Baker & Konditor 8. utg. 1975, 74. Årgang

baker• on itor

Nr 8 - August 1975 - 7 4. årg - Organ for Baker - og Konditormestrenes Landsforening - Selvros er ikke bra, men dette nr. av B-K

mener vi er spesielt viktig og lesverdig.

Av innholdet vil vi fremheve følgende artikler:

• Hvem skal overta roret efter far? side 328

• Hvorledes forsikre bedriften? side 324

• Slik moderniserte vi våre regnskapsrutiner side 332

• Hygienen har en stor plass i våre bedrifter side 336

Prosentvis sammensetning av matvareforbruket beregnet

energibasis i 1973 og 197 4

VEGETABILSKE MATVARER:

KORN INKL. RIS (SOM MEL)

Matpoteter og potetmel

Sukker, sirup og honning

Erter, nøtter og kakao

Grønnsaker

Frukt og bær

Margarin, vegetabilsk

· Annet vegetabilsk fett

Sum vegetabilsk fett

ANIMALSKE MATVARER:

Kjøtt ekskl. svinekjøtt

Svinekjøtt

Innmat

Egg

Fisk

Helmelk

Fløte

Skummet melk

Kondensert melk, tørrmelk

Ost

Smør

Margarin, animalsk

Annet fett

Sum animalske matvarer

Kilde: Statens Ernæringsråd, årsmelding ·1974.

De Norske Handelsmøller

vennerevet bør orge for odt brød!

H err reda1ktør!

Jeg viser 'til Bergithon Fuglemo 's i n nlegg i « Baker-Konditor » nr. 5 175. Her skriver hun ,i nledn :ingsvis at b akerv,arer er betraktelig forringet, sa mmenlignet med 'kvaliteten før si ste verdenskrig.

At det ikke er så mange brødsort e r å velge mellom i idag, skal jeg v ære enig :i. Dette skyldes vel at b akerne ikke har så god tid til å b a,k'e så mange ,sorter. Det er j,o allv e r ~en isom skal være ferdig til åpni f p :stid, og alt skal være ferskt Fo r, å klare dette, må ma,n ha en r asjonell produ,ksjon, og ikke m1inst fo r å klare å holde bedriftsøkonomiske forsvarlige lave priser.

Men, at 1kvali'teten er så dårlig h,ar j eg· vanskeligheter for å svelge. Jeg t ror det er et fåtall som bare bruker m el og vann, om ikke det .blir brukt så mye ,skummet melk, så bl,ir det b rukt en god del tørrmelk i dag. For i kke å snakke om all den bakefettb landingen som blir 'bruikt i dag ov dJ- fleste bokeriene Dis 1se bakefettb landingene gjør en god m'i sjon, b lant annet brødene bl,ir holdbare i p lastikk og kan holde seg myke i fl ere dager

Jeg tror det må være en misforståel,se når Bergithon Fuglemo påstår at de fleste bakere i dag bare har en kortvarig yrkess,kole bak seg.

Det er ingen som får svennebrev i dag bare med yrkess kole som utdann 1ing. Selv om man har yrke,sskole, må man fremdeles gå i lære, og man Mr godskrevet tiden i yrkesskolen.

Skien R. F., bakermester.

I keiserens navn

Herr red.

Går det egentlig an å øve seriøs kritikk mo't noe så uskyldig og anerkjent velbehageli,g som Napoleon,skaker?

I så faM gjør jeg det med god appetitt. For skjønner da ik1ke bakerne alt denne vare er feilkonstruert? Designerens :hode på et fat, takk! EHer 1 i det minste : bruiksanvisning bør medfølge enten produktet 1kjøpes i bu'tikk eller prompte skal fortæres rpå en 'kafe

Det er det esteti<ske aspekt undertegn ,ede her skal gå inn på Poenget er kort og godt: hva 'hjelper det om ka ikestykket ser lekkert og geometrisk formfullendt ut når det ligger i 1sin es1ke eller på fat, aM den stund dets stil og •liflige apparisjon så komplett g•år ad undas etter den første biten?

Leserne forstår sikkert hva jeg mener Den stolte hærfører på kakefronten forvandles jo ,kjapt til det 11gjen kjennelige og uverdige, med

den gule materie under det glasurbestrøkne topplokket flytende utov•er asjetten. Et mist<røstig syn etter mil\ smak

pg idet er irriterende å betenke hvpr etnkelt det hadde vært å unngq denne brutale deformering helt i startfasen av den spisende akt, hvi s bare ikke Napoleonskakens øverste del hadde vært så vanskelig gjennomtrengelig med de forhåndenværende redskaper! En diskreit Perforering av nevnte toppfokk i passende biter - og man kunne ha angrepet ka,kesty'kket på en anstendig måte

Nå vel, slik verdenssituasjonen p.t. fortoner seg er dette en liten sak, i klasse med Jerngarden Men i vår nød skal salig Napoleon ikke lastes for denne ulempe med hans etterlatte bakverk Napo,leon var ikike ba,ker La nå denne govnlige misforståelse 'være fjernet for alltid. Dette gavnlige ,håndverk hadde han om mulig enda mindre greie på enn kri gføring 'i Russl,and Lillehammer - Mus. -

Voldsbølgen

Hr. redaktør

Baker- og Konditorsvennenes forening aYd. 410 NNN gir i en uttalelse full støtte til verkstedsklubben ved Sverre Munck i forbindelse med den økende voldsbølgen

« Vi støtter fullt ut det initiativ som er tatt med sikte på å få kontroll med dette alvorlige problemet

Vi som bor her i byen har lenge sett på denne utviklingen med stigende uro. For oss virker det som myndighetene helt har mistet kontrollen med utviklingen Vi forstår at det kan være mange årsaker til dette, deriblaM opphevelsen av løsgjengerloven, med en negativ utvikling.

Overfor våre medlemmer som har en noe ubekvem arbeidstid, og ikke minst våre pensjonister, mener vi at det må være et berettiget krav å kunne ferdes trygt i Bergens gater og parker.

La oss få renere og sunnere by til å leve i , slik at byens borgere og tilreisende gis best mulig fredelige forhold. » Bergen

Avd. 410 av NNN

Hvor blir det av de gode vitser?

D'herrer Redaktør og Direktør!

Som ivri g bransjemann ( mester) og leser av Deres udmerkede fagblad, finner jeg det passende - på det nuværende tidspunkt - å etterlyse den gode vits eller den · humor is tiske tegning. Ved gjennombloding av tidligere årganger ser jeg at « Baker-Konditor » ved flere anledninger har brakt morsomme tegninger av JOKER Dette er meg bekjent en yngre Oslo-mann som heter Ragnar Pedersen og nylig har flyttet til Fredrikstad.

Det burde være mulig for redaksjonen og / eller sekretariatet å skaffe flere av disse gode vitser!

Hamar i august. Olav Klosterdalen (sign )

* Som bakermester Klosterdalen ganske riktig bemerker, har «BakerKonditor» ved flere tidligere anledninger benyttet seg av Jokers eminente vitser . Dette vil vi selvsagt fortsette med. I mellomtiden skal vi få servere vår venn på Hamar noen små vitser som en aperitif til denne måneds forsikringsnummer av «Baker-Konditor» - og her er de:

KOMBINERT FORSIKRING

- Du verden, sa livsforsikring~agenten. - Skal De ha både kombinert livsforsikring og brannforsikring for Dem selv?

- Ja. Jeg har trebein.

FERIEREPORTASJE

Hvordan var ferien din?

- Regn, og atter regn!

- Det forstår jeg ikke, De er jo solbrent!

- Feil, det er rust!

Et forsikringsselskap i Maryland, USA, har følgende motto: «Vi for-

sikrer alt, Deres kone, Deres malerier, Deres møbler og andre kostbare antikviteter i Deres hus.»

Brev fra leser til redaksjonen et blad:

Min kone hadde besluttet å forlate meg, inntil hun leste Deres artikkelserie om de mange problemer en skilsmisse fører meg seg . Jeg vil gjerne si opp abonnementet på Deres blad. , • ..

There was a very cautious man who never romped nor played. He never smoked, he never drank nor ever kissed a maid. So when he passed away, they say, his insurance was denied. For since he never, never lived, they claim he never died.

Ny invitt til maktmisbruk?

Herr Redaktør .

For mange småbutikker? I disse dager da det stadig meldes om butikknedleggelser, synes kanskje dette å være et merkelig spørsmål. Og det er et merkelig spørsmål. Ikke desto mindre slo handelsministeren fast i Stortinget for kort tid siden at det etter hans mening var for mange butikker, spesielt i utkantstrøk. Handelsministeren må ha meg unnskyldt, men en slik betraktningsmå ,te er å snu problemet ful Istendig på hodet.

Butikkene i utkant-Norge er ikke etablert for moro skyld. Årsaken til at handelsministeren eventuelt kan trekke den konklusjon han gjør, er ikke at det er for mange butikker, men derimot at det er for få kunder. Eller mer presist: Sentraliseringen og den derav følgende folkeflytting fra land til by, er grunnen

Når dette er problemet, synes det å være utslag av en viljeløs politisk holdning å ønske seg en mer omfattende butikknedleggelse for å skape balanse i tilbud og etterspørsel etter but i kktjenester slik handelsministeren i realiteten gjør med sin uttalelse.

KRUMTAPPEN I MENNESKELIG

M ILJØ

Vi i Høyre er uenig i en slik politikk. Vi er av den oppfatning at butikken, eller landhandelen om

man vil, er selve krumtappen fo r opprettholdelse av de spredte bosettingsmønster For hver landhandel som må stenge sine dører, e r en ny skanse tapt, og øket fraflytting blir det ubønnhørlige resultat

Derfor må det ikke sees så lett p 6 problemet som bare å konstatere a t det finnes for mange landhandlere I distriktspolitisk sammenheng må det være riktigere å spørre om hv a som kan gjøres for å oppretthold e de vi har, og flere til. Vi må skaff e dem flere kunder, altså flere folk i bygdene. Og de,t kan vi bare kla re hvis vi sørger for levelige vilkår o g sikre arbeidsplasser gjennom d istriktspolitiske tiltak Men mens fu nderinger gjøres og planer legg e s om hvordan det skal skaffes øk e t aktivitet i bygdene, må altså lan dhandelen innstille sin virksomhet fo rdi utgiftene ved driften blir stør re enn inntektene. Og når landhand elen er borte, nytter det ikke med a ll verdens fine planer om ny aktivite t. Ingen vil i dag etablere bedrift e r på et sted hvor det ikke finnes s åpass som en butikk. Og så har vi den negative runddansen gåend e, som til slutt resulterer i at det so m skulle vært et livskraftig bygdesa mfunn, blir lagt helt øde.

SEKTORTENKING ER FARLIG

De t er altså sammenheng i tingene , nø yere sammenheng enn det handelsministere ns sektortenkning skulle tyde på.

Og mens i venter på at den nye akt iv iteten skal komme til bygden , må vi ikke la butikken dø Hvis den ikke k,an klore s e g selv, må det offentlige tre støttende til re tt og slett fordi det er samfunnsøkonomi s k mer fornuftig å opprettholde spredt bose tting i d e tte landet enn det er å oppmun t re til fortsatt sentralisering

De som flytter, forlater store ressurser i farm av bolighus , dyrket mark, opparbeid ede veier, kaianlegg , skoler m.m. Og p å tilflyttingsstedene må det samfunnsmessig e serv ice apparat utv ides for å lo im ot t i lfly tterne , nye boliger og skoler må bygges os v Dertil vil flyttepros essen påføres mange mennesker t i lpa sni ngsproblemer , hvilket igje n kon medføre ytterligere utbygging av d e n sosiale omsorg.

Det er etter min mening t e mmelig sikk ert at den sentralistiske polit i kk, som særlig A rbe iderpar tie t står som eksp one nten fa r i dog , og som omfatter betydel i g flytting t il de mer sentrale steder , er somfunnsøkono · m isk feilaktig

Stadig fler e synes imi dlert id å innoe a t hvis denne utviklingen sk ol dempes elle r vendes i den andr e retningen, er en av d e viktigste faktorer at but ikken fremdeles be · finn er seg i bygdesamfunnene Der forel i gg er nå en inns tilling fro d et såkalte konsentrasjonsutvalget om støtt e t il småbut ikke ne som det i store trekk må være grun n

t il å hilse velkommen Hand e lsnæringen vil med delte komme mer på linje med de andre næri nger med hensyn til å nyt e godt av d e d ist ri ktspolitiske virkem idler

De t heller imidl e rtid minst en alvorl i g s vak h et med in nst illi ngen På s leder hvor d et fi nnes lo mindre butikker skal del overlate s t i l de politiske myndigh e ter å best e mme h v i lken av disse som skal få offentl i g s tø lt e. De l er nemlig bare d en ene som kan få d et

HA NDELEN I ET POSITIVT

SØ KELYS

Etter å ha sett hvordan støtteordnin gen til avisene og andre lignende ordninger er blitt praktisert, er de t i kke vanskelig å forestille seg at he r har man med enda en støtteor d ning å gjøre som inviterer til politi s k maktmisbruk og dirigering i retnin g av å sørge for at bare spesielle typ er forretninger skal overleve De tte forslaget bør avvises kontant, da -det overhode,t ikke vil føre til fo rbedret handelsservice for befolknin gen.

- Det vi trenger, er støtteordni n ger som tar sikte på å bevare og fo rbedre handelsservicen, spesielt i ut kantstrøkene, og det vil vi i Høyre væ re med på å kjempe frem til en sn arlig løsning I mellomtiden bør fy l ker og kommuner vise større lojalit et enn hi'ttil overfor de lokale hand e lsbedrifter. Det bør gjøre sine in nkjøp lokalt, i stedet for å benytte d e n sentraliserte innkjøpsordning so m Norske Kommuners Forretningsse ntra!, Oslo, legger opp til. En slik ho ldningsendring vil kunne redde mange mindre butikker. Her har lokalpolitikerne et ansvar som de bør være seg mer bevisst enn hittil.

Oslo i juli. Petter Thomassen.

entrumsbakerier g wienerbrød i Harstad

Hr. Redaktør

Under overskrift e n « Bare ell sentrumsbake ri er tilbake i Horstad » , har bladet Nordly s beskjeftiget seg med bakeri - og bak e rvaresituasjonen i Harstad Råstoffet er dessve rre dårlig ellet , og del ferdige produkt er b li tt deretter

Artikk el forfatteren har ov e rsett eller volgl å overse , Mølla Bokeris eks is tens Sett fro Tr omsø , synes muligens Harstad s en trum å være i nnsnevret til å gjelde gågaten og s t røket rundt dampskipskai e n Vi 20-22 kvi nner og menn som har vårt daglige virke ve d Mølla Bak e ri i Storgaten 19, me ner s e lv a t vi har vårt arbeid i Horstad sentrum, et

s e ntrum som i hv e rt fal l må sies å omfatt e rådhus og po sthus - og Mølla Bak eri med mod e rn e utsalg

A/ L Mølla Bakeri har eks is tert i 6 år s om e tt av sentrumsbak e r iene og sam m e n m e d d e øvrige baker ier i byen har vi gjort vårt til at d en i Nordly s b e skr ev n e w ie n er brødman • g e l i Harstad hittil ikke har oppslått

Hver dag send er vi ul p å markedet 2000 ferske wienerbrød , 2000 ferske boller ag 2000 f e rske rundstykker, for ute n brød i all e vanas1oner og andre konditor - produkter. Delt e er varer s om selges fra vårt e g e t utsa,lg og bl. a fra to av de største dagligvareforretningen e i s e ntrum Sto re kak e r og kr ingler i alle størrel; er og s orter leveres dagl ig over h ele byen Vi kon så lede s anbe ole våre fers ke wiene rbrød til såvel h er r G er hards e n so m herr Br attel i De vil finne o ss bare noen hundre mel er fro hurt i g ru t e ka ien, og vi tror ikk e d et skal mangle « in nbakt nybakllukl »

Som sentrumsbakeri l eve r Mølla Bakeri i beste forståe lse både med « det ene ste s entrumsba kerie t » og d e øvrig e for oss kj e nt e bakerier i bye n Det er plass for oss alle , og til sammen slår vi oss så godt at ingen skal behø ve å mangle hverken wienerbrød eller andr e f e rsk e bak erv arer i Harstad i dag Hvordan situasjonen er fo r ukjente bakerier, skal vi i kk e ha utt alt o ss om Blad e t Nordlys skriver s ål edes om en Håkos bakervarefabrikk som ikke skal være i stand til å hamle opp med ferskvareleverandøren i sentrum

Vi kjenner ikke til at det eksi s terer noe firma e ll er fabr ikk ved delt e navn i Harstad Sku lle det imi dle r t id være A/ L Mø ll a Bakeri d e t sikles til. så sk al d e t opplys es at d e l er et eget firm a, med eget styre og ledelse for øvri g , og me d en sta'6 av fagfolk som ga r anterer for en forsvarlig utøvelse av det edle håndv e rk

Vi lør be om at det finnes plass for d iss e linjer , da vi på vår arbeidsplass synes vi har lov t i l å være like stolte av det vi kon prest ere, som andr e er av s ine prestasjoner Vi tror ikk e art ikkel en i Nordlys bevisst ha r tat sikte på å såre våre dykt ige fagfo lk. Det ble ba r e resultatet.

Vennl,i g h i ls en A/ L M'?ILLA BAKERI lngemann Lind

Slutt på

ferske brød?

Herr Redaktør

Er inneforstått med at bakerne trenger helgefri. Men innføringen av lørdagsfri i byens bakerier er et tilbakeskritt. Jeg tror utviklingen vil føre til at vi får « gammelsystemet » tilbake.

Nok om det

Men har fryse-teknikken forledet bakeriforretn i ngene til makelighet?

Forleden var jeg i en av byens sentrale forretninger, med eget bakeri. Jeg ba om to fers 'ke boller . Spurte deretter da jeg fikk posen om bollene virkelig var ferske.

- Ja, de er ferske, sa den unge damen bak d isken

Bollene var ikke ferske, de var frosne Er den slags salgsteknikk tillatt? Frosne varer er ikke ferske varer

Trondheim Frue på byen.

Hvor er grove rundstykker? Lei av loff!

Hr. red.

Nå er vi lei av hveterundstykker, vi som står utenfor diskene i byens kafeer. Hvorfor er det aldri et grovt rundstykke å se?

Eller hvorfor er det så lite grovt det hele så se i diskene?

Er det gjemt på kjøkkenet? Det samme gjelder pølseboder , heller aldri di,!r grove pølsebrød!

Vi vet jo de fleste av oss at grovt i kosten er bedre enn finbrød og hvetekaker, så la oss stå sammen om et sunnere kosthold! Og la de grove rundstykkene komme frem i lyset, og spe gjerne på med grove skonrokker, kjekser o I. etter som forholdene ligger til rette.

Singsaker. Mor.

Smuler er også brød

Herr Red.

Det er virke li g synd at det i en slik by som Oslo ikke skal være annet enn ferskt brød å få kjøpt. I byene i Østfold selger alle brødbutikker overliggende brød til halv pris. Det er noe som i alle fall mange pensjonister setter pris på, så dyrt som brødet er nå. Men ferske brødskorper er da virkelig godt . Jeg knasker dem uten smør. Smulene strør jeg oppå den smurte brød-skiven, legger så pålegget oppå smulene. Sim-Sala-Bim Ikke en smule er gått til spille.

Oslo. Gudrun Myre.

Kommentar:

Som man ser har det skjedd en lite n forandring fra 15 mai til 15 jun i. Vi kan nevne at sirup, sukker, bakerfett og rosiner er gått NED, men s gjær har gått OPP i pris.

Forts DUELL : "Jeg er 44 år - vil noen ha meg som konditor?

Til « Alle Kvinner » ! Kan du ve r e v en le g og g je va me g opply si ng om kva fo r kunnskapet ag kurs som kre vs l for l, læra konditor- og frisørfag e t ? Eg ha r tenkt pc', begge yrke , men eg er opp i &r a ( 44) na , og det er i kkje sl, li ke t i l & ko ma i nn p l, k ursa be rre med framha ldss k u le , hjelpepl e iekurs og husmorvikorkurs

Guri Petrine

Dette svarer « Alle Kvinner » s redaktør : Yrk e sr e ttleder Dorothy Sørlie opplyser a t det t idl igere va r me s t vanlig c', be g ynne s-:, m lærling ho s e n mester i faget og avslu tt e opplæringen med svenneprøve Denne ve ie n e r fremdel e s fa r bar , vansk e lighet e n e r b a re at det er sl, fl, mestere som vi l p&ta s e g opplæring e n M e sterne foretrekke r h ell er e lever fra yrkesskolen som har 1&11 gru n nopplæring i faget

Men mu l ighete n er der , sli man ml, ba re høre seg for hos en mester d e r man ka n tenke seg & arbe ide

Det er tre m&ter c', forberede s e g t i l sv e n • neprøven :

1) 3 - &rig læretid hos en me ster

2) Arbeid i faget i 4 &r Da har man a nledning til c', meld e seg opp til prøv e n pl, eget ansvar Arbeidsg ivere n har ikk e i dette t i lfelle p&tatt seg forpliktels e n c', lære en opp Da arbeider man fo r vanlig lønn , mens en lærling har læ r • lingelønn

3) 1 &rs yrkesskol e + 2 &r i lære. Ma n kan ogs& etter yrkesskolen ta seg arbe id og me lde seg opp e tl e r ca 3 &r i fag e t ( 25 o/. t i llegg av læret i den for c', fe', a n · ledning til c', melde s e g opp se lv)

Det er mange yrkesskoler i la n det som h a r dame • og herrefrisørlinje. Baker• ag ka n d itarlinje er det ved yrkesskolene i Fredriksta d , Oslo , Gjøv i k, Sondef jo rd , Krist i ansand , Sta v · anger og Tromsø Jeg vil ikke tro du har vanskelig for å komme inn på linjene for herrefrisar , bake r· og konditor. Dette hører ikke til de « pop u · lære » fagene Damefrisør er mer tvi lsom t , da søkningen hit er meget stor, sier Doroth y Sørlie .»

B

spesialisten i krydder

Landets $tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. · Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:

• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette

porsjonspakninger.

H. CHR. OLSENS EFTF. A/S

Østerdalsgaten 1 , Oslo 6 Telefon 19 19 00

Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov. ·

Vi starter høstsesongen 01ed en ny bolleuke!

Små og store kunder er vendt tilbake fra ferie Og det er tid for nye aktiviteter i din forretning Vi starter opp med en bolleuke som kan gi deg mersalg . By kundene på boller bakt med meierism ø r.

Så får de kjenne hvordan boller virkelig kan smake Benytt vårt fargesprakende materiell av streamere , plakater og sjokkselgere Og en annonse so m du kan rykke inn i stedets avis Ta kontakt med våre salgskonsulenter, eller vårt hovedkontor Gi kundene en hyggelig velkomst etter ferien . Gi dem noe s om smaker!

STORHUSHOLDNINGSAVDELINGEN 'trtii/

Ny advarsel mot skatt på reklame

V IL BETY FORV ÆRRING AV FAGPRESSENS ØKONOMI

- Vi vil sterkt advare mot innf øring av reklameskatt i Norge, sier Den Norske Fagpresses Forening i en uttalelse til Forbruker- og admin istrasjonsdepartementet Erfaring ene fra Sverige har vist at det o fffentlige er blitt tilført forholdsvis u betydelige inntekter av en slik sk att, samtidig som man er blitt påf ø rt store problemer med å <1dminist rere skatteordningen forvaltningsmessig. t,De samme problemer vil å penbart oppstå også i Norge hvis man innfører en slik skatt, heter det i uttalelsen.

Det påpekes videre at en slik sæ rskatt ytterligere vil forverre pressens økonomi, slik det også er sl4 edd i Sverige Dette vil særlig r a mme fagpressen hårdt, idet denne p r essegruppe ikke får noen 'form for sta tsstøtte Videre vises det til at en reklameskatt vil bety en sterk fo r dyrelse av næringslivets utgifter til salg Reklame er i de tilfelle den b li r det rimeligste salgsmiddel , og en skatt eller avgift på 25 % , slik so m foreslått av Reklameutvalgets mi n dretall, vil fordyre dette salgsmi ddel tilsvarende

Den Norske Fagpresses Forening fin ner det unødvendig å gjennomfø r e en egen lov om informasjonspli k t ved markedsføring. Med hjemme l i den eksisterende lov om marke d sføring vil det etter foreningens me ning være ,tilstrekkelige muligheter for det offentlige til å gripe inn mq t reklame av usaklig og uheldig kara kter. Det tas i uttalelsen til departementet bestemt <Jvstand fra fors laget om forbud mot yrkesrettet l eg emiddelreklame.

