

Hele baker- og konditorbransjen er selvfølgelig klar over eggets unjke egenskaper som gjør det nærmest uunnværlig i alle former for bakevarer. I tillegg til egg i skall har du nemlig valget mellom 5 forskjellige videre foredlede eggprodukter. Dypfryst heleggmasse, ypfryst eggehvitemasse og spraytørket eleggpulver, hvitepulver og plommepulver. e dypfryst~ produktene markedsføres i rtonger a 10 kg og pulverproduktene i . artonger a 25 kg. produktene er meget prisgunstige og ikke st gjelder dette for eggehvite. eggehvite er jo en «livsnødvendighet» i . ransekaker, makroner og posteier, kokosboller , - hvor ville de eggehviten? / Ta kontakt med oss, - vi kan ortelle deg det u bør vite om onomisk og rasjonell bruk av egg.
IDatateknologien styrer brødproduksjonen hos Solstad-Nielsen på Nedre Eiker. Som første firma i Norge styrer dataanlegg hele produksjonsgangen. Bakeren trenger ikke lenger slite med hundrevis av kilo hvev eneste dag. På store dager fyker 45 .000 kneippbrød igjennom anlegget i løpet av få timer I tre måneder har Solstad-Nielsens bakeri på Nedre Eiker nå produsert brød i alle fasonger ved hjelp av datateknologi. To komplette anlegg , helt uavhengig av hverandre ,
Baker- Konditor 9/84
men til den nette sum av mellom 2 ,5 og 3 millioner kroner. Eiker-bakeriet er det første i landet med slikt utstyr. Det finnes fire anlegg til i andre land i Europa.
Tidligere brukte man bortimot en halv time på å lage en brøddeig. I dag tar det nøyaktig tre minutter dersom alt fungerer. På forhånd er alt programert. Mel, vann, melk, gjær, salt, sukker. Alt ligger «inne ». Dersom noe skulle slå klikk undeNeis, sier maskinen klart ifra. Bakerens
Jeg hadde ikke holdt ut et år til med alle de tunge løftene vi hadde tidligere , sier bakermester Arne Østlie t.h. til innehaver Bernt Solstad-Nielsen.
jobb er nå å passe på at det som er bestilt kommer ut igjen.
Fordelen med dette nye er flere ting For det første blir alle deiger like Tidligere kunne det variere ikke så rent lite. I tillegg er det slutt på at bakeren må slite livet av seg. De tidligere kjempeløftene er nå erstattet av et lite pekefingertrykk
Forts. s. 3
Problematisk åta vare på bladet? Løse eksemplarer som ligger og ~lenger , og som etterhvert bare forsvinner? Så da du skulle slå opp på en bestemt artikkel i nr. 3-83 , var bladet rett og slett ikke å finne . For å hjelpe leserne med å ta vare på bladet , har vi nå fått laget spes ielle samlepermer. Det blir plass til 1 årgang i hver perm og bladene settes enkelt på plass ved hjelp av klips. Permene vil koste 36 kroner ·pr . stykk og de som er interessert kan bruke bestillingskupongen som står et annet sted i bladet.______....
Næ rings: og sysselsettingsstyret i Akershus har gitt EKCO Bakerier
A / S , Kløfta tillatelse til å føre opp ny b y gg på 3200 kvadratmeter på Industrifeltet , Kløfta Kostnadene er beregn et til ni millioner kroner. Omsetningen i 1983 var 20 millioner kroner. Firmaet har 40 ansatte og 16 de ltidsansatte Produksjonen foregår i dag i t range lokaler i Kløfta sentrum hvo r det ikke er utvidelsesmulighe ter
Ved baking av brød forbrukes og produse res sto re mengder damp , anslagsvis 250 kg damp pr. time p r 1000 kg b rød. T rio Maskinindust ri har tatt initiativ til et prosjekt der man skal forsøke me d gjen v inning og resirkulasjon av deler av denne dampen Man anslår at det skal være
mulig å redusere energifo rbruke t vesentlig med de Enøk-tiltakene som p lanlegges Prosjektet ska l gjennomføres i samarbeid med et NTNF-prosjekt - «Enøk i industrien » som også tar for seg bakerier . Prosjektet ventes realisert i 1984
Verdenshandelen med sukker kan igjen skje fritt og ubundet av en internasjonal sukkera vtale Forhandlingene om å forn y e sukkera vtalen av 1977 led skibbrudd i juli Vi har istedet fått en såkalt administrati v av tale , som bare har til formål å registrere handelen med sukker , og som o verhodet ikke medfører noen økonomiske forpliktelser for med lemslandene
For de norske sukkerimportørene og den sukkerforbrukende industri er
situasjonen dermed b l itt adski llig enklere Vi kan nå kjøpe alt vårt sukker der det er billigst.
Det er imidlertid neppe grunnlag for å tro at sukkerprisen innenlands vil gå ned som følge av at Sukkeravtalen opphører. Prispresset har vært og er såpass sterkt at det er lite å gå på Det er snarere slik at v i ville risikert en v iss prisøkning på sukker hvi s ikke i mportlettelsen hadde kommet.
(Fritt kjøpmannskap )
På Bertha 's Baker ier som er det største norske baker iet , med en ven: et omsetning på 45 millioner kroner i 1984 , kan de bruke opptil 1.700 kg egg,nasse på en dag med begge «kakelinjene » i sv ing
Eggproduksjonen på Re vetal le v erte i fjor nærmere 200 tonn egg til Certha ' s
Holdbarheten er et problem for
kakeprodusentene Mens utenlandske produsenter leverer kaker med ubegrenset holdbarhet , d v s uten datostempling på det norske markedet , arbeider Berthas Bakerier med 12 ukers holdbarhet på de samme produkter Me l lom 20-30 % av det norske ferdigkakemarkedet er import.
Pastaer i ren naturvare.
Alle typer essenser av toppkvalitet .
Selv om det ennå er lenge til jul , er det kanskje ikke så dumt å spandere noen tanker i den retning For eksempel hvordan man på en best mulig måte skal få dekorert utsalget i forbindelse med julerushet. Eller sagt på en annen måte : hvordan trekke flest mulig kunder En svensk designer står bak de tre
Ingen er lei seg for ny skapn ingen Miljøet er blitt mye bedre , påstår de ansatte At bakeren ik ke len g er er det man forbinder med en gammeldags baker , får bare ikke hjelpe. At bakeren er fornø y d med sin nye situasjon er tross alt det viktigste . - Investeringen er stor , og kanskje litt vågal. Men det var helt nødvendig , sier daglig leder Bernt Solstad - Nielsen til DT-BB - Vi hadde helt klart for oss at dersom vi ville henge med i galoppen , var vi nødt til å gjøre noe Heldigvis bestemte vi oss raskt. Derfor kom vi alle våre norske konkurrenter i forkjøpet. Leveringstiden på utstyret er ca. ett år. Selve datamaskinen er engelskprodusert mens melsiloene er østerrikske. Anlegget skal etter sigende være det mest avanserte i verden , sier Solstad-Nielsen. Konditorvirksomheten går sin van -
Baker • Konditor 9/ 84
nissene som er avbildet overfor. De kan settes ute på gata( med lys i hand) , eller henges opp ute . Figurene er malt på begge sider, de har en høyde på ca . 70 cm. (tenk på barn), og vil koste ca. 600 kroner. Det er lnter-Koba som markedsfører disse nissene i Norge .
NR. 9-84 83. ÅRGANG
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
te gang Her skal alt være som før Firmaet på Nedre Eiker ønsker ikke å bli store på det området. Men det gjør hele tiden en innsats for å tilfredsstille sine faste kunder Og såvel kranskekaker som bløtekQker blir produsert på gammel vis . Derfor han konditoren fortsatt en mulighet til å vise hva han kan
- Vi har avsatt forholdsvis liten plass til konditorvirksomheten Vi skal være med , men ikke noe særlig mer. Når det gjelder produksjonen her , trenger vi ikke reise lenger enn til Tyskland før bløtekaker produseres på data, dypfryses og eksporteres til bl.a . Norge . Mye billigere enn hva vi kan produsere kakene for. Da først skjønner man hvorfor vi ikke satser alle våre krefter på konditordelen , sier Solstad-Nielsen.
(Drammens Tidende og Buskerud Blad)
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Ansvarlig utgiver : Direktør Svein Flesland
Redaktør: Knut Utler
Redaksjon og Abonnementsavdeling : Hoffsbakken 1, Skøyen , 0277 Oslo 2 Tlf . (02) 55 87 80
Abonnement kr 140,- pr år fritt tilsendt
Vanlig opplag 1825 ekspl.
Annonseavdeling: Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen Øvre S lottsgt. 12 , 0157 Oslo 1 Tlf . (02) 42 96 50
Annonsepriser (pr. 1/1 1984)
1/1 side kr 2600,3/4 side kr. 2160 ,2/3 side kr . 2020,1/2 side kr. 1400 ,1/3 side kr. 1220 ,1/4 side kr. 840 ,1/8 side kr. 460,Hert il kommer satsomkostninger. Repro etter regning.
For- og baks ide-annonser , farver , bilag, etc. på forespørsel.
Trykk : Soelberg Trykk A/S , Oslo
ISSN 0005-4062
Produktutvikling og deigstyring i oppskrifter, form og ·finish er løsningen for fremtidens bakere . Selve håndverket kan aldri erstattesmoderne bakeriteknikk med KJØL & FRYS kan rasjonalisere produksjonen, så det blir bedre tid, bekvem arbeidstid og opplagthet til utvikling av nye brødtyper.
LILLNORD bakeri-teknikk oppfyller de kvalitetskrav norske bakere idag og i fremtiden har behov forteknologisk og økonomisk .
Vi legger vekt på at kjøle-fryse - opptiningsteknikken er ajour med kval itets-kriterier i de igproduks j onen , dekkende hele gjærdeigslinjen i norske bakerier
Forskjellige gjærde iger - franskbrød , spesialbr ød , kneippbrød , wienerbrød m .m. får alle optimal behandling med LILLNORD bakeriteknikk - uten at det er nødvendig å endre på oppskriftene.
Vi har f lere indiv iduelle løsnings-modeller som kan tilpasses forskjellige produksjonsforhold Det betaler seg å vurdere produksjons ønsker grundig , fordi det gir en forsvarlig investeringsl øsning ; som vi gjerne medvirker i fra første idefase .
Kontakt oss idag - det gjelder å stå rasjonelt og godt rustet til fremtiden - med moderne bakeriteknikk som betaler seg raskt ved hjelp av effektiv produksjonsstyring, bedre smak og brødkvalitet!
Forhandler : HALVORSEN & LARSEN A/S
Telefon (02) 25 81 90
Stanseve ien 28 - 0976 Oslo 9
Bedriftsprofilering har det lenge vært arbeidet aktivt med på det internasjonale plan. Også i norsk bedriftsliv er det en økende interesse for å profilere sin egen bedrift best mulig i markedet. Direktør Klaus Sonberg, Samfunnskontakt A/S , er foredragsholder omkring dette temaet i Landsforeningens faglige møte på Dombås 6 . oktober 1984 . Klaus Sonberg har vært aktiv med i arbeidet med bedriftsprofilering. Han sier blant annet at bedriftsprofilering må være en langsiktig aktivitet. Da vil profilering kunne bli et effektiv konkurransemiddel. Den typiske norske skippertaksmentaliteten fører ikke frem når det gjelder bedriftsprofilering som må være en langsiktig aktivitet. En uttalelse omkring bedriftsprifilering sier følgende: «En bedrift som ikke har noen profil vil være mye lettere utsatt for angrep enn en bedrift som har en posisjon i ulike gruppers bevissthet».
Kom og hør på Klaus Sonberg lørdag 6 oktober i Nye Dovrefjell Hotell kl. 14.00.
I fe ri et iden , med det som den innbærer av prob lemer for oss journalister, kan ting lett ende galt. Observante
Utvikling av kjedesamarbeide i baker- og konditorbrasjen en det tema som tas opp søndag 7. oktober i Nye Dovrefjell Hotell. Det er direktør Rolf Auvi i Norsk Trevarefabrikkers Andelslag som kåserer omkring dette toppaktuelle tema. Kjedens utbredelse i Norge har etterhvert fått svære dimensjoner. Store deler av norsk handel er i dag knyttet til en eller annen kjede.
Innenfor baker- og konditorbransjen har ikke kjeder blitt utviklet i noen vesentlig grad hittil , vi er snart den neste bransje i så måte , og vi står «laglig til for hogg » Dess lenger vi utsetter spørsmålet om kjedesamarbeide, dess svakere blir vi Kjeder skaper makt Det er bare ved å skape større makt bak våre relativt små bedrifter at vi kan gjøre oss gjeldende i dagens og fremtidens stadig hardere konkurranseklima. Vi må skaffe til veie de samme våpen/virkemidler som den øvrige del av næringslivet. Undersøke/ser vedrørende resultatet av kjedesamsrbeidet understreker klart at dette gir
lesere la sikkert merke til et resultat av sommerens stress i forrige nummer av Baker-Konditor
Det som var leder i nr 8 var slettes ikke ment som leder. Notatet om «Sommertid - ferietid - endrede
betydelige konkurransemessige fordeler til de kjedetilsluttede bedrifter.
Derfor, kjære medlem , meld deg på snarest mulig til det faglge møtet i Nye Dovrefjell Hote! 6. og 7. oktober 1984 og bli orientert.
