Baker & Konditor 7. utg. 1983, 82. Årgang by Baker & Konditor

MATPAKKA

- bør avsynges når skolebarna besøker bakeriet.

Melodi: Vandringsvisa .

Den første skiva spiser jeg med største appetitt.

Den andre skiva henger fast i matpapiret mitt. Den tredje ligger underst, og så flat som den er blitt, så flat som den er blitt.

Jeg lager en p~kke som skal være god. Hvor mange skiver trenger jeg tro, en eller to eller tre eller fem?

Det er ganske lenge til jeg kommer hjem. Jeg skjærer en skive som er passe tykk, og prisen er bare no'n øre pr. stykk.

Pålegg er ost, en sardin i tomat.

Brødet er vokse- og arbeidsmat.

Læreboken med tilhørende lærerveiledning og arbeidshefte er laget fo r Landsforeningen for kosthold og helse, av Anne Grete Taugbøl. Dette undervisningsmateriellet er utviklet og produsert med tilskudd fra handelsmøllene Det er beregnet for aldersgruppen 10 til 12 år ,

Stå ikke og sov i starten. Få EAN-merking på emballasjen

Nå blir det fart på investeringene i kassaterminaler med lesepenn. Da gjelder det at E A N -merkingen på dine forpakninge r er av lesbare. Nå er nemlig E A N -merk i ngen i Norge i full gang Flere tusen f orpakn i nger er allerede E.A.N -merket i Sverige. I 1983 vi l 80% være merket, bortimot 13 000-14 000 produkter. I Norge er også utviklingen i full gang En Oslo-bakeribedrift har allerede sørget for at E A N -koden er påført vare-emballasjen Industr ibakerigruppen behandlet spørsmålet om E.A N.-merking under et medlems-møte den 25 mai iår Formannen i Norsk Varekodeforening , herr Arne Sørl ie var t i lstede og ~ orienterte om me r kesystemet. Disponent Arvid Fjære , Bakers , orienterte deretter om hvordan det hele praktisk gripes an for å få merk i ngen i stand. R ing (02) 25 47 50 og spør etter John Martinsen i Luth Grafisk A / S Han kan fortelle deg om :

Hva gjør du for å registrere symbolets kodeinnhold?

Du henvender deg t il Norsk Varekodeforening for registrering. Derfra får du registrer ingsnummeret som utgjør sifrene nr 3-6 i koden , regnet fra venstre De neste sifrene er beregnet for dine produktnummere (6 sifre.)

Hvor bestiller du film-masteren?

Du henvender deg til Luth Grafisk A/S , tlf 25 47 50. Firmaet s t år til tjeneste med råd når det gjelder symbolets videre utseende , samt hensyn til trykkmetoder etc På få dager leverer firmaet film - masteren til din adresse , g r undig testet og kontro ll ert. En kor r ekt fi l m-master danne r alltid grunnlaget for et lykkelig resultat.

Hvordan kontrollerer du det ferdige produkt?

Dersom du sender trykkprøver av emballasjen til Luth Grafisk A/S vil de kunne kontrollere at merket er blitt påført emballasjen på den rikt ige måte Konklusjonen etter møtet i Industribakerigruppen var helt entydig. E.A N .- merk i ng bør nå påføres bakeribedriftenes emballasje Derved vi l en stå sterkere i fremtidig konkurranse hos kjøpmennene. Medlemmene bør ved opptrykking av ny emballasje , grund ig vu r dere å føre på E.A.N. - merking

SVEIN FLESLAND

AKTUELT TEMA

Blåskjell med

brød

Og så til godmaten som brød passer godt til. Blåskjell - også det slankekost. I våre kyststrøk er det god anledning til å få friske blåskjell som tas fra friskt vann. Rimelig mat er det også

Her er en blåsk1ellgryte som kan være en variant til blåskjell i naturlig form , det vil si bare dampet til de åpner seg.

Bakeri i Notodden

investerer i nye maskinar

Isaksen og Landvik A / S skal investere i ein heilautomatisk bollemaskin til 205 000 kroner. Distriktenes Utbyggingsfond har gitt eit lån på 50 000 kroner og eit investeringstilskott på 30 000 til investeringa

Bakeriet sysselsel ni personar og i utsal og kafe er det fem tilsatte.

Ny serie ostearomaer

Fra Haarmann & Reimer GmbH. Vest-Tyskland, er det kommet en ny serie naturlige oste-aromaer som f eks. sveitser, gouda og cheddar

Aromaene er spesielt egnet til bruk i næringsmidler. P g.a. varmebehandling som sterilisering, ekstrudering, baking eller frysing så vil man ofte ikke oppnå den onskede smak med ost alene Ved bruk av naturlige aromaer så regner man med at inntil 50 % av ostepulveret kan reduseres

Spesielle brukegrupper er snacks kjeks , bakevarer, smelteost, sauser , topping og mange andre områder hvor ost brukes idag.

Ostearoma er også farvestabiliserende.

Markedsføres av Bruseth & Co A / S , Oslo.

Stort freltall tror på fiber i kosten

A / S Dumex på Hvalstad har latt Markeds- og mediainstituttet A/S (MMI) utføre en undersøkelse blant folk , om hvordan man ser på det å spise fiber. Konklusjonen viser at 95 prosent mener at fiber er sunt - Svært mange har derfor innsett betydningen av å spise fiberholdig mat , og at et fiberikt kosthold bedrer fordøyelsen. Dette er oppmuntrende tall for alle

som driver med ernæringsspørsmål, uttaler markedssjef Jon Ola Frankplads i Dumex

Bygningsrådet positivt til Liums palner

Midtre Gauldal bygningsråd ser positivt på bakeribedriften Toralf Liums planer om oppføring av et midlertidig utsalgssted på posthustomta på Støren Men før bygningsrådet vi l ta saken opp til endelig realitetsbehandling må bygning m .v. byggeanmeldes på vanlig måte

Toralf Lium ønsket å få en forhåndsuttalelse fra bygningsårdel for å høre dets innstilling før han aktet å gå videre i planlegging av sitt påtenkte, midlertidige forretningsbygg på posthustomta.

Hjemmebakeri med økt kapasitet Os-baker Hansen byr på 79 ulike sorter

Med en arbeidsdag på 12-14 timer

leverer baker Bjarne Hansen, på Os , bakerivarer faktisk helt ned til Tynset. - Søvn blir det ikke bestandig så mye av. Det blir bare noen ganske få timer midt i dagen. Jeg begynner å bake når andre legger seg om kvelden , sånn ved 12-tiden, og holder på til klokka 11 på formiddagen, forteller Bjarne Hansen ved Os Hjemmebakeri.

Bjarne Hansen ved Os Hjemmebakeri baker 79 forskjellige kakesorter med stort og smått, 50 sorter av disse bakes hver dag. Han forteller at til en vanlig hverdag baker han rundt 600 brød, men når det går mot helg, kan det faktisk bli 1000 - 1500 brød for dagen. Varene bør være på butikkene når de åpner , slik at kundene slipper å vente på ferske bakerivarer.

Håndverks- og småindustrifondets låneordning

Håndverks- og småindustrifondet har som oppgave å gi lån og garantier til små og mellomstore håndverks- og industribedrifter med inntil 50 ansatte (årsverk) Lån gis også til nyetableringer.

Fondet yter lån til investeringer i bygg , maskiner og utstyr Låneandelen utgjør vanligvis ca 45 % av det investeringen er beregnet å koste , begrenset til kr. 700 000 pr. bedrift pr kalenderår.

Avdragstid lån til bygg : Inntil 15 år.

Avdragstid lån til maskiner og utstyr: Inntil 8 år.

Utlånsrente: 12 % p.a

Fondets lån er toppfinasieringslån og sikres normalt med prioritet etter

andre lån gitt til investeringsformålet. Kravene til sikkerhet er liberale.

Fondet kan yte garanti for driftskreditt til et enkelt foretak med maksimum ansvar kr 300 000. Garantien er simpel garanti på pro rata vilkår, hvor fondets ansvar i hovedregel begrenses til 50 % av tapet.

Garantien løper i 5 år og skal normalt avtrappes over de tre siste Garantiprovisjonen er 1 % p.a. Det garanterte lån forutsettes sikret i pant i anlegg , maskiner. varelager eller på annen måte.

Søknad om finansiering fra fondet bør sendes i god tid før investeringen igangsettes. Søknadsskjema kan fås ved henvendelse til Håndverks- og småindustrifondet , c i o Den Norske Industribank A / S , Postboks 448 , Sentrum , Oslo 1 Tlf (02) 42 91 80.

Lånesøknaden sendes gjennom søkerens bankforbindelse. Saksbehandlingstiden er 2 - 8 uker.

Merverdiavgift

Skattedirektoratets melding nr. 10/83 foretar 2 avgrensninger mellom EDButstyr og programpakker Under henvisning til merverdiavgiftslove,ns § 13 første ledd stilles det spørsmål om et program som brukes i en datamaskin er avgiftspliktig. Skattedirektøren har bestemt at programmet må anses som en del av EDB -leveransen og følgelig er avgiftspliktig.

Dersom EDB -programmene er utarbeidet av en datasentral etter egne kontrakter , er de avgiftsfrie selv om datasentralen benytter programmene ved avgiftspliktig EDB-kjørin9. Det er et vilkår at kunden får programmene produsert etter egne kontrakter og har full eiendomsrett til dem I dette tilfelle skal altså programtjenesten ikke gå inn som en del av beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften som altså blir beregnet av de øvrige EDBtjenestene.

Fra

Bergen

Jeg må kunne registrere flere priser pr. vare, samtidig som jeg må ha spesialpriser til kunder for endel varer.

Jeg må ha mulighet til å registrere en fast ordre pr. kunde pr. uke-dag som jeg kan benytte eller endre etter ønske.

Rutinen for ordre registrering må være veldig enkel.

Jeg må kunne samle opp og skrive faktura når jeg vil.

Jeg må ha kjørelister pakklister og produksjonslister hver dag ved arbeidstidens begynnelse

Salgsstatistikk pr kunde pr vare

Jeg må ha regnskap og reskontro (evt. lønn også) intergrert i ordre / faktura rutine.

Hvis du må svare ja på de fleste av disse spørsmålene trenger du et EDBsystem som er spesielt utviklet for bakerbransjen. Det finnes flere av disse i dag og trenger du opplysninger, kontakt undertegnede i Landsforeningen

Hvis du imidlertid mener at et spesielt system er unodvendig , finnes det i dag et enormt tilbud av forskjellig EDB-utstyr Det ene utstyret er ofte like godt som det andre , men det er mange andre ting som også spiller inn. Er det f eks. mulig å få alle de programmene jeg onsker selvom jeg til å begynne med bare kjoper en regnskapspakke?

Følgende programmer bør være tilgjengelige:

Ordre

Fakturering Reskontro

Regnskap

Budsjettering Kalkulering Lonn Tekstbehandling

Videre må du sørge for at du har med et seriøst firma å gjøre som yter hurtig og god service til en rimelig pris Har selgeren referanser å vise til? Hvordan er service-organisasjonen utbygd? Det er mange sporsmål som skal besvares. kontakt derfor Landsforeningen tlf. 55 87 80 hvis du onsker råd og hjelp.

