Baker & Konditor 8. utg. 1977, 76. Årgang

Vi gratulerer Kaare Albert

Dampbageriet i Kristiansand med

Hvordan blir mel til?

Sammalt mel får en ved å knuse hele korn!

Siktet mel får en ved å sikte kliet vekk fra melkjernen!

Det kan lages et utall av meltyper , men en kan skille mellom to hovedgrupper, nemlig sammalt mel og siktet mel.

Sammalt mel lages ved å knuse hele kornet , og det inneholder således både skall , kime og melkjerne. Sammalt mel innehol der alle kornets deler - ingen ting er fjernet under maleprosessen Selve produksjonen av sammalt mel er enkel.

Siktet mel er laget av kornets melkjerne Skall og kime er siktet fra , og melet får en lyser e farge Det som siktes fra kalles kli og mesteparten går til dyrefor.

Produksjon en av siktet mel er vanskeligere enn produksjonen av sammalt mel og krever derfor mer komplisert utstyr Den vid ere gjennomgåelse vil derfor omhandle produksjon av siktet mel.

Produksjon en i en handelsmølle kan deles opp i fire hovedledd :

mottak - renseri - mølle - mellager

Møllens mottak består av en silo med vekt , aspiratør og korntørke. Når kornet kommer til siloen veies det først på en vekt og sendes over aspiratører som skiller ut alle grove ur e nh eter Korn som inneholder for mye vann tørkes ved at oppvarmet luft blåses gjennom korn strømm en. Tørket korn kan lagres lenge i silo

Fra siloen sendes kornet til renseriet. Her går det først over mølleaspi ratørene for en grundig finrensing En magnet trekker ut metallbiter, stein skilles ut , og i et eget anlegg , triøranlegget , fjernes ugrasfrø , korn av andre kornarter og knuste korn

For å få fjernet løst smuss blir kornet skrubbet og vasket i egne maskiner Før kornet males blir det kondisjonert. Det vil si at kornet blir tilsatt vann og vanninnholdet regulert slik at kornet f å r den rette fuktighet ved malingen Man oppnår at skallet blir seigt og melkjernen sprø , slik at det blir lettere å skille melkjernen fra kliet. Bakeevnen i melet påvirkes ogs å i gunstig retning av denne behandlingen Etter at kornet er renset og behandlet , blir det lagret i egne beholdere en tid før det er klart for maling

Når kornet har godgjort seg i beholderne , sendes det til selve møllen som består av valsestoler , sikter og pussmaskiner . Valsestolene består av to valser av hardt støpest å l som kornet males mellom Kornet blir først knust mellom riflede valser , og går etter hvert mellom valser med stadig finere rifler Malegodset - som det knuste korn kalles i møllefaget - sorteres av sikter i mel , gryn og grovere deler De grove delene males igjen på de samme valser Grynene sorteres og renses i pussmaskinen , hvor løst skall fjernes av luft som

blåses gjennom malegodset. De rensede gryn males på glatte vals er til mel.

Malingen skjer i mange trinn idet malegodset går gjennom mange valsestoler , sorteres på sikter og renses på pussmaskiner. Hver gang malegodset passerer en sikt , tas det ut mel.

Semulegryn lages av hvete og er således det samme som hvetemel. Forskjellen best å r i at melpartiklene er større i semulen enn i hvetemelet.

I mellageret oppbevares mel et inntil det kjøres til kundene Det kan oppbevares i egne melsiloer eller fylles i poser og sekker N år mel leveres i tankbiler og blåses inn i kundens melsilo , kaller en det bulklevering 11/J W~ · 1

Åpent brev til Torlei/ Hof/:

Flesland

var

på plass -

hjemme

Kjære Torleif Hoff !

Beklager at du skulle få sprogvanskeligheter under ditt opphold i Munchen Men hadde du kontaktet meg skulle jeg med glede ha stått til disposisjon De forskjellige reiseselskapene hadde for øvrig

reiseledere til stede Vi hadde en som var ualminnelig dyktig.

Til din underretning kan jeg fortelle at vi var enige om at Flesland denne gang skulle bli på kontoret. Han hadde nettopp vært med på turen til USA som en del av sin ferie , og var deretter en uke på rep øvelse , slik at det var endel saker som måtte tas vare på Vi prøver å drive kontoret så aktivt som mulig til fordel for alle medlemmene Og det var endel bakere og konditorer tilbake i landet på den tid

Han blir med til Tromsø

Vennlig hilsen

HAAKON HALS (sign)

A/5 Bakerimaskiner var selvsagt med på IBA '77

Herr redaktør

I Baker-Konditor nr 5/ 77 (for juni i år) leser vi med interesse om IBA 77 - turen Her var det også nevnt en del representanter som orienterte norske kunder under oppholdet. Vi var der også , med 3 mann : Ole-Jacob Johnsen , Edgar Sivling og Sverdrup Askvik , men disse bodde ikke på fellesreisens hotell. Det gjorde derimot vår representant på Vestlandet , Hans G Fristad

Når vi reiste så mange fra vårt firma så var det selvsagt for å forsøke å gi de norske kunder orientering og veiledning. Vi var også i forbindelse med mange , men tiden ble for knapp til å rekke alle . A / S Bakerimaskiner , Oslo

SVERDRUP ASKVIK (sign)

• Red kan bare beklage at navnene ikke er kommet med Og samtidig fremhever den positive innstilling vår trofaste leverand ør har til det «å være med ut », nettopp der hvor det skjer

nedtrapping

Om den forsømte generasjons slitsomme dobbeltfunksjon

Herr Redaktør!

Hvis samfunnet fortsatt trenger vår arbeidskraft både hjemme og ute , må dette møtes med en helt annen holdning og forståelse for (dobbeltfunksjonen » enn det vi hittil har erfart - vi som har gått foran og prøvet dette på egen kropp

Skal vi efter 25-30 års innsats i hjem og yrkesliv behøve å be om unnskyldning for alder og slitasje?

Det er mange signaler i tiden som får oss til å spørre om vi gjorde galt , vi som sto på i en krevende dobbeltfunksjon i alle efterkrigsårene - da landet skulle bygges opp igjen , egen familie stiftes og det var like stort behov for oss ute som hjemme?

Skulle vi likevel ha disponert oss selv anderledes? Vi forvirres og lurer på hva vi skal råde neste generasjon til å gjøre? For i yrkeslivet er det først og fremst kapasiteten pr. i dag som teller Da stiller v i dårlig , vi som allerede har dobbeltslitasjen bak oss. For den regnes ikke med , gir ingen poeng. Den er vårt private problem

I gamle dager tillot bonden en trofast arbeidshest å trappe ned med verdighet, lesset mindre på efterhvert. Hest og mann hørte sammen , de behandlet hverandre med kjærlighet og respekt. I 1977 kan vi mer sammenlignes med biler , som brukes kort og intenst , for så å kastes eller byttes inn efter listepris Ikke nødvendigvis p g a. høy alder , men p g.a. slitasje og lønnsomhetsproblemene.

Hvorfor snakker i ngen om en slag s poe ng " eller en «bruksmodell " som er sn i lle r e og r i ktiger e mot oss på lang sikts om kunne ta mer hensyn t i l enkeltmenne s ket s behov he le tiden underveis? Jeg tenker da bå de på yngre og eldre arbeidsta g e re - at v i kunne f å lov t i l å b r uke os s mer i overensstemmelse med våre skiftende l i v s s i tuasjoner og omsorgsfunks j one r

Vi kunne sette tid inn og ta tid ut eftersom vi trengte å disponere denne En sum av «opptjent tid» kunne da f eks g i g r ønt lys for en «flytende pensjonsalder » allerede fra 55 år hvis ønskelig eller nødvendig - eller det kunne bety andre opp · og nedt r appingstilbud i ul i ke faser av livet. Hvorfor ska l tid allt i d være et problem - enten vi har for mye eller for l i te av den , hvorfor presses eller presser v i os s selv ut i stress eller kjedsomhet?

Arbeide er hverdagens velsignelse - l ivet igjennom La oss holde fast ved det. Derfor må vi omg å s dette med varsomhet , og ta individuelle hensyn i langt større grad enn h i tt i l.

Ingen burde glede seg til å bli arbe idsløs Pensjon i sttilværelsen må aldr i komme som en sjokkopplevelse. Vi må tilbys «myke overganger og gradvis tilvennes nye livsforhold», En maksimal yrkesakt i v i tet frem til å bli fratatt all yrkestllhørlghet , er en vederstyggelighet , en praks i s som det øyeblikkelig må gjøres noe med Gikk man ut fra at v i alle var like og brukte oss likt?

Prof Jan Helander ved Universitetet i Lund , presenterer skremmende tall i forbindelse med en forskningsrapport som rører ved mange s i der av menneskets hverdag Han angir 35 år som l i vets middagshøyde i yrkes- og arbeidsliv , selvsagt med en rekke i nd i v iduelle forskjeller , alt efter arbe i dets art , tr i vsel og personlige forhold

Det oppfattes ydmykende og nedverd igende å foreslå hel- e ller delvis Invalideordning for friske mennesker som aldri har forsømt en arbei dsdag, men som av en rekke forskjellige grunner ikke makter å bli stående i full yrkessammenheng gjennom 45-50 år med stadige krav om øket tempo og nye og endrede arbeidsoppgave Tanker omkr i ng et «utvidet personalvern » - omsorgen for enkeltmennesket i yrkes- og arbeidsliv - opptar meg sterkt. Jeg tenker absolutt i kke bare p å dobbeltarbeidende kvinner , men på alle de yngre og eldre hverdagsslitere som bar e forsvinner i t å ken

Hvorfor settes ikke økonomer p å konkrete beregn i ngsoppgaver når f. eks f ravær i papir i ndustri er 16,B 0/o , altså g j ennomsnittl ig 39 fraværsdager pr år , og hva koster i kke nær 1 sykedag pr uke Oslo - skolen i v i karutg i tter? Hvorfor øker disse tall , og er dette lønnsomt p å kort eller lengre sikt? Stad i ge permisjoner og hyppige fravær m å efter min oppfatn i ng være den dårl i gste av alle løsn i nger for alle arbeidsmiljøer Hvorfor er s å mange s å ofte borte fra j obben?

Med skole og hjem som erfar i ng s bakgrunn hadde j eg ønsket at nettopp skolen kunne g å foran og form i dle syn t il ne s te generasjon ved s elv å prøve nye ve i er for et ofte ur i me l ig s tresset underv isn i ngspersonell. Nå r det er vår tids viktigste ver-

dipoeng er å tøye i nnsats e n ut ov e r belastn i ngse v nen , så resu l t e rer dette i e n farl ig livsstil.

Jeg snakker ik ke om og for en liten gruppe som k an v ære i nt e res s ert i å m isbruke eller utnytte velferdssamfunnets tilbud og r es sur se r , men om lovlyd ige og t rofaste hverdagshelter av alle yrkeskate gorier. De har i kke fortjent å falle mellom to stoler

Oslo

BERIT BENTSEN 0

• Innlegget er noe forkortet. Red.

mange stillinger , som kanskje ikke engang tangerer deres utdannelse

Enkelte har kanskje slitt seg til en akademisk utdannelse , istedenfor å lære et håndverksmessig yrke nettopp for å «berike » sitt liv

I sin iver efter å skaffe flest mulig en «videre horisont », har man neglisjert dem som heller ville arbeide med hendene. Det er i dag ofte vanskeligere å komme inn ved en yrkesskole enn ved Universitetet.

- Men noen har tapt på alle disse fremskritt

• I sin iver efter å skaffe flest mulig en «videre horisont », har man neglisjert dem som heller vil arbeide med hendene De er forsømt , hevder artikkelforfatteren , og henviser til at det i dag er vanskeligere å komme inn på en yrkesskole enn på Universitetet

I dette vårt bortimot «klasseløse » samfunn , har vi så fått en virkelig «pariakaste » De som ikke hører hjemme noe sted. sosialt sett. De som ikke har evner til å utvide sin horisont, som ikke kommer inn på yrkesskoler , som samfunnet ikke trenger fordi de ikke «kan noe » Tidligere, da samfunnet var inndelt i klasser , hørte d e nne kategori tross alt hjemme et sted , blant likesinnede Nå er de satt utenfor Det miljøet de engang sognet til eksisterer ikke lenger (og de fleste av oss er vel glade for det)

Men noen har ta p t på alle disse fremskritt De jobbene som disse mennesker kunne få , er i en viss utstrekning opptatt av utenlandsk arbeidskraft. Resultat : Mennesker som ligger våre sosialinstanser til byrde. Mennesker som ikke makter å reise seg ved egen hjelp , som gir opp i konkurransen. Dette er også et resultat av velstands-Norge , hvor «alle » skal være like:

Forfeilet akademisk utdannelsespolitikk har gitt mange tapere og få håndverkere!

Hr Red!

I forbindelse med Ragnar Baardtvedts TV-programmer om utdannelse for alle , ber jeg om plass for følgende kommentar :

Da Ottosen-komiteen i 60-årene kom med sin utredning om utdannelse, ante man lite de perspektiver dette ga. Komiteen mente at «økt utdanning ville gi den enkelte en videre horisont , og større mulighet for å utvikle evner og interesser » Dette resonnement må man vel innrømme er riktig i og for seg , men lite tenkte man vel på den «overproduksjon » av akademikere som vi nå sliter med Det sitter i dag overkvalifiserte folk i

Burde man ikke snart skjele litt til denne form for sosialisme eller demokrati , eller hva man nå vil kal le det?

Vi er ikke alle like velutstyrte fra naturens hånd , men likeverdet når det gjelder å skaffe seg sitt eget utkomme bør opprettes igjen

«Det er av sine egne man skal ha det », sa man i gamle dager , og det er det de har fått , de som ikke kan følge med i galoppen Og det finnes faktisk en god del av dem

I sin iver efter å gjøre alle til lags , har man gjort det verre for en god del mennesker. Så lapper man på det hele med sosial støtte , og dulmer sin samvittighet. Men mon ikke mange av disse heller ville gjøre en jobb , dersom de bare ble akseptert et sted? »

Nittedal.

BIRGIT HAUTORP D

PerfoCut for bedre økonom i

e Selvklebende film i praktisk metalldispenser

• Størrelser tilpasset alle bruksområder for matvarer som kjøtt , ost , fisk , delikatesser og rester

• Hygienisk _ hindrer luktoverføring og beskytter mot uttørring .

e Gir matvarer lengere levetid og friskere utseende

• Filmen er antiduggbehandlet og glassklar

• Ved kjøp av 6 ruller i en bredde får De en gratis dispenser.

