Fra den nye læreboken «Mer om Bestevenner og lørdagsvenner»
MATPAKKA
- bør avsynges når skolebarna besøker bakeriet.
Melodi: Vandringsvisa.
Den første skiva spiser jeg med største appetitt.
Den andre skiva henger fast i matpapiret mitt.
Den tredje ligger underst, og så flat som den er blitt, så flat som den er blitt.
c f /Il\ . ·;
Jeg lager en p~~cke som skal være god. Hvor mange skiver trenger jeg tro, en el ler to eller tre el ler fem?
Det er ganske lenge til jeg kommer hjem . Jeg skjærer en skive som er passe tykk, og prisen er ban3 no'n øre pr. stykk
Pålegg er ost, en sardin i tomat.
Brødet er vokse- og arbeidsmat.
Læreboken med tilhørende lærerveiledning og arbeidshefte er laget for Landsforeningen for kosthold og helse , av Anne Grete Taugbøl. Dette undervisningsmateriellet er utviklet og produsert med tilskudd fra handelsmøllene Det er beregnet for aldersgruppen 10 til 12 år ,
Landsmøtet i Fredrikstad gjorde godt arbeid
BKLF 's styre for perioden 1982 til 1984. Valgt på Landsmøte i Fredrikstad.
Frah øy re : Ba ke rmester Thor-Jarle Eri ks en Tyssebotnen 3 styremedlem
Ko ndit o rm ester Ott o Geheb , Kr i st ian sand , vi seformann
Styrets beretning for tiden 1/ 5-1980 til 1/ 5-1982 ble gjennomgått og diskutert Landsmøtet godkjente beretningen Regnskapene for 1980 og 1981 ble også lagt frem sammen med revisors innberetning og kontrollkomiteens rapport Begge årsregnskaper ble godkjent.
Årskontingent på kr 200 , - til BKLF ble bibeholdt for 1983 og 1984. Avgiften til Servicekontoret ble derimot hevet fra 1/1 , 1983 til 14 øre pr. kilo margarin , olje og gjær. For 1984 ble det vedtatt en indeksregulering basert på konsumprisindeksten Sannsynligvis vil avgiften for 1984 stige til 16 øre pr kilo fett , olje , margarin og gjær
Fagbladet Baker Konditor sendes gratis til alle medlemmer av Landsforeningen og Servicekontoret. For de som abonnerer på fagbladet vil abonnementsprisen stige fra kr 120 , - til kr. 140 ,fra 1/1 ,1983
Avgiften på mel til Brødfakta er på grunn av inflasjonen blitt sterkt redusert. Landsmøtet vedtok at denne avgift heves fra kr 0 ,50 til kr. 1,- pr 100 kilo mel. ·
De fremlagte budsjettforslag for 1983 og 1984 for Landsforening og Servicekontor ble vedtatt.
En av de store saker på Landsmøtet var lovkomiteens forslag til nye lover og vedtekter for Landsforeningen Lovene inneholdt også organisasjonskomiteens forslag til endring av Landsforeningens organisasjon Både lovendringer og organisasjonsendringer har vært utsendt i god tid til medlemmene og er blitt gjen-
Baker • Konditor 7/82
Bakermester Roy Tellefsen , Kragerø , forma n n Kond it o rmester Ørvar He lge s en , Trondheim , rep s k apets ordfører (deltar i styrem øtene)
Disponent Erik 0 Hauge , Forus , Industribakerigruppens representant og 1 styremedlem Di sponent Karl - Petter No rdby Oslo Konditori - og
nomdiskutert og vurdert i laug og områdesammenslutninger Landsmøtet sluttet seg derfor enstemmig til det nye lovforslag som var fremlagt.
Når det gjelder bakeribedrifter som bare er medlem i Baker - og Konditorbransjens Servicekontor har det dessverre vist seg å være vanskelig å ha full oversikt over denne medlemsmasse Landsmøtet bestemte derfor nå at det fra 1/ 1-1983 skal innføres en registreringsavgift på kr. 200 , - pr år Gjennom årene har det likeledes oppstått visse problemer mellom medlemsskap i Landsforeningen og medlemsskap bare i Servicekontoret. Landsmøte vedtok at det skulle settes ned en komite for å vurdere det organisasjonsmessige forhold mellom disse to organisasjoner Landsforeningens nåværende kontorlokaler er for trange . Nye kontorlokaler vil koste vesentlig mere enn de lokaler sekretariatet i dag disponerer Landsmøtet bestemte derfor at ved anskaffelse av nye kontorlokaler får styret anledning til å disponere inntil kr 200 000,- av særfondets midler Landsforeningens reiseregulativ har vært et stadig problem under tidligere Landsmøter Landsmøtet vedtok denne gang et nytt reiseregulativ som gjelder ved Landsmøter og representantskapsmøter Reiseregulativet bestemmer blant annet at reisegodtgjørelse betales etter regning Bilgodtgjørelse kan utbetales med kr. 1,- pr km Diettgodtgjørelse betales med kr 125 , - pr døgn , og ho-
finbakerigruppens representant , 2 styremedlem Bakermester Arvid Raahold t , Dokka , 4 styremedlem
Bakermester Asle Sk o glund , Sarpsborg , 5 sty r emedlem
Nyinnvalgt i Landsforeningens styre , alle de øvrige ble gjenvalgt
tellværelse betales med inntil kr 200 ,pr natt.
Landsmøtet bestemte likeledes at styret får fullmakt til å bestemme reiseregulativ for ombudsmenn som innkalles av BKLF til møte
Landsmøtet vedtok likeledes en endring av ovennevnte satser gjeldende for Landsmøtet i 1984
Valget av Landsforeningens styre for perioden 1982 til 1984 ga følgende styresammensetning :
Formann : Bakermester Roy Tellefsen , Kragerø (gjenvalg)
Personlig varamann : Bakermester Walter Bredo Larsen, Lyngdal.
Viseformann : Konditormester Otto Geheb , Kristiansand (gjenvalg).
Personlig varamann : Bakermester Kaare Albert jr , Kristiansand
1 styremedlem: Disponent Erik O Hauge, Forus , Industrigruppen (gjenvalg).
Personlig varamann : Disponent Bjørn Sig Bratsberg, Oslo.
2 styremedlem : Disponent Karl-Petter Nordby, Oslo , Konditorgruppen (gjenvalg)
Personlig varamann : Konditormester Chr Halvorsen , Sarpsborg
3. styremedlem : Bakermester ThorJarle Eriksen , Tyssebotnen (gjenvalg)
Personlig varamann : Bakermester Magnus Larsen, Molde.
forts. neste side
I Sannidal nær Kragerø ligger et av landets største og mest moderne bakerier , nemlig Nor-Cake. I forbindelse med et annet besøk i distriktet ble det også tid til en bedriftsgjennomgang av Baker Konditor's medarbeider
Bedriften startet opp høsten 1981, men hadde store startvansker Etter en periode med stans i produksjonen og permisjon av de ansatte, er nå bedriften refinansiert og produksjonen går for fullt.
Produksjonsanlegget ligger i et nytt industriområde et par kilometer fra E 18 ved krysset til Kragerø Bygningen ble oppført i 1981 og er på ca. 3000 kvadratmeter
Produksjonshallen domineres av heve og stekelinjen som totalt er ca 260 meter lang
Alt utstyr fra eltemaskiner til ovner er av det nyeste og mest moderne. Særlig må nevnes Reon-maskinen som er et heiautomatisert anlegg for fremstilling av spesiellt wienerbrød og butterdeigsprodukter
Det er i dag 14 mennesker i produksjonen, men man regner med åvære oppe i ca 25 personer i løpet av året uttaler disponent Poul Hoffmann
forts. fra side 1
4. styremedlem : Bakermester Arvid Raaholdt , Dokka (gjenvalg)
Personlig varamann : Konditormester Kari Næstad, Elverum
5. styremedlem : Bakermester Asle Skoglund, Sarpsborg (ny).
Personlig varamann : Per Fredriksen, Raade.
Under Landsmøtet ble BKLF ' s hederstegn tildelt Direktør Kåre D Nielsen , Norsk Arbeidsgiverforening, og Direktør Stig Plobeck , Sveriges Bakeriforbund
Landsforeningens formann bakermester Roy Tellefsen ble tildelt den danske bagerstands hederstegn i gull.
I alt 65 stemmeberettigede medlemmer var tilstede under Landsmøtet.
Mer fra landsmøtet i neste nummer
SVEIN FLESLAND D
Brødfakta på besøk hos Nor-Cake
• Produksjonshallen domineres av heve- og stekelinjen Totalt er produksjonslinjen 260 meter lang!
Produksjonen er i dag hovedsakelig halvstekte pizzabunner i diverse størrelser samt ferdigstekte tertebrikker Kapasiteten er stor , ca. 12 000 stk av tertebrikker pr time På disse er de lagt opp til en holdbarhetstid på ca 2 mndr ., og det anbefales forbrukerne å varme opp produktet noen minutter i ovn før det nytes
Det er mulighet for å dreie båndet over til en nitrogenfrys som holder 25 grader C og som fryser produktene i løpet av seks minutter
Med en så stor kapasitet er det klart biedriften ikke bare satser på det norske marked I dag eksporteres det til Danmark, og i nær fremtid ventes det at også eksporten til Tyskland vil starte opp Denne distribusjon og markedsarbeid går gjennom Dancake
Bedriftens store lagerkapasitet gjør at Nor-Cakes anlegg i Sannidal også er et samlelager for Nor-Cakes import av Dancakes produkter
T-H NÆSS D
AKTUELT TEMA
Børdfakta's sommerkampanje
For å lage litt blest om Brødfakta og slagordet «6-8 skiver hver dag » er det blitt produsert noen populære sommerartikler med denne teksten påtrykket.
Blå og hvite amerikanske luer av baseball type , badehåndklær og T-shirts
Dette er produkter som ikke bare egner seg for bakeriansatte, men like mye for alle til sommerbruk.
Sommeren er i full gang så ta kontakt med Brødfakta snarest og bestill det nødvendige antall.
National Bakers Buying Fair 1982 innbefattet London Bakers Exhibition
Allerede i januar i år hadde over ett hundre foretagender bestilt stands i utstillingen National Bakers Buying Fair 1982 som finner sted i dagene 19 -21 september i Barbican Centre i London
Det er tredje gang utstillingen finner sted og denne gang omfatter utstillingen også London Bakers ' Exhibition For 'før s t e gang benytter man seg av det nye Barbican Centre som ik ke bare byr på fem ganger så stor plass , men også utstyr for bakerier og leverandører til å vise sine produkter på en best mulig måte
Blant utstillerne vil det være et stort antall bakerier av alle størrelser og slag , utstyrt for enhver smak og forøvrig alt som hører en moderne baker- og konditormesse til.
