Nr. 9 - September 1976 - 75. årg. - Organ for Baker- og Konditormestrenes
- Hvorledes
ser dagens moderne brød-distribusjonsapparat, dagligvarekjøpmennene, egentlig ut?
Siden den enorme oppblomstring i norsk handel" næringsliv og samfunn etter at etterkrigstidens knapphet var overvunnet i midten av 50årene, har norsk dagligvarehandel ( les: landhandleren, « kjøpmannen på trappa » , slakteren, fiskehandleren og bakermester) gjennomgått en ubønnhørlig, ofte smertelig omvandlingsprosess - eller strukturendring som byråkraten og teknikerne ynder å kalle det.
I sannhet må det sies at denne del
av vårt nærings- og arbeidsliv har fått gjennomgå! Det verste og vondeste var massemedia dvs. radio, tv og dagspressens stadige meldinger om at « nå var så og så mange småbutikker gått føyken » ! Det smertet midt i hjertet. Sentraliseringen og stordriften grep om seg. Resultatet for våre kunder, uten bil eller med dårlige ben, ble ofte katastrofalt. Man ble avhengig av bil og førerkort for å få kjøpt et brød og en kartong melk.
Flere av våre lesere har etterlyst en oversikt over dagens dagligvarekjøpmenns «beskaffenhet » og hvorledes disse ser ut som samlet gruppe.
* Fra Bjølsens Valsemølles siste regnskap og beretning har «B-K» vært så heldig å få låne en interessant orientering om akkurat denne viktige sektor.
* Se forøvrig vår artikkel på side 293.
Handelsmøllenes levering
i 1. halvår 197 6 sammenlignet med samme tidsrom i
tre foregående år (i tonn)
Hvetemel
* Handelsmøllene leverte 4.518 tonn mer brødmel i 1. halvår 1976 enn i samme periode i fjor.
* Sekkene gikk tilbake med 2.612 tonn.
* Bulk-leveringen økte med 4.385 tonn.
* Posene økte med 2.745 tonn.
DUELL- FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING
Til minne om Jens
Herr red.!
Dette diktet har jeg sa1kset fra Den norsike Bokklubbens medlemsbl,ad « Bindestreken » nr 7 / 76 De « ti budene » er så gode at jeg synes de fortjener å komme i « Baker-Konditor » Tdligere har de « ti bud »
Jens Bjørneboe:
Bjørnebo
vært offentliggiort i « Dagbladet » 5. januar 1963 og kommer nå i Bokklubbens utvalg over Bjørneboes diktning, « Poesi fra spaltene ». Fortsatt god sommer! Trondhjem. Reidar Helgesen.
Ti bud til en ung mann som vil frem i verden
I.
Det første bud er ganske lett De som er flest, har •alltid rett.
li.
Tenk alltid på hva folk vil si. Og ta den sterkestes pa rti.
111.
Og tviler du, så 'hold deg taus til du ser hvem som får opplau-s
IV.
Tenk nøye ut hva du bø,r mene. Det kan bli dyrt å stå alene.
V.
Følg ingen altfor høye krav. Men si, hva du har fordel av.
VI.
Si alle hva de gjerne hører
Gå stille gjennom alle dører.
(Forsannhet bringer sorg og nød, mens dag•lig løgn gir daglig brød I
VII.
Gå aldri oppreist. Snik deg frem Og gjør deg varm i alle hjem.
VIII .
Husk: Ingen mann kan roses nok. Slik bygger man en venneflokk. (Og i et brødre - paradis har du din beste livspol is )
IX.
Av sladder hu-sker du hvert ord til bruk i neste sjefskontor. ( Men ingen ta ktfull sjel forteller et ord til ham som ryktet gjelder!)
X.
Hvis siste bud blir respektert, da er din fremtid garantert : Følg dristig med i kamp mot troll, men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid, - en time forut for din tid.
0 HANDVERKERNE OG FAGENE BLIR UTRYDDET!
Hr. redaktør.
Ungdomsledighet, s•kjult eller åpenbar, har flere ganger vært oppe til diskusjon i avisene i år. Problemet har mange sider, og jeg vi forsøke å gi et omris s av en vesentlig ånak til at det blir ungdomsproblemer av det.
I 1945, da Arbeiderpartiet satte seg til rette ved roret her til lands, eksiste r te Norges håndverkerstand fremdeles, en meget nyttig del ov vårt næring sliv. Der hadde ungdom, som hverken hadde råd elle r lyst til å sette seg til ro på skolepulter, et utmerket utdannelsestilbud De inngikk et kontraktsmessig forhold med en håndverksmester, hvor de både fikk opplæring og lønn.
Omtrent alt som håndverk het, ble utryddet Slike absolutt nødvendige yrker som bakerfaget har slitt seg igjennom , selv om de prismessig kommer under indeksen, men det er blitt mer fabrikkdrift og mindre håndverk etterhvert Rørleggerne eksisterer, og de ha r anledning til å ta priser som gir folk sjokk når de får regningene
Ellers er håndverksprodukter gått over t i l å bli industri varer Industrien ble også nødt til å anskaffe mer kompliser t e maskiner for å eliminere arbeidslønninger. Er det rart at det er blitt arbeidsløshet blant ungdommen, når det ikke finnes enkle, lettfattelige arbeidsoperasjoner de gradvis kan sette seg inn i under en læretid? Arbeidsgiverne kan heller ikke satse på kravfulle og uansvarlige ungdomme r , som •har fått inn med morsmelken at de 'har rett Hl å kreve , mens foreldrene i stor utstrekning ikke ha•r hatt •tid til å forklare dem 'begrepet plikt, fordi de begge har vært yrkesaktive
Det er ikke mulig å skru tiden tilbake, men det er god grunn til å forsøke å stoppe Arbeiderpartiet og deres venstreradi'kale grupperinger i videre uklokt lovmakeri og reformarbeide, som er så lite gjennomtenkt ai istedenfor å forbedre, skaper det bare nye og verre problemer. Problemene før var ikke vanskeligere enn at de fleste av oss klarte å takle dem, fordi vi var nødt til det Osl •o Wilhelmine Nilsen.
Kremfløteautomat
Enklere kan det ikke gjøres!
Trykk på knappen og tapp ut den stivpiskede fløte De behøver, resten av den flytende fløte ligger igjen i beholderen med konstant kjøletemperatur klar til å tappes ut når De behøver den
Tross høyeste kvalitet uten konkurranse i pris!
Mod . Electronic - 8 liter med trykknappbetjent uttapping. Kapasitet 60-70 liter pr. time .
Nå også i størrelse 2 liter i samme utførelse.
Kan også leveres for porsjonering.
Besøker De oss, demonstrerer vi gjerne automaten for Dem eller De kan se den i drift hos en kollega .
Titusener har fløteautomat i bruk .
Enerepresentant for NORGE g_ !J/l. g.i,mlboruJ {11.s
ETABL. 1883
SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER
Chr. Kroghsgt. 30 - OSLO - Tlf 20 42 43 - 20 42 60
Jern i brødet
Herr redaaktør
Hvorfor vil Baker- og Konditormestrenes Landsforening putte 4060 m.gr jern i brødet vårt? Og hvem i Helsedirektoratet kan « gi lov » til dette? Hvem har bedt om d i sse kostho l dsundersøkelsene, hvordan er de foretatt - og av hvem? Og hva har denne undersøkelsen kostet? Det neste blir vel at « de » tilsetter melk til vannet vårt, fordi vi får for lite kalk!
Vi har ikke kunnet finne noen ulemper ved å tilsette jern i brødet Derfor oppfordrer Baker- og Konditormestrenes Landsforening aHe bakere til å •satse på jern i alle typer brød. Ja, f spare, som han sa mannen, h an vannet gressplenen i høljregn.
Har denne kostholdsundersøkelsen også rettet søkelyset mot spi kersuppen? Hv i s ikke, vil jeg absolutt anbefale at det nedsettes en komite til utredning eller av denne - i vårt kosthold - så viktige suppe. Al-le har vi vel, om vi tenker oss godt om, lært å koke suppe på en spiker Allerede i barneskolen lærte vi det Men har vi siden for alvor tenkt over vår barnelærdom Tenk hva vi kunne ha spart staten for ved simpelthen å putte en spiker - ,helst godt rusten - i suppen!
Bergen. Astrid Hauge
Skal bakermestrene inn i Mek. Verksteders
Landsforeningog svennene inn i Jern og Metall?
Herr Redaktør!
Når jeg ved denne anledning akter å skrive om brød, så håper je g inderlig at jeg ikke blir forvekslet med, eller slått i hartkorn med denne bys udmerkede baker- og konditormestre.
Når ordet brød nu ramler ut av min Olympia skrivemaskin, så skyldes det det enkle faktum at vi, etter alle julemerker å dømme , står på terskelen til Jernbrød-alderen. Brødet skol iblandes jern. - Hvilket, såvidt jeg kon skjønne, stiller brødindustrien på linje med jernindustri-
en. Man tør ane at utøverne av brødbakingskunsten vil bli innbudt til å tre inn i Jern og Metall.
Brødet skal etter kyndige folks mening inneholder for lite naturlig jern, derfor må det manglende tilsettes. Her tør jeg spakferdig innvende at brød ikke er den eneste jernkilde vi har å trøste oss til. V i ha r da mange slags gulerøtter og andre urter som gir oss jerntilskudd Og det vi ennu måtte mangle på et moksimaH jerninnhold i maten, kan vi gladelig kompensere gjennom daglig fem minutters sutting på en femtommers bygningsspiker Spikeren kan ellers, etter å være omhyggelig skyllet, brukes som basis for en veltruffen spikersuppe. En slik jernkilde vil kunne gå som arvestykke g j ennom en families uendelighet av slektledd uten at den flittige bruk kan spores på spikeren. Den eneste følge av en lovfestet dosering av jern i brødet kan neppe ha annen virkning enn at brødet blir tyngre i vekt og kilobrødene tilsvarende mindre Sandefjord. Undrende.
Det matnyttige metall
Hr red!
Det er da svært så populært det er blitt med jern ( Fe - atamnr 26) som tils e tning i matvarer Det sisle er a t Helsedirektoratet { altså ikke Industridepartementet) har g i tt landets bakere lov t i l å blande jern , eller nærmere bestemt jernsulfat, i brødde i gen Så heretter blir brødet her til lands i det minste både tyngre og hardere Hva som blir det neste e r ikke godt å si, kanskje jern i fiskeboller, p i zza og lapskaus - jeg tror del så gj e rne Verre blir det med flyt e nde jern i ølet , etler som smeltepunktet for dette i dobbelt forstand livsviktige metallet ligger på hele 1528 gr. C i skyggen. Så va ml øl lår man ikke selv på norske reslauranterl
Nå har jo andre før meg antydet al denne nye vri , fo r ikke å si : trend, i kostholdet kan føre til radikalt bedre tider både for våre jerngruber ag Norsk Jernverk A / S
Det er selvsagt en morsom tanke , men jeg tror ikke direktør Blidensol ved vår statlige storbedrift i Mo har grunn t i l å bli synderlig blidere formedelst det økte innenlandske forbruk av matjern. Det blir for smått for ham, og dessuten er vi jo foreløpig ikke motivert for å nyte ferdig forarbeidet jern a la Walt Disneys berømte geit - iallfall er ikke våre tenner og gebisser det.
Bakgrunnen for å anr i ke vår kost med jern , er selvsagt den enkle kjensgjerning al menneskekroppen, inkl vår hjerne , trenger dette stoffet fo r å fungere på beste måte
Det er for så v i dt ikke noe nytt Vi husker kjerringa i eventyret som kokte suppe på spiker Hun var inne på noe der - ag bør få sin oppreisning som den kostholdspioner hun var.
