BJØRN piskemaskiner
Maskinen leveres i følgende størrelser:
20/12 ltr.
30/15 ltr.
40/20 ltr.
60/30 ltr.
100/40 ltr.
150/70 ltr.
HVEM LAGER DET
BESTE BRØDET?
Alle norske bakere inviteres nå av Idun-Gjærfabrikken t il å bli m ed i en konkurranse , der det g j elder å bake det beste brødet. Det er i forbindelse med Idun-Gjærfabrikkens 100-årsjubileum at man går ut med denne konkurransen
I 1984 er det altså 100 år siden man startet gjærproduks1on i Treschows gt. 1 Navnet var dengang A/S Kristiania Presgjær og Spritfabrik , og størrelsen var nok temmelig beskjeden om man sammenligner med dagens.
Blant de som i begynnelsen tok initiativet til opprettelsen av gjærfabrikker (det var mange av dem ved århundreskiftet ), finner vi bryggerier og bakere Også i dag er flere av landets bakere medeier i Idun-Gjærfabrikken.
Når det gjelder konkurransen , skal brødet baseres på «fersk gjær , egen
Hvem l ag er det beste jubileumsbrødet i N o rge?
fantasi og nyutvik l ing ». Det er de eneste betingelsene som stilles . Navnet blir «Jubileumsbrødet », og når de innsendte reseptene er gjennomgått og konkurransen avgjort , blir brødet presentert for bransjen o g støttet med reklamemateriell.
De som vil delta i konkurransen , må sende inn sin oppskrift (kun en fra hvert bakeri) på en tallang som kommer i neste nummer av BakerKonditor Fristen er satt til 1. november i år Juryen som s k al kåre det beste brødet , består av Ingrid Espelid Hovig , Wenche Frølich, Per Samson og Per Hamre
Og for ordens skyld Den som v inner , får noe mer enn heder og ære Han eller hun får en week-end tur / retur New York for to personer . 2 . premien er det samme , men reisemålet er da Paris 3 premien gir en tur til København , også week-end og for to personer
Disse fi re s k al kåre vinneren , konkurran se n. Fra venstre Ingrid Espeli d Hov,g , Per Ham re, Per Samson og Wenche Frølich
Brødfakta
Aktuet tema
Penger spart
hos billigste baker
For den som har tid er det penger å spare ved å velge bakeri med omhu. Det viser en undersøkelse av prisene på baker- og konditorvarer i Ålesund , Molde og Kristiansund. Undersøkelsen er gjort av Statens Pristilsyn Prisforskjellene er ikke drastiske , og særlig blant bakeriene og de vanlige dagligvareforretningene synes priskonkurransen liten. Det er i første rekke miniprisbutikkene som fører an i konkurransen . Til 91engjeld fører disse et svært lite vareutvalg
Den laveste prisen i hele varespekteret er å finne hos en forhandler i Kristiansund Også den høyeste prisen finnes hyppig i Kristiansund når det gjelder vanlige brød , mens den dyreste forhandleren på andre bakervarer oftest er å finne innenfor Ålesunds grenser Dette forhindrer ikke at det går an å kjøpe enkelte bakervarer både billigst og dyrest i Molde.
Ser vi på kneppbrødet fant pristilsynet det dyreste brødet i Kristiansund til kr. 7.70, i Ålesund 7.30 og Molde kr. 6 60. En formloff kom på hele 8.25 i Ålesund, 6.60 i Kristiansund og 6.25 i Molde. Billigste loff gikk over disk i Molde med kr 5.00 , mens Ålesund og Kristiansund solgte samme type for 6.50 og 5.05.
Hveteboller med rosiner var billigst i Kristiansund med 1.45 og dyrest i Ålesund med kr 3 00. For den som måtte like kransekake med 24 ringer var prisen for de billigste 210 kroner i Ålesund , 252 i Kristiansund og 275 i Molde.
Men å reise fra Molde til Ålesund bare for å kjøpe kransekake gjør nok likevel de færreste, får vi tro. (Sunnmørsposten)
Skutebrød for feriefolket
For folk som er på sjøen i lang tid om gangen, gjelder det å ha matvarer som holder seg Ikke minst hva angår brød.
En av dem som nå går ut for å møte etterspørselen etter brød med ekstra lang holdbarhet, er Pals. De har utviklet det såkalte «Skutebrødet », et fullkornbrød som veier 1,1 kg og som i kjøleskapet har en garantert holdbarhet på fire uker (i kjøleskap)
Markedsføringen av dette brødet vil bli rettet direkte mot båtfolket , blant annet gjennom annonser/pressemeldinger i noen aviser og gjen-
nom fagblad som Seilas og Sjøsport. I forbindelse med kampanjen er det også laget en t-skjorte med skutemotiv Bakerne oppfordres til å selge den gjennom sine utsalg. Den kan også brukes som «sommeruniform» for betjeningen.
Kurstilbud-jus på
arbeidsplassen
Vi har registrert et øket behov hos våre medlemsbedrifter for større kunnskaper om de gjensidige rettigheter og plikter i arbeidslivet. Til stadighet oppdager vi at små problemer får lov å utvikle seg til store fordi bedriftslederne ikke har tilstrekkelig innsikt i de regler og avtaler som gjelder med hensyn til - ansetteler og oppsigelser , - permitteringer og permisjoner , - inngåelse , endringer og opphør av lærlingekontrakter.
På denne bakgrunn har vi gått ut med tilbud til våre fylkes- og lokalforeninger om et kveldskurs i jus på arbeidsplassen
Hver kursdeltager vil på kurset få en mappe med arbeidsmiljøloven , ferieloven , lov om fagopplæring i arbeidslivet, hovedavtalen , samt en rekke standardformularer for oppsigelser, ansettelser, m.m . Kursavgift, kr. 200.- pr. deltager. (Ikke-medlemmer kr. 400.-)
Vi tilbyr også et utvidet kurs hvor vi går igjennom arbeidstidsbestemmelser og andre deler av arbeidsmiljølov og hovedavtale. Konkrete avtaler om kursene kan inngås med konsulent Dag Kjetil Øyna i Norges Håndverkeforbund.
MER ENN KAKER
Stadig flere konditorier får et bredere vareutvalg til sine gjester. Noen tilbyr for eksempel frokost om morgenen, kaker og varm mat midt på dagen, og salaterlev supper sammen med ferske rundstykker/baquetter om ettermiddagen.
Skal man servere suppe, trenger man imidlertid en skikkelig serveringskjele. En av dem som nå tilbyr slike kjeler , er lnter-Coba. De satser på en kjele som heter Prince Charles , en jernkjele med kobberrand som tar åtte liter.
15 år siden sist
Svenneprøver blir i kke avlagt så ofte i Verdal i Nord - Trøndelag. Faktisk var det 15 år siden sist , da Paul Elvebø ved Gomanbakeriet avla sin svenneprø v e for en tid tilbake . I løpet av det sis te året har i alt åtte bakere i Nord -Trødelag avlagt svenneprøve Med andre ord nok å gjøre for nemnda som vurderer arbeidene I denne nemnda er blant andre Hans Nervik med
H.A.F.s opplysnings og utviklingsstipend
Som kjent har H.A.F s Arbeidsutvalg besluttet å opprette en stipendieordning for håndverksmestre, bedriftsledere og arbeidstagere i håndverksfagene Stipendier kan gis til formål som anses å være til nytte for håndverksfagene og til den enkeltes videreutdannelse innenfor s itt fag Ordningen finansieres av H.A.F.s Opplysnings- og utviklingsfond til tverrfaglige tiltak
Orientering i sakens anledning vi l også bl i gitt i «Arbeidsgiveren » og i «Håndverk & Industri ».
Søknad om stipend må være H.A.F i hende innen 31 august d å
Fremgang i Tybring-Gjedde
C Tybring - Gjedde A/S med datterselskaper oppnådde i 1983 en omsetning på 341 mill kr. Dette er en økning på 62 mill kr eller 22 % fra året før
Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner ble 19.1 mill kr ., mot 14.5 mill kr. året før.
For 1984 er det budsjettert med en omsetning på 420 mill . kr.
Det ble i alt investert for 10 5 m i ll. kr An tall ansatte var ved utgangen av året vel 300 .
I løpet av året ble det åpnet nye avdelinger i Haugesund og på Økern i Oslo I tillegg er det i februar og mars 1984 åpnet avdelinger i Bodø og Harstad Antall avdelinger - utenom administrasjon og sentrallager på Karihaugen i Oslo - er dermed kommet opp i 17 I tillegg har firmaet eget trykkeri og er medeier i posefabrikk i Drammen.
