Mineralstoffer
Kalsium
Storparten av alt kalsium finnes i skjelettet .
Kalsiummangel:
Hos barn kan skjelettet bli mykt og beina blir krumme .
Hos eldre kan skjelettet bli sprøtt og har lettere for å brekke.
inneholder mye kalsium .
Jern
Jern forekommer først og fremst i blodets hemoglobin som fører oksygen (02) til cellene.
Kvinner trenger mer jern enn menn.
Jernmangel-anemi gjør oss bleike, trette og kortpustne.
a) Hvorfor må vi ha kalsium?
b) Hvilke matvarer inneholder kalsium?
c) Hvor fins jernet i kroppen?
d) Hvorfor må kvinner ha mer jern enn menn?
e) Nevn 2 matvarer som inneholder jern og som du spiser hver dag.
inneholder mye jern .
Fr a overhead-serie n ERNÆRING & KOSTHOLD• utgi tt av l a nd sforen, n gen for ko s t ho ld og tiel se
• Kommentarer til plansjen finnes litt lenger bak i blade t
De Norske Handelsmøller
å kan det være nok I
Dea r Sir! (kjære redaktør !)
Av følgende årsaker kan jeg ikke sen de noen større abonnementssje k k.
J eg er blitt robbet , holdt nede , satt på, tråkket på , nedlesset , tynget , klem t og kryste t av inntektsskatten , investerin gsavg iften , fo r muesskatten , tobak ksavg iften , alkoholavgiften , momse n, ve iskatten og av hver eneste foreni ng , organ i sasjon og forbund som ide r ike mennesker kan finne opp for å h ale ut hva som helst jeg måtte ha e ll e r ikke ha i min besittelse til støttef on ds , skolefonds , hjelpefonds , Røde Ko rs , Blå Kors , alle mulige kors , fonds og hvilehjem
Regjer i ngen har regjert forretn i ngen mi n slik at jeg knapt vet hvem som ei e r den Jeg blir inspisert , eksam i nert og re-eksaminert , i nformert , mistenkt , st i lt krav til og kommandert til jeg
i kke vet hvem jeg er , hvor jeg er eller hvorfor jeg i det heietatt er til.
Alt jeg vet er at jeg forutsettes å væ r e en utømme l ig pengekilde til ethvert menneskelig formål , ønske eller håp , og fordi jeg i kke vil tigge , låne eller stjele penger for å gi bort blir jeg anklaget , d i skutert , hakket på , boikottet , tiltalt , snakket om , løyet til , løyet om , uthengt , oppringt , ranet og faen s å næ re ru i nert!
Den eneste grunn til at jeg holder meg i live er for å få se hva i helvete som kommer t i l å sk j e neste gang ! Great Br itain.
G Medd (sign )
• England er tydeligvis intet land å emigrere til. Det mener i hvertfall Reidar Helgesen i Trondheim, som har funnet dette leserbrevet i mai-utgaven av fagbladet Baker 's Review.
I reisebrev fra Rolf i Afrika
K jære Baker. Konditorlesere!
Etter en lang og kjedelig flytur fra Oslo til Nairobi er jeg kommet hit ned , men tross de store forandr i nger kan j eg ikke glemme bakeriene. De trekke r meg til seg som fluer til sirupen Nå vil jeg fortelle l i tt hurtig om det jeg h ar sett. I Nairobi var det kaldt om natten , men litt varmere om dagen , c a 12 grader, og for oss fra det høye nord kjentes forskjellen straks I selve byen var alt som vanlig med biler på v enstre siden.
Da jeg under en av mine rundturer o ppdaget et bakeriutsalg ble det stopp. Jeg gikk inn i bakeriet , hilste på innehaveren , og fikk se meg om I bakeriet som var meget godt kjent
B ake r/ Konditor 8 / 79
for sitt tyske brød , arbeidet det 6 mann Alle var i hvite klær , men barbente. Ovnen var 3x6 elektr i sk , 125 liter p i skemaskin , og en 30 deler Steamskapet var et treskap med 2 stk traller på 20 plater
Det var br ød på hele bordet (2 ,5 meter x 80 cm) , plater med boller og et slags tebrød var satt på alle ledige plasser , også p å gulvet hvor det var nok av mel og tremel. Når platene var stekt ble disse båret ut døren til utsalget , her ble de satt på gulvet , på disken og der det var plass. Ved fotografering måtte jeg skreve over mange plater og det ble solgt direkte fra platene Kakene var gode i smak og kremkakene var pent pyntet.
Etterpå gikk vi til en restaurant som heter Kenyatta Conference Center Hele resturanten gikk rundt 1 gang pr. time Den var i 22. etasje. Her måtte vi slappe av litt.
Nå er hele Kenya fri for hvetemel! Reisen videre går mot jungelen og nye bakerier står på programmet. Vi har sett flere sjiraffer i skogen langs veiene På bilturen opplevde vi å se en krangel mellom sjåføren i en ølbil og sjåføren i en buss Ølbilen kjørte s i ksak foran bussen lenge , men til slutt greide den å komme forbi. Bussen stilte seg i veien og sperret for ø lbilen Ut av bussen kom det flere menn som hadde kjettinger , jernstenger og stener i hendene . Nu skulle ølbilsjåføren straffes Min datter sa: «Far imorgen har det vært en ulykke her på veien » Ha det bra , mer kommer siden! Makasembo , 19. juli. ROLF HOLM
li reisebrev
Etter å ha krysset Ekvatorlinjen var vi fremme hvor min datter bor Hun har et bra hus , badet er ute i et lite bølgeblikkskur med en liten benk på 1 meter Der var et vaskefat og en bøtte med vann - hun slipper å gå til dammen so mer full av brunt vann fordi hun har en tank på 200 liter som samler opp regnvann.
Den 21 juli besøkte vi en plass som heter Nolovi , en liten landsby Etter min vane tro besøkte jeg bakeriet. Her var alle vegger mørke , men ellers virket det rent. Brødene var stekt i lofformer Ovnen med 3x3 plater med 2 herter , var elektrisk En 150 liter eltemaskin med en arm , også her var det en brødskjærermaskin Mesteren var meget glad over besøket.
Neste dag bar det til en liten by som heter Kisii. Her var det oppsatt et industribygg med et større bakeri. Maskinene var Werner og Pfleider 2 herter 4x4 platers elektrisk , 1 eltemaskin på 200 liter , 1 oppslagsagregat , 1 dele- og rundvirker 36 stk og en brødskjærer Brødene stekes i form og de var skarp gule da det var så mange egg i deigen (eggeplommer.i er gul). Herfra har jeg med hilsen til alle bakere i Norge Hans største ønske var å få råd til å kjøpe et fotoapparat - det er tegn på velstand .
Om aftenen var vi invitert til Dr. Arnolt fra Narvik. Ja , du møter gutter fra Nord-Norge alle steder. Vi har også vært på båttur på Viktoriasjøøen.
Forts. side 26
FØRST
Kjeldsens
Småkager er en sand guldgrube
Nye ERFA-grupper
BKLF har i løpet av de siste to år etablert flere nye Erta-grupper som nå arbeider aktivt og med et meget godt resultat for den enkelte som deltar
Flere bedriftsledere har tatt opp spørsmålet med sekretariatet om å komme med i eksisterende Erta-grupper , eventuelt danne ny Erta-gruppe. Man arbeider nå med dette , og skulle det være flere enn de som allerede har meldt seg til Landsforeningen som ønsker å bli med , så vær vennlig å gi beskjed snarest mulig
• Eksisterende Erta-grupper som ønsker / kan ta med nye deltager , må også gi beskjed til sekretariatet om det.
En glubende appetit på smørbagte danske småkager er vigtigste årsag til , at Odense-virksomheden Danish Fancy Food Group , 485 ansatte, år efter år fortsat kan præstere ekstraordinært høj indtjening
Selskabets to aktionærer , De danske Sukkerfabrikker og det halvstatlige Kryolitselskabet Øresund , kunne på generalforsamlingen i marts vedta en forhøjelse af udbyttet fra 87 til 100 % eller 7 ,5 mio danske kr
Danish Fancy Food , der er bedre kendt under varemærkerne Kjeldsens småkager og Odense Marcipan , forøgede i 1978 salget med 19 % ti I 255 mill. kr Heraf er 55 % eksport.
Men overskuddet steg hele 32 % til 25 mill. kr. så at egenkapitalen forrentedes med 69 % Nu tjener man 10 danske øre pr salgskrone mod 9 øre året før . Årsagen til fremgangen er dels at man solgte flere småkager m v ., dels at markedet kunne tåle prisforhøjelser
Fremgangen blev opnået til trods for meget skrappe konkurrenceforhold på eksportmarkederne Mange fabrikan-
Glimrende opplegg for "halvfabrikata"
Sig Ecklund A/S lev erer n å de leng e etterlengtede fryseformene med «bransje »- lokk Dermed kan alle landets mestere n å ta opp konkurransen med verdens største fiskehandler (Findus) 2
I neste nummer vil vi gi mer detaljerte opplysninger om distribusjon , hvorledes og til hvem. Redskapen er her! Nå må den benyttes!
ter har fundet ud af , hvor mange p enge der er i vanillekranse og suk ke rkringler Nogle af dem byder på en mindre fin konkurrenceform , opl yse r selskabets direktør Hans C. Fr os t :
»Vi har set nøje kopier at vore bl å kagedåser med fremmede varer i« siger han.
Konkurrenterne er dels f .eks . fje rnøstlige fabrikanter , dels fire dan s ke småkagefabrikker, der blandt an de t sælger under mærket Riberhuus vi a grossistfirmaet Ripensa A / S , Ribe
Danish Fancy Food tinder ikke den danske konkurrence unfair. Mod ud enlandske firmaers fremstød med »Danish Style « småkager , kan man i mange tilfælde ikke gøre noget.
Selskabet sagde i etteråret , at man ville få vanskeligheder på det viktig st e eksportmarked , USA , med dollar ens fald. Direktør Frost siger nu , at ku rsudviklingen har ændret forholdene så meget , at salget i USA fortsat er go dt.
Selskabet betaler for 1978 6 ,1 mill. danske kr. i skat. Gennemsnitslønn en for de ansatte fra 88 000 danske kr. nb
Merkelig pristillegg på pølsebrød
En av bransjens bedrifter er av Pr isdirektoratet gitt dispensasjon fra pr isstoppen når det gjelder pristillegg på pølsebrød. BKLF ' s styre har i brev til direktoratet protestert mot denne d ispensasjon
BKLF ' s standpunkt er at enten må alle bedrifter kunne legge på pris e n på pølsebrød eller ingen.
Prisdirektoratet har besvart henve ndelsen og gir i svaret uttrykk for at det ikke var noen grunn til å ta dispe nsasjonen til firmaet opp til fornyet vu rdering Det blir ellers opplyst fra Pr isdirektoratet at årsaken til dispens asjonen ligger i regnskapsopplysning er fra bedriften!
• BK vil med dette gjøre lese rne oppmerksom på dette forhold Derso m noen av bransjens bedrifter er i en uheldig økonomisk situasjon, sku l le det være grunnlag for dispensas j on fra prisstoppens regler!
