Baker & Konditor 9. utg. 1965, 64 . Årgang

er• itor

Selg flere kaker . ..

En søt serveringsdame kan øke salget av ka-

ker betraktelig. Sørg for at alle som har lyst

på en kake til får anledning ttl å velge av det lekre utvalget

uten å behøve å reise seg fra sin JOde stol Prøv

Det forbauser oss hvis resultatet ikke blir langt bedre enn De trodde

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller, Fritzøe Møller, A/S Hæggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co , A/S Lysaker Mølle, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou, A/S Vaksdal Mølle. -

f i har satt oss inn i sakene - for å yde Dem bedre service!

A/S Margarincentralens fagkonsulenter har gått igjennom Brødfaktas oppskrifter på de forskjellige ryper kuvertbrød som er lansert .

Hele konsulentapparatet stilles til dispo sisjon for våre baker- og konditor-kunder . Ved våre kundebesøk vil vi hjelpe ril med å sette Brødfaktas opplegg ut i livet på den mest effektive måte.

På bildet ser vi baker- og konditormester Kragstad ved A/S Margarincentralens Prøvebakeri vise frem forskjellige ryper kuvertbrød som er bakt.

Fra venstre ser vi S. Sommervold , P. W ulf , P. Hagerup , G. W elde , R. T ømmereik, R. W Thorgersen , E. Lindberg , H Scharff og V. Kragstad.

BAKER OG CONDITORSERVICE

RANDERS

Piskemaskiner med følgende fordeler:

• Variabel trinnløs hastighet

• Elegante avrundede linjer - derfor lett å rengjøre

• Automatisk sirkulasjonssmør i ng m/synlig funksjonskontroll

• Magnetpropp som samler e1ventuelle slitepartikler av jern og stål

• Verktøyholder m/lynkopling

• 100 % sikkert og justerbart kjeleoppheng

• Innebygget arbeidslys

• STØRRE OG BEDRE PRODUKSJON OG DERMED ØKET UTBYTTE

Leveres i følgende størrelser:

12/ 16 liter

27/ 17 liter

42/20 liter

60/30 liter

Spesialforretning

@io.Jna den orig_inale infensivelter

HURTIGELTEMASKIN

MED 2 HASTIGHETER

med det beste elteprinsipp

Leveres i alle størrelser for : 20-35-70-120-160

200-240-320-400 og 560 kg deig. Med utkjørbar gryte eller som hel kjørbar maskin. Bearbeider selv de stiveste deiger, og like godt store som smådeiger i samme grytestørrelse

Går helt i oljebad så smøring er overflødig.

BE OM TILBUD - SE DEN I DRIFT og HØR

HVA DERES KOLLEGER SIER!

Samtlige størrelser er nå i drift i Norge.

HABÅMFA

bollemaskin

fra en av Tysklands eldste spesialfabrikker

• Særdeles pent oppslag

• Lett betjening

• Regulerbare virkebevegelser

• Går i oljebad

• Lydløs gang

Kvalitet til meget rimelig pris

Vi tar i bytte Deres gamle håndavbrekker

SEPTEMBER 1965

INNHOLD Side

Jo grovere, jo bedre - og dyrere ? 284

Konkurransen i detaljhandel en 28 7

Teksting og plakatmaling 287

Varmeøkonomi i bakerovner 293

Hvitt brød og tannr å te 295

Kremfløte og fløtekrem 299

Belysningsspørsm å l 303

Kursvirksomh e t i

emballasjeteknikk 305

Bakerfruen - han s beste arbeidskamerat 306

Fra bedriftsliv e t 310

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Vi gjengir denne gang en artikkel fra Forbrukerrapporten, som synes at sigdalsbrød og annet godt grovbrød er for dyrt. Man har ikke fått tilfredsstillende svar fra Prisdirektoratet og ernæringsprofessoren, men hvorfor ikke spørre bakernes egen organisasjon? Når man ikke har gjort dette , går vi ut fra at rette vedkommende sender Forbrukerrapporten til neste nummer en forklaring på at den høyere brødpris ikke skyldes bare bedre råvarer, men også emballasjen som er inkalkulert i prisen. Folk bør få vite hvilke goder de får for pengene.

Småbrødkampanjen går sin gang, og hvordan man kan propagandere med enkle midler , kan man se på side 298. Plakater er også god reklame , og hvordan man kan lage dem selv, kan man lære av boken om teksting og plakatmaling som vi omtaler på side 287. Vi minner også om betydningen av god belysning både i verksted, butikk og vindu.

For konditorene bringer vi litt fagkunnskap om fløtekremen, dens bakterier og mysterier, og videre har vi en honnør til baker- ( og kontior) fruen , dog ikke uten baktanker på alle de områder hvor hun kan gjøre en innsats.

Endelig lanserer vi tanken om kurser i emballasjeteknikk og innpakking av bakervarer ved Bakerlaboratoriet. Det er et prøveskudd for å peile interessen, men så mye nytt som det er på dette området, og så mange problemer som det er å løse, skulle vi tro at det er bruk for opplysningsvirksomhet. Emnet er helt nytt og ikke tidligere tatt opp i kursvirksomheten, og det blir en helt ny gruppe forhandlere av materialer og maskiner å ta kontakt med. Vi håper på positiv imøtekommenhet , som kan være nyttig for alle parter, og skal i så fall la høre fra oss senere.

Ansvarlig utgiver :

Direktør A. de C. Dawes

Redaktør:

Dr. techn. Arne Schulerud

Teknologisk Institutt

Oslo Dep. Tlf. 33 08 80

Annonser og abonnement: St. Olavsgt. 28. Tlf 20 22 49 - 20 23 25

Direktør Dawes privat 44 66 45

NR. 9 - 1965

Margarinfabrikkene støtter

Brød-Fakta har hatt et møte med representanter for margarinfabrikkene i forbindelse med småbrødkampanjen , og BF meddeler at fabrikkene har stilt seg positivt til tanken om å la sine konsulenter medvirke til å gi bakerne opp-

opp om småbrødkampanjen

lysninger om bakst av småbrød. Vi kjenner ikke i detalj hvordan margarinfabrikkene har tenkt å gå frem , men så vidt vi forstår har man lagt an på å gjennemprøve resepter som måtte egne seg. og gjøre sin konsulen-

ter kjent med disse reseptene og fremgangsmåten ved bakingen Konsulentene vil således kunne stå til tjeneste for bakerne med alt som har betydning for småbrødbakingen , og dette vil gi kampanjen en utmerket støtte .

Jo grovere, jo bedre - og dyrere?

N edens tåen de artikkel har vi fått tillatelse til å gjengi fra Forbrukerrapporten :

Hvorfor er grovt brød dyrere enn fint brød ?

Spørsmålet er ikke vårt , det kommer fra en leser i Hamarøy Men det er så vidt godt begrunnet at vi gjerne vil gjengi noe av det vedkommende skriver i et brev til Forbrukerrådet :

«Vi har fått « Sigdalsbrødet». som i likhet med « Husmorbrødet » , skal bestå av 55 prosent sammalt mel. Det er et både sunt og godt brød , men i likhet med andre grove brød , er prisen så høy at det for mange forbrukere vil bli et «skuebrød » Hvorfor slår ikke både helsemyndigheter og prismyndigheter et slag for økt forbruk av grovt brød ved å fastsette en mer forbrukervennlig pris på Sigdalsbrødet ? Et finbrød, eller halvfint som veier 1040 gram , koster mindre enn et Sigdalsbrød, som bare veier 800 gram

Kort sagt : Det er merkelig at brødene skal bli dyrere jo mer billig sammalt mel de inneholder »

Forbrukerrådet har forelagt dette problemet for Prisdirektoratet og for professor dr med

N. Eeg-Larsen ved Odontologisk Institutt.

Prisdirektoratet uttaler : « Prisdirektoratet har ikke godkjent noen pris for Sigdalsbrødet. Direktoratet fastsetter for tiden forbukerprisene bare for husholdningsbrød, kneippbrød og hvete vannloff. Prisene for Sigdalsbrød og andre brød- og bakervarer blir notert av de lokale bakerlaug.

Etter de undersøkelser Prisdirektoratet har foretatt angående råvareforbruk m v for Sigdalsbrødet , ligger dette brød utgiftsmessig på noenlunde samme nivå som Vita-A-D-brød , og bakerne har da også notert prisen for Sigdalsbrød lik prisen for Vita-AD -brø d.

Prisen for grovbrød blir etter at dette brød for en tid tilbake ble tatt ut av prisbestemmelsene for brød, bare notert av de lokale bakerlaug. Prisen for grovbrød for handlende ligger for tiden på noenlunde samme nivå som prisen på vanlig husholdningsbrød. Prisdirektoratet har imidlertid godkjent høyere forhandleravanse for de bakervarer som de lokale bakerlaug noterer pri-

ser for , enn for de brødtyper som direktoratet har fastsatt maksimalpriser for. Prisen for grovbrød til forbruker vil av denne grunn komme til å ligge en del høyere enn prisen for tilsvarende store husholdningsbrød. »

I sin kommentar skriver professor N. Eeg-Larsen:

« Det er mange og til dels motstridende hensyn som gjør seg gjeldende i denne sak Ernæringsfysiologene ønsker et større forbruk av sammalt mel både absolutt og relativt i forhold til siktet . Imidlertid vil bakerne fremstille det brød folk spør etter , det som er greiest å bake og det de tjener mest på. Møllerne vil på sin side skaffe det mel bakerne spør etter og d e vil også legge mest vekt på å skaffe god kvalitet av den vare de selger mest av Publikum vil kjøpe brød etter smak, økonomi og kunnskaper.

I dette kompliserte bilde kan man begynne med to ting : opplysning og vare deklarasjoner Den tredje mulighet , nemlig subsidiering av sammalt mel. kommer for tiden i konflikt med kraftforpriser. Jeg tror den mest farbare vei er å drive en aktiv opp-

lysning om brød som næringsmiddel. samtidig som man prøver å skaffe fram varedeklarasjoner for våre mange brødtyper . Kunne man f.eks. ikke ha fire kategorier brød : grovt med 75-100 % sammalt , middels grovt med 5075 % halvfint med 50- 25 % og fint med 25-0 % sammalt mel. Dermed kunne man kanskje oppnå at publikum ikke blir villedet med slike betegnelser som helkorn , fullkorn og kneipp, men at folk vil bli i stand til bevisst å velge den type brød de ønsker.»

Hvis noen finner at de fremdeles mangler et klart svar på spørsmålet om hvorfor det grove og sunne brød blir dyrere enn det fine og mindre sunne , skal vi ikke bebreide dem det. Av Prisdirektoratets brev fremgår det i alle fall tydelig at direktoratet

ikke lenger fastsetter maksimalpris for grovbrød og en del andre brødvarer, og at direktoratet dessuten har tillatt høyere avanse for det brød som bakerne selv fastsetter prisen for . På den måten vil forbrukerprisen på slike brødsorter som Sigdalsbrød, Vitabrød o.l av to grunner bli høyere enn maksimalprisen for husholdningsbrødet .

Hvor stor del av det samlede brødforbruket som er vanlig husholdningsbrød og hvor mye som er kneipp, grovbrød, hveteloff eller andre brødvarer , er ikke godt å si i dag. Men ved den landsomfatende forbrukerundersøkelsen i 1958 fant man følgende gjennomsnittstall for årlige utgifter til brød og brødvarer pr. familie :

Vanlig husholdningsbrød kr. 59 ,88 eller 31 %

Grovbrød

Kneipp

Siden 1958 kan det selvsagt ha skjedd en viss endring i folks brødvaner. Men det er disse tallene som i dag ligger til grunn for beregning av p r i s i n d e k s e n . Vi skjønner defor hvorfor Prisdirektoratet foreløpig ikke har villet gi slipp på maksimalprisordningen for husholdningsbrød, kneipp og hveteloff - som samlet representerer 89 % av brødsalget - og hvorfor prisene på disse brødsortene er maksimalpriser med lave avanser og lav utsalgspris Prisen på Sigdalsbrødeteller andre spesielle brødtypervil derimot ikke ha betydning for prisindeksen, fordi Statistisk Sentralbyrå ved beregning av indeksen går ut fra prisene på såkalte « representant-varer» innen de enkelte varegrupper I gruppen «andre brødvarer» er det

» 14 ,84 » 8 %

- kr. 192~78 eller 100 %

vørterkake som teller. Sigdalsbrødet kan være så sunt det vil, dyrt blir det altså

Likevel kan vi - som innsenderen fra Hamarøy - ikke la være å undre oss over at dette er en nødvendig og riktig konsekvens av de prisbestemmelser som finnes og brukes.

