Baker & Konditor 9. utg. 1969, 68. Årgang

baker• konditor

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

NR 9 - SEPTEMBER 1969 - 68. ÅRGANG

PRODUKTUTVIKLING

NYTT "MINIBRØD" FRA SAMSON

Det skjer noe hos Samson ! På alle områder er det aktivitet og nytenkning. Også n å r det gjelder utvikling a v nye produkter. S a ms on er et dynami s k firma

Hos Samson fant vi og så de to br ø dene her avbildet. En loff og et helkornbr ø d i halve st ø rrelser . Morsomme småbrød noe utover det alminnelige.

Hvorfor « minibrød » Per Samson? - «Så enkelt - så enkelt. Vi blir stadig flere eldre i samfunnet . s om alle vet. De eldre får stadig bedre økonomiog helse , - noe som gjør at de lev e r med - de kan unne seg å nyte sitt otium. Gode måltider er en del a v deres dag . - men rikti g kosthold må de ha Derfor er brødet med sitt høye innhold av jern og vitaminer så viktig også for de eldre . På den

annen side spiser jo eldre mennesker lite - og med andre ord: lite men godt! Spesielt eldre k v ier seg for å kaste mat, - og et brød i vanlig størrelse kan lett bli for gammelt Vi mener derfor at det er et marked for mindre brød til eldre menneskertil enslige og til unge hybelboere også for den saks skyld .»

Ikke redd for « flere brødtyper » Samson? - « Nei - tvert om. Så lenge vi kan produsere og selge mer med vårt nå v ærende faste anlegg og v år n åværende arbeidsstokk og utnytte anlegget bedre gjennom rasjonalisering - er det klart at vi gjerne vil ha flere typer brød. Det at vi stadig har noe nytt å by publikum gjør at vi trekker folk til våre utsalg og minibrødene er jo lettvint å produsere Samme deiger som i vanlige brød - bare en skilleplate i formen.

Enkelt og greitt - og salget går strykende .»

Har DU tenkt å komme med en nyhet i nær fremtid?

Ikke det nei, - det går nok likevel skal du se .

Konsulenttjenesten

Oslo - Fredrikstad

Rasionaliser Deres produksion av FORMKAK~R og KAKEBUNNER

med BENIER fylle- og veiemaskin

* NØYAKTIGE VEKTER

* MEGET ARBEIDS ~ BESPARENDE

* KAPASITETEN ER REGULER ~ BAR VED FOTPEDAL

* MAKSIMUMSKAPASITET : 40 SLAG PR. MINUTT

* VEKTOMRIDE : 100-800 gram

* TAR OGSÅ MASSER MED FRUKTER OG KORINTER

* ENKELT RENHOLD

* MEGET LETT Å BETJENE

* KJØRBAR PÅ HJUL

* LITE PLASSBEHOV GULVPLASS : 50 x 80 cm .

Flere maskiner er nu i drift også i Norge. Be om tilbud og la oss forklare alle fordelene nærmere for Dem.

baker • konditor

Nr. 9 - September 1969 - 68. drgang

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver Hein z-Georg Windingstad

Redaksjonssekretær

Paul d e Glasenapp jr.

Redaksjon, abonnement og annonser

St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1

Tlf. 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 1 25 29

Redaktøren privat 153516

Abonn e ment: kr. 40 - pr dr, fritt tilsendt

Annonsepriser:

½ side 550.-

½ » 300.-

½ » 250.-

¼ » 200.-

¼ » JOD.-

Klisje etter regning

Farver , bilag etc pd forespørsel

INNHOLD

Engelsk bred i smeltedigelen 251

Englands stø rste brødkampanje 252

Sunbl est- kampanj e n 255

BKLF's k ostnad sindeks .

260

Lekkert kondit o ri på Vikersund 264

Den engelske Pub 268

Vårt daglige brød 272

Duell - Pris ene på bak er- og kondit o rvar e r 274

Viktig r e ttelse fra forrige nr.! 276

Reisebre v fra B e rg e n 278

Mom s -kurs 279

Det er salg i kr a nse kak e 279

Jeg og d e n andre bakere n 280

,,Engelsk brød i smeltedigelen''

Dette nummer er sterkt preget av stoff omkring en omfattende britisk brødkampanje. Det er forsåvidt et dristig eksperiment , og vi er forberedt på kritikk fra lesere som vil mene at vi ofrer altfor meget plass på noe som bare har teoretisk interesse for norske forhold.

Selv er vi ikke så overbevist om det. Hele den filosofi som englenderne her har omsatt i praksis, er et tiltak som savner sidestykke i brødets historie: Å bringe 72 bakerier sammen i en kjede med en felles pakning, og likevel la variasjonene komme frem gjennom de respektive landsdelers særegne resepter En fremmed tanke for våre norske forhold, hvor man frykter for at samarbeid i kampen om markedet nødvendigvis må føre til at de store vil «spise opp » de små. Men samarbeid i en sektor behøver ikke å bety at den enkelte ikke kan hevde seg og sin bedrift gjennom kvalitetstilbud - både i varer og markedsføring. Vi bringer en reportasje på midtsiden fra en kombinert baker/konditorbedrift som har realisert dette siste. ( I den forbindelse vil vi minne våre lesere om at det svenske konditorbilaget bør tas ut og oppbevares i en mappe for seg.)

Jo - vi har meget å lære. En god del passer ikke for oss - iallfall ikke i dag. Men det er sunt med litt nytenkning av og til. Markedsklimaet blir hardere etterhvert - og i aksellererende tempo .

James M ac Farfane , sa lgssjef for Allied Bakeries Division of Associated British Foods, har fortalt os s om markedsundersøkelsene so m ligger bak bestemmelsen om å markeds/ øre br ød i pakninger med en spesiell farge for hver dag, melder næringslivets eget telegrambyråPress T e le grap h A/S «Inside Information ».

Det viste seg etter 10 måneders markedsundersøkelser i England, at folk ønsket ferskt brød. Ferskheten tellet mer enn noe annet. Vi. baker daglig, forteller Mac Farlane, og vi leverer opptil 3 ganger daglig til de større supermarkedene, slik a : det alltid finnes ferskt br ø d hos disse. Brødet blir imidlertid bare så ferskt som de respektive reg:onale leverandørers og selgeres d :stribus;onsrutinei' tillater.

Hva husmødrene gjerne vil v lte, er hvorv2dt brødet er kommet så rett fra ovnen som det er mulig. Ferskheten må kunne sees utenp~ brødet!

Det ble så bc!Jt :::1:: t at hvert bred skulle pakkes inn i en spesiell « D ag-:ns farge», og over h ele amballasj e n sku lk det trykkes med stor skrift «God Mandag » ( Happy Monday) eller God Tirsdag osv helt frem til Lørdag

LONDON MELDER:

ENGLANDS ST'2 KAMPANJE

SUNBLEST-BAKERIENE

P å disse posene trykket vi istedet « God w·eek-end» ( Happy Weekend). For de som gjør weekendinnkjøpene sine på fredag , vil weekend-brødene bh distribuert ved siste levering på fredag. Vel å merke blir disse brødene bakt atskillig senere enn brødene pakket i « Happy Friday » posene.

KUNDENE SPISER

INNPAKNINGEN!

Farven e er prne no'k til å friste konsumentene til å velge brød nærmest etter omslag. Mandag er blå , tirsdag er oransje , onsdag er lijekonvall-hv it t Torsdag er det en frisk grønn farve i hyllene , fulgt av en rødfarge på fredag. vVeekend-fargen er påskeliljegul.

BLANDET MOTTAGELSE

De engelske detaljister ble mis-

tenkelig e, selvsagt. De var blitt satt på prø ve, og det visste de. Det samme gjaldt brødkjørerne. Uv isshet preget også Allicd Bakeries etter h vert som ideen ble gjennomfor,.

Men husmødrene var henrykte over det «nye» brødet!

SITUASJONEN I ET NØTTESKALL, IKKE ULIK HER I LANDET!

De 72 bakeriene som er tilsluttet Allied Bakeries er fremdeles u e nsart e de. Dette til tross for gjennomgripende rasjonalis c r :ng. Produksjonsbedriftene være uensart e de , fordi d e n lokale brødettersp ø rsel varierer så mye fra distrikt til d istrikt. D et er så ledes typisk for bakeriene , og særlig for industribakeriene , at d e er litt redde for detaljisten e. De er red-

« Fersk brød hver dag betyr uendelig me 3e: God i , at noen endelig har funnet en måte å fortelle oss det på! »

H)

lSTE PRIVATE BRØD-

FULL SVING • • • •

LANSERT RIKSBRØDET ''HAPPY''!

de for å pålegge dem oppgaver som 'kanskje kunne ha vært unngått Denne tendens er blitt forsterket ved at det engelske brødmerkedet er statisk svakt avtagende

MANNEN BAK DEN NYE MARKEDSFØRINGEN

James Mac Farlane slo seg på baking via Procter and Gamble ( Colgate) , Lyons lunchrestauranter . Deretter arbeidet han som konsulent hos et firma som var ledende på markedsføringsspørsmål. «Jeg fant ut at man kunne bli ødelagt i markedsføringman roter seg inn i dens mysterier , og blir etterhvert lite fremadskridende. Denne jobben som konsulent i et ledende firma ga meg tilbake en del objektivitet. Jeg kom hit for 18 måneder siden, besatt av Procter and Gamble 's oppfatning, at enhver sa lgssjef er konsulentens personlige representant innen firmaet.»

MEL MED KRUTT I!

Produ se ntens ( i dette tilfelle bakerens) be st rebelse om å tilfredsstille detaljistenes ønsker, bør ikke telle så mye som bakerens bestrebelse på å tilfredsstille konsumentenes ønsker! Mac Farlane begynte å undersøke hva husm ø drene virkelig ønsket.

«Vi er kommet langt i de siste tre eller fire år med hensyn til utvalg Husmødrene får nå kjøpt en

mengde forskjellige bakervarer Når det gjelder salget av de forskjellige varer, er det imidlertid ofte slik at det kan være kjempesalg i noen perioder, mens det i andre perioder selges svært lite Vi kan ta grovbrød som et eksempel. Salget øker kolossalt hver gang det blir støttet opp med salgsfremmende tiltak. Folk vil imidlertid ikke fortsette å spise det til tross for at dette er sunt brød , da det ikke smaker særlig godt etter manges mening. »

MENTALITETS-

FORANDRING MÅ TIL

Det som trenges, sy nes å være en akseptering fra konsumentene og fagets utøvere av bakingen som en masseproduksjonsindustri. Man må søke veier for å forbedre produktet som var så godt den ti d bakingen virkelig var et håndverk.

Mac Farlane' s team rettet derfor oppmerksomheten mot det såkalte « Sunblest » brødet , siden det er størst marked i England for de såkalte mellomgrove brødsorter med lit e sukker.

STORE UNDERSØKELSER LIKESÅ

I 10 måneder ble husmødre over hele Storbritann ia intervjuet t e mmelig inngående « Jeg vetsier Mac Farlane - at De fra en laugsorganisasjon , kommer til å fortelle meg at det er selvsagt at

husmødrene øns ker ferske varer, så hvorfor bruke så mye penger på en slik undersøkelse. Men vi oppdaget at det lå mere bak

De ønsket ferske varer de kunne stole på!

«KJØPMENNENE SVINDLER OSS!»

De stolte ikke i det hele tatt på detaljistenes redelighet! De hatet å bli «avspist» med gårdsdagens brød. De fleste av husmødrene hadde den oppfatning at slikt forekom temmelig ofte.

Sakte, gjennom intervjuer, begynte planen å utvikle seg. Skulle man begynne å datostemple brød? Nei, insisterte husmødrene, datoer kan det bli klusset med. (Fremdatering).

Da farge- og «Happy Day» planen var et faktum, gikk teamet ut i marken igjen for å teste reak(forts. s id8 259.)

Slik skal moderne brødinnpakninger se ut! Det daglige brød skal være fristende hver eneste dag!

RASJONALISERING ER TIDENS LØSNING, EN AV VARE MANGE

MASKINER SOM HJELPER DEM MED DETTE ER:

HELAUTOMATISK SMULTRINGMASKIN

ARBEIDERBLADET har skrevet om denne maskinen : «Det er bare å fylle deig i den ene enden og maskinen klarer resten - utstansing , steking og vending. Dette er grunnen til at vi alltid får nøyaktig samme brunfarge på kjøpesmult ~ ringer.»

