Baker & Konditor 8. utg. 1968, 67. Årgang

I en tid fremover vil Brødfakta på denne side fortelle litt om hva vi mener begrepet «produktutvikling» står for.

«Verden forandres og menneskene med den ,» sier et ord. Og det er igrunnen ånak nok til å produktutvikle . Vi kan ikke selge de samme varer til forbrukerne idag som for 50 år siden. Ja, enkelte bransjer kan ikke engang selge de samme v arer som i fjor. 0 g denne prosess skjer i stadig raskere tempo JVIem en vare tidligere hadde lang levetid ,

kamkje 100 år , z•il /'arer som produseres idag kanskje /'ære glemt om 5 år. Hadde salget av biler v ært det samme om bilen idag hadde sett ut som ovenfor? Eller hva med komf y ren fra 1900 eller grammofonen fra 1920 eller endog fra 1945?

Selvsagt forandres ikke alle varer like hurtig. Brødet og kakene f. eks. er vel stort sett de samme nå som for 100 år siden. Hvor lang tid tilbake må De gå før De finner en dato hvor de bevisst har gått inn for å endre

noe på Deres varer? 2-5-1025 år? Men hvordan kan De da vite om De varer og det vareutvalg som De idag har er det vareutvalg som gir det største salget ( og den største fortjeneste)?

Kanskje Deres varer og vareutvalg skulle vært annerledes? Og begynner De først å tvile på om Deres vareutvalg og Deres kvaliteter er de riktige (hva man ellers etter vår mening alltid bør gjøre), må man starte <<produktutvikling». Mer komplisert er det ikke.

Fortsettelse i neste nr. av BK.

Denne

Rasionaliser Deres produksion av FORMKAKER og KAKEBUNNER

med BENIER fylle- og veiemaskin

* NØYAKTIGE VEKTER

* MEGET ARBEIDSBESPARENDE

* KAPASITETEN ER REGULERBAR VED FOTPEDAL

* MAKSIMUMSKAPASITET: 40 SLAG PR. MINUTT

* VEKTOMRÅDE: 100-800 gram

* TAR OGSÅ MASSER MED FRUKTER OG KORINTER

* ENKELT RENHOLD

* MEGET LETT Å BETJENE

* KJØRBAR PÅ HJUL

* LITE PLASSBEHOV

GULVPLASS: 50 x 80 cm.

Flere maskiner er nu i drift også i Norge. Be om tilbud og la oss forklare alle fordelene nærmere for Dem.

Spesialforretning i maskiner:

RASJONALISERING ER TIDENS LØSNING, EN AV VARE MANGE

MASKINER SOM HJELPER DEM MED DETTE ER:

HELAUTOMATISK SMULTRINGMASKIN

ARBEIDERBLADET har skrevet om denne maskinen: « Det er bare å fylle deig i den ene enden og maskinen klarer resten - utstansing , steking og vending . Dette er grunnen til at v i alltid får nøyaktig samme brunfarge på kjøpesmultringer .»

Bildet viser Helge Bøhren fra utstillingen «Dagens Husholdning » i Oslo HJALMAR A. AlVIUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

BAKER• KONDITOR

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

AUGUST 1968

INNHOLD Side

Bryllupskak en 2 I 2

Fransk brødpropaganda 215

Styremøte i BKLF 2 I 6

Wilh elm Hoff in memoriam 217

Hvordan g å r det med brødforbruket? 219

Duell 220

Har vi faste kund er? 221

Oversi 1 , t ov er bakerima sk iner VI : Rundvirkere etc . (223-226)

Snarkjøpskonditori? 227

Det lille intervju 228

Moderne bakemetoder 230

Mot en bakgrunn av mørke skyer tegner seg vårt populære kronprinspars bryllup som en lys og gledelig begivenhet. Det er morsomt at Oslo Baker- og Konditorlaug har fått være med og gi sin tributt gjennom den bryllupskake som vi gir en utførlig omtale inne i bladet

Den er samtidig et vitnesbyrd om det høye faglige nivå som vår hjemlige konditorstand kan oppvise , og mesteren bak verket , konditormester Rolf Bjerke , fortjener all mulig honnør for sin innsats Gledelig var det også å notere seg den interesse som den: tillyste pressekonferanse hadde vakt, der man så representanter fra dagspresse, ukepresse, Norsk Telegrambyrå og Associated Press , samt ikke å forglemme Fjernsynet.

Etter alt å dømme står vi nå foran en snarlig opphevelse av de gjenværende maksimalpriser på brød De fleste vil hilse dette med glede , da man derved endelig kan komme over til det eneste sunne prinsipp , at hver vares pris kan fastsettes i forhold til det den virkelig koster i produksjon. Men friheten reiser også sine problemer. For det første stiller ordningen krav til bakernes evne til å kalkulere , og, som det ble fremholdt på siste styremøte i Landsforeningen , bør man nok også ha bedre kjennskap til Prislovens bestemmelser enn mange har i dag - man kan komme i skade for å gjøre gale ting av ren uskyldighet. Det kan bli behov for en god del opplysningsvirksomhet , noe som også Landsforeningens styre er oppmerksom på. På grunn av ulike lokale forhold kan prisene komme til å variere fra sted til sted , og man kan regne med at aviser og publikum vil følge godt med. Dette understreker også behovet for korrekte kalkyler.

Redaktør:

D r. techn Arne Schulerud Teknologisk Institutt - Oslo D ep. Tlf 20 45 50

Annonser og abonnement:

St Olav sg r. 28. Tlf 20 22 49 - 20 23 25

Forretningsfører og anwarlig utgiver:

Heinz-Georg Windingstad Telefon privat 26 92 36

NR. 8 - 1968

l6rpllupøkahrn

Som vi har nevnt i en notis i et tidligere nummer , har Oslo Baker- og Konditorlaug forært bryllupskaken til Kronprins Haralds og frk. Haraldsens bryllup. Når dette leses er den store begivenhet allerede blitt historie , men den historie som ligger foran oppbyggingen av en slik kake vil vekke interesse blant alle som interesserer seg for konditorfaget, eller la oss i dette tilfelle heller si konditorkunsten.

For et kunstverk var den, den to og en halv meter høye kake som ble presentert for pressen i Oslo Håndverks- og Industriforenings lokaler tirsdag den 27. august, to dager før bryllupet. Laugets oldermann , Per Samson , fungerte som vertskap for journalistene ved en liten mottakelse og ga en del alminnelige opplysninger før man slapp inn i det tilstøtende rum hvor kaken sto

Mester for verket er konditormester Rolf Bjerke, assistert av konditormester Gunnar Frivold Selve utførelsen hadde krevet ca . 120 arbeidstimer , heri ikke medregnet de sikkert ikke få timer som medgikk til planleggingen. Kaken er bygget som en engelsk wedding kake i syv etasjer , alle laget av engelsk plumkake med frukter , trukket med marsipan og glasur. En kake av denne type er holdbar og trenger ikke å oppbevares i kjølerum Den er som nevnt 2 ½ meter høy og veier ca 120 kilo, hertil kommer ca 30 kilo for stativet med de bærende søyler. Det medgikk 10 kilo smør , 10 kilo farin, 14 kilo mel , 26 kilo frukter , 50 kilo marsipan , 1 liter konjakk , 1 ½ liter rum og 200 egg Kaken vil som man skjønner , strekke til for atskillige hundrede gjester.

Ny ekspedisionstid

Hig. styrevedtak er kontortiden med virkning fra I. september 1968: mandag - fredag kl. 08.30-16.00 lørdager stengt.

St. Olavs gate 28, VII, Oslo I - Tlf. 20 22 49-20 23 25 Kontorsjefen privat 26 92 36

Oppbyggingen av kaken tok en åtte dagers tid Da selve plumkakene var ferdige skulle de dynkes med konjakk og rum , så skulle de aprikoteres, overtrekkes med marispan og glaseres tre ganger, før de håndgjorte dekorasjoner kunne settes på. Innimellom de enkelte operasjoner skulle kakene ha tid til å tørke eller herdne , så man skjønner at planleggingen måtte være grundig , og arbeidet begynne i god tid.

Foruten den hvite garnering er det på siden av alle etasjer anbrakt monogrammer i gull med H og S flettet i hverandre , og små hjerter i gull. Nederst er hver etasje kantet med sølvbånd Toppstykket er prydet med en krone i gull, inni denne en brudepar-figur , omsluttet av et hjerteformet ornament med sløyfe . På de øvrige avsatser finnes en cupido , en seilbåt ( med henblikk på Kronprinsens yndingssport) , og røde hjerter i blåst sukker. På nederste etasje står broen i hvitt med en gull bryllupskaret , trukket av hvite hester. På alle etasjer er festet grønne myrtekvister , og små « vinger» av hvit tyll på hver etasje bidrar til å gi kaken et luftig preg.

Kaken skal bringes til Slott e t om aftenen på bryllupsdagen , og bare transport og oppsetting av en så stor kake krever megen omhu - den underste etasje m e d det spesiallagede bord som den står på veier omkring 80 kilo.

Ved bruken skal toppstykket tas av og oppbevares Det neste skal reserveres for et senere , mindre selskap , og det tredj e blir så lø ftet ned for at bruden kan skjære det opp. Slottsforvalteren har på forhånd fått fagmessige instruksjoner om fremgangsmåten, og vi tviler ikke p å at kaken blant de høye gjester blir påskjønnet etter fortjeneste.

Oldermann Per Samson beundrer verket sammen med skaperen, konditormester Rolf Bjerke.

REVENT

2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.

TIPE tralleovner • I spissen for utviklingen

TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende luftstrøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Eneforhandler for Norge

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelt.tralle eller 2 enkelttraller.

Telefon: *20 50 40, verksted 3717 64

Fransk brødpropaganda med suksess

Vi har tidligere omtalt hvordan man i Frankrike har satset enorme midler på en omfattende brødpropaganda Etter at tallene for 1967 viser at nedgangen i melforbruket nå er stanset , etter at forbruket hadde vært sterkt avtagende i en rekke år, kan det være interessant å se på de midler man har brukt.

Midlene er stort sett stilt til rådig het av den franske mølleindustri , selv om landbruket og bakernes organisasjoner har tatt del , og man har hatt medvirkning fra legehold.

Samtidig som man la frem propagandaplanene for 1968 , fremholdt møllenes organisasjon at den innsats som hadde vært gjort, har vært en sterkt medvirkende faktor til å stanse nedgangen i mel- og brødforbruket, og at man derfor akter å følge opp etter de samme retningslinjer

For det første vil man gå inn med avisannonser, som legges opp så at de passer for de blader hvor de rykkes inn. I damebladene vil man sål~des legge vekt på oppskrifter på forskjellige måltider , hvor man samtidig angir de brødtyper som passer best i hvert tilfelle. Man mener at denne appell til kvinnenes interesse er helt avgjørende , for det er husmødrene som velger kosten til hele familien. I den medisinske presse vil man peke på det faktum at til tross for at franskmennene spiser mer brød enn i mange andre land , så har man ingen overvektsproblemer I

Le Figaro for 27. februar i år tar man en sammenligning med gjennomsnittstyskeren , og minner om at franskmannen slett ikke er tyngre. Er dette et spørsmål om kosthold eller et utslag av forskjellig levesett? Statistisk sett veier en franskmann 70 kilo og den franske kvinne 59 , hvilket er 5 kilo mindre enn tilsvarende for tyskere. Hver tredje tysker veier mer enn 80 kilo mot bare hver femte franskmann, og for kvinnenes vedkommende veier hver tredje Gretchen mer enn 70 kilo, mot bare en av syv franske kvinner.

I den medisinske presse vil man også gi utredninger om brødets næringsverdi , dets innhold av mineraler og vitaminer , og særlig B-gruppens vitaminer, hvor nettopp brødet er den viktigste faktor i kostholdet.

Franskmennene er som vi vet interessert i god mat , og propagandaen på dette område legges i hendene på profesjonelle journalister og matskribenter Man vil oppfordre slike skribenter til å si hvor man kan få god mat og godt brød , likesom man vil beskrive de mange varianter av brød som lages i Frankrike og hvilke måltider de bør brukes til.

Til propagandaen i fjernsynet har man alliert seg med en ekspert som har laget en rekke utmerkede filmer. Man vil lage «publicity » filmer om stjerner fra forskjellige land, som ønskes velkommen til « landet med det gode brød». Også radioen skal bringe stoff om brødet.

Omkostningene ved propagandaen i 1967 fordeler seg slik:

Annonser i aviser og magasiner 117 000 fres Radio (Luxemburg, Monte Carlo, Radio Sud) 298 999 » TV (18 sendinger) 276 000 » Plakater til bakere og særtrykk av artikkel I Match 130 000 »

Medisinsk fagpresse 4 500 »

Publikasjon av reseptbok . 279 000 »

Bidrag til FAO' s bok «Hvete i menneskets ernænng» 8 500 »

I alt 1113 500 fres, eller ca. 1,6 millioner kroner på ett eneste år! Man håper å kunne arbeide med et lignende budsjett i 1968.

