Baker & Konditor 8. utg. 1976, 75. Årgang

er• on ito .·

Nr. 8 - August 1976 - 7~. årg. - Organ for Baker- og Konditormestrenes

Noe å tenli:e på

KOSTHOLD OG HELSE

Sammenhengen mellom riktig kosthold og god helse og mellom feil kosthold og sykdom er noe som stadig flere er opptatt av. både fordi vår kunnskap øker. men også fordi problemene øker i forbindelse med okt varetilbud og tiltagende velstand.

Ernæringsekspertene er enige om

• at kaloritilforselen i kosten i mange tilfeller bor senkes.

• at for stor del av kaloriene kommer fra fett.

• at bruk av mettet fett bor minskes og at forbruket av flerumettet fett samtidig bør økes.

• at forbruket av sukker og sukkerrike produkter bor minskes.

• at kosten inneholder for lite jern.

• at tilførselen av B-vitaminer er for snau.

Ernæringsekspertene tilråder økt forbruk av brød og melvarer på bekostning av fett- og sukkerrike matvarer. Grunnen er at brød og mel

• inneholder lite fett 0-2%) men likevel gir et vesentlig bidrag til vår forsyning av flerumettet fett.

• ikke inneholder sukker.

• er en av våre viktigste kilder for jern.

• er vår viktigste kilde for B-vitaminer.

DUELL- FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING

Et oppskrytt velferdssamfunn

Hr. ,red.

I Aftenpostens morgennummer 1. juni, fanit jeg en meddelel ,se om at mata,vfal l sk,al benyttes tii1 å fore opp gri'ser med. Tenk deit, er de,t virkelig mulig at det skal bli slutt på denne slø,sfogen?

Det er ikke ti år siden fo~brukerstaten vår forbød bønder og dyreoppdrettere å hente matavfall fra res,ta urant,er og instii'tusjoner, en e ldg 'amimel skikk, hvi,s de ikk,e an,skaffet maskiner til sterilise~ing. De var så dyre a,t aH lønnsomhet ble borte. Akkurat som om de som hentet, ikke med en 'kle og biMige midler hadde sø.rget for det før, ellers viMe jo dyrene kreper t. Va ,nlige folk s,kjønner sl1iikt.

Jeg arbeider i en inistitvsj,on hvor mye mat nødvendigvis må gå til spille. De siste årene er det oppstått et munnheM blant 01ss: «Hvor mange svltende unger kunne vi ha reddet med denne maten?» Alle skjønner at vi ikke kunne eksportert matre,stene til Bangiladesh, men vi har ergret o,ss over sMke meniingslø se lover, som dirigerer aH fro oven, uten å skjøn,ne ri,ngvirkn<ingene. De er mange.

Er det ikke sVik i smått og stort i dag? Gamle funksjonelle metoder blir s,att ut av kraft ved Besserwi,ssen og sentra,l,dirigering. Etter kort tid, viser det seg å være en grundig feMtagelse, så må nye l o,vfol'ISlag fra

sta,t og kommune tre støttende til for å reUe opp fodesene. Så bliir alt regelmessi ,g dyrt, dårlig og ineffektivt.

Det forekommer meg at velferdssamfon net er temmelig opp,skrytt.

Oslo,

Wilhelmine Nilsen

Til ettertanke

Herr Redaktør

Det samlede sv,ovel ,utslipp i VestEuropa ble i 1973 beregnet til 22 mill. tonn. Samme å,r ble det i ØstEuropa sendt opp i luften 38 mill. tonn svovel.

Noen begynner n å å inn•se at dette ikke kan fortsette. På lengre sikt må konsekvensene bli uhyggelige for menneskenes helse, for dyr og li-vsmiljøet i det hele, skriver Dagbladet i en ledeartikkel.

UtsMppene er en konsekvens av en industrialisering som h,ar gitt Vestens folk en høy ma1teriell levesta,ndard, men s,om nå angriper selve vårt livsgrunnl,ag. Sen på denne bakg,runn k•an det vise seg nødvendig å revurdere en del tidlig•ere vekstmålsettinger.

Ledende vHenskapesfolk både i USA og i Europa har forleng,st løftet ady,arende fingre mot denne utvikVingen. Vi må finne tilbake til et mer

modera ,t omfang på våre inngrep i naituren, sHk at vi ikke ødelegger natu,rmiljøet. Det pålegger oss å gjennomtenke på nytt de mål vi har s1att o'ss både i industripoli'tikken og i vå,r økonomiske vekst. Fortsetter vi å kjempe mot naturen, vil mennesket tape, heter det.

«Stavangerbakermester»

Konditorstipendiumsrapport

Hr. formann, hr. direk:tør, hr. reda 1ktør

Jeg har nå vært ute på en ukes studietur. Med god assistanse av min sjef, Ørvar Helgesen, ble turen planlagt til å omfatte byene Karlstad med besøk i Håwe Bakeriet, Goteborg med Jerkstrands Konditori som mål, samt København hvor A/S Pols hadde lovet å ordne med innpass i noen bedrifter.

La meg med en gang si at det var hos Jerkstrand i Gote~org jeg fant det jeg var ute etter. Og i tillegg ble jeg hjertelig mottatt, først og fremst av sjefen selv. Planen var å være her i en dag, ieg ble i to. Jeg fikk rusle rundt på egen hånd, grave og spørre om det som interesserte. Hos Håwe-bakeriet i Karlstad var det lite og ingenting av interesse for meg da produksionen stort sett var storbrød.

I København klikket det litt med organiseringen, da de som skulle bistå meg fikk for kort varsel. Men det ble da et improvisert besøk i Royal Hotell. Her fikk jeg se et konditori i virkelig toppklasse når en tenker håndverk.

Ellers oppsøkte jeg Kleinz Konditori i Si·. Kongensgode, hvor jeg selv var ansatt like etter utstått lære. Jeg fant alt uforandret etter 27 år, både verksted og min gamle sjef, virkelig et hyggelig gjensyn.

Til slutt vil jeg takke for hjelpen til å gjennomføre denne turen som jeg hadde stor nytte av.

Trondheim, 14. juni 1976.

Vennlig hilsen

OTTO NØSTBERG

BKLF's formann intervjuet i Østerriks tidsskrik:

Om hustruer, skirenn og forskjellen på et wiener-konditori,

ØNY: - Betegnelsen « Wiener bakeri» som man av og ti l fortsatt ser på norske bakerier og konditorier samt begrepet «Wiener brød » , tyder på at det mellom norsk bakerog kondi•torhåndverk og Østerrike har bestått tradisj•onelle forbindelser.

H.H.: - Ja, Wien var alltid et begrep på fint bakverk og kondi1torvarer, særdeles den tiden da hån dverkskunsten enda blomstret. Før og ved århundreskiftet var det ne•sten en prestisjes a1k a1t norske konditormes'tere sendte sine sønner i lære ti l Wien. Her var og 1så min bestefar som forøvrig var medlem av foreningen « Wiener Backermeister-Sohne » Da han rei ste hjem, ha•dde h,an med seg datteren til en av Wiens bokermestere som s"in hustru. Eller hans barndomsvenn Samson som for det første lærte sin bakerkun st i Wien og for det andre lærte østerrikerne å gå på ski og hadde med seg hjem en rekke meda ljer fra de første østerrik,ske skirenn. Det var derfor nærliggende a~ de norske bakere med påskriften « Wienerbaker » ville bringe til uttrykk at man her kunne få kjøpt noe særdeles godt.

Den høytidelige overrekkelse av formannsvervet og symbolet på dette:

KLUBBEN og FORMANNSKJEDET

BKLF's nye formann , baker• og kondito rmester Haakon Hals (til høyre) mottar her formannsklu bben ag -kjedet av BKLF's mangeårige leder, nå ex-formann og nyv-algt Representantsordfører , bakermester Bjarne landvik - Den høytidel i ge overrekkelse fant sted på Røros

ØNY : - Men lever disse impulser fra Østerrike også i dag fortsatt i tilbudet fra norske bakere og konditorer?

H. H.: - Ja, tildel s tror jeg nok det, selv om en del av den gamle håndverkertradisjonen er gått tapt på grunn av mekaniseringen innen bakeryrket. Vi h adde for inntil en del år siden i vårt sortiment fortsatt den typiske østerrik•ske « Kaisersemmel », et rundstykke av fem deler, og vårt « horn» har j•o også sin spesielle historie Da Wien i 1683 hadde overstått den forferdelig tyrkerbeleiring, feir-et man dette dengang på sin spesielle måte. Man kom ut med et bakverk som så ut som den tyrkiske •halvmåne og som man med g1fede og lettel se kon •sumerte. Vi har forøvrig i dag fortsatt i sortimentet til vårt firma « Wiener Sachertorte » som vi tidligere bare l aget etter spesial'bestilling, men på grunn av etterspørselen i dag tH:hører vårt standardtilbud. Herti'I kommer at brødet • i Norge er sterkt influert av MeHom-Europa og skiller seg ganske betydelig fra de vanlige sorter og typer i Sverige og Danmark

ØNY: - Men «Wienerbrød » kommer ve-I ikke fra Wien? Denne type bakverk er temmelig ukjent i Østerrike.

H.H. : - Nei, dette beg-repet stammer fra Danmark. Imidlertid ligger vel forklaringen i at man også i dette land viHe assosiere navnet Wien med et særdeles godt bakverk, som nok var utviklet i Danmark. Det her kjente bakverk « Berlinerboller » er og 1så et typisk Wiener Fasching•skrapfen som nå som tidligere blir betegnet som Krapfen.

ØNY: - Er det i dag en stor forskjel I mellom tilibudet fra et konditori i Wien og i Oslo?

H.H. - Ja, sogar temmelig meget. I Wien har man nesten ikke kremfløtekaker - kremfløten holder seg vel ikke så godt i varmere klima. Istedenfor tilbyr Wiener-konditoriene et stort antall bakerivarer med smørkrem, fru•ktgele, samt en rekke variasjoner av fett med sukker og sjokol,adegla:sur. Sortimentet hos et « Wiener-konditori » er iallfa-11 meget stort. Det til 'bys en overflod av sorter hvor neppe alle kan underkastes en smaksprøve, selv om man skulle bli fri stet.

HVETEN VÅRT BRØDKORN

Norges import av matkorn:

1975

Hvete .. Rug

264.700 tonn

43.300 »

308.000 tonn

Norges forbruk av matkorn etter produksjonsland:

1974

272.800 tonn

39.900 »

312.700 tonn

Sverige 44, 1 ¾, Canada 26,4 ¾, USA 15, 1 ¾, Norge 11,5 ¾, Finland 1,7 ¾ og andre 1,2 ¾.

Hovedkontor: Stortingsgt. 28, Oslo 1. Tlf 41.45.00

Avdelingskontorer : Moss, Kongsvinger, Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Forus, Trondheim, Verdal.

WERNER & PFLEIDERERS

DOBBEL-KONUS ELTEMASKINER

WP dobbel-konus eltemaskiner type DK med den særegne og effektive arbeidsmåte

Tidsinnstilling.

Automatisk heving og senking av overdelen.

Helt lokk, med innspeksjonslukehindrer melstøv.

Meget lett å holde ren Kjørbare gryter

Fra ca . 100 til ca. 380 kg deig.

RONDO-AUTOMAT

Den sveitsiske kvalitetsmaskin i særklasse

AUTOMATISK NEDKJEVLING AV DEIGTYKKELSEN MED PROGRAMVELGER

Det vil si at man innstiller programvelgeren på grov - middels eller fin. Derved endres valseavstanden automatisk hver gang båndene gjør «helt om». Den endelige sluttykkelse kan innstilles på forhånd.

ALLE BEHOV FOR KJEVLING DEKKES AV RONDO!

Det er en selvfølge at man bruker Rondo til innrulling av fettet i wiener- og butterdeigene.

Bedre kvalitet - tidsbesparelse - og nøyaktig samme tykkelse hver dag.

OVER 300 RONDOMASKINER I NORGE

Enerepresentant for NORGE

Leveres i en rekke forskjellige modeller også som bordmodell.

Referanser over hele landet.

BEDRE

ARBEIDSMILJØ I VÅRE

BAKERIER OG

BEDRE BRUK AV

ARBEIDSTIDEN

- I regi av Norsk Cerealinstitutt ved Statens teknologiske institutt har det i den senere tid vært utført atskillige eksperimenter med frysing av brød. Vanskelighetene ved at skorpen løsnet fra brødet etter at det ble tint opp er nå opphevet, og frysingen er allerede på en vellykket måte gjennomført i flere bakerier, sier den daglige leder av Norsk Cerealinstitutt, L. B. Knutrud, i en samtale med «B-K».

Som i annen næringsmiddelindustri betyr frysing en rasjonalisering for bakeriene. Ved å utnytte ettermiddagen produseres det som skal ut tidlig neste morgen. Foruten at dagen blir bedre utnyttet, blir nattarbeid borte, arbeidsmiljøet bedre.

Omkostningene ved slike anlegg er betydelige, man regner med 15 øre pr. brød. Det vil imidlertid være mange muligheter for bedriftene til mere enn innsparing av et slikt beløp, f.eks. ved høyere kapasitet, bedre markedsbetjening, opphevelse av nattarbeid og forenkling av oppskriftene.

Det er nå seks bakerier i Osloområdet som har tatt i bruk disse nye metodene, og systemet har skapt interesse også i utlandet, f.eks. i Frankrike.

Vi vil nå gjennom forskning og eksperimenter få klarlagt hvordan vår viten på dette området skal utnyttes videre, slutter Knutrud.

Ill Se ellers artikkel på side 264 om den nye besparende oppfinnel ,se, va ,kumkjøling av brød - rett fra ovn.

Hvordan blir fremtiden?

- Vet vi noe om den?

Baker- og konditoriiagene er to fog av mange i vårt samfunn. Mange tu,sen mennes,ker har sin beskjeftigelse i disse to bran,sjer som har som hovedoppgave å bake brød og kaker av fors,kjellige slag.

Selve baker- og kondi-torbransjen er vel stort sett lik mange andre bransjer. Jeg tror •likevel at vi trygt kon hevde at våre produkter, brød og kaker, er meget bedre enn de aller fleste andre produkter. Jeg tror også vi kan hevde at miljøet innenfor baker- og kondit,orbransjen er meget g 1odt og at samarbeidet meil'om bedriftseier og ansatt u-tv-i,kles på en naturlig og g'od må<te.

Den nye l,ov om «arbeidervern og a -rbeidsmiljø» siier blant annet at arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarNg». Begrepet «fullt forsvarlig» er vans kel 'ig å avgrense, men jeg tror at det samhold og samarbei1de som utvi,kles innen en ba,keri-bedrift Mgger meget nær opptil det ideelle forh old mellom eier og ansatt.

Vi ska I li1kevel være oppmerksom på at -alt vi gjør kan gjøres bedre, og dette begrepet «fullt forsvarlig» arbeidsmi,ljø er nok noe som også våre bransjer vil bli k1onfrontert med 'i tiden fremover.