P. S.
For den bedriftsleder som virkelig ønsker å takle dagens og fremtidens problemer bedre arrangeres det et lederseminar i samme hotell som starter søndag kl. 16 00 og varer til tirsdag 9. oktober . Det samme lederkurs gjennomføres også i Soria
Moria Hotel , Voksenåsen, i dagene 2 til 4. november 1984.
Benytt også denne anledning til å sikre din bedrift et bedre og sunnere liv i fremtiden .
Svein Flestad direktør
spisevaner » hørte hjemme i et rundskriv fra BKLF . Ved en misforståelse ble det satt på som leder Vi beklager fe i len.
Skal ikke lukte etter opptørring.
2
Skal oppfylle strenge, hygieniske krav.
3
Skal være mest mulig miljøvennlige.
4
Skal gi et pent utseende i ønsket farve.
5
Skal være lett å holde rent.
6
Skal være økonomisk regningsvarende.
I A/S JOTUNGRUPPEN , Hån dverks a vd e li ngen JDP, Postboks 400, 320 1 Sandeliord.
I Ja takk, ieg vil gierne vite mer om løsningene for vegg er og gulv. Ve nn lig st ring for I I nærmere avtale om uforpl iktende besiktigelse, evt . forslag til malingsystemer.
Finalerundens fem deltakere
med s i n e produkter Fra venstre
Sie g b ert S u ssmann , He ls i ngfors. K ristian Sk arpheds insson , F?ey kj avik n o t! Rune i orsberg
Sandefjord, Bengt Oluf Landestorp, Gøte bo rg og Karl Hansen Odense
Over 100 bakere og kondito-
rer deltok i den nordiske kakekonkurransen som Odense Marcipanfabrik arrangerte i sommer. Bidragene fra deltakerne lå på et høyt kvalitetsnivå og dommerne fikk et tydelig inntrykk av at konditorfaget er særdeles aktivt og levende.
I første omgang ble det utpekt tre vinnere i hvert av de fem nordiske landene. De femten vinnerne ble premiert med et weekendopphold for to personer . I finalen kjempet så de fem nasjons v innerne om hovedpremiene
Selve finalen foregikk i Odense Marcipanfabrik 's prøvebakeri , og resultatet ble at en nordmann stakk av med førstepremien Rolf Rune Forsberg fra Sandefjord gikk til topps med en nougat-kake Og for dette vant han en studietur for to til Wien Premien har en verdi på 10 000 kroner . Andrepremien gikk til Karl Hansen fra Danmark , mens tredjeplassen gikk til Bengt Oluf Landestorp fra Sverige Premiene var henholdsvis en studietur for to til London verdt
Baker• Konditor 9/84
8 000 kroner, og en porselensfigur til en verdi av 2 500 kroner
Konkurransen ble holdt i forbindelse med fabrikkens 75-årsjubileum. Tanken bak var å g i baker- og konditorfaget noen nye impulser til produkter med den høye kvalitet som forbrukerne i stad ig større grad interesserer seg for. Dette formålet ble i høy grad oppnådd , og i neste
omgang vil Odense la vinneroppskriftene gå ut til fagets utøvere i de nordiske landene. Finalens dommertrio besto av
Finalis tene i arbei d i Odense
Marc ipanfabriks prøvebakeri.
tastatur lager
kjøper du en PACO DATAPAKKE får du en komplett datamaskin i tillegg til omtrent den samme prisen
eksempler på etiketter skrevet ut med PACO DATAPAKKE med forskjellige skrifttyper og størrelser:
BAKERMANNEN A/S 1514 BR,D~D
LITE HUSH.BRØD
Fre11stilt av hvetene!! ru91el, melk, vann, sirup 1 sat og gj1r. Uten tilsetningsnidler.
RERLJG AR(Hti 06 SHAK!
Hold.dato: 22,89.84 PRJS Kr.5,98
ordreregistrering enkeltordre fastordre
produksjonslister enkeltliste
fordelte lister - bakeri - konditori - wienerbakeri - handelsvarer
lekturerlng
etiketter
adresselapper statistikker
gruppe (enkelt) fakturering massefakturering
på ferdigtrykket oppsett eller maskinen tegner ut faktura selv
- og etterpå fyller ut bankgiroblankett
med og uten varedeklarasjoner
BAKE:RMANNE:N A/S 1514 BRØDLAND
LITE: HUSH.BRØD
Fremstilt av hvetemel, rugmel, melK, vann, sirup, salt og g,ilr. Uten tilsetningsmidler.
HERLIG AROMA OG SMAK!
Hold.dato: 15.09.84 PRIS Kr.5.90
BAKE RMANN Et-...1 A/"" S 1514 BRØDLAND
LITE HUSH.BRØD
Fr em s t i 1 t av h v e t em e l , r u gm e 1 , melk, vann, sirup, salt og gjær. Uten tilsetningsmidler.
HERLIG AROMA OG SMAK!
Hold.dato: 25.09.84
bakermester Klaus Engelbert Petersen, København, Konditor C.F. Langhoff , Silkeborg, og markedtingsdirektør A. Kjær Hansen , Odense Marcipanfabrik. De to fagfolkene i dommerkomiteen var utpekt av henholdsvis Den Danske Bagerstands Fællesorganisation og Danmarks Konditorforening. De var meget begeistret for den kreativitet deltakerne la for dagen. Bedømmelsen ble ellers ganske vanskelig. Mellom de beste skilte det nemlig kun noen få poeng.
Nougatkaken som ga førstepremie til Rolf Rune Forsberg.
Nougatkaken som ga førstepremie til Rolf Rune Forsberg, består av en pisket bunn som er fremstilt av eggehvite, sukker, vanilJe, citronsaft og ristede hasselnøtter. På hver bunn strykes et tynt lag nougat. Bunnene legges sammen med fløtekrem, som er tilsmakt med sjokoladepulver og litt sukker. Kaken settes til kjøling , overtrekkes med nougat og dekoreres.
Den danske vinnerkaken laget Karl Hansen ved å smøre kranseka-
kebunner i skabelon og sprøyte på sjokoladekrem og cognac sprøytemasse. Kaken ble fylt med cognacrosiner, belagt med marcipan , overtrukket med sjokolade , og endeiig pyntet med grønn mandelsplit
Den svenske deltakeren, Oluf Landestorp, fikk sin tredjeplass for en mandlekake. Aluformer fores med en mørdeig , og i formen sprøytes et tynt lag aprikosmarmelade , kanelsukker og kjeksmasse. Kaken dekoreres med halve aprikoser og mandelflak.
deltok i finalen med en dadelcognackake.
Illustrasjonen viser en sort/hvit gjengivelse av årets farsdagsplakat. Originalen er som vanlig i 4 farver på høyglanset kunsttrykk. Plakaten vil være en god selger av farsdagspresenter i din forretning, fremholder Komiteen for Farsdag.
Skaff deg farsdagsplakatene til dekorasjon i vinduene og inne i forretningen og send inn din bestilling på plakater snarest til KOMITEEN FOR FARSDAG, adr. Oslo Kjøpmannsforening, Karl Johans gate 37, 0162 Oslo 1. Benytt bankgiro
Baker- Konditor 9/84
Siegbert Sussmanns epleslang inneholdt rosiner, mandler, kransekakemasse og aprikosmarmelade
november
7026-05-00463 eller postgiro 5-14-32-50.
Plakatene fåes i de mest brukte standardformatene 50 x 70 cm. (kr 50,-) og 35 x 50 cm. (kr. 30,-). Du kan også få offsetavtrykk til bruk i din egen avisannonse for kr. 15,-:-. Plakatene blir sendt deg i solid papprull. Farsdagsplakaten pleier å komme som vignetter i 2 kataloger som de største avisgruppene benytter og alle landets dagsaviser får stoff om farsdag, sier Kimiteen.
På oppfordring skal vi få laget flotte samlepermer til bladet vårt.
Det blir plass til en hel årgang, og bladene settes enkelt inn med klips. Så vet du hvor du har dem.
V i sender deg permen for kr 36 ,+ porto / postoppkrav
Din bestil!ing må være hos oss senest 15. oktober 1984
Omkring 15 november vil permen(e) være hos deg
Permene lages i mellomblått plastmateriale og i år hvitt trykr<
Øvr(.; Slottsgate 12 , 0157 Oslo 1
Send meg ___ stk samleperm
Na vn :
Adresse :
Baker Perkins «Uniplex» ar en helt automatisk degblandare som vager och blandar alla ingredienser av forutbestamda recept. Varje degsats blir konstant och av hbg kvalitet. Blandarstorlekar mellan 1600-4000 kg deg/tim Valkommen till vår monter 280 i hall B på lnterFood i Goteborg , 23-26 oktober. Vi visar «Uniplex» samt diskuterar garna 6vriga Baker Perki ns bagerimaskiner «Uniplex » iir inreg varumiirke.
Baker Perkins i Sverige
Aspnasvagen 32, 175 35 Jarfalla, Sverige Tel.: 0758 - 101 75, 0753 - 38398
Telex: 10917
- Kjedetilknytning fører til et høyere aktivitetsnivå med hensyn til aktiviteter som budsjettering, datlf!kontroll av varelager/salg, planlegging av fremtidig drift og markedsføring. ·
Disse aktivitetene, og dessuten Innkjøp og regnskapsføring, drives blant de kjedetilknyttede forretningene i betydelig grad i samarbeid med kjedene. Dette bør kunne gl forutsetninger for fordeler på grunn av - avlastning for forrretnlngens ledelse med hensyn til bruk av tid og økonomiske midler og
- kvalitetsmessige forbedringer gjennom et større materiale for vurdering og sammenligning samt muligheter for bruk av høy ekspertise.
Sett under ett bør dette kunne gl betydelige konkurransemess/ge fordeler til de kjedetilsluttede forretningene.
Dette går fram av en undersøkelse som Norsk Kjedeforum gjennomførte I samarbeid med konsulent Harald Hanssen-Bauer og Norsk Markedsdata i 1983. Hensikten med
unde,:søkelsen var å få brakt på det rene hvordan handelens utøvere ser på kjedenes virksomhet og deres betydning for norsk dallgvarehandel.
· Undersøkelsen tok sikte på å belyse sider ved kjeders aktiviteter og konsekvenser av disse, samt visse holdnlngsmesslge spørsmål I ti/knytning til kjeder. Det ble plukket ut et utvalg utøvere på detaljleddet I faghandelsbransjer der kjeder har innflytelse, men uten å ·domlnere. Undersøkelsen omfattet like mange kjedeforetak som Ikke kjedetilknyttede forretninger I de respektive bransjer.
I en større reportasje I Baker-Konditor ser vi nærmere på denne undersøkelsen, og presenterer deler av den, slik formannen i Norsk · Kjedeforum, direktør Aksel Gresvig, tok den opp på Kjedekonferansen 1984. som ble avholdt for en tid tilbake.
VI ser også på en del synspunkter som administrerende direktør Arvid Strand i Norges Kolonial og Landhandlerforbund har kommet med i forbinde/se med kjeder og kjedesamarbeid.
Dette er blant konklusjonene i den undersøkelsen som Norsk Kjedeforum fikk gJennomført i fjor. Konkret nevnes fordeler som:
- Avlastning for forretningnes ledelse med hensyn til bruk av tid og økonomiske midler og
- kvalitetsmessige forbedringer gjennom et større materiale for vurdering og sammenligning samt muligheter for bruk av høy ekspertise
Slike konkurransemessige fordeler kan i neste omgang meget vel tenkes å komme andre samfunnssektorer tilgode. De kan tenkes å medføre effektivisering og rasionalisering som kan gi seg uttrykk i la vere priser og/eller bedre service (eller
Baker• Konditor 9/84
på andre måter) enn man ellers ville hatt.
Undersøkelsen gikk ikke dypt nok til å kunne bekrefte dette fullt ut , men gir dog støtte for en slik teoretisk betraktning.
Tabell : «Rangering av aktivitetene etter hvilke som hyppigst blir gjennomført i samarbeid med kjedene .»
Tabellen understreker det som vil være kjent for de fleste , nemlig at kjededannelser opprinnelig stort sett hadde sitt utgangspunkt i forhandlingsstyrke ved felles innkjøp, men at markedsføring og administrative rutiner etterhvert er blitt helt sentrale elementer i kjedearbeidet.
Denne tendens vil forsterkes i
fremtiden, og de antatte innkjøpsfordeler har vært overvurdert.
Innkjøpsfordelene i dagens veldrevne kjeder ligger mer i den planmessige avstemningen til markedsføringsaktivitetene enn i prisen Det er overflod av varer, og det er ikke akkurat det å kjøpe inn nok av varer og oppnå lokkende rabatter som er den store kunsten i dag.
I sine kommentarer til undersøkelsen ga Aksel Gresvig videre noen personlige synspunkter på de viktigste elementer for vellykket kjedeutvikling i fremtiden og vurdering av ulike kjedetypers fortrinn.
Forts. s 13
Kransekakebakverk er mer enn fest bakverk,
* Til familiekosen
* Til TY-kosen
* Til den store og lille vennefesten
* Til vennin deklubben og bridgelaget
* Som lørdagsgodt
* Som tilbehør til is og desserter
* Som gave til venner og noen du er glad i
* Holdbart bakverk som egner seg for fryse- og kjølelagring, inntil du plasserer varen for salg.
* Kan selges både i eget utsalg og via forhandlere
* Kransekakesnadder er ditt svar på sjokolade- og snack produkter
* Kransekakesnadder gir god fortjeneste
* Kransekakesnadder er tettprodusert
* Stor variasjon ut fra en og samme råvare
Pals leverer 3 forskjellige masser, hvit, brun og Continental hvit.
