Baker & Konditor 9. utg. 1967, 66. Årgang

PUBLIKUMS

RØST:

Stykkevis og del t : 55 øre

Jeg skulle ha et lite grovbrød l ør d ag morgen hos bakeren.

- Utsolgt, men jeg kan d ele ett, var svaret. Etter at d et var pakket mn , spurte Jeg :

- Og d et koster ... ?

- Takk, kr . 1.20.

- 1.20? Koster et h e le b rø d k r. 2.40?

- Nei . Nesten 2 kroner.

- J eg spør ikke om "nesten", men om prisen i kroner og øre .

- Det koster kr. 1.85.

Med an d re or d : Det koster altså 55 øre mer å få skåret over og d elt b rø d . Er d ette service? Kans kj e noe for Pris k ontro ll e n ? Fr u E-sen.

D e tt e m å v el væ re unntakels e n som b ek refter regelen. Enig?

H ar D e kontroll e rt se r v ice -tiltak ene i Deres e gne ut sa lg i d e t sist e ?

Brø dfakt a.

D enne omslagsside er stillet ti l disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjø l sen Valsemølle A/ S, Aktieselskabet Christianssands Møller, Fritzøe Møller , A/S H æggernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co.A /S, Lysak,_r Mølle I /S, Moss Aktiem ø ller , I. C. Piene & Søn A/ S, Skiens Aktiem ø lle , Aksjesel~!<apet Tou, A/ S Vaksdal Mølle -

Klipp fra avis

B E N I E R

NYE DEIGDELER

Moderne formgivning - Solid konstruksjon - Alltid nøyaktige deigvekter - Sikkert og automatisk smøresystem - Plassbesparende - Særdeles driftsikker - Enkelt renhold.

Kapasitet fra 700 til 1800 deigstykker pr. time - om ønskes med hastighetsvariator.

F. K. FINBORUD A/5

Chr Krohg sgt 30 , O slo - Tel efon er 20 42 43 - 20 42 60 Telegrarn adr esse : FINBOFLEX

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

10 maskiner i 1 MIXER KUTTER BLANDER VISPER PISKER RIVER ELTER HAKKER

EMULGERER

HOMOGENISERER

Spør en av Deres kolleger som allerede har anskaffet en Stephan universalmaskin

Vi garanterer et positivt svar

Anbefalte størrelser

UMB-25 - UMB-40

SEPTEMB E R 196 7

INNHOLD Side

Dansk rugbrød til Nor ge 600

Ka v ringer som sier seks 601

Er norske spisesteder kjedelige? 601

NO-BA - KO 's å rsmøt e 603

Uj evne rasketider 607

Dypfrossen brøddeig i USA 608

Brød har sa lgsappe ll ! 609

Sveriges Bageriidkarefor eni ng s kongress 610

Styremøte i BKLF 610

Farger og form - forbrukere 612

Hygieniske synspunkter p å morgendagens storkjøkken 615

Bakerinytt 619 , 628

Butikken i 70-årene . . . . . . . . 625

Dagens husholdning .... .... 627

Personalia 628

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

En advarende pekefinger er av og til på sin plass. Artiklene om dansk rugbrød i Norge , og kavringene av svensk masseproduksjon forteller litt om hva vi alt idag møter av konkurranse , og mere blir det om vi kommer med i Fellesmarkedet. Skal norske bakere møte denne konkurransen , må de være klare til å konkurrere b å de i kvalitet og i god presentasjon av varene.

En forutsetning for jevn og god kvalitet er en jevn og god arbeidsgang, men her skorter det meget, dessverre Artikkelen om de ujevne rasketider er skrevet i en sm ule irritasjon over all den omtrentlighet som hersker i enkelte bakerier , fordi den fører til forstyrrelser og tapt kvalitet som så lett kunne vært unngått.

Brød har salgsappell , leser vi, og det er meget riktig , især hvis man forstår å presentere sine varer Artikkelen om bruk av farver og form , som vi kan takke Tidsskrift for hermetikkindustri for, viser på en interessant måte hvil'ken vekt fagfolkene på dett e område legger på em ball asjens utformning , h er har vi sikkert meget å lære.

Profe ssor Natvigs artikkel om h y gieniske synspunkter bringer vi med ve lber å d hu. Hygi enen står ikke like hø yt over alt , men vi kan regne med at helserådenes krav v il st ig e, h øyst ber ettiget , og vi håper at artikkelen v il vekke event uelle sinker til eftertanke og få dem til å handl e.

På det organisasjonsmessige område har det væ rt livlig aktivitet både ute og hjemme , med b åde arbeide og fest. Landsforeningens led e l se har vært representert ved flere begivenheter i vårt naboland , og v i regner med å bringe mere stoff om dette efterhvert, b å de faglig og annet.

Redaktør :

Dr. techn Arne Schulerud

Teknologisk Institutt

O slo Dep Tlf 20 45 50

Annonser og abonnement:

Sr. Ola vsgt. 28 Tlf 20 22 49 - 20 23 25

Forretningsfører og anwarlig utg iver:

Hein z- Georg Windingstad

Te lefon pri va t 26 92 36

NR. 9 - 196 7

DETTE ER BARE BEGYNNELSEN!

Dan sk rugbrød på sørlandske bord

fra 1. jan ua r

Nord j y ds k.e Bagermestres Brødlabrik.

forb e red e r inntreden i Fellesmørk.edet

Fra 1. januar neste år skulle det være gode muligheter for sørlendingene til å få kjøpt dansk rugbrød - en brøddelikatesse som flere og flere nordmenn har fått øynene opp for under Danmarksreiser Det er A/S Nordjydske Bagermestres Brødfabrik i Alborg som fra denne dato akter å «s tjele» seg inn på det norske marked med denne brødtypen. I disse dager averterer fabrikken etter norske forhandlere og man tar i første rekke sikte på å satse på de to største SørlandsbyeneKristiansand og Arendal - som ifølge direktør Hansen i Bagermestrenes Brødfabrik ligger strategisk fint til i forhold til Alborg kommunikasjonsmessig sett , slik at distribusjonen ikke skulle by på noen vanskeligheter.

A/S Nordjyske Bagermestres Brødfabrik , som er Jyllands største , pakker sine brø d i plastemballasje, hvilket forlenger holdbarheten betraktelig , og direktør Hansen garanterer at fabrikkens brødvarer kan holde seg friske i 10-12 dager på denne måten.

Men i og med at Ålborg ikke ligger mer enn 40 kilometer fra Hirtshals og at Skagerak-fergene

ikke bruker mer enn 4 ½ time på overfarten , skulle det være mulig å forsyne hele Sørlandskysten med ferskt brød fra samme dag , påpeker direktør Hansen

- Men hvorfor vil D e satse på d ansk rugbrød på norske bord?

- Vi har i den senere tid lagt merke til den gledelige tendens til at nordmenn i stadig større grad tar med seg rugbrød hjem etter sitt Danmarksopphold og vi har også fått en rekke forespørsler om enkeltforsendelser til Norge Vi har tatt konsekvensen av denne gledelige tendens og akter fra neste år av å tilby d enne danske spesialitet i norske forretninger . Vi har allerede oppnådd stor suksess på det svenske marked og nå vil vi forsøke oss også i Norge. Vi er forsåvidt allerede representert ved våre Svitzkaker, men nå gjelder det altså brød.

- Har man kapasitet for å dekke så store markeder?

- Vi har nylig installert et hypermoderne maskineri, bl. a. to 30 meter lange bakerovner som hver har en kapasitet på 1.200 to kilos brød i timen - eller 2 400

tilsammen. Di sse er sammen lag t kontinuerlig i drift i 14 timer i døgnet og vår dagsproduksjon ligger nå på i alt 35.000 brødderav er 20 000 rugbrød - så noen kapasitetsvanskeligheter har vi ikke. Vi leverer daglig brødvarer til 600 bakere over hele Nord-Jylland fra Skagen i nord til Randers i syd , og distribueringen foregår med 14 sekstonns lastebiler

- Betyr dette at man innleder til krig med de norske bakere?

- Det er i så fall ikke vår mening Vi vil mer erl'n gjerne selge til norske bakere og kanskje kan det oppnås en vekselvirkning at vi til gjengjeld tar imot en eller flere norske spesialiteter. Vår bakgrunn for dette fremstøtet er at hvis både Norge og Danmark kommer med i Fellesmarkedet , vil vi få et integrert stormarked som vi i dag ikke kan øyne den hele rekkevidde av Vi ønsker imidlertid å være tidlig ute og akter allerede i dag å arbeide oss inn på nye markeder For - ingen kjenner den dag i morgen, slutter direktør Hansen

Nå gjelder det å vise at norske bakere følger med i utviklingen , og helst ligger litt foran . Så aldeles uforberedt er vi forresten ikke når det gjelder skivepakket grovbrød - en baker i Kristiansand har spesialisert seg på denne artikkel og har leveranser også i andre byer Også i Oslo lages det.

Vi minner om at Bakerlaboratoriet gir kurser i grovbrødbaking. og kan gi res e pter p å en hel del sorter av både dansk , svensk og tysk opprinnelse En baker fra en av Møre-byene fortalte etter at han hadde gått på et slikt kursus , at han med godt resultat hadde tatt opp konkurransen med importert grovbrød i sin hjemby

Kavringer som sier sekr

Man vil ha lagt merke til de s venske « Svangsta skorper » som finnes i mange butikker her i landet Man vet vel også at «skorper » på svensk er kavring på norsk , mens vårt « kavring » er g rovbrød på svensk Nok om det , nå r vi sier at disse kavringene s ier seks , så mener vi igrunnen s eksti - tusen . Så mange er det nemlig som produseres pr. time i Svangstas nye fabrikk i Solvesborg i Sverige , som må represent ere en topp i h øyautomatisert spesia lfabr ikasjon , hvis man ska l dømme etter beskrivelsen i « Brød » nr 8 67

Kavringene er ikke runde , men avlange , man kan forresten se dem avbildet på omslaget til « Baker - Konditor » nr 3 for i å r , og de bakes alts å med all den automatikk man i dag kan ønske seg , alt p å en 180 meter lang linje som begynner med melsiloer og kontinuerlig deigføring og slutter med avkjøling og pakking.

Kontinuerlig deigføring er ikke noe problem lenger Mel, deigvæske med oppløst sukker , salt og gjær , smeltet fett, pumpes frem via målepumper og innføres i elt eren , hvorfra deigen kommer ut i en jevn strøm og går videre via hvilebånd til dele- og formemas kiner , som i dette tilfelle også omfatter en langruller tilpasset de avlange boller som skal lages. Det opplyses at melsiloene, som t ilsammen rommer 30 tonn mel, holder til tre dagers forbruk. Etter langrulling føres deigemnene videre til automatisk , vandrende raskebane hvor de får en 40 minutters rask Herfra går de på 2,5 meter brede bånd til en 18 meter lang ovn i to etasjer med 240-250 graders temperatur Her bakes samtidig 5000 kavringbol-

ler i løpet av ti minutters passasje , og så går de videre over en 40 meter lang ·kjølebane i løpet av en halv time

Bollene brytes så i egne kavringbrytemaskiner til over- og underkavringer, som tørkes på v andrende bånd ved 170 grader - banen i denne tunnelovn er 36 meter lang , og tørking/bruning tar 20 minutter. Så følger en ny kjølebane hvor passasjen tar ti minutter , og så er kavringene klare til å pakkes.

Først her overtar håndkraften, for et antall damer sitter klar til å putte kavringene i kartonger, som er maskinelt gjort istand på forhånd og føres frem til pakkebordene Når det gjelder å tilfredsstille hjemmemarkedets krav om en selgende emballasje med like antall over- og underkavringer i samme pakning , da har teknikken ennu ikke klart å erstatte hendene . Fem millioner svenske kroner er investert i dette anlegget. Det kan synes meget å satse på en eneste art ikkel , men ledelsen er åpenbart av en annen mening , for i bygget er avsatt plass til en produksjonslinje til. Markedet skulle være der - for det oppgis at Svangsta idag ikke dekker mer enn 20 prosent av det nokså oppdelte svenske kavringmarked . Selv med den kapasitet man har i det nye pluss et annet anlegg , kan man lett produsere 96 000 kavringer i timen, eller opp til halvannen million kavringer i døgnet. Selv om man i øyeblikket har overkapasitet , så b ekymrer man seg ikke om det , for en ikke ubetydelig del av produktet går til eksport, og her finnes det store muligheter for utvidelser . Det nye anlegg skal ha all pro-

ER N ORGE S SPI SES T ED ER KJ ED ELIG E?

Spørsm å let er vel relevant i dag da tusenvis av turister stifter bekjentskap med norske restauranter , kafeer og spisesteder Et faktum er det jo at sammenlignet med sydlandske , fargerike interiører og dette udefinerbare som vi kaller atmosfære , blir våre egne nøkterne , ofte pregløse spisesteder unektelig ubarmhjertige og kjedelige

Spisestedene , ikke bare miljøet og atmosfæren og stemningen i dem, men også maten og betjeningen som fyller dem og som skaper liv innendørs og utendørs , er jo et av de aller viktigste bidrag til å skape et inntrykk av land og folk der man reiser. Når vi selv oppfatter de fleste av våre offentlige miljøer , som jo spisestedene må regnes blant, som kjedelige , hvordan ser da turistene på dette?

Ja , ikke bare turistene , men også vi selv føler vel ofte behovet for en forandring Men h vordan skal dette gjøres ?

Alle d e problemer som er knyttet til det å skape et restaurantinteriør - et miljø - blir tema for en bredt anlagt konferanse som arrangeres av Norske Interiørarkitekters Landsforening i samarbeid med Norsk Matcentrum og Vertskap Ved Veien i november

De forskjellige fagområder vil bli belyst av foredragsholdere fra in- og utland, og d et er allerede i fagkretser utvist den største interesse for dette initiativ. Interesserte b ør henvende seg til Norsk Matcentrum , Drammensveien 40 , Oslo 2.

duksjon av hovedproduktet, hvetekavringer , mens det eldre i S vangsta skal lage spesialiteter som graham- , smørgås- og helsekavringer.