Bildet viser Helge Bøhren fra utstillingen «Dagens Husholdning » i Oslo

HJALMAR A. A.NIUNDSEN A ·.s

Spesialforretning for

BAKERIER OG KONDITORIER

DET ENGELSKE REKLAMEBYRÅET FORTELLER

OM SUNBLEST-KAMPANJEN:

BRITISK BAKERHISTORIE

I dag sier man: «For en opplagt ide. Hvorfor tenkte ingen på det fø r?»

En eller annen tenkte sannsynligvi s på de I, men ingen GJORDE noe med det. Inntil Allfed Bakeries sendte ut sitt Sunblest dagsmerkede brød i jun i dette å r. Dei· som Sunblesi- satte i gang var en enkel, visuell og letl- påm innelig måte ved å bev ise ovenfor husmødrene, ai' brødet hun kjøpe r er ferskt hver dag.

Dagsmerkei· brød, en øyeblikkelig suksess, har brakt Sunblest-merkei· langt forbi i triangelkampen med de to andre ledende engelske varemerkene for brødvarer.

Samtidig , og dei· er viktig, har det dagsmerkede brød ført med seg at Sunblest er blitt husmødrenes venn : - · Dei' første varemerke / brødtype som ga husmoren de {• hun spurte etter.

HVORDAN MARKEDET

VAR

TIL A BEGYNNE

MED

Kor t sag t - det var paradoksa lt Mens de t p; brødmarkedet ble solgt fo r 322 millioner engelske p und i 196 7, og me ns dette tall økte med ca. 6% pr. år, viste det seg at brødfo rbr uket (volume t ) gikk ned med ca. 2% p r. år. Økende p rise r va r årsaken De f ines t e brødtyper utgjo rde 85% av totalen

I denne forvirrede situasjon, som ikke så for lys ut for noen av fabrikantene, var Sunblesi- en svak tr edjemann blan t de ledende b rødp ro d usen t er o g lev e ra ndører.

En fork laring lå i de n spesielle karakter som preget Allied Bakeries. Se lskapet bes t o i virkeligheten av 72 bakerie; som var dG!: inn i lokale geografiske gruppe:, hve ;· med siH ege;• bG:fomte innpakn : ngspapir på produktene. I virkeligheten va ~ ikke Sunblesi noe nasjonalt engel:k varemerke, de·:· var bare en Hen «Sunble,t» roset; på de: · lokale innpu 1<ning,pap:r so m var f e ll e:; kjennetegn to;· Allred Bakeries.

SA HENDT E TO TING :

En handlekraf t ig ny ledelse hos All ied Baker ies b egyn t e å be t rakte Sun b les t va re me r ket i landsmå lestokk.

I samarbeide med lede lsen, laget det nykon t ak t ede rek lameby rå et f elle, nasjo nalt inn pak nings p apir som fr emheve-:· « Sunb les t » navnet

De 72 bakeriene:; loka le ledere b le overtal :· til å anvende dei · nye omslagspapirei'. Annonsekampanjer på riksbasis fremhevet innpakningen og sa lget av S unble,t brød begynte å øke. Markedsandele n ha r stadig væ rt økende. De to andre ledende varemerker - Mother ' s Pride og Wonder loaf - · sva rt e med å øke sine sa lgsfremmende tiltak. Snart var de t re store prod usen t ene oppe i en kostbar og hard ka mp om markede t

- Det var den uh e ldige si de av d e n nye markedssituasjonen dagsmerk et brød forårsake-:-.

HVA HUSMØDRENE

SPURTE ETTER

Ove r e tt å r fø r d e t nye « Dagen s brød» ble in t rod usert, b e g ynt e Allied Bake ries å und er søk e hv il ke kvali t ete r d e engelsk e hu smø dre ne virkelig ønsket seg nå r det gja ld t br ø d. Fra e t representa t iv t utval g av d amer fra hele Storb rit an nia, f ikk ma n e tt svar som lød høy t og klar t: Fer skhe t . Av kv al ite t skrite rie ne so m va r satt opp på e t spø r reskje ma, p lase rt e 83 % av damene ferskhet so m d e t viktigste.

Daglig fe rske b rødvarer e r se lvsag · :• noe a lle se riøse f irmae r og kjøpmenn skaffer, men den kva lit e t sbeviss t e husmo r er a ll ikev el nokså skeptisk. H un ønsker å bli ov erb evis t ved selvsyn Ingen fabrikan t hadde brød t yp e r/innpak ninge r hvor hu n utenfra kunne se hvo r f ersk t de t va r, derfor var hun van t med den ga m(Fo rts ve nnlig s·:· bl a d o m!)

Engelske husmødre sier : « Nå vet jeg nå r brødet hjemme e r blitt for gammelt. Da e r tiden i nne t il å lage en festl ig brødpudding ti l des s ert! »

mel dagse t esten med å klem me på brø dei· for å bli ov erbe vis1- om fer sk heten.

En av må lse t nin ge ne t il de t nye br ød e t fr a Su nbl e st var dermed kla r : « Få for allt id b o d klemmingen ved å fortelle kund en vis uel t hva hun har foran seg .»

HVORDAN DET HELE STARTET

Sc en en fo r be giv e nhetene va;· Allied Ba ker ie s' re kla me b yrå; Alexa nder Butterfield a nd A yer, Ltd De t var e 1- sted me llom Monty Alexander , si e f fo r den kreative avde l: ng og Petter Wal ke r, regn sk a pssi ef , « Dagen s Brø d » bl e fø d :·.

Problemet va r i ko rt het hvordan man skulle sk a fte husm ød rene f erske var e r. De for skie ll ige løsninge r falt gr ovt skiss ert i denne rekkefølge .

I H vorfor ik ke dato st e mpl e b røde ne?

2. H vo rfor ikk e da t ostemple et farget bånd rundt inn p a knin g s p ap ire t?

3 H vo rfor ikk e farg e he le inn pakning spapir e t med en fo rskj e ll ig fa rge for hve r a v ukens dager? (O g mens d e ho ldt p å, for yt -

terligere å fremheve sin service overfor hu smø drene, 6 1e r.1an eo1 :g om å øn,ke d ;ss e en «Happy Day» - - - H appy Monday, H appy Tue sday etc. hele uken 1g1ennom.

J ames P. Mac Farlane, salgasief P. Mac Farlane, salgssj ef ho; Allfed Bakeries, godkjente hurtig reklameby råe t ; overbev:sende analyse om at he ;· lå i virkel igheten lø,n: ng en Planen ble endelig god jen :· etter a:· reklameby råe-: hadde utført e,1 lang se~ie med intervjue;-. Og så byrået s målsetting var cJ fnne ui' hvordan man be , :· kunne vise forskheten, og konkl usjonen ble den lø,ning som er s kissert under punki 3 ovenfor.

Kor: · t id etter ble planene presentert fo r t opp!edehen; G . H . Weston, formann i A ssoc: ated Br itish Food,, og J H Scot-:-, formann for Al lfed Bake rie s. « Dagen:; Brød» fikk en entus iast;sk anbefal:ng og starttillatelse.

Nes t e p roblem: H vordan skulle en lø se myldrei · a v detaljer hva angikk den nye de :; ign, innpakning , annonseut vik ling og koordinering blant bakerigrupper uten at konkurrentene fikk greie på hva ~om va r i gjære

HVORDAN DET SKJEDDE AT HUSMØDRENE FIKK «NYTT DAGENS BRØD»

Bdutn :ngen bl e t at:· t id lig o m våren. D-dagen ble fastsa+·:• t il I juni. Enhver infor masjonsleka,je kunne bli fatal for hele p lanen. Inn t il t o uk er før p lane n b le satt i verk, var de t derfo , bare en håndf ull av Allfed Bakerie:; an:a tte , pl uss e n mind re gruppe reklamebyråfo lk som hadde k;ennskap t il hemmelig he t e n.

Raffinerte sikke : hets t ilt ak inkluderte anvendelse av kodenavn på pro si ekte:·, og dag;presseannon :; e ne b!e p oduseri i utland e L Virke t si kkerhebforanstal t ning e ne eff e kt iv t ?

Bare en uke før I jun i, prøvde ko nkurrentene å bes t ikke S un bl es t' s brødkjørere t il å avs løre hva so m va r pJ trappene. Men se lv b~ødkiøre rn e visste ikke hva so m sku lle skje på d et t:d ; p unkte t

Men al le bakergruppen; d ir ektøre ;·, produksjon:;sjefer og salgssjefer kjente godt t:I sa lgs fr e m; t ø t e ttakket være ei- om f atte nde mo b il t show sat:· i scene av Al lied Bake ri es og reklameby rå e :· i siste halvde l a v mai.

De viss te så mye, og sp: lte sine rolbr så god:·, a t den mest revolusjonerende mark e ddøringsplan i br ødet s his t orie b le saH ut i l:vet uten del minste vink ti l utenforstående om de:· som sku lle s kje.

HVORDAN DET HELE VIRKET I PRAKSIS

Resepten for annonseringen var enk e l og forbløffende: Forklare forbrukerne planen og løftet om ferskhet De daglige fa rger i tillegg ville g jø re sitt til at faktisk alle kvinner i landet ville forstå og akseptere alt - · og det i løpet av meget kort tid.

Dersom « Dagens Brød» skulle slå an på ma rkedei · , m3tte det virke fort. I løpet av hele mai måned, kjøpte «Sunblest» 30 sekunders TV.reklame i den beste sendetiden på alle stasjoner. TV-reklamen ble støttet av ( Fort s . si d e 2 59.)

«Vi vil ha ferske brød , ikke murstein eller romme løft er! »

FRA EMBALLASJEAVD.

CELL-PACK-POSER

PLAST- OG CELLOFAN POSER

FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP

AERO-RAPID PAKKEAPPARATER

MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER

TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK

Storms chem. Laboratorium A/2

Enda en nyhet i "Baki" -serien:

BAKI-kvalitet med riktig

konsistens og smak

direkte • 1'e1, til det gode brød

går gjennom BOEROL-metoden som myker opp den kompakte eggehviten og gir 100 % utnyttelse av melet uten gjæringstap. BOEROL gir brødet en frisk aromatisk smak som holder seg lenge, akkurat slik forbrukeren vil ha det. Den direkte vei med BOEROL er vitenskapelig og likevel en enkel og sikker måte å skaffe seg godt brød og fornøyde kunder på. I forhold til vanlige norske resepter som for eksempel for vanlig husholdningsbrød, kan vi garantere minst 8 kg deig mer pr. 100 kg mel. Prøv selv så skal De bare sesend en prøvebestilling i dag. 11 Ill e

Ulvenvn. 92

Postboks 70 - Økern - Oslo 5 Sentralbord 67 87 81

Høyglans-glasur!

- La oss få gi Dem et godt råd: Prøv MC Ekte Fondantpulver.

Høyglans-glasur - ordet er ikke overdrevet. MC Ekte Fondantpulver gir en speilblank, lekker glasur. Lag glasuren etter grunnpppskriften (står bak på sekke , '. eretter kan glasure •· fortynnes med lunket vann til i ønskelig kon ' ist~f

og brukes som vanlig florsukkerglasur, - men resultatet blir noe helt annet.

- Og det er det som teller - det er det som selger.

Husk, høyglans-glasur med MC Ekte Fondantpulver! - Har De noen faglige spørsmål De gjerne vil ha drøftet? Send oss noen ord. Skriv til:

• SUNBLEST:

farge-annon;er i dags- og ukepressen for å g;øre den v:tale og viktige farge-ideen hurtig kjent. Samtid ig va r «Happy»-dispensere plaser+ overalt hvor husmoren k;øpte s:tt brød, slik al' det hele kom i hennes fokus på omtrent samme øyeblikk.

Enhver sva'< tvil om akseptering, returproblem av brødvarene etc., forsvant i løpet av de første få uker.

Varemerkei· «Sunblest» i sin nye regnbuefargede utgave er nå på vei mot en I 5% økning p!i riksbasis, i enkelte om råder soga;· ca. 20% økn: ng, men; de største konkurrenter gir uttrykk for det ubehagelige i den situasjon de er kommet opp i.

