Baker & Konditor 8. utg. 1982, 81. Årgang

e--

z ,_..-.....il -) tt) =t) e)

Importen av brød øker stadig, og kvantumet er allerede betydelig. Møt denne konkurransen med vår nyhet - FULLKORN SKUTEBRØD. Nedenfor vises et utsnitt av brødposen, som angir brødets karakter og produkt-løfter. Vi kontakter Dem direkte for nærmere informasjon om produksjons- og salgsopplegg .

GROVT 06 SUNDT

B4KT AV /-/ELE VALSEDE KOR~ HVETE OG SAMl1AJ,T RtJ<i-H.ct, SfJlT, CitlÆf, VANN SAMT Y06-H!JtfT 06 FRfJKTSY!rER.

UTEN FRR6E

06 KONSERVERIN6SMIOOEL

DEN SPESIELLE.. uOOE 5M,4KE,V FR01KOHHER vEo Ar oc1a01 ER 11 SATT·11

uA6E/I/ FØtf B4KIN6bv' 06- lJE I/Etc k'æN <J/R nJL L AROMA 00 ER lETTEÆ'E ,4 SPISE.

El<STRR I.IINIJ HOJ.DBRRHH!

_" OPBEVA!(/N6- I PLASTPOSE I KJØLESKAP t; Nl3 EFALES.f3ØR l.k'KE OYPlifYSE5. VEKT: 1000 tJ.

N ÆRINGSINNHOLD PR. 100 GR. BRØD

Karbohydrat e r ca. 44 g.

Pro t e in c a 6 g. F e tt c a 2 g. E nerqi c a 220 kcal (920kJ)

Formannens tale til landsmøtet 1982:

se også på denne tingen Det er knyttet til andre deler i lowerket som dette med de kollektive medlemssaker i andre organisasjoner. Vi ser ikke noen hensikt å ta opp dette til realitetsbehandling på dette landsmøte , men vi forutsetter at det utvalget som blir satt ned for å vurdere disse tingene også tar det med i beregningen

Faste organisasjoner

La meg først og fremst få ønske dere alle sammen hjertelig velkommen til dette møtet , det er hyggelig at det har kunnet samle så mange fra hele Norges land La meg også med en gang få takke dem her ned i Østfold som har båret dagens byrde og hete sammen med direktøren for hele dette arrangementet.

Det er noe som i kke gjør seg selv og det er et ganske stort arbeid som ligger bak dette Det som dette m øtet har t il felles med møte i Loen , det syns jeg er det strålende varme været vi har , men ellers så er det jo visse forandringer Vi husker på stemningen foran landsmøtet vårt i Loen , det var noe anspent , og det var saker og ting vi ikke var så veldig enig om og som vi fryktet kunne utartet det til noe vi ikke ville like Nå har det vist seg at organisasjonen vår var moden nok og voksen nok til å håndtere disse problemene , vi vet at i løpet av disse to årene har vi ført denne organisasjonssaken frem på en brukbar måte så vi på Landsmøtet her idag og i morgen bør kunne gjøre de nødvendige vedtak i ro og fred og full forståelse. Og vi får også håpe at det lille intermesso vi har hatt , bare tjener til at det utdyper forståelse mellom oss alle sammen og gjøre det lettere å samarbeide

Servicekontoret og Landsforeningen

forbindelse med organisasjonen så ser dere av sakslisten denne gang at har vi tatt opp forholdet mellom Landsforeningen vår og Servicekontoret. Det har inntruffet ting som gjør at vi er nødt til å

Baker • Konditor 8/82

Det mest markante som ellers har skjedd i organisasjonen vår i de siste to årene det tror jeg er den veldig utviklingen som har skjedd i områdenes arbeid Vi vet at strukturrasjonalisering har tatt livet av mange bedrifter , og dette har igjen ført til at de lokale laugene som tidligere har arbeidet godt , de har nesten ikke hatt medlemsstokk igjen så de har ikke lenger kunnet arbeide som før , og områdesammenslutningene som skulle overta dette har ikke funnet sin form og det hele har blitt noe blodfattig , men nå er det mange ting som tyder på at dette er i ferd med å snu. Mange områder arbeider nå helt seriøst , de har bygget opp en fast organisasjon , de har skaffet seg en brukbar kontingent , og de er gått løs på store oppgaver som de arbeider alvorlig og helt seriøst med Bare det i seg selv er veldig tilfredsstillende , det som også er en mye gledeligere side av dette , det er at så mange av de yngre nå kommer med i arbeidet. Det har tidligere vært mangel på dette , men nå kommer de for fullt og det får vi se på som en gledelig begivenhet. Ellers har arbeidet i organisasjonen vår sentralt først og fremst i sterk grad vært knyttet til alle de ting som hører hjemme under organisasjonsarbeidet og organisasjonskomiteen og de lovendringer som følger med dette Det er også det arbeidet som er gjort for å få til en brukbar kostnadsindeks. Vi har der satt ned en komite hvor vi har hatt en mann fra Teknologisk Institutt , og våre egne medlemmer , og vi har hatt medlemmer fra Prisdirektoratet. Meningen med denne indeksen var at den skulle få den form at Prisdirektorat er villig til å legge den til grunn ved senere prisforhandlinger

Videregående skoler

Ellers har det skjedd at vi endelig har fått videregående skoler også i våre bransjer Vi har arbeidet med det i mange år. Det har lenge virket håpløst , men så plutselig i år har det smelt til , og fra høsten blir det i Stavanger åpnet en to-årig teknisk skole hvor de også har linjer for baker og konditorbransjen. Den

vil i hovedtrekk følge linjene for de vanlige tekniske skolene , men med de endringer som må t il for å t i lpasses våre fag Jeg har studert fagene og det pensum som er der temmelig nøye , og jeg tror jeg tør si at dette er en skole som kommer til å fylle et behov som har blitt mer og mer påtrengende for oss. Nå er det bare om å gjøre at vi i bransjen kan følge opp å skaffe elever til denne linjen , for det ville være frustrerende hvis vi endelig får det ofentlige til å gå ut med å etablere dette her , og så ska l vi ikke f å elever der , det vil være fortvilet , så jeg ber dere alle sammen som på noe vis kan komme bort i dette , animer unge mennesker til å ta denne skolen For denne skolen gjelder de samme økonomiske betingelser som alt det andre videregående skoleverk , de som tenker å gå der kan søke alle disse støttende og lånene og , for et år kan det dreie seg om opptil 29 000 kr. Landsforeningen har også bevilget to stipendier å 10 000 kr til to elever Denne skolen blir fleksibel , hvis det er noen som vil ta et fag så kan de gjøre det , hvis det er noen som mener de har de nødvendige kunnskaper som opparbeides i første år så kan de gå rett inn i det annet skoleår Det bør kunne bli et tilbud for de aller fleste på de forskjellige kunnskapsnivå

Maksimalprisene

Ellers er det som plager sekretariatet vårt nesten mest arbeidet med ma k simalprisene Dette er en evig kamp , f ø rst for en hver tid å skaffe seg oversikt over alle de kostnadsøkninger som er , dernest å få bearbeidet dette , videre gå til Prisdirektoratet og få forklart de nødvendigheten av dette De skal da ha ganske mange uker på å fordøye det , og som regel i de aller fleste tilfeller så skal det gå videre til departementet å gå gjennom den samme operasjonen der Dette betyr at de maksimalprisene som vi søkte om i utgangspunktet , så har tiden løpt allerede et halvt år fra de f ø r vi får prisslutningen. Og når vi ser den relativt sterke i nflasjon vi har i dette land så dreier det seg her om penger Av denne grunn har vi ment at det er grunn til å få opphevet maksimalprisene Vi har arbeidet med departementet om dette i lang tid , og vi fikk bare avslag , men det endte til slutt med at de ville se hele komplekset og det ble satt ned noe de kalte for bakeriutvalget med representanter fra mange forskjellige instanser som skulle uttale seg om bakerbransjens fremtid Og da ble det veldig greit for departementet å si at dette med maksimalprisene det vil vi ikke ta stilling til før dette utvalgets innstilling foreligger.

forts neste side.

Ro y Tell efse n fo r ma nn i B K LF

forts fra foregående side

Før sommerferien

Så kom dette at utvalget som alle andre kommunale utvalg selvsagt brukte mye lenger tid enn noen hadde tenkt seg , att på til fikk de mye mindre bevilgninger enn de hadde tenkt seg, og til slL:tt måtte det hele amputeres ganske vesentlig for overhode å komme til noe resultat. Og det endelig resultat det ble da at de avleverte en delinnstilling i begynnelsen av dette året om maksimalprisene og opphevelsen av de , og hele utvalget bortsett fra et medlem gikk inn for at maksimalprisene kunne oppheves og at ordningen vel hadde overlevet seg selv. Men da svarte departementet at når vi var så nær lønnsforhandlinger gikk det ikke an å oppheve maksimalprisene.

Vårt trekk var da igjen å ta kontakt med Prisdirektoratet og sa da at vi ihvertfall må få en ordning så vi fra 1 mai får kompensasjon for den lønnsøkning som vi vet påløper fra den tid Det gikk heller ikke an , for de kunne ikke ta noe på forskudd på den måten der og de kunne ikke gjøre det midt oppi lønnsoppgjøret. Vi sa vi hadde forståelse for det, og sa at vi kan bli enig om at prisene fastsettes så fort dette er over , og at det

COJFUJI

FUJI PACKAGIIG MICHIIES,lTD.

JAPAN

da innkalkulerer det etterslepet som vi har dratt med fra 1 mai. Departemen.tet kunne heller ikke tenke seg å gå med på det og fikk vi et brev hvor de har skrevet til Prisdirektoratet og sier at maksimalpr isene må en regne vil bli opphevet før sommerferien.

Utrolig

Når vi ser hvordan staten behandler næringslivet i Norge , hvordan de subsidier drøssevis av næringer som er ute å kjører og har det vanskelig. Jeg leste i avisen at jernverket , statens store flaggsk i p i industrien, den kostet i 1981 den norske stat 62 000, - pr arbeidsplass Når vi tenker på hva det skal koste å få i stand dette store anlegget i Tyssedal , og når vi tenker på disse fenomenale tilskudd jernindustrien må få for å holde dette gående , når vi tenker på hva de kolosale beløp som blir brukt for å holde avisene igang , med rene tilskudd så er det alldeles utrolig dette at bakerne ikke en gang skal få lov til å kalkulere sine egne varer etter de gjeldende prisforskrifter som gjelder for befolkningen ellers i landet Det er en meningsløshet og det har uten tvil vært til stor skade for våre

bransjer , og ført til tap av ganske mange arbeidsplasser Det er ingen grunn til å legge skjul på at det ganske mange bakere i dette land som mener at det kan være en ulykke å oppheve maksimalprisene

Presset av kundene

For det første sier de at da må de selv bestemme å legge på prisene , og det fører til at det ikke blir g j ort , og av den grunn så får de aldri regulert opp prisene Det argumentet syns jeg ikke holder , fordi at vi har sett at på det frie varespekteret som tidligere lå veldig lavt at prisene har gått radikalt opp over hele latndet. Jeg vet ikke hvordan det har foregått ihvertfall så vil jeg ikke si noe om det, det er ihvertfall klart at vi har greid dette at distriktene over hele landet har brukbare priser på det frie varespekteret , så det må også være mulig for disse prisene vi nå har maksimalprisbelagt Hvis de blir opphevet så må det samme kunne gjøres der.

En annen innvending som jeg tror er mye mer reell og som har mye større betydning , det er de som hevder at hvis nå maksimalprisene blir opphevet og dette fører til at bakerne setter opp prisene for forts side 4

Pakkemaskiner er vårt fagområde . Vi har mange års erfaring og «knowhow» fra norske og utenlandske produsenter Importø r for Norge :

Kontakt oss for nærmere opplysninger

Postboks 185 , 1322 Høvik

Telefon · (02) 53 96 63 Telex 71483 jrbs N

AKTUELT TEMA

W estres Bakeri på Vartdal fornyar for 400 000 kroner

Frå 16 - 17 timars arbeidsdag til vanleg 8-timars Det er målet for bakar Eldar Westre på Vartdal nå han no gjennomforer ei omfattande modernisering av bakeriet Til saman bortimot 400 000 kroner reknar Westre med å investere i nytt produksjonsutstyr mellom anna ein dobbel tralleomn.

I tillegg kjem m.a komplett automatisert oppslag og ein ny eltemaskin Moderniseringa krev lite ombygging i noverande lokale men vil rasjonalisere produksjonen vesentleg Og vil også gje Westre have til å utvide varespekteret ein del. Moderniseringa er tenkt gjennomfart i lopet av juli

Auka kapasitet betyr ikkje at Westre tar sikte på nye avtakarar av produkta Han leverer i dag til forretningar både i Ørsta og Volda og reknar med at desse kan ta unna ytterlegare produksjon Nye kakesortar skal bakast på Vartdal. og Westre trur ikkje det blir problem å konkurrere med dei importerte kakene som forretningane fører Det kan også bli aktuelt med nye brødsortar I tillegg tar Westre oppatt produksjon av kavring

- Smaken blir den same trass i nytt produksjonsutstyr , lovar Westre Først og fremst blir moderniseringa gjord for å lette arbeidspresset Westre har sjølv hatt dobbelt så lang arbeidsdag som folk elles , og fru Oddlaug har ikkje hatt stort mindre i bakeriet Når arbeidstida no kan verte halvert. betyr det også at Westre kan levere bakarvarene tidelgare på dag til kundane

Til investeringa i bakeriet har Westre fått tilsagn om eit lån på 120 000 kroner i Distriktenes Utbyggingfond Resten v ert finansiert privat

Spis

grovere kost og unngå mavekreft!

