Baker & Konditor 9. utg. 1971, 70. Årgang

baker • konditor

NR 9 - SEPTEMBER 1971 - 70. ÅRG Få

i hodet, du også.

Det har RER DU FORTSATT DINE ELLER SELGER DU AKTIVT?

Se bare se e av dine kolleger allerede fått. 0 illustrasjonen).

Utnytter vi bilens reklameverdi?

Brødbilene går i trafikken fra tidlig om morgenen til langt ut på eftermiddagen og blir sett på av tusener på tusener av mennesker flere ganger pr. dag . Bakerbilene er et fint visittkort for det firma som eier bilene. Man kan jo tenke seg hvilke muligheter det ligger i å utnytte bilene til effektiv rekl~me. Aller helst skulle bilene ha et arrangement som gjør det mulig å skifte ut enkelte reklametekster, men det kan vel bli noe dyrt og komplisert.

Det er i et hvert fall meget viktig at bilene presenterer seg og sitt firma riktig. Her er det meget å gjøre for den aktive baker, og vi viser her noen skisser som forteller litt om hvorledes det kan gjøres. Muligheten er mange, og det ligger her et område som det kan gjøres meget med.

Reklame på bilen kan utføres av en skiltmaler eller på egen hånd ved hjelp av de moderne+ og rasjonelle skriftsystemer som kan kjøpes fra spesielle firmaer til en billig penge.

Skriftsystemet kan være plastfoliie av forskjellige typer, som limes på bilen.

En annen type er de magnetiske reklameskilt. De magnetiske skilter holdes på plass ved hjelp av et magnetbånd og skiltene kan fjernes når en ønsker det.

La oss gå inn for en stadig bedre BILREKLAME for våre firmaer og produkter.

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for N C I. av Norsk Mølleforening ved Bjølsen A/S , Aktieselskabet Christiansands Møller, Fritzøe Møller, A/S Hæggernæs Valsemølle, Peter J.arsen & Co. A/ S , Ly saker MQlle 1/S, Moss Aktiemøller, I. C Piene & Søn A/S , Skiens Aktiemølle, 1us1eselskape1 lou. A/S Vaksdal Mølle -

RONDO-AUTOMAT

Den schweiziske kvalitetsmaskin i særklasse

AUTOMATISK NEDKJEVLING AV DEIGTYKKELSEN med PROGRAMVELGER

Det vil si at man innstiller programvelgeren på grovmiddels eller fin. Derved endres valseavstanden automatisk hver gang båndene gjør "helt om ." Den endelige sluttykkelse kan innstilles på forhånd.

ALLE BEHOV FOR KJEVLING DEKKES AV RONDO!

DET ER EN SELVFØLGE AT MAN BRUKER RONDO TIL INNRULLING AV FETTET I WIENER- OG BUTTERDEIGENE.

BEDRE KVALITET - TIDSBESPARELSE - OG NØYAKTIG SAMME TYKKELSE HVER DAG

INGEN ANNEN KJEVLEMASKIN ER AUTOMATISK

LEVERES I EN REKKE FORSKJELLIGE MODELLER OGSÅ SOM BORDMODELL

Referanser over hele landet

F. K. FINBORUD A/5

Chr. Krohgsgt. 30 - Oslo - Tlf. 20 42 43 - 20 42 60

Telegramadresse : FINBOFLEX

DAHLEN ovnsanlegg

Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane (Trondheim).

«AUTOMA TIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en «Automatic» ovn i 2 etasjer og med gjennomløp (Voss).

Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen.

baker • konditor

Nr. 9- September 1971 - 70. drgang

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforen ing

Medlem av

Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver

Svein Flesland

Redaksjonssekretær

Paul de Glasenapp jr.

Redaksjon, abonnement og annonser

St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf 20 23 25, 20 22 49

Postgiro I 25 29

Redaktøren privat: Tlf. 53 93 37

Abonnement kr. 60,- pr. dr fritt tilsendt.

Opplag : 1900 eks.

Annonsepriser

½ side kr. 660.-

½ « « 360 .-

½ « « 300 -

¼ « « 240 -

¼ « « 125.-

Klisje etter regning Farver, bilag etc. pd forespørsel

I DETTE NUMMER LESER VI:

Side

Brød er max ! 267

La oss planlegge fremtiden allerede i da g 268

Supermarkedet 271

Reklame større salg 272 En diskusjon om merkevarer og salg 281

Har Du glemt d selge varene dine 283 «O ss verter imellom » 287 Du ell 295

Hva med brødet i EEC ? 297 Det er ikke pent - 303

Har den amerikansk e storbedrift utspilt sin rolle ? 308

+en mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!

BRØD ER MAX!

Innen alle områder - det være i vanlig arbeidsliv, videnskap, sosialt arbeid - helse- og sykearbeide og i militær taktikk, så har tesen «angrep er det beste forsvar» vist å ha en høy grad av sannhet i seg.

Ser vi omkring oss vil vi oppdage hvordan det på alle områder av samfunnslivet utføres stadig sterkere fremstøt mot et spesielt objekt, nemlig «samfunnets pengepung». Mange trenger større bevilgninger av statskassen for å effektivisere sin virksomhet. De aller fleste av våre nabo-næringer forsøker på nye måter å få publikum til å bruke mer penger til akkurat sine varer. Vi utsettes alle for hyppige angrep i håp om at vår pengepung skal åpnes for de varer som markedsføres.

Produktutvikling - er tidens løsen! Kundene tilbys stadig nye varer med ny fasong - og nye egenskaper, men basert på det samme grunnmaterialet.

Kjære Baker- og Konditormestere! Enten vi vil eller ikke - vi MA være med i denne dansen - ellers risikerer vi simpelthen å bli tråkket ned av våre konkurrenter.

Kampanjen «BRØD ER MAX» er forhåpentligvis et godt forsøk på å vise at også vi har noe å tilby publikum. La oss helhjertet gå inn for denne kampanjen! La oss gjøre kampanjen til den suksess som vi alle håper på.

Og husk: En POSITIV innstilling og innsats er helt nødvendige ingredienser i alt som skal lykkes. Passivitet og bare negativ kritikk kan ødelegge selv det beste opplegg

La oss denne gang ved hjelp av - bilreklame, vindus- og butikkreklame - påtrykk på brødposer og servietter, hyggelige og pent antrukne ekspeditriser - Laugsmøter og avisomtaler, virkeliggjøre denne kampanjes sanne innhold! Nemlig:

BRØD ER MAX!

Svein Flesland

B•K SALGS-SPESIAL

I dette nummer vil vi prøve å gi våre lesere en liten innføring noe som er minst like viktig som produksjon - nemlig salg og reklame.

I flere artikler tar vi for oss nettopp det som berører den enkelte baker og konditor hva angår hans varer, medarbeidere, distribusjon og utsalgssteder.

B. K. gjør ikke krav pa a gi svar på alt i denne sammenheng, men håper at den enkelte bransjemann og leser vil finne inspirasjon i disse viktige emner og selv sørge for snarest å kontakte NCI eller BKLF, eller kanskje helst skoler og kurs som måtte ha mere praktisk opplysning på denne sektor.

La oss planlegge fremtiden allerede i dag I

• LØYPEPLAN

De t er få ting vi kjenner mindre til en hva fremtiden vil bringe av godt eller vondt. Noe kan likevel gjøres for å redusere usikkerheten om hva fremtiden har i sitt skjød Vi - firmaeiere/bedriftseiere e r i den samme situasjon som en orienteringsløper før han starter på den lange løype-etappen: Han vet hvor målet er, og på det grunnlag legger han en «løypeplan», for hvordan han skal nå frem til posten på den enkleste, snareste og mest effektive måte .

Har vi i vårt firma et mål for vårt arbeide?

Som orienteringsløperen må vi og legge en løypeplan for vår bedrif t

La oss alle på hvert vårt sted sette oss ned og legge en plan for fremtiden - 5 år - I O år fremover. Planlegging = Sparte utgift er, sparte ergrelser og større fortjeneste NB!

Før «løypeplane n» legges, må «Målet» fastsettes!

• MÅLET

« Baker - Konditor» nr. 3 / 71 skrev jeg om beho vet for «løypeplan». Før løypeplanen kan legges må må let fastsettes og hva kan målet være.

Målet kan være at bedriften om 5 år skal ha øket sin omsetning med 50 %- Kanskje er målet at bedriften om 5 år skal bygge ny produk sjonsbygning. Det kan også være et mål at bedriftens produksjonsutstyr skal skiftes ut med nye maskiner Må ls etningen vil variere fra firma til firma

For en bedrift kan det være et mål at driftsopplegget sk al rasjonaliseres i løpet av kommende 5 års periode eller at produksjonsopplegget skal greie seg med mindre arbeidshjelp og likevel gi øket produksjon.

En form for mål kan være at firmaet konsentrerer sin produk sjo n om færre produkter.

Først når vi vet dette kan det legges en plan for hvordan en skal nå dit.

• FAKTA og

ANALYSE

« Må let» for vår virksomhe t ble om talt i nr. 4 av « Baker-Kond itor». Neste skri tt i utviklingen er følgende:

Hvordan skal jeg med min bedrift være ve d dette « Må let » om for eksempel 5 el le r IO år?

Og nu tar vi til med det vi rke li ge tungarbeidet.

Vi må sette oss ned o g på papiret trekke frem flest mulig e fakta om egen b edrift i dag, markedet i går, i dag o g i morge n Fakta om egen bedrift vil b li mangejeg nevner noen:

- Bedriften s form - A/S - personlig firma

- Bedri fte ns organisatoriske o ppb ygning ledelse av produksjon og lager le del se av salg, le del se a v adm inistrasjonen

- Pers on a le t - antall - ut danne ls e

a vansement - rekruttering.

- Produks jonsutstyr - moderne - gamme lt - nytt - utslitt.

- Produkts amme nsetning - anta llv arianter.

- Salg - egne but ikker - andre handlende.

Fakta om markedet kan være:

- Antall husst a nder - bedrifter - mennes ke r - offentlige statistikker - prognoser.

- Markedets ut vikling - pressområdefrafl ytning - grissgrendt - regionalp lanlegging.

- Konk urrerende bedrifter i marked et.

- Endr in g i pub lik ums spisevaner.

Når d isse og mange flere fakta er skrevet ned starter ana lys earbeidet. H vor dan vil de forskjel li ge faktorer virke inn på mitt fi rma i arbeidet med å kom me frem t il det fastsatte mål?

Her må d et veies - vur deres - ana lysere s og så:

Det må trekkes ko nk lusjon er.

• PLANEN

I tidligere nummer av « Baker-Konditor » har jeg skrevet om - «løypeplan» - « målet» - «fakta - analy se - konklusjoner» Når vi har vært igjennom denne pro se ss er vi klar til å legge den endelige plan. Planen vil inneholde forskjellige momenter, avhengig av hva slags plan v i har til hensikt å utarbeide. Vi har i hovedtrekk to slags planer:

I. Langtidsplaner - for en årrekke, la oss si for 5 år fremover.

2. Korttidsplaner - for kommende år, gjerne delt opp i enda kortere tid, f.eks. kvartalsplaner.

Jeg vil først nevne noen momenter til langtidsplanen :

På grunnlag av den analyse du har g jen nomført om egen bedrift og om markedet og de konk lusjoner du har trukket, kan du nå bygge opp en plan. En plan er et arbeidsgrunnlag som du må holde fast ved og ikke endre uten at det skjer helt uforutsette begivenheter Selv sa gt kan det hende ting du ikke har kontroll over og som t vi nger deg til å vurdere pånytt, og langtidsplanen må derfor

B•K SALGS-SPESIAL

stadig føres a jour og fornyes etter de aktuelle forhold. Det er imidlertid en stor styrke å ha en fast plan og følge den.

l angt;d,planen må starte med en innledning so m forteller hvilken hensikt du har med den. Hens ikten blir det «mål» som du har satt deg.

De neste punkter i langtidsplanen blir så de hovedskritt du må ta innenfor egen bedri~, hvilke hovedtiltak du skal foreta overfor markedet og til slutt hvilke tiltak du må sette i verk for å få den planlagte utvikling i gang.

Vi er nå i den samme situasjon som en arrangør av et orienteringsløphan har kartet - han ve t hvor måle+ er - han har bestemt seg for at løypa skal være så og så lang - og han har bestemt seg hvor hvilke momenter selve løypa ska! inneholde. H an pla ss erer postene på kartet på grunnlag av dette.

• KORTTIDSPLANER

Korttidsplaner er selve innholdet i Langt ids planen.

Ved hjelp av korttidsplaner går vi alle de små skritt so m må til for å nå frem til MALET i Langtid sp lanen.

- Hvordan legger du så opp en korttidsplan?

- Jo, ved å ta langtidsplanen,og stykke den opp i mindre deler.

La oss ta et eksempel :

Målet i din langtidsplan kan eksempelvis være at bedriften i løpet av et antall år skal ras jona li seres, og antallet av forskjellige produkter skal skjæres ned til det halve.

Her vil en av korrtidsplanene bli: H vilke produkter skal kuttes ut i løpet av f.eks. et år? Det må så lages en tempoplan for denne operasjon. Videre må endel personale plasseres

på annet sted i firmaet. He r kommer spørsmåle t inn om opplæring i ny jobb, kanskje vil vi gå til det skritt å si opp en eller flere av vå rt personale (hva sier arbeidervernloven om det?\

Neste punkt blir: Hvilken baker kan selge meg de produkter som jeg kutter ut og som jeg ønsker å ha i mitt varetilbud til mine kunder (opprette avtale med ham).

I en korttidsplan vil det bli bestemt hvilke nye maskiner jeg eventuelt ska l anskaffe og vid ere vil denne plan fortelle hvordan det nye utstyr skal innpasses i det allerede eksisterende anlegg.

Finansieringsmåten kan bli en selvstendig plan, eller en del av de øvrige planer.

Når vi på denne måte bryter med et problem og avdekker de enkelte faktorer og sa mtidig finner løsninger som pas~er inn i helhetsbildet får hele denne operasjonen et nytt og interessant perspektiv. Og det viktigste av alt: Du har fremtiden under kontroll - du er herre i ditt nye og fremtidige hus. Planlegging = sparte utgifter = sparte ergrelser og større fortjeneste.

• MÅLET FAKTA ANALYSE

LANGT IDS PLAN KORTI DS PLANER IVERKSETTING

Ja, nu er jeg kommet til slutten 1 denne tankerekken so m planleggin9 i virkeligheten er. Og her begynne det mest spennende, nemlig: A iverksette planen.

Alle detaljer er tenkt igjennom og festet til papir. Du har bestemt hvil ken av korttidsplanene som skal gjer , nomføres først.

La IKKE Per Gynt's ord bli resul tatet: «Tenke det - ville det - me r gjøre ei».

La heller Tordenskiold's uttalelsE blir parolen: « H vad F ... nøler I efter.»

Og mine ord blir: Lykke til - De vil som oftest gå godt.

Svein Flesland

Bilen er fin annonseplass

BAKER HANSEN

DENNE TOSIDIGE DEKORASJON KOSTER KUN KR.

«Den gylne kringle» utført i VOSSMARK i matt gull, 35 X 22 cm 2 stk. kr. 76,-. Mestermerke, 24 X 22 cm i matt gull VOSSMARK, 2 stk. kr . 60,-, samt 2 stk. av Deres firmanavn, matt gull i VOSSTEXT, 110 B.

Utnytt reklameplassen på bilen. Verdens største selvklebende skriftsystem gir Dem et vell av variasjonsmuligheter i farger og form. Fantastisk holdbarhet. Lekende lett å montere - sparer tid og penger. Vi foreslår en tosidig dekorasjon til å begynne med, noe alle bør ha på sine varebiler. Dekoren De ser på illustrasjonen koster kun kr. 260,-. Senere ville det kanskje være en ide å forfølge suksessen. Hva med Deres butikkfasade, dører og vinduer? Bilens front, bakpart og tak er også nyttig reklameplass. Bli sett!

Be om nærmere opplysninger, prøver og tilbud.

Send meg stk sett b ildekor, bes tå ende av 2 stk. M e st e rmerke , 2 stk « Den gy l ne kringle » og 2 stk firmanavn Utført i matt gull.