Fra årsskiftet 1983/84 gikk firmaene Birger Mortensen i Oslo og Myklebust Emballasje A/ S i Ålesund inn i selskapsgruppen
I generalforsamling den 28 mars ble styret gjenvalgt : h r adv Øystein Eskeland , formann, adm dir. L. Bernh Bjørnstad , adm. dir Asbjørn Sæthre og grosserer Harald TybringGjedde Fra de ansatte er ordresjef Willy Holten og lønningssekretær Rolf Støa med i styret.
Arendalsbakere kjøper sørbakst
Ved tredje gangs tvangsauksjon ble omsider Sørbakst A/S i Sira ved Flekkefjord solgt. Det var brødrene Jan Willy og Tore Bjørn Birkeland, begge bakere fra Arendal , som la inn det høyeste tilbudet på 1,8 millioner kroner Alt i alt blir kjøpesummen 2,3 millioner.
Kjøperne har opplyst at de ønsker å drive bakerivirksomheten videre slik den fungerer i dag Dessuten har de tenkt å satse en del på nye produkter.
KAKEFABRIKK
PÅ VEA ØST
Hederplassen Produkter A/S søker Karmøy bygningsråd om tillatelse t i l å føre opp et kontor- og industribygg i industriområdet Vea Øst. Bygget er planlagt i en etasje med en grunnflate på ca 389 kvadratmeter
Det skal gi plass til lager og produksjon av kakaer
Bygningssjefen går inn for søknaden på en del betingelser
Baker·Konditor
NR. 7 - JULI 1984 83.ÅRGANG
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforen i ng
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Ansvar lig utgiver : Di rektør Svein Flesland
Redaktør : Knut Uller
Redaksjon og
Abonnementsavdeling:
Hoffsbakken 1, Skøyen , Os lo 2
Tlf. (02) 55 87 80
Abonnement kr. 140,- pr år fritt tilsendt
· Van l ig opplag 1825 ekspl.
Annonseavdeling : Soelberg Trykk A/S Fagpresseavde li ngen
Øvre S lottsgt. 12, Os lo 1
Tlf. (02 ) 42 96 50
Annonsepriser(pr 1/1 1984)
1/1 side kr . 2600 ,3/4 side kr. 2160 ,2/3 side kr. 2020,1/2 side kr. 1400,1/3 side kr 1220,1/4 side kr. 840 ,1/8 s ide kr 460 ,Hert il kommer satsomkostnrnger t &:i epro etter regning /i7.
For- og bakside -annonser, farver, b i lag, etc på forespørsel. ·
Trykk : Jt, Soelberg TrykkA/S, Oslo
ISSN 0005-4062
I PACO DATAPAKKE I
PACO DATAPAKKE består av:
«hardvare» skjerm
tastatur lager skriver
« mykvare»
PACO BAKER PROGRAM
ordreregistrering
produksjonslister fakturering etiketter
adresselapper
enkeltordre fastord r e
enkeltliste fordelte lister - bakeri - kond i tori - wienerbakeri - handelsvare r
gruppe (enkelt) fakturering massefakturering
på ferdigtrykket oppsett eller maskinen tegner ut faktura selv - og etterpå fyller ut bankgiroblankett
med og uten varedeklarasjoner
statistikker varer :
kunder:
kunde / varer :
svinn :
omsetning siste mnd ant. omsetn i ng hittil iår ant
omsetning siste mnd. kr omsetning hittil iå r kr
kundens totale vareuttak kundens vareuttak enkeltvis - kneipp - loff etc
kundens enkeltuttak vurdert forhold til total produksjon
spesifiserer hver enkelt vare produsert - fakturert - returnert - svinn / enkelt vare - sv i nn totalt
LANDSMØTET
Så er enda et landsmøte gått over i h i storien Gledeligvis var det bare en mening : møtet i Kristiansand var vellykket, og gled fint inn i rekken av tidligere møter Sørlandsringen med Walter og Kåre med fruer i spissen hadde gjort en k j empejobb , og ikke overlatt noe til tilfeldighetene Det hele gikk da også som smurt Riktignok g i kk værgudene inn for å demonstrere at også på Sørlandet kan man ha både torden- og regnvær. , men de stilte likevel opp med brukbart vær til båtturen på søndag Og alle var med. Æresmedlemmer
Kaare Nordby og Rolf Ho lm med sine respektive , våre venner fra Danmark og Sverige , fra Cerea linst ituttet, yrkesskolelærerne og våre leverandører Alle i skjønn forening
Faglig kongress i Brødfaktas regi ble en ny opplevelse En interessant og verdifull innføring og opplæring i dette å behandle vår største ressursmennesket. Samtidig var det hele bra show og topp underholdning Det ble ikke kjedelig ett minutt. En utrolig fin prestasjon av Randi Skårnedal. Kanskje var dette også en medvirkende årsak til at amosfæren under hele møtet ble så lett og avslappet som den ble Ikke minst banketten ble jo bare lett, avslappet og hyggelig
Selve landsmøtet bar også preg av godvilje og forståelse. Den antatt vanskeligste saken var nok fors laget til ny avgiftsordning . De innvendinger som kom fram viste imidlertid stor forståelse for problemene , og gikk i første rekke ut på at en ønsket en noe bedre gradering , noe styret sikkert vil ta under overveielse Ved valgene gikk Arvid Raaholdt
ut av styret , etter seks års arbeid
Arvid har vært en særdeles dyktig styremedlem som det bare har vært hyggelig å arbeide sammen med, Vi vi l savne ham 'Etterfølqeren ble Mag-
Bakermeste r Roy Te llefsen.
nus Larsen fra Molde. -Han kjenner vi fra før , og kan bare ønske han hjertelig velkommen
I representantskapet la Ørvar Helgesen ned klubba Han har i disse årene vært en fargerik kraft å ha, både i representantskapet og styret. Vi håper og regner med at han vil
melde seg til tjeneste igjen Kjell
Thoen overtok som ordfører. Han har vært med lem av representantskapet i mange år , og vil bl i en verdig arvtaker
Et landsmøte er avslutningen på en to års periode , men det er også opptakten til en ny Det er vel derfor r i melig at en også reflekterer litt om fremtiden.
For undertegnede synes det naturlig at hele organisasjonen i den kommende periode priorherer arbeidet med bransjens økonomiske betingelser i langt sterkere grad enn før Våre største konkurrenter i dag er hele det øvrige næringsliv som pøser ut m i llioner på mi ll ioner for å selge sine varer. Og ettersom forbrukerne har begrenset kjøpekraft , innebærer dette at jo mer det blir so l gt av disse varer , dess mindre selger vi. Rett og slett fordi at midlene ikke strekker ti l. Problemet er så stort at ingen enkelt bedrift kan «hanskes » med det alene. Her må det handles i fellesskap
Den nærmest dødbringende interne konkurranse vi har idag , løser ikke disse problemer
La oss heller samarbeide om å beholde den markedsandel vi har i dag , og presse ned våre kostnader både på innkjøp , produksjon og distribusjon Vi har alle sett hvordan en del bransjer har skaffet seg store gevinster på dette , ved f eks kjededannelser
Tiden er inne til at også vi prøver å finne frem til brukbare løsninger til beste for oss alle
Roy Tellefsen
Formann
Referat fra Haugesund og·omegn
Baker- og konditormester-laug
Møtet ble holdt på Hote I Saga 10-3 Av 17 medlemmer var 9 firma representert.
1 Styrets årsberetning for 1983 ble fremlagt
2 Regnskap for 1983 ble fremlagt og vedtatt Regnskapet viste samlede inntekter kr 6273 ,20 . Etter kr 938 ,1O i utgifter er årets o verskudd kr 5335 ,10 Kontantbeholdning pr
Baker • Konditor 7/8 4
18 1 84 utgjør kr 23745 ,34
3. Til styret ble valgt:
Harald Hauge , formann
Einar Eidsvåg
John Hauge
John Kristiansen
Svein Skeiseid
Til revisor ble valgt : Sigve Strand
Til valgkomite ble valgt : Lars Haukår Ivar Lae
4. Medlemskontingenten ble vedtatt uendret
5. Årsmøtet sier seg eniig i forslag fra Stavangerlauget om at Rogalandsrepresentanten i BKLF ' s REPRESENTANTSKAP velges vekselvis mellom Haugesund og Stavanger. For prioden 1984 - 1986 står Sta-
Forts. s. 21
Det holdbare feriebrødet
I disse dager fylles hytter og campingplasser av sommerturister. Samtidig legger titusener av båtfolk ut på sin sommerseilas langs kysten.
