Baker & Konditor 7. utg. 1976, 75. Årgang by Baker & Konditor

r• ito

Nr. 7 . Juli 1976 - 75. årg. - Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

En hyldest til fagets

trofaste slitere

Til Baker- og Konditormesternes landsforenings landsmøte på Røros

Det var engang et lite fjellsamfunn som levet slik - sånn fra hånd til munnder gråbensilla og søtnepa var søndagsmat og huslyden fikk ei velge hva som lå på fat Brødmaten var en saga blott det var det lenge siden de hadde fått, de led sult og nød- i den t i den var det kun barkebrød som stilnet den verste sult.

Bjørkeleggene gliste kvit foruten never og bark den var blitt hjemsøkt av folk og fark som tørket og raspet borken til meltil redning for sulten sjel.

Dette skjedde her på fjellet hvor folket fikk unngjelde for fiendens standhaftige barrikade - fort tømtes lem og ladeikke grautmjøl - ikke så mye som en så fram til Bergalmuen kunne nå.

Senere når fredstid igjen randt over landet var det mange som ikke kunne annet enn drøye ut melet med « lite granna bark » for her kunne ikke avles på den karrige mark annet enn gras til hest og kveg

Om det daglige brød har det fra eldgammel tid støtt og stadig vært kamp og strid, tillike Guds Sønn tok det med i Herrens bønn når han lærte oss å be om å dekke det daglige behovet. Så brødet har fulgt oss igjennem all tid kort dagen har vært lett eller trassig og stri.

I folketellingen i atten hundre og tjuge-ni nevnes kun «en bager og ett bageri» det er den første håndverker i dette fag som hadde slått sig ned i fjellfolkets lag.

Emin e nt f ø rt i pennen og fr e mført av avdelings~ be s tyr er / o h s. P. Haan æss ve d Hed / Opp,

Utrustningen var primitiv ifølge det gamle skrivbakerovnen var murt av vanlig gråstein og murpipen var vanskelig å holde rein, en siorfugl's veng feiet bordet rent så kravene var ei store for å holde det pent.

I år 1850 nevnes to bakere i årets skatteliste og disse vur de første som historien visste om i vår saga fra de gamle daga

Alstad het den ene - Halvorsen den andre som hadde sluttet å flakkende vandre fra grend til grend i vårt vidstrakte land som ofte var til del for en håndverkets mann.

Den første Rørosing «uti bollens tegn» var Lorents P. Ødegaard som sto under kjølimann Fah Istrøm 's hegn, han anla senere sin egen forretning i Kirkegaten et sted etter at han på erfaringer var blitt rikere.

( Forts. Slide 248 I

R ø ros

Brød fremkaller

ikke tannråte,

Fra tid til annen blir det sagt og skrevet at brød, og særlig loff, er tannråtefremkallende. De fleste kjenner vel i dag til at når det gjelder tannråte, står sukker i en særstilling og skiller seg i denne sammenheng klart fra andre og for vårt ko:;thold langt viktigere karbohydrater, f.eks. stivelse.

Brød som bakes av væske, mel, gjær og salt inneholder ikke sukker. Hvordan kan det ha seg at det likevel hevdes at brød gir tannråte?

Handelsmøllenes Felleskontor hor stillet spørsmålet til førsteamanuensis, dr. odont. Harold Ulvestad ved Odontologisk fakultet, Un i versitetet i Oslo, og som til daglig forsker og underviser om forebyggelse av tannråte. Han gir dette svor:

« Spyttet inneholder et enzym som kon spolte stivelsen til sukker. Imidlertid er det svært små mengder stivelse som blir spaltet hvis ikke brødet er særlig klebende til tennene, noe som ikke er tilfelle mecJ dagens brødtyper, loff inkludert. Mulighetene for å få tonnråde ved spising av brød { uten søtt pålegg) er derfor små. Om vi drikker etter måltidet, og slik fjerner endel løst matrester, og kanskje også rengjør tennene, vil jeg klassifisere brød som ufarlig for tennene».

Norsk brød hor ikke forandret seg særlig gjennom årene. Hvordan kunne da tannlegene tidligere hevde at brød var tonnråtefremkollende?

« Dette bygger først og fremst på en svensk doktoravhandling fro 1952, der det ble studert hvordan sukker ulike matvarer fremmet

tannråten. Det ble i denne undersøkelse brukt et sterkt sukkerholdig og klebrig brød, helt ulikt det brød som bakes i Norge. Dessverre hor en tillagt denne undersøkelse altfor stor betydning, slik at det fortsatt finnes mange som hevder at brød er tannråtefremkollende. Siste gongen jeg så denne påstanden, vor for co. ½ år siden do en brusfabrikant hevdet at brus vor langt gunstigere for tennene enn brød! » Kon vi si det slik at hvis vi helt slutter å bruke sukker vil oil tannråte forsvinne?

« Ja, det meste av tannråten kon vi bli kvitt hvis dette kunne gjennomføres. Men med dagens kosthold får vi sukker inn « bakveien » i svært mye av det vi spiser og drikker, tenk bore på kjeks, slikkerier, sukkerholdig soft og leskedrikker, osv. Det er særlig det vi får i oss mellom de vonlige måltider som er uheldig for tennene. Slikkerier er selvsagt verst, særlig slike som er beregnet å holdes i munnen i lengere tid { karameller, tyggegummi) eller inntas med jevne mellomrom {postiller) Jeg vil minne om at det finnes sukkerfri sjokolade, postiller, tyggegummi, leskedrikker som langtfra er så uheldige for tennene som de sukkerholdige produkter.»

Så tilbake til hovedspørsmålet. Hvo med loffen?

« Loff kommer i samme kategori som vonlig brød når den bakes uten sukker. Imidlertid synes jeg nok det er rimelig at en tidligere hor antatt at denne brødtype er uheldigere for tennene enn grovt brød, do den krever mindre tygging og virker noe klebrigere enn vonlig brød. Dessuten er loff ofte blitt forbundet med søtt pålegg { loff med sirup, som er det beste Karius og Baktus kan få). Søtt pålegg på brød er og blir uheldig for tennene og må unngås i det daglige kosthold. Men at loff som sådan skulle være særlig u-heldig for tennene bygger på antagelser og ikke på holdbare beviser. Jeg vil imidlertid hevde at det dermed ikke er grunn til å bruke mer loff i vårt daglige kosthold. Det finnes en rekke grovere brødsorter som krever mer tygging, inneholder flere av kornets bestanddeler og er bedre regulerende enn loff. Men en gang i blant: Loff med god, hvit ost er en delikatesse, iallfall for min gane.»

Harald Ulvestad understreker at det i regjeringens ernæringsmelding legges opp til en betydelig økning i forbruket av brød, og han hevder at dette er riktig utvikling, også fra et tannhelsemessig synspunkt.

DUELL- FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING

HVEM ER DET SOM SKAL LEVERE DAGLIGVARENE?

Herr Redaktør!

«Samhiillet och distributionen» heter en svensk offentlig utredning. Den er utarbeidet av en gruppe sakgyndige innenfor områdene handel og distribusjon. Distribusjonskommisjonens hovedoppgave har vært å vurdere konsekvensene for de enkelte husholdninger, av de forandringer som har skjedd innenfor dagligvarebransjen i Sverige. Utover dette ha r kommisjonen også vurdert behovet for ulike tiltak fra samfunnets side, bl.a. for å tilgodese et ønske fra forbrukerne om en viss nærhet ved innkjøpene. SpesieH skulle kommisjonen ta hensyn til de dårligst stillede forbrukergrupper. Den svenske distribusjonskommisjon har sett på distribusjonen som et samspill mellom forskjellige parter på markedet, - bedriften, husholdningen og samfunnet. Disse forskjellige parters adferd og distribusjonens miljø er belyst ut fra tilgjengelig og innsamlet materiale.

NÅR DET GJELDER DETALJHANDELSBEDRIFTENE har kommisjonen tatt for seg utviklingen av butikknettets struktur. Videre har man sett på de samarbeidsgrupper man har i Sverige. Kommisjonen har også studert butikkpersonalets betingelser. Kommisjonen har gjennomført en spesiell undersøkelse omkring de enkelte husho ldningers problemer i forbindelse med innkjøp. Herunder har man sett på

innkjøpsstedets beliggenhet, tilretteleggelsen av selve innkjøpsarbeidet og valg av forretning. Det fremgikk bl.a. av undersøkelsen at utnyttelsen av de forskjellige butikktyper avhang av forhold som forbrukerens alder, antall barn, arbeide utenfor hjemmet og adgangen til bil.

NÅR DET GJELDER SAMFUNNETS OPPGAVER

i forbindelse med distribusjonen, skal dette etter kommisjonens syn gi de generelle rammer og forutsetninger, både for de enkelte detaljhandelsvirksomheter og for husholdningene. Samfunnet har også muligheter til direkte å påvirke utviklingen gjennom den rent fysiske planlegning hva angår bo ligområder, butikksentra og butikkplassedng.

Den svenske kommisjonen har funnet ut at mange husholdninger får en stadig mer utilfredssHllende innkjøpsmulighet.

Kommisjonen har studert forbruksutviklingen, utviklingen i antallet av husholdninger og utviklingen når det gjelder arbeide utenfor hjemmet. Videre har kommisjonen sett på utviklingen på byggesektoren, og lokafoeringen av boligområdene. Med utgangspunkt i disse forskjellige faktorer har kommisjonen så forsøkt å finne frem til hvordan dagligvaredistribusjonen vil utvikle seg. Kommisjonen har forsøkt å belyse de følger en mulig ny butikkstruktur vil få.

Kommisjonen mener at samfunnet må ta

FORHOLDSREGLER FOR Å FORHINDRE EN UTVIKLING MOT EN UTPREGET STORBUTIKKSTRUKTUR

Dog sier kommisjonen i sin betenkning at det må avgjøres lokalt hvilken hutikkstruktur som er den mest hensiktsmessige. Kommisjonen presiserer at det bør spesifiseres visse almene krav som et totalt distribusjonssy,stem bør oppfyMe:

a. Det bør være forholdsvis enkelt å komme til forretningene.

b. Det bør være en mulighet til, i mellomstore og store byområder å velge mellom forskjellige typer forretninger.

c. Av hensyn til konkurransen må det være en viss fordeling av butikkene og på de forskjellige samarbeidende grupper.

d. Åpningstidene må tilpasses forbrukernes fritid.

Kommisjonen har fremmet en rekke forslag om hvordan samfunnet skal kunne influere på varedistribusjonen. Noen ,av de viktigste forslag er:

1. For å fo~bedre sine kunnskaper og sin planlegning, bør en hver kommune utforme en spesiell vareforsyningsplan.

2. Som et kommunalt styringsmiddel innføres en kommunal vurdering av etablering og utbygging av dagligvareforretninger.

3. Den offentlige transport bør i høy grad tilpasse de daglige innkjøp.

4. Investerings- og drift,s•støtte til grupper av dagligvareforretninger bør økes.

5. Det bør oppkreves en etableringsavgift for større dagligvareforretninger.

6. Det bør nedsettes en distribusjonsnemnd som skal foreta en samlet vurdering av utviklingen.

Den svenske distribusjonskommisjons arbeide ,har vært meget omfattende og dyptgående. Forslag som fremkommer er meget vidtgående.

NÅ ER DET ALMINNELIG KJENT

at det her i Norge har foregått adskillig i de senere år. Vi har butikknedleggelser, kjededannelser og senterdannelser. Det h,ar vært en utvikling i retning av større daglig-

vareforretninger, supermarkeder, lavprisvarehus, rabattkjeder o. I. Nå diskuterer man også nærhetsbutikker av forskjellig slag. Mer grisgrendte strøk av landet har sine spesielle butikkproblemer.

Det som har skjedd i Norge bringer selvfølgelig også tankene inn på

SPØRSMÅLET OM DET HER BØR NEDSETTES EN SPESIELL DISTRIBUSJONSKOMMISJON

En slik kommisjon vil i stor utstrekning kunne følge det svenske mønster. Om man skal se saken i et litt større perspektiv, er det grunn til å peke på at vi mangler tilstrekkelig undersøkelsesmateriale som kan gi retningslinjer for det man kanskje kan kalle dagligvarehandelens servicenivå overfor enkeltforbrukere og husholdningene. Serviceniåvet angår alle forhold ved husholdningens forsyninger av dagligvarer, - også forretningenes åpningstider.

I en vurdering må man ta med antallet og beliggenhet av de forskjellige butikktyper i et bestemt område. Videre er det nødvendig å kartlegge det arbeidet som utføres i form av betjening av kundene, in-

formasjon og utbringelse av varer. En vurdering av omkostningene hører til det totale bildet. Om man så i sin tur ikke finner å ville akseptere f. eks. prisforhøyelser, som en følge av økede distribusjonsomkostninger, må man, som den svenske distribusjonskomiteen foreslår, gi

STATSTILSKUDD ELLER

INVESTERINGSSTØTTE TIL

FORRETNINGENE

I forbindelse med nedsettelse av en mulig norsk distribusjonskommisjon reiser det seg et spørsmål om dens medlemmer bør representere de berørte organisasjoner og interessegrupper, eller bør man tilstrebe en uavhengig sakkyndig gruppe? Det siste var tiHelle i Sverige. En slik gruppe, etter det svenske opplegg, vil kunne -arbeide ut fra rent faglige kriterier. Man unngår de forskjellige interessegruppers politisering i utvalgsarbeidet. I de offentl:ige utredninger vi i de senere år har hatt her i landet, slår jo nettopp politiseringen sterkt igjennom, og man får flertall eller mindretall, avhengig av politiske tilknytninger og livssyn. Det er selvfølgelig nødvendig at en ekspertgruppe kommer frem til konkrete forslag, og ikke bare legge frem en bunke materiale som det ikke er kommet noen forslag ut av. Når de konkrete forslag ligger på bordet, kan de forskjellige interesseorganisasjoner, hver i sær, politisere, og videre fremme egne forslag.

Oslo. J. Fr. Loennecken.

ANNONSØR MED KUNSTNERDEBUT

Kontorsjef Olav Sværen hos Hjalmar A. Amundsen A / S er en mann med mange kvalifikasjoner. I flere år har han nå gledet «B-K»s lesere med sine festlige og i strek, mesterlige illustrasjoner til sitt firmas gode

informasjonsannonser. «Hjalmar A's annonser» er faktisk blitt dag'ligtale blant bransjefolk. De legge•s merke til, men nok om det.

Litt tidligere i vår sørget Sværens gode venner for å koble ham sammen med Galleri Holberg! Beliggende like ved Kissingers SAS' Hotel Scandinavia. Til alles glede viste det seg at selveste Even Hebbe Johnsrud, «Aftenposten»s kunstkritiker, fant å beskjeftige seg med vårt fagblads annonser i forbindelse med den gode utsltillingen. Her er hva han skrev:

OLAV SV ÆREN I GALLERI HOLBERG

Disse upretensiøse tegninger illustrer folkelige ordtak og situasjoner i en velkjent form som ikke bare minner om avis- og bokillustrasjoner en generasjon eller to tilbake, men som gjennom en konsekvent bruk av rammer ser ut til å legge an på en slik sammenligning. Tegningen er slett ikke dårlig, men humoren kan i disse gjentatte folkelivsscener virke noe anstrengt. Sværen har en til tider bisarr fantasi, selv om «Legende» gjengitt på katalogforsiden stiller surrealistiske forventninger som ikke innfries. Det mest personlige og opplevede finner jeg i noen landskaper der det ikke skjer annet enn at lyset vibrerer over et vann mellom lave åser. Men å fange dette lyset er slett ikke noe lite jaktutbytte, og det skal gjøres uten litterære remedier.»

Vi gratulerer! D

«Grand ald men» på Røros. er ar v, n,pse o: H h · k · t t Victor H. Holte og Bjarne Landvik.