Send meg bros jyremateriell O og bes t illingskort. D

Firmanavn

Adresse

Interessante fremtidsperspektiver

ER SUPERMAR·KEDET

I FERD MED ÅTA OPP KONKURRANSEN MED "DEN TRADISJONELLE MATINDUSTRI"?

taper serveringsstedene marked?

I et av de mange amerikanske tid ss~~ifter fant vi følgende overskrift som det kan være av intere sse å se litt nærmere på: «FARE, konkurran se forut. Hvi s fru Amerika bestemmer se g for ikk e å koke maten se lv, så vil de store Supermarkeder gå inn for å gjøre arbeidet for henne. »

Artikkelen sier at det er ingen tv il om at de store supermarkedene har gjort innfall mot «Matserviceindustrien». Artikkelen spør om serveringsstedene skal prøve å slå tilbake eller ganske enkelt slutte seg sammen med Supermarkedene. Det som skjer er at de store Supermarkedene satser på å omsette mat i en mer tillaget form enn tidligere. Dette vil nærmest si at serveringsstedene får en sterkere konkurranse og kanskje ikke kan holde stand økonomisk mot at flere husmødre kjøper maten ferdig fra Supermarkedet i stedet for å spise ute på restaurant eller kafeteria, leser vi i NHR-bladet.

De store Supermarkedene har ifølge artikkelen fulgt opp med følgende tre tiltak:

I. Omsette ferdig mat som kan tas med hjem. (Take out orders).

2 Be spise kunden i Supermarkedets egen kafeteria eller restaurant.

3. Finan siere egne fritt stående restauranter som eies og lede s av de store Supermarkedskjeder.

Mange av Supermarkedets egne kafeteriaer tilbyr fra en til flere retters meny daglig. Om set ning sstø rrel sen av «Ta med hjem mat » fra Supermarkedene ligger allerede nu på fra 1- 10 % av mat i totalomsetningen.

En annen viktig del av (amerikansk uttrykk: «Don'+ feel like cooking market ») er dypfryst ferdiglaget mat. En studie eller en undersøkelse foretatt av Supermarketing Magazine viser at omsetningen av dypfryst ferdigmat i den siste 4-års perioden er gått opp med 10,5 % (1965/69).Dypfryst ferdigmatom se tning var i 1969 totalt på $ 1,3 milliarder og representerte 1,64 % av Supermarkedenes totale salg.

Så lenge som «gapet» mellom den amerikanske og europeiske Supermarkedsutvikling blir mindre og mindre skulle det heller ikke være av mindre interesse for oss nordboere å vurdere forannevnte perspektiver litt nærmere.

Kundenes skyld at bakeren og kjøpmannen • gir opp og stenger?

Sven sk «utk ant ut red nin g » ka n få bet ydn ing ogs å fo r o ss.

Den svenske regjerings «utkantutredning», som ventes fullført i slutten av året, vil utvil so mt kunne gi impulser også til vårt eget handelsdepartement og næring. Handelsminister Per Kleppes bekymring for den lille lan dhandel har si ne paralleller i Sverige, der butikknedleggelsen har et betydelig omfang, sk river « Næringsrevyen »

I en kommentar til en kartlegging som må foretas i en utkantkommune, påpekes det at det meget ofte er st edets befolkning so m b idrar til problemene for butikk inn ehaveren, og derved for seg selv.

De er ikke kjøpetrofaste mot stedets egen but ikk , og gir ikke kjøpmannen chansen til å overleve. Han kan ikke opprettholde vareutvalget da han ikke er tankeleser som i forveien kan forutse om kundene dagen etter vil handle hos ham eller reise inn til tettstedet , skriver bladet.

På hvilken måte kan man best stimulere handelen i utkantstrøkene? De svenske svar varierer, men er ofte: Det er nødvendig at det satses på de små steder, kanskje til og med gjennom en statlig støtte til butikkene. Det kan nemlig bli vanskelig å forsyne eldre mennesker med dagligvarer når forretningene er lukket, og de selv ikke klarer å ta seg inn til tett stedet Det kreves også kjøpertrofasthet overfor butikken fra befolkningens side. Får kjøpmannen for mange kalldusjer skaffer han seg annet arbeide og lukker.

Men da blir det ofte liv i luken. Befolkningen sa mles til møter, skriver liste og forsøker å overtale kjøpmannen til å fortsette, ifølge «Næringsrevyen».

Jeg undrer meg på

Reklamen s hen sikt er i før ste rekke å utbre kunnskap om eget firma og egne produkter til et stør st mulig publikum. Giennom reklamen øn sker man å informere fle st mulige kunder om hvilke fordeler de får ved å handle hos f.ek s. meg. Det er vikt ig å huske at kunden alltid er ute etter å kiøpe fordeler og bek vemmelighet

På hvilken måte kan man så reklamere for sitt eget firma og egne varer? Spørs målet er lett å be svar e Alle ting som kunden ser vedrørende mitt firma og mine varer er automatisk en god - middels eller dårlig reklame

Følgende ting legges spes ielt godt merke til:

* Varebiler og siåfører,

* forretningene, herunder har utstillingsvinduer og

* innredningen i lokalet meget stor betydning,

* be+ieningens antrekk,

* be+ieningens evne til å informere kunder om forretningens varer og kvalitet.

BIL-REKLAMEN:

Firmaet s biler er en særdeles verdifull reklamepla ss Et reklamefelt på bilen må være godt utformet og det må være pent. Bilen er stadig på

REKLAME

NETTOPP I MITT FIRMA - GIR

STØRRE SALG OG HØYERE FORTJENESTE

farten og bl ir sett a v mange mennesker, og de aller fle ste har beho v for mine varer og tienester

Er va rebilene representati ve dag? H vis ikke , er det på tide at det foreta s en an si kt soppløft ing som gi ø r bilene til det reklamemed ium, som de b ø r være.

«Baker-Konditor» presenterer dette nr. en rekke firmaer so m giennom gun stige tilbud på b il-reklamesektoren kan hielpe oss i denne saken.

Spesielt skal nevnes to mul igheter som i dag tilbys: Reklame bestående av løse boksta ver laget a v sel vklebende plastfolie og reklame magnetskilt.

Med den selvklebende plastfolie kan man selv lage de reklametekster som ønskes, og på spe siell bestill ing kan f irmaet lage spesialutform inger etter nærmere avtale.

Dekorasionene holder seg like pene 5 til 8 år og det er meget vesen+-

lig. En stor fordel med dette system er den enkle montering, mens man før måtte unn være bilen i flere dager ho s s kiltmaleren, kan den enkelte baker eller konditor nå sel v på et par timer montere reklamen. De magnetiske reklameskilter kan lage s helt etter kunden s øn ske og her har man mul igheten for å kombinere fi rn ,abi I med privatb iI. «Magfast»skiltene sette s nemlig på b ilen i løpet av to sekunder om morgenen og tas av like raskt etter arbe idst iden s slutt. De magneti ske s kiltene setter ingen merker i lakken, de kleber fast til bilens side eller dør uten å skli. Spes ielt ved leiebiler er «MagFast »-skiltene meget aktuelle. Man kan i den per ioden en benytter leiebil sette på skilter. Siåførene har intet å inn vende mot dette da skiltene kan tas av i fritiden eller ved overgang til annen arbeidsgiver.

SJAFØRENE:

Sjåførene på våre varebiler sees o ver alt; inne i forretningene, og ute på gaten. De er f irmaets representanter utad i første rekke og kommer i kontakt med de aller fleste av våre kunder. Har v i sørget for at siå fø rene til enh ver t id er pent kledd og har et preg som firmaet kan være kjent av?

Vennligst blad om!

LA FOLK HYGGE SEG.. MED MUSIKK!

Det er noe eget ved musikk Folk hygger seg. Anspores. Arbeidet glir lettere. Fordi musikk stimulerer. Til glede og trivsel. Produksjonen øker. Kjøpelysten også. For ikke å snakke om fortjenesten. Og det har De velstrengt tatt - ikke noe imot?

Musikk - det kan være så mangt. Riktig bakgrunnsmusikk skal stimulere - Ikke distrahere Følgelig skal den anes mere enn den høres. Med «Cantata• 700 vil De skape en Inspirerende ramme om Deres kunders og ansattes hverdag. Nå kan alle lytte til bakgrunnsmusikk fra •Cantata• 700 I supermarkeder, industrihaller, kontorer, banker, venteværelser, snackbarer, hoteller, kafeer, restauranter og på bensinstasjoner. Og mange andre steder. 3M «CANTATAN 700 - spiller kontinuerlig I 24 timer - med lydklang og styrke som ikke •forstyrrer» - med musikkasetter som Inneholder 700 melodier.

BILREKLAME

på en ny måte, gJør maling eller påklebing av firmamerke gammeldags.

* Skiltet tas av og settes på - på et sekund.

* Firmabil om dagen, privatbil om kvelden.

* Setter ikke merker.

* Ingen redusert bruktbilverdi.

Ring lor demonstrasjon

Kongensgt. 4 - Oslo 1 Tlf. 41 04 08 - 41 10 lS

Send kupongen i dag til Quality Products Ltd., Kongensgt. 4, O slo I.

Herved bestilles

•.... sett (2 stk.) MAGFAST magnet iske reklameskilt

Firmanavn:

Navnet ønskes i følgende farger :

(rød, blå , sort, grønn, gul) Pris kr 275 , - pr sett eks. moms

-r - · Firmastempel og underskrift

B•K SALGS-SPESIAL

Vi har i dag en re.kke produsenter av arbeidstøy so m kan tilby gun stige betingelser ved kjøp av kjørefrakker og eller arbeidstøy til produksjon, lager og ekspedisjonspersonale. Ønsker firmaet sitt merke og navnetrekk på frakken , lar det seg enkelt utføre, og til en billig penge.

Uttrykket: « Klær skaper folk», inneholder mer sannhet enn vi daglig tror. Ved å utstyre personalet på en pen og tiltalende måte, vil en automatisk få medarbeidere som føler en høyere standard og som oppfører seg bedre. Det hele virker tilbake på salget og omsetningen.

BUTIKKREKLAMEN:

Hvordan ser skiltet ut på butikken? Er det pent - er det rent, og er det i øynefallende? Bør vi ikke nu igjen få et fellesskilt for våre baker- og konditorutsalg?

Er ikke den gylne kringle et symbol som er godt innarbeidet og har et godt renomme i publikums bevissthet? « Baker -Konditor » vil sp e sielt vise til den mulighet som våre lesere tilbys i dette nummer av fagtidsskriftet.

Til et rimelig beløp vil De kunne anskaffe et meget pent og tiltalende skilt til Dere s forretning. Vi er overbevi st om at de fleste av våre kunder vil hilse en ansiktsløfting på nettopp dette området med glede. La o ss gå inn for å markere vår bransje i det travle gatebildet på den be st mulig måte.

Forts. REKLAME - STØRRE SALG OG HØYERE FORTJENESTE

HENG DEN GYLNE KRINGLEN OVER INNGANGSDØREN:

Utstillingsvinduene er dernest det publikum legger merke til. Er disse tiltalende og fikst laget istand og fremfor alt med mye godt utstillet, er en sikker på å få kundene inn i forretningen. Men ikke bare om dagen må utstillingsvinduene være tillokkende og pene.

BRUK LYS - DET SELGER!

Publikum er ute og promenerer om aftenen - og i mange tilfeller for å titte i butikkvinduer for derved å få ideer. Neste dags innkjøpsrunde blir ofte be stemt på grunnlag av promenadeturen kvelden i forveien. La utstillingsvinduet derfor bli et blik kfang til fordel for forretningen døgnet rundt.

EKSPEDITRISEN:

Undersøkelser som er gjort viser at 80 % av de kunder som kommer inn i forretningen først legger merb til betjeningens antrekk. Er ekspeditrisens forkle eller kjole ren - pen og smakfull? Baker-Konditor»s annonsører kan i dag tilby forkle eller kjoleantrekk i meget smart utførelse og til en gunstig pris. Det er hevet over tvil at medarbeidernes innsats bak disken i høy grad inspireres av at de føler seg vel i det antrekk de har på seg.

Ekspeditrisens antrekk kan med fordel utstyres med firmaets emblem og navnetrekk. Dette vil ikke fordyre antrekket noe vesentlig, men publikum legger merke til disse detaljer

og undersøkelser viser at disse ting virker inspirerende på kjøpelysten. Ekspeditrisen bør likeledes være utstyrt med personlig navneskilt.

Ekspeditrisens frisyre spiller også en stor rolle.

Ekspeditrisen og hennes betydning for forretningens daglige drift og resultat, er nærmere omtalt i en annen artikkel i dette nummer av « Baker-Konditor».

MESTERMERKET:

Vi er en yrkesgruppe som setter store faglige krav til våre arbeidstagere i produksjonslokalene og til våre produkter. Vi liker å fremheve vårt faglige grunnlag. Vårt mestermerke som er et synlig selgende bevis på dette, er imidlertid sørgelig forsømt. Hvor mange har i dag me stermerket satt opp i sin but ikkbakeri eller konditori?

Mestermerket er rimelig i anskaffelse, og en kan få det i forskjellige utførels er En utførelse av merket er i plastfolie, og lar seg enkelt lime fast til et utstillingsvindu eller rute i inngangsdør. «Baker-Konditor» mener det bør være en oppgave for bran sjens utøvere å vise våre kunder at vi er mestere i faget.

Kan vi greie å opparbeide yrkesstolthet og firmastolthet blant våre medarbeidere, vil det være et stort og viktig skritt fremover for bransjen.

Sv. Fl.

Meget brødsalg her i landet skjer fortsatt over disken på tross av hva selvbe t jeningsbutikkene kan by på a v sortiment og kvalitet Det er flere årsaker til dette. En av dem er etterspørselen på spesielle brødsorter og den håndverksmes sige utforming av standardsorter, selv om ingredien sene ikke alltid er andre eller bedre enn i varehu sets sortiment. Mye taler for, at den menneskelige kontakt er lik e så vik t ig: Kunden vil gj ø re si ne innkj ø p av en per son , som kan be svare s pørsmål og kan skje hjelpe en til å velge.

En amer ikan s k unders ø kel se ha r gitt til re sultat, at det ikke så meget kommer an på varens kval itet og pris, om en but ikk skal svare seg, men de sto mere betyr salg sper sona!ets opptreden og butikkens atmosfære

Ekspeditri sen bak disken er likeså viktig for den lille butikks fremgang som bakeren eller konditoren og kunden.

Det er hennes oppgave å hjelpe kunden, få henne til å føle seg velkommen, gi he nne hva hun vil ha, se lvom hun ikk e selv ve t det, når hun kommer inn i butikken Og at dette gjøres på en måte, slik at hun kommer igjen en annen dag og gjør nye innkjøp

Derfor veier et godt salgspersonale like så tungt som andre betydningsfulle faktorer for et bakeris eller konditoris fremgang :

I) kvalitet og til strekkelig utvalg, 2) pen og hyggelig butikk, 3) lokkende plas sering og ut stilling av varene.

Dine kvinnelige butikkselgere betyr meget mer

• enn pnser og kvalitet

Alle disse momenter er a v hengig a v hverandre .

Ettersom bakeren eller kond itoren no r malt er for opptatt t il å kunne spandere tid ut e i forretningen, er det medarbeideren som er hans viktigste forbindelse med kundene Derfor bør oppgaven å ve lge den rette person til arbe idet, trene og forbere de henne på den rikt ige måte, ofre s den aller største omtanke

Salgspsykologer har satt opp en oversikt over en rekke egenskaper, som en god ekspeditrise b ø r ha for å lykkes i sitt arbe ide.

MENNESKEKUNNSKAP

Kundene i en butikk er ikke bare ulike i sine ø nsk er, men og så i temperament. Derfor må hver kunde behandle s på hver si n måte De usi kre , de som ennu ikke vet hva de v il ha,

er tak kneml ig for be stemte forslag , men s en annen, som bare stoler på sitt eget omd ø mme, g jerne vil ha fa kti s ke opplysni nger, denne kunde bl ir s kepti s k og mis tro is k, hv is e kspeditri sen gir gode råd.

