Baker & Konditor 9. utg. 1982, 81. Årgang

Vi er en gruppe B-vitamin, som alle fins i maten din: i all slags melk, i brød og i kjøtt. Får du for lite, blir du fort trøtt.

For lite av B-vitamin-gruppen kan føre til ,.

trøtthet vondt magen

B-vitaminer

C-vitamin fins i frukt og i bær, i kålrot og kål og poteter især. Nyper og solbær, sitron, appelsin er særlig rike på C-vitamin.

C-vitamin binder cellene sammen liksom sement binder sammen mursteinene.

Læreboken med tilhørende lærerveiledning og arbeidshefte er laget for Landsforeningen for kosthold og helse, av Anne Grete Taugbøl. Dette undervisningsmateriellet er utviklet og produsert med tilskudd fra handelsmøllene. Det er beregnet for aldersgruppen 10 til 12 år.

dårlig matlyst

Piisen på Lhjemmebakt7 bFød

av bakerikonsulent Frpnk Kristoffersefl . NCI

En hjemmebaker bør ikke ukritisk si at det hjemmebakte brødet er rimeligere enn bakernes og heller ikke støtte seg til den myten om at en ikke får grovt nok brød hos bakeren.

De langt fleste bakere har et meget stort utvalg som går fra loff og til brød med 100 % sammalt , så her er det noe for enhver smak.

Noen ord om kvalitet

Når det blir bakt brød hjemme er det ikke først og fremst volum og utseende som er avgjørende, men ferskheten Hjemmebakeren vil aldri kunne oppnå det kvalitetsprodukt som bakeren produserer , dette med hensyn til et godt volum , sprø skorpe og et brød som ikke smuldrer

Bakeren har i dag det utstyr som gir råvarene de bruker den rette behandling

for å oppnå et kvalitetsprodukt etter de kriterier som nevnt ovenfor Jeg tenker da på moderne eltemaskiner , oppslagsmaskiner og ovner Her må jeg sterkt presisere at de råvarene bakeren bruker har den samme kvalitet som hjemmebakeren benytter og i enkelte tilfelle stiller strengere krav til råvarenes kvalitet.

Ja, hva koster så det hjemmebakte brødet?

De fleste bruker melk i en eller annen form som deigvæske og dette bygger på gjennomgang av 86 resepter på hjemmebakt brød, og 74 av disse inneholder melk

Den resept jeg tar utgangspunkt i inneholder 50 % sammalt mel, som ut fra ernæringsmessig synspunkt er akseptabelt. Brødvekten er 780 gr ferdigstekt, dvs. den samme vekt som bakeren har på kneipbrød Råvareprisene er inn-

hentet fra vanlige dagligvareforretninger i 2 fylker , Oppland og Oslo

Prisene på elektrisk energi er fra elektrisitetsve r k i Oppland og Oslo Lysverker

Den faste årlige avgift på elektrisk energi er ikke medregnet i kalkylen, fordi denne er på ca kr 0 ,07 pr time , og må således utlignes på alle energiforbrukere i hjemmene I Oslo vil da et brød etter kalkylen koste hjemmebakeren kr 3,35 når 3 brød stekes samtidig i ovnen

Av dette beløp er råvarer kr. 3,20 og energi kr. 0 ,15 pr brød.

For Opplands vedkommende er prisen kr 3,42 , dvs råvarer kr. 3,26 og energi kr. 0 ,16 pr brød

Her må jeg si at prisen på elektrisk energi i enkelte deler av landet vil være høyere og dermed slå ut i brødprisen

Et annet moment er ovnens alder, slik at en gammel ovn har en lavere virkningsgrad og en får et dyrere brød

BAKERIKURVEN FRA

FINLAND

• God ekspon 1ering - fra alle sider

• ldeel for fryse-lineanlegg

• Lette å holde rene - ikke statisk elektriske

• Flere modeller som stabler sammen høy-lav-med og uten åpning i siden

• Sikker hånd t ering på rullebaner og i automatiske stablingsmaskiner

• Ingen beveglige deler - egnet for automatisk håndtering

• Lette å flytte på traller

Generalagent:

AKTUELT TEMA

Floghavre-

brød

En gaupdøl fant her for leden noe originalt i brødet. Det var hverken øl kapsel eller snuseske men faktisk et helkorn med floghavre I Floghavre blir som kjent sett på som et ugras som spres veldig raskt. Kanskje har fabrikanten sett det slik at en ny smak på en ellers smak- og innholdsløs kneip , vil være av det gode Ganske sikkert har floghavren kommet i brødet ved en menneskelig svikt. At det kan komme med floghavre i kneipbrødet er ikke lett å unngå men at det var et stort frø er direkte sjelden. Vi oppsøkte herredsagronom Jostein Kolltveit for å bringe det helt på det rene at det var et floghavrefrø som mannen hadde oppdaget. - Hundre prosent s i kker er jeg ikke, men alt tyder på at det er et floghavrefrø som vi har foran oss. Utenpå selve frøet er en karakteristisk svart kapsel-agne. Dessuten er det den typiske skålformete frøfestet som en floghavre har , sa Kolltveit om frøet som vi la fram for han.

Nytt krympefilmprogram til non-food og bageriprodukter

På Scanpack introducerer V. R. Grace også MO-film - en ny generation af flerlags polyolefinfilm med samme gode display-egenskaber som hos højklasses PVC krympefilm Den nye krympefilm har meget høj klarhed og gode forseglings- og krympeegenskaber , men giver ingen negative effekter såsom gasudvikling ved svejsning m.m. Filmene er velegnet til et stort antall automatiske pakkemaskiner og tindes også perforerede til frugt og grønsager.

Brødmat er bra mat

• Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) står bak en ny undervisningsfilm for barn i de første skoleklassene, som tar sikte på å lære oss - både små og store - bedre mat- og spisevaner Det er Geir Børresen kjent bl.a fra Lekestue i BarneTV, som forteller i filmen og synger sangene.

«Brodmat er bra mat « handler først )g fremst om bredmaten Vi får vite at ~rov! brød er en av våre viktigste mattarer, at grovt brød også kan være mekkebrød , skonrokker og flatbrød. )g at det er viktig å lære seg å variere ned annen mat av korn I.eks grøt av Jryn eller sammalt mel - eller fromstblandinger Når vi drikker melk

3aker • Konditor 9/82

ved siden av , gir dette et godt kostgrunnlag

• Geir smorer matpakken sin i filmen Han viser oss forskjellige smørbrødpålegg (som leverpostei, ost eller fiskepålegg) og tar også en kålrotbit eller en appelsin med i måltidet , slik at han får de næringstoffene som kroppen trenger.

Filmen handler litt om frokosten som er en viktig start på dagen for oss alle, og som skal gi oss krefter til den første delen av dagen En viktig forutsetning for formiddagsmaten er matpakken. Det er fint om du kan lære deg å smøre den selv. Hvis det er travelt hjemme hos deg om morgenen kan du godt gjore det kvelden i forveien. Den holder seg godt i kjøleskapet , helst med en plastpose rundthvis du ikke bruker matboks

• Hvis det er dager da det ikke passer så godt å spise middag , er det godt å vite - som denne filmen lærer oss - at kroppen likevel får det den trenger, når vi spiser grovt brød med variert pålegg og drikker melk til. Centralfilm har produsert «Bredmat er bra mat«. Filmen kan lånes evt kjøpes fra SIFO Ringstabekkveien 105 1340 Bekkestua Utlånet er gratis Sangene «Ikke propp i din kropp« og «Matpakkevise (Bjorn Ronningen l Kåre Grottum) finnes også på single og kassett.

BRØNN

Obligatorisk lærlingskole

Det er nå klart at ikrafttredelsen av regelen om obligatorisk lærlingskole ikke lenger blir utsatt.

Enhver som blir tilsatt som lærling etter 1. juni d.å. har både rett og plikt til å gå lærlingskole.

Det er fylket der arbeidsstedet ligger som har plikt til å sørge for at lærlingen får undervisning Lærlingen har imidlertid ikke uten videre krav på undervisning på sitt hjemsted Vi kan vente visse problemer med gjennomføringen av dette i begynnelsen Noen lærlinger vil sannsynligvis etterhvert få tilbud om brevundervisning med støtteundervisning.

Det er viktig å være oppmerksom på at bedriftene selv plikter å melde lærlingen til undervisning. Dette skal skje så snart lærlingen er tilsatt , man kan altså ikke vente til kontrakt tegnes eller prøvetiden er utløpt. Meldingen skal gå til fylkets yrkesopplæringsnemnd som har det administrative ansvar for gjennomføringen av lærlingskolen.

Baker·Konditor

NR. 9- SEPTEMBER 1982 81. ÅRGANG

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Riksantikvaren om enestående byggverk i norsk arkitektur:

- Gi mellageret en fremtid

- Riksantikvaren har gitt uttrykk for at Mellageret mellom Krambugata og Kjøpmannsgata i Trondheim er et interessant byggverk og bør bevares Hva er det som gjør denne bygningen så verdifull?

- Den sto ferdig i 1896 , og den var den gang Trondheims største og høyeste bygning etter Katedralen , sier førstantikvar dr. Øivind Lunde hos Riksantikvaren. - Det dreier seg om en stor lagerbygning med femetasjer og loft foruten kjelleretasjer Den er planlagt og tegnet for formålet , og tilpasset tidens arbeidsliv og hjelpemidler på en slik måte at det dreier seg om et nær sagt enestående byggverk i Norge fra denne tiden

Det var Jacob Halseth som skapte den store bakeribedriften som senere ble Trondhjems Kommunale Baker , og som også drev et stort kolonial-engrosfirma , som var byggherre. To meget kjente og dyktige trondhjemsarkitekter , Solberg og Christensen , tegnet bygningen. Den ble bygget i teglsten med kraftige bjelkegulv som etasjeskillere Skillevegger i etasjene er det nesten ikke.

5500 melsekker

- Ble den bare brukt som mellager?

- Nei , men både annen , tredje og fjerde etasje var rene mellager med plass for tilsammen 5500 sekker mel. Interessant er det å registrere den lave takhøyden i bygningen. Den skyldtes at man den gang måtte lempe og stable melsekkene med håndmakt. For å utnytte plassen ble ikke etasjene høyere enn hva folk kunne stab-

le sekker med mel. Bjelkene under taket gjorde takhøyden enda lavere mange steder.

- Hva ble de øvrige etasjene benyttet til?

- Loftet var lager for skipsbrød. Femte etasje for kolonialvarer. Første etasje og kjelleren for forskjellige lagerformål blant annet dropslager.

- Hva betyr den lave etasjehøyden i dagens situasjon?

Mange forslag

- Selvsagt at bygningen vanskelig kan brukes til en rekke formål. Men det skulle ikke være umulig å finne bruk for den. Kanskje ved å fjerne etasjeskillere noen steder Dosent arkitekt Kjerstin Gjesdahl Noack og professor dr. Staale Sinding-Larsen ved NTH , og arkitekt Knut Einar Larsen har arbeidet meget med denne bygningen , og går sterkt inn for at den må bevares. Riksantikvaren mottok brev med dokumentasjoner fra Trondheim i juni Det er fremmet en rekke forslag om fremtidig bruk av Mellageret. Også gjennom oppgaver for arkitektstudenter på NTH

- Vil det egne seg som tilholdssted for en gruppe husokkupanter?

- Det er det vanskelig for meg å ha noen mening om. Det viktigste for oss er at dette unike byggverket , rasjonelt planlagt og nøye tilpasset det manuelle kroppsarbeide for århundreskiftet , må bli bevart og tatt i bruk igjen slik at det kan få en fremtid For Mellageret er en virkelig sjeldenhet i norsk arkitektur.

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland

Redaktør: Rolf Kristiansen

Redaksjon og Abonnementsavdeling:

Akersgt. 16, Oslo 1. TH. (02) 20 22 49-20 23 25

Abonnement kr 120 , - pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1825 ekspl.

Annonseavdeling: Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen

Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf (02) 33 51 80.

Annonsepriser (pr. 1/1 1982)

1/1 side kr. 2200 ,3/4 side kr 1800,1/2 side kr. 1160,2/3 side kr. 1700, 1/3 side kr. 1020,1/4 side kr 700,1/8 side kr. 380,Hertil kommer satsomkostninger. Repro etter regning.

For- og bakside-annonser.farver : bilag, etc. på forespørsel.

Trykk:

Soleberg Trykk A/S, Oslo

ISSN 0005-4062

• ELWIS IMPULSSVEISEMASKINER

Sveiser polythylene og laminerte folier. Både som poser/ sekker og enkel folie.

• ELWIS VARMELUKKERE

Til lukking av poser utført i cellofan MSAT og laminerte folier.

• ELWIS HELAUTOMATISKE PAKKEMASKINER

For helinnpakking eller banderollepakking av enkeltemner og multipakking Leveres også i manuell utførelse.

• ELWIS HELAUTOMATISKE VINKELSVEISER

Til helinnpakking av mindre , ensartede pakkeemner i større serier Fotocellestyrt fremtrekk ved bruk av folie med trykk.

• ELWIS KRYMPETUNNELER

Krymper folie av PVC , polythylene, saran, polyprophylene eller andre typer krympefolie. Leveres med og uten roterende staver eller med transportbånd i tunnelen.

• ELWIS ° Kjent for KVALITET og SERVICE.

° Komplett delelager i Oslo.

på samme sted ...

Type 14 C 201

• ELWIS MANUELLE VINKELSVEISER

Emballerer på en enkel måte et eller flere emner i polythylene , PVC og polyprophylene eller annen termoplastfolie. Leveres også i halvautomatisk utførelse

VI LEVERER OGSÅ:

POSER

FOLIE

MARKET

ETIKETTER

TAPE

i plast og papir Med og uten trykk. polythylene , PVC og polyprophylene. etikettering1smaskiner.

med og uten trykk

med og uten trykk

Enormt brødsalg • 1 sommervarmen

Det har vært et enormt brødsalg i Vestfold i sommer Det ser ut til at de som ellers velger å bake sitt brød selv, har latt dette være i den sommervarmen vi har hatt. Brødet har forsvunnet fra forretningenes hyller , men melposene er blitt stående

Det er Thore Thorstensen , formann i Tønsberg og Omegn Baker og Konditormesterlaug , som forteller dette

Kanskje har også varmen gjort sitt t i l at det til nå ikke har oppstått noen «brødkrig » i vårt distr ikt.

- Nå ligger brødprisen under landsgjennomsnitt i Vestfold , sier Thorstensen. Her er prisen på kneipp gjennomsnittlig 5 ,40 , mens jeg vet at det andre steder i landet ligger på opptil 6 ,10

Vi har jo faste tilbud til alle butikkene en gang i måneden. Disse selger b illig brød enten en gang i måneden eller noe hyppigere Billigprisen ligger fra 3 ,95 til 4 ,30 Dessuten finnes det en del lavprisbutikker , som holder lavpris også på brød hele tiden

- Det er kneipp du snakker om hele tiden?

- Ja , det er fremdeles kneippen som er hovedproduktet. Det hjelper ikke om vi tilbyr andre sorter , med fiber og kli , og så videre , folk kommer tilbake til kneip-

pen , men så er det da også et godt brød. Opphevelsen av maksimalprisene på brød trådte i kraft den 1. juli i år Etter dette har et utvalg arbeidet med å kartlegge markeds- og konkurranseforholdene i bakerbransjen Det er blitt drøftet en rekke tiltak for å bedre forho ldene i bakernæringen En gjennomgående tendens i vurderingene er at bakerbransjen bør sidestilles med andre bransjer Men det har ikke funnet grunn til å ha spesielle prisreguleringer i næringen og forslagene til utvalget er i tråd med den linje myndighetene har lagt opp til.