Baker/ Konditor 8/ 79
Baker·Konditor
NR. 8 - AUGUST 1979
78. å rgang
Or g an for Ba k er- og Konditormestrenes La ndsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Franske kakernytt spennende tilbud hever hovedstadens konditormiljø,
A nsvarlig utgiver : D irektør Svein Flesland
Redaktør :
M arkedsøkonom
Paul de Glasenapp jr
Redaksjonell tilretteleggelse: Press Transmitter A/S
Redaksjon og "'· abonnementsavdeling :
Akersgt. 16 , Oslo 1. Tlf (02) 20 22 49 - 20 23 25
Abonnement kr 80 , - pr år fr itt tilsendt.
Vanlig opplag 1775 ekspl.
Annonseavdeling :
Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen
Øvre Slottsgt. 12 , Oslo 1 Tlf (02) 33 51 80.
Annonsepriser fra 15/ 10-77
1/i side kr. 1.600 ,½ » » 850 , -
1/ J )) )) 750,¼ » » 575 ,1/s » » 300 , -
Hertil kommer satsomkostninger Klisjeer etter regning
For- og bakside-annonser , farver , bilag , etc på forespørsel.
Trykk : Soelberg Trykk A/S.
ISSN 0005-4062
Baker / Konditor 8 / 79
, bakerfrue Live Bondou x, eksportkonsu l ent Vincent Pennaforte og bakeren selv Patrick Bondoux
Frysing av fløtevarer
Under Herning-utstillingen i vår , ble det hos Fredberg Montering og TherFa demonstrert fremgangsmåten for frysing av fløtekaker. Det var Lampes Konditori i Ringe som forestod denne demonstrasjon - Dersom noen ønsker demonstrasjonen på trykk, kan dette rekvireres fra Ther-Fa A/S , forteller Bjørn Østbye til BK .
Vakum-smør
Sovjetiske forskere har utviklet et anlegg som produserer smør ved hjelp av vakuum , melder Landbrukets Sentralforbund Teknikken er meget enkel : Fløten føres inn i en beholder hvor fettet i fløten på grunn av vakuumet i beholderen øyeblikkelig samles i smørkorn Smør som lages etter vakuum-metoden bevarer næringsver-
di og smak lenger enn ellers Det er tatt ut patent på oppfinnelsen i en rekke land.
Hovedstadens kakemonser har nå fått et nytt og anderledes tilbud. Ekte franske kaker leveres ferske og delikate fra et nyåpnet konditori midt i sentrum Franske konditorvarer har ute i verden den samme berø~mmelse som det franske kjøkken. Oslos første franske konditori heter «LA PARISIENNE» , og befinner seg i Rosenkrantz gate , like ved Hote! Bristol.
La Parisienne tilbyr hjemmebakte kaker fra eget bakeri , og i alle de spennende varianter som mange nordmenn kjenner fra besøk i et patisserie i Frankrike.
Franske terter med frukter eller bær , napoleonskaker slik franskmenn selv lager dem , glasserte vannbakkels fylt med raffinerte kremer , kransekaker og andre typer selskapskaker La Parisienne har derved satset på spesialiteter som hittil omtrent har vært umulig å få kjøpt i Oslo
Det er selvsagt en ekte fransk konditor som står for herlighetene. Den 30 år gamle Patrick Bondoux har sin konditorutdannelse fra Sør-Frankrike. Senere har han blant annet vært på konditoriet til den fasjonable Parisf estauranten Fouquets på Champs Elysee , inntil han de siste år har vært tilknyttet noen av Oslo-restaurantene
Vi rkelig Parisermiljø på Hambros plass Fra v Muriel Bourrel og Jean-Pierre fra Fransk-Norsk Handelskammer
J~ lOf~ft-lElt1I
JENS BJELKESGT 15 - OSL O 5 - NORWA Y TEL (02 ) 67 96 08
Jeg representerer bl.a :
. wSEEWERAG Maschinenfabrik :D Q Burgdorf/ Sveits o.~
13;mt~J Kt1NIG
G raz / Ostern ke
- DIERKS & StlHNE 'Maschinenfabrik Osnabriick/ Tyskland
lien
BENIER B. V. ie, Maschinenfabrik
, S-Hertogenbosch Holland
dlp~ DIETRICH REIMELT KG
r Maschinen u Anlagenbau g. Rodermark / Tyskland
~MI I~ c, 31
BRØDRENE MEINCKE A.S.
ccPENHAGEN København / Danmark
9i
SCHWEITZER LADENBAU
.5ChU I S es m.b H & Co KG Wels / Osterrike
JEG KAN TILBY DEM :
e Prosjektering
• Tekn veiledning
• Tekn service
• Leveranser av maskiner
• Leveranser av deler
• Takstforretninger
TA KON.TAKT!
Med er kievlingen intet problem!
med RONDO er kjevling en lek
med RONDO får en et tiltalende jevnt oppslag
med RONDO effektiviseres Deres arbeide
med RONDO vil De ha den kanskje nødvendige tilleggskapasitet
Jens Bjelkes gate 15, Oslo 5 - Norway Telefon (02) 67 96 08
y tt ORG.-kurs
I dagene 21 oktober-23 oktober i år arrangeres et nytt organisasjonsk urs for bransjen utøvere Kurset tar s pe sielt sikte på å utdanne formenn , sek retærer , styremedlemmer og andre som er interessert i ledelsesspørsmål. Hve r eneste en av bransjens utøvere bør være interessert i det.
Deltagerne vil i stor utstrekning få anl edning til å arbeide med problem selv. Kursstedet er Sundvollen Hotell, 4 m il fra Oslo Landsforeningen betaler oppholdsutgiftene
I nteresserte må henvende seg til Landsforeningens sekretariat : tlf. (02) 20 22 49. Antallet kursdeltagere er begr enset , så vær snar og ta kontakt med en gang
En ny revolusjon innen produksjonsområdet og a rbeidsmarkedet
En gjenstand på størrelse med en sukke rbit er allerede i ferd med å skape en ny teknisk revolusjon Mikroprosessor kalles den , og den tegner s k remmende fremtidsperspektiver hos all e sosialt engasjerte mennesker. Dynamiske utviklingsoptim i ster derimot , ser i denne såkalte mikrodator store muligheter for produktivitetsøkning og «fremskritt », heter det i en lederartikkel i Høyre-av i sen «Tønsberg Blad ». L Vi står overfor et gjennombrudd i datateknologien , ved at datamaskinenes størrelse og pris er blitt drastisk redusert slik at de nå kan anvendes i et stort antall. Kjernen utgjøres av en ørliten mikroprosessor som ikke kost er mer enn en hundrelapp
Den viktigste konsekvens av dette b lir i første omgang at verktøy og maskiner blir selvkontrollerende , noe som igjen gir grunnlag for utvikling av r o boter. Om ikke lenge vil dette få enorme konsekvenser for sysselsett i ng, produktutvikling , næringsstruktur og hele vår samfunnsstruktur.
B aker/ Konditor 8/ 79
Det er i dag vi har fremtiden i våre hender,
Utviklingen synes å tyde på at kvalitet og særpreg på nytt er satt i høysete. Forbrukerne er i stadig større grad på jakt etter det spesielle på alle områder. Det gir et godt grunnlag for våre bedrifter som på en enkel måte kan tilpasse seg og sitt produktutvalg til publikums ønsker
Norsk bakerbransje med sitt store antall mindre bedrifter har det beste grunnlag for å kunne l eve godt i årene fremover Vi må likevel være meget opptatt av å tilpasse våre produkter til nye krav
Vi ser at konditorfaget på ny har fått vind i seilene , og preges i dag av en optimisme som er påtagelig
For bare noen få år tilbake var det innen konditorfaget en negativ og mistrøstig stemning I dag moderniseres det ene konditori etter det andre Det skapes koselige miljøer og forbrukerne ønsker p,åny å sette seg ned med en god kake , en kopp sjokolade eller kaffe. Forbrukerne er lei av «kafeteriaperioden » med respateks bord og stoler Kunden søker nu tilbake til det gamle intime konditormiljø
Våre politiske myndigheter er også i større grad oppmerksom på de mindre bedrifters betydning for miljø og trivsel i lokalsamfunnet. Distriktspolitikk er «in » Den lille bedrift er nødvendig dersom distriktenes bosetning skal bevares.
Ernæringseksperter og «forståsegpåere » ber forbrukerne om å spise mye mere av våre produkter. Stadig arrangeres det seminarer for fagfolk i nnen lege- og helsesektor hvor disse informeres om brødets ernæringsegenskaper og hvilken stor betydning dette har for vår helse
Annet sted i Baker-Konditor gjeng i r vi et program for en «cerealiedag» som arrangeres i Oslo den 20 august i år Programmet taler for seg selv Både direkte og i overført betydning har vi i dag «fremtiden i våre hender».
Vi er i en heldig , men utfordrende situasjon
SVEIN FLESLAND 0
Det finnes utallige eksempler på dramatiske nedskjær inger i arbeidsstokken hvor denne teknologien er tatt i bruk. Samtidig varsler stadig flere bransjer at de ikke kan stå utenfor denne teknologiske revolusjon. Det mest påtrengende aspekt synes derfor å være : Hvordan skal vi unngå at mikroprosessoren samtidig skaper permanent massearbeidsløshet? Efter vår oppfatning løses ingen problemer ved å forsøke å stoppe revolusjomuligheter for å unngå dens skadenen . Søkelyset må isteden rettes mot
virkninger, skape alternative , menings fylte arbeidsplasser og bruke denne utviklingen til å forbedre samfunnet på andre områder . Politikere og administrasjon her i Norge synes ikke forberedt til å møte denne utfordringen Det kan bli skjebnesvangert dersom vi ikke hurtigst mulig klarer å få oversikt over den nye situasjonen og treffe de riktige avgjørelser i tide Også her på berget bør vi merke oss at revolusjonen allerede er i gang.
Per Andersen & Co.
MASKINER & OVNER
Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier, konditorier, restauranter og hoteller
• Alltid en løsning •
Per Andersen & Co.
Enebakkveien 110, Ryen - Oslo 6
Telefon (02) 67 46 78
Produserer du kremkaker?
