Baker & Konditor 8. utg. 1972, 71. Årgang

I DETTE NUMMER AV

LESES FØRST:

• konditor

NR. 8 - AUGUST 1972 - 71. ÅRG.

• Formannens leder.

• Formannens 3 forslag og spørsmål.

• Transport i bakeribedrifter.

• Farlig aktuelle mikrobiologiske problemer.

• Siste nytt om bedriftssamarbeide i bakeri- og konditoribransien - NORBAKST.

• Strukturoversikt for landets bakerier.

• Forøvrig bør bladet leses grundig fra første til siste side.

Vår spesialitet er kakeog konditore s k er i kartong og plast. Standardstørrelser er lagervare.

RASK LEVERI NG

BLØTKAKEESKER hvite m/ører

Bunn og lokk hver for seg.

Bunter a 100 stk.

KAKEESKER hvite m/ører og cellophanvindu.

Bunter a 100 stk.

KRINGLE- OG THEKAKEESKER hvite m/ører.

Bunter a 100 stk.

TÅRNKAKEESKER m/hank brun u/ " hvit

KAKEESKER m/klammer.

Bunn og lokk hver for seg.

Bunter a 100 stk.

BE OM VÅR PRISKATALOG

Vi lagerfører kakeesker servieter tape,plastposer,kakebunner, kakeskufferoSkulle noen trenee spesialembalage står vi til tjenesteo

PAPPBRETT

Bunter a 500

KAKEBUNNER hvit e , rund e

Bunter a 500 stk.

Kakeskuffen "Smett lett".

Bunter a 500 stk.

Mere nytt i vårt seriesystem ,,R"

Arbeidsbord mf kjøling, løse stikker bak hver dør, antall rom etter Deres behov. Ny finisj vedrørende kjølemotor og dryppepanne.

Antirask/raskeskap m/løse stikker, lages også for innkjøring av hele traller, løs topp unit med motor og automatikk som bare skiftes ut av Dem selv, ved eventuell reparas1on.

Produsent "Reenskaug

ENEFORH A NDLER

HJALMAR A. AMU1VDSEN A.s

Spesia lf o r re tn ing fo r BAKERÆR OG KONDITORIER

Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf (02) * 3718 46

Bakerens nøkkeltall uten ventetid -

Joda, de kjente den igjen. Det er den samme Philips Office Computer som var utstilt på BKLF / BKS' faglige kongress på Lillehammer år. Hva De kanskje ikke kjenner til er at W. B.

Samson A / S allerede 14 dager etter kongressen investerte i en Philips Office Computer.

Hva er en Office Computer ?

I dagens stadig hårdere konkurranseklima, med press på fortjenestemarginene, er det særlig viktig å få aktuelle informasjoner om økede kostnader eller reduserte inntekter.

Når man får de riktige opplysninger - i rett tid - har man muligheter for å treffe beslutninger om aktuelle mottiltak.

De data som kan danne grunnlaget for resultat-analyser og beslutninger, blir som regel behandlet i en eller flere regn• skapsrutiner Resultat-tallene kan imidlertid være vanskelige - ofte umulige - å skaffe i tide, på grunn av underbeman • ning, manglende verktøy og ufullstendige systemer.

Med Office Computere tilbys både verktøy og systemer som gir muligheter for - innen huset - å kjøre frem slike oppgaver når bedriften trenger dem.

En Office Computer er imidlertid mer enn et verktøy for å skaffe beslutningsdata. Nær sagt i en hvilken som helst rutine, vil Office Computeren kunne effektivisere og automatisere, og på den måten gi den kapasitet som mange bedrifter mangler.

Hva kan en Office Computer gjøre for en baker ?

Etter analysering av de data som ble innhentet fra de forskjellige bedrifter i forbindelse med kongressen på Lillehammer, viste det seg et tydelig behov og ønske for integrering av flere rutiner i et nytt system, hvilket sparer mye dobbeltarbeide og de problemene som det medfører. Philips Data Systems mottok denne utfordringen og utviklet et system som i hovedtrekk omfatter :

- automatisert faktureringsrutine med utskrift av faktura daglig , ukentlig, 14 daglig eller månedlig

- samtidig føring av kundekort.

- helautomatisk produksjonsliste daglig.

- kontroll av råvarelager

- fullstendig regnskapsopplegg

- fullstendig lønningsopplegg.

Philips Data Systems står gjerne til tjeneste for å vise dette systemet i sine nye lokaler på Bryn.

baker • konditor

Nr. 8 - AUGUST 1912 - 11 ARG.

Organ for

Bak er- og Konditormestrenes

Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Fo re nin g

Redaktør og ansvarlig ut giver Sv ein Fl es land

Redaksjon e ll tilretteleggelse:

Pr ess Transmitt er A / S

Redaksjon , abonnement og

annonser

St. Olavs gt. 28, VII, Os lo 1

Tlf. 20 23 25, 20 22 49

Post g iro 12529

R edaktøren pri v at :

Tlf. 53 93 37

Abonnement kr. 60,- pr. dr fritt tilsendt.

Opplag: 1900 eks.

Annonsepriser:

½ s id e kr. 660 , -

½ » » 360 , -

½ » » 300 , -

¼ » » 240,-

¼ » » 125,-

Klisj e etter regning

Far ve r, bilag e tc pd forespørsel.

I DETTE NUM MER LESER VI: Side

«- Vi md tenke an n erledes! » 255 Fo rmannen ha r ordet 256 Ett eru td anne ls e 257

L andhandlerne i fortvilet kamp for d ov erleve 258

Hø.<:tm1 <: knr.<:N.lh ud fra NO! 259 P engene s k a l brukes t il tannhygiene og t ang brød 261 Fly ten d e ma tm esse Oslo-Ki e l til høsten - Bl ir vi med ? 263

Strukturoversikt for l andets bakerier 265

St atus et t er et halvt drs sammenslutning 267

Tr ans port i bak eri bedriften 268

Verkstedets renhold 273

Sk aded yr truer både helse og fortjeneste 281 No rge o g fellesskapet 286 H vorf o r eur opei s k samarbei d ? 287 - D et er i kk e pent 290

OG I TILLEGG : En mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!

Formann Landvik har ordet: ,,- Vi må tenke annerledes!"

Under min åpningstale ved det 39. Landsmøte i Lillehammer i vår, ga jeg bl. a uttrykk for at vi er inne i en veldig strukturendring. Det skjer meget nytt innenfor våre bransjer, og det er en utvikling i gang som vi som organisasjon bør søke å styre i den best mulige retning til fordel for bransjen og for det samfunn som vi er satt til å tjene.

På det politiske plan skjer det mangt som har betydning for våre bransjer, bl. a har avgifter og pålegg en tendens til stadig å gå oppover. folketrygden er nu kommet opp i 14,8 % og fra 1. januar er det bebudet en ytterligere økning på 4 % . Prognosen sier at innen 1980 vil vi ha nådd 45 %.

Syketrygden har vist den samme evnen til å stige og den ble ytterligere styrket i det felles tariffoppgjør mellom NAF og LO nu ved siste tarifforhandling.

Vi har fortsatt prisstopp på den største del av vår sektor, nemlig stort brød. De fleste av våre bedrifter vil ikke få dekket inn de økte omkostninger i prisene på dette viktige produkt.

Hvordan skal vi greie å overleve i dette kappløpet mellom utgifter og inntekter?

Myndighetene sier - rasjonaliser! - slå dere sammen i større enheter! - produser rimeligere! osv. Vi er inne i denne utvikling som eksperter på alle kanter foreslår, men er det tilstrekkelig? Er intern rasjonalisering i den enkelte bedrift nok? Også det er visse grenser for hvor langt man kan nå.

Jeg tror at vi må iverksette tiltak også på « det ytre plan » hvis vi skal greie oss i fremtiden. Og her ble det på Landsmøtet fattet en rekke viktige vedtak som vi nu kommer til å sette ut i livet i løpet av høsten.

I løpet av kort tid vil vi starte opp fellesinnkjøp av emballasje. Medlemmene vil få tilsendt i posten tilbud på en god og pen emballasje på en rekke meget viktige produktområder Og det beste - til en rimelig penge

Vi vil også gi våre medlemmer tilbud om assistanse på regnskapsføringsiden. Grunnlaget for at vi til enhver tid skal vite hvordan utgifts- og inntektssiden er i vårt firma er regnskapet Uten et regnskap som til enhver tid er ajour og som gir de nødvendige opplysninger om situasjonen, er det som å styre et skip uten kompass og ror.

I løpet av kort tid vil medlemmene også få tilbud om å delta i etablering av et garantiinstitutt for bransjen. Når vi vet hvordan utgifter og inntekter ligger an og vi vet hvordan vi skal styre vårt skip, vil tiden komme for å modernisere, rasjonalisere osv. Behovet for å skaffe penger og den nødvendige kreditgaranti vil oppstå hos de aller fleste av våre meldemmer før eller senere. Garantiinstituttet som vi har til hensikt å etablere, kan bli en redningsbøye i en slik situasjon.

På de følgende sider av « Baker-Konditor » blir det gitt en mer omfattende orientering om det enkelte tiltak.

Jeg vil så sterkt jeg kan, be mine kjære kolleger om å studere de tilbud som etterhvert blir sendt dere Slutt opp om organisasjonens forskjellige tiltak. Det er bare gjennom organisasjonen at vi i dag og enda mer i fremtiden kunne trygge og bygge ut vår næring til gagn for oss selv, våre etterfølgere og samfunnet i sin helhet!

BJARNE

LANDVIK ( formann BKLF I

- Jeg har 3 forslag og spørsmål til degl

- ETABLERING AV ET GARANTIINSTITUTT ...

BKS har tatt opp spørsmålet om å etablere et garantiinstitutt for baker- og konditorbransjen. Instituttets formål skal være å yte garanti for lån til finansiering og rasjonaliseringstiltak i baker- og konditorbransjen. Fortrinnsvis til toppfinansiering i forbindelse med modernisering av forretningslokaler, produksjonsanlegg m. v., samt maskiner og annet tilbehør

Garantiinstituttets andeler skal lyde på kr. 1.000,-, og andelshavere kan alle medlemmer av Baker- og Konditorbransjens Servicekontor være.

Medlemmene vil i eget brev få tilsendt innbydelse til å delta i etablering av dette garantiinstitutt, og vi ber om at alle medlemmer blir med « Inngangsbilletten » er som nevnt bare kr. 1.000,-, og de aller fleste får før eller senere behov for garanti i forbindelse med finansiering av maskinkjøp, rasjonalisering eller modernisering. Dette er derfor et særdeles rimelig innskudd for å oppnå den ovennevnte fordel.

Lignende garantiinstitutter er etablert innen andre næringsorganisasjoner, og med stor suksess for medlemmene. Vi betrakter dette som en meget viktig sak for bransjen og håper å få den fulle tilslutning. - FELLESINNKJØP AV EMBALLASJE .

Under det 39. landsmøte i Lillehammer ble spørsmålet om å gå til felles innkjøp av emballasje diskutert. Våre emballasjeprodusenter gir i denne forbindelse uttrykk for at

baker- og konditorbransjen gir emballasjeindustrien for små ordre enkeltvis.

Ordrenes størrelse gir ikke grunnlag for noen spesiell interesse fra emballasjeindustriens side i form av produktutvikling m. v. Emballasjen blir derfor dyr p.g.a. for små ordre hevder de seriøse leverandørene.

Emballasjeindustrien anbefaler en sentralisering av emballasjeinnkjøp. Det må også skje en rasjonalisering av de emballasjetyper som kreves.

Styret i BKS har arbeidet med denne sak i lengere tid og er nå kommet så langt at vi i den nærmeste fremtid sender ut et tilbud til våre medlemmer.

I eget brev blir det sendt ut en oversikt over hvilke artikler vi i første omgang har tenkt å satse på når det gjelder felles innkjøp. I brevet er angitt

EMBALLASJENS BETEGNELSE OG STØRRELSE

og til hvilken pris den enkelte av våre medlemmer kan få den tilsendt.

Emballasjen har en meget

PEN OG TILTALENDE STANDARD-DEKOR,

og det enkelte firma vil kunne få trykket sitt firmanavn på emballasjen dersom det ønskes For dette påtrykk må det betales et visst beløp. Man kan også bruke oblater til å sette på emballasjen.

BKS ber hvert enkelt medlem om å studere tilbudet og deretter sende sin bestilling til BKS.

BKS's styre vil anbefale medlemmene om å støtte opp om dette tiltak som vil innebære sparte penger for bedriftene.

- STYRER DU DIN BEDRIFT, ELLER STYRER

DEN DEG?

Programmet under den Faglige Kongress i Lillehammer den 29 mai i år belyste regnskapet og dets betydning for bedriftens ve og vel. I løpet av den Faglige Kongress ble det utallige ganger understreket at regnskapet er grunnlaget for å kunne lede sin bedrift og at regnskapet må gi de nødvendige opplysninger på de forskjellige områder

Konklusjonen under den Faglige Kongress var at det er behov for å legge vesentlig mere vekt på regnskapet i tiden fremover Regnskapsføring over elektronisk databehandling er sannsynligvis et meget aktuelt alternativ og kanskje det som er mest fremtidsrettet.

En av de saker som ble diskutert under det 39. landsmøtet var

REGNSKAPSFØRING OVER EDB.

Det ble pekt på de fordeler som firmaet vil oppnå ved å ha det best mulig regnskapsopplegg, og Landsmøtet ga sin tilslutning til at styret skulle fortsette arbeidet med å finne frem til det best mulige regnskapssystem for baker- og konditorbedriftene. I den samme anledning ble det nevnt de fordeler som Landsforeningens sekretariat vil ha av å få et mest mulig tallmessig grunnlag for sin virksomhet

BKS har i lengere tid arbeidet med regnskapsspørsmålet og som utgangspunkt er det vesentlig å finne frem til

EN FELLES KONTOPLAN FOR BRANSJENS BEDRIFTER.

Vi har også forsøkt å finne frem til hvilke rapporter som de aller fleste vil ha behov for Det opplegg som vi er kommet frem til er meget fleksibelt både når det gjelder kontoplan og rapportbehovet Forts side 267

ETTER-UTDANNELSE

Meget vellykket kursrunde for våre butikkdamer og salgssjåfører

Salgskurset for butikkdamer og salgssjåfører har inntil nå vært holdt på følgende steder :

Notodden 1 0 / 4

Fredrikstad 13/ 4

Mysen 17/ 4

Hamar 24 / 4

Lillehammer 25 / 4

Trondheim 27/ 4

Steinkjer 26 / 4

Elverum 2 / 5

Larvik 8 / 5

Tønsberg 9 / 5

Porsgrunn 6 / 6

Arendal 7 / 6

Bodø 12 / 6

Harstad 19/ 6

Kirkenes 16/ 6

Ialt 15 steder og ialt 230 elever tilstede. Gjennomsnittlig har det vært ca 15 elever pr. kurs og det er vi godt fornøyd med. Et sted ble det noe kluss og kurset måtte avlyses 2 ganger p g a. feil med videoanlegget. Vi håper likevel at det skal bli mulig å gjennomføre

kurset på nytt uten at dette gjentar seg.

Noen steder har det vært dårlig tilslutning til kurset, mens det på andre steder har vært en uventet stor tilslutning. Visse steder har det derfor vært nødvendig å gjennomføre flere kurs enn de som var planlagt.

Enkelte steder har det meldt seg på flere personer enn de som møtte frem på kurset når det ble holdt. Dette er meget kjedelig for arrangørene, det er kostbare kurs å gjennomføre og et visst minimum av deltakere bør det være.

Deltakerne har vist en meget stor interesse for kurset. Alle som har uttalt seg har vært godt fornøyd. Det har vært både morsomt og lærerikt, spesielt i Harstad og Kirkenes ble det g:tt uttrykk for stor begelstring over dette tiltak som Brødfakta og NHIF har satt igang.

Fra mesternes side har også uttalelsene vært rosende, konklusjonen der har vært, det er bare synd at vi ikke har slike kurs mye oftere.

Kontaktmennenes innsats når det gjelder fremmøte til kurset, er meget viktig og disse har hittil gjort en god innsats.

TIL HØSTEN VIL FØLGENDE STEDER BLI BESØKT:

Stavanger Haugesund Sto r d Bergen Voss Røros Kristiansund Molde Ålesund

Turneen starter i slutten av august og stedene vil være besøkt innen midten av september. Ønsker noen laug å få gjennomført ekstra kurs utover disse steder kan en ta direkte kontakt med konsulent Grøtnes NHIF og avtale det nødvendige << Baker-Konditor» vil oppfordre mesterne om å benyttee denne anledning til å få perfeksjonert butikkdamene og salgssjåførene. Salg er ikke medfødt det må instrueres, det må læres og det må perfeksjonering til med jevne mellomrom.

Sv. Fl.

6 bransjefolk uteksaminert ved bedriftslederskolen på "Oslo Elementærtekniske"

Ved bedriftslederskolens første klasse ble det i år uteksaminert 6 kandidater fra baker/ konditorfaget

Oddvar Bjørgengen

Harald Fadum

Jan Viggo Nygård

Hans Helge Raae Olsen

Jan Sandvik

Gerhard Witzlinger

Denne klasse er identisk med lærlingeskolens 4de klasse, med fag som omfatter:

1. Norsk og samfunnslære

2. Regnskapslære

3. Kalkulasjon

I kalkulasjonsundervisningen har man foruten gjennomgåelse av kalkyler eller tilleggsmetoder også i større grad gjennomgått prinsippene for bidragsmetoden med henblikk på økonomisk styring av bedriftene Delte prinsippet har skolen benyttet

de siste 5-6 år i undervisningen , men har forbedret opplegget etterhvert og tilpasset del forholdene

I fjor hø>t ble dei også for lørsle gang salt igang annen klasse for bedriftsledere ved Oslo Elementærtekniske skole For å kunne bli opplatt i denne klasse må man ha

1 beslått eksamen fra første klosse, eller 2 beslått eksamen handelsskole , der vitnemålene fyller kravene til handelsbrev En av elevene fra fjorårets første klasse herr Ragnar Ekeberg har fullført annen klosse for bedriftsledere og beslått eksamen.