Til alle Frankrikes bakere har man sendt et sirkulære med opplysninger om forskjellige faser i brødpropagandaen og samtidig er medsendt en plakat som viser et tiltrekkende velbakt brød og en skive av brødet. Alle bakerne oppfordres til å henge opp denne plakaten i sine vinduer

Ifjor ga man ut en bok om « Det tradisjonelle kjøkken og sandwiches av idag », godt redigert med tiltrekkende utstyr , og til gratis fordeling Det ble en formidabel suksess. Allerede før den utkom , innløp det bestillinger fra forskjellige skoler på hele 175 000 eksemplarer! Denne gratisutdelingen kan man ikke holde på med i lengden, så neste opplag vil man beregne seg en liten pris for

Man har lagt merke til at i mange restauranter som ellers er bra , har det brød som serveres til måltidene ikke vært av god nok kvalitet, og at det lett kunne forbedres. Brødet har undertiden ikke vært ferskt, eller det har ligget oppskåret for lenge så det har begynt å tørke. Dette hender spesielt om aftenen , enda det ikke er vanskelig i Frankrike å finne bakere som er villige til å levere ferskt brød dagen igjennom

Man har kontaktet representanter for restaurantnæringen , som har vist seg meget sympatisk innstilt overfor kvalitetskampanjen . Møllerne håper også at alle aviser som skriver om mat vil legge vekt på betydningen av at der serveres godt brød.

Som et a propos til det ovenstående kan vi nevne en amerikansk reaksjon: I USA spiser man omtrent halvparten så meget brød som franskmennene, men der er altfor mange overvektige Kanskje man skulle snu propagandaen om, og si at når amerikanerne er tykke, er det fordi de spiser for lite brød?

STYREMØTE I

LANDSFORENINGEN

Landsforeningens styre hadde møte den 28. august. Foruten styrets medlemmer møtte representantskapets ordfører , Kaare Nordby. samt konditormester Tor e Warland , Stavanger , og bakermester Harald Henriksen , Fitjar.

Før møtets begynnelse mintes formannen tidligere styremedlem Wilh. Hoff som var gått bort , og lyste fred over hans minne.

En del tidligere saker og styrevedtak ble referert. Der var innmeldt et nytt medlem, mens 9 var gått ut , for det meste som følge av opphør. Formannen meddelte i denne sammenheng at medlemstallet nå går ned mot 600, og hvis denne nedgang skal fortsette kan det få konsekvenser for kontingentinngangen.

Deretter fulgte en redegjørelse for forløpet av prisforhandlingene med en inngående debatt. Man var enig om at den prisløsning man hadde fått ikke var tilfredsstillende , og at man hadde måttet vente lenge på å få den tross iherdig pågang fra bakernes representanter. Løsningen måtte dog betraktes som midlertidig, da L ønns- og Prisdepartementet ville gå inn for å anmode Prisdirektoratet om å oppheve maksimalprisene fra ca. 1. oktober. Det fremkom at NHIF og dets direktør Høstmark hadde engasjert seg meget sterkt i arbeidet for å oppnå disse resultater og styret hadde gitt uttrykk for sin anerkjennelse overfor direktøren

Helgesen trakk frem de problemer som ville melde seg når man skulle begynne med fri prisfastsettelse for de tidligere maksimalprisbelagte varer. Pakkeomkostninger burde innkalkuleres, forhandleravansen spilte inn. Alt dette vil være forskjellig fra sted til sted, så saken må løses på de lokale plan , og dette kan muligens fore til nokså store prisvariasjoner fra sted til sted. Forutsetningen må være at bakerne forstår å kalkulere sine varer , men konkurransen bakerne imellem kan også bety meget for de priser man bestemmer seg for. Det trengtes en del opplysningsvirksomhet. og et forslag til sirkulære vil bli sendt styremedlemmene til uttalelse før det sendes ut til medlemmene.

Harald Henriksen mange bakere hadde mente for at lite kjennskap til prislovens bestemmelser. og formannen var enig i at et opplysende sirkulære var på sin plass

MEDLEMMERI

kontingenten betalt?

Komiteen for opprettelse av et cerealinstitutt hadde hatt møter med representanter for Statens kornforretning og med Brødfaktas arbeidsutvalg. Siden Kornforretningen ikke hadde villet gå inn for det forslag som komiteen hadde lagt frem, tar man nå sikte på å etablere cerealinstituttet i løpet av høsten med et redusert finansgrunnlag og sette igang den virksomhet som er mulig med de midler man får til rådighet. Dette vil si oppgaver på det merkantile område , til dels i samarbeid e med Brødfakta. Dette ville bli lettere etter at BKLF' s kontor nå har ansatt en bedriftsøkonom. Da Kornforretningen har sagt seg interessert i å utvide virksomheten ve d Bakerlaboratoriet , håper man at dette må kunne påta seg teknisk konsulenttjeneste i større grad enn hittil.

En av de saker som var oppe på landsmøtet. gjaldt retningslinj ene for Landsforeningens fremtidige virksomhet , og det ble fattet vedtak om å nedsette et utvalg til å utrede denne sak. Styret foreslo derfor følgende medlemmer til dette utvalg:

Prod.sjef Hanæs , varamann Bj. Bratsberg Erik Hauge, varamann Sørum Halvor Brun , varamann 0. K. Myhre Olav Lindvig , varamann Sv. Thorstensen K. P. Nordby , varamann Martin Nordby Harald Henriksen varamann Lillegaard

Tore Warland , varamann Eyolf Erichsen. Vestlandsk Bakerforbund hadde uttalt ønske om å bli tilsluttet Landsforeningen gjennom kollektivt medlemsskap. idet man ikke fant det hensiktsmessig å påtvinge forbundets enkelte med-

lemmer noe medlemsskap i Landsforeningen . Formannen gikk inn for den foreslåtte ordning, men pekte på at man samtidig burde sende de medlemmen e av Vestlandsk Bakerforbund som ikke står i Landsforeningen en redegjørelse for de fordeler som et medlemsskap i denne medfører.

I redaksjonskomiteen for Baker og Konditor er Aschim gått ut. da han er gått over i annen virksomhet. I hans sted ble oppnevnt Finn Christensen , som er ansatt som faglærer ved Yrkesskolen på Sogn i Oslo

I det utvalg for konditorsaker som ble nedsatt under representantskapsmøtet etter Landsmøtet, har J. Tobiasson meddelt at han ikke kunne delta. I hans sted ble oppnevnt John Møllhausen jr. De andre medlemmer er Terje Helgesen, Bergen , og Eyolf Erichsen , Trondheim , med varamenn Bastian Reimers . Bergen, og Kaare Nordby.

Til de stipendier som skal utdeles fra Fagskolefondet til studier ved Konditorfackskolan i Uppsala hadde det meldt seg tre søkere Den ene av disse ble anbefalt av styret, en annen ble anmodet om å sende inn flere opplysninger mens den tredje som er bosatt i Sverige og har arbeidstillatelse der , vil ha adgang til å søke svenske stipendier.

Da kasserersken ved Landsforeningens kontor sluttet i sommer , hadde man ansatt en bedriftsøkonom hr Lillevik , som vil kunne gjøre meget mer nytte enn en kontordame og avlaste kontorsjefen for en god del av det arbeide denne ikke kan overkomme alene Der foreligger en del vesentlige oppgaver med kostnadsberegninger og bedriftsregnskaper , og foruten arbeidet som kasserer og bokholder håper man at

W ilhelrn Hoff er død

Meldingen om Wilhelm Hoffs plutselige bortgang kort etter fylte femti år har fylt alle hans kolleger og venner med vemod. Vel visste man at han hadde vært rammet av sykdom, men han lot til å være kommet over dette, og det kom som et sjokk at han likevel ikke skulle bli eldre Så meget og så godt arbeide som han

bedriftsøkonomen kan sette gang en omlegning av kontorets bokholderisystem, da det nåværende er helt foreldet.

Det forelå et uformelt forslag om at landsmøtet 1970 henlegges til Kristiansand, og andre forslag er ikke innkommet. Styret vil derfor anmode representantskapets medlemmer om å ta stilling til forslaget , når videre opplysninger er innhentet. Man tok foreløbig sikte på tiden 1.-3 juni 1970 , idet der også er forutsatt en faglig kongress.

Det ble opplyst at referatet fra den faglige kongress i Bergen var under trykning og snart kunne utsendes En del tiloversbievne eksemplarer vil kunne kjøpes fra Landsforeningens kontor til en pris av kr 10 pr stk Noen overliggende referater fra tidligere faglige kongresser kan utdeles gratis til interesserte. 211

hadde utført for sine kolleger og deres organisasjoner , hadde vi håpet fortsatt å få nyte godt av hans innsikt og klokskap. Alle som kjente ham , lærte å sette pris på ham, og han vil bli savnet av alle som hadde med ham å gjøre.

Wilhelm Hoff tilhørte en av landets eldste bakerfamilier . Firmaet ble grunnlagt for omkring 100 år siden , og Wilhelm Hoff var fjerde generasjon som sto i spissen for foretakendet. Han ble utdannet som baker i bedriften. og i 1943 ble han juniorsjef. Ved farens død noen år senere overtok han ledelsen. Bedriften ble etterhvert modernisert , og er nå blant de mest moderne i landet med stadig stigende omsetning.

Wilhelm Hoff hadde flere tillitsverv Han var i mange år oldermann i Trondhjems Bakerlaug. Da bakerne og konditorene i 1964 gikk sammen i Baker- og Konditormestrenes Landsforening , fortsatte han som laugets oldermann i Trondheim. Han har vært viseformann i Bakermestrenes Landsforening og var nå medlem av representantskapet og valgkomiteens formann i Baker- og Konditormestrenes Landsforening. Wilhelm Hoff har også vært medlem av representantskapet i Den Nordenfjeldske Kreditbank, De Norske Gjær- og Spritfabrikker og medlem av forstanderskapet Trondhjems Sparebank.

Blant hans øvrige tillitsverv kan nevnes at han i flere år var formann i KNA's Trondheimsavdeling og den første formann Trafikkrådet som ble opprettet i 1955.

Wilhelm Hoff var et fint og nobelt menneske En god kollega og en god konkurrent . sier en av hans yrkesbrødre. Han var avholdt av sine mange funksjonnærer .

Selvregulerende, smarte og

hygeniske hodeplagg!

KVALITETS PRODUKT

Rimelig i anskaffelse Bruk og kast - Ingen vask

Øk Deres salg - legg produktene frem hygienisk og delikat pakket i Stelaten folie. Vi leverer poser i alle dimensjoner, enkelt flatlagt, med innvik og rundsveis Våre maskiner utfører også trykk i fire farger. Stelaten plastemballasje er kva_ litetsemballasje. Be om tilbud .

Lekkert og lettvint

Slik bør wienerfyllmassen J,'ære og slik blir den med MC-Pulver for Wienerfyllmasse.

På 2 minutter ·kan De lage Deres egen wienerfyllmasse til kr. 2.10 pr. kg.

Det er bare å blande like deler vann og MC-Pulver for Wienerfyllmasse, røre sammen, - og den lekreste wienerfyllmasse er ferdig til bruk.

MC- Pulver for Wienerfyll.masse leveres i sekker a 25 kg.

MCBAKER·OG KONDITORSERVICE

Hvordan går det med brød/orbruket?

Dette spørsmålet interesserer ikke bare oss , men bakere i alle land hvor der brukes brød. Den internasjonale bakermesterunion har derfor innhentet opplysninger fra en rekke land , og her er det man er kommet frem til :

For det første, at nedgangen i brødforbruk er merkbar i de fleste land. Årsakene søker man dels i lettere arbeide og kortere arbeidstid, som betinger et mindre energiforbruk, og dels i det økede utvalg av andre matvarer og større pengerikelighet

På den annen side håper man jo at nedgangen snart må stanse opp eller kompenseres av den økende befolkning.

Hvordan utviklingen har vært , ser man i det følgende: Portugal har et melforbruk på 146 kilo pr. person og år Hellas har 120 kilo pr . år mot 174 kilo i 1965 og 197 i 1953. I Frankrike ligger forbruket på 90 kilo Nedgangen har vært 0 ,75 til 1 prosent pr. år , men forbruket ser nå ut til å ha stabilisert seg.

