Baker & Konditor 8. utg. 1970, 69. Årgang

Duftende nystekt fra Deres stekeovn

EN TELEFON FRA BAKERMESTER PER SAMSON

- <om ;kke NC/ kunne g; en id; t;/ e n pakn fog /or ha / ustekte rundstykke r ».

Telefonen va, opptak,en tll et godt somarbeMe som førte til en serie med interessante nyheter fra firmaet Samson

V; ana /y,ene før" Peodoktet og maekede, san,. n1e11. Hvorfor ha l vstekte? Og hvorfor rundstykke,,> Hvotfor ;kke /d husmødrene t;/ bare d sette produktet inn i ovnen for den siste finish? Hvilke art i k l er kan komme pd ta l e? Spørsmdl pd spørsmdl dukket opp - og ble løst i samarbeid 111el!om kunde og Norsk Cereal I nstitutt som igjen samarbeider med reklamebyrde r , Papir l everandører, en1ba llasjel everandører, Statens Teknologiske Inst i tutt etc. etc.

R esultatet er bli1t en se rie nye produkter i en ny form for emba llasje «ferdige i formen» og nyu papir nzed spesie lle egenskaper av besky ttende karakter.

Ny design og ny11 navn betyr en hel de / det ogsd sett i sammenheng med markedsfør i ngsplan Resu lt atet? DET tør vi ikke si noe om her, se l vfø lge l ig.

NCJ kan kanskje ogsd l øse D eres Problemer? Ta en telefon-' D ET koster ikke noe.

N ORSK CEREAL I NS TJrurr

Dra m me n sv n 43. O s l o, tlf. 44 59 6 0

Rasionaliser Deres produksion av FORMKAKER og KAKEBUNNER

med BENIER fylle- og veiemaskin

* NØYAKTIGE VEKTER

* MEGET ARBEIDSBESPARENDE

* KAPASITETEN ER REGULERBAR VED FOTPEDAL

* MAKSIMUMSKAPASITET: 40 SLAG PR. MINUTT

* VEKTOMRADE: 100-800 gram

* TAR OGSA MASSER MED FRUKTER OG KORINTER

* ENKELT RENHOLD

* MEGET LETT A BETJENE

* KJØRBAR PA HJUL

* LITE PLASSBEHOV

GULVPLASS: 50 x 80 cm.

Flere maskiner er nu i drift også i Norge. Be om tilbud og la oss forklare alle fordelene nærmere for Dem.

i maskiner:

REVENT 2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller '4 enkelttraller.

TIPE tralleovner • I spissen for utviklingen

TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende luftst-røm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enlcelttraller.

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE leverer også bl. a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.

baker • konditor

Nr. 8 - August 1970 - 69. drgang

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver Heinz-Georg Windingstad

Redaksjonssekretær

Paul de Glasenapp jr.

Redaksjon, abonnement og annonser

St. Olavs gt. 28 VII , Oslo 1 Tlf 20 23 25 , 20 22 49

Postgiro 1 25 29

Redaktøren privat 15 3516

Abonnement: kr. 40.- pr. dr, fritt tilsendt

Annonsepriser fra 1/1. 1970:

½ side kr. 660 -

½ « « 360.-

½ « « 300.-

¼ « « 240.-

¼ « « 125.-

Klisje etter regning

Farver, bilag etc. pd forespørsel

INNHOLD

Side

A.rets bedrift - 219

Kan konditoriet bli fremtidens «næ rhetsbutikk»? 220

G Møllhausen overtar Innakjeden 222

Brød er 43 % billig ere enn poteter til middag

222

Jrma fdr ldn pd 1,5 mill. kr 223 «Tilbudsbrød e t » 224

God utnyttels e av vindusfasader gir ekstra om se tning 225

Nærhetsbutikken kan ikke senke prisene

227

Kløfta-bakeri tillates utvidet . . 229

Kurs høst en 1970 og vdren 1971 230 Et moderne bak eri, en storindustri 231

Bakerne i Krag erø

234

Slik er vi representert pd «Teknologen» 236

Duell 241

Differens en AB / kontant md være fradragsberettiget 244

D et er ikke pent.... .. . . .... 245

ÅRETS BEDRIF &7f

Hvor/or ikke en av "våre"?

Jur yen for «Arets bedrift i norsk næringsliv» skal nå begynne arbeidet med å velge ut en prisvinner for 1970. Siden Næringsrevyen innstiftet « Aret s bedrift», er utmerkelsen utdelt seks ganger, først til Båtse rvice-gruppe n, så til Alvo-gruppen, Kvernelands Fabrik, Nobø Fab rikker, Nor sk Lettmetall og sist til H ydraulik Brattvaag.

Det er en jury av pressefolk med næringslivsstoff so m spesialfelt som vurderer de aktuelle bedrifter og til slutt peker ut «å rets » Juryen velger selv ut bedrifter som skal «konkurrere» om utmerkelsen , og som blir grundig undersøkt og vurdert. Forslag ønskes også fra andre, og de blir mottatt og vurdert på linje med juryens egne.

For slag t il «Ar et s bedrift i norsk næringsliv» 1970 må sendes juryens sek ret ær snarest under adresse : Redaktør Egil Tannæs, postboks 2483, Solli - Oslo 2. Forslagene bør være ledsaget av en begrunnelse.

Ifølge retningslinjer for juryens arbeid skal det legges vekt på følgende forhold:

- «Arets bedrift i nor sk næringsliv» ska l fortrinnsvis søkes innen handel, industri, hån dve rk , shipping, forsikring, bankvesen, t ransport og reiseliv.

- Ved ut velg el se av de bedrifter som kan komme på tale, bør juryen legge vekt på «ai- bedriften har visi" særlig initiativ og ak ti vitet når det gjelder å finne nye veier, ta i bruk nye metoder og i dei- hele gjøre en pionerinnsats.»

- Det bør videre legge s vekt på ra s jonaliserings- og effektivitetstiltak og forsknings- og utviklingsarbeid. En god innsats med sikte på å bygge opp en effektiv organisasjon, finne frem til produktivitetsstimulerende og gode lønnssyste mer, gode sa marbeidsog sosialordninger bør også tas med i vurderingen.

-· Bedr ifter fra hele lande-:- må søkes trukket inn i «ko nkurransen», og de+ må legges vekt på å få frem til vurdering mellomstore og mindre bedr ifte r so m kan tjene som eksempel på pionerinnsats innen ett eller flere av de områder som er nevnt foran.

Stoek.hol m:

Meningarna bryter sig i det svenske fagbladet «Konditorn » En del forsvara, varmt det traditionella konditoriet och briinnmiirker "nodropet efter den grillade karven ( varme pølser)". Andra rekommenderar oss att skapa kvartersrestauranger och i ovrigt bredda vdr sektor. Har en inetaressant artikel av dir. Folke Lars s on, Handelns Utredningsinstitut, specialskriv en for Konditorn om amerikanska "con v enience stores "

KAN KONDITORIET BLI FREI

Det kan verka paradoxalt att USA:s stordri#sdominerade detaljhandel den "lilla' butiken på senare år ha# så namarkningsvart stor framgång. Observera dock citationstecknen - butiken ar inte så speciellt liten matt med svenska mått, I00-300 m2, men tamligen oansenlig jamført med de stora supermarketjattarna. Det intressanta ar dock att det går att expandera inom livsmedelshandeln utan mångmiljonomsattningar. Men det kraver ett mera okonventionellt grepp an vi hittills varit vana vid.

Butiksnedlaggningarna i USA borjade tio år tidigare an i Sverige och de pågår fortfarande. Mellan 1962 och 1967 forsvann drygt 50.000 livsmedelsbutiker, varav flertalet i mellanklassen, dvs. cirka 300.000 dollars omsattning. Också under nasta femårsperiod beraknas butiksantalet sjunka. Men samtidig+ med denna utveckling har den nya typen av mindre

butiker, s k. "convenience stores", okat kra#igt.

Den totala forsaljningen beraknas 1972 vara uppe i nara 8 miljarder dollars , v ilket år mer ann IO gånger så mydet som 1962 .

Man beraknar att den nya but ikstypen kommer att ta 9 % av hela livsmedelsmarknaden år 1972 (Det a r en betydligt hogre siffra an vad t e x. stormarknaderna har i Sverige.)

" Convenience stores " kan over sattas med en affar som det ar bekvamligheten ligger framforallt dari, att butiken ligger nara till for kundkretsen, att man kan stalla bilen stra x utanfor entren och att butiken ar liten och latt att hitta i Alltså egenskaper som ock så de fiesta svenska livsmedelsaffarer har Men det utmarkande for "convenience store s" ar fo ljande

a) Modema lokaliteter och utrustning

Samtl iga mindre och Darav medelstora butiker " convenience (grocery stores) stores " Anta! år 1962

Omsattni ngsutveckli ngen for " convenience store s" ser ut så har

b) Brett, men relativt grunt, sortiment

c) Viss for saljn ing av tjanster

d) Hoggradig sjalvbetjaning

e) Forlangt oppethållande

OL SÅLJS MEST

Fi:iljande tabell visar vilka varugrupper som saljs mest i "convenience stores "

I. ()I

2 Laskedrycker

3. Mejerivaror

4. Tobaksvaror

5. Bageriprodukter

6 Delikatesser

7 " Nonfoods "

PRISET I BAKGRUNDEN

Aven om rational is eringsgraden ar hog i " con venience stores" blir dock kostnadsbilden som regel mindre gyn sam an i stora supermarkets. lnkop s kvantiteterna blir mindre och oppethållandetiden lagre Darfor måste " conven ience stores" hålla en genoms nittligt hogre prisnivå - några e xakta siffror finns inte, men det kan rora sig <:>m 5-10 %- Foljaktligen spelar pris,iktiviteter en mycket begransad roll i dessa affarer

Varfor har då kunderna i va xande omf.attning accepterat "convenience storøs" som en kompletterande och nod vendig inkop skalla? Jo, darfor att m an inte på samma satt som nar det galler tradit ionella but iker jam-

for varupriserna mellan ol ik a affarer. Man accepterar att man betala r ett något he gre pris fo r de relat ivt s må kop som gor s i " convenience stores " Det a r ungefar samma sak som nar vi har hemma koper ett apple i en kio sk och inte sar ski lt my ck e t fundera r o ver att det kostar mera an i livsmede ls buti ken Den amer ikan ska konsumen t en se r na ml igen inte " the con -

'IDENS NÆRH ETSBUTIKK"?

ven ience store " som en sla g s li vs medel sbutik, utan som en detal jhandel sform for sig

AR DENNA BUTIKSFORM NAGOT FOR KONDITORBRANSCHEN?

På den frågan kan man svara både "ja" och "nej". Svaret blir "nej" ifall man tanker sig att med smarre andringar forvandla ett gammalt konditori till en modern "convenience store". Det ar nodvandigt att planera forutsattningslost, utan tanke på vad lokalen anvandts for tidigare. Skall det hela fungera måste man ha ett tillrackligt brett sortiment av dagligvarer.

Vad som daremot taler for att foretagare inom konditoribranschen skulle ha goda forutsattningar att driva forsaljningsstallen av denna typ ar dels att bageriprodukterna har stor andel av sortimentet, dels att convenience stores liksom konditorierna har stor utstrackt oppethållande jamfort med øvrig detaljhandel. ..... .

HER SELGES:

KARAKTERISTIKA FOR "THE CONVENIENCE STORE"

Om sattn in g

180 000 dolla rs*

For saljning syta 150-200 m2

Anta ! pa rk er ing s p lat ser 8-14

Antal oppethållanded a gar per ve ck a 7

Ant a l oppethållandet imma r pe r dag 16

Anta ! heltid san stallda 2-3

A nt a l delti ds an stallda 2-3

Mede li nkop per kund I :39 dollar

Netto vi nst per om sa ttning skrona 6,5 proc ent

* Den officiella vaxelku rsen ar I d ollar = cirk a 7 norske kronor , men med hansyn till ko p kraften likstalles oft a I dollar med 3--4 kr

MODIFIKATIONER MOJLIGA

Vi har lart oss årskilligt från USA

nar det galler modern varudistribution, men det betyder inte att vi kopierar allt som kommer darifrån . Det amerikanska livsmedelssortimentet innehåller vasentligt flera varuva rianter

an det svenska. Detta bor också påverka narhetsbutikernas varuurval och mojliggor etableringar på mindre lokalytor an i amerikanska convenience stores. Många forsaljningsstallen av denna typ torde också med fordel kunna kombineras med barserveringar for drycker, enklare matratter etc.

G. MØLLHAUSEN OVERTAR IRMA-KJEDEN

Det kjen t e O s lo-f irma G Mø llhausen, som driver i baker-, kond itor- og re , tau rantebran s jen, har deltatt i refinansieringen av lrmakjeden og v il nå «s tep p e inn » i ledelsen der.

- Dermed har vel og så firmaet G . Møllhausen fått en viss styringsrett o ver A/S lrma?

- Jo, det er riktig , bekrefter Martin Møllhausen på « Norge s Kjøbmannsblad »s forespør sel.

- Men, legger han til, dette betyr ikke at firmaet Møllhau sen nå skal gå inn for dagl ig vareomsetning. Møllhausen vi l fort sette i de bransjene v i hittil har dre vet

i, og lrma A/S vi l fort sette å dri ve i sin bransje, dagligvareomsetning.

Når v i i det hele tatt er gått inn i denne refinansierings-virksomhet, skylde s dette at Irma er vår største a vtager a v bakervarer, og det betyr gan ske meget som salgskanal for våre produkter. lrma A/S kunne vel ha ordnet finansieringen på annen måte, men da ville det ikke vært sikkert at vi fort satt ville være hovedleverandør av brød o. I.

- Det hele er altså bare et s pørsmål om å sikre seg en hovedkunde?

BRØD ER 43 o/o BILLIGERE ENN POTETER TIL MIDDAG!

Meget å tjene ved å legge om kostvanene hevder "Varden" i Skien .

Potetene er nå så dyre i utsalg at det er spørsmål om man ikke er bedre tjent med å bruke brød i stedet for poteter til middag, hvis man da ikke e1· så heldig at man fremdeles har noe igjen av vinterforsyningen i kjelleren.

I Skien sdistriktet er utsalg spri sen for poteter i de fleste forretn ingene 1,80 kr. pr kilo, alt så fem øre dyrere enn for et 780 gram s kneippbrød Enkelte bakerforretninger tar riktignok 1.90 for slike brød, men vi har

valgt oss til 1,75 kr. som er nokså vanlig pris

I et kneippbrød a v denne størrelsen medgår det et halv kilo mel, vesentl ig hvetemel. Da en kilo hvetemel inneholder 3240 kalorier, er det altså 1620 kalorier i et slikt brød.

For å komme opp i samme kalorimengde ved å benytte poteter, må man ha I, 742 kilo, fordi det 930 kalorier i et kilo poteter.

