iTifJHet: sukker: 1111111111111 t fif~rumettet: stivelse: --
6 SUKKER
5 ..~~I N ... SMØR OLJ E
4 .~?~.~T- ... GRØNNSAKER
FRUKT BÆR
3 : GRYN MEL BRØD
2 KJØTTEGG [· .FiiiK...
FEIT FISK
1 MELK, HVIT OST
BRUN OST
a) Hvilke matvaregrupper inneholder protein og vitamin 8 -gruppen?
b) Hvilken matvaregruppe inneholde r kalsium ?
c) Hvilken matvaregruppe inneholder v itamin C?
d) Hvilke matvarer inneho l der j ern ?
e) Hvilke matvarer inneholder vitamin A?
f) Hvilke matvarer inneholde r vitam in D?
• Kommentarer til plansjen f i nnes l i tt lenger bak i bladet
Fra ove rh ea d -se r i en «ERN ÆRING & K OSTH OL D •
ut(J i tl av Landsforeningen for kost~old og helse
De Norske Handelsmøller
Skal bakeriene dø ut,
Herr Redaktør!
Bakerienes lønnsomhetsnivå på landsbasis har sunket katastrofalt Mens bakerfaget lå på topp sammen med typografene før krigen , er faget idag det eneste håndverksfag som er lavtlønnsfag. Det ligger på 85 % av industrigjennomsnitt. Bakerne tjener ca 32 kr. pr. time. Og hvilken utvikling! Før krigen var det 3000 bakerier i landet , idag er det igjen under 1000 Lønnsomheten i faget har vært slik at i mange år ble det nedlagt et bakeri pr. uke , idag 3D-40 pr. år . Ifølge Statens Teknologiske Institutt er fortjenesten i bakerfaget i snitt O%! Det vil da si at flere av bedriftene allerede går på stumpene og når den nåværende generasjon snart legger opp , vil ingen overta . Dette var den dystre statistikk.
Hvorledes virker så dette inn på forbrukerne? Er det i forbrukernes i nteresse at bakeriene kan få levelige vilkår til å fortsette? Hva må gjøres for at så skal skje? Forsyningene til forbrukerne og servicen blir stadig dårligere, spesielt til utkantstrøkene fordi flere av småbakeriene der er , '311er blir nedlagt.
Kundene må derfor ta imot gammelt brød , og storbakeriene nekter å sende brød til utkantstrøkene fordi transportutgiftene med dagens brødpris br i nger tap
Kan forbrukeren bake brød hjemme.? Ja, mange gjør det , men i kke alle har tid Idag er det svært alminnelig at både kvinne og mann er ute i arbeid , og da vil de gjerne få kjøpe sitt brød på vei hjem Tiden hjemme kah de bruke til noe mer nyttig.
Det er mange institusjoner som er hell avhengig av å få levert sitt daglige brød fra bakeriet. Det er nok å nevne sykehusene , eldrehjem , barnehjem , internater , hoteller og militære Idag er en bakers gjennomsnittalder over 50 år Ungdommen som utlæres (der er få av dem) forsvinner ut av faget med fagbrevet i lommen ,
Bake r/ Konditor 9/ 80
og tar jobb som «gulvkoster » i industrien til en betaling som ligger 4-5 kroner pr time over fagbetalingen de vil få i baker i et. Vi må forstå denne ungdommen som ikke ser noen fremtid å fortsette i dette faget , når man kan få ufaglært arbeid til langt høyere betaling
Bakerne har alltid følt at de tilhører et service-yrke De står opp mellom kl. 4-5 om morgenen for å skaffe frem brødene så tidlig som kundene ønsker De må videre skaffe seg kjøretøy , da de må på jobb før offentlig kommunikasjoner begynner Dette koster penger , og hva har de å betale med? Jo , kr . 32 , - brutto pr . arbeidet time .
Det eneste som kan hjelpe bransjen til å overleve er høyere priser på brødene . Etter kaloriinnhold er vel brødene blant de billigste matvarer v i kan få Publikum reagerer på 5-1 O øre i prisstigning på brød (2-4 % ) , men aksepterer uten videre det. som stiger med 20-30 %
Staten er så flink til å hjelpe mange andre næringer Er den vill i g å medvirke til bransjens overlevelse?
Er kundene interessert i å få kj øpe vårt daglige brød må de være villige å betale 20-25 % mer enn idag , allikevel er det en meget nær i ngsrik , billig og nødvendig matressurs
Skien .
En baker - blant stadig færre
Korrigering om Ideal's forhold til HEIA
Herr Redaktør
I Baker og Konditor nr 7 for juli 1980 har De en artikkel med overskrift : IDEAL vurderer å bygge ny fabrikk Artikke l en gir i nntrykk av å være et intervju med undertegnede , hvilket ikke er tilfelle. Artikkelen baserer seg i sin helhet på en gammel artikkel som har stått i Hamar Arbe i -
derblad , og som senere gjennom Argus, har kommet til Baker og Konditor.
I artikkelen står det at IDEAL er en av aks j onærene i HEBA. Dette er ikke tilfelle IDEAL var fra starten av aksjonær i HEBA , men besluttet i fjor høst å avhende sin aksjepost. Dette er senere blitt gjort.
Ellers vil jeg nevne at det aldri var IDEAL ' s tanke å gå inn i brødproduksjon , men å ha et st ed hvor man med faglig b istand , kunne drive eksperimentproduksjon i nnenfor hårdtbrødsektoren
Trygve E. Nordby (sign ) adm direktør
• Red beklager at ikke adm.dir. Nord- · bys brev kom med i forrige nr. av BK.
uØkonomisk Rapport" rette baker for svenn
«Bakersvennene har forlengst fått forbud mot lørdagsarbeide knesatt I bakervernloven og i tariffavtale om lørdagsfri; lørdagsbaksten er det bakeri-eierne selv som må stå for. Men dette truer ikke bakersvennene:»
«Nå truer de (svennene) med å nekte bakerne (mestrene) mel , hvis de ikke slutter med lørdagsbakingen. De har fått med seg de ansatte ved møllene. Så - fordi bakersvennene har lørdagsfri, skal bakeriene holdes stengt (og tape inntekter) og publikum nektes ferskt brød på lørdager.» «Terror med fagbevegelse og lovgivere i ryggen» må man vel kunne kalle dette?» hevder det økonomiske bladet, at våre svenner står for!
• BK ' s red kan ikke følge sine kollega i dette , og mener at svennene ikke kan kritiseres fordi at de vil at alle norske bakeri-bedrifter skal følge de til enhver tid , gjeldende bransjeavtaler , lover og forordninger
• Det våre svenner gjør , er å forsøke å ivareta og opprettholde det produksjon- og distribusjons-mønster som våre oldefedre - og bestefedre møysommelig bygget opp på bl.a grunnlag av erfaringer fra to verdenskriger og den største økonomiske depresjon verden har vært vidne ti l.
• Dersom «Gud og hvermann » skal få lov til å gjøre akkurat slik som det passer ham , v il v i oppleve at visse beforts side 11
FØRST
Ulovlig nattarbeid
i Haugesund
Fire bakerier i Haugesund og distriktet kan r isikere bøter for ikke å ha fulgt arbe i dst i dsbestemmelsene i bakerloven tidligere i sommer . Ved en rutinekontroll oppdaget Statens Arbeidstilsyn at d isse bake r iene hadde flere i arbeid før klokka 06 .00 enn det loven forskriver.
Lederen for Statens Arbeidstilsyns avdelingskontor i Haugesund, Trygve Froestad, sier til Haugesunds Avis at forholdet nå er i nnrapportert til distriktskontoret i Stavanger.
• Det er ikke første gang bakerier i Haugesunds-d i striktet overtrer bakeriloven. P.g.a . konkurransen om å levere ferske brød t i dligst mulig har Arbeidst i lsynet ved tidligere inspeksjoner også kommet over ulovlig bruk av nattarbeid En del av bakeriene har vært bøtelagt for disse overtredelsene.
Forsiden denne gang:
Noe rart til nær sagt hva som helst!
Vår kjente leverandør av bl.a. eplemarmelade , makronfyll , marsipan-skilt, etiketter og råndel-kandis , Sig Ecklund A/S , har nå bestemt seg for også å bli Norges største grossist på sektoren kakepynt-art i kler
Vårt forsidebilde viser kun et lite utvalg av de mange morsomme og inspirerende artikler som finnes til bruk «på toppen » av mesterverket.
Altfor ofte opplever vi at godt bakverk og kond i torarbeide fra tradisjonsrike bedrifter er noe flatt , ihvertfall når det gjelder utseendet.
Her er noen av hjelpem i dlene! La oss u t nytte det som finnes og derved få litt mer «sving » og eleganse inn i vår produksjon igjen!
Det dagl i ge br ød er en selv f ølgelig ti ng f or oss. Men det e r i kke noe selvfølgelig for mange menneske r p å vår klode , skri v er signaturen Ode i San d efjords Blad Og det har ikke vært så selv f ø l gel i g i Norge heller t il a lle tider Det le ver mange mennesker bl a nt o s s i dag som i to t idsper i oder har opp l eve t a t d e t i kke var bare sna k k om penger for å f å tak i det daglige brød Man m åtte ogs å ha br ødme r ker
Både under første og annen v e rdenskrig og noen år etter at krigen e var slutt , v a r det rasjoner i ng på en mengde varer , bl.a. br ød Brødko rte t som v i v ise r et utsnitt av , har av i sen få tt utlån t av S i gr id Kr i st i ansen som ha r opple v et begge de to v erdenskriger med rasjoner i ng og mangel p å både det ene o g d et andre. For se lv om man hadde ra sj oner i ngsmerk e r , så var det pe ri oder man all i kevel ikke fikk kjøpt det man hadde merker til. V i bør vel tenke l itt på dette en gang i mellom m ed d e n overf l od v i har n å , o g v i sett e r nok i kke t il strekkel ig pr i s på at v i i dag h ar ing e n vanskel igheter med å s kaffe oss det dagl i ge br ød skr i ve r Ode i s i n lille tanke vekker
Fortsatt noen kunstige farger i Oslo
Oslo Helseråd har nylig offentliggjort en rapoort som gjengir resultatene fra en undersøkelse av 161 prøver fra tilsammen 41 av Oslo ' s 58 bakerier. Prøvene , som er kjøpt over disk i bakeriutsalgene i perioden mars - juni i år, er undersøkt med tanke på kunst ig farge.
Resultatene viser at 10 av prøvene eller ca 6 0/o av dem inneholder et eller flere forbudte kunstige fargestoffer I bare to produkter er imidlertid kunstig farge tilsatt selve kaken. I de andre befant fargestoffene seg i pynten oppe på kaken
- Ved tre tidligere undersøkelser , utført i 1978 var den tilsvarende prosentdel av prøvene med kunst i g farge henholdsvis 78 , 50 og 33 Resultatene
2
må derfor vurderes som meget bra , s i er sjefskjemiker Sverre H Omang ved Kjøtt- og Næringsmiddelkontrollen i Oslo Helseråd
• Problemet med kunstig farge i bakerier i Oslo kan med denne undersøkelsen anses som løst.
Butikker i butikken
A gi kundene følelsen av å handle i ange småbutikker når de besøker et stort supermarked, er viktig i den konkurranseprofilen det hollandske kjedefirmaet Albert Heijn har lagt opp til. Den manuelle betjeningen og presentasjon av løsvektsvarer er med på å understreke dette. For å skjerpe seg i konkurransen med de små spesialforretningene , har det hollandske firmaet bl.a gjort om sine kjøttavdel i nger til «Den gyldne oksen» og delikatesseavdelingen til «De tre skinker» o l. Dette med å gi den enkelte avdeling eget navn er i følge firmaledelsen med på å understreke for kundene at de handler i mindre butikker , leser vi i Norges Kjøbmannsblad
Skal vi bli med i ,,fødselsdagsindustrien"?
• Må man ut med et par hundrelapper til pynt og leker for at et barneselskap skal bli vellykket?
• Er det nødvendig med papirtallerkener, servietter og krus som «matcher» i fargene , med ulike sorter ba llonger , klistremerker og små gaver som premier til deltakerne i lekene , spør «Forbruker-rapporten » der man ser på hva industrien byr frem til bruk i fødselsdager for barn
• En hel industri produserer for bursdager. De tilbyr et vell av papir og gummi , slik at hjemme t skal se «festlig » ut til fødselsdagen
• Bladets redaksjon tok med seg noe av hva denne i ndustr i en har å by på hjem til et fødselsdagsselskap. De fleste barna enset ikke det meste som var kjøpt inn. De kjørte sitt eget løp Klebemerker, ekstra ballonger og blåser ble liggende Først da papiret fløt , bemerket de hvor fint det var.
• Pinlig orden og farger som «matcher » appellerte ikke til ungene , som heller ikke kom i ekstase da de fikk små gaver som premier etter lekene
• Barna foretrakk faktisk sjokolade fremfor en liten skriveblokk som alene var dyrere enn 15 knallQongbonger , hevder «Forbruker-rapporten »
• Hvorfor skal ikke vår bransje «hjelpe» sjokolade-industrien litt?
Bake r/ Konditor 9 / 80
• Har ikke vi så meget greie på hva unger vil ha, etter at pølser og brus er fortært?
• Her og nå, foreslår BK at aktive mestere prøver å fortelle mødre, tanter og bestemødre, at det er i konditoriet man finner noe av det beste til barneselskapene!
Nordens største pizza-produksjon
Lillehammer produserer nå mest «ferdig-pizza» i hele Skandinavia. Etter at Frionors pizza-produksjon ved Hed-Opp slakteriet Gilde i Lillehammer er blitt automatisert, har anlegget en kapasitet på hele 8 000 pizzaer om dagen, noe som skulle tilsvare vel to millioner pizzaer i året. Hele produksjonen går til det norske markedet, og pizza-produksjonen er basert på lokale råstoffer. Det har fått ringvirkninger at Frionor har satset så stort på pizza Lillehammer Meieri leverer all ost til produksjonen, mens bunnene kommer halvstekte i fra det lokale Goman-bakeriet.
Hollenderne aksepterer frosne kaker
Frosne kaker er blitt en stor artikkel i nederlandske dagligvareburikker. Gjennomsnittlig 25 % av plassen i frysedisken disponerer nederlandske dagligvarekjøpmenn til kaker.
Størst i Norge når det gjelder dypfryst bakverk er Nestle-Findus som hittil har lansert seks produkter.
- Vi ligger nok ikke så langt fremme her i landet når det gjelder omsetning av dypfryst bakverk, men vi har hatt suksess med de produktene vi har lansert, hevder produktsjef Oddvar Bjørkvik i Nestle-Findus i en samtale med dagligvaregrossistenes organ «Fritt Kjøpmannskap». Omsetningsmessig har bakverket foreløpig en relativt beskjeden andel, men det er i utvikling og er en interessant produkt-gruppe på frossenmarkedet, mener firmaets talsmann.
