Baker & Konditor 7. utg. 1975, 74. Årgang

baker• on itor

Nr. 7 - Juli 1975 - 7 4. årg. - Organ for Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

DU PRODUSERER 1. KLASSES

BRØD OG KAKER - VI HJELPER

DEG MED SALGET!

Sjokkselgeren som tidligere er blitt omtalt i rundskriv, er nå ferdig produsert og klar til levering Som man ser av bildet er sjokkselgeren meget dekorativ og den er trykt i to bunfarger Vi håper at flest mulig av bransjens utøvere vil bestille sjokks,elgeren snarest mul ,ig, og vi tror den vil bli et nyttig salgshjelpemiddel.

Konkurransen mellom ulike næringsmiddelprodusenter er beinhard, og også bakerne må kjempe for sine varer Ved å bruke sjokkselgeren kommer varene mye bedre frem for kundene og muligheten for plusssalg er glimrende Sjokkselgeren er nøytral i sin utførelse på den måten at den ikke er bundet til noen spesielle kaker eller brødvarer - man kan by frem alle varetyper, fra holdbare formkaker til ferske brødtyper.

Hensikten er at sjokkselgeren skal brukes både i egne utsalg og ute hos engros-kundene Den kan bestilles i to utgaver. Enten komplett slik som bildet viser eller uten understell ( dvs. bare trau og bakplate).

Sistnevnte utgave er best egnet der hvor plassen er liten og man ønsker å plassere den f. eks. på disken Man har også muligheter for å bruke den komplette sjokkselgeren på denne mMen ved å ikke montere fast understellet.

Bruk sjokkselgeren til pristilbud, lansering av nye produkter og til ekstra innsats for bra produkter som det har vært lite sving på Husk på å følge opp « driver » med sjokkselgeren Vi tenker i denne forbindelse på etterfylling av varer og hensiktsmessig plassering.

Prisen er meget hyggelig. Kr. 35.- pr. stk. for en komplett sjokkselger og kr. 25.- pr. stk. for trau + bakplate Vi understreker at dette er en meget rimelig pris for en sjokkselger skreddersydd for vår bransje. I tillegg kommer fraktkostnadene

Fyll ut bestillingskupong annet sted i bladet snarest og send den til BKS / Brødfakta 's sekretariat. Vi mottar selvsagt også bestillinger over telefon, 02 / 20 22 49.

Lykke til!

Noe å tenke på

KOSTHOLD OG HELSE

Sammenhengen mellom riktig kosthold og god helse og mellom feil kosthold og sykdom er noe som stadig flere er opptatt av, både fordi vår kunnskap øker , men også fordi problemene øker i forbindelse med økt varetilbud og tiltagende velstand.

Ernæringsekspertene er enige om

• at kaloritilførselen i kosten i mange tilfeller bør senkes,

• at for stor del av kaloriene kommer fra fett,

• at bruk av mettet fett bør minskes og at forbruket av flerumettet fett samtidig bør økes ,

• at forbruket av sukker og sukkerrike produkter bør minskes,

• at kosten inneholder for lite jern,

• at tilførselen av B-vitaminer er for snau.

Ernæringsekspertene tilråder økt forbruk av brød og melvarer på bekostning av fett- og sukkerrike matvarer. Grunnen er at brød og mel

• inneholder lite fett {1-2%) men likevel gir et vesentlig bidrag til vår forsyning av flerumettet fett,

• ikke inneholder sukker,

• er en av våre viktigste kilder for jern ,

• er vår viktigste kilde for B-vitaminer.

"

Dagsferske brød kan ikke kjæres i skiver I"

H r. red

Jeg er enslig og bor på pensjonat, o g må stelle meg med egen kost D en vesentlige husholdning består a v tørrmat, og en og annen gang m iddag på kafe Når jeg gjør mine i nnkjøp så er det en ting som har forundret meg, og det er at det er h elt umulig å få kjøpt et brød som k an være en eller to dager gommelt. Bare dagferske brød fås det i dagl igvareforretningene. Og disse er så

ferske at det må en skarpslipt kniv til for å få laget seg en ordentlig brødskive Det meste av brødet ryr ut på bordet

Hvor blir det av de brød som eventuelt blir solgt dagen i forveien?

Det sunneste må vel være å spise brød som er et par dager gammelt Og da sløser man heller ikke bort alle de skorper og smuler som et dagferskt brød forårsaker.

Oslo J. R. Fowle .

Staten tar mer enn kjøpmannen av det dagligvarene koster

Herr Red.

Det er en alminnelig oppfatning at handelsleddene tar en stadig større del av vareprisene, mens produksjonsleddets eller leverandørleddets andel synker. Bakgrunnen for dette er at man har langt større r asjonaliseringsmuligheter i industrien. Dette problem tas opp i en prosjektrapport Fondet for markeds- og distribusjon,sforskning nylig har utgitt Rapporten omhandler distribusjonssystem for dagligvarer, de strukturelle hovedtrekk. Den er utarbeidet av cand. oecon Leif Olsen I denne rapporten p åvises det at utviklingen de senere år har ført t il at mens handelsleddenes og produksjonsleddenes andel av en vares

pris er gått ned i tidsrommet 196371, er avgiftenes andel steget sterkt. Hva angår handelsleddenes mul'igheter for rasjonalisering, heter det bl.a. at hvis man skulle rasjonalisere fullt ut i distribusjonsleddene ville dette for detaljhandelens vedkommende føre til at avstanden mellom butikkene og forbrukerne vi-Ile øke. Krav om service og personMg veiledning i forretningene legger restriksjoner på rasjonaliseringsmulighetene i detaljhandelen. På engrosleddet synes derimot mulighetene for rasjonalisering ved hjelp av ny teknikk å være større.

I rapporten påpekes det at det selvsagt er en hel rekke forbehold som må gjøres når man skal forsøke

å fordele andelen av vareprisen pli de forskjellige ledd, leverandør, varehandel og avgifter Men allikeve l kan man gjøre anslag som v iser at leverandørens andel av pris til forbruker hor falt i hele perioden fro 1952 til 1971 når mon trekker inn omsetnings - og merverdiavgiften i beregningene I 1971 tok merverdiavgi,ften en større andel av pris til forbruker enn detaljihandelen.

Holder mon offentlige avgifter utenfor hor det i perioden 1963-71 vært et stabilt forhold mellom leverandør og varehandel. Varehandelen la beslag på drøye fjerdeparten av vareprisen når avgifter holdes utenfor Detaljleddet hor imidlertid øket sin andel på bekostning av engrosleddet. Tilsvarende undersøkelser .fra Danmark viser omtrent samme forhold. Undersøkelser antyder at varehandelen tar i underkant av 24 prosent av kolonialvarenes pris når moms holdes utenfor

Nå er det imidlertid slik at skal man danne seg et bilde av hvor •stor del av varenes pris som utgjøres av distribusjonen fra leverandør frem til forbruker, må man også ta med de distribusjonsutgifter som påløper leverandør. Det er - tross de forbehold som gjøres - da rimelig å anta at distribusjonen av ferdige dagligvarer legger beslag på omkring 30 prosent av varenes nettopris til forbruker. Man må her ,huske at dette gjelder nærings - og nytelsesmidler der mellomhandelen opererer med relativt lave marginer sammenlignet med de fleste utsalgsvorebronsjer for forbrukervarer

Bergen, 1 juli. K. B.

Spørsmål

til en eier av et bakeriutsalg

Herr Redaktør lørdag var vi ute for å handle På parkeringsplas.sen til Sagahuset ( i Sarpsborg) var det plassert en bakerbil og bak denne på bakken nintil veggen sto det plassert en bakk med noen loff i.

Skulle dette selges over disk? I så fall ville jeg betakke meg på å kjøpe disse, da mon jo vet hva som foregår rundt veggene der om

kvelden. Ble denne brød-bakken vasket under etterpå?

Da vi kom inn i bakeriets utsalg for å handle brødvarer, ble vi nok engang overrasket. En dame ( i kåpe med skinn rundt halsen) med en pose i hånden går og forsyner seg selv bak disken.

Etter å ha gått rundt og kjent på forskjellige bakervarer, fikk hun visst lyst på et horn, og dette var på vei ned i posen. Da var det en av ekspeditrisene som sa noe til henne, og hornet ble tatt opp av posen igjen og lagt sammen med de andre igjen Deretter gikk damen ut i siderommet, for kanskje å finne noe bedre der

Lurer på hvem som fikk kjøpt det hornet som hun hadde tatt på, da hun sikkert ikke var ansatt i butikken Eller hva?

« Sarpsborg Arbeiderblad » 5 juni

Undrende.

Næringsliv og krise

Herr Redaktør

Norsk næringslivs evne til å stå imot et konjunkturomslag er uhyre svak. Dette henger sammen med at det offentlige gjennom den skotteog avgiftspolitikk som er ført, har

Prispolitikken

Hr. red.

Dette lille diktet har jeg skrevet i anledning de siste pålegg ( dvs. senkningen) fra våre myndigheter Ringsaker, GUNDA

tappet bedrittene for ressurser Det henger selvfølgelig også sammen med det 'høye lønnsnivå vi har i vårt land, men det er ikke minst det høye skattenivå som må ta på seg skylden for at vi har et så høyt lønnsnivå Hadde vi hatt et mer moderat skattenivå, ville også selvfølgelig lønningene ligget lavere og næringslivets konkurranseevne ville vært sterkere

Det er utrolig hvor raskt forholdene kon skifte. 1974 var et meget godt år for industrien. Det var etter finansminister Kleppes syn så godt at han før nyttår nevnte at Stortinget burde vedta en egen skattelov for å trekke inn denne store konjunkturfortjeneste som han mente industrien hadde hatt

Allerede i januar måned var det 1700 permitteringer Tallet hor steget fra måned til måned, og er nu snart oppe i det tredobbelte toll. Vi har over 20.000 arbeidsløse og i våre nordligste fylker har vi en ,arbeidsløshet på 7 ¼.

Det høye offentlige forbruk må derfor ta en vesentlig del av skylden for de vanskeligheter vi i dag er oppe i.

Det har vært sagt og med rette at den beste forsvarslinje mot arbeidsløshet ligger i vel funderte bedrifter med en god egenkapitalprosent. Det er her det har sviktet. Egenkapitalen er blitt stadig mindre i norsk næringsliv, med den følge at motstandskraften ved konjunkturomslag er svekket.

Det ser ut til at den nedgongsbølge vi nu er inne i vil bli ganske langvarig Det vi til nu har sett av vanskeligheter, er sikkert bare en begynnelse

OLAV KNUDSON ( Stortingsrepr.)

BRØDPRISEN NED

Er

det sommervarmen

som spøker?

* Marianne Rykkes nye brødtyp e skaper fortsatt « bøljer » langs v å r lange kyst. Nå senest er det Mo rtens' laboratoriesjef som har utta lt seg om hvitt og grovt mel, om fo rdøyelsen og visse forståsegpåere. Vi bringer derfor « VG » s repo rtasje fra Bergen ( 2. mai d.å. p å side 16). Deretter følger Marian ne Rykkes interessante tilsvar i « VG » God fornøyelse og lesning!

«LA DEG IKKE LURE - HVITT BRØD ER SUNT»

BERGEN (VG)

- Liker du hvitt brød, så spis det med god samvittighet. Grovbrødet er nemlig i kk e det eneste saliggjørende. Mitt evangeli u m lyder ganske enkelt : Spis hvitt både fo rdi det er godt og sunt. Og grovt av hens yn til fordøyelsen

Det er laboratoriesjef Claus Andersen hos Mortens i Bergen - landets desidert størs te bakeribedrift - som nå føler det som sin plikt å synge ut Gjennom lengre tid h ar d e nne lagmannen ergret seg både gul og grønn over at forstå - seg-påere har fått rå d e grunnen i massemediene og fyre opp und er uvitenheten på dette feltet.

HUSMOROPPSKRIFT

- Den er nemlig uhyggelig stor og utbredt , sier Andersen last. Se nå f eks p å dette Rykkeproduktet som dere nylig lanse rte med brask og bram Jeg vil ikke nøle med å karakterisere det som et produkt basert p å en typisk husmoroppskrift Her helles de t i trauet en masse ingredienser - so rmm a lt hvete , hvetekli , hvetek i•m, hvetegrøp og e n anelse fint hvetemel for at de•! ferdige r esultat tilsynelatende skal bli så « ernæring sr i ktig » som overhodet mul ig

Apropos denne etiketten som smykker o mslaget på dette brødet Jeg tviler på at fo r -

Det minner meg stygt om en Wesselsk 'felle «For dette bakerne skal undgjelde»

Det er en dom av den bakvendte sort engang var det smeden som førtes bort. Denne gang er det vel inflasjonen som har dradd avsted med kakekonen.

På skogen j dag går nok andre svin «Prismekanisme og datamaskin»

Jeg vet ikke om det interesserer å se nøye på HVEM som programmerer.

br u kerombudsmannen uten videre vil g i grønt lys for e n slik karakt e ristikk hvi s mon bod ho m t itte nærmere på saken

IK KE FØRKRIGS

Men tilbake til mel - cocktailen : Her kioske r mon smør på flesk. Troen på det grov e me lets velsignelse i relasjon til det fine, gir se g her et typisk utslag Faktum er nemlig al ernæringsmessig er fint mel helt på høyde me d del grove. Når det på dette punktet he rsker så store misforståelser, skylde det s a nnsynligvis at mon tror førkrigsme-let er id entisk med det som nå er i handelen

Det er ikke tilfellet! Førstnevnte ble bleke t med klor I dog fins det ingen andre ti lsetninger enn 2 gram oscorbinsyre pr. 100 ki lo Dette for å regulere modningen av me let Syren er dessuten et rent naturprod u kt

Videre hodde førkrigsmelet bare 50 % fo rmaling, mens dagens er oppe i 78 % • Del vil altså si at mer enn Ire fjerdedeler av kornets næringsstoffer er intakt Og her bør le gge-s til : De øvrige som er i de grove meisariene, utgjøres for en stor del av uoppløseli g cellulose , som ikke lar seg fordøye

Så til det rent praktiske : Det er mer komp li sert for en hus,mor å bake grovt enn fint. O g billigere blir det heller ikke( Kort og g odt : Forstå - seg - påere kaster folk blår i ø ynene

r bakerne i Bergen redde?

H r. redaktør.

Hor den utbredte hjemmebaking en gjort bakerne paniske?

En får nesten det inntrykket når e n leser VG 2. mai 1975 side 16 . I Strukturanalyse for Baker- og Konditoribransjens hovedrapport april 197 4, utgitt av Baker- og Konditormestrenes Landsforening står det g jengitt en tabell fra en Faktaunders økelse om hva husmødre mener om h jemmebakt og om kjøpebrødHjemmebakt brød ble foretrukket: * rimelig og drøyt, * smaken, * mest mettende, * næringsverdi, * holdbarhet, * osv. osv.

« Som det fremgår, ble kjøpebrødet sjokkerende lavt vurdert i forh old til det hjemmebakte brød. » Så langt Strukturanalysen.

Når så bakerne selv tar init,iativet t il å bake og selge et grovbrød av h jemmebakt type, så går enkelte b akere ut og skol overbevise både b akere og kjøpere om at loff er best

Noen blonder sogar mer hvitt mel i gryvbrødet så det kommer klager fra de som liker det riktig opprinnelige grove brødet. Er ikke det på grensen til produktforfalskning? Hva sier forbrukerombudsmannen til det tro, hvis han får det forelagt?

Jeg forstår ikke hvorfor bakere slåss innbyrdes istedenfor å tilby publikum de varer de ønsker Det er en noen uvanlig form for markedsføring

I intervjuet står det « Faktum er at ernæringsmessig er fint mel helt på høyde med det grove .» I Næringsmiddeltabellen utgitt av Statens Ernæringsråd leser vi: Næringsinnhold:

Hvetemel Hvetemel sammalt vonlig fint

Energi kcal 339 344 Kalsium mg 40 22 Jern mg 3,9

Tiamin

(vit. Bil

19 Riiboflavin

*) Mel hor lavt fett i nnhold og det lille som er er i høy grad flerumettet.

I tillegg inneholder sammalt mel mer kli, enn fint mel. Kli, som inneholder ufordøyelig fiber, vet en motvirker forstoppelse. Forstoppelse er en folkesykdom i dag. Vi kjøper for ca. 11 millioner kroner avføringsmidler i året. Rykkebrødet er tilsatt kli for bl.a. å motvirke forstoppelse og å bedre fordøyelsen.

Når en så studerer næringsmiddeltabellen så ser en at det er en tildels betydelig forskjell i melsortenes næringsinnhold. Ettersom vi i Norge har en god matst andard så spiller kanskje ikke forskjellen i næringsinnhold i brød så stor rolle hos oss som i underutviklede land Fiberinnholdet betyr mest for oss i dag, med vår fete og søte kost.