* Sjokkselger m / bakplakat
* Plakater
* Pose kransekakesnadder
* Gaveeske for kransekaketopp
Pilestredet 75 c
Postboks 5885 Hegdehaugen 0308 Oslo 3
DEN:
- Letter deres handtering
- Har stor stablestyrke
- Er stablebar med andre bakerikasser
- Er renslig, og gir god gjennomlufting
- Har gode pregemuligheter av firmanavn/logo etc.
- Er brukervennlig, brødene står stødig under transport, og er lette å ta ut i butikken.
Tekniske data:
- Har ingen skarpe hjørner løse spiler
- Er produsert i polyetylen HD og tåler fra +40 - +90° C
- Er tilpasset EUR-pallens standardmål: 800 x 1200 mm
- Har standardfarge: Rødbrun
- Er konkurransedyktig med dagens trådkurver
Artikkel nr.: 6485.752
Volum: 76 liter
Yttermål: 600x400x410 mm
lnnerrnål: 550 x350 x 400 mm
Vekt: 2,7 kg
Rangering av de aktiviteter som hyppigst blir gjennomført i samarbeid med kjedene
76 % - innkjøp
62 % - markedsføring
40 % - planlegging av fremtidig drift
35 % - regnskapsføring
32 % - budsjettering
31 % - datakontroll av varelager/salg
Dagens markedsbilde :
Fra volumvekst til st3.gnasjon/tilbakegang
Truende kostnadsutviling/synkende avanse
Priskrig
Overflod av produkter og forretninger Bransjeblanding
Med dette litt dystre markedsbilde som bakgrunn vil jeg i det følgende forsøke å fokusere noe av det jeg mener vil være viktig i en hver kjedesammenheng i disse tider.
Samtidig vil Jeg forsøke å knytte kommentarer til de ulike kJedetypers fortrinn og ulemper
Sulten på videreutvikling
En kjedes medlemmer må være våkne og sultne på videreutvikling, og ikke leve på eventuelle tidligere laurbær. Ut fra den vanskelige markedssituasjon er neppe dette hovedproblemet rundt omkring, men mitt poeng er å understreke viktigheten av at hele kjeden , såvel medlemmer som sentralorganisasjon , må være på alert'en og ha som grunninnstilling at markedsandel skal økes jevnt og trutt Enkelte markedsområder som ligger i brakk på grunn av inaktive kJedemedlemmer er en hemsko for hele kjeden Man må bestrebe seg på å være med å lede og styre utviklingen , og ikke høre t i l den kategori som først når det er for sent registrerer markedsskiftningene - eller enda verre-spør: «har det hendt noe? »
Første bud er altså å stille til start i tidel
Selvgranskningsprosessen må foregå kontinuerlig og kritisk både til profil og metoder. Det er nokså opplagt for alle at man må foreta omstilling ved skiftende markedsforhold , men det er uhyre vanskelig å virkelig ta de strategiske og driftsmessige konsekvenser i tide av de markedsmessige observasioner I en frivillig kjede kan dette være enda vanskeli-
Baker - Konditor 9/ 84
gere på grunn av den beslutningsog motivasjonsmessige treghet som kan være tilstede .
Forutsatt at man har stilt seg selv de riktige spørsmålene og konstatert at konsept og profil trenger kursjustering og fornyelse, og er villige til å snu opp / ned på tilvante forestillinger og gå nye veier , kommer tenkeprosessen som må gå så bredt som mulig i organisasjonene eller kjeden Ikke minst for de senere motivasjon er det viktig i det minste å få alle med på at det må tenkes nytt. Tenkeprosessen satt i system kan gi verdifulle impulser kanskje spesielt i den frivillige kjede , selv om man både der og i større filialorganisasjoner kanskje ikke skal være for forventningsfull med hensyn til ideer fra grunnplan i første omgang. Det det gjelder er å skape en atmosfære - en ny kultur - som gjør at de kritiske spørsmålene til det bestående og
Kjedenes utvikling 1980-1983 (Egentlig detaljhandel)
nok å få alle til å være enige om kompassretningen Uten tvil har her filialkjedene sin styrke overfor de frivilige k1ed8r
Det er også helt klart dokumentert de senere år at det er de strammest styrte kjeder med den klareste profilering som har hatt størst suksess
Uansett kjedeform har man avstandsproblematikken hovedkontor/ sentralledd til filial / kjedemedlem Seiv i detaljisteiet kjeder kan man oppleve at sentraladministrasjonen holder på med sitt, snakker over hodene på- og fjerner seg fra den enkelte butikks helt sentrale problemer. Sentralleddet må også være «kundeorientert » overfor den enkelte kjedebutikk og være genuint opptatt av detaljistens problemer og ikke byråkratisere seg bort fra det som er den egentlige inntektsskapende virksomhet. Nærheten fra sentralleddet til såvel den enkelte butikkledelse som ekspeditører må være til åta og føle på :
Man må snakke samme språk , ha de samme mål - fint sagt: Leve i samme kultur 1
Da kan virkelig den lokale kreativitet slå til i full blomst til beste for den enkelte butikk og med ringvirkninger for hele kjeden I detaljhandelen er «All business local ».
Her kan naturligvis den frivillige kjede ha sin styrke vis avis filialkjeden Det er egentlig sik at den fr ivillig kjede bør tenke og styres som om al-
• Kjedebutikkenes markedsandel har økt fra 60 til 65 %
• 42 % av butikkmassen er tilknyttet kjeder
• Stadig fler forretninger knytter seg til kjedeopplegg i en eller annen form: 13.000 av 31.000 (-1000)
• Kjedebutikker er i gjennomsnitt større enn ikke kjedetilknyttede butikker.
konstruktive nye forslag kommer naturlig ut fra den enkelte medarbeiders intense engasjement. Disse impulsene kommer imidlertid ikke hv is ikke ledelsen har maktet å skape tilstrekkelig selvtillit og mot til at de «dumme » spørsmålene virkelig kommer frem
Lederen viktig
Skippern på skuta er viktig Vi har for tiden nok av eksempler på hvilken utrolig impact en enkelt leders holdninger kan ha på en hel , stororganisasjon Ikke minst er dette viktig i kjededrift der det kan være vanskelig
le butikkene hadde samme eiermens filialkjeden må bestrebe seg på å oppnå samme grad av lokalt initiativ og engasjement som ligger i en god frivillig kjede
Markedsføringen avgjør
Det er markedsføringen og ikke innkjøpssiden som vil avgjøre hvilke kjeder som skal være ledende i årene som kommer. Kjedenes fordel ligger i muligheten for tyngde i markedsføringen: « Landsomfattende slagkraft med lokal tilpassning og Forts . s. 15
Universalkurv
Kurv med 'vindu '
Kurv med 'vindu'
• God eksponering av brødet - fra alle sider
• God fryseøkonomi
• Ideell for fryse-tineanlegg
• Ingen kondens etter oppvarming
• Enkel rengjøring - ingen statisk elektrisitet
• Alle modeller stabler sammen
Produsent
Dolly-vogn
Vindu i siden for direkte salg fra kurven
Sikker håndtering på rullebaner
Sikker i automatiske stablingsmaskiner
Lett håndtering med hjulsett (Dolly-vogn)
Daily-vognens lastekapasitet 280 kg
Generalagent
SIGURD ECKLUND A/S
CHR. KROGHS GATE 30, OSLO 1 TELEFON 02 204263
engasjert oppfølging » er oppskriften. Enhver storstilet kampanje er imidlertid mislykket hvis ikke forbrukeren får den spontane følelse av å være velkommen og sitte i høysete når hun eller han kommer inn i butikken Det skal mer enn et enkelt «smilekurs » til for å få en hel kjedes ansatte opptatt av det å få forbrukeren til virkelig å føle seg hjemme i butikken.
Spesielt i faghandelen er servicebegrepet omdiskutert og kan synes vanskelig å håndtere. Innstillingen er imidlertid det viktigste. Dessuten må faghandelen ikke være redd for å differensiere sine kalkyler tilstrekkelig. Det finnes nok av stabelvarer også i faghandelen der forbrukeren hverken har behov for eller er interessert i noen form for «service» - og da naturligvis heller ikke interessert i å betale for det.
I enhver kjede må kanskje pekefingeren frem av og til - og kan være på sin plass såvel nedenfra som ovenfra i organisasjonen. Uansett bakenforliggende gode intensjoner er det sannhetens øyeblikkansikt til ansikt med forbrukeren og slag på kassa - som er det avgjørende og derfor må også ressursene styres i den retning i tilstrekkelig grad Kunden må føle seg velkommen første gang - det er for få forbrukere i dette land til at vi kan leve etter «hit and run » metoden
"Tenmann-metoden»
Jeg har i disse momentene forsøkt å konsentrere meg om det menneskelige samarbeidet innefor kjededrift uansett eierkonstellasjon og driftsform. Jeg tror på dette feltatambisjonene ikke kan være høye nok -
Prosentvis omsetningsvekst for kjeder (løpende kroner) 1980- 1983
Bransje
Nærings- og nytelsesmidler
Beklednings- og tekstilvarer
Møbler og innbo (inkl. elektrisk)
Sum 97 kjeder
være morsomt og inspirerende å drive.
Under en avslutningsvis vurdering av de ulike kjedetypers fremtid finner jeg det naturlig å starte med å konstatere at de frivillige kjeder har en betydelig posisjon , og at på mange måter vårt lands geografi og økonomiske struktur - kanskje også folkelynne - synes å egne seg spesielt godt for denne samarbeidsform i varehandelen Frivillige kjeder har fortsatt et betydelig rekrutteringspotensiale i den eksistrende butikkmasse , slik våre undersøkelser har vist. Det viktigste er kanskje etter min oppfatning at fremtidige nystartinger vil søke kjedekontakt. Jeg tror ikke jeg overdriver mye når jeg bruker vår egen kjede som eksempel og sier at vi ukentlig har henveldelser om nystartinger - og avverger ved våre analyser og råd temmelig mange tvilsomme oppstartinger
Mange frivillige kjeder har også prøvd seg på en smule filialdrift i form av «pilot-butikker » eller for å løse lokal suksesjonsproblematikk og beholde markedsandeler. De fleste av disse kjeder - inklusive vår egen må jeg dessverre innrømmehar erfart at det er mulig å tape utrolig mye penger på kort tid i selv en li-
Omsetning totalt og gjennom kjeder, samarbeidstiltak
Og andelslag innen ulike næringsundergrupper. 1980-1983.
Omsetning totalt Økning Nedgang Omsetning gjennom kjeder
Nærings- og nytelsesmidler
Bekledning og tekstil
Møbler og innbo
Jern , farge glass, sport
Ur, optikk , foto, musikkinstr gull/sølv
Bensin og smøreolje
Bøker , papir , kosmetikk, blomster og leketøy.
det er snakk om å følge «Tenmann-metoden » og legge listen høyt nok. Greier man det samtidig som basisfunksjonene utføres rimelig godt vil resultatene komme og det vil
Baker- Konditor 9/84
ten butikk med for svakt lokalt management og manglende oppfølging fra sentralt hold.
Rendyrket filialdrift krever en teknikk som de færreste frivillige kjeder
er i besittelse av Jeg skiller her ikke mellom detaljisteide og grossistorganiserte kjeder De har ulikt utgangspunkt rent psykologisk i starten , men viser seg å være nokså parallelle i sitt driftsmønster når de først er i gang.
Filialkjedene med størst fremmarsj Etter å ha konstatert de frivillige kjeders stilling og potensiale i norsk varehandel , finner jeg likevel grunn til å understreke at det er filialkjeder som for tiden synes å ha den mest profesjonelle fremmarsj. Jeg har imidlertid tro på at såvel frivillige som filialkjeder i fremtiden vil tilstrebe en franchiselignende organisasjonsform som kan ta vare på det lokale initiativ og engasjement og ikke minst ansvarsfølelse , samtidig som man oppnår en klar og stringent gjennomført sentralstyrt profil.
Til spørsmål om hvilken plass den «frie og selvstendige » kjøpmann vil få i morgen kan vi starte med å gjenta at det vil være nok varer å få kjøpt. Det synes heller ikke som det i fremtiden for initiativrike og troverdige mennesker skal være vanskelig å skaffe kapital for oppstarting av forretning. Det vil alltid være plass for - og også behov for - folk som har initiativ og fantasi til å gjøre ting annerledes og bedre
For vårt fremtidige butikkmønster som helhet er det imidlertid ikke vanskelig å spå at kjededominansen vil øke - og særlig nyetableiinger vil skje i kjederegi
For å være konkret i min spådom : I 1990 vil 80 % av detaljomsetningen her i landet gå gjennom kjedetilknyttede butikker.
Vi er en gruppe B-vitamin , som alle fins i maten din : i all slags melk , i brød og i kjøtt Får du for lite , blir du fort trøtt.
trøtthet vondt magen dårlig matlyst
C-vitamin binder ce l lene sammen liksom s ement binder sammen murste i ne n e.
Læreboken med tilhørende lærerveiledning og arbeidshefte er lage t for Landsforeningen for kosthold og helse , av Anne Grete Taugbøl. Dette underv isningsmateriellet er utviklet og produsert med tilskudd fra handelsmøllene Det er be r egnet for aldersgruppen 10 t il 12 år
Arbeidsutvalget i Norges Kolonial- og Lanhandlerforbund går inn for å etablere kjeder som kan utnytte de innkjøpsvilkår som leverandørene har i dag.