Men enda m3re viktig, «Sunblest» har avansert til et nytt nivå i den nasjonale engelske anerk:ennelse. Merket blir gjenkjent av kvinner, som det nye brødei , som spurte dem om hva de ømkei-, hørte på dem og deretter gjorde noe med det!

Enkeli· og gre it!

Neste par ut7

Her: Vikingiande:· Oia, aldri i verden!

( Forts . fra side 253 . ) sjonen , Skjulte kameraer avslørte entusiasmen, det var bare fornøyde damer over alt!

OVERRASKENDE RESULTAT

« Deretter begynte salgstestene », fortsetter Ma c Farl a ne « Brød ble: satt i hyller med sto re display-plakate r som slo fast at her stå r « Dagen s brod » og «Gårsdagens br ø d ». En kontinuerlig suppler ingsordn ing fo r « Dagens brød » ble organ isert. Prisene var d e samme enten brød e t var fersk t eller en dag gammelt Mellom 11 og 20 % av husmcdr e ne kjøpt e « Gårsdagens brød», selv om det ikke ble gitt noen prisreduksjon

I Tear oitt this page I and take it to I yOur bakers now.

I I I I I I I I I

ToBaker:

Please sell itle beater

0 fh,ffi-1,gorgeous, irl"'esistible, chocolat4,

fr es h crea rn choux buns. (°Tnel,fre good fur all the famih,1!)

« Well , v i kan stole på d et. » Det eldste br ø d ble kjøpt av forskjelLge grunner - det skulle brukes som ingrediens i andre matvarer, barna « goml et» ikke så mye , det er lettere å skjæ , e osv. - Fell es for alle begrunnelser var at husmø dr ene satte pris på å få vite hva de kjøpteb>

For sø kene og filmene tatt med Det skjulte Kamera med forn øy de husmø dre som så det nettopp produserte og dagspakkede « Sunblest » brød , overbevise de siste tvilere på de forskjellige laug!

li Det er ikke bare de private bakerier og sammenslutninger som investerer tusener av E på å intensivere salg, distribusjon og markedsføring. Dette eksempelet viser oss at også bransjeorganisasjonene gjør sitt. Annonsen over disse linjer fant vi et stort britisk dame- og familieblad.

Her er noen engelske foreningsadresser, for de av leserne som måtte ønske direkte kontakt:

The Bak e r y Allied Traders Association Ltd ., Dund ee House, 15 Eastcheap, London, E.C. 3

Cak e & Biccuit Alliance Ltd , 157 Victoria Street, London , S.W. 1

Baker y Equipment Manufacturers Societ y Ltd., 14 Suffolk Street, London, S.W. 1

The Flour Advisory Bureau 21 Arlington Street, London , S.W.1

Bedriftsøkonom ARNE F. LILLEVIK

BKLF'S KOSTNADSINDEKS

En liten orientering

Etter at BKLF nå har sendt ut sin andre kostnadsindeks til medlemmene kan det være på sin plass med et lite resyme av indeksens oppbygning og virkemåte. Vi går her ut fra at de som ikke er inne i elementær indeksregningsteknikk studerer nærmere den orientering som fulgte med BKLF's første kostnadsindeks, utsendt primo mai 1969. (Indeks pr. 15/3).

BKLF ønsket i 1968 å opprette en kostnadsindeks for bakerbransjen for å holde sine medlemmer å jour med kosnadsutviklingen innen faget etter at maksimalprisene på enkelte brødtyper ble opphevet fra 1/10 1968. Da de fleste dffisielle statistikker som vi benytter en del tall fra i vår egen indeks har 15 i måneden som sitt utgangspunkt , har vi valgt 15 /9 1968 som basis for indeksen.

Blant de medlemmer som hadde kontraktsleveranser til storh usholdninger , oppsto det dessuten et behov for fastsettelse av en variabel faktor som kunne kobles inn i avtalene. Det kunne jo ofte være vanskelig ved kontraktens inngåelse å vurdere den kostnadsøkning som ville finne sted i løpet av avtaleperioden . Kostnadsindeksen kan således også brukes som en slik variabel faktor, slik at usikkerhetsmomentet vedrørende fremtidig kost-

nadsstigning blir mindre De avtaler som inngås, skulle derfor kunne bli mer realistiske.

De første forberedelser til utarbeidelsen av kostnadsindeksen ble gjort høsten 1968, og etter et nært og for oss absolutt nødvendig samarbeide med våre svenske kolleger , hadde vi trukket opp retningslinjene før jul. Ved månedsskiftet januar/ februar 1969 ble det sendt ut 3 forskjellige spørreskjemaer til et utvalg bakeribedrifter som ble betraktet som representative for bransjen

Ett av skjemaene skulle bidra til å skape et bilde av hvordan produksjonen gjennomsnittlig fordelte seg på de forskjellige produkter.

Det annet var et standardreseptskjema , hvor vi ø nsket reseptene for de produkter som var oppgitt i det første skjemaet samt en nøyaktig angivelse av hvor

mange kg ferdig brød resepten gjaldt for.

Ved å regne alle reseptene om til å gjelde 100 kg ferdig brød, og sette tallene i forhold til vedkommende produkts relative betydning, kom vi frem til følgende veide råvaresammensetning for 100 kg ferdig brød :

Tallene i tabellen danner grunlag for BKLF's interne råvareindeks. ( Dersom noen er så opptatt av produkt-utvikling at de vil forsøke å bake etter denne resept , er vi ubeskjedne nok til å foreslå at det ferdige produkt markedsføres under navnet « Indeksbrød»!) Ved å registrere forandringer i prisene på de forskjellige råvarer vil vi her få et uttrykk for i hvor stor grad forandringene bør gi seg utslag i de samlede råvarekostnader dersom lønnsomheten under ellers like forhold ønskes opprettholdt . Denne råvareindeksen er således en selvstendig indeks , som brukes som en delindeks i den endelige kostnadsindeksen

Ved det tredje skjema ønsket vi å finne en gjennomsnittlig kostnadsfordeling + fortjeneste for bransjen Disse tall ville så bli brukt som vekttall i kostnadsindeksen Dette var nok det viktigste skjemaet , og det som voldte

størst vansker for utfylleren. ( driftsregnskapsføringen i norske bakeribedrifter er dessverre et forsømt område!) Det kan her være av interesse å trekke ut de enkelte kostnadsarter , og sammenligne de tall vi kom frem til med de tilsvarende svenske tall:

Råvarer 36 98 45.90 +8 92

Lønninger 33.47 25.40 +8.07

Emballasje 3.27 5.40 +2.13

Bil- og fraktkostnader 2.43 6.50 +4.07

Kontorhold/adm. 2.49 2.80 +0.31

Vi synes denne tabellen forteller en hel del om den strukturforskjell som eksisterer mellom bakeribransjen i Norge og Sverige:

Råvarekostnadene i Sverige utgjør nesten 9 o/c mer av de samlede kostnader + fortjeneste enn i Norge. Dette avslører at rasjonaliseringen i bedriftene er nådd vesentlig lenger i vårt naboland , og når vi i neste linje ser at lønnskostnadene utgjør ca 8 % mer i Norge enn i Sverige , blir vi ytterligere minnet om at svenskene i langt større grad arbeider med moderne, intensiverte produksjonsopplegg hvor arbeidsbesparende maskiner har en bred plass. Det forutsettes her at det ikke eksisterer nevneverdige forskjeller i prisene på de forskjellige kostnadskomponenter i de to land relativt sett .

Det er også interessant å merke seg at svenskene bruker en større andel av sine kostnader til emballasje, distribusjon og administrasjon. Skal vi si at læresetningen - « En vare er ikke produsert før den er solgt» i større grad er praktisert i Sverige ? Dessuten kan vi vel gå ut fra at det generelt hårdere konkurranseklima i Sverige har nødvendiggjort større

innsats av salgsfremmende tiltak. Det kan være vel anvendt tid å sette seg ned og filosofere litt over denne lille tabell. Man kan jo plasere sin egen kostnadsfordeling i bildet og forsøke å finne ut årsakene til at det oppstår differanser. (NB! Husk å beregne et passende beløp for egeninnsatsen ellers vil lønnsprosenten bli for gunstig , mens fortjenesteprosenten vil bli for stor!)

Som antydet tidligere , skal

kan vi bare trekke indeks pr 15 /3 fra indeks pr. 15 /6. Selvfølgelig kan det også hende at kostnadene går ned, og vi vil da regne på tilsvarende måte, men sette ---:- foran den prosent som forandringen har skjedd med. I og med at vi også har tatt med fortjenesten blant kostnadene , skulle en stigning på f. eks. 2 % i kostnadsindeksen tilsvare en økning på 2 % i produsentprisene dersom lønnsomheten ønskes opprettholdt under ellers like forhold Kostnadsindeksen er ment å utkomme så ofte det forekommer nevneverdige endringer.

kostnadsindeksen søke å gi et uttrykk for de gjennomsnittlige kostnadsforandringer fra et tidspunkt til et annet. Her kommer de forskjellige offentlige delindekser samt BKLF' s råvareindeks inn med opplysninger om forandringer som har skjedd. Ved å multiplisere indekstallet med vekttallet , får vi et uttrykk for i hvor stor grad den enkelte forandring bør telle i det totale kostnadsbilde. Ved å summere de tall man her får og subtrahere 100 (basis), vil vi få den prosent kostnadene har steget med siden 15 /9 -1968.

Dersom man bare ønsker å se selve stigningen i siste kvartal,

Det har vært reist en del tvil om indeksens anvendelighet. En baker i Nord-Norge vil med en viss rett kunne hevde at vekttallet for bil og fraktkostnader er satt for lavt for hans vedkommende. Dermed vil han ikke få dekket sine merkostnader ved en prisstigning innen denne kostnadsart. Det vil sikkert være mange som finner at noen vekttall er for lave , mens andre er for høye. Det er imidlertid visse muligheter for at sluttresultatet likevel skulle bli riktig, da vi kan tenke oss at f. eks. vekttallet for lønn er for høyt for Nord-Norge.

Dermed vil en baker med en lavere lønnsprosent få kompensert en god del av de nevnte bil- og fraktkostnader. Dessuten er det jo forandringene som interesserer, og dersom prisene på de forskjellige kostnadarter stiger ( eller synker) i noenlunde samme

Brødforbruket opp i Sverige

Medel-Svensson spiser 57 ,2 kg brød pr. år, viser den svenske jordbruksnamndens siste tall. Det betyr at totalforbruket er gått opp fra 445,1 til 451,5 millioner kilo år om annet.

KEMPER ANLEGGI

KEMPER BRØDAGGREGAT

KEMPER ELTEMASKIN

KEMPER SIKTEMASKIN

Tenk Dem tanken: forenklet produksjon

Spør Deres kolleger om Kemper-produktene ! Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!

Kemperanlegg - ,,Rotafor" tralleovn og "Rego Libelle " hurtigeiter gir Dem en sikker produksjon Vi kan vise Dem maskinene og ovnene i bruk

"Direkte kjøring uten hviletid. Referanse fra over 200 anlegg i drift."

DI DR. ANDERSEN &. S Ø N A.S

BKLF's KOSTNADSINDEKS PR. 15/6 1969

Kostnadsindeks 15/9 1968 = 100 Eksempel (uten tall)

Ko Hnad sart IDelindeks , IPri , niv~ etc I I

lndek!tall X I den 15 / 9 68 den 15 /6 6 9 Vekttall 1nd ek , tall vekttall De li ndek s e tc.

