NR . 8 - AUGUST 1971 - 70. ÅRG.
- HVA GJELDER DET?
- JO, Å SELGE MEST MULIG BRØD OG MELPRODUKTER!
- Hvordan skal det gjøres da?
- Ikke vet vi, men prøv i hvertfall å lese PR-artikkelen fra Sandefjord på side 258 i dette nummer av BK. Den går virkelig i positiv retning, når det gjelder god BRØD-INFORMASJON .
Alle tror at de gjør det , men hånden på hjertet, kjenner vi tilstrekkelig til årsak og virkning? Har vi ikke lett for å pl~ ssere alle vansker i store båser - priser og kostnader f. eks ? Går det dårlig et år må prisene opp!!
Som formann i Brødfakta / NCI Arbeidsutvalg ba jeg konsulent Arne ,F. Lillevik i NCI om å gjennomføre en analyse av vår virksomhets regnskapstall i de 3 siste år, - nærmest for å kontrollere hvorledes NCI arbe idet med slike ting.
Well, - for å gjøre en lang historie kort: Jeg kan anbefale ALLE i bransjen om å kontakte NCI snarest fo r å få gjennomført en slik analyse, og sammen med NCI å trekke opp planer for fremtiden.
Den kostnad dette medføre r for firmaet kan betale seg mange ganger.
Men mitt råd er: Gjør det før det er for sent.
Bakermester Per Samson sign.
Se fordelene med SE-4
• Helt i rustfritt stål 18/8
• Lettstelt
• Helautomatisk koking
• God kaffe
• Økonomisk
• Høy kapasitet
• Høy kvalitet
• Lav pris
SE-4 er anvendelig for alle bedrifter med kontinuerlig servering opp til 150-200 kopper kaffe pr. time, f eks. konditorier, kafeer, restauranter og barer.
SE-4 er også anvendelig for avdelingskjøkken på sykehus og aldershjem samt kontor og verksteder med servering av mindre kvanta , en eller flere ganger daglig.
SE-4 er lett å tilkople vann og strøm . Vannet kan også påfylles manuelt .
SE-4 har en kapasitet av 2 x 2 liter på 8-10 minutter Separate varmeplater for den ferdigkokte kaffen er montert på maskinen.
Effektforbruk: 3,2 kW.
Omkoples for 220 volt 1-fas eller 2 x 220 volt
Til SE-4 brukes standardfilter som selges i vanlige forretninger.
SE-4 kan kompletteres med ekstra oppvarmingsholder for kaffekanner .
Kontakt vår storkjøkken-avdeling
Sp es ialforr etning for BAKERIER OG KONDITORIER
Akersgt. 1 - Oslo 1 - Tlf. 42 12 49 - 42 02 43
MED DE
STORE FORDELER!
Tralleovn er ingen ny ovnstype I de siste 8 år har Werner & Pfleidererer markedsf ø rt tralleo v ner for forskjell i ge form å l og en slik ble bl. a . også allerede vist på !BA-utstillingen i Dortmund i 1964.
Som en videreutvikling av disse oppsto
ROTOR
i sin nå v ærende utførelse
Etter flere års utviklings- og prøvearbeide ved fabrikken er WP-tralleovn type ROTOR til kundenes fulle tilfredshet også i drift i Norge.
Forhør Dem bl. a hos
Bakerm. W. Brekke, Sandvika som i lengre tid har hatt 2 stk ROTOR i drift for alle slag bakverk.
Nr 8 - Augu s t 1971 - 70 drgang
Organ for
Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør og ansvarlig utgiver
Svein Flesland
Redaksjonssekretær
Paul de Glasenapp jr.
Redaksjon, abonnement og annonser
St. Olavs gt 28 VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49
Postgiro 1 25 29
Redaktør en privat: Tlf. 53 93 37.
Abonnement kr. 60,- pr. dr fritt tils endt.
Opplag : 1900 eks.
Annonsepriser
½ side kr. 660.-
½ « « 360.-
½ « « 300.-
¼ « « 240.-
¼ « « 125.-
Klisje etter regning Farver, bilag etc. pd forespørsel.
Side
Arb eidst il synets å rs m el din g 236
Skandinavisk toppmøte drøft e t fremtiden 238
N o rsk H ån d ve rk og F ellesmark edet (del 2) 240
Inntryk k tra en stu diere ise til N o rd - T ys kland 245
Sladd e rstoff o m an dr e k ollege r 256 «H e laut o matiske br ød i Sand efjo rd » 258
+en mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!
Ja, nu er jeg kommet til slutten i denne tankerekken som planlegging i virkeligheten er. Og her begynner det mest spennende, nemlig:
A iverksette planen
Alle detaljer er tenkt 1g1ennom og festet til papir. Du har bestemt hvilken av korttidsplanene som skal giennomføres først.
La IKKE Per Gynt ' s ord bli resultatet: «Tenke det - ville det - men gjøre det e1».
La heller Tordenskiold's uttalelse bli parolen: «Hvad F nøler I -efter.»
Og mine ord blir: Lykke til - Det vil som oftest gå godt
Svein Flesland.
net med at lovens regler blir overholdt, utføres av Statens arbeidstilsyn og de kommunale arbeidstilsyn. For tilsynet med at reglene om nattarbeid blir overholdt , kan kongen etter samråd med partenes organisasjoner fastsette en særskilt ordn ing. Ved kongelig resolusjon av 19. september 1969 er fastsatt:
Av årsmeldingen fra Arbeidstilsynet for 1969 har «Baker-Konditor» notert seg bl.a. følgende vedrørende næringsmiddelindustri og vår næring spesielt:
Etter § 15 i bakerloven skal tilsy-
I. Med heimel i lov om arbeidstida i bakerier av 18. juni 1965 fastsettes regler for tilsynet med at bestemmelsene i lovens §§ 2 og 3 overholdes i samsvar med et framlagt utkast.
li. Kommunal- og arbeidsdepartementet får fullmakt til å foreta de nødvendige endringer reglene .
Ill. Reglene trer i kraft I. januar 1970.
Her vises det forøvrig til direktoratets skr iv nr. 49 (revidert januar 1970) hvor en del av lovreglene er kommentert og ajourført lovtekst, den kongelige resolusjon og reglene for tilsynet med at bestemmelsene i §§ 2 og 3 overholdes, er gjengitt in extenso.
Styret for Arbeidstilsynet har med hjemmel i lov om arbeidstid i bakerier fremmet forslag til kongelig resolusjon, hvor det gis adgang til å nytte sakkyndig person med inspeksjon av nattarbeid i bakerier (sak 21 /69).
Den I I. og 12. februar d.å. arrangerte Kirke- og Underv isningsdepartementet en konferanse i Sandefjord for over I00 rektorer og under-
REGNSKAPS- og KORRESPONDANSE ØKONOMl-linj• (S.kr•tar)linje
visningsledere ved yrkesskoler for handel- og kontorarbeid.
Ekspedisjonss jef Kåre Tronsmo nevnte i sine velkomstord til forsamr--, i:=_l : fØRJNG l L-r--' I I I I I I I MARKEDSFØRING (GruMkUt1)
lingen at man også må få et treårig undervisningst ilbud når det gjelder yrkesutdannelsen i handels- og kontorfag, og disse innledningsord ble senere fulgt opp og utdypet av sk olebestyrer A sbjørn Gjerde, Drammen, som er formann i Fagopplæringsrådet for handel- og kontorarbeid. Han ga en orientering om erfaringene fra de ca. I½ år som man nå har drevet undervisning i det annet videregående år på Yrkesskolen for handelog kontorarbeid.
Han nevnte i denne forbindelse at man nå må forberede undervisningen i et tredje år slik at man får et tilbud til ungdommen som vil være et treårig alternativ til gymnasiet og som vil gi en yrkesutdannelse på et høyt plan
Gjerde skisserte utviklingen som man etter hans mening kan vente, slik:
Skolebestyrer Gjerdes forslag faller i det vesentlige sammen med den ideskisse til en treårig merkantil yrkesskole som Norges Handelsstands
PALEGG:
Det viser seg at nærings- og nydel sesmiddelindu strien har en markert stigning i gitte pålegg sammenlignet med 1968 Antall pålegg er øket fra 920 til 1466, dv s. med ca. 60 %- Ser vi på tabellen, vi ser det seg at de forhold som ofte st forårsaker pålegg vedrører ventilas jon, helsetiltak , renslighet, bely s n ing, oppvarming, heiser, tran s portbaner a v enhver art , transmisjoner , tannhjul, remmer osv I tillegg er bygninger, s piselokaler, garderoberom og klossetter et område som ne v nes ofte
DISPENSASJONER:
Tabell 6 gir en oversikt om sø knader om di s pen sa s jon fra bakerlo ven s arbeid stid s be stemmel ser 1969:
Forbund i sin tid fremla, leser v1 1 HA-informasjon fra Handelens Arbeid s giverforening.
Det vil nå bli nedsatt et hurtig arbeidende utvalg til å utarbe ide undervisning s planer for det første kurs det tredje år, nemlig et fagkurs i markedsføring Hvis utvalgets innstilling blir avlevert snart slik at Fagopplæringsrådet får behandlet den og avgitt sin innstilling til Kirke- og Undervisningsdepartementet, kan det være en sjanse for at man allerede fra høsten 1971, og i et hvert fall fra høsten 1972, vil få det første kurs på toppen i det treårige mønster for en merkantil fagskole. Vi har det beste håp om at det kommer til å skje noe på dette området allerede fra høsten 1971.
Vi ønsker utvalget og Fagopplæringsrådet lykke til og ser frem til den dag da også den ungdom som vil søke yrkesutdannelse i handels og kontorfag får et treårig , fullverdig undervisningstilbud
§ 3 Nattarbe id
a) ombygging eller reparasjon av ma s kiner ,
b) transport av opp s låtte bakervarer fra kjøle- eller fryseinnretninger
c) arbeidsgivers sykdom
» ferie
» fravær a v andre grunner
d) arbeid på 2 dags ki ft andre grunner
I kapitel 4 vedrørende arbeidst id si e s følgende:
Antall søknader om lempninger fra arbeidervernlovg ivningen s bestemmelser om arbeid- , hvi le - og fr it id vis er en fort satt nedgang s ammenlignet med tall fra 1968. Dette er en følge av endringene a v a rbeidervernloven som fra I. jul i 1968 bl. a gir partene i arbeid s li vet større adgang til sel v å avta le a vvik el s er fra
Eget lc.onlalc.lulvalg for varehandelen
Etter drøftel ser i Reg jer i ngskonferanse har Handelsdepartementet besluttet å opprette et konta ktut va lg for v arehandelen
Utvalget er tenkt som et kontaktskapende og rådg ivende organ å drøfte aktuelle s pør s mål av betydni ng for handel s nær i ngen. Utvalget er tenkt sammensatt av I representant fra hver av følgende departementer og organ isasjoner, dog s li k at Norge s Handels stands Forbund , av hensyn til bredden i organi sa s jonen får 2 representanter : Handel sdepartementet (formann) , Departementet for fami lie- og forbrukersaker, Norges Handel s stands Forbund, Land sorganisasjon i Norge, Norges Handel s - og Kontorfunk s jonærers Forbund, Handelens Arbeid sgiverforening og Forbrukerrådet.
loven s normalregler næring s - og nydelse s middel i ndu strien ble det gitt 140 dispensa sj oner i 1969.