• Selges av papir - og dagligvaregrossister

e Leveres i bredder • 20 , 30 , 45 og 60 cm , og 300 meters rullengder

BORDEN KJEMI NORGE A.S

lilleakerveien 31 , Oslo 2 Tlf (02 ) 55 85 90

Primulator har. det aller meste 1 serveringsautomater

Vv'fv1F VARM - OG KALDDRIKK, SPMT VAREAUTOMATER

CORNELIUS ØL- OG MINERALVANNDISPENSERE

CARPIGIANI SOFT- OG MILKSHAKE

GUNSTIGE PRISER OG BETINGELSER

Modell 20 I. og 50 I.

PRIMULATOR A/S

Ensjøvn 18 Oslo 6 Tlf ( 02 ) 19 24 20

Krem som Primulator

// t O li s ar

usedvanlig godt i kaken med rekombinert fløte fra THYRATRONIC ' s REKOMBINERINGSMASKIN

Rekombinert fløte av friske meieriprodukter gir beste kvalitet - billigere

Helautomatisk prosess med - OPPVARMING

_ HOMOGENISERING

- PASTEURISERING

_ NEDKJØLING OG LAGRING

i samme beholder Leveres i 3 størrelser - 5 - 20 - 50 liter

Lettv i nt renhold {rustfritt stål)

BE OM OPPLYSNINGER / DEMONSTRASJON / REFERANSER

THYRATRONJC a/s

Salg - service - maskiner - pulver

Fab ri kk

7200 KYRKSÆTERØRA Tlf 447

Avdel i ng

Hovfaret 17 , Oslo 2 T.l f. (02) 55 50 35

Noen økonomiske betraktninger om Brødfaktas driftsmidler

Penger er ikke alt , men det betyr ganske meget når en skal markedsføre en hel bransje Effekten av vårt arbeid i Brødfakta er helt avhengig av de midlene vi har til disposisjon Vi tillater oss å påstå at dersom inntektene våre ble fordoblet vil den virkning vi får ut av kampanjen bli betraktelig større enn fordobling

I Brødfakta tror vi tiden fremover er meget gunstig for å gjøre et aktivt fremstøt for økt forbruk av brødvarer. Det er mye «snakk » om produktene våre i disse dager og det må vi utnytte.

Når vi blar i ukebladene , aviser , går på kino osv ser vi hvor aktive andre produsenter av næringsmidler er i å markedsføre sine produkter Hvorfor skal ikke vi også være det? Vi som har produkter som vi trygt kan anbefale publikum og bruke mer av

Våre konkurrenter er en stor gruppe som er vanskelig å definere ut fra valgte kriterier Allikevel vil vi forsøke å dele gruppen opp i tre deler

I. Andre produsenter av brødvarer (hjemmebakere + import) li. Produsenter av direkte substitutter for brød (knekkebrød , kjeks , corn flakes o l.)

Ill. Produsenter av næringsmidler som ikke kommer under I og li. Gruppene I og li er de konkurrenter som bransjen «mest føler på kroppen ». Varene i disse grupper erstatter direkte våre produkter Ukebladene oppfordrer i dag sine lesere til å bake selv. Store oppslag med farger og meget delikate bilder , gjør at mange følger oppfordringen og begynner å bake hjemme Når det gjelder gruppe li kan man meget ofte støte på annonser for produkter i denne gruppe . Pro-

dusenten prøver å få folk til å spise sine varer istedet for brød. Dette gjelder i særlig grad knekkebrødprodusentene. Det vi forsøker å si med dette er at bransjen må ta opp kampen med sine konkurrenter

Den daglige ledelse i Brødfakta arbeider med dette nu , men en ting er klart , vi trenger midler til virksomheten

I dag er Brødfaktas inntekter som følgende :

Kr 0,20 pr 100 kg mel fra bakerne , møllene og kornforretningen Tilsammen kr 0,60 pr 100 kg mel. Avgiften blir betalt av 102 500 tonn

Kr 0 ,60 x 102 500 = kr 615 000

Dette beløpet blir delt i to , en del til møllenes brødfakta og en del til oss

Vår andel kr . 615 000 307 500 2

Til NCI

Til disposisjon

50 000

257 500

Disse midler har i de siste årene blitt benyttet til små lokale annonsekampanjer og brøduker

Det vi håper er at avgiften skal bli forhøyet til kr 0 ,50 fra bakerne og det samme fra møllene Muligheten for dette når det gjelder kornforretningen er noe uviss. Likeledes håper vi at avgiften skal bli obligatorisk. Blir dette gjennomført vil det bety betraktelig bedre kår for Brødfakta og dermed også en større slagkraft.

Slik avgift-systemet er i dag betaler en bedrift som tar ut 100 tonn mel pr år kr 200 ,- (0 ,20 x 1000) inn til Brødfakta

Vi vil avslutte med å spørre «hva kan man forvente å få igjen av reklame for dette beløp i løpet av et år? » - B FUGLESTAD 0

Kemper spiraleltere med løse gryter

1 Trill gryten inn i maskinen

2 Trykk på startsknappen.

3 Hodet med spiralen senker seg ned i gryten og og spiralen og gryten starter i langsom gange, for blanding av våt- og tørrstoff Miksingen starter, og i noen minutter bearbeides deigen intensivt.

4 Maskinen stopper, hodet med spiral hever seg og en ferdig deig ligger klar i gryten etter 3-8 min.

ENEFORHANDLER

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier

Klungtveit' s eftf

Markve ien 42 , O slo 5 Tlf (02 ) 35 65 05

Her har Du kombinasions- og

suppleringsmaskiner for "ethvert behov": Rondo - kombi!

• Kievlemaskin m / eller uten automat

• Uttrekkbare kievlebord

• Frem og tilbakegående kievlemaskin for innrulling av fett i wienerbrød og butterdeig og utrulling av alle deiger .

• En utmerket langruller for brød, loff , pariserloff strenger .

• En effektiv hornrullemaskin .

Kunden må velge mellom

• pris og kvalitet

Priskrig på brød kan gi helt nytt pris-system?

FREDRIKSTAD

En vedvarende priskrig på brød i Østfold , i første rekke startet av to større Oslo-bakerier er i ferd med å gi fylket et helt nytt prissystem for brød. Etter at departementet nylig ga bakerne anledning til å sette opp brødprisen med 2 ,5 prosent er det bare håndverksbakerne som i realiteten har fulgt opp prisøkningen , mens industribakerne opererer med tilbudspriser t i l utsalgsstedene slik at særlig kneippbrød kan selges til langt lavere priser enn det håndverksbakerne mener at de må ha , heter det i en reportasje i Fredrikstad Blad. - Hvis denne utviklingen fortsetter antar jeg at kunden ganske enkelt må velge mellom det håndverksbakte brød til tre kroner og det industribakte til to , sier formannen i Fredrikstad baker- og konditormesterlaug , Øistein Bakken til lokalavisene i Fredrikstad og Sarpsborg - Utviklingen kan også føre til at den tradisjonelle håndverksbaker kjøper inn brødvarer fra industribakerne og lager et mindre antall brød fra eget bakeri. Så kan kunden selv velge i forretningen

Bakgrunnen for priskrigen ligger i at to større bakerier i Oslo plutselig mistet endel kunder og fikk ledig kapasitet som måtte settes inn andre steder Valget falt på Østfold og en del større forretninger fikk tilbud om brød til priser langt under det industribakerne i Østfold hadde holdt seg til. Østfold-bakerne svarte med samme mynt og resultatet er blitt at særlig kneippbrød selges til en konstant tilbudspris

På den annen side må også industribakerne følge opp med nye maksimalpriser bestemt av depar-

Forts side 248

BKLF' s uttalelser vedrørende konsentrasjonsutvalgets innstilling

I Baker · Konditor nr. 4/ 77 ble det referert konsentrasjonsutvalgets mandat og innstilling Her følger BKLF ' s vurdering av innstillingen.

Det kongelige Departement for handel og skipsfart , Postboks 8113 , Dep.

Oslo 1

VAREHANDELEN , FORBRUKERNE OG SAMFUNNET, Nou 1977 : 9

Vi viser til brev av 4 mars 1977 , jnr. 1097/77 IH LO / MN .

De problemer som utredningen berører har inngående vært drøftet i Baker- og Konditormestrenes Landsforening de siste årene.

Bakerbransjen driver delvis sine egne butikker, men er også en viktig leverandør til dagligvarehandelen. Spesielt som leverandører har bransjen fått større og større problemer i forbindelse med utviklingen mot store forretninger , kjededannelser og varehus

Fordi de store forretninger og varehus mange steder dominerer dagligvarehandelen , blir bakerne presset til å gi store rabatter og andre ytelser som ikke står i forhold til fordelene ved å levere til store avtagere.

Bakerne blir mot sin vilje tvunget til å drive prisdiskriminering som går ut over de mindre dagligvareforretninger og selvfølgelig også bakerne selv

Brød brukes i stor utstrekning som lokkevarer av store dagligvarebutikker med resultater som i siste omgang virker skadelig for store forbrukergrupper

Selv om bakerbransjen i prinsippet er for en fri konkurranse , innser man at bransjen i sin sammensetning av bedriftstyper og størrelser ikke mestrer den vanskelige situasjon konsentrasjonen i varehandelen har ført til.

Man er derfor enig i de tiltak som konsentrasjonsutvalget foreslår Spesielt vil Baker- og Konditormestrenes Landsforening fremheve forslagene om bestemme!ser som :

• påbyr åpne salgsvilkår

• forbyr skadelig differensiering av priser og salgsvilkår

• forbyr håndrabatter

• forbyr lokkevaresalg

BKLF er videre enig i at prismyndighetene i visse tilfeller må ha anledning til å fastsette minstepriser og at myndighetene også må kunne gripe inn overfor almenskadelig tilbudsvirksomhet.

Oslo , 29 april 1977.

Vennlig hilsen

Haakon Hals (sign ) Svein Flesland (sign ) direktør formann

• Baker · Konditor vil også vise til kolonialkjøpmennenes forenings uttalelse til denne innstilling Denne faler helt i tråd med vårt syn . Det bør derfor være et godt grunnlag tilstede for å komme den «uvettige» pris- og rabattkonkurranse til livs

Det som mangler er «riset bak speilet ». Bakermester Halvor Brun er i sitt innlegg i Baker · Konditor nr. 4/ 77, side 100 , inne på flere utveier . Kanskje noen av disse kan brukes? RED. D

baker• konditor

Nr. 8 - AUG U S T 1977 -

Or ga n f o r

B a k e r- o g Ko n dit or m estrenes

L a nd sf o rening

M edl em av

D en N o rs k e Fag pr esses Forening

A wAnsva r lig u t giver:

Di re kt ør S vein Fl esland

R e d a kt ø r : Markedsøkonom

P au l d e Gl asena p p jr.

R edaksjonell tilretteleggel se :

Pr ess T rans mi tter A / S

R e d a k sj on o g ab o nnementsav d eli ng:

Akersgt. 16, O slo 1

Tl f. (0 2) 2 0 22 4 9 - 2 0 23 2 5

A bo nnement kr. 8 0 ,- pr år fr itt til sen d t.

Va n l i g opplag 172 5 ekspl

Ann o nseav d eling:

So elb erg T ryk k A / S Fag p resseavde l ingen

Ø vre Sl ottsgt 12 , O sl o 1

Tl f. (0 2 ) 3 3 5 1 8 0

Annonsepriser f ra 1 / 7-76 :

1 / 1 side kr. 1.4 00 ,-

½ » » 7 50 ,-

1/a » » 6 50 ,-

¼ » » 500 ,1/ s » » 26 5 ,-

H e r ti l k omm er sats o mkostninger.

K lis jeer etter reg n ing.

F o r- og b aksi d e- a nno nser, farver , b i l ag, etc p å forespø r sel

Trykk: Soelberg Trykk A ! S

Større leverandørfunksjon på maskin- og melsiden

Hjalmar A. Amundsen A / S og Stormøllen Salgsaksjeselskap har i noen tid forhandlet om samarbeid Med visse gjensidige forbehold tar man sikte på å realisere samarbeidet fra 1 oktober 1977 , heter det i en redegjørelse utsendt av partene i månedsskiftet juni / juli. For å oppnå et bredere omsetningsgrunnlag og styrke sin finansielle still i ng , har Hjalmar A Amundsen A.s i noen tid overveiet å søke tilknytning til en større gruppe Fra 1 oktober 1977 tar man således sikte på å innlede samarbeid med Stormøllen salgsaksjeselskap , Bergen , heter det i en melding disponent B B0hring Andersen jr. har sendt firmaets leverandører.

Hjalmar A Amundsen A.s v i l som et fortsatt selvstendig selskap drive videre under sitt tidligere firmanavn og adresse Stormøllen overtar imidlertid samtlige aksjer i

Hjalmar A. Amundsen A.s og f i rmaets økonomiske forpliktelser

Stormøllen er et felles salgsaksjeselskap for 3 av Norges 10 handelsmøller :

A / S Hæggernæs Valsemølle , Bergen. I. C. Pi ene & Søn A/ S , Trondheim , og A.S Vaksdal Mølle , Vaksdal.

Med distriktskontorer i Bergen , Trondheim og Harstad hadde Stormøllen i 1976 en omsetning p å 320 mill. n kroner som bl.a omfattet ca 85 000 tonn matmel. På r i ksbasis tilsvarer denne matmelomsetning en markedsandel på ca 30 °/ o.

Gjennom sin jevnlige kontakt med og dis t r i busjon til bakerne innen sin region , ligger Stormøllen vel t i l rette for omsetning ogs å av bakeriartikler og bakerimaskiner Selskapet tok da også for 1 år siden opp forhandling av diverse bakeriartikler som bakemargarin , bakefett , fyllmasser m m

«Som en forutsetning for å overta aksjene i Hjalmar A. Amundsen A.s stiller Stormøllen bl.a at firmaet får beholde sine agenturer Vi m å derfor elskverdigst be Dem overveie det p åtenkte , nye eierforhold og meddele oss om Deres f i rma eventuelt vil fortsette bestående samarbeid med Hjalmar A Amundsen A s etter de samme avtaler , eneforhandlingskontrakter m.v som hittil ,» heter det i meldingen

lnnredningsutstilling i august

NORSHOP '77 , som er en lukket fagmesse for detaljhandelen , finner sted i Sjølystsentret i Oslo i dagene 21 t i l 23 august. Utst i llingen omfatter utstyr , hjelpemidler og maskiner for detaljhandelen Det vil bli vist såvel bransjeor i entert utstyr som utstyr av generell interesse for detaljhandelen , og utst i llingen er s å ledes først og fremst et tilbud til kj ø pmenn og medarbeidere.

