Baker & Konditor 9. utg. 1975, 74. Årgang

baker• on itor

Svensk forslag vekker

Avgift på varehus - til støtte for småbutikkene

I Sverige vil det ventelig bli foreslått innført en etdbleringsavgift for varehus og større dagligvareforretninger som skal brukes til finansiering av støtte til småbutikker. Handelsminister Einar Magnussen sier tirl Aftenposten at han ikke på det nåværende tidspunkt kan ta stilling til en slik ordning i Norge. Men han finner at f(?rslaget umiddelbart kan virke interessant. - Jeg synes det er naturlig at konsentrasjonsutvalget vurderer de forskjellige sider ved e n slik avgiftsordning, sier statsråden. Handelsminister Magnussen påpeker at et slikt forslag ikke kan sees isolert, men som et ledd i en rekke tiltak til å styrke små butikkene. Han opplyser at Handelsdepartementet i begynnelsen av september vil fremme en proposisjon om tiltak for å styrke dagligvareforsyningen i utkantstrøk. Proposisjonen vil i hovedsak følge konsentrasjon sutvalgets delinnstilling som ble avlevert i april i år.

Hovedpunktene i denne innstilling

er

* investeringsstøtte,

* driftsstøtte og

* utbygging av gjeldende konsulentordning for dagligvarehandelen i utkantstrøk

Handelsministeren regner med at de tiltak som blir foreslått i proposisjonen, delvis kan iverksettes allerede i år og delvis neste år, under forutsetning av Stortingets samtykke

og positivt resultat av budsjettbehandlingen.

Konsentrasjonsutvalget, som har til oppgave å utrede konsekvensene av konsentrasjonen innen varehandelen, har vært på studiereise i Sverige. Handelsministeren påpekte i tillegg at det er god kontakt mellom mellom Handelsdepartementets folk og de som arbeider med tilsvarende problemer i Sverige. De tanker som gjør seg gjeldende om tiltak for å motvirke konsentrasjonstendensen i varehandelen i Sverige, skulle derfor være godt kjent i Norge. Konsentrasjonsutvalget har ikke berørt den svenske avgiftsordningen i sin første delutredning. Over nyttår skal utvalget være ferdig med sin hovedutredning

Avgiften som ventelig vil bli foreslått når den svenske distri busjonsutredningen fremlegger sine forslag i september, skal gjelde nyetableringer. Varehus og stormarkeder som allerede er i drift, vil således ikke bli bli berørt. Ifølge det engroseide dagligvare-tidsskriftet « Fri kopenskap » skal avgiften baseres enten på investeringens størrelse eller på forretningenes salgsflate. Den svenske utredning vil sannsynligvis også foreslå å styrke kommunenes stilling i forhold til varehande len. Kommunene vil muligens få myndighet til å bestemme over etablering av dagligvarel1utikker

* Noe for vår bransje også?

Handelsmøllenes levering av brødmel

og byggmel i 1. halvår 1975 sammenlignet med samme tidsrom

i de tre foregående år (i tonn)

Hvetemel sekk bulk pose

Sammalt sekk hvete bulk pose

Rugmel, sekk hvete- bulk blandet pose

Sammalt sekk rug bulk pose

sekk bulk pose

byggmel

* Handelsmøllene leverte 1912 tonn mer brødmel i første halvår 1975 enn i samme periode i fjor.

* Sekkene gikk tilbake med 2219 tonn.

* Bulk levering var tilnærmet uendret.

* Posene økte med 4.038 tonn.

De Norske Handelsmøller

ensinstasjonene il-miljø eller pølsebuer?

Her r red.!

Be nsinstasjonene i Norge er for t i d e n inne i en forandringsfase, som h a r flere kjennetegn :

* A ntall stasjoner går ned, stort sett g jennom at anlegg med små omsetningstall legges ned.

* A utomatisering av nye såvel som e ksisterende anlegg i form av f. e ks selvbetjente pumper.

* N edbemanning: det blir færre folk i forhold til omsetningen

* Ekspansjonen inn i andre bransjer, f eks. gjennom at bens : nstasjonen tar opp salg av kio skv arer.

* Redusert åpningstid, søndagslukk ing.

D et er forskjellige grunner t i l disse fo r a ndringene, hvorav bare et par ka n nevnes her:

D en lave fortjenstmarg in en på b e n sin har ofte vært fremholdt fra st a sjonshold, og antagelige med atskil l ig rett Stasjonen får f eks ca 20 øre pr. liter superbensin hvor forb ru k eren for øyeblikket betaler kr 2 , 1 5, en bruttofortjeneste på under 10 %

SALG AV VARME PØLSER

FO R KR. 1.000 ko n gi samme fortjeneste som sa ! g a v bensin for kr. 4 .000. På den anne n side er det bensinen som trek-

ker folk til stasjonen, og spørsmålet er ikke bare avansens størrelse, men også volumet Mye tyder på at den måten bensinstasjonenes økonomi er lagt opp på gir levelige forhold i et jevnt ekspanderende marked ; svakhetene og problemene ble eksponert først og fremst av oljekrisen for et par år siden. Foller omsetningsveksten av, el ler det oppstår leveransekriser, « sprekker » stasjonsøkonomien forholdsvis fort og gir kraftige utslag på bemanning, åpningstider og tjenesteutbud

Viktig s t er imidlertid

DE TROSSYSTEM ER SOM ER FREMHERSKENDE I VÅRT SAMFUNN og hvor antagelser om storanleggenes fordeler , konsentrasjon, s en traliser in g , tekn ifi ser i ng er nøkkelord Bensinstasjonene merker virkningen av d e n s amm e ideologi som i sin tid førte til al dagl i gvareforretningen p6 hjørnet langt på vei bl e av lø st av trafikkskapende og upersonlige su permarkeder

Hvilke konsekvens er f6r så denne utvikl i ng e n p6 bens i nstasjonene?

Akt ivi tet er og arb ei dsplasser på stasjonen e reduseres Da det ofte er utkantstas jon er som har sm6 oms etnin g st all , er d et fa re for a l de l særlig bl ir ak tivit eter og a r be idsplasser i d i str i ktene som rammes

For det andre reduseres mulighete ne for tjenesteytelser på stasjonene Muligh e te ne for å få skillet en lyspære , lagt på kjettinger eller kjøpt artikler man plutselig kan lå behov for under de skifte nde kjøreforhold i Norge, bl ir mindre He r er del ikke bar e nedleggelsene som slår ul , men også redusert åpningstid og nedbemanning

Et tredje punkt er at

STASJONENE UTARMES SOM ARBEIDSPLASSER

og del i en tid da arb ei dsm i ljø spørsmål står i sentrum far den offentl ige debatt og pol itisk e velvilje Sk il t e nd e oppgav er med muligheter for variasjon og læring avløses av f eks ensi d ig pass av kassaapparat N e dbemanni ng t ar bort mye av det sosiale miljø p å stasjonen; der d e t er en eller to mann til stede p6 skiftet, blir det små mul igheter for kameratskap og fell e s akt iviteter

Eller vår opplotn i ng er dette ikke noen ønsk eli g utvikl i ng Det e r alvorl ig fare for al den vil bli forsterket i årene som kommer , bl.a fordi nye selskaper og kombinasjoner som ønsker å etablere seg på det norske markked se r ul t il å for e trekke lavbemannede, høyautomati serte « gas - bar s>>, hvor man riktignok kan få b en sin no en øre billigere enn andre s teder , men hvor ingen tje nester yles

MYNDIGHETENES ANTAGELSER OM AT SELV

MINIMALE REPARASJONER

helst bør gjøres på sentralt beliggende merkeverksteder med en måneds ventetid, åpent bare på dagt id og g jerne fellesferie om sommeren, har selvsagt også b id r att til å skjære vekk tjenestemulighetene på de stasjoner som i kke har autorisert bilverksted Resultatet er antagelig at folk i økende grad kjører rundt med tekniske feil på bilene sine, idel de f ærreste avbryter kjøreturen ag seller bort bi len i påvente av timen på merkeverkstedet

En rekke små reparasjoner av stor betydn ing for sikkerheten på veiene kan utvilsomt utføres på de fleste bensinstasjoner

Det er nå annonsert

EN UTREDNING AV PROBLEMER KNYTTET

TIL BENSINSTASJONER

Dette er et viktig skritt, forutsatt at arbe idet kommer i gang noenlunde raskt og får en rimelig bredde Et hovedpunkt må eller vår oppfatning bli å gjenskape bensinstasjonene som et « bilmiljø » langs veien , som et sted som kan yte el bredt selt av tjenester overfor de veifarende og bryt e den utviklingen som nå klemmer stasjonene mellom offentlige reguleringer og oljeselskapenes markedsstrategier til enheter hvor den som ber om å lå skillet en lyspære bokstavel ig talt avspises med en varm pølse.

Skal bensinstasjonsnettets fremtidige struktur påvirkes gjennom offentlige virkemidler, vil bl.a. bensinavansen stå sentralt i bildet Det er rimelig å tro at såvel oljeselskapene som Staten bør renonsere noe på sine inntekter, slik at stasjonene kon bli sittende igjen med mer penger pr solgt liter bensin Siden bensinstasjonene utgjør en forholdsvis oversiktlig og homogen bransje , er det kanskje mulig å gjøre avansen selektiv, slik at de stasjoner og driftsformer som finnes ønskelige på almenpolitisk grunnlag kan gis spesiell understøttelse. Man kan f.eks. gi høyere avanse til stasjoner i utkantene, til stasjoner som har lengre åpningstid.

Oslo (Arbeiderbladet)

Bjørn Gustavsen og Øivind Ryste.

Får våre svenner opplæring i renslighet?

Herr Redaktør

I en Gjøvik-avis kunne man lese om en person som skulle skjære opp brødet og plutselig fikk se en bandasje i brødet.

Men ikke mer enn el'l uke senere beretter den samme avis om en innbakt hyssing i et brød på Dokka Disse episoder er brakt til avisene, men tenk på alle dem som er kommet til avisenes kunnskap

Folk kan berette om de forunderligste ting som er funnet i brød. Skråtobakkbusser, sigarettstumper, tyggegummi , spiker, pengestykker osv

Så er det fristende å spørre : Gir bakerne sine svenner tilstrekkelig opplæring i å være renslige og påpasselige så ikke uønskede gjenstander blir bakt inn i brødet? Man kan nesten tvile på dette

Gjøvik T. E. Solhaug .

Blind gruppe?

Herr redaktør

Nå er det i gang 191en, kjøpmennenes organisasjoner gråter tørre tårer over økonomiske tap som etter deres syn er uoverkommelig Vi snakker om sukker, en vare som i ganske lang tid har hatt en pris som har senket salget til det mikroskopiske, hvilket skulle tilsi at kjøpmannen ikke ga denne vare for stor hylleplass Men plutselig kommer det frem at småkjøpmenn sitter med flere hundre kilo på lager Hvis

dette medfører riktighet så må man sette spø r smålstegn ved norske kjøpmenns kompetanse

Det pussige er at v i som daglig besøker disse stakkars dagligvarebutikkene opplever problemet flere ganger i uken uten å kunne gjøre noe fra eller til. Prisene øker og øker og nye prislapper klebes på hyllevarene , jeg har ofte sett både 2 og 3 forskjellige priser på samme vare Hvor blir det av kompensasjonen vår?

Nei, kjøpmenn, nå får dere være så snille å glemme dette fe i lgrepet deres så fort som mul i g Vi skal nok tilgi dere, for det e r vi vant med. Ikke glem den usunne plastposesaken!

Oslo. Jan Rinvar .

Det

finnes •poesi og dikt om bransjen vår

Hr. r edaktør.

I e n liten di ktsamling som utkom p å Gyld e ndal i 1968 fant jeg dette stemn i ngsfulle dikt e t Samling e n som h e te r « S n øv i nt e r» e r av d i kt e ren Arv id Torgei r Lie fra Skafså Han debut er t e all e re d e i 1967 med d i ktsam l ing e n « Un der fuglens vengjekross » J e g sy n es d e t e r hygg e lig at no e n n e vner vår le vevei i sin poesi Er det andre lese r e som ha r no e n tilsvarende sak e r å fort e ll e ?

Røros. Ivrig « mester-leser »

På ein gama/ ka/i

Eg har stte her lenge og alle borda kring meg har bytt gjester teen som er att i koppen er bktt kald eg må gå herijrå før nokon slepper hundane inn på ny dei som får restane f rå borda

Hva betyr det at matvarer

e .

Hr red (i « All e Kvin n er» ) Kan De s i me g

sette h vitt mel d i ss e verdifull e stoff en e p å kun s t i g måte. Re sultate t ble en tyde l ig h els e • me ss ig bedring Ma n g e andr e la n d h ar e tterhvert tatt etter Ti lsett i ngene til hv itt me l var ie r er no e fra land t i l land og er n oe n sleder tillatt , men friv i ll i g , - andr e ste d er påbudt

Det kalles « ber i ket » mel når mel e t fc rs t er frastj å le t s i n e naturl ig e ve rdistoff er , o g senere tilsatt endel av d isse stoffer i k jem isk fo rm igj e n I

Held i gv is bruker v i her i landet fo r h ol dsvis me get sammalt me l , og vårt hv i te mel h o r li tt me r e av kornet mere e nn hv i tt me l i mang e andre land

Særlig i USA er etterhvert mange a ndr e næringsmidler blitt « enr iched » , f ek s. me l k med vitamin D Dette har i noen tilfell e r fø rt til uheldig e ov e rdoser i nger. Norsk e h el semynd i gheter er nøye med å gi t i llat el s e ti l « ber i king » , hvis d e t ikk e er nødvend i g , hete r det i ukebladets svar

Bedre brød enn konas.

Hr r e daktør • •

« Brød - føde lag e t av malt mel , » si e r W e bster ' s - e nk e lt og gr ei t Enkelt ha r de l også vært h jemme i mange år, der kon a h o r stått for baking e n Pe rsonl ig syn e s jeg de t virker for kompli s ert så jeg ha r i kke våg et å prøv e Som gr e ss e nk e mann i snart fir e uke r ha r jeg i, stedet smakt på d iv er se ba ke re s brødprodukt e r Og d e t har gj e nnomg å e nde vær t e n e n orm skuffelse

At d e t overhod e t lar s e g g jø re fo r så mange bakere å Jage s å li te velsma ke nd e brød , hadde jeg i kk e trodd va r mul ig Enkelte produkter smaker v i rkel ig mi ndre g o d t ett er et par dag e rs lagring Så s el v i e n fe riet id kan d e t anbefales å hjemmeba ke

Je g ser me d lengsel fr e m til madammens

h je mkomst og « Hamemade Staff s og Life » , de t er brød som saker godt, som duft er d eili g , som skaper en så enorm appet i tt at d e le er vanskelig å gå fra bord et. Så nn skal b rø det være

Det finnes i midl e rtid h e derlig e unntagelser fr a den forannevnte fordømmel se av merkanti le bakere :

Jeg dra far å fiske 6 - 7 mil hjemmefra

e n kveld , nesten fremme stanset jeg ved et « Bakeri & Konditor i» da jeg plutsel ig kam i h u at det var bare en skalk igjen hjemme.

« Et grovbrød , takk! » sa jeg Hvortil damen s p urte am det skulle være et vanlig sådant

« Hva har jeg å velge mellom? » undret jeg « Vi har grovt kneippbrød , som er meget g o dt, » repliserte hun Jeg lat meg friste

- Og hvilket brød! Det duftet like godt

s om kona ' s, og smakte om mul ig enda bedre.

Det var endatil såpass grovt at ærverdige

Se bastian Kneipp ville dratt kjensel på brød e t, hvilket er mer enn man kan s i am mang e

« bastardloffer » som selges under bete g nel -

s en « kne i pp »

Så den kjøreturen skal jeg ta ofte her -

e tter.

Oslo

Kairoh

Hva skal man kalle dette?

Herr Redaktør!

Det gleder meg at bladets redaksjon vil ta opp tradisjonen med morsomme vitsetegninger i bladet vårt (se side 302 i nr 8 / 75) , men hvorfor i alle verden har S-laget i Oslo begynt med vitser på forsiden i Aftenposten? Vær så vennlig å forklare meg hvorfor denne « store vitsen » er innrykket i avisen. Ønsker kanskje v:sse bedrifter innen vår samlede private og kooperat ive bransje å stikke kjepper i hjulene for de skanser som NNN har kjempet for i aldri så lang tid .

Hamar, midt i solsteken

Olav Klosterdalen.

Sprø, duftende loff

Flatbrødet fra Ideal

er 50 år

HAMAR

En fast ingrediens på mange norske frokostbord har i disse dager eksistert i 50 år. Flatbrødet fra Ideal -fabrikken på Hama r var nok bra å ha i vanskelige førkrigstider, og fortsatt er det populært, noe en stadig økende omsetning vitner om. I år vil den trolig bli liggende på rundt 40 millioner kroner, opplyser fabrikkeier Re idar Nordby. Men det er ikke lenger bare det gamle vanlige flatbrødet som gir beskjeftigelse til de 85 ansatte hos Ideal. Forskjellige former for knekkebrød er kommet til, og e n har også begynt å interessere seg for spaghetti. Den linje fabrikken legger seg på i jubileumsåret er å prøve å få frem hvor sunt det er å spise flatbrød.

- Fabrikken er i dag landets største forbruker av byggmel, med et årlig forbruk på rundt 600 tonn, opplyser Nordby som er tredje generasjon i Ideal. Hans bestefa r, Emil Nordby, startet bedriften med to mann for 50 år siden

Også utlendinger har etter hvert fått sans for et såpass heilnorsk produkt som flatbrødet, da særlig i VestTyskland , USA, Sverige og Be - NeLux - landene Ideal har for lengst innledet salgssamarbeid med den kjente svenske knekkebrød -fabrikken Wasa, noe som har ført til tallrike internasjonale fremstøt, selv om ikke alle kanskje har vært like vellykkede.

Men det er det norske markedet som stadig teller mest Statistikken viser at en vanlig nordmann spiser ca. en kilo flatbrød i året? Enten i form av « vanlig tørr ledsager » til middagen, smuldret til flatbrødsoll eller påsmurt som vanlige brødskiver.