REVENT

2 x 2 B for 2 dobb e ltt rall er e ller

4 e nk e lttrall er

TIPE tralleovner

• I spissen for utviklingen

TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje , gass eller elektrisitet Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktig e ovn , TIPE REVENT med reverserende luftstrøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst , brød i form , sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 ro t erende enkeltt raller.

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959 Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har Tl PE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer , utrustning og funksjon

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering

Eneforhandler for Norge

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE leverer også bl.a raskerom som oppfyller nutidens krav . Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller

NO-BA-KO's ÅRSMØTE

Årsmøtet var henlagt til Hars tad i dagene 3. og 4 september , og kunne glede seg over meget god tilslutning , idet ca. 30 medlemmer var møtt frem Foruten bakernes trofaste venn, F . Martens , så man også en del andre gjester , således Landsforeningens formann , Bjarne Landvik, kontorsjef Windingstad , Baker- & Konditors redaktør, og direktør Agnalt i Brødfakta.

I tilknytning til årsmøtet var det arrangert demonstrasjoner av halvfabrikata for konditorvarer ved A/S Pals og De Norske Gjær- og Spritfabrikker. En hel del av disse var bakt i ett av Harstads bakerier hvor de som ville kunne følge med i fremstillingen , og de ferdige varer ble lagt frem ved demonstrasjonene , hvor firmaenes representanter

klart og effektivt omtalte de forskjellige produkter og deres anvendelse

Desuten holdt direktør Agnalt et foredrag om Brødfakta , dets organisasjon, arbeidsoppgaver og mål , og dr Schulerud la frem et tilbud til de nord-norske bakere om hva Statens teknologiske institutt og Bakerlaboratoriet kan gjøre for dem. Avstanden behøver ikke å gjøre så meget , for kontakt kan tas pr . brev og telefon, og kurser kan så meget lettere arrangeres nu som man har de utmerkede lokaler ved Yrkesskolen i Tromsø Her har man også to dyktige faglærere, som sammen med skolens ledelse har sagt seg villige til et samarbeide Foruten kursene kan man virke som rådgiver både i tekniske spørsmål og hvis det gjelder kla-

ger på råvarer , ved nybygg eller ominnredning av bakerier.

Selve årsmøtet ble holdt den 4/9. Av årsberetningen fremgikk at man var særlig interessert i det best mulige samarbeide med Statens kornforretning for å sikre seg at melet fra lagrene i NordNorge var av tilsfredsstillende kvalitet Den direkte foranledning var et tilfelle i Karasjok , hvor en baker hadde fått vannskadet mel, og det tok en del tid før saken ble klarlagt. Etter et besøk av direktør Wolden i Kornforretningen ble det skaffet full oversikt og man kom til enighet om en løsning hvorved bakeren fikk erstatning.

Ellers befattet møtet seg med den nye situasjon som er oppstått i forbindelse med adgangen til fri prissetting , og styret henstilte

Fra fe s tmiddagen ved No-Ba-Ko ' s å rsmøt e 4. s ept e mb e r. Fra ven s tr e rundt bord e t : No-Ba-Ko 's først e formann og nåværende ære s medl e m , bak e rmest e r

Olav Anders e n, Harstad , fru bakerm e ster Aud Andersen , Harstad, No-Ba-Ko's formann bakermester Rolf Holm , Tromsø, fru bak e rm es t e r Lillian Andreassen, Harstad , BKLF 's formann bakerm e ster BjcLYn e Landvik, Notodd e n

Bild e n e ov e nfra o g n e dover :

Ut s nitt av d e n g lad e forsamling ved f es I m idd ag e n

BKLF 's æresme dl e m , bak e rm e st e r

F Mart e n s, B e r ge n mottar

No-Ba-K o's diplom for sin store int e r esse for fa ge t o g dets utøvere i d e n nordli gs t e land s del

No-Ba-Ko's formann bak e rmester R o lf Holm, Tromsø for e tar ov e rr e kk el se n.

F . M a r t e n s får gratulasjonskl e m av m es t e r Fj e lldal.

e n hjertelig fru baker-

til medlemmene at de må forsøke å holde prisene så lave som mulig for å bevare det gode forhold til kundene

Andre tanker man syslet med var å få igang en kampanje for ø ket br ø dforbruk spesielt for Nord - Norge Man ble enig om fortsatt å møtes hvert år , og dessuten var man interessert i å få hyppiger e kontakt mellom medlemmene i sammenslutningen ved å arrang e re lokale sammenkomster mellom bakere og konditorer de enkelte distrikter.

Ved valgene ble formannen , Rolf Holm , Tromsø , gjenvalgt ved akklamasjon, likeså viseformannen , Ivan Andreassen , Harstad . Th . Lillegård , Bodø , Ulf

Søren lsvald' s Eftf.

ET A BLE RT 1906

TELEFON 420128 - 414282

RÅDHUSGATEN 4 - OSLO

Sandberg jr. , Hamm e rfest , og Alf Næss, Narvik , ble styremedlemmer.

Som varamenn b le valgt: Arne Bræck, Stokmarknes , Thorleif Pedersen , Tromsø , og Asbjørn Andersen , Harstad.

Delegerte til BKLF' s Representantskap er Rolf H olm med v aramann Th. Lillegaard.

Delegerte til BKLF' s årsmøte er følgende: Ivan Andreassen , Harstad , Kaare Holm , Tromsø, Odvar Sandberg , Svo l vær, Åsmund Lund , Karasjok og Wilhelm Hansen , Bodø , med følgende varamenn: Alf Næss , Narvik , Asbjørn Andersen, Harstad , Thor R ii be , Hammerfest , Rupert Sommernes , Lødingen og Th Pedersen, Tromsø ,

Spes ialforretning en gros for bakerier og c onditorier . Kolonial en g ros Krydderimølle

Kjemisk laboratorium

Verktøy etc

Alle slags Bakeri- og KonditorimaslcineI fra de ledende fabrikker .

Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg . Dampk jeler , elektriske og underfyrte . Bake r- og Kond itorovner .

Valgnemnden består ( etter gjenvalg) av Alf Næss , Narvik og Arne Bræck , Stokmarknes.

Nor d -Norge-sammens l utningen omfatter i alt ca. 100 bakere og konditorer fra Nordland , Troms og Finnmark fylker

I tilslutning til den offisielle del av årsmøtet var der også selskapelige arrangementer , blant annet et uformelt , hyggelig samvær søndag aften, da medlemmenes damer så visst ikke manglet kavalerer i dansen , den vakre biltur som b le arrangert for gjestene gjennom en del av Harstads omegn med tilhørende kaffev isitt i hjemmet til ett av medlemmene ,

og damenes b il tur gjennom de samme trakter , hvori og så inngikk et meget interessant besøk i den historiske Trondenes kirke.

På grunn av andre tjenstlige gjøremål måtte redaktøren dessverre forlate Harstad før den middag som ble h ol d t etter årsmøtet , noe h an gjorde med tungt hjerte. For med all den h jertelige gjestfrihet som de nord-norske b akere la for dagen, har den sikkert vært en fest l ig opplevelse. Et h øydepunkt -var det utv i lsomt , da formannen , Rolf H olm , overrakte Frit h jof " Martens No-BaKo's d ip lom som bi lle d ene viser antok såvel overrekkelsen som takken de hjerteligste former. Vel blåst N O -B A - KO

Øk D eres salg - l egg p roduktene frem hygienisk og delikat pakke t i S t e l aten fo l ie. Vi l everer poser i alle dimensjoner, enkelt flatlagt, med innvik og rundsveis Våre maskiner ut fører også t r y kk i f ire farger Stelaten plastemballasje er kva_ lite t semballasje. Be om tilbud

Automasjon

For alle typer brød- og bakervarer leverer vi automatisk utstyr med forskjellig størrelse og kapasitet for produksjon på løpende bånd Dette utstyr betjenes og overvåkes fra et instrumentskap. Ved denne kontinuerlige produksjon oppnås toppydelser i kvalitet og kvant itet. Vi gir Dem gjerne råd i alle spørsmål vedrørende moderne bakeriteknikk

Som et eksempel fra vår kundekrets viser v1 her 2 fotografier fra Ditlef Martens A/S , Bergen

UJEVNE RASKE TIDER?

Ujevn rask er noe som er ganske alminnelig forekommende i bake ri ene. D et er plagsomt når ras ken er tung , især nu som alt går etter klokken, når varene s kal være ferdige til bestemt tid og hvert minutt er kostbart. Ja , bakerne ser på klokken , men er det ikke mangen gang det eneste de ser på?

Hvo rfor ikke også se litt på annet kontrollutstyr , det som i v irkeligheten bestemmer h vordan ras ken ska l bli ? D ette kontrollutstyret omfatter mål og vekt, men først og sist term om et re t. Hvor mange bakerier er det som regelmessig bruker termometer til kontroll av deig ene?

La oss se litt på hvorfor temperaturmålingene er så vi ktige for jevn produksjon . D et er gjæren som he ver deigene , og enhver baker vet at hvis deigene er kalde, så rasker de tregt , og er de v arme, så går det fort. M en h vis man vil ha en produksjon h vor ma n kan være sikker p å at br ødene skal .være opprasket til la oss si kl. 7 ,35 h ver eneste dag , så må gjæringen ha d e samme betinge lser , det vil si like varme deiger, h ver eneste dag

En skøyteløper vet at hvis h an ska l vinne et l ø p , må han kjenne sine rundetider og legge l øpet an deretter . G å r han for lang s omt de første rundene , kan han ikke re tte det opp ved en kraftig sluttsp urt , og går han for fort i begyn nelsen , blir han u tmattet og

klarer ikke å h ol d e tempoet de siste.

Slik er d et med deigene også . En kald d eig rasker tregt , og selv om man «kokerasker » aldri så meget , kan man ikk e h a le inn tiden. En for varm d eig kan gjære fra seg , gjæren blir utmat tet og orker ikk e å holde farten til br ødet er i ovnen. Derfor m å deigene være lik e varme fra dag til d ag, og h vordan ska l man klare dette uten termometer?

Den gamle metoden med å kjenne med h ån d en er upålitelig , for h vis man er kald på h en dene en dag. så kjennes vannet eller deigen meget varmere enn d e n er. Og h vis e n annen mann må overta deigl egg ingen , h vor dan i a ll ver den kan han v ite h va s lags var mef ø lel se hans forgjenger hadde i fingr ene?

Vi har fått en del reguleringsutstyr som letter arbeidet: Mange ste der har man montert vanntermosta t er som sørger for at va nnet le ve res til deigene med den temperatur man har innstilt M en meltemperaturen er ikke d en samme be stan dig , og b akeriet er kaldere eller var mere etter årstiden og med væroms lag H vis man så bruk er samme inn st illing på vanntermostaten dag etter d ag, så blir deig ene likevel uje vne Dette må man motvirke med en tilsvarende forandring på va nntermostaten s innst illing Det blir en rutine sak, når man har tilstrekke lig erfaring, men h vor d an

ska l man skaffe seg d enne erfaringen h vis man ikke har noen målestokk? Man må måle temperaturen i bak eri , mel og deig er for å ska ffe seg denne erfaringen.

D et er lett å finne ut at h vis man tar en b estemt gjærmengde , lar deigen l igge like l en ge h ver dag , og alltid holder en temperatur på f. eks 27 grader i deigen , ja så rask er d en på f. eks 35 minutter. Men h vis deigen holder 24 g rad er idag og 2 8 grader imorgen, så kan rasketidene umulig bli lik e.

En annen ting m a n og så m å pa sse på er deigstivheten En l øs deig rasker fortere · enn en st iv, og hvis man slumper med mel og vann så stiv heten varierer fra dag til dag , så får man også uje vne rasketider.

S å er det bruk av hever, særlig natthever. Mange bakere har s lutt et med he v legging , men mange finner den også fordelaktig , blant annet av h e n syn til at den gir bedre aroma i br ø det og d e rtil en ganske god sikkerhet mot trådtrekk. F ør i tiden gjorde m a n ve kk nattheven til deig ut en ekstra gjærtilsetning, men idag skal v isst den bak er ha gode ner ve r s om våge r å gjøre ve kk en deig uten gjær i tilslaget. Men i virkeligheten er det så at h vis en natthev er riktig f ø rt , så gir deigen god rask ut,en denne ekstra gjæren , og grunnen er denne : I en natthev formerer gjæren seg ,

hver enkelt gjærcelle deler seg i to , og denne delingen kan skje flere ganger i nattens løp. Det er derfor man skal bruke lite gjær i nattheven , for mengden kan vokse til det tidobbelte mens heven ligger.

Hvis man bruker for meget satsgjær , går det som med skøyteløperen som spurter i begynnelsen: Gjæren bruker opp sine krefter før tiden , og d eigen vil raske tregt. Det samme skjer hvis heven legges for varm Derfor er temperaturkontrollen viktig også når det gjelder hevlegging , for gjærutviklingen er avhengig av at utgangstemperaturen er den samme fra dag til dag, og man må følge med temperaturvekslingene i det rommet hvor heven ligger.

Skal man bruke gjær i tilslaget , må man bruke temmelig meget. Grunnen til dette er at gjæren gir svært liten gang til å begynne med, den begynner nesten ikke å gjøre seg gjeldende før mot slutten av rasketiden, og selv da bare med liten styrke. Hvis man i det hele skal få noen virkning , må gjærmengden være stor.

De som unnslår seg for å bruke termometer skylder gjerne på at de er redde for å få knust glass i deigen. Men denne unnskyldningen holder ikke, for det finnes robuste metalltermometre med viser som er dekket av en uknuselig plastskive , helt uten glass Vi har ikke tid til å gå omkring og måle deigene , sier andre. Dette er med respekt å melde tøv. Det trenges ikke mer enn det lille tiltak som skal til for å innarbeide systemet , og har man det først innført vil man aldri mer unnvære det , for da viser det seg at man tvert imot sparer tid For å si det kort : Nøkke I en ti 1 jevne rasketider er termometeret.

DYPFROSSEN BRØDDEIG SELGES I U.S.A.