Terje Klovås

17 mai i Bergen sto også i brodels tegn Vi må vel være enig i at all reklame for brod blir positiv reklame Dersom gjengivelsen i Baker og Konditor er dårlig , så står felgende tekst på plakaten til venstre : Bedre med hjemmebrent. Under ligger det et relativt morkt brent brod. Det er tydelig at bakerne i Bergen har markert seg sterkt i den senere ticJ. Baker • Konditor 7 /

Brødfakta

Brodfakta har t ått spesial -designet t o sommerplagg

Dette er artikler i høy kvalitet og er derfor naturl ig no k blitt noe dyrere enn de o vr ige

Sommerjakken er av windbraker - type og skulle passe til de fleste anledninger

Skjorten er av samme type som f eks La Coste og er hoyeste mote

Like anvendlige sommer som vinter for de helt unge som for de litt eldre

Plaggene er som nevnt svært anvendelige og Brødfakta vil sterkt anbefale dem begge

Dessverre vil vi ikke motta sendingen før helt i slutten av juni måned. Bestill derfor snarest og du vil ha varene til ferien

Med sommerlig hilsen fra Brodfakta

Baker·Konditor

NR 7 - JULI 1983 82 ÅRGANG

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Kransekake til konfirmasjon av to t villingsøstre Det er Charles Nydeggers

Konditori, Bergen som sto for produksjon og utsmykking Legg merke til figurene på toppen av kransekaken Det er ekte porselensfigurer direkte importert fra Frankrike. Firmaet Nydegger har ellers p å bryllupskransekaker også brudeparet i

forbindelse med kransekaken t i l sol vbry llupet

Baker • Konditor 7/ 83

Ny salgssjef i Møllesentralen 1/S

Per Rune Kvamme er ansatt som ny salgssjef i Møllesentralen 1 / S , bakeriog industrisektroen

Kvamme er utdannet ingenior fra Malmo , Sverige og han har tilleggsutdannelse ved Bedriftsøkonomisk Institutt, Oslo

Per Rune Kvamme kommer fra Landteknikk A / L hvor han var seksjonsleder

Kvamme har bred erfaring i nnen næringsmiddelindustrien og han har drevet med markedsforing , salg prosjektering samt prosjektoppfolg1ng av maskinle veranser og komplette prosjektleveranser

Hans spesialitet har vært miljøvernanlegg og hygiene innen de ulike næringsmiddelindustrier i Norge

Møllesentralen 1 / S vi l på bakgrunn av Kvamme ' s ansettelse stå bedre rustet til å bistå sine kunder med hjelp og råd i forbindelse med bl.a nyoppførelser av bakerier. valg av teknisk utstyr markedsføring m.m I Per Ru n

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland

Redaktør: Rolf Kristiansen

Redaksjon og Abonnementsavdeling : Hoffsbakken 1 Skøyen, Oslo 2 Tlf. (02) 55 87 80

Abonnement kr. 140 ,- pr år fritt tilsendt

Vanlig opplag 1825 ekspl

Annonseavdeling: Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tit (02) 33 51 80.

Annonsepriser (pr. 1/ 1 1983)

1/ 1 side kr 2420.3 / 4 side kr 1980.2 / 3 side kr 1860 ,1/ 2 side kr 1280 ,1/ 3 side kr 1120 ,1/ 4 s ide kr 780 ,1/ 8 side kr 420,Hertil kommer satsomkostninger. Repro etter regning.

For- og bakside-annonser farver bilag , etc på forespørsel.

Trykk : Soelberg Trykk A / S , Oslo

ISSN 0005-4062

- en eltemaskin for de(i)g!

modell mecj løse gryter for •:i&t,i4ii• gryteløfter

Refleksjoner omkring et halvt-årsskifte

2 juli 1983 fyllte vår kjære konge 80 år. Oslo Baker- og Konditorlaug overrakte kongen en gedigen kake i anledning jubileumet. Kaken inneholt smør , egg , rosiner, korinter , syltet appelsinskall , kirsebær , mandler , bringebær , sukker , jamaicarom , sjokolade. Fyllet i kaken var av samme type som i engelsk plumkake Kongen har vært mye i England og liker engelsk bakverk Dette var litt av filosofien bak kakens innhold Utfo r minger var som kongens monogram-sekskantet , og kaken var av meget god håndverksmessig utførelse Oslo Baker- og Konditorlaugs monogram med hilsen var påført kaken Kaken besto ellers av to lag mandelbisquitt bunner og tre lag w ienerbunner Baker- og Konditor prøvesmakte tilsvarende kake Vi kan forsikre den var av aller beste kvalitet Håper at Hans Majestet Kongen satt pris på gaven Det er konditormester Hans Helge Raae Olsen som har vært mester for det utsøkte bakverk.

Brødfakta gjennomfører i juli måned en rask aksjon overfor ferierende gjester på badestrender og camp i ngplasser Brødfaktas budskap er «brød til alle måltider ». Det anbefales at brød brukes til grillmat og hyggestunder. Aksjonen er gjort mulig ved hjelp av papirposer stillet gratis til disposisjon av firma lnpak Firmaet Pals A / S har vært behjelpelig med råvarer og halvfabrikata og forøvrig en del bakerier som bare får dekket råvareprisen på produktene. Selve aksjonen gjennomføres av Brødfaktas informassjonssjef personlig , Tor-Herman Næss , med god hjelp av Landsforeningens økonomikonsulent Terje Kløvås Direktøren er også med Koner er likeledes blandet inn i aksjonen Vi håper at de smaksprøver som deles ut skal skape en hyggelig stund , og at bakeren i neste omgang får besøk for kjøp av brødvarer. Høstens program er meget tettpakket. 18 - 20. august er det nordisk arrangement i København i anledning København Bakerlaugs 300 års jubileum Tre kurs «det gjelder bedriften » (kurs i okonomi i styring) gjennomføres Et i Alta i annen uke av september , et annet kurs gjennomføres i uke 38 i Gjøvik / Hamar området , og et tredje kurs i Rogalandområdet i uke 41 . 10 . og 11. september er det faglig møte i regi av konditorgruppen

Baker • Konditor 7 / 83

Alle medlemmer av Landsforeningen innbys forøvrig Konditorgruppen tar opp nye produkter sammen med de tradisjonelle En vil også komme inn på nye salgsmåter. Det fagl ige møtet gjennomføres på Leangkollen i Asker Her bør mange være med.

I uke 39. er det stort brødarrangement i Stockholm Landsforeningen og Brødfakta vil delta også der Lørdag 1 oktober er det representantskapsmøte og Landsmøte i Sarpsborg. Samtidig gjennomføres 1 og 2. oktober en faglig messe , som synes å bli årets store arrangement. Mange leverandører viser sine produkter , og forhåpentligvis strø mmer bakerbransjens ut øvere til i stort antall.

Fredag 21. oktober til første uke i november besøker bakeribransjen Japan

Dette er en del av de større arrangementer som gjennomføres i Landsforeningens regi i løper av kommende halvår. Medlemmene vil bli underrettet etterhvert om hvert enkelt opplegg Til slutt vil vi nevne Brødfaktas store kampanje som starter til høsten Kampanjen bygger sterkt opp omkring bakerens produkter Det er viktig av bransjens utøvere lokalt følger opp i disse tiltak Det sikrer vår egen omsetning og vår fremtid

En riktig god sommer til alle medlemmer av baker og konditorbransjene Svein Flesland

Stedet ligger tre mil nord for Bodø og har sitt navn etter den lille Kjerringøya. Mellem den og fastlandet er det et smalt sund som gir trygg havn. Her tok langveisfarende land for natten og særlig livlig ble det på den tid av året da fiskerne reiste til og fra Lofoten.

I uminnelig tider har stedet vært brukt som overnattingsplass for Lofot-farere. Det kunne ligge hundrevis av båter dradd opp på land ved Kjerringøy-sundet , og mange fiskere overnattet i handelsstedets hus. Det var satt opp «beiler» nærmest brede hyller hvor fiskerne kunne ligge side om side.

I 1600-årene var Kjerringøy skipperleie og kanskje markedsplass. Handelsstedets oppgangstid begynte i 1803 da Christian Lorentzen Sverdrup tok over driften. Sverdrup eide HundholmenBodø i dag -men solgte det til et kapitalsterkt Trondhjemsfirma som mente å slå under seg mer av Nordlandshandelen med start av et handelskompani i Bodø. Gjennom årtidene har det gått opp og ned med handelsstedet. I 1956 flyttet den siste butikken til ekspedisjonen ved Nordbrygga. I 1959 var planen klar for bevaring av dette enestående kulturminne som ialt består av 15 bygninger under Nordlands Fylkesmuseums administrasion. Kjerringøy er en perle. Den som besøker Bodø bør benytte anledningen til å se Kjerringøy gamle handelssted hvor det også ligger et lite

Bakeriet i ~~jerringøy gamle hanldelssted

bakeri. Bakeriet ligger i nær tilknytning til «ildshuset», «Litj-naustet» og «Grisehuset», og danner med sin lave vedsval avslutning på denne husgruppen. Bakeriet var i bruk til 30 årene og delvis under siste verdenskrig. I bakeriet finnes en stor murt ovn som fyres opp med ved Foran ovnen er det en støpt forsenkning hvor det utbrente fra ovenen ble rakt ned Ellers finner vi en stor kiste for mel og et arbeidsbord Oppunder taket var det noen bord til å legge brød på. Rommet er ca. 25-30 kvm. stort.

A besøke bakeriet er å virkelig føle gIammel tids bakerihistorie , bakt inn i alle vegger, gulv og tak. Det er en nesten utrolig opplevelse og det er godt at bakeriet er blitt bevart slik det er idag For bakerbransjen betyr det meget verdifull kultur historie å kunne vise til bakeriet i Kjerringøy gamle handelsted.

SVEIN FLESLAND

Det gamle bakeri i Kjerringoy gamle handelssted. Det lille skiltet til hoyre for doren bærer teksten: Bakeriet.

li Arbeidsbordet og stort sett det verktøy som v ar tilstede ; et kjevle og en trekni v.

Her er det ovnen i bakeriet som er av bildet. Til hoyre ser vi en gryte med ovnsilegg under.

Kvalitetskontroll-sirkler problemløsning i fellesskap

Industribakerigruppen holdt møte 25. mai i år. På programmet sto bl.a foredrag av direktør Per Benterud fra Institutt for langtidsplanlegging. Han kåserte meget engasjert omkring kvalitetskontrollsirkler og påviste hvordan dette «hemmelige japanske våpen» gjennom de siste 20 til 25 år har forvandlet Japan fra å være en nasjon som i det vesentlige produserte skrot og dårlige produkter til å bli en nasjon som idag produserer produkter av den aller høyeste kvalitet.

Han påviste videre hvordan kvalitetskontroll-sirklene har vunnet innpass i amerikanske bedrifter og ellers i bedrifter verden over Volvo er ett eksempel på en nordisk bedrift hvor kvalitetskontrollsirklene har vært i arbeide en 3-4 år, og hvor resultatet idag viser seg. Volvo hadde i 1982 et bedre regnskapsår enn noen gang tidligere Løsningen ligger bl.a. i kvalitetskontroll-sirkler

Hva er så en kvalitetskontrollsirkel?

Det er en liten gruppe mennesker som utfører samme type arbeid og som · møtes regelmessig for å identifisere, analysere og løse kvalitetsproblemer. (Man møtes gjerne 1 gang i uken, ca 1 time hver gang.) I en bedrift oppstår det gjerne flere kvalitetskontrollsirkler Både produksjonsavdling, salgsavdeling, ekspedisjon og distribusjonsavdelingi enhver avdeling kan slike sirkler brukes til å fremme kvalitetsbevisthet hos de ansatte

Hva er den grunnleggende filosofi for kvalitetskontroll-sirkler?