Personlig spiser jeg med glede jern, og sant å si har jeg alltid ønsket å skaffe meg en jernhelse Men Obs Obs : Blir resultatet at jeg med j evne mellomrom må innlegges på en dertil egne anstalt for antirust-behandling - som en annen bruktbil - melder jeg pass , for det kan sannelig ikke være særlig behagelig I Å rusle opp si n fysiske konstitusjon er en ting , del trakter vi alle etler Å ruste opp , alias korrodere i nnvortes er noe ganske annet betenkelig Det har jeg hittil vært forskånet for, bortsett fra at jeg kan være litt rusten i målet enkelte dager
Det er plagsomt nok for meg
Sunndalsøra Sergei.
Ny norsk eggrekord?
Herr Red !
I en årrekke har jeg nu kjøpt « Brune gårdsegg » Delikate å se på, som solgylne barnekropper.
Men hver gang kniven, med et velrettet sn-itt, kuttet bort toppen av frokostegget, var det like skuffende hvitt inni, som alle andre egg. Og dette til tross for at det klart og tydelig sto skrevet utenpå esken at eg,gene var brune
Jeg har sna>kket med både kjøpmannen og bonden om dette, men de hor i•kke kunnet gi meg noen tilfredsstillende forklaring på fenomenet.
Men nu er endelig gåten løst a,v våre alltid påpasselige myndigheter
Det er selvfølgelg skallet utenpå s•om er brunt, ikke hviten inni. Og logisk nok kjøper vi heretter kun « brunskollede egg ». Dum som jeg er har jeg naturligvis ikke tenkt på dette Gudskjelov at det er noen som beskytter os s stakkors forbrukere mot den store, stygge handelsmannen
På samme måte må vi nu snart komme til livs andre lignende hevdvunne talemåter og slendrian.
Ta geitosten f. eks. Jeg forventer
alltid med spenning om jeg skal finne en liten geit inni osten, når jeg ernærer meg med dette særpregede nydelsesmiddel. Men ennu har jeg ikke hatt hell t l l å komme over et eneste av dis se smu•kke og vevre dy r.
Dette kan umulig fortsette.
« Brunost med geitesmak » må bli den eneste tillatte benevnelse
Det gjelder vel -kanskje i det offentlige, som i andre forhold, at livet er en ustanselig kamp mot talentløse innfall.
Jeg foreslår derfor ai det for fremtiden skal hete «brunbarkede egg med citronsmak » , før vi alle blir helt flintskallet både inni og utenpå hodet
Med varm og hårløs hilsen til rette vedkommende fra den brunskallede.
Skøyen.
August Butenschøn.
MAN RØR PÅ
SEG TVERS OVER GRUNERLØKKA
Det kjente leverandørfirmaet Per Andersen & Co. ( Klungtveits Eftf. l er i disse dager i ferd med å flytte inn i spesielt tilpassede og innredede serviceverksteder, kontorer og utstillingslokale r Det er nå knapt fire år siden bedriften forrige gang ekspanderte inn i større lokaler, men utviklingen har gått hurtigere enn beregnet og firmaet må igjen 'ha mer plass, forteller en fornøyd ingeniør Pe r Andersen. Denne gangen er det serviceverkstedet 09 kontoradministrasjonen som spesielt er tilgodesett
Den nye adressen er Markveien 42, like ved Olav Ryes p-lass Telefon er som før 35 65 05. Sentralbordet bl i r også vesentlig utvidet.
SNART FÅR VI STATLIG KAMPANJE FOR
* « Bruk nærbutikken, så blir den ikke borte. » Dette er mottoet for en kampanje som Handelsdepartementet i samarbeid med endel andre organisasjoner iverksetter i høst Kampanjen har til hensikt å gjøre publikum oppmerksom på hvor viktig det er å ha en dagligvareforretning i nærm i ljøet Kampanjen må også sees i sammenheng med innføringen av ordningen med investeringsog driftstilskudd som blir innført tM høsten.
* Bakgrunnen for opplegget er det faktum at det • i løpet av de siste fem årene er blitt nedlagt en dagligvareforretning pr. dag. De aller fleste av disse forretninger er nærbutikker. Gjennom annonser, plakater, møter og andre tiltak vil kampanjen reise en opinion for å få den enkelte husstand, organisasjoner og myndigheter til å slutte opp om den lokale forretning. Ett av innslagene i nærbutikkampanjen er en serie med informative annonser Annonsene ry•kkes inn i en rekke aviser fra oktober måned.
* Senere på høsten v i l våre laug som er interessert i å lage et møte med nærbutikken som tema , få assistanse til dette Det utarbeides i disse dager en lysbilledserie og en foredrag•sdisposisjon over emnet Kampanjen vil også kunne stille foredragsholdere til disposisjonForuten Handelsdepartementet, deltar Statens Informasjonstjeneste, Norges Kolonial- og Landhandelforbund, Norges Husmorforbund og Forbrukerrådet i opplegget.
* Nå spørs det bare om den ene hånden vet hva den andre offentlige hånden gjør. Problemet hittil for mange av våre mindre produksjonssteder og utsalg, har jo vært, at kommmuner og andre offentlig institusjoner ofte har kjøpt fra leverandører beli ggende langt borte fra den naturlige nærhet - og miljø!
Velkommen til BKS-kurs i høst,
Baker- og Konditorbransjens Servicekontor arrangerer kurs for ledende personell i baker- og konditorbransjen i tiden søndag 14 november - onsdag 17. november 1976. Kurset ble første gang arrangert på Sundvolden Hotel i mars i år. Kurset arrangeres denne gang på Gausdal HøyfjellshoteM like ved Lillehammer
P,rogrammet er meget interessani , og dette vil bli bekreftet av de som var deltagere under det første kurs. Målsetningen er å lære deltagerne metoder for styring av økonomi og markedsføringen
Ba ker- og Konditorbransjens Servicekontor ønsker hje rtelig velkommen til interessante kursdager på Gausda I Høyfjellshotell.
SVEIN FLESLAND
SPAR RYGGEN
for unødvendig belastning
INVESTER
I GRYTELØFTER fra
- - - og DIOSNA EL TEMASKINER for alle formål :
WENDELKNETER
SPIRALELTER
HURTIGEL TER
Maskinene fra DIOSNA leveres med kjørbare eller faste gryter i rustfritt stål.
ENEFORHANDLER
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Lofotgaten 2 - Oslo 4 - Telf. (02) 35 63 80 *
(- merk av på blokken!)
Bransieutstilling i Tønsberg
f.o.m. lørdag 25. september
t.o.m. søndag 10. oktober 1976
Utstyr til bakeriutsalg: kjøledisker tørrkakedisker hyllearrangementer osv
Arrangør:
Therfa A/S
3130 Teie (v ed Tønsberg) - Tlf (033 ) 21435
Vi har flyttet
vår t h ovedko nt o r samtall ev åre sa lgsav delin ge r i nye lokaler i DAG HAMMARSKJØLDS VEI 58, ØKERN, OSLO 5.
ELECTROLUX INDUSTRIER A/S
Vår avdeling for service og reservedeler vil fortsatt bli å finne i Økernveien 145, Oslo 5 - te lefo n (02 ) 1517 50. Vennligst n o ter vår
~~~/t~r: :~~-~~:~er : ( 02) 22 42 70
Til våre leverandører:
Utnytt alle de gode brosjyrene
Det e r en "skam" å se hvor m a~ge god e sa lgsbro sjy r e r og tilbud so m blir ligg ~ri d e igjen ett e r en e llers ofte vellykket kamp a nje Hvorfor ikke akti visere lekkere og ko st bart 4-fargers salgs m ate r ie ll ?
Altså, sen d bil age n e ur med
1700 eks emplarer 12 ganger pr. år
Med våre veggskinner, hylleknekter, hyller, kurver etc. , i tre og stål, kan De nå lage Deres egen innredning, eller bruke vårt utstyr ved ominnredning/ utvidelseBE OM BROSJYRE - TILBUD I
RISØRBAKEREN
MÅ UT MED BOTEN FOR ULOVLIG
BAKING
Risør byrett fant ingen grunn til å frafalle eller endre forelegget på kroner 250,- som risø r bakeren, konditormester Jan Willy Birkeland, fikk for å ha overtrådt arbeidstidsbestemmelsene ved å ha bakt brød om natten Ved byrettens behandling av saken rett før fellesferien nedla aktor påstand om at Birkeland s'kulle betale saksomkostninger, men i •dette spørsmå 1let fant de to meddommerne at Sirkel-and hadde go d grunn •til å prøve forelegget for retten, og at saksomkostninger derfor ikke burde ilegges
Retten oppnevnte ellers enstemmig adm Gunnar Øyhaugen som Birkelands offentlige forsvarer på bakgrunn av at sa 1ken har vært tvilsom og komplisert
* I rettens bemerkninger heter det ellers at etter rettens mening har hjelpemannen i bakeriet vært direkte sysselsatt i fremstillingen av bakverk når hian ry,ddet, vasket, bar mel m.v.
* At tiltaltes bror bakermester Helge Birkeland på grunn av hofteskade ikke kunne utføre dette tungarbei,de, kan ikke ansees som nødssituasjon i relasjon til tiltalte som skulle medføre straffefrihet for ham.
* Videre heter det at tiltalte har overtrådt loven forsettlig i det han visste at hjelpemannen arbeidet i bakeriet om natten.
* Det faktum at han søkte om dispensasjon fra lovbestemmelsene om at det er forbudt å arbeide om natten, tyder på at han må ha betra-ktet nevnte arbeid som ulovlig
BAKERFAGET HAR STOLTE TRADISJONER
Det sies at bakerfaget er verdens nest eldste yrke Det er grunn til å være meget stolt av det, og vi har rike tradisjoner å ta vare på
Oslo Baker- og Konditorlaug feirer i slutten av oktober og begynnelsen av november 225 års jubileum med følgende aktiviteter:
* Fredag 29 oktober kl. 11 .00 holdes en pressekonferanse i Oslo Kommunes Informasjonssenter
På dette sted er det da etablert et arbeidende bakeri som er i full virksomhet Bakeriet vil være i arbeide i 1hele den kommende uke til og med fredag 5. november. Ved siden av dette arbeidende bakeri blir det også arrangert en omfattende informasjonsstand på det samme sted. Denne informasjonsstand tar sikte på å vise kornet, hvor vi får det fra, hvordan det transporteres til landet, oppbevares og behandles på den enkelte mølle, melets behandling og overgang til ferdig brød, videre det helsemessige aspekt omkring brød og r iktig ernæring, laugets historie, tekniske utvikling, produktutvikling, hva begynte bakerne å bake først, religion, samfunnsutvikling, håndverksbaker kontra industri-baker, økonomi i bakerfaget, hjemmebak i ng og lektyre om brød og ernæring.
Det tas sikte på å invitere skoleklasser, husmorlag etc Det skal gis smaksprøver
Under åpningen av det arbeidende bakeri og informasjonsstand vil Oslo Bys ordfører Albert Nordengen være tilstede
* lauget har likeledes innbudt til konkurranse om utforming av plakat « Baker'n og vårt daglige brød ». Dette er en konkurranse for 2.-klassinger i Osloområdet, og konkurransen er avsluttet. I løpet av august og september måned er det en stilkonkurranse vedrørende « Vårt daglige brød ». Dette er en konkurranse for 5.-klassinger i Oslo-området
* I regi av Baker- og Konditormestrenes landsforening gjennomføres en omfattende ernæringskonferanse i Oslo Håndverks- og Industriforening tirsdag 2. november fra kl. 09.00. Våre fremste eksperter på ernæring og helse med professor dr med Nic Eeg-larsen, overing. dr. techn Arne Schulerud, professor Erling Strand vil snakke omkring ernæring og helse, kornet og melets verdifulle egenskaper m m. Et panel ledet av programsekretær Øyvind Heradstveit vil deretter inn lede til debatt.
* Oslo kommune inviterer laugets medlemmer til mottagelse i Oslo Rådhus fredag 5. november kl. 18 00. Konservator Carsten Hopstock kåserer her omkring Oslo Baker- og Konditorlaugs historie. Det vil bli kåret og premiert vinnere i plakat- og stilkonkurransen og det vil være taler og overrekkelse av gaver.
