I dag finnes det ca. 3.000 bakerier med omkring 23.000 ansatte. Av disse er 450 såkalte leveranderbakerier med salg til butikør og kjeder, med ca. 12.000 ansatte.
Siden 1959 har 2.500 bakerier blitt nedlagt, og i felge en utredning fra forrige sommer av fil.kand. Bo Erlander (senn til Toge) ventes ytterligere 900 bakerier nedlagt i 1970 årene.
Produksjonen er konsentrert til de ta familie-eide bakeriene Pågens og Skogahalmsgruppen samt Kooperative Forbundet. Disse tre svarer for mer enn halvparten av alle leverandørbakerien salg i 1971.
Konsentrasjonen av bakeriene synes 6 fortsette. I P6gens inng6r n6 f. eks. P661s Br~ og Olof Asklunds Ågnbakeri og i Skogaholms-gruppen finnes bl. a. S'tackhalmsbakeren og H6We.
Kf har egne bakerier akkurat som EPA. ICA-grupen har ett bakeri, Dalabagerier, som eies av grossistkjeden ICA-Hakon.
KF kjøper i noen utiliekningfr-;-andre -~ bakerier. EPA kjøper 40 % av sitt brød utenfra. ·
Flest forskjellige leverandører har varehuskjeden Tempo (Åh"ns). Tre fjerdedeler av Tempovarehusene har flere enn litte leverandører. Tempo har ogs6 det stønte bredutvalget og den stønte andelen av bredomsetningen. ( 12 % mot ca. 10 % for de andre). PÅL JØRG.ENSEN 0 '
Server
tertesltjeD
Passer alltid som forrett eller selvstendig smårett.
En neye planlagt kampanje av en bransjeleverandør ble nesten ikke utnyttet, Kost• bort materiell som ville kunne hjelpe enhver bransjemanns butikkssalg ble ignorert.Hvorfor?
Kom i hvert fall ikke og klag over d6rlig omsetning li
Bakermestrenes Landsforening hadde sitt første landsmøte i Bergen i dagene 27., 28., til 29. juli 1898 og foreningens stiftelsesdag regnes fra den 29. juli 1898.
Baker- og Konditormestrenes Landsforening kan i lir feire 75 6r og denne 75 6ring kan se tilbake p6 et langt og virksomt liv. Landsforeningens historie er blitt skrevet to ' ganger tidligere, nemlig ved et skrift som ble gitt ut etter de første 30 lir og et skrift som ble gitt ut etter 50 6r.
Baker- og Konditormestrenes Landsforening ønsker li markere 75 lirs jubileet ved 6 gi ut et nytt skrift for de siste 25 lir. Desembernummeret av «Baker-Konditor» vil inneholde · beretningen fra 50-75 lir. Denne historiske oversikt skrives av journalist Trond Hjerpseth.
Baker- og konditorbransjen har gjennom arene utvikl'et seg pli alle omrlider. Kunne vare forfedre sett tilbake pli bransjen i dag, ville de stusse og kanskje spørre om
dette- er-den samme- næring som de- hadde sitt~virke i-;Utviklinge.n i de siste 20 lir har gatt enormt hurtig, og det er en stadig hurtigere aksellerasjon i denne utvikling.
_ ...
OG VI STRUKTUR0 ANALYSERER BRANSJEN VAR!
Baker- og Konditormestrenes Landsforening tok i 1972 det skritt a gjennomføre en analyse av bransjens situasjon i glir, i dag og hvordan vi sannsynligvis kan regne med at utviklingen vil bli i de kommende ar.
Denne strukturanalyse er nu avsluttet og resultatet av den vil bli presentert for næringens utøvere og pressen den 19. november i ar. Vi tror at enhver bedriftseier fra den minste til den største vil ha stort utbytte av a være tilstede under denne presentasjon av strukturanalysen.
Det at denne strukturanalyse faller sammen med Landsforeningens 75 lirs jubileum er ingen tilfeldighet. Vi er stolte av var næring og av den posisjon vare produkter har som næringsmiddel for menneskene. Landsforeningens 75 6rs beretning er et tilbakeblikk og strukturanalysen som gir grunnlag for 6 se inn i fremtiden har derved en naturlig sammenheng.
Baker- og Konditormestrenes Landsforening har til hensikt a feire 75 ars jubileet med en bankett mandags kveld den 19. november etter presentasjon- av struktur• analysen. Til denne bankett vil det bli invitert gjester fra inn- og utland og vi ser det som en selvsagt ting at foreningens medlemmer, laug og områder deltar i jubileet og markerer den samhørighet som det er i · bransjen og hvor BKLF har vært - og er - det samlende symbol •
Baker- og Konditormestrenes Landsforening har herved den glede a invitere sine medlemmer til presentasjonen av strukturanalyse~ og til feiring av Landsforeningens 75 ars jubileum.
BJARNE LANDVIK, formann.
konditor
Nr. 9 - SEPT. 1973 - 72. årg.
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
HAR DU MELDT DEG PÅ TIL USA
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
•Fire tannleger i Ostergotland er nå gått til aksjon mot det vanlige svenske brødet. De reiser rundt og selger fynsk fullkornbrød til de svenske brødbutikker.
Redaktør og ansvarlig utgiver
Svein Flesland
Redaksjonell tilretteleggelse:
Press Transmitter A / S
Redaksjon, abonnement og
annonser:
Kr. Augustsgt. 23, li, Oslo 1
Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25
Postgiro 1 25 29
Redaktøren privat:
Tlf. (02) 53 93 37
Abonnement kr. 60,- pr år fritt tilsendt.
Opplag: 1800 eks pl. ifølge fagpressens notarialbekreftede opplagskontroll.
Annonsepriser:
½ side kr. 760,-
½ » » 420,-
½ » » 350,-
¾ » » 280,-
¼ » » 145,-
Klisje etter regning.
Farver, bilag etc. på forespørsel.
Trykk: Soelberg-Trykk NS.
Sekretariatet har fått tilbake sine «gamle» telefonnummer
1'.lle fire arbeider i Norrkoping og vikarierer for hverandre når en av dem tar en tur rundt med danskebrødet. Dette brødet kan redde svenskene både fra caries og annen styggedom i tennene, hevder de fire tannlegen,e.
Mindre brød og mere fett
I flere europeiske land har vi i den senere tid sett at brødforbruket minker. Dette er en lite ønsket utvikling, for det indikerer samtidig at fettforbruket er økende. De fleste ernæringsspesialister ser på denne uthvikling med stor bekymring. En sunnere utvikling på ernæringssektoren er ønskelig, og ut fra denne vurdering håper mange av våre ernæringsspesialister på øket melforbruk. Brød og andre melprodukter hører dessuten med til våre viktigste B-vitamin- og jernkilder, og gir et godt bidrag tli vc!irt daglige behov. Men hvor meget av kornets næringsinnhold tapes i selve bakeprosessen?
LITE JERN I NORSK BRØD
Et forskningsresultat viser at norsk brød inneholder forholdsvis lite jern sammenlignet med andre lands brødsorter. Dette skyldes bl. a. at man i Norge ikke beriker kornet ved å tilsette jern. Enkelte næringsspesialister anbefaler jerntilsetning, men så lenge jern opptas på så forskjellige måter i vår organisme, har man ikke villet gå aktivt inn for dette i Norge, før man har fått undersøke forholdene nærmere.
BRØDMANGEL I USA?
WASHINGTON
Prisene på hvetebrød i USA vil bli meget høye ag tilgangen på slikt brød kan bli knapp nesle sommer om ikke den amerikan• ske regjeringen griper inn for 6 redusere hveteeksporten. Dette blir hevdet av presi• denten i det amerikanske bakeriforbund i et telegram til president Nixon.
I USA blir årets avling beregnet til å bli p6 ca. 58 mill. tonn. Trusselen om eksport• begrensninger førte til at prisene har steget ytterligere, og prisen på eksporthvete har steget med 230 prosent i løpet av det siste 6ret. Allerede n6 er 60 prosent av det p6-• tenkte eksportkvantum solgt og det er uttalt behov for at eksporten blir s6 stor at USA ikke kan tilgodese sitt innenlandske behov, melder landbrukets Priscentral.
MYE GJÆR OG
SUKKER
NOK TIL SYV BRØD
PR. MANN PR. DAG !
TUNE
Ja, det er grunn til å lure på det, som de gjorde i Tune kommunestyre forleden, under den tradisjonelle ølbevillingsdebatt. Fru Romberg Anderssen viste til det stigende sukker: forbruket og mente at så mye sukker neppe kunne gå med til bakst og sylting.
- Riktignok er dette på landsbasis, men Tune har trolig sin passende del av defte forbruket, sa hun, og så kan man jo spørre hva alt dette sukkeret går til!
- llclce vet 1eg, sa- TFiorolr Karr:--
Norsk hvete like fin til brødbakst som den utenlandske
I den ti'den bøndene kjørte kornsekkene sine til bygdemøllen og fikk sitt eget mel med hjem igjen, visste man · hva man hadde med i kjerren eller sleden ,...., og godt brød ble det av egen kornavl. I dag er vi vant til at melet vi kjøper er av importert korn. For å bevise at det er godt brukbart til menneskemat det vi selv produserer den dag i dag, laget bakelaboratoriet til Statens Kornforretning
nylig til etpar brød ,...., det ene bakt av beste sort innført hvete , det andre av norsk hvete fra siste års avl. Brødene var helt like å se på, og da de ble skåret over var de også helt like inni. Det vesentligste ved saken er at smaken også var helt lik, ingen visste om det var norsk eller utenlandsk de spiste. --7' Hyggelig for den norske hveten. ,....,
USA-KOMET GIR BILLIGBRØD I
sen, men etter det jeg har lest svarer ,..
gjærforbruket her i landet til ca. syv brød pr mann pr. dag og det høres litt mye ut det også!
Lyons baker tyske kaker HAMBURG
Det britiske J. Lyons har Qvertatt de to tyske kakefabrikkene Josef Grotemeyer og Kuchen Joachim Altmann.
De to selskapers arbeid vil skje under navnet Marina Kuchen GmbH, og J. Lyons eier 87 prosent av kapitalen. Den britiske kjøper tilfører dessuten det nye selskap 2 millioner DM som arbeidskapital. J. Lyons er den største på det britiske kakemarked, man har ca. 30 prosent av markedet. I Tyskfand er det potensielle marked mellom 130 og 150 millioner DM årlig.
Engelsk protein-måler
LONDON
Et enkelt proteinmåler-utstyr er utviklet av Flour Milling and Baking Research Association. · Apparatet som benevnes Rapid er satt i produksjon og er beregnet benyttet av møllemannskapene for hurtig proteinmåling av hvete. Men Rapid kan selvsagt også benyttes til lignende målinger av andre melslag.
Nærmere opplysninger fra Press Tele graph A/5, Oslo, under referanse nr. 653 a.
RUSSLAND
Riktignok har- vi
amerikanske bønder som har
rekke amerikanske aviser og n6 senest i Aftenposten.
MOSKVA
- Brød er stadig noe av det mest fordelaktige en sovjetisk husmor kan kjøpe av matvarer. I forretningene i Moskva betaler russerne 16 kopek ( omtrent kr. 1,25) for et almindelig kilo-brød, efter først 6 ha stukket en finger dypt inn i det for 6 registrere om det er ferskt. De sovjetiske forbrukere tenker neppe over at det brødet de kjøper er laget av korn fra USA, hvor brødet er langt dyrere, melder New York Times. De velduftende sovjetiske brød selges til priser som fastsettes av staten. Man har i Moskva ikke kunnet registrere noe · som støtter amerikanske forlydender om at Sovjet-Unionen er i ferd med 6 bygge opp kornlagre p6 USA's bekostning. Men s6 er ogs6 alt hva de sovjetiske myndigheter foretar seg n6r det gjelder 6 lagre korn og ,strategisk viktige varer blant de mest hemmeligholdte operasjoner i dette land, som er s6 fullt av sikkerhetsbestemmelser.
De ansvarlige sovjetiske ledere m6 enten ha vmrt flaue over 6 vedst6 seg at dette land - som en gang var en storeksportør av korn - n6 plutselig ikke var i stand til 6 brødfø sitt eget folk, eller de har villet skjule det forhold at de i fjor fikk kjøpt korn til unormalt lave priser b6de i USA og andre steder. ·
Det mørk- -grovbrød, som gir bakervareforretningene i Sovjet deres spesielle duft, holder seg· stort selt billigere enn lysere brød. For et mørkt brød p6 en kilo betaler russerne mellom 16 og 22 kopek (fra kr. 1,25 til 1,75). Lyst brød koster fra omtrent 65 øre for et stort rundstykke til ca. to kroner for en halvkilos loff.
En sovjetisk industriarbeider tjener en gjennomsnittlig 1050 kr. i m6nede11, og man regner med at omtrent 40 prosent · av et familiebudsjett g6r med til mat.
<-
v6rt daglige brød, Katarina, men husk p6 at det er de fattige
betalt for dell» Denne karikaturen har vmrt 6 finne i en
Thor Dahl transportkasser
i hård polyetylen
I '
Utvendia mål
Art.
lkassel nr. Lenade Bredde
180- 7 630mm 420mm
180-11 600mm 400mm
180-12 400mm 300mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420mm 320mm
180- 5 420mm 320mm
180- 6 420mm 320mm
204 740mm 440 -mm
TD-kaaaene fåes I 8 størrelser - alle ypperlig egnet til dvel æsam lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert 'et -nøye studium av Industriens og handelens behovog • 11>4casitne tiler syrer, alkalier og andre løsnlngsmldler, el& er lette å holde rene og tåler temperaturer fra +<Øl"O tit +100°0. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter ener direkte for nærmere opplysninger.
SVENSKE BRØDRABATTER GAVNER KUN VAREHUSENE! SMÅBUTIKKENE
MÅ LIDE
GOTEBORG
Varuhusen och några av de stora enskilda foretagen inom livsmedelshandeln får hogre rabatter från bagerierna an mindre kopare. Detta geir att t. ex. Epa och Tempo kan hålla en lagre prisnivå på breid men samtidigt ta ut større marginaler an andra butiker. Det framgår av en undersøkning som Statens pris- och kartellnamnd gjort.
NK-chefen Erik Seiderberg, som basar over Epa-varahusen, sager till HT:
- År det inte bra att vi har låga priser på brod?
Han vill i ovrigt inte kommentera undersokningen, eftersom han inte last den.
Av undersokningen framgår att det forekommer en rik flora av rabatter från bagerierna till detaljhandeln. Många av bagerierna ger forutom vanliga rabatter också dolda rabatter, som SPK kallar makteller forhandlingsrabatter
Dessa rabatter kommer alltså de starka koparna till godo, framfor allt varuhusen, på bekostnad av småbutikerna.
-
Enligt undersokningen forekommer det en rikt varierad rabattflora på nettopriserna från bagerierna till detaljhandeln. Många av bagerierna ger forutom vanliga rabatter också s k makt- eller forhandlingsrabatter som kommer de starka koparna till godo.
Men trots att de stora koparna får dessa dolda rabatter håller i genomsnitt varuhusen en storre bruttomarginal ( skillnad mel I an konsumentpris och inkopspris) an enskilda butiker. Bruttomarginalen for små butiker, både stora och små, ar ca 24 procent i genomsnitt
NÅRA 26 PROCENT
Hos varuhuskedjorna Epa oe Tempo år bruttomarginalen nåra 26 proe i genomsnitt. Men ge n om formånliga rabatter ligger prisnivån på t e x mjukt matbrod åndå 1-2 proe lagre i voruhusen an hos de enskilda butikerna.
Det foreligger oek så vissa regionale skillnader mellan enskilda buliker De hogsta morginalerna finns i Norrland och i Stockholm medan den enskilda handeln i Uppsala hålle r de lågsta marginalerna
Hos Kooperative Forbundets buliker år bruttomarg i nalen ca 27 proe ach det galler oavsett om de t år en liten bul i k eller ett Domusvaruhus SKP framhåller dock all bruttomarginalen år svårt att jåmfora med
VI BESØKER KOLLEGER
HØST-TUR TIL USA
150 DANSKE OG 55 NORSKE KOLLEGER HAR MELDT SEG !
Denne 10-års mest spennende utenlandske bransjetur 12 .-18 . oktober
Fremstilling av brød og fint bakverk er i USA mer industripreget enn i noe annet land.
Uten å gå vårt håndverks gode tradisjoner for nær vil vi som fagfolk sikkert kunne hente gode id6er og inspirasjon på denne særlig tilrettelagte studiereise/fornøyelsesreise.