Råvarer Intern råvareindeks BKLF

Lønninger X

Husleie

Elektrisitet/brensel

Emballasje

Bil - og fraktkostnader

Kontorhold/adm

Ved Ii keh /reparasjon X

Avskrivninger

NAF's kvartalsstatistikk 1. kv. (lønn i bakerier og kond )

Konsumprisindeksbolig-/ ved Ii keh utgifter

Konsumprisindekslys/brensel

Konsumprisindeks - annet

Konsumprisindeksoffentlig transport

Konsumprisindeks - annet

NAF's kvartalsstatistikk lønn i bygge og anleggsvirksomhet

Engrosprisindeks maskiner og transportmidler

Renter Norges Bank ' s diskonto

Div prod kostnader

Fortjeneste og ikke

spesifiserte kostnader

rakt (proporsjonalt) ,vil det spille mindre rolle for sluttresultat e t hvordan vektfordelingen er

For de som har kontraktsleveringer, vil det naturlig nok være av vesentlig betydning n å r eller på hvilket prisnivå man kobler inn BKLF' s kostnadsindeks s om en variabel faktor. Dersom vi går ut fra maksimalprisene som gjaldt før 1/10-68 er vi redd for at dette vil bli en ugunstig ordning . Maksimalprisene ble jo holdt nede p å et nivå som hadde lite med realiteter å gjøre Det bør være en sak for den enkelte bedrift å bli enige med sine kontraktskunder

Konsumprisindeks - annet

om hvordan dette engansgsproblem ska! løses Vi vil im idlertid peke på faren ved at man krever for store tillegg før kostnadsindeksen kobles inn Det vil da alltid være en fare for at kunden vil se seg om etter andre le v erandører ved kontraktstidens utløp Det er vårt håp at alle BKLF 's medlemmer vil få glede av bransjens kostnadsindeks. De av våre lesere som ikke er medlem av BKLF, men forøvrig fyller kravene til. medlemskap, vil automatisk bli tilstillet kostnads indeksen. ved. innmeldelse . Nærmere opplysninger om. fordelene ved å stå tilsluttet BKLF, sendes interesserte pl>. anmodning .

~IV\\'P! tt~R ~K·li lli lUTLIG tt1~~\~ fil W. · ' IKHrM IJI "' lGt».11'\ li\\\~ ~~Rt~L1t\1t!

Hvert øyeblikk, hver dag skjer det noe et eller annet sted , noe som blir nyheter. Hver måned sorterer

BAKERKONDITOR ut det mest interessante og viktigste innen bransjen, i særdeleshet innen området moderne mar kedsf øring. Denne prosessen holder interesserte lesere st adig orientert om det viktigste innen vår lille bransjeverden.

FO N GAARDS KO N DITORI

I VIKERSU N D INNVI E T

Konditorm es ter Haral d Fong aard har kj ø pt en forr e tnin gsgå rd i V i k e rs und se ntrum , h vo r det er åpn e t e t me g et s makfullt innredet konditori i g ård e ns f ø rs te etasje

Det ny e lo kalet e r p å I JO k v adratmet e r o g det milj ø riktig e interi ø ret e r planla g t a v interiørarkit e kt E g il Kr is tian s en .

D e t er brukt forskjelli ge u te nlands ke tre s o rter i pan e l e t , e t modern e fr is kluftanle gg e r ins tallert , o g i e n del vi n d u e r e r det far ge t bly g las s.

Det ny e konditori e t er all er ed e blitt e t m eget popul æ rt s ted i Vike rs und g at e n , d e r folk kan s lapp e a v med e n kopp kaffe i fo rre tnin g stid e n .

LEKKERT KOND

FØRER DET BESTE

AV SKYSS-S ' MESTER FONGAARD SATSER S

I midten av august-måned dro Baker- og Konditors reportasjeteam på en rundreise opp Drammensdalen fra Oslo via Vikersund til Hønefoss og retur. Hensikten var å prøve de forskjellige konditorier og bakeriutsalg langs veien uten at noe n visste om det.

Reportasjeteamet forelsket seg imidlertid i det nye konditoriet til konditormester Harald Fongaard på Vikersund, og resultatet ble et besøk som strakte seg over nesten 7 timer .

Fongaard ble utdannet i årene 1940-1946 hos Sim. Solberg i Oslo. Han { ok først sin konditorutdannelse i Oslo i løpet av krigsårene, og senere etter at han var kommet tilbake til sitt barndomssted, Vikersund, hvor han skulle følge familietradisjonen videre, fullførte han også bakermesterutdannelsen.

MIDT I SENTRUM

VÅR UTSENDTE MEDARBEIDER MARKEDSØKONOM

PAUL DE GLASENAPP JR.

Når man kommer lang, hovedveien fra D rammen på vei mot H ønefoss, kjører man førs t inn i den østlige del av Vikersund hvor bebyggel sen ligger tett unde r den nå så vel kjente skiflyvebakken. I et gamme lt v el ho ldt hus, vis a vis en stor travel bensinstasjon, ligge r kon-

Kun de mest moderne og hensiktsmes sige maskiner, anlegg og selvbetjeningshyller er innpasset i det miljøvennlige lokalet. Man kan faktisk fø le litt a v skyss-stas jonen s å nd inne i konditoriet « Ski-garden » og lekre tekstile r g jør sitt !

Rolf Loharg

Varianter med rulltårta 8

Drottningtårta

En dekorativ och god tårto som dessutom ser »storre ut » an vad den egentligen ar tock vare de tillskurno »tungomo » av rulltårta som glanser lackert guldgulo genom att de bestrukits med gjutgele

Bestryk den understo rulltårtsbotten med ananassylt , lagg på nesta bolten.

Spritsa en kont med smorkrc:im, och fyll inom denna rom med groddkram Lagg i rikligt med hockod forsk frukt. Genom att ho denno smorkrc:imskont forhindres den lattere grc:iddkrc:imen att rinno ut på ett enkelt och effektivt satt.

Stryk upp tårtcn med grodde, spritsa konten med bred, refflod tyll, (se bilden) i ett enda drog run! tårton.

Dela in tårton i onskot ontol bitor. Spritsa en topp av grodde på vorje bit.

Skar rulltårta i remsor ca 15-20 cm breda. Blanda gjutgele med nå~ot eitronsmak och gul farg. Gjut på denna gele.

Stryk ut gelen snabbt så att den blir sleit och fast.

S k ar upp till snibbar, och lagg de s sa på grciddtopparna på tår1- an så att denna får utseendet av en krona

Carl-Bertil Widell

Konditori Kronprinsen, Mo/mo :

Kanelcakes

Detta ar en enkel kaka som med litet omsorg kan bli ett favoritbakverk Genom sin safliga konsistens ar den mycket hål/bar

Beakta dock:

1. Anvand inte samma sockerlag två gånger då smulorna som blir kvar i lagen jaser. Man kan silo lagen genom silduk men bast ar att anvanda den overblivna lagen till exempelvis savarangdoppning eller att fukta tårtboHnar med eller till pensling av bakat brod

2. Forpacka ej kakorna varma, de mogla latt på grund av sin fuktige konsistens

Ingredienser:

1800 g margarin

1200 g strosocker

l 000 g agg (20 st)

70 g torrmjolk

700 g vatten (ljummet)

2000 g vetemjol

50 g bakpulver Citron, vanilj, gul farg.

Sockerlosning:

3000 g vatten (3 liter)

2000 q strosocker

4 korkor vanilj

4 korkor arrak

Kanelsocker:

2000 g strosocker

l 000 g finrivna rostede notte r Kanel efter smak

Beredning:

Vispa margarinet och sockret kraftig! så mcssan blir luftig, skrapa ner smeten seirskilt naga i bolten, slå i aggen e~t och ett.

Blanda vatten, torrmjolk samt essenserna (smaken blir kraftigere om essenserna rors ut i veitska) ror ned smakerne. Sist det siktade vetemjolet och bakpulvret Kor maski-

nen forsiktig! på ettans vaxel - hogre hastighet gor kakorna kullriga i milten. Bokas av /just 170° och får kal/no. Med en hå/slev savarangdoppas kakorna i sockerlagen och laggs på galler De får inte dra for lange i lagen , då ramlar de latt sonder Rullas i kanelsocker.

Form: Raka baklådor 180 mm. Mangd: 24 st.

Carl-Bertil Widell:

Duetter

Receptet kommer från Schweiz. Det ar absolut en » lyxbit » som bor tillverkas med korlek Absolut inga »fatter» eller slarvig doppning med chokladtummar på den ljusa chokladen. Nedanstående tryffelrecept kan naturligtvis också vara kokt på 500 g ljus choklad, 500 g mork choklad, 500 g kaffegreidde som vispos upp med 300 g margarin då smaken blir verkligt god. Helst bor Caribiarom anvandas till smaksattning, men det beror givetvis på vilket pris man kan få ut for biten.

Ingredienser:

Los mandelmassa med aggvita till kavlingsbar konsistens, kavla ut massan 3 mm. På en smord plåt rul las massan upp, naggas och sporras upp i 2 cm breda stanger. Dessa flamberes på ytan i en het ugn och får sedan kallna.

Tryffel:

250 g vatten eller greidde

25 g torrmjolk (endast om vatten anvands)

350 g margarin

100 g socker

1000 g blockchoklad

Koka upp ingredienserna, tog av kitteln från elden, ror ned socker och choklad. Ror i tryffeln då och då tills den blir blank Får kallna tills nasta dag.

Vispa upp tryffeln med 500 g margarin och smaksatt med rom- eller arraksessens. Spritsas med en stor sleit tyll och kyles av.

Vid kubbningen bor kniven doppas i hett vatten. Bitarna kubbas upp 40-50 mm och doppas forst i ljus choklad och sedan i mork.

rORI PÅ VIKERSUND

~SJONENS MILJØ OG TRADISJON VIDERE

)RT PÅ MORGENDAGENS METODER

ditormester Fongaards produksjonslokaler. Her holder han og en yngre kollega, Walter Fagermo, td. Han har vært hos Fong aard ca. I O år. Foran produksjonslokalene har Fongaard innredet butikk hvor det selvfølgelig foruten alle slags baker- og kond itorvarer, også selges sjokolade, pastiller, konfekt, sigaretter, likørekstrakt, kjeks, poietgull, snadder og snask, peanøtter og selvfølgelig massevis av is. Spesielt soft-ice nå i sommersesongen. Mesteren selv forteller at han hadde stor produksjon av is like etter krigen da han sat+e igang, og at blant annet dette la grunnlaget for noe av den kapital han i dag kan takke for, at han har en så blomstrende forretning.

IS MATTE TIL!

- «Is er jo meget viktig i turistsesongen,» formaner han oss.

Det benyttes Risto iskjeks fra Martin Østgaard , Mjøndalen Egenproduksjon av is er opphørt, og Drammens-is finnes istedet bak diskene. I tillegg har man selvfølgelig automatdisk med en liten kaffetrakter. Like ved siden av butikklokalet har Fongaard innredet et rom med 14 plasser som blir brukt av spesielt, fast klientell som besøker bens i nstasjonen tvers over veien, neml ig tunglast og trailertransport-sjåfører. På verandaen ved siden av ekspedisjonslokalet er det 24 plasser til sommerbruk.

Den gamle produksjonsbedriften ligger i tradisjonsrike lokaler. Det har tidligere vært skyss -stasjon der i gamle dager og før Fongaard overtok hadde det cogar også vært meieri der.

PR-MANNEN

«V ikersund ja,» Fongaa rd smatter på navnet, han er tydelig stolt. « Dere skjønner, vi har Nordens lengste stolheis, ne sten to kilometer lang, som stiger opp til 600 m over havet. Det er rene fjellterrenget her hos os:;, rett bak åskanten. Dessuten har vi en av Europ as største slalåmbakker under bygging rett under den store stolheisen vår. Og selvfølgelig kan vi kjøre vannski på Tyr ifjordens ene arm som kommer ned her ved Vikersund.» At mester Fongaard er ivrig med i bygdens turistarbeid er en selvfølgel;ghet. Den 1vr1ge propa-

gandist inviterte oss til og med opp i den famøse stolheisen Turen opp varer hele 20 minutter i luften. Som «plaster på såret» ble det servert duftende kaffe og bakverk på heisens hyggelige toppstasjon.

DEN NYE AVDELING VEST

Mens produksjonsbedriften på østsiden ble bygget opp, har man selvfølgelig ikke latt være å tenke på det viktigste, det som stadig vekk er alfa og omega for bakere og konditorer som har tenkt å overleve: nemlig markedsføringen av varene. (Vennligst blad om.) .,;

Her ser vi to av de kjekke ekspeditrisene og serveringsdamene, fra venstre frk. Berg og fru Hellum. Begge to vet å utnytte moderne utstyr i vennlig miljø.

Kundene vil gjerne betale for godt miljø og service~

Fongaar d har fo ~uten å ha en filial ved s=den av produksjon,lokalene, også hatt fii=al i en eldre gård midt inne i Vikersunds sentrum på vestsiden.