Vi annonserer for skutebrød i båtblader og gjennomfører kampanjer på marinaer og småbåthavner langs kysten.
Sats på skutebrødetdet ideelle feriebrød med lang holdbarhet.
Feriefolket vil spørre etter det.
MED VENNLIG HILSEN
Pilestredet 75 c
Postboks 5885 , Hegdehaugen
0308 Oslo 3 , tlf (02) 60 18 90
Landsmøtet i Kristiansand:
En stor suksess for baker- og konditorbransjen
Styrebordet under åpningen av Landsmotet. V1 ser fra venstre Arvid Raaholdt. Thor -Jarle Enksen Otto Geheb Roy Tellefsen. Svein Flesland Erik 0 Hauge. K arl- Petter Nordby Asle S koglund Fora n s tyrebordet er laden med veik oms! og lysestaker og bloms/er plassert. I bakgrunn e n ser v1 Landsmote/lagge! og med byvåpnene opp til venstre
Landsmøtedagene 1. til 3. juni 1984 er gått over i historien. De vedtak som ble gjort er imidlertid fremtidsrettet, og vil være til gavn for bransjen.
Representantskapsmøtet som startet fredag kveld ble gjennomført i fin stil, ledet av ordføreren Ørvar Helgesen. Representantskapets uttalelser er i det vesentligste rådgivende for det etterfølgende landsmøte, og det må sies at behandlingen av de forskjellige saker i Representantskapsmøtet har alltid stor betydning for den videre behandling under landsmøtet.
Landsmøtet startet kl. 14.00 den 2. juni 1984. ledet av formannen Roy Tellefsen. Ordfører Paul Otto Johnsen i Kristiansand ga en levende og interessant beskrivelse av Kristiansands liv og levned. Han kom spesielt inn på næringslivet. Etter ordførerens kåseri fikk vi et kunstnerisk innslag med viser i kjent sørlandsstil. Formannen kom i sin hovedavtale inn på forskjellige oppgaver som Landsforeningen arbeider med. Tariffoppgjøret og problemene omkring lørdagsfriodrningen ble nevnt. Siden disse to saker er under for-
Baker - Konditor 7/84
handling, var det få detaljer han kunne nevne. Han trodde imidlertid at lørdagsfriordningen ville få en tilfredsstillende oppmykning, og at det i neste omgang også ville løse
Landsforeningens problem vis avis Norsk Arbeidsgiverforening.
Formannen kom også inn på bransjens forhold til leverandørene . Han Forts. s. 8
Oversiktsbilde av Landsmoledeltagerne under apmngen av Landsmolet.
LANDSMØTET 1984
ga uttrykk for at bransjen selv bør settes i stand til å produsere det bakverk som i dag importeres.
Etter formannens tale ble Landsmøtets saksliste gått igjennom. Styrets beretning for 2 års perioden ble godkjent. Det samme gjaldt regnskapene. Spørsmålet om en endring i avgiften til Servicekontoret skapte noe diskusjon , men i det vesentligste syntes forsamlingen å være fornøyd med st y rets forslag , som i første omgang er en prøveordning over 2 år, frem til neste Landsmøte i 1986
Medlemmene vil bli grundig orientert i eget sirkulær senere. Landsforeningen og SeNicekontorets budsjett forslag for 2 års perioden ble likeledes vedtatt uten kommentarer.
Formannen ga en orientering om opprettelse av en egen gruppe for de bedrifter som er medlemmer i Håndverkerens Arbeidsgiverforening. Det er lovene i Håndverkernes Arbeidsgiverforening som krever dette , i og med opphevelsen av det gjensidige medlemskap mellom Håndverkernes Arbeidsgiverforening og BKLF Avslutningsvis i sin orientering ga formannen uttrykk for at han håpet på en snarlig løsning i lørdagsfrispørsmålet. Dersom løsningen blir tilfredsstillende , vil gjensidigheten mellom BKLF og HAF bli gjenopprettet og da vil opprettelsen av en egen gruppe for medlemmene i Håndverkernes Arbeidsgiverforening falle bort.
Paragraf 7 , 1 avsnitt i lov for BKLF Alders - og Sykekasse ble også modernisert slik st y ret ønsket det. Reiseregulativsatsene for Landsforeningen og Landsmøtet ble fastsatt til å være de samme i 1986 som i 1984. Landsforeningens økonomi tilsier ingen endring på det punktet.
Siste punkt på Landsmøtets saksliste var valg av nytt styre. Nåværende formann bakermester Roy Tellefsen, ble gjenvalgt med akklamasjon. Styret har etter valget følgende sammensetning:
Formann: Bakermester Roy Tellefsen , Kragerø (gjenvalgt) Personlig varamann : Bakermester Walter Bredo Larsen , Lyngdal (gjenvalgt).
Viseformann: Konditormester Otto Geheb , Kr.sand (gjenvalgt) Personlig varamann: Bakermester Kaare Albert jr ., Kr.sand (QJenvalgt)
1. styremedlem : Disponent Erik 0 Hauge , Forus , Industrigruppen (gjenvalgt av IBG). Personlig varamann: Disponent Bjørn Sig Bratsberg , Oslo (gjenvalgt av IBG)
2 styremedlem: Disponent Karl Petter Nordby , Oslo, Konditorgruppen (gjenvalgt av Konditori - og finbakerigruppen) Personlig varamann : Konditormester Chr. Halvorsen , Sarpsborg (gjenvalgt av Konditoriog finbakerigruppen)
3. styremedlem: Bakermester Thor Jarle Eriksen , Tyssebotnen (gjenvalgt) Personlig varamann: Bakermester Asbjørn Hansen , Tromsø (Ny)
4. styremedlem: Bakermester Magnus Larsen , Molde (Ny) Personlig v aramann : Konditormester Kari Næstad , Elverum (gjenvalgt)
5. styremedlem: Bakermester Asle Skoglund, Sarpsborg (gjenvalgt) Personlig varamann: Bakermester Per Fredriksen , Råde (gjenvalgt)
Paul
Landsmøtet ble avsluttet med en stilig bankett senere på kvelden Under banketten ble følgende personer tildelt Landsforeningens hederstegn: Konditormester Ørvar Helgesen , Tronheim , Bakermester Harald Henriksen , Fitjar , Cand Real Wenche Frølich , Oslo Fremmøtet til Landsmøte i 1984 var bedre enn i tidligere år Rundt 250 personer hadde funnet veien til Kristiansand for å delta i Landsforeningens forskjellige arrangementer. Søndag 3. juni var det nytt repreLandsforentngens Representantskap hadde 2
s tilltngen etter Orvar Helge se n som onsket a bli lntatt for vervet Til venst re for K;ell Th oen ser v1 representant s kapet s v1seordforer baker- og konditormester Haakon
Ordfører
Otto Johnsen hilse r La ndsmø te deltagern e h;e r te l1g velkomm en /il Kn stia n sa nd.
moter henholds vi s 1 ;um og 3 ;um Bilde vi ser represent an tskapets nye ord/orer bakermester K; ell Thoen Dramm en. Han overtok ordforer -
Hals.
LANDSMØTET 1984
sentantskapsmøte for de som skal representere for perioden 1984 til 1986. Dette representantskapsmøtet valgte konditormester Kjell Thoen som ny ordfører for representantskapet Konditormester Ørvar Helgesen som gjennom mange år har ledet representantskapet , ø nsket nå å bl i avløst. Baker- og Konditormester Haakon Hals er representantskapets v i seordfører
Sted og tid for Landsmøte i 1986 e r ennå i k k e fastsatt. Følgende 3 al-
t~rnativer foreligger : Haugesund , Alesund og Trondhe i m
Styret i samarbeide med det nye representantskapet skal fastsette tid og sted
Søndag sto ellers i utfluktens tegn. Landsmøtedeltagerne ble delt , den ene halvparten kjørte med buss til Lillesand via dyreparken og lekeland , den andre halvparten ble fra k tet med b åter til Lillesand Vær g udene var arrangørene nådige , det falt ikke regn , men den gode solvarmen var heller
ikke tilstede Landsmøtedeltagerne fikk under disse utflukter først og fremst usedvanlig godt inntrykk av skjønnheten i Kristansands skjærgård Lekeland og Dyreparken var også interessante bekjentskaper for mange , spesielt for barna som var møtt frem til dette Landsmøtet i stort antall.