Pensumet er stort og omfatter følgende fag hvor mon avlegger eksamen i,

1 Bedriftsøkonomi li skriftlig

2. Administrasjon li skriftlig

3. Markedsføring (eksamen januar)

Betdriftslederskolene, (som etterhvert vil komme ved de tekniske skoler i de forskjellige byer) er en videreutbygging av lærlingeskolens 4. klosse. Mon hor fellesunder-

visning i olle fag unnlatt faglig kalkulasjon hvor man hor stor nytte av fagfolk som lærere i 1 sle klossen. Del ville også sikkert væ re ønskelig å kunne benytte fagfo!k ! mer avansert bedriftsøkonomi hvor de praktiske eksempler fro bedriftslivet teller meget i opplær i ngen av gode bedriftsledere

WILHELM CLAUSEN NCI / STI 0

«Bak er-Kondito r » gratulerer elevene som ble ute ksamin e rt fra Ist e klasse og håper at flest muli g blir å finne igjen i bedriftslederskolens 2. klass e.

En spesiell gratulasjon til RAGNAR EKEBERG som fullførte anne n klasse og som d e rved har skaffet seg en fullstendig bedriftslederutdanne/se.

Vår næring trenger et stort antall mennesker med fullverdige bedriftslederutdanne/se og det er håpet at næringens b åde ung e og eldre gjør seg nytte av det utdannelsestilbud som bedriftsledersk o le n g ir.

Butikkdamer, salgssjåfører og svenner: ALLE SKAL DE PÅ KURSI

I disse dager gjennomføres nye kurs for butikkdamer og salgssjåfører . Kur set har vært gjennomført i en rekke byer allerede og med stor til s lutn ing og med begei strede uttalel ser. Dette opplegget er vi rke li g noe nytt Det lærer os s hvordan man bør opptre i en salgs s itua s jon, og at re sultatet blir økt salg i våre butikker er hevet over tvil.

Våre medlemmer oppfordre s t il å utnytte dette særde, es gun stige kurstilbud etter hvert som det tilby s De t vil bli en kontinuerlig kur svi r ks omhet på dette området i tiden fremo ver - og sel vs agt over he le landet. (Se refer a t annet sted i bladet).

Vå re sv enner skal og så ta s bedre hånd om i fremtiden De første kull har allerede g jennomført 4 dagers kurs i Osloo-mrådet Dette t iltak tar sikte på å gi et større salg av våre produkter. Svennene er an sva rlig for kva liteten . Kval iteten på våre produkter e r i dag god, me n kan sikkert bli bedre Som kjent kan allting gjøres bedre

La o ss skape en ny glød og begei string for våre produkter, både ho s våre an satte og hos publikum

I søteste laget?

Et natur li g sø testoff, som er he le 3000 ganger søtere enn sukker, er blitt iso lert fra de rø de bærene a v en ve st-afrikan sk plante (D ios c oreophyll um c ummin sii) . Stoffets oppdagere , dr Jame s A. Morr is og dr Robert H Cagan ved Monell Chemical Sen sens Center , University of Penn sy lv an ia , USA , har gitt det na vnet Monell in, melder « Farmand »

Det er et oppløselig og biologisk nedbrytel ig proteinstoff, og forøvrig det før ste kjente prote instoff som smaker søtt for menne s ker. Det er de ssuten det hitti l søte ste kjen t e naturprodukt. Til sammenlikning kan ne v ne s at det synteti ske søte stoffet sakkarin « bare » er 500 ganger søtere enn sukker.

110 sorter brød

Den vest-tyske varehuskjede Kaufhof , som har en samlet omse t ning på 8 mill iarder kroner, og som har omkring 140 forretninger, hører til de største i landet. Når det gjelder vareutvalget, er kjeden og så sterk. Det er således ikke ualminnelig at varehu senes mat vareavdelinger har et sortiment av pølser på 185 forskjellige slag, 225 ostetyper fra fem land og I IO forskjellige sorter brød

Landhandlerne • I fortvilet kam1

- Det er langt fra for t idlig at myndigh et ene nå begynner å in t eresere seg for s måhandlerne s skjebne i våre utkan str ø k, sier formannen i Norges Kolonial- og Landhandelforbund , kjøpmann Reier K. Grette, Drammen.

Storbutikke r og sp e si ell e rabatter t il få utvalgte slår bena under Norsk di striktspolit ikk og tv inger folk til storbyen e .

- Disse butikkene kjemper mange steder en fort v ilt kamp for å o verleve etter hvert som bo setting ss trukturen forandrer seg. Og mister de det nød vendige minimum a v om setn ing som skal til for å klare seg, medvirker dette ik ke sjelden tli ytterl igere frafl ytting fr a de gri sgrendte strøk Når avstandene er store, byr det på nye , store prob lemer, dersom nærhet sbut ikkene fors vinner

T ILT AK

- Vårt forbund (NK LF ) har gjentatte ganger anmodet mynd ighetene om å b idra t il å styrke de små handelsbedriftene s konkurranseevne, og v i har i denne anledning bl.a . bedt om t iltak for å hindre den skjulte håndrabatt-givn ing som en i dag ser prakti sert i områder med mange but ikker.

Kjøpmann Grette er ikke uten videre si kker på fordelene ved støt t e i form a v å tillegge utkant-butikkene nye o p pga ver , slik stortingsrepresentant Hans Hammond Rossbach (V), har antydet i forbindel se med sin stort ing s- interpella sj on :

Værhane som kan spises

KØBENHAVN

Kunstakademiet i København har fått en unik oppgave fra en baker i Hjørring. Han ønsker en ny værhane på bakeriet si tt.

Modellene leverer han selv, nemlig en kvinne- og en manns-profil i kakedeig De nybakte profilene ankom til en av Kunstakademiets elever, Freddy Fræk.

Bakermester Niels Erik Schmidt har gitt akademiet ordre om at kakemodellene først kan fortæres av elevene når de har gjort sin nytte som modell for værhanen, som skal være utført i so lid jern. Freddy Fræk arbeider under høytrykk med å sveise sammen kake-dame- herre -værhane n.

- Modellene er nemlig bare gode i smak i noen få dager, sier han.

OM ISKREM OG BRØDSALG

DEN KRITISKE HUSMOR

Nu da sneen er forsvunnet er det sørgelig lett å konstatere at mange dagligvareforretninger (gjelder sikkert også våre egne bakeriut salg) er med og forsøpler våre omgivelser. Sjokolade og iskrem går som «varmt hvetebrød», og det synes på mengden av papir og ispinner utenfor utsalgsstedene, skriver «den kritiske husmor» i « FK ».

De fleste forretninger har riktignok en papirkurv utenfor utgangsdøren. - Men hva hjelper dette når kurven aldri, eller i hvert fall sjelden, blir tømt? En bønn til dere som selger disse varene: Hold det rent og pent rundt forretningen, det betyr mye for helhetsnintrykket, og dermed for lysten t il å handle

for

APROPOS HANDLEGLEDE , SA KAN DETTE NEPPE SPORES I BRØDSALGET FOR TIDEN

Flere ganger i det siste har jeg lest at brødsalget går ned, folk foretrekker å bake selv. Det er på grunn av de høye prisene, sier de fleste Dette er sikkert riktig, men jeg tror det finnes flere årsaker.

Det brødet jeg kjøper til daglig hos min kjøpmann kan neppe ka lle s godt i sammenligning med hjemmebakt brød.

Ofte bærer det tydelig preg av å ha vært frosset, og holdbarheten er så som så. Som yrkeskvinne har imidlertid jeg selv liten anledning til å bake brød, men hadde jeg vært hjemmeværende skulle jeg sannelig satt igang.

a overleve

MER KONKRET

- I prinsippet høres jo dette positivt ut, men før vi kan heise flagg og rope hurra, er det nødvendig å få høre mer konkret hvilke oppgaver en her tenker på. Det har jo vært snakk om slike ting før, og vi har dessverre eksempler på at landhandlerier bl.a. er blitt dampskipsekspedisjoner, men at dette rett og slett har påført handelsmannen økonomiske tap.

- Mer nærliggende og bedre enn å innføre en offentlig støtte til varedistribusjon, mener jeg det må være å ta rabatt-ordningen opp til revisjon, slik jeg allerede har nevnt. Fo r ikke å snakke om å forsøke å få ryd-

det opp i hele komplekset med fiktive prissetninger, slik at man kan få prisnivået i et mer realistisk leie.

Her har vårt forbund for lengst bedt om et initiativ slik at vi kan få prisveiledningen tlibake, noe som ville ha stor betydning i denne forbindelse, sier formannen i NKLF, kjøpmann Reier K. Grette.

•Hvor kommer våre bransjer inn?

Folk på landsbygda skal vel også ha ferskt brød? Er vi også en miljøskapende faktor?

Vi tror det!

HØSTENS KURSTILBUD FRA NCI

Som vedlegg til «Baker-Konditor» nr. 5 fulgte en liste over alle de typer av kurser som NCI kan arrangere alene eller i samarbeide med andre , og de som måtte ha spesielle ønsker om ett eller annet kursus bes henvende seg til instituttet. Nedenfor gir vi en oversikt over de kurse r som skal holdes til høsten:

ET BRØDKURS med hovedvekt på grove brødsorter etter tysk mønster holdes 4-6 september på STI i Oslo. Her vil en tysk bakermester vise bruken av den nye Diosna Wendelkneter, en hurt iggående eltemaskin som for tiden er utlånt ti I instituttet.

ØKONOMI FOR BAKERE

blir behandlet i Stavanger den I 1-15. september under medvirkning av STl's Rogalands-avdeling hvis leder er L. D. Holtan.

Den 18-22. september holde s på NCI i Oslo ett kurs i

FORMKAKER OG RULLET

BAKVERK M. V.

med bruk av moderne utstyr samt kjøling og frysing

I annen uke i oktober kommer

VIDEREUTDANNELSE FOR BAKERSVENNER, trinn li, for de som gjennomgikk første trinn i vår Dette blir et internatkurs i Asker fra 9/ I 0-72

TRINN I · FOR BAKERSVENNER

Stedet blir Kristiansand eller Stavanger i tiden 13 .-16. nov. 1972. Og etter dette er det neppe noen som har tid til å gå på kurser før jul

A.S. 0

DAHLEN ovnsanlegg

Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane (Trondheim).

«AUTOMATIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en «Automatic» ovn i 2 etasjer og med gjennomløp (Voss).

Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen.

FÅR HAN

DET TIL?

Baker prøver å få pariserne til å bytte ut croissantene med amerikanske smultboller.

PARIS

Bakeren Daniel Maury har innledet en særprege t kampanje i Paris. En kampanje som har som mål å få de gode parisere til å bytte ut sine spesielle frokostbrød, croisantene, so m er en slags wienerbrød-horn, med ekte, amerikanske s multbollerdoughnuts

I øyeb likket baker han 32.000 slike om dagen. Mange fran skmenn og mange Frankrike- venner ville ha forsverget at det i det hele tatt sku lle være et marked for s multboller i Paris - bortsett fra amerikanere som lengter hjem, le ser vi i «Hjemmet». Men det vis te seg altså at det var det. Selv om Maurys størs te kunder er den store flyplassen Orly og Hilton-hotellet, begge steder med stort besøk av amerikanere. Og så den amerikanske sko len i Pari s. - Men jeg leverer også 6000 boller om dagen til alminnelige restauranter i Par is. Og salge t har vær t stigende de siste halvåret. Min første bestilling var på I00 boller , så steg det til 500 Om et års tid regner jeg med å måtte bake 20.000 smul tboller daglig, bare til restaurantene.

Men selv om slaget er begyntog Maury har fått en god starter de t lenge til slaget er vunne t Om

TANNLEGEN VÅR BER OM

13.000 MINDRE I LØNN:

PENGENE SKAL BRUKES TIL TANNHYGIENE OG TANGBRØD

HOBØL

Skoletannlege Helge Myhre i H obøl ber om 13.000 kroner mindre i lønn - og får det. Avslaget i lønnen ber han kommunen bruke til forebyggende tannhelsearbeid blant sko-ebarna

Helge Myhre er i grunnen ingen ukjent tannlege . I flere år har han kjempet mot tannråte - og myndigheter For ca. to år siden solgte han sin privatp raksis i Sk i og ofret seg helt for sko letannlegevirksomheten i Hobøl , melder «VG ».

I søkelyset.

Gjennom sin kamp for bedr.e tannhygiee har Helge Myhre ikke unngått å komme i det offentliges søkelys Helsemyndighetene har imidlertid mislikt hans virksom het og ved flere anledninger nektet å møte tannlege Myhre i blant annet TV-di sk usjoner.

Gjennom sin virkso mhet so m skoletannlege og delvis privatpraktiserende har Helge Myhre oppnådd forbløffende resultater med si ne unge pasienter. A v ca. 550 sko lebarn og barn i førskolealderen, fra fem til syv år, har godt og ve l to prosent feilfrie tenner - det betyr tenner uten hull. Ifølge tannlege Myhre er denne prosen td e l ualminnelig høy sa mmenlignet med landet for øvrig.

- H vorfo r har Hobøl-befolkningen bedre tenner enn andre?

- Man lever sun nere på landet enn i byene. Videre vi l jeg ikke legge

da Mayru noen gang vil vinn e det . For det blir so lgt mellom fire og fem millioner croissanter om dagen i Paris.

- Jeg tror nå på smultbollene likevel, sier Maury, - at de i det lange løp vil kunne slå ut croissantene.

sk jul på at de tannhelseforebyggende tiltak so m jeg har forsøkt å gjennomføre, sikkert har hatt sin virkning, sier Myhre . Før Helge Myhre begynte som skoletannlege i Hobøl, gikk han til innkjøp av to tonn tang-, tare- og benmel fra utlandet. Dette benyttes i dag som mineraltilskudd for brødbakst i Hobøl. Myhre mener nemlig at disse ingredienser i brødet fører til et meget effektivt forebyggende virkemiddel mot tannråte. Denne påstand kan underbygges av utallige rapporter og undersøkelser, uttaler Myhre.

Lavere lønn.

- Hvorfor har De bedt om lavere lønn?

- Fordi jeg likevel tjener godt nok når de 13.000 er trukket fra utgiftskontoen for tannlegekontoret På oppfordring benytter kommunen i stede t di sse pengene til subsidiering av tannhygienen i distriktet .

- H vorfor har De fått til denne ordning?

- Før jeg kom så langt at kommunen ble engasjert har jeg kjempet mot det offentlige helsevesen. Man har ikke helt villet godta de virkemidler jeg har benyttet meg av i kampen for bedre tannhygiene. I den senere tid har imidlertid stemningen snudd seg noe, og jeg hadde egentlig ingen vanskeligheter med å få Hobøl kommune til å gå med på mine forslag, sier Myhre.

Ungdommen blir mer og mer amerikanisert, og smultbollene mine ser ut til å falle i deres smak. De 6000 smultbollene jeg selger til restaurantene går stort sett til de restauranter som blir mest besøkt av unge mennesker. Og de er fremtiden

Daniel Maury i sitt bakeri i Viroflay.

Kremfløteautomat

Åpne kranen og tapp ut den stivpiskede fløte De behøver, resten ligger igjen i beholderen med konstant kjøletemperatur

klar til å tappes ut når De behøver den.

Tross høyeste kvalitet uten konkurranse i pris!

MOD . ELECTRONIC - 8 L.

Kapasitet 60 - 70 I pr t

Størrelser fra 2 ,5 - 20 I.

Titusener har ~a,,g, fløteautomat i bruk

Eneimportør

Etablert 1883

Chr Krohgsgt 30 - Oslo 1 - Tlf 20 42 43 - 20 42 60

SLOTTSKAKE

Råvarer Gram

Kake /Trio margarin 1000

Farin 1000

Egg 30 stk (1 ,5 I) 1500

Hvetepudder 600

Hvetemel 500

Iris Bakepulver 20

Iris Sitronaroma 10

Sum råvarer 4630

APPELSIN KRONE

Råvarer Gram

Kake /Trio margarin 1000

Farin 1100

Egg 14 stk. (7 dl) 700

Melk 7 dl 700

Iris Kakepulver 600

Hvetemel 1100

Appelsinrasp 200

Sum råvarer 5400

FORMA-KAKE

Råvarer Gram

Egg 16 stk. (8 dl) 800

Florsukker 2000

Melk 8 dl 800

Kake /Trio margarin 1000

Iris Sitronaroma 15

Hvetemel 1600

Iris Bakepulver 30

Sum råvarer 6245

Fremgangsmåte

Margarin og farin kjøres hvitt, 2; 3 av eggene tilsettes forsiktig , deretter hvetepudderet , resten av eggene og til slutt hvetemelet med bakepulveret. Bakes i former. (runde)

Utbytte 15 kakeraca. 300 gram

Fremgangsmåte

Margarin og farin kjøres godt. Eggene tilsettes , kakepulveret , melken og hvetemelet med bakepulveret. Ovnstemp. ca. 180 ° C. Steketid ca. 35 min.

16 former (runde) a ca. 300 gram

Fremgangsmåte

Egg og sukker piskes kaldt. Aroma tilsettes , melken og margarinen kokes og helles varm i melet med bakepulveret. Bakes i avlange formkakeformer.

15 kakeraca. 400 g.

MANDELFORMKAKE m/lRIS KRANSEKAKEMASSE

Råvarer

Kake /Trio margarin

Farin

Iris Kransekakemasse

Egg

Hvetemel

Iris Bakepulver

Hvetepudder

Sum råvarer

Fremgangsmåte

Margarin , farin og kransekakemasse røres lett , deretter tilsettes eggene og til slutt tørrstoffet. Bakes i panne.

1 ½ porsjon= 1 stor panne (16-18 kaker)

MASARINFORMKAKE m/lRIS EKTE MAKRONPULVER

Råvarer Gram

Kake /Trio margarin 1000

Farin 600

Iris Ekte Makronpulver 600

Egg 18 stk. (9 dl) 900

Melk (0 ,5 I) 500

Hvetemel 1500

Iris Mandelessens 10

Ir i s Bakepulver 30

Sum råvarer 5140

Fremgangsmåte

Margarin og farin røres lett. Eggene tilsettes, deretter melet og til slutt melken med mandelessensen . Bakes i panne

1 ½ porsjon= 1 stor panne (16-18 kaker).