På utstillingen deltar i alt 60 utstillere som viser bl.a butikkinnredningssystemer , EDB-utstyr og tjenester for detaljhandelen , emball asjeutstyr , mask i ner og utstyr for

kjøkken og p ø lsemakeri , renholdsutstyr og milj ø materiell.

I tilknytning til utstillingen vil det også bli avholdt en større konferanse i Sjølystsentret. Konferansen er lagt opp i form av en serie foredrag hvor foredragsemnene har nær tilknytning til de produkter og tjenester som presenteres på utstillingen

M å lsetn i ngen med fagmessen er å bringe bransjefolk sammen i et i nteressant og faglig miljø med mulighet for å skaffe seg en oversikt over hva markedet har å tilby av utstyr og t j enester til detaljhandelen (les : bakeriut s alg , kond itor i er og serveringssteder )

OVERSIKTEN OVER V ÅRE GODE LEVERANDØRER KOMMER SNART

BK ' s septembernummer vil bransjens utøvere finne den praktiske oversikten med telefonnumre og adresser p å våre viktigste leverandører og disses lokale distriktsrepresentanter.

Leverandører som vil sjekke om alt er korrekt , bør kontakte BK ' s annonseavdeling i tlf (02) 33 51 80 mel lom 1 og 5 august.

AVVENTENDE HOLDNING TIL HELSEKOST I NKL

I Norges Kooperative Landsforening er man for tiden svært tilbakeholdne når det gjelder utvalg og markedsføring av helsekost , forteller Forbruker-rapporten nr. 2/ 77. Utvalget er nå forholdsvis lite i de aller fleste samvirkelagene rundt om i landet , og produktene er ikke alltid plassert i spesielle hyller , men i de varegrupper hvor de naturlig hører hjemme.

Sentralt har man bedt om at de t

i butikkene ikke blir hengt opp eller lagt ut reklame for helsekost, og det blir heller ikke tatt inn slike annonser NKL-organet «Vårt Blad ».

Endelig standpunkt til dette problemet vil organisasjonen ta først når det foreligger flere undersøkelser og når andre instanser har gjort nærmere rede for sitt syn på saken D

KONGSBERGFOLKS BRØDVANER

ER STABILE, KNEIPPEN DOMINERER

KONGSBERG

- Jeg har et bestemt inntrykk av at Kongsberg-folks brødvaner er temmelig stabile , og sammenlignet med Oslo og Drammen og andre sentra så er det nok verre på Kongsberg å lansere nye brørsorter , sier disp. Hans Sørum ved Brød & Kaker A / S til Laagendalsposten Vi har kommet med en nyhet omtrent hvert år Vi har lansert det som heter landbrød etter en tysk oppskrift , vi har brakt på markedet det som kalles ernæringsbrød med kli og hvetekim og en kneipbrødtype som er tilsatt jern , men det er alt i alt den vanlige kneipen som dominerer og utgjør omtrent 65 % av brødvalget her på Kongsberg

- Forsåvidt ubetydelig i salget sammenlignet med kneip Skal vi si 5 0/o. Og prosenten av rug i et slikt brød har gått stadig tilbake Det er blitt lysere og lysere.

- Da har vi igjen rundt 30 0/o - hva fordeler den prosentsatsen seg på?

- Vi har loff Vi har vitabrød Det er jo vitaminisert kne i p Og så lager vi noe som heter bland i ngsbrød I det er det mer rug og det er l i tt mer holdbart

- Hvor mange prosent rug er det i vanlig kneip?

- Det er 12 0/o rug og ellers sammalt og sikte t hvetemel.

- Så du helst at folk kjøpte mer gro vbrød utfra rent ernæringsmessige års aker?

- Nei , jeg tror ikke en skal overdrive og si at grovbrød er det e neste saliggjørende Vi har lenge hatt slike påstander at det er farl i g for tennene å spise loff Det er bare gammel ovetrro

- Men jeg er jo selvsagt tiltrenger av at folk skal sp ise mer brød , s i er Sørum Hvis myndighetenes kampanje for øket bruk av melvarer vinner frem , så seiler selvsagt vi i bakerinæringen i medvind

- Vørterkake?

- Vi har et fast lite marked for slikt so m vør terkake og hvetekake Det er noen som skal ha det til helga

- To brødbakerier på Kongsberg?

- Ja , det er Lampeland Bakeri og oss Men noen større forretninger har andre leverand øre r utenbys fra Men nå forleden var vi heldig , vi fikk leveransen til Heista dmoen. Der har de nå i tre år fått brød fra Hønefoss

- M å dere ha større mannskap da?

- Nei , for det kan vi klare som suppleringsbakst utp å dagen Militært brød skal være minst 12 timer gammelt før det går i skjæremaskinen , så vi får litt tid på oss

Ellers skal jo fotfolk ha varmt , ferskt brød om morgenen

Sakarin/orbud i USA : Næringsmiddelindustrien er moderate

brukere av stoffet

Søtningsstoffet sakarin vil bli forbudt i USA og Canada i løpet av året. Begrunnelsen er at sakarin i store doser har framkalt kreft hos rotter - og at man er redd det samme skal skje hos mennesker

I Norge blir det ikke aktuelt med noe forbud foreløpig , sier forskningssjef Hans Kolbein Dahle til «Næringsmiddel-Arbeideren » organ for NNN. Norge er moderate forbrukere av dette stoffet. Vi bruker det i diverse sjokolade , bakervarer , mineralvann og i noen hermetiske grønnsaker . Best kjent er søtningsmidlet i suketter

- Er vi forsiktige nok med slike stoffer i Norge? - Vi har alltid vært tilbakeholdne overfor godkjenning av søtningsmidler.

Mineralprodusentene i Amerika er rasende på forbudet , og hevder at man må drikke 800 flasker diabetikerbrus pr dag for å komme opp i de mengder forsøksrottene ble utsatt for En av fabrikantene skal nå undersøke hvor mye salt man må spise for å få kreft. Forskningssjef Dahle kan bare understreke at forskjellige stoffer kan framkalle kreft om man får for store doser.

- Vil man gjøre noe spesielt for å følge opp forbudet i Norge?

- Nei , ikke foreløpig. Vi avventer situasjonen og venter på beskjed fra Verdens Helseorganisasjon som vi samarbeider med i slike spørsmål. Vi har foreløpig ikke mottatt signaler derfra som tilsier noen aksjon mot sakarin

Sukkerprodusentene gjør imidlertid sitt til å få maksimalt utbytte av denne meldingen , men et eventuelt forbud mot sakarin vil ikke på noen måte løse de problemene som sukkerprodusentene står overfor

TIPE REVENT tralleovner

(,,Tipesnurran") i spissen for utviklingen

Revent bakesystem, den rullende produksjon

oppslag kjøling rask bakn i ng avkjøling

I t i llegg til sin produksjon av tralleovner bygger Tipe heiautomatiserte raskerom ( som ikke skal ha damptilførsel), kombinerte helautomatiske kjøle - og raskerom og avkjølningstuneller for avkjøling av ferdig bakte varer Tipes spesielle lufts i rkulasjonssystem med lav hastighet gir mi ndre uttørring, saftigere varer og jevn fargesetting. Dampsystemet gir rikelig og hurtig damp, pene blanke varer og hindrer :: prekkdannelse Systemet er sterkt arbeidsbesparende, og krever dessuten liten plass

TYPE 1x 1

Tralleovnene bygges i en rekke modeller, olje-, elektriskeller gassfyrt.

Konstruksjonene er gjennomtenkte, solide og bygger på lang erfaring.

Den popularitet disse ovner har oppnådd, også her i landet, er vår beste referanse

Eneforhandler for Norge

Repr Trøndelag og Nord -Norge : Bernh M. Røst, Kristianfeldsgt 7B, 7000 Trondheim Tlf (075 ) 2-4 987

Repr. Vestlandet : Hans G Fristad, V Torvgt 16, 5000 Be r gen Tlf (OS ) 2122 99

Iskremsalg fra bil skaper strid

Skal middagslur og forstadsidyll forstyrres av utidig bjelleklang i lange sommerkvelder , og barn styrte godteslukne mot frysebilen på gatehjørnet? Eller er det et praktisk tilbud til fryseboksbevisste husstander når iskremkartonger og annet dypfryst frembys til salgs i boligstrøkene mens bjellene forkynner at ismannen kommer? Norske Iskremfabrikkers Landsforening har bedt Samferdselsdepartementet vurdere om man ut fra sikkerhetsmessige hensyn kan akseptere salg av iskrem fra biler som kjører rundt i boligstrøk , melder Aftenposten.

Bakgrunnen for henvendelsen er at et svensk firma , Hemglass , som eies av konsernet Hexagon , har etablert seg i Norge under navnet Hjem-is Firmaet selger kartonger med svenskprodusert iskrem fra kjølebiler blant annet i boligstrøkene i Lørenskog-Lillestrøm-distriktet nord for hovedstaden Foruten iskrem fører kjølebilene en del ferdigprodusert mat som kjøttkaker og pølser i frysepakninger , men det er iskremen firmaet satser på Omsetningsformen er utbredt i Sverige hvor Hemglass har 173 biler i sving og selger både is og andre fryseprodukter direkte til forbrukerne.

- Jeg tror ikke man kan sammenligne svenske og norske kjøpevaner , sier kon -

torsjef Arild Schetne i Meieriene s Iskremforen i ng til Aftenposten Vi som repres enterer mer seriøse omsetningsledd mener at denne salgsform er unødvendig og vil skape unødige problemer Men skulle den bli en salgsmessig s uksess , må norske i skremfabrikanter ta opp konkurransen for å holde seg i live. Bare i Oslo - området er det fire i skremfabrikanter på markedet. Tre-fire isbiler med bjelleklang på rundkjøring i boligstrøkene , v i lle s kape til s tander som hverken samfunnet eller fabr ikanten e er tjent med Når barna strømmer til isbilene øker det faren for trafikkuhell , og folk bl i r forstyrret av bilene som kjører om eftermiddagen og tidl i g p å kvelden

Norske i skremfabrikanter vil derfor gjerne ha en uttalelse fra sentralt hold om saken , og dersom departementet godkjenner omsetningsordningen må vi følge opp , s i er Ari l d Schetne

- Det virlæ r som on1 norske iskfe n1produsenter er redde for at vi skal ta markedet , si e r Alv Johnsen som driver Hjemis - Men jeg er sikker på at vårt salg bare øker totalforbruket av i skrem Det er plass for begge omsetningsformer på det norske marked Vi dekker frysebokssalget , forretningene og kioskene dekker salget av enkelt-is

Ellers synes jeg det er merkelig at vår virksomhet ses som en trusel nå Jeg har holdt på i to år ,. men før mars i år solgte jeg norskprodus.srt i!,krem

Klage r over bjellene har jeg aldri fått , og at salget fra b i lene skulle føre med seg noe trafikkmessig problem kan jeg ikke forstå. Vi holder oss inne i bo-områene og kommer bare hver 14. dag

Jeg anser det for lite sannsynl i g at norske fabrikanter kan ta opp salg fra biler i direkte konkurranse med kiosker og forretninger , sier Alv Johnsen. D

Når psykologene innreder butikken

• Hvordan bør en dagligvareforretning innredes slik at vi forbrukere kjøper varer vi ikke hadde tenkt å kjøpe før vi gikk inn i forretningen?

• Hvor er det mest lønnsomt å plassere de ulike varesortene?

• Hvordan kan salget økes ved hjelp av lysvirkningsmidler?

• Hvordan kan butikken få den enkelte kunde til å stoppe ved akkurat den spesielle reolen?

Det er salgspsykologi det hele

dreier seg om. I Forbruker-rapporten nr 2/ 77 ble dette temaet behandlet etter at Norsk Kjøpmannsinstitutt A/ S og Selskapet for Lyskultur har laget kurs og brosjyrer som omhandler salgspsykologi og salgsmetoder Ifølge F/ R handler det om hvordan forbrukerne kan styres Aktive og interesserte baker- og konditormestre bør sikre seg dette lesestoffetmed tanke på den pågående debatt om dette noe betente tema.

Jotun-Is dobler kapasiteten

FAGERNES

Iskremprodusenten Jotun-Is på Leira i Valdres vil få fordoblet produksjonskapasitet, og arbeidsstokken vil øke fra 60 til 70 helårsarbeidsp lasser når de p ågående utbyggingsarbeider står ferdig til høsten Den spesialiserte bedriften har da gjennomgått en stor utvidelse og satser nå fire millioner kroner i utvidelse av selve iskremfabrikken , og et nytt fryseri skal bygges for fem millioner kroner

Norsk verdensrekord i hjemmefrysere

- Vi regner dekningsgraden for hjemmefrysere i Norge til 80 %. På annenplass kommer Danmark med 71 %. Sverige har 60 %, og på de neste plassene kommer Tyskland 45 %, Finland 40 %, Sveits 33 % , Frankrike 33 % og England og Italia med 25% . - Hva kan årsaken til Norges topp-plassering være?

- Vi regner med at to viktige faktorer ligger i våre meget høye matvarepriser og vår tradisjon med sylting og slakt og ganske utstrakte hjemmeinnsats for å legge opp matlager til vinter og mørketid , slutter advokat Nils Petter Jacobsen

Bjølsen Valsemølle utvider

OSLO

Siloanlegget for Bjølsen Valsemølle A/S skal utvides med åtte siloceller , fremgår det av et vedtak i Oslo bystyre Vedtaket ble fattet mot seks stemmer - Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse. Det dreier seg om eiendommen Sandakerveien 60-62 Et forslag fra SV om å sende saken tilbake til administrasjonen og ikke behandle den nå , oppnådde bare syv stemmer (SV , Venstre og Rød Valgallianse )

Valsemøllen foreslo ti nye celler , men de kommunale myndigheter reduserte antallet til åtte . Bakgrunnen for dette er hensynet til «grøntdraget » ned mot Akerselven.

