baker• konditor
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
NR . 8 - AUGUST 1969 - 68 . ÅRGANG
Følgende foredrag med lysbilder står nå til bakernes disposisjon:
1 ,,Bullfest hela da' n"
Om opplæring av salgspersonalet i brødavdelingen (svensk).
2 ,,Brød i butik"
Om brødet behandl i ng og utstilling i selvbetjeningsbutikkene (svensk).
3 ,,Emballasje"
Om riktig brød- og kakeemballasje.
4
,,Impulssalg av brød og bakervarer"
Hvorledes kunne selge mere ved riktig eksponering av varene og riktig utstyr i butikkene.
.- - --,
Firma
Adresse
Vi er interessert i lysbildeserie :
1 2 3 4 5 6 7 (sett en ring rundt tallet)
L
5 "Kvalitet og kvalitetskontroll i bakeriene" En gjennomgang av de viktigste kvalitetskriterier for brød , og en gjennomgang av råvarene og deres behandling.
6 Bk . " " a eren 1 sentrum
Riktig markedsføring av bakeriprodukter i moderne tid
7 ,,Brødet vårt"
Brødets betydning i kostholdet. (Beregnet på husmødre )
Ønsker De at vi kommer til Dem med en av disse /oredrag?
Kontakt Agnalt på tele/on 44 59 60 eller 44 04 09, eller fyll ut kupongen neden/or og send Norsk Cereal Institutt, Drammensvn. 43, Oslo 2.
2 leveranser av Dahlen "Automatic" ovner i Norge Øverst 33 m2 gjennomgående ovn - Nederst 2 inn-ut-ovner, hver på 21 m2
baker • konditor
Nr. 8 - August 1969 - 68. årgang
Organ for
Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør og ansvarlig utgiver Heinz-Georg Windingstad
Redaksjonssekretær
Paul de Glasenapp jr.
Redaksjon, abonnement og annonser
St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1
Tlf. 20 23 25, 20 22 49
Postgiro 1 25 29
Redaktøren privat 15 3516
Abom:ement: kr. 40.- pr dr, fritt tilsendt
Annonsepriser:
½ side 550.-
½ » 300.-
½ » 250.-
¼ » 200.-
¼ » 100.-
Klisje etter regning
Farver, bilag etc. pd forespørsel.
INNHOLD
Sic transit gloria norsk kakeproduksjon? 223
Bør vi forandre konditoriet? 224
Kontaktutvalget for Nord-N o rg e 227
Brødpose med vindu 228
Brød med « fersk-ost » 228
Flaske - og vekstmargarin i Sv e rige 230
SIC TRANSIT GLORIA NORSK KAKEPRODUKSJON ?
- Slik forgår norsk kakeproduksjons herlighet - kan man vel si med en noe fri omskrivning av det kjente sitat på latin. Overalt hvor det idag omsettes kaker her i landet , møter øyet en stadig økende mengde med utenlandske navn , i første rekke på dansk og svensk . Importen fra utlandet har i de senere år blitt m'angedoblet, ikke bare for kaker, men også for bakervarer og finere bakeverk. Gruppen for kavringer, kaker og wienerbrød har således øket i importverdi med hele 42,3 % i 1968, basert på importtallene fra året før. De siste 7 år viser, med utgangspunkt i tallene for 1961 , en økning på hele 850 ,8 % i denne sektor. Den totale okning i importen fremgår av nedenstående tabell :
1961 3,056 mill. kr. 1965
1962 8,966 » » 1966
1963 10.500 » » 1967
1964 17 ,650 » » 1968
Som man ser, er importen oket med siste 2 årene.
18,402 mill. kr. 18 ,996 » » 26,484 » » 30.390 » » ½-parter bare på de
Det er kjent at f. eks. danske bakere nyter godt av omfattende stønadstiltak ovenfor den del av produk s jonen som går til eksport. Mel og sukker leveres etter subsidieordning 'er i likhet med visse andre varer. Særlig kan nevnes egg, som leveres for under halv pris av det normale dersom det kan dokumenteres at råvarene går til eksportproduksjon.
Den største gevinsten må likevel sies å være oppnådd på rasjonaliseringssiden. Sentralisert og forenklet masseproduksjon ( vi har i erindring en reportasje fra en tid tilbake om en darrsk fabrikk som utelukkende laget kakebunner , og da kom opp i et produksjonstall på 50.000 enheter pr dag) har bidratt til at utenlandske bakervarer kan markedføres i Norge til priser hvor den innenlandske produksjon overhodet ikke lenger er konkurransedyktig.
Vi kan møte utfordringen med ytterligere kvalitetsforbedring av våre egne produkter, rasjonalisering innen både produksjon og omtsetning, og også pristilbud til forbrukeren. På lengre sikt vil imidlertid mer omfattende tiltak være påkrevet. For det første miå hver enkelt ta opp sitt sortiment til kritisk vurdering. Altfor mange produserer fortsatt etter resepter som vel var gode nok for noen år tilbake, men som ikke er det lenger idag. Konsumentene søker variasjon og fornyelse , og når ikke dette kan tilbys dem i tilstrekkelig utstrekning av den innenlandske produksjon på markedet, kjøper man utenlandsk. For det annet er det på høy tid at mran tar opp til alvorlig overveielse å gå sammen om prosjekter som tar sikte på industriell produksjon av visse kakesorter
I USA regner man generelt med at når importen i en bransje overstiger 5 % av den totale omsetning på hjemmemarkedet, er det grunnlag for å planlegge og treffe omfattende tiltak for å forhindre at importen over lengre tid blir en trussel mot den innenlandske produ'ksjon.
Styremøte i Landsforeninge n 233 l nterbake-utstillingen
234
Ny vegetabilsk krem 236
Nytt fra Brødfakta
241
Landsinnsamlingen av gammelt bakeriutstyr 243
Nytt storbakeri i Lillehammer 244
Ja , det var den gang 247
Dette forhold gjelder antagelig også for kaker , og tallene kan sikkert overføres til norske forhold. Vi har dessverre ingen oversikt som viser omsetn ingsverdien av den inaenlandske: produksjonen på kake- og wienerbrød-sektoren, men vi føler oss overbevist om at den utenlandske import langt overstiger de antydede 5 % av markedstotalen
Når kommer Den Norske Kakefabrikk?
BØR VI FORANDRE KONDI
De gammeldagse konditorier er ved at dø Ikke fordi de ikke har en funktion at fylde, men fordi mange konditorer tøver med at følge udviklingen mod den moderne form for konditoridriftcoffee-shop. Så mener i hvert fald Alf Silkeberg, civiløkonom og administrerende direktør ved Produment A/S, der bl.a har indrettet den nye coffee-shop hos stormagasinet lllum, leser vi i det danske Konditormestrenes Medlemsblad, juni 69.
Selve begrepet konditori er i manges opf attelse ved at komme ud af mode. Samtidig som en af konditoriernes største salgsvarer - kaffe - opviser en rekordagtig stigning ( kaffeforbruget er steget mere end nogen anden fødevare gennem de seneste 1015 år), er konditoriene ved at affolkes. Dette er en unødvendig udvikling, som branchens folk ikke behøver at affinde sig med. Mange forbinder med konditori en gammeldags atmosfære, når
folk havde tid for en hyggelig sludder, og konditoren kunne of re næsten ubegrænset tid for at give produkterne en særdeles lækker præcentation og smag Der findes måske endnu større behov nu end nogensinde før for en afslappende atmosfære og den stimulans, som et konditoribesøg kan give Hvorfor er der ikke sort af mennesker på konditorierne ? Hvad er der i vejen?
Det samme spørgsmål har konditorerne i mange lande stillet sig
TORIET TIL EN
selv. For eksempel i Østrig og Sverige, to lande , der har haft flere konditorier pr indbygger, end de fleste, og derfor har været særdeles optaget af at finde en ny form for konditori-virksomhed. der passer ind i de moderne menneskers levernåde. I Sverige er man gået særdeles grundigt til værks og prøvet at indrette konditorier efter de svar, som er blevet givet på spørgsmålsskema , der senere er blevet metodisk bearbejdet. Svarene viste, at mange men-
nesker ikke gik på konditori , fordi de havde svært ved at modstå fristelserne fra bagværk og andre lække-rier, og de havde overvægt i forvejen Konditorierne- var for meget ladet med kalorierig føde, og de-suden var det blevet for dyrt at drikke kaffen på konditori, når man kunne få den billigere i et cafeteria.