Detaljomsetningen i 1. kvartal i år gir grunn til ettertanke
D?tal jhandel Nærings- og ialt nytelsesmidler
77 83
1975 8 9 94 8 6 95 102 102
82 84 1 976 9? 95 9 S 9 7 111 110
87 86 19 7 7 9'1 99 • 100 * 100 11-:- 111 8", 87
88
92 99 89 95 1(H l 111 1 980 Ei 93
Det er få tegn til noen bedring av omsetningsvolumet innen detaljhandelen Det er mindre handel innen mange bransjer enn til samme tid ifjor, og tendensen går mot stagnasjon. Resultatet av lønnsoppgjøret vil kunne endre utviklingen for en periode, og samtidig vil publikums forventninger om fortsatt sterk prisstigning kunne slå ut i øket omsetning for en tid
Baker / Konditor 9 / 80
Beklcdnings - og MØbler og Motorkjøretekstil varer innbo tøy og bensin
Baker·Konditor
NR. 9 - SEPTEMBER 1980
79. årgang
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Imidlertid vil fortsatt sterk prisstigning kunne dempe etterspørselen og noen varig oppgang i omsetningen kan neppe forventes med det første.
Våre tallserier viser de kvartalsvise volum-indekser der 3. kvartal i 1977 er lik 100
Annonsepriser fra 1/1-1980 1/i side kr 1.900 ,½ » » 1.000,113 » » 900,¼ » » 600,1/a » » 325,-
Hertil kommer satsomkostninger Klisjeer etter regning.
For- og bakside-annonser, farver, bilag, etc på forespørsel.
Trykk: Soelberg Trykk A/S.
ISSN 0005-4062 ,,
TIPE REVENT
tralleovner i spissen for utviklingen nå som tidligere!
Ovnene leveres nå med helt rustfrie ovnsrom, og med en lang rekke tekniske endringer som ytterligere forbedrer de baketekniske egenskaper, forenkler drift og vedlikehold og øker ovnenes levetid .
Tipe Revent tralleovner leveres i en lang rekke modeller og for alle behov.
Vi minner også om Tipe Revent raske- og antiraskerom som lever.es i alle størrelser.
Enef o r handler fo r N o rge
Forbrukerne i distriktene rammes av urettferd~g frakttillegg på brødet
De fleste steder i vårt land transporteres brød fra bakeriet til dagligvare-kjøpmennene ved hjelp av bakeriets egne biler Brødene leveres i disse tilfeller fraktfritt til kjøpmannen, idet en viss prosentandel frakt er innkalkulert i engrosprisen
Spesielt i de tre nordligste fylker og på Vestlandet har det opp gjennom årene vært en utstrakt forsendelse av brød ved hjelp av de offentlige transportmidler. Når brødene sendes på denne måte må bakeren først anskaffe spesialemballasje som f.eks. pappesker. Brødene må pakkes og bringes til rutebil, eventuelt til dampskipskai. Der må brødene ekspederes videre med det offentlige rutegående transportmiddel.
Bakeribedriftenes utgifter ved forsendelse av brød på denne måte er etter hvert kommet opp i betydelige beløp pr. brød. Det kan variere fra 70 øre og opp til kr. 1,20, avhengig av sted og avstand. Denne ekstraomkostning er etter hvert blitt en altfor stor belastning for landets bakerier i distriktene. I de nye prisforskrifter som ble gjort gjeldende fra 1 juli i år, fikk bakerier som sender brød med offentlige transportmidler anledning til å legge på fraktutgiftene i fakturaen til dagligvarekjøpmannen. Kjøpmannen kan så legge denne fraktutgift inn i brødets utsalgspris.
Dette at brødene i distriktene nå skal bli dyrere enn i de sentrale deler av landet har Baker- og Konditormestrenes Landsforening protestert på overfor myndighetene. De fleste brødsorter dette gjelder, er i dag maksimalprisregulert.
- Det skulle etter vår mening bety at forbrukerne over hele landet skal betale den samme pris for brødet uansett hvor de bor. Landsforeningens standpunkt overfor prismyndighetene var derfor at fraktutgiftene med offentlig transportmidler måtte dekkes av de offentlige myndigheter, sier direktør Svein Flesland i BKLF til BK
• I samtaler som er ført i Forbrukerog Administrasjonsdepartementet omkring denne sak er bakernes syn blitt
Baker / Konditor 9 / 80
Lønninger
Når avtalen om lønninger og priser nå er i orden for våre fag, bør tiden være inne til å se litt på den videre utvikl i ngen for disse områder. Vi er blitt kritisert for at bransjen har betalt for dårlige lønninger og det er vi vel enige i alle sammen. A rette kritikken mot de som driver i fagene er imidlertid helt uberettiget. Alle som gjennom årene har fulgt det minste med, vet at fagenes dårlige økonomi skyldes den beinharde prisdirigering vi har vært underlagt. Den har på en avgjørende måte hindret oss i å betale bedre lønninger. Det illustrerer situasjonen godt at ikke engang årets lønnsoppgjør ville Forbrukerdepartementet gi priskompensasjon for hele tillegget. Den siste kronen måtte bransjen ta selv. Slik har det vært i alle år, uansett hvilken regjering vi har hatt. Prisfastsettelsen på våre produkter har vært en politisk sak hvor de næringsdrivende aldri har fått reell innflytelse på avgjørelsen. Alle som vil mene noe om lønnsspørsmålene, både ansatte og andre må se dette i øynene. Begrunnelsen for prisdirigeringen var opprinnelig landets dårlige økonomi. Alle må være enige i at den begrunnelsen ikke lenger holder Når Staten kan yde millioner på millioner i støtte til industrier som etter våre forhold driver med skyhøye lønninger , må også vi ha krav på forhold som tillater oss å betale akseptable lønninger.
Vi kan ikke lenger fortsette å være en slags salderingspost i samfunnsøko-'. nomien
Vi ber ikke om store tilskudd eller særfordeler i det hele tatt. Vi ber bare om anledning til å prise våre varer etter vanlige forretningsmessige kalkyler. Så enkelt er det. ~:
For Landsforeningen må det være naturlig nå å ta saken opp i hele sin bredde med myndighetene Som forholdene har utviklet seg bør vi både kunne håpe og tro på en positiv behandling.
ROY TELLEFSEN 0 formann
avvist som ikke gjennomførbart , og det dels på grunn av manglende offentlige midler
• Baker- og Konditormestrenes
Landsforening har overfor myndighetigste ernæringsmiddel, bør få de samme subsidier fra Staten som melk og andre livsviktige næringsmidler
- Heller ikke dette argument har myndighetene tatt alvorlig , understreker direktør Flesland.
• Baker- og Konditormestrenes Landsforening vil presisere at den frakt-ordning som nå er gjennomført ikke er i overensstemmelse med bakernes sy-n n$r det gjelder dagens omsetning av ' de såkalte maksimalprisregulerte brød. (d.v.s. heikorn, kneip, loff, graham og husholdsningsbrød)
DOUGLAS 0
IBA'80:
Sent, men godt og svenskl
August-utgaven av BK var opprinnelig planlagt som et eget ISA-nummer med alt om mennesker, metoder og maskiner
Den rent tekniske del av reportasjen er ført i pennen av den svenske redaktør Lennart Svenngen og ble også produsert i Sverige . P g a. en rekke forsinkelser og bl.a. manglende spedisjons-papirer kom imidlertid denne del av ISA-opplegget hele 30 dager for sent til landet. Derfor ble vårt august-nummer noe halvert og over 3 uker forsinket mens vi ventet. Nå er imidlertid redaktør Svenninger's ISA-artikkel klar og finnes på midtsidene i dette nr. av BK
RED. 0
AROMAER OG ESSENSER
Pastaer i ren naturvare Alle typer essenser av toppkvalitet.
Foruten våre smakspastaer i særklasse, tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur, kaker og kremer.
Fler og fler går over til vdre
Baki-produktene garanteres av
'7
JAgORATGRIVM. All
Postboks 2804 - Tøyen Oslo 6
Sentralbord (02) 19 24 10
Helsyltede, Rimelige appelsin- og sitronterninger isteden/or sukat til julekaker, boller og /ruktblanding i formkaker
- Vi skal samarbeide de store "brødfabrikkene" og de små bedriftene
- Bakeryrket er et lavlønnsyrke. Den vesentligste årsaken til dette er myndighetenes prispolitikk etter kr i gen når det gjelder brødvarer . Disse varene er nemlig underlagt maksimalpriser og vi må spørre Staten om hver eneste øre vi legger på brødprisen.
Det er bakermester Roy Tellefsen som kommer med denne uttalelsen i et større intervju i sin egen lokalavis , Kragerø Blad. Tellefsen er som kjent valgt til ny formann i Baker- og Konditormesteres Landsforening i sommer Tellefsen er en av de som kjemper for livets rett for de små bakerne , men han føler at denne gruppen får lite gehør hos myndighetene for sine synspunkter.
- Vil du ha vekk maksimalprisen på brød?
- Slik samfunnet er bygget opp i dag med forskjellige former for kontroll mener jeg også at brødvarene må underlegges en viss form for kontroll Det systemet vi har i dag med maksimalpriser mener jeg imidlertid er uheldig og urettferdig
Andre tilsvarende grupper får lov til å legge på sine priser, mens vi må søke staten . Vi opplever stadig at råvarene blir dyrere og at lønninger og sosiale utgifter går opp , uten at vi med det samme kan legge på brødprisene Dermed så blir vi stadig hengende etter med prisene Det er klart at dette gjør utslag på bl.a. lønninger.
- Vi har innen vårt fag stadig fått færre fagarbeidere Dette henqer også sammen med lønningene Flere og flere fagarbeidere er gått til andre yrker som er bedre betalt. Antall lærlinaer har også vært synkende og i 1979 var det bare omkring 60 lærlingskontrakter innen baker- og konditorfaget.
- Hva kan gjøres for å rette på dette?
- En vesentlig årsak til det lave tallet på lærlinger er at lønningene her Baker / Konditor 9 / 80
har vært for lave, forteller Roy Tellefsen i intervjuet med lokalavisen Nå blir im i dlertid disse hevet med 50 % og vi håper dette skal anspore flere til å begynne i lære. Omkostningene blir imidlertid større for bedriftene
Vi skal også være klar over at lærlingene i løpet av læretiden går ca. 900 timer på skolen.
Bedriftene må betale lønninger i denne tiden. BKLF ' s nylig avsluttede landsmøte sendte en henstilling til myndighetene om å heve tilskuddet for lærlinger ganske betraktelig Vi mener det må være bedre å få sysselsatt ungdom på denne måten, enn at man skal gripe til ekstraordinære sysselsettin!'.jstiltak m v
- Hvordan er arbeidsmarkedet innen baker- og konditorfaget for ungdom?
- Det er meget bra De fleste bakere og konditorer er eldre folk , slik at avansemulighetene skulle være gode Men vi må som sagt ha opp lønningene for at det skal bli mer attraktivt.
- Hva tror du grunnen kan være til at myndighetene holder så fast på maksimalprisene for brødvarer?
- Den viktigste grunnen er vel at disse varene er på indeksen Myndighetene er lite villiqe til å gi kompensasjon fo r de utgiftsøkninger vi har. Vi får jo ikke engang lov til å innkalkulere våre fraktomkostninger i brødprisene
I Finnmark har bakere opplevd å måtte betale 1 kr. i frakt pr. brød. ~ : , • of_:_ .:~ ? - ~:i:!. ca
Da blir det ikke stort igjen til lønninger oq sosiale utgifter
- Blir det en vanskelig oppgave å være formann i Baker- og Konditormesternes Landsforening?
- Jeg har nå være viseformann i møte Det som kanskje er det vanskelige er en viss konflikt mellom de «sto-
7
re », de som har brødfabrikker og de «små ». De «store» føler nok til en viss grad at de ikke får nok gehør for sine synspunkter Dette er ting vi skal klare å løse innen landsforeningen.
Personlig mener jeg at forholdene må legges slik til rette at også den lille bakeren har livets rett. En utvikling som den v i har sett i Sverige med en konsentrering av store brødfabrikker tror jeg ikke vi er tjent med
Det er ikke tjenlig for noen at brødvarer skal bli fraktet opptil 50 mil og mer før de kommer frem til forbruker . En annen side av saken er at det beredskapsmessig betyr mye med flest mulig bakere rundt i landet. Dermed vil de forskjellige distrikter ha et lite lager av mel.
- Hva med bakernes ubekvemme arbeidstid?
- Vi begynner jo veldig tidlig om morgenen og for mange kan det være hardt den første tiden. På den annen side så får vi jo tidlig fri , slik at vi føler at vi har meget igjen av dagen når vi går fra arbeidet.
- Står bakeren fortsatt og triller sine boller for hånd?
- Nei , den tiden er det heldigvis slutt med Vi har nå maskiner som gjør det meste av arbeidet. La oss f eks ta bollemaskinen. Ikke nok med at den triller ut bollene, den le!'.rner de også ferdig på plate , slik at det bare er å sette de inn i ovnen. Vi har oqså maskiner som tar seg av brødbakingen
- Sekkebæringen er det også slutt på?
- Ja, heldigvis er oqså den tiden forbi. Nå har de fleste bakeriene melsiloer som blir fylt opp fra tankbiler Dette er et stort fremskritt. Men ennå er det bakere på øyene på Vestlandet som må bære sekker, fordi man ikke kommer ut med tankbiler
- Må en baker være mer tekniker enn baker i dag?
- Så galt er det ikke blitt. Men vi har tatt konsekvensene av dette når det gjelder opplæringen. Vi forsøker nå å
Med
med RONDO er kjevling en lek
med RONDO får en et tiltalende jevnt oppslag
med RONDO effektiviseres Deres arbeide
med RONDO vil De ha den kanskje nødvendige tilleggskapasitet.
• Rondo Automat i normalutførelse
Rondo kievlemaskin type Motorex er ,,storebror i familien"
- og er allerede levert i et betydelig antall i Norge!
• 80 cm kjevlebredde, meget store kjevle-Ø (175 mm Ø) og 6,5 cm maks. kjevlespalte gjør det mulig å bearbeide store deigstykker og derved effektivisere produksjonen betydelig.
r • Motorex 803 gir bedre personalutnyttelse.
• BE OM TILBUDI
JEG KAN TILBY DEM :
• Prosjektering
• Tekn veiledning
• Tekn service
• Leveranser av maskiner
• Leveranser av deler
• Takstforretninger
TA KONTAKT!