Det opplyste administrerende direktør
Strand mente at forbundets medlemmer bedre må settes i stand til å utnytte de markedsmakt som ligger i felles innkjøp Og forbundet må være behjelpelig med å etablere slike grupper , mente Strand. Han så det som spesielt viktig at forbundet nå går ut og informere medlemmene om betydningen av slikt gruppesamarbeid. Dette samarbeidet kan bedre inkjøpsvilkårene og dermed gi lønnsom drift.
Strand mente at ny e tider og endrede forhold krever en tilpassing av organisasjonen Han v iste til at NKLF har forsøkt å løse sentrale spørsmål via avtaler , regler , forbud og påbud etter forhandlinger med leverandører og myndigheter Men dette har vist
Arvid Strand i NKLF, da han innledet til en debatt om kjedesamarbeid på Generalmøte 84 som NKLF holdt i Bergen for en tid tilbake.
Baker-Konditor ser nærmere på noen av de synspunkter som kom fram på møtet.
seg ikke å nytte på viktige områder - Istedenfor må vi forsøke åta endel saker i vår egen hånd - bl.a. ved et system med egenkalkulering , ved aktiv kostnadsjakt , produktivitetsøkning og butikkopprustning Dessuten også ved samarbeid i grupper og kjeder om innkjøp og salg. La oss gå på med kt·um halsden enkelte kjøpmann i sin butikk og NKLF i sitt næringspolitiske og faglige arbeid. La oss satse på å bli en mektig faktor i kreftenes frie spill. La oss prøve nye veier for å løse gamle problemer , sa adm. dir. Strand.
Strand spurte videre om hva som vil skje med kJedene og de mindre forretningene , for eksempel de 65 som har en omsetning under 3
Jeg synes at man skal være litt mer kresen når noe fra faget skal pryde bladets forside. Vi må være klar over at det er ikke bare bakere som ser dett e bladet. Vi vet jo at det ikke alltid er så rent i våre verksteder , men j eg synes det gir et dårlig inntrykk for u innvidde
Mannen er skitten og desuten i shorts , vel ikke det meste sanitære antrekket.
Jeg har påtalt dette ved en tidligere an ledning og da var det et av våre æresmedlemmer som prydet forsiden i et temmelig skittent antrekk
Vel , det kan muligens virke som pirk , men jeg tror ikke det skader å være litt mere nøye når forsiden monteres.
Med venn lig hilsen
For G G undersen A/S Eugen Gundersen
Vi er helt enig i de vurderingene som Eugen Gundersen gir uttrykk for i sitt brev Vi lover å være mer nøye når vi i framtida velger ut bilder til forsida (gjelder også bilder inne i bladet)
millioner kroner. - Hva som vil skje på kjedefronten , spesielt for de mindre forretninger, blir av helt sentral betydning for den fremtidige butikkstruktur i vårt land . Samlet i grupper og kjeder representerer kjøpmennene en innkjøpsmakt. Det er disse harde realiteter det nå må legges vekt på
Reds. kommentar
Nå må bakerbransien våkne før dei er for sent. Kjedepress må møtes med større makt enn det den enkelte bakeribedrift normalt representerer. Vi må skape kjeder mellom bakeribedriftene for å overleve. Det haster'
Imidlertid er det et lite men når det gjelder den aktuelle forsida. Det er ikke noen unnskyldning , men lesere flest har kanskje notert seg at bildet ikke er fra et norsk bakeri Der i mot fra et bakeri i Milano i Italia
ESKER OG BRETT til bakeri og konditori RED 2600 Lillehammer tlf (062) 51 361 Vi leverer også kakeesker med klemmer
Spesialitet
SERVISE : Kopper, skåler, tallerkener, fløtemugger, askebegre.
BESTIKK: Kniver, skjeer, gafler, teskjeer, kakespader, kakeklyper
SERVIETTER/SERVIETTHOLDERE
KOPPESTATIV
KAFFETRAKTER MED VARMEPLATE
FLØTEBLÅSER
SAFTKJØLER, BRUSDISPENSER
ISTERNINGSMASKIN
ISAVDELING : Iskremkabinett, isglass, isskjeer.
KJØLESKAP.FRYSESKAP OPPVASKMASKIN
SALATDISK
RUSTFRIE BORD/BENKER, med/uten kjøling.
LAMPER/LAMPETTER
BORD/STOLER
GARDINER
DEKORASJONER
INNREDNING/DISKER, VEGGSEKSJONER
Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier , konditorier,
110, 0677 OSLO 6 TLF. (02) 68 72 50
Ernæringseksperter vil ha oss til å spise grovere brød.
Statens Ernæringsråd har satt som ønskemål at det grove brødet må inneholde minst 50% sammalt hvete og rug .
Statens Kornforretning har i samarbeid med møllene forbedret bakeevnen i det sammalte hvetemelet . Hjemmebakende husmødre bruker nå mer sammalt mel og får god avgang på sitt bakverk i familien . Også i kneippbrødet vil 50-60% sammalt hvete g i den smak og kvalitet som gjør hjemmebakt brød så populært. Det skal nå være problemfritt for bakerne å bake såpass grove , frittstående brødtyper. Innblanding av fint sammalt mel gir brødet preg av å være «fint» selv om det har mye sammalt mel.
I dette nummer av Baker-Konditor vil vi for første gang presentere månedens dekor. VI har fått bakerog konditormester Hans Helge Raae Olsen til å være ldeglver og skribent for denne spalten.
Intensjonene er at det I hvert nummer av BK skal komme forslag
Den dekor vi bruker til daglig er godt innarbeidet og det er også de materialer man velger til sin dekor . Materialet vi velger er som regel sprøyteglasur, sprøytegele eller sjokolade. Det er selvfølgelig ikke noe galt i det.
som vi tror det er behov for og som vi håper leserne kan benytte I praksis. VI er godt kjent med problemet om at det ofte er dårlig tid til å prøve nye ting, men vi tror allikevel at det er et behov for å kunne lese om rent faglige ting. Landet er stort, det kan være vanskelig å
Av H.H. Raae Olsen
rekke frem til alle og mange har ikke tid til å reise på kurs. Men på denne måte har alle en sjanse til å få Impulser.
La oss sl at dette skal tjene som en Idebank hvorfra du kan hente ideer når det passer deg. red. er her sprøytet med farget fondant brun, rosa og pastell grønn. Bruken av fondant gjør at det blir en spesiell effekt i dekoren fordi fondanten skinner på en måte som det er vanskelig å få frem med noe annet spiselig materiale.
Prøv å bruk fondant til de mønstre som du vanligvis lager. Du kan på samme måte som du oppbevarer sprøytegele, ha en boks med farget fondant stående som varmes opp i vannbad til ca. 35 ° c
Men kanskje det iblant kunne være morsomt og formålstjenlig å velge noen annet.
Dette dekorasjonsforslag er ikke spesielt i sin utførsel, men artig på grunn av materialet som er valgt. Det
Et dekorasjonsarbeide laget med fondant er lett å få pent. Det vil si at på grunn av fondanten flyter på en annen måte enn de forannevnte sprøytematerialer blir begynnelser og avslutninger på streker, tekst etc. alltid pene fordi de flyter litt ut før sprøytemassen «setter seg». Om man skal bruke tynn eller tykk strek i sin dekor er omdiskutert Men fondanten er begge deler mulig. Dersom man bruker en tynn strek, som generelt er lettere å sprøyte, er det like fikst fordi massen flyter og blir så glansfull.
Det er ikke greitt å v ære nordmann med de somrene som vi har Lumsk og våt og ekkel som de er, setter de kjepper i hjulet for så mangt.
Som for bakerne i Stjørdal i NordTrøndelag. Der har de et årvisst arrangement som kalles Stiørdalsdagene I år gikk disse dagene fra 11. august og en uke framover.
Under årets arrangement hadde Stjørdalsbakerne tenkt å prøve seg på en verdensrekord - de ville bake verdens lengste kake Fra før har bakere i Gøteborg i Sverige bakt en
Baker - Konditor 9/ 84
kake som var 490 meter lang. Trønderlagsbakerne ville føye til 10 meter , altså komme opp i akkurat 500 meter
Det var beregnet å gå med 300 liter fløte og 800 kilo med fyll. To varebiler skulle kJøre ut kakebunnene , og ti bakere skulle gjøre unna · kaka på seks timer
Men slik gikk det altså ikke
Sommmeren er som nevnt lumsk Og i Stjørdal har de nok vært forfordelt til gangs med dårlig vær i år For - allerede før Stjørdalsdagene
fikk komme i gang - bestemte bakerne seg for at det blir dårlig vær. (En logisk beslutning når en ser hvordan sommeren har forløpt i Stjørdal - tydeligvis en av de dårligste i manns minne ) Derfor gikk de til det skritt å avlyse verdensrekordforsøket.
Men etter det Baker-Konditor får opplyst , vil det kanskje bli gjort et nytt forsøk neste år Vi får bare håpe at Stjørdalingene er heldigere med sommeren da'
De fleste bakerier har merket at utgiftene til energi har ø kt betraktelig de senere år Dette skyldes blant annet at pr isen på energi gjør nye byks hvert år. Tidligere har energiprisen vært så lav at vi ikke har behøvd å tenke på forbruket , men nå er den steget så mye at det er verdt å vurdere mulighetene for å få redusert kostnadene Vi vil her belyse to problemer som henger nøye sammeri når det gjelder muligheten for å spare energi ;
1 Varmeoverskudd rundt bakerovnene
2. Uren luft med mye melstøv
Energisparing kan gjennomføres ved at en forsøker å utnytte overskuddsvarmen rundt bakerovnene. Gjennom varmegjenvinning kan en for eksempel utnytte overskuddsvarmen til oppvarming av lokalene om vinteren Men melstøvet i luften gjør at det er vanskelig å bruke konvensjonelle løsninger for varmegjenvinning Melstøvet tetter igjen tradisjonelle filter og utstyr for varmegjenvinning Melstøvet er således det største hinder for utnyttelse av varmen.
Problemet med varmeoverskudd blir til vanlig løst ved at en blåser den varme luften rett ut uten noen form for varmegjenvinning Når luft trekkes av fra lokalet må ny luft tilføres. Enkelte bakerier har ventilasjonsaggregat som blåser inn ny oppvarmet luft. Men de fleste bakerier får tilført ny luft gjennom proter og utettheter Når det er kaldt ute vil det oppstå sjenerende trekk gjennom bakeriet Følgene er at noen fryser mens andre har det for varmt Dette er uheldig både for produktene og ansatte Forskjellen i temperaturer vil også resultere i kondens på vegger og underlett.
Om vinteren , når det blir kaldt , oppstår et varmebehov i lokalene som må dekkes av olje eller strøm Dette gjelder spesie l t når bakerovnene er ute av drift Når bakerovnene er i drift vil varmebehovet melde set i yttersonene av lokalene. Det er svært dårlig økonomi å blåse varmluft rett ut , mens en samtidig bruker olje eller strøm til å varme yttersone-
ne av lokalene Men som vi tidligere var inne på , er melstøvet i luften et hinder for dette .
Finske bakere
har løst disse problem ved å montere en varmepumpe med innmontert elektrostatisk filter som renser luften formelstøv Ved at luften renses for melstøv kan en også flytte luften fra varme soner til yttersonene når det er varmebehov En har således oppnådd jevn temperatur i hele lokalet På denne måten utnyttes varmen
som en allerede har i lokalene. Når bakerovnene er ute av drift og det er varmebehov i lokalet , vil varmepumpen hente varmen fra uteluften Varmepumper er som kjent svært økonomiske i drift. I Sverige og Finland har en brukt prinsippet med varmepumper i fler tiår
Om sommeren , når det blur for varmt i lokalene , vil varmepumpen gå på kjøledrift . Den varme luften trekkes ut av lokalene og blåses ut via aggregatet. Ny frisk luft tas inn og kjøles ned i aggregatet og fordeles rundt i lokalet . Varmen som en kvitter seg med kan overføres til varmt forbruksvann. Her sparer en energi ved at overskuddsvarmen overføres til varmt forbruksvann
Varmegjenvinning via varmepumpe vil også resultere i bedre utnytte!-
se av strømabonementet. Når bakerovnene er i drift vil en kunne få redusert toppbelastninger som er grunnlag for effektavgiften
Baker Ari lgnatius ved det finske bakeriet Herkkumuro OY har montert varmepumpe med elektrostatisk filter Han uttaler at de sparer energi , men den mest merkbare forbedringen ligger i at luftkvaliteten har blitt langt bedre ved at en har blitt kvitt melstøvet i luften
Det elektrostatiske filteret
fungerer godt. Det blir automatisk vasket og renset ved jevne intervall utenom arbeistiden Melstøv i luften er som skjent et stort problem for bakerne
Vi kan sammenfatte med at varmepumpe med elektrostatisk filter vil resultere i energibesparelse og bedre utnyttelse av strømabonementet , men i tillegg oppnås en radikal forbedring av luftkvaliteten , jevnere arbeidstemperatur og ballansert ventilasjon i lokalene
-- nr r ) '"'. rl' '"\)1 /4
Hele 100 år er gått siden man startetgjærproduksjonen i Treschowsgt. 1, Oslo. Riktignok var navnet den gang A/S Kristiania Presgjær og Spritfabrik, og fabrikken var i størrelse og produksjonskapasitet beskjeden i forhold til hva Idun-Gjærfabrikken A/S på det samme området i dag kan fremvise .
