Her har vi BKLF's nye styre for perioden 1978-1980
Vår fotograf har her foreviget våre nye topptillitsmenn foran den 42. landsmøtes hovedkvarter i Tromsø. Fra venstre har vi også fått med to av Valgkomiteens medlemmer som ledet valget: Bakermester Svein Arne Næss og bakermester Kåre Kristensen, Kristiansand S. Deretter følger styrets medlemmer som perler på en snor : bakermester Reidar Helgesen, Trondheim, bakermester Arvid Raaholdt, Norsinni, BKLF's formann, baker- og konditormester Haakon Hals, Oslo, viseformannen bakermester Roy Tellefsen, Kragerø, bakermester Knut Skjeldal, Stavanger, bakermester Asbjørn Hansen, Tromsø, og endelig konditormester Otto Geheb jr., Vågsbygd. Sistnevnte er også formann i Brødfakta - Opplysningskontoret for bakervarer.
Norsk brød - håndverksprodukt med rike tradisioner
Flatbrød - våre forfedres brød gjennom århundreder. Et hardt ugjæret brød vesentlig laget av bygg og havre
Det norske brød var lenge et ugjæret brød av bygg og havre En gang før middelalderen lyktes det våre forfedre å fremstille et brød som selv i dag hevder seg ypperlig , nemlig flatbrød. Det er et gammelt, ekte norsk produkt som praktisk talt ikke lages i andre land
I Norge, som i andre land, er utvilsomt grøten den eldste melrett. I1800årene fikk surdeigshevet rugbrød en stor utbredelse på flatbrødets bekostning. I de siste 40-50 år har det skjedd en rask omlegging, og den norske brødtypen er i dag et gjærhevet, ovnstekt brød av hvete.
Herr Redaktør!
Vi har med stor interesse lest Deres t i dsskrift Baker-Kond itor for april og mai , og da spesielt de artikler som meget uhemmet beskylder Ideal for å drive med sjikane- og løgnvirksomhet.
Vi er overrasket over at BakerKonditor kan ta i nn et innlegg som det herr Klosterdalen kommer med , men forstår det på bakgrunn av de bemerkninger redaktøren kommer med på slutten av artikkelen.
Vi forstår da også hvorfor herr Klosterdalen har valgt å benytte et pseudonym da oss bekjent og de bakere vi har snakket med på Hamar , aldri har hørt om Olav Klosterdalen. Hvis herr Klosterdalen og andre bakere for den saks skyld , hadde lest hele annonsen , ville man fort ha sett at vi ikke gjør noe forsøk på å sjikanere vanlig brød.
Annonsen det dreier seg om , er en informativ annonse om fiber som er basert på medisinske og vitenskapelige undersøkelser Disse
undersøkelser har tidligere vært offentliggjort i en rekke norske med i a uten at det har fremkommet noen kommentarer fra bakernes side
At vi på denne måten prøver å lure inn «ugjæret svensk melstøv » på det norske marked, synes temmelig håpløst. For det første fordi vi allerede selger ca 4000 tonn knekkebrød i året, og for det annet at den alt overveiende del av dette , er knekkebrød bakt med gjær Dette fremgår av varedeklarasjonen som man merkelig nok , ikke ofte ser på myktbrødposen
Vi synes det er trist når man skal gjøre en fjær til 10 høns , og spesielt ved å løpe rett til Forbrukerombudsmannen i stedet for å ta dette direkte opp med oss eller med reklamebyrået, som e r det samme som det Brødfakta benyt~r.
Det s iste er også kritikkverdig overfor reklamebyrået, AB BATES. Dette er en sak byrået seg imellom kunne ha ordnet.
Når det gjelder kritikken mot annonsen «Det er sundt å gå på flatbrød», så har vi vanskelig for å forstå denne kritikken
Denne er basert på rene vitenskapelige undersøkelser , og det er helt klart at det finnes mer fiber i flatbrød , bakt av 100 % umalt korn enn av de fleste grove brødtyper. Annonsen er for øvrig innrykket av Ideal og Vestfold Flatbrødfabrikk, og er en av en serie informative annonser om flatbrød
Når det gjelder annonsen «Wasa setter hardt mot hardt i påsken », kan vi for øvr i g fortelle at Brødfakta syntes dette var en god annonse da den stod for første gang før påske i fjor , og at man den gangen ikke hadde noen kommentarer til annonsens tekst.
Til slutt til herr Klosterdalen: Vi har den fulle respekt for den norske baker og for mesterbrødet.
1 . Wasa setter · ·: : hardt mot hardt i påsken i
Håndverkernes rolle i industrisammfunnet
Professor Jan Brøgger holdt mandag 22. mai denne talen ved Svennefesten som Oslo Håndverk og Industriforening arrangerte i Oslo Rådhus.
De meget interessante verdifulle tanker har også vært benyttet som kronikk i Aftenposten 23. mai
Vi tror det er lenge siden BK ' s lesere har fått en så klar og samtidig inspirerende oversikt over den tradisjonelle håndverkermesters rolle i dagens moderne industrisamfunn.
God lesning!
Lenge før det fantes universitet og skoler, ja lenge før det fantes kirker og templer, fantes det håndverk. Historien om håndverkenes utvikling er også historien om kulturenes utvikling . Like frem til industrialderens gjennombrudd var det håndverkerne som mer enn noen andre var ansvarlige for samfunnets kunnskaper og teknikker Håndverkernes fremtredende plass i kulturhistorien er imidlertid for lite påaktet i dag, og man kan vel si at standen ikke oppviser noen sterk selvbevissthet. Håndverkerstanden holder en lav profil i tidens ideologiske og politiske debatt. Vi lever i industrialismens tidsalder på godt og vondt. Industrialismen truer med å overmanne oss alle. Ikke bare i sitt store produksjonsapparat, den truer også med å overmanne oss med et menneskesyn og en virkelighetsoppfatning hvor det bare er tingene og den rent fysiske verden
Og vi har i aller høyeste grad sammenfallende interesser for å øke brødforbruket. Vi ser svært gjerne at De kontakter oss, Klosterdalen, og vi vil åpent diskutere med Dem våre markedsføringsplaner og annonsering, og selvfølgelig også legge frem de data vi baserer vår annonse på
Trygve E. Nordby adm. direktør
som erkjennes . I kampen for å bevare vår menneskelighet i dag trenger vi derfor historiens hjelp Vi har hørt at ett av våre tids største problemer ligger i ensomhet og mangel på kontakt mellom mennesker , dette som er blitt kalt fremmedgjøring. Denne fremmedgjøringen begynte da håndverkenes kunster ble revet løs fra enkeltmennesket og splittet på en rekke tekniske enkeltoperasjoner og spredt på et utall maskiner på fabrikkgulvet. Helheten ble først gjenskapt ved samlebåndet, men dette er en mekanisk enhet som intet enkeltmenneske kan se som sitt skaperverk. Samlebåndet er blitt et symbol på vår tid, en forbannelse og en velsignelse på samme tid Det er industrialismen og samlebåndet som har gitt de store folkegrupper del i den tekniske sivilisasjon, men samtidig truer det med å ta fra oss livets dypere mening, og hvilken glede har vi da av vår velstand?
Det er samlebåndet som har skapt forestillingen om massemennesket. Men massemennesket eksisterer ikke i virkelighetens verden. Likevel blir vi fortalt at massene har interesser og mål som må gå foran enkeltmennesket, det er dette vi kaller den kollektivistiske mentalitet. Denne mentalitet kan lett bli industrialismens kjennemerke.
I et samfunn hvor nesten intet enkeltmenneske virkelig skaper noe helt, det være seg et par sko eller et juvelarbeide, der vil lett individets egenverdi bli glemt. Det er snart bare kunstnerne som fortsatt alene er mestre for sine arbeider i vårt samfunn. Men heller ikke kunstnerne kan forbli individualister i et kollektivitisk samfunn. I store deler av verden truer kollektivismen med å rydde individet av veien Det representerer en betydelig fare fordi kollektivismen inviterer til en egenartet lederstil, det er folketaleren
og diktatoren som her ser sin chanse som massenes forførere og formyndere. De vil ha oss til å tro at individets tid er forbi og at systemene står over menneskene. Dette er en mentalitet som uten unntagelse vil føre til undertrykkelse.
Det forholder seg nemlig ikke slik. Bare gjennom et storstillet bedrag kan det ensrettede samfunn gi skinn av en almen oppslutning, og bare opportunister og selvbedragere vil kunne gi kollektivismen en tilsynelatende oppslutning. At kollektivismen likevel har hatt en chanse, skyldes at de enkelte mennesker er blitt utmanøvrert. Men dette er ikke en utvikling vi passivt må akseptere Vi kan nekte å bøye oss for kollektivismen og gjenvinne kontrollen i samfunnet og føre utviklingen inn på et annet spor I dette er dere pålagt et spesielt ansvar, og tiden er nå inne til å minne om den rolle håndverkerne har spilt i den europeiske åndshistorie . Dette hører ikke med til pensum , men kunne og burde kanskje gjøre det. Dere har utvilsomt lært betydningen av faglig dyktighet og dere vil nå stå klar til å tjene samfunnet med uunnværlig teknisk og håndverkmessig service. At dere i denne henseende vil bli nyttige samfunnsborgere, hersker det ingen tvil om. At det også burde kunne pålegges dere et åndelig ansvar, er kanskje ikke like innlysende Men det har sammenheng med at dere som håndverker har spesielle muligheter for selvrespekt og personlig utvikling. Selv om få håndverkere i dag er sine Forts side 22
Per Andersen & Co. Ilnutt®æ-koba
MASKINER & OVNER
Spesia lfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier, konditorier, restauranter og hoteller.
Baker- og konditor mestere!
Vi produserer alt i traller, bakeplater, transportører, og hvilebaner, De kan bestille mange eller få , store eller små Vårt firma utfører alt etter Deres ønske
Videre leverer vi alt i former , og ikke å forglemme de velkjente ruladeautomater.
Ellers utfører vi alle reperasjoner og tar service på alle ovnstyper, maskiner og utstyr
•
Bruk
MOLAGEN
mot mugg!