INGEN LIKER Å PUSSE PLATER~

LA DERFOR EN PLATEPUSSEMASKIN FRA GLIMÅKRA GJØRE JOBBEN FOR DEM

3 FORSKJELLIGE MODELLER - OGSÅ EN FOR DERES BEHOV .

ENEFORHANDLER FOR ALLE PRODUKTENE FRA

GLIMÅKRA ER NATURLIGVIS

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

Lofotgt 2 - Oslo 4 - Tlf. (02 ) *35 63 80

Fellesbakeri blei suksess i Hardanger I

NORHEIMSUND

I byrjinga av 1970-åra planla dei s eks bakarane i Kvam å leggja ned v erksemdene sine og gå saman om e it stort , moderne fellesbakeri. Det t ok lang tid før saka var endeleg avgjord, og bakarane kunne kjøpa f abrikkbygningen etter Kvam Ulls pinneri i Steinsdalen

Men motgangen melde seg tidle Den litt eldre trebygningen måtte vølast, men då dette arbeidet nest en var fullført , vart huset totals kadd i ein brann. Bakarane gav li kevel ikkje opp Dei sette i gang m ed planlegging av ein heilt ny bygning, og 1. september 1975 vart d et nye Hardanger Bakeri og Kond itori A/S sett i drift.

- Ein kunne tru at det ville v alda mange vanskar at seks sjølvst endig næringsdrivande skulle gå s aman i ei felles verksemnd , men s lik gjekk det ikkje i Kvam. Etter halvtanna års drift kan vi seia at f ell esbakeriet har vore eit vellukka ti ltak, seier ein av dei seks , Arne M agnussen til pressen Han dreiv ti dlegare Vikørs Bakeri i Norheimsund .

- Første driftsåret var naturleg nok eit prøveår og eit innkøyringså r , men alt no ser vi at fellesbakeri et var rette måten å løysa spørsm ålet på, sier Magnussen. - Tidleg are sleit vi alle med tungvinte og m eir eller mindre umoderne bakeri. I staden for å investera kvar for o ss, vart investeringane samla No me rkar vi alle kor tungvint vi d reiv tidlegare , med ei ny og rasj onell verksemd I tillegg til dette h ar vi fått ordna arbeidstid , frila urdagar og ferie slik som alle an dre.

- Bakeriet går med fire dagars v eke?

- Dette er eit stort og moderne b akeri, og vi har litt overkapasitet o m vinteren Difor greier vi godt å få unna det som trengs på fi re dagar. Men til sommaren må vi nok over på full arbeidsveke att. Bakeriet sysselset i dag 15 personar, og vi har nok å gjera. Det k an nemnast at eit firma i Bergen h ar tinga vasskrigler av oss , men v i har ikkje gjort nokon fast avtale e nn o. D

nye bakerilokalet faller naturlig og pent inn i terrenget Dette nye rasjonelle og pene bakeri (både innvendig og utvendig) slutter seg godt inn i rekken av nye moderne bakerier som bransjen har fått i de senere år Baker-Konditor gratulerer bedriftene og ønsker til lykke Sama rbei dst iltaket bør være en inspirasjon for mange av bransjens øvrige utøvere som både tenker på nybygg og samarbeide med kollegaer.

Her er bakgrunnen og nopprinnelsen"

Her er bakgrunnhistorien til et nytt og topp moderne bakeri. I alt er det 6 bakerier som er med i denne sammenslutningen , to i Norheimsund, to i Øystese og to i Tørringby

- Vi har i dag de samme områder av marked som hørte til de tidligere bakeriene , og vi ble enige om etter et møte her , at vi skulle sette i gang med dette prosjektet. Årsaken til det møtet , var i grunnen at vi ble anmeldt for overtredelse i forbindelse med arbeidstiden for bakere , og vi ble enige om å komme sammen for å diskutere et mottiltak for myndighetene , forteller disponenten for Fellesbakeriet i Hardanger , bakermester Arne Magnussen til BK

Vi ble anmeldt og måtte til politiforhør, både vi ledere og alle våre ansatte Det var et voldsomt apparat som ble satt i sving og saken ble henlagt , heldigvis for det. På det møtet kom det frem at den løsningen som vi ville bli best tjent med , det var å lage et bakeri i fellesskap. Innen 15 år ville sannsynligvis bare 2-3 av oss være igjen som bakermestre På grunn av alderen ville de fleste være ute av faget i løpet av ca 15 år Vi satte derfor i gang med dette prosjektet. Det ble jo litt dyrere enn vi hadde regnet med i fra begynnelsen av. Totalinvesteringene ble på ca. 4 millioner alt tatt med Vi har vel kanskje et litt lite marked ....

Det

Et lyst og romslig lokale preger Hardange r Fellesbaker i. Bakeriet er godt utstyrt med maskiner og gir lette og gode arbeidsforhold Renholdet er enkelt og de sosiale rom for de ansatte er godt utviklet. Den nye miljøvernlov vil ikke skape store problemer i dette bakeriet.

Interessant organisasjonsopplegg og 24-timers produksjon

til en så stor investering og vi holder derfor på med å komme i gang En planleggingsgruppe ved en herværende bedrift besøkte IBA '77 messen i Munchen i mai og tok med undertegnede som reiseleder ved en tur til Halle for å se på øst-tysk , og kommunistisk bakerivesen Besøket var arrangert av prof Schneeweiss ved Cereal-instituttet i Berlin og vår første etappe var Munchen - Erfurt for overnatting Det klikket noe med leie av transport i Munchen og resultatet ble at vi dro 12 mann avgårde i tre stk Mercedes 250 Automatic , en litt prangende doning som ikke var tilsiktet. Det falt da heller ikke helt i smak hos enkelte av befolkningen i Erfurt. Forbindelsen nordover fra Munchen er Autobahn (mot orveien) til Berlinn Og den er i ganske bra stand også på østtysk område .

I Erfurt ble vi møtt av en representant fra Cerealinstituttet i Berlin , dipl.ing. og økonom W Grossmann , et meget behagelig bekjentskap Vi så nok ikke det beste av Erfurt. På et prospekt ses meget

HARDANGER

med å skaffe oss et større marked og håper da på en større omsetnin

BK ' s medarbeider spurte om Fellesbakeriet hadde forsøkt noen annen tilleggsproduksjon som kanskje man kunne betegne som holdbar og som kunne sendes ut over større deler av landet?

- Så langt er vi ikke kommet pr i dag , svarte disponent Arne Magnussen , men vi har begynt og jeg vil si at vi er kommet godt i gang , slik at vi fra i høst satser på bra opplegg når det gjelder produkter som står seg i lengre tid

PETER PAN

vakker bebyggelse , men vi svingte planen får direktøren beholde jobben og de ansatte får sitt akkordtil legg Av et eventuelt overskudd i forhold til planen kan de ansatte feil ved innkjøringen til byen og kom ut i kvartal etter kvartal med utbrente skall fra krigens tid

Etter to timers reise videre neste dag var vi i Halle - Neustadt som derimot var riktig imponerende med farveglade og dekorerte høyhus for 100 000 innbyggere Målet for besøket var et industribakeri som var tildelt oppgaven å forsyne Halle Neustadt med brød og kaker

Dette var bedriften alene om Landet har for øvrig tre andre produsentgrupper

Gruppe 2 er forbukerkooperativer

Gruppe 3 er produksjonskooperativer (sammensluttede bakere )

Gruppe 4 er private bakere med 2-3 svenner.

Gruppe 4 har 45 % av leveransene , gruppe 1 ca 30 %

Den bedriften (gruppe 1) som vi besøkte hadde ca 700 ansatte som arbeidet 24 timer i døgnet i bakeriet. Man laget i det vesentlige to brødsorter med varierende blandingsforhold mellom hvete og rug Surdeigsbrød ble fremstillet kontinuerlig fra flytende sur fra en surdeigstank med hviletid på 3 timer for en kontinuerlig strøm fra et blandeapparat.

Tanken , ca 4000 liter, ble gjort ren en gang i uken

Prisen på 1 kg brød er ca. 1/ 6 av en fagarbeiders timelønn (kr 1 ,30 og lønnen er kr 9 ,00 pr time) Prisen på et rundstykke ble oppgitt til kr 0 ,11

Nesten halvparten av lønnen er akkordtillegg som man bare får om årsplanen er oppfylt. Årsplanen settes opp av departementet og sendes bedriften til uttalelse Bedriften sammen med de ansatte

har anledning til å gi kommentarer før den endelige produksjonsplan blir oversendt bedriften mellom jul og nyttår Da er den blitt lov Om bedriften kaller å oppfylle få 2 % til personalformål ved bedriften Disse 2 % brukes ikke av bedriften for industrialisering uten de ansattes godkjennelse

Hver måned holdes bedriftsforsamling Ledende talsmenn for de ansatte er en person som er valgt ved hemmelige valg og som ikke behøver å være medlem av partiet. Straffetiltak overfor personer som ikke oppfyller produksjonskvoten , eller annet formastelig , kan bare eksekveres med talsmannens medvirkning

En sentral i Berlin laget planene for bakerier Den bedrift vi besøkte var under utbygging til en kapasitet til å dekke 400 000 mennesker

Besøket ga et dypt inntrykk Vi er professor Schneeweiss og dipl. ing Grossmann meget takknemlig for den enestående gjestfrihet , takknemlighet som også omfatter direktør A Rakelmann , bedrifsleder L. Emmerich for mottagelse og omvisning i bedriften , og ing H Reinhardt fra Habåma i Halle for deltagelse ved omvisning

LEIF B KNUTRUD

Kornblandingen for hvetemel

Det er Kornforretningen som kjøper alt brødkorn som brukes her i landet. Utgangspunktet er å skaffe handelsmøllene råvarer som gir et godt mel med jevn og god bakeevne

Ca . 85 0/o av brødkornet vårt er hvete , som importeres hovedsakelig fra USA, Canada , Argentina , Sverige og Finland En regner også med å bruke minst 50.000 tonn norsk mathvete (vår- og høsthvete) i kornblandingen

For tiden går handelsmøllene med følgende kornblandinger for hvetemel:

20 0/o Canada Western Red Spring 15 0/o Canada Glenlea

25 0/o Svensk høsthvete

40 0/o Argentinsk , finsk og svensk vårhvete / norsk hvete

Basmaskiner i SYSTEM

Hovedkontor: Stortingsgt. 28, Oslo 1 . m. 41.45 oo

Av,delingskontorer : Moss, Kongsv.inger, Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Forus, Trondheim, Verdal.

45 000:En serie helautomatiska packmaskiner - liten som ett skrivbord

Kan arbeta med alla typer · av -, kall - och viirmeforseglade material , såsom cellofan - polyprolen1 papperslaminatfilmer. 1 Omstiillbar inom hela formatområdet utan byte av formdelar

Format o kapacitetsuppgifter:

Modell 1

Påsliingd

Produktsbredd Produktshiijd

Modell 2

Påsliingd Produktsbr e dd Produktshojd

Modell 3

Påsliingd ca

Produktsbredd

Produktshojd ca

mm

Kapacitet for samtlige modeller ca 100/min

Andra format på begiiran

Leveranstid: några veckor

Forutom FMC WA 20 har vi ytterligare 6 modeller , med eller utan automatisk tillforingsutrustning for en mångfald av produkter

Sådana har produkter ~an packas på WA 20 och mycket diirtill

Kontakta •oss fi:ir demonstration.

Generalagent -trMC paketeringsmaskiner Bo x 312 , 20123 Malmo , Sweden , te l. 040/977550 Telex : 32541 Filial : Alkegatan 5A , 43134 Mo ln da l , te l. 031 /2 78432 ·

Konditor-gruppen med mange gode

saker og forslag

Bl.a. ble følgende saker behandlet i Konditorgruppens styremøte , mandag 18. april.

Lørdagsproblematikken

Konditorgruppens styre ber Landsforeningen om en bedre løsning for konditoriene med hensyn til praktisering av lørdagsfri.

Rødekorsautomater

Konditorgruppens styre er kjent med de fordeler monteringen av rødekorsautomater medfører Landsforeningens styre er enig i at sekretariatet bør arbeide videre med å finne frem til en avtale som kan presenteres ovenfor bransjens utøvere.

Begrepet konditori

Spørsmålet om hvordan begrepet «konditori » er beskyttet , ble tatt opp igjen på nytt. Det var enighet om å forelegge spørsmålet for en patentjurist.

Sterk stigning i prisen på eggprodukter

Prisen på eggprodukter har ste-

Forts fra side 239

BRØDPRISENE ...

tementet , ellers mister de retten til å legge på prisene neste gang Men industribakernes maksimalpriser er i realiteten riktige , tilbudsprisene ligger på et langt lavere nivå - Men gi ikke bare oss skylden for priskrigen , sier en industribaker til Fredrikstad Blad og Dagbladet Sarpen - Vi møtes flere steder av en illojal konkurranse fra håndverksbakerne som fortsatt baker på lørdager Selv om industribakerne hevder at deres brød er minst like godt som det håndverksbakeren kan

get meget sterkt og denne sak bør tas opp med De Norske Eggsentraler

Tilsetningsstoffer i importerte kaker

Denne sak har vært reist med jevne mellomrom Landsforeningens styre er enig i atsaken bør tas opp igjen og da med Tolldirektoratet.

Ny opplæringsplan for konditorfaget

Konditorgruppens styre ber om at konditormester Hans Sickel , Hamar , blir tatt med på råd når Rådet for videregående utdanning diskuterer den nye opplæringsplanen for konditorfaget.

Standard-kontrakt ved kjøp av bakeri- og konditormaskiner

Konditorgruppen har ovenfor BKLF tatt opp spørsmålet om å få gjennomført standard-kontraktfor-

varte opp med , mener de tradisjonelle bakeriene at deres er best. Blant annet skal holdbarheten på «håndlaget » brød være bedre og mange mener også at det smaker langt bedre

- Og det er dette valget kunden står overfor , bedre eller billigere brød , sier formannen i lauget. - Vi håper at priskrigen ikke skal føre til at de små bakerne må g i opp , men at kundene må velge mellom pris og kvalitet. Utgiftene til arbeidskraft i et tradisjonelt brødbakeri øker med arbeidslønningene og vi må ta de prisøkninger som departementet tillater oss I et in-

conditori

mular ved kjøp av bakeri- og konditorimaskiner Situasjonen i dag varierer. Konditorgruppen tok opp en rekke andre forhold også , blant annet ble behovet for norske instruksjonsbrosjyrer nevnt. Ved kjøp av en bakeri- eller konditorimaskin bør den norske leverandør ha utarbeidet instruksjonsbrosjyrer på norsk. Likeledes anbefales det at leverandørene til en hver tid må ha på lager de viktigste reservedeler Det anbefales også at leverandørene i de største norske byer , gjør avtaler med verksteder som kan reparere bakeri- og konditorimaskiner.