Når det gjelder våre produkter, så er disse etter vår mening kv,alitetsmessig av meget høy standard. Likevel må vi regne med at både forbrukere og myndig ,heter vil sette våre produkter under en stadig skarpere kontroll.

Jeg tror vi skal være oppmerksom på de tegn i tiden som kan indi kere hvilken retning våre p~odukter vil komme til å gå i. I den forbindelse er det na,turVig å vise til Stortingsmelding nr. 32 om norsk ernæring,s- og matforsyningspolitikk. Det sies her helt klart at forbruket av fett og sukker må reduseres vesen tlig Det sies s'amtidig at forbrukerne må øke sitt forbruk av blant annet brød, og at økningen av v,årt karbo'hydratforbru'k må komme f~a stivel,se. Vi har her signaler som må tas meget alvorlig, og det er naturHg å spøne: Kan vi gjøre våre produkter enda mere ernæringsmessig riktige ved å redusere fett- og sukkerinnhold uten at det går u, over kravene til kvalitet og god smak? ( Sunnhetskaken?)

Spørsmålet stilles av en «ik1ke-baker» og det kan derfor høres dumt ut fo r bransjen,s u-tøvere. Likevel er det nødvendig å stille dette spørsmålet og det bør vurderes meget seriøst. I bran •sjens egen interesse bør Yi være først ute ved å stille oss de nødvendi,ge kri•fiske spørsmål når det gjelder våre produkter av forskjellige slag.

Utvi'klingen gå•r i dag meget hurtig på de forskjelligste områder. Kanskje langt hurtigere enn de fleste av os s greier å følge med i. Sannsynlig,vis er det eneste sikre at det vi gjør i dag ikke blir gjort på den samme måte i morgen. Det eneste sikre er, at vi til enhver t:d må være innstillet på forandring. Vi kan ikke regne med at vår situasjon i dag sJkal være den samme i morgen og for all tid fremover. Vi lever i et dynamisk samfunn hvor alt mer eller mindre flyter og forandrer seg, 09 vi må være innstillet på å leve og utvikle oss i takt med den forandring som foregår. Ellers vil vi plutselig oppdage at utviklingen har løpt i fra oss.

SVEIN FLESLAND

baker• konditor

Nr. 8 - AUGUST 1976 -

Organ for Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

•Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland

Redaktør: Informasjonssjef

Paul de Glasenapp jr.

Redaksjonell tilretteleggelse : Press Transmitter A / S

Redaksjon og abonnementsavdeling:

Akersgt. 16, Oslo 1.

Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25

Abonnement kr. 80,- pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1700 ekspl.

Annonseavdeling: Soelberg Trykk A / S Fagpresseavdelingen

Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf. (02) 33 51 80.

Annonsepriser fra 1/ 7-76: ½ side kr. 1.400,½ » » 750,½ » » 650 ,¼ » » 500 ,½ » » 265 , -

Hertil kommer satsomkostninger. Klisjeer etter regning. For- og bakside-annonser. farver , bilag, etc på forespørsel Trqkk: Soelberg Trykk A/S.

75. ÅRGANG

Behov for klare kriterier for ventilasjonsanlegg

- Når det fysiske miljø på mange arbeidsplasser er lite tilfredsstillende, har det ofte sammenheng med dårlige ventilasjonsanlegg, sier overingeniør Einar Tresselt, Statens arbeidstilsyn, Tromsø, i en samtale med « B-K » Tresselt hevder at man ikke så rent sjelden opplever at VVS-konsulentene blir presset av byggherren, av økonomiske årsaker, til å prosjektere anlegg med så små di-

mensioner at man på forhånd kan si a t anleggene ikke v-i l bli tilfredsstillende. Uten skikkelige kriterier og retningsgivende grunnlag, vil konsulentens muligheter være små for å få gjennom sitt syn, selv om hans faglige erfaring er stor

Etter Tresselts oppfatning er det nødvendig å finne frem til nærmere regler for hvilke krav det skal stilles til ventilasjonsanlegg. Behovet for bedre grunnlag for prosjektering av industrianlegg er åpenbar Minstekrav til anlegg må kunne stilles sammen med anbefalte verdier

For å komme i gang med dette arbeidet foreslår Tresselt at representanter for VVS-bransjen, Inst i tutt for VVS ved NTH og Statens arbeidstilsyn sammen bø r se på mulighetene for å få en forskningsinstitusjon til å utarbeide forslag til samlede krav og retningslinjer til friskluftsmengder for arbeidsplasser og oppholdsrom

LANDSMØTET TIL TROMSØ OM TO ÅR

BKLF's årsmøte på Røros har enstemmig vedtatt at årsmøtet i 1978 skal legges til Trosmø. Det endelige tidspunktet for årsmøtet er ikke fastsatt, men bakermester Rolf Holm som blir den hovedansvarlige for arrangementet, sier til « B-K» at møtet vil bli lagt til et tidspunkt omkring St. Hans På årsmøtet i Røros deltok omlag 250 personer. På årsmøtet i Tromsø regner vi med et langt større antall, sier en begeistret Holm til «B-K».

METTE MUNK

ER SOLGT

ODENSE

Det odensedanske industribageri Mette Munk, der i sin tid blev etableret med henblik på eksport of wienerbrød til det nordamerikanske marked, er nu blevet overtoget of selskabets direktør Jen•s Møldrup. De sidste l O år har virksomheden Munke Mølle været eneejer af Mette Munk. 25 4

1975 VAR ET

GODT AR FOR IDEAL

1975 vor et meget godt år for Ideal A/ S Omsetn-ingen øket med 7 millioner til 40 millioner kroner fordelt på de fire produkt • gruppene bedr iften markedsfører.

En ikke uvesentlig årsak til økningen i flatbrød • og knekkebrødsalget, er folks stigende i nteresse for riktige kostvaner , heter det i en melding fro den aktive bedri•ften på Hamar Før krigen lå mel-forbruket på over 100 kg. i året pr. person, men i etterkrigstiden sank forbruket helt ned til co. 67 kg. pr. person i 1972 , Med bakgrunn i ønske>! om øket selvfonyningsgrod av matvarer og en reduksjon i forbruket av fettholdig mot, dvs endring til mer ernæringsriktige kostvaner, arbeides det på flere hold for å heve forbruket av mel til min 'imum 80 kg pr person i løpet av en 1 0-års periode Interessant er det derfor å merke seg at vi i 197 4 allerede vor oppe i el forbruk på co. 72 kg. pr. person, heter det i meldingen fro Ideal

Det er ikke bore nordmenn som hor lært å seMe pris på flatbrød Ideal hor gjort salgsfre,msløl på en rekke ek•spartmarkeder med godt resultat Nytt av året er at Ideal i samarbeide med Wasa hor etablert en egen salgsorganisasjon i USA.

Brød og pølsefremstøt

ODENSE

Danske Slagte r mestres Landsforening og Danmarks Konditorforening vil sette et fel 1les fremstøt ut i livet for å fremme sa lget at de to fags «•hjemmefremst il te » pølse - og brødsorter i kon kurrense med de industrifremstilte supermarkedsv arer Resulrtatet ventes å bl • i bedre tilbud og høyere kvaHtet på de nevnte vareområder

EEC:

SPIS MERE BRØD,

Det er ikke bare det svenske Sosialdepartementet som vil tV1i nge oss til å spise mere brød. Den europeiske fellesskap EEC, har også kommet frem t i l samme beslutning og v i l anstrenge seg for å øke brødets anseelse og gjøre brødet til et populært næringsmiddel. I en rapport har man kommet frem til at ca 38 % av samtlige barnefamilier innen EEC er hva man kaller brøddessorientert! (?)

Slik kan det gå når vitenskapen leder oss på V1ill,spor, som de siste 15-20 år har sagt at brødet var verdiløst og bare fetende

INSEKTBRØD ER TINGEN,

Matvarekrisen kjenner vi Noe mer over, raskende er det vel at amerikanske vitenskapsmenn satser på å få oss til å s pise i nsekter De er næringsrike og velsmakende , hevder 26-årige Carol Miller som de siste fire årene har studert insektene som mat - Hjemme lager v i alle slags retter med i nsekter De er proteinrike og egner seg godt i matlagingen Dessverre har vår kultu r lært oss at insekter er avskyelige Det må vi se å rette på. I stedet for at insekter årlig spiser opp enorme mengder mot, burde vi heller snu det hele opp ned og spise insektene først. Variasjonsmulighetene i matlag i ngen er mange Bare av biller kjenner vi nærmere en million orter

- Hvem er best?

- Jeg foretrekker gresshopper og termitter Men bier er også meget godt. Jeg baker brød med insekter, lager salater - i det hele tatt - putter dem i nn overalt Her i Amer i ka har vi for øvrig lange tradisjoner i dette , heter det i en apr i lspøk fra « Dagbladet »

Det dannes nytt laug i Gudbrandsdal

Verdens beste brød får en på Dombås, mener "Arbeiderbladet"

Gudbrandsdalsbakerne har tidligere ikke hatt noe eget forum for å kunne snakke sammen. Det ble forsøk!- dannet et laug i Gudbrandsdalen like før krigen og det var visstnok et møte like etter krigen. Men etter den tid har det ikke vært gjort noe forsøk på å danne noe organisert laug blant bakermestrene i Gudbrandsdalen. Spørsmålet om å danne laug i Gudbrandsdalen er i den senere tid blitt tatt opp med BKLF, og onsdag 12. mai kom Gudbrandsdalsbakerne sammen på Vinstra Hotell og diskuterte dannelsen av et eget laug. Initiativtager var bakermester 0. R. Ødegaarden, Vinstra

Det var enighet om at det var behov for en lokal organisasjon og man valgte et foreløpig styre som skal arbeide med vedtekter for lauget, og så skal Gudbrandsdalsbakerne komme sammen utpå høsten for å etablere lauget formelt. Baker- og Konditormestrenes Landsforening var tilstede ved direktør Svein Flesland, og han orienterte fra Landsforeningen om hvilke fordeler bakerne vil oppnå ved å ha sin lokale organisasjon knyttet til områdesammenslutningen og Landsforeningen.

Bakerne i Gudbrandsdalen ønskes tillykke med det viktige arbe i det som nå er satt i gang.

A-K-5 INNREDNING A/5 GÅR INN I SVERIGE

-I disse dager starter vi eksport a•v vår « innrednings-know-how » til sven,s:ke baker- og kon,di~ormestr e s utsalg, konditorer og puber, smiler en begeistret disponent Bjørn HoHer til BK's medarbeider i et sti,lle øyeblikk under Faglig Kongress på Røros

- Vi har fått en, for begge parter, meget tilfredss~illen de avtale med Malviia, et av de mest kjente l ever1andørfirmaer til de svenske bransjebedrifter. Morsomt er det også, at vi nå er an svarlig for vesttysk eksport til Sveri ge, sfotter disponent Holter i A-K-S - Innredning A/ S.

Butikkenes miljø skal undersøkes

Arbei•dsmiljøet skal Hl høsten k,arHegg,es i butikker, hoteller og restauranter og i rengjøring ,sfagene. Det er Arbei dspsykologis1k ln,stitu,tt som arbeider med undersøkel sene Hen sikten er i,kke bare å beskrive forho ldene og problemene, men også foreslå tiltak som det kan være v,erd:t å satse videre på, forteller Bjørg Aase Sø r ensen ved Arbeidspsykologisk Inst i tutt til Af.tenposten Instituttet samarbeider med Norsk

Produktivitetsinstitutt ( NPI) om butikkundersøkelsen, h'lor man aHerede er g odt i g ,ang med forp,r,osjektet. I denne fa ,sen har man valgt u t 50 butikker av forskjellig størrelse. Gruppen som arbeider med undersøkel:sen, ser på utru,st ning, tekn 1ologi, org an ,isa sj •o•n osv. Både ansatte og ledelse blfr intervjuet. Den egentli ge undersøkelsen av et langt større antall butikker ska,! begynne i høstmånedene

VESTFOLD

16. mars åpnet formann Christian Vigulf den 56. generalforsamling i Vestfold Baker- og Konditormester Sammenslutning. Han ønsket formannen for BKLF, Bjarne Landvik, velkommen. Etter at Asbjørn Pedersens bortgang var høytidelig minnet, leste sekretæren opp årsberetningen. Den inneholdt vesentlig rapport om vår avholdt,e og me,get ve llykkede annonsekampanje. Videre ble regnskapet også godkjent.

Valget gikk greitt da samtlige tillitsmenn ble gjenvalgt, og fikk følgende sammensetning:

Formann:

Christian Vigulf, Tøn sberg Viseformann:

Svein Arne Næss, Larvik

Kas serer:

Sveinung lhorstensen, Tønsberg Sekretær:

Erik Sæther, Tønsberg Styremedlemmer:

Herbert Andersen, Sandefjord Bjarne Jacobsen, Horten

Kjell Sjuve, Holmestrand

Varamenn:

Per Schrøder-Jensen, Larvik

Oddvar Sæther, Tønsberg

Edgar Johansen, Sandefjord

TRONDHJEM

Trondhjems Baker- og Konditorlaug holdt 12. mai hovedlaugsmøte i Britannia Hotell. Tilstede var Ørvar Helgesen, Carl Le :n, Reidar Helgesen, Eyolf Erichsen, Magnus Helgesen, Torleif Hoff, Ørnulf Helgesen, Karl Køhler, Ole Erichsen, Alex Petersen, Roar Helgesen, Magne Storrø og Bjarne Landvik. Oldermannen ønsket velkommen, og begrunnet det forsinkede møte hvoretter han ba om godkjennelse for innkallelsens lovlighet. Møtet ble deretter lovlig satt. Laugsskriveren leste laugets beretning for 1975 og denne ble vedtatt uten tilføyelser. Revidert regnskap for laugskassen og understøttelsesekassen ble fremlagt og godkjent. Skattmester ble likeledes meddelt ansvarsfrihet.

Arne B. Hansen, Horten

Revisorer:

Konrad Aschim, Horten

Per Bjune Frantzen

Valgkomite:

0. Sæther

A.B. Hansen

Karsten Låhne, Sandefjord

Rolf Henriksen, Larvik

Under posten «eventuelt» fikk styret fullmakt til å fortsette arbei-

det med en ny annonsekampanje. Årets kampanje ble belønnet med Østlands-Postens plakett for beste lokalannonse i 1975 for en av annonsene.

Til slutt holdt Bjarne Landvik et meget fyldig innlegg om tariffene, prisene, varedeklarasjon, jerntil,setning i brød m.m.

Generalforsamlingen ble avsluttet med en hyggelig middag.

ERIK SÆTHER

BERGEN

Bergens Baker- og Konditormesterlaug har nylig hatt årsmøte og valgte da følgende styre: Rolf Botheim (oldermann), Helge Reimers Madsen ( viseoldermann). Som styremedlemmer: Knut Kirkeland og Johs. Alsaker. Som varamenn: Per Helgesen og Bernt Lie Nielsen. Til BKLF's representantskap val ,gte lauget Rolf Botheim med varamennene: Helge Reimers Madsen og Knut Birkeland.