Som nevnt foran ble det på grunnlag av bakerlo v en g it t 75 d ispen s as joner og I 0 sø knader ble a vs lått.
Ar s me ld i ngen fra Arbeid stilsynet er interessant le se stoff og kan anbefale s til de som øn sk er mere opply sning om arbeid sforholdene innen de for skj ellige næringer
Vi arbeider nu med et ek stranummer av Baker-Kond itor, som vil komme ut i oktober og omfatte alle sider av emballasje og innpakn ing ss pør smålet for vår bran sj e. Stoff - artikler og annon ser må være redaks jonen i hende innen 30/8. d å
Sverig e s Bageriforb und stod fo r arrange mentet av et Skandinavisk bakermøte i Stockholm i midten av april i år . Det møtte en rekke representanter fra:
• Finlands Bagarforbund
• Den Danske Bagerstands Fællesorganisation
• Bageri- och KonditoriArbetsg iv areforbundet
• Sveriges Bager iforbund
• Baker - og Konditormestrenes Landsforening
Fra ve nstr e : John J a hn, Sveri ge - Tauno V a yrynen, Fi nland - ~lørg e n W i nt he r, Da nmark - Bjarne Land vik, No r ge og Ma lte Klang, Sver i g e.
Videre var Sveriges Industriforbund, Brødinformasjonen og tids skriftet « BRØD » representert
Konferan se ns program var: Bagerib ranschens utbildn ingsproblem. lnledningsanforande av direktor Ingvar Jansson, Livsmedelsindustri ns utbi Id ni ngsorga ni sation (LU O).
Loneutvecklingen i bagerierna . i nledare: di rektorassis t ent Goran Larsson, Bageri- och Konditoria rbetsgiva reforbundet . Konferensens branschfrågor H alsningsanforande av disponent Malte Klang, Sveriges Bager iforbund.
Det statliga inflytandet på bageriområdet
lnledare: direktor Svante Lindskog, Sveriges Bageriforbund. Internordisk brodhandel. lnledningsanforande av direktor Th o ma s Cederberg, Sverige s Indu striforbund och di rektor Svante Lindskog.
Kollektiv reklam for brod
lnledare: direktor Cary Henrik Galfve, Brodinformation. Bedriftsbesø k.
Utdannelsesproblemene :
Direktor Ingvar Jansson fastslo at det i de senere år har skjedd et omfattende reformarbeide på utdanne lsesområdet, dette arbeidet er ikke avsluttet, men for t setter i stadig raskere tempo. En kan tale om en utdannelseseksplosjon
Taler e n nevnte bl. a. at hver 5. svenske beskjeftiger seg på heltid med en eller annen slags utdannelse og han mente at i de nærmeste I0 år vil prosenten øke sterkt. I USA og Sovjetunionen er således til enhver tid en tredjedel av befolkningen engasjert på heltid i utdannelsessektoren . Mulighetene for vi dereutdannelse og avansement har en stor betydning på va lget a v yrket. Nettopp det forhold at en systematisk videreutdan-
neise har manglet innenfor livsmiddelbransjen har sikkert b'dratt til at mange dyktige unge har valgt andre fag etller forlatt bransjen. Om fagskolene skal bli et for ungdommen interessant alternativ til gymnaset, vil avhenge av om det finnes slike utdannelse s muligheter til å bygge sin utdannelse på at det er sjanser til å avansere. I Sverige regner man med at ca. 25 % av dem som skaffer seg en grunnleggende fagutdannelse senere vil videreutdanne seg. Fr a og med sis t e del av 19 7 1 vil det i Sverige gis mu lighet for vide reutdannelse gjennom en høyere livsmiddelteknisk utdannelse i A lnarp De personer som har en praktisk fagutdannelse å bygge en teoretisk utdannelse på av nevnie slag, vil sikkert bli ytterst verdifulle medarbe ide re.
Lønnsutviklingen i bakeriene:
Direktorass istent Go ran Larsson la frem et statistisk materiale over den g jennomsnittl ;ge timefortjeneste, helligdagslønn og akkordlønn i årene fra 1960 til 1969. Materialet viste at lønnene inn enfor bakerbran sj en lå fullt på høyde med andre næringsmiddelbransjer
Foredrag sholderen mente forøvrig at lønnssys temet må væ re slik at det oppmuntrer+ til en øket arbeidsinnsat s og han gjennomgikk deretter de forskjellige lønnssystemer med akkordlønn og prestasjonslønn Han mente at vi må ha et balan sert lønnssystem og ved dette dra inn et større antall medarbeidere i det. H an kunne således tenke seg en fast grunnlønn på 60 % og en variabel på 40%
Bransjespørsmål og brødinformasjon: ble drøftet i Brødinforma sjon AB. Form annen for Sverige s Bageriforbund, Malte Klang , bød deltagerne velkommen og forklarte hvorlede s Br ødinfor ma sjo nen var bygget opp.
I Sverige er Vasa-Knækbrod med i Br ød informasjonen og dette firma alene re klamere r verden over for I0 mill. sv kr. i året.
Peng er til brødreklamen kommer bl.a ved en a vgift på mel - I kr. pr. 100 kg - det gir en årl ig innte kt på mellom 2,5 til 3 mill. sv. kr.
Svenske melpriser og brødimport
Det ble opplyst at prisen på svensk mel er ugunstig sa mmenl ignet med prisene i de øvrig e nordiske land . Det kan således lønne seg for svensk e ba kere å b ygge bakeri på f.ek s den norske siden av grensen og innfør e brødet til Sverige Svenskene hadde ingent ing imo t å tillate fri in ternord isk brødhandel, me_n det burde skj e på like vilkå r handelsmessig.
Brødinformasjonens arbeide:
Dire ktor Galfve forklarte hvo rdan den svenske brødinformasjon virker og fre ml a i statistikk og billedmateriale bevis for at den svenske brød -
informasjon gjør et meget dyktig arbeide for å popular ise re brødet og fastslå dets næring sv erdi
Direktor Galf ve nevnte bl.a. at man i USA bruker 5 % av brødomset ningen til reklame for brød. Men det koster ofte 25 % av reklamen for en ny vare. Ha n ne vnte videre at en del skribenter forsøker å gjøre konditorvarer upopulære, men konditorvarer er ikke gift, de skal tilpasses til den tid v i le ver i, så vi a llt id t ilvi r ker produkter, som passer t iden.
Det svenske Brødinfortions publikationer er informasjoner av høy klasse også t il undervisningsbruk.
Konferansedeltakerne be søkte forøvrig brødfabr ikken Stockholms Bageri AB og Margar inebolage t s ut viklingscen+rum.
Som en avslutning på det 2 dagers arbeidsmøtet, uttalte bakermester Bjarne Land vik følgende som en takk til de sv en ske initiativtakere:
«- Den bransje vi har valgt er ikke uten problemer og vi har fått mange av dis se klargjort på dette møtet. Vi er takknemlig for alle invitasjoner og for hva vi har sett og hørt. Vi håper at dette sama rbe ide kan bli årl ig tilbake vendende. Vi trenger til hverandre.
Stru kturendringen er kun ved sin begynnelse, det er derfor viktig at vi kan drøfte hele problematikken og derigjenno m oppnå bedre løsninger.
Dette møte har vært veldig utbytterikt. Det har gitt oss noe i vår u nderbevissthet til å arbeide vid ere med, og det har vært hyggelige dager her i Sockholm, so m har vist at vi kan møtes såvel i arbeide so m i fest og glede.
Jeg takker Malte Klang og Svante Lindskog for deres initiativ til dette møtet og den fest i forbindelse dermed. Det har vært oss bakere verdig.» Sv. Fl.
ANUGA-MESSEN I KØLN
fra 25. september til I. oktober 1971
Fly med FAIRWAY eller FAGREISESERVICE - og bo på hotell i Køln. Hotelloppholdet er inkludert ordinær flypris!
I samarbeide med Opplysningskontoret for Pappemba llasje/ Emballering / Kjøttbransjens Servicekontor/ Nær in gsmiddelindustr ien / Stud ieselskapet for Nor sk Industri/ A jour og Baker- og Kond itormestrenes Landsforening arrangeres spesialr e is er med fly til den store internasjonale næring sm iddelmes se Anuga som finner sted fra 25/ 9-1 / I 0.
Bestilling av plass.
O vennevnte rei sebyråer disponerer et sto rt antall plasser på SAS og LUFTHANSA.
Vennl igs t oppgi ved integning ønske t dato og avreisetid. Hotellopphold utover de fa ste avgang~r skaffe s i den utstrekn in g dette el mulig. Kontakt byråene.
Pr isene inkluderer flyreise NorgeKøln etller Du sseldor f og retur, hotellopphold i inntil 4 netter, inkl usi ve frokost, (e vent. privat innkvartering ) beregnet etter dobbelt værelse uten bad, bus st ransporter til og fra hotellene (kun de faste avganger -Alt I) samt assis t anse av representanter for arrangørene .
Tillegg til enkeltværelse, samt værelse med bad.
I D0SSELDORF «Kunststoffe 71 » i tiden 15.-19 / 9. og 19.-23 / 9.
Den store utvikling som har funnet sted siden forrige me sse i 196 7 har bevirket at Kunststoffe 71 vil bli avviklet på Dusseldorfs nye gigantiske og hypermoderne messeområde so m fortsatt ligger i Dusseldorf ved Rh inen, men nærmere flyplassen.
Re ise byråene har sikret seg hotellværelser, og kan t ilby komfor t able flyreiser inkl. hotellopphold.
En klar, entydig og målbar angivelse av hvilke følger en inntreden i EF ( tidligere kalt EEC) vil få for norsk håndverk, lar seg ikke gi. Imidlertid vil de momenter som er av vesentlig betydning for produksjonshåndverk bli omtalt i dette P.M., som er utarbeidet av Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund.
«Baker-Konditor» avslutter i dette nr. denne interessante orientering.
Hånd verk slo ven (og entrepren ø rlo ve n) har kra v om at ved kommende nær ing sdri vende sk al ha vært bo satt her i minst ett år (2 år) . Disse best e mme lser må o pphev e s.