Det må da være bedre å bruke hvetekim og hvetekli i brød enn at det skal gå til dyrefor? Det snakkes og skrives mye om ressursutnytting og bruk av kornvarer. Den beste ressursutnyttingen må være å bruke

hele kornet, også kim og kli. Hvetekim er for øvrig meget rikt på næringsstoffer. Vanlig fint hvetemel har i Norge en utmalingsgrad på 78 ¼ og det er høyere enn i mange andre land. Tross oet er det en kompromiss mellom næringsinnhold og baketekniske ønsker

Vi~st er lett og luftig, fersk loff godt av og til. Og ernæringsmes s ig er den ikke så dårlig som kanskje mange tror Så spis gjerne mer loff også, til moten f.eks. Poenget er vel at vi skol kunne velge etter ønske, smak og behov. Mange foretrekker da grovt brød fordi det gjennom sitt høyere innhold av næringsstoffer og fiber har mer smak, mer kornsmak. Andre foretrekker loff Brød på bare hvitt mel blir lettere og luftigere og tørker fortere. Brød på sammalt mel blir tungere, men saftigere og holder lenger uten å tørke.

Rykkebrødet f eks er - riktig bakt - saftig og holdbart og skal ikke smuldre.

Apropos å bake selv, så er mange hjemmebakere i dag menn, apropos « en typisk husmoroppskrift » i « VG » Vi må jo huske midt i all faglig diskusjon at det gir en hjemmekoselig atmosfære å bake - det lukter godt, det gir påtakelige resultater, det smaker godt osv

Men, det er ikke alle som kan eller har tid til å bake selv, og som derfor er henvist til å kjøpe sitt brød. Lo oss derfor alle respektere hverandre, ikke minst at bakeren er fagmann som skal leve av sitt håndverk

Brød er godt og sunt og vi kan gjerne spise mer brød av alle sorter (matbrød) Jeg synes bakere, også i Bergen, skulle være glade for den enorme interesse for brød som vi har i dag og heller stimulere den istedenfor å koste stein på husmødre og på grovbrød.

MARIANNE RYKKE

FÅTT

VÅR EGEN RÅVARE-

INDEKS

« Baker - Konditor » presente r e r i dette nummer en prisindeks fo r de viktigste av bransjens råvarer D e nne prisindeksen vil hver måned b ri nge markedsprisen for de enkelte r åva r er, samt et indekstall som vi ser prisens forandring i forhold til p risene som gjaldt 15 1.1975 Inde kstallet pr 15.1 = 100

Den en keite bedrift er selvs a g t klar over hva de forskjellige råva r er koster , men vi mener likevel at d et kan være av betydning å få en månedlig oversikt. Det er å håpe a t råvareindeksen bidrar til større in nsats på produktkalkyle - området o g for å gi et bedre bilde av marked et.

De tallene som blir presentert h v er måned, blir for det første tallene p r. 1 5.1975 og for inneværende måned, samt de tilhørende i ndeksta l l. Tallmaterialet skaffes tilveie ett er henvendelse fra de vikt i gste lev erandørene til bransjen

Hvis spesielle forandringer skj er på prisene, vil dette bli komment e rt ekstra Skulle de,t være noen so m i tiden fremover har behov for næ rmere forklaring på råvareindeks e n, er det bare å henvende seg til Land sforeningens sekretariat ( tlf ( 0 2 l 20 22 49)

Hva var det VL sa?!

WP MULTIMAT

bollemaskiner arbeider automatisk Ingen oppveining. Illustrasjonen viser Multimat K 5 - rader med automatisk avsetning på plater leveres også med langruller og automatisk avsetning og som bare bollemaskin Mange modeller og muligheter

Vi presenterer her 2 av

Werner & Pf leiderers

anerkjente, solide maskiner som er levert til en rekke norske bakerier.

Eneforhandler for Norge :

WP

DOBBEL-KONUS

eltemaskiner type DK med den særegne og effektive arbeidsmåte.Tidsinnstilling. Automatisk heving og senking av overdelen

NÅ OGSÅ BLITT

BENIER PRODUSER BL.A.: Deigdelere

Rundvirke re Hviles kap

Lang rullere

Småkakemaskiner

Automatanlegg for formbrød

Doseringsmaskiner for formkaker

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG l<ONDITORIE R

Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) 37 18 46 ,:,

L bransjens

k r inglesy mbol s ykke fo rretningene

nditorienel

Baker- og Konditorbransjens Servi ce k ontor har for en tid tilbake inng å tt avtale med firmaet Norlux i Ha l d en, om ny produksjon av kringleuthengsskilt til å henge utenfor vå r e forretninger. De nye kringler e~ selvsagt blitt dyrere enn de første so m ble solgt. Prisen på de som nu p r o duseres er likevel meget rimelig, og det vil lønne seg for Dem å være sn a r med Deres bestilling. K ringle med spyd koster kr. 450,p r stk. ekskl. moms og emballasje FOB Halden. Vennligst benytt ned en stående kupong og send den til Ba k er- og Konditorbransjens Serviceko n tor De vil da over sommeren mo tta et meget vakkert og represe n tativt kringleskilt, som vil øke Dere s omsetning av brød og kaker * Benytt kupongen på side 300.

erskt brød

I nger

A LMA-ATA

Ved Instituttet for mikrobiologi og viro logi ved Det Kasakhiske Videnska psakadem i et har man klart å fr e mavle en melkesyrebakter : estamme som har evne til å holde brød f er skt i lengre tid, melder det østty ske parti-organet « Neues Deutschl an d » Fors ø k foretatt ved baker i er i Alma - Ata og Volgograd har vist a t brød som er utsatt for i nnvirkning a v de nye bakter i ene ikke bare blir l a n gsommere hardt, det går heller i k k e i stykker om man skjærer tynne ski ver av det, melder « Farmand »

Vi er for ensporetvi driver oppholdene forsvar

angripel

For i kke så mange år tilbake produserte v i innenfo r baker - og konditorbransjen ikke bare brød og kaker , men is, kjeks og sjokolade

Vi hadde med andre ord en langt mere variert produ,ksjon enn hva vi har i dag, hvor v i i det vesentlige sitter tilbake med brød og kaker

Andre bransjer gjør stad i g angrep mot våre produkter Bløtkakene er i fare for å bli overtatt av i ndustr i og dypfrys i ng Det neste blir kanskje bolle r og brød

Innenfor andre bransjer, bl.a næringsmiddelbransjer, ser vi stadig eksempler på at det , kjer en « produktgl i dning » , dvs at bransjen tar opp helt nye p r odukter t i l produksjon og salg Et nærl i ggende eksempel er våre meier i er. Opprinnelig var meier i ene s produksjon melk, fløte og ost. Dette er i dag blitt utvidet med et ut,al l nye os•tetyper , yougert av mange var i anter, juice med forskjellige smakstilsetn i nger og det si ste er Bergensmeieriet som forhandler regnbueørret

Vi har her et meget klart eksempel på hvordan en bransje ut fra et opprinnel i g snevert vareutvalg har utvidet til nærliggende produktgrupper hvor de drar nytte av eksisterende ekspert i se i nnen salg og d i str i busjon

Innenfor baker - og konditorbransien føres det i dag en stadig sterkere forsvarskamp for å bevare de produkter vi har for bransjens utøvere Vi har en passiv innstilling og tenker lite på at det er mange andre produkte r innenfor næringsmidler som vi med vårt utstyr like godt kan produsere Vi har også et godt utbygget di st r ibusjonsnett som besøker distriktets kjøpmenn mi nst en gang pr dag

dette nummer av fagbladet tar vi spesielt for os s spørsmål omkr i ng produktutvikling. Produ,ktutvikHng er det selvsagt og ,så å produsere andre næringsmidler enn brød og kaker

Jeg tror det er meget vesentlig for bransjens utovere i fremtiden å ;,,ære oppmerksom på hvilken betydn : ng det har for en bedriH og for en nær :•ng at dens ut o vere stadig st i ller sp ø rsmålet : Hvilke andre produkte r kan lage s innenfor mlin bedrift og på hv,ilken riåte kan f eks m i tt distribusjonsapparat og mine utsalg bedre utnyttes?

V i må komme bort fra den defens i ve innstillin9 og ove r til en offen siv situasjon

SVEIN FLESLAND

baker• konditor

NR. 7 - JULI 1975 - 74. A RG .

Organ for Baker~ og Kond itormestre n es Landsforening

Wien's store bakeriutstilli n g 21.-28. september er virkelig en messe verd

I Wiener Stadthalle vil o ver 60 firmaer presentere alt nytt i m od er ne bakerteknikk Ovner, bake r im a skiner fra alle europeiske land og fra Amerika vil bli presentert Selv sagt vil også b e søket på WIBA - 7 5 fi nne de nyeste tilbud på sektoren av ba. kefett og en rekke andre ha l vfa brikata

M edlem av

Den Nor ske Fa gpresses For eni ng

Ansvarlig utgi ver :

Direkt ør Svein Flesland

Redaktør : P. Glasenapp

Redak sj onell tilretteleggelse :

Pr ess Tran s mitter A / S

Redak s jon , abonnement og

annonser:

Kr. Augustsgt . 23, Il, Oslo 1

Tlf . (02) 20 22 49 .....- 20 23 25

Postgiro 1 25 29

Abonnement kr. 80,.....- pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1700 eksp l Notarialbekreftet opplagsko ntroll

Annonsepriser :

1/1 side kr 915 , -

½ » » 420,-

½ » » 505 ,¼ » » 335,.....-

½ » » 175,-

Kli sje etter regning.

Far ver , bilag etc. på foresp ørsel.

Trykk : Soelberg~Trykk AIS

DEN NYE KONTOPLAN FOR BAKEROG KONDITORBRANSJEN

Som tidligere meddelt i « BakerKonditor » og ellers i eget siirkulære til medlemmene, •har Baker- og Konditorbransjens Servicekontor utarbeidet en ny kontoplan som er spesielt tilpasset baker- og konditorbedrifter.

Regnskapsopplegget bygger på moderne regnskapsprins•ipper, og er så fleksibelt at det kan tilpasses både •store og små bedrifter Det er også basert på a t det kan kjøres på EDB, og da fortrinnsvi s Kl - data som i dag har ca 100 regnskapskontorer landet over som benytter dette •system.

Allerede et stort antall av bransjens bedrifter benytter Kl-data, og med godt resultat

Vennligst sett Dem i kontakt med Baker - og Konditorbransjens Servicekontor som vil sende Dem den utarbeidede kontoplan gratis samtidig som De får oppgitt nærmeste regnskapskontor som benytter Kl-data

Ved siden av 10 arbeiden d e b akerier vil WIBA - 75 også pre sen tere innpakning, butikkinventar o g a rkitektassistanse.

WIBA - 75 er plassen for bak ere og konditorer som ønsker i n sp irasjon til ny innsats i næringen , b åd e når det gjelder nye produk ter og nytt maskineri

Bakerorganisasjonen i W ,j en er også beredt til å arrangere b e dri ftsbesøk, dersom det er ønsket. Østerrikes bakerhåndverk er rik på tradisjoner og produkter Den som ønsker nye impulser til ny e p rodukter bør ,derfor besøke WIB A - 75. Wien i seg selv er reisen v er d. * Se ellers annonse fra Au str i an Airways på side 287

Handelsministeren har studert utkantbutikken e

STADTLANDET

Handelsminister Einar Magu n ss en satte i forbindelse med en rund rei se på Vestlandet i tiden 9 -12 ma rs seg bedre inn i utkantbutikkene s situasjon. Med på turen var også ko nsulent Knut Ekhaugen i Norsk Pr o · duktivitetsinstitutt og statsrå d e ns personlige sekretær, Gro Hilles ta d. Turen var arrangert i samarb ei d e med Norges Kolonial - og Land h a n· delforbund, Norges Kooperat i v e Landsforening og Forbrukerrå de ts distriktskontorer og lokale fore ni n· ger på Vestlandet

NY a ksjelov diskriminerer de m indre bedrifter

NH I F f oreslår nedre grens·e for aksi ek apital på kr. 30.000,-

_ Det store flertal I av norske ak1sjes e lsk ap er har en langt lavere dksje k apita l enn 50.000 kroner, {ipenb art fo rdi behovet for en kapital a v de nn e størrelse, og mulighetene fo r å r eise den ikke har vært til ste de, h eter det i et brev fra Nors,ke H åndv e rks - og Industribedrifters forbu nd ( N HIF) til Stortingets Justiskomit e i a nledning det nye forslaget t i l lo v om aksjeselskaper.

- De t er vår oppfatning at en sli'k b este m melse vil føre til at mange aksje sels k aper må inn1stille, og at oppr e tte ls en av nye aksjeselskaper vil b li v es entlig vanskeliggjort. Det stor e fle r tall av de minste bedrifter vil fi nne at den i mange tilfelle gunstfgs ete form for å drive næringsvirksom het er sperret. Beløpet er i seg selv ikke så stort etter dagens forhold , m e nu det er stort ,i forhold Hl muli g he t en for å legge seg opp ege nka p ital som må skje ved opp· sparing. Denne oppsparing må, når det gjel der mindre bedrifter skje på bed riftsl ederens egen hånd, man kan ik k e regne med at andre vil væ r e i n teressert i å delta. Ved å fem dob l e kravet til egenkapital, fra 10 .0 00 til 50 000, $kjer det derfor i p rak sis en diskriminering av de

KAMP MOT VOLD

I BL ADER SOM

SE LGES I BUTIKKENE!

SA N DVIKEN

Bl ant samvirkelagets medlemmer i Sa n dviken i Sverige, er det reist kr av om at butikkene ikke lenger sk al føre serieblader som inneholder sk rek k og vold.

mindre bedrifter, heter det videre i brevet

Spørsmålet om e't min ,stemål for aksjekapitalens størrelse er meget vikti g, forsåvidt som det berører svært mange av de mindre bedrifter. Man er klar over at en lav minstegrense lett kan føre til misligheter, men i dette tilfelle mener Håndverksforbundet at man har satt minstegrensen for høyt.

SPESIALORDNING FOR MINDRE

AKSJESELSKAPER?

NHIF fremmer ikke forslag om egen lov for mindre aksjeselskaper, men peker i brevet til Justiskomiteen på de løsninger som er brukt i andre land

Sverige har innført nye tilsvarende bestemmelser, minstekap i talen er forhøyet fra 5 000 ti'I 50.000 sv. kr., med parallell overg ,angsbestemmelse, dvs. en frist på 5 år for etablerte selskaper til å forhøye aksjekapitalen. ( Fristen i Norge er foreslått til 3 år)

Det er ,imidlertid verdt å merke seg at ,det svenske « lagutskott » enstemmig har foreslått - og Riksdagen bifalt - et forslag om at man skol utrede hvorvidt det er ønskelig med en egen lov for mindre aksjeselskaper, og herunder ta opp spørsmålet om hvilke bestemmelser for aksjekapitalens størrelse som bør gjøres gjelden-de for de bedrifter som kommer inn under en sl,ik ny lov

I land utenom N orden er det vanlig med særskilte lover for store og små aksjeselskaper Også 'i Danmark, som har fått ny aksjelov, hor man laget en egen lov for de små selskaper, kalt anpartselskaper, med kapitalqrense nedad på kr. 30.000 . NHIF vil ikke fremme forsla~ om egen ny lov for mindre aksieselskaper, men foreslår at minstekapitalen fastsettes til kr. 30.000 med overgangstid på 5 år for etablerte selskaper, heter det i brevet til Stortingets Justiskomite.

Brødukene går . . sin seiersgang over hele landet

NÅ

OGSÅ I HAMAR

Brød er sunt! sier bakermest e r Reidar Hael, som i disse dager ,sammen med s i ne kolleger har gjennomført en større BRØDUKE for å få folk til å spise mer brødBrødfakta stod bak og trakk j trådene

Tidligere har Brødfakta gjennomført tilsvarende opplegg i Vestfold, Østfold og Harstad-området

Man planlegger Brøduker i Agderfylkene, Rogaland og Telemark

Andre områder som er interessert, bes kontakte Brødfakta ' s direktør Sven Flesland i telef. ( 02) 20 22 49.

- DU KAN FORBEDRE DET ØKONOMISK E

RESULTAT I BEDRIFTEN, DET VISER

ØKONOMIANAL YSEN FOR 1973

Av konsulent Harald Henriksen, Norsk Cerealinstitutt/STI

Rapporten for den gjennomførte økonomianalyse i baker- og konditorbransjen for regnskapsåret 1973 har nå i en tid vært tilgjengelig for bransjens bedriftseiere De dårlige resultater som pre senteres kpn umulig ha vært bare hyggelig lesning

Det virker derfor rart at reaksjonene blant deltagern~ og de øvrige bransjeutøvere har vært så beskjeden Norsk Cerealinstitutt har tilbudt seg å svare på spørsmål og g i tilleggsopplysninger til analysen, men det har hittil vært få eller ingen henvendelser For meg virker det rart at ikke flere skulle føle behov for utfyllende kommentarer eller avklaring av enkelte uklare punkter.

Analysen ble foretatt fordi Bakerog Kond i tormestrenes Landsforening ville

DOKUMENTERE BRANSJENS

ØKONOMISKE STILLING OVERFOR PRISMYNDIGHETENE

Jeg hadde imidlertid håpet at også den enkelte baker eller kond i tor ville gjøre seg nytte av resultaten e i s:n egen bedrift.