Konditorgruppen
har gått på italiensk iskremskole
Det var en gruppe på 11 konditormestere og en representant fra Helsedirektoratet som tidl i gere i år besøkte den italienske Carpigiani-fabrikken i Bologna i forbindelse med en studietur hvor henskten var å lære mer om moderne fremstilling av bl.a. eggekrem vaniljekrem faste og bløte iskremer fruktiser/sorbeter og k j ølige desserter
En av konditorgruppens målsettinger var også å finne frem til moderne maskiner som tilfredsstiller våre myndigheters strenge krav til bakteriefri produksjon og lagring.
Det var Primulator A / S i Os l o og den italienske stor-produsenten av nettopp sl i ke maskiner som invite r te til den interessante studieturen og en
gl lærlingene en innføring I enkel mekanikk og elektronikk.
De maskinene vi i dag bruker koster fra en hundre tusen kroner og oppover og det stilles visse krav til dem som skal betjene slike maskiner
- Hva med den planlagte kakefabrikken på Flkkjebakke. Frykter dere konkurransen fra denne?
- La meg først si at jeg ikke er heit klar over hvordan og i hvilken form disse kakene skal lages Derfor har jeg liten lyst til å uttale meg om det. Norge har imidlertid de senere årene hatt en ganske stor import av formkaker m v. Meget av dette er kommet fra Danmark . Kan man imidlertid klare å snu denne strømmen vil jeg se det som positivt.
Baker/Konditor 9 /80
Kond itorgruppen samlet i en pause under den ukelange •Iskremskolen » som ble avviklet i bl.a Milano tidligere i sommer. Fra venstre stående Johan Johannessen fra Oslo , Asbjørn Hansen fra Tromsø , Knut Opsahl fra Dr ammen, Ørvar Helgesen fra Trondhe i m, Narve Narum fra Hønefoss, Torleif Falleth fra Fredrikstad, den italienske sj åføren og endelig ytterst til høyre Asbjørns kompanjong i Tromsø ; Kåre B Tveit. Sittende på huk foran fra venstre Kåre Nybø· smakebit på den fremtidige «Iskremskolen».
Under turen, som varte i en uke , benyttet deltagerne fly ned og opp, samt en behagelig buss med air cond tion under de forskjellige utflukter til bl.a aktuelle fabrikker og konditorier med praktiske og lærerike innredninger og utstyr Samlet kjørte gruppen nærmere 150 mil rundt om på den enorme Pc-sletten i Nord-Italia Byer
- En sak man skal være klar over er at
meget av de kakene som blir Importert er tilsatt stoffer
som skal forhindre mugg m.v., stoffer som vi i Norge ikke får lov til å bruke Roy Tellefsen har gjennom mange år vært en aktiv kommunepolitiker
Han har mange år bak seg både i kommunestyre og formannskap. Sin første periode i kommunestyret hadde han fra 1956-60. Dette var den siste perioden for Kragerø Bystyre Roy Tellefsen sitter nå som varamann for Det liberale Folkepartiet til kommunestyret.
- Men kommunestyret er vel mer og mer blitt et sandpåstrølngsapparat?
fra leverandørfirmaet li:M i Ålesund, Konditorgruppens formann Helge Skarrud fra Lille• st røm , Ivar Berg fra Oslo, Tore Sam Berg fra Grimstad , og Ch ri stian Halvorsen fra Sarpsb org Fredrik Jørgensen fra Arendal og studieleder Kåre Lindeland fra Primulator i Oslo sto begge bak kameraet som også har langet inn den berømte Franz av Assis is hovedkvarter i Assisi. I dette anlegget utdannes 100-v is av nonner hvert år.
samt en behagelig buss med aircondinoen av knutepunktene
I Perugia besøkte gruppen den kjente ISA-fabrikken som produserer iskremkabinette r og salgsdisker (for såkalt bøtte-plassering) og høye skap med og uten glassdører for lagring av is og desserter før servering.
Under «Iskremskolens» mange interessante økter og sightseeinger fikk
- Vi har jo gjennom mange år hatt liten bevegelsesfrihet når det gjelder budsjetter , men jeg må jo innrømme at det stadig blir værre. En av grunnene er at vi stadig blir pålagt større utgifter fra Statens side. Bl.a. lagt opp til en bemanningsplan for sosialkontorene som ikke kommunene har rAd til.
- Er kommunestyrerepresentanten• blitt for partitro?
- Ja, det tror jeg. Og det mener jeg ikke er heldig innen kommunepolitikken. Vi har jo også opplevd i fylkestinget at representanter fra Kragerø heller har fulgt partiet enn å kjempe for saker de vet hele Kragerøs befolkning s1år bak, sier BKLF's nye formann, bakermester Roy Tellefsen til Kragerø Blad's medarbeider.
Nå blir det lettere å følge
Helserådets forskrifter!
lnter-koba hjelper deg med alt det nødvendige
utstyr
• Eisvoigt nedkjølte utstillingsvindu er vel noe av det mest praktiske som finnes Uansett hvor du plasserer innredningen i vinduet, på disken eller ved bakveggen, så selger du dine kjølige, delikate kremkaker hurtigere enn noen gang.
Be om tilbud på komplette danske og tyske miljø-innredninger til gunstige priser
• For butikker med høy grad av selvbetjening foreslår vi denne modellen fra hollandske Emondt. Her kan kundene forsyne seg hurtig og greit. Innebygget luftfukter sørger for god «kakeatmosfære »
• Italienerne kan dette med praktiske og delikate kjøledisker for konditorvarer og annet som lett skjems Fra ISA har vi fått denne representative modellen som passer godt inn i den kommende «hygiene-bølgen»!
• I de konditorier hvor de ansatte selv ønsker å ha en viss kontroll med hva som selges , vil vi anbefale denne innelukkede monteren fra Emondt, hvor temperatur og fuktighet alltid ligger på riktig nivå Glimrende som utstilling
• For konditorier som ønsker seg noe helt spesielt, anbefaler vi denne kvadratiske og høye salgsmonteren fra Emondt. Den har roterende hyllesystem og ellers alt man krever av et førsteklasses kjølesystem Kan med fordel stå midt i lokalet.
• Rimelig og godt alternativ for den som trenger et «selgende kjøle-lager» Førsteklasses norsk produsert anlegg og kabinett
• Forøvrig leverer vi alt i miljø-innredninger og dekorasjonsmateriell spesielt for bakerier og konditorier.
• Finansieringsbistand.
de norske deltagerne stifte bekjentskap med flere hyggelige m i ddelalde rbyer hvo r man besøkte kond itorier og serverings-steder som serverte storslåtte middager og da selvfølgelig en rekke spennende kaker , isanretninger og desserter.
En stolt reiseleder , Kåre Lindeland , kunne til stadighet påpeke de italienske Carpigiani og ISA-maskinenes allsidige produksjons- og oppbevaringsegenskaper
I Bologna besøkte den norske gruppen Carpigiani ' s hovedkvarter , undervisningslokaler og produksjonsanlegg Her ble man presentert for de siste utgaver av maskiner beregnet til fremstilling av de tidligere nevnte kremer , istyper og desserter
Spesielt fremhevet fabrikkens imøtekommende eksportsjef , Walter Barba , de nye Pastocrema-maskinene som bl.a skal anvendes til fremstilling av alle typer kremer , syltetøy , kokosmakroner , sauser og puddinger o l.
Barba kunne fortelle at maskinene ved hjelp av det automatiske programmet , nå produserer vaniljekrem helt av seg selv! Dette innebærer at Pastocrema - maskinen overtar fullstendig de tidligere så trivelige oppgaver med blanding , røring , pasteurisering , nedkjøling og endelig lagring i riktig temperatur
At det hele foregår i betryggende hygieniske omgivelser fikk «Iskremskolens» deltagere tydelig demonstrert. Videre fikk man se hvor enkelt
Dette er den imponerende Garp igiani-fabr i kken i Bologna som fremst i ller noe av det beste som f i nnes av kremvispere , fløtemaskiner og iskremutstyr for øvrig Det er Pr i mulator som betjener det norske marked med disse maskiner.
og raskt renholdet av dagens maskiner er blitt.
Ifølge fabrikkens representanter kan man nå garantere kremblandingene å være bakteriefri i minst 5-6 dager etter denne form for lukkede og derved nesten sterile produksjons metode Selvsagt ved at kremen blir lagret i maskinens indre.
For BKLF's medlemmer som deltok på årets landsmøte i Loen , kan nevnes at de samme maskiner og produksjoner ble demonstrert under Faglig Kong r ess
Konditorgruppens formann, Helge Skarrud, sier i en samtale med BK's medarbeider, at han på vegne av Iskremskolens første kursdeltager vil takke Primulator og studieturleder Kåre Lindeland for en meget vel anrettet studietur og interessante opplevelser i form av møte med både middelalder kultur og høyt avanserte maskiner i et uforglemmelig Italia
DOUGLAS
Ørvar Helgesen og Helge Skarrud får seg her demonstrert de italienske Carpigianimaskinenes bruksområder Det hele foregår i fabrikkens undervisnings-lokaler i Bologna.
forts. fra side 1 DUELL
drifter benytter smetthull i loven og «et eget lørdags- skift av svart ,arbeidere» for å tiltuske seg markedsandeler.
• Norge er ikke tjent med at den nåværende bakeri-struktur blir nevneverdig forskjøvet eller ødelagt. Det er allerede eksempler nok fra Finnmark om altfor lange distribusjons-strekninger
• Når våre trofaste ansatte endelig har fått en god arbeidstidsordning skal ikke noen få uomtenksomme og egoistiske bedrifter ødelegge dette.
• Endelig skal vi ikke glemme at det er blitt lettere å få flinke medarbeidere til å søke faget og bransjen etter at lørdagsfri ble innført.
DOUGLAS 0
forts. fra side 3 6 RAAHOLDT
måten han kan eksistere på ved å ta fri på lørdag.
- Vi jobber hardt de andre dagene i uken , og skal tross alt leve litt også, sier han - Om jeg baker på lørdag og sliter meg ut , er resultatet at jeg ikke kan leve av det allikevel. Han ville ikke klare det rett og slett. Bakermester Arvid Raaholdt har i to år vært medlem av styret i Baker og Konditormesterenes Landsforening De dager det arrangeres styremøter , stenger han bedriften og reiser til Oslo.
Fordelen av å ha en effektig organisasjon mener han stort oppveier det økonomiske tap han lider ved å stenge bedriften en dag Han oppfordrer også landets øvrige bakere om å støtte opp om sin organisasjon Det er et arbeid til egen bedrifts inntekt og overlevelse
- Forsømmer vi dette arbeidet, øde legger vi hele grunnlaget for bransjen, slår Raaholdt fast.
Baker-Konditor takker Arvid Raaholdt for interessant og tankevekkende samtale. Arvid Raaholdts bakeri er et meget godt eksempel på den lille bakeribedrifts muligheter og fremtid. Vi trenger mange bedrifter av Arvid Raaholdts størrelse og mange bedriftsledere av Arvid Raaholdts type Baker-Konditor ønsker bedriften og familien lykke til med nye 50 år! SVEIN FLESLAND 0 (tekst og fotos)
Baker / Konditor 9 / 80
Høyt innhold av fiber/kli i bakverk inneb r r baketeknis e -'() fU) \ \ \ !lU• I I I '' I , ) " '' ,, . og gir også bakverket en no~ «emmen» smak. ,,1~- f ft.; ...,t
I samarbeid med handselsmøllene og mellagrene !Nord-Norge har Kåre Kranøy i Statens Kornforretning tradisjon tro utarbeidet den årlige strukturoversikt for bakeriene, som BK får anledning til å presentere.
Fylkesoversikt og gruppering etter årlig melforbruk
Den fylkesvise oversikt som er gjeng itt i tabell A omfatter bakeribedrifter som er registrert hos leverandørene pr. 1 januar 1980, med angitt forbruk i 1979
Som det vil fremgå herav er det i landets 19 fylker registrert i alt 897 bakeribedrifter inklusive 36 lefse og lompebakerier. Dette er en nedgang i antall enheter på 47 fra foregående år. Fylkesvis fordeler nedgangen seg ujevnt og er størst i Rogaland og Hordaland med en nedgang på henho l dsv i s 9 og 8 enheter.
Den antallsvise nedgang refererer seg stort sett til de enheter som har TABELL C vært avtakere av inntil 100 tonn mel pr. år. Det er også en forskyvn i ng fra de mellomstore til de største enheter. Tabell B v i ser også at andelen av melforbruket for de mindre og særlig de mellomstore grupper har gått ned, mens vi finner en stigning for de største grupper (over 500 tonn) som i et antall av 58 enheter er avtakere avrundt 50 0/o av omsetningen til bakeriene
Fordeling av matmelomsetnlngen
I 1979 på bakeri-Industribedrifter og detaljister
Omsetningen av mel- og grynvarer fra handelsmøllene og mellagrene i Nord-Norge i 1979, var på 294.132 tonn
Baker/Konditor 9 / 80
Helautomatisk antiraske- og raskeskap
Utført helt i rustfritt stål og sjøvannsbestandig aluminium
Bakverket kan slås opp om formiddagen , transporteres på kjørbare traller inn i skapet hvor det står på kjøling Kjølingen koples ut og varmeelementet koples inn automatisk , og til den tid man ønsker. Varene er ferdig rasket og klare for steking når man kommer i bakeriet om morgenen. Skapet er utstyrt med ukeskive slik at det også står på kjøling fra fredag til natt til mandag , da det automatisk koples over til rasking.
• Rustfrie materialer.
• Automatikk med ukeskive
• Kjørbare traller
• Ingen terskel som hindrer innkjøringen
• Plass for 60 plater
• Alle størrelser kan leveres på bestilling
Dimensjoner som standard :
Høyde : 250 cm
Bredde : 147 cm
Dybde: 80 cm
KJØLEBORD i størrelse etter ønske, utført helt i rustfritt stål og sjøvannsbestandig aluminium. Bakebordplate av hardved eller respatex Jeg tilbyr etter mål kjøle- og fryserom (lemmesystem) Maskiner for bakeri og konditori
KRONVEIEN 12 - OSLO 12 - TELEFON (02) 28 15 63
(ifølge Tabell C) Dette er en økning på vel 2 600 tonn fra foregående år. Bakernes andel var på 147 500 tonn Dette er en økning på vel 2 200 tonn og bakernes andel representerer nå 50,2 0/o av den samlede omsetning mot 49,9 % i 1978.
Industribedriftenes andel var på 11 ,5 0/o mot 9 ,8 0/o i 1978 , mens vi finner en tilsvarende nedgang på tilsammen 2 0/o i detaljistenes andel. Den relativt store økningen i industribedriftenes andel synes å skyldes at vi har fått et bedre bakgrunnsmateriell for beregning av omsetningen til denne kjøpegruppe Tidligere tall for omsetningen til industribedrifter antas derfor å ha vært noe større , og omsetningen til detaljister noe lavere enn angitt.