VÅR MANN I UPPSALA

Konditorfacskolan i Uppsala er en skole som sikkert flere norske konditorer kjenner igjen, idet det er en rekke nordmenn som har gått det 3 måneders kurset som denne skole nu har hatt i 15 år Fra i fjor ble dette kurs utvidet til å vare i et skoleår. Det heter nå « høyere spesialkurs for konditorer » og er et kurs for såvel konditorer som allerede har sitt svennebrev, som for de som ønsker å ta sitt svennebrev på skolen. Opptakskravene er at man har gått på en 2-årig yrkesskole eller har arbeidet i yrket i minst 3 år. Skolen ligger i et kjøpesenter like utenfor bykjernen. Den bLe startet av Sveriges Konditorforening, men for noen år si den overtok staten skolen som nå går under navnet « Linneskolan » Det er nå en gymnasieskole med over tusen elever på ulike linjer. Selv om skolen har andre eiere, så drives den stort sett som før. Foruten det nevnte kurs er det også 1. og 2 klasse innen grunnutdanelse lik det som er her i Norge. Skolen er moderne utstyrt med mange maskiner som bidrar til en rasjonell produksjon. Varene som

Leif Kristian Børresen i Stavern takker i et hyggelig brev til BKLF for det stipend som Landsforeningen tildelte ham tidligere i vinter. Samtidig takker han for attesten som ble sendt ham, det førte frem til at han også fikk stipend i fra Statens Lånekasse. Her følger Børresens rapport fra Konditorfacskolan i Uppsala og og noen bilder han selv har knipset i forbindelse med oppholdet . f, ;:., ,

produseres selges i skolens eget utsalg, hvor det også er et meget pent konditori.

Skolen tar si kte på at elevene skal avlegge svennebrevet under skoleåret. Det svenske svennebrevet er en del forskjellig fra det norske Hele prøven er delt opp i 7 mindre småprøver, og kravene er følgende:

1. Dekor.

2. Praliner og marsipan ( sjokoladearbeider).

3. Sakeiser og « tårter »

4 Biter og tørre kaker ( kransekakekonfekt, mørdeigskaker o . l.)

5. Karamell eller krokan.

6 Hvetebrød, wienerbrød, butterdeig, matbrød og hvitt brød.

7. Teoriprøve ( om råvarer, litt bakerkjemi, maskinlære, yrkesregning og hygiene)

Elevene holder på med en prøve i ca. 14 dager, og legger da til side de ulike produkter, som siden stilles frem til bedømming av de tre sensorer i prøvenevnden.

Det er nok endel produkter som vi lærer her, som vi ikke akkurat får bruk for i det daglige liv, men som yrkesmann er de.t fint at man har et sted hvor man kan lære det som før hørte til yrket, slik som praliner, kara mel I og etterretter. Hvem vet, det kan jo forandre seg, og ved å ha lært en del av disse ting så har en også muligheter for jobber innen sjokoladeindustrien, isfabrikk eller som konditor på cruiseskip eller i utlandet hvor det i noen land fremdeles laves praliner og etterretter o I.

Men på skolen så lærer vi å lave tårter, bakelser, småkaker og bakervarer som både er gode og dekorative og ikke minst lette å produsere, noe som vel er det viktigste i dagens situasjon. Det er produkter med tradisjoner, og produkter som man ser av fagblader fra andre land, eller som vi komponere på

Vår mann i Uppsala , artikkelforfatter o g konditor Leif K. Børresen viser her frem sitt krokanorbeide.

skolen, laget med 1. klasses råvarer Men det lages også produkter fremstilt av halvfabrikata, eller hvo r flere av de moderne hjelpemidler som i dag kan fås, er med.

Noe som undrer meg er hvorfo r ikke norske konditorer satser mere på et bedre utvalg av kaker, biter, bløtkaker og andre finere bakverk ! For etter det jeg har sett av svenske konditorer, så bugner det alltid av delikate bakervarer i ulike forme r og variasjoner. Ja, det er en fornøyelse å stå utenfor og se i vinduene som alltid er utnyttet til å stille ut det som butikken har av varer.

Ellers er det fine utstillinger av tårter e. I. som stadig blir skiftet i de vinduer som ikke brukt til å stille ut ferske bakervarer i. Jeg har reis t en del i Norge og sett hvordan noen konditorer benytter sine vinduer. Ja, det er ofte et tri,st syn! Gamle falmete plakater og kaker, hvis de t i det hele tatt er stilt ut noe da En annen ting som forundrer meg er hvorfor det er så mange som forlater dette yrke etter å ha jobbe t noen år el ler etter å ha gått på skolen i 2 år, så er det flere som går andre ve l er Dette er ikke noe spesielt for Norge, det er slik også i Sverige Kan det være lave løn -

( forts. side 369 l

TIPE REVENT tralleovner

(,,Tipesnurran") 1 spissen for utviklingen

Revent bakesystem, den rullende produksjon

oppslag kjøling ra sk bak~ing avkjøling TYPE lxl

I tillegg til si n produksjon av tralleovner bygger Tipe heiautomatiserte raskerom ( som ikke skal ha damptilførsel), kombinerte helautomatiske kjøle- og raskerom og avkjølningstuneller for avkjøling av ferdig bakte varer. Tipes spesielle luftsirkulasjonssystem med lav hastighet gir mindre uttørring, saftigere varer og jevn fargesetting. Dampsystemet gir r i kelig og hurtig damp, pene blanke varer og hindrer prekkdannelse. Systemet er sterkt arbeidsbesparende, og krever dessuten liten plass.

Tralleovnene bygges i en rekke modeller, olje-, elektriskeller gassfyrt

Konstruksjonene er gjennomtenkte, solide og bygger på lang erfaring.

Den popularitet disse ovner har oppnådd, også her i landet, er vår beste referanse

Eneforhandler for Norge

AMERIKANSK PRISSENSASJON Kr.59.900

*1976 - modell

(inkl. 13% invest.avg:) ( 63.600, inkl. m.v.avg: ) veil. pris Oslo

Dodge varevogn har en lasteevne fra ca. 1500 kg til ca. 1650 kg, og et volum fra ca. 7 til ca. 11 m 3 Slitesterk, 6-sylindret motor med 3687 cm 3 sylindervolum, på 105 HK DIN. Automatgear, servostyring , skivebremser med servo-

forsterker, halogenlys, skyvedør, elektronisk tenning. Personbilkomfort med bl.a. bøtteseter. Rimelig bensinforbruk. Vedlikeholdsvennlig, god slitestyrke og lang levetid . Be om demonstrasjon. IDodge J

ov ermåte

y i ktig skritt fremover an nonseavdelingen

Vå r o msetning med norske avi se r uk eblad og fagp resse e r på ve l 10 rni lli one:· Vi soke r e n cla nie 30 - 35 artil . an r,cmse avd e lin ge n .

Arbe 1cl et er· vese 11tlig ka lkul eri: ~g o~J re [<Vir erin ~J

nv ann onse r

Ve 1111li gs t nn g Bodil

Fros ta og avtal tid for ko n fe ra1 1se. Fl ex itid.

Lo rm santyd11i 11g 36 000 .-

ALLEVIG L EOBURNETT

Kallevig-Leo Burriett A/S

l.i llet o r t' Ct I i Oslo I I Telef o n• 41 45 0 5

Denne god e annonsen fra dagsavis e n e mid t i ougust hor allerede gitt reklamebyrået

Kall evi g-Lea Burnet A / S en mengd e søker e og ans ettel se er funnet sted Men det var ik ke bar e d et vi ville fort e lle

Ser man nærmere på annonsen forteller de n Oss at byrået fullt ut aksepter er at også fagp r ess en, ( les B K ) eksisterer side om si de med dagsav iser og ukeblad

Vi er glade , stolte og litt rørt aver denne l i lle annonsen

Fo r oss i BK ' s redaksjon er dette et l it e , men overmåte prins i pi e lt viktig skritt i rik t ig r etn in g

Byr åe t skal ha takk!

Påbud om merking av ferdigpakkede næringsmidler fra 1. juli 1976

Forbruker- og administrasjonsdepartementet har i medhold av lov av 24. mai 1968 om merking av forbruksvarer § 3, laget i stand nye forskrifter om merking av ferdigpakkede nær i ngsmidler

Reglene vil også gjelde for innpakkede bake r- og konditorvarer som er bestemt til først å brytes av forbrukeren.

Hittil har vi hatt anledning til en frivillig varefaktamerking av brødvarer Disse nye regler som innfører tvungen varefaktamerking fra 1 7 1976 kom som en stor overraskelse for vår forening Baker- og Konditormestrenes Landsforening ble under hånden orientert om at tvungen varefaktamerking var under utarbeidelse i Departementet og at dette skulle gjelde både for bakerog konditorvarer. Så snart Baker- og Konditormestrenes Landsforening ble kjent med dette forhold, ble det bedt om et møte med Departementet for å bli orientert om de regler som var under utarbeidelse

I møtet med Departementets representanter ble det opplyst at reglene i det vesentligste var ferdig utarbeidet, og det som gjensto var endelig godkjennelse av disse i Statsråd

Baker- og Konditormestrenes Landsforening ga i meget sterke ordlag uttrykk for sin misnøye ved at Landsforeningen ikke på forhånd var blitt underrettet om dette arbeidet, og at det ville 'by på meget store problemer for bransjens utøvere å gjennemføre en fullstendig varefaktamerking på sine varer Blant annet ble det nevnt vårt store utvalg av brød og kaker, resepter som hyppig endres og relativt lite antall av den enkelte type.

Det ble meget sterkt understreket overfor Departementet de økonomiske konsekvenser dette ville få for våre bedrifter, og problemene med til enhver tid å ha riktig varefakta merking

Departementet beklaget at de ikke hadde tatt kontakt med oss tidligere for å bli orientert om våre spesielle problemer.

Det synes som om Departementet har forstått en del av våre problemer, for i de nye regler er følgende skrevet vedrørende dispensasjon i reglenes § 4:

« Bakgrunnen for merkeforskriftene er at forbrukerne skal få visse grunnleggende opplysninger om et størst mulig spektrum av de matvarer de møter i forretningen For noen produkter v i l imidlertid en merkeplikt kunne anses uforholdsmessig byrdefull i relasjon til opplysningenes betydning for forbrukerne, eller det kan være andre forhold som tilsier et midlertidig eller mer permanent unntak fra forskriftene I den første tiden etter at forskriftene trer i kraft, vil det f eks kunne bli aktuelt med tidsbegrensede unntak for å få brukt opp gamle emballasjelagre For noen produkter kan det være aktuelt å dispensere fra noen av merkekravene, som kravet om holdbarhetsangivelse for grønsaker m v. (forts side 371}

baker• konditor

Nr. 9 - SEPTEMBER 1975 - 74 . årgang

Org an for Baker~ og Konditormestrenes

Lands[orening

Medlem av

Den Norske Fagpresses Forening

Aw

Ansvarlig utgiver :

Direkt ør Svein Flesland

Redaktør: P. Glasenapp

Redaksjonell tilretteleggelse : Press Transmitter A/S

Redaksjon, abonnement og

annonser :

Kr. Augustsgt. 23, Il, Oslo 1

Tlf. (02) 20 22 49 ,...., 20 23 25

Postgiro 1 25 29

Abonnement kr 80,- pr år fritt tilsendt

Vanlig opplag 1700 ekspl. N otarialbekref tet opplagskontroll.

Annon s epriser fra 1/ 9-75 : 1/i side kr. 1200 ,½ » » 560 ,½ » » 660,¾ » » 450,¼ » » 230,,......., Hertil kommer satsomkostninger

Klisje etter regning

Farver , bilag etc på forespørsel.

Trykk : Soelberg~Trykk AJS.

ET RIKTIG KOSTHOLD TRUET AV PRISENE

TRONDHEIM

Den siste prisstigning når det g jelder melk og melkeprodukter vi r ke r som et slag i ansiktet på kostho l dsforbedringen Myndighetene og folkevalgte bør se nærmere på p rissituasjonen når det gjelder dag en s matvarer, særlig de høye frukt - o g gronnsakpriser i Nord-Norge

Denne kr i tikk ble re i st i den st or e kostholdsdebatt på Nasjonalfore n i ngens landsr.iøte i Trondhe i m i sl u tten av august. Hele 450 deltag er e fordelt på fem grupper ytret øn sk e om nye retningslinjer i kostho l de t med hovedvekten lagt på min dr e fett og sukkerforbruk.

Flere t:ng tyder på at kan skj e grøtens fattigmannsstempel er på v ei ut. Korn bør i høyere grad da nne grunnstammen i dagens kosth o l d.

Det er også ting som tyder på a t mer foruft og s•unt folkevett er p å vei inn i dagens matlagning.

MER KORNMINDRE SUKKER

Fettinnholdet i norsk kosthold er fortsatt høyt , går det frem av årsmeldingen til Statens ernæringsråd for l 97 4 Det blir i årsmeldingen pekt på at mens forbruket av margarin har avtatt i en årrekke , øker forbruket av fettrike vareslag som chips og pommes frites.

Derimot ser det ut til at nedgangen i forbruket av matkorn nå synes å ha stanset I fjor spiste nordmenn i gjennomsnitt 72,3 kilo korn, inkludert ris , mens tallet lå på 69 kilo i 1972. I samme periode ble andelen av nor s kprodusert matkorn tredoblet t i l 6 , 6 % av totalforbruket.

En annen merkbar tendens er eo betydelig reduksjon av fiskeforbruket og et økende forbruk av skummet melk i siste fem års peoiode. Videre noterer man seg at det årlige sukkerforbruket for gjennomsnittsnordmannen er redusert med over 1 0 kilo siden 1 972 Bare fra 1973 til 1974 gikk forbruket ned med 7 , 2 kilo pr. innbygger De store prisforhøyelser på sukker har utvilsomt vært en medvirkende årsak til nedgangen , mener ernæringsrådet.

Som en følge av økningen i norsk matkornproduksjon og redusert sukkerforbruk, samm e n med økningen i andelen av matvare• forbruket med 3,4 % fra 1973 til 1974 Den norskprodusert e andelen er dermed kommet opp i 52 o/.

Formannen i Statens ernæringsråd, pro fessor dr med N. Eeg - Larsen, sier i en kommentar til årsmeldingen at man for fremtiden må se det sam en viktig ernæringspolitisk oppgave å stølte de positive tendenser og samtidig forsøke å redusere de negative den videre utvikling av kostholdet

Debatten viste at representan te n e fra landets forskjellige helselag har en meget positiv innstilling og e n vilje til å engasjere seg aktivt i k o stholdsforbedringene. Moderne sy nspunkter på vårt kosthold blir sta di g mer akseptert, sa professor dr m ed. N i colay Eeg-larsen da han la fr em hovedkonklusjonen etter deba tt en Helsebevisste mennesker som føl ge r aktivt med, går inn for gode le veregler. D

0 DARLIG ISKREMSALG

I NORD-NORGE

NARVIK

Årets iskremsa lg i Nord-Norge vi l komme til å bli 15-20 ¾ lav ere enn i 1974 I fjor solgte vi 1, 1 m illion liter forskjellige isproduk te r , mens årets resultat vil komme t il å ligge godt under en million liter, sie r bestyrer Karl Finseth ved Hars t a d Meieri til pressen. Meieriet leve re r isprodukter til store del er av No rdNorge.

- Iskremsalget er i stor utstr e kning avhengig av været. I år h a r vi hatt en kaldere sommer enn d e fleste kan minnes, og iskremsal g et - som de siste årene har ste g et jevnt og trutt - har gått kraftig t ilbake.

Sta t s-Narvesen og supermarkedene profiterer p~ Reklameforbudet

TO BAKKHANDLERNE AK EN RETTSLIG PRØVELSE?

Enke lt e toba kks forr e tning er har , til tross for re klameforbundet , ennå ikke toll bort sin utsti lling fra vindu e n e. Publi ku m spør o m delte sk yldes al tobakksforretningene ø ns ke r å fremprovosere en rettslig prø velse a v for budet ved å trosse del. Formannen i Fru kt- og Tobakkhandlernes Landsforbund , kjø p mann Arne Be rntsen, sier til pressen al for bun d et ikke kjenner til konkrete t ilfeller hvo r det las sikle p å en rettsl ig prøvel se - Ders om en slik situasjon skulle opps tå, vil jeg imi dlert i d ikke stille meg fremme d for at forbundet komm er til å slå lojalt b a k vedkomme nde kjøpmann og bistå ham u nder rettssaken, si er Arne Be rnts e n - Forbundet kunne ha stor interesse a v å få reklam e forbudet og prakt iseri ng e n a v det prøvet for reiten Den nye lo ven e r d is kri minerend e overfor tobakksforretning ene" fremholder kjøpmann Berntsen. - Vi (s p esi alforretn i nger) må fjerne tobokksva-

rene !ro vinduet som er vår ene s te kontakt me d galen ut en for , og l eve en ano nym tilværelse. For Narvesen -kio skene , de reneste utstillingsvinduer, hor forbud e t imidlertid ikke samme virkning. Folk kan fra ga ten se tobakksvar ene i hyllene gj enn om vinduene For de store su permarkeder , som jeg nærmest vil samm enli gne med gågat er , hor forbudet like li ten virkning Samme forho ld gjør seg gj e ld e nd e på b ensins tas jon er og sn ac k- barer - Jeg skjønn e r ikke hvor b egre p e t « likhet for loven » kommer i nn , s ier kjø pmann Be nrlsen - I d e lt e t i lf el let e ksis te rer begr e pet i kke Med olle de restr ik sjo n er og forbud vi hor her i Norg e må vi for l ange likhet og rettferdighet ved prakt is er i ngen , og d e lt e sovner vi når d e t gjeld er r e klam eforbudet for tobakksvarer , s ier Arne Berntsen .