Kvalitetskontrollsirkler er basert på et meget enkelt idebegrep Så godt som alle mennesker vil vise mere interesse for, og være mere stolte over sin innsats og sitt arbeide, hvis de har anledning til å influere på de beslutninger som angår deres arbeide. Økt interesse og stolthet vil direkte resultere i forbedret kvalitet , som i sin tur vil gjøre bedriften mere konkurransedyktig.

Kvalitetskontroll-sirkler bringer tilbake til næringslivet en holdning som man lenge har trodd var gått tapt. Når kvalitetskontrollsirkler blir tatt fullt i bruk, vil dette skape en sterk følelse av direkte Baker • Kond .or 7/83

deltagelse, og av å ha bidratt positvt i noe viktig. DenRe teknikken innebærer full anerkjennelse av den enkelte person som et menneske med evner og ønsker om å delta i arbeidet med å løse kvalitetsproblemer Det er i dette forhold kvalitetskontrollsirkler utmerker seg mest. Det demonstrerer og beviser M.C. Gregors læresetning om «teori Y» (om folks interesse for sitt arbeide) på den mest praktiske måte

Hvordan etablere et kvalitetssirkelprogram?

Nøkkelfolk/formenn og linjeledere blir ofte valgt til sirkelledere for å kunne ta i bruk de eksisterende organisatoriske kanaler for ansvar og myndighet. De ledere som deretter blir sertifisert som sirkelledere setter så i gang og presenterer programmet for sine folk De som kan komme på tale som medlemmer av den enkelte sirkel , blir spurt om de er villige til (på frivillig basis) å være med som sirkeldeltager

Hver sirkel kan dannes med fra 3 til maksimalt 10 personer, blant folk som gjør samme type arbeid. Disse møter så ukentlig med sin leder i egnet møterom nær der arbeidet foregår. Arbeidet i kvalitetsirkel settes så igang

Hva er elementene i et vellykket program?

en filosofi som «bygger folk opp». at det hele er frivillig. at ledelsen får de øvrige ansattes medvirkning i tidligere «sine» problemer at medlemmene hjelper hverandre med egenutvikling. at prosjektene er sirkel-gruppe-aktiviteter, ikke individuelle innsatser eller tiltak , eller som resultat av noen enkeltes fortjeneste Gruppeinnsats er stikkordet. at trening og ny læring blir gitt til de ansatte at kreativitet både læres og blir oppmuntret til.

at prosjektene blir de som sirkelmedlemmene selv opplever som problemer i sitt eget arbeid at ledelsen støtter sirkelarbeide fullt ut.

at man utvikler høy grad av kvalitetsbevissthet i arbeidet og at man er opptatt av forbedringer

Etter direktør Benteruds engasjerte orientering, fortalte disponent Thorleif Hoff, Trondheim om de erfaringer han har etter å ha arbeidet med kvalitetskontrollsirkler i sin bedrift i det siste halve året. Thorleif Hoff innledet med å vise til arbeidsmiljølovens § 12 - Tilrettelegging av arbeidet - punkt 1 - 2 - og 3. Arbeidsmiljøloven inneholder i virkeligheten her bestemmelser om arbeidsforhold som meget nær ligger opp til det som kvalitetskontrollsirkler forsøker å arbeide frem Han mente derfor at det ikke var nødvendig å gå til Japan for å finne grunnlag for å etablere noe slikt i bedriftene. Vi har allerede bestemmelser om det i arbeidsmiljøloven uten at vi er klar over det.

Han fortalte deretter hvordan han hadde grepet an arbeidet i sin bedrift på dette området og han kom også inn på resultatene som syntes å peke i meget positiv retning.

Thorleif Hoff og hans ansatte er innstillet på å arbeide videre med kvalitetskontrollsirkler og det dette innebærer Han mente det ville være til stor nytte for sin bedrift.

Etter disse to kåserier, ble det en debatt som klart viste at temaet hadde vakt stor interesse hos de tilstedeværende.

De av Baker og Konditor ' s lesere som ønsker en bedre orientering omkring kvalitetskontrollsirkler , kan ringe sekretariatet tlf. 55 87 80 og få tilsendt et lite hefte omkring saken

SVEIN FLESLAND

TIPE ROTO RE\TENT

tralleovner i spissen for utviklingen nå som tidligere!

• Ovner for 1 - 2 og 4 traller.

• Rustfri utførelse både ut- og innvendig som standard.

• Nytt patentsøkt og enda mer effektivt dampsystem.

• Tipes velkjente luftinnblåsningssystem gir best bunnvarme.

• Effektive spesialelementer som avgir varme hurtig Of! holder stabil temperatur også under damping.

• Større kapasitet pr. tralle enn tidligere.

• Hengende eller stående traller etter valg.

Ovnen er det viktigste utstyret i bakeriet og kalles ofte med rette bakeriets «hjerte». Derfor har man ikke råd til åta noen risiko ved valg av ovn. Velg derfor den originale Tipe Revent-ovnen, ovnen som overbeviser ved sammenlikning med andre.

Mange av de eldste Tipe tralleovner har i over 20 år vært i daglig bruk og baker fortsatt til våre kunders største tilfredshet.

Eneforhandler for Norge

STORGATEN 51 - OSLO 1

TLF. (02) 20 50 40

REPRESENTANTER: Trøndelag og Nord-Norge: Roar Hoff

Magnus den Godesgt. 1

7000 Trondheim

Tlf. (075) 27 804

Vestlandet

Hans G. Fristad

V Torggt. 16, 5000 Bergen

Tlf. (05) 32 22 66 Baker • Konditor

Tanker omkring investering

Lønner det seg altid å investere?

Bakerbransjen har slik som det er i dag en viss overkapasitet Årsaken til dette kan være mange , men er dette alltid like lurt? Når vi tenker på å skitte ut gammelt utstyr med nytt vil vi samtidig gjerne legge inn en kapasitetsøkning , denne økningen viser det seg at det otte ikke blir bruk for og vi betaler renter og avdrag på produksjonsutstyr som ikke blir benyttet fullt ut. Man tenker gjerne slik at med den arbeidsstyrken vi har i dag skal vi kunne kla r e å produsere så og så mye mer. Et alternativ ville kanskje være å tenke mindre på selve produksjonsøkingen og mer på mulighetene til å rasjonalisere den eksisterende produksjon. På denne måten kunne en kanskje redusere sin egen arbeidsinnsats å tå mer fritid til seg selv og familien Alternativt kunne en kanskje tå til den samme produksjon med lavere kostnader i form av overtid

Det viktigste man kan oppnå med en investering er enten å få et bedre produkt eller å kunne lage et produkt på en mer rasjonell / rimeligere måte En bør også planlegge investeringene over tid , og ikke bare kj ø pe for de man har endel penger til overs i kassen Det er ikke sikkert at det ville være så dumt å sette opp en liten plan som går to tre år frem i tiden Planen bør inneholde en oversikt over de lån og avdrag man har i dag , og når disse forfaller til betaling Videre bør en ha overs i kt over hvor mye som skal skrives av på eksisterende bygninger og maskiner Prisst igning og omsetningsutviklingen i den kommende perioden bør en også gjøre seg opp en mening om Når vi sammenholder disse tallene v il en se sånn noenlunde hva som står igjen til eventuelle invester inger. Nedenfor følger et forslag til en slik enkel plan / budsjett :

1983 1984 1985

Omsetning (drittsinnt.)

- Driftskostander

- Avskrivninger

= Driftsresultat

- Utbytte

= Resultat før skatt

Når det gjelder punktet avskrivninger setter man bare inn avskrivningen på de eksisterende produksjonsmidler og anlegg. En vil da på den nederste linjen i oppsettet se hvor mye man kan bruke på nyinvesteringer og avskrivning av disse , og eventuellt andre årsoppgjørsdisposiBaker • Konditor 7/ 83

sjoner man vil foreta Det hele er svært forenklet , men e r absolutt å foretrekke fremfor det å ikke gjøre noe i det hele tatt.

Når det gjelder investeringer vil dette alltid være en vurderingssak , men foreta aldri en investering uten å ha en god grunn som er basert på en fornuftig økonomisk vurdering.

TERJE KLØVÅS

Brødprisen

Det var be r re ein bakar i byen

Og brød må det stå på menyen Den bakaren tenkte som sl ik : - Nå kan eg bli søkkande rik! Så sette han brødpri sen dugeleg opp Men stopp !

Då bakaren gjekk seg ein avkjø lings-tur i byparken etter e in velfortent lur , då ding la det kunder i gre i n etter greinDet var Ingvald og Torvald og Olav og Svein

Det var Anders og Knut. De i hadde hengt seg , for alle tann ut : brødet kosta så mange penger , at det svara seg ikkje å leva lenger

Det er s li kt som må til. Folket må syne med dåd kvadet v il.

Kundene minka Inntekta med Då sette bakaren brødprisen ned

Skal prisindeksen haldast i sjakk, så nyttar det ikkje berre med snakk.

(Klipp fra Haugesunds Avis)

Sjekkliste for energistyring i bakerier

Sveriges Bageritorbund har gjennom en årrekke arbe idet med sp ø rsmålet om energisparing innenfor bakeribedr iften. Olje og elektrisk kraft har steget sterkt i de senere årog energisparing har derfor etterhvert blitt meget aktuelt Det svenske bakeriforbund har samarbeidet med statens industriverk og AF - Energikonsult i Malmø De har utarbe idet en håndbok som heter «Energiekonomi i bagerier ». De har likeledes gjennomført en konferanse hvor håndboken var kursmateriale

For å gi bakeribedriftene videre r åd og informasjon i energispørsmål og grunnlag for å lykkes i energisparingsarbeidet, bestemte forbundet at en «checklista for energistyring i bagerier » skulle utarbeides og skulle være et viktig tillegg til den tidligere håndboken

Undertegnede har fått tilsendt både håndboken og sjekklisten

Av sjekklisten fremgår følgende :

Mål for energisparing Om målet for energisparing settes til 20 % for den enkelte bedrift , innebærer dette ved uendret omsetning en vinstøkning på hele 1 %. Hvilke andre investeringer kan skape dette resultat?

De investe r inger som trengs for å oppnå en 20 % ene r gisparing ligger i de fleste tilfeller innenfor rammen for hva en kan regne som et brukbart investeringsprogram for de fleste bedr ifter. Enda om lønnsomhetskravene er hårde , bruker denne type av investeringer å kunne oppfylle kravet om hurtig å tå tilbake satset kapital.

Sjekklisten for energistyring i bakerier er et hendig kompendium for enhver bedrift , liten eller stor som ønsker å studere energisparing i bedriften

Ved henvende lse til Landsforen i ngens sekretariat , vil en kunne få tilsendt denne sjekklisten. Den er ikke oversatt til norsk , men de aller fleste vil ha nytte av å lese den på svensk SVEIN FLESLAND

Høysesongfornoenferieavvikling for andre

Bruker du kostbar,

faglært

arbeidskraft til «grov-arbeidet»?

Konditorproduksjon er tidkrevende, og arbeidskost utgjør ofte en stor del av den totale produl<sjonskalkyle. Ved vurdering av problemer knyttet til produksjonskapasitet og lønnsomhet , bør du også vurdere FERDIGE FROSNE DEIGER!

Det finnes mange grunner:

• Kan du selge mer i ferietiden?

• Selger du lite konditorvarer på grunn av mangel på faglært arbeidskraft?