Noen raske Røros-glimt:

Søndag vor høymessen i Røros' berømte kirke, Bergstadens Ziir, det naturlige høydepunkt, Her hilser landsforeningens direktør , Svein Flesland, olle kirkegjengerne velkommen

Et lite glimt fro den overordentlige travle ankomst til Turisthotellet Her « booker » Asbjørn Hansen, Tromsø, og Torstein Tononder, Skarnes, seg inn hos frk. Jorunn Andersson.

Landsforeningens nye formonn, Haakon Hals og Oslo-laugets Tore Sigernes med fru Karin, befont seg olle meget vel på Røros Her er de « avfotografert » under en sightseeing i Gml. Bergstaden.

' , _ Aktive deltagere under forhandlingene. « Ikke el ord må gå tapt » I Dette er viktige po•ler.

li Bakermester Bjarne Landvik får demonstrert Sig. Ecklunds nye etiketteringsmaskiner og metoder av konsulent Jan G. Øvretvedt jr.

«Gjær & Sprit»s Tor Hammer skap med disponent Bjørn Holter Innredning. Prøvedisken, lokalet alle kakene var virkelig et syn!

g,od,t selfra A-K-Smiljøet og

Her demonstrerer Antonson-Averys distriktsrepresentant i Trondheim, Rolf Dørum, for Bjarne Landvik, hvorledes de innviklede merke forskrifter kon forenkles.

Konditormester Tor Hommer fra De norske Gjær og Spritfabrikker seller her « verdens beste kakeforsl ag » fra henholdsvis egen produksjon, Form a og Pols, på plass i prøveutsalget.

Denne gjengen av AKS-innredning's flinke konsulenter og montører greidde i løpet av noen få timer å montere prøver på brødavdelingen nok til flere supermarkeder o. I. Dessverre mangler vi navnene p.g.a. fellesferie i firmaet (28 ,' 6-76)

denne gang satte våre leverandører en ekstra spiss på Landsmøtet. Fra venstre gjenkjenner v1 ingeniør Per Andersen, cerealkonsulent Bjørn Kjeldsen fra Møllesentralen, ingeniør Ole-Jacob Johnsen fra Bakerimaskiner, disponent Jostein Loftheim fra F K Finborud og helt til høyre to fra Borden Kjemi som demonstrerer og prøve kjører « det sisle » på markedet av italienske og amerikanske innpa kningsmaskiner.

Også disse leverandørene gjorde seg fordelaktig bemerket under Røros-møtet. Fra venstre ingeniør Odd

fra

serviceingeniør Bjørn Hensvold (med luft-flaskenn) og agent Stein Larner, fra etiketteringsfirmaet S. Larner i Bergen. De lo siste til høyre er konditormester Nils Fredrik Frium i A / S Pols og distriktsrepresentant Rolf Dørum fra Antonson-Averys kontor Trondhei'm

Også

Lund

Hjalmar A. Amundsen,

Til venstre el lite glimt fra bakermester Ola Riises bakeri og utsalg på Tolga. Deretter følger to motiver fra bakerog konditormestre Helge Dohls produksjon, og salgslokale i Bergstaden. Den hyggelige damen foran det vel dekorerte vinduet , heter Svanhild Lie og har vært hos Dahl i over 14 år ,

HJALMAR ER ENEFORHANDLER

FOR ELTEMASKINER

produserer Wendelknetere, Spiraleltere og Hurtigeltere av flere størrelser .

HJALMAR A. AMUNDSEN AJ

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. {02) 35 63 80 *

BARE NAVNET BETYR KVALITET

Kremfløteautomat

Enklere kan det ikke gjøres!

Trykk på knappen og tapp ut den stivpiskede fløte De behøver, resten av den flytende fløte ligger igjen i beholderen med konstant kjøletemperatur klar til å tappes ut når De behøver den

Tross høyeste kvalitet uten konkurranse i pris!

Mod Electronic - 8 liter med trykknappbetjent uttapping. Kapasitet 60-70 liter pr. time. Nå også i størrelse 2 liter i samme utførelse

Kan også leveres for porsjonering.

Besøker De oss, demonstrerer vi gjerne automaten for Dem eller De kan se den i drift hos en kollega.

Titusener har fløteautomat i bruk.

Enerepresentant for NORGE

g_ !lfl. g1i1mlbor,u1J [11.s

ETABL. 1883

SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER Chr. Kroghsgt. 30 - OSLO - Tlf. 20 42 43- 20 42 60

Landsmøtekonklusjoner

fra Røros:

* Bransjens vtø,vere oppfordres til a1ktiv innsats for å bevare og utvikle lørdagsfriopplegget.

* Bakerbransjen er misfornøyd med Prisdrektoratets prisløsning pr 1. juni 1976. V'i er ogs,å meget betenkt over raba,tt- og tilbudsutviklingen.

* Arbeidet med å effektivisere og utvikle Brødfakta settes i gang.

* Brød- og kakeavdelingene i kolonia lbuti'kker og supermarkeder må gjø,res mere selgende og mi1ljøriktige for produktene.

Fra BKLF's nyvalgte formann, Haakon Hals' tiltredningstale på Røros:

EN MODERNISERING AV FAGET MÅ NOK TIL~

Kjære medlem!

Jeg takker for æren og tilliten som er vist meg i dag ved å velge meg som formann Noen revolusjon i Landsforeningens arbeide blir det neppe, men jeg forsikrer at det skal tas hensyn til alle kanter

Vi må fortsette arbeidet etter de retningslinjer som foreligger fra landsmøtevedtak og impulser fra distriktene. Jeg vil forsøke å trekke styremedlemmene noe mer inn i arbeidet og fordele en del av oppgavene Man har også ønsket å innkalle Representantskapet oftere.

Vi har et godt utbygget kontor med et dyktig personale som har vist en meget positiv interesse og som det skal bli godt å ha å støtte seg til.

Når jeg ser på bransjens fremtid vil jeg si at sett under ett er det all mulig grunn til å se optimistisk på fremtiden. Man må bare forsøke å finne sin plattform Skulle man få vanskelig ,heter med utviklingen, får man ikke stivt kjempe imot, men bøye litt unna og ta et nytt steg i en annen og bedre retning.

Det å være medlem av Landsforeningen stiller visse krav til medlemmene også. Det er i virkeligheten ganske strenge betingelser i § 2 i våre lover vi skriver under på nå vi søker om medlemskap.

Man kan ikke bare kreve og få løst alle vanskelige situasjoner for seg selv, men en må også være villig til å samarbeide, ja kanskje ofre noe for å løse vanskeligheter

Vi er ikke flere enn at vi må kunne dele markedet på en naturlig og sunn måte - og tenk på det markedet som måtte kunne fravristes hjemmebakingen - det er fritt for alle og like stort som det vi nu har

Jeg er meget betenkt over at mange bedrifter helt eller delvis har gitt fra seg salget og kundekontakten t i l kjøpmannen. Disse gir ikke brød og kaker den rette og fortjente plass i butikkene Se derimot på ost og kjøtt som blir lekkert eksponert i egne avdelinger med betjening, mens våre varer blir stablet i hyller på helt vilkårlige steder i butikker Vi får ønske at Brødfaktas tiltak med hensyn til bedre eksponering av brød her på Landsmøtet vil åpne nye veier

Det er forunderlig lett å gi bort varer, men er det klokt? Hvorfor ikke lage litt mindre og ta bedre betalt? Gir man bort en ekstrarabatt, gjør naboen det samme, og begge har « gleden » av et senket prisnivå.

Myndighetene ser dette og forstår ikke at bransjen trenger høyere priser.

Det er mulig vi må finne frem til kravet om en særskilt prisløsning for egne bakeributikker

Rent instinktivt vegrer vi os,s for å be myndighetene, men vi kan fort nok nu komme i den situasjon at det er eneste utvei.

( Forts. side 224)

baker• konditor

Nr 7 - JULI 1976 -

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

VAAnsvarlig utgiver:

Direktør Svein Flesland

Redaktør:

Inform as jonss jef Paul de Glasenapp jr.

Redaksjonell tilretteleggelse :

Press Transmitter A / S

Redaksjon og abonnementsavdeling:

Akersgt. 16, Oslo 1.

Tlf (02) 20 22 19 - 20 23 25

Abonnement kr. 80,- pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1700 ekspl.

Annonseavdeling:

Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf. (02) 33 51 80.

Annonsepriser fra 1/ 7 - 76:

½ side kr. 1.400,-

½ » » 750,-

½ » » 650,-

¼ » » 500.-

½ » » 265 . -

Hertil kommer satsomkostninger. Klisjeer etter regning Forsideannonser, farver, bilag etc. på forespørsel

Trukk: Soelberq Trqkk A/S.

75. ÅRGANG

JERNBERIKING

AV BRØD

Kostholdsundersøkelser har vist at jerntilførselen gjennom den daglige kost ligger i underkant av det ønskelige. Folk som spiser mye, får nok jern, men for de mange med stillesittende arbeide og lavt kaloriforbruk kan det være vanskelig å skaffe dekning. Statens Ernæringsråd, Utvalget for ernæring, anbefaler derfor at man øker jerninnholdet i kosten ved passe tilskudd. Brød ligger godt til rette for sl-ik tilsetning fordi det er noe som spises av alle mennesker hver dag. Ved Hygienisk Institutt, Universitetet i Oslo, har man lenge vært opptatt av jernberiking av brød. Enklest kan det gjøres ved tilsetning av et jernpreparat til melet i møllene, og ved en avtale mellom Statens Kornforretning og professor Haakon Natvig ble en slik tilsetning for noen år siden

L E D E R - ( Forts. fra forrige side)

Våre svenner har fått sin lørdagsfri og tvilholder på den.

Nu er det blant bakermesterne det strides, og vanskelig nok kan vi greie opp i dette selv ser det ut til. Det er mange som drar på smilebåndet av det.

Vi har levet med lørdagsfri i over ett år. Svennene har vært fornøyd, vi har vært fornøyd, publikum har tatt det fint, pressen klager ikke, det må betraktes som en modernisering av faget og gir gode løfter for re-

PRAKTISERT VED EN AV VÅRE HANDELSMØLLER I 19 MÅNEDER

Det kom ingen ret1ksjoner hverken fra bakere eller 'tl eres kunder, dvs. at tilsetni ngen ikke kunne merkes baketeknisk eller smaksmessig.

Den tilsetning som ble brukt, var jernsulfat, som oppta s meget godt av organismen. Når man likevel ikke anbefalte jerntilsetning til melet på denne måten, var det fordi jernsulfatet gjorde at melet kunne hvis det ble liggende lenge på lager, og det kunne også gi misfarging av enkelte produkter ifølge forsøk, utført ved Staten•s Institutt for Forbruksforskning. For å unngå slike ulemper har man bl.a. i Sverige og Danmark gått inn for å tilsette melet fint jernpulver. Når man ikke har gjort dette i Norge, kom det av at man ennu har liten erfaring for hvor godt denne form for jern opptas av organ ismen.

Men -om

FERROSULFAT SETTES DIREKTE TIL BRØDDEIGENE

unngår man ulempene med h arskning av melet, og generende sidevirkninger i form av misfarging og usmak forekommer ikke i brød ( jfr. berikningseksperimentet via møllene og diverse andre prøver. -Derfor har Helsedirektoratet gitt samtykke til at bakerne får tilsette ferrosulfat til brøddeiger. Mengden er satt slik at den tilsatte jernmengden, sammen med det jern som finnes i melet, gir ca. 5-7 mg jern pr. 100 g brød. Dette svarer til 3-4 skiver brød, og såpass spiser vel de aller fleste mennesker Dette vil si at med et slikt konsum får man dekket fra en tredjepart til en halvpart av den jerntilførsel gjennom kosten som helsemyndighetene mener vi bør ha.

krutteringen Nu må vi prøve ikke å ødelegge dette ved overilte handlinger.

Prognoser kaller vi med et moderne språk spådom. Det var bare så meget menneskeligere med en spåkone som holdt en i hånden. For fremtiden håper og ønsker jeg at vi bakere og konditorer som de jordnære og sindige mennesker vi er, kan løse disse og kommende vanskeligheter som gode kolleger.

HAAKON HALS formann

EUROPA-KAKER?

I enkelte kretser innen EF er det fare for at latterdøren vil bli slått opp på vidt gap igjen. I så tilfelle blir det for tredje gang. Første gang rålatteren runget, var da det ble fremsatt et forslag om å få standard «Europa-øl», andre gangen da det var snakk om «Europa-brød».

Denne gang gjelder saken fine bakervarer, kjeks, 'terter og kavringer som selges i EF-landene.

NY IMPORT AVGIFT

Landbruksdepartementet har fra 15. mai innført en variabel importavgift på kaker fra bl.a. Danmark som inneholder egg og eggeprodukter. Avgiften er kr. 1.20 pr. kg av den ferdige vares nettovekt

DATOMERKET MAT DYRERE

Holdbarhetsmerking av ferdigpakkede matvarer kan føre til høyere priser på varene. Forbrukerne må regne med at dette på lengre sikt blir konsekvensen av akkurat denne bestemmelsen i de nye forskriftene om merking av ferdigpakkede næringsmidler. Ass. direktør Agnar Øverbø i N orges Kolonialog Landhandelforbund hevder overfor «Aftenposten» at det på kjøpmannshold i Nord-Norge har vært antydet ekstraomkostninger på vel 2 ¾ som følge av merkereglene. Dette kan fordyre varene.

- Det er ingen tvil om at forbrukerne kan risikere prisøkning, mener Øverbø. NKLF vil bli nødt til å registrere de økende belastningene som svinn og andre problemer beløper seg til, og dette må vi ta med på våre kompensasjonsregn:inger i forhandlingene med prismyndighetene, hevder han. Det var disponent Knut Arnet i Vivo Norsk A / L som på en generalforsamling

Fagpressen går imot reklameforbud

Den Norske Fagpresses Forening har avgitt en uttalelse til Sosialdepartementet om forskr.iftene om forbud mot reklame for alkohol. Fagpresseforeningen minner om det klare standpunkt foreningen har tatt når det gjelder selve forbudet mot alkoholreklame. Foreningens oppfatning er at forbudet er til større skade for pressen enn nyttevirkningen for edruskapsarbeidet, og den betviler om forbundet overhodet har noen effekt for edruskapen.

Både fagpressen og andre pressemedier i Norge sliter med en vanskelig økonomi. Samtidig stilles det stadig større krav til effektiv og kor-

andelslaget i Trondheim nylig antydet mulighetene for prisforhøyelser. - Man vil bli nød til å kalkulere inn et visst svinn på alle omsetnin •gsledd - og varefakta-merkingen kommer t-il å kreve ekstra arbeide og utgifter hos produsenten. Det er ikke sikkert at forbrukeren er tjent med dette, sa han.

Merkepl i'klen gjelder som kjent i fra 1. juli i år. For varer med holdbarhet over 1 2 uker gjelder reglene først fra 1. april 1977.

Dagligvare-kjøpmennene frykter for at det kan bli vanskelig å omsette vi •sse varer når del slår på pakningen at varen « bør brukes » innen en spesiell dato Forbrukeren kan da tro at malen er mindreverdig eller bedervet hvis holdbarhetsdatoen er overskredet. Det kan bli vanskelig å lå solgt varene. Ikke minst utkantkjøpmenn kan vegre seg for å ta inn visse varer fordi holdbarhetslriste n for dis -se varene er for kort til at de lar seg omsette lør fristen er ute.