Indeksberegningen skal selvsagt ikke kunne brukes til ernæringspolitiske manipulasjoner. Men hensynet til å holde et stabilt prisnivå - til fordel for forbrukerne - bør vel heller ikke indirekte føre til at et kunstig frembrakt prisnivå for de forskjellige brødtyper faktisk gjør det lønnsommere å bruke de minst verdifulle brødsorter Vi kan f. eks . nevne at prisen på grovbrød - som i 1959 var kr l , 15 eller 6 øre lavere enn på det

vanlige husholdningsbrød , nå er kr. 1,60 eller 10 øre høyere enn for husholdningsbrødet. Vi tror derfor det er grunn for Prisdirektoratet til å se nærmere på dette spørsmålet . Brødet er et så viktig - men så forskjelligartet - næringsmiddel at prisen på det er mer enn et ledd i indeksmekanismen.

Et nyoppført

bakeribygg i Os

e r i disse dager tatt i bruk. Bygget som dekker 500 kvadratmeter e r i en etasje I bakerihallen er det foruten spesialmaskiner, 3 stekeovner, hvorav den største har en stekeflate på 28 kvadratmeter . Det er fryse- og kjølerom for lagring av brødvarene og kantine for arbeiderne.

Bakeriet kan produsere l 000 brød i timen og kan om det trengs dekke forbruket til l 0 000 mennesker opplyser eieren, kjøpmann Bjarne Drageset. Bygget som er tegnet av arkitekt 0 Reiter ligger sentralt til like ved Osøyri.

.Det kooperative

bakeri i Sandnes

regner med å kunne begynne produksjon i nytt bygg om ca. halvannet år. Anbudsfristen var satt til 7 . august . og det er meningen å begynne byggingen i høst Man har en tomt på ca 7 mål. og det planlagte bygg blir på 1500 kvadratmeter på ett gulv, idet man har funnet det hensiktsmessig å samle hele produksjonen i en etasje Det er meningen å kjøpe inn helt nytt maskinelt utstyr . Nybygget og påtenkte maskinanskaffelser er beregnet til over 2 millioner kroner Det er 9 forbruksforeninger på Jæren som er gått sammen om det nye bakeribygget. Arkitekt Bærheim , Stavanger , står for tegninger og planlegging.

Gode wienerbrød til kaffen blir fort en vane. Jevn, høy kvalitet bygger opp sikker avsetning dag etter dag. FA VORIT margarin er et viktig råstoff i gode wienerbrød: Myk, lett å arbeide ut - bordmargarinens smak og rullemargarinens egenskaper. Det merker man lett på wienerbrødene! - og på salget!

Teksting og plakatmaling

Jakob Rask Arnesen - Elvin

Sjøstedt :

Teksting og plakatmaling . Aschehoug & Co, skolebokavdelingen .

Pris kr 17,- inkl. om s etningsavgift

Boken er egentlig beregnet til bruk ved de y rkesskoler som underviser i grunnlaget for arbeide med skrift , plakater m v , og først og fremst for butikklinjene ved yrkesskolene for handel- og kontorarbeide. Men det slår oss at den også må ha interesse for enhver næringsdrivende som gjennem sine utsalg vil drive reklameog informasjonsvirksomhet overfor sine kunder , og vi tenker i denne forbindelse naturlig nok på bakerne. Boken er nemlig så enkel og instruktiv i sitt opplegg at den med fordel vil kunne brukes til selvstudium og selvtrening for enhver noenlunde fingernem butikkmann eller -kvinne.

Kort og greit redegjøres for de grunnleggende regler for oppsetting av plakater og prislapper , skrifttyper , skrive- og malered-

skaper og farver , og hvordan man skal gå frem for å få pene og iøynefallende resultater. Storparten av de 60 sider er forbilleder av alfabeter , plasering av skrift på plakater og disponering av flaten , riktige farvekombinasjoner og så videre , og korte , instruktive tekster forklarer hvordan man skal gå frem med utførelsen av arbeidet.

Her som ved annet håndverk gjelder det at øvelse gjør mester , og oppøving av håndferdigheten er en forutsetning for at man kan arbeide raskt og sikkert. Derfor er det da også i boken lagt stor vekt på øvelsesoppgavene, som bør trenes om og om igjen til man føler seg sikker. Dette behøver slett ikke å være kjedelig - slik som stoff et er lagt opp føler man likefrem lyst til å gripe penn eller pensel og sette igang.

Teksten gir også korte fyndord med hensyn til hva en plakat bør inneholde :

« Når det gjelder en plakat for levnedsmiddelbransjen , velger man store lettleste bokstaver som det går fort å tekste. Plakaten bør

i disse tilfelle være slagkraftig og effektiv. Man legger mindre vekt på det rent dekorative. »

«Den psykologiske effekten oppnår man ved innholdet. La alltid plakaten inneholde noe vesentlig om varen Nevn det De tror kunden vil vite , f.eks. fordeler ved varen , opplysning om kvalitet, pris »

« Prislapper på varene øker salget sterkt .»

Bakerne er stort sett lite oppmerksomme på den mulighet de har til mere direkte kontakt med kundene ved å bruke informative plakater. De brukes mer og mer i andre bransjer , og folk er vant til å finne kortfattede opplysninger om de varer de skal kjøpe Mange kunder er interessert i varedeklarasjoner , og h v ordan kan man enklere og billigere fortelle dem det man ø nsker å opplyse dem om enn ved plakater i butikkene ?

Det er ikke så meget s om skal til, og for den som tenker å sette igang denne form for PR-virksomhet , vil den ovennevnte bok være et utmerket hjelpemiddel til innføring i kunsten.

Konkurransen • I detaljhandelen

en utfordring til den dyktige kjøpmann

Efter den vellykkede konferansen ifjor høst om « Kapitalproblemene i detaljhandelen » har Oslo Kjøpmannsforening fått « blod på tann ».

I slutten av oktober skal konkurranseforholdene i detaljhandelen opp til debatt , og foreningen har sikret seg dyktige forelesere fra inn- og utland til å belyse de

spørsmålene som reiser seg i denne forbindelse .

Direktør C a r I G i 11 b e r g i Sveriges Kopmannaforbund innleder med programposten « Detaljhandel og konkurranse i vekstsamfunnet ».

Et samfunn i sterk vekst setter store krav til dem som skal føre detaljhandelen videre. Vekst er

281

forandring enten man liker det eller ikke. Levealderen for systemer og metoder blir stadig kortere. Vekst betyr tilpasning til n ye forhold , elasitisitet , evne til å fornye seg - til å forsøke nye v eier Et samfunn i vekst er en utfordring til den dyktige - den iderike og initiativrike kjøpmannen

TIPE

tralleovner

leveres i 2 utførelser:

TIPE-REVENT

med reverserende luftstrøm.

TIPE-SNURRAN

med traller som roterer sakte inne i ovnsrummet under steknmgen.

For olje, gass eller elektrisitet.

For allslags bakverk. Gir pene og jevne varer.

TI P E - S N U R RAN leveres driftsferdig fra fabrikk.

Settes på plant gulv og mot vegg på begge langsider og bak. Bare fronten må være tilgjengelig.

Trallene kjøres rett inn i ovnen.

Som hovedovn eller som kompletteringsovn i større bakerier.

Med Tl P E- S N U R RAN og

Tl P E- REVE NT skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

Vi gir gjerne nærmere opplysninger.

Den første tralleovnen ble laget av TIPE i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken.

Siden 1959 har TIPE levert et stort antall tralleovner og stadig utviklet og forbedret ovnene.

TIPE' s store erfaring på tralleovner er en betryggende garanti for førsteklasses materialer, utførelse og virkemåte

Eneforhandler for Norge

, 41 61 23 - 4 2 36 50

PALER SUK8

• Rikelig med sol og varme gir disse frukter fra Trabi a på Sicilia deres særpregede smak og kraftige aroma.

Vår Palermo sukat er blitt en fulltreffer fordi det har lykkes oss å få frem den friske og kraftige smak av de eteriske oljer også i den ferdige sukat Palermo er en ypperlig sukat for bl.a honningkaker, og prisen er rimelig. Føres av Baker- , Condiitor- og Kolonialgrossister

HANS CLAUSSENS FABRIKER - LAKSEVÅG - BERGEN

Direktør Gillberg v il ori e ntere om hvordan de svenske kjøpmenn har løst de s p ø rsmålene s om vekstsamfunnet reiser spørsmål som og så alle norske kjøpmenn uansett bransje må ta stilling til.

Han kjenner forholdene kans kje bedre enn noen andre fra sitt mangeårige v irke i Sveriges Kopi,iannaforbund og vil uten t v il kunne gi konferansedeltagerne verdifulle synspunkter Salgspåvirkningen fra detaljhandelens side blir mer og mer intens - publikum e r s tadig utsatt for rene bombardementer av tilbud og annen salgsaktivitet. For å få denne stadig tiltagende p å virkningen v urdert fra forbruker- og samfunnssynspunkt vil statsråd A a s e B j e r k h o I t i departementet for familie- og forbrukersaker behandle detaljhandelkonkurransen fra den siden Programposten har fått den ut-

fordrende tittelen « Er forbrukerne lette ofre for sirkus - skrikende plakater og prangende tilbud? »

Detaljhandelens Utredningsinstitut i Sverige har foretatt vidtgående undersøkelser om kundene s kj ø pevaner , og lederen av disse undersøkelsene konsulent J o h n E n g e I b r e k t vil redegjøre for de interessante resultatene man er kommet frem til. Kjennskap til kjøpevanene hos kundene er av den største betydning for kjøpmennenes aktive salgspolitikk , og vi er glade for at vi p å denne konferansen skal få del i de grundige svenske undersøkelsene på dette området. Vi v il også gjerne nevne at den danske tekstilkjøpmannen A. Pa 11 e kommer. Han vil kons2ntrere seg om de former for samarbeide som kan være aktuelle for å styrke den enkelte kjøpmann i konkurransen.

Palle har en rekke interessante synspunkter på dette feltet, og han vil uten tvil gi deltagerne i konferansen en rekke nye , gode tanker og ideer å arbeide v idere med.

Men også norske kjøpmenn skal orientere om sin konkurrans epolitikk og bakgrunnen for at de valgte den

Det er alltid interessant å høre kollegenes synspunkter og meninger , og vi vil få presentert en rekke forskjellige konkurranseprofiler og deres virkninger .

Direktør K å r e F ra m h o I t vil ha et innlegg som heter : << Hva er en billig vare? Hva bestemmer prisen? »

Direktør Freder i c k Sch a ef er behandler leverandørenes stigende interesse for konkurranseforholdene i detaljhandelen, og en anerkjent reklamemann vil

en ny landevinning.

~~W&

Elektriske nettbåndovner

Vi har den store glede å pruentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner Med dette produkt har norsk industr i gjort en ny landevinning , og vi er stolte over å kunne meddele al ovnene dr iftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske

Under konstruks jon og 1abr ikas 1on av disse nettbåndo v ner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste so r l materiell og høyeste faglige standard i utførelsen

Allikevel ligger våre prrser rimel ig an i forhold fil utenlandske ovnsfabrikata

Vi t ilbyr gunst ige betalingsvilkår og hurtig le ver ing Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter

Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår service t jeneste -

Lang garanti

I tillegg til disse ovner leveres også aufomaftske raskeskap varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr.

gi oppskriften på valg og gjennemføring av salgsfremmende tiltak i forretningen.

To samtaleprogrammer under ledelse av direktør S ve i n D al en NPI med aktiv deltagelse av kjøpmenn og konferansedelta-

Neste

gere , vil gi en bred vurdering av brennaktuelle konkurransespørsmål. «Med lokk og lureller sunn konkurranse» er tittelen på det ene av disse samtaleprogrammene.

Oslo Kjøpmannsforening lover

interessante og lærerike dager i Handelsstanden onsdag 27. og torsdag 28. oktober og står gjerne til tjeneste med ytterligere opplysninger over telefon 41 69 48. Trykt program vil foreligge i slutten av september

lnternor - Ga - Messe 1966

Den neste internasjcmale fagmesse for nordeuropeisk gastronomi, bakerier og konditorier vil finne sted i Hamourg fra 17. til 23. mars 1966, og i ny skikkelse , idet to nye haller er til disposisjon Alt nu meldes det at efterspørselen efter utstillingsplass er større enn noen gang tidligere , så man kan vente seg en omfattende mønstring av nyheter.