I løpet av de siste 10 - 12 år har pasienter med kreft i mavesekk og tarm fått større chanse til å bli friske eller til å leve videre med sykdommen mener professor Bo Arnesjo ved Kirurgisk institutt ved Universitetet i Bergen. Under 30 prosent av pasienter som fikk tykktarmkreft i Norge i perioden 1953-1957 levde mer enn fem år efter at diagnosen ble stilt. Knappe 20 år senere var overlevingsprosenten gått opp til vel 40

Årsaken til den gledelige utvikling kan tildels være de betydelige fremskritt som er gjort i kirurgi og i andre behandlingsformer , og dels en tidligere og sikrere diagnose. I positiv retning virker det også at folk er blitt mer

Baker • Konditor 8/82

opptatt av kosthold og helsesporsmål og at de er blitt flinkere til å sake lege

I folge professor Arnesjo kan det se ut som om okt bruk av grovt brod og grannsaker v irker kreftforebyggende fordi fiberrik kost aktiviserer mave og tarm og fjerner skadelige avfallstoffer Det blir også pekt på at overdreven bruk av stekt og rakt mat kan ha negative virkninger.

Derimot er ikke prognosene for pasienter med kreft i bukspyttkjertelen leveren og galleveiene særlig gode men forbedret kirurgisk teknikk og kombinerte behandlingsformer lover likevel godt for fremtiden

For å samordne den del av medisinen som omfatter mave- og tarmsykdommer i de tre Vestlandsfylkene Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane , er det opprettet et forum for kirurger og primærleger som skal utveksle erfaringer og kunnskaper på dette fagområde Målet er å gi pasientene i regionen et mest mulig likeverdig behandlingstilbud Det er også etablert et meget godt samarbeide med norske sykehus utenom regionen sier professor Arnesjo

Årsmøte i Hedmark og Oppland bakersammenslutning

Årsmote ble holdt på Victoria Hotel. Lillehammer 24 mai 1982. Det var fremmote 13 medlemmer. Fra BKLF var dir e ktor Fle s land tilstede.

Årsmot e godkj e nte beretning og regnskap Ved valget fikk styret talgende sammensetning :

Formann Roger Amundsen Brumundal

Nestformann Terje Kristiansen Moelv

Sekretær Leif H Gran l i Hamar

Kasserer Åge To mte Biri

Styremedlem Arne Sandbæck Skreia

Styremedlem Ola Ødegaarden Vinstra

Som o mrådets representanter til BKLF ' s representantskap ble talgende oppnevnt : Fra Hedmark Kari Næstad Elverum

Fra Oppland Nils-Erik Eggum Fagernes

Generalforsamlingen behandlet videre sporsm ålet om kontingent som ble fastsatt til kr. 150 - Neste generalforsamling ble foreslått lagt til 011rud Hotel.

Sammenslutningens fremtid var også satt opp på sakslisten Formannen hadde her laget i stand en omfattende orientering omkring dagens situasjon når det gjelder de laug som sokner til områdesammenslutningen. Han stillet deretter en rekke sporsmål med hensyn til områdesammenslutningens oppgaver og en rekke andre forhold som burde utredes

Formannen ga også i sin orientering svar på de sporsmål han stillet og han trakk folgende slutning : «En forening som her forsakt skissert mener jeg i hovedsak begrunnes med følgende :

Den har medlemsgrunnlag - er li v laga

Oppgaver nok

- Geografisk mulig å drive

- Godt grunnlag i dagens områdesammenslutning

- Attraktiv for leverandører - foredragsholdere

- Grunnlag for en skikkelig organ isasjon

Aktivum for medlemmene

- Ikke for tung å dr ive - Miljoskapende

Årsmotet ga s i n fulle tilslutning til formannens orientering og konklusjoner

Svein Flesland

Baker·Konditor

NR 8 - AUGUST 1982

81 ÅRGANG

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

The National Bakers Buying Fair har allerede slått alle rekorder to måneder for den åpner med d;t storste antall av utstillere som noen sinne har funnet sted på noen britisk bakerutstilling siden olympia i 1955. Et hvert aspekt arbeidene bakeri vil bli dekkende herunder butikkutstyr av alle slag Det vil bli arbeidende bakerier og daglige utstillinger av ferskt brod Utstillingen finner sted i Barbican Exhibition Halls City of London fra 19 til 21 september.

Det er ikke planlagt noen fellestur til denne utstilling fra Landsforeningens side En vil anbefale de som måtte være interessert i å kontakte sitt reisebyrå for å få opplysning om det rimeligst mulig e reiseopplegg

Ny serie tran-

sportkasser fra Perstorp Form

Som målsetting å stadig utvikle nye og rasjonelle transportkasser for intern og ekstern transport kan vi nå introdusere vår nye Euro-serie.

Kassene produseres i 6 ulike utførelse med hele eller perforerte sider Formatet er 600 x 400 mm med høyder på 146 og 282 mm Kassene er nøye tilpasset Euro-pall og rullecontainer

Kassene er rektangulært utformet med rettvinklede hjørner og glatte sider både inn - og utvendig GJennom nytenkning ved konstruksjonen med økt gods og forsterkninger i hjørnene er kassene meget stabile til tross for at egenvekten er lav, som også gjør at prisen på kassene er fordelaktig.

I de perforerte kassene er hullene avrundet på innsiden. for å beskytte ømtålige varer som frukt og grønnsaker

Kassene er samstablingsbare med de fleste plastkasser som finnes på det europeiske marked så eksportmulighetne utenfor Skandinavia skulle være gode.

Den første større serien 50 000 stk er allerede bestilt til Fazers nye sjokoladefabrikk i Finland

Vedlagte foto og brosjyre gir Dem ytterligere informasjon.

Vi håper overstående vil være av interesse for Deres leserkrets og vi står med glede til tjeneste for ytterligere opplysninger

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utgiver: Direktør Svein flesland

Redaktør : Rolf Kristiansen

Redaksjon og Abonnementsavdeling:

Akersgt. 16, Oslo 1. Tlf (02) 20 22 49-20 23 25

Abonnement kr. 120,- pt år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1825 ekspl.

Annonseavdeling: Soelberg TrykkA/S Fagpresseavdelingen

Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf (02) 33 51 80

Annonsepriser (pr. 1/1 1982)

1/1 side kr 2200,3/4 side kr. 1800;1/2 side kr 1160,-· 2/3 side kr 1700,1/3 side kr 1020,1/4 side kr. 700,-· 1/8 side kr. 380.Hertil •kommer satsomkostninger Repro etter regning

For- og bakside,annonser , farver, bilag , etc på forespørsel.

Trykk: Soelb erg TrykkA.IS.

ISSN 0005-4062

forts. fra side 2.

å kunne g i større rabatter til videreforhandlerne vil være meget farlig Vi vet at muligheten er der , vi vet alle sammen hvor hardt vi er presset av våre kunder , og ikke minst dette her med kjededannelser. Alle de mindre bedriftene har oppdaget at hvis de bare går sammen og danner en kjede så kan de gjøre et uhyggelig press på leverandøren. Det kommer til å ramme oss sterkere og sterkere Kanskje det er noen som ikke har følt det på pulsen ennå , men bare vær sikker det kommer , det kommer Derfor syns jeg det er viktig at vi er innstillt på dette her , la oss akseptere at maksimalprisene blir opphevet , men la oss se dette her at når det gjelder rabatten og de tingene så har vi et problem som vi er nødt å løse , og det er vi selv som kan løse det. Dette her kan ikke løses av en enkelt bedrift alene Hvis en bedrift sier at nei jeg vil ikke gi så og så mye og da vet at kjøpmannen kan gå til annen bedrift å få det der, så er det hele bare et slag i luften.

Samarbeid

Vi må nå etterhvert manne oss opp til å gå noe sammen om disse tingene Det er det som i en stor grad har skjedd rundt omkring i områdene nå. De har hatt problemer med lørdagsfri , og de har

hatt problemer med rabatteringen. Nå har de funnet hverandre langt på vei , både når det gjelder de store som er nødt å drive med rabatt , og de mindre som har drevet på lørdagsarbeid De prøver nå å komme frem til ordninger som kan løse en del av disse problemene. Det er et meget vanskelig spørsmål og ingen skal tro at de kan finne frem til den ideelle løsning over natta , men noen bedringer må vi kunne finne frem til hvis vi bare arbeider sammen om dette. Det er kanskje litt populært å flire av dette med samarbeide , jeg har inntrykk av at det er mange som syns at det er litt avlegs. Men hvis vi ser på næringslivet og hvordan er forholdene der? La oss se på våre egne leverandører , hvordan er det vi samarbeider , vi vet jo nøyaktig på melsektoren er det nærmest monopol. Ihvertfall så er det sånn at der hvor du har en by hvor det er en mølle der må du også ta melet fra denne møllen I det hele tatt de har et utstrakt samarbeide om alle disse tingene Hvis vi tenker på dem som leverer også gjær , de har i realiteten også et slags monopol, og det samme gjør seg langt på vei gjeldene også når det gjelder fett

Avisene som eksempel

La meg nevne for å gå på en annen bransje hvordan vi ser at avisene sam-

arbeider uansett politisk farve , enten det er Aftenposten eller Arbeiderbladet så går de sammen om å distribuere avisene , og i løpet av de siste fem år regnet dø med at de ville ha spart 5 millioner kroner på dette samarbeide. Vi har også innenfor våre egne rekker sett at områder har gått sammen , de har priskrig og de har gått sammen og fått ordnet dette her , og disse avtalene har kunnet vare i årevis , og ført til at disse områdene har tjent store penger Dette her skal bare ikke avvises , jeg tror ikke det finnes andre muligheter enn at vi må gå videre på dette arbeidet.

Når det gjelder samarbeid så syns jeg oqså det er naturlig å snakke om det, samarbeid som vi bakere burde ha med våre leverandører Jeg må si at som det er nå syns jeg ikke dette er godt nok , og vi ser til våre naboland hvordan bakerne d13r blir backet opp fra sine store leverandører så virker det på meg som om vi i Norge henter veldig lite ut av dette her Kanskje er det vår egen skyld , kanskje vi har vært for beskjedne , og for lite pågående, men jeg tror ihvertfall tiden er inne til å gå løs på dette her å prøve å få et bi3dre samarbeid hvor v i bedre kan utnytte de ressurser som både leverandører og bakere har For det er klart at vi sitter på den samme grenen alle sammen , hvis den brister kan vi snakke om

Vi har enesalget til

og

i Norge for BJØRN piskemaskiner

hvem som detter fortest og hvem som detter dypest, men ihvertfall ned vil de fleste av oss komme Jeg tror det er grunn til å se alvorlig også på denne ting Hvis vi ser på fremtidsutsiktene vi har så er vel ikke de så lyse. Vi vet at kjøpekraften i Norge går tilbake. Vi vet at varehandelen har stagnert, kanskje har det heller vært tilbake gang der. Jeg tror dagligvarehandelen ikke er rammet for fullt ennå , men det er all grunn til å tro at alt dette kommer

Vi bør skjerpe oss

Vi vet at importen av brødvarer steg med 50 % siste år , vi vet at stadig nye firmaer og nye bransjer er interessert i å kaste seg inn på våre tradisjonelle områder , vi vet at de store bakerikonernene i Sverige i disse dager ligger i startgropa for å kjøre trailere inn til Norge med brødvarer , og vi vet at det samme firmaet har kjøpt en av de største spesialfabrikkene for spesialvarer innen bakersektoren her i landet , så det er helt klart at vi kan ikke på sikt regne med at vi er en beskyttet næring lenger.

Vi må også ta dette med i beregningen at vi kommer til å få konkurranse fra andre kanter , vi bør skjerpe oss Sier ikke dette for å blåse opp noe hysterie med noen krisestemning , tror ikke faren er direkte umiddelbar , men ihvertfall hvis vi ikke tar våre forhåndsregler så kan det komme til å slå ut. Jeg syns at når vi tenker på dette verdifulle næringsproduktet som vi har , og når vi tenker på denne veldige erfaring av alt det som finnes om disse tingene rundt omkring i hele vårt land så skal vi ikke behøve å frykte noe av alt jeg har nevnt hvis vi bare forstår å utnytte det vi er

Jeg håper at vi i de to årene som kommer frem til neste Landsmøte kan komme et skritt videre på denne veien

Hva nå?

Så er Landsmotet 1982 gått over i historien De t ble et hyggelig mote , med stor enighet i alle de viktigste sakene vi behandlet. ·

Ved valgene gikk Knut Skjeldal etter eget ønske ut av styret. Han hadde nå sittet i to perioder og har i disse år lagt ned et betydelig arbeide både i styret og rekrutteringskomiteen. Vi takker for godt samarbeid og sender de beste onsker for fremtiden.

Den sosiale delen av Landsmøtet var meget vellykket Både tilstellningen i «Grunnmurede » lørdags kvelden og banketten søndag svarte helt til forventningene. Skjærgårdsturen søndag ble en riktig perle for oss alle.

Kollegene i Østfold hadde i sannhet gjort jobben sin Hvordan blir så hverdagen for våre fag etter Landsmøtet?