Svein Flesland
f-tovedpersoner under motet hvor det ble diskutert og ved la/I å danne en selvstendig Arbeidsg ,verlorenmg for baker- og kond,tormestersbedrifter innen HAF Fra hoyre bakermes/er Per Samson formann, Håndverkernes Arbe ids g,verforenmgs styre. og til venstre. d1rektor Odd Moseby, Håndverkernes Arbe1dsg1verloremng
14.57 i}
21222 caLho n ·;;, 21222 caLho n 21960Y POSGK N Prt
SKR03:t
OSLO 26/22 3 1014
STATS
BAKE~ MESTE R ~OY T~LLEFSE N BA RE~ OG KONDI.TOR MESTERE NES LANDSFORBU ND Kr<ISTIA NSA ND
HJ~~T~LIG TAKK STOPP BESTE J NS~E~ FOR ARETS LANDSMØTE OG HILSE NE R TIL ALL~ OLAV r<
COL STATS
TAKK
U/sn,11 av represen/an/skapet 1984-1986.
E.R 5rliTTS0>1r 5k'AL Vi .STPl(Tt .Øl Ef1:DEMi '?
Baker- og Kondito rmest renes Landsforening takke r A/S Pals og Forende Margarinfabrikker A/S for vakker blomste rhilsen under Landsmøtet i Kristiansand 2 juni 1984 Likeledes takker vi A/S Pals for croissanter til dessert fredag kveld 1 juni , og Idun Gj ærfabrikken for kransekakesnacks til b a n kett -k aff en den 2 ju ni 1984. Vi ta kk e r likeledes A/S Bake rim askiner for en p raktisk mapp e ti l å legge Land smø tepapi re ne i De Norske Hande ls mø lle r takkes for bidrag i fo rb ind e lse me d t allerkengave til Landsmø te d e lt agerne Bake r• Kondit o r 7/8 4
Faglig kongress mest populære person , Randi Skameda/ SAS viste i virkeligheten at vennlighet er smittsomt og at det kan starte en epidemi Hele Landsmøtet ble preget av den vennlighe t hun greide å så i tilhørern e
Svein Fl esland direktor
inn on:> r :--o rlandskc- ~\ aberg i mai'. ~l en fo rs togfrC'm~t: \ i , et at en rekke ;w land e ts fremste m enn og k\inne r p å de t' nk t>l te fa g1, n lråd e r s till C' r blrungjestJ:>nt•. lJeres bidr<ll? i foredra\!. debatter og samt:1l e r når n •ge ] J8ngi ut tl\ N arnmg<'me ntcts lnblitetn og deltakere
l ,ands111nfi1tk' nde o r ganisa sjonrr og forbund anmddt•r :-;i1w kongres:--nog ar~molN i den sorla n(b ke ho\ t tbtad T\.1se rnis a,· dt"ltakl"rt' \ il sette s itt prPg på bymiljol't etterh\"t' rt ~t >Ill~<'~< inl!l'll s krider ITu11
DN hil:-rr vi med :-.tolthct og dNk: ng \i bchon, r ikk f' lPl!l! t :- kj uJ p å at drt tiltalPr nr b~val rin tiskt !i1rff' ngt •lig l1t•t BY en:- t' L.'Tit' kn.., ftN \il såm ansvarligl' trrkkes inn i fag l ig €' Oppga, rr og utfordr illl!f>r .-\lt slikt \'il g-i inspirasjon og impulst' r til dt'l
B ak e r - og h: onditormes tre n e s lan dsforenings :-am.line lwr i bH n J eg ~i.I utt rykke h åpc1 lnatdl'lmå l!l t' l fo rw n t('l fag lig ut · b>1tc ~l en j e 2 \il ogsl! antyde ons k C' om at allt• tiln isC'ndc. uttwer pro• gr;.immet. får anlC'dning til l'l nænnere bl' kjC'ntsk ~1p nwd \ erdier som bYcn kan fremby i natur. ~iljo ll l!: atmos fa.' rP :-pesielt p .'J. dl'nn r årst id
LANDSMØTET 1984
Ved avslutmngen av den faglige kongress ble en spesiell ge vmst delt ut. Bratsberg AI S ble den heldige vmne r av en fenereise 1,1 Wien for 2 personer B1orn 519 Bratsberg I10/der her b1lletten 1// fly reisen Til venstre Otto Geheb
Hovedperson under Brodfaktas faglige kongress. kond, to rmester O tto Ge heb onsker deltagerne velkommen
Et utsm/I av deltagerne under den faglige k o ngress De ly tter he r/// Rand, Skamedals for e rirag
Overs1ktsb//de som viser bankettmiddagen , Galedamen Hall
LANDSMØTEAVIS
Landsmøtet i Kristiansand v il også bli husket fo r en noe spesiell avis .
Brød fak ta fikk nem l ig laget en ege n fo rside på Fed relandsvenn e n til landsmøtet. Resten av avisa inneholdt det vanlige stoffet.
Vi ser her avisa , slik den tok seg ut for landsmø tedeltakerne.
B aker-Ko ndi tor 7/84
Under Landsmotets bankett fikk talgende Baker- og Kond,tormestrenes Landsforenmgs hederstegn Fra venstre bakermester Hara l d Hen n ks en F1IIar kond,tormester Orvar Helgesen Trondh e im cand rea l. Wen r· he Frol,ch Oslo. Hederstegnen e ble delt ul av Landsforemngens for mann Roy Tellefsenog nestformann Ot to Geheb I forgrunnen ser vI ektepare t K1e r sem A l esund.
Flere bilder fra banketten og fra utflukten under Landsmøtet i neste nummer
Nye for godkjenning av næ1
Fra 1. oktober 1983 er åtte eldre forskrifter erstattet av to nye. Begge er gitt med hjemmel i næringsmiddelloven. De heter «Generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler» og «Hygieneforskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler».
Alle næringsmiddelvirksomheter er underlagt næringsmiddelloven
Næringsmiddellovgivningen regulerer , --~- '$ -:. "7 nå alle produksjons- og omsetningsformer ·•:.-'\,111;,:r.;,for alle typer næringsmidler. Dermed er også matservering i storhusholdning (sykehus, aldershjem, kantiner), stevner, o.l. underlagt loven.
Målet er å sikre forbrukeren på best mulig måte, og å redusere mulighetene for forskjellsbehandling og konkurransevridning i næringslivet.
llfiner ~gsmiddelvirksomheter
Ny, tidsbegrenset godkjenningsordning
De nye forskriftene innebærer bl.a. at alle som produserer, tilbyr, omsetter og serverer næringsmidler må ha godkjenning av helserådet. Dette gjelder både de virksomheter som ikke tidligere har vært gjenstand for kontroll og godkjenning, og dem som har vært godkjent etter de gamle forskriftene. Alle endringer, ominnredninger, installasjon av nytt utstyr o.l. skal også godkjennes på for hånd. Innen 1. juli 1985 skal alle næringsmiddelvirksomheter ha ny, tidsbegrenset gQ.!lkjenning. Er du i tvil om hva dette innebærer for din virksomhet - eller interessert i ytterligere informasjon om endringene ..Q 7 i næringsmiddellovgivningen - så . - ""'""'° kontakt næringsmiddelkontrollen eller helserådet.
Sosialdepartementet Statens informasjonstjeneste 7a/84
Mer om ledelse
Redaktør ,
Intervjuet med Leif Jarodd om hans syn på motivasjon har fått meg til å følge med i min egen ledersituasjon, og jeg må gi uttrykk for at også her er det av stand mellom teori og praksis. Jeg observerer «s ladderdasker» som må ledes med en bestemt , kanskje hård hånd. Da jeg forsøkte «åta de med på råd » ble jeg skuffet. For å få ut minimum innsats måtte jeg pån y forklare konsekvensene. Teorien var interessent , men vår oppgave er å få tingene til å skje i praksis
Med hilsen sørlandsbaker.