Det finnes to typer:
Molagen til gjærbakverk
Molagen F til kaker
Universal RE 22 Piskemaskin
i særdeles gunstig prisklasse er maskinen for Dem
• 60 eller 30 liter kjeler i rustfritt stål
• Nå med 3 motorhastigheter uten gear
• Oljeomløp med oljepumpe
• Automatisk heving ~g senking av kjelene
• Uttak for tilsatsapparater
• Kjelevogn
• Signallampe lyser når maskinen er startet
• Stor trekkraft
Vi kan ta Deres gamle piskemaskin i innbytte
En~representant for NORGE
ETABL.1883
SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER
Chr. Kroghsgt. 30 - OSLO - Tlf. (02) 20 42 43 - 20 42 60
Nord-Norge må få
jernbane, mener fagpressen
A forlenge jernbanen fra Fauske til Tromsø, med sidespor til Harstad, er ikke ensbetydende med å kaste noen smuler til et fattig stykke Norge Det er synd å måtte slå det fast, men det er faktisk nødvendig ut fra den debatt som den siste tiden er ført om Nordre Nordland og Troms skal knyttes til det norske jernbanenettet, skriver bladet «Næringsrevyen».
Tydeligvis er det vanskelig for mange å slippe den innstilling at våre tre nordligste fylker er et slags «husmanns-Norge» ennå i 1978. Skal landsdelen få noen av de offentlige goder som vi sør for Bindalen betrakter som selvsagte og udiskutable, våkner en slags
Gjest Baardsen-mentalitet i oss: Er ikke dette å ta fra de rike og gi til de små? Har vi egentlig råd?
Blir svaret positivt, tar vi i det minste ett nytt forbehold: Skal jernbanen forlenges, må i alle fall takten i veiopprustningen i nord dempes! Nord-Norge må velge ett av to!
Begge problemstillingene er like avslørende , vi vil liksom ikke innrømme at befolkningen i Nord-Norge har fulle rettigheter i kongeriket. For den egentlige problemstilling er om vi skal komplettere det norske jernbanenettet. Og det både bør og skal vi. Komplett er det ikke før både Troms og Finnmark er tilknyttet. En videreføring til Tromsø er derfor udiskutabel. Så kan vi heller begynne å diskutere neste etappe, en forlengelse fra Tromsø til Alta. Da først vil nettet være komplett , skriver bladet bl.a
Formannen har ordet
Det nyvalgte styret i Landsforeningen står foran en to-årig arbeidsperiode En tid som forhåpentligvis vil bli preget av ARBEID og RESULTATER : Hele det nye styret har en klar målsetting om å gjøre vår organisasjon til, i en ennå større grad, slagkraftig organ for våre medlemmer.
Dog er det en ting vi alle må huske: en organisasjon er aldri sterkere enn det enkelte medlem gjør den til.
Vi er avhengig av at:
• du er aktiv
• du engasjerer deg i aktuelle saker for Landsforeningen
• du lar dine meninger komme frem
Ser vi på alle de forhold som påvirker våre bedrifter oppdager vi hvor små vi er i samfunnssammenheng. Kanskje nettopp på grunn av alle de faktorer som setter rammer for våre bedrifter, (priser , produktkontrollov, miljøvernlov, hygiene osv.), er organisasjonen vår et meget vesentlig samlende organ for baker- og konditormestere, men også som en korrigerende instans til feilvurdering i departement, direktorat og andre grupperinger
En ny to - års periode ligger som sagt foran oss.
Vi husker vel alle hvordan vi følte det i våre skoledager når vi startet med en ny skrivebok.
Flid, orden og arbeidsinnsatsen var upåklagelig.
Styret ønsker å beholde denne ærefrykten for det nye og ubeskrevne gjennom hele arbeidsperioden.
HJELP OSS TIL DETTE!
HAAKON HALS D BKLF's formann
Nøkkelen til mersa!g, nå eller aldri !
Brødfakta har utarbeidet forslag til salgsmateriell som er tilpasset de forskjellige begivenheter i året. Opplegget er presentert for flere grupper innen BKLF. Alle har bifalt plakatmateriellet.
Før produksjon settes igang trenger vi et visst minimum av bestillinger. Vi savner din bestilling!
Støtt opp om bransjens felles tiltak. Det styrker deg selv - i første rekke!!
Fra nå av skal vi virkelig synes i handelsbildet. La oss derfor markere våre utsalg på en enkel og rimelig måte! • Klipp ut blanketten på midtsidene i dette nr. av BK. Fyll den ut med det antall årsabonnement på plakatmateriell du trenger (1 til hvert utsalg) og send den til Brødfakta i dag!
SVEIN FLESLAND BENTE FUGLESTAD direktør informasjonssjef
baker• konditor
Nr. 7 - JULI - 1978
77 årgang
Organ for Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
En nærbutikk blir nedlagt hver dag
Forbrukerne får ta skylden
- Forbrukerne må ta skylden for mange av nedleggelsene av små dagligvareforretninger i nærmiljøer , nærbutikkene De reiser nærbutikkene fordi de tror det er så mye billigere å handle i den store, fine supermarkedsbutikken De tenker ikke på at denne ligger mye lenger unna deres hjemsted , at det koster penger og tid å reise til og fra, og ikke på at det kanskje slett i kke blir så billig likevel, når en legger til alle impulskjøpene. Det er blitt en ukentlig underholdning for familiene å reise til et stort supermarked og hand-
Ansvarlig utgiver:
Direktør S vein Flesland
Redaktør: Markedsøkonom
Paul de Gla senapp jr
Redaksjonell tilretteleggelse:
Pres s Transmitter A / S
Redaksjon og abonnementsavdeling:
Akersgt. 16, O slo 1
Tlf. ( 02 ) 20 22 49 - 20 23 25
Abonnement kr. 80,- pr. år fritt tilsendt
Vanlig opplag 177 5 ekspl.
Annonseavdeling:
Soelberg Trykk A / S Fagpressea vdelingen
Øvre Slottsgt 12, Oslo 1 Tlf . ( 02 ) 33 51 80.
Annonsepriser fra 15/10-77
1/1 side kr. 1.600,½ » » 850,1/a » » 750,¼ » » 575,1/s » » 300,-
Hertil kommer satsomkostninger. Klisjeer etter regning. For- og bakside-annonser, farver, bilag, etc på forespørsel
Trykk: Soelberg Trykk A/S
le dagligvarer. Det blir nedlagt mange butikker i Norge hvert år, i 1975 var det ca. 800 De siste fem årene er det blitt nedlagt gjennomsnittlig en butikk hver dag Det er de svake forbrukerne som lider mest av den store nedleggingshyppigheten. Alle de sosiale tjenester de aller fleste nærkjøpmenn gjør kan ikke en storbutikk gjøre dem etter. De bringer varer, de formidler beskjeder tar imot sendinger til folk som rutebilen legger igjen ved butikken og mange, mange andre gjøremål som en storbutikk umulig kan få gjort. Det betyr like mye for et større sted å ha sine nærbutikker som det gjør for små-steder , som bare har en butikk , og kanskje står i fare for å miste den attpå til. Omtrent slik uttrykte nestformannen i Forbruker- og Heimstellkomiteen i Buskerud , Louise Blom Hoen, seg under det fellesmøte Nedre Eiker Husmorlag og Forbruker- og Heimstellnemnda i Nedre Eiker arrangerte i Mjøndalen nylig ifølge Drammens Tidende og Buskerud Blad.
"Dyrere brød
- og vi undertegner avtalen"
STOCKHOLM
Det svenske Næringsmidde l-forbundet avbrøt tidligere i sommer forbundsforhandlingene som gjaldt ca 8 000 bakeriarbeidere. Årsaken var at arbeidsgiverne, samt forbundet nektet å undertegne noen som helst avtale
- Bakeri- og konditorarbeidsgiverforbundet (BKA) har vist en uvilje til å forhandle som er enestående. Vår eneste utvei har vært å bryte forhandlingene, sa forbundets varaordfører Lage Andreasson til Stockholms-avisene BKA hadde krevet å få legge på brødprisene med 2 %. For å kunne gi kompensasjon for lønnstillegget trenges ytterligere 1 %, kunne Gø-
ran Andersson på BKA fortelle til massemedia
- Hittil har SPK (den svenske pris- og kartellnevnd) sagt nei til prisforhøyelser, men det pågår forhandlinger. Vi kan ikke skrive under noen avtale før disse forhandlinger er klare.
• Dette illustrerer godt hvorledes våre svenske kolleger bygger lønnsforhandlinger inn i en hel pakke, der også standard-brødenes utsalgspris er en viktig faktor. Dette er viktig å merke seg, nå når majoriteten av BKLF ' s medlemsmasse vil ha minstepris på prisregulerte varer for å unngå latterlig , ressursløsende pris- og rabattkrig.
Åtte valgt til
Statens Kornog Kraftforråd
Stortinget valgte nylig følgende til medlemmer av Statens Kornog Kraftforråd for perioden 1. juli 1978 til 30. juni 1982:
Småbruker Lars Holen, Alvdal, husmor Aase Bjerkholt, Oslo , møllerarbeider Bjarne Saltnes, Skaun , småbruker Kristian Sandvik , Brønnøy, gårdbruker Andres 0 Vinna, Kørdsherad, konditormester Jørn Vale Isaksen, Notodden, gårdbruker Kristoffer Rein, Stadsbygd ,gårdbruker Einar Moe, Hunder
Fortsatt svindel med kjøttdeig
- Bortforklaringer vil være vanskelig nå, sier Bjørn Gulbrandsen i Forbrukerrådet til BK. Forbrukerrådet har foretatt nye stikkprøveundersøkelse for å kontrol-lere tilsetting av fremmedprotein i kjøttdeig Resultatene , som vil bli offentliggjort i Forbrukerrapporten når materialet er endelig bearbeidet, viser at det fortsatt blir brukt fremmedprotein i kjøttdeig stikk i strid med forskriftene.
- Det er intet mindre enn oppsiktsvekkende at to av de fem firmaene som fikk sine navn offentliggjort i Forbrukerrapporten etter at to tidligere stikkprøveundersøkelser avslørte at de brukte ulovlig fremmedprotein i kjøttdeigen, også denne gangen er tatt på fersk gjerning. Regelbrudd er altså blitt fast rutine hos disse produsentene. Bortforklaring vil bli vanskelig nå, sa direktør Bjørn Gulbrandsen på Forbrukerrådets landsmøte i Bergen tirsdag 20 juni.