Det nevnes særskilt maskiner til arbeidslettelse og rasjonalisering av små og middelsstore bedrifter , innredninger av hoteller

og restaurant~r. nærings- og nytelsesmidler av enhver slags. og fremfor alt spesialiteter fra Tyskland og andre land . Den kommende messe betegner et jubileum, idet det er ti år siden den første kom istand, og det minnes samtidig om at det er 45 år siden den første messe for hoteller, restauranter og konditorier ble holdt i Planten un Blomen-terrenget i Hamburg . I årenes løp er disse fagmesser blitt internasjonalt kjent , ikke minst i Skandinavia.

;;Besettelse" eller ;;Brød

Vi kontrollerer huskelisten

Lørdagshandelen var unnagjort. Bortsett fra brød da , et heikorn og en halv loff. Vi entret bakeriet. Der myldret av folk. Feriegjestene var i flertall. Brune gjester og mindre brune gjester , tynne ben i lange shorts og tykke ben i korte. Innimellom en «høyhalset» tråleskipper, lett mysende på dette mylder av ben og stripete overdeler Vi selv bakerst i køen med oversikt over det hele Da skjedde det. Døra gikk opp til det bakre rom og d u f t e n nådde våre sanser Denne overjordiske duften av hjemmebakst. Vi mistet helt interessen for folkelivet. Duften hyllet oss inn og bar oss tilbake til barndommens bakeribesøk med en varm tiøre gjemt i

hånden Lykkelig ble vi eier av en stor pose smuler . Vi ble revet tilbake til den ikke mindre deilige virkelighet ved at det var vår tur. Et stort brett med varme, gule Napoleonskaker sto i nesehøyde. Jeg forsto til fulle at Napoleon var viet så stor oppmerksomhet i historieboka. Vi sikret oss seks stykker. Damen til høyre kjøpte hvetekake. Den var brun og blank og rund. Vi måtte ha en.

Bakeren selv kom ut fra det indre. Han brakte ny forsyning varme boller. Vi har aldri sett så jevne , pene boller. Tolv av dem ble våre Fruen til venstre kjøpte kaffestang. Den svulmet overdådig av rosiner og sukat. Vi hørte vår egen stemme rekvi-

En ting som den kommende utstilling legger vekt på er å drive propaganda for å vinne ungdom til fagene. Det vil bli lagt frem oversikter over hva læreplaner omfatter, hva de unge får beskjeftige seg med i første. annet og tredje år , og det gjøres klart for dem selv og deres foreldre at de slett ikke bare skal være bud og hjelpearbeidere den første tiden de er i lære

Også turistlivet og turistreklamen i Nordeuropa skal belyses på utstillingen

Stavern"

rere en slik Barna nappet meg i ermet og gjorde hviskende oppmerksom på verdens største skolebrød. De var tunge av kokos og stirret utfordrende på oss med gult eggøye i midten Posen ble fuktig utenpå av fire stykker. Damen bak disken var blid og rask i hoderegning. 15,63. Vi betalte og kom i hu vår nøkterne huskelapp med heikorn og loff.

Ute på gata var vi fri bestettelsen og ble oss selv

For første gang følte vi takknemlighet ved tanken på våre hjemlige bakervarer omhyggelig pakket i plast. Kikki.

At bakervarer også kjøpes på impuls skulle vi herefter ikke være i tvil om .

Utnytter De vinduet riktig ? Red.

Denne loff er bakt hos en av våre kunder med 55 gram P. B. BAKEFETTBLANDING pr . LITER

L egg merke til :

den fine, jevne paring, den sprø, krakkelene skorpe.

Denne loff ser lekker ut , smaker fonreff elig , og den har også en ekstra god holdbarhet!

SÅ GOD BLIR DEN BARE 1'v1ED

P.

BAKERNYTT ø~L~lt

z:7L70VJ

NR. 7. 1965 SEPTEMBER

Ja, bare begynn De også så kan De fortelle Deres kunder hvor godt det er, - og hvor lettvint. Det er nemlig flere og flere som innfører denne skikken i sitt hjem, og vi er ikke i tvil om at det vil bli likeså alminnelig å spise brød til varm mat her i landet som i en rekke andre land. I vår brødpropaganda i høst vil vi presentere for forbrukerne flere typer småbrød som egner seg godt som kuvertbrød. Vi går ut fra at også det firma hvor De er ansatt vil ta opp denne artikkel. Da er det en oppgave for Dem å selge det til kunder som ikke ennå har begynt med denne slkikk.

iryllupsgagen tsøkt -itriddag.

~n va,µne · µctisk\ 9g J vårt 'njcm ·e i '

ig musi,kk og e~ servert brød til

VI HAR VALGT DISSE MOTIVER

Som vi tidligere har fortalt er skikken med å spise brød til varm mat en selvfølge i mange land. Et måltid uten brød vil være helt utenkelig for de mennesker som er vant til det. Alle som har vært ute på reiser vet dette, og denne skikken er til en viss grad begynt å spre seg her hjemme. Den annonsekampanje Brødfakta hadde første halvår i år hadde motiver fra kjente steder rundt om i verden - steder som til enhver tid praktiserer «brød til varm mat». I høst følger vi opp kampanjen med bl.a. uttalelser fra kjente mateksperter. Det er viktig at de som

selger brød tilfredsS"tiller publikums krav ikke bare til kvalitet, men også nå r det gjelder sortiment. Med andre ord : Forretningene må selge de brødtyper det annonseres for. Det skaper behov, variasjon og større forbruk, - og det er de!tte vi gjerne vil. Større salg skaper større fortjeneste. Så enkelt er det. Forsøk selv brød til •.-arm mat og kjenn hvor godt det er. Anbefal det så til Deres kunder. Annonsene går i Norsk Dameblad, Hjemmet, Norsk Ukeblad og Det Bede.

RÅDGIVER MED ERFARING

Mange mennesker er meget opptatt i sitt daglige arbeide. En av disse er bakekonsulent F. Broskov Larsen som er utdannet baker- og konditormester fra Danmark.

- «M in oppgave er,» sier vår danske kollega, « å veilede bakerne om de spesialprodukter vi produserer og hvordan man best mulig skal benytte disse i sin produksjon.»

- «Hva er Deres inntrykk av bakerforretningene i Norge?»

- «Bakerne er dyktige håndverkere med full forståelse for rasjonaliseringens betydning i arbeidet. Men salgsapparatet og metodene som anvendes her er ikke gode nok. Bakerne må og kan gjøre mye mer ut av sine forretninger. De må fortelle publikum hva De har å tilby, om kvaliteter og smaksmess ige fordeler ved å spise brød. Andre bransjer forteller om sine ting, og det er tvingende nødvendig i dagens situas;on.»

- «Hvordan er interessen for brød hos publikum ?»

- «Det er klart at interessen er der - brød er jo tross alt et av våre viktigste næringsmidler. Men ølet levestandard og sterkere konkurranse fra andre bransjer har ført til at forbruket er gått tilbake. Dette er uheklig kostholdsmessig sett . Det er derfor en meget stor oppgave Brødfakta har med å spre informasjon og goodwill omkring brødvarene. Skal brødforbruket ta seg opp igjen, må alle som selger brødvarer gå aktivt inn for å støtte det arbeide som nedlegges.

Dessuten mener jeg at kakesalget bør populariseres i langt større grad. Kaker bør ikke lenger bare kjøpes til spesielle anledninger, men til den daglige husholdning. Brødfaktas kampanje for «brød til varm mat» er et godt eksempel på hvordan man kan skape nye behov og utvidet bruksområde »

- Til slutt, Broskov Larsen, - hva er Deres syn på brød contra andre næringsmidler ?»

- «Selv er jeg en stor brødspiser Jeg mener også at brød er et verdifullt aromatilskudd til fisk og kjøtt såvel som til grønnsaker. Dessuten byr brød på så mange variasjonsmuligheter i form av deilige smørbrød av alle slag.»

Brød er meget anvendelig i det daglige kosthold, og vi vil i de kommende nummer av Bakernytt komme med forskjellige opplysninger om de enkelte brødsorter som forhåpentlig både De og kundene kan ha nytte av

Hilsen, BORGAR , MESNA og TRØNDELAG

Varllleøkonolllien i bakerovner

Bakerovnskonstruksjonene har gjort store fremskritt i de senere år Bedre byggemåter og bedre is:)lasjon har redusert varmetapene betraktelig . og de ovner som selges her i landet idag gir ikke anledning til noen sorger i så henseende Men en ting er en effektiv utnyttelse av den varmeenergi som tilføres , noe annet er prisen på denne energien . Hos oss er man alt overveiende innstilt på elektrisk fyring , ut fra den betraktning at elektrisiteten hos oss er den billigste: energikilde. I mange tilfeller kan dette være riktig , men strømtariffene varierer fra sted til sted, og disse tariffene kan undertiden være slik at andre brenselsarter kan konkurrere prismessig. Oljefyring. eller til og med gassfyring der hvor bygass er tilgjengelig, kan være alternative fyringsmåter som faktisk har vist seg lønnsomme enkelte steder

I andre land er valget av fyringsmåte adskillig mer komplisert , fordi elektrisiteten er kostbar , og man ellers er bundet av de relative priser på andre slags brensel, heri medregnet omkostningene ved transport av brenselet frem til bakerovnen Man

kan gå så vidt som å spørre hvilken fyring av bakerovner vil bli den fordelaktigste hvis man ser på landet som en helhet.

Dette spørsmål er belyst I en interessant artikkel som vi kom over i et østtysk tidsskrift. Den behandler ikke bare den tekniskøkonomiske side av saken, men kaster også streiflys over forholdene på den annen side av jernteppet, som vi ellers ikke får så mange opplysninger om

Skal man vurdere varmeutnyttelsen i forskjellige typer av bakerovner, må man gå ut fra den varmemengde som t e o r e t i s k trenges for å bake ett kilo brød Teoretisk , det vil altså si den tenkte mulighet at all varme som tilføres går med til å bake brødet , uten varmetap av noe slags. Beregningen av denne teoretiske varmemengde er detaljert gjennemført i den nevnte artikkel. og den fordeler seg på følgende hovedposter:

Hvis deigen skyves med en temperatur på 30 grader, skal deigstykkene først oppvarmes fra 30 grader til vannets kokepunkt (100 grader). Til å varme opp ett kilo deig I grad medgår 0,65 kalorier , og for oppvarmning til

I 00 grader medgår altså 0,65 x 70 eller 45,5 kalorier. Går vi ut fra ett kilo mel med deigutbytte 168 ( beregningen er gjennemført for grovt rugbrød med høyt deigutbytte) , skal vi altså v arme opp 1,68 kilo deig. og til dette medgår 45,5 x 1,68 eller 76 ,4 kalorier.

Videre medgår varme til å fordampe det vannet som letner fra brødet under stekn i ngen. Til fordampning av ett kilo vann trenges 540 kalorier, men da brødet i dett tilfelle i alt letner med 171 gram , slipper vi med 540 x 0 , 171 eller 92 ,3 kalorier.

Ennu en post finner vi på varmeregnskapet : Den ytre , tørre del av brødet som danner skorpen , skal varmes opp fra 100 til anslagsvis 150 grader og hvis man setter at skorpen utgjør 19 prosent av brødet, trenges til dette 5 , 7 kalorier (Vi antar at 19 prosent skorpe er i høyeste laget for de fleste norske brødsorter , men det er i alle fall lite varme som medgår til oppvarmningen av skorpen )

Skal vi være helt nøyaktige, må vi også regne med varme til fordampning av det vann som skal gi damp i bakerovnen. Man går ut fra en koldtvanns-stim , og har funnet at det til dette medgår 15 gram vann pr. kilo brød Til oppvarmning og fordampning av dette medgår 14 , I kalorier.

På grunnlag av disse beregninger er man kommet frem til at den teoretiske varmemengde som trenges til baking av ett kilo brød ligger omkring 125 kalorier. Den varierer litt med størrelsen av brødet, fordi det fordamper relativt mindre vann fra store brødtyper - for to kilos brød er tallet således 120, mens det for smått brød vil være en del høyere enn de anførte 125.

I praksis må vi som nevnt alltid regne med varmetap , og dette er høyst forskjellig for de enkelte

KEMPER BRØDAGGREGAT

KEMPER ELTEMASKIN

KEMPER SIKTEMASKIN

Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !

Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen

ovnstyper. Slettest i så henseende er de gamle , direkte fyrte murovner, som bare utnytter 5- 10 prosent av den varmemengde som tilføres. Det er ganske forbausende, når det i artikkelen opplyses at det i Østtyskland fremdeles er i bruk ca. 12 000 ovner av denne typen De fyres med brunkullbriketter, som rett nok er et billig brensel dernede , men de betegner en meget slett utnyttelse av råstoffet. Når de ikke for lengst er skiftet ut, kan man bare tenke på den kapital som måtte til en slik utskiftning i løpet av kort tid.

Man er i Østtyskland interessert i å utnytte brunkullene bedre ved å omdanne dem til gass like ved grubene i store sentralgassverk, hvor man også får utnyttet biprodukter som tjære, ammoniakk, benzen med mere - og her

kommer man over på den fyringsmåte som stiller seg langt bedre enn direkte kullfyring av bakerovnene, nemlig gassfyring med brunkullgass (jordgass nevnes ikke og er antagelig derfor ikke tilgjengelig).

Rørovner ( uttrekksovner) betegnes idag som en foreldet konstruksjon , selv om de utnytter 25-30 prosent av den tilførte varmeenergi. Som vi vet, også fra installasjoner i Norge, kan disse rørovnene med fordel fyres med gass, men de stilles helt i skyggen av de moderne autoovner og nettbåndovner, som utnytter 50 til 70 prosent av varmeøkonomien ved gassfyring. Dette er i og for seg en meget høy utnyttelsesgrad , når man tenker på at enhver forbrenning medfører varmetap av fyrgassene i pipen.

Overlegent best med hensyn

HVITT

BRØD OG TANNRÅTE

Det er blitt en ordklisje som går igjen overalt , at hvitt brød skulle befordre tannråten B & K' s redaktør har alltid bestridt denne oppfatning, eftersom han i sin tid drev utstrakte forskningsarbeider nettopp for å finne ut om det var noen forskjell på grovt og hvitt brød med hensyn til innvirkning på tannråten. Det var ikke mulig å finne noen slik forskjell. og skal man sammenligne mulighetene for kjemisk betingede angrep på tennene via stivelseholdig føde ( grovt og hvitt brød) på den ene siden og sukker på den annen , så faller sukkeret inn

med så stor tyngde at en eventuell hemmende virkning av grovbrødet ville være helt ubetydelig . Med andre ord , for tannråten kan det i praksis være hip som hap om man spiser grovt eller hvitt brød, bare man er forsiktig med sukkeret.

Det har imidlertid vært umulig å vinne gehør for denne oppfatning tross henvisning til mange kjente og beskrevne kosthold , hvor hvitt brød er blitt brukt i store mengder uten nevneverdig tannråte. Det gledet oss derfor å lese om en undersøkelse som har

til varmeutnyttelse er den elektriske fyring , og det anføres her at i en moderne nettbåndovn får man effektivt utnyttet hele 60-80 prosent av den tilførte varmeenergi

Når tross dette elektrisitet som fyring er lite utbredt i Østtyskland, skyldes det at elektrisitetsproduksjonen som sådan ikke har særlig stor effektfaktor. Skal elektrisiteten fremstilles ved forbrenning av brunkull i varmekraftverk , blir nettoutbyttet ikke større enn 23 % av kullenes varmeenergi ( ved de mest moderne storanlegg opp til 30 prosent), og ut fra denne betraktning blir det nokså klart at man i Østtyskland utpeker gassfyringen som den både for landet og for bakerinæringen fordelaktigste.

vært publisert i Archives of Oral Biology:

Man har undersøkt tannråteutbredelsen hos hvite rotter som har gått på kost med og uten sukker , og med forskjellige formalingsprodukter av hvete. Resultatene viste at alle kostsammensetninger som inneholdt sukker ga meget tannråte , mens alle dieter som inneholdt hveteprodukter og ikke sukker , ga meget lave verdier. Det spilte ingen rolle om hveteproduktet var hvitt eller sammalt mel. stivelse , eller mer og mindre kliholdige produkter. Det ble uttrykkelig fremhevet at selv om mengden av mineraler , vitaminer , fett eller skalldeler ble øket ved å bruke kli eller sammaling, så hadde dette liten innflytelse på den allerede lave tannråtehyppighet.

- og ett av fest ens samtaleemner.

Ingen kake nytes så omhyggelig til siste bit solll - kransekaken.

SMAKER BEST - SELGES MEST!

DERFOR FORETREKKER DE FLESTE El'~ KRANSEKAKE LAGET AV EMCE KRANSEKAKE1\1ASSE.

EMCE Kransekakemasse består av malte mandler hvorav halvparten er skåldet, sukker og eggehvite. Massen er rystet og ferdig til bruk. Sprøytes i fettede (best med Melba-matfett) og melede s~enger eller ringer.

Ideell ovnstemperatur til kransekaker er 180° C, steketid 8 -10 min.

EMCE Kransekakemasser leveres i kartonger a 10 kg og i plastposer a 5 kg.

EMCE Kransekakemasse Ekstra hvit

består av skåldete, malte mandler sukker og eggehvite. Massen er rystet og ferdig til bruk. Med tilsetning av inntil 750 g florsukker pr. kg masse får De en fin overtrekksmarsipan til bløtkaker.

Til god ma\ l1<>rer

0ndt brød e, ikk,• '""' frue''

Med

enkle

tnidler

En forutsetning for at BrødFaktas småbrødkampanje skal bli vellykket, er at bakerne selv følger opp om den. Det gjelder å gjøre publikum oppmerksom på at godt småbrød finnes. og likeså hvor man kan få det - hvis det legges fristende frem er straks sjansen der for god avsetning. Butikkvinduet er da en selvskreven plass for propagandaen, og at meget kan oppnås med enkle midler, viser disse to bildene som vi har fått anledning til å gjengi. Vi yder opphavsmannen vår honnør ved å opplyse at de stammer fra baker Lunde på Lillehamnier.

D Att bjuda kunderna på omvaxling och -( -Jr. s A '>- bakhjalpmedel, som bl.a. innehåller bakintressera dem for att prova nya va- ~V, -< 1(.1~ fett, emulgatorer och jastnaring, anses rianter ar en mycket angelagen upp- & underlatta såval uppvagning som deggift for bagaren. Det stimulerar A,V garning och ge brodet storre volym brodkonsumtionen och intensifierar '< Q.,4 och jamnare kvalitet. Den intressanden redan snabba omsattningen t:rJ Recept och bild: t-7 taste varianten som i detta saminom fram for allt mjukbrodssek- ti.al NORDBAKELS manhang exponeras ar ett osotat torn. For att bistå bagaren i hans '.'-;.. lantbrod av gammalt beprovat reambition att låta kunderna uppleva 't"""'> -~ cept. Det har mustig smak, ett annyhetens behag presenterar Nordba- . * ~• norlunda och synnerligen aptitretankels denna månad några matbrodsre- l... •• ..l d. * de utseende, håller sig farskt i flera cept med V oltem som ryggrad. Detta Q i-aQUP dag ar och kan forpackas i plastfilm.

Ingredienser Gram

Vatten 1000

last 80

Salt 30

Voltem 30

Rågmjol (finmale!) 700

Bagerisikt cirka 1000

Beredning

lngredienserna blandas till en deg som får vila 40 minuter. Dagtemperatur 26 ° C.

Vag upp degstycken i 550 g bitar. Rundriv och klappa dem i rågmjol. Nagga med piggkavel. Stall brodamnena på brodplank eller trabrickor De kan med fordel forvaras ute i bagerilokalen under jasningen. Broden bakas utan ånga i cirka 40 minuter Ugnstemperatur cirka 220 ° C

FRANSKBROD MED VOL TEM

Ingredienser Gram

Vatten 1000 last 80

Voltem 50

Salt 30

Torrmjolk 50

Vetemjol cirka 1900

KUVERTBROD

Beredning

Arbeta degen val. Dagtemperatur 26 ° C. Viltid 20-30 minuter.

Ingredienser

Vatten last

Salt

Socker

Agg (1 st.)

Voltem

Eminex-M Vetemjol

Beredning

lngredienserna arbetas till en deg som får vila 30 minuter. Dagtemperatur 26 ° C Degvikt for kuvertbrod 40 g.

cirka 2200

PAIN RICHE AV FRANSKBRODSDEG

Ett akta pain riche ar mycket hårt och knaprigt i skorpan. Viktig! ar också att inkråmet inte ar segl. Finessen med fransmannens metod ar: torrjasning, ingen kvalm i ugnen, i regel inte hogre ugnstemperatur an 200 ° C.

STRIVOR, SKANSKT PROVINSBROD

Rikligt med kummin blandas i kuvertbrodsdeg som gjorts efter ovan presenterade riktrecept. Degbitar om 20 gram rullas ut och lagges i kryss over hela plåten. Broden jases och bakas av samt brytes sedan isar.

1. Vag upp i 550 g bitar. Ru n driv och klappa dem i rågmjol.2. Nag

1. Vag av degen i bitar av onskad storlek

2. Forn

1 Vag upp bitar om 40 g.

2. Slå

piggkavel Stall b ro dåmnena på plank-bricka .3. Baka utan ånga cirka

minuter

omkring

Rått bakade har brbden vacker farg och jåmnt, fint i nkrå m.

ti li l ån ga brod , som får jås a och avbakas i form 3. Ett trev/i gt a l ternat iv: flatade fr a nskbrbd

Fran sk br bd i olika former - pop ulårt och gott

d e n till åttor eller vrid dem till snoddar 3. Pensla dem med vatten och vånd dem i vallmofrb.

Kuvertbrbd.

,n diagonalt fore

Kalaskokos

Vag upp 2.400 g Cocosin i kitteln. Blanda sedan in det smalta smoret (400 g) med 400 g varmt vatten.

Satsen kores val med kraken eller vingen på låg eller mellanhastighet.

Satsen kan smaksatla s med citronsmak eller lill sottas med frukttarningar

Degen rullas ut i smal a langder som kyles. De kylda langderna kubbas dorefter i mindre bitar som doppas i Semper Block

Kalaskokosbitarna kan med fordel dekoreras med tryffel el ler I iknande

~ppelsiner

Fodra en kapselplåt med en god mordeg

Tack bolten av plåte11 med lunna appelklyftor

Kor Mazza- Cocosin satsen som vanlig mazarinsats och smaksatt med apelsin smak

Bred den fardigkorda satsen ganska tjockt over appelklyftarna

Kapseln avbakas 1 180 190 0 ( ugnstemperotur Aprikotera kap seln och dekorera med gren mandel.

Kapseln skare s upp i fyrkantiga biter.

Månedens bakverk från

Sveriges Konditor-Forenings Fackskola i Uppsala

RAGOUT VOL AU VENT

Av stånden blir kortere och dermed c:ir det lottere att få kannedom om allt nytt som bjuds turisterna vc:irlden runt Snart c:ir det ett facktum: Vi får hora det av våra kunder - i någon form av lovsånger over den och den » underbare saken » som blivit avsmakad någon stans dit re sebyråerna har frak tat vår c:irade kund, någonstans riktigl långvc:iga. Och visst or det mycket som kunde omplanteras hos o ss, lika vol som det or mycket som inte passer. En Casata smaker t. ex. inte ali s lika bra på en kall och blåsig uteservering i Norden som vid en trotoarservering i Rom Men c:ir det inte på tiden att vi serverer några av de lc:ickra konditori-kottrotter som man får i fornc:ima konditorier på kontinenten? Aldrig har det vol varit så påkallat som ju st nu då store kategorier svensker allvarligt borjar trottna på »brickc:itandet » p å våra snabbarer.

Hor kommer vi nu med en verklig pangsak : Ragout vol au vent som man kan få på några minuter och som smaker som en drom ! Nu hor det till saken att Ni sc:ikert kommer att tycka att det c:ir en massa arbete forbundet med receptet. lngalunda ! Det or enbart organisatorisk!

Ni kan ha en stor sats, den kan vara så stor att en del kan fryses ner och en del, for ca en vecka, ligqer i kylen Vol au vent s kan vi baka for hela som maren på en gång ! De går alldeles utmc:irkt att fry se ner

Recept Rag out:

750 g kalvkott, 1 1/ 2 I vatten, lagerbc:irsblad , selleri, pepper, salt

750 g balet blandet kott, 300 g rivet rostet brod, 1 lok, persilja, salt, pepper allt genom kottkvarn, så mycket c:igg att kottmassan får en strykbar konsistens

Recept Ra gout sås:

300 g smor smc:ilt s och rostes med 300 g mjol samt fortunnas med buljongen som har silats efter de båda kottkokningarna. Smaksett med pep· par och salt samt helst med några dropper Maderia.