Representanten for Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbund , Rolf Svestad , går i innstillingen inn for at det skal innføres minstepris eller maks i malgrense for rabatter på alle brødvarer, forbud mot lokkevaresalg av brød og geografiske grenser for leveringer eller konkurranse i bransjen Han foreslår også at det blir vurdert å innføre etableringskontroll for bakerier

Utvalget foreslår at bakeriene skal gi opplysninger om andelen av sammalt mel og innholdet av salt i brødet Dessuten har utvalget funnet ut at det ser ut til at lønnsomheten i bedriftene i Finnmark er dårligere enn i landet ellers

Nytt pakkesystem til ferskvarer

W R Grace har på sit europæiske forsknlngscenter udviklet et nyt vakuumpakkesystem , Cryovac VSP , til pakning at bløde og sarte levnedsmidler såsom charkvarer , fisk og ost. VSP står for Vacuum Skin Packaging , som indebærer , at varen pakkes ved hjælp at en patenteret vakummproces , således at naturlig farve og form bibeholdes. Samtidig får varen en betydelig længere holdbarhed gennem de extremt godt barriereegenskaber i Cryovac VSP-film.

Kærnen i det ny system er VS44 pakkemaskinen, som klarer op til 80 pakninger i minuttet , afhængig at produkttype Maskinen har et komplet tilbehørsprogram med bl.a udrustning til etikettering , hurtig-åbning , hul til ophængning og runde hjørner , og kan efter behov sammenkobles med et helautomatisk skivnings- og fyldningssystem VSP-systemets fleksib ilitet gør, at forskellige produkter kan pakkes med samBaker • Konditor 9/82

me kamre. På grund at VS44-maskinens konstruktion kan bløde produkter pakkes i maskinen uden risiko for saftudtræk. Pakkematerialet , som produceres ved en speciel coextruderingsteknik , består at flere forskellige plastlag , som tilsammen giver en ideel balance mellem de krav , som skal opfyldes , når det drejer sig om pakning at bløde varer

Tid for organisasjonsarbeid

Norge har feriert fra seg for denne gang og nå står det bare tilbake å få hjulene i gang igjen På dette tidspunkt vil jeg gjerne minne om arbeidet i de forskjellige ledd i vår forening Dette krever alltid forberedelser som nødvendigvis må ta litt tid Det er derfor meget viktig at vi setter i gang snarest.

I flere områder vet jeg at en allerede er kommet langt med forberedelsene. I ett av dem har man fullstendig opplegg for distriktsmøter både for høsten og våren Ett annet som kjørte kurs i kakepynting i f jor , skal i høst ha et tilsvarende kurs i marsipanarbeid. Et tredje legger opp til et allsidig faglig møte i forbindelse med årsm ø tet og et fjerde har allerede planene klare for en storstilet br øduke Vi begynner sannelig å bli flinkere etter hvert.

Enda er det allikevel områder hvor aktiviteten ligger noe tilbake og hvor · det burde kunne bli bedre. Det gjelder bare å ta fatt , erfaringene har med all tydelighet vist oss , at er en først kommet i gang , øker interessen raskt.

Ønsker en hjelp til møteprogrammer , innbydelser o l. , detaljer , er direktøren et oppkomme av gode ideer , og hjelper så gjerne Som kjent er jo også både direkt ø r og formann utpreget «reisekåte » personer som gjerne tar en tur.

Noen vil kanskje spørre om det er nødvendig med alt dette arbe id i organisasjonen? Ja , det er det Vi strever alle sammen daglig med tallrike problemer som vi må løse hver for oss. I tillegg har vi store uløste problemer som vi hver for oss ikke kan gjøre noe med , men som må løses i felleskap på organisasjonsmessig basis Det er systemet i dagens Norge og det må vi innrette oss etter

Jo større og sterkere foreningen er desto større muligheter har den for å gjennomføre også de store sakene Det er derfor av den største betydning at alle slutter opp om arbeidet.

ROY TELLEFSEN formann

VERDENS MEST

SOLGTE KJØLEMONTER

NÅ I NORGE

INTRODUKSJONSPRIS !

10 stk selges for kr. 25.000 ,, ekskl. mva

(Først til mølla )

Ordinær pris kr. 29.000, -

NB! Be om tilbud på komplette interiører og opplysninger om vårt store utvalg av møbler.

l 1aglig møte i Danmark

Danmarks Konditorforening avholder sitt årlige faglige møte på Hotell Nyborg Strand i dagene 27 og 28 september 1982.

Programmet er meget interessant. Odense Marsipanfabrikk A/S presenterer nye kranskekake typer og bakverk Haustrup Ecko baker pizza med kjøttinnlegg. Det vises film om ekspedisjon og k u ndebehandling , foredrag og diskusjon om kvalitetskontroll , og verdianalyse Firma Grand Manier , Frankrike , presenterer kaker og desserter med anvendelse av fi r maets produkter Børge Olsen tidligere supermarkedskjedens IRMA ' s dynamiske leder har uttalt at danske bakere ikke kan bake brød. Han forsvarer dette postualt under det faglige møte

De som ønsker å delta i det falige møte ring Landsforeningens sekretariat snarest mulig og gi beskjed, så skal vi sørge for påmelding til Danmarks Kond itorforening

SVEIN FLESLAND

l tiden 13.-17. september

Brødkampanje i M&R

Føllessammenslutningen av baker- og konditorbedrifter i M & R vil i samarbeid med Forbrukerkontoret i fylket arrangere en brødkampanje ei uke i september Dette går inn som en del av Ernæringskampanjen -82 , der det anbefales å bruke mer brød enn det som til nå har vært vanlig i norsk kosthold.

I den tiden kampanjen varer vil bakerne i fylket gå ut med tilbud på brødvarer, sier Magnus Larsen som er formann i F1~llessammenslutningen. Inger Kristine St rand fra Forbrukerkontoret håper at dette kan ha smitteeffekt, slik at også de lokale kjøpmenn vil stille ut og selge rimelige helseriktige matvarer i denne tiden

Under kampanjen vil det bli møtevirksomhet flere steder i fylket (Ålesund , Volda , Molde , Åndalsnes , Sunndalsøra og Kristiansund) Hovedtaler på møtene blir cand real. Wenche Frølich fra Norsk Cerealinstitutt ved Statens teknologiske institutt. Hun tar for seg emnet Fiber i kosten Distriktslegen på stedet vil også delta og snakke om sammenhengen mellom kosten og helsa

Gartnerhallen vil være tilstede ved alle møter for å demonstrere salater , og Meieriene vil delta på møtene i de tre byene.

Det blir dessuten musikk, servering og barneparkering der det lar seg gjøre Baker • Konditor 9/82

Import av matkorn og kraftfor

I 1981 importerte Statens Kornforretning 37 4 200 tonn matkorn hvorav 206.800 tonn (55 %) kom fra USA, som også dette året var vår største matkornleverand ør. For det importerte matkornet betalte Kornforretningen 428,2 mill kroner (cif.-verdi). I gjennomsnitt kostet hvete kr. 114,45 og rugen kr 114 ,30 pr. 100 kg. Sammenligne1 med 1980 lå prisene på hvete gjennomsnittlig 16 % høyere og rugen 28 % høyere i 1981

Den samlede tilgang på importert karbohydratkraftfor var 429.800 tonn i 1981 I tallet er inkludert en del hvete som i løpet av året er blitt overført fra matkornbehaoldningene USA var også vår største leverandør av karbohydratkraftfor og dekket 65 % av importen. Landet er eneleverandør av durra og mais. For det karbohydratkraftforet som Konrforretningen importerte i 1981 ble det betalt 371,6 mill. kroner (cif.-verdi)

Samlet tilgang på importert proteinkraftfor og proteinkraftfor produsert på importerte råstoffer var ca 186.100 tonn i 1981. Av dette kvantum importerte Kornforretningen 84 700 tonn som det ble betalt 123 mill. kroner for

Matmel forbruk og

omsetning

Den samlede omsetning av mel var 342.440 tonn i 1981 Dette er nesten 24 000 tonn eller ca 6 7 % mer enn i 1980. I siste kvartal 1981 steg omsetningen sterkt , noe som hadde en klar sammenheng med den bebudede prisøkning fra nyttår Samlet omsetning av mel- og grynvarer er vanligvis tilnærmet lik forbruket. For 1981 må det vesentligste av omsetningsøkningen i siste kvartal ha gått til lagerøkn i ng hos forbrukere og detaljister Vi regner derfor at ca 6 kg av omsetningsøkningen pr. innbygger i 1981 først blir forbrukt i 1982 Ernæringsmeldingen forutsetter at forbruket av matmel og gryn skal være 382 000 tonn i 1990 eller 90 kg pr innbygger I meldingsåret var melforbruket 323 000 tonn - 79 kg pr innbygger , en økning på 1 kg fra 1980. Av den totale matmelomsetningen i 1981 var 12, 1 % framstilt av norskprodusert korn (19 , 1 % i 1980). 80 ,8 % av omsetningen var siktet mel av hvete og rug, 16,4 % var sammalt hvete og rug og 2 ,8 % v ar bygg og havreprodukter

Baker • Konditor 9/82

Forbruk av kraftfor

Totalt forbruk av kraftfor va r i 1981 på 1 627.200 tonn , en nedgang på 17 800 tonn (1 ,1 % ) fra 1980 Norsk produksjon sto for 974.700 tonn eller 60 %, hvorav karbohydratkraftforet utgjør den største andelen

Vårt forbruk av proteinkraftfor dekkes bare for en liten del av innenlandsk produksjon. Dette har sa mmenheng med at det brukes mest vegetabilsk protein i kraftforblandingene. Andelene av norskprodusert protein som brukes i kraftforblandinger har dog vært økende, fra 12 % i 1978 til 22 % i 1981. Det protein som nyttes er sildemel / fiskemel og oljefrø (raps og rybs) og forbruket av disse slagene va r 56 .100 tonn i 1981

Pr innbygger utgjør kraftforforbruket knapt 400 kg - 85 % karbohydrat og 15 % protein

Beholdninger av matkorn og kraftfor

De samlede beholdninger av korn mel- og grynvarer var ved årsskiftet 1981 / 82 på 371.800 tonn (kornbasis). Dette dekker knapt ett års forbruk Beholdn inge ne av mel var lavere enn normalt , noe som har sammenheng med hamstringen. Ca 34.000 tonn mer mel enn normalt lå lagret hos bakere , detaljister og forbrukere ved årsskiftet , som tilsvarer vel 1 månedes forbruk Matkornbeholdningene lå imidlertid ca. 10 000 tonn høyere enn for ett år siden.

Pr 1 januar 1982 var de totale kraftforbeholdningene beregnet til 1.114 000 tonn De t er da regnet med beholdning av eksportdisponert sildemel på 44.000 tonn og produsentkorn lagret på gårdsanlegg anslått til 280 000 Således hadde en her i landet lagerbeholdninger av kraftfor som tilsvarer vel 8 måneders forbruk Målet for lageroppbygging av matkorn og kraftfor er i følge Beredskapsmeldingen at det pr 1 januar 1990 skal være beholdninger tils varende ett års normalt forbruk. Ett års normalt forbruk er beregnet til 1,9 mill. tonn i 1990

De totale beholdninger av korn og kraftfor pr 1 1 1982 er beregnet til 1 5 mill tonn.

Lagerkapasitet for korn og kraftfor

Utbygging av silokapasiteten fortsatte også i 1981 Ved årsskiftet 1981 / 82 va r kapasite-

ten kommet opp i 1.586.032 tonnfordelt med 613 682 på norsk kornanlegg og 972 .3 50 på importanlegg Kapasiteten på norsk kornanlegg økte med 36.892 tonn i 1981 Det var ingen siloutvidelser ved importhavn Byggearbeidet ved I/ S Møre og Romsdal Kornsilo på Vestnes er i midlert id i rute og vil komme i drift i løpet av våren 1982

Av egne utbygginger i meldingsåret m å nevnes utvidelsen av Odal Kornsilo med 20.000 tonn som nå har en lagerkapasitet på 25 000 tonn Fø rste skritt på realiseringen av siloplanene i Nord-Norge er en beredskapssilo i Balsf jord på 30 000 tonn

På grunn av endrede planer for produksjonsanleggene blir byggearbeidet noe forsinket , men vil muligens komme i gang i løpet av høsten 1982 Statistisk Sentralbyrå har ikke hatt noen telling av tørke- og lageranlegg for korn på gårdene i 1981 Kornforretningen har imidlertid so m vanlig innhen tet oppgaver over import g salg av varmluftstørker og vifter. Ut fra disse tallene og erfaringer fra tidligere år antar en at det ved utgangen av 1981 totalt var ca 14 300 gårder med tørkeanlegg for korn Lagerkapas iteten ved disse anleggene anslås til ca 45 tonn i gjennomsnitt og totalt skulle dette tilsvare 650 000 tonn på landsbasis

Virksomheten ved bygdemøllene

Omfanget av bygdemølleindustrien

Ved siden av mottak , behandling og lagring av norsk korn omfatter bygdemollenes virksomhet leiemaling , hand elsmaling og tilvirkning av kraftforblandinger

Ved årets utgang var det 201 byg-

Antall bygdemøller i N o rge

demøller som hadde avtale om maling på trygdvilkår Av disse var det 102 som drev handelsmaling 135 møller var engasjert i framstilling av kraftforblandinger hvorav 104 drev leieblanding og 31 var godkjente blanderier.

Antall bygdemoller

Leiemaling

Statens Kornforretning administrerer leiemalingsvirksomheten ved våre bygdemoller

Det leiemalte kvantum på 152 872 tonn i sesongen 1980 / 81 er en okning

kalende rår et 1981 ble det leiemalt 150.199 tonn Lei emalingskvantu met var i siste halvdel av 1981 2 730 tonn lavere enn i samme periode i 1980.

Korn og erter leiemalt på trygdvilkår ved bygdemoller. Tonn.

År / kornart Av dette Ialt

Bygdemøllenes handelsmaling

Statens Kornforretning foretar prisgradering og avregning av alt salgskorn so m leveres fra produsent til bygdemøllene Kornforretningen står som eie r av kornet inntil det blir solgt i malt tilstand Ikke alle møller m ottar nok korn

direkte fra produsent til å dekke sitt behov for handelsmaling Som i t idligere år er derfor enkelte møller tilført ferdig behandlet korn fra andre anlegg I 1981 kom slik tilførsel opp i ca 53 700 tonn 102 m øller drev med handelsmaling i 1981

Omsetning av malingsprodukter fra bygdemøllene. Tonn.

Matmel

Formel ·

Til forbruker og detaljist

Til grossister i importby

Til grossister i distrikt

Totalt

Kornforretningens avregningspris for salg av no rsk korn til bygdemollene for framstilling av kraftfor er den samme som for salg til engrosforhandlere

Ved salg av korn t il produksjon av matmel betaler bygdemollene en langt lavere pris Dette har sammenheng med at utsalgsprisen til detaljister for matmel har stått uendret i mange år.

Kostnadene ved framstilling av matmel har økt for hvert år Dette gjør at det av utsalgsprisen for matmel stadig b l ir mindre beløp igjen til å betale for selve kornet.

Følgelig er prisen for matkorn satt tilsvarende ned Staten subsidierer forøvrig matmelprisene s terkt.

Kornforretningens avregningspris for matkorn ved salg til bygdemollene

Kornart Pr 31 112-1981 Pr 31 112-1980

Hvete til sammalt

Hvete til siktet

Rug til sammalt

Bygg til 50 % utm

Bygg til 70 % utm

Havre til gryn / mel

Impo rt av korn til mat

Den norske hveteproduksjonen har vært synkende de siste årene og for 1981 er den av Statistisk Sentralbyrå beregnet til ca. 58 800 tonn. Forbruket av matkorn har samtidig vært økende. Vårt importbehov for matkorn er derfor fortsatt stort.

I 1981 ble det imp o rtert 374.221 tonn matkorn (hvete og rug). I lepet av året ble 20 282 tonn av dette overfort til for og 1 029 tonn importert forhvete

Pnser på i mportert matkorn. Cif norsk havn.

Matkorn

Hvete

Rug

Prisene i tabellen er gjennomsnitt på de varemengdene som er kommet til landet i meldingsåret

overfort til mathvete Netto tilgang av importert matkorn i 1981 blir derfor 354.968 tonn. Fo r det importerte matkornet beta lte Kornforretningen i alt 428 ,2 mill. k r oner (cif-verdi).

USA var vår største leverandør av matkorn i 1981 og dekket 55 % av vår matkornimport E F-landene med Frankrike i spissen sto for 31 %. Sve rige og Canada leverte henholdsvis ( % og6 %.