- Ja, men nå vil vi dessuten utrede spørsmålet om den nye s iteuasjon kan danne grunnlaget fo r en utvidel se av en viss kafeteria v irbomhet

- lrma-butikkene vil altså ikke få noen ny profil?

- Vi i Møllhausen er ikke eksp erter på dagligvareomsetning, s å dette er det altfor tidlig å si noe om. En annen sak er at lrma tidligere var medlemmer av Oslo Kolonialkjøpmenns Forening, og det kan nå være aktuelt å ta opp til overveielse om man påny bør gå inn i foreningen

Med andre ord må man etter en kilopris på 1,80 kr. betale 3, 14 kr. for å få like mange kalorier av et potetmåltid som man ville ha fått ved å ha brukt et fullvektig kneippbrød. Eller 42,7 % dyrere med poteter enn kneippbrød

Av de andre data for hvetemel og po t eter som vi har plukket ut av en kokebok, gjengir vi her.

1 kg hvetemel, I 00 gr eggehvite, 8 qr fett, 720 gr kullhydrater, 170 milligram kalsium, 14 milligram jern, 1500 milligram fo sfor, 600 int. enheter B-vitaminer.

I kg poteter: 20 gr eggehvite, 2 gr fett, 200 gr kullhydrater, 40 milligrnm kalsium, 6 milligram jern, 340 milligram fosfor, 300 int. enheter Bvitaminer. Om høsten er det dessuten 150-300 milligram C-vitamine1·, men dem er det svært lite igjen av på denne tiden

IRMA FÅR

LÅN PÅ

1..5

mill. KR.

MØLLHAUSEN ØNSKER Å

BEHOLDE SIN STØRSTE AVTAGER AV BAKERVARERFÅR TO AV STYRETS TRE MEDLEMMER.

Etter en tid preget av usikkerhet for matvarekjeden A/ S lrma, har nå Oslofirmaet Møllhausen gitt kjeden et langsiktig lån på 1,5 mi ll. kr., noe som i første rekke skal brukes til å sanere kortsiktig gjeld. Til tross for rasjonalisering og reorganisering klarte ikke A / S lrma å bedre sin likviditet, da bortsett fra i de siste måneder, som regnskapsmessig har vært ganske tilfredsstillende.

- Hvorfor ønsket Dere s firma å bidra så sterkt til refinansieringen av lrma , Martein Møllhausen?

- Vi har skutt inn vå r lånekapital for å rette opp de problemer som kjeden har hatt, og for å bidra til å bygge den videre ut. Bakgrunnen for dette er at lrm a er vå r største avtager av bakervarer, og en oppløsning av kjeden vi lle selvsagt kunne bety meget for oss.

- På hvilken måte kommer Møllhausen med i ledel se n a v Irma?

- Det er valgt et nytt styre, med to repre sentanter for Møl lha usen og en fra A / S lrma. Dette styre skal da kontrollere driften, men s den daglige ledelse fort setter uten forand ring, med Frank Thorseth som sjef.

- Hva betyr så samarbeidet for de to firmaer?

- For o ss, som jeg ne vn te, a t v i

VAR DET NOEN SOM SNAKKET OM NYTENKNING?

- Det var da noen riktig elendige brød De har bakt, Andersen - de egner seg utmerket for vårt nye markedsføringstiltak!

får beholde vå r største kunde. For Irma betyr det en mulighet til å sanere kortsiktig gjeld, bedre likv id iteten, og dessuten har vi bidratt til å få konver tert lrmas kortsiktige lån, sli k at firmaet nå har fått langsiktige betingel ser for sine lån til det nye storbygg på Ski Rent praktisk kan dette samarbeidet muligens utvides, slik at v i kan opprette serveringsste-

der i tilknytn ing til noen av de 31 matvaresentra lrma har. Jeg har tro på mat varekjedens fremtid, uttaler Martin Møllhausen, som legger til at også andre stor e leverandører har vært meget interessert i at A / S lrma fort satt får bestå. Han presiserer at de to firmaer fremdeles vil virke på hvert sitt felt, lrma i matvarebransjen og Møllhausen sin.

DET ER I DRAMMEN DET FOREGÅR: ,, TILBUDSBRØDET

GÅR UNNA SOM VARMT HVETEBRØD,

- HUSMØDRENE KJØPER OPPTIL 20 AV GANGEN"!

,,- Vanlig pris ikke /or høy!" sier baker.

I den senere tid har enkelte Drammens-butikker solgt brød til tilbudspriser. Et kneipp-brød selges til kroner 1,35 pr. stykk, mens vanlig pris etter siste prisstigning er kroner 2,20 mot 1,95 før prisstigningen. Husmødrene har strømmet til og enkelte har kjøpt opptil 20 billigbrød som de oppbevarer i hjemmefryseren.

- Da vi annonserte tilbudet var vi ikke klar over at brødprisen skulle stige, opplyser Per Burud i en samtale med DT og BB. Men siden vi må holde hva vi lovet, selger vi nå brød med direkte tap. Interessen for t ilbudsbrødene har vært meget stor.

Men hva så med de butikker som ikke har tilbud spriser. Blir de sittende ig jen med en masse gammelt brød, fordi kundene svikter dem i tilbudstiden?

- Vi har nok merket en viss nedgang, opplyser en del kjøpmenn, men

DET ER GRATIS Å

KLIPPE

DENNE KUPONGEN

UT AV BLADET!

noe særlig betydning har det i kke. Forholdet er vel heller at det er tilbudsbutikkene s faste kunder so m nå kjøper inn store mengder , for så å vente med nye brødinnkjøp til hjemmefryseren er tømt.

Men er ikke den ordinære brødpri s for høy, blir det hevdet. Bakingen skjer jo maskinelt , hvilket skulle til si en lav pris. Om husmoren baker sitt eget brød slipper hun med under en krone for f.eks. et kneippbrød. Kanskje kunne også bakerienes marked sføring rasjonaliseres og gjøres billigere , er det blitt anført i avisinnlegg.

OFTE HYSTERISK UNDERVURDERING AV HUSMØDRENES ARBEIDSINNSATS!

Vi lar spørsmålet gå videre til en bakeir, som aldeles ikke blir svar skyldig: - Det er ikke råvareprisen som avgjør brødprisen. Maskiner, lønninger, sosiale utgi#er og distribusjonen bestemmer prisen, likesom råvareprisen på f.eks. sjokolade og sko bare representerer en liten del av disse varenes endelige pris. Brødet i Norge er dessuten meget billigere enn f.eks. i Sverige, fremhever Kjell Thoen. Han tror ikke på noen konkurranse fra den hjemmebakende husmor, og mener det er urimelig mekanisk å sammenlign,~ råvareprisene og prisen på det ferdige produkt. - Det skjer aldri når det gjelder andre varer, men når det er snakk om brød er det som man glemmer hva lønninger, utgi#er til distribusjon, maskiner, vedlikehold osv. koster.

En annen baker fastslår at årsaken til prisøkningen på brød ene og alene skyldes at bakersvennenes lønninger har steget med over 60 kroner uken for kort tid siden.

Herved bestilles et årsabonnementa kr. 40,- av «Baker-Konditor». Oppgjør er sendt over bankgiro 11700.50796 - postgiro 12.529vedlagt i krysset sjekk.

(Stryk det som ikke passer)

Navn/firma :

Adresse/ Poststed:

de n 1970.

Til «BAKER-KONDITOR», St. Olavsgt. 28, Oslo I.

God utnyttelse av vindusfasader gir ekstra omsetning

Gjennomarbeidet dekorasjonsplan fra lrma · Oslo

På lang avstand kan kundene og spesielt eventuelle nye se den fargerike fasaden til lrma Øverst blått panel med hvit skrift. Den røde priHen over i'en er det siste symbolske reklameinnslag som bl.a. har vært flittig benyttet i kjedens avisannonsering.

På de store vindusfeltene er to-farvers plakater festet med dobbeltsidig tape i nettopp riktig høyde, nemlig øyenhøyde eller lesehøyde. God skrift forkynner ukens tilbud og priser.

Legg også merke til hvor pent og harmonisk vindusfeltene er utnyttet, i dette tilfelle bare en plakat i hvert vindu.

Nederst har den lokale lrma-bestyrer klistret såkalte kampanje-streamers. Disse forkynner denne gang at «5 familier vil få gratis matvarer i ferien! - Kom inn og få kupong ». Veldig aktiviserende og litt god gammeldags lotteri-stemning.

Ellers legger vi merke til at fasaden er uhyre velholdt og ren. Vinduene er nyvasket og ingen gamle plakater eller tilbud skygger for god handel i dag 225

NEDSATT CYCLAMAT TIL VELDEDIGHET I

MERKELIG FORM

FOR BILLIGSALG I DANMARK!

Varehu skj eden lrma har i Danmark annonsert et høyst eiendommelig billigsalg av hermetisk frukt: Et par hundre tusen bokser med nedlagte pærer , jordbær og fersken med cyklamat selges for I krone boksen . Innte kten ved sa lget går i sin helhet til veldedige formål!

- Vi var førende i aksjonen mot cyklamat i matvarene og vi fjernet i høst sam tl ige cyklamatvarer fra våre butikker da man offentliggjorde den alarmerende rapporten fra USA, - forklarer Irma i en sidehøy annonse i Politiken . lrma ble imidlert id kort tid senere sterkt kritisert fordi cyklamatholdige varer igjen var å finne i ut sa lgene. Men disse varer var spesielt merket, og ifølge lrma beregnet på imøtekomme et savn hos diabetikere som i høy grad har vært avhengig av cykla matkost.

Men salget av cyklamatvarer har de siste månedene vært lik null, og utsalgene brant inne med store vare lagre.

Nå vil lrma g i bort dette kjempelager av sterkt omdiskuterte varer Det skjer ved at kundenes betaling uavkortet skal fordeles til « Foreningen til Sukkersyg en s Bekæmpelse», « Schlero seforen ingen » og « Dansk Blindesamfund ». Varene selges med en ukes « angrefrist ». Dan sk presse har ennå ikke rukket å reagere på cyklamatbilligsalget, melder Dagbladet.

MAXIVECTOR - MINIVECTOR

TRALLEOVNER MED ROTERENDE

TRALLER

Ovnene er utstyrt med automatisk oljefyr , men kan ellers leveres for elelktrisk- eller gass-oppvarming.

Ovnene leveres med kaldtvanns-dampsystem

Følgende utstyr hører med til kontrollpanelet på frontsiden av panelet : tidsur for steketidkontakttermometer - start-trykknapp for blåser inklusiv signallamper - lysbryter - steamvent il - steam eksosventil.

Trallene leveres for norske bakeriplater av vanlig norsk standard 630 x 470 mm - i hver tralle er det plass til fra 13 til 40 plater.

I den dobbelte tralleovnen , MAXIVECTOR, er det en spesiell anordning som gjør at De slipper å gå inn i ovnen for å hente den innerste tralle.

HJALMAR A. AMUNDSEN A/S

Akersgt. 1 - Oslo 1 Tlf. 4212 49 - 42 02 43

NÆRHETSBUTIKKEN

KAN

IKKE SENKE PRISENE

Men nærheten og utvidet åpningstid gjør det sannsynligvis akseptabelt. Hård sortimentsbegrensning nødvendig.

SKAL VI LEVERE FERSKE BRØDVARER OGSÅ OM ETTERMIDDAGEN?

Forbrukeren aksepterer høyere priser når servicetilbudet utvides. Dette er filosofien bak den svenske forsøksbutikken «Narkjop», en kombinert dagligvareforretning og kiosk som skal søke å besvare spørsmålet om hvordan morgendagens landsbygdog kvartalsbutikk bør være utformet.

Forsøksbutikken - som skal settes opp i en av Stockholms drabantbyer og eier. av ef· aksjeselskap under Sveriges Livsmedelhandlareforbund, er ikke stor Totalarealet blir I 05 kvm, salgsflaten bare 65 kvm, i et monteringsferdig bygg, og med en totalinvestering på 240.000 sv. kroner, hvorav 50.000 kroner er plaser+ i varelageret. Forretningens økonomi er gjorl· opp med tre forskjellige omsetningsmuligheter, 500.000, 700.000 og I million kroner. Omsetningen antas å burde ligge mellom de to siste beløp for at kjøpmannen skal få et rimelig utbytte av sitt· arbeid. «Narkjop» kan ikke drive med den samme bruttogevinsf· som de større enheter. Den gjennomsnittlige gevinst for svensk dagligvarehandel ligger på 16 %, det ville med en omsetning på I mill. kroner gi «Narkjop»s kjøpmann 7.250 for hans innsats. Derfor forutsettes det at bruttoen må opp 5 % for ai· avkastningen skal bli rimelig Så stilles spørsmålet om hvilke plussverdier som kan fremholdes som argument for at man tvinges til å ta høyere priser i denne typen forretninger. Svaret er nærhet og utvidet åpningsservice. Og det går an å forhøye prisene, hevder kjøpmenn som driver både butikk og kiosk: Husmo-

ren som om formiddagen reagerer ster kt på at enkelte artikler måtte være to øre høyere enn i andre forretninger, er om kvelden beredt til å kjøpe leskedrikker, luksusikonserver og ukeblader uten å spø rre etter prisen. Kunden aksepterer høyere priser når servicefunksjone n er åpenbar.

For å kunne ta ut en så høy bruttogevinst som 20-22 % vil det i den nye butikktypen bli nødvendig å omgruppere sortimentet mot flere dypfryste varer, mot drikkevarer og brød, og kutte ned på bl.a. sukker og mel.

Innen åpningen skal man i detalj ha 1kartlagt hvilke serviceformer forbrukerne i det aktuelle område ønsker. Den foreløpige tilbudsliste omfatter først og fremst utvidet åpningstid, kredittkortsystem og mulighet til telefonordre - døgnet rundt. Man vil også påta seg formidling av en rekke tjenester med liten eller perifer tilknytning til dagligvarehandelen, som vinduspuss, utleie av elektriske artikler, reparasjon av sko, radio- og fjernsynsapparater. Prinsippet er imidlertid at forretningen ikke skal pådra seg meromkostninger på grunn av disse servicetilbudene

Apningstidens lengde skal ifølge «Næringsrevyen» også fastsettes etter lkundene s ønske, det forutsetter forøvrig en endring av lukningsloven eller en generøs dispensasjonsordning. Ett alternativ er å åpe «Narkjop» tidlig om morgenen, ha en meget rommelig lunchpause, for så å holde åpent fra 15-16-tiden helt frem til kl. 22

Hvilket sortiment skal så plaseres på de 65 kvm salgsflate? Et forslag anviser 751 artikler fra 31 varegrupper, altså omtrent en fjerdedel av

sortimentet i en større dagligvareforretning. Begrensningen ligger i at man unnlater å ta inn varianter av samme vare. Ett merke velges og en størrelse på emballasjen. På denne måten er mange artikler slått ut. Og varer med lav omsetningshastighet komme;• aldri i hyllene. Men man vil koste på seg et lite utvalg kosmetika og en del ikke-matvarer, hovedsakelig daglige forbr uk arti kler. Dette opplegge·:· fordre i' a{· kjøpmannen kan motstå presset til å ta inn alle de varer kundene vil ha. Den tradisjonelle lydhørhef· overfor kundenes ønske må her settes til side.