Den store bakeriutstilling i Atlantic City i New Jersey, 3 kvarters flyreise fra New York blir turens faglige høydepunkt Utstillingen finner sted i dagene 13.-18. oktober i år og på den vises og demonstreres det nyeste innenfor maskiner, redskaper og hjelpeprodukter. Her finnes alt innenfor bransjen under ett tak. En enestående mulighet for
fagfolk som ønsker å orientere seg best mulig på kort tid
FAKTA OM REISEN
Starten er planlagt til fredag den 12. oktober 1973. Takket være tidsforskyvningen er man fremme i New York samme dag. Lørdag, søndag og mandag kan så benyttes til be-
enskild handel p g a kooperationens uppbyggnad : - Marg i nalen kan bero på interne overvaganden inom kooperate i onen hur resurserna skall fordeles.
VARFbR?
Varfor har då varuhusen slårre marginaler ån enskild handel på brod? Ar varuhusen mindre eflektiva eller passar man på att utnyttja sin slarka stållning for att forbåttra marginalerna? Den frågan vill eller kan ingen besvara på Epa och Tempo, två utpekade varuhus i undersøkningen Ingen har låst utredningen ånnu
Men det finns faktorer som kan tala for varuhusen fordel NK - chefen Erik Soderberg pekar på varuhusens låga returrett , hoga omkostnader, annorlunda betalningsterminer, ICA-butikerna medlemsbonus ele.
SPK :s undersøkn i ng har initeriats av NO (Nåringsfrihets ombudsmannen) som inlresserat sig for bageriernas centrala prissåttning Bagerierna ger i stor utstråckning ut s k cirkaprislistor oeh priserna satis efter samråd mellen bagerierna och detal j handelns organisationer
HbG FbUSAMHET
Ci rkapriserna beståms av bageriernas nettopriser och den marginal man regionalt tillåmpar Cirkaprisfoljsamheten år påfallende hog, sager SPK Konsum - butikerna har f o obetydligt hogre cirkapr i sfoljsamhet på brod an de enskilda butikerna.
Undersåkningen kommer nu att gå vidare till NO. Men någon reprimand til varuhusen for att de skulle lilltvinga sig dolda rabatter eller har oskåligt hoga brodmarginaler lår inte bli aktuell" erfar HT
søket på utstillingen i Atlantic City. Vi flyr med SAS DC-8 jet frem og tilbake og underveis bys det på mat og drikkevarer « onthehouse » I New York bor vi på et elegant skyskraper hotell, i byens midte. Værelse med frokost inngår i prisen likeså Forts side 291
ja, riktig!
A·S VOPA DRAMMEN
emballasjens tjeneste
Våre fagområder : Bæreposer i plast , plastposer for pakking av brød, lomper , lefser, boller etc ., etter kengurusystemet (pakker ca.1200 brød i timen)
Bestillingskupong på MEDARBEIDERABONNEMENT PÅ BAKER-KONDITOR
Bestillingen sendes:
B-K, Kr. Augusts gt 23, 11, Oslo 1.
Medlemmets navn, ----·
Adr.:
Telefon,
Postnr,/ sted :
Baker-Konditor bes sendt til disse medarbeiderne ,
Navn , -
Adr. :
Navn ,
Adr.,
Storms chem. Laboratorium A/S
Postboks 2804 K
Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)
Utsalg
i
baker- og konditorbøker
nedsatt til:
Nordisk Bager- og Konditor Leksikon (bind I-Ill kr. 130,00 pr. bind.
Heftet. 1400 sider i stort formal ag med 2000 illustrasjoner - 52 helsider, 4 farvede plansjer, trykt pli kunsttrykkpapir - heftet inneholder bl.a ca 2000 verdifulle oppskrifter
Illustrert av konditor Helmut Rosenlhal, Stockholm Bløtkakeboken kr. 64,00.
240 sider , trykt pli godt kunsttrykkpapir - 230 illustrasjoner + 8 helsides 4 - forvede plansjer Innbundet med rygg og hjørner i skinn. Tegning og dekorasjon kr. 18,00.
200 illustrasjoner (sjablonger), trykt pli kartong i 4 farver, spiralinnbundet med tykt kartongomslag. Ved kjøp av N.B.K L eller BLØTKAKEBOKEN flir De gratis DESSERTKAKER PETITS-FOURS CHOKOLADEOG MARSIPANARBEIDER ( 85 ill.) sli lenge restopplaget rekker.
Til bakerfruen:
KULINARISK BILLEDBOK (canapeer - Luksussnitter - Osteanretninger) - kr. 16,00 - Pent innbundet 380 illustrasjoner + 10 4-farvede plansjer Prisene er inklusiv moms Ved innsendelse av betaling samtidig med ordren, sendes bøkene portofritt.
LIND & BOIE
Reventlow,gade 8 1651 København V. Postgiro-konto 32 380 g Tlf VEster 9728
VI BESØKER KOLLEGER
YTTERST VEST I HAVET I FLORØ:
BRØDR. TROVIK SKAPER SELV
ET HELT, LITE SJØFARTSKONDITORI
Alfred Trovik - Bakeri & Konditorible grunnlagt den 4 mai 1908 av bakermester Alfred Travik Det drives i egen gård midt i Florø sentrum. Gården er stor og har gitt plass til utvidelser eller som del har vært påkrevet Og det har det vært ofte gjennom årene. ledelsen har fulgt opp den stadig raskere utvidelse og utvikling som har skjedd på stedet, med nye maskiner og metoder Den eneste vanskelighet man har hatt har vært tilgangen på faglært arbeidskraft.
Ved silden av verkstedslokalene ligger utsalgslokalene, og nå vegg i vegg det nye - Kakebua Konditori. Firmaet omsetter direkte og ved salg til dagligvareforretningene på stedet og i distriktet.
Innehaverne er baker- og konditormester Ragnvald Trovik, som har lall sine papirer i begge fag , og er faglige leder Merkantile leder er broren Jørund Trovik med eksamen fra Bergens Handels-gymnasium Begge har kurser og slurielurer fra inn- og utland i forbindelse med faget
- Vi fant ul al del ville være naturlig for oss å satse videre i faget, og vi gikk derfor i gang med planlegging av et kon· ditori. Etter som konditoriet kom til å ligge i en del av gården som hadde vært sjøbod i eldre dager , og da del først og fremsi skulle selges kaker, var navnet gitt: Kakebua. Vi var spent på om dette navnet ville « silte » , og del har slått til, forteller Ragnvald Trovik til vår utsendte medarbeider
- VI HAR SATSET PÅ Å BEVARE TO MILJØER, del gamle bakeri og den gamle sjøbua I
Del indre lokalets ene del med del gamle gulvuret med et ekte bornholmerverk, som hver time slår rungende « glass » Bakveggen er dekorert med førsteklasse sjømannsarbeider. En del av disse knopene og spleisene er del neppe mange nålevende som kan prestere
Fra ovnen
er
Modell av los-skøyta << Ula » , som mellom lønner og garn har en god plass i lokalet
« bakeriavdelingen » har vi rekonstruert og bygget opp en gammel vedfyrt bakerovn , og har omkring denne samlet gamle bakeriredskaper. Siste tilvekst er en over hundre år gammel kakesprøyte, den ser ul som en colt-mitraljøse og er en artig ting - I sjøbuavdelingen er del en samling
av eldre redskaper og bruksting som har hørt til på buer og i båt Skipsmodeller av fiskebåter fra gammel tid har vi også. Møblene her er i bestefarstil og slår til de gamle takbjelkene. lanterner og skipslys gir en koselig belysning (forts. side 295)
som
rekonstruert rundt i det nye konditoriet. Ragnvald Trovik « later » som om han seller inn eller tar ut en plate.
MØLLHAUSEN VISER
OM BAKGRUNNEN FOR NEDLEGGELSEN
AV "KJ
EN PLANMESSIG, INNBITT TRO PÅ FREMTIDEN
I Oslo-avisene sto følgende melding å lese i siste del av juni i år: «Etter lang overveielse og vurdering av utviklingen i serveringsbransjen er det truffet beslutning om å nedlegge Møllhausens serveringsvirk-
somhet i Karl Johansgt. 17, mens utsalget for konditor- og bakeriprodukter vil bestå. Serveringsvirksomheten i gården avvikles ved utløpet av augustmåned 1973.
Det å drive slik serveringsvirksomhet fordelt på 4 relativt små etasjer er etter hvert blitt for omkostningskrevende og gårdens beskaffenhet internt vil gjøre at selv omfattende investeringer ikke vil tilfredsstille kravene til en rasjonell, lønnsom drift på lang sikt.
Vi tror selv at « Møllhausen på Karl Johan » har etablert seg som et begrep i byen og det er med stort vemod vi går til dette skritt.
Vårt ønske om å opprettholde sunne arbeidsplasser er imidlertid nøye knyttet sammen med kravet om at hver avdeling må makte å bære sine egne omkostninger. Vi ser i øynene at en fortsatt drift i Karl Johansgt. 17 vil bli en belastning som vil svekke vår øvrige virksomhet.
Til publikum i sin alminnelighet og våre mange « gamle » stamgjester i særdeleshet, kan vi bare si en hjertelig takk for mange års kontakt. Vi vil gjerne i denne sammenheng gjøre publikum oppmerksom på at firmaet fortsatt vil satse på serveringsvirksomhet i Oslo og våre moderne avdelinger i Vika og Bogstadveien 12 og på Tåsen vil bære våre tradisjoner videre Tidsmessige anlegg av denne type, basert på alt på et plan vil danne mønsteret for fremtidige ny-etableringer».
Pressemeldingen om dette skritt fra firma Møllhausens side inneholder en rekke meget interessante momenter som « Baker-Konditor » gjerne vil gjenta:
Driften er etter hvert blitt for omkostningskrevende p. g. a gårdens beskaffenhet.
Omfattende investeringer vil ik-
Fra Møllhausen pc', Karl Jahan » Bildene forteller om tradisjonelle koditordisker den populære « baren » og nederst fra konfektog isdisken. Bildene er hentet fra f i rmaets 100 c'irs jubileumsberetning fra 1953
VEI!
ll JOHAN" OG
BRANSJEN
ke tilfredsstille kravene til en rasjonell, lønnsom drift på sikt. Ønsket om å opprettholde sunne arbeidsplasser.
Hver avdeling må makte å bære sine egne omkostninger. En fortsatt drift i Karl Johansgt. 17 vil bli en belastning som vil svekke firmaets øvrige virksomhet.
Firmaet vil fortsatt satse på serveringsvirksomhet i Oslo. Moderne avdelinger i Vika, Bogstadveien 12 og på Tåsen vil bære tradisjonene videre.
Tidsmessige anlegg, alt på et plan.
« Baker-Konditor » har intervjuet disponent Martin Møllhausen om dette skritt:
BK : - D is pon e nt M øllhau s en fort e ll o ss om ba k g runnen for at d e re går til det s kritt å le gge ned «M ø llhausen p å Karl Johan »
Møllhausen: - Ja, det meste står i pressemeldingen som er sendt ut. Å drive konditorivirksomhet er ikke det samme i dag som tidligere. Møllhausen på Karl Johan er kjent for å være et billig sted. I mange år var arbeidskraften relativt rimelig og det var ikke så nødvendig å spare på den. Dette har endret seg
totalt. Lønninger og sosiale utgifter er steget langt sterkere enn det er praktisk mulig å la våre varer stige i pris Konditorutsalgenes enheter er små og relativt rimelige. Publikum legger i dag alt for lite igjen i et tradisjonelt drevet serveringskonditori. Driften i Karl Johansgt. 17 er spesielt tungvint og krevet mye ma-
Fra den nye konditori / pub/ restauranten i Vestre Vika , Oslo
Slik sl, Østre Gode (nl,værende Karl Johan) ut da Møllhausen begynte s i n virk • somhel her. Legg merket til al Stort i nget er under oppførelse.
B spesialisten i krydder
Landets største spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. ·
Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder: • De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.
• For industrien: Ferdige krydd e rblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette
H. CHR. OLSENS EFTF. A/S
nue;I arbeidskraft og vi har derfor etter lang overveielse funnet å måtte gå til det skritt, å legge serveringsvirksomheten ned. Utsalget fortsetter imidlertid.
Vi ville nok kunne drive lønnsomt fortsatt en tid fremover i Karl Johansgt. 17. Stedet vil imidlertid litt etter litt bli en belastning for firmaet selv om en gjennomfører store moderniseringsarbeider. For å unngå belastning som totalt sett vil gå utover våre øvrige utsalgssteder og firmaet har vi funnet det riktig å gjennomføre denne «operasjon» på et tidlig tidspunkt.
BK: - Hvordan mener De utviklingen vil bli innen{ or vår bransje, disponent Møllhausen.
Møllhausen: - Ja, det er selvsagt vanskelig å spå om fremtiden, men hvis vi ser på utviklingen innenfor vår egen bedrift tyder den på at det vil gå i to retninger. Firmaet har i dag 13 konditoriutsalg med mindre servering. Her serveres de vanlige baker- og konditorvarer, videre smørbrød, is, mineralvann, kaffe og te. I tillegg har vi fem serveringssteder, et i Moss, to i Vikasenteret, et i Bogstadveien og et i Tåsensenteret. Her serveres kaker, smørbrød og varmretter. De sistnevnte spisesteder er alle på et
Vi anbefaler
gulv, og vi har oppnådd meget gode resultater. Det er skapt et godt miljø for gjester og personale, vi har god kontroll med råvareforbruk, salget og lønnsutgifter.
Vi har funnet det viktigere enn noen gang å føre nøye regnskap over resultatet i det enkelte utsalg og serveringssted. Våre regnskaper føres over eget EDB-anlegg som i den nærmeste fremtid vil bli byttet ut med et nyere og langt mer moderne anlegg. Hele vår drift vil da bli lagt inn på EDB og bli EDB-styrt.
BK: - Mener De at det tradisjonelle konditoriutsalg er avleggs?
Møllhausen: - Ja, til dels tror jeg det. Det kreves i dag et bredere varespekter enn tidligere. Utsalgene må ligge i sterkt beferdede gater og sentrale steder. På sentrale steder hvor husleiene er spesielt høye må serveringsstedenes / utsalgenes arealer være spesielt godt utnyttet. Det viser seg at vi i våre utsalg må gi publikum et bedre varetilbud enn tidligere. Det må skapes miljø og man må ikke være redd for å satse på nye tiltak som endres fra tid til annen. Vi må komme bort fra det kjedelige og stereotype som i mange år har preget vår markedsføring.
BK: - Har De tro på spesialbutikkenes fremtid, disponent Møllhausen?
Møllhausen: - Både ja og nei. Behovet for spesialforretninger vil nok fortsatt komme til å være tilstede i en viss utstrekning. Jeg tror imidlertid at spesialbutikkene må utvide sitt sortement, f. eks. med lettere servering, i hvert fall gjelder det konditoriene, og vi har i vårt firma forsøkt å se hvilken retning utviklingen tar og vi har tatt konsekvensen av det vi synes å kunne se blir den fremtidige utvikling. Etter min mening er det viktig at man gjør tiltak før man er nødt til det. Man må ikke vente så lenge at situasjonen blir tapsbringende, derfor er det meget viktig å følge nøye med i den enkelte avdelings økonomiske drift.
Kravet til rasjonell drift kan man ikke komme bort fra i dag! *
«Møllhausen på Karl Johan» er i ferd med å forsvinne. Det er imidlertid mange nye Møllhausen-steder rundt om i Oslo og flere vil sannsynligvis komme til, og hvert av disse stedene vil etter hvert gå inn i publikums bevissthet som «Møllhausen av i dag».
SVEIN FLESLAND
FINA VESTAN White Oil
når det gjelder MINERALOLJE AV MEDISINSK KVALITET.
Både til smøring og som råstoff.
FINA VESTAN er en høyraffinert kjemisk renset mineralolje.
Den har ingen farve, lukt eller smak. Den tilfredsstiller de strenge krav som stilles til en olje av medisinsk kvalitet.
Et spesialprodukt for næringsmiddelindustrien.
etydelig omkostningsreduksjon!
De nye ,,Papir-Plast posene - P.P. posenerepresenterer i forhold til papirposene en vesentlig senkning av emballasjeomkostningene
Bakerposer i papir er helt opptil 60-70 % dyrere enn P. P. posene.
P. P. posene gir i tillegg til langt lavere pris, større styrke og tetthet mot fettstoffer og fukt.
P. P. posene tåler fra minus 40° C til pluss 120° C. En kan derfor uten problemer pakke varme varer og dypfryse i posene.
De sparer lagerplass, idet P. P. posene bare krever 1/3 av den plass tilsvarende antall papirposer krever.
P. P. posene brennes etter bruk, som papir, uten å avgi giftige gasser av noe slag.
P. P. posene leveres som standard i størrelse fra 1 /4 kg til og med 3 kg og som brødposer for 1 og 2 brød. På spesialbestilling kan jeg dessuten "skreddersy" formater etter behov.
P. P. posene leveres omgående fra lager i nøytral hvit utførelse, og dessuten med bakerdekor.
P. P. posene kan også leveres med egen dekor og individuell firmatrykk i inntil 4 farger.
Prøver og priser sendes på forespørsel.
