Baker & Konditor 7. utg. 1977, 76. Årgang

Nr. 7 - Juli 1977 - 76. årg. - Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Vi har vært på felles messereise til

Det er hyggelig å reise flere i følge. Da diskuterer man lettere. • Se vår store reportasie inne i bladet.

Norsk brød - håndverksprodukt med rike tradisioner

Fl a tbrød - vå r e forf ed r es br ød gje nn om å rhundr ede r Et h ard t u gjæret brø d ves entlig lag et av bygg o g ha v re

Det norske brød var lenge et ugjæret brød av bygg og havre En gang fø r middelalderen lyktes det v å re forfedre å fremstille et brød som selv i dag hevder seg ypperlig , nemlig flatbrød. Det er et gammelt , ekte norsk produkt som praktisk talt ikke lages i andre land

I Norge , som i andre land , er utvilsomt grøten den e ldst e melrett I 1800å ren e fikk surdeigshevet rugbr ød en st o r utbredelse p å flatbrødet s bekostnin g I de siste 40- 50 å r har de t skjedd en rask omlegging , og den norske brødtypen er i dag et g j æ rh e ve t , o vnst ekt bro d a v hv et e .

De Norske Handelsmøller

Er pionerenes tid definitivt forbi?

H r Redaktør!

Våre politiske myndigheter er med rette bekymret for det lave t e mpo i etabler i ng av nye arbe i dsp l asser

Tradisjonell nyvirksomhet i Norg e har svært ofte vært et enmannsver k - pioneren med ideer , gå-påh umør og fantasi Hvorledes er klimaet i dagens Norge for disse helt nødvend i ge pionerer? Hva venter di sse forut?

Svar : Alle slags reguler i nger for eta blering , stor og tung arbeidsbyrd e som gjennom beinhard bes k atning (og efterhvert formuesbes k atning) gir ytterst liten nettogev i n st , økonomisk risiko og personli g strafferettslig ansvar , fagbeveg e lse (lokal) med farer for i nfiltreri ng og undergravning , ytterst sm å m u ligheter for opplegg av betrygg e nde egenkapital og reserver , m i nskende innflytelse med økning av virksomheten (bedr iftsforsamli n g) - dog økende garanti- og p e r sonl i g økonomisk ansvar , økend e byråkrati og offentlige krav Dersom den selvstendige driver med overskudd , er han en kjeltri n g ; driver han med underskudd , er han en i diot.

Gå r v i mot en utvikl i ng hvor pi o nerv i rksomhet er umulig og

dumdridtig og hvor det alt i alt e r tryggest for våre talenter å søke seg inn i halv- eller helstatlige bedrifter , med oljen som garantist? kr.

Hvorfor ikke bake rugbrød?

Hr redaktør!

Det bl i r avertert med kneipp0rød , det er fe i laktig navn på dette brødet. Det ligner mest på helkornbrød Det · ekte kneippbrødet kom på markedet i 1908 eller 1909 i Kristiania Det ble bakt kneippbrød på fabrikken der , og brødet fikk navnet etter en dr Kneipp i Tyskland

Det var mørkt av farve , sikker t rugbrød Brødet lå i papirpose med bi l de av fabrikken og varefakta . Det var r undstekt , det var bedre enn stump som var firkantet , bakt av rug i l i khet med det danske og tyske rugbrød.

V i har dyktige bakere her i landet. Hvorfor baker de ikke rugbrød her i Skien? Skulle ønske v i

kunne få kjøpt ekte rugbrød I Oslo var det noen bakerier , bl.a Merkei og A. Hansen som bakte rugbrød , søtt eller sur t.

Er sikker p å at det ville bl i populært , men selvsagt ikke prisene

Det kunne de nok i kke selge for 1,95 De som klager mest , burde reise utenlands og se hva en må betale for brødvarer og annet spisel i g V i lever godt og b i llig i Norge

KARL WILHELM

Sk i en

Herr Redaktør!

Efter at Arbeiderpartiets landsmøte og LO ' s kongress er avsluttet kan man nok en gang konstat~re at myten om at den levestandard vi har i vårt samfunn i dag er en direkte følge av velferdsstaten , økt offentlig styr i ng av økonom i e n og en sterk fagbevegelse , fortsatt lever som om den skulle være en logisk sannhet. Det kan kanskje derfor være på s i n plass å se på noen av konsekvensene av en slik planøkonomi.

Det systemet man først og fremst vil bekjempe , er det frie marked , og det gjelder både sosialister og borgerlige Dette har man jo langt på vei lykkes i. Det frie marked er i midlertid den eneste objektive mekanisme som gjenspeiler de individuelle valg og handlinger i samfunnet i et harmonisk spill som allokerer produksjonsfaktorel)e til de v i rksomheter som er mest lønnsomme og produktive , og derved maksimerer arbeids- og kapitalinntektene i samfunne t.

Dagens system derimot er en form for en pol itisk , korporativ fjernstyring fra myndighetenes og organisasjonenes side , hvor ressursene blir allokert efter en «pl an », som et mer eller mindre vilkårlig flertall trer ned over hodene på et m i ndretall mange ganger også et flertall) Dette har sitt utspring i at myndighetene anser hvert enkelt menneske som ute av stand til å ivareta s i ne eg ne interesser på beste måte Dette systemet erstatter det frie markeds harmon i mel-

lom enkeltmenneskenes forskjellige interesser med et slags kastekonflikt system, hvor velstand oppnås i stadig mindre grad via produksjon , og i tilsvarende større grad via ens evner til å utnytte andre mennesker Denne utnyttingen foregår imidlertid meget raffinert ved at man pålegger skatteb etalerne en masse skatter og avgifter, og siden kommer seg inn i en pressgruppe for å kreve «sin del av kaka».

Dette er velferdsstaten , hvor alle subsidierer alle Næringslivet får kunstig støtte av det offentlige Velstående bedrifter subsidierer bedri,fter som er dårlig økonomisk rustet , og som ellers ikke ville ha klart seg Skattebetaleren betaler dobbelt opp for gi Idet

Konkurransen i næringslivet hemmes ved høye skatter og inflasjon M.a o sørger skatteinnkreveren for at de etablerte bedrifter ikke behøver å frykte så stor potensiell konkurranse som på et fritt marked I tillegg kommer at dersom man har klart å begynne med produksjon , vil man finne ut at det er meget vanskelig å hevde seg i konkurranse med etablerte foretagender som er priviligerte av myndighetene via subsidier , transportstøtte , utbyggingslån , m m

En annen farlig utvikl i ng er at ansvaret for sysselsettingen nå er blitt skjøvet over på myndighetene , og ikke der hvor det skulle være , nemlig hos fagforeningene. Dette fordi konsekvensen av et lønnsnivå , som er presset over det naturlige markedsnivået , blir manipulert med via en økning av penge- og kredittmengden i samfunnet. Dersom ikke dette var skjedd, ville man klart og tydelig sett konsekvensene : Massearbeidsløshet.

Alle disse statlige intervensjonene i økonomien har det til felles at de hemmer produksjonen og oppmuntringen til å starte og produsere , og det er jo tross alt via produksjon man skaper sysselsetting og økt levestandard

Spørsmålet må bli: Hvor lenge vil det vare før konsekvensene av den statlige intervensjonspolitikken bl i r synlige? For øyeblikket lever vi for en stor del på fremtid ige oljeinntekter som nok kan forlenge ventetiden enda en stund

I de land som ikke har noen Nordsjøolje er konsekvensene klare. Det er i den vestlige verden i dag hele 15 ,5 mill. arbei8sløse

Dette til tross for at den aksepterte politikk i hele efterkrigstiden i disse landene nesten uten unntagelse har vært en blandingsøkonomi med en stadig voksende offentlig sektor , og hvor " full sysselsetting for

FERIELOVEN

« B-K » tar her far seg ferielovens bestemmelser da man har erfart al disse ofte valder problemer " idet lovens bestemmelser ikke alltid er lell å forslå De nye regler am ekstra ferie far arbeidstakere over 60 år saml bestemmelsene om opphør av feriebakordningen er også t all med

Gjennomgåelsen lar far seg de viktigste lovparagrafene , og lovens kronologiske orden følges

1 - inneholder bestemmelsen om hvem loven omfatter

Rett til ferie eller denne lov har en hver som arbeider i annens tjeneste {arbeidstaker) Ferielovkomiteen har uttalt al del er naturlig al man legger del vesentlig samme begrep til grunn som eller Arbeide,rvernlovens § 2, 1 ledd Å si noe generelt om hvem som er arbeidstaker , er ikke enkelt. Momenter av betydning er om man plikter å stille sin personlige arbeidskraft til forføyning for arbeidsgiveren , mens denne på sin side har adga ng til å føre tilsyn med arbeidet og gi instrukser far utføringen av delte, - hvorvidt det er avtalt noen oppsigelsesfrist, om det er avtalt periodisk vederlag , om arbeidsgiveren har vågnaden for arbeidsresultatet osv Ellers må spørsmålet besvares ul fra hvert enkelt tilfelle

Fra hovedregelen om al en hver som arbeider i en annens tjeneste omfattes av loven, bestemmer § 1 selv en del unntak Man kan nevne al arbeidstaker som er i slekt med arbeidsgiveren eller dennes samlevende ektefelle i rett opp eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken eller som står i

enhver pris " har vært det hellige mål. Samtidig er inflasjonen skremmende høy Utviklingen frem til i dag går klart i retning av at velferdsstaten er i ferd med å spille fallitt , og at en videreføring i stø kurs mot et fullstendig planøkonomisk samfunn av sosialistisk/korporativt mønster er en fare både for levestandarden individets frihet og demokratiet.

Selv om vi her i Norge v i l komme t i l å få store oljeinntekter i fremtiden , slik at betalingsbalanseproblemene kan «løses ", så er det imidlertid enkelte problemer oljen i kke kan løse : Produktivitetsproblemene i næringslivet , inflasjonen og en stadig mektigere offentlig sektor Hvor lenge vil det vare før oljen blir av marg i nal betydning? Det farligste med oljen er vel at den gir det offentlige enorme ressurser til å «finstyre " samfunnet i enda sterkere grad via et villnis av sentralistiske detaljreguleringer Dette kan komme til å koste enkeltmennesket dets dyreste gode : Frihet.

Er det ikke på tide å begynne å tenke i nye baner?

Alternativet er å frigjøre næringslivet og enkeltindividet fra statl i ge inngrep : Laissez faire Bergen , 10 juni.

LARS PEDER NORDBAKKEN

• Innlegget er noe forkortet. Red.

like adopsjons , fosterskaps , eller svogerforhold til dem ikke omfattes av loven

Et viktigere unntak er nok allikevel al arbeidstakere i bistillinger ikke omfattes av loven. Det er imidlertid bare visse grupper bistillinger som ikke kommer inn under loven Det gjelder først og fremsi slike bistillinger som ikke er forutsatt å vare ul over 3 måneder eller som i regelen ikke v,i,I føre til arbeid mer enn i alt 200 timer •i elt kalenderår. For det annet gjelder ikke loven innehaver av en b istilling som lønnes utelukkende med provisjon

På samme måte som definisjonen av arbeidstakerbegrepet var avhengig av de kronkrele omstendigheter , må vi også i forbindelse med ,bistillingsbegrepet vurdere hver enkelt sak Dog må det være riktig å si generelt al man må se på hva som var forutsetningen da avtalen om arbeidsforholdet ble ,inngått Om del faktisk varer l i tt lenger eller litt kortere enn avtalt synes ikke å være av avgjørende betydning Likeledes må det være riktig å anla al så vel 3 månederskravet som 200 timers - kravet må være oppfylt - en 10 minutters jobb hver dag i 3 måneder kan neppe godtas som en bistilling som omfattes av laven

Noen eksempler gir muligens en viss for slåelse

En nattvakt fasl ansatt i bedrift A på 40 timers uke som i 2 måneder 6 dager i uken arbeider 1 lime hver ettermiddag i bedrift B, har således ikke krav på feriegodtgjøring for s ilt ekstra arbeid i bedrift B

En hus mor som bare lar arbeid noen timer har høyst sannsynlig ikke reit til feriepenger

Tar hun imidlertid a~beid full dag , må en betrakte del som hovedstilling og da skal hun oppebære feriepenger Hv,is hun derimot er deltidsarbeider og har bistilling med sammenhengende 3 måneder på 200 timer, har hun reit til feriepenger Del samme vil være tilfelle far pensjonister som lar seg deltidsarbeide

Når det gjelder studenter og skoleungdom , anser man al disse har krav på feriepenger , når de gjør arbeid i sine ferier. Arbeid he r blir altså å betrakte som hovedstilling

Etc annet spørsmål er hvis de under studiet eller skoletiden lar arbeid noen limer, da er det heller tvilsomt om delte arbeid er å betrakte som hovedstilling og del skal heller ikke oppebæres feriepenger

Som sagt tidligere er spørsmålet om b i• stilling kontra •hovedstill-ing meget vanskelig å avgjøre generell , og det er derfor spørsmål om man ikke må la saken opp i de enkelte tilfeller, enten med arbeidst i lsynet på stedet eller gjennom BKLF's sekretariat som venluelt da vil undereøke forholdene

2 - hva er det i loven ment med uttrykkene « ferieår» og « opptjeningsår » ? Lo ven definerer dett& selvslik :

denne loven er med uttrykket ferieå r ment tiden f.o m 1. mai d&I ene kalenderåret t.o.m. 30. april del følgende kalenderår Opptjeningsår er ment det foregåend e etidsrom f o m 1 mai t.o m 30 april. Dett e vil ei al opptjeningsår&! far de som skal h a

ferie etter 1 mai 1977 er fra 1 mai 1976 til 30 april 1977

§ 3 - feriens lengde

Her heter det at arbeidstaker som går under denne loven har hvert ferieår rett til ferie i 24 virkedager. Den som er tilsatt i bedriften senere enn 30 september i ferieåret har ikke rett til feriefritid.

De a,beiderne som ansettes etter 30 september må enten ha ferie tidlig eller må avtale spesielt med arbeidsgiveren ved ansettelsen at han skal ha ferie i tidsrommet etter 30 september. En annen sak er at hon ikke skal ha feriepenger av den nye arbeidsgiver , idel dette er opptjent hos den tidligere arbeidsgiver

De øvrige skal altså ha krav på 24 dagers ferie, det vil s i 24 virkedager, søndag som f aller i ferien eller umiddelbart lør eller etter s kal ikke regnes som feriedag

Virkedager , det vil si virkedager eller kalenderen og ikke virkedager for den enkelte arbeidstaker Fridager vil da måtte regnes s om feriedager

Vanligvis går man frem slik at en arbeidstaker som har fått sin ferie av bedriften går ut av vaktlisten dagen lør ferien tar til og i nn på bedriftens fastsatte ferieliste Når ve dkommende kommer Hlbake fra ferien, går h an igjen inn på vakHisten

For de som har toriffovtale vil man legge merke til al det i § 6 i tariffen heter atman tar sikte på at arbeidstaker skal ha f ulle 4 ukers ferie , det vil si 28 dager , s øndager medregnet

Som de fleste sannsynligvis vet , er loven o m en ukes ekstra ferie for arbeidstakere o ver 60 år vedtatt , og ,bestemmelsen , som er i n ntatt i § 3 , lyder :

« Arbeidstaker som har rett til 6 virkedag ers ekstraferie. For retten til ekstraferie gj elder ikke unntakene i § 2 , 2 ledd , nr 2 o g 3 Den som er tilsatt i bedriften senere e nn 30. sepetm,ber i ferieåret , har ikke rett ti l feriefritid , heller ikke ekstra ferie »

Dette betyr altså at arbeidstaker , selv om h an er i slekt med arbe'idsgiver eller dennes e ktefelle som nevnt ovenfor, har krav på e kstraferie såfremt han er ansatt i bedriften lø r 1 oktober

Fe riegodtgjøring.