Kjøpegruppen «industribedrifter» omfatter , for det vesentligste, bedrifter som fremstiller kjeks , flatbrød , spaghetti , frityrmel og konditorartikler
Omsetning av matmel etter leveringsmåte
Av omsetningen til bakeri- og industribedrifter i 1979 (se Tabell D),
ble 62 0/o levert i bulk, mot 60 ,9 0/o i 1978 , Av totalt omsatt kvantum har bulkleveransene nå en andel på 38,2 %, det vil si en stigning på 1 ,9 0/o fra foregående år.
Sekkeleveransene viser en tilsvarende tilbakegang mens forbrukerpakningenes andel på 35,4 0/o er omlag den samme som de to foregående år . KÅRE KRANØY 0
Spis mer grovbrød
Norske møller fremstiller i dag sammalt mel av hvete med bedre bakeevne enn tidligere. Dette gjør det mulig å bake grove brødtyper med over 50 % sammalt mel og likevel oppnå gode bakeresultater.
Et slikt brød liker oftest både barn og voksne, og det gir et større innhold av fiberstoffer som er så viktig for å regulere fordøyelsen. Dessuten er sammalt mel rikere på andre stoffer som kroppen trenger, f.eks jern og 8-vitaminer sammenlignet med siktet mel.
• Vi slutter oss derfor til rådet fra ernæringseksperter om å spise mer brød bakt av mye sammalt mel. Vi sender gjerne en oppskrift.
Boks 1367 - Vika Oslo 1
TABELL D
OVENS
ALINGSAS- SWEDEN
ELEKTRISKA DIREKTVERKANDE INFRAUGNAR
35 års erfaring med bakeriovner
Seksjonsovn 1 + 2 etasjer topp + bunn en kan få alle varianter fra 1 - 6 ovnsrom . Begynn med 1 eller 2 etasjer og bygg på etter behov. En kan variere mellom sten- og stålhert .
Kompakt etasjeovn. Fra 1 - 6 ovnrom med sten- eller stålhert.
Konditorovn med underl iggende raskeskapfør 2 platers bredde maks 3 etasje . Også med glassdører . OVENS
AB Lagmansholvsverken
Box 418 , S-441 29 ALINGSAS , Sweden
Tel. (0)322-190 40
Tekniska detaljer : L. Malmgren , 0 Bruto
Pizzaovn. p 1 - 2 og p 2 - 9 med glassdører som standard .
J Lottheim Oslo Vår representant i Norge
Vå.rldens stOrsta
ba geriutstå.llning
IBA, den internationella bagerioch konditoriutstallningen som åter kommer vart 3 :dje år, ar med sakerhet varldens storsta i sitt slag.
Den ger en bred bild av utvecklingen på såval maskin- som råvarusidan. Nya ideer framtonar har till allmant beskådande och bedomande och ger mojlighet att analysera utvecklingen. U tstallningen ar enormt stor. Att gå runt den betyder en promenad på cirka 2,5 mil och den vandringen tar tid, då man måste
stanna bra lange vid vissa montrar for att studera och diskutera. r
Text och foto: LENNART
SWENNINGER
Mikrodatorn borjar komma aven på bagerisidan, men den kommer kanske något forsiktigt och långsamt. Allt vanligare blir det också att maskinleverantorerna forsaker ersatta manuell
arbetskraft med någon form av processtyrning.
Trots noggranna forberedelser och en grundlig genomgång av utstallningen ar det oundvikligt att mycket gått forbi, men foljande bildreportage ger forhoppningsvis ett tvarsnitt av vad som kan vara vasentligt for de svenska bagarna och konditorerna. En sak ar klar; om någon foretagare sokte någon specialmaskin - en maskin som kan utfora ett visst arbetsmoment - så fann han den sakert på IBA.
Elektro Dahlen visade också ett kombinerat kyl- och jiisskåp. Det iir forsett med tre-glas-fonster och i hatten går luftdyser att temperaturen blir jiimn.
Elektro Dahlen hade likaså tagit fram en ny tunnelugn avseddfor pizzatil/verkning (nedan).
ElektroDahlen
Elektro Dahlen hade några nyheter att visa, bland annat en liten stickugn med roterande stick Ronnie Sweder, som demonstrerade stickugnen, beriittade , att den var på 22,5 kw vilket innehar, att om den hiir ugnen _ skall ersiitta tidigare befintlig behovs inte några nya ledningar och dessutom kan man arbeta med hogre temperaturer.
Tipe Revent visade de nya modellerna av Reventugnar. Som standard har i,iforts ett ny tt patentsakt ångsystem. Dessutom har samt liga modeller Reventpatenterat takupphiingningssystem med automatisk vagnlyft. Det iir majligt att komplettera ug-
narna med en viirmeåtervinningsanliiggning. I samarbete med Rijkaart visades iiven en komplett anliiggning for framstiillning av pizzor, Hanakakor, arabiskt brad m m. På bilden ses Tipes konvektionstunnelugnfar hagtemperatur.
Det går liittare att dekorera tårtan om man direkt på den kan projicera motivet. Ett tyskt foretag presenterade apparaten.
Tipe
Leif Johansson, Tipe, visar nya Roto Revent G 100/60.
'Martha Preges bauer, Tipe, visar de fiirdiga produkterna pizza och arabiskt brad
Diosna visade en intressant degknådare. Degen behovde inte tippas ur utan togs ut genom en oppning i hatten direkt till transportoren. Bilderna visar sjiilva degknådaren, transportoren, oppningen i hatten samt /ocket, som på pneumatisk viig stiinger till oppningen. Svensk representant: G/imåkra.
Glimåkra
Glimåkra visade bland annat en ny rundrivare . ..
Van Dijk demonstrerade en degblandningsmaskin som tomdes genom att den hojdes upp och stiilldes på kant på samma stativ.
Baker Perkins
Baker Perkins har som bekant kopt 84,8 procent av aktiekapitalet hos Pavailler, Frankrike for ett pris av drygt 8 ,8 mi/joner. Pavailler tillverkar maskiner och ugnar i Frankrike och ltalien. Genom aktiekopet har Baker Perkins viisentligt vidgat sin bas och samtidigt fått tillfiille att biittre betjiina de mindre bagerierna i Viist-Eruropa. En av Baker Perkins senaste nyskapelser iir degblandaren BiPlex 500. Den utgår från det faktum, att om degen forst behandlas i en vanlig blandare och diirefter ett ogonblick i en snabb-blandare, så blir resultatet biist. Efter att ha exprimenterat med olika typer av vingar har Baker Perkins skapat denna ' BiPlex, en två-stegs-blandare, som hittills visat sig ha utomordentliga egenskaper och på sitt siitt kan siigas vara ett alternativ till Chorleywood-processen. I korthet består processen av att manfyller blandskålen med alla ingredienserna och knådar dem noggrant till enjiimn deg. Det viktiga i detforsta steget iir, att degen inte bara iiltasfordigfor niista steg, utan iiven att syre tillsiitts i stor miingd, vilket hjiilper bindningen av cellerna for att diirmed erhålla en deg med hog gashållning. Andra steget iir hogre fart, "hogenergiblandning ", vilket gors med en helt annan blandararmsrorelse, som varar omkring 30 sekunder och diirmed utvecklar degen till den punkt, diir den iir mogen och fiirdig for avbriickning. Stig Berglind demonstrerar.
Forskning indikerar att -metoden har ferde/ar niir endast svagare blandningar av mjolfinns tillgiingliga. Bla erhålles en biittre struktur. Annu har inte alla mojligheter hunnit undersokas beroende på den enarma miingd brodtyper, som finns viirlden runt, men forskning pågår i stor skala.
En av de stora nyheterna på miissan svarade Henberg OY, Finland.for. De presenterade en maskin som producerar degstriingar, rullar degstriingarna, jliitar striingarna, kapar jliitan och siitter av på plåt.
Samma firma visade också anviindning av mikrodator. Med denna lilla apparat kan 64 olika maskiner kontrolleras. Den kan stiillas in så att i foret aget dorrar oppnas och låses automatiskt, /jus tiinds och sliicks, ventilation siitts på eller stiings av m m.
For dem som hyvlar mycket chok/ad kan det vara praktiskt med en handdriven eller el-driven chokladhyvel. Pris 303 DM respektive 914 DM. Glatter-Metall GmbH & Co heter tillverkaren.
Rheon Automatic Machinery GmbH, visade flera av sina kiinda maskiner. Storsta intresset til/drog sig linjen diir smordegen tillverkades och diir också pajer och dylikt kunde tillverkas. Vi ser på bi/den några detaljer
Aven Fr. Winklers monter tilldrog sig stort intresse. Hiir demonstreras tillverkning av Kaisersemmeln, men
av storre intresse varderas viirmeåtervinningssystem.
Lagmansholmsverken visade några olika ugnar med stenhiird eller stålhard Vill man aka storleken på ugnen iir det endast att koppla till ett segment.
Lagmansholmsverken visade likaledes en trevlig varmluftskamin.
Gerh Janssen & Sohn heter tillverkaren av denna -småbrodsmaskin, som med sina ru/lar var mycket flexibel.
Att snabbt skiira upp en kapsel i exakta de/ar var inget problem med denna enkla apparat. Maschinerifabrik Kurt Krug.
.._ Viilkiinda Kwik Lok har Jorenklat byte av clipsrulle Hiir iir det Max Lorenz som demonstrerar.
elektronisk
Hans Grubelnik Maschinenbau visade bland annat en stor helautomatiserad linje for flatbrod och arabiskt brod. Svensk representant iir Lundpac AB, Malmo.
Som bekant ingår det engelska foretaget Spooner i Sandvikkoncernen På /BA visade Spooner och Sandvik gemensamt sina program. Bi/den visar det storsta stålbandet från Sandvik, som anviints i en bakningslinje, 2,36 meter brett och 65 meter långt.
Jlapak - BL Products visade såviil vertikala som horisontala påsmaskiner. Den vertikala påsmaskinen viigde skorpor och kakor och riiknade bul/arna. Påsarna tillverkas av plarifilm. Aven den horisontala påsmaskinen tillverkade påsar av plarifilm. På bi/den demonstrerar Bengt Lundin hur maskinen fungerar.
En
våg som hiinger i en skena. Från firma Kubik, Danmark.
A MF / Tyrolia Biickereimaschinen demonstrerade olika forpackningsmaskiner, som, att doma av den svenska agenten A.L Westborgs utta/anden, iir a v stort intresse på den svenska marknaden.
IEn liten kompaktmaskin visade Arna Schiiferlein, Frankfurt.
Maschinenfabrik C. Rijkaart visade sin stora helautomatiska linjefor smordegar men ocksa en linje for tillverkning av apfelstrudel och arabiskt brod. Svensk representant iir Tipe Från Belgien kom denna JAC brodskiirare. Revent , Stockholm
Denna "Turbo Runner" från KOMA, kylteknisk industri i Holland medger infrysning från + 15° till -18 ° C på 30 till 60 minuter.
Kontinuerlig tillverkning av deg iir någonting som siikerligen många onskar sig men som kanske inte alltid varit så liitt att åstadkomma Hiir har man i alla/all i Ungern tagitfram en kontinuerlig degberedningslinje, i forsta hand avsedd for beredning av surdeg. Tillverkningskapacitet iir endera I 000 eller I 500 kg per timme. KG Seewer, Rondo, visade denna behiindiga gi/fe/maskin.
I hygienens tjiinst pliiderade Molnlyckefor anviindning av papper i olika sammanhang.
CH LAGSAHNESPENDE f
griiddblåsare fanns naturligtvis med på utstiillningen. Agent
Ireks-Arkady GmbH hade en stor monter for att visa hur fint brodet blir med deras bakmede!.
Mussana
Malvia, Vellinge och Claes Thunberg, Halmstad.
Ett siikert siitt att få publik i sin monter iir att ordna någonform av mannekiinguppvisning.
Den har si/on kommer /rån Danmark, narmare bestamt /rån Rodskarsbro Ett speciellt /uftningssystem ansågs aka mjolvolymen ett par procent Sv. agent: Ake Lundwall, Fristad.
Puratos N. V., ett va/kant be/giskt foretag med bland annal tillverkning av emulgatorer på sitt program, saker sig in på den svenska marknaden, dar man samarbetar med Skånemol/an. De svenska besokarna inbjods till en en-dags bussresa till Brvssel for att bese fabriken och al/man sightseeing.
BAKO, den ty ska organisationen for bagare, har traffat ett avtal med PEMA Brodfabrik, att de for Bo.kos rakning skall til/verka olika sorters brod utan kemiska til/satser, men som genom en varmeprocess blir hål/bart i tre månader /rån forpackningsdagen. Varje brod skall vara datumstamplat. Brodet saljs av PEMA till respektive bagerier.
Peter Dreidoppel Essenze,ifabrik visade och demonstrerade i en stor monter sina smaker och essenser.
Grana ry Malt Products Limit ed, England ; demonstrerade sina maltprodukter och anvandningen i broder.
Philips hade tagit fram en datamaskin med ett program speciellt for bagerier.
• Inredningsnyheter på IBA
Ladenbau Maier visade sina eleganta konditoriinredningar och man framholl, att en lindring av konditoriets inredning i regel okar omsattningen med 25-30 procent. Det innebar enligt Ladenbau Maier att den investeringen betalar sig inom tre år. Ladenbau Maier tillverkar endast bageri- och konditoriinredningar.
En elegant typisk inredning. Observera iiven takbjiilkarna och stodpelarna, allt i trii, något som okar brandsiikerheten. Disken iir utrustad med luftbefuktning och ett bakteriefilter i den kylda delen. Diirigenom hål/er sig griiddtårtornafriischa liinge. Lamporna i alla montrarna iir också kylda, belysningen alstrar alltså ingen viirme.
Kylutrymmet.
Detalj av inredningen. Glasen kan vid putsning fal/as helt bakåt . Sky /tar beriittar vad v arorna heter och vad de kostar.
En exklusiv inredning speciellt for kond itorier. Glas och marmor framhii
, VA / Elektronisk kassaapparat diir en sidaapparat på disken visar det inslagna be/oppet extra tydligt.
v er hiir _tå rtorna.
Specialdiskfor smala butiker Man har tagit bort hy l/an påfriimre delen men utrymmet i disken har behål/its. Som slutomdome om Ladenbau Maiers inredn ingar måste man siiga, att de priiglas av finess och elegans.
Det iir den lilla runda burken som iir nedfiilld i disken som iir intressant. Den innehåller varmt vatten, så att tårtspadar och dylikt alltid skall vara rena och sterila.
Hiir demonstreras hur mojligheten att dra ut tårtorna underliittar hanteringen. Å·ven hiir finns luftfuktare til/sammans med kyla.