Selv om jeg ikke har fått no e særlig inntrykk av hvordan re : ultatene er blitt r:iottatt, går jeg ut i fra at mange har lest rapporten og vurdert innholdet. Dette er jo vel 09 bra, men l i kevel ikke nok. Det e r først når analysetallene bl i r et grunnlag for videre handl i ng at hensikten med analy sen e r oppnådd

Når man skal undersøke 112 bedrifter, s:er det seg selv at analyse n av den enkelte bedrift må bli relativt overfladisk Det lar seg ikke gjøre å komme i dybden og fc1 kartlagt hver bedr i fts spes i elle problemer

Derfor mener jeg nå

EN VIDERE INNSATS ER NØDVENDIG

Hver en keit bedrirftseier må vurdere sine resultater nærmere for å finne ut hvor det er nødvendig med grundigere analyser av bedriften og hvor tiltak bør settes i verk for å bedre forholdene.

Hvis man sammenligner sin egen bedrifts resultater med gjennomsnittet for bransjen og de grupper som bedriften tilhører, vil man få et visst utgangspunkt for videre hand -

STRUK

TUR

linger Ser man at det er store a vvik fra gjennomsnittet, er det v i kt i g å analysere dele nærmere I en k el t e tilfeller kan slike avvik være b e r e ttiget p g a en spesiell struktur i b edriften, mens de i andre tilfelle r v iser seg å være et tegn på feilak t i g e forhold.

Tallene fra analysen viser en t emmelig stor variasjon i bruttofo r tj enesten, og samtidig ser det ut so m om høy bruttofortjeneste er nød v e ndig for å oppnå et godt resul ta t. Det kunne derfor kanskje være e n ide for mange å

SE LITT NÆRMERE PÅ BRUTTOFORTJENESTEN

hvis den ligger lavt i egen bed r i f t. Dele kan ha flere årsaker, f ek s.:

* Vareforbruket er for stort fo r di veiingen er unøyaktig og por sjoneringen for rikelig

* Det er stort sv i nn, dels fordi st or e kvanta deigrester blir kastet o g dels fordi det er stor feilprod uksjon

* Returen fra egne utsalg og e ngroskunder er for stor p.g a d årlig kontroll

* Bedriften selger store meng de r forhandlervarer med lav avan se.

* Prisene på en keite produkter e r for lave. Bedriften har ikke sk ikkelig kalkyler

Flere punkter kan sikkert føyes t: I denne listen, men som man ser, e r det likevel mange muligheter. D e t er utrolig hvor l i te svinn eller me rforbruk av råvarer som skal til f ør de blir store beløp av det i løpet av et år.

JEROS PLATEPUSSEMASKIN

med 1 stk. platevogn

SPAR TID OG PENGER

Kapasitet : 1200 plater i timen .

Hele maskinen i rustfritt stål og kjørbar på hjul.

Hårbørstene avtagbare for rengjøring

Innhent tilbud og referanse

ENEFORHANDLER

Søren lsvald' s Eftf.

Gladengvn 14 - O slo 6 - Tlf 67 42 81 - 68

Tonn

OMSETNING AV MATMEL OG GRYN

økte i 1974 med 2,6 ¾ i forhold til året før.

Omsetning av posepakket mel og bulklevering av mel økte mest. 1974

Omsetning av matmel og gryn

Av dette omsatt fra 33 mellagre i Nord-Norge

Levert som posepakket mel

Levert mel i bulk

Forbruk av matmel og gryn pr. person var i 1974 71,5 kg (ca. 1,5 kg mer enn året før).

Hertil kommer ca. 2,5 kg pr . person i form av importerte brødvarer og makaroni.

GJENNOMSNITTSBAKERIET

I NORGE

hadde i følge 1973 - undersøkelsen en omsetning på ca 1,8 millioner

Vareforbruket ligger 'i gjennomsnitt på 35,5 o/., hvilket da utgjør kr 639 000 , - Dersom v i antar at svinnet gjennomsnittlig er såvidt beskjedent som 5 %, utg jø r dette ca k r 30 000,- i løpet av et år Dette betyr da selvfølgelig en reduksjon i overskuddet på kr 30 000,-, noe som burde væ r e g r unn nok fo r å se nærmere på forholdene

Ved siden av vareforbruket er lønn og sosiale kostna der den største kostnadspost i bedriftene, med 42,3 o/. av omsetningen. Det skulle da si seg selv at en forsvarlig utnyttelse av arbeidskraften er et annet viktig punkt når det gjelder å forbedre bedriftens økonomi Her kan mange forhold k,omme i nn :

* Er pr oduk sj on en la gt op p p å e n r a sj onell måt e, sl i k at fo r my e d ø dtid unngå s

* Kan led i g tid benyttes til produksjon av nye produkter

* Kan det foretas investeringer i arbeidsbesparende hjelpemidler (f eks fryseanlegg)

* Har man oversikt over lønningene i egne utsalg. Står disse i e t rimel i g forhold til omsetningens størrelse

He r har jeg nevnt to av de v i ktigste kostnadspostene i norske bakeri - ,og kond i toribedrifter, nemlig

VAREFORBRUK OG LØNNINGER

Dersom bedriftseierne konsentrerte seg om å undersøke disse nærmere, tror jeg mye ville være vunnet når det gjelder forbedringer av bransjens økonom i.

Norsk Cerealinstitutt ser det so m

sin o pg a ve å hj e lp e til me d a n a lyse r i den enkelte bedri f t so m m å tt e være i nteresse r t i dette Det vil o f t es t komme på tale først å foret a e n økonomisk analyse for å bringe p å det rene mer nøyaktig hvor sk o en trykker Resultatene av den øko nomiske analyse kan i neste omg a n g dane grunlag for de praktiske ti ltak som er nødvendig for å be d r e på forholdene

Jeg vil gjerne understreke at de n gjennomførte undersøkelse fo r 1 9 7 3 bare må bet r akte s som et grun n l a g for v i dere arbeide i den enkelte bedr i ft Så mye dårlig som de n ne analysen viste, tror jeg det er ma n g e som bør foreta en kritisk vurder i n g av sitt eget foreta'k. I dagens ha r d e konkurranse gjelder det å drive b edriften så rasjonelt som mulig, hvi s ikke kan det lett gå nedenom fø r man vet ordet av det.

HARALD

HENRIKSEN 0

BAKER- OG KONDITORBRANSJENS

INVESTERINGSPLANER I TIDEN FREMOVE

Av konsulent Harald Henriksen, Norsk Cerealinstitutt/STI

på de forskjellige deler av bedriften var som følger :

Kjøle- og fryserom m/ maskinelt utstyr

Maskiner og utstyr

Bygninger

Butikkinventar

Samtidig med datainnsamlingen til økonomianalysen for 1973 ble det innhentet opplysninger om bedriftenes investering splaner for årene 1974, 1975 og 1976. Bedriftseierne ble bedt om å anslå hvilke summer som ville bli investert i disse årene i de ulike deler av bedriften. Anslagene skulle kun gjelde real i stiske planer, og ikke ønsker om å kunne foreta bestemte investeringer utover bedriftens evne.

I alt fikk vi inn data fra 102 av de deltagende bedriftene Planlagte investeringer utgjør for ovenenvnte tre år i disse bedriftene tilsammen ca 32 millioner kroner Fordelingen

Biler

1000 kr . 1921 9884 12150 3126 4998

32097

Maskiner/ Anta ll b e drift e r Kjø l/ frys utsty,

Engrosbedrifter 12 21

Mellombedrifter 10 25

Filialbedrifter 7 9

Konditorier 4 4

Alle 33 59

Dersom man betrakter gjennomsnittlig investering,sbe løp pr bedrift

I gjennomsn i tt utgjør disse in v esteringer ca kr 315.000 pr. bedr i ft. Som en ser av tallene utgjør i nvesteringer i bygninger det stør st e beløp, selv om det er forholdsvi 's f å bedrifter som har planlagt slike i nvesteringer Flertallet av bedrifte n e har sine planer i tilknytning til m ask i ner og utstyr samt biler Anta ll e t bedrifter som har investeringspla n e r fordeler seg slik :

ButikkBygn i ng e r i nv e nta r Bil e r Tot a lt 13 8 25 2 9 18 15 24 4 2 6 9 11 2 4

2 5 2 7 39 37

får en følgende bilde :

Maskiner/ 1000 kr. Kjøl / : ry ; utstyr

Engr osbedrifte r 38,2 176,2

Me ll ombedrifter 9,9 84,6

Filia lbedrifter 10,6 33,2

K on ditorier 20,0 61,0 G je nnomsn. alle 18,8 96,9

D et er i ntere 3sant å merke seg den store spredningen i talleneEng r osbedriftenes sum investe ri nger l ig ger f eks godt over gjennomsnitt et og tre ganger så høyt som kondit ori enes tall Tabellen v i~ er også

Maskiner/ 1000 kr. Kjø l/ !ry s utstyr

Os l o, Akershus, Øs tfold, Vestfold 25,8 62,6

He dmark, Oppland, Bu skerud, Telemark 12,8 70,8 Au st-Agder, VestAg der, Rogaland, Ho rdaland, Bergen 28,7 202,4 Mø re og Romsdal, Sø r- Trøndelag, N ord-Trøndelag 6,5 31,8 N o rdland, T ro ms, Finnmark 9,7 104,6

Som en !er er også her spredn ' nge n stor. Bedriftene på Sør- og Ve stlandet har de høyeste tallene. D e tte gjelder også innenfor de enke lte kategorier investeringer unnta t t butikkinventar.

Maskiner/ 1000 kr Kjøl / frys utstyr

O msetning inntil

700' 15,4 54,0

)) 700 ' - 1200' 9,8 84, 1

)) 1200' - 2000' 0,0 93,3

)) over 2000' 15,7 132,2

Også her ser vi at variasjonene e r store, men det er vanskelig å se n oen sammenheng mellom størrelse o g planlagte investeringer De største mellombedriftene har som en ser et høyere gjennomsnittst a ll enn noen av de andre gruppeg j ennomsnitt som er beregnet

En kan også merke seg at i grup-

Ma sk in er/ 1000 kr Kjøl / fry; utstyr

2 0 mest rentab!c 11,2 94,0

2 0 minst rentable 9,5 39,9

at mellom- og filialbedrifter planlegger relativt store bygningsinvesteringer.

Den geografiske fordelingen frembringer følgende tall:

-

Bygninger

I økonomianalysen undersøkte v i også grupper av mellom-bedrifter hvor grupperingen ble foretatt etter omsetningens størrelse. Dersom v1 ser på disse gruppenes planlagte i nvesteringer får vi følgende :

Butikk -

Bygninger inventar Bil er T-o tolt

1,7 milliarder kroner i NKL

* Det regnes med ot NKL i 197 4 skol nå en omsetning på omkring 1750 mill kroner, eksklus i ve moms , Dett e tilsvar er en økning på mellom 16 og 17 % i forhold til 1973 , sier adm d i rektør Knut Mo e

* For S- logenes co 1800 butikker ventes d et en omset nin g søkning på rundt 13 % Bruttoom setn i ngen vil do komme opp i 5300 mill kroner inklusive moms

* Ifølge Stat istisk Sentralbyrås detal jomsetningsindeks var verdien av d etalj oms etningen etter 9 måneder øket med 9 % (nærings - og nytelsesmidler 8 % , tekstil og bekledn i ngsvarer 6 % ) , konsumprisindeksen steg også med 9 % • Ett er disse toll tyder det på ot S-logene og så i 1974 har greid å øke sin markedsand el noe, sier Moe

* Han opplyser videre at S- logene driver 31 Domus -v arehus som venter en oms etningsøkning på 16 % Diss e kommer dermed opp i en brutto-omsetn in g på ca 830 mill. kr I 1974 er det åpnet et nytt Domus -v arehus i Namsos I tillegg til diss e varehus dr iver t re S- log varehus i møbler - Domus Interiør - som i 1974 hor holt det første hel e driftsår og regner med en omsetning på co, 25 mill. kroner I begynnelsen ov 1975 kommer Oslo S- log til å åpne et møbelvarehus i Oslo sentrum på ca. 5000 kvm ,

* - Hverken NKL eller S- logene hor greid i 1974 å unngå en kraftig utgiftsøkning. Mynd i ghetenes be st emmelser om avansestopp hor ført t il ot det ikke hor vært mulig å opp nå lull kompe ns asjon for de økede utgifter , sier Knut Moe

* I 1974 er det i gang satt ett nytt NKLeiet Gomanbaker i, sl ik at d et nå dr ives ni sl i ke bakerier.

* NKL 's totale egenproduksjon ber egnes å overstige 300 mill kroner i 1974 I tillegg kommer produksjon ved de felleseide nordiske kooperative Nord - fabrikker som består av Nordkron en Kjemisk -Teknisk Fabr i kk A / S i Stavanger, AB Nordchoklad i Sverige / Danmark og OY Nordspray AB i Finland

pen med de ne :; t største mellombedriftene er det ingen planer om investeringer i kjøle- eller fryserom. Denne gruppen har også totalt sett lave tall for sine investeringer

Den tydeligste tendensen får en frem ved å sammenligne de me st og minst rentable bedriftene :

But ikk -

Bygn in ger inventar

312,9 40,3 18,3 4,9

Biler 41,3 26, 1 Toto It 499,7 98,7

* Det nordiske samarbeide på produksjonssiden vil utvikles videre i årene fremover I 1974 er det bestemt at de nord i ske kooperative teknisk-kjemiske fobrikker skal gå sammen i et felles selskap - Nordkem i. De fabrikker som Nordk emi skol omfotte , hor en omsetning på co 350 mill. kroner og 650 ansatte.

Det er helt tydelig at de mest rentable bedriftene planlegger de største investeringer. Summen e r fem ganger så stor som for de minst rentable. Kan dette bety at de minst rentable ikke klarer å fornye sitt utstyr og blir liggende etter i kon kurransen?

HARALD HENRIKSEN D

Noen tanker om selve begrepet produkt-utvikling

Av konsulent Amund Utne , BKS/BRØDFAKT A

Hva menes egenHig med produktutvikling? Når det gjelder bakerbransjen har man inntrykk av at utøverne i denne kun tenker på produktutvikling i forbindelse med utvikling av absolutt nye produkter Dette er imidlertid bare en del - av det som omfatter produktutvikling

Som utgangspunkt kan man si at produktutvikling er en av de viktigere markedsføringsfunksjoner. Ved produktutvikling søker -man å bedre tilpasse sitt varesortiment til markedet ved hjelp av ulike tiltak Dette kan omfatte alt fra en prisendring til det å utvikle et helt nytt produkt. Med produktutvikling kan man ta utgangspunkt i markedet, og prøve å mortifisere eller forandre eksisterende produkter, slik at disse bedre skal kunne tilfredsstille kundenes behov På den annen side kan man også ta utgangspunkt i nåværende eller planlagt produksjonsopplegg for i den hensikt å gjøre produktene enklere å produsere uten at dette skal gå ut over de ønsker som kundene vil 'ha opfylt

DE FLESTE ER ENIG OM AT BAKERBRANSJEN TRENGER

PRODUKTUTVIKLING

SÅRT

Et åpent spørsmål er selvsagt om man skulle prøve å organisere dette med produktutvikling sentralt. I dag ser det imidlertid ut til at produktutvikling for det meste må foregå i den enkelte bedrift eller som et samarbeid mellom flere bedrifter. Produktutvikling kan også oppstå ved at råvareleverandørene kommer med nye oppskrifter og nye varer. Det lanseres med jevne mellomrom nye brødtyper på markedet Ofte viser det seg at disse ikke blir store suksesser på lengre sikt Man finner derfor fra bransjehold negative reaksjoner på slike tiltak Det blir sagt at v i har allerede for mange brødtyper på markedet i dag. Det blir for mye strev å ta opp enda et produkt, og kanskje enda verre blir det å selge det. Spesielt når man da regner med at dette produktet bare vil holde seg i kortere tid Dette er forståelige argumenter, men på den annen side viser det seg at når det lanseres et nytt produkt , kan dette få en veldig nyhetsverdi som gjør kundene nysgjerrige og lystne på å prøve no e nytt.

HVORFOR DA IKKE UTNYTTE DET FAKTUM AT PRODUKTET HAR NYHETSVERDI FULLT UT?