( Forts. side 310)
baker• konditor
Nr 9 - SEPTEMBER 1976
Organ for Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
VAAnsvarlig utgiver : Direktør Svein Flesland
Redaktør:
l nformas jonss jef Paul de Glasenapp jr.
Redaksjonell tilretteleggelse :
Press Transmitter A / S
Redaksjon og abonnementsavdeling :
Akersgt. 16, Oslo 1.
Tlf . (02) 20 22 49 - 20 23 25
Abonnement kr. 80.- pr. år fritt tilsendt
Vanlig opplag 1700 ekspl.
Annonseavdeling:
Soelberg Trykk A / S Fagpresseavdelingen
Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1
Tlf. (02) 33 51 80
Annonsepriser fra 1/7 -76 : ½ side kr 1 400.-
750.-
650.-
500.-
265.-
Hertil kommer satsomkostninger. Klisjeer etter regning.
For- og bakside-annon s er, farver , bilag, etc. på forespørsel Trykk: Soelberg Trykk A/S. 75.
Ønskelig med godkjenning av softice-maskinene
- Det kreves ingen offentlig godkjenning av softice-maskiner i Norge. Men vi burde hatt en godkjenningsordning. Flere av de ismaskinene som i dag brukes er konstruert slik at det er vanskelig å foreta den rengjøring som Helserådet krever. Det er overlege Arild Sonning i Oslo helseråd som sier
dette i en samtale med «Aftenposten».
Det er gjennom hygienekontroll av is at Helserådet har funnet de kompliserte maskinene, men de fleste maskiner som brukes i Oslo er enkle å rengjøre.
Reglene for ismaskinhygienen er strenge. Det kreves daglig rengjøring og desinfisering. Den issats som er igjen i maskinen når salget slutter for dagen, skal ikke brukes om igjen. Det er imidlertid ,Jett å synde mot dette. Økonomiske hensyn kan gjøre det fristende å selge av det overskytende dagen etter.
Helserådet foretar hygienisk kontroll av både issats og produkt som selges. Overlege Sonning opplyser at det er svært sjelden man finner satsen utilfredsstillende. Det hender at softice'en har for ,høyt ba kterieinnihold, og det kan skyldes dårlig rengjøring. Det har imidlertid ennå ikke vært nødvendig å inndra tillatelse til salg av softice i Oslo.
Mølle "planlegger" bakeri i Verdal
Dersom kommunestyret i Verdal gir klarsignal for bortfeste av 7 dekar tomt på industrio'mrådet Ørin til Stormøllen Salgsaksjeselskap, vil det bli reist et moderne ma,skinba,keri på stedet. Dette går frem av Stormøllens søknad om tomteleie i Verdal. Det har tidligere vært møter mellom Stormøllens ledelse og sentraladmin<istrasjonen i Verdal. Stormøllen Salgsaksjeselskap består av A / S Heggernæs Valsemølle, Bergen, I. C. Piene & Søn A/ S, Trondheim, og A / S Vaksdal Mølle, Bergen, med hovedkontor i Bergen. Sel -skapet har distrikts'kontorer og hovedlagre i Bergen, Trondheim og Harsta,d
Bortsett fra at man fortrinnsvi s ønsker å involvere også l~kale bakere i planene, går disse ut på at Stormøllen finansierer ,og oppfører egnede produksjonslokaler med s.iloanlegg for matmel som leies ut til etablerendes driftselskap, heter det bl.a. i korrespondan sen fra Stormøl-
len Selskapet har kommet til at Verdal peker seg ut ,som sentrum for et område som det un-der hensyn til transportøkonomi vil være natu -rlig å dekke fra et slikt regionbakeri. Tomten selskapet vil få hånd om, ligger like ved det nye A / L lnnherredsmeieriet, noe som også er av en viss betydning for miljøet en næringsmiddelfabrikk, heter det. Fo~manns kapet i Verdal har innstilt på at Stormøllen Salgsaksjesels,kap får leie et område po 7 dekar på Ørin.
* Red. har vært i kontakt med konditor• mester Ørvar Helgesen som hadde følgende interessante opplysninger.
Del allerede eksisterende lnn'heradsbakeriet A/ S som 'i dag eies av flere av Trond• hjems bakerier, har vært i kontakt med Stor• møllen om eventuell leie av plass til in-stallering av industri-bakeri, dersom Stormøllen bygger nytt lager i Verdal.
- Vi kan være lipne far 6 ta med kolleger i omrlidet som aksjonærer, opplyser Helgesen til « B-K » , og vi ser dette som en god mlite 6 demme opp for de kooperative bakeriers stadig sterkere posisjon i NordTrøndelag
Bakeriutstyr selges rimelig:
1 stk. Crypto Peerless foring-doseringsmaskin.
Type DS-32U modell OMATIC - med 2 fyllehoder - som ny.
stk. Deigdeler Benier.
Type RA 503. Nyoverhalt stk Rundvirker Benier
Type 0.490
stk. Hvileskap Benier.
Type RY 190. stk. Utlanger Winkler.
Type F 380-2 stk. Høfliger Krag. Aut. Posepakkemaskin
Type SPY 4 med 2 stk. vekter stk. Kemper deigdeler.
Type T 25
stk Rondo kjevlemaskin, som ny
Mod 5 AUT 604 stk. Kemper oppslagsmaskin
Type 6 R 2stk Benier joosten kakemaskin for tunnelovn
No 1140
2 stk. Patanoster transportør. 3 m. lang, 2 m. høy, båndbredde 0,25 m. 1 stk Aggregat for raskeskap. Backungs fabr
Type J.R 9 kw. 3 X 220 N stk. Steamkjel lavtrykk - el. 40 kw. Stavanger Elektroindustri 1 stk. Strømmen vanndoseringsautomat.
Diverse rullebaner 48-64 cm. bredde, med og uten drift - rette og 90 ° sving.
Ditlev Martens A/4
Postboks 55 - 5032 Minde
Telefon: (05) 28 05 00
as papirlager
Ledende leverandør av plast og papirprodukter til bakeribedrifter og konditorier, storkjøkken og catering. Kakebrett, brikker og servietter, mansjetter, begere, former, emballasje og etiketter i alle aktuelle formater og kvaliteter.
TIPE REVENT tralleovner
{,, Tipesnurran") I spissen for utviklingen
Revent bakesystem, den rullende produksjon
oppslag kjøling rask bakning avkjøling
I tillegg til sin produksjon av tralleovner bygger Tipe heiautomatiserte raskerom ( som ikke skal ha damptilførsel), kombinerte helautomatiske kjøle- og raskerom og avkjølningstuneller for avkjøling av ferdig bakte varer. Tipes spesielle luftsirkulasjonssystem med lav hastighet gir mindre uttørring, saftigere varer og jevn fargesetting. Dampsystemet gir rikelig og hurtig damp, pene blanke varer og hindrer :prekkdannelse. Systemet er sterkt arbeidsbesparende, og krever dessuten liten plass.
TYPE lxl
Tralleovnene bygges i en rekke modeller, olje-, elektriskeller gassfyrt.
Konstruksjonene er gjennomtenkte, solide og bygger på lang erfaring.
Den popularitet disse ovner har oppnådd, også her i landet, er vår beste referanse
for Norge
Repr. Trøndelag og Nord -Norge: Bernh. M Røst, Kristianfeldsgt 7B, 7000 Trondheim Tlf (075) 24 987
Repr. Vestlandet: Hans G. Fristad, V. Torvgt. 16, 5000 Bergen. Tlf (05) 2122 99
Eneforhandler
tBjarne Landvilc. er gått bort
Et uforståelig budskap nådde Landsforeningen tirsdag 31. august 1976. Bjarne Landvik var død. Etter et kort sykeleie på grunn av et sterkt hjerteinfarkt, sovnet han stille inn om natten til den 31. august 1976.
Et usedvanlig rikt og godt menneske er gått bort i en alder av bare 62 år, og på et tidspunkt da han sto fullt oppe i et aktivt og verdifullt arbeide på mange områder. Som fagenes fremste tillitsmann gjennom de siste 12 år gjorde han en enorm innsats og han stod ennu midt oppe i et meget aktivt arbeide på mange områder. Som ordfører
i BKLF's representantskap skulle vi ennu trekke veksler på hans kunnen og viden.
Bjarne Landvik hadde mange venner Som en upartisk talsmann for de store og små hadde han en enestående evne til å komme i kontakt med alle mennesker. Som tegn på dette hadde han en rekke hedersbevis fra inn- og utland.
Vi har mistet noe verdifullt, men han etterlater seg rike spor av innsats og umistelige minner.
Fred være med vennen Bjarne Landviks minne!
HAAKON HALS
•
Når De skal lage
noe virkelig godt
Bruk
AUSTRALSKE SULTANAS
i Deres bakverk
Fremragende kvalitet, høyt sukkerinnhold og god bake-evne kjennetegner de australske Sultanas.
,,En sultan blant rosiner!"
Selges gjennom bakerigrossistene
Leverandør :
CO -OPERATED DRIED FRUITS SALES PTY LTD
Melbourne
Agenter for Norge : HANS CLAUSSEN A/S
Oslo - Bergen
Hvetemel
» Sammalt hvete
» »
Rugmel, hveteblandet
» »
Sammalt rug
» »
Byggmel
»
MED ROPAL I BRØDET
ER DE GARANTERT MOT TRÅDTREKK
Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger 100 o/o effektivt med liten tilsetning
• TRENNWAXSKILLEMIDLET I SÆRKLASSE
Selv det tynneste belegg på plater, former og nettband er nok.
Uunnværlig til perforerte plater og former Brennes ikke - danner ikke belegg
Behøver ikke varmes opp Tyntflytende over 10 °C.
RNEI!) CORNELIUSSEN
Ul venvn 92, Økern , Oslo 5 Telefon 67 87 81 - Telex 16779
PRISER PÅ MEL
TIL BAKERIER
Priser på matmel i sekk og bulk fra handelsmøller og grossister.
sekker kr. 76,- pr. 100 kg.
bulk » 74,60 » » »
sekker » 68,- » » »
i bulk » 66,50 » » » , sei<ker » 70 , - » » »
bulk » 68,50 » » »
sekker » 63,- » » »
bulk » 61,50 » » »
sekker » 76,- » » »
bulk » 74,50 » » »
Sammalt hvete og sammalt rug kan vanligvis leveres i 3 granuleringer. Ved uttak av minst 2000 kg i en levering gis en kvantumsrabatt på kr 1, 10 pr 100 kg
Hovedkontor : Stortingsgt. 28, Oslo 1 . Tlf 41 .45.00
Siden den enorme oppblomstring i norsk handel" næringsliv og samfunn etter at etterkrigstidens knapphet var overvunnet i midten av 50årene, har norsk dagligvarehandel ( les: landhandleren, «kjøpmannen på trappa », slakteren, fiskehandleren og bakermester) gjennomgått en ubønnhørlig, ofte smertelig omvandlingsprosess - eller strukturendring som byråkraten og teknikerne ynder å kalle det.
I sannhet må det sies at denne del av vårt nærings- og arbeidsliv har fått gjennomgå! Det verste og vondeste var massemedia dvs. radio, tv og dagspressens stadige meldinger om at « nå var så og så mange småbutikker gått føyken » ! Det smertet midt i hjertet. Sentraliseringen og stordriften grep om seg. Resultatet for våre kunder, uten bil eller med dårlige ben, ble ofte katastrofalt. Man ble avhengig av bil og førerkort for å få kjøpt et brød og en kartong melk.
Flere av våre lesere har etterlyst en oversikt over dagens dagligvarekjøpmenns « beskaffenhet » og hvorledes disse ser ut som samlet gruppe.
Fra Bjølsens Valsemølles siste regnskap og beretning har «B-K» vært så heldig å få låne denne interessante orientering og morsomme miljøillustrasjoner.