Konditorgruppen anbefaler også at det etableres et kontaktutvalg mellom leverandører og Landsforeningen .

Miljøvernlovens betydning for konditoribedrifter

Konditorgruppen anbefaler at Landsforeningen sørger for den best mulige orientering til medlemmene om denne viktige sak.

dustribakeri er situasjonen en helt annen , m an kan øke produksjonen uten å ansette flere folk. Etter min mening er det politisk uriktig å legge for eksempel samme arbe i dsgiveravgift på en håndverksbedrift som på en industribedrift. Avgiftene burde ha vært differensierte

Men så lenge raser priskrigen og de to industribakeriene i Østfold , det ene i Moss , det andre i Sarpsborg hevder at de ikke har tapt kampen mot sine store konkurrenter fra Oslo Mens håndverksbakerne håper at de ikke skal miste livets rett i gigantenes kamp

Har De tenkt på at renholdet kan

foren kles..

Electrolux kombinasjonsmaskin, som både legger ut vann, vasker og suger opp skitten i en operasjon , representerer i dag den mest lønnsomme metode for renhold.

Stadig flere oppdager fordelene av rengjøring med Electrolux kombinasjonsmaskin. Send inn svarkupongen eller ta en telefon , så kan vi i fellesskap komme frem til hvilken modell som passer best hos Dem.

4, OSLO 5

vi vil vite mer om kombinasjonsmaskinen gjennom

brosjyre personlig besøk

Kontaktperson :

STATENS NÆRINGSMIDDELlEKNISKE SKOLE

EN PRESENTASJON VED OLAV

IVERSLIA OG OLE NYSTEVOLD

Statens Næringsmiddeltekniske

Skole - SNTS - ligger på Landbruik •ssentere,t på Tunga i Trondheim, OtJ utdanner næringsmiddelteknologer gjenno - m et fireårig utdann•ingsopplegg for søkere fra 9 årig skole Søkere med real / naturfagartium eller tilsvarende går tre år ved skolen

Skolen har utviklet seg fra å være en ren meieriskole til å bli en skole som har som mål å gi et generelt utdanningstilbud til personell i næringsmiddelindustrien både praktisk og teoretisk. Skolen sikter på å utdanne folk til produksjonsplanlegging, produ1ktutvikling, produktkontroll og arbeidsledelse i alle grener av næringsmiddelindustrien, og med den fagkrets skolen har skulle den også gi god utdannelse til personell i Næringsmiddelkontrollen og ulike kontroll og forskningsinstitusjoner for næringsmidler.

Det fireårige utdanningsopplegget er som følgende:

1 og 2. år - teori ved sko len, 3 å r skoleledet praksis i indus~rien, 4. år teori ved skolen.

Treårig utdanningsopplegget:

1 år - teori ved skolen, 2 år sko-

leiede! praksis i industrien, 3 år teori ved skolen.

Elever med særlig go•d praksis fra næringsmidde Vi ndustrien kan etter søknad få anledning til å sløyfe pro kti ka nttjene•sten

I de to første år av 4-årig utdannelse undervises det hovedsakelig i almenfag Norsk og Enge•lsk avssluttes første år, Matematikk, Fysikk, Kjemi og Mikrobiologi samt Råstofflære andre år

3 - årig linje ( real / naturfagartianere) har eksamen i Kjemi, Mikrobiologi og Råstofflære eMer ett år, og ingen underv i sning i språk og realfag. De første skoleårene, før elevene går ut i pro ksis, undervises det dessuten i Maskin - og Bygningslære, bedriftsøkonomi, helselære og A nbeidslære Undervisningen er lagt opp som klasseundervisning med forelesninger og skriftlige oppgaver Det er lagt stor vekt på praktisk arbeide i laboratorier, og til det har elevene velutstyrte lo•kaler til dispos1s1on Ekskursjoner til forskjellige bedrifter innen næringsmiddelindustrien har og en sentral plass i undervisningen

Det tredje året av den fireårige utdannelsen skolen gir henholdsvis andre av den tre - årige, er elevene utplassert i industrien. Skolen har praksisavtaler med ca. 30 bedrifter innen spekteret av næringsmiddelindustri, fra Hammerfest i nord til Stavanger i syd. Det er fiskeforedlingsanlegg, slakterier / kjøttforedlingsanlegg, meierier, iskrem - og sjokoladefabr i kk, kjeksfabrikk, mølle, margarinfabrikk og bryggerier, sam'I konserverings,fabrikker for frukt og grønnSO'ker og i Næringsmiddelkontrollen Pro ksisåret er delt i to perioder ( aug -jan. og febr -juli) slik at elevene er 6 mnd ved to forskjellige bedrifter, fortrinnsvis i forskjellige bransjer, samtidig som en prøver å ta hensyn til elevenes egne ønsker. Det er opprettet kontrakter mellom skolen og praksisbedriftene

BKLF ' s forman n baker - og konditormester

Haakon Hal s i samtal e med rektor p å d en næringsmiddelstekniske skole i Trondheim.

Mul i gh eten fo r at bak er - og konditormestere og svenner kan få videre utdannelse på denne skole i fr e mtid e n er sli absolutt tilst e d e

Rektor Oddmund Amund stad til høyre

som skal sikre praktikantene variert 09 best mulig utbytte av praksisperiode, 1, samtidig som bedriftene skal ha nytte av praktikantene. En har inntrv k,k av at elevene er godt fornøyd med praksisåret og regner det som t, n verdifull del av utdannel,sen, som knytter teorien sammen med prak1i sk erfaring

Siste skoleåret er likt for begge klass ,~r Nå begynner undervisningen i spesialfagene. Næringsmiddelteknologi - læren om fremgangsmåter og hjelpemidler ved be arbeiding av råstoff til foredlede produkter - Biokjemi, Ernæringslære, Maskin - og Bygningslære, Bedr iftsøkonomi og Næringsmiddelhygiene Siste året skal også hver enkelt elev utarbei•de en særoppg,ave med tilknytning tiil ett av de nevnte fagområder

Hvert år tas det i nn to klasser, og det er stor konkurranse om de 48 elevplassene Det er vanlig at de som blir tatt opp har praksis på forhånd, eller utdannelse utover minste•kravet. Elevene kommer fra hele landet, og gjennomsn i ttsalderen er godt over 20 år, med en ganske jevn fordeling mellom kjønnene. Vi har et godt elevm i ljø, med bare ca 120 elever på skolen + 2 klasser i praksis, blir det er miljø hvor de fleste kjenner hverandre og føler seg hjemme Til fritidssysler har skolen gymnastikksal og elevstue, biblio1tek / lesesal og fotorom, og skolen er åpen på kveldstid. Alt i alt en trivelig skole og en interessant utdannelse D

Få for •enesten frem i lyset

Det er dumt å gjemme bort det du kan tjene penger på • og det kan du på melk : Gjennomsnittlig gir melkesalget en avanse på mellom 260 og 435 % , avhengig av pakningstype

Når melken står synlig og lett tilgjeng e lig , er det flere so m kjøper Bruk kuvertpakningene , og sett dem rett i kjøledisken Da sparer du arbeide , og selger mer

En samtale med Ørvar

Helgesen om Næringsmiddelskolen i Trondheim

For å kunne utdype den næringsmiddeltekniske skoles ( SNTS l forhold til næringen, fant vi det nødvendig å be om et intervju med Ørvar Helgesen, noe han straks gikk med på Det BK ville spørre ham om, var hvordan han øns1ket seg utdanningen fo,r arbeidslederen i bakeri-bransjen.

Helgesen, som selv ikke er redd for å ta e't tak, svarte :

- Det er vesentlig at en slik leder selv ikke er redd for å få skitne fingre. Enkelte ganger må alle i bedriften hjelpe til for å avhjelpe situasjonen, og da kan ingen påberope seg å slippe unna i kraft av sin po,sisjon Men jeg vil likevel ha personer med en god almenutdannelse og videre en bred fagutdannelse slik at de kan snakke med spesialfolk med høyere utdannelse og forstå dem. Det er også viktig at de kan bakerfaget fra bunnen av. For at bakere og konditorer vil godta ordrer fra en, kreves det Jeg kan tenke meg dette ordnet slik at folk fra visse skoleslag, fordi de kunne sette seg inn i og lære nye ting raskere, kunne få fagbrev med kortere læretid på f eks bare ett år. BK: Du vil ha en oppmyking av den tradisjonelle håndverksopplæringsplanen?

H : Ja, for dem med en slik bakgrunn.

BK : Andre kvalifikasjoner du ville legge vekt på?

H : Vedkommende måtte ha gode lederegenskaper Arbeidslederpraksis eller befalskole ville jeg se som en god bakgrunn Det er viktig å vite hvilken tone en må holde for å få arbeidet til å gå. En slik arbeidsleder måtte selvfølgelig være om 'kostningsbevisst. Med de lønninger og priser, høye omkostninger og harde konkurranse det er i dag er dette helt avgjørende I et bakeri er tiden fra produksjon til omsetning svært kort. Dette nødvendiggjør at produksjonslederen må kunne takle praktiske problemer. Tidsfaktoren gjør det ofte umulig å vente på spesiell reparatør. Jeg ser det som et pluss om denne personen har et kurs, reparatør-kurs eller lignende av noen måneders varighet, ikke fordi han skal arbeide som reparatør, men for at han skal vite hva som må gjøres om noe skjer. I det hele tatt er det mange små kurser som egner seg godt som overbygning på en større utdannelse.

Kurs ved Statens Næringsmiddeltekniske skole i Trondheim

BK : Hva med folk fra SNTS?

H : Jeg vet litt for lite om dere til å kunne uttale meg sikkert, men for meg står denne spesialutdannelsen å være litt for kjemisk og for lite teknisk.

BK: Et års yrkespraksis vil vel kunne hjelpe noe?

H: Ja, det er helt klart. Nå som jeg skal ta imot praktikanter fra skolen, tror jeg en slik praktikant med et halvt års etterutdanningskurs kunne bli en brukbar mann.

Slik det nå er, er det svenner som er arbeidsledere i store og mellomstore bakeri Med den strukturrasjonalisering •som skjer er det oppstått et stort behov for arbeidsledere Det trenges også personell til å knytte en bedre kontakt med ma~kedet. avstanden til kjøpmannen er blitt større. En mann som ,kunne kombinere de to arbeidsoppgavene, være med å lede produksjonen i bedriften og samtidig kunne representere bedriftsledelsen utad er det vi trenger.

BK: Har bransjen selv gort nok for å skaffe en slik rekruttering?

H: Selv om det varierer noe fra sted til sted er svaret nei. Enkelte steder er det en skikkelig opplæring i faget ved yrkesskolene som fører frem til svennebrev, andre steder ingen ting Utover denne opplæringen finnes det ingenting her i landet.

BK : Takk for intervjuet!

OLE NYSETVOLD D

I forbindelse med undervisningen i bakerteknologi, ved SNTS pli Tunga, ble det av herrene Knuterud og Kristiansen ved Cerealieinstituttet / STI, hald! et todagers kurs i baketeknikk. Kurset var lagt opp til en dag med gjennomglielse av generelle problemer i næringen, den andre med praktiske fremgangsmliter og problemer ved baking Første dag holdt d i rektør Knuterud fire forelesninger der han tok for seg : byggtekniske forhold i bransjen , maskintekniske utv i klinger og krav, og til sist teknologiske problemer omkring frysing - tining av brød og vakuumkjøling av brød Andre dag ble v ie t praktiske problemer Bakermester Kristiansen bakte ag orienterte om heving , elting og steking av brød Han ga rlid om oppskrifter og behandling av de forskjellige brødtypene , samtidig som han fortalte om de forskjellige brødfeil og hva som kunne gjøres for li rette pli dem Alt i alt to utbytterike dager som sluttet med smaksprøver pli det ferd ige produkt Pli bildet ser vi bakermester Kristiansen midel i gruppen av interesserte elever.

Aluminium transportkasse

• Heipresset utførelse • Hy g ienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir lett renhold • Solid konstruksjon • Gode stableegenskaper • Leveres i tre standarddimensjoner som stables sammen • Leveres også med lokk .

Vi leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner- også etter kundens egne mål. Aluminium tilfredsstiller de strengeste krav til hygiene , kombinert med lav vekt og stor styrke. Be om brosjyre og tilbud .

Nordisk Aluminium a.s.

GRUPPEN

Vellykket kontaktmøte mellom

Næringsmiddelskolen, bakerbransjen og mølleindustrien

Møtet var ment å være en opplysnings- og diskusjon~kveld om bakeri- og mølledrift. Skolens ansvarlige møtte stor velvilje fra næringens representanter og ville nytte anledningentil å takke bronsens folk for at de tok seg tid til å komme. De gav elever og lærere et innblikk i en bransje som nok for mange fra før var ukjent, og vi håper og at de som var 1her fikk vite litt nærmere hva skolen og utdannelsen står for Leif B. Knuterud, NCI, åpnet med å presentere bransjeforskningsinstituttet og dets oppgaver, han kon også inn på de ernæringspolitiske signaler som 'han mente lovet godt for den del av industrien som brukte mel ,som rå ,stoff. Knuterud så ø1kende oppgaver for instituttet innen forskjellig konsulent / oppdragsvirksomhet, og nevnte bedriftsplanlegging, utvikling av nye prosesser, prøving av ulike kjemiske tilsetningsstoff og videreutvikling av forskjellige konserveringsmetoder - særlig fryseteknikk - som aktuelle prosjekter. Han påpekte at forskeren måtte se problemene 10 år før indusrien, og det gjorde det nødvendig å tenke i helt nye baner og arbeide fremtidsrettet. Han var sikker på at fremtidens bakeri -i ndustri ville kreve solid bransjeforskning og trodde det vi1lle bli mange interesseante oppgaver å a r beide med Tore Qvenild, Piene & Sønn, gav en orientering om mølleindustriens utvikling og organisering her i landet. Han omtalte bedriftsstrukturen og tok spesielt for seg de norske handelsmøllene og Statens Kornforretnings regulering av råstof,f-forsyningen Qveni,ld kom videre inn på de forskjellige stillingskategorier i møllebedriftene og nevnte der spesielt labo ratorienes produktkontroll, samt det at møllene driver bakeforsøk som en del av kontrollen

Han opplyste om en spesialutdannelse for driftspersonell til møllene i Tyskfond og han mente det kunne være et aktuelt videreutdanningstilbud for folk her fra skolen som ble ansatt i denne bransjen Qvenild hadde erfaring med folk fra skolen

gjennom pmktikanter ved mølla i Buvika , og han så det naturlig fo r møllene å knytte til seg ferdigutdannede herifra både innenfor produktkontroll og produ ktlede,lse.