Et annet aspekt er også det at når det kommer et nytt produkt; merkes det lett at det skjer noe i bransjen. I den senere tid kan man f.eks nevne forskjellige byggbrødtyper, rugbrødtyper, brødtyper med havretilsetning og Marianne Rykkes brød

Flere av landets bakere har sagt at de har hatt et godt salg av oven -

nevnte brødtyper, selv om det ikk e har vært p-å topp hele tiden Likevel mener noen at de har hatt sto r nytte av dene formen for produk tutv•ikling. En keite har gått så lang t som å si at minst 1/.,i har vareutvalget bør skiftes ut i løpet av åre t , for på denne måten stadig å kunn e ha nyheter å vise til. Nye brødtype r bør selvsagt ikke være en ny oppskrift som gir brødet en annen for m og / eller en annen smak

DET KAN OGSÅ KALLES PRODUKTUTVIKLING NÅR MAN SELGER FERDIGPAKKEDE POSER

som inneholder f.eks. åtte bolle r eller rundstykker Det er også produktutvikling når man i forbindels e med overgang til lørdagsfri solgt e wienerbrød i aluminiumsformer dekket med plast påklebet en etike tt som fortalte at wienerbrødene bl e best når man varmet dem opp p å kokeplate i emballasjen før ma n spiste dem Et annet eksempel på produktutvikling kan være om man lager i stand en pakning inneholdende f eks seks brød, hvor hvert brød e r innpakket i plastpose, og dette bli r kalt frysepakning. Her er altså utgangspunktet et vanlig brød, me n her har man ved hjelp av emballasj e og informasjon til kjøperen fortal t at dette produktet er ferdig til å puttes i fryseren og tas ut herfra ette r behov. En slik frysepakning kan e n bedrift f eks tilby til bestemte tide r f.eks to dager i uken , og med e n

LIK FOREGÅR PRODUKTTVIKLINGEN I EN BEVISST AKER- OG

KONDITORBEDRIFT:

Ved Leif B. Knutrud, NCI/STI

Det første man tenker på i forb indel'se med dette begrepet er et nytt produkt. Helst skal det være e n artikkel (vareslag) som er så særpreget at det kan rettslig beskyttes slik at man i en periode av 1 8 år kon være uten konkurranse og d ermed friere i prisansettelsen på v oren.

Industrien verden over er på jakt e tter slike artikler og de store prod usenter oppretter egne forskningsa vdelinger med et budsjett på co. 5 ¼ av omsetningen ( f eks Du Pont).

Men selvforsynte med ideer er d isse firmaene ,ikke. « Teknisk Ukeb lad » rapporterte for noen år siden a t under 30 ¼ av utnyttbare ideer kom fro firmaene selv I USA skol t ollet være bore 20 ¼

Hovedtyngden av innovasjoner e ller

OPPFINNELSER KOMMER FRA FRITTSTÅENDE OPPFINNERE

Det nasjonale potensial som ligger i denne gruppe mennesker er-

viss prisnedsettel se. ,Dette kanskje fordi man mener at på denne måten kon man ta en del av plassen i fryseren fro det som husmoren el'lers ville bakt selv, eller fordi man også håper på at man kan fordele ukens brødomsetning til doger hvor produksjonskapasiteten er best.

I « Baker-Kondi~or » nr. 5 / 75 vor det en stor annonse for

BRUK AV BANANER I BAKERVARER

Her fikk utøvernes tips om at bananer absolutt kan brukes i kokene. Annonsen inneholdt også oppskrifter t il forskjellige typer produkter. En slik annonse kan også kanskje bore gi en baker ide om at ett av hans nåværende produkter kan få nytt f yll, nemlig banan I dette nr kom -

kjennes av myndig 1hetene. I Norge hor mon opprettet Statens Veiledningskontor for Oppfinnere som i samarbeide med Norsk Oppfinnerforening også arbeider for å bringe kreative personer i kontakt med industrien.

Hor mon som næringsdrivende funnet frem til eller ervervet rettigheter til å produsere en slik ny artikkel man har tro på, er mon gjerne interessert i å vite hvordan kjøperen reagerer på produktet Kan man hurtig ~a opp produksjonen vil varen kunne averteres før den er produsert. Reaksjonen hos publ"ikum kan være sv minimal at det kan være riktig å trekke konsekvensen av det.

PUBLIKUMS REAKSJON KAN MAN OGSÅ LODDE

ved å sende en prøve til ca. 200 husstander med et skjema ~il utfylling.

Kan man på dette grunnlag bedømme morkedsmul'ighetene? En pekep,inn gir det nok, men prisen på artikkelen v,il ofte være betyd-

mer vi inn på begrepet « paier » og produkter med rosiner i Bruk av aluminiumsformer nevnes også

Det er klort at ulike former for produktutvikling ,ikke må gjennomføres bare for forandringenes skyld, men fordi a t mon mener at man kon oppnå noe ved det. Derfor burde den enkelte boker/ konditor en gong iblant sette seg ned å tenke litt nærmere over sitt varesortiment, og spørsmål mon kon stille seg er f.eks. størrelsen på et produkt, eventuelt forman? Hva bidrar det enkelte produkt med når det gjelder bedriftens resultat? » osv. osv Produktutvikling er ikke noe som er gjort over natten, det er en viktig og kontinuerlig morkedsfødngsfunk,sjon som bakeren bør legge større vekt på.

AMUND UTNE

D :;r / )

ningsfull, og den kon være svært avhengig av produksjonsvolumet

For å unngå feilinvesteringer benytter man seg gjerne av enkle hjelpemidler i produksjonen til mon ser at artikkelen slår an En liten produksjon s1ammen med primitivt produksjonsutstyr gjør varen kostbar i denne fosen. legger man vekt på ,å kunne holde fos't p~is og tar hen1syn til gevinsten ved senere rasjonalisering •kan varen i introduksjonstiden være tapsbringende.

Teore'tis1k tenker man seg følgende forløp i so lgskurven : Se illustrasjonen på side 277

Små produksjonsmuligheter og en begrenset salgs-drive gjør at kurven v,il flo,te seg ut. Skal mon komme videre må produksj onen økes og

SALGSANSTRENGELSENE ØKES

Hor mon n ådd de't ventede salg i 'introduksjonsperioden kon den økede produksjon oppfylles ved investering i spesialma sikineri. Investeringene må stå i fol'lh ,old til den antatte levetid for produktet. Den pris man tidligere har satt for produktet forutsetter at man kommer inn i denne fase med rasjonell produksjon. Når man hor produktets levetid for øye vil man kunne trekke en ny (stiplet) linje som viser tidsfristen for å introdusere neste nye produkt for at aktivite'ten skal opprettholdes. Under begrepet produktutvikling forstår man også

FORBEDRING AV EGNE

PRODUKTER

En bedring av kvaliteten gir gjerne en ø,kning i salgskurven og kon være et økonomisk tiltok også fordi varen i økende grad selger seg selv. Det er betydningsfullt å vite hvordan man ligger on i forhold til andre produkter NCl's brødbedømmelse gir denne mulighet. For oss er det meget ~ilfre dsstil,lende å registrere at et firma ~om lå l avest i sammenli gningen inntok lederplassen etter å ha rettet på de viste feil. Vi vil tro det betaler seg!

Utvikling og forbedring gjelder ikke bore de vorer vi omsetter eller ønsker å omsette

Raskerommet er viktig~

Har De problemer med raskerommet?

Blir det mye vannsøl på gulvet, og renner det fra tak og vegger?

Bruker De mye kostbar damp fra dampkjele som kanskje bare brukes til rask?

Hvordan ville det være:

Å slippe å bytte om plater oppe og nede.

Å få nøyaktig fuktighet og temperatur, uten v annsøl på gulv, v egger og tak

Å slippe utflyting og klissete emner .

Å være garantert jevnt resultat

'~ A stille inn ønsket fuktighet og temperatur, deretter

bare trykke på knappen, og alt går automatisk

A bare kople til kaldt vann og elektrisitet.

SE SÆRLIG PÅ STØRRELSEN

IKKE STØRRE ENN EN « KOFFERT »

UTV. MAL ER CA. 1000 x 400 x 350 m.m.

AUTOMATISKE NORSKPRODUSERTE KLIMA AGGREGATER I RUSTFRITT ST ÅL

3 typer avhengig av raskerommets størrelse.

KLIMA 3 KLIMA 6 KLIMA 9 (for små rom) (for middels rom) (for store rom)

KLIMA kan brukes i alle typer raskerom, og er særdeles enkel å montere

KLIMA kan monteres av stedlig rørlegger og elektriker.

ENKLERE KAN DET IKKE BLI. VENT IKKE, DET ER RIMELIGERE ENN DE TROR.

Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier

PRODUKTUTVIKLING

FO RBEDRET TEKNIKK OG TEKNOLOGI KAN Gl DIREKTE GEVINST

ve d at de e r arbeidsbesparende, utny tter arbeidskraften bedre eller sikr er mot produksjonsfeil.

Cerealinstituttet har hatt anledni ng til å få satt ut i livet noen av d e tekn i kker og teknologier det selv h a r utvidet. Jeg nevne r a ) frysing og t i ning av brød som nå er industrielt utnyttet ved to bedrifter, b ) vakuum-kjøling av brød som skjer med en maskin bygget ved Nordkronen i Stavanger, og c ) kontroll med eventuell manglende salttilsetning t,il de i gen som prøvekjøres ved W. 8. Samson A/ S i Oslo Felles for disse tre prosjekter er a t de har sitt utspring i behov for nye teknikker som er lagt frem for o ss av næringen.

Oslo Samvirkelag ville oppbevare b rød fra den ene dagen til den a ndre, det ble løst ved fyring og tin ing. Sørum i Lier ville kjøle brød r askest mulig selvom det kunne medføre tap i vekt, det ble løst ved v akuumkjøleren, t:I og med uten vekttap. Disponent P Samson ønsket en sikkerhet mot at man glemte å sette t i l salt, det kan kontrolleres ved måling av elektrisk motstand i de :gen. Disponent R Kjersem i Ålesund ville komme vekk fra strø på raske-brett, det lar seg gjøre ved sandblåste rustfrie plater.

HAR DE SELV ET PROBLEM?

Vi vil gjerne forsøke å hjelpe.

- Klart at jeg skjønner hva sam foregår. Hvem som helst kan selge brød og kaker i dag M e n produksjonen , d e n e r det bar e vi i lauget som forstår no e av! Jeg e r da ikk e h e lt på jordet!

Har de selv en ide til et produkt, til en maskin, et hjelpemiddel eller en ny fremgangsmåte? NCI v,il gjerne delta i den videre utvikling av ideen. Vi tar oss riktignok betalt for vårt arbeide, men så blir også alle rettigheter til ideen Deres.

LEIF 8. KNUTRUD

Prisen betyr meget idag

Fordelaktige priser er den mest almindelige grund t i l, at en husmor vælger sig en fast butik at handle i, melder vår danske « 8-K » -kollega.

Det viser en undersøgelse i Nurnberg i Vesttyskland, hvor man har prøvet at lave en rangliste over, hvad husmødrene går efter Procentsatserne viser, hvor mange gar.ge forholdet blev nævnt i undersøgelsen : ¼

Fordelagtige priser 7 4

Fordelagtig beliggenhed 64

Ofte fordelagtige tilbud 60

God kvalitet på varene 57

Selvbetjening 56

Stort sortiment 55

Informerer om specialtilbud i ann oncer 44

Venlig betjening 30

Informerer om tilbud gennem

egen udsendelse af avis 27

Fagmæssig rådgivning 15

Personlige forhold 13

Udbringning af varer , , 9

HAR DU GLEMT SALT I DEIGEN?

Av Wilhelm Clausen, NCI/STI

Forsøk på kontroll av NaCl-innholdet i deiger ved hjelp av motstandsmålinger.

lnstru-ment : Universal ,instrument type 3201 fra Yokogawa Electric Works Ltd., Tokyo, Japan Y.E.W

Har vi tellet feil antall mål vi bruker til salting av deigen, eller helt glem salttilsetningen?

I travelheten i bakeriene kan nok feil oppstå, og den som lager deigene har ansvaret for at alt kommer med som skal være der. En hurtig kontroll på dette kan gjøres ved å måle den elektriske motstand i deigen ved hjelp av en motstandsmåler eller et ohm-meter.

Ved Norsk Cerealinstitutt har en konterollert salting av deiger ved å bruke ovennevnte universalinstrument type 3201 - Y.E.W som ohm-meter.

Den elektriske motstand i deigene minsker ved salting av deigene i det natriumjonene og klorjonene trans-

MÅ ANNONSERE DE GODE TILBUDENE VÅRE •Det gjør bakermester Martin Nordby Han vet at alle hans konkurrenter innen næringsmiddel-sektoren legger meget stor vekt på salg via annonsen i dags- og ukepresse

porterer den elektriske strøm lettere gjennom deigen.

Ved forsøk med ovennevnte universalinstrument har en funnet at deiger uten salt har vi'st en ohmsk motstand på ca. 50 X 100 ohm, men s saltede deiger har ligget på ca. 25 X 100 ohm. En har kunnet registrere forskjell i motstanden eller ledningsevnen også ved forskjellig tilsetning av salt fra 20 g / liter til 35 g / liter væskemengde.

Sirup i vann har gitt øket ledningsevne eller mindre motstand, men sirup i deig og i mengden som til våre sirups- eller vørterkaker, ga liten eller ingen økning i ledningsevnen.

Ledning sevnen er den inverse verdi av motstanden. dvs :

Ledningsevne motstand 1 R

Motstandsmålingene hør helst gjøres l,ike etter deiglagingen, og sammenligningsprøver bør gjøres med deiger som holder omtrentlig samme temperatur.

Bedriften 'bør få laget spesialelektroder innstøpt i plast til dette formå,(, hvor fasongen var den samme og likedan elektrodenes lengde og avstand fra hverandre. En ville da få mer stabile målinger. Elektrodene skol også holdes rene, og at man ikke får vann inne i elektrodeholderen kan vel også bety noe for målingene.

VILHELM CLAUSEN

* Prisen på ovenstående ,instrument er kr. 506,-, med moms og det hele

Sjokkselgeren som skaper salg~

* Sjokkselgeren kan brukes til å fre,mby nær sagt alle mulige produkter , fra småkaker til spesielle brødtyper Ved hjelp av sjokkselgeren kan man vi,se frem sine vare r på en ny og effektiv måte, nemlig det vi kaller masse-eksponer.ing

* Sjokkselgeren egner seg både til bruk i baker i og konditoriuts algene og hos våre dagligvarekunder Spesiel-t på det siste området har bransjen mye å hente

* Sjokkselgeren vil tilbys i lo utgaver , enten slik som figuren viser med overdel og understell , eller bare som overdel På den måten kan overdelen da plasseres oppå d isken hvis det skulle være dårlig plass ellers i lokalet

* Bakplaten på overdelen vil bli konstruert slik at man 'kan skifte ut den delen hvor informasjon overfor kundene skal skrives På denne måten vil sjokkselgeren bl i meget fleksibel, og man kan bruke den til de forskjelligste formå l.

* « B-K » har vært i kontakt med enkelte medlemmer som har benyttet sjokkselgere med stort hell De forteller of sjokkselgeren bidrar til hyggelig plussalg, og er gli•mrende egnet når man ønsker å introdusere et nytt produkt Vi regner derfor sjokkselgeren for å kunne bli et meget ny-llig tilbud til bransjens utøver e.

PRODUKTUTVIKLING

T il forsiden:

Egentlig var det vel å denne måten

t vi skulle selge arene våre? et gjør i hvertfall e mer

vanserte dagligarekjøpmennene,

en vi setter igang i hvertfall.

Først med noe litt mindre, men meget godt

Konk,urransen mellom ulike næring ,smiddelprodusenter er beinhard, og også bakerne må kjempe for si n e v,arer Ved å bruke sjokkselgeren kommer varene mye bedre frem for kundene og muligheten for plusssa lg er glimrende Sj okkselgeren er nøytral i sin utfø relse på den måten at den i kke er bundet til noen sp esielle kaker eller brødvarer - man kan by frem a lle varetyper, fra ,holdbare formk,aker ti,I ferske brødt y per

Hensikten er at sjokkselgeren skal brukes både i e gn -e u,tsalg og ute hos engros-kun,dene Den kan best illes i to utgaver Enten komplett slik som bildet viser e l ler uten understell ( ,dvs. bare trau og bakplate). Si stnevnte utgave er best egnet der hvor plassen er li t en og man ønsker å plassere den f eks på disken M an har også muligheter for å bruke den komplette sj okkselgeren på denne måten ved å ikke montere fa st understellet

Bruk sjokkselgeren til pristilbud, lansering av nye p r odukter og til ekstra innsats for bra produkter som d et har vært lite sving på Husk på å følge opp « driver » med sjokkselgeren. Vi tenker i denne forb i ndelse p,å etterfylling av varer og hen,siktsmessig p l assering

Prisen er meget hyggelig Kr 35 - pr stk for en komplett sjokkselger og kr. 25.- pr stk for trau + b akplate V i understreker at dette er en meget rimeli g pris for en sjokkselger skreddersydd for vår bransje I t illegg kommer fraktkostnadene , Fyll ut bestill i ngskupong annet sted i bladet snarest o g send den til BKS/ Brødfakta ' s sekretariat Vi mottar se lvsagt også bestillinger over telefon, 02 / 20 22 49. Lykke til!

PLAKAT

BAKER PERKINS'

NYE SERIE

PAI MASKINER

FOR PRODUKSJON AV BL.A. KJØTT-, FRUKT- OG SYLTETØYPAIER

EFTER STOR SUKSESS I STORBRITANNIA OG PÅ KONTINENTET

.NU OGSÅ I NORGE!