Fra forsiden:
Slik ser dagens, moderne ,,brød-distribusjonsapparat"
dagligvarekjøpmennene,
Dagligvarehandelen har i løpet av de siste 15-20 år gjennomgått fundamentale forandringer for å gjøre distribusjonen så effektiv og økonomisk som mu-lig. Et av de mest iøynefallende og betydningsfulle trekk i denne prosess er omlegningen til selvbetjening
I det nye system måtte forbrukeren betjene seg selv fra åpne hyller. Den informasjon om varen som han før fikk over disken, måtte forbrukeren nå lese ut av deklarasjoner og bruksanvisninger trykt på selve pakningen. Dette nødvendiggjorde en opptrapning av den enkelte produsents salgsinnsats med sterk vekt på farverik embaMasje og andre former for reklame for å påvirke forbrukeren til å velge nettopp sitt merke, heter det i en interessant artikkel i Bjølsen Valsemølles beretning for 1975.
Omtrent parallelt med denne prosessen foregikk det en gjennomgripende utvikling av forretningenes tekniske utstyr som f.eks. kjøledisker, frysedisker m.m. Samtidig slo privatbilismen igjennom med det resultat at den jevne forbrukers « aksjonsradius » ble vesentlig utvidet. Hans tilknytning til «butikken på hjørnet » ble løsere enn før. En konsekvens av dette ble vesentlig større butikker enn tidligere, og mange småbutikker måtte gi opp. Trondheim kan stå som et eksempel på hvor eksplosjonsartet denne utvikling kan være. I løpet av bare et par år i slutten av 60-årene ble det etablert 5 deta ljhandelsbedrifter, alle i omsetningsklassen 10 mill. kr. og over. Bak denne del av utviklingen lå tanken om å oppnå stordriften s fordeler.
Et markant trekk ved utviklingen er ellers at antall butikker har sunket fra 1963.
Gruppe:
Landhandel
Kolonial
* (Fordelingen på landhandel og kolonial i 1975 er foreløbig ukjent).
Som det fremgår, er antallet butikker redusert med mer enn 3 000 i perioden 1963-1975.
Med Norges Dagligvareindeks, Fakta I/ S som kilde, kan det være interessant å se nærmere på de 9.477 butikkene som vi hadde pr. 1. juli 1975.
Regnet etter omsetning fordeler de seg slik:
Andel av Omsetnings- Ant den totale gruppe butikker omsetning
Over 10 mill. 129 16°/o
5-l0mill. 286 15 °lo
3-5 mill. 451 13 o/o
2-3 mill 646 12 o/o
1-2 mill 2.086 22 °lo
½-1 mill. 3.025 16 o/o
Under½ mill. 2.854 7°/o
Det samme uttrykt på en annen måte :
Hele 62 °lo av samtlige butikker har årsomsetning under 1 mill. kr. Disse 62 o/o av butikkene står for bare 23 o/o av den totale omsetning
29 o/o av butikkene har årsomsetning mellom 1 og 3 mill. kr., og 33 % av den samlede omsetning
9 ¾ av butikkene har over 3 mill kr. i årsomsetning, men
(JIPC,JJB
HEL-MIX TIL KAKEBUNNER, RULADER OG LETTE
FORMKAKER
Inneholder alle ingredienser, inkludert tørkede helegg og skal bare tilsettes vann!
HALV-MIX TIL KAKEBUNNER, RULADER OG LETTE FORMKAKER
Skal bare tilsettes egg og vann!
Flere og flere kunder velger disse to produkter, fordi man oppnår:
- 100 % vellykket ferdigprodukt
- stort volum
- førsteklasses smak
- rimelig pris
- innspart arbeidstid
TO PRODUKTER I SÆRKLASSE!
Prøv selv! Vi er overbevist om at De vil bli behagelig overrasket over den gode kvalitet!
Pilestredet 75 c Oslo 3
BAKERENS OG KONDITORENS SPESIALLEVERANDØR
disse står likevel fo r hele 44 ¾ av den samlede omsetning
I 1974 var den samlede omsetning inkludert merverdiavgift : 12,8 milliarder kroner. Fordeler vi dette på totalt antall butikker, får vi som et gjennomsnitt pr. butikk, ca 1,3 mill pr. år.
For oversiktens skyld kan det også væ r e i nteressant å se hvordan eksisterende butikkbestand fordeler seg med hensyn til hovedleverandør -grossist Vi finner her at
Joh-konsernet står som hovedleverandør til 1870 butikker med en andel av omsetningen på 25 ¾ og en gjennomsnittsstørrelse på vel kr. 1.700.000,- pr butikk.
Køff-gruppen står som hovedleverandør til 3.605 butikker med en andel av omsetningen på 27,3 ¾ og en gjennomsnittsstørrelse på ca. kr. 960.000,- pr butikk.
Løken-gruppen står som hovedleverandør til 1 624 butikker med en andel av omsetningen på 20,3 ¾ og en gjennomsnittsstørrelse på ca kr 1 650.000 ,pr. butikk
NKL, står som hovedleverandør til 1 649 buti kker med en andel av omsetningen på 25 ¾ og en gjennomsnittsstørrelse på ca kr 1 940 000, - pr butikk
Andre grossister leverer til 1 061 butikker som har en andel av omsetningen på 2,4 ¾
Denne strukturendring av handelsleddene har skapt en ny arbe i dsdeling og andre arbeidsmåter. Kravet om effektivitet og omkostningsbesparelser har tvunget frem innføringen av nye rutiner basert på datastyrte varebestillinger hos grossistene Dette forutsetter at industriens produkter er på plass i grossistenes systembøker. For å komme med de r, må industrien overbevise grossistene om at varene allerede har et salg eller sannsynliggjør at de vil få det. Industriens markedsføringspolitikk er forandret fra å selge varer inn til distribusjosleddene til å få varene ut fra distribusjonsleddene og frem til konsument For å makte denne
oppgave må industrien enten ha eget ytre salgsapparat eller leie ti lsvarende tjenester fra en annen organisasjon
Det kanskje mest interessante og fremtredende trekk i dagens debatt om dagligvarehandelen er situasjonen fo r utkantbutikker og mindre nærbutikker
Norsk Kjøpmannsinstitutt A / S har 1974 offentliggjo r t en forskningsrapport om produktivitet og lønn-
somhet innen detaljhandelen som bl.a viser at :
* Bare en av tyve butikker i omsetningsklassen under 0 , 5 mill. oppnår kostnadsdekning dersom arbeidsinntekt til innehaver og familiemedlemmer, samt kap-italkostnader kalkuleres i nn.
* Bare ca. hver femte butikk i omsetning1sgruppen 0,5 mill.-1 mi ll oppnådde full kostnadsdekning I gjennomsnitt ga denne butikken mellom kr. 32.000,- og kr. 37 000,- for ca 1,7 årsverk utført av innehaver og dennes fa. miliemedlemmer.
Dette er den dystre situasjon for hele 5.879 eller 62 % av alle våre dagligvarebutikker.
Ut fra vanlige bedriftsøkonomiske betaraktninger er det rimelig å forvente en økende grad av nedleg-
ning i disse to omsetningsgrupper. Imidlertid er det på samfunnshold en voksende og delvis etablert erkjennelse at tilfredsstillende dagligvareservice er nødvendig for å realisere den distriktspolitiske målsetning
For å utrede disse forhold nærmere har regjeringen oppnevnt en komite: Konsentrasjonsutvalget for varehandel. - Dette utvalg la 7 april 1975 frem en delutredning om dagligvareservice i utkantområder
Med bakgrunn i denne har Handelsdepartementet fremmet en proposisjon om tiltak for å bedre varehandelservicen i utkantområder, basert primært på en investeringsstøtte og en dri ftstøtte til m i ndre dagligva r efo r retn i nger
Endelig synes det klart at den nye lov om etableringskontroll som ble vedtatt 5 februar 1976 vil gi myndighetene et virkemiddel til å dempe storetableringer som formodes å tappe kjøpekraft fra de mindre butikker
Hva kan vi t r ekke ut av dette for vår egen virksomhet?
Dersom de foreslåtte virkemidler er tilstrekkelig, vi I vi også i fremtiden ha et finmasket butikknett som våre varer distribueres gjennom.
En slik finmasket distribusjon kan ha en gunstig virkning på tilgjengeiigheten og forbruket av våre varer
Strukturoversikt for bakeriene '75
Fordeling av matmelomsetningen til bakerier, industribedrifter og detaljister
I samarbeid med handelsmøllene, mellagrene i Nord - Norge- og melgrossistene, har Statens Kornforretning utarbeidet den årlige strukturoversikt for bakeriene.
Den fylkesvise oversikt over omsetningen som er vist i tabell C, omfatter bakerier som er registrert som kunder pr. 1. januar 1976 med gruppering av melforbruk i 1975. Som det vil fremgå herav er det i landets 19 fylker registrert 1.055 bakerier. Dette er en nedgang i antall på 45 fra foregående år.
Denne nedgang fordeler seg stort sett på Vestlandet, Trøndelag og i Nord-Norge, og refererer seg til de enheter som enkeltvis har vært avtakere av inntil 100 tonn pr. år.
Forøvrig har det vært en stigning i antall av de mellomstore grupper, mens antallet for de større grupper er det samme som foregående år.
TABELL C
TABELL A
Til bakere
Til industribedrifter
Til detaljister
Totalt
Melforbruket innen de enkelte grupper er gjen,gitt i tabell D
Handelsmøllenes omsetning av matmel og gryn var i 1975 på i alt 278.351 tonn med følgende fordeling på bakere, industribedrifter og detaljister: ( se tabell A)
Leveransene til bakerne i 1975 var vel 2.500 tonn mindre enn foregående år og andelen av den totale omsetning gikk ned med 0,6 ¾. Industribedriftene og detaljistene øket hver sin andel med 0,38 ¾.
For hver enkelt bedriftsgruppe har vi følgende fordeling av leveransene i bulk, sekker og posepakninger i 1975: (se tabell B)
Bulkleveransene til bakere og in-
TABELL D
har steget med 2,8 ¾ fra foregående år.
TABELL B
GOD rtRSK M4T
Stabburet
/NÆRINGSLIVETS TJENESTE
En komplett serie vare- og lastebiler kl. 1 og 2 Dieselmotorer 95 -105 - 145 - 170 HK
SAE med direkte innsprøytning.Nyttelast fra 1,9 til 8,3 t. Totalvekt fra 3,9 til 13 t.
Hjulavstand fra 2,6 til 4,9 m. Plan/påbygg fra 3 til 7,2 m. Kassevolum 10-16 m 3•
Vårt serviceapparat med FIA T's tekniske vedlikeholdssystem sparer Dem for tid og reduserer vedlikeholdsomkostningene vesentlig.
Lastebiler - nyttelast fra 1, 9 til 8 ,3 tonn
Dobbel - og trippell<abinere.
Fomandlere med autoriserte verksteder og delelagre :
Arendal Jeppesen Auto
Hemnesberget Rudolf Akselsen A /S
Askim Storsveen AutoAskimA /S Kløfta Dan Ho l m & Co
Bergen A/S Skjelbred & Co Kongsberg A /S Auto Service
Bodø Bilsalg M Nordvik Kongsvinger Foss Motor AI S
Drammen Centralgaragen A / S Kristiansand S J J Jernes
Elverum Tv1ns Aut o A /S Kristiansund NN Slatlem & Co
Finnsnes Tr omsø Bil A I S Larvik Hovland Auto A /S
Fredrikstad Ral ly B ilve r ksted Lillehammer Autocenteret A /S
Førde A/ S Au toservice
Mandal Tr y gve lglebæk A / S
Gjøvik Rimes Aut o Mo i Rana Rudolf Akselsen A/ S
Gol Gol Aut o A/ S
Halden KW -Mot or A/ S
Hamar M Ødegaard A/ S
Molde A / S Automobil
Mosjøen Solheim Karosseriverksted A/S
Harstad Nord -N orsk Die sel A / S Maløy Barmen & Lund A / S
Haugesund Jacobsens Namsos Hans Evensen
Aut o-Verksted
ØØfiJØ vare- lastebiler
Narvik Nord -Norsk Diesel A/S
Oslo Norsk Varebil I mport A/S
Porsgrunn A. N . Funnemark A/S
Sandefjord Bilforretningen A/S
Sandnes Skretting & Vigre A/S
Sarpsborg Brennes Auto A/S
Sogndal Sogn Maskinservice
Sortland Nord-Norsk D iesel A /S
Stavanger Rogaland Auto A/S
Steinkjer Verksvegen Auto A/S
Tromsø Tromsø Bil A/S
Trondheim Bilcentrum A/S
Tønsberg Vestfold Auto A/S
Ålesund Rørstad & Sønn A/S
Interessant eksperiment i Stockholm: - BAKERI BYR BUTIKKEN BRØD-BODI
Tilfeldige torgutsalg, « bake-off » , but i kkbakeri - ja, det finnes mange måter å reklamere for brødutsalget i buti-kken Nok en variant er nå blitt testet i Sverige. Det er Karstens Bakeri i Stockholm som har startet et samarbei de med et par butikker. Karsten står for innredningen til en manuell av,deling og levering av varer, og butikkene står for personalomkostningene.