Kond ito r Raa-Ols en s om er ans att ho s A JS Pals har g jennom gå tt B ed ri f tsl ede rs k o le n fo r hånd v erket, de n m in s t e indu s tri o g s e r v icen ær in ge n Han har i den anl edn in g se ndt oss f ølg ende orienterin g om sko le n :
« Vår bransje er inne i en sterk utvikling Konkurransen økerproblemene med hensyn til faglig arbeidskraft, omkostningene i forbindelse med lønn og sosiale utgifter er også stadig økende. Hvis man v i l ruste seg til å møte denne utv i kling har man muligheter til å g j øre det ved Bedriftslederskolen Tidligere kunne en flink fagmann ved arbeidsomhet og faglig kunnen og en viss kapital starte en bedrift. Utgangspunktet for å starte en bedroft i dag er imidlertid ganske annerledes I dag kreves det ikke bare arbeidsomhet og innsats i form av faglig dyktighet, men man må også kunne lede sin bedrift og ikke minst
IKKE NOK MED FAGLIG VIDEN 0 OG STOR ARBEIDSINNSATS, OGSA BEDRIFTSLEDELSE OG
MARKEDSFØRINGSKUNNSKAPER MÅ TIL!
markedsføre de varer som blir produsert i bedriften.
SKOLEN TAR SIKTE PÅ Å UTDANNE
LEDERE ELLER VORDENDE LEDERE av mindre håndverks, industri-, eller servicebedrifter. Skolens første klasse er identisk med lærlingeskolens 4. klasse. Bestått eksamen fra denne klasse tilfredsstiller håndverkerlovens bestemmelser om kunnskap i regnskapslære og ka l kulasjon. For å bli tatt opp som elev ved Bedriftslederskolens første klasse kreves det bestått eksamen fra den obligatoriske lærlingeskole.
For å bli tatt opp som elev ved Betdriftslederskolens 2. klasse kreves enten:
1 . Bestått eksamen fra 1 . klasse, eller
2 Bestått eksamen fra handelskole der vitnemålet fyller kravene for å kunne oppnå handelsbrev.
NORGE ER DET ENESTE LAND
I NORDEN
som har en slik utdannelse og Bedriftslederskolens 2 klasse vil fylle behovet til en gruppe av bedrifter som trenger folk med denne utdannelse. Dette beskrives best ved de fag som skolen underviser i.
Undervisningen foregår som kveldsundervisning 3 kvelder i uken over en per i ode på 1Q mnd og det undervises i følgende ,fag : Kostnads - og driftsregnskap,
HVIS MAN SKAL LEDE EN MODERNE OG RASJONELL BEDRIFT
kan man absolutt hente kunnskaper på dette kurset Det blir undervist på en meget realistisk måte og det blir ikke bare pratet en masse teori, men man får undervisning i ting som man har bruk for i det daglige arbeid 1 bedriftsslivet er det en kjent sak at man kan komme i situasjoner hvor det er van-ske l ig å treffe beslutninger. Man får her undervisning på en interessant måte i hjelpemidler som kan hjelpe en leder ut av en slik situasjon Bedriftslederskolen gir nemlig et godt teoretisk grunnlag for å kunne vurdere og treffe beslutninger i vanskelige situasjoner
Man har anledning til å ta opp problemer fra sin egen bedrift eller bedriften man er ansatt i og diskutere dette med læreren og klassekameratene. Man vil få anledning til å utvikle, veksle erfaringer og kanskje få et gunstig svar på sine spørsmål. »
Konditor Race-Olsen fant skolen så god at han gjerne vil informere andre om den også Han uttaler til « Baker-Konditor » at det kreves stor innsats, men så er til gjengjeld utbyttet enormt
ROBOT-COUPE
HURTIG-MIXER MED 2 HASTIGHETER OG
AVTAGBARE KJELER I POLERT RUSTFRITT STÅL
STØRRELSER FRA 2-40 L.
Robot Coupe nyttes bl.a. til grunndeiger for wiener- og butterdeiger, /ormkakemasser, marsipan- og kransekakemasser, div . fyllmasser, homogenisering, etc.
ROBOT COUPE ER AV HØYESTE KVALITET OG UTEN KONKURRANSE I PRIS g_ !il. ~i1111borud !fl.s
Fra vår svenske kollega, fagskriftet « Konditoren » har « Baker-Konditor » tillatt seg å sakse følgende artikkel :
SKÅNEDISTRIKTETS REKLAMKAMPANJ
1972 års årsmote i Skånedistrtiktet gav foreningen nya medlemmer i styrelsen, av vilka några utsågs att taga hand om foreningens kollektiva reklam
MÅLSETTING ?
Målsattningen var att snarast mojligt ordna en kollektiv kompani och man volde wienerbrod. Statistikt har bevisats att husmodem / konsumenten soker sig till just diplomkonditorn, nor hon vill kopa goda wienerbrod Varfor då inte satsa på en kampanj for detta? Koper man wienerbrod kan man frestas att samtidigt kopa något annat gott!
Man kom alltså fram till en butikskampanj och tre reklamenheter enades man om - dansk flagga med text, 5 affischer av 2 olika storlekar, 2 kgs-påsar. Denna reklam betalades av foreningens medlemmar.
Hostmotet avholls i Karpalund under ledning av distriktets ordforande, konditormastare Pehard Persson, Malmo. Foredragende for kampan -
Forts fra side 281 transport tilog fra flyplassen. Sightseeing og den store Steak Dinner
Deres nærmeste familie kan delta i turen dersom De fristes av dette fordelaktige tilbud
Reisen varer i seks dager og prisen er bare N.kr. 1.600,- inkl. de ovennevnte ydelser Hertil kommer et flyplasstillegg på N.kr. 86,- pr. person Pris for sideturen til Atlantic City som sannsynligvis arrangeres som bussreise vil komme til senere og det vil koste bare en bagatell. En hurtig beslutning sikrer Dem en plass eller flere på denne lærerike og interessante Amerikaturen Den er basert på å være både til nytte
jen var konditormastare Hans Eichmuller, Ramklints Conditori, Lund, och disponent Sten Alexandersson, Margarinbolaget, Malmo. Det valbesokta motet hade samlat c:a 110 medlem mor.
«OPPSKRIFT»
I en form av "stormote'' genomgick kampanjens upplaggning och målsattning.
D Planering av inkop, hemtagning av skyltmaterial, planering for fonster och butik.
D Information av all personal, såval tillverknings- som butikspersonal.
D Målet preciseras.
D Uppfoljning, stimulera aktiviteterna, smakprover. Kampanjpriser faststalldes Wienerbrod ar vår naturliga marknad. Har skall vi vara suverana och behålla vår suverenitet.
D Vad ar konsumentens onskan?
Jo - God smak - FrasighetGod uppbakning - Vacker lyster - God « fyllning »
Margarinbolagets konsulent, Lars Holmberg, hode bakat upp olika varianter av wienerbrod, som vackte stor uppmarksamhet, både ur smakoch utseendesynpunkt.
og fornøyelse som i seg selv er en tiltalende kombinasjon. Ved innsendelse av nedenstående kupong fåes
AMERIKATUR-KUPONG
RESULTAT
Som slutsummering av kampanjen framhåller konditormastare Pehard Persson vid samtal att:
1 Wienerbrodsforsaljningen okade i de fiesta offerer 4-5 gånger 2 15-20 ¾ fler kunder kom in i butiken.
3 Stor merforsaljning aven av andra produkter.
4 Vi alla, såvel tillverkare som butikspersonal fann kampanjen mycket inspirerende och tyckte det var tråkigt nor den var slut.
5 Allt reklammaterial och påsar tog slut och motsvarade inte efterfrågan Detta larde oss att bestalla mera till nesta gång.
6 De lokala foreningarna satsede mycket hårt och foljde upp kampanjen vid sina månadssammantraden.
7 Konditormastare Persson sammanfattade: Vi bor ha flera, val genomtankta kampanjer aven framdeles. Den har kampanjen ar slut och allt a r gott och val. Vi vantar på nesta
SKAL VI OGSÅ ?
* Våre svenske kolleger har fått meget positive erfaringer med dette lokale reklameopplegg for en del av vårt produktutvalg.
La oss gå hen og gjøre likedan! PETER
flere opplysninger om arrangementet. Kupong sendes til « Baker-Konditor » , Kr. Augustsgt. 23, Oslo 1.
«BAKER-KONDITOR» - Kr Augustsgate 23, Oslo 1.
Vennligst send meg nærmere detaljer om den planlagte studiereise til Amerika :
Navn: - Dato :
Bedrift•_ Tlf. :
Adresse :
Postnr. og sted: Antall deltakere·
TLF .: SENTR.B 20 8918
OKI' s norsk produserte krymmel. OKI' s kvalitet. Rimelige priser.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/S
Ørsta Eskefabrikk A/2
Lillehammer, tlf. (062) 51 361
NORSK HVETE KAN Gl GODT BRØDKORN
ÅS
Det er slett ingen umulighet å legge om norsk londbruk i retning ov å produsere hvete til matmel, sier professor Erling Strand ved Norges Landbrukshøyskole til « Aftenposten » - Vi har i dag begrenset produksjon, ca. 10.000-12 000 tonn. Kornet går til kraftfor. Kvaliteten på norsk hvete er imidlertid såpass god at halvparten av vårt behov for matkorn på ca 330 000 tonn år-
GENERALAGENT:
SEB'S MARKETING AS.
Spesialitet : keg varttmar..:'e
DARRES GT. 3
ESKER OG BRETT til
bakeri og konditori
Standardstørrelse, lagervare, hurtig levering
lig kunne dekkes av norsk landbruk Jeg bruker uttrykket halvparten fordi det er ønskelig med ca. 50 prosents innblanding av andre sorter hvete fra utlandet. Dette av hensyn til kvaliteten på matmel.
Det totale norske kornforbruk ligger årlig på ca 1,4 millioner tonn. Mesteparten går til kraftfor - ca. 1, 1 millioner tonn. Vi produserer selv i stor utstrekning korn til dette formål. I år regner man f.eks med
en høst på mellom 800.000 og 900 000 tonn. Bygg utgjør ca. ta tredjedeler. Norsk matmel blandes for tiden av fire typer hvete - nemlig amerikansk vår- og vinterhvete, australsk og svensk hvete Korn fra vårt naboland er av tilsvarende kvalitet som den norske hvete.
- Spørsmålet om å dyrke mer hvete her i landet er ikke i vesentlig grad forbundet med landbrukstekniske problemer - det er snarere et spørsmål om hva hveten skal benyttes til. I løpet av et par år vil det ikke være vanskelig å tidoble nuværende dyrkningsareal på ca. 30--40 000 dekar. Dette vil gi over 100 000 tonn som kan blandes med utenlandsk hvete av annen kvalitet.
for bakerier, konditorer, storkjøkken, en serie produkter som kan løse Deres renholdsproblemer enkelt og effektivt.
LIMALKA:
- hurtigvirkende spray Fjerner ALKALIER , FLEKKER , OKSIDER og RUST etc.
SOKOFF : (Spesielt for former og plater) løsner fastbrent og forkullet fell Uskadelig for alle metaller - ogs6 for ALUMINIUM P6føres p6 kalde flater.
SWASH:
- hurtigvirkende spray Fjerner overkokte rester, smuss og fett p6 alle flater. Spray p6 - tørk av!
YU-BRITE:
polerer og beskytter Fjerner rust , oksider , flekker og riper fro alle blanke flater.
Gni på - tørk avl Polermidlet ,om gir varig effekt
DIP-R-SPRA Y : !For innvendig rengjøring av bakerovner I - en mirakelspray for rengjøring av ovner Løsner fastbrent fell p6 varme flater Bare spray p6
Briskebyvn. 26, Oslo 2, Tlf. 44 99 50
Glåmdal Bakerlaug
Odd Evensen formann.
Odd Evensen, Kirkenær, ble valgt til ny formann i Glåmdal Bakerlaugs årsmøte forleden Den tidligere formann, Kristian Kleven, Braskereidfoss, hadde skriftlig frasagt seg gjenvalg etter fem år som formann i lauget.
Utenom valgene hadde årsmøtet besøk av representanter fra De Norske Gjær- og Spritfabrikker A / S som ga en demonstrasjon av råvarer og ferdigprodukter Samme representanter sto også som vertskap for den festlige tilstelningen etter møtet, hvor mange av medlemmenes fruer også deltok.
Hva kommer vi til å spise i 1980? Dette spørsmål har det svenske bladet « ICA-Kuriren » tatt for seg og kommer først inn på de negative fakta:
Vi vil få stigende priser på kjøtt, fisk og meieriprodukter Det blir mer utespising, fordi husmoren i stadig større grad tar seg arbeide utenfor hjemmet. Dette gjør også at vi vil bli mere avhengig av industrimat.
Blant positive fakta nevner bladet at vi kommer til å bli mere næringsbevisste, og spise mindre fett og sukker. Bedre fjerntransport kommer til å gi oss mere frukt og grønnsaker. Proteinet kommer til å bli dyrere, og det vil føre til at vi får et øket forbruk av brød, rotfrukter, ris og makaroni. Erstatningsråvarer vil komme på markedet.
Week-endene vil vi i fremtiden oftere tilbringe i egne fritidshus, båter, campingvogner, og dette fører
PERFOROLL - CLING
Plasser kaken foran dispenser, 09 trekk frem er ark film
Legq filmen over kaken ,
IgIen til nye krav til våre næringsmidler.
Vi vil nok spise kjøtt i 1980 også, særlig gris og lam. Den stakkars grisen kommer til å bli enda slankere enn den er i dag, og fettlaget rundt den vil bli ytterligere redusert.
Mange av våre vanligste fiskesorter blir ikke fullt så vanlige om ti år, kanskje bare selskapsmat.Imidlertid kommer vi til å beholde noen til hverdags også, men det blir ikke av de sortene man i dag regner som delikatesser
Hel- og halvfabrikata vil sannsynligvis gå inn i vår hverdag i adskillig større grad enn i dag, og kjøkenet vil etterhvert få form som et oppbevaringssted enn et tilberedningssted. Matlagning ved hjelp av råvarer kommer kanskje til å bli en eksklusiv hobby som hele familien med glede tar del i - når den har tid For tid - det er som kjent noe man stadig får mindre av
Ved bruk av ·eling ·frlm strammes f,lmen rundt kaken, ved bruk av krympefilm, k1øres den gjennom krympetune li
HANOMAG HENSCHEL er kvalitet med service bak. Spør en av våre kunder
2 av 999 varianter
F 20-35 serien:
Nyttelast: 1,1 t • l¾t • 1,9t
lnnv. høyde: 1,61 • 1,80 m
Varerom: fra 7, 1 • 10 m3
Vareromlengde: 2,70 - 3,30 m
Motor: 77 HK bensin
65 HK diesel
Forhjulsdrift
HANOMAG•HENSCHEL
GARANTI:
50 000 km. for kJøretøyet 100 000 km. for motoren Gyldig 12 måneder fra registreringsdatoen
F 46-55 KA serien:
Nyttelast: ca . 2,2 t • 2, 9 t
Motor: 94 HK diesel, 4 syl.
Hjulavstand: 3,50 m
Varerom: 12,0 • 13,0 m3
Takhøyde: 1,75 • 1,9 m innv.
SERVICE OG TEKNISK VEDLIKEHOLD SATT I SYSTEM
Rogaland Auto A/S, Telefon: 37 500, 4000 Stavanger.
Norsk Varebil Import A/S, Telefon: 67 51 12, Ensjøvn. 16, Oslo.
FORHANDLERE:
Alta: A/S Rudolf Bjørkli
Ask im: Indre Østfold Karosseri
Arendal: Jeppesen & Co. A/S
Bergen : A/S Skjelbred & Co.
Bodø: Skjelstad & Co
Drammen: Centralgaragen A/S
Florø: Standal
Fredrikstad: Rally Bilverksted
Gjøvik: Rimes Auto
Gudbrandsdalen: Ø. Hernæs & Co. A/S Harpefoss
Halden: KW-Motor A/S
Hamar: M. Ødegaard A /S
Harstad : Nord-Norsk Diesel A/S
Haugesund : Jacobsen's Auto-Verksted
Hønefoss: Bergom Bil og Kran A/S
Kirkenes: A/S Rudolf' Bjørkli
Kløfta: Dan Holm & Co.