I midten av mai måned d.å hadde han klart et helt nytt kond itori i denne gamle gården hvor det +:dligere bare hadde vært bakeriutsalg. Fongaard fikk reH over årsskifte:· nemlig anledning til å kjøpe gården og var de sclvsagi" ikke snauere enn a-:- han inve , terte titusener av kroner for å lage ei" lekkert kond it ori som innbyr til kjøp av konditorvarer og brød, og i tillegg yder det som er så viktig, nemlig m=ljø og service. Re sultate-:- er a :· kundene sette,· seg ned og slapper av med kaffe og rykende ferskt bakve r k. T il å be t je ne ut sa lg;- og ka f eter i ad i sken har Fongaard foruten sin hygge li ge frue, også tre damer i heldagsstilling.

Bak den lekre ut stil l ing sd i sken finner vi en kaffeavdeling fra Lehmkuhl, en mineralvannseksjon for selvvalg av leskedrikker, musikk-automat slik at betjen i ngen kan legge på musikk-kassetter for å gjøre inter iø r og miljø enda hyggeligere og intimere.

GJENNOMFØRT MILJØ

«Men», forteller Fongaard. «allikevel har vi hovedsaklig voksne kunder her i kondi t oriet Dei" er i ,ærdeles he+ husmødre som ko m mer inn

t i l Vikersund sen trum for å utføre forskjell ige rutinebe søk , ho, f. eb postkonto1· og bank, eller kanskje hos legen , derfor kjører vi Ø;tlandssendingen og Riksprog : ammet over høyttalernette:· fo ,· nettopp å tiltilfred ss tille denne viktige kundegruppen. Dette e r v iktig å merke seg!»

I nteriøret i konditoriet er lett og lyst, noe som fremheves sp3s :e lt ved de lekre tre:;ortene slik som kalket eik. På veggene i lokalene f inne r vi r io pal isande r i noen av panelene og på en baldah ove, disken. Utvendig, fo, å fort se tte med tresortene, finner vi teak på fa :; aden med f irmanavn i ferdigpatined kobbe;·, Ansvarlig for interiøret har vært inter ;ørarki t ekt Egil K r ist i an sen, Aske1·. En slektning av Fongaard, som hai · spesialisert seg ne tt opp på konditor - interiø;-, hvor e:erne ønsker seg ei" miliø liti utenom det vanlige. l<ontaki- med a r kitekt Christian , en anbefales for le :;e re so m går med tilsv arende planer i hodeL

Det finne, 52 sitteplasser inne, og 2~- ute p~ en so mmerveranda behagelig beliggende på skyggesiden.

De :· er snekkerme ster Gunder Kristen sen som er ansvarlig for de lekre bordene og «ski gardene» som er satt opp som ski ller mellom de for skjell i ge avdel;ngene. Den kalkede eiken og de andre tresortene er lev ert av Skandina visk Panel på Modum. Vi må he l let- ikke glemme de t

vi ndupatent Se e ll e rs a rti kkelen

moderne aircondition-anlegg levert av Ing. Falkenberg, Drammens v eien, Oslo Den lokale blikkenslage r har bidratt med kanaler til friskluftanlegget

Vi spurte Fongaard når han satte i gang med detaljplanlegg i ngen av kondi t orieL « Det var allerede i februarmåned, at vi hadde tegningene klare, og i løpe·:· av tre måneder var alt ferdig til innvielse med gjester fra nær og fjern. Det tema interiørarkiteki- Chr is tensen og jeg arbeide-:- ut ifra , v a r at det skulle væ re et kosel i g serveringsted, også sett utenfra, slik at det ville b i dra til å trekke kundene inn.»

ISKALD IDE

Fra for t auet legger man merke til en pen fasade med store vi nduer og et såka l1 · ne d kjø let salgsvi nd u Den «dypfryste» ideen er saH ui" i livet av snekkermester Gunder Kristensen og Fongaard selv. De har laget en åpen nedkjølt seksjon for kaker og konditorvare1 ·, hvor damene bak disken let:· kan plukke frem det kunden måtte ønske. Allike ve l holder dei- seg nedkjøli· i ca. -;- 3 grader Buskerud Kjøle ser v ice har spesiallaget aggregatei' etter Fongaard s egne tegninger. De konditorier og utsalgsstede r som måtte være interessert i an leglegt kan se lvsagt titte på det eller sette seg i kontak1 · med ham for å få laget noe l i gnende. A ll e lampene

til interiørei er lev0rt fra T. Røste & Co , Modum.

Foruten kalket eik p3 veggene så e ;· dei en behagel ig brunakt ig burgunderrød forge i t ake i-. Vide re er de :· s pe il a v st ø rste slag bak bakerhyllene , noe so m bidrar til å utvide forretningen.

LA OSS SELGE FAG!

Men ~ vi sati- sammen med mesteren selv og inntok en koselig liten lunch i serveringslokalene, kom det en stadig strøm av kunder, husmødre og ungdommer. Vi hørte sogar en husmor som kom til sin venn bakermesteren, fagmannen på bakerverk, og spurte om hun ikke kunne få lov til å bestille noen tertebunner. De skulle ikke være helt av vanlig fasong og størrelse «Dei· ville koste penger dette hei ,» mente Fongaard, «mye mer enn bare vanlige skjell som finne ~ på lage r.» Dette hadde im :dlertid ingen ting å si for damen, hun va ;· villig til å betale hva som helst bare hun fikk det hun ønsket seg. Det må vel være nettopp det en spesialforretning ønsker seg av kundene, nemlig ai· de kommer og ber om ting som kun fagfolk kan lage.

Vi frittei · ui- av Fongaard litt om omse tn ingen , og han kunne fortelle oss ai' 85 % av produbjonen gikk over egen di s k dvs. t il de to ut salgsstedene. De re sterende 15% beløp seg hoved sagel ;g på brød som ble le vert til 7-8 pr iv ate kjøpmenn i distrikte: . Brødproduksjonen ble da levert uten noen som hel st emballasje, bare i ka ss er, slik ai de forskjellige avtagere kan selge det på akkura1- den måt e n som pas ser be st inn i den lokale fo rretn ing e n

For å illu strere opp setningen, kunne Fonga a rd fortelle o ss af han hadde ikke mindre enn 733 slag på ka ssen en lørdag i begynnelsen av augusi' mellom kl. 0900 og 1400 .

Vi kunne godt forstå Fongaards inten s joner når det gjeldre å gjøre forretningen t il et kose lig og miljødannede sted. Det er ofte noe av en status for kundene når det handle,· og ku nne « gå ut en liten tur». De vil gjerne gå steder hvor de vet ai' def finne:; bra varer og betjen ;ng, selv om del i noen t ilfeller koster litt ekstra for sepesia lservice. Dagen s kunder er ikke be stand ig intere ssed· i å få dei- rimeFg ste Da kan de neml ig ikke skryte etterpå og si at, jeg har kjøpt sånn og sånn -

der og der - fordi da har de som oftes·:· måtte fire på kvaliteten og hvem er intere; seri- i å skryte a v det?

De fleste menne , ker i vår mode rn e velferd sstat bl ir etterhvert gan ske pengesterke ind ;v idualister - og hvorfo1· skal man ikke da, ikke rent ui- sagt utn ytte denne situa s jonen, men i hvertfall fors ø kte å t:lfred ss tille di ss e menneske ,· og dere s ø ns ker, filo : oferte Viker sund , baker- og konditormester fo r o ss.

GODE MARKEDSFORHOLD

H vo 1 · mang e menne sker so g ner til handel:område:· rund:· Viker sund? «Ja, » fortalte han, «de f bor ca . 2500 mennesker he r om vi nteren, men vi

har jo også oppl a ndei som dekker hele Vikersund og Modumdalcn oppo ver , og da e r v i oppe i næ rmere 12000 innbygg e re. Handelsstanden her har funnet ut at over 70% av di ss e handler· megei- i Viker sund. Dette stammer fra en rapp::irt utarbe idei a v firmaei Andersen og S jåne s i Sand vika. »

I nærheten av de1· nyåpnede serve ri ngss tede i- er de1 · under· oppførel se et stort bygg som bl. a. s kal inneholde po stkontor og skoforretning I annen eta s je v il en re staur a ntfagmann sette i gang et et a blis se-

me n: , men amag11g til ve sentl ig høyere priser enn de l· Fongaards konditori ope rere 1 · med. Han venter derfor ikke di re kte konkurran : e, men s narere enda mei· traf ikk p . g . a. de t idl igere ne v nte se rvi cefun b joner i de-:- nye bygget

Til annon : ering benyttes «Bu s kerud Blad » som har 30-40 .000 i opplag, og « Bygdeposte » med 5.000 abonnente1· for spes ielle reklametilbud.

TROR PA UNGDOMMEN

Den ny startede forretning stenger kl. 1700, og dette har man fund e rt en del på. Ved siden a v det nyåpn ede konditoriet ligg e r neml ig et ube-

O v ersiktstegningen viser os s lokalit ete ne p r. idag. De senere planer, går ut på å frigjøre lokalet merket « forr e tn ing » og bygge dette om til snackbar for ungdommen

nytte1· lokale hvo r det for tiden bar e er ut stilt dekora s jon ss toffer og tekstiler. Dette planlegger han muligen s å bygge om t il snack-bar sl:k ai og så ungdommen kan få muligheter til å møtes etter skoletid og om kveldene, på et hyggel ig sted. Med snack - bar mene s e-:· anlegg med dei- mesi mo(Forts side 2 70 )

Alexander Korda, filmprodusenten, var ved en anledning invitert til en teaterpremiere av en av sine regissører. Da det viste seg at der var gjort en feil med billettbestillingen, kom de ikke inn. Verten foreslo at de istedet skulle bruke kvelden til å besøke forskjellige puber i nabolaget. Korda hadde allerede vært flere år i London, men var mer hjemme på Claridges og Savoy enn på puber. Men pubene charmerte ham fullstendig og i flere dager etterpå snakket han om disse vi-

kompromissbetegnelse for å slippe å pådra seg skotters, irlenderes og waliseres vrede ved å kalle dem engelskmenn) er sannsynligvis puben den institusjon som mer enn noe annet gir de fire tidligere omtalte folk en viss rett til å kalle seg United Kingdom, skriver Arne Stein Pedersen i «Farmand».

For den våkne reisende er det alltid nyttig å besøke de lokale utskjenkningssteder for alkoholholdige drikkevarer. De åpner som regel muligheter for en di-

DEN ENGELSKE

EKSPANDERER PÅ VERDENSMARKEDET

Noe å tenke på for oss?

dunderlige stedene hvor folk drakk det de hadde lyst på, snakket ubesværet med andre mennesker og hygget seg.

Korda er ikke den eneste utlending som fullstendig har falt for den uanstrengte imøtekommenhet som en god britisk «pub» viser overfor en tørstig vandrer, enten han nå har vandret kort eller langt. For den innfødte brite ( som ikke eksisterer, men som er

rekte og umiddelbar kontakt med de innfødte. Og puber er et stort virkefelt for dem som virkelig er interessert i emnet, der er omtrent 70 000 av dem i Storbritannia.

Pubene har noe for enhver smak. Den heraldisk interesserte kan bry hjernen sin over de forunderligste navneskilt. Hva slags hjerne har den som ved egen hjelp kan finne ut at «The Bag o'

Nails» opprinnelig het «The Bacchanales». Arkitektstudenten kan forundre seg over om det er ekte eller imitert tudorstil han kaster sine øyne på.

De første gangene man står utenfor en pub , geråder man litt i tvil. En pub med respekt for seg selv har i hvert fall to innganger og i verste fall flere public bar , saloon bar , lounge og private bar. Det finnes gjerne en femte inngang som temmelig avvisende betegner seg som «off license», men som ganske enkelt tar sikte på

- ,,En seidel, Rosie" (- "Punch")

dem som helst drikker hjemme. Og uansett hvilken inngang man velger så tar det ikke lang tid å oppdage at «half a pint o' bitter» smaker ens enten man er i «the public bar» eller «the private bar»

Og hvordan ser de innfødte selv på denne storartede institusjon? De fleste ser på den slik folk flest ser på storartede institusjoner: som en selvfølge. I all ( Forts. side 270.)

Enda flere bestillinger! VIENNA spesialmargarin gir den lekreste wienerbakst!

