Tor er preget av stundens alvor - mor er stolt og glad Hun har selvfølgelig sørget for en god matpakke allerede den første dag Hver dag i årene som kommer skal matpakken glede Tor i det store frikvarteret Brødskivene fra 1nor blir en del av Tors skoleliv
- noe han vil hus)~e senere i livet Det inntrykk han får av brødet i skolematpakken vd faktisk være avgjørende for ham i fremtiden) når han selv kan hestemme hva han vil spise til lunsj
Det avgjørende blir med andre ord om han synes brødet fra bakeren smaker godt Er Dt; som fagmann) fornøyd med kvaliteten på Deres brødvarer? Eller k·an brødet gjøres bedre? I så fall bør De ta kvaliteten opp til ~y vurderint og ta hensyn til publikums krav like meget som til de produksjonstekniske
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle .A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller, Fritzøe Møller, A/S Hæggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co., A/S Lysaker Mølle, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou, A/S Vaksdal Mølle. -
Hva er tidens løsen?
RASJONALISERING!
Ett ledd i rasjonaliseringen er et helautomatisk brødanlegg Og hvorfor ikke da et komplett TRIPLO brødanlegg?
TRIPLO brødanlegg gir HVILETID for de forskjellige deiger og hviletid gir KVALITET
DEIGDELEMASKIN: Tostemplet maskin som gir nøyaktig avveining. Auto-
RUNDVIRKER:
HVILESKAP:
LANGERULLER:
matisk oljepumpe
Regulerbar varm- og kaldluft innblåsing.
Bakteriedrepende lamper , varmeelement , termometer, hygrometer , sikkerhetsglass og perlonkledde lommer som forhindrer klebing av deigene
For store og små brød Leveres i to utførelser
HJALMAR A. AMUNDSEN A/5
AKERSGT 1 - OSLO 1
Vi løser Deres kievleproblem med ROULETTE
kievler alt, også lomper og lefser
LYX ROULETTE
hånddreven maskin uunnværlig i ethvert bakeri og konditori.
ROULETTE JUNIOR
gulvmodell eller bordmodell med motordrift leveres med transportbånd i flere lengder etter behovet.
R O U LE T T E Mod/ 60 Special med patentert skjæreverk og utskiftbare skjærevalser.
Den kjevler alt og skjærer opp wienerbrød, butterdetig m. m. i forskjellige størrelser og vekter.
Kutter lengder og firkanter.
Kan påmonteres langrullingsbord for utlanging av fletteloff, pølserundstykker m.m.
STOR VALSEBREDDE OG KAPASITET. SPARER TID, ARBEIDSKRAFT OG RA.STOFF.
ROULETTE betaler seg fortere enn De aner! Benytt vår erfaring i kjevlemaskiner og be om tilbud og forslag.
Specielf orretning i maskiner:
AUGUST 1965
INNHOLD
Ny lov om arbeidstiden i bakerier 248
Lov om arbeidstida i bakerier 250
Høstens brødpropaganda . . . . 252
Våre småbrødresepter 253
Propaganda må til 255
Nybygging av bakerier 259
Public relation og informasjonsvirksomhet 268
Momenter om bakerfagets markedsmessige stilling 275
Forskningsnytt fra USA 277
Sm å bakernes forsvar mot storindustrien 280
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Den nye bakerlov trer i kraft den 1ste oktober, og vi er derfor glade for ikke bare å kunne gjengi lovteksten som sådan, men også en utførlig kommentar fra direktør Dawes, som har analysert loven punkt for punkt og gjør rede for på hvilke felter den nye loven skiller seg fra den gamle.
Fra Brød-Fakta bringer vi en omtale av opplegget for høstens propagandavirksomhet , som også gir et overblikk over virksomheten på lengre sikt. Denne bakgrunnsinformasjon har sin store verdi , for det er lettere for bakerne å følge opp de sirkulærer som BF sender ut. når de ser bakgrunnen for det hele Det er småbrødet som står i sentrum, og vi anbefaler både de resepter som sendes ut via BrødFakta direkte og som innlegg i Baker & Konditor, samtidig som vi minner om at småbrød vil bli behandlet på det kursus i finere bakervarer som Bakerlaboratoriet arrangerer den 6. og 7. oktober, umiddelbart efter grovbrødkurset den 4. og 5. A propos brødpropaganda, så kan vi også fortelle hvordan denne public relation- og informasjonsvirksomhet drives i Finland.
Det er oss en glede at vi har fått gjengi direktør Paul Martens oppsett om nybygging av bakerier. Det gir et så omfattende overblikk over den økonomiske bakgrunn for slike foretakender , at enhver som går med byggeplaner vil studere artikkelen med stort utbytte
Anwarlig utgiver :
Direktør A. de C. Dawes
Redaktør:
Dr. techn Arne Schulerud
Teknologisk Institutt Oslo Dep . Tlf. 33 08 80
Annonser og abonnement: St . Olavsgt. 28 . Tlf. 20 22 49 - 20 23 2j
Direktør Dawes privat 44 66 4j
NR. 8 - 1965
Ny lov Olll arbeiclstiden i bakerier
Stortinget har nu vedtatt ny lov om arbeidstiden i bakerier, som gjøres gjeldende fra 1 oktober 1965. Det ligger et langt arbeide bak denne lovendring, idet det først var nedsatt en komite som ga sin innstilling, og derefter har Kommunal- og arbeidsdepartementet utferdiget Odelstingsproposisjonen, hvorefter saken ble ferdigbehandlet i Odelsting og Lagting før Stortinget tok sommerferie Loven er nu sanksjonert av Kongen , og vi gjengir den i sin helhet. Det kunne være fristende å knytte en rekke kommentarer til Lovens endelige formulering , men vi skal her avstå fra det , og nøye oss med å resymere hva som er hovedendringene i forhold til vår tidligere bakerlov.
Lovens § 1 har fått en klar utforming om hvem som går inn under loven, idet det uttrykkelig er fastsatt at den omfatter enhver arbeider , som i bakeri , konditori , hotell eller annet bevertningssted , er sysselsatt med fremstilling av bakverk som inneholder gjær. Det vil altså si at det blir bruken av gjær som er bestemmende for om denne lov blir gjeldende for de
som er ansatt. En konditor som nu arbeider med konditorvarer som ikke inneholder gjær , vil ikke kunne rammes av loven, uansett om han arbeider i et bakeriverksted. M.a.o. det er nu klart at det er arbeidets art som avgjør virkeområdet.
I § 2 er den almindelige arbeidstid lagt som tidligere, til kl. 18, men tidligere hadde man ingen lovbestemmelse om unntakene ved de spesielle høytider Nu har man gått bort fra den dispensasjonsordning som departementet tidligere hadde og innarbeidet faste hesremmeiser i loven om når nattarbeide er tillatt. Her skal man merke seg at foruten de tidligere gjeldende dispensasjoner, har man i tillegg fått adgang til å arbeide fra kl. 0 natt til dag før 2 eller flere sammenhengende søn- og helligdager, eller hvor en hverdag faller mellem 2 sønog helligdager. Tidspunktet for adgang til å begynne nattarbeide er for julaften, pinseaften og fastelaven, satt til kl. 22 - og for det øvrige dispensasjoner fra kl. 00 natt istedenfor at vi jo tidligere hadde noen dispensasjoner bl.a. kl. 4 natt .
Særlig tillatelse til nattarbeide er fastsatt i § 3 Her er man underlagt godkjennelse fra Departementet eller Direktoratet for Arbeidstilsynet. Ved siden av ombygning og reparasjoner som jo også tidligere var med i den gamle lov, er det nu også tillatt å sysselsette en arbeider før kl.6 om morgenen med transport av bakervarer fra kjøle- og fryseinnretninger. Videre som helt nytt og verdifullt, at en arbeider kan sysselsettes om natten når arbeidsgiveren har ferie, eller er syk. eller har annet strengt nødvendig fravær. Her må det vel bli til at det blir utarbeidet nogenlunde faste retningslinjer for hvorledes slike dispensasjoner kan gis. Disse er imidlertid ennu ikke utferdiget, men spørsmålet vil bli tatt opp med Arbeidstilsynet så snart anledning byr seg Likeså er der gitt en adgang for dispensasjon til to-skifts ordning, og da vil arbeidet kunne foregå fra kl. 6 til kl. 24, men altså underlagt Arbeidstilsynets spesielle tillatelse i hver enkelt tilfelle.
En vesentlig endring er jo også skjedd i § 6 om den almindelige arbeidstid , hvor der ganske visst som nu er fastlagt 45 timer pr. uke, men man kan utstrekke den enkelte dags arbeide til 9 timer i motsetning til tidligere 8 timer. Av den grunn er også bestemmelsen om den 9. time på fredager og lørdager falt ut av lovens bestemmelser. Om overtid er bestemmelsene i § 7 overensstemmende med Arbeidervernlovens bestemmelser , og i § 8 er lengden av overtid i løpet av et kvartal satt til 40 timer istedenfor den tidligere dispensasjon som ga 30 timers adgang pr. kvartal. Overtid skal dog være begrenset til 2 timer pr. dag. hvilket også var gjeldende i den tidligere dispensasjon.
Tidligere var jo regelen den at såvel mester som svenn var
Skjell. Vol-au-vents. Posteier. Alt er solgt!
Lett, sprø butterdeig - lettest å selge!
Fine tertevarer frister til gjenkjøp og skaper den jevne, gode etterspørsel. Og den sikre kvalitet er avhengig av råstoffer som passer for formålet. KONDITORI margarin er spesialvaren for tertedeiger: Riktig konsistens - ren i smak!
Det som smaker best, selges mest
underlagt straff eller bøter i overtredelse av loven. Nu er dette kun tillagt arebidsgiveren.
§ 15 har forlatt den tidligere ordning med kontroll via svenneorganisasjonen eller politiet, den er nu underlagt Statens Arbeidstilsyn og det kommunale arbeidstilsyn, i henhold til Arbeidervernlovens § 54 og 55, men med adgang til i samråd med partenes organisasjon å fastsette en sær-
Lovom
§ 1.
Lovens område.
Denne lov omfatter enhver arbeider som i bakeri, konditori, hotell eller annet bevertningssted er sysselsatt med framstilling av bakverk som inneholder gjær. Loven gjelder ikke arbeidsgivers eget arbeid.
Drives virksomheten av to eller flere i fellesskap, reknes bare en av disse som arbeidsgiver i forhold til loven. De øvrige anses som arbeidere.
Drives virksomheten av aksjeselskap eller annen sammenslutning med begrenset ansvar, reknes den daglige leder av bakerivirksomheten som arbeidsgiver så sant han er medinteressert i bedriften og medlem av dennes styre.
Melding om hvem som står som arbeidsgiver etter foregående to ledd, skal gis til Arbeidstilsynet som setter opp oppslag om dette i vedkommende bedrift.
§ 2. Nattarbeid m. v.
Den alminnelige arbeidstid skal legges mellom kl. 6 og kl. 18. Arbeid mellom kl. 18 og kl. 6 er nattarbeid og må ikke drives uten i de tilfelle som er nevnt i denne og neste paragraf.
skilt ordning Om noen slik ordning kommer igang , er det vel for tidlig å uttale seg om, men det vil man få nærmere klarlagt så snart loven kommer i kraft
Stort sett kan man vel si at loven er en bedring i forhold til den tidligere lov, fordi den gir klare og mer konsise bestemmelser, og at den er arbeidet opp til Arbeidervernloven så langt som det har vært gjørlig . De unn taks-
bestemmelser som er i forhold til Arbeidervernloven er jo på grunn av fagets spesielle struktur. Vi skal senere formodentlig få anledning til å komme tilbake til detaljene ved bearbeidelsen av loven, og da også med de retningslinjer som er nødvendige i § 3 og i § 15 - altså når det gjelder særlig tillatelse for nattarbeide etc. og for tilsynsordningen
• arbeidstida
Som nattarbeid er tillatt :
a) arbeid fra kl. 0 natt til dag før 2 eller flere sammenhengende søn- og / eller helgedager (høgtidsdager),
b) arbeid fra kl. 0 natt til dag som faller mellom 2 søn- og / eller helgedager (høgtidsdager).
c) arbeid fra kl. 22 natt til juleaften, pinseaften og fastelavnslørdag,
d) arbeid i påskeveka fra kl. 0 natt til tirsdag og fra kl. 22 natt til onsdag dersom arbeidet innstilles påskeaften.