Kan oppslåtte brødemner selges som deig? Svaret er ja , det er ikke bare mulig, men det gjøres faktisk En million emner selges hver måned i Washington ( ikke byen Washington, men staten Washington på Stillehavskysten). Og ikke bare det , firmaet som driver med dette har opprettet datterselskaper i statene Colorado , Montana og Oregon Tiltaket begynte i Alaska for tre år siden , og det ble aldeles ikke startet av bakere: Den ene av mennene i ledelsen var visepresident i en bank , og den andre drev sitt eget flyselskap . Banksjefen sier at han gjennom sin tidligere bransje hadde gode erfaringer i finansielle spørsmål, avertering og markedsføring , og flyveren har fordelen av at hans flyruter ofte bringer ham til de steder som også er interessert i det frosne brød, så at han hyppig kan besøke brødfabrikkene . Det er mange ting som sjefene finner det viktig å overvåke: Distribusjon , kvalitet , og salgsarbeide. Den iherdige innsats på disse feltene er nok den vesentlige grunn til at et så dristig foretagende kunne få slik vekst på bare tre år.

Ledelsen mener aldeles ikke at dens ansvar er slutt med produksjonen : Først søker man en aktiv agent , og byr ham assistanse av enhver art og hvor det måtte ønskes Er det for eksempel tale om salg til en grossist , så reiser gjerne en av sjefene noen timer med fly for å hjelpe agenten « å fortelle vår historie »: V å rt første salgspoeng er at vi har et første-

klasses produkt , som ikke kan overgås i kvalitet, og vi understreker at v å re varers levetid er mange ganger lengre enn konkurrentene s Dessuten minner vi om at der bare brukes førsteklasses råvarer . Et annet godt poeng er at firmaet alltid er villig til å hjelpe til med salgsarbeidet. Annonser i aviser og radio har vist seg effektive , likeså demonstratører i de store butikker Her er installert små ovner, hvor de frosne produkter blir bakt for publikums øyne og smaksprøver utdelt , så folk kan se hvor lettvint og godt det er.

Der foregår ingen baking i fabrikkene Deigene eltes, slås opp , pakkes og fryses , og distribueres via frysebiler til lagrene og kjøpmennenes frysedisker. Datterfabrikkene arbeider etter resepter fra hovedfirmaet, og betaler en royalty for disse . Stadig er ledelsen på jakt etter ikke bare nye produkter , men også nye salgsmuligheter. Således har man nu begynt å selge til institusjoner som hoteller, restauranter og militære anlegg, hvilket muliggjør salg i større enheter. Der selges for eksempel frosne rundstykkemner til Boeing flyselskapenes enorme anlegg.

Det var et tilfelle som gjorde at foretagendet ble etablert i Washington . De to initiativtakerne bodde jo i Alaska og hadde såvidt satt i gang der , da hele anlegget ble ødelagt av jordskjelv. De fant så en passende bygning i Washington med mulighet for utvidelser og begynte der. Men

BRØD

SALGSAPPELL,

Brød er en bra vare , konstaterer vår svenske kollega « Brod », som siterer en artikkel i bladet « Fri Kopenskap » Brød selger seg nesten selv og har den raskeste omsetningstakt, og det burde derfor behandles som en favoritt. I virkeligheten behandles brødet i selvbetjeningsforretningene oftere som et stedbarn , men dette burde kunne rettes etter følgende resept :

Masseeksponering har alltid virkning i selvbetjeningsbutikken. Den kan fremheves enn ytterligere med lastepaller eller bent frem bakerstikker i butikkens

bedriftens produkter sendes også pr. båt til Alaska . Så raskt som foretagendet vokser , er det sannsynlig at ikke bare de fire fabrikker vil bli utnyttet for fullt, men at det snart vil bli behov for ennu flere.

Kombinasjonen av en bankmanns finansielle evner og en flyvers vide overblikk har vist seg meget verdifull, men man kommer ikke sovende til suksessen. For , som det heter på et skilt som henger i hovedkvarteret: Hardt arbeide er den gjær som hever deigen .

Hvordan kan det være mulig å selge frossen deig? Til dette er å svare at det er fullt gjennomførlig. Selvfølgelig er der tekniske problemer , blant annet graden av opprasking før deigemnene fryses, og måten deigemnene skal behandles på før de går

ganger , men dette bør man fortrinsvis benytte seg av når det er nyheter som fremlegges, enten det nu er en ny brødsort eller noe annet utenom det daglige Men også gondoler og hyller fulle av brød selger godt. De skal bugne ! Det skal finnes rikelig med brød , et grunnsortiment som aldri tar slutt. Morgensortene skal naturligvis ta slutt , men de skal straks erstattes av andredet hvite brødet skal ikke være utsolgt en time før stengetid. En effektiv måte å fremme brødsalget er kombinasjonssalg. Det er ikke mange varer som er

ovnen. Selvsagt må de være pakket i plast , så de ikke tørker ut under transport og lagring. Bakerlaboratoriet har eksperimentert med frysing av deigemner med godt resultat.

En kan regne med at oppslåtte deigemner kan beholde sin raskeevne noenlunde ubeskåret i flere uker , hvis de behandles riktig, og fordelen er naturligvis at husmoren kan oppbevare slike ting i sin egen fryseboks , bake dem av og alltid servere rykende varmt bakverk. Men forutsetningen er naturligvis at der overalt finnes pålitelige frysekjeder, samt tilstrekkelig utbredelse av hjemmefrysere. Kan hende er det ennu for tidlig å tenke på slike saker hos oss , hvor til og med dypfrosset ferdig brød ennu ikke har fått den plass i publikums bevissthet som det fortjener.

så takknemlige for en sameksponering som nettopp brødvarer.

Demonstreres varme supper , går de utmerket sammen med hårdt brød , eventuelt med ost og annet pålegg , men supper går også bra med kuvertbrød ( rundstykker) , loff og horn. Varm p ø lse med pølsebrød , og hamburgere med hamburgerbrød.

Saft selges sammen med kavringer , kaffebrød og hvitt brød, i siste tilfelle gjerne kombinert med marmelade

Vanlige brødsorter bys frem samtidig med sardiner, røkte kjøttvarer , grønnsaker og salater, røket ål eller røkelaks samt kaviar. Smør , margarin og forskjellig slags ost går til alle slags matbrød, til osten naturligvis også kjeks.

Brød skal ikke bare være effektivt eksponert , det skal også være riktig plasert. Er det pakket med tekst på emballasjen , vises det best om det hgger rettvendt og med langsiden ut. Brødsortene skal også være ordnet etter det vertikale hylleprinsipp , som gir bedre overblikk over sortsutvalget enn det horisontale.

Driver man en særskilt brødkampanje , skal brød utstilles på alle strategiske steder , f. eks. ved frysedisken , ved siden av gondolene , ved kjøttdisken og i osteavdelingen.

Som man ser , det er meget å utrette hvis man går inn for et effektivt samarbeide med kjøpmannen

SVERIGES BAGERIIDKAREFORENINGS KONGRESS

Sv e ri ges B ageriidkareforening, som i likh et m e d BKLF h o ld er s in e

L a ndsmøter - e ll er kon gresser som d e t kall es d er bo rte - anne t hv ert år, hadde d e nn e ga ng innbudt til kon gress i St oc kholm i dagene 17. til 19 se pt ember. Fra Land sforenin ge n s s id e deltok formannen, b ak erm es ter Bj arne Land vik og frue samt kontor s jef H. G. Windin gs tad.

Videre var Brødfaktas dire ktør P er Agn a lt til s t e de und er før s t e d e l av kon g r esse n, som k a ll es «Yrk esd ag» og tilsvarer vår Faglig e Kongress.

Vi ankom til Stockholm pr. fly om ette rmidd age n sø nd ag d e n 17. sept ember, og d et varte ikk e l enge før vi møtt e d e n b erø mm e li ge svens k e gjestfri h e t m ed e t minutiøst oppl egg for alle d eta lj e r som ikk e klikket p å noe punkt.

Det kj e nte vertshuset Stallmastar egå rd en var s ku epl ass for d en tradisjonsrike uform e ll e velkomstsup e som alltid k jenn e t eg n er B ageriidkareforening en s kongress e r. I diss e ga mle ærver di ge lokalen e bl e m an raskt bragt inn i e n stemningsskap e nde atmosfære av kollegialt sa m-

vær so m l ovet d et b es t e fo r d e kommende d agers forhandlinger.

M a nd ag d e n 18 septe mb e r var i s in h e lh et v i e t til d e n såka lt e Yrk es d ag De nn e følger s tort se tt den sam m e ramme som våre Faglige Kon g r esser. På programmet denne ga n g sto e n redegjøre lse o m d et sve n s k e folks brødva n e r , e n rund ebord ssa mt a le omkring publikum s brø d va lg og ge n ere ll e holdnin g til brød, sa mt e t foredrag so m bel ys te i h vo r sto r ut s tr e knin g publikum s pi ste ut e, og ende li g en rundebord s k o nfera n se h vo r sto rhu s holdningens a nd e l av brødom se tning en bl e di s kut ert. Et m er utførli g referat omkri n g Yrk es d age n vil bli gitt i e t senere numm er av «Ba kerKonditor »

Vi fr a Norg e fikk om e tt ermidd age n a nl e dnin g til å b ese litt av Stockholm. Om kv e ld e n var vi Sv eriges B ageriidkareforenings g j es t er ved en s up e i d e n kj e nt e r es tauranten B erns hvor man bl. a. bød p å e t fremrag e nd e pro gra m av d e n kj e nte svenske sk u es pill e rinn e n Lill Lindfors.

Forts. side 621

STYREMØTE

I BKL

M øtet bl e holdt d en 14 . september, og ble innl edet med en d etaljert gj e nnomg åe l se av tidlig e re b e handl e d e sa k er: D et bl e medde l t at innpakkingskomit ee ns innstilling , som har vært ute til b ea rbeidning bl ant komit ee n s medlemmer , nu snart kan ventes fr em lagt for styret. D e t hadde væ rt n ø d ve ndig å foreta visse justeringer i oppsettet av regnskapene for 1966 , uten at d ette p å noen måte ville endre det regnskap s messige billed e. R egnskapene vi l så bli tilstilt kontrollkomiteen. En funk sjonærleilig het er blitt innkj øpt for BKLF , og formann e n og kontorsjefen ska l oppstille leiekontrakten BKLF' s n ye h ederstegn, s om h ar væ rt und er ar beid e en tid, forelå ferdig fra juveleren og bl e fremvist p å møtet , og utkast til diplom for hederstegnet ble fremlagt og ve dtatt. St yret overlot til konto rsjefen å utarbeide n y tt æresme dlemstegn i samsvar med fremlagt utka st og gjeldende statutter. Styret påpekte nød~endigheten av at kontoret følger godt opp med kontingentrestansene En d el av kontorarbeidet e r blitt hemmet av syk do m bl ant personalet. I forbindelse med rabattkonferans e n på Gj øvik bl e r e d aktør e n av « Baker · Kond it or » anmodet om å gi en konklusjon på de forskjellige fremkomne sy n i form av en artikke l i bl a d et. I forbindelse med I skremfon d et av 1950 bl e refer e rt at fondsst yre t har bestemt at d e s tåend e midler s k a l benyttes i forbindelse med en iskremutsti lling i 196 8, og kontor s jef e n s kal ta kontakt me d kondit ormester Myhr e for å di s kutere BKLF's interesser i d e nne sak.

Der forelå to utm e ld e l ser, h vorav den ene sky ld es avvikling . I

BKLF' s formann, bak e rm es t e r Bjarn e Landvik , mottar Sv e ri ges Ba ge riidkar e for enin gs h e d e rst egn i g

d e n annen bedrift s kal d e n nye e ie r tilskriv e s om medlemskap

I forbindelse med prissaken g jennomgikk formannen det som hadde hendt siden forrige styremø te , herunder møte med prismyndighetene og statsråd Vårvik den 24 / 6. Han kommenterte også diverse sirkulærer fra BKLF og en del henvendelser til landsforeningen , således fra laugene i Bergen og Molde.

Kontorsjefen omtalte samtaler med prismyndighetene om en nylig avsluttet undersøkelse i 21 byer om produksjonen av maksimalprisbelagte varer Formannen opplyste at så å si samtlige laug og områdesammenslutninger hadde søkt og fått dispensasjon fra gjeldende forskrifter om å være bundet av prisnoteringslister.

Styret vedtok å sende et brev til prismyndigheten e vedrørende de maksimalprisbelagte brødsorter {med gjenpart til Bergens-lauget) , hvor man kommenterer den siste prisløsning og forbeholder seg å komme tilbake til spørsmålet om full opphevelse av maksimalprisene. Brevet skal godkjennes av styret før det sendes.

Formannen og kontorsjefen fikk i oppdrag å utarbeide forslag til en kostnadsindeks etter svensk mønster , så at landsforeningens medlemmer kan holde seg underrettet om svingningene i de forskjellige omkostninger . Et forslag til opprettelse av Norsk Cerealinstitutt var fremlagt av den komite som hadde arbeidet med saken , og utkastet var på forhånd sendt til styrets medlemmer Der ble gjort følgende vedtak: Styret anbefaler overfor representantskapet at BKLF slutter seg til det fremlagte forslag til dannelse av Norsk Cerealinstitutt. Medlemskap gjøres obligatorisk for BKLF' s medlemmer, dog med reservasjonsrett innen

e n bestemt tidsfri s t. Kontingen t e n ford e les p å en fire trins skala , med henholdsvis kr. 50 , 100 , 200 og 300 pr år , fastsatt på grunnlag av den kontingent medlemmene betaler til landsforeningen. Kontorsjefen gis i oppdrag å utarbeide dette . Før representantskapet uttaler seg om saken , sende's denne til laug og områdesammenslutningene med tidsbegrenset kommentarfrist.

Statens Kornforretning er fra 1/ 1. 1968 planlagt omorganisert med styre på 7 og et råd på 15 medlemmer. En del av disse skal oppnevnes av Kongen, og en finner det rimelig at BKLF som landets største melforbruker er representert Styret vedtok å rette en henvendelse til Regjeringen v / Landbruksdepartementet om å få oppnevnt en representant i henholdsvis styre og råd , og som kandidater ble utpekt Bjarne Landvik og Jakob Hanssen, med Bjørn Smith Sivertsen som varamann.