Å satse på manuell drevet brøddisk har blitt en ny måte å gi butikken profil på En duftende brødbod fungerer gjerne som kundemagnet, mener mange dagMgvarekjøpmenn. En ny måte å gjø re dette på, til små omkostninger for å få en brødbutikk i butikken prøvet, forsøkes nå i et par Stockiholmsbuti-kker i samarbeide med Karstens Brød.
Bakeriet ska.ffer innredning og står for omkostningene det fø-rste året Hvis forsøket viser seg å gå bra, er det deretter tenkt at butikken skal løse ut Karstens. Brøddisken passes av Karstens utdannede personale, mens lønnen for heltidsansatt betales av butikken.
LEVERANDØR- OG KJØPETROHET KREVES
I disse brødbodene på ca. 20 m 2 er det ikke meningen at butikken skal ta seg av bakingen selv. Det er fø -rst og fremst konditorvarer, kringler, wienerbrød og småkaker som selges. Brødet leveres av bakeriet to eller tre ganger om dagen Butikken forplikter seg til kun å selge Karstens brød, men det regner man med ikke skal by på noen problemer Dels fordi forskjellen på utvalget blant konditorvarer, dels fordi andre bakerier stort sett leverer innpakket brød. Og pakket brød kan ikke selges i brødboden om den skal beholde navnet hjemmebakeri
BAKERIET
TAR ANSVARET
Fordelen for dagligvarebutikken med dette systemet er, at den i'kke behøver å ta ansvaret Skulle det etter et år vise seg at bu •tikken ikke
er tjent med å drive en manuell betjent disk - ja, da tar Karstens med seg innredningen Vil på den andre siden butikken satse på ideen så er det ingen svimlende beløp det dreier seg om lnnredningsomkostningene ligger på ca 20 000 svenske kroner. Det er ikke engang halvparten av hva det ville koste en 1butikk istedet for å sat se på for eksempel « bake-off ». Bake-off - prinsippet bygger jo også på å selge ferskt brød over disk, men der blir det levert kalde eller frosne brød som siden tines opp og beredes i selve butikklokalet. Dette forlanger flere omkostningskrevende innredninger, og til og med mere personale.
OG BYFORHOLD STORE FORRETNINGER
Vil en dagligvarekjøpmann sa •tse på en manuell disk som kundemagnet og miljøprofil i forretningen, så er altså Karstens brødbod et alternativ til å gjøre det for en rimelig penge Kan da hvilken som helst forretning sette igang og få det til å få det til å lønne seg? Slik ser Ulf Jarvin, disponent ho1s Karstens på dette spørsmå,I,
- Jeg tror nok butik'ken må ligge i b) strøk og ha ganske stor kundekrets. Tanken bak er først og fremst at brødboden skal kunne stå seg Utover det skal den fungere som trekkplaster til butikken, men det gir jo mere tilsidesatte effekter.
- Vi regner med at forretningen minst bør ha en omsetning på 15 millioner sv. kroner forat en manuell brøddis•k skal kunne lønne seg
POSITIVE RESULTATER
I dag er det to butikker som prøver seg med fast brødbod. En av dem ligger på Soder i Stockholm og har en omsetning på ca. 10 millioner kroner
- Det er interessant, sier Ulf Jarvin, til t•ross for at omse•tningen igrunnen er lavere enn vi an.befaler for manuell brøddisk, så går brødboden allerede rundt. 130 000 kr
har disken omsatt på siden den ble installert for et halvt år siden. Ulf Johansson er butikksjef i !CA-butikken på Torkel Knutssonsgatan. Han er også fornøyd med resultatet hittil:
- Vi har i·kke merket noen reduksjon i den vanlige brødavdelingen Vi selger til og med en de l upa1kket matbrød over disk, men det er rent nettosalg. Dessuten gi-r avdelingen fin stemning • i hele lokalet. Omtrent det samme sier innehaveren av den andre forretningen som har satset på samarbeidsopplegget med ba keriet Det er Sigurd Johansson, ICA, Akalla
- Jeg synes dette er en artig sa k, og det gir atmosfære Vi har bare holdt på si den november 1975, men sl i k det ser •ut nå er jeg villig til å overta brødboden etter ett år Det manuelle brødutsalget i Akalla er et eksperiment i dobbel betydning. Akalla er et forstadsområde med mange barnefamilier. Og det har ikke engang den kundekrets som man hos Karstens tror passer seg for dennes typen « luksusvarer » slik som kringler og bakverk « Det burde egentlig være storbyforhold eller drabantbyer med et kjøpe sterkt publikum, » sier de. Når Akalla åpnet, lå brødbodutsalget på ca. kr
Smakspasta i særklasse
L"Baki" -produktene garanteres av
Storms chem. Laboratorium A/S
Postboks 2804 K
Oslo 5 [Sentralbord : {02} 19 2410]
• appelsin
• banan
• citron
• rom beholder smak i glasur, formkaker og kremer.
La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.
Røde- gule- grønne m/ren naturell smak. Hele, hakkede og delte. Egen produksjon, høy kvalitet.
Oslo Kjemiske Industri
L' Orsa & Clausen A/S
TLF.: SENTR.B. 20 8918 DARRES GT. 3
( Fra forrige side)
BRØD-BOD
6.000. I dag er den nesten det dobbelte. Området er ennå ikke ferdiginnflyttet. Bare halvparten av de 3.600 leilig1hetene som er prosjektert er klare. Når resten kommer regner butikken med å nå opp til den budsjetterte omsetning på 15 milli-oner.
TILLEGG TIL TORGUTSALG
En permanent brødbod med manuelt utsalg er ikke noe alternativ til tilfeldige utsalgstorg Tvert imot, snarere et tillegg. Fremdeles armngerer Karsten / Schumachers og andre bakere separate salgsaktiviteter for kjøpmennene. Men denne forsøksvirksomheten mellom butikk og bakeri åpner nye muligheter til ytterligere tillegg Hl brødsalget
For et bakeri som i likhet med Karstens har egne brødbutikker, burde det også være en måte å møte den harde kon kurransen på like om hjørnet til ICA på Soder drev for eksempel Karstens en egen brødbutikk. Den ble mer ulønnsom og ble lagt ned i forbindelse med at brødboden ble innrettet hos ICAnaboen.
- Like etter et halvår viste det seg at salget i brødboden hadde passert salgssifrene i den selveide brødbutikken, forteller Ulf Jarvin.
Research : MARIE FLATEKVAL
BK's sommerpatrulje har besøkt Våre Sørlands-kolleger
Bakerifasadene i Grimstad er gadt synlig i gatebildet Bemerk spesielt den flittige bruk av « gullkringlene våre »
Fra bakermester Torgrim Hansens utsali Kristiansand S. Tilhøyre er inngangen til konditormester Otto Geheb 's miljøkonditori i Kristiansand Legg merke til den gade s k ilt i ng av lokalet.
Den smilende hvitmalte sørlandsbyen Tvedestrand har sin spesielle bakeri- ag konditorisjarm.
Firma Stavelin & Sønn har bygget nytt bakeri i Risør Bakeriet og utsalg er moderne og
Avansert · lp til koldtkjø net
Årets store nyhet fra Norske Meierier: Ost på rullskåret i skiver og ferdig til bruk på smørbrød, snitter, rundstykker, ostesnitzler o.l.
På denne måten går arbeidet raskere, osten blir behandlet mer hygienisk, og man kan unngå opptil 30 % svinn som ellers kan oppstå ved vanlig skjæring.
Hver osterull veier ca . 1,5 kg, og inneholder 75 skiver a ca. 20 gram. Vi leverer den i 5 typer ost, og holdbarheten er 3-4 uker , kjølig lagret. Dispenseren selges til kostpris. Kontakt vår salgskonsulent.
Storhusholdningsavdelingen
De svenske varehus har store problemer
Norsk Produktivitetsinstitutt er bekymret for EPA og DOMUS' fremtid
I en artikkel av Knut Ekhaugen i et senere nummer av NPl-nytt, frykter artikkelforfatteren at den svenskeiede og -ledede varehus her i landet vil få de samme problemer som tilsvarende gigantiske og sentraliserende omsetningsformer allerede har fått i Sverige, sier bakermester Olav Klosterdalen på Hamar (vår årvåkne bransjefilosof! i en samtale med «B-K»s medarbeider.
Da vår bransje og norske dagligvarekjøpmenn ikke har fattet den hell' store begeistring for ren og skjær stordrift, forstår ikke Olav Klosterdalen hvorfor et offentlig organ som NPI kan få seg til å jamre over at svenske storkonserner har fått økonomiske problemer, samtidig med at andre og høyst ansvarlige norske statsråder og instanser, nå endelig har forstått nærhetskjøpmannen og nærmiljøets verdi. Dette er simpelthen uforståelig, hevder Klosterdalen til «B-K».
Her e r artikkelen som han sikter til :
1960-årene var varehusenes gullalder i Sverige. Hvert år ble det gjennomsnittlig etablert omlag 20 nye varehus. I Långtidsutredningen av 1970 ble varehusenes andel av total detaljhandelsomsetning i 1975 anslått til 20-22 %
Fra begynnelsen av 1970 - årene har imidlertid varehusenes markedsandel vært fallende og er i dag ca. 15 % Hittil i dette tiåret er 20 varehus blitt nedlagt.
Hva er så årsakene til denne uventede utvikling for varehusene? Følgende faktorer antas å være medvirkende :
omsetningsutviklingen i 1970årene ha r vært merkbart lavere enn på 1960-tallet kostnadsnivået, særlig arbeidskraftkostnadene, har steget betraktelig i de senere årene økt konkurranse fra dagligvarehandelen som også er begynt å selge utvalgsvarer
sterkere konkurranse fra faghandelen som har satset offensivt bl.a gjennom dannelse av friv i llige kjeder og filialforetak de senere års ekspansjon fra de såkalte stormarkedene , dvs. store varehusliknende enheter med ekstern beliggenhet. overetablering av varehus på 1960 - tallet Eksempelvis kan nevnes at det i Malmø alene finnes 14 varehus - i tillegg er der et stormagasin og et stormarked Selv på relativt små steder har det vært vanlig med dobbeltetableringer av varehus
Det svenske markedet domineres av tre store varehuskjeder: konsumentkooperasjonen (Domus), NK / Turitz har i de senere årene gått
med tildels store underskudd Hvert femte EPA - varehus er ulønnsomt og en stor del vil antakelig blir nedlagt i årene fremover. På knappe fire år har NK / Turitz hatt et fall i aksjekursen ,på 61 % , mens aksjene i Åhlen & Holm har falt med 42 % fra 1972 til i dag NK / Turitz eier 50 % av aksjekapitalen i den norske varehuskjeden EPA A/ S. I Norge fins det 9 EPAvarehus, mens kooperasjonen har 36. I alt er det 92 varehus ( inklusive kjøpmannsvarehus) i No r ge, med en markedsandel på ca. 5 % Varehusene har således 3 ganger så stor utbredelse i Sverige. Sett på denne bakgrunn synes det å være mindre grunn til å frykte at varehusene i Norge vil oppleve de sammme problemer som i Sverige
Aluminium industribrett
fra
NORDISK • ALUMINIUM
• Heipresset utførelse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir lett renhold • Solid konstruksjon • Gode stableegenskaper • Leveres i to størrelser
Størrelse : Vekt kg
Ulv. lengde mm
Utv bredde mm
Ulv. høyde mm
Tykkelse 1,3 mm
Vi leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner - også etter kundens egne niål. Be om brosjyre og tilbud.