Vi gjorde sikkert klokt å regne med at den generelle svekking av kjøpekraften og bortfallet av melsubsidiene med derav følgende prisstigning , vil slå negativt ut Den økende importen av brød og kaker skal heller ikke gjøre det hele lettere. Hvor store utslagene vil bli vet vi ikke , men det er all grunn til at hver for oss nøye overveier hvordan vi skal møte den nye situasjon

For Landsforeningen må det bli naturlig å intensivere markedsføringen av våre produkter gjennom Brødfakta I tillegg bør dette følges opp med lokale aksjoner av alle områder , laug og den enkelte baker. Uten tvil er det mye å hente her

Kanskje bor vi også se på om våre omsetnings- og distribusjonsformer er gode nok , om emballasjen er tidsmessig , eller om vi bor fornye oss også på disse felter

På den annen side bor vi også se på hva vi kan gjore for å få ned våre utgifter

Mange vil forbinde dette med rasjonalisering og store innvesteringer Det behover nodvendigvis ikke være slik I Sverige har man i bakeriene foretatt en undersokelse av energiforbruket. Undersøkelsen viste at det i hoy grad ble slost på dette felt Det ble konkret påvist at ved å slå av alle maskiner , ovner transportbånd og ventilasjonsanlegg når det egentlig ikke trengs , kunne det spares betydelige midler Videre kunne en oppnå besparelsen ved å justere alle ovner og brennere og ved å sørge for tette dorer i frys- og kjølerom og ved effektiv avriming av alle elementer. Samlet ga dette et virkelig utsalg i regnskapet , og altså med meget små midler.

Også på produksjonssiden er det klart at de fleste av oss sloser med resurssene For å opprettholde et allsid ig vareutvalg , baker vi artikler hvor anntall enheter er så liten , at produksjonen blir tapsbringende. Mange av de storre bakerier har innsett at dette er uholdbart I steden for at alle skal bake alle varianter kjøper man de forskjellige ting av hverandre. En klar fordel for begge former og en fornuftig form for samarbeid Vi burde alle sammen i langt hoyere grad utnytte dette sterkere Nettopp fordi våre fag er så arbeidskrevende , kan det spares mye her

Endelig er også maksimalprisene opphevet. Til enhver tid kan vi nå holde riktige priser på alle våre produkter Dette setter naturligvis større krav til oss alle Vi må nøye følge alle bevegelser i kostnadene , og regulere prisene etter dette , hva enten det nå blir opp eller nedover Vær bare klar over at myndigheten folger oss med argusøyne , og gjør ikke noe uten at du vet det er riktig

Er du i tvil , så ta kontakt med kontoret.

Roy Tellefsen

Kan noen hjelpe?

Ung bake-glad jente 16 år , som ikke kom inn på yrkesskolen , søker jobb som lærling

Tlf. 30 30 84

Hilde Støle Lindebergvn 45 A, Oslo 10

so-årenes ovn fra TIPE Roto Revent 180

• Roto Revent 180 har meget stor kapasitet - 4 enkle traller , eller 2 doble , platedim 47 x 70 cm eller 50 x 65 cm

• Krever liten p lass i forhold til stor kapasitet

• Kan brukes for de fleste typer traller.

• Gunstig pris.

• Vi har allerede levert 40 Roto Revent 180 til norske bakerier , og en rekke ovner blir levert i tiden fremover.

• Denne ovnsmodell er av samme topp kvalitet som de øvrige modeller fra Tipe , f eks. rustfritt ovnsrom og utvendig bekledning

• Ovnen kan endres fra olje til elektrisk (eller omvendt) om man siden skulle ønske det , uten store omkostninger.

Kontakt oss, vi sender gjerne nærmere opplysninger , og viser Dem eventuelt ovnen i bruk

Eneforhandler for Norg e

TLF (02) 20 50 40

Trøndelag og Nord-Norge : Roar Hoff

Magnus den godes gt. 1, 7000 Trondheim

Tlf . (075) 27 804

Vestlandet :

Hans G. Fristad

V Torggt 16 , 5000 Bergen

Tlf. (05) 21 22 99

Helgesens Bakeri og Konditori 50 år:

Med duft av wienerbrød og te kak

Mennesket lever ikke av brød alene , sier skriften, men jammen lever du ikke uten brød heller. Men hvor oppsto skikken med å spise brød? Ingen vet det sikkert, men det er muligens grøten som er opphavet til brødet. Kanskje langt tilbake i steinalderen, da en av våre formødre drev med grøtkoking Så veltet gryta ned på steinene, grøten antok en fast form - og dermed var tanken om brød oppstått. Vi tenker oss det sånn. Men for å få et skikkelig innblikk i brødbaking og alt som tilhører faget tok vi oss likeså godt en tur til bakeren i lia, Helgesens Baker & Conditori, som i år feirer 50 års jubileum.

En voldsom aktivitet hersket der da vi ankom tidlig en morgen , for bakerne ligger ikke på latsiden , de første er i sving allerede klokka fem om morgenen. Det for at byens borgere skal få ferske brødvarer til frokostbordet. Og rundstykker og horn omgav oss på alle kanter. Vi grep tak i bakermester Reidar Helgesen , som er fjerde generasjon innen faget, for å stille han noen spørsmål.

- Spiser folk virkelig så mye brød? Vi syntes det tårnet seg opp rundt oss på alle kanter.

Horn er et minne om tyrker-overfall

- Jeg tror ingen kan være uten brød , og idag som det er så mange variasjoner å velge imellom , så skulle det være noe for enhver smak.

- Ta hornet for eksempel , det som mange spiser til frokost. Det ligger en litt

spesiell historie bak hornets tilblivelse. For flere hundre år siden forsøkte tyrkerne å beleire Wien. De snek seg innover mot byen tidlig på morgenen da de trodde alle sov Men der forregnet de seg. Bakerne var allerede i sving og i fullt arbeid De f i kk se tyrkerne og slo alarm, slik at byens borgere fikk slått tyrkerne tilbake. Byens borgermester gav da bakerne det privilegium å lage et bakverk som skulle symbolisere den tyskiske halvmåne. Slik ble hornet til , som gjør at mange av oss sitter ved forkostbordet og spiser seierssymbolet over tyrkerne;

55 brødvarianter og 150 kaffebrød

- Men hvor mange kaker og brødsorter finnes det egentlig på markedet idag?Det er 55 brødvarianter å få i dag, og det er alt som går under kategorien fra rundstykker til brød opp til 4 kg.

Sistnevnte størrelse går til institusjoner og sykehus. I kosematgruppen , eller det som til vanlig kalles kaffebrød, har vi 150 varianter. Men spesielt for Trøndelag har du tekak' og aniskringle, og ankerstokk får du bare kjøpt i Trøndelag og i Skåne! Det med Skåne er et mysterium som vi ikke har fått oppklart.

Men ellers har alle bakerne sin egen spesialitet som akkurat de er kjent for , og mange av oppskriftene går i arv fra den ene generasjon til den andre

- Men den store sirupskaka dere selger, har jo navnet Helgesen trykt over hele seg. Hva er grunnen til det?

- Det er også en pussig historie , sier bakermesteren.

- Det er resten av en gammel skikk som vi holder i hevd. Det var en tidlig form for produktmerking som kom rundt 1600-tallet. Hvert brød måtte få slik merking , for hvis brødet var for lett i vekt kunne det på grunn av navnet spores tilbake til bakeren. Slik kunne ingen lure seg unna og si at det ikke var hans brød. Og de havnet i bøteregistret. Det skal forresten eksistere eldgamle bøteregister med navn og bøtenes størrelser.

Melsekker forsvinner - tankbilen overtar

- Men har folks brødvaner forandret seg gjennom årene?

- For noen år siden var det færre sorter brød, men flere sorter kaffebrød. I dag er det grovere brødet mer attraktivt, og i den gruppen har vi mange smaks-varianter med ulike sorter mel.

- I dag er det tankbiler som leverer melet , og det går direkte på to store siloer vi har bak i gården. Melsekkene er i ferd med å forsvinne , og arbeidslettende maskineri har tatt over det tyngste arbeidet. Vi har idag en brødovn som steker 1 000 brød i gangen , men vi har også en gammel teglsteinsovn som blir benyttet til spesielle sorter brød, sier Helgesen.

Da vi gikk fra bakeriet og hadde lagt den liflige duften av nystekte brød og kaker bak oss, begynte vi å tenke over at vi ikke hadde sett en eneste baker kna i brød - det hadde maskinene tatt over , og godt er vel det når hver brøddeig vi så i beholderne inneholdt 250 kg deig. Hadde alt dette blitt håndknadd , hadde nok ikke alle byens innbyggere fått dagferskt brød til en tidlig frokost.

RUTH MARY

Reidar Helgesen (t.v ) hadde besøk av en klasse fra Døveskolen da bildet ble tatt. Baker • Konditor 8/82

Skal faget vårt overleve, 80-årene?

2. artikkel av ass. dir. Steinar Opstad.

Robotene kommer

En vestlig industribedrift i 1990 vil være svært forskjellig fra den vi ser i dag. Ubemannede produksjonssystemer vil arbeide uten protest 24 timer i døgnet. Den generasjonen vi nå har av industriarbeidere ved samlebåndene vil sannsynligvis være historiens siste og bli avløst av en helt ny produksjonsmetode basert på roboter Nye produksjonsprosesser styrt av komputere fra ide til salg og distribusjon vil gi mye mer fleksible og også mer produktive og pålitel ige produksjonsmåter. Forskjellige former for samlebånd og samkjøring av produksjon vil komme såvel for mindre som for større bedrifter og både for små og store serier Robotutviklingen er det sentrale punkt i dette

De økonomiske fordelene ved ubemannede produksjonssystemer kommer som en følge av endringene i arbeidskostnadene Fra 1968 da de første japanske roboter ble utviklet , inntil oljekrisen i 1973 , var det relativt liten etterspørsel etter dem I løpet av 1970-årene økte imidlertid lønnskostnadene så sterkt at robo-

ter ble gjort mer interessante og samtidig økte utviklingen innenfor mikroelektronikken slik at man kunne gjøre robotene mer funksjonsdyktige Som et resultat av begge disse tendenser er roboter i dag blitt mye mer økonom isk interessante. I 1980 kunne en industrirobot betale seg selv i løpet av 4 års arbeid, og på mindre enn 2 år dersom den kunne gå i to skift daglig

Ved utgangen av neste år regner en med at dette er kuttet ned til 1/ 4.

Kombinasjonen av teknologi og enklere produksjonssystemer fører til en revolusjon i industrifremstillingen. Helt sikkert vil den ihvertfall endre forholdene mellom mennesket og maskinen I motsetning til de tradisjonelle samlebåndene der maskinen utførte oppdrag etter instruks fra operatøren , vil mennesket i de nye produksjonssystemer bare bli brukt til å tenke ut systemene for robotene. Tungt og støyende , ofte helsefarlig arbeid er overtatt av maskiner , noe som blant annet fører til en betydelig reduksjon av arbeidsulykker og sykdommer som skyldes arbeidsforhold Nye muligheter åpnes også for kvinner Handikap-

pede behøver ikke lenger å være hemmet av sine handikap , fordi fysiske forhold ikke betyr noe når det gjelder å håndtere denne nye teknologien.

Krav om en ny lederstil motsetning til personalutvikling i USA Ofl Europa , har japanske bedrifter gjort mye for å motvirke den negative faktor som ofte følger en sterk industriell omle!;iging. Personalavdelingen i bedrifter oppfatter seg ofte som «misjonærer» og ha1r til oppgave å forbedre forandringeir , ofte smertefulle forandringer , slik at de ansatte i bedriften går dette i møte så forberedt som mulig De har også til oppgave å redusere den skepsis som mange ledere på forskjellige plan har til nye måter å løse oppgavene på , og til forandringer i en bedrifts struktur. Dennei motvilje mot forandringer er like naturlig i Japan som i Norge , og gjelder på alle plan fra toppledelse t il bunn

Den japanske mangel på individuell følelse , det sterkt gruppeorienterte samfunn også i bedriften , er naturligvis vel kj1ent. Men derfor er det viktig å legge

merke til at knapt noe samfunn legger så stor vekt på enkeltindividets plass i gruppen som japanerne. I de vestlige land, til tross for en helt annen industriell tradisjon , forsøker man å se gruppens prioriteringer foran det enkelte individ. Det gjør man ikke i Japan. Kanskje nettopp derfor oppnår man en sterkere gruppesolidaritet. Den tradisjonelle individualisme i vest er et hovedproblem for utviklingen av en bedrift som skal trekke godt sammen, dette problem har man ikke i Japan.

Kvalitetssirkler

En av de viktigste faktorene som ligger til grunn for suksessen i japansk ledelse , er overbevisningen om at den enkelte den enkelte arbeider kan sin jobb bedre enn noen annen Hvis han så får en sjanse til å delta i utviklingen av bedriften , vil det gi et godt resultat. Jo mer ansvar som delegeres til et enkelt menneske på gulvet, jo mer motivert er han eller hun og jo lettere tar de imot råd fra alle andre.

Japansk lederstil er kjent for sine «kvalitetssirkler», og det er kanskje dette som har påkalt størst oppmerksomhet fra lederkollegaer i vest. Men dette er bare et eksempel på hvorledes det japanske lederprinsipp arbeider Generelt

sett er det riktig å si at den japanske arbeider er svært mye involvert og han deltar i beslutninger og har påvirkning på resultatene i mye sterkere grad enn sine kolleger i vest. De aller fleste viktige beslutninger i japanske bedrifter treffes i denne gruppåen som er horisontalt sammensatt.

Igjen er det viktig å understreke at for å arbeide effektivt er det nødvendig å utvikle en viss grunnleggende intimitet i bedriften , forståelse , pålitelighet og tillit Hvis man kan utvikle dette forholdet mellom ansatte i forskjellige plan, har man egentlig ingen samarbeidsproblemer En leder i Japan bruker en stor del av selskapets tid også etter arbeidstid med sine underordnede , gjennom sosiale tiltak , i middager , i hyggelige og avslappende omgivelser, gjerne ute på en restaurant , og en del av dette er den helt normale arbeidsmåte Det å bygge opp nære forbindelser som styrker det daglige samarbeid er kanskje den viktigste innsatsfaktoren i japansk lederstil.