Kristiansand S.: J. J. jernes
Lakselv: A/S Rudolf Bjørkli
Larvik: Hovland Aulo A /S
Lillehammer: Autocenteret
Mandal: Vestnes Auto A/S
Mo i Rana: Grundnes Auto
Molde: Jørgen lange
Mosjøen:_Solheim Karosseriverksled A/S
Moss : Østfold Bil A / S
Måløy: Barmen & Lund A/s
Namsos: Hans Evensen
Narvik: Nord-Norsk Diesel A/S
Oslo: Søgaard Auto A/S
Oslo : lglebæk A/S
Sandefjord: Bilforret~ingen A/S
Sandnes: Autoco A / S
Skarnes: Ivar Schøyen
Ski: Kai Johansens Bilforretning A/S
Skien: Haugerød & Nilsen A/S
Sogndal: Sogn Maskinservice
Tromsø: Tromsø Diesel A/S
Trondheim : Bilcentrum A/S
Tønsberg: Vestfold Auto A/S
Ålesund: Rørs!ad & Sønn
INDUSTRIVERN
I 1936 fikk Norge sin første lov som berørte sivilt beredskap. Gjeldende lov ble gitt i 1953 og har betydning for industrien ved at den foreskriver tiltak for å beskytte folk og gods ved all fast eiendom, både offentlig og privat mot skader som kan oppstå i krig og fred. Industrivernet er betegnelsen på denne organisasjon innen industrien som skal forberede og gjennomføre disse beskyttelsestiltakene. Virksomheten ble etablert av Norges Industriforbund 1938.
Ved bedriftene varierer industrivernet i størrelse og omfang, etter antall ansatte og bedriftens art. Uansett hvor enn bedriften ligger eller hvor virksomheten drives skal industrivern organiseres, dersom bedriften er det vi ka ll er industrivernpliktig.
HVILKE BEDRIFTER ER PLIKTIG
TIL Å ORGANISERE INDUSTRIVERN?
Plikten til å organisere, utstyre og øve et i ndustrivern, påligger industrielle eller håndverksmessige bedrifter som sysselsetter 40 eller flere personer, sesongbedrifter som sysselsetter 50 eller flere i sesongen, samt bedrifter i leiekomplekser som til sammen sysselsetter 50 eller flere. Videre er en rekke
Forts /ra side 7
Trehvitt og gammeldags tapet på ene veggen gir god bakgrunn for bilder fra gamle Florø Sammenlagt har vi nå hele 50 sitteplasser
- DET ENESTE SOM IKKE ER GAMMELT, ER KJØKKEN OG DISKESJONER.
Her er alt moderne, men holdt slik al det ikke bryter med resten.
Nå er det broren, Jørund Trovik , som blonder seg i samtalen.
-1 motsetning til kafeteriooppleggene vi ser alle steder, har vi sotsel på betjent diskeseksjon Kundene kon komme til den store glassdisken og si hva de vil ha, og en smilende dame loger alt til, kundene tor med seg brettet til bordet, er det eldre mennesker sier det seg selv al hvis de ønsker det, bringer en av damene brettet til bordet Vi har bestemt inntrykk av at folk setter pris på betjent avdelings-disk. Det blir selvsagt dyrere med dette opplegget, enn med full selvbetjening , men her er det meningen at folk først og fremst skal kose seg, og når folk koser seg , kommer de igjen , mener brødrene
KONDITORIET ER I SIN HELHET PLANLAGT OG TEGNET av de to innehaverne, og en hel del av dekorasjonsarbeidene er også utført av de ta. Sammen med noen få, men dyktige hjelpere og håndverkere har dette latt seg gjøre, fordi disse lydhørt har vært med på de « ville ideer » som brødrene kom med, og fordi alle involverte har spandert mang en fritime for å få dette til.
- Resultatet har vært over all forvent -
drivstoffanlegg , gassverk, og korn - og mellagre industrivernpliktige.
Det rettslige grunnlag for denne plikt finner vi i loven om sivilforsvaret av 1953, samt i en Kgl. resolusjon av 1965. Bedriftens ledelse har ansvaret for etablering og drift av industrivernet
Den daglige ledelse av industrivernet overlates til en oppnevnt industrivernleder.
INDUSTRIVERNETS BETYDNING
Brann og ulykker koster samfunnet enorme summer hvert år og for de som rammes direkte medlfører det ofte lidelser og tragedier av ubotelig skade.
Det er denne utfordring industrivern står overfor til daglig og det er derfor i alles interesse at bedriftens industrivern er effektivt
Et godt organisert, utstyrt og øvd industrivern betyr en tryggere arbeidsplass som igjen er et vesentlig grunnlag for trivsel i det daglige arbeidet.
Industrivernet som er etablert av Norges Industriforbund har i disse dager gitt ut en ny brosjyre hvor industrivernets oppgaver, hvordan det organiseres og en rekke andre nyttige opplysninger om dette viktige organ er gitt.
De av « Boker-Konditor » s lesere som vil vite mer om industrivernet kan henvende seg til industrivernet over telefon 44 19 40, Drammensvn. 40, Oslo.
Arbeidervernloven har i kapitel 2, §§ 5 til og med § 17 en rekke bestemmelser om
SIKRING AV SUNNE OG TRYGGE ARBEIDSVILKÅR I VÅRE BEDRIFTER
Noen direkte forbindelse mellom arbeidervernlovens krav til vernetiltak i våre bedrifter og de industrivernregler som er omtalt ovenfor er det ikke. Det er imidlertid av vesentlig betydning at vi er oppmerksom på de regler som gjelder på dette området Vi regner med at de aller fleste av våre bedrifter fra tid til annen har besøk av arbeidstilsynet, som har til oppgave å kontrollere at arbeidervernlovens regler gjennomføres.
Arbeidervernlovens påbud om sikring av sunne og trygge arbeidsplasser er rettet til tre grupper:
1. Arbeidsgiverne
2 Arbeiderne
3. Leverandører og selvstendige montører av tekniske innretninger
Arbeidsgiverens plikter er fastsatt i § 5 og 6 og arbeidernes plikter går fram av § 7. Etter § 9 , 10, 11 skal arbeidsgiver og arbeidstager i fellesskap drive et planmessig vernearbeide. Leverandører, montørs plikter er regulert i § 15. Bestemmelser om straffeansvar for overtredelse av vernebestemmelsene er fastsatt i §§ 64 og 65 for arbeidsgiver og hans stedfortreder, i § 66 for arbeider og i § 69 , pkt. 3 og 4 og leverandør og montør.
Arbeidervernloven med kommentarer bør være en selvsagt del av enhver bedrift og denne vil fåes i nærmeste bokhandel. ref.
En del av diskseksjonen Taket over er gamle panner fra buataket, med kobber - renne. Indirekte belysning gir god virkning. Pene, smilende damer er også bra.
ning I Folk liker seg, og vi har fullt hus, særlig midt på dagen er det hektisk og vi kunne gjerne ha hatt trafikken mere fordelt, ønsker Ragnvald Trovik seg. - En dekorasjon vi setter særlig pris på å ha, er den gamle, lunge støpejernskringlen som henger på veggen utenfor lokalene Bortsett fra en « hviletid » mens vi lette etter en « blad-gull-legger » som vi også font,
og som gullet kringlen opp 1g1en, har den hengt siden vår for Alfred Trovik hengte den opp i 1908. Her skal den også fortsatt henge I Det er B - K's redaksjon overbevist om I Med en slik innsatsvilje og tro på konditoriets plass i lokalsamfunnet, er simpelthen Trovik-brødrene nødt til å få det til I Lykke til I PETER PAN 0
BAKER-KONDITOR
( Balc.er-ConfedionerJ
Profession periodical BKLF Baker- og Konditormestrenes
Landsforening ( Norwegian Union of Master Bakers (1nd Confectioners).
Adress : Kr. Augusts gt. 23, Oslo 1, Norway. Telephones: 20 22 49 - 20 23 25
Postgiro : 12 529.
Size: A 4 (210 X 297 mm)
lssue: Primo each month, 1800ex. Number og sides: Usually 36 + 4.
Readership: Bakers and Confectioners, most firms providing the professions with machinery, raw materials, packings etc., both in Norway as in the other Scandinavian countries.
ADVERTISEMENT RATES: (pr. 1/ 12 - 1972):
1/1 side ( 166X240 mm) N.kr. 760 ½ side ( 166Xl 18 mm) N.kr. 420
1/J side ( 80X240 mm) N.kr. 350
1/, side ( l 66X 58 mm) N.kr. 280 ¼ side N.kr. 145
Colours: Each N.kr. 265 addition.
Tom edges: N.kr. 60.
Cost of clichees: Additional.
Deadline for manus/material: 14 days.
We welcome Your order.
VAREDEKLARASJONER FOR NÆRINGSMIDLER
VIKTIG VED FREMTIDIGE SALGSAKTIVITETER
* Av årsberetningen for varefaktakomiteen har «B-K» tillatt seg å sakse følgende vedr. varedeklarasjoner for næringsmidler: «I de senere år er sammensetningen av den stadig økende produksjon av industrielt fremstilte matvarer kommet sterkt i søkelyset. Flere og flere deklarasjoner for næringsmidler er også i 1972 blitt etterlyst i aviser og andre massemedia. Ved overgangen til Varefakta-Komiteens nye deklarasjonssystem har en derfor søkt å komme frem til tidsmessige deklarasjoner for næringsmidler, bl. a. når det gjelder angivelse av næringsinnhold.
Høsten 1971 ble de første forslag til reviderte og nye deklarasjonsformularer sendt til uttalelse, alle utarbeidet i samsvar med type A, uten spesielle krav til varens kvalitet.
I anmerkningene til forslaget ble imidlertid fra produsenthold pekt på at for produkter hvor man har fastsatt spesielle krav for varens sammensetning, offentlige eller bransjemessige, og hvor tilfredsstillende kontrollordning er etablert, vil det være grunnlag for å benytte deklarasjonstype B med Varefakta-merket. For hvert enkelt forslag til formular har en derfor måttet vurdere valg av deklarasjonstype, et forhold som har sinket revideringsarbeidet. Av 9 deklarasjonsformularerfor næringsmidler som ble vedtatt i 1972, er således 3 formularer for endel hermetiske kjøttvarer, saft og syltetøy og marmelade, utarbeidet etter type B.
I 1972 ble disse formularer for næringesmidler vedtatt:
VDF A22: Ferdigpakkede ferske kjøttvarer, nytt
VDF A23: Ferdigpakkede ferske fiskevarer, revidert og utvidet
VDF A24: Ferdigpakkede ferske vegetabiler, nytt
VDF B 25: Hermetiske kjøttvarer, revidert og utvidet
VDF A26: Dypfryste kjøttvarer, nytt
VDF A27: Dypfryste fiskevarer, nytt
VDF A28: Hermetiske kjøttvarer, revidert og utvidet
VDF B30: Saft, revidert
VDF B 31: Syltetøy og marmelade, revidert.
For produkter som kan deklareres i henhold til VDF B 25, er satt krav til kjøttinnhold og fyllingsmengde. For produkter som kan deklareres i henhold til VDF B30 og VDF B 31, er satt krav til råvare( råsaft, frukt, bær) og sukkerinnhold.
Utkast til deklarasjonsformularer for hermetiske fiskevarer, mel, flatbrød og knekkebrød ble i 1972 sendt til uttalelse og ventes vedtatt 1973.
Arbeidet med å revidere gjeldende formularer og utarbeide nye deklarasjonsformularer for næringsmidler vil fortsette blant annet for makaroni, gryn, bakervarer og melk og melkeprodukter. Samtidig vil det bli lagt stor vekt på å få de nye deklarasjonsformularer tatt i bruk av produsentene.»
Som tidligere nevnt i «Baker-Konditor» er baker- og konditormester Haakon Hals og bakermester Eivind Karlsen oppnevnt som Landsforeningens representanter når det gjelder utarbeidelsen av Varefakta for bakervarer.
Arbeidet på dette området er kommet godt i gang og forslag vil bli fremmet for Landsforeningen i løpet av den nærmeste fremtid.
Medlemmene vil bli holdt underrettet om utviklingen.
WIENERKAKA
Wienerbrodet -
den skicklige konditorns 6gonsten
Av Hilding Rosenquist, Norrtolje
(Forts. från forro numret)
Stick ut en tunn botten av wienerdeg 28 am. i diom. Stryk på voniljkram.
Kavla ut en 350 g bit, stryk på rikligt med smorremons, strå på frukttarningor, kubba ut 18 st. bitor, satt en ring over bolten, plocero 12 st . bitor med jamna mellonrum co 3 cm från ringkonten. De ovrigo 6 ploceros i milten.
Jas, stryk och mondlo. Boka av i 180 gr., stryk med sockerlog, glosero, skar upp kokon i 12 bitor.
BLONDEBROD
Kavla ut en bit ca 25 cm. bred l cm. tjock. Skar ut lagom stora bitar 40 g. Obs! Anvand alltid kniv, strack inte bitarna, vrid dem forsikti~t til I onskade modeller: Attor, sylt i ena oglan, kram i andra.
WIENERKRANS
3 hg bi tar kavl as ut ca 30xl 2 cm.
Stryk på vattenlost massa och frukttarningar, vik ihop 3 ggr , tryck med en kavelpinne en fordjupning i milten, hacka ena kanten med en kniv, foga ihop med en snygg skarv, halvjas, spritsa på Bjore Appel Lyx, mandla, baka i 190 gr. Sockerstryk, glasera
SPAN DAUER
GR:.XDDFYLLDA
KNUTAR
Dela knutarna, spritsa greidde emellan. Varda bakelsepris !
Kavla ut en bit ca 4 mm. tjack. Anvend sparren som mått, ratta tjockleken något så når efter sporrens storlek. Av de sporrade fyrkanterna kan du goro två sorter:
l En klick vattenlost massa i mitten, vik ihop, lagg dem upp och ner i en kapsel, jas, stryk, mandla 2 Den andra typen viks ihop utan fyllning, jases, rikligt med god appelsylt lagges på, mandla
Herrgårdskaka
Ingredienser
120 g mordeg
250 g mazarinmassa
Pi stagesmak
Gren farg
20 g aprikossylt
4 stopp/en
Kanelsocker
20 g gjutgele
Arbetsgång
En mordegsplatta lagges i en tårtring och halvbokas . Mordegsplattan overstrykes sedan med ett lunt lager aprikossylt.
Fyllningen består av mozorinmossa som ar smaksatt med pistage och svagt gronfarga.d
Ovenpå fyllningen lagges halva ska/ode opp/en som ar latt hackade och på undersiden strodda med litet kanelsocker. Ugnstempemtur ca 200°C.
Efter bakningen pens/as kaken med gjutgele .
foto Konditorn
HENG DEN
GYLDNE KRINGLEN
OVER
INNGANGSDØREN
Til et rimelig beløp vil De nå kunne anskaffe et meget pent og tiltalende laugsmerke, uthengsskilt ( av plast) eller langsgående fasademarkering til Deres forretning. Vi er overbevist om at de fleste av våre kunder vil hilse en ansiktsløfting på nettopp dette område med glede. La oss gå inn for å markere vår bransje i det travle gatebildet på den best mulige måte Se bestillingsseddel.
KJEMPEKAKE
Congrotulations , Groduates - - stod det på koken som konditor Kjell Tjosevik rnd Harald Konditori i Stavang er pyntet til eksamensfesten for den amerikanske skolen i byen Kaken var beregnet til 200 personer og ble ca. 1 , 25 meter lang Ame r ican style !
Moderne bakerianlegg og produksjonsmåter med ens rasketider
AV WILHELM CLAUSEN, NCI/STI.
Bakerienes utvikling i de siste år har gått i retning av mer og mer automatisering Dette gjelder såvel de store bakerier med automatiske raskebaner, båndovner og avsettingsapparater for bakverket, som små og middelstore bedrifter. Man har temperatur og fuktighetsregulerte raskerom som kan kjøpes ferdiglaget, og tralleovnene med varmluft-fyring er lette å betjene og sparer mannskap. Med oljefyring har de lengere levetid. Den hurtige veksling i temperaturer man kan oppnå med disse ovner har mange fordeler.
Ovnen og stekingen er avgjørende for den produksjonsmengde man kan ha i en bedrift. Stekekapasiteten er avgjørende og man må innrette seg etter denne med hele produksjonsopplegget.
EFFEKTIV DRIFT I ET BAKERI betinger at ovnene er fylte med bakverk til stadighet, altså minst mulig tomgang på ovnene. Deiglaging, oppslag og transport av oppslått bakverk og ferdigstekt bakverk må selvsagt tillempes stekekapasiteten.
Det er derfor nødvendig å stille
opp produksjonsskjema for bakeriene med deiglagingstider, hviletider på deigene, rasketider og steketider. Man må for å produsere effektivt, planlegge sine produksjonsopplegg. legg.
I den anledning er det at deigstørrelser og eltetider kommer inn i bildet, for det det gjelder er jo ganske enkelt å finne frem til en deiglagingsmetode som gir deigene
SAMME RASKETID ETTER OPPSLAG for samtlige varesorter.
Dette gjelder spesielt båndovnene, men er meget nyttig også for
tralleovnene og andre ovner hvis man skal ha en effektiv produksjon.
Skal man oppnå den samme rasketid på bakverket etter opµslag så kommer dette med deigføringen inn i bildet.