Redaksjonen sendte også dette innlegget til Leif Jarodd som ga oss følgende svar
Til den skuffede leser. Det du betegner som mine teorier , kan jeg nok ikke ta æren for. Det er hentet fra
mange nasjonale og internasjonale arbeidsps y kologiske forskere som gjennom grundige og omfattende forskningsprosiekter har sett hvilke effekter som påvirker arbeidsl y st. Det var nettopp mine personlige ledererfaringer, med skuffelser som de du nå har opplevet , som fikk meg til å finne ut om hva jeg kunne gjøre annerledes for å få mer ut av mine medarbeider Det var spesielt forskernes klare syn på moti v asjon som fikk meg til å legge om lederstilen , og det med bedre resultater Riktignok opplevde jeg skuffelser , men de fleste skyldtes at mine medarbeidere ikke hadde venn! seg til min nye lederstil. Fortsatt opplever jeg at medarbeideres holdninger og erfaringer avviker fra min lederstil slik at vi i begynnelsen aner mistro. Det skal heller ikke legge s skjul på at også jeg opplever «slabbedasker » som min motivasjonsteori ikke stemmer overfor , men de er unntakene Det er ho vedtyngde n representert i de normale medarbeidere som teller , og der er det sant at motiverte medarbeidere yter mere.
Jeg skulle gjerne skrevet mer om motivasjonsformer som fryktmotivasjon , belønningsmotivasjon og
Duell
holdningsmotivasjon , men plassen tillater ikke mer Den kloke leder v et at ledere måles ikke efter hvor hardt de selv står på , men efter hvor flinke de er til ålede medarbeidere som står på På høstens lederkurs i foreningens regi vil v i ta opp mange sider av lederrollen Jeg vil anbefale deg å delta slik at vi kan diskutere teori og praksis for å finne hva som kan skape bedre resultater.
Jeg gleder meg til å treffe deg og dine lederkollegaer på Do v re den 7.-9./10-84.
Med hilsen
Leif Jarodd
Vasker bedre, raskere og mer økonomisk
ROTARY JET er:
• utprøvet og driftssikker - over 50 er installert i Norge
• konstruert i rustfritt stål for lang levetid
• enkel i bruk
• egnet til vask av gryter, kasser, bakker, brett , boller, redskaper og annet bakeri- og konditorutstyr
ROTARY JET leveres
standard med:
• separate , roterende vaske- og skyllearmer for best mulig vaskeresultat
• helautomatiske vaske- og skylleprosesser
• trinnløs innstilling av vaske- og skylletid
• skreddersydd tralle for plassering av vaskeobjekt
• valgfritt med rampe for montering på gulv eller rist for nedsenking i gulvet
• ventilasjonsvifte
- og våre servicekontrakter sørger for at Rotary Jet alltid er i toppform.
PRODUKSJON AV B°K
KJØLE/NATTBAKST rapport
-Av H. H. Raae-O/sen
Det er en god del år siden at det har skjedd noe nytt på området nattbakst, men i det siste har det begynt å skje ting. Fryselraskeskap er lansert på det norske marked. Men selv om så har skjedd kommer ikke alle til å investere i et slik anlegg med en
Problemområdene.
- Deigtemperatur
- Liggetid / tidsfaktoren
- Temperatur i kjølerom/antiraskeskap
- Uttørking i kjøleskap
- Overflaterasking
gang. Det betyr i praksis at de fleste bakere også i fremtiden må slåss med gamle kjente problemer under deigføringen og kjøle-, raske, - og steikeprosessen. Under de nevnte prosesser skjer det ikke noe som ikke er kjent for de fleste fra før men dette
Produks1on av kjøle og nattebakst generelt.
Deigtemperatur
Om dette er det forskjellige oppfatninger , men som rettesnor anbefales følgende deigtemperaturer.
innlegg kan jo tjene som en påminnelse om viktige forhold. Stoffet kan kanskje bli noe teoretisk, men skal det være mening i å ta emnet opp, ma denne teorien gjennomgås.
- Lott 20 ° c
- Rundstykker 22 ° C
- Boller 24-26 ° C
- Julekake 22-24 ° C
Ut fra dette leser man at deigtem-
Forts s 17
IFM'S FLØTEAUTOMATER ! ! !
For en effektiv og rasjonell drift
rustfri utførelse to modellvarianter avtagbar fløtebeholder driftssikker pumpe innebygd, stillegående kjøleenhet direkte tilkobling til ekstern beholder
Kapasitet: Mål (h.b.d.):
Hovedkontor:
Vekt :
FRYSJAVEIEN 23 - Oslo 8 - NORWAY TEL (02) 23 78 80
Jeg representerer bl. a :
LAGMANSHOLMSVERKEN 1 • k' Alingsås/Sverige
(etasjeovner konditorovner butikkovner)
tMASCHINENFABRIK
Stuttgart/Tyskland (eltemaskiner gryteløftere)
SEEWER AG
Maschinenfabrlk Burgdorf / Sveits (kjevlemaskiner arbeidsbord)
13;auo KONIG
Graz / Osterrike (kont bollemaskiner )
DIERKS & SOHNE
Maschinenfabrlk Osnabruck / Tyskland (eltemaskiner gryteløftere/
BENIER B. V.
Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland /brødoppslagsaggregater)
DIETRICH REIMEL T KG
Maschinen u Anlagenbau Rodermark / Tyskland (s i loanlegg)
SCHWEITZER LADENBAU m, U!lftW Ges m.b.H & Co. KG Wels/ Osterrike /butikk i nnredn i nger J
Saario Oy
Hik ia Finland
Mini - Midi - Maxi - Super Trallerovner
PRODUKSJON AV KJØLE/NATTBAKST
peraturen varierer med deigvekt og deigens sukker innhold
Liggetiden
Liggetiden følger i grove trekk samme regler som deigtemperaturen Den avhenger av deigemnenes størrelse og sukkerinnhold Til loff og rundstykker bør deigen avkjøes så fort som mulig , mens for boller , julekake og tilsvarende bakverk , er det ikke på samme måte skadelig for deigen å ligge litt. I søte deiger er det som før nevnt mer sukker som gjæren kan « spise » av Loff og rundstykker - deigen tas med en gang
Boller og julekake - deigen kan ligge litt.
SUKKER--
dem over i kjølerommet Det beste alternativ for å løse dette problem , er å avkjøle traller og plater før deigemnene settes på plater og i traller. Når produktet siden settes inn på kjølerommet tilføres et minimum av varme , og temperaturen holder seg relativt stabil.
Uttørking i kjøleskapet
Et annet fenomen som også e r besværlig å leve med for bakeren , er uttør k ing i kjølerommet/antiraskrommet. Det kan være generelt tørt i kjølerommet , det kan være bare i bestemte soner av rommet f eks. i nærheten av vifte eller det kan være bare ø verst i trallene m .m. Hvordan et slikt problem skal løses avhenger av pro-
"-"- - KULLSYREGASS
Gjærcellens enzym er spalter sukker til kullsyregass og alkohol.
Innfrysing/kjøling
Hurtigst mulig avkjøling er nøkkelen til god natt bakst - gjæringen må stoppes så mye og så fort som mulig Man klarer ikke å stoppe den helt. Men siden gjæren spiser sukker for å kunne utvikle kullsyre og alkohol (fig I) , må man legge forholdene til rette , slik at det er sukkerreserver nok til gjæren , når raske- og steikeprosessen tar til.
Temperaturen i kjølerommet bør være på 3-4 ° C. Hvis temperaturen blir økt bare noen grader vil gjæren arbeide for mye - den vil spise av sukkeret. Det er viktig at kjølen har jevn temperatur , for store svingninger reduserer sluttresultatet. Kontroller temperaturen i kjølerommet jevnlig , så vet man hva som virkelig skjer temperaturmessig i kjølerommet. Temperaturstigning i kjølerommet er vanligvis et resultat av at man har kjørt for mange varer inn samtidig Traller og plater tilfører mye varme. Det tar forholds v is lang tid før temperaturen beg y nner å s y nke igjen og det vil resultere i uie v n kvalitet. Gjæren forbruker for mye av sukkeret.
Hvordan løser vi problemet?
Det mest brukte er at man kjører trallene inn i fryseren for siden å flytte
duksjonens størrelse, men fukt må tilføres på en eller annen møte Det beste er selvfølgelig at kjølerommet settes i en sl ik stand at ingen spesielle tiltak må settes i verk Men det vil i mange tilfelle medføre en total ombygging av kjølerommet med dertil hørende investeringer
Det sikreste og beste botmiddel er å tre plasthetter ned over hele trallen Da kommer luft som sirkulerer i rommet , ikke til bakverket på samme måte og det meste av fuktigheten blir inne i plasthetten En luftfukter kan settes inn i kjølerommet , men v i l av mange s ikkert bli betraktet som en teoretisk og lite hensiktsmessig løsning. Brukes kjøleskap kan man sette en bolle med vann inn i bunnen av skapet.