Ikke så fet med krem

For et par generasjoner sidun dro to norske bakermestre til Wien , hovedstaden for all ekte konditorkunst. Baker Samson lærte Wienere å bake wienerbrød , og en wienerinne lærte baker Hansen å bake Sachertorte. - Det var bestemor , og hun tok med seg oppskriften til Nor9e , forteller Hansen-disponent Haakon Hals nå Hansens Bakeri presenterer stadig denne verdensberømte sjokoladekaken og wienerspesialiteten i gavekartong , og prisen er 47 kroner

Sacher

Østerrike er prisen enda høyere og iallfall symbolverdien For østerrikerne er dette den mest appetitelige delen av den nasjonale kulturarv,en , helst med krem Og nå kan de feire 150-årsjubileet for kaken mens vi feirer Bjørnstjerne B jørnson. Det var i 1832 Franz Sacr1er bakte kake for fyrst Metternich, maktpolitikeren som gjenopprettet et konservativt Europa etter samfunnstormeren Napoleon , også et kjent na v n i konditorkretser. Her skal vi ikke komme inn på Sachers meget fjerne slektning Leopold von Sacher-Masoch , en anerkjent ubetydelig forfatter som skrev romanen " venus i pels», og inspirerte Sigmund Freud ti l å skape betegnelsen "masochisme».

Freud

For markedsføringen av kaken var det utvilsomt en fordel at Freud festet seg ved annen del av forfatternavnet og ikke opererte med begrpet "s acherisme » for den seksuelle tilfredsstillelese ved å plage seg selv. Sacher s arvinger hadde problemer nok da de førte sak mot konditor Demel om tilsetningen av ap r ikossyltetøy Skal syltetøyet brukes som fyll i en ekte Sachertorte. eller skal det smores inn i deigen? Prosesse n vakte så stor oppsikt og varte så lenge at den er gått inn i osterriksk historie som den søte sjuårskrigen Sacher seiret til slutt og Høyesterett slo fast at aprikossyltetøyet skal være fyll. Men fremdeles finnes det eksperter som opfatter dom m en som et slags justismord.

DU OGSÅ M ,Å PRØVE

Hausen

Likevel har opphisselsen lagt seg litt , og både Sacher og Demel selger ekte Sachertorter ove r halve verden i pene små trekasser. Hansens Sachertorte smaker unektelig litt annerledes , trass i bestemor fra Wien : - Noen synes den er bedre. Vi har forandret litt på oppskriften etter norsk smak Fo r et par år siden var vi i Wien og foretok studier Vi fant faktisk ut at den osterrikske kaken var litt for tørr , sier disponent Hals

Det er en smakssak , men han kan ha rett. Foreløpig har han ingen planer om å dra til Wien for å lære Wienerne å bake Sachertorte og det virker som om han holder seg noenlunde nøytral i st r iden o m aprikossyltetøyet Hansens Bakeri prover å lære sine kunder å spise krem til kaken etter osterriksk skikk: - Det mildner veldig , hvis du tar alminnelig kremfløte. Kaken virker faktisk ikke så fet med krem på.

JAN-HJALMAR SMITH

Bedre formidling av produktideer

- Inntil i dag har ingen kunnet hjelpe de mindre bedrifter med nye produktideer men Statens veiledningskontor for oppfinnere står nå klar til å ta fatt på oppgaven. Ganske snart skal det gjennom veiledningstjenesten sendes ut produktideer til bedriftene Det er ass. direktor Arne Getz i Håndverkerforbundet som forteller dette til forbundets organ " Hån ver k & Industri ». Den selektive formidling som er dre ve t hitti l ligger ofte på et alt for hoyt plan s ier Getz Vi trenger nå egne folk til å drive dette arbeidet slik at det også kommer de mindre bedrifter til gode I prinsippet onsker alle bedrifter å få ideer til nye produkter. Ved siden av formidlingen av norske ideer påpeker Getz at det er en viktig oppgave for ideformidlingen å skape kontakt med utenlandske ideformidlene Ute i ver den finnes det ikke bare nye men også brukbare gamle ideer som ikke er benyttet.

Håndverksforbundets president advarer mot lovløshet i byggefagene

Håndverkerne kaster seg over ny teknologifor å bevare sine fag

Det går mot lovl ø se tilstander i byggebransjen her til lands og vi kan vente oss kaos når det gjelder tradisjonell opplæring og rekrutter ing som helt sikkert vil gjøre det vanskeligere for kommende 17-åringer få seg jobb hvis det ikke gripes inn , skal en tro det alvorlige bilde som ble malt av presidenten i Norges Håndverkerforbund , blikkenslagermester Finn Gulbransen , i hans åpningstale ved forbundets Generalmøte i Sandefjord mandag Presidenten s lår fast at elektronikk og andre former for mikroteknologi vil forandre og nettopp forandre for å bevare er en av de medisiner presidenten forskriver for næringslivet. Forbundet , som samler ca. 8000 bedrifter innen ca 30 bransjer , holder sin treårlige samling i Sandefjord med utsendinger fra hele landet , fra lokale håndverk- og industriforeninger , fylkesorganisasjoner og bransjeforbund Det er derfor småbedriftenes almannamøte som finner sted i hvalfangerbyen

- Bedriftene må selv se hvilken vei utviklingen går og møte ny teknologi med åpne sinn og arbeide for at den nye teknologi finner veien til våre fag slik at i kke nye grupper erobrer våre markeder , sier Finn Gulbransen. Datateknologien er ikke lenger forbeholdt de store enheter , nå er det kanskje nettopp de små som kan høste størst fordeler av elektronikk og moderne elektroniske hjelpemidler:

Norges Håndverkerforbund har kastet seg over denne utfordring ved å arbeide med omstillingsproblemer innenfor fagene og ved å bidra til at omstillinger finner sted uten gnissninger De sterke tumulter som andre forteller om har vi ikke sett innenfor de håndverksfag som gjennom de siste 5-6 årene fullstendig har måttet skifte ut sin teknologi Dette skyldes sikkert god forberedelse både for Baker • Konditor 9/82

ledere og medarbeidere , og slik skal vår modell være , sier Håndverkerforbundets president.

- Men den st ørste utfordring og den vi har mestret dårligst er prisstigningen I seksårsper ioden fra 1976 til i år er prisene steget med 75 %. Det skjer i en periode uten vekst. Fra å være et av verdens rikeste land , helt i toppen av tetlisten , er vi nå sakket bakover. Norge som verdens rikeste land er en myte , og jo før vi begraver denne myten , jo bedre

- Det er en følelse hos oss at de mindre bedrifter fører en tøffere kamp , har et hardere klima og kjemper mer med ryggen mot veggen nå enn for et år siden , og de mange bedriftsnedleggelser er et dystert trekk i bildet. Likevel må det være riktig å si at småbedriftene klarer seg bedre enn de store. Det skyldes ikke rammebetingelsene , men bedriftenes fleksib ilitet. Ved litt bedre rammebetingelser kan resultatet derfor gjøres enda bedre , og det er hv a Norge trenger nettopp nå Politikere har prioritert småbedriftene bedre den senere tid Når det nå er stemning for småbedriftene , la oss virkelig gi dem sjansen til å utvikle seg Det tjener vårt samfunn på Blant annet skal det skaffes en rekke nye arbeidsplasser for ungdom frem mot 1986 da de store ungdomskullene avtar, og det kan vi ikke k lare uten småbedrifter , sier Håndverkerforbundets president

Presidenten kom spesielt inn på forholdene i byggfagene , som han delvis knyttet sammen med den svarte økonomien og kontraktørvirksomheten. Dette er i ferd med å t o rpedere den seriøsitet vi har i byggefagene i dag , og vil f øre til at selv seriøse byggefi rmaer tvinges til å benytte frilansere i stedet for egne ansatte Igjen er dette et alvorlig innhugg mot faglig skikkelighet og samfunnsmessig orden , og veien fra orden og

B·K rapport

troverdighet til «italienske tilstander » er kortere enn man tror

Når bedriftene løses opp og «selvstendige næringsdrivende » utfører den jobben ansatte til nå ha r utført , uten at de skatter på vanlig måte og betaler arbeidsgiveravgift , er dette både en konkurranse mot bedriftene som de ikke k an klare , men l i ke meget et betydelig inntektstap for våre sosialbudsjetter

Det er viktig å få både byggfag og publikum til å satse på byggesektoren , og blant mange forslag , fremmet presidenten i Håndverkerforbundet også et verdispar-program for hussøkende. En tanke som både er praktisk gjennomførlig , samfunnsøkonomisk interessant og viktig for bransjen

- Men samtidig vil jeg rette en sterk appell til alle bedriftsledere innen håndverket

- Jeg må så sterkt jeg kan henstille til håndverket å ta inn lærlinger Bedriftene er vant til å vurdere bedriftsøkonomisk når det gjelder investeringer Men investeringe r er ikke bare maskiner , det er også arbeidskraft. Investering i fagopplært ungdom er investering for fremtiden Dette må håndverkets mange tusen bedrifter legge seg på sinnet Det er nå man har sjansen , det er nå bedriftene har anledning til å skaffe bransjene den faglige arbeidskraft som skal bringe fagene og håndverket fremover i årene som kommer Om noen år kan «toget være gått », sa presidenten.

Importen av brød øker stadig , og kvantumet er a llerede betydelig. Møt denne konkurransen med vår nyhet - FULLKORN SKUTEBRØD . Nedenfor vises et utsn itt av brødposen , som angir brødets karakter og produkt-løfter. Vi kontakter Dem direkte for nærmere informasjon om produksjons - og salgsoppl e gg .

i i z w .... ,,,.~ e-: --) ~J w ::t) 0

GROVT OQ SUNDT

84KT AV flELE VALSEDE KORN, HVETE OG SAMMAiT RIJ6M,Et, SIJLT, Cit.lÆR, VANN 5AMT Y06-l-/tJKT oa Flf(Jl(TSYRER .

UTEN FRRCrE

06 KONSERVERINGSMIDDEL

DE/v' SPESIELLE cJOOE .5M,4KE,,V FREMKOMMER VEO AT DE/65-V ER 11 SATT11 uA6E/-,/ FØR B4KI N6EN 06 t?E I/ELE ,.rae,v u /R flJLL Al<'OMA 00 ER lETTEl!'E ff &PISE

El<STRR IJINIJ HOLDBRRHET! _,., PP8EVA!(/N6- I PLAST/?05& I KJØLESKAP .;N8Ef:ÆLESl3ØR /,KKE OYPF~Y.5E5VEKT: 1000 6.

NÆ RINGSI N NH O LD PR. 10 0 GR BRØD

Kar boh ydrat er

Pro t ein

Fe tt

E nerq i

ca 44 g.

ca. 6 g.

ca. 2 g

c a 220 k c al (920kJ )

Pilestredet 75 c - Postboks 5885 , Hegdehaugen - Oslo :3 Telef o n (02 ) ·so 18 90

Storbakeri i Sandnes

Det går mot fusjon mellom Jæren Fellesbakeri og Gaman-Stavanger

Fra årsskiftet kan det bli kooperativt storbakeri i Sandnes - et bakeri som skal dekke Stavanger og Jær-regionen.

Disponent Kjell I. Olsen i GomanBakeriene A / S bekrefter overfor Aftenbladet at det siste året har pågått forhandlinger mellom Gaman-Bakeriet i Stavanger og Jæren Fellesbakeri i Sandnes. og Fellesbakeriet har gitt sin tilslutning til fusjon.

Nå gjenstår behandlingen i NKLs organer. - Men det er ingenting i dag som tyder på at ikke fusjonen også blir godkjent der. sier Olsen.

Gaman-Bakeriet i Stavanger (som holder til i de tidligere Samhold-lokalene innerst i Pedersgaten) eies av moderorganisasjonen NKL , mens Fellesbakeriet i Sandnes eies av S-lagene på Jæren.

I de to bakeriene er det i dag omlag 55 ansatte mens det fusjonerte bakeriet ferdig utbygd vil ha en betjening på 35. Problemet med de resterende 20 løses ved naturlig avgang innen kort tid, og ved at noen vil bli ansatt på andre kooperative bedrifter i distriktet.

Målsettingen er at fusjonen skal tre

i kraft fra 1. januar 1983. sier disponent Olsen Det er ikke endelig avklart hva som skal skje med de gamle bakeri-bygningene i Stavanger. Det vurderes om andre kooperative bedrifter skal overta dem eller om de skal selges på det åpne marked

Disponent Olsen presiserer at begge de bakeriene som planlegges sammenslått er gode okonomiske enheter som kan vise til gode driftsresultater.

Når man likevel har valgt en fusjon. er det for at man vil være tidlig ute for å mote konkurransen på et marked som blir hardere og hardere.

Samtidig må man og se i oynene at bakeriet i Stavanger etterhvert begynner å bli gammelt og umoderne. Under enhver omstendighet ville det vært aktuelt å vurdere nybygg.

Vi fant da at det var rimeligere å forene de kooperative kreftene i Stavanger-Jæren-regionen og gå sammen. Og da Jæren Fellesbakeri holder til i nye, moderne lokaler og har utvidelsesmuligheter , var det naturlig å legge det sammenslåtte bakeriet til Sandnes

Men det vil fortsatt være noen ko-

( ) ,,Donut Robot" /i

er smultringmaskinen for alle formål!

Eneforhandler i Norge:

operative bakerier som ikke går med Det gjelder Madla Randaberg Nærbo Varhaug og Vigrestad. - Blir det nye bakeriet stort i landsmålestokk?

- Etter norske ' torhold vil det bli et meget stort bakeri. sier disponent Olsen. Det nye bakeriet vil levere bakervarer tilsvarende omsetningsveriden over disk på omlag 20 millioner kroner i året. Av Gaman-Bakeriene er det bare det i Trondheim og det i Oslo som er i samme storreise

Gaman-Bakerienes totalomsetning i 1981 var på 75 mill kroner, mot 79 mill året før. En viss volumsvikt har gjort seg gjeldende, heter det. Dette er imidlertid i overensstemmelse med utviklingen i den ovrige bakeribransjen i landet. Gomans markedsandel synes å ha holdt seg noenlunde uendret

Omsetningen ved Gaman-Bakeriet i Stavanger var på 8 5 mill kroner , som er en okning på snaue sju prosent. Av de 12 Gaman-Bakeriene var det bare tre som hadde mindre okning Storst okning hadde Honefoss med bortimot 25 pst.

PRIMULATOR A / S lanserer to nye japanske isternings-dispensere på det norske markedet.

Dispenserne DP-30 A og

DCM-110 A - har en rekke fordeler fremfor de tradisjonelle isterningsmaskinene

Hygiene - et lukket system gIor at stov og smuss ikke kommer inn i oppbevaringskammeret for isterningene

Betjening - trykk en knapp - og isen faller autimatisk ned i glasset. DP-30 A har en kapasitet på ca. 30 kg klare isterninger pr. dogn

Passer i hotellkorridorer og mindre bevertningssteder

DCM-110A har en kapasitet på ca 105 kg «Chip - is " pr dogn. I lillegg kan det tappes vann med isbiter eller kun vann.

Passer i storre serveringssteder og barer.

Begge dispenserne er luftkJolt

Disperserne er klare for salg i august 1982

Helautomatisk antiraske- 011 raskeskap

Utført helt I rustfritt stål og sjøvannsbestandig alumln1ium

Bakverket kan slås opp om formiddagen, transporteres på kjørbare traller inn i skapet hvor det står på kjøling. Kjølingen koples ut og varmeelementet koples inn automatisk, og til den tid man ønsker Vamne er ferdig rasket og klare for steking når man kommer i bakeriet om morgenen. Skapet er utstyrt med ukeskive slik at det også står på kjøling fra fredag til natt til mandag, da det automatisk koples over til rasking.

• Rustfrie materialer.

• Automatikk med ukeskive.

• Kjørbare traller.

• Ingen terskel som hindrm innkjøringen.

• Plass for 60 plater.

• Alle størrelser kan levems på bestilling.

Dimensjoner som standaror:

Høyde: 250 cm

Bredde:147 cm.

Dybde: 80 cm.