Vol au vents skall vara alldele s spreda for att bli en delikatess! Så snart man kommer underfund med hur många som går åt per dag så lc:iqger man detta ental i vc:irmeskåp och har dem så varma och spreda hela dagen.

Samme berc:iknade kvantum Ragaut tar man ur kylen och logger dem i en kastrull. I en c:innu mindre kastrull har mon nu allt efter bestc:illning så och så många skedar ragout och låter det puttra upp varefter man heller det i en sprad och varm vol au vent.

Helst skall ragoutfyllningen rinne over hela vol au venten.

Gissa om det smaker underbart! Och en gc:ist betaler gc:irna tre kronor for en lc:icker ragout vol au vent som blir serverad på det hor scittet!

och lc:iggs i den kokende buljongen (som or over från sat sen då kalvkott kokt flyter det upp. Urtagen med hålslev skor man det i lika store tc:irningar burkskinka skc:irs i lika store torningar. Alla tre sortema s tc:irningar blandes nL terna ror s nu sammen med ragoutså sen. Denne sås kan forvares minst en ved anforts med fordel fryses ner i store kvantiteter

Kottet skars i ski vor och kokos i vatten med ingrediens e r no. Tas ut nor ki:ittet eir mjukt och s kars i tarningar. - Leiken och persiljan kan aven hackas och blandas i - Aggen knådas i for hand så att massan blir smidigMa ssan stryks med palettkniv på en skarbrada

Jdes). - Nor kottet ar fardigkalvkottet. - 500 g kokt la tre blandade tarnings sorlrummet och kan som redan

Vetehjarta

Degrecept:

Glasyr:

5 dl mjolk

100 g jast

10 g malt

10 g salt

200 g sacker

200 g smor

200 g mandelma ssa citranrasp av 3 eitraner

1000 g mjol

1 dl forsk aggvita

60 g socker

80 g vita mandlar (finrivna)

Degen arbetas intensivt , degjasning 60-75 minuter med två sammanslagningar

Dcgen vags upp i onskad storlek och arbetas upp till runda bitar. Efter en kort vi l otid kaviar man degbitarna hjartformigo och lagger dem i hjartformor. Vid 2/ 3 av ja stid e n penslos hjartono med glasyren samt dommos med florsocker. Efter slutjasningen bokas d e i medelvarm ugn.

tesort i mentet

Frukt v etekaka

Degrecept:

4 dl mjolk

80 g jast

10 g malt

10 g solt

120 g socker 2 agg

200 g smor

100 g hockod mandel

200 g hockode syltade opelsinskol

800 g mjol rasp av 2 citroner

Degen orbetos sleit med olla ingredienser, agg och smor som tillsatts sist.

Liggtid 40-60 minuter med två sommon slogningor.

600 g stora bitor orbetos runda och efter en kort vilopou s kovlas de ut flata och lciggs sedan i runda formor med 26 cm diameter. De jasto kokorno pen slos med aggstrykning och ur syltode opelsinskal utstuckno figurer lagg s på. Hyvlod mandel stros over hela kakon och ovlagsnas sedan från opel sinskolen. Hela kokon domma s med florsocker somt bokas Efter bokning apricoteros figurerno som eir utstuckno i syltode opelsinskol.

Bris e tt e

Sammo deg som til l fruktvetekokorno. Beroende på onskad stol'lek laggs degen i ol u miniumformar och jases kraftig! Kokorna pen slas med ciggstrykning. 2 mm tjock utkovlad mordeg sticks ut med rund utstickore, trycks i pcirlsocker och laggs på kokorno som se dan bokas i medelvarm ugn. ~Jl',

Krelllfløte og fløt ekrefil

Vi har tre typer av fløte her i landet : Kremfølte, også kalt bakerkrem , med 35 % fett , vanlig fløte med 20 % fett og halvfet fløte med 10 % For en del år siden hadde man en type kremfløte med 30% fett , men da denne ikke alltid var helt sikker med hensyn til piskeevne gikk man over til 35%-typen, som skal være helt trygg i så henseende, vel å merke hvis man behandler den riktig

Melk og fløte er en meget god grobunn for bakterier . ikke minst sykdomsvekkende bakterier, og før i tiden var det ikke uvanlig at alvorlige sykdommer som tyfus ble spredt gjennem melk Dette er grunnlaget for de meget strenge hygieniske krav som helserådene nu stiller til alle som har med håndtering av melk og fløte , og den bakteriologiske kontroll som er påbudt V ed helseråde nes rutineundersøkelser bestem mer man først det totale antall bakterier, ut fra det syn at høy~ , tall gjerne har sammenheng med dårlig hygiene i produksjonen. Hvor store bakterietall som tåles, kan variere fra sted til sted,

men målet er generelt at tallene bør være så lave som mulig . Erfaringen har også vist at meget kan gjøres ved gjennemført hygiene og riktig stell. Som eksempel kan nevnes at da det i Helsedirektoratets forskrifter for iskrem for en del år siden ble krevet bakterietall ikke overstigende 50 000 pr. gram . ble det av mange ansett som en umulig fordring ,....., men idag ligger de aller fleste iskremprøver som kontrolleres langt under dette tall.

Det neste som helserådslaboratoriene undersøker er antallet colibakterier Grunnen til dette er at man nær sagt kan sette likhetstegn mellem colibakterier og tarmbakterier , og de vil man selvsagt helst ikke ha. Man har rutinemessige prøver til denne kontrollen , som da også foretas regelmessig

Men selv om en prøve kremfløte viser null colibakterier , så betyr ikke dette at man kan føle seg trygg. Noen bakterier vil der alltid være , selv om mengden er for liten til å kunne påvises, og hvis fløten står tilstrekkelig lenge vil de få colibakterier som finnes

kunne formere seg så det merkes. Med andre ord, en fløte som helserådet den ene dag har erklært fri for colibakterier , kan neste dag vise seg å ha et betydelig antall. selv om den har stått i kjøleskap. Dette avhenger blant annet av skapets temperatur . Bakterier formerer seg som vi vet best i varmen, og dette rammer i høy grad fløte og ennu mere fløtekrem. Selv om man om morgenen pisker krem av kald fløte som er uklanderlig med hensyn til bakterietall. så kan man komme opp i et svimlende antall bakterier, deriblant også colibakterier, hvis de fylte kaker har fått stå noen timer i en disk uten kjøling. Det har hendt at helserådene har tatt prøver av slike kaker og gjort anskrik De fleste bakere er nok på det rene med at det er en risikabel ting å drive med fløtekremkaker i sommertiden, vi kan bare føye til at uten kjøleskap og kjøledisk er det ikke verdt å forsøke seg.

Heldigvis er det slik at de bakteriologiske og de tekniske krav faller sammen , når det gjelder fløte. Piskeegenskapene er nemlig

sterkt avhengig av fløtens temperatur. Dette forstår vi bedre hvis vi tenker på hva fløte egentlig er.

Tar vi fløtens råstoff, melken, så er den en vanlig oppløsning av eggehvitestoffer . melkesukker og mineralsalter , og i denne opplesningen finnes noe fett , i Norge ca 3.7-4 prosent, svevende i form av bitte små kuler eller dråper. Fett er som vi vet lettere enn vann, og hvis melken får stå vil fettkulene samle seg i det øverste laget som kan skummes av som fløte. ( I homogenisert melk er fettkulene i en homogenisator knust til så små partikler at de ikke klarer å flyte opp innen en rimelig tid , og vi får derfor ingen fløteavsetning på H-melken )

Men i vanlig fløte finnes fettkulene fremdeles i sin opprinnelige form, bare i et meget større antall i forhold til i melken. Hver enkelt liten fettkule er omgitt av

et tynt veskelag som gjør at kulene ikke vil flyte sammen, men ved tilstrekkelig mekanisk bearbeiding av fløten sprenges disse veskehinnene, så fettkulene kan samle seg til større klumper. Det er på denne måten vi får smør. Skal vi imidlertid piske fløtekrem, så skal fløten fylles med små luftblærer , og det gjelder da å stanse i rette tid, altså for piskingen blir så sterk at vi få1 smør. Hvordan dette kan gjøre5 på beste måte, avhenger av hvordan fløten har vært behandlet før piskingen , først og fremst graden av kjølig lagring.

Melkefettet består dels av flytende, oljeaktig fett, og dels av fettkrystaller, og mengdeforholdet mellem disse to avhenger av både temperatur og tid. V cd avkjøling vil en del av det flytende fett krystalliseres , og jo mer dessto lavere temperaturen er, men

denne krystallisasjonen tar tid. Hvis man skal piske, er det ikke nok bare å kjøle ned fløten, den bør stå minst ett døgn ved lav temperatur så at fettkrystallene får tid til å danne seg. Jo kaldere kjølerom , dessto bedre - helt gode resultater får man ikke hvis temperaturen er høyere enn 3-4 grader.

Hvis vi ser på oppisket fløteskum i mikroskopet, finner man at hver enkelt luftblære er omgitt av en hinne av en oljeaktig substans som inneholder fettkrystaller, så den likesom danner en hul kule. I mellemrommene mellem disse kulene finnes fløtens vandige del med opplest eggehvite og melkesukker.

Det har nu vist seg at fløtens piskeevne blir bedre, jo mere krystallisert fett som finnes i oljehinnen. Dette viser seg i praks:s i form av kortere pisketid. Fersk rn[~rn

fra A/L FELLESMEIERIET

Med melkepulver blir De uavhengig av den daglige melkeleveranse og slipper samtidig eventuelle holdbarhetsproblemer. Fellesmeieriets melkepulver som er lett oppløselig byr på mange fordeler. Vi fører flere kvaliteter og gir Dem gjerne nærmere opplysninger.

Schweigaardsgt. 34, Oslo

Telefon 68 19 60

fløte bør derfor « modnes» ett døgn i kjølerom for å opparbeide en god piskeevne , og fløten bør også holdes kald mens den piskes Hvis man arbeider med luftblåser, bør den luft som blåses inn også være kald. Og dessuten ren ( ingen tobakksrøk ! ) fordi fløte uhyre lett tar smak av fremmedstoffer Vi besøkte en kremkakefabrikk i USA , hvor innehaveren ikke turde stole på Chicagos noe bensinduftende atmosfære , men brukte rent kvelstoff fra gassflasker til innblåsingen.

Vi vet at hvis piskingen drives for langt vil skummet bryte sar,1men og bli kornet, og får lite volum og avsetter mer veske. Det gjelder derfor å avbryte i rette øyeblikk, nemlig kort før skummet når maksimum av fasthet. Det beste resultat , og minst risiko for at skummet bryter sammen eller danner smør , får man når man kan holde temperaturen lav under

hele piskingen , og man klarer seg da med korteste pisketid.

Hvis man har vanskeligheter å piske opp fløte , kan grunnene være flere Først og fremst for varr.1 fløte Men som nevnt man kan ikke kjøle ned en fløte som er blitt varm og regne med at den straks skal kunne piskes. Den m å ha en ny modningstid for den blir brukbar , men vær oppmerksom på at en slik oppvarmingsperiode også har satt sine spor i bakterietallet ! En annen faktor av betydning er årstiden, for så vidt som denne har innflytelse på foringen Kuer som går på beite i sommertiden gir melkefett med forholdsvis mer oljebestanddeler og lite krystaller, og fløte av slik melk er derfor mindre egnet til pisking. Det samme gjelder hvis kuene har fått mye silofor. Det som vi kan kalle for « tørrfor » eller vanlig vinterforing. gir et fett som er rikere

Månedens brødresepter

Vi presenterer i dette nummer en del svenske brødresepter som efter avtale er formidlet av BrødFakta. Innleggene er overtatt som særtrykk fra det svenske BRØD, da det ville falle for kostbart å oversette dem til norsk og trykke dem om igjen. Stort sett skulle dette ikke by på noen vanskeligheter, men enkelte navn og betegnelser kan trenge en nærmere forklaring :

Voltem er et produkt i likhet med de emulgatorfett som også her i landet brukes i deiger med kort liggetid. Tilsvarende norske produkter bør kunne brukes.

Eminex M er en bakefettblanding som inneholder sukker Også her har vi tilsvarende typer i Norge.

For sikkerhets skyld gjør vi oppmerksom på at « kvalm i ugnen » ikke er ensbetydende med kvalm i gata , betyr damp i ovnen.

«Bagerisikt» er 60 % hvetemel og 40 % rugmel.

Dagskursus på

Teknologisk Institutt, København

Dekoration for hagere og konditorer.