En god ek speditr is e ha r til strekkelig menne skekunnskap og føl somhet for å kunne behand le hvert menne ske på en indi vi duell og per sonl ig måte .

Fo r en ek speditr is e som bar s k avviser kun d en es sp ø rsmål e ller bare mumler sv aret frem, er der ikke noen pl ass i e n butikk som vi l beholde s ine kunde r

Men s der imot en vennlig mine , en b ehagelig måte å t a le på, en po siti v inn still ing sel v ti l menne sker, som kan oppfatte s som van s kel ige , kan gj ø re meget for at be sø ket i but ikken skal bl i en fornøyelse for kunden.

Na t urlig vis har også en dame bak di s ken sorger og bekymr inger, men det rette menneske for arbeidet glemmer disse i arbeidstiden eller viser i hvert fall ikke kunden sine problemer

ET YELSTEL T UTSEENDE

Den gode eksped itrise er velstelt og vennl ig ; hun er pent kled t , men det bør ikke være et for påfallende antrekk. Hun er godt fri sert og har en pas sende make-up, kort sagt, hun ser ren og vel stelt ut .

Er det ikke en motsigelse i de t at så mange butik ke iere gjør seg all mul ig umak for å ho lde but ikken pen både inn- og ut vend ig, men finner seg at eks pe d itr is en ser uordentlig ut?

Venn li gs t blad om !

Festkledd i forklær og frakker fra

Bestillingstelefoner: Oslo 460013 og 468704

Vi leverer forklær, frakker og tilbehør i ulike kvaliteter

lOOo/o nylon, trevira , polyester , diolen, ' bomull m. fl.

De som ikke kjenner oss, håper vi blir kjente

Vi står til tjeneste SYN-FIBER KONFEKSJON

Glukstadgt , 5 , Oslo 1 Telefon 46 00 13 - 46 87 04

Ønsker De en prat om forklær , frakker m. m., ring, skriv eller på annen måte kontakt oss

B•K SALGS-SPESIAL

Forts. Hemmeligheten om dine butikkdamer

SELVBEHERSKELSE

På samme måte so m en ekspeditrise må være omhyggelig med sitt utseende, bør hun passe på å ha kontroll over sine følelser. Det er naturligvis ikke alltid så lett å være tålmod ig og vennlig mot kunder som er sure og utford rende og skal ha alt fore vis t uten å kunne bestemme seg . Den gode ekspeditrise mi ster ikke roen selv i slike situasjoner . Hun hi sser se g ikke opp og lar seg i hvert fall ikke merke med irrita sjon.

Men ingsforskj ell med kunden skal uttales saklig og ven nlig , oppstår det va nskelige si tua sjoner , har hun butikkens eier, so m hun ka n henvende seg til.

FAGKUNNSKAP

Det er ikke nok at ek s peditri sen er vennlig, beher ske t og ser pen ut, hun må også kjenne så meget til den bran sje hun arbeide r i at hun vet hva hun selge r, hvord an det er lage t , og a v hva , hvordan det smaker, hvo rdan det ka n benyttes

Solide bran sj ekunnskaper er en viktig forut se tning for at hun skal kunne gi kundene den service de vil ha, når de kommer til butikken. Det bør ikke forekomme, at en ekspeditr is e ikke kan svare på spø rsmål om, hva hun selger, og ennu mindre, at hun ikke virker interessert i å få det oppklart.

VITEBEGJÆRLIGHET OG

INTERESSE

En god ekspeditrise slår seg ikke til ro med, hva hun tidligere har lært seg. Hun er nysgjerrig og interessert i alt, hva som skjer omkring henne, ikke minst i baker iet. En ek sp editrise som betjener sine kunder mer eller mindre likegyldig og for øvrig er uintere sse rt i den pla ss , hun arbeider på og den bran s je hun tilhører, har butikkeieren bare liten glede a v

Den gode medarbeider føler at

hun hører til bedriften og synes om å arbe ide nettopp der. Og den atmosfære hun formidler til kundene, er på mange vis avhengig a v den atmosfære som finne s i se lv e bedr iften og hvordan lederen selv behandler henne.

MERSALG

Det finnes mange mul igheter for en dyktig og intere ss ert ekspeditrise t il å stø tte opp om nye va rer, g i ideer og for slag om å prø ve og så noe annet enn det kunden har ønsket, uten at dette virk er påtrengende.

Hun bø r ha fantasi og inn lev e lse nok til å kunne gi kunden impul se r til kjøp, so m kanskje ikke kommer is ta nd sa mme dagen, men so m lik evel blir til noe senere. Det må bare ikke skje upers onli g eller likeg y ld ig.

Et interes se rt og vennlig forslag om at kunden ska l prøve en so rt eller en påminnelse om at det kunne vær e deil ig med kuvertbrød til middagen, el le r en kake til kaffen ta s sje lden ille opp.

Van li g vis er selgerne i bakeri og konditoribut ik ker for passive. Om en kunde v il ha et forslag, er det bedre å ta frem og vis e det man vil foreslå enn bare å peke på det Be skrivelse av innhold og smak er også meget viktig.

KLAGER

Hverken klager eller for slag til endringer skal behandles lettvint; begge dele r skal motta s med oppmerk somhet og beklagelse dersom det passer. Deretter notere s ned sa mmen med dato og detaljer.

Når det gjelder klager, må kundens navn og telefonnummer alltid noteres. Dette er spesi elt viktig dersom klagemålet ikke er endt med kundens tilfred shet, og lederen e ll er eieren selv skal foret a undersøkelser. Ingenting - uten en tapt kundekan oppnås ved at eks ped itri se n di skuterer med kunden!

«DEN BEHAGELIGE KUNDEN»

Til sist en liten betraktning - fritt etter et kjøpmannsblad: - Jeg er den behagelige kunde. De kjenner meg sikkert: ingen brydderi og ingen klager fra min side, uansett hvor dårlig jeg blir behandlet. Når jeg går inn i en butikk for å kjøpe noe, og ekspeditrisen blir irritert og sur fordi jeg ikke kjøper det første, hun foreslår, gjør jeg ikke forsøk på å irettesette henne.

Meget sjelden går jeg inn i en butikk for å få noe byttet. Jeg har oppdaget at folk alltid er ubehagelige, når jeg gjør det. Jeg lager aldri ubehageligheter, skjenner ikke, og kritiserer aldri. Jeg vil ikke noen gang drømme om å lage en scene.

Nei, jeg er en behagelig kunde. Og så er jeg enda mere: Jeg er kunden som aldri kommer igjen! Det er min måte å reagere på, når jeg blir dårlig behandlet. Jeg kan finne meg i meget fordi jeg vet at jeg ikke kommer igjen. Det er sant at jeg ikke får samme avreagering som de mennesker, som skjeller og smeller, men i det lange løp er dette en meget mer raffinert og virkningsfull metode. For saken er jo den at en behagelik kunde som jeg sammen med andre av samme slag, er i stand til å ødelegge et foretagende Det finnes tusener av kunder, som har det på samme måte som jeg, og tilsammen råder vi over en kjøpekraft på millioner av kroner.

Bare her i landet?

Når vi blir dårlig behandlet gjør vi bare våre inn kjøp i en annen butikk, hvor vi merker at vi er velkomne.

Den ler be st, som ler sist, heter det. Jeg ler , når jeg ser, hvordan foretagender bruker kjempebe løp på reklame for å få oss til å komme tilba ke. Når alt, hva de trenger å kos te på seg, for å beholde oss som kunder, er et li te smil og noen vennlige ord! lBrød /7 Il

HVA ER TIDENS LØSEN ... ? RASJONALISERING I

Velg da de riktige maskiner for Deres behov

Velg STEPHAN universalmaskin

UMB-25, UMB-40

STEPHAN universalmaskin brukes til : alle sorter deiger, sjokoladeovertrekk, emulgere, homogenisere, syltetøyer, grilliermel, etc.

Velg STRØMMEN piskemaskiner Disse piskemaskiner blir levert med variabel hastighet og innebygget arbeidslys.

Velg DONUT ROBOT helautomatisk smultringmaskin Denne smultringmaskin går fullstendig helautomatisk bortsett fra at De må fylle masse i trakten

ENEFORHANDLER

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER Akersgt. 1 - Oslo 1 - Tlf. 4212 49 - 42 02 43

EN DISKUSJON OM MERKEVARER OG SALG

Brød og andre bakervarer omsettes mer og mer gjennom de store matvarebutikker . En slik utvikling kan man se i alle industriland og årsakene er mange.

En av grunnene til at den gamle gode bakerbutikken ikke lengre kan hevde sin stilling, er at omkostningene ved dr iften av disse forretninger blir for store. Salget pr. an satt blir for lite og gjennomsnittsekspedisjonen i kr alt for lit en.

I matvarebutikken skal brødet og de andre bakervarene konkurrere med I000-vis av andre varer, hvorav en rekke varer er direkte konkurrenter til brødet Det er merkevarene som ofte dominerer tilbudet i disse forretninger, og i fremtiden vil nok også brødvarene i langt høyere grad bære preg av å være merkevarer enn hva nå er tilfeidet. Man ser aller ede tydelige tendenser i denne retning. Etterh vert som holdbarhetsspørsmålet kommer nærmere sin løsning vi l dette bidra til fremgang for merkevarene.

Situasjonen i dag er jo den at for-

brukerne sjelde n har noen spesielle preferanser når det gjelder brød. Br ødet fra de forskjellige leverandører er meget likt. Det ene kan være like bra som det annet, selv om bake r mestrene sier som Myrsnipa: « Enhver syns best om sine » Nettopp dette at varene fra de forskjellige leverandører er så like gjør det vanskelig å opparbeide en publikumspreferanse, - noe som nettopp er kriteriet på en merkevare.

Det å innarbeide en merkevare er en vanskelig sak Omkostningskrevende er det også. Og nettopp de store bedrifter har her de største muligheter både når det gjelder kval ifi sert personell og økonomiske re ssurser. Men, - det er også mul igheter for den mindre bedrift å gjøre noe for å innarbeide s ine varer i forbrukernes bev issthet.

Er du interessert i en disku s jon om dette?

Ring 44 59 60, Agnalt, og avtal tid for en konferanse Et kon taktmøte koster ingen tnig.

Flere • sJanser til pluss-salg:

Ved lagte utklipp fra «Arbeiderbladet» av 4. 8. viser et mor so mt eksempel på de endringer i våre spisevane r som øver inn flytel se på salget av brød og bakervarer, denne gang i riktig retning

« Pilsen ener i grilling.

A grille er like avslappende og avstressende som enhver form for mosjon, bekrefter «Norges Kjøbmannsblad». Det er først og frem st unge mennesker som sterkest preger b ildet. Den største gruppen utgjøres av vel etablerte familiefolk med bar n i skolepliktig alder Arsklassen under 30 kommer imidlertid sterkt og mye tyder på at de vil kjempe seg opp til en førsteplasse ring.

54 % spiser pariserloff /l off 'iil grillmaten , 16 % flatbrød og 9 % rundstykker . Mange varierer brødmaten, men på spørsmål og hva so m drikkes til, tyder svarene på at p ils er en suveren ener med hele 49 °/c" 25 % foretrekker appelsindrikker, 16 % coladrikker, 13 % hjemmebrygg, ekspor t og bayer, 8 % vin og 4 % vørterøl. Ca. en tredjedel varierer dr ikkene, og flere opererer med valgmul igheter for s:ne gjester.»

På grunnlag av d isse opplysninger sk ulle det være mulig å gjøre en inn sats for å øke salget av brødvarer egnet til bruk under grilling H vorfo · ikke lage et spe sielt lite grillbrød? Her ligger det også muligheter for den som vil noe.

~Cl, 4 . august . Per Agnalt.

Bruk Smør kuvertpakning. Gjestene ser hva de får, og De sparer tid.

Smør kuvertpakning byr på en rekke fordeler.

Gjes t ene ser hva de får, det virker appe!U lig og er hygienisk. Det er rasjonelt - sparer tid og arbeide . jør det enkelt - bruk Smør kuvertpakning.

Smør - et ekte naturprodukt fra Norske Meierier

HAR DU

glemt 0 a selge varene dine?

Det spø rsmålet som e r stilt i overskrif t en kan ka nskje lyde underlig Når detaljhandelen i lange t ider år etter år har kunne t fremvise en kraftig stigning i omsetningen, må de t da være utt rykk for at man forstår å se lge.

Naturl igvis utfø re s d e t fle re st eder inne nfor deta ljhandelen e t ut me r ket salgsa rb eid. Ser man spesielt på det egent lige sa lgsa rb eid, som fin ner sted , når kunde og se lger stå r overfor hve rand re i b ut ikk en , må man im idlert id in nr øm me a t d en ne del av salgsa rbeidet kunn e være langt b edre I dag hører det likefre m til sjeld e nhe te ne å o p pleve e t vi rke lig god t salgsar be id.

Langt hyppigere oppiever man et direkte då rl ig salgsa rbe id. I de aller fles te t ilfel le r lig g e r salgsarbeidet natur ligvis e t sted mellom disse to ytterpunk t er, men med avgjort slagside mo t det då rlige, lese r vi i « Butikknytt».

I årenes løp er det gjennomført atskillig st ør re eller mind re un d ersøke!se r med det for mål å undersøke kundebetjeningen og salgsarbeidet.

Videre inngår prøveinnkjøp ofte som et ledd i forskjellige kurser. Resultatene av disse undersøkelsene og prøveinnkjøp viser alltid at selve salgsarbeidet ikke er nær så godt som det burde være og slett ikke så sjelden ligger langt under hva man kunne ve nt e

For noen år siden ble det gjenno mført en stor undersøkelse som o mfatt e t 500 innkjøp i st ørre og mindre butikker innenfor forskjellige bransjer. Blant de viktigste resultatene fra denn e unde rsøkelsen kan nevnes fø lgende:

I. Kun i 18 % av t ilfellene viste eks-

peditø r ene så stor inte resse for kundene og deres problemer at de søkte å finne frem til kundens egentlige behov.

2. I 40 % av tilfellene var ekspeditørene avventende og passive i salgsarbeidet

3 Kun i 14 % av tilfellene ble det benyttet salgs a rgumenter.

4 . I 64 % av tilfellene var ekspeditørene overhode ikke oppmerksom på mulighetene fo r impulssalg, selv ikke der hvor de ble provosert til det.

5 Kun i 7 % av tilfellene la ekspeditørene selv opp til impulssalg

Når man lever av å selge, må de t være ubehagelig og sjokkerende å kons t a t ere at salgsarbeidet foregår på denne måten. Et salgsarbeid av denne karakter skaper ikke alene liten omsetning Det skaper tidlig alt for mange engangskunder, og den slag, kunder kan man ikke leve av i det lange løp.

Enhver detaljist (les: et medlem med konditori eller bakeriutsalg) må Vennl igst blad om !

De mottar en sjekk på kr.312. Er den falsk ?

For å gjøre bruk av sjekk tryggere, utsteder nå bankene kon-

tobevis til sine personlige sjekkkunder. Det ser slik ut :

IONTOBEVIS

kens kontonummer stemmer m e d ko rtets Noter bevi set s nummer på sj ekken s bakside Ko ntrol lå r underskr iften på sj e kken motdenne signatur

Kontonr. :

Navn: 9999 10 12345

Bevisnr.: 130814 33159

Vi har bedt kundene om å vise frem kontobeviset hver gang de betaler med sjekk.

Det De skal gjøre - når De ikke kjenner kunden eller er i tvil om kunden er berettiget til å undertegne den presenterte sjekk - er følgende:

- Kontroller at det kontonummer som er påført kontobeviset stemmer med kontonummeret på sjekken.

- Kontroller at underskriften på sjekken ligner underskriften på kontobeviset.

- Noter, på baksiden av sjekken, de 6 første sifre av bevisnummeret som st å r nederst p å kontobeviset.

I tvilstilfelle kan De også vurdere om vedkommendes alder ser ut til å stemme med den

alder som oppgis p å ·kontobeviset. Dette fremgår av de 6 første sifre av bevisnummeret.

(Ifølge det avbildede kontobevis, er Peder Aas f ø dt 13. august 1914.)