KJØLEBORD i størrelse etter ønske, utført helt i rustfritt stål og sjøvannsbestandig aluminium. Bakebordplate av hardved eller respatex. Jeg tilbyr etter mål kjøle- og fryserom. (lemmesystem)

Maskiner for bakeri og konditori

KRONVEIEN 12 - OSL~ 12 - TELEFON (02) 28 15 63

Skal faget vårt overleve 80-årene?

3. artikkel av ass. dir. Steinar Opstad.

Bevare ved å forandre

Etter vårt skjønn er den mest fruktbare strategi man kan ha når man står foran de store muligheter for forandringer vi her har skissert , nettopp å akseptere at det vil skje forandringer og at man skal bevare sin bransje ved å forandre den.

Den minst fruktbare vei er å knytte sin berettigelse til en bestemt teknologi. Vi kan låne en tankegang fra skomakerfaget, selv om vi ikke påstår at det har vært ført et slikt resonnement skomakerfaget lager fottøy til folk ved følgende arbeidsprosesser: a b

c, som så er formulert i en svenneprøve når nye arbeidsmåter, maskiner (teknologier) dukker opp , er ikke faget raskt nok ute med å ta til seg disse , og plutselig er man ikke lenger den viktigste produsent av fottøy. faget har riktignok opprettholdt sitt faglige nivå og således beholdt sin «ære» , men man har mistet markedet.

langt mer fruktbart ville det være om skomakerfaget definerer seg som det fag som til enhver tid skal produsere fottøy. Enten det skjer på den ene eller annen måte. Ved å ta opp i seg og odle de nye produksjonsprosesser, vil disse bli en del av faget og man kan «velge og vrake» i løsninger og beholde det som i enhver ny teknologi er godt , samtidig som man sørger for at faget ikke blir kjørt inn på et sidespor.

Invitasjon til dialog

Vi tillater oss derfor å invitere til dialog om dette tema , og for at vi skal ha noen stikkord å starte våre samtaler rundt, vil vi i siste avsnitt komme inn på noen av de utfordringer vi mener dette faget spesielt står overfor Hvorledes denne debatten skal føres vil vi i første omgang ikke låse fast , men ta opp i neste omgang Vi håper i alle fall at det vi her har pekt på vil føre til at vi får et tilbakespill slik at vi mer konkret kan ta fatt på en bred analyse av den strukturendring vi står overfor.

Som vi nevnte innledningsvis er historien rik på eksempler der håndverksfag enten er gått ut eller blitt sterkt redusert. Vi føler at det derfor er riktig med Baker • Konditor 9/82

en sammenstilling av noen synspunkter som vi innen bakerfaget bør konsentrere oss om og ta et standpunkt til, så snart som mulig.

Trusler eller muligheter

Bakerfaget har gjennom de siste 15 år gjennomlevet en sterk strukturendring og en sterk reduksjon av antallet bedrifter som en følge av automatisering. Dette har faget klart å fange opp, gjennom grupperinger av ulike interesseområder. Denne oppdeling i funksjonsområder (industribakere, kjeder, etc.) er bare mulig til et bestemt punkt, enten fordi oppsplittingen blir sterkere enn samholdet kan tåle, eller fordi spesialiseringen fjerner spesialitetene for langt fra fagets sentrum. I begge fall er det en trusel mot faget og fagets utøvere.

Den nye dimensjonen i dette kommer med ny teknologi. Ved å ta opp i oss det gode av det nye, og stadig justere oss. Det er vanskelig i et fag der man tradisjonelt får sin grunnutdanning og ferdig med det. Grunnutdanningen er ikke relevant mer enn toppen 10 år etter avsluttet utdanning, deretter blir det å fortite seg på gammel teknologi

Hvor vil bakerfaget møte truslene?

Jeg ser en stadig sterkere utvikling innen mikroelektronikk som vil føre til helt nye muligheter i: koding, produksjon etter individualiserte resepter produksjonskontroll, herunder også distribusjons- og økonomisk kontroll varemerking, EAN-systemer robotisering, behovet for manuell arbeidskraft reduseres styring , fra råvarer og lager til frysing, kjøling og distribusjon markedsføring, bedriftsledelse

Dessuten vil vi i løpet av et noe lenger perspektiv få nye råvareemner, særlig nye kornslag basert på geneteknikk og genesplitting som vil endre mulighetene for å kombinere det tradisjonelle sereale produkt med andre produkter. Allerede nå skriver seriøse internasjonale tidsskrifter om dette , og ved min siste studiereise i Japan snakket jeg med forskere som arbeider konkret med dette. Vi er ikke mer enn 8-10 år unna denne situasjonen.

Truslene i bakerfaget består i en evne til å tilpasse seg utviklingen på den ene siden og hindre at helt nye bransjer tar over denne produksjonen, fordi man knytter seg til en bestemt teknologi og et bestemt produktmønster. «Det vil alltid være behov for det daglige brød»-utsagnet er jeg sterkt i tvil om.

Dersom det het at det alltid vil være behov for cereale produkter, er jeg helt enig. Men jeg er sterkt i tvil om at det så ensidig som i dag betyr brød og brødvarer.

Totalt tror jeg at det vil være behov for mer sereale produkter i kosten, og at dette vil komme , først på bekostning av kjøttmat og senere også på bekostning av rent flesk og kjøtt.

Hvorledes skal f.eks bakerne møte en utvikling i retning av frokostblandinger som erstatning for brød?

Hvilke muligheter har vi for å møte utfordringene?

For det første vil jeg slå fast at vi må kvitte oss med oppfatningen om at vi er utlært fordi vi har en yrkesutdannelse. Det viktigste man fra fagets organisasjoner kan gjøre er å hamre om og om igjen på behovet for ny kunnskap. Ajourført kunnskap.

Dernest må bransjen starte eksperimentgrupper som følger med i det som skjer innen forskning og vokte på det som skjer rundt bransjen. Ytterligere må faget arrangere seminarer og konferanser som løpende bringer inn impulser utenfra.

Behovet for å lage kurser med etterutdanningstilbud når teknologien nærmer seg er åpenbart.

Vi må arrangere studiereiser til utradisjonelle miljøer for å lære

Se hva som skjer i beslektede fag, fordi teknologien ofte smitter.

Dersom vi kan klare dette, har fagets utvøere den beste mulighet for å lede utviklingen også i morgen , fordi de kan mest. Det farlige er at man rister på hodet og sier at: dette tror vi ikke noe på, fordi man er redd, utrygg eller har problemer nok som det er. Da blir man meget fort spilt utover sidelinjen. Historien med kammakerne eller skomakerne kan lett gjenta seg , og nå er bakerfaget et av de fag som er i faresonen.

B·K

råpport

Baker Nordby til Furuset

Baker Martin Nordby A/S skal flytte til Furuset. Nytt, stort bakeri bygges på Furuset nær sentret, og det vil sannsynligvis stå ferdig ved årsskiftet.

Grunnmuren ble påbegynt på vårparten i år, og forbipasserende kan allerede nå ane hvor stort anlegget blir Baker Nordby holder i dag til på Grønnland. Men alt skal flyttes til Furuset bare dette bygget blir ferdig, får vi opplyst. Bakeriet blir om lag 3200 kvm stort, og blir dermed et av Oslos største bakerier. Totalt er det 120 ansatte hos Nordby, hvorav 30 arbeider i produksjonen.

Den tyske baker

40.350 salgssteder, 30.700 bedrifter har holdt markedsandelen for 1981, 210.655 ansatte, litt økning fra foregående år.

Lære«gutter»: 43 817 imot 15.000 for 10 år siden! Herav ønsker over 26 000 å bli baker/konditor mens over 15.500 ønsker å bli butikkpersonale.

Bakeribransjen omsatte for 42 milliarder kroner i 1981 , dette er en økning på 2 8 %. Produktene økte imidlertid med 5.6 % i pris. Allikevel aksepteres resultatet som godt.

Til tross for dårlige konjunkturer investererte bransjen for 3 milliarder kroner. I Bayern var den gjennomsnittlige investering pr bedrift 1, 1 million kroner.

De tyske «håndverksbakere» leverer 80 % av alle bakervarer solgt. De holder stillingen på grunn av god kvalitet.

Kvalitetsnivået gir man BAKO æren for. BAKO er en sammenslutning av lokalforeninger som betjener bransjen og hadde en omsetning på over 6 milliarder i 1981.

BAKO sikrer effektiv de små bedrifters konkurranseevne overfor industrien gjennom sine ytelser.

e OLYMPIAL: Til rundstykker, loff og brød.

Sprø skorpe. Hvit fin krumme. Lav dosering

Tyske bakerier bringer omtrent 200 forskjellige brødsorter på markedet og 1.200 varianter av annet bakverk. Forbrukervarene illustreres av følgendø tabell: Brød av blanding hvete/rug

Spesialbrød 28 %

Kilde: Le Boulanger Patissier, Paris. Statistikken gir en sum på 172 %, dette skyldes sannsynligvis kombinerte preferanser.

lli-Ace buss ...

Tøyota Hi-Ace leveres nå som 10-seters buss med setene plassert i fartsretningem. Det er i tillegg anledning til å montere ekstra sete ved siden av fører, slik at det blir plass til 11 personer i bilen HiAce buss leveres med 5 dører og ekstra varmeapparat som standard. Bussen leveres enten med bensin- eller dieselmotor.

LEZYM:

LEZISAUER:

MULTIROL:

BOEROL:

ALMEROL:

MULTIN D:

MOLAGEN:

LEIZEROL:

Til hvetedeiger, wienerbrød, rundstykker, toastbrød.

Surtilsetning til alt brød. Økonomisk. Lav dosering .

Farge og smakstoff til dansk grovbrød

Surtilsetning til brød med høy rugandel.

Smaktilsetning til blandingsbrød.

Til rundstykker, loff og brød. Meget lav dosering.

Konserveringsmiddel til brød og kaker

Styrkelse.

• RUSTIKAL: Til spesialbrød

T.4 GJERNE KONTAKT FOR PRØVEBAKING

Boks 749 - Vennersberg , 2201 Kongsvinger

Tlf. (066) 18 323

Tlf. priv. (066) 16 805. Mobiltlf. (094) 17 368

Bankforb.: Vinger Sparebank. Bankgiro: 1840.05.05574

Postgiro: 3 50 18 14

• Konditor 9/82

Bedre hygiene kan gi både

øket produksjon og trivsel

Stasjonære avsug for helsefarlig og irriterende støv behøver ikke lenger bli en kostbar sak for bedriften

Nilfisk mener at stasjonære støvsugere også kan brukes direkte i produksjonen til oppsuging av støv.

Støvsugeren kan bedre arbeidsmiljøet i bedrifter , som i sin produksjon ikke kan unngå at støv slipper ut, eller virvles opp , i luften I tillegg vet man at rent utstyr og rene maskiner fungerer bedre og skaper mindre produksjons-stopp

I dag stilles det også store krav til at arbeidsmiljøet skal være fritt for forurensninger , som kan forårsake skader på kort eller langt sikt

En effektiv måte å løse støvproblemet på er å fjerne støvet der det oppstår ved hjelp av en industristøvsuger. Den tilkobles permanent , men kan lett flyttes om produksjonen skulle kreve det Ved stasjonære avsug kan det også monteres et rør - eller slangesystem , som gjør at støvsugeren kan plasseres i et annet rom. Maskinen vil fremdeles lett kunne frakobles og benyttes til andre formål.

Vi mener ikke med dette bilde at medlemmene bør skifte bransje , derimot illustrerer det godt hvor enkelt et punktavsug kan lages.

Nyheter for teksting av etiketter

System Etikettering har derfor i samarbeid m / Leptons Italia utviklet en ny modell Labelex ET148

Labelex ET148 er bygd opp m / samme keyboard som ET235, men har en printer/dispenser funksjon som er noe enklere i oppbyggingen

Labelex ET148 , er en ypperlig eri;tatning for de tradisjonelle ti ltrykkmaskinene, og de halvautomatiske borddispenserne Labelex ET148 betjenes over keyboardet som er like enkelt i bruk som en vanlig skrivemaskin

På displayet kan teksten fortløpende leses etterhvert som den skrives. Dette betyr , at man trenger ikke trykke noen etikett for å kontrollere om teksten er korrekt

Selve skrivefunksjonen foregår v/ hjelp av en nåleprinter som overfører teksten til etiketten v/ bruk av farvebånd

Print- av og opprullingsfunksjonen er helt skjermet av et deksel slik at maskinen ikke er utsatt for støvproblemer Dekselet har også en annen funksjon , nemlig redusering av støynivået Labelex ET148 er nærmest lydløs Labelex ET148 er bygd opp av vel utprøvet og annerkjent elektronikk , og har en tilnærmet 100 % presisjon i de mekaniske komponentene Dette betyr DRIFTSIKKERHET.

Produksjon og omsetning

Hevingen av matmelprisene fra 1 januar har slått ut i en betydelig okning av omsetningen målt i belop På den annen side har den helt ekstraordinære etterspørsel etter matmel på slutten av 1981 som ventet blitt etterfulgt av en kvantummessig omsetningssvikt i 1 tertial i år Dette har gjort det mulig for oss å bygge opp igjen de

matmelbeholdninger som vi normalt skal ha Mollesentralens samlede omsetning av matmel var i forste tert ial 5 300 tonn lavere enn i tilsvarende periode i fjor Omsatt kvantum utgjorde 37 9% av handelsmollenes samlede melomsetning d v s samme andel som totalt

FINSK KVALITET PÅ SITT BESTE

SAARIO • leveres i 3 hovedstørrelser slik:

Mini- og Midivector for 1 tralle ,

Maxivector for 1 langtralle eller for 2 enkle traller.

Supervector for ·2 langtraller eller 4 enkle traller.

SAARIO • kan lett tilpasses de fleste tralleutførelser

SAARIO • har et romslig stekekammer som gir mulighet for stor kapasitet.

SAARIO • tralleovner er i førsteklasses finsk kvalitet til svært ford13laktige priser

SAARIO • har et førsteklasses dampapparat som tillater skyving ved normale temperaturer.

Be om tilbud og referanser.

FRYSJAVEIEN 23 - OSLO 8

TEL. (02) 23 78 80

FAYSJAVEIEN 23 - Oslo 8 - NORWAY

TEL (02) 23 78 80

LAGMANSHOLMSVERKEN

AJingsås/Sver i ge (etasjeovner konditorovner butikkovner )

MASCHINENFABRIK

Stuttgart/Tyskland (eltemaskiner gryteløftere )

SEEWER AG

Maschinenfabrlk Burgdorf / Sveits (kjevlemaskiner arbeidsbord)

DIPL.ING. HELMUT Kt:JNIG

Masch i nenfabrik Graz / Osterrike (kont. bollemaskiner)

DIERKS & St:JHNE

Maschinenfabrlk Osnabriick / Tyskland (eltemaskiner gryteløftere)

BENIER B. V.

Maschinenfabrik

S-He rtogenbosch Holland /brødoppslagsaggregater)

DIETRICH REIMEL T KG

Maschinen u Anlagenbau Rodermark / Tyskland (siloanlegg)

SCHWEITZER LADENBAU

Ges m.b H & Co. KG Wels/Osterrlke (butikkinnredninger)

Baker • Konditor 9/82

Hvo

Matmel omsetningen

Salget av matmel viste en betydelig kvantumsmessig oppgang i 1981 fra 313 00 tonn (1980) til 339.000 tonn (1981 ) I tillegg kommer salget av 10 000 tonn havre til havremøllene Samlet omsetning av matmel og gryn utgjorde kr. 331 mill.

Kostnadsbildet har også i 1981 vært preget av sterk prisoppgang på importert mathvete Innkjøpsprisen på hvete lå gjennomsnittlig på kr 1,21 pr kg mot kr 1 04 pr kg i 1980

Den innenlandske prisutviklingen har også satt sitt preg på Kornforretningens regnskaper. Godtgjørelsen for maling , pakking og omsetning til handelsmøllene ble hevet i 1981 I tillegg er det formalt et høyere kvantum enn normalt Frakten har steget betydelig i løpet av året.

Totalt har dette ført til at kostprisen på matmel har gått sterkt opp siste år Prisforhøyelsen 1 1 81 har bare i delvis utstrekning kompensert for dette Det nødvendige statstilskudd til matmel har steget til kr 383 116 000 i 1981 Tilskuddet utgjør kr. 1,12 pr kg mel mot kr 1,01i1980 .