• Kjøper du konditorvarer fra andre og «deler» fortjenesten?

• Kan du bruke din faglærte arbeidskraft mer effektivt til andre gjøremål som gir bedre fortjeneste?

• Har du for lite arbeidskraft og «brenner ditt eget lys fra to ender»?

• Kunne du selge mer ved ukeslutt da kjøpelysten er størst?

• Må du redusere ditt assortiment og omsetning under ferieawikling og sykefravær?

Må du svare JA på et eneste ett av ovenstående spørsmål, bør du svare JA også til ferdige frosne deiger.

Bruk heller ferdige, frosne deiger!

PALS har utvalget :

Ferdig forede mørdeigsformer , runde - ovale

Ferdig forede fyrstekakeformer

D Ferdig forede butterdeigsformer

Småkakedeiger, 7 varianter

D Napoleonsbunner

Tertefirkanter

Franske vafler

Parisienner

Savariner

Berlinerboller

Baguette

Croissanter

Pilestredet 75 c - Postboks 5885 - Hegdehaugen - Oslo 3

Telefon (02) •50 18 90 kontor

Telefon (02) 78 66 60 fabrikk / prøvebakeri

Råvareprisutviklingen

(Melis)

Rosiner , Australske

, skallede

Kransekakemasse ,

Bakefett , Bakin spesial ,

Bakefett , Baka- T

Bakefett , Veba bake

Bakefett , quall itex max

Matfett , Flott

,5% fett.

Matfett , Plastex

min 99 ,5 % fett.

Smørkremfett , Melba min 99 ,5% fett.

Smørkremfett , Creamtex min 99 ,5% fett

Overtrekksfett , Pellia

Rullemargarin , Favorti 80 % fett.

Rullemargarin , Vebarulle

80 % fett. kg

Røremargarin , kake

80 % fett

Røremargarin , Veba røre

Margarin

Vestlandske Bakeriart.

Forenede Margarin

Vestlandske Bakeriart.

Forenede Margarin

Vestlandske Bakeriart

Forenede Margarin

Vestlandske Bakeriart.

1 Når ser vi slikt utvalg hjemme?

2 Tempo - tempo

3. Danskene kan det land også i Tysk-

4 Ja hvem lar seg vel ikke friste

5. De store gutta setter også pris på gode bakervarer

6 Mye rosiner i julekaka. ja

7 Ide for egen vindusutstilling?

8 Pent flettverk.

levert av Sverre Holm

Fotos

Stor ydeevne - og rasjonell

Lett å betjene

Iviser 4 tra//ers utfore/se

• FN OVN ENS

suksess i Norge skyldes bakerkvaliteten. Spør de som har kjøpt.

• Brennkammeret står på hodet, og derfor bruker FN OVNEN opptil 30 % mindre olje eller gass en de fleste andre tralleovner.

• DAMPANLEGGET garanterer en stadig tilstrekkelig dampydelse selv ved uavbrudt brødbaking.

e FN TRALLEOVN har høyere trallevogn, utnyttelseshøyden er 1760 mm. Derved er FN TRALLEVOGN ca 15% høyere enn de fleste tralleovner.

• FN TRALLEOVN kan bake uavbrudt uten oppfyringspauser.

• OVNENS varmeelementer har 5 års garanti.

• Hvis du ikke bare skal ha en ny ovn - «men den beste» - så få en avtale med Bjørn Ellefsen.

• Ca 40 ovner er levert i Norge.

Bildet

Japan-turen

Prisen på Japan-turen er nå klar Det er stor interesse for turen og den er nesten fulltegnet. De som ennå ikke har bestemt seg bør snarest henvende seg til Vingreiser , Akersgt. 35, Oslo 1, tlf (02) 42 91 70.

Pris pr person :

Kr 15.780,Prisen inkluderer :

Flytransport Oslo- Tokyo/Osaka Hong Kong-Bangkok-Oslo på økonomiklasse.

Transport I. kl. Tokyo-Kyoto All transport ifølge program

Innkvartering i dobbeltrom:

Hotel New Otani, Tokyo , 6 netter New Hankyo Hotel, Kyoto, 2 netter New Hong Kong Hotel , 2 netter Amerikansk frokost Alle besøk og arrangements ifølge program (se Bk 5/ 83 )

Guidetjeneste (i tillegg til Steinar Opstad) .

Fagmessen i Sarpsborg 1. og 2. oktober 1983

Medlemmene er tidligere blitt orientert om den faglige messe som arrangeres i Sarpsborg lørdag , 1 og søndag 2 oktober iår (Landsmøtet og representatntskapsmøtet arrangeres i annen økt lørdag 1. oktober 1983.) Vi tror det vil bli mye folk tilstede i Sarpsborg i disse to dagene og det kan bli problemer med hotelrom.

Det er reservert plass for Landsforeningens styremedlemmer og Representantskapsmedlemmer i Hotel St. Olav De øvrige av våre medlemmer som ønsker å overnatte i Sarpsborg en , eller flere netter i det nevnte tidsrom , bør snarest ta telefonisk kontakt med direktør Evert Westerveld, Hotel St Olav , tlf (031) 52 0 55 og be ham være vennlig å reservere hotelrom Han vil være behjelpelig med den best mulige innkvartering i Sarpsborg eller i Fredrikstad (Hotel Saga i Sarpsborg er allerede fullt belagt av en annen organisasjon )

Københavns

Bakerlaug 300 års jubileum. Den 3. nordiske baker og konditorkongress i

København

Torsdag 18. august til søndag den 21. august 83 feires 300 års jubileum for Københavns Bagerlaug , samtidig som den tredje nordiske baker og konditorkongress arrangeres Programmet er meget omfattende og interessant. En kortfattet oversikt følger nedenfor.

Torsdag , 18 august kl. 10-14. Nordiske kolleger ankommer København og innkvarteres i Hotell Skandinavia

kl. 14.00 I anledning Københavns Bagerlaugs 300 års jubileum , stort bakeropptog gjennom Københvan city. kl. 15.00 Københavns overborgermester Egon Verkamp byr de nordiske gjester velkommen på Københavns Rådhus Åpner i samme forbindelse en baker og konditor-utstilling i Rådhushallen Kold Buffet i mottagelseslokalene i Rådhuset.

kl. 18 30 Den Danske Bagerstands Fæælesorganisusjon og Københavns Bagerlaug byr nordiske gjester offisielt velkommen i Hotel skandinavia kl. 19 30 Besøk i Tivoli.

Fredag 19 august.

kl. 08 30

Studietur 1 går til Roskilde. Det blir besøk i 2 håndverksbakerier med bredt konditorsortement. Besøk i Roskilde Domk irke. Deretter tur til Ringsted Bager og Konditor fagskole , en av Europas nyeste og mest moderne fagskoler Lunsj serveres på skolen

Studietur 2 Besøk i 8 Københavnske baker og konditorvirksomheter. Resten av ettermiddagen til fri disposisjon.

kl. 18.30 Besøk i Tuborg Bryggeri , hvor det også serveres middag

Lørdag 20 august. kl. 09 .30 Sightseeing i Nord-Sjelland , Herunder besøk i Hamlets slott , Kronborg Picnic serveres på et hyggelig sted , derette r besøk i Fredriksborgs Slott i Hillerød kl. 16 30 Besøk i INKO, Dansk slageter og bakermester innkjøpsorganisasjon Dette avsluttes med grillstekt oksetaffel , etterfulgt av asfaltball med kulørte lamper

Søndag den 21. august. Hjemreise.

Frist for påmelding er 15 / 7-83. (Obs ! Navnelisten må sendes reisebyrået senest den 15/ 7 på grunn av spesielle flyreisepriser

Pris for flyreise og opphold i Hotell Skandinavia d.kr 2040 (n.kr 1822) Kontakt BKLF ' s sekretariat tlf 55 87 80 snarestog bl i med

B-K retter!

I BK nr 6/83 på sidene 6 og 9 bragte v i en rekke i nteressante og delikat illustrerte brødoppskrifter Dessve r re hadde titlen og innledningen med en takk t il den allt i d aktive og i nteresserte Reidar Helgesen falt ut ved en arbeidsulykke i redaksjonen.

Resultatet ble altså at den uinnvidde leser måtte tro at brødoppskr iftene va r hentet fra Møllecentralens oppskriftshefte «Grovt Bakverk»

Vi ber så meget om unnskyldning Spesialitet

Redaksjonen

Hovedavtelens bedriftsutviklingstiltak

• Enhver bedrifts plikt å utvikle sin organisasjon.

• Landssammenslutninger og forbund må engasjere seg aktivt i arbeidet med å stimulere utviklingstiltak i bedriftene

• Oet må utvikles tilbud til småbedriftene regionalt.

Dette var noen av de konklusjonene som ble trukket på en konferanse for forhandlere fra LO's og N.A.F .' s side på Halvorsbøle den 10 mai. Temaet for konferansen var Hovedavtalens Bedriftsutviklingstiltak og de fellestiltak som er satt iverk for å stimulere utviklingsarbeid rundt omkring i bedriftene. Deltagere på konferansen var forhandlere fra de enkelte landssammenslutninger og forbund og fra N A.F og LO sentralt med adm. direktør Pål Kraby og LO-formann Tor Halvorsen i spissen. Invitert til konferansen var de som hadde deltatt ved revisjonen av Hovedavtalen i 1981/82 og som dermed hadde vært med på å utforme Tilleggsavtale I: «Avtale om utvikling av bedriftens arbeidsorganisasjon»

Innledningsforedragene ble holdt av Pål Kraby og Tor Halvorsen. Begge så utformingen av tiltakene etter Tilleggsavtale I - Hovedavtalens Bedriftsutviklingstiltak - som et ledd i en lengre

Pressemed deise

Borden Kjemi Norge A/S var det første firma i Skandinavia som på kommersiell basis lanserte strekkfilm innpakking av pallelaster. Borden Kjemi Norge A / S har i de senere år kun hatt samarbeid med leverandører av pallepakkemaskiner , men for å kunne yte kundene en bedre service og en bedre total løsning i tiden fremover , har Borden nå tatt opp på sitt salgsprogram de holldanske Matco strekkfilm maskiner for innslaging av pallelaster

MATCO er et av de eldste firmaer i Europa innenfor produksjon og salg av slike maskiner, og sitter således inne med en meget lang erfaring.

MATCO produserer en rekke ulike typer maskiner men de spesielle fordeler utover driftsikkerhet , er at man selv på mindre , billige maskiner , kan levere forstrekksaggregat som gjør det mulig å strekke folien 30 til 40 % mer enn på konvensjonelle maskiner.

På de store halvautomatiske og helautomatiske maskiner , benytter MATCO en magnetisk partikkelbrems som også her gjør det mulig å ha en 10 til 15 % bedre filmutnyttelse enn maskiner man har å sammenligne seg med 16

utvikling av samarbeidsforholdene i arbeidslivet i Norge. Selv om man fra organisasjonenes side har vært uenige om valg av virkemidler og takten i utviklingen, har begge parter fra inngåelsen av den første Hovedavtalen i 1935 og frem til idag stått bak en kontinuerlig utvikling av samarbeidsforholdene i norsk næringsliv. Dette har skjedd både gjennom praktiske samarbeidsforsøk og gjennom revisjon av avtaleverket. Den siste Hovedavtalerevisjon i 1982 betyr i så måte en forsterket i nnsats fra organisasjonenes side. Både Kraby og Halvorsen understreket at hele organisasjonsapparatet på begge sider, forbund, landssammenslutninger og distriktskontorer, må engasjere seg aktivt for å støtte opp om de bedrifter som ønsker å drive utvikling av sin arbeidsorganisasjon i tråd med Tilleggsavtale I.