Tradisjonen tro vil det også i år bli anledning til å stille ut spesielle ingredienser og kake-dekorasjoner Det hele er timet slik at man kan plassere ordre for levering før j ul.
Brød i boutiquen
Bakerne har gått inn for å søke frem til tapte verdier for på den måten åta vare på fagets tradisjoner De har forstått at det å produsere de mest forskjellige kvintaler hver dag av den samme type brød , betyr å fornedre sin «kunst », gi kundene ofte et foreldet produkt , og til og med gjøre mindre forretninger De forsøker derfor å gjøre slutt på dette og å satse mer på kvaliteten enn på kvantiteten , altså forandre på mest mulig måte produksjonen Utenom de forskjelligste regionale typer italiensk og utenlandsk brød , har de også begynt å lage kakeprodukter Dette inittiativ har hatt stor suksess både for bakeren , i at det å holde på med kakelagning (for hvilken hovedingrediensene er og blir mel) er meget høyere inntekt , og også
Baker • Konditor 7/82
for klienten som hos sin baker allt id kan finne forskjellige produkter s om allikevel er ry k ende ferske Ettersom produksj o nstypen er blitt forandret , har mange bakere tenkt på å forandre å lage fasaden på butikken deres på en litt mer intelligent måte På denne måte altså forsøke å lage ordentlige brød boutiqer Hvem kunne hjelpe dem i disse forandringen? I Barlassina i Brianza , finnes firma brødrene Vegetti , utstyrsekspertene for brødbutikker i over tre generasjoner og oppfinnere av merket li Fornaio som kan gi kundene alt d e tte sammen med utstyr Butikkene er utført elegant med treinn v entar både innvendig og utvendig , påpasselig i de minste detaljer det være seg fra hyllene til st ørrelsen på lokalene til lysdekorasjonene (Prisen på innventar kan variere fra 10 til 50 millioner lire i henhold til størrelsen på lokalene , med tekniske overensstemmelser , og måten sluttarbeidet blir presentert på.)
I Milano er butikkene til li Fornaio mer enn tyve , men fenomenet har bredt seg utover hele Italia Det finnes to i Roma (en i Eur kvarteret , en på ringveien Gianicolense ), en i Firenze (like ved S Croce), en i Venezia (ved S Luca) , i alt er det c a 250 fra hvilke mer enn 100 i centra med mindre 40 tusen innbyggere Brødrene Veggettis initiativ holder på med å bre seg også til utlandet : en butikk er allerede påbegynt i Geneve, andre kommer opp i London og Marseilles det er til og med kontakter med U S A. Vår oppgave stopper ikke opp ved innventaret av butikken har Carlo Veggetti forklart Dolce & Freddo - vi tilbyr bakerene en komplett assistanse for å k unne lette vedlikeholdet p å en produksjonsstandard kvalitetsmessig meget høy måte Vi byr visse typer med mel eller frø som vanskelig er å få tak i. V i lager også selv kaker for å la bakerene slippe å ha en for fordelt produksjon Vi har opprettet en skole og innbudt tilskuere også fra utlandet for å lære
dem å preparere mange slags brød typer Vi har ikke oppfunnet noe nytt , bare støvet frem gamle tradisjoner som ikke mer v ar i bruk
En av de but ikker som er blitt innredet av Veggetti er den til Gianfornaio i Corso di Porta Romana i Milano Giancarlo Gr ignani , med kunstnernavnet Gianfornaio og hans kone Milena , er begge barn av bakere og av konditorer Butikken er deres liv , de arbeider med iv er og glød , studerer bøker f r a 800 årene for å finne frem til o ppskrifter , doser , anvendelse og sed vaner I hyll e ne finnes det brød fra alle o mråder , fra M ilano til Palermo , til det toskanske sciocco brød, fra det sardiske brød til det fra Merano , til rundstykker med melk og helkornsbrød med nøtter Det f innes også det såkalte naturelle brød med sur smak som beholder inntak! alle komets vitaminer og saltmineraler «Hver type brød må ha en spesiell bearbeidelse , en spesiell deig og hevelse har Gianfornaio forklartDerfor m å nødvendigvis produksjonen være begrenset - Det som er det viktigste er brødets smakfullhet , ikke dets utførelse ». I kakesekt o ren finnes det kjeks av enhver type , delikate småkaker med jordbær , blåbær Små tradisjonelle pizzaer fra de forskjelligste områder (den ambr osianske flette , kaker med smørdeig , mai rosen , pizzaen fra Susa) Man går inn i butikken for å kjøpe et par rundstykker for derpå å komme ut med en mengde småkaker Dette er nemlig hemligheten på disse bakeres suksess GIUSEPPE TEDESCO
I Italia finne s det nesten 250 bak e re som helt og h o ldent har fornyet og forskjønnet sine butikker Fenomenet brer seg over hele verden Produks jo nsmessig er det en tilbakevending til de mer tradisjonelle arbeidsmåter
Baker·Konditor
NR 7 - JULI 1982 81 ÅRGANG
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Ansvarlig utgiver : Direktør Svein Flesland
Redaktør : Rolf Kristiansen
Redaksjon og Abonnementsavdel ing: Akersgt. 16, Oslo 1 Tlf (02) 20 22 49-20 23 25
Abonnement kr. 120,- pr. år fritt tilsendt.
Vanlig opplag 1825 ekspl
Annonseavdeling : Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen Øvre Slottsgt 12, Oslo 1 Tlf (02) 33 51 80
Annonsepri ser (pr. 1/ 1 1982)
1/1 side kr 2200,3/4 side kr. 1800,1/2 side kr 1160,2/3 side kr 17001/3 side kr 1020,1/4 side kr. 700 , - · 1/8 side kr 380 ,Herti l kommer satsomkostn i nger Repro etter regning
For- og baksi de-annonser, farver. bilag etc på forespørsel
Trykk: Soelberg Trykk A/S.
ISSN0005-4062
Skal lauget vårt overleve 80-årene?
Av Steinar Opstad, ass. dir. i Norges Håndverkerforbund
En vurdering av framtidsperspektiver og muligheter foretatt av Norges Håndverkerforbund
Historien er rik på eksempler der et håndverksfag enten er gått ut som fag eller sterkt redusert i sitt omfang , samtidig som de produkter eller tjenester faget har ydet fortsatt eksisterer i samfunnet
Det er nok å nevne eksemplene kammakere og paraplymakere når vi tenker på fag som helt er forsvunnet , mens skreddere og skomakere kan stå som typiske eksempler på fag der teknolo -
gien har redusert fagenes posisjon i betydelig grad
Vi står overfor lignende utfordringer i dag Da kvartsteknologien kom som en sterk utfordring t il urmakerfaget, sto de ved samme valg. Skal vi ta opp i oss den nye teknologien , eller skal vi awise den? Urmakerfaget valgte åta «kampen opp », det vil si de kastet seg inn i en dramatisk omskoleringsprosess som i dag - 12 år senere - ennå pågår , men det er riktig å si at mye tyder på at faget nå vil klare forandringene og finne en framtid i mot-
setning til kammakerne og paraplymakerne
Men de grafiske fag er nettopp nå midt i denne stormhvirvelen I stor grad har de klart å tilpasse seg den endr ing som er skjedd til i dag , men vil de klare den fullstendige overgang ti l en elektronisk teknologi? Vekk fra det mekaniske? Og vil de k lare samkjøringen med andre media ?
Det er spørsmål som vi vil kunne svare på midt i 1990-årene , og i mellomtiden er det opp til fagene selv å velge den ene eller den andre retning
Norges Håndverkerforbund ser det som en sentral oppgave å delta i denne debatten , og å forberede for den diskusjon som må komme i fagene. Vi vil i alle
Brødfakta på besøk hos Nor-Cake
• Tertebrik k er gjøres klare.
fall ikke rolig se på at fag forsvinner og lider samme skjebne som andre håndverksfag hittil har måttet lide. Vi ønsker å være rustet til å peke på mulighetene, om det er aldri så ubehagelig. Vi ønsker å kjempe for at fagene skal finne sitt nye innhold, tilpasse seg og bli livskraftige byggstener i et nytt samfunn. Det postindustrielle samfunn.
Norges Håndverkerforbund har et utvalg i arbeid som vurderer ny teknologi. Våre medarbeidere høster inn erfaringer fra alle verdenshjørner, vi følger med i litteratur og forskning Vi reiser på messer og konferanser Løpende publiserer vi notater og informasjoner om dette , og for at din bransje skal få en mer samlet framstilling tillater vi oss å hente hit noen generelle synspunkter på den teknologiske utvikling , før vi spesielt tar for oss de utviklingstrekk vi mener vil komme i dette faget.
For vestens næringsliv vil 1980-årene bli et vendepunkt. Det japanske departement for internasjonal handel og industri (MITI) har beskrevet dette tiår som «det teknologiske 10-år». Med mindre det skulle oppstå helt uforutsette politiske forancjringer eller militære konflikter , vil den pågående forandring i vestens teknologi, industrielle struktur og produksjonssystemer fortsette og i løpet av
Fra 1. juli 1982 falt bestemmelsene om maksimalpriser på våre fem hovedtyper av brød bort. Maksimalprisreglene har vært gjeldende fra 1975. Vi kari imidlertid si at bakerbransjens viktigste brødvarer har vært sammenhengende priskontrollert fra 1940 og frem til 1982, men med korte opphold i begynnelsen av 1970 årene
Bakerbransjens viktigste brødsorter har gjennom vel 40 år av myndighetene blitt holdt nede på et lavmål prismessig. Dette har" hatt stor innflytelse på bakerbransjens økonomi og det preger i dag bakernes vurdering med hensyn til å prissette sine egne varer
Bransjen er blitt tvunget inn i en situasjon hvor lave priser og beskjedenhet er blitt rådende En annen konsekvens
Baker • Konditor 7/82
dette 10-året føre til store økonomiske og sosiale konsekvenser. I Japan benevner man den revolusjon man nå står overfor som mer epokegjørende enn konsekvensene av den annen verdenskrig. Det er også viktig å forstå at den revolusjon vesten nå er inne i vil føre til store forandringer alle steder i verden, også i Norge.