Flytende matmesse Oslo-

Kiel til høsten - Blir vi med?

Som ledd i en eksportkampanje rettet bl. a mot det vest-tyske marked, vil Jahre Line's «Kronprins Harald» i noen dager til høsten bli omgjort til en «flytende messe» for norske matvarer.

På mat-cruiset Kiel - Oslo-Kiel vil norske eksportører invitere med seg tyske importører og varehusrepresentanter. All servering ombord baseres på produkter fra mat-mønsteringen. Flere organisasjoner går sammen om en presentasjon av norske næringsmidler, mat og drikkevarer som har hatt fremgang på eksportmarkedene - likeledes vil det bli vist nyutviklede produkter som søkes introdusert.

Direktør Audun Boysen i Norsk Matcentrum, som blir vertsinstitusjon for mønstringen, forteller at tiltaket er kommet i stand som et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Matcentrum, Opplysningskontoret for Hermetikk og Konserver samt Dypfrysingskontoret. Mønstringen vil bli åpnet av industriministeren, statsråd Finn Lied, og begynner 5. september.

- Også andre institusjoner er trukket inn, bl.a. vil Norges Eksportråd bistå til utnyttelse av presentasjonen, på den måte at det i utlandet gjøres oppmerksom på muligheten man her har til å møte Norges mat- og næringsmiddel-tilbud på ett brett.

Som ledd i oppfølgningsarbeidet vil det i november bli arrangert et norsk «mat-cruise» ombord i Jahre Line's «Kronprins Harald». Et bredt utvalg av de varer som vises i Norsk Matcentrum i september blir med, og norske eksportører vil invitere med seg tyske forbindelser til dette mat-cruise.

Det vil ellers bli arrangert

ET SEMINAR FOR NORSKE EKSPORTØRER

i tilknytning til arrangementet i september, og samtidig med mønstringen i Norsk Matcentrum, vil Norsk Designcentrum - i tilstøtende lokaler - lage en presentasjon av norske produkter som naturlig hører til i et matmiljø - forteller Boysen.

Det er også meningen at arrangementets tittel, «Best fra Norge», etterhvert skal bli innarbeidet som et kvalitetsmerke:

- De som deltar i mønstringen får anledning til å fremstille sine produkter for en jury, som bl.a. skal vurdere produktutvikling, markedsopplegg, salg og introduksjon, promosjon - og selvsagt kvalitet, hos det angjeldende produkt. Juryen sammensettes av representanter for Norges Handelshøyskole, Norges Eksportråd og Norges Kokkemesteres Landsforening - og kvalitetsmerket «Best fra Norge» vil bli søkt innpasset i felles markedsføringstiltak i utlandet, sier direktør Audun Boysen.

NYE FREMSTØT FOR SYNTETISK MAT

En nyl ig utgitt rapport fra U. S. Food & Drug Admin istration har kastet nytt lys på fremstøt for «kunstig» mat.

I. Citrus-erstatninger har nå 21 % andel av det årlig solgte kvantum på 600 mill. gallon citrus-drikker. Over halvparten av dette er appelsindrikker som ikke inneholder noe som helst fra citrus-frukter.

2. Fløteerstatning har overtatt 35 % av markedet for kaffefløte, og mer enn halvparten av all krempynt er nå også «kunstig». «Kunstig» helmelk står fremdeles bare for en liten brøkdel av heimelksalget, og vil trolig fortsette på samme nivå gjennom 1970-årene.

3. U.S.D.A. forutsier at innen 1980 vil vegetabilske proteiner erstatte 15-20 % av kjøttet i matretter

Dagens telefon:

Vi savner småbrød i Bodø!

- Ja, så er ju!en over med alle helligdager frem til nyttår, og igjen har vi måttet kaste brød fordi det ble for meget for oss, sier en frue på tråden forleden. - Vi er bare to, og de små brødene er de mest vellykkede innkjøp for oss. Nå er det her i Bodø bare grovbrødene som fås i den mindre størrelse, ikke hjembakt eller flora eller andre brødsorter som vi liker. I min hjemby får man små brød av alle slag, og så lenge ikke alle er medlem av stor-familie, så burde bakerne tenke på ossDet er ikke det ~amme å kjøpe et halvt stort brød, som å få det lille, sier fruen og appellerer til Bodøs bakerstand.

med et visst innslag av kjøtt, mens bruken av I00 % kunstig kjøtt som et fullstendig måltid ventes å forbli liten i de neste IO år.

4. Man regner også med en utstrakt bruk av vegetabilske proteiner til kyllingprodukter. Som en erstatning, ventes imidlertid disse proteiner å ha en enda mindre virkning på salget enn biff- og svinekjøtt-ertatning vil få. Salget av kunstig kjøtt var i I970 på $ 30 millioner. Prognoser for salget i 1980 settes fra $ 500 millioner og opp til $ 2 milliarder.

STRUKTUROVERSIKT FOR LANDETS BAKERIER

Oslo, Vestfold og Rogaland har flest bulk-mottagere av mel. Flest mindre bedrifter i Hordaland og Rogaland. 75 o/o av bakeriene benytter mindre enn 100 tonn mel.

I samarbeid med handelsmøllene og mellagrene i Nord-Norge har Statens Kornforretning utarbeidet en fylkesvis oversikt over landets bakerier. Oversikten - som representerer registrerte bakerkunder hos møllene og lagrene i 1971 - omfatter også melforbruk i samme år med angivelse av leveranser i sekker og bulk samt silokapasitet. Bedrifter som kjeks- og knekkebrødfabrikker er ikke tatt med.

Etter ønske fra «Baker-Konditor>> publiserer vi gjerne de opplysninger v1 kan offentliggjøre fra denne registrering.

Den fylkesvise oversikt viser at det til sammen i landets 19 fylker er registrert 1.323 bakerier, som etter gruppering av melforbruk fordeler seg slik: (Se fig. I )

I gruppen 0-100 er det bakerier et antall av 271 som er avtakere enkeltvis av et kvantum på inntil I0 tonn i året. Gruppen representerer stort sett hjemmebakerier samt en del lefsebakerier og kond :torier.

Som det vil fremgå av oversikten, finner vi de største enhetene i Osloregionen, Stavanger, Bergen og Trondheim, hvor også det vesentligste av bulkleveransene finner sted. Silokapasiteten hos bakerne varierer fra 5 tonn og opp til 180 tonn med et gjennomsnitt på 19 tonn.

Oslo, 22. juni 1972

Kåre Kranøy Konsulent Statens Kornforretning

Østfold 91 Akershus 67 Oslo 81 Hedmark 82 Oppland 77

Buskerud 60

Vestfold 59

Tele mark 67

Aust-Agder 28

Vest-Agder 57

Rogaland 122

Hordaland 124

Sogn og Fjordane 51

Møre og Romsdal 94

Sør-Trøndelag 85

Nord-Trøndelag 59

Nordland 57 Troms 33

Grupper

Handelsmøllenes omsetning av matmel i 1971 var på i alt 259 .400 tonn, hvorav anslagsvis ca. 172 000

Gruppe m/ oms. i tonn

1 000

tonn ble levert til bakerier.

Etter ovennevnte gruppering fordeler omsetningen seg slik: (Se fig. 2.)

Arlig forbruk i tonn

Hvetemel

spiral-eltemaskin

HURTIGELTER

Leveres i flere størrelser - Helautomatisk eller for Håndbetjening

2 hastigheter - Gryten kan kjøres både frem og tilbake

Koble r automatisk over hastigheten etter innstilling på kontrolluret

Enorm volumsøkning - fremragende deigegenskaperglatt - finporet - g jærvennlig

Lydløs gang

Demonstreres i Oslo etter avtale

Eneforhandler for Norge :

Søren lsvald' s Eftf.

Gladengvn 14 - Oslo 6 - Tlf 67 99 42 • 67 42 81 - 68 44 53

PRISER PÅ MEL TIL BAKERIER

Priser gjeldende fra 1. juli 1972 for matmel i sekk og bulk fra handelsmøller og grossiste r

sekker kr 76,- pr. 100 kg

» bulk » 64 , 60 » » »

Sammalt hvetemel sekker » 68,- » » »

» » bulk » 66,50 » » »

Rugmel, 85 °lo rug og 15 ¼ hvete sekker » 70,- » » »

» » » » » bulk » 68,50 » » »

Sammalt rugmel sekker » 63,- » » »

» » bulk » 61,50 » » »

Sammalt hvetemel og sammalt rugmel kan vanligvis leveres i 3 granuleringer.

Ved uttak av minst 2.000 kg i en levering gis en kvantumsrabatt på kr. 1,10 pr. 100 kg.

Norsk Cereal Institutt:

Status etter et halvt års sammenslutning

OSLO

Norsk cerealinstitutt i sin nu~ værende skikkelse ble presentert for «Baker-Konditor»s lesere ved et intervju med direktør Hernes ved Statens teknologiske institutt, og en NCl-informasjon som vedlegg i bladets nr 5.

Det første halvår må betraktes som en innkjøringsperiode, hvor også nye krefter ska l sette s inn og øves opp. En ung sivi lingeniør, K. M. Fjell, ble ansatt straks over nyttår og spesialise rer seg nu i bakerikjemi og teknologi Det har meldt seg mange søkere til en avertert stilling for en økonom, og det er håp om å få den besatt straks etter so mmerferien.

Arbeidet faller i tre hoveddeler: Undervi s ning ved kurser, rådgivningsog oppdragsvirksomhet, og forsøksog ut vikli ng sa rbeide.

En viktig side av arbeidet har vært kursusvirksomheten. Diverse

BAKERITEKNISKE PROBLEMER

ble behandlet av bakermester Clausen i Tromsø i januar. Samme måned ble det også i Oslo holdt et kursus i behandling og vedlikehold av bakerimaskiner, herunder regulerings- og målesystemer, og i mars besøkte Clausen Andalsne s hvor økonomi for bakere ble gjennomgått

I mars hadde man også et kurs på STI i moderne deigføring, et tema so m er meget aktuelt i forbindelse med nye, hurtiggående eltemaskiner og de muligheter disse byr på .

ARBEIDSSPARENDE SMAVERKTØY FOR KONDITORIER.

som gjør det mulig også for mindre bedri f ter å drive regningssvarende produksjon f.eks. av småkaker, også her var interessen stor. Verktøyet b le demonstrert av forhand-

leren, hr. Stahlfors, som er bosatt i California , men som var på besøk i sitt hjemland Sverige og la turen innom Oslo før han dro tilbake til USA. NCI har imidlerti d anskaffet verktøyet og vil kunne demonstrere det på senere kurser.

OG SOM ROSINEN I PØLSEN:

Kurset i videreutdannelse for bakersvenner som ble lagt opp i samarb e ide med BKLF. Det ble bygget på erkjennelsen a v at sven nene bør vite mer om det de arbeider med, både for å gjøre arbe idet mer interessant og meningsfylt, men også for å skaffe dem bedre grunnlag for opprykk til formanns- og p roduksj onsleder stillinge r. Før ste trinn ble avvik le t i slutte n av april. Det er omtalt i « Baker-K on dit o r» nr. 5 , vi vil bare føye til at det var en meget fengslende opp• gave, og at interessen hos d eltakerne var meget stimulerende Annet trinn komme r til hø sten, og vi gjør spesielt oppm e rksom på at dis se kursene etter hvert vil bli holdt i forskjellige deler av landet.

Det vil naturlig interessere bakerne å vite litt om

HVA DERES KOLLEGER

SPØR OM:

Fra konsultasjonsmappen ne vne r vi maskinanskaffelser, problemer med kneippbrødbaking , p lanlegging og innredning av bakerier, driftskalkyler og økonomiberegninger, kjøleog fryseteknikk, regulering av rasket ider med henb li kk på montering av ra skebane, sur• deigsføring og hevlegging over 2 døgn, mugghemmende midler og di ve rse annet. Det er gledelig at bakerne mer og mer blir oppmerksomme på de tjenester NCI kan y de Også fra leverandørhold har man hatt fiere oppdrag.

Det er bestemt at NCI skal følge STl's honora rsatser, men dette skal ikke skremme noe n. Forespørs le r som kan bes vares pr. telefon, brev e lle r personlig samtale er gratis. For ting som krever forsøksarbe ide eller tidkrevende beregninger kan det gis omkostningsoverslag på forhånd , og takstene er meget rimelige.

BLANT FORSØKS- OG

UTVIKLINGSARBEIDENE

må først nevnes pr o b le men e ve d pa kking og transport av v armt brød. Det gjelder å få b est mulig avdampning og kjøling av brødene på korte st mulig tid, og her har vi allerede interessante res ult ater. selv om det nok må flere forsøk til ennu.

En annen ting er forsøkene for å motvirke

mugning av brød. Det er mulig at dagens bakemet oder ikke gir den fulle virkning av de mugghemmende midler som brukes, og dette må klarlegges. Kakene må ikke glem• mes i denne forbindelse.

Vi hor også spørsmålet om

HOLDBARE PAKNINGER

i likhet med enkelte importerte brødtyper. Disse er varmesterilisert, og val g av filmtype, ste ril ise ringstemperaturer og tid e r for forskjellige pakkestørrelser trenger flere studier. Utvikling a v nye produkter er også noe som man stadig må tenke på.

S om konklusjon kan vi slå fast at dei første halvår for NCI har væ rt preget a v intenst arbeide, og programmet for onnet hal vår peker i samme retning. Det er vårt ønske, ettersom staben utvides og nye krefter læres opp, å utvide omfanget av de tjenester vi kan y de dem so m arbeider i d e melbearbeidende industrier.

ARNE SCHULERUD

Forts fra side 256

Formannen har ordet

som det enkelte medlem vil ønske seg. Regnskapet kan bli avsluttet hver måned eller annenhver måned, alt avhengig av den enkeltes ønske BKS har vært i kontakt med en rekke firmaer, bl. a. IBM og National Kassaregister. Begge disse to firmaer sender i disse dager ut til alle våre medlemmer en orientering om sitt system, hvilke fordeler systemene har og hvilke utgifter som vil påløpe. Vi vil be den enkelte av våre medlemmer om å studere de tilsendte tilbud og orienteringer, og på eget grunnlag avgjøre hvilket tilbud som er best egnet for seg. Dersom det er vanskelig å ta standpunkt vil sekretariatet kunne gi råd.

Styret i BKS vil be medlemmene om å stille seg positivt til dette tiltak som vi tror vil være av en stor betydning for den enkelte og for bransjen.

BJARNE LANDVIK

Transport • I bakeribedriften

Avd.sjef Rolf Rollsten, A / L Transportcentralen

Fra et innlegg under Faglig Kongress i Kristiansand 1970

Hva har så ført til at emnet transport i stadig oftere grad føres opp til diskusjon? Man må vel svare at selv om transport alltid har vært underlagt den gransking som andre viktige funksjoner såsom salg osv. Transporten har liksom bare vært der som en dyd av nødvendighet. I dag har man vel mer og mer fått øynene opp for at kostnadene ved transport er av en størrelsesorden som trenger større oppmerksomhet.

TRANSPORTMIDLENE

KJENNER VI:

Båt, bil og fly. Alle tall viser at bilen har overtatt mer og mer av den transporterte godsmengde på bekostning av kystbåter, jernbane og tildels kontinental trafikk. Det transportmiddel som ved siden av bilen vinner stadig mer og mer terreng, er flyet - som sikkert i fremtiden vil overta en stor del av godslaster over lengre distanser : Når man nevner distanser er det sagt at innen en radius av 15 mil fra utgangspunktet er bilen det overlegent best egnede transportmiddel - og vi er nå kommet et tydelig skritt nærmere det som vi i dag er interessert i å diskutere - nemlig den mer lokalpregede transporteller varedistribusjon innen en sektor på opptil 4-5 mil.

Jeg representerer som dere vet A / L Transportcentralen i Oslo som kun er biltransportør. Jeg tillater meg å bruke litt tid til å gi en kort karakteristikk av mitt firma. Transportcentralen har drevet transport i over 40 år og består av ca 900 bileiere som i alt vesentlig eier en bil og kjører sin bil selv Sentralen er spesiell p.g.a sin størrelse - Skandinavias største og p.g.a. prinsipper om en bil og at bilen skal kjøres av bileieren. Sentralen drives rent forretningsmessig, og omsetningen antas å passere 60 millioner i 1970 Den avdeling jeg er leder for har i dag over 500 biler og er ansvarlig

for å dekke distribusjonssektoren.

Jeg vil så få lov til å snakke litt om det som jeg mener er

PRINSIPPER FOR ET GODT TRANSPORTAPPARAT.

Hva kjennetegner så et godt utbygget transportapparat? Først og fremst en maksimal utnyttelsee av den bilpark man til enhver tid har til rådighet og at denne bilpark er velegnet for den transport man skal utføre. Med det mener jeg at bilens størrelse og utstyr må tilpasses hver enkelt bedrifts spesielle behov Dessuten at planleggingen av transport til enhver tid holdes ajour og følger bedriftenes rytme som hånd i hanske.

For at dette skal kunne gjennomføres, må bedriften være villig til å satse tid og folk til å analysere de deler av bedriftens virksomhet som griper inn i selve transportopplegget. Jeg mener her salgsvirksomheten, produksjonsprosessen og de lagerfunksjoner som fører frem til selve transporten Når jeg sa

TID OG FOLK ISTEDENFOR DET SOM MANGE VILLE HA SAGT

- TID OG PENGER -

så er det for å understreke at bedriftene etter min mening har en tendens til å underslå at de blant sine ansatte kan ha funksjonærer eller ledere som på en raskere og rimeligere måte kan medvirke til å bedre transportopplegget enn ved å ti I ka I le konsu Ienter utenfra

Dette ikke for å ta glansen av det arbeidet som ofte gjøres av rasjonaliseringsfirmaer innenfor andre deler av en bedrift. Man må nemlig huske på at transport ikke er et fag innen utdannelsessektoreniallfall ikke foreløpig

Teorier og studier er bra, men i transport kommer man ikke utenom den praktiske kunnskap man har til alle de irrganger som finnes innenfor den enkelte bedrift. Jeg mener med dette at man neppe vinner

frem til det man tilsikter ved å gå løs på bare den rent eksterne transport. Man må faktisk arbeide seg innenfra og utover - slik at det endelige transportopplegg bygger på et solid grunnlag

Jeg har lyst til å komme litt inn på den bransje dere representerer og det kjennskap jeg har til denne bransjens transport. Først vil jeg innskyte at min viten først og fremst skriver seg fra Oslo-området og de som er fra de andre deler av landet vårt kanskje ikke er enig i eller kjenner igjen det bilde jeg fremkaller Prinsippene jeg tidligere har nevnt mener jeg imidlertid er almengyldige over alt.