§ 3.
Særlig tillatelse til nattarbeid. Departementet - eller Direktoratet for arbeidstilsynet etter fullmakt fra departementet - kan tillate bedriften
a) å sysselsette arbeidere om natta i særlige tilfelle så som ved ombygging eller reparasjon av maskiner, ovner eller lokaler,
b) å sysselsette 1 arbeider før kl. 6 om morgenen med transport av oppslåtte bakervarer fra kjøle- eller fryseinnretninger,
c) å sysselsette 1 arbeider om natta under arbeidsgivers sjukdom, ferie eller annet strengt nødvendig fravær ,
1
d) å holde arbeidet i gang på 2 dagskift som legges mellom kl. 6 og kl. 24.
Arbeiderne skal ved sine tillitsmenn ha høve til å uttale seg før dispensasjon blir gitt.
§ 4.
Søn- og helgedagsarbeid m. v.
Det skal være arbeidskvile fra kl. 18 dagen før en søn- eller helgedag og til kl. 22 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidskvile fra kl. 15 til kl. 22 dagen før neste virkedag.
Som søn- og helgedagsarbeid er oppfyring og sur- og hevlegging tillatt.
§ 5.
Særlig tillatelse til søn- og helgedagsarbeid.
Hvis offentlige eller almene interesser eller andre viktige omsyn gjør det særlig påkrevd, kan departementet - eller Direktoratet for arbeidstilsynet etter fullmakt fra departementet - tillate søneller helgedagsarbeid i den utstrekning som det etter forholdene trenges.
En tillatelse til søn- eller helgedagsarbeid gjelder ikke tida mel-
lom kl. 15 jul-, påske- eller pinseaften og kl. 22 dagen før neste virkedag, og heller ikke tida mellom kl. 18 onsdag i påskeveka og langfredag kl. 22. medmindre dette er sagt uttrykkelig i tillatelsen.
Arbeiderne skal ved sine tillitsmenn ha høve til å uttale seg før dispensasjon gis.
§ 6.
Den alminnelige arbeidstid.
En arbeiders alminnelige arbeidstid må ikke være over 9 timer i døgnet og ikke over 45 timer i veka.
Arbeidstida fordeles i alm i nnelig het på 6 dager i veka, men det skal være høve til å gjøre avtale om fordeling på færre dager.
Arbeidstida skal være sammenhengende. I arbeidstida er de nå sedvanlige spise- og kvilepauser inkludert.
§ 7. Overtidsarbeid.
1. Varer arbeidet for noen arbeider ut over den tid som er hans alminnelige arbeidstid etter § 6 , jfr. § 11 , reknes arbeidet i den overskytende arbeidstid for overtidsarbeid. Overtidsarbeid må ikke finne sted uten i følgende særlige tilfelle:
a) når uforutsette hendinger eller forfall blant arbeiderne har forstyrret eller truer med å forstyrre jamn drift, b} når overtidsarbeid trenges for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade,
c) når det oppstår uventet eller særlig arbeidspress, d) når offentlige eller almene interesser eller andre omsyn særlig krever det. Overtidsarbeid av slik grunn er likevel ikke tillatt
i mer enn ett døgn uten at tilsynet samtykker. Overtidsarbeid må i den utstrekning det er praktisk mulig ikke virke til fortrengsel for ledig faglært arbeidshjelp.
2. Før overtidsarbeid iverksettes, bør bedriften i alminnelighet konferere med arbeidernes tillitsmenn om nødvendigheten av det.
3 For overtidsarbeid skal det betales et tillegg til den lønn som er avtalt for arbeiderens tilsvarende arbeid i hans alminnelige arbeidstid. Tillegget skal være minst 25 prosent.
§ 8.
Lengden av overtidsarbeid.
1. Overtidsarbeid kan være opp til 2 timer pr. dag, men ikke over 40 timer pr. kvartal for noen arbeider.
2. For bedrifter som til enkelte tider av året har behov for en lengre arbeidstid. kan departementet - eller Direktoratet for arbeidstilsynet etter fullmakt fra departementet - fastsette andre regler for overtidsarbeid enn nevnt i punkt 1.
3. Arbeiderne skal ved sine tillitsmenn ha høve til å uttale seg før bestemmelser etter punkt 2 settes i verk.
§ 9. Lønningslister.
Lønningslister skal føres slik at omfanget av overtidsarbeidet for den enkelte arbeider kan ses. De skal være tilgjengelige for tilsynet. Bedriftsledelsen skal gi arbeidernes tillitsmenn adgang til å se overtidslistene, dersom tillitsmennene ber om det.
§ 10. Fridager.
Den alminnelige arbeidstid for arbeideren skal fordeles slik at 251
han hver veke får en sammenhengende fritid på minst 24 timer.
§ 11. Unntak.
Arbeid som på grunn av naturhendinger ulykkeshendinger eller andre uforutseelige begivenheter må foretas for å avverge fare for eller skade på liv og eiendom, kan uten omsyn til bestemmelsene i § 2 første ledd og § 4 første ledd foretas til enhver tid av døgnet. Slikt arbeid kan også utføres i kvilepausene.
I de 4 første døgn gjelder ikke begrensningene i § 6 og § 10.
§ 12.
Døgn 09 veke.
Med døgn mener denne loven tida fra kl. 0 til kl. 24, med veke tida fra søndag kl. 0 til lørdag kl. 24.
Et annet klokkeslett kan brukes som utgangspunkt for døgnet og veka når ordningen bygger på tariffavtale eller på annet grunnlag som ikke ensidig kan endres av en av partene i arbeidsforholdet.
§ 13.
Arbeid av barn og ungdom.
Barn under 15 år eller som er skolepliktig etter gjeldende lovgivning, må ikke nyttes til arbeid som går inn under denne lov.
Ungdom under 18 år må ikke settes til nattarbeid, jfr. § 2, sønog helgedagsarbeid, jfr. § 4, eller overtidsarbeid, jfr. § 7.
Ungdom over 16 år kan uten hinder av bestemmelsen i annet ledd settes til nattarbeid og sønog helgedagsarbeid når særlige begivenheter av den art som er nevnt i § 11 gjør det tvingende nødvendig.
Arbeidstida for ungdom under 18 år skal legges slik at den ikke hindrer skolegang som de trenger for sin utdanning.
§ 14. Straffebud.
Arbeidsgiver som overtrer denne lovs bestemmelser, straffes med bøter Som arbeidsgiver reknes også den som i arbeidsgivers sted leder bedriften.
Er en straffbar overtredelse foretatt på vegne av selskap eller sammenslutning som nevnt i § l annet og tredje ledd, kan bøtestraff ilegges selskapet eller sammenslutningen, dersom overtredelsen er foretatt for å fremme selskapets eller sammenslutningens interesser eller selskapet eller sammenslutningen har hatt vesentlig fordel av overtredelsen. Straffe-
lovens § 28 gjelder ikke bøter etter dette ledd.
§ 15. Tilsynsordningen.
Tilsynet med at reglene i denne lov blir overholdt utføres av Statens arbeidstilsyn og de kommunale arbeidstilsyn, jfr. arbeidervernlovens §§ 54 og 55. Paragrafene 56, 57, 58, 59, 60 , 63 og 71 i arbeidervernloven gjelder på tilsvarende måte.
For tilsynet med at reglene i lovens §§ 2 og 3 blir overholdt, kan Kongen - etter samråd med partenes organisasjoner - fastsette en særskilt ordning.
HØSTENS
BRØDPROPA~GANDA
I forbindelse med høstens annonsekampanje vil vi gjerne gjengi en del opplysninger som vi tidligere har mottatt fra Brød-Fakta: Vårt arbeidsområde burde være ganske omfattende, men av budsjettmessige grunner må vi innskrenke dette, og vi har da valgt å konsentrere den vesentlige del av vårt budsjett om direkte påvirkning av husmødrene via store annonser i ukepressen . En markedsundersøkelse som ble foretatt i 1953-54 viste ganske klart at man neppe kunne vente noe større økning av forbruket av brød til de tradisjonelle brødmåltider. Derimot mente man at det lå et marked og ventet hvis man kunne få det norske folk til å bruke brød i større utstrekning til også de varme måltider, i likhet med hva det gjøres i sydligere land. Vi valgte derfor
å konsentrere påvirkningen av spisevanene i denne retning , men da dette er en meget vanskelig og langsiktig plan , kan man neppe vente resultater her før på flere år. Vi har derfor i vår ukepresseannonsering lagt opp en langtidsplan. Vi har til å begynne med forsøkt å fortelle det norske folk om hva de kan iaktta når det gjelder brød i sydligere land. Vi vil derefter, og det gjelder for annet halvår iår, trekke spisevanene noe nærmere og fortelle forbrukerne at man i de hjem og på de restauranter hvor man lever efter kontinentale spiseskikker alltid serverer brød til varm mat, og at vi i en tredje og fjerde og femte omgang går mere og mere inn på selve måltidet og serveringen og brødets plass her.
Forutsetningen for at vi skal kunne nå dette mål er at bakerne
§ 16. Ikrafttredelse m.m.
Denne lov trer i kraft l. oktober 1965.
Samtidig oppheves:
l. lov av 24. april 1906 om indskrænkning af arbeidstiden bageriene ,
2. midlertidig lov av 4. juni 1918 om arbeidstiden i bakerier .
Fra lovens ikrafttredelse skal lov av 7. desember 1956 om arbeidervern § 18 nytt punkt 8 lyde: 8. arbeidere som går inn under lov om arbeidstiden i bakerier.
følger opp tanken , ikke minst ved å lansere brødtyper som er velegnet til servering til de varme måltider. Det er småbrød av alle forskjellige typer, slik som man kan få det i andre land. Dette har bakerne foreløbig ikke gjort i noen større utstrekning, og det er her vi mener at bakerne bør yte en innsats for å følge opp arbeidet vi gjør.
Videre arrangerer vi stadig brødmøter i distriktene i samarbeid med Norges Husmorforbund, men også her må bakerne selv ta et initiativ lokalt og knytte kontakten med de lokale Husmorlag for å få disse til å arrangere slike brødmøter. Det har vært holdt 250-300 brødmøter allerede i de siste par år, men ennå er det mange steder hvor disse brødmøter kan holdes. Kort sagt så kan man si at det ikke vil lykkes oss å nå de foreløbig beskjedne mål vi har satt oss, nemlig å stoppe nedgangen i brødforbruket, hvis ikke bakerne selv tar et initiativ lokalt til ikke bare å konkurrere seg imellom, men å løfte vår felles sak i flokk.
SMÅBRØDRESEPTER
I Baker & Konditor nr. 7 hadde vi et innlegg med fire svenske resepter på småbrød, som vi håper mange norske bakere er interessert i å prøve. Vi har fått dette innlegget fra Brød-Fakta efter overenskomst direkte fra Sverige som særtrykk, idet vi går ut fra at det ikke skulle være uoverkommelig å forstå den svenske tekst uten videre.
Et par uttrykk i det nevnte innlegget trenger imidlertid en nær-
mere forklaring, nemlig de som gjelder Rockstrøms produkter Det dreier seg først og fremst om bakehjelpemidlet Torin, som blant annet har til oppgave å forkorte liggetiden på deigene. I den utstrekning dette produktet ikke kan skaffes her i landet, går vi ut fra at man må kunne oppnå et lignende resultat ved å bruke ett av de emulgatorfett som også hos oss brukes i deiger som skal ha kort liggetid - vi er av kon-
kurransemessige grunner avskåret fra å fremheve noe bestemt , men som vi vet er det flere i handelen.
I to av de omtalte resepter inngår også noe som kalles «Millo» , og vi må erkjenne at vi ikke vet hva dette er eller hvor nødvendig det er for å oppnå et godt resultat. Det gikk kanskje an å prøve uten også, og så vil vi ønske god bakst!