Derimot kan vi beholde lo vene s kra v til teoreti sk e og pra kt is ke kunnskaper men må god ki enne EF ' (EEC) inn vånere som har like verdig utdannel se og pra ksis Det er for øv rig loven s bestemmel se og så i dag Innenfor Felle smarkedet er det im idlertid utarbeidet et direkti v som fastsetter særsk ilte o vergangsbestemmelser hvoretter visse alternati ve kvalifikasjoner for utø vel se av industri og hånd verk skal godta s I henhold t il artikkel 3 i Rådets retning slinier av 7. juli 1964 (64/ 427/ EWG) kan medlemsstaten gjøre ut øvel se a v selvstendig nær ings vi rksomhet a vhengig av kvalifikasjoner, men skal godta som tilstrekkelig bevis for besittelse av disse,
at vedkommende har drevet selvstendig virksomhet sammenhengende i 6 år, eller i dette tidsrom vært bedriftsleder,
drevet som selvstendig i 3 år, eller som bedriftsleder n å r vedkommende har minst 3 års fagutdannelse på forhånd, eller vært selvstendig i minst
3 år når han i minst 5 år har v ært i faget som ansatt, eller har vært minst 5 år i ledende stilling , herunder minst 3 år med tekniske oppgaver med ansvar s rett for minst en avdeling, når vedkommende kan bevise minst 3 år tidligere utdannelse i faget
Ve st-T ys kl a nd har en hånd verk slo v i det ve sentl ige som den nors ke og NHIF har spurt det ty ske hånd verk sforbund hvordan o vergang sreglene har virket Svaret vis er at det med hjemmel i o vergang s reglene bare har vært c a 40 etableringer i året og det gjelder hele hånd verket Man må ha lo v til å karakterisere resultatet som forbau sende la vt, ikke minst hen sett til de store folkekonsentras joner og de korte a vstander o ver grensene. Zentral verband des Deutschen Handwerks gir selv en forklaring : « Die stat istischen Angaben beweisen, dass die sprachlichen und tatsachlichen Sc hwierigkeiten im Zusammenhang mit den gesetzlichen Vorau ssetzungen grosse Wanderungsbewegungen ausgesch lossen haben. »
At dette i enda sterkere grad vil ha gyldighet for Norge må vi ha lov t il å tr o
8 EN SA:RSKILT
VURDERING AV BYGGEBRANSJEN
a) Den faktor som fø rst og frem st kommer t il å be stemme o mfanget av Vennli gst b lad om!
utenlandsk konkurranse i byggebransjen ved norsk EF medlem skap, er de faktiske muligheter for etablering, de faktiske muligheter ut fra en økonomisk, teknisk, administrativ synsvinke l Hvilke formelle etableringsbestemmelser som for tiden gjelder her til lands vil ha sekundær betydning for omfanget av utenland s etableringer
b) Vi har i realiteten etableringsfrihet i Norge i dag og har hatt det i meget lang tid. Vi har riktignok vært restriktive når det gjelder overdragelse til utlendinger av etablerte selskaper, men ikke med å tillate nyetableringer forutsatt at kapitaltilførselen ikke blir en belastning på det norske kapitalmarked. EF-bedrifter har også hatt anledning til å etablere seg, men så har ikke sk jedd Industridepartementet, so m meddeler konsesjon, opplyser at de nesten ikke har mott a tt noen henvendelser. Utenland ske entreprenører må godkjennes som sådanne for å utføre entreprenørarbeid. Det opplyses at man ikke har noen fortegnelse over innvilgede søknader for enkelte arbeider, men at antallet er forsvinnende lite.
Ved fa st større v irksomhet vil d e t b li oppder, må man ha kon sesjo n for leie e ll er kjøp re ttet et norsk datterselskap. Såfremt mer en 20 % av aksjene er på utenlan d ske hena v eiendom ( den de trenger til egen drift). Industridepartementet har heller ikke her noen bransjevis oppsa tt liste, men opplyser at det ikke kan være mang e , det eneste na v n man har for hånden er Chr is tiani & Nielsen. Såfremt man leier for mindre enn I O år, kreves ikke konse s jon, men man trenger som ne v nt ove nfor entreprenørbevi llin g.
Sverige, som har enkelte meget store en· treprenørbedrifter, har ikke med fremgang etablert egne filialer i Norge. Sve nske bedrifter har hel le r ikke i større ut strekning hatt entrepriser i Norge.
Det bilde vi får er fø lgelig at utenlandske bedrift e r uansett stø rr else og kapitalmakt, uansett beliggenhet i forhol d til det norske marked, hittil ikke har gjort seg gjeldende direkte eller vist interesse for å etablere seg her i landet. På enkelte oppdrag, som forutsetter en helt spesiell ekspertise, har selvsagt utenlandske bedrifter vært deltakere. Vi ser likeledes at norske bedrifter, til tross for et lavere lønn s nivå, ikke konkurrerer i nordiske naboland,
Dette er et internasjonalt bilde forsåvidt som markedene i alle de utv ik lede land er nasjonale og regionale. I USA har det ofte vært pekt på at byggevirksomheten overveiende er regional, det vesentlige av byggingen skjer ve d lokale bedrifter.
c) Et slikt enhe tlig bilde skyldes ikke, i hvert fall ikke i det vese nt lige, bestemmelser som er gitt eller blir praktisert for å beskytte den lokale virksomhet. Forholdene må a vspeile mer fundamentale årsaker, årsaker som vil væ re bestemmende også for omfanget av utenl and s ke fremstøt for å få en del av markedet i Norge ved e n EF tilslutning. Nøkkelen som gir forståelse av markedsutviklingen er i og for seg enkel. Spørsmålet er omfanget og arten a v kontrakter som må ti l for å få istand et salg. Den ene ytterlighet represent eres av masseproduserte konsumvarer som sendes til en importør for fordeling gjennom e t forha nd lerne tt Fabrikke har bare en kontakt, det er bare ett tannhjul som den sk al innpasse sin virksomhet i, Den annen ytterlighet er bygning si nduhvor produksjonen skjer på alltid nye arbeidsplasser og hvor komponentene av transportøkonom iske grunner tildels må hentes strien. Denne er en sa mmen se tningsindustri fra ste d li ge lev erandører Det som skal bygges varierer stadig og krever kontakt med arkitekt og byggherre , og det krever kjennskap til nasjonale byggebestemmelser og vedtekter. Arbeidskraften må ofte suppleres lokalt Myndighetene kommer i høy grad inn i bildet. Kort sag t er byggevirksomheten, d elvis untatt de enkleste operasjoner i de store anleggsarbeider, pr eget av et absolutt behov for et stort antall lokale kontakter og utstrakt kunnskap om loka le forhold. Dertil kommer store transportkostnader og tidstap for mennesker og maskiner ved større forflytninger.
d) For ferdighus som leveres gjennom agent er vanske ne mindre, men likevel såvidt store at heller ikke på ferdighus-sektore n har vi fått noen betyde li g internasjonal handel. Da norske ferdighusfabrikker har en produksjonsevne som langt overstiger avse tningen, er det også av den gr u nn vanskelig å se at ut en land ske bedrifter kan vinne noe stort terreng. Konkurran se n vil forøvrig eventuelt komme fra Sverige og overhodet ikke berøre EF prob lem atikken Det kan tilføyes at ferdighus hittil har bygget vesentlig på trekonstruksjoner og dette er en skandinavisk spesialitet.
e) Det gjelder for byggefagene so m for annen norsk virksomhet, at gjennomsnittsstørrelsen er liten etter internasjonale mål. Man er da tilbøyelig til å anta at her i ligger en fare for at utenlandske konserner skal ha lett for å vinne innpass og kanskje dominere. Forholdet er imidlertid et annet. Bedriftenes størrelse gjenspeiler markedet s dvs. oppdragenes størrelsesorden. Når vår bedriftsstruktur, i sæ rdele shet gjelder det bygningsbran sjen, er så fleksibel, er dette en refleks av markedet. Nettopp den begrensede størrel se forteller at det
er av mindre interesse for utenlandske kon serner.
Det høye tekniske nivå og den forholdsvis la ve fortjeneste vil også spi lle inn. Et negativt moment sett fra bran sjens synsvinkel er muligheten, som også i dag er tilstede, for at utenlandske bedrifter skal få storarbeider på grunnlag av tilbud om kredittydelser. Hvi s dette sk ulle få noe omfang, ligger det imidlertid i våre myndigheters makt å skape en likestilling forsåvidt. Myndighetene har jo en utstrakt kontroll over kredittmarkedet.
f) Vi kan etter dette konstatere at den fakti ske utvikling, uten utenland ske etableringer eller arbeid av betydelig omfang, skyldes varige objektive produksjonsøkonomiske faktorer so m ikke blir berørt av mulig norsk medlem skap i EF (EEC).
For norsk hjemmeindustri vil konkurransen bli sk jerpet ved en EF-tilsl utning. Videre er det klart at våre reguleringsmuligheter med hjemmel i konsesjonslovene vil bli noe begrenset. Norske mynd ig heter overveier tiltak for å møte denne situa s jon . Særlig kan det være grunn til effektive tiltak for å hjelpe bedrifter som ikke makter å løse de oppgaver omstillingen krever. Spesielt vil finansieringsbistand til spesia lisering og omlegging være av betydning.
Når det gjelder tiltak for å sikre den nasjonale kontroll med etableringen, har NHIF vært representert i et internt utvalg som har lagt frem en innstilling med rad til regjeringen. Av tiltak som nå vil bli vurdert, nevnes en senkning av konsesjonsgrensen for kraftleie fra I000 kw til 500 kw, en senkning av kons esjonsplikten ved overdragelse av aksjekapitalen fra minst 20 % til 15 % eller 10 %, statlig forkjøpsrett ved aksjeoverdragelse i bedrifter av særlig samfunnsmessig interesse.
• Oljeomløp med oljepumpe
• Automatisk heving og senking av kjelene.
• Utt ak for tilsatsapparater
• Kjelevogn
• Signallampe lyser når maskinen er startet
• Stor trekkraft
• 2 HK motor.
Tross alle disse fordeler er prisen usedvanlig gunstig
CHR. KROHGSGT 30 - OSLO - TLF 204243 - 204260
SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER
Me d oppdrag fra Norsk C erealinsti t ut t dro bakerm e st er Kaare Nordby, direktør Agnalt og u ndert eg nede de n 19 -21 april på en stu diereise til H am bu rg-o mrådetH ensikten var å se seg om etter artikler som kunne ha interesse hos oss, sær lig rug b akverk, og naturligvis også å få et inntrykk av den konkurranse man eventuel t kunne komme til å møte hvis Norge blir medlem av EE C.
På forhånd var det tatt kontakt med Båcker-lnnung der Hansestadt Hamburg og Verband der Brot- und Backwareindustrie Norddeutschland , som hver især hadde ordnet med besøk ved to t ypiske bedrifter. Den første organisasjonen er som man vil forstå håndverksbakernes, mens den annen rep resenterer indust rien.
MEN HVA ER HANDVERK I DAG, OG HVA ER INDUSTRI?
Et t er prod u ksjon e ns stø r re lse ku nne de «hådverksbedrif t er» vi så, godt kal les industri e tt e r våre forhold. Men la oss si at de gjorde mer bruk av håndverksmessige metoder , a t de hadde e t b redere sor t iment, og ikke så store distribusjonsområder.
