Baker & Konditor 8. utg. 1974, 73. Årgang

TAK·K· FOR SIST, PÅ GEILOI

Hr. red.

Takk for sist og for et allel'. tiders hygg~lig op,phold på c:; ei!o. Det siste som ble uttalt på representantskapsmøtet var at vi skulle sende inn til BKLF eventuelle forslag eller ting vi mente ville være til nytte for BKLF. Dette var en uttalelse som er farlig når jeg er i nærheten. Jeg har tenkt igjennom Landsmøtet en del og i tillegg sender mine tanker. Håper dere har en stor romslig papirkurv · inne på kontoret.

NAVNESKILT:

Under andre tilsvarende samlin ger jeg har vært med på har det på ·en del vært benyttet «merkelapper> på deltaker.ne. Et skilt til å sette på jakkeslaget med navn og fylke vH°le være til stor nytte for oss deltakere til å bli fortere dg bedre kjent. Noe av det hyggeligste og også svært nyttige er samtale med andre kolleger, men ikke alle er like - flinke til 6 fli kontakt. Et firma som leverer varer eller maskiner til bakere ville sikkert med glede fin~nsie re et slikt · skilt. Sli kunne dette deles ut sammen med mappen med papirer, og -sekretariatet kunne fylle ut med rett navn.

ANTREKK KJOLE ELLER SMOKING:

Dette punktet pli landsmøtet, banketten pli siste dag og antrekk, tror jeg med fordel kunne sløyfes. Jeg vet med sik-kerhet at det var folk som reiste før banketten pli grunn av ·at dette antrekk ikke fantes i vedkommendes garderobe. Jeg tror at stilen ikke ville falle særlig selv om dette ble forandret til: Kjole, smoking eller mørk dress.

MEDLEMSVERVING:

Jeg synes li forstc!i at det tross alt er en ikke liten del av nors ke bakere som ikke er medl em i BKLF. Dette er synd. Bare i mitt distrikt tror jeg at det er minst 3--4 s-tk. Forslag: B!(LF sender en av sine folk til distrikter der det vites li være slike som ikke er medlemmer. Sammen med en fra det lokale laug eller omrc!idesammenslutning besøker en di-sse og pc!ivirkei- dem til li melde seg inn. Jeg tror at en del ikke reagerer pli medlemskapet bare pli grunn av likegyldighet. Åndre har jo mer alvorlige grunner: Men jeg mener at ogsc!i i en organisasjon har en -bedre tak pli en ut,bryter nc!ir en har han mellom seg i forvaring, enn n6r han glir bak og slc!ir en ned i nakken.

Landsmøtedeltaker

Vårt daglige ·brød?

Hr. red I

TAKK til NRK/Fjernsynet for innslaget om velferdsnordmannens brødsløseri i en hungrende verden i « V6r Verden > 1/6. M6tte riktig mange skamme seg. Selv vi av 31 6rgangen som opplevde okkupasjonstidens gr6 brødrasjoner later ikke til 6 ha lmrt noe. Det er jo vi som i dag hovedsakelig handler og behandler v6rt daglige brød. Kan vi da forlange at 20-30 -6ringer skal vise mer vett?

Jeg opplevde krigstida p6 Ja,ren ' og svalt aldri. likevel har jeg dyp respekt for bønnen «Gi oss i dag v6rt daglige brød > I v6rt hjem har vi et kjøleskap med god plass. Ofte kjøper vi g6rdsdagens brød for · halve prisen, putter dem I plast og legger dem neden! i kjøleskapet. I skrivende stundnyter jeg en 16 dager gammel kneippskive som utmerket lar seg tygge, selv med svek• kede tenner. Mitt r6d erot det er god inveatering· 6 kjøpe større kjøleskap og ·ogs6 bruke det som brødboks.

Stavanger. C. CLEMENTSEN

Det er ikke alle tralleovner som roterer i Hallingdal

Hr. redaktør!

Vi viser til Deres omtale av «Hallingdals-miljø>, sidene 254 og 255 i Deres blad nr. 7 for juli 1974 samt til den telefonsamtale vc!ir ing. Johnsen hadde med Dctres direktØ'r Flesland.

Nc!ir det gjelder tralleovner, tror vi det kan vaere riktig med en liten orientering, idet det pli dette omrc!idet etterhvert er blitt sli stor likhet mellom navnene pli forskjellige merker og så mange forskjellige fabrikker som lager tralleovner, at det nok lett kan forekom1T1e forvekslinger.

I Deres omtale av Geilo Bakeri og Konditori nevner De at dette bakeri bl. a. har 2 rotator-ovner, og nc!ir det gjelder Gol Bakeri og Konditori nevner De at bakeriet har 3 doble tralleovner av rotator-typen.

Vi kan i denne forbindelse gjerne nevne at de 2 tralleovnene Geilo Bakeri og Konditori har er levert av oss og er fra den svenske fabrikken Tipe, mens den ene av de 3 tralleovnene Gol 'Bakeri og Konditori har ogsc!i er fra Tipe.

Som bekjent finnes også en ovn

som heter «Rotator>, men det er en rekke .fabrikker som også bruker en lignende betegnelse på sine ovner, hYOr dette med roteringen av trallene inngår som en benevnelse i fa. brikken-s navn på ovnene.

Vi tror derfor det vil være riktig - når man snakker om tralleovner - ot man kaller dem tralleovner, og om man ønsker å nevne hvilke tralleovner det dreier seg om, så er cf.et altså store muligheter for forvekslinger.

Vi vil også gjerne -nevne at det er tralleovner som ikke har roterende traller, men en annen bevegelse som sikrer de samme bakemessige egenskaper.

Oslo i juli. Med hilsen A/S BAKERIMASKINER

* Redaktøren beklager de feilaktige betegnelser som kom frem i nevnte reportasie - og takker samtidig for opplysningene fra A/S Bakerimaskiner.

' *

TV-programmet forleden om retur av gammelt brød har virkelig skapt bølger. Utallige er de leserbrev som redakslonen har mottatt fra hele landet.

Vi viser ellen til reportasje på side 296 i dette nr. av «B-K».

Selg det gamle brødetl

Hr. red.

Konditormester Cato Olsen i Aug. Olsens Bakerforretning og Knekkebrødfabrikk sier i en kommentar til melding om sløseriet med brød her i landet at ca. 10 o/. av produk•lonen kommer tilbake i usalgbar stand fordi forbrukerne finner bokervarene ubrukelige n6r de er fra dagen før. Hon hevder dessuten at dette med fenkt -brød er et lite statussymbol - ser mon etter billig, gammelt brød har man d6rlig r6d.

Vi er en del husmødre som gjerne vil vite

p6 hvilket grunnlag konditormesteren uttaler seg. Hvor og hvordan har man fonøkt solgt dag gamm•!t brød med å ringe resultat? Har man I det hele tatt glort noen helhjertet innsats p6 dette omr6det?

Selv har leg bodd flere steder rundt om i landet og aldri opplevd 6 •• noe tilbud om daggammelt brød. I den senere tid har Domus, Lillestrøm, hatt en trillekurv med slikt brød nedsatt til halv pris og jeg har da sett denne kurven tom ved flere anledninger. Jeg er ganske overbevist om - etter 6 ha dis• kutert med flere forbrukere - at mange ville lr.løpe daggammelt brød hvis de ble solgt med prisreduksjon og fra forretningens side ble oppbevart godt lulr.lr.et over natten. Selv air.ull• leg I tilfelle slutte 6 bake p6 dagen og fylle fryseren ved fønte anledning! · Lillestrøm. MÅLFRID BOLSTAD

Gode råd ble vraket

Hr. redaktør.

Krig16rene, som p6tvang oss et riktigere kosthold enn det vanlige - med 1YC11rt lite aulr.lr.er og fint lite mel, mer grønnsaker, poteter og andre rotfrukter, samt grovt bred - bekrefter helt den linje som Carl Schiøtz hadde fulgt, og som er i 1om1var b6de med den nye lr.ostlatre og med gammel erfaring. Mannen med grovbrødet og Oalo-frolr.oaten var forut for sin tid. Det var et godt r6d befolkningen filr.lr. p6 et tidlig tidspunkt, men som ble vraket.

A. M.

Bergen.

Brødet i uhverdagen"

Hr. redaktør.

I programposten <fra hverdagen> i TV mandag aften var igjen brød som nmringsmiddel p6 tapetet. Det ble tatt sterk avstand fra kasting av dag-gammelt brød. Her er vi helt enige. · Det var skremmende 6 høre rapporter om bakerier som har egne folk som ikke gjør annet enn 6 kaste dag-gammelt brød i søppelsjakten. P6 den annen side hører vi om husmødre som kjøper daggammelt brød til nedsatt pris.

Man hadde i sakens anledning tilkalt Egil Tresselt som i vanlig sterk og engasjert stil talte imot brødkastingen. Han lovpriste daggammelt brød som meget bedre enn fenkt brød som han mente var usunt 6 spise.

Det siste stemmer ikke med hva Bjølsen Valsemølle opplyser i sin 6nberetning fra 1973, gjengitt i egen annonse i <Farmand> nr. 26. Det heter her bl. a. eat det fremdeles dessverre gjør seg gjeldende en rekke vrangforestillinger om brød, f.eks. at brød er fetende, at fint brød gir hull i tennene, at fenkt brød ikke er sunt. Dette er fell, etter det v6re mest kvalifiserte ernmringsfysiologer i dag er kommet frem til. Slike gamle fordommer holder seg lenge - det tar tid før nye fonkningsresultater g6r Inn som en del

av hele folkets bevissthet og dermed p6virker det daglige kosthold. • • .>

Selv er vi 16 glad I fenkt brød at vi fant stor trøst i dette sitat, men Egil Tresselt, sterke uttalelser gjorde oss trou alt noe usikker.

Enhver som kjenner den virkelige pariserloff m6 spørre seg selv, Hvorfor er det umulig i Norge 6 lage en god loff, ennsi pariserloff? Har vi ikke franskmennenes hvetemel eller deres ovner?

VI tør ikke generalisere eller dømme om nonke bakere. Brødet bakes forsklellig rundt am I landet, og velsmakende brad dulr.lr.er ofte opp p6 sm6steder og hos de bealr.ledneste bolr.ermestre. Det er 0916 blitt <in> 6 bake hlemme.

Oslo. <Farmand>

Brød fra igår til nedsatt pris

Til de som i denne spalten etterlyser brød fra igår - til nedsatt pris skal opplyses:

Flere av Oslos stor-butikker har i lang tid hatt slike tilbud. Brødet (flere sorter) i blåkryssmerkede poser, ligger i butikktraller eller kurver i brødvareavdelingen. Tydelig merking viser «gammelt brød til halv pris». Ettenpørselen er tydelig god. Bradet blir fort utsolgt. I bakerforretningen kan man også få kføpt slikt brød. Men kunden må selv spørre. Så bort med eventuell «beskjedenhet». Spørl

Til slutt: Vår honnør til de store og mindre butikker som selger: «Brød fra i går til lavere pris.»

Herr Redaktør.

lite onle jeg at jeg var <in> forleden aften, da jeg satte brøddeig p6 kjøkkenet mitt. F6 ting er vel hyggeligere enn den stemningen p6 et lite kløkken med en duft av nybakt gyllenbrunt brød (hvis man da vel 6 merke er heldig og deigen hever seg passe og ovnen er passe varm og melet godt siktet og gjaeren passe lunken). Men alt16: det er noe eget hyggelig over dette 6 sette brøddeig. Bore det 6 iføre seg et renstrøket rosa kjøkkenforkle og hvitt skaut, s16 opp i den uendelig velbrukte Schønberg Erken, sikte el snefall av mel I bakertrauet. • • • Knaingen p6 bordet tilslutt s6 deigen blir elastisk og smidig og danser grasiøst mellom h6ndfloter og bokerbord - og her kommer i parentes bemerket et gammelf kjmrringr6d fra min barndoms sognomsuste bakerkjmrringer, n6r mon arbeider med deigen for 6 f6

den glatt, hjelper det 6 smøre hendene med ørlite kaldt smør.

Neste morgen ligger da brødene der til frokosten, gyllenbrune og med blank skorpe (NB: s6sant man alts6 har vært heldig, hvilket jeg var n6 før pinse I S6 kommer morgenavisene, og man leser med store typer at n6 er det «in > 6 bake brød. Jeg kan ikke si jeg ble noe særlig begeistret over den ordleggingen. «In> betyr iallfall for meg - noe i retning av mote-mindedness, statussymbol, det er «in > 6 ha grill, det er « in > å gå med utvasket dongrydress (dyr i anskaffelse, iallfall hvis don preparert til 6 se slitt og utbrukt ut) noe som st6r godt til kjempecocktail-ring med stein på lillefingeren og blå øyelokk. Jeg har nettopp studert fenomenet.

Å bake brød bør ikke belastes med « in >· begrepet. En assosiasjon, meget fjern .••• Jeg lcerte 6 bake brød i krigstiden, april 1940. Det var natt, fronten var ved Mjøsa, huset fullt av norsk sanitet og evakuerte fra Oslo. Ikke så liketil 6 få bakt brød, tilstrekkelig, gjcer ikke til å oppdrive, surdeigen var redning Kjøkkenet var stille og mørkt, da jeg tok brødene ul av ovnen, jeg merket ikke at noen kom inn. Men s6 satt plutselig en kar i halvmørket ved bordet, sa ingenting, · en soldat, utsultet gudbrandsdøl, husker jeg. Kanskje er det derfor jeg ikke syns det er <in> å bake brød.

Pongrunn. Ingeborg Mldølfart.

To tørre kake-historier

Hr. redaktør.

Baker Back bakte bringebcerbunner, brunsvidde ble bunnene. Baker Back brukte bakepulver. Bunnene ble ·bløtkaker. Bakeren brølte begeistret.

Nå skal jeg fortelle en ordentlig bakerhistorie:

Det var en baker som en dag fikk en be- · stilling p6 500 wienerbrød til fredag. - Det er litt vanskelig, sa bakeren. - Men vi må da kunne bestille til fredag, vel, sa de som bestilte. - OK, sa bakeren. 500 wienerbrød skal bli på fredag. Han stod enda tidligere opp. Han drakk fire kopper kaffe for a bli skikkelig våken. Og så satte han I gang med wienerbrødene.

Og eskene drog med bussen p6 fredag kl. 10.00 til luribygd. Der stod en dame og ventet, og hun har alle eskene inn på Samfunnshuset. - sa er det heldigvis i orden, sukket damen.

Fredag gikk og lørdag ogsc!I, ag til og med søndag. Men pl! mandag morgen ringte det hos bakeren igjen - Hallo, det er i fra luribygd. - Ja vel, ja. - Det var oss som · fikk de 500 wienerbrødene på fredag.Ja, jeg husker det, sa bakeren. - De var noksc!I tørre. Vi mc!I vel kunne fl! litt avslag i prisen da vel? - Tørre, det var da rart, sa bakeren oppgitt, jeg bakte dem samme morgøn som de ble sendt. Det må vel vcere en overdrivelse, vel. Kom de ikke frem på fredag formiddag, da? - Jo, døl gjMde dø, men vi skulle ikke bruke dem før søndag, fontc!lr dul lng•blørg.