En forsøksbutikk av denne type reiser mange spørsmål som bare erfaringen kan gi svar på. «Narkjop» skal ikke bli noen butikk-kjede. Det er ikke ment at den private varehandel ikke skal ta hånd om de små butikkene, mens de øvrige dri~sformer etablerer de store, lønnsomme enhetene .

Vil vi være med på dansen?

lnternationale Fadlausste ll ung fiir Grill- und lmbiBbetriebe 7. -11. November Koln 1970

International Trade Exhibition for Grill and Snack Bar Servlces Cologne, November 7 to 11, 1970

Salon international de la restauration-express Cologne du 7 au 11 novembre 1970

" i centrum: Rådhusgt. 8, Oslo - Nygårdsgt. 6, Bergen

Krafteiter Kemper modell Superior S.P.L.

Maskinen arbeider deigen ut på 3 til 8 minutter.

Leveres i størrelsene 80 - 120 - 160 og 200 kg deig, med motoreffekt 9 Hk.

2 hastigheter på eltearmen, dreieretning begge veier på gryten for forskjellig bearbeiding og innebygget automatisk tidsur som stopper maskinen etter endt bearbeiding av deigen. Kan også leveres med kjørbare gryter i størrelsene 160 - 200 - 300 og 360 kg deig, motoreffekt 15-24 kW.

Hurtigeiter type S.

leveres med kjørbar gryte, fra 22 til 300 kg deig med større motoreffekt for en hurtigere bearbeiding av deigen .

. Maskinen som gir større volum og reduserer bearbeidingstiden.

Avanserte maskiner gir større muligheter også med tanke på fremtiden

VI STÅR TIL TJENESTE, KONT AKT OSS

SELVJUSTIS ER BESTI

NORD-NORSKE

BAKERE VIL HOLDE

BRØDPRISENE NEDE

Nord-Norges Baker- og Konditorsammenslutning sendte i vdr en ansøkning til Prisdirektoratet om dispensasjon for felles prislist eer for bakerne i Nord-Norge. Bakgrunnen er den store prisstigning pd enkelte brødvarer ett e r at maksimalprisene ble opphevet i oktober i forfjor Nord-norske bakere vil med dette ikke bare holde prisene nede, men ogsd unngd de store prisforskjellene fra sted til sted som er tilfelle sørpd.

- Nord-Norge er det eneste sted hvor bakerne er interessert i felles prisfastsettelser, sier avdelingsdirektør Harry Jensen i Prisdirektoratet. Før maksimalprisene ble opphevet, eksisterte det en rekke felleslister rundt omkring , pd brødsorter som ikke var regulert. Men alle disse er opphevet nd.

- Vi ser helst at prisene selvreguleres gjennom fri konkurranse, sier Jens en. I dagens situasjon har likevel tanken om generell prisregulering pd brødvarer mdttet streife oss.

Kløfta-bakeri tillates utvider med 260 kvadratmeter

Men da er det stopp, sier Ullensaker bygningsråd.

Baker Eivind Karlsen, Kløfta, som har kjempet en fortvilet kamp for å få produksjonslokalene utvidet, er av Ullensaker bygningsråd tillatt å utvide med 260 kvadratmeter. Tilbygget er planlagt i en etasje med kjeller. Det skal romme sosiale rom, samt kasse- og emballasjelager i kjeller mens overetasjen blir kjøleog fryserom, maskinrom og kjørehall. Bygningsrådet gjør det i sin uttalelse helt klart at noen utvidelse utover dette ikke vil bli godkjent.

Det har vært strid om utvidelse ved bakeriet tidligere også, da et tilliggende tomteareal eiet av husmorlaget skal legges ut til barnehage Dette areal hadde passet godt til den planlagte utvidelse av bedriften , men kommunen avslo på tros s av at bedriften gir bygda en god del arbeidsplasser Ved en større utvidelse ville antallet arbeidsplasser blitt ytterligere øket.

Bygningsrådet sier i sin kommentar til at bedriften anmelder tilbygget på 260 kvm.:

«I erkjennelse ov at det er en eksisterende bedrift med en god del arbeidsplasser, finner bygningsrådet tross den harde utnyttingen av tomta å kunne godkjenne at det omsøkte tilbygg føres opp. Men bygningsrådet gjør det helt klart at noen utvidelse ut over dette ikke vil bli godkjent.

Planen må godkjennes av helserådet.

Planen må godkjennes av arbeidstilsynet.

Byggearbeidet må ikke settes i gang før byggeløyve er innhentet. Byggearbeidet må utføres forskriftsmessig.

Godkjent ansvarshavende må oppgis før arbeidet settes i gang.»

Fra bedriftens side er det et økende behov for plass idet den er godt innarbeidet i distriktet. Etter hva B-K erfarer har bedriften søkt etter tomter for bygging av nye produksjonslokaler i nabokommuner av Ullensaker.

Det har i- lengre tid vært et presserende behov for utvidelse, og med tilbygget som nå vil bli bygget har bedriften fått sitt ønske om nye og bedre velferdsrom oppfylt. Tilbygget sies å være en nødvendighet dersom bedriftens nåværende kapasitet skal kunne utnyttes fullt ut.

Ved oppføringen av tilbygget vil ca . 40 % av tomtens areal være bebygget. Generalplanutvalget i Ullensaker har i en uttalel se om saken i prinsippet sluttet seg til de synspunkter som kom til uttrykk i bygningsrådets innstilling til utvidelsen.

KURS HØSTEN

En stor del av kursene blir holdt utenfor Oslo over hele landet. Henvend Dem til instituttets distriktsavdelinger (Narvik, Trondheim, Ålesund, Bergen, Stavanger, Kristiansand S. , Skien og Gjøvik) eller kurskontoret i Oslo for nærmere opplysninger.

(D = dagkurs , E = ettermiddagskurs, K = kveldskurs). Søknadsfristen til kursene er 4 uker før det enkelte kurs begynner.

ARBEIDSLEDELSE Ant . dager Kursavg. ~r

(D) Arbeidsledelse 7.-26 september, 1.-20. mars 18

(D) Arbeidsled el se (bygg og anlegg) 30. november - 12. desember 12 (K) Arbeidsled el se 4 januar - 12 februar 18

Kurs utenfor Oslo:

(D) Seminar i organisasjonsutvikling for ledere (internat) I. del: 6 -1 1. september, 2. del: 18.-23 oktober, 3. del: 22 -28. november 16

(D) Sensitivitetstrening 28. se ptembegr - I 0. oktober (internat 13

(D) Sensitivitetstrening 1 -13. februar (internat) 13 (D) Sensitivitetstrening 15-27. mars (internat) 13 (D) Bedri#slederseminar 23 . septemer - 3. oktobber (internat) I I (K) Bedrifu- og arbeidsledelse 12 .-23 . otkober (Bergen) .

I0 (E) Bedri#s- og arbeidsledelse 23. november - I. desember (Hamar) 5 (E) Bedri#s- og arbeidsledelse 2 -6 november (Tynset) 5 (K) Arbeidsledelse (oppfølging) 22.-25. mars (Bergen) .....

MARKEDSFØRING

(K) Markedsføring 7.-25 . septe mber, 9 .-30. november, 4.-22. januar

Kurs utenfor Oslo: (K) Markedsføring 19.24. september (Stavanger) 9 300

NÆRINGSMIDLER

Kurs for bakere vil bli kungjort senere i «Baker-Konditor». Spesielle kurs kan holdes etter avtal•e.

Opptakingsvilkår: Søknadsskjema og undervisningsplan fåes fra instituttet. Stipendium og friplass, for mindre bemidlede, søkes på eget skjema.

Oppgi hvilke kurs De er interessert i.

Enkelte kurs vil kunne bli gjentatt når søkningen er stor.

KURS UTENFOR OSLO · De 9 distriktsavdelinger har som oppgave å veilede den enkelte bedrift ved merkantile og produksjonstekniske problemløsninger. Når problemene krever spesiell ekspertkompetanse, vil distriktsavdelinvil distriktsavdelingene skaffe den i samråd med bedriften.

Distriktsavdelingene arrangerer også lokale åpne kurs utenom de som er ledd i bedrifts-intern opplæring. Henvendelse om slik lokale åpne kurs som ikke er avhengig a v stasjonært teknisk utstyr i Oslo, mottas gjerne av distriktsavdelingene som vil gjøre alt for å arrangere kurs etter det lokale næringslivs behov.

Apne kurs utenfor Oslo vil bli avertert i lokal presse eller gjort kjent for interesserte på annen måte.

Undervisningstiden følger ikke nødvendigvis de klokkeslett som nevnes nedenfor. Ved kurs utenfor O slo tas hensyn til de lokale kommunikasjoner så langt råd er.

ALMINNELIGE MERKNADER

Innmeldingsskjema og undervisningsplaner for kursene fås fra in stituttet eller distriktsavdelingene. Foruten de kur s som er ført opp i fortegnelsen, vil det - i den utstrekning bevilgningene tillater - kunne holdes kurs som det viser seg særlig behov for.

Undervisningstid.

Dagkursene (D) holdes i alminnelighet sver dag innenfor tiden kl. 8.3016, lørdager 8.30-14 , ettermiddag skursene holdes i alm. fra kl. 14, kveldskursene (K) I til 4 kvelder pr. uke i tiden kl. 18- ca. 21.

Ambulerende biltekniske kurs holdes i samar be id med Staten s bilsakkyndige som sted lig arrangør Egen fortegnelse over disse kurs fås fra instituttet.

Instruktørkurs.

Disse tar sikte på å utdanne instruk-

tører for bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Kursene holdes vanligvis på et hotell i nærheten av Oslo. De omfatter Arbeidsinstruksjon, Samarbeidsforhold, Arbeidsmetoder, Diskusjonsledelse og Utvikling av treningsprogrammer. De fire første varer i IO dager. De siste 8 dager. De ss uten holdes Oppfølgingskurs.

Stipendier og friplasser.

For mindre bemidlede deltakere knyttet til håndverk og industri har instituttet en del stipendier og friplasser. Di sse søkes på særskilt sk jema. Håndverkere kan søke stipendium av Norske Hånd verks- og Industribedrifters Forbund s stipendiefond. Søknadsfristen for stipendiene utløper I måned før kursene begynner

Alle interesserte kan henvende seg direkte til Statens teknologiske institutt, Aker sv eien 24 C, O slo- Dep., eller over telefon 20 45 50.

-

ET MODERNE BAKERI,

ER STORINDUSTRI

"Kassa-Bladet", husorgan for Kreditkassen har vært på besøk hos et av Oslo-områdets større bakerier, Erling Østby A/S i Sandvika Vi siterer:

«Er du ikke snill, får du ikke lov til å komme i min bursdag!»

Hvilken trussel fra barnemunn er mer ubarmhjertig enn denne? Med ett er det satt en stopper for enhver videre diskusjon. En verden av kakehus, boller og Donald-brus raser sammen og den lille ser seg i ånden stående utenfor gjerdet, mens lekekameratene mesker seg i lekkerier ute på plenen.

Bakerne har fra gammelt av et tak på barnesinnet og enkelte blir aldri kvitt de marsipansøte minnene fra barneårene. Undertegnede må tilstå at han hører med til dem som alltid tar seg en svipp innom Østby Bakeri for å «proviantere» når han er på

Brødskorper i dypfryseren

Flere dagsaviser etterly ser en metode for at skorpen ikke skal løsne fra brødet etter at det er tatt opp fra fryseren.

Og etter de henvendelsene avisene allerede har fått, tror vi bestemt at det er adskillige husmødre som har eksperimentert og funnet frem til gode metoder

En «Husfar» kan gi et godt råd. Han sier at m an ganske enkelt skjærer en skalk av brødet før det

de kanter, enda det er mange år siden han fraflyttet Sandvika-traktene. Det rare er at bakervarene smaker aldeles som man husker dem fra sin glade ungdom.

Utallige er de anledninger hvor kransekaker og bløtkaker fra dette kjente bakeri har stått som festens høydepunkt Etter ca 45 års virksomhet har Erling Østby A/S skaffet seg en grunnfestet posisjon.

For tre år siden trakk bakermester Erl ing Østby og frue seg tilbake etter å ha ledet bedriften med fast hånd gjennom en enestående vekstperiode, og overlot driften til sønnene, disponentene Knut og Hans Østby, som regner med ytterligere ekspansjon i årene fremover. Maskinparken fornyes stadig, og et «avlastningsbakeri» er i drift på Hvalstad i Asker.

Så snart regulering og byggetillatelse foreligger, tar man sikte på et nytt anlegg ved Hauger i Bærum.

Bakeriet har idag en årsomsetning på omkring 5 millioner kroner og en

legges i dypfryseren, og når man skal foreta inntiningen, er skorpen like fin, det vil si den løsner ikke fra brødet.

En husmor sier at problemet faktisk ikke er noe problem for henne.

- Vi skjærer ganske enkelt opp brødet før det dypfryses Så kan man ta opp de dagsporsjonene, som passer. Dermed kan man alltid ha fint og ferskt brød i huset.

En annen av våre lesere forteller at når man tar brødet opp fra dypfryseren, så er det bare å klemme det sa mmen når det er opptint. På den måten løsner heller ikke skorpen fra brødet.

Disponentene Knut (t.v

og Hans

bygge like utenfor Sandvika.

arbeidsstokk på ca 60 medarbeidere.

Brød va rer og wienervarer er firmaets hovedproduksjon, og to vel utbyggede avdelinger sørger for en sto r produksjon av formkaker og konditorvarer.

- Vårt fag er under rask omforming, forteller brødrene Østby.

- «Industrikaker» av utenlandsk fabrikat er kommet på det norske marked. Men denne industrialisering har vist oss at publikum dog forlanger kvalitet Dette vises gjennom vå r stadig økende produksjon av formkaker etc. som fremstilles av gode og ekte råvarer. Det gjelder å holde på de beste oppskrifter og ikke « knipe» på ingrediensene.

Erling Østby A/S er et familieselskap, der arbeidsglede og innsatsvilje holdes høyt i hevd. Før hanen galer, starter de helautomatiske eltemaskiner opp og når hånd verkerne kommer kl. 6 kan de ta fatt på deigen.

De første ovnsfriske bakervarer er i kondi toriet i Sandvika i god tid før dørene åpnes, og ved 12-tiden har bedriftens I O biler sørget for distribusjonen av dagens produksjon til utsalgsstedene i Asker og Bærum.

Apropos kvalitet, er brødrene stolte over at de har en viss avsetning på det svenske marked for sine bakervarer, især formkakene som selges gjennom en forbindelse i Stockholm.

.' )

Østby i Erling Østby A / S ser frem til den nye storbedriften de skal

Jeg undrer meg på -!