Det er vel nettopp slike forhold som har skapt hurtigeltingsmetodene, og gitt impuls til nye typer eltemaskiner, oppslagsmaskiner og skyveinnretninger Å kjøre med tom ovn periodevis mellom avstekningene er urasjonelt produksjonsmessig og uheldig også kvalitetsmessig for bakverket, såfremt ovnstemperaturen ikke kan reguleres tilfredsstillende
DET ER VANSKELIGERE Å TILPASSE SAMME RASKETID
på forskjellige sorter bakverk når man har sur og hevlegging samt hviletider på deigene opptil 2 timer. Det krever også god plass og flere eltekar for deigene.
Likevel er det en utfordring til bakerne såfremt man vil ha de samme brødtyper og den aroma på bakverket som man har hatt ved de eldre bakemetoder.
Til syvende og sist er det vel pub-
Nr 1-2 og 3 veier
» 4-5 » 6 » » 7 »
Direkte deigføring :
RESEPT NR. 1:
20 liter vann
40 kg hvetemel
0,5 kg salt
1,5 » gjær
0,3 » bakefett a
0,6 » bakefett b
0,4 » bakemiddel c
RESEPT NR. 2:
20 liter vann
30 kg hvetemel
5 » helkorngrøpp
5 » hvetegrøpp
0,5 kg salt
0,4 » bakemiddel
0,8 » gjær
likum og brødkvaliteten som er avgjørende for hvilke bakemtoder man vil benytte. Man kan også oppnå samme rasketid, ca. 35 minutter, på bakverk etter de eldre metoder. Dette må da nøye utprøves, og eltetider, gjær og surmengder må tilpasses og ikke minst kommer deigstørrelsen inn i bildet.
Man må nok også benytte seg av bakehjelpestoffer såvel spesialfett som pulverprodukter skal man oppnå ønskede resultater, og en må kjenne de råvarer og hjelpemidler en bruker.
SKAL MAN HA EKSTRA LANGE RASKETIDER
på f. eks. et spesialbrød, må en omlasting eller transport og lagring til, slik at tidsskjemaet blir riktig og tiden for neste deigleging stemmer. Uansett produkt og metode må en på forhånd prøve ut dette med tiden på sluttrasken på raskebanen, og ut i fra deigenes hviletider før oppslag beregne deiglegingen etter tidsskjema, og sørge for den ønskede deigmodning og gjæringsevne
Ved utprøving av resepter for et bakeri som satte i gang en ny brød-
600 g. deigvekt pr. brød
900 » » » »
1200 » » » »
100 stk. LOFF. Nettsur :
Tilslag
Deigtemperatur 25 ° C.
Hviletid 10 min.
Rasketid 35 min
HELKORNBRØD 100 stk.
Tilslag
Deigtemperatur 25 ° C.
Hviletid 30 min
Rasketid 35 m i n.
linje, ble nedenstående oppsett brukt. Reseptene er beregnet på 100 brød Til alle brødtyper ble brukt 20 ¼ nettsur av siktet hvetemel, unntatt husholdningsbrød hvor en brukte siktet rugmel i suren. Resepter med gjærmengde, temperatur og rasketider fremgår av nedenstående oppstilling Bakehjelpemidlenes navn er utelatt, og deighvile, temperatur og rasketide r er like slik at man skal kunne behandle alle deigene som en deig eller kjøre de i anlegget slik at ovnene er fulle under hele stekeperioden.
Det å regulere rasketider og liggetider for å oppnå gode brødkvaliteter er en av de oppgaver vi mener å kunne påta oss ved NCI / STI.
Før vi gjør en slik oppgave må vi vite reseptene til bakverket, hviletider og tiden på raskebanen.
Det skulle være god grunn til å anta at man ved igangsetting av en ny linje med raskebane og båndovn vil kunne spare utgifter ved mindre feilvarer i innkjøringsper i oden.
Ved igangkjøring av en ny linje har en for så vidt nok med å kontrollere damptilførsel og temperaturforløp om man ikke også skal ha ujevnheter i raskeegenskaper som skaper vansker, slik at en utprøving her på forhånd sikkert vil være av stor nytte.
WILH E LM CLAUS E N
Deigføring med nattsur:
4,0 liter vann
8,0 kg siktet hvetemel
40 gram gjær
12 kg nattsur
16 liter vann
32,0 kg hvetemel
0,5 » salt
1,5 » gjær
0,3 » bakefett a
0,6 » bakefett 50 / 50
0,4 » bakemiddel c
1 2,0 kg nattsur
16,0 » vann
22,0 » hvetemel
5,0 » helkorngrøpp
5 ,0 » hvetegrøpp
0 , 5 » salt
0,4 » bakemiddel
0,8 » gjær
Når De skal selge Deres kjeks , kaker osv., bruk kakeboksen
Fin å stable, plassbesparende og sikker mot brekasje
Nå i 2 størrelser:
Nr 1: L 130 - B 115 - H 60 mm (0,8 I)
Nr 2, L 130 - B 115 - H 90 mm (1 ,25 I) - Godt bakverk krever riktig verktøy
Piskemaskiner fra 20/12 ltr. - 150/70 ltr
Enesalg i Norge til bakerier, konditorier og delikatesseforretninger :
24 kg rugmel, temp 25 ° C. 130 g gjær, ligger i 18 timer
37 kg sur
27 liter vann
31,0 kg rugmel
25,2 » hvetemel
1,2 » salt
0,8 » gjær
0,8 » bakemiddel
KORNBLANDINGEN FOR VÅRT HVETEMEL
Det er Kornforretningen som kjøper det brødkorn som nyttes her i landet. Utgangspunktet er å skaffe handelsmøllene et korn som gir bakerne et godt mel med jevn og god bakeevne
Rundt 90 % av vårt brødkorn er hvete . Den importeres i form av hard hvete fra Canada og USA, mellomhard fra Australia og soft hvete fra Europa (Sverige). Den svenske hveten har forøvrig de siste år i kvalitet ligget nær opptil mellomharde typer
For øyeblikket er det forslag til kornblanding som Kornforretningen har satt opp for handelsmøllene:
Ca. 35¼ hard hvete (Northern Spring), 30¼ mellomhard (Hard Winter og Australsk FAQ) og 35 % soft / mellomhard hvete (svensk).
ALUMINIUM FORMER
Vi slår et slag for den velkjente
i perioden 10. september - 1. november 1973 gjennom våre grossister på Østlandet: Hjalmar A. Amundsen A/S og Sigurd Ecklund som også fører vårt øvrige utvalg av kakeformer.
Om tangmel og tannhelse:
Skoletannlege Myhre: idealist, kjemiker, mineralbrødbaker og endelig en mann med rett ord i rett tid til alle
Helge Myhre som nå orbeider som skoletannlege i Hobøl, Østfold, lanserte siste høst sitt mineralbrød. Allerede for 20 år siden gjorde han seg bemerket som tannlege I flere frimodige ytringer i radio slo han til lyd for en langt mer aktiv opptreden fra ansvarlige helsemyndigheters side for å begrense tannsykdommene. Han redegjør her for noen av sine synspunkter i et intervju med Adrian Krogstad i Sunnhetsbladet nr. 4 / 73 :
- De kommer fra Vesterålen. Har dette noe å si for formingen av Deres livssyn?
- I min oppvekst, i « de harde trettiåra » , gjorde det et uutslettelig inntrykk på meg at mange av mine kamerater i idrettslaget, virkelig spreke gutter, allerede i 20-25-års alderen hadde innsatte tenner i overkjeven. Men med 2 tannleger på 30.000 mennesker, var det heller ikke så merkverdig at tannlegebesøk for de fleste nødvendigvis måtte bety å trekke for å få « satt inn ». Jeg ante forresten ikke at det var noe som het skoletannrøkt før jeg reiste hjemmefra for å gå på gymnaset.
- Og fra gymnaset var det kanskje snarvei til tannlegehøyskolen?
- Akkurat i 1943 ble høyskolen stengt. I de to nærmeste venteårene studerte jeg først kjemi et år ved NTH. Aret etter arbeidet jeg delvis ved Statens Fiskeriforsøksstasjon i Nord-Norge og delvis som gartnerlærling
Helge Myhre er av den oppfotning at skoletannrøkt egentlig bør begynne på et meget tidlig tidspunkt, meget tidligere enn man vanligvis antar. Ikke bare har han nå fått godkjent av skolestyret at 5-6 åringer også skal få tannbehandling. Han går enda lenger tilbake enn det, han søker å få gravide interessert i kost som kan bygge opp gode melketenner hos fosteret. Dette kommer tannhelsen senere i livet til gode.
Under sin virksomhet som skole -
realistiske kamp mot tradisjonsbundne Helsedirektorat og totalforvirring Dog er han alltid optimist
tannlege i Ski 1965-70, fikk han tannråten (karies) redusert med 2/2, og han regner med å oppnå minst like godt resultat i Hobøl. Tannlege Myhre nøyer seg altså ikke med å plombere hull i tennene, han spør seg selv om den dypeliggende år-
sak til karies og søker å trenge ned i problemet med den ubarmhjertige ærlighet som kjennetegner den kompromissløse sannhetssøker
Denne søking etter midler til å motarbeide tennenes forfall har brakt ham inn på bakerens enemerker. I Dalekvam i Hordaland var han tannlege fra 1960-62. Her kalte mange ham «bakeren», fordi han uten fortjeneste, over tannlegekontoret, solgte Stavanger-brød bakt utelukkende av sammalt mel. I 1968 lanserte han Follo - brødet som hadde tilskudd av ben- og tangmel.
I september i fjor lanserte han sitt mineralbrød som nå leveres i to utgaver, middels eller grovt. Med benmel, tangmel, melasse og mye sammalt mel inneholder brødet mineraler som er nødvendige, ikke bare for tannhelsen, men som kan vise seg å ha betydning for helsen helt generelt.
Tannlege Myhre har sørget for at skoleelevene dels gratis, dels til redusert pris, får tanntråd, tannbørster, ben- og tangmel som han anser for viktige midler til å bekjempe ødeleggelse av tennene. Etter henstilling fra overlege H. Vogt og Institutt for moring biokjemi satser han nå bare på tang, ikke tare. På grunn av tarens meget høye jodinnhold, må det manes til forsiktighet ved bruk av taremel.
- De anser tannhelsen blant det norske folk for å være bedre i dag enn for 10 år siden, hva vil De si har medvirket til dette?
- Bedre opplysning, bedre midler, bedre utbygd tannrøkt, og det er blitt «in » å konkurrere om best mulige tenner hos avkommet. Vi har fått tanntråd ( Myhres tanntrådbrosjyre, utgitt på svensk og norsk i 1965, var den første i Norden, så vidt man vet), vi har fått den lokale fluorbehandling, forbruket av fluortabletter, ben mel og sjøplanter har økt, og folk flest vet mer om hvordan søtsaker kan spises uten at tennene blir skadet for mye.
Tannlege Myhre som fører sin ofte ensomme,
Slik ser Myhres brødposer av papir ul.
MINERALBRØDET FRA SKI
- Det anbefaler altså fluorider i tabletter og tannpasta?
- Nei, ikke til innvortes bruk. Men lokal fluorbehandling kan man ennå ikke si nei til, så lenge bare meget få er allergiske overfor slike midler. Men en ulempe er det at karies kan utvikle seg annerledes, bli vanskeligere å diagnostisere. Men målet må jo være å komme bort fra fluoridene, at man får karies under kontroll uten bruk av syntetiske fluorider
Fluor utgjør bare 1/ 2000 av tannemaljen.
- Hvilke midler vil De anse som de beste?
- Først og fremst må vi foreta oss noe med sukker og fint mel, bruke prispolitiske virkemidler, gjennom lovgivningen begrense sukkertilsetningen i f.eks. syltetøy og dessuten påby mineraltilskudd i raffinerte næringsmidler. Men før så skjer, mener jeg riktig sammensatt brød er et godt alternativ
- De tenker på mineralbrødet?
- Ja, mineralbrødet gir oss god
tilførsel av de v i ktige mineralene. Like viktig er det at mineralene på denne måten kommer i intim kontakt med emaljen, slik som fluorider gjennom tannpasta. For etter at tennene er kommet frem, er det den lokale påvirkningen som er avgjørende
- Har De konkrete eksempler som viser at slike naturlige tilskudd har hjulpet?
- Tannråteforsøk med sjøplantemel til mennesker foreligger dessverre ikke, men et norsk rotteforsøk viser en meget god effekt med taremel. På mennesker hadde vi i begynnelsen av 50-årene bl. a. et 3rig forsøk med fluor- og benmeistabletter på 500 sveitsiske barn fra 5-8 år Begge midlene reduserte karies i vesentlig grad, men mest på de yngste tennene, altså de som nylig var brutt frem.
I 60-årene har forsøk på dyr, senere på mennesker vist at kalsiumfosfater helst bør være fint pulverisert og gis i mat, f. eks. sukker og fint mel. Professor Allan Strålfors
TANNLEGE MYHRES
MINERALBRØD
i Umeå har ledet en rekke slike forsøk, og han regner med at den betydelige karies-reduserende effekt fra disse midler sannsynligvis skyldes at disse og ikke den krystallinske emalje, lettest løses opp i syren i tannbelegget.
- De får altså kommunal støtte til utredning av tannbevarende midler Hvordan anser De muligheten for å gjennomføre et slikt program på landsbasis?
- I mitt tilfe l le var det lett å få penger til vareutdeling m. m., fordi både arbeidstiden og lønnsutgiftene er redusert med % , samtidig er 5-6-åringene kommet i tillegg.Kommunen tjener faktisk penger på ordningen. En skoletannlege som i første omgang ikke klarer å redusere arbeidstiden, bør bli møtt med kommunal velvilje dersom det søkes om bevilgning til forebyggelse.
- De har jo også et opplegg for de gravide Fortell litt om det.
- Ordningen er blitt mulig fordi gravide på Trygdekontorets bekostning kan få røntgenundersøkelse av
som leveres i to typer, MIDDELS og GROVT (40 ¼ / 80 ¼ sammalt), har tilskudd av
1 ¼ beinmel
1 ¼ tangmel
1 ¼ melasse
Brødet selges nå i ca. 30 kommuner 7 fylker
HEIMEBAKING av brød har økt sterkt de siste år og tilsvarer nå iflg. off. statistikk ca. 1/ 3 av bakerienes brødproduksjon
La kunden få høve til å kjøpe et velsmakende og mineralrikt kvalitetsprodukt fra baker'n.
Tangmelet overflødiggjør salting.
Uten kjemikalier og koksalt har også diettpasienter et alternat i v.
Bakerier som starter, får 1 års enesalg i distriktet.
Ved innsending av kr. 1,- sendes bakeoppskrift, prisl i ste + poseprøver. Ønsker
De også beinmel + tangmel til 50 prøvebrød, sendes kr. 13,- For kr 57,- får De alle 3 tilskudd til 270 brød Ved kjøp av 5000 poser og mel i sekker - ca 10 øres ekstrautgift pr mineralbrød
HERO - 1401 SKI
Postgiro 3 53 90
- MINERALBRØDET FRA SKI
jekslene 2 ganger. Skolestyret og Rikstrygdeverket har så gitt meg lov å gi dem litt gratis behandling i skoletiden Betalingen fra Trygdekontoret for røntgenbilder og tonnstensrensning blir det delt ut vare r for. I og med en gros - kjøp er innkjøpsprisen lav , så det kan bli varer til hver gravid til en markedsverdi av ca 100 kroner uten at skoletannrøktbudsjettet belastes
For lettere å få kvinnen til å melde seg, har jeg funnet det nødvendig å gi dem minst ½ t i mes behandling gratis foruten varer. Jeg vil gjerne tilføye at denne nye trygdestøtten for gravide er bemerkelsesverdig Støtte bør jo særlig gis dem som passer tennene sine, ikke som før ved særlig å støtte dem som fikk trukket tenne r
- Hvorfor er 5-6-åringene med i Deres opplegg og ikke f. eks 3-4 åringene?
- I folketannrøkten har 6 - åringene prioritet på grunn av 6-årsjekslene. De er våre største og blivende tenner , men dessverre meget mottagelige for karies i sine furer som ofte er dype. Mange barn får imidlertid « sekserne » allerede som 5-åringer. Helst bør tannbehandlingen starte når barnet er 3 år, for å få bevart melkejekslene og derved forebygge plassmangel for de blivende tenner
- Når begynner dannelsen av blivende tenner?
- Mineraliseringen av « sekserne » begynner like før fødselen , men den viktigste tiden for disse er nok fra ½-1 år. Furene dannes da, og allerede i 3-års-alderen er fu r ene til 12-års-jekslene dannet Etter min mening er den viktigste tiden for de blivende tennene før 3-års-alderen og dessuten i frembruddst i da, for da foregår den siste mineraliseringen. Men formen er der på forhånd.