FORHANDLER: J. RANDULF BULL & SØN A/s

POSTBOKS 103 - 1322 HØVIK

PRODUKTUTVIKLING

Fø rst kom italienerne med spaghetti og pizza:

å kommer engelskmennene hit for å lære

ss å lage PAI

- som kan fylles

med va-som-helst~

·

Som et nalurlig ledd i utvidelsen a v vareassortimentet og produktutvi k lingen innen såvel kjøtt-, bakerog kondi t orbransjen skal nå d e n berø mte engelske paien forsøkes p å d e t norske markedet.

Spesielt for bakeri- og konditor Jb ransjen med de lønnsomhets- og o mkostningsproblemer den i dag har, kan man vel spørre seg : Hvorfo r først nå? Her ligger det en åpenb ar mulighet til å utvide og styrke b ransjens grunnlag .

Se r v i over Nordsjøen til Storbrit a nn i a , finner v i at den velkjente p aien bl i r benyttet ved all e anl edn i nger - på frokostbordet , i lunsjp ausen , på middagsbordet o g t i l a f tensmaten Den b r uke s so r.i e n g odbi t b l ant venner, v i f i nn e r ee n p å v e ik r oe r, k ofeer og kafeteriaer , sna c kbare r og pølseboder og vi finn e r den selvfølgelig hos dagligvarek jøpmennene

Norge er ikke England, og nordm enn ikke engelskmenn, - smak o g behag er forskjellig , kan man i n nvende Men vi spiser jo « hot d ogs » og « fish and chips » Nordm enn er heller ikke italienere , men v i sp i ser spaghetti, og hvem visste h v a en p i zza va r for 10-15 år si den? Fi nnes det en nordmann som i k ke vet det i dag?

HVA ER SÅ I ALL ENKELHET EN PAI

- bortsett fra bunnen og lokket som er rene bakeriprodukter? Her h ersker kun fantasiens grenser Enh ver fr i tt flytende masse kan brukes , fr a den trad i sjonelle med kjøtt og saus, t i l tynne deiger og pastaer, fr uktmos, eggek r em og syltetøy, for å nevne noen mulighete r

Ser bransjene her en sjanse t i l å komme inn på nye markeder, til å styrke sitt - tradisjonelle marked

med et nytt produkt? Eller vi l produsenter av paifyl I, el ler syltetøyog fruktmosprodusentene ta det første skritt?

HER ER MASKINEN SOM LAGER PAl'EN

En ny ser i e pa i produserende mask i ne r er nå blitt utviklet av Baker Perkins Ltd i Peterboro u gh , hvo r i variasjoner av kjøtt , både mykt kjøtt og svinekjøtt , såvel som syltetøy og annen pai - og tertefyll kan brukes

Den nye « Superior » maski nseriens kapasitet kan til p asses både store og små produsenter Inngående prøve r av maskinen er utført i fabrikkens eget test r om og meget positive prøver er bl i tt gjort i store p aiproduserende fabrikker

Alle deler sc om komme r i kontakt med produktet e r k onstru er t med tanke på rask demontering for enkel rengjøring Det e r og så lagt stor

vekt på renhold og hygiene , og deler som kommer i berøring med produktet er derfor utført i rustfr,itt stål.

En annen høyt prioritert faktor er sikkerhet Dette er blitt tatt hensyn til allerede ved begynnelsen av maskinens konstruksjon Som eks kan v i nevne at hvis dekselet ved utstansingen bl i r beveget på , v i l maskinen sto p pe, a I le kjeder og koplingsbevegelser er dekket, og en mikrobry t e r er montert på beholderen

Fo l ieformer og kakeformer blir transporte r t rykkvis gjennom innmatningsmask i nen på et bånd til den rote r ende mask i nen og det si rkulerende bordet Ved begge typer v i l kurveskiveboksen kontrollere akselerasjonen og retardasjonen slik at man unngår spill og samtidig blir det

Vennligst blad om til side 300

I ,, '

Raskerommet, også kallt "dampkassa" er i virkeligheten et kokeskap,

Baker - Konditor har hatt en samtale med ingeniør Per Andersen omkring problemet som også kalles raskerommet. Per Andersen sier at i virkeliigheten er ofte raskerommeet et kokeskap, og det er selvsagt meget uheldig. Brødet skal stekes og bør ikke kokes på forhånd. Per Andersen har for øvrig mange tanker omkring raskerommene , slik de er i dag og ,hvordan de bør være, og 1han ser dette problem ut fra to synsvinkler:

1. Rasker ommet som rom og dets funksjon

2. Raskerommet som rom med tanke på hygiene, renhol ,d og vedlikehold

Et i dag normalt raskerom er gjerne en del av selve bygningen, støpt eller murt opp og gjerne i forbindelse med en herteovn Dette raskerommet kjennetegnes ved å være helt svart av sopp, sur lukt og rustne dører. Det er gjerne det rommet mesteren behendig glemmer n'år han viser fram bakeriet til sine gjester

Etter et utall av forgjeves forsøk på 1å male og pusse opp dette rommet har han resignert, og lar soppen overta den videre oppusning Funksjonen som raskerom er gjerne i klasse med sitt utseende, og kjennetegnes med høy temperatur ved taket, lav ved gulvet og store mengder damp og vann.

Reguleringsmulig,hetene er som oftest begrenset til en kran for damp som også i mange tilfeller er den eneste varme kilden Mest alminnelig er likevel en ribbeovn plassert ved gulvet

Res ultatet av et slikt rom er ujevn rask og « sig » i varene, samt at varene øverst i trallene må bytte plass med de nederste For de som steker på perforerte plater, medfører «,siget » gjerne at ferdigvarene henger fast på platene.

B-K. : Hvordan bør et raskerom være og fungere?

Idealet er : Lett å rengjøre , lyst og « luftig » , 100¼ vedlikeholdsfritt og for selve funksjonsoppgaven er idealet det samme. Først og fremst skal det skje en absolutt jevn rask, uansett om varene ligger på gulvet eller støter i ,taket. Jevn temperatur og fuktighet som raskt kan forandres opp eller ned, sier Andersen

Hvor nær opp til i•dealrommet en vil komme er bare et spørsmål om hvor mye penger og arbeide man vil legge ned i det. Med tanke på opppusningsproblemene bør rommet bekles med aluminiumsplater som må være gjort sjøvannsbestandige, men profilplater av plast bør også gi et bra resuUat. Mot ev,entuell yttervegg vil det være å foretrekke en tilleggsisolering, med f. eks. 20 mm isopor for å hindre kuldeslag og derpå følgende kondensdannelse på veggen.

Dørene kan eventuelt beslås med aluminiumsplater, men best er nye aluminiumsdører. De bør være dobbeltvegget, og kan enkelt lages som to skolokk med 20-30 mm oppbrett som legges i hverandre. Til hengsling er pranohengsler av rustfritt materiale eventuelt messing å foretrekke, da disse er sitødige, og gir i ,seg selv en god teltning.

Gulvet trenger og så normalt e n ansiktsløftning Her har man valg et mellom fliser eller plastbelegg Pe rsonlig har vi dårlig erfaring me d plastbelegg som legges på gam l e gulv, antagelig fordi det er vansk elig å få disse rene nok, men gu l v belagte med fliser eller støpt, v i l sannsynligvis gi den beste løsnin g

Dett viktigste er likevel romme t s funksjon, og her finnes det på ma rkedet et nytt klima-aggregat so m kan monteres på vegg eller ove r dør utenfor rommet Dette klimaaggregat vil levere fuktig ,het o g varme, og sørge for sirkulasjon akkurat etter det ønske en har, hevde r

Per Andersen Prinsippet med dette klima-aggregat er at det suger inn luft me d en vifte. Luften tas fra raskerommet. Aggregatet måler luftens fuktighet og temperatur. Dersom det e r avvik ,i temperatur eller fuktighet fr a den innstilte verdi på hydrostat o g termostat, vil fuktighet bli tilfør t som forstøvet vann og elemente r varmer luften til riktig temperatu r

Denne « klimatiserte » luften vil så bli ført tilbake til raskerommet o g blåst ut ved gulvet. På dette vi s får man en jevn varme og fordelin g i hele rommet.

Nedenfor vises prinsippet ve d hjelp av en s'kisse

Luft til ra s kerom r iktig temperatu r fuktighet med og

Temp må ler

Fukti g hetsmåler

ALLE VEIER

FØRER

TIL

ROM! - Javel, men hva koster det av tid og bortkastede penger.

MEN KUN ET ANNONSEMEDIUM

FØRER DIREKTE

TIL HELE DEN NORSKE BAKER og KONDITORN

ÆRING

- Fagbladet

BAKER - KONDITOR

Kontakt B-K's ekspedisjon over tlf. 0 2/2 0 22 49 og De får de siste annonsetariffer og materiellfrister.

B-K : Er det noe spesielt nytt med dette klima-aggregatet som nu er laget i stand?

Ja, det prinsippielt nye er at aggregatet er lite, det er billig og leveres som en ferdig un i t som kan kobles til alle r ede eksiste r ende raskerom uten store omkostn i nger Klima-aggregatet kan plasseres der hvor det er plass, og trenger -ikke nødvendigvis være like ved ra.skerommet

B-K .: Betyr dette at alle gamle raskerom nu med et slag kan bli slik et raskerom bør være?

Ja, det stemmer Det beste vil selvsagt være at rommet også kles innvendig på den måte som tidligere er beskrevet , men det er selvsagt ingen forutsetn i ng Dersom en samtidig koster på å isolere rommet så er veien kort til et antirask og raskerom

En ting som en spesfolt skal være oppmerksom på er at alt som heter vannsøl i raskerommet blir borte

Det anser vi for å være av stor verdi

8-K.: Til slutt er det ellers noe nytt å vente i fremtiden med tanke på bakeriutstyr?

Ja, v i bør vel nevne den nye tralleovnen som snart er i produksjon. Den blir mindre av ytre mål enn noen annen eksisterende ovn og vil være enkel å plassere i et hvilket som helst rom , slutter Pe r Andersen Tusen takk for orienteringen De t var interessant og høres lovend e u t !

MEDARBEIDER ABONNEMENT

Pris kr. 80 pr. år

Bestillingen sendes: B•K I Kr. Augusts gt. 23, Oslo 1.

Vennligst benytt bankgiro nr 1602 05 0796 2 ved innbetaling .

BESTI LLI NGSTELEFON (02) 20 22 49

BESTILLINGSKUPONG PÅ medarbeiderabonnement på baker• konditor

Me d lemme ts nav n :

Adr .: Telefon :

Postnr / sted : Ba ker - Konditor bes sendt til d isse medarbeiderne :

Navn :

Adr .:

Navn :

Adr :

Navn :

A d r. :

PETER PA N 0

Vips-hveps-v

17. - ~ J.a..S,._______

UNIKUM INSEKT-FANGER

er af Statens Skadedyrlaboratorium anerkendt til bekæmpelse af gedehamse (hvepse) i konditorilokaler og til bekæmpelse af spyfluer i vildt- og fiskeforretninger samt andre lokaler, hvor der arbejdes med varer som tiltrækker de nævnte dyr.

lnsekterne tiltrækkes som hypnotiserede af lampen med ultraviolette stråler (»sort lys«), hvorfra de suges ned i en opsamlingskurv af en kraftig luftstrøm.

Over 1.800 bagermestre o.a. anvendte sidste sommer UNIKUM insekt-fanger - til stor glæde for både kunder og personale. Også De kan nu blive fri for den generende insekt-plage.

Bestil UNIKUM insekt-fanger allerede i dag.

NIKUM insektfangeren

11 Vi er færdige med hvepsene .. ·" si ger bagermester A Rindbøl i Sorgenfri o g fartsætter: " - jeg fik tilbudt at afprøve UNIKUM insekt-fanger for Statens Skaded y rlaboratorium Virkningen var forbløffe nde : Hvepsene blev indfanget, når de d uk kede op i forretningen På 22 dage blev de r udryddet 9 682 hvepse plus en del an dre i nsekter På en enkelt dag blev der fa n get ikke m indre end 1.484 hvepse Vi un dgik helt en forringe/se at brødets kvalite t Kunderne var ikke længere nervøse fo r at komme ind og personalets sygedage so m følge at hvepse-stik blev helt undgået

ENEFORHANDLER

M as kine r og utstyr for bakerier og konditorier

SJELDENT MANGE OG OMFATTENDE ARBEIDSOMRÅDER

FOR BKLF'S STYRE

Vårens saker berører lørdagsfri, lønninger, returordningen, public relations, neste Faglige Kongress og Baker-Konditor

Formanen refererte den utvikling som ha r funnet sted på pr i ssektoren

Han nevnte bl.a. de nye pr i sovergrenser som bransjen fikk på en rekke brødvarer fra 20 januar i år og det arbeidet Landsforeningen utførte og som førte til endrede og høyere prisovergrenser alerede fra 1. mars 1975. Formannen gikk deretter inn på gjeldende prisforskrifter § 2, hvor det blant ann~t er bestemt at « Videreforhandlere kan dog beholde kvantumsrabatter som er ydet på grunnlag av ordninger godkjent av Prisdirektoratet. Prisene kan avrundes oppad til nærmeste 5-øre » Dette punkt i prisforskriftene var kommet inn på grunnlag av spesiell henvendelse fra Landsforeningen som et forsøk på å hindre en ny usunn rabattutvikling

Det synes som om denne be stemmelse er altfor lett å omgå, og selve bestemmelsen er heller ikke omfattende nok idet f eks returrabatt sannsynligvis faller utenfor denne bestemmelse

Under møtet med direktør Semmingsen ble det bl.a opplyst at den godkjent rabattavtale for Oslo -

BKLF ' s styre soml e t Fra ve nstr e Tor e S igernes, Otto G e h e b jr , Per Somson , Haakon Hel s, Bjarne Landv i k, Roy Tellefse n , Tare Wo rl ond og Harold Henriksen Dir Sve i n Flesland sl o bak kamera e t v e d d e nn e an le dning

bakeriene som varierte fra 1-3 ¼ og som ikke ga tillatelse til noen returrabatt, var grunnlaget for de nye prisovergrenser som ble satt i kraft fra 1 mars i år Prisdirektoratet var således meget imot at kjøpmennene skulle få mere rabatt enn den 30 ¼ avanse som var blitt godk j ent pr. 20. januar i år på de prisregule r te brødvarer Kvantumsrabattene på 1-3 ¼ ved spesielt store uttak kunne imidlert i d aksepteres Skulle Prisdirektoratet godkjenne rabatter som gikk opp til 7 ¼ + 3 ¼ returrabatt, mente Prisdirektoratet det var en klar indikasjon på at de pr i ser som var godkjent pr. 1 mars var for høye og derfor kunne reduseres.

Under samtalen med prisd i rektør Semmingsen ble det diskutert de for -

skjellige muligheter som i dag fo re · ligger for å omgå nuværende p risbestemmelser, bl.a. ble det ne vn t at det gis høye returrabatter, opp ti l 8 ¼ Returrabatt faller sannsyn l igvis utenfor de gjeldende prisreg l e r Forskjellige former for retur av ti loversliggende brødvarer ble ne vn t i den sammme anledning I forb indelse med retur av brød ble de t pekt på det generelle matva reproblem i v erden og at det er un de r utvikling en sterk opinion mot sløsing av matvarer Muligheten fo r å ta kontakt med Miljødeparteme n te t for å få et forbud mot retur av br ø d , er derfor meget nærliggende De n hygieniske side av denne sak bl e også nevnt, og det er

Nå er det nok på tide å anskaffe meg en ny dampkjel!

Be om tilbud på

Anders Halvorsen A/S

Damp~ og V armeindustri

,4401 FLEKKEFJORD

Postboks 173

Telefon: Fabrikk og adm ( 043) 22 866

Telex : 1 8064 ahfl n

Oslo-avdel i ng : Gamle Drammensv 35A - 1320 Stabekk - Tlf (02) 53 90 61

WIBA '75

Elektriske dampkjeler med ytelser fra 10-1900 kW

Oljefyrte dampkjeler med ytelser fra 100-25000 kg damp / h Be om samlebrosjyre!

I forbindelse med den 4. lnternationale utstillingen for Bakere og Bakerimaskiner, som finner sted i Wiener Stadthalle i tiden 21.-28 september 1975, legger AUSTRIAN AIRLINES opp en fellesrei,se for Norske bakere.

Avreise fra Fornebu fredag 19 september kl. 18 20, med ankomst Wien kl. 21.55.

Hjemreise fra Wien mandag 22 . september kl. 18 .00, med ankomst Oslo kl. 21 . 30 .

I Wien blir det opphold på HOTEL ALPHA, et nytt, moderne og smakfullt innredet « bed and breakfast » hotell i Bolzmannsgasse, bel,iggende i nærheten av VOLKSOPER, og kun noen få mi nutter med trikk fra den kjente Ringgaten

Prisen for denne turen er kr 1.420,- ( minimum 10 deltagere), og inkluderer flyreise til W i en og retur, med SAS og AUSTRIAN AIRLINES DC - 9 Jet, 3 overnattinger i dobbeltværelse med bad og frokost på Hote) Alpha, samt transfer flyplass - hotell - flyplass i Wien Tillegg for enkelværelse er kr 60,-.