I løpet av sekelet som har gått, har det vært en rekke oppkjøp og fusjoner mellom landets mange gjærfabrikker . Heller ikke skal vi glemme en rivende utvikling på det teknologiske området, noe som har ført til at vår hjemlige gjærindustri ikke ligger noe tilbake for hva som ellers finnes rundt i verden
Fra den spede begynnelse i norsk gjærindustri var det ofte landets bakere , og også enkelte
bryggerier , som tok initiativet til opprettelsen av gjærfabrikker. Også i dag er en rekke av landets bakere medeiere i Idun-Gjærfabrikken A / S, noe som har ført til at gjærproduksjonen er blitt supplert med en rekke andre råstoffer beregnet på de samme kundene - bakerne.
På såvel dagligvare- som storhusholdningsmarkedet har bedriften i en årrekke vært representert med kjente produkter som finnes i de fleste husholdninger .
Man kan trygt si at Idun-Gjærfabrikken A/S er en bedrift bygget på solid norsk bakgrunn, men det hele startet for 100 år siden i Kristiania ved bredden av den fiskerike elven Frysja - i dag den mindre fiskerike Akerselven.
Bli med på vår store bakekonkurranse. La en ekspertjury bedømme din oppskrift
Alle norske bakere kan delta i vår jubileumskonkurranse om å bake det beste brødet basert på FERSK GJÆR, EGEN FANTASI og NYUTVIKLING. Innen hver enkelt bakeribedrift må man selv avgjøre hvilken oppskrift som skal sendes på vegne av bedriften. På konkurransetalongen som finnes på denne
brosjyrens bakside, må såvel nøyaktig oppskrift som riktig fremgangsmåte, basert på standard brødstørrelse, fremkomme Oppskriftene vil bli presentert konkurransens jury, og senere prøvebakt for avsmakning av juryen. Oppskriftene må sendes til Idun-Gjærfabrikken A/S, Postboks 4214T, 0401 Oslo 4, i konvolutt merket «Jubileumsbrød » innen 1. nov.1984 .
Idun-Gjærfabrikken A/S forbeholder seg disposisjonsretten til de premierte oppskriftene. Jubileumsbrødet vil senere bli presentert bransjen og støttet med reklamemateriell for på en positiv måte å øke brødforbruket.
OPPSKRIFf «Landets beste brød»
Week-end tur/retur for 2 personer
1. pr. NEW YORK
2. pr. PARIS
For alle turene gjelder at Idun-Gjærfabrikken A/S dekker reiseomkostninger og opphold fra hjemstedet.
Vinnerne vil bli tilskrevet primo desember 84. Reisene forutsettes avviklet innen mai neste år (1985) . Husk svarfristen 1. nov.1984. Skriv tydelig.
EAN-merkingen:
Aktiviteten med hensyn til EAN-merking (strekkoding) av varene i norsk varehandel , har vist en sterk økning siste året. I 1983 var det ut ialt 99 ordinære produsentnummer , mot 39 året fø r. Pr 1 juli i år er det delt ut 115 , slik at samlet antall bedrifter som har fått tildelt produsentnummer pr idag er 300.
Videre har 31 bedr ifter fått tildelt produsentnummer for vektvarer dvs varer med variabel vekt (ferskvarer)
Opplysninger som Norsk Varekodeforening har innhentet , viste at ca 22 % av artiklene i en middels stor dagligvareforretning var merket med EAN-kode ved utgangen av 1983 En helt fersk telling v iser at andelen har økt til 30 % I løpet av inneværende år venter man at merkingsgraden vil komme opp mot 50 %.
Vi ligger fortsatt en god del etter Sverige , men på ca samme nivå som Finland og Danmark. I land som Tyskland , Nederland , Belgia , Frankri_ ke og England er mer k ingsgraden betydelig høyere enn hos oss
Antall butikker som har installert utstyr for lesing av EAN-koden i vårt land er etter den informasjon Varek odeforeningen har fått , et sted mellom 10 og 20 Ved utgangen av 1983 var det 8 , men det er kommet en god del t i l hittil i år . I følge oppga ver fra utst y rsleverandører har disse flere bestillinger på anlegg for installasjon i år og man vantar at tallet på installasjoner vil øke betydelig hvert år de nærmeste årene
EAN-systemet var i utgangspunk -
20 år gammel ung mann med 4 års bakererfaring ønsker å komme i kontakt med lite bakeri i Sør-Norge Henv Gunnar Flatebø Tlf. (02) 24 05 06
tet tenkt brukt for dagligvarer Derfor er det også innen denne varegruppen merkingen har kommet lengst I Skandinavia er det imidlertid mer bransjeblanding i forretningene enn det man finner i de andre europeiske land og USA. Derfor har også spesialvareprodusentene her i landet vist stor i nteresse for systemet , og mange har allerede begynt å merke sine produkter med EAN-koden
Hittil har Varekodeforeningen konsentrert seg om merkingen av forbrukerpakningene Sy stemet blir imidlertid ikke fullstendig før også transportpakningene blir merket på tilsvarende måte , slik at systemet kan kontrollere både vareinngang og -utgang i forretningene Først når dette er gjennomført vil butikkene ha full glede av et EDB-basert lagerstyringsprogram. Innføring av merking av transportemballasje vil også gi
1 Inn- utovn selges rimelig p g a overgang til annen produksjon Type Agder ovnindustri 192 kw byggeår 1969
Lengde- 9,3 mtr bredde - 3 ,15 og høyde 1,85
«2 herter » med kapasitet 220 brød / hert
Til ovnen hører 6 vogner og 46 skyvebrett
2 Håndkjevlemaskin
3 Expressotrakter
Henv Ivar Halvorsen A/S
v / Hans Martin Lang
Chr Hvidts pl. 3
tlf 034 62936
3200 Sandefjord
muligheter forrasjonalisering av ordrerutinene hos grossist og produsent.
Norsk Varekodeforening vil derfor distribuere reglene for ytteremballsjemerking til dem som har fått tildelt produsentnummer snarest mulig etter ferien.
Forøvrig kan nevnes at Forleggerforeningen har vedtatt at strekkoden ( EAN-koden ) skal tas i bruk på bøker her i landet fra inneværende år For disse 91elder en spesiell ordn i ng for bruk av EAN - koden idet de bruker sitt tildelte ISBN-nummer (I nternational System for Book Numbering ) tilføyet et prefiks på tre siffer , fastsatt i en internasjonal avtale mellom ISBN og EAN.
(Fritt kjøpmannskap )
Spørsmålet om en grenseoppgang mellom utsalgssteder og serveringssteder , der det må kreves se rveringsbevilling i henhold ti l hotelloven , har vært reist ved mange anledninger fra den lokale næringsmiddelkontroll. Fra Helsedire k torat ets side ble saken tatt opp i møte med Reiselivsdirektoratet den 10 januar d å , der bl.a reiselivsdi rektør Anna Bale var til stede
Som en foreløpig orientering kan vi medde le at bevi ll ingspl ikt og bev illingstri server i ngsv ir ksomhet e r drøfte t på flere sted e r i forarbe idene til den nye hotelloven Vi vil derfor anbefa le å bestille O t. prp. nr. 30 (1982-83) , «Om lov om overna ttings - og serveringssteder » (hotelloven) , fra Samferdse l sdepartementet.
På møtet fikk vi videre opplyst at Re iselivsdirektoratet ska l utg i en kommentarutgave av hotelloven utpå vinteren Vi skal fra vår side forsøke å konkretisere problemst i llingen utsalg/servering nærmere overfor Reiselivsdirektoratet
(Ivar Håkon Berg Nærkontakt nr. 1/ 84)
• Bakeri Teknikk A/S fører nu Fanal Spiral-eltemaskiner .
• Fanal serien type SPK fåes i maskinstørrelser fra 25 kg. - 200 kg. deig.
• Fanal serien er utført med rustfrie kar og spiral. Automatisk styring.
• Håndbetjent styring av de enke lte arbeidsoperasjoner - med tidsur/eller alle funksjoner automat isk styrt
• Eltetid: Fra 3-8 minutter , alt etter deigtype.
• lnstilling på elektrisk tidsur.
• Spiral med to hastigheter , bevegelig g1yte , dreibar ved omstilling høyre/venstre. Små mengder deig lar seg godt forarbeide .
• Maskinen kan være stasjoner/eller transportabel på hjul.
• Beskyttelses-gitter over eltekar.
• Lett tilgjengelig betjeningspanel på front av maskinene
• Panelet er vanntett - oppfylle r alle normer.
• Kontakt oss og vi sender en omfattende brosjyre med alle
BAKERI TEKNIKK Al~
Det finns neppe noen dekorasjonsform som har større appell t i l oss og som i vår umiddelbare bevisshet er mer norsk enn rosemaling.
I Elsa Sjøvaags bo k om rosemaling kan vi lese følgende om denne kunstformen : «Rosemaling er en kunstform vi har fått i arv fra våre fore ldre. Den ble utfø rt av enkle mennesker Noen var begavede kunstnere, men mange var folk sok ønsket å gjøre det vakkert og trivelig rundt seg, og derfor er den like aktuell i dag . Den dekorative malingen , som vokste fram fra 1700-tallet og fram til 1830-40, ble kalt rosemaling Delvis fikk den impulser utenfra, først fra renessansen og barokken , siden fra rokokkoen Men også fra treskurden og smedekunsten som vi kjenner fra langt tilbake - se bare på vikingeskipene - har vi fått impulser Kirkemalingen har gamle trad isjoner hos oss Selv i dag finnes gamle
Ba ke r- Ko nd it o
stavkirker med de flotteste ankantusranker og roser Folk g i kk i kirken og fikk se disse utsmykningene. Senere brukte de dem i sine dekorasjoner
Det var da årestuene forsvant og peisen kom inn i stua at folk begynte å dekorere sine hjem Særlig gjaldt det å ha finne gjesteværelser . Ofte dekorerte de både tak og vegger På oss kan det v i rke litt overlesset mange ganger , men på grunn av fargesansen og linjeføringen fikk de det hele til å henge sammen og gi et vakkert inntrykk. Vi fikk namge rosemalere på den tid Særlig i Telemark og Hallingdal , men også i andre bygdelag var det gode malere Det var særlig rokkokoens C og S-form de brukte De forenklet dem , la til og trakk fra, brukte sine egne valgte farger, og en særpreget norsk kunstform vokste fram .»
Så også konditormester Hans Petter Crogh som med 30 års erfaring fra rosemaling , har fått enda en ny
kunstform til å vokse frem . Crogh overfører rosemaling ti l dekoren på sine bløtkaker . Resultatet ser man på hans fotografier. Han brukte bare søte materialer og om dette har han fortalt: «Jeg har gjennom årene eksperimentert mye med materialer og metoder , men har kommet frem til at sjokolade og sprøytegele er fortreffelige materialer å bruke til å utføre denne dekorasjonsteknikken . Jeg lager denne type dekor til daglig i produksjonen og det tar ikke lengre tid enn noen som helst annen type dekor. Sprøyter først opp selve mønsteret med sjokolade , fyller ut med gele i de ønskede farger og styrker ut geilen med dertil egnet redskap Siden mønsteret er sprøytet med sjokoladen vil geleen bli innenfor sjokoladestrekene »
Konditormesteren H P. Crogh har virkelig tatt konsekvensen av at vi
Forts s. 25
• Solid, kraftig konstruksjon -driftssikker.
• Fremragende elte-egenskaper- meget godt egnet for våre deiger.
• Automatisk arbeidsforløp. 2 hastigheter , 2 dreieretninger for grytene.
Kjør gryten inn. Still inn de ønskede eltetider. Trykk på knappen, gryten låses, eltehodet senker seg, kjører gjennom det innstilte elteprogrammet , eltehodet hever seg og gryten løsgjøres- automatisk- klar til å kjøres ut av maskinen.
• Elter selv meget små deiger .
• Ekstra so li d elteverktøy og gryter i rustfritt stål.
• Moderne design - lett renhold og vedlikehold. Lokk med inspeksjonsluke som hindrer melstøv.
• Mange størrelser med og uten utkjørbare gryter.
• Meget stille gang
• Vi har nå en lang rekke maskiner i drift her i landet , og monterer stadig nye.
• Kort leveringstid .
• MEGET GUNSTIGE PRISERKVALITET TIL RIKTIG PRIS
Enefor handl e r fo r Norg e
5 eksempler på rosemaling som kakedekorasjon
skal ta vare på kulturarven - vi må kunne si at han har slått to fluer med en smekk. Crogh fortjener stor
anerkjennelse for arbeidet. Se hans fantastiske flotte dekorasjoner og se gjerne på det som en utfordring. Det
beviser at vi store muligheter med de materiale vi har til rådighet. Vi må bare bruke vår fantasi.
Nybakte brødvarer om søndagen er en drøm for alle som har opplevet å få herlig ferskt brød til søndagsfrokosten i utlandet. Det har vært mye diskusjon om lørdags- og søndagsbaking , men interessen for ferskt brød på lørdag er ikke så stor her i byen Men Bysiden har fått en melding om en ny butikk i Ullevålsveien 113 hvor det selges delikatesser og nybakt brød hele uken og søndagen med Baker - og konditormestrenes Landsforening tillater ikke baking av brød på søndag .
Direktør Svein Flesland i landsforeningen opplyser at det ikke er den helt store eksplosjonen av søndagsbakere i Oslo efter at tariff-forhandlingene ser ut til å åpne adgang for baking på lørdager - Ferske lørdagsbrød kan være en belastning for kjøpmennene. Det er særlig personalet som blir berørt når forretningene sitter igjen med et stort lager av nybakt brød på grunn av den korte åpningstiden lørdag
Det er nokså forskjellige interesser fra kjøpmannssiden , men vi regner med at antallet som vil bake på lørdag har stabilisert seg , sier Flesland.