Finland rapporterer 78 kilo , med en nedgang på 1,3 % årlig. Belgia har 69,5 kilo , og nedgangen har utgjort 11 ,7 prosent i løpet av ti år til tross for en befolkningstilvekst samme tid på 5 ,74 prosent

I Tyskland er forbruket i dag 72,5 kilo mot 81 ,2 kilo i 1959 /60, det vil si et fall på 8 ,7 kilo på fem år

Nederland har 70 kilo mot 80 ,8 kilo i 1962, eller en årlig nedgang på tre prosent.

I England brukes ikke mer enn 60 kilo , svarende til 1,095 kilo pr .

uke, mens man under krigen var oppe i 1,530 kilo pr uke Sverige ligger på bunnen med bare 40 kg

Man har jevnt over iakttatt at brødforbruket er større på landsbygden enn i byene.

Størrelsen av brødforbruket , eller nedgangen, svinger sterkt fra land til land og har tydelig sammenheng med hele levesettet og spisevanene Man skulle for eksempel tro at Frankrike , som har et så berømt kjøkken og god varm mat , skulle komme langt ned i brødforbruk , men her må man huske at brød i Frankrike er en uunnværlig del av hvert eneste måltid og trer i steden for poteter som brukes i andre land Ellers ser det ut til at hastigheten i nedgangen i brødforbruket står i omvendt forhold t i'! stigningen i alminnelig levestandard.

Nedgangen kompenseres for bakere/konditorer til en viss grad ved et øket forbruk av kaker og finere bakervarer som imidlertid betinger forholdsvis lavt melforbruk , men det finn es ingen pålitelig statistikk over fordelingen av melet mellom vanlig brød og finvarer /konditorvarer Hva gjøres der så fra melindustriens side for å motvirke nedgangen i forbruket? Også dette gir den nevnte undersøkelse opplysninger om. Vi får således høre at i Nederland har mølleindustrien satset 600 000 floriner , eller nær 1 million kroner på en opplysningskampanje i avisene, og i Frankrike hadde det kjente blad « Match » i 1967 2 rikt illustrerte sider om mel og brød , likesom fjernsynet regelmessig har pro-

grammer til fremme av brødforbruket. Dessuten har man en kvalitetskomite som stimulerer bakerne til å forbedre brødkvaliteten og salgsinnsatsen , og bakermestrenes forening har engasjert en kjent vitenskapsmann til å forelegge for sine kolleger blant legene alle fortrinn som brødet har som næringsmiddel og helsemessig. Blant annet har han fremholdt at man ikke blir tykk av brød , slik som mange franske leger har forestilt seg

Det svenske br ø dinstitutt omtales også, men vi går ut fra at instituttet og dets arbeide på forhånd er kjent av norske bakere.

I Hellas har bakermestrenes forening under beskyttelse av handelsministeriet bestemt å organ isere en brødets uke med foredrag og filmfremvisninger , utstillinger , radioforedrag og artikler i pressen

Italia har nedlagt et stort arbeide for brødets sak. I et par av landets provinser hadde man i oktober 1967 en stor kampanje , omfattende konferanser om forbedring av brødkvaliteter og brødets næringsverdi , dessuten om brødfremstilling og forskjellige brødtyper , en konkurrans~ om vindusutstillinger, et arrangement med journalister som skulle peke ut det beste brød , propaganda for å spise grissini, et stort møte om brødforbruket med spørreskjemaer til deltakerne, en konkurranse om å finne det beste slagord til reklame for brød , søking etter bakverk som var å regne som lokale spesialiteter , og en fremstilling av brødets rolle i historie, kunst , spisevaner etc.

Praktisk talt alle landene hadde brukt ett eller flere av de ovennevnte midler eller andre tiltak , som å fremstille bestemte brødtyper som merkevarer eller lage spesielle propagandafilmer. (Forts. neste side)

I julinummeret av B.K. hadde redaktøren et referat fra et besøk i Ankerbrotfabrik i Wien. Interes-

På grunnlag av de undersøkelser som er gjort, har man trukket ut en del interessante erfaringer:

Kampanjer for øket mel- og brødforbruk er meget kostbare hvis man vil nå hele befolkningen. Skal slike kampanjer ha hell med seg, må man samtidig understreke kvalitetskravene overfor bakerne. Ofte vil det svare seg å sette propagandaen inn for ett bestemt produkt.

Det vil være fordelaktig når man skal legge opp en brødkampanje , å gjøre andre grener av matvareindustrien interessert. Man kan for eksempel oppfordre hoteller og restauranter til å by sine gjester brød av forskjellig slags til måltidene. Dette gjør et godt inntrykk , og det koster heller ikke meget.

En utveksling av erfaringer mellom de land som er interessert i brødpropaganda kan gi mange nyttige vink. Det har vist seg. at i flere land er en heving av det faglige nivå hos bakerne meget ønskelig.

Nedgangen i mel- og brødforbruk er noe som bør interessere alle som arbeider innen sektoren korn, mel og brød.

DUELL

FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING

REDIGERT AV

PER AGNALT

sant stoff som burde vekke tii ettertanke for noen og hver.

Jeg kan ikke motstå fristelsen til å sitere:

«Storbrødbakeriet kan levere 100.000 kilo brød på ett skift , allikevel utgjør disse større brødtyper idag bare ca. 22 prosent av fabrikkens samlede omsetning. Det ble opplyst at forbruket av disse brødtyper nå er bare vel halvparten av hva det var for tredve år s:den, til gjengjeld er forbruket av finere hvetevarer øket.»

Videre står det et stykke lengre ute i referatet:

«Ved siden av semmel-produksjonen lages det også en mengde andre typer småbakverk som bakes på plater i etasjeovner, i alt 28, fordelt i fire etasjer i det åtte

etasjers bakeribygg. En del av dette bakverket var temmelig arbeidskrevende, vi merket oss flere steder at 10--12 mann var opptatt med håndoppslag av deigemner fra dele- og kjevlemaskin langs båndene. »

Konklusjon : Selv i en bedrift med 2500 ansatte må man ta hensyn til forbrukernes ønsker Forbrukerne er som maktfaktor langt sterkere enn man vanligvis gjør regning med

Om vi nå på grunnlag av dette innførte et nytt begrep: ELASTISK produksjon.

Det vil kanskje ikke være dumt å ta litt hensyn til denne mulighet når man planlegger nye bakerier? Per Agnalt.

Ny DIOSNA hurtigeltemaskin,

2 hastigheter, kapasitet 200 kg deig med utkjørbare gryter samt tippeanordning til salgs på grunn av annen bestemmelse. Fordelaktige betingelser.

Henvendelse : F. K. FINBORUD A/S

Chr. Krohgsgt. 30, Oslo - - Tlf. 20 42 43 - 20 42 60

Har vi faste kunder?

Fordelingen av kundekretsen er noe som så vidt vi vet er lite undersøkt her i landet . Med den omlegning av salgsapparatet som har funnet sted i de senere år , hvor en stigende del av bakerv arene og også en del konditorvarer går gjennom selvbetjeningsbutikkene , må vi vel gå ut fra at den direkte kontakt med kundene er nokså liten , selv om en god del kjøpmenn fremdeles er fortrolig med begrepet « faste kunder». For de bakere og konditorer som fremdeles arbeider med egne utsalg betyr nok fremdeles den faste kundekrets atskillig , skulle vi tro, og at det lønner seg å stelle pent med slike kunder , er nok innehaver og butikkpersonale fortrolig med Hva kan man så gjøre for å få disse solide kundene til å trives , og videre , hva kan gjøres for å utvide denne kundekretsen?

Først og fremst må man naturligvis legge vekt på de ting som igrunnen skulle v ære selvsagt , pene , godt rengjorte butikklokaler , god orden , god utstilling av varene , vennlig betjening - og så først og sist kvalitetsvarer. Men så kommer man over til de mere personlige forhold, hvor psykologiske momenter kommer inn. Mange mennesker setter pris på følelsen av å være velsett , å bli gjenkjent , og stå på en fortrolig fot med personalet. De vil som oftest også synes om å bli tiltalt med navn. I et østerriksk fagblad fant vi en artikkel som kom litt inn på dette med det personlige forhold til stamkundene , og selv om ikke alt umiddelbart kan overføres til norske forhold , har fremstillingen absolutt interesse :

Når folk som har besøkt butikken noen ganger plutselig slutter å komme , hva kan så grun-

nen være? Sjefen i en konditoribedrift prøvde å finne ut av dette , og satte i gang en spørreaksjon.

Det viste seg da at nesten to tredjedeler av disse sviktende kunder ga som grunn at selv om de hadde gjort innkjøp i butikken flere ganger , så hadde personalet ikke vist dem såpass opmerksomhet at de hadde merket seg deres navn, eventuelt tite!.

Efter dette gikk sjefen til en konsulent som gikk inn for å gi personalet en liten skolering, hvorav hovedpunktene var:

1. Navn, eventuelt titel, for kunder som skal betjenes er av største viktighet - men man må ikke spørre direkte om det. Dette v ille føles pinlig og innpåslitent. Anledningen til å få vite noe gir seg når det skal skrives ut en bestilling eller en kvittering - da er det naturlig at navn og tite! oppgis.

2 Når ekspeditrisen på denne måten har fått vite det som trenges , gjelder det å merke seg dette og på en eller annen måte knytte det til erindr ingen , ved å finne et karakteristisk trekk hos vedkommende. Deretter kan man bruke sin viten ved å si goddag , fru Hansen , eller takk for bestillingen , agent Pedersen! Man skal ikke understreke dette, men la det falle likesom helt av seg selv

3. I ledige stunder , når butikken er tom , kan man repetere halvhøyt for seg selv de navn og titler man har vanskelig for å huske, særlig de mulige nye kunder som man er særlig interessert i å få som stamkunder.

4 . Kommer disse kundene igjen . så har man anledning til straks å hilse henne/ham med navn.

5. Ser ekspeditrisen at en kunde som hun kjenner navnet på blir betjent av en annen som ikke kjenner navnet, skal hun så snart anledningen byr seg bringe sin viten videre til den andre ekspeditrisen.

Oslo Kjøpmannsforenings høstkonferanse:

"STØRRE LØNNSOMHET

I DETALJHANDELEN"

Det har gått tradisjon i Oslo Kjøpmannsforenings faglige høstkonferanser. I dagene 23. og. 24. oktober går den 5 . konferansen i rekken av stabelen under tittelen: « Større lønnsomhet i detaljhandelen.»

Temaet er brennaktuelt på bakgrunn av den strukturendring som finner sted innen detaljhandelen . På den ene siden øker kostnadene, arbeidstiden reduseres, egenkapitalen synker og konkurransen skjerpes Dette er for mange dystre toner. Men der er også lyspunkter . Kjøpekraften blant publikum stiger , flere varer enn noensinne skal ' selges gjennom detaljhandelen , og folk har bedre anledning til å reise dit de liker å handle Det skaper muligheter for dyktige kjøpmenn - for de som følger med å tilpasse seg forholdene. Dette er bakgrunnssituasjonen når ca 200 deltakere tar plass i konferansesalen for å høre hvordan problemene kan møtes - for å høre hvordan mulighetene kan utnyttes

Gjennom foredrag og diskusjoner vil veiene til større lønnsomhet i detaljhandelen bli drøftet under ledelse av høyskolelektor Ansgar Pedersen fra Norges Handelshøyskole. Listen over forelesere inneholder mange kjente eksperter fra inn- og utland på detaljhandel, og det faglige opplegget er også i år utarbeidet i samarbeide med Norsk Kjøpmannsinstitutt A / S

Det fortelles at den bedriftsinnehaver som hadde trenet opp sitt personale på denne måten i løpet a v ett år greide å øke tallet på stamkunder og butikkens omsetning med 18 prosent

Mandelkringla

Smordeg

Mandelmassa

Fondont

Mandel

Smordegen utkavlas 2 mm tjock och 30 cm bred På halva smordegen lagges en plotta mandelmassa ca 2 mm tjock , derefter vikes den andra smordegshalvan over.

Degen sporras i lengder tvinnas och slås upp som kringler, får vila 30 min fore avbakningen

Efter bakningen doppas ovansidan i kokt fondant (lunn ) bestros sedan med hy v lad rostad mandel.

Wienerroulad

Rulltårta Aprikossylt

Apelsinfromage

Marsipan

Bestryk rulltårta med aprikossylt och placera denna i en renna.

Fyll sedan med apelsinfromage, om så onskas aven anslagsbitar.