Så til poenget:

Hvis De fø lger disse regler, vil bankene innfri sjekker på inntil kr. 500 ,-. Om den er falsk eller ikke - er ikke lenger

Deres problem.

Fra Deres bankforbindelse vil De få en brosjyre som gir en nærmere orientering om kontobevis-ordningen.

De vil ogs å f å tilsendt sm å selvklebende plak a ter til å sette på kassa-apparater og lignende for å minne kunder og betjening om ordningen.

Forts .

HAR DU GLEMT Å SELGE V ARENE DINE?

strebe etter å få flest mulig kunder til regelmessig å foreta sine innkjøp i nettopp hans butikk. Dette skjer kun når kundene føler seg tilfred;e.

Skal man skape tilfredse kun der må man sikre seg at kundene får de varer som tilfredsstiller deres behov. Formålet kan ikke kun være å få kunden til å gå med en vare. Det må derfor være sjokkerende å vite at ekspeditørene gjennomgående ikke viser større interesse for kundene, men bare i 18 % av t ilfellene prø ver å finne frem til deres egentl ige behov.

Skal man kunne anbefale kunder den varen som er best egnet til formålet, forutsetter det at man er klar over hva kunden egentlig har bru~ for. I noen ti lfeller volder dette ikke større problemer, idet kunden selv gjør rede for sitt problem eller på annen måte klart forteller hvilken vare det dreier seg om.

andre tilfelle uttrykker kundene seg imidlertid ikke tils t rekkelig klart.

Ved disse anledninger kan man ikke foreslå og anbefale den rette vare hvis man ikke gjør seg det bry å prøve å f inne frem til beho vet. I de aller fleste saker er det imidlertid ikke særlig vanskelig. Det forutsetter i alminnelighet kun at man stiller et enkelt eller et par spørsmål.

Salgsarbeidet består i å skape kundens interesse for en vare, eller i å forøke den intere ss e kunden på forhånd møter opp med. Man må derfor undre seg over at ek s ped itørene i 40 % av tilfellene forholder seg avventende og pa ss ive.

Naturlig vis er man de fleste steder parat til å svare kunden på de spørsmål som blir stillet. Man foregriper imidlertid ikke begi venhetene s gang så man kommer i forkjøpet. Når «s algsarbeidet» foregår på denne måte har man helt og holdent o verlatt initiativet til kunden. Går kunden med en eller flere varer, skyldes ikke dette salgsarbeidet. Det er simpelthen kunden som har kjøpt.

AKTIVT SALG ELLER LAHERLIG PASSIV EKSPEDERING

Det er avgjørende forskjell på om en vare e r blitt SOLGT eller om det er kunden som har KJØPT den . Kun i fø rstnevnte tilfelle er det tale om salg I det andre tilfelle er det rett og sl ett tale om « utlevering» av varer I disse tilfellene er det samtidig stor risiko for at kunden går med en vare som ikke er best egnet til formålet Av undersøkelsen fremgikk d et tidligere at butikkpersonalet kun i 14 % av tilfellene benyttet salgsargumenter

Da salg som nevnt bestå r i å skape e ll er forøke kundens interesse for varene , må det være et helt naturlig ledd i salgsarbeidet å benytte salgsargumenter

Det er ikke alene selgerne so m er, eller rettere sagt bør være interessert i at det benyttes salgsargumenter. Kundene er fullt ut like interessert Det som er salgsargumente r for selgeren, er forbrukerfordel for kunden. Først når man som kunde har hørt om varens fordeler og egenskaper kan man bedømme om ma n er inte ressert i den Riktig bruk av salgsargumenter vil derfor av kundene bli oppfattet som god kundebetjen ing.

At impulssalg er viktig, b e høv e r man ikke å diskutere nærmer e . Enhver detaljist vet at det faktisk er her fortjensten ligger. Den øvrige del av omsetningen tjener egentlig kun til å dekke de al minnelige omkos t ninger Impulssalg og d e ts størrelse gir et godt b ilde av det egentlige salgsarbeid. Denne del av salget viser for alvor hvor dyktig per sonalet er til det egentlige salgsarbeid.

ALNA MARGARINFABRIK A/S

Postboks 3 ØKERN Telt. 213739 - 21 37 02

GOD KAFFE ER

En kaffetrakter bør tilfredsstille følgende krav :

• Være rask og effektiv

• Enkel i betjening

• Produsere en god kaffe

• Kunne oppbevare den produserte vare uten forringelse av kvalitet

• Ha en tiltalende design.

BARDEAU kaffetrakter B-180 oppfyller disse krav og har enda flere fordeler i bakhånd

Kontakt oss, og De vil få vite det vi mener gjør BARDEAU kaffetrakter mest velegnet for Dem!

Storms chem. Laboratorium ¾

Enda en nyhet i "Baki" -serien:

DRYPAN

BAKI-kvalitet med riktig

konsistens og smak

,,OSS VERTER IMELLOM"

BLIR LUKKET MESSE

Automatisering og know-how preger

årets " vert-mønstring " i tiden 3 .-7 .

november på Siølyst Oslo

- Vi har denne gang tatt skrittet fullt ut og bestemt at høstens mønstring i hotell-, restaurant-, kafe- og cateringsbransjen, «Oss Verter Imellom 1971 », skal være en lukket messe. Både bransjeorganisasjonene og utstillerne har bedt oss om dette Dessuten er denne form for messe i tråd med de opplegg Norges Varemesse ellers gjennomfører p§ andre fagområder, opply se r Norge s Varemesse.

Det sies imidlertid at lukket messe ikke betyr at bare folk med spesiell innbydelse slipper inn. Messen er åpen for alle med interesse for eller tilkytning til bransjen.

- Fagkonferansene er sentrale på slike messer, og når det gjelder dette spesielle arrangementet, legger vi

opp til tre konferansedager.

* Første dag vil behandle «Et hotellrom blir til - hva ønsker leverandør, utleier og gjest?» Her er standardisering et nøkkelord som vil bli grundig debattert.

* Annen konferansedag er viet emnet «Et måltid blir til. Hvordan skal et kjøkken bygges opp - rundt ovnen, kokken eller tallerkenen?»Denne dagen vil man også ta for seg handlings- og bestillingsprosessene

* Den tredje konferansedagen vil man ta for seg «Serveringssystemer», men her er detaljplanene ennå ikke helt klare.

Nytt av året er at Kokkenes Me sterlaug skal arrangere en konkurranse mellom sine 6 laug om hvem som la-

I DAG STARTER

ger mest mat i videste forstand. Konkurransen blir også et ledd i uttagningen til en stor konkurranse i Frankfurt am Main, hvor Norge skal delta med et 3-mannslag. IO av yrkesskolene/kokk- og stuertskolene skal også vise hva de kan, og det påstås at forventningene blant elevene all e rede er meget stor.

Blant de ting som kommer til å sett e sitt preg på årets messe, er automater av omtrent alle tenkelige slag. Automatiseringen er i fer d med å sette sitt preg på bransjen, og årets messe vil uten tvil bli den største mønstring av automater som noen gang har vært arrangert i Norge.

De faglige krav på utstillersiden er strammet inn i forhold til den tilsvarende messe i 19 69 På mange felter er man meget fornøyd med deltakelsen, på andre felter venter man først fart over påmeldingene når ferietiden er helt over. Det er i alle fall klart at utstillingen kommer til å bli meget fyldig, og vi mener så absolutt at Sjølyst i tiden 3.-7 november bør være møtestedet for alle med tilknytning ti l eller interesse for bransjen.

PLANLEGGINGEN HOS NETTOPP DEG I •

«Baker-Konditor» har i lederartiklene i nr. 3-8 ta tt for seg den systematiske utvikling som må ligge til grunn for planleggingsarbeidet i en hver bedrift. Jeg vil denne gang ta for meg et enkel t skjema som kan benyttes når en skal planlegge f.eks salgsarbeidet.

Skjemaet er tenkt benyttet slik:

Nedover den første vertikale rekke settes opp de forskjellige vareslag, som skal selges. Til høyre for denne kolonne er det så 12 nye kolonner, 1 for hver måned i året, dersom DU velger dette tidsintervallet Helt til høyre er det en merknadsrubrikk.

Den videre gang i arbeidet blir å ta for seg det enkelte produkt og vurdere hvilken i n nsats en skal gjøre, og når dette skal skje i løpet av året

Det hele noteres ned på skjemaet. For enkelhets skyld viser jeg et eksempel som kan gjelde for en bedrif; som selger forskjellige varer ved hjelp av annonsering og egne selgere. Selgerinnsats kobles normalt sammen med annonsering og kan settes på det samme skjema. Jeg forutsetter at det er satt opp et annonsebudsjett på forhånd og at det er bestemt annonse innrykking i 3 forskjellige tidsskrifter, X, Y og Z.

Dette skjemaet som er vist kan benyttes i produksjon - i administrasjonen for planlegging a v arbeidet og i salgsavdelingen. Det sikrer at en tenker igjennom de forskjellige spørsmål. Alt arbeide kan planlegges og forberedes god tid i forveien. DU får bedre dyring på hele virksomheten - DU vil føle deg trygg på at alt er under kontroll. Forsøk skjemaet, det kan tilpasses de aller fleste forhold.

Sv ein Flesland

BLAD OM OG RIV UT ,... I DAG -..!

- B•K SALGS-SPESIAL

ANNONSEORGANER :

Baker - Konditor (x)

N . H. - & Restaurantblad ( y )

Storkj økken ( z )

VAREASSORTEMENT

I. Varegruppe :

Il. Varegruppe :

Ill Hjelpeutstyr :

IV Emballa s jeartikler : a b. c.

V. Kommisjonsvarer :

VI . Storkjøkkenartikler :

VII Dekorasjonsutstyr :

Kondit o rmasta re Hans Eichmuller

Romklints Konditori, Lund

Kvarg kaka

Kopselplåt 60x45 cm.

Ingredienser

l 000 g vetedeg

1500 g kvarg

350 g socker

150 g russin

150 g mjol 1 / 2 onslogspuder

150 g smalt smor

2 stagg - lit e! mjolk

Ovanpå:

4 agg och 150 g socker vispos

200 g voniljkram

50 g mjol

Efter bokningen pensles kokon med smalt

sm or-kon elsocker.

Delos i bitor 7x5 cm.

Bakverk från lba

Konditormastore Sven Larson, den svenske riksordfi:ironden studeror på lba-utstallningen i Berlin en ovanligt stor och dekorerad bri:illopstårta. Som många andro skandinaviska besi:ikare fi:irvånade han sig over den tid lyska yrkesman kan lagga ned på dylika arbeten Desso sidor visar utan kommentarer några exempel på nutida tysk » konditorkonst » Alla ar tagna från Ibo 71. - Foto Konditorn

Konditormasta re Hans Eichmuller

Ramk !int s Konditori, Lund

Valnotssnitt

Kapselplåt 60x45 cm fylles med 2800 g mazarinmassa - bokas.

Valnotskola:

600 g socker lC:J g glykos va aen kokos till ljus brun farg.

400 g grodde och valnotter blandas kolon.

Hela massan lagges på mazarinbottnen och kyles - delas i bitar 3,Sx3,5 cm - doppas i akta chok!od till o v re kanten.

Har har hela byn stallt upp med redskap och knackebrod Byn heter Bello och ligger i Sm ål and ett par mil utanfor Eksjo Ett gang från annonsbyrån Blomstrand & Carlson var dar under tio dagar for att fånga in den akta knackebrodskanslan till sina annonser for Wasabrod.

Sett med reklameøyne:

GAMMELT HEDERLIG SVENSK KNEKKEBRØD ER KOMMET TILBAKE

Knackebrod, det ar grejer det. Helsvenskt och nyttigt. Brod med hår på brostet. Det kom Annonsbyrån Blomstrand och Carlsson (som från nyåret heter Blomstrand, Carlsson & Broman) underfund med nar de skulle gora en annonskampanj for Wasabrod. Resultatet har blivit en kampanj, som ar ovanlig av flera anledningar. Den allra ovanligaste anledningen finns bakom kulisserna och syns inte direkt i annonserna. Under to dager deltog en hel smålandsk by i annonsframstallningen, leser vi i «Resyme».

- De stallde upp mangrant, glatt och villig+, berattar Lars Borje Carlsson, kreator. Vi blev verkligen positivt overraskade. Allra gladast blev vi den morgon vi skulle fotografera en skordefest i graset och det bara regnade och regnade. Det kommer nog ingen, tankte vi på vag till den

Ha r ar det skordefest i re gn och rusk med knackebrodet i centrum. Blomstrand & Carlson utsanda deppade niir de såg regnet, men det gjorde inte den har glada samlingen. Full uppslutning Skagget i forgrunnen tillhor inom parentes en dansk sommargiist.«

avtalade angen. Men angen var svart av folk och beredvilliga, utrustade med filt, dragspel och fiol. Och så knackebrod forstås!

VART DAGLIGA BROD

Ett problem man hade att losa var uppmharksamhetsfrågan. Kna ckebrod ar en del av svenskarnas vardag, någonting sjalvklart.

- Man kan hålla upp en knackebrodsskiva framfor ansiktet på folk utan att dom direkt lagger marke till den, sager Per Blomstrand

Han och Gun nar Brom an har tillsammans skrivit copyn

- Det ar klart at man kan fotografera en naken flicka som ater knackebrod, men hon hor ju liksom inte till produkten Ofta ser man i annonser ett lockrop som ar ganska fjarran från sjalva produkten.

PRODUKTEN OCH LOCKROPET

- Vi kom så småningom på att losningen, lockropet ju låg i sjalva produktens egenskaper . Det ar Helsvensk+ och Praktigt. Det har till och med en air av Lantl ig Idyll over sig. For att citera SP-materialet: « Enkelt , nyttig+, lagringsdugligt, distributionsvanligt, gammeldags, traditionsrikt og verkligt modernt.»

SNABBKOPSVÅNLIGT

Ar knackebrod modernt?

- Ja sager Gunnar Broman. Det var formgivet for snabbkop långt innan snabbkopen kom till. Latt att frakta , stapla och lagra Dessutom ligger det i tiden med naturlighet och akthet, arlighet. Vi får tacka kostupplysarna for det.

Forts. neste side

Østerrikske dager

BERGEN

Fra 7. til 17. oktober 1971 arrangeres «Østerrike i Bergen». I løpet av en og en halv uke skal bergenserne få stifte nærmere bekjentskap med østerrik s k næring s liv, kultur , gastronomi , tur istnæring os v

En rekke av byens forretn inger vi l vise østerrikske produkte r i sine vinduer. Til nå har 55 bergenske foretagender tilsagt et aktivt samarbeid

Restauranter vil servere originalretter fra Østerrike - tilberedt a v landets kokker og konditorie r. Bergen serne får or ienter ing om Ø sterri ke som ferieland. Byen Wien v il pre sentere seg med en stor stilt utst ill ing i Bergen s Haand værks- og Industriforening. Videre står bl.a. moteshow og fremførelse a v østerrik s k musikk på programmet

Arrangementet gjennomføre s a v Bunde swirt schaftskammer i nært s amarbeid med institusjoner i Bergen og en komite under ledel se av den øs terrikske konsul Gerhard Run s haug.

Forts . /ra forrige side

TILLBAKA TILL NATUREN

Aven la ntlighet ar modernt. Til lb aka -ti 11 -na t u ren -filosofi e n pre d i kas nu mera inte b a ra av hi p pies. A tt annonserna tr a ffat ratt kan man intyga på W asabrod i Fi lips t ad , den stora fa b rik e n i den lilla st aden .

- U nga gamla ringer hit och tackar oss fo r vår naturlighet och be stalle r avdrag av de «mysiga» annon serna. Fl era dags t idningar och veckotidninga r har frågat om kampanjen

WASABR(:)D DOMINERAR MARKNADEN

Varfor står firmanamnet « Wa sabrod » så litet och undanskymt i anno nserna?