Som delegert til landsmøtet i 1976 på Røros ble valgt: Rolf Botheim med varamenn Helge Reimers Madsen og Knut Birkeland.

ROBERT WIKEN

Fredrikstad

folgende bli valgt som laugets tillitsmenn for 1976:

Oldermann: Ørvar Helgesen. Bisittere: Torleif Hoff, Karl Otto Køhler. Varamenn for bisitterne: Carl Lein, Magnus Helgesen. Nestoldermann bl. bisitterne: Torleif Hoff. Revisor: Kaare Sand. Laugsskriver: Reidar Helgesen. Skattmester: Eyolf Erichsen. Pris - og kalkulasjonskom.: Torleif Hoff, Magnus Helgesen, Karl Køhler. Festkom.: Magnus Helgesen, Torleif Hoff, Reidar Helgesen. De øvrige saker som ble behandvar: Fastsettelse av kontingent, orientering om nedleggelse av fa. Haakon Lein og orientering om aktue lle saker ved BKLF's formann Bjarne Landvik.

REIDAR HELGESEN laugskriver

Fredrikstad Baker- og Konditormesterlaug avholdt årsmøte på Falleth 's Wienerkonditori onsdag 28. april. Oldermann minnet i en tale et av laugets medlemmer som er gått bort, bakermester Erik Paulsen. Etter at oldermann Øistein Bakken hadde erklært årsmøtet for lovlig satt, ble den oppsatte dagsorden opplest og godkjent. Av årsrapporten gikk det blant annet frem at 1975 var sterkt preget av maksimalprisbes'temmelsene som ble pålagt hele baker- og konditorbransjen, og som det ble sterkt reagert på fra flere steder i landet. Tilbud og rabatter er fortsatt laugets store hodebry. Det har vært vanskeligere enn noen gang tidligere å arbeide med saken. Lauget har bare kunnet oppfordre medlemmene om å stille seg solidarisk.

Valgene fikk ras~t og fikk følgende utfall:

Oldermann: Øistein Bakken ( gj.v. I Nestoldermann: Birger Johansen Bisittere: Thorleif Falleth, Gunnar Gudesen, Gustav Foss. Varamenn: Jan Johansen, Sverre Bøe Hansen.

Oldermann Øistein Bakken takket for den tillit som ble vist ham ved gjenva -lg og uttrykte håp om et godt samarbeide til felles beste.

SEKRETÆR

ljø·nt~@Jler~f Vi toftl1eget7 :

Bakteriolog Else Jansen

Vi synes ikke det. Gjær er levende vesener. Det vel vi, om og om igjen. Vi synes at det er best å være vi som arbeider med den Derfor steller vi så godt si,kker. Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet med gjæren vår Det kreves nemlig meget av en god gjær. Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne, god holdbarhet og jevn kons i stens. Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn, sørger for at den « trives » Og hele tiden kontrollerer

GJÆRFABRIKKEN

DE NORSKE GJÆR - & SPRITFABRIKKER A / S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

• MED ROPAL I BRØDET

ER DE GARANTERT

MOT TRÅDTREKK

Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger 100 o/o effektivt med liten tilsetning • TRENNWAXSKILLEMIDLET

I SÆRKLASSE

Selv det tynneste belegg på plater, former og nettband er nok

Uunnværlig til perforerte plater og former Brennes ikke - danner ikke belegg.

Behøver ikke varmes opp Tyntflytende over 10°C.

ff RNE(;J CORNELIUSSEN 41 S

Ulvenvn 92, Økern, Oslo 5. Telefon 67 87 81 - Telex 16779

Vårt firma utfører: Reparasjoner og service av alle ovnstyper , maskiner og utstyr

Av egen produksjon har vi : Transportører, hvilebaner, traller til tralleovner, kiøle- og fryserom , og alt i bakeplater

RF 250 N FLOWPAK FOR GASFLUSHING FRA ROSE FORGROVE LTD.

8 mas kiner levert el-ler bestilt av norske og danske bakere

ROSE FORGROVE :

U E 6 om svøper

BL l bagger

RF 350 Flowpark

BAKER PERKINS: Ovner, bollemaskiner, deigdelere, depositorer, hurtigmixere .

Vi har vår egen Rose Forgrove / Baker Perkins service tekni ker. J.· Randulf Bull & Søn A/5, POSTBOKS 103, 1322 HØVIK, TLF. (02) 53 96 60

Landsmøtet på Røros:

Solid to-års beretning for Konditorigruppen

Styret i Konditorgruppen har i perioden 1. mai 1974-1. mai 1976 bestått av: Tore Warl ,and, Stavanger, (formann I, lh. Falleth, Fredrikstad, Otto Geheb jr., Vågsbygd, John Møllhausen jr., Oslo og Helge Skarrud, Lillestrøm.

Gruppen har i perio-den hatt 4 styremøter, og for gruppens 55 medlemmer har det vært gjennomført bl. a. følgende tildels særdeles vellykkede arrangementer:

* 6 november 197 4 med De Norske Gjær- og Spritfabrikker som vertskap. Medlemmene fikk her se moderne produksjon av gjær, og under medlemsmøtet etterpå ble problemene omkring ,innføring av lørdagsfri i baker- og konditorbransjen fra 1. januar 197 5 diskutert. Mediersmøtet var også kombinert med et besøk på messen « Oss verter imellom » i Sjøly~tsenteret.

* På vårparten 1975 ble det forsøkt arrangert en studiereise til Tyskland for å studere butikkinnredning. Arrangementet måtte dessverre avlyses på grunn av for liten tilslutning.

ØSTFOLD

Årsmøte i Østfold Baker- og Conditormestres Sammenslutning ble avholdt på Falle~h's Wienerkonditori onsdag 17. mars. Sty ret har i 1975 bestått av: formann Anker Jenseg, Sarpsborg, varaformann Øistein Bakken, Fredrikstad, styremedlemmer: Asle Skoglund, Sarpsborg, Per Pedersen, Halden, Johan Gundersen, Trøgstad, og Ole Fredriksen, Råde. Det har i tillegg til årsmøtet vært avholdt 4 medlemsmøter, og lauget har for tiden 47 betalende medlemmer

Arbeidsoppgavene i perioden som har gått, har vært basert mest på tilbuds- og rabattaktivitetene samt lørdagsfriordningen.

Det har vært vanskelig å få frem

* 20. januar 1976 demonstrerte Forenede Margarinfabrikker fylling av pizzaer og paier for Konditorgruppens medlemmer. Det ble også demonstrert nytt på kakesektoren og nye ideer til pålegg på rundstykker og smørbrød. Den økonomiske utvikling innen konditorbedriftene i -de siste 3-4 år ble behandlet av siviløkonom Har,ald Henriksen, STI. Under selve medlemsmøtet ble erfaringer etter ett års dr,ift med lørdagsfri i produksjonen diskutert, og de nye regler om merking av innpakkede kaker fra 1. j111i 1976 ble omtalt samtidig som en enkel og relativt rimelig merkemaskin ble demonstrert.

Under behandl.ingen av lørdagsfriproblemene ble det rettet en ( rådgivende I henstilling til Landsforeningen om, under de kommende tarifforhandlinger, å gå inn for spesielle lettelser i tariffavtalen for konditoriene når det gjaldt lørdagsarbeide.

Styret i Konditorgruppen har behandlet en rekke saker av stor betydning for bransjens utøvere, blant annet kan nevnes :

medlemmenes syn på de forskjellige saker på medlemsmøtene, slik at vi har hatt et vanskelig år bak oss, heter det i et referat « B-K » har mottatt - Vi håper imidlertid for året som kommer at vårt område kan få en nærmere kontakt medlemmene seg imellom, og større hjelp til å løse de problemer vi eventuelt måtte møte

Sammenslutningen har ellers hatt demonstrasjoner fra Møllesentralen A / S og fra A / S Pals. I begge tilfeller har firmaene vært vertskap.

Valget resulterte i at Thorleif Falleth, Fredrikstad, ble ny formann. Tidligere formann Anker Jenseg, takket til s•lutt for de tre år han hadde sittet som formann, en tid han betraktet som svært interessant. Han takket også dagens vertskap De norske Gjær og Spritfabrikker, representert ved H. L. Hehnskjold.

conditori

* omkostningsstatistikk for konditoriene,

* problemet med å finne frem t,il en bedre egnet frysemarsipan,

* esker for transport av frosne konditorvarer,

* reklamebrosjyrer for konditorvarer,

* spørsmålet om stipendium for konditormester,

* videreutdannelse for konditorer,

* læreboksituasjonen for konditorsvenner,

* skoleforhold for konditorlærlinger,

* bruk av halvfabrikata ved avleggelse av svenneprøve,

* kakegavebrev,

* kursopplegg for konditorer,

* deklarerin g av tilsetningsstoffer fra leverandørene,

* bibliotek for Landsforeningen.

Vedrørende de viktigste saker skal spesielt nevnes:

LÆREBOKSITUASJONEN FOR KONDITORSVENNER

De lærebøker som brukes ved utdannelse av konditorsvenner er følgende:

A. Yrkeslære for konditorer ( utgitt av Universitetsforlaget i 1942 I

B. Fagbok for konditorer ( utg.itt hos Grundt & Tan num I

C. Tegning og garnering ( utgitt på Universitetsforlaget i 1974 I. Samtlige tre bøker er skrevet av konditormester Odd Brustad. Videre

B spesialisten i krydder

Landets !,tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. ·

Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:

• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.

H. CHR.

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette

OLSENS

EFTF. A/S Østerdalsgaten 1 , Oslo 6. Telefon 1919 00 .

Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov.-

er det gitt ut en ny yrkeslære for bakere og konditorer av overingeniør Arne Schulerud. Konditoryrket er meget internasjonalt preget og en savner i Norge en egen oppslagsbok innenfor konditorproduksjonen og konditorvarespekteret generelt. Styret hor overfor Landsforeningen bedt om at det lages i stand en oversikt over det konditorstoff som finnes, altså et bibliotek hvor konditorer kan finne svo r på de forskjellige spørsmål.

SKOLEFORHOLD FOR KONDITORLÆRLINGER

Skoleforholdene for konditorlærlinger varierer rundt om i landet. En keite steder praktiseres en skoledag i uken, andre steder er det praksis med to skoledager i uken Etterat lørdagsfri er innført i bransjen, medfører dette opplegget store problemer for bedriftene Ved Stavanger Yrkesskole er det således nå blitt bestemt at lærlingene tas ut av bedriften i en periode på 5 uker og gis den teoretiske skolegang somlet i stedet for en dag om uken som hittil er praktisert. ! Fredrikstad er det en i ghei' om et 3 måneders avsluttende kurs med avsluttende svenneprøveavleggelse Konditorgruppens styre har bedt BKLF om å ta denne sak opp med Riksyrkesutvalget og bedt om at nåværende ordning med en sko l edag i uken bør utgå til fordel for et 5 ukers, eventuelt 3 månede r s, teoretisk kurs i onnet eller tredje læreår. Dette 3 måneders kurs bør legges til en t i d på året som generer bedriften minst

BRUK AV HALVFABRIKATA VED AVLEGGELSE AV SVENNEPRØVE

I instruks for prøvenemnder i konditorfaget punkt 4 vedrørende oppslag, er det anført følgende :

« Angående halvfabrikata til prøven er marsipan til kaken det eneste som tillates brukt »

Det er et faktum at denne bestemmelse ha r vært ukjent i en rekke prøvenemnder. Kond i torgruppen har henst i lt til Landsforeningen om å to denne sak opp og sørge for at det blir gjennomført en ensartet praks i s og i overensstemmelse med svenneplakaten

Konditorgruppens styre har også pekt på det fo r hold at bedrifter tar inn lærlinger uten å være kompetent til å gjennomføre en tilfredsstillende

svenneopplæring. Konditorgruppen henst iller til Landsforen i ngen om å i nnskjerpe overfor lærlingenemndene at disse bør kont ro l l e r e at de bedrifter som an setter lærlinger har mulig het for å g i vedko m mende den nødvendige opplær ; ng som fogprøven forutsetter.

Spørsmålet om yrkeskolelæreres plass i prøvenemnden har også vært diskutert.

Det kan opplyses at Landsforen i ngen har tott disse saker opp m ed Norske Håndverks- og Industr i bedr i fters Forbund som igjen har gått videre t i l de aktuelle depar t ementer

KAKEGAVEBREV BLE EN

FORMIDABEL SU KSESS

Konditorgruppens sty r e begynte t i dlig å arbeide med spørsmålet omkr i ng et kokegavebrev Saken er nå realise r t og ca 10.000 eksemplarer av k akegavebrevet er solgt til bransjens forskjellige bedrifter

KURSOPPU:GG FOR KONDITORIER

Konditormester Bjerke har g j ennomført kurs i en rekke byer i garnering av kaker Kurset er blitt meget godt mottatt av bransjens utøvere. Konditorgruppen har også arbeidet med e t kursopplegg som ta r sikte på å infor m ere bransjens

RØROS :

utøvere om problemer innen markedsføringssektoren Kurset er nå rea l iser !· av Landsforen-ingen ved hjelp av Norsk Kjøpmanns i nstitutt.

DEKLARER ING AV TILSETNINGSSTOFFER FRA LEVERANDØRENE

Konditorgruppen er enig i at tilsetning sstoffe r deklareres fro råvareleve r andø r enes side. Saken har vært diskutert med råvare-leverandørene og også med de offentlige myndigheter. Saken er nu bragt i orden

KONDITORINDEKS

Konditorgruppens styre arbeider fortsatt med å få i stand en konditorindeks

LØRDAGSFRI PROBLEMER

Konditorgruppens medlemmer har på g r unnlag av 1 ½ års erfaringer med hensyn til lørdagsfri henstillet til Landsforen i ngen om under de kommende tarifforhondling er å gå inn for visse lettelser for Konditorgruppens utøvere m ed hensyn til anledning til å arbeide på lørdager Dette er grunnet i den konkurranse konditorene mø ter fra bedrifter utenfor bransjen, særlig gjelder dette selskaps- og cateringsvirksomheter

Nye medlemskriterier for Industrigruppen diskutert

Styre!' i Industrigruppen har i perioden 1. mai 1974 - 1 . mai 1976 beståt t av di r ekt ø r Paul Mortens, Bergen , (formann), disponent Erik 0. Hauge , Stavange r , bakermester Hans Sørum, Lierbyen, disponent Bjørn Si g. Bratsbe r g, Oslo, og konditormester Tore Sigernes, Asker.

Styret hor i beretningsper:oden hatt i alt 7 styremøte r henholdsvis 11 . jun i 197 4 , 26. september 197 4 , 13 . november 1974, 13 . jan. 1975, 22. mai 1975 og 10 . mars 1976 . Industrigruppens styre var høsten 197 4 tilstede i Landsforeningens styremøte under behandl i ngen av spørsmå-lene omkring lørdagsfri og p r isforholdene i bransjen. Industrigruppens styre vor også tilstede under et diskusjonsmøte som Landsforen i ngen arrangerte 10. juni 197 5 ved r ø r ende problemer omkring den økende hjemmebakst

Gruppen har i dag 31 medlemmer.