Fo reningen slutter seg til de krav som tidligere er fremmet om 'å få en næ r mere vurdering av forholdet til Gry n nlovens paragraf 100 forsåvidt g jel d er ytringsmulighetene gjennom rekl a men. Det bør være en uttrykk eli g forutsetning for ethvert regul eri n gstiltak i form av forbud, at d ette spørsmål er helt avklaret før end e lig avgjørelse tas, sier Den norsk e Fagpresses Forening.

( « Baker-Konditor » e r selvsagt med l e m av foreningen.)

Skulle

ikke våre utsalg egentlig

være spesialforretninger?

Vår likegyldige holdning gir dagligvarekjøpmennene "fullt hus " !

Tar vi utgangspunkt i det vareutvalg den enkelte bedrift har, er vel betegnelsen spesialforretning dekkende Men tenker vi på baker- og kond i torbransjen i v i deste sammenheng , er det nok langt fra riktig. Dersom man besøker en alminnelig sto r dagligvareforretning og tar seg en tu r rundt i salgslokalet, vil man straks finne en mengde produkter som man kanskje mer naturl i g hadde ventet å finne i en spesialforetning for baker - og konditorvarer Mange vil, kan hende, blåse av en slik tanke, men vi fremkaster den likevel. Økonomianalysen og strukturanalysen viste tydelig at svært mange bakeribedrifte r har for liten omsetning pr. ansatt i sine utsalg, og de t er jo hva vi tjener som er •hovedmålsetn i ngen og grunnlaget for de fleste bedrifter

HVORFOR KAN IKKE VÅR BRANSJE TA OPP FLERE PRODUKTER I VÅRE FORRETNINGER?

Dette blir da produkter som vi kan selge ved siden av det vi selv produserer, og dette er t,i ng som vi kan tjene penger på. Blir utvalget av forhandlervarer utvidet e r det vel svært få som av den grunn trenger mere hjelp for å gjennomføre salget Fordelen med en utvidelse på forhandlervaresiden, er at man har mulighete r for å tjene penger på d i sse varene og ikke minst ; man underbygge r sin profil som spesialforretning - og det er, når det kommer t i l stykket, det bransjens forretninger bør være

Under et besøk i en middels stor dagligvareforretning i hovedstaden laget vi oss en oversikt over produkter so m vi mente har eller burde ha tilknytn i ng til vår bransje Selvsagt fantes det et relativt bra utvalg av våre vanlige brødtyper, dessuten rundstykker, boller, w i enerbrød eg kaker Foruten dette er det en lang rekke

VARER SOM MAN KANSKJE BURDE FINNE I EN SPESIALFORRETNING INNEN BAKER- OG KONDITORBRANSJEN

Blant disse kan nevnes :

knekkebrød

kjeks kavringer flatbrød

lomper

lefser

skjell

kakebunner

juice

pizzaer

kaffe

is

serviet-ter & lys

ost og •lignende produkte r

alternative fo r mer for snacks til TV - kosen

( Lederartikkelen fortsetter denne gang på side 311)

baker• konditor

Nr 8-AUGUST 1975 - 74 årg.

Orga n for Baker- og Konditormestr e nes Lands[ orening

NAPOLEON SELV PÅ WATERLOO

BREVIK

Før pinse og 17 mai solgte vi 1000 Napoleonskaker på 2 dager, forteller dagligvarekjøpmann Kristian Thorsen i Brevik til NK. Han sier videre : - Vi annonserte i avisen her kakene til 95 øre stykke mot vanlig pris 1,55 Vår leverandør hjalp oss endel med dette Vi ble nærmest ,nedrent av folk, og kakene gikk unna, - jeg hadde mitt fulle hyre med å kjøre turer til leveran-

Medlem av Den Norske Fagpr esses Forening

VAAnsvarlig utgiver :

Direkt ør Svein Fle s land

Redakt ø r: P Glasenapp

Redaksjonell tilretteleg ge lse: Press Transmitter A / S

Redaksjon , abonnement og

annon s er :

Kr. Augustsgt 23, Il , O s lo 1

Tlf (02) 20 22 49 - 20 23 25

Postgiro 1 25 29

Abonnement kr 80 , - pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1700 ekspl. Notarialbekreftet opplagskontroll.

Annon se priser fra 1/ 9,......,75 :

1 / 1 side kr 1200,½

560 ,½

» 660 ,¾

450,½ »

230 , -

Hertil komm er s at so mko s tnin ger.

Klisj e etter regning

Farver , bilag etc. på forespørsel

Trykk : Soelberg - Trykk AIS

SPISESTEDENE 0 MA FORHØYE PRISENE IGJEN

De som benytter seg av kafeer og restauranter - og det er mange i denne gresskartid - kan ikke unngå å legge merke til at det skjer endringer i prisene i disse dager. Prisoppgangen varierer noe fra sted til sted, men gjennomgående er det en forholdsvis stor prisstigning, rundt 10 prosent

Årsaken til denne omgangs prisstigning , er enkel nok. I hotell- og beverterbransjen er det nylig gjennomført en lønnsreguler ing. Råva c rene steg sterkt i juli - og dette vil slå ut på kafeenes og restaurantenes priser. Det var lønnsregulering i fjor høst, og nye indeksforhandlinger skal holdes om noen måneder

Fordyrende blir også momsensom i denne bransje, med service inkludert i prisene - ligger på over 20 prosent.

døren for å hente mer Slikt er veldig moro!

Det er faktisk andre gangen vi selger Napoleonskaker på denne måten, sist serverte vi også kaHe til kundene. Jeg tror faktisk mer på ferske bakervarer som denslags tilbudsvarer enn f. eks. kjøtt Vi ha r eksperimentert med dette i vinteren s løp, vi har også prøvet oss på vannbakkels og det er kjempetilslag hver gang!

Til høsten er planen at « Napoleon selv » skal selge kaker, så da må v i prøve å få tak i uniform og Napoleons'hatt, sier kjøpma ,nn Thorsen med en smittende latter - Når, er ikke bestemt, det avhenger av leverandøren, men i forbindelse med en helg må det være

Norsk NKL-sjokolade

blir

svensk i høst

OSLO og KALMAR

NKL ' s sjokolodefabrikk i Oslo skal innlemmes i det kooperative internordiske selskap AB Nordchoklad Industridepartementet har meldt til N:>rge ; Kooperative Landsforaning al man gookjenner al den norsk e l::edriften integreres i den nordiske produksjonsenheten

- Det nordiske samarbeidet fører til a l virksomheten ved den norske enheten bl ir styrket , sier administrerende direktør i Norge,, Kooperative Landsforening, Knut Mo e , til pressen Bedriften har i dag en pr::,duksjon på 1100 tonn og en omsetning på ca 20 millioner pr. år Vi håper å kunne øk e omsetningen til co 1400 tonn pr år Hovedproduktet ar hittil vært sjokolade , men bedriften skal nå spesialisere seg på hu sholdningsartikler som pudding , gele o g bakepulver samt sukkerfrie varer. Der so m det blir produksjonskapasitet t.il overs , bli r de ! også produsert sjokolade ved bedrift en i Oslo

AB Nordchoklad er et internordisk selskap hvor de ka::>perative se ntralorganisasjoner i Sverige , Danmark og Norge sitter med aksjene Enheten hadde i fjor en omsetnin g på 150 millioner kroner og har i dag 75 0 an,salle

Direktør Moe opplyser at man er tilfred s med at sammen slutningen finner sted. D e ansatte har også godkjent sa,marl::eidet De l har lenge vært klar at d e n nar;ke enheten har vært i minste laget og at det på lan g sikt ville være vanskel i g å få den til å l::ær e seg, selv am driften h i ttil har gått med overskudd. Vi tror at del som nå har skjedd vil sikre driften av sjokoladefabrikken i O slo , hvor det for øyeblikket er 55 ansatte , si er direktør Moe

GRATIS KAFFE TIL AMERIKANSKE FERIE-BILISTER

ST LOUIS

I ca. femti år har de amerikanske trafikkmy ndigheter oppfordret bilister på langtur ti l å stanse regelmessig for å drikke en kopp ka ffe eller to Dette for at bilistene skal få de n nødvendige hvile og fordi en kopp kaffe kv i kker opp på en lettvint og ufarlig måte I ferie - sesongen har lrafikkmynldighetene o ver hele USA gått sammen om å tilby gratis kaffe til alle bilførere.

Slagordet « Stopp for kaffe » har fortsatt g y ldig h et

RESSURSUTNYTTING BØR PLANLEGGES

Å BO

For en optimal utnytelse av ressurser må n itid planlegging til. Innen jordbrukets fors kjellige sektorer er i flere år avanserte metoder vært tatt i bruk til dette arbeid, og i kke minst moderne datatekn i kk, er etterhvert b litt særdeles betydningsfullt Samarbeid ende datasentraler for landbruk finnes i Fi nland , N:irge og Sverige , og for ytterligere å gjøre landbruksorganisasjonene, ledelse k jent med de muligheter databasert planleggi ng har, blant annet for dagens høyt oppd re,vne temp:> innen næringsmiddelomsetnin • g en, blir et nordisk seminar arrangert i Åbo , Fi nland i septemb e r

SLUTT MED

EGEN KAFE FOR PRESIDENTEN I KAFEFORBUNDET

STAVANGER

Gunnar Hagen, president i Norsk Kaieforb und, er fra midt i juli uten egen kafe

Det blir ikke noe igjen for alt s•trevet, sier h an til Stavanger Afte~blad ,Derfor har Hagen •besluttet å legge ned sin kafe i Sandnes.

Grunnen til den synkende fortjenesten er bl. a at kommunen ved en regulering av r iksveien tok fra ham park,eringsmulighetene for gjestene.

HÅNDVERKS- OG SMÅINDUSTRIFONDETS INNVILGNINGSRAMME FOR 1975

Etter konferanse i Finansdepartementet med representanter for Norges Hå ,ndverks- og Industribedrifters forbund, samt styremedlemmene i fondet, meldes at Regjeringen har hevet Håndverks- og Småindustrifondets innvigni ngsramme for 1975 med 4 mill kroner til 17 mill kroner

BEDRE SERVICE OG

LIKØR TIL KAFFEN PÅ SVENSKE TOG

GØTEBORG

Samtidig som NSB stadig yder dårligere service når det gjelder de reisendes muligheter til å få seg en matbit på ferden , kommer nå en melding fra Sverige om at SJ og AB Trafikrestauranger (TR) går inn for fulle skjenkerettigheter i enkelte togs spisevogner , leser vi i Farmand Håpet er at skjenkerettighetene vil bli fordelt efter de samme regler som gjelder for vanlige restauranter

OMSETNING I DETAUHANDELEN OPP 16o/o

OSLO

Verdien av detaljomsetningen i mai 1975 var 16 % høyere enn i mai i fjor, viser Statistisk Sentralbyrås detaljom setnings indeks Indekstallet for 1974 var 113 mol 131 i år Far nærings- og nytelsesmidler var stigningen 14 % , for beklednings- og tekstilvarer 19 % og for motorkjøretøyer og bensin 14%

I gjennomsnitt for 6rets fem første m6neder var stigningen for !:>talindeksen 16 % i forhold til 1974. For nærings- og nytelsesmidler var sti11ningen 13 % , for bek lednings - og tekstilvarer 1 5 % og for motorkjøretøyer og bensin 21 % I samme tidsrom steg konsumprisindeksen i alt med 11 %

HANDELEN AVVISER NYE PROGRESSIVE BILAVGIFTER

OSLO

Norges Handelsstands Forbund går i en uttalelse til Bilavgiftsutvalgets innstilling 1imot progress iv kjøpeavgift på personbiler. Forbundet har allerede som medlem av Transportbrukernes Fellesorgan uttalt seg til fordel for en overgang fra kjøpsog 'bruksavgifter på bil.

Etter NHF's syn er det da bekla-

gelig at utvalget likevel vil opprettholde en progressiv •importavgift. For 'handelsnæringen, s•om generelt har behov for noe tyngre personbiler Hl bruk for sine reisende, ins,pektører, servicefolk o. I., betyr det at næringen ved siden av en ekstra høy bruksavgift som følger av intensiv bruk av kjøretøyene, får materiellet spesielt for,dyret ved en progressiv importavgift.

HOLDNINGSKAMPANJEN

GIR FÆRRE BUTIKKTYVERIER

- Det har vært færre butikktyverier de siste månedene. Meldinger vi har fått gjennom A / S Securitas og gjennom flere aviser som har gjort rundspørringer blant forretni ng,sdrivende, viser en pos : t:v virkning av handelsstandens aksjon mot butikktyverier, sier kontorsjef Tore Holm i Norges Handelsstands Forbund Sørlandsbyene kommer i disse dager med i aksjonen, og man planlegger en ny giv til høsten, blant annet med fler e plakater

- Det er vamkeMg å oppgi nedgangen i butikktyveriene eksakt fordi ikke alle har vært flinke til å føre statistikk eller å regi•strere tilfellene på annen måte. Mange samvirkelag har imidlertid en god oversikt og kan fortelle om en klar nedgående tendens. I Domus Varehus på Lillestrøm kunne butikksjefen fortelle om en nedgang fra 35 oppdagede tyverier i april i fjor til tre samme måned i år, forteller Holm.

En av de største problemene vi har hatt er at endel kjøpmenn har kviet seg for 6 bruke plakatene. De mener at man lett kan støle faste kunder Erfaringene viser at bare ganske 16 kunder reagerer negativt p6 plakatene Vi tror imidlertid at flere vil bli med efter hvert som det viser seg at det har en god effekt og publikum generelt ikke er negative Selvfolgelig er materialet vi n6 har for lite til 6 trekke noen sikre konklusjon e r , men kampanjen mol butikktyverier har hatt sin virkning , fasts16r Holm

Dette er i første rekke en holdningskampanje, slo vi h6per at resultatene pl, lengre sikt vil bli enda mer oppmuntrende. Kampanjen beslår for øvrig av langt mer enn de plakatene som publikum ser Til kjøpmennene har vi sendt ut sirkulærer som blant annet forteller om hvordan man bør opptre overfor en som er grepet i butikktyveri , slik at behandlingen kan bli mest mulig e n sartet. Vi har forsøkt 6 orientere am hvordan man kan redusere tyveriene , men peker ogs6 p6 andre svinnmuligheter enn i selve forretningslokalene , ved varelevering, lagerkontroll osv.

De plakater vi forbereder for høsten vil spille på el onnet tema enn straff og andre kjedelige følger for tyven Vi vil forklare hvilke konsekvenser butikktyveriene hor for andre kunder - hvordan ærlioe handlende m6 betale det som blir stj61el, gjennom prisene

cc- Vi regner med al gjennomslagskraften innad blant kjøpmennene nå skal bli større, og h6per pl, at myndighetene vil vise større interesse for aksjonen , sier Tore Holm

TIPE REVENT tralleovner

(,,Tipesnurran") i spissen for utviklingen

Revent bakesystem, den rullende produksjon

oppslag kjøling rask bakning avkjøling

I tillegg til sin produksjon av tralleovner bygger Tipe heiautomatiserte raskerom ( som ikke skal ha damptilførsel), kombinerte helautomatiske kjøle- og raskerom og avkjølningstuneller for avkjøling av ferdig bakte varer Tipes spesielle luftsirkulasjonssystem med lav hastighet gir mindre uttørring, saftigere varer og jevn fargesetting Dampsystemet gir rikelig og hurtig damp, pene blanke varer og hindrer :prekkdannelse. Systemet er sterkt arbeidsbesparende, og krever dessuten liten plass

TYPE 1x 1

Tralleovnene bygges i en rekke modeller, olje-, elektriskeller gassfyrt

Konstruksjonene er gjennomtenkte, solide og bygger på lang erfaring.

Den popularitet disse ovner har oppnådd, også her i landet, er vår beste referanse

Eneforhandler for Norge

TYPE 1 x 2

LEDEREN

( Fo r ts fra side 307.)

A v disse er det noen som fortjene r å b li nærme r e kommentert. Forbruker u ndersøkelsen som ble gjennomf ør t i forbindelse med strukturanalysen v i ser at nesten alle famil i er har k ne k kebrød i huset og at det også sp i se s en god del knekkebr ø d. Hva v ill e ikke være mere natu r l i g enn at n e tt opp våre utsalg hadde et god t u tv a lg av dette produktet Vi vet at W a sa knekkebr ø d som begynte med k u n en type på det norske ma r ked i d a g opererer med bort i mot ti forskj e llige typer knekkebrød Knekkeb rø d bør være greie forhandlervarer d a de er enkle å oppbevare over l en gr e tid.

H oldbare kaker finnes det et meg et stort tilbud av i de fleste dagl ,igv ar e forretninger. Disse er produsert b å d e ,her hjemme eller i andre land

HV ORFOR IKKE SATSE PÅ ET STØRRE UTVALG AV HOLDBARE KAKETYPER I VÅRE UTSALG?

M ange har selvfølgelig noe utvalg h er, men de som satser på å være e n spes i alforretning bør like gjerne t a skrittet fullt ut å få et stort og v ar i ert utvalg. Det samme gjelde r o g så kjeks He r finnes det et enormt sto r t tilbud og noen typer burde også bransjen kunne selge

M ange vil selvfølgel i g si at dette e r r ene galskap fordi det er prod u k ter som konkurrerer med det man b a k er i sitt eget bakeri. Man kan h a delvis rett i det, men på den ann e n si de viser det seg at nybakte b a k ervarer ofte vil bli foretrukket fre m for •ferdig innpakkede produkte r me d bedre egenskaper med hensyn t il holdbarhet Man skal også være k l a r over at de da dekker forskjell ' g b e h ov Ferske produkter er beregnet p å å spises i nær fremtid til en spesie ll anledning, mens kjeks og holdb a r e kaker er noe man vil ha i huset i ti l felle man får uvente t besøk. Et typisk norsk produkt som

LO MPE OG LEFSE BURDE OGSÅ FINN ES I ETHVERT BAKERIUTSALG. D et viser seg at disse produktene i d a g selges stort sett igjennom koloni a l - og dagligva r eforretn i ngene H v o rfor skulle ikke også disse prod u k tene finnes hos oss? Man ser o ft e at kjøttforretninger også selger

En Norgesvenn er borte

Svante Lindskog er død

Idet dette n u m mer av « Baker - Konditor » går i t r ykk e n f år v i følg e nd e trist e me dd ele lse fra S ver ige s Bag e r ifo rbund : « Vi h ar h or me d d e n s mo r tsamm e pl i kten me ddela a ll forbund e ts avhå l ln e ach hogt vord e rad e ve rk s tolland e dir e k to r SVANTE LINDS KOG n atte n til ti sdagen den 1 2 a u gu s t i a v lid i t p å Lu n d s l asa rett

Svante Lin dskog drabbad e s i juli av akuta blad cir kulat iansrubb nin ga r ac h ap e rer ad es de rfor v id fl er a tilfal le n i j u li ach au gusti v id Lu n d s lasare tt S ju kdom en s tod dock ej all h ejda ulan ledde ti l hans bortg å ng enda st e n må ned e ft er i nsjuknand e t.

Svante Lindskog v ar l o dd 1917 och fyllde i maj 58 år »

SVEIN FLESLAND 0

lomper som en service overfor de som kjøper pølser

En av de størs'te konkurrentene for bransjen er produsentene av ulike typer av snacks , slik som peanøtter, potetgull, saltstenger osv. Dette er produkter som i dag blfr spist ved ulike anledn : nger som kanskje like gjerne kunne vært bakernes produkter, og da i særl i g grad konditorvarer Hvorfor ikke også ha et utvalg av dette i sin forre ,tning slik at kundene kan kjøpe dette hos oss i sleden for i dagligvareforetn i ngene eller i en eller annen kiosk.

Et begrep som hører sammen e r kaffe og kaker , og erfaringen v,i ser at

DET ER SVÆRT FÅ BA'<ERIUTSALG SOM F. EKS. SELGER KAFFE.

Dette er også et produkt som burde finnes i våre utsalg, og da kanskje spesielt gode velsmakende kaffetyper I denne forbindelse kan man like gjerne ta med et utvalg i forskjel i ge tesorter ( Her må i parenfes beme r kes at kaffe er en kjøpmannsvare på linje med sukker og smør, og at dette inn e bære r at butikkens / utsalgets leder må 'ha handelsbrev Kakebunner er noe de fleste bakerne tilbyr si ne kunder. Dette kan imidlert i d også fåes kjøpt hos kolonialhandlerne eller i varehusetHvorfor i kke satse litt sterkere her , og i tillegg til kakebunn tilby også kakepynt? F. eks. et utvalg av marsipan, sjokoladetrekk, hermetisk frukt, gelefrukter o 1.

Dette var noen tanker i forb i ndelse med det faktum at baker i utsal -

gene og konditoriene regnes som spesialforretn i nger Mange v i l selvsagt si at det er å gå for langt å br i nge i nn så mye forhandlervarer For det første tar det tid å bestille de , de opptar lagerplass og de krever så mye tid at man kanskje må ha en ekstra dame, og så viser det seg til slutt at dette ikke gir noe ekstra inntekt til bedriften. Skulle dette være riktig er det klart at man i kke bør satse på det , men likevel burde man tenke nærmere over dette Kanskje kan man ta opp noen flere forhandlervarer og oppdage at dett er med på

Å Gl BUTIKKEN ET BEDRE SPESIALPREG

og at det også vil bidra til et bedre overskudd

Dette med vareutvalget er selvsagt viktig , men på den annen si de viser det seg at et punkt ofte blir glemt av bransjens utøver, og det er miljøet i bakerforretn i ngen Det er klart at selv om bakeren har et godt utvalg av egne varer samt en del forhandle r varer , men har et utsalgssted som er trøtt, kjedel i g og med mindre tiltrekkende utst i llinger, da kan kundene like gjerne kjøpe si ne varer i dagligvareforretn i ngen eller i varehuset Man bør med andre ord ha et bredt gjennomtenkt vareutvalg i et fristende utsalgslokale med særpreg og atmosfære som gjør de-t hyggelig for kundene å handle si ne varer nettopp her

Nærmere omtale a v Sva n te Lindskog vil kom me i n e sl e numm er av « Bak e r-Kond itor »

MAREN MIXMASTERE

FRA 14 TIL 140 LITER

,, det er mere futt i deg om aftenen , siden du kiøpte deg en MAREN "

Alle størrelser i hypermoderne utførelser.

NYHET: 4 ge..ar og tidsur - Ingen kileremdrift.

ENEFORHANDLER :

Hvetemel » Sammalt » Rugmel, » Sammalt » Byggmel »

PRISER PÅ MEL TIL BAKERIER

Priser 11>å matmel i sekk og bulk fra handel1smøHer og grossister:

sekker kr. 76,- pr 100 kg

bulk » 74,60 » » » hvete

sekker » 68,- » » » » bulk » 66,50 » » » hveteblandet sekker » 70,- » » » » bulk » 68,50 » » » rug

sekker » 63,- » » » » bulk » 61,50 » » »

sekker » 76,- » » » bulk » 74 , 50 » » »

Sammalt ,hvete og sammalt rug kan vanligvis leveres i 3 granuleringer Ved uttak av minst 2.000 kg i en levering gis en kvantumsrabatt på kr 1, 10 pr. 100 kg.

vordan bevare og øke vår andel a v brødomsetningen?

Fr a diskusjonsmøtet om hjemmebakst

Møtet fant sted i NAF's sentralst y resal og BKLF' s formonn, bakerme ster Bjarne La,ndvik ønsket velko mmen. Innledningsvis go han uttr y kk for ot stotis ti<kken fra Statens K o rnforretning over meluttok viser et uheldig mønster Posesalget øker me st, økningen i fjor vor på ca. 8- 9.000 tonn, og det meste av d e tte gikk til forbrukerne direkte. Fø rste kvartal ov stotistikken i år vi ser tilbakegang på meluttoket til b a kerne. Han stillet spørsmålet : Hvo k o n BKLF gjøre for å hindre denne ut vikling? Han oppfordret deltagern e _ t i l selvransakelse og frisk meni ngsutveksling, og han go deretter or det til direktør Poul Mortens som in nledet til diskusjonen.

Direktør Mortens slo fast at etter 1. februar er salget i bakeribedrifte ne, de aller fleste, gått tilbake med 5-10 ¾ i volum. Samtidig er sa lget ov posemel og hjemmebaking e n øket til nytt rekordnivå.