))MAREN)) piske-) elte- og røremaskin
10-16-20-30-45-65 og 90 liter
• Hypermoderne utførelse
• Sentralsmøresystem
• Automatisk clutch
• Usedvanlig kraftig
20 lirer
Eneforhandler for Norge : Søren Isvald' s ef tf.
Rådhusgt. 4 - Oslo - Tlf . 4142 82
JEVN OG SIKKER
BAKEFETIBLANDING
Har De prøvet vår resept på SPESIAL-RUNDSTYKKER med P.T. og SW E ETE X Bakefettblanding?
Med denne resept får De velutviklede, korte og lettspiste rundstykker med en utpreget sprø skorpe .
PRØV RESEPTEN DE OGSÅ - HER ER DEN!
Direkteført deig med 15 min. hviletid:
1000 g vann
100 g gjær
25 g salt
30 g P.T Bakefettblanding
100 g Sweetex eller P B. Bakefettblanding ca. 1700 g hvetemel til passe konsistens
Hold kold deig, ca 24 ° C. Deigen eltes i 10 min og ligger 15-20 min før oppslag Rasketemp. 35-40° C. Avpass rasken. Avbakes ved ca . 240-250° C.
Legg merke til de,:1 friske, naturlige smak på rundstykker med P.T. Bakefettblanding!
Propaganda
tna til
I den internasjonale mølleorganisasjons blad fines en omtale av et foredrag , som lederen av The Flour Advisory Bureau i London, Mr. C. L. Copeland, har holdt i Chicago.
Foredraget gir klart uttrykk for Mr. Copeland's syn på propaganda og promotion når det gjelder mel, og da vi tror at det kan være en viss interesse, har BrødFakta gitt oss en oversettelse av artikkelen :
«Dere kan ikke holde det salget dere har, langt mindre øke det , hvis dere ikke driver en aktiv, hård propaganda og promotion for hvetemel-produkter », sa Mr . C. L. Copeland Mr. Copeland. hvis organisasjon i England er knyttet til den engelske mølleforening, samt det britiske og irske nasjonale mølleforbund, sammenlignet det program han forfektet med propagandaen for hvetemel til den tilsvarende organisasjon i USA. Han fremhevet at formålet for de to organisasjoner var det samme - å stoppe nedgangen melforbruket pr. hode, samt å gjøre store anstrengelser for å øke dette forbruk
Annonser i magasiner og dagspressen
Mr. Copeland fremhevet at den mest slående motsetning mellom den måte arbeidet drives på i Amerika og i England er den store annonsekampanje rettet mot forbrukerne , som drives av det britiske Flour Advisory Bureau i motsetning til USA. hvor ingen kampanje nå drives. «Vi tror det er håpløst å forsøke å innfluere på nasjonale spisevaner uten gjennom en felles annonsering», sa Mr Copeland , «det er ingen erstatning for denne avertering ». Han viste eksempler fra sin organisasjon på annonser i farger innsatt i ledende britiske dameblad, og også eksempler på annonser i forskjellige britiske hovedstadsaviser - alle i en bestemt hensikt : A øke forbrukernes interesse for brød og annet bakverk. Mr Copeland ' s syn var at annonseprogrammet hadde vært en viktig faktor i å vedlikeholde melforbruket pr. hode i hans land på rundtomkring 163 lbs. Han sammenlignet dette med det nuværende melforbruket i USA som er 117 lbs . pr . hode,
og sa at han ofte uttalte til de britiske mølleorganisasjoner for å få deres støtte at det amerikanske forbruket var et eksempel på hva som kunne hende også i England.
Årsbudsjett totalt $ 750 000,Mr. Copeland bemerket at det nuværende årsbudsjett for The Flour Advisory Bureau er $ 750 000, eller omkring tre ganger så stort som i Amerika , samtidig som det britiske innbyggertall er rundt 53 000, d v.s litt mere enn fjordeparten av US innbyggere. Han fremholdt videre at selv om hans budsjett var betydelig høyere enn USA's «kan vi bruke tre ganger dette beløp». sa han, idet han pekte på vanskelighetene i å oppnå støtte for dette program fra enkelte hold i den britiske mølleindustri.
Andre matvarer vil ga mn Mr Copeland la vekt på at det var viktig med en fortsatt sterk kampanje for å øke melforbruket, og han understreket sin tro på at «dere må kjempe for å overleve». Han sammenlignet sitt arbeide med en svane som svømte mot strømmen. Selv om den står stille , svømmer svanen med stor energi bare for å stå stille. Uten en sterk kampanje ville matvaremarkedet gå over til andre industrigrupper , var Mr Copeland' s mening.
Mange andre områder for reklame
I tillegg til annonsene direkte rettet mot forbrukerne, sa Mr . Copeland, at det også kan drives promotion og propaganda på mange andre måter. I England forsyner The Flour Advisory Bureau bakerne med poser påtrykt ernæringsmessige opplysninger lager plakater gratis for
Her ser De dreieskiven trallen står
Ovnen er patentsøkt i de fleste industriland
Spar arbeidskraft Eliminer ovnsarbeidet Den nye tralleovnen ROTA TOR er revolusjonerende
Ovnen baker alle bakevarer, stort brød og småbrød Bygges i 3 størrelser fra 1 til 4 traller hver på 13-18 plater , garantert jevn bakning
Såsom deg anvander man med fordel en wienerdeg men med enbort 600 g inkavlat fett Degen kovlas 2,5 mm tjock och delas upp i bitar a 55 X 45 cm. Mandelmassa fortun nos med Kirsch och stryks tunnt på degen. Urkarnade och val avrunna korsbor stros på degen som sedan rullas til_l en roulad. Rouladen bestryks med aggstrykning, garneras med degremsor som aven bestryks. Med hjalp av sleit tyll gors små hål i degen så att ångan kan komma ut under bakningen Rouladerna jases och bokas. Kan saljas som hela langder eller uppskurna i bitor.
Copyright : Richemontskolan Fachschule und Versuchsanstalt des Schweizerischen Backer-KonditarmeisterVerbondes
Korsbars-kakor
Aluminiumfolie-formor med ca 20 cm diameter fodras med pajdeg. Mandelmassa som fortunnos med vatten stryks mycket tunnt på botten . Per kaka laggs nu ca 50 g anslagsmulor, 50 g russin och 200 g urkarnade och valrunna korsbor i Kanten bepenslas med aggstrykning och ett lock av samma deg forsett med stora hål laggs over h_ela kakan. Lock och kant knips samman med pinsett Kakorna får stå en tid och bokas ljusbruna. Varm apricossylt spritsas tunnt i lockets hål efter bakningen.
Aggen delas med ciggdelaren och 12 skivor laggs undan till dekor. Rest en hackas tillsammans med en burk benfri ansjovis och det hela blandas och laggs som forsto lager på den forsto smordegsbotten.
/-\Ill SKUII VUIU UfJf.llUUUI
på bordet nor tårton sammansatts ! Smoret vispos upp med tempererat vatten Detta ar mycket viktigl - genom vispningen blir smoret porost och kan inte bli hårt i kylskåpet Hårt smor ar både ur smakoch konsistenssynpunkt forkastligt, framfor allt i samband med andra ingredienser. Dela upp smoret i fyra lika stora hogar.
Lev erposte i trycks sleit med palettkniven samt blandes med tv å delar smor och det blir andra lagr et på smordegsbotten nummor 2.
Tredje lagr et blir den lilla burken Slottskaviar so m blandets med den tredje smordelen. Den fjarde och sisla smordelen stryks runt hela tårton so m bilden visar.
• Månedens bakverk från Sveriges Konditor-Foren
COCTAI
Det galler att » hanga med » i dag! Vår coctail-tårta ar bra representant for denna tendens
Att en norsk elev vid Konditor-fackskolan tyckte Coctail-tårtan var det basta på hela kursen sager en del om tidens forunderlige utveckling inom vårt yrke seneste åren.
Till populara parties, till afforsinvigningar, till flotta » n spiel » på nattimmarna - Coktail-tårtan ar alltid den ranterade succen.
Organisation ar huvudsaken for denna tårta - allt s vara på sin plats och allt skall vara forberett - då det ingen stor arbetsbelastning aven om det galler tårta som går utenfor vårt egentlige register.
kskola Uppsala
Copyright Konditorfockskolan. Foto Konditorn
TÅRTA
Ingredienser:
4 smordegsbottnar a 20 cm diameter
200 g smor
2 dl vatten
4 kokta agg
125 g benfri ansiovis
100 g leverpostei minsta burk Slottskaviar
12 rakor sal lad persilia maionas
Tårton indelasei delas! - i 12 delar och de 12 aggskivorna laggs en på varie tårtbit.
Med maionas spritsas en dekor på varie lårtbit och en raka laggs snelt over var1e aggskiva. Persilia som dekor i milten
Salladsblad laggs runt tårton.
Coctail-tårtan ser utomordentligt lacker ut - och ar det också ! Ra korna kops med fordel då de ar som bast och billigast. Lagg 12 stycken i toget i en varmeforslutande piastpåse och frys ner dem. Vid bestallning har man då alltid forska rakor till hands. Rensa rakorna så att allt rensas bort men huvudskalen satis åter på plats for dekorens sl<ul I.
Jordgubbs-fjarilar
Plastkapslar fyllas med Zolakram med 6nskad smak, och en liten groddroset! spritsas ovanpå. Två små kanap ee r sticks i gradden och två halva jordgubbar som penslas med gele laggs i milten.
Copyright: Richem onls kolan Fachschule und Versuchsonstolt des Schw ei zerischen Bocker-Konditorme is terVerbande s
Jordgubbs-strossel
På runda sm6rd egsbottnar spritsas Zolakram och på kremen laggs en krans av stora halva jordgubbar. Locket består av e n sm6rdegsbotten som innan den bokas penslas med aggstrykning sam t bestros med sm6r-str6ssel. De bakade locken dammas latt med florsocker innan de laggs på bakelserna.
bakerne og kolonialhandlerne , lager materiale for bruk i skolene, lager filmer, utgir stoff og magasiner og aviser , og har et team av kostholdsforedragsholedere8 på full tid og 6 på deltidsom holder foredrag i forskjellige kvinneforeninger om riktig kosthold og samarbeider med medisinske eksperter , arbeider med foldere som blir distribuert av Britisk Medisinsk Forening etc . etc.
Hvert år holder kontoret et møte for kostholdseksperter fra hele landet om ernæring. På siste møte i 1964 møtte 400 stk . Dette møte holdes for på lang sikt å knytte nær kontakt med landets kostholdseksperter, og få disse til å forstå at det arbeide som gjøres av The Flour Advisory Bureau
Danmarks
er et ledd i hele ernæringsutviklingen
* * *
Med hensyn til den engelske kampanje for 1965 opplyses : Plakat og TV-reklame skal stoppes som et ledd i melkampanjen dette år. Til erstatning for disse media vil man bruke mer til direkte forbruker-propaganda ved hjelp av store aviser og spesielt store flerfarvede annonser i dameblad og familieblad Denne reklame vil bli konsentrert om å skape sesongmessig efterspørsel. og vil vise hvorledes brød kan gjøres til en del av nesten alle slags måltider.
Butikkreklame vil også økes via vindusplakater for bakernes ut-
Bager-
Danmarks Bager og Konditorblad er utkommet med et særnummer i anledning av at ovennevnte forening fylte 25 år den 20 juni. Det fremgår av lederartikkelen at foreningen ble til som følge av en viss opposisjon mot den tidligere landsforening , hvis ledere skulle mangle initiativ til å sette nye ting igang.
Starten var vanskelig , sies det , men de fornuftige synpunkter som lå til grunn for dannelsen av den nye forening viste seg levedyktige , og de vant forståelse i de kretser man hadde bud til. De oppgaver den nye forening tok opp hadde bud særlig til de yngre generasjoner, og den frie organisasjonsform som ble utviklet var ikke så stiv i sine former , så at alle som hadde noe på hjertet vant gehør .