Selv om alle som er ansatt lør 1 oktober i ferieåret har reit til 24 virkedagers ferie, h ar ikke alle krav på feriegodtgjørelse Hvor me get denne blir kommer an på hvor lenge ve dkommende har vært ansatt og hvor meget ve dkommende har tjent frem til 30. april i op ptjeningsåret

Dette vil bli behandlet under § § 6 og 7

Det er nevnt ovenfor at arbeidstakere har kr av på 24 dagers ferie , men etter det system s o m loven følger, så vil det jo forekomme at a r beidstaker ikke får feriegodtgjørelse sam sv arer til full lønn i 4 uker og at han derfor i kk e har økonomisk evne til å ta olle disse 4 u kene Spørsmålet er om arbeidstakeren kan kr e ve å få arbeide for den tiden han ikke h or opptjent feripenger Det er ikke noen tvi l om at arbeidsgiveren kon kreve at olle sk ol to fer ie hvis bedriften er stengt Dette er nevnt tidligere - uansett hvor meget feri epenger de hor opptjent Men det er ikke i loven noe til h i nder for at arbeidsgiveren ve d avtale gir arbeidstaker reit til å kreve å få nytte ferietiden bore delvis, slik at han

arbeider en del av ferien som han får godtgjøring for. Såvidt vites er ikke denne saken satt på spissen Ferielovens kommentarer mener imidlertid at det må være i strid med lovens prinsipper at en arbeidstaker får feriegodtgjøring uten å bruke sin ferie

I § 4 behandles tiden for ferien

Prinsipielt er del arbeidsgiveren som fastsetter når ferien skol tas , men arbeidsgiveren skol på forhånd drøfte feriens plassering, oppsetting av ferieliste , mulige senere endringer med arbeidstakeren , eller hvis det finnes tillitsmenn, skal det gjøres med disse Hvis det ikke er noe til hinder for det, skal det gis beskjed så tidlig som mulig og senest en måned lør ferien tar til. Likeledes er det bestemt at 1 8 vi rkedager av ferien skol gis sammenhengende i tidsrommet 16 mai - 30 september Resten skal gis innenfor ferieåret , enten i sammenheng eller i flere deler Når det gjelder sesongarbeidere , så kan halvparten av ferien legges utenfor dette tidsrom

I § 4 , 5 ledd , er det fastsatt at ferien, eller en del av denne kon los lør ferieåret tar til når det er inngått skriftlig avtale om det

Et viktig unntak fra prinsippet om arbeidsgiverens reit til å bestemme ferietiden er gjennomført for arbeidstakere over 60 år som hor krav på ekstraferie. Ferielovens § 4 har fåH et nytt 3 ledd som lyder :

« Spørsmålet om når ekstraferie for arbeidstakere over 60 år skal tas , bør reguleres gjennom tor iHovtale eller onnen avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver Dersom ikke slik avtale er inng'åll , bestem mer arbeidstakeren når ekstraferien skol las. Ekstraferien kon oppdeles ned til en feriedag om gongen , dersom ikke annet er avtalt Om ikke annet er avtalt, skal arbeidstakeren underrette orbeidsgi,veren om når ekstraferien skal los senest lo uker før ferien tar til. » Som mon ser skol spørsmålet reguleres ved avtale , eller dersom sådan ikke foreligger, skal arbeidstakeren selv bestemme Det fremgår også at arbeidstakeren kan ta en dog av gangen I olle tilfelle må han dog varsle arbeidsgiveren senest 2 uker på forhånd

5 - behandler spørsmålet om fastsettelse av ferietiden

Her heter det at ferien ikke kon legges til oppsigelsestiden med mindre denne er minst 3 måneder Likeledes at arbeidstakeren kan få ferien utsatt ,til senere i ferieåret dersom han før hans ferie tar til med erklæring fra trygdekassen godtgjør at han er arbeidsufør Blir han syk etter ferien er begynt , selv om det er dagen elter, har han ikke krav på ny ferie, men han har krav på å få utbetolt sykepenger i tillegg til feriepengene

En slik ny ferie kan i kke kreves lagt til tiden 16 ma i til 30. september Grunnen til at man ikke kan legge ferien til oppsigelsestiden, hvis den ikke er 3 måneder, er at man regner med at slik arbe idstaker ikke får onledning til å to ferie , idet han må , i den tiden han skulle talt ferie , se seg om etter et annet arbeid

§ 5 - får en først og fremst til å tenke på opps i gelsen fra arbeidsgiverens side, men oppsigelsen kan også komme fra arbeidstakeren. Arbeidsgiveren kan si opp arbeidstakeren i ferien, men oppsigelsestiden vil neppe begynne å løpe før etter utløpet av ferien Oppsigelse fra orbeidstqkerens side vil ontoleig vurderes annerledes og mon må

kunne anta at oppsigelsestiden også vll løpe i ferietiden

§ 6 og 7 - behandler spørsmålet om størrelsen av feriegodtgjørelsen

Etter vår mening burde man ikke ha to paragrafer for utredning av feriepenger For bedriftene i vår bransje , som for mesteparten har månedslønn , vil det si at en arbeidsgiver må regne ut feriegodtgjørelsen på to måler Delte er å påføre arbeidsgiveren unødig bry , og for de flestes vedkommende vil 9,5 % arbeidsfortjeneste dekke det vedkommende skal ha i feriegodtgjøring

Når tariffen er endret i løpet av opptjeningsåret , skal feriegodtgjørelse regnes ut elter den lønn vedkommende har når han går på ferie Mon må her legge merke til at det er hele arbeidsfortjenesten som skal regnes med , også overtid, ekstra lønn for bevegelige helligdager Hvisorbe idsgiveren betaler slike tillegg uten noen plikt , må han kunne holde slike tillegg utenom ved utregning av feriegodtgjøringen Dessuten skal det regnes feriepenger av retten til hel eller delvis kost Når det gjelder fri bolig skal det ikke gjøres noe tillegg ved utregning av feriegodtgjøring med mindre det (oreligger særlig avtale om det Ved arbeidstorholdets opphør kan forholdet bli et annet.

Så vidt man kan forstå ferieloven kan vedkommende ha både tre måneders arbeidsuførhet på grunn av sykdom og tolv uker fravær på grunn av svangerskap og allikevel få full feriegodtgjørelse , eller om en mannlig arbeidstaker er syk opp til 3 måneder og dessuten pliktig militærtjenesete også få fulle feriepenger under vilkår av at arbeidstakeren gjeninntrer i arbeidet elter sykdom eller militærtjeneste Hvis derimot arbeidstaker ikke gjenopptar sitt arbeid, skal det ikke utbetales feriepenger Det er opptjeningsåret, ikke kalenderåret som gjelder F. eks . om en arbeider er sykmeldt fra 1 1 til 31 3 og fremdeles er syk i april måned og fortsetter å være syk fro 1 4. til 31. 7 da bedriften tar ferie, skal ikke feriepenger utbetales før arbeidstakeren trer inn i bildet , bortsett fra om vedkommende blir oppsagt av arbeidsgiver Ferieulregningen blir da 9,5 prosent av de som vanligvis ville ha vært hans lønn i den tiden han hor vært syk Han får da ikke for overtid etc , I sammenheng med den nye ejtstraferien har lovens § 6, 1 ledd, fått et tillegg og lyder nå som følger:

« Arbeidstaker i arbeidsforhold som varer minst 6 dager har reit til fer iegodtgjøring av arbeidsgiveren ,med 9 ,5 % av arbeidsfortjenesten, jfr siste ledd. For arbeidstakere over 60 år som har reit til ekstra ferie skal godtgjøringen forhøyes med 2 , 3 % av ar · beidsfortjenesten Denne forhøyede godtgjøring kan arbeidsgiveren kreve r&funderl fra Folketrygden, jfr lov om folketrygd § 16 - 1 Det ytes ikke forhøyet godtgjøring for d&n del av arbeidsfortjenesten som overstiger 1 2 ganger grunn1beløpet elter lov om folketrygd § 6 - 2 , og den del av arbeidsfortjenesten som overstiger 8 ganger grunnbeløpet medregnes bare med % Ved anvendelse av denne bestemmelse skol del regnes med det grunnbeløp som gjaldt ved utgangen av opptjeningsåret Pr 1. januar er grunnbeløpet kr 13 100 ,- , og dermed er det bore inntekter over kr 104.800 pr år som skal avkortes og inntekter over kr 157. 200 som det ikke skal gis

Ny lov av 11 juni 1976 nr 79 om produktkontroll:

Alle 0 ma lese ny lov,

Med v i rkning fra ca 1 september dette år trer den nye loven i kraft. I følge statsråd Gro Harlem Bruntland er de v i kt i gste hensyn bak lovforslaget : «vern av det ytre m i lj ø, bedring av arbeidsmiljøet og vern av mennesker som forbrukere »

Den 6 juni ble det holdt et seminar for å or i entere brukerne om loven , hvilke praktiske konsekvenser den vil få for bedriften og hvilke kontrollerende og oppfølgende organer som er tilstede for å håndheve loven Lovens formål § 1, sier at denne lov har til formål å forebygge at produkt medfører helseskade eller miljøforstyrrelser i form av forurensing , avfall eller støy o .l.

§ 2 angir lovens saklige virkeområde og sier følgende : Denne lov kommer til anvendelse p å tilv i rkn i ng , innførsel , omsetning , bruk og annen behandling av produkt. Med produkt menes råvarer , hjelpestoff , halvfabrikata og ferdig vare av et hvert slag Kongen kan med forskrift eller enkelt vedtak bestemme at produkt helt eller delvis skal være unntatt fra lovens virkeområde.

§ 3 sier følgende om aktsomhetsplikt: Den som tilvirker , innfører , bearbeider , omsetter , bruker eller på annen måte behandler produkt som kan medføre virkn i ng som nevnt i § 1 skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å fore-

godtgjørelse av N6 r del gjelder refusjonskrav et o ver for Folk e trygd en , sko l arb e idsgiveren hen ve nde seg t i l det lokole trygdekontor

§ 7 - h ar en bestemmelse om o l a r beid stak e r e me d lost 6 rs- , m6n e ds - e ll er uk e lønn har reit til 6 16 full løn n fo r vanlig arb ei dstid i feri e n Harhan d e rimol e bare hall lønn e n del av opptjen i ng s 6 rel skal han ha lønn i f e ri e n r e gn e t i forhold ti l d e n t id han har hall lø nn i opp tj e nin gs6rel En halv m6ned e ll e r me r re gnes som h e l m6n e d, me n kartere tid b li r i kke regnet mtl d Det r egne s ul p6 d e n m61 e n a l man ta r b r utto l ønn , d e le r med 25 - ganger med 2 - ganger antall m6ned er vedkomm e nde har vært ansatt De t vi l si arbe id s takeren t je n e r app løn n for 2 dag e r pr arb ei d e t m6n e d I h nhald t i l la ven skal det gjø res 2 ul -

bygge og begrense slik virkning. Den som tilvirker eller innfører produkt , plikter å skaffe seg slik kunnskap som ' om det kan medvirke virkning som nevnt i§ 1 I § 4 anføres det innledningsvis at når det finnes p å krevet for å forebygge virkning som nevnt i § 1 , kan kongen treffe vedtak om :

a) tilvirkning , innførsel og omsetning , merking , bruk og annen behandl i ng av produkt.

b) retur og panteordninger , gjenvinning og avfallsbehandling m. v. av produkt.

c) hvordan produkt skal være innrettet , eller sammensatt og maksimalgrenser for støy og utslipp av forurensende stoffer fra produkt.

d) at produktet ikke kan tilvirkes , innføres eller omsettes uten godkjenning

e) forbud mot tilvirkning , innførsel , omsetning og bruk av produkt.

Vedtak i medhold av første ledd , skal i alminnelighet treffes ved forskrift og gjelde produkter av en viss art. Det kan fastsettes at de bare skal gjelde for visse geografiske områder.

§ 5 - Opplysningsplikt. Enhver plikter etter forelegg av kongen å gi de opplysninger som er nødvendig for gjennomføring av gjøremål etter loven Offentlige myndigheter plikter å gi opplysn i nger uten hinder av taushetsplikt.

Kongen kan kreve at den som til -

regn i n g er , og som n e vnt tidl ig e re e r dette meget tungv i nt , og man m6 vel s i at flestepart e n av v6r e medlemm e r regn e r ut fer iepenge ~ med 9 ,5 % av arbeidsfortjenesten He r m6 man væ re oppm e rksom slik at ma n i kk e r,e gne r med utbetal i ng av feriepengene for e g 6e nd e 6r i grunnlag e t , men bare legg e r arbeidsfortjene s ten av 48 uker til grunn § 7 kan dog vær e løn n som fo r arb ei d e r e hv is det i opptjeni n gs6ret i t iden t i l ferien bl i r talt , e r komm e t tar Hf e r som gir høyer e lønn lønn og fe ri epeng e r i f e rien skal d e l i kk e t e rekkes forskuddsskatt av

Prosentlønnet personale

Fer iegodtgjøring regnes av 12 % av oms e tn i ngen inkl. moms for t iden 1 / 5 1976 til 30 / 4 19 7 7 Man m6 likeledes legge merke

virker eller i nnfører produkt , freml egger representat iv prøve av produktet eller iverksetter undersøkelser som finnes nødvendig for å vurdere et produkts egenskaper og virkninger Kostnadene ved undersøkelser som nevnt bæres av vedkommende til yrker eller importør med mindre kongen bestemmer at kostnadene helt eller delvis skal dekkes av det offentlige. Kongen kan selv iverkette slike undersøkelser og kan n å r det f i nnes rimelig foreligge tilvirker eller importør å bære kostnadene ved unders økelsen Kostnadene kan inndrives ved utpanting .

§ 6 - Omhandler midlertidige forbud som kongen kan bestemme når særlige grunner foreligger

I § 7 sies det blant annet at produkt som er undergitt godkjenning etter § 4 b , skal anmeldes til vedkommende myndighet med søknad om godkjenning Seminaret som behandlet den nye loven ga uttrykk for både positivt og negativt syn på den Loven er en typisk fullmaktslov og en rekke talere var redd for at håndhevelsen av lov om produktkontroll vil få en politisk håndhevelse snarere enn en håndhevelse som er balansert / nøytralt i forhold til lovens formål. Det gjenstår nå å se de regler som blir satt i verk for å gjennomføre loven og hvordan disse blir prakt isert.

Det er stor mulighet for at loven om produktkontroll vil kunne få betydn i ng for bransjens produkter Den enkelte utøver i bransjen bør anskaffe seg loven og studere den i sin helhet.

SVEIN FLESLAND 0

til at det i kk e s kol re gn e s f e r ie p e ng er av fer iegodtgjøre l sen Det gjelder ogs6 annen form fo r fortj e n e st e som arbeidstaker f6r under ferien.

§ 6, annet ledd Man kan alts 6 i kke kre ve b6de fer ie penger og lønn und e r fe r ie n Man m6 legge merke t i l at arbeidstaker me d mins t 3 mån e d e rs forutg6end e tj e n e st eild opptjener rett til fer iegodtgjør i ng agså for den tid han i opptjeningsåret e r bort fra arbe ide t under arbe idsufø r het sam skyldes ulykk e e ll e r sykdom i oppt i l samm en lagt 3 m6neder Det samme gjelder svangerskap i app til l 2 uker omkr i ng føds e len og t i l pliktig militærtjeneste , p l ikt i g tjeneste i s ivi lforsvar e t e ll e r heim e ve rn e t i oppt i l sammenlagt 3 m6neder

Vips-hveps-v

UNIKUM INSEKT-FANGER

er af Statens Skadedyrlaboratorium anerkendt til bekæmpelse af gedehamse (hvepse) i konditorilokaler og til bekæmpelse af spyfluer i vildt- og fiskeforretninger samt andre lokaler, hvor der arbejdes med varer som tiltrækker de nævnte dyr. lnsekterne tiltrækkes som hypnotiserede af lampen med ultraviolette stråler (»sort lys«), hvorfra de suges ned i en opsamlingskurv af en kraftig luftstrøm. Over 1.800 bagermestre o.a. anvendte sidste sommer UNIKUM insekt-fanger - til stor glæde for både kunder og personale. Også De kan nu blive fri for den generende insekt-plage. Bestil UNIKUM insekt-fanger allerede i dag.