Kornforretningen har planer om å opprette et utvalg som skulle virke som rådgivende organ, direkte underlagt administrasjonen. BKLF ville bli anmodet om å la seg representere i utvalget for bl. a. å hjelpe til å eliminere kilder til uro og misforståelser m. h. t. melleveransene til Nord-Norge. Styret vil bli holdt underrettet om sakens gang.

NNN har bedt om et møte for å foreta en tilpasning av lønnssatsene for lærlinger i forbindelse med reduksjonen av læretiden. Fra BKLF vil delta formannen , kontorsjef en og evt ett medlem av tariffkomiteen.

Formannen fremla siviløkonom Jørgen Moens forslag til ny kontoplan for BKLF , som skal mangfoldiggjøres og sendes til styremedlemmene til vurdering med kommentarfrist. Deretter skal ut-

s e nde s et m e dlems s irkul æ r e med innbydel s e til et I - dags kursus i O s lo-omr å det for å presentere systemet. Man tar sikte på å prøvekjøre det et års tid hos et mindre antall medlemmer , for så å ajourføre det på basis av de vunne erfaringer.

Brødfakta har foreslått en forandring av forsiden på « BakerKonditor », hvorved innspares et st ø rre beløp. Dette kan brukes til en utvidelse av stoffet, mere billedstoff m. m , og styret vedtok i den anledning å nedsette en redaksjonskomite bestående av redaktøren , den ansvarlige utgiver, Brødfaktas direktør , bakermester Jakob Hanssen og kontorsjef H. Aschim. Denne redaksjonskomite planlegger utgivelsen av hvert enkelt nummer av bladet.

En lånesøknad fra et medlem på kr. 40.000 til ombygning av bakeri ble innvilget med avdragstid 15 år

Under referatsaker ble opplyst at BKLF' s lover er ferdigtrykt og vil bli sendt medlemmene sammen med neste rundskriv.

Referat fra faglige kongress 1966 er ferdig og utsendt til samtlige deltakere og utstillere.

Formannen og kontorsjefen reiser til Stockholm ifølge innbydelse for å delta i Bageriidkareforeningens kongress den 17-19/ 9, og Stockholm Konditorforenings 200-årsjubileum 12-16/ 10.

Referert at Lærlingloven nu er innført i ytterligere 20 kommuner på Østlandet , og at BKLF har mottatt det årlige administrasjonstilskudd fra NAF. FOKUS har sendt en orientering om å avholde landsmøter på cruise-skip , og dette tilbud var så gunstig at styret ønsket å ha saken i erindring med henblikk på landsmøtet i 1970. Der forelå også tilbud om kongresser i Spania.

FARGER OG FORM FORBRUKERE

A v Re idar Løkk evik, Nobl ikk- Sa nnem A/S

Vi takker «Tidsskrift for H e rm etikkindustri » for tillat e ls e til å gjengi d e nne artikkel so m har s t å tt i blad ets nr 4, 1967. U tformning og farg evalg for e mballasjen har stor b e tydning ogs å innen baker- og konditorbransjen ! R ed.

Der tales så ofte om selgende emballasjer , det er emballasjen som selger varen , « emballasjen er produsentens representant » osv Er norske produsenter tilstrekkelig klar over emballasjens betydning? Legges det nok arbeid ned på å utvikle den riktige emballasje til enhvert produkt? Har vi helt kommet vekk fra den farlige innstilling at emballasjen kun er en fordyrende nødvendighet? Enhver får selv svare for seg på disse meget viktige spørsmål. I mellomtiden vil vi gjengi utdrag av en rapport som et kjent marketingbyrå i USA har utarbeidet , og som viser hvor alvorlig amerikanerne ser på emballasjens betydning Mange vil kanskje synes at amerikanerne er kommet langt i sin vurdering av emballasjens betydning , men erfaringene , spesielt hos de store konserner som selger sine produkter over hele kontinentet i meget hård konkurranse , viser at et tilfredsstillende resultat ved lansering av nye produkter så godt som alltid avhenger av emballasjen. « It's more in packaging than just packaging » sier et uttrykk over der , og at man til fulle vet å vurdere de forskjellige elementer som legges i emballasjen , skulle denne artikkel være fullgodt bevis på.

De senere år har kastet nytt lys over den rolle d e psykologiske faktorer spille r i forbrukernes adferd. Produs entene har etter hvert begynt å innse at folk s kjøpevaner ofte påvirkes av dyptgående trekk i personligheten som de selv ikke er klar over. Utformingen av emballasjen er i meget stor utstrekning avhengig av resultater fra motivundersøkelser slik at emballasjer på den mest effektive måte kan representere produs e nten overfor forbrukerne.

Ser man bort fra selve produktet , er det emballasjen som skaffer produsenten den mest personlige kontakt med forbrukerne. Dette betyr at emballasjen skal utføre en krevende funksjon , den skal erstatte en levende selger og være et viktig ledd mellom produsent og forbruker . Trenden i varehandelen går stadig i retning av selvbetjening. Dette er ikke bare tilfelle i varehus og supermarkeder men også i et stadig økende antall forretninger i mange bransjer . Butikkselgerne forsvinner ganske enkelt. Etter hvert som denne utvikling fortsetter , blir emballasjens rolle som selger stadig viktigere og mer fremtredende.

De fleste fabrikanter og emballasjedesignere er allerede oppmerksomme på den personlige karakter som preger forholdet mellom emballasje og forbruker. Designere og emballasjeprodusenter er ikke lenger tilfredse med å betrakte en vellykket emballasje

som noe som hovedsakelig gir dem en følelse av stolthet over sitt bidrag til det ferdige produkt. Den velly kkede emballasje er ikke den som har en levende form og design , men den emballasje hvi s totale design , form, farger og påtrykte tekst yter en påvirkning so m resulterer i et personlig forhold mellom forbrukeren og emballasjen. I vår tid må emballasjen bli levende i kjøpsøye blikket. S e lgeren er nok ikke leng er til stede bak disken og i stand til å sørge for det nødvendige levende element i salgsprosessen , men han er allikevel til stede - « han befinner seg i emballasj e n ».

Tidligere hadde produsentene liten kontroll over de selgere som skulle selge deres varer i detaljforretningene. De kunne være blide eller sure, dyktige e ller mindre dyktige , høflige eller ikke , alt avhengig av deres nerver , personlige forhold , eller vær og vind. Emballasjen som selger skaper ingen problemer av denne art, den er underlagt produsenten s kreative kontroll.

En d å rlig utformet emballasje , som det er nedlagt lite arbeide på, gir forbrukerne inntrykk av at den som har produsert varen som befinner seg inne i emballasjen, er likegyldig - i likhet med en utålmodig selger som noen minutter før stengetid sier « Take it or leave it » Derimot beviser en emballasje som har fått en god utforming og design , at produsenten virkelig tar hensyn til både

Ingrid bakelse

Ingredienser

Kapselan s lag Grodde

Fonda ni Citronpasta

Tutti-Frutti

A r betsbeskrivn ing

En lunn anslagskapsel delas och fylles i ett tjockt lager gelatingrodde. Oversidan gloseras med citronfondant. Stalls i kyl och får steina. Skars sedan i fyrkonliga bitar, I.ex . 5 X 5 cm. Dekoreras med sleit groddtopp och chokladornament. Placeras i kapsel.

Ingredienser

Rulltårta

Mand elmassa

Smorkram

Frukter

Gjutgele

Choklad

Rostad mand el

Arbetsbesk rivnin g

Bred ett lunt lager med vattenlost mandelmassa , smaksatt med kirsch, på rulltårtsbotten, derefter smorkram. Hackad e frukter fordelas over hela. Rulla ihop och kyl rullen"

Nor den kallnot bred på smorkram (kan aven penslas med aprikos) och rulla i mandel. Skar upp bitar, lagg på gjutgele

Garn ering: chokladstrimlar

Plac era bakelsen i kapsel.

Mandelmas s a 50 / 50 loses med aggvita till smidig spritsbar konsistens En gummischablon med ovala u rtag lagges på silikonpapper och med tyll (nr 10) spritsas mondelmassan i hå len.

Schablonen avlyftes och den fuktiga mondelmassan bestro s amed

Apriko s sylt varmes långsamt upp till kokpunkten och spritsas ovanpå Nar apriko s sylten har st ein a! spr

Månadens bakverk från Sveriges Konditor-Forening s Fackskala Uppsala

~a nd elspeglar

ållba r oc h delikat ny variant. Kamb i natianen mandelmassa,rikos syl t gor att ma n de l speglarna håller sig mycket l engre. ppspr i t sn ingssattet med schab l on ar e_n bra impuls till roinalis e r 1n g - det tv1ngar fram prec1s1on och 1amna storkar. Sa k ert kan det också anvandas på andra områden jr exa kt handarbete ar ofrånkomligt. Aprik o ssylten måste omsorgsfullt varmas upp så att den be-

håller sin aptitliga farg Den skall under omrorning kokos till trådprov (nor man doppar två fingror skall man kunna dra en liten tråd av sylten) Ar sylten fo r lite! kokt blir kakan klcddig och mandelmassan loser upp sig under lagringen (Man kan aven variera kakorna g e nom a tt lagga canach e i ringarna vilket dock gor at t kakan kommer i annan prisklass).

me d

Ringa rna fylle s med en liten kl ick mazarinmassa och kakorna bokas i 220 grader

1 r man en li t en o val p rick i rosa fo ndant Litet finhackad gron mandel stros som avslutning på mandelspeglarna

Bananformar

400 g mandelmas sa 50 / 50 l 00 g banansylt

200 g margarin (Tr e Ess ) l J Ror e s till valym

Spritsas i krusiga folieformar och kyles fore doppning

Ca 50 st

Romkrokar

Fla rn. Los mandelmossa 50 / 50 med aggvito till los konsistens.

The-pinnar

Detta bakverk lomper sig synnerlig en vol att forteros till en kopp the. Det or mycket enke l t att tillverka och består i stort sett av en långskorpo av fin vetedeg , spritsod med monrl e lmossa.

Smaksatt med kanel. Stryk ut tunt på obsolut ren plåt Boka av, låt kol\no, och bryt dareft0r av till florn.

Massa . Los mandelmossa 50 / 50 med smorkram utan vonilj , smaksatt med rom. Konsistensen bor vara relativt fost. Spritsa fingertjocko stranger på flornen, som ligger på bleck Klipp av lampliga biter, rulla i florn e n och boi till kroker. Djupfrys dessa. Doppe i sterkt fortunnod mork blockchoklod.

Pinocchio

Spritsa grein och rosa mozorinsots i krusi go folieformor Beka av. Stryk upp med tryffelkrom Doppe i choklad Dekorera m e d en hel mandel.

Recept

6 hg vete deg til I verje lengd som kavles ut 3 mm tjocklek, skores i bi tar c:o 3 X 15 cm

Bokas som långskorpor

50 / 50 mandelmossa loses med 4 hg socker somt oggvito pr kg mossa l agom att spritsa med sl et ty l l.

Bestros med strosocker Bokas ej hårt.

kundene og s itt produkt , og e r vi llig til å yte no e eks tra for å t ilfr e d ssti ll e kundene. P å d enne måten ansetter han en venn lig og interessert se lger.

Den velutformede emballasje.

Ifølge forskningen er forbrukeren selv målet på en god emballasje Hvis man spør, har hun dannet seg et bilde av den ideelle emballasje. Dette er ikke bar e et bilde på hvord an emballasjen ser ut , det er også h ennes forestilling om hvordan den føles når hun holder den i h å nden , hvor godt den passer i medisinskapet eller matskapene , og hvor lett det er å få tak i produktet som er i emballasjen når hun skal bruke det.

V e d sine følelsesmessige beho v har forbrukeren meget store krav som må oppfylles for at en emballasje skal kunne kalles god :

Bekvemmelighet.

Inneholder emballasjen nok av produktet til å tilfredsstille hennes beho v, uten å være for stor eller for tung ?

Tilpasning.

Hvor godt passer emballasjen i fryseboksen , kjøkkenskap , kommodeskuffer eller hvor hun ellers måtte ønske å oppbevare den ?

Sikkerhet.

Kan hun være sikker på at hun har fått et kvalitetsprodukt?

Gir emballasjen henne en følel se av det?

Status eller prestisje.

Får hun følelsen av å gi uttrykk for noe om seg selv ved å kjøpe Deres produkt?

Pålitelighet.

Gir emballasjen henne det inntrykk at hun kan stole på Dem , produsenten?

Estetisk tilfredsstillelse.

Er hun fornøyd med og tiltrukket av emballasjens design , farger og form?

En god emballasje skaper ikke produktet s personlighet. I likhet med god kosmetikk på en vakker kvinne uttrykker d en vellykkede emballasje personligheten på en dramatisk , lett gjenkjennelig måte. På den annen si de ø delegger en d årl ig emballasje eller design et produkts personlighet. Dette er viktige betraktninger da merkelojaliteten er sterkt avhengig av produktets personlighet.

Produktets personlighet og den s betydning.

De fleste mennesker he v der at de aldri bedømmer en bok etter omslaget, men vanligvis gjør de faktisk det. I et forsøk ble kaffe servert fra forskjellige typer kaffetraktere og -ko kere , fra den mest moderne kaffemaskin til gammeldagse kaffekjeler. De fleste forsøkspersonene sa at de syntes kaffen som ble servert fra de gammeldagse kjeler var best. I virkeligheten var det den samme kaffe som ble servert fra samtlige kokere. Dette bekrefter at dagens forbrukere tror at alt var bedre før i tiden, mer og renere. Men enda viktigere var det at forsøket beviste at kaffebeholderens størrelse, form og fasong influerte på forsøkspersonenes inntrykk av kaffens smak.