Ass. dir. Agnar Øveebø i Norges Kolonialog Landhandelforbund hevder at holdbarhelsmerkingen også kan medvirke til at matsløseriet blir enda verre i vårt velstandssamfunn. Man kan risikere at lull -I ul spiselige varer bare blir kassert.

rekt informasjon, ikke minst i yrkeslivet. Denne utfordring krever stadig større ressurser, og forbudet mot alkoholreklame medfører for en del tidsskrifter en så stor svekkelse av deres inntektsgrunnlag at mulighetene for å virke etter sitt formål og på den best mulige måte, forringes

Mot denne bakgrunn henstiller

Den Norske Fagpresses Forening til departementet å ta opp .ig jen spørsmålet om hensiktsmessigheten av reklameforbudet i sin alminnelighet. Når det gjelder forskriftene, mener Fagpresseforeningen at straffebestemmelsene kan virke unødig harde. Det henstilles til departementet å overveie å sløyfe fen gselsstraff, slik at kun bøter kan anvendes.

NC(

om:

DYPFRYSING AV BLØTKAKER

For å få en over-sikt over hvordan fuktighets.forholdene påvirker bløtkakedekor ved dypfrysing; ble det frosset inn 8 bløtkaker, 4 med marsipanlokk og 4 pyntet med krem. Til dekor ble det benyttet sprøytegele. Det ble også tatt bakteriologiske prøver av den kremen sorri ble benyttet.

Kakene ble frosset ned til -i- 25 ° C før de ble pakket i en eske og dekket med plast. Fire av kakene ble tint ved romtemperatur I + 20 ° C I og fire ved kjøleromstemperatur I + 4°C).

Opptiningen ved kjøleromstemperatur tok ca. 30 timer, opptin,ingen ved romtemperatur tok 12 timer. Det kunn ,e ikke observeres merkbart generende kondens ved noen av opptiningsmetodene.

Resultatene av de bakteriofogiske prøvene av kakefyllen går fram av tabellen:

Før frysing :

VanHg krem

Romkrem

Etter tining: Vanlig krem I » » li Romkrem I

I: Tint ved + 20°C li: » » + 4°C

Bløtkakene ble oppbevart i 6 nmer etter tining ved romtemperatur før det ble tatt ut prøver. Tallene er gjennomsnitt av to ka ker for hver opp~iningsmåte.

Vi foretok disse prøvene for å underbygge påsta nden om at kaker kan tines i pl astinnpakking uten at kondensskade oppstår på dekoren. Dette har vi fått bekreftet.

OBS.! Kakene fryses inn uten emballasje og pakkes før tining. I praksis skal dette gjøres på den måten at det fryses inn i åpen emballasje som forsegles før tining

Vi vet fra annen næringsmiddelindustri I fiskeriindustrien I at tining i pla,st ved romtemperatur ikke høyner bakterienivået nevneverdig, våre forsø'k bekrefter også dette når det gjelder kaker. D

VÅR MANN: BJARNE LANDVIK

Når Bjarne Landvik nu trer tilbake som første tillitsmann i Landsforeningen, kan han se tilbake på en meget lang og begivenhetserik tid, først som medlem av styret, deretter viseformann og til sist formann i 12 år. Han begynte som oldermann på Notodden i 1945 og ble styremedlem i Telemark Baker- og Konditormestersammenslutning i 1948. Under krigen måtte han komme seg over til Sverige, og han ble offiser i styrkene. Hans militære grad er kaptein i infanteriet.

I 1952 kom Bjarne Landvik med i styret i Landsforeningen og ble valgt til formann på Landsmøtet i Trondheim i 1964. I 12 år har han vært Landsforeningens høyeste tillitsmann og har til fulle vist sin dyktighet i denne ansvarsfulle stilling. Det har vært en rik utvikling i våre fag i denne tiden Begivenheter som i dag kanskje er glemt har passert, og vanskeligheter er blitt taklet til alles tilfredshet. Vi fikk Brødfakta og Norsk Cerealinstitutt som han fremdeles brenner for. Han er medlem av Representantskapet i Norges Håndverks- og Industribedrifters Forbund og i arbeidsutvalget i Haandverkernes Arbeidsgiverforening. Foruten dette har han hatt tid til politikken, og han var i mange år aktivt medlem i Notodden Venstrelag. Siden adskillelsen gikk han over i det nye Folkepartiet, og han har på dette partis vegne stått på listen som fjerdemann til Stortinget for Telemark fylke.

Bjarne Landvik har alltid vært en ivrig avholdsmann og har deltatt mye i avholdsorganisasjonene. Han har også i mange år vært medlem av Odd Fellow og han har vært president i Notodden Rotary Klubb.

Hver uke har han vært å treffe

på Landsforeningens kontor i Oslo. I en lengre periode måtte han daglig styre kontoret. I alt tre ganger 'har kontoret skiftet ledelse i Landviks formannsperiode og dette har ~elvsagt vært en stor belastning for ham -arbeidsmessig. Nu synes det heldigvis som om administrasjonen i Landsforeningen har stabilisert seg.

I sin formannsperiode har Bjarne Landvik reist meget, og han har fått mange venner over hele landet. Det har gitt ham en ualminnelig god innsikt i forholdene omkring i distriktene. Bjarne Landvik har også vært en god ta •lsmann for alle bedriftstypers forskjellige interesser; stor eller liten bedrift. Bjarne Landvik har alltid evnet å se helheten i problemene som de forskjellige bedriftstyper har møtt på sine spesielle områder. Styremøtene under Bjarne Landviks ledelse har alltid gått for seg i en hyggelig og fin tone. Sakene har blitt grundig diskutert og fornuftige beslutning,er er blitt tatt.

Bjarne Landvik har vært en sterk formann, og med sin militære bakgrunn har han kjørt med stramme, men velmenende tøyler. Vi må nevne at han ved sin side har sin hustru Vivi som har vært en fantastisk tålmodig og fabelaktig god støtte for ham. Det er ikke lite hun har ofret for hans arbeide. Alle vi som har lært fru Vivi å kjenne er blitt meget glad i henne.

En omtale av Bjarne Landvik kan ikke avsluttes uten også å komme inn på de interesser han har vist for offentlig styre og stell. Han var således etter krigen mangeårig medlem av Notodden Bystyre og han var formann i Notodden Håndverksforening. Han er i dag medlem av styret til Bergen Banks avdelings-

kontor i Notodden og han er offentlig oppnevnt medlem av Statens Lokaliseringsutvalg.

I tillegg til dette har han deltatt i et meget stort antall lokale politiske og kommunale komiteer og utvalg.

Bjarne Landvik står fortsatt i dag midt oppe i et meget aktivt arbeide på mange områder. Det vi gleder oss mest over er likevel at han fortsatt er knyttet til Landsforeningens ledelse som ordfører i vårt Representantskap. Det er en trygghet å vite at han gjennom denne stilling fortsatt vil delta i Landsforeningens styremøter og på denne måte vil kunne yde sitt beste til begge fags videre utvikling og fremgang.

HAAKON HALS, formann.

Kaffeforbruket

opp i over 10 kilo pr. hode i 1975

Netto per capita forbruk av rå kaffe i 1975 har steget med to prosent fra 1974. Forbruket i 1975 kom opp i 10, 1 kilo mot 9, 9 kilo året før. Importen av rå-kaffe siste halvår av 1975 var høy sammenlignet med 197 4. Lagerbeholdningene er også nå nede på «normalt» nivå Lageret av rå-kaffe i Norge var ca. 100 tonn fovere ved slutten av året enn pr. 1. 1. 75.

Kaffeforbruket i N orge har altså det siste året vist en stigning. Selv om det bare er med forholdsvis beskjedne 2 prosent, stadfester tallene at Norge ligger stabilt i verdenstoppen med hen•syn til per capita forbruk av kaffe.

DAHLEN ovnsanlegg

Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser Også spesialutførelser RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane

« AUTOMATIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange stø r relser - Bildet v i ser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en « Automatic » ovn i 2 etasjer og med gjennomløp.

Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring t il raskebanen.

Repr Trøndelag og Nord-No r ge : Bernh M Røst, Kristianfeldsgt 7B, 7000 Trondheim Tlf (075) 24987

Repr Vestlandet : Hans G. Fr istad, V Torvgt 16 5000 Bergen Tlf (OS ) 2122 99

Raskerommet er viktig!

Har De problemer med raskerommet?

Blir det mye vannsøl på gulvet, og renner det fra tak og vegger?

Bruker De mye kostbar damp fra dampkjele som kanskje bare brukes til rask?

Hvordan ville det være :

Å slippe å bytte om plater oppe og nede.

Å få nøyaktig fuktighet og temperatur, uten vannsøl på gulv, vegger og tak.

Å slippe utflyting og klissete emner

Å være garantert jevnt resultat.

Å stille inn ønsket fuktighet og temperatur, deretter bare trykke på knappen, og alt går automatisk.

Å bare kople til kaldt vann og elektrisitet.

SE SÆRLIG PÅ STØRRELSEN

IKKE STØRRE ENN EN « KOFFERT»

UTV. MÅL ER CA . 1000 x 400 x 350 m . m.

AUTOMATISKE NORSKPRODUSERTE KLIMA AGGREGATER I RUSTFRITT ST ÅL

3 typer avhengig av raskerommets størrelse.

KLIMA 3 KLIMA 6

KLIMA 9 (for små rom) (for middels rom) (for store rom)

KLIMA kan brukes i alle typer raskerom , og er særdeles enkel å montere.

KLIMA kan monteres av stedlig rørlegger og elektriker.

ENKLERE KAN DET IKKE BLI. VENT IKKE, DET ER RIMELIGERE ENN DE TROR.

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier

Klungtveit' s eftf.

Teglverksgata 2, Oslo 5 Tlf (02 ) 35 65 05

Apropos de

nye

forskrifter: ØSTFOLDBAKERNE DISKUTERER

PRAKTISK LØSNING AV PRODUKT MERKINGEN

På medlemsmøtet 10. mai diskuterte bakerne i Østfold merkingen etter de nye forskriftene. Til å orientere om inn holdet i og konsekvensene av forskriftene hadde man invitert salgsleder Rolf Julseth fra Antonson-Avery A / S. Julseths innlegg fastslo at vi står overfor et krav fra myndighetene om at

PAKKEDE KAKER MED HOLDBARHET INNTIL 12 UKER MÅ MERKES

ETTER 1. JULI 1976

Merkingen skal inneholde

* Produsenten eller importørens navn og adresse.

* Produktets navn. Innarbe i dede fantasinavn kan fortsatt benyttes, ellers skal det benyttes et navn som beskriver varen.

* Produktets ho ldbarhet skal angis med dag, måned og årstall, f.eks. « 12. 8.76 » Gjærbakst er foreløp:g unntatt fra holdbarhetsmerking.

* Oppbevaringsmåte" hvis den er av betydn i ng for holdbarheten

PAKKEDE KAKER MED HOLDBARHET

OVER 12 UKER MÅ OGSÅ MERKES

ETTER 1. JULI 1976

Merkingen for disse produktene

blir lik varer med begrenset holdbarhet, men det er gitt dispensasjon fra holdbarhetsmerking til l. april 1977.

Fra 1 apr;I 1977 skal holdbarheten angis, da med siste forbruksmåned og år, f.eks. « Feb. 1978». De fleste ga uttrykk for at man burde datomerke også disse produktene så snart som mulig.

Det ble også notert at bransjen har fått

DISPENSASJON FRA VEKTANGIVELSE OG INNHOLDSDEKLARASJON «INNTIL VIDERE»

Det var blant møtedeltagerne enighet om at man like gjerne kunne ta med innholdsdeklarasjonen i merkingen med en gang, da det synes som om Departementet vil kreve dette på et senere tidspunkt.

Små bakerier som produserer og selger i samme lokaler, er unntatt fra merkingen. Dette gjelder ikke de produktene som selges i andre utsalg.

Det ble trukket frem en rekke interessante synspunkter i den etterfølgende diskusjon. Merkeforskriftene ble oppfattet som an:;taltmakeri, spes :elt med hensyn på datomerkingen.

Antonson-Averys representant, salgsle• der Rolf Julseth , Fredrikstad. Han orienterte om innholdet i merkeforskriftene, og de aktuelle dispensosjoner

BAKERNE Vil FÅ STORE PROBLEMER

med å bestemme holdbarheten f.eks. på varer som inneholder syltetøy. Man forsto dog Departementets saklige begrunnelse om at forbrukeren har krav på å vite holdbarheten. Produsenten er selvfølgelig den som best kan bestemme dette.

Det ble også diskutert alternative måter å løse merkingen på. Man kom frem til at

MERKINGEN LØSES ENKLEST MED EN SELVKLEBENDE ETIKETT

For større bakerier er det lønnsomt å investere i en tiltrykkingsmaskin, som kan trykke varenavn, deklarasjon, holdbarhe :· og eventuelt pris på etikettene. Man velger en dekorativ standardetikett som i tillegg inneholder navn og adresse Loven krever samme merking fra små bakerier. For disse synes investeringen for stor. På spørsmål om det var

MULIG

FÅ KJØPT

ETIKETTENE FERDI KTRYKKET, svarte Julseth bekreftende. Men det ( Forts. side 248)

Merk e forskriftene ble livlig dis kutert under mølet I bildet noen av de ivrigste debatten• lene. Fra venstre bakermestrene Dahl og Jenseg , sekretær Marit Bremtun og formann Falleth Med ryggen til bakermester Grønland.

BKLF's Landsmøte på Røros:

Glimt fra formannens åpningstale om bl.a. samfunn, tillitsmenn og ressurser

- Jeg vil benytte anledningen til spesielt å takke våre damer fordi at de viste den interesse å være med oss ved åpningen av dette Landsmøtet, sa bakermester Bjarne Landvik under BKLF's Landsmøte på Røros. Jeg vet at mange av dere er daglig med i forretningen sammen med deres menn, og jeg vet at dere føler med og følger med i det som vi driver med i vår organisasjon.

- Det er nå to år siden vi var sammen sist og drøftet organsosjonsmess'ige spørsmål. Vi drøftet også viktige spørsmål for vår næring inn i fremtiden. Vi var også den gang opptatt ov den polit,iske utvikling i vårt samfunn, og vår plass i denne. Jeg vet ikke hvilken oppfatning de fleste har av denne utvikling, men vi må vel få lov til å gi uttrykk for at samfunnsutviklingen for oss næringsutøvere blir mer og mer restriktiv, fortsatte Landvik, og han sa blant annet at det er vel et ~orhold som vi må leve med inn i fremtiden. V1 i kjenner, og vi er vel alle opptatt av

DE RADIKALE STRØMNINGER I VÅRT SAMFUNN

og alt dette fører med seg. Bl. a at de gamle tilvante forhold endres og at vi må en dres med dem Vi vet at vår legning, vi som har fått en håndverksutdannelse, er konservativ. Vi har ofte vanskelg for å omstille oss på mange forhold og områder, men jeg tror det er nødvendig at vi, inn i den fremtid som vi nå g år, må ha evnen til en viss flek-

sibilitet. Slik at vi kan omstille oss etter de forhold som vi i fremtiden må leve under.

- Vi har fra forrige landsmøte ( på Geilo) fått noe nytt når det gjelder vår næring, sa Landvik. Det er, at vi har

FÅTT PRISBESTEMMELSER INN I BRANSJEN IGJEN

Vi vet hva det kan føre med seg og det har vi fått et resultat på i de siste dager. V1i vet også at det nylig er vedtatt en ny lov i Stortinget. Hva den vil føre med seg, det er det vel for tidlig å bedømme, men at det har noe med produktkontroll å gjøre, det er sikkert Vi vet at det ligger mye i tiden i forbindelse med ressursforbruk, miljøskapende tiltak osv. og at dette kan få en innflytelse også på vår næring inn i frem~iden

\li har oppl evd i denne to-års perioden visse nye forhold jeg muligens kan kalle en ny skapn ing, som v,i opplever i dagens samfunn Det som nu etter hvert utvikler seg til å bli kanskje ett av våre største stridsspørsmål, nemlig

LØRDADSFRIHETEN

Vi som har vært med i forhandlingene om dette tidligere, vet hva som skjedde innen deNe området. Jeg vil ikke gjenta det Jeg tror det er gjentatt så mange ganger at man kjenner dette forhold.