Dir. Mortens tok for seg Fokta s fo rbrukerundersøkelse for april / mai 1973 og pekte på publikums ønsker o g hvo vi kan gjøre på de forskjelli g e områder

KRATIG NEDGANG

Direktør Mortens kon ,kluderte med o t bransjen er nedgående og ot alle a nstrengelser må gjøres for å vinne ti l bake det tapte Mye kon hentes fr o hjemmebokningen, men vi er d årJige markedsføringsfolk. Altfor f å åv bransjens utøvere hor studert st r u.)cturan alysen og tatt lærdom av d ~n Han konkluderte videre med a t vi må finne frem til nye produkt e r og ikke basere oss på i fremti pen å selge det somme som vi all e rede har solgt fra tidenes morgen.

I debatten etter direktør Mortens i n nledning ble det pekt på at bak e r ne hor ,gitt fro seg salget til k jøpmenne ne og ot dis se pre-senter er _ våre produkter dårlig Sammenli gner vi brødavdelingen med kjøtta v delingen, er det en ,stor fors1kjell.

KJØTT EKSPONERES BEDRE

ENN BRØD

K j øttdisken er i dag manuelt 'betjent i de aller fleste koloniolforretnin-

ger, og utvalget er stort. Brødavdelingen er selvbetjent og det er sjelden eller aldri hverken orden eller stort utvalg Det bl -e anbefalt å bygge om egne butikker og ot en modernisering straks øker salget minst 10-20 ¾. Det samme gjaldt brødavdelingene i kjøpmennenes forretninger Det må skapes miljø og en større forståelse hos kjøpmannen ifor verdien av brød og kaker. Kjøpmannens fortjeneste på brød og koker er i dag større enn på de fleste andre varer han selger. Det vil derfor være naturlig å satse sterkere på brødavdeli-ngen enn det som •hittil er gjort

BRØDFAKTA

INTENSIVERER

ARBEIDET

Brødfakta ble også nevn,t som det organ bra-nsjen bør ,satse på for å øke brødkonsumet Dessverre er Brødfaktas ø1konomi for dårlig, og ved nuværende opplegg har bakerne anledning til å r eservere seg mo-t Brødfaktatrekk. Dette er u'held-ig. Et vesentlig moment må være å finne frem ~il en finon ,sieringsmåte av Brødfokto som gjør or,ganet uavhengig ov den enkelte baker. Det arbei,des med å finne frem t•il en finansieri ngsmåte hvor ingen kan reservere seg. Det ble også hevdet at den nuværen,de deling av Brødfakt,omidlene er u,heldig, og ot « kreftene » må samles på nytt for å få størst mulig slagkraft Det ble viSlt til svenske forhold hvor inntekten for det tilsvarende organ er på ca. 3.000.000 ,svenske kroner.

Bransjen omsetter for ca 1,2 milliarder kroner i året De beløp bran-sjens utøvere i dag benytter til morkedsføringstiletok er helt minimale.

Et moment som ble sterkt understreket var foren kling og spesialisering i produksjonen.

SPESIALISERING MELLOM BEDRIFTENE BØR

ØKES

Det er en avgjørende feil at o Ile bedrifter produserer fullt spekter av brød ,og kaker Ved •spesialisering ville prisen •kunne presses vesentlig i for-hold til i dag, og vi må ikke

glemme at prisen sannsyn ligvis betyr mer for publikum enn hvo de kanskje vil innrømme 1i en undersøkelse. Det å innrømme ot pris betyr no~,; er ik1ke alltid så enkelt for menne~kene De •hor lett for å skjule det ba~ andre argumenter Brødprisen er for høy, for ,ikke ,å snakke om boller og rundstykker. Disse hor en altfor 'høy pris Spesialisering vil pres se prisen ned på et realistisk og rikNg n1i vå, og det vil være den beste motvekt mot hjemmebakingen. Bransjens politikk ble og så nevnt Bransjen 'bør gå foran i å utvikle sunne og gode bedrifter Målet må ik1ke være for enhver pris å bevare bransjens bedrifter slik -dis,se er i dag og i det antall vi har Samfunnet endrer seg, og vi må tilpasse bransjens struktur t il den utV'ikling som foregår i samfunnet generelt

BUTIKKBAKING DUFTER GODT

Butikkbakingsproblemet b le tott opp, og det ble nevnt at det kon føre til et s'lørre salg og omsetning ov brød ,og kaker. Brød- og kakeduft pirrer smaksorganene og fører til ot publikum kjøper mere på impuls. Det ble imidlerti.d understreket at butiikkboking forutsetter at de ordinære regler gitt i Håndverksloven og Bokerloven må følges

Statsminister Brottel is foredrog i Industriforum for en fid tilbake ble nevnt. Bratteli hodde i dette foredrag spesielt tott for seg bokerbron sjen og gitt uttrykk for ot befolkningen må 1i•kke regne med å kjøpe brød fro den lokale baker i fremtiden. Sentralisering med sateli,ttbedrifter ble ov ,ham fremstillet som en fremtidig løsn<ing fo -r 1bransjen.

ET KONTAKTUTVALG FOR BRANSJEN hvor forbrukerne, svennene og staten er med, ble etterlyst Lan,dsforen1ingens formonn summerte opp debatten med at det er vanskelig å få frem noe konkret og entydig svar på hjemmebakstproblemet. Publikum øns1ker ferske varer. Det må gjøres mere rundt i kjøpmennenes forretninger, publikum må få bedre kvalitet, og større poduktutvolg. Det er nødvendig å få publikum ,i tale, og animere husmoren ,til å besøke bakerbutikkken. Det store antall dypfrysere rundt ( Forts side 345)

33 PLATESTIKK?

Ja , det er faktisk plass til det i våre skap

Har De tenkt på at ø rer kan bli kroner i fortjenes t e ved rasjonalisere med GRAM skap.

Har De problemer med å åpne døren på Deres skap når De har ett bakebrett i hver hånd , ja da har De ikke våre « 700 » skap, for der er fotpedal for døråpning og døren er selvfølgelig selvlukkende .

Vil De vite om alle de andre fordelene så be om vår spesialbrosjyre.

Våre betalingsbetingelser er flexible og kan tilpasses de fleste kunder.

La oss løse Deres eventuelle kjøle / fryseproblemer

Osterhaugsgt 6 Oslo 1 Tlf 02 / 20 60 40 - 20 63 63

NORGEJA/4,,

Sundtsv 2 , 5050 N esttun B ergen Tlf 05 / 27 32 19

OBS! Kun hos oss får de mange kilo i ett GRAM

Den beste hjelp i storkjøkkener, restauranter , hoteller og i n stitusjoner m v

,

OGSÅ BØMLO-BAKERE HAR GREID DET i

SIKRER LOKALT MILJØ, ARBEIDSPLASSER OG MOT KONKURRANSE UTEN IFRA

BØMLO

På selve åpningsarrangementet r ett før ferien deltok omkring 40 mennesker, med ordfører Malvin Mel ing i spissen.

Gjestene samlet seg i det trivelige møterommet hvor det var dekket på småbord. Tiltaksjef Bjørn Nustad ø nsket vel rr.øtt og ga en orientering o m Bømlo Fellesbakeri, og takket l everandørene og al-le som hadde b idratt ti,I å reali,sere prosjektet

Ordfører Malvin Meling foretok så den ofisielle åpningen av bakeri et. Han sa blant annet at et sama rbeid som dette ville føre til endr i nger i bakernes arbeidsforhold, og fortalte om det kommunale engasjement i prosjektet, nemlig gjennom t i ltaksjefen s arbeid og ved å holde n oe kapital i byggeperioden. Han ø nsket den nye bedriften lykke til, o g håpet at den ville bli til gagn. O rdføreren uttrykte også ønsket om a t slike samarbeidsformer også kunn e la seg realisere i andre næringer d er det var behov for det. ,, 0et ble deretter brakt fram en r e~e 'hilsener fra leverandorer og a nqre Fra kolleger og

FRA BAKER- OG KONDITORMESTRENES LANDFORENING HILSTE

BAKERMESTER HENRIKSEN, Fitjar, o g minnet b l ant annet om at r.,ynd ig ~etene så med årvåkent blikk på p rissituasjonen innen bakerfaget. H an mente derfor det er behov for b akeriene til å gjøre felles sak for si n næring.

Adm. dir. H. K Me:dell i Tou kar a~teriserte det som voksent gjort av f i re individuelle bakerieiere å sama rbeide for å lage en moderne bed rift som dette, og han roste også til -

taksjef Nustad for hans arbeid med pro,sjektet. Bedriften var kommet i stand etter nøktern planlegging, god budsjetering og solid finansiering, •sa Meidell.

Tiltaksjef Nustad takket til slutt for gode ord, og styreformannen i Fellesbakeriet, Erling Wahlberg takket for gaver En annen av medeierne, Olav Hogganvik, overrakte Nustad en gave fra bakerie:erne Ved tilstelningen ble det servert et velsmakende og rikho•ldig utvalg av bakeriets produkter. Etterpå var det omvisning i bakeriet.

NÅ ER BØMLO FIRE SMÅBAKERIER MINDRE,

men har i stedet fått en ny, moderne bakeribedrift med flere arbeidsplas-

ser og større produksjon enn de fire tidligere bakeriene tilsammen. Og morkedet er også ,blitt større Fellesbakeriet dekker nå hele Bømlo kommune, og leverer også til Stolmen og Brandasund.

De fire bakeriene som er med i Fellesbakeri •et er Olav Hogganvik, Urang-svåg, Finn Larsen, Urangsvåg, Kjell Sinnerud, Foldrøyhamn og Wahlbergs bakeri, Mælandsvågen. Hver av de fire bakerieierne har med seg en mann inn i det nye aksjeselskapet,

SLIK AT DET ER 8 AKSJEEIERE.

Den som har arbeidet frem Fellesbakeriet er tiltak,sjefen i Bømlo kommune, Bjørn Nustad. Han forteller ( Forts. side 345)

Fra det nye store produksjonslokale Bømlo Fellesbakeri.

Hva gjør De med

Deres avfall?

HER ER LØSNINGEN :

"Baki"-produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr.bord 19 24 10)

DERES EGET KOMPR/MER/NGSANLEGG

FARWICK avfallskomprimator forhindrer at d yr bar pl ass brukes ti l l ag ring av avfa ll. Fl asker , b li kkbok~er, fruktkasser og v åt avfall - a lt kan presses V erdifu ll t area l frigjøres og kan med fordel brukes til mer produktiv virksomhet M e n det viktigste er a t avfa ll et komprimeres til e n femtedel av volum et, og man vil oppn å store besparelser i tra nsport, kommunale avg ift er og plass Den store innkast åpning gjør komprimering av store mengder avf a ll r askt og effektivt Ca.

3 m3 i e n sekk p å 3 40 I. M askinen h ar m eget små dri ftso mkostn in ger

Slik betjener D e en F arwic k avfa ll sko mprimator :

E n pl astsekk m onteres rundt en svingb a r ring på maskinen. Sekken klemmes fast n å r døren lukkn med hur tiglåser. Avfal l et kastes direkte i m askinen , helst ut en lagring p å for h å nd.

På den måten sp a res verdi full pl ass, m a n f år e n ren ere arbeidsplass og en luftfri av fallsh å nter ing.

T ra nsporten av det pressede av f al l gå r i lukk ede sekker og er enkelt , hygienisk og i over e nsstemmels e med he l se f orskrif t er.

D e sp a rer 90 % av h å nt er ingsomkostningen e.

TR YKK : 5 tonn. HØYDE : 250 cm. DIAMETER : 60 c m

INNKAST ÅPN ING : 64 cm VEKT : 210 kg

STR ØM: 220 / 380 Volt 3 -fase 1 ,5 Kw

KNUT M. KOLLBVE AS

Sa nnerg a ten 11 - Oslo 5 - Tlf .: (0 2) 3 7 69 82

Po st adresse : Po stb oks 6625 - Rodeløkka - Oslo 5

Bernh a rd M oe, T rond h eim

Tl f. 075 / 26 11 5

Kontor -Service , L arv i k

Tlf 0 3 4 / 84 660

Når De skal lage noe virkelig godt

Bruk

AUSTRALSKE SULTANAS

Deres bakverk

Betegnes av fagfolk som det beste

Selges gjennom bakerigrossistene

Leverandør : CO-OPERATED DRIED FRUITS SALES PTY. LTD

Melbourne

Agenter for Norge : HANS CLAUSSEN A/S

Oslo - Bergen

Riksyrkesutvalget

or bakerne setter fagrbeidet i forgrunnen"

A v sekretær · NNN (LO) Odd Hubenbecker

Det ble i riksyrkesutvalget for bak er e tatt opp spørsmålet om det var m uligheter for å formulere opplæri ngsplanen slik at man kunne rette p å opplæringsforholdene innen fag et og dermed bedre rekrutteringen, so m er lav, sett ut fra to forhold :

l. Liten søkning til faget.

2. Ungdom som begynner i lære slutter etter kort tid

Til punkt l om søkningen til faget v ar man enige om at det var tilbud ene det kom an på. Med de mang e gode tilbud av arbeidsplasser og a vlønninger som de unge har i dag, k ommer bakerfaget til kort med sin ar beidstid og sine lønnsforhold. Det si ste spesielt i læretiden, selv om det fi nnes svenner som har brukbare l ø nnsforhold, ser de unge på hva d e får med en gang og hvor faget li gger generelt

Til punkt 2 om hvorfor lærlinger i k ke fullfører læretiden, men ofte slutter i prøvetiden, var men i ngene i utvalget den at de unge hadde v anskelig for å komme inn i miljøet, som vel er noe egenartet for baker ier, at de ble satt til kjedelige arb eidsoppgaver i store deler av det fø rste året og at den frie omgangst onen de unge er vokst opp i hjemm e og på skole ikke blir godtatt av e ldre mestre og svenner.

Utvalget kom frem til at opplær ingsplanen burde formuleres slik at fa garbeidet ble satt i forgrunnen så m an ikke trettet ut de unge gan-ske raskt ved ensformige arbeidsoperasjoner som f. eks at de skulle bli stående ved oppvaskbenken, plateh augen eller å mate en maskin i l ange tider. Videre la man vekt på å få innarbe i det i opp læringen den å nd som må til for trivselen og få m ed om på hvilken måte de unge

skal tas hånd om helt fra begynnelsen Dette bør da innarbeides i de generelle bestemmelser.

Riksyrkesutvalgets forslag til ny opplæringsplan blir da : Læretid 3 år.

GENERELLE BESTEMMELSER:

1. Første dag i bakeriet skal lærlingen presenteres for de ansatte og gjøres spesielt oppmerksom på Nlsynsmenn og tillitsmenn Videre bør lærlingen or i enteres om bedriftens virksomhet.

2. Det må under opplæringen legges stor vekt på personlig hygiene og renslighet i arbeidet

3. Bakerienes kostbare tekniske utstyr betinger spesiell opplæring til ansvarsbevissthet i arbeidet

4 Arbeidet i bakeriene tilsier presisjon og nøyaktighet for at varene skal kunne leveres til riktig tid og med tilfredsstil 'lende kvalitet

5. Hvor lærl i ngeskole ikke finnes bør mesteren •hjelpe lærlingen til å få nødvendige teoretiske kunnskaper. Dette gjelder spesielt fagets yrkesteor•i.

Når det gjelder den konkrete opplæringsplan, valgte utvalget å slå sammen 1. og 2. læreår ut fra den oppfatning at lærlingen straks må opplæres til i størst mulig utstrek-

ning å kunne delta i den daglige produksjon, og forslaget for 1. og

2 år er :

a) Under tilsyn fremstille de mest alminnelige gjærdeiger

b) Delta i oppslag av alle sorter gjærbakst ( også håndoppslag)

c) Delta i bestemmelse av rask, steking a •v aHe sorter gjærbakst og tørking av kavring og / eller skonrok.

d) Delta i arbe i det med oppslag av wienerbrød

e) Delta i pass av maskiner og utstyr.

f) Selvstendig uHøre daglig rengjøringsarbeid og annet nødvendig arbeid i forb i ndelse med produksjon, så som platepuss, fetling av former, fremstilling av vaniljekrem, fyllmasse r og glasur, glasering av w i enerbrød o I.

3 år:

a) Selvstend i g kunne betjene og stelle vanlig teknisk utstyr i bakeriet.

b) Selvstend i g kunne fremstille de i bedriften vanlige sorter gjærdeiger

c) Selvstendig slå opp alle i bedriften vanlige sorter gjærde i ger.

d) Selvstendig bedømme rask og steke alle i bedriften vanlige typer gjærbakst.

Ikke la de unge

kun stå ved en enkelt ensformig og trettende arbeidsoperasjonhele det første året i bedriften!

Aluminium industribrett

fra NORDISK • ALUMINIUM

• Heipresset utførelse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir lett renhold • Solid konstruksjon • Gode stableegenskaper • Leveres i to størrelser Størrelse

T ykkelse 1,3 mm

Vi leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner - også etter kundens egne mål. Be om brosjyre og tilbud

Aluminium tilfredstiller de strengeste krav til hygiene , kombinert med lav vekt og stor styrke

e) Selvstendig skjære og tørke kavringer / skonroker.

f) Selvstendig gjøre vekk, rulle og slå opp wienerbrød.

Som tidligere får man kompensasj o n for gjennomgått yrkesskole før læ retiden og 10 måneders fors k ole gi r 12 måneders fradrag. Også for å ha tatt fagprøven i konditori får m a n kompensert med et halvt års fr a drag i bakerlære.

Utvalget har også gjort en liten vr i på selve fagprøven ved at de 'har ta tt ut kravet om å bake vørterk a ke / vørterbrød og i stedet satt krav o m at det skal bakes 1 liter wienerb r ød Dette ansees som riktig fordi v ø rtervarer går mer og mer ut av e t terspørselen, men :s det begynner å bli en mangel på svenner som kan w i enerbaking.

De tidligere krav til svenneprøve e r opprettholdt, og de er at det skal b akes minst 50 brød, minst 5 liter l o ff og minst 3 liter sukkerkavring, e ll er 5 liter skonrok Alt skal være a vviklet på 5 time r I forskriftene for prøvenemndene e r det gjort klart at fagprøvens målse tting er å gi et bilde av prøvekand idatens faglige, teoretiske og prakt i ske kvalifikasjoner som en med rimelighet må kunne forlange av en fa gutdanet baker. Videre skal arb eidet utføres i en kvalitet som kan b etegnes som godt håndverk, og det skal utføres i et tempo som kan forl anges ifølge vanlig praksis Før p røven settes i gang skal kandidaten r edegjøre for sin arbeidsplan.

Det er rimelig at kandidaten viser nemnda at han er i stand til å slå opp og lange ut bakverket med

hånd på gammel tradisjonell måte Men hovedinnslaget må være at kandidaten kan utføre prøvearbeidet med de hjelpemidler som ansees for å være normalt i vedkommende bedrift, enten det nå er gjennomgangsovn, ut - og innovn eller fa;tovn, og at vedk ommende kan bruke de forskjellige oppslagsmask i ner Der hvor det er behov for håndlangerhjelp bør nemnda godta at dette benyttes.

For at det ikke ska I oppstå noen misforståelser, gjør vi oppmerksom på at skulle en lærling stryke ved prøveavleggelsen, få karakteren « ikke bestått » , kan vedkommende anke nemndas avgjørelse innen 3 uker til Lærlingerådet.

Vi vil også benytte anledningen til å si at forbundet har ved alle anledninger, hvor tilgangen av lærlinger har vært diskutert med mestrene, hevdet at lønnen til lærlinger burde høynes betraktelig for i hvert fall å kunne konkurrere med budjobber. Vi har ikke oppnådd å få gehør for dette syn, men ved siste tariffrevisjon fikk vi i hvert fall igjennom den ordning at en lærling som har tatt prøven i det andre faget, skal ha minstelønn som svenn Vi håper det stimulerer de unge til å ta full utdannelse i begge fag som etter vår mening burde være minstekravet. Og vi håper mestere som har ansatte som kan brukes i begge fag, påskjønner dette utover de minstekrav som er stilt.

ODD HOBENBECKER La oss få være med når De tenker kvalitet

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransjen.

Deres problemer er også våre problemer.

POLLY

Polyetylen-poser for emballering av brød , loff etc - også på bøyle for automatisk pakkeanlegg

Wienerbrød , boller , rundstykker , smultringer , lefser , lomper etc . - Poser med eller uten klaff. Blokkposer leveres om ønskes Lettere og mer velordnet lagerhold

Kenguru-systemet egner seg ypperlig for pakking av mindre serier . Passer også utmerket som tilleggsutstyr til automatiske pakkeanlegg

Kenguru-maskinen er enkel og rimelig i innkjøp En dame pakker lett 600-700 enheter pr time

Kenguru-poser er sammenhengende bunnsveisposer - åpnes automatisk - lette å fylle - lette å rive av .

Er teno eneren blant bæreposer?

Prøv dens enestående styrke og utrolige bærekapasit~t. - Kanskje svaret blir JA

Vi leverer også POLLY bæreposer med det tradisjonelle ovalt utstansede bærehåndtak .Egner seg godt til lettere varer som tekstiler etc

Poser for alle formål - med og uten trykk.

Ta kontakt med oss

Go d erfaring med Landsforeningens turer :

I HØST REISER ALLE TIL LONDON FOR Å SE INTERBAKE-UTSTILLINGEN

I juninummeret av Baker-Konditor

p å side 231 ble alle utøvere innen

b a k er- og konditorbransjen tilbudt

e n fagreise til den store internasjona l e baker- og konditormesse, Inter-

b a ke , i Londo n i dagene 21 - 26. o k t ober Tilbudet gjaldt i første re k ke en fagreise på 3 dager, nemlig fra mandag 20. oktober til torsdag 23 . oktober, og til en pris av kr. 1. 4 50,- pr person Reisen foreg år me d charterfly og trenger et visst mi n imum av deltagere for å la seg g je nnomføre

I samme tilbud er også anført at

8 dagers reise er mulig, og de,t vi ,ser seg at et stort antall av bran,sjens utøvere f i nner tiden i oktober meget velegnet og ønsker et lengre opphold i London, f eks en uke Bakerog Konditormestrenes Landsforening har undersøkt de muligheter som foreligger for å kunne arrangere en studiereise over 7 dager.

Vi har herved den glede å tilby våre medlemmer et 7 dagers opphold i London til en særdeles gunstig pris, nemlig kr. 1.245,- pr. person. Denne pris inkluderer flyreise, hotellopphold inkl. frokost og måltidskuponger Deltagerne innkvarteres på det 1 klasses hotellet Metropol. Prisen er beregnet etter dobbeltværel se med bad, adgangskort til messen, samt assistanse av tolk og reiseleder

Prisen er fastsatt på grunnlag av minimum 20 deltagere. Tillegg for enkeltværelse. 30 ¼ tilslutningsmoderasjon med Braathen Safe og SAS. Deltagere som er bosatt i eller i nærheten av byer som trafikeres av Brathen Safe eller SAS ,i nnrømmes 30 ¼ moderasjon på tur / retur tilslutningsreise på selskapets innenriksruter

Ansvar:

Baker- og Konditormestreneslandsforening og Saga-Tour påtar seg intet ansvar for prisstigni nger, forhøyelser av valutakurser eller forsinkelser på ruten

Påmeldingsfrist: 15. 9. sammen med depositum kr 300,- pr person Innbetaling av restbeløp 20. 9. 1975. Ved avbestilling følges Saga-Tours vanlige regler Obliga 1torisk avbestillingsforsikring som trer i kraft i forbindelse med avbesti,lling ved sykdom, premie kr 15,-

Inntegning:

Send kupongen på side 356 til Baker- og Konditormestrenes landsforening, Kr. Augustsgt 23, Oslo 1, snarest, slik at du kan sikre deg plass på dette fine arrangement. Depositum på kr. 300,- pr. person må vedlegges.

Reiseplan med Saga-T our: ( alle tider er lokaltider). Avreise Fornebu 20 oktober kl. 09.30. Retur Fornebu 27 oktober kl. 15.00

Deltagere på Vestlandet kan med fordel rei se fra Flesland flyplass den 1 8. 10 kl. 13 45. Disse deltagere vil komme i retur til Flesland 25. 10. kl. 13.45. Forbehold. Det tas forbehold om denne avgang. Skulle den bli annulert vil deltagerne mot tillegg bli overført Hl Oslo. Vanlig tilslutningsmoderasjon gjelder da.