Roboter som kan tenke Et 5. generasjons komputerprosjekt er allerede i gang og vil ha særlig stor betydning fordi roboter etter all sannsynlighet vil bli utstyrt med noe som kan minne om menneskelig intelligens. Sannsynligvis vil man bruke lys i stedet for elektrisitet for å styre robotene. Nye råstoffer vil sannsynligvis utgjøre den viktigste byggesteinen i den fremtidige industri. Høye energipriser har ført med seg store forandringer i lønnsomheten i utvinning, transport og raffinering av tradisjonelle råstoffer , noe som bl.a har gitt rom for nye og mer funksjons.dyktige og spesielt utformede råvarer.
Det er derfor ikke til å undres over at halvparten av de nye hjelpemidler man regner med vil danne grunnlaget for en ny generasjon teknologi i 90-årene er råmaterialer. De vil ikke bare være rimeligere og lettere å ta i bruk , men også væ-
re mer pålitelige og føre til at vi vil få fullstendig nye industrigrener.
Ny energi
Blant fornybare energikilder har biomasse hatt høy prioritet i 1980-årene og regjeringen støtter 1/4 av alle forskningskostnader gjennom et syvårs program for å utvikle et system der man kan ta brensel fra biomasse. Det første prosjektet bruker 76 ,6 millioner tonn avfall fra trær , strå og risproduksjon for å kunne bygge opp en kapasitet som dekker 20 % av behovet for bensin og dieselolje til alle kjøretøyer i Japan. Fra 1981 startet MITI også et prosjekt der man tar motorbrensel direkte fra eukalyptusolje. Dessuten utvinnes energi via metanol , ved å utnytte vokster i havet. På samme måte som man også kan trekke alkohol og visse gassformer ut av trær som ikke kan utnyttes på annen måte. Det viktigste er imidlertid at japansk industri er på spranget til å erobre slike nye teknologier, og fra å være den nasjon i verden som i sterkest grad er avhengig av tilført energi, er det mye som tyder på at Japan ved utgangen av dette århundre sannsynligvis vil være den ledende nasjon i verden når det gjelder å skaffe energi På samme måte som JaForts. neste side
Maksimalprisen er borte!
er at lederne ikke lenger er innstilt på å kalkulere og prissette sine varer på grunnlag av bedriftens reelle kostnader og behov Noen mener sogar at det vil være en fordel å fortsette med maksimalpriser. Dette er en meget uheldig situasjon for bakerbransjen.
En ting må være helt klart, bakerbransjen kan aldri bli en sterk bransje så lenge myndighetene skal bestemme prisen på våre produkter og derved bestemme de inntekter bedriftene skal ha. Lavlønns-situasjonen er også en av konsekvensene av myndighetenes prisfastsettelse i bakerbransjen
Det er ikke undertegnedes mening at bakeribedriftene nå ska l eksplodere i sin prossetting av bakervarene , og sette prisene skyhøyt opp. Vi skal fortsatt konkurrere med en sterkt økende brødimport og vi skal også fortsette konkurransen med hjemmebaksten
Det må imidlertid være grunn til å understreke den store betydning det vil kunne ha at bakeribedriftene nå er fri til selv å fastsette sine priser i samsvar med de kostnader bedriften til en hver tid har. Det må bli en ufravikelig regel at en hver bedrift nøye følger med i sin kostnadsutvikling og på grunnlag av det fastsetter sine priser Jeg tror også det må hevdes at den beskjedenhet som bakerne til en hver tid viser i spørsmålet om å sette «stor» pris på sine egne varer, den bør endres. Kvalitetsvarer skal prises «riktig» og jeg tror ikke at forbrukerne vil svikte av den grunn. Kvalitet og pris hører sammen, og vi vil alltid finne forbrukere som vet å verdsette det. Det kan ta noe tid å endre forbrukerries holdning på dette punkt, men den må endres og det er bare bakerbransjen som kan greie det.
SVEIN FLESLAND D
pan i dag er den ledende stålprodusent uten å ha et eneste av de naturlig råstoffer I 1975 ga det japanske industridepartement høy prioritet til utforskningen av mikrobiologi. I dag er fem andre regjeringsorganer involvert. Mikrobiologi er den næringsgren som bruker andre former for energi i produksjonen av mat , medisiner , kjemikalier og råstoffer til industrien.
I 1979 var syv av elleve nye antibiotika introdusert på verdensmarkedet , produsert ved japanske laboratorier I 1980 var japansk industri kommet på annenplass etter USA, når det gjelder presentasjon av nye medisiner Omkring 12 000 forskere ved japanske mikrobiologiske laboratorier er nå opptatt av å finne nye medisiner 70% av disse er på lønningslistene i meget fremtredende japanske bedrifter
Nye produkter - nye fag I august i fjor fikk Kyowa Hakko og Toray Industries patent på produksjon av en betatype interferroner som bruker «rekombinert DNA-teknologi» «DNA-teknologi» vil si at man endrer arvestoffenes sammensetning i cellene slik at man kan dirigere cellene til å «utføre» en rekke forskjellige oppgaver: spise avfallsstoffer, utvikle stivelse , skape vaksiner , bygge opp nye molekylforbindelser , etc En annen japansk fabrikk er pioner i produksjonen av aminosyrer og har i dag ca 70 % av verdensmarkedet. I de siste 15 år har Mitsubishi kjemiske industrier tatt patent på mer enn 60 forskjellige produksjonsformer basert på bioteknologi og 15 med tilknytning til geneforandringer.
Japanske jordbruksspesialister tror man er foran et gjennombrudd i genetisk forskning når det gjelder å skape nye korntyper som vil vokse uten tilførsel av gjødningsstoffer. Et forskerteam ved National Institute of Genetics i Mishima splitter og bygger opp igjen genene i en bestemt type bakterier som finnes i røttene på risplantene slik at man ved dette kan utvikle et kornslag som gjøder seg selv ved å ta nitrogen direkte fra atmosfæren og gjøre det om til aminosyrer som er så viktig for en god utvikling av kornet. Hensikten med dette er å skape en genetisk mutasjon i risplanten som gjør det mulig å dyrke risplantene og senere også andre kornslag, nær sagt hvor som helst.
Artikkelen fortsetter i neste nr med tite/en :
ROBOTENE KOMMER.
Osteguf 135 stk.
1000 g vand
100 g gær
800 g proteinmix
800 g flutemix
2700 g dej
2000 g rørt flødeost
1 stk. Osteguf med fyld koster i råvarer
73 øre inci. moms
Flødeosten skal røres op med 10% væske. Er osten med smag anvendes kun vand. Hvis man selv ti lsætter smag til en neutral ost , skal man tage højde for det i vandtilsætningen
Dejen køres ko ld og æltes varm (27 ° ).
Ingen liggetid
Dejvægt 600 g pr. pres
Efter opslåning rulles bollen i hvededrys og trykkes flad med en plade.
Rasketid 60 min
Sagetid 10-12 min. ved rundstykketemperatur Dampes Ca 15 g rørt flødeost sprøjtes ind i bollen med en lille glat tyl , når den er afkølet.
Osteguf : Sprød let bolle med hvedeskaller. Bollen er fyldt med en f lødeost , evt med smag. Anvendelse : Frokost, mellemmåltid, natmad eller når man er lækkersulten.
Opbevaring :
Dybfrost. Osteguf skal tøes op ved stuetemperatur i ca 60 min. , hvorefter man stiller den i ovnen ca 4 min ., for at bollen bliver sp r ød
Ingredienser :
Flødeost, hvedemel , vand, fedt, gær , druesukker , sukker , salt, hvedeskaller, emulgator E 322, E 492 , E 300 ascorbinsyre
Næringsdeklaration i 100 g brød : kulhydrar : fedt: prolein:
KJ :
Asnit :
Brød og kagekendskab
Streamers: 24g 20g Sg 1240
Vi har udarbejdet farvestrålende streamers som bl i kfang til vinduer og andre iøjnefaldende steder.
Der er plads til den aktuelle salgspris. Tag konsulenten med på råd.
Forbrugerinformationer : forefindes til at lægge frem på diskeneller til at komme i posen.
Yderligere oplysninger fås hos kon ~ sulenterne eller ved henvendelse til VALSEMØLLEN A/S
Telefon (05) 12 88 44 og
SLAGELSE DAMPMØLLE A/S
Telefon (03) 52 01 20
l;JLJ
J. LoF·r~IElt1 At:
LAGMANSHOLMSVERKEN
Alingsås/Sverige (etasjeovner konditorovner butikkovner)
MASCHINENFABRIK Stuttgart/Tyskland (eltemaskiner
gryteløftere )
SEEWER AG
Maschinenfabrlk Burgdorf / Sveits o.~ (kjevlemaskiner arbeidsbord)
1e;m1u
DIPL.ING. HELMUT KllNIG Masch i nenfabrik Graz / Osterrike (kont bollemaskiner )
DIERKS & SllHNE
Maschinenfabrlk Osnabruck / Tyskland (eltemaskiner gryteløftere)
BENIER 8. V. Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland /brødoppslagsaggregater)
DIETRICH REIM ELT KG Maschinen u. Anlagenbau Rodermark / Tyskland (siloanlegg)
SCHWEITZER LADENBAU
Ges m b H & Co KG Weis/Osterrlke (butikkinnredninger)
Vi ønsker alle våre forbindelser en riktig godsommer
FRYSJAVEIEN 23 - OSLO 8 - NORWAY
TEL. (02) 23 78 80
En utstilling blir til
ved Hans Helge Raae Olsen, Møllesentralen A/S
Den ferdige kake med Ernæ r ingsmeldingen omkranset av kornaks , de nordiske flagg , seierspallen med Sverige, Norge og Danmark. Holmenkollbakken med kapellet i forgrunnen Tekst e n på siden er skre-
Norges bidrag til de nordiske utstillinger av baker - og konditorhåndverk ved NORDBAG ' 82 i Herning.
I likhet med NORDBAG '79 var det også i år invitert til å utstille baker- og konditorhåndverk fra de forskjellige
v et med brunfarget sprøyteglasur på tørkede marsipanskilt som er limt på med sukkerlake. Marsipanbordene på kantene er modellert på forhånd og lagt på etter modelleringen
nordiske land. Baker- og Konditormestrenes Landsforening skulle også ha sin utstilling , og undertegnede ble anmodet om å lage denne. En slik anmodning er meget hyggelig og utfordrende , men også forpliktende. Min arbeidsgiver, Møllesentralen 1/S , så positivt på å utføre et oppdrag av denne karakter for bransjen. Det var med andre ord bare å sette i gang.