N ÆRINGSMIDDELKONTROLLEN

BLIR OMORGANISERT

- I løpet av høsten vil del foreligge el lo vutkast som vi l bety en omorganisering av næ ringsmiddelkontrollen. Hen sik ten med de n nye lov e n er å få en hyppig ere inspeksj o n og et større antall laboratorieundersøke lser av all e næringsmidl e r fra e l hygienisk o g med isinsk synspunkt , opplyser overlege

A ud Blegen Sv i ndland i He lsed ire ktora tet Et utvalg so m skulle re v urdere den veteri næ r- og h elseme ssig begrun ne d e næringsmi ddelkontroll , leverte s in inn st illi ng i fjor. De nne innst ill ingen danner grunnlaget for lo vut kastet Konklusjonen på innstillingen va r at det bør etableres interkommunale ko nl rol lard ni nger

Av alle landets kom ,muner er d e t bar e 4 4 som er dekket av inter - kommunale ordn i n g e r De øvrige har sine e g ne kontrollo r dn i nger

Aud Bleg e n Sv in dland s ie r at grunnen til a t man har foreslått interkommunale kon -

trollordninger er al man do kan få anl e dning t i l å bygge ut bedre laborator ier. Del er ikke nødv e ndig for hv er kommune å opprette velutstyrte laborator ie r - en interkommunal ordning blir rim e lig e r e og me r rasjonell

Hun ønsker d et endelige antall int erk ommunale kontrollordninger t i l å l ig ge el sted mellom 50 og 70 for h ele landet.

Retn in gslin jene for kontrollen bl ir de s amme som man har nå Man kommer t i l å fo rtsette med stikkprøveko n trol le n til kjemisk og bakt eri olog isk analys e , og man forts etter med inspeksjonen a v hvordan nær i ngsmidl er fremstilles, oppbevar e s i oms e tn in gsleddene osv

Det er h e lserådsinsp e ktør e r ag h e ls e søst re som foretar inspeksjonen. De hor en stor arbeidsbyrde , men Aud Ble g en Svind lond er opt i mistisk med hensy n t il personaltilgangen , 0

I NGEN FORBINDELSE MELLOM KAFFE G

HJERTEINFARKT!

følge vi t e nskapsmenn ved Nat iona l He art and Lung lnst itule ' s Freminghom i Massachusettes hvor det gjennomføres en e pidemiologisk undersøkelse om hjertesykd ommer, kan ,man s e bort fra at det er noen sammenheng mellom kaffe -drikking og h jerteinfarkt.

Dr Thomas R Dowber ved Boston Un iversity Medicol Cent e r , konkluderer en arl eik kel i New England Journal of Medic ine med at det var i ngen forbind e ls e me d kaff ekonsum og risikoen for å utv i kle hjertesykd ommer. Art i kk el en , som var fo rfa ll et s ammen med Dr W illi am Da n ne ! og Dr Tav i a G ordon, stadfester videre at del ikke er noen sammenheng mello,m kaffekonsum og utvikling av slag, opphør av hjerteslag eller d ø dsfall grur n el hjertekarsykdommer hverken for menn eller kvinner som d ri kker inn -

til seks kopper kaffe pr dag I rapporten sies d et at ma n i kk e har kunn e t undersøke effekten på personer som drikker mer kaffe , i nntil 20 kopper pr dag , ford i d e t var få som drakk så meget kaffe blant den gruppen p ers oner som bl e und ers økt

I rapporten heler del vi dere al flere andre und e rsøk e lser ve drøren d e forholdet mellom kaffe og hjertekarsykdommer ikke ha r kunnet påvise noen årsakssammenhenger Bare en rapport har ant y det to n s a mmen heng , men d enne « har forsvunn e t grunn et me r fulls tendige observasjoner » Framingham - undersøkelsen , som måler risikofaktorer som forhøyet koleslrol - i nnhold, høyt blodt rykk og sigarett-røkning startet i 1949 Observasjonene med hensyn t il kaffe startet i den sisle 1 2 -års p eri od en.

,,BAKERTREFF" I TROMSØ

Nordnorske baker- og konditormestre i et antall av ca. et halvt hundre møtes til årsmøte i Tromsø de siste dager i august I de tre dager som « treffet » varte var det avsatt rikelig tid til sightseeing både i selve byen og i de nære omgivelser

VÅRT DAGLIGE BRØD?

Det hersker stor tvil om det nye Marianne Rykke-brødet tilhører planteriket eller mineralriket, idet det påstås at brødet skal inneholde en rekke livsnødvendige minernler. Brødet har i alle tilfelle vært en suksess, og det hevdes at Marianne Rykke vil bli tilegnet festsangen i Bake r mestrenes laug : « Hva er vel livet uten de i g? » , skriver t i dsskriftet « Jernvare-Bygg-Hobby » på lederplass i siste nummer.

Ikke vet vi hva våre jernbeslåtte kolleger har i sinne? Men det må vel ha noe med « jern i brødet » å gjøre? Eller hva?

25 MILLIONER SELVKLEBENDE BOKSTAVER

Selvklebende bokstaver som alternativ bl.a. til skiltmaling er blitt en stor artikkel i Norge, og i selskapet Finn Solvang A/S opplyses det at det potensielle total marked her er i størrelsesorden 20-30 mill kroner årlig Dette firma, som har en dominerende markedsandel her, selger årlig ca 6 mill. selvklebende bokstaver, og nylig passerte man et samlet salg i Norge på 25 mill. enheter etter åtte års drift.

Kunden kan selv montere bokstavene, og et av de forhold som særlig har gjort at markedet øker er at stadig flere norske firmaer og da spesielt av bakermestre med brødog kakebiler som har trengt god og informativ dekor, bruker selvklebende bokstaver og firmasymboler til merking av sitt vognmateriell. Dette har også ført til at systemet er tatt i bruk i forbindelse med merking av og i verksted og anlegg som våre medlemmer driver.

ELAUTOMATISK ANTIRASKE- OG RASKESKAP

Utført helt i rustfritt stål og sjøvannsbestandig aluminium

Bakverket kan slås opp om formiddagen , transporteres på kjørbare traller inn i skapet hvor det står på kjøling. Kjølingen koples ut og varmeelementet koples inn automatisk, og til den' tid man ønsker Varene er ferdig rasket og klare for steking når man kommer i bakeriet om morgenen Skapet er utstyrt med ukeskive slik at det også står på kjøling fra lørdag til natt til mandag, da det automatisk koples over til rasking

• Rustfrie materialer.

• Automatikk med ukeskive.

• Kjørbare traller.

• Ingen terskel som hindrer innkjøringen.

• Plass for 60 plater.

• Alle størrelser kan leveres på bestilling.

Dimensjoner som stanc,lard :

Høyde : 250 cm

Bredde : 140 cm

Dybde : 80 cm .

KJØLEBORD i størrelse etter ønske , utført helt i rustfritt stål og sjøvannsbestandig aluminium Bakebordplate av bøk eller respatex Vi tilbyr etter mål kjøle- og fryserom . {lemmesystem).

1883

SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER

Chr. Kroghsgt 30 - OSLO - Tlf 20 42 43 - 20 42 60

KORNBLANDINGEN FOR VÅRT HVETEMEL

Det er Kornforretningen som kjøper det brødkorn som nyttes her i landet . Utgangspunkte t er å skaffe handelsm 21 llene et korn som gir et godt mel med jevn og god bakeevne.

Rundt 85¾ av vårt brødkorn er hvete Den importeres som vårhvete fra Canada og USA og høsthvete fra USA og Sverige. En regner også med å bruke ca. 30.000 tonn norsk mathvete (vår- og høsthvete) i kornblandingen.

For tiden går handelsmøllene med følgende kornblanding for hvetemel:

40¾ Kanadisk hvete

60¾ Norsk/ svensk hvete

S.E. element kiøle- og fryserom

gir Dem noe for pengene

Har De behov for et nytt

kjøle- og fryserom?

Diskuter saken med oss.

Vi vil gjerne få medvirke til løsningen, og vi kan også tilby en gunstig finansiering.

S E. kjøle-fryserom har effektiv isolering med henholdsvis 6 og 12 cm polyrethanskum for kjøleog fryserom, hvilket gir en k-verdi på henholdsvis 0,4 og 0,2.

S. E. kjøle- og fryserom kan leveres med innfrysningscelle. Fordelen med dette er innlysende. Nedfrysning til produktets kjernepunkt nås hurtig, uten at det har innflytelse på temperaturen i lagerrommet. Intet overflødig energiforbruk.

KTUEL T NETTOPP I SEPTEMBER: SØK TIL UPPSALA~

Konditorfockskolan i Uppsala ligger sentralt til ved Vestertorge t , med avvirkningslokalet i underetasjen.

( Forts fra side 360)

ninger, eller er det kanskje at det blir stadig flere større industribakeri er som gjør arbeidet mere ensidig og uinteressant?

Men det kan jo også være at ferdigutdannede konditorer ikke får slippe ordentlig til i jobben, slik at de ikke får praktisert det de har l ært på skolen

For yrket vårt er vel både interessant, skapende og moro?

Som en god utdannelse, vil jeg anbefale unge som vil begynne i faget, å gå f.eks. to år på Sandar

Mike Sporndly , viser skolens elever eksempler pc!, modellering med marsipan.

Yrkesskole der man får lære grunnlaget i yrket, både i bakerfaget og i konditorfaget. Såvel som håndarbeide, som med moderne maskiner som man vil møte ute i bedriftene Men etter et slik utdannelse tror jeg at det også er viktig å videreutdanne seg, slik at m an får lære mer om yrkets mange finesser og hemmeligheter.

Konditorfacskolan i Uppsala er vel da det nærmeste stedet man kan lære det. Den tar opp elever i slutten av august. Den beste måten å komme inn på, er å søke direkte til

skolens lærere og p. g. a. at det der ikke er så mange søkere tar de ofte opp elever som søker senere enn den fastesatte søknadstid, selv om skolen allerede er begynt, så er mulighetene for å komme inn store Elevene bor på et internat som kommunen driver, eller man kan ordne med hybel selv.

LEIF BØRRESEN 0

Skolens adresse er : Konditorfacskolan, Vestertorg 5 c, Uppsala.

TRANSPORT I GAMLE DAGER

Sl ik foreg ikk gamle dag ers d is tr ibusjon med « Blakken » av cerealvarer og annet godt fra Grefsen Baker i og Konditori til alle b e dr iftens kunder bl.a. kjøbmænd , landhandlere og andre d istributionscanalar ,

Noen &r senere ble Grefsen- bedriften nok et par fremskritt til del B&de moderne varebil og telefon nr. 71223 bidro til en harmon isk utvikling av bak eri ag konditori

(T ekst ag fola : BKLF's tidligere utmerk e d e sekretær læreri nne , frk Kristiansen )

Mesteren,

HJALMAR ER BLITT ENEFORHANDLER

FOR ELTEMASKINER

produserer Wendelknetere, Spiraleltere og Hurtigeltere av flere størrelser.

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) 37 18 46 *

-.BARE NAVNET BETYR KVALITET.

TRANSPORT OG EMBALLASJE

Riktig emballasje - bedre transportkvalitet

Erstatningskrav e t ter skader i den to t ale gods t ransport på land s basis be lø per seg årlig til store summer Li nj egods f eks søker for sin del å yt e kundene hurtig og rime li ge oppgj ø r ved slike skader, men s elskapet er naturligvi s , både i egen og kund e nes interes s e, opp t att av å redus e re s e lv årsak 5forholdet og dermed u t giftene. For å pr ø ve å f inne årsa kssammenhe n ger har Linjegods i le n gre tid ha tt gå e nd e et omfattend e a n alysearbe ide fo r å ka rt leg ge skad e nes årsa ker o g ho r g• e n nom EDBb eha ndling av op p! y sn ing on e fått fr em kl are da ~a som ka n gi grunnl a g for å redu se re, tran spor t kadene.

Trans p ort og håndter ' ng av gods in n eb æ rer som kjent alltid e n risi ko En av de man g e faktorer 50m s terkt p åvirk er skadefre kvensen e r emballa s jen Det er således en klar sammenheng mellom skader p å gods o g den kval itet emballa sj en har . Emballa sj e kval itet er for ø vr ig intet e ntyd ig begrep, og det som kan v æ re ideelt for en send ing kan væ re li t e egnet for en annen, ja i visse ti lf elle kan det være en fordel om v a ren ikke er emballert i det hele t a tt

- Vi kan ikke i en kort artikkel i f eks «B-K » løse de emballasje -

problemer våre transportbrukere til stadighet står overfor Vi ønsker imidelrtid å informere våre kunder om at vi er sterkt o p ptatt av p roblemet og fremskaffe r løpende et materiale som er meget verdifullt for vurder ing av behandlingstekn ikk, stu ing og emballer ing av gods på transportmidlene, forteller en representant for bedriften til « B-K »

Når det gje lder behandlingsteknikk og godsstu ing under transport har vi satt igang omfattende tiltak i egen organisasjon Våre undersøkelser synes også å vise at emballasjen er for ensartet og for lit e tilpasset godsets karakter og motstandsevne mot de krefter som påv irker send ingen under transport. Det kan derfor med stor si kkerhe t s ie s at det blir benyttet un ø d :g og kostbar emballa sj e for mange g odsslag, mens emballa s jen er t ib va rende mangelfull for andre .

Våre salgskonsulenter vil etterhvert dr ø fte emballasje s p ø rsmål med de av våre kunder som ønsker det , og eventuelt formidle kontakt med den ekspe rt ise vi rår over pc'.1 dette felt På denne måten kan vi i samarbe id med transportbrukerne f inne lø sninger som fører til reduserte utg ifter. D

SALGSREPRESENTANTER

Sø kes t il effektiv markeds fø ring av våre Le - Ko Min i-Me '. erier ( rekomb ineringsmaskiner) til følgende kundegru pp e :

OLJERIGGER - STO~KJØKKEN - HOTELLER - CATERINGSHIPPING - SYKEHUS - KONDITORIER

Det er en fordel at vå r e representanter har faglig bakgrunn innen konditori eller storkjøkken da grunnlaget for effektiv markedsføring bet inger demonstrasjoner o. I.

Oppgi hvilke salgsområder og kundegrupper som er av interesse. Imøteser skriftlig søknad med referanser til:

A / S ScanComb Ltd. , Borgundvn. 83, 6000 Ålesund. Tlf. 071 / 24486

Nå

gjelder det Nord-Norge

De lange transportavstander mellom de sørlige og nordlige deler av vårt land har alltid bydd på problemer i form av lang tran s porttid, høy p ris og varierende kvalitet.

Transporlbrukere, såvel på produksjons- som omsetningssiden, har etterspurt bedre løsninger fra transportutoverne. I dette nummer av «B-K» skal nevnes at NSB og Linjegods nylig har åpnet et nytt terminalanlegg i Tromsø, hvilket bedriftens talsmenn bl.a. tror vil bidra til al· markedet vil oppleve som en helt ny tran s portsitua ~jon mellom Sør- og Nord-Norge I sum betyr de nye transportopple g g til og fra Nord-Norge en rekke direkte linjer uten forsinkende omlastning underveis. Tran s porttiden er e tt erhvert nå betrak t elig redu sert og kvaliteten bedret ved at tidlige re brudd i transportk jeden nå unngås . Den b et ydelige kvalitetsheving er merkelig nok muligg : ort uten prisøkning.

Geo q rafisk er våre lange av s tander s elvf ø lgeli g de s am me, men i tid og kvalitet er det sk jedd en merkbar forandring. NO-BA-!{ O gleder seg.

( Forts fra side 363) LEDEREN

Den mynd ighet det etter annet ledd vil v æ re aktuelt å deleqere , vil særl ig g ielde spørs mål i forb =nde lse med kontroll, prøvetak :ng , toleranser, analyser m. v

Departe ri entet har g iennom Baker- og Kond itorr,,estrenes Landsforen'nq bl itt a iort o ppr,, erksom på de særl ige prob lemer baker:n = ringen har, med var'e rende on nsk rifter oq små ser :er , spe si e lt q ie!der dette for kaker. De n arter,,entet tar sikte på å finne rime!ir,e lø s n ' nqer p å dis se Problemer ved dispensasjon fra en keHe merkekrav »

Ba1<er- oq K,-,nd :t11 rr,, e s t renes Lanrlsforen ' nq v il i t ' rlen fremover arbe irle akt ivt for å f'nne frer,, til lø sn inner som e r akse p table for bran s jens ut ø vere.

SVEIN FLESLAND

PlaSt poser i blokk

og kalæposer

Poser i blokk. Det betyr orden i posene. Og rask pakking. Det er praktisk. Og billig . Blokkposen leveres i forskjellige størrelser. Og gjerne med trykk. Blokkposen leveres av

Gladengveien 1, Box 6129 , Oslo 6

Telefon (02) 67 25 80

LE-KO MINI-MEIERI

Vår t Le - Ko M i n i- Me i er i g ir Dem mul i gheten t i l selv å produse r e melke - produkter som soft - is-mix , melk, fløte og rømme av en meget god kval itet t i l utrol i g lave pr is er

Vår Le-Ko maskin leveres automatisk eller med manuell betjen i ng og har en kapas i tet på ca 25 til 100 liter pr. time

Vi står med glede til tjeneste med tilbud og demonstrasjoner etter avtale

" Baki" - produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr.bord 19 24 10)

Våre kunder e r :

STOR KJ Ø K K EN CATERING HOTELLER SHIPPING OLJERIGGER SYKEHUS

CONDITORI ER

Når De skal lage noe virkelig godt

Bruk

AUSTRALSKE SULT ANAS

i Deres bakverk

Betegnes av fagfolk som det beste

Selges gjennom bakerigrossistene

Leverandør : CO -OPERATED DRIED FRUITS SALES PTY LTD

Melbourn e

Agenter for Norge : HANS CLAUSSEN A /S

Oslo - Be r gen

TRANSPORT OG EMBALLASJE

I NPAK - en bedrift

i takt med fremtiden

Fra 1. august i år har firmaene

O slo Papirindustri, Tønsberg Papiri n dustri og Rasmus Sand, Stavanger, sl uttet seg sammen til et firma under b e tegnelsen lnpak. Under en samt a le « Baker-Konditor » har hatt med d en nye firmaledelse, blir det fortalt a t den nye bedriften får en total o msetning på mellom 35-40 milii oner kroner i året. En sterk overk qpasitet er en av de vesentligste årsa' ker til rasjonalisering som disse tre f i rmaer har foretatt. Det kan blant a nnet nevnes at de papirposer som Tip nsberg Papirindustri inntil nå har p rodusert vil bli ført over til Rasmus Sand i Stavanger og Oslo Papiri n dustri sammen med de mask,iner Tønsberg Papirindustri har benyttet t i l denne produksjon

Hver for seg har disse tre selskap er lange -tradisjoner. Alle er over 8 0 år gamle, men denne sammenslutn ing mener de nye bedriftseiere er e n helt naturlig følge av utviklingen i vårt samfunn. Det beste fra hver e nkelt bedrift vil bli ført videre inn i den nye enhet, og som det blir sagt, kundene vil kunne vente bedre service og produkter til rimeligst mul ige priser. Disponent Rasmus Sand u ttrykker det slik under samtalen med « Baker-Konditor » , at denne sammenslutning burde kunne være et forbilde også for bedriftene innenfor bakerbransjen Han mener det er mye å oppnå i rasjonalisering ved at bedriftene slutter seg sammen til større og mer slagkraftige enheter Istedenfor å konkurrere hverandre til døde, er det bedre i samarbeide å arbeide frem, stadig bedre produkter til rimelige priser

Hver for seg var disse tre bedriftene også meget økonomisk sterke i dag Sammenslutningen var ikke nødvendig på grunn av økonomiske problemer Det er bare rendyrket fornuft som ligger til grunn, gir disponent Rolf Bjerke uttrykk for.