TRANSPORTMESSIG HAR BAKERIBRANSJEN ENKELTE FORDELER FREMFOR ANDRE BRANSJER.

Vareutvalget er forholdsvis begrenset og meget ensartet. Til sammenligning kan jeg nevne en bedrift jeg kjenner som opererer med flere tusen varenummer og varesorter av ulike slag

På den annen side kjenner jeg få bransjer som i den grad har sin kundekrets på tå hev når det gjelder levering av varer til bestemte tider og innenfor meget korte tidsfrister.

Når vi så vet at dette er dagligvarer som skal leveres dag etter dag hele året, forstår man straks at transportrutinen er uhyre viktig. Disse ting fører etter min mening til at bakeribedrifter oftere enn andre føler seg presset til å ha en overkapasitet Både når det gjelder biler og sjåfører, fordi bedriftene er så sårbare ved eventuelle bilreparasjoner og fravær av sjåfører.

Derfor er jeg overbevist om at sikkerheten for at transporten blir utført fra dag til dag uten svikt, uten tvil er den viktigste faktor for bransjen - og at når denne sikkerheten ikke er tilstede, tvinges man til overkapasitet

Men hva med

DEN ØKONOMISKE SIDE AV TRANSPORTOPPLEGGET?

Er ikke den minst like viktig? Selvfølgelig er det det! Men her behøver det etter min mening ikke å være et enten-eller - men et både -og Økonomisk transport og sikker transport er som oftest et resultat som går hånd i hånd om man før st når frem til et vellykket transportopplegg. I dog hor bedriftene for det meste bygget opp sitt transpor t apparat med egne bileren annen mulighet er å leie biler som kjøres av bedriftens sjåfører, noe som brukes i forholdsvis liten utstrekning

Den mulighet som i dog stadig vinner større utbredelse er å leie både bil og sjåfør I dog betjener derfor leiebilene bedrifter som helst hor gått over til leiebiler, bedrifter som har delvis egne biler og delvis faste le i eb i ler og de mange, mange som bore hor behov for kortere og sesongpreget bruk av bil og som derfor bruker leieb i ler Jeg vi l gjerne få si at bruk av leiebiler ikke automatisk gir de ønskede resultater. Det er av uhyre stor viktighet at bedr i fter som går over til leiebiler, innenfra er med på å legge forholdene best mulig til rette. Resultatet vil bli deretter.

Transport i bakeribedrifter 2 år senere

Av avd.sjef Rolf Rollsten

I de to år so m har gå tt side n d e n 7 . fa g lige ko n g re ss i K r ist ians an d, h ar ikk e tra n sp ortm ø n s t eret fo r bakeriva r er e nd ret seg vese n tli g. En viss ø knin g i o ve rg an g til l eievog n e r ha r s kjedd, ia llfall i O s lo- o m råde t , en ut v iklin g j eg t ror v il f or t se tte

De største endringer hor vel foregått innenfor selve bakeribransjen, hvor utviklingen hor vært samarbeid på enkelte områder, så som distribusjonssiden. Dette skoper større enheter, mer rasjonelt kjøreopplegg, og derved bedre økonomi

Her berører mon vel også salgsvirksomheten, og jeg skulle anta at

bruk av salgss jåfører vil bl i redusert når salget koordineres gjennom ovennevnte store bedriftsenheter

Når det gjelder transportomkostninger for bedriftens egentronsport kontra leievogntransport, så er ikke forholdet etter min mening endret fra den analyse som ble sott opp i 1970.

Det som imidlertid kan sies er at analysen fro 1970 kun tar for seg bensindrevne biler, og ikke dieseldrevne.

I dag må mon stort sett regne med lønnsomhet ved bruk av dieselbiler, selv der hvor kjøredistansen er beskjeden.

Stigningen på omkostningssiden kon i nevnte tidsrom regnes til mellom 12-15 ¾. Imidlertid må man i nær framtid regne med en sannsynlig prisstigning på ca 10 ¾. Dette som følge av lønnsoppgjøret vå r en 1972 og økede driftsomkostninger. ( Stigningen kom 17/ 7 og ble på mellom 10-15 ¾.)

TRAFIKKFORHOLD.

En viktig ting som ofte fører til en fordyrelse av distribusjonen er trafikk-og parkeringsforhold, som iallfall i byer som Oslo stadig blir vanskeligere, og som fører til forsinkelser som distributørene ikke er herre over. Det burde her være mulig for handels - og næringsdrivende å påvirke myndighetene for å bedre disse forhold, slik at vareleveransene ikke blir unødig sinket og fordyret. Hvorfor kan ikke varebiler få bruke gater som er forbeholdt kollektivtrafikk og drosjer?

REKLAME PÅ BILENE.

Mange av bilene som kjører bakervarer er utstyrt med meget iøyenfallende reklame Dette er jo vel og bro, men mon skol være klor over at de store b i lene mon som oftest bruker til brødkjøring, med sine store flater koster kr. 3-4.000 omlakkering eller tilbakelakkering i nøytral farge.

Man skol derfor tenke seg godt om før man bestemmer seg for hvordan bilene skol utstyres med reklame Det finnes flere måter å gjøre dette på

VARELEVERANSER PÅ LØRDAGER.

Det er vel ikke ukjent at det blir vanskeligere å få utført arbeide på

lørdager, også innen tronsportyrket

Dette gjelder i særlig grad de steder hvor man kjører fast hver lørdag hele året . Dette kon også merkes i leievognsektoren hvor det å ha lørdagsfri anses som ettertraktet

Jeg tror det vil være riktig og nødvendig at man innen bransjen tar dette spørsmål opp til alvorlig vurdering, slik at mon ikke får den situasjon at man overhodet ikke lenger kan konkurrere om arbeidskraften p.g.a nevnte forhold Oslo, juli 1972. RO LF ROLLST E N

Slik kan det gjøres

Fra avisen « Glomdalen » hor vi sakset følgende : «BRØD ER MAX» BAKERNE SLÅR ET SLAG FOR BRØDET

nærmeste fremtid vil alle landets bakere slå et slag for brødet, og for øvrig alle andre bakervarer også. Det er Brødfakta, et opplysningskontor for bakervarer, som hor tilrettelagt kampanjen, og som skaffer de forskjellige laug det de trenger av materiell For Glåmdol Bakerlaugs vedkommende er det Kristian Kleven fra Braskereidfoss som vil stå til tjeneste Kleven forteller at mon vender seg til ungdommen med sin kampanje.

Det er trykt opp plakater som er formet som en timeplan for skoleelever. Videre er det plakater som skol være en slags tippekupong i forbindelse med de olympiske sommerleker i Munchen På plakatene er aksjonens slagord « Brød er max » iøynefallende plassert Kleven er særlig opptatt av hvordan man skol møte den stadig stigende slikkerispisingen hos ungdommen.

Brød og bakervarer er både sunt og godt, og bør ikke bli fortrengt av all slags knask og klin i forretningene Ernæringseksperter støtter også dette syn, og jeg håper vi også kan få foreldrenes hjelp til å forklare barna dette, sier han. »

« B-K » anmoder alle !augsformenn om å benytte vår dagspresse mest mulig. Vi har mye godt stoff som publikum er interessert i

Thor Dahl transportkasser

i hård polyetylen

Art.

Utvend i Q må l

(kasse) nr. Lenade Bredde

180- 7 630 mm 420mm

180 -11 600 mm 400mm

180-12 400mm 300mm

180-14 600mm 400mm

180- 4 420mm 320mm

180- 5 420 mm 320mm

180- 6 420 mm 320mm

204 740 mm 440 mm

TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som l agring. Dimensjoner , sty r ke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav

TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsm i dler, de er lette å holde rene og tå ler temperaturer fra -i- 40° C til + 100°C. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.

Hoyde Volum Farge

170mm 38 liter Hvit

150 mm 27 liter Hvit eller lysegrå

290mm 27 liter - »-

290mm 54 liter ,. _ -

125 mm 13 liter Hvit

210mm 23 liter -»-

300mm 33 liter - »--

173mm 42 liter Hvit

Agenter : Trondhe i m ; Han ssen & Haugan A / S , tlf. ( 075 1 216-45

Tromsø: Vega No,d , 111. (083 1 81 800

A.S. THOR DAHL . * PLASTINDUSTRI

T lf. (033) 78293 -Telex: Oslo 18777 -Tlgr.adr.: Thoren - 3201 Sandefjord

ØSTFOLD

Lokallaugene meget opptatt av prissituasjonen

Østfoldsammenslutningen avholdt sitt årsmøte i Fredrikstad Håndverkog Industriforenings lokale tirsdag den 23. mai.

Etter at formannen hadde ønsket velkommen, ble et av medlemmene so m er gått bort, bakermester Einar Eriksen, Fredrikstad , minnet med ett minutts stillhet. Den oppsatte dagsorden ble opplest og godkjent .

Av årsberetningen gikk det bl.a. frem at særlig prissituasjonen i det forløpne år har væ rt gjenstand for grund ige drøftinger i lokallaugene. Mange problemer - både her og på andre områder in nen baker- og Conditornæringen vil gjøre seg gjeldende i året som kommer, men ved godt samarbeid vil sikkert de fle ste kunne løses tilfred sst illende

Under og etter serveringen som fulgte kunne så medlemmene uformelt og hyggelig diskutere felles interesser.

Før formannen hevet møtet, takket han for tilliten, og håpet på et fortsatt godt samarbeid med kollegene.

Valgene av tillitsmenn fikk følgende utfall:

Styret:

Formann Carsten Westerlin, Moss, varaforman n Arne Trei mo, Fr. stad, Styremedl.: Anker Jenseg, Sarpsborg, Øivind W ille, Halden, Johan Gun-

VESTFOLD

dersen, Trøgsetad, Jørgen Sjolte, Moss.

Økonomiutvalg:

Birger Johansen, Fr .s tad, (formann), Ole Fredriksen, Mos s, Egil Johanne sse n, Sarpsborg, Trygve Fongaard, Askim, Per Henning Pedersen, Halden. Varam.: Kjell Gudesen, Fr .stad, Rolf Wilhelmsen, Moss, Odd Johansen , Sarpsborg, I. Ødemark, Askim, Alf Hanssen, Halden

Revisorer:

Birger Johansen, Fredrikstad, Odd Johansen, Sarpsborg. Varam.: Kjell Dokken, Ve stby, Sverre Bøe Han sen , Fredrikstad.

Landsforeningens representantskapsmedlem:

Carsten Westerlin, Moss, Varamenn : Chr Halvorsen, Sarp sbo rg, Thorleif Falleth, Fredrik stad.

Delegert til Landsmøtet på Lillehammer ( 1972): Carsten Westerlin, Moss. Varamann: Anker Jenseg, Sarpsborg.

Ordensråd:

Birger Johansen, Fredrikstad, Henry Bråthen , Rakkestad, Anker Jenseg, Sarpsborg.

Valgkomite:

H. P Jenseg, Sarpsborg, (formann), Per Henning Peder sen, Halden, Thorleif Falleth, Fredr ikstad , Brynjulf Fr øysa, Moss, Arnold Dahl, Rakkestad.

General/orsamling nr. 2 5 er avholdt

Tilstede var 14 medlemmer. Arsberetning og regnskap ble lest opp og godkjent. Det var gjenvalg på hele styre t:

Formann: Kjell Sju ve , Holme strand.

Viseformann: Vigulf, Tøn sberg. Sekretær: A. E. Uthberg, Holme stra nd

Kasserer: Thorsten se n, Tønsberg . Styremedl.: Nalum, Larvik, Warsla, Horten, Andersen , Sandefjord.

Varam . til styret: Edg . Johansen, Sandefjord.

Revisor: Achim, Horten, B. J. Frantzen, Asgårdstrand.

Valgkomite: Låne, Sandefjord, Sæther, Sem, Kristiansen, Larvik , Jacob sen, Horten. Representant til Land sfo reningen : Kjell Sjuve, Holmestrand

Etter møtet var det en enkel servering. Sekr.

Nord-Trøndelag

- Nord-Trøndelags bakere og konditormestre er dessverre ikke så organisasjons-minded som ønskelig, uttaler Osvald Falck jr. i forbindelse med at Land smøtet nylig også fremholdt at aktiviteten i Nord-Trøndelag lå noe under i forhold til resten av landet.

Nord-Trøndelag har felles organisasjon med Sør-Trøndelag, men opp~ slutningen om lokale møter har ikke vært overveldende.

I alt har foreningen 80-90 medlemmer hvorav ca. 20 fra Nord-Trøndelag Med den konkurranse man har utenfra ville nok baker- og konditormestrene stått seg på å vise sin organisasjon st ørre oppmerksomhet, mener Fa lck.

I

•

BKLF's virksomhet var blant de ting so m var hovedtema på landsmøtet i Lillehammer. Vår formann, Bjarne Landvik, sa bl.a.:

- Vi må fortsette å bygge opp en sterk organisasjon. Samfunnet og myndighetene forstår nemlig ingen annen tale enn den sterkes .

I fremtiden vil hele vårt samfunn være bygget på organisasjoner. Den enkelte vil være et null, sa Land vik.

7RANSllDN®TRADSPORTBÅDD

Også Deres transportproblemer løses med TRANS I LON. For all slags transport innen næringsmiddelbransjen og industrien.

Fordi: Det er målstabilt, olje- og fettbestandig, smak-luktfritt.

Husk også:

Repr.

Leveres i bredder opp til 3 000 mm, glatt, med tverr- eller langsgående profiler, etter ønske antistatisk.

Siegling flatremmer og maskinbånd i alle aktuelle bredder.

Bergen: Tlf. 21 22 99

Trondheim: Tlf. 21 087

Alfsen og Gunderson I

3 GODE ALTERNATIV

EKTE KARDEMOMME KARDEMOMMEBLANDING, SPECIAL (50 o/o Ekte kardemomme - 50 o/o Kardemomme aroma) KARDEMOMMEAROMAPU LVER (Fremstilt av ekte kardemommeolje)

(Til oppklebing på kakebrikker, poser ele.)

Også alle sorter selvklebende etiketter.

Konditormasta re Victor Gruter:

Tre schweiziska lantbrod

ZOPF (Sonntagsbrot)

1 I vatten

50 g torrmjolk

35 g salt

20 g malt

100 g smor

150 g ister

2 agg

100 g jast

1800-2000 g vetemjol

Blandas till en styv deg. Degtemp. 27° C. Ligg tid 2 x 15 min. med stotning av degen 2 ggr Penslas med aggstrykning. Bokas i 220° C.

WEGGLI

1 I vatten

50 g torrmjolk

40 g salt

20 g malt

100 g jast

150 g margarin

1800 g vetemjol

Blandas till en smidig, ej alltfor styv deg. Delas i bitar på ca 30 g. Rundrives och tryckes ned på mitten med kavlingspinne. Pensles med aggstrykning fore avbakning i 220° C.

MUTSCHLI (Wasserbrotchen)

1 I vatten

100 g jast

20 q malt

40 g salt

1800 g vetemiol

Blandas till en smidig deg. Degtemp. 27° C. Liggtid 30 minuter. Vags av i 30-gramsbitar som rivas runda, får jasa, snittas på milten Bokas med mycket ånga i 230° C.

OSTTARTA

3 smordegsbottnar

Fyllning:

1 ostkrom

2 kaviar- eller ansjoviskrcim

Uppstrykn ing : os/krom

Kont- och ovonsida: riven ost

Garnering: ostrullar och ostkromrosetter soltkringdor

paprikaringor eller gurkstrutor oliver hackad persilja

Ostkråm

500 g mjukost

500 g matfett

Blandas vol.

IT ALIASMORGAS Italiensk sallad agg och tomatskivor knoppsparris gurkstrut pers ilja wllad

KASSLERSMORGAS

Sallad mimosasallad kasslerrulle snittad gurka mandariner vindruvor persilja

Foto Konditorn

Gun Svensson, Eksjo:

La rare på SHI :s kurs »Smorgåsmarknad »

Sex smorgåsar och en smorgåstårta

FAVORITSMORGAS

SKINKSMORGAS

Thekaka (något storre) mimosasallad med sparris skinkrulle aggskivor med majones och rakstjartar sparrisknoppar sallad, tomatklyfta, dillkvist

Sallad skinkrullar fyllda med hel sparrisknopp tomatklyfta gurkstrutar persiljekvist

KOTTBULLSSMORGASAR Kottbullarna halveras garneras med tomatklyftor snittede gurkskivor

STROMMINGSSMORGAS sal lad persiljekvistar St rommingsrullar strimlad purjolok citronskivor sallad och tomatklyftor

Kola-Dobbos

1600 g kokos

1100 g florsocker

1300 g torrmjolk

2400 g mandelmassa 50 / 50

40 g kan e l

12 st 699

Alltsamman vages upp och blandas hastigt ihop i maskin.

Två lunna mazarinbottnar , fargode svagt gula och smaksotta med citron, lagges ihop med 1/3 sats av massan ovan Ovanpå detta lagges en tunnt utkavlad mandelmassaplatta (ca 1 mm tjock) kapseln kyles och skares upp i fyrkanter 3 x 3 cm

Ovansidan på bitarna doppas i kokt aprikossylt eller gulfargod agar-agar.