NIKUM insektfangeren

» Vi er færdige med hvepsene ••• «

s iger bagermester A. Rindbøl i Sorgenfri og fortsætter : » - jeg fik tilbudt at afprøve UNIKUM insekt-tanger for Statens Skaded yrlaboratorium Virkningen var forbløff en de : Hvepsene blev indfanget, når de d ukkede op i forretningen Pli 22 dage blev d er udryddet 9.682 hvepse p/us en del andre i nsekter Pli en enkelt dag blev der t anget ikke mindre end 1.484 hvepse Vi undgik helt en forringelse af brødets kvalit et Kunderne var ikke /ængerfi! nervøse f or at komme ind og personaletssygedage s om følge at hvepse-stik blev helt undgået

ENEFORHANDLER Kl ungtveit' s eftf

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier Per Andersen & Co.

Det gielder å e

Rondo kutte - og arbe idsbord gir bedre

• Mo d FT 260 , le ngd e 2,60 m

• Mod FT 360 , le ngd e 3 ,60 m

kjevl

Det gjelder å rasjonalisere mest mulig, også vannmåling og blanding

• STOPPIL rasjonaliserer deiglagningen

• STO PPI L tar ingen plass Høyde : 41 cm Bredde: 28 cm

• STO PP IL leveres for 3 måleka p asiteter ; inntil 100 liter , inntil 200 liter, inntil 250 liter

• STOPPIL måler automatisk og nøyaktig d en innstilte mengde

• STOPPIL blander automatisk og nøyaktig til den innstilte temperatur

e STOPPIL har ingen elektrisk kobling

• STOPPIL sparer Dem for verdifull tid

• STO PP IL er allerede levert i et stort antall i Norge

vannblande

Tilbudsvarer bidrar neppe til generell demping av •

prisen~

Det er tvilsomt om tilbudsvirks omheten i varehandelen i nevneverdig grad bidrar til en generell dempning av prisnivået. Samtidig er det store forskjeller i forbrukernes muligheter for å nyttiggjøre seg av tilbudene Tilbudsrabatt gis særlig til store og sentrale forretninger , og har derfor også uheldige f ølger for strukturutviklingen i varehandelen. I det store og hele må tilbudsvirksomheten også antas å føre til øket kjøpepress og uheldige innkjøp.

Det er Forbrukerrådet som hevder dette i en uttalelse til den utredning som det såkalte Konsentrasjonsutvalget har lagt frem, «Varehandelen , forbrukeren og samfunnet ». Forbrukerrådet støtter derfor de forslag som fremsettes i utredningen til tiltak som kan begrense uønskede utslag av tilbudsvirksomheten Konsentrasjonsutvalget har gått inn for direkte forbud mot lokkevaresalg, muligheter for generelle inngrep overfor uheldig tilbudsvirksomhet , og tiltak for bedre og mer veiledende i nformasjon i forbindelse med tilbudene

For øvrig gir Forbrukerrådet i store trekk sin tilslutning til de forslag Konsentrasjonsutvalget for varehandelen har satt frem i tilknytning til sin inngående analyse av strukturutviklingen i varehandelen , årsaker og konsekvenser.

Håndverksloven er truetnå må vi kjempe!

Et utvalg oppnevnt av Industridepartementet har foreslått at håndverksloven s:,kal oppheves En gruppe byråkrater - betegnende nok er ikke en eneste håndverker eller håndverkerrepresentant med - har enstemmig gitt sin innstilling Håndverksloven bør oppheves Da dette ble kjent for en tid siden, møtte forslaget kraftig motstand fra den norske håndverkerstand Norges Håndverkerforbund har satt seg i spissen for en landsomfattende motaksjon under mottoet JA til håndverkskvalitet, JA til håndverket , JA til trygge arbeidsplasser i de mangfoldige tusen bedrifter som norsk håndverk består av.

I Håndverkerforbundets kampanjeopplegg ingår det lokale møter , bruk av selvklebende materiell på biler , vinduer mv , resolusjoner til politiske myndigheter, innlegg i massemedia og andre tiltak

Vi i baker- og konditorfagene støtter denne aksjonen fordi håndverksloven betyr livsgrunnlaget for den norske håndverkerstand. Det vi står for av kvalitetsbevissthet, av faglig dyktighet og ansvar for våre fag er departementet i ferd med å feie vekk Med et pennestrøk

Vi støtter regjeringens tanker om at forvaltningen bør forenkles , men vi synes det ikke hører hjemme noe sted at denne fornklingn i det stor industridpartement nettopp skal gjelde håndverksloven En «liten» lov å administrere , en lov som kanskje ikke har de store samfunnsmessige intereser og en lov msan trodde kunne oppheve uten at noen ville merke det.

Det er det vi nå må rorhindre Vi vet at håndverksloven er en viktig lov for forbrukeren fordi den gir kundene rett til å sette lit til de kvalitetsvarer som kommer fra en baker- og konditormester med håndverksbrev Hvis loven fjernes kan man sette et stort spørsmålstegn med håndverkerens fagstolthet , med rekrutteringen til våre fag , med den generelle holdning til håndverkeren som yrkesutøver. Vi ønsker ikke lovløse tilstander i håndverksfagene, derfor støtter vi Håndverkerforbundets kamp

Nå om aldri før må vi håndverkere stå samlet og vise vår enighet!

baker• konditor

N r 7 - JULI 1977 - 76 å rg a n g

Or ga n for Bake r- og K o n d itorm estrenes

L a nd s f or en ing

Med lem av

D en N o rs k e Fagpresses Forening

Priskrig på brød rammer bakerne sydpå

Tr oms ø

- Den priskrig som i en tid har rast innen bakernæringen sør p å , spesielt i Oslo og på Sør- og Østlandet , rekker neppe oppover i vår landsdel. Det er baker Oddvar Sætrum , formann i fagets gruppe i NNN i Tromsø , som gir denne kommentar p å landsmøtevedtaket. I dette kreve r NNN a t myndighetene må treffe tiltak for å motvirke de urimelige forho l d som ofte hersker

- Hv a er det som skjer sørpå?

teller Sætrum Han understreker at denne tilbudskrigen har drevet og fortsatt driver arbeidstempoet opp på et helt uforsvarlig niv å Dette medfører at også arbeidsplassene kommer i fare.

Sætrum uttrykker derfor stor ti lfredshet med NNN 's vedtak som bl.a sier T NNN ikke stilltiende kan se p å en sl i k utv i kl i ng. Og bare p å det grunnlag at enkelte bakeribedrifter ønsker å kapre kunder fra hverandre

Umulige forhold

•- I hovedsak dreier det seg om en brødpris-krig De såkalte t i lbudssalg av f eks kneipb r ød Vanligvis koster et slikt omkring tre kroner i utsalg Priskrigen bakeriene og forretningene i mellom har medført at enkelte tilbyr kneipbrød t i l under to kroner stykke t. 1,90 har vært nevnt , for-

Ansvar li g utgiver:

D ire k tør Sve i n Fl es l and

R ed a kt ør:

Ma r kedsøkonom

Pau l d e Gl asena pp jr

R ed aks j o n ell til r etteleggelse :

P ress T ransmit t er A / S

R ed a k s jon og a bo n n ement savde l i n g:

Ake rsgt. 16 , O sl o 1.

Tlf. ( 0 2 ) 2 0 22 49 - 20 23 25

A b o n ne m ent kr. 8 0 ,- pr. å r f ri t t t i l sendt.

Van l ig op p lag 172 5 ekspl

Ann on seav d el ing:

Soelberg T rykk A I S

Fagp resseavde li ngen

Øvre S lot t sgt. 12 , O sl o 1

Tl f. ( 0 2 ) 33 51 8 0

Annonsepriser fra 1 / 7-76 :

1 / 1 si d e kr 1.4 00 , -

½ » » 7 50 ,-

1/ 3 » » 6 50-

¼ » » 500'.-

1/ s » » 26 5 , -

H er t il k o mmer satsomkostninger.

K l is jeer ette r regning.

Fo r- og baksi d e-a nno nser, farver, bilag, etc. p å forespørsel

Trykk : Soelberg Trykk A / S.

M ynd ighetene må treffe tiltak ti l å m o tvirke de urimel i ge fo rh old som hersker innen baker- og konditorfagene når det gjelder lønnsog arbe i dsv i lk å rene , heter det i et vedtak som ble fattet på landsmøtet i Norsk Nær i ngs- o g Nytelsesmi dd elarbeiderforbund i O s lo forleden Pr i skr i gen og konkurransen når det gjelder bakervarer de siste å rene fører til at arbeidsplasser kommer i fare , mener NNN

Da stadige pristilbud driver arbeidstem po et o pp på et uforsvarlig høyt nivå , og landsmøtet kan ikke stilltiende se på at a r beidsplasser kommer i fare på grunn av enkelte bedrifters ønske om å kapre kunder fra hverandre heter d et i vedtaket.

Charles Philipson ble ny direktør i Prisdirektoratet

Byrettsdommer i Os l o , Charles Philipson , ble i statsråd i begynnelsen av juni beskikket som direktør i Prisdirektoratet for en periode på seks år , efter Rolf Semm ingsen , som slutter i sommer ved nådd aldersgrense.

Philipson er 49 år o g tok juridisk embedseksamen i 1952 Han har blant annet vært høyesterettsadvokat ved regjeringsadvokatembedet og konstituert forbrukerombuds-

mann i to år fra 1974 Fra janu a r i fjo r har han vært som dommer ved Oslo byrett.

• Pr i sdirektoratet er som kjent vår ærede motpol under de tradisjonelle forhandlinger som BKLF ' s styre hvert år fører , for om mulig å øke bransjens ansvar på de prisregulerte brødvarer

Vi ønsker dir Ph i l i pson t i llykke med den viktige oppgaven

I en r e kk e av de bakeriutsalgene som o gså har servering er lokal i tetene så trang e o g ventilasjonen så dårlig at tobakk srøyk e n ofte ligger tjukk over brødhyller og k ak e disker Betjeningen lider naturlig sterk t under slike forhold , men at heller i kk'3 varene unnslipper tobakksosen, går tyd eli g frem av et brev en kunde har sendt Osl o Helser å d Vedkommende forteller a t han etter endt arbeidsdag kjøpte tre valnøtte r som ble pakket i en pappeske A l lered e i bilen p å vegen hjem merket han at det luktet røyk av den lille esken , men ant ok a t duften satt i pappen og tenkte ikk e me r over det.

Da kakene ble servert til ettermiddagskaff en , bem e rket mannens hu&tru at det l ukt e t tobakksrøyk av kakestykket , og begg e konstaterte at pyntekremen p å toppen av kaken bokstavelig talt smakte tobakksrøyk. Mannen gir uttrykk for at det for ham er helt uforst å elig at sentrale helse my ndigheter ikke forlengst har nedlagt forbu d mot røyking i konditorier Dette i kke bar e av hensyn t i l de i kke-røykende gjest er, men også ut fra ren næringsmiddelhygie n e Det str i der mot enhver fornuft at t ob a kksrøykens kreftfremkallende partikler i ti l dels mass i v kon sentrasjon skal kunne fes te seg til næringsmidler s om l i gger ute til salgs , sier mannen , som for øvr i g legger til at kond i torva r er som s mak e r av toba k ksrøyk ikke er noen nytelse He lser å det har i nspi s ert konditor ie t der kak ene er kjøpt , og inspektøren bekrefter i si n rapport at det var en sj enerende lukt av tobakk i lokalet. Helser å det har i henho l d til gjeldende lovg i vning i kke adgang til å nedlegge forbud mot r øyking i k o nd ito ri er St adsfysikus Fredrik Mellbye har im i dle rti d anbefalt at de : blir i nnfø rt forbud mot tobakksrøyking i konditor i s om e r åp e nt kombinert med utsalg av baker- og ko n ditorvarer V i dere går han inn for a t de t blir forbud mot tobakksrøyking i sport sst e der, i kafee r og restauranter og andre o ffe ntlige s p i se s teder som i kke kan henv is e rø y kere til egne rom.

Forslaget t i l stadsfys i ku s e r n å t i l uttale ls e hos de interesserte parter Når svare n e forel i gger, v i l saken bl i behandlet i h el serådet. De endelige helseforskr i fter s o h els erådet ev entuelt treffer må vedtas av bys tyret og deretter stadfe st es av depart eme ntet eller kongen

Håndverksloven planlegges tatt av dage

Nå må vi vise hvor vi står , sier Håndverkerforbundets president , Finn Gulbransen

Det er tatt initiativ fra Industridepartementets side for å fjerne håndverks/oven . Håndverks/oven er en så sentral lov for de fleste håndverksfag , at det er grunn til å være fullstendig på det rene med medlemmenes holdning før man setter i verk en mot-offensiv Det har Norges Håndverkerforbund allerede tatt initiativ til i og med de utsende/ser som de siste dagene er gått til alle organisasjons/edd .

- Det er underlig at Industridepartementet nettopp i disse dager arbeider med å ta håndverksloven av dage Jeg har oppfattet Regjeringens holdning som å ville verne forbrukeren fra tilfeldigheter innen markedsføring og produktkontroll , og da er det forbausende at den viktigste beskyttelsen for publikum når det gjelder kvalitetsgaranti på håndverkstjenester foreslås tatt bort , sier presidenten i Norges Håndverkerforbund , Finn Gulbransen , i en kommentar til BK. Vi fikk en ny håndverkslov for bare 5 år siden , og det står et enstemmig Storting bak den , likevel har departementet på eget initiativ begynt å arbeide for dens opphevelse, sier Gulbransen.