Resultatet blev, at man skabte den nye form for konditorier, der har [ået navnet «coffee-shop » «Coffee-shoppen » kan måske si-
ges at være en mellemting mellern konditori og cafeteria ved en over[ ladisk betragtelse ; i virkeligheden e-r den en enkel form for konditori, der har lånt de rationelle serveringsfunktioner fra cafeterierne. Hvad udmærker en «coffeeshop » sig med?
1) Moderne design i valget af indretning - enkel men med speciel atmosfære, der skabes af omhyggeligt valgt f arveharmoni.
2) Selvbetjening ( det er den eneste måde at holde priserne nede på - og de-suden tror gæsterne, at det går hurtigere. De tæller nemlig ikke den tid, de er beskæf tiget med at stå i kø).
3) Begrænset udvalg (kunderne vil ikke fristes mere end nødvendigt).
4) Rationelt udstyr (ingen flasker er nødvendige; der findes anlæg for sodavand og fadøl) , og valg af kaf f emaskine er væsentligt.
Et typisk eksempel på en moderne coffee-shop er den, der er ble-vet indrettet i stormagasinet lllum til julehandelen sidste år, og som viste sig at blive en stor fremgang.
Naturligvis kan der også være plads til en del lækkerier, der normalt hører til konditorerne , såsom en del bagværk, is og desserter og helst en plads , hvor man kan sælge brød til at tage med ud af huset. Alligevel vil nok mange konditorer herhjemme mene, at det bliver for trist med den nye form, i hvilken de ikke kan få lejlighed til at udfolde sig f agmæssigt Det ville vel også være synd, skulle vi ikke beholde nogle af de gammeldags, gode konditorier. Samtidig skal man dog konstatere-, at valget står mellem at styre folk ind i de nye former for konditorier eller at se gæsternes anta[ blive så lille, at man bliver nødt til at lukke.
Forretningsmæssigt er «coffeeshoppen » en særdeles god investering Når man kan satse så helt på de varer, som inden for branchen er blevet kendt med højmaginalvarer, og desuden kan reducere personalet ned til et minimum ved hjælp af det moderne udstyr, kan man sætte priserne ned på et konkurrencedygtigt niveau og alligevel have et rimeligt udbytte.
RONDO-AUTOMAT
Den schweiziske kvalitetsmaskin i særklasse
AUTOMATISK NEDKJEVLING AV DEIGTYKKELSEN
med PROGRAMVELGER
Det vil si at man innst i ller programvelgeren på grovmiddels eller fin. Derved endres valseavstanden automatisk hver gang båndene gjør "he It om." Den endelige sluttykkelse kan innstilles på forhånd
ALLE BEHOV FOR KJEVLING DEKKES AV RONDO!
DET ER EN SELVFØLGE AT MAN BRUKER RONDO TIL INNRULLING AV FETTET I WIENER- OG BUTTERDEIGENE.
BEDRE KVALITET - TIDSBESPARELSE - OG NØYAKTIG SAMME TYKKELSE HVER DAG
INGEN ANNEN KJEVLEMASKIN ER AUTOMATISK
LEVERES I EN REKKE FORSKJELLIGE MODELLER OGSÅ SOM BORDMODELL
Referanser over hele landet
F. K. FINBORUD A/5
Chr . Krohgsgt . 30 - Oslo - Tlf. 20 42 43 - 20 42 60
Telegramadresse: FINBOFLEX
RÅDGIVENDE
KONTAKTUTVALG FOR MELKVALITETER
I NORD-NORGE HAR HOLDT MØTE
I BERGEN
• Medlemmene samlet ved bautaen til møllepioneren Gerdt Meyer ved Vaksdal Mølle. Fra venstre: Bakermester Rolf Holm, inspektør K. Kranøy, laboratoriesjef Johs. Erstad, laboratoriesjef E. Møinichen, direktør Th. Wolden, bakermester Ulf Sandberg, bakermester Th. Lillegaard
Det rådgivende kontaktutvalg for melkvaliteter hadde møte i Bergen 29. og 30 mai i år. Utvalget, som ble nedsatt høsten 1967, har som oppgave å drøfte eventuelle problemer som måtte knytte seg til leveranser og lagring av mel i Nord-Norge, herunder kvaliteter og service. Utvalget har følgende sammensetning:
Fra bakerne: Nordland: Bakermester Th. Lillegaard, Bodø
Troms: Bakermester Rolf Holm, Tromsø Finnmark: Bakermester Ulf Sandberg, Hammerfest
Fra leverandørene: Laboratoriesjef Johs. Erstad, A / S Vaksdal Mølle, Bergen
Fra Statens Kornforretning: Direktør Th. Wolden (formann) Kontorsjef T. Thorshaug
Laboratoriesjef E. Møinichen
Inspektør K. Kranøy (sekretær).
En rekke saker er drøftet og behandlet i utvalget, og vi skal her nevne et par saker som denne gang ble omfattet med spesiell interesse:
KVALITETSKONTROLL AV
MELPARTIER T ·IL
NORD-NORGE
Det ble fremlagt rapport om en større kvalitetskontroll som er foretatt av melpartier til NordNorge I tidsrommet 1.4-31.12 1968 er det ved avskipning fra handelsmøllene tatt ut prøver av 200 partier hvetemel og rugmel. 85 % rug og 15 % hvete . Det ble tatt ut prøver av en fjerdedel av disse melpartiene før de ble ut-
ekspedert etter 2-6 måneders lagring.
Følgende analyser er foretatt av Statens Teknologiske Institutts
Bake og mellaboratorium : Syretall
Askebestemmelse
Vanninnhold
Lukt og smak
Bakeprøve.
Resultatet viser ingen endringer i bakeevnen etter endt lagring.
Det er en svak stigning i syregraden , men dette s ynes ikke å ha influert på bakeevnen. Dette bekrefter at melet under normale lagringsforhold i Nord-Norge beholder optimal bakeevne , også ut over 4 til 6 måneders lagring.
Det var god overensstemmelse mellom anal y seresultatene for melpartier uttatt ved avskipning , sammenliknet med de regulære månedlige uttak fra mølleneog dette viser at det mel som møllene sender til Nord-Norge er av samme kvalitet som ellers i landet.
FORSØK MED IBLANDING AV BYGGMEL I BRØD
Bakermester Rolf Holm har i lengre tid vist interesse for å utnytte byggmel også til brød i sitt bakeri Dette har 2 årsaker For det første er byggmel malt av norsk korn , og han ser det som en fordel for landet å kunne utnytte mest mulig av norske produkter i bakeriet. Den andre årsaken er at han etter flere prøve(Fortsettelse side 244)
BRØDPOSER MED VINDU
Forhåndspakking av brød i poser er av forholdsvis ny dato i Norge. Bare i Oslo-området har den foregått i større stil i en del år. I den senere tid har pakkingen spredt seg til de fleste av de større byene. Denne utvikling har tvunget seg frem på grunn av selvbetjeningsbutikkene og vare-
toratet forlanger at de skal ha ferdigpakket brød i sine hyller.
For et par år siden lanserte Oslo Papirindustri et helautomatisk pakkeanlegg Det er enkelt og forholdsvis rimelig i anskaffelse. I dag benytter de fleste større bakerbedrifter dette system. Prinsippet er at brødene går direkte fra ovnen på et transport-
Fra høsten 1969 vil firmaet lansere en brødpose med et gjennomgående vindu slik at de handlende skal kunne se brødets kvalitet uten å ta det ut av posen. Vindusposene blir en del dyrere enn vanlige papirposer, og de tar derfor i første rekke sikte på
magasinene som vokser opp bånd ned i papirposen som blåses brødsorter som man spesielt ønsoveralt, og skyldes at Helsedirek- opp automatisk. ker å fremheve. (PT).