Rulltårta pålegges

Fryses , overdrages med marsipan eller varm aprikos

Från kursverksamheten på Statens lnst i tut for H antverk och I ndustri i Stackhol,n Fo to Konditorn

Dekorere så pizzan med bitar av schweizerost saml

Baka pizzan fordig i vom pepper och servere civE Mums!

odens bakverk från Sveriges Konditor-Forenings Fackskola i Uppsala

Kond ito

Florentiner-Pizza

Pizza har blivit ett omtyckt mellanmål. Som en liten lunch e ller som den dor » lilla extra piffiga saken » man vill forgylle tillvaron med Det gors pizza på många satt. Men den ar l å ngt ifrån bast dor man tycker den skulle vara bast, bland

annal i ltalien och Spanien; ofte kan man knapp! tugga den. Pizza bokas ofte i det fria och pizza-specialisten kastor degbiter hogt upp i luften vid tillplattningen av degen - ett publikdragande skådespe l.

1er smordeg eller en bra pajdeg Gor man en pajika deior mjol och smor och toger som veitska gradl let for vatten, så får man en kalaspizza lorentiner-pizza toger man denne fine deg och ill en bit ca 7 mm tjock , diametern sedan efter ons-

:::>rv, flask, forsk gurka och nat i milten.

ydda den val med salt och up till den heta pizzan

100 g finriven Emm entaler blandes med agg till en strykbor massa som fordelas jamnt over degen. Låt det hela vila ett slag och halvboka sedan bolten.

Copyright

rfackskolan Foto Konditorn

Tryffelbomb

Biskvimassa

500 g mandelmassa 50 / 50

250 g socker

Tryffelkram till uppspritsning

1000 g mjolk

2000 g mork blockchoklad

300 g cocos 34 / 36

Los med aggvitor

Koka upp mjolken. Tog i den sonderhackade chokladen och cocos. Ror om tills allt sma lt helt, Låt massan kallna fore uppvispandet.

Av biskvi-massan lagges upp 4-5 cm långa biskvitungor på papperskiedda plåtar, avbakas. Ugnstemperatur 180-200° C.

Tryffelkramen sp ritsa s på biskvitungorna. Nor den val ar kyld, doppas den i chokladeller glasyrmassa, lagges i cacaopulver uppblandat med florsocker och rullas med doppgaffel. Lagg es derefter i sikt och borstas av.

Sarah Bernhard

Biskvimassa

500 g mandelmassa 50 /50

250 g st rosocker

Tryffelmassa

1000 g vispg radde

600 g blockchoklad

Los med aggvitor

Varm gradden till kokpunkten, los den ituskurna blockhokladen i gradden med handvisp.

Lagg upp biskvier på papperskiedda plåtar. Baka av i 180-200° ugnstemperatur. Stryk upp biskvierna med tryffelmassa, deppa i blockchoklad och placera texten » Sarah Bernhc.rd » i chokladen innen denne stelnar.

Pinocchio

Mazarinfyllning

400 g Wienerin

600 g margarin (Vera)

500 g strosocker

600 g mandelkornmessa

500 g ljumt vatten

500 g agg {co 10 sl)

Overarbeta ej satsen!

Arbeto samman

Tillsatt i småport ioner Till satt i småportioner

Smaksatt och farga massan rosa med hollonsmok och gron med paronsmak. Spritsa gron och rosa mazarinsats I krusiga folieformar. Baka av.

Stryk upp med tryffelmosso. Deppa i choklad. Dekor era med en hel mandel.

Från kursverksa mheten p6 Statens lnstitut for Hentverk och Industri i Stockholm. Recept lr6n Margarinbolaget.

OVERSIKT OVER BAKERIMASKINER (6)

Rundvirkere og langrullere

Rundvirkningens oppgave er å lukke de ujevnheter som deigemnene måtte ha når de kommer fra deleren og gi emnene en me s t mulig avrundet fasong før de går til utlangeren. Samtidig skjer en viss orientering eller strekking av kleberfibrene i deigen , hvilket gir bedre spenn. Det har meget å si for brødenes fasong at rundvirkningen er god Jo nærmere man kan komme kuleformen , desto bedre, for desto lettere er det å føre emnene inn på midten av utlangeren og sikre en jevn utlanging og regelmessig fasong på brødene.

Man har prøvet mange løsninger på rundvirkningsprosessen. Det vanligste er å la emnene rulle langs en roterende kegle med ledebaner , enten utenpå keglen eller inni ( « bøttefasong » ) , men det finnes også andre utførelser

Hvilepause eller ikke? Det har vært mange diskusjoner om det er nødvendig med en hvilepause mellom rundvirking og utlanging. Det finnes jo systemer hvor rundvirking og utlanging er kombinert i en maskin , og hvor oppslaget går meget bra uten noen hvilepause

Sammenhengen er nok at meget avhenger av den behandling deigen har fått før den går til oppslag . Vi vet jo at deigene utvikles ved mekanisk behandling. Strevheten øker under eltingen til et visst punkt , så avtar den gradvis igjen til deigen blir dødknadd Nu er deling og rundvirking også en form for mekanisk behandling, og hvis deigen er umoden eller lite bearbeidet , vil den utvikles videre i deigdeler og rundvirker og bli enda strevere. Får

BENIER RUNDVIRKER.

Modell C0-2.

Fabrikant: N. V. Benier, den Haag, Nederland.

Forhandler: F. K. Finborud A/S, Chr. Kroghs gt. 30, Oslo I.

Prinsipp: Deigemnene rulles mellom en roterende støpejernskegle delvis med riller, og 2 ledespiraler. Etter rulling langs den første spiral tippes emnene over når de føres inn i den annen.

Maskinen egner seg såvel til faste som slappe deiger Med lett trykk oppnås en fullstendig lukket kuleform.

Y deise opptil 3600 stk / time.

Maskinen dekker to størrelseområder:

Normalutførelse 400-1500 g deig

Spesial 150- 900 g deig

Over utløpsrennen er anbrakt et innstillbart melstøveapparat.

den da ikke hvile , vil den krympe i utlangeren , men får den hvile litt, så de opparbeidede spenninger i deigen jevner seg ut , vil oppslaget bli bedre.

På den annen side . hvis deigen er kraftig eltet kort før den går i delemaskinen , er det meste av strevheten borte, så emnene er lettere å slå oppi slike tilfeller er det lettere å sløyfe hvilepausen.

Noen alminnelig regel er det umulig å gi, da ikke to maskiner arbeider helt likt, og deigf ø ringen også er forskjellig fra bakeri til bakeri. Men man kan prøve seg frem ved å la emnene fra rundvirkeren ligge på bordet f. eks. to, fire eller seks minutter før man lar dem gå i utlangeren , og så se hvilken hviletid som gir penest fasong og størst volum Tilsvarende , hvis man har en kombinert rundvirker og utlanger , få man prøve seg frem til hvilke elteog liggetider for deigene før delingen som gir det beste resultat. Man må alltid huske at det er deigene som må tilpasses til maskinen - gjør man det skulle man få tilfredsstillende resultater i alle tilfeller

Hvileskap Man kan greie seg med å la deigemnene hvile på bordet før utlangeren , og hvis de har tendens til å tørke på overflaten, kan en dekke dem med en duk. Men til rasjonell produksjon foretrekker mange bakere et hvileskap hvor gjennomløpstiden er regulerbar , så hviletiden kan innstilles etter deigens krav. Av slike hvileskap finnes flere modeller Flere av dem har anlegg for innblåsing av damp , hvis luften i skapet skulle bli for t ø rr , men dette er ofte ikke nødvendig hvis skapet løper jevnt og stadig er fylt av deigemner.

Mot pri s tillegg kan ma s kinen le v eres med a) ru s tfri « Silumin »- kegle b) Teflonkledde ledespiraler (hindrer klebing , anbefales ved høye timeydelser).

Standardtypen

Type B har utløp midt imot innløpet

Type A » » til venstre for »

Type C » » til høyre for »

HATON

VAN DIJK RUNDVIRKERE

Fabrikant: N. V. Machinefabriek W. van Dijk, Rotterdam, Holland.

Eneforhandler i Norge:

A/S Bakerimaskiner, Storgt. 51, Oslo I.

Tlf. 20 50 40.

Type NTM, med den lange virkebanen , oppslagsrennene er 6 m. Effektiv rundvirking og skånsom behandling. Rundt brød får ferdig oppslag Rennesystemet er to-delt , deigstykkene vendes om under arbeidsgangen.

Vektgrense ca. I 500 g (le v eres for andre vektgrenser)

Kapasitet : 4000 pr. time.

Fortinnet kon, spesialbehandlede renner for lett renhold ( om ønskes teflonbelagt).

Maskinen drives av en I HK motor med o v erføring via 2 V - remmer.

Vifte for luftblåsing krever 0 ,2 HK, om ønskes kan luften varmes ved innkobling a v 1500 watt varmeelement. Med en eneste bryter kan både maskinen og varmeelementene kobles inn og ut.

Maskinen er kjørbar og kan tilpasses alle modeller av deigdelere og hvileskap.

HATON RUNDVIRKER

Fabrikant: Maschinefabriek Haton N.V., Helden, Holland.

Forhandler: A/S Bakerimaskiner, Storgt. 51, Oslo I. Tlf. 20 50 40.

Bearbeidningen aå deigstykkene skjer mellom den roterende kon og de to - delte oppslagsrennene. Deigvekter inntil 2000 g . Kapasitet 2000 stk. pr. time.

Rennesystem med innblåsning for kald eller varm luft .

Ho v edmotor 0 ,75 HK, viftemotor 0 ,25 HK, varmeelement I 000 watt , brytere , også for v armeelementet .

Strømelanordning

2 utførelser: For levering av deigstykkene rett frem og for levering av deigstykkene rett frem og til høyre.

Utvendige mål : 98 X 98 cm , h ø yde 120 cm

Pa ss er for alle mask i nkombina s joner

For levering av deigstykkene rett frem, til høyre eller til venstre.

Vifte for tilførsel av luft gjennom lukket kanalsystem . Varmeelement 1500 watt for rikelig varmluft

Vibrator-melstrøer med trinnløs regulering

1,5 HK hovedmotor , viftemotor 0 ,2 HK ( eller 0,4 HK) og brytere med motorvern.

Brytere med signallamper for hovedmotor , viftemotor og varmeelement , lett tilgjengelig på toppen av maskinen, likeledes brytere og regulator for melstrøeren

Yttermål : 115 X 115 cm. Høyde 160 cm.

Kan benyttes for alle maskinkombinasjoner.

Type STM , er bygget som van Oijk NTM , bl.a med fortinnet kon , spesialbehandlede oppslagsrenner ( evt. teflonbelagt) , 2-delt rennesystem , vifte for kald luft og varmeelement på 1350 watt for varm luft , lukket kanalsystem , vibrator-melstrøer lett regulerbar, brytere og s ignallamper for 1 HK hovedmotor. 0 ,2 HK viftemotor og vareelement,

lett tilgjengelig på toppen av maskinen , likeledes bryter og regulering for melstr ø er

Kortere oppslagsrenner enn på van Oijk NTM , men godt oppslag og stor kapasitet, ca 3000 pr time.

Leverer deigstykkene rett frem og til høyre ( evt. også til v enstre) . Vektgrense 1500 g ( leveres også for andre vektgrenser).

Yttermål: 105 X 105 cm, høyde 145 cm. For alle maskinkombinasjoner.

TRIPLO RUNDVIRKER

Fabrikant: Bakkerijmachinefabriek L. J. teen Velthuis, Nederland.

Forhandler: Hjalmar A. Amundsen A/S, Akersgt. I, Oslo I.

Prinsipp : Deigemnene rulles mellom en roterende støpejerns kegle og ledebaner av spesiallegering. Under virkingen faller emnene tilbake til nedre ledebane , hvilket medfører videre virking uten at maskinens størrelse trenger å økes

Ledebanene er konstruert for å gi mild behandling og glatt og jevnt strukket overflate

Maskinen drives av en ¾ HK motor med direkte tannhjulsdrev uten removerføring .

Langs ledebanene blåses luft fra en 0,2 HK mo-

'\ TRIPLO

tordrevet vifte. Luften kan gjøres varm ved innkobling av et 1000 watt varmeelement.

Melstøvapparat er anbrakt på toppen av keglen.

Maskinen leveres i tre utførelser:

Type OS med utløp midt imot innløpet

OL med utløp til venstre for innløpet

OR med utløp til høyre for innløpet.

Hvilken type som velges avhenger av hva slags utstyr maskinen skal kombineres med, og av plassforholdene i bakeriet.

KEGLE RUNDVIRKER

Fabrikant: Werner & Pfleiderer Maschinenfabrik, Tyskland.

Forhandler: Werner & Pfleiderer Norsk A/S, Storgt. 14, Oslo I.

Maskinen egner seg til rundvirking av rene hvetedeiger og av blandingsdeiger med ikke for lavt innhold av hvete.

Den er bygget med roterende kegle og utvendige ledespiraler. Mens maskinen med keglen er den samme, kan spiralene leveres i to utgaver, tilpasset forskjellige områder for deigstørrelse:

Type 1500 for deigemner mellom 350 og 1500 gram

Type 2000 » » » 1000 og 2000 gram

Det kan også leveres ledespiraler til bearbeidning av deigvekter mellom 40 og 125 gram.