I sin kommentar til BK legger Gulbransen vekt på at det ikke er krav hverken fra publikum eller håndverkerorganisasjonene som nå har ført til at lndustridepartemen-

tet på egen hånd har nedsatt en intern arbeidsgruppe med det formål å få loven fjernet. Håndverkslovens intensjon er å gi publikum en garanti for at det arbeid som en lovlig etablert håndverker gjør , holder mål. Det er i virkeligheten en deklarasjon på tjenester som ytes innenfor mer enn 40 håndverksfag som vi ikke har råd til å kaste vrak på , sier Gulbransen . Norges Håndverkerforbund har også henvendt seg til samtlige organisasjonsledd for å be om reaksjoner på Regjeringens utspill. Den foreløpige stemning tyder på at det vil bli en temmelig kompakt protest fra i alt et par hundre organisasjonsledd innen forbundet , både faglige organisasjoner , regionale og lokale håndverk- og industriforeninger

- Det er viktig med en fullstendig avklaring innen alle organisasjonsledd, og jeg håper man gir oss tydelig beskjed om hvordan man ser på dette skuffende initiativ , sier Gulbransen D

Parkeringspr~blemer for brødbiler

Oslo

Stadig flere steder i hovedstaden kommer det opp skilt som hindrer parkering foran bl.a de butikker som selger brød. Dette medfører at medlemmenes bakerbiler ofte må stanse langt fra butikken og at transport av kalde bløtkaker forhindres og at andre dagligdagse

bakervarer må bæres lange veier

I de større byer skaper dette spesielle problemer for blant annet distribusjon av kremkaker og Oslo laugets styre har tatt saken opp i et brev til Oslo Helseråd Problemet er også overlatt politiet til utredning

TYPE K 801 med utstansevalser (også runde )

ROLLFIX kjevlemaskin

TYPE 3 V AUTOMA TIK med trinnløs variabel automat isk valseinnst illing

ROLLFIX -MASKINENE LEVERES OGSÅ I EN REKKE ANDRE MODELLER OG STØRRELSER

Eneforhandle r for Norge :

Tlf {02 ) 20 50 40

Repr Trøndelag og Nord -Norge : Bernh M Røst , Kristianfeld sgt 7 B , 7000 Trondhe im, Tlf (075 ) 24 987

Rep r Vestlandet : Han s G Fr istad , V Torvgt 16 , 5000 Bergen , Tlf (05 ) 2122 99

Reprise fra april 1974

: trukturanalysen for baker- og onditorbransjen er like aktuell

Baker- og Konditormestrenes

Lan dsfo r en : ng ( BKLF) tok ved års -

ski f t et 1970 / 71 i nitiat:vet til en und er søkelse med sikte på å få klarl ag t utv i klingstendensene i nnenfor b ak er - og konditorbransjen Bakg r u nnen for dette init i ativet var bl.a d e vanskelige strukturforhold innen b r a nsjen. BKLF hadde erfaringer fo r at det år om annet ble nedlag t me r enn 50 bedrifter i bransjen Vid er e hadde forbruket av bransjens p r o du kle r hatt en jevn nedgang de t o siste de senn :er I samarbeid med BK LF og Nors !< Produtvitetsinstitutt ( N PI) ble rammen for undersøkelse n planlagl' og gjennomført i følgen de 3 foser :

1 En kartlegging av bransjen slik den er i dag ( 1970 / 71)

2. Vurdering av de forhold som en antar vil påvirke bransjens strukturelle utvikling de neste 5-10 år

3. Med bakgrunn i de to ovennevnte punkter vil en søke å fremme forslag til v : rke r. : d ler og tiltak for hvordan bran :; jen som sådan og den enkelte bedrift best kan møte fremtiden

Til å lede strukturanalysen ble det sa tt sammen en styringskomite best ående av representanter fra Bak er- og Konditormesetrenes Landsfo rening, Det Kgl. Forbruker - og Adm inistrasjons departement, Det Kgl D epartement for Industri og Håndv e rk, Distriktenes Utbygg i ngsfond, N orges Kolonial - og Landhandlerfo r bund, Norsk /v\ølleforen : ng, Norsk N ærings - og Nytelse;m : ddelarbe ld erforbund og Norsk Produkt i vitetsi ns titutt I tillegg til disse har NKL v ært representert og en rekke andre sp esi a I ister.

Som leserne er kjent med ble strukturanalysen splittet opp i delu tredninger som til slutt ble sammenfattet i en hovedrapport. Denne h ovedrapporten ble sendt samtlige m edlemmer av Landsforeningen b egynnelsen av l 97 4 Vi regner m ed at hovedrapporten nok er blitt

lest av mange Mye er nok glemt, men forhåpentligvis sitter noe igjen

Strukturanalysen samlet sammen en stor mengde informasjoner og konk r ete opplysninger omkring bransjens bedrifter og arbeidssituasjon, og bare det er meget verdifullt. Strukturanalysen resulterte også i

en rekke tanker og forslag om bransjens situasjon i fremti den, og det synes i dag å være mere viktig enn noen gang tidligere at denne delen av analysen leses på nytt av flest mulige.

Baker - Konditor har nu til hensikt å presentere deler av denne hoved -

SPAR RYGGEN for unødvendig belastning

INVESTER I GRYTE LØFTER fra

- - - og DIOSNA EL TEMASKINER for alle formål :

WENDELKNETER

SPIRALEL TER

HURTIGEL TER

Maskinene fra DIOSNA leveres med kjørbare eller faste gryter i rustfritt stål.

Eneforhandler

Hjalmar A . Amundsen A/ S - Spesialforretning for bakerier og konditorier Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) * 3.5 63 80

.,.

rap port i håp om at dette vil bli lest 0 v mange, og at det kan gi grunnl ag til refleksjoner og kanskje lyst t il å lese hovedrapporten en gang t il. Redaksjonens inntrykk er at h o v edrapportens innhold i dag er b li tt mere aktuelt enn noen gang t idl igere. Vi tror også at mange av de ting som foresiå,s i hovedrapport e n vil kunne være til hjelp for noen av bransjens bedrifter.

Vi begynner derfor med å present er e konklusjonene som ble trukket ett er at strukturanalysen var gjenno mført. Dette står under headingen: « H andlingsprogram » og sier følgen de

In nledende bemerkninger .

Når en i det følgende trekker frem en del aktiviteter som bransjen eller d e n enkelte bedrift bør overveie å gj ennomføre for å sikre en aktiv p o sitiv utvikling er det flere ting en sk al være klar over Fremstillingen fo rsøker ikke på noen måte å gi i n ntrykk av at den er fullstendig. At e n bedrift velger å følge ett eller

flere av forslagene er heller ikke noen garanti for at bedriften vil overleve. Hvorvidt en bedrift vil ha hell, vil i siste instans være avhengig av at eieren velger de rikt,ige tiltak i det rette øyeblikk. Dette kan bare velges ut fra et godt kjennskap til den enkelte bedri,fts konkrete situasjon, arbeidsbetingelser, lokalisering, markedsmuligheter osv. Vi har valgt å presentere et handl ,ingsprogram på to nivåer : Hva bransjen i fellesskap kan gjøre, og ulike tiltak den enkelte eier kan gjennomføre

Før en går inn på de enkelte handlingsalternativer, vil en imidlertid forsøke å skissere en fremtidig struktur innen boker - og konditorbransjen som synes mest sannsynlig ut fra dagens situasjon Når en bruker uttrykket « fermtidsstruktur » , mener en i denne sammenheng hvordan bransjen kan utvikle seg i løpet av ca 10 år Lenger frem i tid synes det ikke rimelig å gå. En må videre være oppmerksom på at det følgende bygger på antagelser og gjetninger og på ingen måte nød-

Sammensetningen av br odm el de siste ar

Årlig forbruker Olo Nordmann co 70 kg brødmel. En del av brødmelet blir brukt t i l grøt, pannekaker, flatbrød, k n ekkebrød , koker av forskjellig slag og sauser Men dett e e r bare en liten del , mesteparten blir brukt ti l brød

I dette lirhundre er forbruket av mel og gryn glitt jevnt nedover Dette henger sammen med at det spises mer fettrik mat n6 e nn tidligere. Sukkerforbruket har også steg et. Kornproduktene er således blitt fortrengt av f e tt- og sukkerrik e matvarer, heter det i Handelsmøllenes Felleskontors nye bok « Korn, mel og brød »

Det ser nå ut til at nedgangen er sloppet o g at forbruket i gjen er i ferd med 6 stige Folk begynne r 6 innse at fett - og sukkerforbruket ml, r e duseres , at det ressursmessig er øn sk eli g med økt forbruk av mel og brød og

at omleggingen for den enkelte betyr sparte penger

Forbruk e t av brødmel v i ser følgende utvikling etter krigen , regnet i kg pr innbygger pr 6r ,

1950 - ca 90 kg

1960 - co 74 kg

1970 - co 66,5 kg

1973 ca 68 9 kg

1974 - ca 70 , 1 kg

tillegg kommer så forbruk av mel og gryn av bygg, havre og ris, som utgjør ca 2 kg pr innbygger

Vårt brødmel har gradvis endret sammensetn i ng ved at det har foreg6tt en omlegging fra rug til hvete Tilbakegangen far r ug spiller ingen ernæringsmessig rolle fordi det er l i ten forsk jel l i næringsinnholdet mel -

vendigvis vil bli den fakHske situasjon.

Det er vel mange forhold som taler for at vi fortsatt må vente sterke endringer i :bransjen Fremdeles har denne bransjen en typisk småbedriftsstruktur At vi fortsatt må vente en reduksjon i antall bedrifter synes derfor sannsynlig Hvor stort antall bedrifter det er plass til og hvordan disse vil være, er avhengig av i hvilken grad bransjens utøvere er istand til å møte utfordringer som måtte komme.

I det følgende vil en skissere de sannsynlige hovedelementer i den fremtidige strukturen i bransjen. I så fall vil utviklingen følge flere andre bransjer som det er rimel ,ig å sammenligne med. Det er viktig å legge merke til de forskjellige grupper av bedrifter som vil utgjøre den fremtidige strukturen i bransjen, må ko•nkurrere på ulike forutsetninger, dv:s at handlingsmulghetene i en konkurransesituasjon i stor grad vil være ulik fra gruppe til gruppe Fortsettelse i neste nr. av Baker - Konditor

lom de to kornarier. Andelen av sommel! hvete ag rug har holdt seg uendret etter krigen

Omtrent halvparten a-v melet glir til bakerne , mens 40 o/. glir til hjemmebaking og omtrent 10 o/. glir til knekkebrød , flatbrød og onnen i ndustri

Alle meltyper selges i poser som er forsynt med Varefokto

Endring i Tønsbergs lukningsvedtekter

Tønsberg bystyre godkjente nylig enstemmig følgende endring av paragraf 2A i lukningsvedtektene : «Utsalgssteder , hvorfra det bare selges tobakk og tobakksartikler, fyrstikker , barberblader, aviser , tidsskrifter , frimerker , brevkort og skrivesaker , flagg , sløyfer , papirkvaster , serpentiner , blåser , frukt og andre frembringelser av haveog jordbruk i naturlig tilstand , ville bær , ville blomster , baker- og konditorvarer , sjokolade , marsipan , konfekt, konfektyrer, sukkertøy , iskrem, nøtter av alle slag og alkoholfrie drikkevarer, skal på hverdager holdes lukket fra kl. 23 00 og til kl. 08 00 Jul- , nyttårs- , påske- og pinseaften lukkes kl. 15 00 »

•

MED ROPAL I BRØDET

ER DE GARANTERT

MOT TRÅDTREKK

Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger 100 o/o effektivt med liten ti lsetning

• TRENNWAXSKILLEMIDLET

I SÆRKLASSE

Selv det tynneste belegg på plater , former og nettband er nok

Uunnværlig til perforerte plater og form er.

Brennes ikke - danner ikke belegg

Behøver ikke varmes opp Tyntflytende over 10 °(.

ff RNEE) CORNELIUSSEN fl S

Ul

Vårt firma utfører:

Reparasjoner og service av alle ovnstyper , maskiner og utstyr

Av egen produksjon har vi:

Transportører , hvilebaner , traller til tralleovner , kjøle - og fryserom , og alt i bakeplater

• Vårt firma har i disse dager overtatt Leif FALCH ' s bakeri - og konditori-artikler , hvilket g jør oss i stand til bl.a å levere de velkjente rulade -automater

LAGERKAPASITET FOR KORN OG KRAFTFOR

I landet vårt er høstetiden kort og været ustabilt. Det er derfor av grunnleggende betydning å ha en rommelig tørke- og lagerkapasitet for å ta hånd om kornet.

Silokapasiteten for korn og kraftfor er fordoblet de siste 10 år , 625.000 tonn i 1966 - 1 250.000 tonn ved utgangen av 1976 Kapasiteten er beregnet på tungt korn - hvete og mais Mye av kraftforet er lett i vekt , så i praksis kan det lagres vel 800.000 tonn matkorn og kraftfor i disse siloene Dette tilsvarer ca 9 måneders forbruk av matkorn og 5 måneders kraftf6rforbruk

Nord-Norge er sikret matmel gjennom Statens Mellagre. Det er for tiden 33 av dem fordelt utover landsdelen. Her er det til enhver tid lagret matmel til ca 5 måneders forbruk

Hovedkontor : Storti ng-sgt 28 , Oslo 1 Tlf. 41.45.00 Avdelingskontorer : Moss, Kongsvinger, Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Forus, Trondheim, Verdal.

dhustårnet i Munchen

A rets ISA-messe ble hyppig anno nsert i de lokale Munchen-aviser , i k ke bare for at bransjens fagfolk og r epresentanter skulle møte opp , me n for at også den vanlige publikurner og kunne skulle få se hva so m skjer bak kulisssene innen vår hemmelige bransjeverden

- Det er jo faktisk husmoren ell er faren selv som betaler og derve d finansierer hele vår virksomhet , sm i ler innredningsfirmaet Ladenba u Maiers dynamiske salgssjef Ge rhard Fischer, til BK.

- Vi som har satset på å hjelpe br ansjen med å forbedre markedsfø ringen av brød- og bakervarer er ih vertfall helt overbevist om at det kj øpende publikum må få alle informasjoner om vårt arbeidsområde.

Annonser og introduserte artikler, samt god TV-dekning fra IBA ' s høytidelige åpning gjorde sitt til at messeområdet søndag var tjokkend e fullt av interesserte og skuelystne mennesker

Siiddeutsche Zeitung

BK i ~Utlt~CU

Fra produksjonstenkning til moderne

markedsføring på årets IBA

Det med brød opptar faktisk våre kunedr mer enn vi kanskje selv er klar over Vår inviterte medarbeider la ihvertfall merke til at vanlige mennesker viste stor interesse for hvorledes brøddeig blir til , hvor lang rasketiden er og hva som tilsettes eller gjøres for at godt brød skal kunne produseres på en så rask , men samtidig forsvarlig måte som mulig De tyske kunder og forbrukere vår medarbeider var i kontakt med, viste stor interesse for at brød skulle være et tradisjonelt fremstilt og sunt , enkelt produkt : Likeledes burde brød etter disses mening være en delikatesse, som på kontinental maner burde kunne spises uten smør eller annen form for pålegg Dette med

delikatesse er nok et begrep vi bør merke oss.

Særlig med tanke på den debatt som har vært ført i både dagspressen og bladet vårt i den senere tid om norsk brøds meget varierende kvalitet.

- Jeg tror at dagens mestere må se på seg selv ikke bare som mestere , men gjøre som de gamle baker- og konditormestre i hansastaden Bergen , nemlig også å se på seg selv som kjøbmand Det var faktisk finere å være kjøpmann enn både direktør og bakermester i gamle Bergen forteller ingeniør Koehler til BK ' s medarbeider Pussig er det også å merke hvorledes dagens kunder betraker en hvitkledd bakermester med ærefrykt , nesten som om han var i klasse med en lege og tilsvarende personer som ersatt til å verne om vår helse Derfor bør den vettuge baker- eller konditormester snarest planlegge sin dag slik at han får anledning til å

vise seg frem i utsalget og samtidig snakke litt med sine gode venninner blant kundene Ellers bør man skule til f.eks parfymeriene og modeboutiquenes elegante og informerende , samt veiledende innredning og salgsmetoder

lnnredningsfirmaets PR-sjef , diplomingeniør Albrecht Koehler , godt kjent av de mange tyske laug og forbund , har vært en av hovedmennene bak årets Maier-stand på årets ISA-messe

For de av oss som også besøkte lnterNorga-utstillingen i Hamburg for noen måneder siden, var dette nye møte med Maier virkelig noe av et sjokk

Denne gang hadde ledelsen tatt sikte på å vise den internasjonale

Slik kommenterte våre dagspressekolleger i Munchen den store bransjebeg i venheten før sommeren Om mesteren s sp i lleferd i ghet er lik god s om han s forretn i ngsta l ent er det v i sst opp til leseren å bedømme

Rå

Her har vår alles skiløper og jubilant latt seg invitere i nn p å sta nd en til Bern er Ladenbau av salgsledelsen i f ir maet som representertes av Pe r Ander se n & Co. her h je m me. I midten koser ekteparene Hane s og Bohl seg Kan det tenke s at Møll-

baker- og konditor - verden hvorledes man skal eksponere og markedsføre verdens viktigste vare , brødet. Ikke nok med at man hadde et over 500 m 2 stort utstillingsområde med 7 gode innredningseksempler , samt nøye forklart de forskjellige , ofte epokegjørende driftsargumenter (Se mer om dette i egen artikkel.)