BRØD MED "FERSK-OST"
En rekke bakerier på Fyn og Syd-Jylland i Danmark har begynt å bake brød med fersk ost i ( « kvarg » eller « keso » ) . Hensikten er bl. a. å utvikle nye brødtyper
I Sverige begynte man allerede for et par år siden å eksperimentere med fersk ost.
Om det kan fru Gudrun Borgny-Johansson i den svenske Mjolkpropagandaen fortelle :
« Jag tycker att farskosten ar en produkt som helt ar i tidens anda och borjade laborera med det hemma i m'itt eget kok. Småningom kom jag fram till fin s ammanhållning trots att det inte fanns något fett i - och inte heller socker - at jag lyckades interessera 6sters Bageri i Borlange for brodet. De andrade något på recepten och kom fram till den s.k. Nyttingen som ar ett brod
med rågesikt. Aven KF tog upp det, och kallar det Bravurbrod . Det ar mycket hållbart .»
Om et par uker kommer Pååls bakeri i Goteborg med ytterligere et brød i sitt usøtede assortissement, som skal kalles ostestang . Fett skal ikke benyttes , men litt ekstra krydder for å gjøre det hele mer spennende, forteller marknadschef Borje Silfverberg , i en pressemelding
BOEROL for direkte før i ng rugdeiger
BOEROL v i ser seg raskt uunnværlig
BOEROL gjør dårlig rug god og god rug bedre.
BOEROL sikrer feilfrie brød
BOEROL gir større deigutbytte og dermed større fortjeneste
•=~
LEZYM letter arbeidet.
LEZYM forbedrer bakverket.
LEZYM sparer materialer og tid
LEZYM e r økonomisk i bruk
Med ROPAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet ROPAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet Brødkvaliteten holder seg, og De får ingen misfornøyde kunder
FLASKEMARGARIN
I SVERIGE
NEPPE PÅ TALE HOS OSSl
I Sverige lanseres nå en ny type margarin, nemlig margarin på flasker, melder Aften• posten. Flasken har et lite hull i korken, og den flytende margarin klemmes direkte ut i stekepannen. Det svenske Margarinbolaget har begynt forsøkssalg i visse deler av landet, og viser det seg at produktet er populært, vil man sette i gang produksjonen for fullt. Margarinflaskene er av-
passet til opbevaring i kjøleskap, og det finnes to typer av dem - en på 400 gram og en som rommer 500 gram.
Noe lignende er ennå ikke kommet på tale her hjemme, får vi opplyst på «margarinhold». Man har nok kikket på den svenske flasken, men det er tvilsomt om interessen for flytende margarin er stor nok til at man vil gå til anskaffelse av nytt maskineri, ny emballa.
sje og nye folk til produksjon av en slik vare.
- Enten man bruker flytende margarin eller olje må da bli ett fett?
- Ikke helt. Margarin inneholder alltid en viss prosent vann, og man vil jo få med seg flere aromastoffer i margarin enn i olje. Vi stiller oss allikevel tvilende til interessen for et slikt produkt.
NY SVENSK VEKSTMARGARIN
Fra Stockholm meldes at Margarinaktiebolaget har lansert en ny type margarin , vekstmargarinen «Rex». Den er litt dyrere enn vanlig vekstmargarin, har fått smørsmak og anvendes særlig til småkakebakst Margarinen , som bare selges til bakere, har allerede fått et godt marked
Ifall det er lettere for mme kunder å ringe sine bestillinger utenom kontortiden, har jeg fra dags dato innført:
KVELD's & NATTEVAKT
Ordres og beskjeer mottas fra hele landet og utføres neste dag.
14, Oslo
Aluminium former
for bakerier og konditorier
En ypperlig emballasie ved butikksalg
450 R STEK - FRYS og SELG i samme emballasje
Bakverket stekes direkte i ferdigemballasjen. Unngå skraping av plater og reemballering. Behold smakstoffene. Oppnå kortere steketid og lang holdbarhet.
425 R
450 R GFK
Aluminiumformer er ypperlig egnet ved frysing og kjøling av kaker. Lang holdbarhet muliggjør god utnyttelse av stille perioder.
Husmoren får alltid ferske kaker, fordi hun selv kan varme opp bakverket i de delikate aluminiumformene før bruk.
MAXIVECTOR - MINIVECTOR
TRALLEOVNER MED ROTERENDE TRALLER
Ovnene er utstyrt med automatisk oljefyr, men kan ellers leveres for elektrisk- eller gass-oppvarming
Ovnene leveres med kaldtvanns-dampsystem
Følgende utstyr hører med til kontrollpanelet på frontsiden av panelet : tidsur for steketidkontakttermometer - start -trykknapp for blåser inklusiv signallamper - lysbryter - steamventil - steam eksosventil.
Trallene leveres for norske bakeriplater av vanlig norsk standard 630 x 470 mm - i hver tralle er det plass til fra 13 til 40 plater
I den dobbelte tralleovnen , MAXIVECTOR , er det en spesiell anordning som gjør at De slipper å gå inn i ovnen for å hente den innerste tralle.
ENEF ORHANDLER
Akersgt. 1 - Oslo 1. Tlf. 4212 49 - 42 02 43
Vesentlig vekt på etterutdanningen
gjennom bransje- og fagkurs
Landsforeningens nye kostnadsindeks møtt med sterk interesse
Viktige saker behandlet på B. K L. F 's styremøte 9 juni
Landsforeningen avholdt sitt styremøte nr 2/ 1969 i Oslo den 9. juni . Bortsett fra Representantskapets ordfører , K. Nordby som var bortreist, møtte samtlige av styrets medlemmer samt I varamann og kontorsjefen.
Konditorutval9et hadde overfor styret foreslått at det i løpet av høsten skulle arrangeres fagkurs for konditorer i 5-6 av de største byene Kursplan , tidspunkt og lærerkrefter ble inngående diskutert. STI og de respektive yrkesskoler vil også bli trukket inn i s amarbeidet om opplegget. Nærmere presentasjon vil folge senere.
Videre har det en tid vært i emning planer for et bransjekurs i oktober. Det mest sentrale i kurstema i øyeblikket er utvilsomt innføring av merverdiavg i ften fra nyttår , 09 det vil bli arrangert s tedlige kurs i løpet av hø s tmånedene , enten i samarbeid m e d NHIF eller i NHIF's regi. Hvis det lar seg gjøre, vil et av kursene bli lagt i forbindelse med høstens Representantskapsmøte i Oslo.
Landsforeningens nye ko s tnadsindeks er sendt ut til samtlige medlemmer. Indeksen er utarbeidet pr 15 mars, og en ny indek s pr. 15. juni er under utarbeidelse . De innkomne kommentarer tyder p å at indeksen blir møtt med stor
interesse og på lengre sikt vil v ære i stand til å fylle sin hovedoppgave , nemlig å være et hjelpm iddel for medlemmene i deres fremtidige prispolitikk. Spesielt v il indeksen kunne v ære til hjelp for de av medlemmene som opererer med anbudsleveranser til storhusholdninger m. v - En større ori -enterende artikkel om kostnadsindeksens oppbygning og virkemåte vil følge i et senere nummer a v fagbladet .
Retningslinje-utvalgets innstill ing ble påny tatt opp til behandling, og styret fant å ville slutte seg til innstillingen uten å ta standpunkt til utvalgets dissens angående spørsmålet om revisjon. ev. opphevelse av bakerloven Dette punkt vil komme opp som egen sak både p å hø s tens Representantskapsmøte og Landsmøtet neste år , i likhet med innstillingen fra «Utvalget til å foreslå fremtidige retningslinjer for BKLF's arbeide».
Lønns- og arbeidstidsbestemmelser ble viet en bred plass på styremøtet Den nyutnevnte direktør for Haandverkernes Arbeidsgiverforening Kåre D Nielsen , var innbudt til møtet for 3 hilse på styrets medlemmer . Styret fikk en klar og omfattende oversikt over endel av de sentrale
spørsmål som HAF for tiden arbeidet med Videre reiste Skjeldal endel konkrete spørsmål vedrørende hovedsakelig arbeidstidsbestemmelser , som blir å utrede nærmere Endelig refererte kontorsjefen noen saker der stedlige svenneforeninger , i strid med tariffavtalens bestemmelser , hadde rei s t krav overfor HAF om generelle lønnstillegg.