Ørvar Helgesen, Brødfabrikken, tok for seg bakeri-industrien og dens særpreg. Han kom inn på den kraftige strukturendring som hadde foregått i bransjen, og de forhold at de store bedriftene etterhvert hadde fått en stor markedandel. Han omtalte utviklingen fra håndverk til industri, og han betraktet 'bransjens produksjonsgang som ganske spesiell - med hver dag som en O 'Vsluttet produksjon og lite produksjon for lager - Dette at produktet skal lagres, distribueres og gjerne ,spises

på samme dag førte til et hardt tidspress og en litt spesiell arbeidstid, noe han mente kunne virke mindre attraktivt på unge folk

Bransjens teknologi karakteriserte han som enkel i pr,insippet, men grunnet det som før er nevnt var det vans,keligheter med kort driftstid på maskinene, da lagring av produkter var lite aktuelt. Store variasjoner i omsetningen avhengig av ukedager og høytider bød også på vanskeligheter Samtidig så han bakeribransjen som en bransje hvor det lå store muligheter til å realisere seg selv og sette ideer raskt ut i praksis, og han mente at denne del av næringsmiddelindusrien mer enn noen annen fremover ville hy på interes,sante opp gaver, ikke minst grunnet den stadig stigende interesse for melprodukter

Når det gjalt personell så mente han at det ikke i første rekke var kontrollører bransjen behøvde, derimot på feifot produktutvikling mente han det var et voksende behov for personell utenom fagutdannede folk Han kom videre inn på teknisk personell, og i den forbindelse hva som måtte kreves av produksjonsledere tirl bakerier. Han så klart et behov for teknisk skolering til slike stillinger i tillegg til grundig faglig bakgrunn, og han henviste til en komite som nettopp vurderte dette med hva slags teknisk personell bransjen kunne ha bruk for Han anbefalte skolen å ta kontakt, og mente e llers at bransjen og han selv kjente lite til hva skolen sto for Hvis dette kunne klargjøres mente han nok bransjen kunne være interessert i Statens Næringsmiddeltekniske skole i Trondheim

I ordskiftet som folgte ble det tatt opp både rent baketekniske problemer og personellspørsmål. Faglærerne og rektor holdt korte orienteringer om fagene teknologi, maskinlære og praksisordningen. Og det ble fr a elevenes side vist stor interesse for spesialiseringstilbud i denne delen av industrien.

Knutrud omtalte et 5 måneders kurs som kunne arrangeres på instituttet, men som til nå hadde møtt liten interesse blant ,svennene Fagkretsen var økonom i, cerealkjemi og konserveringsteknikk. Han omtalte også instituttets tilbud av hygienekurs, men kunne kanskje også for dette faget spore en viss avventende holdning fra industriens side Selv så han faget som helt vesentlig for rasonell bakeridrift, og så seg i den forbindelse fornøyd med den brede plass hygiene og mikrobiologi hadde her ved skolen

Helgesen mente at et kortere fagopplæringstilbud, f eks ett år, kunne være aktuelt å få til for elever fra sko,len som ville satse på denne bransjen Muligrheter for videreutdanning i dette fagområde i skolens regi ble også drøftet

Det forhold at skolen bortsett fra en kjeksfabrikk ikke har praksisplass i bakeri ble tatt opp, og Helgesen lovet, på sparket, å rette opp dette ved å tilby praksis på sin bedrift i Trondheim. Et tilbud som høstet spontan applaus fra elevene! I for-

Forts side 258

Foruten våre smakspastaer i særklasse , tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur , kaker og kremer.

• Kardemommeblanding med ekte olje og kardemomme

• Eple og ananasmarmelade

Bak/aste

• Overtrekkgele

Postboks 2804 K, Oslo 5

Sentralbord {02) 19 24 10

Brukes med fordel til kremfløte-maskiner

La oss få være med når De tenker kvalitet

og økonomi m

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot $: 8 bakeribransjen.

Deres problemer er også våre problemer

LBjørnsonsgt 36 , 5000 Bergen

Tlf (05) 29 97 87

STRØSSEL OG DRAGERTE NØTTER

Delikat, velsmakende og rimelig . Stort anvendelsesområde .

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/5

TLF.: SENTR.B . 20 8918 DARRES GT 3

Nye opplæringsplaner for baker- og konditorfagene

Det offentlige planutvalg for bar<er og konditorer har nå vært i arbeid vel et halvt år Onsdag 25 mai ble det holdt en pressekonferanse hvor resultatet av arbeidet hittil ble presentert. Baker.Konditor var tilstede ved denne konferanse og vi gjengir her de vesentligste resultater av utvalgets arbeider

Planutvalget for baker- og konditorfagene har bestått av direktør Rolf Botheim , Baker- og Konditormestrenes Landsforening , sekretær Rune Valestrand , Norsk Nærings- og Nytelsesforbund , hovedlærer Helge Mikkelsen , Stavanger Yrkesskole (Bergeland videreg skole , og lærer Kaare Krane , Tromsø Yrkesskole Som kontaktmann i Rådet for videregående utdanning , fungerer konsulent Alf M Olsen Hovedlærer Helge Mikkelsen fungerer som formann for utvalget.

Utvalgets mandat :

1 Utvalget utarbeider plan for felles grunnkurs for bakere og konditorer

2 Det forutsettes et undervisningsopplegg innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme Dersom utvalget finner det mest hensiktsmessig at en del av undervisningen legges til arbeidslivet , skisseres en ordning for praktisk gjennomføring

3 Planen bygges opp etter et mønster som blir angitt senere.

4 Planene skal omfatte en spesifikasjon over nødvendige lærebøker , læremidler , utstyr og rombehov

5 Om planene forutsetter eventuelle perfeksjonerings / videreutdanningskurs for lærere , angis kursinnhold og tidsramme

6. Utvalget anslår tidsramme for sitt arbeid , og utarbeider budsjett.

Det ble avholdt et seminar for lærere og bransjens folk for å få klarlagt hvilket undervisningsmønster man bør satse på i tiden fremover sett på bakgrunn av lov om videregående opplæring

Så snart disse spørsmål ble klarlagt , ble mandatet utvidet til også å omfatte planer for eventuelle videregående kurs , eller/ og lærlingekurs .

Det er avholdt i alt 9 møter De 3 første over en dag , men de senere over 2 dager Seminar for faglærere og bransjenes representanter ble holdt i Larvik 4 og 5 desember 1976 Hovedlærere ved de skoler som har baker- og konditoravdeling var også innbudt. Målsettingen ved seminaret var å få deltagerne til å komme med synspunkter til framtidig yrkesutdanning i baker- og konditorfagene

Det var enighet på seminaret om ett-årig felles grunnopplæring for baker- og konditorfagene , og at det må tas sikte på videregående opplæring , differensert i baker- og konditorfag Utvalget vil forutsette dette i sitt forslag til grunnopplæring ;c

Norsk 2 timer

Det er ønskelig å aktualisere norskundervisningen mere i retning av et «kommunikasjonsfag », der elevene trenes opp til bedre fremstillingsevne både muntlig og skri ftlig Det bør etableres et organisert samarbe ide mellom faglærerne.

Kroppsøving 2 timer.

Fys isk fostring m å ikke oppfattes som et frittst åe nde 2 timers fag med idrettsprestasjoner som mål.

Det er viktig at læreren i faget kjenner til elevenes arbeid og forho l d under arbeidet i skoleverkstedet , som f eks arbeidsst il linger

Arbeidsteknikk 17 timer.

Målsettingen for det praktiske arbeid er at arbeidet i skoleverkstedet er det sen trale faget i opplæringen

Elevene skal der lære å forstå prinsippene ved baking og tilegne seg nødvendig teknikk ved framstillingen av baker- og konditorvarer Baker- og konditorfagene er så nær beslektet og for det me ste nyttes sa mm e råvarer og tildels også samme produksjonsutstyr. Det er derfor naturlig at det del es i nn i fagområder so m er typ is ke for de to fagene , men slik at ogs å fellesskapet kommer fram.

Arbeidsteknikken foreslåes redusert fra 20 til 17 timer D et forutsettes at det i tillegg kommer 2 timer laboratorieøvinger som ska l legges til skoleverkstedet Det vil bli utarbeidet instruksjonsskjema i arbeidsteknikk

Fagområdene :

1 Gjærdeiger - alle slags brød - loff / rundstk - kaffe / tørkebrød

2 Mørdeig er - småkake r - rullete d eiger

3. Masser - rørte , piskede og makronmasser

4 Kremer - fyllte kaker. Glasering 5 Ovnspass , steking og pakking

Elever s om har spesiell interesse for et av fagene bør få oppgaver i den retning interessen går

Materiallære 2 timer.

Utvalget har gått gjennom Schuleruds bok >< Bakverk », som nå brukes i grunnopplæringen. Kapitlet om bakerimaskiner og ovner bør integreres i yrkesteoristoffet slik at de blir behandlet parallelt med de e nkelt e trinn i utviklingen Utvalget har kontaktet e n del firmaer som levere r råva rer og teknisk utstyr til bakerier og konditorier og bedt om stoff som kan brukes som hjelpestoff til undervisningen i materiallære Firmaene har vært positive og en del materiale er kommet

Yrkesteori med tegning 3 limer.

Yrkesteorien skal lette forståelsen av det som skjer i produksjonsprosessen , og klargjøre hens ikten og nødvendigheten av de enkelte arbeidsoperasjoner.

For å kunne gi elevene en første i nnføring i prinsippene i bakeprosessen , bør det utarbeides en kort , men klar informasjon om fagstoffet Dette skal tjene til å gi elevene en første innføring i prinsippene som l igger t il grunn for bakeprosessen og sammenhengen med det tekniske utsty r.

Mer detaljert får komme senere.

Utvalget vil foreslå at 1 t ime brukes til tegning Tegneunderv isningen skal gi elevene øvelse i å se harmonier i linjer, flater og former og kunne feste inntrykket p å pap ire t Prakt iske øvelser m å følge parallelt under undervisningen i arbeidsteknikk med hensiktsmessig materiale

De t er under utarbeidelse et eget forslag til pensum for tegneunderv is ningen.

Næringsmiddelkjemi/hygiene 2 limer.

Det er under utarbeidelse et eget pens um for begge disse fag Det er ønskelig med eget laboratorium knyttet til verkste den e med enkelt og hensiktsmessig utstyr.

Fysikk/maskinlære 2 timer

Verkstedene i baker- og konditorfagene blir stadig utstyrt med mer avansert utstyr Selv små bedrifter er godt utstyrt.

Det er viktig at elevene blir godt kjent med det tekniske utstyr Utvalget vil også for fysikk/maskinlære få utarbeidet eget kompendium

Fagstoffet kan deles inn i 4 avsnitt :

1 Elektiristetslære

2. Mekanikk/ maskinlære

3 Varmelære.

4 Kjøle- og fryseanlegg.

Yrkesrettet matematikk 1 time

Utvalget har diskutert yrkesrettet matematikk , og men er at 1 time av valgfag bør brukes til styrking av matematikk

Lærerkvalifikasjoner

Utvalget har drøftet kvalifikasjonene til lærere som underviser i grunnkurset. Lærerne må ha faglige og pedagogiske kvalifikasjoner som fastsatt i Lærerutdanningslo-

Kontrol.lerer vi for meget?

Bakteriolog Else Jansen

Vi synes ikke det Gjær er levende vesener Det vel vi, om og om 1g1en Vi synes at det er best å være vi som arbeider med den Derfor steller vi så godt sikker Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet. med gjæren vår Det kreves neml i g meget av en god gjær Den skal være så lett håndterlig som mul i g og ha en rask og stabil heveevne, god holdbarhet og jevn konsistens Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn, sørger for at den « trives ». Og hele tiden kontrollerer

GJÆRFABRIKKEN

DE NORSKE GJÆR - & SPRITFABRIKKER A / S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

ven. De bør i sin fagutdanning ha gjennomgått grunnkurset og helst videregående kurs og ha fagbrev i begge fag Fagbrev i bare et fag kan godtas , når det kan dokumenteres allsidig praksis i det annet fag 9-årig skole og allmenn-teknisk / yrkesteoretisk utdanning fra f eks SNTS , teknisk skole , teknisk fagskole, formannsskolen og NCI. Det er også viktig at lærerne skaffer seg utdanning i kjemi / mikrobiologi / hygiene og ved praktiske og teoretiske skoler i utlandet.

Utvalget har gjennomgått Stortingsmelding nr 44 /74- 75 som angår bestemmelsene om fag- og timefordeling i ettårig grunnleggende kurs , og kap. 10 om disposisjon av innholdet i fagplanene Videre :lr gjennomgått NOU-76 kap 13 orr fagplaner og arbeidet med disse

I den svenske gymnasskolan har det i mange år vært drevet 2-årig yrkesrettet skole også med baker/ konditorlinje ved en rekke skoler Utvalget har mottatt rapport om utdanningen ved skolen

Møte den 3 mai var lagt til NCI / STI si ne lokaler Utvalget var interessert i å få vite i hv ilken grad instituttet kan være behjelpelig med opplæring og perfeksjonering av faglærere i baker- og konditorfagene

Instituttleder Knutrud presenterte NClskolens plan for 5 mdr med 600 kurstimer Man drøftet forskjellige muligheter , bl.a utdanningsstillinger {stipendiater) ved instituttet for {vor dend e) lærere

Utvalget summerte opp de informasjoner og inntrykk man hadde fått og ba Knutrud allerede neste dag møte i utvalget for å legge fram for ham forslag til kurs

MÅNEDENS FORSLAG TIL BEDRE LØNNSOMHET :

VINDUSESKER

FOR GOD EKSPONERING OG RASJONELL PRODUKSJON

Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1, Tlf. {02) 20 42 63

Forslaget omfatter for det første et perleksjonskurs for de for tiden ansatte lærere over 7 uker i 3 puljer :

3 uker i august 1977

2 uker i januar 1978

2 uker i juni 1977

Det forutsettes at det vil bli brev- eller oppgavekontakt mellom kursene

Det andre kurset er tenkt som en oppbygging av 3 semester ved NCI / STI og et 4 semester ved PSY

En vil da kunne dekke lærerutdanningskravet m h t. yrkesteoretisk og pedagogisk utdanning over en sammenhengende 2 års periode. På den måten etablerer man et kompetansegivende tilbud som tidligere ikke har vært og må være et brukbart tilbud for fagfolk som ønsker å søke lærerstillinger

Utvalget mener å ha kommet så langt i sitt arbeide at noe kan prøved allerede fra kommende skoleår.