En mer lønn-

som kafe?

Siviløkonom med nye tanker!

I en annonse i Aftenposten forleden kunne kafeeiere lese følgende:

«Vil De giøre Deres kafe mer lønnsom? - Dersom lokalene ligger i første etasie har en av mine solide klienter et godt forslag til Dem! Kan De tenke Dem å gå sammen med et solid , kapitalsterkt firma om en helt ny form for kafedrift? Renslig, lite arbeidskrevende - og sannsynligvis meget lønnsomt Hel st i Oslo sentrum, men gierne også utkantstrøk. Vil De selge eller bortle ie diskuterer vi gierne også med Dem. Leserne ble bedt å ta kontakt med siviløkonom, reg . reklamekonsulent Anders Biølgerud, Bogstadveien 3, Oslo 3.

Hva dette går ut på, skal ikke vi spå om. Men at folk med nye ideer trenges, innen bl.a. vår bransie, er ikke å fornekte.

Hva kan ikke giøres ut av et trist, tradisionelt konditori eller serveringslokale.

La oss håpe at siviløkonomen vil videreføre sine fremtidige erfaringer.

ENGELSKE STORBAKERIER PÅ NYE VEIER

"FISK og KJØTT" AV BLAD OG POTETER

Ranks, Hovis McDougall og National Research Developmeni· Corporation skal bruke ca. 500 .000 pund hver for å utvikle proteiner av poteter og sukkerrør ved siden av andre stivelsesholdige vekster. Denne beslutningen er tatt etter at man har funnet nok en prosess som gjør det mulig å utvikle proteiner i konsentrert form av stivelsesholdige og billige vekster . Det britiske selskapet regner med å ha ferdig en større fabrikk for dette neste sommer. Her skal det til å begynne med lages tre tonn forholdsvis rene proteiner pr. uke, men det foreligger planer for en fabrikk som skal produsere 15.000 tonn proteiner årlig - det er nok til å dekke 1,5 millioner menneskers proteinbehov.

Intere ssen for denne metoden har vært

NY ANNONSETEKNIKK

A utbre supermarked-ideen fremfor å fremheve varene er blitt mer og mer alminnelig i USA Velstandssamfunnets mer åpne holdning til omgivelsene giør at man kan ta i bruk en ny mentalitet i annonseringen, melder NK.

I «Adverteaising Age» heter det at denne innstillingen har i høy grad preget reklametekstene i de senere år. Før brukte man forterskede uttrykk som «store egg, 49 cent for sneset» etc. Nå heter det i supermarkedsrek/amen bl.a.: «Vær snild, kyss ikke slakteren», og i en King Cullen-annonse står det: « He i, Mister, kan De betalye 3,85 dollar for en kopp kaffe?»

Et annet firma averterer «egg til 50.000 dollar, nylagte og friske, giennomlyst og undersøkt underveis til butikken » Videre: « Kiøttdeig som smelter i munnen på Dem fremfor i pannen».

stor ove r hele ve rden. H vis alt går etter planene, skriver Dagbladet, skal man kunne bruke den til om danning av poteiner av alle slags stivelsesholdige planter, også d eler av p lanter som nå går tapt Sovjetunionen vil gjerne ha anlegg og skal forhandle om d ette i september.

Bak denne nye metoden står professor Arnold Spicer, en micro-bio log som m e ner at denne metoden har betrakte li ge for deler i fo rho ld til de metodene som b y gger på bruke jordolje eller gass som grunn lag for proteinframstilling.

Blant annet tr o r han at man v ed å br uke p lanter, lettere kan gjøre proteinene ti l menne ske føde. De vil blant annet få en fiberkonsistens, noe som gjør det lettere å bearbeide vi dere til spiselige produkter. Smake n skal minne om sopp, men det understrekes at produktet inneholder alle de aminosyrer so m er så nødvendige for menne s ket

Når det gjelder d uft og smak, mener professor Sp ice r at en videre fermentering ikke skulle være umulig slik at man kan få fram sma k som minner o m kjøtt, f isk etc.

Prosessen skal være så fleksibel at fabrikker skal kunne reises der det er mye avfa ll, fo r eksempel ve d rismarker. Særlig i ut viklingsl and skulle dette ha st or bet ydning.

KAFFE REDUSERER IKKE ALKOHOL-KONSENTRASJONEN I BLODET

Tvertimot, har den østerrikske professor Ludwig Prokop påvist. Det har vært en alminnelig oppfatning, og er det ho s mange fremdeles, at hvis man har vært i et selskap og har fortært mere alkohol enn loven tillater for bilførere, så vil sterk kaffe redusere alkoholkonsentrasionen i blodet, ned til et « lovlig» nivå

Professor Prokop foretok en undersøkelse, assistert av ni studenter i alderen 20--26 år, og med vekt fra 57 til 89 kg. Etter en normal aftensmat fikk studentene koniakk, tilmålt etter hver manns kroppsvekt og tilsvarende en alkoholkonsentrasion i blodet på 0,8 %, Østerrikes «promi llegren se». En halv time etterpå fikk hver mann en kopp kaffe Etter ytterligere 90 minutter ble den før ste blodprøve tatt, etter 135 den neste, og etter 180 minutter den tredje.

En uke senere ble forsøket gientatt, men denne gang uten at forsøkspersonene fikk kaffe etter å ha inntatt det samme kvantum alkohol som ved

Åtta recept på smorgåstårtor

Av Gun Svensson, Eksjo La rare på SHI :s kurs »Smorgåsmarknad»

AMERIKANSK SMORGASTARTA:

Bottnar av farmfranska, 3x3 som lagges i sick -sack

Fyllning:

Uppstrykning :

Kant:

Garnering : l skinksallad 2. skinksallad majoncisgradde f inhackad persilja ciggskivor al iver tomatskiver skinkrul lar gurkskivor krabbitar hackad persilja

RECEPT TILL KR:.XMER OCH FYLLNINGAR FOR SMORGASTARTOR

Ostkram 2:

500 g miukost

500 g matfett

Blandas val.

Ostkram l:

200 g adelost

500 g matfett

Beredning: Adelosten bearbetas tills den blir »slat » Matfettet inarbetas

Pastejkrcim:

500 g leverpostei , tryffelfri

500 g matfett

Beredning : Po s teien uppmiuka s. Matfettet 1narb etos

PASTEJ-TARTA 1:

Thekaksbotten delas i 3

Fyllning:

Uppstrykning :

Garnering : 1. posteikram, tunt lager ananaskross 2. krabbsallad posteikram

Laxrosor med sparrisknoppar postei kram rosetter oliver tomatklyftor salladsblad

R:.XK-TARTA: 3 thekoksbottnor

Fyllning:

Uppstrykning :

Kont :

Garnering:

1. mimosascillod 2. mimososollod moionasgradde finhackod persilio aggskivo r med svart kaviar ro kor, ol iver hackod persilia

OST-TARTA:

3 smordegsbottnor

Fyllning:

Uppstrykning:

Kant o. ovonsida:

Garnering:

1. ostkram

2. kaviar- eller ansjoviskram ostkram riven ost ostrullar, och ostkramrosetter saltkringlor paprikaringar eller gurkstrutor oliver hackad persilja

SKALDJURSL:.XNGD:

3 bottnar av » jattefranska » i onskad langd. »kantas »

Fyllning : 1. krabbsallad 2 bocklingkram

Uppstrykning : bocklingkram

Kant:

Garnering: hackad gronsallad en strang av bocklingkram spritsas efter den ena kanten, rosetter på den andra Fardiggarneras med rcikstjartar, sparrisknoppar, krabbitar , oliver, salta pinnar, dillkvistar.

RING-TARTA:

3 bottnar av hålkaka

Fyllning : l. krabbsal lad 2 bocklingkram

Uppstrykning : Kant:

Garnering: bocklingkram riven ost fyllda saltrullar bockl i ngskramrosetter med krabbit tomatklyfta gurkstrutar med forska jordgubbar

PASTEJ-TARTA 2: 3 smordegsbottnar

Fyllning:

Uppstrykning:

Kant:

Garnering : 1. pastejkram 2 krabbsallad pastejkram riven ast och hackad pers ilja skinkrullar ra kor snittade gurkskivor tomatklyftor hackad persilja

KAVIAR-TARTA: Thekaksbotten delas i 3

Fyllning:

Uppstrykning:

Garnering : 1. ansjoviskram 2. mimosasallad kaviargreidde

ka via rgradd rosetter tomatklyftor oliver ostrullar saltstanner purjoloksringar, radisor

RECl:PT TILL KR~MER OCH FYLLNINGAR FOR SMtliRGAST ART OR

Kavi1arkram:

200 !J kaviar (salt)

500 !J matfett Blandas val.

Bockling-kram:

250 !J bocklingpasta

500 !J matfett Blandas val.

Ansjc:>viskram:

l 00 !J ansjovis

500 !J matfett

Beredning: Possera ansjovisen genom sikt. Blanda val rned matfettet.

Majcmas:

120 !J aggulor 5 !J salt

25 !J vinager

900 !J matolja

Beredning:

lngredienserna rumstempereras Blanda aggulor, salt och vinaqer i vispmaskinen med »2:ans » hastighet. Matolja n tillsattes »droppvis » Om majonnasen skar sig tillsattes några droppar varmt vatten på lcigsta vcixel. Forvara:s i kyl.

Pepp,arrotsgradde:

500 !~ vispod osockrad greidde 25 !~ riven pepparrot Blandas val.

Majcmasgradde:

250 !J majoncis

500 !~ vispod osockrad greidde Blandas veil

Krabbsallad:

l burk krabba

l burk tonfisk

500 !J majoncisgrcidde

Bercdnina: Krabban · rensas och hackas tillsammans med tonfisken. Blandas med majoncisgrcidde.

Kotts;allad:

250 !J skinka

500 !J pepparrotsgrcidde några droppar cittika

Beredning: Skinkan skores i strimlor och blandas i pepparrotsgradden.

Mimc:>sasallad:

l he l burk fruktcoktail

2 st applen

500 !J majoncisgrcidde

Beredning:

Låt fruktsaften rinna av. JXpplena finhackas. Blanda med majonncisgrcidde.

foregående prøve. Målingene av alkoholkonsentrasjonen i blodet ga følgende gjennomsnittstall:

a) uten kaffe: Etter 90 minutter 0,71 promille, etter 135 minutter 0,84, etter 180 0,60. b) med kaffe: Etter 90 minutter 0,83 promille, etter 135 minutter 0,93, etter 180 minutter 0,81.

Koffeinen driver således ikke bare alkoholen i blodet opp hurtigere, og til høyere nivå, men den holder alkoholkonsentrasjonen vedlike på et høyere nivå flere timer etter at alkoholen ble inntatt.

Dette forhold, sier vår kilde, (Adac Pressetjeneste) kan få skjebnesvangre følger for mange bilister som etter et hyggelig selskap setter tillivs en mengde kaffe, i forvissning om at de på den måten kan møte lovens håndhevere på landeveien med god samvietatighet .

Kaffe kan nok kvikke opp, men den kan ikke erstatte den sviktende reaksjonsevnen som alkoholen forårsaker. Og for politiet har det liten interesse å vite hvor mange kopper kaffe en har drukket. Spørsmålet er og blir : Hvor meget alkohol har bilisten konsumert, og der gir blodprøven et klart og utvetydig svar «Motor», nr. 6/70.

SVENSK RAPPORT:

«- RUNDA KNÅCKEBRODET OKADE 50 PROCENT I SVERIGE!»

Nu vill svenska folket ha runt knackebrod! Hittills i år har man kopt 50 procent mer an under motsvarande periode forra året.

Rundbrodshaussen ar til og med så stark ati· efterfrågan nu blivit storre an tillgången. Trots stora anstrangningar från fabrikanthåll får man - om tendensen håller i sigrakna med en langre tids brist innan tillverkningskapaciteten hunnit byggas ut, sager man på Wasabrod.

Matz Elfven, Wasabrod:

- For handeln innebar naturligtvis bristen en påfrestning. Kunderna vill finna de sorter de ar vana vid i butikshyllorna och har svårt att forstå når något saknas. Det butikspersonalen kan gora for att hjalpa konsu-

menterna tillratta ar att foreslå kop av hela fyrlkantiga kakor som ett alternativ. Det finns flera sorters helkakor som konsumenterna kommer att finna lika goda som rundbrodet. Wasabrod forbereder som bast en kampanj dar konsumenterna informeras om bristsituationen och får forslag på alternativ.

Av den totala knackebrodsforsaljningen i landet svarar rundbrodet nu for 15 %- Nu hoppas man att rundbrodets starkt stigande trend skall smitta av sig på den ovriga knackebrodsforsa lin ingen.

Men brodkonsumtionen går i vågor, varfor rundbrodets uppgång kan vara en ren tillfallighet: Det har blivit «inne» att åta run+ knackebrod. Knackebrodskonsumtionen i landet varierar odkså stort. I Skåne exempelvis ats mest de sk sågade bitarna, medan rundbrodet dominerar knackebrodskonsumtionen i Mellansverige.

Dalarna, Gastrikland och Halsingland ar de stora «rundbrodslandskapen»; ett faktum som slår igenom aven i den totala knackebrodskonsumtionen. Medan genomsnittskonsumenten ater 6 kilo knackebrod per år konsumerar gastrikebon den dubbla kvantiteten.

GARANTIFOND FOR DAGLIGVAREBRANSJEN.

Norges Kolonial- og Landhandelforbund har på sitt generalmøte vedtatt å opprette NKLF's Garantifond A/S . Fondet, som skal være etablert før årets utgang, vil innebære at de av forbundets medlemmer som tegner seg som andelshavere, vil kunne låne betydelig beløp i bank, da tusenvis av kolleger vil garantere for lånet. I prinsippet garanterer alle for alle. Hvis 1/5 av medlemsstokken slutter opp om fondet innen ett år, vil det kunne garantere for omkring I 00 mill. kroner. Garantifondets styre skal være identisk med forbundets styre.

Noe for oss eller hva? Hensikten i dette tilfelle er dpenbart d frigjøre seg fra kravfulle grossist- og leverandørgarantier.

KLASSEFORSKJELL VED RABATTER!

På generalmøtet ble det kritisert at mange leverandører gir rabatter og andre fordeler til storbutikkene som vanlige kjøpmenn ikke får. I en uttalelse blir det forlangt at alle forretninger på detaljleddet må gis lik behandling og at dette kravet må tolkes strengt.

OST OG KAKER PA HODET!

Den nåværende importordning for ost bygger, etter NKLF's mening, på foreldede overenskomster og skaper uheldig konkurranse kjøpmennene imellom. Generalmøtet ønsker at importkvantumet økes betraktelig, og at alle gis mulighet til import, uansett tidligere kvoteordninger. Det foreslås at det opprettes et eget osteutvalg med representanter for de interesserte parter, som etter opplegg fra Landbruksdepartementet kan administrere importen av ost innenfor den til enhver tid gjeldende importramme, og som skal påse at norsk osteproduksjon får den beskyttelse den med rimelighet har krav på.