Pga. det betydelige mersalg i årets 2 siste måneder viste beholdningene av matkorn og mel en moderat nedgang ved årsk iftet. Beholdningene tilsvarer 12 måneders forbruk

Matmelregnskapet viser et resultat på Kr 29 864 136,41 etter at det er foretatt fondsopplegg på kr 20 mill. i overensstemmelse med bevilgningen for 1981 I samsvar med tidligere praksis overføres resultatet t il neste år. Beløpet benyttes til reduksjon av tilskudd til matmel i 1982

Matmel og gryn

Virksomheten ved handelsmøllene

Statens Kornforretning har , ifølge «Lov om landets kornforsyn i ng », enerett til import av hvete , rug, bygg , havre og formalingsprodukter av nevnte kornarter. Kornforretningen er også kjøper av det norskavlede matkornet Produksjon , 18

pakking , distribusjon og omsetning av matmel utføres av landets 10 handelsmøller , men varene er Kornforretningens eiendom til de selges til grossist , detaljist eller baker. Denne funksjonsfordeling medfører et nært samarbeid mellom Statens Kornforretning og handelsmøllene om matmelomsetningen Dette samarbe id bygger på en kontrakt som er inngått mellom Statens Kornforretning og den enkelte handelsmølle. I denne kontrakt er det avtalt de rettigheter og plikter møllene har i fo r b indels med matmelomsetningen For de tjenester møllene yter i forbindelse med matmelomsetningen, er det avtalt bestemte godtgjørelser

Disse godgjørelser inngår som en del av handelsmøllekontrakten. Som en følge av økning i arbeidslønninger og andre driftsomkostninger har det , etter forhandlinger mellom Statens Kornforretning og Norsk Mølleforening , årlig vært reguleringer av møllenes godtgjørelser Fra 1 januar 1981 ble malingsgodtgjørelsen hevet med kr 1,96 pr 100 kg Som kompensasjon for kostnadsstigningen etter lønnsoppgjøret våren 1981 ble handelsmøllenes malingsgodtgjørelse ytte r ligere hevet med kr 2 ,27 pr 100 kg formalt korn Totalt var malingsgodtgjørelsen for den enkelte mølle fra 1 april 1981 kr. 37 ,38 pr 100 kg for inntil 30 000 tonn pr. år og kr 36,08 pr 100 kg for over 30.000.

Handelsmøllene leverte i alt 331 235 tonn matmel og gryn i 1981 mot 313 962 tonn i 1980 Til produksjon av de leverte kvanta mel ble det brukt i alt 411 172 tonn korn Dette er en økning på ca. 20.000 tonn eller 5,4 % fra foregående år Hele leveranseøkningen ble ikke forbrukt i året , det meste gikk til lagerøkning hos forbrukerne.

Handelsmøllenes forbruk av korn til omsatt mel fordelt på de forskjellige kornslag , er som vist i tabell 1 Ved produksjon av siktet mel av hvete , rug og bygg blir skallet og deler av kjernen fraskilt melet , Den delen som siktes fra kalles kli og utgjør ca 22 % av hvetekornet og ca 25 % av rugkornet Av bygget blir 30-50 % siktet fra , avhengig av

utmalingsgraden. Kliet blir hovedsakelig brukt som kraftfor Handelsmøllenes samlede omsetning av kl i var i 1981 ca. 78.800 tonn mot 77.300 tonn i 1980. Av dette ble 25 % levert til møllenes egne f6rblanderier , 72 % til engrosforhandlere og 3 % til detaljiste r. Leveransene i bulk øker fortsatt og ut ,gjorde 95 % av de totale kli-leverensane i 1981 Resten ble levert i sekker Omsetningen av kim og renset kli til mat var 1.975 tonn i 1981 mot 1.860 tonn i 1980

Ta bell 1 Handelsmøllenes forbruk av korn til framstilling av mel levert i 1981 og 1980. Tonn

Mellagrene i Nord-Norge

Matmelomsetningen i Nord-Norge skjer gjennom Statens Kornforretnings mellai~er Det er i alt 29 omsetningslagre og 3 underlagre spredt over hele landsdeilen Disse lagrene er kombinerte omse1tnings - og beredskapslagre. Kornforretningen har gjennom flere år arbeidet for opprettelse av et distriktskontor for Nord-Norge. Fra 1. mai 1981 startet kontoret sin virksomhet i Harstad Kontroll og det daglige arbeid med melforsyningen i landsdelen blir nå ledet fra Nord-Norgekontoret.

Den samlede omsetning i 1981 var på i al ft 34 703 tonn Dette er en økning på 4 .718 tonn fra 1980 . Omsetningsøkningen hadde en klar sammenheng med melhamstringen på slutten av 1981. Omsetningen i Nord-Norge utgjorde i 1981 10 ,3 % av den samlede omsetning mot 9,6 % i 1980

Av mellagrenes samlede omsetning va r 23.411 tonn eller 67 ,5 % posepakket mel. Andelen av posepakket mel er vesentlig høyere i Nord-Norge enn for landeit totalt , hvor den i 1981 var 40 ,0 %

Gjen"nomsnittlig beholdning på lagrene var i 1981 på 16 199 tonn Dette er en reduksjon på 614 tonn fra foregående år BE~holdningene ved årets utgang var 11 061 tonn , og dette tilsvarer bare vel 4 måneders normalomsetning av mel. I 1980 var beholdningene ved utgangen av året nesten 17.000 tonn. Beholdningsnedgangen skyldtes den store etterspørselen etter mel før prisoppgangen fra nyttår , - melet var flyttet fra lagrene til forbrukerne

Inspeksjonene ved lagrene har vist at orden, renhold og rullering har vært tilBaker • Konditor 9/82

fredsstillende i året som gikk.

Med de stadig økende beholdninger, og dermed også økt rulleringstid ved mellagrene i Nord-Norge, vil mulighetene for beskadigelse av melet under lagring øke. På bakgrunn av dette vil det kunne bli nødvendig å skjerpe kontrollen av melet ved innlegging på lager og intensivere kampen mot smågnagere og insekter.

Bortsett fra noen få klager på at melkvaliteten i enkelte poser/sekker ikke har vært tilfresstillende , har det i 1981 ikke vært registrert reklamasjon på mel omsatt i Nord-Norge.

Det er også i 1981 tatt i bruk nye lagerbygninger i Nord-Norge. De fleste av våre lagre i landsdelen er nå lagre av meget god standard.

Virksomheten ved havremøllene

Det var 7 godkjente havremøller i drift i meldingsåret. Geografisk har de følgende beliggenhet: Østfold 1, Aust-Agder 1, Rogaland 3 , Hordaland 1 og Nord-Trøndelag 1 4 av møllene er å betrakte som rene havremøller , mens de øvrige er knyttet til handelsmølle eller bygdemølle.

Tabell 2. Produksjon av mel og gryn ved havremøllene

Mel/Gryn 1981 1980 tonn tonn

HavJL

Mel/Gryn 1981 1980 tonn tonn

Havregryn " ·•· 4.868 4.550 Havremel 333 366

!ialt 5.201 4 916

Lagringsgodtgjørelsen til havremøllene for beholdning av havre ut over 2 måneders forbruk var fram til 1 7 1981 kr. 5 ,80 pr. tonn pr. måned. Prisen på havre til møllene, tilført fra våre lager, var i 1981 kr. 64 ,00 pr. 100 kg.

Omsetning og forbruk av mel- og grynvarer

Den samlede omsetningen av mel fra handelsmøller , mellagre i Nord-Norge, bygdemøller og havregrynsmøller var i 1981 - 342.440 tonn. Dette er nesten 24.000 tonn eller ca 6,7 % mer enn i 1980

I 1980 var det også en usedvanlig høy omsetning av matmel mot slutten av året. Av omsetningsøkningen i desember 1980 ble det derfor kalkulert med at 8.000 tonn lå på lager hos bakere , detalBaker - Konditor 9/82

CARPIGIANI

NYHET! Tid- og arbeidsbesparende pasteuriseringsmaskiner for soft-ice

Carpigiani sparer Dem for det daglige renholdmed den nye P.S.P.maskinen som selvpasteuriserer!

Etter dagens salg behøver De bare vri på en bryter, pasteu rise ri ngsprogrammet starter automatisk og kjøler ned miksen til passende lagringstemperatur. Enklere og mer hygienisk kan det ikke gjøres.

Kun hver 3 uke kan De foreta en grundig vask av maskinen og da får De hjelp av det automatiske vaskeprogrammet.

Perfekt hygiene, spart tid og større lønnsomhet i softis-salget!

Kremblåsere med og uten kjøling

Volumøkning opptil 300 %

Carpigiani kremblåsere gjør maten attraktiv samtidig som fortjenesten øker

Kremblåsere gir stor volumøkning samtidig som kremen holder seg lett og luftig lenge.

PRIMULATOR

Primulator A/S, Ensjøveien 18- Boks 6139 Oslo 6 med T-banen nesten til døren. Tlf. (02) 19 24 20

jister og forbrukere pr. 1 1 1 1981 Dette medførte naturl igvis at omsetningen første kvartal 1981 ble lav I 2. og 3 kvartal var omsetningen normal , mens den fra siste uke i oktober steg sterkt. Denne etterspørselsøkningen mot slutten av 1981 hadde klar sammenheng med den bebudede prisøkning fra nyttår.

Møllenes salgsøkninger 1981 fordeler seg slik på de enkelte kvartaler:

1 kvartal 5.000 tonn

2 kvartal + 1,200 tonn

3 kvartal 500tonn

4 kvartal + 22 000 tonn

Møllene omsatte altså 22 000 tonn mer mel siste kvartal i 1981 enn i samme periode 1980 Også i 1980 var omsetningen som nevnt unormal stor mot slutten av året med 8.000 tonn i lagerøkning Denne lagrede melmengde ble altså først brukt i 1981.

I tillegg til møllenes sterke omsetningsøkning i 1981 ble det for mellagrene i Nord-Norge levert ut 5 100 tonn mer me l enn det lagrene fikk tilført fra møllene de 3 siste månedene av året. Etter dette regner en med at det pr . 1.1. 1982 lå lagret 34 000 tonn mer enn normalt hos bakere , detaljister og forbrukere

Den samlede melomsetning i landet er normalt tilnærmet lik forbruket. For 1981 må det vesentligste av omsetningsøkningen i siste kvartal ha gått til lagerøk -

2E vannblanderen gir deg mulighet til alltid å få ensartet og riktig konsistens og temperatur på deigen. Måling av vannmengden skjer via elektriske impulser, som sikrer korrekt tapping av det ønskede kvantum, og den ønskede temperatur på vannet.

ning hos forbrukere og detaljister Vi regner derfor at ca 6 kg av omsetningsøkningen pr innbygger i 1981 f ø rst blir forbrukt i 1982.

Tabell 3 Samlet forbruk av mel og gryn Tonn

Omsatt fra

Handelsmøllene

Mellagrene i Nord-Norge

Bygdemøllene

Havrem ø llene

Netto import av mel og melprodukter

Totalomsetning 349 143 323.873

Totalt forbruk beregnet 323 000 316.000

Forbruk pr. innbygger ca 79 kg ca 78 kg

I tillegg til det innenlandsproduserte melet , omsettes det en del importert mel og melprodukter Samlet netto import (import-eksport) var i 1981 ca 6 700 tonn mot 5 800 tonn i 1980 Beregnet pr innbygger tilsvarer dette ca 1,5 kg Dette er tatt med i tabellen

Leveransene av posepakket mel har flere år vært stabil på vel 35 %. 1981 viste

markert økning av den totale omsetning av posepakket mel. Det var omsetningsøkn i ngen mot slutten av året 1981 med betydelig lageroppbyggn i nger hos forbrukerne , som her var årsaken Omsetningsøkningen av posepakket mel ble så stor at andelen av både bulkleveranser og sekkeleveranser viste nedgang

Tabell 4 Omsetning av matmel etter leveringsmåte. Prosent

År

2E anlegg til raskfng eller kjøl/rasking med fullautomatisk kjøle- og klimaanlegg oppfyller alle betingelser for en lett og rasjonell arbeidsgang.

Grossistenes andel av matmelleveransene økte sterkt i 1981. Dette hadde sammenheng med den store omsetningsøkning av posesalget. Leveransene fra hande lsmøllene til grossistene var i 1981 på ca 84 600 tonn eller 25 ,6 % av tollaveransene. Dette er en økn ing på 14 300 tonn eller 20 ,3 % fra foregående år 90 % av grossistomsetningen var salg av posepakket mel.

Det har heller ikke i 1980 vært store endringer når det gjelder de enkelte melsorters andel av omsetningen , men det

er en tendens til økt andel av sammalt mel. Når økningen er mindre for 1981 enn de par foregåendeår , skyldes det at hamstringen før jul i første rekke gjaldt siktet hvetemel. Det er av landets ledende ernæringseksperter påpekt at det er behov for å øke kostens fiberinnhold , og de har samtidig vist til mulighetene for å dekke dette gjennom økt forbruk av sammalt mel. Den økningen vi har hatt i sammaltforbruket er sannsynligvis en følge av den opplysningsvirksomhet som har vært drevet om sammalt meis betydning for korn som fiberkilde Dessuten har Kornforretningen i samarbeid med møllene forbedret bakeegenskapene for sammalt hvete Dette har resultert i at det nå er lettere å bake brød med høyt innhold av sammalt mel.

Tabell 5 Omsetning av siktet mel, sammalt mel og bygg/ havreprodukter i prosent av totalomsetningen

År Siktet

mel Sammalt Bygg- og av hvete hvete og havre og rug rug proddukter

Mel kvaliteter

Frem til mars 1973 ble utmalingsgraden brukt som kvalitetskriterium for matmel. Dette ble da erstattet med krav om at melet skulle inneholde bestemte mengder mineralstoffer Kravene angis i prosent av tørrstoffet. Kravet til askeinnhold i hvetemel ble regulert i 1979 Det ble endret fra 0 ,66 ± 0 ,05 % til 0,68 ± 0 ,05 % Fra 1980 skal maks vanninnhold være 15 % i alle meltyper. Statens Kornforretning kontrollerer regelmessig at møllenes produksjon tilfredsstiller dette kvalitetskrav og at ikke vanninnholdet i melet er for høyt

Tabell 6 Kvalitetskrav for mel

Mel/Gryn av tørrstoffet

Mineral- Maks vann stoffer i % innhold %

Siktet hvetemel 0 ,68 ± 0 ,20 15,0 Sammalt hvete 1,70 ± 0,20 15,0 Rugmel hveteblandet 0 ,88 ± 0 ,05 15,0

Sammalt rug 1,90 ± 0 ,20 15 ,0

Byggmel 50 % utmaling

1,05 ± 0,05 15 ,0

Byggmel 70 % utmaling 1,40 ± 0,20 15,0

Byggrun 1,05 ± 0 ,05 15 ,0

Til dekning av behovet for spesialkvaliteter til bakere, kjeks- og flatbrødindustrien m .v . ble det omsatt 32.972 tonn mel. Dette er en økning på vel 450 tonn eller 1,4 % fra 1980. Disse meltyper har tildels andre utmalingsgrader enn de ordinære meltypene (Dette kvantum er med i omsetningenstabellene under Omsetning og forbruk av mel- og grynvarer )

Priser på mel og gryn

Det kornet som formales av handelsmøllene er Kornforretningens eiendom helt til det selges som mel til grossist , detaljist eller baker Dette medfører at det ikke settes noen pris på det kornet som går inn i formalingsprosessen på handelsmøllene, slik det gjøres for bygdemøllene.

Utsalgsprisene for matmel fra mølle blir fastsatt av departementet. Disse sto uendret fra 1964 til 1980. Prisleiet tilsvarte i 1964 noenlunde kostpris , slik at melprisen ga dekning for utgifter til råvarene og produksjonsomkostningene Siden 1964 har imidlertid produksjonskostnadene øket sterkt og kornprisene har gått opp vesentlig Dette har ført til at våre myndigheter årlig har måttet bevilge store beløp for å holde prisene

Vi leverer mer enn du tror!