Det er ønskelig at 2 skoler påtar seg å prøve med selvinnstruerende oppgaver i arbeidsteknikk

Lærerne ved Breivika v.g. skole og Sandar yrkesskole har sagt seg villig

Disse lærere var innkalt til orienttrende møte sist i juni D

Forts fra side 254

SNTS-møtet i Trondheim

bindelse med de mere tekniske problemer, og det forhold at elevene i avgangsklassen dagen etter skulle ha undervisning i praktisk baking, lovet He,lgesen å presentere brød med tilsetning av tørrmelk for sammenligning av smak neste dag, og det var mange blide brødspisende folk på skolen den dagen

Det b:le fra elevhold gitt uttrykk for at de så seg fornøyd med det brede fagområde som undervisningen spenner over, og det at økonomi også har sin plass i undervisnings -

Varehus dreper nærbutikkene

TRONDHEIM

Fra midten av 60-årene har vi hatt en jevn nedgang i antall dagligvareforretninger i Norge Bare i løpet av de siste fem år er 1 500 utsalg blitt rammet av butikkdøden. I et av de siste numre av Forbruker-rapporten refereres det til en oversikt utarbeidet av Handelsdepartementet der det gås inn på sammenhengen mellom etablering av varehus og nærbutikkdøden Oversikten viser f eks at hele 35 prosent av dagligvarebutikkene i Tromdheims - området i 1968 var nedlagt fem år senere - og det som følge først og fremst av varehusetableringen

Forbruker-rapporten har besøkt Trondheim og snakket med en av dagligvarekjøpmennene som har følt varehuskonkurransen og måttet nedlegge en av sine to nærbutikker 0

planen ble holdt frem som en stor fordel til å kunne brukes i forskjellige stillinger i industrien.

Næringens representanter fremholdt alle at det var nødvendig med solid bransjekunnskap for å gjøre en god jobb, og Knutrud konkluderte med at han så frem til å få folk fra skolen i baker rbransen som hadde denne kunnskapen eller var villig til å tilegne seg den Han trodde det var nødvendig med en ny type personell også innen denne næringen.

OLAV IYERSLIEN

• MED ROPAL I BRØDET

ER DE GARANTERT

MOT TRÅDTREKK

Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger 100 o/o effektivt med liten tilsetning

• TRENNWAXSKILLEMIDLET

I SÆRKLASSE

Selv det tynneste belegg på plater , former og nettband er nok

Uunnværlig til perforerte plater og former Brennes ikke - danner ikke belegg

Behøver ikke varmes opp Tyntflytende over 10°C.

RNE(!I CORNELIUSSEN S

Ulvenvn. 92 , Økern, Oslo 5 Telefon 67 87 81 - Telex 16779.

, ,Ansiktsløfting''

Har De planer om en ansiktsløfting av Deres utsalg?

Kontakt oss for uforbindtlig forslag til planløsning.

Våre forhandlere, og konsulenter står alltid til Deres disposisjon.

Vi leverer enkeltdisker, samt komplette utsalg. Godt utvalg av kurver, traller, forskj. montere fra vår leverandør:

Fremo Inventar - Danmark

Vi gratulerer bladet med jubileet, og håper på fortsatt vekst og framgang.

Boks 40 - 3130 Teie Tlf. : ( 033 I 21435

JEROS

PLATEPUSSEMASKIN

med 1 stk platevogn SPAR TID OG PENGER

Kapasitet : 1200 plater i timen.

Hele maskinen i rustfritt stål og kjørbar på hjul.

Med eller uten automatisk olje-innfettingsapparat

Hårbørstene avtagbare for rengjøring

Innhent tilbud og referanse.

Støynivået minimalt, kun 88 DB.

Søren lsvald' s Eftf.

Gladengvn . 14 - Oslo 6 Tlf 67 42 81 - 19 44 53 - 67 99 42

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Konditormester WIihe im Samu e lsen , Nedre Bje r ggate 16 i Horten fylte 70 år 11 juni. Samuelsen, som er født i Sm ør berg i Sem , tok svennebrev i 1927 og håndverksbrev i 1934 og har gjennomgått kond itorfagskole i Kø ln Samuelsen var i fem år konditor ved Grand Hote l i Os lo og har i 40 år d revet eget konditori - Chri stiansen s Konditor i i Horten Han har vært styremedlem i Horten Trygdekontor i 30 år, styremedlem i Den norske Creditbank , Horten i 14 år , styremedlem i Vestfold

Baker og Konditormestres Forening i ni år og formann i Horten Baker og Kond itormesterforen i ng i 27 år. Han har også vært formann i Prøvenevnden i Horten

* Tore Sam Berg , som har baker i i Grimst a d sentrum , har søkt om å få kjøpe noe av kommunens eiendom på Vesterled. Bedriften holder i dag til i gamle lokaler , og Berg har tenkt å føre opp nytt konditori og bakeri Bygningsrådet avslo søknaden, fordi området for tiden er under regule-

ring Foreløpig er for øvrig området tenkt benyttet til parkering

* Fra D istriktenes Utbygg ingsfond har Selfors Bakeri , Selfors i Ra na , fått låne kr 30 000 , - til delvis finansiering av overskridelse ved tidligere gjennomførste investeri n ger

* Baker- og kond it ormester Oddva r Hauge n skal fra 1. juni overta etter baker- og konditormester Halvor Lie i Seljord som skal trekke seg tilbake etter mer enn 30 års in n sats Lie kommer imidlertid ikke til å slutte helt. I sommer skal han hjelpe Haugen , men , som han sier , - det er han som får bestemme farten fremover Bakeriet , som er det eneste i selve Seljord , leier lokale i Handelslaget og her skal man fortsatt holde til. Haugen overtar maskiner og utstyr - så man kan si han går til dekket bord Oddvar Haugen som er 35 år gammel , har vært baker i temmelig nøyaktig 20 år. Han begynte i lære hos Halvor Lie og siste del av læretiden var han hos Fr idtjof Jakobsen i Kviteseid I mange år arbeidet han hos Lindahl i Sk ie n, var senere i Porsgrunn og Hønefoss og d rev sammen med Kå re Magnar Sl å ttedalen (som skal starte eget bakeri i Trio ' s tidligere tapperi i Skien) i fire år Tlnholts baker i på Nordre Falkum . Her sluttet han i d esember i fjor.

Vårt arbeidsomme

styre har gjestet

Stord og Fitjar

BKLF ' s styre - noen med ektefellerblir orientert om Fitjar-bygdens stolte tradisjoner av styremedlem Harald Henriksen H. Henriksen orienterer her om Kong Håkon den godes kamp mot Erikssønnene. Håkon den gode falt under dette slag på Fitjar i år 1066 Foran kirken er det reist en stor statue av kongen. Fra høyre : Haakon Hals , Tore Sigernes , Baker Olsen på Stord , Ørvar Helgesen , Inger Hals , Harald Henriksen , Roy Tellefsen , Helge Skarrud og Halldis Flesland

BKLF ' s styre samt noen ektefeller og gjester på trappen til den ærverdige Skrivargarden - anno 1652

* Arne Ellingse i Jonda l i Hardanger har nettopp startet oppføringen av et nytt bakeribygg ti l en sum av kr. 630 000 , - på tomten ved si d en av Samvirkelaget. Den tekniske utviklingen og den økede omsetningen har ført til at det gamle bakeriet har blitt for lite Når nybygget står ferdig ut på ettersommeren , vil det gi arbeid for fem personer Kommunen bidrar ogs å med en viss sum i det nye p ros j ektet Vi gratulerer de loka l e embedsmenn med tiltaket!

* Ork la Kjøpmannsbaker i A/S bie stiftet sist i april med en aksjekapital på kr 80 000 , - fordelt på 21 aksjonærer hvorav de aller fleste private kjøpmenn Dette selskapet b le stiftet for å overta b akeriet til ba kermester Han s Jørgen Grande på Fannrem smoen Overtagelsen fant sted 1 juni , opplyser den første styreformannen i selskapet , kj øpmann Otto Larsson. Det nye selskapet overtok bakeriet med maskiner

B spesialisten i krydder

Landets i,tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. · Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:

• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette

H. CHR. OLSENS EFTF. A/S

Østerdalsgaten 1 , Oslo 6 Telefon 19 19 00

Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov. ·

VI LEVERER OGSÅ :

opptil 50 tonn damp / h

Fyrgangskjeler opptil 25 » »

Hettvannskjeler

Varmtvannskjeler

Hetoljekjeler

Dampgeneratorer

og u tstyr og det v i l også b l i fore t att en del ny i n vesteringer. Det sk a l byg g es et nytt fryse r i i tilk nyt n ing til baker i et , anskaffes t ran s p o rtb å nd , n y va re b i l m m Man har fått et lån på kr 154 000 , - i DUF , sa m t et investeringst i lskud d p å kr 9 000 , - Det s iste i forbi nd else med inves t eringene i fryse r i og tr an sportbå nd Det n ye se l skapet skal o v erta d e b rø d ku nd er so m h ar få tt s i ne va rer fra Gran d e , slik at m a n allere d e fra begynnelsen v il h a leve r anser t il vel 20 priv a te kjø p me nn M an re gn er med e n årlig omsetni n g på vel 1 mill. kroner i fø r ste o m ga ng , opplyser La r ss on Som leder for det nye bakeriet er ansatt Tor Martinsen og det b l i r i a l t 7 h e l ti d sansatte og 1 delt i dsansatt Med i styret for det nye selskapet e r foruten Otto Larsson , Arne Alden , Orkanger , nestformann , Lars Hammer , Børsa , Anders Bonvlk , Gjølme , og Arnfinn Groven , Svorkmo .

* Goman Bakeri , Norges Kooperative Landsforenings bakerikjede , har fra 1 jun i overtatt Hedmarken Samv i rkelags bakeri I Grønnegaten 151 I Hamar. Disponent Kjell Olsen I Goman ( m e d se te i Stava n ger) forte ll er ti l Hamar Da g bla d at man har ganske o m fattende planer for baker i et. I første omgang skal baker i et moderniseres , det gje ld er både byg n ing e r og mask i ner. I d enne for b inde l se s k al det i nv esteres to mi ll ioner kroner Goman-bakeriet i Ha m ar skal samkjøres med bakeriet man har i Lillehammer , og en regner med å tilby et f u llsten d ig vare s pek t er i hele d i striktet , selv om produksjonen bl i r del t.

* Finnmark fylkes arbeids- og tiltaksnemnd har på vegne av Distr iktenes Ut-

DAMPKJELER

Kontakt oss for tilbud på elektro eller oljefyrte dampkjeler for høy eller lavtrykk damp.

Vi har de fleste størrelser på lager.

Anders Halvorsen A/S

Avgasskjeler Trykkavgassing s-

Damp- og V arme indus tr i anlegg

Matevannsanlegg

Oljefyringsanlegg

Stålskorsteiner

Dampfordelere

P os tad resse

P os tb o k s 173 4401 Fl e kk e fj o rd

byggingslond i nn vilget Alf Rushfeldt Bakeri & Konditori , Ki rkenes et lån og i nve steringsku dd kr 50 000 , - t i l mask i ner i.

* 2 4 sve nn ebre v og 41 fagbrev b le ut de lt av lærllngsnemnda i Sandnes kommune før ferie n Det var politimester Øiste in Strøm Olsen so m sto fo r ut d elin g en u nd e r en e n kel h øyti d e l i gh et p å ka i e «Baronen I b a kerla g et var d et Kurt Henning Helllesen s om ble kall! fre m , og i ko nd i t or faget var det h e l e to nye svenner , ne m lig Helge Hansen og Ingvar Sele.

* V e d e n tilste ln i n g før s o m me ren i Folkets Hus I Stavanger b l e d et u td elt 243 svenne- og fa g brev Stavanger Lærllnge-

Vi gratulerer

Tlf {04 3 ) 22 866 Oslok o ntor

T ele f o n ( 02) 5390 6 1 Gaml e Dramm e n s v ei 3 5A 13 20 Stab e kk

nemnd o pp lyser t i l B K at av d i sse er d et 83 svennebrev og 19 fagbrev i håndverksfage ne Jan Larsen ble a l e n e svenn i b ake rf a g et , m e n s ko ndito r faget t i l t rakk se g h ele 5 nye utøvere , ne m lig Torger Berge , Pål Egelandsdal , Henning lversflaten , Petter Johannessen og Sigmund Svendsen

* Ved Leirvik Dampbakeri på Stord er det meningen å utvi d e ovnsk a pas i tet en o g det er men i n gen at det skal skje ve d å skaffe plass t il en ny , 20 meter lang b ån dov n i et tilbygg t i l det bakeriet man n å har n ord i Borggaten Me n bygni n gs r å d et har utsatt beh a ndlingen av byggea n søkn ing en fordi d et fø rst m å klarlegges n ærme re hvorledes omr ådet skal utbygge s

Bjarne Den is, Gr av erg t. 5, 1750 Ha l den 5 . s ep t. , 75 år

Ingolf Fl øi stad , 4815 Sa ltr ød

Christ i an J ør gensen , Batterivn 5, Arendal

Oddva r Sæ th er , 3170 Sem

Bj ø rn Langerud , Øvre Langelandsvn 9 , 2200 Kongsv i nger

Peder Berge , 9426 Bj ark øy

Er i k Dahl , Nedre St org t. 21 , 3000 Dr ammen

Ø rnulf Helgesen , Schn itler sv 5, 7000 T r ondheim

Joh Johannesen , C A Tor stensve i 67 , Oslo 3

Thorle if B Is aksen , 9790 Kj ø llefjord

7 sep t. , 60 år

17 sep t. , 65 år

17 sep t. , 55 år

18. sept. , 55 år

20 sept. , 75 å r

24 sept. , 60 år

24 sept. , 65 år

26 sept. , 75 år

27 sep t. , 60 å r

God hornutlanger kiøpes

Svar sendes BK' s annonseavdeling :

8·11 k " · " , . mr . pris

Soelberg trykk A/5

Fagpresseavdelingen

Ø . Slottsgt . 12

Oslo 1

For de hel t re is et re ng t e av v åer l ese re ihø st v i l vi fo r orden s skyld gj ø re oppmerksom p å f ø lgende tyske messer :

ANUGA-messen i Koln 10 .- 15 septembe r 1977 : al t o m næ ri ng smidler , c ateringsysteme r og produk s jon

INTERPACK i Di.i ss e l do rf 8 . - 14. jun i 197 8 : alt om pakkemetod er , materiell og mask i ner Spesialavd for emballering av s øtevare r og konfekt.