Man hadde eget kinolokale som viste noe av det mest interessante vi har sett på lerrettet på lenge , nemlig filmen «Ikke av brød alene » (Nicht von Brot alein!).

Audiovisuell overbevisning.

I denne meget overbevisende 20 minutter lange filmen får bransjefolk og ikke minst v å re kunder en enestående anledning til å oppleve vår tids dilemma med overgangen fra ofte tungvint håndverksproduksj on til strømlinjeformet industrialisering og alt hva dette fører med seg Vi får se hvorledes en ganske alminnelig mester langsomt får øynene opp for at dagens og morgendagens kunder har fått og vil få en uendelighet av nye varer og tjenester å velge mellom Det å spise brød vil ikke akkurat være av den største interesse for mange men-

Info r m asjonssjefen i Ma iers store innredningsfirma , i ngen iør Koehler viser BK ' s invite rte medarbeider hvo , l e des en virkelig korrek t bløtkake-kjøledisk ska l se ut.

nesker i vår velfødde og mater iali stiske verden Kort sagt vår bransjes fagfolk må sl å ss også på markedsføringssiden for å ha et noenlunde håp om å oppleve de hårde 70- og 80-årene. Dessuten skal våre flinke damer bak disken eller mellom

selvvalgshyllene ha mulighet for å trives med sin arbeidsplass og oppgave lnnredn i ngsfirmaet Maiers forskere og produktutviklere forklarer oss enkelt og lettfattelig hvorledes saker og ting kan fungere til a lles tilfredshet.

Filmen vil om kort tid også oli innspilt med norsk tale slik at alle våre laug og sammenslutninger får a nledning til å stifte nærmere bekjentskap med morgendagens oms etning av det viktige brødet i våre egne utsalg elle r eventuelt i våre dagligva r ekjøpmenns butikker. Og da som f.eks. shop-in-shop

Filmen behandler bl.a møllens poesi , den store slåmask i nen og selvbinderen , industrialisering på alle hold og supermarkedenes prisog rabatt og eksponeringskonkurranse / hyster i.

På Maiers rikholdige og inspirerende utstilling traff vi salgssje f Fischer og den norske representanten Heinz Bohl i ivrig samtale med de mange norske besøkende gjester. De områder som oftest ble berørt i de mange d iskusjoner om modrne innredninger for brødutsalg og konditorier , var bl.a om hvorledes er gulvplassen dispoForts side 223

hau se n vil satse p å i nnredning fra Maier Ladenbau ogs å Vår sve nske venn i Bagerilorbundet var selvsagt p å plass i Munchen

Her tar Le nnart Swenninger seg en velfortjent pu s t i bakken før han fotograferer mer av det som svenske mestre skal få lære

Det er tydelig at nor ske bakerier ruster opp t i l bedr e sa l g av brød og kaker Fra venstre s m i l er Svein Arn e Næss , Larvik , og videre ser vi John Valderhaug jr , Ålesund , og Re i dar Vea , Karmøy

Ytterst t i l høyre gjenkjenner vi Ladenbau Maiers salgssjef , for bl.a. d et norske mark e d , G erha rd Fische r Her viser han oss det nye , praktiske pris- og navnesystemet for brødhyllene

Basismaskiner

alle "selgerne" f-ullt ut!

Utnytt alle d e gode brosjyrene

Det er en "sk am" å se h vor m ang e

gode salgsbro sjy rer og rilbu d so m

b lir Iig ge ri d e ig jen crr e r en e ll ers

o fre ve ll ykk et k am p an je. H vo rf or

i kk e ak rivis er e lek kere og k osrb ar r

4-farg ers sa lgs m ate rie ll?

A lrså, se nd bil age n e Ut m ed

baker• konditor

1700 eks empl ar er 12 g an ge r pr. år

MEDARBEIDER ABONNEMENT

Bestillingskupong på MEDARBEIDERABOflJNEMENT PÅ BAKER-KONDITOR

Bestillingen sendes:

B - K, Akersgt. 16, Oslo l.

Medlemmel$ navn :

Adr. :

Telefon :

Postnr./ sted :

Baker-Konditor bes sendt til di ss e medarbeidere :

Navn :

Adr. :

Navn :

Adr :

Verdensnyhet med mange fordeler og markedets laveste emballeringsomkostninger

e Polyetenmateriale på rull i stedet for ferdige poser.

Emballasjen formes i maskinen Flerfoldig e 10 000 kan spares pr år i materialomkostninger.

e Polyetenen kan være så tynn som 20 my.

e Kapasiteten er opptil 60 pakker pr minutt.

e Lett omstilling for de fleste produkter

e Kan kompletteres med helautomatisk innmatningsutrustning

Dessuten :

• Rullmat e ri e ll for etik e tter '

• Rullm at e ri e ll for klips

• He lautomati sk lukning

• 1 p er son betj e n er hel e anl egg et

OBS I N ormal , vanlig maskinstopp er bare på noen få sekunder ved rullbytte etter ca. 4-5000 ferdige enheter .

Munchen , tidligere hovedstad i kongedømmet Bayern , i dag VestTysklands tredje største by , hadde så vidt rukket å ikle seg det første grønne sommerskrud da årets IBAmesse åpnet sine porter , og gjestfritt tok imot de tusener av messebesøkende fra fjern og nær Byen ligger omtrent 600 m over havet der hvor alpene reiser seg over jordbrukslandet som ellers dominerer landskapet i mellom-Europa Fra byen kan man se de mektige snekledte fjelltoppene som reiser seg ned i syd

Som så mange av de europeiske storbyer har den sitt messeområde utstyrt rikelig med utstillingsplass Over tyve haller var fyllt med maskiner , utstyr , halvfabrikataprodukter og en mengde ting av interesse for bakere og konditorer. Det ville ta dager å gå nøye gjennom det hele , så det ble helst til at man konsentrerte seg om ting av spesiell interesse og så litt mere

til

~iluc4 en På reisefot med Haakon Hals

overfladisk på resten , og hist og her kunne man komme over små nyheter.

Hovedinntrykket av utstillingen var nok at noe særlig nytt innen bransjene var det ikke , men maskiner og utstyr hadde gjennomgått store forbedringer og var blitt ytterligere effektive Særlig in nenfor vekkgjøring og porsjonering av råstoffer var det foregått en viss utvikling. Ved hjelp av forskjellige grader av automatikk kunne man utbygge anlegg for deiglaging , så langt man økonomisk ville satse Fra manuell innstilling av måleapparatene via , f eks åtte forhåndsprogrammerte deigsorter , til hullkortstyre operasjoner

Beholdere for saltoppløsning og termostatstyrte kjølebeholdere for gjæroppløsning gjorde det mulig å pumpe de ønskede salt og gjærmengder over i blandemaskinene Noe nytt var for øvrig et system for surdeigføring Hvor man istedenfor den tradisjonelle surdeig av relativ fast konsistens , laget

surdeigen som en flytende grøt i en beholder med røreverk.

Dette kommer vi sansynligvis til å høre mere om En fiks tellemaskin for kavringer eg runc ::; tykker o l. som kunne pakke dem halvau tomatisk i poser eller nettstrømpe eller rett i kasser, vil bli tatt i nn av et norsk firm a og presentert her i landet. Vi traff de fleste av våre leverandører på sine respektive fabrikkers stands , og de var meget behjelpelige med å demonstrere maskinene

Det var også en mengde forskjellige butikkinnredninger å beskue Fra bondestil og en utskåret trestamme til inventar i hvitt og gull med beige vegg til veggtepper og krystallkroner over disken Det legges tydeligvis enorm vekt på miljø og stil på dette felt.

De forskjellige lokale laug stillet ut sitt distrikts spesialiteter i en hel avdeling Fantastisk kunstferdig og fint utført. Her finner vi et vell av ideer til spesialiteter

En flott modell av Dom kirken i Limbu rg an der Hahn utført av de lokale svenner

Sjelden se r man en så del i kat i nnredn i ng som dette rokokkoi n teriøre t holdt i hvitt og gulll med prismekroner , border , guirlandere og alt til stilarten henhørende Bare gullvbelegget skurret litt!

Slitne , men fornøyde ISA-gjester tar seg en pust i bakken Fra venstre Knut Hal s , Ark a dy 's represe ntant , W i ll y B Samson og Per Sam son

KOKOSMIX

drøyere saftigere

rime I iger e

Basisr es ept f o r Pals Kokosmix er 280 g vann pr kg mix , - altså 1 280 g bakemasse Denne masse er klar f o r avbaking umiddelbart etter oppblanding

Pals Ko k os mix har imidlertid e vnen til å oppta ad s killi g me r v æsk e , dersom man tar tiden til hj e l p , o q lar blandingen " svelle " i 1- 2 tim e r . Res ultat e t er ikk e b ar e e n b e dre råvarekalkyl e , men ogs å e t lan g t sa fti qe r e b akverk. Til b aking av f e ks k o k os t o pp e r / makr o n e r , kan d e t tils e tte s o pptil 4 00 g vann p r k g mas s e , o g til k o k os snitter so m bake s i f o rm / pann e o pptil 5 0 0 q vann Rå var e pri se n redu se r es me d op ptil 17 %

Pal s Ko k os mix g ir e t bakeresultat og e n p r o duk s j o n søk o n o mi so m v i v å ge r å karakt e ris e r e som e n es t åe nd e

prøv selv !

~'9Al3

Oslo 3

Pilestr e de t 75 c. Tlf. (02) 60 18 90

Bakernes og Konditorenes Spesialleverandør

Ho ll andske k jøl e d isker f a lt re l a tivt rime l i g ut , synte s mange av c'e nor[ k e b esøken d e

Men Munchen er ikke bare fagmesse

En dagstur til Tegernsee , Innsbruck , med retur ove r Seefeld og Garmich-Partenkirchen er vi r kelig en opplevelse Det gamle middelaldertorv i Innsbruck med «Goldene Dach » og de smak f ulle butikkene i arkadene er et særsyn Baker ' n og konditoren som hadde fått plass her hadde laget en fes tli g disk kledd med gamle materialer i bondestil som passet ekst ra godt inn under de hvitkalk e de hvelvingene . Som dørhåndta k hadde han en bronsestøpning av en snittet hvetekringle

Keiseren hadde sin lokale «Hofburg » her i Innsbruck ogs å , og naturligvis en Hofkirche Her skal restene av Keiser Maximilian av Mexico hvile . Han var opprinnelig Ærkehertug av Østerrike , men ble overtalt til å stille som keiser under et forgjeves forsøk p å å gj ø re Me x ico til et keiserrike Dette l i kte

ex i canerne i kke og han ble henr ettet e t ter et oppgj ø r

Vi tok en tur til Oberammergau hvor de hvert tiende år oppføre r passionsspil og hvor innbyggern e t r er inn i rollene som Jesus og hans apostler Herfra ble det og så t id t i l en sna r tu r til de t praktfull e lille slott Linderhof Det ble bygget av den gale kong Ludvig li av B ayern som et jakt og ferieslott. Det e r ganske l i te , men i ntet e i' spart i utsmykkning .

Ludv i g den li br ukte like mye penger t i l s l ottsbygning som han s far brukte til å krige for I nærh eten ligger ogs å det fantastiske og adskillig større Neuschwanste i n s l ott , som et D i sney eventyrslott med t å rn og spir m e d alpetoppen e i b akgrunnen På begyn t av Lud v ig den I og videre utbygget av sø n-

nen Det endte natu r ligvis galt med Ludvig li , men det hviler fremdeles megen mystikk over hans elendighet. I Mi.inchen er også selve

kildene ti l det berømte tyske øl, med store ølhaller hvor det konsumeres opp til 12 000 liter øl i døgnet. Her er også en rekke forlystelsesstder og restauranter med all verdens mat. En spesialitet som v irkelig smakte , var Schweinehaxe . Det er sannsynligvis de nederste 15 cm av benet , over kneet stekt på grill. Det blir en knallsprø svor og et sa f tig kjøtt. En sightseeingtur i byen ga også anledning til å bese

en av de fineste malerisamlinger av gamle mestere som finnes, og e t besøk i Deutsches Museum . Et av verdens fineste tekniske mueseer Tiden tillot bare en sma -

[Sl Noe n a1, de n orske d e l tage rn e til ISA - messen Fra

Bjarne Bryntesen

ALLE VEIER

FØRER

TIL

ROM! - Javel, men hva koster det av tid og bortk astede penger .

MEN KUN ET ANNONSEMEDIUM FØRER DIREKTE TIL HELE DEN NORSKE BAKER og KONDITORNÆRING - Fag bl adet

BAKER - KONDITOR

Konr:ikc B-K's annon seav cl ov e r cif (02 ) 33 5 1 80 og De få r sisre mnon sø r-D aca.

kebit av hva disse kan by p å av fo r eksempel sjøfart , hvor vi fant modeller av våre vikingskip , bilavdeling hvor Daimler Benz ' s første bil stod , kraftutbygging , jernbaner , brobygging og musikkinstrumenter i de mest utrolige utgaver Her er nok å nyte i dagevis Dette var bare en liten del.

Flyst rei ke n var et fak t um mens v i var i Mi.inchen og det skapte nok en rekke vanskeligheter og endel bryderi for de messereise n de Vår gruppe fikk et ekstra besøk i Vest-Berlin Det var en overraskende vakker by med sine grønne trær overalt i gatene Som e t tankevekkende motstykke kom passeringen av sonegrensen , for å fly videre fra flyplassen i Øst-Berlin , det m å jo være noe galt med systemet der , som nødvendigvis gj ø r et slikt anstaltmaker i

HAAKON HALS 0

Under

et messebesøk :

Nærbilde på Ladenbau Maier

Slrenge kvalitetsnormer bak dagens disker o g in nr edninger

Ladenbau Maier er en av de størs t e tyske produsenter av butikkutsty r fo r bakerier og konditor i e r Adm i n i strasjon og planlegg i ng er underlagt hovedkontoret i Mi.in ch en , mens selv e produksjonen hovedsakelig foreg å r ve d f ab r i k ken i Kasse l. Bedr iften har ca 180 ansatte

- Vi befatter oss ikke bare med butikkmøbler , men har ogs å spesialisert oss på butikkinnredninger for bakerier og konditorier , som er beregnet til å bidra til at disse s omsetning ø ker Lang erfaring , g r undighet i utforming av de tekniske detaljer og høy kapasitet garanterer et gjennnomprøvet produk forteller informasjonssjef Albrecht Koehler t i l BK ' s medarbeider

- Ladenbau Maier anser en kr itisk gjennomprøvet , industriell serieproduksjon på et individuelt og høyt kvalitetsmessig nivå som burde være meget fordelaktig for baker - og konditornæringen , fortsetter Koehler

På denne måte står et bredt program med et allsidig utvalg av innredninger i «en kjøpsstimulerende atmosfære » til våre utsalg og kond i toriers disposisjon , noe som ogs å tydel i g kom frem p å firmaets store utst i llingsstand i Mi.inchen under

IBA '77, melder BK ' s medarbeider

Det er allment kjent at en ny butikkinnredning bidrar til større omsetning. Av den grunn legger den tyske leverandøren ogs å stor vek t p å å g i det hele en t i ltalende utforming Våre venner forbrukern e bø r føle seg vel tilpass under besøket i butikken , og gjerne komme tilbake Spes i el t er det lagt vekt p å å presentere varene p å den mest tiltalende m åte , med størst mulighet til å fremheve og bevare deres friske og appetittelige utseende

På siste IBA messe vil vi spesielt bemerke følgende interessante detaljer fra innredn i ngfirmaets Ladenbau Ma i ers stand :

1) Den avkjølte blending av belysningen «Therm-Ex » Avkjøling med blender holder varene i disken friske.