Den nye bedriften vil dekke 4050 °lo av markedet på papirsektoren. Totalt sett er bakerbransjen bedriftens største kunde. Den nye bedriftsenheten har ca 100 mennesker ansatt Innkjøp, produksjon og salg vil bli sentralt ledet, og bedriftens organisasjonstablå ser slik ut :

Under samtalen « Baker-Konditor » hadde lhed disponentene Rasmus Sand og Rolf Bjelke, ble det gitt uttrykk for at bakerbransjens utøvere ikke må forvente noe stort nytt helt fra starten av. Bedriften vil sakte og sikkert arbeide seg sammen til en harmonisk enhet. Produktutvikling, personlig service til den enkelte bedrift og riktig prisfastsetting vil imidlertid v ære bedriftens viktigste grunnlag overfor kundene Bransjens utøvere vil derfor kunne glede seg over denne nye sammenslutning og se frem til et hyggelig samarbei•de.

Generalf o rs amlin g

St y r e t

Daglig l e d e ls e Ra smus Ro lf Sa nd Bj e lk e

Produksjon

Me r k an t il!.

Innkj øp

Slik ser den nye organisasjonen vi

li lnpaks lo daglige ledere (fra v ) Rolf Bjelke og Rasmus Sand

Sv . Fl.

Ma rk edsf .-

ER DET SPRØ LOFF I 5-LAG

GSÅ PÅ LØRDAGER?

O SLO

En bakermester har innklaget en a nnonse fra Oslo Samvirkelag, innry kket i Aftenpostens forside nylig, o m sprø, duftende loff også på lørd ager, til Forbrukerombudsmannen. K lageren mener det er dypfrosset, o ppvarmet loff det er tale om, og h an ber Forbrukerombudsmannen v urdere om annonsen gir de informas joner til forbrukeren som forutsettes i markedsloven.

Forbrukerombudsmannen har henv endt seg til S-laget som har redegjort for forholdet.

Av brevet fremgår det at S-lagets

bakeri nylig har tatt i bruk et nytt fryse-varme-anlegg, fremstilt etter en utredning fra Norsk Cerealinstitut ved Statens teknologiske institutt. Anlegget er i kontinuerlig drift •hele uken for at bakeriet skal kunne gi kunden et godt brødvaretil.bud, tidlig på dagen til tross for de norske restriksjoner for bakerinæringen

- Fryse-varme-metoden som vårt bakeri benytter er tatt i bruk for å kunne tilby en vare som tilfredsstiller kundenes krav, allerede ved forretningenes åpningstid i tillegg til det brødet som kjøres ut direkte fra ba-

Sprø, duftende loff

kerovnene Metoden må imidlertid ikke forveksles med tradisjonell frysing som dels drives i privat regi , og dels av ljøpmennene selv.

Vårt mål er nettopp å komme bort fra den praksis at ferskt brød puttes i fryseb9ksen for så å -bli presentert igjen som en redusert vare hvor blant annet 'Skorpen har lett for å løsne, understreker dri ftsleder Arne Ruud ved Oslo Samvirkelags bakeri i en reportasje i Aftenposten.

I et bilag til Forbrukerombudsmannen fra h,lorsk Cerealinst i tutt ved STI, fremholdes det at den produksjonsmetode som er benyttet til de brødvarer som Oslo Samvi-rkelag kan tilby sine kunder også på lørdager, er fremstilt etter nøyaktig samme resept som tidligere Det understrekes også at prosessen ikke g ir noen nedgang i brødets mykhet, og at brødets skorpe er fast og sprø som under tradisjonell fremstillingsmetode Derimot har brødet som har gjennomgått den nye prosessen, et lavere vanntap enn andre brødvarer, noe som v il øke -brødet s ho ldbarhet, heter det i rapporten fra STI. Med bakgrunn i disse opplysninger vil Forbrukerombudsmannen nå ta sti lling til annonsens berettigelse.

* Vi henleder våre leseres oppmerksomhet på driftsleder Ame Roald Ruuds overmåte interessante foredrag om nettopp dette tema. Foredraget ble holdt i Oslo-lauget onsdag 3. september . Se artikkelen på side 384.

FRYSEANLEGG

GIR IKljE

BRØ~ f-\ED FERSK SKORPE

Goman-bak~riet følger ikke eksemplet Pa Oslo S-lag

FREDRIKSTAD ·

Gaman-Bakeriet på Rolvsøy kommer ikke til å følge eksemplet til Oslo Samvirkelag, som har installert store fryseanlegg for å tilby fersk loff på lørdager. Tiltaket har vakt stor oppsikt på bakerhold, og formannen i Baker- og Konditormestrenes Landsforening mener at tiltaket ..

33 PLATESTIKK?

Ja, det er faktisk plass til det i våre skap.

Har De tenkt på at ører kan bli kroner i fortjeneste ved rasjonalisere med GRAM skap.

Har De problem~r m'ed å åpne døren på Deres skap når De har ett bakebrett i hver hånd, ja da har De ikke våre « 700» skap, for der er fotpedal for døråpning og døren er selvfølgelig selvlukkende.

Vil De vite om alle de andre fordelene så be om vår spesialbrosjyre.

Våre betalingsbetingelser er flexibl~ og kan tilpasses de fleste kunder.

La oss løse Deres eventuelle kjøle/fryseproblemer

700 ltr. kjøle- / eller fryseskap på kun 0,8 m2 gulvplass

Osterhaugsgt 6 Oslo 1

Tlf. 02 / 20 60 40 - 20 63 63

NOR.GEA,4

Sundtsv 2 , 5050 Nesttun Bergen Tlf 05/27 3219

OBS! Kun hos oss får de mange kilo i ett GRAM

Den beste hjelp i storkjøkkener , restauranter , hoteller og institusjoner m.v

e r en omgåelse av ordningen med t ariffestet lørdagsfri. Heller ikke på b akerhold i Øslfold ser man med b lide øyne på c!e:· sisle utspillet fra O slo S-lag.

- Vi har store nok fryseanlegg o g har ikke tenkt å installe re automatiske fryseanlegg med det første Selv om brødene fryses ned ferske o g tines natt til lørdag, får ikke brød et en fersk skorpe. Kundene kan f å samme effekten ved å fryse ned si ne brød fredag kveld og tine dem lørdags morgen, s ier bakermester Arne Lorang Hansen i Goman-Baker; et på Rolvs:;,y til lokalpressen.

- Anlegget vil falle dyrt i ans kaffel se, og jeg har ikke noen tro p å at det vil føre til billigere brød p å lengre sikt. Jeg mener folk bør venne seg t il å kjøpe dagsgammelt

b rød på lørdag Når det gjelder sortene grovbrød og kneipp er de a bsolutt best og uten tv il mest sunne e tter en dag, hevder Hansen

- Har lo rdagsfriordningen i bakerfaget innvirket på or.isetn ingen?

- En kort tid merket vi en nedg ang i lørdagssblget. Men litt etter li tt har dette jevnet seg ut og til fredag og lø rdag baker vi nå like mange enheter som før, forteller Han s en.

- Hva synes De om tiltaket til Oslo S-lag?

- Jeg synes det er usolidar isk så lenge vi har fått en tariffavtale !: Om fastsetter lørdagsfri i bakerfagel·. Den bør forøvrig respekteres av alle bakere, både store og små. Vi skal også huske på at det vil bli meget vanskelig å fin n e sjåfører som vil kjøre ut brød på lørdag, sier Hansen.

En privat bakermester som Fredrikstad Blad har vært i kontakt med understreker at det får være opp til hver enkelt å gjøre som man vil. Han opplyser imidlertid at de private bakerne har en li ke stor omsetning som tidligere, og tror ikke store fryseanlegg som kan tilby ferske brød vil forrykke konkurranseforholdet me•llom S-lagene og de private bakerne . - Selv med fryseanlegg er det ikke snakk om rykende ferske brød Jeg har større tro på å tilsette næringsstoffer som holder brødet ferskt , s ier den private bakermesteren. D

FERSKE LØRDAGSBRØD

VIL

KOSTE BRANSJEN MILLIONBELØP,

- Det blir ikke billigere brød heretter!

Løftet kommer fra formQnnen i BKLF, Bjarne Landvik, som kommentar til at visse S-lag inve s terer millionbeløp i fry5eanlegg for å få fersk loff ut på lørdager.

- Dette kan oppfattes som en omgåebe av tariffestet lørdagsfri, sier Landvik, - og det vil ramme de små i konkurransen.

- Det synes u t rolig at kooperativene kan gjøre noe som kanskje kan ødelegge en hel tariffav t ale Vi kan ikke sitte å se på at de tar forretningen fra oss, sier direktør Svein Flesland.

Landvik er redd for at slike fry 5eanlegg det her er tale om, kan ødelegge konkurranseforholdet i bransjen . Det er investeringer på over en million - for at forbrukerne skal få fersk loff (Såkalt)

- Det er svært få bakerier som

uKorn kan bli

har råd til slik! Men når først Slaget har satt i gang, er det bare et tidsspørsmål før mange flere må følge etter, for ikke å miste markedet. Dermed får ingen av bransjens utøvere bedre salg av fry seanlegget, men brødene blir dyrere på lengre sikt, sier han.

Landvik anklager og så O s lo S-lag, som har utfordret bakeriene, for å omgå tariffbestemmelsene ved å benytte leiesjåfører og ikke bakeriels faste sjåfører på lørdager. Sjåførene skal ha lørdagsfri.

- Har Kommunal- og arbeid sdepartementet noen kommentar til behandlingen av tariffbestemmel s ene og konkurran s eforholdet, statssekretær Annfinn Lund? Dette spørsmål s tiller «Vårt Land» og her er svaret: - Nei, vi har tross alt fri konkurran se, og det har både fordeler og bakdeler. Det blir ingen umiddelbar reaksjon fra departementet.

et nytt pressmiddel"

ALTA

- Det kan være grunn til å minne om a t korn kan bli et større pre : smiddel enn olje i fremtiden Dette t ilsier at vi i Norge må gjennomføre et sterkt jordvern og samtidig sørge for at all dyrket jord blir brukt skikkelig, sa stortingsrepresentant Aslaug Fadum ( sp I under det nord iske Senterpart istevnet « Grena Norden » i Alta nylig. I et le11gre foredrag tok hun for seg den na s jonale og internasjonale ressurssituasjonen. Hun understreket at det behøver ikke å være matmangel noe sted i verden i overskuelig fremtid

Aslaug Fadum advarte sterkt mot å fortsette ressursforbruket og å p•lanlegge øket forbruk på grunnlag av antagelser om at det fortsatt f :nnes store ukjente ressursmuligheter

Uan sett finnes det i dag intet rom fo r sløsing med ressursene, sa hun og tok t il orde for økonomisering med ressursene ut ifra langsiktige perspektiver . - Senterpart:et vil når Stort inget t i l høsten skal drøfte Regjeringens melding om ressurse r og økonomisk vekst, gjenta kravet om res s urskartlegg ing, re ss ursstatus, res s u r-sbudsjett og ressursregnskap, sa Fadum og henv iste t i l Senterpart :et s oppfatning av at markedsøkonomien må vike til fordel for ressursokonomisk tankegang og praksis.

Partiet går prins ip ielt imot å g i mer kraft til kraftslukende industri. All planlegging av kjernekraftverk må stanses, iallfall innt il 1985, for å g i t id til g rundig vurdering av andre mulig ene r g i ki lder, sa Fadum

Raskerommet er viktig!

Har De problemer med raskerommet?

Blir det mye vannsøl på gulvet , og renner det fra tak og vegger?

Bruker De mye kostbar damp fra dampkjele som kanskje bare brukes til rask?

Hvordd n ville det være :

Å slippe å bytte om plater oppe og nede.

Å få nøyaktig fuktighet og temperatur, uten vannsøl på gulv , vegger og tak.

Å slippe utflyting og klissete emner.

Å være garantert jevnt resultat.

Å stille inn ønsket fuktighet og temperatur, deretter bare trykke på knappen ; og alt går automatisk.

Å bare kople til kaldt vann og elektrisitet.

SE SÆRLIG PÅ STØRRELSEN

IKKE STØRRE ENN EN « KOFFERT »

UTV. MAL ER CA. 1000 x 400 x 350 m.m.

AUTOMATISKE NORSKPRODUSERTE KLIMA AGGREGATER

3 typer avhengig av raskerommets størrelse.

KLIMA 3 KLIMA 6 KLIMA 9 (for små rom) (for middels rom) (for store rom)

KLIMA kan brukes i alle typer raskerom, og er særdeles enkel å montere.

KLIMA kan monteres av stedlig rørlegger og elektriker.

ENKLERE KAN DET IKKE BLI.

VENT IKKE, DET ER RIMELIGERE ENN DE TROR

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier

Klungtveit' s eftf

Per Andersen & Co .

Teglverksgata 2 , Oslo 5 Tlf (02 ) 371103

en økonomiske siden av ruk av

fryse- og tineanlegg

f or brødvarer

v konsulent Harald Henriksen, orsk Cerealinstitutt

Som mange allerede kjenner Hl h a r Oslo Samv irkelags bakeri nå i d ri ft et komb inert fryse- / tineanlegg fo r brødvare r Hensikten med slike a nlegg skal være å bevare brødets f e rskhet under lagr ing Etter en kontrollert nedfrysing og lagr ing i fr ossen t ilstand, blir produktene før d ister i busjon t int opp og oppvarmet Ved utsendelsen er de da i praksis so m ferske varer .

I forb indelse med anlegget ved O slo Samvirkelag har No r sk Cerealinstitutt laget en rapport som pres e ntere r tekniske og økonomiske d ata for frys e / - tineanlegg I rapp orten omhandles fire forskjell ige a nlegg av ulik type og størrelse , o g det gis en ganske grundig oversikt over virkemåte, investeringer og kostnader

I denne artikkelen vil jeg bare t rekke frem noen økonomiske data vedrørende de fire anleggene , slik a t leseren kan få inntrykk av hva d et koster å bruke fryse -/ tinea nlegg

ANLEGGET VED OSLO SAMVIRKELAG !ANLEGG Il

Man tar sikte på å bruke anlegget som et dag t il dag anlegg. Dvs. at varene fryses inn med sikte på oppt ining og utkjøring dagen etter. Anlegget har en kapasitet på 7200 b rød pr. dag.

De totale investeringene for et fr yse / - t ineanlegg av denne typen e r kalkulert til ca kr. 1.037 000. Dersom man ønsker å bygge et overføringslager slik at man har va rer til utkjøring også mandag morgen, vil d ette gi en tilleggsinvestering på ca. kr 224.000. Begge beløp er inklus ive 13 ¼ investeringsavgift.

Vi har i alle disse beregn ingene benyttet en avskrivningstid på l O år og l O ¼ rente Nå r vi i tillegg tar hensyn t il strømforbruk samt reparasjon og vedlikehold, blir de årl ige driftskostnader ca kr 209 000. Hvi s vi regner 300 dager pr . år gir dette en kostnad pr brød på 9 , 7 øre.

Når ove rføringslageret ta s med, vil de årlige driftskostnader bli ca kr 247.000 og kostnadene pr. brød 11,4 øre.

DAG TIL DAG ANLEGG FOR 2400 BRØD (ANLEGG Ill

Dette er et anlegg av samme type som ved Oslo Samvirkelag, men som en ser er kapasiteten bare en tredjedel så stor.

De tota le invester inger er her kalkulert til ca kr 297.000, og som overføringslager tas med, ca. kr. 355 000.

10 års avskrivninger og l O ¼ rente gir sammen med strømforbruk samt reparasjon og vedlikehold en årlig kostnad på ca. kr 62.000. Dette tilsvarer 8,5 øre pr brød.

Med overføringslager blir de årlige kostnadene ca. kr kr. 71.000, eller 9,9 øre pr brød

ANLEGG FOR DEKNING AV LØRDAGSBEHOVET, KAPASITET 1920 BRØD PR . UKE (ANLEGG Ill!

Enkelte bedrifter vi l ønske å selge varme varer på lørdag i egne utsalg eller pr ins ip ielt å unngå den økede belastning på fredagen. Dette problem kan da løses ved et anlegg som er beregnet ut fra d en forut s etning at lørdagens behov produseres og fryses på dagene mandag-fredag. De totale investeringer for dette anlegget vil beløpe seg til ca kr.

138 000, inklusive 13 ¼ investeri"gsavg ift . Under de samme fo rutsetn inger som tidl ige re nevnt med hensyn til avskrivning og renter, gir dette en årlig kostnad på ca. kr 27 000 Kostenaden pr. brød vil da bli ca 27,7 øre.

ANLEGG FOR DEKNING AV LØRDAGSBEHOVET, KAPASITET

15.200 BRØD PR. UKE (ANLEGG IVI

Dette anl e gget er og ,så beregnet til en daglig tillegg s produk,sjon som tones fredag eller lørdag Et anlegg med såvidt stor kapasitet er beregnet å medføre sam lede investeringer på ca kr. 1 .270.000.