INNSTILLING TIL KVALITET

Av overingeniør Leif Knutrud, NCI/ST/

La oss se litt på hvordan andre går f, em i kvalitetsspørsmål - ved et eksempel:

Da Hermetikkindustriens Laboratorium ble opprettet i 1931 tnnledet man noe enest6ende i markedsføringen ved at produsenter, som var uavhengige av hverandre, bestemte seg for å sette minstekrav til all norsk-produsert iiskehermetikk for å sikre bran-sjens renom me. •

Man var altså alvorlig· bekymret for at dårlige produkter skulle skade bransjen og ødelegge det arbeide som ble nedlagt av seriøse produsenter.

I dag går bestrebelsene videre, idet de enkelte fond setter bestemmelser gjennom Codex Alimentarius. Dette skaper klarere begreper i den internasjonale handel, men det skal kanskje først og fremst avskaffe underbud i kvalitet som et ledd i konkurransen. Kort sagt, det ble mer og mer alminnelig å interessere seg for at det kvalitetsmessige nivå holdes.

I dag er det nok av forbilder til de tiltak vi har truffet gjennom Norsk Cerealinstitutt om vi retter blikket mot andre bransjer, men når det gjelder et opplegg for bakerfaget har vi intet som direkte kan ko- · pieres.

I FIRE MÅNl;DER H~ NORSK

CEREALINSTITUTT KJØRT

REGELMESSIG BRØDBEDØMMELSE FOR KNEIPP

Vi har nå høstet erfaring fra ti bakerier hvorfra prøver er innhentet hver 14. dag, og er klare til å bygge videre på våre erfaringer ved å tilby denne tjeneste til flere.

Vårt siktemål er foreløpig ikke noe annet enn å gjøre den enkelte bedrift oppmerksom på produktets kvalitet sammenlignet med andre kollegers, og å bidra med råd for å unngå feil som forekommer hyppig.

Det er ennå for tidlig å uttale seg om resultatet av denne virksomhet,

men vi regner det som hevet over tvil

a) at systematisk oppfølging av brødbedømmelsen vil bedre kvaliteten,

b) vil øke bransjens anseelse fordi det gjøres offentlig kjent at man arbeider i fellesskap for å bedre produktet, og vil

c) skape en forståelse av at kjøpebrød er en vare som ikke inneholder farlige metaller.

De bakerier som står tilsluttet vår kvalitetsvurdering får gratis kontrollert innholdet av kadmium, bly og kobber. Ved skadelige forekomster blir bakeriet underrettet, og vi står til tjeneste med å spore opp kilder og foreslå botemidler.

Man skal ikke undervurdere den betydning denne del av kvalitetsbedømmelsen har. Offentlige institusjoner har allerede advart husmødrene mot kritikkløst bruk av vann fra springen. I andre land ser vi at urenheten med hensyn til springvannet har ført til øket forbruk av kjøpevann. Når nå denne situasjon b1ir aktueH i Norge er det viktig at bakerne gjør det som er mulig for å bygge under en generell forståe~se hos forbrukeren for sikkerheten i kjøpebrød. Man bør derfor ta kontakt med oss når det gjelder analyser for metaller. Vi har n6 adgang til det mest avanserte utstyr, og kontrollerer forekom-ster av kadmium, bly og kobber for totalt kr. 50,-.

NÅ ØNSKER ALTSÅ NCI Å GÅ VIDERE MED SITT BRØDBEDØMMELSE-OPPLEGG

Vi innbyr flere deltakere. Hvordan vi skal 1øse transportproblemet må vi ta opp i det enkelte tilfelle. Det kan nevnes i denne forbindelse at vi allerede nå får tilsendt brød med fly.

Vi overveier å la deltakerne få

Nok en vellykket bransietur

planlegges i februar 1975: .

SPENNENDE STUDIEREISE TIL ·JAPAN

Travellers International som bl. a arrangerte den meget vellykkede reise t il bakeriutstillingen i Atlantic City i 1973, tilbyr nu en studiereise t il Japan i februar 1975 Danske , norske og sve nske baker- og konditormestre flir her en meget s jelden anledning til 6 se en del av verden som de fc:erre s te noen gang flir anledning til 6 besøke. Det er den danske bakerorganisasjon· som har bedt reisebyr6et om 6 arrangere denne reise.

Dette land som har den oppg6ende sol i sitt flagg har pl, utallige omr6der plassert seg som, en av verdens førende na s joner. Det g jelder ogsa de del e r av nc:eringslivet som i sc:erlig grad har interesse for bakerog konditormestrene. Japansk innsikt i bakeribransjen spener meget vidt, helt fra det mest fingernemme handverk til den høyt industrialiserte manaproduksjon. I den forbindelse kan det nevnes at landets anerkjente tekniske innsikt 0916 har gjort seg sterkt gjeldende innenfor alle slag av hjelpemaskiner og mask i ner til brød- og kakefrem- · stllllng,

Reisebyr6et har gjennom japanske for-

anledning til 6 benytte et emblem p6 kneipp-posen, og vi inviterer bakere som leser dette til 6 gi sine kommentarer til dette.

INTERN KONTROLL:

Samtidig med innbydelsen til flere 6 delta oppfordrer vi bedriftene til 6 innføre daglig brødbedømmelse etter v6rt system. NCI vil gi den nødvendige opplæring og levere kontrollskjemaene. Det vil sikkert Yæ re en fornuftig mann eller dame i bedriften som er villig til 6 underkastee seg denne opplæring, og som kan finne tid til dette rutinemessige arbeidet blant sine andre gjørem61. De utfylte kontrollskjema blir bare tilgjengelig for bedriften

Bedrifter med egen utbygge t brødb edøinmelse bør allikevel være medlemm~r av NCI bedømmelsesring. Deltakelse kan da reduseres til en gang i m6neden. Særlig fordelaktig vil dette arrangement være for bedrifter som ligger langt fra Oslo.

LEIF' KNUTRUD

bindelser fatt kontakt med ledende bakero rganisasjo ner og maskinprodusenter og disse har erklc:ert seg pa rat til pl, enhver tenkelig m6te 6 bidra til et godt faglig utbytte av reisen. Intere ssen for dette bes ø k hos den japanske bakeri ndustri er meget stor og det har mø tt uhyre stor velvilje og hjelpsomhet med hensyn til tekniske besøk og demonstrasjoner i bedriftene.

I den samme forbindelse er det nteressan t 6 nevne at en gruppe japanske bakermes tre besøkte Europa og deriblant Dånmark i fjor En ny gruppe vil besøke Danmark i neer fremtid Disse japanske baker- og konditormestre som allerede har besøkt bl.a. Danmark og som derved kjenner v6re forhold vil vc:ere behjelpelig under vart besøk i 1975

En eventyrreise er det ikke for meget 6 kalle denne tur, og skulle De gjennomføre den med ordinc:ere flyforbindelser ville bare billetten koste mer enn 11.000,- kr. MEN - da vi flyr i flokk har vi op pnl,dd en utrolig fordelaktig ·pris pli mer enn halvdalen av den regulc:ere billetttakst - i tillegg har vi fatt med hotellopphold, utflukter og noen maltider Vi skal fly med Japan Air Lines' komfortable -4-moteors jetfly. J.A.l • er berømt for

deres cabins e rvice som utføres av •kimonokledde stewardesser.' En har neppe før satt seg til rette i flyets bekvemme stol før en føler seg hensatt til østens eksotiske atmo- · sfmrel

Avreisen finner sted den 20 februar 1975, med hjemkomst 1. mars 1975 - fra og til Kastrup lufthavn og reisens p r.i s blir - med nagjeldende takster og valutakurser :-- danske kr. -4 •870 , - pr; person + kr.' 350,- i oljetillegg, - for ledsager, ..;ed hvem ~an deler dobbeltvaerelse er prisen kroner ( danske) kr. :,4 115,- + kr. 350,- i oljetillegg. Alle medlemmer a v BKLF og BKS med parerende kan bli med pl, reisen. Et illustrert program er utarbeidet. Ønsker · De dette tilsendt ma De se~de inn nedensh~ende kupong snarest mulig. Velkommen til eventyrreise i 1975 m Japan I

Reisen Ill USA I 1973 ble meget sterlct overtegnet og noen m&tte bli vatrende hlemme. VI tror at lntereuen for dette ene1tc\ende arrangement vil vatre enda st...;_, så her gielder det virkelig å vatre snar med sin reservaslon av plass.

INTERESSEKUPONG

JAPANTUR

OG . BROSJYRE

Til BAKER- OG KONDITORBRANSJENS SERVICEKONTOR

Kr. Augustsgate 23, OSLO 1.

Undertegnede:

Navn · · ·

Stilling :

Telefon :

Bedrift • : :

Adresse: ·

Postnr. og sted:

Ønsker det detaljerte program for studiereise til Japan i februar/mars 1975 tilsendt:

Dato : _ _ Underskrift: ___

WENDELEL TER

WENDELELTEREN er en høykapasitet-elter.

Elteprosessen skjer automatisk. De trykker på knappen og eltegryten låses, deksel og elteverktøyet senkes, maskinen starter og går den tid som er forhåndsinnstilt. Verktøy og deksel heves og eltegryten frigjøres fra maskinen.

Det er ikke behov for kjøling av vann/melk.

Deigen blir finporet, tar opp mer vann og bakervarene holder seg ferske i lengre tid.

Etablert 1883 Chr Krohgsgt. 30 - Oslo 1 - Tlf 20 42 43 - 20 42 60

Hiertet i bakeriet er ovnen

Det er den som avgiør om De får med «toppen».

ROTA TOR fra Sveba. En ovn De kan stole på!

Kl ungtveit' s eftf

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier Per Andersen & Co.

Teglverksgata 2, Oslo 5 Tlf (02) 37 11 03

INGEN STREIK I

Det blir ingen streik i bakerfaget. Både Norsk Arbeidsgiverforening og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund har akseptert et meglingsforslag til ny toårig tariffavtale. Forslaget sendes nå ut til uravstemning, med svarfrist 23. august.

Bakersvennene har tidligere i sommer forkastet et annet anbefalt forslag til ny tariffavtale i en uravstemning.

Nytt fra Prisdi rektoratet

(Mottatt av BKLF 27. juni 1974.

Godkjenning etter avansestoppforskriftene av 22. februar 1974 til å opphøre med å gi gratis bæreposer

Prisdirektoratets forskrifter av 19. juni 1974.

I medhold av § 7, jfr § 4 første ledd i kongelig resolusjon av 22. februar 197 4 om midlertidige forskrifter om avansestopp fastsettes:

I.

Bestemmel sene i avansestoppforskriftene av 22. februar 1974 § 4 første ledd skal ikke være til hinder for at handlende kan opphøre med å gi gratis bæreposer av plast til kunder.

li.

Disse forskrifter trer i kraft straks.

* Dette er en « gratisannonse » p. v. a. Prisdirektoratet.

Nytenkning ...

Dette nummer av « Baker-Konditor » inneholder en rek~e spesialartikler omkring emballosjeproblemet. Embollasjespørsmålet står sentralt i de n såkalte ressursdebatt. Undertegnede vil denne gangen 'Ikke beskjeftige seg med den siden av problemet, men vil i stedet peke på ett par andre forhold som bl. a. krever emballering av våre brød og kaker

Bransjen står foran følgende 2 store p r oblemer:

1. Løsning av spørsmålet med fri hver lørdag

2. Spørsmålet med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraftkapasitet i den enkelte bedrift

De ovennevnte to momen ter vil bli helt sentrale i bransjens daglige liv i de kommende måneder og år.

Slik som forholdene toner seg i dag, er det sannsynlig at d isse to meget avgjø r ende problemer må løses ved en omlegging av vår produksjon og her er det spesielt to momenter som vil være viktigenemlig :

- Emballering av varene

- Kjøling og frysing av brød og kaker

Det synes som om vi i vår produksjon må søke å komme frem til en situasjon hvor vi kan lagerf•re våre brød og kaker i langt større utstrekning enn i dag , Kjøling og frysing vil sannsynligvis komme inn i en stor utstrekning og bransjens medlemmer bør allerede nu legge mye arbeide ned i å finne ut hvordan dette skal løses i den enkelte bedrift Enkelte bedrifter har allerede løst problemet og disse vil selvsagt ha en stor fordel i den fremtidige konkurransen.

En samtale med Norsk Cerealinstitutt om kjøle- og fryseproblem vil være det riktige utgangspunkt i løsning av dette problem •

og større salg av brød og kaker

Brødet er meget populært for tiden Våre ernæringseksperter forteller at menneskene i del moderne samfunn må spise mer brød av helsemessige grunner. Brød er fortsatt et meget rimelig ernæringsmi!ldel, men tendensen til at også brød må bli dyrere er helt klar. De momenter som er nevnt i første del av denne leder indikerer bl. a det. Konsekvensen av dette er at vi må øke vår innsats for å SELGE våre produkter.

I juni-nummeret av « Baker-Konditor » tok vi for oss temaet « miljøkonditoriet ». I den anledning presenterte vi forskjellige konditorier som har gått nye veier og som spes ielt har søkt å skape miljø omkring sine brød og kaker.

Vi tror det er meget viktig å skape kundevennlige konditorier og brødutsalg , hvor forbrukerne får lyst til å gå inn for å kjøpe sitt daglige brød og gjerne unne seg selv en hyggestund over en kopp kaffe og en god kake

Salgsfremmende tiltak for brød og koker er selvsagt mye mer enn det å skape hyggelige og kundevennlige bakeri- og konditoriutsalg. Vi regner med at ca. 20 % av brød - og kakeomsetningen går via bakerforretningene og ca 80 % via dagligvareforretningene. Det er derfor av vesentlig betydn i ng for oss å få brødavdelingene rundt i våre dagligvareforretn i nger og supermarkeder best mulige

Bake r - og konditormestrene bør derfor interessere seg for d isse utsalgssteder i en langt større grad enn hittil, og forsøke å påvirke kjøpmannen til å lage disse steder for salg av brød og kaker til å bli mest mulig salgsfremmende Dette vil selvsagt konkurrere med våre egne brød- og kakeutsalg, men det er vel ikke det mest avgjørende i denne saken Målet må være å få solgt mest mulig av våre varer

Det er også av vesentlig betydning at del store antall brød- og kakebiler som daglig ferdes på gater og veier markeres på den best mulige måte

I septembernummeret av « Baker-Konditor » vil vi forsøke å belyse et størst mulig spekter av salgsfremmende hjelpemidler som er til rådighet og vi tenker da på:

butikkinnredning i bransjens egne butikker.

Egnet butikkutstyr til dagligvareforretninger og supermarkeder, når det gjelder brødavdelingen

Reklameskilt utvendig på butikken

Reklame på bransjens biler.

En best mulig selgende emballasje.

Emballeringsutstyr, herunder pris og varefaktamarkeringsmateriell

Sv Fl

baker• konditor

Nr 8 - AUG. 1974 - 73. årg

Organ for Baker~ og Konditormestrenes Lands[orening

Medlem av Den Norske Fagpresses F orenin9

VAAnsvarlig utgiver : Direktør Svein Flesland

Redaktør : P. Gla s enapp

Redaksjonell tilretteleggelse:

Press Transmitter A/ S

Redaksjon , abonnement og annonser :

Kr. Augustsgt. 23, li , Oslo 1

Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25

Postgiro 1 25 29

Abonnement kr 60 , - pr år fritt tilsendt

Vanlig opplag 1800 ekspl. ifølge fagpressens notarialbekreftede opplagskontroll .