Under krigen meldte det seg
salg . The Flour Advisory Bureau mener at en kolossal innsats ( a most massive effort) er nødvendig for å kunne endre folks spisevaner, hva som nettopp dette instituttet forsøker å gjøre. Instituttet føler at hver enkelt baker kan gjøre meget for å hjelpe til med å øke brødsalget ved å bruke materialet de får fra instituttet på en riktig og positiv måte
Det engelske kontor som tilsvarer Brød-Fakta , arrangerer store ernæringskonferanser hvert å r , og mener at kontoret efterhvert er blit synonymt med ernæringsforskning Kontoret driver også en v iss propaganda til skoleelever , delvis gjennom radioprogrammer beregnet på skolen, og delvis ved forskjellige publikasjoner beregnet på skolebarn
og Konditorforening 25 år
mange og vanskelige oppgaver , men foreningen kunne yde hjelp blant annet ved å få istand ekstra tildeling av råsukker til medlemmene
I 1952 ble bakermester Vagn Paulsen valgt til formann, og han har ført tøylene i den tid da så meget er under omstilling innen bakeryrket. For å hjelpe medlemmene til å følge med , har foreningen arrangert foredrag , kurser og demonstrasjoner.
På grunn av de mange problemer som fremgår av myndighetenes interesse for omsetnings- og prisspørsmål har man valgt å slutte seg til De Danske Handelsforeningers Fællesorganisation. Dermed tilhører man en større krets og har lettere for å vinne gehør for sine synsmåter Organisasjonens konsulenttjeneste er også kommet bakerne tilgode , for-
uten at foreningen også har et system med egne konsulenter.
Bakerhåndverket skal bevares, men varene skal også selges , og her må man vokte seg for å stivne i gamle former. Det er nødvendig å følge med, og de mange bakerier og konditorier som har investert betydelige beløp i moderniseringer er et tydelig bevis på at bakerne har forstått å følge med.
Foreningen er blitt kalt «de frie bakere », og medlemmene har også i stor utstrekning hatt frihet til egne disposisjoner med hensyn til priser og organisasjonsinteresser. Det er frihet under ansvar , som skaper grunnlaget for den sundeste konkurranse og fritt løp for ideer som kan hjelpe til å bevare kundeskaren til beste for den bransje som bakerne vil verne om.
en ny lan devin11ing.
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede i presentere våre moderne EL VA elektriske nettbindovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning, og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på heyde med de beste utenlandske.
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og heyeste faglige standard i utferelsen
Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering Vi slir til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kj•p av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vir service , tjeneste -
Lang garanti.
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap, varmevekslere, transportanlegg og annet spesialutstyr.
HVORDAN SKAPE SUKSESS?
Det kan finnes mange veier til suksess, og en av dem sies å være: V ed å tilby folk noe som de ikke visste at de ville ha. At denne fremgangsmåten også har interesse for bakere, kan fremgå av en notis i det danske «Ekstrabladet», gjengitt i «Kristelig Bager- og Konditortidende »:
En baron, som etter navnet å dømme må være av tysk opprinnelse, fant ut at franskmennene burde kunne lære å sette pris på rugbrød , og dermed åpnet han et bakeri i en landsby et stykke utenfor Paris for å bake dette «sorte
brød », som franskmennene kaller det. Selv spiser de tradisjonelt bare hvitt hvetebrød og kunne knapt tenke seg noe annet, så alle baronens bekjente mente at dette påfunnet måtte være galmannsverk
Men samme baron må ha hatt adskillig pågangsmot og en stor bekjentskapskrets, samt, det går vi ut fra, kapital nok til å holde det gående. Til å begynne med drog han selv rundt i sin røde og iøynefallende sportsbil og delte ut smaksprøver, og litt etter litt vant han tilhengere for sitt sorte brød.
Det er nu tre år siden bakeriet kom i gang, og det er kommet opp i fem tusen kilo rugbrød om dagen , hvilket svarer til en kvart million skiver. Flere og flere restauranter i Paris er kommet med som faste kunder , og det sies at pariserinnene gjerne spiser dette brødet fordi de mener at det virker slankende.
Baronen er sikkert ikke kommet sovende til suksessen. Men tilfellet viser at med energi, pågangsmot og utholdenhet kan man oppnå også det som andre ville ansett for umulig
NYBYGGING AV BAKERIER
På et møte i en Erfa-gruppe i vår holdt direktør Paul Martens et foredrag om ovennevnte emne.
Da et grundig kjennskap til alle de spørsmål som melder seg i forbindelse med nybygg er en nødvendig forutsetning for 3lle som går med byggeplaner , vil vi gjerne bringe foredraget til alle norske bakeridrivendes kunnskap , og takker direktør Martens for tillatelse til å gjengi hans manuskript i sammendrag
Hvor meget kan det investeres for og hvordan blir lønnsomheten 1 1 Behovet for nyanlegg kan være forårsaket av forskjellige grunner f.eks : at kapasiteten er blitt for liten. at bedriften er blit urasjonell og uøkonomisk å drive i nåværende lokaler.
at ekspropriasjon eller leiekontrakt tvinger frem en ny ordning.
2 . Vurdering av situasjonen
Det vil i alle tilfeller være riktig å ta en forhåndsvurdering for å få klarlagt blant annet følgende:
Er det riktig over hodet å planlegge et nyanlegg ut fra en vurdering av utsiktene i bransjen ?
Det vanlige ville være å foreta en nærmere markedsundersøkelse av salget i området og bedriftens egen andel av dette samt en analyse av konkurransesituasjonen og utsiktene for forbruket fremover etc.
En slik analyse vil dessuten danne grunnlaget for hvor stort man i tilfelle ville anlegge det nye prosjekt i forhold til bedriftens nåværende kapasitet. En viss vurdering av utsiktene fremover
for salget av de forskjellige varesorter i forhold til hverandre vil også måtte danne grunnlaget for prosjektets utforming og valg av teknisk utstyr. Enkelte brødtyper vil sikkert gå sterkt frem i salg og andre sterkt tilbake, og det samme kan gjøre seg gjeldende for forskjellige deler av wienerbrød og kakekolleksjonene.
En annen sak er at det kan være riktig først å vurdere om en omlegging av den nåværende virksomhet kan gi muligheter for tilfredsstillende løsning En analyse av lønnsomheten Leks . ved salg til de minste kundene eller de svakeste utsalgene kan gi som svar at ledig kapasitet til utvidelse av lønnsomt salg kan skaffes ved å redusere på andre kanter.
V ed siden av vurderingen av salgsutsiktene og lønnsomheten for et nytt prosjekt kommer en
del andre momenter som må tas i betraktning :
For teknisk utstyr : Utsiktene for utvikling og særlig om det er foranstående større endringer i metoder eller sprang i utviklingen på annen måte.
Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft og på råvarer , drivstoffer, reservedeler , reparasjonsservice og annet.
Bevilgninger eller tillatelser for bruk av valuta , byggeløyver eller andre spesielle forhold
Arbeidsbelastningen ved bedriften og beregnet tid for prosjektering og utføring.
Risikoen, herunder f.eks . konjunkturutviklingen og mulighet for billigere investering senere, muligheten for fall i salgspriser og omsetningsmuligheter. Videre mulighet for endringer i avgifter eller skatter eller tollbestemmelser eller import/eksport reguleringer eller andre reguleringer av betydning samt dessuten risiko for endring i kroneverdi ved devalueringer eller andre internasjonale forhold.
Videre bør overveies om det kan være risiko for uheldige reaksjoner fra bedriftens eget personale , kunder eller leverandører , myndigheter eller publikum i sin alminnelighet.
3 Forprosjekt
Hvis man etter foranstående vurdering kommer til at man vil se nærmere på et prosjekt for nyanlegg ville det være naturlig å sette opp et grovt forprosjekt Under alle omstendigheter kan det være fornuftig å sikre seg en brukbar tomt, fordi dette kan ta lang tid og kan være utslagsgivende for hvordan prosjektet kan utformes og kalkuleres. En tomt kan man som regel regne med å selge igjen uten noe særlig tap , og det må derfor ubetinget være riktig under alle omstendig-
heter å sikre seg dette nøkkelpunkt før jo heller.
Deretter gjøres et grovt overslag over tomtekostnader, byggog teknisk utstyr inklusive alle kostnader til flytting og til renter, honorarer og uforutsett med reserver
Videre sees på finansieringsmulighetene på den annen side : For det første egenkapitalen , som foreligger i likvide midler, samt opptjeningen i netto i form av avskrivninger og fortjenester i prosjekterings- og byggetiden etter en forsiktig vurdering. I tillegg kommer eventuell netto salgsverdi av gamle bygninger
osv. Man må være oppmerksom på den annen side å ta hensyn til det krav til penger som vil melde seg til diverse investeringer og øket omsetning.
Det gjøres en forsiktig forhåndsvurdering av lånemulighetene etter beregnete lånetakster på nyanlegget.
Det må være riktig å ta hensyn til det økete pengekrav etter en beregnet stigning i prisnivået på bygninger og maskiner og likeledes på utestående fordringer frem til prosjektets avslutning.
Det må understrekes at det må regnes rikelige reserver for uforutsett og prisstigning.
4. Eksempel på et forprosjekt for en bakeribedrift med omsetning ca. kr. 2 mill.
må være lagt opp slik at avdragene på lånene ikke blir større
enn det som man kan regne å tjene opp i avskrivninger pr. år Et eksempel på dette vil da se slik ut :
NR.6. 1965 AUGUST
Hvordan skal interessert i våre brødtyper? • VI få kundene forskjellige
n::,,_W""'l
Vi er alle sterkt bundet til vaner. I stort og smått - til godt og ondt spiller tillærte handlingsmønstre en stor rolle i vårt liv.
Spisevanene danner ingen unntakelse og innkjøp av brød heller ikke. De fleste kunder bruker det samme brød år ut og år inn. De har i Derers forretning mange lekre brødtyper som mange kunder aldri har smakt. Hvorfor ikke gjøre noe for å spre kunnskap om disse brødtyper?
En av de veier vi må gå for å få forbrukerne til å spise mere brød er å cppforde til større vaiiasion i brødforbruket.
våre ukebladsannonser i høst vil vi gjengi en kurv full av småbrød . Følgende småbrødtyper er med her :
I. Pariserloff
5. Giffel
2. Kneiprundstykke 6. Pariserhorn
3. Horn
4. Semmel
7 Kuvertrundstykke
8. «Caravelle»-brød
Det er av meget stor betydning at publikum får anledning til å kjøpe disse b rødsorter vi reklamerer for , og det beste De kan gjøre er å følge opp vår a n nonsekampanje ved å demonstrere disse småbrødtyper i butikken.
Skap liv i forretningen
De har sikkert en eller annen gang overvært en demonstrasjon av en vare hos Deres kolonialkjøpmann. De har sikkert også lagt merke til hvilken1 rolle smaksprøvene spiller i disse demonstrasjoner. Det å kunne smake på en ny vare er meget populært b lant husmødrene. Så hvorfor ikke bruke smaksprøver i brødbutikken eller brødavdelingen? Det krever litt ekdra arbeide, men gir gode resultater.
Velg en ukedag med liten trafikk første gang inntil De har vunnet erfaring. Velg en av brødtypene som vi nå reklamerer for, f.eks. grove rundstykker. Lag et lite arrangement på et bord utenfor disken, eller på disken hvis her er plass. Lag en liten plakat som oppfordrer kundene til å smake. Smør rundstykkene med et enkelt pålegg, og arranger disse på en riktig brødfjel. Bruk en god kniv hvis De skal skjære, helst en med sagtakker, slik at skivene blir pent skåret. Arranger en bunke servietter ved siden av, slik at kundene kan bruke disse til å tørke seg om munnen etter smaksprøven . Instruer en av de dyktigste damene om hvorledes de grove rundstykkene er laget, hva de inneholder etc., klipp ut våre ukepresseannonser og bruk disse som plakater. (De finner en oppgave over de bladene vi bruker i «Baker og Konditor» nr. 7.) Vær selv tilstede av og til for å snakke med husmødrene. Kanskje De kan få et inntrykk av hva forbrukerne mener om Deres bakervarer, og i hvilken retning forbruket av brød utvikler seg. Trenger De Linnea Plantemargarin og BEST kaviar ttl demonstrasjoner og smaksprøver, så henvend Dem til representanten for Borgar, Mesna og Trøndelag
Del ut smaksprøver av disse småbrød
PARISERLOFF HORN
CARAVELLE-BRØD KUVERT RUNDSTYKKER
Gl FLER
PARISER HORN
4 regler:
/ Skal utdeling av smaksprøver bli vellykket bør De ur----:::~ bite merke i følgende 4 regler : ./ 1) Bruk vinduene til å bekjentgjøre at smaksprøver utdeles gratis.