Den årlige kostnad blir etter de samme forutsetn inger som t idligere ca. kr 232.000. Dette tilsvarer en kostnad pr brød på 30,6 øre.

KOMMENTARER TIL BEREGNINGENE

Dersom man sammenl igner anlegg I med det mindre anlegg 11, finner vi at det minste anlegget har de laveste kostnadene pr. brød. Dette kan v irke noe paradoksalt, siden en skulle anta at et stort anlegg ville være mere rasjonelt i drift . Denne forskjellen må ses i lys av spesielt to forhold. For det første vil et stort automatisert anlegg kreve mindre manuell behandling, slik at besparelser kan oppnås i bl.a lønnskostnadene Lønnsbesparelser er ikke tatt hensyn til i de ovenstående beregn ingene.

Anlegg li er dessuten kalkulert ut fra et eksiste rende anlegg hvor prisen på utstyret lå spesielt gunst ig an Kostnadene kan således i praks is vise seg å bli noe høyere for dette anlegget.

Sammenligning av anlegg Ill og IV vi ser også samme forhold , nemlig at det minste anlegget gir de laveste kostnadene pr brød. Også her v il automa -tis ering bevirke innsparing i lønnskostnader på det store anlegget, mens det min ste anlegget i ,stor utstrekninq baserer seg på manuell behandling.

De som måtte være interessert i å studere hele rapporten , kan få denne ved henvendelse t il Baker- og Kondito r mestrenes Landsforen ing

HARALD HENRIKSEN

Erfaring med frysetinelagring hos

Gustav Bøhm & Søn A/S i Drammen :

- NESTEN

BEDRE ENN LOFFEN SOM KOMMER

DIREKTE FRA OVNEN~

I november numme r et av « BakerKanditor » ( nr 11 / 74) har Norsk Cerealinstitutt g i tt grundige or i enteringer om den nye metode for fryseog tinelagring av brødvarer som er utviklet ved instituttet.

Den nye metode har nu ~ ært benyttet i to bedrifter, nemlig i Oslo

Samvirkelags bakeri og i Gustav Bøhm & Søn A/ S' bedrift i Drammen Erfar i ngene fra disse to bedrifter p r esenteres i dette nummer av « Baker - Konditor » « Baker-Kond i tor » har besøkt Gustav Bøhm & Søn's bedr i ft i Drammen, og snakket med disponent Opsahl og bakermester Ra smussen

Disponent Opsohl (t i l venstre) og bak e rmest e r Rasmussen stud e rer interessert temperatu r o g f u ktig h et s diagrammet i anledn i ng det ny e fryse- og l i neanlegg Apparatet på pulten mål e r og tegner d isse d i agrammer

Her er hva vår utsendte medarbeider rapporterer : Disponent Opsahl opplyser at spørsmålet om å montere dette fryse / tineanlegg ble aktualisert på grunn av innføring av lørdagsfri fra den 1. januar 197 5. Forskjellige muligheter for å tilby varme og ferske varer på lørdag ble undersøkt, og '

bedriften festet seg ved det nye opplegg som Norsk Cerealinstitutt hadd e kommet frem til når det gjaldt frysing og opptining av brød Det bl e etablert kontakt med Norsk Cerealinstitutt og montering av et anleg g spesielt tilpasset til Gustav Bøhm & Søn AIS' bedrift ble satt igang På « Baker-Konditor » s spørsmål om bedriften har oppnådd sin målsetting , ble det svart at anlegget som sto ferdig i begynnelsen av mai i år ha r bydd på visse innkjør i ngsproblemer Bedriften er i dag meget godt tilfred s med de brød og kakevarer som fryses i løpet av uken og som tines lørdag morgen. Bake rmester Rasmussen mener sogar at loffen som presenteres etter denne oppbevaringsmåte er

LIKE GOD SOM DEN LOFFEN SOM KOMMER DIREKTE UT FRA STEKEOVNEN

Det viser overhodet ikke på noen av varene at de har vært frosset , og det er en større grad av fukt i ghet i brødet Det ble samtidig understreket at helt ordinært fett brukes i brødene

Når det gjelder selve anlegget, forteller disponent Opsahl at det ha r kostet ca kr. 160.000,- inkl. nye kurver og traller Den rasjonaliseringsgevinst som er oppnådd, gjør at anlegget vil bli tjent inn over

Tor Harni beundrer den smultringmask i n som også er med ag skaper miljø ag mer salg i ut s alget t i l Gusta v Bøhm & Sønn A / S

n o en få år Han presiserer samtidig a t avv,iklingen av fredagsproduksj o nen i sommer ville ikke ho lott se g gjøre uten dette anlegget de n u hor anskaffet

Anlegget består elle r s av en nedfr ysningscelle som holder co. + 354 0 grader under nedfrysingen. Når k j ernen i brødet er nedkjølt til + 15 g rader, stanser nedfrysingen og brød et føres over i en oppbevoringscellc hvor temperaturen holdes konstant De :· er megei vikt1g at temp era turen i krummen ikke kommer under + 15 grader. Nedfrysningsc e l len er for ovrig også beregnet til å være oppbevaringscelle for nedfr osne vorer

VED OPPTINING AV BRØDOG KAKEVARENE

k obles det in n varme (ca. 80 kW) samtidig som luften tilsettes fuktigh et. Når brødets kjerne har oppnådd + 45 grader, har det fått den i deelle temperatur. Oppvarming Hl t emperatur gjør også at eldningsprosessen reverseres og ferskheten vinnes tilbake i brødet ved denne oppvarmingstem perotur

Når det gjelder selve nedfrys ' nningen forteller disponent Opsa ,hl at mon starter med lørdags-produksjonen allerede mandag og boker litt hver dag utover i uken. Brød fryses ned to gonger hver dag Innfrysningen tar fra ca 3 ½-4 timer, og han understreker sterkt at arbeidspresset på fredag er i dag ikke hardere enn hvilken som helst annen dag i uken. De ansatte er meget godt tilfreds etter at det harde presset på fredag ble borte

NÅR DET GJELDER OMSETNINGEN PÅ LØRDAG

blir det understreket at de har klart å holde den samme omsetning som før, og at i,ngen har reagert på at produktene har vært frosset ned

Både disponent Opsahl og bakermester Rasmussen understreker at denne typen anlegg vil være en meget god løsning for bakerbransjen generelt Anlegget passer spesielt de bedrifter som i det vesentlige selger sin produksjon gjennom egne utsalg

Når det gjelder distribusjonen av produktene på lørdag, blir det gjort av ekstra hjelp som ellers ikke er med i bedriften. Kapasiteten på

Konditorovnen i Bøhm-Rosmussens ene utsolg skoper miljø, trivsel og frem for olt gode vorer olle dager i uken Til venstre et kjøle - ag fryseskap Roskerommet ligger under selve stekeovnen Dir Botheim blir informert av butikkens førstedame og stekedame

dette anlegg er c-a. 3 000 brø,d som oppbeva-res i nettingkurver klar til å kjøres inn i transportbilene.

Konklusjonen på samtalen var at begge innehavere ville anbefale alle fra den lille til den store bedrift, å ta i bruk dette nye fryse / tineanlegg Det vil kunne rasjonalisere arbe i det i bakeribransjen vesentlig

Firma Gustav Bøhm & Søn A I S 'har også montert en bakerovn i ett av sine utsalg. Ovnen er en fireplaters konditorovn med to raskeskap under I tillegg har de et fryseskap og et kjøleskap spesialinnredet til vanlige bakerplater.

MONTERINGEN AV OVNEN

I UTSALGET

opplyser disponent Opsahl, medførte en rekke problemer i forbindelse med godkjennelse av helsemyndighetene. Det måtte således være ordentlig avtrekk, avløp og vask. I ovnen stekes wienerva ,rer og boller. Stekingen foregår i det vesentligste om ettermiddagen etter at produksjonen i bakeriet er over

Like stor verdi mener disponent Opsahl ligger i det reklamemessige at utsalget til enhver tid kan skaffe frem varme og helt ferske kaker og

boller Duften hor også stor verdi, men fakti,sk er avtrekksviften for god, slik at det blir for lite lukt. Anskaffelse av dette utstyr har kostet ca. kr. 30 .000,-. I tillegg er det montert en ,smultringsmaskin.

KUNDETILSTRØMMINGEN TIL DETTE UTSALG ER MEGET STOR og bedriften har vært nødt til å ta i bruk apparater hvor kundene trekker nummerlapper for å få orden i ekspedisjonsgangen.

Alle damene i utsalget er læ rt opp til å betjene stekeovnen, og under en samtale « Baker-Kond i tor » hadde med en av damene blir det utta lt at stekningen ikke medfører noen problemer hverken for henne eller de øvrige damer i butikken

Firma Gustav Bøhm & Søn A I S ser meget lyst på fremtiden nå,r det gjelder produksjon og salg av baker- og konditorvarer. Men de mener at bedriftene må gå nye veier i sine opplegg for t,il enhver til å være i stand til å tilby kundene de best mulige varer Ferske førsteklasses varer er og blir bransjens sterkeste salgsarg -ument i konkurransen om forbrukerne s pengepung

SVEIN FLESLAND

Om luftkondisjonering

ved ingeniør P. Engebrethsen, A/ S UPO

Overalt hvor mennesker samles vi l det oppstå et behov for å fjern e varme og fuktighet fra luften, dersom det skal føles behagelig å oppholde seg i rommet. Dette er nettopp luftkondisjO'neringsaggregaten s viktigste funksjoner, nemlig nedkjøling og avfuktning av luft-en Dersom man i tillegg ti-lkobler ettervarming, befuktning og friskluft har man et klimaanlegg.

Dersom man har et dårlig innendørsklima og man ønsker å rette på dette, kan man investere i et luftkondisjoner i ngsanlegg. Da vil temperaturen kunne holdes på et behagelig nivå ( + 22-24 ° C) hvilket bevirker at man ikke ønsker å gå ut for å « trekke luft » Fuktigheten som også holder en mengde varme, vil kunne reduseres betraktelig Friskluft utenfra kan påspedes aggregatet slik at man får ti•lført surstoff og klarer å skaffe et overtrykk i lokalet som holder dårlig luft fra tilstøtende mm ute Man unngår på denne måten og,så at sigarettrøyk blir hengende som en tåkesky under taket.

Den enkleste måten å skaffe seg et luftkondisjoneringsanlegg på, er å gå til anskaffelse av •et såkalt « package aggregat » Dette er fabrikkfremstilte aggregater som serieproduseres i store mengder hvorved prisene kan holdes nede, og kvaliteten holdes på et høyt og jevnt nivå Package aggregatene inneholder :

1. Kjølesystem normalt R-22.

Hermetisk / Semihermetisk kompressor

Vannkjølt/ LuftkjøH kondensator. Kapillarrør eller expansjonsventil. Kjølebatteri.

2. Luftsystem

Sentrifugalvifte ( stillegående I som suger luft fra romme t, gjennom luftfilter og kjølebatteri og ut gjennom plenum-skammer el-ler kanal~ystem

3. Elektrisk system som er ferdig montert fra fabrikken slik at enheten enkelt kan koples til det elektriske nettet.

( Forts. side 402 I

Fra Gustav Bøhm & Søn A / S' nye anlegg i Drammen Her er det oppb ev ar in gs - ag fryseceller som studeres av (fro v ) bakermes t er Rasm uss en og instituttleder Leif 8 Knutrud Sl

Til landets Baker- og Konditormestere

Nye forskrifter om merking av ferdigpakkede næringsmidler

ANTONSON-AVERY A/S er oppmerksom på de problemer Bakerog Konditormestrene står overfor i anledning de nye forskrifter om merking av ferdigpakkede næringsmidler

Vi kan hielpe Dem!

Kontakt oss for løsning av merkingen nå , eller avvent vår annonse i oktobernummeret av Baker - og Konditor ca . 10 . oktober 1975 .

Vi er spesialister på selvklebende etiketteringssystemer

AN10NSON"AVERV A/S

Enebakkve :en 117, Oslo 6 , Tlf (02} 19 44 00

Vi stiller ut på lnterbake

i London 21.-26. oktober

>t Kwik LokPoselukke,- cedering/ prising/ etiketteringssystem Stand nr 266

)t Easy Pakker - helautomatisk "bagger", rimeligste prisklasse - Stand nr . 266

)t llapak - helautomatiske "flow-wrappere" også med mulighet for "gasflushing" - Stand nr . 256

ENEFORHANDLER :

WOHL PACK

Postboks 108, 1312 SLEPENDEN

Telefon : privat (02) 54 20 82 eller cio Halvorsen & Larsen A I S (02) 37 29 10

SLIK VIRKER FRYSE/VARMEANLEGGET

VED OSLO SAMVIRKELAGS BAKERI

Fra et foredrag, holdt av driftsleder Arne Roar Ruud, på møte

Oslo Baker- og Konditormesterlaug, 3. september 1975

BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET

1 For lite varer på morgenen. 2. Dårlig utnyttel se av bilene s kapasitet.

3 Dårl i g utnyttel se av bake r' et 4 Sårbarhet for små dr i ftstopp

INTRODUKSJON AV MÅLSETTING

Vi tok anlegget i bruk fra 1 jan i år. Men, vi hadde vel ikke full nytte av det før i apr i l-mai Det har imidlertid vært i bruk hver dag siden starten. V i har gjort våre fe i l og høstet erfaringer Selv nå etter 8 måneder regner vi med ot v i kan komme til å gjore små endr i nger i bruken

Vi har nok i denne perioden sendt ut varer som ikke har vært helt på topp Nå anser vi i m i dlertid at kvaliteten på varene er god nok. Rikt i g utnyttet legger anlegget grunnlaget for oppfylling av vår målsetting i butikkene

VÅR BRØDPROFIL

1. Ferske varer ved åpn i ng

2 Ferske varer hele dagen

3 Kneipp, loff, alm brød hele dagen alle dager

LØRDAGSOMSETNING

Vår bru k av anlegget i tilknytn i ng til lørdagene er kanskje mest lagt merke til. Vi har som andre bakerier innført lørdagsfri, men ved hjelp av leiet ekstrahjelp, kjører vi ut loff fra kjøle - varmelager Vi tar det som tegn på at kun ,iene er fornøyd med varen når omsetn i ng en t i l nå er nær doblet i forhold til tiden før lørdagsfri.

TIDLIGLEVERING

Det v i kt i g ste resulta,t av tiltaket ligger i at vi nå har de viktigste brødsortene i tilstrekkelig mengde tidlig nok om morgenen Anlegget må levere tilst r ekkelige mengder til at utplukking og utkjøring kan begynne straks over kl. 7.00 Alle bilene bør fyHes helt allerede på

Dr if tsl e d er Arn e Roer Ruud hor grunn t il å s mil e , etter si tt god e fo re drog om fry se / var me · anlegg , holdt i Oslo - lauget i begynne lsen av september

denne turen. V i må i midlertid ta et annet hen•syn. Det skal ikke være mer varer fra fryse-varmelager enn tilstrekkelig for om : etn ; ngen i butikkene før neste levering Dette er i tråd med vår målsetting om stadig supplering av va r me varer i løpet av dagen Brødet fra fryse-varmeanlegget blir jo også fortere kaldt Temperaturen i krummen er kun noe over 40 ° C kl. 7.00.

Alle de v i kt i gste varesorter bl i r nå ekspedert på førs,te tur. Dette innebærer varene fra fryse-varmelager, andre frysevarer, og de varene vi rekker å produ-sere til denne tiden. Kl. 8.45 er alle våre 12 b i ler ute Dette innebærer at alle våre butikker får si ne varer i tilknytn i ng t i l åpn i ng

Varene til mandag morgen utgjø r et spesielt problem Vi ville selvsagt ikke ha noe dårligere service denne dagen. To løsninger ble vurdert Den ene løsningen er å foreta nattbak i ng dette •ene •døgnet i uken, den andre løsn i ngen er å fryse ned tidligere i uken for opptining natt mel-

lom søndag og mandag. Dette sist e viste seg å være en grei løsning. V i baker på onsdag og tor,sdag, fryse r ned i fryseanlegget og flytter varestablene på store traller ned i k j elleren til et vanlig fryselager Ette r utkjøring av loffen på lørdag flyttes varene i gjen t i lbake i anlegge t.

TRANSPORT

Gjennom at bilene kan fylles op p allerede på første tur, kan full utnyttelse av tran sportkapasitete n oppnås Utgangspunkt for dimensjon ering av bilparken kan nå tas i total varemengde og antall turer de t er mulig å rekke. Under disse betingelsene har vi bestemt antall butikker for 1hver rute

Den store mengden var~r som ska l ut på fredag skaper selv,sagt vansker for transportøkonomien Dett e har vi søkt løst gjennom noe lenge r arbeidstid denne dagen. Ellers e r det nok en bra avlastning at lo ff for lørdagen kjøres ut DEN dagen

FILUTEX for papirvarer (hårde eller myke) - tekstiler, undertøy , duker , skjorterbakerivarer , brød , muffins , småkakersjokolade - hygieniske artikler , ja kort sagt alle stykkprodukter

Den moderne salgsform av dagligvarer med funksjonsriktig og tiltalende emballasje har ligget til grunn ved utviklingen av FILUTEX maskinprogram

Betjening og omstilling til annet produkt er meget enkel. Ingen ekstra formatdeler er nødvendige

FILUTEX

Formatområde : Det kan pakkes i poser med bredde opp til 320 mm og lengde 800 mm , maks foliebredde 700 mm

Maskinen kan utstyres med utstansningsverktøy for hull og bærehåndtak , ventilasjonsperforering samt begasningsi..tstyr og krympetunnel.

Anvendelsesomr ådet er derfor stort.