Margarin og deig legger seg perfekt lagvis , og det ferdige bakverk får den riktige bladede , sprø og delikate konsistens. Vienna margarin gir Dem berømmelse for gode wienervarer.

Vienna margarin er også ypperlig egnet til butterdeiger.

Vienna margarin selges nå i 5 kg ' s og 1 kg's stykker:

Det som smaker best, selges mest.

FONGAARD PÅ VIKERSUND

(Forts. fra side 26 7)

derne utstyr som finnes. Den s kal bl. a. inneholde stereoanlegg, kaffeog saftmaskiner og de t som måtte høre til av ungdommens ønsker.

Se forøvrig tegningen som ledsager artikkelen , med grunnriss over hele byggets grunnflate.

PLANER FREMOVER

« Har mesteren noen pu ssig e, spennenede planer for fremtiden?» prøver vi å fritte ui-.

«Ikke så mange,» sier han, «hvertfall ikke som jeg vil ut med for øyeblikke-:-, men jeg kan fortelle at vi skal sette igang med noe sor.1 vi skal kalle frokost-plet; og lunch-pleti. Disse to anretn ingene v:I ko ste f. ek s henhold svi s fem og syv kroner, og vil bestå av en ko:elig avlang taller-

( Forts , fra s ide 268.)

DEN ENGELSKE PUB

rettferdigheten s navn bør det føyes til at enkelte er mer våkne. Historien om Korda sor:1 innledet diss e linjer , er hentet fra J. B. Priestl eys bidr ag til den bok som her omtales og som nettopp er utkommet i London 1

Innledningen gir redaktørens og sannsynligvis også bidragsyternes syn på pubs:

«There is something solidly, enduringly, uniguely British about

ken med litt forskjellig ferdigoppskåret pålegg og en liten smørpakke. Dessuten vil hver kunde få en liten kurv med oppskåret brød og noen halve rundstykker. På denne måten kan travle menneske r sette seg ned i fred og ro i en krok av konditoriet og innta s:n froko;i eller respekt;vc lunch. Ikke bare ved hjelp av en «f erdigspikret » kopp med ekspre sskaffe og noen fabrikk ; mørbrød, men ved hjelp av «si n egen lunch» so m de har måttet a rbeide litt for «Jeg tro j• neml:g det er mentalhygiene ai" folk for lov å sitte og arbeid; lit:· med maten før de begynne ;- il spise den.

Man skal slappe av. Det er altfo r rastløs: · og stres;botont det vi foreta ;- oss, om ikke også maten bare skal jatse ; ned. Folk m j B tid t:I å tenke seg om, og kan.k le se litt- på live ·:· rundf· seg!»

the peerless British pub. Someone should congratulate us Y ou can find pubs in foreign part, of course. In the past few years they have been cropping up in the most unlikely places. Paris, West Berlin and Brussel now have a dozen between them. There are pubs in Oslo, Nassau, The Virgin Islands . . . W e rejoice to see the spread of civilisation. w e are proud of the onward march of British beer. But we can't help feeling for the British pub in exile, so loyal to its

« Hva syntes De om Lan dsforeningen da, Fongaard? Har De noe på hjerte:· i den anledningen?»

«Ja, der vil jeg gå så langt so m å si a:· man nesten må skille ui' fabrikkene og de store produk sjo nsbedriftene fra det nåværende forbunde:·. Ikke at de må utmelde:;, men at de må komme i sin egen gruppe. Dei· er nemlig gali· at disse store skal sitte og bestemme og vedta ting som vi med enmanns - og tomannsforretninge r også skal væ re med på. Utv ikl ingen går jo di-:- hen nå, at vi får amerikan ske forhold også her i landet på bakerisektoren. Det betyr igjen ai- s l:ke storbedrifter, so m produ se rer brød og kjeksfabrikkene vil komme til å bli ren:· masseproduserende, og da kan dis se ikke samme nligne s med våre mindre håndverksbed rifter! » Paul.

heritage hut so very far from home »

Le::. boken, enten De nå låner den eller blir nødt til å kjøpe den. Den som allerede vet litt om Pubmanship vil lese den med glede. Andre vil lese den med forundring eller misunnelse, alt etter temperament.

Og til dem som setter pris på «a pint o' bitter», cheers!

' «Pub - A Cel ebration. » Edited by Angus McGill. Longmans, Green and Co. Ltd ., 1969, 245 sider 25 sh.

OGSÅ I ÅR VIL REFLEKS REDDE LIV

Som De kanskje vet, gjennomførte TRYGG TRAFIKK i fjor en bredt anlagt akjson for bruk av refleks.

Det som gledet mest da status for høstens trafikkulykker ble gjort opp, var at refleksaksjonen syntes å ha vært medvirkende årsak til en nedgang i antal1 I drepte og skadde i trafikken

Til tross for dette gledelige faktum ble likevel I 0.666 mennesker drept eller skadd ved trafikkulykker i fjor, hvorav en ikke liten del i mørket. En sterkt medvirkende årsak var at de gående ikke var utstyrt med refleks slik at bilføreren så dem i tide. Ved et av landets største sykehus viste det seg at INGEN av de innbrakte trafikkskadde fotgjengere var utstyrt med refleks. Trygg Trafikk ser det derfor som en av sine store oppgaver å arbeide for økt bruk av refleks .

BRUKER DE REFLEKS?

Godt bakverk krever ri k tig verktøy

BJØRN

MIKSEREN

oppfyller alle krav

Hurt i gere bearbeid :ng g ir større v olum

Se mask i n e ns nette form , st uder dens ver ktøy

Trinn l øst gea r

Enkel å holde ren

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.

Didr. Andersen & Søn A/5

BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM

Brød og melmat dekker 23o/oav vår t kaloribehov

L andets 12 handelsmøller leverte i 1968 matmel og gryn 261.100 t onn

Bygdemøller og havregrynsmøller leverte 4.900 t onn

Levering i alt 266 000 tonn

Av de mel og grynvarer som ble omsatt var rundt regnet 74 ¼ hvete!ild, 10 % rugmel, 13 'I<' sammalt hvete eller rug og 3 % gryn og grynmel av bygg og havre.

Det ble dette året levert 66.400 tonn posepakket mel eller 25 % av samlet omsetning. En må regne at dette melet nyttes til hjemmebrukmens det øvrige ca. 75% går til bakerier, brødfabri k ker og anstalthusholdninger.

Forbruket av matmel pr. person var i 1968 70 kg, og brod og melmaten dekker nå 23 % av vårt kaloribehov.

ST ATENS KORNFORRETNING

• MÅNEDENS KRONIKK

Hva tenker vi egentlig på når vi hører ordet «brød»? For enkelte mennesker vil det vel stå som det viktigste ordet, fordi de har følt savnet av brød, følt sult. For andre vil det få betydn in g først senere i livet når begreper som kulturer og tradisjon skiller seg ut fra hverdagens jakt på materielle goder, og danner sitt eget behovsfelt, skriver signaturen Columbine i Kjøpmennenes Gode Hjem-blad.

Tro om ikke barn , små barn. har lettere for å oppnå kontakt med brødet, hvis man kan si det slik? Et smørbrød i en barneneve, et stykke med ost eller syltetøy som et avbrekk i leken, eller kanskje som en del av den? En kringle med sukker på, like fra platen mens duften ennå henger varm og trygg under taket!

Selv husker jeg en liten gutt som ble lykkelig de dager da bestemor stelte til bollebakst midt i uken . - Jeg traff bollene dine langt nede i trappa, kunne han si, og hadde tatt trinnene i dobbeltsprang oppover. Helt opp til

Ibestemors kjøkken og gullgule safranboller med rosiner som snille øyne midt i det gylne og varme. Han ble gjerne stående ved kjøkkenbenken og spise bolle på bolle med skolebøkene under armen, og skinnende glade øyne.

DE GODE DUFTER

Jo , barn skjønner seg på brød og barn skjønner seg på dufter. For duften av nystekt brød er noe av det fineste som er, like berusende som duften av fuktig mose eller nytjæret brygge , størknet tang i strandkanten og kvae, helst av gran. En duft til må jeg forresten nevne , siden jeg likevel har løpt fra emnet på et vis, nemlig duften av tøy som har hengt ute om natten og tørret i morgensolen Den duften er kanskje den aller herligste fordi den alltid er en smule forskjellig fra seg selv. Det kommer vel av årstid, av vinddrag og tøyslag Eller skogsbakken hvor klesvasken har hengt seg tørr.

Men brød!

Se neste side

Det er kanskje tøys og bortkastet tid it snakke om brød og dufter , men jeg må endelig en gang få sagt at noen av de fineste stunder livet gir et menneske, de tror jeg på en eller annen måte må være knyttet til brød. Å legge hånden forsiktig bort på en gjærende brødd e ig og kjenne den milde varmen som siden skal bli en bladklippet søndagskrans, blank av pisket egg, me d sukkerstrø og mandelhakk!

Romantikk må til

Eller elte en veldig rugmeisdeig en dag da kaldsnoen presser mot vindusglasset, og en må fyre hardt i vedovnen så det ringler i røde jernluker som fine malmklokke.-!

Når kvinner på landsbygden baker sitt ukebrød, da først blir det helg - nå som før. Baker grovbrød og lefse og pjalt, men også søtbrød med kunstferdige flettinger og flittig bruk av fantasien. Ofte er det gamle mønster og gamle oppskrifter som blir brukt uten at man kanskje tenker særlig over det. Jeg fant en gang en håndskrevet oppskriftsbok som hadde hørt hjemme i et svensk herregårdskjø~cken med oppskrifter på brød så innviklede og forsegqjorte at det var et helt lite studium å finne ut av det.

Der i gården gjorde man ære på melet med hele sneset nylagte egg og smør i kjempemessige porsjoner . I et husmannskjøkken fant jeg flere år senere en oppskrift på brød beregnet på karene som dro p å tømmerhogst og ble borte i ukesvis. Oppskriften sto skrevet med butt blyant på innsiden av spiskammersdøren

De klassiske former.

Brød kan være så mangt, og er det vel også. Bare en ting som formen. I senere tid har enkelte bakere , brukskunstnere og arkitekter begynt å interessere seg for eldgamle brødformer I Sverige har man forøvrig aldri noensinne sloppet kontakten med dem. Om ikke før, så møter vi « Præstens hår » , « K yrkporten » og «Bockhuvudet » opp under jul i lag med alle pepperkakemennene og Luciabrødene, som er blitt , fast og ufravikelig tradisjon.

På Skansen i Stockholm har man sin årvisse julemesse hvor besøkeren kan få kjøpt brød hvis former var velkjent på tipp-oldemors tid og lenge før der igjen. Hvor lenge kan jeg ikke si , men det finnes sikkert de som kan gi beskjed.

På Nordiska Museet har man samlet alle disse forskjellige brødformene i avstøpning for den som måtte være interessert i å hente inspirasjon til egne tradisjon e r som har med brød å gjøre.

Tradisjonene

tro.

Ingen skal forledes til å tro at formen, brødets fasong , ble til på slump og som det falt seq ved bakstefjelen. Nånei , forman betydde noe, sto for ett eller annet, hadde hensikt og mål. - For ikke så lenqe siden var brødet en hellig ting , og er det vel ennå mange steder i verden. -

Men altså i Norden: Tenk bare på de såkalte «såbrødene » som ble bakt om høsten for å ligge vinteren over og ende-

lig spises ute på jordet når man tok til med vårsådden. D et var ofte kjempemessige brød formet som kors , eller med husbondsfolkete initialer og tillagt likefrem magisk innflytelse på den kommende avling. Små korsbrød (i svenske Varmland kalt korsstomp) hadde ofte til oppgave å verne gård, folk og krøtter mot onde makter , men så måtte man ogs å passe p å at ikke fremmedfolk slapp inn i ildhuset mens baksten sto på Det kunne sette «ondt » i deigen

Her var ellers brød til så mange slags bruk - brød til dyrene i fjøset , til barn og til fattige , det var signet brød, vinog alterbrød. Her var brød som gave ved bryllup og barsel. gravølsbrød og barkbrød i svartår og tider av sult. Tungt og sotsvart fattigmannsbrød lå på bordplaten ikke langt unna herskapshusenes florlette hvetemeiskaker med sukker og rosiner.