• Vi bringer denne kraftuttalelsen her i BK , bare for å minne om hvorledes myndighetene ser på bedrifter som ikke følger den opptrukne linje. Neste gang vil kanskje F-R kaste sine øyne på våre brøds vekter, eller kakers innhold
Nytt praktisk produkt fra Pals
- A/S Pals lanserer i disse dager et nytt produkt, som ifølge marketingsjef Per Bergfjord ikke bare medfører arbeidsbesprarelse, men også gir en vesentlig lavere råvarekalkyle. Det nye produkt er Pals Formkake Helmix, som kun skal tilsettes margarin og vann. Firmaet har allerede i flere år markedsført sin ordinære formkakemix, der man også måtte tilsette egg Det nye avanserte produkt er allerede testet av en rekke av firmaets kunder, og motta-
gelsen er meget positiv. Formkaker er populære bakverk med store variasjonsmuligheter og publikumsapell. En ikke uvesentlig del av importen av kaker er nettopp formkaker. Pals mener med sitt nye produkt å ha gitt sine kunder bedre muligheter til å konkurrere med de importerte kaker, i.om at produksjonen blir lettere, og den direkte råvarekost 10-15 % lavere enn ved tradisjonell produksjon, forteller Per Bergfjord til BK
Forenede Margarinfabrikker økte omsetningen i fjor
Forenede Margarinfabrikker
økte i fjor margarinomsetningen i verdi med 42 millioner kroner til 362 millioner kroner, mens det var en nedgang i kvantum med 2 prosent til 60 525 tonn Omsetningen
av andre næringsmidler kom i fjor opp i 203 millioner kroner, og datterselskapet Delikat Fabrikker hadde en årsomsetning på 60 millioner kroner, forteller salgssjef Henrik Scharf til BK
Ostekaker med cottage cheese selger godt!
- Kaker med ostemasse er i MellomEuropa en stor og kjent artikkel, men knapt nok kjent hos oss , sier bakermester Chr Halvorsen i Sarpsborgbedriften med samme navn i en samtale med BK ' s medarbeider. - For en del år siden arbeidet jeg et år i Tyskland, og der laget vi store mengder ostekaker med kvarg. Jeg fikk så lyst til å prøve dette her og tok kontakt med NMS (Norske Meieriers Salgssentral). De anbefalte meg å benytte Cottage Cheese , en ostemasse som er meget populær nå for tiden Jeg laget deretter en del prøver med denne massen , og det falt heldig ut. I samarbeide med NMS arrangerte vi en demonstrasjon over
fire dager hvor jeg hadde produsert og bakt 4 forskjellige typer ostekaker. Demonstrasjonen falt meget heldig ut, og tilstrømningen av interesserte kjøpere var stor. På disse dagene solgte jeg faktisk ostekaker for kr. 4 000,- Til dette gikk det med ca. 60 kg Cottage Cheese. Noen av fordelene med denne kaketypen er, at den er meget saftig , har stor holdbarhet , og egner seg godt til frysing , slutter Chr. Halvorsen
• Brødfakta hadde bestilt et parti ostekaker til Faglig Kongress i Tromsø , men kom dessverre bort under den lange frakt-reisen
SPAR RYGGEN for
unødvendig belastning
INVESTER I GRYTELØFTER
- - - og DIOSNA EL TEMASKINER for alle formål :
WENDELKNETER
SPIRALEL TER
HURTIG EL TER
Maskinene fra DIOSNA leveres med kjørbare eller faste gryter i rustfritt stål.
Undertegnede representerer idag bl.a. følgende kjente og anerkjente maskinleverandører :
Fa. BERNIER b.v. -S-Herlogmbosch - Holland
Fa Dierks & Sohne (DIOSNA) - Osnabruek - Tyskland
SPONSTUVN. 21 - OSLO 12 · NORWAY
TEL. (02) 28 29 _ 14
Brødfabrikken i Trondheims disponent, Ørvar Helgesen , åpnet Tromsø-møtets Faglig Kongress med dette spirituelle og tankevekkende krigsrop.
Den tilhører i Tromsø , eller den leser av BK, som ikke forstår Helgesens «mellom linjene » og hårdt understrekne tanker », kan vel snart bare legge alt til side. I hvert fall «Baker-Konditor », fordi redaksjonen har tenkt å snakke produktutvikling i lang tid fremfremover. Til det kjedsommelige . . men for vår egen fremtids skyld . Vi gir Ørvar Helgesen ordet :
Siden jeg har tatt på meg å g i til beste noen personlige betraktninger omkring emnet produktutv i kling i bakerfaget , la meg da med engang slå fast at jeg ikke har de ringeste forutsetninger for å uttale meg med noen expertise Kun de etterhvert mange år i faget som jeg har fått på baken og det faktum at nettopp produktutvikling innen mitt fags snevre sektor har interessert meg sterkt, er det som gjør at jeg med en viss frimodighet står her Jeg har i ngen tanker om at jeg skal lære noen noe som helst - det jeg kommer med er utelukkende svært personlige - og meget subjektive betraktninger, slik jeg har gjort mg dem - beregnet til eget husbruk
Gjennom ens «bakerliv » har man gjort ting som har vist seg å bli suksess og man har laget utmerkede fiaskoer , og etterhvert fått visse ideer om hva som duger selv om det nok kan være langt mellom blinkskuddene
Jeg har vært i den heldige situasjon at jeg har kunnet besøke svært mange bakere og bakerier over hele Norge og også en god del i de nordiske land. Klart nok lagrer man visse inntrykk selv om det er farlig å generalisere som jeg nok i stor utstrekning vil komme til å gjøre her. Altså, jeg er ikke ute etter å bli profet i eget land , egentlig er jeg revnende likegyldig med om andre produktutvikler eller ei, personlig anser jeg imidlertid kongressens motto «Produktutvikling er fremtidssikring » for å være en
En bakers tanker om produktutvikling
ren bokstavelig sannhet, -og prøver å leve etter det. Jeg tror at om vi skal beholde vår markedsandel , - vår del av husmorens matvarekroner , må vi helt kontinuerlig utvikle nye produkter , nye varianter , som et marked i stadig forandring vil kreve av oss La oss slå fast noen påstander om sannheter. Det er viktig at vi som et utgangspunkt kan enes om dem fordi det er dem jeg stort sett bygger mi ne tanker på. (Se rammen)
Det siste er viktig : Jeg tror at en rekke sammenfallende omstendigheter har gjort at vi e r opp i en helt spesiell og for oss meget gunstig situasjon akkurat nå
1 Folk er matle i e En slags velstandssamfunnets lede er over oss Stadig mer raffinerte retter settes på vår t bord Dyr mat , som vi likevel har råd til å kjøpe. Russiske ryper , australsk bøffelbiff , svensk løyrom , Limfjordskaviar og ellers all verdens fancy-food
Tromsø-bølgen ruller videre I
&~ IS BRØDFAKTA
Overført på oss: Folk kjøper gjerne dyre spesialiteter.
2 Samtidig som alt nytt gjerne prøves og betales godt , opplever vi en merkelig nostalgisk bølge Det var så meget bedre den gang vi hadde det meget dårligere. «Husmannskost» er blitt betegnelsen på noe ekte , godt , velsmakende norsk. Fårikål, kjøtt i løksaus , saltkjøtt og kålrabistappe. Jeg gad se den husmann hvis matseddel v iste slike retter Men la det fare : Anvendt på vårt fag : folk vil ha gr i slebrød , dobbelstekt , karvebrød , skillingsboller og hvilke spesialiteter våre bakende forgjengere nå produserte
3 Dengang hadde man ekte bakerbutikker , ekte slaktebutikker etc
Dengang var det miljø i gata - Milj ø: et nøkkelord i dagens samfunn Alt er blitt så stort og uoversiktelig, en hel verden med all dens jævelskap er flyttet inn i hver enkelts stue. Uten annen mulighet for personlig innflytelse på det enn å kunne slå av TV-knap -
Fastslått faktum nr 1 : Dagens marked endrer seg mye fortere enn de t gjorde tidligere
Fastslått faktum nr 2: Folk er mer innstilt på å prøve noe nytt enn før
Fastslått faktum nr 3 : Den norske baker er generelt sett slett til å komme med noe nytt.
Fastslått faktum nr 4: Plastposebrødsalget gjennom varehus/ supermarkeder har nådd toppunktet og er prosentuelt på ve i ned , fordi:
Fastslått faktum nr 5 : Folk har i gjen begynt å interessere seg for spesialbutikken , for dypere utvalg , ferskere varer , (et klart internasjonalt fenomen)
Døgnet rundt
- rep. service!
Endelig kan baker- og konditormestre med hastereparasjoner få ordnet seg. Ta kontakt med vårt firma den dagen «det smeller»!
Elektro eller oljefyrte kjeler, for høy eller lavtrykk damp.
Vi har de fleste størrelser på lager.
Kontakt oss for tilbud. I «fredstid» er vår spesialitet heloverhaling av Kemper Combi. Det utfører vi i Deres lokaler eller ved vårt eget verksted.
BAKERISERVICE
Sverre Vikheim og Harald Baumgartner
Ordrekontor: Skåreråsen 12,
Anders Halvorsen A/S
Damp- og V armeindustri 1473 Skårer, tlf. (02) 70 43 64
Verksted : 1825 Tomter , tlf (02) 9211 96
Postadresse Tlf. (043) Oslokontor
Postboks 173 22866
Telefon (02) 539061
Gamle Drammensvei 35 A 1320 Stabekk
WOHL PACK
Leverandør av automatisk pakke- og lukkeutstyr.
Telefoner: (02 ) 56 3915 eller 56 49 30
Gabelsgate 21 B - Os lo 2
Poselukker, -kodering, -etikettering
Aut. «Bagger» i rimel-igste prisklasse.
Nå også for skåret brød! Pakker med papir-, plast- og Grace perforerte polypropylene poser
Panda og Jaguar hori sonta;le flow-wrapmaskiner i prisklasse fra kr. 65.000 ferdig montert.
leveres også for steril forsegling. (Gas-flush). St-rekkfilm pakkemaskiner. Vertikale pakkemaskiner med vekter eller telleapparat ( boller - rundstykker).