Men en ting må ma,n ikke glemme: A t i dag er det ca. 85-90 ¼ av den norske befolkning som har

lørdagsfd. Det er vel ingen som med hånden på hjertet ville tro eller innbille seg at vi ikke, før eller senere, Yille få den samme problematikk inn i vår næring. Det er den omskapn1ing en som vi har i samfunnet som tilsier at vi ogs å ville få disse problemene inn i vår dagl,ige gjerning. Vi har nå gitt

ADGANG FOR DETTE PÅ PRODUKSJONSLEDDET.

Hvor lenge kf.arer vi å kj empe imot også på sal •gsleddet? Vi ser hv,orledes utvikl ingen etter nedsatt arbeidstid til 40 timer, hor vist at også han dels,næringen har måttet omsti'lle seg Ukelede,s at kortere åpning1stider fører med seg v<isse probl ,emer for de av o •ss som sk al betjene dette leddet Dette p.g.,a bl. a. den bakerlov og de arbeidsforhold vi har i bransjen. Det er en begrensning av de tider ( og tidsrammer) vi kan beny1tte oss av. - V1i må etterhvert a 1k1s'eptere og innrette oss etter lørdagsfri heten; den er kommet for å bli. Alle løsn inger som gjør at man fremdeles v,il foreta seg visse Hng er, etter min oppfatning, surrogat-løsninger som ikke på noe vilkår har muHghet for å gå « levende » inn i fremtiden, sa Landvik blant annet og hain u,ttrykket seg slik:

- Jeg trOf det blir et vesentlig diiskvsjonstema på dette møtet. Man må være villig til å

STOLE PÅ DE FREMTIDIGE TILLITSMENN

slik at de er vi!Mge til å ta den belaastn ing som det er å føre slike sak•er i havn. Mitt utga1ng1spunkt er, at jeg er en av dem som har skrev et u,nder på at våre an,sa-t'te skal ha lørdagsfri i bransjen, og det er et til-

"Ny rekord" i lave transport~ifter .B.m."0,15 liter pr. mil:'

Monark 3-hjuls Transport -svensk gjennomprøvet kvalitet.

L av e drift s utg i ft e r - s e rtifikatfri - parkeringsvenn l 1g -

s tyr e las - pa r keringsbrems - lav la stehoyde

Kan leve r e s m e d tilleggsutstyr b l. a vanntett

o g 'e ll e r l as ba r var e kuffert , v indsk j erm m m

For es a v sy kkel- o g mntorsykkelforretninger i Norge.

Re se rv e del e r er tilgjengelig ove r hele landet.

T e kn 1skc data:

M o t o r

Elc k tr, s k

G ea r Sa c hs 47 cc 1 sylrnde r to- t ak t viftekIolt.

6 vo l t. (Hovedly s. b rems e ly s o g bak l y s).

H a n ds jaltet 3 gear

Brem se , T r o mmel bre mse r p å a ll e hju l - p arkering sb r c m s

HIul Fora n 4. 00x8 ba k 2 50 x 20 Av Si and fra fo r - t i l ba k hf ul 13 5 cm

St y rr ng Biltype la sb ar K ule l age r i s tyreledd

La s te pl an 89 x 89 cm rnrwe nd, g Lav l a ste ho yde

Sto r ste rn ål Br edde 9 6 cm ., le ngd e 21 0 cm

Ve kt l a s teev n e N e tt ov ekt 75 kg La s t e -ev ne 100 kg ( -I fo r er )

Dr i v s t o ff o rbruk V e d ordinær kjoring 0 , 15 \ 1ter p r m i l

litsfo nhold som jeg mener vi skal overholde Om man tror at vi kanskje gjorde feil for to år siden, det er en annen skål, men i dag foreHgg :er fakita på bordet og vi må bare dkieptere sHu asjonen.

BKLF fikk i fjor i januar melding fra myndighetene om at de aktet å innføre det som nå kalles

OVERPRISGRENSER PÅ VISSE BRØDSORTER.

Styret v1ar i utallige forhandlinger med myndiig:heter, og,så på statsrådplanet, hvor BKLF g a -uttrykk for de bete,nkeM gheter som man satt inne med, etter alle de år bransjen var prisregulert, og at man nå va r skeptii ske til å skulle komme i samme situasjon igjen. Utgang,spunktet var hos oss selv.

MYNDIGHETENE OPPDAGET

PLUTSELIG DE STORE RABATTER som ble gH,t utover den av myndighetene fostsat-te rabat,t på 30 ¾. De h adde reg 1istrert oppt, i l 35 ¾ utenom dette, og ,det var etter deres meni•ng betenk•eHg at vi drev en politi-kk som eMe~hvert høynet våre utsalg:spriser for å klare de store ekstrarabatter som ble g-itt til forhand-

I mport f or Norge : Monsen Spo r t A / S ,

lerleddet Dette var utgangspunktet for at prismyn dig-hetene nå begynte å ini~eres•sere seg for vår nær.ing, og vi fikk de ette r hvert restri ktive og i utga ,ngsrpu1nktet helt uaksep'lable forh 1old. Ders1om vi skulle ha « kjørt videre » på &s,se regler, så hadde det vel bl<itt en stor nedtrapping innen vår bransje.

M an kan akseptere og man kan ikke akseptere, men jeg vil i alle fall g1 i uttrykk personlig for at

MYNDIGHETENES REAKSJON ER FORSTÅELIG.

Ikke dermed sagt at vi skal akseptere det. Vi er tross alt 1.000 bakere i dette landet som v i skal forhandle for, og det er bare en l,iten del a•v de 1 000 som betjener seg a,v de store ekstrarabatter.

Hvia da med de a:ndre? Ja, det er vår forpl rktelse ov-erfor dis se å føre det te i marken for myndighetene, at di•sse trenger det pålegget vi h-ar søkt om, og det akter vi å fort~ette med og s å inn i frem~den

Fra Landsforenfogens side er det søkt myndighetene om at all retur sk1al forbys Dette er ka ,nskje en noe res•triikt i v handling, men det ligger

Det er neppe en tilfeldighet at

Ammunisjonsfabrikke

MONSEN rn. 20961 9 SPORT

også noe annet innebygget i dett-e som er et,t av våre argumenter :Mener vi virke l ig, n år vi lever i et vel s'tandssaimfunn som vårt og samtidig vet at 2 / 3 av verdens befolkning sulter, at vi og v:åre kunder ikk•e kan spise et brød fra dagen i forveien el-ler dagen før? Dette er

ET RESSURSSPØRSMÅL SOM VI ER FORPLIKTET TIL Å TENKE OVER.

V• i som tjener denne bran,sjen og får mel og korn n•ok til landet. Tros s a,lt, så sulter 2 / 3 av ve~dens befolkn•ing. Vi h ar da ikk•e anledning til å kjø,r e vekk la•ss på 101s,s av denne viktige vare Prøv å fors t å de problemer som BKLF ' s styre har hatt oppe til behandl i ng og ikke bruk de 'kritiske ,røster, men gå inn i ma teri en og prøv å forstå hvorfor Jeg tror at dette er et så viktig spø r smål , at og;så poli1tikerne inn i fr,emtiden v,i-1 •se på hvorledes vi som har fått den forvaltning, forvalter denne vare , sa bakermester Bjarne Landv rk i forbindelse med sin åpning av det 41 Landsmøtet i Bakerog K1onditormes trenes Landsfore n ing på Røros. O

Intens diskusjon om RØROS '76 lørdagsfriproblematikken

ga god enighet og retningslinjer

BKLF ' s 4 1 l andsmøte i månedskiftet

ma i/ juni på Røros Turi sthotell, ble et over• måte vellykket •arrar>gement både hva an • går det faglige og det sosiale samvær Her er en del av de viktigste saker ag tanker som kom frem under møtet Bj. Landviks noe tordnende og fo r manende åpningstale for den brans j en han lever og ånder for , finner v i på side 230 -

Formannen gikk deretter over til sakslisten som ble godkjent. Bakermest.er Hernæs og bakermester Fadum, begge Oslo, ble oppnevnt til å undertegne protokollen. Styrets beretning for tiden 1 mai 75 - 1. mai 76 var neste punkt som ble tatt opp til behandling. Under gjennomgåelsen av beretningen oppsto det en omfattende debatt omkring lørdagsfriproblemene Debatten ble avsluttet ved at følgende resolusjon ble vedtatt :

« Landsmøtet beklager den uthuling av lørdagsfriordningen som har funnet sted, og henstiller Hl sine medlemmer lojalt å slutte opp om ordningen og avholde seg fra ethvert skritt som kan br i nge denne i fare. Samme henstilling retter en og så til alle ikke-medlemmer som driver i disse to bransjer.

En vil også uttale at svenneorganisasjonene som fi'kk drevet gjennom ordningen må være

MORALSK FORPLIKTET

til å medvirke til at det blir ordnede forhold i denne sak. Landsmøtet ber styret arbeide alvorlig for å stoppe enhver utglidning

Viser det seg umulig å få til ordnede forhold, pålegger en styret å få utredet eventuelt uklare spørsmål snarest og forelegge hele sak •skomplekset med forslag til mulige reaksjoner for første representantskapsmøte. »

MYNDIGHETENES BEHANDLING AV BRANSJENS PRISPROBLEMER var neste punkt i beretningen som vakte spes i ell stor oppmerksomhet. Etter en omfattende diskusjon av dette tema ble følgende resolusjon vedtatt :

« Baker- og Konditormestrenes Landsforening, samlet til landsmøte

på Røros 31. mai til 1. juni 1976, vil uttrykke sin misnøye med den prisløsning våre mynd i gheter har gitt bransjen etter vårens tariffoppgjør. En økonomianalyse, -foretatt av Statens Teknologiske Institutt, som bygger på regnskaper fra hundre bedrifter, viser at bransjen har svak inntjeningsevne, lav egenkapital og dårlige driftsresu l tater. Til tross for denne analyse, til tross for en realistisk dokumasjon av hvilke kostnader tariffoppgjøret har påført bransjen, har man gitt en prisløsning som for en stor del av bakeriene gir liten eller ingen inndekning Spes i elt dårlig er prisoppgjøret for de bakerier som selger sine varer i egne utsalg

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening vil protestere mot den holdning som myndig hetene viser overfor våre mange bakerier over hele landet Våre medlemmer må også ha krav på å få delta i den alminnelige velstandsutviklingLandsmøtet vil også be om at prisforskriftenes § 5 vedrørende « meldeplikt for rabatt- og bonusordninger » , blir fulgt opp av nødvendig kontroll. » - Beretningen ble godkjent i sin helhet

Landsforeningens og Servicekontorets forskjellige regnskaper med revisors beretning og kontrollkomiteens uttalelse ble godkjent uten større kommentarer. Det samme gjaldt overskuddets fordeling for 1974 og 197 5. Under denne post ble det blant annet nevnt at Repre-

sentantskapet dagen i forveien hadde godkjent at

LANDSFORENINGENS

LANDSMØTE I 1978 SKAL HOLDES I TROMSØ og at det til dette arrangement kreves spesielle midler avsatt Av overskuddet for 1974 og 1975 ble kr 35.000, - avsatt til dette formål.Budsjettforslagene for 1977 og 1978 vakte ikke større diskusjon, og det samme gjaldt kontingentfastsettelsen for perioden 1977 og 1978 Det er her å bemerke at nuværende registreringsavgift til BKLF på kr. 60,- pr år forhøyes t i l kr. 80,- i året. Avgiften til BKS på 5 øre pr. kg margarin og olje forble uendret. No-Ba-Ko ved bakermester Rolf Holm hadde på sakslisten spesielt tatt opp spørsmålet omkring en bedrekontakt mellom BKLF og de lokale organe r Det var enighet unde r representatskapsmøtet og Landsmøtet at Representantskapet skal benyttes t i l dette formål i større utstrekning enn h i ttil. Det ble således anbefalt at Representantskapet innkalles det år det i kke er noe landsmøte.

Når det gjaldt Brødfakta, var det på sakslisten tatt opp spørsmålet om å gjøre

KONTINGENTEN OBLIGATORISK

VED SALG AV MEL til bakerbransjen og at kontingenten skulle heves Da denne sak er lite utredet, ble det vedtatt at styret skal nedsette en komite til å utrede

Fr a landsmøteforhandl i ngene Fra v .: Røros ' ordfører Knut W Larsen , Per Samson , Tore Wa•rland , Roy Tellefsen , Otto Geheb j r ., Svein Flesland og Bjarne Landvik - Haakon HQls og Tore Sigernes var dessverre for langt til høyre for kameraåpningen ,

de forskjellige sider ved denne sak. Komiteens utredning med forslag skal så bli forelagt Representantskapet som fikk Landsmøtets fullmakt til å avgjøre saken.

Landsforeningens Understøttelseskasse har ikke lenger hatt noe aktuelt navn. Det ble foreslått å endre navnet til Baker- og Konditormestrenes Landsforenings Alders- og Sykefond. Landsmøtet vedtok navneendringen uten kommentarer.

Romerike Baker- og Konditorlaug hadde foreslått at tiden for avviklingen av

LANDSMØTET BØR UTVIDES

MED EN DAG

Hensikten med denne utvidelsen var at det skulle bli anledning til en grundigere sdksbehandling av de forskjellige ting som er oppe under et Landsmøte. Landsmøtet var ikke enig i å utvide laAdsmøtetiden. Derimot ble det anbefalt å henlegge årsmøtene for henholdsvis Konditor- og Industrigruppen til det år da Representantskapet innkalles. Når det gjaldt forslaget fra Romerike Baker- og Konditorlaug, at Landsmøtet forflyttes til høstperioden, fikk dette heller ikke Landsmøtets tilslutning. Landsmøtet som åpnet med en relativt

INTENS DISKUSJON OMKRING

LØRDAGSFRI PROBLEMENE

ble avsluttet med en saklig og rolig valgdebatl' på Landsforeningens formann og styre, og Landsmøtet ble avsluttet ved at avtroppende formann, bakermester Bjarne Landvik, Notodden, takket for interessantee år som formann, og Landsforeningens påtroppende formann, bakerog konditormester Haakon Hals takket for tilliten ved å bli sonte år som formann, og Landsvalgt til formann. Se forøvrig Haakon Hals' tiltredelsestale ( som leder i dette nummer).

Forut for Landsmøtet ble gjennomført en Faglig Kongress hvor temaet var

«HYGIENEPROBLEMER INNEN BAKERI- OG KONDITORIBEDRIFTENE»

Dette tema er i de senere år blitt stadig mere aktuelt og bransjens utøvere ser på disse spørsmål som noe av det mest vesentlige bransjens bedrifter har å arbeide med i årene fremover.

Et spesielt innslag under disse

landsmøtedager var de stands Brødfakta i samarbeide med våre leverandører, hadde etablert for å presentere ideer til bedre salg og kaker. I den anledning ble det vist forslag til

ET BRØDTORG SOM KAN EGNE SEG I ET SUPERMARKED

Det ble videre vist forslag til mere miljøriktige veggseksjoner som egner seg i mindre kjøpmannsforretninger og i varehus. ldeutkastene ga støtet til mye diskusjon og mange tanker omkring dette vesentlige problem. Det er nemlig i dag et faktum at brød presenteres på en meget dårlig måte i de aller fleste kjøpmannsforretninger, varehus og supermarkeder. Enkelte hederlige unntak finnes heldigvis, men det totale inntrykk er at det gjøres minimalt fra både kjøpmennenes og bakernes s,ide for å selge brød til forbrukerne på en effektiv og god måte. Brødfakta anser dette for å være et problem som bør løses, og Landsforeningens styre har tatt opp saken til videre drøftelse med Norsk Kjøpmannsinstitutt A/ S.