ITO prosj e kterer , konstruerer og produserer alt fra tradisjonelle rullebaner og båndtransportører til komplette automatiske transportanlegg , beregnet for produksjonslinjer, lagring og intern distribusjon av stykkgods. I leveringsprogrammet inngår også hengebanesystemer, mini-traverskraner og hygieniske transportører for næringsmiddelindustrien.

Tekniske data: Egen høyde lnnerradius Båndbredder 120mm fra 100 mm fra 100-2500 mm Kurvevinkel fra 15-270° Sylinderiske endetromler med 60 mm eller 14 mm diameter

stabile Med virkning fra 1 januar 1981 ble det generelle prisnivået på matmel hevet for første gang siden 1964 I middel for alle meislag gikk prisen opp med 20 øre pr kilo Det samlede subsidiebeløp for matmel var i 1981 383 , 1 mill. kr Dette er 60, 1 mill. kr mer enn i 1980 De årlige utgifter til matmelsubsidier er altså fortsatt svært store. Myndighetene har derfor bestemt at subsidiene for 1982 skal reduseres ytterligere , noe som resulterte i økte utsalgspriser for matmel fra 1. januar 1982

Matmel er et av våre viktigste næringsmidler og det dekker omlag 25 % av kalorimengden i det norske kostholdet I tillegg til prisene på de ordinære melog grynslag har Kornforretningen engrospriser på en del spesialprodukter av mel og gryn Disse endres på samme måte som prisene for de ordinære meltyper

Fraktordningen for matmel

Fraktordningen for matmel er fastsatt i «Lov om landets kornforsyning ». I § 13 i denne lov heter det bl.a følgende: «Varene leveres som regel til ens pris ved enhver jernbanestasjon og ethvert stoppested for rutebåt Kornforretningen avgjør om og i hvilken utstrekning det samme skal gjelde for rutebilstoppested

BAKERIBEDRIFT

og gir ellers nærmere bestemmelser om fraktordningen og om det skal gjøres unntak fra reglene om fraktfri levering Den avgjør også om det for transport av varene fra de nevnte steder til avsidesliggende distrikter skal ytes godtgjørelse og hvor stod den skal være.

Kornforretningen kan oppstille både alminnelige og spesielle vilkår for salget og for oppnåelse av ens pris .»

På grunnlag av disse bestemmelser har Kornforretningen utarbeidet regler for refusjon av matmelfrakter , og fraktrefusjonen justeres når transportselskapene endrer sine satser.

Kostnadsøkninger førte til at alle transportselskaper forhøyet sine godstakster i 1981 : Jernbanen , rutebilene og lokalbåtene med 15 % fra 1 januar og 15 % fra 1 juni. Distanseprisene for

Helt moderne, velutstyrt og nøkkelferdig

bakeri til salg på Orkanger i Orkdal kommune. Bedriften er sentralt beliggende 45 km. sydvest for Trondheim Kommunen har knapt 10.000 innbyggere med stort omland. Ca. halvparten bor i tettområdet

Orkanger - Fannrem

Bygningen er oppført i betong med ca. 500 m 2 gulvareal i en etasje på festet grunn I bygningen finnes kjølerom, fryserom , avtrekk- og gjenvinningsanlegg og komplett melsilo. Av maskiner kan nevnes eltemaskiner , Revent 4-dobbel tralleovn, Revent antiraskeskap, Revent bakerovner, automatisk vanndoseringsapparat m.v. Ytterligere opplysninger kan fås ved henvendelse

Orkdal Sparebank

Boks 8, 7301 Orkanger v/Nordahl Pedersen eller Bergan, tlf. 074-80 999.

transport med lastebil ble forhøyet med 6 % fra 16 februar og 5 % fra 20 juli. Som følge herav ble transporttilskuddet for matmel som sendes med leilighetsbil justert med virkning fra 1. februar og 1 august. for transporter av matmel fra handelsmøllene til mellagrene i Nord-Norge ble det inngått ny avtale med K/S Nord-Poolen og Fraktefartøyene v/Sea-Trans og M Seines Fraktratene ble justert med et tillegg på 10 % og avtalen ble gjort gjeldende med virkning fra 1 juni 1981 til 31 mai 1982 Fra 1 oktober ble det tatt i bruk et nytt fraktregulativ som er ens for ruteskip og fraktefartøyer Det nye regulativ har en enklere sonesetting og er inndelt i 3 varierende tonnklasser Med virkning fra 1 juli 1981 til 31 mai 1982 ble det inngått ny fraktavtale med A/S Mørerutene om stykkgods- og lagerfrakter for matmel fra Stavanger/Bergen til Møre og Romsdal. Fraktratene ble økt med 10 %

Den gjennomsnittlige fraktutgift for matmel utgjorde i 1981 kr 15 ,61 pr 100 kg mot kr. 13 ,46 pr. 100 kg i 1980

Beholdninger av matkorn og mel

Beholdningene har gjennom hele året dekket 9-12 måneders normalt forbruk. Beholdningene i Nord-Norge er under

Kvalitetsbevisste bakere bruker

AUS IIALSICE sut.....

Ein Sultan blant rosinerl Spør Deres grossistforbindelse

oppbygging, og målsettingen er at beholdningene av matmel og korn skal dekke 1 års forbruk.

Som en vil se av tabell 7 var beholdningene av mel svært lave ved årsskiftet 1981/82. Dette hadde sammenheng med hamstringen For Nord-Norge var lagerbeholdningen ned i 11 000 tonn og dette dekker bare vel 4 måneders forbruk i denne landsdelen. For Sør-Norge var også lagrene av mel sterkt redusert Kornbeholdningene lå her imidlertid ca 10 000 tonn høyere enn for 1 år siden.

De samlede beholdninger av mel og grynvarer utgjorde ved årsskiftet 1981/82 371 800 tonn på kornbasis. Dette dekker knapt 1 års forbruk. I tillegg var det ca 34 000 tonn mer mel på lager enn normalt hos bakere, detaljister og forbrukere. Dette tilsvarer vel 1 måneds forbruk.

Tabell 7 Beholdninger av matkorn, mel og gryn. Tonn

Mel- og grynbeholdninger:

Omsetningslagre i NordNorge

Handelsmmøllene

Handelsmøllenes distrikts-lagre i Sør-Norge

Hvaremøllene

Ialt

Matkornbehholdninger : Handels-

Importanlegg , lagret for Kornforretningen 98

Langtidslagret korn for Kornforretningen 51 300

Norsk kornanlegg, mathvete "

FØRST

Norges Håndverkerforbunds generalmøte: Boktrykker Ove Oscar Andersen, Oslo ny president Nytt næringspolitisk program med sterkere satsing på småbedrifter.

Norges Håndverkerforbund har fått ny president. Blikkenslagermester Finn Gulbransen er etter 6 års virke avløst av boktrykker Ove OScar Andersen, Oslo. Andersen har tidligere vært visepresident i Håndverkerforbundet i 2 perioder. Som ny visepresident ble valgt malermester Harald Lothe , Drammen

Generalmøtet i Sandefjord drøftet i tillegg til spørsmål om ny teknologi også spørsmål om næringspolitisk prioritering i kommende 3 årsperiode , og gjennomgangstonen er en fortsatt satsing på de mindre enheter Norges Håndverkerforbund ser gledelige resultater og kunne også notere seg for betydelig støtte fra statsminister Kåre Willoch da han i et foredrag til de delegerte under generalmøtet også ga blomster til forbundet for arbeidet til de mindre bedrifters beste.

Det ble vedtatt nytt «100punktsprogram» , et næringspolitisk arbeidsprogram for organisasjonen, som inneholder en rekke forslag om forbedringer for småbedriftenes arbeidsvilkår. Særlig ble det understreket behovet for å gi arbeidsplasser til ungdom og føle ansvar for å opprette nye læreplasser Norges Håndverkerforbund opplever sterk medlemstilslutning , og ved dette generalmøte ble to nye bransjeorganisasjoner ønsket velkommen

I det nyvalgte styre er foruten presidenten Ove Oscar Andersen og visepresidenten Harald Lothe også gullsmedmester Fridtjof E. Møller, Trondheim (gjenvalgt) , disponent Karl Petter Nordby, Oslo (ny), byggmester John Petter Pettersen, Arendal (ny), snekkermester Øivind Johansen, Hammerfest (ny) og firsørmester Kirsten Molde, Bergen (ny). Som varamenn til styret ble valgt tømrermester Frank Berg , Nøtterøy (ny) , sivilingeniør Karl Blom jr , Oslo (ny) og blomsterdekoratør Goro Brita Aardal Hagen , Moelv (ny).

Selvklebende «lommer»

Tradisjonelt har pakksedler og andre forsendelsesdokumenter som følger varer som sendes, vært lagt i selvklebende polyethylenekonvolutter. Disse har så vært festet til pakken

Nå finnes en selvklebende «lomme» til slik bruk. Den har stor motstandsdyktighet og vil tåle de påkjenninger varer normalt utsettes for under transport . Den kalles «Pose- og lommetape », og lages av 3M, som også lager Scotch tape

Rundt «lommen» er et lett synlig rødorange felt med et kraftig klebestoff påbaksiden. Dette holder dokumentet tett inn til emballasjen og beskytter mot avskraping og avrulling under · transport. «Lommen » er et transparent vindu, så dersom en bretter pakkseddelen slik at adressen kommer ut, kan denne også tjene som adresselapp «Lommene» kan også brukes på innsiden av emballasje - til montasjeveiledninger, skruer, smådeler o l.

Pose- og lommetapen leveres i ruller å 500, og appliseres ved hjelp av en spesialdispenser

Opplæringsråd på løpende bånd problem å få til sekretariatene

- Vi er inne i en rekke konsulterende møter for å få etablert opplæringsråd, sier kontorsjef Jon Olaf Halvorsen, Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) til bladet Arbeidsgiveren I øyeblikket har vi fem-seks godkjennelser av opplæringsråd liggende i Kirke- og undervisningsdepartementet. Rådet vil bli oppnevnt med en gang departementets godkjennelse foreligger. Blant annet vil snekkerfaget og møbeltapetserfaget få sitt opplæringsråd i løpet av kort tid. Halvorsen sier at de tre første opplæringsråd for henholdsvis grafisk, elektroog metallfagene ble opprettet i RFA-møte 12 august i fjor Opplæringsrådet for de grafiske fag kom i gang umiddelbart Rådene for elektro- og metallfagene er også kommet godt i gang med sitt arbeide

I henhold til lov om fagopplæring i arbeidslivet av 23. mai 1980 skal hvert fag eller fagområde ha et opplæringsråd. Opplæringsrådene er rådgivende organer for Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og for Kirke- og undervisningsdepartementet i alle spørsmål som gjelder opplæring i de enkelte fag I reglement for opplæringsrådene heter det blant annet at oppnevning foretas av Rådet for fagopplæring i arbeidslivet , etter forslag fra fagets organisasjoner Det skal være likt antall representanter med vararepresentanter fra arbeidsgivere og arbeidstagere. Kirke- og undervisningsdepartementet bestemmer antall med-

lemmer i opplæringsrådet. Funksjonstiden er fire år Opplæringsrådene kan også være rådgivende organ for Rådet for videregående opplæring (RVO) i skolespørsmål. Dessuten skal en lærer, oppnevnt av RVO , være med som observatør i alle fag hvor det er undervisning i skolen

Mange oppgaver

Opplæringsrådene har som hovedoppgave å vurdere yrkesutdannelsen innen det enkelte fagområde samt etterog videreutdannelsen for fagarbeidere og etterutdannelsen for faglærere. Rådene skal fremme forslag til opplæringsplan i de enkelte fag , utarbeide forslag t i l forskrifter for fagprøve og svenneprøve samt utarbeide oppgaver for den teoretiske del av fag- eller svenneprøven Utover dette skal opplæringsrådene uttale seg om spørsmål som læretidens lengde, reglene for fradrag i læretid på grunnlag av gjennomgått skole eller annen fagopplæring, og hvilke krav som må stilles til en bedrift for at den skal kunne godkjennes som lærebedrift. Spørsmål om fagplaner for opplæring i arbeidslivet for skolens utplasserte elever og rekrutteringstiltak for de enkelte fag hører også med til rådets oppgaver

Foruten opplæringsrådene for grafisk, elektro- og metallfag, er det etablert

opplæringsråd for baker og konditor , pølsemaker og slakter , gullsmed, grunnarbeide, forskaling , betong, tømrerfaget , glassmester, kobber- og blikkenslager, bil, dame- og herrefrisør samt murerfaget.

Sekretariatene

Ifølge Halvorsen har det voldt endel problemer å etablere egne sekretariater for de enkelte fag

- I grafisk har man imidlertid ordnet dette greit ved at Norsk Grafisk Forbund og Grafiske Bedrifters Felleskontor hver har avsatt en halv ansatt til å dekke sekretærfunksjonen På den måte har man ikke behøvet å etablere et eget kontor for sekretariatet. Elektrofagene har etablert sitt eget sekretariat med tre personer. Metallfagene har ennå ikke fått etablert sekretariat , på grunn av uklarheter omkring finansieringen.

- Vi har bedt Kirke og undervisningsdepartementet ta opp med Justisdepartementet hvem som har ansettelsesansvar i sekretariatene Etter min mening kan ikke det enkelte opplæringsråd ansette eget sekretariat. Overfor Kirke- og undervisningsdepartementet har vi sagt at det ville være naturlig om de organisasjoner som står bak opplæringsrådene , danner et interessefellesskap , sier Halvorsen til «Arbeidsgiveren».

P]ease send us the application pa pers i!

D for the International Proficiency Dis-

pl ay.

:: D Please send us the visitors' leaflet for the : : H INTER-KONDI-CA'83 as soon as H H available (Autumn 1982). H

Sender:

PRODUKTIVITET ER:

e ORGANISASJON e LÆRING

e ADMINSTRASJON e ARBEID e INVESTERING e OPPFINNSOHHET

e NYTENKNING e SAMARBEID

Den internasjonale handel har stor betydning for Norge Vi imperterer og eksporterer Hvis vi kan ikke produsere varer og tjenester til konkurransemessige priser vil vi bli utkonkurrert på hjemmemarkedet , og vi vil ha vanskeligheter med å få solgt våre varer i utlandet.

Derfor må norske bedrifter være internasjonalt konkurransedyktige og stadig streve etter å bedre sin produktivitet. Hva produktivitet er og sammenhengen mellom produktivitet og andre forhold vil fremgå av følgende skisse :

Produksjonsverdi = Produsert mengde X

Lønnsomhetsgrad = I Produktivitet I X Prisforhold

Kostnader = Forbruk av Innsats- x faktorer

- Arbeidskraft direkte/Indirekte

- RA.varer/tjenester

- Kapital

Industriens lønnsomhetsgrad og konkurranseevne vil blant annet være avhengig av utviklingen i produksjonens salgsverdi i forhold til kostnader på arbeidskraft, råvarer , kapital osv De såkalte innsatsfaktorene

Det er viktig å følge bedriftens lønnsomhetsutvikling fra periode til periode.

I mange tilfeller er den alene tilstrekkelig for å danne seg et bilde av bedriftens økonomiske situasjon

Baker • Konditor 9/82

Vil man imidlertid knytte lønnsvurderinger til lønnsomhetsgraden , må man være oppmerksom på at denne vil stige ved øke priser på produktene og gå ned når prisene på innsatsfaktorene øker. Slike forhold vil imidlertid de ansatte ikke ha herredømme over.

Produksjonsverdi vil være avhengig av produsert mengde og salgspriser på bedriftens produkter.

Kostneder bestemmes av forbruk av

innsatsfaktorer og de priser som betales for de enkelte innsatsfaktorer.

Produktivitet er definert som forholdet mellom produksjonsresultat og totalt forbruk av innsatsfaktorene målt i volum

Dette forhold gir ikke direkte opplysninger om arbeidskraftenes ydelse , da vi har tatt med forbruket av råvarer/tjenester og kapital.

Ønsker man å finne et uttrykk for ydelse , er det andre måleverktøy som må benyttes for å kunne isolere arbeidskraftens prestasjoner.

Produktivitetsbegrepet - slik det er definert ovenfor - vil kunne gi et samlet bilde av arbeidskraftens ydelse , utnyttelse av råvarer/tjenester og kapital, og på denne måte gi grunnlag for lønnsvurderinger.