2) La damene som skal utdele prøvene, få et spesielt smart forkle og en spesiell hette for anledningen.
3) De varer som demonstreres bør kunne fås kjøpt. Minn kundene på dette ved å stille varene ut i små, fikse brødkurver flere steder i butikken.
4) Varene må være perfekte.
Bakernes og kjøpmennenes egne margarinfabrikker går inn for en effektiv støtte av bakernes aksjon for øket salg av norske bakervarer
Borga r, Mesna og Trøndelag har derfor påtatt seg å finansiere utgivelsen av "Bakernytt og bakernyttig» i det kommende år. Brødjakta vil fortsatt stå ansvarlig for sto/fet i bladet og den redaksjonelle linje man hittil har holdt skal bibeholdes. lmtdlerttd regner man med at et nært samarbeid mellom de to parter skal føre til enda bedre resultater.
Andelsfabrikkenes inntreden vil føre med seg at bladets opplag blir øket betydelig. ,, Bakernytt og bakernyttig» vil nu bh sendt ut til samtlige daglig-Parejorretninger, og bladet får derved en langt større salgskraft. På denne måten vil alle som har med salg av brødvarer her i landet bli bedre orientert om de mange muligheter man har i dag når det gjelder de norske produkter.
Oslo i august 1965
j,. SOELBERG@ITRYKK-OSLOI
Arrangement Trygve Lindeberg
Gjær må oppbevares kjølig og luftig
Ved riktig oppbevaring øker gjærens holdbarhet og heveevnen bevares usvekket. Derfor anbefaler vi at De straks De mottar gjæren, tar de enkelte pakkene ut av kartongen og legger dem på et kjølig og luftig sted.
Man må ikke glemme at gjær er levende celler. Gjær tåler ikke høy varme. Gjærcellene dør hvis de i noen tid utsettes for temperaturer over 45-50 ° C. Best trives gjærcellene ved ca. 30 ° C. Da opptar de næring lettest, og utviklingen av kullsyre er størst. Derfor bør deig som står til heving, helst holde ca. 30 ° C.
Ved lagring av gjær bør temperaturen være adskillig lavere - omkring + 2 - + 5 ° C., som i vanlig kjøleskap eller i en god kjeller.
Gjær tåler godt kulde. Det benytter man seg av ved å fryse gjær som skal oppbevares i lengere tid. Når frossen gjær skal brukes, må den først tines opp ved værelsestemperatur. En tinet gjær må brukes straks, og den må ikke fryses igjen.
Om det har dannet seg mugg på gjærens overflate, er det helt uten betydning for gjærens heveevne. Muggen fjern es lett med en ren, fuktig klut.
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER
- og ett av fest ens samtaleemner.
Ingen kake nytes så omhyggelig til siste bit solll - kransekaken.
SMAKER BEST - SELGES MEST!
DERFOR FORETREKKER DE FLESTE EN KRANSEKAKE LAGET AV EMCE KRANSEKAKEMASSE.
EMCE Kransekakemasse besc'ir av nulte mandler hvorav halvparten er skå ld er, s ukk er og eggehvite. Massen er rystet og ferdig til bruk. Sproytes i fertede (best med i\1elba -matfett) og mel e d e stenger e ll er ringer.
Ideell ovnstemperatur til krans eka ker er l80 °C, steketid 8-10 min.
Ei\1CE Kransekakemasser leveres i kartonger a 10 kg og i plastposer a 5 kg.
EMCE Kransekakemasse E kstra hvit
bestfr av skåldete, malte mandler sukker og eggehvite. Massen er rystet og ferdig til bruk. Med tilsetning av inntil 750 g florsukker pr. kg masse får De en fin overtrekksmarsipan til blotkaker.
MARGARIN
BORGAR MARGARINFABRIKK A/L FREDRIKSTAD - 0 SL 0
Bo rgar KAKE margarin bør bruk es når man vil tilfredsstille folk med nese for virkelig go'-;aker. KAKE gir lett bakverk med stort volum - og fremfor alt en herlig aroma! Ypperlig til formkaker c,g ~måkaker.
NB! SMELTE margarin er en noe rimeligere type, som mange bruker til samme formål.
Avskrivninger er beregnet til i 1 000 kroner . Teknisk utstyr Uforutsett
Byggets tekniske utstyr
Bygget ekskl. tomt og teknisk installasjon . . . . 1
(Tomt
Avdragsplan: 1 000 kroner.
l. prioritet 1050: 2 år fri, dertter 20 år = 2 » 350: 12½ år
3. » 100: 10 år .......
Avskrivninger pr. år var beregnet til Reserve i kontanter ved full avskrivning og ingen nyanskaffelser
Egenkapitalprosent uten hensyn til nedskrivningen :
200 : 2 100 = 9 .5 %
Halvdelen av nedskrivningene : (140 + 360): 2 = 250
Egenkapitalprosent :
450 : 2 100 = 22.5 %
7. Driftsregnskapet for det nye prosjekt settes opp og sammenliknes med driftsregnskapet i nåværende bedrift
Der forutsettes da at alle kostnader er grundig undersøkt og kalkulert og at dette revideres flere ganger under prosjekteringen. Særlig viktig er dette for postene :
Beregnet mannskapsforbruk
Transportomkostninger
Et eksempel på dette vil da se omtrent slik ut :
6. Egenkapital og lån må stå i rimelig forhold til hinannen, med andre ord finansieringen må være solid. Dette vurderes lettest ved å sette opp en beregnet generalbalanse eter gjennomført nyanlegg.
Beregnet generalbalanse etter gjennomført nyanlegg.
1 000 kroner.
Nybygget:
Tomt 50
Bygg 1 670
Teknisk utstyr . . 580
Minus åpningsavskrevet ....
Minus salgsgevinst gamle anlegg , nedskrevet
Råvarer, ferdigvarer
Utestående , diverse lån ..
Aksjekapital og fonds
Brenselsutgifter
Vedlikeholds- reparasjonskostnader
Assuranser
Osv
Et sammendrag som bygger på detaljundersøkelsene vil da se omtrent slik ut i eksempelform :
Diverse kreditorer og avskrivninger ..... .
Driftsregnskap bakeribedrift
A : 1962 - før utarbeidelse av nyanlegg .
B : 1968 - eter igangsatt nyanlegg .
A og B er regnet etter samme kostnads- og prisnivå.
8. Vurdering av de foretatte beregninger
Driftsregnskapet er det viktigste grunnlag for prosjektet.. Eksemplet viser at det ikke har vært mulig å kalkulere med re-• duksjoner i omkostningene som dekker de økete utgifter til av-• skrivninger og renter, slik at for" tjenestemarginen er blitt lav. Det: ville vært ønskelig med et noe: billigere prosjekt med tilsvarende: lavere avskrivninger og renter .. En større omsetning ville også bedret lønnsomheten i vesentlig gra. En nøye analyse av kost-• nadene med oppdeling i faste: kostnader og variable kostnader som endres i takt med omset-·
3,0 Fortjeneste
20,0 Rabatter og salgsk.
7.5 Administrasjonskostnader
6,0 Driftskostnader
20.0 Arbeidspenger
41,0 Råvarer og emballasje
1,5 Avskrivninger
1,0 Renter
100,0
ningen , vil gi et svar på dette . Når det gjelc!er vurderingen av den finansielle side av saken, vil det beste ubetinget være å konferere med en spesialist. Det naturlige i de fleste tilfeller vil være å ta en konferanse med bedriftens bankforbindelse og få en hjelp med vurdering av forhåndsprosjektet, belåningen og egenkapitalen. Samtidig kan man da få en vurdering av om det er tilstrekkelig reserver på alle kanter.
9. Vurderingen av hva man bør gjøre i hvert enkelt tilfelle må være basert på grundige undersøkelser og detaljerte kalkyler så langt som dette er mulig.
I tillegg til dette vil da komme den personlige forretningsmessige vurdering hver enkelt må legge til grunn for seg selv når det gjelder et nyanlegg.
Man kommer i all fall ikke utenom at det må satses ganske meget både i arbeid og i penger og at man ikke får noe i stand uten også å løpe en viss risiko. Det må imidlertid være en nøye avveiet og grundig kalkulert risiko og det må tas alle mulige forholdsregler både ved prosjektering og gjennomføring av kontrakter og utførelse. slik at bedriften sikres så langt som over hodet mulig
Paul Martens
V i planlegger og leverer innredninger for konditorier - bakerforretninger og serveringslokaler.
HARALDS CONDITORI - STAVANGER
* Innredninger
* Møbler
* Maskiner for alle behov
* Fasadekonstruksjoner Alt under en kontrakt og kontroll!
PUBLIC RELA~TION- OG INFORMASJONSVIRKSOMHEI SOM MIDDEL TIL
Å FREMME BRØDFORBRUKET
Ved Finlands Bagareforbunds årsmøte. omtalt i Baker & Konditor nr 7. holdt sekretæren i Brødkommisjonen. Anni-Helena Ramo. et foredrag hvor hun redegjorde for hvordan brødpropagandaen arbeider. Brødkommisjonen svarer til det svenske Brødinstitut og vårt Brød-Fakta. og den er opprettet ved samarbeide mellem en hel del institusjoner som er interessert i høyt brødforbruk. Av BKLF' s viseformann har vi fått låne manuskriptet. som vi gjerne vil gjengi i utdrag. da foredraget forklarer en hel del om brød og brødpropaganda . som det er nyttig for norske bakere å vite.
Innledningsvis tales om brødets titusenårige historie. og den rolle brød eller mangel på brød har spilt også i verdenshistorien. Det er særlig en tysker, Henrich Jacobs som har beskjeftiget seg med dette , og det han har skrevet byr på meget av interesse også utenfor fag folks krets.
Ennu idag er brødet noe sentralt, og det finnes fremdeles for lite av det hos mange av verdens folk. Noe annet er at brødkonsumet lenge har vist en fallende tendens blant vestens folkeslag. og mest utpreget hos bybefolkningen. Det er likevel stor forskjell mellem de enkelte land. En statistikk fra 1962 viser dette. Regnet i kilo mel pr. innbygger pr. år var forbruket :
I Vesttyskland England og Amerika har man tatt opp et energisk arbeide for at brødet må bevare sin sentrale stilling i matvalget. Den langt siktende PRog informasjonsvirksomhet som drives. motiveres først og fremst med at brød er sunt. fordi det inneholder rikelig av flere viktige næringsstoffer og i seg selv er en mangesidig og billig mat. Brødets næringsverdi er til overmål fastslått både i teori og praksis.
Også brødets økonomiske fordeler er blit utforsket i mange land. Det er på det rene, at det minskede brødforbruk er blitt erstattet med andre varer, som med hensyn til næringsverdi ikke tåler sammenligning med brødet. samtidig som de faller betydelig dyrere - selv om noen mener at brødet er dyrt. kan vi med brød få mange næringsstoffer billigere enn fra andre matvarer.
Man kan spørre seg hva det kommer av at brødet blir erstattet med annen mat. En del av svaret kan være: Hvor mange medborgere vet hva brød egentlig er?
Den som studerer dette spørsmål finner snart en forbausende mangel på viten og inngrodde feilforestillinger. Det er en absolutt forutsetning, hvis man vil bevare brødets posisjon, at man systematisk arbeider for å utbre riktige kunnskaper om det . Det er denne oppgave de forskjellige brødinstitutter skal ta seg avdet finske ble grunnlagt for fire år siden av landbruksorganisasjoner. herunder meieri-interesser, kooperative organisasjoner. mølle- og bakerorganisasjoner samt en rekke større enkeltbedrifter.