Røros Turisthotell viste seg å være et særdeles velegnet sted for gjennomføring av Landsmøtet. Landsmøtedeltagerne møtte bare positiv og hyggelig forståelse og hjelp fra hotellets ledelse og ansatte, og Landsmøtet på Røros vil gå inn i en lang rekke av vellykkede og minnerike dager hvor bransjens utøvere fikk komme sammen til arbe i de og fest. Ved møtets av~lutn:ng ble følgende tildelt

RØROS'76

BKLF'S HEDERSTEGN MED DIPLOM

Konditormester Jørgen Winther, Danmark

Bakermester Kjeld Poulsen, Danmark

Konditormester Ericsson, Sverige

Bakermester Per Samson, Oslo

Direktør Svein Fles land, BKLF

Bakermester Bjarne Landvik ble av Representantskapet utnevnt til æresmedlem av Landsforeningen.Æresmedlemskap med diplom og ærestegn ble utdelt under den meget stilige bankett som avsluttet landsmøtedagene. - Bakermester Bjarne Landvik ble under denne festbankett også tildelt Den Danske Bagerstands gullnål, Den Svenske Konditorforenings gullnål, gave fra Sveriges Bakeriforbund, fra Danmarks Konditorforening og Jydsk Bakerforening. Fra Landsforeningen ble den avtroppende formann overrakt en meget vakker gulvklokke med 'innskripsjon på en sølvplate.

Landsmøtets bankett var stilfull og en verdig ramme omkring avslutningen på Bakermester Bjarne Landviks 12-årige periode som formann i Landsforeningen og ellers 22 år som medlem av Landsforeningens styre. Bakermester Bjarne Landvik fortsetter som Representantskapets ordfører.

SVEIN FLESLAND

De siste valgresultater:

Her begynner l,isten over Landsforeningens nye og gjenvalgte ombudsmenn under årets Landsmøte på Røros:

REPRESENTANTSKAPET 1976-1 978:

Hordaland: Garman Bore, Sto rei

Sogn og Fjordane: Hans Yddal, Måløy

Aust-Agder: Tore Sam. Berg, Grimstad

Vest-Agder: Kaare Albert jr., Kristiansand S.

Rogaland: Knut Skjeldal, Stavanger

Oslo: Per Samson, Oslo

Hedmark: Reidar Hoel, Hamar

Oppland: Arvid Raaholdt, Nordsinni

Nordland: Sandberg, Svolvær

Troms: Ivan Andreassen, Harstad

Finnmark: Paul A. Hildonen, Vadsø

Akershus: Jan Erik Nicolaysen, Årnes Østfold: Thorleif Falleth, Fr. stad

Vestfold: Svein Arne Næss, Østre Halsen

Buskerud: Kjell Thoen, Gulskogen

Telemark: P.A. Hermansen, Brevik

Møre og Romsdal: Olav Thingnæs, K~:stiansund N.

Bergen: Rolf Botheim, Berg,en

Trondheim: Ørvar Helgesen, Tr.heim

Trøndelag: Sverre Bjørken, Asen

Representants'kapets ordfører : Bjarne Landvik, Notodden

Representantskapets varaordfø r e r : Ørvar Helgesen, Trondheim

LANDSFORENINGENS STYRE

1976-1978 :

Formann: Haakon Hals, Oslo ( tidl. viseformann)

Viseformann : Roy Tellefsen, Kragerø ( tidligere varaformann I

1. styremedl. : Tore Sigernes, Asker (tidligere 3. styremedlem)

2 styremedl.: Reidar Helgesen, Trondheim ( ny)

3. styremedl. : Otto Geheb , Kr sand ( tidlig 1 styremedlem)

1 varamann : Harald Henriksen, lii tjar ( tidl. 2. styremedlem)

2 varamann: Helge Skarrud , Lillestrøm (ny)

KONDITORGRUPPENS STYRE

1976-1978:

Tore Warland, Stavanger, formann, Thorleif Falleth, Fredrikstad, Otto Geheb jr., Kristiansand S , John Møllhausen jr., Oslo, Helge Skarrud, Lillestrøm, Karl Petter Nordby, Oslo

INDUSTRIGRUPPENS STYRE

1976-1978:

Bjørn Sig. Bratsberg, Oslo, for m ann ( tidligere styremedlem)

Erik 0. Hauge, Forus , (gjenval g )

Reidar Helgesen, Trondheim, (ny)

Tore Sigernes, Asker, (gjenvalg)

Svein Tøshaug, Bergen, (ny)

VALGKOMIT~:

Kjell Thoen, Gulskogen, formann

Personlig varamann: Hans Sørum, Lier

Einar Eidsvåg, Sauda, varaformann

Personlig varamann : Harald Romsøe, Stavanger

Kaare Kristensen, Kristiansand

Personlig va r am .: Sigvald Heilevang, Bergen

Bjarne Landvik, Notodden

Personlig varam : Svein Arne Næss, Larvik

Rolf Holm, Tromsø

Personlig varam. : Magnus Helgesen, Trondheim

KONTROLLKOMIT~ :

Per Samson, Oslo, formann

Knut Skjeldal, Stavanger

Reidar Hoel , Hamar

Varamenn:

Kaare Albert jr. , K r istiansand S

Arvid Raaholdt, Nordsinni

Odvar Sandberg, Svolvær

REPRESENTANTER TIL HAF ' s STYRE:

Haakon Hals, Oslo

Bjarne Landvik, Notodden

Varamenn:

Bjørn Sig. Bratsberg, Oslo

Tore Sigernes, Asker

REPRESENTANTER TIL HAF's

GENERALFORSAMLING:

Kjell Thoen, Gulskogen

Ørvar Helgesen, Trondheim

Thorleif Falleth, Fredr i kstad

Helge Skarrud , Lillestrøm

Varamenn :

Harald Henriksen, Fitjar

Jens Kjersem, Ålesund

Jacob Hansen jr , Kolbotn

REPRESENTANTER TIL NAF's GENERALFORSAMLING:

Haakon Hals, Oslo

Trygve Berven, Bergen

Per Samson , Oslo

Varamenn:

Sveinung Thorstensen, Tønsberg Wilhelm Andresen, Gjøvik

Arne Vinje, Lindam, Haugesund

FORHANDLINGSKOMIU VED TARIFFREVISJONEN :

Haakon Hals , Oslo

Personlig varamann : Per Samson, Oslo

RØROS '76

Bjarne Landvik, Notodden

Personlig varamann : Eivind Ka r lsen, Kløfta

Svein Tøshaug, Bergen

Personlig varamann : Trygve Berven, Bergen

Ørvar Helgesen, Trondheim

Personlig varamann : Hans Sørum, Lier

Karl P,etter Nordby, Oslo

Personlig varam .: Harald Romsøe, Stavanger

REPRESENTANTER TIL NHIF's REPRESENTANTSKAP:

Haakon Ha ls, Oslo

Varamenn:

Tore Sigernes, Asker Otto Geheb jr , Kristiansand S

REPRESENTANTER TIL NHIF's GENERALMØTE:

Christian V.igul ,f, Tønsberg

Anker Jenseg, Sarpsborg

Roy Tellefsen, Kragerø

John Møllhausen jr., Oslo

Varamenn:

Knut Østby, Gjettum

Ernst Hansen, Leknes

Jon Egil Johannsen, Sunndalsøra

REPRESENTANTER VED TARIFFREVISJONEN FOR FUNKSJONÆRER:

Karl Petter Nordby, Oslo

Erik 0 Hauge, Forus

Per Samson, Oslo Landsmøtets

Bak e rmester Helge Dahl represent e rt e vert s byens bransjeutøvere under Fagl i g Kongress og landsmøtet Dahl hadde også d e i n n ledende ard i forb i ndelse med arrangem e ntets åpning

Smakspasta i særklasse

L"Baki" -produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 [Sentralbord: (02) 19 24 10]

• appelsin

• banan

• citron

• rom beholder smak i glasur, formkaker og kremer.

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot

bakeribransien.

Deres problemer er også våre problemer.

VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjømsonsgt. 36, 5000 Bergen

Tlf. (05) 29 97 87

PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX - APPELSINRASP - CITRONRASP

AROMAER OG ESSENSER

Pastaer i ren naturvare. Alle typer essenser av toppkvalitet.

Oslo Kjemiske Industri

L' Orsa & Clausen A/S

TLF.: SENTR.B. 208918 DARRES GT. 3

HYGIENEN BETYR ALT I DAGENS MODERNE KONDITORIOG SERVERINGSVIRKSOMHET

Av kommuneveterinær Ivar H. Berg, Den interkommunale Kjøtt- og Næringsmiddelkontrollen på Nedre Romerike

Mange forbinder begrepet hygiene med vask og renhold, men hygiene har egentlig en langt videre betydning. Ordet hygiene skriver seg fra den greske gudinne «Hygieia», som var «sunnhetens giverinne»

Professor Natvig ved Hygienisk lnsteitutt i Oslo ,har ,definert hygiene som læren om den sy'kdomsforebyggende og den helsefremmende medisin. Når man bruker ordet hygiene i forbindelse med matvarer, eller som i vårt tilfelle, hygiene i konditoriog serveringsvirksomhet, forstår man primært tiltak som kan forebygge spredning av sykdommer via matvarer eller via konditoriog serveringsvirksomhet. I ordet næringsmiddel 'hygiene er imidlertid også innebygget begrepet kvalitet. Dette reg,istreres L eks. i forbindelse med lett bedervelige konditorvarer som kremer, der et høyt bakterietallsom er et uttrykk for en svak hygiene under tilberedningen - - gir en rask syrning og dermed en dårlig kvalitet på kremen. Det er derfor full dekning for sentensen «Hygiene for kvalitet», som er satt opp sor., motto for den faglige kongress her på Røros. Hygienen inngår som en vik-

tig del av kvaliteten på næringsmidler. Dette gjør se spesielt gjeldende for lett bedervelige varer som f. eks. konditorvarer

HVORFOR ER GOD HYGIENE

SÅ VIKTIG I KONDITORIOG SERVERINGSVIRKSOMHET?

Konditorvarer er såkalte lett bedervelige nærin,gsmidler som raskt kan bli sure Kremer er et utmerket vekstmedium for bakterier, og konditorvarer blir ofte oppbevart ved for høye temperaturer. Det som skjer under en slik bedervelsesprosess er at bakteder nedbryter næringsmidlet under dannelse av sure spaltningsprodukter. Hvis varene blir forurenset med bakterier som kan forårsake sykdommer hos mennesker, kan man få en spredning av matforgiftninger via konditorvarer. Dette har vi sett lite til i vårt land.

I Sverige har man imidlertid hott flere store epidemier av matforgiftninger, der 4-500 personer har blitt smittet via konditorvarer. Det sier seg selv at det er meget uheldig for en bedrift hvis det blir kjent at varer fra bedriften ,har forårsaket matforgiftninger. I enkelte tilfeller har slike matforgi'ftninger hatt fatale

FAGLIG BKLF KONGRESS

følger, idet bedriftene har måttet innstille.

Det er et faktum at kremer fra konditorvarer ofte har svært høye ba kterieta 11. Mens f.eks. mel keprodukter og iskrem vanligvis har bakterietall på godt under 50.000 bakterier pr. gram, er de tilsvarende tall for 1kremer ofte på 50 til 100 millioner. Hvis endel av disse bakterier skyldes forurensning av sykdomsvekkende bakterier fra arbe;dstakere som f.eks. har vært en tur i Syden, vil forholdene ligge t i l rette for en spredning av matforgiftninger.

HOLDBARE VARER AV STOR ØKONOMISK BETYDNING

For konditorbransjen har innføringen av lørdagsfri bevirket at den hygieniske kvalitet på konditorvarene har fått større ,betydning, da kremer o. I. må holde seg i lengre tid uten å syrne. Hvis bløtkaker til et bryllup eller en konfirmasjon først skal konsumeres 1-2 døgn etter produksjonen, stiller det store krav til en hygienisk produksjon.

Ved omsetning av pakkede varer vil dårlig hyg;ene resultere i problemer med mugg, liten holdbarhet, stor retur og stort ~vlnn. Hygienen får dermed direkte økonomisk betydning for bedriften.

PUBLIKUM VERDSETTER HYGIENE

Jeg vil også peke på at publikum verdsetter hygiene, slik at en høy hygienisk standard i en konditoriog serveringsvirksom het kan s:es å virke salgsfremmende.

Hva husmødrene legger mest vekt på ved vurdering av dagligvareforretninger, ble for en tid siden undersøkt i Storbritannia.

Undersøkelsen ga følgende resultat:

Hygiene

Pålitelige kvaliteter

Rimelige priser

Stort utvalg

Lett å finne varene

Hjelpsom betjening

Til høyre « Faglig Kongress »s eminente foredragsholder og inspirator, kommuneveterinær

Ivar H. Berg: «Alt er mulig å få til, bare man seller seg el hygienisk mål !», kunne vi forslå på ham Til venstre kongressens avsluttende og oppsummerende personlighet baker'l'IP.sler Torleif Hoff fra Trondheim.

Når De skal lage

noe virkelig godt

Bruk

AUSTRALSKE SULTANAS

i Deres bakverk

Fremragende kvalitet, høyt sukkerinnhold og god bake-evne kjennetegner de australske Sultanas.

,,En sultan blant rosiner!"

Selges gjennom bakerigrossistene

Leverandør:

CO-OPERATED DRIED FRUITS SALES PTY LTD Melbourne.

Agenter for Norge : HANS CLAUSSEN A/S

Oslo - Bergen .

• MED ROPAL I BRØDET

ER DE GARANTERT MOT TRÅDTREKK

Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger 100 o/o effektivt med liten tilsetning

• TRENNWAXSKI LLEMI DLET

I SÆRKLASSE

Selv det tynneste belegg på plater, former og nettband er nok

Uunnværlig til perforerte plater og former

Brennes ikke - danner ikke belegg

Behøver ikke varmes opp. Tyntflytende over 10°C.

RNEl!J CORNELIUSSEN S

Ulveavn. 92, Økern, Oslo 5. Telefon 67 87 81 - Telex 16779.

KORN ELLER IKKE KORN DET VAR LIV ELLER DØD

heter det i «Markens Grøde». Og nettopp beredskapen - sikringen av vårt daglige brød - er en av de viktigste oppgaver for Kornforretningen.

Landets silokapasitet for korn og kraftfor er blitt nær fordoblet de siste 10 år, 689.000 tonn i 1966 - 1.175.000 tonn i 1976. Kapasiteten er beregnet på tungt korn (hvete) og mye av kraftforet er nokså lett, så i praksis kan en lagre 7-800.000 tonn matkorn og kraftfor i disse siloene. Det svarer til ca. 8 mnd.'s forbruk av matkorn og 5 mnd.'s forbruk av kraftfor.

Nord-Norge er særskilt sikret gjennom Statens Mellagre. Det er for tiden 33 av dem fordelt utover landsdelen. Her er 5-6 måneders forbruk av matmel til enhver tid lagret.

Hovedkontor: Stortingsgt. 28, Oslo l. Tlf. 41.45.00

Avdelingskontorer: Moss, Kongsvinger, Hamar, Gjøvik, Tønsberg, Forus, Trondheim, Verdal.

Hyppige spesialtilbud

Riktig belysning

Moderne butikkutstyr

Vennlig atmosfære

Selv om jeg ikke kan tilsvarende undersøkelse 25 ¼ 17 ¼ 15 ¼ 12 ¼ vise ti l en for konditoriog serveringsvirksomhet, tror jeg likevel man kan slå fast at publikum også i konditoriog serveringsvirksomhet verdsetter en g od hygiene svært høyt. Også

BETJENINGEN SETTER PRIS PÅ EN GOD HYGIENE

i den bedrift der de arbeider. I Sverige har man derfor formet slagordet «Hygien er trivsel». Det kan også være grunn til å nevne at en god hygiene er første bud i en effektiv insekt- og utøybekjempelse. Insekter og utøy må aldri få ro på seg til å fråtse i rester og avfall i bedriftene. Sprøyting av giftstoffer må alltid bare være en supplerende del av utøybekjempelsen.