Det er en viss parallell i den sist nevnte ostesaken, og den utenlandske kake- og kjeksimporten hit til landet! Forskjellen er bare den, at Landbrukssamvirket, Deptet og bondeorganisasjonene er sd meget sterkere enn oss. Derfor kan og md statsmakten omtrent stoppe all utenlandsk landbruksproduksjon.

Ndr skal vdr næring nyte godt av samme isolasjonspolitikk?

Vi tipper aldri! Det er noe annet med hdndverkere, nemlig.

En fordel kan dog spores. Flere av vdre medlemmer stdr i dag bedre rustet til d møte eventuell EEC-konkurranse enn kanskje mange bønder gjør. Men det er jo trist for dem. I alle fall vil sikkert Landbruksdeptet passe godt på!

Når kommer Bakerdepartementet! Paul. -----: -" ~~::::. ~1

BAKERNE I KRAGERØ GIR

GOD VEKT PÅ BRØDENE

B-K på en liten sommerrunde i ferieparadiset.

Hva veier brødene i feriebyen? Spørsmålet er blitt aktuelt etter at det flere steder i landet ble oppdaget at kneippbrødene ikke på langt nær veier hva de skal, nemlig 780 gr.

Maksimalprisen på brød er opphevet - men ikke vektloven. De første 12 timene etter at brødet er bakt skal det veie minimum 780 gram heter det i forskriftene.

Vi har foretatt en liten undersøkelse ved et par av byens bakerier - og resultatet må sies å være tilfredsstillende Riktignok var dette en overfladisk undersøkelse - men likevel: Ingen av de brødene vi kjøpte inn kan sies å være vesentlig undervektige. Den laveste vekten var omlag 755 gram, mens den høyeste var 799. Det ser ut til at brødene i Kragerø vektmessig ligger rundt 20 gram over og under den fastsatte grense. Og det må regnes som meget bra.

Vi merket oss at de største brødene - de som var hevet mestveide minst. Størrelsen er altså intet å gå etter når man skal kjøpe store brød.

Elevene ved 9. klasse i handels- og servicefag ved Gjerpen ungdomsskole foretok for sommeren en ganske grundig undersøkelse av brødene i Skien. Man besøkte 9 utsalg og kjøpte to kneippbrød på hvert sted. Bare et av de 18 brødene hadde riktig vekt - og enkelte bakerier opererte med brødvekter helt ned til 660 og 675 gram. Disse kostet hele 1,90 pr. stk. Her fikk man altså bare 3,5 gram brød for hvert øre - mens man i Kragerø får 4,45 gram pr øre. Prisinspektør Sveinung Rindebakken fant resultatet av ungdomsskole-

elevenes undersøkelse på forsommeren for meget nedslående.

- For å få et helt sikkert resultat, skal man helst ha med flere brød fra de enkelte ut salgene, hevder han.

- Priskontrollørene bruker å plukke ut fem brød på hvert sted Men meget tyder imidlertid på at det

foregår visse ulovligheter, fortsetter prisinspektøren, for det er ikke tvil om at det her dreier seg om såkalte store kneippbrød.

Men i Kragerø, som sagt, ser forskriftene ut til å være overholdt. I hvert fall etter det vi kan skjønne av vår lille undersøkelse.

,,HØST-BRØD"

Fra Brødfakta har vi fått oversendt følgende interessante oversikt fra Norsk Matcentrums PR-programmer for brød. Hittil i år har man hatt samarbeid om følgende emner I respektive media:

JUNI:

«Aftenposten»

Lettvint for husmødre og gresskarer: Kald middag med brød, ikke poteter.

NRK - Reiseradioen

Sandwiches i lunch-kurven. Fotografering

Sommermat med brød til.

JULI:

NRK - Reiseradioen

Kalde landganger til gjester på hytta .

NTB - Når venner møtes

Rundstykker/brød fylt med kalde salater.

AUGUST:

«Arbeiderbladet»

Tallerkenretter med brød til.

Utover høsten vil man informere publikum under følgende hovedtitler.

SEPTEMBER:

FjernsynetIngrid Espelid

Varme landganger. Sandwiches til hverdag og fest, varme/kalde.

Fylt brød, varme/kalde.

Sa ndwiches i matpakken.

OKTOBER:

«Aftenposten»

Gryteretter med brød til - kjøtt og fisk.

«Arbeiderbladet»

Desserter av brød

NOVEMBER:

«Allers Familie-Journal»

Stuinger med brød rundt.

Suppe etterfulgt av brøddessert.

DESEMBER:

NTB - Når venner møtes

Soup & Sandwich.

Vi tror de av leserne som vet å følge denne timeplan, skulle ha meget store muligheter for goodwill hos våkne kunder.

Og vi kan sikkert snakke om kanskje en aldri så liten salgsøkning på visse produkter.

Kjenner DE våre produkter!

Det kan være LØNNSOMT å prøve dem!

Vi fører:

BAKERMARGARIN

WIENERVARE

MATFETT

SOYA OLJE

JORDNØTT OLJE

CARDAMON (Kardemommeerstatning)

SMAKSTOFFER

ALNA MARGARINFABRIK A/S

- kjent for sin service -

Postboks 3 - Økern - Oslo 5

Telefoner: 21 37 02 - 21 37 39

Storms chem. Laboratorium %

Enda en nyhet i "Baki"-serien:

RIPPEL

1 ass. nyanser

BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak ~

VÅRT DAGLIGE BRØD

Her er s ommersol nok her er sædejord nok bare vi, bare vi havde kærlighed nok .

Stort sett kan vi nok være enig med Bjørnstjerne Bjørnson her i «1Fiskerjenten». Men når det gjelder akkurat korndyrkingen, hadde det ikke vært av veien om vårt land hadde litt mer av både sædejord og sommersol.

Det alt vesentlige av vårt matkorn blir i dag importert, det er bare små mengder norskavlet bygg og havre som nyttes til gryn og grynmel.

Importen av matkorn var i 1969 280.000 tonn hvete og 30.000 tonn rug. Australia var vår største matkornleverandør med 31 % av samlet kvantum. Dernest kom Sverige med 23,6, Canada 13, Sovjetsamveldet 8,8 og USA. 6,9 %-

1 1969 ble det omsatt 269.600 tonn matmel og gryn her i landet. Det er noe mer enn forrige år. Av de mel- og grynvarer som omsettes, er rundt regnet 75 pst. hvetemel, 9 pst. rugmel, 13 pst. sammalt hvete- eller rugmel og 3 pst. gryn.

STATINS KORNFORRffNING

Slik er vi representert på "Teknologen":

STYRE: FOR BAKE OG MELLABORATORIET:

Direktør Alf Hernes, Statens teknologiske institutt, formann. Konditormester Kaare Nordby, Baker- og Konditormestrene~ Landsforbund. Direktør H. K. Meidell, Norsk Mølleforening. Direktør Thorleif Wolden, Statens Kornforretning.

FAGUTVALG BAKER" OG KONDITORSAKER:

I. Konditormester Kaare Nordby, formann, Baker- og Konditormestre-

FRA VÅR LILLE FERIERUNDE:

Turistene liker Halden-bløtkake

- Baker dobbelt så meget som vanlig, sier konditor.

At turistene innvaderer Halden i disse dager kan merkes i de fleste av byens forretninger , og da spesielt de dager ndr været er noe utrykt. Da trekker turistene inn fra landlige omgivelser til byene.

En konditormester forteller at ogsd i hans konditori merker man turistene pd omsetningen.

Det bakes dobbelt sd mange bløtkaker om dagen nd, enn det man vanligvis gjør. Den situasjon har ogsd oppstått at man har manglet varer, og man baker sd langt man klarer for å dekke etterspørselen.

- Men dette er sikkert ikke spesielt for min forretning, de andre i bransjen merker sikkert turistene ogsd, sier vdr hjemmelsmann.

nes Landsforening. 2. Produksjonssjef Trygve Hanæs, oppnevnt av STI. 3. Bakersvenn Knut Hansen, LO. 4 Sekretær Karl Hammel", Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. 5. Bakermester Knut Hernæs, Baker og Konditormestrenes Landsforening.

UNDERVISNING - KURSVIRKSOMHET.

Det ble i alt holdt 15 kurs mot I0 året før. Ved bakerseksjonen ble det i 1969 holdte 7 kurs. Søkningen til kursene har vær:- god og kursene i moderne deigføringsteknikk var spesiel :· god·:· mottatt.

NÆRINGSMIDLER.

Dag- og et term.kurs: Ant. Ant. kurs delt. Brød- og konditorvarer 7 80 Kjøtt- og pølsevarer 4 58 Næringsmiddelteknologi I 9 Tilsammen 12 147 -:;;_~aa _ , -_, :i;;:faia!ll:iil""~-ir~~~-1-~·

OPPDRAGS- OG FORSØKS- ~..,_ . VIRKSOMHETEN.

De fleste oppdragene fra bakeriindustrien omfatter produksjonstekniske problemer. Moderne produksjonsprosesser og anvendelse av tilsetningsstoffer er også aktuelle områder i veiledningstjenesten. Likeså har oppdragene omfattet nybygging og modernisering av bedrifter og maskinanskaffelser.

Oppdrag kom også fra Forbrukerrådet, Helsedirektoratet og andre offentlige institusjoner.

Bakerseksjonen har hatt ei· nært samarbeid med Norsk Cerealinstitutt og biståt ved gjennomføring av dets kurser.

PERSONALE.

Overing. techn. Arne Schulerud hadde permisjon fra 3 I/ 1-31 /7. i forbindelse med et oppdrag for FN i Algerie. Konsuleni· Haugum gjenopptok sin stilling ved avdelingen den 20/3. etter avsluttet vikariat ved Norges Veterinærhøgskole.

NÆRINGSMIDDELSEKSJONENS

LÆRERE:

Overing., dr. tech. Arne Schulerud, tilsatt 1952.

Faglærer Ragnvald Bjelland, tilsatt 1930.

Verkstedleder Wilhelm Clausen, tilsatt 1944.

Konsulent Magnus Haugum, tilsatt 1959.

Faglærer Thorbjørn Stubberud, tilsatt 1960.

MESSE NYTT

SCANPACK 70 - I GOTEBORG

lnteresset for forpackningar i storsta allmanhet och for hela inpackningssystem i synnerhet har stegrats avsevart de senaste åren. Detta visar sig bl.a i deltagandet i Scanpack 70, Skandinaviens storsta forpackningsutstallning, som invigs den 15. oktober i Masshallarna i Goteborg. Arets utstallning kommer att omfatta 21.000 kvm mot 18 000 år 1967 och 13.000 år 1964

Vid massan ar 16 nationer representerade. England och Finland har helt egna pavilionger. I anslutning till utstallningen arrangeras en tvådagars konferens i forpackningsfrågor och olika svenska och internationella organisationer har forlagt sina sammantraden till Goteborg under massdagarna.

Utstallningen arrangeras av Scandinexpo AB i samarbete med Svenska Forpackningsforeningen och Tidskriften «Pack» och pågår till och med den 21. oktober.

MAREN MIXMASTERE

FRA 14 TIL 140 LITER

Alle størrelser i hypermoderne utførelser .

NYHET: 4 gear og tidsur

ENEFORHANDLER

HØY ANG aluminium TRANSPORTKASSER - det er kasser det - for all slags transport og lagring.

Lav vekt - stor styrke - og med glatt, porefri overflate - ingen grobunn for bakterierm. a. o. HYGIENISKE og lette å holde rene.

SVENSK DEIGBLANDING ..

En ytterl igere rationali sering a v bageribranschen har genomfi::irt s i och med att AB Skogaholm s Brod trafta r overenskommelse med direktor och fru Henrik Nordmark om o vertagande a v samtliga aktier i Stoc kholm s Bageri AB (Stockholm sBagarn) 6 verlåte ls en tradte i kraft den I. juli i år, meldte Press Telegraph A/S, - Næringslivet s telegrambyrå

Genom kopet av Stockholms-Baga rn har Skogaholms planer på en

NYTT I TRAFIKKEN:

utvidgning av verk samheten i Stockholmsområdet kunnat for verkligas utan nybyggnationer och samtidig+ har man fått en on s kad strukturrationalisering.

Rationalisering sfordelarna kommer framfora/It att ligga på admini stration s - och produkt ions s idan

Stockholms-Bagarn kommer ock s å i fort sattningen att driva s som ett separat fi::iretag. Som VD i foretaget kvarstår direktor Gunnar Nordstig.

Ny styrel seordforande blir disponent Rune Eriks son, chef for Skogaholrnsbageriet i Solna.

Skogaholmsgruppen hade under det sena ste året I07 m.kr. i omsattning och omkring 1.200 anstallda. Motsvarande siffror for StockholmsBagarn var 26 m.kr. och ca. 300 anstallda. Med kopet av StockholmsBagarn omfatter Skogaholmsgruppen nu ,16 bagerier och fyra distributionscen traler i syd- och mellan-Sverige.

KVINNELIGE BRØDKJØRERE

Bergen har fått sine første kvinnelige lastebilsjåfører. I hvert fall oss bekjent - men kanskje skal vi heller si varebil istedenfor lastebil. Det er nemlig nette bakerbiler de kjører omkring og vekker oppsikt i, men nå begynner folk å bli vant til dem etter hvert, påstår Turid Stragiotti og Edel Paulsen i en samtale med BT. Til å begynne med - det vil si fra 9. mai og utover - stirret de storøyet. Og de bakerdamene som ikke var advart på forhånd, ble en smule overgitte over de nye sjåførene.

A kjøre bakerbil betyr også å dra på brødka ss er, det må da være en tung jobb?

- Av og til så, men det blir en vane, sier Turid Stragiotti.

Hun har vært på bakeriets lager tidligere, mens Edel Paul sen ikke hadde hatt kontakt med bakeri på noen måte, hun sto tidligere i forretning Begge to er mer enn glade over byttet, de tri ves bak s ine ratt, og sine brødkasser som de nå skyver og lemper på med den største selvfølge.

- Hva fikk dere til å begynne?

- Ganske enkelt at bedriften averterte etter kvinnelige s jåfører, får vi vite. Det gjorde den fordi det hadde vært van s kelig å få tak i mannlige, og dette før ste forsøk med kvinner er vellykket, så om det trengs

Laboratoriet i Statens kornforretning kan nå etter omfattende bakeforsøk vise fram et gjæret brød som inneholder 30 % byggmel, et brød som kvalitetsmes si g er fullt på høyde, og som det ikke

er problemer med ved maskinell framstilling. Det er litt av et pionerarbeid, og det har stor beredskapsmessig betydning 30 % byggmel i brødet betyr at vi kan nytte I 00 000 tonn bygg som

flere sjåfører, har ikke firmaet noe imote flere av hunkjønn, blir det sagt

Som oftest begynner de å kjøre kl. 7 om morgenen, og da er de gjerne ferdige i 12-tiden. - Grei arbeidstid når man har fire barn hjemme, sier fru Stragiotti. Fredag og lørdag kjører de på Nygård, ellers i uken er det bare første turen som går på Nygård, resten a v dagen kjører de fra Minde

De syne s Bergens-trafikken slett ikke er så ver st å kjøre i, og på vårt spørsmål om hvorfor de valgte en slik jobb, får vi det eneste fornuftige sva r : H vorfor ikke?