De n første bedrif t e n vi så, bakeriet «N ur H ie r», hadd e i all e fall en rugbrødproduksjon som var så p reget av de gamle håndverksmetoder, at man kunne fristes til å si
M USEU MSPREGET
Ma n b rukte nemlig murede ovner av de n ga mle t ypen, som ble fyrt med bak hu nved fra ildsteder på beg-
ge sider av herden. Skyvingen ble foretatt av to mann, hvor den ene satt brødene på stake ett og ett. Mens den andre satte dem sammenskjøvet av på herden.
Skyving av denne art er en kunst. og ledelsen innrømmet også at det begynte å bli vanskelig å få folk som kunne eller ville ta denne jobben!
SA FAST VED DET?
Fordi de mente at denne fo rmen for stekning, med høy temperatur til å begynne med og siden fallende, sammen med en anelse av trerøyk, bidro vesentlig til å gi brødet en spesiell aroma.
Dette ble gjort et stort nummer av i reklamen, og når det kunne gjøres, var det fordi man kunne sette prise n e tt er kvaliteten. Var brødet god t , b e talte folk gjerne ekstra for å få det!
Surdeig er fremdeles grunnlaget for al l rugbakning, for grovt som fint brød . Fremgangsmåten er forenklet i forhold til den gamle metoden, da suren skulle friskes 4-5 ganger i døgnet. Nå går man ut fra en grunnsur som ligger over atten. Denne friskes til fullsur om morgenen. Ful!suren, som er varm og løs, gjøres vekk t il deig etter 3-4 timers liggetid.
Egentlig skulle det ikke være
SURDEIG .
Når man likevel brukte g1ær ved
deiglagingen, var det fo rdi man brukte propionat som mugghemmende m:ddel, og siden dette gjorde rasken tregere var gjærtilsetning nødvendig.
H vi t t brød av bare rug mel lages ikke lenger. Det finnes flere typer blandingsbrød med fr a 20 til 70 % rug . I alle brukes surdeig, det blir naturligvis ganske lite der hvor det er mest hvetemel. I de andre typene blir det mer, og selv om man passer pJ at syregraden ikke skal bli for høy, vil brødet alltid ha en litt syrlig smak som tyskerne vil ha, men kanskje ikke ville være fullt så populær hos oss.
Også hos oss har vi stiftet bekjentskap med importert tysk grovbrød, skivepakket, og med fo r bausende lang holdbarhet. Her brukes ofte
FRA 10 TIL 50 % HELE KORN, som får en annen behandling enn vårt hvete heikorn: Enten kokes kornet med vann en halvtimes tid, eller man bløter kornet med en like stor mengde hett vann av 80 ° - 90 ° og lar det stå 4-6 timer til det er passe avkjølt. På de nn e måten bli r korne t godt gjennemblø t et så det blir mykt og lett å skjære og tygge , kanskje får det også en liten søtsmak på grunn av en viss malting under liggetiden. Den store vannmengden som suges opp gjør at brødet også blir meget saftig
I det hele brukte tyskerne
LØSERE DEIGER
ER VANT TIL, og brødet ble tilsvarende saftigere. Det fikk dermed ikke tendens til virke gammelt, og med propionat mot muggen regnet man med en «levetid» på 5-6 dager for vanlig skivepakket brød. Derfor brukte man i Vennligst blad om !
al m innelighet ikke varmesterilisering av pakkene.
G risling er en prosess som opprinnelig er kommet fra Nord- Tyskland. De n bestå r i at brødene før de skyves utsettes ko rt t id for meget sterke varme, så det dannes en seig, tett hud utenpå brødemnene Hos oss grislet man rugbrødet inn t il krigen, og da ble det gjort på de ferdig oppraskede brød , så den tette grislehuden omspente hele deigemnet. Brødene måtte da snittes for at de ikke skulle regne under oppgangen i ovnen.
St raks etter oppslaget b !i r deigemnene strøket med vann, og sendt på nettbånd gjennom en lav tunnel hvor de utsettes for direkte gas sflammer i ca ett minutt. Og så her får man en grislehud, men den revner når brødene senere ra ske r, så man får partier av lysere, hård grislehud over deler av en ellers brun sko rpe. H vis grislingen skulle få noen renessanse hos oss, er det trolig at den tidligere nor ske måten ville bli foretrukket.
Noe vi var spent på, var
Vi tenkte nærmest at det var en form for grisling.
Det viste seg å være noe av det samme, men likevel noe annet. Denne «forbakingen» brukes på både grovt og fint brød med rug, til alle de sorter som rasker i flettede kurver og hvelves på herden Disse kurvene strøs med mel for at deigemnene ikke skal klebe, og det er en del av brødets særpreg at det mel støvet som sitter utenpå brødene skal holde seg synlig.
Hvis man nå skjøv brødene i damp, ville melstøvet «s melte» og gå inn i skorpen, og det er for å unngå dette at forbakeovnen bruke s Brø-
dene må være så høyt opprasket at de ikke får noen større oppgang i ovnen, så hv elves de ut av kurvene over på et kort nettbånd som fører dem gjennom forbakeovnen i løpet av ett til halvannet minutt. Ovnen er meget varm, 380-400 grader, og det dannes herved en tynn , sei g hinne utenpå brødene.
Fra forbakeovnen går deretter brødene rett inn på den vanlige gjennomløpsovn, , hvor det heller ikk e er noen damp.
For noen riktig store brød, så vi at de ble
NAGGET PA BEGGE SIDER
MED EN PIGGVALSE
like før de gikk inn til steking, dette for å hindre at brødene sk ulle revne i tilfelle av at de gikk for meget opp i ovnen.
Denne «forbakingen» er som man vil skjøn ne en sp esiell ty sk prosess, beregnet på brød med mel støv utenpå, til vanlig brødbaking med sk yving i damp bruke s den ikke.
TYSKERNE BRUKER MYE
STORT
både med hen syn til v ekten av det hele brød og stø rrelsen a v skiv ene. Men selv om hele brød også selges, så går det mest av oppskåret brød i mindre pakninger. Man får pakker med forskjellig vekt og skiveantall , og det brukes for det meste klar plastfilm så man lett kan se innholdet.
KRYMPEFILM
ANVENDT , her passer man på å g i filmen så meget slakk at det ikke bl i r for stor stramming på innholdet etter krympingen. For å spare skalker lager de br ø dene som skal skjæres meget lange, opptil nærmere halvannen meter, de må da naturligvis ra sk e enkeltvis i lange trau av tre eller metall.
Skjærema skinen e for de tyngre brødsorter kuttet en og en skive ad gangen med stor hastighet, og bun-
ker med det rette antall skiver ble så lagt på tran spo rtbånd frem til pakkemaskinen.
Vi så pakkemaskiner som tok f ilmen rett fra rull, og som kunne innstilles på de forskjelligste format e r.
TOASTBRØD , EN SKIVEPAKKET formloff,
var en stor artikkel. Loffen ble bakt i former, koblet sammen i enheter på fire, som ble dekket med jernlokk for å gi plan overflate og f i rkantede skiv er. Man antok at det meste ble ristet før brød, men en del ble også konsumert rett fra pakken, selv om de var noen dager gamle.
Interes s ant var et besøk i lokalene t il Backer- l nnu n g, hvor vi fikk hilse på de mest fremtredende representanter for håndverksorganisasjonen. Her fantes en stor in nkjøpssentral for medlemmene, hvor man gjennom
Medlemmene leverte inn sine bestillinger, so m ble ekspedert fra store lagerlokaler i samme bygning. Både be stillingene, faktureringen og bokholderiet ble styrt av en egen datasentral. Ellers gikk det frem av samtalen at man var optimistisk med hensyn til fremtiden, og mente at håndverksbakeriene hadde gode muligheter til å bestå i konkurransen med industrien
Av industribakereier fikk vi se to. Det ene, som lå litt utenfor Hambu rg, var utviklet fra
, som litt etter litt hadde tatt opp bakerivirksomhet Man hadde nå et konsern av fabrikker fordelt over Nordtyskland og et utstrakt transportnett, til dels med meget store trailere. Det virket dog som man søkte å unngå altfor lange transporter.
Fabrikken var meget stor, og all tilmåling av råvarer til brøddeigene b le datastyrt fra en egen sentral hvor Fort s. si de 264
' presenterer:
Eneste maskin med hvilebane.
Ingen fetting - Ingen strøing - Renhold etter bruk ikke nødvendig.
Kan brukes alene eller i forbindelse med avveiemaskin.
Dette er slagordet for en kraftig kampanje for brød i ukebladene NORSK UKEBLAD og DET NYE
Annonsene er dobbeltsidige ( 1 side i 4 farger og tekstside i sort/hvitt). Annonsene starter i uke 38 den 14.9 , og varierer med 3 forskjellige tekster og motiver.
Still ut boken
Butikkm ate ri ell r ekvire r es fra A /S Forenede Margarinfabrikkers stedlige representant.
Riktig kosthold betyr rikelig med brød Brød er en av våre viktigste kild er for je rn og B- vi tam iner o g inneh older flerumette de fett syrer
Tykk av brød2 Slud derl sier våre kostholds eksperter
Innrykningstider:
Norsk Ukeblad (oppi. 275 214), uke 38, 40, 44 , 48, 52/1971 og 4/ 1972
Det Nye (oppi. 124 858), uke 38, 42, 46, 50/1971 og 2 , 6/1972.
Jern og prote inB- vitamin er og energi I BRØDER MAX
Tykk av brød 2 Sludder! Spis trygt mer Brød er max Billi g.god ,sundt og lettvint.
BRØDER MAX
orød pa sser alltid Brød passer tii alt ---- BRØD ER MAX
Bedre med brød?Javisst. (rj[3©[!) ~Gl wl~
Brød og ost- eller grillmat (" ~00~ ~Gl G'il~ J1
Sprø duf lende pariserloff, • _ litt snadder til småspisin g , illOO~ ~Gl wl~
Tykk av brød 2 Sludder I <L~:4j~~~~';,J.~__..);;~ ~'.t1t; l::7:":~=: -, b-cx:llse-d!x>err : :=:=- -• : S,psr,;gtmogføloegvef I = ·.::: 1 "
Kond itormastare
Hans Eichmuller
Ramklints Konditori, Lund
I en folieform lagges en liten mordegsplatta, derpå 2 st appelklyftor och med en krusig tyll spritsas petitchouxmassa Bokas
D e le s på ena siden och fylles med kramgreidde. Dam mas med florsocker.
kardemumma - lackert, omtyckt, lattsålt
Skylla upp ordentlig! med nybokode och harligt doftonde kordemummobakverk Varfor inte arrangera en speciell kardemummaveoka unde r mottot: »Tog med t i ll stranden », »Tog med på utflykten » eller »Tog med till landet » ?
Prova garna dina egna beprovode recept , men forsok också variera med något av bifogade recept som framtagits av konsulent Kjell Jeppsson.