Aluminium tilfredstiller de strengeste krav til hygiene, kombinert med lav vekt og stor styrke A/S NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI
MANGE MISLIKTE DEN SVENSKE "BRØDANNONSEN", MEN BRØDSPISINGEN ØKER
STOCKHOLM
Nå foreligger det en utredning i forbindelse med den omdiskuterte annonsen hvor det stod at « Sosialdepartementet vil vi ska l spise 6-8 skiver brød om dagen ». Ved en publikumsundersøkelse som ble foretatt viser det det seg at 57 '1/c syntes at annonsebudskapet var kla r t autoritært og formynderaktig.
På den annen side kan idemakerne bak annonsen glede seg over at hele syv av ti spurte, hadde merket seg annonsen og at annenhver kunne gjengi ordlyden og budskapet nesten ordrett.
- Visst forsto v i at vi måtte få endel kritikk med den provoserende uttrykksformen som vi anvendte i annonsen, men fremfor alt ville vi den skulle bli lagt merke til. Og det fikk vi jo, sier annonsebyrået som utarbeidet den omdiskuterte annonsen. s:den har det vist seg ved en undersøkelse at den del av den svenske befolkning som spiser seks skiver brød om dagen el ler mer har øket fra 27 til 35 '1/c
Resultatet av undersøkelsen presenteres i det siste nummer av Svenska Reklambyrå Forbundets tidsskrift der en representant for annonsebyrået sier :
- Når vi med våre målemetoder ,har funnet frem til et prosenttall me l lom 80-85 '1/c må vi regne det som full klaff. Nå nådde vi prosenttallet 74 og et så bra resultat hadde v i ikke engang våget å håpe på.
Annonsen ble altså mislikt av mange, men budskapet gikk tydelig hjem ! Ei\ \\~O\ S lJTFORmo AVBR0 DJ i\ST l1U f ET .s:z. 1S.UIR
SVENSK BRØD I BEDRE POSISJON ENN TIDLIGERE
I slutten a,v ma,i ble førs,te etappe av det svenske Brødin,stituttets kampanje avsluHe t. Kampanjen begynte med en omfattende riksannonser.ing aMerede den 23 februar. Hele opplegge1 t ble gjennomført i direkte s,amarbeide med Sosfol,departementet ( Helsenevnden I og i en vis ,s g r ad også med Forbruker - og Administrasjonsdepartementet
Hovedtemaet for kampanjeinnsatsen våren 1976 har væ r t « Sosia,l,departementet vil at vi skal spise 6-8 ski ver brød om dagen » Dette budskap er i april og ma,i blitt fulgt opp med annonser om temaet « De fle ste som slanker seg burde spise mer ma't brød » Kampanjen har til ,ogmed omfattet tmfik,kreklame, rek,lamefilm og flere ulike sele kit ive informasjonsa ,ktiviteter.
Målsettingen med vårens innsats ,
som utgjør 1. etappe av en lang~iktig informasj,onsk!ampa nje, var å vekke oppmerksomhet, 'interesse og skape debatt For på den måte å kunne motarbeide visse brødfordommer ,o,g øke motivasjonen blant ,svenskene å få dem til å spise mer brød Kampanjens mål,set.ting ble beskrevet på følgende måte: Ca. 75 % av det sven1ske folket skal ha kommet i ko'n1takt med primærbudskapet i månedsskiftet mai / juni.
HAR MAN OPPNÅDD DEN ØNSKEDE VIRKNING?
Brødinsti>tuttet kan nå på basis av undersøkelser og analyser konstatere at våren,s kampanje har resultert i en sto r fremgang Resultatet / effektene er bli !tt så positive og omfattende som 'instituttet hadde kunnet håpe på.
En landsomfattende ma ,ssemediabedømmelse i begynnelsen av mai viser at ma 'ssemedi'a medregnet radio og TV stort sett oppfattet kampanjens innhold både sa,kliig og positivt Selv om både 'ironi, humor og kriitikk har inngått i ma ,ssemediens behanidHng a 'v kampa:njen, så 1har det sjelden vært spørsmålet om s:elve budskapet. Dette har 1i1stedet fått enda mere publisitet ved at a,visenes kå,sører, 'tegnere, reportere, politiske kommentatorere ,osv. h,ar betraktet og u:tny,ttet kampa ,njen siom
«HETT» STOFF I NESTEN
3 MÅNEDER
Selvfølgelig har det forekommet kritik,k mot ka1mpanjen 's utforming og det sven ske Sos i aldepartementets a1ktive medv i,rkning En a 1ktivitet som får en s'lik gjennomslagskraft og vekker så stor oppmerksomhet må alltid regne med en viss kritiikk og ironiske kommentarer i bl. a. massemedia. Sosi aldepa ,rtementets Hel senevnd har i kampanjetiden viist
Thor Dahl transportkasser
i hård polyetylen
Art.
Utvendiq mål (kasse) nr. Lenade Bredde
180- 7 630mm 420mm
180-11 600mm 400mm
180-12 400mm 300mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420mm 320mm
180- 5 420mm 320mm
180- 6 420mm 320mm 204 740mm 440mm
TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav.
TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra +40°C til + 100°C Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger. Høyde
at de står fast og forstår å bedømme rea ,ksjonene realistisk. Når kritikken 'i noen tilfelle sl o over og ble barnslig usaklig og unyansert, g ikk Sosialdepartementet inn med « motild » i form av en presse kon.feranse og pressekommunikeer som klart forsterket kampanjen, og ga ytterligere publisitet.
Til ,og med dagsavisen « Dagens Nyheter» s isolerte ,og negative profilering ( med unn,tak av matskribentene) og ambassadør Siegba 1hns , har det hjulpet til med å spre kampanjeinformasjonen over hele landet. Syv rad i opr ogram og et vikti g innslag 'i Sveriges Magasin (TV l) har vi,st seg å ha stor betydning for kampanjen ,s fremgang.
Angående « landsrepresen tative
Brød er mager kostl
Brød er ikke fet mat Slik kommentearer produktsekretær Claus B. Anderssen i Stormøllen en artikkel i « Bergens Tidende » nylig Der gikk det frem at en undersøkelse foretatt av Bergens Helseråd viser at brød er fetere enn de fleste tror - Jeg tviler over hodet ikke på undersøkelsens faktiske funn. Men saken er den at undersøkelsen oppgir fettinn 1holdet i brødets tørrstoff Derfra er det lett å trekke den feilaktige konklusjon at det er fettinnholdet i selve brødet det snakkes om Det bør i høyeste grad presiseres at brød ,også inneholder store mengder vann, mellom 34 og 37 ¾. Dermed blir fettinn'holdet pr. gram brød langtfra avskrekkende
En annen side ved undersøkel sen, er at den viser at Bergensbrødet har et høyere fettinnho ld enn det Statens ernæringsråds Nær i ngstabell ang ir som vanl i g for ulike brødtyper Produktsekretær Anderssen tv i ler på at dette er rikt ig - Næringsmiddeltabellen ble utarbeidet for o m lag 10 år siden , og er foreldet som
observasjonsverdier og kundeholdn'inger » er det nå innkommet mer detaljerte siffre som viser a ,t unormalt høy observa sjonisverdi ( dvs. a,t man har sett 09 for-stå,tt innholdet av ka,mpanjebudsikapet) og overveiende postiive forbrukerreaksjoner på buds,kapets innholid og karakter Man kan da spørre om det på dette Hdlige stcrdium har skjedd noen virkeVige
ENDRINGER NÅR DET GJELDER
MATBRØDET
hos det sven ske folk. Med andre ord, har Brødin,st1tuttet kunnet registrere noen forarrdringer på forbruket av matbrød? Begrensede virkninger og rappo~ter fra såvel større leverandørba'kerier og lokalbakerier
sammenlign i ngsgrunnlag Fettinnholdet i brødet er nok økt en del siden den t id, i takt med kravet om økt holdbarhet. Men jeg vil hele tiden understreke ot brød er mager og sunn kost sammenlignet med andre matvarer, sier han
Langebrød er den mest benyttede brødsort i Bergen I følge Helserådets undersøkelse er fettmengden i tørrstoffet i langebrød gjen • nomsnittlig 4 , 9 % Men i varen som selges over disk - tørrstoff pluss vann - er ikke feltverdien høyere enn 3, 1, sier Anderssen - Kan man sløyfe fettet fullstendig i brød ? - Noe fett f i nnes det i melet uansett , men det er teknisk mulig å bake brød uten ekstra fettilsetning. Men da blir holdbarh e · ten dårligere og brødet blir mer kompakt Dessuten vi l det bli dyrere , ettersom produk· s jonsmåten blir mer innviklet.
- Varedeklarasjon på brød?
- Det vil bli på,budt i nærmeste fremtid, men jeg tror det vil bli vanskelig for bakeriene å holde seg innenfor helt bestemte normer. Sammensetningen i melet varierer nemlig fra tid til annen, og da vil også en og samme brødsort ha et noe vekslende næringsinnhold, sier produktsekretær Claus B. Anderssen.
sier at månedene mars og april har vært fo r holdsv i s bra sai l gsmåneder for ma ~brød og at de usøtede brødtypene har møtt støne interesse fra forbrukernes s1rde I forbin,delse med vårens kampanje har interessen for brød 'blitt større, såvel innen næriingsdebatten som kostopplysningen At brødet nå har bl'iM et kjært diskusjonsemne for det svens<ke folket innebærer indirekte at en « interesseplattform » er skapt for fremtidige forbrukerinfo r mative tiltak
RESULTAT:
6-8 skiver brød 10m da,gen ha•r !:,litt et begrep for det svenske folket.
Research : MARIE FLATEKVAL
Papirposer uten vindu
Standardposen er fortsatt den mest solgte. Posen er utstyrt med hull i klaffen for bruk på OPAS pakkeanlegg.
Papirposer med vindu
· Dette er-en forholdsvis ny brødpose som allerede er blitt meget populær p.g.a. at brødvarene er synlige. Vindusposene er også utstyrt med hull for OPAS pakkeanlegg.
Papirposer med og uten vindu egner seg til pakking av varmt brød.
. For alle disse poser kan det trykkes flerfarget dekor på alle sider. En spesiell fordel ved posene med bunnfalls og kryssbunn, er at det også kan trykkes f.eks. varenavn i bunnen som gjør det lettere å finne frem i hyllen. Dessuten har disse posene en bedre fasong for formstekt brød.
I alle plastbrødposer kan plastpropper eller metallbøyle monteres gjennom klaffen for bruk på halv- eller helautomatiske pakkemaskiner.
Fra hullene i klaffen til klaffkanten er det perforering for å lette avrivningen.
Vårt utvalg i brødposer dekker idag de fleste behov. (Vi produserer poser også for andre , bakervarer som boller, kaker o.l.). Har De imidlertid andre behov og ønsker, så snakk med oss.
Ved siden av vårt store utvalg i brødposer produserer vi også cellofan poser lakkert og ulakkert i forskjellige størrelser. Disse kan leveres med fingertak og hull
OPPSKÅRET BRØD BØR PAKKES I EN KONTROLLERT ATMOSFÆRE
Roskilde Brødfabrik er /ørst ute med ny og bedre innpakningsmetode
Direktør Kristoffersen rekker frem en pakke mørkt rugbrød. Den er mere enn tre uker gammel, men brødet smaker utmerket. Det er heller ikke antydning til muggdannelse. Rugbrødet er pakket i Roskilde Brødfabrik's nye emballasje. Det er et to lags laminat bestående av polyester og polyethylen med en spesiell innvendig PVDC belegning PVDC er et materiale som også er kjent under varebetegnelsen « saran » , som Dow Chemicals bruker.