I september er -det på ny høysesong for musikklivet i Wien, med opera, operetter og wienerkonserter.

Alle deltagerne vil i slutten av august få tilsendt programmet for weekenden 19.-22 . september, slik at AUSTRIAN AIRLINES kan bestille billetter i god tid for de som har lyst til å oppleve en minnerik aften i Staatsoper, Volksoper eller Musikkverein

For påtegning og nærmere opplysninger, vennligst kontakt

Ekspertene på Østerrike Rosenkrantz gate 15, Oslo 1 Telefon 41 37 70

BKLF's styremøte

SANNSYNLIG AT VÅRE HELSEMYNDIGHETER VIL GÅ IMOT RETUR AV BRØD

Det ble også understreket at re tur av br ø dvarer r i ver i stykker hele pr issyste m e t og de r e gler som er g i tt

Når det gjaldt de r abatter so m t i lbys t i l forskjell i ge v i derefo r handlere ble det fra d i rektør Semm i ngsens side nevnt at det synes å fo r eligge e n meget sto r g r ad av pri sdiskrim i nering overfo r de for skjell i g e kunder og de r abatter d i sse o p pnår Prislovens § 24 setter forbud mot d i skriminerende forretningsvilkår Han nevnte i den anledning margarinindustriens si tuasjon i 1 930 - årene hvor bonussatsene til å begynne med lå på 2-4 ¼, men på grunn 'lV konkurransen mellom fabrikkene ble drevet opp i 12-14 % .

D i rektør Semmingsen kom inn på muligheten av å fa stsette minstepriser på brødvarer Han understreke t i midlert i d at fastsettelse av m i nstepriser i nnenfor en varegruppe er meget spesielt og at det bare kan vedtas av Kongen i statsråd. Han var imidlertid v i llig til å vurdere denne mulighet for blant annet å unngå at det dannes

EN LAVPRISSITUASJON SOM VIL BLI DREPENDE FOR ET STORT

ANTALL BEDRIFTER

Prisdirektoratets oppgave er im i dlertid også å påse at publikum kan få rimeligst mulige varer Det er derfor en konfliktsituasjon tilstede i dette forhold

Fra Landsforeningens side ble det også nevnt at de rabatter som gi s, må fremgå av den enkelte nota som utstedes Anførsel av rabatter b ø r således ikke utstå f eks til årsskiftet.

Under debatten i styret ette r formannens orientering ble følgende momenter diskutert:

1 Fastsettelse av et minsteprissyst•em.

2 Forbud mot retur av brødvarer.

3. Fo r bud mot returrabatt

4 Alle rabatter som gis skal fremgå av den enkelte faktura.

5 Forbud mot prisdiskriminering ved hjelp av Prislovens § 24

Konklusjonen i styret ble at Landsforeningen skal gå v i dere i arbe i det

ov e rfor Pr is direktoratet med å få i nnfø r t b e ste m melser om m i nste pri s

Styret var også en i g i at Landsfore n i ngen t a r opp m ed de aktuelle i nstanser sp ørs m ålet om å innføre forbud mot retur av brødvar e r

Hvis det ikke lar seg gjøre å gjennomføre et minsteprissystem, bør Land sforeningen gå inn for at alle sa l gs vi lkår skal meddeles Pr i smynd i ghetene og at alle eventuelle r abatter skal fremgå av den enkelte faktur a Enhve r endr i ng i salgsv i lkårene må meldes. En fast rabattskala b ør eventuelt godkjennes og alle rabatter, også returrabatter utover denne skala , må forbys.

Saken vedrørende p ri sdiskriminer i ng ved hjelp av rabatter bør Landsforen i ngen ta opp snarest mul i g

Under behandl i ngen av dette p unkt ble det referert to resolusjoner fra Hedmark og Opplands Bakersammenslutning datert 6 3.75 og brev fra Ditlef Mortens av 4. 3 75 Prisd i rektoratets brev av 26 3 7 5 om p r i se r for brød, ble kommentert.

TARIFFSITUASJONEN

Formannen korrigerte først sekretariatets t i dligere uttalelser om at but i kkdamenes lønninger skal regulere s pr. 1 april 1975 Gjeldende avtale bestemmer at de forskjell i ge fag som denne tariffavtalen omfatter, skal r egulere butikkfunksjonærenes lønn i nger i tidsrommet 1 41 7 Utgangspunkt for det enkelte fag e r da det tidspunkt som tidligere har vært benyttet for tariffendring. Innenfor bakerfagets butikkfunksjonæ r er har 1 . ma i ple i d å være utgangspunktet og det samme gjelder i år at but i kkfunksjonærenes lønninger skal regule r es pr 1 5

Han opplyste samtidig at ved denne regulering er den enkelte funksjonær garantert et lønnstillegg p å minimum kr 185,- pr. måned, men at tillegget for svært mange vil bl i langt høyere på grunn av de nye lønnssatser som er fastsatt i overenskomstens del 3, § 3.

Han nevnte samtidig at svennenes lønninger reguleres fra 1 mai med kr 80,75 pr uke Han viste her til gjeldende overenskomst, bilag 11 , side 74

Bare den lønnsmessige økning for våre svenner slår ut i Landsforen i ngens kostnadsindeks med vel 4 ¼ H er til kommer så alle de indirekte

kostnader som vil stige fra det sa mme ti dspunkt. Det skal foretas ny lønns r eguler i ng fra 15. oktober i å r Her skal d e t før st gjennomføres fo rhandlinge r

LØRDAGSFRI, BAKERLOV OG « BUTIKKBAKING»

Formannen inn le det med å si at han var fo r bauset over hvor l e t t innføring av lørdagsfri har gått i landet s bakerier og kondito r ier D et er få bedr i fter som har brutt ut , o g disse har etter hvert falt inn und er reglene igjen ved at NNN har t a tt kontakt. Når det gjaldt spørsmå l et om å få lørdagsfri innført i Bake rloven, behandles denne sak i øy ebl i kket i Departementet Ca 2 7 0 protester er kommet inn på grun nlag av bakermester Bruns aksjon, o g likeledes er det innhentet uttalels er fra et sto r t antall organisasjoner i dette spørsmålet. I øyeblikke,t viss t e han ikke hvilket utfall saken vi l le få Han håpet im i dlertid på at fo rbudet b l ir i nnført og mente at d et ville v ære av stor betydning fo r bransjen

Når det gjaldt spørsmålet om b ut i kkbaking, er den saken tatt opp av en av Landsforeningens medlemm e r Fra Landsforeningens side er sak en sendt til Norsk Nærings- og N ytelsesm i ddelarbeiderforbund, Nors ke Håndverks - og Industribedrifters Fo rbund og t i l Haandverkernes Arbeid sgiverforen i ng og bedt om å få dis se organers uttalelser både på det j uridiske og det tariffmessige plan

Av svar som foreligger fra NN N fremgår det at saken ikke er bl i t t behandlet på det juridiske pla n NNN uttaler imidlertid følgende so m en foreløpig uttalelse :

«Bakeryrket er et fag som krev er fagopplæring hvor det stilles vis se krav for å kunne avlegge fagprøv e, og drift av bakerier er underla g t Håndverksloven Vi antar at det ik ke blir gitt dispensasjon for hel ell er delvis dri f t av bakerivirksomhet. V i minner om at avstekning er en m eget viktig del av fagprøven.

Det som er vel så viktig er at d e som utfører dette arbeidet komm er inn under Bakerloven.

Når det gjelder den tariffmessi ge side , så er det naturlig at vi vil kre ve avtalen for bakerier gjort gjelden de

gefra de ridder

Helautomatisk anlegg for boller, rundstykker og pølsebrød .

Pneumatisk avsetning!

Meget robust bygget .

Ingen smøring .

Ingen olje under produksjon . 3 minutters rengiøring.

Eneforhandler for Norge : 0 . van Vuuren

Nær ings indus t r i

Blomsterveien 4

2000 Lillest r øm

Tl f. {02 ) 71 60 81

, .

BKLF's styremøte ...

for de ansatte som er organisert hos oss. Blir det handel og kontor som organiserer disse, går vi ut fra at det samme krav vil bli gjort gjeldende der »

I svaret fra NHIF gis det en mere grundig juridisk betenkning av spørsmålene Svaret er det samme som fra NNN når det gjelder forholdet til Håndverksloven Spørsmålet kan imidlertid væ~e l i tt mer tvilsomt dersom det gjelder ferdigs'teking av f. eks ½ -bakte eller ¾ - bakte emner.

I svaret fra Haandverkernes Arbeidsgiverforening fremgår det at produksjon i butikker vil være omfattet av Bakerlovens § 1. Når det gjelder tariffrettslige spørsmål, må gjeldende tariff utvides til også å omfatte lørdag~fribes'temmelsen ved baking i egne utsalg, vil gjeldende tariffoverenskomst virke inn. HAF kommer også inn på spørsmålet når but i kkfunksjonærene er dekket av butikkoverenskomsten med Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund og den konflikt som kan oppstå i det tilfellet

Konklusjonen på debatten i styret var at dette spørsmål vil kunne bli av meget stor betydning for bransjen i fremtiden og hvordan organisasjonen stiller seg i denne saken Det ble understreket at det er meget viktig å beholde bransjens produksjon innen bransjens egne bedrifter, og at vi bør søke å unngå at s,tore kjeder overtar produksjon og salg av disse produkter

Saken vil bli behandlet videre på neste styremøte i Landsforeningen. Landsforeningen vil innen den tid forsøke å få en juridisk uttalelse fra NNN, og videre få NHIF's hjelp til å ta saken opp med de politiske myndigheter og depart,ement

LANDSFORENINGENS REGNSKAPER FOR 1974

Formannen orienterte om Landsforen i ngens regnskaper for 1975, som nå forelå i revidert stand. BKLF's regnskap viser et overskudd på kr. 165.312,05, hvilket formannen karakteriserte som meget godt. Han ga imidlertid samtidig uttrykk for sterk bekymring overfor Landsforeningens økonomi etter hvert som omkostningene øker Han foreslo at

Slik ser Departementet /or Industri og håndverk på saken: ( sendt via NHIF)

Håndverkslovens § 6 - Bakerfaget

BAKING I BUTIKK

Deres brev av 26. f.m., b i lagt brev av 21. s m fra Bake r- og Konditormestrenes Land sforen i ng.

Det er ikke av betydn i ng for spørsmålet om de omspurte arbe iders forhold til Håndverkslovgivn'ngen om arbeidene utføres i bul'ikk eller i annet lokale. Avgjørende er derimot om de arbeider som utføres er av den art at de forutsetter håndverkskunnskap i angjeldende fag, i dette tilfelle i bakerfaget. Dette prinsipp er sikkert forankret i en rekke rettsavgjørelser, som man anser det unødvendig å gå inn på.

Når en butikk utfører arbe '. det fra deigleging av frem til det ferdige produkt, kan det ingen tvil være om at arbeidsprosessen er håndverksarbe id under bakerfaget De nevnte arbeider definerer bakervirksomheten Det bortsees fra spørsmålet Om fabrikkmessig fremstilling går i nn under loven, idet dette ikke er aktuelt for den såkalte « butikkbaking » Hvis but i kken mottar ferd i g de ; g, men selv rasker og steker av, er spørsmålet om de arbeider butikken utfører - som en del av bakerfaget, jfr opplæringsplanen for fageter av den art at de krever håndverkskyndighet, jfr. dette brevs første avsnitt. Departementet anser det ikke tvilsomt at så er tilfellet, og kan si seg enig i det som er an -ført herom i Deres brevs tredje avsn i tt - Også

beløpet overføres til Landsforeningens kapitalkonto og at det tas endelig standpunkt hva som skal gjøres med overskuddet i 197 4 og 1975 når regnskapet for 197 5 foreligger før landsmøtet i 1976.

Under behandlingen av dette punkt tok Si gernes opp spørsmålet om det beløp Oslo Baker - og Kond i torlaug betaler til Landsforen : ngen. Beløpet er i dag kr 15 000,-. Formannen ga uttrykk for at omkostningene har steget meget sterkt, slik at dette beløp bør heves. Han fore-

denne form for « butikkbak i ng » antar man således er håndver ks arbe i d under bakerfaget

I Dere:; brev er vist til høyest erettsdom av 20 6. 1936, ,inntatt i « Rettst i dende » s å s. 505 flg.Man bemerker at Høyc iri erctt ikk e direkte tok standpunkt t i l om blanding av de : g og stek i ng krevet håndverkskunnskap, idet den fant a t spørsmålet om « håndverksmessi g innsikt » i vesentlig g : ad e r av konkret fagmess i g og sk1 o nnsme ssig ar t og derfor i 1: ten grad egner seg fo r avgjørelse av Hoyesterett i en strafferettslig ankesak ». U t fra dett e synspunkt ble anken over byretten :; fellende avgjørelse ( det var spørsmål om « hjemmebaking » falt i n n under h v loven) forka ,stet, idet ma n ikke fant grunnlag for at byretten s bedømmelse av dette spørsmål va r uriktig. - Byretten antok at den aktuelle virksom'het var håndverksarbe i d « da stekningen, etter retten s mening, er et vesentlig og viktig led d i bakningen » - Departemente>t e r som foran nevnt en : g i dette synspunkt.

Man bemerker at det er domstolene som i siste instans avgjør om e t arbeid går i nn under håndverkslove n eller ikke.

Etter fullmakt

T Gundersen (s i gn.)

Emil Mohr (sign. )

slo at saken tas opp med Oslo Baker- og Konditorlaug og at godtgjørelsen heves til kr 20.000,- i året fra 1976 . Styret var enstemmi g formannens forslag

I Landsforeningens status har de t i mange år vært en spesiell post ti l kontroll av vitab rø d, lydende på kr 3 000,- Dette er en meget gammel sak som i dag ikke lenger ha r noen aktualitet. Det ble vedtatt a t denne post tas ut av regnskapet o g

AROMAER OG ESSENSER

Pastaer i ren naturvare. Alle typer essenser av toppkvalitet.

Oslo Kjemiske Industri

L' Orsa & Clausen A/5

TLF.: SENTR.B . 20 8918 DARRES GT . 3

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi. m

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot 8 bakeribransjen.

X < Deres problemer er også våre problemer. E

LVESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt 36 , 5000 Bergen

Tlf (05) 29 97 87

PLASTEX - DACAPO - UNIVERSAL - KAKEMIX - APPELSINRASP - CITRONRASP

Nye annonsepriser i 8-K:

FRA 1. SEPTEMBER

KOSTER DENNE KVART-SIDEN KR. 450,- (+ moms)

For nærmere detaljer, kontakt B-K's annonseavdeling i tlf. (02) 20 2249

BKLF' s styremøte .

at beløpet overføres Landsforen ingen , s lik at det kan f å praktisk anvendelse.

Det ble referert at bransjebladet

« Baker - Konditor » s regnskap v iser et overskudd på kr 23.411,76

Til de øvrige regnskaper va r det ingen merknader.

Statsaut . revisor Ketill Arnholdts revisjonsberetning for regnska p,så ret 1974 ble referert Han har heller in gen spesielle merknader t i l de fremlagte regnskape r.

Regnskapene ble enstemm ig godkjent

BRØDFAKTA ' S ARBEIDE I 1974

OG PLANER FOR 7975

Formannen ga en oversikt over Brødfaktas arbeide i 1974 og kom også kort inn på de planer som foreligger for arbeidet i inneværende år

Han ga uttrykk for sterk bekymring når det gjelder kontingenten til Brødfakta Arbeidet i den senere tid viser at vi har mer bruk for Brødfakta enn noensinne før Brød er meget populært hos alle ernæringseksperter og det er nødvendig å bygge opp mest mulig informasjon og påvirkning omkring den positive bølge brød er inne i.

Formannen påpekte at det synes å være nødvendig å komme bort fra det frivillige kontingenttrekket, og at det etableres et tvungent og obligatorisk trekk hvor ingen har anledning til å reservere seg. Styret var enig i formannens syn at det ville være en vesentlig fordel. Det ble vedtatt at han skal ta saken opp med Norsk Mølleforening under kommende rådsmøte i Brødfakta og k • ' sø e a komme frem til en obligatorisk ordning.

SJOKKSELGERE TIL BRØDUKENE

Konsulent Utne foreslår at Brødfakta skal utvide sitt «Brøduke»-tilbud til bakerne , blant annet ved å kjøpe inn sjokkselgere, som så igjen kan selges til bransjens bedrifter . Styret vedtok forsøksvis å kjøpe inn 500. Sjokselgerne vil koste ca. kr. 30,- pr. stk Undersøkelser som er gjort blant medlemmene viser at det er meget stor interesse for dette salgstiltak, og at det sannsynligvis ikke vil bli vanskelig å få solgt sjokkselgerne til medlemmene

ANALYSEN AV 1972- og 1974REGNSKAPENE

Fo r mannen opplyste at det er kommet inn vel kr 14 000 ,- fra medlemmene til denne nye regnskapsundersøkelse som er blitt bestemt gjennomført. Han opplyste samt idig at Norsk Cerealinstitutt er klar til å starte de n nye undersøkelsen og at Cerealinstituttet foreslår innhentingsa rbeidet gjennomført ved hjelp av ut s endte skjemae r til den enkelte bedr ift. Ce realinst ituttet regner på denne måte å spa re en god del utg ifte r og anslår på det grunnlag omkostningene til ca kr 90100 000,- Analysen antas ferdig ca. 1 november

Styret diskuterte spesielt spørsmålet om innhentingsarbeidet, og fant det nødvendig at tallene innhentes også denne gang ved hjelp av STl's konsulenter som besøker det enkelte firma Styret va r inneforståt t med at dette ville koste mere penger, men da regnskapsundersøkelsen er så viktig, bør innhent ingsarbeidet gjøres på den måte som er s ikrest mul ig . Saken ble bestemt tatt opp igjen med NCI for å få et nytt pr isoverslag.