Men vakrest av alle brød var vel det kimsterke hverdagsbrød e t som ble skåret i tykke skiver av husets kvinner stående ved bordet med brødet på armen og kniven i bevegelse innover - mot hjertet! Den svenske lyrikeren Anders Osterling forteller om dette i et av de vakreste dikt han har skrevet :

HON SOM SKÆR BRØDET

Nar fyst betjanande de sina hon står vid bordet i en rund av ogo npar som hungrigt skina, har hon ibland en provostund. Den trotta styrken domnar av , och yrselns marka forsar spela.

Man o rkar ej , man ar en slav , man ville helst gå från det hela. Men då hon skar det stora brod hon pre ssar det av gammalt vana rakt mot sitt brast - och låter ana att hjartat ar ett heligt stod.

Det kunne sies så mangt om brød, om brødets historie, men jeg vet dessverre så altfor lite. Husker bare enkelte episoder som har med brød å gjøre, gode minner og trygge. Vennlige, bortsett fra den første gang jeg ble gjort oppmerksom på brødets verdi. En hvitskjegget bestefar hadde lagt for fireåringen et stykke ovnsfriskt rugbrød med smør - de to var alene ved kjøkkenbordet. Gamlingen med sin kaffekopp, barnet med varm sjokolade i en blårosete kopp. Uten videre ble den store skiven truet nedi koppen så brødet gikk i oppløsning og smøret fløt. Kanhende barnet likte å spise denne selsomme grøten, det forstod iallfall ikke bedre. Men aldri har vel en bestefar blitt så mørk i åsynet, og aldri har vel et fireårsbarn fått høre en slik preken om brød, om respekt for brød. Som den

gangen de to var alene i et. grønnmalt kjøkken med kalkete åser i t.aket.

Og alltid, hvor gammel jeg blir vil jeg tenke på brød når jeg hører en dampbåt fløyte. - Jeg kan likefrem kjenne duften av nystekte boller og alle de lange og sorgløse somre da alt var fryd og fredsommelig fred og dampbåten kom fra byen med lørdagsgjester og ferske wienerbrød, Og far. Ja, for far var med båten, og så ble det kaffe og boller og gjensynsglede over all forstand under havens lindetrær.

DUELL

FORUM FOR

FRI MENINGSUTVEKSLING

PRISENE PÅ BAKER- OG KONDITORVARER

Hr. redaktør!

I « Baker-Konditor» nr. 6 for juni måned står der i lederartikkelen «Får vi maksimalprisene tilbake?», blant annet følgende med referanse til en nylig avsluttet undersøkelse av prisene på bakervarer:

«Lønns- og prisministeren uttalte i denne forbindelse at hvis konkurransen ikke skulle holde seg tilstrekkelig fri til å sikre et forsvarlig prisnivå, vil det bli nødvendig på ny å gjennomføre maksimalpriser for brødvarer, og da for et større spektrum.»

Jeg tror det kan være riktig å komme litt nærmere inn på prisutviklingen etter at den siste del av prisreguleringen ble opphevet.

For vår bedrift, og dette gjelder i hovedtrekke ne såvidt jeg vet også for de fleste andre bedrifter i Bergensområdet, har utviklingen vært:

Butikkpriser

Fra I. juli 68. i øre pr. stk. ( siste prisregulering)

Langebrød (Husholdningsbrød) 168

Wittenberger (Hvetevannloff) 119

Kneippbrød 145

Når man vurderer denne stigning må man være oppmerksom på at prisene på a!Ie andre vareslag er beholdt uforandret i samme tidsrom

D et gjelder både de andre brødsortene såsom loff, fullkorn, frø-

Pr dato Stigning % -v is (20/8. 69) stigning

185 17 JO.I %

140 21 17.6 %

165 20 13.9 %

brød osv., rundstykker og boller. tebrød og konditorvarer .

Den gjennomsnittlige pris s tigning på bedriftens sam lede produksjon av baker- og konditorvarer har således vært bare 3.9 %. Tallene skulle tale for seg selv.

I lederartikkelen refereres også uttalelser om at «en begrensning i konkurransen ikke må resultere i samfun nsm essig sett uheldige prisforhøyelser ».

Jeg kan ikke se at der er noen som helst «risiko» for dette. Selv om der skulle forekomme noe større stigninger i prisnivået fra enkelte bedrifter så vil dette bare bli mulig på kort sikt.

Baker - og konditorbransjen er inne i en utvikling med stadig sterkere konkurranseklima , både bedriftene innbyrdes og overfor utenlandske spesialbedrifter som arbeider under langt gunstigere vilkår enn de norske virksomhetene Det skulle være tilstrekkelig å referere til importstatistikken for kaker , kavring og kjeksprodukter.

Dette vil utvilsomt utvikle seg videre over andre deler av varespekteret.

Jeg tror ikke de bedriftsledere som vil oppnå en tilfredsstillende økonomisk utvikling for sine bedrifter på lengere sikt - og det er jo disse som vil bety noe - har noen tro på at man fremmer målsettingen ved å høyne prisene utover det nivået som markedet tilsier.

Spesialitet:

Når det gjelder nær i ngsmiddelindustriens priser forøvrig kjenner jeg naturlig nok best til kjeks- og makaronibransjen. I vår bedr:ft har vi idag de samme kjekspri se r som vi hadde for over 2 år siden. For makaroni har prisene vært uforandret i over 3 år, og en pakke vafler koster fremdeles 50 øre som den gjorde for nesten 7 år siden! Jeg skulle anta at lignende forhold gjør seg gjeldende for de andre bedriftene i disse bransjene.

Når man dessuten vet at bakeri - og konditorvarene konkurrerer med disse og andre næringsmidler om publikums penger, er der ennå mindre grunn til å være bekymret for at prisene skal stige utover hva den frie konkurransen gir plass for.

Jeg skulle ønske at alle interesserte parter og det gjelder i første rekke myndighetene og arbeidstakernes representanter ville beskjeftige seg mere med en helt annen side av bransjens problemer: Hva må vi gjøre for å styrke bedriftenes konkurranseevne?

Bare ta en sammenligning mellom norske bakeribedrifter på den ene side og konkurrentene i Sverige og Danmark på den annen

side. Hva er det som gjør at disse sistnevnte kan selge i Norge til de priser som vi ser i markedet? Selvsagt ligger der dyktighet og målbevisst utvikling bak. Men der skal mere til. Jeg skulle gjerne sett at vi fikk en innstilling hos _ alle interesserte som gikk inn for å fjerne særbestemmelsene og gi de norske bakeribedriftene tilsvarende arbeidstidsbestemmelser som våre konkurrenter har, slik at produksjonsanleggene kunne utnyttes fornuftig.

Jeg har i de senere år reist gan-

- Har De ikke en kake som er litt brent min mann skulle gjeme tro at jeg har bakt den selv - !

En god service er den beste garanti

ske meget både i U S.A. og i de nordiske land og andre land i Europa som vi mest naturlig kan sammenligne oss med. Jeg tror vi skal få det vanskelig i de norske bakeribedriftene hvis ikke bransjens egne folk både bedriftsledere og arbeidstakere innser at der må gis utviklingsmuligheter for alle typer av bedrifter

Det som betyr noe er ikke motsetningsforholdet mellom store og små bedrifter. Det er heller ikke hvordan « kaken skal deles» mellom lønnsmottakere og bedriftenes såkalte «eierinntekt». Og det er i all fall ikke hvordan man kan holde på det bestående og stritte imot en fremstormende utvikling i markedsføring , spesialisering og stordrift på den ene side eller i omlegning av de mindre bedrifters struktur på den annen side.

Vel, vel, dette ble nok et innlegg ut over det som var tilsiktet i starten, nemlig å komme inn på prisutviklingen. Det ville imidlertid være positivt om der kunne bli en debatt om disse spørsmål, og jeg oppfordrer andre til å si sin mening

Med hilsen Paul. Martens

FORBUD MOT FERSKT

Herr redaktør.

Ferskt rugbrød til frokost er godt, men det får man ikke. («Frokostbrødet», «F» 10/5). Men senere på dagen får man det kanskje - hvis man da ikke er sjømann. Fra «Forskrifter om kostholdet på norske skip» siterer jeg : «§ 8 : Brød må ikke utleveres før dagen etter at det er bakt.

§ 13 : Overtredelse av disse forskrifter straffes med bøter i henhold til§ 339-2 i den alminnelige borgerlige straffe lov av 22. mai 1902 for så vidt ikke strengere straff i henhold til annen lovbestemmelse kommer til anvendelse.

§ 14 : Disse forskrifter trer i kraft 1. januar 1938.»

( Fra «Farmand » )

JEG SJUNGE VIL EN VISE

Bakeren i Paris

I Parises by en baker

levde fredelig, for sant.

Men mens mannen bakte kaker, konen elsket en løytnant.

Slikt no' må ei kalles rett. Kjære koner, gjør ei det. fiddeliong kong kongkong kei. Fiddeliong kong kongkong kei.

Og mens mann' en dag spaserte

Seg en tur på Champs-Elysees, var straks løytnanten hos konen og for henne lå på kne. Men akk, så kommer mannen h:em, og historien blir slem Fiddeliong osv.

Konen fluks sin løytnant gjemte uti bakerovnen bratt. Mannen ville ikke skjemte da han skjønte galt var fatt.

Og mens han smilte grum og vill, tente han en mektig ild. Fiddeliong osv.

I blant kringler, terter, boller, kavringer og hvetebrød , løytnanten det ei utholder, men er snart fullstendig død. Slikt no' må jo kalles frekt, mannen ble jo ganske stekt. Fiddeliong osv.

Bakeren ble arrestert for slik baking er forbudt. Derpå ble han giljotinert, og var derfor helt kaputt. Konen druknet seg av sorg, og ble innlagt på La morgue. Fiddeliong osv.

Koner dette råd mottage , : Gjem i ovn ei vennen kjær. Hor også du, min kjære baker, og av denne historien lær' at løytnanter ei stekes må. La dem heller være rå. Fiddeliong kong kongkong kei, fiddeliong kong kongkong kei.

(Innsendt av Harald Hals.)

Frithjof Olsen M /S «Byfjord»

EN KORREKSJON

Herr Redaktør

I «Baker-Konditor» nr. 8 har De gjengitt en samtale mellem bladet «Dagningen» og meg. Jeg skal i følge bladet ha uttalt at de private bakere kunne TA BRØD fra det påtenkte samvirkebakeri her i byen. Dette beror på en mis{ orståelse, som også ble rettet i «Dagningen» dagen efter. Jeg har uttalt at jeg kunne tenke meg at bakerne i Lillehammer GIKK SAMMEN med Samvirkelagene om å bygge et stort fellesbakeri for Lillehammer og distriktet. Og selvfølgelig slik at Samvirkelag og bakere gikk inn på like linje.

Lillehammer 29. august 1969. OLE KR. MYHRE

REVENT 2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.

TIPE tralleovner • I spissen for utviklingen

TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende luftstrøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.

ARNE TE/EN, SANDEFJORD, RAPPORTERER:

PROFF-BAKER PRØVER SEG

SOM AMA TØR-LABORANT

På Norsk Cereal Institutt's møte i Sandefjord i april traff jeg bl. andre også møllekjemiker Annfinn Johannesen ved Hæggernes Valsemølle A/S i Bergen. Johannesen er også utdannet baker, og da han en kveld var oppe og så på baker /konditoravdelingen ved yrkesskol~n vår på Sandar, nevnte han i samtalens løp at det kunne være nJ:ttlg for en faglærer i vårt yrke å få være en tid ved et møllelaboratormm.

I vår var jeg så heldig å bli tildelt et lite reisestipendium av Vestfold fylkesskolestyre, og i skoleferien fikk jeg ved Johannesens hjelp anledning til å være noen dager ved laboratoriet ved møllen.

V el ankommet Bergen oppsøkte jeg møllens hovedkontor i Vågsalmenning hvor direktør Kjær ønsket velkommen Han sendte meg ut til møllen som ligger vakkert til sjøen ute i Nyhavn.

De følgende dager var jeg med kjemikeren i hans daglige gjoremål som bl. a består av prøver og analyser av korn og mel under formalingens forskjellige faser samt prøvebakinger med jevn~ mellomrom. Resultatet av prøvene blir drøftet med møllebestyrer , og de nødvendige korriger i nger blir foretatt.