Rabattordningen ved kjøp av melk og fløte fra meierier ble tatt opp Gjeldende prisbestemmelser er etter BKLF's mening preget av visse skjevheter , og det ble fremlagt utkast til et bre v til Prisdirektoratet hvor disse ble påpekt.
Konditorlærlinger behøver ikke lenger å avlegge ny prøve i tegning i forbindelse med selve fagprøven. dersom tegning er fremlagt på yrkesskole. Etter at både OBKL og BKLF i sin tid hadd e tatt opp denne saken , er det n l1 kommet bekreftende avgjørelse fra Kirke- og undervisningsdepartementet.
Nedgangen i medlemstallet er fortsatt påtagelig , idet det i perioden fra forrige styremøte har vært 33 utmeldelser mot bare 3 innmeldelser Så å si samtlige utmeldelser skyldes opphør og sammenslagninger. Kontingentinngangen har imidlertid vært god, og resultatene er her langt bedre enn på samme tid ifjor.
Hva Landsmøtet og Faglig Kongress 1970 angikk , ga kontorsjefen en kort orientering om det
forberedende arbeid i de respektive komiteer.
Direktør Valen-Sendstad ved De Sandvigske Samlinger, Maihaugen, hadde hatt et møte med formannen og kontorsjefen, der man var blitt enige om å støtte arbeidet med å reise en gammel bakeribygning på Maihaugen og knytte en museumsavdeling for gammelt bakeriutstyr m. v. til denne. Saken vil bli gitt bred omtale i fagbladet og ved medlemssirkulære.
NHIF hadde reist spørsmålet om opplæringskontor som ledd i lærlingutdannelsen, men saken hadde ikke noen interesse for BKLF .
ERF A-gruppene øker i antall og betydning. Den siste måneden er det etablert 5 nye grupper, 1 i Nord-Norge (Nordland og Søndre Troms) , 1 juniorgruppe, 2 konditorgrupper samt 1 ordinær gruppe. Baker-Konditor vil bringe referater og nærmere omtale av ERF A-gruppevirksomheten-senere.
BKLF's konditorstipend hadde dennegang samlet 5 søkere. 3 porsjoner å kr. 1.000,- ble vedtatt utdelt til følgende søkere: Øivind Lund, Kr .sand S ., Bente Hoff, Trondheim og Svein Skeiseid , Haugesund.
Ny instruks for sekretariatets leder var foreslått og ble vedtatt Redaktøren ga en kort oversikt over Baker-Konditor og bladets økonomi. De beklagelige forsinkelser med utsendelsen var nå delvis innhentet, og det var håp om å komme «i rute» mvf. juni-nr. Styret uttalte at bladets utseende og innhold hadde endret karakter positiv retning.
Norsk Cereal Institutt var nå kommet i god gjenge. Det ble på styremøtet fremlagt forslag til medlemssirkulære angående innkreving av deltageravgiften til NCI, samt forslag til brev til de
bedrifter som ikke er medlemmer av BKLF, hvor man ved siden av å redegjøre for NCI's tilbud også omtalte fordelene ved å stå tilsluttet Landsforeningen.
Ifølge tariffavtalen skulle HAF/ BKLF og NNN i perioden ta opp til drøfting tilgangen på arbeidskraft i bakerfaget. Et forberedende møte var berammet til 18 / 6. Formannen og kontorsjefen deltar. - Muligens vil man også ta opp spørsmålet om dispensasjonsordning for påskeaften.
Endringer i svenneplakaten.For konditorfaget var det nå berammet møte i Riksyrkesutvalget. Bakerfaget ville følge noe senere.
Endelig behandlet styremøtet endel referat- og eventuelt-saker. Det gjaldt bl.a. dispensasjonssøk-
Spesialreise
nader fra Bakerlovens bestemmelser om nattarbeid, melding om overtredelser av samme, korrespondanse med NAF's NordNorgeskontor angående en svenneprøve i konditorfaget, planer om et bakerkasseprosjekt ved en plastfabrikk, nye regler for refusjon av sjokoladeavgift m. v., forslag fra NHIF til ny kollektiv ulykkesforsikringsordning , orientering om utbygging av samarbeidet mellom NHIF og tilsluttede bransjeorganisasjoner, en annonsekampanje med sammenlignende reklame som styret fant var av utilbørlig art , samt til slutt endel takkeskriv for utvist oppmerksomhet fra BKLF i forbindelse med persons- og bedriftsjubileer samt dødsfall.
med fly til
INTERBAKE -69
i London, 7.-11. september, som ble annonsert i forrige nummer av bladet, har merkelig nok resultert i et utilstrekkelig antall inntegninger Det var ved fristens utløp 15. august påmeldt bare 16 deltagere, og dette medfører at det ikke vil bli mulig å gjennomføre den planlagte reise med chartermaskin.
Man har nå 2 alternativer, enten å legge opp en 6-dagers spesialreise eller arrangere individuelle reiser for de påmeldte. Begge alternativer vil, ifølge reisebyrået, ikke medføre annet enn en eventuell ubetydelig økning i prisen .
Samtlige påmeldte vil umiddelbart bli kontaktet direkte fra reisebyrået med forslag til alternative løsninger. I den utstrekning det på dette sene tidspunkt kan skaffes hotellplass, vil også eventuelle etternølere kunne regne med å delta. I tilfelle man har tumlet med planer om en reise til London uten ennå å ha bestemt seg, er det altså nå mulighet for å melde seg på , men dette må da skje pr. omgående.
Alle henvendelser direkte til FA I RWAY Reisebyrå, Veitvedt Shoppingsenter, Oslo 5, telefon 25 68 10.
Månedens bakverk från Sveriges Konditor-Forenings Fackskola i Uppsala
Engelska Tecakes
Arbetsbeskrivning: Smoret vispos upp med 400 g socker och aggulorna tillsattes efter hand Vitorna vispes med resten av sockret och tillsattes samtidig! med mjol och vetepuder. Sist inblandas korsbor och mandelflisor. Sakningen sker vid 200° C. Efter bakningen vandes bakverket på galler. Vit marsipan blandes med mandelflisor och kavles ut till 2 mm tjocklek. Ett band med samme bredd som kakens omkrets skares ut och pensles med aprikossylt Marsipanbandet vecklas om kakan - vars sidor forst skurits raka om så behovs.
Vid helforsaljning av dessa cakes kan man forpacka dem i cellofan.
Kanelcakes
Aven denna cakes ar av sockerkakstyp och enbart något foradlad. Lampar sig l ika bra som engelska tecakes som bakelser i uppskurna bitar Vill man ha den saftig, så skar upp den i 2 eller 3 delar Fyll med t. ex hjortronsylt eller någon annan pikant och ej for sot sylt.
Ingredienser:
700 g smor
700 g socker
600 g mjol s agg kanel
Arbetsbeskrivning : Smoret vi spas mycket latt med tillsats av aggulorna efter hand 600 g socker blandes med c:a 10 g kanel och tillsattes. Aggvitor-
Kanelcakes
na vi spas med 100 g socker och bl andas i samtidig! med mjolet
Efter bakningen som sker i l åga formor vid 200° C , vandes kakorna och pensles med 32-gradig sockerlag på oversiden samt rullas i en blandning av socker och kanel. På grund av den kvarvarande varmen i bakverket bildor sackret en lunn skorpa på ytan. Nor kakorna kallnot, dammas de latt med florsocker Kanelcakes håller sig lange. Vid forsaljning forpackas de bast i cellofan
Chokladringar
Cakes ar kanske ej benemningen for denna chokladring Den går under benemningen »Gugelhopf » och eir ett smått historisk! bakverk i Schweiz. Men » cakes » ar sakert lattare att ha som benemning på våra breddgrader. Chokladringar eir inte hållbara så lange - tyvcirr Den lotta , luftige konsistensen gor att de torkar 16ml i gen fort Bast ar chokladringar om de inte saljs aldre an 2 dagar Fast genom en omsorgsfull apricotering och glasering kan denna hållbarhet vcisentligt
forlangas. Anvender man fondant till glasering och varmer man den på reit) satt, kan chokladringar forpackas 1 Vitafilm och håller sig då betydligt Iangre
Ingredienser:
750 g socker
300 g smor
1500 g mjol
9 dl greidde
500 g russin
9 aqg
1 dl arrak
20 g bakpulver
Arbetsbeskrivning : Agg och socker vispos upp och grcidden tillsattes efter hand. Mjolet siktas samman med bakpulvret och blandes i. Derefter tillsattes det smelta smoret och sist russinen som dessforinnan legat i orrak. Hela massan rores ordentligt c :a 5 min och fylles sedan i runda formor samt bokas vid 220 ° C.