- Målsattningen ar at framhålla knack eb rodet som en akta, enkel och arlig produkt, sager man på Wa sabrod Vi har varit angelagna att inte

Også bakerne tar lørdagsfri

VARDØ

Vardøs tre bakeriforretninger v il heretter være stengt o m lørdagene

Det er byens ba kerme stre som er kommet fram t il en a v tale som går ut på at en skal arbeide inn a rbe id st imene for lørdagen de øv rige u kedager

- Fredag og lørdag har s alg s me ssi g byttet pla ss , s ier bakerme ster Age Nil sen t il « Finnmar ken » - De aller fleste arbeid stakere har fr i om lørdagene, og det ene ste sa lget som foregår på lø rdager er noen boller

og loff t il pen s jon is ter Folk re iser jo ut a v byen på sine fridager, og da sy ne s v i det er riktig av o ss å være så pa s s i takt med tida at vi også ka n g i våre an satte lørdag sfri dersom de øn s ker det

Bake r me ster Age N ils en tror ikke lø rdag s lu kking vil by på noen prakt isk e p roblemer for kundene, ettersom man f . ek s . klarer å skaffe brød t il byen s befolkn i ng til fem på s kedager da samtlige forretninger er stengt

Får Namdalseid sentralbakeri

TRONDHEIM

Det kan bli n y v irk so mhet i det nedlagte me ieret på Namdal seid , dersom NK L be stemmer seg for å pla ss ere et sentra lba ker i på Namdalseid. Ordfø rer Inge Ka ldahl fortel ler t il « Arbe ider -A vis a » at kommunen har vært i kont i nuerl ig ko n-

uttrycka några varderingar utan endast konstateranden.

Per Blomstrand:

- Ett stort W ASA BRbD skulle dra for mycket uppmarksamhet från det ovriga budskapet i annon serna. Alla vet vad Wasabrod ar. En del har frågat os s om v i vi lle dolja att det ar frågan om en annons, men det ar alltså fei.

Nar man la ser annonste xterna, t e x « Mjol av fullkornsråg , salt , ja st och vatten. Inga konst igheter, inga kemi s ka tillsatser. Wasabrod » borjar man undra om annonserna ar ett sv ar på Brodinfo r mations kampan j for att oka kon sumtionen a v v itt matbrod Men Wa sabrods kampanj v ar redan fard igg jord, nar annon serna fo r vi tt brod bor jade kora s.

Per Blom strand och Gunnar Br oman har helt tydligt tagit intry c k av naringsdebatten, deklarationer och

ta kt med ledel sen innen NKL, og det er s jan ser for at pla ss ering s valget faller på Namdal se id. Kommunene vi l i tilfelle kj ø pe meier ibygningene a v Namdal s me ieret for å drive bakeri der. Det er antydet en kjøpes um på 250.000 kroner.

cyk lamatrad sl a. « Inga konstigheter, inga kemiska till satser . Aldrig något man inte forstår vad det ar.»

- Det ar klart man tar vara på det som ligger i tiden, sage r dom Vårt gamla hederliga knackebrod har v ari t fr itt från konstgjorda tillsatser, m ilj o vanligt och nyttigt he la tiden utan att någon har tankt på det .

EN LITEN, HELSVENSK BYRÅ

En annan pålitlig produkt byrån gjort reklam for ar gro+ (s e Re sume nr 9/ 19 7 0)

Ni v e r kar vara Hei svenska anda in i s jalen , grotannonser med svensk flagga och så det har , svensk lantlig idyll.

- Det ar inte planerat forsakrar

Per Blom strand Det bara blev så, vi har fått sådana uppdrag helt enkelt. Va rfor? Ja , kan s ke for att vi ar en liten, svensk byrå, som inte har några delagare i andra lander.

TENK!

De fleste mennesker søker en løsning på sine trygghetsproblemer , en løsning som ved minimum av kostnader gir et maksimum av sikkerhet.

Gjennom ditt medlemskap i Forbundet har du også anledning til å få en forsikringsdekning som gir god sikkerhet mot en liten utgift. Kollegaforsikringen omfatter både gruppelivs- og ulykkesforsikring v ed invaliditet .

GRUPPELIVSFORSIKRING

Gruppelivsforsikringen er en «brannforsikring » på eget liv som utbetales ved d ø d i forsikringstiden , uansett om døds å rsaken er sykdom eller ulykke , og uansett om dødsfallet skjer i eller utenfor arbeidstiden

Som det fremgår av tabellen er forsikringssummen avtrappet ved stigende alder. Avtrappingen er motivert ut fra et behovssynspunkt , men medfører samtidig at de eldste i gruppen av forsikrede ikke tynger så meget ved premieberegningen

FORSIKRINGSSUMMER:

Premien for 1971 kr 167 , -

Forsikringskravet kan ikke overdras eller pantsettes.

ULYKKESFORSIKRING

Forsikringen gir erstatning for livsvarig invaliditet forårsaket av ulykkesskader eller poliomyelitt. Den er en «døgnet rundt » , . , · ..·\ forsikring som gjelder også på reise - inklusive flyrisiko som ,( ' ~[('\ passasjer - og under midlertidig opphold i utlandet Barnas forsikringssum deles likt på antall hjemmeværende ugifte barn under 19 år. For fullstendig invaliditet betales hele forsikringssummen For delvis invaliditet betales en tilsvarende mindre del. Påføres skaden etter fylte 62 år, utbetales invaliderente medmindre forsikrede ønsker den kapitalisert Hvis offentlig trygd ikke dekker alle kuromkostningerf. eks. utgifter til lege , tannlege , medisiner , behandling med tilhørende reise, vil forsikringen dekke resten etter fradrag av egenandel på kr. 100,- . Erstatningen begrenses til 1 % av forsikringssummen for vedkommende

FORSIKRINGSSUMMER

Hvem kan

være med?

A. 1. Personlige medlemmer av brans jeorg anisas j on ene

2 Der firmaene står som medlem av bransjeorganisasjonene, regnes følgende som medlemmer:

a) I personlige firmaer innehaverne

b) I aksjeselskaperinntil to likestilte daglige ledere.

Hvor lenge kan man være med i forsikringen?

For si kringen gjelder til utg angen av det kalenderår fors i krede fyller 70 år. Ved cpphør av medlemsskap utgår forsikringen nærmest påfølgende 31. desember

Hvilke skattebestemmelser gjelder?

Premien for grupp elivsfo rsikringen kan trekke s fra på selvangivelsen innenfor r a mmen av de fradragsregler scrn gjelder for livsforsikring

Premien for ul ykkesfors,kr;ng kan trekkes fra med inn.:il kr 700, - såfrem t De ikke ben ytter minstefradraget. Forsikringssummer som kommer til utbetaling inntektsbc skattes ikke.

Send ikke penger nå. Gjør bare bruk av kortet, så vil premievarsel bli sendt Dem.

Gruppelivsforsikringen dekkes i FORENEDE LIV

Livs- og Pensjonsforsikring A / S

Bergen, Ole Bullspl. 9-11 , Tlf 16710 Oslo, Stortingsgt 22, Tlf 417165 Trondheim, Munkegt 22, Tlf. 31690

Ulykkesforsikringen llekkes i Forsikringsselskapet SIGYN

Haakon VII's gate 5, Oslo 1, Tlf. 42 08 10

NØL IKKE

Adresse

Yrkesforening

Kun for nye deltakere

Jeg ønsker å delta i:

D Gruppelivsforsikringen

D Ulykkesforsikringen hovedmedlem

D » * hustru

D » * barn u. 19 år

* Kan bare tegnes i tilknytning til ulykkes• forsikring for hovedmedlem.

Svarsending

Avtale nr. 017/149

Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbunds Kollegaforsi kring

Vika Postkontor

Oslo 1

Kan sende! ufrankert i Norge. Adressaten betaler portoen.

REN HOLDSPROBLEMER?

euRo:

La CL6AN~ -systemet for kiemisk høytrykksrengiøring løse dem - enkelt og effektivt •

EUROCLEAN kiemisk høytrykksrengiøring bygger på kombinasionen av høyt vanntrykk og effekten av kiemisk - tekniske produkter.

Vi rettleder Dem gierne i valg av riktig renholdsprogram for Deres spesielle behov.

• Gjennomlest og godkjent av sprengstoffkommisjonen!

Hr. redaktør.

Vedlagt sendes skriv til vårt firma av 17. 6. 71 fra Statens Pr istilsyn i vår t distrikt.

Det er fantastisk at våre skattepenger brukes til slik t tøv som å finregne enører på bakervarer i en tid da man alvorlig taler om å sløyfe kobberpenger i vårt mynt syste m.

Det ville vel være ve sentlig mere påkrevet å kikk e litt på elektriker- , rørl egger - og maler-regninger, hvor ingen pri sfor skr ifter synes å gjelde.

Brevet må gjerne offentligg jø res Dere s blad , våre myndigheter til spo tt , og De må gjerne sett e det inn med navns nevnelse hva angår vårt f irma . Kan skje « Dagbladet »s Du steforbundsspalte ville være en enda bedre adresse.

Med vennlig hil se n Ørvar Helgesen

DUELL

FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING

« Trondheim, den 24/ 6-71

Til våre kunder.

Vi tillater oss å sende Dem en kopi av Statens Pristilsyns brev til oss av 11 / 6-71.

De vil sikkert finne myndighetenes

Følgende rettelse må gjøres:

Små rugbrød Franskbrød Hvetekavring, etc. løs vekt Sandkaker, box 27 stk. Bordkaker, alle sorter . Fødselsdagskringle, stor -»- liten

« Statens Pristilsyn

7000 Trondheim, 17. juni Firma: Brødfabrikken A / S, v/ disponent Ø. Helgesen , Brattørgt 2, 7000 Trondheim.

ANG H-BAKERIENES PRISLISTE pr. I I. mai 1971.

Distriktslcontoret har etter kontroll av HBalcerienes prisliste pr. 11. mai 1971, påvist at endel av vareprisene er forhøyet mere Vareslag

bestemmelse like tåpelig som vi har funnet den, men vi har intet annet å gjøre enn å be Dem rette vår prisliste i overensstemmelse med pristilsynets påbud.

Prislisten Påbudt Nedviser: pris: settelse : 1,45 1,44 I øre 1,30 1,27 3 øre

7,45 7,40 5 øre

7,35 5 øre

25,50 50 øre

17,90 10 øre 10,25 10,20 5 øre

Med beklagelse for H-Bakeriene

Ørvar Helgesen (s.) »

1971. enn hva de gjeldende forskrifter om forhøyelse av priser for baker- og konditorvarer gir adgang til. Dette gjelder detaljpriser for følgende varer:

Små rug brød 520 g - kr. 1,45 Beregn høyeste detaljpris : kr. 1,44

Prislisten viser :

Franslcbrød 260 g • » 1,30 » 1,27

Hvete, rug, kneipp - og heikornkavring, løs vekt --., » 7,45 » 7,40 Sandlcaker i esker, 27 stk » 7,40 » 7,35 Bordkake, alle sorter » 26,00

Fødselsdagskringle stor, 1200 g liten, 600 g

En viser i denne forbindelse til Lønns - og Prisdepartementets forskrifter av 3. mai 1971 om adgang til å forhøye tidligere forhandlerpriser (engrospriser) med inntil 3 %.

En viser videre til samme departements forskrifter av 7. januar 1971 om de regler for avrunding av prisene som skal følges ved forhøyelse av priser

Distriktslcontoret anmoder Dem ifølge ovenstående om snarest å korrigere H-Balcerienes prisliste pr. 11 mai 1971 og å underrette alle Deres videreforhandlere om

rettelsene. En ber og om at samme rettelse tilsendes distr-iktskontoret.

Hvis De mener at avrundede pr iser til nærmeste 5 øre er ønskelig bl.a. av praktiske grunner for enkelte varepriser under kr. 1,50, må dette tas opp i egen søknad til Prisdirektoratet

Dette til underretning

Trygve Elvsaas ( si gn.) d is tr i kt ssjef.

A. Næstvold ( sign.) in s pektør.

DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL -

Om brød som jernkilde og slankekost

Angående artikkel «Brød er slankekost og av våre viktigste jernkilder» på «Aftenposten»s Familie si de 19. juli :

H r redaktør.

A rtikkelens utgangspunkt er svensk. Svensk mel er beriket med jern, i mot setning til det nor sks melet, som ennå ikke er tilsatt jern. Vi må derfor fre mde les anbefale grovt brød og sammalt mel som de sikreste og be ste jernkilder i nor sk kost. Der so m hvi tt mel blir til sa tt jern, må det også t ilsettes andre stoffer, som f ek s tiamin (vitamin B1 ) for at det skal bli like godt som sammalt mel. Nor sk makaroni er på det nå værende t id s punkt nige n god jernkilde. Fullkornbrød inneholder lite sammalt mel. Da er kneipp b rød , sigdalsbrød og grov t rugbrød ad ski llig bedre.

Tross d isse i nn ven dinger er brød og grøt ve rdiful le matvarer, for d i de kan er statt e en d el av a lle de fete o g søte mat vare ne som det brukes for mye av.

Brunost ko mmer til å bli tilsatt jern - ca 10 mg / 100 gr os t - fo rhåpent lig innen utgange n av 1971, og det ka n faktisk b li en jernk ilde av betydning. Br un ost var en norsk kostvane lenge før PR- virksomheten v ar oppfunnet Særlig er barn g lad i den, og de n gfir et vesentlig tilskudd av tiamin og rib ofl a vi n (medlemmer a v vitamin B-k omplekset). Br unost inneho lder også ka lsium, om ikke i like store mengder som hvit ost.

Tann legene er ve l nå enige om at den sukkermeng d e som s p ises til et må lti d ikke ha r den skade lige vi rkning på tenne ne som al slags søtsaker som spises mellom måltidene.

Og hva vil brunost bli er st att et med?

Artikke lens unde rt ittel er: « S brødmå ltider om da gen ga I kilo vekttap i uken » Hvorfor gå så drastisk til verks? Er det ikke le tt ere å erstatte helmelk med magrere melk, bruke litt mindre smø r eller margarin på brødet og i matlagningen, re d usere på fett og søtt « knask » , spise litt mindre til middag og sløyfe kak ene til kaffen, iallf a ll no en dager i uken? Efte r en stun d kan dette kanskje b li en kost v ane , og da er det håp om at

kiloene forsvinner for godt, selv om det skulle ta noe lengre t id

En bade vekt, sunn fornuft og standhaftighet er langt bedre hjelpemid le r i kampen mot overflø d ig e kil o enn all verdens slankekurer.

En nær i ngsmiddeltabell kan også være et nyttig hjelpem iddel.

Oslo 2 I. juli.

Hva med brødet i EEC?

Hr Redaktør !

Nu , da forhandl ingene om vår inntreden i Fellesmarkedet står foran sin sluttfase, vil norske bakere na t urlig spø r re om hvorda n de og og dere s produkter vil bli stillet hvis vi kommer med Følgende not is, som vi fant i det tyske tidssk rift « Muhlenkurzpost», ha r d erfor int eresse (gje ngitt i utdrag):

* Tys kland er det land i verden som er rikest på b rødsorter, og bakeryrket er av gode grunner stolt av dette. Men: Veien til en felles lovg i vning i et forenet Europa blir vanskelig på grunn av dette . I år ev i s har man nu diskutert de såkalte EECretningsl i njer for brød, og for at angjeldende kommis jon skal kunne legge frem sitt utkast C til EEC- r ådet , er man kommet frem til følgende kompromiss:

Det skal f innes «EEC-brød» med uinnskrenkede salgsmuligheter, men ved siden av dette skal det fremdeles finnes brødsorter som er underlagt nasjonale forskrifter og følgelig ikke kan eksporteres.

Denne regulering, som altså ikke g ir noen fullstendig handelsfrihet for brød innen Fellesmarkedet, berø rer det hånd verksmessige bakeri mindre e nn brødindustrien, men ett av kjernepunktene i problemet ligger i at d e t i Tyskland er tillatt å bruke propionsyre og sorbinsyre som konserveringsmid ler for å gjøre brødet mer

Eva Homb (sign.) Landsforen i ngen for kosthold og helse.

ho ldbart (de samme stoffer er også tillatt hos oss). Slike stoffer er en forutsetn ing for handelen over større avstander, men franskmenn og italienere er imot å tillate bruken av slike tilsetningsstoffer, som de selv heller ikke behøver , ford i de har et he lt annet brødsortiment med et meget begrens e t utvalg av hvitt hveteb rød

De ssut e n ligger brødforsyningen i d isse landene i håndve r ksmess ige bakeribedr ift e r. Disse bedriftene ligger nær kundekretsen , de har ingen problemer med distribusjonen, og de har følgelig liten interesse av at deres egne regjer inger under EEC-forhandlingene skulle åpne grensene altfor meget for utenlandske tilbud.