Hvis det ønskes, kan leveres spiraler kledd med teflon ( plastbelegg som hindrer klebing).

Ellers leveres samtlige modeller med melstøveapparat på toppen og varmluftinnblåsing langs spiralene.

Y deise for type 1500 inntil 3000 stk/time 2000 » 2500 »

Begge typer drives av en 0,75 HK motor, varmluftanlegg 2 X 500 watt.

Maskinen har stille gang. Den kan brukes sammen med deigdelere eller hvileskap av enhver utformning.

Dimensjoner: Diameter av maskinens basis 83 cm

Største diameter 120 »

Største høyde . . . . . . . . . . 158 »

Høyde ved innløp 90,5 » Nettovekt 355 kilo.

Maskinen kan leveres faststående eller kjørbar på hjul.

KEGLE

Dimensjoner: Lengde 106,5 cm

Bredde 106.5 » Høyde 135 » Nettovekt 300 kg.

Sna,kjøp1k0-ndil0-vi?

Funderinger i denne retning har vår svenske kollega Konditorn i ett av sine numre for ifjor. Et konditori med kombinert salg og servering har mange oppgaver å løse , og med de vanlige innredninger trenges forholdsvis stort personale , som naturligvis koster mange penger. Så hårdt presset som virksomheten er , har man naturligvis stor interesse av alle forholdsregler som kan bringe utgiftene ned, og skulle man ikke kunne finne frem til nye planløsninger som kanskje bent frem kan bli redningen?

« Konditorn » har bedt en svensk arkitekt om han s mening om hvordan en slik sak burde løses, og de fremlagte synspunkter er ganske interessante: Skal man bygge opp et konditori etter snarkjøpsprinsippet, kan man ikke regne med noen plassbesparelse , heller tvert imot , man skulle behøve større gulvplass Muligheten for å vinne noe ligger på personalsiden , og det er klart at hvis man har bare en eller to ansatte i salg og servering kan man knapt spare noe i det hele tatt. Men lettere og raskere arbeidsgang kan man vel regne med .

I et svensk konditori hadde man nesten bestemt seg for en salgsdisk av den vanlige typen, dvs. langs lokalets innerste vegg inntil man fant på å knekke disken sammen til en he stesko med åpning bakut. mot verkstedet og lageret. Hesteskoens ene langside ven dte mot salgssiden , den andre mot serveringssiden På salgssiden hadde man så reoler langs veggene og frittstående gondoler på gulvet, og her hadde man lagt

alle de varer som kunne se lges ferdig innpakket, så publikum selv kunne ta dem . Bare de ting som måtte pakkes individuelt var plasert bak glass i selve salgsdisken , og det er klart at dette letter betjeningens arbeide

Serveringssiden av hesteskoen er innrettet som vanlig harservering , hvor gjestene selv tar brett, servise og det de skal fortære , og betaler etter kafeteriaprinsippet. H erve d spares all utbæring av bestillinger til gjestene , og det personale som arbeider bak disken sparer mange unødvendige skritt. Derved blir også personalets tid bedre utnyttet, og damene kan snu seg fra salgs- til serveringsdisken etter behov. samtidig som de har kort vei ut til verksted og/ eller lager når de skal hente nye forsyninger . Man kan også vente med rydding av bordene: Hvis der ve d en vegg i serveringsavdelingen settes opp en rullebane ut til oppvaskrummet , så skal det etter sigende ikke så meget «dressur » til for å lære gjestene til selv å sette det brukte servise på brettet og plasere det på rullebanen.

De t er forøvrig ikke bare i Sverige at tanken om nye veier i konditoromsetningen har vunnet innpass Et eksempel. som er meget interessant, finner vi i Gehebs konditori i Kristiansand. Her foregår riktignok serveringen i atskilte lokaler men se lve butikken . som er lagt opp i samarbei de med en arkitekt, er i høy grad innrettet på selvbetjening. Her selges både brød og konditorvarer, og brødvarene , naturligvis pent innpakket , finnes i reoler som er slik plasert at de som

bare skal kjøpe br ød lett og greit kan komme til varene og ut igjen Men også konditorvarer , formkaker og pakninger av tørre kaker og annet holdbart, står i reoler ute på gulvet, og den betjening som finnes står bak disker med de varer som i alle fall må pakkes individuelt. Et morsomt trekk er at det også finnes en frysedisk med frosne bl øtkaker, og det ble sagt at nettopp dette i h øy grad hadde stimulert impulskjøpene av slike varer.

Vi regner med at det finnes andre interessante løsninger på konditorienes salgs- og serveringsproblemer her i landet. Hvis noen skulle føle seg kallet til å gi sine kolleger innblikk i sine gode ideer , vi lle vi med glede ta imot og gjengi beskrivelser her i bladet. Det er godt stoff!

60 000 POTETKAKER FRA MANDAL TIL CHICAGO

Sendingen må gå med NAL's båt den 15. september

Konditormester Martin Monrad Nøding i Nødings Matsenter . Mandal , har som kjent innledet kampanje i U .S .A. for eksport av potetkaker. Og nå ser det ut til å lykkes stort.

Han kan fortelle at det er innløpet positiv melding fra et verdenskjent sveitsisk firma i Chicago han har ligget i underhandling med. Ordren som innløp , lyder på 60 000 potetkaker som må gå fra Norge 15. september. De blir pakket i 400 kartonger , og fartøy i Den Norske Amerikalinje skal ta sendingen over og inn sjøene til Chicago.

- Det kommer til å knipe med kapasiteten med øken de omsetning på andre markeder også?

- Vi får prøve å greie det Nå vil det bli arbeidet på skift for å drive produksjonen opp.

"Vi følger med tiden og ligger helst litt foran." • Z'ettitte. INTEILVJU

MENN MED IDEER INTERVJUES AV PER AGNALT

Bakermester Ragnar Gravdal, Lierskogen

Gravdal har bygd nytt bakeri , store lyse. luftige lokaler. 200 m 2 i tillegg til de 200 m 2 han hadde fra før. 5 svenner pluss konditor . og Gravdal er selv med i bakeriet. Fru Gravdal arbeider på kontoret. Ny Elektro-Dahlen.

Årsakene til at vi ( dvs. Brødfakta) avla Gravdal et besøk sammen med salgsrepresentanten for Lysaker Mølle . herr Kjeldsen , var at Gravdal har etablert et finfint samarbeide med sin melleverandør og Brødfakta.

«Jeg kan jo produsere dobbelt så mange brød med samme antall menn som jeg hadde før». sier Gravdal. «Problemet er sal-

get». « Som et ledd i salgsarbeidet og med god hjelp av Kjeldsen fra Mølla har jeg arrangert møter og demonstrasjoner i bakeriet både for husmødrene og for kjøpmennene med betjeningen» sier Gravdal «noe må vi jo gjøre. Vi bakere kan jo ikke vente at andre alltid skal ta initiativet for oss Men på den annen side vil jeg si at det er god hjelp å få bare man viser interesse.»

På møtene har det vært stort program med lysbilder om salg av brød for kjøpmennene , og lysbilder om brødets plass i kostholdet for husmødrene. Dette er Brødfaktas lysbildemateriale som «Kjeldsen fra Mølla» har vært hos Brødfakta og lånt. Kjeldsen har også vært tilstede og hjulpet

Bakere, se her !

Deres eget forbund - Bakerog Konditormestr e nes Landsforening - har et omfattende arkiv, som er av største verdi bl. a. når det gjelder å skrive foreningens historie. Allerede nå må vi tenke på at vi skal feire BKLF's 75-årsjubileum i 1973.

D e n viktigste delen av arkivet er tidsskriftet. «Norsk Conditortidende» for e ligger komplett , likeledes «Baker - Konditor » (fra

1965 ). Men av «Norsk Bakertidende » savner vi 3 - TREenkle nummer, nemlig nr. 8 og 9 for 1939 og nr. 1 for 1940. Med disse vil tidsskriftet foreligge komplett i vårt arkiv HELT FRA 1898

Kan De hjelpe oss? Vi bytter gjerne med yngre, innbundne årganger!

Vennligst kontakt sekretariatet snarest.

til med arrangementet og med fremvisning av bildene. «Vi har dessuten kjørt hele anlegget for de besøkende om kvelden , slik at de kan få se hvorledes brødet blir til». sier Gravdal « gjettekonkurranse med kransekake som premie har vi også hatt.»

Fru Gravdal som er aktivt med på « kontoret» skyter inn at hun tror på slike kontaktmøter. «Det skaper « goodwill». og vi driver ikke salg ved hjelp av rabatter her hos oss». sier fru Gravdal. «Førsteklasses varer - fin service - og god personlig kontakt. og nå som disse møteneopplæring av både de som bruker brødet vårt og de som skal selge det. Selvsagt krever det litt ekstra arbeide, men vi mener bestemt at vi har sett resultater» , sier Gravdal.

« For det første får vi større kontakt med både kjøpmennene og hver enkelt av de av betjeningen som bestyrer brødavdelingene rundt omkring , og vi har også fått flere kunder enn vi hadde tidligere her i distriktet , og jeg vil gjerne benytte anledningen til å anbefale et slikt samarbeide mellom oss bakere. møllene og Brødfakta. Når Brødfakta sitter inne med så mye godt materiell som vi kan bruke i vårt kontaktarbeide er det meningsløst at det ikke blir brukt mer. Vi er veldig fornøyd med resultatet av vårt arbeide» sier Gravdal tilslutt.

en del må være fast ved deigtemperaturen, som kan gå opp i over 35 grader pga. omsetningen av den mekaniske energi til varme. Dessuten trenges en h øy dose melforbereder, fortrinsvis ascorbinsyre eller en blanding av bromat og ascorbinsyre, på 75 mg/kg mel. Dette betyr under normale forhold en overbehandling. og stoffet bør derfor tilsettes i bakeriet . da et så høyt behandlet mel ikke ville passe til vanlig baking.

Metoden har slåttt godt an i England, hvor nå snart 50% av alt brød bakes på denne måten. og det er forståelig når man tenker på at man sparer den tidligere liggetid på 3 timer på deigene og dessuten får et meget voluminøst, jevnt og finporet formbakt brød med en aroma som etter flere smaksbedømmelser ikke skal stå tilbake for brød bakt på vanlig

måte Men også på kontinentet har man begynt å interessere seg for metoden , til tross for at man der har meget svakere mel.

Man skal merke seg at metoden ike krever noen sterkere melkvalitet , tvert imot hevdes det fra England at man kan bruke litt større tilblanding av svakt mel enn med den tidligere bakemetode. Eltingen utvikler deigens styrke.

Nå er eltingen etter Chorleywood-prinsippet meget energikrevende og forlanger maskiner som er langt kraftigere enn de vanlige eltemaskiner. De bygges derfor forholdsvis små, men da de lager en deig pr. 5 minutter blir ytelsen pr . time likevel stor . De krever en del kontrollutstyr , f. eks for automatisk utkobling av maskinen når det riktige antall wattimer er nådd , og de blir derfor kostbare (ca. 40 000 n. kr. fob. England) Det er derfor tvilsomt om de får

noen stor utbredelse hos osshertil medvirker også at en mann blir bundet ved eltemaskinen hele tiden.

Man har forsøkt en kjemisk modning av deigene for å korte inn liggetiden , dels også for å spare inn noe av det store kraftforbruket som Chorleywood-prosessen forutsetter Det kan være tale om proteasepreparater, eller et system av cystein/ascorbinsyre med tørret myse som bærestoff . Cysteinet har en opløsende og bløtnende virkning på kleberen i deigen, men denne utbalanseres av ascorbinsyrens melforbedrende virkning. Raporter fra USA melder om gunstige erfaringer med slike preparater i forbindelse med kontinuerlig deigføring

De eltemaskiner som brukes i norske bakerier gir ikke mer enn en brøkdel av den energi som Chorleywood-prinsippet forutset-

ff HATON"

DET KOMPLETTE BRØDANLEGG FOR RASJONELL DRIFT

Innhent tilbudbet/ngelser og referanser

MODERNE BAKEMETODER

OG KRAVENE TIL MELET

Foredrag av dr. techn. Arne Schulerud på Nordisk Cerealkjemikerforenings årsmøte 29 . november 1967

Bakerfaget er inne i en brytningstid. Den gamle struktur med mange små , håndverksmessig drevne bakerier er under omlegging, småbedrifter opphører, og de gjenværende blir større. Bedrifter som skal bygge nytt eller utvide, skaffer seg gjennomløpsovn og kommer derved over i en annen klasse Vi ser tegn til en strukturrasjonalisering ved at flere mindre bakere går sammen om å bygge en felles brødfabrikk , mens deltagerne enten helt nedlegger sin egen produksjon eller slutter med brødbakingen og konsentrerer seg om produksjon av finere varer.