NY KONTOPLAN FOR BAKEROG KONDITORBEDRIFTENE

Formannen opplyste at det nå ligger ferdigtrykket ny kontoplan Hlpasset baker - og konditorb ransjer. Arbeidet er utført av Norsk Kjøpmannsinstitutt A / S og kontoplanen er satt opp slik at den passer til EDBkjøring over Kjøpmannsdata

Kjøring av regnskapene over EDB har vært tilbudt bransjen med jevne mellomrom Formannen ser det som en stor fordel om flest mul ige av bransjens bedrifter fører s ine regnskaper over EDB som i dag viser seg å v ære et meget rimelig og rasjonelt opplegg Regnskapene er til enhver tid ajour, og en har en langt bedre styring på økonom ien •i bedriften Formannen så det også som en fordel at flest mulige benytter Kjøpma1nnsdata Det vil i neste instans være til stor nytte for Landsforeningen Medlemmene vil bli informert om den nye kontoplanen gjennom « Baker - Konditor » , og det viser seg å være en stadig større intere'sse for å bli med i dette EDB - opplegg

NYTT TEMA FOR FAGLIG KONGRESS I 1 976

Fo rskjell ige temaer ble diskute rt. Styret festet seg ved den undersøkelse Landsforeningen har gjennomført ved hjelp av Statistisk Sentra lbyrå vedrørende bransjens ansatt e og bedr iftsledere , heri inngår ogs å oversikt over alderssammensetning Direktør Botheim , Bergen , har bea rbeide t dette materialet og trukket u t en mengde interessante konklusjoner Det ble v ide r e fo reslått at denne orienter ing skulle føre frem til en orienter ing om forskjell ige samarbe idsforme r som kan være aktuelle innenfor bakerbransjen . Det gjelde r fusjoner, spesialisering / varebytte, salgsselskaper, felles innkjøp , distr ibusjonssamarbeid

«BAKER-KONDITOR » S PRODUKSJON OG ANNONSEINNTEKTER

Sekretariatet har fra 1972 og frem t il i dag ført en meget nøyakt ig konteroll med de forskjellige utgiftsp oster vedrørende produksjonen av « Baker-Konditor » . Utgiftene vedrørende « Baker - Konditor » har i løpe t av 197 4 og i •inneværende del a v 1975 vist en foruroligende s t igning Spørsmålet om på hvilke måte r vi kan holde utg iftene nede , er grundig diskutert med bladets trykke ri . Noe utgifter kan innspares ved å senke bladets pap irkval itet fra nåværende 100 grams til 90 - grams papir Videre kan v i spare noe ved å sløyfe de fargede sidene . Tilsammen vi l vi på denne måte kunne spare ca kr. 200,- pr nummer av bladet Bladets layout er meget spesiell og er fordyrende i vesentlig grad. Ekstrautgiftene pr. nummer på dette området utgjør ca kr. 800,- . Det forberedende arbeidet som utføres av direktør Flesland sam · men med redaksjonssekretær Glasenapp er også et punkt hvor noe kan innspares ved at disse konsentrerer seg om å gjøre sitt arbeide mer fullstendig Derved kan en spare trykkeriet for en del arbeidstid og utgifte , , men det blir en større belast · ning på BKLF ' s sekreta r iat Når det gjelder bladets økonomi, er den blitt bedret i de senere år , men likevel ligger fortsatt bladets annonsepriser meget lavt i sammen · lign i ng med en rekke andre fagtids -

Når De skal lage noe virkelig godt

Bruk

AUSTRALSKE SULTANAS

i Deres bakverk

Betegnes av fagfolk som det beste

Selges gjennom bakerigrossistene

"Baki"-produktene garanteres av Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr.bord 19 24 10)

Agenter for Norge : HANS CLAUSSEN A/S

Oslo - Bergen

Med våre rimelige isolasjonskasser kan De nå kjøre ut kjølte og dypfryste bakverk sammen med varme brød. Kassene leveres piano og trenger derfor liten plass.

3602 • Oslo 1 - Tlf (02 ) 19 41 20

Snakk med Deres grossist eller oss.

BKLF' s styremøte ...

at beløpet overføres Landsforeningen, slik at det kan få praktisk anvendelse.

Det ble referert at bransjebladet « Baker-Konditor » s regnskap viser et overskudd på kr 23.411,76

Til de øvrige regnskaper var det ingen merknader.

Statsaut. revisor Ketil! Arnholdts revisjonsberetning for regnskap,såret 1974 ble referert Han har heller ingen spesielle merknader til de fremlagte regnskaper.

Regnskapene ble enstemmig godkjent.

BRØDFAKTA'S ARBEIDE I 1974

OG PLANER FOR 7975

Formannen ga en oversikt over Brødfaktas arbeide i 1974 og kom også kort inn på de planer som foreligger for arbeidet i inneværende år

Han ga uttrykk for sterk b~kymrin~ når det gjelder kontingenten til Brødfakta. Arbeidet i den senere tid viser at vi har mer bruk for Brødfakta enn noensinne før. Brød er meget populært hos alle ernæringseksperter og det er nødvendig å bygge opp mest mulig informasjon og påvirkning omkring den positive bølge brød er inne i.

Formannen påpekte at det synes å være nødvendig å komme bort fra det frivillige kontingenttrekket, og at det etableres et tvungent og obligatorisk trekk hvor ingen har anledning til å reservere seg. Styret var enig i formannens syn at det ville være en vesentlig fordel. Det ble vedtatt at han skal ta saken opp med Norsk Mølleforening under komm~nde rådsmøte i Brødfakta, og søke a komme frem til en obligatorisk ordning.

SJOKKSELGERE TIL BRØDUKENE

Konsulent Utne foreslår at Brødfakta skal utvide sitt «Brøduke»-tilbud til bakerne, blant annet ved å kjøpe inn sjokkselgere, som så igjen kan selges til bransjens bedrifter. Styret vedtok forsøksvis å kjøpe inn 500. Sjokselgerne vil koste ca. kr. 30,- pr. stk. Undersøkelser som er gjort blant medlemmene viser at det er meget stor interesse for dette salgstiltak, og at det sannsynligvis ikke vil bli vanskelig å få solgt sjokkselgerne til medlemmene.

ANALYSEN AV 1972- og 1974REGNSKAPENE

Formannen opplyste at det er kommet inn vel kr. 14 000,- fra medlemmene til denne nye regnskapsundersøkelse som er blitt bestemt gjennomført. Han opplyste samtidig at Norsk Cerealinstitutt er klar til å starte den nye undersøkelsen og at Cerealinstituttet foreslår innhentingsarbeidet gjennomført ved hjelp av utsendte skjemaer til den enkelte bedrift Cerealinstituttet regner på denne måte å spare en god del utgifter og anslår på det grunnlag omkostningene til ca. kr 90100 000,-. Analysen antas ferdig ca. 1. november

Styret diskuterte spesielt spørsmålet om innhentingsarbeidet, og fant det nødvendig at tallene innhentes også denne gang ved hjelp av STl's konsulenter som besøker det enkelte firma Styret var inneforstått med at dette ville koste mere penger, men da regnskapsundersøkelsen er så viktig, bør innhentingsarbeidet gjøres på den måte som er sikrest mulig. Saken ble bestemt tatt opp igjen med NCI for å få et nytt prisoverslag.

NY KONTOPLAN FOR BAKEROG KONDITORBEDRIFTENE

Formannen opplyste at det nå ligger ferdigtrykket ny kontoplan Nlpasset baker- og konditorbransjer. Arbeidet er utført av Norsk Kjøpmannsinstitutt A / S og kontoplanen er satt opp slik at den passer til EDBkjøring over Kjøpmannsdata.

Kjøring av regnskapene over EDB har vært tilbudt bransjen med jevne mellomrom. Formannen ser det som en stor fordel om flest mulige av bransjens bedrifter fører sine regnskaper over EDB som i dag viser seg å være et meget rimelig og rasjonelt opplegg. Regnskapene er til enhver tid ajour, og en har en langt bedre styring på økonomien ,i bedriften. Formannen så det også som en fordel at flest mulige benytter Kjøpma1nnsdata. Det vil i neste instans være til stor nytte for Landsforeningen. Medlemmene vil bli informert om den nye kontoplanen gjennom « Baker-Konditor » , og det viser seg å være en stadig større interesse for å bli med i dette EDB - opplegg.

NYTT TEMA FOR FAGLIG KONGRESS I 1976

Forskjellige temaer ble diskutert. Styret festet seg ved den undersøkelse Landsforeningen har gjennomført ved hjelp av Statistisk Sentralbyrå vedrørende bransjens ansatte og bedriftsledere, heri inngår ogs å oversi'kt over alderssammensetning Direktør Botheim, Berg ,en, har bearbeidet dette materialet og trukket ut en mengde interessante konklusjoner Det ble videre foreslått at denne orientering skulle føre frem til en orientering om forskjellige samarbeidsformer som kan være aktuelle innenfor bakerbransjen. Det gjelder fusjoner, spesialisering / varebytte, salgsselskaper, felles innkjøp, distribusjonssa marbe id.

«BAKER-KONDITOR»S

PRODUKSJON OG ANNONSEINNTEKTER

Sekretariatet har fra 1972 og frem til i dag ført en meget nøyaktig konteroll med de forskjellige utgiftsposter vedrørende produksjonen av « Baker-Konditor » Utgiftene vedrørende « Baker-Konditor » har i løpet av 1974 og i •inneværende del av 1975 vist en foruroligende stigning. Spørsmålet om på hvilke måter vi kan holde utgiftene nede, er grundig diskutert med bladets trykkeri. Noe utgifter kan innspares ved å senke bladets papirkvalitet fra nåværende 100 grams til 90 - grams papir Vi dere kan vi spare noe ved å sløyfe de fargede sidene. Tilsammen vil vi på denne måte kunne spare ca. kr. 200,- pr nummer av bladet. Bladets layout er meget spesiell og er fordy~ende i vesentlig grad Ekstrautgiftene pr. nummer på dette området utgjør ca. kr. 800,-. Det forberedende arbeidet som utføres av direktør Flesland sammen med redaksjonssekretær Glosenapp er også et punkt hvor noe kan innspares ved at disse konsentrerer seg om å gjøre sitt arbeide mer fullstendig. Derved kan en spare trykkeriet for en del arbeidstid og utgifte .-, men det blir en større belastning på BKLF's sekretar iat Når det gjelder bladets økonomi, er den blitt bedret i de senere år, men likevel ligger fortsatt bladets annonsepriser meget lavt i sammenligning med en rekke andre fagtids -

Når De skal lage noe virkelig godt

Bruk

AUSTRALSKE SULT ANAS

i Deres bakverk

Betegnes av fagfolk som det beste

Selges gjennom bakerigrossistene

"Baki" - produktene garanteres av Storms chem.

Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr bord 19 24 10)

Agenter for Norge : HANS

CLAUSSEN A/S

Oslo - Bergen

Med våre rimelige isolasjonskasser kan De nå kjøre ut kjølte og dypfryste bakverk sammen med varme brød Kassene leveres piano og trenger derfor liten plass

Snakk med Deres grossist eller oss.

BKLF's styremøte ...

skrifter Fra redaktørens side ble det anbefalt å heve annonseprisen fra septembernummeret for løsannonser fra nuværende kr 915,- pr. 1 / 1side til kr. 1.200,- pr. 1/1 -side. I tilegg bør annonsøren dekke det arbe i det trykker iet har med å sette opp de forskjellige annons er

For de fa,ste annonsører som bladet har, gjøres annonseprisforhøyelsen gjeldende først fra årsskiftet

Styret d i skuterte saken og ønsket ikke å gjøre noen endr i ng i bladets kvalitet og heller ikke i bladets layout Når det gja'ldt det forberedende arbeidet hos redaktøren og redaksjonssekretær, var styret enig i at det her bør legges ned et best mulig arbeide, slik at vi kan spare utgifter • i trykkeriet.

Styret vedtok likeledes å heve annonseprisen for løsannonser fra 1 ~eptember til kr 1.200,- ·+ de utgifter som påløper ved Soelberg Trykk A/ S' arbe i de med den enkelte annonse , og fra årsskiftet for de faste annonsører

KONDITOR-INDEX VIL VISE UTGIFTSSTIGNINGEN

Det ble referert at Landsforeningen er like ved å avslutte arbeidet ved en spes i ell konditori-index. Denne indexen vil vise utgiftsstigning p,å de forskjellige sektorer innenfor konditoribedriftene.

GAVEKORT FOR KONDITORER

Styret var enig i et fremlagt forslag til gavekort for baker- og konditorvarer Sek r etariatet skal innhente utgiftsoversikt over trykk : ng av 5.000 eksemplarer

ANDRE SAKER UNDER EVENTUELT

I enkelte prøvenemnder for baker- og kond i torsvenner er yrkesskoleslæreren oppnevnt sor 1 medlem Det ble bestemt å ta spørsmålet om yrkes,skolelærerens ugildhet opp med NHIF

* I dag praktise~e:; at lærlinger g ei r en, event to dager i uken på sk o le. På grunn av den innførte lordagsfr i fra årsskiftet, skaper denne skolegangen store problemer rundt o m i bedriftene Enkelte steder i landet er det derfor blitt bestemt å samle all teoretisk skolegang til sammen -

hengende f.eks 5-ukers skole Denne skolegang legges til t i der på året, og fortrinnsvis i det si ste læreår, som skaper minst problemer for bedriften Styret var enig i å ta denne sak opp med NHIF.

* Varefaktakomiteen opplyser at tevungen varefaktamarkering av emballert brød sannsynligvis vil bli innført i løpet av inneværende år Sekretariatet skal ta nærmere kontakt med departementet for å få klarlagt saken nærmere

* Kommunal - og arbeidsdepartementet har i lengre tid a r beidet med en ny lov om arbeidsmiljø Denne l ov skal erstatte nåværen,de Arbeidervernlov Det nye utkast inneholder en rekke meget vidtgående endringer i for-hold til gjeldende regler. Norsk Arbeidsgiverforening har gitt sine kommentarer til det utarbeidede utkast og Landsforeningen har sluttet seg t i l Norsk Arbe i dsg i verforenings syn. Det ble også opplyst at Arbeidsdirektoratet har avgitt en regge meget kritiske uttalel ser til det nye utkast til lov om arbeidsmiljø

* Kurs i arv- og genera,sjonsproblemer er gjennomført i Osl o, Østfold, Vestfold og gjennomføres i nær fremtid i Hedmark og Oppland, Aust- og Vest-Agder, Stavanger / Rogaland og i Bergen. Kurs blir også tilbudt i Ålesund, Trondheim og i NO-BA - KO i slutten av august under dennes årsmøte

* De nye regler om opp,si gelses -

vern for unge og nye ansatte arbe i dstagere , Arbeidervernlovens § § 41, 43 og 44 ble referert.

* Det ble referert sirkulære fr a Handels- og Industridepartemente t om de muligheter som finnes fo r økonomisk støtte til omstillings- o g eksportfremmende tiltak i industrien Landsforeningen vil nærmere undersøke om det er mulig å få støtte derfra til noen av sine tiltak

* Det ble referert at « lnterbak e 75 » holdes i London 21 -26 oktober 197 5. Det blir forsøkt gjennomført en fellesrei se for baker- o g konditorbransjens utøvere.

* Oslo Høyre har nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomg,å d e oppgaver og innberetninger av forskjellig art som private næringsdrivende ( særlig mindre næringsdrivende) må utarbeide for det offentlige. Gruppen tar sikte på å kartlegge omfanget av, og arbe i dsbelastningen ved de oppgaver o g innberetninger en privat nær i ngsdrivende må utfylle for det offentlige Lan,dsforeningen blir bedt om å sende en oppgave

* Statens Institutt for Forbruksforskning har gitt ut et hefte om gjærbakst. Heftet er laget i stand på grunlag av et stort antall henvendelser som TV fikk for en tid tilbake i forbindelse med et brødbakstprogram Det offentlige arbeider meget aktivt når det gjelder å informere forbrukerne om hvordan en ( Forts side 300)

Slik ser det ut p å gangen, når Bak e r - ag Konditormestrenes styre sitter samlet t i l innsat s og dyst for all e sine medlemm e r

Kremfløteautomat

Trykk på knappen og tapp ut den stivpiskede fløte De behøver, r esten av den flytende fløte ligger igjen i beholderen med konstant k jøletemperatur klar til å tappes ut når De behøver den.