HVORDAN OPPNÅ EN GOD HYGIENE I VÅR BEDRIFT?

Dette er et meget omfattende kapitel som det er umulig å få behandlet på noen få minutter slik at det kan passe på ethvert sted. Forholdene og problemene er her vidt forskjellige, avhengig av lokaler, utstyr, presonell, produksjon m. v.

Jeg vil imidlertid i det følgende peke på noen sentrale punkter som er avgjørende for en god hygiene.

La meg først understreke betydningen av at forholdene blir lagt til rette i bedriftene for at man skal ha mulighet til å utføre et effektivt renhold. - Mange eldre bakerier og konditorier er bygget uten at man har hatt et lett renhold for øye. Dermed vil også kostnadene ved et effektivt og tidsmessig renhold bli uforholdsmessig høye.

DE BYGNINGSMESSIGE FORHOLD har derfor en avgjørende betydning for hygienen i bedriftene. Alle gulv, vegger og tak må være lett vaskbare. Gulvene må ha godt fall ( 2 ¼) mot sluk eller renner og være forsynt med godkjent vannlås og rist. Overgang mellom gulv og vegg, maskinfundament og annen innredning Sikal være utført som hulkil.God plass er viktig for å opprettholde orden og hygiene. Næringsmiddelforskriftene angir minst 8 m 2 fri gulvflate pr arbeidsplass. Hen-

14.

Ekspedi:::jon

l ?. lllQ 9 8. 7 6

Opp·- Br, Ød- Br p d Kr,kc Pakkeri gc.nis fr;\'.'.S _f.!I_!! r'.as,:;e 4. 3. Vask Brpdpakk.

siktsmessig oppdeling i rom er også viktig. I slakt eriene snakker man om ren og uren avdeling. Også i bakeriene må man ski'lle rom med varierende forurensningsgrad. Spesielt er det her viktig med en adskillelse av konditoravdelingen. Større bedri-fter kan også ha behov for en egen oppvaskavdeling og et adskilt pakkerom. Jeg viser for øvrig til en prinsippskisse av bakeri utarbeidet av instituttsjef Knutrud til et kompendium i hygiene for bakerog konditorbransjen.

Endelig må en understreke betydningen av tekniske installasjoner som gir

* God ventilasjon

* God belysning

* Rikelig varmt vann

* Gode håndvask- og oppvaskmuligheter

UTSTYRSMESSIGE FORHOLD - VAREHÅNDTERING

Det er helt nødvendig at alt av maskiner og utstyr som brukes i en næringsmiddelbedrift er utformet på en slik måte at det er lett å rengjøre. Alle flater som kommer i kontakt med produktene skal være glatte og lett vaskbare. Maskiner og utstyr må være lett å demontere, slik at alle deler som ,kommer i kontakt med produktene blir tilgjengelige for vask.

I bakerog konditorbransjen har det dessverre blitt levert maskiner og utstyr der enkelte deler ikke har tålt va nn og vask eller ikke har vært tilgjengelige for vanlig renhold. Det er slike problemer man håper å komme bort fra gjennom det arbeid som nå pågår i Norges Standardiseringsforbund der man standardiserer hygieniske krav til bakerimaskiner Bransjens utøvere bør derfor ved fremtidige innkjøp av maskiner stille som betingelse at

15. Konditori

Silo

5. l' RampeFinbakeri Verksted nivå

MASKINENE MÅ TILFREDSSTILLE DE KRA V SOM ER ANGITT I NORSK STANDARD FOR HYGIENE VED BAKERIMASKINER

Når det gjelder oppvaskmaskiner til bruk på serveringssteder, blir det fra Helsedirektoratet utgitt en liste over godkjente oppvaskmaskiner. Dette fordi man på denne måte kan sikre at det på serveringssteder kun monteres oppvaskmaskiner som kan uteføre en tilfredsstillende vask og sterilisering av bestikk og servise.

VI ER SERVERINGSSTEDER!

Helsedirektoratet har også utarbeidet spesielle forskrifter for hvordan oppvask av servise på serveringssteder skal foregå, slik at man kan hindre spredning av smitte via servise.

I forbindelse med omtalen av serveringsste der, vil jeg peke på at iflg. « Lov om hotell, andre herberger og serveringssteder » , skal alle serveringssteder ha serveringsbevilling

Hotel- og turistdirektoratet, som er det sentrale organ som administrerer hotelloven med forskrifter, har definert et serveringssted som en bedrift som driver med salg av mat og drikke beregnet på fortæring på stedet.

Dermed blir konditoriutsalg som legger opp virksomheten på en slik måte at publikum fortærer varene på stedet, å oppfatte som et serveringssted. Som følge av dette, vil slike konditoriutsalg komme inn under « Forskrifter av 6. juni 1958 om orden, utstyr og hygiene m. v. i hoteller, andre herberger og serveringssteder » , der bl. a. krav om toaletter er nærmere spesifisert.

* God plass i kjøle- og fryseutstyr er helt nødvendig for å sikre en god

Rampe

Redusert vasketid gir også lenger produksjonstid

Hvis Deres stab stanser produksjonen en time før dagens slutt for å gjøre rent produksjonsutstyret betyr det et døgn tapt produksjonstid pr. måned. Det må være naturlig å forsøke å kutte ned på denne tiden Meri kravene til hygiene må ikke reduseres. Det må finnes en metode som er mer effektiv enn de tradisjonelle rengjøringsmetodene Og den finnes : Kjemisk høytrykksrengjøring med aggregater og kjemikalier fra Euroclean Euroclean-metoden kombinerer Deres krav til hurtighet og hygiene. Ja, høytrykksrengjøring er faktisk andre metoder overlegne hva angår hygiene.

Euroclean-folkene har lang erfaring fra de forskjelligste oppgaver. Enten De trenger et lite, effektivt aggregat for mindre oppdrag eller et stasjonært pumpeanlegg med uttaksposter på steder med faste renholdsbehov, la oss arrangere en overbevisende demonstrasjon og sende Dem et uforbindtlig tilbud.

Fø r rengjø ring Ett er rengjø ring m ed bø rste og sp yling · m ed vann

Ette r høytrykksrengjø rin g

Se på disse bildene av bakteriekulturer på en fl isdekket vegg før rengjøring , etter rengjøring med børste og avspyling, og etter høytrykksrengjøring Det faktum at arbeidet med høytrykksrengjøringen er gjort på ca halve tiden av hva man ellers ville bruke gjør bildet ganske interessant. Euroclean-metoden baseres på markedets største utvalg av høytrykksaggregater og kjemikalier spesielt utviklet for høytrykksrengjøring og de rengjøringsproblemer De treffer på i Deres bransje.

Euroclean HØYTRYKKSRENGJØRING

Euroclean A / S, Ryensvingen 15 , Oslo 6 , tlf. 68 74 00

Datter se lskap av AI S Jo tungrupp en og AB El e ctrolu x

Priser fra kr. 5.100,- eks kl. moms.

hygienisk kvalitet på konditorvarene fra produksjon til salg Spesielt i utsalg og på serveringssteder mangler det mange steder mye på at konditorvarene oppbevares i kjøledisker.

* Kremsprøyter er fra en hygienisk synsvinkel el· vanskelig problem. Vi har eksempler på at det er tatt prøver av Napoleons - krem like etter produksjon (oppvarming) med et bakterietall nær 0. Etter passering gjennom kremsprut har bakterietallet blitt øket til over 1 mil. / gram Bruk av engangsutstyr i form av plast eller smørpapir synes å være den eneste brukbare løsning

Utstyr for visping av krem er ofte meget vanskelig å rengjøre Ved luftinnblåsing må tilførselsluften filtreres. Hvor det er mulig bør visping av krem skje på kjølerom Kremfløte til bruk i kremer bør kjøpes i engangsemballasje og helst ikke i større kvanta enn til 2 dagers bruk.

* Returvarer og transporikasser innebærer for mange bedrifter en sterk kilde til forurensning. Returvarene er ofte bedervede varer som fører med seg en uønsket bakterieog soppflora. Slike varer må derfor ikke tas inn i bedriften, men plasseres i egne beholdere eller rom. Transportkassene pådrar seg også varierende grader av forurensning og må ikke tas inn i bedriften før etter rengjøring

* Forsvarlig behandling av avfall og søppel hører også med til en hygienisk varehåndtering.

PLAN FOR VASK OG RENHOLD

Enhver bedrift som produserer eller serverer næringsmidler bør ha en plan eller et program for vask og renhold Man bør her rådføre seg med spesialister på området, eventuelt med den lokale næringsmiddelkontroll. Det må foreligge klare instrukser for det personell som skal utføre arbeidet, m. h. t. utførelse, hypp i ghet , Leks. daglig, ukentlig eller periodisk Det vises for øvrig t i l artikler i « Baker og konditor » n r. 3 og 4-1972, samt det tidligere omtalte kompendium i hyg i ene for bakerog konditorbransjen

BRUK AV GODKJENTE

KONSERVERINGSMIDLER er tillatt i bakerog kond i torvarer

i mengder som er angitt i spesielle lister utgitt av Sosialdepartementet (Helsedirektoratet). En må imidlerteid være klar over at sl i ke forsøk på tekniske løsninger av hygieneproblemet også har sidevirkninger, f eks. i form av lukt og bismak Fra legehold er det også i den senere tid kommet rapporter om allergiske reaksjoner p. g a fargestoffer og konserveringsmidler i næringsmidler. Selv om slike stoffer ikke umiddelbart blir forbudt, må en regne med at det kan virke uheldig rent salgsmessig om det blir kjent at visse varegrupper inneholder tilsetn i ngsstoffer som kan gi allergiske reaksjoner.

PERSONLIG HYGIENE

Konditoryrket er et utpreget håndverk, der varene .blir gjenstand for en ganske omfattende manuell behandling Det er derfor spesielt viktig med en god håndhygiene ( hyppig håndvask) i denne bransjen Professor Natvi g ved Universitetshygieniske institutt i Oslo har formet slagordet «Det hender med hender». Slagordet vil understreke den sentrale plass som hendene inntar når det gjelder å overføre smitte fra oss selv, t i l andre, til gjenstander og utstyr og ikke minst til de matvarer som vi eventuelt har befatning med.

Alle som arbe i der i næringsmiddelbransjen bør ha spesiel I opplæring i personlig hygiene og en må i

På historisk vandring igjennom Gamre Bergstaden traff « B-K's u,tsendte » bl.a. ekteparet fadum , og helt til høyre Knut Hals

denne forbindelse minne om det store ansvar som påhviler alle som håndterer næringsmidler beregnet for omsetning

Personlig hygiene omfatter en lang rekke forhold som er nærmere behandlet i det tidligere omtalte hygienekompendium En vi I imidlertid minne om at utvendige forhold som arbeidsklær, stell av hår, skjegg, pluss det man for øvrig kan se, sier en 90d del om den personlige hygiene. Dette verdsettes også i høy grad av publikum, spesielt på steder der man kommer i direkte kontakt med personalet, f.eks i utsalgsvirksomhet Dette personalet er i høy grad virksomhetens ansikt utad

AVSLUTTENDE BEMERKNINGER

En vil peke på at hygieneproblemer har økende aktualitet i konditori - og serveringsvirksomhet

Dette har sammenheng med de senere års utvikling, der en vi-I nevne følgende punkter :

D Økt smittepress p g a tiltakende reisevirksomhet og kontakt med andre land

D Nye omsetningsformer i form av sentral dis-tr i busjon av pakkede varer med ' større krav til holdbarhet.

D Kortere arbeidstid medfører større krav til varenes kvalitet.

For løsningen av en sak eller et problem er det alltid nødvendig at man fokuserer problemene, slik at man kan oppnå den nødvendige motivasjon Det er viktig å være klar over at en god hygiene i konditori og serveringsvirksomhet er av den største betydning både når det gjelder å forebygge spredning av matforgiftninger og for å oppnå en god kvalitet med lang holdbarhet og god smak på produktene.

IVAR H BERG

Uthengskringlen er her igjen!

NÅ

OGSÅ MED KRONE

Nr. 1 Kringle med gullkrone og sort uthengsstativ introduksjonspris kr. 625,-

Nr. 1 A Kringle med gullkrone, men uten uthengsstativ, bl.a. beregnet for dekorasionsbruk i dagligvareforretninger o. I. Introduksjonspris kr 365,-

Nr 2 Gullkringle uten krone og med sort uthengsstativ

Introduksjonspris kr. 500,-

Nr. 2A Gullkringle uten krone og uten uthengsstativ - bl.a. beregnet for dekorasjonsbruk i butikker Introduksjonspris kr. 240,-

Kringle nr. 1 A og kringle nr. 2 A kan leveres som halve kringler med flat bakside til oppsetting på vegg o. I. Priser henholdsvis kr. 185,- og kr 120,-.

Klipp her!

Undertegnede bestiller herved

Nr 1

Nr. 1 A

Nr. 2

Nr. 2A

Bestillers navn,

stk. kringle med krone

stk. kringle ,med krone

stk kringle (gull) uten

stk. kringle (gull) uten Alle priser er ekskl

Sendes til: Ther-Fa A/ S, 3130 TEIE, ved Tønsberg Tlf (033) 21 435

TEIE - TLF. (033) 21 435

(gull) (gull) krone krone moms og uthengs stotiv (sort) og uten uthengsstativ . med uthengsstativ ( sort og uten uthengsstativ Frakt og montering FOB. Teie.

~irma , Tlf. nr. :

Adresse :

Postnr. og sted:

0 kr. 625,-

0 kr. 365 ,0 kr. 500,0 kr. 240,-

MUGGDANNELSE KAN

HINDRES VED PAKNING

I KONTROLLERT ATMOSFÆRE

Stigende interesse også blant norske bakere /or gass-pakking

Kontrollert atmosfære eller gasspakking - hva er nå det? Betegnelsen skjuler en ny pakkemetode for næringsmidler Metodens prinsipp er å skyl le vekk luften som omgir produktet før emballasjen forsegles rundt varen, for så å lukke produktet i en kontrollert atmosfære av for eksempel kulldioksyd eller nitrogen.

Resultatet blir først og fremst at varens holdbarhet forlenges - uten bruk av tilsetningsstoffer Det er luften som vanligvis er den hovedskyldige i at varen mugner, fordi de mikroorganismer som ødelegger friske varer trives meget godt i luft. Men allerede før muggdannelser starter, har luften sin skadelige virkn i ng på viktige deler av næringsmidlene. Det fører til at smak forsvinner, lukten damper bort og utseendet ødelegges, heter det bl.a. i en artikkel i det danske «Borsen »

LUFTENS SKADELIGE VIRKNINGER

KAN BEGRENSES

ved hjelp av tilsetningsstoffer. brødindustrien kan det for eksempe l være propionsyre og propionsure salter som tilsettes deigen for å hindre muggdannelse. Men disse stoffene er ikke bare populærehverken hos myndighetene eller blant forbrukerne - selv om de fremdeles er godkjent av myndighetene for begrenset bruk i bakerog konditorvarer. En utvei kan da være å varmesterilisere varene, men dette kan gå ut over varen ,s kvalitet. Når det gjelder brød, viser dette seg ved at det raskere kan bli tørt.

Med gass-pakking - eller pakking i kontrollert atmosfære - fjernes luften uten å forringe varens kvalitet. Det er derfor ikke så mer-

kelig at interessen for denne pakkemetoden stadig er stigende.

GASS-PAKKING KAN SKJE PÅ FLERE MÅTER

Det enkleste vil i de fleste tilfelle være å benytte en pakkemaskin der en f,::,rtrenger luften med gass etter at produktet er kommet inn i emballasjen, men før denne blir forseglet. Pakkingen kan imidlertid også skje i et kammer der luften er fordrevet av gass i forveien.