Vi leverer nå
- en ny og rimeligere fløteblåser med og uten kjøling
PER ANDERSEN & co/ ll@fr®rr - koba t
Enebakkveien no, Oslo 6 Tlf . (02) 67 46 78
Dette er SANOMA T " M ini"
uten kjøling
O
rdføreren,
æ resbaker- og konitormester Albert ordengen "tok k aka" pa Økern,
- Pass på linjene nå Albert! Advar s elen kom fra en tilskuer da hovedsta dens ordfører , Albert Nordengen , t ok det første stykke av Økernsenteret s jubileumskake mandag 4 , juni. Se lvfølgelig kunne Albert ta det som en ondskapsfull ytring , som den humo ristiske og folkelige mannen han er valgte han imidlertid å ta det som det var ment , et godt råd
J ubileumskaken som han tok det f ør ste stykket av var på 200 kg Kaken va r laget av Martin Nordby ' s Bakeri so m har et eget utsalg i Økernsenteret og en sæ rdeles hyggelig kafeteria
To dager tok det konditor Ole Verne r Jensrud å bake den uvanlige kake n Det gikk med adskillige kilo marsi pan , mel , sukker , og 1 hel liter likør , s miler Jens r ud til BK ' s lesere . Kaken var meget god og den rakk til alle som ville smake Albert Nordengen er forøvrig utnevnt t il æresbaker- og konditormester i Oslo Ba -
Borgar:
ker- og Konditorlaug og det va r derfor svært naturlig at han både åpnet kaken og sa den var meget god
SVEIN FLESLAND
arkedet stabiliserte seg i '78
(Borgar Fabrikker AIL ' s representants kapsmøte og generalforsamling foregi kk i Fredrikstad 23 april unde r ledelse av representantskapets ordfører kj øpmann Emil Onshuus (fra Drammen) Regnskapet viste et bokført overskudd på kr 3 3 mill. og det deles ut kr 50 , - pr andel i utbytte for 1978
Borgars ledelse er bekymret for pr isstoppens effekt for margarinbransj en som også før den siste prisstopp var meget sterkt prisregulert. Margar i nproduksjonen har i flere år gått tilbake , men har stabilisert seg noe i 1978
B ake r/ Konditor 8 / 79
Produksjonen av juice og leskedrikk iri ser fortsatt betydelig økning , men for mange tilbudsaktiviteter i dette marked gjør lø nnsomheten for dårlig. Etter valget består styret av : kjøpmann Hans Bøe , Nøtterøy, (formann)
kj øpmann Geirmund Skaalen , Dalen (viseformann)
kjøpmann Odd Berg , Halden kjøpmann Jostein Rolland , Bergen
kjøpmann Knut Jacobsen , Oslo konditormester Tore Sigernes , Asker. De ansattes reprnsent anter i styret : operatør Dagfinn Delås formann Odd Kittelsen
Et fremlagt forslag om å endre vedtektene slik at det blir en begrensning i funksjonstiden for styreformann , varaformann , representantskapets ordfører og varaordfører ble vedtatt.
Som nye medlemmer av Representantskapet ble valgt følgende : bakermester Erland Alfheim , Sandefjord
bakermester Gunnar Gudesen , Sellebakk
kjøpmann Odd Graarud , Rakkestad
kjøpmann Kjell Jensen , Fredrikstad
kjøpmann Thor Steen , Rakkestad
kjøpmann Per Bolseth , Enebakk
kjøpmann Frank Nilsen , Oslo
kjøpmann Finn Hakholt , Eiksmarka
kjøpmann Bjørn Fjeld , Oslo
kjøpmann Hans Granli , Lierbyen
kjøpmann Bjørn Andersen , Sandefjord
kjøpmann Gabriel Alb rethsen , Egersund
kjøpmann Ivar Dyrdal , Voss
ROLLFIX kjevlemaskin
TYPE 3 V AUTOMA TIK med trinnløs variabel automatisk valseinnstilling
TYPE K 801 med utstansevalser (også runde)
ROLLFIX-MASKINENE LEVERES OGSÅ I EN REKKE ANDRE MODELLER OG STØRRELSER
• AKT I SSELSKAP & T
Eneforhandler for Norge : Tlf. (02 ) 20 50 40
Repr Trøndelag og Nord -Norge : Bernh M Røst, Kristianfeldsgt 7 B , 7000 Trondheim, Tlf (075 ) 24 987
Repr Vestlandet : Hans G Fristad , V Torvgt. 16, 5000 Bergen , Tlf (05 ) 2122 99
I sama r beid med handelsmøllene , mellagrene i Nord-Norge og melgrossi st ene , ha r Statens Kornforretning ut arbeidet den årlige strukturovers i kt f o r bakeriene
Fylkesoversikt og gruppering etter årlig melforbruk.
Den fylkesvise oversikt som er gjeng itt i tabell A 1, omfatter bakerier som er registrert hos leverandørene pr 1 j anuar 1979 , med angitt forbruk i 1978 Som det vil fremgå herav er det i land ets 19 fylker registrert i alt 944 baker i bedrifter inklusive 39 lefse- eller lomp ebakerier
Dette er en nedgang i antall enheter på 41 fra foregående år Nedgangen fo r deler seg fylkesvis ujevnt og er stø rst i Hordaland og Sør-Trøndelag med en nedgang på henholdsvis 7 og 6 enheter , mens antallet for Østfold , Rogaland , Nord-Trøndelag og Nordl and er det samme som foregående år
Den antallsvise nedgang refererer seg stort sett til de enheter som har vært avtakere av inntil 100 tonn mel p r år. Tabell A2 viser også at de mind re og mellomstore gruppers andel av melforbruket har gått ned , mens vi finner en st i gn i ng for de støre grupper
Fordeling av matmelomsetningen i 1978 - på bakere , industribedrifter og detaljister.
Handelsmøllenes omsetning av matmel og gryn var i 1978 på 291.490 t o nn Dette er en økn i ng på vel 3000 t o nn (se tabe ll B) Bakernes andel var på 145 .324 tonn eller 49 ,9 % av den s amlede omsetning og dette er en stigning på 0,6 % fra foregående år
Industribedr ifters andel steg med 0, 3 %, mens v i finner en tilsvarende nedgang på tilsammen 0,~ % i detalji stenes andel.
TABELL A 2
GRUPPERT ETTE R FORBRUKT MENGDE.
TABE LL ll FOR DELIN G AV MATM EL0MSETN INGEN
Til våre leverandører. ·
Aktiviser alle "selgerne" fullt ut!
Hvorfor ikke utnytte alle de gode brosjyrene?
Det er en «skam» å se hvor mange gode sålgsbrosjyrer og tilbud som blir liggende igjen etter en ellers ofte vellykket kampanje. Hvorfor ikke aktivisere lekkert og kostbart 4-fargers salgsmate r iell?
Altså, send restopplaget av brosjyrer ut som bil ag til
Baker·Konditor
1900 e ksemplarer 12 ganger pr å r -Be om pris fra. anno'nseavdelingen på t elefon (0 2) 33 51 80.
FAGMESSIG
reparasjon og service for ovner og maskiner - alle typer og fabrikater
Ring oss for nærmere avtale om besøk , gjerne i forbindelse med flere mestere i samme distrikt Godt utbygget service -verk sted ved E 18 i Tomter (mellom Ski og Askim)
SVERRE VIKHEIM
1825 Tomter. Tlf. (02) 9211 96.
DET NORSKE BRØDETet gjærhevet, ovnstekt hvetebrød -
Før siste krig brukte vi omlag like mye rug og hvete i brødet. I dag er hveten det dominerende brødkornet.
11978 var samlet omsetning av matmel og gryn 296.000 tonn , og dette er en økning i omsatt kvantum på 2.500 tonn fra 1977. Av dette var 75 % hvetemel og semulegryn , 11 % sammalt hvete , 7 % rugmel og rugmel hveteblandet , 4 % sammalt rug og 3 % bygg- og havreprodu,kter.
Norges i mport av matkorn
Hvete 1978
Rug I alt
288.100 tonn
41 .7 00 tonn
329 800 tonn
Avdelingskontorer : Moss , Kongsvinger , Hamar , Gjøvik , Tønsberg , Forus, Trondheim , Verdal. 1977
Hovedkontor : Stortingsgt 28 , Oslo 1 Tlf 41.45.00
315 600 tonn
34.600 tonn
350 200 tonn
konomianalyse av 7 konditorier
Gjennomført av k onsulent Harald Henriksen, STI
Analysen som presenteres i denne art ikk elen er basert på tall fra regns kap såret 1978 Analysen omfatter ba re 7 bedrifter og må ikke betraktes so m et gjennomsnitt for norske kondito ri er i sin helhet. Bedriftene har en o ms etning fra 3 ,4--1 millioner , og fra 19 til 8 ansatte
Resultatregnskapet
Sammenligner en tallene med 1976an alysen er det neppe tvil om at den økonomiske situasjonen er endret i pos itiv retning I lønnskostnadene har man beregnet lønn til eier og familie se lv om det er personlige firmaer . Resultatet har fra 1976 øket fra 0,1 ti l 3,2 % av omsetningen , dvs + 3,1 %.
Hovedtendensen er at det forbedre de resultat skyldes at lønn og sosial e kostnaders relative andel går ned , og råvareinnsatsen øker Nedgangen i lønn og sosiale kostnader er dog stør re enn den økte vareinnsatsen
Dette betyr ikke at bedriftenes lø nnsutbetalinger har sunket , men at s al get har økt i forhold til utbetalt lø nn.
Totalt er summen av vareinnsats, lø nn og sosiale kostnader sunket med 1, 7 % fra 80,2 % i 1976 til 78,5 % i 1978
Av matmelomsetningen til bakerier og industribedrifter i 1978 ble 60 ,9 % le vert i bulk , mot 58 ,5 % i 1977 Av to talt omsatt kvantum representerer b ulkleveransene nå en andel på 36, 3 % d v.s. en stigning på 2,2 % fra fo regående år, mens sekkeleveransene viser en tilsvarende tilbakegang til 28,2 %. Forbrukerpakningens andel var på 35,5 % som er omtrent det samme som foregående år.
Oslo, 11 juli 1979
KÅRE KRANØY
Produktivitet, sysselsetting.
Som en følge av at lønnens relative andel av omsetningen har gått ned , har salget pr lønnskrone steget. Et annet tall som tyder på økt produktivitet , er salg pr årsverk som fra 1976 er økt med kr 23 900 , - til kr 156 820 , - i 1978 Dette utgjør en økning på 18 %
Kapitalforhold.
Et positivt trekk er at likvide aktiva har økt i prosent av totalkapitalen fra 1976 til 1978 Med likvider menes i første rekke kontanter, bankinnskudd og fordringer på kunder. Ser man dette i sammenheng med kortsiktig gjeld som har steget i prosent av totalkapitalen , er bildet noe mørkere,
LEVERAN SEN E I
Kjop eg rupp e
Bak e r e
Indu stri bedrift e r
I alt
Detalj i ste r Totalt
Bak e r e lndustrib edrift er
I alt
Detaljist e r
Totalt
Totalt
Mest likvide aktiva har steget med 5 ,2 %, mens kortsiktig gjeld har gått opp med 28 ,9 %
Ovennevnte forhold har ført til at likviditetsgrad 1 har gått ned fra 50 ,2 % til 36 ,9 % Med andre ord dekker nå mest likvide aktiva bare 36 % av den kortsiktige gjelden
Langsiktig gjeld har gått ganske betydelig ned Egenkapitalen har steget fra 7 ,6 % til 13,3 ,% Dette er en naturlig følge av økt nettoresultat. Rentabiliteten har på samme måte økt på grunn av forbedringer i nettore'sultat. Totalkap italrentabiliteten er her det sikreste tallet. Det beregnes på grunnlag av hele balansesummen og vil således ikke påvirkes av mindre endringer i egenkapitalen.
Avslutning.
Totalt sett er situasjonen noe forbedret for de 7 bedriftene som deltar i analysen , men det har langt fra vært noen økonomisk revolusjon i bransjen En egenkapital på 13,3 % og et resultat før ekstraordinære poster på 3 ,2 %, er fremdeles for svak til at en skal kunne betegne situasjonen som ubetinget god.
• Leserne som er interessert i flere detaljer kan ringe BKLF's sekretariat og be om å få hele rapporten tilsendt.
BULK , SEKKER OG POSEPAKNINGER.