Aven Berner Ladenbau visadeflera av sina inredningar (nedan).
Wescho-Ladenbau v isade också .sina montrar
Sjiilvfallet
Odense Marsipanfabrik demonstrerar sina produkter i en monter /rån Fremo.
finns också en utstiillning av "konstverk" iform av brod och konditorivaror Hiir några smakprov.
Winkler visade i samarbete med Reimelt ett silosystem for lagring, transport, siktning och blandning Processen kan styras med hjiilp av datorteknik.
En helt ny degblandare av mixertyp har tagits fram av Winkler. Snabb deggoring och mångsidighet kiinnetecknar dessa mixar
Omdebatterad fråg~~å IBA 80:
Alfred Sperrle, viilkiind av deflesta svenska bagarna, visade runt i denjiittestora Werner och Pfleiderermontern. Han demonstrerade bla Universal-Chargen-Kneter, en mycket intressant degblandare.
Surdeg eller konstsur?
Brod bakat med surdeg får hattre smak, langre hållbarhet, ar billigare att framstalla och framjar brodkonsumtionen enligt bageriinstitutet i Detmold. Brod med konstsur får lika god smak enligt en smakundersokning men ar betydligt enklare att baka sager tillverkare av degsurningsmedel.
P å I BA massan ar det inte bara varor som visas upp. Det torgfors aven kommentarer och åsikte r om branschens problem. Syrat matbrod som utgor halva konsumtionen ar tydligen ett dylikt problem
Det erbjods många surdegsprodukter och information darom på IBA och surdegsbakning ar alltid aktuell i tyska bagarfacket. Men nu har motsatta åsikter lett till en livlig debatt. Frågestallningen ar: Har surdeg som bereds i bageriet några fordelar jamford med fabrikstillverkad konstsur?
Det kan i sammanhanget noteras att det råder okande efterfrågan på rustika och annorlunda brodtyper. Forbrukare vill ha brod bakat som på farfars tid "wie zu Grossvaters Zeiten" Och man efterfrågar syrat brod bakat med "a kta naturlig biologisk surdeg". Många tycker att sådant brod ar godare an brod bakat med konstsur och bagerier som saljer båda sorter tar ut ett hogre pri s for brod med natursur. Marknadsmedvetna bageriforetag som i den hårda konkurrensen vill ge kunderna ett gott brod har lystrat till detta och ut vecklat nya brodsorter baserade på akta surdeg.
Intresset for bakning med surdeg ar
av allt att doma mycket stort i Vasttyskland, och aven har i Sverige har man på sina håll återupptackt surdegens fordelar.
Bå'ttre brodsmak och bakformåga med surdeg
Surdeg ar som alla vet en jasande sur rågbrodsdeg som hålls vid liv och i jasning genom att blanda in rågmjol och vatten. I surdegen bildas jastsvampar och genom bakterieverksamhet mjolksyra, attiksyra och aromatiska amnen. Forr var surdegen det enda jasmedlet vid brodbakning, så kom oljasten och den anvandes till brodbakning anda tills man uppfunnit pressjasten Man fortsatte dock med surdeg jamsides med pressjasten
Det ar i råghaltiga degar som man anvander surdeg. Framst for att den ger en god syrlig smak åt brodet men ave n for att den har flera bakningsforbattrande egenskaper. Med surdeg utnyttjas rågmjolets svallningsegenskaper och absorbtionsformåga. Den ger också visst mogelskydd åt brodet. Vid groddskadat rågmjol hammas nedbrytningen av starkelse.
Den klassiska surdegen
beredes i flera steg eller etapper. Genom att anpassa surdegens temperatur, liggtid, styvhet och mjolsort får man fram onskade egenskaper i de skilda stegen:
Surdeg från foregående bak Jastforokning i Syrabildning i Havning genom okad jaskraft i
Beredning av klassisk surdeg medfor inte bara dagligt merarbete utan forutsatter också kunskaper och erfarenheter om beredningen. Det kravande arbetet och tidsbrist samt okade personalkostnader har lett till att man utvecklat olika forenklingar av den klassiska metoden.
Enklare surdegsmetoder
Dessa forenklade metoder, som kan liknas vid sura raskdegar, anvands i forsta hand for att satta en syrlig smak på brodet. Med den klassiska surdegsberedningen i flera steg produceras både jast och syra. I de enkla metoderna tillgodogor man sig den syra och smak som bildas men avstår från jastproduktionen. I stallet tillsatts pressjast i huvuddegen.
I både surdegen och huvuddegen till surbrod får mjolksyrabakterierna forjasa en del av mjolets kolhydrater till mjolksyra som har konserverande inverkan, dvs visst mogelskydd. Aven attiksyra, propionsyra och arorriamnen bildas under jasningen av surbrod.
Detmolder enstegssur har utvecklats av bagaremastare Stephan vid bageriinstitutet i Detmold och har fått stor spridning Den blandas av I kg stallsur, 20 kg rågmjol och 16 liter vatten. Degtemperatur 26-27 grader. Liggtid 15-20 timmar. Surdegen gors i ett steg och har till andamål att gynnsamt påverka mjolets uppslutning och svallning samt syrabildning och aromatise-
stallsur friskad sur grundsur fullsur
ring av brodet. Pressjast tillsatts i huvuddegen.
Kortsur ar en annan enstegssur. Det ar en vek och varm surdeg som blir fardig på 3 timmar. Den blandas av 5 kg stallsur 24,8 kg rågmjol och 22 liter vatten Degtemperatur 35 grader Liggtid 3 timmar. Pressjast tillsattes i huvuddegen.
Saltad surdeg ar ett forfaringssatt <lar man satter till ca 2 procent koksalt i surdegen raknat på rågmjolet. Detta gors for att man skall få !angre hållbarhet på den fardiga och mogna surdegen.
Kylning och frysning ar andra satt att forlanga surdegarnas hållbarhet.
Surdegsautomater
Nar det galler syrat matbrod skiljer man i Vasttyskland på två bakningssatt.
lndirekt bakning <lar man i huvuddegen tillsatter surdeg som i forvag har framstallts i bageriet.
Direkt bakning varvid man an vander något fabrikstillverkat degsyrningsmedel som tillsatts direkt vid bortgorning av <legen
På !BA fanns produkter och propaganda for båda bakningssatten. For tillverkning av surdeg i bageriet visade två utstallare anlaggningar vari surdeg bereds med automatisk reglering av ingredienser, temperatur och tid. I en anlaggning kunde den fardiga surdegen kylas for !angre hållbarhet.
Det fanns också renodlade surdegskulturer som anvands for att starta surdegen i bageriet. En annan produkt bestod av surdeg och pressjast i kombination i samma paket.
Bland degsyrningsmedlen marktes torrsur i pulver eller inblandat i matbrodsmixar samt flera andra slags konstsur.
Torrsur ar vanlig surdeg som odlats genom surdegsbere dning i flera steg och som sedan torkats. Torrsuren har fått kritik. Man sager att den ar livlos eftersom de syrabildande bakterierna har avdodats vid torkningen och icke kan fungera vid brodbakning.
Degsyrningsmedel anvands som ersattning for surdeg och finns som pul-
Bagarmiistare Peter Rusch var rådgivare i montern som arrangerats av Statens Bageriinstitut i Detmold. Han hade bestiimda åsikter om syrat brod. "Det skallbakasmed surdeg som beredes i bageriet'', forklarade han.
ver, pasta eller flytande. De kan innehålla organiska syror, mjolksyra, vinsyra, citronsyra och sura salter. Forutom syror kan de innehålla uppsluten starkelse (skållningspulver) fett, socker och andra beståndsdelar.
Bagare som håller på att syrat brod skall bakas med surdeg får stod och r å dgivning hos bageriinstitutet i Detmold, som ar ett Mekka for tyska bagerifacket. Institutet var representerat på IBA-80 med en informationsmonter.
Bagare som anser att surbrod skall bakas med degsyrningsmedel hade tillgång till information och service av bakmedelsfirmorna som stallde upp på IBA-80 med rymliga montrar och ett stort anta! experter. Ett foretag hade 58 representanter i tjanst på massan !
Bundesforschungsanstalt fur Getreideverarbeitung in Detmold ar statens forskningsanstalt for spannmål och har finns ett sarskilt insitut for bageriteknologi. Man har ett intensivt och fruktbart samarbete med alla yrkesorganisationer inom tyska bageri - och konditorifacken. For narvarande arbetar 7 forskare och 27 tekniker vid institutet och några av dem fanns till hands for r å dfrågning i institutets monter på IBA.
Detmold har bestamda åsikter om surdeg contra degsyrningsmedel som grundar sig på många undersokningar och bakningsforsok. Man havdar att syrat brod blir bast och godast med surdeg och att ett gott brod framjar den totala brodkonsumtionen i Vasttyskland.
Vad betraffar konstsur eller degsyrningsmedel sager man i Detmold att de visserligen underlattar arbetet och ar tidsbesparande, men nar det galler brodsmaken så blir den battre med surdeg som gjorts i bageriet. Och det ar framfor allt brodets smak som forbrukarna registrerar och beaktar
Natursuren ar aven battre nar det galler brodinkråmets egenskaper, brodets farskhållning samt mogelskyddande egenskaper. Dessutom blir brodet billigare att tillverka med surdeg.
I bageriinstitutets monter talade jag med bagarmastare Peter Rusch från forskningsanstalten i Detmold Han beskrev den Vasttyska bageribranschen och sortimentet.
Ungefar halften av allt matbrod ar syrat. Mest populart just nu ar ett fristående syrat R/V brod med 60 råg och 40 vete. Av r å gmjolet bor minst 50 procent vara i form av surdeg i allt syrat brod.
Tillampar man <lessa anvisningar på en svensk V / R limpa med 60 vete och 40 råg skulle det se ut ungefar så har, raknat per liter vatten: surdeg
bortgorning
400 vatten
400 rågmjol
800 surdeg
600 vatten
400 rågmjol I 200 vetemjol
Plus ovriga ingredienser
Tillverkarna av degsyrningsmedel menar att uppgifterna om att smaken blir battre med surdeg inte alltid håller. Det kan vara ett stort problem att hålla en jamn smakkvalitet med natursur. Brodsmaken kan sviinga en hel del beroende på att bakterieverksamheten i surdegarna varierar med temperaturvaxlingar vid olika utomhusvader och å rstider. Och det ar just av den anledningen som många bagare har gått over till degsyrningsmedel.
Brodsmaken tycks vara den stora skillnaden enligt kritiken. Nu har en av de storsta bakmedelsfabrikanterna låtit utfora en omfattande smakundersokning bland konsumenterna på brod b a kat dels med natursur dels med degsyrningsmedel.
Enligt denna stort upplagda smaktest skulle konsumenterna lika garna ata ett brod med degsyrningsmedel som ett med surdeg.
BENGT LUNDAHL
Ulmer Spatz iir en kiind tillverkare av bakmede/. Han har låtit utfora en serios smakundersokning av brod bakat på surdeg och brod bakat på konstsur. Konsumenterna uppskattade båda
Två utstiillare visade automater for beredning av surdeg.
Den va r me årstid nærmer seg , med den mugg og trådtrekk-problemer Vi kan hjelpe Dem
ROPAL mot trådtrekk
MOLAGEN mot mugg i gjærbakst
MOLAGEN mot mugg kaker
Effekt iv beskyttelse med små tilsetninger. Ingen biv i rkninger eller bismak
TRENNWAX - form og
platefett i særklasse
Sverter ikke og danner i kke belegg på plater og former. Sæ r deles drøyt i bruk og egner seg spesielt godt t i l sprøyteanlegg
ENEIMPORTØR FOR NORGE
Ulvenvn. 92, Økern, Oslo 5 Telefon 67 87 81 - Telex 16779
IP6
den 10. internasionale utstilling av maskiner, utstyr og hielpemidler til bakerier og konditorier
på messe-området i M i lano 26 . oktober - 3. november 1980
Her kan De oppleve det mest avanserte utstyr for konditorier, bakerier og «pizzari'er», samt ovner i drift, mask i ner og anlegg for deigproduksjon og rasking, hjelpemidler for forbedring av brødbaking , fryse- og kjøleanlegg for både brødog konditor- varer Utstilling av brødtyper fra de italienske regioner
MIPAN Secretariat
Via Serbelloni , 2 - 20122 Milano (ltaly) tlf. (02) 784.551/2/3/4
• For nærmere opplysninger om opphold og reise, skriv til AIOC - Largo Domodossola, 1 20145 Milano - tlf. (02) 31.54.01
• Denne kupongen kan også benyttes som inngangsbillett til MIPAN-utstillingen.
Navn
Adresse
Postnr. og -sted
Tanker ved et 50-års jubileum på Nordsinni:
Arvid Raaholdts bakeribedrift runder år,
"" ,' , , ' 'l". ' !!i
Arvid Raaholdts bakeri på Nordsinni rundet 50 år i slutten av juni i år, og jubileet ble feiret 27, juni med et spesielt arrangement for bedriftens ansatte gjennom årene og en rekke dagligvarekjøpmenn , I alt deltok ca , 50 personer i selve jubileums-arrangementet Bedriften hadde en rekke jubileumsaktiviteter gående , Bakervarer ble solgt til priser som gjaldt i 1930, Det ble sendt ut kundebrev og mye mer, Bedriften solgte 10 boller for 1 krone , julekaker for 1,50 kr,, og rundstykker til innbruddspris, dvs, kr , 2,50 for 10 stk , I 1930 solgte bakeriet 3 brød for en krone og en «Mo Sving» for ett øre pr, stk, Til sammenligning kan nevnes at 10 «Mo Svinger» i dag koster kr, 5,50 , Det var Stina og Anton Raaholdt som etablerte bakeriet på Nordsinni for 50 år siden , Sønnen Arvid med kone, Astrid, overtok i 1962, I samtale med Baker-Konditor, forteller Arvid Raaholdt at hans mor og far kjøpte stedet for kr. 6 000 ,-. De grov ut kjeller under huset og bygde
Arvid Raaholdt vet å reklamere både for egne varer og bransjen totalt sett. Bilen sin har han utstyrt med den best mulige form for reklame for seg og sine produkter. - Slik bør bransjens bakerbiler være utstyrt til enhver tid, sier han til BK's medarbeider.
bakeri der. Det fantes bare en bakerovn og et bakerbord Han forteller videre at bakeriet brukte 60 favner ved i året. Oljefyring fikk bedriften først i 1947. Den ovnen bedriften har i dag, ble bygget i 1950. Det er en 2 x 9 platers ovn Ovnen er meget god, og økonomisk sett, er den en fordel for bedriften.
Etter at Arvid og Astrid overtok i 1962, er en del vegger blitt slått ut. Det er innkjøpt deig-deler, rundvirker, langrulle og bollemaskin Bedriften har de maskinene som det er plass til, men Raaholdt savner en kjevlemaskin.