Montasje og vedlikehold gjøres av våre spesialutdannede folk.
pen Nei, la oss få det koselige nærm i ljøet tilbake. La oss samle oss i grendelag, bydelsutvalg , velforeninger å la verden utenfor styre seg selv - og ut fra kanskje noe andre motiver er staten med og forsterker trend ' en med millioner som brukes til å fortelle folk at «din nærhetsbutikk må brukes». Det er ganske klart at etterhvert vil folks handlingsmønster ta preg av dette Det gjøres på en måte ikke helt sosialt akseptabelt å dra lange veier med bil for å handle i lavprissentra, rabattvarehus og Domus-giganter Helt sikkert vet vi at disse ikke lenger er i kritthuset hos myndighetene og at fremtidens kunder er meget nærmiljøbevisste og politisk bevisste. Kjedevarehusene representerer «Storkapitalen» som vel har yderst dårlige betingelser i et Norge hvor det er «in» å bo i gamle rivingsgårder, kle seg i Olabukser og tilbringe fritiden på puter på gulvet med gitarspill og talglys
Et miljø hvor en hver naturlig sanering stopper opp p.ga. marxist-leninistiske protestgrupper, grønne bølger og skakkjørt ressursungdom. Tar jeg feil - å nei -de av dere som har unger og ungdom i huset vet nok at venstreradikale lærere og nullvekstprofeter har sådd sin sæd og det neppe på stengrunn. Relasjonen til vårt daglige brød: Jo , bakeren hører med i nærmiljøet , i allefall bakerbutikken , med kringle og det hele La oss være med. Det er opp til oss å utnytte alt dette til egen fordel.
Folk er helt sprø når det gjelder helse
Dengang man arbeidet for velstand var helsa noe en håpet å få beholde tross d årlig kosthold og sl i tsomme lange arbeidsdager Nå når velstanden er der og arbe i dsdag og kosthold på en helt annen måte er blitt bedre er hele oppmerksomheten rettet mot det man tror kan berge helsen til tross for velstanden Og h er må vi ikke glemme Regjeringens Ernæringsmelding med konklusjon: Spis mere brød
Bruk gjerne ask-avkok som deigvæske! Hvem blir den første?
Generasjonene som kommer vil nok være motivert til å søle bort
vesentlige deler av vårt nasjonalprodukt på Afrikanske frigjøringsbevegelser o l De v i l kriminalisere kjøttproduksjon basert på korn og gi bort vår Nordsjø-olje
Relasjon til vårt fag : Det skal bakes brød av kornet.
Altså oppsummert : Vi har alt med oss!!
Nostalgisk lengsel etter husmannskost - brødskive og donøkkel , bakerbutikken lager miljø og er nærhetsbutikk , - de unge støtter opp - brødet har en kjempeplass i ernæringsbevisstheten - og det er ressursvikt i g vare
Konklusjon : En slik kjempesjanse er det bare vi selv som kan ødelegge
Hvordan?
Jo : I hver eneste norsk by og i hvert eneste tettsted av noen betydning finnes det en eller oftest flere bakere med sentrale gamle gårder i hovedgate eller på beferdede hjørner Der har de ligget år etter år , mens m ester har vært mest
opptatt med å bake plastpakket tilbudskneip til supermarkedet nede igata.
- Det er lenge siden butikken isolert sett lønte seg, men man har jo hensynet til de gamle ekspeditr i sene fra fars og mors tid - og hensynet til endel kunder som merkel i g nok fremdeles slenger innom. Det fins jo også ennå noen tomsinger som absolutt skal ha skorpe på brødet og forretningen ligger der jo - ja, helt fra den gangen far og mor drev den og merkelig nok levde godt av den Omsetningen har selvsagt gått ned Det er jo ganske rimelig , for det er ikke stort med varer i den heller Når supermarkedet ringer kl. 13 og skal ha 150 brød til , er den jo fin å tømme og bruke som støt-lager . Utsalget bærer seg derfor ikke ,
men det koster jo heller ikke noe særlig. Det er 30 år siden det ble pusset opp Klart man ikke kan bruke noen penger på det så dårlig som det går. De løse flisene på gulvet skulle selvsagt vært fikset og de gamle falmede gardinene i brysthøyde i vinduene har nok sett sine beste dager , men ennå skjuler de heldigvis innsynet utenfra Selvsagt burde også de 3 år gamle terteposteiene i vinduet være fjernet sammen med den like gamle Forma-plakaten som solen har vært så nådesløs med. Godt at man har d iskene helt bak i lokalet så kommer det i allfall ikke sollys på varene . Det blir nok litt mørkt til varene så langt bak i butikken , men det gir godt utsyn il gaten for eksped itrisene og det er jo hyggelig for dem å kunne følge med i hva som foregår der - de har jo normalt så lite å gjøre. I diskene er det kaker og slikt. Folk vet jo hva de skal ha av brød når de kommer inn så det kan stå i hyllene bak ekspeditrisene Det er mest lettvint for dem slik. Folk trenger ikke se dem , de spør jo så likevel etter den sorten de er vant til å k j øpe.
Det ser ikke bra ut utenfor heller , for det gamle sorte skiltet med «Wienerbageri og Dampbager i» er forlengst sprukket , men noe nytt koster penger og butikken bærer jo ikke omkostninger.
Jeg skal ikke tvære det lengere ut , jeg tror vi kjenner oss igjen noen hver av oss . Men hva i all verden er det da med oss bakere Vi reiser til markedsføringskurs og vi leser fagblad , drar på Erfamøter , og ser på messer og drar lykkelig hjem med nye erfaringer fra kolleger om
hvordan vi kan få gitt fra oss ennå et par prosent av vår fortjeneste til kjøpmannen uten å komme i konflikt med prismyndighetene Tilbud i bakerbutikken? Nei , det går selvsagt ikke Vi leverer jo til «kjøpmannen nede i gata » og han vil gjerne være alene om brødtilbud
De av herrene som har vandret gjennom Hamburgs «stygge gater » har nok notert seg at der ble varene vist frem Selvsagt : har du noe å selge så vis det frem. Det har
ludderne visst siden Babylons dager, men vi bakere, nå nei, - lær av danskene, de kan det. Se de danske bakervinduer! Er det nærheten til Hamburg som har lært dem?
Vi må lære oss til å forstå at våre egne butikker er den store muligheten til testing av nye produkter - vi må innse at når folk kommer i bakerbutikken venter de å finne noe ~ngt mer enn i supermarkedets brødhylle. Og hvor enkelt er det ikke i bakerfaget. Fins det noen annen bransje hvor veien fra ide til ferdig vare er kortere. I egen butikk kreves ingen spesialemballasje, det kommer først når den nye varen virkelig slår an og den skal ut på engrosmarkedet.
Joda, jeg kjenner innvendingene. Helst skulle man innskrenke vareutvalget. Det er alt for mange sorter som det er. Morgenspress osv. Men tar det så all verdens tid å knipe av litt av kneipbrøddeigen og lage noen med mel på, snitte noen , lage noen runde, noen med sesamfrø og noen med valmuefrø
Det gjør ikke det. Og stort mere skal det ikke til for å gi eget butikkutvalg «en uplift» For 20 år siden bakte vi pølsebrød på bestilling, for 10 år siden hendte det at noen tullinger som hadde vært i Amerika ba om Hamburgerbrød. Tør jeg spå at om 10 år har vi 10 sorter Hamburgerbrød, med sesamfrø, uten, sliced, med valmuefrø med heikorn, med sammalt , runde, avlange, mini, maxi, etc. etc. Jeg mener det er i bakerbutikken publikum første gang bør finne nyhetene. Det som de kan få kjøpt i supermarkedet som en selvfølge neste år.
Joda, jeg kjenner mine pappenheimere. Enda flere sorter , enda flere varianter, enda flere deiger. Skulle man ikke heller sette ned et utvalg som hadde til oppgave å få bort noe av det urimelige store utvalget i rasjonaliseringens navn. Skal det virkelig være nødvendig å bryte opp produksjonen i enda flere småserier. Ja, jeg tror det. For øvrig er det ikke snakk om å lage alt hver dag, men å lage brukbare serier når man lager spesialitetene. Kjøle og fryserom fins vel nu hos de fleste. Forbruket av cerealier er ca. 72 kg pr. capita her
ønskelighet av større m elforbruk er omsonst ovenfor publikum, om vi ikke kan fremskaffe velsmak og valgmuligheter. Personlig tror jeg ikke det er mulig i særlig grad å øke cerealieforbruket - til tross for myndighetenes velsignelseog Brødfaktas innsats.
Det burde imidlertid være mulig å få de 72 kg pr person langt bedre betalt.
Og for oss skulle det være like bra. i landet. Alt snakk om sunnhet og Jeg tror følgelig at høyere foredlingsgrad er et nøkkelord til bedre fortjeneste , 15 rundstykker på 780 gr. tilsammen, er tre ganger så høyt betalt som et kneipbrød av samme vekt. Og en pariserloff med ost i er bedre betalt enn en uten! Se på danskenes landsomfattende kjempesuksess med sine 100, 200 og 300 grams flutes (dvs. baguette eller pariserloff) laget på basis av o riginalt fransk baguettemix av 50 % utmalt mel. Dyrt til tusen, men godt - og folk kjøper villig nok - folk er neppe meget annerledes her.
Hva har svenske Hogge's eller Pågens gjort i Norge? Veltet oss ned i formkaker, småkaker og svissrolls. Til glede for seg selvselvsagt, men jeg våger den påpåstand, at dyktig markedsføring av
svenskene har fått det norske folk til å øke sitt forbruk av disse typene til det mangedobbelte, ikke minst til glede for norske bakere Aldri har vel norsk bakerstand solgt mere formkaker og rullader enn i dag.
Rundt omkring i «de 1000 hjem» bakes det som aldri før. Fint -
intet er bedre med å skaffe brødet plass i den daglige husholdning som nettopp husmorens interesse for baking. Det er «inn» med brød for tiden. Damebladene flommer over med oppskrifter og nydelige bilder av brød på veldekkede bord i enhver sammenheng. Grovt brød til sildeanretningen , brytebrød til supper, pariserloffen til nattmaten. Klumsede, melete brød dandert i smårutet husflidsstoff med brødkniv, skal trone som naturlig midtpunkt på det moderne toneangivende menneskes bord Ikke alle baker selv - og ikke alltid. Halvparten går til bakern, men
alle leser damebladet - alle vet at slik skal det være. Nå er det vi som bør ri på toppen av tidens brødbølge - kjenne vår besøkelsestid - men har vi utvalget? Ja, besøkelsestid. - Jeg tror det er viktig for oss å lytte tli tidens signaler - og hurtig innstille oss etter dem. Det går i bølger. For noen år siden skulle alt være så klumsete hjemmebakt som mulig. Brød stukket med gaffel og med litt uutgjæret smak som ofte husmorens brød blir. Bondebrødet var for mange et godt svar. En tid var det rugsmak , noe senere jern og kalk og tang , akkurat nå tror jeg det er fiber. Kli - kim og oppsop, det skal svelle i munnen , gå som en rasp gjennom halsenog helst «skal man drite mer enn man tar inn». All right - så la oss fremskaffe de viktige sortene og ta oss betalt, - men det må skje her og nå - imorgen kan trenden være en annen
En oppsummering tilslutt av de tanker jeg har gjort meg om produktutvikling i vårt fag:
• Intet fag gir sine utøvere så store muligheter til å lage varianter.