Produkt-status

Størrel sen er ikke den eneste viktige faktor i forpakning. Ofte kan en ny og mer smakfull design som har en hø y status , forandre et produkts personlighet , og gi det en prestisje det tidligere ikke har hatt Whiskyflasker tegnet av kjente designere har gitt billige w hiskymerker økt prestisje , og man kan n å ofte finne disse

flasker ho s personer som tidligere serverte kun de d yre merker. Å. lage emballasjedesign som har en hø y statusverdi kan imidlertid ha visse faremomenter som man b ør være oppmerksom på En undersøkelse viste at mens de nye whiskyflasker i mange tilfeller ga produktet økt pre stisje, trodde mange forbrukere at dyrere flasker medvirket til at produsentene m åtte kompensere for de økte omkostninger ved å benytte billigere ingredienser i produkte t. Totalt sett kompenserte imidlertid den positive virkning de nye flasker hadde på salget for de tte negative trekk.

To komponenter i produktets personlighet.

Produktets personlighet består av to deler som på papiret kan holdes adskilt.

Den e ne er den fysiske image , den andre er den forestilling man har om produktets personlighet. Fysisk er et stykke sepe rundt , firkantet eller ovalt. Når det gjelder {en forestilling om) personligheten kan det samme stykke sepe synes barskt maskulint eller mykt feminint , moderne eller gammeldags , d yrt eller billig , « fint » eller mindre « fint» , lett og delikat eller tungt og klumpet.

S e l v om dis se to forestillinger holdes adskilt her , flyter de sammen hos forbrukerne. Det er også verd å notere seg for emballasjedesignerne at ethvert negativt trekk i en av disse forestillinger vi l p åvirke det totale bilde forbrukeren har dannet seg om produktets personlighet. For eksempel, menn kjøper ikke sepestykker som er ovale , sterkt parfymert og emballert i eske utstyrt med sløyfer og b ån d De ville imidlertid kunne akseptere den samme se pe hvis d en var firkantet. Al ene produktets form kan Forts side 626

- Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN MIKSER

oppfyller alle krav

Hurtigere bearbeiding gir større volum

Se maskinens nette form , studer dens verktøy

Trinn løst gear

Enkel å holde ren

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.

BERGEN - STAVANGER - OSLO ...,. TRONDHEIM

REPARASJONER/ SERVICE

Vår utbygde serviceavdeling med førsteklasses fagfolk står fortsatt til Deres tjeneste . Ved å benytte våre fagfolk og service sparer De tid ... som betyr penger.

A/S AKERSELVENS MASKINVERKSTED

WM THRANES GT 77 - OSLO 5 - TLF. 20 6110

HYGIENISKE SYNSPUNKTER PÅ

MORGENDAGENS STORKJØKKEN

AV PROFESSOR , DR . MED . HAAKON NATVIG

N e d e n s t åe nd e arti kke l h a r v i h ent e t fra « Li v og Helse » , o g v i gj engir d e n m ed forfatter en s tillat e lse, da d e n ut e nom d e gen e r ell e sy n spunkt e r ogs å har dir e kt e int e r esse for bakerier , konditori er o g s er vering s b e drift e r. R ed.

To forhold i forbindelse med morgendagens storkjøkken interesserer og bekymrer en hygieniker Det ene er den ernæringsmessige siden , dvs. i hvilken grad morgendagens storkjøkken vil medvirke til e ll er motvirke en bedre folkeernæring Det annet er i hvilken utstrekning morgendagens storkjøkken vil bidra til å fremme kjøkkenhygienen

E rn æ r ing s h y gien is k e kr a v.

Parallelt med veisstandsøkningen har det funnet sted en uheldig utvik l ing i vårt kosthold , nemlig et stadig økt konsum av animalske matvarer og av sp isefett på bekostning av mel , gryn og brødvarer . Også kon s umet a v sukker har økt Dette har ført til et st ø rre konsum enn ønskelig av mettet fett og en reduksjon av umett e t . Fettet dekker n å over 40 % av vårt samlede ka loriforbruk, mens det før i tiden var og he lst ikke b ør være mer enn 30 høyst 35 %. Følgene av det store fettkonsum er en utbredt overernæring og dermed overvekt med de he lseskadelige virkninger dette har , og et uheldig forhold mellom de mettede og umettede fettsyrer i kosten , med

den ø kte ri s iko for hjert e - og karsykdommer s om dette s annsynligvi s m e dfører.

Følgen av at man spiser s å lite brød og cereali e r og s æ rlig så lite grovt brød , er et underskudd på enkelt e v iktige næring s stoffer , i første rekke jern. Mangelen på h å rd mat , dvs. mat som krever tygging , sammen med det økte sukkerforbruk og mellomm å ltidsspisningen er en vesentlig årsak til tannråtens utbredelse Slaggfattig kost og at kostens volum er så lite a v ma ngel p å sammalt brød og gr ø nnsaker , er vesentlige årsaker til treg mave

En stadig større del av den mat som vår befolkning kommer til å konsumer e i fremtiden vil etter all sannsynlig h et bli tilberedt i storkjøkk ener : hoteller , restauranter , kantiner , in terna ter og næringsmiddelfabrikkene. Vil morgendag e ns storkjøkkener også se det s om si n oppgave å ta e rnær ingshygieniske hensyn og med v irke til en bedre folk e ernæring? Vil de ansvarlige for storkjøkkener f ø le s eg forpliktet til å holde s e g orientert om ernæringsforskningen og om hva v åre kostholdseksperter tilråder, og h jelpe til å påvirke befolkningens kosthold i gunstig retning , eller vil de vesentlig la s e g le de av forretningsmessige hensyn og massenes smak og behag?

La meg med noen eksempler illustrere hva jeg mener. Vil mor-

gendagen s storkjøkkener v æ re med på å redusere konsumet av matfett e ller vil de bidra til å øke fettkonsumet ytterligere ved å lage matretter som flyter i fett , v ed å servere fete sauser og fete kj ø tt s lag og opplaget kjøttmat med un ø dig høy fett-tilblanding. Vil de fortsette å lage smørbrød med tykt sm ø r eller margarinlag , 10-12 gram pr brødskive , mens 3 gram skulle være mer enn nok . Vil morgendagens storkjøkkener føl e det som en viktig oppga v e å la gode og varierte grønnsaker - dels rå og dels kokt på riktig må te - inngå som en regelmessig bestandd e l av storkjøkkenmaten Vil de s e rvere førsteklasses potet e r og andre rotfrukter tilberedt slik at de er mest mulig velsmak e nd e og beholder sin fulle næringsverdi , e ll er skal de bli kokt slik at en ve s entlig del av vitaminer og mineraler går i kokev::mnet for deretter i timevis å bli oppbevart i varmeskap slik at n æ rings s toffene y tterligere forsvinner og smaken reduseres Vil maten fra storkjøkkener hjelpe os s til å få r e dusert sukkerforbruket og til å få m e r mat som krever t y gging.

For d e ma tr e t ter s om serveres fra de storkj ø kkener som tar sikt e p å å d e kke det selskapelige og f e stlige behov , behøver ikke disse e rnæring s hygieniske krav veie så tungt Om man en og annen gang n å r man spiser lunsj eller

middag ute p å restaurant eller ved en fe s tlig anledning avviker fra de ernæringshygieniske kr av ved å spise for mye og for mye fet mat , betyr lite. Men hverdagsmaten bør man søke å bringe i overens s temmelse med de ernæringshygieniske krav. Dette gjelder de matretter som utgjør hovedmåltidet eller viktige måltider for en stor del av befolkningen , den mat som frembys i kantiner , i internater, i dagligdagse s piseforretninger , i handelsflåten , og ikke minst alle de mer eller mindre ferdig tilberedte matretter som industrien nå lager. En s tadig økende del av befolkningen vil bli avhengig av den mat som tilberedes i morgendagens storkjøkken. Dette er etter min mening en rasjonell utvikling. Den kan medføre gunstige innkjøp , man har råd til å holde førsteklas se s utstyr , man kan ansette høyt kvalifiserte kjøkkensjefer og andre fagfolk osv . Sannsynligvis vil en slik mat heller ikke bli stort dyrere enn hvis man lager den selv i kj ø kkenet i hjemmene , om man da kalkulerer med i prisen husmorens arbeidslønn Men om denne utvikling også skal være gunstig fra et ernæringshygienisk synspunkt, er avhengig av i hvilken grad det er mulig å få en forandret innstilling hos de ansvarshavende . Den forandrede innstilling må bestå i at man i tillegg til alle de andre hens y n som man må ta til maten , til smak , lukt, konsistens. utseende , økonomi , rasjonalisering , ogs å tar hensyn til matrettenes ernæringsmessige verdi , at de skal medvirke til å bedre befolkningens kosthold

En av de største produsenter av ferdige matretter i vårt land har alskens spesialister knyttet til bedriften , men ingen kostholdsekspert, ingen dietetiker , altså ingen faglig utdannet person i er-

n æ ring og kosthold . Dette viser at noe mangler Det er et uttrykk for en gal innstilling. Hvordan skal man da vite hva so m er et godt kosthold? Er man først blitt interessert er det kilder nok å øse av. En hensiktsmessig m å te er å bli medlem av Landsforeningen for kosthold og Helse Da vil man ha mulighet for å bli bedre orientert både gjennom m ø ter og skrifter og symposier. Det burde etter min mening være en selvfølge at enh v er restauratør , enhver kj ø kkensjef og enhver ansvarshavende for den mat som serveres fra morgendagens storkjøkkener , enten dette er restauranter , hoteller , spiseforretninger , kantiner , internater , pdsemakerier, fabrikker - i det hele tatt enhver produsent av matvarer , både råvarer , og halv- og helfabrikata , er medlem av Landsforeningen for Kosthold og Helse.

Hygienen på kjøkkenet.

Det annet forhold som interesserer og bekymrer en hygieniker , er om morgendagens storkjøkken aktivt vil medvirke til å fremme kjøkkenhygienen. Bare ikke Et taktløst og overflødig spørsmål , tenker man kanskje og svarer at selvfølgelig vil vi alle fremme kjøkkenhygienen. Bare se hvor hygieniske våre kjøkkener og fabrikker er blitt nå i forhold til hva de var !

Ja , det er sant. Når man ser på hvordan et moderne storkjøkken er innredet og utstyrt , med bl. a. overflod av godt lys , blankt , rustfritt stål både på benker og border , i gryter, panner og kjeler , s kinnende fliser på vegger og tak, lekre beholdere av plast, rommelige fryse- og kjølerom , rikelig med varmt vann , moderne oppvaskmaskiner og gode personalrom , så kan man ikke nekte at det har funnet sted en gledelig ,

imponerende og marka1it bedring i hygienen i stor kj ø kkener , særlig n å r man ser det på bakgrunn av hvordan det var før , under og i de nærmeste åre ne etter den s iste verdenskrig, da det var mangel på alt fra varmt vann til såpe, og alskens utstyr.

Når det er blitt så fint og hygienisk på alle områder , skulle man tro at da m å tte og så matforgiftninger og matinfeksjoner fra matretter , tilberedt ved storkjøkkener være blitt sjeldnere

Dessverre er det ikke så. Det er et fra hygienisk synspunkt sørgelig og tilsynelatende fornuftstridig faktum at det synes å bli stadig flere tilfeller av matbårne sykdommer jo bedre hygienen er blitt. Disse sykdomstilfeller opptrer fortrinnsvis fra mat som er tilberedt i storkjøkkener , fra restauranter, kafeer , s piseforretninger , kantiner og alskens internater og kjøkkener og fabrikker for ferdig tilberedte smørbrød og varmretter

Min bekymring er om økningen av de matbårne sykdommer skal fortsette inn i morgendagens kjøkken. Den svenske ambassadør i Oslo, Rolf Edberg , har i sin bok og i foredrag pekt på at den tekniske utvikling på mange områder er gått så fort at mennesket simpelthen ikke har klart å følge med Mennesket har ikke klart å adaptere eller justere seg til de store tekniske fremskritt som har funnet sted i de siste desennier. Etter min mening gjelder dette også til dels for storkjøkkener. Mennesket har ikke fulgt fremgangen i den tekniske hygiene med en tilsvarende fremgang i personlig hygiene og i hygienisk innsikt Det er nemlig den menneskelige svikt som er hovedårsaken til at vi ikke har klart å bekjempe de matbårne sykdommer fra storkjøkkener slik som vi

har klart det med de fleste andre s mittsomme sykdommer.

Matvarer som blir ferdig tilberedt i storkjøkkener og servert til gjestene på slike steder , representerer en potensiell økt risiko for overføring av matbårne sykdommer Denne risiko er også til stede ved fiskematkjøkkener, ved pølsemakerier, konditorier , ved smørbrødfabrikker og i det hele tatt ved alle bedrifter hvor man produserer ferdig tilberedte matvarer, herunder også dypfrysebedrifter

De matbårne sykdommer omfatter dels smittsomme sykdommer , som overføres med maten slik som paratyfusinfeksjoner , eller salmonellaenteritter som vi foretreklcn å kalle disse sykdommer, og aeri. s:r:ittscmme gulsotten. Det er nettopp disse sykdommer som vi for tiden i særlig grad frykter i vårt land Salmonella-enterittene har økt og øker i alle velferdsland - Sverige har vært særlig hjemsøkt av disse matbårne sykdommer i de siste 10-15 år. De skyldes at smittestoffer fra matvarer , så som kjøtt og kjøttprodukter, fjærkre og egg ved menneskers uforstand og tankeløshet gis anledning til å formere seg i maten. Av smittsom gulsott har vi i vårt land hatt mange epidemier i de senere år, spredt ved at drikkevannet er blitt forurenset Den store gulsottepidemien blant gjestene på et av våre høyfjellshoteller i 1963 skyldtes forurenset drikkevann At også matvarer kan spre gulsottsmitte har vi nå fått mange beviser på . En rekke epidemier av gulsott har vært spredt fra østers Andre gulsottepidemier har kunnet føres tilbake til melkeretter , potetsalat , roastbeef , eggekrem og andre rå, kokte eller stekte, ferdig tilberedte matvarer I disse tilfelle blir matrettene forurenset med smittestoff fra en

person som selv er smittet med gulsott , ved at smittestoff fra hans avføring via hender eller redskaper kommer over i maten, og dette kan skje før sydommen bryter ordentlig ut.