Dette eksemplet med brødet viser at veien t il et forenet Europa er lang, men det viser også at når man som her har møttes på halvveien, kan ordningen tjene som modell for andre vanskelige ti lfeller , så at veien kan gå videre fremov-er mot nye resultater

Så langt artikkelen . Hvis vi kommer med, må vi altså være forberedt på at det blir åpnet for import av «EEC-brød», hva nå dette måtte være.

Det står ingenting om dette, kanskje har man ikke engang ennå best e mt seg fo r hvordan dette brødet skal bli. Men ved siden av er det Forts

DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL -

altså full adgang til å beholde våre brødtyper slik vi er vant til, og slik som de er undergitt norske bestemmelser. Hvis «EEC-brødet» avviker altfor meget fra den norske smak, skulle det være lett å møte konkurransen, og i alle fall, de norske bakere skulle ha fordelen ved å levere ferskere varer.

Oslo, STI., 17. august.

Arne Schulerud, sign .

Klage på brød!

Hr. red.

Som vikar i et av byen s bakerier, opplevde jeg noe so m etter min mening burde vært helt uhørt i dagen s samfunn.

A v en kjøpmann fikk jeg klar beskjed om at en del av de avleverte brød slett ikke kunne selges. Dette fordi det ikke fantes noen som ville kjøpe dem. Jeg skjønte at denne kjøpmanns uttalelse selvsagt var et produkt av de forskjellige kunders reaksjoner.

Derfor vil jeg spørre: Hva tenker dere egentlig på dere som ikke vil spise slikt brød? (Litt flatere enn ellers og uten helt symmetrisk form).

Dette går da ikke an!?)

H va er egentlig dette for innstilling?

H vilke som helst andre steder her i verden bortsett fra Norden, ville de fleste ha tatt imo t slikt brød med en glede som kunne få enhver nordmann til å skamme seg.

Tenk heller på dette og la stornøydheten fare. Brød er tro ss alt til å spise og ikke til pynt!

Per-Arne Stolanowski, i «Moss Avis».

Vedr. nSpiser vi oss syke?"

Hr. red.

I nr. 6/ 1971 av « Baker-Konditor » refereres i oversettelse en artikkel fra «Die Welt » om moderne meltyper. Det hevdes at melet er behandlet på så avanserte måter, at kvaliteten er blitt vesentlig forringet, og som eksempel nevnes hvordan 60 % utmalt hvetemel taper i kvalitet og får et nedsatt vi tamininnhold.

For ordens skyld vil en minne om -

at siktet hvetemel i Norge blir utmalt til 78-80 % og at det i t ill egg markedsføres så meget sammalt mel som forbrukerne måtte ønske.

Melets lave ernær in gsmess ige verd i - som art ikk elen beskriverskul le således ikke gjelde norskmalt mel eller brød av norskmalt mel. O slo , Statens Kornforretning, Laboratoriet

Einar Møinichen (sign.)

uTILBUDSPRIS" PÅ

SOM ER FOR LETTI

Hr. red.

Onsdag 14. april averterte et av byen s vare hu s tilbud på kne ippbrød . Vanlig pris: I ,70 Tilbudspris : 1,00. Som et økonomisk menne sk e, st akk jeg inno m varehuset for å sikre meg et rimelig brød, et av slag på 41 % er jo ikke å forakte.

Glad og fornøyd spase rte jeg hjem, men stor var min skuffelse og forbauselse da jeg hjemme på kjøkkenet fant tilbud sbrødet å væ re mindre enn det brød jeg forleden kjøpte hos en av byens bakere. Da jeg veide tilbudsbrødet, ve id e det 550 gr Jeg ringte til min «fa ste » baker, og denne kunne opplyse at sålenge han hadde vært i faget (og det er endel år) hadde han aldri hørt om kneippbrød på 550 gr. Over hele landet bakes kneippbrød på 780 gr, slik at det også har vært g jort i Trondhe im siden dette brødet ble introdusert her. Publikum forb inder derfor et kneippbrød med et br ød på 780 gr. Ba kere n kunne videre opplyse at han ikke kjente til noe forbud mot å bake et kneippbrød på 520 gr, men han mente, at å gjøre dette uten å gi kundene en

BRØD

orientering, var å føre disse bak lyset

Det er be stemt a t brød skal bakes i følgende vekter (bakerens uttalelse): 260, 520, 780 og I 040 gr. Jeg må si meg helt enig i bakerens uttalelse om å føre kundene bak lyset. Særlig t ydelig blir dette når man tre kker prisene inn i bildet Et «vanlig» kneippbrød koste r i de fleste forretninger i Trondheim i dag kr. 1,90. 520 gr av dette brødet skulle da koste 1,26 Varehuset annonserer med et a vslag på 70 øre, mens avslaget i realiteten er 26 øre for kundene.

At varehu set vanligvis selger dette minikneippbrødet til en pris av I ,70 er en annen sak. Im idlertid skulle det tlisi at varehus et s brød vanligvis er 44 øre dyrere enn en tilsvarende vek t av et kneippbrød fra en annen av b yens bakere

For meg synes det som om va rehuset man ipulerer med «førprisen» for å gi inntrykk av «kjempetilbud». En redegjørelse fra varehuset skulle være interessant å se.

Trondheimskunde.

Også i vår bransje ser man stadig at noen bedrifter utvikler seg gun stig og harmonisk" vokser og gir pene overskudd t il reserveopplegg og utbytte. Andre står på svake føtter og har stadig vanskeligheter med likviditeten, gir lite eller intet økonomisk utbytte, sakker akterut i konkurransen.

For sk jellen ligger ikke, som mange tror, mellom sm å

n-DEN ENES DØD, DEN ANDRES BRØDr'

- Kanskie et ord med aktualitet også idag!

og store bedrifter. Hva er det som kjennetegner den gode bedrift fremfor den dårlige? Arsakene er selvsagt mange og forskjellige fra sted til sted, fra firma til f irma, og kan spenne fra rent personlige forhold på den ene side til mangel på kapital på den annen side (at det ene ofte er resultat av det annet er en sak for seg) .

Det vi vil frem til er bare at det er nødvendig a t man g ir seg i kast med en analyse av alle sider ved si tua sjo nen hvis bedriften ikke ut vikler seg tlifredsstillende og hvi s det stadig er tomt i kassen. Ikke minst må det vær e viktig å få trukket opp retningslinjer for bedriften i fremt id en.

For det er vel ikke slik å forstå at a lt blir vel, b are man investerer i en ny ovn?

"Hvorfor ikke sykle rett i postkassen med noen få ord ti I Agnalt, NCI, Drammensveien.

NÅ ELLER ALDRI! LØRDAGSFRI -

Hr. redaktør.

Jeg viser til «A. G.»s epistel på side 215 i «Baker--Konditor» nr. 7/71 . hvor han spør om en mann som har erfaring fra annen næring smiddelindu stri kan bli en like god bakeriarbeider etter kort opplæring som en mann med 4 års (skal vel være 3 års) læretid med svennebrev

Sp ø rsmålet er vel verd en debatt. « Fin s det noen sjokoladesvenn for eksempel?» spør «A. G. » I Trondheim har vi stor sjo koladeindustri som det er bakerne og konditorene som utdanner svenner til. Etter svenneantallet å regne, er for eksempel Nidar Sjokoladefabrikk i Trondheim, utvilsomt byens største « bakeri ». Om man har kakaopulver eller mel i eltegrytene - bruken a v ma ski nene er den samme. Sjo koladeindustrien tilbyr akkordlønn, lørdagsfri og fellesferie i beste ferietiden - hva kan vi t il by?

Med den mekanisering og automasjon som etterhvert er blitt alminnelig iallfall i litt større brødproduserende bedrifter er det klart at man på mange poster kan an vende ikkefaglært arbeidskraft Jeg har hatt anledning til å bese endel svenske og danske bedrifter i bransjen og det har slå tt meg at nettopp den utstrakte bruken av kvinnelig, ufaglært, og sannsynligvis rimelig arbeidskraft må være årsaken til at de kan lønne de fagfolkene de trenger på en sk ikkelig måte og også årsaken t il de la ve prisene vi så ofte forbau se s over ved import av bakervarer fra Sverige og Danmark .

Skal våre fag kunne konkurrere o m den bedre arbeidskraften i fremt iden må vi kunne lønne de faglærte

vi trenger godt og få åpnet adgangen til det ved bruk a v billigere ufaglært arbeid sk raft der det er mul ig. Dertil må lø rdag sfri komme og det helst så snart som mulig Alt snakk om mandag sfri, fri hver annen lørdag og andre erstatningsordninger er bare bortkastet tid, det løser på sik t ingen problemer Om vi stengte bedriftene lø rdager er det klart det vil bli et rama sk rik - med spø rsmål om vi har glemt at vi er et serv icefag og en ferskvannsbransje. Men det vil bare bl i en kort overgang. De so m arbeider 6 dager i uken finner det så absolutt ikke rimelig at hal ve landets befolkning ska l stå på pinne hver lørdag slik at den andre halvparten skal ha full glede av frilørdagen sin Gjerne er det og så slik at det er la vtlønn sg ruppene (matvareprodu sentene og butikkyrkene) som er de som skal ofre fr ilørdagsordn ing for seg for de bedrebetaltes beste

Det er innlysende at lørdagsstengning vil bety om setningssvikt , men så må vi ta priser som kompenserer det. Det er ingen hyggelig vei å gå, men hvi s vi ser rea listisk på situasjonen er det ingen vei utenom . Hv ilk en mester ville vel selv med hånden på hjertet veige et yrke uten frilørdag med samme lønn, om han skulle ut i et vanlig arbeidstakerforhold?

For mange år siden beså jeg et av Lyons bakerier i London, og det skjedde på en lø rdag Long Weekend hadde da væ rt va nlig i lengere tid i Eng land, men var ikke innført i bakeriene. I ba keriet var ingen hvit mann å se. A lt produ ksjo nspersonale var negre el le r ind ere. Han jeg trodde var produk sjo ns s jefen var noe lysere av let. Det vis te seg å være en

formann, men han sna kk et dårlig engelsk for han var tyrker.

Produ ksjonssjefen var en greker og og så han var det vanskelig å føre en samtale med . Jeg spurte så om det ikke var en en e ste engelskmann i bedriften og f ikk t il sv ar at, joda , direktøren var enge lsk. Han var imidlert id ikke å treffe . .. han hadde lørdag sfri.

Er det slik vi ønsker det?

Trondheim, 11. august. Ørvar Helgesen.

For søte kaker i Trondheim?

Undres på om det ikke er mange som synes det samme som meg. Kaffebr ø det fra byens bakerier er alt for sø tt. Jeg har for søk t flere utsa lg for å få tak i kak er, tebr ø d, terter, wienerbrød og kranser som det ikke er for mye sø t stoffer i, men det viser seg å være umu lig. Ka kene ser f in e ut og er ne st en fri stende, men det er så mye sukk er og mel is på dem foruten all den fruktmo s av forskjellig slag, som også er søt, at de t ne sten blir uspi selig.

Kunne det ikke være mulig å få redusert sukker og anne t sø t stoff bare til det halve. Det vill e jo også være en besparel se og gi mulighet for å redu sere prisene tilsvarende. Tro ndheim, 15. august. Bjarne Nygård.

TRENNWAX - rent vannfritt spesialfett, tyntflytende, for innfetting av alle typer plater og former samt nettband og maskindeler som kommer i forbindelse med varene.

TRENNWAX tørker ikke og tetter ikke igjen perforering i plater og former. Sverter aldri. Drøyere og bedre skillemiddel fins ikke . Egner seg spesielt godt for sprøytepistol.

BOEROL - den direkte vei til godt brød Til direkte føring eller som stabilisator i hev eller sur . Alle deiger hvor det fins rugmel trenger BOEROL. Særdeles økonomisk i bruk på grunn av minimal tilsetning

ROPAL - gir 100 o/o beskyttelse mot trådtrekk, uten bismak, nedsatt volum eller andre bivirkninger. Like effektivt enten det gjelder å ta knekken på allerede eksister.ende trådtrekk eller forebyggende.

Kontakt oss hvis De har baketekniske problemer, det står /agf olk til Deres disposisjon.

«En utmerket ide» sier bakermester Per Samson om våre KOMBI-BRETT

Kombiservietter av papp har mange forde~r og mange norske bakere har dem allerede med firmatrykk.

Sparer tid i bakeriet og butikken

Gratis trykk av firmanavn

LAV PRIS

Selgende mønster

Hovedforhandlere :

SIGURD ECKLUND, Oslo

SØREN ISVALD EFTF., Oslo

A/S PAPIRLAGER, Stavanger

Kombibrett forhandles også av papirgrossister over hele landet.

Bl.a.: F. Beyer, Bergen

H. Sundem Boghandel, Bodø

Carl Haug, Trondheim

PRODUSENT:

AB ROBERT LIDBECK & CO.

Goteborg

produkter som gir Deres bakverk

Lyst til å gjøre et forsøk?

Skriv til oss eller ring

tlf.: 60520 - Bergen, og vi vil omgående sende

Dem priser gratis.

OBS! Sitron- og Appelsinskall leveres gjennom

Deres grossistforbindelse i kartonger a 2 x 5 kg.

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Hroar Nordstrøms bakeriforretning på hjørnet av Gr ønnegaten og V angsveien i Hamar, ble startet den I februar 193 7 og overtatt av sønnen Hallvard i 1961 Helt fra 1958 og endel år fremover ble det satset stekt på utvidelser og moderniseringer, og i dag ligger bedriften der som et hypermoderne bakeri og konditori.

Forretningens sentrale beliggenhet gjør at kundene «detter» inn, og de møtes her av bakverk i alle fasonger til varierende priser, men alle med en kvalitet - den beste.

Etter oppfordring fra en rekke Stange-boere åpnet Nordstrøm eget utsalg i Stange sentrum, og med den søkning dette utsalget har fått, har det vist seg at det var et st erkt behov for en slik filial.

* Det kjente bakerfirma H . A. Nilsen , øverst i Kjøpmannsgata i Stjørdalen , slutter nå av sin virksomhet etter ca. 60 år s virke.

Det var baker H. A. Nilsen som startet opp firmaet like etter århundreskiftet. Han hadde tidligere drevet bakeri i Trondheim, og tok til i et mindre bygg på samme sted som firmaets forretningsgård ligger i dag .

Fra en beskjeden start arbeidet firmaet seg opp, og det fikk et godt renomme på seg, og leverte brød og kaker av god kvalitet. - Ikke minst ble firmaets konditorvarer en etterspurt vare. Forretningsgården er

blitt modernisert flere ganger i løpet av de 60 år

I den første tiden ble brød og kaker fraktet rundt med hest, og « Balder» var i mange år et kjent trekk i gatebildet Siden ble det b ilen som overtok hestens arbeide.

Firmaets nåværende eier, Henry Nilsen overtok driften etter sin far, etter siste krig, og har ført tradisjonen videre og satt sin ære i å levere produkter av høy kvalitet. På grunn av helbreden ser den nåværende eier seg ikke i stand til å fortsette virksomheten lenger, og har besluttet å innstille, og et kjent trekk i gatebildet på Halsen vil forsvinne.

* Enstemmighet og uten at noen forlangte ordet, vedtak Levanger kommunestyre I. juli å søke om ekspropriasjonstillatelse for et område på rundt 8 mål like ved T røndermeieriets bygning i A sen. Eie r av området er Johan Fo ssing, og det skal benyttes til utvidelse for Asen Samvirkelag samt nytt bakeri for Sverre Bj ørke n.