Arvid og Astr i d Raaholdt er her fotografert midt inne i selve butikkutsalget som bar tydelig preg av jubileet. Blomster og dekorasjoner lyste opp over alt. Under taket hang kringler og rett over hodet til Arvid Raaholdt ser vi vekten som gjennom 42 år har veiet hvert eneste ett av ca 4 millioner brød som bakeriet har produsert Ca 1 brød pr. innbygger i Norge har bakeriet produsert i •de første» 42 år og hvert eneste ett er altså , testet • på denne vekten som nå er blitt pensjonert!
Den største delen av omsetningen selger han gjennom kjøpmenn og han har et eget utsalg med kolonialvarer. Produkt-spekteret har forandret seg mye. Tidligere gikk det vesentlig med brød Det var bare en liten prosent boller og wienerbrød. De siste 10 årene har firmaet konsekvent forsøkt å selge mer og mer småbakst og mindre og mindre brød. Bedriften prøver å selge de dyreste brødsortene De store engrosbakerne får selge knepbrød på tilbud. Dette mener Arvid Raaholdt har lykkes ganske godt. 75 % av omsetningen er småbakst i dag, og dette tror Arvid Raaholdt er løsenet for en liten baker. Han tror ikke det nytter å stå og bake kneipbrød for tilbud med en liten ovn.
- Den lille baker må finne en plattform som passer for ham, sier Raaholdt.
• Rørearm av rustfritt stål.
• Valg av produksjonstype
presenterer
e Med PASTOCREMA kan de produsere , pasteurisere , og lagre en nydelig vaniljekrem , eggekrem , kokkosmakroner og «hundre andre ting »
e Med PASTOCREMA får De et produkt som virkelig har TOPP KVALITET og er HYGIENISK
• Bakterier i krem er et stort problem i bransjen , la derfor PASTOCREMA ta hånd om kremproduksjonen
International Food-Machines
Postboks 132
6030 Langevåg
Telefoner : (071) - 48557 - 48930
• lnstilling av produksjonsprogram med bl.a pasteurisering
• Kraftig kjøleanlegg sikrer best mulig oppbevaring
Vi er også leverandører av : CARPIGANI fløteautomater og produksjonsmaskiner for fløte , fløtepulver , iskrempulver etc.
Send inn kupongen for nærmere opplysninger og referanser :
Interessekupong for Carpigiani
Navn :
Firma :
Telefon : )
Adresse :
Postnr. og sted:
Jeg/vi ønsker tilbud på:
8 / K 9 / 80
Arv'id Raaholdt ser lyst på fremtiden for sitt bakeri Han vil i kke bli større, men derimot kunne han ønske å etablere et mer moderne verksted
Han mener det er overdekning av bakerier i Hedemark og Oppland. Det er ikke behov for flere til å bake brød , men derimot er det behov for små bakerier som kan t ,ake kaker Spørsmålet om å etablere et eget bakeriutsalg er vurdert. Han har imidlertid funnet ut det ene drar det and re med seg , og hva som er mest lønnsomt i kroner og øre , det er han fortsatt i tvil om
Arvid Raaholdt er opptatt av å ha en lønnsom produksjon Han mener det er helt nødvendig at den enkelte bakeridrivende setter seg ned og grundig regner ut hva som lønner seg og hva som gir tap
Han mener det er avgjørende for den lille bedrift bare å satse på de ting man får skikkelig betalt for De har ihvertfall ingen muligheter til å leve av å bake vanlige brød og kneip
Det er som om å drepe seg selv. Han er heller ikke redd for å kutte ut et vareslag. Eksempelvis har han helt kuttet ut den rundstekte loffen
Spørsmålet om organisasjon er også Arvid Raaholdt opptatt av Han mener det er spesielt viktig for de
«Eventyrhuset» og baker i bedriften til Arvid Raaholdt ligger godt plassert ved siden av hovedve i en. Kr i nglen , flagget og stat i vet utenfor viser tydel i g og klart at her foregår både mesterlig produksjon og salg!
små bakeriene at de har den best mulige kontakt med organisasjonen. Hvis man sitter aldeles alene på en tue borte i en avkrok og ikke har samkvem med andre som driver i det samme yrke, vil man stort sett bli svært ensporet.
Organisasjonen skaper kontakt, og kanskje den største gleden er å se at andre har tilsvarende problemer som man selv og dermed ikke har det stort likere!
Raaholdt er levende opptatt av å ha det best mulige forhold til sine kol-
legaer innenfor distr i ktet, både de små og de store
- Spesielt vi som dr iver smått er helt avhengig av å stå på god fot med den større baker som kan hjelpe oss i et knipetak, sier han til BK. Dette forholdet er meget godt innenfor Raaholdts område. Han har stadig behov for å gå til den store baker og be om hjelp både i ferier og under sykdom. Han tror at det er mange bakere rundt omkr i ng i landet som g j ør seg selv en bjørnetjeneste ved ikke å samarbeide. Hvis det var f !ere som ikke tok det så tungt om de måtte besøke nabobakeren en gang i blant for å få litt hjelp , ville langt flere kunne awikle ferie og ha det godt.
Selv har han tatt 14 dagers ferie hver sommer i de siste 12 årene og det har gått helt utmerket. Det går faktisk bedre og bedre for hvert år
Spørsmålet om lørdagsfri ble også disl<utert. Han sier at fra første dagen det var tillatt med lørdagsfri har han ikke bakt ett eneste brød og kommer heller ikke til å gjøre det. - Det hender at vi steker av noen plater med wienerbrød, men det er ytterst sjelden, smiler han og vil absolutt ha lørdagsfri. Det er den eneste
forts. s. 11
ERDU
LEVERANDØR
til hoteller, moteller, pensjonater, sykehus, i nstitusjoner, kantiner, shipping, off-shore, restauranter, kafeteriaer, barer, gatekjøkken og catering
BØR DU BLI UTSTILLER
på Storhusholdning '81 - salgsog informasjonsmesse for alle produkter og tjenester med tilknytning til bespisning og overnatting. Send inn kupongen i dag!
etydelig omkostningsreduksjon!
De nye papirlignende plastposene -
P. P. posene - representerer i forhold til papirposene en vesentlig senkning av embal lasjeomlc.ostningene.
Bakerposer i papir er helt opptil 60-70 % dyrere enn P. P. posene.
P. P. posene gir i tillegg til langt lavere pris, større styrke og tetthet mot fettstoffer og fukt.
P. P. posene tåler fra minus 40° C til pluss 120° C. En kan derfor uten problemer pakke varme varer og dypfryse i posene.
De sparer lagerplass, idet P. P. posene bare krever 1/3 av den plass tilsvarende antall papirposer krever.
P. P. posene brennes etter bruk, som papir, uten å avgi giftige gasser av noe slag.
P. P. posene leveres som standard i størrelse fra 1 /4 kg til og med 3 kg og som brødposer for 1 og 2 brød. På spesialbestilling kan jeg dessuten "skreddersy" formater etter behov.
P. P. posene leveres omgående fra lager i nøytral hvit utførelse, og dessuten med bakerdekor.
P P. posene kan også leveres med egen dekor og individuell firmatrykk i inntil 4 farger.
Prøver og priser sendes på forespørsel.
Her skal ingen plages av smultringlukt!
Stulens Bakeri satser på miljø og
trivsel:
I løpet av februar og mars ble det siste trinnet i utbyggingen av Stulens Bakeri på Limi i Gjerpen tatt i bruk Det første utbyggingstrinnet sto ferdig sommeren 1972. Tilsammen har bakeriet nå en grunnflate på 1500 m 2 • Den delen av bygget som nå sist ble tatt i bruk, er på 1000 m 2 •
Det er brødrene Arne og Ivar Stulen som deler eierinteressene, og selv fordeler de arbeidsoppgavene innbyrdes, heter det i en reportasje i Varden. Tilsammen er 11 heltidsansatte , mens 15 er ansatt på deltid ved bedriften.
Årsomsetningen i fjor lå på 10 m i llioner brutto . Den ventes for øvrig å bli høyere i år. Nybygget er videre be-
- Skal det være noen smultringer , spør Anne Lise Ev ensen ( Fotos: Frank Chr Kvisgaard )
Og så er kokosbollene ferdige! Alt er pakket og klart. Fra venstre: Agnes Larsen , Rakel Andersen og Torbjørg Stulen
Stulens Bakeri's nybygg er omsetningsberegnet til 3 2 mill. kr.
regnet å koste 3.2 millioner kroner. I tillegg kommer en halv million som utgiftspost til et kokosbolle-anlegg.
Stulens Bakeri har lagt vekt på å skape et godt miljø, og et dobbelt renseanlegg for alt utslipp gjør sitt til at ingen i bakeriets nærhet skal plages av vond lukt, hvis man da i det hele tatt skal kunne kalle bakerilukten for vond På Limi produseres kakebunner, kokosboller, nougatterte , og som nevnt smultringer. Men bedriften driver også engrosvirksomhet på importerte varer. De fleste varene kommer fra Danmark.
Stor fordel
Stulens Bakeri ligger i et boligområde , og de langt fleste ansatte bor i bakeriets nærhet. Av den grunn kommer de gående til jobben . Dette synes bedriftens innehavere er en stor fordel, da man på denne måten slipper all biltrafikk. I det hele tatt ser man det som en vinning å legge en bedrift der dens ansatte bor, ikke som på Kjørbekk der alle biler til jobben og står i kø inn til byen og det samme når de skal hjem igjen.
Ikke mlllionærer
De to Stulen-brødrene startet på bar bakke Nå har de klart å skape en virksomhet som burde gi et godt håp for fremtiden Ikke det at man blir millionærer ved å drive et bakeri, men klarer man å drive det hele på en måte som bedriften og dens ansatte setter pris på, er jo mye vunnet. Til slutt kan fortelles at Stulens Bakeri på en dag kan produsere smultringer i et antall som tilsier at så godt som alle innbyggere i Skien kan få et hull med mat omkring hver!
Bake r/ Konditor 9 / 80
Arne (t.v ) og Ivar Stulen deler eierinteressene ved Stu lens Bakeri.
WERNER & PFLEIDERER
DK DOBBEL KONUS TYPE:
GODE REFERANSER
Ønsker De å modernisere?
Enkelte maskiner?
Eller et hel-automatisk anlegg, for brød eller kaker?
Vi har bl.a. et rikholdig elte-program.
KONTAKT OSS
Vi planlegger, konsulterer, - men De bestemmer.
Erfaring fra inn- og utland.
Eneforhandler for Norge:
0. van Vuuren
Rosenborggt. 19 Oslo3
Tlf. (02) 69 50 33
Finlands Bakeriforbund feiret sin BO-årsdag 8. august:
- Er nye maskiner alfa og omega i fremtiden?
Under jubileet ble det gjennomført møter på nordisk plan hvor man diskuterte bl.a merkebestemmelser for innpakkede varer, prisfastsettelse og offentlig priskontroll, felles nordisk markedsføring med en felles nordisk brøduke og en rekke indre spørsmål av felles interesse.
Flere finske bakerier ble besøkt, bl.a bakeriet Lindkos i Tammerfors Bakeriet var grunnlagt for 40 år siden og beskjeftiger i dag omkring 285 personer. Det omsettes for ca. 35 millioner finske mark. Det tilsvarer ca. 50 millioner norske kroner.
Firmaet har i sin produktplanlegging forsøkt å oppnå en ekte gammel finsk trådkultur. Produktenes navn er tilbakeført til gam !e dager
Finsk brød produseres mye av rug og det ble lagt vekt på å ha best mulige råvarer Også vannet ble spesielt nevnt.
Firmaet var opptatt av fremtidens problemer og har i det siste året gjennomført et treningsprogram for alle de ansatte. Treningsprogrammet har tatt for seg forskjellige sider av bedriftens arbeidsopplegg. Deltakerne besøket la merke til den store varlasJonsmengde av brød,
spesielt de tradisjonsrike piroger er blitt et interessant og «nytt» tilbud i Finland.
Under høytidsmøtet for Finlands Bakeriforbund holdt adm. dir. i det finske innkjøpslag for bakeribransjen, Leipurien Tukku Oy, Matti Raikkala, følgende foredrag som gjengis i sin helhet. Matti Raikkalas tanker og anbefa!inger til den finske bakerbransje syntes å være like aktuell for norske bakeriforhold. Les derfor hans foredrag med omtanke.
«I år har vi i forskjellige anledninger konstatert at det rår en høykonjunktur i Finlands økonomi og i finsk bakeriindustri. Man kan vel si at bran-
sjens oppgang begynte etter mange tunge år da vi i 1973 tok den viktige beslutningen om å slutte med å bake indeksbrød. Også året 1980 bør gå ganske tilfredsstillende til tross for økte energipriser.
Men hva er fremfor oss I det nye årtiende?
alle fall bør bedriftseiere under gode tider stadig forberede seg på dårligere tider. Når dårlige tider begynner er tidspunktet for mange tiltak allerede for sent. For bakeriene bør allerede den nye mølleavtalen være en advarende skrift på veggen. Det andre er all den overkapasitet som på mange steder er bygget opp - og i tillegg mange andre risikoer. Men er vi forberedt på de dårligere tider? Jeg påstår at få er forberedt i den utstrekning som vi bør være. Bransjens bedrifter har de senere år økt produktiviteten gjennom å investere sterkt i nye og bedre ovner, maskiner og tilhørende automatikk. Disse tiltak har i mange produktgrupper gitt positive tilskudd og økt produksjonen av mange produkter til det mangedobbelte. Disse investeringer har en ofte vært i stand til å avskrive fortere enn beregnet.
RasJonallserlngstlltakene har lmldlertld I alt for mange tilfeller stanset ved maskininvesteringer.
Disse investeringer kan man Ikke fortsette med i samme grad som hittil, spesielt når vi vet at etterspørselen på bakeriprodukter neppe øker vesentlig Vi får mer å bake først og fremst ved at hjemmebakingen minker
Professor i bedriftsøkonomi, Aatto Prihti, har sagt at han vurderer som normalt når en betrakter en bransje, at en tredjedel av bedriftene har det bra. Den andre tredjedelen klarer seg mer eller mindre tilfredsstillende på grunn av avskrivne bygninger og rna-
Fra norsk side deltok 20 baker- og konditormestre med fruer. Fra Sverige og Danmark og Island deltok ca. 180 baker- og konditormestere som gjester. Av finske bakermestere møtte det frem i alt ca. 500. Det var en imponerende baker- og konditormester-sammenkomst og arrangementet var lagt opp fra Finlands Bakeriforbunds side i en stil og et omfang som var imponerende.
skiner og den siste tredjedelen lider nød Det er sannsynlig til tross for denne måte å vurdere på at vi lever i en god tid og det spesielt når vi ser på Leipuriens Tukkus reskontro at bare for 100 bakere av 500 burde det gå bedre enn det gjør
Jeg er redd for at både tid og resurser tar slutt for disse bakerier om de ikke snarest mulig endrer bakeriets drift.