Kan disse tanker omsettes til mindre norske bedrifter?

Svaret er umiddelbart og entydig ja. Det er kanskje nettopp de mindre norske bedrifter som har større muligheter for å fange ideene enn mange andre

2E vannblanderen gir deg mulighet til alltid å få ensartet og riktig konsistens og temperatur på deigen. Måling av vannmengden skjer via elektriske impulser, som sikrer korrekt tapping av det ønskede kvantum, og den ønskede temperatur på vannet.

2E platepusser kjennetegnes bl.a. ved det meget lave støynivå, samt den effektive renseeffekt. Platepusseren er forsynt med sikkerhetsautomatikk og spyletett start/stopp kontakt.

TEKNIKK\

I første rekke fordi mindre bedrifter har lettere for å forstå det nære samarbeid mellom ansatte og ledelse i en bedrift. Men det første skritt en må ta , er å bryte ned de klart definerte linjer mellom sjef og medarbeider Overordnet og underordnet. Dette at man på den ene siden snakker om bedriften, og da tenker på eiere og øverste ledelse og på den andre siden tenker ansatte Da har en automatisk isolert partene i to båser , der det så og si er en forutsetning at man da skal ha motsatte oppfatninger og kjempe mot hverandre

Som f eks når det gjelder produktivitet Arbeidsinnsats i forhold til tidsenhet. I Norge går vi produktiviteten etter i sømmene ved å spole t i lbake individuelle problemer, individuelle feil og individuell manglende oppfølging.

Dermed oppretter man en slags revejakt på enkeltpersoner der et stort kobbel av bikkjer og ryttere jakter på den ene stakkars reven, som til slutt er nødt til å stille seg i forsvarsposisjon og bruke sin siste sjanse i kamp

Hvis man i stedet snudde det på hodet, og lot gruppen selv arbeide med problemet ut fra den motsatte tankegangen , ville man kanskje ha en sjanse til å lykkes? Det er iallefall slik de japanske bedrifter er organisert , samme hvor forts neste side. 2E

forts. fra foregående side.

store de er og samme hvor mye på grasrota man jobber , uten muligheter for å legge opp de helt store filosofier og planer når det gjelder arbeidsledelse.

Vi er overbevist om at dersom et par mindre norske håndverksbedrifter kunne tenke seg en forsøksordning i retning av det japanske systemet med kvalitetssirkler, ville man ganske snart kunne høste betydelige forbedringer.

Det andre problemet er traværsspørsmåiet. Her jakter man også etter individuelle trekk, forklaringer og løsninger. I det materialet som nylig er utviklet ved Norsk Produktivitetsinstitutt, går det helt tydelig fram at man i forsøk på å løse sykefraværsproblemene skal oppspore de individuelle årsaksfaktorer. Jeg mener at dette bygger på den samme «revejaktfilosofien» som jeg tidligere har antydet, og at man ved et slikt utgangspunkt nærmest er dømt til å mislykkes. Det er klart at man her angriper et svakt punkt i et fellesskap som det ville være naturlig at fellesskapet forsøker å isolere, og dermed stille seg solidarisk med.

Ikke beskytte, men angripe I vårt samvær med håndverksmestre og bransjefolk hører vi otte om lovgivning , reguleringer og tiltak som skal beskytte det seriøse og riktige håndverk fra urettferdige angrep og forsimpling av våre fag.

Selv om en slik tanke ut fra en politisk vinkel kanskje kan ha mye for seg, er det likevel farlig for oss å la den sette seg i våre miljøer Nettopp fordi dette for det tørste blir en meget behagelig sovepute og dernest fordi det gir oss argumenter for å føle den «rettferdige harme» når vi så blir overkjørt, tilsidesatt eller konkurrert ut.

Det er ikke beskytte/se vi er ute etter, i tilfelle får andre finne på det , men kunnskaper så vi kan angripe utfordringene. Det vil alltid være plass for den dyktige håndverker, men bare den som følger med i sin tid. Det vil alltid være behov for de produkter og tjenester som håndverkeren leverer, men bare dersom produktene og varene er fremstilt på en konkurransemessig riktig måte og til en riktig kvalitet og pris

Norges Håndverkerforbund har valgt å angripe aggressivt, valgt å se fordomsfritt på utfordringene og å holde seg åjour med det som kan komme Nettopp fordi vi på våre medlemsbedrifters vegne føler at dette er den beste måte å bevare håndverket på. Den kunnskap vi har stiller vi løpende til rådighet for bransjeorganisasjonene, i det vi mener det er de faglige landssammenslutninger som er best egnet til å føre denne debatten videre.

Møllhausenfornyer seg

Møllhausen A/S har to bakeri og konditorutsalg i Bogstadveien. Et av disse utsalg er blitt fornyet grundig i den senere tid

Firmaet hadde offisiell åpning av det nyrestaurerte bakeriutsalget torsdag 17 juni i år. Baker • Konditor var invitert til å være tilstede.

Mye fintfolk var møtt frem for å bese det nye konditoriet og ingen gikk skuffet derfra. Konditoriet er blitt en ren perle

Interiørarkitekt Gerd Ramstad som driver egen arkitektforretning på Stabekk fikk i oppdrag å innrede Mølhausens nye konditori og utsalg i Bogstad-

veiev 12. Oppdraget fra Møllhausen gikk ut på at det nye utsalget bli et conditori med stor C , og vi tror at det har lykkes meget godt.

!Konditoriet og utsalget er blitt liggende på to plan. Utsalget ligger i gateplan og med store vinduer ut mot den trafikkerte Bogstadveien. Går vi opp noen trapper kom vi opp i selve serveringslokalet hvor det er en kafeteriadisk hvor tol l< kan tå smørbrød og kaker ved selvseirvering. Videre er der etablert et kjøkken.

!Konditoriet har fått nytt gulv med steinfliser og tepper. På veggene er det

Slik ser det nye bakeriutsalget og konditoriet ut fra utsiden og fra Bogstadveien. Det ligger så midt i den tetteste trafikken som det kan

I gateplan ligger utsalget Store vinduer ut mot gaten hvor varene kommer godt frem. Det er god og romslig plass over alt. Veggene er dekket av store speil o g av fliser. Baker • Konditor 8/82

Går vi opp t o til tre trappetrinn ko mmer v i i sel v e se rv eringskonditoriet Vi ser di s ken for sel vservering og lokalet foro v rig Det er å håpe at bildene gir et noenlunde klart i nntrykk av den hygge som er skapt ved hjelp av bord , stoler , tepper , lysekroner , blomster og den vakre fargesammensetning som er funnet fram til.

tekstiltapet og fliser. Taket er nedsenket med aluminium tak

Fargevalget er en svak lysgul tone på veggene med kontrast i eikpanel som er litt gråtonet for å få inn det gamle prege. Til stoler er valgt en høyrygget stol i rotting og bøk Dette for å skape en spesiell konditoratmosfære. Vinduene er fulle av levende blomster , lampettene er i messing med beigetone i tekstilen

Totalintrykket av konditoriet er at her er varmt og koselig å sette seg ned.

Ombygningen av lokalet har kostet mange penger. Det har så å si vært en total ombygging av de tidligere lokaler. Arkitekten har tatt hensyn til at det skal

Baker • Konditor 8/82

være praktisk og lett å holde rent , og det ser delikat ut som bakgrunn for brødvarene.

Fra direktør Ulf Andersen i Møllhausen blir det understreket at det i interiøret er lagt vekt på å bruke ekte stoffer over det hele. Vi har prøvd å legge vekt på minst mulig vedlikehold og vi har unngått kunststoffer som eksempelvis skai fordi vi synes ikke det passer helt sammen med tanken på conditori med stor C

Firma Møllhausen A/S venter seg et godt resultat av dette nye conditoriet og Baker • Konditor vil ønske det samme.

Svein Flesland

Kjeder og samarbeid

Kjedene har 60 % av omsetningen gjennom 39 % av det totale antall butikker.) I 1980 gikk 60 % av varehandelsomsetningen gjennom butikker tilsluttet kjeder og samarbeidstiltak Butikkene som står for denne omsetningen utgjor igjen 39 % av det totale antall butikker Tilsvarende omsetningsandel i 1970 var 49 %. i samme tidsrom har forøvrig antall kjeder øket fra 63 til 149.

Dette er hovedkonklusjonene i en rapport om kjeder og samarbeidstiltak i Norsk Detaljhandel som er utarbeidet av konsulentfirmaet Fridthiov Andhøy i samarbeid med Norsk Produktivitetsinstitutt og Norsk Kjedeforum. Hensikten har vært å skaffe seg oversikt over kjedenes markedsandel og utbredelse i de forskjellige bransjer og hvilke funksjoner kjedene tilbyr sine medlemmer

Hvis en ser på utviklingen for de enkelte typer kjeder viser det seg at andelslag (inkl. S-lagene) viser en tilbakegang i 10-års perioden 1970 til 1980 fra 15 til 14% av omsetningene. Filial- og Franchise-kjedene har øket sin markedsandel fra 12 til 21 %, men de frivillige kjeder har øket sin markedsandel fra 10 til 20%.

Når det gjelder utviklingen i de respektive bransjer viser undersøkelsen at for nærings- og nytelsesmidler (dagligvare m.v.) går 56% av omsetningen gjennom butikker tilsluttet kjeder i 1980. I tekstil og bekledningsbransjen er omsetningsandelen 55% gjennom kjedeoutikker , mens for møbler og innbo er det tilsvarende markedsandel 58 % I gruppene jernvare, farge , kjøkkenutstyr , glass , stentøy og sport går hele 70% av omsetningen gjennom kjedebutikker. For ur , optikk, foto , musikkinstumenter, gull og sølvvarer er bare 22% av omsetningen gjennom butikker tilsluttet kjeder

Når det gjelder kjedenes aktivitetstilbud til tilknyttede butikker viser undersøkelsen at 96% av kjedene tilbyr felles profilering og felles reklame. 42% driver sentral prisveiledning, mens bare 36% har en sentral sortimentsstyring. 43% av kjedene driver egen import , mens 39% har eget lager.

Av administrative funksjoner tilbyr 33% av kjedene kredittgaranti for varekjøp overfor tilknyttede butikker, mens 27% tilbyr regnskapsføring og assistanse. Over halvparten (58%) tilbyr felles opplæring, og 67% driver konsulent og utredningsvirksomhet og 27% tilbyr finansieringshjelp ved etablerng og/eller investering.

se forts. og tabellen og fig. neste side.

Hvorfor tror du at flere og flere

-Her har du ett dusin

gode grunner + litt til

Spesielt for maskiner

med løse gryter:

7

KEMPER's spiraleltere med det patenterte elteprinsippet har vist seg andre spi raleltere overlegne (istedenfor å «slenge» deigen rundt i gryta, bearbeides den intenst i en sone og hviler i flere soner) .

Høy driftssikkerhet og holdbarhet, og «nesten» vedlikeholdsfri. (Det siste-en drøm for bakere - som stort sett har allergi mot maskinstell og vedlikehold).

Bortimot «lydløs», behagelig når man ikke er riktig våken når første deigen skal gjøres vekk om morgenen .

... 1 2 3 4 5 6

Automatisk arbeidstorløp - først sakte gange - siden hurtig. Du slipper å passe maskinen, og dermed slipper du å kjøre ihjel deigen .

Rustfrie gryter-vedlikeholdsfrie- alltid like rene, delikate , glatte og holdbare .

En og samme maskin kan gjøre vekk store og små deiger . Minste deig er 2 % av maskinens maksimum kapasitet. Det vil si : En maskin for 200 kg. deig, kan elte en deig på 4 kg. Slå den!

Maskinene er lette å holde rene, glatt overflate med avrundede kanter, så støv og mel faller av nesten av seg selv .

8 9 10 11 12 13

Automatisk grytelås for de store maskinene.

Direkte drift på gryta- uten «slerkete » tannkranser og masse grease .

Motorisert heving og senking av spiralen. (På de største maskinene går dette automatisk i arbeidstorløpet , på de mindre må du trykke på en knapp for å starte hev eller senk).

Store hovedhjul med gummibane- lette å trille- lette å svinge, ja å få ut og inn av maskinen også-selvfølgelig .

Kjempeutvalg av spiraleltere.

Ifra minste maskin på 20 kg deig til største maskin på 400 kg . deig .

Ialt 11 modeller med fast gryte og 8 modeller med løs gryte

Samt ÅRETS NYHET kombinert spiraleiter og gryteløfter i 6 modeller

KEMPER spiraleiter-en eksklusiv maskin- men i pris på samme nivå som de andre langt mer primitive spiraleitemaskinene.

Skulle det ikke være nok så har KEMPER også 20 modeller av vanlige enarmede eltemaskiner å velge blandt.

Dessuten så har vi KEMPER ' s gryteløfter som passer ti I hele spekteret, og som skreddersys for lave takhøyder Selvfølgelig også med automatisk grytefeste - og ikke minst - den kan betjene gryter av forskjellige størrelser og fabrikat, noe som er av største betydning når du har flere forskjellige maskiner.

Per Andersen & Co. A/S n@f:t®IT - koba:

Enebakkveien 110, Ryen - Oslo 6 Telefon (02) 67 46 78

11.

Rapporten inneholder forøvrig et adresseregister over de 149 kjeder som er registrert.