Andre matbårne sykdommer er de såkalte matforgiftninger. De fleste skyldes giftstoffer , toksiner, som dannes av bakterier når de vokser i maten, slik som den meget farlige botulisme , som det stadig forekommer tilfelle av, eller de meget hyppige , men ikke farlige stafylokokk-matforgiftninger og forgiftninger med bacillus cereus og clostridium perfringens og andre . En sjelden gang kan også matforgiftningene skyldes kjemiske giftstoffer som ved uhell eller uforstand eller forsettlig er blitt blandet i maten.

Hvorfor er de matbårne sykdomn::er blitt hyppigere enn før. f'or det første fordi flere mennesker nå eksponeres for den spesielle økte risiko som det synes å v æ re ved mat som er tilberedt i storhusholdninger. Før krigen var det ikke så mange som spiste utenfor hjemmene. Antallet av dem som nå inntar ett eller flere måltider ute er økt enormt hvert år og vil i fremtiden antagelig fortsatt øke i et aksellererende tempo . Risikogruppens størrelse øker , og selv om det relative antall av dem som blir syke , er det samme eller endog mindre enn tidligere , vil likevel det absolutte antall øke Langt flere personer nå enn før kjøper ferdig tilberedte matretter som ikke krever noen tilberedning i hjemmene , men som lagres her i kortere eller lengre tid Som eksempel nevner jeg de ferdiglagede smørbrød med pålegg , alskens kaker og konditorvarer , reker som er pillet for hånd , de dypfryste , ferdig til-

beredte matvarer, den s å kalte gryteferdige mat , TV-retter eller hva de nå kalles. Vi må se i ø ynene at anta ll et av de personer som spiser slik ferdig tilberedt mat , vil øke betraktelig i årene fremover. En stadig større del av befolkningen vil i fremtiden komme til å bruke mat som er ferdig tilberedt i storkjøkkener.

Men hvorfor er det mer risikabelt å spise slik mat enn mat som er tilberedt i hjemmene? En viss rolle kan det spille at man i storhusholdninger er nødt til å holde store mengder av ferdig tilberedte matvarer på lager. En annen årsak er at det alltid blir rester. En tredje å rsak er risikoen for smitte via oppvasken , men den viktigste og egentligste årsak er at denne maten tilberedes av et stort antall personer hvoriblant noen har dårlig personlig hygiene og ikke tilstrekkelige kunnskaper om matvarenes behandling fra et hygienisk synspunkt. Det er vel bare unntagelsesvis at disse personer av ond vilje eller forsettlig forurenser maten eller behandler den på en feilaktig måte . Når de gjør det , er det fordi de ikke vet bedr e, da ingen har lært dem Det faglærte personalet , kokker , stuerter og servitører som nå utdannes i godkjente yrkesskoler eller kokk- og stuertskoler , får , såvidt man kan se, en tilfredsstillende undervisning både personlig h ygiene og aæringsmiddelhygiene , idet et tilstr e kkelig antall timer er avsatt til d e nne undervisning. Og man har i boken « Kjøkkenh y giene » et grunnlag for de lærere som gir undervisning. Det samme gjelder for alt det per s onalet som gjennomgår perfeksjoneringskur s, voksenopp læring . Ved at det faglærte personalet nå får bedre hygieneundervisning , få r man håpe Forts. side 621

plass.Mye plass.Plass nok!

( - betyr bedre transportøkonomi)

Mer med pr tur? Utkjøring og salg av boller, brød , kaker ? FIAT! - Og vanskelige parkeringsforhold? FIAT!

FIAT 600 T med nyttevolum 2650 I og lasteevne 500 kg + fører og hjelpemann

FIAT 1100 T med nyttevolum 5250 I og lasteevne 1150 kg + fører og hjelpemann

Lett inn-/utlasting på begge varevognene. Ytterst rimelige i drift og svært behagelige å kjøre. Om ønskes med ekstra takhøyde Begge med gjennomprøvete motorer fra personbil - produksjonen ! Friskluft-sirkulerende varmeapparat. Ant irust - behandlet. FIAT-garanti : 12 måneder eller 15000 km

Vennligst send meg / oss nærmere opplys - : ninger om FIAT 600 Tog FIAT 1100 T. I

Navn

Adresse

:

Å

LEN HJEMMEBAKERI

SKAFFER I ALT ATTEN A RBEIDSPLASSER

Åpner i Ålen 1. september.

Forleden var det flyttesjau på Tynset. Det var Tynset Hjemmebakeri som pakket sammen og reise sin kos fra bygda , etter at de hadde fått et meget godt tilbud i Ålen kommune. Georg Pedersen , innehaveren av bakeriet sier i en samtale med avisen at nu vil de være på plass i Engan skole i Ålen og skal montere sine maskiner. Fredag 1. september vil de åpne igjen sin virksomhet , og Pedersen understreker at det er noe han gleder seg til.

Videre forteller han at da han hadde bakeriet på Tynset var det 8 arbeidsplasser , mens i Ålen vil han kunne skaffe arbeidsplass for 18 mennesker, noe som er en betydelig økning og av stor betydning for Ålen. Det har ikke vært problemer å skaffe folkproblemene har heller bestått i hyem vi skulle ta, sier en fornøyd baker Pedersen. Han regner med at når han får bygd og kommet seg skikkelig i gang i Ålen, så skal det bli arbeidsplass for ytterligere flere mennesker , og foreløpig regner han med en 25-30 stykker.

Nei, det er ikke tvil om at Ålen kommune her gjorde eneste riktige valget, - og Pedersen selv er mektig imponert over ordfører · Olav Myrans innsats i denne saken. ( Arbeidets Rett)

KRISTIANSANDSBAKERE FÅR STRØM-RABATT

Bakerne i Kristiansand har reagert kraftig på prisforhøyelsen på elektrisitet. Da det dreier seg om en spesiell kategori av produserende abonnenter som i lang tid har basert sin virksomhet på meget lave strømpriser , og for hvem prisstigningen nå kom meget ufor-

beredt og derfor m å føles meget hard , har E - verket etter n æ rmere overveielse funnet å kunne anbefale en overgangsordning for bakerne. I henhold til forslag fra E-verket har finansrådmannen fremmet følgende forslag , som ble tiltrådt av formannskapet med 11 mot 7 stemmer :

1. Som en overgangsordning innrømmes bakerier som tidligere har hatt bakeritariffen en rabatt som blir å beregne på grunnlag av differansen mellom strømavgift etter den nye tariff T-3 og strømavgiften etter den utgåtte tariff slik:

60 pst. av differansen i 1967.

40 pst. av differansen i 1968

20 pst. av differansen i 1969.

2. For det bakeris vedkommende som ikke hadde bakeritariff , får styret fullmakt til å inngå særskilt avtale som gir en tilsvarende rabatt.

PLANAR OM

BRØDFABRIKK PÅ VOSS

Bakarane på Voss har ei tid arbeidt med planar om å slå seg saman for å byggja eit stort bakeri. Årsaka til dette er at dei små bakeria ikkje maktar å fylgja med når det gjeld mekanisering av verksemdene. Dei kan difor ikkje driva rasjonelt nok til å konkurrera med dei store verksemdenc i framtida.

Bakarane har hatt fleire møte om saka. På siste møtet valde dei eit arbeidsutval på tre mann som fekk i oppdrag å arbeida vidare med planane. Med i dette utvalet er Jon Ystås, Magne Vik og A. N. Møen.

I ein samtale me hadde med Jon Y stås kunde han fortelja at dei no var komne so langt at dei var byrja å tinga om tuft til bakeriet på Palmafossen. Han opplyste elles at alle bakarane i kom-

munen med undantak av bakeri e t på Vossestrand var samde i planane. Det står soleis ei sterk makt bak dette tiltaket.

Arbeidsutvalet hadde vare ymse plassar i landet og sett på moderne bakeri Dei var komne til at sjølve bakeriet må vera på minst tusen kvadratmeter. Elles vil det i samband med bakeriet verta bygd mjølsiloar og installert moderne maskinar.

Det nye bakeriet vil verta skipa som aksjeselskap Bakarane reknar med å kunna skyta inn omlag tjue prosent av kapitalen som skal til. Resten må dei låna Jon Y stås seier til slutt at bakarane idag tener bra . Men han er redd for at det vert vanskeleg å driva i framtida. Når vegen til Bergen kjem vil me få sterk tevling med dei stora bakeria der. Den einaste måten å sikra ei bakeriverksemd på i framtida her i bygda er difor å byggja eit storbakeri. Gjer me ikkje dette vil ei etter ei av dei små verksemdene måtta leggja ned og so kjem bergensverksemdene og overtek marknaden.

Dette er soleis ei stabilisering av ein heil del arbeidsplassar på Voss i framtida.

(Horda Tidend)

FIRE BAKERE HAR SOLGT UNDERVEKTIG BRØD

Fire bakermestre i Fredrikstad er blitt ilagt bøter for å ha solgt brød som veide nesten en hekto for lite. Bakermestrene har tildels anført til sitt forsvar at det kommer av melet Deigen som de setter , har de etter tidligere erfaring satt til en bestemt vekt , men så kan det hende at det er mere vann i deigen enn normalt. Når så vannet fordamper blir brødet undervektig.

Fører ikke bakerne kontroll med brødvektene? Red

_._.CONK kaffetraktere

- den helt ideelle løsning for alle serveringsbedrifter

,, CONA " kaffetraktere får stadig større innpass på restauranter , kafeer , snackbarer , kantiner , sykehus etc - i det hele tatt på steder hvor man til enhver tid ønsker å servere virkelig god kaffe .

Det delikate utseende gjør " CONA " til en pryd for bedriften Den er et ypperlig bl ikkfang som stimulerer kaffesalget

ROPAL

BESTE MIDDEL MOT TRÅDTREKK

Med ROPAL i de i gene er De g aran te rt 100 % effekt iv itet mot trådtrekk i b r ødet. ROPAL er sm ak s nø yt ra lt og h ar ingen in nvi r kn i ng på volu met. B r ødkv al iteten holde r seg , og De får i ngen misfornøyde kunder.

ff E)C

ff RNE(9 CORNELIUSSEN IS

Lør envangen 39

Postboks 69 - Økern - O slo S entral bo r d 21 8 3 20

Grensen 5 -

Vennligst send meg næ

m,1re opplysninger om

kaffetraktere

Navn

Adresse

SvenskaForts . fra side 610

Tirsdag åpnet selve kongres sen Sve nska Arbetsgivarefore ninge ns loka ler. Takket være grundige forberede lser og en effektiv saksb e handling b le kongressen avviklet i løpet av 21/2 tim e Ved sid e n av d e vanlige å rsmøteposter som bere tning og re gnskapsoversikter, bl e en omfattende sak om sammenslagning av områdes a mmenslutninger til færr e og nier effektive administrative enheter debattert og vedtatt. Antall områdesammenslutninger ble redusert fra 23 til 12. Med den utvikling som har pågått og fremdeles pågår innen organisasjonslivet, vil e n slik effektivi se ring av de administrative og organisasjonsmessige enheter sikkert vise seg å innebære vesentlige ford e ler.

Et hø y depunkt under kongressen var utdeling av foreningens hederstegn i gull til enkelte fortjente medlemmer. Som bildet viser , var BKLF's formann bakermester Bjarne Landvik en av de som mottok denne høye utmerkelse etter mangeårig innsats for nært samarbeid mellom våre respektive lands organisasjoner.

Ved valgene bl e foreningens formann, eller som det heter på svensk ordforande, disponent Malte Klang, gjenvalgt. Både han, styret og foreningens kan sli (kontor) høstet stort bifall av forsamlingen for sin effektive innsats gjennom d e forløpne to år.

Kongressen ble avsluttet med en festmiddag i Grand Hotell's lokaler om kvelden. I likhet med kongressen, var også denne preget av gjennomført forarb eide som ikke overlot noen detaljer til tilfeldighetene.

Hygieniske synspunkterForts . fra side 617

på at det ikke faglærte personalet etterhvert blir lært opp av sine overordnede . Men inntil dette skjer må også de ikke faglærte gis en viss opplæring i hygiene De fleste kjøkkenhjelpere , hjelpepiker , oppvaskhjelpere , bysse- og messegutter m. fl. får nå ingen ordnet yrkesopplæring , og de får heller ingen undervisning i personlig hygiene og i næringsmiddelhygiene Likevel blir de satt til et så ansvarsfullt arbeid som å tilberede og servere mat og til å vaske opp , dvs et arbeid hvor det kreves en større innsikt i hygiene enn i de fleste andre yrker.

Dette er hovedårsaken til at de fleste matbårne sykdommer har sin opprinnelse i mat fra storkjøkkener Og det er her det bør bli en forandring. De overordnede må forstå at de også har ansvar for at de personer som ansettes i morgendagens storkjøkkener for det første er friske , for det annet spesielt renslige og for det tredje har et visst minimum av kunnskaper om hvordan matvarene skal behandles fra et hygienisk synspunkt.

Både sjefene, de faglærte og de ikke faglærte i morgendagens storkjøkken må på skolebenken igjen for å få en forandret innstilling til hygienen. D et skulle nemlig være en enkel sak med det utstyr man nå har i morgendagens storkjøkkener fullstendig å eliminere de matbårne sykdommer fra den mat som tilberedes i disse bedrifter .

Dette bør morgendagens storkjøkkener gjøre først og fremst av hensyn til seg selv. Dårlig hygiene kan komme til å koste den enkelte bedrift store summer. Ved en salmonellaepidemi som forekom Lund i 1966 ble 182

personer smittet av noen terter som ble sendt ut fra et bakeri Foruten at så mange personer ble rammet av sykdom og frihetsberøvelse, kom utgiftene og produksjonsbortfallet ved denne lille epidemien opp i millionbeløp. På den annen side er de arbeidsmåter og de arbeidsprinsipper som fremmer god hygiene, også de faglige riktige rasjonelle og dermed mest økonomiske God hygiene er derfor også god økonomi.