Oppdraget var greit: en glassmonter med målene 100 x 45 x 70 cm skulle fylles med baker- og/eller konditorvarer av noe slag. Oppgaven synes enkel, men ved nærmere ettertanke var oppdraget ikke så greit likevel. På den ene side var det altså mulighet til å fylle monteren med nær sagt hva som helst , på den annen side hadde problemstillingen vært noe enklere hvis den hadde vært mer konkret ; f.eks. å lage en kransekake , en valnøttkake eller lignende.
Baker- og konditorhåndverket gir så mange muligheter til å lage noe artig , og skal man først lage en utstilling av denne type , hvor man har frie hender , kan valgets kvaler bli store. Man bør ha god tid , tenke en del , tegne litt og diskutere frem og tilbake med oppdragsgiver for å komme frem til en ønsket løsning. Den største begrensning, hvis man velger å lage noe utradisjonelt , er materialvalget.
li,g , dvs noe om både Norge, bransjen og håndverket
Etter at undertegnede hadde lagt frem 5-6 forskjellige forslag på skisseplan for BKLF ble løsningen følgende: For å vise noe kjent fra Oslo og Norge , ble Holmenkollbakken valgt som et element i utstillingen Som noe unikt om bransjen og det Brød Fakta bl.a. steller med, ble Ernæringsmeldingen valgt som et annet element. Man skulle da forsøke å integrere disse elementer på beste måte i en håndverksmessig utført utstilling laget som en stor marsipankake.
En ordentlig kake kunne det selvsagt ik:ke bli , da denne skulle transporteres til Danmark og tilbake igjen. «Kaken» ble laget av isopor lagt på en treplate og k l edt med marsipan.
Å lage en kake (sokkel) av isopor skulle jo være ganske greit, men det var vanskeligere å bygge seg ned i isopor enn å bygge opp sokkelen i kake. Både målebånd, sag , kniv og sparkelmasse måtte til for å få de riktige proporsjoner.
Utstillingsarbeider har gjennom alle tider vært en sentral oppgave for konditorer, det er her de virkelig kan få svinge seg som håndverker og kunstner En kunstner er håndverker og håndverkeren er kunstner.
Det er dessverre - av grunner som d,e fleste er godt kjent med - altfor sjeld,en at søte utstillinger blir laget nå til dags.
Sukker, marsipan og sjokolade er fantastiske materialer å arbeide med, og vi som representerer et så gammelt og edelt håndverk har solide tradisjoner å holde i hevd.
Det høye konsum pr capita i Norge ble vist på denne måte: For at «Norgeskartet» skal kunne stå oppreist er marsipanen iblandet tragant (kj ø pes på atpotek) og tørket for det ble reist opp (bilder nr. 4)
Det ble nokså tidlig i panleggingen av utstillingen klart at man måtte benytte anledningen til å kommunisere mest mu-
Selv om det synes å være forbundet med dårlig forretning å holde liv i gamle kunster, er det allikevel av største betydning for håndverket at dette blir gjort.
Følgende bilder viser i detalj noe mer om resultatet:
BKLF ' s logo måtte selvsagt være med og er den del av kaken som var mest arbeidskrevende. Hver enkelt liten del er modellert for hånd med tragant marsipan, fargelagt/gullbelagt og til slutt limt sammen med tykk sukkerlake. Det gikk med 6 timer til å lage denne.
denne marsipanen er blandet med tragant.
En annen liten teknisk detalj: For å kunne lage tribunen rundt unnarennet, måtte under laget være mykt. Det er derfor lagt et ekstra lag med tykk mar-
sipan under det egentlige marsipanovertrekket for at tribunen kunne lages med den modellerpinn som er vist på bildet.
Bred Fakta ' s lo go var også med, noe enklere å lage - alt utfort i br u n tragant-marsipan på hvit bunn. Tekst i brun spro y t e gla s ur.
se også bilder side 10.
Meny
i anledning Baker- og Konditor mesternes Landsforenings
Landsmøte på Hotel City den 6. juni 1982.
INNBAKT LAKSEMOUSSE Se. Estragon
Helstekt Oksekam «Garni»
JORDBÆRPARFAIT Se. Melba , bisquit
Viner: Køningsmosel
Le Gardina/ Fiin Gammel
Weisslaek
Rotlaek
Farris
Konditor 7/82
Grantrærne ble laget i tre deler og limt sammen med brun sprøyteglasur Også
Alt ble laget i Norge og delvis montert i Danmark. Transporten av slike ting kan være vanskelig , og dette bilde viser en liten detalj hvor transportproblemet er løst Grantrærne er satt i en liten eske fylt med farin hvor trærne står støtt og godt.
Selve Holmenkollbakken: Ovarennet er innvendig støttet opp med isopor, reporter-kabinene og kapellet er laget i brun marsipan
kosthold og til distriktspolitikk, selvforsyningsgrad og global ressursfordeling.
Statens ernæringsråd er det faglige organet som skal være rådgivende for statsadministrasjonen i saker som angår ernæring og matforsyning. Rådet ble opprettet i 1946, og det ble siste gang omorganisert i ernæringspolitikken på grunnlag av Ernæringsmeldingen ble satt ut i livet. Samtidig ble Det interdepartementale samordningsutvalg for ernæring (ISE) opprettet. ISE har medlemmer fra ni departementer som blir bmørt av ernæringspolitikken, og skal bl.a samordne departementenes virksomhet på dette området.
Statens ernæringsråds arbeid
Ernæringsrådets mandat heter det at diet skal gi faglige råd og vurderinger til b l. a. næringslivets organisasjoner og n:æringsmiddelbedrifter Rådet skal også drive aktiv kostholdsopplysning og medvirke til at den opplysningsvirksomh1sten som drives av andre, er faglig forsvarlig, nøktern og i samsvar med ernæri1ngsforskningens resultater og erfaringer. Faglige råd og vurderinger bør O!gså gis vedrørende næringslivets formidling av informasjon som angår kosthold og ernæring , heter det videre.
Viktig oppgave å øke kornfor bruket
Av Anne Ditlefsen, Statens ernæringsråd
(Artikkelen har tidligere stått i årsberetningfor Bjølsen Valsemølle A / S )
En viktig oppgave i den norske ernæringspolitikken er å øke forbruket av korn og kornprodukter. Vi har hatt en gledelig utvikling med en jevn stigning i kornforbruket fra ca. 70 kg pr. person i 1969 til over 80 kg i 1980. I Ernæringsmeldingen, St.meld. nr. 32 (1975-76) «Om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk», er prognosene for forbruk av korn i 1990 anslått til 90 kg pr person Denne prognosen ble utarbeidet i 1974
på grunnlag av en samlet vurdering av flere forhold, og kan sees på som et realistisk mål for forbruket i 1990 Hvis utviklingen fortsetter i samme spor som nå, bør vi ha sjanser til å nå dette målet når det gjelder korn. Samtidig er målsettingen å øke forbruket av poteter, fisk , grønnsaker, frukt og bær, mens forbruket av sukker og fett bør reduseres. Grunnlaget for disse målsettingene er både hensynet til et helsemessig godt
Statens ernæringsråd har for tiden 17 medlemmer som enten har fagkunnskap innen ernærings-, kostholds-, næringsmiddel- eller forbruksforskning, næringsmiddelhygiene og kostholdsopplysning, eller er fagfolk med tilknytning til d ietetikk, jordbruk, fiskeri , næringsmiddelindustri m.v Rådet møtes vanligvis to ganger i året. Det daglige arbeidet drives av sekretariatet i nært samarbeid med Rådets leder, for tiden professor dr.med Kaare R. Norum. Rådet har dessuten i samråd med Sosialdepartementet nedsatt fire underutvalg med s,ekretariatet utfører utvalgene en viktig del av Ernæringsrådets praktiske oppgaver. Det er opprettet utvalg for områdene ernæring , opplysning og undervisning, matforsyning og cerealier Direktør Even Haugland i Statens Kornforretni ng er leder i Utvalget for cerealier. Som el<sempel på hva utvalgene arbeider med , kan det nevnes at Utvalget for cemalier i 1980 tok initiativ til at det ble gjennomført en undersøkelse om forbrukernes holdninger til brød og brødkvalitet. Resultatet av undersøkelsen forelå våren 1981. Videre tok Utvalget initiiativ til et informasjonsopplegg om det n1fe sammalte melet som ble gjennomført i samarbeid med Utvalget for OIPplysning og undervisning og Statens informasjonstjeneste høsten 1981 . Baker • Konditor 7 /82
Samarbeid nødvendig
Som nevnt innledningsvis, kan de målsettinger og hensyn som ernærings- og matforsyningspolitikken skal samordne , oppsummeres i følgende punkter:
1. Det bør stimuleres til et helsemessig godt kosthold.
2 Ernærings- og matforsyningspolitikken bør legges opp i samsvar med anbefalingene fra Verdens Matvarekonferanse.
3. Av forsyningsmessige grunner bør det tas sikte på en økning i produksjon og forbruk av norske matvarer og bedring i selvforsyningsgraden med matvarer.
4. Av distriktspolitiske grunner bør det legges størst vekt på å utnytte matressursene i de næringssvake strøk.
Dette er store og viktige målsettinger som vil kreve bred kontinuerlig innsats framover. Det er en forutsetning at staten samarbeider med bl.a. landbruk , fiskeri og industri i dette arbeidet.
Når det gjelder Statens ernæringsråds samarbeid med industrien, står korn- og melprodusentene og bakeribransjen i en særstilling.
Dette er den eneste matvaregruppen
Baker • Konditor 7/82
som har et eget utvalg i tilknytning til Ernæringsrådet.
I dette utvalget sitter representanter for Statens Kornforretning, møllene, bakeribransjen og forskningen. Flere av medlemmene i utvalget er også medlemmer av selve Rådet. Dette sikrer en særlig god kontakt med nettopp denne bransjen. Arbeidet med informasjonsopplegget om det nye sammalte melet viser hvordan det er mulig å utnytte denne kontakten til å utvikle et nærmere samarbeid mellom fagfolk tilknyttet ulike utvalg. Dette har gitt nyttige erfaringer som det er viktig å bygge videre på.