Annonsepriser : l/1 side kr. 760 ,½ » » 420 ,½ » » 350,¾ » » 280,¼ » » 145 , -

Klisje etter regning.

Farver , bilag etc. på forespørsel

Trykk: Soelberg Trykk A/S

Organisasjonsmessige reformer mellom NAF, NHIF og Landsforeningen skal diskuteres

OSLO

Organisasjonsforholdene mellom Norsk Arbeidsgiverforening, Haandverkernes Arbeidsgiverforening, Norske Håndverks- og Industribedrifters Forening og Norges Industriforbund skal vurderes av et utvalg som er nedsatt av de fire organisasjonene. Utvalget skal også fremlegge forslag til eventuelle forbedringer og forenklinger av organisasjonsforholdene.

Utvalget er sammensatt av direktør Kaare N. Selvig i NAF, direktørene Jens Halvard Bratz og Jan Did-

riksen i Industriforbundet, boktrykker Gunnar Jacobsen og direktør Kåre D. Nielsen i Haandverkernes Arbeidsgiverforening, rørleggermester Lyder Soltvedt og direktør Eivind Halle i Norske Håndverks- og industribedrifters Forbund

Dessuten vil bakermester Bjarne landvik, byggmester Erik Hof.f Vister, direktør Helge Riis, Grafiske Bedrifters FeMeskontor, og malermester Alfred Bjørvik være med i utvalget som representanter for de forskjellige landssammenslutninger i håndverksfagene.

Bilsertifikat for å handle billig brød:

Billig brød til supermarkeder og varehus, blir dyrt for småbutikkene og deres kunder

Men supermarkedene selv, på grunn av store rabatter, kan holde lavpris på brød, er de med på å presse brødprisene opp i de mindre forretninger. Prisdirektør Rolv Semmingsen sier i en samtale med « Aftenposten » at dette er betenkelig ut fra to synspunkter

De store blir enda mer konkurransedyktige - og bare forbrukere som handler i storbutikkene får fordel av de lave priser. På grunn av konkurransen seg i mellom tvinges bakerne til å yde supermarkedene stor rabatt, noe som igjen tvinger grunnprisene på brød opp.

Prisdirektoratet h,ar satt i gang undersøkelser av brødprisene i enkelte distrikter hvor det er mistanke om at brødprisene er temmelig høye, er først og fremst i Oslo og Bergen, Stavanger og enkelte Østlandsbyer forøvrig.

PRESSER SUPERMARKEDENE BRØDPRISENE OPP I DE MINDRE FORRETNINGENE?

- Man kan vel si det på et vis, medgir Semmingsen. Det er et problem, og bakermestrene er oppmerksom på det. Vi har tatt det opp med dem, og saken er under arbeide hos oss. Det er en betenkelig utvikling ut fra to synspunkter. De lave prisene de store forretningene kan operere med, gir dem en konkurransemessig fordel. For det andre

er det bare de som har anledning til å handle i store forretninger som får fordelen av de lave prisene.

Noe mer i denne saken vil Semmingsen ennå ikke ut med, men han regner med at resultatet av arbeidet vil foreligge i nær fremtid

- Etter sommerferien setter vi i gang en undersøkelse av 120 bakeribedrifter for å undersøke hele den økonomiske situasjon som bransjen befinner seg i. Vi skal også foreta detaljanalyser av bransjens økonomiske struktur, opplyser formanr Bjarne landvik.

- Hensikten med undersøkelsen er å kunne dokumentere bransjen s økonomiske forhold i den debatten om bakernes priser som fra tid til annen dukker opp. Det er Statens teknologiske institutt som ska-I foreta undersøkelsen.

landvik sier at industribakerne mener at rabattene er et ledd i deres salgsfremmende tiltak. De hevder at det ikke er konkurranserabatter, men prestasjonsrabatter.

- Sett fra forbrukernes synspunkt, mener De brødet er dyrt?

- Nei, brødet er ikke dyrt. Når man tenker på den næringsverdien det representerer, er det meget billig. Sammenlignet med andre land ligger vi også meget godt an, sier landvik D

Mestre og svenner i Trondheim er irriterte:

EPA setter lørdagsfri'en i fare,

TRONDHEIM

På nytt er det oppstått en spent situasjon mellom Trondheims organiserte bakersvenner og varehuset EPA.

I likhet med forrige gang varehuset kom i utakt med svennene, er det spørsmålet om lørdagsfri som er årsaken.

Baker- og Konditormesterlauget gikk med på innføring av lørdagsfriordnin,g fra 6 juli i år, men ordningen ble innført på betingelse av at alle respekterer denne avtalen Hvis ikke ser lauget seg nødt til på nytt å vurdere innført seks dagers uke på grunn av den uheldige konkurransesiteuasjon som vil oppstå.

I praksis er det varehuset EPA som er såvel lauget som svennenes anstøtssten. EPA vegrer seg å bli med på ordningen.

Dermed står hele ordningen i fare, i følge representanter for Baker- og Konditor;vennenes Forening. Foreløpig gjelder den inngåtte lørdagsfriordning bare til 1. september Innen den tid må problemene løses

EPA står ikke i bakerlau get i Trondheim, og varehusets svenner er uorganiserte. Dette er årsaken til at man foreløpig ikke har funnet muligheter til å løse vanskene

Fra svennenes side hevdes det at varehuset på nytt har opptrådt illojalt i spørsmålet om lørdagsfri, med den følge at ordningen kan gå over styr.

- En slik fremgangsmåte kan vi i lengden i kke finne oss i, sier byens organiserte baker- og konditorsvenner.

Hygienekurset kommer i høst

- Det har vært en rekke kontakter mellom lauget og varehuset om denne saken Men for kort tid side n ble det klart at EPA blir eneste bakeri- og konditori i Trondheim som ikke ville bli med på lørdagsfriordningen.

- Jeg synes det virker som den rene forfølgelse av EPA dette, sier varehussjef Thor John Wullum til « Adresseavisen » , som en kommentar til «Arbeider-Avisa»s oppsla,g om at EPA er skyld i at lørdagsfriordningen i Trondheim er satt i fare.

- Allerede for tre år siden innførte EPA lørdagsfri annenhver uke, sier varehussjef Wullum til « Adresseavisen » - Denne ordningen har våre bakersvenner selv foreslått og innført. Nå er saken den at svennene selv slett ikke ønsker å få fri hver lørdag. En slik ordning forutsetter at de må utvide arbeidstiden på de andre ukedagene, og svennene ønsker ikke å få arbeidsdagen forlenget Ettersom de ikke er organisert, kan ingen tvinge dem til dette.

- Det blir påstått at dette er illojalt mot Baker- og Konditorsvennenes forening.

- Det kan jeg ikke være enig i, sier varehussjefen.

;w--

DETTE ER IKKE NOE VI GJØR FOR Å SELGE MER KAKER OG BRØD.

Kapasiteten ved vårt lille bakeri er forlengst sprengt, og vi kan ikke produsere mer enn det vi allerede gjør. Dessuten selger vi ikke til andre butikker, alt vi lager selges

Kurset har vært omtalt tidligere i « BakerKonditor » Det har vært noen vonskeligheter med 6 f6 avtale med trykkeriet , men n6 er september '74 foreløpig fastlagt som trykketid Kurset vil da foreligge i løse ark til innsetting i en sam leperm.

I fem forskjellige avsnitt behandles bygningsmessige - dr iftstekniske - personlig hygieniske - renholdsmessige og materielle forhold som er viktige for næringsmiddelbedrifter

her i Varehuset. Vi har så lite bakeri at vi ikke kan makte å bake opp til lørdag på de andre ukedagene. Skulle vi innføre lørdagsfri hver uke, er det ensbetydende med at vi ville stå uten brød på lørdag. Vi har undersøkt i Oslo, og vi går ikke imote noen landsomfattende avtale. Lørdagsfriordningen hver uke i Trondheim er en lokal avtale, og våre svenner ønsker altså ikke denne ordningen.

- Det er klart det kommer til å oppst å en konkurransesituasjon om EPA ikke følger opp med lørdagsfri hver uke, sier laugssekretær Reidar Helgesen. - Konkurransen gjelder først og fremst de andre varehusene. Hvis EPA kan varte opp med ferske wienerbrød på lørdagene i motsetning til de andre varehusene, er det klart at disse brødkundene også kommer til å foreta sine andre innkjøp hos EPA.

Kjøpmennene i Trondheim godtar at de ikke får ferske varer på lørdagene, men da er forutsetn i ngen at heller ingen andre har det

- La meg gjøre det klart at bakermestrene i Trondheim ikke ser med glede på å gjennomføre lørdagsfri, sier Reidar Helgesen. - Lørdagshandelen er jo vår beste dag. Men det er så vanskelig å skaffe tilstrekkelig svenner i dag, at vi er nødt til å gå med på dette. Alle andre innfører lørdagsfri, og dersom vi ikke kan gjøre det samme, trekkes arbeidskraften bort fra faget

Kurset forsøker 6 selle en ny standard for baker ier. Det er ment som en rettesnor , p6 enkelte m6ter en uoppn6elig standard for de fleste , men de praktiske r6d vil være av betydning for den som skal bygge nytt, eller modernisere, for forholdet fil de ansatte, og for tiltak til 6 holde bedriften ren

Fordi kompendiene foreligger i løsblad , i grupper, er det mulig 6 komme med fornyelser senere for 6 16 med siste Forts side 299

kUNIKUM INSEKT-FANGER

er af Statens Skadedyrlaboratorium anerkendttil bekæmpelse af gedehamse (hvepse) i konditorilokaler og til bekæmpelse af spyfluer i vildt- og fiskeforretninger samt andre lokaler, hvor der arbejdes med varer som tiltrækker de nævnte dyr.

f:terne tiltrækkes som hypnotiserede mpen med ultraviolette stråler (»sort hvorfra de suges ned i en opsamlingsaf en kraftig luftstrøm.

Over 1.800 bagermestre o.a. anvendte sidste sommer UNIKUM insekt-fanger - til stor glæde for både kunder og personale. Også De kan nu blive fri for den generende insekt-plage. Bestil UNIKUM insekt-fanger allerede i dag.

UNIKUM insekllangeren

»Vi er færdige med hvepsene ••• « siger bagermester A. Rindbøl i Sorgenfri og fortsætter: » - jeg fik tilbudt at afprøve UNIKUM insekt-tanger for Statens Skadedyrlaboratorium. Virkningen var forbløffende: Hvepsene blev indfanget, når de dukkede op i forretningen. På 22 dage blev der udryddet 9.682 hvepse plus en del andre insekter På en enkelt dag blev der fanget ikke mindre end 1.484 hvepse. Vi undgik helt en forringe/se af brødets kvalitet. Kunderne var ikke længerl! nervøse for at komme ind og personalets sygedage som følge at hvepse-stik blev helt undgået

ENEFORHANDLER

Bakteriolog Else Jansen

Vi synes ikke det det. Gjær er levende vesener. Det vet vi som arbeider med den. Derfor steller vi så godt med gjæren vår Det kreves nemlig meget av en god gjær Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne , god holdbarhet og jevn konsistens. Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn , sørger for at den «trives ». Og hele tiden kontrollerer vi, om og om igjen. Vi synes at det er

'-Ko'Jll'ol l~ter vi for meget

best å være sikker Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet.

GJÆRFABRIKKEN

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

WP MULTIMAT

bollemaskiner arbeider automatisk. Ingen oppveining. Illustrasjonen viser Multimat K 5-rader med automatisk avsetning på plater Leveres også med langruller og automatisk avsetning og som bare bollemaskin. Mange modeller og muligheter.

Vi presenterer her 2 av

Werner & Pf leiderers

anerkjente, solide maskiner som er levert til en rekke norske bakerier.

WP

DOBBEL-KONUS

eltemaskiner type DK med den særegne og effektive arbeidsmåte.Tidsinnstilling. Automatisk heving og senking av overdelen.

Eneforhandler for Norge ,

AICTI

NY PAKKELØSNING GA BEDRE ØKONOMI I TRADISJONELL BEDRIFT

AV EMBALLASJEKONSULENT ODD BERGSTRØM

Bertha ' s Baker ier AI S, Hov i Land , regnes blant de største bakeribedrifter Her produseres lefser, lomper, smultringer samt rullader og formkaker. I løpet av 30 år har bakeriet utviklet seg til en moderne storprodusent, og har i dag et vel utbygget distribusjonsapparat. Produktene selges over hele Østlandet, med Oslo som det største marked Distribusjonen skjer i vesentlig grad med bakeriets egne biler

Den sterke ekspansjonen stiller også krav til en effektivisert og økonomisk emballering Tidligere benyttet bakeriet en rekke varianter i vanlig sjaktelfasong. Dette ble etter hvert dyrt og lite hensiktsmessig.Bakeriet vurderte derfor å gå over til manuelt oppsatte trau, og om

mulig redusere antallet til maksimalt to størrelser Dette ville redusere emballasjekostnadene vesentlig .Sarpsborg Papp A-S ble her koblet inn og foretok en økonomisk analyse. Det viste seg at bakeriet ville gjøre

EN ÅRLIG BESPARELSE PÅ

CA. KRONER 30.000 ved å ve lge maskinelt oppsatte trau

i stedet for håndoppsatte. Som nateurl ig svar på dette ble det derfor valgt å satse på en helautomatisk oppreisningsmaskin av typen Wellpack TR 800. Mask inen arbeider med plane, utstansede bølgepappemner, og det kan benyttes grov, fin - eller miniriflet bølgepapp. Bølgepappemnene plasseres i et magasin, og innføringen skjer ved hjelp av vakuum og medbr ingere . Magasinet påfylles uten at maskinen behøver å stoppes . Fra magasinet mates emnene forbi limpistoler, som legger varmeaktivt (hotmelt) lim i hvert hjørne, og videre frem til selve oppreisningsverktøyet, som består av et fast underverktøy og et bevegelig oververktøy.

Emnene blir ført ned gjennom verktøyet og blir formet samtidig som limpunktene blir presset sammen. Fra verktøydelen faller de ferdig opplimte trau ned på en kort transpor t ør som fører trauene ut av maskinen til en sentral pakkestasjon . Utføringen kan skje til tre sider .

EN SLIK HELAUTOMATISK TRAUOPPREISER ER EN GOD ØKONOMISK LØSNING PÅ MANGE EMBALLASJE PROBLEM

Dette innebærer bl. a at materialet som brukes ekstra ved manuell oppsetting av et selvlåsende trau kan sløyfes, og dette kan bety 20-25 ¼ i snitt. Man oppnår også reduserte arbeidsomkostninger ved at bl. a . flere maskiner kan betjenes av en person. Det blir også Forts side 307

Eksempel pli komplett pakkelinje

Firmamerke

' s Bakerier A/ S. Originalen er i dette tilfelle benyttet til de om -

KANSKJE LØRDAGSFRI?

Invester i kiøling.

Arbeidsbord m/kjøling, løse stikker bak hver dør, antall rom etter Deres behov. Ny finisj vedrørende kjølemotor og dryppepanne.