Det er ikke normalt å bake på lørdag Efter bakerloven gis det adgang til å bake inntil klokken 18 på dag før helligdag eller søndag og fra klokken 22 00 dagen før neste virkedag Kaker kommer ikke inn under bakerloven, og her gis det lettere adgang t i l baking i helgene.
I den nye butikken i Ullevålsveien bakes det hver dag fra åtte om morgenen til 1O om kvelden Bakerovnen står midt i lokalet og kan observeres av kundene. Det lages også kjøttvarer og andre delikatesser i lokalene.
På åpningsdagen får Aftenposten opplyst at butikken vil yde service til folk på denne måten ved å t i lby ferske varer i helgene
Direktør Flesland opplyser at halvstekte brød som settes i ovnen ikke betraktes som baking efter bakerloven , men foreningen går inn for at bakerne vi l få mest mulig fri i helgene.
(Aftenposten}
23 - 26 okt 1984
10:e internationella fackmas san for li vsmedelsteknik, s torkok, re s tauranger, hotell, bagerier , konditorier, li vsmede!, servicehandel och livsmedelshandel.
lnterfood s jubileumsmassa blir något extra: En ny hall, ny huvudentre, ett utbygg! kongresscentrum och ett inflyttningsklart hotell i 18 våningar med flera re s tauranger vagg i vagg med massan. lnterfood omfattar cirka 900 foretag från 28 lander och ar inkopsmassan for hela branschen.
Omfattande konferensprogram: Battre energianvandning och effektivarc rengoringLjudabsorbenter i livsmedelsindustrin - Totalma,-knadsforing for hotell och restaurang - Export av livsmede!Ba1tre skolmat - Marknadsforing av daglig varor till handeln.
Miissan har oppet: Tisdag 23 okt kl 10-18 Torsdag 25 okt kl 10-18 Onsdag 24oktkll0-l9 Fredag 26oktkll0-16 Endast for fackbesokare. Barn under 16 år ager ej tilltrade.
Informationer om konferenserna: SIFU, tel 033-16 42 00. Informationer om massan: Sven s ka Massan Stiftelse, Box 5222, 402 24 Goteborg, tel 031-20 00 00.
Besbksadress: Korsvagen
Norsk representant: KJELL DEHLI, Postboks 2, 1912 Enebakk
Tlf 02 - 92 71 09
Fra 1. september 1984 er vår kontor-, lager og verkstedadresse: Damfaret 43 0682 OSLO 6
Telefon (02) 27 83 74
Det gamle «bageri » i Garnes , hvor det i samme bygning også var landhandel , er flyttet så og si bit for bit til Verdal Museum på Stiklestad Til og med den gamle bakerovnen ble plukket i stykker og stein for stein fraktet til museet. Gjenoppbygningen har gått etter planen , og idag har det gamle «bageri» vist at det forsatt kan tjene sin opprinnelige hensikt. Pensjonert bakermester Aksel Hagen har tryllet fram både husholdningsbrød, wienerbrød , sirupskake og kringler fra den gamle ovnen
Det er museumsbestyrer Steinar Berg, som forøvrig er utdannet baker selv , som tok initiativet til å få reddet den gamle bakeribygningen i Garnes. Eieren , Jostein Wohlen , og den forrige eier Oddgeir Wohlen ga sitt samtykke , og dermed var det faktisk gjort. Norsk Kulturråd bevilget 90 000 kr av de 170 000 kr som var nødvendig å skaffe. Fylket ga sitt, og
aker• Konditor 9/
mange private har sammen med næringslivet i Verdal støttet helhjertet opp om redningsaksjonen for «gammelbageriet » i Garnes
Garnes «Bageri & Landhandel » ble bygget i slutten av forrige århundrede Trulig en gang mellom 1859 og 1900, tror museumsbestyrer Berg. Det var delvis i bruk helt fram til 1958
Det ble forleden arrangert en enkel tilstelning , en «mønsåsfest » for de glade givere og de som har hJulpet med å få reddet «gammelbageriet ». Da fikk gjestene smake både wienerbrød og kringler som pensjonert bakermester Aksel Hagen og hans «læresvein » Ragnar Tiller laget for anledningen Men før de kunne ta den gamle bakerovnen i bruk, måtte det fyre i den i tre hele dager. Da først ble den helt gjennomvarm og fikk det rette temperaturen I tillegg fikk hver gjest med seg enten et hus-
holdningsbrød eller en sirupskake med rosiner , bakt på gammelmåten. « - Et av museets ønsker har gått i oppfyllelse med denne bygningen og bakeriet Vi kjører nemlig hele sommeren et opplegg for skoleungdom som heter «Fra korn til brød », nå kan vi vise hvordan dette foregikk før i tiden », sa museumsbestyrer Steinar Berg
I samme lille bygning er det også , som i gamle dager , en liten landhandel , hvor en finner innpakninger
BOKU - «STORE-BROR» SK 200 A og
SK 240 A her
* cutom. inntrekning av gryten
* cutom. grytelåsning
* helcutom. crbeidssyklus (Trykk på stert-kneppen er nok)
BOKU - elter på 5-10 min. og her derved stor kapasitet
BOKU er prisgunstig og et teknisk vidunder.
Boku her ikke snekkedrift av gryte, men robust tcnnhjulsdrift.
BOKU gir store valgmuligheter.
Vi har allerede levert et større antall maskiner til bransjen.
Typer med faste gryter
Typer med løse gryter, med utsving bart eltehode og autom. (Maskin på hjul) utsving bar eltearm for hånd arbeidssykl us
SK 38 for 38 kg deig
SK80 for 80 kg deig
SK 120 for 120 kg deig
SK 160 for 160 kg deig
(A) = med autom arbeidssyklus
Typer med løse gryter med
SK80A for 80 kg deig
SK 120 A for 120 kg deig
SK 160 A for 160 kg deig
(R) = autom inntrekning av gryten , automatisk gryteløsning og autom, arbeidssyklus
JEG KAN TILBY DEM :
• Prosjektering
• Tekn veiledning
• Tekn. service
• Leveranser av maskiner
• Leveranser av deler
• Takstforretninger TA KONTAKT!
SK 120 AK for 120 kg deig (A)
SK 160 AK for 160 kg deig (A)
SK 200A for 200 kg deig (B)
SK 240A for 240 kg deig (B)
23 - 0883 OSLO 8 - NORWAY TEL. (02) 23 78 80
FR YS J AV EIEN 23 - 0883 OS L O fl - NO RWAY
TEL (02 ) 23 78 80
Vi representerer bl. a.:
tLAGMANSHOLMSVERKEN
Alingsås/Sverige (etas;eovner konditorovner butikkovner)
MASCHINENFABRIK
Stuttgart/Tyskland (eltemaskiner, piskemaskiner og -- gryteløftere)
SEEWER AG
Maschinenfabrik
Burgdorf/ Sveits (kjevlemaskiner, arbeidsbord og produksjons-an/egg)
DIPL.ING. HELMUT KC>NIG
Maschinenfabrik Graz / Osterrike (kont bollemaskiner og -anlegg)
DIERKS & SllHNE
Maschinenfabrlk Osnabruck / Tyskland (eltemaskiner gryte/oftere)
BENIER B. V.
Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland (brødoppslagsaggregater)
DIETRICH REIM ELT KG
Maschinen u. Anlagenbau Rodermark / Tyskland (siloanlegg )
FN BAKERMASKINER (tralleovner)
HERMANN SMITH I (kjøleanlegg , formbrødanlegg og ' I -maskiner)
Kvaliteten på husholdningsbrød og sirupskaker ble upåklagelig Her er «bakerlær/ing » Birger Tiller ved en del av dagens produksjon i det gamle bakeriet.
for både heimavla tobakk , dropsspann og honning pluss mye annet som nok mange i dag vil undres en smule over.
Verdal Museum er kjent som et
«levende» museum. Det ser ut som det blir mer liv i det etter hvert som åra går. (Arbeider -avisa)
(Brev fra Møllhausen bakeri i Valkyriegt. 19, Oslo)
En kunde ringte oss i dag og fortalte at hun hadde hygget seg i vårt konditori mer enn på lenge på grunn av at vi hadde innført røykefrie plasser Hun var interessert i å vite hvordan kundene våre reagerte på dette.
Til det kan vi si at kundene våre tar det helt fint. Vi tillater røyking innerst i lokalet , langt borte fra d i sken.
Grunnen til at vi begynte med denne ordningen er at vi fikk klager fra kunder som kjøpte kaker og brød , på at det smakte røyk av varene våre og dessuten var vi som ekspederte her såre i halsen og helt tette i brystet. Derfor bestemte vi oss for denne ordningen , som fungerer helt fint. Vi har ikke tapt kunder , og denne ordningen passer fint her hos oss
Red:
Dette må sies å være et skritt i riktig retning, men siden man ikke alltid
kan stole på ventilasjonsanlegget , må vi poengtere (nok en gang) at det endelige mål må være et fysisk adskilt rom for røyking eller at hele lokalet er røykfritt slik som hos Baker Hansen , Bogstadvn. 54
(Brev fra Hansen bakeri i Bogstadvn. 54)
Det burde være en rettighet å kunne spise sin mat uten en lett blanding av sigarettrøyk For oss ikke-røykere kan det være en virkelig plage å sitte i et rom med røyk, og enda mer plagsomt dersom vi prøver å nyte den maten vi har foran oss . Det største flertall av våre kunder her hos Baker Hansen i Bogstadvn. 54 stiller seg positivt til at vi har røykforbud , og dette må vel tyde på at det er behov for et slikt sted
Hilsen Martha Guddal (Fra «Tobakken og Vi»
* Vektområde 150 - 1850 gr
* Kapasitet 1200 pr time
* Enkel vektinnstilling
* Gir eksakte vekter
* Lett å gjøre ren
* Stillegående
* Rustfri trakt
* Oljepumpe
* Leveres også med hastighetsvariator
Rundvikere
Hv i lebaner og elevatorer
Lang rullere
Kombinert rundvirker / lang rullere
ROULETTE COMBI 80 og 60 med valsebredde 820 og 620 mm
Leveres også med hastighetsvariator og Skjæreverk .
I standardutførelse er hvert bord 150 cm , men kan leveres med forlengede bord .
Et utkast til ny finansiering av Næringsmiddelkontrollen er blitt møtt med protester fra næringsl iv et , ikke minst fra Norsk Hotell- og Restaurantforbund Forslaget går ut på at 50 prosent av utgiftene skal betales av den enkelte kommune og 50 prosent av de berørte firmaer Det er Sosialdepartementet som kommer med forslaget , som nå er ute til høring Svarfristen er satt til 1 oktober iår Næringsmiddelkontrollen er kontroll av restaurantkjøkken , bakerier og steder hvor det produseres , transporterers , lagres eller serveres mat- og drikkevarer Regningen for kontrollen har hittil vært betalt av Staten , men allerede fra 1980 var det på tale at næringslivet skulle betale en viss del.
Det nye forslaget er basert på avgiftsklasser fra O til 6 , som betyr en årlig avgift for næringslivet fra O til 24 000 kroner Svært mange større
hoteller og spisesteder vil komme innunder 24 000 kroners klassen. Når det gjelder klasse null , er dette mindre stevner , markeder og idrettsarrangementer hvor det selges mat og drikke I denne gruppen kommer også sammenkomster i forsamlingslokaler , klubblokaler oJ , som er av mer privat karakter , for eksempel feiring av en fødselsdag
At nettopp slike arrangementer unntas avgift faller Norsk Hotell- og Restaurantforbund spesielt tungt for brystet , fordi de også har til stadighet mister sløre inntekter.
Administrerende direktør Kjell B Einarsen i forbundet har dette å si til det nye forslaget :
- Når man vedtar en lov om oifentlig kontroll , bør utgiftene til en slik kontroll i prinsippet dekkes av det offentlige - ikke av næringslivet.
I Baker- og Konditormestrenes Landsforening er direktør Svein Fles-
land av samme mening Han fremhever at innføring av enda en offentlig utgiftspost kan virke nærmest drepende på grunn av den harde konkurransen Foruten den evige brødkrig bakerne seg imellom , er økende import av spesielt danske kaker en kilde til stadig magrere fortjeneste.
- At næringlivet skal være med å betale denne kontrollen er heller ikke i tråd med den sittende regjerings synspunkter , sier Flesland Forskjellen fra kommune til kommune når det gjelder å fastsette de enkelte avgiftsklasser , fyrer også opp under konkurransen bakerne seg imellom.
Også Baker - og Konditormestrenes Landsforening skal møte departementet og diskutere saken Det samme skal Forbundet for Overnattings- og Serveringsnæringen . (Aftenposten)
- Til syvende og sist blir det forbrukeren som må betale ved at vi rnå legge på prisene Og da kan det være like greit at næringsmiddelkontrollen betales direkte over statsbudsjettet. Da unngår vi i hvert fall forskjellsbehandling
Dette sier konditor Per Fredriksen ved Råde Bakeri og Konditori til Sosialdepartementets forslag om at restauranter , bakerier og andre næringsmiddelbedrifter skal betale hal vparten av utgiftene til næringsmiddelkontrollen Den andre halvparten vil departementet legge på kommunene.