De tre ne v nte metoder er alle brukbare løsninger til å forhindre eller i hvert fall hemme uttørking av deigeemnets overflate i kjølerom Men la det v ære sagt med en gang , alle er nødløsninger som på i ngen måte må ses på som ideelle Uttørking av o v erflaten medfører dårl ig utvikling , deformert bakverk og en blass og lite pen overflate Prøv ikke å bløte opp uttørket bakverk med damp i raskerommet , det er en dårlig løsning
Glykose og fruktsukker Mel
Raskingen
Hvis deigemnene står i antiraskeskap og skapet er riktig justert og innstilt vil overgangen fra kjøl til rask gå gradvis og greit. Står deigemnene i vanlig kjølerom og kjøres derfra inn i raskerom, er det en fordel å la deigemnene aklimatisere seg litt i romtemperatur før de kjøres inn til ras-
Øvrige deigbestandeler
king . Hvis deigemnene kommer fra fryserom er aklimatiseringsperioden en absolutt nødvendighet. Ellers vil overflaterasking forekomme . Damp ikke for mye i raskeskapet , dampen er en fuktighetskilde , ikke en varmekilde. Dampen skal kun såvidt holde overflaten fuktig, mens varmen skal sørge for at gjæren får
gunstige arbeidsforhold Varmen skal således komme fra et varmeelement. Gjæren utvikler mest gass ved 30-32 ° C . Varmen trenger sent inn i deigeemnet så det hjelper altså ikke å kjøre så mye damp på at raskerommet står i skodde . Er rasken for treg , er det fordi gjæren har brukt opp all næringen for tidlig Tilsettes mer gjær i deigen under de samme forhold , vil man muligens oppleve at forholdet blir enda verre Dette fordi mer gjær fordrer enda mer næring
En mulig løsning er å tilsette litt diastatisk malt som vil omdanne mer av stivelsen til sukker Det sukker sm blir tilgjengel ig fra stivelsen er senere tilgJengelig for gjæren , fordi omdannelsen tar tid. Følgelig vil gjæren ha mere å jobbe med på slutten av gjæringsperioden.
Fig li viser samspillet mellom enzymene og gassutviklingen
Konklusjon
Det går godt an å lage flotte varer gjennom nattbakst og bruk av antiraskeskap . Men det er ikke tvil om at dette stiller spes ifikke krav til håndverkeren som ikke allt id kan oppfylles på grunn av lokale forhold I slike tilfelle vil det være fornuftig å vurdere og gå over til dagsbakst. Et optimalt resultat oppnås gjennom å ha så lø s deig som mulig og hurtig avkjøling. Men det stiller veldig store krav til styring av prosessene Moderne teknologi kan løse disse problemer for oss. STRØSSEL
Delikat, velsmakende og rimelig. Stort anvendelsesområde.
syrer etc
Eggehvite Rørsukker
DEN NYE FORBRUKER
UTVIKLING I FORSKJELLIGE ALDERSTRINN I FOLKEMENGDEN 1 970-80 OG
UTVIKLING I DE FORSKJELLIGE ALDERSTRINN FREM MOT 2020.
Denne grafiske fremstilling av utviklingen i alderssammensetningen i den norske befolkning frem til år 2020 er hentet fra Norsk Kjøpmanns-
institutts årsberetning for 1983
Nedenfor gjengir vi Kis beskrivelse av det man kaller «Den nye forbruker ».
Hva gjør Statens Kornforretning?
Folketallet i vårt land øker svakere enn før I mange av våre kommuner har vi sogar lenge registrert en nedgang i antall innbyggere Under ellers like vilkår betyr dette at vi går mot et marked i svakere vekst For den enkeltes detaljist vil dette si at vekst i hovedsak kun kan skje gjennom øket markedsandel , dvs. ta fra konkurrentene. I dette ligger at vi må være forberedt på et enda hardere konkurranseklima.
Avtagende befolkningsvekst forandrer husstandenes størrelse og befolkningens sammensetning. Det blir færre unge og flere eldre Behovene fora ndres , og vi får gradvis en endret etterspørselstruktur.
Et økende antall kvinner finner seg jobb utenfor hjemmet. Dette betyr at kjøpevanene forandres. Innkj øp ene kan like gjerne finne sted på vei til og fra arbeidstedet som nær bosted. Når «begge to » er i arbeid , oppstår det også tidspress. Behovet for å kunne handle utenom arbeidstid øker , og man vil foretrekke å foreta flest mulig innkjøp på ett sted I dette
Statens Kornforretning står for disse arbeidsoppgavene innenfor norsk landbruk og matforsyning :
Kjøper norsk korn som produsentene vil selge til fastlagte priser, og betaler trygd for korn som brukes på gårdene.
Kjøper norskprodusert kraftfor som brukes i landet.
Sørger for innkjøp av matkorn og kraftfor som må skaffes fra utlandet .
Holder nødvendige beredskapslagre av korn og kraftfor .
Holder ens priser - ved frakttilskudd - på matmel og kraftfor over hele landet.
ligger at butikkenes åpningstider og loka lisering kommer mer i fokus. Et viktig kjennetegn ved dagens og morgendagens kunde er stor mobilitet. I sin mest ekstreme form ser vi dette når kundene drar til Sverige, Finland , Danmark eller England for å gjøre innkjøp. I det daglige ser vi det når de forlater bykjernen for å handle i shoppingsentret eller stormarkedet utenfor byen , eller når de drar forbi nærbutikken for å besøke et større butikk- og servicesenter.
Kunden er mer verdibevisst i den betydning at han vurderer bedre hvilken kvalitet som er tilstrekkelig for å dekke behovet. Det kan bety kvalitetsnedgang for mange produkter For lavinteresseprodukter blir kvalitetsforskjeller mindre vesentlig, kjøpet skal gå raskt , og konkurransen skjer på pris. For høyinnteresseprodukter blir derimot kvalitet viktigere som konkurransemiddel , og kunden er mer villig til å bruke tid på kjøp
Med i bildet hører også at kundenes økte levestandard, utdanningsnivå og mer internasjonale orientering, øker kravene til utvalg, service, priser og miljø. For mange varegrupper innebærer det at nasjonale særpreg forsvinner. Varer og produkter blir ensartet på tvers av landegrensene.
(Bladet Fritt Kjøpmannsskap)
Gjenvalg i Industribakergruppen
IBG's styre i perioden hc:1r hall 4 styremøter og gjennomført 4 medlemsmøter for gruppens i dag 17 medlemmer
Styret har i perioden behandlet en rekke saker av stor betydning for både gruppens og bransjens utøvere, og har til dels oppnådd meget tilfredsstillende resultater i arbeidet. Under årsmøtet ble videre regnskaper behandlet og godkjent. Under valget ble formannen , disponent Bjørn Sig Bratsberg , gjenvalgt. De øvrige styremedlemmer ble : Viseformann: Disponent Erik 0 Hauge
Disponent Harald Fadum
Disponent Bernt Helland
Soussjef Svein Tøshaug.
Etter årsmøtet var Stormøllen, Bergen vertskap under en særdeles velsmakende middag
i Bergens omegn ble likeledes besøkt.
Industribakerigruppens medlemmer fant det meget interesant å se medlemmenes egne bakerier I tiden fremover vil IBG medlemmene besøke flere av medlemmenes bedrifter, og til høsten står Stavanger og Haugesund på programmet. Industribakerigruppens øvrige medlemmer lytter til formannens orienteringer I bakgrunnen til høyre Harald Hauge , Haugesund , Øistein Christensen, Kristiansand , Harald Fadum , Oslo , Arne Slattum , Oslo , Hans Østby , Bærum , Svein Tøshaug , Bergen , Ivar Føreland , Kristiansand Til venstre i bildet i forgrunnen Svein Erik Johnsen , Larvik , Bernt Helland , Bryne , Ulf Andersen , Oslo , Jacob Jørgensen, Åsane , driftsleder Per H. Nilsen , Forus.