Fra 1. til 13. november 65. For faglærte hagere og konditorer.

Omfatter nye dekorationsmetoder egnede til forskellige formål inden bager- og konditorfaget

på krystaller og derfor bedre egnet til pisking

Selve piskingens forløp avhenger ikke bare av piskemaskinen og risets form , men også av fyllingen i maskinen Det lønner seg ikke å piske for store porsjoner ad gangen , det er bedre å dele dem. Man bør ikke lage mer enn det som går med på en gang for selv om man nok kan ha oppisket krem stående en stund i kjølerom er det ikke å anbefale.

Kremfløte som sådan bør ikke dypfryses , for det skader piskeegenskapene . Heller ikke er det særlig bra å dypfryse oppisket krem for senere opptining og bruk , derimot kan man nok fryse ferdig fylte kremkaker og lagre disse i fryesrom en tid. Man må bare passe på at de står tildekket mot kald luft fra viften så de ikke tørker ut og skorper s eg på overflaten.

samt demonstration af karamel-. chokolade- og marcipanarbejde . tørkager , rørkager og flødekager Varighed 72 timer. Pris 230 kr.

Aftenkursus på Teknologisk Institut

Bageri. Begynder 15. november 65.

For forsøgsbagere , konsulenter og mestersvende.

Omfatter bagning med forskellige melkvaliteter Nye varer og nye fremgangsmåder. Varighed 18 timer. Mandag , onsdag og fredag kl. I 5- I 8. Pris 60. kr. lnmeldelse sker ved henvendelse til Teknologisk Instituts skoleafdeling, Hagemannsgade 2 , København V., telf. (01) 158760 , lokal 200 - 201.

er verdenskjent

• Matador er en gjennomprøvd ovnstype, termostatstyrt, med det patenterte syklontermsystem og innebygget kaldtvannsteam.

• Matador kan leveres med olje-, gass- eller elektrisk fyring, alt avhengig av hva som er mest økonomisk for Dem.

• Matador utføres i forskjellige størrelser fra 3,0 m2 til 14.4 m2 samlet stekeflate.

• Matador er rasjonell i drift med fyringsutgifter fra kr. 1000-2500 pr. år.

• Matador er ovnen for Dem !

KLIPPES UT! - - -

Til W P Norsk As

Jeg/vi er interessert i nærmere opplysninger om Matador.

Navn :

Belysningsspørsmål

1 bakerier og konditorier

Belysningen . både den naturlige og den kunstige. spiller en meget stor rolle ved produksjon og omsetning av baker- og konditorvarer. For dagslysets vedkommende har våre myndigheter tatt sine forholdsregler gjennem lovgivningen , det heter jo for eksempel at vindusåpningene skal være minst en tiendedel av gulvflaten. men om dette er tilstrekkelig avhenger jo både av rommets form og været utenfor. og den kunstige belysning må tre til i den største del av årets arbeidstimer At denne belysningen er riktig og tilstrekkelig er derfor av avgjørende betydning.

Både ved nyanlegg og ominn-

redning er man avhengig av autoriserte installasjonsfirmaer, men selv om disse ved sin erfaring har mange gode råd å gi så kan bedriftsinnehaveren selv også gi sitt besyv med i laget med hensyn til hvor og hvordan han vil ha lyset plasert Og efter at anlegget er ferdig og satt i drift. er det innehaveren alene som behersker feltet og derved er det ham selv som bestemmer hvor sterke lyspærer eller rør som skal settes inn på de enkelte lampepunkter.

På arbeidsplassene i verkstedet. er det en almindelig feil at lyset er for svakt Man skal ha rikelig med lys for at arbeidet skal gå bedre og hurtigere , at man skal unngå feil ved betjening av vekter og andre apparater , og sist men ikke minst for at skitten skal bli synlig så man ikke fristes til å slurve med renholdet . Selve lyspunktene må anbringes med omtanke. så man får dem i riktig hoydc . og belyser det som man skal ha lys på og sitter slik at de ikke blender.

I butikkene er det to belysningsformer å ta hensyn til : Almenbelysningen og belysningen av montrer og utstillingsvinduer. Almenbelysningen må være tilstrekkelig, og den må være riktig. Likesom i verkstedet må man ha l y set først og fremst der det er bruk for det og det må ikke blende. Indirekte belysning hvor selve lyskilden er skjult, kan mangen gang være fordelaktig

Lysets farve spiller også en rolle Særlig for lysrørenes del gjelder det å få farvetoner som står godt til interiøret og varene - det finnes rør som gir altfor grelt lys og får både personer og varer til å se syke ut For tiden representerer ikke dette noe problem, det finnes nok av rør som gir blandingslys med en behagelig farvetone.

Det er selvsagt viktig at varer

som ligger utstilt i disker og hyll er blir godt og riktig belyst , og godt avskjermede lysrør gjør god t jeneste her Det har vært hevdet at altfor sterk belysning av varene skulle kunne påvirke smaken i uheldig retning. men dette har :neppe noen praktisk betydning. Når det gjelder lyskvaliteten er de gullige eller «varme » farvet oner å foretrekke. for det er de som harmonerer best med egenfarvene hos brød og kaker . og de t retter heller ikke oyet.

Belysningen av utstillingsvinduet er et kapitel for seg. Man bør begynne med selve vinduets konstruksjon og se til at det innfallende dagslys er best mulig , samtidig som man må skjerme mot direkte sollys. Til kunstig belysning har det ofte vist seg heldig med en kombinasjon av lysrør og pærer . slik anbragt at de selv ikke er synl i g for tilskuerne. Reflektorer kan ofte være fordelaktige til sterk belysning av varer som man onsker å fremheve Effekten kan naturligvis forhøyes ved å legge disse varer på en bakgrunn med en farve som ytterligere fremhever dem men som selvsagt må harmonere innen vinduets hele ramme.

Vil man « avertere» sin butikk på lengre avstand er lysreklamen , neonrøret. et godt middel. Stor vekt må legges på motivvalget, enten det nu er et velkjent firmanavn eller et symbol som mere generelt forteller at her finnes en bakerbutikk. Jo flere andre lysreklamer man har å konkurrere med i samme gate. desto mer omhyggelig må man naturligvis være både med valg av motiv og farver i lysreklamen , for at den skal kunne hevde seg i mengden. Formålet for en god belysning er altså i verkstedet å lette arbeidet og vinne tid. i butikken å tiltrekke kundene og få dem til å føle seg vel i lokalet

Nåja, la oss ikke drømme. La oss glemme wienervalsen og gå over til faget. Når det gjelder Wienervarer skal De bruke WIENER- eller BASEN margarin de er også smid ige og lette å arbeide med. WIENER er å foretrekke i varmt bakeri fordi den har høyere herdningsgrad og smeltepunkt. I3ASEN har lavere smeltepunkt, og bør benyttes i bakerier med normal temperatur.

Kursvirksomhet i emballasjeteknikk og

innpakking av bakervarer

Innpakkingen av baker- og konditorvarer trenger seg frem Selvbetjeningsbutikkene , hvor alle varer må være innpakket , har gitt denne saken et kraftig skubb fremover , og dertil kommer at publikums holdning mer og mer går i retning av ferdigpakkede varer .

Men som vi så mange ganger har sagt, reiser kravene om innpakking mange problemer. Dette med avkjølingen av brødet , eller nødvendigheten av å pakke varmt brød , er et av de verste I og for seg er det motstridende krav som skal forenes : Brødet skal bevare en sprø skorpe , det skal beskyttes mot uttørring og holde seg mykt , og det skal kunne klare fire-fem dagers lagring uten å mugne

Det er neppe teknisk mulig å mestre alle disse kravene på en gang , men meget kan gjøres ved valg av det riktige pakkemateriale og ved behandlingen av de varer som skal pakkes På dette

felt har vi inntrykk av at mange bakere er i villrede Det finnes idag så mange filmmaterialer med så mange forskjellige egenskaper at det er umulig for den enkelte næringsdrivende å holde oversikten men utvalget er så stort at det er teknisk mulig å finne filmer til nær sagt enhver slags bruk . Har man en orientering om hovedgruppene av filmmaterialer til innpakning a v nær ingsmidler , så har man straks et bedre grunnlag å bygge på Ut fra denne betraktning er det at Bakerlaboratoriet nu overveier å sette opp kurser i emballasjeteknikk med særlig henblikk på pakking av bakervarer Planene er ennu ikke helt klare , men vi kunne tenke oss å legge det an slik at det først gis en oversikt i foredrags form over de mest brukte typer av emballa s jematerialer og deres egenskaper, hvor de med fordel kan brukes, og hvor de ikke bør brukes Dette kan suppleres med for-

søk , hvor brød som bakes på stedet pakkes i de forskjellige materialer , så at man får anledning til å se hvordan filmene og brødene reagerer.

H v is man kan komme på like god fot med leverandører av filmmaterialer og pakkemaskiner som man er når det gjelder bakerimaskiner , så ville vi innby representanter for noen av de kjente firmaer innen bransjen til sel v å demonstrere sine materialer , fortrinnsvis brukt sammen med de enkle og billige pakkemaskiner . Hver firmarepresentant måtte få sin tid, så han kunne demonstrere uforstyrret og svare på spørsmål fra kursusdeltakerne . Planene har som nevnt ennu ikke tatt endelig form , men det arbeides stadig med opplegget Nærmere bekjentgjørelse ville da kunne skje gjennem Baker & Konditor , eller ved sirkulære til laug og sammenslutninger.

Spesialforretning en gros for bakerier og conditorier.

Kolonial en gros

Krydderimølle

Kjemisk laboratorium

Verktøy etc

Alle slags Bakeri- og Konditorimaskiner fra de ledende fabrikker. Kalor og Vulkan oljefyringsanlegg. Dampkjeler, elektriske og underfyrte. Baker- og Konditorovner.

Bakerf ruen - hans beste arbeidskamerat

Denne titelen fant vi i et fransk fagblad, og det ligger en dyp sannhet i denne kompliment som er en galant franskmann verdig. At den ikke bare er gyldig i Frankrike er en annen sak. I det hele er det vårt inntrykk overalt hvor vi ferdes , at bakerfruen står last og brast med sin ektefelle og gjør en uvurderlig innsats med å holde bedriften gående. Ordet « familiebedrift » er blitt stående som innbegrepet av noe solid som kan stå seg overfor mange av skjebnens tilskikkelser.

Når vi tar emnet opp , er det dog ikke bare for å gi bakerfruen komplimenter, men også fordi det franske blad går inn på en del av de felter hvor bakerfruen kan

gjøre en innsats , og selv om ikke alt kan overføres til norske forhold, så berøres så mange ting av aktuell interesse at vi gjerne vil gjengi noen av hovedpunktene.

De områder hvor fruen kan spille en viktig rolle , er foruten å passe på butikksalget også innkjøp av forskjellige råvarer, sørge for en rasjonell ordning av råvarelageret, føre regnskaper og korrespondanse , pleie forbindelser med både kjøpere og selgere, og til og med gi en hjelpende hånd i verkstedet ved sykdomsforfall og ferier, eller kjøre ut varer i et knipetak.

Når det gjelder råvareinnkjøp, så finnes det en hel del artikler

utenom hovedråvarene som man mer og mindre må ha på lager. De må ikke bli for gamle, men man må på den annen side heller ikke slippe opp , og det er derfor nyttig å føre et lagerregnskap med optelling f.eks. hver måned, med opgave over når de enkelte partier er innkjøpt. Derved har man kontroll ikke bare med at varene ikke blir overlagret, men man kan også komme på sporet etter unødig svinn . Dette er ting som ligger godt til rette for bakerfruen , og når det gjelder råvarer hvor smak og aroma er viktig skal man huske på at kvinnens smakssans ofte er særdeles velutviklet og derfor verdifull når det gjelder å sammenligne forskjellige tilbudte prøver. At hun med sin utpregede renslighetssans også vil sørge for at lageret er rent og ryddig , er nesten selvsagt

Det som er sagt om råvarer gjelder også lager av holdbare

TIL ALLE EIERE AV VOLKSWAGEN TRANSPORTERE I NORGE:

Vi innbyr Dem nu til å besøke nærmeste

Volkswagen-forhandler med Deres Transporter (uansett type) eller til å sende inn kupongen nedenfor. Eieren av den eldste Transporter som fremdeles er registrert

og i bruk her i landet vil få bilen byttet ut med nyeste modell pickup eller kassevogn, gratis! Den eneste forutsetning er at man har vært eier av bilen i minst 6 måneder.

ferdigvarer, emballasje og s å v idere.