Norsk ernæringspolitikk
Begrepet «et forsvarlig og hensiktsmessig kosthold» uttrykker målsettingen for ernæringspolitikken i et nøtteskall. Det sier hvordan det helsemessige perspektivet må sees i sammenheng med de praktiske forutsetningene for å gi den norske befolkningen en tilfredsstillende matforsyning - både i dag og i framtida under skiftende nasjonale og internasjonale forhold Konkretisert - mye konrprodukter vil bidra til et helsemessig forsvarlig kosthold, samtidig som det f.eks. ut fra ressurshensyn er hensikts-
messig å spise kornet direkte framfor å bruke det til f eks. kjøttproduksjon. Det er også viktig å bedre utnyttelsen av den norske produksjonskapasiteten slik at befolkningen er sikret nok kornprodukter også ved svikt i importtilgangen. De prognosene over forbruk av matvarer i 1990 som ble angitt i Ernæringsmeldingen , er utarbeidet på grunnlag av en samlet vurdering av de forskjellige faktorene en bør ta hensyn til. Forbruket av korn inkludert ris er her angitt til 90 kg pr person årlig, og på grunn av de helsemessige fordelene er det ønskelig at en størst mulig del av melet skal være sammalt. I praksis vil en økning fra 80 til 90 kg pr. person årlig bety at hver person i gjennomsnitt må spise 1 skive brød mer hver dag. Og det må selvfølgelig skje på bekostning av andre matvarer , fortrinnsvis de som inneholder mye fett og sukker. Det er ikke ønskelig å redusere potetforbruket til fordel for brød.
Opplysning og andre virkemidler
Ei brødskive mer om dagen - det høres ikke uoverkommelig ut. Likevel er det ingen enkel oppgave I det opplysningsarbeidet Ernæringsrådet driver, har det alltid stått sentralt å anbefale økt bruk av brød og kornvarer
Det gjør det også i Ernæringskampanjen 1982 Kunnskaper om kostholdet og de helsemessige fordelene det vil kunne ha å forandre kostholdet i den retning Ernæringsrådet anbefaler, er en viktig forutsetning for å kunne oppnå forandringer Men det tar lang tid å endre holdninger og vaner, og opplysningsarbeid alene er ikke nok. Priser , tilgjengelighet og kvalitet er andre viktige faktorer som påvirker folks valg av matvarer.
Den siste forbedringen av det sammalte melet var et viktig teknisk tiltak for å øke forbruket av sammalt mel. Men uten et nært samarbeid med bakerne og opplysningsarbeid direkte rettet mot denne gruppen, har en slik teknisk forbedring liten betydning for forbrukerne Her står Statens Kornforretning og møllene sentralt. Ved at bakerne øker andelen av sammalt mel i sine produkter, vil utvalget av grovere brødvarer bedres, og det vil igjen ha betydning for kundenes valg. Undersøkelsen om forbrukernes holdning til brødkvalitet viste klart at de fleste foretrakk grovt brød. Hvis utvalget av grove brød (som bør inneholde minst 50% sammalt mel) blir større og de vanligste brødtypene som f.eks. kneipp , blir grovere, er det derfor grunn til å tro at det vil kunne bidra til å øke brødforbruket.
FRØSNAPPER:
Sprødt hvedebrød med ost indeni , kraftig smag fra sesamfrø og blå birkes. Relativt højt fiberindhold som stammer fra frøene.
Anvendelse :
Natmad, frokost og mellemmåltider , spises sammen med ost eller koldt smør, kan også spises som de er
Oppbevaring:
Velegnet til frysning , optøes ved at vende dem på brødrister eller i en forvarmet ovn.
Ingredienser :
Hvedemel, vand , margarine , flødeost , sesamfrø, blå birkes, gær , salt, emulgator E 322, E 492, ascorbinsyre E 300. Næringsdeklaration i 100 g brød: kulhydrad fedt protein
KJ
Afsnit:
Brød - kagekendskab
Streamers:
Farvestrålende streamers til ophængning på iøjnefaldende sted - med plads til den aktuelle salgspris. Tag eventuelt konsulenten med på råd.
Kvalitets-
bevisste bakere bruker
Forbrugervejledning:
Små letlæselige kunde - informationer med fuld besked om indhold, opbevaringstips og næringsdeklaration Lægges frem på disken eller kommes i posen.
Yderligere oplysninger : Fås ved konsulenten eller ved henvendelse til:
VALSEMØLLEN A / S
Telefon (05) 12 88 44 og
SLAGELSE DAMPMØLLE A/S
Telefon (03) 52 01 20
Frøsnapper 80 stk.
1000 g vand
100 g gær
1900 g flutemix
2:00 g margarine
3200 g dej
200 g flødeost
160 g sesamfrø
160 g blå birkes
3720 g total
1 Frøsnapper a 47 g koster i råvarer 36 øre pr. stk. incl. moms
Flødeosten røres op med 10% vand. Når dejen har slappet af i ca. 5 min., rulles den ud på 30 x 160 cm.
Dejen påsmøres flødeost på den ene halvdel, den anden halvdel lægges over, o~J dejen stryges. På den ene side drysses med_ sesamfrø, og når dejen er ve,ndt, stryges og drysses den anden side med blå birkes. Dejen skæres i strimler og drejes som vist på tegningen.
Rasketid 30 min.
Sages i ca 12 min ved rundstykketemperatur med damp
FAGME:SSIG
reparasjon og service for ovner og ma:skiner - alle typer og fabrikater
AUSIIALSKE
e La oss montere steam-system i Deres nåværende ovn. Forlhåndspris
eFortinning utføres på bl.a. gryter og kjeler. Alltid stort utvalg i brukt utstyr.
eGodt utbygget service-verksted ved E 18 Tomter (mellom Ski og Askim).
30 årsjubileum i Møre og Romsdal
Landsforeningens formann formannen i Møre og Larsen. Molde en jubileumsgave. Det var en for-
Generasjonsskifte:
Utnytt forsikringen.
Av produktsjef i Storebrand-Idun. Jan Sørlie
Her følger en orientering om livsforsikring i generasjonsskiftesammenheng.
Vi vil gjerne presisere at livsforsikring kan være en av mange veier å gå, men at disse sammen kan lede til et fornuftig generasjonsskifte. Det er viktig å ha god tid når man skal planlegge et generasjonsskifte og velge forsikringsløsning.
Til stadighet opplever man at forsikring som middel bringes for sent inn i bildet til å ha noen effekt.
Pensjonering
Pensjonering kan foretas på forskjellige måter:
1. Over dritten, med den usikkerhet og belastning dette medfører (konf. Tandberg Radiofabrikk).
2. Kollektiv pensjonsforsikring Kollektiv pensjon blir stadig mer vanlig, og har bl.a. med den fordel at premien er spesielt lav i forhold til individuelle ordninger (konf. eksempel 1 og 2).
Konsekvensen av å innføre kollektiv pensjon er at alle etterhvert skal medtas etter visse regler.
Forsikringen er noe nærmere beskrevet i eksempel 3.
Baker • Konditor 7 /82
3. Pensjonskasse i firmaet
Pensjonskasse er en kollektiv pensjon som firmaet håndterer strengt adskilt fra bedriftens øvrige midler. Det er relativt få bedrifter som benytter egen pensjonskasse.
4. Egen pensjonsforsikring med garanti (individuell)
Forsikringens virkemåte vil bli opplyst ved henvendelse til forsikringsselskapet. Det finnes varianter til egen pensjonsforsikring med garanti. Disse brukes sjelden og er mindre egnet når det er ektefelle inne i bilde
Dersom det på et tidligere tidpunkt er vedtatt og protokollert i firmaet at senior/hustru (ved 67 år eller senere) skal ha pensjon over driften, kan slik pensjon avløses med en engangspremie (eventuelt tas over et par år) Firmaet får fullt skattefradrag for engangspremien og senior beskattes etterhvert som pensjonen utbetales. Forholdet bør for ordens skyld klareres av ligningskontoret. Selskapet yter gjerne bistand.
Sikring ved seniors dødenebarn
I et slikt tilfelle vil man, foruten enkepensjon , kunne trenge midler til å betale arveavgift samt fylle inntjeningstomrommet etter en viktig medarbeider. Vi forutsetter at firmaet ikke skal arves ved lengstlevende ektefelles død, med den
ekstra økonomiske belastning dette som regel medfører.
Forsikringsteknisk kan sønn/ datter tegne forsikring på farens liv - og som utbetales til sønnen/datteren ved farens død. Premien er avhengig av farens alder ved tegningstidspunktet.
I dette tilfellet er det ingen skattelette for sønnen/datteren som betaler premien. Pengene blir skattefritt utbetalt til sønnen/datteren. Sønnen/datteren betaler ingen arveavgift av pengene.
Alternativt kan faren tegne forsikringen på sitt liv og ugjenkallelig begunstige sønnen/datteren. Da vil faren få skattefradrag av premien - dersom det er rom for det - inn under det «sosiale fradrag» på kr 8.000 , - i klasse li i 1982. Pengene utbetales skattefritt til sønnen/ datteren , men det må betales arveavgift av pengene. Forsikringene bør kunne være rene risikoforsikringer uten oppsparing
Sønn/datter arver m/søsken
Samme forsikringstekniske løsninger kan benyttes som skissert ovenfor. Sønnen/datteren må nå i tillegg ha midler for å løse ut sine søsken - noe som en må ta hensyn til ved fastsettelse av forsikringssummens størrelse.
Sønn/datter arver alenesikring ved avtalt alder/død I et slikt tilfelle bør en viss kapital komme til utbetaling til arveavgift og eventuelt førtidspensjon Når utbetalingen skal komme , er avhengig av de individuelle ønsker faren har m.h.t. tidspunkt for å overlate bedriften til neste generasjon når han ønsker å pensjonere seg osv. En av de bedre løsninger er at sønnen/datteren etablerer en oppsparende forsikring på farens liv, og som skal komme til utbetaling ved død eller avtalt alder. Sønnen/datteren betaler eventuelt premien og får i dette tilfelle ingen skattelette for de innbetalte premier. Pengene vil bli skattefritt utbetalt til sønnen/datteren ved farens fylte for eksempel 65 år. Arveavgift på forsikringssummen unngåes. Når det gjelder førtidspensjon tidligere enn 67 år , er mulighetene for skattelette begrenset til de «sosiale fradrag». Endel bedrifter velger imidlertid å se bort fra fradragsmulighetene og betaler en livsforsikring av beskattede midler. Ved for eksempel 65 år utbetales en forsikringssum skattefritt til senior og anvendes som førtidspensjon frem til 67 år
Sønn/datter arver med søsken Samme forsikringstekniske løsninger som i punktet over kan benyttes, men ved forsikringssummens fastsettelse bør det tas hensyn til de verdier som skal deles.
Priseksempel neste side.