Streckas latt med choklad

Notstcinger

750 g kokos

750 g florsocker

450 g torrmjolk

300 g hyvlad rostad mandel 8-9 stagg Citronsmak och gul farg

Kokos och florsocker kores vitt, aggen itages successivt Torrmjolk och mandel blandas i for hand

Massan fylles i låg kapsel fodrad med mordeg bes/ruken med hallonsylt och ett tunnt lager mazarinsats ca 5 mm tjockt

Kapseln bor stå i kyl till dagen darpå.

Skares upp och doppas en!. bilden

Foto Konditorn

Farlig aktuelle mikrobiologiske problemer for baker- og konditorvarer

Av prosektor M. Yndestad, Institutt for Næringsmiddelhygiene

I bakeri og konditoryrket har man de sa mme ho vedprob lem som andre bransjer som foredler og omsetter matvarer når man ser det hele ut fra et mikrobiologisk synspunkt.

Stort sett kan man ut fra ovennevnte synspunkt snakke om:

I Mikrober som årsak til kvalitetsforringelse og nedsatt holdbarhet av matvarer (økonomisk problem).

2. O ve rføring av sykdomsfremkallende bakterier gjennom matvarer (helsemessig problem).

Jeg vil først ta for meg en del momenter under punkt I.

De mikroorganismer som er årsak til kvalitetsnedsettelse og dårlig holdbarhet av bakeri- og konditorvarer er

BAKTERIER OG SOPP.

Det er velkjent at «tørre» produkter som brød, kjeks, tørre kaker o. I. er mer holdbare enn de «våte» produkter som omfatter bak verk med kre mer av fløte, egg, vanilje, gelatin, sjakolade osv. etnten som overtrekk eller fyll. En del av disse sistnevn te produkter må oppbevares kjølig, mens andre kan holde seg en tid ved værelsestemperatur.

Som regel blir disse produktene ikke ubrukbare før det er utviklet mange millioner bakterier pr gram vare. Alt etter hvilke bakterier som dominerer får vi sur lukt og smak (syredannende bakterier) , harsk lukt og smak (fett spal tende bakterier), og råtten lukt får vi ofte når bakterier nedbryter eggehvitestoffene.

GOD BEDRIFTSHYGIENE

OG GOD PERSONLIG

HYGIENE

vil hjelpe til med å holde begynnelsesantallet bakterier i matvarer lavt, og et lavt begynnelsesantall bakterier gir holdbare produkter fordi det tar en viss tid før bakterieantallet når så høyt at varene må betraktes som bedervet.

De såkalte tørre produkter gir bakterier og sopp bare små muligheter til å vokse, og normalt skul le fremstilling og lagring av slike varer ikke by på problem

Likevel har det vært en del vansker særlig med

TRADTREKKENDE

BAKTERIER I BRØD

og muggdannelse på innpakkede lagrede bakervarer.

Artikkelforfatteren prosektor M. Yndestad ved Institutt for Næringsmiddelhygiene, Norges Veterinærhøyskole gjennomgår her de viktigste og farligste bakterier og forgiftninger.

Trådtre kkende bakterier i brød sky lde s oftest en såkalt sporedannende bakterie (Bacillus subtilus)

Denne bakterie finnes bl.a. i jord og støv. Den følger kornet fra åkeren og kan komme over i melet under fremstillingsprosessen. Sporene til denne bakterie tåler koking i flere minutter slik at en ikke kan regne med at den drepes under steking av brødet Når temperaturen synker til 30-40 ° C eller la vere vokser sporene ut til nye bakterier som så deler seg igjen og på kort tid kan det bli mange hundre tusen bakterier pr. gr brød dersom forholdene er gunstige for bakterievekst. Dermed får brødet denne ve lkjente trådtrekkende konsistens . Ved renslighet og god hygiene i bakeriet kan denne bakterie utryddes eller holdes i sjakk. Bakterien er også meget følsom fo rsyre og tilsetning av f . eks. eddiksyre, melkesyre eller propionsyre til deigen vil til en viss grad kunne hindre utvikling av nevnte bakterie.

PROBLEM VED LAGRING AV BAKVERK.

Generelt kan man si at soppene er mer nøysomme enn bakterier, og de vokser ofte der hvor bakterier må gi tapt.

Soppen tåler imid lertid lite varme og når man får soppvekst på ferdige varmebehandlede produkter, betyr det at soppen må være blitt tilført etter steking gjennom luft, ved hender , transportbånd, innpakningsmateriell o. I.

Vennligst blad om!

Går De i "giftetanker"

med en tralleovn?

Er De da sikker på at den utvalgte er den rette for Dem?

(Det er for sent å angre når den først står i huset.)

Hør ikke bare på produsenter, agenter, selgere eller andre medlemmer av )amilien"! Dette gjelder selvsagt også oss

Ta kontakt med Deres kolleger som vet mer om tralleovner enn de fleste salgsfolk. Ta Dem tid til en prat om andres erfaringer . Spør om mest mulig. Om kapasitet, ikke i prosenter, men om hvor mange velbakte brød De får ut ved hvert skyv! Hvilken hjelp får De under forberedelsene, montering og innkjøring? Ligger dette i prisen? Hva koster ovnen ferdig til å tjene Dem i Deres lokaler, ikke opplastet på en eller annen grensestasjon!

Men viktigst

av alt:

Kan De være sikker på at såvel vilje som evne er tilstede når det for alvor blir tale om garanti og service?

Det finnes flere 11 giftelystne" tralleovner ute og går.

Vi har denne: ROTA TOR fra A/8 Svenska Bakugnsfabriken.

For elektrisk , olje eller gass . I alt 14 typer .

Priser fra kr. 30 540 , -

Vi garanterer at ungdomsproblemene forlengst er overvunnet. I alle fall tror vi De kan ha utbytte av å diskutere eventuelle 11 bryllupsplaner" med oss. Vi hjelper i så fall så langt våre evner rekker.

Klunglveils Eftf.

PER ANDERSEN & CO.

Strømsvn. 26 , 2010 Strømmen , Tlf 71 50 12

-

VERKSTEDETS RENHOLD

En del produkter pakkes inn i diffusjonstett emballasje for å hindre uttørring. På innsiden av pakningen vil det lett bli kondensdannelse. Dette er nok fuktighet til at tilstedeværende sopp kan begynne å vokse og dermed ødelegge produktene.

Her også gjelder regelen at god hygiene vil gi mindre sopp på produktet og dermed mindre sjanse for soppvekst. Des suten må produktene avkjøles før pakking for å hindre kondensdannelse .

NÆRINGSMIDDELFORGIFTNINGER

OG INFEKSJONER.

Det er velkjent at enkelte mikroorganismer kan være årsak til sykdom hos menneske og dyr. Det er også velkjent at disse sykdommer kan sp res gjennom matvarer.

Man skiller prinsipielt mellom to typer av slik sykdommer

a) Næringsmiddelforgiftninger b) Næringsmiddelinfeksjoner.

Ved en nærinsmiddelforgiftning har bakterien produsert et giftstoff (toksin). Når en person spiser mate n med giftstoffet i blir han syk. Eksempler på bakterier som produserer giftstoff so m fremkaller sykdom på mennesker er stafylokokkene og botulismebakteriene

De bakterier som oftest har gitt matforgiftning etter at personer har s pist bakeri- eller konditorvarer er stafylokokkene.

Ved en næringsmiddelinfeksjon fremkaller bakteriene en betennelse ved at de irriterer og ødelegger vevet de kommer i kontakt med Kommer disse bakterier over i tarmen fremkaller de en tarmbetennelse, kommer de i lungen fremkaller de lungebetennelse osv.

De bakterier som oftest gir matbårne infeksjoner er salmonellabakteriene.

MATFORGIFTNING FREMKALT AV STAFYLOKOKKER (Staphylococcus aureus).

Som nevnt tidligere er dette den bakterie som oftest er årsak til mat-

forgiftning. Bakterien finnes vidt utbredt på mennesker i munn, sv elg, nese, kviser, byller, hender o. I. På grunn av denne forekomst forstår vi at bakterien lett kan komme over i mat vare r under tillaging. Kremer, sauser, eggerøre, sjokoladefy ll er ypperlig grobunn for denne bakterie, og matforgiftning fremkalt av stafylokokker er derfor vanligst fra produkter som inneholder noen av de ovenfor nevnte ingredienser.

Der so m mat va rer so m er infisert med stafylokokker ikke bl ir hurtig nedkjølt og oppbevart kjølig, vil stafylokokkene formere seg og produser e giftstoff.

Når et menneske sp iser en matvar e som inneholder dette giftstoff blir det sykt. Symptomene kommer ca. 3 timer etter at maten er fortært Man blir kvalm, får oppkast og kraftig diare. Etter noen timer går sy mptomene over, og en eller s frisk person er forholdsvis raskt på beina igjen. Men for gamle og sv ekkede individer er denne matforgiftning en hard bela stnin g og kan være direkte farl ig. Forebyggel se: Ved en god personlig hygi ene med hyppig håndvask , t ildekk ing av infis ert e sår og byller med vanntett bandasje, ikke hosting og nysing i maten vil sta fylokokkene ikke komme over i næringsmidlene.

DA STAFYLOKOKKENE

KAN SETTE SEG FAST

I KROKER OG PÅ DÅRLIG

RENGJORTE FLATER

på redskaper og maskiner må en søtrge for effekti v rengjøring og av og til desinfeksjon av disse. Stafylokokkene vokser svært langsomt ved temperaturer rundt 4 ° C, og hurtiq nedkjøling og oppbevaring av aktuelle matvarer ved denne temperatur vil således hindre denne matforgiftning .

Det er viktig å huske på at mat f.e ks. kremer kan inneholde stafy lokokkgiftstoff nok t il å fremkalle sykdom

UTEN AT MAN KAN

SMAKE ELLER LUKTE NOE

UNORMALT AV KREMEN.

Ofte fore kom mer imidlertid sta-

fylokokkene i blanding med de vanlige bedervelsesbakteriene, og produkter so m viser tegn til begynnende bedervelse må derfor aldri omsette s fordi de også kan inneholde matforgiftningsbakterier. Det er angitt at man må ha noen millioner stafylokokker pr gram matvare for at man skal få dannet nok toksin til å fremkalle matforgiftning. Dette høres mye ut, men vi skal huske på at noen hundre ba kter ie r kan i løpet av få timer bli til mange millioner dersom temperatur og andre forhold er gunstig for bakterieutvikling. Det er derfor meget viktig å ha en hurtig nedkjøling av lettbedervelige produkter og å holde nedkjøl ingen konstant, da skjer bakterieutviklingen nemlig svær t lang so mt

NÆRINGSMIDDELBÅRNE

INFEKSJONER FREMKALT AV SALMONELLABAKTERIER.

Salmonellabakterier er en gruppe bakterier so m tr ives best i tarmen hos dyr og menne sk er Dis se bakteriene kan overføres med ma t va rer, og når de kommer over i tarmen på nytt menneske begynner de å vokse og formere seg. Ved å irritere slimhinnen fremkaller de en kraftig tarmbetennelse som gir seg ut s lag i diare. Disse ba kte riene fremkaller altså ingen forgiftning fordi de produserer ikke egentl ig giftstoff, men de fremkaller en betennelse (infeksjon). Bl ant de mer kjente salmonellabakterier er disse som frem ka ller tyfu s og paratyfus so m heldigvis ikke opptrer her i landet. Sykdom fremkalt av de mer vanlige salmonellabakterier går under samlenavne t salmonelloser.

VI HAR HA TT FLERE TILFELLER MED

MATBÅRNE

INFEKSJONER

forårsaket av disse vanlige salmonell atyper. I flere land og også i Norge ser det ut so m antall infeksjoner forårsaket av sa lmonellabakt~rier er stigende Norge har heldigvis væ rt forskånet for store epidemier hvor baker i- og ko nditor va rer har overført bakterier til menne sk er. Sverige derimoet har fra 1960 og ut-

EDBregnskap

"Baki"-produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)

NCR

Brukte bakerimaskiner til salgs

stk vekt, fabr. Berkel 100 kg

» deigdeler van Diik

» rundvirker Benier

» hvileskap 17 X 8 kurver , Benier

» langroller Joster ( Benier)

» piskemaskin Hobart 40 / 60 I.

» eltemaskin Artofex, 200 I. m / 1 gryte.

» eltemaskin Reinskau 300 I. m / 2 stk. gryter

» avbrekksmaskin, 30 deler, halvautom

» hurtighakker, skåldiameter 70 cm.

» dampkjele, 60 kw, 7 kg / cm2. Autom trykk og vannregulering

» fløtemaskin, Jack-Moe. Manus

» fryseagregat, Kelvinator 5 5 km m / 2 stk kjølebatteri ' ' '

» luftkompressor Atlas Copco, PE 2, 10 kg / cm 2

Kristiania Brødf abrik A,/2

Pilestredet 7 5 c Oslo 3

Telefon 46 38 40

optisk lesbar kontrollrull

National ' s Optiske Formskrift (NOF)

e r en let t sti l i sert skrift fo r m som kan leses b å de av et EDB- anlegg og av de t menneske l ige øye

S y stemet , kalt N OF , består i at t y pehjulene som try kker på kontrollrullen, er utstyrt med «op t iske » sifre og symbol e r.

Regnskapsføring

På gru nnlag av kombinasjone n addisjonsmaski n/ N OF har v i ut ar b eidet systeme r fo r lagerregnskap, hovedbok- og resko n tro f øri n g , status , d r ift sregnskap og b ud sjettkont r o l l.

Kontrollrullen

sendes t il NC R D atasentral i Oslo for v iderebehandl i n g via e n N CR 420 o pt isk lese r D enne er i sta nd t il å lese_ av _a l le data fra en kontrollr u ll og føre dem direk t e in n I ED B-maskinen som gir alle ønskelige rapporter.

PALS presenterer OL-kaken for sommerlekene 1972

I dette nummer av « Baker-Kondito r» presenterer A/ S PALS et nytt begrep nemlig, OL-kaken 1972. « Baker - Konditor » har funnet dette tiltaket meget interessant og har i den anledning hatt et intervju med A / S PALS ved salgssjef Nils Frium.

« B-K » :

Hvordan fikk dere ideen til denne olympia-kaken?

Frium :

Ja, det er vanskelig å svare på. Ideen kom vel kanskje « rekande på e' fjøl » som så mange andre ideer, men æren har nok vår danske konditormester Hans Raae-Olsen som også har utarbeidet resepten.

« B- K»:

Er det noe nytt at kaker lanseres i forbindelse med olympiade?

Frium:

Ja, så vidt vi vet, er det første gang at det presenteres en spesiell kake i anledning olympia - arrangementene

« B-K »:

Hvordan har dere fått anledning til å benytte OL-betegnelsen og OLringene

Frium :

Det hele startet med at vi tok kontakt med Norges Olympiske Komite i slutten av mai i år, og ba om tillatelse til å lage en kake og benytte den betegnelsen som kaken ha r fått.

For å få denne tillatelse måtte vi så betale et stort pengebeløp. Olym-

piakomiteen forbeholdt seg retten til å teste resept og kake, og det hele har foregått i svært formelle former. Jeg vil forøvrig si at Olympiakomiteen var meget begeistret for tanken og syntes det var et fint tiltak.

« B-K »:

Hvordan har dere lagt opp informasjonsarbeidet omkr i ng dette enestående tiltaket?

Frium :

Først og fremst informerer vi bakerne og konditorene ved resepter, kakeprøver og kundebrev som denne gang fordeles gjennom våre distriktsrepresentanter. Vår kunder i Nord-Norge får det tilsendt i posten.

« B-K » :

Hvordan vil dere gjøre dette tiltaket kjent overfor publikum?

Frium:

Vi har laget istand en spesiell OLplakat med olympiaringene og OLkake-betegnelsen, samtidig har vi laget en selvklebende oblat som settes på kakene. Vi håper på denne måte å gjøre OL-kaken til et begrep innenfor den enkelte bakerog konditors kundekrets. Plakater og oblater stilles selvsagt gratis til bakernes og konditorenes rådighet i den utstrekning som den enkelte har behov for materiellet.

Forøvrig arrangerer den Norske Olympiakomite en stor pressekonferanse på Grand Hotell, Oslo, den 9 august i år hvor olympiakaken

blir presentert sammen med olympiaklærne.

Olympiakaken blir under pressekonferansen presentert på en meget fin måte, de tilstedeværende får den servert t i l kaffen sammen med snitter og det er også meningen at deltakerne skal få ta med seg hjem noen prøver av kaken.

« B-K»:

Frium, nå må du fortelle litt mere om hva slags kaker det er som gis en slik fantastisk blest.

Frium : Kakene er lette å produsere, de er velsmakende, og de har fått en meget god mottagelse hos de som hittil har testet dem. Det er to formkaketyper , en lys og en mørk Kakene kan lanseres i valgfri form, men kakene må fremstilles etter resepten. Jeg tror sikkert jeg kan garantere at publikum vil bli begeistret.

« B-K »:

Hvorfor har A/ S PALS satt igang dette svære apparatet?

Frium:

Ja, det var et spørsmål, vi kan svare slik Vi synes at det drives for lite reklame for konditorvarene og dette tiltaket er et forsøk på å skape større salg av kaker. Bakerog konditormestrene ønsker selvsagt å tjene mest mulig og vi ønsker å selge mere råvarer.

Vi vet at reklame skaper mersalg og olympiaarrangementet vil være en god bakgrunn for dette tiltaket Vi håper selvsagt at denne kaken skal bli så godt likt at den blir solgt i like store mengder også etter olympiaden og i lange tider fremover

« B-K »

Tusen takk for orienteringen Frium, vi håper at A/ S PALS intensjone r blir oppfylt Lykke til! Sv. Fl.

STILLING SØKES

39 år, Håndverksbrev i begge fag, handelsbrev, 3 års markedsøkonomisk utdannelse samt fagbrev i markedsføring - 25 års praksis i bransjen, de siste 15 år i storbedrifter i Oslo-området, hvorav 10 år i ledende stillinger. Gode referanser. Lønnsantydende 65-70.000,-

Bill. mrk. - Ny stilling.