Brødet er uten forutgående varmesterilisering pakket i emballasjen. Pakkingen er skjedd i en kontrollert atmosfære, hvor karbondioksyd brukes for å fortrenge luften, slik at det kun er en rest på mindre enn en prosent igjen.
For at den kontrollerte atmosfære ikke skal sive ut gjennom emballasjen, er pakkingen foretatt på en ny maskin, som arbeider med en horisontalt bevegelig endeforseglingsenhet, som sikrer l 00 °lo tetthet.
DEN FØRSTE
Roskilde Brødfabrikk er den første i Danmark som har begynt å pakke rugbrød i kontrollert atmosfære. Metoden har allerede en stund vært i bruk ved pakking av andre produkter. Eksempelvis bruker FDB's virksomhet Engelsk-Dansk
Biscuitfabrik kontrollert atmosfære ved pakking av formkaker, bløtkaker og rullader, heter det i en melding i « Børsen».
Ved rugbrøds emballering har problemer med å få pakkene tilstrekkelig tette hittil bremset anvendelsen av den nye pakkemetoden. De erfaringer som er gjort på Roskilde Brødfabrik siden det nye utstyr ble tatt i bruk i januar i år, viser imidlertid at metoden nu er brukbar også for rugbrødsfabrikkene.
Resultatene har vært så overbevisende at Fællesbageriet i Roskilde allerede som den andre virksomheten har bestilt utstyr maken til det som er i bruk på Roskilde Brødfabrik. Flere rugbrødfabrikanter i Jylland forhandler også med leverandørene om kjøp av det nye maskineri.
BRITISK UTSTYR
Den nye maskinen til rugbrødpakking er en engelsk poseforme- og pakkemaskin som kalles Rose Forgrove Flowpak. Med den har man løst, ikke bare problemene med pakkenes tetthet, men også oppnådd en øket produksjonshastighet i forhold til det utstyr man hittil har benyttet ved pakking av oppskåret rugbrød. Det er bemerkelsesverdig når man tar i betraktning at man hittil vanligvis er gått ut fra at for-
delene ved pakking i kontrollert atmosfære i noen grad motsvares av ulempen ved lavere produksjonshastighet.
Den nye maskinen opererer med et frem - og tilbakegående tverrsveisesystem som følger emballasjen på ca 30 cm vandring, mens forseglingen skjer Herved oppstår den absolutte tetthet ved endeforseglin -• gene. Dette har det vært umulig å få til med de tradisjonelle pakkemaskiner som lukker pakkene med en roterende tverrsveising. Pakkehastigheten på den nye maskinen er
OPPTIL 85 PAKKER I MINUTTET
På eldre pakkemaskiner er hastigheten knapt 30 pakker i minuttet.
Produktivitetsøkningen er med andre ord over l 00 °lo. En totalproduksjon på et par millioner pakker rugbrød pr. år vil for eksempel kunne gjøres på 6000 arbeidstimer med den nye maskinen, mot 11.500 arbeidstimer på tradisjonelt utstyr.
Disse beregninger er foretatt av Baker Perkins på grunnlag av sammenligninger mellom produksjonshastigheten på den nye Rose Forgrove maskinen og en eldre Rose Forgrove pakemaskin av typen «BW 5 GR »
Den nye Flowpak maskinen koster ca. 200.000 danske kroner ( mars
KEMPER
Hva er da mer naturlig enn å investere noe av dette i nye og rasjonelle maskiner?
Vi viser her en rekke maskiner som er uunnværlige i et moderne bakeri, alle av kjent Kemperkvalitet. Foruten disse består Kemperfomilien av de fleste maskiner som kan gjøre bakerens arbeid lettere og mer innbringende.
De kjenner sikkert Kempers kombinerte rundvirker og utlanger som kombinert med Kemper deigdeler gir det beste bakeresultat. En gryteløfter i tillegg og De kan disponere Deres tid til annet arbeid.
ENEFORHANDLER
76), levert og installert. Den emballasjen som brukes i forbindelse med pakkingen i kontrollert atmosfære er
BILLIGERE ENN DE KJENTE RUGBRØDS-EMBALLASJER
Raackmanns Fabriker, Horsens, som leverer de nye emballa 'sjer til Roskilde Brødfabrik opplyser at gjennomsnittsprisen pr. pakke på 7 skiver er ca. 9,2 øre og på 14 ski'ver ca 11 øre, mens prisen på de kjente emballasjer av aluminiumstone vokslaminerte med papir ligger på ca. 9,9 øre for 7 skiver og ca. 12 øre for 14 skiver ( danske priser i mars 76 I. Det laminat Raackmann nu leverer til Roskilde Brødfabrik er spesielt utviklet med henblikk på pakking i kontrollert atmosfære PVDC er pålagt innvendig som et vanlig dispensjonsbelegg. Takket være PVDC'ens barriere egenskaper overfor vanndamp og gasser kan det holde på karbondioksyden i pakken og samtidig forhindre luft å trenge inn. Dessuten hevdes PVDC å være « det minst betenkelige » materiale i forbindelse med næringsmidler.
Den ytre kombinasjon av polyethylen og polyester sikrer sveisborheten og gir dessuten en passende « stivhet »
FORVENTNINGENE
Roskilde Brødfobrik's direktør, ~rik Kristoffersen, venter seg et stort utbytte av den nye pakkemetoden Han har allerede bestilt pakkelinje nr. to hos Baker Perkins og vil i løpet av våren helt slutte med å bruke de gamle aluminiumsfolie-emballasjer.
Med den nye metoden oppnår virksomheten ikke bare en produksjonsøkning. Roskilde Brødfabrik er nu også istand til å garantere sine kunder en minimums ho,(dbarhet på 14 dager på sine rugbrødspakker - mot tidligere 7 dager. Og endelig håper man å kunne dra fordel i sitt salgsarbeide av den kjensgjerning at brødet nu leveres i gjennomsiktige pakker, så forbrukerne ved selvsyn kan konstatere hvor fristende rugbrød kan se ut.
Norsk bearbeidelse: HALL VARD HALVORSEN 0
LEDEREN
(Forts fra side 287)
* Et slikt celebert jubileum må selvsagt ha sin bankett og denne finner sted i Hotel Continental lørdag 6. november kl. 1 8 00. Det har da tidligere på dagen vært omvisning på Akershus Slott for spesielt interesserte.
* I siste halvdel av oktober vil Brødfakta gjennomføre et « brøduke » -opplegg i Oslo-området ,hvor blant annet Brødfaktas forskjellige slags materiell vil bli fordelt til baker-forretninger og dagligvarekjøpmenn som forhandler brød.
Oslo Baker- og Konditorlaugs 275-års jubileum vil bli en meget representativ presentasjon av bakerstandens plass i historisk tid og i dagens samfunn
Det er å håpe at flest mulige av bransjens utøvere vil finne anledning til å besøke Oslo-området i den tiden jubileet pågår. Det arbeidende bakeri og informasjonsstand bør da helt naturlig avlegges et besøk.
SVEIN FLESLAND
KWIK LOK
EASY PAKKER
ILAPAK
ELWIS
3 20 Q .j 10
poselukker, -kodering, -etikettering
Aut. « Bagger » i rimeligste prisklasse. Nå også for skivet brød I
Panda og Jaguar horisontale flow-wrapmaskiner i prisklasse fra kr. 60.000 ferdig montert (6 stk. er solgt i Norge allerede).
Leveres også for steril forsegling. Strekkfilm pakkemaskiner
Vertikale pakkemaskiner med vekter eller telleapparat
WOHL PACK Leverandør av automatisk pakke- og lukkeutstyr
Gabelsgate 21 B, Oslo 2 Telefoner : (02) 35 65 20 (c / o Halvorsen & La r sen) (02) 56 39 15 ELEKTRO
Ytelser , 10-500 KW
VI LEVERER OGSÅ :
Vannrørskjeler opptil 50 tonn damp / h
Fyrgangskjeler opptil 2S » »
Hettvannskjeler
Varmtvannskj e ler for Høy og Lavtrykk damp
Rimelig i anskaffelse
Enkel å betjene
Lettvint montasje Yt els e 15 KW
Anders Halvorsen A/S
Avgasskjeler Trykkavgassings- Damp - og V armeindustri anlegg
Hetoljek jeler Oljefyringsanlegg
Matevann sanlegg Tlf. (0 4 3) T elex Oslokontor
Dampgeneratorer Stålskorste i ner Dampforde l ere
sLaDDer
• sLaDDer
* Like før St Hons ble de første brødene slekt i de nye ovnene som Asbj.rn Nygård har fl1II installert i slaktehuset på Dole ved Rjukan. Riktignok var deigen preparerer! i de gamle lokalene til Findals bakeri i Sam. Eydesgate, Ominnredningen i sloktehuset har påg•åll i lang tid, og det er mye nyU utstyr som nå las i bruk. Bl.a er det montert en stor melsilo utenfor huset. Den rommer 10 tonn mel, og det kon være nødvendig for en så stor produksjon som bakeriet har. Men med det nye utstyret vil produksjonen bli atskillig mer effektiv, og utgiftene i forbindelse med innflytning i nytt lokale, som beløper seg t il nærmere 500.000 kroner, regner Nygård med å la igjen ved økt produlsjon og s•tørre kundekrets Ikke for det. Findals bakeri har en imponerende produksjon allerede, man leverer bakervarer fi,I en rekke dagligvareforretninger over hele Tinn , og dessuten til alle hotellene og rest au r antene. Nå hor også Rauland Høyfjellshotell sagt seg i nteressert i Findals bakervarer Blont det nye utstyret som er montert på Dale, er to bakerovner Den ene baseres på varm luft.
Denne plakaten trenges i enhver brødavdeling som selger brød med jerntilskudd.
Plakaten bestiller Du gjennom BKS, Akersgaten 16, Oslo 1.
HER ER KURSPROGRAMMET:
MANDAG 15. NOVEMBER
09 .00-09 .30
09.30-11.00
11.00-12 .30
12 .30-14 .00
14 .30-71.30 17.30
Kursåpning.
Vi blir kjent med kursprogrammet og arbeidsform.
Markedstilpasning.
Vi presenterer en modell for m arkedstilpasningsarbeidet Bakermester Jensens markedssituasjon kartlegges.
Økonomi som arbeidsbetingelse.
Hvorledes ~kal vi benytte regnskapet som styringsverktøy.
Vi utarbeider driftsregnskap for 'bakermester Nil-sen.
Lunsj.
Bidragsmetoden presenteres Gruppearbeid.
Vi analyserer bakermester Jensens regnskap.
TIRSDAG 16. NOVEMBER
09 00-10.00
10.15-12.30
12.30-14.30
14.30-15.15
15 30-17.00
17.00-18.00 18.00
Gjennomgåelse av gruppenes besvarelser. Økonomi (forts )
Vurdering av varegruppers / produkters lønnsomhet. Lun •sj.
Markedsføring - mål og midler.
De forskjellige vi~kemidler i deta lj'handelsbedrifters markedsføring.
Aktivitetsplanlegging - hvorfor og hvordan. Gruppearbeid - Aktivitetene planlegges for bakermester Jensen
ONSDAG 17 NOVEMBER
09.00-11.30
11.45-12.30
12.30-13.00
13.00
Gjennomgåelse og diskusjon av aktivitet5planene. Hvorledes skaffe seg kjennskap til kundenes ønsker og behov.
Diskusjon med utgangspunkt i tidligere programposter. Hva skjer nå? Oppsummering. Kursavslutning. Lunsj med etterfølgende hjemreise.
Jeg er aktiv-kupong!