Men vi ser også at mindre bedrifter med hell kan ta opp konkuransen med industrien takket være anskaffelse av moderne utstyr. Melforsyning via tankvogn og silo brer seg også til bakerier av relativt liten størrelse, og med oppslagsaggregat og ut/inn-ovner eller tralleovner kan selv en liten arbeidsstokk komme opp i en betydelig dagsproduksjon . Selv om en større del av brødproduksjonen vil samles i fabrikkene og det totale antall bakerier vil fortsette å gå ned , så vil det alltid bestå en del mindre, men effektive bedrifter ve d siden av , og på grunn av vår geografiske struktur vil det nok også komme til å finnes en del småbakerier som fortsetter på håndverksmessig basis og vil ta sitt mel i sekker som før . Hvor store våre brødfabrikker kommer til å bli er et åpent spørs-

mål. Vi har ennu ingen anlegg her i landet som har basert seg på kontinuerlig deigfrem stilling , og om de kommer kan være tvilsomt. En kontinuerlig produksjonslinje har ikke stort større ydelse pr. time enn man kan oppnå i et konvensjonelt anlegg - styrken i de kontinuerlige anlegg ligger i at de kan gå på en enkelt br ødtype helst døgnet rundt og hele uken igjennom uten stans og omstilling. De passer derfor best i land hvor man har en dominerende standard brødtype som egner seg for massefremstilling - og hos oss er det snarere det store utvalg av varierte brødtyper som preger billedet Men kontinuerlige anlegg finnes i Sverige , og om ikke annet må vi regne med konkurranse fra importerte brødtyper. Vi skal også huske at selv om deigene lages enkeltvis, så kan automatisk raskebane og gjennomløpsovn gå kontinuerlig så lenge lovgivningen tilla ter

Hvordan det vil gå med melforbruket fremover er det vanskelig å si noe om. Det har vært nedadgående i mange år men det drive s gjennom Brødfakta stadig propaganda for å øke forbruket , og denne propagandaen burde ha gode kort på hånden i og med at våre ernæringsautoriteter har støttet åpent opp om øket forbruk av brød. Kunne man stoppe nedgangen, skulle vi totalt kunne håpe på en liten økning i takt med stigningen i folkemengde

Omsetningen av brødvarer er

blitt sterkt forandret i og med at en stigen de del selges gjennom kolonialkjøpmenn og selvbetjeningsforretniger. Det skal være usagt om dette er grunnen til at bakerne har fått det ennå mer travelt om morgenen enn før , men faktum er at de har fattet sterk interesse for de raskest mulige fremstillingsmåter Korte og ultrakorte deigføringer er kommet i skuddet.

Nå er enhver deigføring basert på at deigen med h ensyn til sin fysikalske struktur skal være på topp samti dig som gjæringen også er på topp , og dette kan nåes på mange måter Den fysikalske modning kan man få istand ved å la melets egne enzymer virke på deigen under en tilstrekkelig lang liggetid , og dette var tidligere det van lige . Men nå er det jo så at man kan fremskynde modningen gjennom tilstrekkelig kraftig mekanisk bearbeidning av deigen. Vi ser prinsippet gjennomført i systemer for kontinuerlig deigføring , hvor deigen i en spesiell eltemaskin nærmest dødknas før den går rett til <leiemaskin og derfra i formene (brød av denne typen må bakes i former og kan ikke bakes frittstående).

For elting av enkeltdeiger har man ved Chorleywood-metoden innført nye prinsipper som baserer seg på at der skal innarbeides 11 wattimer pr. kilo deig i løpet av h øyst 5 minutter. Ved siden av kreves der ved deiglagningen tilsatt noe fett , hvorav

Storms chem. Laboratorium A/2

Enda en nyhet i "Baki" -serien:

DEKORGELE

I PLATER OG STENGER

BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak

ROPAL

DET BESTE MIDDEL MOT TRÅDTREKK

Med ROPAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet. ROPAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten holder seg, og De får ingen misfornøyde kunder.

H. A. J. BUCHHOLDT

Etablert 1896

Telefon 20 7104

Telegr.adr. «BU C H HOLDT»

Keysersgt. 3, Oslo 1

Essenser

for Baker og Konditorbruk

ff RNEE) CORNELIUSSEN IS

Ulvenvn 92

Postboks 70 - Økern - Oslo 5

Sentralbord 67 87 81

({) be eliket1e,1(Øer-tJ b.e_1te r-eklamel

(Til oppklebing på kakebrikker, poser etc.)

Også alle sorter selvklebende etiketter

JOHAN MICHELET

A.S - Tromsøgt 5 b, Oslo

GRAFISK INDUSTRI

ter, selv ikke de som har to hastigheter. Likevel har man nådd ganske langt med korte deigføringer ved å la eltemaskinen gå ekstra lenge, opptil ett kvarter. Samtidig bruker man hjelpestoffer som påskynder deigmodningen, dels ved sitt innhold av emulgerende stoffer , dels også med enzymer. Disse enzymene er først og fremst amylaser, og her skal vi ikke se bort fra at det er de skadede stivelseskorn som nedbrytes og dermed bidrar til at deigen blir løsere. I det hele viser man de skadede stivelseskorn øket interesse, og i utlandet er man begynt å tenke på å finne frem til optimalt innhold av skadede stivelseskorn i mel beregnet til kontinuerlig deigføring.

Erfaringene fra Bakerlaboratoriet bekrefter inntrykket av at lang eltetid er bra for bakeresultatet i form av øket brødvolum og pen paring. En medvirkende faktor kan være at man får en ekstra fin fordeling av det fett som alltid brukes i hvetedeiger, for jo lengre elting, desto mindre ble forskjellen mellom vanlig bakefett og de spesialfett som særlig brukes til rundstykker.

Ved siden av den fysikalske deigmodning kommer gjæringshastigheten inn som den annen hovedfaktor. Da gassproduksjonen i en nylagt deig er meget liten , må man sterkt øke gjærmengden i de deiger som skal ha kort liggetid , hvis man da ikke skal følge de amerikanske systemer hvor man lager et « brygg » av vann med gjær , sukker og de andre oppløselige bestanddeler i spesielle tanker , og pumper væsken frem til den kontinuerlige mikser. Det er blitt vanlig også å innlemme en del av melet i slike brygg.

Hos oss brukes slike bryggsystemer ikke . De korte deiger settes direkte med store mengder

gjær , og man har mange steder sløyfet heven, som når den er riktig ført skulle gi tilstrekkelig gjæringshastighet når deigen er vekkgjort. Dette er beklagelig. for en hev gir bedre aroma , foruten at en natthev også gir ganske stor sikkerhet mot trådtrekk . Faktisk opptrådte trådtrekk i Oslo-området så hyppig at vi for noen år siden allierte oss med avdelingen for næringsmiddelkontroll på Veterinærhøyskolen og fikk møllen bakteriologisk analysert , men ingen steder steder ble det funnet høye tall av trådtrekkende bakterier som kunne infisere melet. Man må avfinne seg med at disse bakteriene er naturlige følgesvenner i kornet, og det er bakerens ansvar at de ikke får utvikle seg i brødet.

Også hos oss må melet voktes med hensyn på gjæringsevne Den må være tilstrekkelig både til korte og lange deigføringer, og i det korn vi innfører er særlig amylasemengdene ofte utilstrekkelige De amylasepreparater vi kan tilsette faller i to grupper: Maltmel er en blanding av alfaog betaamylaser plus noe proteaser , mens fungal-amylase er en ren alfa-amylase fremstilt fortrinnsvis av Aspergillus-arter

Det er en markert forskjell på de to slags alfa-amylase : Maltamylasene inaktiveres under bakingen først etter at melets forklistringstemperatur er passert , og de gir derfor en nokså sterk nedbrytning av stivelsen. Overdosering kan da føre til deiget brødkrumme. Dette risikerer man ikke med fungal-amylase som ininaktiv iseres lavere enn forklistringstemperaturen

Av denne grunn vil mange foretrekke å bruke fungal-amylase som er den sikreste , og som gir god effekt. Pr ø vebaking av mel fra forskjellige hvetepartier har

også gitt stor volumøkning i de fleste tilfeller.

Likevel kan det være tilfeller hvor maltmelet kan foretrekkes I særlig enzymfattige mel vil maltamylasens nedbrytning av stivelsen føre til at man får en saftigere brødkrumme som ikke eldes så fort , og de samtidig tilstedeværende proteaser kan gi en hurtigere modning av streve deiger og gjøre dem smidigere.

Rene proteaser har i liten utstrekning vært prøvet hos oss , men det kan tenkes tilfeller med særlig kraftig kleber i melet hvor en enzymatisk oppmyking kunne virke bra.

Det aller nyeste er pentosanaser , som bryter ned pentosanene i hvete- og særlig i rugdeiger. Man har hatt visse gode erfaringer med dem i Tyskland, men vi vet ikke om de kan ha noen verdi hos oss .

Når det snakkes om enzymbehandling av mel. så er dette ikke noe hvor effekten kan forutsies , den må prøves ved bakeforsøk. Det er mulig at det er uøkonomisk å kjøre med en konstant mengde amylase for eksempel. Forsøk vi har utført viser at man oppnår bedre brødvolum opp til en viss amylasemengde , men man får ikke annet enn økede utgifter ved å gå ut over denne mengde. Doseringen tilpasses hver ny kornblanding og kontrolleres ved prøvebaking.

For bromatdosering gjelder det samme som for amylasene. Begge er regulatorer i arbeidet for å sikre jevn melkvalitet, og mengdene må stadig tilpasses etter kornets krav

Doseringen av bromat bør også fastsettes under hensynstagen til påregnelig lagringstid av melet før det brukes. Da lagringseffekten kommer på toppen av bromateffekten må bromatet doseres i

Krafteiter Kemper modell Superior S.P.L. li

Maskinen arbeider deigen ut på 3 til 8 minutter.

Leveres i størrelsene 120 - 160 og 200 kg deig, med motoreffekt fra 10 til 15 HK.

2 hastigheter på eltearmen, dreieretning begge veier på gryten for forskjellig bearbeiding og innebygget automatisk tidsur som stopper maskinen etter endt bearbeiding av deigen.

Hurtige/ter type S.E.

leveres med kjørbar gryte, fra 22 til 300 kg deig med større motoreffekt for en hurtigere bearbeiding av deigen.

Maskinen som gir større volum og reduserer bearbeidingstiden.

- Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN

MIKSER

oppfyller alle krav

Hurtigere bearbeiding gir større volum.

Se maskinens nette form , studer dens verktøy

Trinn løst gear

Enkel å holde ren

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud

Didr. Andersen & Søn A/S

REPARASJONER/SERVICE

Vår utbygde serviceavdeling

med førsteklasses fagfolk

står fortsatt til Deres tjeneste.

Ved å benytte våre fagfolk og service

sparer De tid som betyr penger

A/S AKERSELVENS MASKINVERKSTED

Gjær må oppbevares 1k1·011·g og luft1·g

Ved riktig oppbevaring øker gjærens holdbarhet og heveevnen bevares usvekket. Derfor anbefaler vi at De straks De mottar gjæren, tar de enkelte pakkene ut av kartongen og legger dem på et kjølig og luftig sted.

Man må ikke glemme at gjær er levende celler. Gjær tåler ikke høy varme. Gjærcellene dør hvis de i noen tid utsettes for temperaturer over 45-50 ° C. Best trives gjærcellene ved ca. 30 ° C. Da opptar de næring lettest, og utviklingen av kullsyre er størst. Derfor bør deig som står til heving, helst holde ca. 30 ° C.

Ved lagring av gjær bør temperaturen være adskillig lavere - omkring + 2 - + 5 ° C., som i vanlig kjøleskap eller i en god kjeller.

Gjær tåler godt kulde. Det benytter man seg av ved å fryse gjær som skal oppbevares i lengere tid. Når frossen gjær skal brukes, må den først tines opp ved værelsestemperatur. En tinet gjær må brukes straks, og den må ikke fryses igjen.

Om det har dannet seg mugg på gjærens overflate, er det helt uten betydning for gjærens heveevne. Muggen fjernes lett med en ren, fuktig klut.

ENT-rekken av nivåmålere fra Eurogauge. (Til venstre) ENT I lukket. Man kan se sir,nallyset i boksen. (I midten) Den nye måleren, ENT 3 beregnet på direkte montering med en hvilken som helst av en lang rekke fleksible eller stive sonder. (Til høyre) ENT åpen. Man ser de dobbelte releene for måling av to nivå.