- De mener altså at spising av mineralbrød kan ha avgjørende betydning for tannhelsen?
- Ja, så absolutt.
- Hvordan er interessen for mineralbrødet?
- Pr 1/ 1-73 er 50.000 brød solgt. Anslagsvis 5000 personer spiser nå brødet daglig i Østfold-byene, Follo og Oslo Særlig de siste månedene er det kommet store best i llinger fra Fagernes, Haugesund og Sortland Mange andre bakermestere prøvebaker nå brødet Jeg tror det er i bakernes egen interesse å satse på dette og lignende tiltak Statistikken viser at hjemmebaking har økt de siste 10 år, men med mineralbrødet har bakerne et næringsrikt og velsmakende brød å tilby publikum.
- Tangmelet inneholder jo en hel del mineraler og vitaminer. Vil ikke vitaminene kunne gå tapt under lagringen?
- For det første brukes ben- og tangmel særlig på grunn av mineralene, og de kan jo ikke gå tapt. Tangmelet som brukes, er spesiallaget for mennesker, innhøstet i en gunstig årstid,skånsomt behandlet, bl.a. kunstig tørket Blir det så godt innpakkede melet oppbevart på et tørt sted, vil vitaminene bevares godt. Når det gjelder mineralinnholdet, har tangmelet så å si alle de sporstoffer ( mikromineraler) som finnes. Fordi vi mer og mer har fått kunstgjødselsjordbruk, kan tilførselen av sporstoffer lett bli for liten. Min erfaring er at tannråten særlig reduseres på noen meget viktige steder, nemlig langs tannkjøttet på de bakerste jekslene. Renholdet er jo relativt dårlig her. Mineraltilskuddet beskytter tennene mot kariesangrep
En annen bemerkelsesverdig observasjon, dog personlig og ikke vitenskapelig, er at gravide som under tidligere svangerskap har tatt store syntetiske jerntilskudd, har kunnet redusere dette ved bruk av tang- og benmel, eller de har helt kunnet la det være Det må være
andre sporstoffer enn jern som har betydning fo r jernopptaket. Hvordan skal vi ellers forklare at enkelte gravide kan senke den syntetiske jerntilførsel fra f. eks. 200-1 00 mg og så gjennom tangmel øke jerntilførselen med 2-3 mg - og likevel få høye r e hemoglobinprosent?
- Er det kontroll med fremstillingen av brødet, at det altså holder hva det lover?
- Bakerne må være forberedt på kon t roll, og fusk lar seg nokså lett avsløre
- Hva er det som bevirker den særegne smaken på brødet?
- Tangmel pluss melasse. Benmel kan nemlig hverken smakes, luktes eller sees Dessuten er smaken enda fyldigere i « grovt » enn i middels » mineralbrød
- Når det gjelder benmel i brød, vil dette kanskje by på betenkeligheter for vegetarer Finnes det noe vegetabilsk produkt som kan erstatte benmel?
- Nei, men kalsiumfosfat har lignende sammenheng. Det er et mineralsk - kjemisk produkt, men altså ikke dyrisk Hovedbestanddelen i benmelet er kalsiumfosfat, men det er dertil ganske mye sporstoffer
- Representerer ikke benmelet en v i ss fare på grunn av sitt innhold av bl. a. radioaktivt strontium, strontium 90?
- Etter vår nåværende vitenbestemt nei Avleiring av strontium 90 er avheng i g av forholdet mellom strontium 90 og kalk, og dette forholdet er høyere i melk og langt høyere i frukt og grønnsaker. Nevnte avleiringer synker altså ved bruk av benmel. En enda lavere avleiring vil vi oppnå ved bruk av kalsiumfotfat eller kritt Interessant nok var det atomprøvene som gjorde at danskene i 1957 begynte med slike tilskudd i mel. Selv om prøvene er over, er likevel disse tilskudd bibeholdt. Ingen protesterer.
GAARDER A /5
Plogveien 42 B, Oslo 6
Telefon 27 25 43
NYHET fra "HJALMAR"
Nu også eneforhandler for GLIMÅKRA MEK. VERKSTED AB.
Platepussemaskin type 111
3 par matervalser
2 stk. stålbørster 190 og 130 mm. diam. for skraping av platens rett-side.
1 stk. stålbørste 100 mm. diam. som skraper platens bakside.
1 par roterende tørkebørster samt innfettningsanordning med gummivalse.
DATA: Høyde 1000 mm.
Bredde 920 mm.
Lengde 1400 mm.
Motor 1,5 hk.
NYHET en maskin med to funksioner
Platepussemaskin MINI. Arbeidsbord med rustfri plate mf innebygd platepussemaskin.
Plasser maskinen som bekvemt arbeidsbord, uten å løfte platen kjøres platene igjennom og
rengjøres.
DATA: Høyde 950 mm.
Bredde 990 mm.
Lengde 680 mm.
Motor 1 hk.
Ta kontakt med:
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for · BAKERIER OG KONDITORIER Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) * 3718 46
De nye regler for merking av baker- og konditorvarer krever spesielle maskiner
I forbindelse med Varefaktakomiteens arbeide om merking av bakervarer, og som ble omtalt i B - K nr. 1 1973 side 28, har vi tenkt mere på hvordan denne merking på enkleste måte kan utføres. Vi har i den forbindelse tatt kontakt med Petter Brannstorph, selgerleder i firmaet Storm Sysem A/5, som leverer pris-merkesystemer og bedt om hans syn på saken.
B - K: Brannstorph, kan dette merkeproblemet løses ?
Brannstorph: «Ja, etiketten kon forhåndstrykkes med varens navn, vekt, anta I I, holdbarhetsdato, samt pris ( se eksempel I. Bakeriene kan selv da fylle inn sine opplysninger under de respektive grupper. Dette kan gjøres manuelt, men det går meget raskere og blir tydeligere ved å benytte en maskin.
B - K: Varens navn varierer - hvordan forandrer vi opplysningene ?
Brannstorph: Dette kan gjøres på forskjellige måter. Enkelte maskiner har løse typer, hvor man må ta en type og sette i en linje. Man kan få faste klisjeer, hvor man setter inn navn for de koder som ofte går igjen. Dette kan synes tidkrevende, og det er det også ved merking av små serier. En annen måte å gjøre dette på, er å benytte en maskin med båndinnstilling, hvor hvert av båndene består av tall fra O til 9,
Navn
Hv_ boller
FIRMA
1 7 5 g
Holdbar ti I 2 0 _ 9
5 Pr i s 2, 7 5
Forslag til etikett for hveteboller
samt alfabetet. Den maskin jeg her har i tankene, er Monarch mod 101, som er avbildet. Etikettene er merket på denne maskinen. Det mest vanlige ved merkemaskiner, er at etikkettene kommer ut i sammenhengende remser, som blir tatt bort til varen og satt på manuelt.»
B - K: Du sa manuelt - kan etikketten også påsettes maskinelt ?
Brannstorph: «Ja, men da blir det et større anlegg med transportbånd og en merkemaskin i forbindelse med båndet. Ulempen ved denne merkingen er at alle varer må passere dette båndet, og i tillegg til en større investering. Det må også tilpasses produksjonnen for øvrig.
B - K: Kan alle opplysninger merkes på en slik maskin ?
Brannstorph: Ja det finnes maskiner på markedet som kan merke nesten et ubegrenset stort antall opplysninger. Men det spørs hva som er lønnsomt å merke på denne måte, og hva som man med fordel kan forhåndstrykke på emballasjen. Ingrediensene bør trykkes på emballasjen. Å stille dette inn på en merkemaskin ville kreve for land tid og derved bli for dyrt.
B - K: Kan bakeriene få med sitt eget navn på disse etikettene ?
Brannstorph: Ja, i tillegg til navn kan det også trykkes symboler og spesiell tekst. Den merkingen vi her har snakket om er generell, men selvsagt kan det trykkes individuelle merker.
B - K sier takk til selgerleder Brannstorph for samtalen, og håper at leserne etter dette har fått et innblikk i hvordan denne merking kan løses. PETER PAN.
Helautomatisk maskin for malvaremerking
-
EMBALLASJE OG TRANSPORT
14. MILL. DOLLAR
Å SPARE FOR ØL OG MINERALVANN
14.000.000 dollar kan nå spares inn hvert år på øl- og mineralvannmarkedet, forteller en melding
Tallet har man kommet frem til efter nøyaktige undersøkelser med bakgrunn i et nyutviklet lokk for ølbokser Det gjelder et aluminiumslokk som fremstilles på de nåværende maskiner med vanlig metall - legering
Med andre ord : Intet revolusjonerende nytt. Men lokk - profilen har fått en ny formgivning for å oppnå den samme motstandsdyktighet mot trykket innenframed en plotetykkelse som er 1 2 % mindre enn i andre av samme type.
MELK PÅ PLAST
I ENGLAND
To store meierier i Storbritannia har tall i bruk formblåste plast- « kartonger » Det ene har satt i gang forsøk i full målestokk med halvliterpakninger for melk, mens det andre bruker plasten til appelsindrikk
Flere britiske meierier er i ferd med å ta i bruk plastpakninger far melk , meldes det
ULYKKER MED PLASTPOSER
I USA er « plastdøden » blitt et begrep. Nær sagt alt kan kjøpes i plastposer og vi kan få dem i ruller beregnet på oppbevaring av matvarer og etterhvert blir det vanlig med større poser til søppelbøtta.
Barn liker ofte å leke med disse plastposene og det faller nokså ofte naturlig å trekke dem over hodet på seg selv eller en kamerat / venninne. Gnissingen gjør posen elektrisk og den klistrer seg til ansiktet så barnet ikke får puste. Det blir da engstelig, klarer ofte ikke å få posen av - og kvelningsdøden er dessverre et faktum.
Landsrådet mot ulykker har tatt denne saken opp og anbefalt at alle plastposer bør merkes med de farer plastposene representerer og at posene bør perforeres.
I Sverige er det visstnok blitt foretatt merking av plastposer
Vi vil gjøre « Baker-Konditor » s lesere oppmerksom på dette faremoment og vi kan vel regne med at det i fremtiden vil bli tatt de nødvendige skritt for å hindre dette uheldige forhold med plastposer.
BEDRE BRØDTRANPORT
MED DURETHAN
I brød- og bakervareindustrien spiller rasjonaliserings- og moderniseringstiltak en stadig større rolle, for eksempel ved intern transport av ømfintlige varer. Produsenten må løse problemene med lang transport- og avkjølingsvei innen et meget begrenset område, og samtidig ta hensyn til hygiene og varekvalitet.
Spesialfirmaer i Holland har løst disse problemene ved utviklingen av et stabilt, kompakt og variabelt transportsystem ( Multiway-System I. Som materiale for de gitterformede, rette og bøyde transportbåndelementene valgte firmaet etter inngå-
ende undersøkelser Durethan BKV 30 H, en glassfiberarmert polyamid 6.
Transportbånd av dette materialet er støysvake, hygieniske og lettstelte. De er bestandige mot mikroorganismer, mange kjemikalier, fuktighet og varme samt fri for kondens. Transportvarene kommer selv ved lange avkjølingsveier aldri i berøring med metall. Durethan BKV 30 H's formstabilitet, belastningsevne og stivhet muliggjør transportlengder på opptil 45 m ved arbeidsbredder på inntil 4 m, og kan derfor tilpasses individuelle driftsforhold.
OGSÅ EN FORM FOR EMBALLASJE
MELSILOER AV
POLYESTER
- Som mellager i bakerier leveres nå siloer laget av Trevira I Polyester I som har stor holdbarhet og formstabilitet, forteller ingeniør G. Svendsen, Hartvig Henriksen & Sønn.
Siloene lages i 4 størrelser: 6,513-18 og 25 m3 , og har skyvespjell i bunnen - og kan ha nedløpsstrømpe for de som ønsker dette.
Siloene henges opp i et enkelt stativ.
De fylles normalt fra tankbil ved trykkluft eller på annen måte.
Fordelene er:
fleksible vegger ingen brodannelse råtner ikke god luftgjennomgang støvtett
ingen kondens enkel montering intet vedlikehold liten vekt
sammenleggbar meget rimelig i anskaffelse og bruk.
Illustrasjonen viser melsilo i bakeri, med spjell og nedløpsrør.
WIENERKJØKKENET
* Sachertorte kjenner sikkert de fleste av oss. I denne notisen klippet fra «Arbeiderbladet» - signert av b.- - får vi vite dens historiske bakgrunn også. En oppskrift av Joseph Wechsberg beregnet på «sofabakere» følger til slutt. Nam!:
( ) )
- Hva er vel det? Wienersnitzel, sier De, og wienerbrød. Men vi har jo fått vite at snitzelen er stjålet fra Milano. Nei, da er wienerbrødet et meget bedre stikkord.
Det gamle habsburgske keiserrike som falt fra hverandre fullstendig i 1919, omfattet en mengde land og nasjonaliteter langs den store transportveien Donau, som bukter seg gjennom de fleste av dem. Nasjonale retter fra alle disse landene får sitt samlingspunkt i Wien. Og da alle Europas fyrster kom sammen til kongress der i 1 815, nådde
WIENERKJØKKENET TOPPEN AV OVERDÅDIGHET,
men også av fin, kokekunst. Nå ble byen for alvor en gastronomisk messe - eller skal vi si høymessefor mange av fyrstene brakte sine lands ypperste kokker med seg. Etter at det store riket falt fra hverandre, lever likevel alle nasjonalrettene videre i Wien, og det samme gjelder påvirkningene fra Tyskland, Sveits, Polen, Frankrike og Tyrkia. Og retter fra Slovenia, Slovakia, Ungarn, Romania, Serbia og Makedonia og fra sigøynerleirene på Ungarns stepper er fremdeles å få i Wien.
MEN ETTER HVERT BLE DET EN GREN AV KJØKKENKUNSTEN SOM VANT VERDENSRY FRAMFOR ALLE DE ANDRE: KONDITORKUNSTEN.
Jeg kan huske å ha sett betegnelsen «wienerbakeri» her i byen, og wienerbrødet har fått sitt navn
ER MEST BERØMT FOR KONDITORKUNSTEN
OG ALLER MEST SACHERTORTE'N
etter slike bakerier i Norge og Danmark, ikke fordi det er et spesielt brød som fås i Wien, og der heter wienerbrød. De store åpne kafeer med dagens aviser hengende på grinder av rotting og hvor det serveres
KAFFE MED KREMTOPP OG MED ET GLASS VANN TIL er også kjent her. Gamle Grand kafe og Theaterkafeen i Oslo var bygd som wienerkafeer, og Grand hadde aviser utspent på grinder som i Wien. Siste gang jeg så slike avisgrinder her i landet var for noen år siden i Metropol i Oslo.
De konditorvarene som østerrikske bakere lager er alle svært søte, sikkert en påvirkning fra den tid da tyrkerne laget invasjon i Keiserriket. Svært søte er også dessertene.
Mer kan vi ikke fordype oss i dette spennende stoff, jeg får heller siden komme tilbake til andre «donaukjøkkener».
ANTAKELIG DET ALLER MEST VERDENSKJENTE AV WIENS BAKVERK ER DEN SÅKALTE SACHERTERTE
Den ble diktet i 1832 av konditoren Franz Sacher til ære for fyrst Metternich som da besøkte byen. Sachers familie har siden drevet det fornemme Hotel Sacher i Wien. Der får De den altså helt ekte, og da kan De nok trenge vannglasset De får sammen med kaffen, for dette er søte saker.
* Bruk to terteformer på ca. 22 cm i diameter og smør dem. Smelt 200 gram mørk sjokolade i vannbad og rør i den. Ha åtte eggeplommer
en bolle og rør så sjokoladen forsiktig ned i bollen sammen med 120 gram smeltet smør og to teskjeer vaniljesukker. Pisk de åtte eggehvitene stive, tilsett 3 spiseskjeer sukker og pisk det hele igjen. Ha så tre nye spiseskjeer forsiktig i.
Bland tredjeparten av hvitene i sjokoladen og hell så denne blandingen over til resten av hvitene. Rør meget forsiktig. Bland så 150 g mel forsiktig i. Hell blandingen så varlig opp i formene og stek så kakene i vel en halvtime i svakt oppvarmet ovn, ca. 170 grader.
Ta tertene ut av ovn og former og la dem kjølne mens De lager glasuren: Ha 85 g mørk sjokolade, 2,5 dl kremfløte, 200 g sukker, og en teskje druesirup i en gryte og smelt det hele ved svak varme til det koker. Drypp nå en dråpe av glasuren ned i kaldt vann. Når den danner en kule, er alt som det skal være.
Da heller De en skvett av blandingen i et sammenpisket egg, og denne blandingen helles tilbake i gryta. Rør nå flittig. La gryta stå litt på svak varme til blandingen er så tykk at den henger fast på skjeen, 3-4 minutter. Så kjølnes det hele av.