NB: Det blir arrangert besøk i et bakeri og et konditori en av dagene. Melding om dette gis senere

• Benytt kupongen på s. 356

Unidata 300

En ny generasjon kontorcomputere.

Med eller uten magnetkontokorl.

Philips Data Systems lanserer nå Unldata 300. Et supplement til P350 kontorcomputer med magnetkort

• som i dag er Europas og Norges mest kjøpte

Unidata 300 er konstruert etter byggekloss-prinsippet. Dette betyr at De til enhver tid har den maskinutrustning og kapasitet De har behov for. Nye funksjoner, enheter og program-moduler tilknyttes i takt med firmaets vekst og endrede krav De kan f.eks. starte uten magnet-

kontokort. Hvis behovet senere melder seg for ytterligere automatisering, kan utstyr for behandling av magnetkontokort monteres inn i maskinen.

Unidata 300 leser tid- og personellkrevende rutineoppgaver innen fakturering med reskontroføring, bokholderi, lønnsføring, statistikker, inkasso m m. En vesentlig fordel er den fleksible formularbehandlingen Systemet tilpasses Dem• ikke omvendt

Ingen kostbar og omfattende overgang. Ingen papir- eller EDB-revolusjon

Unidata 300 er en hyggelig arbeidsplass Enkel å betjene. Rutinearbeidet utføres på en brøkdel av tiden Automatiske kontrollrutiner sikrer feilfri drift.

De ber se maskinen i drift Det er nesten umulig å høre den.

Kontakt oss for en uforbindtlig presentasjon. Eller enda bedre: Be oss foreta en foreløpig analyse

Det koster ingenting Men det kan vise seg å bli lønnsomt for Dem LrJdata

Lridata

Philip5, partn er i Unidata

Unidata er navnet på samarbeidet mellom CII , Ph ili ps og Siemens på EDB-området

Philips Data Systems: Nils Hansens vei 2. Oslo 6. Tlf. (02) 67 93 80

Torvalmenning 4. 5000 Bergen. Tlf. (05) 21 29 70

Kirkebakken 8. 4000 Stavanger. Tlf. (045) 24 652

10 gode år for Stormøllen

Det er 10 år siden 3 av landets st ø rre h andelsmøller, A / S Hæggernæ s Valsemølle i Bergen, I. C. Piene & Søn A / S i Trondheim og A / S Vaksd a l Mølle i Vaksdal samordnet marke dsføriingen av sine varer og tjenest e r gj•ennom et felles salgsselskap St ormøllen. Det var ikke bare ønsket o m en fornuftig rasjonalisering av mar kedsføringsfun ksjoneen, men også om å kunne betjene o,g veilede k u ndene på en bedre måte som lå b a k dette initiativ.

I dag er det neppe noen som ikke in ns er at det var riktig å realisere et slikt samarbeide for 10 år siden. Fo r ikke å si : det eneste riktige! St ormøllen 's omsetning har i løpet av d e nne periode vist en jevn stigning. Fr a et startgrunnl ag på 130 mill. kr oner nådde man i 1974 opp i 250

mill. kroner omfattende mer enn 220.000 tonn matmel, kraftfor og kunstgjødsel som ble levert til henimot 15 000 større og mindre kunder. Matmel er en viktig varegruppe for selskapet. Omsetn i ngen her kom i fjor opp i 82.000 tonn som tilsvarer vel l 00.000 tonn korn Dette vil si a t møllen dekker l / 3 av melforbruket i Norge som årlig importerer ca 300.000 tonn brødkorn

Et beroligende trekk i dagens siluosjon er de beredskapslagere far matmel som er blitt opprettet etler initiativ av Dire-kloralel for sivilt beredskap For Stormølle n' s vedkommende dreier det seg am i alt 24 , og slik lagring ventes å få ytterligere aktualitet i årene som kommer. Foreløpig er det meningen at J måneders normalt forbruk på de respektive sleder skal dekkes på denne måle

DRIFTSMIDLER TIL LANDBRUKET er også varer som teller for gruppen som

1974 leverte 117.000 tann kraflf6r og 21 000 tonn kunstgjødsel

Et viktig ledd i denne omseln ,ing er de mange distriktslagre som Stormøllen har etablert - p t. 1 26 - fra Ølen i Sunnhordland i syd til Kirkenes i nord Over halvparten av driftsm idlene leveres nå fra disse lagre som sikrer den lok ale beredskap i krisesituasjoner eller mot uforutsette hindringer som manglende skipsleilighet, dårlig vær o a Som 1malmelsprodusenter har de norske handelsmøller en spesiell tilknytning til de offentlige myndigheter gjennom Statens Kornforretning som bl. a. har enerett til import av all matkorn til landet. Den innkjøps -, lagrings- og prispol i tikk som praktiseres for korn og mel i Norge, skaper -stabilitet til fordel både for møllene , bakeriene, omsetningsleddene og forbrukerne Dette forhold - sammen med en forventet økning av malmelssalgel og erkjennelsen av al kraflf6r og kunstgjødsel er viktige faktorer i rasjaneH produksjon av melk , kjølt og andre landbruksvarer i vårt land - gjør al utsiktene ved Stormøllen's 10 - års jubileum er de aller beste for fortsatt fremgang fo< selskapet

5 multinasjonale næringsmiddelonserner vil kunne dominere uropeisk matvarehandel i 80-årene

STOCKHOLM

- Dersom de multinasjonale selsk aper vokser seg for sterke, blir det st adig større beho•v for mer omfa ttende internasjonalt samarbeide mellom landbrukets organisasjoner i ma,tvaresektoren, fastslår po.J. mag. O lof Karlander i en artikkel i Nord i sk Landbruksøkonomisk Ti-dsskrift. Karlander regner ikke som usannsy nlig a t bare 25 sel-skaper vil dominere handelen med matvarer i V est-Europa allerede løpet av 1980-årene.

Fem av verdens største matvarekonserner er representert i Norden. Di sse konsernene - Unilever, Nestle , Cavenham, Beatrice Foods og Gen eral Foods - har alle en meget høy o msetni ng, Unilever, med en næri ngsmiddelomsetning på nesten 40

milliarder kr., sysselsetter 200.000 personer i næringsmiddelindustrien

EFFEKTIVITET

- Selv om verdensøkonomien ikke lenger ekspanderer like kraftig som på 60-tallet, må vi r-egne med at de mul~inasj onale konsernene vil styrke sitt grep om produksjon og handel. Dette har sammenheng med at de arbeider på ekspansi-..e produktområder. De •har et omfattende og høyt teknisk avansert produktprogram av høyforedlede varer. Betydelig midler brukes til forskning og produktutvikling, og deres interna,sjonale overblikk gjør at -de også effektivt kan utnytte verdens kapital- og lånemarkeder, skriver Olof Karlander.

Han påpeker at store markeder vanligvis fremmer utviklingen av

storkonserner, og hevder i den forbindelse at det hollandsk-engelske Unilever har fått særlige vekstmuligheter på EF-markedet. Mindre virksomheter blir slått ut, og Karlander regner det ikke som usannsynlig at bare rundt 25 selskaper vil domiere handelen med matvarer i Vest-Europa all •erede i løpet av 1980-årene - Landbrukssamvirket - den næringsmiddelindustrien som bøndene selv eier - står i samfunnet s tjeneste på en helt annen måte enn de multinasjonale selskapene. Det viktigste trumfkortet landbrukssamvirket har i en tid hvor vi kan få mangel på matvarer, er at det har «,sine -røtter » i råvareproduksjonen, og at det tilhører produsentenebøndene, understreker Ka•rlander.

DETTE ER EN VANLIG BAKER- ELLER KONDITORBEDRIFTS FORSIKRINGSBEHOV

BK intervjuer konsulent Anders llebekk

8-K: Hva kan en si om bakere og konditorers forsikringsbehov?

Al: Stort sett tilsvarer behovet andre ip-roduksjonsbedrifter som er a'lheng :ige av spesiaHnnredede lokaler og i stadig større grad tar i bruk komplisert tekn i sk utstyr. Dette utstyret bringer med seg nye risikomomenter som kan bety store repar,a,sjonsutgifter ved teknisk sv ikt eller uhell.

I alvorlige tilfeller ,kan bedriften ogs å få produksjonssvikt når skade skjer på « nø,kkelmaskiner » Disse og andre forhold gjør ,at bransjen i ~tørre grad får behov for spesialfors i1kringer for mask'iner og spesielle avbruddsforsik,ringer

8-K: Forsikring er vanskelig. Hvordan skal en få oversikt over de forsikringer en trenger?

Al : Det er riktig at det ikke er lett Firmaledelsen bør derfor g'i seg tid til å vurdere en del av de risikoer som følger med bedri ften Dette bør gjøres sammen med profesjonelle forsikringsfolk, som kan gi råd og veiledning. Forsikring er il(l ke alltid løsningen. Det kan også være interne tiltak som kan redusere eller helt eliminere en keite risikoer Har en gjennomgått bedriften på denne måten, finner en lettere de forsikringer som er hensiktsmessig Ved verdsettelse av maskiner og utstyr kan en enten selv fastsette summene eller benytte utenforstående takstfolk Uansett hvilken løsning en velger, er det viktig at takstgrunnlaget stemmer med forsikringsvilkårene I stor utstrekning kan man i dag benytte gjenanskaffelsespris for tilisvarende nytt utstyr. I alle

fors 'ii kringssummer må det medtas prisstigning for kommende år. Det kan dessuten være behov for spesiell forsikring ror prisstign i ng for maskiner med lang leveringstid.

8-K : De nevnte avbruddsforsikring Hvordan bør den utformes?

Al : For å fa.stsette riktig forsikring,s,sum for brann-avbruddsforsikring må en prøve å vurdere firmaets utvikling inntil 2 år frem i tiden For bedrifter med forsikringssum fra kr 700 000,- og oppover anbefaler vi derfor en deklarasj onspolise hvor man på forhånd angir maksimal forventet beløp og så senere foretar endel,ig premieberegning etter hvert regnskapsår

Avbruddsforsikring skal gi erstatning for tapt inntekt Når firmaet skal bestemme hvor lang tid erstatning skal utbetales, vurderer en det utfra behov I t i llegg til den tid det vil ta å komme i produksjon etter totalskade, må en også regne med den t i d det tar å gjenvinne markedet Normalt velges fra 12 til 24 måneder utbetalingstid.

8-K: Hva med produktansvar?

Al: Produktansvaret omfatter ansvar for skade som skyldes feil el ler mangler ved produkter Som produsent av næringsmidler bør en være klar over den økende tendens til å ilegge produsenter erstatning splikt for skade forvoldt av produkter. De skader som er skjedd hyppigst hittil her i landet, er forårsaket av forskjellige fremmedlegemer som kommer inn i bakverket. Spesielt gjelder dette bakverk med rosiner Det forsikringsselskapene fryk -

ter mest er imidlertid al ,vorlige helsemessige skader med feil eller mangler ved råstoff / tilsetningsstoffer Dette kan forårsake alvorlige helsemessige ,skader for et større antall personer En bør derfor påse at ansvarsforsikringen både omfatter vanl i g bedriftsansvar og produktansvar

BK: Kommer det snart kombinerte forsikringer som reduserer poliseantallet for våre produksjonsbedrifter slik vi allerede har for utsalg og private forsikringer.

Al : Ja, B- K, hvor forsikringssummen samlet for varer, maskiner og inventar iikke overstiger kr 500.000 er det allerede mulig å tegne kombinerte bedriftsforsikringer Forsikringen omfatter både brann , innbrudd og vannledn i ngsskader på mas-kiner Dessuten omfatter den brann-avbruddstap og ansvarsforsikring inkl. produktansvar.

8-K: Enkelte tips til slutt?

Al: Vi har berørt enkelte punkte r som B-K bør være klar over. Generelt vil vi anbefale at man ved årlig pofoegjennomgåelse setter sin forsikringsforbindelse litt inn i bedriftens gang og utvikling På den måten vil han ha best mulig foru tsetning for å løse oppgaven som Deres forsi, k~ingsr,ådgiver.

8-K: Takk for gode råd og hyg• gelig prat!

PETER PAN 0

Nå kan De senke avfallets håndteringskostnader med inntil 50°/oog oppnå en bedre hygiene

Avfallsmengden øker også for hotellene og restaurantene Dette skyldes bl.a en stigende bruk av engangsemballasje Avfallet medfører stadig større håndteringskostnader fordi det trenger mer plass og tar lengre tid å håndtere Avfallsproblemet kan derfor bare k løses på en fornuftig måte - ved komprimering. k: ORWAK avfallskomprimator angriper problemene d er de oppstår - på hotellet.

ORWAK - en lønnsom investering

ORWAK avfallskomprimator presser avfall e t · sammen med inntil 80 % av det opprinnelige volum , enten det er vått eller tørt. I stedet for å kjøre bort 5 sekker er det nå nok med 1 De kan derfor redusere avfallskostnaden e m ed inntil 50 %. Avfallet blir pakket i sekker av kraftpapir eller plast - alt et t er avfallets art. Ved at avfall et komprimer es forsink es den biologiske nedbrytning og nesten all luktforsvinner.

Tar liten plass og er lett å betjene

ORWAK krever bare 98 x 78 cm gulvflate. Den har hjul og kan lett flyttes Avfallet presses under 3 tonns trykk i en stålsylinder. Sekkes tres utenpå ylinderen. Den kan derfor ikke skades ved komprimeringen Vil De redusere Deres avfallskostnader med 50 % ? Send inn kupongen og la oss be~~ vise at det går an.

Sinsenveien 4, Fili al Stavanger

NY FINANSIERINGSFORM FOR MINDRE BEDRIFTER

Det er de små og mellomstore bedri,fter som først får vanskelig ,heter med finansieringen når kredittmarkedet er stramt, mens de store som regel blir hjulpet . Det er derfor en viktig oppgave for de private fin ,ansmeglere å være et supplement til bankene, når det gjelder å skaffe midler til de mindre bedrifter, sier adm. direktør Hans Gottschalk i Scandinavian Brokers A / S til Aftenposten. Dette firma foretar nå e n undersøkelse med sikte på å kartlegge hva 'Som finnes av ledig egenkapital i Norge, og han hevder at det ikke er mangel på kapital her i landet. Det er derfor viktig å få frem sunne prosjekter som , har livets rett, og presentere dem overfor dem som sitter med ledig kapital.

De millioner som hver uke går til Norsk Tipping og de store beløp som ble investert under aksje- « boomen » for noen år siden, er eksempler på at det finnes også en hel del risikovillig kapital, sier Gottschalk, som mener at selv i dagens situasjon er det grener av næring slivet hvor det finnes overskuddskapital.

Fordeling av risiko

Finansmeglerens oppgave er å medvirke til 6 fli frem prosjekter som passer for denne kapitalen. Dette forarbeidet kon megleren gjøre - og han har adgang til de opplysningskilder som bør trekkes inn i forprosjek -

tel, og som for en enkelt investor kan være vanskelig 6 få tak i.

Organiseringen av egenkopit,alen kon sammenlignes med fordeling ov en forsikringsrisiko : Mange setter inn sin bestemte del av kapitalinnskuddet - og begrenser sitt ansvar bare til den prosentvise andelen t,ilsvarende innskuddet

Ma nge langsiktige prosjekter har i dag problemer med finansieringen , spesielt er det et stort problem 6 skaffe pantelån Det er derfor blitt lansert en ny finansieringsform som kalles « full finansiering » Denne ordning ble første gang brukt i forbindelse med byggingen av en fabrikk på Sørlandet, og den kan sies å være en god løsning for mindre bedrifter Den finansmegler sam startet med dette , har gjennomført flere slike finansieringer med hell senere.

Kommandittselskap

Metoden går ut på at man skaffer midler som skytes inn som egenkapital, og ikke som lån Det dannes e'I kommondittselsk,ap som eier fabrikkbygningen og finansierer 100 % med egenkapital Bygningen leies så ut til indu-stribedrifter til en leie av 10-1 2 % av byggesummen. Leieren får oppsjon på å kjøpe bygningen efter 10 år til den opprinnelige byggesum pluH 75 % av økningen 'i Stormbulls bygge i ndeks i 10 - års perioden Leieren vil do spare 25 % og selgeren får ik ke fullt utbytte av prisstigningen i utleieperioden

Sikret avkastning

For den sam skyter inn midler i kommandittselskaper er fordelen at vedkommende vil være sikret avkastning på sine midler ag samtidig i star grad være sikret mat pri~stigningen DeHulen kan man foreta avskrivninger på innskuddet på egen hånd ved skatteligningen Dette kan også organiseres som et sameie , men komandittselskapet hor

t VICTOR NYDEGGER - til • minne

Så skulle den triste melding komme. Søndag den 8 juni vandret Victor Nydegger plutselig bort

Helt fra sine barnedager var han med i sin fars forretning, og det var ingen 5 dagers uke. Der talte uken 7 dager, så arbeid var ikke noe ukjent begrep der i gården. Selv om arbeidet opptok det meste av hans tid, var Victor Nydegger utadvendt som få, og var alltid ajour med det som skjedde ,i byen mellom de 7 fjell.

Aktiv som han var, hadde han en

fot inne mange steder, det være seg faget Kunst og Kultur, Salgs- og Reklameforeningen eller vårt laug og vår Håndverks- og lndust,riforening. Victor Nydegger hadde en egen evne tli å vinne mennesker til seg. Intet gledet ham mer enn å få hjelpe der hjelp trengtes. Gjennom mange reiser i årenes løp fikk jeg et personlig vennskap med ham, et vennskap jeg er glad over •å ha opplevd.

Han skulle ikke få oppleve livets middagshøyde, bare 49 år Men i livet besteg han så mange høyder

den fordel for innskyterne , at de har begre nset ansvar, og bare hefter for innskuddet Dette system er gjennomført i 7-8 ti lfeller og har vist seg å være vellykket, sie r Gottschalk

Han hevder at denne finansiecingsform ikke er spesielt dyr for industribedriften Skulle den ha finan•iert dette på egen hånd , måtte den skaffe lån til 7-8 % rente i t illP.gg til en viss egenkapital Med avdragene på lånekapitalen , vil en slik finansier ing koste mye mer likviditelsmeuig

Stor pågang

- De private finansmeglere merker sto r pågang fra bedr ifter i den stramme kredittsituasjon vi nå har, sier Gottschalk. Ha n mener at meglerne er et nødvendig supplement til bankene og presiserer at det fri e marked samarbeider med kredittinstitusjonene og er delvis underlagt regulering a v Norges Bank Det er en liten slamme a v private finansmeglere som markedet aksepterer som seriøse , og disse samarbeider i stor grad De forsøker ikke å skru opp renten ved å overby hverandre Renten legger seg på et visst nivå efter markedet, vanligvis 1-2 % over den renten bankene tilbyr Gottschalk innrømmer at det ogs6 finne s useriøse finansmeglere , men disse er de t vanskelig 6 få satt fingre på, eftersom de ofte ikke engang har kontor og går med bokholder ie t i lommen - De seriøse meglernes kunder holder seg bare til oss , de som velger andre har vel sine grunner for del , sier direktør Gottschol•k

Sunnere forhold

Han gir uttrykk for at den foreslåtte re9ulering av finansieringsselskaper og låneformidling vil kunne gi sunnere forhold i bransjen Det foreslåtte krav om ,minimum 5 mill. kroner i egenkapital i finansieringsselskapene, vil antagelig føre til en konsentrasjon i bransjen, ved at de m,indre selskaper må slå seg sammen I dag er det omkring 200 finansieringsselskaper her i landet , ag direktør Gottschalk regner med al dette kan bli redusert til 20 hv.is de foreslåtte reformer blir gjennomført

som var beundringsverdige, Sammen med si•n dyktige kone Aslaug skapte han et Konditorimiljø i vår by som det dessverre er blitt færre av etterhvert. Kvalitet og service var 2 sikre faktorer der ,i huset.

Mine tanker går til hans kone ,som har mistet en god mann, og til hans barn som har mistet en god og aktiv far.

Vi hans kolleger •og venner v,il savne han s omgjengelige og sprudlende måte å være på Vi føler også tapet stort

Vi bøyer oss i ærbødighet og lyser fred over Victor Nydegger's minne.

Bergen HENRY HELGESEN 0

INGEN LIKER Å PUSSE PLATER!

LA DERFOR EN PLATEPUSSEMASKIN FRA GLIMÅKRA GJØRE JOBBEN FOR DEM

3 FORSKJELLIGE MODELLER - OGSÅ EN FOR DERES BEHOV .

ENEFORHANDLER FOR ALLE PRODUKTENE FRA

GLIMÅKRA

ER NATURLIGVIS

HJALMAR

A. AMUNDSEN A.s

Spesialfo rretning for BAKERIER OG KONDITORIER Lofotgt 2 - Oslo 4 - Tlf (02 ) *3718 46

Hvem skal overta roret efter far?

Om generasionsskiftet i våre familiebedrifter

Spesielt /or "Baker-Konditor" av Ole C. Gulli

Det snakkes og skrives endel for tiden om problemene rundt arv og generasjonsskifte i fami-liebedrifter Advokatene snakker jus, skatt og arveavgiift. Revisor snaJcker økon'omi Fors ikringsfolk snakker dødsfall og pensjonsordning for avtroppende generasjon. Det finnes et fåtall konsulenter som har spesialisert seg på alle sider av problemkomplekset, men det er vel denne ekspert-ise man bør søke

OM Å ORDNE OPP

De pro'blemer som dukker opp når det gjelder •skatt- og arverett, avtalerett og økonomi er så store at det er naturHg at diskusjonen konsentreres om disse spørsmål. Men kanskje er det vel så riktig å få « ordnet opp »

Gang på gang ser vi at den eldre generasjon ikke tør slippe taket i bedriften og overlate ansvar og myndighet til barn Det er tragisk å se « guttunger på 50 år » som ikke har fått vise at de er verdige dette ansvaret, i et firma de selv har vært med å bygge opp.

Mange familietragedier utspilles fordi det ikke i tide har vært avtalt h-.,or,da n firmaet skal deles mellom barn. Det blir 'krig på kniven når senior faller fra Her har den eldre generasjon plikt til å ordne opp i god tid slik a,t enig 'het kan oppnås

Tas disse spørsmå 'I opp i tide « i familieråd » vil senior relativt enkelt, - med konsulentenes hjelp - få barna til å forstå og ak,septere hans ømke om fordeling av fir ma og familieformue

HVEM SKAL OVERTA BEDRIFTEN?

En sen,ior har to sønner og en datter. Sønnene arbeider i firmaet. Hvem •skal overta? Den som ikke arbeider i firmaet - i dette tilfelle datteren - bør heller ikke ha noen eierandel. Det må være et motiv å spre firmaet på færrest mul -ige hender. I vårt tilfelle vil datter-en ha lite glede av en eierandel. Hun har ingen medinnflydelse og ingen garanti for at hun får et utbytte som dekker om1kostn.ingene ved eierandelen, - som arveavgift og formueskatt

Når det gjelder de to sønnene bør en av dem ha en dominerende innflydelse, det vil si over 50 ¼ av a•ksjene eller eierkapitalen Mellom de to bør det i nngås en meget detaljert ,avtale s1om fastsetter hva som skal skje i tilfelle en av dem faller fra, blir invalid eller ønsker å trekke seg tilbake fra virksomheten

FORFORDELING AV BARN?

El,dste sønn overtar bedriften helt eller i det vesenetHge Skjer det ikke her en forfordeling s•om er vans,kelig å forsvare både arverettslig og moralsk? Det behøver ,ikke være · tilfel'le. for det første åpner a,rveloven a dgang til å foreta en viss forfordeling gjennom testament For det annet er det ikke så sikkert at en ~i lsynel atende forfordeling virkelig er forfordeling.