-

VERKSTEDETS RENHOLD

over hatt flere epidemier med spredning av sal monellabakter ier gjennom bakv er k.

For bakerier og kondi to rier er det av in tere sse å få kjennskap t il hvorledes diss e bakteriene kan komme inn i bedr ifter og over i matvarer

MAN KAN FÅ DEM INN GJENNOM f.eks.

IMPORTERTE KAKAOOG KOKOSRÅ VARER.

Det er også velkjent at egg og eggpulver kan inneholde salmonellabakterier. Der so m salmonellaholdige råvarer blir anvendt til produksjon har man altså muligheter for å få bakteriene over i de produkter man lager.

En av de v iktig ste smittekilder er mennesket selv. Vi har nemlig det forhold at personer som har gått gjennom en sal monellainfe ksjon og er blitt frisk igj e n, kan utskille bakterier med avføringen i lang tid uten å vi te om det. En s lik person kalles en frisk smi ttebærer. Ha r en slik person en dårlig per sonlig hygiene f. eks. ikke vasking av hender etter toal ettbe sø k, kan han overføre salmonellabakterier fra egen avføring t il de matvarer han arbeider med.

De som kjøper og spiser d isse matvar e r vil få bakteriene i seg og i t armen vil sal monellabakter iene fo rme re seg vold somt Vedkommende person blir da syk ca. 1-2 døgn etter at han spis t av den infise rte maten, får kraftig diare i opptil flere dager, stundom og så oppkast , er slap p og uve l! og har kansk je noe feber. I

Bruk

Australske Sultanas

i Deres bakverk

denn e akutte fase av sykdommen s killer pa si enten ut enorme mengder sa lmonellabakterier med avføringen, og

VI MÅ PÅ DET STERKESTE

ADV ARE MOT AT

PE RSONER SOM HAR

SLIK DIARE ARBEIDER

MED NÆRINGSMIDLER

selv om de føler seg friske nok til å gå på arbeid. I enkelte tilfeller må personer so m har fått sa lmonellose på sykehus. Ved store utbrudd slik man har hatt det i utlandet, har det forekomm et en del dødsfall, men sto rt se tt reg nes sykdommen ikke so m direkte farlig.

SPØRSMÅLET OM FRISKE

SMITTEBÆRERE

har fått øk ende aktualitet i den senere t id fordi så mange reiser t il sydligere land på fer ie. Slike personer pådrar seg ofte en lett sal monellose fordi salmonellabakteriene er meg et vanli ge i enkelte populære ferieland. Etter noen dager med diare blir en fr isk, og når e n e r ve l hjemme igjen gjenopptar en arbeidet uten å tenke på at en kan være en frisk smi ttebære r. For ordens sky ld vil jeg innskyte at det også kan være andre ting so m kan være årsak t il diare hos fer ieturi ster til syden (virus, uvant mat osv .)

FOREBYGGELSE

AV SALMONELLOSER .

Man må holde seg borte fra arbeid med mat va re r dersom en har

Betegnes av fagfolk

som det beste

d iare og mage smerter. A ll tid håndvask etter toalettbesøk. Som andre bakter ie r kan sa lmonellabakteriene ho lde seg i live i dårlig rengjorte ma skin er og på red skaper, så god rengjø ring og desinfeksjon vi rker forebygg e nde.

Det har også vær t på tale å forlange avføringsprøve t il ba kterio logisk under sø kel se fra personer som arbeider med næring smidl er og so m har væ rt i be ste mte land, nettopp for å av s lø re eventuelle friske salmone llas mitte bærere.

Jeg har · i denne artikkel forsøkt å g i en oversik t ove r en del aktuelle mikrologisk e forhold ved baker i- og kondito rva rer

Det er sannsy nlig at disse nær ing smidler i nær fremtid vil bli vie t st ørre oppmerkso mhet fra våre kontrollerende myndigheter s side enn de har blitt til nå En av grunnene til dette er nettopp de muligheter som foreligger med s predning av sykdom sfremkallende bakterier gjennom disse mat va rer.

M. YNDEST AD 0

Forretningsanliggender. Et anliggende for forretningsfolk, som leser Baker• Konditor regelmessig.

Selges gjennom bakerigrossistene

Agenter for Norge : HANS CLAUSSEN A/S, Oslo - Bergen

Electrolux for bedre rengjøringsøkonomi

Electrolux er et verdenskonsern med 60 års erfaring med mer enn 30.000 ansatte og ca. 50 dattersel skaper omkring i verden.

Våre s pe s iali ster kan gi Dem kvalifisert bistand med utarbeidel se av et rengj Øringss ys tem so m tar hens yn til bl. a. di sse faktorer:

Effektivitet

En rasjonalisering av rengjøringsmetoden e og riktig rengjøringsutstyr vi l bety rengjøring p å kortere tid og med bedre resultat.

Økonomi

Stor e ll er liten bedrift - renhold koster meget, men gir

ingen inntekter. Med et rengjØrings sys t e m som er tilpass e t Dere s lokaler og arbeidsforhold , kan De oppnå bedre rengj ør ings ø konomi

Større trivsel i arbeidet

Maskin e r og tilbehør med h øy kapasitet gjør rengjøring e n lett e re. Rengjøringen kan skje på kortere tid og rengjøringspersonalet opplever trivsel i arbeidet,

Ta kontakt med Electrolux

Tenk igjennom saken. I felles skap kan vi sannsyn ligvis finne frem til uoppdagede muligheter for større økonomisk gevinst.

Velkommen til samarbeide med Electrolux.

ELECTROLUX RENGJØRINGSMASKINER A / S

Sinsenvn 4 Oslo 5 Tlf. 38 19 75

Filialer:

Strandgt. 25, 5000 Bergen Tlf. 21 48 00

Prinsensgt. 4 B, 70 00 Trondheim. Tlf 32 625 Musegt. 4 , 4000 Stavanger Tlf. 29 884

• ITe

mer enn et nytt hurtig system for bokføring og fakturering.

Det ny e , elektroniske systemet A 730 har mange unike egenskaper

Hurtig, vel beskyttet kjernehuk o mm e lse

Enestående papirbehandling

Enkel og feilfri betjening.

Mulighet for flere systemer gjennom lett utskiftbare programkassetter.

Den virkelige nyheten med vår nye A 730 er at Olivetti nu kan tilby den mest komplette serie maskiner og systemer for administrative rutiner.

Fra enkle registreringsmaskiner via bokførings- og faktureringsmaskiner til sofistikerte , elektroniske sy stemer.

Viktigst er at Olivetti har systemerfaring og serviceresurser

Derfor kan vi tilpasse et system til Deres krav uten kompromisser.

La oss få demonstrere den nye A 730 for Dem.

POSTKORT

SVARSENDING

Rentokil Norge A.s

VAHLS GATE 2, OSLO 1

Vennligst foreta en GRATIS og uforb i ntlie undersøkelse for skadedyr

Firma:

Adresse:

SKADEDYR TRUER

BÅDE HELSE OG FORTJENESTE

Maurboller og maurkaker er ikke lett å få solgt, og kapsler med kakerlakkegg hører heller ikke med til de varer man gjerne tilbyr en husmor. Dessverre utgjør både bakerier, forretninger og kjeksfabrikker varme, fuktige og trygge gjemmesteder for mange krypende insekter, og de liker seg også der fordi de har lett adgang til matlager som stadig fornyes. Selv den mest omhyggelige rensing og vasking kan ikke forhindre at en eggekapsel eller noen få maur tilfeldig bringes inn i f.eks. en forretning på et brett med bakervarer.

De formerer seg hurtig, og noen av disse insekter er i stand til å utvikle motstandskraft mat visse insektmiddel. Kakerlakker har det med å holde seg ute av syne i travle produksjonsrom og lagerbygninger. De spiser nesten alt mulig og kryper fram fra sine gjemmesteder om natten, og den vonde lukten som kommer fra dem holder seg svært lenge ved det de berører, selv i melet i bakt brød.

Etter et halvt århundre av bekjempelse av dem med insektmidler er fremdeles den tyske kakerlakken, ( Blattella germanica), den mest utbredte skadedyrplage i bakerindustrien

De fleste lokaler kan bli invadert av disse brune insekter. De kan presse de flate kroppene sine gjennom de trangeste sprekker. Hvis De bare ser en eller to av dem i dagslys, så tro derfor ikke at det bare finnes noen få andre, det kan tvertimot være mange hundre av dem.

Kakerlakker er en trusel mot helsen på grunn av deres forkjærlighet for drensrør, kloakker og avfall, og det er ikke til å unngå at de søler til mer mat enn de spiser av

Kakerlakker har ikke et larvestadium i sin utvikling; de unge puppene kommer ut av eggene som miniatyrutgaver av fullvokste kakerlakker Insektene skifter skal omtrent seks ganger.

Den tyske kakerlakken bærer eggene sine i en kapsel helt til utklekkingen er over, så hvis den blir utryddet av et insektsmiddel vil også eggene bli ødelagt.

Den produserer omtrent sju eggkapsler som hver inneholder 20-40 egg, og disse kapslene blir ofte uforvarende brakt inn i et bakeri i eller på sekker, melposer eller annen emballasje.

Den lille sorte mauren finnes i bygninger med sentralvarme eller andre varme lokaler som f.eks. bakerier. Maur har en skarp luktesans og finner og forpester hurtig allslags mat som står åpent til. Ofte trenger arbeidsmaur seg inn i bygninger på jakt etter søt mat. Hanmaur med vinger og dronninger avles i stort antall om sommeren, og deres bryllupsutflukter kan føre til at det oppstår svermer med flyvemaur.

I mange bakerier blir maur et stort problem, og når disse insekter først er kommet seg inn, utbrer de seg i begynnelsen ubemerket på grunn av sin ubetydelige størrelse, inntil de så begynner å sverme over mat med syltetøyfyllinger eller kommer seg opp i sirupsglass Maurkolonier som har forskanset seg i treverket i en bygning i lengre tid er svært vanskelig å bli kvitt, og det er nødvendig å få en grundig undersøkelse av en konsulent som er kjent med maurens vaner og tilholdssted for å lokalisere den og finne frem til den nødvendige behandling. Effektive og forsvarlige

insektsmidler må bli brukt av erfarne kontrollører hvis den skal bli helt utryddet.

Den lille rød-brune brødbillen ( Stegobium paniceum) tilhører den samme familien som en av våre mest alminnelige former for tremark, ( Anobium puntatum) og selv om dens vanlige kost består av brød og melvarer, suppepulver o. I., så vet man at den også kan bore seg gjennom og ødelegge blikkfolier, endog blyemballasje

Biller volder vanligvis mer ubehag for møllere enn for bakere, men brød- og kjeksbil len forekommer av og til i matrester i bakerier, for eks. brødsmuler som faller ned i sprekker. For 4000 år siden ble kornmagasinene i Egypt angrepet av den rustfargede rismelbillen (Tribolium castaneum). I dag hører denne billen til de insekter som ødelegger 5 ¼ av verdens kornforsyning etter at den er høstet, mens

Plassproblemer?

den ligger lagret eller blir fraktet. Melsekker som blir returnert fra bakerier til møllere er sjelden så tomme som bakerne tror og kan godt bringe med seg melbillen eller en av dens smitteførende slektninger. Forsømmelse av hygieniske forskrifter i bakerier kan snart føre til forhold som gjør at billene trives. Forskjellige metoder for utrydding må anvendes i de forskjellige lokaler, og bare spesialistene kan vite hvilken metode som er den beste. Insektmiddel som nylig er utviklet og som finnes i en rekke former kan gi effektiv og hurtig beskyttelse mot maur, kakerlakker, brød- og melbiller. Den tyske kakerlakken f.eks. trives på fuktige steder, rundt ovner og ved vasker. Her holder ikke vanlige insektmidler seg lenge på grunn av den stadig vasking, lakkeringer med insektsbeskyttende midler er derimot i stand til å holde seg under slike forhold i flere måneder. Bakeren kan hjelpe til med å sikre seg at hans lokaler blir holdt tomme for seksføttede inntrengere så lenge som han kontrollerer at ovnene er rene, fjerner alle matrester og gjør grundig rent bak og under alt bakerutstyr og eventuelle utsalgsdisker. Eiere av bakerier og andre lignende lokaler kan nå få kontrakt på regelmessige skadedyrkontrol I som består i faste undersøkelser og behandlinger når som helst dette er nødvendig. Den første undersøkelsen med rapport og kostnadsoverslag utføres gratis. S det koster ingenting å finne ut hvordan Deres varer og Deres anseelse kan bli beskyttet av moderne metoder for skadedyrkontrol 1!

RENTOKIL NORGE A / S KEN ROSS

Æresmedlem

Under Nordisk Cerealistforbunds 18. kongress på Røros i sommer ble Dr. Tech. ARNE SCHULERUD, Norge, utnevnt som æresmedlem i Nordisk Cerealistforbund. Herr Schulerud er fra før tildelt hederstegnet av Baker- og Konditormestrenes Landsforening.

«Baker-Konditor» gratulerer dr. tech. Arne Schulerud med den store ære som er blitt vist ham. Sv.FI.

Nytt /ra hovedstaden Magnus Kobbeltvedt Konditori og

Bakeri "legger inn årene"

Magnus Kobbeltvedt Konditori og Bakeri opphører den 31 / 7-72 og går da inn i Kristiania Brødfabrikk som overtar bedriftens butikker og engros-kunder. Utsalget i Bogstadveien 1 5 vil fortsatt bli drevet i Magnus Kobbeltvedts regi.

Magnus Kobbeltvedt startet sin forretning den 1. april 1925 i Johannes Brunsgt. 1 0 og flyttet til Klingenberggt. 12-14 høsten 1933. Her var det store lokaler og muligheter for utvikling. Firmaet beskjeftiget da 16 bakere og konditorer, de hadde 5 biler og 5 butikker. Fir-

maet var i 25 år i Vika. Våren 1958 kom saneringen og firmaet kjøpte nye lokaler i Bogstadveien 15 og 20, hvor det har drevet til dags dato.

Bakermester Magnus Kobbeltvedt sier det slik selv: «Jeg oppdaget den 3 / 5-1972 at jeg fylte 78 år og da orker jeg ikke å drive lenger.Jeg takker for alle gode år i yrket og ønsker det lykke og fremgang både fagmessig og økonomisk.»

«Baker-Konditor» ønsker at Magnus Kobbeltvedt må få nyte sitt otium i fortsatt mange år fremover.

Landeveis-ost med ny vri

Kjøttkaker og stuet kål. Pølser, pommes frites og ketchup. Masse ketchup.

Smørbrød i en trøtt disk. Ost som krøller seg etter timers lagring i disken. Halvvisne salatblader under bleke reker. Respatex-bord og vonde stoler. Kjenner du deg igjen?

Dette var - og er - norsk kafemilijø langs våre veier. Ikke særlig oppløftende for bilister som trenger en forsfriskning, litt mat og krefter til å reise videre.

Men så - en gledelig overraskelse. Varme ostesmørbrød. Laget på ekspresstid - 15 sekunder. Rykende varmt, fristende i velsmak.

En kjede moderne serveringssteder langs landeveiene prøver nå å friste sine gjester på denne måten. De såkalte «Tavernaene» har gått inn for en ny giv.

Ost er godt, ost er sunt - osv

Bestyrer Per E. Wold ved Tavernaen på Ramstadsletta, like utenfor Oslo, forteller at varme ostesmørbrød serveres iallfall IO steder iangs veiene i Norge.

- Etter en prøveperiode på en måneds tid selger vi nå omkring 50 varme ostesmørbrød dagl ig og det er femtedelen av alt v1 serverer av smørbrød, sier han.

Den unge generasjonen overtar i bakeriet på Eidsfoss i Vestfold

Opp gjennom en årrekke har det vært tradisjon på Eidsfoss at husmødre har gått sammen om brødbakst på god gammeldags måte i det vesle bakeriet på Eidsfoss. Det har gjerne vært ekstra stor trafikk i bakeriet ved juletider. Det har lenge vært fryktet ingen ville komme til å føre denne fine tradisjonen videre. Eidsfoss' unge husmødre har imidlertid gjort denne frykten til skamme. Flere og flere av den yngre garde

har nå oppdaget sjarmen med bakingen i dette bakeriet, og noen fare er det ikke for at virksomheten her skal opphøre. Med den yngre garde blir det også innført mer «moderne» hjelpemidler i brødbaksten i Eidsfossbakeriet. Noen revolusjonerende omveltninger har ungdommen imidlertid ikke gjort. I stedet for de gammeldagse tre-trauene bruker man nå plasttrau

FORD TRANSIT

Transit 75/100/125 varevogn

Lasteevne : 765/ 1100/ 1325 kg - 5,4 m3

Transit 130/150/175 varevogn

Lasteevne : 1300/ 1540/ 1780 kg - 7,6 m3

Transit 9 eller 12 seter buss

Transit 100/125 med plan

Lasteevne: 1090/ 1270 kg

Transit 100/125 med dobbelt førerhus og plan

Lasteevne : 1025/ 1200 kg

• Lettkjørt. Svingdiameter 10,4 m .

Transit 100/125 Pick-up

Lasteevne : 1070/ 1250 kg

• Sikker. Heisveiset karosser i. Motoren

• Sterk. V4-motor: 1,5, 1,7 eller 2 liter på plassert foran førerhuset. God oversikt. 60 , 65 eller 80 HK DIN. 2,4 liter diesel- Fotbetjent vindusvisker/spyler. Hel skilmotor : 62 HK DIN. levegg med stort vindu.

• Stor kapasitet. Lasteevne 750, 1100

• Økonomisk. Velprøvet , driftssikker Høy 1300, 1550 eller 1800 kg. Kassevolum innbytteverdi. 5,4 eller 7,6 m3

• Lasteareal 4,0 eller 5,1

• Utvalg. Varevogn, varevogn med v i ndu, m2 pick-up, buss , pakkvogn , chassis med

• Komfortabel. Formede seter . Justerbart enkelt eller dobbelt førerhus , med eller sete og rygg. Avansert varme- og ven- uten fabrikkbygget plan. To akselavtilasjonssystem. stander , 2,7 og 3 ,0 m.