L-8.

brødkorn ved dagens melforbruk

Det er mer enn hveteavlingen noen gang har vært i landet

Etter å ha prøvd brødet på vok s ne og barn , går vi god for kvaliteten, skri v er « Norges Bondeblad » Det er godt i smaken, det er fint å skjære, det synes å holde s eg ek stra godt Næringsverdien e r omlag den samme som annet brød, men bygg inneholder iallfall mer jern enn hvete

Bakteriolog .Else Jansen

Vi synes ikke det det. Gjær er levende vesener. Det best å være sikker. Derfor er vår kraftgjær av høy vet vi som arbeider med den. Derfor steiler vi så kvalitet. godt med gjæren vår. Det kreves nemlig meget av en god gjær. ,Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne, god holdbarhet og jevn konsistens. Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklings-

GJÆRFABRIKKEN

trinn, sørger for at den «trives». Og hele tiden DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S kontrollerer vi, om og om igjen. Vi synes at det er OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

Lær å drive en pub!

Et engelsk firma, Henekey lnns annonserer i disse dager i engelske aviser et kurs for enslige og ektepar mellom 25 og 35 som vil lære «ubens kunst». Varighet er 14 dager, og ingen forkunnskaper kreves. Man bør dog være aktiv, intelligent, full av pågangsmot og være glad i mennesker. God lønn under kurset kan påregnes, likeledes full kost og losji.

BK garanterer ingen ting. men lar gjerne adressen gå videre til eventuelt interesserte, fremtidige pub og kroverter: J. R Callingham, Training Officer, HENEKEY INNS, P.O. Box 40, I Jermyn Street, London S.W. I., England

Melkeflasker nyttet til brannbomber

Northern Dairies i Ulster i NordIrland kunngjorde for en tid siden at meieriet har mistet ca. 250.000 melkeflasker og en betydelig del av dette tapet skyldes at opprørere har nyttet melkeflasker til Molotov-cocktails. Uheldigvis, sa meieriets adm direktør J. Robinson, den vide halsen på melkeflasken gjør den ideell for bensinbomber.

Meieriet hadde i den senere tid hatt en betydelig nedgang i sin fortjeneste og en del av dette skyldes tap av melkeflasker.

Flasker er av stor økonomisk betydning ikke bare for meieriene. De blir regnet blant de store aktiva for et engelsk bryggeriselskap og beløper seg til en investering på ca. 14 mill. kr.

Det er imidlertid ikke meldt noe om at ølflaskene foreløbig tar del i opprørske handlinger i Nord-Irland - kanskje de blir holdt i reserve.

STORKONSERNENE ~;KAPER HÅRDERE REST AURA~NT-KLIMA

Alt tyder på at hotell- og restaurantnæringen her i landet går et hardere klima i møte. En rekke iinternasjonale hotell- og motellkonserner står enten i ferd med eller ønsker å etablere seg på sentrale steder i Norge. De ka1pitalsterke sels'kapene tilbyr den høyeste internasjonale standard" hvor oppvarmete svømmebassenger, konferanserom, air-condi-t-ion, restaurant og bar inngår som selvfølgelige ingredienser.

A/S Norske Esso åpnet sitt første motor-hotell i Stavanger i mai i år. Hotellet blir drevet av Esso Motor Hotels inc., som har sitt hovedkontor i London. Hotellet i Stavanger inngår i en kjede av motor-hoteller som Esso-konsernet har bygget opp i VestEuropa i løpet av de senere år. Til nå har selskapet i drift anlegg i ni land, Sverige, Danmark, Vest-Tyskland, Italia, Holland, Storbritannia, Belgia, Østerrike - og nå også i Norge.

A/S Norsk Esso har planer om en rekke hoteller på ulike steder her i landet, et er allerede under bygging i Trondheim. Parallelt med utviklingen av hotellnettet, satser Esso stort på sin kjede av spisesteder i mindre format - Esso Tavernaer. Seks slike kom i drift i løpet av 1969, og selskapet har i år fulgt opp med en rekke nye etableringer på dette området. Men Esso-konsernet er ikke de eneste interessenter på markedet. Det internasjonale Sheraton-selskapet har forlengst tatt sikte på å etableer seg i Norge, og selv om planene o m et storhotell på Briskeby foreløpig er lagt på is, er Norge etter hva VG erfarer ikke slettet fra selskapets investeringsplaner.

I tillegg til de ovennevnte selskaper, bør nevnes Holiday Inn - et gigantkonsern som tidligere hovedsakelig har operert i USA, men som nå bygger opp en motell-kjede i VestEuropa. Konsernet regnes ofte for å være verdens største i bransjen og har forlengst opprettet en rekke underselskaper i forskjellige land.

Hvordan vurderes si tuasjonen innen hotellnæringens? VG retter spørsmålet til direktør Tron Tønneberg i Norsk Hotell- og Restaurantforbund.

Til nå har ikke forholdet representert noe problem, men vi ser på utviklingen med en viss bekymring. La meg i denne forbindelse nevne at vi venter med stor interesse på det sva,r samferdselsministeren forhåpentlig vil gi på en interpellasjon stortingsrepresentant Hans Hammond Rossbach (V), har levert om dette spørsmålet.

Utviklingen vil neppe la seg stoppe igjennom forbud, særlig synes dette utenkelig om en betrakter saken i et EEC-perspektiv. Men dette betyr igjen at hotell- og restaurantnæringen må settes i stand til å konkurrere på like fot med de konserner det her er tale om.

Næringen sliter i dag med betydelige finansieringsproblemer, og rimelige lån, samt kortere avbetalingsperioder er blant de tiltak som i denne forbindelser må komme på tale, fremholder direktør Tønneberg.

I 0 000 BOLLER BAKT VED BEIRGENSHALLEN

Bollebaking i stor stil var også et ledd i arrangementet av Forsvarets Uke i Bergenshallen forleden. Hærens Intendanturskole og Øvelsesavde ling Gardermoen hadde tatt oppstilling med sitt utstyr foran Bergenshallen, og 16 mann fra de forskjellige våpengrener fordelt på to skift. Feltkjøkkenet hadde kapasitet nok i massevis til å kunne mette alle de besøkende i Bergenshallen med boller. 5.SOO boller klarte den rullende stekeovnen pr. dag, eller 2.400 brød om ma,n vil. Bollene ble solgt sammen med forfriskninger, og inntektene gikk til handicapsaken.

DUELL

FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING

FOR MANGE OSTE-

OG BRØDOMSLAG?

Hr. redaktør.

Det er ikke greit å være handelsmann nå da det er så mange variasjoner av alle slags varer , både a v klæsvarer, sko, bakervarer osv Av o stesorter har jeg hørt fra pålitelig hold at det er over 60 sorter som det handles med, - og dette må være ganske innviklet både for dem som skal lage dem, dem som skal handle med dem, dem som skal servere dem osv

Ost og smør er laget a v melk, og en skal v ære et ganske all s idig og verdifullt næringsmiddel. Brødsorter har jeg ikke hørt hvor mange variasjoner det er av. Brød er laget vesentlig av mel som er av korn, og av kornet trenger vi også alle bestanddeler. Derfor må det være riktigst å lage brød av sammalt mel.

Helmelk, enten som kulturmelk eller søt melk og brød av sammalt mel er et enkelt og verdifullt kosthold.

Kunne vi tenke oss at det for eksempel greide seg med en tiendedel av de ost- og brødsorter som er nå, måtte det bli meget enklere både for fabrikkene, handelsmennene, hotellvertene, husmødrene osv., og et bedre og billigere kosthold for oss alle.

Lillehammer. Ola Øverbø.

Red. takker for innlegget og ser gjerne at lesere med interesse for begrensningstanken, kommer med sine s y n

I parentes md bemerkes, at de kommunistiske kinesiske folkekommuner i sin tid lanserte folkedressen: Samme plagg for menn og kvinner, sdvidt oss bekjent har dette eksperimentet falt meget «heldig» ut, under diktaturet

Hva den jevne , s ikkert hygg e lige, kineser mener om saken, skal være usagt. Vi tror pd fri konkurranse innen bransjen , og at det er opp til kunden e d bestemme utvalget!

ÅRETS

,,BRØDCH EF"

Hr. red.

I de svenska Metrobutikerna kan man hantera brod, minsann! Det visade sig nar Stockholmsbagarn (svensk storkonsern} avslutade vårens utbildningsverksomhet med tavlingen om «Årets Brodchef». Ulla Nilsson från Metro Tensta vann overlagset och perierade5 med titeln «Årets Brodchef», 1.000 kr. och ett minnessmycke. På andra plats kom Inger Siren, Metro Nacka och god trea blev

Rose-May Soderstrand, Metro Odenplan.

Hur blir man då «Arets Brødchef»? Jo, forst måste man gå på Stockholmsbagarns brodskola och bli kursetta, -+våa eller -trea. Då kommer man automatisk+ med till finalen, som ar uppdelad på ett praktisk+ ock ett teoretisk+ prov. Den praktiska delen går ut på att på en viss tid ta emot en brodleverans, kontrollera innehållet, exponera det osv.

Brodskolan syftar till att utbilda den personal som har hand om brodets inkop och forsaljning Den forsta kursen stardades på hosten 1962 och under åren har 900 elever genomgått utbildningen med godkanda resultat Godkanda elever får ett diplom och - ett «Brodchefsma rlk e», lampligt att bara i butiken som information åt kunderna.

«Svenska Broder» *

Bra ide!

Hvem tar opp hansken? NCI, Brødfakta, BKLF eller et av laugene. Ingen anstrengelser kan unngdes, dersom brødomsetningen kan nyte godt av det!

GOD REKLAME FOR REKLAME

Hr. redaktør.

Kompliment til Postdirektoratet for brosjyren «Reklame i posten» og den markedsundersøkelse Postverket har satt igang for å teste publikums reak-

DUELL - DUELL - DUELL DUELL - DU ELL - DUELL

sjon på reklame i posten skriver «Farmand».

Så mange mennesker klager og bære r seg over den forferdelige reklamens mange angivelig negative virkninger og uutholdelighet både i sin alminnelighet og i po,tkassene i særdeleshe t Men postens kundetjeneste konstaterer gjennom markedsundersøkelsen:

I. at 86 % av publikum mener at brevkassen aldri er overfylt av reklame.

2. at folk i sin alminnelighet er likeglade enten de f å r reklame i brevkasse n eller ikke, me ns over halvparten av dem som det ikke er likegyldig for, positivt liker det. Hva virkning e n a ngår, e r det bare 13 % som ikke se r nærmere på de tr ykksakene d e f inner i brevkassen.

3. Det meget viktige spørsmål om virkn:ngen av reklamen, belyses ved at 23 % av husholdningene har sendt inn svark u ponger, mens 25% av dem ha r fo retatte innkjøp i siste år som følges av rek la me t rykksakene.

Den f ikse brosjyren gir mange grei e opp lysninger om fremgangsmåten ved postrek/a me, og vi vil spå at postrek/amen ser en lys fremtid i møte, til fordel både for det publikum som e r interesse rt i reklamesend inge r og for næringslivet som har nytte av en rimelig og virkningsfull rekla meform.

M. H.M.

STATEN-· DET ER IKKE DEG OG MEG . H err redaktør.

Forslag til «Ukens Spørsmål»:

- Vet De hvem som forlanger 9 % re nte ved betaling etter forfall?

- Staten.

- Ve t De hvem som van ligvis bet ale r 2-3-4- 5 måneder etter forfall?

- Staten .

- Vet De hvem som ikke betaler renter etter forfall?

- Staten . A. S. Mørk

GÅRSDAGENS BRØD

TIL 1/2 PRIS

Flere lesere ringte opp til BKLF's sekretariat og beklaget seg over juninummerets frimodige ytringer av journalist Eva Tørnkvist «Innringerne» mente at slik skulle man ikke skrive i et bransje/laugsb lad !

I kke det?

H vorf or ikke akseptere dagens moderne og hdrde konkurransesituasjon? H vorfor ikke la B-K fd lov til d lære leserne hvordan « tiloversb levent» brød skal selges i en moderne dagligvareforretning - ogsd neste dag.

Vennl igst bemerk at knekkebrød og kavringer ( hdrdt og tørt) øker i omsetni n g fra dag til dag.

Dessuten vil våre venner kundene ha gammelt brød , de mener det er sunt . Derfor husk, at kundene alltid har rett , og at vi skal prøve å øke brødomsetningen , ikke senke den!

SPISEVOGN-

SELSKAPET

SELVBETJENING

MEN FØRST OM 2 ÅR

Vår lille hentydning i forrige nummer av B-K har g itt visse personer noe å tenke på!

I Sver ige ha r man « selvbetjening» på toge t Turister og andre reisende ha r for lengst lært å sette sjøbein med kaffekopp og sukkerkake us ikkert balanserende p å tre-brikken. De reisende vi lle ha de t sl ik - og AB Trafikrestauranger v ille også ha det sli.

En Oslo-avis har vært i kontakt med direktø r Michal Grude i Norsk Spisevognselskap AlS for å høre hvordan NSB ser på «selvbetjeningssp1ørsmålet» .

- Det er allerede bestemt at NS B skal be stille tre restaurantvogner basert på selvbe t jeningsprinsippet. Om alt går etter planen, skal de settes i drif t første halvår i 1972.

- Og på hvilke strekninger?

- En vogn går til Nordlandsbanen og vil b li satt inn mellom Mo og Bodø. Vogn n ummer to skal trafikere Oslo-Stockholm, mens den tredje blir en reservevogn, sier Grude.

Den ene halvdelen av vognene anvendes til kafete r ia med 2 4 sitteplasser, mens andre halvdelen b li r vanlig passasjervogn

- Er det foretatet undersøkelser blant de reisende om hvordan de ser på dette systemet?

- I sin tid prøvekjørte vi selvbetjeningsvog ner og intervjuet passasje rene Resultatet var posietivt De fleste ville foretrekke selvbetjening framfor de tradisjonelle restaurantvogner.

- Vil kafeteriavognene bety lavere omkostninger for NS B?

·- Det er innlysende at det blir e n billigere serveringsform enn den som er anvendt til nå, all den tid man ikke lenger får utgifter til servitør

ENKLERE SERVERING

Det blir vel enklere retter i kafeteriaen enn hva som har vært vanlig i restaurant vog nen?