Under konferansen ble videre ordningen med Hovedavtalens Bedriftsutviklingstiltak gjennomgått. Det ble etablert et eget styre for ordningen høsten 1982 Hittil har sytret bevilget økonomisk støtte til to kartleggingskonferanser , hvorav den ene er avholdt med tilsammen 10 bedrifter i hotell- og restaurantbransjen. Dette har resultert i konkrete handlingsplaner for den enkelte bedrift , utarbeidet i samarbeid mellom

Det er spesielt innenfor området av helautomatiske maskiner MATCO har spesialisert seg , da dette er andre generasjons strekkfilm maskiner bygget på resultater av automatisk produksjon gjennom flere år.

Det er idag en tendens til at større og større firmaer går vekk fra krympemaskineri og over til automatiske strekkfilm maskiner , da de økonomiske fordelene er åpenbare :

ledelse og ansatte Fem personer har fått tildelt utviklingsstipend for å arbeide med utviklingsprosjekter i egne bedrifter Av disse representerer tre de ansatte I tillegg er det gitt økonomisk støtte til spesielle tiltak i tre enkeltbedrifter

Den siste del av konferansen ble brukt til arbeid i mindre grupper, der represirntantene for forbundene og landssammenslutningene sammen diskuterte sitt eget arbeid med Hovedavtalens Bed r iftsutvklingstiltak Alle gruppene understreket viktigheten av at bransjepartene trekkes aktivt med i dette arbeidet , både gjennom informasjonstilitak, kartleggingskonferanser for brans j ens bedrifter og erfaringsspredning på tvers av bedriftene. Et område som flere var inne på, var tiltak for de mindre bedrifter. Disse er det ofte vanskelig å nå Her må man være åpen for å praktisere ordningen fleksibelt og prøve å få til samarbeidsløsninger mellom mindre bedrifter på regional basis. Flere bransjier hadde konkrete planer om å arrangere kartleggingskonferanser for bedrifter innen sin bransje til høsten Halvorsbølekonferansen representerte! på mange måter starten på arbeidet med Hovedavtalens Bedriftsutviklingstilltak i bredden innen de enkelte bransjier. Det videre arbeid må skje i et samspill mellom bransjepartene, LO og N.A.F sentralt og de bedrifter som har konkrete prosjekter de ønsker støtte til.

OLAF STENE

lavere filmkostnad lavere energiforbruk ingen betjening

BORDEN er pr. idag det eneste firma i l"lele Europa som produserer både PVC ømballasjefilmer og LLDPE filmer , sistnevnte ved coextruderingsteknikk som !;lir ekstra robuste og driftsikre filmer.

Baker • Konditor 7/ 83

J. LOF"fl-1Elt1 At:.~.

FRYSJAVEIEN 23 - Oslo 8 - NORWAY

TEL. (02) 23 78 80

Jeg representerer bl.a.:

11;m,~J

LAGMANSHOLMSVERKEN

Alingsås/Sverige /etas;eovner konditorovner butikkovner)

MASCHI NENFABRI K Stuttgart/Tyskland /eltemaskiner

gryteløftere)

SEEWER AG

Maschinenfabrlk Burgdorf / Sveits /kievlemaskiner arbeidsbord)

DIPL.ING. HELMUT Kt:JNIG

Maschinenfabrik G raz/Osterrike (kont. bollemaskiner)

DIERKS & St:JHNE

Maschinenfabrlk Osnabruck / Tyskland /eltemaskiner gryteløftere) llenier

BENIER B. V.

Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland /brødoppslagsaggregater)

DIETRICH REIM ELT KG

Maschinen u. Anlagenbau Rodermark / Tyskland (siloanlegg)

SCHWEITZER LADENBAU

Ges.m.b.H & Co. KG

Wels/Osterrlke /butikkinnredninger)

Hvordan beregnes feriegodtgjørelsen?

De spørsmål sekretariatet mottar om beregning av feriegodtgjørelse , tyder på at det gjør seg gjeldende en del misforståelser. NITO-nytt bringer derfor også i år en oversikt over beregningsmåter En av årsakene til at mange finner det vanskelig å regne seg frem til sin feriegodtgjørelse , er at enkelte oppfatter lønn i fire uker som det samme som en månedslønn. I tillegg glemmer mange at «Grodagen» har økt feriegodtgjørelsen fra 9 ,5 til 9,9%

I henhold til ferielovens § 6 , har en hver arbeidstaker i et arbeidsforhold som varer minst 6 dager rett til feriegodtgjørelse av arbeidsgiveren med 9 ,9 % av arbeidsfortjenesten. I arbeidsfortjenesten skal dog ikke medregnes feriegodtgjørelse og mulig annen form for fortjeneste som arbeidstakeren får også under ferien. Heller ikke skal medregnes tatieme , andel i omsetning. gratiale eller andre former for godtgjørelse som tilfaller arbeidstakeren uavhengig av fravær på ferien.

I lovens § 7 har man en bestemmelse om feriegodtgjørelse for fastlønnede. Denne bestemmelsen tar sikte på å sikre arbeidstakere som i opptjeningsåret har fått sin lønn oppregulert , slik at de ikke får en lavere feriegodtgjørelse enn den lønn de har når ferien skal tas.

I siste avsnitt under denne paragrafen blir det fastslått at dersom en arbeidstaker som går inn under denne paragrafen, vil få en høyere feriegodtgjørelse om denne var utregnet etter reglene i § 6 , har han krav på å få forskjellen utbetalt i tillegg til vanlig månedslønn.

Forskjellige formler

Ved beregning av lønnen for 25 virkedager er det forskjellige formler som kan benyttes, men vi vil i denne forbindelse peke på at det i Landsoverenskomsten og Overenskomsten mellom NAF og NITO er slått fast i 224-2, pkt. 3 at: Feriegodtgjørelse etter ferieloven erstatter 25/26 av lønn for en månedslønn

Nedenunder er det satt opp hvordan man regner seg fram til riktig feriegodtgjørelse.

A hadde i 1982 en månedslønn på Pr. 1.1.1983 fikk han en lønnsregulering på slik at månedslønnen nå tilsvarer i 1982 fikk han utbetalt i feriegodgjørelse for 4 uker kr 11 500,10 % kr 12650 ,+ 1 dag ( ~ 25/26) kr 11 000,Lønn 1.5.1982 til 31.12.1982 (11 500 X 8) kr 92 000,Lønn 1.1.1983 til 30.04.1983 (12 650 X 4) kr 50 600 ,-,- utbetalt feriegodtgjørelse for 1982 kr 11 000,Feriebregnet inntekt kr 131 600,Feriegodtgjørelse etter § 6 (131 600 X 9 ,9 / 100) kr 13 028,-

Eventuelle overtidsgodtgjørelser A har fått utbetalt i opptjeningsåret skal det også beregnes 9,9% av.

Dersom feriegodtgjørelsen beregnet etter § 6 blir høyere enn lønnen for 25 virkedager på det tidspunkt ferien skal tas, skal bestemmelsene i § 7 , siste avsnitt brukes.

For å finne den aktuelle lønn for 25 virkedager brukes bestemmelsen som er nevnt ovenfor i Landsoverenskomsten: kr 12 650,- x 25/26 = kr 12 162,1 dette tilfellet gir § 6 en høyere lønn enn ovenstående beløp, og i følge § 7, siste avsnitt, skal differansen tillegges den ordinære månedslønn.

Tillegg til ferielønnen (kr 13028 , - kr 12163,-) kr 865,Ordinær mnd.lønn i feriemnd. =

Utbetalt lønn og feriegodtgjørelse = kr 12650 ,kr 13 515,-

A skal altså ha i den måneden han tar ferie , dersom han får utbetalt hele feriegodtgjørelsen på dette tidspunkt, få kr 13 515 , -. Hans ordinære månedslønn er på kr 12 650,, og han får et tillegg til denne på kr 865,-.

Dersom A hadde skiftet stilling 1 6. , slik at hans lønn for eksempel hadde vært på kr 14 000,- ville han hatt rett på å få dette utbetalt , og ikke kr 13 515 ,17

WIENERFYLL AAASSE

Kvalitet som kundene foretrekker .

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/S

TLF. : SENTR .B. 20 8918 DAIR.RES GT. 3

Forts. fra s. 17

En månedslønn på kr 14 000 , - gir nemlig en lønn for 25 dagers perioden på : 14 000 , - X 25/26 = kr 13 462 , -

Dette er et beløp som er høyere enn feriegodtgjørelsen beregnet etter § 6 (kr 13 028,-).

Det er altså bare i det tilfellet at lønnen overstiger den beregnede ferielønn etter § 7, 1. og 2. avsnitt kommer til anvendelse

Hvis arbeidstaker bare har hatt lønn under en del av opptjeningsåret (1 5 1982 til 30 4 1983) , beregnes den ordinære lønn forholdsmessig Retten til feriegodtgjørelse etter denne bestemmelse medfører at arbeidstakeren skal godskrives med så mange daglønner pr. måned at fullt oopptjeningsår på 12 måneder gir 25 daglønner. Dette betyr at hver opptjeningsmåned gir rett til 25 / 12 daglønner = 2,08333 daglønner

Ved utregning av feriegodtgjørelse for en del av opptjeningsåret kan følgende formel benyttes ; Månedstallet skal settes lik antall måneder som det har vært betalt for:

Månedslønn x månedstall x 25 26 X 12

Eksempel : B har vært ansatt i et firma i 5 måne-

Praktisk prøving av mikrobølgeovn

Mikrobølgeovnen er et forholdsvis nytt hjelpemiddel på det norske marked, og de fleste forbrukere har liten eller ingen erfaring med slike ovner. SIFO har tidligere gjort en litteraturstudie om mikrobølgeovner med hensyn til strålingsfare og virkning på matens næringsinnhold og sensoriske kvalitet. Imidlertid hadde man også behov for egen praktisk erfaring som grunnlag for rådgivnings- og opplysningsvirksomhet.

Undersøkelsen tok utgangspunkt i et vanlig norsk kosthold i en familie på fire personer. Maten ble tilberedt i ovnen , en har altså ikke bare varmet opp ferdige retter.

Forsøkene viste at det er lite tid å spare hvis man lager mat til en husholdning på fire. Koketiden blir lengre jo større porsjonene er.

Smak og konsistens blir i de fleste tilfeller best med tradisjonelle tilberedningsmetoder.

Næringsinnholdet bevares like godt, om ikke bedre, ved tillaging i mikrobølgeovn.

Ovnen egner seg ikke til baking.

Mikrobølgeovnen er godt egnet til oppvarming av ferdige matretter , og til tining av frosne varer - selv om det er en kostbar måte å tine på

Det krever erfaring å kunne beregne

koketiden nøyaktig - et halvt minutt for lenge kan gjøre store utslag i konsistensen på enkelte matretter , for eksempel fisk Forsøkene viser tydelig at mikrobølgeovnen har et begrenset bruksområde i forhold til en vanlig komfyr

Ovnen støyer omtrent som en vanlig avtrekksvifte.