Undersøkelsen vedrørende kjedenes utbredelse inngår som endel av en større kart legging vedrørende kjedevirksomhet i detaljhandelen , og det planlegges en årvis oppfølging av undersøkelsen Norsk Kjedeforum vil også som et eget pros j ekt foreta en utredning med analyser av forskjellige forhold omkring kjedevirksomhet i varehandelen.

Undersøkelsen viser tydelig at butikker tilknyttet kjeder i varehandelen har øket sin markedsandel ganske kraftig gjennom 70-årene , og det skal bli interessant å følge utviklingen videre Tabellene og figurene gir et godt inntrykk av utviklingen

BAK I FN ORIGINAL AEROTHERM

Stor ydeevne - og rasjonell

Lett å betjene , Bildet

4 trallers utførelse

• FN OVNENS suksess i Norge skyldes bakerkvaliteten. Spør de som har kjøpt.

• Brennkammeret står på hodet, og derfor bruker FN OVNEN opptil 30-40 0/o mindre olje eller gass en de fleste andre tralleovner.

• DAMPANLEGGET garanterer en stadig tilstrekkelig dampydelse selv ved ue1vbrudt brødbaking.

e FN TRALLEOVN har høyere trallevogn, utnyttelsehøyden er 1760 mm. Derved er FN TRALLEVOGN ca. 150/o høyere enn de fleste tralleovner.

• FN TRALLEOVN kan bake uavbrudt uten oppfyringspauser.

• OVNENS varmeelementer har 5 års garanti.

• Hvis du ikke bare skal ha en ny ovn - «men den beste» - så få en avtale med Bjørn Ellefsen fra Halvorsen & Larsen A/S.

viser

Rapport fra tur til Danmark 1.-13. mars 1982

Av Arvid Raaholdt.

Hensikten med stud ioppholdet:

A få nye ideer til vår egen bedrift

A studere Den Danske Bagerstands Fellesorganisasjon og studere videreutdannelse av bakere i Danmark.

Turen var på forhånd nøye planlagt og jeg vil si en takk til de som gjorde at besøket ble så velykket:

Lærere og ledelsen ved Bagerfagskolen i Tønder , Medelever ved kurset ,

bagermester Chr. Buch. og Helmuth Bærendtsen i Tønder , Bagermester Egon Sørensen m frue i Veile,

Bagermester Bent From m. frue i Odense , Oldermannen i København Bagerlaug bakermester Mogens Borg Lauritzen m frue ,

Formannen i Veile Arnts Landbagerforening , Formannen i Bagerfruenes forening i København Kirsten Sørensen, Direktør Flesland i BKLF som satte meg i kontakt med de rette personer i Danmark,

Formannen i DDBF bagermester Kjeld

Poulsen som la opp turen i Danmark og introduserte oss for de rette personer

Dessuten ville vel turen blitt mer stressende dersom ikke NAF reisebyrå hadde ordnet med biletter og hotellreservasjoner for meg , og min egen kone Astrid var med og passet våre avtaler m.m

Tilslutt en takk til de som innvilget stipendiet slik at jeg hadde inititativ til å planlegge og gjennomføre turen.

Besøket reiste to spørsmål: Er etterutdannelsen av bakere i Danmark bedre enn vår? Håper senere å kunne følge et annet kurs og se mer inngående på dette. Da helst på en annen av Danmarks fagskoler

Kan vi klare å finne en ordning slik at Norske og Danske bakermestre kan studere faget i det andre land, da slik at dette økonomisk ikke blir for stor belastning.

Konkret sitter jeg igjen med en masse gode oppskrifter som jeg håper kan benyttes i egen bedrift.

Sist men ikke minst og i to uker være sammen med koleger i et annet land og drøfte felles gleder og sorger i vårt yrke.

Turen i hovedtrekk, kurs:

Kurs Konditori 1 ved Tønder Tekniske skole. Kurset hadde 12 elever Av disse var en lærer ved EFG skole , tre var arbeidsløse svenner tre var mestere og mestersvenner i Brugsen (Dansk S.lag) en normann (undertegnede) og resten svenner fra private bakerier. Altså ingen Danske mestere. Kurset KONDITORI I gikk i hovedsak på desserter , litt karamellarbeid , marsipan , materiallære og hygiene. Undervisningen startet kl 0800 og sluttet kl 1530 Undervisningen var effektivt opplagt. Avsluttet kurset med en gjennomgang der skolen ønsket ros og ris. Riset besto vesentlig i at emnene kanskje var noe på siden av det som er• mest aktuelt for en vanlig baker og konditor En del produkter var noe spesielle og passet best for konditorer ansatt for eks på hotell.

Deltagere har full lønn under kurset. Dette kurset er et kurs i et større opplegg som gjelder etterutdanning i flere fag i Danmark. Elevene har 90 % av sin lønn fra staten og 10 % fra sin arbeidsgiver Opphold betales med 85 % av staten og 15 % fra den enkelte kursdeltager. Reiseutgifter bet. med vanlige satser etter statens reiseregulativ Private mestere får ingen godtgjørelse. De må betale alt selv Kursavgift kr 350,- og opphold for 5 døgn kr 735 ,-. Oppholdet var forøverig et kapittel for seg Nydelige enkeltrom i nytt bygg. Det var seks enke ltrom rundt en hall. Her var det tekjøkken og hyggelige sitteplasser

Få mestre

Etter endt kurs fikk vi alle kursbevis der emneområdet er spesifisert. Disse kurser som nå kjøres er som før nevnt et kurs i et nytt opplegg som har som formål å gi etterutdanning for bakere og konditorer.

B·K rapport

I samtale med skolens ledelse etter kurset kom det fram at det var svært få private mestere som fant å kunne delta dette var et savn. Det er forøvrig nå et stort antall ledige svenner i Danmark. Det er ingen begrensning i lærekontrakter og mange nyutdannede svenner må nok se i øynene at de går rett fra læren og over i arbeidsledighet. For eldre svenner er det viktig å holde sitt kunnskapsnivå vedlike. Jeg håper vi kan få noe lignende

Det ble også reist spørsmål: Er det noen mulighet til å finne en offentlig ordning som kan gi oss mulighet til for eks nordisk utveksling av bakermestere?

Besøk i danske bakerier

Følgende bakerier ble besøkt: «Vår Bager» v Helmuth Bærentsen i Tønder, Østerbros Bageri v Egon Sørensen , Froms Konditori v. Bent From Odense, Mogens Borg Lauritsens Bakeri i København.

Dette var vel for meg og min kone den mest interesante del av turen. Vi fikk komme helt inn i bakeriene tildels det meste av dagen. Flere bakerier var i størrelse tilnærmet vårt eget og svært mange ting er felles Det som slo oss først var jo at de fleste Danske bakerier er i drift alle dager i uken. Omsetningen på en søndag er svært god og de private mestere vil svært nødig miste denne Her er det nok en del skiftende oppfatninger av ordningen Yngere mestere og svenner som har familie og mindreårige barn hadde sett at ordningen med søndagsarbeid hadde opphørt. Likedan er det en kjensgjerning at på grunn av søndagsbakingen er det lett for Brugsen (Danmarks S Lag) å skaffe seg stabil og dyktige medarbeidere. I enkelte bakerier står svennene på linje med mesterne i å beholde søndagsbakingen. Årsaken er klar: De vil bevare arbeidsplassene. Altså Brugsen baker aldri på søndager.

forts. neste side.

Danmark har også våre problemer. Små bedrifter legges ned. Den unge generasjon finner andre yrker som ikke krever slik slit og ubekvem arbeidstid.

I Danmark er i like stor utstrekning som hos oss bakerfruene med i foretningen. Både i bakeri og utsalg. Det er svært mange mann og konebedrifter.

Jeg synes dessuten å finne en større yrkesstolthet her enn hos oss.

Artikler som produseres er jo noe annerledes enn våre. Det som preget et par av de bedrifter vi besøkte var at alt salg i hovedsak skjedde i eget utsalg. Det ble bakt tildels meget små porsjoner men et meget stort vareutvalg.

De danske wienerbrød er meget fine og er nok en spesialitet. I motsetning til hos oss behandles hos mange wienerbrøddeigen svært nøyaktig og dette viser seg på kvaliteten.

Brødvarer er meget godt betalt i alminnelighet , men rabatt og tilbudshysteriet er på tur inn for fullt, og dette er til svært stor sjenanse for de små bakere. De store bruker dette som et middel til å tilrive seg de største kundene.

Jeg stiller etter disse besøkene med en lang rekke oppskrifter som jeg vil prøve i tiden som kommer.

Min kone har fått en rekke impulser når det gjelder utsalget som vi håper skal slå gunstig ut.

Ikke minst er det godt å snakke med kolleger å finne ut at mange problemer er felles i begge våre land.

Besøk på Odense marsipanfabrikk

En flott fabrikk med en anselig mengde produkter for bakerier. En fabrikk som er høyt verdsatt i Danmark og yder en rekke gratis hjelp til Danske bakerier i form av konsulenthjelp m.m. Vi gikk gjennom bedriften og så den hygieniske og nøyaktige måten produktene ble framstilt på.

Fabrikken har et forhold som danske bakere ikke er så glade for. Fabrikken er fusjonert med Kjeldsen fabrikker som framstiller kjeks og småkaker. Dette er en torn i øyet på danskene at kaker selges paralelt med råvarer.

Vi er vel også kjent med dette problemet hos oss. Stikkord kan vel være: Forhandlere og produsenters mer eller mindre godt skjulte salg av marsipan til dagligvareforetninger.

Jubileumsfest Veile Arnts Landbagerforening

Vi fikk den glede å treffe grasrota av bakere i et stort landområde i nærheten av Veile. Denne forening feiret sitt 60 års ju-

bileum mens vi var i Veile og vi ble innbudt til festen Det var et meget godt frammøte og det var representanter fra DDBF v. formannen Kjeld Poulsen. Likedan formennene i nabolaugene. Vi var samlet ca 100 bakere og fruer. Denne festen var på kvelden Før på ettermiddagen var det det danskene kaller resepsjon Her møter gratulanter opp med gaver og gratulasjoner. Det er leverandører m.m som har tilknytning til den aktueille forening

Vi fikk servert en fire timer lang midda,g med alle kostelige retter slik det står i eventyret. Tidligere formann i foreningen Erik Møller Jensen holdt en historisk tal,e der han sa at mange ting hadde blitt bedre, men at vi nå var på tur nedover igjien på enkelte områder. Her nevnte han rabatt og lavprisproblemet. Prisene på et franskbrød er nå på tilbud nede på det som var prisen for 10 til 15 år siden. Likedan mente han at nå har fagforen i ngene fått for mye makt i Danmark. Foreningen ble stiftet i den hensikt å få opp prisene som dengang var elendige. Han oppfordret alle til å slutte mannjamt opp om foreningen. Jeg tok meg den frihet å bringe en hilsen fra norske bakere.

Ba1gerfruenes forening i København

Vi ble også innbudt til bagerfruenes ge-

Kake- og utstillingsdisker på hjul

Se våre små modeller med kjøling som leveres i 3 lengder 100-125 og 150 cm. Med og uten glasstopp og hylle.

Be også om tilbud på våre komplette løsninger

neralforsamling i København På deres årsmøte fikk også «bagermennene» være med Denne spesielle forening i København fyller 10 år i år Den har 51 aktive og 14 passive medlemmer De samles en gang i måneden til hygge og nyttesamvær Programmet i året har vært kurs for butikkdamer , turer foredrag om helse m.m samt julefest.

Formannen Kirsten Sørensen en spill levende formann forøvrig ga en årsberetning som vi hadde noe å lære av. Den var sprudlene og livlig framført

Årskontingent er forøvrig kr 250 for aktive og kr 100 for passive medlemmer.

Styret i København Bagerlaug har forøverig en bagerfrue med. Det er Hanne Lorenz Hun har vært i Oslo og orientert om denne foreningen Jeg vet ikke om noen bagerfruer der fandt dette så intresant at en lignende organisasjon kan være aktuell hos oss.

Dette var også et samvær som brakte oss i nær kontakt med grasrota i danske bakerikretser. En ting slo oss Jeg synes store og små bakere gikk godt isammen organisasjonsmessig i Danmrak.

Styremøte i DDBF

Fikk være taus tilhører til debatten på et styremøte i DDBF Styremøtet ble holdt i sekretariatet i Nørre Farigmangsgade i København

Dette var meget intresant, men når sant skal sies liknet danske styremøter mye på de norske

Problemene som ble drøftet på dette møtet var Tilbuds og rabatt problematikk , større og større lønnsutgifter både for bedriftene og organisasjonen, Likviditetsproblemer for DDBF på grunn av sen kontingentinngang fra medlemmene , Store firmaer som på grunn av stor kontingentbyrde truer med å melde seg ut av organisasjonen , Kommentar om dårlig TV program om bakerier, og en kanskje under overflaten ulmende problematikk mellom håndverksbakere og de større industribakere og brødfabrikker

DDBF er noe annerledes oppbygget enn vår organisasjon. Styret består av 10 personer. Det er formannen og nestformannen i de lokale foreninger på Skjælland , København, Fyn og Jylland. Samt to representanter fra rugbrødsbakerne.

Det var disse som var samlet til styremøte.