Eldste sønn har kan skje arbeidet i bedriften en årrekke og selv vært med på å bygge den formue som han nå skal overta Dette blir sjelden tatt hensyn til Galt er det og-

så at han må betale arveavgift fo r de verdier han selv har vært me d å bygge opp. Dette forteller ogs å at en fordeling mellom barn b ø r skje så tidlig som ,mulig. En forfordeling behøver ikke finne sted h-.,or det er •annen formue i familien, S'Om hytter, hus, byg ård e r etc Eller kanskje holder bedrifte n til i en eiendom som kan skilles ut og overtas av de barn som ikke få r bedriften

KOMPANJONGFORHOLD

Noen av de s-amme bet-raktninge r som er gj ort ovenfor kan også gjøres i kompanjongforhold. A og B eier et firma •sammen De har henholdsvis 2 og 3 barn hver, og inge n av barna er over 20 år Hvis A faller fra trer A's hustru inn som partner i firma Kanskje hadde A e n inntekt på kr. l 00 000,- og enke n mener seg berettiget til 60 ¼ a v dette, - kr 60 000,- B ser imidlertid s aken på en annen måte. Fo r å erstatte A 's aribeidskraft må ha n ansette en mann til kr. 80.000,pr år. Han får således en ren merbelasten1ing på kr 40.000,-. Ha n tilbyr enken kr. 40.000,-, men ha r fremdeles en merbelastning på kr 20 .000,- . Et kompromi,s vil før e til at begge parter blir misfornøyd I 1denne siteuasjonen er det bedr e at A ' s enke får full utløsning for si n halvdel til firmaets reelle verdi. Ve d i tide å tenke på et eventuelt dødsfall kan slik u1tløsning skje uten sto r

Den avvårt er det De somfår: Kvalt ifa

Forenede Liv og Trondhjems Forsikring er gått inn i et utvidet samarbeide. Det har blant annet resultert i at vi har flyttet sammen i Trondheim og Oslo Likeledes har vi felles regions- og distriktskontorer rundt om i landet.

Det vikt igste er likevel at vi kan gi Deres bedrift et bedre tilbud :

Vurdering og rådgivning i forsikringsspørsmål av kvalifiserte rådgivere To rådgivere - en for livs- og pensjonsforsikring og en for skadeforsikring - som arbe ider sammen

Det sikrer Dem en helhetlig vurdering av Deres forsikringsbehov. Dessuten kan de gi kvalifiserte råd og vurderinger i blant annet følgende spørsmål :

Generasjonsskifte

Arv-og gaveskatt

Formuesspørsmål

Kompanjong.forhold

Sikring av bedriftslede/sen

Alternative plasseringsmuligheter

Ri,ktig skattebelastning

Pensjonsspørsmål

Sikring av kundefordringer

Sikring av likvidi,teten

Av-og nedskrivninger

Riktig aksjefordeling

Registrering av verdier

Riktige forsikringsbeløp

Forsikringsteknisk bistand

Registrering av verdier

Forsikringsoversikt for bedriften

Riktige premier

Bedriftens risikopo/icy

Tekniske råd

Alle forsikringer på ett sted - i en samarbeidende forsikringsgruppe - betyr god kontakt , orden og oversikt Riktige forsikringer gir økonom isk trygghet.

Hoved konto rer :

Oslo : Stortingsgt 22 , tlf (02) 414650 / 410360 Trondheim : Munkegt 22 , tlf. (075) 31690/25040

Nå skal DU ta et kurs ved STI!

Bruk og vedlikehold av baker i mask i ner og anlegg

Deigføring og bruk av hjelpestoffe r , spes. hvetebakst

Grovere brødsorteer ( Faste og flytende su rer, stillsur og syreprep )

Sukkerarbeide ( støpt sukker) og dekor av utst. vinduer

Formkaker og andre kaker ( Kjevlede de i ger og bruk av kjevle -

maskiner og kakefyllmaskin)

Dekor av kaker og v i ndu su ts tilling ( Kurset kan også holdes utenfo r Oslo etter avtale)

NB I alle bakekursene inngår behandling av bakverket i frys - og kjølerom.

NCI påtar seg foruten kurs også konsulenttjenester , f eks. økonomisk analyse for å se hvor « skoen trykker ». Forespørsler kan rettes i tlf. ( 02) 20 45 50, linjer 826

( Forts. fra side 328 I

belastning av arveavgift, skatt eller likviditetstapping av firmaet.

Mange hevde-r at barna bør ha rett til å komme inn i firma etter farens bortgang. Dette er et press som kompanjongen ikke bør ut'Settes for. Først når et av 'barna har vist tilsterekketlig dykti ghet og lyst til å overta etter si n far bør avtalen mellom de 2 kompanjonger endres slik at junior kan tre inn i tilfelle dødsfall

PROBLEMER OG LØSNINGER

Jeg har kommet inn på endel generelle problemstillinge r. Løsninger kan man ikke gi en kort artikkel. Etter å ha vært igjennom en mengde slik saker kan man være fristet til å trekke den konklusjon at det finnes like mange problemer og løsninger som det finnes bedr i fter. Fullt så galt er det heldigvis ikke, men det understreker behov e t fo r å søke spes i.alekspertise.

Det heter at tiden leger alle sår I dette tilfelle e r det imidlertid tiden som lager så r ene og for hver dag som gå blir problemene vanskeligere å løse, - både problemene på det personlige og økonomiske plan. Vi har eksempler på bedrifter som ikke har kunnet gå i arv for-di man har ventet for lenge

OLE C. GULL! 0

MASKINSKADER I BAKERIER SOM ER BLITT ERST A YTET AV FORSIKRINGEN

« B-K » har spurt ingeniør Tellefsen i Storebrand om å gi noen eksempler på skader som oppstår på bakeri mask i ner Han nevne r bl.a disse :

1 . Et helautomatisk brødanlegg ble skadet da et fremmedlegeme av stål falt ned i de i ggryten Dette fulgte med deigen i nn i produksjonsutstyret og anrettet skade for ca kr 8 .500,- . Det var tegnet maskinforsikri ng for brødanlegget og forsikringsselskapet erstattet skaden Forsikringstage r ens utgifter i forbindelse med skaden begrenset seg til selvassuransen, som var valgt for denne maskinen da maskinforsikringen ble tegnet

2 Et helautomatisk rundstykkeanlegg ble satt ut av funksjon ·da et spredebånd og 36 kulelagre ble skadet Leverandørens reparatør mente at skaden skyldes overdrevet bruk av matolje som maskinen ble innsatt med etter rengjøringen da rester av denne oljen, sammen med mel, hadde dannet en avle i ring i spredebåndsmekanismen ,og i sin tur « pakket seg » i lagrene. Skaden beløp seg t i l vel kr 5.000.- Det var også for denne maskin tegnet rna -

skinforsikring og skaden ble erstattet av forsikringsselskapet , bar e med fradrag av selvassuransen som gjaldt for rundstykkeanlegget

3 Elektriske driftsmotorer i bake-r ier er også utsatt for skade. En 10 hk elektrisk driftsmotor for eltemaskin samt en tilhørende igangsetter ble skadet p g a kortslutning og overslag i viklingene. Reparasjonsomkostningene beløp seg til ca kr 3 500 , - Eltemaskinen samme n med den elektriske driftsmotor va r maskinforsikret, og selskapet betalte repamsjonsomkostningene bare med fradrag av egenandelen som gjald t for vedkommende maskin

I de nevnte skade~ilfeller var maskinene tilstrekkel i g fors i kret, dvs forsikringssummene var hva tilsvarende nye maskiner kostet på skadedagen Hadde forsikringssummene v ær t lavere enn nyanskaffelsesprisen på skadedagen, v i lle erstatningen for skaden blitt redusert i forholdet mellom forsikringssummen og nyanskaffelsesverdien for den sikadede maskin

* Les også vår artikkel om bedr i ft ens forsikringsbehov - på side 324 .

Verdensmarked for ernæring

For Deres suksess på morgendagens marked : Verdensmarked for ernærin g- og forpleinings-systemer .

Over 3 000 f irm aer fra 74 l,and - el verdensmarked uten sam rmenligning. Ba re for fagfolk. Konsentrert p6 150 000 m2 • Klart inndelt i 3 in ter nasjonale fago ,mrå de r consuma : Nærings - og nytelsesmidler på 100 000 m•. Over 50 off.is ielle nasjonalstand,. Mu ltilateral inlormosjonssenfrum

Over 100 kontakt - og i nformasjonskontore r systema : Forple ini ng s-syste•mer - fremt id ens marked - ,p6 26 000 m2• Alle trinn av utendørs forple'ining Fo r restaurant- og hoteHdrift , ,fellesforpleining , catering , snacks etc.

technica : På 25 000 •m2 - teknisk b eh o v for nær in gsm idde lh andel , - håndverk og - in d us1ri. Kom til ANUGA ' 75 - Midtpunktet for multilaterale forretning s forbindelser Velg mellom tilbud fra 74 land Det be s te for Deres kunder Be om forhåndskatalog - det vil overbevise Dem!

Koln 13.-18. 9. 1975

I I I I I

Alle opply sning er , messek o rt, gruppere iseprogroimmer e tc får D e hos mes sens repr e sen • tant i Norge : WALTER BOHNSTEDT v/ d ir H N tngerslev , Akersgl 45 « Bock egår d e n» , Oslo 1 Tlf 33 23 37 - telex 16802

Messe- und Ausstellungs•Ges m b H K!Sln

Bong 1or gratis forhåndskatalog

Klipp denne fro , kleb den på ko nvolutt elle r postkort og send den til ANUGA , D- 5 Køln 21 , Po stlach 210760 , Ves t-Tyskland Glem ikke adressen!

Kwik Lok

Poselukkersystem med

trykk ba re kl ips

Forbrukervennlige lukkeklips - posen kan åpnes og lukkes igjen.

Halvautomatmaskin inntil 30 pakninger pr. min.

Heiautomatmaskin » 120 » » »

Systemet brukes av over 100 bakere i Skandinavia - hvorav 12 i Norge.

Kwik Lok stiller ut på lnterbake i London i tiden 21. - 26 oktober.

ENEFORHANDLER :

WOHL PACK

Postboks 108, 1312 SLEPENDEN

Telefon: privat (02) 54 20 82 eller d o Halvorsen & Larsen A IS (02)372910

rasjonaliserer jeg

mitt regnskaps- og faktureringsa rbeide

Orientering av bakermester Reidar Helgesen

«B-K»s redaktør har bedt bakermester Reidar ,Helgesen, Trondheim, om å skrive om bedriftens nyanskaffede computer. 1a oss like godt først som sist avkrefte det utsagn at dette er noen vidundermaskin eller noe enestående fenomen innen bransjen. Flere andre bakerier har lignende maskiner og systemløsninger, .og i andre bransjer er computeren allerede nokså vanlig. Det som er nytt er -at maskinene nå har blitt så forenklet og', i forhold til oppgavene de kan løse, såvidt rimelige ot \også bakerbransjen i Norge kan tre inn i «data-alderen», selv om bedriftene er små.

Ja, bedriftene er små, men vareregisteret er stort, kundene mange og leveransene hyppige. I tillegg kommer at 'alt skier under et enormt tidspress - faktisk et ønskeområde for en computer.

Etter å -ha gjennomgått våre ordre-, pakkseddel- og fakturaruetiner oq kommet frem til disse tall: antall pakksedler pr. dag : ca. 90, antall kunder : 120, antaH artikler: 190, og i tilleqg fått fastslått at ordremotta·ket skier i tiden fra kl. 11 30 til 14.00 / 14.30 hadde vi data for å kunne undersøke markedet for å finne en passende maskin. Vi •så snart at det var flere muligheter ti'istede, og problemet ble å vurdere pris i forhold til ytelse, kapasitet, fleksibilitet, service etc. Det 1'1e fort klart for os's at vi « gratis » fikk muligheten til å leqqe inn lønnskjøring rå maskinen i tillegg til de nevnte rutiner. Vi festet oss til slutt ved et Olivetti-opplegg levert av Momme Carsten A / S i Trondheim. Hvorfor:

SYSTEMET BESTO AV 4 MASKINER

SAMMENKOBLET

Dette letter servicen og reparasjoner, dessuten gjør det det en k-

lere å bygge ut systemet til å behandle større dat•amengder. Kapasite ten var passende og vi slapp å bet,ale for en maskin med en kapasitet langt større enn vi hadde behov for. Systemsjef Bjørn Sivertsen hos Momme Carstens A/ S ville selv programmere maskinen, noe som sikret oss lettvint adgang til omprogrammeringer og rettelser. Leverandøren hadde eget verksted med tilstrekkelig deler og innbyttemaskiner og var i tiMegg kjent for god service. Når så prisen var akseptabel var valget avgj-ort. Maskinen består som nevnt av 4 en •heter, aH av Olivettifabrikat : Programma 65 Z, MLU 600, Editor 4 ST og Hurtigskriver SV 160. ( Se forøvrig annonse på side 339)

I PRAKSIS ER OPPLEGGET SLIK: Kundene hos oss kunne deles i tre kateg orier etter hvilken pris ( rabatt) kunden skulle ha.

Kategori 1: Kategori 2 :

Kategori 3: kjøpmannskunder, kafeer og storhusholdning, og andre « Helgesenbakerier ».

Hver kunder har sitt eget magnetkort hvor faste opplysninger er lagt inn: navn, adresse, telefonnr., kategori På dette kortet legges så pakksedlene inn med dato, nr. og beløp Å 1legge inn nye kunder er enkelt Varene ligger fast i maskinens hukommelse og oppkalles vsd hjelp av varenr. På 'hver vare ligger :

nummer

navn

engrospris

kafepris og

utsalgspris.

Varene har vi inndelt i 5 hovedgrupper. I dag har vi ca. 190 varer fast innsats i maskinen og plass

til flere om nødvendig Vi kan se lv forandre priser, legge inn nye varer, stryke gamle etc., uavheng ig av maskinleverandøren.

ORDREMOTTAGNI NGSPROSEDYRE N

Vi ønsket oss en maskin som ku nne ta ordrene rett fra telefon e n uten å gå via noen mottakersedde l. Når man slipper et kundekort i maskinen kvitterer den ved å skri ve telefonnummeret Hl kunden på e n regnemaskinstrimmel og operatø e n kan da ringe kunden opp for å få ordren. Er ikke kunden klar til å avgi den, kan operatøren gå vide re til neste kunde Kunden avgir or dren ved å angi antall og varen r , og for å bli kjent med varenumren e har han fått utlevert en liste hv or varenr. er oppgitt og hvor han ka n skrive ned sin ordre.

KUNDEN TRENGER IKKE RAMSE OPP VARENE i NOEN BESTEMT ORDEN og han kan hele tiden ombestemm e seg eller rette på ordren . Mmkine n vil sortere varene i stigende nummerorden og kun skrive summen a v etransaksjonene på hver vare N år kunden har avgitt hele ordren ka n maskinoperatøren konferere ordre n med ham på grunnlag av regnem ask insstrimmelen, som har registre rt bestillingen slik den ble opplest a v kunden. Først når kunden h•ar go d • kjent ordren skrives pakkseddele n ut oå hurtigskriveren. Dersom vare n er på tilbud, slår operatøren denn e varen inn med negativt varenumm e r og s'lår deretter inn den prose nt som skal trekkes fra. På pakkse ddelen vil dette da fremkomme i klartekst. Varenummer som ikk e eksisterer ( feilinnslaq) vil maskine n ikke akseptere og vil da varsle op eratøren. På samme måte varsl e s operatøren om at kundekortet e r fullt, maskinen mang ler papir, ell e r operatøren har glem 't å starte e n av enhetene.

Maskinen aksepterer heller ik ke negativt antatl varer på en pak kseddel. Blir summen av bestilling e n på en vare negativ skriver mask inen 0. Imidlertid er det intet t il hinder for at en kunde som har b estilt 100 kneipp kan ombestem me seq og få trukket ifra 50. ( Me n 150 kan han ikke få trukket ifra .) Vi var nemlig redde for at f. ek s.

Nytt Ordre og Faktureringssystem

Klar for bakeribransien etter vellykket innkiøringsperiode

DETTE GIR OLIVETTI SYSTEM 652

Kunde

Tlf. nr.

Best ill.

Ant Vare nr

Ant . Vare nr osv

• FERDIG PRISET ORDRE / PAKKSEDDEL

Programma 652 m/periferisk utstyr

Kunde-magnetkort

Pakksedler /fakturaer

Produks jonsordre

Dagsomsetn in g : Eventuelt fordelt på brødv arer/k onditor va rer

Antall bestillinger

Akk umulert månedsomsetning

Månedsfakturaer

• AUTOMATISK UTSKRIFT AV PRODUKSJONSORDRE

• AUTOMATISK UTSKRIFT AV PERIODISK FAKTURA

• AUTOMATISK UTSKRIFT AV OMSETNINGSSTATISTIKK

• HURTIG-SKRIVER {160 TEGN /SEK.)

Tlf TIL OLIVETTI MARKETING ,, PROSJEKT P-652"

Referanser :

- Helgesens Bakeri & Conditori , Trondheim

- Rosenborg Dampbakeri , Trondheim

- Norbergs Baker i, Ski

Olivetti Norge A/S

Hammersborg torg 1

Oslo 1

Telefon (02) 20 36 57

Firma

Adr

+ 50 kneipp kunne bli feiloppfattet ved utpakkingen og at kunden fikk 50 kneipp i steden for 0. Skal det derfor opprettes en feil f eks fra gårdsdagens pakkseddel trekkes dette fra som et beløp med tekst: KREDITERING.

ETTERORDRER LEGGES INN SOM

EGEN KODE

do de ikke skol inngå i produksjonsordren til nesle dog Etterordren betegner vi olle ordrer som blir utpakket somme dog de kom inn. En etterbestilling / justering til nesle dog behandles som en vonlig pakkseddel

Når olle ordrer er kommet inn , legger vi til vår elgen ordre Vorer til egen butikk + de marginaler vi må regne på for å møte etterordrer. Maskinen varsles om at vi nå ønsker produksjonsordren for ne-sle dog, og den skriver først ul dagens omsetning kjørt over maskinen , somlet, og fordelt på bakeri , konditori og importvarer Der• eller skriver maskinen produksjonsordren

Dvs summen av bestillingene på de enkelte vareslag i stigende varenummerorden. Denne liste er en viktig del av sysle met. Den er korrekt uten regnefeil , den stemmer med pakksedlene og , i kke minst , den er vanligvis ferdig før bakerne hor gått hjem og en kon derved lettere forberede neste dags produksjon

FAKTURAENE KJØRES AV OSS EN GANG

PR . MÅNED

( men kon kjøres oftere om vi målte ønske det for alle , eller enkelte av kundene)

Fakturaer kjøres på fortrykt papir i motsetning til pakksedler som kjøres på standard datalister uten trykk (maskinen skriver selv de nædvendige data) Når programmet for månedsfakturering er soll inn i maskinen er det bore å slippe el og el kort ned i den , og fakturaene kommer ut med bankgiro ferdig utfylt ( dessverre ikke lagt i konvolutter) og for 100 kunder tar delte 1-1 ½ time Skulle mon ho kunder som ikke hor tott varer i perioden vil maskinen ikke skrive ut faktura på kr 0 ,00, men gi operatøren beskjed om å selle innen onnen kunde. Fakturaene blir fortløpende nummerert, påført dato, kundens navn og adresse og hver pakkseddel / etterordre med dato , nummer og beløp. Til slutt trekkes faste rabatter ifra, operatøren gis anledning til å tilføye frakter , morarenter ele ., moms legges til og beløpet ovrunde s til nærmeste 5 øre før det skrives ut som total og overføres til bankgiroen På sistnevnte påføres også betalingsfristen. Siste ledd i faktureringen er at maskinen skriver ut antall fakturaer og disses somlede su•m

NÅR VI SKULLE LEGGE INN

LØNNSSYSTEMET I MASKINEN ville vi at mask i nen skulle gjøre minst mulig uten direkte å ho fått beskjed fra operatøren. Vi hodde fra før erfar i ng med (vi kjørte en tid lønn på et EDB - byrå) at olle faste operasjoner som vor lagt inn i systemet lell laget rot Vi ville derfor nå ho et system som styrtes av operatøren, men hvor satser og behandlingsregler lå i maskinen Dette hor vi fått , ut over all forventn i ng Hver lønnstaker ligger på magnetkort slik

som kundene Her er olle fasle opplysninger lagt inn

navn

nummer

adresse

konlonr

pers nr

skottekom. nr.

sonenummer

olle opplysninger om lønn

skolle - og trygdetrekk

forskudd ele

Vi legger i nn nye lønnstakere selv og er uavhengig av leverandøren også her. Ved lønnskjøring legger operatøren inn lønnstokeren s kort i maskinen og storler med å kolle opp hans lønn ( måned , uke, dag, time), koder inn overtidstimer og angir hvilke tillegg han skol ho (fremmøte etc Maskinen fortsetter så å angi på regnemaskinstrimmelen de lønnsorter som kommer etterhvert

ØNSKER OPERATØREN Å ENDRE

BELØPENE

kon han gjøre det og maskinen vil do benytte den endrede sats Ved beregningen av skattetrekket skriver maskinen først sin utregning på strimmelen for godkjennelse av operatøren Med andre ord kon operatøren få alt til å gå automatisk ved bruk av de satser som ligger i maskinen, eller han kon styre det hele selv og bruke endrede satser. Er det varige endringer legges disse inn på lønnstakerens magnetkort Når lønnavregningen for en lønnstaker er ferdig , beregner maskinen 9 ½ % feriepenger og legger delte sammen med feriepenger fro tidligere perioder Skattetrekk og bruttolønn akkumuleres på somme måle og fremgår liksom opptjente feriepenger på lønnstakerens lønnsoppgave. Maskinen overfører deretter lønnstakerens navn , bankgironummer og nettobeløp til banklisten (eller listen for kassautbetaling). Når lønnskjøringen for en periode er ferdig, summerer maskinen banklisten og skriver på et nytt ork lønnsfordelingen på de en keite konti og fordelt på de en keite arbeidstakerkategorier. Skattetrekket for de elnkelte kommuner akkumuleres i maskinen og kan kjøres ul for hver skottetermin. Ved årets slutt skriver maskinen ut lønns- og trekksoppgaver på grunnlag av magnetkortene

LITT OM FREMTIDEN

Vi hor valgt å to el skritt av gangen når vi beveger oss inn i dala-olderen, og hor i første omgang nøyd oss med de ovennevnte funksjoner Mulighetene til å legge nye rutiner til maskinen er tilstede, det hele er faktisk el spørsmål om disponibel tid far kjøringen.

Regnskap

reskontro

varelager

råvarestatistikk

kalkyler

er ting som kon legges inn. Også de eksisterende programmer kon bygges ul videre f.eks. kan produksjonsordren angi antall kilo deig av hver type, eller antall gryter, eller resepten for hver gryte for den saks skyld. Derved kan en få en brukbar oversikt over råvareforbruket. Slike finesser kon legges inn etterhvert, faren med data-

maskiner er ofte den at de produsere r så mange oversikter, statistikker og fordelin g e r at lite av det blir brukt Ved å bygge på de rutiner vi hadde fro før og ikke fri st es til å forlange flere oversikter enn vi stre ng t lall behøver mener vi at vi har unng ått mange av de problemer folk flest forbin d er med datamaskiner.

FORDELER OG ULEMPER

Fordelene ved vårt system syn es vi er mange. Alt foregår innen vå re egne 4 vegger. Pakksedler og etterordrer er tydelige, riktig utregn et og summert. Det samme er fakt uraene. Produksjonsordren er ferd ig i rett tid, og også den er riktig summert I noe som ikke allt-id var tilfell e tidligere). Lønnsslippene er lette å lese og inneholder foruten periodens lønn også akkumulerte belø p for lønn, feriepenger og skatte r Maskinen passer selv fordelingen a v Fremfor å leie tid på en stor EDBmaskin byr det på store fordeler a t vi selv bestemmer tidspunktene fo r kjøring og kjører med operatør so m kjenner vårt lønnssystem. Etter a t vi underveis har gjort mindre endringer i programmene begynner n å det hele å passe oss aldeles utmerket. En skal ikke glemme at det fo r os s var store fordeler med at mannen bak programmet var lett å f å tak i, og at systemet var bygget p å vårt gamle, manuelle system me d minset mulig forandringer. Nevne s bør også at opplæring av operatøren ikke er vanskelig. Systemet er så enkelt i bruk at det er lært i en håndvending. Spesielle kurser ha r ikke vært nødvendig. Etter å h a brukt systemet siden februar i å r har vi faktisk bare notert oss en ulmpe og denne har vi langt på ve i fått rettet opp: Ved å ta ordre n direkte inn på maskinen og ved å bruke varenummer i steden for varenavn har vi mistet noe av muligheten til å kontrollere at kunden ikk e har glemt å bestille en vare ha n normalt bruker å bestille. Ved fortrykte ordreblokker oppdaget v i raskt eventuelle « hull » i ordren Dette har vi delvis rettet opp ved at vi for endel kunder som vi ve t må « passes » tar imot ordren på ordreblokk og lar maskinoperatøren punche etter denne. Dette har også ført til at maskinens kapasitet ha r økt idet det går raskere å punche etter en skrevet seddel enn ette r muntlig overlevering.