Omedelbart efter bakningen aprikoteras ringarna och gloseras med chokladfondant
Chokladringar
Copyright Kond i torfockskolon
Citrongrciddrullar
Bestryk rulltårta med en god citronkrcim, kokt på citronsaft och bestrci kremen med riven cocos (cocosflingor) Spritsa på lengden citrongrcidde (med nå gon til l sats av g e latin ) och med hjelp av mycket gro v , slet tyll. Rulla samman till små roulader som gcirna stalles i frys
Rolf Loharg
Va r ianter med r ulltår t a 7
Pudra ganska kraftigt med pudersocker , hetta upp ett slott jern (glodga ) så att det b l ir rott, o ch brann små markeringe r ova n på Pla c era i kapsel. - Foto Konditorn
Tag r o uladerna ur frysen oc h kubba dem til l l ompliga le n gder
Sture Svensson, Stockholm:
Påronmånar
Fodra en kapsel med mordeg och fyll den med mazarinsats. Baka av. Stryk upp med 1 cm god paronsmorkram och kamma den. Lagg en lunn smorkramsrand runt hela kapseln, gjut over med gronfargad gjutgele Kyles.
Stick ut halvmånar med utstickare i onskad storlek. Doppas i mork choklad upp till kanten av gelen.
Foto Konditorn
Nougatcakes
Recept och tips till cakes ronte en så stor uppskattning att vi presenterar några tips till.
Och nu nor det har blivit sammar ar cakes som gjorda for att tagas med ut på landet. Den rika mojligheten att variera cokes på alla tankbora satt gor derfor detta kaksortiment aven mycket lampligt som "sommartyper», alltså hållbara, saftiga bakverk som ej rinner och kladdar i varmen
Nougatcakes
Baka garna stora satser och frys ner dem som »stapelvara " , val emballerade. Behover ej slussas gradvis utan kan tagas ut direkt i rumstemperatur dor de dock forst får toa upp riktigl innan de apricoteras och gloseras. Naturligtvis får man en extra touche om man anvender akta maraschinolikor till glasyren , då smakar nougatcakes verkligen delikat!
Om fardiga cakes forpackas i t. ex. Vitafilm, ar de hållbara mycket lange.
Ingredienser:
250 g smor
13 agg
200 g socker
125 g mjol
125 g vetepuder citronrasp
200 g finkrossad nougat.
Arbetsbeskrivning: Smoret ro res sammen med ciggulorna och hålles vid så fas• konsistens som mojligt. Halften av nougater tillsattes. Aggvitorna vispas upp med 1 i I is.::ts av sockret och ro-
Flera Cakes
Richelieu-Cakes
res forsiktigt i. Mjolet siktas samman med vetepudret och rores i samtidigt med citronraspen och återstoden nougat.
Bakningen sker vid 190° C i runda ringar, fodrade med papper i botten. Kakorna vandas omedelbart efter bakningen på galler. Nor de kallnot, aprikoteras de, gloseras med rosaforgod glasyr och bestros med hackad nougat. Kanten bestros slutligen med rostad mandel.
Richelieu-Cakes
Strengt toget ar denna cakes ingenting annat an en fin sockerkaka. Men det ar forunderli ,gt hur man kan foredla ett recept genom enkla medel forutsatt att k va I it et ar riktmarket. Arbetssattet och smoret samt avslutning genom apricotering och glasering gor denna sommarcake till någonting helt annat. Ingen jamfor den med en sockerkaka och ingen kommer att ifrågasatta priset Går tyvarr ej att forpacka i Vitafilm då den lunna glasyren smalter genom fukthalten. Daremot kan man naturligtvis frysa stora satser innan glaseringen.
Ingredienser:
750 g socker
750 g agg
400 g mjol
350 g vetepuder
750 g smor
18 g bakpulver citronrasp sandelmjol (rott fargpulver erhålles på apotek)
Arbetsbeskrivning: Sockret vispos med ciggulorna Aggvitorna vispos latt och blandas i. Mjol och vetepuder siktas och tillsattes Smoret kokos under tiden upp och rores i. Allra sist tillsattes bakpulver och citronrasp. Massan blandas val.
Formarna smorjas och bestros med en blandning av lika delar mjol och sandelmjol. Bokas på samma satt som sandkc.kor Kakorna strykes efter bakningen med ett tunt lager kokande aprikossylt och gloseras med vit vattenglasyr samt torkas omedelbart i ugn. Ett halvt syltat korsbor placeras i varje horn
Engelska Tecakes
Ej så tunga som Plumcakes (som vi tidigare presenterade). Så ar denna cakesform något nytt genam att den ar inlindad i marsipan. Genom att marsipanen ligger på apricossylt, så håller den sig mjuk lange. Mycket lcimplig att slå in i Vitafilm. Lampar sig aven att selja som bakelser, de uppskurna bitarna ser lackra ut och ar ytterst lampliga till sommarbakelser. Baka i så fall i stora långa formor for att undvika kantavfall.
Ingredienser:
300 g smor
500 g socker s agg
250 g mjol
250 g vetepuder
300 g syltade korsbor
200 g vita mandelflisor
PÅ SAS-CARAVELLE
RESTAURANTEN FORNEBO
presenterer nytt unikum for konditorene! ALT GÅR LETTERE MED NY VEGETABILSK KREM
VANNBAKKELS MED MINUTT - VISP
Se side 237
TRICOLEREGELE
Man lager hvitvingele: En hel flaske hvitvin , et snapseglass cognac, saften av en sitron , 18 bl gelatin , 200 g farin , 5 dl vann.
Gelatinen og farinen oppløses i vannet som deretter tilsettes sitronsaften , hvitvinen og cognacen. Denne grunnmasse deles i 3 like store deler , som farges henholdsvis grønn , gul og rød. I bunnen av høye slanke hvitvinsglass helles først den grønne hvitvingelen. Nå settes disse glass inn i kjøleskapet slik at geleen stivner. Når den er stivnet fordeles den gule geleen på glasset , som igjen settes til avkjøling. Til slutt fordeles den røde geleen i glassene.
Ved servering dekoreres glassene med en stor rosett med luftig MINUTT-VISP og et stykke ananas. I stedet for å lage tradisjonell hvitvingele kan man bruke rød, gul og grønn dessertpulver som finnes i hand elen.
VANNBAKKELS MED MINUTT-VISP
Vannbakkelsdeig:
APPELSINFROMAGE
8 eggeplommer røres hvitt med 150 g farin , tilsettes saften av 3 appelsiner og en sitron I O blad gelatin utbløtes i kaldt vann og smeltes. Den smeltede gelatin has i eggedosisen heri blandes 2 pakker Minutt-Visp . som er laget slik som det står på pakken ( man må følge nøye bruksanvisningen).
Appelsinfromagen helles i en serveringsskål og dekoreres med luftig Minutt-Visp og appelsinbåter , uten skinn og kjerner
FRUKTPYRAMIDE
På dessertskålen anrettes en stor skive hermetisk ananas. På denne legges en halv skive fersken med stensiden oppad. Omkring ferskenen dekoreres det med halve friske jordbær og ovenpå ferskenen has rikelig med luftig pisket MINUTT-VISP. Til slutt garneres det med blå druer.
½ liter vann kokes med 250 g smør, trekkes ti l side og irøres 250 g siktet hvetemel. Omrøres goc og ristes igjennom i gryten på ovnen til deige slipper gryten
Avkjøles under omrøring og tilsettes 8 hele eg~ et av gangen. Denne deigen sprøytes på bakerplate og stekes i ovnen til de er ferdige ( ca. 15 min.).
De ferdigstekte avkjølte vannbakkelsene avskjære et lokk og fylles med luftig MINUTT-VISP. LokkE settes på og over kakene siktes melis.