• Aldri har markedet vært villigere, mer interessert og har hatt mer kjøpekraft enn nå.
Bakernes påstander o m at de ikke har tid til sortiment er noe sludder, eller bør være det, for jeg mener bestemt at jeg har rett når jeg sier at «produktutvikling e r fremtidssikring .»
ØRVAR
»Konfirmatlon«
TEMAPLAKAT
SKRIVEPLAKAT
Velg et eller flere produkter som du kan produsere på forhånd som en ekstra aktivitet til påske.
SKRIVEPLAKAT
TEMAPLAKAT
Det er nærliggende å tenke på kranse- Vi fåreslår aktivitet for kremkaker. kake men du velger selv det produkt du ønsker å fremheve
SOMMER HØST
Aktuelle produkter til grilling og friluftsliv. Varer som har holdbarhet uavhengig av temperatur .
JUL
Kaker til innehygge.
FARS'DAG
TEMAPLAKAT SKRIVEPLAKAT
Fars yndlingskake og det vet du best selv hvilken er f.eks eplekake, napoleonskake, fyrstekake.
MORS'DAG
• JUIA
7 sorter. Julebakst eller andre kaker.
TEMAPLAKAT
Kan man komme utenom boller?
TEMAPLAKAT SKRIVEPLAKAT
Skap aktivitet for din spesielle morsdagskake
PAKKEINNHOLD
1 pakke inneholder hver kampanje:
2 stk. temaplakat 35x50 cm
2 stk. skriveplakat 35x50 cm
4 stk. skriveplakat l 7,5x25 cm
Pakkens innhold er basert på et gjennomsnitts behov pr. utsalg. Har du flere utsalg eller behov for flere plakater bestilles flere pakker pr. gang.
PRESEN
Her får du sjansen til å være med på brødfakta's felles aksjon som dekker hele Norge. Dette er den første av en rekke ideer du vil få presentert i tiden fremover
Baker- og konditormestere kan nå delta i et stort aktivitets program, en ide man i andre og beslektede bransjer har erfart gir mersalg og gjør
forbrukere til stabile kunder som vender tilbake til din forrettning gang på
gang.
De friske farger og de morsomme tegningene gir din forrettning et mer iøyenfallende »ansikt« og dette er med på å skape aktivitet og å bringe smilet inn i din forrettning.
Ni ganger i året vil du som abonnent få tilsendt plakatmateriell som tar for seg en nær forestående høytidsdag eller en aktuell årstid. Materiellet vil være deg i hende ca. 4 uker i forveien
·I perioden kan du skape interesse for aktuelle produkter du ønsker å selge og det behøver ikke å være tilbud for å skape aktivitet.
Det er utformet 9 aksjoner for å skape variasjon - noe som blir lagt merke til. Hver gang du får tilsendt en ny pakke kan du gi din forrettning et nytt ansikt som lyser opp i gatebildet og som forbrukerne vil bemerke - det vil du se på ditt kassa-apparat.
PRISER/ ABONNEM
Prisen er basert på at et minimumsantall abonnenter tegner seg. Vi forbeholder oss retten til prisendring eller om nødvendig å avlyse aksjonen.
Den foreløpige pris for et årsabonnement vil være: kr. 325,- pr. år inkl. mva. Hvis vi ikke kan levere til den antydede pris vil du bll kontaktet.
Send din påmelding idag_ Ønsker du nærmere opplysninger om brødfakta's fellesopplegg kan du få dette av Bente Fuglestad på tlf. (02) 20 22 49.
SVARKUPONG
Ja, jeg tegner 1 års abonnement på brødfakta's fellesoppleg.
Klipp . ' og send inn idag!
»Den som har skoen på vet hvor den trykker«. Dette er de gamle kloke ord som har gitt oss den ide at du, til glede for deg selv og oss, vil være med på å prege utviklingen av det materiellet vi kan tilby din bransje. Skriv på baksiden av bestillingskortet hva du kunne tenke deg av dekorasjonsmateriale.
F.EKS.:
Permanente vindusmarkeringer, skriveplakater (kanskje i andre størelser) eller kanskje helt andre ting!
Du kjenner problemenedet er jo du som har skoen på!
Priser 0 mel til pa bakerier
Priser på matmel i sekk og bulk fra handelsmøller og grossister:
Hvetemel sekk kr. 76,00 pr . 100 kg
)) bulk )) 74,60 » »
Sammalt hvete sekk )) 68,00 )) »
)) bulk » 66,50 » »
Rugmel , hveteblandet sekk » 70,00 » »
)) )) bulk )) 68,50 » »
Sammalt rug sekk » 63,00 » »
» bulk » 61,50 » »
Byggmel sekk » 76,00 » » )) bulk )) 74,50 )) »
Ved uttak av minst 2.000 kg i en levering gis en kvantumsrabatt på kr. 1,10 pr. 100 kg . Siste sianse!
Dagligvarehandlens fremtid
Norge • I
Statsråd Hallvar Bakke har stor forståelse for de mindre bedrifters problemer
- Regjeringen mener det bør overveies å forby markedsføring av dagligvarer med sammenlignende priser, sa handelsminister Hallvard Bakke i et foredrag på generalmøtet i Norsk Kolonial- og Landhandelforbund i Tromsø mandag 19. juni , rett etter at BKLF hadde forlatt valplassen
- En stor del av den tilbudsflora som dominerer dagligvarehandelen synes uheldig, og tilbudene bidrar neppe til lavere priser for forbrukerne totalt sett, sa Bakke. Han påpekte at de sammenlignende priser gir inntrykk av et gunstig pristilbud som ofte ikke eksisterer ,og at forbrukerne lettere ville kunne vurdere pristilbudene som om de sto alene. Prismyndighetene skal også vurdere større bruk av minstepriser for å motvirke uheldige lokketilbud.
Statsråd Bakke opplyste at Handelsdepartementet arbeider med å innføre tilleggsfunksjoner for forretninger i spredt bebodde områder. Forskjellige offentlige tjenester innen samferdselssektoren kan bidra til bedring av driftsresultatet , sa Bakke og pekte spesielt på en utbygging av landpoststasjoner i kombinasjon med dagligvarehandel som en gunstig løsning. • På de neste sider bringer vi et sammendrag fra statsråd Bakkens foredrag 16. juni for to år siden hos NKLF i Haugesund
- Kan man si at de nye, store butikker er mer «produktive» bedriftstyper som gir en varig kostnadsdempende effekt og prisreduksjon? Eller er disse fordelene av mer forbigående art? Og er egentlig forbrukerne og samfunnet tjent med butikktyper som utkonkurrerer de mindre nærbutikker slik at forbrukerne får en betydelig lenger vei til nærmeste butikk! Dette var noen av de spørsmål som handelsminister Bakke berørte i sitt foredrag på Norges Koloni al- og Landhandelforbunds generalmøte i Haugesund den 16. iuni. Han hevdet at både myndigheter og den en keite bransjedeltoger måtte klargjøre hva målene bør være, og i den anledning uttalte han:
- Det overordnede mål for de tjenester som han-delen yter, må knyttes til forbrukerens situas •jon og hans nære miljø med sikte på
EN MEST MULIG VELFERDSITUASJON FOR SAMFUNNET ror ALT
Det er derfor nødvendig for de politiske myndig1heter, i samarbeid med alle berørte organisasjoner, å stille opp visse rammebetingelser for å sikre at viktige mål blir nådd; og for at handelen best mulig ska •I kunne utføre sin vi•ktige samfunnsmessige funksjon, må næringen tilpasse seg de overordnede mål som blir fastlagt av våre politiske organer.
MYNDIGHETENE MÅ LEGGE FORHOLDENE TIL RETTE
slik at næringen kan bidra til oppfyllelsen av slike mål. Støtteordningene til utkantbutikkene er et eksempel på hvordan spesielle tiltak kan bidra til å oppfylle mål av vel-
ferdspolitisk og distriktspolitisk art. Mange forbrukere stilte spørsmålstegn ved
OVERGANGEN FRA DISKBETJENING TIL SELVBETJENING, hevdet statsråden. Nye måter å organisere vareomsetningen på har ført til nye former for kommunikasjon mellom kjøpmann og forbruker. Den personlige kontakt er ofte avløst av reklameplakater og informasjon påtrykt den enkelte vare. Damene i oppgjørsdisken blir ofte de eneste av personalet man kommer i kontakt med, og de har sjelden tid til å slå av en prat. Enkelte forbrukere kvier seg for å gå så ofte som før til de effektive butikkene. En dynges jo ned av fristende tilbud, og ved spesiell utstillingsteknikk «styres» man rundt i forretningene, og man må spørre hvor upersonlig det hele skal gjøres? Hvem har ønsket denne handleform? Tjener vi forbrukere på den? Eller kjøpmennene? Eller er både forbrukere og kjøpmenn styrt inn i denne formen av bakenforliggende ledd i distribusjonskjeden?
STORFORETAK OG KJEDER
etablerer sine butikker i de «feteste» markedsområder. Ved effektiv markedsføring trekkes større forbrukergrupper til disse enhetene enn de som egentlig sogner til butikkene. Ved etableringen kan man se at det er en innebygd forutsetning at kunder skal trekkes annetsteds fra for ,at storbuHkkene skal kunne klare seg, og dette har uheldige følger for lokalbefolkningen og de mindre forretninger som ligger i interesseområdet.
Vi ønsker alle våre kunder en riktig god sommer!
ROTA TOR de LUXE - en ovn Du kan stole på ! Også om sommeren
Hvem skal ha
ANSVARET FOR VAREFORSYNINGEN
TIL DE FORBRUKERE SOM IKKE BOR I RIMELIG NÆRHET AV STORBUTIKKENE?