Antirask/raskeskap m/løse stikker, lages også for innkjøring av hele traller, løs topp unit med motor og automatikk som bare løftes ut av Dem selv, ved eventuell . reparas1on.

ENEFORHANDLER

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) • 3718 46

HVORLEDES BAKERMESTER GRAVDAL 0 LØSTE BADE

ARBEIDSKRAFTSPØRSMÅLET OG INNPAKNINGSPROBLEMENE?

• Her følger intervjuet med disp Bjelke og ing. Raffe/sen

« Baker-Konditor »: - Hvilket problem sto dere overfor i Gravdals Bakeri?

Ing Raffelsen : - Det var i første omgang å løse problemet med å motta brødet fra ovnsbåndet som kommer ut i to forskjellige høyder . Det måtte konstrueres et transportbånd som kunne veksle i høyde. Plassproblemet var også meget stort. Poenget var å finne frem til en løsning som var mest mulig arbeidskraftbesparende og helst slik at en person kunne styre båndet på bakerovnen samtidig som han skulle styre transportbåndet og gjennomføre innpakking av brød.

«B-K»: - Hvordan løste dere så alle disse problemer?

ln,g . Raffelsen : - Vi konstruerte en transportbane som lot seg heve og senke og som samtidig var synkronisert med ovnsbåndet. Ved hjelp av en elektrisk fotpedal kan en person styre både bevegelsen i ovnsbåndet og transportbåndet. I transportbåndet måtte det så passes inn en egnet innpakningsmaskin.

« B-K »: - Er dette en ny måte å løse et slikt problem på?

Ing. Raffelsen: - Ja, vi vet ikke at noen andre har løst dette problem på denne måte tidligere, og på en så enkel og relativt rimelig måte

« B-K »: - Er det ellers noe nytt i dette transport- og emballeringsopplegget som Gravdals Bakeri har fått laget i stand.

Disponent Bjelke: - Det største problemet var som sagt tidligere å

få synkronisert ovnsbåndet med transportbåndet, og likeledes å finne frem til måten å heve og senke transportbåndet. Det videre opplegg er ellers relativt enkelt og ordinært og er i bruk i et stort antall bedrifter i vårt land.

«B-K»: - Dette oplegg som dere har konstruert for Gravdals Bakeri og for båndovnen der, vil altså passe meget godt for et mindre og mellomstort bakeri. Har dere tenkt på alle de bedrifter hos oss som har tralleovner. Finnes det noen enkel løsning for bedrifter med denne ovnstype også?

Ing. Raffelsen: - Ja, jeg tror vi har funnet frem til en løsning også

Brødene transporteres s6 videre via pakkemaskin til den unge gutten til høyre p6 bildet som plasserer brødene i transportkasse eller reol. like foran guttens venstre fot er det plassert en elektrisk kontokt som styrer b6de ovnsb6ndet og tronsportb6ndet som kommer fra ovnens utløp

her. Vi har len,ge arbeidet med et transport og innpakningsopplegg som vi tror skal være meget praktisk og relativt rimelig. Vårt mål er at en man skal greie uttak av ovnen og samtidig få disse pakket inn.

« B-K »: - Blir slike opplegg dyre?

Disp. Bjelke : - Nei, jeg tror vi må si at det blir relativt rimelig. Det må selvsagt bli en individuell løsning fra det ene bakeriet til det annet, og det er lengden av transportbån-

Retur av brød vil bli tatt opp i høst av Forbruker-rådet

STORE MENGDER MAT GÅR TIL SPILLE

P.G.A. KUNDENES «STATUS-PRINSIPPER»

Forbrukerrådet vil ta opp problemet med sløsing, opplyser direktør Bjørn Guldbrandsen i Forbrukerrådet. Rådet tok på sitt møte nylig opp spørsmålet på bakgrunn av et TV-program om de enorme mengder brød som går til spille fordi man ikke får omsatt daggammelt brød.

Det er meningen å drøfte spørsmålet på generell basis til høsten, etter at det er lagt frem fakta om omfanget av sløserier som dette. I neste omgang vil man komme tilbake til hvilke tiltak som bør treffes for å komme problemet til livs.

TV-programmet, som gikk i Forbrukermagasinet, viste blant annet hvordan biler ble lastet fulle av brød som var en dag gammelt.

- Personlig reagerer jeg som de fleste på slikt, sier direktør Guldbrandsen. Jeg ser saken på bakgrunn av ressurs-problemet generelt og ut fra knappheten på matvarer verden over. Jeg har en sterk følelse av at noe må gjøres for at vi skal komme ut av dette.

- Det er avgjort nødvendig å få dreid forbruket i en mer fornuftig retning, så vi kan unngå slik sløsing med matvarer, er reaksjonen fra landbruksminister Thorstein Treholt. Han har gjentatte ganger i Stortinget minnet om hvor knappe kornforsyningene er blitt.

- Jeg ser det som meget beklagelig at folk ikke synes de kan gjøre bruk av daggammelt brød slik at det må kastes, sier statsråden videre. Men det er dessverre typisk at når det er nok av varer og overflod av alle ting, blir det sløst med varer som i dette tilfelle.

Konditormester Cato Berg i Aug. Olsen bakerforretning og knekke-

brødfabrikk A.s., Oslo, bekrefter at man her har å gjøre med et stort problem.

- Vel 10 ¼ av produksjonen kommer tilbake til oss i usalgbar stand, sier han. Det gjelder både brød og andre bakervarer, som forbrukerne finner ubrukelige når de er fra dagen før. For vårt vedkommende er da eneste alternativ å omsette det til grisefor til en brøkdel av prisen. Vi får vel igjen bare knapt melprisen for brødet og taper ca. to kroner for eksempel for et kneippbrød.

Returprosenten for brød kan i dag ligge fra 1-5 ¼, i en keite forretninger over 7 ¼. Det er meget vanskelig i denne bransjen å si fra dag til dag hvor stort salget vil bli.

- Kan man redusere prisen for eksempel for brød fra dagen før?

- Folks oppfatning spiller en betydelig rolle her. Brød skal være ferskt her i landet. Dessuten er det et lite statusspørsmål - spør man etter billig, gammelt brød, har man « dårlig råd ».

På noe sikt mener Berg det kan lykkes å dreie forbrukervarene noe, idet lørdagsfri-ordninger kan venne flere til å spise brød som ikke er rykende ferskt. Spisevanene kan i dette tilfellet endres uten noen som helst fare for folkehelsen, sier han og henviser til Sverige, hvor man ikke har dette problemet.

- Hvis den sprø skorpen ikke lenger blir så attraktiv, vil nok folk ikke forlange helt ferskt brød og kaste det gamle, antar konditormester Berg. Men foreløpig krever man ferske varer, og så må bakeriene ta sjansen på at de ikke leverer for mye, slik at returen blir for stor. D

3000 landhandlerier og nærbutikker i faresonen

5000 butikker nedlagt i perioden 1963-73.

BEITO

- Det er ikke kommet noe vendepunkt i utviklingen i det vi kaller « butikkdøden » , og det er ikke realistisk å regne med noen endring, sa adm. direktør Bjarne Birkelund, i et foredrag på generalmøtet som Norges Kolonial og Landhandelforbund holdt på Beitostølen nylig. Han karakteriserte utviklingen som moderat selv om 5000 eller hver fjerde butikk i gruppen næring- og nytelsesmiddelutsalg ble lagt ned i tiårsperioden 1963-73.

« Butikkdøden » har rammel hardest blant brød- og melkeutsalg, kjøtt og fiskeforretninger I denne gruppen forsvant hver tredje butikk eller tilsammen 2.700 utsalg i ti-års • perioden. Samvirkelagene hadde en reduksjon på 400 utsalg, mens del ble slengt ca. 2 000 private dagligvareforretninger. For begge gruppene var del en reduksjon på ca. 20 %.

Dagligvareforretninger med en årsamsel • ning på under en halv mill kroner sliter med dårlig økonomi. Del dreier seg om ca 3.000 butikker som er i faresonen , sa direktør Birkeland

Dersom ytterligere 3-4 000 landhandlerier og nærhelsbutikker må nedlegges, vil dette føre til al ca. 300 000 husstander må skifte innkjøpssted.

Direktør Birkeland pekte på at dersom vi ønsker å opprettholde en desentralisert bosetting, må del også gjøres noe for å beholde landhandleriene og nærhetsbutikkene Far å makte dette burde kjøpmennene samarbeide både med kundene, leverandørene og myndigheten. Offentlige organers innkjøp burde så sant mulig gjøres lokale Taleren visle også til etableringskontroll eller elablernigsforbud, direkte statlig eller kommunal stølte til bomess ig utsatte butikker , forbud mot visse former for markedsføring, spesielle avgifter på stordriftshandel og endringer i Prisdirektoratets pris- og avansepolitikk.

- Personlig ville jeg imidlertid se det som en fordel om handelens folk selv makier å løse problemene, sa direktør Bjarne Birkelund

EMBALLASJEN ER EN RÅVARE

0 0 0

NA MA VI VAKNE OG SE OPP FOR CATERING-BRANSJEN!

ALVORSORD FRA LEVERANDØR

Kjell Dybdahl i firma Hans Brynning & Co. selger aluminiumformer til bl. a baker- og konditorbransjen på fjerde året « B-K » har hatt en samtale med ham og han har mye på hjertet når det gjelder bakere og konditorer

« B-K »: Må man lære å bruke aluminiumformer i vår produksjon?

Dybdahl: Så vidt jeg kan forstå, faller det naturlig for konditorer å bruke aluminiumformer. Noen problemer oppstår sikkert fra tid til annen, men vi hører aldri noe. Dessverre er ikke konditorer og bakere flinke til å kommunisere. Fra andre bransjer har vi stadig spørsmål om anvendelser, prøver m.m. Nå må jeg jo si at vi er typiske kremmere og har liten kunnskap om baker og konditorbransjen På den annen side har mitt moderselskap i Danmark, bakerkonsulent og prøvebakeri, som står til rådighet for utprøving av oppskrifter og løsing av tekniske problemer li,._

«B-K»: Velger vi riktige former i det store utvalget som er på markedet?

Forts . fra forrige side

Dybdahl: Det er sjelden at jeg ser direkte feil former brukt. Det måtte da være at former med oppstående kanter for nedbretting over lokk brukes til filminnslaging. Her bør det brukes former med omrullede kanter. Ellers så jeg gjerne at vårt rikholdige utvalg ble bedre utnyttet. Hvorfor ikke markere seg med en annerledes form - og kanskje en med et festlig lokk? Kaker er luksus, og luksusartikler skal presenteres som det de er

« B-K » : Kan aluminiumformer brukes til allslags bakverk?

Dybdahl : Vel, til det meste på en eller annen måte. For meg faller det naturlig å dele inn former slik : Kombinert bakeform og salgsemballasje. F.eks. til formkake. Dette er nok den største gruppen, og her ligger sikkert de største gevinster. Bakeform for formbrød. Formene brukes mange ganger, eventuelt i en holder Her kommer vi forøvrig snart med noe nytt. Brød bakt i aluminiumform blir saftig, og det blir ikke overgang fra lyst til mørkt på sidene. Formene skal ikke fettes.

HVORLEDES BAKERMESTER GRAVDAL .

dene som vil medføre variasjon i prisen. Et mer komplisert opplegg som dette i Gravdals Bakeri og Konditori vil koste ca. kr. 30.000,-. I andre bakerier vil opplegget bli annerledes, og generelt sett kan vi si at innpakningsanlegg vil kunne koste fra kr 15.000-40.000.

I alle tilfeller må vi ha for øye at Gravdals Bakeri med sitt anlegg sparte inn lønn til 2 svenner og da er det ikke vanskelig å se at dette vc,r en lønnsom investering.

« B-K »: - Takk til disp. Bjelke og takk til ing. Raffelsen og det samme til bakermester Gravdal for en inter-

essant samtale. Gravdals Bakeri synes å ha løst det problem som oppstår når den menneskelige arbeidskraft blir borte og ikke lar seg erstatte Dette problem vil før eller senere oppstå for de aller fleste av våre bedrifter og både for de små, mel lomstore og de helt store, at problemet kan løses slik som Gravdals Bakeri løste sitt problem skal vi være glad for.

Sv. Fl.

Slik plasseres det ferdig emballerte produkt til ordentlig lufting, før transporten ut til kundene tar til

Støpeform til desserter.

Ren salgsemballasje. I slike tilfelle brukes gjerne et dekorativt plastlokk.

« B-K»: Hvorfor bør vi bruke former i vår produksjon?

Dybdahl: Viktigst er lettere arbeidsgang. Baker man f. eks. formkake i aluminiumform slipper man 1 I å fore former 2) å tømme for.,._

Kjell Dybdahl ber bransjen am å våkne ~pp.

TÅRNKAKEESKER m/hank brun

KAKEESKER m/klammer.

Bunn og lokk hver for seg.

Bunter a 100 stk.

BLØTKAKEESKER hvite m/ører

Bunn og lokk hver for seg.

Bunter a 100 stk.

KAKEBUNNER hvite, runde.

Bunter a 500 stk.

KAKEBUNN MED DEKOR

KAKEESKER hvite m/ører og cellophanvindu.

Bunter a 100 stk.

KONDITORESKER hvite m/ører

Sammenhengende bunn og lokk.

Bunter a 100 stk.

KRINGLE- OG THEKAKEESKER hvite m/ører.

Bunter a 100 stk.

MED HILSEN

A/S KARTONAGE HAVNELAGER B

TRONDHEIM

Tlf. 23750 25olo

TRENGER DE EKBALLAGE FOR DERES KAKER STÅR vi VI ALLTID TIL TJENESTE, VI LAGERFØRER ET STORT UTVALG I ULIKE STØRRELSER MED Goni KVALITETER.

VÅRE 2TYPER KAKEBOKSER LEVERES T STØRRELSENE I LTR. SAMT 1.2 lTR.

SKULLE NOEN ØNSKE SPESIALSTØ~RELSER UTENFOR DEN VANLIGE STANDARD STÅR VI TIL TJENESTE. HURTIG LEVERING OG GOD KVALITIT TIL EN RIMELIG PRIS.

Kakeskuf'f'en "Smett lett".

Bunter a 500 stk.

KRINGLE- OG THEKAKEESKER m/klammer.

Bunter a 100 stk.

"KAKEBOKSEN"

-

EMBALLASJEN ER EN RÅVARE

mer 3) å gjøre former rene 4) å stille former på plass.

Massariner i gullkapsler holder seg saftige i mer enn en uke - selv i et varmt bakeri. Ingen foring og tømming og overføringf til papirkapsler. Desserter i aluminiumformer trenger mindre gelatin - og dette gir bedre kvalitet. Innlegg i wienerbrød løper ikke ut, og det blir ikke sorte kanter på sidene. Videre beskytter formen bakverket, og det er lett å varme opp i den. Aluminiumformer er ideelle til dypfrysing, avbaking og salg. Fordelene for forbrukeren ved salg av dypfryst, ubakt bakverk er innlysende.

« B-K » : Det var mange fordeler. Har du bare fornøyde kunder?

Dybdahl: På den tekniske siden hører vi intet, men jeg er sikker på at noen har noe på hjertet en gang i blant. Når det imidlertid gjelder priser, klages det. Vi hører at former fordyrer varene kraftig. Vel, hvis man kalkulerer inn formene med råvarene, må det bli fordyrelse Det riktige ville vel være å ta for formene det man har gitt. Som gevinst får man i alle tilfelle arbeidsbesparelse, som forbedrer lønnsomheten eller konkurranseevnen.