TA BELL C
OMS ETNI NG AV MATMEL OG GRYN FRA HANDE LSMOLLrn E I 1978 MED FOR DELI NG AV
Produktansvar - Et område av betydning for alle bakere
Carsten Wickmann fra DDBF redegjør for BK's lesere reglene for produktansvar
Produktansvar er et forsikringsområde som kan få stor betydningogså for brødbransjen. Det påviser cand.pilot. Carsten Wickmann fra Den Danske Bagerstands Fællesorganisation bl.a. i denne artikkel , hvor det forellgger eksempler med direkte relasjon til bakerfaget. Carsten Wickmann redegjør også i detaljer for et nytt EF-direktiv, som i sin utforming er ennå mer restriktiv overfor virksomhetene enn de regler som gjelder i dag. Det gjelder også i Norge. Et av våre store forskningsselskaper har gjennomgått artikkelen og sier at det samme gjelder her. Derfor presenteres artikkelen slik.
Produktansvar er et av de emner som i den seneste tid i stigende omfang har vært gjenstand for omtale i aviser og tidsskrifter Hovedårsaken til det er vel det forslag til direktiv om produktansvar som EF-kommisjonen har fremlagt, og som i en overskuelig fremtid etter alt å dømme , vil komme til å danne grunnlag for en lovgivn i ng på området.
Generell gjennomgang
Også innenfor brødbransjen har det vært et uttalt ønske om å få forholdene omkring dette spørsmål tatt opp
Denne artikkel er et forsøk på å imøtekomme dette ønsket. Av plassmessige hensyn vil det bli snakk om en nærmest summarisk og derfor noe generell gjennomgåelse Likevel vil brødbransjens forhold bli tatt i nn i størst mulig omfang
Selv om EF-kommisjonen allerede sommeren 1976 vedtok det nevnte direktiv , ser det ut til at det ennå vil gå en tid før en dansk lovgivning på bakgrunn av dette, vil kunne være en realitet. Derfor vil det innledningsvis bli foretatt en giennomgåelse av produktansvaret slik vi kjenner det i dag Deretter vil de nye regler. som direktivet legger opp til, bli omtalt , og endelig vil det bli gitt en redegiørelse for de forskriftsmessige muligheter
som finnes for å dekke ansvaret gjennom en produktansavarsforsikring. Hva er så produktansvar egentlig? Kort fortalt er produktansvar det ansvar som en produsent kan pådra seg , hvis det produkt han fremstiller , forvolder skade på person eller ting etter leveringen , og hvis denne skade skyldes en feil eller mangel ved dette produkt.
Noen eksempler
For å illustrere dette skal jeg nevne et par eksemp ler hvorav det ene har direkte relasjon til brødbransjen.
• En leverandør av en oljetank som ikke er tett, vil være ansvarlig for de forurensningsskader bruken av tanken forvolder.
• Hvis en forbruker kommer til å anvende bensin i stedet for d iesel , og derved forvolder skade på en motor, er det ikke produktet det er noe i veien med , men derimot anvendelsen som er gal. Bensinselskapet kan derfor ikke gjøres ansvarlig
• Hvis en forbruker knekker en tann fordi han har tygget i et fremmedlegeme (f.eks . en sten) som var i det brødet han spiste , så er den brødprodusent som har fremstilt brødet , ansvarlig Det skal ikke være fremmedlegemer i brød eller kaker
Det er naturligvis ytterst sjelden at det forekommer fremmedlegemer i brødbransiens produkter, alene grunnet den effektive kontroll som kreves fra myndighetens side Skulle noe slikt likevel hende , skjer det som regel gjennom råvareleveransene, f eks. melet , og dette reiser spørsmålet om hvor det egentlipe produktansvar skal legges I forbindelse med de forsikringsmessige for h old vil dette bli belyst ytterligere
Litt om «Skyld-regelen»
første omgang vil det under alle omstendigheter være brødprodusenten som er den eneste forbrukeren
har mulighet til å kjenne , som vil bl i krevet til ansvar , så fremt det er inntruffet en skade som kan henføres t il en feil ved produktet.
Disse regler om produktansvar e r imidlertid ikke omtalt i den nåværende lovgivning , men er fremkomme t gjennom en rettspraksis som er opparbeidet gjennom årene , siden d e første saker av dette slaget dukke t opp i 1930-årene Skal man foreta en samlet fortolkning av de saker som kan sies å være av samme type , som virksomhetene innenfor brødbransjen kan bli stilt ovenfor , må det konstateres at det er meg e t vanskelig å unndra seg en erstatningsplikt , såfrem t det kan fastslåes at den oppståtte skade skyldes en feil ved et av virksomhetens produkter.
Årsaken til dette er , at domstolene vurderer disse sakene ut fra den såkalte culpa-regel (skyld-regel) , som kort sier at man har pådratt seg et produktansvar hvis produktet har en feil og hvis årsaken er en feil elle r forsømmelse hos virksomheten ell""r dens folk Men ved samtidig å «venrlA bevisbyrden », slik at det blir virksom .. hetens oppgave å bevise at det ikkA er tale om en feil eller forsømmelse oppnår domstolene at ansvaret for produktskader nesten alltid pålegges produsenten
EF-direktivet
Dette er i korte trekk de regler som gjelder for produktansvar i dag , men som nevnt foreligger det et EF-direktiv som i sin utforming er ennå me r restriktiv overfor virksomhetene enn de regler som er gjeldende i dag
Hovedprinsippet i direktivet er at produsenten alltid kan dras til ansva r for en skade som hans produkt har forvoldt. Det er således ikke tale om at det skal foreligge en feil eller forsømmelse , og det er også uten betydni ng om produsenten hadde elle r kunne ha hatt kjennskap til feilen p å produktet.
Baker / Konditor 8/79
Det her nevnte prrns1pp kalles i ret tsspråket for «det objektive ansva r», og er et helt nytt erstatningsp ri ns i pp innenfor det p r ivate forbruker o mrådet. Hovedform ålet er naturl igvi s å beskytte forbruk e rne , som gjøres ved å la produsentene bære risikoe n for en hver skade som et prod uk t kan forvolde Risikoen pålegges ut f ra den betraktning at når skadene b l ir en driftsomkostning for produsent en , inngår utgiftene til disse som en ael av vareprisen som alle forbrukere av produktet må betale , uansett om de e r heldige eller uheldige m h.t. skade r som følge av feil ved enkeltprodu kter
Det er nok verdt å legge merke t il at produsenten også vil være erstatnin gspliktig såfremt det dreier seg om en feil som han prinsipielt ikke kunne ha hatt kjennskap til da produktet ble fr emstilt Man kunne f eks forestille se g at et tilsetningsstoff som i dag ut en videre anvendes ved produksjon av visse levnedsmidler, viste seg å ha no en bivirkninger som først ble kjent o m noen år. De skader som da kunne op pstå , ville de produsenter som hadde anvendt disse tilsetningsstoffer , umiddelbart kunne dras til ansvar for. Og det skal ikke mye fantasi til for å fo restille seg de erstatningsbeløp som vil kunne avkreves hv i s produktene var blitt solgt til en større kundekrets
Fysiske skader
Når det i ovenstående er brukt ord et produsent , skal det også nevnes at enhver som anbr i nger sitt navn eller v aremerke p,å et produkt og som derv ed utgir seg for å være produsent , ett er EF-direktivet vil kunne pålegges er statningsplikt. Dette f år særlig bety dning i de tilfelle hv or store forretni ngskjeder markedsfø rer produkter
under den e nkelte kjed es navn Her v il det objektive ans v a r kunne pålegges så vel forretn i ng skje den som den egentlige produsent av de angjeldend produkte r ·
Endelig skal det anføres at virksomhetene ikke kan fraskrive seg ansvaret i salgs- og leveringsbetingelsene Dette fremgår helt tydelig av direktivet , og er i og for seg ikke noe nytt på området. Under de nåværende forhold er det helt alminnelig at produsentene fraskriver seg en del av erstatningsansvaret. Ofte er det tale om de mer indirekte tap , slik som driftstap og avansetap , mens man er villig ti l å yte erstatning for de direkte f ysiske skader som produktet måtte forvolde Det er da også ofte slik at en produktansvarsforsikring nettopp ikke vil dekke slike indirekte tap Derfor er det en velbegrunnet forklaring på hvorfor produsentene fraskriver seg d isse tap
Forsikringsmessige forhold
For å få et så fyldestgjørende i nntrykk av de forsikringsmessige forhold som gjør seg gjeldende spesielt for brødbransjen , har en henvendt seg til noen av landets største fors i kr i ngsselskaper I henvendelsen anmodes selskapene om å fremsette de gjeldende betingelser for tegning av en produktansvarsforsikring samt å svare på spørsmål spesielt med henblikk på brødbransjen
Det må heretter kons t ateres at det ikke er store awikelser selskapene imellom , når det dreier seg om forsikring med produktansvar
Detaljforretninger , som utelukkende selger til private forbrukere , og håndverksvirksomheter uten en egentlig serieproduksjon , vil kunne dekke seg gjennom en moderne v i rksomhetsfor-
s i k ri ng Denne er en k o mb i ne rt ervervs - og prod u ktansvarsforsikr i ng , o fo rekommer som standardforsik ri ng h o:, alle de spu r te selskape r. Også hv or det dreier seg om industribakerier (brødfabrikker) må det antas , at en lignende forsikring kan anvendes , id E!t en nok må regne med noen få en dr i nger i forhold til standardpolisen , som f ø lge av den høyere grad av seri d remstilling som forekommer i disse v i, ·ksomheter.
Etter behov
Den umiddelbare fordel ved denne forsikringsform er at såvel polisen som premien kan utformes etter den enkelte virksomhets behov og økonomiske midler. Dette fremgår blart annet av den måte premien fastsettes. Til grunn for dette legges nemlig dels virksomhetens årlige omsetning , likesom det taes hensyn til antall ansatte (evt. utbetalt lønnssum)
For alle forsikringsselskaper gjelder det at de opererer med en viss selvr i siko som normalt er på minst kr . 500 , - pr skadelidende Det er ikke noe ive i en for at selvrisikoen kan settes høyere Også på den andre siden er det tale om et standardbeløp , sl i k at det normale maksimumsbeløp som kan utbetales pr. år er kr 1 000 000 , - Dette beløpet kan forhøyes mot et mindre tillegg
Som nevnt har det vært tale om en meget generell gjennomgåelse , men vi håper det har lykkes oss å påpeke overfor de medlemmene som ennå ikke har en produktansvarsforsikring , at det kan bli dyrt å la det være . Gjennomgå for sikkerhets skyld forsikringspapirene , og se etter om virksomheten er dekket på dette området.
CARSTEN WICKMANN
Foruten våre smakspastaer i særklasse, tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur, kaker og kremer.