Toppen av kaken dekoreres med sprøytepose me MINUTT-VISP.
HJEMMELAGET IS MED MINUTT - VISP
4 eggep lommer røres h vitt med 200 g farin og tilsettes den ønskede smak som f. eks. vanilje, rom , sjokola de eller kaffe . Denne porsjon tilsettes en pakke ferdig vispet MINUTT-VISP og helles i isform , som fryses i dypfrys 6-8 timer
Ved servering snues formen ut på serveringsfatet og dekoreres med friske frukter og luftig MINUTTVISP.
FRUKTSALAT I GLASS MED MINUTT-VISP
Man lager en frisk fruktsalat av epler, pærer, bananer. appelsiner og jordbær som legges i sukkerlake laget av like deler sukker og vann, som er kokt opp og avkjølet før frukten legges i Denne sukkerlake kan eventuelt tilsmakes marashino eller kirsch . Når frukten har ligget i sukkerlaken et par timer anrettes den i porsjonsglass. overhelles med litt av laken og dekoreres med en stor skje MINUTTVISP
KARAMELLPUDDING
Karamellpudding lages enten ved at man koker 1 liter melk med 125 g farin. Den kokende melk helles under omrøring forsiktig i 4 hele egg og 4 eggep lommer som er vispet. Denne eggekrem helles i formen, som er karamellbekledt, og stekes forsiktig i ovnen i vannbad til den er stiv. Avkjøles før servering. Man kan også a n vende de pulver karamelpudding som finnes i handelen.
Ved anretni n g vendes formen på serveringsfatet og karamelpuddingen dekoreres pent med luftig MINUTTVISP.
Når man l ager karamellen til å beklede formen med tar man litt til side av denne, som man sper med vann for å lage en tykk karamellsaus. Denne tykke karamellsaus kan man med hell blande med pisket MINUTT-VISP , og dette serveres da som saus til karamellpuddingen.
NY HÅRD-PISKET KONKURRENT
TIL TRADISJONELL KREM!
Et lenge savnet produkt , MINUTT - VISP, presenteres i disse dager av næringsmiddelfirmaet Collett & Fernand A/S, Asker
MINUTT- VISP er et velprøvet produkt fra lansering på en rekke utenlandske markeder og har en sterk posisjon, ikke minst i USA.
Minutt-visp er et vegetabilsk pulver (på soya og kokosoljebasis), som når det vispes ut med melk gir en velsmakende lett og luftig krem. Pulveret er ferdig til bruk, og skal ikke tilsettes sukker. Anvendelsesområdene er mange. Kort sagt kan man si at det erstatter kremfløte i de aller fleste tilfellene. Har man ikke vanlig melk for hånden, går det godt an å benytte skummet melk - eller tørrmelk og vann.
TÅLER LANG LAGRING
Melken bør være « kjøleskapkald » før tilberedn ingen starter. Det er ogs å en fordel om både v ispebollen og vispen er kald.
Pulvere t i uåpnet pakke er meget holdbart. Pakken skal imidlertid oppbevares tørt - ikke i kjøleskapet .
Ferdigpisket Minutt- v isp kan oppbevares i kjøleskapet en hel uke For servering etter lengre tids oppbevaring kan man spe på med to spiseskjeer melk - og røre lett for å « piske » opp konsistensen Det n y e produktet blir ikke surt.
SLANKEKOST
Den vegetabilske kremen er kalorifattig - et meget viktig moment i mange husmødres husholdninger. Kaloriinnholdet i den er bare halvparten av krem vispet a v kremfløte En spiseskje ferd ig pisket Minutt-visp inneholder 16 kalorier. Ved å vispe pulveret ut i skummet melk reduserer man kaloriinnholdet med 25 %. Til majoneser f. eks. kan man erstatte matoljen med Minutt-visp blandet ut i vann - for
å få en mindre kaloriinnholdsr ik majones
SLIPP FANTASIEN TIL!
Det nye produktet er ypperlig på frukt-coctails , kompotter , geleer , puddinger , fruktsupper ,på fr iske eller hermetiske bær og frukter. Velegnet til riskrem , trollkrem eller i fromasjer.
M inutt-visp kan fr y ses til iskrem Ved å tilsette smaksstoffer som vanilje , krokan og sjokolade får man den deiligste iskrem for dessertbruk
DET ER BILLIG
Collet & Fernand's nye såkalte « margarinprodukt » er meget rimelig. I pakke koster kr 2 ,25 og gir ½ liter krem . Tils v arer ½ liter kremfløte som koster kr 3 ,65 •
MINUTT - VISP produseres a v General Foods og distribueres i Norge av Collet & Fernand A/S Pakninger til bruk i konditorier m. v. vil bli produsert.
Bakteriolog Else Jansen
Vi synes ikke det det. Gjær er levende vesener Det vet vi som arbeider med den Derfor steller vi så godt med gjæren vår . Det kreves nemlig meget av en god gjær Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne , god holdbarhet og jevn konsistens Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn, sørger for at den «trives». Og hele tiden kontrollerer vi , om og om igjen. Vi synes at det er
Kontrollerer vr for irneget?
best å være sikker Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet.
GJÆRFABRIKKEN
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
Presentasjon av ukepressekampanjen 1969
Minst 963.000 husmødre ( totalt i landet ca. 1.200.000 husstander) vil i løpet av høsten 1969 se disse annonser for brød.
Husmødrene er landets viktigste innkjøpssjefer og bestemmer utviklingen av våre spisevaner. Vi må derfor forsøke å påvirke husmødrene til å bruke mere brød istedetfor poteter til alle måltider hvor brødet passer, og hvor poteten tidligere har vært dominerende. For å klare dette må vi motivere husmødrene til å endre sine matvaner på dette punkt gjennom en riktig psykologisk motivering, noe vi har forsøkt på de tidligere annonsekampanjer og i høstens kampanje. Vi er fullt på linje med brødkampanjer i ukepresse. og kvinneblader i en rekke andre land i Europa og i Amerika når vi gjør dette.
Følger De opp?
Det er meget enkelt. - Lag en plakat størrelse 1 m x 70 cm med en tekst skrevet med spritpenn: «BEDRE MED BRØD!
DUFTENDE FERSKT FRA BAKEREN»
'aj, :r_:~ -t-, ·, f:_ 0
lnnry kningene er følgende: Alle Kvinner, Det Nye, Kvinner og Klær, Norsk Ukeblad, Hjemmet, A-magasinet,
Kjøp de ukeblader vi annonserer i (se innrykningsplanen) klipp annonsene ut og kleb disse opp på et stykke kartong. De har da de fineste fargeplakater De kan tenke Dem i Deres butikk. Det ville være å håpe at denne enkle fremgangsmåte blir benyttet av riktig mange bakere i løpet av kampanjeperioden. Lager De også en utstilling av de brødtyper som egner seg til varm mat, som f.eks. pariserloff, rundstykker, kuvertrundstykker. suppebrød etc., er vi temmelig overbevist om at De vil kunne merke økning i Deres omsetning. Og glem heller ikke plakater i kjøpmennenes brødavdelinger.
Med hilsen
li'l'IM,vm.1
Godt bakverk krever riktig verktøy
BJØRN
MIKSEREN
oppfyller alle krav
Hurtigere bearbeiding gir større volum.
Se maskinens nette form, studer dens verktøy.
Trinn løst gear.
Enkel å holde ren.
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.
Didr. Andersen & Søn A/5
BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM
HVETEN - verdens mat
Verdens hvetehøst for produksjonsåret 1968/69 er beregnet til 292 mill. tonn. Det er ny rekordavdeling - 10 mill. tonn mer enn i det tidligere rekordår 1966/67. Det var Australia og Asia som viste den relat ivt største stigning.
Den internasjonale hvetehandel som i 1967 / 68 lå på 52 mill. tonn , ser ut til fortsatt å ligge på noenlunde samme nivå.
Den norske importen av hvete til mat var i 1968 267.400 tonn. Importen av matkorn i alt var dette året 317.500 tonn.
De viktigste leverand ø rland til dette var Sverige med 19,0 %, Canada 18 ,2 %. Australia 17,7 %. Frankrike 14,8 %, USA 14 ,3 % og Sovjet-Samveldet 11,3 .