Denne Brødkommissionen støtter seg på vitenskapelig bevist fakta om brødets helsemessige verdi ( likesom hos oss). og det tas sikte på å oppklare de feiloppfatninger som man vet har bidradd til å minske brødforbruket. Den vanligste er at brød skulle virke fetende hvilket er fullstendig feil. Man har helt glemt pålegget og tenker ikke på at det er det man spiser for meget som man legger på seg av. Hvis brødskiven er tykk og pålegget tynt, ka man rolig spise brød.
Noe som burde kunne øke brødforbruket er den ting at fler og fler kvinner går inn i erhvervslivet og får tilsvarende mindre tid til sitt kjøkken. Hvis disse kan oplyses om at brød er ferdig mat og dessuten at det med små forberedelser kan gjøres til et full-
verdig måltid, vil kvinnene lett innse at flittig bruk av brød gir dem mere fritid
Brødpropagandaen drives gjennem PR-virksomhet, men hva er nu dette ? En definisjon som er godtatt i flere land kan sammenfattes slik :
1. Skaping av goodwill, en langt siktende og stadig virksomhet, som bedømmer og måler innstilling og hensikter for et foretagende eller en gruppe foretagender.
2. Den arbeider for å fjerne årsakene til negative holdninger og meninger, og prøver å opprettholde, forsterke og skape nye , positive holdninger og meninger.
3. En forutsetning for virksomheten er at man opplever fordelene ved sammenslutningen i fellesskap, så at det oppnås gjensidig forståelse mellem sammenslutningens grupper på den ene siden og publikum på den annen.
Man kan si at PR-virksomheten hjelper foretagendene til en fortsatt eksistens, og dette er grunnen til at denne virksomhet har nådd så stort omfang i mange land.
For brødets del gjelder det altså å vinne almenhetens velvilje for det selv og dets tilvirkere , og et viktig skritt retter seg altså mot folks feilaktige forestillinger. De resultater man måtte oppnå er i like grad til fordel for råvaretilvirkerne og produsentene av det ferdige brød. Disse blir altså sikret et langsiktig eksistensgrunnlag - Brødkommissionen hjelper medlemsforetagendene til å oppfylle sine målsetninger.
Det ligger i PR-virksomhetens natur at den er planlagt og langsiktig, den består altså ikke av raskt igangsatte kampanjer eller
tiltak på egen hånd Det tar lang tid å påvirke folks oppfatninger og innstillinger , og det krever tålmodighet og kontinuerlig arbeide , hvor bestemte emner gang på gang må tas opp.
Det kan finnes medlemmer av en gruppe, som mener at deres foretagender ikke behøver å delta i slikt arbeide - det er bedre å bruke pengene til maskinkjøp enn å betale til en PR-virksomhet , tror de, og glemmer at maskinene i det hele tatt ikke behøves , hvis det ikke lenger finnes noen kunder.
Man må vite hva folk tenker om brød, møller og bakerier. Man må kjenne forbrukerorganisasjonenes innstilling , hvor meget de vet om brødets betydning for folkehelsen, hva legene vet og så videre. Men en PR-institusjon for bakere må også vite hva bakerne tenker om institusjonen og dens arbeide - kanskje finnes det også der feiloppfatninger. Institusjonen må da selvsagt også prøve å rette på dette.
Det har vært sagt , og ikke bare for moro skyld, at PR-virksomheten utgjør bedriftenes samvittighet En amerikansk definisjon lyder : PR-virksomhet er å handle rett og vel. og la andre vite at man gjør det. Den bygger med andre ord på ærlighet og oppriktighet som en forutsetning.
Vanskeligheten ved PR-virksomheten ligger i at folks tankegang er så underlig innrettet. Hvis en bakers produkter en gang faller ufordelaktig ut , så huskes det lenge, men ingen takker, og ingen taler om den fordelaktige utvikling som måtte ha skjedd med disse produkter i s:n almindelighet.
I et moderne samfunn er det sterk konkurranse om almenhetens oppmerksomhet. Det gjelder for PR-virksomheten å tiltrekke seg denne oppmerksomhet og
holde på den , derfor kreves det stadig nye impulser for å vekke velvilje og interesse.
En PR-institusjon må også kunne se fremover og planlegge på lang sikt på en slik måte at sammenslutningens og almenhetens fordeler faller sammen. Man må forstå andre og selv bli forstått , og finne et slikt utgangspunkt at både PR-mannen og almenheten kan interessere seg for samme sak og klart se den felles fordel. Samtidig som man selv informerer , tar man også imot andres synspunkter. Man må for eksempel arbeide for at forholdene mellem bakerne og deres kunder. husmødrene , er det best mulige Er de ikke det, svikter hele grunnlaget.
Menneskenes anskuelser danner tilsammen den offentlige opinion , og hvis denne er feilaktig skyldes det mangel på riktige opplysninger. Bare når almenheten er riktig informert , kan den kalles en klok almenhet , men da er den også en mektig faktor, og en informasjon som bygger på riktige opplysninger er meget verd Folk er i virkeligheten også interessert i fakta , og denne interesse kan utnyttes til å gi riktige opplysninger og minske feiloppfatninger.
All opplysningsvirksomhet må ha et program, og det gjelder også brødinformasjon Arbeidsredskapene til formidling av dette programmet er publikasjoner i form av brosjyrer , bøker , plakater , artikler , dessuten radioprogrammer , TV-program , filmer , filmbånd i forbindelse med foredrag og diskusjoner. Man støtter seg på en gruppe av eksperter , og informasjonsvirksomheten dreier seg ikke bare om å spre stoff et direkte til publikum , men også til de institusjoner som står bak PR-virksomheten - det er jo for eksempel viktig at bakerne kan spre
opplysninger videre til sine kunder
Så har man organisasjoner , husmorforeningene, skolelærere eller elever , husmorskoler med mere . I Finland har man gitt in-formasjon til hele 7000 skoler Bøker , filmbånd og filmer har her vært meget populære opplysningsmidler Videre arbeider man gjennem de såkalte massemedia , aviser, blader m .v . , hvor man stort sett lager artiklene ferdige før de sendes ut til pressen. Virk somheten hos det finske kontor burde utvides , men vanskelighe-tene ligger i å skaffe mere penger til dette Ikke minst burde man øke den interne opplysningsvirk -
somheten , og man ville ønske seg fler medlemmer i kommisionen. Når det gjelder bakeriene lokalt utover landet, ønsker man seg sentra i de enkelte distrikter , som kunne hjelpe til med å spre opplysninger. Det ville være bra om denne virksomhet kunne få et lokalt preg , så den lettere fikk kontakt med sitt eget publikum. Ønskemål finnes det ellers nok av , blant annet nevnes det at det ville v ære bra om man innen Brødkommissionen hadde en kontaktmann som var kjent med undervisning og rådgivning på brødområdet Man kunne ønske seg en redaktør for radio- og fjernsynsprogrammer.
DEN HELAUTOMATISKE
Selvbetjening - javel. Men helautomatisk, en butikk helt uten betjening ? Selv dette skal nu være mulig , ifølge det som vå r kollega Danmarks Bager - og
Konditorblad kan fortelle Denne første butikk i sitt slag er åpnet i Wiesbaden , og når man kan få til noe sånt , så skyldes det elektronikken som efterhvert regulerer mer og mer av våre daglige gjørem å l.
Den som går inn i butikken , tar v ed inngangen en « innkjøpsbrikke » fra en automat. Alle varene - det finnes cirka tusen å velge mellem - ligger beskyttet bak glassruter , og man kjøper på samme måte som fra en automat , men istedenfor å legge på penger bruker man innkjøpsbrikker Disse brikkene sørger for at kjøpet automatisk registreres p å en konto ved kassen , selvfølgelig v ia en elektronisk impuls N å r man er ferdig med å handle går man til utleveringsautomaten , som
BUTIKK
så leverer de kjøpte varer sammen med den elektroniske innkjøpsbrikke, når man har betalt Det finnes ti automater i butikken , og kundene skal efter hva det sies spare meget tid , sel v om det efter vårt inntrykk skal et visst mot til første gang å begi seg inn i et slikt anlegg - man må nemlig vite hva man skal gjøre , hvis man vil slippe ut igjen
Dette henger sammen med betalingsmåten. Man betaler ved å legge innkjøpsbrikken i automaten ved kassen , som viser hvilket beløp man skal betale Kundene putter så penger inn , og får automatisk de riktige vekslepenger tilbake. Så åpnes en sperreanord ning, og man kan få slippe ut
Det er denne sperringen som er systemets ømme punkt . Man kan strengt tatt ikke slippe ut igjen , hvis noe skulle klikke , eller skulle ha glemt pengene hjemme . Denne kalamiteten har man søkt å rette på ved å ha gående i bu-
I mange land bygger man opp under opplysningsvirksomheten med en egen resepttjeneste Spørsmålet er om man vil oppfordre husmødrene til å bake selv - en husmor som baker har bedre kjennskap til brødet og er også mere innstilt på å vurdere bakerne s brød , men så spørs det om sammenligningen faller ut til bakerbrødets fordel. Det er derfor også en av Brødkommissionens oppgaver å hjelpe til at brødet utvikles slik at det svarer til moderne menneskers næringsbehov, med andre ord finne ut hva publikum ønsker av sitt brød , og fortelle dette til bakerne.
tikken en eneste ekspeditør som kan hjelpe folk til rette og også slippe løs eventuelt innesperrede
No e annet som også byr på problemer er betalingen med sedler Kassens fotoelektriske øye er inn s t ilt p å å « lese » seddelverdier , men det klarer bare sedler av den nyeste type, og eftersom det i T y skland fremdeles også finnes eldre sedler i omløp , er automatene inntil videre bare innrettet på å ta imot mynter . Man må følgelig ha en egen vekslingsautomat for m y nter også
Det opplyses ikke noe om hva det har kostet å innrede en butikk av denne typen, men den byr p å visse fordeler i forhold til andre butikker Alle varer befinner seg bak glassvegger og er dermed beskyttet mot butikktyver , noe som kan bety en ganske stor belastning på vanlige selvbetjeningsbutikker , og siden det hele er en kjempeautomat, kan den v æ re å pen og selge hele døgnet. Hvis da folk v il finne seg til rette i en butikk av denne typen
1 mai måned ble en ny epoke innledet innen norsk bakeriindustri - da begynte nemlig tre velkjendte bakerier i Kristiansand S: Ivar Forelands-, Gehebs- og Hodnes Bakeri og pakke alle sine brodtyper i Cellpack
Hva er nu Cellpack , og hvilke egenskaper har denne pakning som gjor den helt spesielt egnet for norske breid?
Når det gjelder de typer breid som bakes i Norge, er valget av rett pakkemeteriale meget viktig. Det gjelder å bevare brodets ferske konsistens, og en herlig sprei skorpe! Med Cellpackposen oppnås begge deler!
Materialet har den egenskap at det slipper igjennom den damp som et nybakt breid gir fra seg , og dermed kan brodet pakkes direkte fra ovnen! Dette gir bakeren en mer rationell produksjon - og presenterer et hygieniskt pakket breid til forbrukeren!
Cellpack gir detaljisten store fordeler. Gjennom posens glassklare og delikate utseende, får man en pakning som virkelig selger sitt innhold!
De nevnte bakerier har allerede kunnet merke en okning i salget, og har dessuten gjordt seg fordelaktig bemerket for sitt friske initiativ - også blandt
fagfolk på området!
Ta også De kontakt med vår generalagent i Norge, og legg grunnen til et okt salg på breid og brodvarer!
CELLOPRINTAB LANDSKRONA
GENERALAGENT I NORGE FOR CELLPACK OG OVRIGE CELLOPRINT- PRODUKTER: EMBALLASJE - SERVICE, POSTBOKS 626, DRAivliviEN, TELF: 847310
VAREKASSER m/lokk
Av 6 m/m vannfast finer
Egner seg utmerket for lengre transporter . Fors k jellige størrelser. Fåes også med løst lokk. Be om brosjyre .