REIDAR HELGESEN 0

BRØDFABRIKKEN I TRONDHEIM HAR LØST EN REKKE AV DE PROBLEMER DE FLESTE AV VÅRE BEDRIFTER VIL STÅ

OVERFOR I TIDEN FREMOVER

Etter oppfordring fra Veterinær Hygienisk Forening holdt konditormester Ørvar Helgesen, Trondheim, føl gende foredrag under VHF's årsmøte 26 -28 februar 1975:

Herr ,formann, mine ,herrer!

I 1922 ble det utgitt en bok på det Steenske forlag i Kristiania av en gammel bakermester Albert Kjørboe Trapnes Boken hadde tittelen « Fra en svunden tid - farende svend fra Haandverkslivet i gamle dage » Trapnes var født i Levanger og arbeidet landet rundt før han tilsist slo seg ned med eget ba ,keri i Trondheim i Søndre gate. Hans bok gir kanskje det riktigste bilde av forholdene i landets ba kerier i tiden fra ca. 1850 til 1914 Det var i denne tiden at de mest negative virkninger av laugsves•enets opphevelse i 1860 gjorde seg gjeldende og det var også i denne tiden at myndighetenes forståelse for nødvendigheten av egne lover for virksomheten i bakeriene blir vekket.

Bakerfaget fikk allerede i 1854 egen lov som totalt forbød arbeid i ba keriene på søndager, og dit er rkke danskene kommet ennu. Jeg lar Trapnes fortelle :

DETTE ER FRA TRONDHEIM

Bakeriet var beViggende nede i en dyp kjeller Det var godt og varmt der nede, men ytterst lite lys slapp ned og det ble aldri gjort rent. Melet ble tømt i binger og til flere brødsorter ble flere sorter mel blandet sammen og da var •det å brette buksene opp og gå i bingen å skuffe melet om

A~beidet begynte de 5 første dager i uken kl. 02.00 om natten og varte til kl 18.00 om kvelden. I « svalerummet » ved siden av bakeriet var rommet fylt av søtkakedeig,

dvs martnanskakedeig eller honningkakedeig Deigen s•kulle ligge i flere måneder til modning før den ble brukt, og oppe i den kjølige deig sov alle mann i den sparsomt tilmåilte hviletid.

DETTE ER FRA OSLO

Arbeidet begynte kl. 10 00 hver aften, om fredagene kl 06.00 og varte uavbrutt til kl. 16 00, om lørdags kveldene til kl. 21 00. Kost og losji var av tarveligste slag. Soverommet for 10 mann var et iskaldt og mørkt loftsrom som aldri ble vasket og sengene ble aldri redd opp. Det lot seg heller i'l<' ke gjøre da ,sengklærne var bare filler og tomme melsekker. Det sier seg selv at det krydde av lus og lopper. I bakeriet yrte det med rotter, kakkelakker og sirisser Rottene var så tallrike, tamme og nærgående at de kunne sitte i mengdevis rundt deigme ssen og ete med grådig appetiH, mens de interessert glodde på ba,keren som stod ved bordet og formet •dei•gemnene. Byens kloakknett var dårlig utbygget og etter regnvær stod bakerigulvet, som var et ,i ordgulv, fullt av t,ilsigvann fra kloa1kk og priveter. Jeg har vært med på å tømme ut over 30 bøtter før arbeidet kunne ta til om natten

Albert Trapnes ligger begravet på Domkirkegården På hans grav står skrevet : «Tretet leise zu meiner Grabe, und weiss was ich gelitten habe, in meinem Lebenslauf. »

Så meget om Trapnes og hans samtidig som bare ligger 75 år tilbake. I 1890-årene arbeidet Trapnes som mester i Jacob Halsets bakeri i Trondheim. Den var grunnlcrgt i 1863 av en ik kefagmann, seilskuterederen Jacob Halseth

6

MED HAM KOM EN NY TID TIL FAGET

Bru,k av ma,skiner, strøm og damp Ved århundre Si kiftet var Halsefh s Bakeri landets største og mest moderne med 180 ansatte, egen bedriftslegeordning og som Halset h skrev i sine reklamebrosjyrer « unde r stadig kontroll af Sundhetsinspektion •en » 1916 kjøpte kommune n bedriften og drev den frem til 1960, med stadig større underskudd og stadig større forfall.

I 1960 ble den på leiebasis overtatt •av et familieinleressert selska'P og jeg ble bedriftens daglige leder Lokalene var etterhvert kommet i en elendig forfatning, hygiene o g renholdsstandarden deretter, og i ikke « sjøleiganes » hus var det lite jeg •kunne gjøre. Endelig i 1971 lyktes det å etgnet tomt til nybygg og jeg stod i den lykkeMge stilling som er få forundt: å få planlegge et helt nytt bakeri ut fra egne tanke r og ideer. Bygget sto ferdig fra 1 ½ år siden og ved ekskusjonen i dag får dere bedømme resultatet på godt og ondt La oss se på

HVILKE

KRAV VI STILTE TIL NYBYGGET

hva gjelder hygiene og renhold: gulvet skulle være glatt, med minst mulig brudd, minst mulig skuMe være plassert direkte på det til hinder for ~pyling og renhold. Vi valgte et epoxybelegg. Jotuns permadekk, e t tokomponents plastgulv på betong.

Det er glatt å gå på, men lett å koste, vaske, spyle og det lar seg knapt gjøre å trampe fast en rosi n på det. Så vidt jeg kan bedømme var det et meget heldig valg. Jeg

.,

Hvis du finner deg i å krympe

levestandarden

Et ubehagelig faktum for alle som tjener bra , er at Folketrygdens ytelser betyr en drastisk nedskjæring på den levestandard du ønsker og er vant til. Et eksempel før skatter : (Grunnbeløp 11 000)

Al der 35, årslønn 50 000, gir en Folketrygd på 28 550 - 57 %

Alder 35, å rslønn 85 000 , gir en Folketrygd på 44 300 - 52 %.

Og et til :

Alder 55 , å rslønn 50 000 , Folketrygd 26 261 - 52 ,5 %.

Alder 55, årslønn 85 000 , Folketrygd 34 967 - 41 %.

Tallene for enke, barne- og uførepensjon er det også fort gjort å finne frem til. Om fasiten for deg personlig ser like nedslående ut , kan vi sammen regne ut over bordet en dag det passer , brutto og netto I såfall kan du jo i neste omgang be om et forslag til Personlig pensjon , hvor lite det kost e r og hvor mye det smaker.

HYGIENE OG RENHOLD

anser gulvets egenskaper for å være det viktigste av alt i et bakeri Vi har ikke vanlige sluk i gulvet, ~en to langsgående renner i hele byggets lengde, slik at Jo,kalets rengjøringsaksjoner på særs1kilt utsatte steder skulle være lettvint. Gulvet har liten adhesjon til vann. Vann « kryper sammen » på det og spyling med etterfølgende bruk avå gummisvaber gir øyeblikkelig et tørt gulv

Fuktig tilsmussing er sjelden noe stort problem i bakeriene.

DET ER MELSTØV OG SUKKERSTØV

SOM

ER TILSMUSSINGSKILDE Nr. 1

Damp inngår i alle bakerier som en absolutt nødvendig produksjonsfaktor og i eldre bakerier med lav takhøyde, dårlig i solasjo~ og dårlig ventilasjon vil kondensnedslag naeturlig no•k være et stort problem tatt i betraktning melstøvet. I nyere bakerier er dette ikke noe problem.

Av praktiske produksjonsteknis,ke grunner ønsket vi alle mann på et gulv, altså en åpen hall løsning. Jeg hor ikke det finnes noe moderne alternativ til det Det eneste jeg var 'i personlig tvil om, var adskilt deiggalleri eller ikke. Det er deigeltemaskinene som er støvkilde nr. 1, og deiglagingen på en lukket mesanin - etasje med deigen fallende i trakt ned i deigformingsmaskinen i hallen ville i stor utstrekning løst det problemet. Men en slik løsning ville samtidig skapt to nye Nemlig praktiks bruk av den eller de som arbeidet på deiggalleriet til annet arbeid i bakeriet. I praksis vil det være vanskelig å disponere disse folkene til noe annet, de vil komme til å holde seg der, og ikke « ha med » noe annet

For det andre er det en dyr løsning bygningsmessig sett. I mot-setning til dere, mine herrer, som stort sett stiller « ideelle fordringer » er vi som bedriftsledere nødt til å avveie praktiske ulemper og øk,onomisk holdbarhet mot det vi oppnår i form av hygiene •og arbeidsmiljø. Så lenge vi skal konkurrere med et utall bedrifter som p.g a lokalitetenes art, bedriftsinnehaverens alder økonomi eller andre menneskelige hensyn ikke er underlagt den

samme nitidige bevåkenhet fra helsemyndighetenes side som de nyere bedrifter, er det grenser for hvilke investeringer vi kan foreta på hygienens alter før det ikke lenger er noe igjen å investere.

VI ØNSKET GLATTE VASKBARE VEGGER

og valgte brennlakerte stålplater Vi har ennå ikke sett spesielle ulemper ved dem. Det er viktig med god veggisolasjon og vi har 20 cm steinull Vi produserer en god del varme og en god del fuktighet, og selv med en takhøyde på hele 6 m er vår luftfuktighet ca 75-80 ¼ relativ fuktighet Vi -kjører inn friskluft eller holder luften i omløp konetainuerlig for å forhindre kondensnedslag. Hallen står følgelig under et •slags overtrykk. La meg innskyte at vi gjerne vil ha en høy luftighet av hensyn til uttørking og skorpedannelse under produksjonsforløpet.

I samråd med helserådet gjennomgikk vi byggeplaner og layout, og endel forandringer ble gjort med hensyn tli vaskers og toaletters plassering Toaletttene ble plassert langt ifra produksjonsstedene, slik at når man først skulle på toalettet tok man seg tid til grundig vasking Om det i praksis fungerer slik tør jeg i1kke ha noen formening om.

Vi va s, ker hallen med egne folk, mens et rengjøringsbyrå har konterakt på renhold av kontorer og sosiale rom Et problem i bakerier er vanligvis utøy av forskjellig slag. Vanligvis rotter, mus, kakkelakker, duer og spurv. Vi drog kakkelakker med fra det gamle bakeriet, men et

ABONNEMENT HOS RENTOKIL

NORGE MED INSPEKSJON OG BEHANDLING

annenhver måned har løst det problemet. Invasjon av mus er et høstfenomen som let lar seg løse, og rotter opptrer bare sporadisk og er intet problem. Et nesten uløselig problem er ,derimot gråspurven Om høsten flyr den 'inn i hallen og er bortimot umulig å få ut. Vi har prøvd blinkende lamper i portene, nett og gift, men forgjeves Spurve-n slår seg til, lager reder og er husfugl. Luftgevær med blykuler er

eneste løsning som virker, men å f å de ,helt bort nytter ikke Her stå r vi maktesløse.

Melmøll og melmøll-larver er tidvis et problem. Først og frem st i forbindelse med sHo anlegg, fr e mføringsskruer og i dødvinkler i p neumatiske anlegg. Det er ofte van skeskelig å påvise forekomsten av me llarver før ulykken har skjedd, d vs. : at en forbruker har funnet uhu mskheter i brødet Stadig kont r oll rengjøring og utgassing er vel de ; som er nødvendig. Lagring og st ørre mengder tomme melsekker i b akeriet over lengre tid er også no e som lett bidrar til melmøll.

At det fra tid til annen finne s

SMÅSTEN, SKRUER, TRÅDSTUMPER O.L.

i brødvarer er noe som jeg an ser umulig helt å bes,kytte seg mo t. Småsten da ofte i forbindelse med de i ger med rosiner Rosinene er of te blandet med små mengder sten so m er vanskelig helt å få renset bo rt. At det fra tid til annen skjer a t smådeler fra maskiner og transpo r tbånd eller transportører, margar i npapir o 1. kan bli med inn i et dei gemne 1 i løpet av produksj onspr osessen er vel ikke mulig å behersk e Sett • i forhold til den store men gde som produseres gjelder de tt e bare promillers promille Det so m derimote ofte forekommer er at e n loffdeig som for eksempel kjør e s gjennom maskineriet etter en ru gdeig, kan bli iblandet små rugdei grester som ligger igjen i stempl e r og på kniver, og som så vil opptr e som et mørkt ubestemmelig noe i den hvite loff I publikums øyne e r dette to'bakksrus1k, toba-kksklyser o g det som verre er.

For meg fortoner det seg slik a t der hvor helserådenes ønsker me st går på tvers av våre faglige, gje lder

SEKSJONERINGEN I MODERNE BEDRIFTER

All moderne planlegging går u t på mest mulig useksjonerte hall-løs · ninger ganske enkelt fordi det e r mest rasjonelt, minst arbeidsintensivt, gir størst fleksibi-litet, lettes t

eklameplakater fo r kaker

For en tid tilbake fikk Landsforeningens

se k r etariat laget i stand to kakeplakater som k an klebes på biler , vinduer eller på vegg i n ne i våre utsalg. Hensikten var å få våre k un der til å kjøpe mere kaker

Sekretariatet har fortsatt et restopplag av d i sse meget godt reklameplakater Våren st å r for døren med turister og glade dager Py nt opp bedriftens brød - og kakebiler utsal g ets vindu eller butikkens veggl Ta kant ak t med sekretariatet og be om å få tilsen dt plakater De koster bare kr. 15 ,p r stk ( kr. 30,- pr. sett)

D~nne kupongen koster DEG 30 kroner og gir det 100-dobbelte i retur

Til BKLF, Kr. Augustsgt. 23, Oslo 1. Selvsagt skal også jeg slå et slag for våre kaker!

Undertegnede bestiller sett a kr 30,-

Navn :

Adresse :

Postnr. og sted

Kjentfolk i forsikring

Stortingsgt 22 - Oslo 1 Tlf 33 4400

Representerer

Storebrand - Forenede Liv

VÅRE SPESIALOMRÅDER :

Risikoanalyse, risikoreduserende tiltak og forsikringsdekninger.

ARV- OG GENERASJONSSPØRSMÅL, økonomi , avtalespørsmål, skatte- og arverett

DISTRIKTSSKATTESPØRSMÅL, - avsetning og investering. Skatterett og prosjektutvikling.

Når det gjelder spørsmål innen de nevnte gruppene, har vi knyttet til oss betydelig ekspertise som De vil kunne dra nytte av

STRØSSEL

Delikat, velsmakende og rimelig. Stort anvendelsesområde. Oslo

L' Orsa & Clausen A/S

TLF.: SENTR .B. 20 8918 DARRES GT. 3

HYGIENE OG RENHOLD

renhold og lavest byggeomkostninger Ønsker fra det offentliges side om separate avfallsrom, seksjonering mellom støvede områder, støyende områder, våtområder og tø r rområder, mellom produksjonslokalene og lager / eksped i sjon ødelegger et slikt rasjonelt mønster

Det vi l i stor utstrekning bli forhindret at fagets bedrifte r etterhve r t blir moderne, ras j onelle, økonomisk brukbare enheter, med styrke til skikkelig arbeidsmiljø, hygiene og renholdsstandard om sl i ke k r av blir fremsatt. Hall - løsningen er den eneste fremtidsløsning og andre rådgjerder må finnes for fornøden renholdsstandard enn å bryte opp et rasjonelt og godt mønster

Jeg antar at helserådenes

STØRSTE ANKLAGE MOT BAKERNE ER DÅRLIG RENGJORTE TRANSPORTKASSER

Trekassene er vel på vei ut, likeså aluminiumskasser, det er plast og ståltrådkasser som dominerer Ståltrådkassene er utvilsomt den kassen som skape r minst renholdsproblemer, og den er godt egnet t i l selvbetjen i ngssalg hos forhandlerne

Den er svært dyr, dobbelt så dyr som noe annet alternativ og i tillegg nesten umul i g å merke med firmanavn på en holdbar måte Plastkassene er velegnede og rimelige men vil etter en t i ds bruk miste noe av si n glatte « finish » , derved gi feste for smuss som på grunn av en ofte p.Jagsom statisk elektrisitet i disse kassene er nesten umulig å få bort i vask.

Det foregår vel i alle bakerier en

KONTINUERLIG VASK AV TRANSPORTEMBALLASJEN, men det skal villig ,innrømmes at vi vel kunne gjort mere he r Problemet er vel nu mere av utseendemessig art i og med at transportemballasjen gjerne blir plassert inne i salgslokalene lallfaM i de større byer e r alt brød pakket og også den altoverveiende del av konditorvarene Noe sunnhetsproblem skulle det iallfall ikke være, men som sagt : Det se r ofte lite pent ut

Mye kunne være berget om transportkassene hos forhandler eller hos kafe / restaurant blir behandlet på en skikkel i g måte Altfor ofte finner v i igjen våre kasser satt ut på gaten ,i all slags vær, eller slengt opp på søppelkasser eller avfallsdynger i bakgå r dene I et flertall av byens r estauranter/ kafeer f i nner vi våre -kasser brukt til kjøtt og fisk, som somlekasser for bestikk og skitne tallerkener eller som velegnet fryseroms- eller kjøleromsemballasje for alskens fremmede matvarer

Vanligvis er vi avskåret fra selv å gr i pe inn særlig effektivt p g a vår stilling som leverandør i konkurranse med and r e leverandører, og vasker stilltiende brødkasser med blod eller fskerester i Her skulle vi gjerne sett at

HELSERÅDETS INSPEKTØRER GREP

INN MED HÅRD HÅND, SÆRLIG HOS RESTAURATØRENE

På et felt syns jeg norske helsemyndigheter direkte for forsømt seg. Det gjelder retur av brød fra forhandlerne I Trondheim eksistere r ik•ke dette problemet , bakerne har stått imot presset fra forhandlerne på dette punkt. I Oslo deri mot og også ellers mange steder er dette helt vanlig

Dette anser jeg for å være den største forurensningskilde i et bakeri Returbrød skal i så fall opptelles i bake r iet for krediteringens skyld , ofte er det muggent , har stått på lager hos forhandleren og samlet utøy og skal 1 i neste omhgang være en kilde til utøy og muggsporer i produksjonsbakeriet. Svakere bakersjeler har også fristes til å forsøke å selge det på nytt til mindre nøyeregnende kunder eller som lavprisvare. Det er ikke mange årene siden et mindre ba,ker i i vår by tok full retur på sitt grove spesi,albrød, la det innsamlede brødet i bløt i melk natten over og laget en meget populær grov spes i alkavring av det dagen etter, en kavring som ble so lgt over hele landet som merkevare.

Dette er noe sv i neri som helsemyndighetene burde ha satt en absolutt stopper for for lenge si,den Når man er vitne til hvordan myn -

dighetene tidvis legger de me st rigorøse bestemmelser på visse si de r ved vår bedrift er det rent ut sag t uforståelig at ikke strenge bes t e mmelser har kommet i nn her.

DE FLESTE BAKERIER ER UTSTYRT MED KJØLE- OG FRYSEROM

Ofte er dette installasjoner a v eldre type med temperaturer so m ofte ikke er lave nok. Jeg se r i kk e problemer i forb i ndelse med b r ødvarer 1her, brødet er sterilt når de t leveres fra bakeren, det er kond i toriets « bløte » virksomhet jeg ten ke r på Det er nok langt igjen til me ie ristandard i de fle,ste konditoriav d elinger. Renholdet av ,konditor i et s kjøreler er ofte ikke god no•k, e ngaengs sprøyteposer skulle i star utstrekning vært i bruk i forbind e ls e med fløtekrem og andre kremer , o g den berømte sure klut finnes n ok altfor mange steder. Oppbeva r ingen av de ferdige « bløte produkt e r » hos konditoren tror jeg van ,ligvis e r god nok, svært ofte dreier det se g om bestillingsvarer t i l bruk sam me dag og også ellers er de fleste bl øt e varer beregnet på konsumering innen 12-18 timer.

Lørdagsfri i bakerbransjen h a r im i dlertid i høy grad aktualis er t holdbarhetsspørsmålet fordi bl ø t e kaker som eventeuelt skal bru ke s søndag middag nu må produse r e s fredag formiddag og da på ba sis av kremer og mel keprodu kler p r odusert flere dager i forveien. O p pbevaringsforholdene hos forbru keren har vi svært liten innflytelse p å så her er nok en kilde til fremtidi g e problemer.

EN STADIG STIGENDE LEVESTANDARD

vil medføre at luksusvarer som bl ø te kaker som vel teaidligere var en f est eller anledn i ngsvare også vil bli a lminnelig ved de mer beskjedne a nledninger. Dette igjen innebærer a t bløtkaken som tidligere ble bes t il t hos bakeren forbruiksdagen vil b l i forventet funnet og solgt som i mpulsvare i dagligvarekjøpmennen es fryse- og kjøledisk

Uten at ma n her blir istand ti l å ta bransjen i nakken og animere ti l

Thor Dahl transportkasser

i hård polyetylen

Utvendia mål

Art.

lkassel nr. Lengde Bredde

180- 7 630mm 420mm

180-11 600 mm 400 mm

180-12 400mm 300mm

180-14 600mm 400mm

180- 4 420mm 320 mm

180- 5 420mm 320mm

180 6 420mm 320 mm 204 740mm 440mm

TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egn e t til såvel transport som lagring Dimensjoner, styrke og v e kt er basert på et nøye studium av industriens og hand e lens behov og krav

TO-kassen e tåler syrer, alka l ier og andre løsningsmidl er, de er lett e å holde rene og tåler temperaturer fra -i- 40 ° C til + 100° C Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger Høvde

38 liter Hvit

mm 27 liter Hvit eller lysegrå

27 liter 290m m 54 liter

større grad av hygiene og renslighet i forbindelse med merkeprodukter tror jeg våre helserådsinspektører i fremtiden skol få et arbeidskrevende, jeg hodde nær sagt bakterie-florerende arbeidsfelt her. Jeg tror at bedringen her må ligge i bedre utdannelse •av konditorsvennene / lærlingene. Særlig lærlingene som er underkastet lovpåbudt yrkesskole må kunne motiveres og bibringes forståelse for de høye krav hygienemessig som må settes til behandlingen av melkeprodukter med den ideelle basis de er for uønsket bakteriedannelse. I ,dag hor lærlingene så vidt jeg vet ingen eller minimal undervisning på dette felt.

Hygienekurs for konditorer arbeides det jo med for tiden og det er utmerket, men det er

DEN NYE GENERASJONS FAGFOLK

som vil kunne innebære en virkelig nivåheving her. Det er lett nok å bebreide bedrift / bedriftsleder her, men spesielt på dette felt møter mon ofte hos sine folk en aldeles utrolig skjødesløshet, uforstand og uvitenhet At det går så bro som det vanligvis gjør, skyldes vel i stor utstrekning at basis for våre bløtkoker er vorer av høy hygienisk standard fro meieriene.

De fleste eldre hokerier hor muligheter til å brenne sitt avfall. Avfallet består for 90 ¼ vedkommende av plast, papir, popp, plastdunker, blikkspann, jutesekker og gulvoppsop Altså tørre ikke-spiselige ting. Dertil kommer endel eggeskall, tilsmussede deigrester og oppsopmel Vi søkte om å få plassere på tomten eller i huset en moderne forbrenningsovn, men fikk avslag. Vonlig er det å løse problemet med en utvendig plassert avfallspresse for så å kjøre avfallet bort etter behov Vi hor plassert denne inne i huset helt bevisst for å unngå sol og for å ho kontroll med utøy. Vi hor bevisst ikke seksjonert noe avfallsrom fordi slike rom vil i praksis bli dårlig rengjort, lite ettersett og innby til slorkeri fordi søppel bok en vegg er borte fro øyet, og dermed ute av sinn.

Vi hor plassert ovfal lspressen og dermed avfallslagringen på bedrif-

UTROLIG, MEN SANT

Endelig er vår bransje anerkjent og akseptert i Aftenpostens spalter, og egne annonse r Se bare hvor hyggelig del er å kjøpe Aftenposten og « bagervarer » I

lens mest iøynefallende sted, nemlig området ved hovedinngangen der olle bedriftens folk kommer inn og går ut og der alle gjester må inn. Derved tvinger vi oss selv til høyeste grad av orden der og vi vil påstå at

VI HAR LANDETS PENESTE AVFALLSPLASS

Jeg vet at vår gode byveterinær Kyrkjebø ikke er særlig begeistret for denne løsning, men akkurat dette forhold vil jeg gjerne invitere

dere alle til en disputt om etter sel vsyn ved åstedsbefaringen.

Jeg tror å ha berørt de fleste a v de forhold som jeg som fagman n ser i bransjen når det gjelder d e sider av vår virksomhet som inte resserer i dette forum. Skulle jeg h o glemt noe, går jeg ut fra at det ko n berøreres i den diskusjon som je g håper at mi~e spredte betraktninge r forhåpentligvis medfører.