I begge tilfelle stilles det store krav til såvel pakkematerialet som pakkemaskin. Emballasjen må være fullstendig tett, for hvor gassen siver ut av pakken kommer luft inn, med sin skadelige virkning på varen. Likeledes kreves det en pålitelig pakkemaskin med et forseglingssystem som

UTELUKKER AT DET KAN OPPSTÅ LEKKASJER I SVEISENE

I Danmark blir det i dag gasspakket i kakebakerier og rugbrødfabrikker med en standard pakkemaskin fra Rose Forgrove som er spesielt utstyrt for pakking i kontrollert atmosfære

Fællesforeningen for Danmarks Brugsforeninger har dessuten foretatt positive prøver 111ed leverpostei i gasspakning, og også for varer som bl.a. oppskåret på legg, pølser og farser er gasspakninger aktuelt.

Norsk bearbeidelse: HALLVARD HALVORSEN

NORSK IMPORTØR HAR OPPLEGGET KLART

Etter meget vellykkede resultater med gasspakking i Danmark, der en Rose Forgrove 250N har vært i drift siden januar i år og ytterligere 5 maskiner av samme merke er satt i ordre, er interessen for denne pakkemetode nå sterkt stigende også her i Norge, sier Hallvard Halvorsen i J. Randulf Bull & Søn A / S i en samtale med « B-K»

To norske bakere har allerede vært i Danmark og studert maskinen i drift og prøvepakket sine egne produkter med tilfredsstillende resultat Dessuten er den første ordre på en RF 250 N for norsk regning allerede plassert i England.

Generelt kan man si at hensikten med gas-flushing er å oppnå en len-

ger holdbarhet på produktet uten kvalitetsforringelse. Dette kan bl.a. by på flere fordeler så som: Varen får en lenger holdbarhet og returvarer reduseres. Spesielt i forbindelse med forskriftene om holdbarhetsmerking vil man med gas-flushing kunne oppnå betydelige fordeler. Dessuten vil man kunne utvide sitt marked ved at varene tåler lenger distribusjonsvei- og tid. Utkjøring av varer kan også rasjonaliseres. Til sist kan man også produsere for lager, og dermed unngå produksjonstoppene. Man kan m. a. o. produsere storre serier av ett produkt, noe som medfører færre omstillinger av maskinene.

"FAGLIG KONGRESS" PÅ RØROS:

EN-DAGS SPRØYTEPOSER I PLAST

En engelsk undersøkelse viser at:

PUBLIKUM VERDSETTER HYGIENE OG PÅLITELIGE KVALITETER !

Av foredraget til kommuneveterinær Ivar H. Berg ved den Interkommunale Næringsmiddelkontroll på Nedre Romerike har vi sakset følgende:

«KREMSPRØYTER er fra en hygienisk synsvinkel et vanskelig problem. Vi har eksempler på at det er tatt prøver av Napoleons-krem like etter produksjonen ( oppvarming) med et bakterietall nær 0. Etter passering gjennom kremsprut har bakterieantallet blitt øket til over 1 million pr. gram. Bruk av engangsutstyr i form av plast eller smørpapir synes å være den eneste brukbare løsning.»

A / S Pals har tatt konsekvensen av dette og markedsfører nå:

EN-DAGS SPRØYTEPOSER I PLAST. Disse er fremstillet av klar plast med en ru overflate, slik at de er gripefaste. Posene glir derfor ikke i hånden, selv om man skulle være så uheldig å søle litt på utsiden av posene.

Posene leveres i kartonger a 250 stk. og koster bare kr. 0,50 pr. stk. Dette er en rimelig investering for å oppnå større sikkerhet og kvalitetsforbedring på det ferdige bakverk.

Leveringen av disse sprøyteposer er for A / S Pals et ledd i en stadig intensivering av de hygieniske krav. Vi setter de strengeste krav til en gjennomført hygiene i våre egne fabrikker for å gi produktene lengst mulig holdbarhet, og det er naturligvis minst like viktig at de enkelte bakeribedrifter følger opp med riktig behandling og oppbevaring av varene. Dermed oppnår begge parter det vi ønsker: Gode og holdbare varer og dermed øket salg!

nytt" om gasspakning:

Millionbeløp på spill i kamp om dansk brødpakning

6 millioner d.kr. ventes investert mnen 1978

Innen de kommende 18 måneder vil de danske rugbrødfabrikker investere for omkring 6 mill. danske kroner i nye pakkemaskiner. Slik oppfatter mask1inlevera ndøren som fører an i konkurransen om utskiftning av •gammelt pakkeutstyr. Salgssjef Mogens Kirchhoff fra Baker Perkins ma1skiner, mener at det i alt vH være 25-30 maskiner å selge til danske brødbakere. Det dre ier seg om ma,skiner til priser mellom 200 000 og 300.000 danske kroner pr. stk Anskaffelse av nytt utstyr er en forutsetning for at rugbrødfabrikkene kan pakke brødet i en kontrollert atmosfære, som byr på fordeler såvel med hensyn til brødets holdbarhet som arbeidsgangen brødfabrikken.

125 MASKINER

Mogens Kirchhof sier i en samtale med « B-K » at: - Potensialet er 25-30 mas1kiner. Vi har t i dl'gere levert 125 maskiner til brødindustrien i løpet av de siste 15 år, og det vil si mellom en tredjedel og halvparten av den samlede pakkekapasitet. I løpet av denne fiden er det skjedd en viss form for produksjonsrasjonaHsering, og noe bakerier er falt fra - og flere vil falle fra. Derfor er det nok realistisk å regne med salg av en 25-30 maskiner i løpet av de neste 18 måneder.

For å oppnå et tilfredsstillende resultat med gas - flushing, må følgende tre forutsetninger innfries, fortsetter Halvorsen :

- En bedrift må ha en pakkemaskin som foruten å være driftsikker og pålitelig, også gir en maksimal sveisekvalitet for at gassen ikke skal lekke ut Pakkematerialet må være egnet til gas-flushing og tilsist må produktet være egne for gas-flushing.

Med Rose Forgrove 250N Flow-

FIRE HAR KJØPT

Man vet med sikkerhet at fire brødfabrikker allerede har kjøpt mask,iner til pakning i kontrollert atmosfære. Det er Roskilde Brødfabrik, Fællesbageriet 1i Roskilde, Pandrup Bageri og nå senest Jappe's Mølle i Nykøping Falster. I alle fire tilfei-ler dreier det seg om Rose Forgrove maskiner, levert av Baker Perkins. En femte brødfabrikk på Jylland tror man har besluttet å kjøpe to Rose Forgrove Maskiner på en gang

SVENSK BRØD

Foruten det brød, som gasspakkes i Danmark, kan man i butikker rundt om nå og 1så finne ,importert rugbrød, som leveres i gasspakning med lang holdbarhetstid. Det er bl.a. det danske lrma, som tar brød hjem fra Pågens Brødfabrikk i Malmø. Pågens garanterer to måneders holdbarhet. I motsetning til de danske rugbrødfabrikker, som gasspakker på slangeposepakkemoskiner, bruker Malmø-bedriften en « dyptrekningsmaskin » til pakningen i kontrollert atmosfære. Fabrikken har nylig fått levert en ny tysk Multivac maskin, som i Skandina~i a agenturføres av svenske Åkerlund og Rausing. Salgssjef P. Vendelbo Holm fra Åkerlund og Rausings danske avdeling sier til « B-K », at han

pak og vårt kjennskap til, og erfaring med pakk i ng i kontrollert atmosfære, kan vi nå til by bransjen utstyr og veiledning for å oppnå det a ller beste resultat med gasspakking.

Vi •har et utstrakt samarbeid med en pakkematerialleverandør som har flere års erfaring med film til gasspakking av de forskjellige bakeriprodukter, og bedriftene vil nå kunne få film med kvalitet og tilpasset de spesielle behov, slutter Hallvard Halvorsen.

nå satser sterkt på å selge de nye Multivac systemet t il de danske rugbrødfabrikker

Den nye Multivac kom på markedet først for fire måneder siden, opplyser Vendelbo Holm. Og «det er g anske enkelt den riktige maskinen NI brødfabrikkenes produkter » , hevder han. Ingen danske brødfabrikker Ihar hittil kjøpt Multivac maskiner Maskintypen er derimot meget benyttet innen sl akterisektoren, hvor den bl.a. brukes til pakning av pålegg. P. Vendelbo Holm fremhever, at systemet arbeider med meget små forseglingsflater. - Det betyr at brødet ikke mugner bare man kikker på det med våte øyne, fastslår han.

SCHULSTAD ER HELT ALENE SNART

Mens brødfabrikkenes interes se for de nye pakkemetoder med gasskjøling har mol:,Hisert en rekke maskin- og folieleverandører, er det bemerkelsesverdig at den største i bransjen, Schulstad, fullstendig neglisjerer de nye muligheter. Den store brødfabrikken i København har gått den motsatte vei, idet den skal gå over til en emballasje hvis egenskaper er slettere enn det hittil anvendte aluminiumsfolie. - · Gmspakning er overhodet ikke på tale hos Schulstad, som spekulerer i en høy omsetningshastighet, mens de andre satser på forbedret holdbarhet av brødet. Schulstad er i stedet begynt å pakke skivebrød i polyethylenposer på nytt Hay•ssen utstyr Med denne emballasjen kan virksomheten spare på emballasjeutgiftene. Polyethylen posene kaster ca 5-6 danske ører pr. avsnitt, mens prisene på de laminater, som brukes i forbindelse med gasspakning, •ligger på de laminater, som brukes i for -

( Forts. side 248}

BRUK SJOKKSELGERE!

Baker- og Konditorbransjens Se rvisekontor har allerede solgt 600 sjokkselgere Det er hevet over tvil at sjokkselgeren er meget effektiv når den fylles med de riktige varer og plasseres på det riktige sted i egen eller kjøpmannens butikk. Til våren og sommeren ønsker husmoren å ha det lettvint. Skynd Dem med å bestille et tilstrekkelig stort antall av sjokkselgeren. Fyll den med fristende kaker og plaser den helst ved siden av kassen i egne utsalg og i kolonialbutikker og supermarkeder Her har De muligheten til å skaffe Dem det plussalg som de aller fleste trenger

Benytt bestillingskupongen i bladet og send den til Servicekontoret snarest.

Kupong middelalder-kringle

BKS, Akersgt. 16, OSLO 1 - Tlf. (021 20 22 49

Undertegnede bestiller stk. utheng,sskringler a kr 500,( ekskl. moms, frakt emballasje og montering I Jeg ønsker stk kringle med krone og oppheng med « krummelurer » Pris pr stk kr. 625,-

Firmanavn

Adress

Postnr. og sted

Dato

Underskrift

Telefannr.

Kupong for kringleavtrykk/ vindus-streamers

Til BKS, Akersgt. 16, Oslo 1

Undertegnede bestiller herved stk. av selvklebende kringleavtrykk for feste på vindu. Pris pr. stk kr. 12.-.

Firmanavn

Adress e

Postn r. og sted

Kupong for sjokkselgere

Til BKS/BRØDFAKTA, Akersgt. 16, Oslo 1.

Dato

Underskrift

Telefannr

Jeg / Vi besti ller herved sendt som oppkrav: stk sjokkselgere , komplett a kr. 40,- + forsendelse

Fi rmanavn

Adresse

Postnr og sted

Dato

Underskrift

Telefannr.

Jeg vil vite mer om hvilke fordeler et medlem av BKLF har?

Til BKLF, Akersgt. 16, Oslo 1

Venn l igst send opplysninger til undertegnede.

Fi rmanavn

Innehaver

Adresse :

Postnr og sted

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Styret i Landbrukets Sentralforbund har ansatt sivilagronom Kaare Westberg som ny informasjonssjef eller Knut Borgen som i løpet av våren slutter for å begynne som « heitidsbonde » på hjemgården i Fei Westberg er 33 år gammel, opprinnelig fra Berg ved Halden , nå basalt i Asker. Han gikk ut fra økonomilinjen ved Norges Landbrukshøgskole på Ås i 1968 ag arbeidet ell år sam Stortingsmedarbeider i « Nationen » før han høsten 1969 ble ansatt i sin nåværende stilling sam arganisasjanskansulenl i Landbrukets Sentralforbund I denne stillingen har Weslberg først og fremst arbeidet med tillitsmannsopplæring innen landbruket.

* Eller at vi fikk lørdagsfri, har jeg begynt å bruke en del lørdagsmorgener m å sysle lill på kjøkkenet hjemme - med baking , sier Ernst Hedman fra Kongsvinger. En noe overraskende form for avkobling , skulle vi tro, for en mann som i over femti år har slått opp midt på natta for å sikre folk ferskt brød. Ernst er i likhet med storebror Wilhelm baker og konditor. Ernst har holdt på i 51 år, Wilhelm i hele 54 år. Nå har de blide baker-brødrene i Kongsv i nger planer om å la del lill mer med ro. Skjønt Wilhelm , som har pas sert 74 år og som de sisle årene har gått på redusert arbeidstid, har planer om å fortsette - Hvis fi s mael har bruk for meg, legger han til. Men Ernst har bestemt seg for å legge fra seg bakerhabitten når han fyller 67 år på nyåret Kona har hall et ord med i laget om den beslutningen, forslår vi. Men på kjøkkenet kommer han nok til å forsøke seg også i fremtiden - Nei, del blir ikke mye baking for konene våre , hverken til jul eller til andre tider av året. De par første årene eller al vi giftet oss, bakte de nok lill, men del er blitt til at vi mer og mer har besørget kakene også til eget bruk, medgir Hedman-karene Det med at man har begynt på jobben grytidlig på morgenen, har i grunnen gjort bakeryrket til el egenartet yrke, sier de. Egentlig skulle det vel kanskje være helt nødvendig å ha en slik arbeidstid, og de er ikke så sikre på am fremtidens bakere, i den utstrekning de da ikke blir utkonkurrert av maskinene, vil stå opp klokka to om natta for å skaffe ferske brød. Særlig nå da en kan fryse ned brød og koker. Fryses vorene ned mens de er helt ferske , blir de

like fine som ferske vorer når de lines opp igjen, forteller karene.

- Ernst agiterte forresten så tidlig som i begynnelsen av 50-tallel for delte med å fryse ned brød, og han reiste rundt og holdt foredrag for bakerne om delte.

- Under krigen fikk vi forbud mol å selge ferske brød. Jeg husker en gang jeg ble innkalt til tyskerne som uttrykkelig presiserte al ikke noen brød måtte selges før de var minst 12 limer gamle, forteller Hedman.

Det var deres far som slo seg ned som baker her i Kongsvinger. Han kom hit like før århundreskiftet og gikk i lære hos baker Grønnerud hvor han var ferdig utlært i 1901. 60 kroner året og kost og losji hadde han. - Men så fikk han vår mor på kjøpet , da. Hun sto i butikken der, og del var slik de ble kjent, sier Ernst Ernst og Wilhelm overtok offisiell bakeriet eller faren like før sisle verdenskrig. For omkring femten år siden slo de seg sammen med Langerud. I fjor solgte de sine aksjer til Eivind Karlsen på Kløfta, og noe senere overlot Bjørn Langerud også sin aksjepost til Karlsen, fordi han ønsket å trappe ned av helsemessige årsaker. Men de har ikke sluttet å bake av den grunn

* Ellingsens bakeri i Jondal ( Hardanger! har dårleg plass og på sisle møtet i Jondal kommunestyre vart del vedleke å gje bakeriet tilsagn om kjøp av tomt til oppføring av nybygg. Tomta det er lale om ligg mellom Samvirkelaget i Jondal og elva

* Med 50-60.000 kroner i underskudd de siste årene velger en nestor i bakeribransje-n i Fredrikstad, Brødbakeriet A/ L, å slutte mens leken er god. Saken har egentlig vært avgjort tidligere, men på den ekstraordinære generalforsamling forleden bestemte man at bakeriet skal opphøre Rent formelt må del holdes enda en generalforsamling, men det kommer bare av at fremmøtet var så dårlig al generalforsamlingen ikke var re-pre>entativ

Bakeriet er nå i alder midtveis de 70 og 80 , og styremedlem Kjell Jensen understreker at Brødbakeriet på ingen måle er konkurs. Alle skal få sine fordringer dekket , men bakeriet er ikke lenger lønnsomt og med 50-60 000 i underskudd hvert år kan man ikke fortsette lenger. Mange andeler

er de siste årene gjenkjøpt og andelskapitalen ligger i dag på bare 30.000 kroner Gården er allerede under salg, men ikke for bakeridrif:. Del har vært på tale at et annet firma skulle overla, erfarer « Demokraten », med bakgrunn i bakeridrift, men delte er ikke lenger aktuelt.