« B-K » : Er det noen som har noe positivt å si om bakeformer?

Dybdahl: Det strømmer ikke akkurat på med hyggelige uttalelser, men et jevnt økende salg er positivt nok. Vi selger, som kjent, gjennom grossister På grossisthånd har omsetningen vært: 1971 : kr. 1,5 mill. 1972: kr. 2,4 mill. 1973 : kr. 2,9 mill I år har vi budsjettert med kr 3,7 mill. Rundt regnet har halvparten av omsetningen gått til bakerbransjen. Fremover vil nok denne delen synke noe fordi det er stor aktivitet på cateringsektoren. Dette bør forøvrig bakere merke seg. Catering ligger vel til rette for mange bakere.

« B-K » : Emballasje er i sentrum i miljøvern- og ressursdebatten. Blir forbrukerne informert om fordelene ved å benytte former slik at de ikke får en negativ innstilling?

Dybda,hl: Jeg har ikke inntrykk av at bakerbransjen gjør stort i så henseende. Det er synd for det ligger mange gode argumenter i dagen. Men det er vel først og fremst opp til emballasjeindustrien å informere publikum slik at det får et balansert og riktig syn på former og emballasje i sin alminnelighet

« B-K » : Hvilke fordeler har så disse former for forbrukeren?

Dybdahl: En rasjonell arbeidsgang i bakeriet presser ikke prisene oppover, og det betyr en god del. Ellers er varer i aluminiumformer lettere å bære med seg hjem, de går ikke i stykker og holder seg lenger. Mange kaker smaker best etter oppvarming, og her er aluminiumformer nesten uunnværlige. Likeledes til dypfrysing. Halvbakte og ubakte bakverk i aluminiumformer bakes ferdig hjemme i de former de er emballert i.

Aluminiumformer har også for mange gjenbruksverdi. Det vil si de velger produkter i aluminiumformer for senere å bruke dem til middagsrester, til å steke fiskegrateng m.m.

«B-K » : Har du noe å by på utenom et bra utvalg og et godt forgrenet distribusjonsnett?

Dybdahl : Det må innrømmes at vi ikke er dyktige nok som konsulenter. Men som sagt, moderfirmaet har konsulent og prøvebakeri til kundenes disposisjon. Ellers sender vi regelmessig ut nyhetsbrev, som vi håper blir vel mottatt. Fra tid til annen tilbyr vi gratis og nøytralt salgsog informasjonsmateriell. Men konditorer og bakere virker totalt uinteresserte. Grossistenes selgere må kanskje ta noe av skylden for dette. Det er først og fremst disse som må følge opp våre tilbud.

« B-K » : Noen ønsker for fremtiden?

Dybdah I: Først og fremst at bakere og konditorer benytter seg av de tilbud vi kommer med på informasjonsmateriell, at de ber om opplysninger og prøver - i det hele tatt litt mer toveis kommunikasjon.

PETER PAN

Forts. fra side 293

HYGIENEKURSET KOMMER I HØST

tekniske utviklinger, lovmeuige krov og nye blod som kon benyttes som oppslag i bedriften

Kompendiene blir tilgjengelige for enhver deltaker i kursene, men kan ogs6 kjøpes ved bestilling til Norsk Cereolinstilull, Statens Teknologiske Institutt, Akersveien 24 c, Oslo Dep., Oslo 1. Pris kr 35,-.

Kursene tilbys i første omgang laugene som vil bli kontaktet av de lokale helseinspektører.

Det blir helseinspektørene selv, eller onnen foredragsholder besørget av ham etter avtale med laugsoldermonnen, som behandler de enkelte lemi p6 bakgrunn av kompendiets kapitler

N C.I .' vil oppbevare en liste over alle innehavere av moppen og sørge for tilsendelse av det nye materialet som blir utarbeidet. Denne oppfølging skjer uten utgifter for mappeinnehaverne.

Hygienekurset er et av flere tiltok som BKLF samarbeider med helsemyndighetene og NCI v/ STI om, for 6 heve den kvalitetsmessige standard i bakeriene.

De andre omr6dene er:

o) Brødbedømmelse, som er omtalt i en onnen artikkel i dette nummer , og som hor vært i gong i en tid.

b) Standardisering av bakerimaskiner for 6 p6virke maskinleverandørene til 6 endre sine konstruksjoner slik at utstyret er lettere 6 holde rent

Disse grunnelementene, som delvis er p6 el forberedende stadium, har som langsiktig m61 6 gjøre det lettere for næringen 6 følge den hygieniske og kvalitetsmessige utvikling som matvareprodusenter er inne i i alminnelighet

En m61bevisst oppfølging av en ,lik policy vil øke bransjens anseelse utad og gjøre det mulig al bransjen flir større frihet til 6 utvikle sin egenart uten for sterke direktiver fra myndighetene

Vi oppfordrer derfor bakerne til 6 ta vel imot tiltakene etterhvert som de blir tilgjengelige

LEIF KNUTRUD 0

BILLIG PLASTFILM KAN BLI DYR,

RIKTIG VALG AV EMBALLASJOPPHEVE PROBLEMER PÅ GRUNN AV LØRDAGSFRI

- Firmaet Bjørn Welin-Larsen har 23 ansatte og ble startet for 22 år siden Virksomheten er preget av ekspansjon. For 1974 har man prognosert en omsetning på ca. 20 mill. kroner, forteller firmaets salgssjef Jan Wister til « B-K »s lesere.

- Bedriften er delt i to seksjoner, en forpakningsavdeling som forsyner bedrifter i næringsmiddelbransjen, med artikler innenfor pakningssektoren. Videre startet man for en tid siden et datterselskap som driver med aluminiumsformer som leveres til næringsmiddelbransjen - engangsaluminium. Den andre avdelingen i tillegg til forpakningsavdelingen leverer råstoff til produksjonen innen næringsmiddelbransjen Det vesentligste knytter seg her til proteiner, og krydder.

Firmaet Welin-Larsen har store leveranser spesielt til kjøttbransjen. Når det gjelder baker- og konditorbransjen har leveransene ikke vært av den samme størrelse, men det har i den senere tid vært en meget positiv utvikling, forteller salgssjef Wister Firmaet har tre selgere som i stor utstrekning bearbeider bakerog konditorbransjen med plastfilm, skåler, pakkeutstyr og aluminiumsformer.

Firmaet driver i dag en utstrakt prøvevirksomhet, spesielt når det gjelder emballering i forskjellige plastfolier. Salgssjef Wister understreker at baker- og konditorfirmaer er særlig velkomne for å diskutere sine problemer når det gjelder emballasje og, sier han videre, det er meget vanskelig å finne ut akkurat den riktige plastfilm som bør benyttes i det enkelte tlifelle Således advarer han mot å benytte tilbud fra de som kommer og tilbyr billig plast. Det kan bli meget dyrt i form av ødelagte varer og dårlig renomme. Det er helt nødvendig å vurdere

hvilken plastfilm som skal benyttes overfor hvert enkelt produkt. Meget avgjørende i det tilfelle er produktets råvarer og hvilken oppgave emballasjen skal ha. Tidligere ble emballa sjen bare beregnet til å være en hygienisk beskyttelse av produktet. I dag er emballasjen en del av selve produktet for bl. a. å bevare varens kvalitet, smak, holdbarhet og å hindre at varen tar i mot aromaer fra andre varer.

Når det gjelder innpakningsmaskiner må en være meget oppmerksom.

KANSKJE KAN EN ENKEL OG BILLIG INNPAKNINGSMASKIN VÆRE

LANGT MER ANVENDELIG

enn en dyr og komplisert maskin Salgssjef Wister forteller at han har sett mange sørgelige investeringer rundt i firmaer når det gjelder innpakningsmaskiner.

Under samtalen med salgssjef Wister blir også problemer med

lørdagsfri nevnt, og likeledes behovet for å finne frem til produksjonsformer som gjør bakeriene og konditoriene mindre avhengig av å produsere tidlig om morgenen. Salgssjef Wister peker i den anledning på at riktig emballering og med etterfølgende sterilisering kanskje kan være en riktig løsning på disse spørsmålene for mange av baker- og konditorbransjens utøvere Greier man å skape lagervarer ut av baker- og konditorbransjens ordinære dagsferske varer, vil det kunne løse en rekke store problemer for våre bedrifter.

Firmaet Bjørn Welin-Larsen peker spesielt på behovet for å lære opp det personell som arbeider med emballering. Firmaet tilbyr i dag baker- og konditorbedriftene å sende sitt ekspedisjonspersonale på emballeringskurs som arrangeres i Bjørn Welin-Larsen regi. Firmaet har i dag utmerkede kurslokaler, hvor personalet ved endags, event. kveldskurs blir undervist i riktig forpakning, og hvor viktig det er å benytte riktige materialer. Kurset er gratis.

Importert bakverk synes å ha en bedre holdbarhet enn norske kaker. Salgssjef Wister nevner at riktig emballering og bruk av riktig plastfilm er av vesentlig betydning i det spørsmålet.

« Baker-Konditor» synes at firma Bjørn Welin-Larsen har en rekke meget interessante tilbud til vår bransje. Spesielt er å håpe at et stort antall bedrifter benytter anledningen til å sende sine ansatte til emballasjekurs For det første løses her et opplæringsproblem som baker- og konditoribedriftene har vanskelig for å løse selv, og dernest sikrer vi oss at våre varer til enhver tid blir emballert i riktig emballasje og på en riktig måte

Sv. Fl.

i fast materiell må innleveres senest den 1. i ønskede månedsutgave.

som skal i korrektur eller sats hos oss, må leveres den 20. i foregående måned.

ER EN RÅVARE

V AR MEGET NØYE MED VALG AV PLASTFOLIE TIL INNPAKNING AV

BAKER- OG KONDITORVARER

AV EMBALLASJEKONSULENT THORE HALSING

Alt for ofte kan vi i massemedia høre og lese om «plastpakkede varer» i en negativ betydning, som om plast var en ensartet film som mer eller mindre ødelegger varene. Dette er kanskje naturlig med den forvirring som er omkring denne form for emballasje.

Det er fortsatt mange, også brukere blant bakere og konditorer, som ikke helt er klar over at det finnes en lang rekke filmtyper med varierende egenskaper, og som avdekker sine spesielle behov. Når plast fra tid til annen får en slik negativ omtale, kommer det vel ofte av at det har vært brukt en film som ikke har gitt varen den beskyttelse den skulle ha hatt.

Når man har en vare som skal emballeres, er det viktig først å gjøre seg opp en mening om hva emballasjen skal tjene til. Skal den bare ha en hygienisk funksjon? Er det ønskelig med lang holdbarhet? Vil varen kunne påvirkes av andre varer ved aroma- og smaksoverføring? Er varen i seg selv salgsfremmende eller trengs det emballasje som viser hvor delikat varen er ferdig tilberedt? etc. etc.

Dette er momenter som bør vurderes før emballasjen velges

Når det gjelder bakverk, er disse varene i seg selv så delikate og salg sfremmende, at de bør pakkes i en klar film For å finne den rette filmen bør en kjenne noe til de forskjellige typene, og hvilke egenskaper disse har.

For at dette ikke skal bli for omfattende, skal vi her se på de 4 typer film som er mest brukt innen bransjen. De egenskaper vi er mest interessert i er permeabilitetsegenskaper (gjennomgangsegenskaper), sveise-egenskaper, strekk-krymp, klarhet og glans samt maskinegenskaper.

For å gjøre permeabilitetsegenskapene mer oversiktl i g, er det satt opp et søylediagram som viser gjennomgangen av surstoff, k ulldioksyd og vanndamp. Disse søylene må imidlertid bli å betrakte som orienterende, da det kan være endel variasjon innen samme type film, men det innbyrdes forhold skulle gi et riktig bilde.

CELLOFAN

eller Viskosefilm har vært på markedet i over 40 år. Den har etterhvert fått en rekke forskjellige kvaliteter med høyst varierende egenskaper. Den type som er mest brukt i denne sammenheng har betegnelsen M.S.A.T. Viskosefilmen er i seg selv ikke sveisbar og blir derfor belagt med lakksjikt på en eller begge sider Betegnende for denne filmen er dens gode maskinegenskaper og relative tetthet.

Cellofan lar seg verken strekke eller krympe, og har vel i dag størst utbredelse til varer som er regelmessige og glatte, slik at filmen kan legges stramt rundt varen. Den er ømfintlig overfor lave temperaturer.

Cellofan har en sveisetemperatur på 100-130°C.

Den leveres på rull og i ark

POLYETELEN

er av bakere best kjent i form av poser Den leveres også som krympefilm, men kan vel neppe konkurrere med de andre filmtyper når det gjelder klarhet og permeabilitetsegenskaper. Den slipper igjennom svært mye surstoff og kulldioksyd, men relativt lite vanndamp. Sveisetemperaturen ligger på ca. 150 ° C, og krympetemperaturen på ca. 180 -200 ° C, avhengig av tykkelse og kvalitet.

P.V.C. (POLYVINYLCLORIDl er i dag mye brukt innen matvaresektoren. Dette p g. a. dens klarhet

og pakkeegenskaper, såvel maskinelle som manuelle.

P.V.C. leveres i 2 hovedgrupper: Krympefilm og Strekkfilm. Ved emballering med krympefilm blir varen etter pakking sendt gjennom et varmekammer som bevirker at filmen trekker seg sammen rundt varen som en glassklar hinne.

P.V.C. krympefilm leveres på rull, som enkel eller foldet film. Den foldede filmen brukes til en vinkelsveisemaskin som lager en « tett » pose rundt varen før krymping

Strekkfilmen benyttes såvel manuelt som maskinelt Som det ligger i navnet strekkes denne rundt varen

Sveisetemperaturen er ca. 140 ° C og krympetemperatur ca 110 ° C.

P.V.C.-filmene har en relativt høy gjennomgang av surstoff, kulldioksyd og vanndamp

P.V.D.C. !POLYVINYLIDENCLORIDI er best kjent under navnet SARAN. Dette er den desidert tetteste filmen. Saran er klar og har en meget god glans. Den krymper ved ca. 110 ° C. og sveiser ved 130 ° C. Smeltetemperaturen ligger på ca. 140 ° C, og den er derfor godt egnet til sterilisering. Man kan få enkle pakkestativer, og i den senere tid er det også kommet på markedet helautomatiske maskiner som arbeider med Sa ran

FILMVALG

Det er vanskelig å sette opp en konkret liste over alle vareslag og

SELVKLEBENDE

ETIKETTER

Vi leverer selvklebende etiketter for de fleste typer tiltryknings-maskiner og dispensere. Vi disponerer over 1 stor tre-farve flexomaskin, heirotasjon. 2 boktrykk to-farve og 1 en-farve maskin, 2 store folietrykk presser, samt et batteri med Heidelberg en og to-farvemaskiner. Vårt moderne setteri besørger oppsetningen av Deres etiketter.

Lang erfaring, rask levering og høy kvalitet.