Formannen i Industribakerigruppen, Bjørn Sig Bratsberg , ble gjenvalgt som formann for en ny to års periode . Industribakergruppen hadde årsmøte 3 april i år Årsmøtet ble gjennomført i Restaurant Bellevue i Bergen. Av beretningen fremgår det at
Den påfølgende dag besøke Industribakerigruppens medlemmer
Martens Bakeri på Minde , og Jørgensens Bakeri i Åsane Det gamle bakeri i Sandvika ble likeledes besøkt , og for anledningen var det fyrt opp i bakerovnen og det ble bakt på gammelt vis. Flere supermarkeder
Arhus Bakerlaug 350 år
Århus Bakerlaug har stolte tradisjoner I april måned feiret bakerlauget 350 år og på bildet ser vi oldermannen i Århus Bakerlaug hilse et stort antall gjester velkommen i Århus Rådhus Århus by stillet Rådhuset til disposisjon for jub ilanten, og i Rådhussalen var det en gedigen utstilling av bakerlaugets forskjellige pro-
OLJEKAKE
Hva er vel en plattform-dåp uten en skikkelig dåpskake? Hva er vel en stor begivenhet uten at konditoren er representert?
Slik tenkte heldigvis de ansvarlige da Kronprinsesse Sonja for en tid til-
dukter. Utstillingen viste også en gammel bakerbutikk , gammelt produksjonsutstyr , og en videof i lm viste hvordan forholdene var i et bakeri riktig langt tilbake i tiden
Århus Bakerlaug har gjennom mange år hatt egen sangforening Medlemmene i sangforeningen vises på podiet til venstre for oldermannen.
bake døpte Statfjord C - plattformen.
Kaken som ses på bildet ble nemlig bakt til anledningen Det er konditor Johannes Breivik hos Hauge og Lindaas i Haugesund som har laget kaken
Naturlig nok er den formet som en kopi av Statfjord C - plattformen Den 80 ca høye kaken er laget med vanlig egge- og kakebunn og trukket med marsipan Boretårnet og helikopterdekket er laget av kransekakemasse. Det eneste som ikke er spiselig , er plattform-bena Ellers nevner vi at det tok Breivik to dager å lage kaken
(Foto : 0. Olderkjær)
Baker- og Konditormestrenes
Landsforening var til stede og hilste jubilanten og overrakte gave Et kjempestort overflødighets horn ønsket gjestene velkommen til Århus Bakerlaugs 350 års jubileum Hornet var plassert i Rådhusets resepsjon , og var en meget representativ velkomst på vegne av lauget.
Konferanse om salt i maten
Statens ernæringsråd arrangerte i januar en konferanse med tema: «Salt i maten - hvordan kan vi hjelpe forbrukeren til å redusere sitt natriuminntak? » Formålet med konferansen var å gi representanter for næringsmiddelindustri og myndigheter en anledning til konstruktiv diskusjon om hvilke muligheter vi har til å hjelpe forbrukeren til å redusere sitt natriuminntak.
Bakgrunnen for konferansen var at Statens ernæringsråd mener det kan være en fordel å bruke mindre salt i kosten fordi det er en sammenheng mellom natriuminntak og blodtrykk Ut fra et helsesynspunkt er det innholdet av natrium (Na) i kosten som er interessant, og salt (NaC1) er den største kilden for natrium i norsk kosthold
I Norge er det vanlig å bruke mange ganger så mye salt som vi egentlig trenger Det er ingen kjente helsemessige fordeler ved å bruke mye salt , mens det for visse grupper i befolkningen klart vil være en fordel å bruke mindre salt enn det som er vanlig. Det er særlig de som bruker mye salt og de som har høyt blodtrykk, som vil ha nytte av å redusere saltinntaket. Men fordi det er vanskelig å forutsi hvem som ikke tåler så mye salt i kosten , anbefaler Ernæringsrådet at befolkningen som helhet forsøker å begrense bruken av salt.
Vi vet lite eksakt om hvor mye salt nordmenn spiser , men beregninger som ble lagt fram på konferansen tyder på at det gjennomsnittlige saltinntaket er ca. 10 g. pr. dag Omtrent halvparten av natriumet i kosten kommer fra industri bearbeidede matvarer. Fra rene råvarer får vi mindre enn 10 prosent. Direkte salting av maten under tilberedning og spising bidrar altså med ca. 40 prosent av natriumet i kosten . Blant de industribearbeidede matvarene er kjøttvarer og brød de to viktigste natriumkildene.
0 ARSMØTE
vanger for tur. Som 1. varamann til Representantskapet ble valgt Harald Hauge.
6 Årsmøte gav uttrykk for interesse
Baker• Konditor 7 /84
For å få et kosthold med mindre natrium , kan den enkelte selv ta hensyn til saltinnholdet i råvarene og velge dem som inneholder minst natrium, men varsomhet ved direkte salting vil ha større betydning. Fordi en rekke industribehandlede matvarer inneholder relativt store mengder natrium , er det nødvendig med et samarbeid med næringsmiddelindustrien dersom man skal oppnå en vesentlig reduksjon av befolkningens natriuminntak.
Konferansen viste at næringsmiddelindustrien er positiv til å arbeide for å redusere saltinnholdet i produktene, så sant dette lar seg gjennomføre ut fra teknologiske og smaksmessige hensyn. Det ble fremmet en rekke forslag til tiltak som det ble ansett viktig å arbeide med i tiden framover Rapporten fra konferansen «Salt i maten » kan bestilles (gratis) fra Statens ernæringsråd , Boks 8139 Dep ., 0033 Oslo 1
Fagsjef Rolf Thune, Møllesentralen 1/S, tok for seg saltets betydning for brødproduksjonen på seminaret. Normalt inneholder brød 1,5-2 prosent salt. Salt er et aktivt bakehjelpemiddel som har betydning for utvikling av glutenprotein. Saltet aktiviserer og binder sammen poreveggene og er viktig for å få et sterkt og bærende brød Jo mer sammalt mel som brukes , desto viktigere er
det at det finsiktede melet får maksimale betingelser for å utvikle glutenprotein Maksimale betingelser får en ved å bruke : 1. stor væskemengde (60- 70 % av tørrstoffet).
2. kraftig (ekstrem) bearbeiding av deigen.
3. tilsetning av salt og fett. (1,4-1,7 % salt).
For sterk redukson av salt vil gi deiger som binder mindre væske. Dette vil føre til klissete og vanskelige deiger , eller redusert deigutbytte (fortjeneste) ved å tilføre mer mel pr. liter væske. I det ferdige brødet blir resultatet hurtigere uttørring og økt smulig i brødets krumme. For produsenten blir tap av vekt det mest merkbare i første omgang. På lang sikt kan det slå ut i mindre omsetning. Samtidig vil for mye salt også være uheldig , fordi salt reduserer produksjonen av gjærceller Dette er imidlertid under god kontroll med opp til 2 prosent salt av tørrstoffmengden.
Han viste til bakeforsøk med redusert salttilsetning som viser hvordan en kan oppnå forskjellig konsistens og deigutbytte ved å variere saltmengden
Konklusjonen på disse og andre forsøk er at:
«Bakere kan gå ned til ca. 20 g salt pr liter væske (ca. 1,3 % av tørrstoffet) uten at brødet fysisk eller smaksmessig taper i kvalitet.
Det kan produseres meget pene brød med lavere salttilsetning, men man må vurdere tap av smak - vekt - holdbarhet og økt smuling av brød krummen. »
Konklusjon
Med de bakemetoder bakerne bruker i dag og med produksjon hovedsaklig av rundstekte brød, vil reduksjon av saltmengden i brød betinge en del prosessforandringer.
Bakerne har nå grepet budskapet om at brødet bør inneholde mer sammalt mel. Vi har også fått befolkningen til å akseptere budskapet om at de bør spise mer brød. Det er vesentlig at vi ikke går så langt i reduksjon av saltinnholdet at dette går ut over brødets kvalitet. Da kan vi risikere at forbrukerne slutter å kjøpe brødet , hvilket ikke er en ønskelig effekt.
for at BKLF2s Landsmøte i 1986 blir lagt til Haugesund. Styret ble anbefalt å fornye invitasjonen fra 1982.
7. Det ble informert om Baker/Meieri kampanjen som er planlagt gjennomført i uke 12.
RÅVAREPRISUTVIKLINGEN
Hvetemel
Rugmel , hveteblandet
Sammalt , hvete
Hv ete , heikorn
Sammalt
Usaltet smør
Skummet melk
Tørrmelk , mager
Kremfløte , 35
A - Egg
Kylling egg
Industriegg
Eggehvite
Eggeplomme pulver
Eggehvitepul
Heleggpulver
Heleggmasse
Farin
Florsukker (Melis )
Salt
Sukat , hakket
Kanel
Kardemommearoma
Krempulver for koking
Eplesyltetøy m / biter
Eplemos
Statens Kornforr.