Styret i Industr i gruppen har i beretningsperioden behandlet en rekke

Smakspasta i særklasse

"Baki" -produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 [Sentralbord: (02) 19 2410]

• appelsin

• banan

• citron

• rom

beholder smak i glasur, formkaker og kremer.

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

I Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot

e

bakeribransien.

Deres problemer er også våre problemer.

LVESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjømsonsgt. 36, 5000 Bergen

Tlf. (05) 29 97 87

PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX - APPELSINRASP - CITRONRASP

STRØSSEL

Delikat, velsmakende og rimelig. Stort anvendelsesområde.

Oslo Kjemiske Industri

L' Orsa & Clausen A/S

TLF.: SENTR.B. 20 8918 DARRES GT. 3

saker av stor betydning for bransjens utøvere, blant annet kan nevnes.

* endringer i bakerloven fra 2. januar 197 5,

* gjennomføring av driftsopplegg fra 2. janaur 1975, bedrifter og kundeforhold,

* strukturanalysen for baker- og konditorfaget og den strukturendring som skjer i bransjen når det gjelder bl.a. :

a. produktprosessutvikling, b. aktiv markedsføring, * etablering av et bransjeråd, * arbeide for bransjens vekst bl.a ved at prisene på posemel må settes opp og bakerime I ned i pris. Industrimelken ned. Kvantumsrabatter på mel, gjær, fett. Produktutvikling må fremmes. * arbeidskraftsituasjonen og herunder lønnsnivået,

* lønnsomhet - pris er - prisreguleringer - rabattspørsmål, * NCI / STI, * grunn•laget for medlemskap Industrigruppen

Vedrørende de viktigste saker kan nevnes:

PRISSETTING PÅ MEL

Industr i gruppens styre har anmodet BKLF om å t,a denne saken opp med Statens Kornforretning, møllene og Departementet. Industrigruppen har anmodet BKLF om å finne frem til retningslinjer for prissetting på mel som kan ligge klare til en eventuell prisendring på mel blir aktuelt

MELKEPRISER

Industri gruppens styre har overfor Landsforeningen pekt på den skjeve prisfastsetting som er tilstede når det gjelder melk til bransjens bedrifter kontere melk til forbrukerne.

PRISENE PÅ MARGARIN

Industrigruppen har overfor Landsforeningen tatt opp spørsmålet om de kvantumsrabatter som praktiseres ved salg av margarin. Industrigruppen hevder at prissettingen på margarin bør skje på grunn lag av kostnadene ved ulike størrelser av leveranser.

KONTAKTORGAN BAKERBRANSJEN / NCI.

Industrigruppen har BKLF om å ta initiativ til anmodet å få opp-

retet et råd eller en gruppe som kan være kontaktorgan med NCI for vurdering og prioritering av for -skningsog utvikilingsoppgaver.

BRANSJERÅD

Industrigruppen har anmodet BKLF om å ta initiativ til å opprette et bransjeråd med representanter for bedriftene, arbeidstagerne, departement og eventuelt de handlende, forbrukere osv Bransjerådet bør være offentlig oppnevnt Arbeidsoppgavene fremgår av Strukturanalysen

HJEMMEBAKSTPROBLEMET

I-ndustrigruppens styre har sett på utviklingen med -hensyn til hjemmebaksten med stor bekymring. Industrigruppens styre har pekt på forskjellige tiltak for å styrke bedriftenes konkurranseevn e overfor hjemmebakingen. Saken ble tatt opp overfor Landsforeningen som arrangerte et møte 10. juni 1975 hvor hjemmebakstproblemet ble grundig vurdert fra forskjellige synsvinkler.

BUTIKKBAKING

Styret har diskutert utviklingen med hensyn til butikkbaking, og ser det slik at butikkbaking kan bli et interessant og nyttig Hlbud for forbrukerne. Industrigruppens styre er enig i at de alminnelige regler for etablering av bakerier også må gjelde ved etablering av butikkbaking i

større omfang. Styret er imidlertid av den oppfatning at bare steking av ferdige produkter i butikken må falle utenfor Håndverkslovens regler med hensyn til håndverksbrev.

VAREFAKTAMERKING

Industrigruppen har også diskutert de problemer som reiser seg omkring varefaktamerking på innpakkede brød og kaker. Industrigruppen ,har anmodet Landsforeningen om å ta opp spørsmålet med Departementet spesielt når det gjelder ho ldbarhetsmerking av ferskvarer som pakkes inn

NYE KRITERIER FOR MEDLEMSKAP I INDUSTRIGRUPPEN

Industrigruppens nåværende sammensetning gir en altfor uhomogen masse av bedrifter. Industrigruppens styre går derfor inn for at kritel'iet for medlemskap i lndustr,igruppen heves fra 500 tonn mel uttak i året til 1 000 tonn i året.

FREMTIDIGE ARBEIDSOPPGAVER

Industrigruppens styre har vurdert dette spørsmål og mener fortsatt at Industrigruppen har sin berettigelse. Det er mulig at Industrigruppen bør legge opp sitt arbeide på mer konkrete oppgaver, og i større utstrekning søke å oppnå resultater ved spesielle saker istedenfor som hiHil arbeide på det mere generelle plan.

HER ER NOE I GJÆRE -

700 MILLIONER NORSKE BRØD PR. ÅR!

- Dersom vi skal ta utgangspunkt i gjærforbruket her i landet, sp i ser hver nordmann syv brød, sa høyrepolitikere n Ha r old J Hansen under en skjenkerettsdebatt i Bergen bystyre, skal vi tro el oppslag v i fant i « VG » forleden. Det var en opplysning de fleste tok med mange klyper salt - som el overilet og overivr i g farsøk p6 6 16 igjen• nom « vanskelige » bevillinger.

Fra De norske sprit- og gjærfabrikker har avisen innhentet de eksakte tall far v6rl gjærfarbruk Det opplyses al det 6rlig i Norge g6r med 7000 tonn gjær - hv i lket betyr syv millioner kilo. De kokebøker vi har konferert med - saml falk som baker gir besk j ed om at man me d 50 gram gjær kan regne med å 16 hevet fem brød, hvilket bety r at det g6r 10 gre>m gjær pr brød Av 7000 tonn gjær skulle det bli noe ~likt som 700 millioner brød , ag det blir jo en del n6r v i er kne>pl fire millioner mennesker

PÅ PRODUSENTHOLD

f6r « VG » ogs6 høre at -man selvsagt kan

lage mange art i g e r egnestykker - regnestyloker som peker i den retning at det pul• r e r satt sdun k e r i de tuse n hjem, og at hje-m• mebrent er v6r nasjonaldr i kk

Men det er mange t i ng som her kommer i nn. P6 grunn av al bakerne gjennom ta • rifforhandlinger har 1611 større fritid, m6 bakeriene til med andre arbeidsmetoder. Kort fortalt m6 de heve de i gen raskere enn de gjorde t i dligere, og da øker gjærfarbruket med mange prosent I tillegg kommer naturligv i s at vi av gjærbakst ikke ene og alene fremst i ller brød i delte landet Et an• nei moment er at gjær er en lell bedervelig vare. Mange husmødre kjøpe r inn gjær far å bake De m6 til med andre gjørem6I og dermed blir gjæren liggende og blir øde · lagt.

Blant avholdsfal k kalles mye av delte bortforklaringer. Der hevdes det at det ikke er 16 tan n gjær som g6r Hl fremstilli ng av sterke drikkevarer

Patentert vakum-kjøling

av brød, sparer tid

Utvik lii ngen innen di~tribusjonen av ba ikervarer, med innpakk ai ng p å bakeriet for å bedre de hygieniske fo r hold, har medført vanskeligheter Brødet kan nemlig ikke pakkes i plastposer så lenge ba:kervarene er varme A avkjøle disse for å pakke dem senere, tar t i d, samt i dig som bakervarene da utsettes for luftens forurensninger

I de si,ste foser av bakingen utsettes brødet for temperaturer fra 200 ° til 240 ° C. Steketiden kan variere fra 20 til 45 minutter, avheng,i g av brødets tverrsnitt og tempe r aturen i ovnen

Ved slutten av steket-iden har brødets kjerne en temperatur på ca 95 ° C, mens ,skorpen holder ca. 150 ° C, og dis se temperaturer e r forholdsvis konstante under steking på grunn av fordampningen fra b r ødet. Man har i lengre tid vært klar over at brød kan kjøles ved vakumbehandling, men hvordan gjøre det uten at brødet sprekker så snart det utsettes for vakum?

Den nye oppfinnelsen er en metode som kjøler ned brødet meget hurtig, bare ikke

SÅ FORT AT DET SPRENGES,

m.a.o brødet beholder sin form K,ort fortalt er det som skjer at brødene føres inn i en vakum-heholder som er passende stor for det antall brød man ømker å nedkjøle. I denne beholderen reduseres trykke.I V i vet alle at ved redusert trykk koker vannet ved lavere temperaturer enn det vanlige kokepunktet 100 ° C.

Vakuumrør Brød

Det er dette prins,ipp som er anvendt. Trykket senkes grad.v is , forholdsvis langso m t til å begynne med, vannet i brødet koker og tar dermed varme fra b r ødet Ettersom temperaturen synker, r eduseres trykket i et stadig aksellereren de tempo, og kommer til slutt ned i 0, 15 atmosfære, eller 85 ¾ va kum

Hele prosessen tar ikke mer enn ca. 20 sekunder, og det er denne hurtig,herten som har så stor betydning I Eng+and er det utvi klet en liknende metode, men den trenger 90 sekunder. Hurtigheten ved den norske metoden betinger langt mindre vakumapparat, som derfor blir betydel,ig r i meligere.

- HVA BETYR SÅ METODEN?

- Jo, vi kan redusere den ventetiden i bakeriene som skyldes behov for svaling av brødene. Steketiden kan dessuten reduseres, og ovnene s kapasitet øker dermed med 25 ¾, opplyser Leif B Knutrud på NCI. ved at brødet pa ,kkes like etter at det kommer ut fra vakumkjøleren, utsettes det praktisk talt i1kke for luftens forurensning Det får dermed større holdbarhet. Håndteri ngen blir minimal, og hygienen maksimal, også fordi selve pakkingen kan mekaniseres.

Alt dette kan i det lange løp også føre til rimeligere brødpriser eller at prisstigningen ikke blir så sterk som på andre v arer, mener man ved NCI

PER 0

FROSSENT WIENERBRØD 0 NU OGSA TIL DANSKERNE

Odense-virksomheden

Mette Munk, som producerer frossent bagværk for en række eksportma-rkeder hovedsageligt i Europa, vil nu også søge at gøre sig gældende på hjemmemarkedet.

Det har hidtil kun været bearbejret sporadisk.

Baggrunden for beslutningen er salget i begyndelsen af året af Mette Munk til selskabets hidtidige daglige leder direktør Jens Møldrup fra Munke Mølle, hvis dattersels-kab Collector hidtil har ejet Mette Munk.

- Det med at sælge mel med den ene hånd og bagværk med den anden gik ikke i spænd ifølge Munke Mølles mening, hvorfor Mette Munk har holdt sig borte fra det danske marked hidtil, siger Jens Møldrup

Desuden har de danske kolonialgros,sisters beslutning først på året om fremtidig selv at distribuere dybfrosne produkter spillet en rolle for Mette Munks beslutning om at gå på hjemmemarkedet

Mette Munk har således allerede truffet avtaler med blondt andre Lund & Rasmussen, Sthyr & Kjær og Brdr. Justesen om forhandling i Danmark af dybfrossent wienerbrød, walesboller, butterdejsprodukter og pizzaer

Jens Møldrup siger, at sortimentet i løbet af kort tid yderligere vil blive udvidet med andre dybfrosne bageriprodukter

Dermed vil Mette Munk, mener Jens Møldrup, i løbet af få år kunne opnå en markedsfordeling på 60 ¾ eksp ort og 40 ¾ hjemmemarked af omsætningen Den er i dag til somMette Munk omsatte sidste år for et to-cifret millionbeløb i Vesteuropa og USA Kunder her var blondt andre Findus, Unilever, Migros og Mette Munk U K.

Vips-hveps-v

UNIKUM INSEKT-FANGER

er af Statens Skadedyrlaboratorium anerkendt til bekæmpelse af gedehamse (hvepse) i konditorilokaler og til bekæmpelse af spyfluer i vildt- og fiskeforretninger samt andre lokaler, hvor der arbejdes med varer som tiltrækker de nævnte dyr.

lnsekterne tiltrækkes som hypnotiserede af lampen med ultraviolette stråler (»sort lys«), hvorfra de suges ned i en opsamlingskurv af en kraftig luftstrøm.

Over 1.800 bagermestre o.a. anvendte sidste sommer UNIKUM insekt-fanger - til stor glæde for både kunder og personale. Også De kan nu blive fri for den generende insekt-plage.

Bestil UNIKUM insekt-fanger allerede i dag.

UNIKUM insektfangeren

,,v; er færdlge med hvepsene ••• « siger bagermester A. Rindbøl i Sorgenfri og fortsætter : » - jeg fik tilbudt at afprøve UNIKUM insekt-fan_ger for Statens Skadedyrlaboratorium Virkningen var forbløffende: Hvepsene blev indfanget, når de dukkede op i forretningen. På 22 dage blev der udryddet 9 682 hvepse plus en del andre insekter. På en enkelt dag blev der fanget ikke mindre end 1.484 hvepse. Vi undgik helt en forringe/se at brødets kvalitet. Kunderne var ikke længer~ nervøse for at komme ind og personalets sygedage som følge af hvepse-stik blev helt undgået.

ENEFORHANDLER

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier

Den som ikke leser

denne artikkelen om hygienen i baker- og konditoribedriftene, burde ikke ha lov til å arbeide deri

Utdrag av byveterinær Arne Kyrkjebø's foredrag på Røros

Hygienen i bakerier og konditorier har vært for lite påaktet. Det gjelder bransjen selv. Den offentlige næringsmiddelkontroll har heller ikke prioritert baker- og konditorfagene i samme grad som produsenter av typiske animalske næ~:ngsmidler. Dette skyldes at en har måttet prioritere kontrolloppgaveneNæringsmiddelhygienens viktigste oppgave har vært:

l. å forebygge at næringsmidler blir helsefarlige

2. å forebygge salg og omsetning av næringsmidler som er bedervet, forurensede eller av annen grunn utjenlig til mat.

3. å forebygge salg og omsetning av næringsmidler som er forfalskede, mindreverdige, eller frembys under omstendigheter som kan villede med hensyn til matvarenes art, mengde, sammensetning eller andre forhold.

Av disse oppgavene har helserådene og den offentlige kjøtt- og næringsmiddelkontroM måttet legge hovedvekten av arbeidet på å forebygge omsetning av helsefarlige matvarer.