STATENS KORNFORRETNING
Dagningen-reportasje førte til landsinnsamling av gammelt bakeriutstyr
Vi har sale.se# fra avisen Dagningen, Lillehammer
I siste nummer av bladet «Baker-konditor» slås det stort opp at man satser på å få alle landets bakermestre med på å sende gammelt bakeriutstyr til Maihaugen. Bakgrunnen er en reportasje Dagningen brakte for en tid tilbake hvor det ble slått til lyd for dette.
Det er på det rene at direktør Fartein Valen-Sendstad på Maihaugen er interessert i at et bakeri etableres på Maihaugen. Bakermester Ole Chr. Myhre i Lillehammer som er formann i det lokale bakerlaug, går også inn for saken.
Man vet at det skjuler seg meget i Maihaugens inner s te kamr e og en god del bakeriutstyr er beh ø rig katalogisert. Samlingene har i flere år vært på utkikk etter et velegnet bakeri, men til nå har man ikke festet seg ved noe spesielt. Etter at Baker- og Konditormestrenes Landsforening med formannen, bakermester Bjarne Landvik på Notodden, i spissen er blitt interessert er det et berettiget håp om at denne saken kan realiseres.
Bakerhåndverket er et gammelt håndverk som avgjort bør få en fremtredende plass på Maihaugen.
Det som nå blir gjort, ifølge «Baker-Konditor» er at samtlige bakermestre i Norge blir kontaktet med henblikk på å få tilsendt gammelt utstyr. Vi skulle tro Lillehammer Håndverkerforening vil gjøre et fremstøt i saken nå når
ELDSTE BAKERI.
Artikkelforfatteren mener at dette bør flyttes snarest til Maihaugen-samlingenes nye bakeri-avdeling.
den er kommet såvidt godt i gang
Som tidligere nevnt er det planer i gang for å reise et bakeri på Maihaugen og Baker- og Konditormestrenes Landsf oren ing har anmodet alle bakermestrene i landet til å sende inn gammelt bakeriutstyr til oppbevaring på Maihaugen. Når det er snakk om hvilken bakeritype man eventuelt skulle velge på Maihaugen har man ikke festet seg ved noe spesielt. Men i Lillehammer har man en gammel bakeribygning intakt, nemlig der hvor bakermester 0. F Myhre
startet i 1857 Gården eies i dag au kj ø pmann Håkon Myhre-Nielsen, og bakeriet brukes som lager. Dagningen har vært i kontakt med formannen i bakerlauget i Lillehammer, bakermester Ole Christian Myhre, om saken og han mener at bakeribygningen i Storgaten 35 er velegnet. Det var Myhres bestefar som startet bakeri der , og foruten bakeri rommer huset svenneværelse i 2 etasje pluss en del andre rom. Det er selvsagt mange ting som bør ordnes her, blant annet om Håkon
LILLEHAMMERS
GAMMEL OG NY TID - HÅND I HÅND VED MJØSA:
Gammel bygning til Maihaugen
(forts fra forrige side)
Myhre-Nielsen i det hele tatt er interessert i å få flyttet huset til Maihaugen, og om museet vil ha akkurat det huset.
Det er Lillehammers eldste bakeribygning, men hvor gammel er ikke godt å si eksakt. Bakermester Jørgen Kristiansen har også dre• vet bakeri der.
Når det gjelder mulighetene for å få flyttet en bygning av dette slaget til Maihaugen, opplyser Ole Christian Myhre at man har noen tusen kroner stående i håndverksavdelingen på Maihaugen. Man vil nå undersøke muligheten av å få løsgjort disse pengene slik at man kan få satt arbeidet i sving.
Formannen Lillehammer Håndverkerforening, rørlegger• mester Johs. Chr Haug sier til «Dagningen » at man vil sette ned en komite som skal ta seg av dette arbeidet. Man anser det som en meget viktig sak at bakerhåndverket blir representert med egen bygning på Maihaugen.
Orak.
(forts fra side 227) RÅDGIVENDE KONTAKTUTVALG
bakninger er kommet til at br ød med inntil ca. 25 % byggmel har hatt en bedre skorpe og holder seg saftigere i lengre tid enn brød bakt uten byggmeltilsetning.
På møtet i Bergen demonstrerte bakermester Holm brød som var bakt ca. en uke tidligere i
VIL LILLEHAMMERS PRIVATE BAKERIER TA SITT BRØD FRA
DET PLANLAGTE STORBAKERIET?
Det foreligger som kjent planer for et fabrikk-bakeri i Lillehammer der en rekke samvirkelags-bakerier har til hensikt å gå sammen. Leveransene fra fabrikkbakeriet er tenkt å dekke store deler av Oppland fylke.
Dagningen har hatt en samtale med formannen i bakerlauget i Lillehammer bakermester Ole Christian Myhre som mener at også de private bakeribedriftene burde ta brød fra den nye fabrik. ken. i hvert fall de mest alminne• lige brødsorter. Fortsatt måtte det være anledning for den en-
han s bakeri i Troms ø. Det forelå prøve av sl>. ve! husholdningsbrød som kneippbrød med tilsetning av ca 25 % byggmel. Husholdnings • brødet hadde kanskje et noe mindre volum enn brød uten bygg• meltilsetning mens kneippbrødet i alle deler viste utmerket brødkvalitet.
Bakermester Holm har vist en prisverdig interesse for norsk byggmel. og de vellykkede forsøksresultater som her forelå ble omfattet med stor interesse.
keite baker å produsere sine spesialiteter og at man selvsagt opprettholdt konditoriene sine.
Varehussjef Ragnvald Lysaker i Lillehammer Samvirkelag synes tanken om levering til de private bakermestrene høres interessant ut og dette vil bli vurdert. Ellers kan Lysaker opplyse at den endelige avgjørelse om bygging av bakeriet ennå ikke er tatt av styret i NKL. Blant annet har man ikke fått full avklaring på tomtespørsmålet. men en ligger i forhandlinger.
NY OPPSKRIFT I SVENSK LEDELSE
Som administrerende direktør for et nyopprettet fond for forskning og informasjon på brødområdet er utnevnt nåværende adm. direktør for Brodinstitutet; Carl Henrik Galfve
Han tiltrådte sin nye stilling 1. juli. Bak fondet - hvis navn ikke er endelig fastslått - står Sveriges Bageriidkareforening, Kooperative Forbundet och Svenska Kvarnforeningen.
Der gikk den siste formkaken allerede! Trio margarin for vellykket bakst - og vellykket salg! Spesialmargarin for formkaker og småkaker.
Trio margarin har korrekt bakekonsistens året rundt. Den lar seg lett piske opp og gir stort volum. Triokaker - et fristende syn for alle kakeelskere. Trios utsøkte råvarer gir bakverket den friske, fyldige smak og aroma.
Trio margarin selges nå i 5 kg's og 1kgs stykker. Det som smaker best, selges mest
c()år-e etikdte1<- -
(Til oppklebing på kakebrikker, poser etc )
Også alle sorter selvklebende etiketter.
JOHAN MICHELET A.S - Tromsøgt. 5 b, Oslo GRAFISK INDUSTRI
jpresenterer en NYHET
ELEKTRISK
Vepse & insektdreperapparat
Eliminerer øyeblikkelig all veps - klegg - fluer - møll m.m.
Leveres fra lager
Ene/or handler:
SØREN ISVALD's EFTF.
Rådhusgt. 4- Oslo Tlf. 4142 82 420128
OKI SPESIALPULVERE
"KAMEL" bakepulver, Vanilje krempulver, Småkakepulver og Cakepowder TLF. : SENTR B. 20 8918 Oslo Kjemiske Industri L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik
Smultringmaskin!
Lite brukt Donut Robot 42, automatisk smultringmaskin billig til salgs.