Når vi kjørte hest hadde vi tid til å tenke oss om i veikryss Enda til med bilen rekker vi oftest å bytte felt før vi svinger. Når man bruker fly må man fatte beslutning mye hurtigere.
I vår teknologi lever vi allerede I rakett-tiden.
Men økonomiske beslutninger fatter vi med hestetidens system For ofte driver vi fremover. Det hender saker og ting hos oss og vi forsøker ikke å påvirke det som kommer.
Forandringer er ofte en smertelig ting. Søren Kierkegaard sa, at vi kan forstå livet bakover og likevel må vi leve livet fremover!
Nå , hva er det store problemet og hva bør vi gjøre? Er ikke de store strukturendringer allerede bak oss? Lee lacocca, sjefen på det kriserammede Chrysler-konsernet sa i vår da han kom til kjedelige saker: «Nå ber jeg at mine tilhørere fester sikkerhetsbeltene før jeg fortsetter» Det behøver vi ikke gjøre i dag. Men vi må forberede oss til enda nye strukturforandringer i vår bransje med å prioritere rasjonelle transporter og ordreopplegg. Energiprisen har i løpet av et år nesten blitt fordoblet, og selv om det ikke er noen prisforhøyning i dag, kommer prisforhøyelsene til å fortsette på lengre sikt. Avgiften på små• leveranser var etter min mening en absolutt nødvendighet. Det systemet har allerede vært i bruk i alle andre bransjer utenom vår.
Dersom vi kan bake alle ting på fredag uten overtid, har vi på tirsdager og uten overtid har vi på tirsdager og
Baker/Konditor 9 /80
Thor Dahl transportkasser
Art Utvendia mål
(kasse) nr Lengde Bredde
180- 7 630mm 420mm
180-11 600mm 400mm
180-12 400mm 300mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420mm 320mm
180- 5 420mm 320mm
180- 6 420mm 320mm
204 740mm 440mm
TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagri ng Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav
TO-kassene tåler syrer alkalier og andre løsningsm i dler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra + 40°C til + 100°c Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger. i hå rd polyetylen
P S Undersøk hva vi t il enhver tid kan levere av brukte maskiner og utstyr
SPES~FIR/v\A
onsdager sannsynligvis for mye folk. Med å dypfryse i begynnelsen av uken for fredag og lørdag jevner arbeidsbelastn i ngen seg ut i noen grad , men koster også i dag mer enn tidligere Bransjen bør utnytte deltidsarbeidet
i mye større grad på alle steder der det er mulig Vi har allerede i detaljhandlen store bedrifter der halvparten av salgspersonalet er deltidsansatte Det er også lønnsomt å betale mer for deltid
For å beslutte hva man skal produsere og selge bør bakeren vite bedre enn i dag hv i lke produkter som er lønnsomme og hvilke som ikke er det. Lønnsomhetskontrollen bør absolutt være produksjonsrettet. Mange bakere får i dag for lite betalt for produkter Likeledes holder vi i live ulønnsomme kunder og transportruter av den samme grunn På samme vis har vi satset for lite på produktutvikling
Det gjelder den store majoritet. Vi selger det vi har bakt i tidligere år og som er lettest å selge Uten å feste oppmerksomheten på spes i alisering For å utvikle egen salgsartikler for å finne frem til fornuftige markedsnisjer
eller også til nye bransjer som er i slekt med bakerbransjen. Dette bør i alle fall gjøres dersom en merker at det er overkapasitet i markedet. Det er ikke lett , men de beste bakeribedrifter har lykkes riktig godt. Jeg håper at deres eksempel får de mer langsomme bedrifter til å komme etter. Etter en undersøkelse som jeg har sett , selges i Finland 70 ¾ av alt brød etter kl. 1300 Fins det ingen mulighet for å overbevise våre detaljister om dette forhold? På den måten kunne man bedre jevne ut den harde belastningen på morgenproduksjonen Har alle uspesialiserte bakeribedrifter fattet beslutning om å ta en livsforsikring i form av egne butikker, kafeer e l. Det burde man vurdere med en gang i dag eller i denne måned dersom man ikke kjenner seg som en jernhård «marketing-mann » som aldri får problemer med sine store kunder.
Om det går dårlig med bakeriet, hvor lenge fortsetter du med tapsbringende virksomhet før du tar kontakt med en konsulent? Bør man ikke i det tilfellet forstå at
det finnes andre måter å tjene penger på enn å bake?
Har du tenkt på tiltak ved genera42
ijlllll :: 1 : : 11rtrumøe.1se u
sjonsskifte eller også på salg av bakeriet dersom det ikke fins egne barn eller slekt som vil fortsette. En del , men ikke mange nok kommer til oss for å diskutere generasjonsskifteproblemer. Men disse kommer ofte for sent. Også i dag fins det blant oss bedriftseiere som av ulike grunner vil selge et lønnsomt bakeri , men av skatteårsak ikke kan gjøre det. En burde ha begynt å tenke på saken allerede for 5 år tilbake .
Skal du selge brødet helt , selv om du får helt andre priser ved oppskåret brød? Hva har du gjort for å få merkevarer ut av dine produkter? Varedeklarasjon bør være en selvsagt ting for alle.
Hvor stor andel av produksjonen kan selges til «tilbudsproser » før det hele blir meningsløst? Når skal man «drive »?
Hvor effektiv er din bedrift?
effektive bakerier er produksjonen på over 200 000 finske mark pr . person pr år Har du tall på dette området som er vesentlig dårligere enn dette , så bør du ha en god forklaring på det. Nettofortjenesten er også et kriterium på bedriftens effektivitet. Denne nettofortjeneste burde i dag være minst 10 ¾. Den laveste grensen som
• Fordelaktige priser og fraktfri levering til norske baker- og konditormestere .
t:ra-Pak, Måkitio 23, 60510 Hylloykallio direkte telefon til Finland (095-358-64) 12 84 80
• Norsk representant: Era-Pak A/S ved Ruth Holm, Tromsø. Telefon (083) 82 154.
jeg har sett og hvor bakeriet fortsatt var i live, var 5 %. Det forutsatte imidlertid at bakeriet var uten gjeld og maskinene nedskrevne. På den andre siden fins det flere bedrifter som har en nettofortjeneste mellom 18 og 22 %, men det er meget gode bedrifter .
Min påstand er at dersom man ikke fatter beslutning om vesentlige tiltak, kommer de økonomiske problemene til å bli uovervinnelige for svake bedrifter
For å gå til konkrete tall er jeg redd at bakerienes antall med tiden kommer til å minke raskt. Om ikke i denne 10-årsperiode så i det minste innen år 2000. Mulige forandringer i utvikling eller sammenslåing kan virke sterkt inn på dette forhold. Forandringer har gjennom alle år vært nødvendig og blir fortsatt meget nødvendig
Vi i Leipurien Tukku må i økende grad vende vårt blikk og vår hjelp i den hensikt at bakeribedriftene skal kunne rasjonalisere sin produksjon og forbedre sin lønnsomhet.
Planlegging for fremtiden er en nødvendighet.
Enda om det iblant hender, som det hendte for Cervantes: «Mens man undersøker en sak så finner man noe annet». Dette behøver ikke nødvendigvis være noen dårlig sak Slikt hender det også for Leipurien Tukku og i dag er bedriftene ennu sterkere enn for ett år siden
Våre tiltak for å støtte deres markedsføringstiltak er bl.a vår samarbeidsavtale med Grilltjånst Oy og Pakkaskone Oy med nøkkelferdige tjenester som støtter mens man planlegger nye brødbutikker eller kafeer eller moderniserer gamle. Vi har også igang arbeidet med et salgsseminar i november måned for de bakere som selger til detaljister og storkonsumenter. De beste kreftene i bransjen har allerede lovet å komme og delta og forbereder innlegg. I denne forb i ndelse vil jeg også si noen ord om samarbeidet innen bransjen i dag og i fremtiden. Har vi gjort alt hva vi burde gjøre? Svaret må være nei. Jeg tror at benhardt samarbeide har muliggjort den gode situasjonen vi har i Finland i dag. Ødelegger vi dette samarbeidet vil det føre til
en situasjon der alle vil tape penger og mange sine bakerier.
Som representant for den jubilerende mors eldste sønn har jeg hele tiden denne bekymring. Hvordan skal denne familie holdes sammen slik at den onde verden aldri skal skille oss i ulike retninger. Noen har sagt: «United we stand, devided we fall» Ingen andre går våre erender enn vi selv Her snakker jeg som medlem i forbundet og det daglige brød kan vernes for oss bare ved samarbeide på den ideelle og den økonomiske sektor. Vi bakere må i fremtiden ta ennu mer
hensyn til konkurransen fra andre næringsmidler. Brød er imidlertid også i dag den billigste ferdige føde. Jeg har hørt at det trengs mer enn 10 kilo korn for å produsere ett kilo kjøtt. Det er et vesentlig forhold.
Enda hardere kan konkurransesituasjonen bli for kaffebrød og konditorvarer som kan rammes av alle typer snacks, frukt, is, yoghurt , søtsaker og konfekt. Bare sammen kan vi kjempe imot disse konkurrenter tilstrekkelig effektivt. På den andre side bør man heller ikke glemme ordspråket: «It you cannot beat them, join them »
Jeg slutter dette foredraget og mine fremtidsvyer med ord fra Sinuhe Egyptier der tjeneren Kaptah sier: «Jeg tror det er slik selv om det er annerledes » Jeg takker for æren som jeg fikk og ønsker Finlands Bakerforbund alt godt i fremtiden,» sa adm dir. Matti Raikkala i sin festtale.
SVEIN FLESLAND 0
* Rjukan Samvirkelags bakeri laget nylig sannsynligvis den største bløtekaken som noensinne er blitt bakt på Rjukan. Kaken som var trukket med marsipan, veide 70 kilo og var en ganger to meter i firkant. Kjempekaken var bestilt av firma Dørdal A/S i forb i nde lse med feiringen av firmaets 60-årsjubileum Det var bakermester Jan Birkeland og Morten Johannessen som laget den , og de brukte fire timer for å få den ferdig Det gikk med 35 liter fløte , 20 kilo marsipan , 120 egg pluss sukker og annet innhold. Virkelig et mesterverk var det som ga rundt 720 kakestykker!
Spesialitet
Standardstørrelse, lagervare, hurtig levering
y' • vf,>~ ~:aJl e dts det trykkes flerfarget ae\(ot på' alle ' sider .' En spesiell forde l ved posene ·med ' tiunnta11s·~ ··er at det også kan trykkes f.eks. ..;r~,::-.;t.-"' 1.. - - -I;, 9arenavn i bunnen som· gjøf;·det lettere for kundene å ! f ffin1t fr em i hyllene. Dessuten har ' disse posene ~n: J e~ re f a?ong" .f9 r .t.or rn:~t~ kt b r'ø"d _. ( alle v~re pl ~~tQrødp,ose r, ka n plastp:ropp~r e l ler ,meta!lpøyle monteres gjennom klaffen for bruk på halv- eller ;;._"' 1 hele; t.ito,111 ati~k~ pak,k~ m~~ k (,:ie_r : ·Fra nullene ( klaf-~; ' fen til klaffkanten er det perforering for å lette av-
• ., rivningen ? ~- ,·.. ·
En siste nyhet er blokkete poser med utstyr, som ·; ·_redifae r er svinnet ved pakkingen .' ~, ,. ; •. · :· : • ·· Vårt, utvalg i brødposer dekker idag de fleste be• hov (Vi produserer poser ' også for andre baker- ·
Papirbrødposer
lnpak's standardpose er fortsatt den mest solgte. Posen er utstyrt med hull i klaffen for lnpak's pakkeanlegg «Brødpakker ' n» Et annet noe mer eksklusivt alternativ er papirposer med vindu, hvor deler av brødet er synlig. Begge posetyper egner seg ut~ merket for _pakking av brød rett fra ovnen. _ ,•. o varianter : «flatbunn» og . s~, med og uten klaff. Begge typer er godt f.eks. til «lørdagsbrødene».
varer som boller , kaker o.l.). Skulle De ha andre behov og ønsker, så snakk gjerne med oss om dette lnpak forstår verdien av jevnlig produktutvikling. Ved siden av vårt store utvalg i brødposer produserer vi også cellofanposer lakkert og ulakkert i forskjellige størrelser.
Vi ·gratulerer!
Leif Rostad , Orkedalsveien 41 , Orkanger , 65 år 3 oktober
Eugen Gundersen, Vækerøvn 234, Oslo, 70 år 9 oktober.
Frank B Paulsen, Kirkeveien 5 , Valaskjold , 50 år 16 oktober
Arve Strand, Storgt. 17 , Elverum , 65 år 22. oktober
Oscar Stubberud, Norderhovsgt. 13 , Hønefoss , 75 år 27. oktober
* Vår alles Rolf Holm feiret 7 august s i n 65 års dag med frue, kolleger og en rekke venner i usedvanlig godt , nordi s k selskap under det nordiske mestermøtet i Finland Bursdagsbarnet hadde ønsket seg finsk miljø , blå himmel , «friske » kanaler og båttur Alt sammen fikk han! Samt et møte med «finska forsvarmakten » som holdt skytteøvelse med amfibietanks midt ute i en stor i nnsjø Derved ble det også en dundrende salutt ! BK gratulerer en av våre mest trofaste!
* Siste lørdag i juni var siste produksjonsdag ved Træleborg Bakeri A/S i Tønsberg. Efter 48 år legges bedri ften ned Bakeriet har i alle år vært en familiebedrift , med fem søsken Olsen i spissen. Erling , Ella , Tor , Else Marie, Ragnvald og Reidar. Alle er søsken bortsett fra Else Marie , som er gift mAd Erling , har tilsammen arbeidet i baker i et i ca 200 år , og de ønsker nå å trappe 'led grunnet alderen Det er Erling Olsen, som i dag er disponent , som startet bakeriet i Øygårdsveien på Nøtterøy i 1932 I 1939 flytte t han til Nedre Langgate 29 i Tø nsberg , og der var bakeriet til bybrannen i 1959 I 1960 flyttet baker i et inn i de nåværende lokaler på Træleborg. Træleborg Bakeri A/ S øket produksjonen jevnlig frem t i l juletider ifjor , da man bestemte seg for å trappe ned v i rksomheten Da var det blant nordfylkets største brødbakerier
Det var 15 ansatte ved Træleborg Bakeri A/ S , inkludert deltidsansatte
* En solfylt formiddag på Strømmen midt i sommer var det duket for ordentlige kakemonser Da presenterte Goman-bakerlet Jan-dets l engste sjoko l adekake - i hvert fal l den lengste på Romerike. Informerte k i lder forteller at den hadde en lengde på 15 meter.