Når ovnene har vært på markedet noen år til, kan det bli behov for å kontrollere at ovnen fremdeles er forsvarlig i bruk med hensyn til stråling. Behovet for en organisert service-virksomhet med henblikk på dette - fra bransjen eller offentlig - bør tas opp til diskusjon

Resultatene fra forsøkene vil bli publisert i skriftserien «ForbruksforskningSIFO orienterer». Det er utarbeidet en folder: «Godt å vite om mi krobølgeovnen» Informasjon blir også sendt ut gjennom andre kanaler

der og har en månedslønn på !--------------------------------kr 13 000 ,(kr 13 000,- X 5)

Ferieberegnet inntekt kr 65 000,(kr 65 000 , - X 9 ,9 / 100)

Feriegodtgjørelse etter§ 6 kr 6 435,Forholdsmessig 25 dagers lønn: kr 13 000 X 5 X 25 26 X 12 = kr 5 208,-

I dette tilfellet utgjør 9 ,9 % mere enn en forholdsmessig andel av en 25 dagers lønn og skal legges til grunn ved utbetaling av lønn i feriemåneden I selve feriemåneden skal B ha utbetalt kr 6 435,, pluss 1/12 av månedslønnen , kr 500,- , tilsammen kr 6 935 , -

Som kjent inneholder ferieloven også en bestemmelse om at arbeidstakere som har fylt 60 år innen 1. januar i ferieåret, har rett til 6 virkedagers ekstra ferie Ri ktignok har den som er ansatt i bedriften senere enn 30. september i ferieåret , ikke rett til ferietid , heller ikke ekstraferie.

Når det gjelder feriegodtgjørelse for ekstraferien , skal denne forhøyes med 2 ,3 % av arbeidsfortjenesten

Baker • Konditor 7/ 83

Årsmøte i Romerike baker- og konditorlaug

Romerike Baker- og Konditorlaug hadde årsmøte tirsdag 19 april 1983 Stedet var Asper Gjestgivergård , Kløfta.

Ektefeller og juniorer var også invitert. Av årsberetningen som var punkt 1, i sakslisten fremgikk det at lauget har hatt et aktivt arbeidsår Av viktige saker som har vært diskutert kan nevnes lørdagsbaking , tilbudsaktiviteten , kjedeutviklingen innen dagligvarehandelen m m

Regnskap var neste post , dette ble godkjent sammen med en kontigentforhøyelse på 100 %.

Hva med lauget i fremtiden ble også diskutert. Det var full enighet om behovet for laug En må ha et sted å komme sammen hvor en kan både gi og få informasjon på de forskjelligste områder. Under denne diskusjon ble det også enighet om at det skulle arrangeres et idemøte i lauget , hvor en skulle forsøke å komme frem til felles aktiviteter.

Direktør Svein Flesland orienterte omkring BKLF/NAF og andre aktuelle saker for bransjen. Lørdagsfrisituasjonen var et sentralt tema. Konsulent Terje

Kløvås tok for seg et par aktuelle økonomiske spørsmål.

Sakslisten ble avsluttet med valg Følgende styre ble valgt : Formann: Bakermester Eivind Karlsen , gjenvalg Styremedlemmer : Disponent Svein Andersen , gjenvalg , konditormester Arne Sørensen, gjenvalg , bakermester Åge Veiby , gjenvalg, bakermester Oddvar Engebretsen , ny , konditormester Hans Haugan , gjenvalg Etter årsmøtet demonstrerte Idun Gjærfabrikken produkter , råvarer og havlfabrikata. Årsmøtet ble avsluttet med en deilig middag hvor Idun Gjærfabrikken var vertskap SVEIN FLESLAND

Opplæring i arbeidslivet

I programposten opplæring i arbeidsl ivet under årets Erta-møte innledet daglig leder Jon Olav Halvorsen i Rådet for fagopplæring i arbeidslivet med å gi en oversikt over de offentlige organer som har ansvaret for dette feltet Han gjennomgikk også de forskjellige utdannelsesveier frem til ferd ig fag eller svenneprøve og de tilskuddssatser som idag gjelder

Jon Olav Halvorsen understreket sterkt at de bransjer som ønsket å sikre seg rekruttering for fremtiden nå hadde sin besøkelsestid og at markedet ville snu radikalt om få år

Han viste til kurven over antall 17-åringer i Norge i 1978 til 1998 Antallet topper seg i 1986 , og deretter vil denne aldersgruppen synke radikalt gjennom slutten av 80-årene og ut over i 90-årene Under forutsetning av at man ikke får et totalt sammenbrudd i næringslivet, vil situasjonen da bli en helt annen enn den er idag , hvor de unge jo i virkeligheten står i kø. Han appellerte derfor til kj øttbransjen om å benytte denne muligheten og pekte også på at de politiske partier nå kappes om å legge frem programmer som skal gjøre det interessant for bedriftene å engasjere unge mennesker , bl.a gjennom lærlingkontrakt.

Appell var det også i det innlegg som ble holdt av pølsemakermester Helge Grindheim , viseformann i Kjøttbransjens Landsforbund og formann i Opplæringsog rekrutteringskomiteen. Vi lar det innlegget tale for seg selv :

For noen år siden var det få i denne bransjen som brydde seg om opplær i ng Det var vel stort sett bare Odd Helgesen som virkelig stod på og forsvarte lærlingeordningen og fagopplæringen i våre fora. Industrien satt på sin høye hest og prediket at fagfolk det hadde i kke de bruk for , folk kunne de ta fra gaten, lære dem opp til nødvendige arbeidsoperasjoner Teknologi de luxe Gjennomsnittalderen forpølsemakere økte En undersøkelse viste at det var bransjens arbeidstakere over 50 år som hadde svennebrevet , mens det blant arbeidstakerne under 30 år var færre enn 20 % med fagutdannelse.

De som forvillet seg inn i pølsemakerlære var stort sett ungdom som ikke kom inn på videregående skole eller i andre fag. Når man så kom inn i pølsemakerlære var det å gå et halvt år med bøtte og klut før man aller nådigst avanserte til stoppebordet. De tålmodige sjelene som gjennomlevet pinslene oppdaget som svenn at de var en ettersput vare. Andre bedrifter stod i kø for å 20

ansette dem Det var enklere åla naboen utdanne de fagfolkene de trengte enn å ta bryet med å ansette lærlinger Man lekte blindebukk med lønnspress som resultat

Omsider fant bransjen ut at de fag som ikke satser på rekruttering , vil dø. En fikk i gang pølsemakerlinjer på yrkesskolene og en rekrutteringskampanje ble iverksatt.

Hva er situasjonen i dag? Omvendt. Problemet i dag er å skaffe læreplasser for ungdom hvis høyeste ønske er å bli pølsemakere.

Vi har ca 80 elever på grunnleggende kurs ved yrkesskolene i Fredrikstad , Oslo , Stavanger , Bergen , Trondheim og Steinkjer Mange av disse hadde poeng fra niårig skole til å komme inn på gymnas , men valgte pølsemakerlinjen

Vi har et kolossalt behov for arbeidsplasser for ungdom For en stadig større del av våre sønner og døtre går veien fra skolebenken til arbeidskontoret. Vi er raske til å fordømme ungdommen , men gir vi dem en sjanse?

De senere år har også det offentlige innsett at opplæring i bedrift må likestilles med opplæring i skole En har fått økte lærlingetilskudd og forholdene er blitt lagt bedre tilrette med bedre lærlingeskole osv

Hva kan så vi gjøre for å avhjelpe problemene?

Slå en ring om lærlingeordningen , ansette arbeidstakere under 20 år på kontrakt og g i dem den nødvendige opplæring Etter loven har en plikt til å tegne kontrakt hvis ungdom under 20 år utfører fagarbeid. Og fagarbeid er: Skjæring, salting , kverning , stopping , slynging, knytting , avsvoring for hånd , legging av rull og sylte , røking og koking : Stort sett alt i et pølsemakeri

Her er vel ingen med dårlig samvittighet?

Jeg synes dette med lærlinger i bedrift er spesielt viktig nå da bransjen selv gjennom opplæringsrådet kan styre utviklingen og fastsett opplæringsplan En har også en bedre påvirkningsmulighet overfor lærlingen i utdannelsen. Alternativet er ferdig utdannede svenner Qjennom skoleverket , men er vi tjent med pølsemakere som aldri har vært i et pølsemakeri og er vant med 10 minutters friminutt i timen

En annen ting mine herrer , jeg tror tiden er inne til å fjerne skylappene når det gjelder kvinner i faget. Pr. idag kan de kvinner som har avlagt svenneprøven i pølsemakerfaget telles på en hånd StatEm gir nå et likestillingstilskudd på kr 10 , - pr. time begrenset oppad til kr 1O 000 hvis en ansetter kvinnelige lærlinger. Dette kommer i tillegg til lærlingetilskuddet.

Jeg kan også nevne at en større bedrift i en stor by på Vestlandet ansatte 2 jEmter som lærlinger. Og resultatet uteble ikke. Gamle pølsemakere som hadde vært sure og negat ive i 30 år , går i dag og synger på jobben

Var det noen som nevnte arbeidsmiljø?

Men hvorfor er det så viktig å ansette lær l inger i år? For det første er tallet på arbeidsledig ungdom skremmende høyt. Dernest har vi skapt en interesse for et vårt blant ungdommen og bare vi kan gi d em den utdannelsen de ønsker.

Fondet til fremme av bransjeforskning

årsmelding

Norsk

1982

Cerealinstitutt v/STI

Formål

• Ved undervisning og opplysningsvirksomhet å fremme kunnskaper og faglig dyktighet hos alle som er yrkesutøvere, driver opplæring eller på annen måte virker innen den melbearbeidende industri så den kan holde seg på høyde med utviklingen,

• å drive konsulent- og rådgivningsvirksomhet for bedrifter i næringen,

• å drive forsøks- og prøvevirksomhet for undervisnings- , konsulent- og rådgivningsvirksomheten.

Dette skjer ved å

• tilby støttetjenester i instituttets lokaler,

• tilby bistand ved problembehandling i bedriftene ,

• støtte problemarbeidet ved eget forskningsog utviklingsarbeid,

• trene yrkesansatte.

Rådgivende utvalg

Direktør Harald Andersen, Vaksdal Mølle A / S, Bergen (oppnevnt av Norsk Mølleforening)

Konditormester Otto Geheb, Geheb Conditori , Kristiansand , (oppnevnt av Baker- og Konditormestrenes Landsforening)

Sekretær Rolf Frøysland , Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (oppnevnt av dette forbundet)

Direktør Thorleif Wolden , Statens Kornforretning , Oslo (oppnevnt av Statens Kornforretning)

Daglig ledelse

Svein Haug

Økonomi 1982

Generelle bransjetilskudd kr 410 000

Kurs- og oppdragsinntekter kr 220 000

Støtte fra Bransjefondet kr 600 000 Støtte fra NTF kr 250 000

Sum inntekter kr 1 480 000

Adresser

Beliggenhet: Akersveien 24C , Oslo 1

Postadresse: Postboks 8116 Dep.

Oslo 1

Telefon: (02) 20 45 50

Industrien og instituttet

Bakerinæringen er innstituttets hovedmålgruppe. 95 % av produktene som fremstilles går under betegnelsen ferskvare og bør ikke være over 3 timer gammel idet de tilbys til publikum.

Forbud mot nattarbeid, og ønske om lørdagsfri gjør det vanskelig for bedriftene å oppfylle markedets krav.

Instituttet har vært stillet overfor sterke utfordringer for å bidra til løsning av de problemer som oppstår i denne forbindelse.