Kardemommeblanding med ekte olje og kardemomme
Aprikosmarmelade Bake/ast og strykevillig
Overtrekkgele
Brukes med fordel til krem/løte-maskiner
Men en meget iøynefallende del av det system vi har utviklet for bakerier og bedrifter i ferskvarebransjen . At også de mer sentrale, men mindre håndgripelige elementer fungerer tilfredsstillende, kan disponent Gunnar Gudesen i firma H P Gudesens Sønner AS, Sellebakk , bekrefte:
«Vi er meget godt fornøyd med det datasystem Computer Syste mer AS har utviklet for oss Systemet gir oss administrative muligheter og fordeler som vi tidligere savnet. Regnskaps- og rutinemessig er vi nå a jour til enhver tid , og faktureringen som tør var et stort arbeidsproblem , har blitt betydelig lettere Vi har dessuten oppnådd fullstendig styring og oversikt av så vel produksjon som distribusjon , i det systemet gir oss muligheter for registrering og utskriving av ordres , utskriving av produksjonslister med produktspesifikasjoner , pakkelister og kjøresedler for sjåførene »
Så langt disponent Gunnar Gudesen i H. P. Gudesens Sønner AS , Sellebakk.
Computer Systemer AS utvikler generelle og bransjetilpassede datasystemer Det brukerprogram vi har utviklet for firma H. P Gudesens Sønner AS , er basert på vårt CS 8050 system , og skreddersydd for så vel bakerier som for bedrifter i ferskvarebransjen Det dreier seg om et fullstendig integrert administrativt datasystem som i utgangspunkt omfatter ordreregistrering , fakturering , lagerregnskap , finansregnskap , prosjektregnskap og lønn. Systemet er basert på utstyr fra Tandberg Data AS , og i standardutgaven består dette av dataskjerm med tastatur , datamaskin med hurtiglager og diskettstasjon innebygget i skjermen , dobbel kassettstasjon for lagring av data og hurtigskriver for utskrifter . Daglig brød , konditorvarer eller andre ferskvarer For bedrifter som overveier overgang til data , kan det være en ide å snakke med disponent Gunnar Gudesen Eller med oss Det koster ingenting i første omgang . Og forbausende lite i neste!
,-------------------------. Vi ønsker nærmere informasjon om es 8050 for bakerier I og ferskvarebedrifter
Navn :
Firma :
Adr :
Postnr .I- sted :
Datastyrte pariserloff på løpende bånd: Østfold-bakeri med
gjennomført EDB-opplegg
Opplever man et moderne storbakeri , en brødfabrikk, på nært hold, går det definitivt opp for en iakttager at spranget mellom «bakeren på hjørnet»den klassiske og tradisjonelle håndverksbedriften - og våre dagers industrielle storbakerier, er større og langt mer fundamentalt enn manegentlig var på det rene med.. BK kan i dette nr. la sine lesere få oppleve Bergensjournalisten «- zeth»'s møte med en stor Østfoldbedrift.
Tekst: -zeth
Fotos : R. Olsen
Etter et besøk i bakeribedriften H. P. Gudesens Sønner AS i Sellebakk i Østfold , er det på høy tid å revidere vår noe romantisk pregede forestilling om den klassiske håndverksvirksomheten «bakeren på hjørnet ». La gå med at våre egne forestillinger er forankret i erindringer om en lykkelig oppvekst , mer eller mindre bokstavelig knyttet til personlige erfaringer og opplevelser i bakerlig og konditoralt miljø. La gå med at vår fordums ABC inneholdt familiære strektegninger som avbildet den blide baker, ideligen bøyd over arbeidsbenken mens han i sitt ansikts sved knadde deigen til morgendagens brød Den lettleselige billedteksten i meget store bokstaver , visste dessuten å forteller at «BAKEREN BAKER BRØD »
Ikke nå lenger, i hvert fall ikke på samme gammelmodige måte som i barndommens lesebok og iallfall ikke hos H P. Gudesens Sønner AS i Sellebakk. Der er det lite eller intet som minner om gammelt håndverk. Der bakes det riktig nok masser av brød , men de er praktisk talt urørt av bakerhånd gjennom hele produksjonsprosessen fra råvarene kommer inn på silo til brødene kjøres ut i kurver fra pakkeriet , hvert enkelt behørig emballert i poser.
Eventyrlig utvikling
Deigen formes til brød , og slippes auto-mal i sk ned p å stekeb å ndet hvor brødene f ø res inn i tunnelovnen
lig utvikling , sier disponent Gunna, Gudesen som i dag driver virksomheten sammen med sin bror , i en samtale med BK ' s utsendte medarbeider. Da tenker jeg naturligvis på vår egen bedrift spesielt og på bransjen og yrket generelt. Da vår far, Hans P. Gudesen, leide et bakeri og startet for seg selv i Sellebakk sentrum for 58 år siden , var forholdene på mange vis omtrent som de ble beskrevet i den antikverte ABC-boken. På langt nær så romantiske , vel å merke , for bakeryrket var såvisst både tungt og slitsomt nok, med fysisk krevende arbeid , mange og lange arbeidstimer og ubekvemt nattarbeid I 1931 ble virksomheten flyttet, og man kunne ta i bruk et etter datiden meget moderne bakeri. - I forhold til det anlegget vi disponerer i dag , fortoner imidlertid også dette seg som den reneste anakronisme , fremholder disponent Gudesen
Hvordan ser så dagens anlegg ut? Jo , det dreier seg om et hypermoderne industribygg på ca 5 000 m 2 tilsvarende en middels fotballbane , for
- Det er liten grunn til å legge å benytte østfoldske mål, og sett fra skjul på at vi har opplevd en eventyr-.autsiden kunne bygningen like godt
: omme alt fra avansert prosessindustri til engroslager for jern og stål. Fra siloer kommer råvarene inn på en mesanin-etasje hvor blandingen og eltingen finner sted før den ferdige deigen automatisk føres ned på grunnplanet. Der starter produksjonsprosessen med porsjonering og forming av brøddeigen hvoretter brødene føres inn i tunnelovner lange som «et vondt år », for så å komme ferdigstekte ut av ovnene og via et transportsystem ende i pakkeriet hvor hvert brød pakkes i poser som deretter pakkes i trådkurver som deretter føres direkte ut til lange kjøreramper og lastes inn i bedriftens egne biler som kjører ut til bedriftens godt over 300 kunder som
Gjennomført automasjon
- Men et slikt industrikompleks skal forrentes, det skal gi avkastning, disponent Gudesen. Noen tørr tall om hvilke dimensjoner og kapasiteter dere opererer med for å få kabalen til å gå opp?
- Når det gjelder brødproduksjonen kjører vi nå med 4 tunnelovner , Baker / Konditor 8 / 79
de n femte er under montering Dette gi r oss en produksjonskapasitet på c a. 6 500 brød pr time, og en omfatte nde automatisering gjør det mulig fo r 2 mann å styre produksjonen. Alt i a lt fremstiller vi om lag 40 ulike sorter b rød , og i tillegg kommer naturligvis pr oduksjonen i konditoriavdelingen .
- For å holde oss til terminologien, hvor mange medarbeidere har bedrifte n i silt brød?
- Totalt sysselsetter vi i dag ca. 90 personer med smått og stort. Vi ha r 30 egne biler som sørger for vared istribusjonen innen et salgsdistrikt so m i store trekk dekker Østfold fylke. Sammen med personlig markeds- og k u ndekontakt, er distribusjonsfunksj onen og distribusjonsapparatet en meget sentral forutsetning for å drive lø nnsom butikk i dag Det nytter lite å fremstille gode produkter i store kv anta, dersom man ikke kan garant ere at kundene får de riktige varene ti l rett tid Vi har vår egen bilpark og v å rt eget reparasjonsverksted som sø rger for at bilparken er intakt til enhver tid.
Sjåførene har ikke fast lønn, men kj ører på provisjonsbasis, noe som har vist seg at både de og vi er tjent med Personalpolitikk og personalp leie er for øvrig noe vi legger stor v ekt på rer i bedriften , og jeg er stolt o ver den innstilling og samarbeidsv ilje medarbeiderne legger for dagen T il gjengjeld tjener de bra, og vi har p raktisk talt ingen gjennomtrekk av p ersonale her hos oss
Eltemaskine r på rekke og rad.
- De har tidligere understreket betydningen av automatisert produksjon og et godt utbygd distribusjonsapparat, men hvordan har dere løst sammenkoblingen av disse elementene?
- Stikkordet er kort sagt , datastyring , forteller disponent Gudesen. - At alle våre administrative og økonomiske rutiner er lagt inn på data , er en selvfølge , hadde jeg nær sagt. Det som er minst like vesentlig for oss, er at vi nå kan styre både råvareforbruk , produksjon, pakking og distribusjon ved hjelp av et datasystem som Bergensfirmaet Computer Systemer AS har utviklet for oss Utgangspunktet for det hele er faktisk ordreregistreringen, og ut fra denne gir systemet oss muligheter for å utarbeide detaljerte produksjonslister for den enkelte dag med produktspesifikasjoner og anslått vareforbruk. Videre kan vi av systemet hente ut kjøresedler for den enkelte sjåfør hvor det fremgår hvilke kvanta av de ulike produkter som skal leveres til de forskjellige kunder. Systemet produserer dessuten pakke I ister overensstemmende med kjøresedlene , slik at pakkeriet på forhånd vet hvor mange kurver og hvor mange brød f.eks. i siste kurv som skal leveres til de forskjellige kunder og forskjellige distrikter. Dette er
Omfattende datastyring et system som er spesialutviklet for bakeribedrifter, ja for ferskvarebedrifter generelt , bør man kunne si , og det gir oss som sagt
muligheter til ikke bare å planlegge produksjonen fra dag til dag, men også å synkronisere denne med pakking og distribusjon Dermed skaffer vi oss den nødvendige oversikt til enhver tid , noe som er av uvurderlig betydning når det gjelder en så ømfintlig ting som ferskvaredistribusjon -I tillegg til produksjons- og distribusjonsstyringen gir naturligvis systemet oss en rekke administrative muligheter og fordeler som vi tidligere savnet , fremholder disponent Gunnar Gudesen. - Regnskaps- og faktureringsrutinene er alltid a jour, og vi har dessuten stor glede av de muligheter systemet gir oss når det gjelder å tilveiebringe statistikker av forskjellige slag
Så langt disponent Gudesen i H. P Gudesens Sønner AS i Sellebakk. En storbedrift i bakeribransjen , med datastyrte pariserloff på løpende bånd At brødene virkelig smakte slik vi fornemmer smaken av brødbakst i vårt fordums familiebakeri, må vi også erkjenne Og da er det praktisk talt bare romantikken tilbake av «bakeren på hjørnet» Romantikk er det vanskeligere å leve av enn å leve med , selv om vi ennå har ABC-ens store bokstaver på netthinnen : «BAKEREN BAKER BRØD »
Bake r/ Konditor 8/ 79
Fra pakker i et hvor brødene pakkes i pose r o g tr å der (alle fotos : R Olsen).
-ZETH
Hva med fiberanalyse?
Av cand. real. Wenche Frølich, NCI/STI
Hens i kten med denne artikkelen er å fortelle og i nformere litt om hvordan det går på utviklingsfronten med hensyn til fiberbestemmelser Den mest kjente biokjemikeren i England innom fiberforskning er D A T Southgate Han s i er bl.a «Analyse av kostfiber gir mange problemer for den som skal analysere ». Kostfiber er definert som summen av lignin og polysaccharider som i kke nedbrytes av de normale fordøyelsesvæsker i mavesekken eller i tynntarmen Fiber er altså en blanding av substanser som er helt forskjellige i struktur En fullstendig analyse av en slik blanding er svært vanskelig , dessuten meget tidkrevende For å kunne bestemme fiberinnhold i en prøve , må stivelse , andre fordøyelige carbohydrater , protein og fett fjernes fra prøven , slik at bare fiberkomponentene blir igjen Det er mange tilgjengelige metoder for å gjøre dette , både kjemiske og enzymatiske Det er allikevel ikke vist at noen av de hittil eksisterende metodene er gode nok og tilfredssti l ler de krav som blir stilt.