Dette må handelens organisasjoner ta opp til alvorlig drøfting. For myndighetene har lovverket hittil vært det vi,ktigste virkemiddel til å påvirke utviklingen, men direkte overføringer er et nytt prinsipp i varehandelssammenheng. Fremdeles vi•I nok lovverket bli det viktigste instrument i denne forbindelse, og etableringsloven og planleggingslovverket er viktige tiltak.
HANDELENS INNSTILLING TIL ETABLERINGSLOVEN
Ved varehusetableringer har kjøpmenn på lokalplanet reagert kraftig mot hva en har karaikterisert som «overetablering » av detaljhandelsbedrifter. Krav er reist om at det skal gripes inn, men likevel gikk de sentrale organisasjoner i handelen mot at den nylig vedtatte etableringsloven skulle omfatte handelsnæringen Man må da merke seg at realiteten i loven er at bare store prosjekter med minst 500 kvm gulvflate vil komme inn under ordningen. Men det innebærer også at myndighetene fortsatt har hjemmel i å vurdere behovet for storetableringer og eventuelt gripe inn og stanse overetableringen.
Handelsministeren takket NKLF for samarbeidet i forbindelse med iverksettingen av
STØTTEORDNINGEN I UTKANTBUTIKKENE
og omleggingen av ordningen med konsulentbistand til de mindre handelsbedrifter. Ikke minst på informasjonssiden har NKLF's tidsskrift « Norges Kjøpmannsblad » ydet verdifull hjelp, hevdet Bakke Statsråden redegjorde for opplegget for investerings- og driftsstøtten, og han antydet muligheten for en utvidelse av støtten til også å omfatte Mn og lånegarantier. Man vil nøye vurdere virkningen av de tiltak som er satt i verk.
Departementet arbeider også med andre løsninger som kan medvirke til å styrke utkantbutikkenes stilling,
bl. a. at man tilfører butikkene inntekter fra ulike former for tjenesteyting. Det er nylig nedsatt et utvalg i regi av Samferdselsdepartementet som vil arbeide videre med samordning av service i di striktene.
OGSÅ BUTIKKDØD I BYENE
- Strukturendringene i byene er kanskje tillagt for liten vekt, nevnte statsråden, som pekte på at reduksjonen i anta II dagligvarebutikker h•ar foregåtti et langt større tempo og i et større omfang i bymessige områder. I perioden 1968-1973 ble nesten hver tredje dagligvarebutikk nedlagt i slike områder mc,t hver femte i landet sett under ett. Forbrukerne i eldre boligområder rammes av de mange nedleggelser i slike strøk, mens forbrukerne i nye boligområder ofte blir ti l budt få, men store butikker. Det er derfor nødvendig å legge langt større vekt på deta ljhandelens utvikling som ledd i en målrettet politikk for byutviklingen
- Handelsnæringens kvarte million yrkesutøvere har nå fått mer oppmerksomhet enn tidligere, sa statsråden videre. - I dag blir
VAREHANDELEN SOM
ARBEIDSPLASS VIET STØRRE
OPPMERKSOMHET
Rasjonali•seringen innen handelen har ført til større grad av arbeidsdeling og spesialisering, og variasjonene i arbeidsbelastningenbåde over dagen, uken og sesongmessig - kompenseres ved hjelp av deltidsansatte og ekstrahjelp Bruken av deltidsarbeidskraft er antagelig mer utbredt i detaljhandelen enn i noen •annen næring. Nor•s1k Produktivitetsinstitutt har latt foreta en intervju-undersøkelse om arbeidsmiljøet i detaljhandelen, og jeg er svært glad for dette initiativet. Handelsdepartementet vil følge prosjektet nøye. ·
Når Konsentrasjonsutvalgets utredning foreligger, må Handelsdepartementet - i samarbeid med forbruker- og prismyndigheteneta fatt på
DISKRIMINERINGSPROBLEMATIKKEN
Selv om dette først og fremst er prismyndighetenes felt, er det klart at Handelsdepartementet er opptatt
av hvordan handelsvirksomiheten drives og •hvilke utslag ulike konkurranseformer kan få for strukturutviklingen. Statsråden kom inn på storbutikkenes tilbudsaktivitet som lokker forbrukerne til de store foretak på bekostning av de små enhetene 1 varehandelen. Resultatet for forbrukerne •kan lett være en prismessig gevinst en uke ved at en vare da er billigere. En tid etter må nærbutikken legges ned. Det er ikke gitt at forbrukerne er videre tjent med dette.
- Gir til'bud~pris-reduksjonene skjeve fordelingsmessige effekter som kan påvirke inntektsfordelingen uønsket retning? spurte han.
- Mange momenter taler for at
TILBUDS- OG SPESIALRABATTENE ER SKJEVT FORDELT PÅ BUTIKKMASSEN
i favør av de store enhetene i dagligvarebransjen. Flere innlegg i Norges Kjøpmannsblad fra kjøpmenn i utkantområder har beklaget at annonserte tilbud har vært utsolgt ved bestilling. Det er samtidig påpekt at storbutikker i byene bru ker de samme tilbudsvarene i sine annonser. Mange innlegg i Norges Kjøbmannsblad tyder også på at leverandørrepresentanter i stor utstrekning bistår med tjenester i storbutikkene - tjenester som ikke tilbys de mindre butikkene. Storbutikkenes egen tilbudsannonsering bidrar til å forsterke inntrykket av at de store enhetene prismessig er de mest forbrukervennlige Undersøkelser har vist at dette totalt l kke alltid er riktig.
For forbrukerne vil en eventuell skjev fordeling av tilbudene mellom store og små en 'heter innebære at
ULIKE FORBRUKERGRUPPER MØTER ULIKE PRISNIVÅER PÅ DAGLIGVARENE
Samlet synes disse momenter å kunne medføre en realinntektsomfordeling mellom forbrukere i utkant og sentra, mellom forbrukergrupper i ulik ressurssituasjon, og strider mot de politiske må I for inntekf.sfordelingen.
Statsråden opplyste at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på Handelslovens nåværende bestemmelser om varer som kan selges ved omførsel, og gruppen vil drøfte konsekvensen av en eventuell opp-
IN O- elektrisk Insektdreper
renser luften for alle flyvende insekter
INO i nsektdreper er utstyrt med lysrør for ultraviolett lys med en spesiell bølgelengde som tiltrekker flyvende insekter
Mellom lysrørene er plassert et høyspenningsg itter som dreper insektene ved berøring
Insektene drysser ned i bunnen av apparatet som er uttrekkbar og tømmes etter behov
DISTRIBUTØR:
161 , Oslo 4 Tlf (02) 22 20 18 f<j øpmannsgt.
hevelse av friihandelsvarenes status. Man vil drøfte omførselshandel, torghandel, vareomsetning på bensinstasjoner og i kiosker. Lukningsbestemmelsene må også berøres, sa statsråden
FORSKNINGS- OG UTREDNINGSINNSATSEN I HANDELSNÆRINGEN har hatt et beskjedent ,omfang Først ved etableringen av Fondet for markeds- og di stribusjonsforskning i 1971 skjedde det en vesentlig økning i aktiviteten på dette området Det gledet statsråden at man noen uker i forveien på Norges Handelsstands Forbunds generalmøte tok et viktg skritt med vedtaket om å opprette et eget forskningsorgan for handelsnæringen. Derved var det muligheter for å samordne forskningsvirksomheten i handelen.
Så snart Konsentrasjonsutvalgets innstilling foreligger, vil Handelsdepartementet starte arbeidet med
EN STORTINGSMELDING
OM NORSK HANDELSNÆRING
Jeg ser det som meget viktig at denne meldingen kan foreligge tidlig nok til å bli behandlet av Stor-
INO er godkjent av NEMKO til bruk såvel inne som ute
INO pass~r for alle lokaler med i nsektproblem
INO arbeider uten kjemikalier - derfor i ngen luftforurensning eller resistens .
INO er m i ljøvennlig og hygienisk .
tinget til neste år, og vi vil dermed få den første omfattende diskusjon om mål og midler for varehandelen, siden Varehandelskomiteens innstilling ble avgitt for snart 20 år siden. I særlig grad vil diskusjonen og de vedtak som eventuelt blir fattet, få
betydning for norsk dagligvarehandels fremtid, og til denne debatten venter jeg at næringens organisasjoner og dens utøvere vil yte verdifulle bidrag, sa statsråden tilslutt.
NORSK A/S
Trondhe im :
Maridalsvn.
No-Ba-Ko's festbankett for alle landsmøtedeltagerne ble en minnerik begivenhet
Rolf Holm fikk sitt velfortjente æresmedlemskap
Først fulgte vi etter musikkkorpset fra SAS-hotellet til Grand Nordic Hotel. Etter en del friske marsjer og danseunderholdning av byens små amerikanskinspirerte drill-piker, bega vi oss inn på «arenaen», kastet eventuelle ytterklær og forsøkte å finne våre bordpartnere i den festlige vrimmelen. Nesten umulig, men veldig hyggelig. Man ble nesten kjent med alle sammen den siste kvelden .
- Hvorfor gjorde vi ikke dette allerede første dagen, spurte en rekke av de kvinnelige ledsagerne , det finnes jo andre menn
Velkomst-cocktail til alle sammen, alkoholfritt til de som det ville ha. Holm og No-Ba-Ko-folket hadde husket på alt. Fanfarer fra gaten, alle stormet til vinduene i den store, flott dekorerte spisesalen. Deretter kom seks av byens sterke menn med Tromsø-regionens desidert største bløtkake. For anledningen plassert på spesiallaget aluminiumssokkel med tradisjonsrike bærehåndtak. Det meldes at noen av de seks karene måtte skifte hånd under den 500 meter lange parademarsjen gjennom byens hovedgater
Det kalles til bords , alle setter seg. Orkesteret på det diskrete
podium toner i med «A eg veit meg eit land ». Inn skrider sakte en posisjon av lokale bransjefolk og fruer med Norges antagelig største spesialkomponerte og sydde flagg På n øytral beige bakgrunn ser vi BKLF nye merke midt i et vell av ledig plass til å feste byvåpen o.l samt årstall for BKLF's fremtidige landsmøter og Faglige Kongresser. Stor jubel og langvarig applaus fra alle gjestene Virkelig en stor overraskelse fra No-Ba-Ko til landsforeningen.