Representantskapet består av hele styrene i de samme organisasjoner. I forhold til BKLF er det i Danmark en stor administrasjon Det forekommer ingen direktør som hos oss. Arbeidet ved kontoret i København ledes av en kontorsjef Formannen Kjeld Poulsen som er innvalgt for Jylland fungerer som øverste daglig leder Han er ansatt i organisaBaker • Konditor 8/82

sjonen på heltid Flere danske bakere stilte seg spørsmålet om hvordan DDBF vil utvikle seg dersom formannen mot formodning ikke skulle bli gjenvalgt , er det da en annen som kan tre inn og styre danske bakere på en slik eminent måte Forøvrig er et dansk og et norsk styremøte svært likt. Det hele starter pent og pyntelig der alle ber om ordet og kjører korrekt, men når en blir varm i trøya og sinnene varmes opp går diskusjonen livlig Forøverig et styre der jeg synes å merke at hovedpoenget var å stå sammen og ikke motarbeide hverandre Sitat fra sangen «Utpå er de forskjellige men inni er de like » kan vel stå som sammenligning for våre styrer.

Kampanjen DERES HÅNDVERKSBAGER

Denne organisasjonen profilerer hele den danske private bakerstand som er organisert i DDBF. Her er felles dekor. Emballasje, vindusdekor, tøy for bakeri og utsalg , reklame, servietter , glass, uthengskringler og forskjellige kampanjeartikler slik som ballonger o l.

Over hele Danmark lyser disse motiver mot oss og viser klart at her bor en faglig privat dansk håndverksbager Ingen vi snakket med hadde tanker om å ikke benytte dette matrialet. Det er forøvrig ikke tilsalgs for andre enn medlemmer i DDBF For en del bakere tror jeg at dette var med og holdt hjulene igang Blant det danske kjøpende publikum var bakeren i gata håndverksbakeren , et begrep.

Tilslutt vil jeg tilføye at problemene nok er mange i Danmark også Som før nevnt i min rapport : Problemer med å få unge til å overta små bedrifter , konkuransen fra Brugsen og fra de store brødfabrikker , og at mange faglige dyktige svenner skaller av for å gå over i yrker som ikke har natt og søndagsjobbing.

Mine betraktninger bygger jo da på samtaler med ansatte i private bakerier - ansatte i Brugsen, private mestere, industriens folk og tillitsmenn i DDBF Videre lærere og ledelsen ved Bagerfagskolen

Følgende har jubileum i august :

Bakermester Trygved Arentsen, Tvedestrand , fyller 80 år 18 august.

Fru Sally Lundberg i firma Carl Lundberg & Sønn, Kopervik, fyller 75 år 7. august.

Bakermester Olaf Clausen i firma lngv. Nilsens Eftf. i Ålesund, fyller 65 år 14. august.

Tidligere «Bakerpresident» i England, George, Ort , kommenterer i «Baking Today» nr 5/82 en sak som har versert mellom sveitsiske bakere/myndigheter og britiske tilsvarende

Britiske bakere har vært så frekke å eksportere varer til Saudi-Arabia bl.a. har de eksportert SWISS ROLLS Sveitserne hevder at dette er å selge under falsk flagg så og si. Det er jo ikke som navnet skulle tyde på «sveitsiske ruller» det dreier seg om høyst britiske sådanne. Dette vil Sveits ha stoppet.

Men her er blant andre George Ort uenig Ingen har uten videre enerett til ord, sier han , vi lager nye ord når og hvavi måtte trenge det. «Først til mølla får først male» har vært et godt og godtag~ bart prinsipp på merkenavn Enkelte varenavn har glidd sl ik inn i vår hverdag at vi ikke lenger tenker" på opprinnelsen. Varenavnet er i kke noe opprinnelsesbevis I høyden kan det være at navnet har en viss sammenheng med «stedet der det startet», eller stedsnavnet angir en viss stilretning , eller det er ganske enkelt et spennende navn. Og har blitt til et varenavn Ort nevner en rekke eksempler på varer med stedsnavn uten at det derved oppfattes som en adresselapp

Ingen har enerett på ord, sier Ort. Tenk om nordmennene hevdet enerett på ordet SKI, som beviselig er et norsk ord Det kunne ikke lenger bli noen «skiurlaub» i Sveits eller skiheiser, skiløyper , skiantrekk osv. uten norsk god~ kjennelse og med opprinnelse i Norge. Ville ikke Sveits protestere da?

BK deler Ort's oppfatning i saken om , Swiss-Rolls. Tenk bare på våre egne varer : Wienerbrød skal lages i Wien for å bære navnet.

Danske wienerbrød skal det virkelig bli problemer med Og hva med Wittenberger, Pariserloff, Walesstang , Tyske skiver, Franske vafler, Berlingerboller, Parisienner , og, og og

Det er vel utenkel ig at vi skal miste disse navnene fordi de inneholder et eie.: ment som gjør navnet mere eksotisk enn hva det i virkeligheten er. Det er utenke7 lig, eller. ·

rød

e en grov ulltreffe

alvar Torgersen.

Grove melskyer driver over landet. Det gis fagre løfter om den nasjonale fordøyelse og tilstøtende herligheter Prognosene for hallingdølenes avføring er også de beste for tiden For nå har bakermester Gjengedal slått hallingbrød I disken.

La oss først presentere Gjengedal. Ar· beidende bakermester med 15 mennesker i sitt brød.

Innehaver av bakeri og konditori på Gol. Tok sin læretid i Oslo , med håndverksbrev i begge fag - således 7 års utdanning. Leide lokaler på Gol i 10 år, og flyttet inn i eget bygg i 1968.

Der er han ennå. Gjengedal lager alt som hører faget til. Han har lite til overs for spesialisering, og er lykkelig over at han geografisk ligger unna de store brødfolka. De som lager brød som spaghetti. Nei, Gjengedal taler med varme om alt fra bryllupskake til grovbrød Og nå: om grovbrød

Slo til

Man skal jo følge med. Erkjente at fiber i kosten er en menneskehetens velsignelse 18

- Og Stortinget har jo i lengre tid drevet intens reklame for slike produkter. Det var bare å sette i gang. Grovbrød har forsåvidt ikke stått høyt i kurs Det var kneip og loff folk ville ha Men bakersvenn Slettheim og jeg jobbet over lengre tid for å komme frem til et brød vi hadde tro på: Hallingbrødet.

I februar begynte prøvebakingen. Mange mislykte forsøk

- Når det blir så grovt, er det gjerne liten bindingsevne i brødet. For dårlig oppdrift. Det blir gjerne tungt. Grunnmurstein. Det gjaldt å finne balansen Og den fant vi. Mange døgnfluer har det vært innen bakernæringen. Alle slags brød har kommet og gått. Men sjøl har jeg ikke hatt noe nytt brød med en gjennomslagskraft som Hallingbrødets Det ligger nå på 20-25 prosent av den samlede brødmengde her

Egenskaper

- Du skal få vite hva jeg har i brødet , men ikke fordelingen , ler bakermesteren

Her er sammalt grov hvete , sammalt fin hvete , heikorn , rugmel , byggmel , hvetE~kli, linfrø og sesamfrø

Dette forkynnes nå i en rekke forretninger i Hallingdal , der Gjengedal har hengt opp plakat. Hans kundekrets omfatter et femtitalls forretninger

- Jeg fant på navnet Hallingbrød sjøl, og det burde kanskje beskyttes. Ellers mener vi at brødet har fin smak , og er godt å tygge. Fint å fryse. Løsner ikke. Den første dagen kan det være litt vondt å skjære Men det blir bedre og bedre for hver dag som går Det er ikke tull. J1eg har det opptil ti dager, og det er like fint å eta. Holder smaken og aromaen. Ja , etter et par-tre dager er det bedre enn når det er ferskt. Men folk skal jo ha så ferskt brød at det ryker ta kjeften på dem.

- Men alt dette lover altså godt for dølenes avføring?

- Ja , bevares Jeg prata med en som hadde plager før. Nå spiser han Hallingbrød , og har ikke vært så bra på lenge Det er nok bedre med brød, enn med all den medisinen som folk måler i seg Mener bakermester Gjengedal.

Baker • Konditor 8/82

Mesteren og hans svenn. - fra venstre til høyre Egil Slettheim og Egil Gjengedal.

FRYSJAVEIEN 23 - Oslo 8 - NORWAY

TEL (02) 23 78 80

MASCHINENFABRIK

Stuttgart / Tyskland (eltemask i ner gryteløftere )

SEEWER AG

Maschinenfabrlk Burgdorf / Sveits /kjevlemaskiner arbeidsbord) I

t:1,•aa.,,

DIPL.ING HELMUT KCNIG

Maschinenfabrik Graz / Osterrike

/kont bollemaskiner )

DIERKS & SCHNE

Maschinenfabrlk

Osnabruck / Tyskland (eltemaskiner gryteløftere )

BENIER B. V.

Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland (brødoppslagsaggregater)

DIETRICH REIMEL T KG

• W Masch i nen u Anlagenbau Rodermark / Tyskland /siloanlegg)

SCHWEITZER LADENBAU

•lrliZW Ges m b H & Co KG Wels/Osterrlke (butikk i nnredninger)

3 fulltreffere fra

Diosna SPIRAL eltemaskin i moderne utførelse , med automatisk grytelåsning. Modellen for middelsstore og større bedrifter.

Diosna PLUS eltemaskin i tradisjonell, robust utførelse. Modellen som passer inn i ethvert mindre bakeri. Leveres med fast eller løs gryte.

Diosna WENDEL elter er maskinen for de helt store produksjonskrav. Fremragende kvalitet sikrer hel-kontinuerlig drift.

FRYSJAVEIEN 23 - OSLO 8 TEL. (02) 23 78 80

Framtid, baking og markedsorientering

Av Bjørn Kjeldsen.

Jeg henviser til reaksjoner på min tidligere artikkel om ovennevnte emne - både positive og negative, og takker for interessen

Det viser en livsvilje som gir grunn til optimisme med tanke på fremtiden

Jeg er bedt om å redegjør for hvorfor forholdene rundt produksjon og omsetning av brødvarer er forandret i de siste fem år, og hvorfor det vil forandre seg radikalt i de neste fem år Med andre ord : HVORFOR DET ER NØDVENDIG Å

VÆRE MARKEDSORIENTERT .

Det er da naturlig å tenke over hvordan tingene rundt oss forandres og vi med dem. Dette skjer med eksplosiv styrke og er allikevel nesten umerkelig Hvordan dette påvirker produksjon og etterspørsel kan best belyses med noen eksempler fra andre bransjer

Stadig forandring

Den sveitsiske urindustri som produserte mekaniske kvalitetsurverk oppdaget plutselig at markedet for dette produktet var borte Først kom kvartsur og bat-

Vi leverer alt

teridrift , så kom digitalavlesning Dette var rimeligere ur med større nøyaktighet. For forbrukerne var det fortsatt et i nstrument til å lese av tid med, og det hadde i kke skjedd noe bemerkelsesverdig fra deres synspunkt. For sveitsisk urindustri var en katastrofe (De har imidlertid til en viss grad greid omstillingen nå )

Andre som ikke har greid dette er norske skiprodusenter. For noen år siden var norske skifabrikanter ledere i verden på alle typer sk i. Men manglende markedsorientering gjorde at først tapte de produksjon av slalåmski , deretter hoppski og så langrennski.

Så sent som i 1974 , etter kunststoffski-revolusjonen i Falun , mente norske skiprodusenter at treski fortsatt var det eneste saliggjørende I dag vet de noe annet. I 1974 var det rundt 15 skifabrikker i Norge. I dag er det 4 fabrikker Til neste år???

Skiene har utviklet seg etter krav fra brukergruppene Fra treski til laminerte treski, så kom kunststoff-kanter , så kunststoff-såle, så trekjerne med kunststoff rundt og i dag en ren kunst-

De måtte ønske av:

ovner

D maskiner og utstyr

og selvfølgelig den gode Service

vi er blitt så kjent for!

P S Undersøk hva vi til enhver tid kan levere

av brukte maskiner og utstyr.

Kvalitetsbevisste bakere bruker

stoff-ski. Smørefri ski er på vei inn Alle brukere av ski kjører slalåm, hopper og går langrenn som før uten egentlig å merke noen forandring Men for norske skifabrikanter har det vært en tragedie Og de utenlandske fabrikkene som ikke vil ,eller kan legge om produksjonen med tanke på smørefrie ski , de blir borte i neste omgang

Vi ser altså at ny viten om markedet fører til ny teknologi som dekker beho v et bedre enn den gamle gjorde. ,Jeg skal ta noen flere eksempler som be lyser hvordan store forandringer i produ k sjonen og salg nesten umerkelig glir in n på forbrukeren , og som viser nødvendigheten av å være markedsorientert for de som ønsker å være med i konkurransen om kunden

Vær markedsorientert

Jeg kunne fortsette å vise eksempler i mEmgder, for dette gjelder svært mange deler av dagliglivet. Men det som er viktig , er at brukerne - som skriver , regner , går på ski , ser på klokken , ser på TV og kjører tog - de har nesten ikke merket omstillingen i det hele tatt. Men trenden i forandringene har vært i markedet hele tiden

Baldersgt 5, Oslo 2 Tlf (02) 44 32 57

Produsenter av gammel teknologi som ikke kan lese tidens tegn går til grunne med det som har vært utgangspunkt for deres eksistens. De blir sjelden eller aldri leverandør av den nye teknologi.

En markedsorientert bedriftsledelse vil derimot ha store muligheter til å finne nye løsninger i tide.