Nå brer De et lag med aprikosmos over den ene kaken og legger den andre ovenpå. Til slutt heller De glasuren over det hele, jevnt og pent, og kaken settes kaldt så glasuren stivner.
På Hotel Sacher serveres Sachertorte med pisket krem til. Mektig? Oppskriften stammer fra Joseph Wechsberg, så den er sikkert riktig. b.-
GRAM fryseskap
TYPE FS 700 GRAM kjøleskap
TYPE K 730
Skapene kan bl.a. utstyres med:
• Plastbelagte- og galv. hyller
• Containere med smørbrødskap
• Rullebeslag for kasser
• Kjøttheng
• Konsoller for bakebrett
Skapene er utstyrt med:
• Utvendig fjernterm.
• Pedalåpner
• Selvlukkende dørsystem
• Helautomatisk avriming
• Kontrollamper
Skapene kan leveres:
• Rustfritt
• Mahognyvinyl
• Hvitlakkert
• Thermopanrute
NO.RGI!/-%
Osterhausgt. 6 Sundtsvei 2
Oslo 1 5050 Nesttun, Bergen (02) 206040 206363 (OS) 273219
DUELL
FORUM FOR
FRI MENINGSUTVEKSLING
Jeg skal kjøre min far,
Hr redaktør
Det gjaldt en ganske stor ordre Så stor at salgssjefen selv tok seg av forbindelsen med kunden Kunden, som var representert ved undertegnede, hadde betenkt seg lenge og vel. Salgssjefen var innom flere ganger, kom med nye opplysninger om den varen det gjaldt. Han telefonerte også av og til og spurte hvordan det gikk med bestillingen.
Omsider lot det til å gå i orden med den store bestillingen, og salgssjefen ble over telefonen bedt om å komme innom igjen for å ordne de siste detaljene
- Kunne salgssjefen komme i morgen med 14 - tiden?
- Ne i , dessverre, når som helst ellers, men ikke akkurat imorgen fra klokken 14 og utover, men
- Men dette betyr da vel en del for både Dem og firmaet?
- Ja, misforstå meg endelig ikke. Vi er meget takknemlig for at vi fikk denne bestillingen Jeg er her for å selge firmaets produksjon Det er det jeg lever av og delvis for, men imorgen fra kl. 14 og utover skal jeg gjøre noe som er enda viktigere Jeg ska l kjøre min far, og jeg har lovet å hente ham ved 14 - tiden
- Ja vel , det er greit, men
- Jo, skjønner De, min far, som er to og åtti år, han sitter alene mye si den min mor gikk bort , og elsker å kjøre bil. Som den gamle Oslo - gutt han er, setter han pris på å følge med i hva som skjer i byen hans og vår. En gang i mellom , og jeg er redd det ikke er ofte nok, tar jeg derfor fri fra jobben en ettermiddag
for å kjøre rundt med gamme r' n Vi ser på Oslo ovenfra, fra sjøsiden og bryggene, og vi avslutter gjerne en slik tur med en kopp kaffe på Frognerseteren, og et skikkelig smørbrød - Jeg vet ikke om De forstår meg? sa salgssjefen
Jeg gjorde faktisk det!
Grorud. Toralf Trollbu.
* Innsenderen er faktisk informasjonssjef hos vår ærede motpart, NKLF, dagligvarekjøpmennenes organ
Vi tror han setter fingeren på noe usedvanlig viktig, nemlig elementær menneskelighet, eller mangelen på dette i vår tid!
Skal vi utveksle gode ideer?
Hr. redaktør !
Vi kommer herved tilbake med en del bilder og « stof f» omkring vårt nystartede konditori og tar med utklipp fra lokalavisene her, som begge var på stedet, og skrev litt om opplegget
Vi er selvsagt takknemlig for at De vil ta inn noe om utvidelsen vår, men vi tror også at å utveksle ideer og vise hverandre hva som kan lages til og gjerne da med et tilsnitt av lokalt miljø og kultur, kan ha stor betydning når man tenker på å lage til et konditori Florø
Ragnvald & Jørund Trovik (sign )
* B rø d re n e T ro v ik m i nn er oss all e p å n oe vese ntli g: Inf o rm asjo n o m h vor l edes n a boe n dr i ver er a v s t ø rs te v ikti g h e t M e n de t er a lt -
f or s j eld e n at l ese rn e ( m ed lemm er} fri v illig se n der så gode reportas jer o g f o to s.
R ed. er takkn e mli g og h åper a n dre la r seg i n spirere til lign e nde.
Er dette sant?
Herr redaktør
Endelig en til som reagerer på bakernes uspiselige bløtkaker Jeg har ved flere anledninger kjøpt bløtkaker i dyre dommer, og når selskapskaffen serveres og kakene skal fortæres sitter vi der som spørsmålstegn. Kaken er uspiselig
Jeg har hørt at bakernes kaker i dag består av : Sukkerbrød
= laget av pulver og vann. Krem
- laget av pulver og vann
Syltetøy
= 80 ¾ vann og sukker
+ 20 ¾ bær
Er dette sant?
I tilfelle får bakerne deklarere sine varer og senke prisene
Ingen ferdigkjøpte « juksekaker » hjemme hos meg heretter.
Oslo Merete H .
Bønn til en baker,
Hr redaktør
Det kan umulig finnes en baker i denne by som har slept på et sultent 10-års barn og som samtidig er interessert i barnet tannhelse Hvis en slik baker hadde eksistert ville han / hun ha visst at det eneste som kan stille barnets sult - langt borte fra brødboksen hjemme som man er
KEMPER
HELAUTOMATISKE BOLLEMASKINER
ENEFORHANDLER
Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier
Teglverksgala 2, Oslo 5 . Tlf . (02 ) 37 11 03
- er en klisset hvetebolle eller et skolebrød
Vi bøye r av Gir barnet en bolle - med dårlig samvittighet.
- Hvorfor kan ikke en baker trylle frem ett mer tann- og helsevennlig produkt som kan egne seg til for eksempel å stille sult hos en utålmodig unge, sånn i nødsfall? En grov bolle fo r eksempel? Et grovt rundstykke som det likevel går an å bite over?
Tenker ikke bakerne tannhelse når de baker sine brød?
Bergen
Kjør til det stopper~
Hr. Red ! En mor.
I « Dagbladet » mandag 2 april behandles under overskriften « Kjører til det stopper » den sterke nedgangen i periodiske vedlikeholdsoppdrag for biler.
Det hevdes at til tross for at verkstedprisene ikke har øket merkbart den siste tiden, unnlater bileierne allikevel å levere sine biler inn for vedlikehold. Bileierne hopper rett og slett over de rutinemessige ettersyn, og kjører bilen så lenge det går. Når så noe skjer, repareres skaden og intet mer.
Dette er en fremgangsmåte som blir mer og mer vanlig. Prisene har muligens ikke økt vesentlig den siste tiden, men er allikevel såpass høye at de ikke kan sammenlignes med verdien av det utførte arbeid. Det som skjer nå er vel at flere bilfirmaers serviceverksteder er i ferd med å falle i sine egne (smøre)graver.
Forholdet i dag er kort og godt at bileierne unnlater å benytte de kostbare service-tilbudene fra sine respektive serviceverksteder I stedet leveres bilene inn på det økende antall velutstyrte bensinstasjoner, som er i stand til å ta seg av smøring og oljeskift, bremseservice, forgasser- og tenningsvedlikehold m.m Og dette til særdeles beskjedne priser, sammenlignet med service-verkstedet.
Moderne biler som kjøpes nye
trenger i våre dager lite ettersyn, utover det som velutstyrte bensinstasjoner kan utføre. Dette i tillegg til den manglende tillit som eksisterer overfor serviceverkstedenesom følge av for høye priser på mangelfullt utført arbeide - resulterer i mange tilfelle i at bileierne benytter seg av andre metoder for service. Rett og slett fordi man sparer penger på det.
Kundene har klart gitt uttrykk fo r sin mening, i og med at de uteblir Og service-personellet « spiller kort mens de venter på oppdrag » Bilbransjen bør sette seg ned og analysere situasjonen. Den er egentlig temmelig innlysende, men det skal bli interessant å se hvilke tiltak selvgranskingen kan resultere i.
Asker. Ø. Thorsteinsen.
En nasjon av skattesnytere~
Herr redaktør !
Det skal ikke stort mot til å innse og i nnrømme at det snytes på skatten Det kan trygt vedgås eftersom 3 / 4 av det norske folk ikke synes det er noe « galt » i det Men Arbeiderbladet har misforstått (?) : Gang på gang på gang hevder bladet at det bare er blant næringslivs- og forretningsfolk at det snytes på skatten Sist i en leder, « Skattesnyteriet » , der redaktøren dessuten får med noen klapp på skulderen til den vanlige lønnsmottager som « ikke kan bygge hytter og kjøpe presenter på f i rmaets regning. De må også betale sine feriereiser til Syden. De har heller ingen mulighet til å skrive av store verdier og foreta skattefrie avsetn i nger Alt de tjener blir oppgitt til ligningsmyndighetene. »
Kunne jeg få definert hva en « vanlig lønnsmottaker » er? Er man i Arbeiderbladet kjent med at det er umulig å få hjelp i huset, hvis utbetalt beløp blir innberettet eller skattetrukket? Vi hadde en utmerket maler hjemme en gang Han jobbet som en helt fra tidlig lørdag til sent søndag - gjorde ypperlig arbeide.
Jeg spurte ham hvordan han kunne jobbe for meg en lørdag - han var jo fast ansatt? « Nei , vi skofter lørdag » , sa han - « for du vet disse penga får ikke kamerat Gerhard noe av! » ( Dette var under Gerhardsen før Borten-regjeringen.)
Vi måtte fornye et par skap for noen år siden - fikk skapene fra en forretning som også skaffet montør Denne kom efter at jeg hadde gått på kontoret og var gått da jeg kom hjem. Han kom i sin Mercedes ( er ham vel unt) og jobbet i to dager. Da min brud skulle betale, var han nokså lite lysten på kvittering. Bruden trodde nok at hennes mann gjerne ville ha kvittering. Kom da svaret: « Nei, vi pleier ikke å gi kvitering », sa han - « vi kaller ' e Cash and Car r y »
Hjelp t i l en maler skulle vi ha for et par år siden Vi kunne få en brannmann - ypperlige folk. Han ville ha 20 kroner timen, men uten skatt. Ja, vi var litt « i nød » og tilbød å betale skatten for ham, men vi måtte oppgi det. « Nei, da fikk det være. Skulle oppgis, så kunne de begynne å rote i andre ting også »
Det b l e to studenter som tok jobben - mot at beløpet ikke skulle oppgis
Filmer laget vi en gang. Pr. r i kstelefon fikk vi tak i en kjent skuespiller, som gjerne tok denne spesielle jobben Honoraret var i orden, men så kom det : « Er dere sånne som gir opp for jeg er så trøtt av folk som gir opp! »
Det er naturligvis et godt nummer
Arbeiderbladet spiller når det gang på gang hakker løs på næringsliv og forretningsfolk Både bladet og dets lesere vet at skattesnyter i et er godt utbredt i hele folket. De vet også at selve snyteriet praktiseres både av Kong Salomo og Jørgen Hattemaker
Tenk om man konsentrerte seg om oppgaven å komme skattesnyteriet til livs - ikke ved flere forbud og mere kontroll , hvilket bare gjør snyteriet mer fristende, mer lønnsomt, mer uunngåelig.
Men om man tenkte seg tanken å gjøre skattesnyteriet unødvendig - tenk den!
Oslo. Arvid Dietrichson
-DAHLlN ovnsanlegg
Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Ogsli spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane
JAUTOMATIC> INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en «Automatic> ovn i 2 etasjer og med gjennomløp.
Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskeba,:ien.
DET ER IKKE PENT
Å LESE SLADDERSTOEF OM ANDRE KOLLEGER!
I J. AM Johansens bakeri og konditori på Sunndalsøra finner vi fire ba• kere i full aktivitet, og storbrød, sm6brad, boller og wienerbrød glir praktisk talt pli løpende blind ut og inn av ovnene.
Johansens bakeri og konditori er en fra• disjonsrik handelsbedrift, den eldste pli Sunndalsøra. Neste lir kan bedriften feire 90-6rsjubile um.
Daglig leder er Jan Egil Johansen. Han forteller at ferietiden langt ifra er noe ferie• lid pli hans bakeri. Turisttrafikken merkes godt blide ved de to utsalgene Johansen selv har pli Sunndalsøra, og ved de 8 for• retningene han leverer bakevarer til I Sunn • dal
- Vi baker daglig ·ca. 700 storbrød og 800 wienerbrød pluss en hel del andre sm6kaker. Alt er borte far dagen er omme, for• teller han.
- Denne eltemaskinen vi har her er forresten ikke sli modern, akkurat. Den kom Inn Sunndalsfjorden med bli! for 50 lir siden. Maskinen var bestilt fra Kristiania som hovedstaden het den gang. Folk lurte jo pli hva slags maskineri dette var, en av teoriene var iallfall at det m6tte vmre til Auraanleggene. Maskinen er fremdeles i bruk, og den gjør jobben sin godt som noe, forfei• ler Jan Egil Johansen.
*Planene om "et stort fellesbakeri for hele Nord-Østerdal er lagt i ro Det vil ikke bli tatt noen avgjørelse i saken p6 minst to lir, opplyser sjefskonsulen! Ruud Hansen ved NKL's ba"keriavdeling. - Vi trenger litt tid for 6 bestemme oss. I p6vente av de endelige planene er saken utsatt. Som en midlertidig løsning skal bakeriavdelingen investere i nye ovner og en del nytt utstyr ved Nord-Østerdal Sam,virkebakeri, for 6 fli en mer effektiv -driff.
Jeg vil presisere ' at dette er · en midlertidig - ordning, og at det ikke blir noe Gomanbakeri i Nord-Østerdøl i første omgang, sier Ruud Hansen. · Bakerimester Johan Hoika skal slutte ved Nord-Østerdal Samvirkebakeri : - Vi skal ansette ny baker, i og'· med at Georg Korban som har vmrt baker her tidligere n6 er ansatt som ny bestyrer. Dessuten skal det til hasten ansettes to damer i forbindelse med flatbrødproduksjonen. Om det blir pl, hel- eller deltid flir tiden vise. Samvirkebakeriet pli Os skal ellers levere alt brødet til det nye Domus varehuset som bygges pli Tynset. Og det er for 6 tjene denne og de andre samvirkelagene bedre at man n6 er · glitt til ominnredninger.
*Hjemmebageriet Ullemark A./S i Stege overlager pr. 1. juli Biscuitfabrikken Na• tional A,/S's produktionsvirksomheder i Silkeborg og København. National vil fremover lage sig af virksomhedernes salg pli hjemmemarked og eksportmarkeder, medens Ullemark st6r for produ ktlonen af s6vel National'• som egne butterdejsprodukter frem• over.
*Formannen i styret for Hardanger Bakeri 8 Konditori A/S, Ma{IT1e Døssland, seier at det er draftingar i gang med eigarane om overtaking av det nedlagde Kvam Ullspinneri i Steinsdalen. Bakarene i Kvam har planar om 6 gli saman om eit stort fellesbakeri og meiner at spinneri• bygningane kan vera høvande. ,. Kvam heradstyre har v~teke 6 leggja til rettes for den nye bokeri-verksemda i · industrife_ltet · i Sandvenhagen. Dautand · · seler at n6r bakarane likr,el er interesserte I spinneri-bygningane , er det avdi del ha~tar med 6 kom!I i gang.
John Tobiassen, Oslo, f. 27. 9. 1918 ............. .
Øivind Arntzen, Rakvlig, f. 18. 9. 1923
Rolf Torgrimsen, Kristiansand S., f. 28. 9. 1923
lir
lir
«Gula Tidend » har hatt en samtale med Dassland: - Vil dei sml, landsbakeria overleva? - Nei, eg har drive bakeri i 30 lir og er overtydd om at skal landsbakeria fram• leis eksistera m6 dei sl6ast saman til større bakeri.
*
Nu skal dagligvareforretninger i gris,grendte strøk i v6rt østlige naboland fli offentlig støtte. I det siste svenske stats• budsjettet er det ført opp bl.a. 2, 1 mill. sv. kr. til stølte til hjemsendelse av varer. Fraktutgiftene for vareforsendelser i skogsbygdene i Sverige kan bli temmelig høye, og forslaget glir ut pli at 35 prosent av slike utgifter skal dekkes.
:Videre fores16s det •en ramme pli 1 mill. kroner til kredittgaranti til nmringsdrivende som vil anskaffe varelager. Dette skal bare gis i forbindelse med vanlig investeringsstøtte. Til det sistnevnte form61 er det bevilget en halv mill. kroner.