BRØDERNA NORDC:iREN A/B
Solbergliveien 91 d, Oslo - Telf. 26 23 73
ROPAL
BAKERI TILSAILGS
Larvik - i egen eiendom m/leilighet for kjøper God omsetning og gode fremtidsmuligheter
Advokat Knut Leinæs, Larvik Telefoner 1985 - 2285
Ønsker å leie bakeri Er og interessert i en god bakerplass. Har arbeidet selvstendig
ca. 14 år. Har gode attester Bill. mrk « 1965» til bladets eksp
DET BESTE MIDDEL MOT TRÅDTREKK
Med ROPAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet. ROPAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten holder seg, og De får ingen misfornøyde kunder.
Lørenvangen 39
Postboks 69 - Økern - Oslo
Sentralbord 21 83 20
Støtt kreftsaken
Til alle tider har det vært menneskenes dr øm en gang å komme derhen at en kunne helbrede alle slags sykd omm er. Og etter hvert som medisinen har gjort nye fremskritt, har en stadig nærmet seg dette målet. I dag er en nådd dit at nesten alle sykdommer kan bedres ved behandling , og de fleste kan også helbredes
Infeksjonssykdommene og de epidemiske sykdommer var tidligere slekters svøpe, og i forrige generasjon var det tuberkulosen som var den store trussel. I vår tid er det hjerte-karsykdommene og kreftsykdommene som er kommet i forgrunnen Kreftsykdommene kan behandles , og i mange tilfelle også helbredes. Men sykdommenes alvorlige karakter, og det at en kjenner så lite til årsakene, gjør at de fleste mennesker er mer engstlige for kreft enn noen annen sykdom . Det ukjente er ofte skremmende , og Landsforeningen mot Kreft , som er en koordinert instans i det frivillige kreftarbeide ser det derfor som en stor og vesentlig oppgave å gi oplysninger og praktisk veiledning om disse sykdommene.
Alle mennsker bør ha et visst
mål minstekunnskaper om kreft . Det gjelder å gjøre hvert enkelt individ årvåkent og påpasselig overfor sin egen kropp og dens funksjoner , og flest mulig bør lære å kjenne de symptomer som kan peke i retning av at helsen ikke er iorden.
Landsforeningen mot Kreft driver derfor en utstrakt opplysningsvirksomhet, gjennom et eget opplysningsblad og en omfattende pressetjeneste ellers , ved produksjon av brosjyrer og foldere , film, billedbånd, lydbånd o.s v
I de senere år har de forebyggende tiltak kommet sterkt i forgrunnen når det gjelder bekjempelse av kreft, og opplysningsvirksomheten er et viktig ledd i det forebyggende arbeide. En må også ha lov til å si at Landsforeningens innsats her i de 17 år foreningen har vært i virksomhet , har båret rike frukter Folk er mer oppmerksomme på faresignalene i dag enn tidligere og søker lege på et tidligere tidspunkt. Det resulterer igjen i bedre behandlingsresultater. Men den store vanskelighet er at flere av de alvorlige kreftformer ikke gir symptomer i de tidligste stadier. Skal en ha håp om å fange opp krefttilfellene tidligst mulig, må en derfor undersøke tilsynelatende friske befolkningsgrupper. Det er dette som er bakgrunnen for Landsforeningens masseundersøkelser av kvinner med henblikk på kreft i livmorhalsen
De senere års forskning har påvist sammenhengen mellom tobakksrøyking og lungekreft, og dette har ført til en omfattende opplysningskampanje på dette fei-
tet , gjennom skolen , idretts- og ungdomsorganisasjonene , kvinneorganisasjonene etc Landsforeningen har to utvalg som arbeider med dette, et forskningsutvalg som skal vurdere nærmere tiltak som bør settes i verk for å motvirke tobakksrøykingen, og videre et utvalg som skal gjennomføre de praktiske opplegg Lungekreft vil bli et stadig økende helseproblem i vårt land, og forebyggende tiltak på dette feltet vil derfor bli en av de store helseoppgaver i de kommende år.
Landsforeningen mot Kreft har kunnet glede seg over stor velvilje og imøtekommenhet fra hele det norske folks side , og det er også en forutsetning for å kunne føre arbeidet videre. Foreningen har ikke, som de fleste andre helseorganisasjoner underavdelinger å bygge virksomheten på og er derfor avhengig av enkeltmenneskers og gruppers oppslutning og støtte.
I siste halvdel av oktober måned kommer Landsforeningen med en spesiell appell til hver enkelt av oss om å støtte det frivillige kreftarbeidet ved å slutte opp om årets aksjon. Det kan vi gjøre ved å kjøpe kreftmerket, lodder i foreningens billotteri, returnere den postgiroblankett hver husstand får tilsendt med det beløp en må kunne avse , o.s.v.
De aller fleste av oss har vært berørt av kreftproblemet - i familie eller vennekrets, på arbeidsplass - og vi har følt trang til å hjelpe Nå er anledningen der. La oss benytte den ved å støtte Landsforeningen mot Krefts høstaksjon 1965.
Et moderne bakeri ....
Har De planer om å utvide, modernisere etc., står vi gjerne gratis til Deres tjeneste med hjelp til planlegning, valg av passende maskiner og ovner mm.
1) Etasjeovn MATADOR M 58/3
2) Raskerom , varme og damp av ovnen
3) Transporttralle med bretter
4) Melsiktemaskin EXPRESS B
5) Hurtigeiter ROTO N DA S, for 100 kg mel
6) Halvautomatisk vannblander MI X 50
7) Arbeidsbord
8) Deigdele- og virkemaskin ROTAMAT , for småbrød
9) Arbeidsbord
10) Semmelautomat KOMET
11) Hornviklemask in ROLLO 500
12) Rundvirker og langruller GLOBUS
13) Piskemaskin
14) Arbeidsbord
15) Vekt
MOMENTER
om bakerfagets markedsmessige stilling
I forbindelse med den n y e bakerlov ble det i vår av BKLF utarbeidet en oversikt over den utenlandske import av baker- og konditorvarer Selv om bakerloven forlengst er vedtatt finner vi disse opplysninger så interessante at vi gjerne vil gjengi dem i sin helhet : Baker og konditorfagets omsetning har gjennom uminnelige tider vært knyttet til meget begrenset lokalt marked . Som ferskvare har varen måttet produseres og omsettes på samme dag
Med vår inntreden i EFTAKonvensjonen ble det som en hovedregel fastlagt at brød- og bakervarer naturlig fikk samme stilling som landbruksprodukter , og holdt utenfor tollavtrapningen.
Dette er gitt uttrykk for i Bri.isselnomenklaturen , kapitel 19 , posisjon 19,07 og 19 08
Fra dette prinsipp ble det avveket noe for enkelte varetyper, fastlagt i posisjon 19 ,07, for følgende varer: Skipskjeks , knust tørkebrød og kavring , og i posisjon 19,08 , for : Kjeks , vaffelkjeks, kavringer , kaker og wienerbrød ( danish pa stry) som fikk område-
tollbehandling i EFTA efter avtrapningsprinsippet. Dette har medført at en rekke av våre naboland har tatt opp konkurransen på det norske marked, særlig for de varer som er under tollavtrapning.
Vi kan her henvise til utviklingen av importstatistikken for ka v ringer , kaker og wienerbrød, som i 1960 beløp seg til 364 00 ,kroner , i 1961 til 857 000 , - kroner , i 1962 til 1 873 00,- kroner , 1963 til 2 282 000 , - kroner og i 1964 til 4 935 000,- kroner.
Dette viser en så sterkt stigende import av utenlandsk bakverk innenfor dette området , at når man fastlegger tallet i 1960 til 100 , så viser 1961 - 236 , 1962 - 515, 1963 - 627 og 19641355 .
Dette er jo en særdeles markant stigning i import av disse varetyper . Importen med: 1964 fordeler seg
53 % dansk vare
35 % svensk vare
10 % engelsk vare og 2 % fra andre land.
Oslo
Industri
Hertil kommer at i 1964 var det en import på skipskjeks, knust tørkebrød, kavring av hvete på 883 900,- kroner.
Denne sterkt stigende imporyt berører de norske produsenter på et område hvor muligheten for økonomisk forsvarlig drift sterkt trues
Skulle situasjonen utvikle seg til at EFTA-behandlingen eller en utvikling i retning av EECsamkvem får aktualitet , vil også andre bakervarer komme under en tollavtrapning med den følge at utenlandske bedrifter også på dette område vil interessere seg for norsk marked
Vi vil da få den situasjon at man er avhengig av hvilke vilkår man på norsk side arbeider i i forhold til de land som vil søke norske markeder . Det er ofte her snakk om bedrifter med enorm kapasitet og enorm kapital i forhold til de norske bedrifter, og med arbeidsforhold som avviker fra det norsk lov gir mulighet for. Vi anser det derfor tvingende nødvendig at norsk lovgivning ikke favoriserer de utenlandske produsenters inntrengende på norsk marked, eller hindrer de norske produsenter i å bli konkurransedyktige ovenfor utlandet. * * *
Dette er momenter som burde telle sterkt ved avveielsen av utformingen av ny Bakerlov . Vi går ut fra at de ikke vil bli glemt hvis den utenlandske konkurranse skulle fortsette å utvikle seg samme retning som hittil. Red.
Bringebær, aprikos, ananas, jordbær og rulladefyll
TElf. : SENTR.B. 33 38 7
Vi presenterer her et lite utvalg i montere med og uten kjøling som vil gi
Deres butikk "new look"
Elegant og smakfullt utført i rustfritt stål og teak naturtre.
La våre moderne montre selge Deres varer for Dem.
Uten forbintlighet utarbeider vi komplette tegninger for modernisering av Deres forretning etter Fredberg' s butikksystemer.
Be om tilbud og opplysninger.
Type
Type
Tønsberg - Storgaten 41 - Tlf 11183
Forskningsnytt fra USA
Nu skal vi for alvor vite hva bakervarene betyr for en sunn og riktig ernæring. Det amerikanske landbruksdepartement har besluttet å bevilge en kvart million dollar til fullstendig utforskning av hveten og de produkter som lages av den , med hensyn til innhold av alle de viktigste næringsstoffer i de mest utbredte konsumvarer. En kvart million dollar , det er godt og vel en og tre kvart million kroner , og for en slik sum skulle man også få utrettet noe
En vesentlig del av prosjektet er overlatt til Institute of Baking i Chicago , som skal foreta innsamling av prøver og gjøre det meste av analysearbeidet, mens enkelte spesialanalyser settes bort til andre institusjoner. Hele arbeidet skal strekke seg over fire år , og mesteparten av det første året vil gå med til å samle inn prøver og frysetørre dem , så de kan lagres uten å forandre seg inntil de kan bli analysert. For enkelte særlige sårbare næringsstoffer , som ikke tåler en slik behandling, skal man bruke dypfrysing og sende prøvene på lukkede beholdere fylt med nitrogengass til spesiallaboratoriene.
Prøvetakingen vil omfatte de viktigste hvetesorter som danner råmaterialet for melet , og man
vil registrere de forandringer i næringsinnhold som foregår under formaling til mel og helt frem det konsumferdige bakverk Og dette siste , det omfatter hvitt brød og sammalt brød, hamburgerrundstykker, kakemikser , smultringer ( doughnuts) av kaketypen ( der lages også adskillig gjærhevede smultringer i USA) , frokostcerealier og makaroni samt formkaker. Det skal samles inn flere prøver av hvert produkt i hver av ti større byer som representerer fem geografiske distrikter fordelt over statene, og prøvene skal sendes til Institute of Baking som skal sørge for fremstilling av gjennemsnittsprøver og selv ta hånd om en stor del av analysene.
De amerikanske myndigheter har tydeligvis innsett at vi ennu vet for litet om hva bakervarene betyr for kostholdet , og vi merker oss med interesse at slike varer som smultringer og formkaker er tatt med på programmet og følgelig ansees som utgjørende en del av amerikanernes daglige kost
En annen side av brødernæringen kommer frem ved en ny utgave av listen over ønsket daglig tilførsel av viktige næringsstoffer , utgitt av Food and Drug Administration. Slike lister revideres fra tid til annen i takt med
kostholdsvanene, og den nye liste preges av at kaloribehovet ansees mindre enn før. Dette betyr at folk spiser mindre mat, og det gjelder da at man får det man trenger av vitaminer, mineraler osv. innen en snevrere ramme.