Matvarene blir helsefarge ved: l matinfeksjon 2 matforgiftning

MATBÅRNE INFEKSJONER

En matbåren infeksjon oppstår når maten inneholder smittestoff som forårsaker utbrudd av en smittsom sykdom. Eksempler på slike matbårne infeksjoner er tuberkulose, brucellose ( smittsom kalvekasting I, tyfoidfeber, dysenteri, salmonellose m m.

Det typiske for de bakte~ielle matinfeksjonene er at smittestoffet lett, overføres gjennom fordøyelseskanalen og smittestoffet utskilles med avføringen. En god personlig hygiene er derfor vesentlig når det gjelder å forebygge spredn-ing av slike matinfeksjoner. Hendene er den primære smitteoverfører fra fordøyelseskanalen til matvarene. Betydningen av en god håndhygiene spesielt etter toalettbesøk, kan derfor ikke nok understrekes for personell som arbeider i næringsmiddelbransjen. Reservoarer for smittestoff som overføres med maten, er dyr og mennesker. En gruppe matinfeksjoner skyldes zoonoser dvs sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker eller omvendt. Zoonosene er derfor mest aktuelle i animalske pro-

FAGLIG BKLF KONGRESS

dukter. Smittestoffene drepes ved pasteuri-sering ( varmebehandling til 72 ° C i 15 sek. I. Nyttes bare pasteurisert melk og melkeprodukter i produksjonen vil en i baker- og konditorbransjen stort sett kunne hindre at smittestoff kommer v,ia råstoffene.

Sa,lmonellainfeksjoner er c!cn mest aktuelle matinfeksjon Den er også aktuell i konditorvarer, som bl.a i vårt naboland har forårsaket salmonellautbrudd Salmonellabakterier ut,skilles med avføringen fra syke mennesker og friske smittebærere. Den personlige hygiene er derfor av avgjørende betydning når det gjelder å hindre at salmonellabakteriene får fotfeste i en bed~ift. Når først bakteriene er kommet inn i en bedrift ka 'n den sette seg i maskiner, utstyr, kjølerom etc. Effektivt renhold og desinfeksjon forebygger spredning og etablering av smittestoffet i bedriften

Salmonellatarmbetennelsene viser seg vanligvis 8-72 timer etter en har sp,ist infisert mat. En får plutselig kvalme, oppkast, diarre, magesmerter og lettere feber. Sykdommen kan være kortvarig, 3-4 døgn, men i enkelte tilfeller kan den medføre svært a,lvorlige sykdomstilfeller.

Smittest,off kan oppformeres i lettbedervelige matvarer og dermed gi øket risiko for sykdom. Stort sett

til enhver tid alle aktuelle

$ standard emballasjestørrelser

Meget gunstige priser!

i KARTONAGE

Ha v nelager B Pi r 11 , Brattøra 7000 TRONDHE IM

Te lefoner : (075) 23 750 - 20 819

( - merk av på blokken!)

Bransieutstilling i Tønsberg

f .o .m. lørdag 25 . september

t o.m søndag 10 oktober 197 6

Utstyr til bakeriutsalg: kjøledisker tørrkaked i sker hyllearrangementer osv.

Arrangør: Therfa A/S

3130 Teie (ved Tønsberg ) - Tlf (033 ) 21435

MONO MASTER

FYLLE- OG KAKEMASKIN MED DE MANGE MULIGHETER

Bl.a for :

• Formkaker

• Kakebunner

• Rulader

• Kokostopper

• Fylling av kremer o.l.

Lett å bruke , skifte resept og rengjøre

Passer for norske bakeplater.

Igangkjør i ng og demonstrasjon av ekspert

Flere mask i ner i bruk i Norge

kan en si at smittestoff ikke utvikles eller formerer seg ved kjøleromstemperatur. Derfor er kravet om oppbevari 'ng av lettbedervelige næringsmidler ved 4 ° C eller lavere, av stor hygienisk betydning.

Smittestoff kan og1så komme inn i en bedrift gjennom skadedyr. Rotteog fluesikring er derfor vesentlig. Hunder og katter kan også utskille smittestoff

MATFORGIFTNINGER

Matforgiftningene kan grovt deles i 2 hovedgrupper:

1. Mikrobielle matforgiftninger

2. Kjemiske matforgiftninger

MIKROBIELLE MATFORGIFTNINGER

* Noen bakterier danner giftstoff {toksiner) når de får vokse i matvarene. Det kan være jordbakterier eller bakterier fra mennesker eller dyr. Det skal store bakte J1:emengder til i mat før en forårsaker matforgiftning Bakterier som gir matforgiftn i ng vokser ikke ved temperaturer under 4 ° C. Risiko for matforgiftning har en først og fremst ved lettbedervelig mat som ikke oppbevares kjølig. Kravet om kjølig oppbevaring { 4 ° C eller lavere) for lettbedervel1ige matvarer, er vesentlig for å forebygge bakterielle matforgiftninger.

Det er viktig å være klar over at de fleste bakterier som forårsaker matforgiftning ikke bederver maten slik at vi med våre sanser kan avsløre forgiftet mat. Den sikreste beskyttelse er kjøVig oppbevaring ved lagring av tilberedt mat

* Botulisme er den farliigste matforgiftning vi kjenner. Teoretisk kan en slik forgiftning oppstå i alle lettdervelige matvarer som gir vekstbetingelser for bakterien. Bakterien vokser bare anaerobt dvs. uten tilgang på fritt oksygen Melk og melkeprodukter har forsårsaket botulisme, men baker- og konditorvarer har hittil ikke blitt betraktet som særlig r i sikobetonte

* Stafylokokkmatforgiftning er derimot en meget aktuell matforgiftning i lettbedervelige kondi torvarer Bløte kaker og krem har utgjort en stor prosentdel av de vareslag som har forårsaket stafylokokkmatforgiftning

Når stafylokokkene får vokse i matvarene, dannes det en tarmgHt s~m gir kvalme, magesmerter, brekning og diarre kort tid etter at maten er spist ( 1-6 timer) Sykdomsforløpet kan bli meget alvorlig. På huden ka ,n finnes stafylokokker som kan gi matforgiftning Rikelig med stafylokokker finnes vanligvis i sår, verkefingre, brhulebetennelse, betennelser i nese, svelg Personer med slike lidelser vil kunne tilføre maten store mengder stafylokokker, men også friske mennesker kan tilføre maten tilstrekkelig med bakterier. Hosting og nysing, berøring med hendene, øker risikoen for tilførsel av farlige stafylokokker til maten. Personer med sår på hendene bør al-lt,id unngå direkte berøring med mat.

* Bacillus cereus er en meget utbredt sporedannende jordbakterie. Sporene finnes i de fleste stivelsesholdige matvarer i større eller mindre grad. Også melk og melkeprodukter {tørrmelk) kan inneholde varierende mengder av Bccillus cereus. Bacillus cereus vil derfor lett få innpass i baker- og konditorbedrifter. Det er først og fremst stivelsesholdige sauser og puddinger som har forårsaket Bacillus cereus - matforgiftning som ytrer seg med magesmerter og diare. Sykdommen viser seg vanligvis ca. 12 timer etter at maten er spist, og symptomene kommer plutselig. Bacillus cereus er eksempel på en sporedannende bakterie hvis sporer ikke drepes ved vanlig oppvarming.

* * *

Hverken Bacillus cereus el ler stafylokokkene vokser ved kjøleromstemperatur. Oppbevares lettbedervelig mat ved 4 °C eller lavere vil en kunne unngå matforgiftning med disse bakteriene selv om de er til stede i matvarene. Det er først når det kommer opp i mengder over 1 million pr. gram at en regner med risrko for matforgiftnin g. Matvarene trenger ikke være bedervet av den grunn.

Også andre bakterier kan gi matforgiftning når de får vokse i store mengder.

Fekale streptokokker som utgjør en vesentlig del av bakteriene i enkelte bakervarer, har vært årsak til matforgiftning

Mykotoksiner { giftstoff produsert av muggsopp) som aflatoksin og ergotoksin er påvist i mel og melvarer. Risikoen for slike gifter i bakervarer er derfor tilstede.

KJEMISKE MATFORGIFTNINGER

Akutte kjemiske matforgiftninger som skyldes relativt store doser gift i matvarene, er i dag lite aktuelle. Det har imidlertid forekommet forvekslinger med alvorlige følger Det har sogar hendt at en sekk soda er blitt forvekslet med en sekk hvetemel. Dette som en påminnelse om hvor vi'ktig det er at kjemikal,ier som ikke er beregnet til bruk i matvarer blir oppbevart på eget sted slik at forvekslinger og feiltakelser unngås. Kroniske forgiftninger av små mengder gifter i maten, er derimot i dag meget aktuelle Dette skyldes både restkonsentrasjoner av stoffer etter bekjempelsesmidler og stoffer som tilsettes maten ( tilsetningsstoffer). Størst usikkerhet er knyttet til langtidsvirkning av stoffer som daglig tilføres i små mengder

* Lettbedervelig mat som er bedervet inneholder alltid store mengder bakterier og må betraktes som helsefarlig. Vanligvis skyldes bedervelsen ufarlige forråtnelsesbakterier, men en kan aldri utelukke at sykdomsfremkallende eller giftproduserende bakterier er til stede.

* Tørre varer er produkter med meget lang holdbarhetstid Eks. r åvarer som mel, farin, pulvere, hjelpestoffer m.m , og ferdigprodukter som kjeks, kavring, småkaker o 1. Disse gir, hvis de ikke blir skadet av fukt o. I., ingen mulighet for formering av mikroorganismer. Disse får lang holdbarhet og betraktes som ufarlige når det gjelder matinfeksjon og bakterielle matforgiftn'inger.

* Varer med begrenset holdbarhet er smør, frukt, bær, syltetøy, hele egg og brød Holdbarheten og kvaliteten forbedres ved kjølig og tørr oppbevaring. De fleste produkter i denne gruppen gir dårlige vekstbetingelser for bakteriene. De mer sentvoksende og mindre kravstore muggsoppene får derfor sin sjanse. Mugg- og gjærsopp er derfor vanMgst som årsak til bedervelse i disse varer. Trådtrekkende brød skyldes en bacillus art Gode råstoff, ren-

hold, hurtig avkjøling og lav pH i produktet forebygger trådtrekkende brød.

Både tørrede prod11kter og produkter med begrenset holdbarhet regnes til gruppen ikke lettbed e rvelige ma t varer De gir dårlige vekstbetingelser for bakteriene Hygienisk sett er de relativt sikre produkter I tillegg blir hele produktet som regel underkastet en tilfredsstillende varmebehandling. Alt dette hor gjort at behovet for en god hygiene i bakeriene ikke hor vært den somme som for bedrifter som produserer lettbedervelige matvarer Det er ingen grunn til å betvile at dette forhold hor påvirket den hygieniske innstilling i bransjen Bransjen hor heller ikke i tilstrekkelig grad vært oppmerksom på at de i tillegg til d i sse varegruppene også produserer lettbedervelig mot hvor deler av produktet ikke blir varmebehandlet, slik at et eventuelt smittestoff og bakterier fro hele prosessen vil gå ut til publikum. Etter det jeg hor sett er det riktig å hevde at en stor del av bransjen ikke hor vært kler over at kravene til hygiene for lettbedervelige matvarer er helt forskjellig fro de ikke lettbedervelige produkter. I de lettbedervelige pro,d11ktene vil bakteriene kunne vokse ag øke i antall under produksjon, logring og omsetning Særlig viktig er det at en hindrer sykdomsfremkallende ( patogene) og giftproduserende bokl,arier i å etablere seg i bedriften Ved feilaktig lagring av lettbederveUge produkter i bedrift, forretning og hjem vil disse kunne utvikle seg og forårsake sykdom.

Eksempler på lettbedervelige råstoff er: melk, fløte, kremer, emulsjoner, fyllmasse. Alle bløte kaker, kremfylte kaker er lettbedervelige næringsmidler

VEKST AV BAKTERIER I NÆRINGSMIDLER

Bakterieveksten følger som regel et bestemt forløp, den såkalte vekstkurve ( Se fig. 1 )

Tilgangen på fuktig het er god i lett bedervelige matvarer. Det er ikke bare vannprosenten i et næringsmiddel som er avgjørende for vekstbetingelsene Til føres salt til et næringsmiddel, vil bakterienes tilgang på fuktighet bli dårlig, selv i varer med relativt høy vannprosent. Det er tilgangen på fritt vann som avgjør hvor lettbedervelig et næringsmiddel er I steden for vannprosent nyttes begrepet vannaktivitet ( water activity) Wa. Vannaktiviteten i et næringsmiddel vil avta med fallende vannprosent og stigende mengde stoffer med osmotisk effekt

Vannaktiviteten i ferskt kjøtt ligger tett opp til 1, mens det i -spekevarer ligger på ca. 0,80-0,85. De fleste bakterier har optimal vekst ved vanna ktivitet 0,98 til 0,99. Når vannaktiviteten i et næringsmiddel er under 0, 90 vil veksten være opphørt for de fleste patogene og toksindannende bakterier. De fleste forråtnelsesbakterier har også opphørt å vokse. Næringsmidler med vannaktivitet under 0, 90 regnes ikke som lettbedervelige næringsmidler

En annen viktig vekstfaktor er hydrogenione-konsentrasjon (pH). De fleste bakteriene vokser best i nøytralt eller svakt alkalisk miljø ( pH 7-7,4) Bakteri eveksten avtar ved endringer i pH. Veksten er relativt god mellom pH 6 til 8. Ved pH lavere enn 4,5 vil de fleste patogene og andre mikroorganismer ikke vokse Et næringsmiddel med pH under 4,5 kalles et surt produkt og regnes som en ikke lett bedervelig vare. I næringsmiddelforskriftene er definisjonen på lettbedervelige matvarer knyttet til vannaktivitet og pH.Bransjefolk har som regel den nødvendige varekunnskap som skal til

1I antall tevende. oadøde

bakte ri..er 0

Fig 1

Vekstkurven kon være brott eller slokk alt etter vekstb<!tingelsene Bakteriene krever bl. o. næring , fuktighet, riktig temperatur ag pH for å vokse. Kjennskap til hvordan disse faktorene innv i rker på bakterieveksten er av den største betydning i næringsmiddelhygienen. De omdannelser bakteriene forårsaker i et næringsmiddel er start sett knyttet til det aktive stoffskiftet som resulterer i celledeling ('vekst). Gir en bakteriene ugunstige livsbetingelser vil aktiviteten avta, og omdannelsen og skadevirkningen i næringsmidlene blir mindre

for å vite hvilke varer som er lettbedervelige eller ikke. I tvilstilfelle bestemmes vannaktiv i tet og pH.