Prisforholdet gjenspeiler utviklingen i salgsprisene på bedriftens produkter i forhold til utviklingen i prisene på innsatsfaktorene. Isolert sett er det dette forhold som påvirkes av lønnsjusteringer

Dette betraktningsmåte g i r også følgende forhold:

Lønnsomhetsgrad = Produktivitet x Prisforhold.

Elektro-Dahlen tunnelovnsanlegg

• I Norge har vi levert 70 komplette tunnelovnsanlegg, og har flere anlegg i ordre

• Anlegg med foranliggende raskebane

• Anlegg med overliggende raskebane med automatisk overføring til ovn (krever kortere lokale).

• 2 komplette anlegg bygget over hverandre (plassbesparende).

• Stålbåndsovner og andre ovner for spesialformål.

Vår mangeårige erfaring kommer våre kunder tilgode ved prosjektering og levering av komplette tunellovnsanlegg og alt tilhørende maskinelt utstyr for automatisk drift

T røndelag og Nord-Norge : Roar Hoff

Magnus den Godesgt 1, 7000 Trondheim

T lf (075) 27 804

Uforbindtlig råd , veiledning og pro- Vestlandet : sjektering.

Hans G. Fristad

V. Torggt. 16 , 5000 Bergen

Tlf (05) 21 22 99

Eneforhandler for Norg e

Vi må anta at norsk industri av konkurransehensyn ikke kan bedre sin lønnsomhet i årene fremover ved en økning i salgsprisene på sine produkter Alternativet må derfor være å øke bedriftens produktivitet for å kompensere prisøkninger på innsatsfaktorene , f.eks lønnsøkninger.

Dette kan enten skje ved å øke produksjonen (salget) i sterkere grad enn økning i innsatsfaktorene , eller ved å produsere samme mengde med mindre forbruk av innsatsfaktorer.

Hvordan beregne produktivitetsutviklingen?

Som tidligere nevnt , er produktivitet forholdet mellom produksjonsvolum og forbruket av innsatsfaktorene , og vi får følgende formel for totalproduktivitetsmål:

Produksjonsvolum

Totalt forbruk av innsatsfaktorer

Det vil ofte vise seg nødvendig å følge produktivitetsutviklingen av de enkelte innsatsfaktorer, og vil da få følgende partielle produktivitetsmål (delmål):

Arbeidskraftens

Produksjonsvolum produktivitet Ardeidskraft

Råvarer/tjenesters Produksjonsvolum produktivitet Råvarer / tjenester

Kapitalens Produksjonsvolum produktivitet Forbruk av kapital

Det er endringer i disse forhold sammenlignet med et basisår eller en basisperiode som vil angi produktivitetsutviklingen

Middel

Baker • Konditor 9/82

Hva betyr økt produktivitet for din bedrift?

Mål

Konsekvens

Naturen gir den beste a~roma!

Har du prøvet Storms Aprikosemarmelade?

Bakefast og strykevillig.

Baki-produktene garanteres av

Postboks 2804- Tøyen , Oslo 6. Sentralbord (02) 19 24 10

RUSTIC - FRIAX P - S-500 RØD - S-500 BLÅ • BRØDFORBEDREREIPULVERFORM MED PURATOS SENSASJONELLE PRODUKT

BAKER DE ET SAFTIG OG STORT BRØD AV 100 % GROVT SAMMALT MEL

KONTAKT OSS ELLER VÅRE AGENTER FOR INFORMASJON OG PRØVER A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt. 36 , 5000 Bergen Tlf (05) 29 97 87

BAKEFETT

DACAPO - SPESIAL - BINGO - QUALITEX - LACTOTEX ·- SHORTEX

FYRSTEKAKE

~"ASSE

Uovertruffen i kvalitet. Trygg og sikker i produksjonen

Oslo Kjemiske Industri L'Orsa & Clausen A/S

DARRES GT. 3 - TLF.: SENTRALBORD (0'.2) 20 8918 - OSLO 1

• Konditor 9/82

Referat fra BKLF's styremøte

27.

og 28. august 1982

Oppnevnelse av medlemmer i komiteer og utvalg

Styret i BKLF valgte følgende medlemmer til nedenstående styreverv , utvalg og komiteer for perioden 1982-84

HAF 's styre:

Bakermester Roy Tellefsen , Kragerø

Konditormester Otto Geheb , Kristiansand

Varamenn :

Bakermester Thor-Jarle Eriksen, Tyssebotnen

Disponent Bjørn Sig. Bratsberg , Oslo

HAF 's generalforsamling:

Baker- og konditormester Haakon Hals , Oslo

Bakermester Svein Arne Næss , Larvik

Bakermester Asbjørn Hansen, Tromsø

Varamenn :

Bakermester Jens Kjersem , Ålesund

Konditormester Chr Halvorsen , Sarpsborg

Bakermester Hans Sørum jr , Lier

NAF's generanforsamling:

Bakermester Roy Tellefsen , Kragerø

Disponent Erik 0. Hauge , Forus

Disponent Karl-Petter Nordby , Oslo

Varamenn :

Konditormester Tore Sam Berg , Grimstad

Konditormester Kari Næstad , Elverum

Bakermester Jacob J ørgensen , Åsane

NH 's representantskap:

Bakermester Roy Tellefsen , Kragerø

Varamenn :

Konditormester Otto Geheb , Kristiansand

Disponent Harald Hauge , Haugesund

NH 's generalmøte:

Bakermester Roy Tellefsen, Kragerø

Bakermester Eivin Karlsen, Kløfta

Konditormester Tore Warland

Bakermester Walter Bredo Larsen, Lyngdal

Baker • Konditor 9 / 82

Varamenn:

Bakermester Knut Østby, Oslo

Bakermester Jon Egil Johansen, Sunndalsøra

Bakermester Paul Hildonen, Vadsø

Forhandlingskomite ved tariffrevisjonen:

Bakermester Roy Tellefsen , Kragerø

Personlig varamann : Konditormester Otto Geheb , Kristiansand

Bakermester Eivind Karlsen, Kløfta

Personlig varamann : Reidar Helgesen , Trondheim

Disponent Karl-Petter Nordby , Oslo

Personlig varamann: Kond itormester Kjell Thoen , Drammen

Bakermester Kjell Sinnerud , Bømlo

Personlig varamann : Bakermester Thorleif Hoff , Trondheim

Disponent Erik Hauge , Forus

Personlig varamann: Disponent Bjørn Sig Bratsberg , Oslo

Forhandlingskomite ved tariffrevisjonen for funksjonærer:

Disponent Karl-Petter Nordby , Oslo

Disponent Harald Hauge , Haugesund

Soussjef Svein Tøshaug , Bergen

Varamenn :

Konditormeste r Cato Berg, Oslo

Konditormester Per Schrøder Jensen , Larvik

Bakermester Ole Blomsø , Harstadbotn

Brødfaktas arbeidsutvalg:

Konditormester Otto Geheb , Kristiansand , formann

Bakermester Asle Skoglund , Sarspborg

B·K rapport

Disponent Arvid Fjære , Rud

Bakermester Reidar Helgesen , Trondheim

Disponent Bernt Helland , Bryne

Bakermester Einar Eidsvåg , Sauda

Bakermester Kåre Tve it , Troms ø

Disponent Kjell Olsen , Goman , oppnevnt av NKL

Varamenn:

Bakermester Arne Sandbæck , Skreia

Bakermester Hans Sørum jr. , Drammen

Rekrutteringskomite:

Bakermester Magnus Larsen , Molde , formann

Bakermester Roar Hoel , Oslo

Bakermester Thor -Jarle Eriksen , Tyssebotnen

Pris- og kostnadskomite :

Disponent Karl-Petter Nordby , Oslo , formann

Disponent Harald Hauge , Haugesund

Disponent Bjørn Sig Bratsberg , Oslo Bakermester Reidar Helgesen , Trondheim

Bakermester Arne Magnussen , Norheimsund

Bakermester Paul Hildonen , Vadsø

Representant til Statens Ernæringsråds utvalg for cerealier:

Baker- og konditormester Haakon Hals , Oslo, valgt til mai 1983

Varamann : Tore Sigernes , Asker

Lørdagsfri komite:

Bakermester Roy Tellefsen , Kragerø

Konditormester Otto Geheb , Kristiansand

Disponent Erik Hauge , Forus

Fastsettelse av reiseregulativ for tilltsmenn innkalt til møter av BKLF

Overensstemmende med landsmøtevedtak i Fredrikstad fastsatte styret følgende reiseregulativ for tillitsmenn innkalt til møter av BKLF:

Thor Dahl transportkasser

Art.

Utvendiq mål

(kasse) nr. Lengde Bredde

180- 7 630mm 420mm

180-11 600mm 400mm

180-12 400mm 300mm

180-14 600 mm 400 mm

180- 4 420mm 320mm

180- 5 420mm 320 mm

180- 6 420mm 320mm

204 740mm 440 mm

TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav.

TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra 740°C til + 100°c.

Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller d i rekte for nærmere opplysninger.

A/S THOR DAHL

Plastindustri

3201 Sandefjord

Telefon : 034/58 500

Telex : 21777

Telegram : Thoren

Reisegodtgjørelse betales etter regning. Det forutsettes at billigste reisemåte totalt sett benyttes For båtreise og tog over natten kan første klasse benyttes Egen bil kan benyttes hvis overnatting kan unngås. Bilgodtgjørelse betales med kr 1, - pr km

Diettgodtgjørelse:

Diettgodtgjørelse betales med kr 125 ,pr døgn

Hotellværelse:

Nødvendig overnatting betales etter regning

Søknad om stipend fra BKLF i anledning videreutdannelse:

I samsvar med tidligere styrevedtak vedtok styret å bevilge to stipendier hvert på kr 5000 , - pr år til elever som vil videreutdanne seg innenfor baker- og konditorfaget ved Norges Hermetikkfagskole i Stavanger:

Per Morten Hamre , Sandtakvn 4 , Oslo 4 Trygve Frafjord , Storlomveien 3 F, 4040 Madla

Innstilling fra det offentlige bakeriutvalg:

Rapporten er sendt en rekke organisasjoner til høring Høringsfrist er omkring månedskiftet oktober / november Styret

B·K rapport

bestemte at våre to representanter i komiteen bakermester Thor-Jarle Eriksen og Disponent Bjørn Sig Bratsberg skal lage til en betenkning og forslag til uttalelse fra Landsforeningen. Betenkning og forslag til uttalelse tas opp til behandling på første styremøte i Landsforeningen.

Oppnevne bransjens representant til tilsynsgruppe ved Hermetikkfagskolen i Stavanger.

Disponent Erik Hauge , Forus, ble oppnevnt som bransjens representant i denne tilsynsguppe.

Oslo, 31. august 1982

Roy Tellefsen (sign ) formann

Svein Flesland direktør

Kornblanding for hvetemel

Statens Kornforretning kjøper inn det brødkornet som brukes her i landet, delvis av norsk avl , men størstedelen fra utlandet. Målsettingen er å skaffe handelsmøllene råvarer som gir et godt mel med jevn og god bakeevne

Omkring 85 % av brødkornet er hvete. Av norsk vår- og høsthvete regner en med å bruke minst 50.000 tonn. Importen av hvete kommer særlig fra USA, Canada , Frankrike og Sverige.

For tiden bruker handelsmøllene disse hvetesortene i melproduksjonen:

20 % Northern Spring

10 % Canada Western Red Spring

10% Hard Winter 13,5% prot.

10% Hard Winter ordinær

20 % Svensk hvete

20% Fransk hvete

10 % Norsk hvete

Ny displaykasse forbrød

og konditorvarer sparer plass og arbeid

Ny displaykasse for brød :

Vorene blir meget godt eksponert og det er lett å forsyne seg. Kossene er robuste, lette å holde rene og godt egnet til innfrysing og opptining av vorene.

- og konditorvarer:

Kortongilegg for sideveggene til boller, rundstykker og koker i løs vekt, fås som tilleggsutstyr.

sparer plass:

Tomme kosser stablet i hverandre tar bore halve høyden av fulle. 50 % spart under transport av tomme kasser

- og arbeid:

Ingen ompokking eller manuell hylleplassering fro varene forlater bakeriet til forb ruker en forsyner seg i forretningen

DYNO NORPIAST A· S

Havnegata 12, 7500 Stjørd al Telefon: (076) 94 155 Telex: 55085 «Nopla n »

EDB i varehandelen

Imi dlert id eksisterer det idag enkelte uløst e EAN-pr oblemer som vedrører kjøttbransjen Forholdene med va rierende vekt på produktene og hyppige prisendringer gjør situasjonen spesiell , og det finnes tre alternativ,e EANvarianter å velge mellom:

1 EAN -koden kan inneholde varens vekt. Utregning av prisen vil da skje hos detaljisten ved at kiloprisen hentes fra fra dataanlegget og multipliseres med vekten

2. EAN -koden kan inneholde varens pris (vekt x kilopris). I dette tilfellet er det produsenten som bestemmer prisen

3 EAN-koden kan inne h olde varens identifikasjonsnummer Enkelte varer kan standardiseres med h ensyn på vekt og prisen på pakningene kan legges inn på detaljiste,ns dataanlegg.

Innt il ny lig er pkt 1 anbefalt i norge men etterhvert er man kommet til at pkt 2 løser problemene bedr e. Imidlertid er pkt 3 beste løsning dersom det lar seg gjennomføre i praks i s

Og den har vist seg å være mulig Grillstad Fabrikker A / S er nemlig pioner på dette området ved å være første kjøttvarebedritt med EAN-merking av sine produkter , og deres produkter er av en slik art at standardvekt på pakningene har vært gjennomført

Men det er få industribedrif1er som er i denne heldige situasjon, og de fleste bør nok forberede seg på va r ia nt 3 ovenfor

Konklusjonen på konferansen må tolkes dit hen at utviklingen forventes å sky1e fart de nærmeste årene Pr odusentene kan like gjerne først som sist starte planlegging av EAN-kodifisering av sine varer. De produsentene som er tidlig ute vil ha et konkurransemessig fortrinn framfor andre , mens de produsentene som er sent ute vil få en konkurransemessig ulempe ved ikke å ha EAN -m erket si ne varer.

EAN-merking vil etterhvert komme på de fleste dagligvarer og tekstilplagg (EAN = European Article Number ) Koden gjenkjenner vi ved mange tynne og tykke streker ved siden av hverandre på prislappen eller selve emballasjen. Det betyr dataregistrering av alle kjøp enklere lagerstyring enklere innkjøpsmåter og enklere oppgjor for kunden i kassa Kassadamen slipper «å slå " beløpene inn på kassa , EANkoden leses med lys. Dette betyr etterhvert at dagligvarehandelen / grossister vil kreve slik merking av produsenten , og bare de produsenter som kan levere slik merking vil være med Konsulent Rørvik i Kjøttbransjens Servicekontor har skrevet en artikkel om dette som vi sender på anmodning (Nr 1/ 82)

Datautvalgetprøvebedrifter

Dataut valg et har kontaktet 5 håndverksbedrifter som har sagt seg villige til å gå til anskaffelse av EDB-utstyr

Det er forskjellige oppgaver disse bedriftene ønsker å få lost ve d hjelp

av slikt utstyr , men hovedsakelig gjelder det regnskap, fakturering , kalkulering , lagerstyring , ordrebehandling og tekstbehandling.

Et par av utvalgets representanter har besøkt en rekke le vera ndører for å sortere ut hvilke som kan være aktuelle Utvalget vil være provebedriftene behjelpelig med anskaffelsen av utstyr og programvar e. Bedriftene vil bli fulgt opp og erfaringene med ans kaffelse og bruk vil komme andre bedrifter , som vurderer å gå til anskaffelse av datautstyr , til gode.

De forskjellige bransjene kan ha sine spesielle behov , og Dataut valget vil være behjelpelige med å skaffe bransjeløsninger På denne måten kan vi få bedre og billigere tilbud fra leverandørene enn om den enkelte går alene.