(Foto med tillatelse av Kingsley Associated PR Services Limited.}

NOE FOR MELSILOER?

Eurogauge Co Ltd., Sussex, England, bekjentgjør at deres ENT-rekke av nivåkontroll nå er tilgjengelige på det norske marked.

Den første enheten i rekken, ENT 1, er en nivåkontroll for væsker, samt midler i pulvereller kornet form, i lagrings- eller

produksjonskar. Via et sonde- og relesystem kan enten maksimum eller minimum nivå kontrolleres.

ENT 2 setter en i stand til å kontrollere to nivå, dvs. konstant oppsyn med både maksimum og minimum nivå. Utstyret omfatter innebyggede releer som slår inn og gir varselsignal når de riktige nivå

BRUKTE ELEKTRISKE

KONTORMASKIN ER

Regnemaskin «ADWEL» (eldre modell)

Skrivemaskin «TRIUMPH» (må overhales»

Selges rimelig.

Henv. BKLF's Sekretariat snarest.

er nådd. Det er også utstyrt med tilleggs-kontakter beregnet på ekstrautstyr som pumper og ventiler.

Det siste tillegget i rekken, ENT 3, er konstruert som en versjon av ENT 1 for direkte montering, og fordi dette er mindre komplisert gir det et alternativ, til en lavere pris, innen mange anvendelser for nivåkontroll.

ENT 3 kan monteres horisontalt eller vertikalt for kontroll av ett enkelt nivå i utstyr som inneholder et hvilket som helst materiale, inkludert matvarer, kjemikalier, støpesand og plast.

Kontrollen, som ligger inne i et hus av støpejern, kan benyttes sammen med en lang rekke fleksible eller faste sonder opp til en maksimumstemperatur på + 55 ° C ( 131 ° F) med ledende eller ikkeledende midler.

Nærmere opplysninger om rekken av ENT nivåkontrollutstyr som et tilgjengelig, kan De få hos firmaets norske agenter:

Thor Westad A JS, Drammensveien 16, Oslo.

Gjær må oppbevares ::jj!jl i kjølig og luftig

Jt

Ved riktig oppbevaring øker gjærens holdbarhet og heveevnen bevares usvekket. Derfor anbefaler vi at De straks De mottar gjæren, tar de enkelte pakkene ut av kartongen og legger dem på et kjølig og luftig sted.

Man må ikke glemme at gjær er levende celler. Gjær tåler ikke høy varme. Gjærcellene dør hvis de i noen tid utsettes for temperaturer over 45-50 ° C. Best trives gjærcellene ved ca. 30 ° C. Da opptar de næring lettest, og utviklingen av kullsyre er størst. Derfor bør deig sum står til heving, helst holde ca . 30 ° C.

Ved lagring av gjær bør temperaturen være adskillig lavere - omkring + 2 - + 5 ° C., som i vanlig kjøleskap eller i en god kjeller.

Gjær tåler godt kulde. Det benytter man seg av ved å fryse gjær som skal oppbevares i lengere tid. Når frossen gjær skal brukes , må den først tines opp ved værelsestemperatur. En tinet gjær må brukes straks, og den må ikke fryses igjen.

Om det har dannet seg mugg på gjærens overflate, er det helt uten betydning for gjærens heveevne. Muggen fjernes lett med en ren, fuktig klut.

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A-S

underkant i mel som skal lagres i noen tid. Her må man også tenke på at melet modnes fortere ved høy temperatur enn ved lav, og dette skulle tilsi en noe forsiktigere bromatdosering om sommeren enn om vinteren.

Bakerens første krav til melet er jevnhet. Variasjoner i deigutbytte reagerer han straks for , og de skal ikke være store før det merkes . Melets styrke og modningsgrad bør også være jevnest mulig. Her kan man si at jo sjeldnere bakeren bestiller mel , desto sannsynligere er det at han får føling med de uunngåelige s v ingninger i melegenskapene. Det mel han har hatt på lager gjennom flere uker vil nødvendigvis være sterkere enn det ferskere mel han får inn ved neste levering , og dette bør man kunne forklare for bakeren i tilfelle reklamasjoner

Noe man bør være oppmerksom på er temperaturen i det mel som sendes ut til større bakere via tankvogn for levering til silo . I mekaniserte bakerier er kravene til jevn deigtemperatur store , og det er av betydning at det mel som tappes ned i deigkarene bør vise minst mulige temperatursvingninger fra dag til dag - og dette gjelder såvel møllens som bakerens eget siloanlegg. De sesongmessige , langsomme svingninger spiller mindre rolle, men det har interesse å få kartlagt tankmelets temperatur til de forskjellige årstider.

Erfaringene hittil tyder på at silomelet kan være temmelig kaldt uten at det gir vanskeligheter ved deiglagingen I ekstreme tilfeller, når deigvæsken må være meget varm , bør bakeren passe på å knipe ut gjæren separat i vann som ikke er for varmt, men det blir hans egen sak

For rugmel er kravene enklere , bl. a. fordi de fleste bakere i dag

blander med så meget hvetemel. men ellers gjelder det samme som for hvetemelet, at man vil ha jevnt deigutbytte og passe lagring . Til sammaling ligger det nær å bruke de svakere sorter For heikorn og grov sammaling spiller dette neppe noen rolle , men ved fin sammalt hvete bør man passe noe på, særlig overfor de bakere som lager sitt kneippbrød med en relativt høy prosentsats fin sammalt hvete. Det har vist seg at slikt mel tross høyt falltall har gitt deiger med dårlig deigutbytte og sterk bløtning. Bromatbehandling av sammalt hvete er ikke vanlig , men man skal være oppmerksom på at bromat har motvirket slike tendenser meget effektivt i et tilf e lle.

Sammalt rug er ingen stor artikkel, men må allikevel passes. Det kritiske her er falltallet En for høy amylaseaktivitet kan bakeren motvirke ved 'bruk av mere sur i deigen , men han har neppe mulighet til å kontrollere dette selv , når han tar et nytt melparti i bruk Dertil kommer at noen bakere lager grovbrød uten bruk av sur i det hele tatt , og her ville mel med lavt falltall være ødeleggende.

Sammenfattende kan sies at storbakerier og brødfabrikker vil ta en voksende del av brødproduksjonen. Jo større og mer mekanisert anleggene er , desto mer stiger kravene til jevnhet i melegenskapene. Selv om vi ikke kommer så langt som i USA , hvor de store melkunder bestiller sitt mel skreddersydd etter egne spesifikasjoner , kan man regne med stigende krav til jevn melkvalitet , og man må også tenke på det ønske som ofte er fremsatt fra bakerhold , at man i god tid må få underretning om forestående forandringer melegenskapene.

Arne Schulerud

TROFAST MOT HÅNDVERKSBAKEREN

En undersøkelse i detaljforretninger i matvarebransjen har brakt for dagen at hele 80 prosent av de tyske husmødre er trofaste mot « sin » baker og gjør sine innkjøp av brødvarer i bakernes butikker. Det er nok mange som leilighetsvis også besøk e r andre forretninger, men alle viktigere kjøp går til bakeren som de kjenner og har tiltro til. Stort sett ligger bakerbutikkene slik til at husmødrene innen en rimelig avstand har tre bakere å velge mellom men når de først har gjort sitt valg , så holder de seg helst til den foretrukne

Vi vet fra før at bakerhåndverkerne tross all sentralisering og konkurranse fra brødfabrikkene holder stillingen godt i Tyskland , og dette kan de , foruten gode og pålitelige kvaliteter takke sine kunders kjøpevaner · for

BRUKT LOMMETØRKLE FUNNET I FORMLOFFEN

Jeg fant jeg fant , sa en av våre lesere og kom opp i redaksjonen med en formloff . Ikke noen ganske alminnelig formloff, å , nei. Som en ekstra service hadde bakeriet bakt inn et papirlommetørkle som serviett. Det sier seg selv at appetitten forsvant temmelig fort sier den unge dame , og det gjorde ikke saken det spor bedre at lommetørkleet lot til å være brukt både en og to ganger før det ble stappet i deigen.

Tilbake til butikken.

Beklagelser?

Å, nei

Ny formloff?

Å, nei.

Flere besøk i den butikken?

A. nei.

(Morgenposten)

Nye veier innen smak og aroma

Trenges der nye inntrykk av smak og aroma på konditorområdet? Begynner folk å bli trett av de vanlige , jordbær , ananas og vanilje? Dette mener i alle fall et stort engelsk firma på området essenser og aromaer for baker- og konditorvarer. Bush Boake Allen Ltd , som for en tid siden arrangerte en salgskongress i London.

I et foredrag som ble holdt på denne kongressen ble det fremholdt at det nå var på tide å by publikum noe nytt og ukjent , og det arbeides intenst på dette område. I første omgang har man prøvet seg frem med å kombinere de kjente aromaprodukter på nye og forbløffende måter, men slik at konsumenten ikke skal kunne skjelne de enkelte komponenter i blandingene. Hva sier en norsk konditor for eksempel om kombinasjonen ost og jordbær? Eller en blanding av kaffearoma og rum (kanskje ikke så dumt?). kaffe og banan, eller rum og kirsebær.

Videre har man muligheten av å fremstille i laboratoriet helt nye, syntetiske aromaprodukter - på dette område har man nær sagt ubegrensede perspektiver, og blant alle de stoffer som kan fremstilles kjemisk skulle det sikkert gå an å finne produkter som vil falle i folks smak samtidig som de naturligvis må være helt uskadelige å fortære.

Man er også inne på å aromatisere ferdige baker- og konditorvarer. Aroma i pulverform lar seg godt fremstille , og den kan man strø oppå bakverket, man kan dusje flytende aroma over varene, eller bruke den kjente metode med å tilsette aroma i kremfyllingene.

Den helautomatiske butikk gikk ikke

For noen år siden brakte vi i Baker og Konditor en notis om en helautomatisk butikk, som skulle arbeide uten betjening. Prinsippet var dette, at man ved inngangen tok en slags brikke , som ble brukt som et «sesam» ved den videre gang gjennom butikken. Hver varesort var presentert bak en liten glassdør, og hvis man f. eks. skulle ha et kilo sukker, så stakk man brikken inn i en dertil innrettet åpning. Prisen ble stemplet på brikken og sendtes samtidig pr elektrisk signal til kassaapparatet, så åpnet glassdøren seg, og man kunne ta ut sin sukkerpose , hvorpå døren lukket seg og en ny pakke falt ned på plass.

Når man så hadde gjort sin innkjøpsrunde stakk man brikken inn i det automatiske kassaapparat , som kvitterte med en fullstendig nota. Så la man penger inn i automaten, som kvitterte og ga eventuelle vekslepenger igjen , og så ble utgangsdøren automatisk åpnet så man kunne slippe ut.

I prinsippet altså storartet , men det viste seg i praksis mange vanskeligheter. Hvis man for eksempel la inn gale eller skadede mynter i automatene klikket hele systemet, og man satt innesperret inntil man fikk tilkalt hjelp. Dette var en av de erfaringer man gjorde i Wiesbaden , hvor en slik butikk ble oppsatt som prøve, men lukket etter to års drift, fordi, som det het i sluttmeldingen: «Den tekniske kontroll viste seg å bli kostbarere enn beregnet». For det første hadde det kostet 400 000 kroner å innrede, og håpet om å spare personale svant inn, da det viste seg at det krevet

som ble satt i gang med mye publisitet for snart ett år siden, har hatt en krank skjebne. På et møte for lukkede dører ( fordi så mange private forhold måtte bringes inn) i juli vedtok kommunen å kjøpe bakeriet og leie det ut til en fagmann som er interessert i å drive diet. Der var i det hele fem søkere , hvorav to fagutdannede bakere . Den som av kommunestyret var innstilt som nummer I er baker Oshaug fra Høylandet. Han har hittil drevet både bakeri, kafe og kiosk, men hvis han nå flytter til Alen blir Høylandet uten bakeri, hvis da ikke en ny baker finner veien dit.

Kjeder av plast

Et tysk firma har nylig tatt opp produksjon av tannhjulskjeder av Durethan - en polyamid 6 fra Bayer, Leverkusen. Disse kjedene har såvidt gode glideegenskaper at de hverken trenger smøring eller vedlikehold.

Dette gjør disse tannhjulskjedene særlig interessante for levnetsmiddel-industrien. Forutsatt riktig dimensjonering kan Durethan-kjedene benyttes på samme måte som stålkjeder Kjedeleddene fremstilles rasjonelt ved sprøytestøpning.