* Arbeidet med Trygve Bårdsengs nye bakeri i Forsel er startet , og grunnmuren e ; >å det nærmeste ferdig 2 ,2 mill ioner kron , vil det nye bakeriet koste, og man håper å kunne ta det i bruk ved å rssk i ftet. Julebaksten vil im i dlert i d pågå i de gamle lokalene Det er Lars Grønvold A/S i Lillehammer, som er entreprenør for bygget , som er tegnet av ingeniør Solvik.
* Midt i jul i stengte Nøstmyr bakeri og konditori i Tromsø dørene for godt etter å ha vært i drift i over 100 år Produksjonen av brødvarer varte ut måneden på grunn av avtaler med videreforhandlere , men torsdag 31 juli var alt slutt. Da overtok Norcatering A/S bakeriet og butikklokalene i første etasje i Storgaten 45 for å starte serveringssted - Å drive et bakeri er et arbeidskrevende yrke, og v i har funnet ut at v i vil ha det litt roligere for å gjøre t i ng vi har lyst til. Man kan ikke holde på evig , s ier Margot og Ivar Nøstmyr som overtok bakeriet for 24 år siden etter Harald Nøstmyr, Ivar Nøstmyrs far
Baker / Konditor 9 / 80
Vår illust r asjon viser kun en sor t/ hv it gjeng ivei se av årets flotte farsdagsplakat. Originalen er som vanlig i farver på høyglanset kunsttrykkpapir. Plakaten vil være en god se l ger av farsdagspresenter i bl.a kand itoriet Her bør far «utstyres • med mars i pankake eller kanskje en kransekake
BK anbefaler bransjens aktive å anskaffe farsdagsplakaten til dekorasjon i vinduene og inne i utsalget. Send inn bestilling på plakaten sna rest til Komiteen for Farsdag , adr Oslo Kjøpmannsforening , Karl Johansgt. 37 , Oslo Benytt bankgiro 7026-05-0063 eller postgiro 5--32-50 e Plakatene fåes i de mest brukte standardformatene 50 x 70 cm (kr. 30 ,-) og 35 x 50 cm (kr 25 ,-) Plakatene blir sendt ut i solid pap=>rull.
e Man kan også få offsetavtrykk ti l bruk i egen avisannonse for kr 7,- pluss moms Opplaget av farsdagsplakater pleier å g å fort unna Derfor lønner det seg å være tidlig ute med best i ll i ngen Benytt farsdagen til å skaffe bakeriet og konditoriet et plussalg av farsdagskaker Husk spesielt på en morsom dekor av marsipanlokket ! Som før blir farsdagsplakatene benyttet av de største avisgruppene og det regnes derfor med stadig sterkere interesse avisene og dermed stadig mer blest
* Etter brannen sist høst har bakerparet Tore og Hjørdis Nalum i sommer åpnet sitt utsalg og konditori i Stavern. Bygget var så godt som totalskadet innvendig etter brannen , og oppuss i ngsarbe i dene har således vært omfattende.
- Har det kostet mye å pusse opp?
- Billig har det ikke vært , svarer Nalum , som opplyser at forretningslokalene er noe større nå enn t i d li gere.
* De rsom torgplanen som kommunestyret i Stjørdal vedtok i sitt møte blir fulgt opp , vil det bety en katastro f e for Holm Bakeri. Det forutsettes nemlig at bake r iet skal r i ves og et nytt for r e t ning s bygg oppføres Dette kan føre t il at baker i e t kan bl i lagt ned og 16 arbeidsplasser g å r tapt. Baker · Emil Sæther sier at så vil skje , dersom kommunen ikke t i lbyr bakeriforretningen nye lokaler i Stjørdal sentrum. Han mener det er urealistisk å oper er e med utsalg i sentrum og bakeri på et annet sted Nedlegging av Holm Bakeri v il" bety at Stjørd a l blir t vunget til å hente størsteparten av brødvarene sine i Trondheim.
Si tuasjonen bl i r dobbe l t v anskel i g når man vet at Sæther i disse dager også er i ferd med å skaffe seg nye ovner og innredning av butik ke n til 3 00-400 000 kron e r Denne invester i ngen kan g å i vasken , dersom torgplanen blir endelig vedtatt på neste kommunestyre-møte.
* Førde kommunestyre har valgt ny prøvenevnd for bakerfage t, neml i g Tormod Uggelvik (formann), Albert Kvaal (nestformann) , og Olav Berntsen. Varamenn ble: Andreas Ulevik, Oddne Fimland og Ragnvald Trovik.
* Baker Jarmann Johansen har fått H. M. Kongens fortjenestmedalje I sølv for 50 års i nnsats i Bjerkes bakeri I Hønefoss Det var ordfører Erik Haraldseth som overrakte medaljen forleden
* Erland Alfheims bakeribedrift i Rosenvolds gate 4 i Sandefjord ble nedlagt 5 j uli. På grunn av sviktende helbred finner Alfheim nå å m åtte innstille virksomheten , og han har i lengre tid forsøkt å se l ge bedr i ften , men for s økene har ikke g i tt noe resultat. Nå fin · ner han i ngen annen utve i enn å avvik le Han vil fremby maskinene t i l salg , og håper det kan bli mulig å få leiet ut butikklokalene til annen virksomh e t.
Erland Alfhe i m overtok bedriften i 937 , og har s å ledes dre v et s i tt bakeri i 3 år. Han var bare 23 år da han etablert e seg , og med iver og interesse tok fatt p å å bygge opp sin bedrift
* Jeg kommer ti l å legge ned hele bakeribedriften i protest mot den måten jeg er blitt behandlet på av Brønnøy kommune. Her gjør jeg et tappert forsøk på å legge forholdene til rette , slik at det kan skapes nye arbeidsplasser i et ellers tilbudsfatt i g omr åde , men a l t jeg møter f ra kommunens s i de er motgang og att e r motgang Denne situasjonen finner jeg uholdbar Og da er jeg såpass mann for min haU at j eg tar konsekvensene av dette og legger - ned hele bedrift en Dette sier baker Håkon E. Hansen som -en kommentar til Brønnøysunds bygningsråds avslag på søknad om utvidelse av ba keriet !
* Bakerifirmaet B. Hanssen & Sønn i Haugesund, som har drive bakeriverksemd i 85 år, og i dei siste 4-5 åra også har hatt ein større brødfabrikk , ligg i tingingar med samvirkelag på Søre Sunnmøre om levering av halvfabrikata - halvsteikte brød - som skal ferdlgsteikast på speslalomnar I forretningene. På denne måten vil samvirkelaga kunne levere nysteikte brød kvar dag! Steikinga vil bli tilpassa etter den daglege omsetning. Ein av føremonene er at det blir lite eller inkje svinn.
Disponent Bernt Hanssen i firmaet B. Hanssen & Sønn A/S seier at deigen blir elta og tillaga ved fabrikken i Haugesund og h~lvsteikt etter ein spesiell metode. Brøda vil då stå seg om dei blir ferdigsteikte innan ti dagar hos mottakarane , samvirkelaga på «synste Sunnmøre»
Om tingingane fører fram vil vedkomande samvirkelag få installert spesialomnar for ferdigsteiking av brød i slutten av juli. Halvfabrikata vil bli sendt kvar tredle dag med Linjegods A/S. Det dreier seg om mange tusen brød , men disponenten ynskte ikkje å gå nærmare i detaljar Men han kunne opplyse om at det blir ein stor ordre for firmaet i Haugesund
Det er enno ikkie reilt klart kva forretninger som blir med på prosjekte t , men det blir i første re~ke samvlrkef,.,.a I Vanvlven, samvirkelaga på Åheim, I Fiskåbygd, Syvde og Rovdestranda Handelslag som blir med på pros!ektet om avtalen går i orden. Dertil har samvirkelaget på Lauvstad I Volda sagt seg interessert.
* Ferske brød går rykande unna i Geiranger. Forretninga til Oskar Gjærde har fått seg ei ny «brødmaskin». Dei får halvsteikte brød og rundstykke frå Haugesund, og køyrer det i denne maskinen. I ein temperatur på 230 grader tek det tolv minutt å få ferdig brøda og åtte minutt å få ferdig 90 rundstykke , seier butikksjef Oddbjørn Overå.
* Helserådet I Sem godkjenner på visse betingelser materialvalget og innredningen som Sveinung Thorstensen, Rlngshaug har gjort forbindelse med utvidelsen av bakeriet. Næringsmiddelkontrollen skal skjerpe kontrollen og komme tilbake til helserådet med rapport hvis det skulle vise seg å bli nødvendig.
Helserådet slutter seg til byveterinærens bemerkninger når det gjelder at man forbeholder seg retten til senere å kreve en bedre ventilasjon av pakkrommet, dersom det viser seg at den planlagte viften ikke gir tilfredsstillende ventilasjon.
De platene som er benyttet på gulvet i kjølerommet, har ikke slik overflate som helserådet krever. Dersom det viser seg at det blir vanskelig med renholdet av gulvet, vil det derfor måtte legges et tett og lett vaskbart belegg på dette
* I løpet av sensommeren vil Åmli-folk etter alt å dømme kunne kjøpe ferske brød og kaker i bygda igjen , etter at det er gått en god del år siden det forrige bakeriet ble nedlagt. Det er Arne Flaten og hans kone l\{lne Margrethe og deres datter Anita og hennes mann Georg Hellingseter, som har 11 års praksis som baker, som nå satser på nytt bakeri i nybygg, forteller Flaten.
Familien har satset i alt 850 000 kroner, hvorav omtrent halvparten er gått til maskiner og utstyr Det er foretatt markedsanalyser som viser at det skal la seg gjøre å drive bakeriet med tilfredsstillende resultat. Kunder blir i første omgang samtlige dagligvarebutikker I kommunen - i tillegg
''B ''ørsen
Lesernes marked Bakeri til salgs
e Medlemmer i BKLF, BKS og Brødfakta annonserer gratis i denne faste spalte.
• Tydelig manuskript sendes BKLF Akersgt. 16, Oslo 1 innen 25. i måned før utgivelse.
• Husk adresse, kontaktperson og telefon med retningsnummer.
Bakeri 16 km utenfor Harstad til salgs. Bedriften er igangværende og godt opparbeidet. Nybygg i 1972. Det medfølger også utsalg samt leilighet.
• Kun seriøse henvendelser til bakermester Paul A. Mikkelsen
Postboks 20 , 9410 BORKENES
Tlf. (082) 93 337.
Bakermester søkes til Stavanger
Bakermester får plass i Grænsens Dampbakeri. Gode betingelser. Behjelpelig med bolig. Ansettelse straks eller senere.
til kunder i Åmli sentrum Det blir også et lite konditori i tilknytning til butikken med servering og kiosksalg
* På kort tid er to bakarbedrifter i YtreHardanger lagt ned. For to månader sidan slutta Vassel i Herad, og no skal Mundheim Dampbakeri på Mundheim innstilla drifta etter 1 år.
Karl Bergtun som byrja med bakeriet og framleis eig det , arbeidde der like til i fjor då han gjekk av med pensjon 67 år gamal. I dag er det den 39 år gamle sonen Tor flom dr iv dampbakeriet.
* Den gamle bakerbutikken til baker Johnsen I Stange ble i sommer omgjort til bare en haug med forvridde bord Stange Samvirkelag og kioskeier Knut Johnsen har inngått makeskifte , og følgelig viker den gamle
bakerbutikken plassen for Samvirkelagets utvidelse
* Sonja Haugland har sendt Mandal kommune et brev hvor hun søker om serveringsbevilling for Skagestads Konditori og Kafe. Hun skal overta og leie konditoriet og kafeen fra 15 september.
* Innehaveren av Austbygde Bakeri og konditori, Joar Valebjørg, forteller at han nå har ferdig tegninger for utvidelse av bakeriet. Man trenger mer plass for kjøle- og fryserom og lager , og man håper å komme igang med byggea,rbeidene etter fellesferien.
Alt i alt vil man få en tilvekst på ca 70 m2 når utbyggir19en er ferdig.
Austbygde bakeri og konditori ligger meget sentralt til i nedre Austbygde og i turistsesongen var det meget stor trafikk der
Baker/Konditor 9/80
EN GODBIT FOR SLANKERE
Hvorfor Cottage Cheese i kaker?
• Kaker med Cottage Cheese er noe nytt, og interessen for Cottage Cheese har økt enormt de siste årene.
• Cottage Cheese gir kakene en egen fyldig og saftig konsistens
• Cottage Cheese inneholder mye protein og kalsium , men lite fett. Derfor gir den kakene et mer allsidig næringsinnhold.
• Kaker med Cottage Cheese er holdbare
«Minus»
- kalorifattig kake med Cottage Cheese
Dette er kaken for de av kundene dine som ikke spiser kaker! Liten og søt og god, med en bagatell av kalorier. Med Minus i disken har du gode sjanser til pluss-salg!
Råvarer Gram
Cottage Cheese 4 000
Egg - 20 stk. 1 000
Sitronpasta 2 ss
Vaniljeessens 2 ss
Dråpesuketter tilsvarende 1 kg sukker
Meierismør , smeltet 100
Hvetemel 1 000
Eggehvite 1 300
Sum råvarer 7 400
Fremgangsmåte
Røres sammen (Cottage Cheese er ikke forhåndskjørt)
Melet blandes lett i den rørte masse. Piskes og skjæres forsikig inn for hånden
Utbytte: 250-260 stk. i små aluminiumsformer (kuvert).
Smaksvarianter foresl å s f.eks tils e tting av mer vaniljeessens eller diabetikersyltetø y (gele)
Temp .: ca .160°C.
Steketid: ca. 25-30 min.
Snakk med vår storhusholdningskonsulent om materiell eller send inn kupongen.
Ladenbau Maier hilser
alle landets baker- og konditormestre
velkommen til lnterfood i Gøteborg!
(Nordens viktigste messe-14. til 17. oktober 1980.)
I dette interiøret har vi lagt vekt på at moderne, funksjonell innredning ikke nødvendigvis må være kald og livløs Den varme som flisene bidrar med, virker nesten hjemlig på våre kunder
Deres utvalg av gode kaker blir sikkert revet bort!
Til våre kunder!
Bransjens miljø-leverandør ønsker alle bransjens utøvere hjertelig velkommen til Gøteborg og den viktige lnterfood-messen i dagene 14 til 17. oktober!
På vår stand på Svenska Massan gleder vi oss til å vise frem det nyeste innen miljøriktig innredning, bygget på årelange tradisjoner og godt håndverk!