Jeg er i tvil om det vil bli en rettferdig ordning. Kontroll av næringsmidler er det til sist forbrukeren som må betale , og det er vel riktig at de betaler for den sikkerhet kontrollen gir Men jeg lurer på om fordelingen av kontrollutgiftene på bedriftene kan foretas rettferdig, og jeg tror at publikum like gjerne kan betale utgiftene gjennom skattene og statsbudsjettet, sier Fredriksen
Fredriksen er dessuten redd for at den nye ordningen kan føre til en vridning av konkurransen bedriftene imellom. Det kan bli en skjev utgiftsfordeling , og hvordan vil dette virke
Bakermester Johan Kjel le er plutselig død Han drev i mange år bakerforretning på Innlandet. Kjelle var
Baker. Konditor 9 /8 4
kjent som en ypperlig fagmann og hadde en stor kundekrets Kjelle var også musikalsk interessert og i flere år var han med på å utgjøre fiolinrekken i Kristiansund Symfonionorkester. Alle som lærte Kjelle å kjenne
på konkurransen fra importvarer?
- Næringsmiddelkontrollen har idag ingen mulighet til å kontrollere alt det som importeres, selv om det skal gjøres. Dersom utenlandske produkter ikke pålegges samme avgift som innenlandske produsenter får , fører det til konkurransevridning , sier Fredriksen , som legger til:
- Et annet moment er at vi fra før har nok av avgifter som vi næringsdrivende krever i nn for staten Jeg er ikke lysten på å kreve inn flere
(Moss Avis)
satte umåtelig stor pris på ham Han var skvær og real og aldri redd for å gi en hjelpende hånd der det trengtes
Vi lyser fred over hans minne
Dette var hovedpoenget i den talen som formannen i BKLF, Roy Tellefsen, holdt til landsmøtedeltakerne under landsmøtet i Kristiansand i sommer.
Han berørte flere aktuelle emner i sin appell til medlemmene, og vi har funnet det riktig å gjengi talen hans i Baker-Konditor, slik den ble holdt på landsmøtet.
Jeg håper dere har spart noe av det gode humøret fra i formiddag . Det kan trengs , for når vi skal komme inn på denne bransjens situasjon , er det ikke bare glade og hyggelig t i ng å snakke om. Et gammelt ord sier at sorgen og gleden de vandrer til hope. Det er også en presis beskrivelse av vår situasjon de siste to år
De svake konjukturen som har preget landets økonomi har også rammet oss Konkurransen fra andre næringer er blitt stadig sterkere , og trykket fra kjedene om større rabatter er verre enn noen gang. Bortfallet av melsubsidiene har dessuten ført til høyere priser på varene våre med negative følger for omsetningen . Det positive i s ituasjonen er at tross alle disse vanskeligheter , har bransjen greid å holde stillingen overraskende bra En vesentl ig årsak til dette er vel først og fremst at vi etter mange års arbeid , endelig greidde å få opphevet maksimalprisene . Betydningen av dette kan vanskelig overvurderes . Det tjener bransjen til stor ære at den etter opphevelsen har ført en moderat og ansvarsbevisst prispolitikk Viktig har det også vært at en stor del av våre bedrifter har fått redusert s i ne str ø mpriser ganske betydelig Et lite lyspunkt var det også at Prisdirektoratet opphevet møllebyavtalen Den var en fullstendig overlevning i dagens Norge. For vår del syns vi det var skuffende at møllene ikke var til å innse dette.
Organisasjonsmessig har det vært gledelig å se myndighetene stadig oftere henvende seg til foreningen i aktuelle spørsmål og tar hensyn til våre sysnpunkter Imponerende er også det arbeid som er utført av Brødfakta De har i disse årene virkelig gjort en profesjonel l jobb som vi alle bør være meget takknemlige
for Skal vi se på våre fremtidsutsikter er det liten grunn til å tro at situa sjonen skal bedres radikalt. Kon ku rransen på våre markeder blir bare sterkere og sterkere De store nær i ngsmidde lfirmaene samarbeider eller fusjonerer for å kunne opptre med større tyngde , og dermed oppnå nærmest monopol - lignende tilstander .
Nye vareslag kastes inn på vårt marked , og det brukes millioner til markedsføringen Grossistene på storkjøkkensiden arbeider bevisst for å overta våre kunder på dette området og t i lbyr både brød , vanlig kaker og d y ptroste importerte kaker til gunstige priser .
Et annet uheldig moment er at det nå har falt dom i Prisrådet for at våre leverandører er forpliktet til å levere sine varer også til dagligvarehandelen Dette betyr at alle de halvfabrikata vi har brukt gjennom flere år og
regnet at var forbeholdt oss , nå kan o versvømme markedet gjennom dagligvarehandelen Konsekvensen tor oss må bli at vi i fremtiden er ytterst forsiktig med å bruke slike vare r. Vær bev i sst på dette felt. Det samme gjelder også for hel eller halvbakte varer Når vi nå vet at de varer vi får fra våre leverandører når som helst kan dukke opp også i dagligvareforretningen på alle mulige slags tilbud , bør vi være forsiktig med disse . I s i n alminnelighet syns jeg det er meningsløst at vi bakere skal selge importerte bakervarer som vi godt kunne produsere i våre egne verksteder. Om vi i et knipetak benytter oss av disse bør det primært satses på egen produksjon. For vår egen del er det i høyeste grad viktig at vi ikke gir fra oss mere av vår produksjon enn vi allerede har gjort , o g rent samfunnsmessig er det også av svært stor betydning at vi beholder mest mulig produksjon innenlands. Hva kan vi så gjøre for på beste måte møte de utfordringer som kommer? Vi har hittil giennom Brødfakta på en idealistisk måte markedsført brødet som det ideelle og verdifulle næringsmiddel. Spørsmålet nå er om vi ikke må satse på også å markedsføre vår egen bransje og dens fortreffelighet. Og vi har meget å peke på i den forbindelse
Over hele landet har vi moderne , veldrevne bedrifter , slik at alle husholdninger daglig kan forsynes med rykende ferske brød og kakevarer i utall av variante r. Uten å rødme k an vi trygt hevde at dette er gode næringsrikt ige, sunne og velsmakende produkter Enten det er i supermerkedet eller i våre egne utsalg , er det varer av høyeste kvalitet. Vi har dessuten apparatet til å bet j ene alle kunder . Vi har tiltalende butikker og biler , og ansatte som stort sett kan det de steller med, og som yder en service som alle kan være tilfreds med Omkring alt dette må vi bygge opp en image for bransjen som kan virke tiltrekkende på folk
• utprøvet og driftssikker - over 50 er installert i Norge
• konstruert i rustfritt stål for lang levetid
• enkel i bruk
• egnet til vask av gryter, kasser, bakker, brett , boller, redskaper og annet bakeri- og konditorutstyr
• separate , roterende vaske- og skyllearmer for best mulig vaskeresultat
•
• helautomatiske vaske- og skylleprosesser
• trinnløs innstilling av vaske- og skylletid
• skreddersydd tralle for plassering av vaskeobjekt
• valgfritt med rampe for montering på gulv eller rist for nedsenking i gulvet
• ventilasjonsvifte
- og våre servicekontrakter sørger for at Rotary Jet alltid er i toppform.
Be om
nærmere opplysninger om ROTARY JET og hvordan den kan finansieres
ROTNES, 1482 NITTEDAL. TLF. 02-77 2440 hos oss
Hovedkontor: Boks 132
Spesialitet: vask og desinfeksjon i næringsmiddelindustrien
Nå er alle dine sorger slukket!
Denne fantastiske, nesten vedlikeholdsfrie maskin produserer vaniljekrem, eggekrem, kokosmakroner, fløte og iskremmiks.
enkel å betjene enkel å rengjøre fåes i to størrelser
Avd. kontorer:
6030 Langevåg. Tlf. 071 - •93 616 TL.X 40986 IFM-N ØSTLANDET IFM A/S Boks 191
TRØNDELAG/NORDLAND IFM-NORD A / S Boks 441 2150 Årnes. Tlf 06/90 06 52 7801 Namsos Tlf. 077 - 72 371
Interessen for frambud av uemballerte næringsmidler ved selvbetjening har brakt fram nye hygieniske problemstillinger i dagligvarehandelen.
Spørsmålet var oppe til debatt på de regionale kursene som ble holdt av Styret for næringsmiddelkontrollen høsten 1983 Det var særlig fryste reker , brødvarer , konfekt, drops og sjokolade som ble diskutert Det viste seg at praksis på dette området var svært ulik i de forskjellige kontrollområdene . Hygieneforskriftens § 40 1 setter opp prinsippet om at lett bederve l ige næringsmidler ikke tillates solgt ved selvbetjening fra slike salgssteder Når det gjelder andre næringsmidler gir § 40 liten eller ingen veiledn i ng: § 40.1 Selvbetjening Uemballerte lett bedervelige næringsmidler kan ikke frambys ved selvbetjening. Frambud av andre uemballerte næringsmidler ved selvbetjening må vurderes i hvert enkelt tilfelle
Flere kontroller har bedt om en mer utfyllende veiledning på dette
punktet for å harmonisere avgjørelsene på landsbasis. Dette har blitt sær l ig aktuelt etter at enkelte forretninger har startet/ønsker å starte med selvbet j ening av ferdig oppkuttede grønnsaksalater
De hygieniske forhold omkring en bestemt omsetningsform vil alltid være avhengig av lokale forhold som f.eks utstyr , plassforhold , reinhold, og faglig holdning og kompetanse hos det personalet som har det daglige ansvaret for virksomheten. Det er derfor vanskelig, og sannsynligvis heller ikke riktig å gi detaljerte sentrale bestemme l ser for alle aktuelle omsetn i ngsformer. Slike forhold vurderes best lokalt på bakgrunn av felles hygieneprinsipper.
Den hygieniske vurderingen av se lvbetjen i ng av uemballerte næringsmidler varierer imidlertid betydelig. Den faglige avgjørelsen farges ofte av tradisjonelle oppfatninger , estetiske vurderinger og hensynet til tidligere praksis i beslektede saker. Når vi skal ta stilling til nye omset-
Undersøkelser i den senere tid har vist at publikum ikke bare tenker priser. En stor del er villig til å betale noe ekstra for kvalitet og søker til forretninger med service og miljø Dette kan blir vår nisje i markedet, og dette er ting som vi derfor bør satse på. Det vil være naturlig at Landsforeningen i tiden fremover arbe ider med dette, men det er likevel helt nødvendig at hvert enkelt bedrift følger opp på sine respektive områder. I den forbindelse skal vi være oppmerksom på at vår fagligste konkurranse nå er ikke den interne konkurransen bakerne i mellom , men den konkurransen som kommer fra andre bransjer med landsomfattende salgsapparater og formidable reklamebudsjetter Om forbrukernes kjøpekraft er fastlåst , og innebærer det at jo mer de kjøper av disse andre ting , dess mindre kan de handle hos oss
Baker- Ko nditor 9/84
Like viktig som det er å holde omsetningen oppe, er det å kunne styre sine omkostninger . På dette området har vår bransje hittil vært svært passiv. Noen samlet opptreden har det ikke vært tale om Det hele har vært overlatt til den enkelte bedrift. Dette har ført til at mens vi på den ene side er blitt presset beinhardt av våre kunder på prisene gjennom kjedene, står vi selv uhyggelig svakt overfor våre leverandører Tiden er nå inne til at vi bør ta opp denne sak op prøve å finne frem til samarbeidsformer som bedre kan hevde våre interesser. Også på produksjossiden er vi nødt til å rasjonalisere for å bringe utgiftene nedover . Det er da nærliggende å peke på at når hver enkelt bedrift selv skal bake likt og ulikt må produksjonen bli urasjonell og uforholdsmessig kostbar Også på dette området pekes samarbeidet mellom bedriften seg ut som den mest nær-
ningsformer er det derfor nødvendig å skille ut de egentlige faglige hygieneargumentene
I praksis er det reine smitterisikovurderinger som blir avgjørende. Vi må vurdere smitteris i koen, mulige smittebarrierer, muligheten for vekst av uønskede mikroorganismer på/i det aktuelle næringsmiddel , muligheten for overfør i ng av smitte til andre næringsmidler via benker og redskap , evt. innblanding i sammensatte næringsmidler osv . Den stigende interessen for selvbetjening av uemballerte næringsmidler har medrørt at Helsedirektoratet har tatt opp de hygieniske forho ldene ved slik virksomhet til spe, siell vurdering Etter drøfting med bl.a . representanter for Institutt for næri ngsmiddelhygiene, NVH ; og Avdeling for forebyggende infeksjonsmedisin , SIFF har vi utarbeidet denne faglige veiledningen til næringsmiddelkontrollen.
(Bladet Nærkontakt)
liggende løsning Uten tvil er det her mye å hente
De ting som her er nevnt går nok i første rekke på den enkelte bedrift. Men det er helt innlysende at både laug , områder og Landsforeningen må medvirke i vesentlig grad I den forbindelse vil jeg gjerne peke på betydningen av at vår organisasjon blir så sterk som mulig Jeg håper at derfor alle innen bransjen , både de som allerede er medlemmer og de stå r utenfor , i årene fremover slutter helhjertet opp om foreningen, slik at den kan bli en både sterk og mer effektiv hjelp i kampen for å styrke våre interesser.
Roy Tellefsen formann BKLF
Tenk deg følgende : du driver et bakeri i en by som ligger klistret til en fjellside . Bortsett fra hovedgata er de fleste gatene bygd opp som trappetrinn . Og ingen av veiene er særlig bredere enn 2-3 meter.