Ytterligere opplysninger gjennom: Bayer Kjemi A/S. Haakon VII's gt. 2. Oslo V.

adskillig arbeidskraft å fylle nye varer i automatene, overvåke dem og holde dem ved like

Utenfor et dansk supermarked hadde man forsøkt å dekke fasaden med store ( og kostbare) salgsautomater, men disse ble også fjernet igjen etter at en tid var gått

ENT-rekken av nivåmålere fra Eurogauge. ( Til venstre) ENT J lukket. Man kan se signallyset i boks e n (l midten) Den nye måleren , ENT 3 beregnet på direkte m onte rin g med en hvilken som helst av en lang rekke fl e ksible elle r stiv e sonde r. (Til høyre) ENT åpen. Man ser de d o bbelte releene f o r måling av to nivå.

(Foto med tillatelse av King s ley As s ociated PR Ser vi ces Limited .)

NOE FOR MELSILOER?

Eurogauge Co Ltd ., Sussex, England , bekjentgjør at deres ENT-rekke av nivåkontroll nå er tilgjengelige på det norske marked.

Den første enheten i rekken, ENT 1, er en nivåkontroll for væsker, samt midler i pulvereller kornet form, i lagrings- eller

produksjonskar. Via et sonde- og relesystem kan enten maksimum eller minimum nivå kontrolleres.

ENT 2 setter en i stand til å kontrollere to nivå, dvs. konstant oppsyn med både maksimum og minimum nivå. Utstyret omfatter innebyggede releer som slår inn og gir varselsignal når de riktige nivå

BRUKTE ELEKTRISKE

KONTORMASKINER

Regnemaskin

Skrivemaskin «ADWEL» «TRIUMPH» (eldre modell) (må overhales»

Selges rimelig.

Henv. BKLF's Sekretariat snarest.

er nådd. Det er også utstyrt med tilleggs-kontakter beregnet på ekstrautstyr som pumper og ventiler.

Det siste tillegget i rekken, ENT 3, er konstruert som en versjon av ENT 1 for direkte montering, og fordi dette er mindre komplisert gir det et alternativ , til en lavere pris, innen mange anvendelser for nivåkontroll.

ENT 3 kan monteres horisontalt eller vertikalt for kontroll av ett enkelt nivå i utstyr som inneholder et h vi lket som helst materiale, inkludert matvarer, kjemikalier, støpesand og plast.

Kontrollen , som ligger inne i et hus av støpejern, kan benyttes sammen med en lang rekke fleksible eller faste sonder opp til en maksimumstemperatur på + 55 ° C ( 131 ° F) med ledende eller ikkeledende midler.

Nærmere opplysninger om rekken av ENT nivåkontrollutstyr som et tilgjengelig , kan De få hos firmaets norske agenter:

Thor Westad A / S, Drammensveien 16, Oslo.

OKI GLASURMASSE

SJOKOLADE

et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is

Oslo Kjemiske Industri

TLF. : SENTR.B 20 89 18

DER ER EN BAKER

I BERGENS BØKER!

I sommer en gang hadde Bergens Tidende et omfattende og meget fengslende intervju med professor Francis Bull om kunst og kunstnere i Bergens-miljøet Det siste avsnitt var slik at vi ikke kan nekte oss fornøyelsen av å gjengi det:

- Der er noe besynderlig ved Bergen . avslutter Francis Bull:

En rekke familier i Bergen har dels hatt sin spesialitet på det kunstneriske område, og dels har de vært bakere!

Er det ikke rart? Tenk på baker Rolfsen og Nordahl Rolfsen og Alf Rolfsen! Tenk på baker Brun og hele den slekten! Eller tenk på baker - eller konditor - Reimers og Arnoldus og Sofie Re imers, og Karoline Reimers , gift Bjørnson!

Jeg synes det er så aldeles besynderlig! Jeg vet ikke av at noen bakerslekt i Oslo har utmerket seg også på det kunstneriske og litterære område. Men i Bergen har det vært slik! Det er vel også et tegn på at selve bykulturen i Bergen har vært så utpreget, at det har kunnet la seg forene , dette med handel og litteratur . De har stått nokså langt fra hverandre her i byen, men i Bergen har de hatt denne snurrige kontakten.

L'Orsa & Clausen Naeringsmiddelfabrik

IKKE FERSKT BRØD PÅ

RJUKAN LØRDAGER

Skien (VG) - Som en f ø lge av arbeidstidsforkortelsen er Rjukan Handelsstands Forening og Rjukan Samvirkelag blitt enige om nye lukningstider som skal gjelde fra 1. juli. De går ut på at forretningene hver lørdag skal stenge kl. 12 mot før kl. 14.000 De andre ukedager holdes åpent til kl. 17.00 . De nye lukningsvedtekter medfører bl. a. at det ikke blir mulig å få kjøpt ferske kneipbrød på lordager.

Enkelte av handelsstandens medlemmer hadde foreslått hel lukning på lørdager året rundt, men dette godtok ikke flertallet. For å dekke publikums krav på service og for å møte både de ansatte og de kolleger som ville ha s tengt lørdager, ble forslaget om stengning hver lørdag kl. 12.00 vedtatt, opplyser formannen handelsstanden til Varden

Nytt konditori på Fagernes

Bakermester Guttorm Knudsen åpnet tirsdag Sie s ta Conditori i 2. etasje i Christiania Bank og Kreditkasses nybygg på Fagernes. Konditoriet har her fått god plass i lyse og vennlige lokaler og er førsteklasses utstyrt på alle måter.

Reg. varemerke

DARRES GT. 3

10 000 BRØD DAGLIG

KAPASITET

FOR NYTT BAKERI PÅ FAGERNES

Valdres har i sommer fått et nytt og meget moderne bakeri på Fagernes. Det er bakermester Bernhard Eggum som har ført opp et nytt bakeribygg ved Breiseth , en halv kilometer nord for Fagernes langs veien til Øystre Slidre . Bakeriet er blitt utstyrt med de aller mest moderne maskiner , og det skal med lethet greie å fremstille 10 000 brød daglig. Så stort er ennå ikke behovet i Valdres selv i hardeste turistsesongen, men mye brød går det.

Juniorsjefen opplyser at bakeriet på den korte tida det har vært i drift, har vært oppe i en produksjon på 4000 brød på en dag Eggums Bakeri leverer bakervarer til hele det midtre Valdres Både Nord-Aurdal , Vestre og Øystre Slidre er marked for bakeriet Ved siden av drives også det tidligere bakeriet som firmaet hadde ved brua på Fagernes. men det er forutsetningen at all produksjon skal flyttes over i det nye bakeriet. Foruten brødvarer bakes det også alle slags konditorvarer.

Ennå er ikke det nye bakerianlegget fullt ferdig, men sluttarbeidene pågår. Det er investert ¾ mill. kroner i det nye anlegget.

"KAMEL" bakepulver, Vanilje krempulver, Småkakepulver og Cakepowder

Gi lærling og svenn en sjanse I

Et håndverkerseminar med sterk appell til ungdommen

Til de lokale håndverk- og industriforeninger og de faglige landssammenslutninger.

V i viser til tidligere meddelelse i Norges Hånd ver k - nr 5-6 for i år - om det nye seminaret for håndverkere som NHIF og Lillehammer Håndverkerforening arrangerer i samarbeid med Nansenskolen Årets kurs blir det fjerde i rekken, og holdes i dagene 25.-29 . september .

Vår appell denne gangen har en spesie ll adresse til de unge innen h ån d ve rket , bl. a . fordi hove dtemaet ved en sentral rundebordsdrøftelse vil ligge midt i blinken for vår tids ungdom. «Hvorfor protesterer de ( eller vi)» er temaet , og det er friluftsentustiasten , skihopperen , humanisten og idealisten Thorleif Schjelderup som har påtatt seg å si de innledende ord , som setter debatten i gang

Det er de unge selv som må

engasjeres i debatten om forståelsen av vår egen tid , av uroen . utilfredsheten. av alt det som ikke stemmer. og som fremkaller protestholdningen og dens mange merkelige utslag

Derfor henstiller vi til håndverksmestrene å stille seg velvillig og la lærlinger og svenner i bedriftene få adgang til å delta i seminaret. hvis noen har lyst. Selvsagt er også mesteren selv velkommen som før Men meningen med seminarene har fra begynnelsen av vært å engasjere de unge håndverkere Slik programmet er utformet i år , mener vi det skulle være en ekstra oppfordring tilstede.

Seminarets program forøvrig bringer deltagerne i kontakt med levende norske diktning og litterære emner , presentert av dikterparet Tarjei Vesaas og Haldis Moren Vesaas, samt forfatteren og folkehøgskolerektoren Sigmund Moren som er en fremragende ungdomspedagog

237 østerrikske frimerker GRATIS!

I 4 uker fremover får nå enhver leser gratis tilsendt 237 av de vakreste østerrikske frimerker, spesialmerker og bedre etterkrigsverdier ved kjøp av vår store Luxus-pakke med 3150 forskjellige, herlige samlermerker og bildemerker (katalogverdi etter Michel mer enn 450 mark) til en spottpris av bare 75 norske kroner i postoppkrav Fullstendig bytterett - ingen risiko! Alle er begeistret!

Send omgående et postkort hvor De forlanger Luxus-pakke nr. 239, bare fra

MARKENKONIG, Braendstromgasse 4, Mozartstadt Salzburg, ØSTERREICH.

Som vanlig vil det som ledd i seminaret inngå besøk på Maihaugen med de gamle ve rkst e der. og i Lillehammers prektige malerisamling

Et detaljert program vil foreligge såsnart dagsrutinen er endelig fastlagt.

Seminaret begynner med aftens på N ansenskolen onsdag 25. september kl. 19 30 og avsluttes med middag søndag den 29 . kl. 14.00.

Prisen for seminaret. inklusive kost og losji. er kr. 180,..-. Dette dekker og så omvisning og museumsbesøk . Eventuelle busspenger kommer utenom.

Innkvarteringen skjer gjennom Nansenskolen p å en-mannsrom , hybler eller pensjonater De som ønsker å bo p å hotell må betale noe ekstra Alle måltider innta s på Nansenskolen Skolens ordinære vinterkurs for ungdom er igang mens seminaret holdes , og etpar kvelder blir det hyggeaftener sammen med vinterkursets elever

Innmelding skjer til Norske Håndverks - og Industribedrifter s Forbund , Rosenkrant zgt. 7 , Oslo 1, telefon 33 05 80, innen 10 september.

STYRET I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik, Notodden. Tlf 10 186- privat 11 710. Nestformann : Bakermester Per Samson, Gyldenløvesgt. 8, Oslo 3. Tlf 56 56 80privat 56 33 75.

Styremedlemmer : Konditormester Ørvar Helgesen, Brødfabrikken A/S, Brattørgt. 2, Trondheim. Tlf. 28 649- privat 24 264 Konditormester Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co., Arendal. Tlf. 23 283privat 25 516.

Bakermester Knut Skjeldal, Grænsens Dampbakeri og Konditori, Musegt. 70, Stavanger Tlf. 22 422 - privat 55 953. Varamenn: Bakermester Haakon Hals, A. Hansens Bakeri A/S, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54 Bakermester Rolf Holm, Tromsø. Tlf. 81 020 - privat 81 021.

Representantskapets ordfører: Bakerog konditormester Kaare Nordby, Hagegt 25, Oslo 6. Tlf kontor og privat 67 55 86

VÅRT DAGLIGE BRØD

I 1967 ble det importert ca 320.500 tonn hvete og 28.700 tonn rug til matbruk til landet.

Selv om mel - og brødmaten ikke lenger har den dominerende plass i vårt kosthold som den engang hadde , dekker korn og kornprodukter fortsatt 25 % av vårt kaloribehov Samlet omsetning av matmel og gryn her i landet i 1967 var 269.400 tonn. Forbruket pr. person var 71 ,2 kg

A v de mel- og grynvarer som ble omsatt i 1967 v ar rundt regnet 74 % hvetemel. 10 % rugmel. 13 % sammalt hvetemel eller sammalt rugmel og 3 7c gryn.

Samtlige kvaliteter av mel som føres av deta'ljistene leveres nå posepakket fra mollene og med varefakta trykt på posene. Av omsetningen utgjorde dette ca. 24 % .

ST ATENS KORNFORRETNING OSLO

Høyang transportkasser

Stor styrke - lav vekt - enkelt renhold. Transportkassen av aluminium for all slags transport og lagring med ekstra gode stableegenskaper. Kassen leveres i 3 størrelser, alle med utvendige mål 594 x 394 mm og høyde på henholdsvis 80 , 110 og 160 mm. Lokk kan leveres til kassen. Kassen kan også leveres eloksert, med firmanavn preget på sidene og med perforering i forskjellige mønstre.

A / S Nordisk Aluminiumindustri , Holmestrand

Salgskontor: Drammensveien 40 , Oslo 2, tlf. 564290

Stavanger, tlf.: 23 618

Bergen , tlf.: 10551

Trondheim , tlf.: 30 070