2) Fremgangsmåten ved prisangivelser på samtlige tre utstillingstr i nn : informerende , estetiske og p r aktiske .

3) Den hurtige ekpedering og omsetn i ngshastighet ved klimakjøledisken «Quick » betyr raskt og ukomplisert salg av bløtkaker og andre kremkaker i et representativt miljø

4) Reolen for brød og hvetevarer er lett og elegant , og føyer seg

Helirnatic -KUhltum,

For de mestre scm er i efrd med å gjøre om sine u t salg har innrednings lev erandørene pønsket ut praktiske butikkbiler som skal se tte s utenfor lokalet hvor h åndverkerne holder på D erved kan man hold e salget intakt. Men husk å f å helserådets godkje nn e l se på forhånd

harmonisk inn i Ladenbau Maiers øvrige opplegg

5) Klimakjøledisken AM M er en videre utvikling av den før så velrenommerte modell BUK , n å med plater for hovedutstilling og arbeidssted i samme høyde Frontflaten til nedre hylle kan løftes av . Derved kan det tidligere arrangement med ekstra glassvegg for isolering falle bor

6) Innpakn ingspapir blir nå elektromagnetisk skjøvet opp på arbeidsdisken. Det kan velges mellom 2 standardstørrelser eller hvilket som hel s t annet format man måtte ønske.

7) En vakker konditoridisk med avrundet frontglass Et godt eksempel på at det buete glass , som fremhever diskens elegans kan leveres til overkommelig pris , og at renhold av disken ikke vanskeliggjøres

Instruktiv film for bl.a. laugs-arbeidet

Fargefilmen med tittelen «Nicht vom Brot allein » «Ikke av brød alene »), som ble vist non-stop på IBA messen , gir et godt bilde av forholdene hos de nord-europeiske bakerier og konditorier. Håndverket har holdt tritt med den tekniske utvikling og stadfestet sin høyt ansett plass i samfunnet. Håndverket har forstått å følge med i tidens krav , og ut øverne erkjenner betydningen av et tidsmessig og salgsfremmende butikkutstyr Dette er nødvendig , og ang å r alle med tilknytning til våre fag

Den som står overfor ønsket om forbedringer i bedriften , og inn-

Forts fra side 216

nert , hvorledes er vaske - og rengjøringsmulighetene , hvor dyp er disken og

hva krever disken av produksjon fra konditoriet?

Noen representanter for de mindre bransjebedrifter , fra områder med den ikke helt store kundetetthet var meget spente på hva de utstilte herligheter kostt og i tilfile om man kunne anskaffe seg alternative og noe enklere løsninger. Salgssjef Fischer var villig til å

komme med enkle og sikkert rimelige løsninger til de som måtte ha behov for det. Men han presiserte at det viktigste ved enhver avtale om elvering av interiør var at Maier og dets norske representanter fikk anledning til å foreta en grundig analyse av de eksisterende forhold for deretter å kunne komme med forslag om hvorledes man kan møte de fremtidige behov og samtidig kanskje øke omsetningen med 20 ¾.

Når det gjaldt soørsmål om hvordan de mindre bedrifter skulle kunne fylle opp d i skene på en presentabel måte , fortalte Fischer og Bohl

vårt

rømmer nødvendigheten av et moderne , salgsfremmende buttkkutstyr , vil ved gjennomføringen av dette snart kunne registrere en øket omsetning og en stigende popular itet hos publikum Hovedregelen er at alt må stemme overe ns Butikkinnr edning, presentasjon av varene , vareutvalget og den personlige atmosfære.

Butikken er bedriftens hjerte Her avgjøres kundekontrakten • Virkelig en film til ettertanke - f.eks. vist på et laugsmøte Red. er behjelpelig med å skaffe kopier etter 1 september at man fra Maiers side mer enn gjerne orienterte om hvorledes d i skenes layout og eksponering skulle utnyttes. Det t e gjennomgår man med hver enkelt bruker alt etter hva bedriften produserer og idet hele tatt ønsker å selge. Spesielt ble nevnt viktigheten av å fylle ut de tomrom som oppst år utpå ettermiddagen når de mest populære kakeslag er utsolgt. Erfaringen viser her at man gjerne kan fylle opp med tørre kaker og evt. emballerte formkaker Iden er at butikken , utsalget og d i sken skal g i et så innbydende inntrykk som mulig

lil D ispone nt Jostein Loftheim i F K Finbourd viser her norske venner et av sine komplette brødanlegg

NO-BA-KO's 30. årsmøte får

fin ramme i Finnmark

r har

eruten

den interssante turen i F innmark

Den 13 mars 1947 møttes bakermestrene P Heidenstrøm , Narv i k , Harald Nøstmyr , Tromsø , Peder Moen , Harstad , Le if Johansen og Olav Andersen , Harstad , t i l drøftelse om en sammenslutning av de baker- og konditordrivende i Nordland , Troms og F i nnmark Man ble enige om å innkalle t i l medlemsmøte senere

8 . desember 1947 ble et bakermøt e a rrangert i Harstad og av de tilstedeværende medlemmer kan det nevnes bl.a f ølgende aktive herrer : Bakermester Hansen , Skrove , P Moen , Olav Andersen og Leif Johansen , Harstad , Olav Nygård , Åge Nyg å rd , Ha r ald Nødtmyr , K å re og Rolf Holm , Tromsø , Bj Liland , Stamsund , J Sommernes , Lødingen , Egil Fjelldal , Borkenes , 0 Sandberg , Svolvær , Arne Bræck , Stokmarknes , 0 Mickelsen , Evenskjær , Karl E. Johnsen , Harstad , Heidenstrø m , Narv i k og Julius Nilsen , Andenes

Sakslisten p å dette viktige møtet inneholdt bl.a forslag til navn , love r og valg av første styre Result a tet ble :

Olav J Andersen , formann

Karl E Johnsen , nestformann

H Nøstmyr , styremedlem

E Fjelldal , s t yremedlem

0 Sandbe r g , styremedlem

Le if Johansen , varamann

Kå re Holm , varamann

P He i deilstrøm , varamann

.J Sommernes , varamann

Det var allerede besluttet at man skulle forsøke å få i stand et opplegg for «Kake-Telegraf », som skulle vi r ke på samme måte som Floratelegram Styret fikk i oppdrag å tilrettelegge denne sak Den 8 februar 1948 ble Bjarne Meth i, Harstad , ansatt som sekretær og kasserer Hans lønn skulle fastsettes p å f ø rste ord i nære årsmøte som var planlagt i Tromsø Bakermester Nøstmyr fremsatte forslag om opprettelse av en egen Gjærfabrikk for Nord-Norge Saken besluttes fremlagt på kommende årsmøte Det ble under møtet opplyst at De norske Gjær & Spritfabrikker hadde under overveielse å opprette fabrikk i Harstad

Spørsmålet om kollektiv innmeldelse i Bakermestrenes Landssammenslutning (daværende BKLF) ble utsatt til å rsmøtet i Tromsølauget , som skulle stå for arrangementet 't!v det første årsmøte

No - Ba-Ko ' s første årsmøte i Tromsø 18 september 1948 hadde hele 38 medlemmer t i lstede. Blant de saker som vi merker oss var sak nr 11 : hvor det ble forutsatt at medlemmene av No-Ba - Ko også skulle være med l emmer av Bakermestrenes Landsforening lnnmel -

dingsskjemaer va r tilsendt alle medlemmer Kåre Holm ble valgt som første representant med 18 stemmer , Olav Andersen , Harstad , 3 stemmer og H Nøs tmyr , Troms ø med 1 stemme

Neste årsmøte ble vedtatt henlagt til Narvik 24 september 1949

Også den gang var prisspørsmålen sterkt inne i b i lde t. Det ble valgt egen pr i skom ite f o r Finnmark , Troms og Nordland

Følgende har funge r t som formenn i No-Ba-Ko : Olav Andersen , Ha rstad (1947- 1940)

Kåre J Holm , Tromsø (1950-1952)

P Heidenstrøm , Narvid (1952-1954)

Peder Moen , Harstad (1954-196)0

H Sandberg , Hammerfest (1960-1962)

Rolf Holm , Tromsø (1962-1971)

Asbjørn Andersen , Harstad (1971-1974 )

Rolf Holm , Tromsø (1974- )

No-Ba-Ko kan se tilbake på sitt virke i 30 år som meget fruktbart og til gavn for alle medlemmer I jubileumsåret er det tilsluttet hele 82 medlemmer av Nord-Norges 102 registrerte bakerier Det er også medregnet små hjemmebakerier blant de 102 Som områdesammenslutning har medlemmene støttet godt opp om sin sammenslutning og av denne grunn er det at mulighetene kunne vi r keliggjøres Som formann i en årrekke vil jeg rette en takk t i l alle medlemsbedr ifter for den i nteresse som er vis t. Spesielt vil jeg få takke de to medlemmer fra starten som ennu driver. Nemlig bakermestrene Arne Bræck , Stokmarknes , og Ivan Andreassen , Harstad.

Styrets ønske er nå at flest mulige av medlemmene kommer på vårt Jub i leums-årsmøte i Kirkenes 2 -4 september i år

• Studer det tilsendte program og påmeldingsskjema Fyll det ut snarest og send det i nn t i l oss . Vi håper at alle medlemmer og interesserte slutter opp!

ROLF HOLM []

No-Ba-Ko 's adresse er: Lanesvelen 15, 9000 Tromsø formann

Foruten våre smakspastaer i særklasse , tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur , kaker og kremer

• Kardemommeblanding med ekte olje og kardemomme

Baki-produktene garanteres av • Eple og ananasmarmelade Bakfaste

rr ,ll-- z,M,Ø CTH~fl1

Postboks 2804 K, Oslo 5

Sentralbord (02) 19 24 10

Overtrekkgele

Brukes med fordel til kremfløte-maskiner

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi. m

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot

bakeribransjen.

Deres problemer er også våre problemer c

LVESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt 36 , 5000 Bergen

Tlf. (05) 29 97 87

PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX - APPELSINRASP - CITRONRASP

AROMAER OG ESSENSER

Pastaer i ren naturvare. Alle typer essenser av toppkvalitet.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/5

TLF .: SENTR B 20 89 18 DARRES GT 3

MÅNEDENS FORSLAG Til BEDRE LØNNSOMHET:

Eplemarmelade med biter

SMIDIG OG BAKEFAST ET AV VÅRE HOVEDPRODUKT

Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1, Tlf. (02) 20 42 63

BUTIKKINNREDNING Spes. bakeriutsalg

Topp kvalitet til overkommelig pris

FREMO - DANMARK : HYLLEINNREDNINGER

KAKEDISKER MED / UTEN KJØL

KURVER I STÅL OG FLETTVERK

VINDUSBROER MED / UTEN KJØL

UTSTILLINGSVOGNER - SJOKKSELGERE

UTIHENGSKRINGLER (SYMBOL)

NORPE - FINLAND : FRYSEDISKER

KJØLEREOLER

FLASKEAUTOMAT

KJØLE - FRYSESKAP

( te ll e dø rer - eller is ol er g l ass)

LAGERSYSTEMER

FORØVRIG AL T I KJØL OG FRYS

* Ring oss, eller kryss av og send inn kupongen, og v i kontakter Dem!

Til : THER - FA A / S, Boks 40 , 3130 Te ie, Tønsberg. Tlf ( 033) 21 435.

Firmanavn

Adre s se

Pos.tnr . og sted

Telefon

Kontaktperson

Vi produserer høytrykkspylere for de aller fleste formål. Vi har sikkert også en type som dekker nettopp Deres behov .

Skriv eller ring til oss og vi hjelper Dem med å velge den riktige type . Vi har flere å velge i mellom .

• Når det gjelder høytrykkspylere kontakt oss :

a.s Po stboks 20 - 7801 Namsos , Tlf (077 ) 73295

Vi må "henge oss på" myndighetenes kampanje for bedre kosthold: nSPIS MER BRØDr'

Etter å ha studert hvordan VVS , NHRF og det svenske brødinstitutt har bygget opp sine kampanjer, sitter vi igjen med spørsmålet : «hvordan skal vi gripe dette arbeid an»?

Det er et meget gunstig tidspunkt å slå et slag for brødene våre Fra flere hold blir det hevdet at vi må øke brødforbruket. Flere forskere har pekt på betydningen av mere fibrer i kosten. Ernæringsmeldingen går inn for en økning i brødforbruket på 30 % frem til 1990

Man kan likeledes spore en økende interesse i befolkningen for grovt brød og sunnere kost. En av årsakene til dette er antageligvis at ukepressen har jevnlig stoff om grovt brød og fordelene ved å bake selv Mange reagerer kanskje når vi sier at

sto tr om hjemmebaking i ukebladene er positivt for oss.

Vi tror alikevel ikke at vi skal være så redde for dette På lengre sikt vil dette øke markedet for brødvarer og endel av dette vil lalle på bakerne. Likeledes tror vi denne tendens til i økende grad å bake hjemme vil avta I et samfunn hvor fler og fler kvinner går ut i arbeidslivet kan ikke denne utvikling fortsette

Hvilke muligheter har vi så til å trekke fordelene ut av den markedssituasjonen vi er i?

Vi kan

1 foreta produktforbedringer/ nylanseringer

2 underbygge brødets ernæringsmessige sider - generelt.

3. få folk til å ta brødmåltidene mer alvorlig ikke hoppe over frokost etc .)

4 få folk til å spise brød til mål-

tider de vanligvis ikke bruker brød til f.eks middag)

5. oppfordre til større variasjon i brødforbruket flere typer brød i brødboksen gir økt appetitt)

6 gjennomføre tiltak i dagligvareforretninger og egne utsalg som stimulerer til impulskjøp.

7 imøtegå negative innstillinger til bakerbrødet.

Målsetning for kampanjen vår mener vi bør være :

• kvantitativt: å øke salget av brød fra bakermestrene,

• kvalitativt : å bedre bakermesterbrødets ernæringsmessige status.

Vi understreker dette med ernæringsmessig status , fordi man utfra de markedsundersøkelser som er foretatt, kan se at de fleste opp-

fatter hjemmebakt brød som sunnere enn det som kommer fra bakerbedriftene Dette er derfor et meget viktig punkt i vår kampanje

Dersom ernæringsmeldingens målsetning om 30 % høyere melforbruk blir nådd , vil bakerne få en del av økningen

Myndighetene vil sette i gang med opplysningsvirksomhet om et riktigere og sunnere kosthold . I dette arbeid vil de påpeke at melforbruket må økes , men de vil ikke gjøre noe for bakerens brød Det må vi gjøre selv Vi må forsøke å ta størst mulig andel av økningen i total-markedet, samtidig som vi forbedrer bakerbrødets ernæringsmessige status.

BENTE FUGLESTAD 0

Referat fra styremøte i Baker- og Konditormestrenes Landsforening, mandag 22. mai:

Stor saksmengde skremmer ikke BKLF's styremedlemmer~

Styremøtet ble denne gang holdt på Fitjar og formannen åpnet med å takke bakermester Harald Henriksen for den mottagelse styret hadde f ått p i'! Stord Bl.a ble følgende saker behandler :

Tariffsituasjonen pr. 1. april d.å . Innledningsvis ga formannen uttrykk for at tariffsituasjonen allerede var avklaret. Han presiserte imi dlert id at grunnlaget for tariffoppgjøret var at de økte lønnsomkostninger skulle dekkes inn i nye priser og at dette punkt hadde skapt store problemer for Landsforen i ngen. Han kom deretter inn på at Landsforeningen gjennom sirkulærer hadde orientert medlemmen e

om de lønnstillegg so m skulle gjennomfør fra 1. april d .å.