Hvordan skal du da få brakt brødet til utsalget? Selve bakeriet ligger på toppen av byen, utsalget ligger nederst.
Det er da brødbilen må byttes ut med et " brød-muldyr»!
Som ferierende i He l las fo r noen uker siden - jeg befant I meg på den v esle øy a Sk y ros i Egerha vetb le jeg en dag vitne til noe ganske selsomt. Det vil si , for innbyggerne på øya var dette en ganske dagligdags affære , ikke verdt mer enn et par hevede øyenbryn. Men for meg - etter noen besøk i pakke - og utkjøringsavdelingen i moderne norske bakerier - v ar opple velsen temmelig uv anlig.
Jeg satt i skyggen på en taverna og nøt et glass ouzo (gresk anisbrennevin) Når klokka er midt på dagen og sola varmer som verst, er det nesten ikke annet å 9Jøre , hv is man da ikke ligger flat på stranda Jeg befant meg i en s idegate , eller bakke om man v il. Gata var nemlig formet som brede og d y pe trappetrinn.
Fra lør visste Jeg at esel og myldyr blir mye brukt som «lastebil » på Skyros. Jeg reagerer derfor ikke så mye da jeg ser at det kommer to muldyr øverst oppe i gata Sel v ikke når Jeg ser at det første d y ret er lastet og det and re b l ir ridd av en gutt på 14-15 år. Men når de nærmer seg , får Jeg til min store overraskelse se at kurvene som henge r på det første muldyret , er fylt ti l randen av det de ilige greske , hvite brødet.
Såpass ove r rasket som Jeg ble , glemte jeg til og med åta bilder. Jeg ble derfor stående litt paralysert og se på da de to muldyrene gikk forbi
Men til alt hell stoppet de l ike nedenfor , der utsalget tydelig vis lå Jeg fikk derfor tatt noen bilder likevel.
Det gode bildet - når mu ldy rene kommer nedover den bratte gatahadde jeg imidlertid ikke Jeg begynte også å lure på hvordan bakeriet så ut og hvo r d et lå. Nærm est på sparket bes t e mt e jeg meg derfor for å følge ette r
I lem minutter lå jeg derfor «på hJul » Og hele tida gikk det bare oppover og oppover Oms id er kom vi fram , til et liten , hvit , flat bygning , nesten øv erst i byen Sk y ros Fra bakeriet så jeg uto ver hele bye n
Samtidig med meg kom de t også en gresk vernepliktig , muligens e n ,.
PAPIR OG PLASTPOSER
til alle formål
Film i plast , cellofa n og
polypropylen til automatisk pakking
slektning av bakeren , som snakket «a little english ». Hans engelskkunnskaper viste seg imidlert id å være så godt som ingen ting , men han fikk i alle fall presentert meg for bakeren . Men det tok lang tid før jeg fikk forklart at jeg også jobbet med bakerbransjen
Dermed var det velkommen inn i et bakeri som nok har vært drevet på samme måte i mange , mange år. Selve ovnen var murt opp og ble fyrt med ved. Og kapasiteten var ikke særlig stor Det eneste i bakeriet som var moderne , var en elektrisk dre v et deigeiter
På grunn av språkproblemene var det ikke mye jeg kunne få ut av bakeren Besøket ble derfor ganske kort Refleksjonene derimot ble ganske mange.
Bakeren på Skyros begynner vel etterhvert å bli litt enestående. De 3-4 andre bakerne på øya drev nok etter mer moderne prinsipper og med ny ere ovnstyper Det trengs også om man skal klare seg Såpass liten produksjon som vår baker har , blir ikke utkommet særlig stort. Særlig når man tar i betraktning de lave brødprisene i Hellas (ca 4 ,50 pr. kilo) Grekerne spiser for øvrig brød til alt. Samme hva du bestiller på en gresk restaurant , enten det er en tzatsiki (yoghurt, rømme, agurk og hvitløk blandet sammen til en deilig salat) eller et grillspyd (souvlaki) , følger det brød med Og vil du ha 2 -3
Baker • Konditor 9/ 84
skiver ekstra , må du betale 80-90 øre mer Det betalte jeg gjerne. Det hvite greske brødet (det finnes nesten ikke annet enn hvitt brød ) er svært velsmakende. Det varierer litt i smak fra sted til sted , men ikke mye Dog bør det være ferskt. Daggammelt smakte det ikke godt. Tv ert i mot.
En liten refleksjon til forresten fra Hellas Det var vanlig å se køer foran bakeriutsalgene. Der stod folk og ventet til brødet var ferdigstekt. Var det ikke nok til alle , gikk bakeren straks i gang med en ny runde Og når du kjøpte brød fikk du det tullet inn i et lite stykke papir Men ikke mer papir enn at det såvidt dekket
midten Da kunne du enten holde det i handa , eller stikke det under armen , noe som så ut til å være en vanlig måte å frakte med seg brødet p å. Bare en liten bemerkning på tampen om bakeren jeg besøkte Hans måte å få ut brødet på , var på ingen måte uttrykk for noe gammeldags og primitivt Ta en titt på bildene til denne artikkelen. Da skjønner man at muld y ret er - og kommer til å være det i mange år framo v er - en tv ingende d y d av nødvend ighet ' Knut Utler
Lørdag 6. og søndag 7. oktober d å , arrangeres et faglig møte i nye Dovrefjell Hotell. Programmet vil ha som hovedtema marekdsføring. Bedriftsprofilering blir spesielt omtalt , og under bedriftsprofilering vil emballasje , butikker, butikkbetjening , sjåfører, biler , reklame, kampanjeplanlegging bli behandlet. Kjededannelse , nytten av denne vil bli et meget aktuelt innlegg i programmet. Landsforeningen har sikret seg toppkvalifisert foredragsholder, og seminaret vil bli gjennomført som forelesning , grup-
pemøter, diskusjoner oJ En regner med at den enkelte skal kunne reise hjem igjen med godt utbytte av seminaret.
Økonomiske betingelser
En hel weekend fra fredag middag til søndag lunsj kr. 695,-. Kortweekend fra lørdag lunsj til søndag lunsj kr.
Søndag 7. oktober d.å. kl. 17.00 startet et lederkurs i nye Dovrefjell Hotel. Kurset varer til tirsdag 9. oktober kl. 16.00. Lederkurset gjennomføres i regi av direktør Leif Jarodd. Kurset vil inneholde følgende Hvilke krefter utløser motivasjon
515,-. Prisen gjelder pr. person og i dobbelværelse Tillegg for enkeltværelser.
Trøndelagssammenslutningen tar sikte på å arrangere årsmøtet i nye Dovrefjell Hotel den samme weekend.
De som ønsker å delta benytt vedlagte påmeldingskupong.
og effektivitet i «det arbeidende menneske?» Hvilke holdninger har vi som ledere? Hvilke lederstil passer til situasjonen? Gjennom et forhåndsarbeid og enkle tester «med seg selv som leder». Etter en oppsummering av de egenvurderinger av holdning til ledelse og mennesker i arbeid går en over til å se på situaSjonsanalyser. I denne sekvensen grupperes sammenlignbare ledere for å analysere krav og forventninger til de som ledere.
En tar for seg den praktiske lederrollen. Det bygges på gruppens dis-
Gastronorm 80 serien fåes i 720 liter eller 1520 liter. Skapene er i elegant design og rustfri utførelse, med særlig motstandsdyktig frontbekledning av vaffelmønstret, rustfritt stål.
Utvendige og innvendige sider av polert aluminium (saltvannbestandig).
- Innvendig bunn av rustfritt stål med avrundede hjørner samt utstyr som kan tas ut og dermed letter rengjøringen. Skapene har helautomatisk avrimning, vendbare dører med fotpedal og selvlukkende dørsystem. ! Lys i skapene, utvendig kontrollpanel, lås for sentralnøkkelsystem og 1 justerbare ben.
Midi Line 60, på 375 liter samt Maxi 80 på 700 liter finnes også i rustfri utførelse Ring etter spesialbrosjyrer!
kusjoner om holdninger og situasjon En ser på sammenheng mellom samarbeidsformer , planlegging , målsetting , økonomistyring , produksjonsplaner , produktutvikling, markedsføring , resultatutvikling , kreditter , innkasso , likvidstyring og andre problemer. En forsøker å sette dette inn i en sammenheng for å legge opp til en årsplan for et systematisk angrep på problemene Bruk av datamaskiner som et praktisk verktøy blir omtalt , og en får i størst mulig grad forsøkt å arbeide selv En ser på strategisk planlegging og hvor-
dan dette lederverktøyet kan benyttes i en bedrift. Personlig effektivitet , egen stressituasjon , tidsplanlegging og en leders årsplan. Det hele avsluttes med en oppsummering
Etter ca 2 døgn vil deltagerne reise hjem mer bevisst sin ledergjerning , og sine egne holdninger Samtidig som en har fått impulser til nye arbeidsmetoder , ut v ikling av medarbeidere og oss selv.
De som ønsker å delta i lederkurset , benytt vedlagte påmeldingskupong som sendes Landsforeningens sekretariat snarest mulig
Deltagelse i lederkurs i Soria Moria i tiden 2/11 til 4/11-1984.
Følgende ønsker å delta:
Navn:
Navn :
Navn:
Navn:
Kryss av: dobbeltrom enkeltrom
Ankomst: Hjemreise :
Firma
Adresse:
Tlf:
Underskrift:
Dato :
Sendes til :
Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Hoffsbakken 1
0277 OSLO 2
Deltagelse I lederkurs I Nye Dovrefjell Hotel I tiden 7/10- 9/10-1984
Følgende ønsker å delta :
Navn :
Navn :
Navn :
Navn :
Kryss av : dobbeltrom enkeltrom
Ankomst : Hjemreise : .Firma :
Adresse :
Tlf :
Underskrift :
Dato :
Sendes til : Baker- og Kond itormestrenes Landsforening
Hoffsbakken 1 0277 OSLO 2
Økonomiske vilkår:
Den enkelte deltager betaler sine oppholdsutgifter som er kr. 365 , - pr. person pr. døgn inklusiv en kaffepause pluss seminaravgift kr. 300 , - pr person.
Lederseminar i Soria Moria Hotell, Oslo, 2/11 til 4/11-1984
Det samme lederseminar som anført i punkt 3 på foregående side gjennomføres i Soria Moria Hotell , Voksenkollen i tiden 2/ 11 - 4/ 11 1984
De som ønsker å delta i dette lederkurs benytter vedlagte kupong. Økonomiske betingelser
Helpensjon kombirom pr. person kr. 395 , - pr døgn. Kombirom som enkeltrom kr 540 , - pr. døgn. Seminaravgift kr 300 , - pr person
Deltagelse i faglig møte i Nye Dovrefjell Hote I 6/1 O - 7/10-1984. Følgende ønsker å delta: Navn :....
Navn : Navn :
Nåvn : .. . Kryss av dobbeltrom enkeltrom
Ankomst : Hjemreise:
Firma :
Adresse
Tlf
Underskrift :
Dato :
Sendes t il : Baker- og Kond itorme s trenes Landsforening
Hoffsbakken 1 0277 OSLO 2
Jørgensen Bakeri i Ytre Arne ved Bergen har øket sin produksIon med 10 000 brød per dag etter å ha kjøpt inn en ny bakemaskin fra Tyskland. Fire millioner kroner har ovnen kostet i innkjøp
- Det er en vidundermaskin . Den gjør oss mer konkurransedyktig når 250 000 skiver mer enn tidligere blir produsert , sier bakermester Jan Jørgensen.
Baker• Ko nditor 9 /8 4
Det er slutt på tiden med den gammeldagse bakeren som laget brødet med sine egene hender. Ved Jørgensen Bakeri på Ulset går faktisk alt maskinelt . Bakeren trenger bare å trykke på en knapp , så går hele brødproduksjonen av seg selv
Fordeler
- Vi er det første bakeriet i Norge som kan slå i bordet med en slik
maskin Den har fantastiske fordeler når det er snakk om produksjon , og v i bl ir ut v ils o mt mer konkurransedyktige.
Nå er det bare formbrødene som bakes i maskinen Alle andre brød blir laget i mer gammeldagse modeller Det eneste som fremdeles blir gjort fo r hånd , er de gode , bergenske skillingsbol lene
kra! kra!
Energisparing kr. 25.000,kr. 50.000,- pr. år + 15° C
BAKER - + 35 ° C OVN
UTEN KRYOTHERM VARMEPUMPE
Fyrer for kråkene
For kaldt om vinteren
For varmt om sommeren
Kald trekk
Kondens på vegger
Melstøv i luften
BAKER- + 22 ° C OVN
MED KRYOTHERM VARMEPUMPE
Tar vare på varmen og sparer penger
Riktig temperatur i hele lokalet
Riktig temperatur hele året
Balansert vent ilasjon , ingen trekk
Ingen kondens
Elektrostatisk filter renser luften for melstøv
og andre luftforurensnings problemer?
Vi har løsningen!!
Enkel - effektiv - kostnadsbesparende
Elektronisk luftrensing!
Ingen ekstra kanalopplegg. 100 % varme-resirkulasjon.
(Du sparer mange penger til oppvarming.)
Røyk - bakterie - virus - alle partikler ned til 1/100 000 mm filtres bort - enkel rengjøring av filteret.
Kontakt oss
N-3480 FILTVET TLF. (03) 79 6412
Maskinen leveres i følgende størrelser:
20/12 ltr.
30/15 ltr.
40/20 ltr.
60/30 ltr.
100/40 ltr.
150/70 ltr.