Etter bakterienes krav til veksttemperatur kan de deles i 3 store hovedgrupper:

1. Termofile bakterier som vokser bes•t i temperatur over 50 ° C.

2. De mesofile bakterier som har sitt optimum innenfor intervallet 20-45°C.

3. De psykrofile bakterier som vokser best i temperatur under 20 ° C.

De fleste patogene og toksikogene bakteriene vokser best innenfor lemperoturo,mrådet 15-40 ° C. Dette temperoturområd,at er det farligste for oppbevaring av lettbedervelige næringsmidler. Næringsmiddelforskriftene krever oppbevaring ved 4 ° C elle r lovere for lettbedervelige næringsmidler De psykrofile eller kuldeelskende bakterier k on vokse ved svært lave temperaturer og kon på denne måten redu•sere effekten av en kjølekjede Effekten vil særlig bli nedsatt hvis en tillater seleksjon ( utvalg av psykrofile bakterier) i næringsmidlene, f.eks. p. g. o dårlig kjøleromshygiene, oppformering ved langvarig logring av lettbedervelige matvarer i kjølerom, retur av kjølelagre! mol til produsenten osv.

BAKTERIEDRAP

I næringsmiddelhygienen er det vesentlig å skille mellom de miljøfaktorer som hindrer bakteriene i sin vekst og de påkjenninger som bakteriene må utsettes for før de drepes. Når det gjelder desinfeksjon og sterilisering er det viktig å være klar over at når mikroorganismene utsettes for kjemiske eller fysiske påkjenninger, som fører til celledrap, blir ikke samtlige bakterier drept momentant. En viss prosentdel av de levende bakterier blir drept i løpet av en bestemt tidsperiode. Den prosentYise celledrap pr. tidsenhet er konstant uansett bakterietallet som forekommer i varen.

Tabellen viser virkning av desinfeksjon i forhold til innvirkningstiden (teoretisk) ( Se fig. 2.)

Mekanisk fjerning, ( vask etc.) av mest mulig organisk materiale er viktig før en desinfiserer Dermed reduseres bakterietallet vesentlig

Drapseffekten overfor bakterier vil øke med økende temperatur. En har bakteriegrupper med lav termoresistens som drepes ved 70-72 ° C i 10-15 sek. Andre bakterier krever over 80 ° C før de ødelegges, mens bakterisporer tåler lang tids

Fig , 2

koking før de drepes Bakterienes motstandskraft -overfor desinfeksjonsmidler varierer. De såkalte gramnegative bakteriene som gjerne også er kuldeelskende ( psykrofile I er relativt motstandsdyk~ige mot kjemiske desinfeksjonsmidler. Kombinasjonen av dårlig mekanisk rengjøring og bruk av desinfeksjonsmidler og varmebehandling kan føre til utvalg av bestemte bakterietyper

BEDERVEDE NÆRINGSMIDLER

Ved bedervelse omdannes næringsemnenes protein, karbohydrat og lipid slik at maten får en unormal lukt, smak og / eller utseende slik at den blir utjenlig som menneskeføde. Proteinene forandres ved forråtnelse. Forråtnelsen fremkalles i første rekke av forråtnelsesbakteriene. Ved spalting av proteiner dannes illeluktende forbindelser så som svovelvann.stoff ( H2S I og ammoniakk ( NHJ I Når forråtnelsesprosessen dominerer ved bedervelse, får en som regel en heving av pH i næring,smidlet

Karbohydratene ,omdannes ved gjæring og syrning Gjærsopp omdanner stivelse og sukker t i l alkohol og kullsyre Når bakterier angriper og spalter karbohydrater dannes syrer. Er bedervel,sesprosessen dominert av syredannende bakterier, vil pH i næringsmidlet synke

Fettstoffene bederves ved harskning. Vanlig harskning skyldes en kjemisk omdannelse p.g.a luftens tilgang på oksygen ( oksydasjon I Fettstoffet i alle slags næringsmidler vil ved lagring kunne få en mer eller mindre fremtredende skarp, vond lukt ,og smak. I matvarer hvor det er teknologi~k behov for det, kan det tilsettes antiharskningsmidler ( se tilsetningsstofflisten I Fettmolekylet kan også spaltes enzymatisk Bakterie-enzymer og

900 90 9 0 000 ')00 000 ooo: ,19u i_; Jc 000 '.J 9 () J i.) \.) 900 999 )l_)(._; 90 \'99 :1~;C• 'l ~19'-J 9~rJ ·0 , 9 9~ 1~, ~)~) )• :1 0 09 '] ) ~~ 1':.1':) :"'I }

naturlige enzymer i næringsmidler kan forårsake spaltning av fettmolekylet til glyserol og frie fettsyrer. De frie fettsyrene omdannes lett og kan gi 'bismak

Melkefettet inneholder smørsyre Når melkefett spaltes blir det derfor fri smørsyre som lukter og smaker v,ondt, selv i meget små mengder Melkefett i naturlig tilstand foreligger i store fettkuler med beskyttende membran rundt fettstoffet Ved pisking og knusing av disse fet tkulene ødelegges den beskyttende membran og enzymene V'il hurtigere spalte fettmolekylet - Ubehandlet melk er relativt rik på naturlige fettspaltende enzymer. Disse enzymene ødelegges ved pasteurisering Harskning av krem og kremprodukter er derfor først og fremst et problem for uoppvarmet fløte. ( Homogenisert mel k uten pasteurisering er en umulighet da melken ville bli udrikkelig etter kort tids lagring p g a. fri smørsyre I Selv små mengder upasrteurisert melk tilblandet varmebehandlet melk og fløte er nok til å fremskynde spaltningsprosessen.

Både av hyg i eniske og kvalitat i ve hensyn er det derfor absolutt nødvendig å nytte pasteuriserte melkeprodukter i konditorbransjen

Bacillus cereus er en vanlig bakterie i baker- og konditorm i ljøet. Denne produserer både fettspaltende og proteinspaltende enzymer Store mengder Bacillus cereus i produktene vil relativt raskt kunne gi bismak og forandringer av produktet. Søtkoagulering er en vanlig feil ved melkepr,odukter sterkt forurenset av Bacillus cereus. Eggehvitestoffene felles ut uten at en har fått den sterke pH-senkning en har ved vanlig su r melksdannelse Bacillus cereus forebygges ved godt renhold

og effektiv kjøling av lettbedervelige råstoffer og produkter.

BEDERVELSE P, G. A MUGGSOPPANGREP

Spes i elt vorer med begrenset holdbarhet angripe og bederves av sopp Brød syltetøy, frukt og bær vil meget hurtig kunne bl i bedervet p. g. o muggsoppangrep hvis forhold e n e legges til rette for muggsoppene Muggsoppsporene er meget lette og vil kunne utgjøre en kraftig luft i nfeksjon I produksjonshallene er det derfor viktig at vorer i kke blir liggende så lenge at mugg får vokse Soppbefengte produkter må i kke renses børstes i produksjonslokalene men fjernes varsomt slik at m•uggsporer ikke spres i miljøet , Høy temperatur og fuktighet stimulerer muggvekst men muggsopp kan vokse ved svært lave tempe r a t urer like ned t il + 10 ° c.

BEDERVELSE OG BAKTERIER

Det er stort sett en liniær forbindelse mellom bakter i emengde og bedervelsesgrad De fleste lettbedervel i ge næringsm i dler vil bl i bedervet når bakter i etallet når el -bestemt n i vå Etter det en har sagt om bedervelse av næ ri ngsmidler skjønner en i midlertid at typen av bakterier ag den omdannelse del forårsaker vil være avgjørende for når ag på hvi l ke a måte næringsm i dlet anses for bed e rve t og utjenlig til menneskeføde Dette kan i llustreres v ed at f, eks , mange mikrob i elle omdannelser som fo r årsake r bedervelse i visse næringsmidler i andre næringsmidler er med å gi produktet en ka r akteristisk og ønsket sma•k , eks , : surmelk,sprodukter, osteprodukter, m. m I d e fleste lett-bedervelige næringsmidler ønskes ingen omd or nnelse a v nær i ngsemne n e ag derfor heller ingen bakter i evekst, Produktets holborhet er derfor avhengig av å holde bakterietallet nede Dette oppnås på to måter: 1, Ved god produksjonshygiene , slik at det ferdige salgsprodukt har et lavt i nnhold av bakterier (begynnelseskimtall) Videre må maten oppbevares slik at bakter i ene får dår l ige veks t bet i nge l ser På denne måte k an holdbarheten av l ettbedervelige næring s midler økes betraktelig Betydn ing av både lavt begynnelseskimtall og lagringsbetingelsene kan illustreres ved 2 figurer , Den første viser 2 varer A og B med ul i kt begynnelsesk i mtall Vekstbetingelsene e r l i ke for begge produ k ter under samme v il kår Når bakter i eta ll et når n i vå X , anses v aren for bedervet (Se f i g, 3 ) )( r,•- - - / B _ ,,,,,/

Vare A har en lagringsdyktighel til T 1 , men s vare B har en lagringsdyktighet t i l T 2 En se r at en på grunn av begynnelseskimtallet kan vare B lagre , over dobbelt så lang tid som vare A (bedre p r oduksjonshyg i ene) Det samme forhold gjelder om begynnelseskimtallet utgjorde matforg i ftn i ngsbakterier , Betraktes bokeriemengder over X som t i lstre kkelig til å g i matfo r giftn i ng ville vare B kunne lagres dobbel så lang tid fø r den v i lle gi matfo r giftn i ng

Aluminium transportkasse

fra NORDISK • ALUMINIUM

• Heipresset utførelse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir lett renhold • Solid konstruksjon •Godestableegenskaper • Leveres i tre størrelser som stables sammen • Leveres også med lokk

Tykkelse 1,2 mm

Lokk til kassene - art. nr 591

Vi leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner - også etter kundens egne mål. Be om brosjyre og tilbud

Aluminium tilfredstiller de strengeste krav til hygiene , kombinert med lav vekt og stor styrke

A/S NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI

Hovedkontor og fabrikk: Postboks 222 , 3081 Holmestrand - Tlf.: 033-51480 - Telex : 11373 alumi n - Telegramadr .: NORALUMIN Avdelingskontorer: STAVANGER , Kongsgård bakken 1 - Tlf : 045-23 618 - BERGEN , Hagerupsvei 32x - Tlf : 05-28 26 00 TRONDHEIM : Olav Trygvasonsgt. 3 - Tlf. : 075-22195 - 30 790

Art. nr. 590

I ITl

Neste figur (4) viser vare A ag B med samme begynnelseskimtall, men sam lagres under forskjellige temperaturer som gir ulike vekstbetingelser Stripl e i linje angir muligheter for vekst av helsefarlige bakterier Modellen viser at vare A vil ha kort holdbarhet og medføre risiko for matforgiftning, om matfargiftningsbakterier var tilstede slik figuren antyder. Vare B sam lagres kjølig viser langt større holdbarhet og de helsefarlige bakterier som måtte være tilstede , \'ille ikke ha fått formeringsbetingelser.

HYGIENISKE PRINSIPPER

Det er de samme hygieniske prinsipper som gir øket holdbarhet for varene, som forebygger helsefarlige mikroorganismer Personlig hygiene og håndvask er viktig. Det skal være gode og riktige konstruerte håndvasker på alle toalett og i rimelig nærhet av alle arbeidsplasser Håndvasker med bare kaldt vann og uten hensiktsmessige blandebatterier for kaldt og varmt vann, b urde nå være en « saga blott » i alle næringsmiddel bedrifter. Rene håndklær (engangshåndklær) og såpe bør være ved hver håndvask. Ofte ser en at håndvaskene blir stablet ned av pappkartonger etc.

Det viser manglende håndhygiene. Håndvasken skal være grundig og ikke en symbolsk fukting av hendene. Skitne håndklær og arbeidstøy blir fort bakterierike.

Jord og skitt som dras inn i bedriften med fottøy etc. er rikt på bakterier og bakteriesp orer ( luftinfeksjon ved støv) Varer må derfor ikke plasseres direkte på gulv Mel og melprodukter som plas seres direkte på gulv kan også lett oppta fuktighet som gir økt forurensning, muggdannelse og bedervelse. Sekkestabling mot vegg bør unngås, det gir vanskelige inspeksjonsforhold og mot yttervegg kan det forårsake kondens og fuktdannelse.

Mekanisk fjerning av alle organiske forurensninger er et vilkår for skikkelig renhold og desinfeksjon Hv i s ikke dette gjennomføres får en snart utviklet en bakterieflora som forurenser produktene I mange nærings,middelbedrifter gis råstoffene skylden for at den bakteriologiske kvalitet på produktene er dårlig. Det er utvilsomt grunn til å rette søkelyset sterkere på råstoffene enn det som

er gjort til nå, kanskje også innen baker - og konditorbransjen Det er imidlertid nødvendig å understreke at det ikke er råstoffene en først og fremst har som forårsaket dårlig bakteriologisk/ hygienisk kvalitet i lettbedervelige konditorvarer. Tørrprodukter har liten eller i ngen bakterieaktivitet, og meieriprodukter har langt bedre bakteriologisk/ hygienisk standard enn konditorvarer. Det er imidlertid meget vesentlig hvordan de lettbedervelige råstoffer som kommer inn i bedriften blir behandlet. Melk og melkeprodu,kter må oppbevares kjølig skal de beholde sin kvalitet Oppbevaring i spann stiller større krav t i l hygienen i et bakeri enn om en får engang•semballasje. F.eks kan øser infisere melken. Bakteriologiske undersøkelser ved Trondheim helseråd viser at fra bedrifter med dårlig bakteriologisk / hygienisk kvalitet finnes en typisk husflora som går i gjen i samtl i ge lettbedervelige produkter fra bedriften. En må gå ut i fra at råstofftilgangen stort sett er ens. Utviklingen av en egenartet husflora må derfor utelukkende kunne tilskrives den form for hygiene eller manglende hyg i ene som utvises i bedriften Sporedannende bakterier og fekale streptokokker går ofte igjen. Stort sett er dette bakterier som vil dominere en flora på et sted med dårlig rengjøring

GAMLE OG NYE LOKALER

Hensiktsmessige innredninger og godt vedli'keholdte utstyr og lokaler, gjør det lettere å gjennomføre en god hygiene Det er imidlertid ingen unnskyldning for dårlig hygiene om lokalene er gamle og litt tungvinte En har eksempler på at en i gamle lokaler kan oppnå svært god bakteriologisk hygieniske resultater. De hygieniske prinsipper er stort sett de samme for alle næringsmiddelbedrifter og kan håndheves i ulike typer av lokaler og driftsopplegg Uhensiktsmessig innredning og fremfor alt arbeidsoperasjoner med kryssende trafikk ( rent og urent » gir dårlig hygiene.

Jo mer tungvint det er å gjennomføre hygieniske prinsipper, jo større grunn er det å forvente at disse prinsipper blir tilsidesatt. Dette er en av bakgrunnene for at helserådene skal godkjenne planløsninger og innredninger av alle næringsmiddel bedrifter

FORURENSEDE MATVARER

Tilfeldige forurensninger kan forekomme i de fleste næringsmidler og kan vanskelig unngås helt. Årvåkenhet, inspeksjon av råstoff, god orden vil imidlertid forebygge fremmedelementer i matvarene, et forhold publikum ofte reagerer veldig sterkt på. Et spesielt problem er forurensning forårsaket av uren emballasje. Returemballasje fra kunde til bedrift representerer alltid et problem. Etter bruk viser forretningene moderat interesse for returemballasjen ( det gjelder også bedrifter som skal returnere tomme spann som skal være rengjort av bedriften før det returneres til meieri). Et rutineopplegg med kontroll og rengjøring av returemballasje er derfor helt nødvendig.