Romsdal sammenslutningen bakermester Magnus manns klubbe og den kom vel med
Priseksempel nr. 1
Kollektiv pensjon i forhold til tilsvarende ytelser i individuell pensjonsfors ikring
Individuell pensjonsforsikring
Alderspensjon
Uførepensjon
Enkepens j on
Barnepensjon 1
Barnepensjon 2
Premie for individue ll pensjon p luss ca. 17% Fo l ketrygdavgift
Mann -41 år
Hust r u - 38 år
Barn - 8 år og 10 år
Pensjonsalder 67 år.
Forsikringssum 15 413 ,15.413,8.477 ,6.250 ,3.125 , -
Enkepensjon fastsettes til 55% av alderspensjonen
B;;rrnepensjon settes for 1 barn til 50% av alderspensjonen. For øvrige barn 25% til hver. Barnepensjonen løper til barnets fylte 21 . år.
Pe,nsjonsordningens omfang
Hvem må være med?
4 208 ,1 074,2.016 ,213,81 ,7 .592,1 291 , -
Bedriftens kostnad ved individuell pensjon 8.883,-
Tilsvarende ydelser i kollektiv pensjonsforsikring : Premie - 17% rabatt
Bedriftens kostnad ved ko ll ektiv pensjon 5.862,997,4.865 , -
Dvs. kollektiv premie utgjør ca 55 % av prisen for individuell forsikring.
Priseksempel nr. 2
Kollektiv pensjon i forhold til tilsvarende ydelser i individuell pensjonsfors i kring
Individuell pensjonsforsikring
Alderspensjon
Uførepensjon
Enkepensjon
Barnepensjon 2
Barnepensjon 2
Premie for individuell pens j on pluss ca. 17% Folketrygdavgift
Mann-29år
Hustru - 27 år
Barn - 4 år og 5 år
Pensjonsalder 67 år
Forsikringssum 20 000 ,20.300 ,11.165 ,8 350 ,4.175 , -
Premie
2.984 ,983,1.641 ,200,92,6.192,1 053 , -
Bedriftens kostnad ved individuell pensjon 7.245 , -
Tilsvarende ydelser i kollektiv pensjon:
Premie - 17% rabatt
Bedriftens kostnad
4.665,793,3 872,-
D v.s. kollektiv premie utgjør ca. 53 % av prisen for individuell forsikring
NB!
Med økende alder og mindre aldersforskjell mellom mann og hustru vil prisdifferansen kunne bli vesentlig mindre. Det er derfor vanskelig å antyde nøyaktige prisforskjeller i alle relasjoner Bonusreglene for de to forsikringsformer vil også være forskjellig
Hvorledes er kollektiv pensjonsforsikring bygger opp?
Alderspensjon utgjør differansen mellom ønsket pensjonsnivå og folketrygdens ydelser (se side 12).
Uførepensjon fastsettes til samme beløp som alderspensjonen.
Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstagere som er obligatorisk trygdet efter bestemmelsene i lov om folketrygd. Men det kan settes som alminnelig vilkår for opptagelsen i pensjonsordningen:
a) Det kreves at arbeidstageren arbeider minst halvparten av full arbeidstid i tilsvarende stilling.
b) Sesongarbeidere skal bare tas opp hvis vedkommende har arbeidet hos arbeidsgiveren minst 130 uker i løpet av de siste 5 år , og ikke mindre enn 20 uker i noen av disse år.
c) Arbeidstagere som har fylt 25 år må tas med efter ett års tjeneste.
d) Arbeidstagere med mindre enn 10 år ig j en til pensjonsalderen kan holdes utenfor pensjonsordningen
Eiendomsrett til opptjent pensjon
De,n som omfattes av fast tjenestepensjonsordning , har til enhver tid eiendomsrett til opptjent pensjon, men det kan stilles som alminnelige vilkår
• at kapitalveriden overføres til pensjonsordningens premiefond eventuelt pensjonsreguleringsfond dersom -
• kapitalverdien av pensjonsrettighetene er mindre enn 1 / 4 av folketrygdens grunnbeløp , eller
• medlemstiden i pensjonsordningen er mindre enn 1/10 av full opptjeningstid i pensjonsordningen ved fratredelsen.
Skattelovsbestemmelser
Fradrag for:
Åriets premie
Tilskudd til premiefond med inntil 150% av årets premie
Tilskudd til pensjonsreguleringsfond med inntil 75% av årets premie
Altså :
De,t kan faktisk utover årets premie avsettes med fradragsrett 225% av årets premie
Tilleggsytelser (bonus)
Regler for bonus i 1981 til løpende pensjoner :
Bonus gis som et prosentvis tillegg til den opprinnelige fastsatte pensjon etter føl ,gende satser:
Baker • Konditor 7
Brød - den gyldne basismatvaren
Av Karin Norunn Vesterhus
Brød har en viktig plass i kostholdet.
Alle kan med fordel spise mer brød. Vi må sørge for at kundene får godt brød.
Alders-, Pensjonist enke- og
fra (ev. barne- Uføreufør fra): pensjoner: pensjoner: Bonus Bonus
1970 103% 103%
1971 91% 91%
1972 78% 78%
1973 70% 70%
1974 62% 62%
1975 50% 50%
1976 39% 39%
70% 1974 62%
62% 1975 50%
50% 1976 39%
39% 1977 30%
30% 1978 22%
22% 1979 13%
0% 1980 9%
0%
Som kjent kan man dempe noe av det «likviditetssjokket» som kan oppstå ved et generasjonsskifte bl.a. ved i god tid å tegne en passende forsikring. Nå bidrar
Baker • Konditor 7/82
I en tid da levemåte og vaner forandres fort må vi arbeide for at matvanen med flere brødmåltider daglig fortsatt blir et
også myndighetene til å redusere disse virkningene. Senest i januar ble satsene for arveavgift regulert og er i dag for sønn/datter:
Av de første kr. 75 000,- intet
Av de neste kr. 75 000 , - 8%
Av de neste kr. 150.000,- 12%
Av de neste kr. 200.000,- 20%
Av de overskytende beløp 30%
Samtidig er det verdt å merke seg adgangen til å fordele arveavgiften over inntil 8 år etter visse regler og til moderat rente.
Livstorsikring i generasjonsskiftesammenheng registreres ikke spesielt, da det jo er snakk om helt vanlige livs- og pensjonsforsikringer hvor kjøpemotivet kan være noe annerledes enn vanlig. Pensjonsforsikring synes imidlertid å være fremme i bildet i de firmaer som tar opp generasjonsskiftespørsmål til vurdering I tillegg etableres ofte større risi-
særpreg ved norsk kosthold. En del av dette arbeidet er å gi brødet den plassen det fortjener i språket vårt - brød er den gyldne basismatvaren.
Kundene kjøper matvarer , ikke næringsstoffer. Det samme er tilfellet når vi spiser. Men det er næringsstoffene i maten kroppen bruker til arbeid, vekst og vedlikehold.
Dersom vi skal vurdere en matvare etter hva den gir oss av næringsstoffer må vi ta hensyn til:
Hvor ofte spiser vi denne matvaren?
Hvor mye spiser vi hver gang?
Hvor mye næringsstoffer inneholder denne matvaren
(f.eks. pr. 100 g.)?
Norske matvaner
Vi har 2-3 brødmåltider daglig Norge er et av de få land hvor vi har denne matvanen Dette er en god vane som vi må arbeide aktivt for å holde på.
Forts. neste side.
koforsikringer i tilfelle tidlige og uventede dødsfall, mens det er lengre mellom hver gang vi ser oppsparende forsikringer. Dette har antagelig sammenheng med endel av de øvrige tiltak mange bedrifter gjennomfører parallelt med forsikring, og som vi ikke skal komme inn på her.
Forøvrig vil vi gjerne nevne at Idun gir tilleggsytelser til forsikringssummene som utbetales , såkalte ganraterte tillegg. Tilleggene er etterhvert blitt betydelige og utgjør for rene risikoforsikringer 50% fra første dag
Vi håper at leserne etter dette har fått en viss orientering om hva livs- og pensjonsforsikring kan bidra med økonomisk i et generasjonsskifte. Imidlertid må det alltid være slik at løsningen tilpasses den enkelte virksomhets spesielle situasjon, behov og ønskemål.
Oslo , 1982 Jan Sørlie
Fordeler med brødmåltidene
Brødmåltidene er lette å lage til.
Det er enkelt å lage et smaks - og ernæringsmess ig godt måltid av de matvarene vi spiser i brødmåltidene
Godt sammensatte brødmåltider (2-3 hver dag) kan gi det meste av energien og de næringsstoffene kroppen trenger
Det er enkelt å variere brødmåltidene (brødtype , pålegg , drikke) , Brødmåltidene er billige.
Brødmåltider er lette å ta med seg (matpakke)
Brødets plass i kosten
Brød smaker godt. Brød er næringsrikt. Grovt brød inneholder fiber , jern og vitaminer Brød er billig - Disse påstandene blir ofte brukt i reklamen for brød Brød har ikke like mye næringsstoffer pr 100 gram som en del andre matvarer
Men brød er en svært god leverandør av viktige næringsstoffer kroppen trenger , fordi vi har matvanen med flere brødmåltider daglig, vi spiser mye brød.
Energi (Kalorier)
Undersøkelser som er gjort viste at av de matvarene vi kjøpte i 1975- 79 , kom ca 1/ 4 av all energien fra mel, gryn og bakverk. Tabellen nedenfor viser sammenligning med noen andre matvarer .
Matvarer
Energi- prosentvis fordelt på matvarene , Innkjøp 1975-79
Mel, gryn, bakverk
Melk og ost Smør og margarin
Kjøttvarer
Grønnsaker, frukt og bær Alle andre matvarer
Vi ser at vi får ca 1/ 4 av energien i kostholdet fra mel , gryn og bakverk - det meste av dette fra brød. Ingen annen matvaregruppe gir oss så mye energi (kalorier).
Jeg vil komme nærmere inn på hvorfor det er en stor fordel at vi får så mye av kaloriene nettopp fra brødvarene.
næringsstoffene : karbohydrat , fett og protein Anbefalingene for kostholdet sier klart at vi bør øke innholdet av karbohydrat i kosten, og spise mindre fett.
MATVARER
Næringsstoffer
Karbohydrat
Tabell 2
Ern3rgigivende næringsstoffer, prosentvis fordelt på matvarene. Innkjøp 197'5-79.