Av denne grunn er det nasjonalt og internasjonalt ikke tatt noen bestemmelse om hvilken metode som skal anvendes ved fiberbestemmelse
For ikke å forvirre forbrukeren
Den eldste metoden er den såkalte råfibermetode
utviklet for 150 år siden , og ofte referert til som Weende-metoden Dette er en metode som gir et altfor lavt innhold av fiber
Dosent Henrik Anderson i Gøteborg sier i en artikkel at råfiberbestemmelsene er meningsløse , og i Sverige har det vært på tale å forby metoden Man kan videre ikke omregne kostfiber fra råfiber Det eneste man kan si om denne metoden , er at den gir en indikasjon på om det er lite eller mye fiber tilstede
Den amerikanske forskeren van Soest fra Cornell Universitetet i New York har utviklet en metode som til en viss grad har vært i bruk. Den kan brukes som en kontrollmetode for bestemmelse av ikke vannløselige polysaccharider , men man får med denne metoden med stivelse , noe som resulterer i for høye tall, dessuten får man ikke med de vannløselige komponentene
Southgate's metode er den som gir den beste verdien for fiberinnhold. Metodens ulempe er at det blir medbestemt en del stivelse og proteiner , noe som resulterer i for høye tall.
Det finnes to kjente enzymatiske metoder. Den ene er en metode etter Weinstock. Denne metoden gir en ufullstendig proteinfordøyelse , man
B·K rapport
får medbestemt store mengder protein Thomas ' metode som brukes i mange tysktalende land er en mod ifikasjon av denne metode , men helle r ikke den er god nok
Den enzymatiske metoden etter Hellendorn gir medbestemt de minst e mengder protein og stivelse , av metodene som er nevnt. Det er også denn e metoden som mest ligner på forholdene i fordøyelsessystemet. En vider e bearbeidelse av
denne metoden er det internasjonalt man mener er den beste metode
Dosent Nils-Georg Asp og hans medarbeidere er i fullt arbeid med å forbedre de svake punkter ved denn e metode Det blir en metode som bestemmer de vannløselige komponenter, samtidig som det korrigeres fo r medbestemt protein og stivelse Denne metoden vil bli klar om få måneder , og firmaet Tecator har i samarbeid med dosent Asp konstruert apparatur som skal brukes ved bestemmelsen Dette blir en metode som kommer til å bli brukt de fleste steder Så til de t blir det bare å vente og deklarere sine fiberprodukter med «Rike på fiber » osv. , selv hvor utilfredsstillende det i øyeblikket må føles Men det er slik for alle som arbeider med fiber , om det kan være noen trøst!
Meget vellykket "Ceraliedag"
St at ens Ins ti tutt f o r Fo rbruksf o rskn i ng arrangerte 20 augu st en s åkal t «cerea l iedag ». Det prak t isk e opplegg et var planlagt i samarbe id m e d Ern æ r i ng s ins t ituttet ved Un i vers i tet e t i Oslo He n s ikten med den faglig e konferansen v ar bl.a
• å følge opp intensjonene i «Ern æ ringsmelding e n».
WENCHE FRØLICH 0 og videre å gi produsentene unødvendige utgifter ved en fiberbestemmelse man vet man må revurdere , bestemmes fiberinnholdet i øyeblikket ikke. Av denne grunn skrives på emballasjen på produktet «Rik på fiber », «Høyt fiberinnhold » osv. Selv i Amerika som tidligere deklarerte kostfiber etter van Soest eller Southgate ' s metoder , deklareres ikke innhold av fiber, men det brukes betegnelser som over
Alle er klar over nødvendigheten av å kartlegge fiberinnhold i matvarer , men det finnes ingen brukbar rutinemetode. 18
• å bli kjent m ed de nyeste for s kningsre s ultatene innen dette o mr åd e t e å disku t er e prakt i ske konsekvenser av dag e ns fors k ning s re s ultater. · Av d et rikho l d i ge prog r amm et k an nevnes fo redrag av amanu e ns i s Ke r st i n Trygg om
«Cereali e nes plass i dagens kosthold » og foredrag av prof e ss or Erling Strand ved Instit utt for plantekultur , NLH , om «Foredl i ng o g dyrkn i ng som middel til å bedre kvalit e ten av kornet ».
Staten s Institutt for Forbruksfor s kn i ng b enyttet anledningen til å presentere en oversik t over de ulike typer og analysemetoder for fiber , m ens cand real. Wenche Fr ø lich fr a No r sk Cereal iei nstitutt foreleste om «Virkn i ngen a v f i ber p å absorp sj on av mineralstoffer o g sporelement e r »
(forts side 24)
Bake r/ Konditor 8 / 79
Bruker du kostbar, faglært arbeidskraft til «GROV -ARBEIDET»?
Konditorproduks j on er t i dkr ev ende , og arbeidskost utg j ør oft e en stor del av den totale produksjonskalkyle Ved vurdering av problemer knyttet til produksjonskapas itet og lønnsomhe t , bør du ogs å vurdere FERDIGE FROSNE DEIGER !
Det finnes man g e grunner:
• Selge r du l ite k ond i torvarer på grunn av mangel på faglært arbeidskraft?
• Kjøper du kond itorvarer fra andre og «deler » fortjenesten?
• Kan du bruke din faglærte arbe i dskraft mer effektivt til andre gjøremål som gir bedre fortjeneste?
• Har du for lite arbe i dskraft og «brenner ditt eget lys fra to ender » ?
• Kunne du selge mer ved ukeslutt da kjøpelysten er størst?
• Må du redusere ditt asso r timent og omsetn i ng under fer ieavv i kl i ng og sykefravær?
Må du svare JA på et eneste ett av ovenstående spørsmål , bør au svare JA også til ferdige frosne de i ger
Bruk heller ferdige, frosne deiger!
PALS har utvalget :
D Ferdig forede mørdeigsformer , runde - ovale
D Ferdig forede ,f y rstekakeformer
D Ferdig forede butterde i gsformer
D Småkakedeiger , 7 varianter
D Napoleonsbunner
D Tertefirkanter
f:] Franske vafler
D Parisienner
n Savariner
Hvorfor snakker vi fremdeles
om investeringer i maskiner og annet utstyr i bedriftene våre, mens vi snakker om utgifter til markedsføringen
Direktør Kjell Salbu tar blant annet opp dette spørsmålet i en artikkel i bladet Markedsførin (2 / 79). Det er tydelig, mener Kjell Salbu , at norske bedriftsledere trenger å stoppe opp og vurdl:)re både det ene og det annet punkt i sin bedriftsledelse . Hva mener vi egentlig når vi bruker begrepet «markedsføring»? Markedsføring er noe langt mer enn salg og reklame Det er bestemt tenkemåte, en bestemt arbeidssystematikk preget av en bevisst målsetting og et planmessig arbeid for å nå faste mål. Ja , noen kaller det rett og slett
sunn fornuft satt i system.
Det er en måte å tenke på som er aktuell både for små og store bedrifter, og innen de forskjellige grener av næringslivet. Det er typisk for en norsk bedriftsleder at man stiller spørsmål om bedre effektivitet og en sterkere grad av rasjonalisering for å bedre en eventuell synkende lønnsomhet.
Hvorfor stiller man seg heller ikke spørsmålet : «Hva er det egentlig vi driver med - og hvorfor Hvilken bedrift ønsker vi å være? » Det primære for en bedriftsleder må være
kunnskap om sitt produkt sett med brukergruppenes øyne .
1 tider med synkende lønnsomhet som i mer positive tider , bør man stille spørsmålene
• hva skal vårt produkt brukes til?
• hvordan skal det brukes?
• hvem skal bruke det?
• hvorfor kjøpes produktet?
• hvordan kjøpes produktet?
• hvorfor kjøpes produktet ikke?
Svarer en bedriftsleder seg selv ærlig på disse spørsmålene vil han vite mye om produktenes salgbarhet. Det er jo tross alt salget og kundene en bedrift lever av Dette betyr at bakeribedriftene ikke bare skal selge brød og kaker , men at man faktisk selger sunnhet og hygge / kos
20
Hva er så markedsføring og hva betyr markedsføring for din bedrift?
Det er vesentlig at en bedriftsleder stiller seg søkende og positiv til nye ideer Som markedsfører av en bedrift i full produksjon er det naturlig å stille seg følgende fundamentale spørsmål :
• Hvorfor arbeider vi med de produkter vi gjør idag?
• Hva er i det hele tatt bedriftenes bærende idegrunnlag?
• Hvilken bedrift ønsker vi å være for å kunne møte forbruker- og kundebehov på et hjemme- og eventuelt verdensmarked som idag gjennomgår kontinuerlige og store forandringer?
Hva gjør man så?
Det er lederens soleklare rett å utnytte all den fagkompetanse som er
Brødutvikling i USA:
tilgjengelig innenfor markedsføringe n, men han må ikke glemme at det t il syvende og sist er han som sitte r med ansvaret. Tradisjonelt er baker ibedriftene meget produksjonsorie nterte Lederne i disse bedrifter b ør tilstrebe å frigjøre sin tid fra ann et arbeid i bedriften for å vie sin op pmerksomhet mot markedet.
V i bør altså som bedriftsledere begynne med oss selv Vi kan ikke fo rvente at våre medarbeidere skal tenke markedsføring i videste forstan d hvis vi selv ikke har evnen til dett e Det er vi som med våre holdninger o g handlinger må skape forståelse fo r betydningen av en bedrifts evne til å tilpasse seg til sitt marked , og til å se utenfor de grenser bedriften op ererer idag
Forbrukerne forlanger høy kvalitet~
Et av høydepunktene ved den nordiske «marketing-tour» til USA i februar, var besøket i The lnterpublic Group of Compan i es Inc som er en g i gantorganisasjon av reklamebyråer med bl. a eierinteresser i flere norske reklamebyråer
Vice president Charles A. Mlttelstadt (s tående) holdt her et foredrag om markedsføring av mat , med hovedvekt på brød og kaker Det ble v i st eksempler på TV-reklame og emballasje , og Mittelstadt forklarte tendensene i markedsfør i ngen av brød i USA
Hovedeffekten i brødreklamen går på «a ppetite appeal ». Brød er et naturprodukt me d stor appell i en tid med mer og mer ind ustrialisert og raffinert mat.
I fremtiden vil folk velge mat uten t ilc :,: :i: r: g:: t ::;::e~, r.1ed naturli ge råstoffer og me d høy kvalitet. Forbrukerne er alltid villig t il å beta le mer for kvalitet. Markedsprofilen v il være avgjørende for hvilke baker ier som sk al overleve. Du skal være ledende , alle mello m topp og bunn vil få problemer, mente Mitte lstadt.
Baker / Konditor 8 / 79
SV. FL.