For alle råvareinnkjøp står man seg også på å passe på ved le v eringen at mengde og kvalitet stemmer med fakturaer, og at reklamasjoner avgis i rette tid. Likeså at man sørger for å skaffe seg de rabatter som måtte være i nnen rekkevidde. Under lagringen må man passe p å at alle varer oppbevares på riktig må te, så de ikke ødelegges ved uttørking, av mugg , insekter , rotteskader og lign. , og ikke blir for gamle. Lite holdbare råvarer og ferdig v arer må oppbevares kjølig.

Der hvor bakerfruen passer butikken , må hun nødvendig v is ofre det meste av sin tid til denne så lenge man har åpent Salget og den direkte kontakt med kundene er en avgjørende del av virksomheten , og fruen kan gjøre meget for å sørge for at kjøperne er tilfredse, høre p å eventuelle kl a ger

og hjelpe til å rette feil og hindre gjentakelser. Hvis hun har varekunnskap og kan tilfredsstille de nysgjerriges vitebegjærlighet, er det et stort plus i salgsarbeidet , og hun v il naturligvis passe på at eventuelle andre ekspeditriser også arbeider etter de samme retningslinjer Et godt per s onlig forhold mellom de ansatte betyr meget , og bakerfruen kan gi vektige bidrag til å skape en god atmosfære på arbeidsplassen Selvsagt sørger hun også for at butikken er ren og ryddig. og at varene er pent utstilt. I det hele er det den personlige service overfor kundene som er ett av håndverksbedriftenes fortrinn fremfor stormagasinene , så det lønner seg å satse på dette felt Man må v ære lydhør overfor kundenes ø nsker , være våken o v erfor nyheter som kan interessere , og sjalte ut eller forbedre mindre gode ting.

De faste kunder må pleies om-

hyggelig , men man m å ikke v ære mindre oppmerksom overfor tilfeldige kunder , for det er de som representerer mulighetene for en økende kundekrets . Butikken er bedriftens følehorn utad , og et godt samarbeide mellom verksted og butikk er en forutsetning for fremtidig vekst.

Men arbeidstiden er ikke slutt ved stengetid . Meget av det arbeide vi nevnte innledningsvis med lagerkontroll , regnskapsføring , planlegging av innkjøp , utfylling av statistikker og skjemaer m å henlegges til « fritiden ». Det er en uvurderlig hjelp for bakeren om hans kone kan påta seg en del av dette arbeide, og hvis de deler det mellom seg blir de desto tidligere ferdig, foruten at følelsen av fellesskap får de to ektefeller til å stå enda fastere s ammen.

Jo , det er nok riktig som det står i overskriften, at bakerfruen er mannens beste arbeidskamerat .

Hvem av dere har den eldste Volkswagen Transporter i landet?

Undertegnede er eier av Volkswagen Transporter modell (reg nr.)

Vognen ble registrert på nuværende eier den

Chassisnummeret er

NAVN

ADRESSE (dato)

(Kupongen kan sendes til nærmeste Volkswagen-forhandler eller direkte til Harald A Møller A/S , Postboks 1464 , Oslo 1)

Noe for frimerkesamlere

Motivsamling er blitt almindelig blant frimerkesamlere, og hva er naturligere enn at filatelister blant bakerne samler på merker som på en eller annen måte har motiver med tilknytning til deres eget yrke. Det finnes slett ikke så lite på dette området.

Nu kan vi gjøre eventuelle interesserte oppmerksomme på en nyhet : I Luxembourg er nylig utgitt et frimerke som har som motiv et billede av bakernes skytshelgen St. Roch. Det er ledd i en serie som er utgitt i anledning av byen Luxembourgs tusenårsjubileum, og hvor fellestanken er en fremstilling av de gamle håndverkslaugs skytshelgener. Det er seks merker i hele serien, og ett av dem er altså viet bakerne. Motivene er gjengitt efter billeder av de enkelte håndverks be-

skyttere , for første gang brodert på laugsfaner som skulle brukes i en prosesjon i anledning av et jubileum for kirken Notre Dame i Luxembourg i 1781

Katolisismen har alltid vært den fremherskende religion i landet, og når et håndverkerlaug skulle utpeke sin skytshelgen , valgte man alltid en eller annen helgen som på noe vis hadde hatt om en aldri så løs tilknytning til vedkommende yrke.

Bakerhelgenen St Roch er gjengitt i grønn bluse og brun kappe, og han bærer i sin ene hånd en stav, og han er ledsaget av en engel og av sin hunddenne siste spilte nemlig en viktig rolle i en kritisk periode av helgenens liv. En gang da det var pest, hadde St. Roch søkt tilhold i en ensom skog hvor han

levet som eremitt. Han kunne takke hunden for at han kunne leve, for det fortelles at hunden på mirakuløs måte bragte ham hans daglige brød.

Det er dette mirakelbrød som gjorde at St. Roch ble bakernes helgen. I tiden like før den franske revolusjon representerte de luxembourgske bakeres organisasjon både en religiøs sammenslutning, et laug og et håndverksfag , og dette er kommet til uttrykk i det gamle fanemotiv, ja forøvrig også i de andre håndverkslaugs motiver. Alle laugenes beskyttere fremstilles omgitt av guirlander av blomster og bånd, med en krone plasert over , mens krone og emblemer på begge sider holdes av to løver. Det skal være første gang bakernes skytshelgen er gjengitt på noe frimerke.

85 år

Konditormester Haakon R. Hansen, Elverum, fyller 85 år den 24. oktober. Han er født i Arendal, hvor han også tok sitt svennebrev i år 1900. Derefter

reiste han over Atlanteren og arbeidet i New York i fire år, men kom så hjem og arbeidet bl.a. sammen med konditormester Hugo Tobiasson på Halvorsens kon-

Grunnet opphør

1 stk. Van Dijk , deigdelemaskin m/sentral smøresystem. Ubt brukt. ½ pris.

1. » Varebil. Volkswagen 1961 (50 000 km).

ditori i Oslo. Senere opprettet han egen bedrift, et wienerbakeri på Elverum , som han drev i mange år , inntil han trakk seg tilbake for noen år siden. Hr Hansen har vært en dyktig og ansett fagmann og har også hatt diverse hobbyer utenom yrket, blant annet har han vært en ivrig sanger.

I. » I. » 1. » Kavringskjæremaskin. Bolleavbrekker, manuell. Regnemaskin, elektrisk. Traller m.m.

Henv. Andersen & Co., bakeri, Sverdrupsgt. 5, Skien Telefon 22 506

Farsdagen er i å r søndag 14. november

Årets farsdag s plakat har det samme format som fjorårets altså mer langstrakt enn tidligere Det gjør at den krever mindre plass og er lettere å plasserer . Plakaten er trykt i 4 farver og vi tror den vil være en god selger av farsdagspresenter i forretningene utover det ganske land

Vi anbefaler forretningene å skaffe seg farsdagplakatene til dekorasjon i vinduene og inne i forretningene. Send inn Deres bestilling på plakater snarest til Komiteen for Farsdag, a dr. Oslo Kjøpmannsforening . Stortingsgt . 2 8 Oslo 1 Ben y tt bankgiro 439066B/ 179 eller postgiro I 4 325. Formatene og prisene er de sam-

me som ifjor : stor plakat 47,5 x 122 cm. kr 12.-.middelsstor 27,3x70 kr. 10.- og liten plakat 20 x 50 cm. kr 6.-

De kan også få den som annonsematrise til bruk i Deres egen avisannonse Matrise i 1/1 spalte koster kr 6 - og ½ spalte kr 5 ,. Plakatene blir sendt forretningene i solid papprull.

Opplaget på farsdagsplakatene pleier å gå fort unna. Derfor lønner det seg å være tidlig ut med bestillingene

Benyt farsdagen til å tilføre forretningen et plussalg av farsdagspresenter !

Ledig stipendinm til kjøpmannsutdannelse

Av Alf Bjercke og Hustru's legat skal det utdeles et stipendium på kr 4 000 - til en ung butikkmann i Oslo som gjerne vil utdanne seg videre for kjøpmannsfaget , særlig med henblikk på språkundervisning hjemme eller ute.

Skriftlig ansøkning med bekreftede, attestkopier , vitnesbyrd og oppgave over økonomiske forhold sendes Oslo Kjøpmannsforening Stortingsgaten 28 . innen 31. desember d .å .

Ledige sti pendier til videre utdannelse i <letal jhandel

Det skal utdeles stipendier av Oslo Kjøpmannsforenings Stipendiefond til unge butikkfolk til videre utdannelse i detaljhandel.

Det er en betingelse at en av ansøkernes foreldre er eller har vært medlem av Oslo Kjøpmannsforen ing.

Ansøkning med utførlige opplysninger om skolegang praksis og plan for videre utdannelse sendes med vitnesbyrd- og attesta vskrifter til Oslo Kjøpmannsforening. Stortingsgaten 28 , Oslo innen 31. desember d.å.

Samarbeid mellom Kielland og Martens

Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Kiellands Fabrikker A/S i Oslo og Ditlef Martens A/S i Bergen med sikte på å videreutvikle salget av kjeks. småkaker. vafler, makaroni- og kavringsprodukter.

Det salgsapparat som Martens har etablert for salg av slike produkter vil fra 1. november 1965 i alt vesentlig gå inn i Kiellands salgsapparat . som fra denne dato vil iv areta det videre salg

Den nye ordning gjolder dog ikke for Bergen, Hordaland , Sogn og Fjordane, hvor Martens fortsatt skal ivareta salget

Varene vil som hittil bli markedsført under Martens ' varemerke .

Ordrebehandling og fakturer ing samt lagerhold og forsendelser vil fortsatt bli ivaretatt av Martens , og leveringene vil som hittil foregå gjennom grossistene

A v talen medfører ikke noen endringer i Kiellands virksomhet som sukkervareprodusent eller i Martens' bakeri/konditorivirksomhet

FRA

BEDRIFTSLIVET

0. Nordb ergs bak eri på Kolbotn over på nye hender

Oppegård kommune er 50 år iår , og i hele 46 av disse har man hatt Ole Nordbergs bakeri på Kolbotn . Det var bakermester Ole N o r d b e r g som startet forretningen 1. juli 1919 i Sønsterudveien og der har bakeriet holdt til i alle år.

Sønnen , Rolf N o r d b e r g, overtok ledelsen i 1948 , og i I 950 døde Ole Nordberg . Sønnen drev bakeriet frem til mars 1963 , da også han døde, og siden har fru Nordberg ledet forretningen, med god hjelp av bakermester Sverre B jur gård

- Det har vært en enestående hjelp i alle år, sier fru Nordberg til Østlandets Blad , som oppsøkte henne forleden fordi hun nå skal overlate forretningen til andre. Selv er hun nå 73 år, og mener at yngre krefter bør overta.

- Sverre Bjurgård begynte hos oss som visergutt, forteller hun, da han var i 14 års alderen, og siden har han vært her i alle år. Han har vært en god støtte, uten hans hjelp hadde jeg nok måttet gi opp for lenge siden.

- Det har vel vært store forandringer i disse 46 årene ?

- Ja. det er sikkert, det har jo vokst opp en hel by rundt her nå. Vi begynte i det lille, vi hadde en hest til å begynne med , s iden

ble det 3 hester, så gikk vi over til biler , så nå har vi 3 biler i faste ruter, og en reservebil.

Selve bakeriet har vi også modernisert etter hvert som årene er gått og utviklingen har krevet det , og det var meningen at vi skulle ha utvidet ganske meget like før sønnen min døde Men det blir gjort nå , når den nye eier overtar fra 15. august. Det blir omfattende modernisering da

- Har kundene vært greie å ha med å gjøre ?

- Ja, det skal være visst. Vi har kunder her som har gått hos oss i årevis, og vi har bare hatt glede av dem. Og de som har arbeidet her har vært trofaste og flinke, de har vært hos oss i årevis alle sammen. Det blir litt rart å slutte nå , men til en bedrift som denne, som står foran store utvidelser , trenges det en mann , jeg føler meg for gammel til å ta fatt på noe slikt nå Tiden krever utvidelse , det blir jo så mange mennesker her nå, og vi må følge med tiden Det er bakermester Jakob Hansen fra Haugesund som nå skal overta, og det er jeg glad for. Jeg tror kundene vil bli meget tilfreds med ham. Vi har jo en «lang rute » å dekke , helt ut i Enebakk og til Skotbu, så det skal noe til å drive det tilfredsstillende

- Har De selv bodd her på Kolbotn i alle år?