Minisneiekor med kardemummavetedeg:
Typexempel
1000 g votten
150 g jest
300 g strosocker
400 g vaxtmorgorin
2200 g ve t emjol (co )
30 g kardemumma , malen
Kardemummaremons:
1000 g mandelfylln i ng
200 g vaxtmarga,rin
40 g kardemumma, malen
Beredning:
2 kg kardemummavetedeg utkavlas till 2,5 mm :s tjacklek ach 30 cm :s bredd. 450 g kardemummarcmons strykes ut over hela degstycket. Dela derefter degstycket mittover i lcingdriktningen och rulla samman båda dessa slycken. Kubba upp 20 g-bitar och avsatt på plåt med silikonpapper. lnte mindre an 56 st får plats på plåten. Efter jasning ciggstrykes sncickorna och bestros med en blandning av lika delar pcirlsocker och notriv. Avbaka i stork ugnsvcirme, 240 c C, tills sncickorna tagit lagom farg ldealiska att selja forpackade
Kardemummakubbar
5000 g vetemjol
l'.t.J::l g siro:;ocker
1000 g vcixtmargarin
400 g agg (8 st)
2000 g mjolk
100 g hjorthornsalt
80 g kardemumma, malen
15 g Rockstroms citronpasta
Beredning:
Degen utkavlas till 8 mm :s tjocklek
Bitar i format 4x7 cm utskcires (40 g) , vilka sedan ciggstrykes och bestro s med parlsocker. Avsettes på piåt och avbakas i 230 ° C.
10::l0 g bak- eller mande!massa
Z40 g strosocker
400 g vcixtmargarin
500 g agg (l O st)
240 g vetemjol
30 g kardemumma, malen
Beredning:
Massa, socker och margarin blandas s amman. Piggen tillsciites successivt. Mjolet , val sammanblandat med kardemumman, lillsottes sist. Uppspritsas i små mazarinformar (25 g) vilka si: royats med formfett Avbakas i :2.:,0 0 C.
Kardemummaspritsar
l 000 g vetemjol
800 g vcixtma rga rin
400 g strosocker
4 sl ciggulor
20 g kardemumma, malen
Beredning:
Satsen kores poros Uppspritsas på silikonpapper med påse och krusig tyll nr 8, till en krans om ca 10 g Avbokas i 180-190 ° C.
Kardemummaskorpor
l 000 g vatten
150 g jest
150 g sacker
150 g vcixtmargarin
10 g salt
2200 g vetemjol (ca)
40 g kardemumma, malen
Beredning:
450 g deg rullas ut i plåtens lengd Joses och avbakas darefter vid 200 ° C. Avkyles Klyve s på lengden ach skivas i ca 20 mm:s skivar Torkas Flamberos derefter i stork ugnsvcirme tills lagom farg erhållits
Mor Emmas kardemummaring, (mjuk)
1125 g bak- el-ler mandelmassa
750 g vcixtmargarin
800 g agg (16 st)
200 g strosocker
150 g vetemjol
10 g bakpulver
30 g kardemumma, malen
Beredning:
Satsen kores som till mazarinmassa. Stora savarinformar sprayas med formfett och stros med hyvlad, oskalad mandel. 350 g smet fylles i formen Avbakas i 180 ° C i ca 45 min.
Gun Svensson , Eksjo:
La rare på SIFU :s kurs »Smo rgåsmark nad »
Två variationer på "supesmorgåsar"
Ring-smorgås : (for ca 4 personer)
1 halv hålkaka Foljande l agges runi: Pa rtugisiska sardiner sal trul le legymsa l lad leverpostei agg ach sill kottbu l l ar astrullar D ekarera med sallad, gurka, dill , persilja ach cit ro nski va.
» Rå -k osta re » :
Slo r re Thekaka mimasasailad tomatskiva r sn i ttad gurka sparrisk nappar sal lad
Mange mennesker tror de blir tykke av å spise brød. «Sludder», sier våre kostholdseksperter og «sludder», sier vi i våre annonser. Brødfakta har i samarbeid med Schibsteds Forlag
gitt ut en liten bok om riktig kosthold: SPIS RIKTIG, TRIM OG FØL DEG VEL. Boken koster kr. 12.50 i utsalg og blir sendt til alle som sender inn annonsekupong. Den vil også bli solgt i bokhandelen og du kan også selge boken i egne utsalg.
Koppang Bakeri A/ S har sitt tilhold på en 2 7 kvadratmeter stor flate i e t av industribyggene ved Sundfloveien. Her har de tre bake rne skapt en ny bedrift ved å slå sa mmen mindre enheter. Ikke bare a t d e tre bakere har slått lag , men deres koner er også med.
- Vi gikk sa mm e n om dette for å bed re våre arbeidsforhold, og skape en skikkelig arbeidsplass for oss , sier Olaf Rogstad
Ha raid J ensen kommer fra NordØsterdal hvor han har be styrt et bake ri, mens tredjemann, Birger Øverland, hadde si tt eget bakeri på Sta i.
Rei si ngen av indus t rihallen ga dem en sjanse til dette , og de slo til.
I det store romslige bakeriet, hvor det også i løpet av so m meren skal åpnes et bakeriutsalg, står nye, moderne maskiner. En ny, ovn som kan steke inntil 300 runde brød i timen er deres stolthet. Den er termostatstyr t og t o traller med br ød roterer rundt de minuttene det skal til for at det skal bli vellukt av nystekte br ø d
Tenker bakerne tilbake til de gamle ovnene si ne, så husker de at d isse hadde en kapasitet på 70 br ø d i timen. Det var dessuten ofte et sl it.
Foruten denne ovnen skal det install eres enda en ovn, og dermed økes kapasiteten ytte rl igere. Men teknikken hjelper til i andre arbeidsoperasjoner også. Etter at deigen er
ferdig løftes den opp i en vekt, so m in nstille s, og som porsjonerer ut b rødene før de går over i en ny maskin. Deretter går de over i et hvileskap før de kommer ut på brettene som så se ttes på trailer
I hvileskapet blir brøden e bes t rålt av bakteriedrepende lys, og dam p et Alt sk jer i løpet av få mi n ut t er.
Alt i alt er det investert o ml ag 200.000 kroner i denne virksomhe t en, og allerede etter en kort innkjøringsperiode har de tre bakere mer enn nok å gjøre. I slike omgivel ser går arbeidet lett, ja så lett at de fakti sk ikke ser på klokka.
Sel v om automatikken hjelper til , stå r det menne sker bak.
Bakeriovner
Gjennomløpsovner
Lavtrykks steamkjeler
samt diverse til bakerier
REVENT
2 x 2 8 for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.
TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, Tl PE REVENT med reverserende lu#strøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.
TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.
TIP&SNURRAN for I eller 2 roterende enlcelttraller.
TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.
Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.
for Norge
Med TlPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.
TIPE leverer også bl. a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.
Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.
REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enlcelttraller.
Fru Randi Lian er kjent for sine lefser og potetkaker fra Sannes i vest til Oslo i øst.
- Både lefser og potetkaker skal etter min mening serveres med godt smør og eggost, gomme eller sukker. Det siste beror jo på den enkeltes smak, sier fru Randi Lian i en samtale med bladet «Lindesnes».
Til daglig er hun å finne i sitt eget bakeri i kjelleren på Tryland i Vigmostad. For lefse- og potetkakebakingen er hun kjent langt utenfor bygdas grenser. « Distriktet» hennes strekker seg fra Sandnes i vest til Oslo i øst, men det er hovedsakelig i Mandalsdi striktet lefsene og potetkakene hennes har fått « bein» å gå på. Tre dager i uken leverer hun f. eks. bakverket sitt til Andna Meieri på Vigeland. Sammen med en annen leverer hun annen hver uke lefser og potetkaker til Handelslaget i Buhølen.
- Hvor lenge har du drevet med bakingen?
- Det var først for 10--12 år siden det ble fart i sakene, og da med en helle med vedfyr under. Det å få bakhunved skapte ikke så store problemer all den tid vi hadde en sa g på gården. Denne hellen brukte jeg i fire år, og så bar det over til elektrisk også på det området. I dag har jeg en helle på 2,8 kilowatt, men det blir nok til at jeg går til innkjøp av en som er kraftigere og større enn den nåværende, som tar 8 potetkaker på en gang.
Kvelden før jeg skal gå i gang med bakingen må der kokes et par bøtter med poteter, noe so m strekker til ca. 70 lefser og I00 potetkaker. Til f.ek s. 20-2 5 lefser går det med ca. 2,5 kilo med mel, sier fru Lian videre.
Når det gjelder lefsen blir denne først kjevlet ut, rullet opp på «fløyen »
som brukes til dette arbeidet. Ved hjelp av den blir lefsen lagt på hellen, hvor den bl ir stekt og snudd, hele tiden ved hjelp av fløyen. Lefsen har omtrent samme størrelse som hellen har For at lefsen skal bli ek stra fin og blank, blir det tatt litt vann på den , noe som på fag s prog kalles « å roa».
For en utenforstående kan bakingen av lefser og potetkaker virke vanskelig. Men fru Lian kan berolige oss med at det er treningen og erfaringen som teller, med bakingen som med alt annet. På en time er 25 lefser klare t il å ta i mot smør og gomme.
Potetkakene får så godt som samme behandlingen som lefsene, men her bruker en ikke fløyen. Når deigen er kjevlet ut, bl ir potetkakene laget ved hjelp av en form, for deretter å ta veien til hellen , som har plass til 8 potetkaker på en gang.
Foruten de to nevnte produkter, baker også fru Lian flatbrød. « Leivene» blir laget akkurat som lefser, men med det unntak at de blir stekt harde og sprøe, samtidig som de blir liggende lenger på hella, som da ikke er så varm som når lefsene bakes.
- Lefser som blir lagt i frysen blir kanskje bare enda bedre enn ferske, men da må de bli lagt ned med det samme de er ferdige, presierer fru Lian til slutt.
Baker- og Kond ito rme ster Arnt Hansen , Sørbyhaugen I I, Oslo, fylte 75 år 27. 7 d.å.
Det vil b li for langt å gå nærmere inn på hans omfattende innsats på de forskjelligste områder. - « BakerKond itor » vil derfor summere opp han s viktigste data på denne måte:
Arnt Hansen er født i O slo og etter e xamen artium tok han sv ennebre v i ba ker- og konditorfagene og vider eutdanne ls e i Ty skland og Danmark Deretter gikk han inn i firmaet
A. Hansen s Bakeri, so m ble grunnlagt i 1861 av hans be stefar Her arbeidet han sammen med sin far til han etter farens død i 1941 overtok firmaet som eneleder.
Han sen har de ltatt meget i organi sasjonsar be idet og har vært formann i O slo Bakerlaug og Baker me strenes Landsforening og er ære smedlem av begge foreninger H an har også O slo Hånd verks- og Industriforenings heder stegn . Han har vært medlem av styr et i De Norske Gjærog Spritfabrikker i 28 år, derav 12 år so m formann , medlem av sentr a lsty ret i Nor sk Arbe idsgive rforening og medlem av forstanderskapet i O slo Sparebank. Arnt Han se n har i mange år vært rotarianer.