Etikett-Trykk A/s,

Salgskontor Bjarne Sandvik A/S Bernh Getz gt. 3 B, Oslo 1, Tlf 20 41 02 - 20 40 06

"Baki"-produktene garanteres av Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr.bord 19 24 10)

- EMBALLASJEN ER EN RÅVARE

hvilken film som bør benyttes. Dette fordi kravene til omsetningshastighet, pakkesystem samt varenes ulikhet varierer sterkt.

Generelt kan man si at de fleste kakesorter, samt brødvarer som skal steriliseres, skal ha en så tett Hlm som mulig. Dette fordi varen skal beskyttes mot uttørring, muggdannelse og aroma / smakstap.

like viktig er det at varen ikke blir påvirket av andre varer Med erne varehandel vi har i den mod dag, kan lagret i s det lett skje at kakene blir upermarkedet eller i kios-

ken sammen med varer som kan ha uheldig virkning.

Ut fra dette vil det være hensiktsmessig å bruke en P V.D.C. film til varer som man ønsker å gi best mulig holdbarhet.

Har man full kontroll over varedistribusjonen og ikke har for store krav til holdbarheten eller at varen i seg selv har lang holdbarhet. Kan

vi benytte en mer « åpen» film, f.eks P.V.C. Det er viktig at om det benyttes en « åpen» film, så må den slippe gjennom maksimalt med vanndamp. Dette fordi muggsporer får ideelle forhold ved fuktighet og surstoff.

MASKINELT UTSTYR

Når en baker eller konditor skal velge maskin eller pakkesystem bør han ha klart for seg hvilke flimtyper maskinen kan arbeide med, og om disse filmtyper dekker de behov som stilles. Det er på markedet helautomatiske maskiner som arbeider med krymp- eller strekkfilmer. Det kan også fåes enkle pakkesystemer som er lette å betjene og som ved et rasjonelt opplegg av varehåndtering før og etter emballering, gir meget høy kapasitet.

THORE HALLBING

Sagt om emballasje:

0 0

OM ATA VARE PA RESSURSENE

Det er alminnelig enighet om at våre ressurser er begrenset og at dagens samfunn må ta ansvaret for at også fremtidige generasjoner skal ha eksistensmuligheter, skriver Moss Glasværk i sin siste årsrapport.

På en rekke områder må vi derfor søke å redusere våre forbruk, bruke materialene flere ganger eller finne nye veier. Glass som emballasjemateriale egner seg godt til gjenbruk, enten i form av returflasker eller som råstoff til nye flasker eller andre glassprodukter.

Det er likevel høyst tvilsomt om en øket resirkulering av glass totalt sett er resursbesparende. Råstoffene som for 85 ¼ vedkommende består av sand og andre rikelig tilgjengelige mineraler, blir langt rimeligere å anvende i prosessen enn innsamlede flasker og glasskår.

Innsamling av brukt glass, rensing og sortering, samt transport til glassverk, vil kreve mer ressurser enn nye råstoff i form av energi, arbeidskraft og transport Bedriften er naturlig nok sterkt opptatt av spørsmålet og vil nøye følge utviklingen på dette området.

1. Plant utstanset emne. 2 Ferdig oppsatt trau_ J _ Trauene stablet på hverandre og en hete tres os _

ER EN RÅVARE

Viktig rettelse til Varefaktakomiteens deklarasionsformular

Fra Varefakta-Komiteen har vi fått hyggelig brev om ovennevnte innrykning som nå synes å bli kjent hos alle landets bransjeutøvere.

Dessverre hadde man under utarbeidelse av manus utelatt avsnitt nr. 5.4 om «Mineralstoffer og vitaminer» ved renskrivning. Feilen er hesldigvis oppdaget og «B-K» har gleden av å presentere dette.

B-K nr. 6/7 4

Vi på vår side benytter anledningen til å be alle interesserte om å klippe ut avsnittet og klistre det sammen med nevnte formular.

5.4

MINERALSTOFFER OG VITAMINER

Mineralstoffer og vitaminer kan angis i samsvar med Sosialdepartementets forskrifter. Mineralstoffer

Forts. /ra side 29 3

Ny pakkeløsning ...

mindre behov for lagerplass, idet bølgepappemnene lagres plane.Trauoppreiseren kan eventuelt inngå i en komplett pakkelinje bestående av: Trauoppreiser, fyllestasjon, stabler, krympemaskin og fleksibelt transportbånd.

Representanter for Bertha's Bakerier A/ S uttaler, at de er meget fornøyde med emballasjeløsningen. De har fått en emballasje som tilfredsstiller kravene til en rasjonell og økonomisk pakking, effektiv distribusjon og ikke minst en emballasje som funksjonerer utmerket i detaljistleddet.

ODD BERGSTRØM D

og vitaminer angis i mg ( eventuelt / ug) pr. 100 g vare. Vitamin A ( retinol) og vitamin D kan alternativt angis i internasjonale enheter (i.e.). Innhold av mineralstoffer og vitaminer angis med gjennomsnittsverdier med betegnelsen «ca.».

Analyse av mineralstoffer utføres etter følgende metoder for:

Kalsium NMK nr. 21, 1955.

Jern NMK nr. 22, 1955.

Nærmere opplysninger om aktuelle analysemetoder for vitaminer fås ved henvendelse til VarefaktaKomiteens sekretariat.

DISTRIBUSJONSFUNKSJONEN

ER AV STØRSTE VIKTIGHET FOR DAGENS BAKEROG KONDITORBEDRIFTER

DEL 2

Av Petter Nordstrøm, Transportøkonomisk Institutt

1. del av den viktige artikkel finner De i forrige nr av BK.

KAPASITETSUTNYTTELSEN OG EFFEKTIVITET

Effektiviteten i bakerienes distribusjonsapparat er svært variable fra bedrift til bedrift. Det kan være hensiktsmessig å vurdere minst 3 sider ved distribusjonen:

Det fysiske distribusjonsapparat, utkjøringen og utsalgene

Administrasjonen av distribusjonen, ekspedisjonen

De grunnleggende forhold for distribusjonen, bedriftspolitikk

Utkjøringen til forretninger og institusjoner er et hovedelement i distribusjonen i de fleste bakerier. I de minste bakerier ser denne delen av distribusjonen stort sett ut til å være effektiv etter forholdene. Det er ofte samme personell som først produserer bakervarene og så distribuerer disse Dette gir en hensiktsmessig anvendelse av personellet over dagen for denne gruppen bakerier. Bedriften har vanligvis en varebil eller stasjonsbil som er i bruk noen få timer og dekker derved transportbehovet. På grunn av produksjonsvolumet blir kapasitetsutnyttelsen over dagen ofte liten. Ved økende omsetning kommer flere distribusjonsbiler til og derved øker valgmulighetene Bakerier av midlere størrelse har ofte problemer med kapasitetsutnyttelse og effekti -

vitet. Man har ofte for mange biler og sjåfører til å kunne utnytte disse effektivt. De starter ofte med halvt lass og kjører en tur om dagen, og effektiviteten blir deretter. Her spiller bedriftens serviceopplegg en stor rolle, f. eks et morgenbesøk til hver kunde. Andre klarer å holde bilantallet såpass nede at hver enkelt bil får en tilfredsstillende utnyttelse Enkelte bedrifter har i den senere tid begynt å benytte leievogner noen få timer om morgenen for å komme bedre ut.

De større bakeriene har uten tvil de beste mulig,heter til å få en effektiv utkjøring. Noen bedrifter har klart å utnytte disse mulighetene i betydelig grad, mens andre driver transporten på samme måte som bakerier av midlere størrelse. Også blant store bakerier merker man

EN TENDENS TIL Å SETTE BORT

EN DEL AV TRANSPORTEN TIL FREMMEDE

Til dels setter man bort en større leveringsrute til en privat transportør. Dette synes å ha en gunstig virkning på efektiviteten

Et eget utsalg i tilknytning til bakeriet er ofte rasjonelt. Man kan disponere personellet i utsalget og den øvrige ekspedisjon felles i en viss grad. Egne utsalg på annet sted

enn bakeriet står vesentlig vanskeligere. Forutsatt at hvert enkelt utsalg kan oppnå tilstrekkelig høy omsetning, må også disse utsalg være et effektivt supplement til distribusjonsapparatet. De øker den totale omsetning samtidig som bakeriet oppnår en høyere pris for sine varer. Ekspedisjon og administrasjon av distribusjonen er en forholdsvis stor oppgave i et bakeri. Kostnadene knyttet til disse aktiviteter er ofte meget betydelige. Et effektivt kjøreopplegg er ikke nok til å sikre en rasjonell distribusjon. Flere ting tyder på at det først og fremst er et efektivt ekspedisjonsopplegg i bakeriet som gir god total effektivitet innen distribusjonen. Ekspedisjonens lokaler og beliggenhet i eldre bebyggelse begrenser i flere tilfeller mulighetene for rasjonell drift.

Utforming av distribusjonsopplegget i et bakeri påvirkes i stor grad av de ytre forhold man arbeider under, samt av bakeriets politikk med hensyn til service, etc. Det lokale forbrukermarked, kundestruktur som f. eks. butikkstørrelse, antall leveringsbesøk hvor hver kunde, ferskt brød til hver butikk ved dagens åpning er eksempler på forhold som påvirker bakeriets mulighet til å utforme en effektiv distribusjon.

Mange bakerier burde forsøke å

Baker- og konditoremballasie er en av våre spesia Iiteter!

Idag leverer vi en rekke typer forskjellige kake-esker, fra billige til mer eksklusive. Plastbelagt kartong. Også med vindu Spesielt nevner vi FORMKAKEPAPIR i pergamyn eller siliconbelagt greaseproof. Relativt korte leveringstider!

HALLAN & CO. A/s

Tlf (02) 37 61 80

Malmøgt 7 , Oslo 5

EMBALLASJE

• BLØTKAKEESKER

• KAKEESKER MED CELLOFANVINDU

• KRINGLE- OG THEKAKEESKER

• MASKOT KAKEBRETTSKUFFER

• ESKER I EN DEL, smettbare

• KAKEFATPAPIR

• KAKEBUNNER

• PAPPBRETT

• SPESIALITET : SERVIBUNN

• ALT I PAPIRVARER

JULIUS MASKE A/s

TLF {075) 195 60

LADE ALLE 61 - 7000 TRONDHEIM

BAKER- KONDITORMESTERE

se her!

Vi er landets første produsent av emballasje for bakerog konditorvarer så som :

• KAKEBRETT (pressede)

• KAKEBUNNER (upressede)

• KONDITORESKER

• KAKEESKER (smørbrødesker)

analysere flere sider ved sin egen distribusjon i sammenheng. Man kan se flere tilfeller hvor virkningen av et godt delopplegg går tapt ved at andre sider ved opplegget ikke har fulgt tilsvarende med i utviklingen.

NÅVÆRENDE STRUKTUR

INNEN DISTRIBUSJONEN

Distribusjonen synes å være noe annerledes i små bakerier med netto årsomsetning opp til 0,6 mill. kroner enn i de større.

Små bakerier har gjerne henimot halvparten av omsetningen gjennom eget utsalg i bakeriet og kjører ut resten av varemengden til butikker etc., forholdsvis nær bakeriet. Salgskostnadene legger derved beslag på en større del av omsetningen enn i de større bakerier, men forholdet mellom salgskostnader og omsetning gjennom egne utsalg er litt gunstigere for små bakerier enn for andre bakerier.

Kostnadene ved ekspedisjon og utkjøring er derimot betydelig lavere i små bakerier enn i større, knapt halvparten i forhold til utkjørt omsetning Dette skyldes først og fremst den enkle ekspedisjon man kan benytte under små forhold, se,lv om noe også skriver seg fra manglende kostnadsdifferensiering grunnlagsmaterialet.

NETTORESULTATET ER VESENTLIG BEDRE I DE MINSTE BAKERIENE delvis på grunn av stor arbeidsinnsats fra eieren. En annen hovedårsak er effektiv distribusjon og relativt stor omsetning gjennom egne utsalg som gir høyere salgspris i bakeriet

Bakerier med over 0,6 mill. kroner i årsomsetning har en annen fordeling på distribusjonskanaler enn de mindre bedrifter. Mengden av bakervarer fordeler seg med 1/J på egne utsalg og 2h på annen distribusjon. Direkte salgskostnader i forhold til omsetning gjennom egne utsalg er litt høyere her enn i de minste bakerier, forholdstall 1 til 3,6 her mot 1 til 3,9 for små bakerier. Den øvrige distribusjon er kostbar for middels store og større bakerier Direkte kostnader ved ekspedisjon og utkjøring i forhold til netto omsetning øker noe med økende bedriftsstørrelse. Det er særlig ekspedisjonen som har en tendens til å å bli omfattende for større bakerier. Den mer effektive utkjøring er ikke

tilstrekkelig til å kompensere økningen i andre kostnader ved distribusjonen.

DET ER VANSKELIG Å PÅVISE

STORDRIFTSFORDELER I DET

FORELIGGENDE MATERIALET

snarere tvert om, idet små bakerier viser gunstigere økonomiske resultater enn større. Ser man på regnskapssammendragene har ,små bakerier samme salgskostnader, lavere direkte kostnader til ekspedisjon og utkjøring og også lavere totale distribusjonskostnader enn de større, selv om de små oppviser noe høyere kostnader under gruppen administrasjon og felleskostnader. På toppen av det hele kommer små bakerier også ut med lavere tilvirkningskostnader i forhold til omsetningen.

Det lille bakeri har stort sett funnet sin form etter dagens forhold. Midlere og større bakerier er for en stor del ikke kommet like langt i sin tilpasning. På den annen side kan disse muligen s ha bedre sjanser under morgendagens forhold. Bakerier som spesialiserer sin virksomhet synes å vokse ra•skest, f. eks. ved å satse på tilvirkning og distribusjon av brød i stor skala.

FREMTIDSPERSPEKTIVER

Med utgangspunkt i dagens situasjon antas til dels store strukturforandringer å finne sted i fremtiden Bransjen er i dag preget av en småbedriftsstruktur som har sin vesentlige årsak i to forhold. Det ene er bakerilovens arbeidstidsbestemmelse, det andre er konsumentens krav til ferske brødvarer.

Konsumentens preferenser for ferskt brød utgjør et hinder mot en utviding av markedsområdet og dermed utviklingen mot stordrift og de fordeler det kan medføre. Dagens teknologiske utvikling vil frembringe metoder som vil øke holdbarheten av produktene Her kan nevnes mugghindrende middel, ulike steriliseringsmetoder, forbedring av emballasjen. Denne utvikling vil muliggjøre distribusjon over et større område enn hva som er tilfelle i dag.

Befolkningsstrukturen har for distribusjonen avgjørende betydning. Tendensen de •siste årene har gått mot konsentrasjon i større sentra. Dette er imidlertid en utvikling som mange vil endre på. Myndighetene setter også sterk,t inn på å opprett-

holde bosettingen i utkantstrøkene, og støttetiltak til bedrifter som betjener utkantstrøk, kan være aktuelt. Om man når dithen at bosettingsmønstret opprettholdes, vil dette få klare distribusjonsmessige følger med større distribusjonsområde og spredtliggende kunder, kontra betjening av de store befolkningssentra.