- Natur li g vis, men i detaljer kan man ikke uttale seg om dette på et så tidlig tidspunkt. Men slike ting som smørbrød vil komme ferdiglaget fra base-kjøkkenet, mens de nå smøres på bestilling i restaurantvognens ege,t kjøkken. Der lager rna n i dag også fiske - retter, omeletter og a la carte-retter, mens alt annet kommer som halvf a brikata fra base-kjøkkenet.

- Hvor mange restaurantvogner disponerer NS B i dag?

- Vi har 12 vogner som benyttes på rutene Trondheim - Bodø , Oslo- Bergen, Oslo -Trondheim, Oslo-Otta og Oslo-Stockholm. Videre er det ansatt 60 personer i restaurantvognene i toppsesongen. I tillegg kommer de 130 ansatte som tar seg av den ambulerende tog-servering. Disse benyttes i dag på 12 strekninger.

- Er NS B inspirert av det svenske selvbetjeni ngssystemet?

- Vi har naturlig vis benyttet oss av erfaringer derfra, men også tatt med oss tips fra andre land, som driver på samme måte.

KLAGER

OVER SERVICE KAN VÆRE URETTFERDIGE

- Det er kommet fram en del klager over servicen ved NS B's restaurant-vogner nylig? Forts s ide 244

HOMOGENISERING

Nteringsn, Kosmetika

Emulsiøner

J(u1lststolter-

For homogenisering av bakeri- og konditorvarer

MINISONIC 4

Kapas itet ca. 150 liter /t

Velegnet for små produksjonsvolum og laboratorieformål.

RAPISONIC IV

RAPISONIC 80

DISPERSONIC

Kapasitet 1.200 liter /t.

Kapasitet 3 600 l iter/t.

Beregnet for homogeniser ing av væsker og kontinuerlig drift

Kapasitet 1.300 liter /t

Velegnet for produkter med faste stoff er i væske

DIFFERANSEN AB/KONTANT

MÅ VÆRE FRADRAGSBERETTIGET!

Torsdag 20. oktober skal Halden byrett ta fatt på en meget interessant prinsippsak som imøtesees med spenning fra mange hold, leser vi i Dagbladet. Utfallet i byretten vil avgjøre om bedri~er og privatpersoner skal kunne betrakte en del av differansen mellom kontantkjøp og kjøp på avbetaling som renter og dermed ha rett til fradrag av disse på selvangivelsen.

Det er advokat Sigurd N. Røa n g i Fredrikstad som skal føre sak i Halden for en klient som mener seg fradragsberettiget for I0.000 kroner ved kjøp av en del utstyr til sitt firma på avbetaling. Likningsvesenet har etterliknet denne summen og mener

OM PRISSTOPP

Det er mulig reg1eringens upopulære tiltak går ut på priskontroll. Det er et middel som har vært forsøkt lenge - etpar tusen år før Kristi fødsel, men alltid med fiasko. Keiser Diokletian satte dødsstraff for dem som forhøyet prisene. Allikevel var det håpløst dengang og alle de andre ganger det er blitt fors økt kunstig pri sstopp.

- I denne forbindelse vil jeg gjerne få nevne at hvor det har forekommet klager på servicen, undersøker vi hva som har skjedd og treffer deretter de nødvendige tiltak for å rette på forholdet. Man skal være oppmerksom på at slike klager kan være urettferdige , og at vedkommende arbeidstaker må få anledning til uttale seg før det blir tatt endelig standpunkt i saken , sier Grude.

Red følger spent den videre utvikling Vil noen av «vdre» levere bransjevarer.

at merutgi~ene ved avbetaling ikke kan betrakte~ som renter.

STOR INTERESSE

Etter det Fredr ikstad Blad erfarer imøtesees saken med stor interesse både innen bedriftslivet og hos privatpersoner, hos likningsvesenet og ganske spesielt hos bilforhandlerne.

Får Haldenfirmaet medhold i dette skattespørsmålet, som er en prøvesak, vil det bety et vektig salgsargument hos bilforhandlerne og for andre til fordel for avbetalingssystemet.

Halden-firmaet kjøpte inn en del utstyr på avbetaling og utgiftsførte differansen mellom kontantsum og avbetalingssum som renter. Man

hevder at tilleggene på prisen ved avbetalingskjøp er renter og må være fradragsberettiget på linje med de rene former for lån til kontantkjøp.

SVENSK DOM

Advokat Sigurd N. Røang sier at i Sverige er det nylig falt en dom om dette spørsmålet avgjort av regjeringsretten i plenum. Dommen gikk ut på at det beløp som kan betraktes som renter ved avbetalingskjøp er fradragsberettiget, men ikke beløp som skriver seg fra ekspedisjonstillegg og andre ting. Dommen ble i Sverige avsagt med 14 mot 8 stemmer.

Svenske bensinstasioner skal bli

færre, men får selge dagligvarer

Den svenske bensinhandlerutredningen forutsetter en betydelig reduksjon i stasjonsantallet, foreslår opprettelsen av et strukturråd, og anteyder oppmykning av lukningsvedtektene for å gi stasjonene anledning til å omsette dagligvarer.

Med det formål å undersøke om bensinomsetningen drives rasjonelt, ble utvalget nedsatt av handelsdepartementet i 1967. Det foreslår at det nåværende stasjonsnett på 8000 salgspunkter reduseres til 5000 i løpet av en 5-års periode. Nøyaktig hvor hurtig reduksjonen skjer, vil avhenge av oljeselskapenes konkurransesiteuasjon, kommunenes disposisjoner og utformingen av byplanene, og også av hvordan de multinasjonale oljekonsernene bedømmer utviklingen i Sverige.

Det antas at strukturendringen i første omgang vil ramme de stasjo-

nen,e som bare har bensinpumper, uten ytterligere service.

Diet foreslåtte drivstoffomsetningens strukturråd får til oppgave å påse at uttynningen av stasjonsnettet skjer uten konkurransemessige skjevheter, og uten at konsumentene rammes for sterkt. Rådet, som blir det første i svensk næringsliv, får åtte representanter, fire fra oljeselskapene, og en fra bensinhandlerforbundet, transportarbeiderforbundet, mofororganisasjonene og kommuneforbundet. Formannen skal utpekes av regjeringen.

Lukningsvedtektene foreslås lempet for bensinstasjonene. Målet er å gi konsumentene bedre service med bl.a. å la stasjonene omsette de mest etterspurte dagligvarer - «og derigjennom komplettere den øvrige handehi,

* Bakermester Bjørn Pettersen har sluttet sin forretning i lhlengården, og etter hva Oscar lhlen forteller, blir det trolig ikke noen bakeribedrift der mer .

* I sentrum av Nesbyen skal det skal det nu bygges et forretningssenter og noen lokaler er ledige. Det er allerede avdelinger for manufaktur, skotøy, bøker og papir , matvarer, glass og sport og kafeteria Det er spesielt tenkt på utleie av lokaler til gullsmed, fotograf, urmaker og optiker, men andre bransjer har også interesse. Innflytting i slutten av 1971 er sannsynlig. - På grunn av senterets inndeling, bes interesserte snarest henvendelse seg til Nesbyen Center A/S, 3540 Nesbyen.

* Det er blitt foreslått at Tønsberg kommune stiller seg som selvskyldner-kausjonist for et lån på 150.000 kroner til Orme/et Bake ri A/S.

* En leser av «Fedrelandsvennen». i Kristiansand S., slutter seg fullt ut til den innsender som på «tredje side» forleden ba en eller annen åpne et rendyrket konditori. Selvfølgelig kan en ta kakene med seg hjem, men det blir liksom heller ikke det samme.

Riktignok slipper en da eimen av kjøttkakene, men på den andre siden

så mister en den skjønne duften av alle de andre kakene!

Hvem spiller ut i Kristiansand? Skal byens borgere få tilfredsstillet sine konditori-lyster?

* Vann istedenfor brød i flere hundre tusen brødposer hos bakermester Østby i Bærum. Efter sk ybruddet i Bærum en natt i sommer, ble flere hundre tusen brødposer ødelagt av vann, forteller bakermester Erling Østby. Slukene rundt Østbygården klarte ikke å ta unna alt vannet , noe som resulterte i at i de tidlige morgentimer fredag, var det nesten en halv meter med vann , kjelleren under bakeriet.

- Så etter skybruddet, sier bakermester Østby med et smil, er det vel et spørsmål om vi ikke skal satse mer på vannbakkels!

* Ved Os Samvirkebakeri ved Hamar var det bestyrerskifte den 15 juli idet bakermester Harald Jensen slutter etter IO års tjeneste. Han flytter nå til et nystartet privat fellesbakeri på Koppang.

Som ny bakermester på Os er ansatt den 33 år gamle Johan Hoika som kommer fra Goman-bakeriet i Trondheim.

* Mandag 6. juli flyttet Johannes Lagmannssveen i Alvdal sitt bakeri over i nye lokaler Dermed er det gamle bakeriets dager talte, den

121 år gamle tømmerbygningen skal i nærmeste framtidig rives.

Blant det utstyret i det nye bakeriet er en tre-etasjers ovn som kan ta hele 230 brød om gangen, og dermed øker bedriftens dagskapasitet til 2000 brød. Inntil nå har bakeriet hatt fem ansatte, men etter flyttingen vil man øke arbeidsstokken med ytterligere to mann.

Det nye bakeriet er på 120 kvadratmeter med butikklokaler. I tillegg til bakeriet og butikken mener Lagmannssveen at det også skal bli e~ konditori som skal holdes åpei1t i forretningstiden. Dessuten skal nå salget av apotekervarer bli mer omfartende . Lagmannssveen håper at alle planene skal være realisert før jul.

* Ved et bevertningssted i Asker sentrum måtte en av våre lesere betale kr. I, 75 for et halvt rundstykke med ost. Vedkommende skulle også ha det med seg, melder «Asker og Bærums Budstikke»

Det viser seg å være stor forskjell på prisen idet vedkommende dagen efter kjøpte rundstykker i et konditori - og tok dem med seg. Her var prisen kr. 0,90 pr stk. Man kan jo selv gjøre sine refleksjoner.

1-0 til vår bransje over kafeeierne!

* Møllhausen på Kar! Johan i hovedstaden serverer middager i 3dje etasje - Man averterer nu

med at bortskjemte gresskarer spiser middag på Møllhausen. Vi fant det således naturlig å søke til Møllhausen, skriver en lett betent St. Georges i « Morgenbladet» forleden.

På menyen var det mange lifligA ting. I fleng nevner vi (Obs!) hjemmelagede seikaker med løk og salat, kald makrell med pepperrotsaus, avkokt smålaks med agurksalat, årets fetsild med løk og rødbeter, pepperstek med rømme, spekemat med eggerøre, beefsteak a la Franc,aise.

Møllhausen skal ha honnør for at de regelmessig forsøker å bringe mange av folkehjemmets spesialiteter frem til restaurantbordet. Kvaliteten pleier også å være god, og prisene lave.

Vi ble mest fristet av de hjemmelagede seikaker. Prisen var 8,25. Den annonserte løk viste seg å være brunet løk i bløte kvaser på toppen av kakene. Salaten var et grønt blad med lyserød dressing på. - Vi hadde i vår fantasi forestilt oss hakket rå løk eltet inn i den hakkede sei, for slik lager man efter vårt hode hjemmelagede seikaker. - Begrepet hjemmelaget har for tiden spinkelt grunnlag på Møllhausen .

Da vi skulle sette oss ved et av de nærmeste bord, holdt vi på å deise i gulvet fordi stolen hadde ben av forskjellig lengde Det samme skjed de ved det neste bord vi forsøkte. Tredje forsøk g ikk bra Stolen vippet bare ubetydelig. For samtlige stoler gjelder at de er meget slitt og en utskiftning av møblementet er meget, meget aktuelt. St.Georges.

Vi tror Møllhausen er store nok til å høre på berettiget kritikk Firmaet er uhyre populært blant Oslo-publikumet, og vil sikkert legge seg ytterligere i selen mot perfeksjonismen.

Anderledes er det sikkert for noen av våre lesere, som rett og slett ikke gidder å følge med i dagens hårde konkurranseklima. Men de faller vel snart bort?

* Midt i juni opnå Hjelles Bakeri sitt nye, moderne baker- og konditoriutsal på Seimsmark. Veggane mellom det tidlegare utsalet og det gamle bakeriet er fjerna, - det er

AVD. FOR POLITISK PROPAGANDA

I anledning 25-årsdagen for Ungarns frigjøring etter den tyske okkupasjon under siste verdenskrig, holdt 25 av Budapests beste konditorer en kakeutstilling. Det var helt utrolig hva de hadde tryllet frem av figurer og pynt, leser vi i Norsk Ukeblad. Bladet bringer videre et bilde som forestiller et velkjent ungarsk eventyr. Alle figurene er laget av sukkertøy og kan spises Fristende, men farlig for den slanke linjen *

Nd lurer vi bare pd hva Norsk Ukeblad skal skrive i forbindelse med «jubileet og feiringen» i forbindelse med den russiske «frigjøring» av Ungarn i 1956. Eller for den saks skyld, hva tenker man skrive om overfallet pd Tsjekkoslovakia . Kliss? Vi bare spør?

se tt inn store vindauge og heile det nye store romet er kledd med vekselpanel.

Det er sett opp dekorative skiljeveggar og diskar, - og resultatet er eit koseleg tiltalande konditori med s måbord der ein kan slappa av med kaffi eller brus og med bakeriet sine gode kaker Det er lagt vikt på å gjera det triveleg for kundane på alle måtar. i vindauga såg me m a. plassert eit par gamle dekorative vekt er, antikke kakefat osb. og roma v ar i det heile utstyrt med god smak. Ekteparet H jelle har måtta arbeida hardt for å koma så langt som dei er i dag, men har no god hjelp av sønene. Dei starta bakeriet og utsalet på Seimsmark 9. april 1961 med ikkje stort anna grunnlag enn to sekkar mjøl. Sidan har omsetninga auka etterkvart, og frå nyttår vart bake-

SAIMVIRKESKOLE

Sjefsideologen, direktør Peder Sø iland i Norges Kooperative Landsforbund har slått til lyd for at ,!li norsk samvirkebevegelse skal gå sammen om en skole. Han vil ha med både jordbruk-, bolig- og fisk•erisamvirket som deltakere.

Landsstyret i NKL har lagt en avg1i# på all omsetning i samvirkelag,ene for å finansiere sin skolevirksomhet.

LYN LO-KURS FOR BAKERNE OM AGITASJON OG VERVEVERVEKAMPANJER

Den 13 mai var till itsmenn i Oslo Baker- og Kond:+orforening innbudt av styret til å delta i et lynkurs i agitasjons- og vervekampanje samt innføring i organi s asjonsforholdene for LO i Oslo. For å spare litt på tillitsmennenes fritid var møtet lagt mellom kl. 12-18, og det ble servert middaq. Det var et godt frammøte med 23 tillitsmenn fra 16 bedrifter som foruten å bli informert, også deltok i en god og sterk debatt om de forskjellige forhold som ble belyst.