FILUTEX i den diskontinuerlig arbeidende utførelse gir en kapasitet på 3-50 poser / min , den kontinuerlig arbeidende 6-150 poser/ min

Alle sveisbare folier inkl. polyetylen kan benyttes

I I

Exporttir : Transportmaschinen

Export - Import Volkseigener Aussenhandelsbetrieb 108 Berlin DDR Joh. Dieckmann str 11-13

Vi viser deler av vårt program på LFM -75 i Leipzig, hall 1 og på lnterpack -75 i Dusseldorf, hall 10

Send inn annonsen (eller kopi) påført navn og adress så får De prospekt med tekniske data

ISOVATOR PREFAB B 101

Fryse- og tinerom for bakervarer

Illustrasjonen viser et helautomatisk anlegg med separat innfrysningscelle

Leveres i bygges~tt i en lamellkonstruksjon som gjør det mulig å tilby i størrelser til bakerienes behov, og innen visse grenser, med en utforming som kan tilpasses lokalene

Anleggene konstrueres og leveres slik at man kan oppnå de resultater som

Cerealinstituttet v/STI er kommet frem til i sitt pionerarbeide

Vi har skaffet oss erfaring .

Henvend Dem til oss og be om tilbud .

B

spesialisten i krydder

Landets største spes1alfirma i bransj en med direkte forbindelse til verd e n s kryddersentra. ·

D ette er fordeler vi kan tilby våre kunder: • De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydd er porsjonspakninger.

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også ette r D eres egen resept - i aroma-tette

H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1 , Oslo 6 Telefon 19 19 00

Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov.

,f

( Forts. fra side 384)

FØRSTE HALVÅR

Erfaringen ette r denne første dr i ftsperioden er bare av det gode Vi har fått bedre flyt i arbeidet og klarer bedre små driHsstopp Vi er også tvunget til bedre å planlegge dagsproduksjonen. Jeg v i ser her et par hjelpem i dle r vi bruker for denne planleggingen (Se plansje 1)

Den store varemengden vi har om morgenen muliggjøre utnytting av ovnskapasiteten langt utover dagen ved økt omsetning Dette bør kanskje forklares nærmere Det som begrenser bakeriets leveringsevne er den mengden vi rår over først på morgenen Alle butikkene er selvsagt interessert i levering av varer ved åpning. Senere på dagen ligger begrensningen i den mengden vi kan produsere og distribvere innenfor butikkenes åpningstid. Det at presset på produksjonen fo t deles utover hele arbe i dsdagen, vil virke gunstig inn på hele bedriften Ulønnsom tilleggsproduksjon eller nødsarbeid blir ved dette mindre viktig. Dette har også den effek,ten at varesupplering kan skje med ovnsvarme varer helt opp mot stengetid Denne utnyttelsesgraden har vi på langt nær oppnådd, men vi tar sikte på nettopp den utviklingen

Den direkte virkningen hos oss er at de forskjellige vareslagene får det salget som det fortjener Alle vesentlige varer får full salgsperiode i butikkene

En betraktning av kne i ppbrødsalgets utvikling i år viser en konstant st i gning Kneippbrødsalgets gjennomsn i ttsandel av vår omsetning over 6 mnd fra februar til juli i fjor var 14 ¼. Tallet for samme perio9e i år er 18 ¼. Andelen av loffsalg er uforandret, mens andelen for alm brød er sunket fra 5 °lo til 4,5 °lo

Disse tallene gir uttrykk for at kundene nå fritt har kunn •et velge brødsort. Kanskje også at de nå har fått kjøpt sitt kneippbrød hos oss i stedet for å måtte gå et annet sted

Vi har vanskeligheter med å analysere virkningen av vår bruk av fryse - varmeanlegget Både innføringen av maksimalpriser og lørdagsfri forskyver bildet for oss Vi selger imidlertid mer varer enn før, og bakeriets omsetning er etter første halvår økt med 30 ¼.

DAGSPRODUKSJON

DAGSPRODUKSJON

2 X 5 X 1500 15 000 BR 12 13 14 15 16 17 18 19

KAPASITETSVURDERINGER

Fryse-varmeanlegget har en vesentlig innflytelse på den daglige drift i bakeriet Men, utnyttet som driftsprinsipp i et bakeri lagt til rette for dette , vil det ha en mye større effekt. Antall ovnslinjer og hele bemanningsproblemet blir påvirket Jeg vil ikke prøvie å utrede hele dette fo r holdet nå, men jeg har laget en kapasitetsoversikt som gjelder for vårt bakeri. ( Se plansje 3) På en tidsakse tilsvarende en arbeidsdag, er det vist et produksjonsbilde som utgjør en reel maksimal kapasitetsutnyttelse av våre to tunnelovner Dette utgjør ca 34.000 brød. Omtrent halvparten av brødomsetningen i butikkene er før klokken 12 00 Når vi så trenger tid til å få varene ut i butikkene, kan v i si at vi må disponere minst halvparten av dagsomsetningen før kl. 11.00 Vi kan hente 7.000 brød fra frysevarmelager i tillegg til vår morgenog formiddagsproduksjon

På 2 ovnslinjer kan vi produser e ca 12 000 brød. Jeg regner da e n gjennomsnittsproduksjon på 1 50 0 brød pr. time. Heri inngår stor e brød, loff og alle småbrød Det v i kan regne med å omsette utove r dette må også produseres i aktue ll butikkt i d, dvs. klar for utkjøring fø r kl. 16.00 Denne mengden utgjør ca 15 000 brød Maksimal dagsomsetning blir da 34.000 brød

Produksjon for fylling av fryselager kan foretas ette r kl. 16.00 o g vil altså kunne avslut~es ca k l. 18.30.

Dette eksemplet er som dere forstår sterkt forenklet Det er vel i midlertid i hovedsak riktig og avslør e at jeg mener bakeriet bør være i drift med forskjøvet arbeidstid fo r en del av de ansa,tte eller eventuel t med 2 dagskift.

En slik utnyttelse av bygn i ng o g produksjonsutstyr må være god økonomi

ARNE ROAR RUUD

DATO :

Kl.

Vet De

at stadig flere innen bakerinæringen kjøper UPO ' s prefabrikerte kjøleog fryserom.

Det lønner seg alltid å innhente tilbud fra oss før De bestemmer Dem

Daikin airconditioning har et komplett program for klimabehandling.

HAR DE VÆRT

PLAGET AV VARMEN I SOMMER?

LA OSS HJELPE DEM MED Å

HINDRE AT DET

GJENTAR SEG.

DAIKIN å løse de individue ll e DAIKIN-r epresentanten b åde når det luftbehandling sp robl e mene gjelder individuell e og generelle Dårlig luft og vanskelige hustempera- problemlosninger turer er frem for alt «menneskel ige »

Aksjeselskapet UPO, Gøteborggt. 8 , Oslo 5, Telefon (02) 37 72 93

Det har alltid vært e n oppgave fo r miljøproblemer Kontakt

Behovet for frysing av brød

Fra et foredrag holdt i Oslo-lauget 3. sept .

av instituttleder Leif B. Knutrud , NCI

BEHOV FOR FRYSING AV BRØD

Kjøl i ng og frysing begynte å fin •ne anvend e lse i betydelig grad innen bakernær i ngen etter si ste krig, og for ca. 20 år siden ble det første vesentlige fremstøt gjo r t for å fryse brød. Behovet lå særlig på området lørdagsloff for å avlaste bakeriet på denne dag. Man frøs brød fra en t i lleggsproduksjon hver dag fra mandag til fredag for så å gi det en kort oppfriskning i ovnen på lørdag før dagens emne r kom fra verkstedet. I dag er behovet for konserver ing av brød fra den ene dqg til den andre no e som opptar de fleste bakere, og i mangel av passende konserver i ngsmåte er man henvist til nattarbeide noe som of,te bela ster bedriftens dyktigste medarbe i dere En god konserveringsmetode ville kunne åpne for all produksjon på dagtid, det skulle muliggjøre produksjon etter siste utkjøring og dermed full utnyttelse av dagen

Men de store fordeler man engang lovet seg av frysing som konserveringsmiddel ble ikke innfridd på grunn av hovedsakelig en ting : Sprekkdannel,se mellom krumme og skorpe.

FRYSINGENS PLASS

INTERNASJONALT

Ellers er frysing og etterfølgende tining før markedsføring internasjonalt ansett for å være en førsteklasses metode for bevaring av krummens ferskhetsegenskaper Så vidt jeg vet er dette bekreftet i et arbeide utført ved Kjøletek,nisk Institutt i Trondhjem, og vi finner ut trykk for dette også i i nternasjonal l i tteratur , særlig fra Holland og U.S.A. Om frysing allikevel ikke har funnet særlig anvendelse i Holland skyldes dette nevnte separasjon, mens U.S .A. med sitt skivebrød, der separasjonsproblemet ikke oppstår, driver en meget omfattende fryse / tini•ng. Jeg viser til jul i nummeret av « Bakers D i gest » der et betydelig opplegg er omtalt.

DET CENTRALE PROBLEM

VED NORSKE BRØD

På grunn av skorpeløsn i ngen er brødfrysing i kke blitt noen sukses s hos oss Det var åpenbart i ndre spenninger som førte til skaden NCI påviste at bruddet skjedde etter at krummen var frosset og som en følge av en forskjell i kontraksjons-koeffisient mellom krumme og skorpe Dette e r rapportert i « Baker - Konditor » 1974 s 423-426 og i « Getreide Mehl und Brot » for mars 1975.

Bruddgrensen for forskjellige brød med skorpe ligger ved + 18 ° C til + 25 ° C. Da en oppbevar i ng ved + 1 5 ° C ikke virker merkbart negativt på kvaliteten, ble denne temperatur adoptert som innfrysings- og lagertemperatur - grense.

Det er ikke tilstrekkel i g å sette fryserommets termostat på + 15 ° C, dette g i r altfor langsom i nnfrys : ng, og betydelig forr i ngelse av kru mmen. Man regner en innfrysingstid på 3,5-4 timer som tilstrekkel i g fo r formålet, noe som oppnås om frysecellens temperatur senkes t i l 30 °C.

Ved laboratorieforsøk tar vi ett og ett brød og fryser inn ved denne temperatur. Når brødets krumme har nådd + 15 ° C overføres det til et lager med + 15 ° C.

PRAKTISKE LØSNINGER

I praksi s ville vi støte på problemer om vi skulle følge dette skjema

I et industrielt anlegg må vi planlegge med vesentlig hensyn tatt til at :

a : Fryse / tineprosessen ikke skal gi manuelt arbeide utover det man har uten frysing

b : lnnfrysingstidens lengde, som varierer med de forskjellige brødtyper, skal kontrolleres automatisk og ikke være avhengig av omstillingstabber fra personalet

c : Anlegget skal kunne belastes

kontinuerl i g uten ventet i d for o mstilling av frysetid

Ved det anlegg man har hatt anledning til å se ved Oslo Samvirk elags bakeri, er den manuelle håndtering den samme enten brødet leveres direkte eller går til frysing / t ining Brødene pakkes i papirpos er og legges i trådkurver for sener e mekanisk håndtering gjennom fryseprosessen Sikkerheten mot for lav e temperaturer ligger i en termosta t i nnst i lt på + 15 ° C med sin fø ler plassert i et brød i mest utsatt posisjon Når denne termostat bryte r, l i gger romtemeperaturen på ..,. 30 ° C til + 32 ° C. Deretter er de t romtermostat nr 2 som overtar, den er i nnstilt på + 15 ° C. På grunn av den kulde som ligger akkumuler t i rullebaner, kurver og veggplater etc. tar det ca. 20 minutter før romtemperaituren når + 15 ° C. Temperaturen i testbrødet synker da t il ca. + 18 ° C, mens de bakerste brødene i lasset, med + 10 ° C da prøvebrødet oppnådde + 15 ° C, når + 13 ° C. Heri ligger et komp r om iss som ka,n spores i en viss forskjell i mykheten på varer foran og bak i lasset

Tine - tiden er ca. 2 ½ t i me og innledes kl. 4.30. Romtermostat 3 overtar med + 60 ° C. I løpet av e t kvarter er celletemperaturen op p e i + 15 ° C. Da er skorpen såpass o p pvarmet at vi kan befukte luften ute n kondensering på brødene.

BEFU !(TNING ER NØDVENDIG FOR Å UNNGÅ HERDNING AV SKORPEN

men foretas i et begrenset tidsrom for at ikke sluttfuktigheten skal bl i for stor når de varme brødene begynner å avgi vann.

For å skjerpe skorpen noe benyttes temostat nr. 4 som hever temperaturen t i l + 70 ° C i det siste kvarter. Dermed synker relativ fuktighet. Vi har under oppvarmingen en temepaturforskjell på ca 10 ° C foran og bak i lasset. De bakerst e brødene vil derfor være utsatt fo r en kondensasjon som ikke tørke s helt opp, derfor har skorpen en ikke helt homogen karakter for alle varene. Ved fremtidige prosjekter me d lange tunneler vil det være påkreve t å overveie tverrblåsing.

Som man vil forstå avhenger et ( forts. side 396 I

Thor Dahl transportkasser

Art.

Utvendiq mål (kasse) nr. lenade Bredde

180- 7 630mm 420mm

180-11 600mm 400mm

180-12 400mm 300mm

180- 14 600mm 400mm

180- 4 420mm 320mm

180- 5 420mm 320mm

180 - 6 420mm 320mm 204 740mm 440mm

TO-kassene fåes I 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav

TO -kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra + 40 ° C til +100°c. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.

i hård polyetylen Høvde

Agenter : Trondheim : Hanssen & Haugan A/S. tit 10751 21645

Tromsø : Vega No, d , tlf 10831 St 800

Tlf (033) 78293 • Telex : Oslo 18777 -Tlgr adr.: Thoren - 3201 Sandefjord

- TRANSPORT OG DISTRIBUSJON

DISTRIBUSJONSFUNKSJONEN

ER AV STØRSTE

VIKTIGHET FOR DAGENS BAKEROG KONDITORBEDRIFTER

DEL 1

Av Petter Nord strøm, Transportøkonomisk Institutt

INNLEDNING

Det legges i disse dager frem resultatene av en strukturanalyse i baker- og konditorbransjen. Som en del av denne strukturanalysen har Transportøkonomisk institutt analysert distribusjonen i et antall bakerog konditorbedrifter En del av resultatene fra denne analysen og den kunnskap man fikk om distribusjonsforholdene i bakerbransjen vil bli tatt opp i denne artikkelen

3 hovedavsnitt skal beskrives :

* dagens forhold

* fremt i dsperspektiver innen bransjen og disses konsekvenser for distribusjonen.

* aktuelle tiltak for å møte fremtidige utviklingstendenser, og for å effektivi,sere og rasjonalisere distribusjonsprosessen.

Hva er så distribusjon, og hvilke aktiviteter omfatter distribusjonsprosessen? Det finnes varierende definisjoner, men vi velger å konsentrere oss om den fysiske distribusjonen som omfatter aktiviteter som knytter seg til å få de ferdige produktene frem til detaljistene. Vi tenker kun på aktiviteter som er ledd i selve den fysiske levering Således er alle markedsføringsaktiviteter holdt utenfor

På bakgrunn av ovenstående avgrensing kan man dele inn distribusjonsprosessen i 3 ulike funksjoner :

a) Ordrefunksjonen

Aktiviteter som inngår : ordremottagelse ordreutskriving ordreutregning ordreregistrering bokføring i kundebokholderi

b) Ekspedisjonsfunksjonen

Omfatter aktiviteter som finner sted fra produktet kommer ut av ovnen til det er lesset på bil.

c ) Utkjøringsfunksjonen

Omfatter transporten av produktene frem til kundene

ORDREFUNKSJONEN

Ordrerutinene har ulik utform i ng, men distribusjonsanalysen viste at de fleste bedrifter følger disse mønstr-ene:

* Sjåføren har som oppgave å oppta bestilling fra butikkene. Ofte vurderer han butikkenes behov for bakervarer og til dels på egen hånd fastlegger leveringens størrelse og sammensetning

* Telefonen er det mest benytte d e kommunikasjonsmiddel mello m kunde og bakeri ved varebest i lling. Enten r i nger bakeriet o p p kundene eller så ringer kunde n e selv inn sitt behov I mange t i lfelle hadde man en komb i nasjo n av disse, og kundene ringer so m regel i nnsuppleringsleveranse r

Kostnadsmessig utgjør ordrefun ksjonen en liten andel av de tota l e kostnader Figur 1 viser kostnad sstrukturen for distribusjonsfunksjone n i 4 case - bedrifter fra distribusjon sanalysen. Tallene vise r de ulik e funksjoners kostnader i ¼ av nett o salgsverdi. Netto salgsverdi er omsetn i ngen fra bakeri eksklusiv mo m s og til engros-priser, dvs den pr i s som f eks en dagligvarekund e (kjøpmann) må betale. Ulikheten e i kostnadsandelen skyldes ordrer utinens utforming og er avheng i g a v om bedriften selv ringer opp kund ene e l ler ei Dessuten har kunden es geografiske plassering betydning fo r telefon kostnaden ( utenfor el le r in · nenfo r lokalsamtaleområdet)

EKSPEDISJONSFUNKSJONEN

De fleste bedrifter har en eksp edisjon som teller ut varene og pa kker dem i kasser eller kurver t i l d e n

En gjennomprøvet serie i vare- og lastebiler.

Dieselmotorer 95 -105 -145 -170 HK SAE med direkte innsprøytning.

Nyttelast fra 1,9 til 8,3 t.

Totalvekt fra 3,9 til 13 t.

Hjulavstand fra 2,6 til 4,9 m.

Plan/påbygg fra 3 til 7,2 m.

~-~·

Lastebiler - nyttelast fra 1, 9 til 8, 3 tonn.

Forhandlere med autoriserte verksteder og delelagre :

ØØBØ

vare- lastebiler

Dobbel- og trippelkabinere.