Som et resultat av befolkningskonsentrasjonen, har strukturen i dagligvarebransjen også forandret seg i retning av færre, men større forretninger Dette får ofte negative følger for de mindre bakeriene som ikke har kapasitet til å forsyne disse storbutikkene Dette kan være en av årsakene til den relativt store bedriftsnedleggelsen man har hatt i baker- og konditorbransjen de senere årene. Tendensen vil sannsynligvis fortsette

FREMTIDENS LILLE

BAKERI VIL HA ET DISTRIBUSJONSOPPLEGG OMLAG SOM DE SMÅ I DAG

Det vil si et utsalg ved bakeriet og utkjøring av varer til butikker i omegnen. Bakeriet vil trolig ikke bake de mest vanlige brød, men kans kje enkelte egne typer. Vanlige brød kjøpes fra et større bakeri for videresalg sammen med egne produkter, eventuelt går denne type brød ut av varesortimentet i det lille bakeri.

Mange av dagens middels store bakerier må forventes å få meget store vanskeligheter med kostnadsøkningen. De fleste vanlige brødbakerier vil sannsynligvis måtte begrense varesortimentet ganske betydelig i forhold til i dag og spesialisere seg på noen få varianter. Distribusjonskostnadene og kanskje også tilvirkningskostnadene vil umuliggjøre dagen s sortimentsbredde. Det enkelte bakeri vil bli betydelig større enn i dag.

MANGE BLANDEDE BAKERIER VIL TROLIG MÅTTE VELGE ENTEN Å BLI VANLIGE BAKERIER ELLER SATSE PÅ KONDITORVARER

De interne forhold i bakeriet vil måtte gjennomgå en betydelig tilpasning. Rasjonelle opplegg må utvikles for de forhold det enkelte bakeri arbeider under. Særlig må ekspedisjonen bli enklere og mindre arbeidskrevende enn det man finner i de fleste bakerier i dag. Effektiv distribusjon betinger god samord-

B spesialisten i krydder

Landets ~tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. ·

Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder: • De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette

H. CHR. OLSENS EFTF. A/S .Østerdalsgaten 1, Oslo 6. Telefoner 68 48 33 - 68 48 34 .

Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov.-

ning mel,lom de enkel,te aktiviteter som f.eks. bestilling, ekspedisjon og utkjøring. Administrasjonen av den totale distribusjon blir således en sentral sak i dette bildet.

Varehåndtering på de forskjellige stadier i distribusjonen slik den er i dag vil bli for kostbar. Man må forsøke å håndtere noe større «enhetslaster». Allerede i produksjonen må en stor del av varene pakkes i standardpa1kker av et eller anne,t slag. Det kan være kurver, kartonger etc. med et fast antall av en vare som går ubrudt frem til kunden. Mye av dagens opptelling og pakking på den en kelte ordre må bort.

AKTUELLE TILTAK

Generelt må alle sider ved distribusjonen kontinuerlig bearbeides. De ulike sider ved saken henger så nær sammen, og påvirker hverandre gjensidig, at man hele tiden må ha helheten for øyet. Man har å gjøre med et system som må holdes best mulig fun ,ksjonsdyktig til rimelige kostnader. Det fremstår derfor ikke noen få enkelttiltak som kan løse distribusjonens problemer. Her skal trekkes frem kun enkelte områder som bør vies spesiell oppmerksomhet fra det enkelte bakeri!

1. Oppfølging og styring av distribusjonen i det enkelte bakeri. Dette beskrives grovt i tre punkter:

a) Det enkelte bakeri må avklare hovedstrukturen i sine distribusjonsko'stnader. Hvilken kost-

nadsoppdeling er mest praktisk ut fra driftsforhold og arbeidsdeling i bakeriet? Hvor meget teller de enkelte kostnader og hvilke av disse er viktige å folge opp og søke å styre?

b) Oppnådd resultat av distribusjonen må vurderes. Det enkelte bakeri avklarer hvilke forhold / sammenhenger som gir et bilde av hvor godt distribusjonen er drevet.

c I Innføre en enkel kvartalsvis oppfølging av kostnader og produktivitet. Oppfølgingen baseres på grove foreløpige regnskapstall, enkle statistikker over produksjon og distribusjon, samt overslag ismessige beregninger.

2. Det enkelte bakeri må vurdere sit~ fremtidige varesortiment med sikte på vesentlig reduksjon. Dagens omfattende sortiment hos de fleste vil bli for stor økonomisk belastning. Sama~beid mellom bakerier om samordning av sortimentet bør forsøkes.

3. Leveringsruter må dekke praktisk talt alle leveranser. Suppleringsleveranser må søkes redusert. Mulighetene for ruteleveranser på fjernere områder bearbeides bevisst.

Selve utkjøringen må planlegges og avpasses bedre enn i dag. Den enkelte leveringsrute må legges opp slik at man får tilstrekkelig god fylling av den Representant

aktuelle varebil. I den grad størrel 'sen av omsetningen tillater bør leveringsrutene søkes tilpasset de større typer varebiler. Antall biler må holdes så lavt at man får rimelig belegging av personellet i distr,ibu1sjonen.

4. Det må a~beides energisk for enkle og effektive opplegg for ordrebehandling med bestilling / ordremottak, ekspedisjon med uttelling / pakking, samt fakturering og kundeoppgjør. Bakeriet må arbeide syistematisk med større standardpakninger og hensiktsmessig transportemballasje for å forenkle håndtering og distribusjon.

5. Anvendelse av personeU ,et som den mest kostbare ressurs innen distribU'sjonen må planlegges og tilrettelegges mer systematisk. Man må søke en fleksibel arbeidsdeling slik at medarbeiderne kan få brukt 'hele arbeidsdagen produktivt.

AVSLUTNING

Innen distribusjon og transport er det et klart behov for atskillig analyse og bearbeiding utover det som er gjort i tidligere nevnte rapport. Analysearbeid og utvikling bør fortsette såvel på bransjebasis som innen den en 'kelte bedrift. Det er ønskelig at man mer inngående analyserer og bearbeider enkelte praktiske bedriftstilfeller enn hva som er gjort i denne rapporten.

PETTER NORDSTRØM

Ja, - og så kan jeg kaken i formenkaken ko også o

BAKERNES EMBALLASJESPESIALIST

ALT I

PLASTPOSER - PVC-FILM

CELLULOSEFILM

MED OG UTEN TRYKK

Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1, Tlf. (02) 20 42 63

STRØSSEL

Delikat, velsmakende og rimelig. Stort anvendelsesområde.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/S

TLF. : SENTR.B. 20 8918 DARRES GT. 3

greier disse EK aluminiumformer et salg jeg har å det utvalget. J e å få flere pr

PAKKELØSNING ER DET ENKLESTE

NÅR VI SKAL TENKE PÅ NYTT

KJØLE- OG FRYSEROM

Kjøl og frys blir stadig mere aktuelt i baker og konditorbransjen og i den anledning ville vi gjerne få nærmere kjennskap til de prefabrikerte kjøle- og fryserom. Vi tok derfor kontakt med ingeniør Tveter i A / S Norsk Kjøpmannsservice og han opplyser følgende om denne sak.

- Hvorfor bruke kostbar tid til planløsning og bygging av kjøleeller fryserom etter den gamle velkjente metode Det krever koordinering og samarbeide med både snekker, isolatør og maler. I dag kan De spare Dem for alt dette bryderi, ved benyttelse av prefabrikerte kjøle- og fryserom utført i seksjoner etter et modulsystem som gjør det mulig å få et rom i nesten hvilken

som helst størrelse, høyden kan varieres.

Ved å benytte dette system låses ikke gulv-plassen fast for alltid. Rommet kan på forholdsvis kort tid demonteres og plasseres i ny posisjon Kjølerommet er dessuten uten isolert gulv som spesielt for bakerbransjen er en stor fordel derved at « stikkerne » kan transporteres inn og ut av rommet uten å bli hindret av en dørterskel.

Til fryserommet som har gulvisolasjon leveres oppkjøringsbrett for å lette inn- og utkjøring.

Med hjelp av disse kjøle- og fryserom kan rutinen legges opp slik at bakerens tid utnyttes maksimalt. Deigen kan lages og oppbevares i ferdige emner i rommet og stekes

først på en mer beleilig tid av dagen. Med sitt delikate hvite utseende og med sine rene glatte flater både inn- og utvendig er rommet nettopp passende for bakerier hvor kravet til renslighet og trivsel står i fokus Rommet kan selvsagt også benyttes til oppbevaring av råstoff og ingredienser samt det ferdige produkt.

Med sin skummede polyuretan isolasjon som tåler fuktighet kan rommet om nødvendig benyttes som damprom I antiraskerom I.

Ved siden av disse anvendelsesmuligheter må det igjen fremheves betydningen av at en kan flytte enheten til ny posisjon med minimal kostnad og uten å s'kade rommet.

BAKERE!

Be om prøve på denne eske for bløtkake!

Lett å pakke, gir god beskyttelse, og er delikat av utseende.

En reklame for Deres firma!

Be også om prøver på Norpapps esker for kransekake, kringle - og kasse for brød!

Bergen : Fortunen 1, Postboks 656, 5001 Bergen Telefon 05/21 58 70 - 21 58 45

Oslo : Drammensveien 83 , Postboks 7611 , Oslo 2 Telefon 02 /5519 90

Stavanger : Kongsgt. 42 , Postboks 85 , 4001 Stavanger Telefon 045 / 33125

Trondheim : Kjøpmannsgt 31 , Postboks 480 , 7001 Trondheim Telefon 075 / 23 040 - 20 953

HAR DE PLANER OM KJØLE-/FRYSEROM

ER DET PREFABRIKERTE TERM/NS-SYSTEMET

LØSNINGEN

1. Etter utpakning tar det bare noen få timer å sette sammen seksjonene

2. De garanteres den aller beste i soler i ng da seksjo nene er po lyuretanskummet.

3. Inn - og utvendig hvite brennlakkerte plater som er meget hygieniske og renholdsvennlige

Det fleksible modulsystemet kan tilpasses de fleste behov

5 Butikk-plan fastlåses ikke slik at en står friere ved ominnredning eller utvidelse. Enkel demontasje - like lett å sette opp igjen i ønsket posisjon .

MAREN MIXMASTERE

FRA 14 TIL 140 LITER - ,,det er mere futt i deg om aftenen , siden du kiøpte deg en MAREN ."

Alle størrelser i hypermoderne utførelser.

NYHET: 4 gear og tidsur - Ingen kileremdrift.

ENEFORHANDLER:

SØREN

ISVALD'S

EFTF. Gladengvn 14 - Oslo 6 - Tlf. 679942 - 67 42 81

Vi løste brødpakkeproblemet hos Baker

R. Gravdal, Lierskogen

Hva var det vi løste? Jo , bemanningen ble redusert fra 3 mann til 1 mann Tidligere var det 2 mann for å tømme ovnen og 1 mann for å pakke . Idag er kun 1 mann til begge operasjoner . Hva er kostnaden for et anlegg? Det kan variere fra ca. 15 000,- til ca 40.000,-. Har De transport- og pakkeproblemer , finnes det også en løsning på det : Kontakt oss , og vi kan sikkert hjelpe Dem .

Ra-Be A/s

Kirkevn 45, Tlf. 44 5649 , Oslo 3

D·E·T

ER IKKE

.PENT

-Å LESE SLADDERSTOFF OM ·ANDRE . KOLLEGER!

" ..

'

En 36 lar 9am111el !Hiker · 1 Roma •1il1toci nylig at han ~adde drept sin kone ved kvelning fordi hun hadde nektet 6 late mlddat til ham Mannen reiste deretter pc!, ferie med sine ta barn, opplyser politiet.

*

'Med det fente vil det koma søknad · fr6 NKL om 6 fe!, ei tonil pc!, Øyrane I Ferde fli Goman-bakerf. Bakeriet skal koma i 1a marbeid med Nordkronen Melle.

*

Brehmer leckmann A.s., Fredrikstad , tidligere Beckmann1 bakeri vil ikke fe!, problemer av noen art etter at F. llrehmers bakeri I Moss har opplyst at bakeriet har store økonomiske vanskeligheter. De to bakeriene har i lengre tid samarbeidet p6 ptaduk' 1fonuektoren og hovedaksjqnceren i Brehmen balteri , direktør Frank Sl9. Coates, er 0916 havedaksjoncer i Fredrikstad-bakeriet.

- Den iokanomiske situasjon her i Fredrikstad er 1vcert god , sier disponent Aaee lleckmann Ill < fredrikutad Blad > - Vi har øket ' qmsetningen ,.;ed 45 % i lepet av et 6r og regnskapene viser at 0916 overskuddet stiger.

· P. Bi'ehmers bakeri i Mou er en sammenslutning av fire tidligere bakerier Bakgrunnen for direktør Coates engasjement I bakeribransjen var at han • eide g6rden Brehmers bakeri holder til i. Siden har han utvidet sine engasjementer gjennom selskapet Eltrafo som er den formelle eier av aksjemajoriteten i Brehmer & Beckmann. Direktør Coates er styreformann i begge · selskaper. ' *

Siden 1970, da h6ndverksloven ' ble Innført p6 Karmøy, har det blitt tradisjon en gang i 6ret 6 dele ut svenn•- øg togbrev, Fredag kveld var 6rels nye ~venner og fagfolk mett frem i kantinen i 16dhuset på Åkra for 6 molta sine bi vis p6 at - de hadde be1t6tt eksamen i sitt yrke.

• Formannen I lcerllngenevnden Klell Myge, ønsket de fremmøtte velkommen og - overlot •~ ordet til ordfører Stange. Stange kom i nn p6 det siadig skiftende arbeidsmiljø som hadde vcert p6 Karmøy, og hvo r' viktig det var mei folk som·. hadde en skikkelig praktisk utdannelse og at det ville bli el stort behov for faglcert arbeidskraft i 6rene ftemover. I dag er det ikle lenger slik at kroppsarbeideren blir sett ned p6. Tidl igere var d~t slik at de so" var lcerere og kontorister -

var · liksom finere enn andre. N6 stilh11 yrkesgrene mer og mer likt.

' L,nsmann Skelsvold kommenterte den korte t iden h6ndverksloven hadde fungert p6 Karmøy med unntak av Kopervik og Skudeneshavn. Alle som før drev uten brev 1 har n6 f6tt det I 6rene fremover ville elet bli flere og flere i kommunen som ville ta 1venno- og fagbrev. ·

S6 var det overrekkelse av brevene. Det var det lensmennene I Skudesnes og Avaldsnes som foretok.

Klell ~yge hilste til slutt fra latrllngenemnda. Inspektør lnenøn fra .Karmøy •Yrkesskole hilste derfra og ansket lykke til videre.

•

Felgende fikk sine papirer i bakerfaget: · Klell Rlftldal, AkrehaMn, og Gunn1teln Sandhc\land, Åkreha-;,.n. ·

*En • rekke amerikanske barer og restauranter liar n6 tatt i bruk helautomatiske elelctronlske bartendere . De blander og m61er drinker, trykker ferdig kvitteringer, gir tilbake vekslepenger, ajourfører lageret kontinuerl ig, og pauer p6 6 bestille nye forsyninger i rett tid. Og ' ikke minst viktig for bareieren: Han er garantert at, maskln,n Ikke drikker. Hvem kunden ne!, skal betro sine sorg_er og bekymringer t i l slei det imidlertid intet oml ·Hvqrfor vi i det hele tatt gidder 6 sladre om en s6 uvesentlig detalj her i v6rt kjeer• blad? Jo, fordi dette gir 011 oppmerksomme lesere en liten p~kepinn ·om hvorledes morgendagens baker kommer til 6 se uti Rasende festlig, hva?