Typisk for en viss herr Holm , sa noen Det hele virkelig rørende iscenesatt. Lommetørklær måtte frem. Forretten bestående av gravet laks på toast med sennepssaus, Balaton Riesling vin og velkomstskåler Kveldens «komframsier» var selveste Arvid Raaholdt fra Nordsinni , nyvalgt styremedlem fra noen timer tidligere på dagen. Flere sanger, helstekt rensdyrfilet med poteter og fløtesaus, velvillig assistert av Beujolaise Thorin rødvin. Mer hovedrett, flere dype skåler, glad og lett stemning, med et lite, dog viktig islett av tradisjonens høytidsstemte alvor. Mikrofonen settes atter på, «komframsier» kremter.
Vi skal utnevne noe sjeldent,
et æresmedlem, forteller formann Hals.
Rolf Holm, No-Ba-Ko personlig, blir kallet frem for den spente forsamling. Dyp og velfortjent heder overrekkes vår gode venn Spontan applaus. Æresmedlemmet selv så ærlig overrasket og for en gangs skyld tafatt. Ord for anledningen fantes ikke Takk , sa han mildt i mikrofonen. Dette ble festbanketten og landsmøtets høydepunkt. Nå kunne vi alle slappe av med Is «Nordic» til avsluttende dessert ledsaget av små munnfuller Cream Amoroso sherry. Flere sanger.
Takk for maten tale
Kaffe avec.
Småbord . ..
Dans
Takk
BEGEISTRET
Norges "største kake" til Landsmøtekaffen
Norges største bløtkake. Det var «toppen på kransekaken», i forbindelse med BKLF's 42. landsmøte i Tromsø. Nesten 1 meter høy og en vekt på 150 kilo. Seks mann måtte til for å få båret kaken gjennom Storgata, og frem til festbanketten på Grand Nordic Hotel.
Det er Breivika videregående skoles konditorlinje som har stått for mesterverket i Tromsø. Noen oppskrift skal ikke vi komme med her, bare nevne at fire flasker cognac ble benyttet for å gi kaken den lille ekstra «piff». Dette var bare en av rammene omkring landsmøtet i Tromsø. Nesten 270 deltagere holdt hus på SA SRoyal , Saga og Grand Hotel for å diskutere faglige spørsmål - delta i de mange aktiviteter og bese distriktet. I anledning landsmøtet arrangerte de lokale mestre en egen fransk uke Starten var lagt til dagen før de delegerte ankom, slik at byen bugnet av baquett'er og franske flagg. Både egne utsalg og dagligvarekjøpmennenes brødavdelinger hadde fått et kontinentalt preg for anledningen.
- Tromsø er Nordens Paris. Det forplikter Derfor en egen fransk uke med bakervarer i byens forretninger, sier formann i arrangementskomiteen, Rolf Holm til de lokale aviser i forbindelse med en av de mange pressekonferanser. En egen «landsmøtebutikk» ble åpnet av Tromsøs ordfører Den ble bygget opp i foajeen på SAShotellet. Lørdag formiddag og søndag morgen var den åpen, også for byens trofaste, vanlige kunder. Her ble utstilt en rekke produkter , og gjennom dette salget fikk man et bedre innblikk i hva folk egentlig vil ha av forskjellige nye produkter
- Produktutvikling er en av de viktigste emnene som ble tatt opp på landsmøtet. Vår bransje har vært langt dårligere , til å variere og finne frem til nye produkter. Dette forsøker vi nå å få bakermestrene over hele landet til å endre på, kunne Rolf Holm fortelle.
- Fra alle hold er det i dag en bred oppfatning av at vi spiser for lite brødvarer. Dette betyr at vi må gjøre brødvarene spennende og kvalitetsmessige gode, sa Bente Fuglestad , informasjonssjef «Brødfakta»
Produktutvikling i videste forstand var et viktig tema på landsmøtet. Kundene skal bli fornøyd med brødvarene de kjøper.
På de fremmøtte journalistenes spørsmål om hva man skal gjøre med de tørre «skorpene» kundene
I SAS-hotellets resepsjon hadde lnter-Koba bygget opp sin mønsterbutikk for kun 4 dagers bruk Her åpnet Tromsø ' s ordfører vår faglige samling og landsmøtet ved å klippe over den berømte røde silkesnor , samt å innta en hyggel i g lunsj bestående av deilige kaker og nytrukket kaffe. Fru Hals , vår formanns hustru , var den selvfølgelige vertinne og vår første dame i forbindelse med høytideligheten
finner i butikken på lørdagen ble svart:
- Lørdagsfri er noe vi har måttet godta. Dette fører nok til noe dårligere service, men gjennom bedre oppbevaring av brødvarene vil ikke forskjellen fra ferskt brød være for stor
Vi er klar over at mange dagligvarekjøpmenn ikke er flinke nok til å oppbevare brød og kaker. Dette vil vi fortsatt arbeide for å endre på , uttalte direktør Svein Flesland i landsforeningen
Kaker i alle fasonger og størrelser preget Tromsø i dagene frem til landsmøteslutt onsdag 14. juni. I spissen for dette var altså denne tidligere nevnte kjempe-bløtkaken. Pressefolkene avrundet sine spørsmål med å hevde at det kanskje ble vel meget kakespising for folk flest?
- Nei, jeg tror ikke det. Kakene hører også med til den maten vi spiser. Man skal ikke bare tenke vitaminer A spise er også viktig rent sosialt. Men alt med måte selvsagt, sa Bente Fuglestad i «Brødfakta»
De deltagende representanter
fra Island, Danmark, Finland og Sverige fulgte hele arrangementet med «Argus-øyne» og var virkelig imponerte.
Rolf Holm og Asbjørn Hansen hadde virkelig satset all sin tid og energi for at BKYF ' s landsmøte skulle bli et minnerikt sådan. Vi takker , på vegne av alle deltagere!
En markedsorientert
lederstil er nødvendig~ også i vår bransje!
Vi har møtt klar forståelse i Norges Eksportråd for en plan om å arrangere arbeidsseminarer for interessert industriledelse rundt om i landet med sikte på å motivere for sterkere markedsorienterte holdninger, og jeg håper vi kommer i gang med dette tilbud allerede i år, uttalte direktør Kjell Salbu i Norges Markedsforbund i sitt foredrag på Norske Siviløkonomers Forenings konferanse om markedsføringsfunksjonen i norske bedrifter passivisert» lød undertittelen på konferansen.
Det pekes på industrihold med styrke på nødvendigheten av økte investeringer i den aktuelle krisesituasjon Jeg vil tro at det i tiden fremover spesielt vil kreves investeringer i fornyet og markedsorientert produktutvikling og ikke minst i gjennomarbeidede markedsføringsprosjekter. Men kanskje dette krever holdningsendringer hos ikke få industriledere
Hvis det er så at det er manglende markedsorientering i ledelsen av norske produksjonsbedrifter, sl<yldes det kanskje at det fortsatt er for mange som ikke erkjenner at dette vedkommer først og sist bedriftsledelsen Markedsføring er et lederansvar. Lederen må være markedsorientert.
Og han må evne å omgi seg med medarbeidere som er det. Kanskje er det behov for en ny sterkere markedsorientert ledersti I efter en periode hvor det har vært lagt stor vekt på utvikling av systemer for økonomisk styring og administrativ kontroll
Dagens konkurransesituasjon krever også noe annet i tillegg. Og lederne må ha tid til å arbeide med markedsspørsmål , sammen med sine medarbeidere, sier direktør Salbu i et intervju i Aftenposten.
- Hva hjelper det f eks med nye og gode opplæringstilbud fra
STI til småbedriftsledere bl.a om markedsføring, når STI-konsulentenes største problemer er at deres klienter, småbedriftslederne, simpelthen ikke har tid til å ta i mot nye impulser.
Om nødvendig må bedriftsledelsen omprioritere sin tidsanvendelse - og bruke mer tid av døgnets 24 timer til å tenke , arbeide med og drøfte markedsorienteringen av hele bedriften Det er direkte galt og farlig hvis f.eks 95 % av ledelsens tid går med til å se til produksjonen og til økonomiske spørsmål.
- Jeg er slett ikke sikker på at det er bare myndighetene som skal tillegges skyld, hvis det er riktig at for mange norske produksjonsbedrifter er for lite markedsorientert i sin ledelse Men det betyr ikke at myndighetene går fri for ansvar når graden av markedsorientert ledelse i norsk industri skal vurderes. Det har ofte vært følt som en byrde å skulle tale markedsføringens sak overfor
offentlige myndigheters lovgivende organer og forbrukerorganer, når man gjennom mange år har vært møtt med i beste fall likegyldighet. Det er derfor i dag både bemerkelsesverdig og positivt å være vitne til hvorledes våre fremste politikere og talsmenn fra statsadministrasjonen snakker om nødvendigheten av å sette inn midler som kan gi øket salg av norske produkter.
Det kan allikevel med god grunn stilles en del krav til myndighetene. Det er påtrengende nødvendig å få revidert en del skatte- og avskrivningsregler slik at det på en ganske annen måte vil kunne bli bedriftsøkonomisk interessant å satse på mer profesjonell og langsiktig planlegging av markedsføringsprosjekter , f.eks. når det gjelder konkrete markedsfremstøt i andre land. Slike investeringer burde i prinsippet kunne behandles på samme måte som investeringer i bygninger og maskiner;, -4111
- Det må nå være et berettiget håp at myndighetene på alle felt er villige til fullt ut å trekke konsekvensene av at salg og markedsføring ikke bare skal askepteres , men sogar oppmuntres Markedsføringsfunksjonen må nå få de rammebetingelser den behøverog dette må også finne aksept i opinionen, uttalte Salbu på møtet.
Formann Haakon Hals takker de to uttredende till it smenn og styremedlemmer for god og Inspireren de innsats i siste arbe i dsperiode I midten Harald Henriksen fra Fitjar og til høyre Helge Skarrud fra Lillestrøm
Foruten våre smakspastaer i særklasse, tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur, kaker og kremer.
• Kardemommeblanding med ekte olje og kardemomme
Baki-produktene garanteres av
Postboks 2804 K, Oslo 5
Sentralbord {02) 19 2410
• Eple og ananasmarmelade Bakfaste
Brukes med fordel til kremfløte-maskiner
La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.
Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransjen.
Deres problemer er også våre problemer.
A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER
Bjørnsonsgt 36, 5000 Bergen
Tlf. (05) 29 97 87
AROMAER OG ESSENSER
Pastaer i ren naturvare. Alle typer essenser av toppkvalitet.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/5
DARRES GT 3 - TLF.: SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1
Håndverkernes rolle .
egne herrer i samme grad som tidligere, vil en håndverker alltid kunne oppleve sitt arbeid som skapende.