Arendal Jeppesen & Co A / S Hamar M Ødegaard A / S Lillehammer Autocenteret A / S Sandefjord Bilforretn in gen A / S

Askim Storsveen AutoAskim A / S Halden KW -Motor A / S Mo i Rana Rudo l f Akselsen A / S Sandnes Skretting & Vi gre A / S

Bergen A / S Skj elbred & Co Haugesund Ja cobsens Auto -Ver ksted Molde A / S Automobil Sarpsborg Brennes Auto A / S Bodø B ilsalg M Nordvik Hemnesberget Rud olf Akselsen A / S Mosjoen Solhe i m Karosseriverksted Sogndal Sogn Maskinservice Drammen Centra lga ragen A / S Kløfta Dan H olm & Co Moss Storsveen Auto Moss A / S Steinkjer Verksvegen Auto Elverum Tv ins Auto A / S Kongsvinger Foss Motor-Ser vice M åløy Barmen & Lund A / S Tromsø Tromsø Bil A / S Fredrikstad Ra lly Bi lv erksted Kristiansand S J J Jernes Namsos H ans Evensen Trondheim B ilc entrum A / S Førde A / S Autoservice Kristiansund N N Slatlem & C o Oslo Søgaard Auto A / S Tønsberg Vestfold Auto A / S Gjøvik Rimes Aut o Larvik H ovland Auto A / S Porsgrunn A. N Funnemark A / S Voss Voss Auto A / S Gol Gol Auto A / S Ålesund Rørstad & Sønn A / S Importører : Rogaland Auto A / S , Postbok s 1046, 4001 Stavanger - Tlf (045) 37 500 Norsk Varebil Import A/S , Ensjovn 16 , Oslo 6 - Tlf (02) 67 51 12

- TRANSPORT OG DISTRIBUSJON

enkelte ordre. Vanlig er også at man sender et visst vareutvalg for fremplukking på stedet som supplement til de ferdigpakkede ordrer. Personalet i ekspedi,sjonsfunksjonen er i de færreste bedrifter kun sysselsatt i ekspedisjonen, men har kombinerte arbeidsoppgaver Erfaringen fra distribusjonsanalysen er at det i ekspedisjonsfunksjonen ligger en flaskehals Man savner effektive arbeidsrutiner, og rasjonaliseringsmulighetene syntes store.

Den tiJ.synelatende store « forvirring » som råder i pakke- og ek,spedisjonsfunksjonen ligger antagelig til grunn for de « høye » kostnader som fremtrer. Figur 2 viser den interne fordeling av distribusjonskostnadene på de 3 funksjonene. Kostnadene er angitt i prosent av den totale distribusjonskostnaden. Når man sammenligner ekspedisjonens åndel med utkjøringsfunksjonens kostnadsandel, synes ekspedisjonen høy når man tar i betraktning at utkjøringsfunksjonene tross alt binder stor kapital i bilparken Hvorvidt dette er normtall for bransjen er vanskelig å si da lignende analyser tidligere ikke er gjort

Aktuelle rasjoneringstiltak i denne sammenheng bør først og fremst legge vekt på å organisere arbeidsrutinene rasjonelt slik at man oppnår en optimal utnyttelse av personellet og tiden. På sikt kan en automatisering av pakkeproses sen i større grad enn i dag være aktuelt. Høy automatiseringsgrad forut setter imidlertid andre forandringer, f.eks.

* s<tandardisering av pakninger, 10-20 brød i hver

* ettergivelse av da9sfiersk1hetskravet hos konsumenten slik at en viss lagring blir godtatt og emballering med plast blir benyttet i større utstrekning

Forskjellige former for kosser eller kurver brukes i alle bakerier : trekasser, finerkasser, plastkas,ser, aluminiumsbakker, nettingkurver og kartonger.

Plastkasser og netting kurver 1er i fremgang og trolig på vei inn Kur -

vene er velegnet til å plassere i salgshyller eller salgsstativer i butikkene.

Ved emballering av selve brødet er poser av plast eller papir aktuelt En stor del av brødene sendes imidlertid ut uten innpakning, spesielt i de bedrifter som omsetter mye gjennom egne utsalg.

UTKJØRINGSFUNKSJONEN

U1tkjøringsfunksjonens opplegg varierer i de ulike bedriftene. Variasjonen har årsak i 1to forhold:

* Egen eller leiet bilpark

* Sjåføren har fast lønn eller provisjon

Visse bedrifter le i er sin bilpark med sjåfør. Denne lø-sningen har bl. a følgende egenskaper.

Man slipper investeringer og binder dermed inge-n kapital. Ingen faste kostnader og ingen uforutsette kostnader Lett å betjene

Sjåførene er av god kvalitet, stabile og ansvarsfulle

Få styrings- og administrasjonsproblemer

Kostnadsfordeling

Ordrefunksjonen

Ekspedisjonsfunksjonen

Utkjøringsfunk•sjonen

Totale distribusjonskostn.

I mange tilfelle faller denne tra nsportløsningen noe dyrere, men ,d e individuelle forholdene har ofte sto r betydning. I figur 1 ser man på b edrift 1 som har dette transportop plegget, a,t den relativt sett har d e laveste kostnadene.

Spørsmå let om hvorvidt sjåføren e skal kjøre på fast lønn eller h a provisjon, ga ikke analysen noe e ntydig svar på. Individuelle forho l d har også her stor betydning. Salg ssjåførprinsippet syntes imidlertid li t e utbredt i de større byene, og års aken var bl.a. at påkjenningen p å bilene var mye større. Sjåføren e kjenner kanskje mindre ansvarsb evissthet overfor sitt kjøretøy når de n personlige gevinst-i•nteressen bl i r priori~et. Salgssjåførløsningen h a r imidelrtid andre egenskaper : Lavere kontorkostnader. Sj åføren utfører det meste a v ordrefunksjonen

Salg sarbeidet utføres av sj åfør-er som er person lig inte ressert i å selge så mye so m mulig. Derved innspares e n salgslederfunksjon

En oppfatning er at salgsarbeid e t likevel blir forsømt og bør legg es opp mer systematisk og seriøst, sp esielt med tanke på at man har in nsett viktigheten av markedsføring a v baker- og konditorprodukter. Ved vurdering av hvilken løsnin g som er den beste, må man betrakt e en rekke faktorer : Kundestruktu r, distribusjonsområde, ruteoppleg g , kundebesøk, varesortiment

Andel av de totale distribusjonskostnader Ordrefunksjonen Ekspedisjonsfunksjonen

Utkjøringsfunksjonen Sum

fordeling av d is tr i busjonskostnadene Alle tall i % av totale distribusjo nskostnader

Figur 1: Kostnadenes fordeling på de 3 funksjonene, alle tall i % av netto salgsverd i.

Fig 2 : Intern

INJ>J~l{'s brødpakker

Pakker brød under alle forhold

. 1 poser .

Brødpakker'n: er solid utført og er rimelig i anskaffelse.

Brødpakker'n: løfter produktet opp til riktig arbeidshøyde.

Brødpakker'n: pakker så fort den får brød ( opptil 5 000 i timen) .

Brødpakker 'n: pakker i papirposer, papirposer med vindu og plastposer.

Brødpakker'n: flyttes lett fra ovn til ovn.

Brødpakker 'n: kan skreddersyes for Der es behov.

Østmarkvn . 25, Oppsal

Postboks 8, Oslo 6

Telefon: (02) 262990

-

TRANSPORT OG DISTRIBUSJON

ANTALL KUNDER HAR EN TENDENS TIL Å ØKE MED ØKENDE

OMSETNING

Analysen v i ste en va r iasjon fra 10-15 faste kunder og opp til 100-150 Sto r t antall kunder kan føre til lavere lønn somhet for baker i et og man kan anta a t mange baker i er har fle r e kunder som ikke b i drar t i l bedr i ftens lønnsomhet

Distr i busjonsområd e t fo r det enkel t e bakeri er fremdeles sterkt beg r enset i utstrekning Til t r o ss for den store nedgang i antall bakerie r i de senere år, har bakervarer en svært lokal d i,stribusjon. Hovedtyngden av omsetningen leveres innen 1 mil fra bakeriet. Brødbilens lever i ngs r ute går sjelden utover 2 - milsgrensen Det finnes imidlertid bedrifter som har begynt å p r aktisere fjerndistribusjon i stor skala, og distr i busjonsfo r men har trolig utviklingsmuligheter

Hovedtyngden av vareomsetningen skjer gjennom rutekjøring med egne e l ler l e i de bile r. Antall ruter er avhengig av produksjonsstørrelsen , mens antall kunder pr. rute synes å være uavhengig av bakeriets størrelse Ruteopplegget er basert på stort sett kundenes geografiske beliggenhet og kjøredistanse pr rundtur varierer fra 15-135 km mellom de undersøkte bedriftene.

Varesort i mentet er omfattende hos de fleste bedrifter. Andelen av konditorvarer varierer imidlertid sterkt fra bakeri til bakeri, men ofte finnes et visst basissortiment. Bedr i fter med høy omsetning viser en tendens til flere produktvarianter enn små bedrifter I praksis finner man likevel en meget sterk konsentrasjon om noen få varianter av brød og loff i hvert bakeri

ET OMFA HENDE SORTIMENT VIL

ALLTID VÆRE ET PROBLEM FOR DISTRIBUSJONEN

Den største delen av omsetningen faller likevel på et snevert sort i ment, og distribusjonen blir derfor i kke så komplisert som man tror ved første øyekast Det er grunn til å tro at bakeriene fører mange ulønnsomme produktvarianter, men det er forbundet med store vanskel i gheter for det enkelte bakeri å folge opp lønnsomheten for de enkelte produkter

Vareb i len har i praksis overtatt all transport av bakervarer Bakeriene benytter for det meste den vanlige lukkede vareb i len med en lasteevne fra ¾ tonn og opp til 1 ¾ tonn Stadig flere baker i er går over til biler med d i eselmotor De hevder å opnå betydelige besparelser ved dieseldr i ft i forhold til bensi 1ndr i ft

An t a ll b i ler va ri erer sterkt, fra 1 til 12 i analysens bedriftsutvalg Bakeri ets stør r else sp i lle r selvsagt sto r rolle for bilbehovet , men distribusjonsopplegg og effektivitet synes å bety minst like meget. Større biler reduserer bilbehovet og senker transportkostnadene forutsatt at omsetningen er stor nok og distribusjonen forøvr i g kan utnytte økt lasteevne

TRANSPORTKOSTNADER I BAKEROG KONDITORBEDRIFT

Kostnaden ved å holde bil omfatter drift, vedl i kehold og avskrivninger. Denne b i lholdskostnaden varierer meget sterkt fra bake r i til bakeri De små bakeriene viser de laveste kostnadene og det har sin bakgrunn i at disse ofte bare har en bil som får god omsorg, samt noe kortere kjørelengde

Nå er kostnaden ved selve bilen

( Forts fra side 390)

BEHOVET FOR FRYSING

godt resultat av en rekke faktorer Vårt eget institutt har bidratt med metoden til å hindre skorpeløsning, for krummens mykhet og skorpens friskhet og sprøhet foreligger det forskn i ngsrapporter fra andre ( Belderok og Wiebols 1964) som viser at r e sultatene av prossen gir brød fullt på høyde med det ufrosne hva angår krumme og skorpe.

Særlig er de klimatiske forhold under tin i ngen av betydning for sluttresultatet, og opp l1egget må gi muligheter for å trimme anlegget til en optimal si tuasjon

OMKOSTNINGER

I en NPI rapport har vårt institutt beregnet omkostningene for 4 forskjellige anleggstyper Utdrag av rapporten er offentliggjort i « BakerKonditor » i august 197 5 . Investeri nger er ca. kr 100 / pr

kun en mindre del av de direkt e kostnader, bemanning og ekspeder i ng kommer i t i llegg, og disse direkte transportkostnader er neste n 4 ganger så store som bilholdskostnadene v i ser analysen. En reduksjon av dette forho!dstallet uten at antall b i ler endres dvs en mer effektiv anvendelse av personellet f ek s gjennom rasjonell eksped i sjon, v il medføre betraktelige kostnadsreduksjoner En l i gnende effekt kan oppnås ved flere biler Det behøve r i midlert i d i kke å være uheldig å ha et høyt forholdstall. Det er de totale transportkostnader man må søke å holde nede

Med den kostnadsstruktur man har i bransjen , betyr transportavstanden forholdsvis lite. Man fant ikke i analysen noen sammenheng mellom d i stribusjonskostnad og transportavstand Dette betyr at det er andre faktorer ved distribusjonen enn avstand som teller mest

Bedriftene viste sterk variasjon i transportkostnadene , noe som skyldtes ulik intensitet i bruken av sin bilpark, transportopplegg og anvendelse av sjåførgruppen.

( forts neste nr.) D

brød pr. dag For store og •små anlegg er driftsomkostningene pr 780 gr brød ca kr. 0, 10. Mens det større industrielle anlegg er fullmekanisert, forutsetter de små at kassestablene forflyttes med håndkraft Om prisen er den samme pr brød som følge av en mer omfatte nde investering ved det store anlegg, har selvfolgelig det store anlegg den fordel at man sparer arbe i dskraft

KVALITET

Kvaliteten er som omtalt sammenlignbar med - og til forveksling lik - den for ufrosset brød. Kjøperen kan imidlertid legge vekt på et sekundært kvalitetstegn, nemlig varmen på pakningen. Vil man opprettholde varme som et salgsargument ( hva det utvilsomt er) bør det foretas suppleringsleveringer utover dagen, hva enten dette skjer fra tinelager eller fra dagens produksjon LEIF B KNUTERUD 0

Toyota Hi-Ace, ; Norges mest fremgangsrike transport-alternativ!

Hi-Ace har vist seg å være et så godt transportalternativ at 1000 biler er so lgt p å under ett år. Det betyr at h ver 4. transporter som kjøpes i Norge, er en Hi-Ace. Maken til sa lgssuksess på så kort t id kan ingen annen varebil oppv ise!

Så er Hi -Ace også h e lt e nes t åe nde i s in pri s kla sse. M ot o r på hele 90 HK/S AE. Still egå end e og va nna vkj ølt Ikk e ba re kjapp og s midig i bytrafikk e n, drift ss ikk e r og gj e rri g på ben s in i till egg 5 dør e r lev eres so m s tand a rd - ute n pri stillegg D et gir let t av- og pål ess ing, se lv i tra nge s mug og gater Ent e n gjenn om s kyv ed øre ne på hv e r s id e ell e r gj enno m ba kdøre n som e r h elt fr i. Og h v ilk en a nn e n va re bil i Hi-Ac e' s prisklasse h a r luksu s ut s tyr som polstrede vegge r, held e kkend e gulvmatte og regul erbare seter med nakk estøtter? Alt for å høyn e kjør~komfort e n

M e r e nn n ok av s ikk e rh etsd eta lj er : na kk estøt t e r, se lvjuste re nde bremse r etter lastetyng d en, do bl e fr ontl ys , rygg elys, s id ev indu e r i va rero mm et, selv bæ re nd e ka rosse ri m ed kra ft ige bæ r e bj elk e r

Du få r også m ye e kst ra u tstyr på kj opct: 2 arb eids lys innve ndi g, so m t e nn es og s lukk es med dø re n e, 2-t rinn s vindu spu sse r. elektri s k vindu ss py le r, lås ba rt be ns inl okk , ra ttl å s Al t i al t, e n var e bil so m e r rim e li g i pri s. Og so m gir m ye fo r pe n ge n e. D e rfo r d en s uk sesse n Hi -Ace a ll ered e ha r id a g L e ve res ogs å so m pi c k-up m ed s tandard plan og som c ha ss is. Pri se r fra kr. 29.100. (Ve il. uts pris Oslo inkl. inv avg ) U t ove r land e t vil pri sen vari e re no e p g a frakttill egg Ve lkomme n innom for en uforbindtlig prøvetur

90 HK/SAE. Sdører. Nyttelast: 1050 kg brutto. Kr. 35 310 (Veil. uts.pris Oslo inkl. inv.avg.) Utover landet vil prisen variere noe p.g.a. frakttillegg.

Generalimportør for Norge : F.E.---~

K irkevn 40 , tlf 46 80 25 - Vitam i nveien 4 , tlf 15 66 50Avd Lillestrøm , Brogaten 10, tlf 71 36 73 Tirsdag og torsdag åpent til kl 19.00 i Kirkeveien og Vitaminveien. Hver torsdag åpent til kl. 19.00 i avd Lillestrøm.

Leveres

i vil1;.be l;;ndske leveren øre r'.'' Og e

Det De ser ut~tilt og demonstrert , på lnte~ ke ,.].5~'.;l(ati bedrift. Forandringer -som vil forbedre Deres bedrms pro u w e 99 , nomisk avkastning. · <. ' \ • ' ' .y . ''~v >, >

I utstillingsbakeriet vil De se demonstrert måter ' og metoder for ·6 for,b prciduktiv-iteten og resultatet. Og det er også en konkur,ranse Englands beste brød! · · Kom til lnterbake 75 - og De vil riktig få noe å tenke på!

lnterbake 75

Internasjonal baker- og konditorutstilling 21. - 26 oktober 1975. Olympia, London.

Støttet av National Association of Master Bakers Confectioners and Caterers og av Bakery Equ,i pment Section of the Process Plant Association. Oarg anisert av lndustrial and Trade Fairs Limited, Radcliffe House, Bl enheim Court, Solihull, West Midlands, B91 2BG. / / / / / / / /

ØSTENS STORE LONDON-KUPONG

Til Baker - og Konditormestrenes Landsforen i ng, Kr. Augustsgt. 23, OSLO 1

Vi ønsker å delta på foreningens stud ietur/ fellesreise t il NTERBAKE i London

N avn:

Navn : ·-·············

N avn : ·-·····

N avn :

A lt 1 Vi ønsker å delta i reise 20 10.- 23 10 75

Firma :

Adresse • _

Postnr. og sted :

Telefon :

A lt 2 : Vi ønsker å delta i Saga Tour 20. 10 . - 27 . 10 . 75

Vi ønsker fortr i nnsvis dobbeltrom (antall)

Vi ønsker fortrinnsvis enkeltrom (antall)

nl slutningsbillett med fly ønskes fra følgende by f or (navn)

Vi ønsker komb i nert forsikring for følgende ( Premie kr 36,-) ( reisegods, sykeutgifter, hjemtransport, ansvar samt ulykke for kr 100 000)

Navn ·

Vedlagt i sjekk kr 300,- pr person • i depositum :

A nsvarlig underskrift :

Ja / Nei Ja / Ne i

MEDARBEIDER ABONNEMENT

Pris kr. 80 pr. år

Bestillingen sendes: B•K I

Kr. Augusts gt. 23, Oslo 1.

Vennligst benytt bankgiro nr. 1602.05.0796.2 ved innbetaling.