Vi mottar også gjerne erfaringer og synspunkter fra bedrif1er som allerede har gått til anskaffelse av EDB-utstyr

Bærbare datamaskiner

For 10 år siden var en datamaskin en kjempediger sak som krevde et spesielt innrettet rom og bte passet av en rekke mysti ske personer i hv i te frakker I dag er det helt annerledes

Datamaskin er for kontorrut iner er nå vanligvis p å størrelse med en skrivemaskin pluss en 12" TV Bærbare datamaskiner , ja, hele kontorsystemer, blir mer og mer vanlig

I Norge er det kommet på ma rkedet en bærbar datamaskin som heter Osborne. Den er på storreise med en stresskoffert , og er en komplett datamaskin med kommunikasjonsmuligheter og profesjonelt tastatur og dataskjerm Til maskinen får man programmer for tekstbehandling , adressering , kalkyler , reg ns kap , etc Prisen er under kr16000Om ikke lenge kommer nok også flere hit til landet Batteridrevn e datamaskiner vil også snart finnes på det norske markedet

Hærskare av nye firmaer

Den nye Bonanza på mikrosystemsiden har resultert i en sann hærskare av nye firmaer De representerer meget gode utenlandske produkter Man må ta i betraktning at det finne s over 100 utmerkede produsenter av mikromaskiner Et fåtall av disse vil antagelig beherske markedet her i Norge, så vi kan risikere et fullstendig «sammenbrudd ". Hvis vi antar at det i Norg e i in ne værende år blir solgt mellom 5 000 og 6 000 mikrosystemer vi l de som tar mål av seg til å selge mange hundre enheter , måtte gjore det på bekostning av andre, og kundene vil etterhvert bli svært bevisste når det gjelder systemprogrammer brukerprogrammer og leverandorstotte Så prisene vil nok ennå en stu nd frem over væ re nedadgående Baker • Konditor 9/82

Harmoni

Den japanske organisasjonsmodell, inspirasjon

En viktig tradisjonell egenskap hos Japanerne er streben etter harmoni Denne streben påvirker deres oppførsel blant familie , venner , fremmede - og ikke minst forhnoldene på arbeidsplassen En streik , f eks. varer sjelden lenge i Japan , ford i den er et utslag av disharmoni Derfor vil konflikten bli løst så fort som mulig Vi ble endog fortalt at på enkelte bedrifter er streikemetoden den at arbeiderne bærer armbind med teksten «Jeg streiker» , mens de arbeider like hardt som tidligere

til norske bedriftsledere

Konsulent Øivind Sten Rørvik

Japans suksess som nasjon kan kun forklares ved den enkelte bedrifts suksess. All fremgang er jo relativ, og i denne sammenheng er det Japans fremgang internasjonalt sett som belyses Hvorfor er japnaske bedrifter bedre enn de fleste andre lands bedrifter? De har mange odds mot seg : Mangel på ressurser, mangel på plass , høye lønnskostnader , lange avstander til markedene og et komplisert språk Trass i vanskelige rammebetingelser - den økonomiske suksess er et faktum.

Japan har nok av en viktig ressurs , nemlig folk Det å få mest mulig ut av denne ressursen er en kunst som Japan har mestret bedre enn de fleste andre land. Nøkkelen ligger i dyktig ledelse , funksjonell organisering og en utrolig motivasjon blant ansatte Og nettopp under leting etter motivasjonsfaktorer bør også norske bedriftsledere rette blikket mot Japan.

Generasjonsskifte

Nederlaget i siste verdenskrig ble et hardt slag for japaneserne, og nettopp

det å tape ansikt er noe av det verste denne folkegruppen kan oppleve De gikk imidlertid igang med oppbrettede ermer for å gjenoppbygge landet. Med amerikansk hjelp ble ny ledelsesfilosofi adoptert og tilpasset japanske forhold. Amerikansk krav tvang frem et generasjonsskifte av folk i administrative stillinger De nye lederne kom fra «folket» og sammen med arbeiderne ble det etablert et solidaritetsforhold i den vanskelige perioden Dette gode forholdet mellom sjef og ansatt6 har de klart å opprettholde - og videreutvikle

Myndighetenes rolle

Myndighetene har spilt og spiller fortsatt en sentral roll MIT! (Ministry of International Trade & lndustry) er et mektig statsorgan som direkte påvirker den industrielle utvikling i landet. «Vi dytter på de som allerede har begynt å løpe , men hjelper ikke de som sakker akterut », forteller en fremtredende MITl-representant (i Norge har det vel vært en tendens til å gjøre omvendt - hjelpe de som gjør det dårligst)

Renslighet

I Norge har mange for vane å nedvurdere arbeid som gjør en skitten på hendene , og det kreves smusstillegg i lønningsposen Utgangspunktet for problemet er det samme i Japan , men der har de forsøkt å løse oppgaven på en litt mer ukonvensjonell måte Ved å fjerne smusset vil arbeidet bli oppvurdert og trivselen øke Derfor opplever man i Japan en ekstrem renslighet.

Eksempelvis kan nevnes bilmekanikerne. Biler som skal repareres rengjøres så godt at mekanikerne kan arbeide med hvite hansker Dermed fjernes inntrykket av «smussarbeide» , og dette har en positiv psykologisk innvirkning på arbeiderne En utenlandsk bedriftsleder i Japan har kommentert rensligheten slik : «Om man holder fabrikkgulvet rent synes det å rense opp tankeprosessen hos de folkene som arbeider der samtidig »

I Norge har vi strenge hygieniske krav i kjøttbedriftene, men renslighet på arbeidsplassen virker utvilsomt også positivt på arbeidsmiljøet. Hva med en liten sjekk i din bedrift?

Langsiktig planlegging

Både myndighetene og bedriftene i Japan legger stor vekt pål langsiktig planlegging Fra myndighetenes side gir dette seg utslag i gunstige rammebetingelser til bransjer/bedrifter som har positive fremtidsutsikter I de enkelte bedrifter tenkes det langsiktig ved at de ansatte får «livstidskontrakt » (dersom bedriften er stor nok til å kunne gi dette) Det investeres kontinuerlig i de ansatte ved stadig opplæring og videreutdanning

Langsiktig planlegging påvirker i stor grad også bedriftenes kunde- og leverandørforhold Det underslås ikke at det primære mål for bedriftene i Japan også er å tjene penger , men forretningsforbindelsene vurderes på lang sikt og forretningsbetingelsene like så Kjøttbransjen har vel kanskje noe å lære her?

Baker • Konditor 9/82

Effektiviteten

Effektiviteten på en japansk arbeidsplass er vel etterhvert blitt verdensber ø mt. Mye skyldes god motivering , som igjen skyldes mange positive såkalte motivasjonsfaktorer (som f.eks. god opplæring , medbestemmelse i arbeidssituasjonen osv ) Imidlertid må man ikke se bort fra at også lønnssystemet virker i nn på effektiviteten I Japan er ca 60 % fastl ønn og 40 % variabel lønn etter bedr iftens årsresultat en vanlig fordeling Den variable delen utbetales «a konto » hver måned i tillegg til den faste delen Når bedriftens resultat er kjent , bestemmes så den faktiske bonusdel , og det foretas en avregning mot det som er utbetalt. Er overskuddet større enn ventet får arbeiderne selvfølgelig mer enn først forutsatt. Et dårlig! resultat enn budsjettert medfører likeledes en reduksjon av den var iable lønnsandelen. Således får de ansatte glede av et godt resultat , men må lide dersom resultatet blir dårlig Hva vil LO i Norge si t il et slikt lønnssystem?

Problemløsning

«Et hvert problem er til for å løses » heter et ordtak som passer godt til japanernes

Med denne Wle ventilen kan du spare halvparten av varmtvannet-

arbeidsmåte Problemer vil alltid dukke opp i en arbeidssituasjon , enten blant ansatte eller med produkter , maskiner , markeder , ledelser o .l.

I Japan brukes mesteparten av tiden i en problemløsningsprosess til å definere og analysere problemet. Selve problemløsningen tar da kort tid Mange bedrifter i Norge har en tendens til å finne en løsn i ng før problemet er skikkelig kartlagt Ofte resultere r dette i «brannslukning » av symptomene uten at år saken til problemene angripes

Kvalitetssirklene

Til slutt vil jeg nevne det i japansk arbeidsliv som kans k je har fått mest oppmerksomhet fra andre land , nemlig kvalitetssirkler Dette er frivillige grupper i de enkelte bedrifter , sammensatt av ansatte på alle plan som møtes regelmessig i arbeidstiden (ca 1/ 2 time pr uke) , for å foreslå forbedringer i rutiner , miljø , produkter eller andre forhold som kan heve «kvaliteten » på bedriften , produktene eller arbeidssituasjonen. Denne ordning er forsøkt kopiert i andre land , bl.a av STI i Norge. Erfaringene er delte og ikke alle oppnår umiddelbart samme positive effekt som i Japan. Men dette er kun ett av elementene som hever nivået på japansk arbeidsliv , og det er sannsynlig at enkel-

te av de andre forutsetningene som jeg har nevnt i denne artikkelen må være tilstede for at kvalitetssirkler skal ha sin eff ekt.

Uten at vi dermed må «bli japanere » oøså i Norge , tror jeg likevel japansk arbeiidsliv kan gi impulser til norske bedriftsledere. - Spesielt på området «motivasjon av ansatte» Kunsten å få både arbeidsgiver og ansatte til å «trekke i samme retning » burde man lære også i Norge

Brødbil fra Hong Kong I

Har: ... bedriftslederne liten evne til å tenke nytt?

Det er «Håndverk & Industri», organ for Norges Håndverkerforbund, som stiller dette spørsmålet til industriminister Jens Halvard Bratz.

- Det forbauser meg, svarer statsråd Bratz , - at formidlerne av fonds til støtte for norsk industri og håndverk hvert år gir ut en serie av informasjoner som Baker

• Konditor 9/82

kommer til hver eneste næringsdrivende, og at det allikevel er tilfeller hvor bedriftslederen hverken tenker på omstilling eller vurderer om tilbudene kan hjelpe bedriften.

Industriministeren ser ikke bort fra at det kan være redselen for byråkratiet

• -som spiller en rolle Norske bedrifter,

særlig de små, har ikke en administrasjon som er gearet mot disse oppgavene. Å gi små-bedriftene muligheter til større glede av de midler som er bevilget, vil være en av oppgavene til det kontoret for små og mellomstore bedrifter som nå skal etableres i industridepartementet.

Goteborg

2-5 november 1982

NORDENSLEDANDEFACKMÅSSA

INTERFOOD omfattar de fiesta varugrupperna inom livsmedel, livsmedelsteknik , storkok , storhushåll, bagerier, konditorier, matsalar, kiosker, gatukok, hotell, restauranger och bu tiksutrustning

Alla masshallar ar fyllda - cirka 800 foretag från 25 lander ar representerade.

KONFERENSER/TEMADAGAR om marknadsforing, forpackning, hygien m fl amnen.

T~MAUTSTALLNING

OPPETTIDER:

Tisdag 2 nov kl 09 - 18, onsd. 3 nov. 09 - 19, torsd. 4 nov. 09 - 18 , fred 5 nov. 09 - 13.

Informationer om konferenserna lamnas av SIFU, Box 864, 501 15 Borås, telefon 033-16 42 00.

Informationer om massan : Svenska Massan Stiftelse , Box 5222, 402 24 Goteborg. Tel 031-20 00 00. Besoksadress : Skånegatan 26/Korsvagen

Sand mig informationer om INTERFOOD 82 massan O konferenserna

Foretag

Namn

Adress

Sandes till Interfood 82, Box 5222, 402 24 Goteborg.

''Børse ''

Lesernes marked

• Medlemmer I BKLF, BKS og Brød• fakta annonserer gratis I denne faste spalte

• Tydellg manuskript sendes BKLF, Akersgt. 16, Oslo 1 Innen 25 I mined før utglvelse

• Husk adresse, kontaktperson og telefon med retningsnummer.

KONDITOR SØKES

Etterspørselen øker og vi ønsker å knytte til oss en -ny medarbeider.

Arbeidstid 7 00-15 30 - fri lørdag

Lønn etter avtale.

Møblert hybelleilighet kan disponeres.

Søknad stilles til : Antons Bakeri A/S , Nedre Eikervei 47 , 3000 Drammen

Tlf. (03) 83 71 30

Kjøledisk til sal!B

Pen brukt kjøledisk , 2 1/2 år gammel, selges til halv pris

Lengde 145 cm, bredde 66 cm

FELLESBAKERIET, 4800 Arendal

Tlf (041) 20 030 - privat 24 798

«Ubetydelig brukt konditoridisk for utsalg , merke

Berner Landenbau , selges langt under listepris , ca 6 m lang. Interesserte bes ringe tlf 032 12124 og spørre efter Thorleif Falleth »

Winkler 4 raders bo11emaskin m/ekstra rullebånd overveies solgt p g a overgang til større maskin

Henvendelse Kjell Narum A/S v/Narum

Boks 59 , 3501 Hønefoss. Tlf 067 /211 83

ldun-Gjæirfabrikken A/S er tilfreds m,ed 1. halvår 1982

I sin halvårsmeld ing for førs t e halvår 1982 opplyser Idun - Gjærfabri k ken A / S at driftsresultatet målt i prosent av omsetningen er øket fra 1981 til 1982 Det er således en bedring mellom

Varesalg - brutto - forhandler- og salgsrabatt e r

Andre driftsinntekter

Sum driftsinntekter

Sum driftskostnader

Dr iftsresultat

Resultat av finansielle poster

Resultat før ekstraordinære poster

Bakerimarkedet har øket mindre enn de øvrige markeder , imidlertid regner man hos Idun-Gjærfabrikken med at strukturendringer og fr iere

prisnivå og kostnader , som skyldes gunstigere driftsforhold , men også virkningen av gjennomførte ras j onaliseringer. Regnskapet pr 30/ 6 -82 viser :

prissetting for bakervarer på sikt vil kunne gi g r unnlag for ny markedsvekst i denne sektor. Baker • Konditor 9/82

OG PRODUKTER

MILANO

Messeområde

24.-31. OKTOBER 1982

Sekretariat : Via Serbelloni, 2 20122 Milano (Italia)

Tlf (02) 784.551 /2/3/4

Telex 315291 EXPOCT I

Enda en installasjon

Vi takker for oppdraget

Kontakt oss om utstyr!

Interiør fra Statens kontorbygg, Helsfyr.

Statens kontorbygg, Helsfyr.

ESSNOR A/S & CO. Postboks 121 , 1322 Høvik, Kirkeveien 50 - tlf. (02) 53 09 85

Hos oss betaler du bare for plassen du bruker.

Uansett om du har høy- eller lavsesong, betaler du kun for den plassen du til enhver tid bruker. Med 100 000 m 3 fryselager og en stor og variert kundekrets , har vi kapasitet og fleksibilitet til å dekk e dine toppbelastninger. Hos oss har du til enhver tid 100% utnyttelse Med våre avanserte fryselagre kan vi dekk ethvert lagringsbehov. Og leiesatsen beregnes pr. uke.

Vi tilbyr mer enn et fryselager. Det er ikke nok å ha en kald plass til rådighet. Varene skal kontrolleres, håndteres og lagres. Avanserte EDB-systemer styrer inn- og uttak , og hvor varene befinner seg på lageret. Dessuten har vi en rekke spesialtjenester vi kan tilby, f.eks. palletering, plukking, prøveuttak, antall- , vekt- og temperaturkontroll, kuldeleveranser, lageroversikter, salgsstatistikker, o.l. Vi har drevet fryselager i mer enn 40 år.

Vi stiller Norges største kjede av fryseji1 ' terminaler til disposisjon. g Våre fire fryselagre ligger sentralt ved de store ferdseisårer på Østlandet, tilknyttet fryselinjer på kontinentet. "" Furuset (18.000 m 3 ) og Brumunddal (25 ,000 m 3 ) ved E6.

Lysaker (35.000 m 3 ) og Larvik (25 000 m 3 ) ved E18. Lysaker kan ogs-å ta imot skipsanløp. Ved stadig å ligge foran i teknisk utvikling og effektivisering, kan vi tilby våre kunder det beste påt markedet.

ORENTZEN LYSAKER

Ring eller send kupongen til Østlandske Fryserier NS, I I Drammensvn. 302-304, postboks 203, 1324 Lysaker I tlf.: (02) s3 38 80.

D Vennligst send meg D Ønsker kontakt med en I I prisliste. representant.