- Nei , jeg kommer fra Nordstrand, hvor min far drev bakeri. Der var Nordberg hakermester, så der fant vi hverandre Fra 15. august går altså Ole Nordbergs bakeri over til Jakob Hansen , men det skal fortsette under firmanavnet Ole Nordbergs efterfølger, og bakermester Bjurgård fortsetter som bakermester fremdeles, sammen med den øvrige stab av bakersvenner og kjørere.

H m

Porsgrunn f år

moderne brødfabrikk

Nå skal det bygges en brødfabrikk til l , l mill. kr på Skrukkerød i Porsgrunn. Den får navnet Lindahls Brødfabrikk , og det er et familieselskap med tilknytning til Porsgrunn og Skien som står bak tiltaket

Selskapets navn er Lindahl A/S Bakeri og Konditori , og det er Rolf og Jan Lindahl, Porsgrunn , og Sigurd og Per Lindahl, Skien , som går sammen om fabrikken som en regner med vil være ferdig til drift først på 1966 Det er 5 år siden planene begynte å ta form, men fart i sakene ble det først da man fikk sikret seg en 6 måls tomt på Kalkåsen ved Kalkovnen.

Bygget får en grunnflate på 427 kvm ( 15 x 28.5 m). Bygningen blir på tre etasjer , inklusiv kjelleretasjen , dessuten blir det et tilbygg som skal gi plass for den store bakerovnen. Tilbygget blir på 40 kvm. Det blir fullt utbygd kjeller.

Byggets romprogram omfatter i kjelleren : tilfluktsrom , lager, fyringsrom , maskinrom for kjølemaskiner , et 150 kvm pakkerom for brød I første etasje, som får fasade med teglstein , blir det brødbakeri og fribakeri , ekspedisjon for kaker, kontorer, tre kjølerom , et fyrrom og forretning. I annen etasje får man velferdsrom, mellager med silo som går opp i nesten tre etasjer, konditori og en leilighet.

Automatisk ...

Fabrikken skal utbygges med tre store melsiloer , hver med en kapasitet på 6 tonn Melet vil gå rett opp i en opphengt vekt over

eltemaskinen . Meltappingen blir helautomatisk Av interesse for fagfolk nevnes at foruten eltemaskinene får man et fullstendig automatisk oppslagsaggregat og i tilknytning til dette en stor grytehe v ert. Det blir to ovner , den største med 28 k v m bakflate i fire høyder . Den blir dobbelt så stor som den største ovnen som er i bruk i fylket i dag.

Ovnen er halvautomatisk med 115 plater Den andre er noe mindre, med 32 plater . Begge ovner blir oljefyrt. Det blir betraktelig billigere med oljefyring enn med elektrisk fyring , sier konditormester Jan Lindahl. Det ene av kjølerommene blir antiraskrom

Fabrikken vil bli drevet av 7 mann , dessuten to sjåfører , endel pakkersker og ekspeditriser.

Fabrikken bli utstyrt med automatisk bollemaskin og kjevlemaskin , piskemaskiner og en rekke mindre maskiner , innretninger for 4-500 000 kr Bare ovnene er kommet på 200 000 kr . Maskinene er levert av Didr. Andersen, Bergen .

Melet vil bli kjørt i tankbil fra Skien.

1000 brød i timen

Fabrikken vil kunne produsere 1000 brød i timen med den tekniske kapasiteten den vil rå over . Det gjelder også andre « enheter » som blir produsert . En stor fordel ved den nye fabrikken er den at man får en førsteklasses ventilasjon

Byggetillatelsen ble gitt i oktober i fjor, og en regner med at

fabrikken skal s t å ferdig til start i januar-februar 1966.

Konditormester Jan Linda h 1 som er utdannet i faget i Sverige , er sønn a v konditor - og bakermester Rolf Lindahl som i 30 til 40 å r har drevet bakeri og konditori i Storgata i Porsgrunn

Skien og Porsgrunn har gitt hverandre hånden til et godt samarbeid takket være slektsskapsbånd og gode faglige tradisjoner p å tvers av gamle og nye kommunegrenser

Med de mange skipsanløp som Porsgrunn har , skulle en tro at brødfabrikken også får store muligheter når det gjelder leveranse av bakervarer til skutene. Det leveres ikke så lite bakervarer fra Porsgrunn til de mindre fartøyer som anløper stedet.

-d .

Asker- bak en · gå tt inn etter 62 år

- Vi åpnet bakeri her ute omkring 1903. Min mann arbeidet da hos bakermester Per Myhre i gamle Krist iania, og det var han som tok oss med ut i Asker og ivret for at vi skulle begynne forteller 86- å rige Anna H e 11 u m Mannen , bakermester Georg H e 11 u m åpnet bakeri ved Bondi i Asker den gangen brødet kostet 18 ø re og man fikk tre for en halv krone. Familien drev bakeriet i 62 år men nå er det slutt , noe uta!ITge Askerhusmødre beklager sterkt . For maken til « Hellums - helkornbrød » finnes ikke I begynnelsen syntes jeg det

var forferdelig slitsomt , fortsetter fru Hellum. Asker var jo rene nybyggerdistriktet ved århundreskiftet og mange år fremover. Veiene v ar d å rlige - vann og kloakk fantes ikke , og vann m å tte vi hente ned fra Bondi til v i fikk egen br ø nn. Brødet ble kjørt ut med he s t og vogn og lenge drev vi eneste bakeri på den kanten a v Asker Min mann kjørte rundt både til Tanum , Nesøya, Holmen og av og til helt ut til Røyken Men da barna begynte å komme til verden, måtte jeg jo holde meg mest til huset.

- V ed til de første ovnene ble hentet eller bragt ned fra Sem , så baking var et meget allsidig yrke den gang , fortsetter Lorentz, som sammen med broren Rolf tok opp farsyrket etter endt skolegang Begge har arbeidet i 35 sammenhengende år uten å skofte en dag!

- Den gang måtte man bære vann , hugge ved og fyre opp ov~ nene foruten å kjøre ut varene med hest. Bare oppfyringen kunne ta et par timer , og det fantes jo ikke moderne hjelpemidler. Alt var helt og holdent håndverk . - Senere kom oljefyrte ovner - og i midten av 1920-årene byttet vi ut hesten med bil. Veiene har jo forandret seg til det bedre , men det gikk stort sett bra Hesten var nok sikrere - der fantes jo ikke styrestag og andre småting som kunne ryke. Tidligere var det heller ikke så nøye når man kom - bare man kom frem

- Men de manglet ikke arbeid. Den gang var det skikk og bruk

å forære kundene en julekake før julehøytiden , og bare det kunne ta et par dager å få ferdig. Mesteren kunne arbeide så lenge han orket , men da arbeidervernloven trådte i kraft, ble endel annerledes for oss svenner

- Når kom elektrisiteten ?

- Vi fikk den første ovnen i begynnelsen av tredveårene , og en til da oljen forsvant fullstendig i krigsårene. De fleste råvarene ble fort byttet ut med mindre gode erstatninger men folk vennet seg til det.

Rasjoneringen var plagsom, men far var ikke av dem som tok det for nøye med rasjoneringskort. Særlig familier med mange barn merket brødmangelen. Når de så kom med neste ukes rasjoneringskort - solgte han uten å ta imot merker og fikk ofte bråk med myndighetene når melbeholdning og rasjoneringsmerker ikke stemte.

- Og nå har dere lagt opp ?

- Det er litt vemodig å tenke på , men det skal bli artig å se hvordan det er å ha ferie, sier Lorentz Hellum.

( Asker og Bærums Budstikke)

Hurdal har fått kakebakeri

I Hurdal kan en nå glede seg over en ny tilvekst i næringslivet , etter at Oslo-ekteparet Inger og Frank Kjus etablerte kakebakeri i den tidligere lærerboligen ved Rustad skole. Over en måned har bakeriet vært i drift, og på denne korte tiden er arbeidsstokken allerede kommet opp i 12 personer medregnet ekteparet og deres sønn Hans Eigil.

Planene er imidlertid langt større. Til neste år, da den nye sentralskolen står ferdig , vil også skolehuset ved Rustad bli ledig,

og dermed kan eierne utvide driften. Nå holder de til i første etasje i lærerboligen og delvis i annen etasje , men går det etter planene, er det meningen å utvide arbeidsstokken til mellom 30 og 40 damer.

Hurdal har , som andre landkommuner , forsøkt å styrke sitt næringsliv ved å trekke til seg industri, men forsøkene har ikke alltid vært kronet med hell. Dette har imidlertid ikke tatt motet fra kommunens representanter, og de får da også honnør for sin velvilje i denne saken.

Ved siden av et bestemt utvalg kaker, har Kjus og planer om lefse- og lompebaking. Bakeriet har tydeligvis ingen omsetningsvansker for sine produkter, og det har til og med vært følere ute for eksport til Sverige

Snart skal en ny stekeovn, for øvrig en av de første i sitt slag i landet , monteres. Den kommer fra Sverige.

Dette er tydeligvis en bedrift Hurdal vil få glede av, den har eiere som vil satse noe, og arbeidskraft er det ingen mangel på. Det er allerede en lang rekke søkere på lista

Hurdals kaker produserer goro-produkter , sukkerkranser, marvposteier og smultringer. Men det er også meningen å utvide produksjonen til å omfatte pepperkaker , og som før nevnt. lefse og lompe

Arendals-bakeri installerer hypermoderne ovn

Baker Pedersen i Vestregate installerer en bakerovn som er det nyeste nye man kan skaffe av bakerovner. Det er den første i sitt slag og andre steder er denne form for ovn heller ikke særlig

kjent. ( Det er så vidt vi forstår en stikkovn det dreier seg om, red.)

Hele nyanskaffelsen koster 75 000 kroner, og vil muliggjøre en kapasitet på 3000 brød på en syv timers arbeidsdag. Dette er nesten det dobbelte av den produksjon bakeriet har i dag. Samtidig blir selve arbeidet rasjonalisert betraktelig ved anskaffelsen av denne ovnen. I stedet for fire operasjoner slipper man nå med to , og selve betjeningen av ovnen er også mye lettere. Ovnen har selvregulerende termostat, og gjennom glassluker i dørene kan hele bakerprosessen følges

Bakerbutikk i Halden ble tømt på auksjonkringla på museum

Fem kroner er budt første, andre , tredje pang. Det var to plastbøtter som fikk dette tilslaget på auksjonen i Kleins bakeributikk . Det var riktig gammeldags auksjonsstemning, og Birger Andersen som auksjonarius fikk latteren til å runge mer enn en gang. Flere kafeinnehavere var tilstede og sikret seg billige møbler Vi syntes det derimot var vemodig da kringla som i så mange år har hengt utenfor bakeriforretningen i Storgata gikk for 5 kroner . Beroligende var det imidlertid å se at det var vår konservator Vidar Parmer som sikret seg den.

Det blir stadig færre bakere i vår by , kan bakermester Øyvind Wille fortelle i en samtale med Halden Arbeiderblad. I 1945 var det 27 registrerte bakerier i Halden og omegn - mens det i dag bare er 18. Det er nok i bakerfaget som i andre fag at det går mot stadig større enheter , og en omfattende modernisering må til.

H. A. J. BUCHHOLDT

Etablert 1896

Telefon 33 21 17

Telegr.adr. « BU C HOLDT»

Keysersgt. 3, Oslo 1

Essenser for Baker og Konditorbruk

•~h•:fiJ:t VAREKASSER

Av 4 m/m vannfast finer - Stablebare

Forskjellige størrelser.

Leveres også i 6 m/m med profilkant av stål. Be om brosjyre.

BRØDERNA NORDGREN A/B

Solbergliveien 91 d, Oslo - Telf. 26 23 73

Ørsta Eskefabrikk A/2

Lillehammer, tlf.: 51 361

Spesialitet:

ESKER og BRETT til bakeri og konditori

Standardstørrelse, lagervare , omg. levering

Etablere 1897

Spesialilel:

Vi anbefaler i dag: Bakepulver

Telefon 68 34 71

Norge har alltid vært et kornimporterende land

Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet , har vi importert korn. Fisk og trelast ut , og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer .

I dag importerer vi alt vårt brødkorn . Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra, det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet.

Canada , USA og Australia er Yåre viktigste brødkornleverandører Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug.

HARALDS CONDITORI -

~vike/I, slilig

V i planlegger og leverer innredninger for konditorier - bakerforretninger og serveringslokaler.

* Innredninger

* Møbler

* Maskiner for alle behov

* Fasadekonstruksjoner

Alt under en kontrakt og kontroll!