(02) 20 22 49 BESTILLINGSKUPONG PÅ medarbeiderabonnement på baker • konditor

Medlemmets navn :

Adr .: Telefon :

Postn r /sted : Baker-Kond itor bes sendt til d isse medarbeiderne :

Navn :

Adr .:

Navn :

Adr. :

Navn : Adr.•

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Like innunder jernbanebroen i Vassenden på Hadeland ligger Oddvar Ringdahls bakeri. Først i september Irak han seg tilbake til pensjonisttilværelsen, etter å ha virket her i 42 år Etter ham overtar nå Torgeir Haugsbakken og hans sønn Pål Den eldste Haugsbakken er Ringdahls svoger, ag har endatil jobbet i bakeriet siden høn var 16 år gammel. Så bedriften går ikke « ut av familien » Sjefen selv skal fortsatt bo i etasjen aver bakeriet, og forteller at han nok vil holde et øye med hva de to l:edriver.Jeg får ja se etter dem litt, passe på at de holder det de lover. Ikke begynner med juksekrem eller noe sånt, smiler han.

Overtagelsen ser ut til å være bestemt i gemytlige former. Det hele er blitt avgjort i løpet av det siste året. Når Oddvar Ringdahl nå i høst runder 67 år , synes han at han har holdt på lenge nok - Det er 47 år siden jeg begynte i lære , forteller han I 1933 overtok han dette bakeriet etter en tante « Marie Baker » ble hun kalt. I Vassenden kjenner nak falk på aver 50 år det navnet. Som Marie Nilsen var hun ikke så gadt kjent. « Marie Baker » hadde i sin tur overtatt hele bakeriet etter Hans Ringdahl, Oddvars bestefar. Han etablerte den lille bedriften så tidlig som i 1868.

Nå skal nok en generasjon overta Både Ringdahl og de to Haugsbakken-karene har sine svennebrev i orden. De avla svenne~ prøven med 20 års mellomrom - den eldste i Oslo i 1933, nestemann i Asker 1953, den yngste i Oslo 1973.

Pål Haugsbakken er utlært konditor og vil satse mest på kaker i tiden som kommer. Kafeen skal stenges , slik at det blir bedre plass til kakebakingen. Heretter vil de satse bare på salg , ikke servering på stedet.

- Men stort sett vil alt fortsette som før, understreker de tre Ikke minst , de skal drive på d e n samme , gammeldags måten Her skal ikke maskinene få ta overhånd Spesielt regner de den gamle ovnen som viktig Denne ovnstypen gir bakverket den rette smaken , det er de enige om Og baking , slik de driver det her, er først og fremst håndarbeid.

* Bakermester Bjarne Jacobsen har med brask og bram åpnet sine nye lokaler i Elgstien i Horten, og fullt kjør var det hele dagen, ikke bare av kunder som ville prøve baksten , like mye av flittige blomsterpiker og

gutter som brakte familien en fargesprakende mengde hilsener og ønsker om lykke til. Del er et moderne og tidsme;sig bakeri og konditori Bjarne Jacobsen har åpnet. Ca. 220 kvadratmeter er bygget på , plassert på industriområdet i Elgst ien Bygget gir plass til et stort og lyst bakeri, konditori med god plass , lager- og kjølerom, kontor, toaletter , dusj far betjeningen, osv.

* Uggdal Dampbakeri har i desse dager sett i drift to nye omner som tilsamen er på 67 kW. Eit termostatstyrt stimskap er på 9 kW. Utvidinga er gjort for å få mindre nattarbeid , og naturligvis større kapasitet

Det må til for å tilfredsstille kravet både i kommunen og utenfor

- Me får ag ein stor auke i kavoingproduksjonen som er viktig for oss Me leverer kavring rundt i ~eile distriktet, og elles like til Mandal. Etterspurnad etter kavring har vare noko større enn me har klart å skaffa Men no skal det verta nok båd e, kavring og brød , seier Kristoffer Aarskog til bladet

* Når klokken slår tre , tørker baker Kristoffer Ørke på Rennesøy i Rogaland, svetten av pannen , vrir nøkkelen om i døren og drar hjem til en velfortjent dusj og en liten høneblund før middag Trodde vi! Han begynner ofte sin arbeidsdag klokken seks om morgenen , og syv timer i et glovarmt verksted der viften ikke kan utrette stort i kampen mot de 200 gradene fra store stekeovner, som kan ta knekken på hvem som helst Når man så i tillegg skal jobbe i dette

drivhuset og jobbe raskt , far folk vil ha si tt ferske brød så tidlig som mulig - ja d a , len kle v,i - da er ikke mye futt igjen i e n baker klokken tre.

Dette var før vi traff Kristoffer Ørke, so m baker de foreskrevne antall timer, men ut e n dusj eller høneblund etterpå Det Kristoff er gjør er å sette seg på mopeden, dra hje m, skifte til tykke klær, og legge utpå med e n kasse med krabbemat Dette gjentar seg fle re ganger i uken Og spør du ham hvor h a n skal, peker han utover og sier lykkelig :Der ute er teinene Jeg skal trekke dem i dag. Liker du krabber?

Ørke bor på Rennesøy - i Vikevåg. A llerede hundre meter fra land lukter det så godt av ferskt bakverk at neseborene sitr e r. Så det første v,i gjorde da vi kom i lan d , var å finne hvor godlukten kom fra Det v ar lett gjort, far fra 25 meters hold lyste S -lagets store oransje S oss i øynene Bak u tsalget ligger Rennesøy Forbruksforenin g 's bakeri der Ørke og hans kolleger jobber i damp og mel. For vårt daglige brød, bo kstavelig talt 1600 rennesøybuer skal h a flere hundre brød om dagen , samt boller o g wienerbrød , pølsebrød , kavring og kaker - Kneipp- og fine- og franskbrød går d e t mest av, sa Ørke mens han skjøv brett p å breit av forelopig likbleke brød inn i ovne n - Fullkorn forsøkte vi en stund, men d el gikk ikke noe særlig. Utstyrt med en kass e full av frossen sei som krabbene skal f å , drar han ul til teinene Ørke har skiftet u t hvit bakerhatt og bakerforkle med grå ullgenser , og bredbeint og bredrygget står ha n lenet mol rorpinnen med kurs far stedet med stor S. Av og til tar han turister med ul , men som regel drar han alene Holder p å der ute et par timer før han drar inn og selger

- Det hender jeg får opp mot hundr e krabb e r i sl e ngen Selger dem un n a på en halvtime Jeg bare piper i fløyta, så komme r folk flyende

Om vinteren fisker han torsk , om sommeren er det krabbe. Å bake boller og brød er tydeligvis ikke nok.

Hvis du kunne velge , ville du da væ re fisker eller baker? spurte vi.

Da hadde fiskeren alt dratt om bord e n teine Åtte digre krabber var i full vig ø r i nne i kassen Ørke slo ut med armene o g strålte over hele ansiktet ,

- Det er dette som er livet I Baker om vinteren , fisker om sommeren e l le r boker og fisker samtidig Kristoffer Ø rke foretrekker det s iste.

*

Det nye store mellageret i Djupvik i Kåfjord er nå ferdig og tatt i bruk Lag eret , som skal være beredskopslager for mel til Nord-Troms, har alt fått inn 180 tonn a v de 800 det er plass til.

* Litt av et kakeselskap tror vi det var i Gudå Samfunnshus i Stjørdal forled e n d ag, der en kjempebløtkake var l:e;tilt i anledning en 40 års-dag Herligheten som ble b akt av Baker Holms nye overlaker , Emil Sæther, hadde en større les på 115 X 45 X 15 c m og veide ca. 40 kg

* Et nytt tilskudd til bedriftslivet på Dombås har sett dagens lys Det var Dombås bakeri som i begynnelsen av mai i år kunne flytte inn i nye lokaler Bedriften har fått en s enlrol beliggenhet , mellom Rauma- og Dovrebanen Eieren heter Harald 0 Hansen og han har vært i bakerfaget siden hon var 14 år gammel , så han kjenner faget etter 48 års sammenhengende arbeid med brød og kaker Det nye bakeriet har fått installert fire helautomatiske, elektriske ovner av e n svensk type Hver ovn forbruker 65 kW strøm og de har kostet tilsammen vel 170 000 , - kroner.

Ovnene har en kapa~itet på 600 brød i t imen under full drift og er svært rasjonell i bruk Bemanningen i bakeriet er normalt seks fast ansatte. I sommersesongen var det en voldsom pågang fra avtakerne på grunn av ferie i nnrykket i distriktet. Da måtte det ansettes tre ekstrahjelpere for å avvikle trafikken. Bakeriet le ·, erer brød bare en gros til forretninger Det går mest til butikker på Dombås , men leveranser går også til Hjerkinn og Åndalsnes.

Baker Hansen forteller at det vil gå med mel for omtrent 100.000 , - kroner i året , men at det er arbe idslønningene som er den største utgiftsposten. Han er ellers godt fornøyd med det nye bakeriet , og sier at det svarer fullt til forventningene.

* Aksjonærene i Den Kooperative Landsforenings Sjokoladefabrikk A/ S ble i statsråd farled en på bestemte vil kår fritatt for å svare skatt og gev i nst ved overdragelse av aksjene i s e lskapet til A/ B Nordchoklad , Kalmar

PÅ KJENDISTOPPEN?

Lenin serveres i norske spisevogner

STOCKHOLM

« S venska Dagbladet » stiller seg meget sk e ptisk t i l melding e n om at det nu skal bli b e dre mat å få kjøpt i norske spisevogner Direkt ø r Jan Ols s on i Det norske spisevogns e lskap ho tatt e n lur med svenske restaurantvog ne r før han kjøpte sin ny e pakkemaskin til' halvannen million kroner, me c er den s venske avisen Maskinen skal trekke luft ut av pakken og sprøyte gass inn i den slik at smørbrødene holder seg friske i syv døgn

Illustrert med et bilde av den balsamerte Lenin i mausoleet skriver « Svenska Dagbladet » at den kjenner i gjen beskrivelsen av « Everfresh » - smørgåsen som den lenge , men forgjeves har ført en uforsonlig hatkampanje mol: Trafikkrestaurantens mest skånselløse hån mot de reisendes smaksans , et liksvalt smørbrød , balsamert i el plastfutteral, opp-pumpet med kulldioksyd

Denne forbedring er d e t , sier avisen , som nu også skal ramme nordmenn

TYSK BRØD-NYHET:

Øl i stedet for vann i deigen~

SYLT

Nå har det virkelige « øllebrød » sett dagens lys! Det var bakermester H. Je;sen på den tyske øya ylt som først bakte d e t ,han kom på den ide å bruke øl i stedet far vann i brøddeigen Resultatet ble godt , og et bryggeri i Dortmund tok like godt opp produksjonen av brødet Bryggeriet presenterte sitt nye produkt ved lo store næringsmiddelm e sser i Tyskland siste sesong , hvor brødet rapporteres å ha vakt stor interesse. Til Norge er nyheten ennå ikke kommetmen hvem vil prøve , i si n egen bakerovn?

KOKESJOKOLADE

BILLIGERE DROPS OG

Lavere sukkerpriser fører ikke til noe prisfall på sjokolade og godterier. Men selv om ,de fleste sjokoladeartiklene vil beholde sin gamle pris, er det likevel, et par lyspunkter for « godte-spisere » Dropsposer som tidiligere kostet to en halv krone, er blitt 50 øre billigere og platene med kokesjokolade, er gått ned med 20 øre. Denne, for noen, gledelige nyhet kommer fra marketingsjef Rolf Steen Gundersen ved Bergene Sjokoladefabrikk. Han kan også opplyse at vi spiser sjokolade og godterier for 850 millioner kroner i året! Hva tannlegeregningene beløper seg til, har han naturlig nok ingen oversikt over - Sjokoladefabrikkantene har ikke betalt de ekstreme sukkerprisene den vanlige forbruker har vært nødt til å betale. Vi er ikke bundet av Statens fellesimport av sukker. Likevel foretar vi justeringer, men som regel øker vi sjokoladevekten og holder prisen, forteller han.

Noen star vektøkning kan man imidlertid ikke vente seg - bare ett eller to gram på hver sjoko ladeplate De gangene sjokoladen har øket i pris, har man som regel også øket vekten for å få en rundere utsalgspris De få sjokoladene som beholder samme pris, går derimot nedaver i vekt. En rosk titt i forretningenes sjokoladehyller avslører uhekte lig d e t faktum at en 50-øres sjakolade ikke er hva den enaang var Liten, spinkel og unnselig ligger den og blir forsvinnende liten mellom de andre vektøkende sjokoladeplatene.

- Vi setter som rege l app både prisen ag vekten istedenfor å ha 50 - øres sjokolader med lite sjokolade Vi hadde regnet med en trinnvis prisøkning på sjokoladevarene i år , men vi sløyfet prisøkning både 1. april og 1 juni. Nå arbeider vi med prisene for våren 1976. Hvis nedgangen i råvareprisene fartsetter, kan vi regne med å holde de samme prisene som i dag , mener Gundersen

Eugen Gundersen, Snargangen 2, OSLO 7

Sigurd Olsen, 3960 STATHELLE

Thorleiv Langø, 1400 SKI

9. oktober, 65 år

2. oktober, 60 år

13. oktober, 60 år

Oscar Stubberud, Norderhovsgt. 13, 3500 HØNEFOSS 27 oktober, 70 år

Arve Strand, Storgt 7, 2400 ELVERUM

22. oktober, 60 år

I forhold til andre land , er våre sjokoladepriser ganske rimelige. Særlig tatt i betraktning at vi her i landet betaler sjokolodeavgift til Staten. Denne avgiften ga Staten en inntekt på 159 millioner kroner i fjor. For inneværende år regner man med en inntekt på 160 millioner Avgiften er en såkalt kvanlumsavgift - for hver kilo sjokolade vi selger « over disk » , går fe m kroner til Staten Ei heller iskrem vil bli billigere som følge av lavere sukkerpriser Direktør Odd Sjetne ved Diplom - is A/ L opplyser at del vanligvis skjer en prisendring i begynnelsen av hvert år, og noen reduksjon av iskrem-prisen kan vi i alle fall ikke r e gne med når 1976 setter inn

(Forts . fra side 3821

4 Kapsli'ng av aggregatene tjener

to formål :

A Å lage en enhet som estetisk sett skal være enkel å plassere hvorsom helst.

B. å lage en enhet som støymessig ikke skal sjenere noen.

Når et luftkondisjonerinsaggregat

skal dimensjoneres må man ha opplysninger om følgende :

* Antall personer i lokalet.

* Antall kW elektrisk energi rommet

met det beste bilde for den som sk al gjøre dimensjoneringen

* Antall m 2 solbestrålte vinduer Kjøling av lokalene tjener o g så andre hensikter enn å skaffe be h agelig inneklima for ansatte og k u nder, det gjør også at f.eks sjo k olade og andre lett bedervelige va r er i tillegg til våre vanlige ferskva r er holder seg lengere

Dessuten gir en tegning av rom- PETER PAN 0

Ørsta Eskefabrikk AJ

Lillehammer, tlf. (062) 51 361

Spesialitet : ESKER OG BRETT til bakeri og konditori

Standardstørrelse, lagervare, hurtig levering

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransjen.

Deres problemer er også våre problemer.

VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

r· fl Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen e:.,•· · , j Tlf. (05) 29 97 87

PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX -APPELSINRASP - CITRONRASP

PAI

Har De begynt å lage Deres pai?

Vi har produkter De måtte trenge . Vi foreslår jordbærpai, bringebærpai, ananaspai, eplepai, aprikospai, blåbærpai, m.m. Vent ikke til imorgen

Kontakt oss - vi står alltid til tjeneste.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/5

TLF : SENTR.B. 20 8918 DARRES GT 3

Det finnes et bygg-bart ROY AL-rom

til alle formål.

ROY AL-prefabrikerte kjøle-fryserom er levert i mange år og det ligger betydelig fagkunnskap bak produktet

ROYAL-rommene kan også leveres med Wen-plast dører - glassfiberdøren som "tåler alt" .

ROYAL-1$RMARKEI A/4

Vennligst send flere opplysninger om:

evarer

På flere og flere områder snur folk ryggen til alt som smaker av kunstprodukt. Det er ekte varer de vil hanaturprodukter som er det de gir seg ut for. Derfor bør smør og ekte kremfløte være en selvfølge i dine baker- og konditorvarer. Det vil merkes både på smaken og omsetningen.

La oss hjelpe deg

Det er ikke nok ·at du har skikkelige produkter hvis du ikke sørger for at folk får vite det! Fra Storhusholdningsavdelingen i Norske Meieriers Salgssentral kan du få plakater og annet butikkmateriell som forteller ·at du bruker smør og ekte kremfløte i dine varer. I år arrangerer vi også en rekke demonstrasjoner og deler ut smaksprøver i bakeriutsalg over hele landet. Snakk med vår konsulent og se hva han kan gjøre for deg!

omse

«Tilbudsvarer» året rundt!!

A/5 PALS - firmaet for fremtiden!

Mange har bestemt seg - få har angret!

Det gielder ... t

INNKJØPSKONSENTRASJON == FORDELER A/S PALS

Man kan beregne på forskjellig måte når det gjelder innkjøp. Noen mener at det er verdt en times arbeid å prute en 10-øre. De fleste anvender tiden bedre. Arbeidsomkostningene i et ko nditori og bakeri beregnes i dag til å koste ca. 80 øre pr. minutt. Regner man med alle omkostning er og beregner dette pr. produktiv svenn, blir minuttomkostningene ca. kr. 1.75. Det lønner seg derfor å konsentrere sine innkjøp.

Det gir en rekke fordeler:

* Forenkler bestillingsarbeidet - De får det meste av det De trenger fra A / S P ALS.

* Færre leveranser. Alt kommer på en bil eller i en sending på en bestemt ukedag .

* Enklere og mer sikker råvarekontroll.

* Forenklet bokholderi.

* De kan bedre utnytte prestasjonsrabattsystemet og derved tjene penger.

* De får bedre tid til viktigere arbeidsoppgaver - tid er penger!

* Hos leverandøren blir De en kunde med «stor K»!