« Ba ker -Kond itor» med alle sine lesere ønsker Arnt Hansen hjertelig til lykke med de 75 år.
Sv. Fl.
Etter 40 års forsøk fabrikkproduseres kakesorten.
Endelig etter syv år og et utlegg på omlag I00 000 kroner har det lykkes Kari og Han s Bræk i Eidsvoll å framstille ekte Hardangerbrød eller som det populært kalles, «Kr otakake», fabri kkmessig Nå er den klar til å lan sere s på markedet, det vil si at prøvepartier allerede har væ rt lansert i Indre Hardanger, og varene har « blåst » vekk.
(Det kan være verdt 1000 kroner).
Nå er turistflommen over , og det er bedre tid til å tenke. De har sikkert gode forslag på lager 1000 kroner, tittelen «Årets ostemester » og gratis opphold i Oslo under utstillingen «Oss verter imellom » er belønningen til den som har forslag til «Årets beste osterett ». Vi setter også opp 2 annenpremier på kr. 500 ,, samt 25 ekstrapremier.
Alle ostevenner kan delta forutsatt at de er matglade og har litt fantasi og skaperglede Rettene eller anretningene må egne seg for salg / servering på norske spisesteder , og ost må være en av ingrediensene. Det er 60 norske oster å velge mellom, så det er mange muligheter
Her er juryen :
Tore Hovland, Restaurantsjef Hotell Cont i nental, Oslo
Ernst Danielsen , Restauratør Metropol , Oslo
Ole Johan Wikeby, Sjefskonsulent Landbrukets Sentralforbund , Oslo
Ruth Marcussen, avd leder
Norske Meieriers Salgssentral , Oslo
Disse fire er matglade personer som kan mer enn å lage kjøttkaker De har sans for nye ideer og gode poenger samtidig som deres fine ganer vet å sette både kokekunst og kulinariske krumspring på rett plass
Send Deres forslag til : NORSKE MEIERIER
Storhusholdningsavdel i ngen Postboks 9051 Vaterland , Oslo 1
Velkommen til ost på Sjølyst 3. - 7. november 1971.
Under bedømmelsen g j elder følgende retningslin je r :
1 Sammensetning: Ingredienser og garnityr må harmonere.
2 Tilberednlng: Pra ktisk og hensiktsmessig beh an d ling av råvarer
3 Smak: Sammensetn i ng og tilberedning må tilsammen resultere i en smak som er i samsvar med kokekunstens generelle regler
4. Presentasjon: Anretninge n skal være hens iktsmes s ig, slik at den lett lar seg innpasse i den daglige rutine
5 Rimelighet: Ingred i enser og mengder må stå i forhold til dag e ns priser og mulighet er.
6 Nye komposisjoner: Hv is d i ss e kan betegnes som en ber ikelse for kokekunsten , vil sl ike retter o pp n å høye poengtall
Hr . redakt ø r. sommertid, med feriefravær og skoftf remkallende godvær, er det slik at det ne sten· s prekker for en når det med dagen s po st, kommer en b unke s kiemaer til utfylling og lover t il le sning vedrørende den nye loven om for sk ning sav gift på en rekke iordbruk sva rer
Det må da vel være på gal skap når det legges en 0,2 % avgift på ro sine r for forskningsformål i norsk iordbruk Det må være lett å være bonde i et land med 4 agrarpart ier
Eller er det kanskie b ø n de n es n ye ferieord n i n g som skal be t ale s av oss på denne måten?
Når skal det gå opp for våre myndigheter at Borregård og Norsk H yd ro er enkeltstå e nde feno men e r i norsk nær in g sliv, at 80 % av alle ansatte fremdele s arbe ider i bedrifter med under IO ansatte? Det burde væ re innlysende at de tu sener av arbeid sgiv ere i disse småbedriftene har a nnen og bedre anvendelse av si n arbeidstid enn å fylle ut oppgaver og sk iemaer til all verdens o ff e ntlig e og halvoffentlige ins t it usione r
De færreste bedrifter fører så spesifiserte regnskaper og timel i ster at de tallene som forlanges med e nkelthet kan trekkes ut. Det er nå kommet
dithen at produktiviteten i mange norske håndverksbedrifter lider under innehaverens meningsløst bortkastede og t idskrevende arbeid med skjemaflommen .
Det bør være en topp-prioritert oppga ve for vår Land sforen ing å g iør e hva den kan for i det minste å demme opp for denne flommen, og da ville det, skulle ieg tro, være nær me st å gripe fatt i Nor sk A rbe id sgiverforening som også belemrer si ne medlemmer med oppgaveutfylling midt i den ver ste ferietiden . Jeg kienner t il bedr ift er so m ikk e er medlemmer i N A F fordi de pr insi p ielt ik ke vil stå som medlemmer i foreninger som de må fylle ut s kiemaer til. De t syns ieg er en inn st illing man kan forstå og den b urde kanskie tas unde r ov e rve iel se av flere.
Følgend e oppga ver til fullbe ski eftigel sen s fremme er hva ieg husker i farten, - andre kan sikk ert g iør e li sten langt lengere:
Dette er min «år so msetn ing » :
I. Se lv angi vel se
2. 6 ganger oppgaver i anledning mer verd i- og investeringsavgiften
3 6 ganger ska ttetrek ksoppgave r for arbe id stakerne
4 . 4 ganger pr. år oppgave til Statist isk Sentralb yr å med opplysninger om inve steringer i bergverksdr ift, industri og kraftforsynin g.
5 Indu stristatistikk t il samme byrå I gang årlig.
6 . Lønnsstati stikk for an satte i vare handel til sa mme byrå, I gang pr. år.
7. Oppga ve t il pr is d ir e kt o ratet med regn skapsu tdrag .
8. 4 ganger i året oppga ve t il Trygde kass en for syk el ø nn sordningen
9. 4 ganger i året oppgaver til Om setning srådet for beregning av for sk ning sa vgift på iordbruksvarer.
I0 2 g a nge r i året oppgaver ove r per sonell og utstyr t il Industrivernet.
I I 4 ganger i året oppgaver til NAF. ov er lønni nger med timeberegn ing e r.
I fullt si nne
Trondhe im i iuli Ørvar Helgesen (sign.)
* Noen bedre?
8 modeller for olje, gass, e.kraft.
Med kombinert maskin for direktekjøring uten hviletid .
Med automatisk styring av varme og relativ fuktighet .
PRISEKSEMPLER :
TRALLEOVN LEVERT FERDIG MONTERT FRA KR 28 240 , -
DEIGDELER MED RUSTFRI TRAKT OG AUTOMATSMØRING ,, ,, 16 800 ,RASKEROM HELAUTOMATISK LEVERT FERDIG ETTER MÅL ,, ,, 12.000,100 o/o GARANTI - ALLE OMKOSTNINGER INKLUDERT.
Lundsalleen 20, 2000 Lillestrøm Telefoner 71 50 12 - 72 66 22
Det har samlet seg opp en del brukt innbyttet bakeriutstyr hos oss. Alle maskiner, som vi ikke kan garantere, er «skrotet», mens gode ting er demontert, slitte deler utskiftet og tilslutt er maskinene inn- og utvendig l1akkert.
Kan De hjelpe oss av med noe av utstyret, skal De få et godt kjøp. Samtlige maskiner leveres med garanti som for nye, og ønsker De å ta en titt på utvalget, er De velkommen til vårt lager på Lillestrøm.
Vi kan tilby:
5 stk utlangere Unicum og Favorit a
I » utlanger Kemper B.W. "IV.
I » Haton rundvirker (som ny)
I » Benier deigdeler ... .
I » hornviklemaskin
I » Bjørn piskemaskin 17 ltr.
I » smultringsmaskin m / fettkoker .
kr. 3.500,» 4.500,» 6.000,)) 6.000,)) 1.300,)) 2.700,)) 1.800,-
Lundsalleen 20, 2000 Lillestrøm Telefoner 71 50 12 - 72 66 22
* Gines Hjemmebakeri på Sande i Sunda! har i flere år skaffet arbeid til mange kvinner. Jørgine Søreng, som er innehaver av bakeriet ser seg - ikke lenger i stand til å drive det. Ikke på grunn av at forretningen ikke lønner seg, men av helsemessige grunner. Hun averterer derfor utstyret ved bakeriet til salgs.
* Planane om eit fellesbakeri
Førde er førebels lagt på is, då nokre av bakarane i distriktet har st ilt seg negativ til ei slik løysing, vart det sagt på årsmøtet i Førde næringssamskipnad
* Nyleg flytta bakarmeister Torfin
Bø, Volda, produksjonsapparatet over, frå Røysbygget ved Strandgt., til sitt nye topp moderne industribygg på øvre Rotset.
I tillegg til den del av dei maskinene som no er i bruk kjem fleire nye, m. a. ein stor omn og eltemaskiner. Bygg, nye og eldre maskiner og ny transportbil representerer ein verdi på omlag 700.000 kr.
Nybygget er på ei høgd og alt er utført med tanke på rasjonell drift.
* Ved en høytidelighet på Ladegården Dampbakeri, Bergen,
forleden ble Thor Normann Bordvik overrakt Kongens fortjenstmedalje for trofast innsats i bakeriets tjeneste gjennom 50 år. Medaljen ble overrakt av konditormester Trygve Berven, som takket Bordvik for hans aldri svikende tjeneste for brødet.
* Baker Olav Hovland, som i åtte år har drive eige bakeri og konditeori på Hermansverk, Sogn og Fjordane, har no teke til med prøvebakinga i nybygget som er reist mellom riksvegen og vegen som fører opp til det nye bustadfeltet på Gudveig Njøs sin eigedom
Det nye bygget er kostnadsrekna og finansiert til 518.000 kroner og er i to høgder. I første høgda er bakeri og konditori og i andre høgda bustad.
* Oslo Baker - og Konditorforening har gjenvalgt Odd Hubenbecker til formann. Styret består forøvrig av Alfred Tangenes, nestformann, Magne Nilsen, kasserer, Einar Gu stav sen, sekret~r, mens Erling Rodvang, Arne Kristiansen og Josef Fenster er styremedlemmer.
* A ! S Fals, Oslo , er blitt medlem av Den Norske Komite for
Kaffeopplysning. Komiteen har nå 64 medlemmer - fordelt på 39 grossister, 21 agenter og 4 støttemedlemmer
* Stulens Lefse- og lampebakeri i Gjerpen (ved Skien) har fått en tomt på 1,8 mål av kommunen like ved der bakeriet nå drives. Prisen er fastsatt til kr. 8,- pr . kvm.
* Kristiania Brødf abrik A !S' «Helsebrød » som t idligere bare har vært solgt gjennom spesielle helsekostforretnniger, nå vil bli markersført også gjennom «vanlige» forretninger, forteller NK. «Helsebrødet » som er bakt av vesentlig grove melsorter og inneholder hvetekim og soya, er rikt på jern og proteiner. Brødet inneholder ikke salt og er derfor spesielt godt egnet for folk med hjertesykdommer.