Statens Kornforr.
Statens Kornforr.
Norske Meierier Salgs
Norske Meierier Salgs
Norske Meierier Salgs
Norske Meierier Salgs
Norske Meierier Salgs
Norske Meierier Salgs
Norske Eggsentraler
Norske Eggsentraler
Norske Eggsentraler
Norske Eggsentraler
Norske Eggsentraler
Norske Eggsentraler
Norske Eggsentraler
Norske Eggsentraler
Søren lsvald Eftf.
Søren lsvald Eftf
Søren lsvald Eftf.
Søren lsvald Eftf.
Søren ls v ald Eftf.
Søren lsvald Eftf.
Søren lsvald Eftf.
Søren lsvald Eftf.
Søren lsvald Eftf. Bringebærsyltetøy
Jorbærsyltetøy
Rosiner , Australske
Mandler , skallede
Mandler , uskollede
Mandelflan , skallede
Mandelflan,
Rulladefyll
Wienermasse
Kransekakemasse , ferdig, hv it
Søren lsvald Eftf.
Søren lsvald Eftf.
Søren ls vald Eftf
S Pals
A/ S Pals
A/ S Pals
Gjær , presset
, ferdig ,
, høvlede
,
Bakefett, Bakin spesial,
Margarinfab. Bakefett , Bako - T,
Bakeriart. Bakefett , Oualitex, max 70
Matfett, Flott, min 99 ,5 % fett
Bakeriart.
Forenede Margarinfab. ~v1atfett, Plastex,
Smørkremfett , Melba , min
Smørkremfett , Creamtex , min 99,5 % fett
Overtrekkstett , Pellia, min 99,5 % fett kg
Rullemargarin, Kjevle,
, Smelte , 80
Veba
Bakeriart.
Margarinfab.
Vestlandske Bakeriart.
Forenede Margarinfab.
Bakeriart.
Forenede Margarinfab.
Vestlandske Bakeriart. Alle priser er eksklusive moms eventuelle rabatter samt frakttillegg.
Idun-Gjærfabrikkens nye anlegg innviet
Majoneser - Dressinger - Edikk - Sennep - Ketchup'
Alt dette strømmer nå ut til forbrukerne fra Idun-Gjærfabrikkens nye fabrikk i Rygge i Østfold. Fabrikken ble tatt i bruk for snart to år siden, men den offisielle åpningen fant sted først for kort tid tilbake. Dette skyldes at konsernet ville markere åpningen samtidig med feiringern av 1DO - årsjubileet for IdunGjærfabrikken.
Tidligere foregikk produksjonen i sentrum av Moss, men etterhvert som interessen for produktene ble større og større, ble plassen mindre og mindre. Og ettersom mulighetene for utvidelse av det eksisterende anlegget i Moss var minimale, ble det besluttet å bygge nytt. Og valget falt da på Rygge.
Et valg ordføreren i kommunen, Ulf Knudsen, slettes ikke var misfornøyd med. Noe han understreket kraftig da han foretok den offisielle åpningen.
Men så er det også blitt et flott anlegg som han klippet over snoren til. Lokalene er på 12 000 kvadratmeter, tomta (er på hele 40 mål , så det skulle være nok plass å utvide på. Baker• Konditor
I den ene enden av bygget foregår edikkproduksjonen , den midterste (og største) delen er forbeholdt produksjon av majoneser, dressinger , sennep og ketchup, mens det i den andre delen er lager. For øvrig et lager som etterhvert blir sentrallager for Idun-Gjærfabrikken. I tillegg til dette er det et pakkeanlegg for tørrgjær og kontorer
Det er direktør Kristian Berger som bestyrer fabrikken i Rygge. Bak seg har han ca. 60 ansatte , de fleste av dem er kvinner. Det er med andre ord en betydelig kvinnearbeidsplass som Idun-Gjærfabrikken nå altså har offisielt innviet.
gratulerer
Bakermester Mart in Smith-Si ve rtsen Haukelandsveeien 1 Bergen fylte 80 år sondag 29 april
Han er !odl I Bergen og var I en årrekke en av b yen s mest kjente forretningsmenn Etter examen
«Børsen»
Lesernes marked
Ønskes kjøpt
Brukt smultringmaskin ønskes kjøpt.
BM BK 7/84
Special-konditori
Grunnet eierens fremskredne alder vil conditoriet bli solgt eller leiet bort Conditoriet ligger sentralt i Østlandsby , - er velrenomert og veldrevet Ca. 85 sitteplasser. Dyktig fagmann kan påregne gode inntektsforhold.
Bill. mrk 22139 i eksp.
Grunnet nedleggelse av vårt bakeri selges div maskiner og utstyr.
Kemper rundvirker- langruller Van Dejk dele og veiemaskin
1 høytrykk (Parat) dampkjele 20 kw.
1 Viktoria eltemaskin
En 3 g 9 eletrisk bakerovn
Traller og plater til Holly tralleovn , og annet utstyr.
Henv.: Olav B. Kristiansen 3524 Nes i Ådal Tlf 067 - 43 645
artium og annen eksamen tok han utdannelse som baker - og konditormester både her hIemme og I flere europeiske land
Han var I en årrekke kn y ttet til Statens Tekno logiske Institutt og var konsulent !or Forsyningsdepartementet I krigsårene Han ha r også vært læ rer ved Norsk Korrespondanseskole og ved Oslo tekniske skoler og han har skrevet faglige læreboker og en rekke lagart1klar
I 1944 kom han tilbake til ladebyen og ble !ra da av leder av lamil1el1rmaet. det kjente bakerkond1torl1rmaet A / S Sm1th-S1vertsen hvor han etterfulgte sin lar Han led et l1rmaet !ram til lusjonen
Vi
med et annet firma som b le gjennomlort !or noen år s iden Martin Sm1th-S1vertsen er ogsa velkjent !or sine sterke sosiale og kulturelle interesser Han har bl.a gjort en stor i nnsats i Rode Korsarbeidet. bl.a. som mangeårig larmann i Bergen Rode Kors hvor han er æresmedlem I Bergens Haandværks - og Industriforening hvor han har væ rt lormann Han var også lenge formann I styre t !or denne lorenings understoltelseskasse og han gIorde en stor innsats ved utbyggingen av toren ingens nyeste aldershIem Han har også vært v,se pres1dent 1 Norges Haandværks- og Industribedrifter
leverer alt De måtte ønske av:
ovner
D maskiner og
D utstyr og selvfølgelig den gode
vi er blitt så kjent for!
P.S. Undersøk hva vi til enhver tid kan levere av brukte maskiner og utstyr
SPESlAlFIR/v\A FOR BAKERIER OG KONDITORIER
K.TRIBERt
Baldersgt. 5, Oslo 2 Tlf. (02) 44 32 57
TIPE ROTO REVENT
tralleovner i spissen for utviklingen nå som tidligere!
• Ovner for 1 - 2 og 4 traller.
• Rustfri utførelse både ut- og innvendig som standard.
• Nytt patentsøkt og enda mer effektivt dampsystem.
• Tipes velkjente luftinnblåsningssystem gir best bunnvarme.
• Effektive spesialelementer som avgir varme hurtig og holder stabil temperatur også under damping.
• Større kapasitet pr. tralle enn tidligere.
• Hengende eller stående traller etter valg.
Ovnen er det viktigste utstyret i bakeriet og kalles ofte med rette bakeriets «hjerte». Derfor har man ikke råd til åta noen risiko ved valg av ovn. Velg derfor den originale Tipe Revent-ovnen, ovnen som overbeviser ved sammenlikning med andre.
Mange av de eldste Tipe tralleovner har i over 20 år vært i daglig bruk og baker fortsatt til våre kunders største tilfredshet.
Eneforhandler for Norge
REPRESENTANTER:
Trøndelag og Nord-Norge : Roar Hoff
Magnus den Godesgt. 1 7000 Trondheim
Tlf. (075) 27 804
Vestlandet Hans G. Fristad
V. Torggt. 16 , 5000 Bergen Tlf. (05) 32 22 66
Raskt stekte smultringer - Vi har oppskrifter
Inter-Koba har komplette pakker også for ditt konditori
KONDITORI MER ENN KAKER
smaker alltid godt
også velegnet til toast
Interiør fra den nye filialen til Gol Bakeri