Brødforbruket har lenge vært lavt i USA, og man mener nu at et forbruk av seks skiver hvitt brød om dagen bør være det vanlige Så svampet som dette brødet er , blir vekten av disse skivene neppe imponerende Brødet har lenge vært beriket med tilsetning av vitaminer og mineraler, men det anbefales nu å øke mengden av tilsatte berikningsstoffer så meget at de nevnte seks skiver loff skal gi minst 30 prosent av den ønskede daglige tilførsel.
Bakeriinstituttets kundetjenesteavdeling har i den anledning gitt ut en ny utgave av en liten 12 siders bok , som lenge har vært delt ut for å opplyse folk om den rolle som bakervarene spiller i kostholdet Her omtales blant annet hva brødet gir og hva det består av, samt også hva berikningen av det hvite mel er verd. Siden den første utgaven kom i 1957 er boken utdelt i en halv million eksemplarer.
Også på den hygieniske siden er der stor aktivitet . I mai ble
TIPE
tralleovner
leveres i 2 utførelser:
TIPE-REVENT
med reverserende luftst r øm.
TIPE-SNURRAN
med traller som roterer sakte inne i ovnsrummet under steknmgen
For olje, gass eller elektrisitet .
For allslags bakverk. Gir pene og jevne varer
T I P E - S N U R RA N leveres driftsferdig fra fabrikk.
Settes på plant gulv og mot vegg på begge langsider og bak. Bare fronten må være tilgjengelig.
Trallene kjøres rett inn i ovnen.
Som hovedovn eller som kompletteringsovn i større bakerier.
Med Tl P E- S N U R RA N og
Tl P E - R EVE NT skjære:s omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.
Vi gir gjerne nærmere opplysninger.
TIPE-SNURRAN
Den første tralleovnen ble laget av TIPE i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken.
Siden 1959 har TIPE levert et stort antall tralleovner og stadig utviklet og forbedret ovnene.
TIPE' s store erfaring på tralleovner er en betryggende garanti for førsteklasses materialer, utførelse og virkemåte.
Eneforhandler for Norge
Telefon : 416123 - 42 36 50
det således holdt en konferanse om pasteurisering av egg , ut fra den betraktning at en viktig årsak til matforgiftninger ligger i salmonella-bakterier som kan spres via forurensede egg i bakervarer. ( Bakteriene drepes ved oppvarmning, så slike forgiftninger opptrer bare der hvor produktene ikke er ordentlig gjennembakt, som i forskjellige kremer og fyllinger m.v.) Hvor eggene knekkes og brukes umiddelbart er det liten fare , men hvor eggmassen får stå noen tid , især i varme rom, kan bakteriene formere seg sterkt og bli farlige Vi har tidligere her i bladet omtalt hvordan pasteuriseringen er gjennemført i England , og at den riktig utført ikke behøver å nedsette eggenes bakekvalitet. Man regner med at det amerikanske landbruksdepartement vil påby pasteurisering av eggmasse, men det fremheves stadig at det ikke må
være noen sovepute som tillater bakerne å slappe av på rensligheten , for eggmassen kan lett påny bli bakteriesmittet under arbeidet i bakeriet
Et annet emne som også er oppe til diskusjon, er holdbarheten av forskjellige kremer og fyllinger , ut fra at det er en stigende interesse hos helsemyndighetene for å ville påby at alle varer som inneholder kremer og fyllinger skal holdes nedkjølt. Man vil derfor ha rede på hva disse sakene er for noe, og hvordan det står til med holdbarheten.
Man er for det første kommet til at alle kremer , glasurer og fyllinger som inneholder uoppløst sukker byr slike forhold at mugg og bakterier ikke kan vokse i dem - dette vil i praksis si minst 2 , 1 deler sukker til en del vann, idet man regner med det samlede vanninnhold i alle bestanddelene.
Rolf Holm 50
Som vi i dette bladet har for vane, korner vi alltid Post Festum med vår hilsen til jubileumsdagen , så også denne gang når Rolf Holm i Tromsø fylte 50 å r , 7. august. Men la det være sagt med en gang , vi kommer like hjertelig og varmt følte for det. Alle som har fulgt med i bakerfagets organisasjonsmessige forhold i de senere år, har ikke kunnet unngå å legge merke til Rolf Holm. Han er en mann som elsker å gå en holmgang med sine meninger , og derfor gjør seg bemerket og gjeldende hvor han kommer. Holm har for vane å gå sterkt inn for sine meninger , og på enkelte kan han derfor virke
hard. Men med samme styrke går han også inn for det han er bebeistret for, og da virker han underlig myk . Rolf Holm er nemlig patriot over alle grenser, patriot for Tromso og patriot for Nord-Norge, og med en naturfølels e for sin landsdel og sin by som vel savner sidestykke hos de fleste lokalpatrioter. Vi som har vært i diskusjon med ham, eller i private hyggelige samtaler med ham , vi er blitt betatt av den egenartede og facinerende blanding av sterk mann og myk patriot og naturbeundrer. For ingen kan være koseligere, hyggeligere , og omgjengeligere enn nettopp Rolf Holm når han tar
At dette gjelder for vanlig sukkerglasur er uten videre klart, men det gjelder også for smørkrem Her finnes meget fett , men også ganske meget sukker som gjør at det vann som er tilstede blir mettet med sukker, så det vil gjerne være noe uoppløst sukker tilstede i det vannet som er fordelt i smørkremen Dermed skulle denne også være holdbar og ikke trenge kjøling.
Dette er for så vidt ikke mer enn bakerne vet fra praksis Men vi vil gjerne minne om at ikke bare fløtekrem lett vil surne. Andre kremer , og særlig vaniljekremen, er ytterst sårbar og må avkjøles raskt, den må heller ikke stå lenge i varme rom. Det lumske ved den er at den kan utvikle store mengder sykdomsbakterier uten at det kan smakes. og vi kjenner tilfeller hvor slik vaniljekrem har ført til at mange mennesker er blitt syke.
0 ar
frem den siden av sin natur. Han er Tromsøs talsmann for alle Tromsø-forhold og har derfor også vært formann og leder for Tromsø bakerne. Men i de senere år har han også vært formann for No-Ba-Ko, og dermed sluttet hele Nord-Norge i sin favn , med hele den dynamikk som han har boende i seg. Når Rolf Holm nu er fylt 50 år, har vi all grunn til å gratulere ham med innsatsen til denne dag , og samtidig takke for det pust av friskt initiativ som alltid bor i hans person. Vi kan bare gratulere og ønske at alderen ikke tar bort noe fra hans sterke dynamiske og givende evner . A.D.
Småbakernes forsvar
mot storindustrien
Kampen mellem håndverk og industri. eller rettere den lille manns forsvar mot storkonser-· nenes fremtrengen, kommer til uttrykk i fagtidsskrifter i mange land. Vi finner blant annet en notis i et fransk blad som særlig beskjeftiger seg med forholdene : i USA . Der har jo bakeriindustrien hatt en voldsom utvikling . som ennu ikke er slutt , og at dette har hatt beklagelige følger for mange små virksomheter er umid-delbart forståelig. Det heter at i løpet av de siste tyve år har et stort antall av dem måttet gi opp , og bare de mest tilpasningsdyktige har klart å overleve . Vi vet at en lignende situasjon også foreligger i Europa , mer eller mindre følbar i de enkelte land. og der hvor den ennu ikke er d et må man regne med at den kommer.
Man skal allikevel ikke miste motet. Enhver bedrift kan overleve. heter det , hvis den bare ikke blir stående stille. men søker efter utviklingsmuligheter. Dette gjel-der også i USA. hvor de store fabrikkonserner lager standardvarer både på brod- og kakeområdet. som kan selges meget bil-lig og derfor byr en følelig kon-• kurranse I Europa er forholdene for så vidt bedre . som det kjøpende publikum er mere kresent og setter pris på et større vare-utvalg.
Men selv i USA har altså de fremskrittsbevisste små bakere og konditorer kunnet forsvare sin posisjon efter to hovedlinjer : Gi sine varer den best mulige kvalitet. og ved å forbedre sin salgsog kundeservice, efter slagordet : Bare det beste er godt nok for våre kunder. Ved siden av har de foretatt en vel gjennemtenkt rasjonalisering av sin produksjon og bruk av mekaniske hjelpemidler i ennu høyere grad enn i Europa. Ikke minst har man satset på kjøle- og fryseteknikken. som gjør det mulig å lage opp store kvanta deig eller masse i en operasjon enten for kjøling eller nedfrysing som sådan, eller ved en tilsvarende kjøle- eller fryselagring av ferdigproduktene.
En del amerikanske småbakere har forsøkt å øke sin omsetning ved å trekke andre varegrupper inn i salget. men på noen få unntakelser nær har dette ikke gitt gode resultater. Dette skyldes den store konkurranse innen matvarehandelen som helhet. De store kjedeforretninger erobrer stadig mer av markedet. og det sies at hele I 50 000 detaljforretninger innen bransjen er forsvunnet siden I 945.
I hvilken grad den samme tendens gjor seg gjeldende i Europa vil variere fra land til land Men den siterte artikkel gir inntrykk av at stort sett bør baker være baker og holde seg til sin egen bransje. Han bør følgelig legge
vekt på å holde et så stort assortement som mulig av kvalitetsvarer, og selge dem så ferske som det går an. Man må allikevel vokte seg for å gå for langt i denne retning . og uten sentimentalitet skjalte ut artikler som det viser seg ulønnsomt å produsere - det må bli bakerens egen vurdering som avgjør hvor dette balansepunktet ligger.
Men når man tar hensyn til de synspunkter som her er nevnt. og legger mest mulig an på rasjonell produksjon og omsetning. da kan også den lille mann tillitsfullt se fremtiden i møte
Gi oss i dag
Det fortelles at tre av Coca-Cola-selskapets visedirektører en gang var i audiens ho s paven. De ville gjerne ha ham til å gjøre en liten tilføyelse i den fjerde bønn. så den skulle komme til å lyde:
Gi oss idag vårt daglige brød og Coca-Cola.
Dette var umulig, sa paven. Men om vi betaler en million dollar ?
Nei.
Fem mililoner dollar ?
Nei.
Tyve millioner dollar da ?
Nei, fullstendig utelukket. Da hvisket en av direktørene tid den andre : Herregud. hvor mye tror du egentlig disse bakerne betaler ?
Bakerforretning
Veldrevet større bakeri, sentralt beliggende
i Bodø ordnede leieforhold , til salgs. Nærmere henvendelse til h.r.advokat Roald Angeil og advokat Harald Angell, Bodo.
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 33 21 17
Telegr.adr. « BU C HOLDT » Keysersgt. 3, Oslo 1
Essenser for Baker og Konditorbruk
SPESIELT RIMELIGE
PLAST- OG CELLOFAN POSER
ENKLE , EFEKTIVE PAKKEAPPARA TER MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER
TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK
Norge har alltid vært et kornimporterende land
Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet , har vi importert korn. Fisk og trelast ut, og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århun drer
I dag importerer vi alt vårt brødkorn. Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet.
Canada, USA og Australia er Yåre viktigste brødkornleverandører. Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug.
Etablert 1897 Telefon 6~ 34 71
Spesia/ilel: E S S E N S E R
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver
SPECIALE
Det er vel kjent at man i det store utland forlengst - i stor utstrekning er gått over til fetdigpakking av ferske baker- og konditorvarer for salg gjennom matvareforretninger og supe:rmarkeder.
Vårt firma har alt i mange år forsynt kjøpmenn og matvareprodusenter over hele landet med forpaknings;utstyr og materiell til forskjellige formål.
Når vi henvender oss til Dern som baker- og konditormester er det fordi vi nå har bygget ut et spesielt salg1s- og serviceapparat for Deres bransje. Moderne forpakninger innbyr til større rasjonell drift, som betyr lettere produksjon og øket salg.