* Det ble gjort skader for mye over en halv million kr. da den gamle meieribygningen på Høylandet ved Namsos, brant ned til grunnen 9 juli. Bygningen har en grunnflate på 330 kvm., og har en og en halv eta sj e. Det var to leiligheter i bygningen, dessuten melkutsalg. I den ene delen holdt bijker Br ø nstad til med lefse bak ing

Eiendommelig nok er dette det tredje meier iet som brenner på Høylandet Et lite meieri i Hjorten brant ned for flere år siden. I 1911 brant meieriet som sto på samme plass som dette. Og merkelig nok, tidspunktet er ganske det samme, i hvert fall brant alle tre ned i høyonna, mener «Fellesavisa» i Namsos.

* Carl Moes tidligere forretningslokaler i kjøpmann Alf Tangvalds gård, Storgaten 166, Por sgrunn, er i disse dager bortleid til Lindahl Bakeri og Konditori A / S som kommer til å flytte sitt utsalg og kaffeserveringsen over gaten fra sine nåværende lokaler i Sørmoegården. De nye lokalene er for tiden under opppu ssing og vil få moderne og tiltalende innredning.

* I disse dager viser «Floris » byen sitt nye ansikt. Bakeriutsalget i Torggaten i Arendal er utstyrt med marmorerte respatex-vegger og splitter nye kjøledisker til «fine» kakesorter.

- Vi legger an på alle slags konditorvarer, også noen brødsorter. Selv den mest kresne isspiser skal få tilfredsstilt sine ønsker, forteller kafeinnehaveren, Harry Tellefsen til bladet.

Annen etas je i den nyoppus sede Sigurd Vik-gården er så å si ferdig innredet Lyse, vennlige vegger og store v induer med mest røde gardiForts.

-1 kg kraftgjær · nor

Det er kullsyreutviklingen som hever deigen Av • god gjær må man derfor kreve en tilfredsstil.lende kullsyreutvikling. Vi kontrollerer vår kraftgjær med de mest moderne hjelpemidler. Med kraftgjær er man derfor sikret en rask og stabil hevning av baksten.

sLaDDer • sLaDDer •

ner skaper hyggelige omgivelser i « Floris»-kafeen Rundt små sorte bord sitter arendalittene side om side med tilreisende turister og slapper av over en duftende kopp kaffe. Disken er full av delikate kaker.

* Baker Andersen planlegger mi llionbygg på Sira ved Flekkefjord

For etpar måneder siden sl o tanken ned, og fra tanke til handling ble det kort vei for John Andersen og sønn, Arne. Salget av hellekaker og smultringer med bile ne hadde tatt seg slik opp at det ikke lenger var muligheter for å t il fred ss tille kundene

- H va gjorde man så? Ja , da Ol sens bakeri ble ledig, og som jo ligger i ene enden av Ander se ns eget bygg på Uenes, da satte man igang Hver ene ste tomme pla ss er i dag utnyttet, men så er det og så sis te modell og meget rasjonelle mas kin er som spyr ut I000 stk. s multringer i timen I 0.000 smultringer til dagen er sl ett ikke dårlig, el ler hva si er du til 5000 hellekaker daglig?

Likevel. Det dekker på langt nær behovet, som de 7 bilene klarer å omsette.

- Hva må så Andersen gjøre? Jo , han har ska ffet seg tomt på Sira og er allerede i full gang med planleggingen . Arkitekt er engasjert, og Distriktenes Utbyggingsfond har gitt til sagn om økonomisk støtte allerede under planleggingen.

Og så er man igang med en markedsanalyse for å finne ut hvilke produkter det ska l sa tses på . I dag får Andersen en tra il er med kak er fra Danmark hver uke. Den kjører tom tilbake . Hvorfor ikke ta med seg heilnorske produkter so m helleka ker og s multringer i retur?

Bedriften på Sira er planlagt med en investering på ca . 3 millioner kro-

ner og 20-25 an satt e, hoved sak elig kvinner - skal bli så rasjonali sert at en faktisk putter inn potetene i ene enden av ma ski nen og ut ko mmer hellekakene i andre enden. Det som er igang foreløp ig på Uene s er nærme st en prø vedrift for å høst e erf aring. Ander sen regner med en byggetid på ca. 2 år på Sira.

* Direkt ør Erik 0 Hauge, Trnnes, Sandnes , fylte 50 år 17. aug ust . Han er innehaver a v Stavanger Kneippbr ødfabrik A/S fra 1968 Er styremedlem i Jona s Øglænd A/ S, Hauge sund Damp ski b sselska b og Indu str igruppen i Bakerme strenes Land sforeni ng

* Baker Hilmar Berg, Pedersgt. 91 , Stavanger, fylte 75 år søndag 15. august. H a n er født på Helgeland i Nord-Norge, og kom til Stavanger so m 15 år in g Han begynte i ba kerlære ho s ba ker Mart in Oanæ s i Ø. Strandgt og arbeidet både ho s M A. Sæd berg, St ava nger Dampbaker i og Rot hs bakeri, før han ble ansatt ved Samhold s ba ker i i 1927 og arbeidet ved bedriften til han gikk av med pen s jon.

* H Kristiansens bakeri i Moelv blir pusset opp i d iss e dager. Bygnnigen gjennomgår en an sik t sløfting utvend ig. Tre snekkere har vært i arbeid i fem -s eks uker , og det vil nok enda ta et par uker før de bl ir ferdige , får RB opplyst. Det er lagt nytt tak på hu set, satt inn nye vinduer og lagt ny panel ing utvendig. Hu set blir be ise t brunt.

* Bakeriet og konditoriet Th Christiansens Eftf. , Ås, i Østfold, åpnet 2. august med nye eiere. Det er Turid og Prebe n Bindner som har overtatt etter Lars Han sen so m har hatt virk som heten der i 2½ år .

Preben Bindner er konditor av dan sk opprinnel se og har sin utdannel se derfra. Han har allerede innarbeidet dan sk e konditorsaker i A s, da han i ett og et halvt år har bakt for Lar s Hansen

Både ko nditoriet og utsalget er bl itt oppusset Baker ie t i kjelleren er beholdt in takt.

Ba re de gro ve br ødv arer blir tatt inn utenfra Alle kakene, rund stykkene, bløtkaker, bryllup s kaker m. v. blir bakt av Bindner selv som foreløpig er alene i baker iet.

A lle tørrkakene blir ba kt på dan sk vis, så dette er ba kv erk som mange aldre ellers får se Men di ss e er da allerede innar be idet i As, spesielt Napoleonskakene er det stor rift om. Det vil ko mme nye so rter etter hvert.

Ekteparet Bi ndner vil slå seg til i A s for fremt iden.

* Sumstad Bakeri i Mål ø y har kjøpt ny bakerovn til 62 000 kroner. O vnen har en kapasitet på 300 br ød i ti men Ba ker ie t har gjennomgått betydel ige utvidelser i det sis te , slik at årsfor.bruket av mel har steget fra I 00 til 160 tonn.

* Levanger kommune kommer trolig til å søke departementet om ti llat el se t il å ek s propriere omlag åtte må l grunn ved siden av Aj L Tr ø ndermeieriets bygg i Asen for å stille denne til disposisjon for Åsen Samuirkelag og Bj ørkens bakeri so m begge trenger utvidelsesmulig • het. Bjørkens bakeri har planer om nybygg på området, mens Samv irkelaget sk al foreta nødvendig utvidelse En overta ke ls e a v Trøndermeieriet s bygg skal og så være in ne i d is se planer

Det område det g je lder eie s av gårdbruker Johan Fossing som har For ts

BAKERMESTERE!

e VI TILBYR:

Innvendig teflonbelegging av Deres bakeformer. Nye som brukte. Eventuelt mindre reparasjoner utføres. Og dere oppnår; bedre utnyttelse av arbeidstiden . Formene holder seg rene. Ingen smøring. Brødene sitter ikke fast. Derav øker man formens levetid.

e KONTAKT:

A/4 HYDRA PRESS

HAUGE I ROLVSØY

POSTADRESSE: 1661 LISLEBY TELEFON: (031) 35195 • 35196

Forhandles gjennom Søren lsvald ' s Eftf., Oslo

ER MAX!"

Utnytt Deres emballasje maximalt til reklame - kombiner kampanjen og emballasjen.

Vi trykker gjerne til "Brød er max!" på pakkpapir og poser i plast eller papir Klisjeen har vi klar

Hvorfor ikke utnytte serviettene også til diskret, pen reklame?

Reklame på emballasjen er rimelig og god reklame.

Kontakt oss - vi utarbeider gjerne forslag til emballasje og forslag til dekor.

Det lønner seg å handle hos spesialisten!

sLaDDer • sLaDDer •

nektet frivillig avståelse av grunnen.

Området er imidlertid tidl igere medtatt i stadfestet reguleringsplan som forretning s- og industriområde, og å få ekspropriasjon stillatel se skulle således nærmest bare være en formsak.

*

Hatten av for Kooperasjonen!

Den vet hvordan saker og ting skal ordnes Skulle ønske at vår bran sje hadde like mange repre sentan ter i kommunestyrene rundt omkring i landet.

* Der er gitt grønt ly s for Alf Onsruds storbygg på hjørnetomten Trondheimsvn .-Kirkegt. i Gjøvik . Bygget ska l etter kontraktsfrist stå ferdig I/ I I neste år. Den disponible grunnflate er på ca. 600 kv.m og bygget får 5 et asj er.

I . etasje vil i det ve se nt lige bli et mat senter med hovedvekt på fer skvarer sp e sie lt i kjøttsektoren. Det blir forøvrig en osteavdeling og ut sa lg av konditor- og brødvarer, og i alt en salgsflate på ca. 450 kv.m. I hovedinngangens hall blir det en kiosk for demon st rasjonsformål.

2. etasje , som også får rulletrappforb inde/se med I. etasje , vil bl.a. bakeriet som skal levere varer til utsalget i første etasje få plass, videre deling, og gullsmedforretn ing. Disponeringen av lokalet forøvrig, som dre ier seg om 300 kv.m. salgsfla te, er ennå ikke fastlagt

* A / S Jørgensen Bakeri har under oppførelse den nye «Bakergården » på Ulsetåsen i Åsane utenfor Bergen.

Bygget er på ca. 2000 kvm. gulvflate, hvorav ca 1400 kvm. utgjør produksjon shall på ett plan

Grunnarbeidet tok til i november 1970 og bygget ventes ferdig til utpå høsten en gang

Anlegget er beregnet til å koste

ca. 3 millioner kroner. Si vi lingeniør Ole Rak ner er prosje ktleder og rådgivende ingeniør i byggeteknikk

* Forleden kunne baker Hans Olsen og fru Åse på Nesbyen åpne sin nye forretning.

Bygget er i to etas jer , I. eta sjen er på 200 kvm. og inneho lder forretning, utsalg, konditori, isbar, kjøkken, lager og kontor I annen etasje skal det væ re leilighet til ve rt skape t samt leilighe t til baker sv enn

Fru Ase Olsen s ier at man har lagt ve kt på at huset skal være særp reget og passe inn i stilen for dalen, både ute og inne, og det har man greid. Hele bygget er kalkulert til kroner 650.000. Arkite kt har vært Toma s Willoch og Sverre Solheim, Nesbyen, har vært husets byggeleder.

Et skilt på fasaden, er noe av det

Takk til

fineste og mest selgende vi har sett på lenge. Så legg turen om Ne sbyen.

Hyldest til bakermester

Gunnar Pedersen

I forbindelse med at bakermester Gunnar Pedersen er tildelt Kongens fortjenstmedalje har Rin gerikes Blad mottatt følgende i nnlegg fra en Jevnakerdame:

For noen år siden gikk jeg freidig og tankelø s inn til handelslagets bakermester Peder sen og ba om å få oppskriften på hans aldeles nydelige julekake. Men svaret var blankt ne i. Jeg hadde ikke tatt med i beregningen hans absolutte redel igh et og at det ikke var rett å gi ut denne hemmelighet innen si tt yrke. Jeg gikk temmelig flau ut, men med stort respek t for mannen Dette lill e, men fine trekk viser mannens hederlige li vsi nn stilling. Hu smo r

Christiania Bank og Kreditkasse

Medlemmene er før blitt orientert om det tap Landsforeningen ble påført ved at vår tidligere kontorsjef av Christiania Bank og Kreditkasse fikk utbetalt ca. kr 65.000 , - på en krysset sjekk

Banken har nu meddelt oss at den vil dekke det tap L andsforeningen derved ble påført.

Styret vil på denne måte bringe Landsforeningen's takk til Christiania Bank og Kredit kasse for stor imøtekommenhet i denne sak.

Bjarne Landvik formann

Har den amerikanske storbedrift utspilt • Sin rolle?

Det er tegn som tyder på •at de sto re fi rmaene i dagens USA, de såkalte giganter, ifølge en undersøkelse nylig foretatt av Gene ral Electric, har en lavere fortjeneste enn de mindre.

Dette kommer ove rr askende på dem som har ment at business-gigantenes eksistens er bevist ved deres evne til høy fortjeneste Således va r i 1966 14,3 % fortjeneste («retu rn on investment») gjennomsnittet for et firma med salg på mer enn $ I milliard, mens gjennomsnittet for all e firmaer var 13 %-

Imidlertid har tendensen i de siste par årene i USA gått i retning av høyere profitt for de mindre firmaene (under $ I milliard i omsetning) , og status quo, eller endog nedgang for gigantene .

Hva er grunnen til forandringen? spør Arild Molstad i «Farmand».

KOMITE-ATMOSFÆRE

S va re t synes å ligge i administrasjo ne n : De t ser ut som o m d e n «profesjonelle» leder i et stort selskap mangler den fleksibilitet og ev ne t il n ytenkning som bringer et m indre firma suksess. Det virker som om han har vanskeligheter med å ko m pensere fo r den «stivhet» en byråkratisert organisa s jon uvegerlig medfører.

Det synes å være alminnelig aksep t ert at amerikansk «business management» er vel utrustet til å drive

en bedrift eller et prosjekt på en effektiv og rasjonell måte. Ikke fullt så kjent er det at den samme management har relativt dårligere forutsetninger for fornyelse eller skapende virksomhet når det gjelder ideer og produkter.

Det er farlig å generalisere her, men stort sett kan man si at en kjempe-bedr ift har to problemer, et internt; de leder-funksjoner som holder bedriften oppe er de sa mme som gjør fornyelser og « inovation» vanskelig, og et eksternt; organisasjonens rykte som en autokratisk arbeidsplass skremmer de iderike, nytenkende mennesker fra å søke til firmaet.

Et typ is k eksempel på den ånd so m gjør seg gjeldende er den hyppige bruk av komiteer, hvor ideer og prosjekter blir drøvtygget av dertil egnede individer som snur oppned på alle forslag slik at de drukner i en trygg dam av protester og reservasjoner. Og de bestemmelser som kommer fra en komite er pr. definisjon uvegerlig resultat av enighet, men problemet er at denne enighet ofte er en nokså mediocre laveste fellesnevner av tradisjonelle synspunkter. Som Parkinson sier: « Den tid det ta r å diskutere en ide er omvendt proporsjonal med ideens viktighet.»

Det er således konformitet , ikke originalitet som karakt eriserer gigantbedri#en.

NYE IDEER OG STORE BEDRIFTER

Deam Ammer (mannen som foretok General Electric-undersøkelsen) skrev i en artikkel nylig : «General Motors trenger ikke være så smarte at de produserer biler som også kan fly. Alt de behøver å gjøre er å produsere konvensjonelle produkter på en effektiv måte .»

Det kan nevnes at det var H enry Ford, ikke Ford Moteors, Inc" som satset på et nytt produkt som det på den tiden ikke eksisterte noe marked for.

De virkelig revolusjonerende nyskapningene er kommet enten som et resu lt a t av forskning finansier t av den amerikanske regjering, eller som et resultat av småbedrifters anstr e ngelser og vilj e til å satse på hva de mente var store ideer. Forts

Hva vet De om automatisk kaffetrakting?

5 minutter om effektivitet, økonomi, service og driftssikkerhet.