Vi har alle hørt om hvordan handel og håndverk i vår historie skapte grunnlaget for industrialiseringen. Mindre påaktet er håndverkenes bidrag til vår livsform for øvrig. La oss derfor et øyeblikk se tilbake på samfunnet slik det artet seg i feudaltiden. Dengang spilte byene en underordnet rolle, det var slottsherrenes og aristokratiets tidsalder. Selv om de ikke var særlig tallrike, var det likevel de få som holdt til bak byens beskytende murer som hadde fremtiden foran seg. Dette var for en stor del handelsmenn og håndverkere. Selv om disse to gruppene av og til kunne stå mot hverandre, var dette kjernen i det gamle borgerskapet.
Det var de, som i motsetning til bøndene og adelen, bodde i burgus den befestning som i de urolige tider kunne være nødvendig for å berge liv og eiendom. Det var innenfor dette opprinnelig meget begrensede område at den vest-europeiske livsform ble til. Våre forestillinger om frihet og borger-retter hadde vært nærmest utenkelig uten det samfunn av handel o g håndverk som gradvis vokste frem gjennom middelalderen og frem mot den nyere tids gjennombrudd. At borgerlig eller bourgeois i visse kretser i dag er blitt et slags skjellsord, minner oss om at vi har noe å forsvare. Vi skal ikke forsvare foreldede skanser, det gamle laugsvesen med dets makt både over prisene og over sinnene er forbi. Det man skal forsvare, er de tradisjonelle verdienes plass i den nye tid, og fremst av disse er at det er det enkelte menneskets interesse og rettigheter som skal være avgjørende for hva fellesskapet eller kollektivet skal kunne iverksette. Dersom fellesskapet påberoper seg en rett til å handle på en måte som krenker den enkelte, e r det vi s kal reagere. I denne sak trenger vi frimodighet og selvbevissthet. Ikke en pralen-
de selvbevissthet som skyver andre til side, men en selvrespekt som springer ut av dette virkelig å beherske en kunst eller et håndverk. Derfor strekker det ansvar dere pålegges i dag lenger enn det rent faglige, dere er også kallet til et ansvar som samfunnsborgere. I en tid da det blir stadig mer åpenbart at vi trenger en motvekt mot industrialismens uniformerende virkninger på oss alle, er den stand dere representerer kallet til et aktivt samfunnsengasjement. Dere kan gjøre dette med støtte i en lang og respektabel tradisjon, og det er tegn i tiden som viser at håndverksstanden går mot en gjenfølelse. Vi har lenge vært blendet av maskinenes og masseproduksjonens undrer, men en nøktern og kritisk holdning står ferd med å slå igjennom. Håndverkerne har tidligere i historien spilt en betydelig rolle ikke bare ved sin tekniske service, men gjennom den mentalitet de har vært med på å skape. Her har håndgripelige egenskaper som flid
og nøyaktighet sammen med åndelige verdier som pålitelighet og rettskaffenhet sikret håndverkerne en spesiell stilling i ideologienes historie. Selv om det i den store religiøse sammenheng er uvesentlig, er det for dagliglivets spørsmål ikke uten betydning at Kristus var sønn av en håndverker. Det er også riktig å minne om at kristendommen i stor utstrekning ble spredt til alle antikkens verdenshjørner av omvandrende håndverkere hvor vel teltmakeren Paulus uten tvil var den fremste. Dette er ikke en oppfordring til misjonsvirksomhet, men til et engasjement i samtiden. Hva dette angår, bør det hete: skomaker, bli ikke ved din lest. Fellesskapets anliggender skal man ikke overlate til politikerne og de intellektuelle alene. Håndverksorganisasjonene har gjennom tidene spilt en viktig rolle i demokratiets utvikling , og den rollen er ikke ut5pilt. Kanskje er den viktigere i dag enn noen gang tidligere.
JAN BRØGGER
Egen gruppe skal få vekk unødige skjemaer
Men det er altså i Sverige
- Jeg forbereder nu nedsettelsen av en egen gruppe som skal få som oppgave å rense ut alle unødvendige og for bedriftene vanskelige skjemaer, er den oppsiktsvekkende opplysning den svenske økonomiminister Gøsta Bohman kan gi det svenske blad «Køpmannen». Til våren kommer dessuten regjeringen med en hel pakke med tiltak som har til hensikt å eliminere småbedriftenes mange vanskeligheter, sier han videre.
Økonomiministeren sier at det blir en stor oppgave for den nye regjering å løse de små bedriftenes mange problemer. Den forrige regjering, har etter hans syn ført en politikk som alvorlig har hemmet de små bedriftenes konkurransekraft og styrke. I det hele tatt har de små bedriftene følt seg utsatt for en slags forfølgelse fra endel av
den forrige regjerings politikere og aviser.
Et annet punkt økonomiministeren peker på er at det den politikk som har vært ført, nærmest har vært en katastrofe for nyetableringer i Sverige. Og når en bedrift har skapt et produkt som har vist seg å være lønnsomt, så har priskontrollen straks bremset, slik at betalt på forhånd for utkjøring til Oslo, og sitter dermed igjen med et tap på et par tusen kroner For Sørbakst A/S er dette ganske mange penger, mens det for Linjegods dreier seg nær sagt om smuler Forklaringen på hvorfor Sørbakst A/S ikke kan få noen erstatning, er at man har vært imponerende forutseende i Linjegods ved utarbeidelsen av fraktreglementet. Der i gården er nemlig ikke forsvunnet gods for fortapt å regne før etter
TIPE REVENT
tralleovner i spissen for utviklingen nå som tidligere!
Ovnene leveres nå med helt rustfrie ovnsrom, og med en lang rekke tekniske endringer som ytterligere forbedrer de baketekniske egenskaper, forenkler drift og vedlikehold og øker ovnenes levetid.
Tipe Revent tralleovner leveres i en lang rekke modeller og for alle behov. · ·
Vi minner også om Tipe Revent raske- og antiraskerom som leveres i alle størrelser.
Eneforhandler for Norge
Maskinen leveres
følgende størrelser :
20 / 12 ltr.
30 /15 ltr.
40/20 ltr.
60 / 30 ltr.
100 / 40 ltr.
150 /70 ltr.
Vi har enesalget til BAKERIER og KONDITORIER i Norge for BJØRN piskemaskiner
LUNDCHOINI IAKEIIAGENTUI AIS
Holmenåsen 1 - 1360 Nesbru Tlf {02) 78 69 94
Vi gratulerer
Klaus Kristensen, Dronningensgt. 18, 4600 Kristiansand
Konrad Alvestad, 6060 Hareid
Herbert Nielsen, 6000 Ålesund
Svend Blixt , 3623 Lampeland
Per Bjune Frantzen, 3155 Åsgårdstrand . .. .
Knut Østlyngen, 9511 Elvebakken ....... .
Kåre Hvalby, 2750 Gran ........ . ........ .
Arvid Iversen , Storgt. 62, 8000 Bodø .... . .
Joar Valebjørg, 3650 Tinn Austbygd ..... .
Tore Warland, Skagen 14, 4000 Stavanger ..
Til salgs
5 august 70 år
6. august 50 år
16 august 65 år
18. august 60 år
18. august 55 år
22. august 65 år
23. august 60 år
23. august 50 år
29. august 50 år
31. august 50 år
Artofex eltemaskin 300 kg med 3 løse gryter.
Maskinen er som ny.
Ønskes solgt grunnet overgang til nytt eltesystem
West-End Bakeri A/S
Dælenenggt. 24, Oslo 5
Tlf. (02) 35 01 10
Rettelse
Med henvisning til en melding i BK 5/78 Disponent Erik B Magnussen i Scanbake A/S ber BK gjøre sine lesere oppmerksomme på at han aldri har vært disponent i Norske Bakeriartikler, men kun har vært ansatt som salgsmann i dette firma.
Videre skal vi notere oss at Puratos er et belgisk firma med hovedkvarter i Brussel.
* C Tybrlng-Gjedde Als kunne den 30 juni feire sitt 60-års jubileum. Det var på denne dato i 1918 at Carl TybrlngGjedde, som døde i 1975, startet firmaet for salg av kontorrekvisita fra et lokale i Oslo Havnelager. I dag er det sønnen Harald Tybring-Gjedde som leder firmaet. Årsomsetningen forventes i år å komme opp i ca 120 mill kr. , og det er ialt 180 ansatte i de selskaper som hører med i gruppen. Varespekteret omfatter ca 4 000 artikkelnummer innen papir og kortevarer. Man l'lar eget trykkeri, egen posefabrikk og egen produks j onsavdeling Hovedkontoret ligger på Skøyen med avdelinger spredt rundt i lnadet
VI HOLDER OSS I FORM
OG PRESENTERER NYHETEN
Formkake He/mix
PALS FORMKAKE HELMIX byr på mange fordeler:
• Inneholder alle ingredienser unntatt fett!
• Enkel produksjon - alltid samme gode resultat
• Gir meget fordelaktig produksjonskalkyle
• Spesiell god bære-evne gir fin fordeling av rosiner/frukter/nøtter o.l.
• Lang holdbarhet råvare, og god holdbarhet ferdigvare.
FAGPRESSENS <<adelsmerke>>
Dette er en sikkerhet for at fagbladet har en høy pressestandard og et faglig akseptabelt nivå - enten du er leser eller annonsør. Det er visse minimumskrav som stilles til et fagblad for å kunne bli medlem av Den Norske Fagpresses Forening:
Presseetisk høy standard:
Følge Fagpressens Redaktørplakat
Følge Fagpressens Tekstreklameregler Følge avgjørelser i Faglig-etisk utvalg
Bare D. N. F. F. fagblader oppfyller alle disse kriterier. Den Norske Fagpresses Forening har over 130 medlemsblader, som alle er rettet mot yrke, næring eller faglig interesseområde.
Høy standard som annonseorgan: Opplagskontrollert av Norsk Mediakontroll Med i Fagpressens Reklamasjonsnemnd Med i Fagpressekatalogen
DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING
Fagpressens Informasjonskontor. Noroes eldste Fagpre s sens Kurssenter. • o Fagpressekatalogen . presseorganisasjon Fagpressens Reklamasjonsnemnd • Pilestredet 15 B, Oslo I. Tlf 02/204185