Det foregår hele tiden et n i tid arbeide for å holde je v n og god kvalitet på melet. Dette arbeidet foregår selvfølgelig stort sett likt på alle våre møller, og resultatet er da også at vi her i lande t har et godt og stabilt bakerne!. en forutsetning for et jevnt og stabilt bakverk.

GRUNNLAGET FOR GODE PRODUKTER

På laborator:et bestemte vi daglig melets lyshetsgrad. vann innholdet, syregraden , mengden av protein , stivelse og mineralsalter. På grunnlag av disse stoffenes mengde og kvalitet, sammen med

resultatet av prøvebakningene , bestemmes s å hvilke kornkvaliteter det til enhver tid er aktuelt å benytte.

BØR INN I

UNDERVISNINGEN

De enkleste av disse prøvene kan utføres ved faga v delingene ved yrkesskolene v åre. I undervisningsplanene i den nye normalplanen for yrkesskolen som er under arbeide, forutsettes det 2 timers yrkeskjemi pr uke. Da kari. det bli aktuelt å anskaffe endel laboratorieutstyr til vår avdeling ved skolen for å kunne v is e elevene disse prøvene i praks is. Dette vil sikkert bli et viktig tr inn i undervisningen, ikke mi nst s ett på bakgrunn av den mekaniserte utvikling i faget vårt og den nøyaktighet og kontroll dette utstyret krever.

- Hva sier De, er bryllupet avlyst?

BERGEN I ET NØTTESKALL

Under Bergensoppholdet fikk jeg også anledning til å se den nye storbedriften til Martens. Et moderne , automatisert produksjonsverksted som dekket 10.000 m2 , og med det nyeste i maskiner. ovner og utstyr forøvrig. Et imponerende anlegg.

Kvelden før hadde jeg vært ute i Gamle Bergen og sett Martens første bakeri , bygget for over 200 år siden Det var nesten vemodig å trekke s ammenligningen håndverk-industri. Det viste seg at herr Botheim som viste oss rundt , også var meget interessert i yrkesskolespørsmål. og han luftet mange tanker vedrørende yrkesopplæringen, bl. a. behovet for kvalifiserte ledere.

GODE BORGERERS VILJE

Ute i Nyhavn har gode bergensere ved hjelp av interesse og offervilje, begynt reisingen av et Gamle Bergen Det er gamle, veltjente hus, verksteder og forretninger som har måttet vike plassen for utvidelser og nybygg som der ute blir reist i sin gamle skikkelse og med det opprinnelige inventar, verktøy, møbler og husgeråd. Et stykke historie, som når det blir fullført, tør bli enestående i sitt slag. Det rådde en Holbergs ånd derute , og de dyktige omviserne gjorde hele miljøet levende for de bes ø kende.

Forøvrig fikk en inntrykk av at Bergenserne var levende opptatt av det forestående 900 års jubileum og bestrebelsene for å gjøre byen så presentabel som mulig.

Det var et interessant og lærerikt opphold jeg hadde, og jeg sender alle jeg kom i kontakt med min takk og beste hilsener. Bergen er en hyggelig by å komme til, og jeg kommer gjerne tilbake.

Sandefjord i august.

Arne Teien

MOMSkurs

Sammen med Norske Håndverks- og Industribedrifters

Forbund og Statens Teknologiske Institutt arrangerer vi kurs om merverdi- og investeringsavgift for våre medlemmer 3., 4., 6 og evt. 7. oktober d.å.*)

Kursene er av en dags varighet, og holdes fra kl. 8.30 til 16-17 med følgende program :

Innledning

a) Historikk og merverdiavgiften i andre land.

b) Merverdi- og investeringsavgiftens plass i skattesystemet

Nærmere redegjørelse for merverdi- og investeringsavgiftsloven.

Spørretime.

Lunch.

Gjennomgåelse av bokføringsregler med eksempler.

Kaffepause

En oppgave løses av kursdeltagerne samt gjennom. gåelse av denne.

Likviditetsvirkninger.

Eventuelt.

Kursavgiften inklusive lunch og kaffe, kr. 60,-, betales ved fremmøte.

Anmeldelse snarest i telefon 41 34 45.

Oslo 4/9-1969.

Oslo Håndverks- og Industriforening

* ) Det tas forbehold om å forflere eller innskrenke kursdagenes antall efter den påmelding som finner sted.

Det er salg • 1 en real kransekake

Dessverre opptrer slike festlige anledninger altfor sjeldentsett ut fra en bakers - eller fra et kransekakesynspunkt. Og når endelig disse sjeldne anledninger er der - ja, da er det bare konfirmasjon, bryUup eller jul.

Men det er en mengde ideer med kransekake, det gjelder bare å få de riktige ideene, og ofte er det nærliggende å tro at forbrukerne faktisk ikke aner hvor mange festlige muligheter nettopp kransekakebakverk gir.

NORSKE B AKER E OG

KONDITORER BURDE

FORTELLE KUNDENE SINE OM DETTE

Men hvordan ? Gjennom annonser? Det kunne man, men en enkelt annonse er kostbar.

Nå foreligger det imidlertid en meget pen folder om kransekakeb akverk. Dette er en folder som er beregnet utdelt e ll er sendt til hver enkelt bakers kundekrets.

D enne folder eller brosjyre er trykt i pent kunsttrykk med utnyttelse av faktisk alle fargenyanser. Den viser et bredt utsnitt av alt som kan lages i kransekakebakverk, såsom Minihorn, Fla skeskjulere, små Kuverttopper til jul, nyttår, barneselskaper og nat urligvis alle kjente ting som Overflødighetshorn og Kransekaker.

Den gir videre små tips om oppbevaring av kransekake i hu smorens kjøleskap og ideer om desserter med kransekake.

Det er Borgars Konsulen t tjenes t e som står bak fremstillingen a v denne fikse trykksak.

Vi har spurt salgssjef Broskou Larsen fra BORGAR hva tanken bak et slikt tiltak er.

« Helt enkelt,» svarer Broskov Larsen Larsen , «å hjelpe bakeren eller konditoren til større omsetning. Vi h ører jo svært ofte at bakeren ikke forstår seg på eller har tid til å tenk e på markedsføring av s ine produkter, men en konsulenttjeneste er jo nettopp en slags sentral for utveksling av

ideer Og når Borgars Konsulenttjeneste mottar en slik ide, er det helt rimelig at vi formidler den videre til bakerne.»

- «Men kan bakeren lage alle de ting som er vist i denne bro sjyre - vi tenker på ting so m flaskeeller sangskjulere og ikke minst de flotte sjokoladedekorasjo ner som er på overflødighetshorn?»

- « Sikkert, men ellers har vi planlagt en rekke kurser for konditorer på våre yrkesskoler, samt på Teknologisk Institutt her i Oslo. D :sse kurser strekker seg over tre dager og er arbeidende kurser, h vor deltakerne under ledelse av tre konsulenter får lo v å lage alle de viste ting. »

- «Og Broskov Larsen - De ven~·er suksess? »

- « Ikke jeg - men bakeren, hvis han selv vil være med å utnytte denne mulighet til å utbre kunnskap bbnt sine kunder om hvilke muligheter kransekake gir.»

- «Men reklame er jo kostbart, så er det ikke en større utgift for en s lik bro s jyre? »

- « Nei, vi kan naturligvis lage et stort opplag , eg vi ska l ikke tjene på slike saker, så vi leverer disse brosjyrene for kostpris, hvilket vil si ca. 25 øre pr. stk. Det betyr altså at en baker for kr. 100.kan få 400 brosjyrer, hvilket gir direkte kcntakt til samme antall kunder. »

Brosjyren fulg :e som vedlegg til augustnr . av baker-konditor. Lekker , ikke sant:'

Jeg og den andre bakeren

Hvis en annen baker ikke gjør sitt arbeide, er det fordi han er doven - Hvis jeg ikke gjør det, er det fordi jeg har for meget å bestille.

Hvis en annen kritiserer, er han krakilsk. Hvis jeg gjør det, er det fordi jeg prøver å være konstruktiv.

Hvis en annen holder fast på s in mening, er han dum og påståelig. - Hvis jeg er urokkelig , er det fordi jeg er bestemt.

Hvi s en annen unnlater å undersøke mitt syn på en sak, er ve dkommende udannet.Hvis jeg forsømmer å undersøke hans, er det en forglemmelse.

H vis en annen bruker lang tid til noe , er han langsom. - Hvis jeg gjør det, er det fordi jeg er samvittighetsfull.

Hvis noen er vennlig mot meg. har han en spesiell hensikt med det - Hv is jeg er vennlig overfor ham, er jeg ganske enkelt venn lig.

H vis noen gjør mer enn han blir bedt om, er han overgeskjef tig. - Hvi s jeg gjør det, viser jeg initiativ.

H vis en annen baker forsvarer sine re~tigheter , tenker han bare på seg se lv. - Hvis jeg forsvarer mine, viser jeg karakterstyrke.

(Fritt etter « Elektrohandleren » )

ENGELSKE HUSMØDRE VET Å UTNYTTE BRØDET:

BIIKERJ

BAKERI

STYRET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik , Notoddon Tlf. IO 18b - privat I I 710.

Nestformann: Bakermester Per Samson, Gyldenløvesgt. 8, Oslo 3. Tlf. 5b 5b 80 - privat 5b 33 75.

Styremedlemmer: Baker - og konditormester Ørvar Helgesen, Brødfabrikken A / S, Brattørgt 2, Trondhe im Tli. 28 649 - privat 24 2b4

Baker- og konditormester Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co., Arendal. Tlf. 23 283 - privat 25 516. Bakermoster Knut Skjeldal, Grænsens Dampbakeri og Konditori, Musegt 70, Stavanger. Tlf. 22 422 - privat 55 953.

Varamenn: Bake r- og konditorme ster Haakon Hals, A Hansens Bakeri .A/S, Bogstadvn. 54 , Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat bO 92 54.

Bakermester Rolf Holm, Tromsø Tlf. 81 020 - privat 81 021.

Representantskapels ordfører : Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt 25, Oslo 6. Tlf. kontor og privat b7 55 86.

30000 rundstykker i limen trenger De kanskje ikke,

men -

vi leverer også helautomatiske bollemaskiner type

MUL TI MAT i 4 og 6 rekkers utførelse med maksimal kapasitet på 10 000 henholdsvis 15 000 stk /time.

MUL TI MAT representerer den mest moderne helautomatiske bollemaskin på markedet og er gjennomprøvet av fagfolk over hele verden.

MULTIMAT er nå levert i Norge, hvor også norske fagfolk er kommet til samme resultat som sine kolleger i andre verdensdeler.

MUL TI MAT er uovertruffen både når det gjel~ der oppslag , renhold og betjening.

MUL TIMA T er gunstig prismessig Ønsker De nærmere opplysninger, står vi alltid gjerne til Deres tjeneste

& Pfleiderer Norsk A/5 Storgt . 14/16 - Oslo - Tlf. 412070 - 41 2111

BEDRE GJÆRBAKST

- ALLE BRØDTYPER -

MED PRODUKTER FRA

PIONEREN PÅ OMRÅDET BRØDFORBEDRING

I KOMBINASJON MED PALS BAKEFETTBLANDINGER:

KONSISTATOR w MELKOFIN

BRØDFORBEDRER I- MELKEPULVER

Den beste garanti for I>- til finere gjærdeiger

- VELUTVIKLET BAKVERK al HVOR DE ØNSKER EN I-

- BEDRE BRØDSMAK :::> STØRRE MELKEANDEL

- LENGRE HOLDBARHET C) samt til formkaker w GODE BAKEEGENSKAPER

BEMERK DEN LAVE DOSERING C

SOM GJØR w BEDRE MELKESMAK MED

KONSIST ATOR tX MELKOFIN tX

BRØDFORBEDRER & MELKEPULVER I-

SÆRDELES RIMELIG! V) RIMELIG I BRUK

P.T. BAKEFETTBLANDING

FOR DIREKTE DEIGFØRING OG KORTE LIGGETIDER GIR GOD LØFT I BAKVERKET OG DERMED

EKSTRA STORT VOLUM

GIR KA YRINGER AV INTERNASJONAL ST AND ARD 3 PRODUKTER