· finnes forskjellige traktemetoder: A. Melittaprinsippet, der kokende vann fra separat beholder renner gjennom en sil med snusmalt ki terpapir. Den ferdige kaffen holdes varm i en container på ca. 5 liter. B. Termostatstyrt ko/betrakter. Vann oppvarmet til 97° presses gjenr, natt kaffe og filterpapir og ned på 1,5 liters glasskolber Kolbetrakterne leveres for manuell og automatisk betjening. C. Espresso Her be, snusmalt kaffe, gjerne malt på egen espressokvern. Vann under trykk presses gjennom kaffe, stå/filter samt filterpapir og omdannes til rk og særegen kaffe , som særlig foretrekkes på sydlige breddegrader Espressoen har ingen beholder for ferdig kaffe. D. Perku/atorsy: t (Fix kaffetraktere) Friskt, kaldt vann går gjennom en varmespiral hvor det når 97° før det overrisler kaffen. Kaffen kommer ikke i berø, d noe den tar smak av og holdes serveringsklar i blankpolerte stå/beholdere 18: 8 på 51, 10 I, 151 eller 20 I. Trakterne leveres både for, 11/ og automatisk betjening.

fe er vår nasjonaldrikk. I Norge drikkes det kaffe pr. Innbygger enn I de fleste andre I. En vesentlig del av konsumet foregår på aldsplaaaen. En fremsynt bedriftsledelse har hvilken stimulans og overskudd god kaffe Men for god kaffe trenges riktig utstyr. Den ar forbi da man kunne la «kaffelars" stå og re I kroken. Overkok og garvesyre er Ikke aafaktorer. Her er en del momenter om mone kaffeservering på arbeldaatedel

lke leverandører er på markedet? Ilegg til Gustav A. Ring A/S kan nevnes r. Andersen & Sønn A/S, Electrolux lnduer A/S, Excelsior A/S, Frigoterm A/S, Hakon ide A/S, lngwald Nielsen A/S, A/S Lehmkuhl Pewal-Catering A/S. De fleste av disse ~rer Gustav A. Ring's traktere foruten impore typer.

1 er prisen?

1lige modeller varierer fra ca. kr 800,- og > til ca kr. 12.000,-. Det leveres også etere for meget spesielle behov til over 30.000,-.

kaffetraktere en lønnsom Investering? rekke tester foretatt av kaffebrennerier viser man, i forhold til vanlig kjelekoking, gjennsnittlig reduserer både kaffekostnadene og eidstiden med 25 ¾.

1m har behov for silke traktere? vert kontor eller spisested hvor mer enn mennesker skal drikke kaffe minst en gang 1lig. Ved 15 forbrukere vil det lønne seg å :kaffe egen trakter, da alle erfaringer viser nan foruten god kaffeøkonomi, oppnår ve1tlige arbeidsbesparelser og bedre kaffe. holdet mellom leie, kjøp og kjelekoking be~s i illustrasjonen et annet sted på siden.

struksjon gjør at selv ikke-fagfolk med letthet kan foreta små-reparasjoner og justeringer som det en sjelden gang kan være behov for.

Hvilken kapasitet har silke traktere?

kjelekoking pris pr. kopp ca. kr. 0,18

Kopper10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Kaffeøkonomi beregnet med kopper på 15 el. (Eventuelle avskrivninger og innspart arbeidstid er ikke tatt med.)

Hva med Installasjonskostnader?

For FIX trakterne er disse utgiftene erfaringsmessig minimale. De to minste FIX modellene krever ingen spesiell montering. De doble modellene koples til et enkelt røropplegg, samtidig som en drypprist forbindes med avløp Trakterens kompakte og stilfulle design gjør at den passer inn nær sagt overalt.

Det er umulig å finne en trakter som pas fullt ut både for små og store serveringsbeh Fix leveres følgelig for 8 liter, 15 liter, 2 x 5 li 2 x 10 liter, 2 x 15 liter og 2 x 20 liter. Hver seg eller i kombinasjoner gir disse maksi1 fleksibilitet. De er ikke avhengig av å tra fulle kaffebeholdere, men kan tilberede kvantum De har behov for i øyeblikket. På doble modellene kan det serveres fra den ( beholderen samtidig som det traktes på c andre På de fleste traktere som leveres i d er traktehastigheten ca 1 liter pr. minutt.

Hva er det spesielle med Gustav A. Rir Flx traktere?

Fix som er den eneste norskproduserte trak har en markedsandel på ca 80 ¾ i No1 Grunnen til at 8 av 10 velaer nettopp d1 merket er at trakterne er usedvanlig robu driftssikre og enkle i bruk. Samtidig er de en stilfull design utført i rustfritt syrefast,"at lutt smaksfritt stål 18 : 8. Det patenterte ekst1 torsystemet og prinsippet med direkte gj nomstrømming garanterer maksimal reduk~ av tilberedelseskostnadene.

Er det vanskelig å betjene dagens trakte De fleste traktere er meget enkle å ben) Fix trakterne krever minimal betjening og en enkel bruksanvisning som alle kan fø festet til maskinen

Hvilken garanti tilbys?

• Det vanlige er 1 års garanti mot konstruksjo og materialfeil.

Enkelte foretrekker te?

1 man stille store krav Ill driftssikkerhet? 1ens avanserte teknikk og produksjonstoder gjør at de fleste traktere kan betegnes n driftssikre. Men jo mer automatikk, desto rre mulighet for feilkilder Velg en leverandør n kan garantere assistanse i løpet av 24 er og som til enhver tid leverer alle deler !kte fra lager. Gustav A. Ring's traktere er , u ert · a o rakteren. enkle ko -

Fix er en av de få traktere som har eget u1 for tevann. På doble modeller kan De event1 trakte te på den ene beholderen og kaffe den andre

Er det mulig å få utarbeidet en behovsanaly Ja, Gustav A. Ring har fagfolk som gratis reg ut hvilke modeller som passer best, og t meget De vil spare. Ring 68 78 05 og sn Ali r. A-Ri len

-

Forts.

B•K SALGS-SPESIAL

Dean Arr.mer nevner som et eksempel fotografi-industrien, hvor Eastman Kodak har dominert og fremdeles har lederstillingen. Kodak kjøpte sin nåværende fremkallingsprosess for fargefilm fra et mindre firma, samtidig som det var Xerex og Polaroid, dengang ganske nyetablerte firmaer i sin bransje, som sto for gjennomføringen av de fantastisk profitable lyskopiernigs- og fremkallingsmetodene.

Det er også interessant å legge merke til at de større firmaer som ofte blir karakterisert som nyskapende i sine bransjer (f.eks. IBM i elektronikk, RCA i audio/v-isual, McDonnell i aeronautikk og DuPont i kjemi) i stor grad har vært familie-foretagender hvor en virkelig pioner på sitt område har sittet i sjefstolen og vært ansvarlig for firmaets suksess, i motsetning til firmaer hvis lederstilling innen en industri har vært resultatet av en vel utplukket lederstab (GMs Alfred Sloan og hans veldisiplinerte managers).

Et annet typisk eksempel er American Telephone & Telegraph (ATT), hvis forskningslaboratorier utviklet transistoren til bruk i firmaets telefoner, men som ikke hadde fantasi nok eller som ikke brydde seg om å finne andre utviklingsmuligheter for sin oppdagelse. Et mindre selskap, Texas lnstrurr,ents, så denne oppgaven.

Ansiennitetet teller mer i et større selskap. Det er :;åledes ansatte som

har vært i firmaet i over ty ve år som har ansvaret for størsteparten av de viktige avgjørelser i kraft av sin stilling, ikke nødvendigvis sin kompetanse.

FRA DESENTRALISASJON TIL KONGLOMERAT

Det mest brukte alternativ er desentraliserings-prinsippet, hvor hver bedrift er delt opp i divisjoner, og hver divisjon har bevart fleksibiliteten og uavhengigheten i forhold til det enkelte firma.

Dessverre virker dette prinsipp bedre i teori enn i praksis. Altfor ofte blir retningslinjer fra hovedkvarteret pålagt divisjonene som en militær ordre, divisjonsbudsjetter må approberes av firmaets toppsjefer, og ofte blir kun de mest lojale blant de ansatte utpekt som divisjonsledere. Resultatet har lett for å bli en tro kopi av organisasjonen, mens den burde være en uavhengig, selv-forsynt del.

Et tredje alternativ har vært konglomeratet, hvor moderfirmaet ekspanderer ved kjøp av mindre bedrifter, og således vokser i flere retninger, samtidig som man har fordelen av en gunstig «pric e-earn ings ratio ».

At dette hittil har vært lite vellykket for mange amerikanske selskaper er ingen hemmelighet, og igjen har grunnen vært at de oppkjøpte bedrifter har hatt liten mulighet for å opptre selvstendig, de viktige avgjørelser blir tatt ved hovedkvarteret i moderfirmaet, som etterhvert har fått så mange «viktige» avgjørelser at man fullstendig mister oversikten.

I den andre enden sitter det oppkjøpte firmas ledelse og lider under en stadig økende mengde av budsjettsystemer, «cashflow»-tabeller og rentabilitetsberegninger som moderfirmaet anser nødvendig for å vite hva som egentlig foregår i en stadig mere komplisert organisasjon.

Intet under at få ideer og få nye produkter ser dagens lys under slike forhold.

,,DAGENS HUSHOLDNING"

i tiden 15.-24. oktober

En lukket fagmesse for dagligvarekjøpmenn, supermarkeder og grossister kommer til å innlede «Dagens Husholdning - 1971 » i dagene 12. til 14. oktober. Det er niende gang Oslo Kolon ialkjøpmenns Forening arrangerer utstillingen, men dette blir førs te gang man har en spesiell lukket fagmesse i tillegg til utstillingen. Publ ik ums-messe, som varer fra 15. t il 24. oktober, vil i år bli arrangert med avgrensede tema-avdelinger, og man regner med et besøk på 90.000 -100.000 mennesker. Av spesielle avdelinger som vil bli etablert, kan nevnes grupper for mat, drikke- og dagligvarer, for kjøkkenutstyr, moter, bord-dekning, småbarn-artikler, helse og hygiene, innredning og tekstiler, musikk, hjemmets økonomi etc. Det blir spesielle og allsidige informasjonsavdelinger.

- Fagmessen, som arrangeres for engro,leverandørene og deres kunder, vil eliminere en rekke kostbare, tidkrevende enkeltarrangementer i Oslo og Ø stlandsområdet og vil kunne dekke ca 3.900 kjøpmenn med en total årsomsetning på ca. 6,2 milliarder kroner, forteller generalsekretær Jens Petter Hoel i Oslo Kolonialkjøpmenns forening.

- Hva selve utstillingen angår, er interessen større enn noensinne, og en stor del av plassen er alt solgt. Det blir bl.a. en stor utenlandsk seksjon, som vil dekke flere hundre kvadratmeter.

Hoel forteller at man i enda større grad enn før vil legge vekt på informative tiltak under utstillingen. Arlig dukker det opp ca. 400 nye artikler innenfor dagligvaresektoren, så mange nyheter vil utvilsomt bli presentert.

I tillegg til utstillingernes aktiviteter blir det i år lagt særlig vekt på nøytral informasjon om en lang rekke spørsmål som angår hjemmet og familien, voksenopplæring, arbeidsmuligheter for voksne kvinner, de eldres problemer , sosiale spørsmål og helsespørsmål m. m

D.A. presenterer

HOLLI TRALLEOVNER

med de mange fordeler

• Arbeidsbesparende

• Kraftig konstruksjon

• Rustfri front

• Stort inspeksjonsglass

Leveres i mange modeller både for elektrisitet , olje eller gass.

Egner seg til allslags bakverk. Et funn for den kresne.

I tillegg til innebygget kaldtvannssteam er det innlagt rør for tilkopling av eget steamanlegg.

Automatisk temperatur-regulering, lysbryter og tidsur Fabrikkgaranti.

I Didr Andersen & Søn AIS I

I Foreningsgt.

I 5000 BERGEN

I Vennligst send oss ytterligere opplysninger

I om Holli tralleovner

I Vennligst kontakt oss for avtale om del monstrasjon av Holli tralleovner (Stryk det som ikke passer)

I

I I Firma :

I Adresse :

I Tlf .:

I l (stryk det som ikk e passer )

En demonstrasjon vil overbevise Dem om Holli tralleovns fordeler.

Fabrikken leverer også suverene klimarask og konditorovner.

Har De Kemper automatisk oppslagsanlegg , vil De med anskaffelse av Holli tralleovn ha egen «fabrikk» som i konkurransen gir Dem store fordeler

Kontakt oss

DIOR. ANDERSEN

Bergen , Foreningsgt. 3 Tl f. (051) 15 090 Stavanger , Verven 9 - 11 Tlf (045) 24 444

POSTBOKS 161 • N-3001 DRAMMEN

TELEFON • 83 57 85

TLF.: SENTR.B. 20 89 18

HAR DE EMBALLASJEPROBLEMER?

Vi er spesialister på cellofan- og plastposer, vokspapir og folielaminater.

TINNFOLIO-FORMER

i mange varianter får De hos

Oslo Kiemiske Industri

L'Orsa & Clausen Naringsmiddelfabrik

Ørsta Eskefabrikk ½

Lillehammer, tlf. (062) 51 361

Vordende bakersvenner?

MO I RANA

I de sist e år er utplassering av elever i arbeidslivet blitt svært populært. I disse dager har Korgen framholdsskoles elever hatt sjansen. Terje Jørgensen og Trond Nerleirmo havnet ved Goman-bakeriet i Mo. Guttene så ut til å gli godt in n i det

Spesialitet:

ESKER OG BRETT til

bakeri og konditori

Standardstørrelse lagervare, hurtig levering

travle miljøet i den store bakerihallen

- Det va r kjekke gutter som giorde god nytte for seg. Ingen tvil om det, forsikret en av de fa st ansatte ved ba keriet oss om.

Utpla sseringe n var te en uke oq guttene hadde for å unngå rutetrafikk Mo-Korgen, ordnet seg med fast molig i Mo så lenge det varte.

- Kan dere nå som dere har fått en liten forsmak, tenke dere dette som varig yrke?

- Joda, v ar svaret, den kunne de vis st godt.

TIL SALGS

En AGDER EXPRESSOVN 18 plater. 1966

Ett BENIER HVILESKAP. 1966

En HØYTRYKKS DAMPKJELE: {Halvorsen & Sønn) 1966.

Maskinene har vært brukt i 3 år og selges til høyest bydende.

Bakermester Egil Aanerud Årnes , Telf. 3068

Annonse-bilag i dette nr Forenede Margarinfabrikker A/S

STYRET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik, 3b70 Notodden. Tlf. I O' I 8b - privat 11 710.

Nestformann : Baker- og konditormester Haakon Hals, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 4b I b 13 - privat b0 92 54.

I. styremedlem : Bakermester Hans Sørum, 3400 Lierbyen. Tlf. 84 b5 80privat 84 b9 13.

2. styremedlem : Baker- og konditormester Chr. Jørgensen, Torvet, 4800 Arendal. Tlf. 23 283 - privat 22 51 b.

3. styremedlem : Bakermester Alfred D. Fredriksen, Normannsgt. 38, 4000 Stavanger. Tlf. 21 312 - privat 29 3b I. I. varamann: Konditormester Thorleif Lillegaard, Dronningensgt. 2b, 8000 Bodø. Tlf. 22 25b - privat 22 lb7.

2. varamann: Konditormester Tore Sigernes, Semsvn. 15b, 1370 Asker. Tlf. 78 lb 12 - privat 78 23 b9.

Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo b. Tlf. b7 55 8b - privat b7 55 8b.

Representantskapets viseordfører : Konditormester Kjell Thoen, Prof. Smiths alle 48, 3000 Drammen. Tlf. 83 b3 93 - privat 83 b3 93.

BKLF's sekretariat / Baker • Konditor: Direktør Svein Flesland, St. Olavsgt. 28 VII, Oslo I Tlf. 20 22 49 - 20 23 25.

Har DE løst DERES plassproblem?

gir de beste o MARVPOSTEI

enten Dei vil ha dem hvite eller brJ.Lne.

. .. . . Hvit: inneholder skåldede Ny: io/"eholder uskåldede

GOD SMAK - RIKTIG "RIVNING"RIMELIG PRIS - DE SELGER ·MER!