Men man må ikke bare kjempe mot uvitenhet og uforstand Enkelte påvirker publikum til å ta avstand fra alt som har med hygiene å gjøre , harsellerer mot hygieniske tiltak og gir folk inntrykk av at det eksisterer et motsetningsforhold mellom hygiene og kultur , mellom hygiene og hygge og mellom hygiene og livsappetitt. Et tidsskrift brakte for en tid siden en artikkel med overskriften « Hygienedjevlene » og undertittel: Vi er hverken syke eller friske - av bare hygiene » Fra artikkelen skal jeg sitere enkelte utdrag .

«Vårt daglige liv er så oppfylt av , forkapslet og infiltret i helseforskrifter og hygienisk voodooritus , at et gjennomsnitts nutidsmenneskes habitus er å ligne med en pasteurisert og smaksmessig avkjønnet ost i plastpakning .»

«Vi spiser pasteurisert , sterilisert, bakteriefri, tilnærmelsesvis « vitenskapelig og klinisk ren » , men ytterst kunstig mat. »

« Vi er fulle av angivelig sunnhet og kunstig helse , men likevel uten den velsignede appetitt på livet , som menneskene hadde i så rikt monn før i tiden? Ja, iblant synes det, som er vi bare halvt levende - av bare hygiene .»

« Når det dreier seg om matvarer - er påskuddet for den unødvendige emballasje , « hygiene », et ord som har gitt anledning til mer

sse''

D.c!tte er den ideelle transport~asse for bakerier, hermetikkfabrikker, anstalthusholdninger, sjokoladefabrikker, slakterier, restauranter, pølsemakere og alle andre som vil spare penger ved effektiv varehåndtering

HØYANG Transportkasser er velegnet for all slags transport og lagring De er sol i de - nærmest evigvarende. Den glatte aluminium-overflaten gir ingen grobunn for bakterier og er derfor meget hygienisk De er lette i vekt , stabler godt og gir god utnyttelse av transportmidler og lagerplass

Høyang Transportkasser produseres i tre størrelser, alle med utvendige mål 594 x 394 mm , med høyder på he nholdsvis 80 110 og 160 mm og vekt 1 2 1.4 og 2 1 kg De kan leveres eloksert med eller uten farge , og om ønskes med lokk Fi rmanavn kan preges inn i kassesidene

A/S Nordisk Alum iniumindustri Drammens vn. 40 , Osl o 2. Tlf. 56 42 90

D istriktskontorer :

Sta van ger - t lf 23 618

Be rgen - tlf 10 551

Tro ndhe im - tlf 30 070

journalistisk vrøvl og annonsehumbug enn noe annet. » « Såvidt je g vet eksisterer det ikke et enes te fnugg av bevis for ., at noen noensinne led et øyeblikks ubehag av å spise det som de utrettelige « hygienedjevlene » kaller skitten-mat. »

Av og til motarbeides man også av fagfolkene innen storkjøkkengruppen En berømt fransk kokk ved navn Raymond Thuilier som var dronning Ingrids læremester i den edle kokekunst , uttalte i et intervju i « Politiken» 12. februar 1964 i anledning av at det på den danske kjøkkenskole er forbudt å smake på sausen med fingeren , følgende som jeg siterer: « Gud har da givet kokken fingeren til at smage med , » svarer den snart 70-årige monsieur Thuilier med et smil som røber at det ikke er første gang han er ute for dette naive spørsmål. Det er en simpel nødvendighet. Man dypper fingeren i sausen og betrakter først dens utseende , dernest føler man dens konsistens mellom fingrene for sluttelig å smake på den. C'est ca!»

Mange av de matbårne sykdommene blir nettopp fremkalt ved at fingrene har brakt smitten over i maten fordi man har smakt på maten med fingrene. Smittestoffer fra vedkommendes munn , svelg og nese blir da brakt over i maten og hvis de får anledning til å formere seg i denne , f. eks ved manglende avkjøling , kan slik mat forårsake alvorlige matforgiftninger eller matinfeksjoner. En annen viktig smittemåte er at ferdig tilberedte matretter , pålegg, salater , alskens oppskjær og kolde kjøtt- og fiskeretter blir forurenset og smittet ved dråpeinfeksjon fra mennesker og av støv fra omgivelsene, samt eventuelt av fluer. Dette kan finne sted ved de tradisjonelle koldt-

bordene Rettene som stilles ut og settes frem , kan bli infisert av d e talende , hostende og nysende personer som flokker seg om bordet. Så kan maten bli stående kanskje i timevis ved romstemperatur , bæres omsider ut på kjøkkenet og kan komme inn igjen til neste måltid. De norske koldtbord og de åpne smørbrøddiskene er etter min mening risikable og uhygieniske og såvidt jeg har kunnet forstå hverken økonomiske eller rasjonelle

Det hender at man griper seg selv i å håpe på at det skal komme en riktig kraftig matforgiftning eller matinfeksjon fra et av våre storkjøkkener med mange syke , og store erstatninger. Er det dette vi trenger for å lære, for å våkne opp og ta de forebyggende forholdsregler som er nødvendig? Etter min mening har vi hittil i altfor høy grad håpet på at det helst vil gå godt, men vi kan ikke i lengden stole på skjebnens gunst.

Arbeidet for å bedre den rent ytre hygiene , den tekniske hygiene, er viktig nok og må fortsette. Ennå er det meget som kan og bør forbedres. Et helseråd i en by i et av våre naboland foretdk en hygienisk undersøkelse av en gruppe av storkjøkkener. 168 bedrifter ble undersøkt med henblikk på om innredning og utstyr var slik at de som arbeidet der, hadde mulighet for å praktisere en god personlig hygiene. Av resultatet av denne undersøkelsen merket jeg meg at 71.4 % av bedriftene manglet håndvasker i nær tilknytning til arbeidsplassene. Håndvask i eller i nær tilslutning til toalettene manglet i 7 . 1 % . håndklær manglet i 5.1 % og såpe i 15 .4 % , og neglebørster fantes ikke i 64 1 % av bedriftene , varmt vann i håndvaskene manglet i 28 .8 % og et hånddesinfeksjonsmiddel manglet i 95 8

MEDLEMMERI

Er kontingenten betalt?

% Svarende hertil var det dårlig håndhygiene hos 21.4 % av de ansatte personer i disse bedrifter som tilberedte meget ømtålige matvarer.

Dette må først og fremst rettes på og her må vi ikke slappe av Det må være mulighet for de ansatte til å praktisere god hygiene. Jeg skulle ønske at enkelte av våre helseråd foretok en lignende systematisk undersøkelse av de hygieniske forhold i våre storkjøkkener. Det kunne være meget nyttig.

Men , på den annen side , hva hjelper det om det er innbydende og tilstrekkelig og riktig plasserte håndvasker , hvis de ansatte ikke bruker dem , men fyller dem opp med fat og kluter og annet skrot. Hva hjelper det om det er kjølerom og fryserom hvis de ansatte ikke bruker dem som de skal , og hva hjelper det om de har aldri så moderne oppvaskmaskiner når operatøren mangler den hygieniske innsikt.

Derfor anser jeg opplæringen av storkjøkkenpersonalet for å være det viktigste De bestemmende for morgendagens storkjøkkener må a 'kseptere at de har

KEMPER BRØDAGGREGAT

KEMPER ELTEMASKIN

KEMPER SIKTEMASKIN

Tenk Dem tanken: forenklet produksjon

Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !

Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre !

BUTIKKEN I 70-.ÅRENE

« Butikken i 70-årene » presenteres på Oslo Kjøpmannsforenings høstkonferanse 25 og 26 oktober. Ved å ta dette tema opp til behandling . vil foreningen orientere deltakerne på konferansen om en utvikling som det må være av interesse for alle innen vare-distribus jonen å kjenne

De faktorer som er med på å bestemme hvordan 70-årenes detaljhandel skal bli - vil forandre seg , inntektsforhold, boligforhold, kjøpevaner , innstilling hos kundene, trafikkforhold osv. vil alle

ansvar for dette . Ingen faller på å sette en nybegynner til å operere en kostbar maskin uten tilstrekkelig opplæring. Men få tenker på at opplæring i personlig hygiene og i en hygienisk behandling av matvarene er vel så viktig. Parallelt med bestrebelsene for å fremme den ytre hygiene i storkjøkkener, må man eliminere den menneskelige svikt. Mange storkjøkkener har meget bra hygieniske forhold og mange av de ansvarshavende føler ansvar og tar dette med hygienen alvorlig og har den fornødne , positive hygieniske forståelse og innsikt. Men mange har det ikke og det er disse som ødelegger for de andre Hos disse trenges en forandret innstilling til hygienen . Vi har nemlig innen vår rekkevidde de midler som vi trenger for å forebygge alle tilfeller av matinfeksjoner og matforgiftninger fra storkjøkkener. Er vi villige til å ta disse hjelpemidler i bruk i morgendagens stor kjøkkener?

være annerledes i 70-årene. For detaljisten betyr dette omstilling og tilpasning om han vil selge til 70-årenes kunder.

Han må ta sin beliggenhet opp til vurdering. sammensetningen av vareutva lget , sin salgspolitikk, sine innkjøpsforhold osv.

På konferansen vil eksperter fra inn- og utland belyse den utvikling man kan vente og de konsekvenser dette vil få for den enkelte detaljist Det vil også bli drøftet hvordan den enkelte kjøpmann på best mulig måte kan møte utviklingen og tilpasse seg 70-årenes kunder og samfunnsforhold

Blant forelesere og innledere finner vi en rekke kjente navn : Fra Sverige kommer lederen for Kopmannavaruhuset Kramaren Aktiebolag i Orebro , direktor B. Eriksson, og Axel W en nerholm Han er direktor i Sveriges Farghandlares Riksforbund , dessuten ekspert på detaljhandelens plassering

Norske innledere er: Direkt ør Bjarne Birkelund , Kjøpmannsinstituttet, cand. oecon. Arne Finstad, leder for Norsk Produktivitetsinstitutts ( NPI' s) forskningsprosjekt om « Utviklingslinjer i norsk varedistribusjon», viseadm. direktør Kåre Framholt i Kløverhuset , direktør Harald Hanssen-Bauer i Fakta - Instituttet for Markedsføring og Meningsmåling blomsterhandler Hans Høegh jr., initiativtager bl. a. til velsamarbeidet i Vestre Vika og Øvre Slottsgate , grosserer Johan Johan sso n i firma Joh Johannson , disponent Per Kolseth, som kan se tilbake på 20 års kontinuerlig arbeide for handelens organisasjoner, forskningsleder Max Peter sen i Fagut va lget for Handelssentrer , og byplansjef Erik Rolf se n i Oslo Kommune. Oslo Kjøpmannsforenings formann direktør Knut Gresvig er konferansens leder . 625

BRØDETS DAG

storarrangement i Østerrike

I Østerrike finnes en institusjon , foreningen for markedsforskning i forbindelse med kornog melvarer , som blant annet driver propaganda for mere utstrakt bruk av mel- og brødvarer. Et ledd i dette arbeide er arrangementet av en « Brødets dag », som i de siste par år har fått stor publisitet i dagspresse, radio og fjernsyn Vi har tidligere omtalt noen av de ting som er satt i scene , både sentralt og med lokale tilstelninger.

Redaktøren mottok nylig innbydelse til å delta i årets « Tag des Brotes » ( h vor han dessverre riktignok ikke har anledning til å delta) og som skal holdes i Linz den 4. oktober

Høytideligheten , som skal finne sted i en kunstnerisk ramme , står under beskyttelse av forbundskansleren , ministeren for handel , håndverk og industri , landbruksministeren , og borgermesteren i Linz . Festtalen skal holdes av universitetsprofessor Dr Hans Bac'h

Det er klart at en tilstelning av denne art vil vekke stor oppmerksomhet med den brede omtale den får, og at den således vil medvirke til å gjøre folk oppmerksomme på brødet og den verdi det har Enn ytterligere opplyses at Under visnings departementet har tillatt at « Brødets dag » også omtales i skolenes undervisning , og man har latt trykke et vakkert illustrert hefte om « Brød - innbegrepet av næring» under medvirkning av en kjent professor i ernæringslære og et forord av undervisningsministeren Dette heftet blir utdelt til 35.000 lærere over hele Østerrike .

l=ARGEllForts. fra side 613 innvirke på et produkts personlighet, men formen deler ofte sin innflytelse med så viktige faktorer i emballasjen som farge og illustrasjon.

Farger forbrukeremballasjen.

Den første karakteristikk man kan gi farger i forbindelse med emballasje er at de skal tiltrekke seg oppmerksomhet Alle farger har denne evne , men enkelte farger besitter evnen i høyere grad enn andre når de betraktes individuelt mot grå bakgrunn. Psykologer har ennå ikke funnet noen forklaring på dette fenomen, men en logisk forklaring kan være at øyet er mer følsomt overfor visse farger. Det er bevist at den sentrale del av retina er mest følsom ved 554 millimicrons.

Denne bølgelengde korresponderer med den grønn-gule farge. En teori går ut på at den farge som hurtigst blir lagt merke til er den som kan sees fra den lengste avstand Ifølge denne teori er det en varm oransje-gul farge som er den mest oppmerksomhetsvekkende. Generelt kan man si at varme farger tiltrekker seg oppmerksomhet bedre enn de kjølige. Dette betyr at gult, oransje og rødt har størst oppmerksomhetsverdi.

Imidlertid blir de kjølige farger vanligvis foretrukket mer av forbrukerne. Det vil derfor være tilrådelig ved utarbeidelse av en emballasje å velge en hovedfarge som har høy preferanse ( sannsynligvis en kjølig farge) og så supplere denne med mindre mengder varme farger på grunn av deres oppmerksomhetsverdi. Teorien bak denne påstand er at de små mengdene med varme farger først vil tiltrekke oppmerksomheten , og den hovedfarge man har valgt vil holde

oppmerksomheten fangen og oppmuntre kjøperen til å se nærmere på salgsbudskapet på emballasjen

Hvilke farger ?