* Etter 20 års arbeide har Marie og Leif Bjerke lagt ned sin virksomhet i Solvang Cafe og Bakeri på Skjærhalden ved Fredrikstad. De har strevet hardt for å få forretningen dit den er i dag, og de kunne nok begge tenkt seg å drive fortsatt i mange år. Men når helsen ikke er Forts. side 262
Forenkler Deres produksjon
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !
Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!
Kempe r maskin -program er langt fremme . Vi gir Dem tilbud også på krafteltere, hurtigeltere, bollemaskiner/ aggregater , kjevlemaskiner - husk vi e r spesialister på tralleovn
Direkte kjøring uten hviletid. Referanse fra over 250 anlegg i drift.
Vi har gang på gang hamret inn i hodet på lesere og medlemmer, at PR er til for å brukes. Stadig og vel å merke, kun av kvalitetsklasse. Denne gang vil vi bringe en liten smakebit [ra A-presseavisen « Vestfold Fremtid », hvor Birger Steen hadde laget et glimrende intervju med bakermester V i c to r H. Holte Artikkelen var ledsaget au flere gode bilder som bidro til å la publikum og samfunnet (les: kundene) få et lite innblikk i hva som foregår innen vår bransje.
Gid flere kunne følge etter, og vi fikk kanskje gjort noe med bl.a. det stadig synkende melforbruk.
Bakervirksomheten er ikke det den engang var. Nå er alt bortimot helautomatisk og H. M. Hansens bakeri på Prestehagen er Sandefiords eneste i så måte. Bakeriet er Sandefjords og fylkets des idert største og dekker i dag 60 % av det som blir produsert av brødvarer i byen og distriktet. Bakeriet er videre et av de 25 som på landsbasis er med i en «industerigruppe » 50 mennesker arbeider i bedriften som startet opp på Prestehagen i 1924 etter å ha holdt til i Storgaten 9 siden 1913, forteller bakermesterVictor H. Holte Det har vært en rivende utvikling og i dag er det bare på ett punkt i produksionen av brødvarer at brødet bl ir berørt av menneskehender. Dette punktet blir eliminert i løpet av våren og ut i mai engang er automasionen fullbrakt. Da rører man ikke brødet etter at man har fylt tankene med mel - ikke før det ligger i posen på forhandlerens disk.
Gangen i produksionen er grei I fierde etasie i bakeriet blir melet fylt på tanker. Melet blåses inn i siloer fra tankbiler. Fra tankene går melet i rør til eltemaskiner i annen og tredie etasje. Eltem askinene er store gryter på opptil 750 kilo. Grytene går på en hydrauli sk gryteløfter og tømmes i veiemaskinen.
Formemaskinen er neste skritt i produksjonen og fra denne maskinen går brødet videre til « Esebanen» eller « raskebanen» som det egentlig heter
Herfra går brødet på samlebånd til ovnen som er helautomatisk som alt annet i bakeriet. Ferdig stekt blir
brødet via transportbånd pakket automatisk og bæres i kasser ut til varebilene som bringer brødvarene til forhandleren.
Denne tilblivelsesprosess gielder sto rt brød som kneipp, loff, husholdningsbrød, Vestfoldbrød osv. Til mindre brødslag som rundstykker, boller og lignende har man egne maskiner.
- Er ikke dette mye på passe på, bakermester Victor H Holte?
- Selvsagt er det det, men vi har flinke folk i baker iet så alt går fint. 50 mann er vi nå og man kan io si at det har utviklet seg mye siden min far startet med 7-8 ansatte i Storgaten for mange år siden.
- Det ble for liten plass i Storgaten 9?
- Ja, i 1924 flyttet vi til Prestehagen og her har vi da holdt til siden. Vi har ut vi det hele 13 ganger, men nå får det være stopp for en stund. Vi har bare en installasion igjen før hele brødproduk si onen er helautomat isk
- Småkaker blir ve l « håndlaget» ennå?
- Konditorfaget kan man vel si er som det var stort sett, men det skier da en form for automasion der også . Her har vi ikke satset først og fremst på denne genre, men det kommer nok. I Sverige har man kommet meget langt med teknikken også innen konditorfaget. Her bl ir det giort håndverksmessig.
- Hvor stor er produksjonen?
- Vi bruker 15-23.000 kilo mel pr. uke, men hvor mange brød vi produserer pr. dag er vanskelig å si noe eksakt om Det avhenger nem-
lig av mange ting. Været for eksempel har mye å si. Når det er varmt vær er produk si onen på det laveste. Er det snøstorm og kaldt imidlertid - stiger forbruket av brødvarer med 25 %. Om været er vanlig kaldt stiger produksionen og forbruket med 10-12% .
- Så man håper på megen kulde her i bakeriet med andre ord?
- Det er selvsagt en fordel i og med at forbruket av brødvarer går opp, men vi kan jo ikk e bare ha toppproduksjon heller. En annen ting er at det spises alt for lite brød. Før krigen ble det konsumert I 15 kilo mel pr. innbygger pr. år i dette land. Nå er konsumet nede i 70 kilo og det er stadig synkende. Dette gielder for alle vestlige land og det er ikk e bare av det gode Det sier i alle fall næringsvitenskapen som oppfordrer til mer brødspising.
- Har man noen spesiell produksjonstopp å se tilbake på?
- Vi produserte 23.000 brød til påske i f ior Eller s går det gjerne I0-1 1.000 brød på fredager og lørdager. Om sommeren er det jo flere folk å fø på så da blir det 1314.000 brød pr . dag selv om man altså gjennomsnittl ig spiser mindre brød om sommeren .
- Hvordan kan dere vite hvor mye bakervarer som trenges til enhver tid?
- Det vet vi aldri, men vi baker etter statistikk oppsatt gjennom en årrekke. Den holder som regel godt stikk
- Hvordan er utvalget fra Vest[ olds største bakeri?
Forts side 262
Skapene kan bl.a. utstyres med:
• Plastbelagte- og galv hyller
• Containere med smørbrødskap
• Rullebeslag for kasser
• Kjøttheng
• Konsoller for bakebrett
Skapene er utstyrt med:
• Utvendig fjernterm.
• Pedalåpner
• Selvlukkende dørsystem
• Helautomatisk avriming
• Kontrollamper
Skapene kan leveres:
• Rustfritt
• Mahognyvinyl
• Hvitlakkert
• Thermopanrute
Osterhausgt. 6 Sundtsvei 2 Oslo 1 Nesttun, Bergen (02) 206040 2063 63 (051) 72 513
HAR DE BETALT KONTINGENTEN?
Husk medlemmer som ikke betaler blir ikke gamle medlemmer!
Storms chem. Laboratorium %
Enda en nyhet i "Baki"-serien:
BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak
,J,(ej ,;y,/,;tl : r,;J<! · ,1hrior}f 1111/i-1111u }J:,:?'-.:VAfEITTt\G[ R~ 1f.
1
2
Hurtig og sikker summering av alle beløp, som også kommer til syne i beløpsviseren.
Alle registreringer samles opp på kontrollrullen. Et tastetrykk gir Dem kassabeholdningen.
Kunden får en pent trykket kvittering med de 3 enkelte poster, kjøpesum samt Deres firmanavn og eventuell reklame.
Dette er bare noen få av grunnene for å velge et ANKER kassaregister. Våre konsulenter kan gi Dem flere.
ANKER
Statens Teknolog isk e Institutt skal ved undervisning og veiledning fremme faglig dyktighet i arbeidslivet. Hovedhjelpemidlet til dette, er kortvarige kurs for personer som har fullført sin grunnopplæring og kursene legger særlig vekt på å få med de teknologiske nyheter, som nå i stigende tempo endrer forholdene innen alle yrker.
«Baker-Konditor» tror det er av avgjørende betydning for oss i vår næring, at vi følger med i den stadig raskere utvikling og helst ligger et hestehode foran
Følgende kurs ved STI er av spesiell interesse for våre bransjer:
NÆRINGSMIDLER:
Varighet:
(D) Ide - utstilling for bakere og konditorer, 6. sept.
(D) Emballasje for bakerier, 15.-17. nov.
(D) Moderne deigføring, I0.-12. jan
(D) Behandling og vedlikehold av bakerimaskiner, 17.-21. jan.
(K) Økonomi for bakere, 6.-10. mars
Kurs utenfor Oslo:
(K) Økonomi for bakere, 4.-8 . okt (Hamar) 5 (K) Økonomi for bakere, 10.-14 opr. (Stavanger) 5 (K) Moderne deigføring, 24.-28 jan. (Tromsø) 5
STI har også enrekke kurs om marked sfø ring, bedr ift søk onomi, og rasjonalisering. Alt dette er kur s so m bør in tere ss ere
I hovedstad ~pressen av I 0 august fant vi følgende interessante annonse fra Oslo Elementærtekniske Skole. Den gjelder «Innmelding til Bedriftslederskolens I. klasse (tidligere lærlingskolens 4. klasse)»
I følge annonsen omfatter undervisningen fagene regnskapslære, faglig kalkulasjon, norsk og samfunnskunnskap, og at kurset vil bli satt i gang for de håndverksfag der det melder seg et tilstrekkelig antall søkere. Kursene er særlig beregnet på dem som tar sikte på å bli selvstendig næringsdrivende.
Innmeldingen finner sted i Trondheimsveien 48 mandag 23. august i tiden kl. 18.00-19.00.
Avgangs vitnemål fra ordinær lærlingskole, eventuelt bevitnelse for avlagt svenneprøve, må forevises, og er en betingelse for å bli tatt opp som elev.
Når dette lese s er nok fristen overskredet forlengst, men vi tror at interesserte bransjeutøvere allikevel skulle forsøke å knytte kontakt med Oslo Eelementærtekn iske Skole snarest.
utdanning for voksne
er noe av det viktigste som finnes!
Baker- og konditormester Reidar Helge sen, Trondheim, er død etter en tid s sykdom, en melding som vil bli mottatt med sorg i vi de kretser. Etter studieoppho ld i utlandet og prak sis i Tøn sberg, startet han egen forretn ing i Trondhe im i 1931 under na v n Helge sen s Ba ker i og Konditori, og opparbeidet denne bedrift til en av Trondhe ims ledende i bran sj en.
Helge sen var mangeårig oldermann i baker- og konditorlaugene i Trondhe im og medlem av representantskapet i Ba ker- og Konditormestrenes Landsforening og var og-så eller s knyttet t il håndverksorganisasjonen i sin h jemby.
Han var en hånd verker av den gamle skole, hans arbeid sk raft var legendar is k og han forestod selv produksjonen sammen med sine medarbeidere
Reidar Helgesen var en utpreget grad familiekjær, og han og hans hustru førte et gjestfritt hjem for kolleger og venner fra hele landet Særlig på han s va kre landsted på Hundhammeren , utenfor Trondhe im, lik te han å ha familie i flere generasjoner og venner rundt seg
Tiltak sfylt so m han var , fulgte det en fri sk og god ånd med ham Med Reidar Helgesen er et overskudd smenneske av de s jeldne gått bort Thorvald Wiig
Forts. fra side 256
så god lenger, er det bedre å la andre overta.