• For nærme re detalje r ber v i interesserte lesere om å ko ntak t e direkt ør Klingenberg messefirmaet Walter Bohnsted t, p å telefon (02 ) 33 23 37 .

* Sogn og Fjordane Kooperative fylkeslag h a d de års m ø t e I Førde i begynnelsen av j u ni me d over 100 fre m møtte. Denne g angen var d et ingen spesielt store saker o pp til avgjørelse Fylkesmann Ulveseth h ol d t et i nteressa nt fore d rag o m d istrik t su tbygginge n i S ogn og Fj or da n e i tiden fr em o ver Spørsmålet om et Goman-bakeri I Førde ser ut til å være lagt til side, i alle f all in ntil v i d e r e, e tt er de t s om g ik k f re m på årsmøtet. Nordkronen har tomt p å h å nden her

* D et første store mo d e rn e forre t ni n gsbygg i Fillan sentrum utenfor Trondheim , e r på det nær m este fer d ig utvendig Bygg et er reist av A / S H itrabakst ved K je ll Fa xvaag og Arnold Hjertås I bygge t s ann en etasje h ar den v ideregåen d e skole på Hitra leiet skoleloka l er

* Til LIiiehamme r formannskap har Te knisk rå dmann anbefalt at et tilbud fra fi re fir m aer o m å forskuttere asfalteringsa rbeider i Moave len med ti l bakebeta l ing j anuar 1978 blitt go d tatt Et av firmane er Goman Bakeriet på L i l le h ammer. O mk ostningsoversl a get lyder på kr. 127 300 ,o g asfalter i n g sf i r m ae t Fjeldhammer Bruk A/S har gått me d på å vente med halvdelen av beløpet til over nyttår.

* Det ble bare gjort mindre skader ved e n bra n n i Slbas bakeri I Kristiansund 9 j uni. D et var ved 06 40 tida at brannvesenet fikk me ld i n g om brannen Det brant d a kraftig un d e r taket i et ti l bygg Takket være rask reaksjo n fra brannvesenets side , fi kk en imidlerti d for t kontroll over brannen Brannen startet i ventilasjonsanlegget. S tøv er trolig b l itt anten t på ett e ll er a nnet vis I forbin d e l se me d s l ukkingen var det nær skjed d en ulykke To av brannmenne n e fa l t nemlig gjennom et glasstak. Dette t aket virket som over l ys. Den ene a v bra n nmen n e n e falt ca tre meter ne d

Han t raff en maskin , men heldigvis ble ha n ikke alvorlig skadet.

* Thor Tengs i Egersund skal i løpet av høste n ta i bruk nytt bakeri i Årstaddalen Bygget er alle r ede reist i si n g l et betongeleme n ter like v ed rv. 44 og er på 550 kv m Tomten er 4 1/ 2 m å l og gir ro m for utvidelse En silo for hvetemel er allerede på p l ass. D e n ta r 2 0 ton n , og d e t sku ll e ve l rekke til noen b r ød T hor Tengs sier til pressen at det skal bli godt å komme over i moderne , romme l ige lokaler. D et er ikke mye ar m slag d er syv perso n er holder til i d ag i Gamleveien. Mo d erne kjøle- og f r yseutstyr samt annet utstyr blir montert i det nye bakeriet. I dag har bakeriet en kapasitet p å 1500 brø d o m d a gen - når man kommer i gang i Årstaddalen kan dette f ordobles og vel så det , sier T ho r Tengs

* Vå r egen redaktør har benyttet anledni n gen til å prøvekjøre den nye forlengede utgaven av Toyota Hlace brødbiler

Se lve las t erommet har 3 d ører. - Go d e brød og kaker blir bedre med rask og rimelig transport , smiler den selvbestaltede brø d kjøreren

* Baker Magnar Fjellanger I Lind å s, er ti l de l t Norges Veis fortjenstemedalje for 32 års arbei d i forretni ngen til Bjarne Bakke , Vågseide t. D et var Bjarne Bakke

KONDITOR MED FAGBREV. VI TRENGER DEG TIL NYTT BAKERI I DRAMMEN.

Skriftlig henvendelse 4, ,,.,,,, ,1 ..'.'- i, s -:-s- .- ,,,, _ ,_ LEFSEBAKERI

Nedre Eikervei 45 , 3000 Drammen

som over l everte he d erstegnet under et fes tl ig arra n gement hje mm e hos B a k ke , der Fjel l anger med nærmeste familie og kollegaer var innbudt. Fjellanger begy n te i forretni ng e n hos Bja rn e B akke i 1942. S enere va r han i Ber g e n 2 1/ 2 år der h an gikk i lære og tok sven n e b rev i Jørgensens Bakeri. Etter dette bar det t i lbake til Vågseidet , der Fjellanger trofast h a r skjø ttet sitt a r beid som baker al l e d isse årene

* 3 j u ni var det pro d uksjonsstart ve d Mø l la B akeri i det n ye i n d u striby gg et til Havnevesenet i Narvik D et nye ba k eriet er rasjonelt oppbygd , med inntak av mel i den ene enden av byg n ingen og ferdig pak k ede brød ut av d en an d re So m d e t sømmer seg en ny bedrift har Mølla B akeri mo d erne tekniske hjelpemidler. D et skulle vært nok å nevne helauto mat isk ti d si n nstilt b l a ndemaskin Tre ov n er h ar til sammen en kapasitet på 600 brød i ti-

Emballasjenytt fra Malmø

To spennende pakkemaskiner fra FMC , ble presentert før sommeren av Packagent Malmø AB . WA-20 i kombinasjon med Trycketts etiketteringsmaskin Norprint Spectra B60 ble fremvist på Lindells Bakeri i Landskrona , samt 2400 POL Y med og uten Optima lukkemaskin CH3a med etikettpåsetningsaggregat på vår utstilling i Malmø , forteller Harald Weberberger og Bo von Corsvant til BK - WA-20 er en utrolig liten , men likevel helautomatisk pakkemaskin. som arbeider fra plan rulle og med en kapasitet som er trinnløst innstillbar fra 1-80 pr. minutt. Den kan pakke bl.a kaker , rullekaker , linser og småbrød Maskinen kan innstilles uten noe som helst bytte av formatdeler , det er bare å stille inn formatet på nytt. Til og med prisen er utrolig, ca S kr 40 000 , -

men I startfasen v i l å tte mennesker f å s i tt arbeide i baker i et. Mannen bak nyskapningen er som alltid , aktive direktør Abel Olsen i Håko A/ L

* Det hele startet i 1945 i det sm å I dag er firma Asbjørn Moes bakeri på Herøyholmen ved Mosjøen en bedr i ft med ti ansatte og en mill ionomsetn i ng , spesielt p å pølsebrødsektoren - Lokalene begynner å bli for små , og vi arbeider med planer om en utvidelse Vi trenger bl.a et fryserom , s ier s jefen for bakeriet , Ivar Moe Det er full akt i vitet i bakeriet som l i gger ved kommunehuset på Herøyholmen De første kommer klokken 06 00 om morgenen og starter arbeidet. Firmaet har i grunnen hele Nord-Norge som salgsområde , fra Vadsø i nord til Bindal i sør Her selge s hovedtyngden a v varene , men man leverer ogs å l i tt t i l Trøndelags-fylkene Det g å r i bakervarer , og spesialiteten er kavring og pølsebrød Og nettopp pølsebrød har blitt en stor salgsvare for firmaet de siste årene Flerfoldige kartonger selge s hver dag fra Herøyholmen til mottakere i hele landsdelen Men og så kjeks og spekkil asi går det mye av Brødproduksjonen har vært stab i l de siste å rene , forteller Ivar Moe.

* Bakermester Thomas Bergfjord , Tre sfjord , ble 70 å r 17 juni. Bergfjord er født i Børsa i 1907 hvor hans far drev bakerforretning

I 1909 r e i ste han t i l Amer ik a hvor han var i 5 å r og begynte i bakerlære i Kr istiansund i 1928 I 1931 ble han ansatt ved Opdøl Asyls bakeri og fra 1934 til 1973 drev han egen bakerforretn i ng i Tresf j ord i Romsdal.

* I Baker - og Konditorsvennenes For -

hevder de to begeistrede leverandørene

2400 Poly er den nyeste nyhet tvers igjennom! Denne maskinen arbeider etter flowpack-prinsippet, likesom ovennevnte modell. Den er mer robust og spesielt egnet til å pakke produkter i sveisbare filmer , d.v s polyeten , uklaret polypropylen o.l. Den er beregnet for pakking av linser , frukt og grønnsaker , bøker og dypfryste hamburgere. Maskinen kan leveres med eller uten automatisk matningssystem , dette er som oftest skreddersydd for en rekke ulike produkter, og kan om ønskelig kompletteres med en klipslukningsenhet fra Optima Denne maskinen koster ca S kr 80 000 , - forteller Wberberger og von Corswant i telefonen fra Malmø D

ening i Sandefjord er 25-års medaljen t i ldelt Trygve Gundersen , Georg Sunde , Ragnar Jacobsen , Ole Bergstad , Einar Jansen , Harborg Larsen , Sigurd Aasheim Nilsen , K å re Haugen og Carl Andersen Overrekkel sen fant sted på Saga De som og så f i k k 25-års medaljen , men som ikke var til stede under møtet var Olaf Bentsen , Oddvar Pettersen , Frederi k Holt , Le if Gjerdrum og Henry Evensen

* Styret i D i striktenes Utbyggingsfond har gitt Magne Tenold , Vik , lån kr 2 030 000 ,, dr i ftsl å n 2 ,1 m i ll. kr og tilskudd t i l maskinkjøp og opplæring i oppstart i ng av kakefabrikk i Vik Det bl i r s ysselsatt 18 per s oner i produks j onen og 3 i administrasjon og salg

* Sund skal no få eiget bak e ri etter at heradstyret før ferien vedtok å gje ei tomt p å 2 mål t i l Martin Hjelle p å Hø yland. Bernhard Flygt sa a t Arbeiderpartiet ville nytta området til jordbruksføremål. Han me i nte det ikk j e er bruk for bakeri i Sund , frå før er det e i tt bakeri i heradet , kan dette tyda at det m å leggja ned verksemda?

Reidar Ste i nsland svara at det i kkje v i l bli noko tevling mellom baker i a - det nye skal baka brød medan det ein no har bakar kaker Det er bruk for eit brødbaker i i Sund , me er i kkj e tent med den mangel p å serv i ce som Martens gjev , sa Ste i nsl and , og etterlyst e r eglar for etabler i ng av i ndustriverksemder i Sund Nå r ei verksemd utanbygds fr å vil etablera s eg i Sund , tek heradet mot ho med o pne armar , men bygdefolk har f å tt e i kald skulder fr å heradet n å r de i vil ta til med nær i ngsverk s emd , sa Ste i nsland og synte til e i gne røyns l er Bygdefolk og andr e m å handsamast likt i sl i ke saker

"Kwik Lok" er populært i Norden

I forbindelse med IBA '77 stilte Wohl Pack ut bl.a følgende praktiske produkter:

Kwik Lok poselukker , en kombinert posekodering og etiketteringsmaskin. Hanne Wohl demonstrerte utstyret for oss og fortalte at 25 Kwik Lok-maskiner nå er i drift i Norge , samt ca. 120 i Sverige , 55 i Danmark og 300 i England llapak jaguar og Panda flowwrap maskiner ble vist oss av Ivar Wohl og herr G Roumaldi fra produsenten

Easy Pakker fra Dohlmann , en automatisk bagger i rimelig prisklasse , for plast- , papir- og Graceperforerte polypropyleneposer , nå også for skåret brød.

Praktisk ,,bolle-pakker"

Disponent Bjelk e i lnpak A / S, vår store poseleverandør , «fall! pladask » for denne praktiske Multipack- maskinen av tysk opprinnelse som ble v is t p å IBA ' 77. En overbevisende demonstrasjon viste oss at d e to modellstørrelsene pakker henhold svis 3 500 eller 7 000 boller , rundstykker o l. i pose pr. time Vekt p å maskinene er respektive 70 og 120 kilo Omfang for største mode l l er kun 200 x 36 x 50 cm

KOKOSMIX

drøyere saftigere rimeligere

Bas i sresept for Pals Kokosmix er 280 g vann pr kg mix , - altså 1 280 g bakemasse Denne masse er klar for avbaking umiddelbart etter oppblanding

Pals Kokosmix har imidlertid evnen til å oppta adskillig mer væske , dersom man tar tiden til hjelp , og lar blandingen «svelle» i 1-2 timer

Resultatet er ikke bare en bedre råvarekalkyle , men også et langt saftigere bakverk Til baking av f eks. kokostopper / makroner , kan det tilsettes opptil 400 g vann pr kg masse , og til kokossnitter som bakes i form / panne opptil 500 g vann Råvareprisen reduseres med opptil 17 %

Pals Kokosmix gir et bakeresultat og en produksjonsøkonomi som vi våger å karakterisere som enestående

prøv selv!

~~'9A/,3

Os lo 3

Pil e s tr e d e t 7 5 c. Tlf ( 0 2) 60 1 8 90

Bakern e s og Konditorenes Spesialleverandør

En ny pakning som blir lettere å se på serveringsdisken

- glem fortsatt ikke alle dem som liker en kopp god varm sjokolade fremfor kaffe eller noe annet.

Det er enkelt å servere varm sjokolade når De bruker Meierienes Sjokao. Alt er med i en

1u7,r

Storhusholdningsavdelingen

porsjonspose, skummetmelk-pulver, sukker, kakao og vanilje. Blandes bare med vann. Meierienes Sjokao - en viktig del av serveringstilbudet.