BKLF 's ansøkning til Prisdirektoratet om endring av prisovergrensene , konkurransesituasjonen og delvis prisstopp. Formannen opplyste at Landsforeningen i brev til Prisdirektoratet , hadde forlangt prisovergrensene , på de regulerte brød sorter , forhøyet så snart det var klarlagt hvor stort lønnstillegg bedriftene skulle betale pr 1 april 1977 Land s foren inge ns omkostningsindeks viste en stigning p å 2 ,5 0/o og Landsforeningen forlangte prisovergren sene forhøyet med denne prosentsats

Landsforeningen ba samtidig om at gjeldende prisovergrenser måtte gjøres om til maksimalpriser , slik at det ble ens pris over hele landet

En ny situasjon oppsto , da den begrensede prisstopp pr. 18. april ble vedtatt av regjeringen. Landsforeningen tok umiddelbart kontakt med P ris d irektoratet og et nytt mø t e ble holdt. På grunnlag av dette møtet , ble det fra Lands f oreni n gens side , satt opp en søknad til Forbruker- og Administrasjonsdeparte m entet , hvor Landsforeningen søkte om å få legge på alle brødvarer med 2,5 0/o og kake r med 3 0/o. Det ble her spesielt under st reket avtalen mellom NAF og LO om at stigningen i lønninger som lønnsoppgjøret medførte , skulle kompenseres i høyere priser

Landsforeningen har hatt en rekke samtaler med Prisdirektoratet og departement i denne sak og den 18 mai 1977 fikk bransje n i n nvilget at prisovergrensene på de regulerte brødvarer skulle kunne forhøyes med 2,5 0/o. Når det gjelder de frie brødvarer og kaker , har bransjens utøvere anledning til å legge p å den prosentandel som lønnsoppgjøret medførte p å de forskjellige varegrupper Land sforeningens og BKSmedlemmer ble orientert om prisløsningen i si rkulære datert 18 mai 19 77

Departementet fant i denne omgang ikke anledning til å gjøre prisovergrensene om til maksimalpriser og samtidig gi bransjen et tillegg på 2 ,5 0/o.

I forbindelse med dette ble det fra repr ese ntantskapets ordfører re is t spørsmålet i hvilken grad Land sforeni ngen bør engasjere seg i lokal e rabatt- og konkurransesituasjoner og som skaper uro Representantskapets ordfører ga uttrykk for at han ønsker å ta dette spørsmål opp under representa n tskapsmøtet i begynnelsen av oktober i år , men ville gjerne ha styrets syn p å dette spørsmål.

I debatten som fulgte ble det gitt uttrykk for at L a n dsforeningen rent prinsipielt ikke bør blande seg inn i konkurransesituasjonen bedriftene i mellom Landsforeningen bør unngå å ta standp unkt for eller mot den enkelte bedrifts forretn i ngsdrift. Det ble også vist til L andsforeningens retningslinjer som ble vedtatt i 1970 Det er i disse retningslinjer, anført at rabatt og !Ilbud bø r være akseptable konkurransemidler. Problemene oppstår imidlertid n å r rabattsituasjonen utvikler seg unormalt og det ble her hevdet at Landsforeningen bør ha anledning til å ta kontakt med partene dersom den spesielt oppfordres til det og det ble ogs å hevdet at Landsforeningen bør ha mandat til å vise en langt sterkere holdning i forholdet til disse problemer , enn hva hittil har vært tilfe ll e Det ble blant annet foresl å tt at det skal opprettes et voldgiftsutvalg for å behandle konkrete proble mer s om oppstår innenfor lokale områder , derved ville belastningen tas bort fra Landsforeningen

Landsforeningen har for øvrig i eget bre v til Pri sdirektoratet, tatt opp de problemer rabatt- og tilbudssituasjonen medfører og har foresl ått konkrete tiltak Det var enighet i styret om at Landsforeningen snarest mu l ig bør ta kontakt me d prisdirektoratet for å f å fortgang i saken , man bør ved hjelp av alle m i dler forsøke å skape et bedre

sa mhold mell o m bedriftene Mange problemer kan løses ved samarbeide

Lørdagsfriordningen i baker - og konditorfagene

Formannen viste til NNN ' s sis te brev hvor arbe i det med å avklare lørdagsfribestemme l se n var lagt p å «is » fra NNN ' s side Landsforeningen har tatt saken opp med Haandverkerne s Arbeidsgiverforening og bedt om at det utredningsarbeidet som i en tid har pågått , bør avsluttes slik som det var forutsatt Hensikten med arbeidet var å sende ut en orientering om lørdagsfribestemmelse ne slik at Landsforeningens m edlemmer har klare retningslinjer i denne sa k I alle tilfelle vil saken bli re is t på nytt under de ny e tarifforhandlinger som skal føres i 1978 , og man har et meget godt grunnlagsmateriale. Styret tok formanr.c ns orientering til underretning

Etablering av ferie / kursavløserordning b oker- og konditorfaget.

Innledningsvis kom formannen inn p å de store problemer en stor del av bransjens bedriftseiere har i forbindelse med ferie og kur s Probl emene med å kunne ta fri er store og hindrer bedriftens eier både i å få den ferie han og hans familie trenger , og videre muligheten til å følge med i de ting som skjer p å de forskjellige områder , ved hjelp av kursopphold

Formannen viste til ordningen i landbruket , hvor det er laget i stand forskr i fter om avløserhjelp og videre at det offentlige yter tilskudd Han stilte deretter spørsm ålet er det aktuelt å arbeide for en tilsvarende løsning innenfor baker- og konditorfaget?

Under debatten som fulgte ble det gitt uttrykk for at tanken var meg et god , men det ble hevdet at bakerne ved sa marbeid e , delvis kan løse problemene på egen hånd Debatten endte ved en anbefaling om foreløbig å stille saken i bero

Brødfakta - samtaler med Statens Kornforretning / De norske Handelsmøller - forslag til nytt informasjonsopplegg.

Formannen ga her ordet til Fles land som orienterte om det arbeidet som det nedsatte arbeidsutvalg har utført i anled-

ni n g reorganisering og styrking av B rødfakta. Flesland nevnte at Arbe i dsutvalget har utarbeidet nye statutter for Brødfakta og at avgiften foreslåes forhøyet fra kr 0 ,20 til kr 0 ,50 pr 100 kg mel. De Norske H andelsmøller har sagt seg villig til å forhøye sin andel tilsvarende Det har også vært ført samtaler med Statens K ornforretning om forhøyelse av beløpet derfra, som i dag er p å kr. 0 ,20 pr 100 kg mel. Statens K ornforretning er positivt innstilt til å trekke inn avgiften for alle medlemmer dersom representantskapet vedtar at dette skal være obligatorisk for a l le medlemmer av Landsforeningen og Servicekontoret. Statens Kornforretning er også villig til senere å vurdere en eventuell forhøyelse av sitt bid rag t i l Brødfakta. Under sa mt a len med Statens Kornforretning ble det opplyst at Kornforretningen ' s bidrag til Norsk Cerealins titutt er blitt vese ntli g forhøyet i de ser.e re år •"'( Fle sland kom deretter inn p å det nye informasjonsopplegg som er uta r beidet av re klamebyrået A. B Bates og de forskjellige deler av informasjon sopplegget ble prese nt ert. Styret tok orienteringen til underret ning Saken om Brødfakta v i l bl i endelig avgjort under representantskapsmøtet på Voss i oktober i år.

R ep r esentantskapsmøtet i oktober 1977. Landsforen i ng ens formann ga her ordet til representantskapets ordfører Ørvar H elgesen , som presenterte den foreløbige saksliste for representantskapsmøtet Han ga uttrykk for at representantskapets hovedhensi kl med møtet, var at representantskapet her skal få anledn i ng til å diskutere viktige s aker for bransjens utøvere , uten alt for sterkt tidspress Han opplyste likeledes at laug - og områdeformenn og representantskapets medlemmer med varamenn , var tilskrevet og bedt om å sende inn forslag til saker for behandling under rnpresentantskaps m øtet.

Under behandling av sakslisten , ble også spørsmålet om Håndverksloven diskutert. Det foreligger en betenkning fra et statlig nedsatt utvalg som har vurdert behovet for H åndverksloven.

Det statlige utvalg konkluderer med at H å ndverksloven bør falle bort.

Landsforeningens rekrutteringskomite og PR-komite

Under orienteringen om arbeidet den har utført , ble det fra bakermester Tellefsens side oppylst at komiteen finner det riktig å vente med PR -arbei det innti l de nye fagplaner for baker- og konditorfaget er endelig klarlagt. Arbeidet med de nye fagplaner for egår for tiden i Rådet for vi deregående utdanning , hvor blant an n et direktør Rolf Solheim representerer Landsforeningen Han opplyste også at Landsforeningens standpunkt til de nye opplæringsplaner er at den yrkesteoretiske og praktiske opplæring bør foreg å i ordinær yrkesskole og over 2 år I tillegg bør elevene ha anledning til å prakt ise re i en bedrift for derved å bli kjent med den virkelige arbe id ssituasjonen i faget. Under et tredje år , vil svennen kunne foreta videregående utdan nel se som gir grunnlag for mesterbre-

HVORFOR BLI MEDLEM I BKLF?

Her er hva De vinner ved å være medlem:

1 BKLF forhandler med våre ansatte om lønnsog arbeidsforhold

2. BKLF forhandler med de priskontrollerende myndigheter angående f.eks kompensasjon for kostnadsstigninger av ulike slag , prisstoppproblemer og salgsvilkår generelt.

3 BKLF forhandler med ulike myndigheter om nye lover , nye bestemmelser og pålegg som f.eks næringsmiddellovgivningens bestemmelser om tilsetningsstoffer , varefaktamerking og sørger for at disse regler best mulig blir tilpasset bransjens forhold

Baker- og Konditormestrenes Landsforening gir mange fordeler ved: fortløpende informasjon om kostnadsutvikling en innen bakeri- og konditorinæringen fortløpende prisstatistikk st adig informasjon om alle nye lover og vedtekter som vedrører vår bransje rett til å delta i de kurser Landsforeningen arrangerer for bedriftsledere ,produksjonspersonell eller salgspersonell rett til å delta i de kampanjer som Landsforeningen arrangerer gjennom Brødfakta !li forbundets sirkulærtjeneste som gir informasjon for Dem som bedriftsleder anledning til å treffe kolleger på møter og sammenkomster som arrangeres

KUPONG

Landsforeningens juridiske ekspertise står til Deres disposisjon når det gjelder f.eks lønnstvister eller andre problemer i bedriften tidsskriftet Baker-Konditor tilstilles gratis Bladet holder Dem vel informert om hva som hender innenfor bransjen i inn- og utland gjennom medlemskap i Landsforeningen stilles ekspertise i Brødfakta , Norsk Cerealinstitutt , Haandverkernes Arbeidsgiverforening, Norske Håndverks- og Industribe d rifters For b und til Deres disposisjon

HVA TAPER DE VED IKKE A VÆRE MEDLEM :

1 De fortsetter å være dårlig orientert om prisspørsmål og andre ting av interesse for Deres bed rift.

2 De står uten støtte og råd under faglige tvister.

3 De står uten støtte , når De skal forhandle med myndighetene om et eller annet spørsmål.

4 De kan hver dag ride ta p ved at De ikke har greie på lønnings- og prisforhold.

Kontingenten til BKLF er pr år kr. 80,00 pluss serviceavgiften på 5 øre pr. kg margarin / matfett og olje som forbrukes i bedriften Der hvor det finnes lokalforening , må den enkelte bedrift være medlem også av denne.

Dersom De bestemmer Dem for å bli medlem kan De benytte nedenstående blankett for ansøkning om medlemsskap .

for baker- og konditorbedrifter som ikke lenger ønsker å stå utenfor:

Jeg/Vi søker herved om medlemskap i Baker- og Konditormestrenes Landsforening og ber om å få tilsendt ansøkningsblankett og _orientering.

Bed riftens navn : Telefon (.. _ )

Innehaver / daglig leder

Adresse : Postnr. og sted

vet. Tellefsen opplyste ellers at medlemmene vil bli orientert om arbeidet gje nn om informasjoner i fagbladet Baker Kondito r Under dette punkt ble det også tatt opp s pørsmålet om å etablere en clearingsentral for utveksl i ng av mestersønner innenfor baker- og konditorfaget. Det forutsettes at mestersønn e n får bo privat hos s i n nye mester

Et sl i kt arrangement v i l kunne skape e t bedre utdannelsest i lbud , det vil også være anledning t i l å utvide dette opplegg til de nor d iske land Det var enighet om at representantskapets ordfører bør ta denne sak opp i en artikkel i B aker.Kon d itor

Tilsetn ingsstoffer i brø d og kaker. Landsforen i ngens re pre s entanter har hatt møte med Statens Institutt for Forbrukerfor s kn i ng Saken g j aldt e n brosjyre gitt ut av instituttet og hvor det b l ant annet o p pfordres forbrukeren til å bake hjemme , for derved å unngå de tilsetni n gsstoffer som ofte brukes ved industr i ell produksjon Inst i tuttet har i senere brev til Landsforeningen hevdet at en rekke sykdommer muligens kommer fra matvarer , blant annet al l ergier Under samta l en ble det opplyst at en der ikke har noen data å v i se ti I. De mente at ingen vet noe om langtidsvirkningen av stoffene i den pos i tivliste som gjelder i vårt land , en bør i m i dlert i d i kke bruke t il setn i ngsstoffer som i kke er helt nødvendig og det ble ogs å hevdet at det er bedre å kutte ut nå , selv om vi ikke vet noe konkret om eventuelle skadevirkninger , enn å vente ti l det er bevist om f.eks 20 å r)

Det b l e sterkt poengtert ønsket om å redusere fettforbruket og fett-ti l setning i brødet. Blant annet ble det hevdet at brødet ,

Nytt merke for Landsforeningen

Landsforen i ngens merke i dag står i kke i stil med vår forenings gamle tradisjo n er og hi stor i e På grunnlag av den kritikk som har vært re is t har formannen l att utarbeide et nytt me r k e som bygger p å de merker den tidligere konditorforening og den t i dl igere bakermesterforening hadde Det ny e merket kombinerer begge fag og har en mer tradisjonsrik utform i ng Styret vurderte me rket og hadde ingen spesie l le merknader til dette Merket vil bl i presentert i Baker Kond i tor og etter hvert i nnarbe i det p å Landsforening e ns pap i r e r

som oppr i nn eli g e r et rent næringsprodukt , p g a. fettil s etn i ng redu s eres noe i verdi. Det ble ogs å l agt s pes i elt v e kt p å usikkerhete n o m hvordan disse stoffene v i rker p å barn Inst i tuttet ønsker å ø ke br ødforb r uket og har samme m å lsetning som Brødfakta Fra Landsforen i ng e ns s i de ble det hevdet at i nstituttet burde h envendt seg til He l sedirektorate t ev t. Landsforen i ngen før sak en blir publi sert o verfor forbrukerne og massemed i a Styret ga uttrykk for at saken bør ta s opp med vå r e rå varele ve randører og Helsed i rektoratet.

BKLF ' s a ns ø kn ing om d ispens asjon f ra holdbarhetsme rk in g av ka ke r

Landsforeningen har overfor Forbruke ro g Adm i n is t r asjonsdepartementet tatt opp spørsm å let om å slippe holdbarhetsmerking av kaker Saken har ogs å vært reist av bakermester Brun

Det forel å brev fra Forbruker- og Administrasjon sdepartementet Departementet er klar over de problemer som merking av kaker medfører , s p esielt for de mindre bedrifter Det ber o m Landsforeningens syn på spørsm å l et om å l a bedrifter som forbruker under 100 tonn mel i å ret slippe merking av i nnpakkede kaker Styret diskut erte saken og ga uttrykk for at Landsforeningen er interessert i en dispensasjon fra mindre enn 100 tonn mel i å ret. Generelt ø n sket BKLF at a ll e bedri f ter uansett størr else s kulle fr i tas.