For å komme tilbake til «vårt marked» , så er dette underlagt den samme dynamikk som alle andre markeder Forandringene har skjedd og skjer kontinuerlig

Selv om vi bruker mel og kornprodukter nesten som før, så er det allikevel annerledes. Forbrukeren har gjennom en femårs-periode forandret sine kjøpevaner betraktelig. Han har lært seg i meget stor grad å bruke frosne bakervarer som han fryser ned selv eller kjøper frosne. Han har også lært seg i stor grad å bruke halvstekte varer

Fryseboks og kjøleskap er fylt opp slik at hamstringsbehovet er dekket. Forbrukeren foretar færre men større innkjøpt. Dette betyr at den daglige tur til kjøpmannen for å kjøpe ferske bakervarer har blitt redusert betraktelig. Hvilket igjen betyr at innkjøp av bakervarer ikke lenger er et planlagt innkjøp, men er blitt mer og mer et impulskjøp. Og impulskjøp betinger at produkt , emballasje, kvalitet og eksponeringsforhold er av en

slik beskaffenhet at forbrukeren blir påvirket til kjøp.

Etterspørsel av frosne deiger og halvstekte varer øker stadig. Samtidig øker også etterspørselen etter såkalte lette bakervarer , såsom rundstykker, horn , parisett, pølsebrød, hamburgerbrød, loff , toast, pizzabunner , osv.

Halvfabrikata

Dette betyr to ting. For det første har antagelig den «sunne perioden» med tunge grove bakervarer kulminert. For det andre liker forbrukeren å delta i prosessen for det ferdige produkt. Ved hjelp av frosne deiger og halvstekte varer får forbrukeren tilfredsstilt sitt ego for å skape noe.

Det er mange ting som underbygger denne trenden i markedsendringen Det er i år kommet to nye brødtyper skåret i skiver (utenlandsk fabrikat). Import av hermetiske croisetter (ferdig til å stekes) er øket. To nye «byggesett» av kaker og sju nye typer kakemiks (bare å tilsette egg og vann) har sett dagens lys.

Dette er situasjonen i dag. Hvordan den blir om fem år, vet jeg ikke. Det som er sikkert, er at den blir forandret fra det som er i dag Konkurransen om den nære fremtids bakermarked vinnes ikke av

den som kun lager billige kneippbrød . Den vinnes av de bedrifter som er mest markedsorientert.

Siden det er tvingende nødvendig å være markedsorientert, bør dette være en oppgave for bransjen sentralt.

Trekk inn den eksterne ekspertise som er nødvendig. Ta konsekvensen av at «fiberperioden» stagnerer Norske bakere vil antagelig ikke lenger øke sin omsetning ved hjelp av den. Våre massemediaer vil fortsatt ivareta informasjonen om fiber på en aldeles utmerket måte.

Bytt ut plakatene som går på 6 skiver mer om dagen Få inn gleden , smaksopplevelsen , spenning og matkultur med forskjellige brødtyper til forskjellige måltider

Bakerbransjen er nødt til å lære seg forskjellen på salg og markedsføring. Det er ikke godt nok å lage grovt brød, samt diskutere forskjellen på bakerbakst og hjemmebakst når store deler av kjøpmannsstanden er opptatt av å bygge ut brødavdelingen sin til minst samme standard som et vanlig bakeriutsalg.

Jeg tillater meg å foreslå at B.K L.F starter opp kurser i markedsorientering snarest mulig.

Og så er jeg klar for en ny runde kommentarer - positive som negative.

-Går De med innredningsplaner for utsalget?

Vi var med på å introdusere de første miljøinnredninger i Norge. Derved viste vi veien for øket omsetning i et større antall norske konditorier og bakeri-utsalg.

·Hos oss får man alt som trenges, fra rimlige og enkle modeller til de hypermoderne og eller stilsikre, tradisjonelle innredninger

Alt i miljøinnredninger, maskiner for bakerier, konditorier og bryggerier. Kalkulering, budsjettering , planlegging og oppføring av komplette produksjonsanlegg.

«Vi hadde stor tillit til H. Bohl & Co's fagkunnskap og ekspertise. Og vi er virkelig begeistret over det komplette konditoriet som gir oss gode arbeidsforhold og øket omsetning. Arbeidsgleden er til å ta og føle på!»sier konditormester Kjell Dokken påÅsNestby

[ Heinz Bohl & Co.]

H.BOHL&CO

Agdeåsen, 3480 Filtvedt Tlf. (03) 79 64 12

Bergenskontor (kun innredninger): Hans G. Fristad, Vestre Torvgt. 16, 5000 Bergen Tlf. (05) 21 22 99

Piskemaskin RE22 med 60/30 I kjeler i rustfritt stål

D 3 verktøy til hver kjelestørrelse

D automatisk gryteløfter

D 3 hastigheter

D grytevogn

D uttak for hjelpeapparater

D lavt støynivå

jJ KUN kr. 11.300

(ekskl. mva. FOB Oslo)

ENEFORHANDLER I NORGE •

Søren

lsvald' s Eftf. Gladengvn . 14, Oslo 6 - Tlf. (02) 67 99 42 - 67 42

Vi leverer forøvrig utstyr til storkjøkken, sanitær og industri av rustfritt og syrefast stål.

Komplette anlegg med COM ENDA bakkevaskemaskiner.

Landsmøtet i Fredrikstad på tur rundt Hvaler.

Under båtturen ble det også servert lunsj som besto av reker , pa r iserlott og de drikkevarer som en onsket Bildet v iser hvor store rekene var sammenlignet med en eske fyrstikker og en 1/ 2 flaske øl. Det var et utmerket måltid

Landsmotedeltagerne hadde en enestående fin tur Hvaleroyene rundt Bildet viser den ene båten som ble benyttet Den andre båten en mind r e skoyte ser vi på bilde ved siden av

G lade og fornoyde landsmotede ltage r e

toppdekket under fjordfarten Solen strålte fra en

himme l , og det hele var bare glede

Gulvproblemer?

- Bakeri?

- Konditori ?

- Kjøkken?

- Laboratorier?

- Ekspedisjon ?

- Kjølerom?

- Slakteri?

Acrydur industri

fugefritt to-komponent gulvbalegg

Av referanser kan nevnes:

• A. Hansen Bakeri A/S, Oslo

• W. B. Samson A/S, Oslo

• Eggums Bakeri, Fagernes

• Aasmundsens Bakeri, Flatdal

• Sagene Aktiebakeri, Oslo

C)KTOBER 1982

Sekretariat : Via Serbelloni, 2 20122 Milano (Italia) Tlf.. (02) 784 551 /2/3/4 Telex 315291 EXPOCT I

Professor Kåre Norum på City:

Jeg forsker ikke i stress -

men spis mer grovt brød!

StatenS ~~i : Spis IIØ' brød ' ,6~S

~; ldrduJ . fllf l du~"~ -

Folk er blitt flin k ere ti l å spise brod va r er , noe v i alle kan glede oss over for brod gir oss vårt sunn e ste kosthold s ier pr o fess o r Kåre Noru m

- Folk må spise mer brød , sa professor Kåre Norum på baker- og konditormesterenes årsmøte på hotell City , og bakere og konditorer nikket velvillig med. - Og folk må spise mer grovt brød , noe dere må hjelpe oss å lære folk , sa professoren Men da nikket ikke forsamlingen fullt så velvillig Professoren , som forsker og doserer om ernæring og sunt kosthold , innbefattet levevaner , han stresset med flagrende hår inn på et kott sammen med oss i fem minutter

- Hva med stress?

- Det er ikke mitt fagområde Mitt område er næring , og i den forbindelse er jeg svært glad i brød. Tenk , hele våre kulturtradisjon er basert på brød som hovedernæringskilde Menneskene har dyrket korn og bakt brød i tusenvis av år

- Kjøtt har vi spist - og gledet oss over minst like lenge?

- Men kjøtt er neppe like sunt. Spiser man brød, så får man i seg så godt som alle stoffer kroppen trenger: vitaminer , proteiner, mineraler , fiber - alt. Men det

Baker • Konditor 8/82

må være grovt brød, og det er dette jeg nå forsøker å få bakerne overbevist om.

- Klarer du det?

- Til en viss grad , men ikke nok. Nordmenn burde spise enda mer grovt brød , og bakerne burde nok vært noe flinkere til å påvirke , men jeg klager ikke over bakerne Bevares , i våre naboland spises det langt mindre av både grovt og fint brød.

- Du er ikke glad i loffen?

- Loffen er all right - til sitt bruk , men bør ikke utgjøre hovedtyngden av brødet man spiser , det daglige brød , som det så fint heter.

- Nei , sammalt mel , altså grovt mel , det er det beste. Gir ved siden av alle de andre fortreffelige egenskapene god fordøyelse.

- Og fornøyelse?

- Også fornøyelse. Vi bør beholde de beste av våre gamle bakertradisjoner i hevd, og i tillegg utvikle nye brødtyper , nye sunne brødtyper med grovt mel.

- Finnes det ikke dårlige sider ved brød?

- Ingen. I hvert fall ingen vi kjenner til hittil i forskningen, og tenk: Ved at man

spiser brødvarer , så utnytter man primærressursen Altså man bruker råvarene direkte i matvareproduksjonen Dette i motsetning til for eksempel kjøtt , hvor man først forer grisen med kraftfor, som her til lands i hovedsak består av korn , og deretter spiser vi grisen. Jeg har ikke tallene foran meg her , men om vi hadde spist kornmat i stedet for griseflesk , så ville man ha fødd fem-seks personer i samme tidsrommet som en stjernegris ville ha fødd en person. Noe å tenke på. - Vi sitter der på det mørke og trange bøttekott , og Norum sitter som en stålfjær og titter på klokka - Parkometeret mitt går ut om fem minutter. Nei , nei - jeg er ikke stressforsker. Eh , nordmenn er blitt bare fl i nkere og flinkere til å spise brød , brødspisingen har tatt seg kraft ig opp de siste 20 åra. Svensker og dansker sliter med at folk ikke vil spise mer bakervarer , så vi er bedre på det området. Hadde det ikke vært for at parkometeret mitt går ut og jeg skal på en forelesning på universitetet i Oslo om en og en halv time Og hadde det ikke vært - nei , stress er ikke sunt , men brød er sunt.

MED PURATOS SENSASJONELLE PRODUKT

Ruatle

BAKER DE ET SAFTIG OG STORT BRØD AV 100 % GROVT SAMMALT MEL

KONTAKT OSS ELLER VÅRE AGENTER FOR INFORMASJON OG PRØVER

A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt 36 , 5000 Bergen Tlf. (05) 29 97 87

BAKEFETT

DACAPO - SPESIAL - BINGO - QUALITEX - LACTOTEX - SHORTEX

STRØSSEL OG DRAGERTE NØTTER

Delikat, velsmakende i0g rimelig. Stort anvendelseso1mråde

Oslo Kjemiske Industri

L' Orsa & Clausen A/S

DARRES GT. 3 - TLF.: SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1

Naturen gir den beste aroma I

Har du prøvet Storms Aprikosemarmelade1 ?

Bakefast og strykevillig.

Baki-produktene garanteres av

Postboks 2804- Tøyen, Oslo 6 Sentralbord (02) 19 24 10

d apre

Fylkesoversikt og gruppering etter årlig melforbruk

Den fylkesvise oversikt som er gjengitt i tabell A 1 omfatter bakeribedrifter med angikk forbruk i 1981 samt antall registrerte pr. 1.1.1982.

Som det vil fremgå er det i landets 19 fylker pr. 1.1.1982 registrert i alt 835 ba-

TABELL B FORDLI..IN::; AV MA'IMEILMSETNINGill

kerier inklusive 32 lefse- / lompebakerier. Dette viser at trenden fortsatt er nedgang i antall bakerier. For de siste 5 år har nedgangen i gjennomsnitt vært 30 pr. år. Nedgangen har i det vesentlige falt på gruppen bakere som forbruker inntil 100 tonn i året. Omtrent 53% av leveransene går til bakere med forbruk over 500 tonn i året.

Fordeling av matmelomsetningen i 1981 på bakerier, industribedrifter og detaljister se tabell B.

Omsetningen av mel og grynvarer fra handelsmollene og mellagrene i Nord-Norge i 1981 var 336.703 tonn. Dette er en økning på 24.002 tonn fra foregående år. Den store omsetningsokningen skyldes i første rek ke prisoppgangen pr. 1.1.82 som var bekjentgjort lang tid i forveien Bakernes andel av omsetningen utgjorde i 1982 151.909 tonn mot 151.959 tonn i 1980 , altså praktisk talt det samme. Bakernes andel utgjorde i 1981 45,1% mot 48 ,5% i 1980.

Industribedriftens andel var 10 ,2% mot 11 ,8% i 1980. Mens deteljomsetningen økte fra 39,6% til 44,7% eller med 26.614 tonn. Dette skyldes som før nevnt hamstring i forbindelse med prisforhøyelsen 1.1.82.

Kjøpegruppen industribedrifter omfatter for det vesentlige bedrifter som fremstiller kjeks , flatbrød , spagetti , frityrmel og konditorartikler.

Omsetning av matmel etter omsetningsmåte

Av omsetningen til bakerier og industribedrifter ble i 1981 65% levert i bulk (herunder også leveranser i storsekk) mot 64% i 1980. Av det totale omsatte kvantum utgjorde bulkleveransene 35,9% mot 38 ,6% i 1980. Sekkeleveransen viste nedgang fra 24 ,7% til 23,6% , mens forbrukerpakningene gikk opp fra 36,8% til 40 ,5% i 1981.

Oslo , 8. juli 1982 STATENS KORNFORRETNING

F. Torstensen

Fra den nye læreboken «Mer om Bestevenner og lørdagsvenner»

JERN

Jern er metall og fins i en spiker. Jern fins i blodet til gutter og piker. Jern fins i brunost, lever og kjøtt, men viktigst er brød, for det spiser vi støtt.

Vi mister jern når vi blør. Al le kan blø neseblod el ler få sår som blør.