HELSERÅD OG BEDRIFTENE

Helserådene inspiserer rutinemessig alle næringsmiddelbedrifter. Inspeksjon i baker- og konditorbransjen har ikke vært av de mest inspirerende. Motiveringen for hygiene må sies å ha vært heller lav. Etter hvert som produksjonen av lettbedervelige næringsmidler i baker - og konditorbransjen øker, og særlig når en får endring i omsetningsform med ferdigpakkede produkter der holdbarhet må deklareres, vil be hovet for god hygiene og dermed forståelse og motivasjon bli langt bedre. Den bakteriologiske standard på lettbedervelige næringsmidler er en god indikator på hygienen i bedriften. Bakteriologiske undersøkelser er nødvendig Erfaringen ved Trondheim helseråd er at inspeksjonskontrollen alene ikke avdekker alvorlige hygieniske mangler. Behov for laboratorieassistanse må derfor ventes å bli økende. Ved siden av bakteriologiske undersø•kelser av sluttproduktet kan det være aktuelt med prøver fra råvarer, halvfabrikata, produksjonsutstyr, lokaler for å klargjøre hvor den største hygieniske svikt ligger. De fleste helseråd med en utbygd næringsmiddel-

BEDRE FORMKAKER med PALS FORMKAKEMIX

Saftige velsmakende formkaker av god <gammeldags> kvalitet fremstilles på en enkel og rimelig måte.

Grunnresepten er basert på "LIKEVERDIGHETSRESEPTEN", det vil si like deler av MARGARIN -

SUKKER - EGG - MEL. Litt tilsetning av vann giør kakene ennå saftigere.

GRUNNRESEPT:

3000 g PALS FORMKAKEMIX

1500 g margarin

1000 g egg

300 g vann

Bruk rom-tempererte råvarer. Massen røres «Alt-i-Ett» i 3-5 minutter ved mellomste hastighet. Smaksettes etter ønske. Avbakes ved ca. 180 ° C i vanlige 300-350 g's former eller ved ca 160°( i panner eller 750 g's « doble» former.

EKSTRA GOD VALNØTTFORMKAKE:

3000 g PALS FORMKAKEMIX

1500 g margarin

1200 g egg

100 g vann

300 g hakkede valnøtter

60 g PALS NØTTESMAK

100 g hakkede kirsebær

Samme fremgangsmåte som for grunnresepten.

kontroll vil kunne bistå produsentene med slik ve : ledn l ng. Blir forslag til Lov om samordn i ng og koordinering av næringsmiddelkontrollen i Norge vedtatt, vil næringsmiddelkontrollen ved helserådene styrkes ove r hele landet slik at en overalt skal kunne få hjelp og veiledning i hygieniske spørsmål.

DEKLARASJON AV FERDIGPAKKEDE MATVARER

Helsedirektøren har gitt følgende deklarasjonsbestemmelser:

1 Ved omsetning i lukket pakning onnen beholder enn flaske, skal varen når intet annet er bestemt, varens nettovekt være angitt på etiketten eller dir e kte på emballasjen

2. Ved omsetning av sentralt emballert , lukkede , men ikke hermetisk s•eri!iser!e eller dypfrosn e pors jan spakning er av ferskt k jølt og f isk , ferske kjøtt- og fiskevarer , lettbedervelige påleggsvarer av kjøtt og fisk, samt andre lettbedervelige matvarer, skal pakkedato og holdbarh e tsdato være angitt på emballasjen slik : « Pakket Holdbar til » Angivelse av pakkedato kan sløyfe s hv is produsenten har gitt helserådet på produksjonsstedet skriftlig melding am hvor langt tidsrom han beregner fra pakkedagen til siste forbruksdag , angitt i holdba r hetsdatoen for de enkelte vareslag Dersom produsenten senere finner å måtte forkort e eller å kunne fo r lenge dette tidsrom , må meld i ng her, m o as å sende , vedkommende hel seråd.

3 Ved omsetning av slike var e, o, m nevnt i pkt 2 skal det på em :O a l c,; jo n være angitt « Må oppbevares kaldt »

4 Ved omsetning av barnemat ag smørbrødpålegg skal varens hovedbe s tanddeler angis på emballasjen

Lettbedervelige konditorvarer som pakkes og selges i selvbetjeningsdisk, skal derfor være merket med nettovekt og holdbarhetsdato. Forskrifter om merking av ferdigpakkede næringsmidler vil også pålegge holdbarhetsmerking med « bør brukes innen » for v arer som ikke er lettbedervelige. Denne forskjell i merkebestemmelsene for lettbedervelige og ikke lettbedervelige matvarer vil måtte avstedkomme visse vansker i innkjøringsfasen. Næringsmiddelkontrollen vil kunne gi råd om hvilke varer som skal betraktes som lettbedervelige Ved laboratoriemetoder kan en bestemme vannaktivitet og pH og derfor eksakt angi hvor varen hører hjemme. Det er grunn til å tilrå at i tvilstilfelle betraktes varen som en lettbedervelig vare. Den vil da bli merket med « Holdbar til - - » som betraktes som siste

salgsdag, og varen skal da oppbevares i kjøledisk ,i forretningen « Bør brukes innen » er mer en veiledning for holdbarheten til publikum og har ikke noe å gjøre med siste salgsdag Deklarasjonskravene vil bli utvidet ved forskrifter om merking av ferdigpakkede næringsmidler En vil imidlertid også gjøre oppmerksom på nye krav om merking ved bruk av tilsetningsstoffer. Fargestof f ene Amarant og Tartrazin skal deklareres med navn uansett næringsmiddel og omsetningsmåte ( jfr. Fortegnelse over de for 1976 godkjente tilsetningsstoffer, fotnote side 19).

DEKLARASJON AV TILSETNINGSSTOFFER

Tilsetningsstoffer for bruk i næringsmidler må bare utbys og omsettes i lukket pakning. På pakningen skal angis med tydelige bokstaver som er lett synlige:

« Inneholder tilsetningsstoff for bruk i næringsmidler. »

Tilsetningsstoffet skal oppbevares hos næringsmiddelprodusenten i den org i nalemballasje som det befant seg i ved ankomsten til næringsmiddelprodusenten eller på en slik måle at de påbudte angivelser tydelig fremgår Produsentens navn og produksjonssted skal påføres p akningen. De enkelte stoffene i tilsetninosstoffene skal ang i s på pakningene i fallende orden eller mengde med de betegnelser som er anvendt i den t i l enhver tid gjeldende fortegnelse over godkjente tilsetningsstoffer Innehold er preparate l tilsetn i ngsstoffer som er mengdebegrenset i fortegnelsen , skal mengden angis i vektprosent a,· blandingens totalvekt Næringsmiddelkontrollen har arbeidet hardt med å få disse bestemmelsene respektert Bedrifter må regne med at t i lsetningsstoffer som ikke er merket i samsvar med gjeldende forskrifter vil bli forla n gt fjernet fra bedriften Bedriftene må derfor ved bestilling fra producenlene forlange tydelig og forskriftsmessig merking Dette er også eneste mulighet en har for å kunne vite om en ved bruken overholder bestemmelsene i næringsmiddelforskriftene. Deklarasjon sHk forskriftene påbyr , vil også gi øket sikkerhet for at tilsel · n i ngsstollene har de for ventede egenskaper og kvaliteter

SKADEDYR I BAKERIER

OG KONDITORIER

Billeangrep representerer et spesi elt problem i bakerier og konditorier De aller fleste slike skadedyr i bakeriene er varmekjære arter som ikke tåler uteklima ,i Norge. De fleste angriper råvarene og lever i disse. Billene kan angripe kavring, knekkebrød o I. og spres med disse varene til butikk og forbruker Skadedyr kan ,bekjempes med kjemikalie r Giftbekjempelse i en næringsmiddelbedr:ft er alltid betenkelig. En må satse på forebyggende arbeid som består i kontroll med om skadedyret finnes En må søke å hindre spredning av skadedyr i råvarer, transportmidler, emballasje, brukte maskiner m.v. ved transport frem og til"bake mellom bakeri og mølle, lagere, butikk, re ;; taurant m.v Et viktig forebyggende tiltak er å holde så lav temperatur og fuktighet som mulig i mel og råvarelager. Videre bør varer som ofte er infisert med skadedyr holdes adskilt fra andre varer slik at unødvendig spredning kan unngås. Rester og avfall må ikke bli formeringssted og reservoar for skadedyr Avfallsbehandlingen har generelt sett vært for lite påaktet i all næringsmiddelindustri. Hensiktsmessige bygninger som letter renhold og adskillc' : e av råvaretyper, emballasje, maskiner, særlig varmeproduserende, og som muliggjør inspeksjon og bekjempelse er en fordel. Legges ut rotte- og musegift må disse fjernes og skiftes med jevne mellomrom, de kan ellers bli sprednings- og utviklingssted for insekter. Effektiv rengjøring er ofte mer virkningsfull enn insektsmiddelbehandling, (støvsuger) Klimaet må nyttes i insektsbekjempelsen En eventuell bekjempelse bør settes i gang før sommervarmen setter inn

ARNE KYRKJEBØ

ARNT HANSEN ER 80 ÅR!

I augustnumm e r e t i 1966 skr e v redaktør e n følgende : « Midt på sommeren de n 27 juli gikk landsforeningens ær es medl e m Arnt Hansen he n og fylte 70 år. Det var på en tid da alle som kunne hadde tatt s e g ferie, blant dem også redaktøren og dette får være vår unnskyldning for at vi kommer post festum med vår hyldest til jub i lanten » I dag - · 10 å r senere - -.- il nå værende redaktør slutt e seg ti l daværend e redaktør Arn e Schuleruds hyldest t i l Arnt Hansen

Med den i nnsats Arnt Hansen har ydet såvel i Oslo Bakerlaug som i landsforeningen, er båd e hans navn og hans person vel kjent blant landets samlede bransjeutøvere En gjengive l se av hans innsats på de forskjellige områder ble gitt i « N:>rsk Bokertidende » til hans 60-års dag. Vi skol derfor ikke gjenta det denne gang

« Baker - Konditor » vil bringe blodets og bran s jen s hylde s t til jub i lanten Vi takker for hans innsats og ønsker ham fortsatt mange rike og gode år

storkjøkkenoppvask.

• D-12 underbenkmaskin , 60 x 60 cm

• 2 ½ min vasketid

• 50 x 50 cm kurver

• Dobbelt vaskesystem

• Innebygd gjennomstrømmer

• Rustfritt stål

Kristiansand S Sandnes Bergen Tlf. 23 940 Tlf. 64 770 Tlf 23 25 00

Ålesund Trondheim Tromsa Tlf. 24 582 Tlf 15 815 Tlf 82 014

Når De skal lage noe virkelig godt

Bruk

AUSTRALSKE SULTANAS

i Deres bakverk

Fremragende kvalitet, høyt sukkerinnhold og god bake-evne kjennetegner de australske Sultanas. ,,En sultan blant rosiner!"

Selges gjennom bakerigrossistene

Leverandør : CO-OPERATED DRIED FRUITS SALES PTY. LTD Melbourne.

Agenter for Norge, HANS CLAUSSEN A/S Oslo - Bergen.

MAREN MIXMASTERE

FRA 14 TIL 140 LITER - ,,det er mere futt i deg om aftenen, siden du kiøpte deg en MAREN " Alle størrelser i hypermoderne utførelser.

NYHET: 4 gear og tidsur - Ingen kileremdrift. ENEFORHANDLER :

Ulovlig lørdagsbaking på Østlandet: BAKERNE

truer med AKSJONER

Bakerne i Østlands-området truer nå med aksjoner dersom ikke den ulovlige bakingen på lørdager stoppes. Som organiserte arbeidstakere kan vi ikke sitte rolig å se på at våer arbeidsplasser kommer i fare på grunn av bedrifters ønske om å kapre kunder fra andre med illegale midler, heter del i en uttalelse fra baker- og konditorforeningene Østlands-området

Tillitsmennene, som er organiserte i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, viser til at det ved tariffrevisjonen i 197 4 etter harde forhandlinger med overhengende fare for konflikt, ble innført

lørdagsfri i baker- og kond i torfaget Etter at ordningen nå er praktisert i halvannet år kan en trygt si at ingen ønsker å gå tilbake til lørdagsbaking igjen

De organiserte arbeidstakere ser derfor med stor uro på den utglidning som har funnet sted i den senere tid, med gjentatte brudd både på bakerloven og tariffavtalens bestemmelser om lørdagsfri. Om ikke disse forholdene stoppes ser vi oss nødt til å treffe nødvendige tiltak mot de bedrifter som bryter bakerloven og tariffavtalens bestemmelser, heter det i uttalelsen.

For dårlig kontakt bedrift/samfunn eller bedriftslivet

mangler samfunnskontakt

Norske bedrifter er altfor lite samfunn sbevisste Man finner en rekke eksempler på dette blant store såvel som små bedrifter, i industri, håndverk og handel, uttalte informasjonssjef Hroar Braathen i Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund i et foredrag på Kongsberg onsdag. Kontakten til det samfunn som pulserer omkring bedriftene har vært et forsømt kapitel. Som formildende omstendighet for mange bedriftsledere kan man imidlertid si at de siste par ti-år har bragt en både teknisk og økonomisk utvikling som selvfølgelig i stor grad har opptatt bedriftene. I tillegg har man den stadig økende s'katte- og avgiftsbyrde som også har medvirket til at mange stort sett ikke har rukket annet enn den daglige driften for å holde hodet over vannet. De siste par ti-år har imidlertid ikke være preget bare av en teknisk og økonomisk utvikling. Samfunnet i seg selv har gjennomgått en kraftig forvandling, hvor demokratiseringsprosessen i første rekke

er kommet i fokus. Dette stiller krav til også bedriftslivet, krav som bare de færreste har maktet å vie noen omtanke. I dagens situasjon er det imidlertid viktig at bedriftene blir mer samfunnsbevisste, at de blir klar over ikke bare sitt samfunnsansvar, men også sine samfunnsrettigheter, uttalte Braathen.

I denne forbindelse er det viktig at man pleier den nødvendige kontakt, med andre målgrupper i samfunn et som skoleverket, massemedia, politikere og ikke minst våre myndigheter både sentralt og lokalt. Organisasjonssamfunnet er et produkt av demokratiseringsprosessen, og i denne forbindelse er det viktig a•t bedriftene i langt større grad enn hitti-1 finner seg til rette i sine respektive organisasjoner Særlig i d i alogen med myndighetene viser det seg meget nødvendig å spille på sterke organ i sasjonsformer. Dette gjør seg spesielt gjeldende på lokalt plan i kontakt med kommunale og fylkeskommunale myndigheter, uttalte Braathen.