JAR-BEDRIFTEN JACOB

HAUGSTAD A/S

KJEM MED NYTT

KALORIFATTIG

PRODUKT

BRYNE

Om lag 7000 pakkar flatbrød eller 5000 pakkar krotekaker er dagleg produksjon ved flatbrødfabrikken til Jakob Haugstad A/S på Vigre sta d. Kapasiteten tillet ikkje at desse to produkta vert laga parallelt. Produksjo nen vekslar derfor i tråd med behovet Den dagen Jærbladet sin medarbeidar såg framom va r det flatbrød som vart produsert.

Fabrikkeigar Jakob Haugstad fortel at grunnlaget til flatbrødfabrikken vart gjort i 1948, då starta far hans opp med ba ke ri på Vigre stad Den gongen va r det vanlege bakerivarer.

Haugstad fekk kjøpa tomt på industriområdet ved Vigrestad og re iste nytt fabrikkbygg i 1961 / 62 Til å byrja med hadde bygget ei grunnflate på 1500 kvm., og til jul i fjor vart ei utviding på 500 kvm fullført Nybygget vert nytta til lager

Nora-Sunrose NS er huvudavtakar.

Tidlegare hadde Jakob Haug stad si tt eige salsapparat med agentar i Bergen, Oslo og Trondheim Ved år ss kiftet vart dette opplegget bridga, med dit Nora-Sunrose A /S nå tek seg av alt so m har med sa let (kjøper i fa st rekning) og d is tribusjonen å gjera innalands. Dei hentar varene på Vigrestad med trailerar, og køyrer dei til hovudlagera i Tønsberg og Brumunddal.

Flatbrødet og krotekakene til Ja ko b Haugstad, som er så heimegjorde som mogeleg, vert omsette i dei fleste daglegvare-forretningane i landet. Ein del vert også send til utlandet, m.a. Holland, Island og USA.

Ein representant i Oslo tek seg a v salet på den amerikanske marknaden, medan dei sjølve står for salet på utlandet elles . Haugstad trur at det nye produktet dei eksperimenterer med nå vil gjera større lukke i utlandet enn flatbrød og krotekaker.

GOMAN PÅ ROLVSØY HAR FOR LITEN PLASS

Leverer

til Sverige

og skal utvide med 1100 kvadratmeter

FREDRIKSTAD

Goman-Bakeriet A/ S på Rol vsøy har allerede fått for liten plass og skal nå utvide med et tilbygg på 1100 kvm. Det er bakeriet det g jelder, og dette blir gjennom utvidelsen dobbelt så stort og får selvsagt større kapasitet. Bygge star t blir I juli og tilbygget skal stå ferdig i mars neste år

Bakermester Arne Lorang Hansen sier at ut vi delsen trenge s sårt. Fra måned sski ftet mai / juni har GomanBakeriet overtatt baking for Halden forbrukerforening, Torp bakeri ble også nylig innlemmet. Goman-Bakeriet på Rolv søy baker nå for hele kooperasjonen i Østfold og le verer dessuten to ganger i uken brød til Kooperative Forbundet i Goteborg. Til søster-organisasjonen i Sverige le -

vere s det kneipp-, heikorn- og gro vbrød for en kvart million årlig

Det er entreprenør Eivind Normann Nilsen som skal stå for utvidelsen, som dreier seg om 15 meter i bredden og fem meter på lengden av det ek sisterende bygget.

En ny ovnslinje er allerede anskaffet og i bruk, men det ska l også kjøpes inn ytterligere nye maskiner når utvidelsen er et faktum

- Det er gått over all forventning. Vi har i dag en ovnskapasitet på 2.400 brød i t imen på våre to ovnslinjer og baker gjennomsnittlig 150.000 brød pr. uke I tillegg kommer enheten fra konditoriet. Utvidelsen av bakeriet vi l også medføre bedre pla ss for ekspedisjonen. Det treng s som sagt sårt begge steder med den produksjon vi har i dag, sier bakermester Arne Lorang Hansen.

Sentralbakeri på Setermoen Ut/ordring

til samvirkelagene

TROMSØ

Gomann-bakeriene som er en NKLeid bakerikjede, forhandler nå med det planlagte indu stribygget som Bardu kommune skal reise på Setermoen, om å etablere et større sentralbakeri i bygget

Disponent Erling Johansen i Indre Troms Samvirkelag sier at en av forutsetningene for å kunne etablere et større se ntralbakeri i denne del av Trom s, er at man både for bygg og maskiner kan få tilsagn om investeringstilskudd. Bakeriet vil kunne gi I0-20 arbeidspla sse r Det blir et toppmoderne anlegg, som i første rekke tar sikte på å forsyne samvirkelagene både i Indre og Midtre Troms med brød og andre bakervarer.

- Er prosjektet nær forestående?

- H vis samvirkelagene i området er vi llig til et samarbei d med G o-

mann, og Bardu kommune greier å reise industribygget, vi l denne bedriften sannsynligvis bli etablert meget raskt Gomann vil ha behov for ca. I000 kvm golvflate, s lutter disponent Johansen

I dette prosjektet ligger nå en utfordring til alle sa mvirkelag i hele Midt-Trom s til å vise at man i praksi s kan sa marbeide om et tiltak, skriver avisen « Nordlys ». Dette gjelder ikke bare Indre -Trom s Samvirkelag med sine avdelinger, men også alle lagene i Finnsnesområdet, Sørrreisa og Senja Sel v om samarbeidstanken om et felles samvirkelag for midt-Trom s sprakk i første omgang og at man nå sonderer terrenget for en sammen s lutning i Finn sne s- området, så håper avisen allike vel at Gomannprosjektet i Bardu får helhjertet støtte fra sam tl ige lag . D

NORGE OG FELLESSKAPET

En orientering før valget i høst

Kilde: ,,Europabevegelsen i Norge"

Det norske Stortinget har ved tre anledninger, i 1962, 1967 og 1970 , og under tre forskjellige regjeringer, med stort flertall vedtatt å søke forhandlinger med De Europei ske Fellesskap med sikte på fullt medlemskap.

STORT FLERTALL

I STORTINGET

Stortinget har truffet sin beslutning basert på en helhetsvurdering av hva som vil tjene Norges interesser best. Vårt Storting mener således at det er i Norges interesse å være med i et konstruktivt europeisk samarbeid som styrker Europa s folk både politisk og økonomisk, slik at de stadig kan spille en større rolle i arbeidet for å trygge internasjonal fred og sikkerhet.

Medlemskap vil gi Norge muligheter for å øve medinnflytelse på den europeiske utvikling og dermed et bedre grunnlag for arbeidet med løsninger av de mange problemer vårt land står overfor.

Denne orientering tar sikte på å vise hvorfor norsk medlemskap i De Europeiske Fe llesskap, EF , er av den største betydning for vårt land.

Norge har i over IO år vært medlem av Det Europeiske Fr ihand elsforbundet EFTA og har hatt store fordeler av det. Vår produksjon og eksport er økt. Vår økonomiske vekst har vært stor.

EFTA I OPPLØSNING

I og med at England og Danmark går inn i EEC , faller EFTA mer eller mindre sammen.

EEC VAR VIKTIGSTE HANDELSPARTNER

Når EFTA nå går i oppløsning, blir Norge sterkt avheng ig av EEC, som blir vår viktigste handelspartner i fremtiden. Også vår store samhan-

del med England vil da bli møtt av EEC 's ytre tollmur.

Det er bare fullt medlemskap i et utvidet EF som vil gi oss muligheter til å føre vid ere den handelspolitikken vi har fulgt i etterkrigstiden.

TO NYE SITUASJONER

Det er viktig å være oppmerksom på at de to alternativer - medlemskap eller ikke medlemskap - begge er situasjoner forskjellig fra dem vi kjenner i dag.

Vi har to valg. Enten å bli med i EEC, eller forsøke å kjempe oss til en ny posisjon utenfor.

Vi må sikr e oss nye markeder til erstatning for dem vi eventuelt vil miste i EFTA.

Med andre ord: alternativet å ha det som vi har det, foreligger ikke.

Om Norge skal slutte seg til De Europeiske Felle sskap eller ikke, er derfor av den aller største betydning for vårt land.

NORSK KULTUR

OG EUROPA

VART EGET ANSVAR

H va med norsk kultur ved et eventuelt medlemskap i EEC?

Ut viklingen av vår nasjonale kultur vil være vårt eget ansvar og en utfordring, enten vi går med i EEC eller ikke.

EEC-samarbe idet bygger på Roma-traktaten. I den står det ikke et ord om kultursamarbeid.

Det betyr ikke at de seks EEC-landene betrakter kulturpolitikken som en uvesentlig oppgave.

GODKJENNELSE AV EKSAMENSBEVIS

EEC har som ledd i sitt arbeid med arbeidsmarkedsproblemer berørt spørsmål av utdannelsespolitisk betydning. Det gjelder bl.a. godkjennelse av enkelte universitetseksa-

mener som grunnlag for yrkespraksis i andre land.

Spørsmålet om godkjennelse av eksamener som likeverdige er en sak som det har vært arbeidet lenge med i Europarådet , og i UNESCO på globalt plan.

I Norden har vi løst disse spørsmålene gjennom det nordiske samarbeid.

Det har vi greid uten i det hele tatt å ta opp spørsmålet om en ensretting av utdannelsen.

Europeiske universiteter og skoler har som kjent allerede et stort innslag av nordmenn.

EUROPEISK UNIVERSITET I FIRENZE

I EEC foreligger det et italiensk forslag om opprettelse av et europeisk universitet i Firenze for videregående studier i humanistiske og sosiale fag.

FORSKNINGS- OG UTREDNINGSINSTITUTT

Videre er franskmennene interessert i å opprette et europeisk forsknings- og utredningsinstitutt for utdannelsesspørsmål.

NORSK KULTUR,......, EN DEL AV DEN VESTEUROPEISKE

Norsk kultur har sin egen stemme, sitt eget særpreg, men den er samtidig del av en større helhet.

Norsk kultur er en del av den vesteuropeiske kultur. Vi har hentet en vesentlig del av vår kulturarv nettopp fra de land som er med i Fellesskapet.

Et utvidet samarbeid med disse land vil gi oss nye og verdifulle impulser samtidig som vi bevarer de verdier som ligger i vårt livssyn og vår fedrelandsfølelse.

Hvorfor europeisk samarbeid?

Hva er Fellesmarkedet og hvordan fungerer det?

Ut av et Europa i ruiner og med gjensidig mistillit og hat landene imellom har De Europeiske Fellesskap vokst frem.

Det har bygget seg opp gradvis helt fra den siste krigens slutt

FELLESSKAP FOR Å HINDRE EN NY KRIG

Først og fremst er det blitt til for å unngå en ny europeisk krig ved å sikre samarbeidet gjennom fellesskap.

Samtidig med denne utviklingen i Vest-Europa har vi i de senere år også sett tydelige tegn på en avspenning i forholdet mellom øst og vest. Her er det nok å nevne Willy Brandts innsatsc Brandt understreker selv at avspenningen overfor øst ikke ville vært mulig uten et sterkt samhold i vest I begrunnelsen for Fredsprisen har den norske Nobelkomite nettopp pekt på at dette er to sider av samme sak

EEC OG ØST-EUROPA

Mens Norges handel med ØstEuropa stadig har sunket, er det skjedd en sterk vekst i EEC's handel med østblokklandene.

Påstanden om at EEC har bidratt til å skape større motsetninger i forholdet til landene i Øst-Europa, er ikke riktig.

EEC OG NORSK SIKKERHETSPOLITIKK

Vil det å stå utenfor et vest - europeisk samarbeid gjennom EEC få konsekvenser for vår sikkerhet og uavhengighet?

Dette spørsmålet opptar naturlig nok mange mennesker i dette land, og meningene her er delte.

Med Storbritannia og Danmark med i EEC, og vi utenfor, vil Norge være det eneste demokratiske NATO - land som ikke er med i EEC. En beslutning om å bli stående utenfor EEC - til tross for tilfredsstillende

ordninger for jordbruk og fiske, vil av utenverdenen kun ne oppfattes som et signal om at vi er i ferd med å endre vår utenrikspolitiske linje.

Hvis den situasjon skulle oppstå at amerikanerne trekker seg ut av eller reduserer si ne styrker i Europa, kan EEC-samarbeidet bli av stor beetydning.

Særlig vil dette ha avgjørende verdi hvis det skulle oppstå et anstrengt forhold til Sovjet-Unionen.

SOVJETISK PRESS

Det press vi eventuelt kan bli utsatt for fra sovjetisk side, behøver nødvendigvis ikke være av militær karakter.

En trussel mot vår handlefrihet og dermed for vår uavhengighet og sikkerhet kan f eks. gi seg utslag i forskjellige former for politisk og økonomisk påvirkning.

Her kan det være aktuelt å vise til Finlands erfaringer

Norsk medlemskap i EEC representerer en sikkerhet som ikke er ubetydelig Som medlem vil en eventuell trussel mot Norge bli oppfattet som en trussel mot hele Fellesskapet

Et annet hovedargument er at Norge gjennom EEC har en mulighet til å påvirke Europas politikk I dag er det NSA og Sovjet som avgjør de store linjene i verdenspolitikken over hodene på oss i Europa.

EUROPA - EN LIKEVERDIG FORHANDLINGSPARTNER

Fellesskapet vil få en økonomisk, politisk og militær styrke som kan føre til en større balanse i verdenspolitikken.

HVA ER DE EUROPEISKE FELLESSKAP?

De bestemmende organer i EF er : Kommisjonen

Ministerrådet

Parlamentet

Domstolen

I tillegg er det opprettet en rekke rådgivende komiteer som består av representanter for medlemslandene

KOMMISJONEN

skal føre tilsyn med at arbeidet i EF skjer etter de felles retningslinjer som er trukket opp

Kommisjonen har også rett og plikt til å sette frem forslag for Ministerrådet I enkelte saker av mindre betydning kan den også selv ta avgjørelser.

Det er Kommisjonen som ofte representerer Fellesskapet i forhandlinger med tredjeland og internasjonale organisasjoner.

Norge vil ved medlemskap få l medlem av Kommisjonen

Det er i

MINISTERRÅDET

de viktigste beslutninger treffes Rådet består av et regjeringsmedlem fra hvert medlemsland

VETO-RETT

Hvilken minister som skal representere det enkelte land, er avhengig av hvilken sak som skal behandles. Ved alle viktige saker i Ministerrådet praktiseres det veto-rett

Det vil si at en avgjørelse ikke kan bli tatt mot ett eller flere medlemslands vilje

DE FASTE REPRESENTANTERS

KOMITI:

Et sentralt ledd i beslutningsprosessen ved siden av Ministerrådet er De faste representanters komite.

Komiteen er sammensatt av medlemslandenes faste representanter til Fellesskapet og har til oppgave å forberede rådsmøtene og beslutningene der.

De faste representanters komite har en egen utredningsavdeling som er sammensatt av eksperter for hvert en keit medlemsland.

Papirposer uten viqdu

Standardposen er fortsatfclen mest solgte

Posen er utstyrt med hull i klaffen for bruk på OPAS pakkeanlegg.

Papirposer med vindu

Dette et en forholdsvis ny brødpose som allerede er blittmeget populær p.g.a at brødvarene er synl ige: Vinduspo~ene .~r ogs~ ut~Jyrt me.si hull for OPAS pakkeanlegg. w»;*

P pirposer med og uten vindu egn~r seg .+til king av varmt brød.

Plastbrødposer

Vi produserer 3 varianter: Flatbunn m/klaff - Bunnfals m/klaff - Kryssbunn m/kla ff

. For alle disse poser kan det trykkes flerfarget dekor på alle sider. En spesiell fordel ved posene med bunnfalls og kryssbunn , er at det også kan trykkes f.eks varenavn i bunnen som gjør det lettere å finne frem i hyllen. Dessuten har disse posene en bedre fasong for formstekt brød.

I alle plastbrødposer kan plastpropper eller metallbøyle monteres gjennom klaffen for bruk på halv- eller helautomatiske pakkemaskiner.

Fra hullene i klaffen til klaffkanten er det perforering for å lette avrivningen

Vårt utvalg i brødposer de~ker idag de fleste behov. (Vi produserer poser også for åndre bakervarer som boller, kaker o.l.). Har De imidlertid andre behov og ønsker, så snakk med oss.

Ved siden av vårt store utvalg i brødposer produserer vi også cellofan poser lakkert og ulakkert i forskjellige størrelser Disse kan leveres med fingertak og hull.

DYNO INDUSTRIERAS

NORSK SPRÆNGSTOANDUSTRI A / S - GRUBERNES SPRÆNGSTOFFABR IKER A/S Oslo Papirindustri Østmarkvei en 25 , Oppsal, Oslo 6 - Tlf. 26 29 90.

Siden 1966 har Ministerrådet og De faste representanters komite, som til daglig opptrer på vegne av Rådet, økt sin innflytelse i forhold til Kommisjonen.

EUROPA-PARLAMENTET

eller forsamlingen består av parlamentsmedlemmer fra medlemslandene. Parlamentets viktigste oppgave er å drøfte de store felleskapssaker og gi råd til Ministerrådet. Det skal dessuten føre kontroll med Kommisjonens arbeid.

I møtesalen sitter ikke representantene samlet etter nasjonalitet, men grupperer seg etter partipolitisk farge, uansett nasjonalitet.

I Parlamentet, som i et utvidet EEC vil bestå av i alt 208 representanter, vil Norge få 10 representanter. De små land er overrepresentert i alle organene. I Parlamentet vil de seks små land som har 13 prosent av folketallet i et utvidet EEC, få 31 prosent av representantene.

DOMSTOLEN

prøver lovligheten av de beslutninger som Rådet og Kommisjonen treffer Den skal påse at traktatbestemmelsene blir overholdt og respektert.

GANGEN

I EN SAK

Hovedregelen når en sak skal fremmes i Fellesskapet, er at Kommisjonen utarbeider et forslag.

Deretter blir forslaget behandlet av de enkelte medlemsland, etterfulgt av møter i De faste representanters komite.

Til slutt blir selve beslutningen fattet i Ministerrådet.