Jenter trenger mest jern, for de får menstruasjon.

Grovt brød med leverpostei eller brunost inneholder mye jern. Hvis vi spiser en halv appelsin vied siden av, får vi større nytte av jernet fra brødet.

Læreboken med tilhørende lærerveiledning og arbeidshefte er laget for Landsforeningen for kosthold og helse, av Anne Grete Taugbøl. Dette undervisningsmateriellet er utviklet og produsert med tilskudd fra handelsmøllene. Det er beregnet for aldersgruppen 10 til 12 år

De Norske Handelsn,øller

Sykefravær, virkning og årsaker

Mange årsaker til sykefravær, viser NPl-rapport

I en nylig utgitt publikasjon har Norsk Produktivitetsinstitutt gjort rede for en del av resultatene fra forskning om sykefravær blant arbeidstakere i Norge og Sverige Rapporten «Sykefravær : Årsaker , sammenhenger og omfang » kommer som et selvstendig tillegg til de informasjonshefter NPI har gitt ut tidligere i år til bruk i arbeidet med å redusere grunnlaget for sykefraværet. Den nye NPl-publikasjonen henvender seg til dem som vil sette seg grundigere inn i temaet

I de siste 2-3 årene er det skrevet mye om sykefraværet Oppmerksomheten synes særlig å være konsentrert om korttidsfraværet , dvs fravær som varer inntil 3 dager I perioden 1978 - 1980 økte slikt fravær med 1/ 2 dag i gjennomsnitt for industriarbeidere. Av et totalt sykefravær på gjennomsnittlig 20,4 dager for menn i industri og bygg og anlegg i 1980 , utgjorde korttidsfraværet 3 ,1 dager. Kvinnelige arbeidere i de samme bransjer har omtrent samme korttidsfravær , men høyere langtidsfravær enn mannlige arbe idere

Bak slike gjennomsnittstall skjuler det

eget arbeid , har vanligvis et høyere sykefravær enn arbeidstakere i tilsvarende jobb som i større grad styrer sitt eget arbeid Yngre arbeidstakere med relativt lang utdanning ( 10 år og mer) reagerer negativt på sterk kontroll i arbeidet. I en norsk unders ø kelse fant man at ca 30 % av denne kategori arbeidstakere viste tilløp til psykiske lidelser Kontrollen kan utøves av arbeidsleder , men er vel så ofte bygget inn i selve jobben Eksempler på dette er arbeid i kassa i et supermarked - kundestyrt arbeid og arbeid ved samlebånd - maskinstyrt arbeid. Ved siden av å være psykisk belastende , gir slikt arbeid ofte også fysiske slitasjelidelser

Helseundersøkelser foretatt i Norge og Sverige viser at den laveste levekårsgruppen har dårligst helse Arbeidstakere med lav inntekt og utdannelse har som regel også det mest belastende arbeidsmiljøet. På arbeidsplasser hvor kravet til kvalifikasjoner hos arbeidstakeren er høyt og lønnen tilsvarende høy , er arbeidsmiljøet også oftest mindre belastende Her er sykefraværet lavt.

En undersøkelse av sammenhengen mellom sykefravær og dødsrisiko , viste at både arbeidstakere med hyppige korte sykefravær og de med lange syke-

B·K rapport

fravær hadde en betydelig høyere dødsr is iko enn arbe idstakere i samme aldersgruppe som ikke hadde sykefravær Dette må bety at sykefravær i de aller fleste tilfelle har sin årsak i sv iktende helse , sett i forhold til de krav jobben stiller

En av hovedkonklusjonene det er mulig å trekke av det omfattende materiale som er samlet i rapporten , er at arbeidstakere med sykefravær , også stort sett er syke. Videre bør vi merke oss at sykefraværet er sterkt skjevfordelt , noen grupper rammes vesentlig hardere enn andre Arbe idstakere med dårlig arbeidsmiljø fys i sk , psykisk eller sosialt , har generelt et høyt sykefravær «Sykefravær : Årsaker , sammenhenger og omfang

Litteraturstudie av norsk og svensk fraværsforskning ».

Norsk Produktivitetsinstitutt

Oslo 1982

Vennlig hilsen for NORSK PRODUKTIVITETSINSTITUTT

Asbjø rn Borg

Prosjektleder

Olav Paulsen tildelt medalje

Den 4.6 82 ble bakersvenn Olav Paulsen

tildelt Det Kgl. Selskap for Norges Vel ' s medalje for lang og tro tjeneste etter 30 års ansettelse ved Helgesens Bakeri & Conditori A/ S

Dette var medalje nr 10 i bedriften

seg betydelige skjevheter. I Sverige har ,---------------------------------man funnet at ca 2 % av arbeidstakerne mottar 25 % av trygdeytelsene for sykefravær Denne lille gruppen av arbeidstakere har sykefravær med varighet på 1/ 2 år og mer I den andre enden av skalaen finner vi ca 40 % av arbeidstakerne som ikke har sykefravær i det hele tatt i løpet av et år. Liknende skjevheter finner vi når sykefraværet fordeles på aldersgrupper Eldre arbeidstakere har stort sett færre , men lengre sykefravær enn de yngre Dette kan ha sammenheng med at de eldre er mest utsatt for muskel- og skjelettsykdommer og andre slitasjesykdommer.

Et høyt sykefravær kan være et tegn på at det er noe galt med arbeidsmiljøet. Arbeidstakere utsettes i større eller mindre grad for slike belastninger som daglig tunge løft , gjentatte og ensidige arbeidsbevegelser , etc Finner vi høyt sykefravær på en arbeidsplass , finner vi gjerne at arbeidstakerne er utsatt for en eller flere slike belastninger.

Sykefravær viser seg også å henge sammen med uheldige sosiale og psykiske sider ved arbeidsmiljøet. Arbeidstakere med liten grad av innflytelse over Baker - Konditor 8/82

som i år feirer 50 års jubi leum Av de ti medaljebærerne er 4 fortsatt i full virksomhet ved bedriften

THER-FA selger Frerno innredninger over hele

Norge

Alt fra komplette butikker til enkle detaljer som hyller, brødkurver etc.

Et eksempel er det nye selvbetjeningsskapet for kaker med selvlukkende dører Skapet er selvbærende og kan plasseres på en 90 cm hylle, eller på en disk

Fabrikation:

lmporto,; No•;~

KBS Leangen Stormarked kjøpte i år en manuell Fremo brødavdeling , Bak disken står leverandøren av bakervarer Magnus Helgesen , Rosenborg Dampbakeri , Trondhjem og inspiserer avdelingen.

• Ring eller skriv til THERFA og få mer informasjonom hvordan du skal få en triveligere butikk som gir øket omsetning.

Se bildene

EDB i varehandelen, hvordan vil

Av Øivind Sten Rørvik , Kjøttbransjens Servicekontor.

Det nylig avholdte seminar om EDB i varehandelen har fått bred dekning i Norges Kjøpmannsblad Undertegnede var imidlertid tilstede for spesielt å kartlegge hvilken konsekvens utvidet bruk av EDB i dagligvarehandelen vil ha for kjøttbransjen

Hittil er kun en «fremtidsbutikk » dukket opp Leangen Stormarked i Trondheim er Norges første dagligvareforretning som har satset på EDB i styringen av varestrømmen. Dette systemet er detaljert beskrevet i NK nr. 38 i år , og jeg vil derfor kun i korte trekk gi en skisse av systemet.

Utgangspunktet er at hvert produkt tildeles et eget varenummer. I kassadisken registreres dette varenummeret , og prisen hentes automatisk fram fra dataanlegget Hver eneste solgte var blir således registrert på dataanlegget. Dermed blir det mulig å beregne daglige trafikkanalyser , kasserapporter , varegruppeanalyser og bruttofortjenesteopplysninger. Disse rapportene benyttes til aktivt å påvirke soritmentet og kalkuleringsmønstre samt valg av tilbudsvarene

Erfaringene fra den første «databutikken» viser klare fordeler for flere parter:

For detaljisten: Bedre styring av assortementet (høyere bruttofortjeneste) , mindre svinn , en mer bevisst tilbudsprofil.

For de aflsatte :Lettere arbeidssituasjon ved registrering av varene , bedre tid til kundeservice , tryggere registrering

For forbruker: Riktigere prisregistrering på varene, bedre kvittering / oversikt over kjøpte varer , mindre ventetid og registrering i kassa

Disse fordelene betinger imidlertid to forhold:

1) Merking av varene etter et strekkodesystem.

2) Spesielt registreringsutstyr i kassadisken.

Hva har dette med produsenten å gjøre?

Som nevnt i forrige avsnitt krever et EDB-system i dagligvarehandelen at man foretar en varekoding Hittil har varekodemerkingen foregått i egen regi, men på europeisk basis arbeides det intenst for å oppnå en standardisering. EAN-koden (Europeen Articel Number)

er nå ferdig utviklet, og ass.dir Paul Eilertsen i Norges Kolonial og Landhandelforbund mener at 1982 vil bli et gjennombruddsår for kodemerkingen i Norge EAN-symbolet kommer til å bli kjernen i hele EDB-utviklingen for dagligvarehandelen Det paradoksale er imidlertid at investering i EDB-utstyr for detaljisten i de fleste tilfeller først vil bli lønnsom t når en betydelig del av varesortimentet er kodemerket (anslagsvis 80 % ) På det nåværende tidspunkt er det kun et fåtall norske produsenter som koder sine produkter Men dette kommer jo nettopp av at bare en dagligvareforretning har investert i EDB-utstyr som kan benytte denne varekoden.

Dermed er man kommet i den situasjonen at det er produsentene som må gi startimpulsen til denne utviklingen selv om det er de som har de færreste fordelene av den Imidlertid tror jeg at konkurransesituasjonen vil presse fram denne utviklingen. (I denne forbindelse kan det nevnes at bondesamvirket var representert med 5 personer på konferansen )

fortsettes i neste nr EAN-systemet

PAPIR OG PLASTPOSER

til alle formål

Film i plast, cellofan og polypropylen til automatisk pakking

Østmarkvn. 25, Oppsal, Postboks 8, Oslo 6. Tlf. (02) 26

''Børsen''

Lesernes marked

Komponenter i Essnor Cateringsystem

Brewmatic kaffetrakter - 2 traktesteder gir dobbel kapasitet.

Kampri konveksjonsovner også med automatisk damptilsetting. Essnor vogner, skap, reoler.

Essnor bestikkassett Ryddevogn BLH.

Wexiø energiøkonomiske og miljøvennlige oppvaskmaskiner.

Ring oss for nærmere opplysninger!

ESSNOR A/S & CO Postboks 121 , 1322 Høvik , Kirkeveien 50 - tlf. (02) 53 09 85

• Medlemmer I BKLF, BKS og Brødfakta annonserer gratis I denne faste spalte.

• Tydelig manuskript sendes BKLF , Akersgt. 16, Oslo 1 Innen 25 I mllined før utgivelse

• Husk adresse, kontak1person og telefon med retningsnummer.

Baker med fagbrev og lang praksis søker jobb medio oktober Henv. tlf. (086) 35 114.

Smultringmaskin

En Oonut robot type 42 til salgs. Kr 12 000,H. Sørum A/S, Lier

Tlf : 03 / 84 65 80

Brukt eltemaskin ca. 150 I. ønskes kjøpt. Skal brukes til frokostblanding.

Tlf. (062) 50 089

Ba ker- og Konditormestrenes Landsforening arrangerer fellestur til lnterfood 82 i samarbeide med Vingreiser i tiden 1/ 11 - 3 / 11 - 82.

Reiseplan

Pris : Kr 875 ,-

Prisen inkluderer : Buss Oslo - Goteborg tir. Opphold i dobbeltrom med bad / wc. Bu ss til studiebesøk / messebesok

1/ 11 Avreise med buss fra Os!(> : kl. Tillegg enkeltrom: 14.00 Kr 350 .Ankomst Goteborg ca kl 19 00 Opphold i dobbeltrom med bad / wc på SAS-hotellet , Park Avenue inkl. frokost Hotellet ligger sentralt i byen 3/ 11 Avreise fra Gøteborg kl 15 00 Ankomst Oslo : kl 20 00

Det blir forsokt arrangert besok i et storre nytt sv ensk bakeri. En energikonferanse blir likeledes gjenn o mfort Med vennlig hilsen VINGREISER A / S Thom Chr. Hansen

UTFYLT PÅMELDIN1G SENDES SNAREST TIL VINGREISER REISEBYRÅ A/S ' , GRUPPEAVDELING POSTBOKS 9523 - EGERTORGET OSLO 1, TLF. (02) 33 32 80.

Undertegnede ønsker å delta i Baker og Konditormesterenes Landsforening ' s gruppereise til lnterfood 82 i Gøtebor9 i tiden 1/11-3/11 1982

Navn

Adresse: Antall personer :

Tlf :

Dobbeltværelse enkeltrom

Ønsker forsikring: JA NEI Baker • Konditor 8/82

M/60 og M/80

Valsebredder:

• 620 og 820 mm.

Transportbånd leveres i ønsket kvalitet, lengde, bredde og tykkelse

• Frem- og tilbakegående kjevlemaskin med mange kombinasjonsmuligheter . Her vist med skjæreverk. Maskinen er utstyrt med hastighetsvariator for derved å oppnå ideell kuttehastighet.

Valsebredder 620 og 820 mim.

Vår oppgave: A bidra med det store utvalget av varer som letter det daglige arbeid for bakeren og gjør resultatet vellykket. Vår stolthet: A løse oppgaven pålitelig, hurtig , riktig. Alltid på plass med det som trengs - når det trengs. Bare en telefon unna .