ØRVAR HELGESEN 0

ON DO-AUTOMAT

· en sveitsiske kvalitetsmaskin i særklasse

A UTOMATISK NEDKJEVLING AV DEIGT YKKELSEN MED PROGRAMVELGER

D et vil si at man innstiller programvelgeren på g rov - middels eller fin. Derved endres v a lseavstanden automatisk hver gang bå ndene gjør «helt om ». Den endelige sluttykkelse kan innstilles på fo rhånd.

A LLE BEHOV FOR KJEVLING DEKKES

A V RONDO!

D et er en selvfølge at man bruker Rondo til i n nrulling av fettet i wiener- og butterdeigene.

B e dre kvalitet - tidsbesparelse - og n øyaktig samme tykkelse hver dag.

OVER 300 RONDOMASKINER I NORGE

Leveres i en .rekke forskjellige modeller også som bordmodell.

Referanser over hele landet

Eneimportør

g_ !il. g1i1mlbo1rll11dl !R.s

ETABL 1883

SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER Chr. Kroghsgt. 30 - OSLO - Tlf . 20 42 43 - 20 42 60

TRENNWAX - skillemidlet i særklasse

Selv det tynneste belegg på plater, former og nettband er nok Uunnværlig til perforerte plater og former. Brennes ikke - danner ikke belegg. Behøver ikke varmes opp. Tyntflytende over l O O C.

ff RNEli) CORNELIUSSEN S

Ulvenvn. 92 , Økern, Oslo 5 Telefon 67 87 81 - Telex 16779

Nye annonsepriser i 8-K:

FRA 1. SEPTEMBER

KOSTER DENNE KVART-SIDEN

KR. 450,- (+ moms)

For nærmere detaljer, kontakt B-K's annonseavdeling i tlf. (02) 20 22 49

Vi gratulerer 11 8olla" og 11 Kringla" med ny total innredning!

Dette sier Tore Warland, eier av « Bolla » : Det er aldeles nydelig utstyr. Varene fremheves godt. Kjølediskene er romslige. Arbeidet med planlegging og gjennomførelse har gått meget godt. Publikum er begeistret og salget øker!

Dette sier fru Pettersen, eier av « Kringla »: Den nye innredningen ser pen ut. Publikum er fornøyd og omsetningen har steget. A-K-S folkene er hurtige og dyktige.

Er det flere norske bakerier og konditorier som ønsker større omsetning og bedre fortjeneste, så ring

( Forts. fra side 315 I

SLIK GJORDE BØMLO FELLESBAKERI DET:

a t han etter å ha vært i kommunen e n tid fikk kjennskap til de fire bak erieierne, og da han på årsmøtet i Utviklingsselskapet for næringslivet p å Vestlandet i Voss i mai 1973 fikk h øre en orientering om Voss Fellesb akeri og Konditori, begynte han å a rbeide med tanken om et liknende t iltak på Bømlo. På Voss var bakg runnen at konkurransen fra baker ier utenfra hadde begynt å tilspisse seg, og noe måtte gjøres.

ET FELLESBAKERI KUNNE OGSÅ Gl

BAKERNE ORDNEDE ARBEIDSFORHOLD , og bedre rekrutteringen til faget. De si,stnevnte momentene måtte også t elle for Bømlo-bakeriene, mente han Høsten 1973 hadde ideen om Bømlo Fellesbakeri formet seg, og tiltaksjefen tok kontakt med bakerieierne i kommunen Det viste seg at inte•ressen for et fellestiltak var stor, og de innvendinger som ble reist, var i kke større enn at de lot seg overvinne forholdsvis lett. Det ble laget en kostnadsvurdering av tiltaket, og planene kom ned på papiret

DET BLE LAGET SAMMENLIGNINGER MED FELLESBAKERIENE I ODDA OG PÅ VOSS, og det ble satt opp driftsanalyser. Kostnadsoversl aget lød på 1,5 millioner kroner for bygning og l million kroner i utstyr, og det ser ut til å holde. Finansieringen ble ordnet på følgende måte:

800.000 i lån og

200 000 i investeringstilskott fra Distr i ktenes Utbyg i ngsfond,

650 0000 i lån fra Sparebankenes Kredittselskap

200 .000 fra Postsparebanken

400 000 fra Bremnes Sparebank og

250.000 kroner i egenkapital.

På en tomt som ble kjøpt av Bøml o kommune ble det bygget et industribygg på til sammen 1175 kvadratmeters grunnflate, hvorav en bakerihall på 800 kvadratmeter

Det meste av utstyret er nytt, først og fremst to ovner, en tralleovn og en gjennomløpsovn, begge elektrisk oppvarmet, dampeskap og et moderne melsiloa•nlegg med tre store siloer, to av dem tar l O tonn mel og en tar 20 tonn mel, altså til sammen 40 tonn mel.

NOE AV UTSTYRET KUNNE BAKERNE TA MED SEG FRA DE TIDLIGERE BAKERIENE

neml i g oppslagsaggregat, elteutstyr, en større konditorovn pluss en del småutstyr som traller, brett og lignende

Bømlo Fellesbaker i sy,sselsetter nå 9 mann på heltid og to kvinner på deltid Etter at de fire bakeriene i en tid hadde hatt konstant produksjon, er produksjonen nå i fellesbakeriet gått opp på den tiden bakeriet har vært i drift. Man er og,så i stand til å levere flere slags produkter enn t i dligere, for eksempel flere konditorvarer og mer kavring

Kupong for sjokkselgere

Jeg / Vi bestiller •herved

stk. sjokkselgere, komplett a kr 35,+ forsendelse.

stk. sjokkselgere, trau + bakplate a kr 25,+ forsendelse

( Forts fra side 313 I

vå r t land må utnyttes til fordel for bakerproduksjonen ved at publikum kan få gunstige frysetilbud av forskjellig produkter Tilbudsakt i viteter på forskjellige produkter bør oppfor,dres til. Bransjens utøvere må oppfordres t i l å bruke mere penger til reklame og informasjon t il kundene Brødfaktas arbeide på landsbasis bør i ntensive r es og utbygges

Brødfaktas innt e k t bø r øke s v e sentlig og den b ø r væ r e t vungen for alle. En aktiviser i ng av 'bake rn es i nnsats i kjøpmennenes brødavdelinger må bli større

FLESLAND D

Firma :

Adresse:

Send kupongen

til BKS / Brødfakta

Kr Augustsgt 23

OSLO l

SVEIN

Redusert vasketi d gir også lenger produksjonstid

Hvis Deres stab stanser produksjonen en time før dagens slutt for å gjøre rent produksjonsutstyret betyr det et d øg n tapt produksjonstid pr. måned. Det m å være naturlig å forsøke å kutte ned p å denne tiden. Men kravene til hygiene må ikke reduseres. Det m å finnes en metode som er mer effektiv enn de tradisjonelle rengjøringsmetodene . Og den finnes: Kjemisk høytrykksrengjøring med aggregater og kjemikalier fra Euroclean Euroclean-metoden kombinerer Deres krav til hurtighet og hygiene. Ja , høytrykksrengjøring er faktisk andre metoder overlegne hva angår hygiene

Euroclean-folkene har lang erfaring fra de forskjelligste oppgaver. Enten De trenger et lite , effektivt aggregat for mindre oppdrag eller et stasjonært pumpeanlegg med utt aksposter på steder med faste renholdsbehov , la oss arrangere en overbevisende demonstrasjon og sende Dem et uforbindtlig tilbud.

Se på disse bildene av bakteriekulturer på en flisdekket vegg før rengjøring, etter rengjøring med børste og avspyling , og etter høytrykksrengjøring Det faktum at arbeidet med høytrykksrengjøringen er gjort p å ca halve tiden av hva man ellers ville bruke gj ø r bildet ganske interessant. Euroclean-metoden baseres på markedets største utvalg av høytrykksaggregater og kjemikalier spesie l t utviklet for høytrykksrengjøring og de rengjøringsprob l emer De treffer på i Deres bransje

Fø r rengiø rin g t uer rengjø rin g med bø rste og sp yling m ed va nn

Elt er høyt1ykksrengiø ring

id for å planlegge høstens augs- og områdemøter!

isse

inspirerende og aktiviserende filmene får DU låne på STI

Mange formenn i laug og områder r un dt om i vårt land sitter i disse dag e r og planlegger hvordan høs,tens l au gs - og områdemøter skal legges o p p, og hvilket prog r am som skal p r e senteres.

I •den forbindelse minnes det om p r o gramopplegg som tilby; fra orsk Cerealinstitutt, Brødfakta og e n rekke av våre leverandører Firma et Bjørn Welin Larsen har tidligere g i t t uttrykk for at de gjerne kommer og holder et kurs vedrørende riktig em ballering av våre produkter. Statens Teknologiske Institutt har i disse dager sendt ut en oversikt o v er undervisningsfilm Disse egner seg godt som program på laugs- og om rådemøter , og fra denne oversikt e n har vi tillatt oss å plukke ut en de l filmer som vil kunne gi laugsme dlemmene nye i mpulser i sitt dagl i g e arbeide, og det kan føre til nytt i g meningsutveksling under møtet. Her følger filmti,tlene og en kort besk rivelse av innhold, hvor lang tid de t tar å kjøre den enkelte film, og ut leiepris.

THE ROADBLOCK

( Sperrebommen)

16 mm fargefilm, 6 mi n. Engelsk ta ,le m/ norsk undertekst.

Utleiepris : :kr. 150,- for 2 dager

Innhold :

En eldre arbeidsleder var i sine yn gre dager initiafiv•rik, men nå lever h a n i fortiden og insi,sterer på at forh o ldene nå er de samme som tidlig e re.

Hans plass i organ i sasjonsmønstere t og hans nåværende innstiling er t i l h i nder for at han kan forfremmes , no e som leder ti,I stagnasjon for hans Yn gre underordnede.

THE ABC-MAN (ABC-mannen)

16 mm farg ,efilm, 30 min. Engelsk tale m/ norsk undertekst.

Utleiepris: kr. 200,- for 2 dager

Innhold:

Filmen tar for seg de problemer som oppstår når bedrifts - og arbeidsledere med mange års erfaring ikke lenger makter å følge med i den stadig raskere utvikling, og som derfor hviler på den suksess en engang har oppnådd.

Dr Herzberg viser eksempler på hvordan ledere av denne kategori ofte prøver på å holde 1 i gjen En slik leder vil som regel innta en nærmest fientlig forsvarsposisjon overfor yngre medarbeidere som gjerne vil forsøke nye ideer og metoder For å forsvare sin holdn i ng tyr derfor ofte lederen til velprøvde slagord og argumenter.

Filmen viser den betydning det har for bedriftens, •de ansattes og ikke m imt for lederens utvikling at den enk,elte medarbei der får anledning til å utnytte si,n kompetanse, og at man har en ledelse i vekst.

IN TWO MINDS

( på bølgelengde)

16 mm fargefilm, 18 min Engelsk tale m/ norsk undertekst.

Utleiepris: kr. 275,- for 2 dager

Innhold:

Denne filmen ha,ndler om de forhold som gjør seg gjeldende ved direkte kontakt med kundene i butikker, banker, hoteller, reisebyråer ,og alle andre serviceinstitusjoner Filmen understreker faren for misforståelser når to mennesker begir seg ut på en salgssamtale. Problemet er at « selgeren » ikke vet hva kunden virkelig trenger, og kunden kjenner

ikke til alle de mulighetene « selgeren » har for å møte ,ha,n•s behov. Filmen viser på en klar og humoristisk måte hvorledes « selgeren » ka ,n løse problemet for begge parter og komme fram til et tilfredsstillende resultat.

TWO-WAY COMMUNICATION

( To-veis kommunikasjon)

16 mm sort / hvitt, 26 min. Eng,elsk tale m/ norsk undertekst.

Utleiepris: kr. 275,- for 2 dager VCR kasett med engelsk tale

Innhold:

Filmen vi ,ser i en serie salgssituasjoner, fem ting som er nødvendig for at en effektiv kommunikasjon skal komme i gang.

1 ) Ved å stille riktige spørsmål får man den prospektive kunde til å snakke

2) Ved aktiv lytting til hva kunden sier kan salg:sargumentene legg~t fram på en riktig måte

3) Prospektive kunder må allti d behandles som mennesker, og det gjelder derfor å finne fram til deres personlige innstilling.

4) Det er meget viktig for en salgsmann å holde seg på « bølgelengde » med kunden for derved å kunne bli oppmerksom på de tegn som indikerer a t en fomndring av salgstaktikk,en kan være tilrådelig.

5) En forutsetning er at kunde og salgsmann •snakker samme språk, og ofte må man unngå tekniske termer som bare vil skape forvirring.

( Forts. side 356)

Nyhet: Underbenkn1askin son1 gjør hele jobben på 21/2 IDin.

Vår nye helautomatiske D-12

vasker og skyller en kurv oppvask på 2 ½ min. Den tar 50x50 cm oppvask-kurver.

Maskinen er utført i rustfritt stål , og har regulerbare ben Den kan plasseres under benken

Driften er rimelig, vannforbruket er lite - og prisen er hyggelig

Ring en av våre konsulenter i dag.

D-12 er en nyhet som vi med glede demonstrerer

Maskinen leveres med innebygget gjennomstrømmer.

RRA43)

r]1 ELECTROLUX o...J INDUSTRIER AS

Dramrnensvn 154, Skøyen, Oslo 2 Telefon 55 52 80

Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger. l 00 ¼ effektivt med liten tilsetning.

flRNEE) CORNELIUSSEN S

Ulvenvn 92, Økern, Oslo 5 , Telef on 67 87 81 - Telex 16779

MÅNEDENS FORSLAG TIL BEDRE LØNNSOMHET :

DET RIKKE ENT

LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Ola R. Ødegaarden på Vinstra fe kk i Fron bygningsråd sitt siste mø te før forien byggesamtykke til ei t tilbygg til bakeriet i Nedregate 46 . Tilbygget er på 169 kvm. Bygni ngsrådet satte som vilkår at Statens Arbeidstilsyn og helserådet g o dkjenner planene.

* Utvalget sor., har tatt for seg mul i g heten for en eventuell rasjonaliser i ng av potetmelinduslrien i Ringsa ker, har kommet fram til den konkl usjon at produksjonene bør samles p å en fabrikk i stedet for på tre som i dag Utvalget har kommet fram til at Brumunddal potetmel- og sagofa brikk egner seg best til en slik se ntralisert produksjon. De to andre fo brikkene er Strand Brenneri og Hedmarkens potelmelfabrikk på Jessnes. Utvalget har lagt dagens ø konomiske og landbruksme,ssige si tuasjon til grunn for sin vurdering o g vil ikke u,telukke at senere kan d et bli rasjonelt å bygge en rY fell es produksjonsbedrift på H~dmark.

* Det ser nå lyst ut for en utvidelse a v Jan Erik Flatins bakeri i Siljan H ans søknad om lån og tilskudd fra f ylket har gått igjennom, idet det e r 'blitt gitt 120 000 kr. i lån, og inv esteringstilskudd på 30 000.- kr. - Fremdeles er det et par usikkerh etsmomenter ved utvi d elsen, men vi r egner med at det skal gå i orden, si er Flat:n. - Det som skal til er mer p lass. Ovnen tar 200 brød pr. stekning, men vi må ha plass til · en ny o vn som tar 156 brød til - Dette blir en betydelig økning i produksjon en. Kommer dere til å a nsette flere bakere?

- Vi er to bakere i øyeblikket som regner med å klare det meste også etter en eventuell utvidelse. Men det kan bli tale om ansettel ,ser på deltid

- Utvidelse av markedet?

- Det er for tidlig å si, men vi er af.lerede etablert i Gjerpen og sikter oss ned mot Skien, s• i er Jan Erik Flatin.

* Karten Låhnes Bakeri og Konditori på Moveien ved Sandefjord har levert sine siste kaker. Forretningen har opphørt, og grunnen til det er i følge Låh ne selv, at etter 38 årstidlig opp om morgenen og sent i seng - er det på tide at man trapper ned litt. Nå vil Låhne konsentrere seg om fisking, som er han,s store hobby. Som sagt, det er 38 år s•iden den første brødduft kom fra Moveien 103

- Hvorfor slo du inn på denne virksomheten?

- Det var ikke noe annet arbeid å få den gangen. Jeg var utlært som baker Det var ikke som nå, når man kon velge mellom alle slags yrker. J eg gikk i konditorlære i Tønsberg i 4 år, og kom til Sandefjord i 1 936.

* Vi kan bake opp til 10 000 lomper pr. dag og vi har et forbruk p å om lag 400 kg poteter, også pr. dag, og det er Kerrs Pink vi nyt•ter, forteller en av de fornøyde kvinnene ved Hovi Industriers bakeri på Fagernes Men det er jo sjelden at vi baker bare et slags bokverk om dagen. Det kan være lomper, flatbrød, alminnelig lefse og Valdreslefse. Og vi kan også glede oss over at

alt vi baker går unna og etterspørselen øker for hvert år. Kommer mon inn i bakeriet hvor det er høyt og og luftig under taket, kvinner i sterilt kvitt smilende og fornøyde med sin arbeidsplass, må man gledes over den sanitære orden det hersker på denne trivelige orbeidsplos,sen I disse doger er det syv kvinner i full beskjeftigelse. 3 av de ansatte har vært engasjert der siden bakeriet startet opp for fem år siden, 4 er fra Nord-Aurdal og 2 fra Øystre Slidre. Det er ikke bare i Valdres bokverket er populært, men salget er stort også i Sogn og Hallingdal, og ikke minst i Hønefos•s og Oslo Turister som har vært i Valdre s og hor fått smaken på f. eks. flatbrødet, er bfiitt faste avtakere. Det største salget er sommertid (pølse-lompe), påske og skoleferien, både vinter og sommer Bedriften er i gang året rundt.

* Det kom til en voldsom røykutvikling i bakeriet til Unneberg i Prinsegata i Larvik en d 4 g sist i juni. Mandagsbaksten gikk opp i aske, og det ble slått full bran nalarm fra politivakten som oppdaget at noe var galt fatt. Det ble ikke konstatert vesentlige skader til tross for at hele bygningen, som også rommer Larvik Tobakksforretning, konditoriet til Unneberg, bakerift og leiligheter, ble gjennomtrukket av røyk - og det tøyt ut overalt : Årsaken til hendelsen var at man lørdag som vanlig gikk fra noe av mandagsbaksten i en av ovnene. Den er termostatregulert og skal steke boll er og brød over helgen. Arvid Unneberg kunne fortelle at ,det antagelig var termostaten som røk, og da har det ført

Hvorfor være stor når man er lykkelig

som Mini?

Liten er den - men det er mer plass i den enn man tror.

Kommer lett frem i bytrafikklett å parkere

Se den - prøv den!

Importør: British Leyland Norge A/S

Trondheimsveien 275 , Oslo 5 , Tlf : 22 55 00

Forhandler i Oslo: OSCAR SKOTJTEDT Automobil A IS

Stålverksveien 2, Oslo 6 , Tlf : 67 86 95

t i i brenning av varene med etterfølgJi de kraftig røkutvikling.

* På Nesbakken på Jevnaker, nærmere bestemt i kjelleretasjen på Storg aten 26, har bakermester Oddvar H Aschim holdt på å bake brød i en m,annsalder nå, og hans brød skulle være godt innarbeidet i kundekretsen. 42 år har han drevet i bakeriet Først sammen med si•n far, Hans A schim , senere alene 61 år gammel e r Jevnakers eneste gjenværende b aker kommet til at det er på tide å trappe ned aktiviteten Ikke det at han ikke liker jobben. Det har v ært et trivelig yrke Men det blir bare arbe i d og soving. Lite tid for fritidssysler Får han bort bakeriet t il en annen interessent, så slår han til, sier han Faren, Hans Aschim, kom til Jevnaker fra Tin ,gelstad omkring århundreskiftet og begynte i bakeriet hos sin onkel, som drev i en kjeller på Vestsida Senere flyttet han til Storgata 26, og der var han med i bakeriet til han var 82 år gammel. Sønnen, Odvar, regner ikke med å holde på så lenge som baker - er noe plaget av astma og såteor det kan komme av mehtøvet. Fire forskjellige typer brød produseres i A schims bakeri hver eneste dag. Det er grahambrød, gammeldag s grislebrød, vitabrød og feriebrød

* En av Harstads eldste forretninger, Peder Moens Bakeri stengte sine dører for godt den 30 juni, rammet av utviklin,gen til tross for håndverksmessig kvalitet og en stor fast kundekrets Bedriften ble startet i 1931 av Peder Moen som •selv hadde gått i lære i de lokalene han overtok

Nu er det slutt etter at Peder Moens enke, Ingrid Moen 1i snart t,o år har holdt det gående. Sammen med de store krav det offentlige stiller til dagens forretningsdrift, og manglende rekruttering til bakerfaget har problemene tårnet seg så mye opp at hun ikke lenger ser seg i stand til å fortsette.

- Meningen var å trappe ned bedriften Jeg blir 70 år i september, sier fru Ingrid Moen, og jeg hadde tenkt å holde det gående med bakeri og forretning ennu en stund Men så skal ferien avvikles, og da

stanset det hele opp Det er fire bakere i bedriften, to av dem har vært og er sykmeldt. Det sier seg selv at man ikke kan avvikle ferie og holde et bakeri ~ gang med bare to bakere. Det sa seg selv at det ikke var noe valg, jeg må legge ned bedriften enten jeg vil det eller ikke, sier « bakermadam » Ingrid Moen, født Budahl, som fra nå av selv må på byen om hun ønsker seg et ferskt wienerbrød

Samme dag hadde Harstad to baker - bedrifter mindre idet baker Karl E. Johnsen også legger opp I s1stnevntes lokaler vil det imidlertid fortsatt bli bakeri, idet Asbjørn Andersen flytter fra Storgaten til Johnsens forretni -ng

* Ca 3.500 arbe idstakere fikk i 1974 utbetalt til samm e n 6.777 000 kr an er i lønn ag feriepengeerstatning ved kankurs , opplyser konsulent Knut Heggen i Direktoratet for arbeidstilsynet t il tidssk r iftet « Arbe idervern » som utgis av Statens arb ei dst ilsyn Heggen si er at gj e nnomsnitt ; b e løpet pr arbeidstaker var ca 1900 kroner Ifølge Stat istisk sentralbyrå ble det re gistr ert 657 konkurser.

* loven om lønnsgarant i trådt e i kraft 1 januar 1974 Krav på feriepengeerstatning fra d e nn e dato må dekk es av Feriefondet. For 1974 er de t ført to regnskaper, et for lø n nsgarant ie n og et for Fe r ie fond e ts feriepengeerstatning Fra Fondet ble det utbetalt 3 , 263 000 kron er

* Det er mulig kommunen kommer til å overla Samvirkebakeriet på Os Det e r Os Arbeiderparti som har foreslått kommunal overtakels e av samvirkebakeriets eiendom , og sake a ble tatt opp t i l behandling pc!, formannskapsmøtet i Tolga-Os forl e d e n Ordfører Lars Solbu og k~mmune s tyremedlem Tore Christoffersen ble av formannskapet o verl att saken til nærmere undersøkelser De to skal blant ann et und e rsøke salg s b e tingelser , pris og hva eiendommen kan b r ukes til i fremtiden

* Friluftsliv bli r n ytt fag til høst e n for 30 elever ved Kristianslyst skole i Stavanger med Ir e timer pr uk e. Und ervi sn i ng e n vil ta utgangspunkt i nærmiljøet , melder « Sta vang er Aft en blad »

* P6 møtet i Sogn og Fjordane Kooperative fylkeslag i Loen vart det reist spørsm&I om kar langt NKL e r komne med pla n ene om eit Goman-bakeri i Førde Sekr Lyssand i NKL opplyste at de i endelege planer om ikkj e len g e vil bl i førelagde øvst e leiinga i NKL t i l avgje r. Korleis le ii nga v i l vurdere situasjonen, var sjølvsagt ikkje r&d 6 ha noka meining om , men sikkert er det at det ser ikk je s& heilt lyst ut m a. avdi d e t e r bl i tt s& mykje dy r ere 6 gjennomføre planene e nn då de i vart l e kn e opp. Det vart på møtet reist spørsmål om ikkje NKL no m&tte ta til 6 satse på nako og s& i Sogn og Fjordane - det vart pe ik t på dei stare summer som kooperasjonen i Sogn og Fjordane tilfører landskooperasjonen, og det vil le vel vere naturl e g om NKL fører tilbake ein del av midlene

* Hell e r sirkus enn brød : All e bak er ie n e i Portugal måtte stenge på forso -mmeren Bakeri - arbeiderne forlangte 100 % lønns• forhøyelse - men samtidig nektet de bakermestren e å øk e brødprisen.