Til Baker- og Kondit orbransjens Servicekontor Akersgaten 16 - OSLO 1
Undertegnede firma ønsker å delta i kurs på Gausdal Høyfjellshotell i tiden 14. 11 1976 med følgende personer:
Ndvn:
Navn:
Firma :
Adresse :
Postnr. og sted:
Telefon:
Venligst reserver plass om mulig også for min kone:
Ja Nei ( Kryss av)
B spesialisten i krydder
Landets ~tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra.Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:
• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.
• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette
H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1, Oslo 6. Telefon 19 19 00. Det er hos oss
FILUTEX for papirvarer (hårde eller myke) - tekstiler, undertøy , duker, skjorterbakerivarer, brød, muffins, småkakersjokolade - hygieniske artikler, ja kort sagt alle stykkprodukter
Den moderne salgsform av dagligvarer med funksjonsriktig og tiltalende emballasje har ligget til grunn ved utviklingen av FILUTEX maskinprogram.
Betjening og omstilling til annet produkt er meget enkel. Ingen ekstra formatdeler er nødvendige
FILUTEX
Formatområde: Det kan pakkes i poser med bredde opp til 320 mm og lengde 800 mm, maks foliebredde 700 mm. Maskinen kan utstyres med utstansningsverktøy for hull og bærehåndtak , ventilasjonsperforering samt begasningsutstyr og krympetunnel.
Anvendelsesområdet er derfor stort
FILUTEX i den diskontinuerlig arbeidende utførelse gir en kapasitet på 3-50 poser/ min., den kontinuerlig arbeidende 6-150 poser / min.
Alle sveisbare folier inkl. polyetylen kan benyttes.
Exportor : Transportmasch inen Export-Import Volkseigener Aussenhandelsbetrieb 108 Berlin DDR Joh Dieckmannstr 11-13
Send inn annonsen (eller kopi) påført navn og adress så får De prospekt med tekniske data
DODGE VAREVOGN
Dodge varevogn har en lasteevne fra ca. 1500 kg til ca. 1650 kg, og et volum fra ca. 7 til ca. 11 m 3 Slitesterk, 6-sylindret motor med 3687 cm 3 sylindervolum, på 105 HK DIN. Automatgear, servostyring, skivebremser med servo-
forsterker, halogenlys, skyvedør, elektronisk tenning. Personbilkomfort med bl.a. bøtteseter. Rimelig bensinforbruk. Vedlikeholdsvennlig, god slitestyrke og lang levetid. Be om demonstrasjon.
SLADDER (forts.)
*
Det lot ikke til 6 være nerver med i spillet , da 19 - 6ringen Kai Klemet Steen fra Mo i Rana forleden ovla fin svenneprøve i bakerfoget p6 Gjøvik fylkesskole Si den i fjar høst har han sammen med ni andre vært elev p6 bakerlinjen, men ettersom han var den eneste med tidligere praksis i faget ble han alene om 6 avlegge svenneprøven i nærvær av tre sensorer, neml i g Reidar Pettersen, Rune Skumlien og Harald Moen .I løpet av fem timer m6lle han fremlegge reasultatet av si ne ferdigheter innen bakerkunsten og de respektive sensorer skulle 16 smake b6de wienerbrød , brød, loff og ka"ring - Det nærmest en tilfeldighet at Kai kom bort i bakerlage-I. I sommerferien, etter endt realskoleeksomen, tok han seg sammerjabb i et bakeri i Mo i Rana. Da høsten kom hadde han skrinlagt alle planer om 6 ta gymnaset, isteden ble han værende i bakeriet , og den s•amme arbeidsplassen venter ham n6r han eller endt skolegang og militærtjeneste igjen skal ut i yrkeslivet.
PØLSEFABRIKK VIL FLYTTE TIL DRANGEDAL
* Pølsefobrikken A / S p6 Sk i har etter det « Varden » melder planer om 6 flytte til Drangedal , hvor man i samarbeide med VestTelemark Næringsbygg A / S vil føre app et fabrikkbygg p6 Stemmen. Fabrikken har i dag 18 ansatte , hvorav 12 kvinner.
* I fjor produserte den 20 millioner pølsebrød og hamburgerbrød , ag omsetningen kom opp i 3,4 millioner
* Pølsebrødfab,ikken eies av KorvbrodsBagarn A/ 8 , årebro , (70 % ) og 30 % ov disponenten og den daglige leder Kjell Heuer. Ved flyllnig regner man med at bare bakermesteren og d i sponenten vil følge med
* Kontorsjef Helge Føreland anbefaler for formannskapet 6 foresl6 for kommunestyret om 6 la Ves•t-Telemark Næringsbygg 16 fesle el amr6de p6 indust,iamr6det ved Stemmen til dette form6Iet. 'tlidere foresl6r kontorsjefen at kommunen skal selge sitt industri bygg p6 festet tomt nr 166 av gnr. 32, bnr. 1, til Halvorden Industrier A/ S for 20 000 kr.
* Hvorfor flytte til Drangedal? spør « Telemark Arbeiderblad ». Bedriften oppgir flere grunner til dette og spes i elt at dens ledelse har festet seg ,i I Merkebekk. Likeledes er det stedets nærhet til jern,bane og til E-18, mulighetene for samarbeid med Vest-Telemark Næringsbygg A / S, nærheten til sjøen og 25 % investeringsavgift
Ingen ting avgjort for pølsebrødbaker' n i Ski
- Jeg ønsker foreløpig ikke å kommentere saken. Ingenting er avgjort, og vi har hittil bare hatt enkelte « følere » ute f.or å undersøke hvordan forholdene ligger til rette
BAKERI TIL SALGS!
Bakeri i drift med tilhørende forretningseiendom, beliggende på Nes i Ådal i Ringerike kommune ca. 11 mil nord for Oslo til salgs, eventuelt leie, grunnet sviktende helse. Sikker levevei. Skriftlig henvendelse til:
Trevelig bakeri til leige i bygd på Sunnmøre leilig,het disponibel.
Skriv til BORGNY HJELLE, 6215 EIDSDAL
ØNSKES KJØPT
Brukt, men god eltemaskin ca. 300 kg deig ønskes kjøpt med to gryter. Oppgi pris, alder og merke og hvordan den er driftsmessig
Henv. JØRGENSEN & CO. Arendal Telefon (041) 23 283
Vi gratukrer
Garman Bore, 5400 Stord 6. oktober, Finn Hansen, Emil Mørchs vei 23, 1650 Sellebakk 6. oktober, Anton Hansen, 5395 Steinsland 9. oktober, Christen 0 A. Brestrup, Verftsgt. 3, 3290 Stavern 12. oktober, Ivar Nøstmyhr, 9000 Tromsø 13. oktober, Rolf Jacobsen, Akersgt. 67, Oslo 1 18. oktober, Konrad Mydland, 4250 Kopervik 21. oktober,
for en eventuell nyetablering på stedet.
Det er disponent Kjell Heuer i Pølsebrødbaker'n A/ S i Ski som sier dette til « Akers•hu s Amtsti dende » etter opplysningene som er kommet frem den siste tiden om at fabrikken på Ski muligens vil flytte til Drangedal i Telemark
- Det er heller itkke avgjort i kommunestyret på stedet hvorvidt det skal gis tillatelse til etablering
for vårt vedkommende, understreker disponent Heuer, som forøvrig kon opplyse at Pølsebrødbaker'n A/ S har leiekontrakt i Kjeppestadveien i Ski frem til 1979. - Hvis det ikke skulle dukke opp spesielle ting som kaster nytt lys over saken, blir det i hvert fall ikke aktuelt å flytte fra Ski før denne leiekontraktsperioden er omme, sier Heuer.
Pølsebrødbaker'n A/ S har holdt til på Ski siden 1970.
Vilduvite
hvor Perma gulvbelegg kan brukes, se tabellen:
Enhver gulvtype stiller bestemte krav til beleggstype - og beleggstype er kombinasjon av bindemiddel og system. Oversikten til høyre omhandler de fleste gulvtyper og deres krav. Samtidig vil vi gjøre oppmerksom på at Salgsavdeling Bygg vil kunne utarbeide beskrivelser i hvert enkelt tilfelle.
Gul vtype
Lagergu l v
Laboratorier
Verksteder
Til A/S JOTUNGRUPPEN
Salgsavdeling BYGG
Postboks 6, Risløkka, Oslo 5
Vi ønsker tilsendt katalogen «Fugefrie gulvbelegg ».
Vi ønsker besøk av Salgsavdeling Bygg.
Navn:
Stilling:
Firma:
Adresse: • • •
Postadresse:.........
Næringsmid.industri
Storkjøkken, bakerier
Slakterier
Butikker
Korridorer
Kontorer
Bad , garderober
Tak
Kjemisk industri
Farm industri
Spesie lle krav
Bindemiddel
Støvbinding, forsterking av Permadekk betongflaten Klar eller pigmentert
Slitestyrke, hygiene, kjem. Permadekk fasthet
Slitestyrke, h ygiene, kjem. Permadekk fasthet
Støvbinding, forsterking av Permadekk betongflaten Klar
Slitestyrke, flexibilitet, Permaway kjem. fasthet
Større mek. belastninger, Permad ekk kjem. fasthet Permaway
Ekstrem e mek. belastninger, Permadekk kjem. fasthet Klar Per maw ay
H ygiene, slitestyrke, kjem. Permadekk fasthet t e tt belegg
Hyg iene , slitestyrke, kjem. Permad ekk fasthet
Hygi e ne, slitestyrke, kjem. Perm ad e kk fasthet
Hygiene, slitestyrke, kjem. Permadekk fasthet
Store m ek. bel as tninger. sl it e- Permadekk styrke. kjem. f asthe t t e tt bel.
Hygien e, tiltalende, slites terkt, Pe rmaflex tett belegg
Hygiene. ti ltale nd e. slites terkt, Permaflex tett b e l egg
Tett, v æ rb es tandi g, fl ex ibelt Permaway
Store mek. belastninger. store Permaway kjem b e lastninger LT
Hygiene, meget kjem. fasthet, Spesialtett belegg produkt
Man forbeholder seg retten til uten varsel å forandre de oppgitte data.
Sy stem-henv beskrivelse lmpregn.
Selvutjevnende
Selvutjevnende lmpregn.
Slitebelegg
Slurrybelegg
Mørtelbelegg
Glassfiberarm. selvutjevnende Selvutjevnende
Selvutjevnende
Gl ass fiberarm. selvutjevnende Slurrybelegg
Permaflex
Permaflex
Tak belegg
Slurrybelegg
Glassfiberarm selvutjevnende
Fysiologisk nøytralt transportbånd for transport av upakkede næringsmidler.
Enhver vet,
at vitenskap og forskning stadig gjør nye og vidtrekkende erkjennelser om omgivelsenes påvirkninger at kommunikasjon og oppdragelse fører til stadig voksende bevissthet om omgivelsene at lovgiveren gir grunnlaget for å utelukke sunnhetsskader, hvor dette er mulig.
Men, ikke alle vet
at man overfor SIEGLING-produktene kan anvende de strengeste krav.
TRANSILON transportbånd som anbefales av produsenten for bruk i næringsmiddelindustrien, produseres kun av råstoffer som er godkjent over hele verden for transport av upakkede næringsmidler, og som er anerkjent som ufarlige av bl.a.:
(BGA) Bundesgesundheitsamt
(FDA) Food and Drug Administration (USDA) United States Department of Agriculture.
USDA reglene, for materialer som kommer i direkte kontakt med upakkede næringsmidler, går for å være de strengeste i verden
Norske regler følger de normer som er fastsatt av BGA.
TRANSILON transportbånd settes inn for å rasjonalisere materialstrømmen innenfor lett-transportteknikken, og som maskinelement i kontinuerlig arbeidende produksjonsanlegg.
TRANSILON er strekkfast, målstabilt og består av polyestervev som er belagt med forskjellige typer kunststoff i ulike tykkelser. Det finnes ett- og flerlagsbånd i mer enn 70 typer og utførelser.