Energigivende næringsstoffer
Energien (kaloriene) i maten får vi fra 16
Mel, gryn Melk og ost Margarin ogKjøtt Grønnsaker bakverk
Nesten halvdelen av alle karbohydratene og svært lite av fettet kommer fra brødvarene vi kjøpte. Andre matvarer vi spiser i brødmåltidene , margarin/smør , melk og ost , gir nesten ikke karbohydrat og til sammen halvdelen av fettet i kosten. Dette gjør det forholdsvis lett å justere kosten slik at vi får mer karbohydrat (i form av stivelse) og mindre fett.
Brødmåltidene
Mer brød , litt tykkere brø$kiver og mer skummet melk , magrere ostetyper og / eller mindre margarin/smør gjør at brødmåltidene blir mer i tråd med de ernæringsmessige anbefalingene for kostholdet Forsøksresultater viser at margarinforbruket har gått ned de siste årene, men vi bruker mer ost. Dermed er fettinnholdet i brølnåltidene nesten uforand-
ret. Mer brød og mindre av de matvarene som gir mye fett til brødmåltidene er avgjørende for et bedre kosthold. Vi bør alle slå et slag for de daglige brødmåltidene
Brødvarene gir like mye protein i vårt kosthold som melk og ost eller som kjøittvarene Dette tenker vi sjelden over. Proteinkvaliteten i brød er litt dårligere en11 i melk, men protein i brød og melk utfyller hverandre når de spises i samme måltid Alle melkeprodukter har samme prote i nkvalitet.
Mill,eralstoffer
Brød betyr mye for innholdet av mineralstoffer i kosten, særlig jern. Tabell 3
Mineralstoffer, %-vis fordelt på matvarene - Innkjøp 1975-79
MATVARER smør Blod frukt og bær innmat
Næringsstoffer Mel, gryn melk og ost smør og kjøtt grønnsaker bakverk
Jern
33 13
Kalsium 6 75
Her kommer det klart fram at vi får 1/3 av jernet i kosten fra brød. Mer brød betyr også mer jern i kosten. Det meste av jernet fra melk og ost er det brunosten alene som sørger for Brødskive med brunost er en god vane Melk og ost er de beste leverandører av kalsium i kosten , men innholdet er det samme i alle typer melk.
Vitaminer
Kornvarene betyr mye for kostens innhold av vitaminer fra B-gruppen, særlig tiamin. Sammalt hvete har omlag dobbelt så mye av disse vitaminene som siktet hvetemel.
Smør og margarin betyr mye for tilførselen av vitamin D og noe for vitamin
margari n blod frukt og bær innmat 24 12 6
A. Fornuftig valg av pålegg, f eks fiskepålegg som makrell i tomat eller rognlever i postei, kan lett erstatte det vi «taper» av disse vitaminene ved å bruke mindre margarin/smør på skivene BFIØD ER BILLIG MAT
Forbruksutgiftene til mat for tidsrommet 1977 - 79 viste følgende fordeling
Mel, gryn, bakverk : ME!lk og ost:
Kjøttvarer: Grønnsaker , frukt, bær :
Smør , margarin : Dr i kkevarer: Alle andre matvarer: I alt
Hvafårkundeneforpengene?
For 8% av de samlede utgiftene til mat får vi:
1/ 4 av energien i kosten
ca. 1/2 av karbohydratene i kosten
2/3 av fiberinnholdet i kosten
1/4 av proteinene i kosten
1/3 av jernet i kosten
mye vitaminer fra B-gruppen
KORN ER LIV
Råstoffet fra de gule kornåkrene er gull verdt for kroppen. Godt brød fortjener å bli kalt den gyldne basismatvaren i kosten. Å bake godt brød og være med og legge forholdene til rette slik at Kari og Ola spiser mer av denne gyldne basismatvaren mener jeg er et viktig arbeid for folkehelsen. Maten er halve føda brødet er halve maten!
Distriktsmøtet i Sogn og Fjordane
fReportasjen sto på s. 8, Møtet i Vestlandske, i forrige nr. Av Baker- Konditor ).
Referanse:
Kari Norunn Vesterhus
Sekretariatet, Statens Ernæringsråd Forskningsresultater. Melding nr. 28 fra Avdeling for Kostholdsforskning, Landsforeningen for Kosthold og helse, Oslo.
Baker • Konditor 7/82
Stilling søkes
Ung baker- og konditormester søker arbeid hvor som helst i Norge.
Leilighet bør skaffes.
Kan tiltre fra 1. august 1982.
Henv. Frank Lund 2340 LØTEN
"l'agbladene spiller en viktig rolle for håndverksnæringen"
Norges Håndverkerforbund har æ 9000 medlemsbedrifter, tilknyttet gjennom 120 lokale håndverks- og industriforeninger og 30 bransjeorganisasjoner. Det er bare en hurtig og rimelig måte å holde forbindelsen med medlemmene på - gjennom deres fagblad. Her bringer man bl.a.
organisasjonsnytt, informasjoner fra myndighetene og andre opplysninger om regler og bestemmelser - som berører det enkelte medlem. Fagbladet er nødvendig for vårt organisasjons- og næringsliv. Vår fagpresse må få utviklingsmuligheter som står i forhold til den samfunnsoppgave den fyller.
Adm. dir. Eivind Halle, Norges Håndverkerforbund:
Effektive filtreringssystemer sikrer bedre
arbeidsmiljø og større produksjon
Til Nilfisk industristøvsugere er der udviklet filtreringssystemer, der effektvit tilbageholder sundhedsfarlige og generende støvpartikler ned til 0 ,6 um (mikrometer) Industristøvsugerne anvendes såvel stationært som til generelle rengøringsoppgaver
De stigende krav til arbejdsmiljø herunder sikring at medarbejdere mod rød og støv fra kemiske stoffer og opløsningsmidler kan medføre betydelige omkostninger for virksomhederne
Der kræves ikke blot beskyttelse mod øjeblikkelige påvirkninger , men der stilles også krav om sikring mod eventuelle langtids skadevirkninger som allergi og forgiftninger fra de stoffer og materialer , der arbeides med Foruden hensynet til medarbejderne er det i stigende grad også nødvendig! med en grundig renholdelse at det moderne produktionsudstyr EDB , processtyringsautomatik , fotoceller o lign er meget følsomt over for støv- og kemikaliepåvirkninger.
Den danske producent av Nilfisk industristøvsugere har gjort industriel rengøring til et speciale. Industristøvsugerne udmærker sig bl.a. ved meget stor filtreringsevne. Med diverse specialudstyr supplere! med forskellige filtre afhængig at opgavens art opnås en væsentlig forbedring at de sundheds- og sikkerhedsmæssige betingelser
Det normale filtreringssystem består af et stort stoffilter samt et diffusionsfilter På steder hvor der kræves en absolut ren udblæsningsluft fra støvsugeren , kan diffusionsfiltret erstattes med et udblæsningsfilter der effektivt tilbageholder alle partikler større end 0,6 um. Det er således mu-· ligt at opfylde de strenge krav til hugiejne , som bl.a stilles inden for levnedsmiddelindustrien og i den farmaceutiske industri.
Ofte påfører miljøkravene virksomhederne store udgifter, ikke mindst i tilfælde af arbejdsoperationer der kun forekommer periodisk, således at specialudstyr står ubenyttet i længere perioder Her er Nilfisk den ideelle løsning , idet industristøvsugerne let
o mstilles og forsynes med andet specialudsty r til andre opgaver Nærmere oplysninger fås hos: NilfiskA / S PO Bo x 1515 Vika Oslo 1 Tel 41 15 40
Nilfisk filtreringssystemer og udblæsningsfiltre sikrer optimal hygiejne i industrirengøringen
AKTUELT TEMA
Brød til storhusholdninger
Statens ernæringsråd har ved flere anledninger , bl.a på sitt møte 21.5 81 og på Storhusholdningskonferansen
Molde 20 og 21.10.81 drøftet behovet for et bedre og mer variert tilbud av brød til storhusholdninger. Det ble foreslått at bakerne bør tilbys oppskrifter på brød med minst 50 % sammalt mel og at brødet bør ha slik form at det blir mulig å få samme vekt på brødskivene Brødene bør også egne seg for maskinell smøring.
Som kjent har den sammalte hveten nå en bedre bakeevne enn den hadde for et par år siden. Dette gjør det lettere å bake brød med mye sammalt mel som har et høyt innhold av næringsstoffer og fiber.
Vi ville sette pris på om berørte organisasjoner og institusjoner tar denne saken opp på passende måte Vi vedlegger et eksemplar av en brosjyre («En grov utfordring ») som vi utarbeidet sammen med Statens Kornforretning i 1981 som et ledd i arbeidet
Kake-
med å informere om det nye sammalte hve temelet. Ytterligere publikasjoner om korn , mel og brød kan skaffes fra Landsforeningen for kosthold og he lse
For Statens Ernæringsråd ARNE LØCHEN
Bransjens representasjon
ved svennefest en i Oslo Rådhus
Oslo kommune åpnet tradisjonen tro s torstuen for håndverkernes ko mmende utøvere ved en høytidelig fest i
Oslo Rådhus den 11 mai 1982
De nye svenner blir herved hedret på verdig måte fordi de har passert en for dem meget vikt ig milepel.
For mange av svennene er dette kanskje den første de har registrert som betydningsfull. De har nå for alvor fått adgangstegnet til den bransje hvor de forhåpentligvis skal få lov til å vi rke i fremtiden med forventninger , - ja , for noen kanskje til og med med ambisjoner og begeistring. Ungdommer med forventninger finnes det mange av , men dem med ambisjoner og begeistring synes i dag å være en mangelvare Det er derfor viktig å prøve å følge opp sistnevnte kategori.
Jeg hadde den glede å være til stede i Rådhuset på nevnte dato , og registrerte stor aktivitet fra bransjerepresentanter og pressefolk som henholdsvis gratulerte , fotograferte , osv.
Det va r 2 bakersvenner og 12 konditorsvenner som fikk utleve rt sine svennebrev.
Baker - og konditorbransjen utmerket seg ved å være svakt representert ved denne høytidelighet , - noe som jeg på de yngre svenners vegne var meget skuffet over.
Et håndtrykk og et klapp på skulderen , og kanskje et par hyggelige ord med på vegen fra vår egen bransjes representanter, ville gjøre godt på en slik dag Det ville kanskje også gjøre godt for bransjens fremtid. Hvor ofte diskuteres ikke problemene omkring mangelen på fagfolk , fagfolk som går over til andre yrker osv.