* En tidligere interessent har gått i fra sine planer med å starte bakeri og veikro på en tomt ved Aspneset ved Trofors (Helgeland) Dette er årsaken til al Grane kommune på nytt tilbyr tomten til salgs, forteller kommuneingeniør Magnor Kolberg. Tomten er i hovedsak byggeklar og så snart interesserte melder seg og har konkrete planer å fare med, så skulle del ikke behøve gå særlig lang tid før byggearbeidet kan settes i gang. Tomten er omlag 2,5 dekar, men den grenser til et område som kan brukes som tilleggsareal. Den ligger meget godt til like ved E 6 og den burde således ligge midt i « smørøyet » for de formål den er tiltenkt. Fra kommunens side er den også vurdert nyttet til motell i tilknytning til en eventuell veikro, sier kommuneingeniøren.

* Midt i Sunde sentrum på Stord, på nabotomten til del bygget Kvinnherad Sparebank har sine kontorer i dag - har banken nå reist el nybygg. Når dette las i bruk er del banken som skal inn i lokalene som ligger i første etasje. Annen etasje er leiet av de nåværende bakerne på Sunde, Olderkjær og Sveio, som nå går sammen om e1 fellesbakeri Hele etasjen skal nyttes til delte formål, mens utsalget blir nede i første etasje vegg i vegg med bankekspedisjonen.

* På selve julekvelden lok Magne Larsen i Malm avskjed med sin arbeidsplass eller å ha tjent Malm Samvirkelag gjennom samfulle 47 år. Del er faktisk den sisle baker·n i gruvesamfunnet som går fra bo.-de. Ikke så å forstå at han knar deigen lenger. For el par år siden var del omtrent slutt med bakerivirksomheten , men frem til pensjonistklokken ringer har han i hvert fall fått stelle lill med brød Storbrød og konditorvarer inpakket i plast - fra Namsos.

* Valdres Bakeri på Fagernes er el fellesforetak av samtlige samvirkelag i Valdres bortsett fra Etnedal. Del ble startet i 1954, og spesielt de sisle årene har del vært stor

ekspansjon i bedriften Brød og kaker sendes ul til hele Valdres, og foruten samvirkelagene blir svært mange hoteller og pensjo • nater forsynt med nødvendig bakverk fra bakeriet.

Siste høst er det blitt foretatt store moderniser i nger i bakeriet, og med en investering på vel 300 000 kroner er det blitt neslen så automatisert og velutstyrt som del lar seg gjøre. Bl.a er det installert to dobbelte trolleovner for steking, og disse gjør at brødene ikke behøver handteres fro de kammer sem deig fra eltemaskinen til de er ferdigstekt og kan pakkes i poser.

Kapasiteten i bakeriet er nå på drøyt 300 brød i timen, og i turistsesongen går det ul over 4000 brød daglig fra bakeriet.

- Valdres Bakeri holder til i underetasjen på Valdres Samvirkelag, og til vanlig er det 4-5 ansatte ved bedriften Derimot må mannskapet økes mye i turistsesongen, da omsetningen fordobles. 7-8 ansatte er da beskjeftiget i bakeriet, forteller bakermester Magne Grøtan.

Lokolene som nå er blitt modernisert og pusset opp - er lyse og trivelige , og de ansatte forsikrer at de har en bra arbeidsplass.

Det er eget styre for bakeriet der Nils Vårum, Fagernes, er formann og Kristian Fjelltun, Heggenes, og Magns Grøten , Fagernes, er styremedlemmer. Omsetningen har økt jevnt og godt siden starten i 1954 , og siste året var den på ca. 700 000 kroner. Dette er en godt fornøyd med , og bakeriet har en god mrakedsdekning

Med nyinvesteringene som er foretatt , står bakeriet godt ruslet til å ekspandere videre omsetningen av brød og kaker kan med letthet økes med 50 o/. med de nåværende i nstallasjoner, og plass til flere ovner og bakermaskiner er i det i lokalene

* De kommunale valg i Sør-Varanger på Prøvenemnd for bakere, har gitt følgende resultat : Alf Rushfeldt, Kirken~ (formann) , Otto Harila , Kirkenes (viseformann) og Alf Amundsen, Kirkenes

Personl i ge varamedlemmer er : Jan Amundsen, Karpbukt , Roald Karlsen, Kirkenes og Ola Sannes , Hesseng.

* fngen steder føles Arendals puls sterkere enn på Torvet. Forandringene som har skjedd i dette strøket, kan godt slå som el eksempel på den omforming og ekspansjon som byen er inne i. Det siste nye har imidlert id skjedd innendørs Jørgensen & Co , el kjent trekk i bybildet, presenterer nå sine selskppslokoler i ny og spennende stil. Firmaet har satset på en løsning som gir et langt mer intimt og varmt lokale e nn før. Farger og materialvalg understreker dette i høy grad. Presentasjonen forleden viste en inter~ssanl nyskapning hva selskapslokaler angår Virksomheten til Jørgensen & Co omlotter nå bakeri, konditori, kafe og selskapslokaler Med en omsetning på seks millioner og 50 ansatte er det et firma som rager i bybildet og som har ekspandert stadig. Firmaets innehavere er Christian Jørgensen, Kaare Jørgensen, Fredrik Jørgensen og Per N. Jørgensen.

NÅ OGSÅ ,J NORGE! Både baker ' n og 3-hjulssykkelen er av utenlandsk opprinnelse Baker Mir Hamidriaz fra Lahore i Vest-Pakistan, og denne sertifikatfrie varesykkelen for raske « bybud » fra 16 år og oppover.Hamidriaz har arbe idet hos Baker So •mson i Oslo siden han kom til Norge 14 februar i 1971. Blir det for varmt i været kan han

* Baker Erik Rudi Hansen, Arendal, ønsker å pres isere at han ikke har hatt noen befatning med de plakatene på gratis Risørbrød som ble hengt opp i Arendal forleden , dette fordi plakatene var skrevet på dansk som også er Rudi Hansens morsmål.

* Det har skjedd en viss omst i lling av driften ved Fauske Samv i rkelags bakeri på Finneid, og dette har fått folk i distriktet til å frykte for en nedlegging. Ja, det har også vært ytret formodninger am at Fauske S-lag skulle ha « solgt » seg til det streo Gaman - bakeriet på Mo i Rana Disponent Johan Vatnan sier imidlertid kategorisk at dette ikke holder stikk

- Etter at Saltdal Samvirkelag overførte s ine kjøp av brødvarer til Mo i Rana , ble det ikke noe grunnlag for å fortsette med produksjon av engros-varer, og våre leveranser til Sulitjelma ble for små Samtidig har økningen ved våre egne avdelinger vært stort. Dessuten måtte vi rette på det misforhold at våre egne butikker fikk varene for seint på dagen Vi har ingen planer am å legge ned

Men vi har jo også et -ansvar overfor våre

gjerne tenke seg å ta en tur med selskapsmat (forsvarlig innpakket) t i l en av Samsans mange kunder Odvar Jensen ved Samsons ekspedisjon vinker sin kollega vel avgårde. Jensen kan huske bedriftens elektr iske 3-hjuling fra hine hårde, ko lde vintre under den 2 verdenskrig Vi kjørte helst i sommerhalvåret, smiler han.

medlemmer am å ikke drive med tap Men mens siste års lønnsutgifter steg med co. 60 o/. , har avansen bare hatt en bagatellmessig økning For å få balanse i driften har vi derfor foretatt en rasjonalisering Vi kan nå konsentrere oss om våre egne avdelinger.

Disponenten forteller at det som har skjedd, er at et par deltidsansatte har sluttet Bakeriet har nå seks arbeidsplasser

* Alle som har en eller annen tilknytning til Audnedalen har smakt Garmanns boller Ingen hor vel kjørt Garmann Nilsens bakeri forbi uten å s tappe for en handel, enten det gjelder loff eller wienerbrød. Her dufter det godt som eov ferskt hjemmebakst , og i n ne haveren har alltid et god ord å gi med på handelen Has Garmann er det alltid tid til en prat, om man da ikke dukker opp i morgentimene på en spesiell travel ukedag - Do bør helst ikke noe stå i veien for meg, sier bakeren selv

* Høyanger bygningsråd hor på nytt hatt føre saka om bakeri for Høyanger Sam· virkelag i filial li på Øvre Sæbø. Det var blitt ei mistyding mnllom søkjaren Høyanger Samv i rkelag og bygningsrådet Samvirkelaget ville ho eit mellombels løyve, men bygningsrådet gjekk ut frå at det vor søkt om ei permanent ordning. Etter meldinga i « Sogn Dagblad » om saka er mistydinga oppklora. I utskrifta frå sisle møtet i bygningsrådet heiler det: Det er tidlegore leke utgangspunkt i at det skal vera permanent bakeri i bygget Det er no sendt inn plan der del går fram at det er mellombels ordning Det går ikkje fram kor lenge filialen skal bru kost som bakeri Dette man m a. ha samband med spørsmål om e i t større bakeri i Høyanger

Fra side 244: Siste nytt om gasspakking

bindelse med gasspakning, ligger på omkring 10-11 danske øre pr. avsnitt. Virksomheten sparsr forøvrig også utgifter til kulldioksyd som blåses inn i pakkene ved gasspa kning

NYE MULIGHETER

Fornyelsen av brødemballasjen har ført til skjerpet konkurranse ikke bare mellom maskinleverandørene, men også ibl ant filmprodusentene.

Da Schulstad besluttet å gå over til plastposer, forsvant den ~i dligere leverandør av aluminiumsfolieemballasje, Aluminiord , ut av bildet. rn gjengjeld fikk en rekke polyethylenleverandører sjansen Firmaer so m Horsens Plast og Extrusion i Glostrup nevnes som leverandører og i den senere tid er også Otto Nielsen kommet inn med en dyrere type polyethylen.

DOMINERER

Til de bakerier, som går over til gasspakn1ing, er foreløpig Raackmanns Fabrikker i Horsens den dominerende leverandør. Raackmann

har som den eneste utviklet et laminat, hvor den gassbeskyttende PVC pålegges polyethylenen. Otto Nielsen konkurrerer med et laminat, hvor PVdC pålegges polyethylen, samt med et laminat, hvor PVdC'en er lakkert på polyester siden. Denne filmen har ikke funnet avsetning hos rugbrødsfabrikkene, men anvendes derimoet i forbindelse med pakning av kaker, bl. a. på Engelsk-Dansk Biscuitfab nik Her prøvekjøres imidlertid samtidi g laminater fra Rackmann

PÅ VEI

Blant de virksomheter innenfor bransjen, man venter vil gå over t i l gasspakning, nevnes et kakebakeri i Give i Jylland, rugbrødsfabrikken Magdalene Mølle i Brabrand og enda en rugbrødsfabrikk i Ålborg

Fra side 229: Østfold

bl ir fortsatt et problem med datomerkingen, som må løses hos den enkelte produsent av brød og kaker. Det er praktisk mul i g å finne en enkel løsning på dette problemet

Under enhver omstendighet må de enkelte bakere regne med utgifter til originaler og klisjeer for f irmanavn, varenavn og deklarasjon m v I alle fall blir denne løsningen vesentlig rimeligere enn å investere i egen maskin.

Det ble også trukket frem som alternat i v at bakerne kan

GÅ SAMMEN OM KJØP AV UTSTYR PÅ LOKAL BASIS

Derved kan man redusere investeringer til maskin og klisjeer t i l en minimu-msandel, som dekker faktiske kostnader. Denne siste løsningen virket særlig interessant i Østfold, og man undersøker nå hvilke muligheter som foreligger. Lauget stilte seg positivt t i l å organisere et slikt opplegg

Vi ser spent frem til fortsettelsen

PETER PAN

Fra forsiden: EN HYLDEST.

Peder J. Haanes begynte også i 1 869 med eget bakeri, og blant de forskjellige ting ble denne kjent for sin Røroskavring

P. 0. Nilsen startet i 1860 eget bakeri på hjørnet som senere har fått hans navn - midt- i Bergstadens favn

I Rammgården hadde handelshuset Engzelius sin brødbutikk som under 0 . Christiansen's ledelse gikk I året 1896 startet også denne sin egen gesjeft med boller og brød av egen resept

Sl i k har det da gått gjennem tidene frem til i dag med bakere som fra old-tider har mestret sitt fag.

I dag h,ar vi fire forretninger som selger brød og som kaker og lekkerbiskener om sig strø. Kvalitet? - Jovisst - den er på topp og strid har det alltid vært å nå dit opp, men med folk som holder sitt yrke i ære er det en fryd å kunne væ r e.

Nu er det slutt med vedfyring og sot, - nu er det slutt med aske og rotmaskiner elter

og deigen velter oppdelt og fin på bakerens bordtil utøveren av et av de eldste yrker på jord.

Den mest frie var nok den omva ndrende svenn som trasket gjennem bygd og grennden siste av det slaget på våres kant var A. J. Bostrøm - en farende fantsom bar tittelen - Sukkertøybagarehan møtte helst opp der bryllup fant sted og laget de lekreste kaffebrød som på den tiden sig bød En sup - en slant litt morro og « gannt » og dertil som gjest i kakasset var beta li ngen som ham passet « Tackar for mig - og stå bra på » var hi•lsen når han vid ' re skulle gå. Han tok ei sitt « yrke » så særs alvorlig ei heller om noe av sukkertøyet ble dårlig, så her ser vi framgangen i tidens perspektiv

La oss slutte oss til Ann-Magritt's ord når hun forlot sitt kjøkkenbord, «Fri oss alle fra sult og nødgiv oss idag vårt daglige brød »

JOHS P. HAANÆS

HAR DU LØST KAKEMERKINGEN?

FYRSTEKAKE

Inne ho Ider: Hvetemel, margarin, sukker, egg, mandler, hjortetakksalt, vann. Tilsatt godtkjent konserveringsmiddel.

BØR BRUKES INNEN 20.09.76 PRIS 6,95

Falleth' s Konditori

1600 Fredrikstad

Antonson-Avery trykker etikettene ferdig for deg. De \ \' inn•holder varenavnet, ditt firmanavn og adressen, slik U forskriftene påbyr. Etikettene har også felt for påføring av holdbarhetsdato, der det er påbudt. Prisen kan også trykkes på, og hvorfor ikke innholdsdeklarasjon samt.idig?

Vi setter Deres produktmerking i system.

AN ·AVERV A/S

11 Datterselskap til Avery Products Corporation ?//h

Enebakkveien 117, Oslo 6, Tlf. (02) 19 44 00

Klipp ut, og sendt svarslippen Hl Antonson-Avery A/ 5, Enebakkvn. 117, Oslo 6.

D Jeg vil gjerne løse kakemerkingen, ønsker besøk snarest.

D Jeg vil gjerne løse kakemerkingen, men vil helst ho eget utstyr.

D Jeg vil gjerne løse kokemerkingen i samarbeid med andre bakere. - Jeg ønsker informasjon om fei lesopplegg.

Firma Adresse

Kontaktperson Telefon nr. / retn.nr.

NB! Antall kokevarianter co