Aktiv innsats fra instituttet finner vi på området termodynamikk hvor varmetekniske prosesser (frysing-varming) har vært innført til å utjevne produksjonen og gi fullt varespekter i ekspedisjonen fra de tidlige morgentimer. En spesiell varmeteknisk prosess har vært utviklet for å kunne kjøle brød på sekunder i stedet for timer for derved å vinne tid

Prosessteknisk sett er en egen bakteriekultur utbudt til næringen for å bedre aroma og holdbarhet.

Bruken av bakehjelpemidler er enn videre et område der instituttet som eneste skandinaviske institusjon har gjort en innsats.

Endelig har forskning ved instituttet omkring temaet biotilgjengelighet av spormineraler gitt instituttet topp moderne utstyr til bestemmelse av kostfiber - en analyse som benyttes av bransjen i økende grad for dens produkter.

Forskning

og utvikling

Personell pr. 31.1 2 82 Forskning om bakehjelpemidler og U&H-utdannet personell

3 biotilgjengelighet har vært støttet av Ingeniører 2 NTNF, mens Fondets midler er den Annet personell

4 vesentlige faktor som muliggjør engasje- ;_c;_ __,_:....:_..:....:.. I alt 9 ment i utviklingsarbeidene.

Baker • Konditor 7 / 83

Biotilgjengelighet av mineraler i cerealier

Bakeribransjen har et stort behov for stadig fornyelse og utvikling. Den senere tids signaler mot et øket forbruk av sammalt mel har skapt et øket forskningsog utviklingsbehov. Forbrukeren har også blitt mer kvalitetsbevisst og ønsket om bedret smak og næringsverdi dukker stadig opp. Formålet med prosjektet har vært å komme frem til brød med optimalt innhold av sammalt mel. Det er ved instituttet blitt benyttet en ny metode for bestemmelse av k9stfiber.

Det ser ut til at mineralene er bundet til de løsel i ge fiberkomponentene som kan indikere at mineralenes absorpsjon skulle være god om kostens sammensetning ellers er riktig balansert.

Dyreforsøk med gris som forsøksdyr har bekreftet disse antagelser , når det gjelder absorpsjon av jern fra cerealier. Liknende forsøk er i gang med humant materiale.

Bakehjelpemidler

Instituttets forskningsprosjekt om bakehjelpemidlenes innhold (mono - di - og triglycerider) og deres virkning (volum - stand - mykhet - tyggeegenskap - smak) ved brødbaking ble avsluttet i 1982.

Det har vært undersøkt 25 av de bakehjelpemidlene som bakerne bruker i Norge. En reduksjon i behandlingstiden er bakerens primære ønske. For bare ti av disse 25 bakehjeplemid lene oppnår bakeren en reduksjon i tiden. De mest effektive av disse ti bakehjelpemidlene har en stikkende smak

Det er utvgitt tre rapporter fra prosjektet : 1 Effekt av bakehjelpemidlenes fettfraksjon (ISBN 82-567-0220-6).

2. Styringsfaktorer ved produksjon av brød , et sammendrag (ISBN 82-567-0199-4)

3. Styringsfaktorer ved produksjon av brød , (ISBN 82-567-0217-6).

Sammendraget (2) er t i lgjengelig uten omkostninger , 1 og 3 mot henholdsvis kr 150 , - og kr 200 , - pr. eksempelar

Teknologisk service, vitenformidling

Instituttet har oppdragsvirksomhet som sitt prioriterte arbeidsområde. For å styrke samarbeidet og kontakten med bransjen drives oppsøkende virksomhet i den utstrekning dette er mulig med en liten arbeidsstyrke. Av mer systematisk innsikt for å opprettholde kontakten er utgivelsen av et meddelelsesblad (NCl-nytt) som har funnet lesere også utenfor hovedmålgruppen.

Grimsta~l-baker runder de femti

En kjent skikkelse i Grimstad foretningsliv, baker Tore Sam Ber~J , fylte 50 år , 4 mai.

Sam Berg er Grimstad-gutt , men reiste tidlig til Oslo - hvor han tok svenneprøven som konditor i 1952 Deretter bar det ut på cruise med Oslofjord et halv1 års tid , før han ble landkrabbe igjen og arbeicJet i to konditorier i Oslo - til han fikk mesterpapirene i 1956.

I 1959 reiste Tore Sam Berg tilbake til fødebyen og overtok farens bakeri i Storgaten, en bedrift som dahadde tre ansatte men som siden har vokst jevnt og trutt og i dag har 12 ansatte på lønningslisten For fire år siden investerte Tore Sam Berg 800 000 kroner i restaurering av eiendommen Storgaten 9, slik at den fremstår meget smakfullt i gammel stil og med kafe i annenetasjen.

Nor det gjelder offentlige verv , er Tore Sam Berg for tiden formann i kontrollkomiteen i Aust-Agder Sparebank , avd Grimstad , hvor han også er medlem av representantskapet Han er medlem av representantskapet i Baker- og Kondotirmestrenes Landsforening, hvor han også er formann i kontrollkomiteen. Videre er Tore Sam Berg medlem av representantskapet i Borgar Margarinfabrikk i Fredrikstad Politikk har ikke jubilanten vært spesielt interessert i - han har bare en periode for Venstre i skolestyret bak seg Ellers er Tore Sam Berg kjent for sitt engasjement i speiderbevegelsen , han var med på å starte KFUM-speidergruppe i Grimstad - hvor han fremdeles er meget aktiv. Betegnende er det at Tore Sam Berg feiret dagen på post i speidernes byløp i Grimstad.

Melblokade og lørdagsbaking

Gjennom et intervju med forbundssekretær Per Karlsen i Klassekampen 14 / 4-83 er vi gjort kjent med at forbundet vil organisere en landsomfattende melblokade for å sette en stopper for ulovlig lørdagsbaking NNN-klubben ved Christiansands Møller vil i den forbindelse bemerke følgende :

Vi er klar over at bakersvennene har en tariffavtale som gjør det meste av lørdagsbaking ulovlig Vi mener også at avtaler må respekteres av begge parter. Men vi er usikre om alle følgende av denne avtalen er like godt kjent.

Enten vi liker det eller ikke , er det mange mennesker som vil ha ferskt brød også på lørdager For enkelte er det kanskje spesielt viktig at de har fersk loff til rekene akkurat den dagen. Og fordi det er et marked for ferskt brød lørdager , er det alltid noen som vil forsøke å tjene litt ekstra på dette «behovet. »

Noen kan gjøre dette lovlig Bakermesteren kan bake når han vil , forutsatt at han tar hånd om hele prosessen fra å sette deig til å få varene fram til lasterampa. Mange selger lørdagsbrød lovlig i egne utsalg. En annen kategori er de store industribakeriene som halvsteiker brødet når som helst i uka og sender det ut i frossen tilstand (Eks B. Hansen i Haugesund ) Dette brødet blir lovlig ferdigstekt i butikkene når som helst , og særlig på lørdager For det tredje kom-

mer det lørdagsbrød over grensa fra Sverige ifølge NRK.

Dette innebærer at tariffavtalen til bakersvennene ikke bare gir svennene lørdagsfri , men den gir samtidig en klar KONKURRANSEFORDEL til de gruppene som er nevnt over. Vi beklager at forbundet ikke ser ut til å legge noen vekt på dette , fordi det er her en stor del av problemet ligger Et forbud mot lørdagsbaking som ikke gjelder eller vil komme til å gjelde ALL baking , vi l bare føre til forskyvninger og uro innad i bransjen Dette preger dagens situasjon , og det vil muligens i enda sterkere grad prege framtida I Kristiansandsområdet har vi sett endel følger av denne situasjonen Det kommer ukentlig trailerlass til distriktet med frosset «lørdagsbrød» fra Hansen i Haugesund. Dette merkes på omsetningen både på Mølla og bakeriene i byen Dette har selvsagt ført til uro de nevnte stedene På de lokale bakeriene slår forbudet mot lørdagsbaking ujevnt ut. Noen kan få til å bake lovlig og tjener stort på det.

På denne bakgrunnen er det med sterkt b landede følelser vi registrerer at forbundet vil ha oss på møllene til å kjøre denne saken for bakerne. Vi forutsetter i det minste at møllenes forhandlingsutvalg blir innkalt f ør forbundet foretar seg noe overfor m øllene. En melboikott er et effektivt kampmiddel. Men det hjel -

per lite å sette opp et formidabelt forsvar i fronten dersom flankene ligger vidåpne Nå er det ikke vår oppgave å lage tariffavtale for bakerne Lørdagsfri er et gode som alle vil ha Men det forundrer oss om ikke bakerieierne ville gå med på en bra kompensasjonsordning dersom svennene ville lage en liten åpning Og det har vel heller aldri vært snakk om å jobbe på langt nær hver lørdag. Hva med å prøve å bytte enkelte lørdager med 35 timers arbeidsuke? Vi synes i alle fall at bakerne bør vurdere dette spørsmålet opp mot de negative følger dagens situasjon har Ingen må tro at det blir ro på bakeriene om møllene kjører en boikott mot enkelte bakerier

Dette skrivet er ingen støtteerklæring til de som har meldt seg ut av NNN på Martens Hensikten er å få fram en del nyanser som er blitt utelatt i forbundets framstilling av saken Det er en grov forenkling om en bare anser sa k en som et sp ø rsmål om håndhevelse av en inngått tariffavtale

Denne uttalelsen er enstemmig vedtatt på klubbm øte ved Christiansands Møller 20 / 4-83

Jan Erik Sivertsen (form )

Kjell Gu/dbransen (sekr )

Narvesen gir opp i Kopervik

Narvesen opphører sin forretningsvirksomhet i Kopervik i løpet av neste uke. Dette sk j er etter at Narvesen i tretten måneder har drevet salg av kioskvarer og musikk, og videoutleie i Hovedgaten i Kopervik. Bakerfirmaet B Hansen & Sønn fra Haugesund vil ved månedskifte august/september starte konditori i de samme lokalene

Fra Narvesen får vi opp lyst at det er sviktende omsetning, spesielt i kioskavdelingen som er årsaken til at de nå gir seg Dette må ses i lys av at Narvesen legger ned flere fil ialer rundt om i landet for tiden.

Det viser seg imidlertid at lokalene i Koperv i k sentrum, som eies av Knut Kvam fra Kopervik, ikke kommer til å stå ledige lenge Allerede første juli begynner B Hanssen & Sønn bakeri ominn-

Baker • Konditor 7/ 83

redninger til det som skal bli det nye konditoriet i Kopervik

Bakermester Be r d Hanssen sier til Karmøybladet at det er en type konditor i som er helt un i k i landet som skal inn i Kopervik. Vanligvis blir varene til et konditori produsert i løpet av natten og morgenen, for så å bli solgt samme dag I dette utsalget som i følge Hanssen er enestående i landet , blir konditorvarene produsert mens kundene ser på , og kan i høyden bli en time gamle Det er altså rykende ferske varer det her er snakk om

Hanssen forteller videre at det egentlig var nokså tilfeldig at Kopervik blir det første tettstedet som får dette utsalget. På grunn av lokalitetenes gode beliggenhet og passende størrelse , pluss at det ville være i nteressant å prøve det i en by

av Koperviks størrelse Under utarbeidelsen av dette spesialutsalget har Hanssen hatt nær kontakt med en større svensk konditor leverandør - som erfarer stor suksess med denne utsalgsformen i Sverige

Dermed er det duket for konditori nummer to i Kopervik sentrum , ved siden av utsalget som drives av K & A Mydlands bakeri i Hovedgaten Og det blir større muligheter for koperviksfolk å sette seg ned med en kaffekopp og ferske konditorvarer , under en travel handlerunde på byen.