Bare til orientering!

riei· flytta til Espeland i større og meir tidhøvelege lokale. No er alt så og «gamleforretninga» monaleg utvida, og nye utv id ingsplanar ligg føre. Det neste som no skal gjerast er å byggja ut terra ssen framom og nedom huset og setja småbord ut der i fine sommardagar. Det er og planar om å byggja parkeringspla ss like opp mot riksvegen.

* Vi minner om at The Allied Bakeries i Storbritannia leverer brød i poser som har forskjellig farve hver av ukens dager Dessuten er produksjo ns dagen trykket på med stor skrift Ku n den har således to muligheter til å se om brødet er ferskt eller ikke. Hele opplegget fra England , vil den observante leser huske at vi hadde i B-K på høstparten i fjor!

DET ER IKKE PENT .... !

* ldun ~Norex Fabrikker A/S, Oslo , registrerte i 1969 en omsetningsøkning på 40 %, og plaserer seg med en omsetning på 20 mill. kr. blant de større norske næringsmiddelfabrikkene. Den største økningen skjedde i varegruppene snacks, majones og ketchup Fjoråret representerer også en relativt stor økning av fabrikkens kapasitet Et moderne lagerbygg i Moss ble tatt i bruk, i tillegg til at vesentlige moderniseringsarbeider er gjennomført. I dag står fabrikken med Nordens mest avanserte produksjonsanlegg for fremstilling av naturgjæret eddik, Idun-N orex dekker 80 % av det norske marked for dette produktet Salgssektoren ble også styrket i 1969, det ytre salgsapparat teller nå 20 konsulenter rettet inn på detalj- og engrosforretningene i dagligvarehandelen.

De ssuten er det i samarbeid med søsterselskapet, De Norske Gjær- & Spritfabrikker A/S, opprettet egen scJ lg sav deling for storforbrukere og inoustrien.

* I forbindelse med den p6gående storombygging av lokalene åpnet Christiania Glasmagasin, Oslo , forleden en ny «r estauration » i magasinets 3 etasje Den nye restaurationen har fått navnet Christina.

Interiørarkitekt Gunnar M. Næss har i sa marbeide med Glassmaga sinets eget tegnekontor ledet av arkitekt Jonas Hidle, lagt ned et sto rt arbeide med Christ ina s interiør Resultatet er blitt en hyggelig, og so m direktør Hans Berg uttrykte det, «damete»-moderne re stau rant med innslag av kulturelle verdier fra Gla smaga sinets o ver 200-årige hi storie. Således har man fra den gamle hovedtrappen, som nå er revet, benyttet de vidunderlige, gamle smijern sarbeider og blygla ss ruter. Veggene er dekorert med store b il der fra de1 gamle Stortor ve t Bak serveringsdisken er en stor fotomontasje av 16

li'ili\l,Jti111

Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN

MIKSEREN

oppfyller alle krav

Hurtigere bearbeiding gir større volum.

Se maskinens nette form, studer dens verktøy

Trinnløst gear.

Enkel å holde ren.

sider fra det gamle Nøstetangen Glassverks håndtegnede katalog av 1763, et klenodium som fremdeles er i G las magasinets eie.

Den nye restauraneten har øl- og vin-rett, men ikke brennevinsrett til tross for at Hadelands Glasverk, som jo er i samme konsern som Glasmagasinet, fremdeles har sin 2C0-årige rett til å skjenke og rett til å brenne brenne vin !

Be styrerninen fru Wold, som kommer til Christina fra Br istol, fortalte oss at det er 165 sto ler i restaurationen, og at en stor kopp kaffe, som tar 2 va nlige, koster kr. 2,50.

Man satser først og fremst rå butikkens kundetrafikk, men publikum fra byen er selvfølgelig også velkommen t il å ta sin lunsjpause her Rest auranten åpner kl. I0.00 og vil foreløb ig ha åpent til forretningstidens slutt. Når den nye inngangen er ferdig, vil man imidlertid kunne holde åpent til kl. 18 .00, slik at man kan nyte sin middag i fred og ro etter forretningen s lukketid.

Vennligst blad om!

* Honnør til bakeriet i Vestre Vika i Oslo {fint skal det være) som i si tt vindu opplyser: « Vi har klart å lage et brød som er både sunt og godt »

* Direkt ø r, sivilingeniør Roar Bjerring , Oslo, fylte 70 år 7. jul i.

Direktør Bjering ble ansatt som driftsingeniør ved Kristiania Brødfabrikk og Rosenborgkomplek se t 27. september 1929. I 1963 overtok han sti llingen som administrerende direktør for A/S Ro se nborg-komplekset og teknisk leder for Kri sti ania Brødfabrikk A/S. Administrerende direktør Bjering har også i en årrekke vært knyttet til Werner & Pfleiderer Norsk A/S

* Konditormester Erling Dyraas, Porsgrunn, har solgt sitt tidligere firma I. L. Dyraas ' forretningsgård med eiendomstomt, Ve stregate 42, til Norr øn a Fabr iker A/S.

*

Avd. 431 av NNN , Tromsø Baker- og Konditorsvenners forening , hadde I 0. april fe st møte i Folkets Hus i anledning avdelingens 60-årsjubileum

Formannen , Alf Søren sen, ønsket velkommen til bordls. Etter en utmerket middag ga Oddvar Sætrum en framstilling om avdelingens virkso mhet i de 60 år

Nord-Norge s-sekr etæren, Einar Husvær, hil ste fra NNN-forbundet og overrakte forbundets presang til jubilanten, en dir igentklubbe Han overrakte også blomster og hilsen fra LO ' s distriktskontor I sin hil sni ng stale berømmet han bl.a avdelingen for dens akti vi tet og engasjement i s aker av interesse for medlemmene. Det ble overrakt blomster og takk til Palmer Svendsen som har si ttet 25 å r i avdelingens st yre, og til Sv erre Jakobsen som har over 30 års medlemskap i avdelingen.

* Kåre Vikens Bakeri på Hylla i Namsos står nå foran utv idelser av bedriften, uten at man ennå har planene klare. Man regner med at produksjonen vil bli økt betraktelig etter utvidel sen e, forteller Kåre Viken til « Felle savisa». Det er meningen å fort sette med samme arbeidsstyrken som tidligere, og som i dag teller seks per soner

* 18. juni begynte utgra vingen av tomten for det store forretning sbygget som konditormester Olaf

SLIK GJØR ESSO DET, NÅR DE SKAL HA

HJELP TIL KAFE OG KONDITORI:

r.1 Esso Taverna søker betjening.kvinnelig .

Taverna er navnet pt de velutatyr19, moderne splaesteder som Esso bygger og Innreder over hele !andel Esso legger stor vekt på å fl dyktig, hyggelig betjening I sine Tavernaer, og byr til gjengjeld på gode arbeidsforhold med gunsti ge lønnsbetingelser.

I Esso Taverna , Ramstad , er det n6 !'"""9 ledig for kvinnelig betjening (kombinert servering/kjøkken). Samtidig søkes ekstrahjelp til sommersøsongen. Interesserte bes henvende seg skriftlig Ill bestyrer Randult S/mp$on Larsen, c/o li/S No,ske Esso, Tavernaavd. Haakon V/1"1 gate 9, Oslo 1.

ESSO TAVERNA, RAMSTAD

Et moderne drevet oljeselskap har kastet sine oljeblanke øyne også på vår bransje. I erkjennelse av at dagens lite kjøpetrofaste kunder helst ikke vil gå ut av bilen. Eller i hvert fall ikke uten at den blir tatt hånd om på en servicestasjon, oppretter Esso ( og andre med) «Tavernaer» over hele landet.

,Når funksjonærer skal ansettes, innrykkes lekre annonser i dagspressen. Når VI søker etter hjelp, heter det: Dame søkes til kafe! Lang dag, lite fritid og dårlig betaling til den som måtte miste all tillit til bransjen!»

- Har jeg ikke rett?

GUF

Friich sk al føre opp på sentralplassen på Dombås. Det blir som tidligere meldt på rundt 1.900 kvadratmeter fordelt på to eta sje r og en underetasje, forteller Jan Frich

I første etasje blir det forretninger med blant annet konditori med utsa lg, fotoforretning, husflidsutsalg og et lokale so m ennå ikke er disponert, men som det er mange liebhabere til. Hele annen etasje v il bli en stor og rommelig kafeteria.

* Konditormester Haakon G . Hansen, Elverum, er død, nær 90 år gammel. Han var født og oppvokse t i Arendal, der han tidlig begynte i kondietorfaget. Etter endt utdanne ls e oppholdt han seg i lengre tid utenlands, blant annet var han fem år i Amerika.

Konditormester Han sen kom til Elverum i 1914. Atte år se nere startet han egen forretning her og dre v den med stor dyktighet. Han nøt steor anseelse og var kjent som en sjel den dy kt ig fagmann. Gjennom årene ble han meget benyttet i organisasjonslivet og var en tid blant annet forma,nn i Elverum Håndverk- og Industr iforeni ng og i prøvenemnda for konditorfaget.

STY'RET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik, 3670 Notodden Tlf. 10 186 - privat 1 1 710.

Nestformann : Baker- og konditormester Haakon Hals , Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54.

I. styremedlem : Bak,ermester Hans Sørum, 3400 Lierbyen. Tlf. 84 65 80 - privail 84 69 13.

2. styremedlem: Baknr- og konditormester Chr. Jørgensen, Torvet, 4800 Arenda l. Tlf 23 283 - privat 22 516.

3. styremedlem : Bakermester Alfred D. Fredriksen, Normannsgt. 38, 4000 Stavanger. Tlf. 21 312 - privat 29 361

I. varamann : Konditormester Thorleif Lillegaard, Dronningensgt. 26, 8000 Bodø. Tlf. 22 256 - privat 22 167

2. varamann: Kondif-ormester Tore Sigernes, Semsvn. 156, 1370 Asker. Tlf. 78 16 12 - privat 78 23 69. Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt 25, Oslo 6. Tlf. 67 55 86privat 67 55 86.

Representantskapets viseordfører: Konditormester Kjell Thoen, Prof. Snniths alle 48, 3000 Drammen. Tlf. 83 63 93 - privat 83 63 93.

BKLF's sekretariat / Baker - Konditor : Kontorsjef H. G. Windingstad, St. Olavsgt. 28 VII, Oslo I. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25 - privat 15 35 16.

ARNT HANSEN

halvtransportable bakerovner

er i 1970 stadig like aktuelle.

Ovnen som fremfor noen baker alle sorter like godt, derfor hensiktsmessig både som hovedovn og som hjelpe- og/ eller konditorovn. - Ovnens største fordeler er de særdeles rimelige fyringsutgifter og den store driftssikkerhet. Særlig med snertevarmeelementer yter den fremragende resultater såvel med hensyn til mengde som kvalitet.

Ovnen bygges med front i aluminium og blokker i hele hertens bredde, og anordning for snertevarmer er montert på samtlige herter. Den har et tiltalende utseende og er rimelig i anskaffelse. Leveres fra størrelse 2 X 2 til 3 X 20 plater. En rekke ovner levert de siste måneder, bl.a. 3 stk. 3 X 16 plater.

Vi sender brosjyre med spesifikasjoner, leveringsbetingelser, referanser etc.

Dessuten leverer vi uttrekksovner, direktevirkende ovner, grisleovner, raskeskap og traller, lefseog lompetakker, platepussebord etc.

Selges av l<tndets ledende forhandlere: Hjalmar A. Amundsen A/S - Didr. Andersen & Søn A/S - A/S Bakerimaskiner - F. K. Finborud A/S - Søren lsvalds Eftf.

Arnt Hansen Elektrisk Apparatfabrikk A/S, Lakkegt. 3 7, Oslo I. Telefon 68 I I 4 7.

Fremtredende svensk fagmann om lærlingeutdannelse

og bruk av halvfabrikata

Leste De det innlegg under DUELL i « Baker-Ko n ditor » nr. 7 , som v ar skrevet av Erland Jarvin? Det var også Erland Jar vin som holdt foredrag under Norsk Cerealinstitutts produktutviklings-kurs i Sandefjord i fjor for norske bakermestre med tittel : « Hvorledes jeg driver produktutvikling ved min bedrift. » Dette var et uhyre interessant foredrag hvor han viste frem et stort antall emballasjetyper og forklarte prinsippene i sin aktivisering.

Erland Jar vin var bak ermester hos Stockholm 's største bakeribedrift . Stockholmsbagarn , inntil 1959 , og han står i dag som innehaver av de to frittstående bakeribedrifter C. W . Schumacher og W esterdahl & Karsten , som i Sto ckho lm rangerer nest etter Stockholmsbagarn i størrelse , og som vi tror har en større produksjon enn de største bakeribedrifter her i landet. Vi mener å kunne bedømme dette ut fra det faktum at vi leverer begge bedrifters hele behov av alle fettsorter.

Vi skulle tro at denne uhyre aktive manns uttalelse om anvendelsen av halvfabrikata må være særdeles tungtveiende. Vi gjengir den del av innlegget som gjelder anvendelsen av moderne halvfabrikata :

«For & overleve i dagens harde marked tvinges nu bakerier og konditorier til på alle måter å rasjonalisere sin produksjon, og til dette hører bl. a. å kjøpe og utnytte førsteklasses halvfabrikata - rasjonelt fremstilt i moderne industrianlegg.

Den dyktige yrkesmannen har allikevel samme muligheter til å individualisere sine produkter som tidligere da han selv ble tvun9et til å fremstille bl. a. bakemasse og marsipan, som nu kan kjøpes i fer:dig stand både billigere og bedre. Vi må alltid huske på ved kalkuleringen å regne med en minuttkostnad av ca. 50 svenske øre ( ca. 70 norske øre). I denne sum er innregnet dødtid, sosiale kostnader av alle slag, ferier osv.

Kostnaden for fremstilling av halvfabrikata innienfor små håndverksmessige konditorier med så høye arbeidslønnskostnader som nyss ble påvist, vil bli altfor høy. Om det overhodet forekommer i Sverige, er det i alle fall i meget ubetydelig utstrekning.»

Ja det var rene ord for p engene! Med den ytterst vanskelig situasjon m. h. t. tilgang på faglært arbeidskraft , som neppe vil bli bedre med det første , er det av største viktighet for lønnsomheten å benytte den faglærte arbeidskraften til å produsere salgsvarer. Ved å bruke tidsmessige, førsteklasses halvfabrikata får man tid til å lage bedre bakverk og oppnår større salgsvolum. På denne måte får man sysselsatt de faglærte med å produsere bakverk.

Hver dag er en utfordring til oss alle . Har De tenkt over hva De kan gjøre f~r å rasjonalisere Deres produksjon og innkjøp? Husk: Deres konkurrente r gjøre det - ikke minst de utenlandske konkurrenter Vi står gjerne til D eres tjeneste med vå r viten og erfaring og det største vare-assortiment av alle sorter halvfabrikata som muliggjør en rasjonell innkjøpspolitikk til de laveste priser.

Med vennlig hilsen