Som nevnt foran har gult den største oppmerksomhetsverdi og enhver farge vil øke sin mulighet til å tiltrekke seg oppmerksomhet når den benyttes sammen med en farge som står i sterk kontrast. Ifølge disse betraktninger vil den beste fargekombinasjon teoretisk være gul/blå-fiolett. Et stort antall vellykkede emballasjer utnytter denne oppmerksomhetsskapende effekt , spesielt i kombinasjonen gult/blåfiolett Man skal huske på at hovedhensikten med å benytte en fargekombinasjon som skal tiltrekke oppmerksomhet , er å skape en visuell kommunikasjon med kunden Alle farger eller fargekombinasjoner som gjør dette på en effektiv måte, kan benyttes . Med denne bakgrunn kan de følgende punkter være en hjelp i vurderingen når man skal velge de farger som skal brukes på en emballasje

Bruk farger som adskiller seg fra de konkurrentene bruker.

Da varme farger fanger oppmerksomheten hurtigere , bør man studere konkurrentenes fargekombinasjoner og sette opp en liste over de varme farger de ikke benytter ( Selv om de varme grunnfarger er gult , oransje og rødt, er det mange nyanser av disse som kan være effektive)

Fra denne liste velges en eller to farger som skal tjene som de oppmerksomhetsskapende elementer på emballasjen .

Velg en hovedfarge til emballasjen som står så godt som mulig til de varme farger man vil benytte. Hvis denne hovedfarge viser seg å være den samme som konkurrentene bruker, bør man

velge en annen . Hvis f. eks . gult v elges som den oppmerksomhetsvekkende farge , vil blått være den logiske hovedfarge Hvis imidlertid blått er vanlig på konkurrentenes emballasjer, vil grønt være mer hensiktsmessig

Når man velger farger, bør man til de fleste emballasjer legge vekt på farger med høy intensitet, p g. a deres naturlige evne til å fange oppmerksomheten.

Sammenhold det fargeutvalg man har kommet frem til med hvordan det passer til produktet som skal emballeres og de omgivelser varen skal selges i

Fargesymboler.

Studier i fargesymbolikk viser at de symboler som tillegges visse farger har eksistert i over 4000 år. De gamle egyptere f. eks assosierte gult med solen, grønt med naturen og blått med himmelen Disse farger betyr det samme for mange av oss den dag i dag

Den følgende liste viser 8 grunnfarger og hva disse blir assosiert med

Rø dt - Rødt blir assosiert med varme, brann , blod , fare , opphisselse , raseri og forlegenhet.

O ransje - Oransje assosieres med varme, styrke og overflod.

Gult - Moderne assosiasjoner med gult omfatter sollys , varme, forsiktighet , vitalitet og inspirasjon .

Grønt - Kjølighet , natur , vann , ro og skyld

Blått - Blått assosieres med kulde , vann , himmel, tristhet og ensomhet

Fiolett - Fiolett assosieres med kjølighet , mørke , verdighet og kongelighet .

Hvitt - Selv om hvit i virkeligheten er en kombinasjon av denne farge som en grunnfar-

OKI SPESIALPULVERE

"KAMEL" bakepulver, Vanilje krempulver, Småkakepulver og Cake p owder

TLF : SENTR B 2 0 89 18

ge. H vitt blir assosiert med kulde , sne, renhet , jomfruelighet, fred og br y llup

Sort - Sort er teoretisk ingen farge , men i likhet med h v itt b etrakter folk flest sort som en grunnfarge Som sym boliserer natt , tomhet , morgen , død og depresjon

Det er spesie lt interes sant å merke seg at farger med de lengste bølgelengd er ( r ø d , gul , orans je) assosieres med varme, mens farger med kortere b ø lgelengder (blå, grønn, fiolett) sym boli sere r kulde For sø k har vist at et r ø dt produkt vir ker v armere enn bl å tt eller grønt. Varme og kjølige farger kan be vi rke f ysis ke re a ksjo ner , slik at f. eks. folk vi l fø le seg varme i et rødt væ rel se og kj ø lige i et rom som er malt bl å tt , uten å være klar o ver at det er fargen mer enn den fy s iske temperatur som s kaper d e nne effekt.

Noen farger as sosieres med maskulinitet , mens andre virker feminine Man tenker va nligvis p å pastellfarger som feminine og sterke prim æ rfarger som f. eks. rød , blå , grønn og gul som maskuline En ve rkt øy fabrikant ville f. eks. aldri male et hammer s kaft lyse r ø dt

Enkelt e farger kan skape en følelse av s t ørre lse. H vis to papirark , begge en k va drattomme store, ett oransje og ett s ort , hen -

Oslo Kjemiske Industri

L' O rsa & Clausen Næringsmi ddelfa brik ges opp mot en nøytral b ai<gr unn , v il det oransjefarvede arket vi rke stø rre enn det sorte. Et være lse so m er malt gult v il v irke stø rre enn et bl ått. En generell regel er at de varme farger får ting til å vir ke større enn d e kjølige

Det kan ofte v irke so m om farger har forskjellig vekt De farger som assosieres med tyngde er s ort , r ø d , purpur og bl ått. Gult oransje, h v itt og pastellfarger regnes for å væ re lette . Ved en fabrikk hadde en del arbeidere til oppgave å b æ re kasser fra lageret til lastebilene . Kasse ne va r sorte, og arbeiderne ble fort trette av dett e arbeidet. Fargen p å kassene ble forandret til paste llgr ø nt , og arbeiderne rapporterte at kas se ne v irk et lettere med den n ye fargen

Tren ds i bru k a v fa r ger i dag

Generelt kan man si at pastellog blandingsfarger er i ferd med å miste sin popularitet . I dag går retningen mer mot klarere , dyp ere farger. Spesielt kan nevnes at en kraftig r ø doransje er meget brukt n å for tiden, men s ekspertene mener at mørk brunt vil bli den dominerende m ø rke farge i nærmeste fremtid . Turkis , som lenge har vært populær , ventes å bli erstattet av fer s ken s om er en popul æ r farge. Lilla har e n tid vært brukt i mindre utstrekning.

OKI GLASURMASSE

Reg , varemerke

DARR ES GT. 3

Gå ikke glipp av Dagens Husholdning

- er blitt paro1en hos mange leve randører , kjøpmenn og forbrukere

Utstillingen har fått en solid posisjon som landets ledende forbrukerutstilling , og den har et godt grep på publikum Det er med tilfredshet vi kan notere at deltakelsen på høstens utstilling blir god, og det er en rekke nye og i nteres sa nte innslag

Suksessen med salg fra stan d blir fulgt opp ogs å i år PR - og reklameopplegget er grundig gjennomarbeidet , og alt ligger til rette for et ennå større publikumsbesøk. Arrangøren legger i å r særlig v ekt på å øke besøkstallet om formiddagen , s lik at utst illerne kan få utnytte sin kapasitet og kontaktmulighet bedre . Dagens Husholdning gir Dem e k st ra gode kontaktmulighet er med to betydningsfulle grupper: kjøpmenn og forbrukere . Dagens Husholdning i Messehallen p å Sjølyst, Oslo , er åpen fra 26 / 10 til 5/11. D et er det riktig tidspunkt for en kombinasjon med D eres sa lgskampanje til jul - og med la v kontaktpris

SJOKOLADE

60 ÅR

Bakermester Ørnulf Rønning, Vardø , fylte 60 år søndag 27 august. Etter læ retid i fødebyen Vardø , startet han i 1938 egen forretning . Den brente ned i 1944 og ble gjenoppbygd i 1945 . Han har vært medlem av Vardø bystyre for Venstre , i flere perioder også f. t. styreformann i Fiskernes Bank , Vardø representantskapsmedlem Vard ø Sparebank , medlem og formann i flere komiteer og utvalg , også tidligere medlem av representantskapet i Bakermesternes Landsforening og Norges H ån dverksforbund

Han har også vært formann og nestformann Aus t- Finnmark Idrettskrets , leder av idrettstropper til Sovjet og Finnland , og har hedersbevisninger fra Norges Idrettsforbund , Norges Bokseforbund m. m. Som ung hadde han plaseringer i boksing , ski og fotball.

60 ÅR

Konditormester Arne Thormodsen, innehaver av La Finesse , fylte 60 år den 5 september.

Thormodsen gikk i lære hos

konditor Peder Findal på Rjukan , dro deretter til sjøs i 3 år, og fortsatte så sin utdannelse i T yskland. Etter hjemkomsten arbeidet han bl.a. hos Wilhelm Hoff i Trondheim og Ritz konditori i Oslo. Under utstilling i Berlin tok han første ærespris i 1938 og året etter gullmedalje og en rekke sølvmedaljer i Athen Etter krigen har han med heder deltatt i utstillinger , bl.a i Munchen og i London , hvor han fikk gullmedalje i 1956.

Ved begi ven heter i kongefamilien er det svært ofte Arne Thormodsen som har levert festkaken

Under krigen gjorde han en fremragende innsats på hjemmefronten - ikke minst ved å skaffe hemmelige forsyn inge r til våre sty rker Han måtte forlate landet like før jul 1942 , da det «sprakk » omkring ham . I Sverige tok Marabou imot ham « med kyss p å handen », og han arbeidet d er til frigjøringen I 194 7 startet han sitt eget foretagende « La Finesse» i Bogstadveien, og senere har han utvidet med en kafeteria på Tullinløkken

Arne Thormods ens store hobby er sportsfiske , og han deltar med stor interesse i Oslo Sportsfiskeres tiltak. En av de største

237 østerrikske frimerker GRATIS!

4 uker fremover får nå enhver leser gratis tilsendt 237 av de vakreste østerrikske frimerker, spesialmerker og bedre etterkrigsverdier ved kjøp av vår store Luxus-pakke med 3150 forskjellige, herlige samlermerker og bildemerker (katalogverdi etter Michel mer enn 450 mark) til en spottpris av bare 75 norske kroner i postoppkrav Fullstendig bytterett - ingen risiko! Alle er begeistret!

Send omgående et postkort hvor De forlanger Luxus-pakke nr 239, bare fra

MARKENKONIG, Brandstromgasse 4, Mozartstadt Salzburg, ØSTERREICH

lakser som noensinne er blitt ført i land fra Vosseelven, bet på Arne Thormodsens stang Han laget og malte en fin gipsavstøpning av fisken , en id e som han senere har måttet gjenta for mange av sine fiskervenner.

Arne Thormodsen har en meget stor vennek rets fordi han alltid har vært positiv til samarbeide og helst har y det mest selv.

STØREN BAKERI & KONDITORI AVVIKLER

Et kjent firma på Støren St øren Bakeri & Konditori avvikler sin virksomhet.

Gjennom d e siste 10 ½ år har firmaet hatt tilhold i Gleingården i St øren sentrum , en eiendom som nå eies av St øren Samvirkelag og som står på et område som Sam virkelaget har tenkt disponert som nytt forretningsbygg.

Antall ansatte i firmaet har gjennomsnittlig vært 6-7, - bakere , ekspeditriser og ekstrahjelper inkludert.

Det er således en bedrift av ikke ubetydelig størrelse som legger ned , og forholdet er selvsagt sterkt å beklage.

STYRET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik, Notodden, tlf. I O 186 - privat I I 710

Nestformann : Disp. Alf Røed, B. Merke! A/S, Pilestredet 25, Oslo I , tlf. 20 30 29. Konditormester Ørvar Helgesen, c/o Brødfabrikken, Brattørgt. 2, Trondheim , tlf. 28 649 - privat 24 264.

Bakermester Jakob Hanssen , Nordbergs Maskinbakeri , Kolbotn, tlf 80 10 85privat 80 16 45.

Bakermester Chr. Jørgensen , Firma Jørgensen & Co., Arendal , tlf 23 283privat 25 516.

Varamenn: Bakermester Knut Hernæs, Rathk<>s gt. 9, Oslo 6, tlf. 37 03 77

Bakermester Rolf Holm, Tromsø, tlf. 81 021.

Representantskapets ordfører : Bakerog konditormester Kaare Nordby, Hagegt 25, Oslo 6, tlf. 67 55 86.

Storms chem. Laboratorium AJ

Enda en nyhet i "Baki" -serien :

SJOKOLADETOPPING

BAKI-kvalitet med riktig

konsistens og smak

H. A. J. BUCHHOLDT

Etablert 1896

Telefon 20 71 04

Telegr.adr. « BUCHHOLDT»

Key sersgt. 3, Oslo 1

Essenser

for Baker og Konditorbruk

BAKERMESTRE SE HER!

Landsforeningens arkiv mangler følgende årganger av « NORSK BAKERTIDENDE »:

192 6 - 1939 - 1940 - 1941 - 1951

Sekr etariatet vil være meget takknemlig for opplysninger som fører til at vi kan komplett ere arkivet.

Henvendelse bes rettet over telefon Oslo 20 22 49

Norge har alltid vært et kornimporterende land

Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet, har vi importert korn

Fisk og trelast ut , og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer.

I dag importerer vi alt vårt brødkorn. Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet.

U.S A ., Canada og Argentina var siste år våre viktigste brødkornleverandører. Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug

Alle er fornøyd med

Bemerk den rimelige pris og lave dosering

Prøv en av disse resepter La bakeresultatene overbevise Dem

Reseptforslag nr. 1

Loff med Konsis t ator og P B eller Sweete x Bakefe t tbland i ng :

1000 gr vann

60 » gjær

20 » salt

15 - 25 » KONSISTATOR

ca 1700 » mel

50 » P B. eller Sweetex Bakefettblanding.

D eigt e mp e ratur ca . 25-2 7° C.

Eltetid 10-15 minutter.

D eigmo d ningstid 2 X 15 minutter

Rasketemperatur 35 - 37 ° C

Ovnstemperatur 240-250 ° C

Reseptforslag nr. 2

Loff med Kons istator og P T Bakefettbland ing :

1000 gr vann

60 » gjær

20 » salt

15 » K O NS I STATOR ca 1700 » mel

20 » P.T. - Bakefettblanding

Deigtemperatur ca. 24 ° C.

Eltetid I 0-15 minutt e r

D eigmodningstid fra 20 til 40 minutter (stor d eigtoleranse )

Rask e t emp e ratur 35-37 ° C

Ovn s temperatur 240-250 ° C

STØRRE VOLUM - JEVNERE PORING - ØKET HOLDBARHET

KONSIST A TOR brukes med fordel istedenfor melk i alle gjærdeige r hv or melk anvendes