Sol vang Cafe og Ba keri er et koselig lite sted med blomstergirlander under takbjelkene og røde gardiner foran vinduene. Småbord og stoler danner rammen omkring et miljø hvor folk sitter ned og koser seg med en smårett, en kopp kaffe eller Bjerkes gode kaker.
* Isak Andersen, Mjøndalen, akter å utvide sitt bakeri og søkte om å få erverve en del av kommunen s eiendom H atten . Ette r for s lag fra rådmannen vedtok formann s kapet at kommunen selger en par sell av nevnte eiendom , men den må ikke overstige 250 kvadratmeter Pr is en fastsettes ved pri stakst
* Ro se nbor g Dampbakeri , Trondh eim, har fått tillatelse til å rive eldre bygning og bygge nytt hu s for bakerovner på Kirkegaten 45.
Forts. fra side 258 Helautomatisk i Sandefjord
- Det er bra tror jeg vi kan s1. Vi baker 27 forskjellige brød sorter og godt over hundre forskjellige konditorartikler selv om vi ikke har basert oss på storproduksjon a v det sistnevnte. Noe eksakt tall over hvor mange kake sorter vi lager har jeg dessverre ikke
- Med automasjonen og industri ali ser in ge n av baker- og konditor[ aget forsvinner no e av den gam le sj armen . H vorda n går det med bakerlau get?
- Det er det s lutt med for lenge siden Vårt samlende organ er nå Baker- og Kond itorme strenes Landsforening . Det er samling sorganet for den gamle baker stand Vi er blant de 25 som er pla ss ert i en så ka lt « indu str igruppe » og er a v de st ø rre i landet sel v om det er flere som er vesentlig st ø rre.
- Det er en trygg n ær in gsvei dette?
- Folk må jo ha br ø d, men som ne vnt er det en faretruende tenden s
i og med at forbru ket a v mel og melprodukter går så fort nedo ver Trygg nær ing sv e i er det imidlertid ennå. Vi har som sagt 50 mann - og kvinner - på bedriften nå 13 av disse er faglærte bakere eller konditorer.
- O g alle er fornøyde?
- Jeg har i alle fall inntrykk av det. Flere har vært her i 20-40 år. Vi har gre i arbe idstid for så vidt sel v om man a lt så må opp litt tidl ig om mo rgenen Alle går h jem klokka hal v to og det må da være greit. Videre har v i spi serom, dusjer og garderober
- Er det hardt å ha 50 mann i arbeid og bortimot helautomatisk bedrift samtidig?
- Ve l, bedr iften er jo ikke helau t omat isk da v i jo lager endel produ kter for hånd Når det gjelder arbe id ss to kk en så trenger vi dem a lle ma nn.
H. M. Hansen & Søn har 50 ansatte, bruker 15-23.000 kg mel i uken, har 27 brødsorter og 60 % av Sandefjords brødproduksjon.
Det alt vesentlige av vårt matkorn blir i dag importert.
Det er bare små mengder norskavlet b ygg og havre som nyttes til gryn og grynmel.
Importen av matkorn var i 1970 343 400 tonn h vete og 34.300 tonn rug. Dette året var Canada vår største matkornleverandør med 31 ,2 % av samlet kvantum. Deretter kom Sver ige med 28,6 .% Australia 14.5 %. U .S .A.12 ,4 % . Vest-Tyskland 8,4 %, Argentina 4,0 % og fra andre land fikk vi 0 ,9 % . I 1970 leverte landets handelsmøller 257.800 tonn matmel og gryn. Til dette kom 4.300 tonn levert fra bygdemøller og havremøller slik at samlet omsetning av matmel og gryn dette år var 262.100 tonn.
Norske handelsm øller leverte i 1970 7.560 tonn mel under Verdens matvareprogram
Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1, Tlf. (02) 2042 63
(Til oppklebing på kakebrikker , poser etc )
Også alle sorter selvklebende etiketter.
MICHELET A.S - Tromsøgt 5 b , Oslo GRAFISK INDUSTRI
- Godt bakverk krever riktig verktøy
Hurtigere bearbeiding gir større volum
Se maskinens nette form , studer dens verktøy.
Trinnløst gear
Enkel å holde ren
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud
Forts fra 246
OPPSKRIFTENE VAR SLATT INN PA HULLKORT.
Ved siden av var det en betydel ig kakeproduksjon, flere for skje llige for mkaker som ble ski vepakket, og annet finbak verk
He r støtte vi på fremmedarbeidersy stemet : Det meste a v fin vareproduk s jonen ble skjøttet av grekere, som fikk et utmerket skus s mål. De fikk lønn etter p restasjon, og fle re av dem lå bedre an enn sine ty ske kolleger. Men, b le det sagt , skal man ha fremmedarbeidere b ø r ma n holde seg t il en na s jonalitet, da skape s nemlig et felle s mli jø som betyr meget for trivselen.
Og så , den si ste morgenen, g ikk det i 150- 160 kilometer s fart på Autobahn til H annover, til firmaet Ha rry-Brots nyeste fabrikk. Dette er et familiefirma med trad isj oner tilbake til 1688, det var
NIENDE GENERASJON SOM NA HADDE LEDELSEN .
Her fikk vi se hva br ø dindu stri a v i dag kan preste re Fabrikkhallen var 2 68 meter lang, og det hendte persona let br ukte sykle r nå r de sk ulle fra den ene e nd e n til den andre . Gl a ssvegger hang ne d fra take t inntil passasjehøyde so m skille mellom seskjon e ne På denne måten kunne tempe ratur og relativ luftfuktighet
regulere s separat for hver se ksj on. Dette ble og så styrt a v en data se ntral. Man lo t den samme luften sirkulere med bare det nø d vend igste tilskudd a v fri s kluft, der ved spartes en hel del oppfukt ing og oppvarmning.
I denne fabr ikken hadde vi inntrykk a v at det var brød som var hoved saken, se lv om det og så ble laget en del fin varer. Men man samarbeidet nøye med moderfabrik ken i Hamburg, og f ikk der ved en ve lregulert produksjonsdel ing .
Anlegg a v denne art har en enorm produksjon skapasitet, men den ble og så utnyttet, og man ga uttrykk for at om setn ingen var stigende Og så kom et et s p ø rsmål a v st ø rste int ere ss e for oss : Kunne de t ten ke s at dere var
TIL NORGE, hvis vi kommer inn i EEC?
Tja, man hadde ik ke akkurat tenkt på det , men man kunne jo tenke seg det hv is forholdene sku lle ligge t il rette.
Formodentl ig v il det væ re fra ktutg iftene so m be stemmer o m e ks porten vil lønne seg, men det er noe anne t vi ikke må se bort fra : Vil de t yske brødtypene bl i godtatt a v et norsk publikum? Alt rugholdig brød er bakt med surdeig, og en mer eller mindre utpreget sur s mak følge r med På mange måter er dette e n fordel, aromaen og brødsmaken blir kraft igere Men nord-
mennene I si n a lminnelighet er forle ng st a vv e nt med s ur smak i brødet, det er aromafatt ig, og meget a v det som selge s er , hånden på hjer t et ,
TUNGEN UT AV VINDUET.
Sant no k, det innføres litt skivepak ket ty sk gro vbr ø d t il Norge i dag, me n dette er nærme st å regne som en deli kate ss e, dyrt er det og så
Sjansene er kan hende større når det gjelder kaker. Vi så på industribakeriene en ikke ubetydelig produksjon av formkaker i flere varianter, av upåklag elig kvalitet - men den importen har vi jo allerede fra mer nærliggende land .
Kan det så tenkes at det er tyske spesialiteter som norske bakere kan ta opp? Ikke utelukket Vi så en del ting på turen som kunne være verd å forsøke. Dette blir arbeidsoppgaver for NCI og Bakerlaboratoriet, produktutviklingen bør ha høy prioritet i dag.
Arne Schulerud.
Formann : Bakerme ste r Bjarne Landvik, 3670 No t odden Tlf I O ' 186 - pr ivat 11 710.
Nestformann : Bak e r- og kond it ormes t e r Haakon Hals , Bogstadvn 54, Os lo 3 Tlf 46 lb 13 - p ri vat 60 92 54.
I styremedlem : Bakermester Hans Sørum , 3400 Lierbyen. Tlf. 84 65 80privat 84 69 13
2 styremedlem : Baker- og konditormester Ch r Jørgensen, Torvet , 4800 Arendal. Tlf. 23 283 - pri vat 22 51 b
3. styremedlem : Bakermester Alfred D Fredriksen , Normannsgt 38 , 4000 Stavanger Tlf 21 312 - pr iva t 29 36 I.
I. varamann : Konditormes t e r Thorleif Lillegaard , Dronninge nsgt. 26 , 8000 Bodø Tlf 22 256 - privat 22 167
2 va ra mann : Ko n d itorme ster Tore Sigerne s, Semsv n. 156, 1370 Aske r. Tlf 78 lb 12 - p r iva t 78 23 69
Represe nta ntskapets ordfører : Baker- og kondi t o r me ster Kaare Nordby , Hagegt. 25 , O slo b Tlf. b7 55 86 - pr iv a t 67 55 86
Re p resen t antskapets viseordfører : Kond itormester Kjell Thoen, Prof. Sm it hs alle 48 , 3000 Dramm e n. Tlf 83 63 93 - privat 83 63 9 3.
BKLF' s sekretariat / Baker - Konditor : Dire ktør Svein Flesl a nd , St Olavsgt 28 VII , Os lo I Tlf 20 22 49 - 20 23 25.
naturlige brikker i STOREbest's innredningsprogram.
En av Europas største produsenter av tilbehør, Bruder Siegel KG , er nå representert i Norge av STOREbest butikkinnredning
Send inn kupongen idag, og få tilsendt prisliste eller be om besøk av en av våre konsulenter.
Østre Aker vei 203 Oslo 9
Sandgata 30C 7000 Trondheim Tlf (075) 30872
Konsulent , nord (075) 57 718 Konsulent, syd (033) 83 533
HANNING-gruppen
Innsend vennligst denne kupong til oss i utfylt stand
D Send meg vennligst prisliste
Jeg ønsker besøk av en konsulent
En virkelig stor-suksess!
Markedets eneste "ferdig"-miks til KAKEBUNNER og RULADER
EN - vei opp pulveret
TO - mål opp eggene
TRE - mål opp vannet.
Færre oppveininger - innspart arbeidstid!
Større utbytte - 15-20 o/o - bedre kalkyle!
Gir bakverket bedre smak og større saftighet.
Leveres i kartonger a 8 kg og sekker a 30 kg.
RESEPT :
3000 g EN-TO-TRE
1200 g egg
900 g vann
Alt piskes i 5-10 minutter i høyeste gear - alt etter maskinens hastighet .