* Olav Skretting har søkt myndighetene om lov til 6 bygge bakeri pli Asheim på Jæren. Foreløpig har han f6tt avslag i · Sandnes bygningsrlul og formannskap, og n6 glir saken til regionplanrAdet Avslagene er begrunnet med at omr6dene her vest skal vmre jordbruksland.
* Nilsens Lompebakeri i Hamar som · hittil er eid av Kirsten og Sigurd Nilsen er n6 overdratt til Hedemarkerr Samvirkelag. lompebokeriet har eksistert i 25 lir. Overdragelsen gjelder fra 1. mai.
* Rana kommune samtykker I at A/S Næringskreditt viker prioritet med det av kommunen garanterte 16n til Selfors Bakeri og Konditori v/bakermester Knut Olsen, opprinnelig 50 % av 100.000 kr., hvorav n6 til rest 60.000 kroner, til fordel for nytt 16n stort 70.000 kroner.
* Kjell Narum, Hønefoss, ble i kommunestyremøte far sommeren gitt serverings• bevilling i Hanengaten 70 a, der han skal ha utsalg av bakervarer og drive servering.
* Olaf Dahls bakeri på Røros 6pnet midt i sommer ny forretning i Hans .Åsens gate. lokalene i det nye bakeriet er romslige og lyse. I selve butikklokalet er det
innredet et konditori, med plass til 24 gjester. - Utstyret i bakeriet er topp moderne. Det er blitt investert over 200.000 kroner bare i maskiner. Dahl's Bakeri og Konditori har søkt om serveringsbevilling, noe kontorsjefen i Røros foresl6r innvilges. Serveringsbevilling gjelder frem til 1. april 1976. *
Før har det vatrt slakteri og teppeforretning i Helgerødgaten 7 i Moss. Siden mai har det imidlertid vært konditori der, og et meget koselig 16dant. Det er Frøysa bakeri i Rygge som har 6pnet filial her. Til daglig er Bjørg Henrrum og Doris Karlsen 6 finne bak disken.
*
Det er i 6r i alt 9703 verlcsemder i Noreg som har frA 2-9 tilsette.Det er 64,7 % av heile yrkeslivet v6rtl Interessante tal, som fortel at kvar for seg ruvar dei 1m6 verksemdene ikkje 16 stort, men og at det er viktig at dei er veldrivne og vert bodne levek6r - fr6 styres• maktene. For samla er dei eitt av v6re største ali:tiva iclistriktsutbygging og busetnads--~ mønster, bl.a. i Sunnhordland.
Ei av desse verksemdene, Fitjar Bakeri og Konditori kunne halde 50 Ars dag, tysdag 20. mars. For 50 6r sidan tok Hermann Henriksen til med bakeri i Fitjar, og det gjekk jamnt og sikkert p6 fram. I 1949 overtok sonen, Harald Henriksen, og fr6 1970 kom 3 generasjon, Knut med som kompanjong.
Årleg har d~t vore litt modernisering, og utviding, seinast i fjor med maskinelt utstyr.
Og ogs6 med eit hyggjeleg konditori for servering, av dei kaker Henriksen er kjend for.
7 personar har arbeidet sitt her - og er innafor den r6ma me nemnda til innleing.
* Bakermester Kjell Dokken, som en tid har drevet sin virksomhet i lokaler i tidlig- Igla Kro, kunne forleden flytte inn i moderne lokaler i Randem skog, hvor det er investert opp mot en million kroner i bygning og maskiner. Det er 0916 innredet utsalg og konditori.
Kjell Dokken begynte beskjedent ved Vestby stasjon, det ble utvidelser da han flyttet til lokalene ved Verpet, n6 f6r han i de nye, spesialinnredede lokaler i eget bygg 9 ansatte.
*
Dette med mulig sløsing av emballasje under varehandelen, bruk av bæreposer o. I. er nok ikke noe nytt fenomen. · Selv om en før i tiden ikke hadde plastposene 6 stri med, s6 ser det ut til at en forsøkte 6 spare p6 innpakkingspapiret.
I en annonse fra 1910 har bakerne i Haugesund rykket ut med følgende annonse: Til publikum.
- Det hendstilles høfligst, saa vidt som muligt at benytte kurv eller lignende ved avhentingen saa det øgede brug av papir indskrænkes. Byens bagerforretninger.
*
Porsanger har f6tt et nytt tilskudd til næringslivet. Og denne gangen er det av den typen bedrifter kommunen fra før av er fattig p6, nemlig produksjonsbedrift.
Det er Peter Movik i Bretnnelv som n6 har sitt bakeri i drift. Opprinnelig var det hele tenkt som et hjemmebakeri, med en begrenset produksjon, men etterhvert som planene skred fram ble det utvidet til mer enn et hjemmebakeri. Bare et par uker etter oppstarten var det klart at Movik og hans kone Trude ikke kunne makte den stigende etterspørselen p6 deres produkter, og de har n6 ansatt nok en baker.
Industribakeriet er navnet bedriften hor f6tt. I dette navnet tigger 0916 en baktanke om ytterligere utvidet virksomhet. I dag baker Movik brød til fasle avtakere. Fra før dettte bakeriet kom i drift har han 0916 syslet med tankene om ren fabrikkvirksomhet innen bakervarer.
Det er i første rekke kavringproduksjon de har tenkt p6, og de har ikke p6 noen m6te s16tt fra seg disse planene, Det er vel bare ett spørsm61 om tid n6r ogs6 en slik produksjon kommer igang.
* Askim frukt- og bærpresseris tidligere lokaler i Askim er solgt til Birger Buer som skal drive lefse- og lompebakeri i lokalene. Det ble forlangt dreyt over en million kroner for bygningen som gikk for 850.000 kroner.
* Ved pepperkakefabrikken pA Laberg i Salangen er produksjonen nu i full' gang. Man arbeider i to skift: Foruten pepperkaker og marengs som er blitt meget godt mottatt p6 markedet, produseres 0916 leskedrikk.
*
Favorit konditor og lompebakeri i Strømmen, innehaver konditor Odvar Hjermstad, har i disse dager tatt i bruk sitt nye produksjonsanlegg. Satrlig knytter det seg store forh6pninger til et 26 meter langt unikum av et anlegg som er det aller første I sitt slag i Norge. Det er en kombinert kjevlemaskin, ovn og kjøletransportør.
Prisen er 260.000 kroner, men s6 er da vid• underet med fullt utnyttet kapasitet i stand til 6 prestere 15.000-18.000 lomper i timen. Anlegget er av svensk/hollandsk fabrikat.
Konditor Odvar Hjermstad regner n6 med et sterkt oppsving i produksjonen. Han antyder forsiktigvis ca. 25 millioner lomper i Aret pluss store mengder lefser og annet bakverk.
Den nye kakefabrikken i Myrsethveien pl, Strømmen koster fullt ferdig ca. 2,5 mill. kr.
Det er H. 0. Industries A/S som driver bedriften i Salangen med Tormod Hegge~ lund som produksjonsleder. Heggelund sier at det er ansatt 6tte personer ved bedriften. Heggelunds kaker er g6tt ut over hele landet, og er blitt s6 godt mottatt at man har solgt ut hele produksjonen etter hvert.
* Fru Tveters tidligere forretningsg6rd p6 Løken i Akershus, for øvrig meieriets nærmeste nabo.Jnot øst, skal bli lompebakeri. Delicat Lefse- og Lompebakeri h6per i følge baker Jarl Sørli, 6 kunne flytte hele sin produksjon fra Brugata i Oslo.
Bakeriet produserer ca. 15.000 sm6 og 100.000 store lomper i 6ret ved siden av omkring 12.000 lefser. Dette tilsvarer en engros-omsetning p6 rundt 800.000 kroner. Det blir ikke snakk om annet enn engros• omsetning etter at bedriften er flyttet til Løketn.
Stigende husleieutgifter I Oslo ved siden av forh6pentlig god tilgang p6 arbeidskraft i Løkenomr6det, er bakgrunnen for flyttingen. Sørli regner dessuten med 6 f6 eliminert grossist-leddet ved kjøp av poteter til produksjonen. Han h6per 6 f6 kjøpt potetene direkte fra produsent.
Balteriet er p6 markedet etter kvinnelig arbeidskraft, og vil ha foretatt tilsammen 7 ansettelser før produksjonen starter opp p6 Løken.
Middelalderkringle-kupong
sendes BKS, Kr. Augustsgt. 23, Oslo 1.
D Undertegnede bestiller ............... stk. uthengskringler, å kr. 265,Undertegnede bestiller ............. stk. lysende uthengsskilt å kr. 550,- med tekst _______
Fabrikken vil ta kontakt om dette.
( ekskl. moms, frakt, emballasje og montering)
D Vennligst kontakt meg om en hel lysende fasade og hva det vil koste.
Navn:
Firma:
Adresse:
Postnr. og sted: ------------------'-------
sLaDDer • sLaDDer •
*K. Bjørken Bakeri, v/Sverre Bjørken, Asen i Trøndelag, har f6tt tilsagn om et 16n p6 260.000 kroner og et tilleggsl6n pa 120.000 kroner fra Distriktenes Utbyggingsfond i forbindelse med oppføring av ny bakeribygning kombinert med lokaler for legekontor.
*Kontorsjefen i Rakkestad kommune innstiller overfor formannskapet p6 at Arnold Dahl, G. H. Dahls Bakeri og Konditori, samt Terje Olsen, Gullkronen Kaf6, og Selskapslokaler, begge f6r innvilget Hknad om serveringsbevilling fram til utgangen av man 1976.
*Bakeribedriften R. A. Næss & Sønn A/S pA Gloppeskogen ved Larvik g6r bokstavelig talt <under jorden> med sine forest6ende utvidelser. I lokaler under den n6vcarende parkeringsplassen skal det bl. a. installeres et helautomatisk anlegg for brødproduksjan med en kapasitet p6 1000 brød i timen. Utgravningen og innredningen vil komme i gang rett over sommerferien, og utvidelsen som vil bli p6 ca. 170 kvm, vil sammen med maskininvesteringen komme p6 et sted mellom 800.000 og en mill. kroner. - Slik som situasjonen er m6 vi nedvendigvls satse p6 en overkapasitet fordi vi er ~prengt i den tiden som vi skal ut med varene. De rundt 50 ansatte som vi har, gjør en kjempeinnsats Ikke minst i forbindelse med produksjonen omkring de mange tappene vi har i løpet av et 6r, og med det nye anlegget regner vi med 6 st6 enda bedre ruslet til 6 møte disse høydepunktene, sier bakermester Svein Arne Næss. *
Hemnes formannskap har anbefalt at Tor Pettersen, Korgen, f6r disponere passende tomt til oppføring av bakeri I Korgen. I vedtaket heler det videre at dersom bakeriet f6r fanvarlig kundegrunnlag, vil kommunen føre fram vann og avløp til tomten. *
Otto Konditori A/S i Haugesund 6pnet p6 fonommeren offisielt sin nye fabrikk for pyntet is I Strandgata 5. - Som kjent overtok Bergensmeieriet aksjene i Otto A/S 1. jarnutt i fjor, og
Bakermestere
Jeg ønsker å komme i kontakt med bakeri for avhenting av bakeriavfall.
Bill. mrk. ,,Baker-Konditor"
siden den gang har del skjedd en viss utvikling, sier styremedlem i firmaet, Ola Worre. - Omsetningen er doblet, antall ansatte er g6tt opp fra 22 til 28, fordelt p6 produksjon, salg og service. De ansatte er bosatt i Haugesund og p6 Karmøy.
*
Brødrene Tohannesen i Hov i Land har søkt bygningsr6det om tillatelse til 6 føre opp et bakeri p6 460 kvm p6 en etasje p6 gluden Schees eiendom like ved jernbanelinjen. Bygningsr6det har ingen spesielle innvendinger mat bygget, men vil ikke ta endelig standpunkt før det foreligger flere opplysninger i saken. Blant annet m6 helser6det inn i bildet med en uttalelse, godkjennelse av kloakkslipp og en uttalelse fra statens arbeidstilsyn. Sivilfanvaret m6 ogs6 uttale seg om nødvendigheten av tilfluktsrom.
*
Byr!Jkratisk flisespikkeri tvinger en mann til 6 bygge ta og en halv ganger s6 dyrt som planlagt. Denne skjebne har rammet en bransjekollega p6 Melbu i Vester!Jlen.
Baker Stein Magnussen har ført opp ny bakeribygning. Imidlertid har han sett seg nedi til 6 søke kommunen om garanti for et drifls16n p6 100.000 kroner som han har f6tt innvilget i Nordlandsbanken. Denne saken har en spesiell bakgrunn. Magnussen overtok i 1964 driften av det gamle bakeriet p6 Melbu i lokalene til A/S Melbo Dampbakeri. Standarden var imidlertid slik at helser6det m6tte stoppe videre drift av bakeriet med mindre større utbedringer ble gjort.
Eieren av lokalene ville imidlertid ikke foreta noen utbedring, og Magnussen gikk straks igang med forberedelsene til 6 reise nytt bakeribygg.
Bygningsr6det nektet ham imidlertid 6 bygge i bare en etasje slik han ønsket. Etter forgjeves 6 ha prøvd 6 innrede en moderne restaurant i annen etasje, fant Magnussen 6 m6tte innrede hybler for utleie. Dette medførte at han ogs6 m6tte Innrede tilfluktsrom. Bygget ble to og en halv ganger s6 dyrt som opprinnelig planlagt.Magnusæn synes det er bittert A være vitne til at et annet firma har f!Jtt bygge . et enetasjes forretningsbygg i sentrum.
Trass I innredningen av hybler for utleie til skoleungdom, fikk Magnussen ikke Husbanklin, men ble nødt til 6 ta dyrere kortsiktige 16n. De fonkjelligemaskiner og inventar er p6 avbetalingskontrakt. P6 grunn av d6rlig informasjon fra det offentlige ser det n6 ut til at han mister refusjonen p6 55.000 kroner av investeringsavgift. Han ønsker n6 dette driftsl6net som vil gi ham et pusterom etter en hektisk tid.
G6r alt som de impliserte parter h6per, vil et nytt storbygg til en rund million vmre reist og Innflyttet p6 hjørnet Krags• gata-Storgata i Risør innen sommeren 1974 er over. Forleden kunne bakerifirmaet Stavelin og Sønn og ingeniør K6re Lunden presentere fasadetegningen av et tre etasjers betongbygg som forutsetter riving av hjørne• g6rden som Stavelin og Sønn benytter til bakeriutsalg, og den gamle bakeribygningen som ligger lenger oppe i Kragsgata i flukt
med Harry Hansens forretning. Bygget som foruten et 70 kvadratmeter stort og moderne bakeriutsalg, skal inneholde et større forretningslokale i fønte etasje og utleiekontorer i annen og tredje etasje, vil bli Risen tredje større moderne forretningsg6rd med Sentrumsbygget som nmrmeste nabo rett over gaten.
* Bakermester Hans Sørum i Lier har investert 2,5 millioner kroner i nybygg. - Vi har maktet 6 følge utviklingen og har i dag et av Østlandets mest moderne bakerier, forteller bakermester Sørum. Han har nylig tatt i bruk et flott nybygg p6 2200 kvadratmeter og har i dag en arbeidsstokk p6 seksti menn ag kvinner og en 6rlig omsetning p6 ca. ni millioner kroner. Med andre ord, en moderne industribedrift i nmringsmiddelbransjen. 15.000 brød produseres det pr. dag ved Sørums bakeri og ca. 4-5000 wienerbrød, pluss alt annet av bakervarer som inng6r i den moderne husholdningen. To mann og en hest var den fønte spede begynnelse til Sørums bakeri ved 6rhundreskiftet.
* Fritz Wehrmann fikk som ventet ingen problemer med li fl! kommunal garanti for et kassekredittllin pli kr. 30.000 fra A/S Nordlandsbanken, Rognan, i forbindelse med etablering av bakeri og butikk pli Rognan. I kommentarene skriver rlidmannen at behovet for et bakeri pli Rognan er innlysende, pli bakgrunn av at bakeriet ogsli vil skape i første omgang tre arbeidsplasser, pli et senere tidspunkt flere, mli kommunen se med velvilje pli denne etablering som nli er et faktum.
* Jan og Ruth Blakstad er et humørfylt baker-par i Batnf jordsøra på Møre. Opprinnelig er begge fra Kristiansund, men kom til Batnfjord og startet opp med bakeri i 1947 - og siden da har de forsynt bygda med brødvarer. I begynnelsen holdt de til i en liten brakke, men i 1954 flyttet de inn i nye lokaler og startet samtidig opp med konditori - det vil si et lite utsalg hvor de driver servering av kaffe, brus og kaker.
- Det blir færre og færre- av disse lokale bakeriene - det ser ut som om utviklingen glir i den retning. I dag er altt under rask forvandling, bare de to-tre siste lirene har det skjedd store forandringer bare her i Batnfjord. Men vi klarer oss da bra, sier Jan Blakstad beskjedent.