' På alle disse poser kan det trykkes flerfarget dekor på alle sider. En spes!el} f~rd~ I -ved · pbseqe_ <: med bunnfalls er at det også kåh ~ fr9kl<'(!t · f.~kS :-t varenavn i bunnen som gjør det le'tt~re for kundene å finne frem i hyllene. Dessuten har disse posene en bedre fasong for formstekt brød. I, alle våre plastbrødposer kan plastpropper eller metallbøyle monteres gjennom klaffen for bruk på halv- eller helautomatiske ·pakkemaskiner. Fra hullene i klaf(en til klaffkanten er det perforering for å lette avriv,ningen
En siste nyhet er blokkete poser med utstyr, sor:n reduserer svinnet ved pakk i ngen.
Vårt4 utvalg i brødposer dekker idag de fleste behov, (Vi produserer poser også for andre baker,
P~pi~brødposer.
lnpak's standardpos~ er fortsatt den mest solgte. Posen er utstyrt med -hull i klaffen for lnpak ' s pak keanlegg «Brødpakker ' n» . Et annet noe mer eksklusivt alternativ er papirposer med vi"ndu, hvor deler av brødet er synlig Begge posetyper egner seg utmerket for pakking av · brød rett fra ovnen.
P-lastbrødposer
lnpak leverer i dag to varianter: «flatbunn» og «bunnfals» med og uten klaff. Begge typer passer godt f.eks. til «lørdagsbrødene».
varer som boller, kaker o.l.) . Skulle · De ha andre b~h?Y o~ ';'n sk er , så sn~kk gje_rne ~ed oss om 'd~'tte'·.i"'lnfja~"iforstår verdien av Jevnlig produktutvikling. Ved siden ·av \lårt_ store utvalg i brødposer propus~rer vi også cellofanposer lakkert og ulakkert i t.orskjellige størrelser.
Østmarkveien 25 Boks 8 - Oppsal, Oslo 6 Tlf (02) 26 29 90 Ryfylkegaten 22, 4001 Stavanger Tlf (045) 26 530
Etter hvert som forbrukerorganisasjonene påvirker valget av mat , vil alle tilsetningsstoffer være negativ reklame De største produsentene deklarerer alle råstoffer i produktet , og fra 1 juli 1979 skal alle tilsetningsstoffer deklareres i USA
Amerikanerne blir mer og mer opptatt av dette , og det er kanskje ikke så underlig når man vet at mer enn 80 0/o av maten er industrielt behandlet. Mer enn halvparten av måltidene spises utenfor hjemmet
De eksemplene som ble vist av ledende amerikanske brød var produkter med tydelig «hjemmebakt » preg , med bevisst gammeldags nostalgisk emballasje og delvis med høy pris
USA er kanskje ikke uten videre sammenlignbart med Europa Tendensene er likevel de samme , forbrukerne vil stille større og større krav til produktet, og de vil ha organisasjoner og ekspertise som vil underbygge forbrukerkravene.
OTTO GEHEB JR 0 (tekst og foto.)
Lærlingeordningen i medvind
• - 1978 er det andre året på rad med sterk økning i antall lærlingkontrakter. For håndverket generelt har økningen på to år vært på 62 ¾ ,
mens det for byggefagene har vært en samlet økning på 100 ¾. Dette viser at lærlingordningen langt fra har utspilt sin rolle , men den kan fortsatt utgjøre en hjørnesten i utdannelsen til de praktiske yrker , sier presidenten i Norges Håndverkerforbund , blikkenslagermester Finn Gulbransen i en samtale med BK.
• Yrkesfaglig studieretning er i dag lukkede studier mange steder . Det er gledelig at myndighetene vil bygge ut yrkesskolene , men ennå er det langt frem før behovet for grunnleggende kurs er dekket innen håndverk og industri A oppnå dekning av behovet for videregående kurs er helt utopisk - I denne situasjonen er det meg helt uforståelig at ikke myndighetene virkelig vil satse på lærlingordningen , sa Gulbransen. Dette er så meget mer som alle parter, også skolemyndighetene , er enige i at dette ikke er noen mindreverdig utdannelse , men fullt på høyde med - om ikke bedre ennskoleutdannelsen
• - Vi har nå vår besøkelsestid fordi ungdommen søker til de praktiske yrker Vi må bare sørge for å åpne de stengsler som legger hindring i veien Det kan gjøres uten de astronomiske
Baker- og konditor mestere!
Vi produserer alt i traller, bakeplater, transportører, og hvilebaner, De kan bestille mange eller få , store eller små.
Vårt firma utfører alt etter Deres ønske
Videre leverer vi alt i former, og ikke å forglemme de velkjente ruladeautomater.
Ellers utfører vi alle reparasjoner og tar service på alle ovnstyper, maskiner og utstyr .
Ba lder sgt 5, Os lo 2 Tlf (02 ) 44 32 57
bevilgninger som må til for å bygge ut yrkesskolene. En styrkning av lærlingskolene som gir den teoretiske støtteundervisning er av stor betydning. Ikke minst står lærlingskolen svakt i Nord-Norge , og da kan man heller ikke vente at bedriftene vil ta inn lærlinger
• Presidenten i Håndverkerforbundet nevner stimuleringstiltakene overfor bedriftene for å få dem til å ta inn lærlinger Han mener høyningen av lærlingtilskuddet hadde hatt sin betydning for økningen av antallet lærlinger , men her måtte det mer til.
• Gulbransen viste i den forbindelse til eksemplet fra Aust-Agder fylke som hadde bevilget 15 000 kroner pr lærlingplass for full utdannelse i tillegg til statens beskjedne 5000 kroner.
• - Dette er et svært positivt eksempel som andre fylker bør merke seg , sa Finn Gulbransen Det er slike beløp som må til , og allikevel skal vi vite at 20 000 kroner er mindre enn halvparten av det full utdannelse på yrkesskolen koster
• Bruk MOLAGEN mot muggl
Det finnes to typer:
Molagen til gjærbakverk
Molagen F til kaker
Ulvenvn 92, Økern, Oslo 5. Telefon 67 87 81 - Telex 16779.
0
Har De tenkt pa i at renholdet kan forenkles
Electrolux kombinasjonsmaskin, som både legger ut vann , vasker og suger opp skitten i en operasjon , representerer i dag den mest lønnsomme metode for renhold
Stadig flere oppdager fordelene av rengjøring med Electrolux kombinasjonsmaskin. Send inn svarkupongen eller ta en telefon, så kan vi i fellesskap komme frem til hvilken modell som passer best hos Dem.
Han vet å beregne formkurven
Du vil se at wienerstangsalget stiger med (alu)-formkurven
Her ser du tre aktuelle former til wienerstangen nr 7344 , 7368 og 7370 (minst-størst) og en oblat du får gratis når du kjøper våre former Men husk å be om den!
I en Plus Pack-aluform kan du TILBEREDE - STEKE - FRYSE NED - .LAGRE TRANSPORTERE og forbrukerne kan : VARME OPP OG SERVERE Plus Pack-aluformer får du hos din emballasjegrossist , men vi sender gjerne prøver og ville ellers bli meget glad hvi s du kom i nnom vårt store demonstrasjonsrom for å studere vårt utvalg av alle slags emballasjer Velkommen!
Stadig flere mestere investerer
i selgende miljø-innredninger
Narum i Hønefoss investerte i ny innredning fra lnter-koba for over et år siden Det interessante med resultatene derfra er at omsetningen økte betraktelig også i 2 elg hvor Narum har et stort serveringsconditori. Det er tydelig at når kundene først får se de gode varene riktig presentert , greier de ikke å vente til de kommer hjem med det de har kjøpt i butikken, men må ha en kake og en kopp kaffe med en gang I likhet med mange andre som har skaffet seg ny innredning , har Narum betalt nyinvesteringen på relativt kort tid kun med meromsetningen. Da er det spørsmål om det lønner seg å vente med ny innredning?
• Legg ellers merke til den elegante iskremavdelingen på motsatt side av lokalet. Alt er laget i samme stil.
Liv og Dag Hauer I Sørumsand har også investert i ny vest-tysk i nnredn ing Salget er senere økt så meget at Dag omtrent ikke har tid til annet enn å produsere varer. Ved åpningen av den nyinnredede forretningen , gikk Sverre Holm fra lnter-koba rundt til alle forretninger og kontorer på Sørumsand og delte ut prøver på bakervarer Dessuten stod han på togstasjonen (som ligger rett over gaten) og gav smaksprøver til alle som kom med toget. Dette resulterte i at alle på Sørumsand tok seg en tur innom til Liv og Dag Hauer
Fellesbakeriet - Magne Hell har tidligere kun levert til dagligvarekjøpmennene i Arendal. Denne første filialen ligger like ved rutebiltorget i byen Etter nøye vurdering av innredningsmarkedet og etter å ha i nnhentet opplysninger fra andre kollegaer som har kjøpt ny innredning , falt valget på den tyske innredningen fra Berner Ladenbau Og det angrer han ikke på. Omsetningen ligger idag langt over det han hadde budsjettert med De ansatte er også meget godt fornøyd med den lettstelte innredningen Legg merke til hvor enkle diskene er å ekspedere fra Riktige produkter i riktig innredning øker salget mest
(fotos : Sverre H )
forts. fra side 18 - VELLYKKET CEREALIEDAG
Ass lege Arvid Bjørneklett og professor Egil Gjone, begge fra Rikshospitalet , gjorde rede for forskningsresultater innen området «Fiber og sykdom» , mens forsker Gudrun Rognerud fra Statens Institutt for Forbruksforskning belyste de «Ernæringsmessige kvaliteter ved melet» 24
Statens Kornforretning var representert ved laboratoriesjef Kjell Magnus Fjell , som orienterte om «Bakeegenskaper hos korn og mel » og endelig avsluttet forsøksassistent Berit Wilsher fra Statens Institutt for Forbruksforskning med sine «Tanker omkring brødkvalitet ». Etter hovedinnleggene ledet professor Kaare
R. Norum en plenumsdebatt under motto et «Praktiske konsekvenser av dagens forskn i n g sresultater ». Deltakere i panelet var bakerm ester Terje Kristiansen , fra NCI , konditormes t er Tore Sigernes fra BKLF , amanuensis Kers t in Trygg fra Avd for kostholdsforskning , hu sstellærer Ragnhild Ulen fra Statens lærersko le i husstell og direktør Helge Kringlebotn Em anuelsen fra Statens Institutt for Forbruksfor s k· n i ng 0
Baker / Konditor 8/ 79
Piskemaskin RE22 med 60/30 I kjeler i rustfritt stål
D 3 verkt ø y ti I hver kjelestørrelse automatisk gryteløfter
D 3 hastigheter
D grytevogn
D uttak for hjelpeapparater
D lavt st øyni vå · ?
Søren lsvald' s Eftf.
En god vindusutstilling
i vinduet gir den beste vareeksponering
• Vi leverer vindusdisker i forskjellige lengder og høyder
• Kjøling kan legges på en eller flere etasjer.
Våre kjøle- og fryseskap kan leveres både til bakeri og utsalg .
Elektro eller oljefyrte kjele,, for høy eller lavtrykk damp.
Vi har de fleste størrelser på lager.
Kontakt oss for tilbud.