Henv. Helge Hauer, 1920 Sørumsand, Tlf. 72 70 85
3
S{følgr Haftrnpoøtrn" for 61 s~og ørrø
følgrnbr \lrbrørrnbt
arbribrrnrø jf'ællrøbagrrt:
Del' foreligger nu indberetning og status fra akkordstyre (: i aktieselskabet Arbeidernes Fællesbageri 5 akkordforhandlingsbo Selskapet s t artedes i 1894 med e11 aktiekapital paa 2500 kroner, fordelt paa 500 aktier a 5 kroner, og hvoraf 328 aktier var fuldt indbetalt. Aktiekapitalen utvidedes efterhånden til 5500 kr., tildels fordelt paa forskjellige fagforeninger og fagforbund , saasom paa Bagersvendenes Forening , Telefonarbeidernes Forening, Kristiania Arbeidersamfund osv. Ifølge lovene skulde der ikke udbetales i udbytte til aktionærene mere end. 5 ¼ ; det overskydende skulde afsættes til driftsfond , der anvendes til formaal. inden det norske arbeiderparti efter nærmere bestemmelse af dette landsstyre.
Revisol' henleder i sin indberetning opmerksomheden særlig paa følgende punkter:
Der har været mangel paa enhed i ledelsen og som følge heraf mangel paa tilstrækkelig oversigt over driften. Driften har ikke altid. været ledet af fagfolk. Der har været mangel paa tilstrækkelig kontrol. med folkenes arbeidsydelser og mangel paa nøiag:ig kalkulation af varene. I særlig grad paafaldende er det, at der pr, mand har været præster t betydelig mindre arbeide, end hvad. tilfældet almindeligt er i bedrifter i samme branche L ønningskontoen har været betydelig høiere end i andre bagerier med tilsvarende omsætning. Indkjøb og indredning af selskahets eiendom, Smedgaden 49, har fondet sted, uden at selskabet havde midler dertil.
Da vanskelighederne bekyndte at indtræde , for søgtes laan opnaaet hos landsorganisationen , men mødtes med afslag. En henvendelse til Bagersvendenes Fagforbund om assistance, resulterede heller ikke i noget. Da saa kreditorene begyndte at negte selskabet kredit, blev betalingsindstilling en nødvendighed.
At denne ikke fandt sted tidligere kan kritiseres. Aarsagen hertil maa tilskrives den mangel paa oversigt over driften og mangel paa enhed i driftens ledelse, som har gjort sig merkbart gjeldende i dette selskab
Selskabet byder kreditorene gjennemsnittlig 15 % hver 6te maaned fra akkordens endelige stadfæstelse, indtil gjælden uden renter i sin helhed er betalt. Første termin betales 20 % og sidste 5 ¼ ; der hos deponeres en pantobligasjon paa 30 000 kroner i Smedgaden 49 til sikkerhed for akkordens opfyldelse. Dertil vil da medgaa noget over tre aar og udkræves en nettoafkastning af driften stor 10 000 kr. Nogen garanti for akkordens opfyldelse har styret erklært ikke at kunne tilveiebringe, men har det tilbudt at underkaste driften tilsyn , indtil kreditorene er dækkede.
Akkordstyret anbefaler vedtagelse af akkorden.
Akkordstyret finder, at den forhenværende bestyrers og bogholders handlemaade har været i
Jja, bet \lar
bengang
FRA NORSK BAKERTIDENDE FOR 60 ÅR SIDEN
høi grad dadelværdig, men da det ikke har kunnet paavises, at hensigten hermed har været at tilvende sig nogen uberetdget vinding eller nogen saadan har været oppnaaet, finder man ikke tilstrækkelig grund til at henlede paatalemyndighedens opmerksomhed paa forholdet. Bogholderen sees af egne midler at have forstrukket selskabet med 2000 kr. for at hjælpe det over dets van(Vendligst blad om!)
skeligheder. Mod styrets medlemmer eller dets formand finder man ingen grund til at foranledige ansvar gjort gjældende.
Videre sees i «Aftenposten» for 9 /8. en kritik over socialisternes ideer at drive en bedrift uden arbeidsherre. Vi skal ikke nærrr:ere gaa ind paa denne kritik, men vil benyae anledningen til at minde om dette bageris holdninger under konflikter, og især under konflikten i 1906; det vil endnu staa i friskt minde hos de bageridrivende i Kristiania: mærkesystemet og den utilbørlige reklame, som blev gjort fra dette bageris side. Vi finder, at denne: forretning, da ingen person vllde komme til at lide - man staar jo ligeoverfor et selskab, hvis overskud, efterat 5 % er uddelt til aktionærene, skal anvendes til hvilketsomhelst øiemed inden fagforeningen - uden skade kunde forsvinde. Vi kan ikke andet end forundre os over, at akordstyret, der dadler ledelsen for mangel paa tilstrækkelig oversigt, samt mangel paa tilstrækkelig kontrol med folkenes arheidsydelse, videre mangel paa nøiagtige kalkulationer, samt endelig at varebeholdningen var feilagtig optaget, saa regnskabet for ifjor i virkeligheden bragte underskud, kan anbefale et moratorium paa 3 aar uden garanti. Hvis denne skal kunne opfyldes, maa selskahet give et overskud af kr. 10 000 pr. aar netto. Efter det foreliggende fristes man næsten til at tro, at enkelte af vore melleverandører, under skin af at redde sit tilgodehavende i dette selskab, nærmest kommer til at optræde som bageridrivende, hvilket vel ikke kan være velseet inden Kristiania bagerirlrivende.
•
STYRET I B.K.L.F.
Formann: Bakermester Bjarne Landvik, Notodden. Tlf. 10 186 - privat 11 710.
Nestformann: Bakermester Per Samson, Gyldenløvesgt. 8, Oslo 3. Tlf. 56 56 80 - privat 56 33 75. Styremedlemmer: Baker- og konditormester Ørvar Helgesen, Brødfabrikken A / S, Brattørgt 2, Trondheim. Tlf. 28 649 - privat 24 264 Baker- og konditormester Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co., Arendal. Tlf. 23 283 - privat 25 516 Bakermester Knut Skjeldal, Grænsens Dampbakeri og Konditori, Musegt. 70 , Stavanger. Tlf. 22 422 - privat 55 953.
Varamenn: Baker- og konditormester Haakon Hals, A. Hansens Bakeri A/S, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54.
Bakermester Rolf Holm, Tromsø. Tlf. 81 020 - privat 81 021.
Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. kontor og privat 67 55 86.
Storms chem. Laboratorium ½
Enda en nyhet i "Baki" -serien:
ROULADEFYLL
BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak
Nytt svensk matfett
Svenska mejeriernas riksforening ( SMR) skal i samarbeide med sine medlemsbedrifter begynne å produsere og markedsføre en ny type matfett. Et av motivene for å lansere produktet , er et ønske fra Statens institut for Folkhalsan, om økning av andelen flerumettet fett i de svenske konsumenters kosthold.
Varen skal selges under betegnelsen « matfett» . SMR har henvent seg til den svenske regjering med spørsmål om dispensasjon fra visse bestemmelser i næringsmiddelloven for å kunne få tilvirke produktet ved meieriene i Goteborg , Lunnarp og Norrkoping.
Har De husket å melde
Dem på til INTERBAKE -69?
KEMPER ANLEGG!
Kemperanlegg - ,,Rotator" tralleovn og "Rego Libelle" hurtigeiter gir Dem en sikker produksjon.
Vi kan vise Dem maskinene og ovnene i bruk.
KEMPER BRØDAGGREGAT
KEMPER ELTEMASKIN
KEMPER SIKTEMASKIN
Tenk Dem tanken: forenklet produksjon
Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !
Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!
Sats på smak og kvalitet.
Det er
det folk vil ha!
Våre wienerfyllmasser er billige råstoffer. Fyll mer i wienerbrødene og kringlene. Det gir et hedre og mer velsmakende produkt, og vi tror at De selger mer.
Bruk enten våre nye velsmakende produkter:
Hvit Wienerfyllmasse
Hvit Borgermestermasse
eller vår udmerkede:
Brun Wienerfyllmasse
som er markedets desidert mest solgte fyllmasse.
Anvend
Pals
Wienervare
eller
B B B Wienervare Margariner
Markedets heste wienerbrødmargarin til Deres wienerbrød og kringler.
Vår stadig økende omsetning viser at disse to margariner har egenskaper som bakerne liker.
BAK INN DEN GODE SMAKEN MED PALS MASSER OG WIENERMARGARINER!