Dette er ikke ment som noen sur kritikk Det kan være mange gode grunner til ikke å være bedre representert , men det er en påminnelse om hvor viktig det er å følge opp bransjens kommende generasjone r Med h ilsen
H.H RAAE OLSEN 0
Redakl oren har undersøkt saken Oslo baker og konditorlaug's formann var til ste de under svennefesten Fanevakter sviktet noe idet bare en laugsrepresentant var der Ellers var andre av laugets medlemmer nærværende
Oppskrifter på
brød med minst 50% sammalt mel
Viser til telefonsamtale ve d rorende
oppskrifter på brød med minst 50 % sammalt mel og en utforming slik at alle brødskiver får samme vekt.
Det ble også nevnt at skivene bør eg ne seg for maskinell smøring
Punkt 1
Resepter fra N C.I.
a , 50% sammalt.
15Ivann
13 kg hvetemel
7 kg sammalt hvete grov
3 kg sammalt hvete fin
0 6 kg gjær 0.450 kg salt
b , 75 % sammalt
7 51 vann
9 2 kg sammalt hvete grov
3 kg hvetemel
0.3 kg gjær 0 225 kg salt
c , 100% sammalt er bedømt av oss til å bli for tørt, men resept på denne kan sendes på forespørsel
P S
Fett er ikke tatt med i disse , da våre forsøk er basert på minst mulig fett i brødet, men de fleste produsenter bruker nok et bakehjelpemiddel som inneholder fettstoffer for å korte liggetiden på deigen og en noe mykere krumme
Punkt 2. Former Former som gir firkantede skiver og som passer i kappe og smøremaskin, kan kjøpes hos de fleste Bakerileverandører. Det anbefales å ta kontakt med flere leverandører da prisene kan variere beroende på kvalitet -.
utstillingsdisker på hjul
Se våre små modeller med kjøling som leveres i 3 lengder 100-125 og 150 cm. Med og uten glasstopp og hylle.
Be også om tilbud på våre komplette løsninger
''Børsen''
Lesernes marked
e Medlemmer i BKLF, BKS og Brødfakta annonserer gratis i denne faste spalte
• Tydelig manuskript sendes BKLF, Akersgt. 16, Oslo 1 innen 25. i måned før utgivelse.
• Husk adresse, kontaktperson og telefon med retningsnummer.
Til Salgs
WP MULTIMAT K Bollemaskin m/utlanger og avsetter
Henvendelse til Hauge
Hauge & Lindaas AS 5500 HAUGESUND tlf. (047) 24 130.
«Ubetydelig brukt konditoridisk for utsalg, merke Berner Landenbau, selges langt under listepris, ca. 6 m lang. Interesserte bes ringe tlf. 032 12124 og spørre efter Thorleif Falleth.»
Hva kan vi gjøre med:
e FASADEN
Ansiktet utad ' Er fasaden et blikkfang? Assosieres den med baker- og konditorvarer? Trengs markiser solavskjerming nye fasadeplater skilter bakerfigur (konfr lnterk o ba ) o I. ?
e VINDUET
Dette er en salgsflate som må utnyttes Det er vikt ig at v in d uene o g vindusutstillingene alltid er rene og delikate En vindusutstilling skal stadig skiftes for å s kape varia s Io n og nyhetsinteresse
Til vindusutstilling kan benyttes flettede kurver. kornnek. korn bakstetre
gammelt bakerverktoy front på en gammelt bakerovn litt plakater (m. ikke o v erdrives') og mye de i lige fristende kaker og bakervarer.
e DISKER OG HYLLER
Det er viktig med god og riktig belysning av alle varene Pass på stadig å etterfylle v ar e r Husk at fulle hyller selger bedre Bruk innpakkede vare r kavringer. pene tomesker o l. når det blir for l ite dagsferske v arer
e BETJENING
All betjening s kal være selgere Det er vikt ig at de h a r godt hu m or og varekunnskapå at de ser rene og ord e ntlige ut og at de snakker med kundene om varene
Til salgs
1 stk. helautomatisl< W. Pl. bollemaskin med avsetter på plate Multimat K. 5 rader med spredebånd
Punkt 3. Kappe og Smoremask i n Statens Kantiner har en type som kapper og smorer brodskivene, og ved henvendelse dit i dag ble det uttalt at dette var en stabil og god maskin
Med hilsen
Maskinens navn var S E.B. og levert av Fritjof E Berntsen al s OSLO. Hvis du vil hvite mer om denne type maskin kan du ta kontakt med Kjokkensjef Ronald Jensen tlf 15 75 90. Tror dette skulle være svar på Dine sporsmål.
1 stk. 3 / 4 automat «Fortuna» bollemaskin , 30 deler. ff]
SPESWFIRNV\ FOR BAKERIER OG KONDITORIER K.TRIBERt
Baldersgt. 5, Oslo 2 Tlf. (02) 44 32 57
FRANK KRISTOFFERSEN 0 Bakerileder
(f:14 ) ,,Donut Robot" er smultringmaskinen
for alle formål!
Eneforhandler i Norge:
Alle farger og blandinger. Egen produksjon, høy kvalitet.
Oslo Kjemiske Industri
L' Orsa & Clausen A/S
DARRES GT. 3 - TLF.: SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1
MÅNEDENS FORSLAG TIL BEDIR.E LØNNSOMHET:
Eplemarmelade med biter
SMIDIG OG BAt<EFAST ET AV VÅRE HOVE[)PRODUKT
Krohgsgt. 30, Oslo, 1, Tlf. (02) 2042 63
Spesialitet ESKER OG BRETT til
bakeri og konditori Standardstørrelse, lagervare, hurtig levering
Naturen
LANDSMØTET 1982 I FREDRIKSTAD
en billedreportasje over to sider.
• Representantskapets ordfører , konditormester Ørvar Helgesen, synes representantskapsmøtets forhandlinger gikk meget greit. Til venstre disponent Erik 0 Hauge. (Styremedlem)
• Idun Gjærfabrikken har også møtt mannsterkt frem med nye produkter og gode tilbud. fra venstre Hammer , Amundsen , Elvrum og Hamre
• Landsmøte åpnes av bakermester Asle Skoglund , Østfold Baker og Konditormester sammenslutning og hilser velkommen fra Østfold Sammenslutningen
• Inter Koba Per Andersen & Co A / S sin utstilling var preget av vakre konditormøbler og utstyr til utsalge Baker • Konditor 7 /82
• Ass. direktør Steinar Opstad fra Norges Håndverkerforbund kåserte omkring vår teknologiske fremtid og kom spesielt inn på bakerfagets situasjon.
LANDSMØTET 1982 I FREJORIKSTAD
• Professor Kåre Norum kan trygt utropes
• Norbakst A/S var tilstede og presenterte brødforbedrings-hjelpemidler. som brødets aller beste talsmann. Han kåserte omkring brød, ernæring og helse.
(Mer om landsmøtet i neste nummer).
Kornblanding for h~vetemel
Statens Kornforretning kjøper inn det brødkornet som brukes her i landet, delvis av norsk avl, men størstedelen fra utlandet. Målsettingen er å skaffe handelsmøllene råvarer som gir et godt mel med jevn og god bakeevne.
Omkring 85 % av brødkornet er hvete. Av norsk vår- og høsthvete regner en med å bruke minst 50.000 tonn. Importen av hvete kommer særlig fra USA, Canada, Frankrike og Sverige.
For tiden bruker handelsmøllene disse hvetesortene i melproiduksjonen:
20 % Northern Spring
10 % Canada Western Red Spring
10 % Hard Winter 13,5 % prot.
10 % Hard Winter ordinær
20 % Svensk hvete
20 % Fransk hvete
10 % Norsk hvete
I produktivitetsåret:
Bruker du kostbar, faglært arbeidskraft til «grov-arbeidet»?
Konditorproduksjon er tidkrevende, og arbeidskost utgjør ofte en stor del av den totale produksjonskalkyle. Ved vurdering av problemer knyttet til produksjonskapasitet og lønnsomhet, bør du også vurdere FERDIGE FROSNE DEIGER!
Det finnes mange grunner:
• Selger du lite konditorvarer på grunn av mangel på faglært arbeidskraft?
• Kjøper du konditorvarer fra andre og «deler» fortjenesten?
• Kan du bruke din faglærte arbeidskraft mer effektivt til andre gjøremål som gir bedre fortjeneste?
• Har du for lite arbeidskraft og «brenner ditt eget lys fra to ender»?
• Kunne du selge mer ved ukeslutt da kjøpelysten er størst?
• Må du redusere ditt assortiment og omsetning under ferieaw i kling og sykefravær?
Må du svare JA på et eneste ett av ovenstående spørsmål , bør du svare JA også til ferdige frosne deiger.
Bruk heller ferdige, frosne deiger!
PALS har utvalget:
D Ferdig forede mørdeigsformer , runde - ovale
D Ferdig forede fyrstekakeformer
D Ferdig forede butterdeigsformer
D Småkakedeiger, 7 varianter
D Napoleonsbunner
D Tertefirkanter
D Franske vafler
D Parisienner
D Savariner
D Berlinerboller
D Baguette
Pilestredet 75 c - Postboks 5885 - Hegdehaugen - Oslo 3
Telefon (02) *60 18 90 kontor
Telefon (02) 78 66 60 fabrikk/prøvebakeri
SPIRAL-ELTEMASKINER
• Solid, kraftig konstruksjon -driftssikker .
• Fremragende elte-egenskaper- meget godt egnet for våre deiger.
• Automatisk arbeidsforløp. 2 hastigheter, 2 dreieretninger for grytene.
Kjør gryten inn. St i ll inn de ønskede eltetider. Trykk på knappen, gryten låses, eltehodet senker seg, kjører gjennom det innstilte elteprogrammet, eltehodet hever seg og gryten løsgjøres-automatisk- klar til å kjøres ut av maskinen.
• Elter selv meget små deiger.
• Ekstra solid elteverktøy og gryter i rustfritt stål.
• Moderne design - lett renhold og vedlikehold. Lokk med inspeksjonsluke som hindrer melstøv.
• Mange størrelser med og uten utkjørbare gryter.
• MEGET GUNSTIGE PRISERKVALITET TIL RIKTIG PRIS
• Priseksempel: SM300 (300 kg deig) m/ rustfri gryte kr. 80.930,- extra gryte kr. 13.460,hev- og tippanordning kr. 34.080, -
• Vi har nå en lang rekke maskiner i drift her i landet, og flere blir installert i nærmeste fremtid
• Kort leveringstid.
Eneforhandler for Norge