Anders Halvorsen A/S
Damp- og V armeindustri
(043) Oslokontor 22866 Telefon (02) 539061 GIJITlle Drammensvei 35A 1320 Stabekk
Maskinen leveres følgende størrelser :
20 / 12 ltr.
30 /15 ltr.
40 /20 ltr.
60/30 ltr.
100 / 40 ltr.
150 /70 ltr.
Vi har enesalget til BAKERIER og KONDITORIER
i Norge for BJØRN piskemaskiner
LUND&HOINI
BAKEIIAGENTUI AIS
Holmenåsen 1 - 1360 Nesbru Tlf (02) 78 69 94
BØ -RSEN
e Medlemmer i BKLF, BKS og Brødfakta annonserer gratis i denne faste spalte.
Lesernes marked
• Tydelig manuskript sendes BKLF, Akersgt. 16, Oslo 1 innen 25. i måned før utgivelse.
• Husk adresse, kontaktperson og telefon med retningsnummer.
Rose Forgrove UE 6 - selges rimelig
Pakkemaskin helautomatisk for film eller cellofan med krympetunnel.
Kapasitet: 16-40 enheter pr. min
Størrelses begrensninger : lengde 102-406 mm - bredde 51-229 mm - høyde 25-127 mm.
Lite brukt etter heioverhaling Ny pris ca. 185 000,- selges rimelig
Henvendelse :
Sentralbakeriet A/S, 4340 Bryne
v/ Helland
Tlf. (044) 82 653 / 82 190
Stilling ledig
Bakermester søkes til kneipbrødfabr ikken i Skien .
Henv bakermester Sve :n Tore Pedersen , tlf (032) 31 2 52
forts fra side 1
REISEBREV
Nå reiser vi til Nombasa og ser p å det siste bakeri. Her skal vi bade og kose oss i noen dager Etterpå skal v i på 2 safariturer og se på livet i jungelen. Jeg er forbauset over å se kvinnene bære store sekker og korger og paraply på hodet. Mennene bærer ikke noe Drikkevann og vann til mat hentes i bekker og vann ved veien Vannet er brunt av jorden Montre om de t er grunnen til at alle sorte er sorte ? Kina har den gule flod og vi har isog snevann
Nå skal jeg bare hygge meg med so l · og varme + 36 ° C
Hilsen Rolf
Konditor
MÅNEDENS FORSLAG TIL BEDRE LØNNSOMHET :
Marsipanskilt - Sukkerblomster Nelliker - Roser - Blad
ALT MED GODKJENTE
NATURFARGER
Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1, Tlf. (02) 2042 63
KRYMMEL
Egen produksjon, høy kvalitet . Alle farger og blandinger.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/S
DARRES GT 3 - TLF.: SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1
QUALITEX - LACTOTEX - BINGO - SHORTEX - QP25 - CREAMTEX
La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi .
Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransien.
Deres problemer er også våre problemer.
A /S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER
Bjørnsonsgt 36, 5000 Bergen
Tlf. (05) 29 97 87
PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX - APPELSINRASP - CITRONRASP
Vi gratulerer,
Haa k on Hals , M å lt r ostvn 9B , Oslo 3
Arnulv Hamstad , Sverresg t. 23 , 7800 Nam s o s
Els e Katrine Sch istad , St org t. 42 , 6400 Mold e
Johan Waldenstrøm , 3740 Lunde
8 sept e m b er 55 år
24. se p t emb er 50 å r
25. se ptemb e r 65 år 25 september 50 år
Kommentar til handelsmøllenes plansje .
Mineralstoffer
K roppe n inne h o lder ca 15 fo rskje ll ige mineralstoffer som forekommer i varierende m engder En del av stoffe n e er det så lite av at de kalles sporstoffer
Kalsium er det mineralstoffet som det f i nnes m es t av i kroppen. Ved fødselen er kalsiumi nn holdet 25--30 g , mens en voksen person inneholder ca 1200 g I de bløte kroppsvevene er kals i umme n gde n ca 10 g , resten finnes i skjelettet som støttemateriale Kalsiu m ma n gel ka n føre til at skjelettet hos barn b l ir mykt og b ei n a bl ir kr um me (Rakitt, engelsk syke } Hos eldre mennesker kan skjelettet b li sprøtt De er mer utsatt for beinbrudd (bei n skjørhet} , m e n det har også and re å rsaker enn for liten kals i umt i lførsel. Når menstruasjonen opphører , vil bei n bygn i ngen tape ka l sium på g r unn av hormo n elle forstyrre lser
Den viktigste årsak til beinskjørhet er imidle rti d nedsatt fysisk aktiv i tet i eldre å r I norsk kostho ld er kalsiu m ti l førse len god p å grun n av et h øyt innhold av melk og ost Jern I a l t i nn e h older kroppen ca 4 g jern , og det meste er bu n det t i l de røde blodlegemene i hemoglobinet.
D er deltar jernet i transporten av oksygen (0 2) fra lungene til cellene
Når jernet først er kommet i nn i kroppen , er det normalt små m engder som utskilles De t går n oe tapt i h år , n egler , svette , hu d og s l i mh i n ner Dette s l itasjetapet utgjør ca. 1 mg p r d ag. Ved bl ø dn i n ger ka n jerntape n e b li større , som ved menstruasjon hvor tapet kan kom m e opp i 15--30 mg pr måned Dette tape t kommer i tillegg ti l slitasjetapet. Kvinner i alderen 12-50 år trenger normalt mye mer jern e n n andre grupper og er derfor mer u tsatt for jernmangel-a n emi. Jernma n gela n emi ha r mange symptome r og kan gjøre oss bl eke , trette og k o rt pu st n e
Vanlig kost gir ca 10 mgg jern pr dag løpet av de sis t e år har undersøke lser vist at jernet i enkelte matvarer absorberes bedre en n i andre matvarer Såkalt hem-jern fra hemoglobin absorberes godt , jern i brød og grønnsaker dårligere Utnyttelsen av jern er ogs å avhengig av hvilke matvarer som sp ises sammen Matvarer med hem-jern (kjøtt , blod , lever} virker gunstig p å absorbsjonen av jern f ra brød og grø nn saker. Vita m in C h ar sam m e virkning
Den viktigste faktoren fo r jerna b sorbsjonen er imid lertid me n gden av a n i m alsk pro t ein i målt i det Et økt forbruk av samma l t mel og mer lever og blodmat v i l øke jerntilførselen betraktelig
Digital Fuktighet og temperaturmåler i lommeformat
Av spes i fikasjonene kan n evnes at in s trume n tet veier bare 250 gram , m åler fuktig h et fra 0-100 0/o RH med oppløsning på 0 ,1 0/o og nøyaktighet + 2 0/o samt temperaturm å linger fra -10° C til 95 ° C med oppløsning p å 0 ,1° c og nøyakt i ghet + 0 ,5° C
Instrumentet vil være meget godt egnet for bruk innen al l e former for VVS installasjo n er og ogs å innen i ndu s trier hvor fuktighetsgraden i råstoff, prosessluft eller omgivelser er av viktig h et.
Nosrk agent er lmpex Produkter A/ S
* Møllhausen A/ S melder at man i høst v i l markedsføre Bran-a - cr isp , en ny type kl i-brød p å det norske marked Brødet fremstilles i runde skiver av hve t ekl i , har et meg e t høyt f i berinnhold og er kalorifattig En skive i nneholder kun 19 kalorier
Brødet har ingen kje miske tilsetninger og er blitt e n s uksess p å det a m erikanske marked der man har prøvesolgt produktet i 18 m å neder , melder Mø llhausen I løpet av s eptember v i l Oslo og Akershus få st ifte bekjentskap med det nye klibrødet , men s salget p å riksbasis v i l måtte vent e noe lenger Ifølge markedsføringsfolkene i baker i et , på Hoff , vest for Oslo , e r 2-4 skiver daglig av dette k li brødet tilstrekkelig t i l å holde fordøyelse n i o rde n
Kane-May Lt d i England lanserer et n ytt , kom b i n ert fuktig h et og te m peraturmå lei n str ument med digitalavlesning Instrumentet er batteridrevet og fullt transportabe l t og kan betjenes med e n h ånd Produse nte n reg n er med at man for første gang er istand ti I å tilby et instrument som kombinerer fuktighet og temperat u r m å l i n g samtidig som det er robust og lett nok til transpor t abel t bruk som et service-i nstr um e n t
* Baker Samson får bygge nytt i Gyldenl øvesgate i Oslo , dvs foreløpig har Bygnings rå det sagt ja til å dispensere fra boligreguler i ngen i s trøket Enn å har Baker Samson ikke søkt formelt slik at «rå det » f å r sake n tilbake som byggesak. Bygn i ngsr å det har imidlertid allerede sagt : «maks i m alt fire etasjer ». Bedriften må stille av- og p å lessi n gsp l asser for mi n imum to biler p å egen grunn H eller ikk e vil «r ådet » tillate pa r kering i bak g ården Planlegger man ogs å by g g i fire etasjer skal baker i bebyggelsen i bakg å rden rives.
Frysing og tining av brød 24 - 26 9 79
Frysing og tining av brød 21 -23 1 80
Hygiene i bakerier og konditorier .... . . 18 . - 20 . 2. 80
Produksjon av surdeig og baguette 23.-25 10 79
Produksjon av surdeig og baguette 10.-12 3 80
Vedlikehold av bakerimaskiner 19 - 21 .1 1 79
Dekorasjon av kaker 12.-14. 11 79 2 ,1
Ba k er / Kondit or 8/ 79
B
spesialisten i kcydder
Landets største spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra.
Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:
• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder
• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette
porsjonspakninger.
H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Østerdalsgaten 1, Oslo 6 Telefon 19 19 00
Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov.
,~L1
J~ lOf"f~IElt1t
JENS BJELKESGT 15 - OSLO 5 - N ORWA Y TEL (02) 67 96 08
Jeg representerer bl. a :
SEEWER AG
Masch in enfabrik :D C Burgdorf / Sveits
13;an1 .>IPL.l~G. HEL MUT KONIG
1
• Maschinenfabrik Graz / Osterrike
Ill
DIERKS & SOHNE
Maschinenfabrlk Osnabruck / Tyskland
11!!!9
BENIER B. V. aeflier Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland
DIETRICH REIMEL T KG
Maschinen u Anlagenbau g. Riidermark / Tyskland
w1 I~ t, 3
BRØDRENE MEINCKE A S.
coPeNHAGEN København / Danmark
,SCHWEITZER LADENBAU ,Z& Ges m b H & Co. KG Wels/Osterrlke
JEG KAN TILBY DEM :
• Prosjektering
• Tekn veiledning
• Tekn service
• Leveranser av maskiner
• Leveranser av deler
• Takstforretninger
TA KONTAKT!
3 fulltreffere fra
Diosna SPIRAL eltemaskin i moderne utførelse , med automatisk grytelåsning Modellen for middelsstore og større bedrifter.
Diosna PLUS eltemaskin i tradisjonell, robust utførelse.
Modellen som passer inn i ethvert mindre bakeri.
Leveres med fast eller løs gryte
Diosna WENDEL elter er maskinen for de helt store produksjonskrav. Fremragende kvalitet sikrer hel-kontinuerlig drift.