*

Den tidligere styreformannen 1 Moss Ko: operative llakerf er i Moss byrett funne't skyldig i tiltalen oni grovt underslag , av kr 82.000. D,ommen lyder 'pil ' 7 mllneders fengsel, hvorav 3 mllneder ubetinget. Resten av dommen· er betinget med en prøvetid p6 2 6r. Tiltalte vil anke saken i samr6d med sine forsvarere Ved utm61ingen av straffen har reiten clelt seg. Mindretallet som er domsmann EIiert Hansen stemte for at straf- ' ren skulle gjøres betinget i sin helhet

*

Til etablering ov nytt bakeri i llemlo har Distriktenes Utbyggingsfond innvilget A/S llemlo Fellesbakeri 16n og investeringstilskott pil tilsammen en million· kroner. Bedriften vil 1yuelsette sfu personer.

* Til handelsregisteret er meldt cit aksf,sel1kapet E. N. Nlkolalsen Bakeri A/S, Åmes, er stiftet i konstituerende generalforsamling Styret ha c' fire ' medlemmer med Erling Nlkolalsen som formann. Aksjekapitalen er p6 100.000 kroner fordelt p6 100 aksjer ,å 1000 kroner:

• · Namsos formannskap' skal pil sitt første mele behandle en klage over et vedtak i Namsos bygnlngsr6d fra Namsos jernvareforretning A/S og G Svendsens bakeri i fo ; bindelse med avslag pil ansøkning om byggetillatelse i Verfts9aten. ·

R6dmannen foreslllr at under henvisning til bygnjng1r6dets vedtak tidligere oversendes saken til fylk,smannen I NT., og videre at Namsos formannskap intet har 6 tilføye utover det som fremgi\r av bygningsr6dets behandling av 1aken1

*

r hest vil de norske Civitan-klubber i samarbeid~ med ' Multipel Sklerose-forbundet i Norge foreta en landsomfattende innsamling for · reising av senteret • Bidrag kan ogsll 1ende1 direkte til postgironummer 500 341 eller bankgironum'mer 900 341Ms : senteret i Hakadal, postbaks --415, 3001 Drammen. Innsamlingen er tilsluttet Nceringslivets lnn1amlings~ontroll.

* Foruten med · pe nger ka n ka'nskje ,i nteresserte bakere og konditorer stette senteret pil annen m6te - og ikke bare i sommer, men fremover i tiden. Vi nevner noen id,er, gymnastikkapparater, veggdekorasjoner, tepper, ' hagemøbler, , stoler, verktøy, hobby-utstyr, spill, duker og meget, meget annetl

* T,anken pil hva det kan vcere behov for i et slikt aktivitetssenter kan sikkert gi id,er om hva en klasse kan skape til glede for syke medmennesker. Interesserte kan ta kontakt med den lokale MS•f~rening, en Civitan• klubb eller ved Il skrive til MS-Sent11ret' i Hakadal, postbaks "-415, 3001 Drammen, D

" En brødbil fikk ceren av 6 sette i gang en flrtend ~ start p6 den hektiske diplomatiske aktiviteten i Storbritannia elter den tyrkiske lnvasfonen av Kypros.

Utenriksminister :,ames Callqghan ble varslet om invasjonen de tidlige morgentimer

lørdag og ga øyeblnkkelig ordre til at hans tjenestebil skulle komme og hente ham for 6 kjøre ham til Utenriksdepartementet.

Etter at det var g6tt 20 minutter uten at rioen bll kommet for 6 hente den ut61modige utenriksministeren, pralet han en forblpa11erencle brødbU, og 10 minutter senere var Henn" Maj"tetl utenriksminister pli pla11 i sitt departement.

*

I nmrmeste fremtid vil det skje en bebetydelig utbygging av servicetilbud pl, det nye byggefeltet pla AspneHt I Grane. Blant annet ble det i siste kommunestyremøte tildelt tomter til bensinanlegg, bakeri, butfkk og kaf6 i det aktuelle omr6det.

Albert E. lukkasen, Trofors, flir kjøpe en tomt pl, ca. fem dekar til bensinanlegg, mens Jostein Smlivlk 09 Lan Svein Bartnes, begge Steinkjer, flir kjøpe tomta som er tenkt til butikk, bakeri og kaf6. I tillegg har di11e

I augu.rt måned gratukrer vi,:

Karl Mol nes, Ålesund

Brigt Neshei-m, Fotlandsvag

Norman Gullaksen, Haramsøy

Bakerimaskiner til salgs

søkerne f6tt innvilget søknad om kjøp av tomt til private boliger like i natrhelen.Småvik er konditor og Bartne1 boker og de to ønsker 6 96 sammen om forrelningsg6rden pl, Aspnesel.

- Det siste halvlir har med nesten brutal styrke tegnet skriften p6 veggen for verden-s ressurs- og matvarekrise, skriver «Bondebladet>, felles medlemsblad for Landbrukets Sentralforbund 09 Norges Bondelag, i sisle nr. - Alle er villige til 6 erklære sitt og · v6rt globale ansvar. Det mest meningsløse i denne situasjon og den nærmeste oljefeber-fremtid er det ufattelige at matvareproduHntene skal underbetales. Al dette er et internasjonalt forhold gjør ikke saken bedre. Norge fremtrer gjerne som et sosialt mønsterland. Vi burde vise vei med 6 vurdere opp matvareprodusentene• innsats. - Tro pli landbNket som yrke og liv••

f. 28. 8. 1924

f. 20. 8. 1n4

f. 31.8.1924

Lite brukt halvautomatisk bollemaskin 30-deling. ·

1 dk. brukt piskemaskin «Hobart> 20 liter selges snarest.

REIDAR VEHN - 7085 Korsvigen - Tlf. (075) 73170

Vi

har for ~alg

- brvkt, i ordentlig stand og rimelig

1 stk. Bollemaskin, halvautomatisk ( 52 stk. avbrekk)

1 stk. Dornia grovbrødmaskin ( deler og langruller)

1 stk. Steriliseringsskap ( 2 traller og nesten nytt)

50 ar 50 ar 50 ar

fonn bærer i seg 16 langt tidsperspektiv at det krever t61modighet til 6 se utover en generasjon. Det krever derfor 0916 en tillit til samfunnets syn p6 landbruket, skriver «Bondebladet».

*Heretter blir del ikke ferske bakervarer 6 fl, p6 Stjørdal1halsen om lørdagene, i og med al bokenvennene n6 er gitt lørdagsfri. Del betyr al bakervarer fra fredag skal holde helt til mandag.

Bakermester Harald Johnsen sier til «stjørdalingen> at dette nok vil by pl, enkelte problemer for kundene. Særlig gjelder dette n6r kaker o. I. skal bestilles. Som kjent skal det ikke 16 mange dagene til før en kake ikke er god lenger, og selskapskaker liker man n6 helst s6 fersk som mulig. Men dette er noe man m6 ta med seg p6 ferden.

Alts6 ingen ferske bakervarer om lørdagene, men bakeributikkene vil være 6pne som vanlig.

*Baker Magne Ødeglird I Ytre Rendal skal slutte som baker etter hele 47 6r i faget. De første lirene i Rendalen drev han bakeri I Spareforeningen, men etter at det brant der, bygget han hus og innredet bakeri med moderne utstyr ; kjelleretasjen.

Magne Ødeg6rd vokste opp i bakermiljø, og del var helt naturlig al ogs6 han begynte i faget.

Ødeg6rd drev ogs6 aktivi som friidrettsmann, og takket være idretten er han enn6 i meget god form. Ødeg6rd dyrker ogs6 musikken der han er med aktivt i hornmusikken og orkestret. Om fire 6r 16 blir jeg pensjonist, forteller Ødeg6rd. Dette er en slags nedtrapping p6 virksomheten. Man kan ikke si at han har gitt helt slipp pl, bakermiljøet, ettersom han har tatt p6 seg jobben med utkjøring av varer fra Koppang bakeri. Men el vemodig farvel blir det med rendølene• baker Magne Ødeg6rd og hans kone Berte.

HANDELEN I ÅR 2000

Interesserte vennligst henv . ALBERT jr., Boks 376 - 4601 Kristiansand, eller tlf. (042) 27070

DAMPBAGERIET A/S

Grunnet opphør av bakeri selges:

«Record> halvautomatisk bollemaskin, «Sputnik>. Av eldre modell: Liten eltemaskin og Victoria piske/røremaskin, tralle + div. plater og former.

WILLY HENRIKSEN, Rolvsøyveien 25, 1600 Fredrikstad, Tlf. 11658,

Hva vil skje p6 detaljhandelens omr6de i lirene frem til 2000? Det har amerikanske eksperter forsøkt 6 gjette seg til, og selv om vi vel ikke akkurat vil følge etter p6 alle omr6der, kan det ha sin inlere11e 6 se hva de er kommet til,

1980: Nye varehusfilialer blir spesialbutikker.

1981 , All gratis hjemkjøring av varer er slutt.

1984: Nye utviklingslinjer fordi man glir over til 4 dagen uke med 32 timen arbeide.

1985, 50 o/. av det totale varehusvolum ligger p6 selvbetjening.

1986, leie - eller leasing - av kapitalvarer øker med 50 % •

1989, Sentralisert, nasjonalt kredittkort• 1y1tem er Innført 2000, De kollektive trafikkmidler er gjen• oppbygget, med de følger det har for butikk1tNkturen.

Mye plass····" forpengene

Bedford CF opererer med en meget gunstig pris pr. kg nyttelast i sin klasse

Et stort lasterom krever en sterk motor - den minste modellen i CF-serien er utstyrt med 67 HK (DIN), mens de øvrige har 80 HK (DIN). Modellene kan også leveres med dieselmotor på 50 eller 61 HK (DIN). Svingradius på 5,~.1 m betyr at sjåføren kan snu uten å behøve å rygge så ofte. Mer enn 50 velutstyrte servicesentra over hele landet.

Lastekapasitet fra 975 til 1880 kg.

Lastevolum 5,24 m3 eller 7,14 m 3 •

BEDFORD

Et produkt fra General Motors, verdens største bilprodusent.

CF1800

F. IREMERS IA~ERI A/5

VIL FORTSAff HA

LIVETS Rin

De ansatte beremmet for sin lnnsah.

MOSS

F. Brehmen Bak~ri A/S h~r fortsatt llvets rett ett~r at inge!liør Frank -~ig. Coates ordner opp med kreditorene, g6r det frem i en samtale med disponent Finn Albert Coales jr : - Det siste 6ret har vi hatt temmelig anstrengt "kanomi, fordi' vi foruten konkurransen utenfra har relativt store utest6ende fordringer, mens vi p6 v6r side m6 .betale varene kontant. , ' - Vi 'hadde problemer og ble i · likhet med munge andre rammet av den stramme finanssiteuasjonen. Og {or fjorten dager siden sendte vi ut et brev til "kreditorene og bo om betalingsutsettelse, sier disponent Finn Albert Coates, til <Moss Dagblad>. Ui:idertiden har ingeniør Frank Sigurd C:oales kommet frem til en ordning hvor han selv garanterer for Brehmen gjeld. Han er selv praktisk avsk6ret fra full utbetaling p6 grunn av bundet kapital. Han har klokketro p6 at byen' m6 ha et bakeri og utsteder pantobligasjoner p6 5 6r for samtlige kreditorer. Ved denne renh6rlge forret'!ingslransobjon slipper man 6 sette k~ken p6 døren og kan spare andre for tap. · - Hver eneste monn og kvinne er en viktig brikke I firmaet, sier disponent Finn Albert Cootes. - Vi er alle avhengige av hverandre. Og det vel enhver. Derfor er vi en ·stab som drar lasset sommeri. · Stiltl~nde

gjør hver og en sitt til at firinoel skal utvikle seg i riktig retning, undentreker disponenten • i 1972 ble det som kjent en sammen : slutning av de fire bakeriene F. Brehmer;, Moss Kooperative Bakeri, H6ndverkernes Aktiebakeri og Trygve Andreassen. De ble sammensluttet i F. Brehmen Bakeri A/S med ing. frank Sigurd Cootes som styreformann og hovedoksjonmr og finn Albert Coates jr. som disponent. Ved sammenslutningen ble alle de ansatte i de lire bakeriene sikret fortsatt beskjeftigelse. Etter sammenslutningen vor det alt I alt 65 ansatte. Siden ' har det va,rt en naturlig avgang og firmaet hor · i dog 36 ansatte. Bemon ningen er n6 sk6ret ned til beinet. S6 meget mer er det grunn til 6 berømme den innsats ~e ansat,e legger for dagen i en vanskelig situasjon. ·

* En dyktig odministrato~ og markedsføringsmann, direktør Ole Chr. Moe, A'/S Denofa 09 Ullebarg .Fabrikker, fylte 50 6r' fredag 5. juli. Moe, som r sommer har vcart i selskapet I 25 ar,' leder merkevaresektoren her - et meget omfattende felt for Denofa og Lilleborg ,' Ole Chr. Moe har holl en rekke sen tråle tillitsverv, 09 har utvist betydelig engasjement p6 mange omr6der. Han er meget opptatt av forbrvkenpenm61, og er en flittig benyttet foi'edrogsholder p6 dette og andre felter. For tiden er han formann I Fondet fer 111ai-lcecls- og dlstrlbusjonsfonk• nrntJ, medie• av arbeidsutvalget I Varefaktako111lteen " som representallet for Norges Industriforbund - for bare 6 n~vne noen av hans verv•

Christiania by 1-arer såg · selv . - og hvor er vi?

OSLO

I september skal vår hovedstad feire seg sel,r. Da er det 350 år siden Christian Kvart stakk ut området for den nye byen Christiania under Akershus, og samtidig er det 50 år siden byen fikk tilbake sitt gamle navn Oslo. Den offisieJle feiril'!gen åpnes m,ed et åpent festmøte i Rådhuset mandag 9. september og avsluttes med en sammenkomst i Den kgl. 'ridehåll på Akershus på selve 350-årsdagen 28. septøtber.

* For øyeblikket foreligger det .oss bekit!nt ingen konkrete planer fra Oslo-laugets side om hvorledes man skal «blande seg opp i» jubileumsfestlighetene. Men når Napo- · leon kunne bake kaker, så kan vel Christian Kvart det også! Vi setter vår lit til PR-gruppens · fantasi og . . pagangsmot.

Dette er eri enestå,nde sjanse til å gjøre et tradisjonsrikt og «velsmakende» fags produkter ·ytterli- . ·gere godt kjent blant dagens kresne . kunder!

.·C).fflsetning av . matmel _ og gryn

økte i 1973 med 3,5 % i forhold til året før. omsetning av posepakket mel og bulklevering av mel ·økte også ~

Tonn

·Av. dette omsatt . fra 33 mellagre i NQrd-Norge levert som posepakket mel ,Levert mel i bulk

Forbruk _ av matmel og gryn ·pr. person var i 1973 70 kg (ca. 2 kg mer enn året 'før).

Hertil kommer ca. 2,0 kg pr. person ·i forin av importerte brødvarer og makaroni.