En slik kort beskrivelse av det som foregår, gir hverken det fullstendige eller det riktige bildet av beslutningsprosessen.

Det foregår gjerne en fortløpende kontrakt mellom de nasjonale eksperter og interesseorganisasjoner på den ene side og Kommisjonen på den annen side.

Dette fører ofte til at Kommisjonen får nyttige korrektiver.

I store og vanskelige spørsmål, der meningene kan stå steilt mot hverandre, blir resultatet ofte de såkalte «pakkeløsninger». Det vil si at ett spørsmål ikke kan løses før løsningen av andre sentrale spørsmål foreligger.

Serien forts. i neste nr. D

100 ÅR SIDEN

FREDRIKSTADS FØRSTE DAMPBAKERI BRANT NED

Av dets ruiner reiste "Phønix" seg

Fredrikstad første Dampbakeri var et interessentskap, bestående av herrene .'\ndreas Bing, Halvor Bjørneby, Christopher Støren og Ludvig Bulow Ludvig Bulow var firmaets første disponent, skriver Arthur Holter i «Fredrikstad Blad».

Bakeritomten lå inntil Kongeveien på Ny - Nygaards grunn, nærmere bestemt, nåværende Fergestedsvn. I 7 - og hjørnet J . N . Jacobsens gate . Tomten var ialt på 5 549 kvadrat Alen, - og leien var 2 skilling pr kvadrat Alen, tilsammen 92 58 Sp d. pr. år. Eier av tomten var Andreas Bing.

Tegninger på bakeriet ble levert av Christiania-arkitekten Schenkeog bakeriet sto ferdig til drift i 1864.

Allerede i januar 1865 brenner Dampbageriet, kun noen måneder etter starten av brødbakningen - og en av interessentene trer ut av rekken forårsaket av «Oplandskrisen i mars s.å.

1 skjøte av 13. juni 1866 solgte Andreas Bing s in tredjepart til sin svoger J. N. Jacobsen på Lykkeberg for 3.000 Sp. d. Deretter kommer Halvor Bjørneby på «Cicignon» inn i bildet, og de to ble de eneste eiere av Dampbageriet med en halvpart hver, etter at de hadde ervervet de resterende parter i slutten av 1860årene.

Den I0. desember 1966 utvides tomten i nordlig retning med et stykke, og grunnleien blir heretter 98.94 Sp.d.

Dampbageriet gjenoppbygges, assuransesummen settes til I 0.600 Spd., og Chr. Støren ble interessent-

skapets disponent. Foruten velrenommerte husholdningsbrød ble det også bakt skipsbrød (knall) t il byens seilskuter Det var også god avsetning av varene ved byene ved Bottenviken, særlig Sundsvall hvor J. N. J. hadde store interesser

Bakeriet ble imidlertid ingen utpreget lønnsom forretn:ng, og Chr. Støren sier i et brev til J. N. J. I 0. januar 1970 :

«Til +vende på Onsdag forfaldne Accepter mangler jeg ca 600 Sp.d »

Den 7. september 1871 brenner bageriet ned for annen og siste gang. 17 oktober 1871 - vel en måned etter brannen sender Dampbageriets to eiere «Andragende til Det kongl. Norske Regjerings Departement for det Indre om tillatelse til at lade være at gjenoppføre den nu for annen Gang nedbrendte Dampbageri. Begrunnelsen for søknaden var ildsfarligheten fra Dampbageriet, og at Methodiskirken og trælastlagere lå inntil tomten. Etter endel brevveksling ble assuransesummen utbetalt og det ble gitt tillatelse til oppførelse av en annen bygning.

I januar 1873 får Dampbageriets eiere noen av byens medborgere med seg til å undertegne en innbydelse om å bygge et tidsmessig Festivitetslokale på tomten. 7. desember 1875 overtar klubbselskapet «Phønix» tomten - og selskapet kan om 4 år se tilbake til I 00 års virksomhet.

PS. Etter Dampbageriets brann begynner Chr. Støren i 1871 sin jernvareforretning i Torvet 2 «Størenhjørnet» (nå Fossum og lngerø).

ARTHUR HOLTER

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER !

Neste år blir fir mae t «Aalesunds Dampbakeri - Baker Kier sem » 75 år idet det ble startet av Jen s Kiersem d.a i 1898. Han døde i 1942 - 72 år. «B-K» spør bakermesteren om han nå vil trekke seg tilbake t il laksef is ke og friluftssysler i f iell og på siø?

- Etter middelskole 9 år (real sk ole som det nå het e r) ble ieg med en ukes ferie puttet inn i lære som konditor og senere baker. Opplæringen var i Tøn sberg, hvor ieg sa mmen med min gamle venn Re idar Helgesen, Trondheim, trådte fagopplæringen s ikke alltid rosenrøde sti i en rekke år

Etter snart 55 år i faget får det gre ie seg. Både krefter og si nne svi nner med årene og det er nødvendig å ha med. Det som ski er og som vel nesten må sies å være tragisk er at io mer man trekker på årene io mer tillokkende blir arbeidet.

Jeg sy ne s det er naturlig å beg y nne a vtrapping til 70 år nå, og nærer ikke noe større engstel se for at det ikke skal bli noe å henge fingrene i. De unge får overta både i bedr ifter, foreninger og laug

Vanskeligheter og noe å slåss for har det vært t il alle tider. - Landsforeningen har ieg vært med i fra 1946 Kom med i representantskapet og fikk påpakning av Fridth io f Martens for at medlemsvervingen g ikk for sm ått på våre kanter Det ble interessante oppgaver både for Områdesamme ns lutning og laug Jeg tror at få steder har v i så gode kollegiale forhold som her, med t ils lutning t il og fra alle fagut øv ere for hele Møre og Romsdal.

Strukturendringer på mange måter vi l vel kansk ie kre ve endel forandringer og et annet sy n på mange t in g Men det blir å løse av de so m nå trer inn i rekkene.

* Trygve Skaugrud et navn som er kjent over hele H adeland. I vå r har bedr iften på Jaren vært i drift i 50 år. det var Anker Skaugrnd, far til Trygve , som i 1922 kom so m utlært baker fra H amar og begynte et lite bakeri, rett over ve ien for der bakeriet og kafeen nå ligg e r.

Nåværende bygning ble bygget IO år senere, og stad ige utvidelser er foretatt. Så snar t Tr yg ve var gammel nok , begynte han i lære under sin far , og i 1946 overtok han bedriften.

* Ut vi del sen av forretningen har gjor t at vi nå er i sta nd til å g i kund e ne et til strekkelig tilbud, sier baker H erlo[ Strømsho l m på G o-

rna/a n det ved Kristia n s un d N., etter at han forleden tok i bruk et t ilbygg på ne st en I00 kvm.

- Det er koloniavdelingen vi har utvidet, slik at vi nå fakt is k har to forskjellige avdelinger, en for bakerog kondi tor va rer og en for kolon ialva rer.

* Verdier for over 150.000 krone r ble forleden flammenes bytte under en brann i Åsgårds t ra nd . Det var driftsbygningen t il baker Bjørn Nilsen i S tangsgate som brant ned t il grunnen. I b ygn ingen var det mye ve rd ifull t ut styr og det var ikke mulig å få reddet ut noe. Brannen bredte seg med eksplos iv fart, og bygn ingens innhold måtte regnes som totalt ødelagt. Da brannvesenet fra H orten kom til, sto bygn ingen overspent av flammer og det ene ste man kun ne g jø re var å begrense ilden.

Jubileumskartoteket

august 1972

Olaf Clausen , Alesund , født 14 8.1917 , 55 år

Arnt J. Kri st iansen , Hokksund , født 19 . 8. 1917, 55 år

Rudolf Nilsen , Kv inesda l, født 23.8.1917, 55 år

Ørnulf Rønning , Vardø , født 27 . 8. 1907 , 65 år

Trygve Arentsen , Tvedestrand , født 18 8 1902 , 70 år

Skreddersydd EDB-system

for bakerier

Olivetti Norge A/S presenterte på landsmøtet på Lillehammer den 29. mai et skreddersydd system for bakerier. Systemet er programmert på Olivettis kontorcomputer Auditronic og gir store fordeler når det gjelder tidsbesparelse og betjening. Takket være Auditronics store hukommelse kan blant annet følgende data lagres i maskinens magnetbåndkassett:

samtlige bakervarer med ar- · tikkelnummer, varetekst og priser ( netto og brutto) samtlige kunder med akkumulerte opplysninger om hvor meget hver kunde har kjøpt for i den løpende måned artikkelstatistikk, dvs. akkumulerte opplysninger om hver enkelt artikkel, siste måned og fra årets begynnelse, uttrykt i antall, vekt, verdi og dekningsbidrag.

Ekco former skapersalg for Dem!

Salget av form nr. 7367 til formkake stiger stadig. Bakerne sier at de kan like den. Formen er stabil med avrundede kanter og hjørner slik at innpakningsfilm ikke skjæres.

192x80x48 mm

For å styrke utviklingen av salget får De 7367 med 10 % rabatt frem til 1.10.1972.

Auditronics store lagringskapasitet gjør at betjeningen av maskinen blir veldig enkel. De eneste data en behøver å taste inn er tre opplysninger fra dagens samtlige ordre, nemlig: kundenummer, artikkelnummer, antall. Etter å ha registrert disse data vil Auditronic automatisk skrive ut:

produksjonsbeskjed ( hvor meget som skal bakes av hver vare til neste dag)

leveringssedler - etter hvilken varene blir pakket - en kopi sendes med varene til butikken

artikkelstatistikk, ved hver måneds slutt ( eller oftere om det ønskes).

Olivetti tilbyr med dette systemet landets bakerier et EDB-system som kan brukes innenfor bakeriets egne vegger. Ved at den manuelle registreringen på Auditronic er redu-

sert til et minimum, og ved at lister og rapporter skrives ut automatisk gir maskinen de store tidsbesparelser som tidligere nevnt.

OLIVETTI NORGE A / S

Hammersborg Torg 1

Oslo 1

Tlf. 20 36 57

NO-BA-KO's 25-års jubileum og årsmøte i Bodø 3, 4. og 5. september 1972

Nord-Norges Bakeri og Konditordrivendes Sammenslutning ( NO-BAKO) holder sitt 25-årsmøte i Bodø 3., 4. og 5. september 1972. Årsmøtet er lagt opp med et stort og interessant program og det hele avsluttes med jubileumsmiddag i SAS Royal.

Styreformann Rolf Holm i NOBA-KO sier det slik : « Alle medlemmer må i år komme til Bodø. La oss vise hverandre at vi står sammen».

Påmelding skjer snarest til bakermester Ivar Iversen, Storgt. 62, Bodø. Tlf. 21558 eller 20477.

Bakverk i aluminiumformer holder seg lenger ferskt!

Det er service overfor kundene å bruke Ekco-aluminiumformer. Det er lettere å bringe bakverk ubeskadiget hjem, smak og duft bevares lenger - og kundene kan varme opp direkte i formen slik at bakverket smaker ferskt og sprøtt.

Be Deres grossist vise Dem det store utvalg av Ekco-former.

Eneimportør fra A/S HAUSTRUP-EKCO, Odense, Danmark, medlem av Ekco-gruppen:

Tollbugt. 4 - Oslo 1 - Telefon (02) 422802

SISTE NYTT - NOR BAKST,

ENDA ET STORT SAMARBEIDSTILTAK I BAKERI- OG KONDITOR/BRANSJEN

Utviklingen på markedet i de senere år sammen med omkostningsstigning har skapt en ny situasjon for mange bakeribedrifter. Den enkelte bedrift alene er vanligvis for liten til å møte den utfordring man står overfor på en tilfredsstillende måte , og det er derfor naturlig at en koordinering og samordning av aktivitetene i flere bedrifter er den beste løsning for å imøtekomme forbrukernes behov og ønsker Det er på denne bakgrunn at en rekke bakeri- og konditoribedrifter i og omkring Oslo i disse dager har stiftet samarbeidsselskapet NORBAKST.

De bedrifter som deltar er : Martin Nordby, Oslo

Aug. Olsen - Sverre Berg Bakerier

A / S, Oslo

Nordberg Bakeri, Kol botn ECKO - bakerier, Kløfta

B. R. Solstad-Nielsen, Drammen

Ljan Bakeri og Konditori, Ski.

Gjennom NORBAKST vil bedriftene ytterligere rasjonalisere og effektivisere sin produksjon av brød, kaker og andre bakervarer. De deltagende bedrifter vil fortsatt være uavhengige økonomiske enheter selv om aktivitetene vil bli samlet i og gjennom NORBAKST spesielt når det gjelder markedsføringstiltak og produktutvikling. Det vil etter hvert bli markedsført en rekke bakervarer under NORBAKST-navnet. Det blir varer med en garantert høy, stabil og næringsriktig kvalitet og til gunstig pris.

Formann i styret i NORBAKST er baker- og konditormester Martin Nordby. Han uttaler at NORBAKST bl. a vil ha som formål å arbeide frem best mulig, markedsføring, produktutvikling og produktkontroll i den enkelte bedrift i årene fremover. På denne måte vil NORBAKST bidra til å sikre arbeidsplasser for de ansatte. NORBAKST vil markere seg

Cerealinstituttet øker sin slagkraft

Nye folk til støtte for bransjen

Det tidligere Bakerlaboratorium ved Statens teknologiske institutt hadde i årenes løp bygget opp en betydelig kompetanse som ble brakt videre gjennom kurser og direkte rådgivning Selv om kursene hadde god søkning, var det få som visste å benytte seg av de øvrige tjenester, vel fordi det var for lite kjent hva man virkelig kunne yte En kunne heller ikke drive noe større propaganda for seg selv, for med et begrenset budgett og en liten arbeidsstokk hadde en ikke kapasitet til å pådra seg større oppdrag, eller anledning til å reise ut og ta direkte kontakter

Norsk cerealinstitutt i sin opprinnelige form hadde også begrensede midler Man rakk å ta opp økonomisiden, og Lillevik gjorde en god start ved sine besøk i bedriftene og de oppgaver han rakk å løse før han sluttet.

Men det ble mer og mer klart at skulle en få fullstendig dekning av de mange oppgaver innen de melbearbeidende industrier, for å ta begrepet i dets videste omfang, så var en samling av kreftene det eneste riktige. Det er disse tanker som lå bak den fusjon av Norsk

cerealinstitutt og Bakerlaboratoriet som trådte i kraft fra nyttår 1972. Dermed har en kunnet trekke opp en plan for den samlede virksomhet, og første fase er nu avsluttet i og med at en har fått ansatt de folk som må til om en skal klare å avvikle de oppgaver som melder seg, og som vi herved gjerne vil presentere:

Kjell Magnus Fjell er sivilingeniør, utdannet ved Norges tekn i ske høyskole, med teknisk biokjemi som hovedfag. Han er født i Fjell kommune utenfor Bergen i 1946, og fullførte sin utdannelse i desember 1970. Etter avtjent verneplikt begynte han ved NCI/STI i januar 1972, hvor han som hovedemner arbeider med bakerikjemi og teknologi. Dette er ikke fag som en kan lære ved noen skole, så en viss innføringsperiode er nødvendig, men hans utdannelse i biokjemi gir ham det beste grunnlag.

Harald Henriksen er siviløkonom Han er født i 1947 i Rana, tok artium ved Rana gymnasium i 1966, og avla eksamen ved Norges handelshøyskole i Bergen våren 1972. Den 7. august begynte han som konsulent ved NCI/STI. Han har sin

på markedet og gi forbrukerne kvalitetstilbud basert på de tradisjoner og den erfaring som står bak hver enkelt NORBAKST-bedrift.

Vi vil bearbeide det lokale marked og sikre at kundene får de beste tilbud av baker- og konditorvarer Hele vårt arbeide vil gå ut på å betjene markedet på en slik måte at såvel forhandlere og forbrukere ønsker NORBAKSTproduktene på grunn av smak, kvalitet og pris, sier styreformann i NORBAKST, baker- og konditormester Martin Nordby.

For øvrig er NORBAKST ikke geografisk avgrenset til bare Oslo-bedrifter

Sammenslutningen er således åpen for samarbeide med enkelt-bedrifter eller grupper av bedrifter i andre deler av landet og NORBAKST ser gjerne at flere bedrifte r i OSLO og landet for øvrig slutter seg til det nye bakerisamarbeide.

arbeidsplass ved STl's bedriftsøkonomiske avdeling, i et miljø rikt på erfaringer fra industrien, og han skal spesielt ta seg av bakeri- og konditorisaker.

Det er meget gledelig at en igjen har fått knyttet en økonom til cerealinstituttet Ikke minst har BKLF's formann , Bjarne Landvik, understreket nødvendigheten av at bransjene kan få nødvendig økonomisk assistanse.

Det er også godt at vi nu har teknisk og økonomisk kompetanse samlet under samme tak, for et intimt samarbeide er nødvendig i forbindelse med slike brennaktuelle saker som fusjoner av bedrifter eller nyanlegg eller ombygging av bakerier. La oss også nevne rådgivning av alle slag til den enkelte bedrift!

For å få best mulig kontakt med bransjenes utøvere er besøk på stedet en viktig forutsetning, og med den utvidelse av staben som cerealinstituttet nu har fått, har en meget bedre reisemuligheter enn tidligere Hvis man arbeider med et prosjekt, så husk at besøk for å diskutere et mulig oppdrag er gratis! Selve oppdraget må man nok betale for, men honorarsatsene er meget rimelige, og en kan på forhånd få et overslag over hvor meget det vil beløpe seg til.

A.S .

A/S PALS presenterer OL-KAKEN 1972

OL-KAKEN

• Her har De sjansen til økt "mer" salg og større fortjeneste!

• A/S PALS har betalt avgift til Norges Olympiske Komite for eneretten til bruk av OL-betegnelsen og Olympia-ringene.

• Resepten på kakene er knyttet til Olympiaden 1972. Resept, oblat og plakat får De gratis hos våre representanter.

• Lag Deres egen "Salgsdrive". Bruk OL-plakatene og oblatene.

• La OL-kaken bli "Schlageren" i salget .