* Hvor mange brød regnes det med at &reis deltakere ved World Jamboreele iren pc!, Lill e hamm e r , vil gå med? Hvor my e kommer de 18 000 speiderne til 6 sp i , e , tro? - Ja , vi regner med at det kommer til 6 g6 mellom 7 og 10.000 brød pr. dag , sier bakermester Erling Edvardsen ved G >man bakeriet i Lillehammer l O dager varer lei ren - og hv ;, rt brød er rundt 30 cm langt S& kan en selv regne ut , om en skulle bry seg med å l e gge brødene etter hverandr e i e n lang rekke : Rundt 30 kilometer blir d e t på vår blokk Brød fra Lill e hamm er til Tretten Det ble kjørt dob~elt skift, sel • , sagt.

* Sentralbakeriet i Florø er gått konkur; etter heller kort qktivitet , og advokat Standal er oppnemnd } om bustyrer Det er firmaet Mortens som i sin tid overtak f irma et for DU etter ei mislukka drift. Tinginger me d NKL om å overta bakeriet i samband med varehuset som skal korne i Florø , har ik ke ført fram Det kan elles tenkjast

Chr Schrøder Jensen, Sportsvn. 16, 3250 Larvik, 9. september, 70 år

Bjarne Jacobsen, La nggt 8, 3190 Horten, 17. september, 60 år

Leif A. Brestrup, Verftsgt. 3, 3290 Stavern, 27. september, 60 år

Isak Selven, 7112 Hasselvika , 27 september, 50 år

Vips-hveps-v -----~._._______.-.--

UNIKUM INSEKT-FANGER

er af Statens Skadedyrlaboratorium anerkendt til bekæmpelse af gedehamse (hvepse) i konditorilokaler og til bekæmpelse af spyfluer i vildt- og fiskeforretninger samt andre lokaler, hvor der arbejdes med varer som tiltrækker de nævnte dyr.

lnsekterne tiltrækkes som hypnotiserede af lampen med ultraviolette stråler (»sort lys«), hvorfra de suges ned i en opsamlingskurv af en kraftig luftstrøm.

Over 1.800 bagermestre o.a. anvendte sidste sommer UNIKUM insekt-fanger - til stor glæde for både kunder og personale. Også De kan nu blive fri for den generende insekt-plage.

Bestil UNIKUM insekt-fanger allerede i dag.

UNIKUM insektlangeren

» Vi er færdige med hvepsene .• ·" siger bagermester A. Rindbøl i Sorgenfri og forts ætter : » - jeg fik tilbudt at afprøve UNIKUM insekt-fanger for Statens Skadedyrlaboratorium Virkningen var forbløffende : Hvepsene blev indfanget , når de dukkede op i forretningen På 22 dage blev der udryddet 9 682 hvepse plus en del andre i nsekter På en enkelt dag blev der fanget i kke mindre end 1.484 hvepse Vi undg i k helt en forringe/se at brødets kvalitet Kunderne var i kke /ængere nervøse for at komme ind og personalets sygedage som følge af hvepse -stik blev helt undgået

ENEFORHANDLER

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier

sLaODer • sLaODer

a t b akarane Florø går saman om å overla bak e riet

* For første gang på 16 år er det på Stord avlagt svenneprøve i bakerfaget

Sve n nen er 19 år gamle Johan Olsen fra Litl a bø Han begynte å kna deig for Ire o g el halvt år tilbake, og har s iden vært a ns att ved Leirvik Dampbakeri. Det er i dag fem bakerier på Stord - fire i Stord og elt i Fi t jar. Rekrutteringen til faget har de sisle åre t ne vært liten , og det e r vel av den g ru n n del bl-ir påstått at Stord-bakerne er d e best betalte av samtlige bakere i land e t Faglig leder for Johan Olsens svennep rø ve har vært bakermester Karl Johan Bore, o g i prøvenevnden salt Olaf Olsen, Magne Mu gås og Per Sørheim

* Fellesbakeriet på Bømlo vart onsdag fyst i juli offisielt opnå av ordfører Malvin M e ling For eindel innbedne var det også om vising med p&fylgjande informasjon om de l praduksjonsmessige opplegget

Se ellers vår reportasje på side 315

* En ansøkning fra baker Hans J. Grande, ·· · Orkanger, om tomt for bakeribygg av ko mmunens eiendom 9/5 ag Margit Røhmes ei endom Rømme nedre 6 / 7 er godkjent av By gningsrådet i Orklal. Målebrev over tomte n kan ikke utstedes før reguleringsplanen fo r ny riksvei 65 er stadfestet

* Kåfjord formannskap (Troms) behandlet i silt sisle møte flere saker som gjaldt u t bygging av nær i ngslivet og arbeidsplasser o g gikk inn far å gi kom -munale lånegarant ier. Alf Isaksen, Samuelsberg, skal utvide s i n bakeribedrift til å omfatte produksjon av kavringer og smultringer i ganske stort omfa ng , hevder Høyreavisen « Tromsø » Del re gnes med en produksjon av 1500 kavring er og 200 smultringer i uken Dette inneb ærer at lageret av råvarer ag ferdigvarer ti l enhver tid vil ligge på ca 100 000 kr Lyngen Sparebank har sagt seg villig til et d riftskredittlån på 125 000 kr. mot sikring i kommunal garanti

* Det ble far hardt i lengden Det er best å slutte mens leken er god og man har h elsen i behold Førti år i bakeryrket er nok , særlig når man tar i betraktn i ng at jeg i flere år har arbeidet dabbel dag. Opp h alv 'fire om morgenen og ikke ferdig før langt på ettermiddagen Selvsagt blir det r art å slutte. Jeg begynte i 1935 som viserg utt hos baker Hestvik Nå stenger jeg bakeriet. Det er Hallvor Hanssen i Rørvik ved Namsos som sier delte. En lørdag i juni la h an fra seg forkledet og bakerlua og slengte bakeriet Da vi besøkte ham var han i ferd med å bake sine siste romkaker Hallvor Haenssen er kjent for sine romkaker, få kan få fyllet så velsmakende som han Men nå legger han opp Mandagen rett etter begynte han i bygningsbransjen, som kombinert lager- og kontormann, og sjåfør. Han har villet slutte lenge , og nå bød anledningen seg Bakeriet hos Ad,lf Hestvik s eftf s om firmaet heter har vært en varm arbeidsp lass, i varmeste laget mange ganger, særlig om sommeren , når temperaturen ute kom opp i over tretti grader ag kvikksølvet nær -

mer seg førti i bakeriet. Baking e n har imidlertid for Hanssens vedkommende vært en steressfylt jobb Han har måttet henge i for å t i lfredsstille kundene og noen brød er det blitt siden 1935 I juli tok han fellesferie sa,mmen med sine nye kolleger i bygningsbransjen Ordnet arb e idstid og ferie er noe nytt fo r Halvor Hanssen, som vi l bl i savnet av mange kolleger

* Bakermester Asbjørn Nygaard , Rjukan , har t i lbudt kommunen å kjøpe Sam Eydesgate 51 for pantegjelden , ca 65 000 kroner Nygaard skal som kjent flytte sitt bakeri til Slaktehuset Kommune s tyret vedtok 6 akseptere tilbudet , og kjøpesummen skal dekkes ved å overla pantegjelden Så snart bakermester Nygaard flytter til Slaktehuset, vil huset bli sanert. En vil ellers ta kontakt med Statens Vegvesen om innløsning av den grunn som trenges til Sam Eydesgates utr e tting

* Distriktene s Utbyggingsfond har innvilget Tronn Møllevik, Kolvereid, el konverteringslån på inntil 275 000 kroner t i l bygging av bakeri på Kolvereid Dessuten er Møllevik gitt et investeringstilskudd på i•nntil 150 000 kroner Saken er behandlet av Nord-Trøndelag fylkes arbe ids- og tiltaksn e vnd

* Brød - og kakesalget stiger for hver dag og gir også et godt bild e av det store ferieinnrykk , melder Agderposten i Arendal midt i fellesferien Bon app e titt!

* Det pågår omfattende utvidelsesarbeider på Håko-anlegget på Lanes på Tromsøya Det er først og fremst lagerkapasitet som skal utvides, - men i tredje etasje på nybygget skal det bli et større bakeri Håko har fra før sine såkalte « Mølla » -bakerier i Honningsvåg , Vadsø og Harstad De har vi st seg så heldige at man vil føye et fjerde ledd til kjeden - ved hovedanlegget i Tromsa I første omgang v i l man nok starte litt forsiktig - men man vil sørge far å ha plassmuligheter far e n eventuell utvidelse til i alle fall samme produksjon s•om det ganske stor << Mølla » -bakeriet i Harstad Lagret blir lagt opp elter el helt nytt system Reolene blir ganske høye, - takhøyden i lagret er hele 10 meter lnnta k og uttak for varer blir lagt opp med sikte på rask og effektiv ekspedisjon - foruten at EDB også blir trukket inn i lagerstyringen Det nye bygget dekker en grunnflate på 3 000 kvm - ibe r egnet vognhallens 500 kvm Med mensaninene blir golvflaten rundt 4 000 kvm. Det « gamle » Håko - bygget har en grunnflate på 5 000 kvm - og ble Ialt -i bruk for 10 år siden. Med det ny e bygget regner man med dobling av kapasiteten

* - Det er god plass til oss små baker e mellom de store , fordi vi småkara kan lage saker som de store ikke rår med S::>m f eks slagerkaka « Mosving » - el bakv e rk som jeg kan selge helt ubegrenset av , s ier Arvid Raahaldt på Nordsinni (Oppland) Hans spesialitet « Mosving » er selvsagt kalt opp eller den beryktede kroken på riksveien

like nard for Leppa bru Det ser ut til å være lik e van s ke lig for bak e rn e å kop ie r e Raaholdts kak e som det er for veivese net å re tte ut Mosv i ng e n e - J e g bak e r andre ting også , f eks Landingsbrød , etter den oppskriften jeg arv e t elt e r min far som ogs å var baker Han gikk læra på Raufoss omkring 1910 og b e gynt e p å Nordsinni i 1930 I 1962 overtok Arvid Raaholdt som i dag har hjelp av sin m:>r Sina og sin kone Astrid som også passer but i kken En typi s k fa mil iebedrift som drive , e lle r sj e fens parol e : « Vi bake r det folk v i l ha » - Men med tanke på suksess e n « Mosv i ng » , ville det ikk e være lurt å utvide og ra s jonalisere? - Her i bak e r iet har vi stapp e t inn alle d e maskier som det er plass til Ellers har jeg et motto til som vi lever elter : Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?

* Kjøpmann Willy A Lars e n feir e t nylig 10 - års jubileum for sin butikk Træleborg Matcenter Den opprinn e lige bygning e n ti lhørte konsul Wilhelmsen og var sentrum fo r en av de fineste eiendomme n e i Tønsberg før i tiden For 15 år siden ble stedet kjøpt av Træleborg Bakeri , som driver bakerbutikk og bakeri der - ved siden av å leie ut lokaler til Larsens dagligvarebutikk Kjøpmann Larsen har vært formann i Tønsberg og Omegn Kolonialkjøpm e nns Forening i 2 år , og satt som formann da det store generalmøtet for NKLF bl e holdt i Tønsb e rg i 1972 Han gjorde en utmerket jobb de n gang Blant de sak e r man touchet innpå i den tid og også i tiden etterpå , var spørsmålet om iørdagsfri - Hva mener De om det , Larsen?

- Jeg tror at dagl igvarekjøpmennene går sterkt inn for det. I dette yrket får v i stadig flere problemer med habil hjelp fordi vi ikke kan tilby lørdagsfri. På den annen side utgjør fredags - og lørdagshandl e n 5060 % av ukeomsetningen hos oss, så problemet er vanskeligere enn som så!

* Bestyrer Bjørn Haaland ved Røyrvik Ysteri s ier i en samtale med Fellesavisa at det oye tilbygget nå er ferdig rent bygningsmessig , og leieboerne , Røyrvik Trygdekasse og Grong Sparebank har flyttet inn Ysteriet skal disponere resten av tilbygget selv, noe som lager og lefsebakeriet skal også inn der. Det er på det aller nærmeste ferdig, men det vil ta noe tid å få ventilasjonsanlegget Bestyrer Haal-and sier at etterspørselen etter lefsene er meget god i Sverige, og det e r da også e n svensk type

VASKEMIDLER OG MASKINER MÅ VÆRE AV 1. KLASSE :

Ørvar Helgesen og Brødfabr ikken , Trondheim bruker

ROTARY JET !ill. l

ROTARY JET er konstruert ov rustfritt st&I Den vosker , skyller og steriliserer bokker og brett av tre , metall eller pla s t , s t e keplat e r , gryter , piskekj e ler og andre kjøreler. Vaske- og skylle - perioden kontrolleres automatisk ved hjelp av innebygget a utomatikk

Vaskemiddelet er TRAYCLEAN 3412 spesielt for plast og aluminium

Skriv efter brosjyr e r og referanselister til FINN KOPPERUD , Postb o ks 67 , Bryn , O sl o 6

Telefon (02) 6 7 94 62. Fabrikk for vaske - o g desin '. eksjonsmidler for næringsmid d elindustr ie n

Får De god nok avkastning på kapitalen? Hvis ikke bør De kontakte oss!

Det bør De også giøre ved nye investeringer

Deres bedrift .

Stortingsgt . 10 , Oslo 1, Tlf . 4168 85

som blir bakt i Røyrvik På det norske marked e t går det også en god del , men det er a Jts å Sverige som er hovedavtaker.

*

I forbindelse med etablering av lefsebakeri har Algy ag Nils Johansen, Mårnes slranda i Gildeskål, fått 1 00 000 kraner i lå n ag invester i ngstilskudd fra Distriktenes Utb yggingsfond.

* Formannskapet i Rendalen har enstemmig gått inn far at kommunen skal gi g a r anti far fartsa l-I drift ved Østerdalen Hje mmebakeri. Den kommunale garantien s ka l omfatte dekning av eventu e lt unders ku dd som oppstår ved driften fra og med 2 juni i år ag inntil videre. Formannskapet h a r tatt forbehold om at dersom den videre d ri ft viser seg å gå med underskudd, må ko mmunen få varsel fra bostyret , ag det for utsettes at videre drift blir stoppet

* Nøtterøy kommunestyre har i møte sist i juni, anbefalt konditormester Knut Fir ing konsesjon gitt på Ramdalsjardet, en pa rsell på 5 mål skoggrunn, som skal beny ttes til oppførelse av en fabrikkbygning fo r produksjon av bakerivarer , Kjøpesum er 2 024 kroner pr mål. Arealet ligger i re gulert område far industri, og eier er N øtterøy kommune.

* Kjøpmann Torstein Johansen i Vardø forteller til « Norges Kjøbmannsblad » at ha n får kaker fro Mortens hver mandag - Den nye nøtterulode, en rulade med s mørkrem og nøtter i kjernen, går dårlig si er han Andre produkter fro Mortens er g ode, så som de tørre kokene Her er det fl ere typer som er populære, og som jeg ko mmer til å satse mer på fremover.

* Koker fra Mortens begynte vi med ved påsketider, og jeg er overrasket over hvor godt de selges. Nøtterulade har vi ikke for øyeblik,ket, vi har andre rulader, o g disse kakene er blitt populære her .Oet e r såpass langt til Arendal , så mange kjøp er f,erd i gpokkede kaker når de ikke baker s e lv , forteller kjøpmann Karl Tobiassen utenfo r Arendal til « Norges Kjøbmannsblad ».

* En i Meløy meget kjent person , bakermester lngv Griegel, Ørnes, fylte 50 år 1 juli Griegel som er barnefødt i Trøndel a g kom t i l Meløy som boker ved Glomf jord Samvirkelag. Senere flyttet han til Spildra med sin familie hvor hon har etable rt et ganske anseelig og velrenommert bol ig og forretningsbygg. Lo del være sagt med det somme: Griegel er ikke kjent for å ligge på latsiden Hans arbeidsdag er g jerne fro kl 04.00 om morgenen til midn att. Hvor og når Gregel hviler, er det fakt isk få som forstår Foruten å ta vare på b akeriet og driften av dette , hor han, og h ar hatt en rekke hobbyer. I tidligere år var han en hobil fotballspiller, og småviltjakten, og do i særdeleshet harejakt med h und, har vært hans store lidenskap. Ett h undretalls harepuser har falt for hans b ørse. Senere er det elgen som har blitt h ans jaktobjekt. Nevnes må også at han e r e n glimrende hobbyjordbruker, og han har o gså hatt tid for sportsfiske

Ny bedrift i pose- og emballasjebransjen INPAK A.S

Det har i lengre tid pågått forhandlinger mellom Rasmus Sand A/ S , Stavanger , A / S Tønsberg Papirindustri og Oslo Papirindustri i Dyno Industr ier A S med henblikk på etablering av en ny felles bedrift far markedsføring og produksjon av papirposer og tilgrensende produkter. De tr e selskaper har besluttet å etablere den felles bedrift fra 1 august 1975 under navnet lnpak A S Ingen av de tre firmaer vil få dominerende eierinnflytelse i den nye bedrif A/ S Tønsberg Papirindustri vil fortsette sin tradisjonelle kanvoluttpraduksjon i egen re gi Det er kun pose-fabrikasjonen som går inn i det nye selskap.

Bakgrunnen for den nye etablering er et ønske om å skape en større ag mer slagkraftig bedr iftsenhet som vil gi en rasjonell markedsføring og produksjon av papirposer og tilgrensende produkter Gjennom alle år har de respektive bedrifter tilstrebet en personlig preget service overfor sine kunde r. Det nye selskap vil legge avgjørende vekt på å bevare dette forhold Markedsføring og produksjon vil foreløpig skje elter samme retningslinjer som tidligere.

Styret i lnpak A/ S vil bestå av :

Disponent Chr. Mellbye, A / S Tønsberg Papirindustri, Disponent Rasm1>s Sand , Rasmus Sand A/ S, Disp. Gunnar Bjørge, Dyno Industrier A.S ,

Daglige ledere av det nye selskap blir disponent Rolf Bjelke fra Oslo Papirindustri og disponent asmus Sand fra Rasmus Sand A / S

TIL SALGS

stk. Benier deigdeler tilsalgs, meget rimelig

Henvendelse

T. TRYGSTAD, RØROS

Telefon 29

TIL SALGS

BENIER deigdeler

Betal

Hoytrykks-vaskeaggregatet for den som krever kvalitet!

Ekstra god renseevne

Koldtvann / hettvann

FORLANG PROSPEKT

Generolrepresentont : oaChdstallusen"

Bygdø y all e 5 , Oslo 2 . Tlf (0 2 ) 44 70 71

KEMPER rundvirker og langrulle bakerovn type Arnt Hansen, 3 x 9 plater, halvtransportabel, lite brukt, rimelig til salgs.

Telefon 064 / 17 109

( Forts fra side 347)

WHO KILLED THE SALE?

( Hvem spolerte salget?)

16 mm fargefilm, 20 min Engelsk

tale m/ norsk undertekst.

Utleiepris : kr 275,- for 2 dager

VCR kassett med engelsk tale

Innhold:

Filmen v,iser i dramatisk form hvordan en rekke tilfeldige uhell, feil og klosset opptreden, altså vanlige ting som hver for seg kan synes mindre vesentl i ge, t i l sammen kan utgjøre årsaken til at et firma taper større kontakt

Filmen egner seg for alle medarbeidere 1 i en bedrift, men med spesiell appell til de som har direkte kontakt med kunden

A REASON TO BUY

( En grunn til å kjøpe)

16 mm fargef.ilm , 25 min Engelsk tale m/ norsk undertekst.

Utleiepris : kr. 275,- for 2 dager

Innhold :

Denne filmen forteller at det er

liten forskjell mellom likeartede produkter og de servicetilbud som tilbys Kjøp avhenger som oftest av tillitsfo r holdet mellom kunde og selger. Den r1ik1tige salgsmann selger ikke sitt produkt, men hjelper kunden til å kjøpe ved å tilrettelegge salg sintervjuet på en måte som tar størst mul,ig hensyn til kundens behov og ønsker

SELLING ON THE TELEPHONE (Telefonsalg)

16 mm fargefilm , 20 min Engelsk tale m/ norsk undertale

Utleiepris: kr 275,- for 2 dager.

Innhold :

I praksis viser det seg a ,t alle ansatte ved et sa l gskontor etc. som snakker med kundene over telefonen faktisk befinner seg i en salgssituasjon selv om dette ikke direkte er vedkommendes arbeiid.

Filmen tar opp de problemer slikt personell står overfor, og gir ved enkle eksempler veiledning i telefonsalgsteknikk.

HØSTENS STORE LONDON-KUPONG

Til Baker- og Konditormestrenes Landsforening, Kr Augustsgt. 23, OSLO 1

Vi ønsker å delta på fo r eningens studietur / fellesreise til ilNTERBAKE i London

Navn : - Firma :

Navn : Adresse:

Navn : Postnr. og sted :

Navn : Telefon :

Alt. 1. Vi ønsker å delta reise 20 10.- 23 10. 75

Alt. 2 : Vi ønsker å delta Saga Tour 20 10 - 27 10. 75

Vi ønsker fortrinnsvis dobbeltrom (antall)

V i ønsker fortrinnsvis enkeltrom (antall)

Ti lslutning ,sbillett med fly ønskes fra følgende by

for (navn)

Vi ønsker kombinert forsikring for følgende ( Premie kr 36 ,-) ( reisegods, sykeutgifter, hjemtransport, ansvar samt ulykke for kr 100.000)

Navn : -····

BESTILLINGSRUTINER

Telefonbest i lling mandag - fr e da g i tiden kl 09 00 - 13 00.

Tlf ( 02) 20 45 50 , Filmutl e ien

For å opp å raskest eksped e r in g og sikrest kunne gi opplysninger o m når de enkelte filmer er ledig a n befales at telefonbestilling beny tt es

Eventuell skrioftlig bestilling rette s til : Statens teknologiske institu tt Fi lmutleien

Po•stboks 81 16

OSLO-DEP. OSLO 1.

Ved alle best i llinger oppg i s : 1 fi.lmens tittel

2. Leverings- og faktura-adr e ss e

3. Lånetakerens navn, adr e ss e og telefonnummer

4. Visning,sdato og antall v isninger.

EKSPEDISJONSTIDER

Bestilte filmer kan ekspederes fr a STI samme dag (1bestilling kl. 09 .0 0 - 13 .00). Filmer kan hentes o g leveres i STl's ekspedisjon man d a g - fredag i tiden kl. 08 00 - 15 0 0.

Ja / Nei

Ja / Nei

Vedlagt i sjekk kr 300,- pr person i depositum : -

Ansvarlig underskrift:

Underholdningsautomater

En sikker ekstrainntekt!

Driver De Deres forretning med små eller ingen marginaler?

Kanskje vi kan hjelpe Dem?

De stiller til disposisjon en eller flere kvadratmeter.

Vi stiller med årelang erfaring, bransjens største organisasjon, og ikke minst - et automatutvalg ingen annen kan oppvise:

I Deres forretning vil vi anbefale

BALL Y' s nye knipsekasse: ,,LUCKY STRIKE "

Ring oss og hør våre tilbud

Bredde 71 cm

Høyde 92 cm

Dybde 22 cm

Vekt 42 cm

Deres andel har også vår interesse

BLIR DE FORNØYD - BLIR HELT SIKKERT VI DET.

BERGEN , Stormsgt 4, Tlf 05 / 21727 6

STAVANGER : Bratteberggt. 23 , Tlf 045/32 584

KRISTIANSAND : No r dlia 2, Tlf. 042 / 45 851

SAN DEF JORD : Åbolvn 6, Tlf 033/62143

HALLINGDA L: Gol , Tlf. 067 / 7 6100 Nr 584

OPPLAND , Røn , Tlf 0 12 / Sl i dre 510

HAMAR , Krokvn 2, Tlf 065 / 38 576

SARPSBORG Ba kkegt 3, Tlf 031 / 52171

tNYHET.

- Makronpulver som bare skal tilsettes vann.

- Unngå kvalitetsproblemer

- 0 ppnå toppkvalitet hver gang

· - Spar tid og penger

- Snakk med vår representant eller