Red. anmerkning

'Berd Hanssens opplegg ligner mye på det bakereiutsalg som Gunnar Alsaker , Bruns Bakeri i Bergen har etablert for vel et år siden

''Børsen''

Lesernes marked

e Medlemmer i BKLF, BKS og Brødfakta annonserer gratis i denne faste spalte.

• Tydelig manuskript sendes BKLF , Hoffsbakken 1, Skøyen , Oslo 2 innen 25. i måned før utgivelse.

• Husk adresse, kontaktperson og telefon med retningsnummer.

Veldrevet Bakeri selges p.g.a. eiers høye alder.

Maskinelt utstyrt.

Nymoens Bakeri , 8430 Myre. Tlf. 088/33 439.

FORTINNING AV ELTEKAR

Samt sveisereparasjoner utføres.

MA-EK, FR.stad tlf. (032) 21 566 - (032) 27 935

Stort marked for avanserte

Roboter som limer. Roboter som "ser" ved hjelp av laser. Roboter "barnehavetanter" midt i maskinparken Roboter som sveiser samtidig som de styrer / mano vrerer en underrobot som holder arbe idsstykket. Og roboter som hiver 60 kg rundt med 90 · sekundet Dette i tillegg til roboter som sveiser de nydeligste sveiser på de vanskeligste steder Hos Esab i Laxå og Asea i Viisterås tviler man ikke et oyeblikk på robotenes fremtid som assistenter for menneskene der jobben er monoton. tung eller farlig Der regner man med at det europeiske marked for avanserte roboter vil oke med 30 % i året så langt man kan se mens verdensmarkedet oker 25 % Og Esab tar seg av det sveisetekniske mens Asea bygger og lærer opp robotene i intimt samarbeid mellom de to store

Esab har lenge vært sterke på sveiseutstyr og -maskiner. Asea har lenge vært sterke på roboter. Sammen skulle de to kunne danne et meget solid team på området automatisering av sveise- og liknende operasjoner og det gjor de. TU har besokt begge to. og har fått snakke med de aller fleste som har vært og er involvert i utvikling av dagens og morgendagens systemer. Her er noen inntrykk: Esab-konsernets sjef for den såkalte maskinvirksomheten som i seg selv omfatter fire forskjellige divisjoner er "utvandret" nordmann og heter Kjell Darhoff Han påpeker at det for hånds veisemaskiner og halvautomater finnes et stort antall produsenter men at de fleste er virksomme bare innenfor et begrenset markedsfelt. Bransjen er preget av stor o v erkapas itet og pressede priser Det e r forst og fremst de små produsentene med la v e kostnader som presser prisene. Esabs anlegg for produksjon av slikt utstyr er konsentrert til Laxå der Darhoff er sjef. Enheten er Europas storste og sannsynligvis også mest rasjonelle. noe v i fikk anledning til å se med egne oyne Esab har skaffet seg en fordelaktig konkurransesituasjon

Bjørn Bjørnstad arbeider nå på fabrikken A. H Anderson vecJ Åkrestrømmen , men skal altså staI·te som baker. Han skal få god hjelp i stratfasen av Trygve Akre som er utflyttet rendøl med bakeri i Odal. Det er hovedsakelig brød som skal bakes i Rendalen og det vil bli utkjørt til butikkene i bygda Ferske bakervarer er uvanlig saker i Rendalen og clette tiltaket vil bli hilst med glede En regner med at det 240 kvadratmeter store kjellerlokalet på Unset vil væI·e tatt i bruk som bakeri i juni.

RHM bakerier stenger 1300 arbeidsløse

Ranks Hovis Mc Dougall (RHM) hvis produkter inkluderer Mothers Pride og Hovis (Mors stolthet) meddelte igår at fire av deres bakerier må stenge , hvilket medfører at 1300 blir arbeidslose.

Dermed er 12 bakerier i UK nedlagt siden september 1981 med totalt 3000 arbeidsløse i bransjen.

Bland de många aktiviteter och inslag som kommer att utspela sig på Skansen under denna vecka (9 dagar') kan namnas : En brod- och bageriutstallning som visar den historiska utvecklingen brodets råvaror ett modernt bageri i arbete fram till det fardiga brodel. På Marknadsgatan presenterar bagarna sitt omfattande matbrodssortiment I stugor , gårdar och i hantverksbageriet bakas landskapsbrbd. Aven armens fiiltbageri finns på plats Och flera av Skansens kvarnar kommer at vara i bruk. Kerstin Bernhards fotoutstållning Brod (senast i Paris hosten -82) finns också på plats liksom utstallningen Brodinstitutet under 25 år etc etc.

Dessutom genomfors en tvarvetenskaplig debatt «Pej/ing Breid» , tisdaoen den 27 sept fm. Naringsforskare , odontologisk expertis , matexperter , historiker , skribenter , branschfolk m fl kommer att under tre intensiva timmar penetrera matbrodel och dess position och betydelse i kosten.

"Pejling Brod" avslutas med en jubileumslunch i brodels tecken. Jubileum står for Brodinstitutets 25-åriga verksamhet.

med dette , og med det faktum at hele Esab-apparatet er bygget opp for hoy sevisegrad med minimale kostnader. presierer Darhoff.

Fremtiden

På sporsmål om fremtidens behov for mekanisering og automatisering , lar Drahoff den avnsvarlige for dette spesialområde svare. Divisjonssjef Bertil Pekkari presiserer at Esab på dette sterkt voksende marked har investert kraftig i utvklingen av et teknisk og kostnadsmessig konkurransekfraftig produktprogram. og dels bygget seg opp på salgsressurser og utdannelse av tekniske selgere. Esab tilbyr nå komplette systemer slik at man i ethvert tilfelle kan tilpasse nesten skreddersy. et anlegg til kundens eksisterende lokaler og utstyr for å senke hans kostnader og heve sveisekvaliteten. På området robotstasjoner for sveising har Esab nå en markedsandel på ca 30 %, sier Pekkari. Og legger til at andelen skal oke'

Når blir det eget bakeri i Rendalen

Alle ting tyder nå på at Rendalen vil få en egen baker. Ordforer Steinar Berget har jobbet med denne saken ganske lenge og i et par års tid har han vært på utkikk etter noen som er villig til å slå seg ned i bygda for å starte bakeri. Nå viser det seg at Bjorn Bjornstad fra Unset i Rendalen har svennebrevet i dette yrket og han akter å starte opp med bakeri i kjelleren på Utheim grendehus. - Han skal få all den hjelp vi kan klare å gi ham , forteller Steinar Berget som er meget glad for at dette lykkes, og på toppen av alt kan det gi et ekstra puff ute i grendesamfunnet. For om det går som vi håper så vil det bli to faste arbeidsplasser pluss ekstrahjelp i bakeriet når det nærmer seg hoytider forteller ordforeren.

Nedleggelsen er en følge av voldsom priskrig mellom RHM og firmaets hovedkonkurrent Associated British Foods for å dele det reduserte brødmarkedet i UK.

Begge kompaniene har tilt,udt supermarked-kjedene spesielle rabatter , opptil 30 %. Med den kapasitet bakeriindustrien har er det en nodvendighet å sikre et stort salgsvolum av standard oppskåret og ferdigpakket loff , som dekker 3 /, av brod solgt i UK. Rabattene som tilbys supermarkedene betyr at et firma som Tesco kan selge brødet til 28 p (nkr 3 ,36 a kurs 12 ,-) ca. 10 p (n.kr. 1 20) under den prisen som bakerne foreslår

Disse storre bakeriene vil imidlertid kunne risikere en etterforskning i saken (en undersokelse ) av kontoret for hederlig markedsforing med h -ensyn til bakgrunnen for at så store rabatter kan ytes Det er hensynet til at dette rabattsystemet kan fore til et monopol som kan tvinge mindre og svakere kompanier til å måtte nedlegge sine bedrifter.

RHM-bakeriene som nedle~19es er i Hereford Manchester North London og Poole Endel utsalg nedlegges også.

RHM begrunnet nedlegge,lsen av bakeriene med at dette er et forsak på å nyskape kompaniet ved å konsentrere produksjonen til moderne lønnsomme bakerier

Man trenger ferre bakerier for å dekke kundebehovet.

Brodveckan på

Skansen

Skansen och Brodinstitutet genomfor den 24 sept - 2 okt 1983 ett omfattande arrangemang benamnt ,Brodveckan på Skansen".

Sy1tet med detta initiativ air att ge allmiinheten, skolungdom och givetvis massmedia och ovriga kostinitierade en allsidig , intressviickande och rentav spiinnande bild av vårt dagliga brod och dess betydelse for den svenska kosten och livsmedelsforsorjningen.

Brodveckan på Skansen invigs formell! av HKH Prins Bertil lørdagen den 24 sept.

Vi återkommer med en personlig inbjudan efter sommaren. Notera dock redan nu Brodveckan på Skansen och "Pejling Brod » tisdagen den 27 sept.

Halsningar Ulf Eklund.

Om lærlingetilskudd i prøvetiden

Prøvetiden for lærlinger er 6 mnd følge tidligere praksis har det ikke vært utbetalt noen form for lærlingetilskudd når lærlingen slutter før provetiden er ute Etter at spørsmålet om tilskudd også for denne perioden ble tatt opp av NAF. Vestenfjeldske distriktskontor har RFA vedtatt at i spesielle tilfelle kan det ')gså gis tilskudd etter ordinær månedsats for prøvetiden. Bedriften må da sende begrunnet saknad til RFA via Yrkesopplæringsnemnden i fylket om dette Hensikten er å gi en viss kompensasjon for de utgifter bedriften har hatt med lærlingen i prøvetiden.

Den tyrkiske halvmåne i bakeriene

Ja. det er faktisk det tyrkiske nasjonalsymbolet vi baker når vi baker horn Forhistorien sies å være folgende : En gang på 1600-tallet var Wien beleiret av tyrkerne. Vaktpostene på et avsnitt hadde sovnet, men noen nattarbeidende bakere la merke til at tyrkerne forberedte et overfall, fikk slått alarm og byen ble reddet. Til takk for sin ærefulle innsats fikk bakerne det privilegium å bake brod i form av den tyrkiske halvmånen.

Våre dagers horn er altså et symbol på vellykket nattarbeide.

Baker • Konditor 7 / 83

Kvalitet og økonomi kan kombineres

PURATOS/VEBA sikrer deg fornøyde kunder, økonomisk oppveiing og enkelt lagerhold.

Våre prøvebakerier i Brussel og Bergen anbefaler nedenforstående resepter basert på:

S-500 BLÅ, RUSTIC og GUL PLASTEX

For ytterligere informasjoner og ordres, kontakt oss direkte eller gjennom våre agenter.

INGREDIENSER

Vann 1000

Giær 100

Salt 30

Gul Plastex 40

S-500 blå 30

Rustic

Farin

Kardemomme

Rosiner / sukat

Hvetemel 1800

Sammalt hvete

Siktet ruamel

Sammalt rug

DEIGFØRING

Eltetid i min.

Langsom maskin 25

Spiraleiter 2-6

Deigtemp ° C 2528

Hviletid i min. 1030

A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen Tlf (05) 29 97 87

GLIMAKRA SPIRALELTER SP 80 -

Meget robust. - Gunstig pris.

Lettkjørte rusHrie gryter på gummihjul

2 hastigheter. - Automatisk grytefeste.