Skarp NNN-reaksjon i Fredrikstad på ulovlig lørdagsbaking

- Det er selvfølgelig at vi følger opp en aksjon som kan stoppe den ulovlige lørdagsbakingen Man må mene hva man vil om « lørdagsbrød » eller ikke, men vi kan ikke sitte på gjerdet og se på at ulovlig lørdagsbaking pågår og våre arbeidsplasser som følger spillereglene, går nedenom og undergraves, si er tillitsmannen for baker - og konditororganiserte i Fredrikstad-distriktet, Ernst Western, til « Demokraten ». Lørdagsfri i baker og konditorfaget ble som kjent innført i 197 4 i forbindelse med tariffrevisjonen, og da var det nær på blitt konflik t , og etter at lørdagsfri ble innfo r t er det ingen som vil gå tilbake til den gamle ordn l ngen. I mellomt i den er det begyn t « lørdagsdrift » bl.a. med uorgan i serte i enkelte bakerier i Øs tlandsområdet, og det kan vi ikke se på med blide øyne. Det blir kapret kunder fra andre, som følger spillereglene, sier Western Jeg ser at saken nå er reist av de organ i serte i Oslo og vi skal utvil somt følge opp her i Østfold, sier tillitsmannen

2. juni var det også prisoppgang på brødvarer. Brødprisene gikk opp med 2 ¼ for bakerier som opererer med høyest tillatte pris, og det tilsvarer 5 til 10 øre De baker i er som før er « bundet » til en lave r e pris, får anledning til å legge på 5 ¼

Også brødvareprisene gir grunn til reaksjoner, for dette begynner å bli helt « vilt » , s:er Western. Jeg kan umulig gå i detalj, men dette med veiledende pris er- nærmest komisk ettersom det er et helt spekter av forskjell i g pris fra sted til sted Brød det kunne tas kr. 3,40 for, er gått ut på tilbud til kr. 1,20 ( bra for folk!) og a It i a It beviser dette hvor vilkårlig brødprisen er.

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* - Det er ikke likegyldig hva slags brød ag melvarer man setter til livs, sier fylkesforsyningssjef Paul Strand i forbindelse med et intervju « Nordlandsposten » hadde med ham am feil ved kasthaldel som årsak til jernmangel ag lav blodprosent has skolebarn. Her nytter det ikke med loff ag wienerbrød. Skal kroppen få det jern det trenger, må man bruke brød av grovmalt mel, helst så grovt som mulig. Rugbrød er kanskje ikke å anbefale i større mengder, fordi det er tungfordøyelig. Brød av sammalt mel er her det beste, sier fylkesforsyningssjef Strand.

* Bakermester Gunnar Jansen, Hakadal, fylte 65 år 29. november 1975 På sin 40-årcsdag i 1950 flyttet Jansen fra Oslo til Hakadal, der han overtok et hus ag et bakeri så å si vegg i vegg med Hagetun I de 23 årene som fulgte, drev han ag fru Erna bakeriet, og omlag 60 tonn mel ble årlig bearbeidet av de to, som blant annet

Vi gratulerer

Torstein Thonander, Skarnes

Birger Strand, Sæbø

Thorle i f Falleth, Fredrikstad

Hilmar Fredrik Bruen Olsen, Steinkjer

Svein Ulsaker, Jømna

Arnt Hansen, Oslo

Harald Henriksen, Fitjar

Erik 0. Hauge, Forus

Erling Flem, Ålesund

Alf Næss, Narvik

Jan Bla1kstad, Batnfjordsøra

Arve Ødegård, Strømmen

Sigurd Børve, Stavanger

Kjell Sjuve, Holmestrand

R,olf Wolstad, Åle$und

Halvor Halvorsen, Hv1:tt:ng,foss Kolbjørn Hø l bakk, Mjøndalen

var faste leverandører ,av brød og bakervarer til Hakadal og Nittedal Samvirkelags mange utsalg Bakeriet var til å begynne med svært primitivt Det fantes i-kke en maskin der, og fru Erna måtte den første tiden kna deigen med hendene. Det ble hardt slit og lite fritid i de 23 årene Og i oktober 1973 mente Erna og Gunnar Jansen det fikk greie seg. - Det ble gjennommittlig 10 timers arbeidsdag på oss begge , søndag so•m manArbeidspresset til tross har imidlertid Gunnar Jansen hatt overskudd ,til å delta aktivt i kulturlivet i Hakadal gjennom mange år. Han var en god langrennsløper og ble også A-løper som del en gang het. Han var med dag. Omkring 1960 kunne de far første gang la ferie siden de flyttet til Hakadal. og stiftet Hagen-skoles musikkorps , og deltok også i Hakadal sangkor og spilte saksofon i Hakadal musikkorps, som han også var med og stiftet.

Jansens har gjennom alle årene i bygda

hatt et godt samarbeid med sine kunder, spesielt S-laget, og dette har bidratt til al bgge har trivdes ekstra godt i bygda, og besluttet segå for å bli boende i huset ved Hakatun da de la ned bakeriet far å nyte « pensjonstilværelsen »

* En kjent mann i Kil, Johan Johnsen, fylte 90 år lørdag 29. november 1975. Han er født i Kil der hans foreldre Henrik og Anna Mathilde Johnsen drev bakerforretning. Huset med bakeriet brant ned og del nye bakeriet som ble bygd, ble solgt, men familien Johnsen kom fortsatt til å bo i Kil. Og her vokste Johan opp i den gamle gode seilskutetiden da gutter og også jenter, klatret i rigg og mast og hadde mastekula til mål for klatringen. Johan husker godt den tiden da daglønnen var 80 øre på 1ss1auen om vinteren, og en var glad for å tjene noen få kroner.

* Agnar Remmen har fått et kommunalt lån fra Leirfjord kommune på 20.000 kroner i forbindelse med etablering av et lefsebakeri i Bardal. Bedriften er kostnadsberegnet til 179 128 kroner

* Bakermester Kåre Albert jr ., Kristiansand, er valgt til styremedlem i Norges Handelstands Forbund

2. juli, 5. juli, 7. juli,

15. juH, 19. juli, 27. juli, 8. a,ugust, 17. august, 24. august, 1. september, 7. september, 10. september, 16. september, 17 september, 20. september, 20. september, 29. september,

70 år

60 år

60 år

60 år

55 år

80 år

60 år

Ved en feil er jubileumsoversikten falt ut av juni- og julinummeret, hvilket sekretariatet beki'ager

* 9 juni tok Holt herredsrett fall på den såkalte « bakersaker » , der en av brødrene Birkeland i Risør, er anmeldt av Statens arbeidstilsyn for ulovlig lørdagsbaking. Aktor i saken er politimester Gullbrand Nyhus, som forsvarer blir h.r.advokal Gunnar Øyhaugen og rettens administ r ator blir dommerfullmektig Danielsen.

* En nyhet fra bakerne skal være brød med jern i, skriver Petter Punktum i « Tønsberg Blad » Men noen av dem har da virkelig levert tungt brød før også.

* Ved valgene på nytt styre i N:mke Håndverks- og Industribedrifters forbund på forbundets generalmøte i Lilleaam ,mer ble blikkenslagermester Finn Gulbransen, Oslo, valgt til ny president i den kommende treårsperiode Styret består ellers av fabrikkeier Ha ns Bjerke, Kongsvinger (gj valgt) , bakermester Per Samson, Oslo, (ny), byggmester Peder A Skorpen, Os, (ny), maler -

mester Alfr e d Bjørvik Sandefjord, ( ny) og boktrykker Morten Jacob,en Bodø (ny)

Generalmøtet vedtok ellers forslaget til avtale om et nærmere samarbeid og samordning med Norges Industriforbund Avtalen er en prø v e::irdning frem til 1 januar 1979 " og det v i l da bli tatt standpunkt til en full fusjoner i ng mellom de ta forbund

Som et r esultat av d e tt e vedtaket vil NHIF fra 1 januar 1977 ~ete N::,rges Håndverkerforbund NHIF ' s Indu s trigruppe vil ifølge avtale fra somme dato bli tilsluttet Norges Industriforbund

* Hans Sten Larsen inneha v er av Hans Larsens bakeri og konditori på Greåker har søkt Tune kommune om serveringsbevilling

* Rena Bakeri og Konditori har søkt Åmot k::,mmune om å få erverve en tomt på kommunens indstriområde på Hovdmoen for oppførelse av et produk-sjonslokale for baker i varer I første omg ang er man interessert i å få håndt i nget et område på ca to dekar som må bebygges innen 1979 , slik at planlegging og finansiering kan starte app Kommunen har foreslått et område nord fo r Østerdal Hyttebygg

* Konditor e ne Kjell Østerud og Karl Johan Olsen ved Gude sens Bakeri i Borge (Østfold) ha r i det si ste arbeidet med en formidabel jubileumskake til det 1-års-jub ilerende Lande Senter i Tune. Inne i denne ka •ken er det 180 egg , 7 kg sukker, 7 kg hvetemel og 35 liter fløte. Hele herlighe1en

måler ot ganger en og en halv meter På toppen av det hele ligger 15 kilo mars i pan!

* Modum formannskap har g i tt baker Ivar Aasheim anbefaling til å få kjøpt en tomt på 9 da på Gustadmoen - for å bygge et større bakeri d e r Bakeribygget skal først ha en størrelse på 400 kvm., med senere utvidelse til l 200 kvm Det er komm unestyret som har den endelige avgjørelse i saken

* Formannskapet i Porsgrunn vedtok i et møte tidligere i somm e r ikke å anke dom men i saken mellom Brødfabrikken og kommunen i forbindelse med oversvømme! -

Fra BKLF's ORG-kurs på Bondi i Asker

,,Åpen og luftig" distribusjon i sommervarmen!

Bak e r - og konditorsvennen Nils Jørgensen som har vær t 6 år ho s Baker Samson i hovedstaden , kunne gjerne tenke seg å frakte « blodferskt » brød rundt om til faste kunder. M e n han er selvsagt obs. på at uinnpakk e t brød ikke ville passere hos den stedlig e helse konlroll. Istedet vil han frakte ut god t e mball e rt selskapsmat. At den svenske 3-hjulsvoremopeden er sertifikatfri og tillatt for 16 - år i ge yngstemenn rundt om i bakeriene og konditoriene, syne, Jørgensen er meget praktisk

sene på Vestsiden Dermed er også saken klar Brødfabrikken får 200 000 kraner som følge av de skadene bedriften ble påført Omlag 84.000 kroner er tidligere gitt av Naturskadefondet, men-s kommunen må erstatte med drøye 115 000 kroner samt renter på omlag 14 000 kroner Vedtaket i formannskape t var enstemmig.

* Nå har bakeriet på Eidsfoss falt til fordel for v e iutvidelse Riv i ngsarbeidene tok bare to dager tid l'i gere på sommeren. En mandag og tirsdag var bakeriet borte , onsdag var det ny vei der Eidsfoss Verk vil imidlertid restaurere et annet gammelt bakeri , slik at Eidsfos,s-beboerne fremdeles vil

, Per Olsen, Oslo , Asle Skogl u nd , Sarpsbo r g , Gøran Halvors e n , Hønefoss , og Narve

, Hønefoss - Helt til høyre troner informasjonssjef Steen , Norsk Kjøpmannsinstitutt

Lindaas Haugesund Øivind Stavelin jr Risør Per Ne ; tor Jørgensen, Arendal Per Kullerud jr Kristiansand S Steinar Gravdal Lierskogen Josef Lang, Sandefjord Rolf Holm Tromsø Geir Hauge Haugesund, Ivar Nøstmyr, Tromsø Sten Larsen, Greåker og Helge Skarrud , Lillestrøm.

Fra venstre Svein Eliassen Gjøv i k Per Fredr i ksen jr Råde O l av Holth, Magno r og Håkon Holte jr Sandefjord - M i dt på bildet finner vi Gunnar Mælen , Otta , Odd Thorsen , Skedsmokorset

Norum

Fra venstre : Arne Vinje

ha el sted l, bake sine brød Det gamle utstyret som befant seg inne i det som ble re vet er lall vare på

* Tre nye kond itorsvenner Ingolf Kristiansen, Marit Wevle og Trond Olsen er utek s aminert fra Trom s ø yrkesskole . Etter tre 6 rs skolegang / læretid e r de nå all e k lar t il l, la fall i s i n gjerning. I motsetn i ng til ma n ge andre ungdommer me d avsluttet utdannelse , har ikke konditorsvennene van.ker me d l, skaffe seg tilfredsstillende arbeid Til yrkesskolen i Trom sø 's videregl,ende avdeli ng for kond itorer er del nemlig kommet henvendelser fra fjern og nær med tilbud om arbeid far svenn e ne

Det var Sverre Loire som hadde ansvaret for l, lede de Ire gjennom svenneprøven , og det resultat de hadde bakt seg frem til ga bud om at de hor tilegnet seg del nødvendige med tartke pl, yrkeslivet

Jørla renholdskluter

i system til storhusholdning

- I disse dager lanseres produktene, Linklut, Strikket klut og Skureklut i spesialpakninger til storforbrukerne. Tilsammen dekker disse merkene ca. 85 ¾ av markedet for henholdskluter, forteller Roy Thorsen i Astra-Wallco til « B-K » Ved å lansere klutene i poser a 10 stk , kan de leveres til en pris som ligger 20 ¾ under bedriftens ordinære sortiment Jørla Fabrikker A/ S, Rakkestad, har siden 1948 produsert renholdskluter. De har spesialisert seg på kluter , og setter sin ære i å levere topp ( norsk I kvalitet En stor styrke for Jørla er at man produserer mesteparten av garnet selv, og derved får en bedre produktkontroll - Astra-Wallco overtok markedsføringen for Jørla i 1972, og

har siden da markert seg med sin form for system-salg, fortsetter Thorsen. Hans bedrift var bl.a. først ute med peg-stativert i dagligvareforretningene. Dette ble godt mottatt,

og har resultert i at Jørla nå er markedsleder innen denne sektor I sommer er det introduksjonstilbud på alle tre varianter beregnet på « storforbrukerne ».

Arbeid ønskes - stilling søkes

Ung konditor, ( 22 I, med familie søker arbeid. Helst ( men ikke nødvendigvis I kysten Tønsberg-Flekkefjord. Er ar.beidsvillig. Avtjent verneplikt. Ønsker 1helst stilling med leilig1het, eller •hjelp til å skaffe en.Bor for tiden i Oslo. Er takknemlig for svar

Jacob Erstad , Collettsgt. 15, OSLO 1

Lærlingeplass søkes!

Ung mann , 19 år , ø nsker å beg y nne i konditorfaget fra januar 1977 - Har 2 - årig y rkesskole i baker- og konditorfaget Er ferdig utlært baker i september 1976 .

Frank Yngve Lund , Husb yv n. 12 , 3200 Sandefjord

MASKINER TIL SALGS

Kompl. Kemferanlegg, lite brukt og godt vedlikeholdt rimelig tilsalgs.

Piskemaskin «Maren» 1,5 H. 2 kjeler 25 I. som nye. 1 høytrykk dampkjele, vol. 150 I., elektr. 15 kw. Henvendelse telefon Drammen (02) 84 90 65