Personal / Mesterh å ndbo k fo r bakerog konditorbransjen

Representantskapets ordfører orienterte om det arbeidet han har gjort i forbindelse med å lage i stand en h å ndbok for mes t ere Hå ndboken bør være i vanlig lomme-almanakkformat og han mente det v il le vær e en enke l og relat i vt r i mel i g sak å f å f eks 20 sider - innholdende forsk j ellige b estemmelser for baker- og konditorfaget i e n lommealmanakk Styret var enig i at det bør i nnhentes tilbud f ra trykker i , og a t s ekretariatet bør a r be i de videre med saken

Hvordan skape større aktivitet I laug - og omr å desammenslutn i nger ? For m annen tok opp problemene med å s kaffe t i l ve i e aktuelle og gode program i laugs- og områdemøter Det foresl å s laget i stand programopplegg som det enkelte laug og omr å de kan be om å f å gje n nomført ved hen v ende l se til Landsfore n ingen Forskjell i g e programforslag b l e lagt frem og styret fant disse aktuelle og i nteressante Det ble anbefalt å arbe i d e videre med opplegget

Gjennomfø ring av ø konom i analyse for 1975-1976 - fo rslag om ri meligere løsn in g Formannen orienterte omkring et tilbud Landsforeningen har mottatt fra siv i løkonom S i mon Marcu s sen Analysen gjennomført etter Marcussen ' s retningslinjer vil bl i rimeligere enn det t i lbud som forel i gger fra Norsk Cerealinstitut t/ STI.

Det var enighet om at t i lbudet fra Marc ussen var i nteressant og at s aken bør i a s o pp ovenfor NCI f or å få undersøkt om

NCI kan gjennomføre en analyse ett er noenlunde samme retn i ng s linj e r.

Lo v om arbeidervern og arbeid smiljø . For m annen ga ordet t i l Fl es l and som o r i enterte omkr i ng de problemer den ny e arbeidsmiljølo ve n vil medføre i bransjen s bedrifter Flesland understreket nødvendigheten a v å ta denn e nye loven meget a lvorl i g og at d e t er behov for å kartlegge bransjen s bedrifter og de m i ljøproblemer a rbeidet i disse medfører

Styret var enig i at bransjens utøvere bør orienteres best mulig og at den kursv i rksomhet som skal gjennomføres for miljø ombudper s onel l , fortr i nnsv is bør g j enn o mføre s i HAF ' s reg i. Det bl e ogs å understreket at en m å unng å at m i l j øloven blir en polit i sk sak Arbeidsgiv e rne bør ta de problemer miljøloven reiser , opp på en pos itiv må te og søke å gjennomføre lovens i nte n sjoner

Det var en i ghet om at Landsforen i ngen bør arrangere kurs for bransje n s medlemmer , for å orientere om loven

Aktivitetsplan for BKLF/ Brødfak ta I 2. halvår 1977.

Formannen presenterte sekretar i atets foreløpbige aktiv i tetsplan for 2 halvår 1977 Orienter i ngen ble tatt t i l underretn i ng

Faglig kongre ss 1978 , tema under Landsmøtet I 1978

Forskjell i ge te m aer til faglig kongress ble diskutert. Styret festet seg ved forslaget om en omfattende pre sentasjon av den nye miljøvernloven

Medlemskap for Br ø dfakta I

Land sforeningen for kostho ld og helse

Det fo r elå skr i ftl i g henvendelse fra La n dsforen i ngen for host h old og helse o m at Brødfakta bør være medlem av denne forening Det var enighet om at Brød f akta b ør meldes inn som medlem av Landsforeningen for kosthol d og helse Medle m skontingenten pr. å r er er 250 ,-.

Tak k fra Trond hj em s

Baker- og Konditorlaug.

Det ble referert brev fra Trondhjems Bker- og Konditor l aug , datert 28 april d å Lauget takker fo r b i drag t i l kursarrangeme n t.

Opplysn i ng s- og utvikling sfonde t.

Det ble referert brev fra Hå ndverkernes

Arbei d sg i verforening datert 20 april d å

La n dsforeningen er t i ldelt midler fra LO/ NAF-fond e t til kursv i rksomhet.

Konsentr asj onsut val get s rapport.

Det ble referert brev fra representants kapets medlemmer i anl e dn i ng konsentrasjonsutvalget s rapport.

Gave ti l visead mi nist re rende d ir ektør Wil helm Dah l/NAF

I forbindelse med at NAF ' s viseadmin is trerende direktør W i lhelm Dahl fylte 60 å r den 15 mai d å. ha r HAF's f o rmann og d i rektør , besluttet å kjøpe en felles gave fra HAF

Be dri ften s a rbe i de med fors kj e lli ge oppga ver

Sekretariatet har fortsatt arbeidet med å skaffe til veie en oversikt over de rapporter og skjemaer bransjens utøvere må fylle ut i løpet av året. Oversikten vil bl i presentert i Baker.Konditor.

Utnyttelse av strukturanalyse n. Norsk Produktivitetsinstitutt har i brev av 12 ma i 1977 tatt opp spørsmålet i hvilken grad den utarbeidede strukturanalyse for baker- og konditorbransjen er blitt utnyttet. N orsk Produktivitetsinstitutt er interessert i at analysen g is en best mulig oppfølging ovenfor bransjens utøvere og er interessert i å hjelpe til i dette arbeidet , ente n ved økonomisk eller praktisk hjelp Styret v ar enig i at strukturanalysen kan være et av de programtilbud som stilles til disposisjon for la ug og områder

No-Ba - Ko ' s ans økning om annonsestøtte fra Br ødfakta

No-Ba-Ko har i brev datert 11. mai 1977 , søkt Brødfakta om støtte til å gjennomføre en annonseserie for «bedre salg av brød Annonseopplegget er pl!nlagt gjennomført på den måten at medlemmene selv betaler 50 0/o av utgiftene 50 •t~ dekkes av Brødfakta

Sokkel til BKLF 's velkomst Landsforeningens ve l komst er relativt l iten og løvene med i nskripsjon over tidligere formenn snart utfylt. For å skape en bedre presentasjon av velkomsten har formannen latt utarbeide forslag til en sokkel som velkomsten kan stå p å. På sokkelen monteres sølvp later med plass til nye navn. Styret var en i g i at sokkelen bør lages i stand

Gjenv isitt a v ame ri kans k e bake re . På grunnlag av norske bakeres reise til USA i mars 1977, har den amerikanske Retail Baker Assoc i ation gitt uttrykk for ønske om å komme til Norge for å bese norske bakerier og kond i tor i er. Styret ville støtte opp om et slikt besøk

Til fi r ma re g is t eret i Dr amm e n er i november i fj o r anmel d t Br ag e r nes H jemme b akeri A/ S med formål handel med bakeri - og kondit o rv a rer Styr e t b e st å r a v Er ik Dah l. Aksjek,ap i ta

* En unggutt ble knepet p å fersk gjerning mens han stappet tobakk og andre varer ned i en bærepose i Høybakks kond it ori i Mjøndalen forleden natt Eieren oppdaget nemlig at noe var på ferde , og klarte å stenge tyven inne , mens han tilkalte vakthavende lensmannsbetjent. Men før lovens arm slo ned på ham , klarte gutten å bryte seg ut og stikke av

* Møllers Kagefabrik i Sønderborg er overtatt af fabr i kant Willy F. Johansen , Willy F Johansens marengs , og makronfabrik , Vesterlund Samtidig udvides kapa, eitelen i Vesterlund betydelig! , bl.a p å grund af en voksende eksport til Tyskland

Enkel og grei

brødreklame /kampanje i Stavanger

I DRAMMEN.

Skriftlig hen vend e l se. --~I, f 111JI , s

LEFSEBAKERI Afs

Nedre Eike rv ei 45 , 3000 Dram men

har lavt . 'kalor iinnhold

er b i ll ig

Disse to annonsemotiver , samt fem andre har alternert i den lokale dagspressen i Olje-hovedstaden.

Foruten de avb i ldede eksempler , har man også brukt Brød er rikt på vitaminer og jern, Brød virker mageregulerende , Brød er sunt og næringsrikt , Brød virker ikke fetende , Brød bør spises mer sier legene

- Fire av temaene har gått daglig i vår største avis og to daglig i vå r morgenavis Dessuten har samtlige annonser gått en gang i distrikts-pressen som omfatter Egersun d med omegn i sør og Ryfylke med Sauda i nord , fortel l er alltid aktive Knut Skjeldal til BK

Dette har man tatt med på grunn av at Lauget er utvidet til å omfatte d isse distritker Lauget heter for øvr i g i dag Stavanger og Omegn Baker og Konditorlaug - Vi vil betrakte annonsekampanjen som meget vellykket og har fått mange henvendelser både fra kjøpende publikum og øvrige annonsører som mener opplegget var økonomisk og fornuftig. Vi mener selv å ha fått meget ut av de investerte pengene , slik at andre distrikter trygt kan bruke det samme o pp l egget , slutter Skjeldal.

I Reklamekomite n i Stavanger sitter som før konditormester Harald Romsø og bakermester Knut Skjeldal. D

Siste møte med en avtroppende prisdir.

Semmingsen

To gode nyheter fra A /5 Pals

- Hv i lket bakv e rk baker du hver dagog hvor m eget baker du av dette ? s pør marketingssjef Per Bergfjord i A/S Pals

- Betyr disse produkter meget for d i n kval itetsprofi I? Forut setter dette kolde r åvarer for volum og sprøhet ? Har disse spes ialiteter store var i asjonsmuligheter i form og fyll ?

Dersom dette er w i enerbakverk bør man vi t e at riktig temperatur p å råvarene er en viktig forutsetning for kvaliteten p å wienerbakverk Det er noe vi alle vet , men tar v i tilbørlig hensyn til dette i den daglige produksjon? Oppve i ing av r å varer og bearbe i d i ng av fordeigen foreg å r som oftest i produksjonslokalet med høy romt e mperatur Dette virker ytterligere negativt p å det endel i ge bakeresultat. Nå r gjæren i de igen utsettes for te m peratur over 7° C , begynner gjærcellen e å arbeide , som medfør e r at deigen hever seg Denne pro s e ss m å holdes «i s jakk " best mul i g helt frem t i l oppslag , fortsetter Bergfjord St i kkordene e r alts å først og frem st : kalde r å varer og kortest mulig tid til deig-bearbeid i ng! I denne for b indelse har Pals utviklet «Wiener Fordelgsmix » so m bygger p å «alti -ett prinsippet " som i dag er en anerkjent og arbeidsbesparende pro d uksjonsmetode

Fr a La nd s fo r e n i ngen s møte i Adm i n istra s jon o g Forbrukerdeart e ment e t , Landsfo ren i ngens re pre s entanter d is kuterte under dett e møtet rabat- - og konkurransesituasjonen innenfor bakerbransjen På bi ldet ser v i fra ve n stre byråsjef Nærese n , ekspedi s jonssjef Skiperne s , pr i sdirektør Semm i ngsen , direktør Jensen - Prisd i rekfor en rekke bakverk Hva er mer naturlig enn at denne metode og så i nnføre s for w i enerbakverk ?

Pals ' nye mix tilsettes kun vann og gjær , betyr kun en op p veining Det blir nedkjøling av ku n e n råvare Fordeigsmixen oppbevares i kjøle- eller fryserom Mixen i nneholder en spesie ll sa m mensetn i ng av melsorter , og spes i ell emulgator som forkorter eltningstid og forhindrer strev deig Den forhindrer fettutflytning under avbaking og gir sprøtt og l uf tig bakverk m ed fin lagde l ing - c a. 30 % høyere volum

Pals tilbyr i d ag e t bre d t asso r te m en t av w i enerfy ll mas s er , kremer og syltetøyer , so m

Vi gratukrer

t oratet , a vd sjef Bangh Jensen - Prisdirektorate t , kons u lent Weyda l - Pr i s d irektorat et , BKLF ' s formann Haakon Hals , bakerog konditor m ester Tore Si g e rn es , bakermester Roy Tellefsen og informasjonskons u l ent B e n te Fug l es t a d Di re kt ør Fl e sla n d var også tilste d e under møtet , men han stod bak kame r aet

s makberiker godt wiener b akverk. Noen foretrekker det ene , noen foretrekker det andre , og noen igjen l iker a lt sa mm e n,på en gang , fortsetter B ergfjor d Dette behov til fr edsst ill er vi n å med Pals lnstant Mesterfyll. Dette produkt har e n t i lnærmet ubegrenset lagringst i d , og krever ikke ko n disjonerte lagerforhold , og man bestemmer selv strykekonsistens og bruksøkonomi Mesterfyll er mandel- , krem- og eplefyll «alt- i -ett , og er et godt altern a tiv som remons- og p a ifyll Det er så velsmaken d e at det oppfyller kravene til det fi n es t e festbakverk. 0

Sally Lundberg , 4250 Kopervik 7

Roa l d Bast ia n , 6230 Sy kky lv en Olaf Clausen , Bo r gundvn 29 , 6000 Ål e sund

T r ygve Arents e n , 4900 Tvedestr a nd

Arnt J Kri s t ia n s en , 3300 Hokksund

Rudolf N i lsen , 4480 Kvinesd a l

Ø rnulf Rønn i ng , 9950 Vard ø

Iva r Aasheim , 3360 Ge ithus 13 august , 14 august , 18 august , 19 august , 23 august , 27 august , 29 august ,

så ma n vel så mange aktive unge og ærgjerrige baker- og konditormestre på et reg n skaps - o g m arke d sføri n gskurs , so m p å det som ble gje n nomført p å Kongsberg i dagene 19 -21 april. Et p ar deltagere er dessverre ikke ko m met med på bil d ene s o m viser «s cener " fra gruppearbe i det under kurset. Fra venstre : Astr i d Grønland , Arnt Hansen , M a gnus Larsen , Peder Stangjordet , Tor And resen , Bente Fuglestad Brø d fakta ). fr u Evensen , Jan Jensen , Morten Hals , Ole Fek j an , Odd Evensen , Gunnar Landvik , Dag Hauer , Ar i ld Berg , Knut Hals , B j ørn Grønlund og John Evensen

Sjelden

Vi skulle like å treffe den husmor som ikke ville handle flere kaker hos Dem - med denne innredningen!

I dette interiøret har vi lagt vekt på at moderne, funksjonell innredning ikke nødvendigvis må være kald og livløs Den varme gl ø den som emaljeplatene og - flisene bidrar med, virker nesten hjeml i g på våre kunder. Ornamentbåndene understreker det aktive ,håndverksmiljøet. · Deres utvalg av gode kaker blir sikkert revet bort!

Forøvrig håper vi at de av våre kunder som besøkte IBA'77 i Munchen • i mai måned fikk med seg hjem , ytterligere inspirasjon til å sette igang med noe nytt og selgende .

DERES SPESIALIST FOR MEROMSETNING : REPRESENTANT I NORGE : H BOHL & CO ., løkk e d a l Te rras se 13 14 4 0Drøbak Tlf (02) 930985

Berg e ns kontor : Han s G Fris tad , Ves tr e Tor vgt. 16 , 5000 Berg en Tlf (05) 2 1 2299

NEI,

Jeg ve t ikke HVEM du er. jeg kj enn er ikke dirr FIRMA. Jeg kjenner ikke dine PRODUKTER . jeg vet ikke hvem dine KUNDER er.

Jeg vet ingen ring om dirr firma s i\ fARK EDSAND EL.

jeg vet ingen ring om ditt firma s RENOi\1i\ fEI

Salg staner før din representant komrr1er til kunden - det staner med regelmessig a nnons epåvirkning i Baker-Konditor .