Tross høyeste kvalitet uten konkurranse i pris!

Mod. Electronic - 8 liter med trykknappbetjent uttapping. Kapasitet 60-70 liter pr. time .

Nå også i størrelse 2 liter i samme utførelse.

Kan også leveres for posjonering.

Besøker De oss demonstrerer vi gjerne automaten for Dem eller De kan se den i drift hos en kollega.

Titusener har fløteautomat i bruk.

Eneimportør

ETABL. 1883

SPESIAL FORRETNING I MASKINER OG OVNER Chr. Kroghsgt. 30 - OSLO - Tlf. 20 42 43 - 20 42 60

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* En av Norges mest kjente konditorer med også atskillige intern asjonal e utmerkelser bak seg, kondiormester Rolf Bjerke har noen dager i begynnelsen av juni drevet kakedekorasjonskurs ved Tromsø Yrkesskole

M e d på kurset var først og fremst elevene ved skolens kond it orlin je, men også noen konditorsvenner fra Tromsø's konditorier d e ltok i kurset, som hadde til sammen nærmere 20 deltakere

* Fellesbakeriet i Bømlo kommune er nå klar for produksjon , og det vil si at nybygget på Sakseid kan tas i bruk Det er bakerien e til Olav Hogganvik Finn Larsen Kjell Slnnerud og Erling Wahlberg som har gått sammen om tiltaket , mens tiltakssjefen

I Bømlo , Bjørn Nustad, har stått for opplegget.

I forbindelse med nyetableringen er det innført flere nye ting i samband med innpakking og transport, og en har i del hele tatt lagt opp til en mer rasjonell produksjon og hurtigere distribus j ons - måte enn hva de enkelte baker iene har maktet til nå Således vil alle brødvar er til dagligvarebutikkene være levert før kl 1 0 30 om formiddagen.

Det er investert 2 ,5 mill. kroner i nybygget

* Kommunestyret i Herøy (Nordland) , har enstemmig vedtatt å imøtekomme en ansøkning fra baker Asbjørn Moe, Herøyholmen , om erverv av co 580 kvadratmeter grunn til utvidelse av bak eri- bedrif ten Utvidelsen vil omfatte produksjonslokaler og frysehus

I sin innstilling hadde formannskapet pekt på at det området som arealet skal erverves av - området foran herredshu set - ikke er større enn at kommunen normalt burde holde på det som porkaenlegg , eventuelt for fremtidig utvidelse av adm inis trasjonsbygget Imidlertid har baker Moe ikke noen annen mulighet for utvidelse, og ettersom bedr iften gi r sysselsetting for 8-10 pe rs oner og dessut en ekspanderer, må ansøkningen imøtekommes, heter det i formannskapets innstilling. Dett e synet sluttet kommunestyret seg enstemmig til. Prisen ble satt til tre kron er pr kvadratmeter

Porsanger Industribygg A/S er blitt betegnet som et eks p eriment i distriktsutbygg ingen I sin innvielsestole sa direktør

Anders B Vodnes i Di striktenes Utbyggingsfond at man i dette tilfelle hadde strukket regelverket så langt det hadde latt seg gjøre - Huset kan godt kalles et eksperiment og v i vil nøye følge utviklingen fremover, sa dir e ktør Voldn es Bare en av bedriftene som er etablert i bygget i dag faller innenfor regelverket som industribedrift, hvor det også kan gis investeringstilskudd Dette gjelder Samvirkelagets bakeribedrift Ellers er det etablert en radio - TV - forretning Dessuten skal man etablere et reparasjonsverksted for kjøle - og fryseutstyr og vaskemaskiner Videre lokaler for rørlegger , og det er også meningen at filialapoteket i Lakselv skal få plass i bygget Grunnflaten er 1140 kvm. i to etasjer. Totalt har bygget kostet nærmere 2,7 millioner kroner. Dvs at kvm.pris en ligger på omkring 1350 kroner. Opprinnelig hadde man tenkt å få bedrifter utenfor distriktet interessert, men disse hadde så store krav at det ikke var mulig å gå me d på dette I stedet blir altså bygget realisert med interessenser for det lokale næringsliv . Tanken var da å få småindustr i, håndverksvirksomh et og service etablert. Dette vil da gi et grunnlag for senere in dustri - etabler i ng

* Berthas Bakerier A s i Søndre Land har i Distriktenes Utbyggingsfond fått delvis ga r anti for et dri ftskredittlån på 500.000 kr

* Østerdal hjemmebakeri i Rendalen har gjennom tre år vært fast leverandør av hjemmebakerprodukter til forretninger og forbrukere i Hedmark-området For kort t i d siden bl e de n ne b e drift e n med sine fem ansatte erklært konkurs. Til « Hamar Arbeiderblad » fort eller innehaveren, Kjell Bredin , at det ennå er for tidlig å si om hvordan dette vil går Det vil først bli avgjort i NordØsterdal skifterett 16 juni.

Innehaverne og de nærmest e har k je mpet en hard kamp for å få bedriften t,il å gå Bredin forteller selv at han startet dett e fra bunnen av sammen med familien og et par ansatt e. Etter hvert ble markedet utvidet til både Kongsv i nger, Lillehammer og Rø r os i nord Etterspørselen har vært me get stor, forteller Bredin, og de fem fast ansatte h ar til nå hatt en trygg arbeidsplass på sitt hjemsted i Rendalen.

Hva s kyld es så konkursen? For det første g ikk ikke søknaden om kommunal g oranti for et relativt lite kassakredittlån gjennom

i kommunestyret. Representantene mente a t man burd e være forsiktig med slik e søknader og heller se an hvordan d<>t nystarted e bak eriet vi ll e gå Dette har bev ir ket at vi ikke har klart å følge opp med investeringe r i bedriften på den rette måten, sier Bredi n , som er lettet over at det nå går mol en a vklaring.

Det har ikke på noen måle vært lett fo r d e ansvarshavend e i bedriften i disse t re årene. Bred in karakteris erer det hele som å ha slanget hodet mot en mur i mangel p å støtte fra lokale myndigheter De ansatt e har hele t i d e n vært orientert om situasjonen Derfor kommer ikke nyheten om ko nkur se n som no e n bombe

Av de fem ansatte er det to kvinner og tre men. De to kvinnene er gift og dermed ikk e enefo rs ørgere Verre blir det trolig for mennen e og deres familier, som nå regner me d å måtte forlate Rendalen , siden nytt arbe id nepp e kan påregnes i Re ndalen.

* Knut Firing i Tønsberg søker nu om konsesjon på Ramdaljordet i Nøtterøy kommune for en 5 mål stor tomt hvor han ho r til hensikt å bygge fabrikk for produksjon a v bakervarer Virksomheten i Tønsberg vil b li overført til d e t nye anlegg.

Det er Nøtte r øy kommune som eier grunnen i d ette tilfellet og tomten bortfestes fo r 2024 kroner årlig. Omådet ble i sin ti d kjøpt av kom1munen til industriformå l

Til tross for at tomten ligger i et industr iområde med stadfestet r<>guleringsplan , er d et nødvendig med konsesjon Årsaken er a l konsesjonslov e n bare unntar enkelt boligtom t eller tomt for fr i tidshus fra konsesjonsplik t og ikke forretningstomter, i ndustritomter o g lignende.

Reguleringsplanen utvirker imidlertid a l landbrukssynspunkter ikke kon trekkes inn i d e nn e saken siden jordloven i kk e gjeld er under slike forhold

Konsesjonsansøkningen avgjøres av depa rtementet og det har ingen b et ydning at ko mmunen er selger.

* Nøtterøy formannskap hadde en rek ke konsesjonssaker til behandling forlede n Formannskapet vedtok å •anbefale at Knu t Firing på vegne av Firings Bakeri og Kond itori - Vestfolds Lefse- og Lampebakeri A / S gis konsesjon på industritomt på Ramdal sjordet

* Hå ndverkeren , baker- og konditormester

Yn gvar Pedersen, fylte 80 år mandag 19 ma i , Han er født i Bodø, og ble utdannet i f aget hos sin far , men arbeidet ogs& i flere &r i Tr ondheim hvor han ble utdannet som ko ndi tor Deretter overtok han sin fars forret nin g i 1920 - årene , og drev den frem ti l 19 66.

Yn g var Pedersen har innehatt mange tillit sve rv i sin tid Han satt i styret for Bodø Hå n dv erk- og Industriforening i mange år , o g h a n er ogs& tildelt foren i ngens hederste gn. Han har ogsc!, vært aktivt me dlem av Bo dø Håndverkersangforening

Av h oldssaken ligger ham spes ielt på hjert e t, o g han hor holt en rekke lillilsverv inne n fo r DNT Helt fra starten av hor han væ rt medlem av Riddertemplet Syvstjernen i Bod ø . I sin ungdom vor han aktiv fotball-

Vi gratulerer

Kje ll Thoen, 3040 Gulskogen

spiller , og han vor med på å storle ski - og fotballklubben Glimt, hvor han forøvrig er æresmedlem nu.

Yngvar Pedersen er Bodø - patriot, og som den meget omgjengelige monn han er har han skaffet seg mange venner

* Venstre i Granvin som i lang tid har stilt

eiga liste i Granvin, hor lufta tanken om e i bygdeliste der dei mindre partia går i lag am ei bygdel iste , og samarbeid er truleg den einaste løysinga for somllege

Tilbadet til innbyggjarane skrumper inn, vart det nemnt. I Folkedal er landhandelen borte, på Eide bakeri og kiosk . Tilhøvet med sending og mottaking av gods er for store deler av bygda verre no enn for 50 år siden , og denne utviklinga bør ikkje halda fram.

Veljarane bør fe!, høve til 6 røyste på s i ne eigne lag og folk, men då må dei også stø oppunder sjølve , skriver Odd Ystanes i « Hordaland »

* Fra 1 , juli vil det bli et bakeri mindre i Harstad, i og med at bakerifirmaet Olav J. Andersen skal overla bakermester Karl Johnsens bakeri , Hans T Johnsen. Men byens eldste bakerinavn vil ikke bli slettet av denne grunn De to bakermestre ne Karl Johnsen og Asbjørn Andersen er bl itt enige om at det nye firmaet skal hete Hans T Johnsens Eftf , får « HT » opplyst av bakermester A,bjørn Andersen - På grunn av at 1 juli faller på en tirsdag , vil jeg starte driften i Hans T Johnsens bakeri allerede 30 juni. Jeg vil flytte ut av nuværende lokaler vis i, vis Sko i Nor Årsaken til at vi har valgt å beholde navnet Hans T Johnsen , er at dette er et meget gammelt firmanavn i Harstad. Hvor gammelt det er, er jeg jammen ikke sikker på , men det kan neppe være særlig langt unna 100 år , mener boker Andersen

Rei dar Hoel, Grønnegaten 94, 2300 Hamar

Ro lf Holm, Lanesvei 15, 9000 Tromsø

Ha n s Sickel, Strandgaten 15, 2300 Hamar

O la v J Loftesnes, 5800 Sogndal i Sogn

8

8. Tho rvald Tengs, 4370 Egersund

Brukt piskemaskin ønskes kiøpt

Tlf. 02/25 68 63 eller «Bill. merk.» Oppgi pris, merke og alder.

Bakerovn, 1970-modell,

type Arnt Hansen

16 x 2 plater, halvtransportabel selges meget rimelig. Telefon 02 I 85 70 63

STÅLTRÅD BRØOKURVER, høye, pent brukt, rimelig tilsalgs.

Henvendelse: Martin Nordby Bakeri A/ S, Grønlandsleret 55, Oslo 1.

Tlf. 19 06 89

* Fylkesmannen i Nordland har godkjent Gildeskål kommunestyres vedtak om pc!, nærmere be,stemte vilk&r c!, garantere ved simpel kausjon for et lån pc!, kr 30 000,i Gildeskål Sparebank til Nils Johansen, Mårnesstrand, til lefsebakeri

* Goman-bakeriet på Strømmen har hatt besøk av innbruddstyver en natt midt i mai. Foruten å forsyne seg av bakeriets varer (selvfølgelig) tok tyvene også med seg en elektrisk drill og et fotoapparat. De hodde kommet seg inn ved 6 knuse en vindusrute i kjelleren

* « Slik skol det gjøres I» Og de11 som sier det er konditor Walter Plopp ved Hammerfest Bakeri A/ S. En grytidlig mandag morgen forleden hodde bakeriet besøk av 14 elever fro husstellinjen ved Hammerfest Yrkesskole, og elevene fulgte interessert med i de hiv og kast deigen fikk gjennomgå før den hovnet i farmene En viss forskjell er del vel når del gjelder fremgangsm&ten som benyttes på bakeriet , og det man til daglig lærer pc!, skolen Men gode brød og koker blir det uansett .• •

* Blant « Årets Utvalgte » for 1974 - en belønning som utdeles av Norges Markedsforbund til bedrifter som viser vilje og evne til å lage god kommunikasjon , finner vi også en kampanje for Ditlef Mortens A/ S Det gjelder annonseserien som begynte med « Vi boker det daglige brød til 7 av 10 bergensere » Kampanjen var utarbeidet av MK Bergen Autorisert Reklamebyrå A/ S

* Tinn kommunestyre vedtok i 1 972 å leie ul en del av lokalene i slakterhuset på Dale til Asbjørn Nygaard for ominnredning til bakeri. Saken hor lall lang tid med planlegging og finansiering , men nå er finansieringen i orden I det utarbe,i dede utkastet til leiekontrakt er leien salt til kr. 4.500,pr år , med reguleringsadgang etter prisindeksen Om i nnredningskostnadene sko l

NEI,

jeg vet ikke HVEM du er , jeg k jenner ikke ditt FIRMA , jeg kjenner ikke dine PR O DUKTER , jeg vet ikke hvem dine KUNDE R er, jeg vet mgen ting om ditt firmas MARKEDSANDEL , jeg vet ingen ting om ditt firmas RENOMME!

Nå, hva var det DU ville selge meg?

bcer es av leieren. Tinn farmannskap har a nb e falt at utkastet til leiekontrakt med Asb jø rn Nygaard am leie av en del lokale i sl akterhuset, blir godkjent

*

I en nyopprettet stilling som driftsleder i Ditlef Mortens A/ S, Bergen, er ansatt he rr Svein Tøshaug Tøshaug har erfaring fra a nd re stillinger innen bedr iftene idet han har hatt ansvaret for forskjellige enkeltavdeling er ag spesielle prosjekter Han har hå ndv e rksbrev sam bakermester Driftsleders a rb ei dsområde blir : Le delse ag samordning a v Mortens dr iftsavdelinger for baker- ag ko nditorvare r, fra varene blir produsert og til de er d istribuert. Ved opprettelsen av d e n ne nye stillingen vil Mortens tekniske d ire ktør R. Botheim bl i avlastet for arbeidet me d den direkte ledelse av de omtalt e områ d ene og få anledning til å gå sterkere inn for nye aktiviteter og utviklingssaker.

4 0 MILL. TONN MEL GJENNOM SKIENS AKTIEMØLLE

Års omsetningen nådde nærmere 34 mill. kr ho s Europas eneste i sitt slag. Skiens Aktiemølle fører sin vel 80-årige t ra disjon videre på en måte det står all re s pekt av, I løpet av 1974 var det en produ ktgjennomgang i bedriften på 26.00027 000 tonn matmel og 10-11.000 tonn fo r mel , foruten at Aktiemøllen formidlet salg av 5000 tonn kunstgjødsel Skiens Aktiemø lle kjøper alt sitt korn fra Statens Kornfo rretning Møllen har i dag 53 ansatte. Det er nå 83 år si de n Skien Aktiemølle bl e etablert av initia tivr ike interessenter i Sk ie nsdistrtiktet , i regi av Skiens Mølleinteress entskab. Men helt siden middelalderen ha r det vært malt korn til menneskeføde i mø lleområdet Om melet den gangen ikke va r så hvitt , så delikat og så innbyden d e so m nå, var det etter den tids ganer ganske sik kert like velsmakende og trolig vel sli su nt.

Selv om Aktiemøllens produksjon av formel i kvantum utgjør bare ca. en tredjedel av kvantum matmel , er d e nne produksjonen av meget stor betydning. Formelet er nemlig et høyst sammensatt produkt , tilsatt bl.a. mais , sildemel, soya og vitaminer av forskjellige slag, Ski e ns Aktiemølle har basert seg på salg utelukkende på det innenlandske marked, hvor den alts6 er blitt en meget betydelig formidler av levnetsmidler gjennom årene.

Etter det administrerende d irektør Kaare Dahl opplyser, hadde Skiens Aktiemølle en merkbar økning i omsetningen også siste år. De nøyaktige regnskapstall ligger enn6 ikke på bordet , men den samlede omsetn i ng for 1974 vil ligge et sted me llom 33 og 34 millioner kroner, mener direktør Dahl

Han kan ellers fortelle at Skiens Aktiemølle er unik, idet den som den eneste møllebedrift av noen betydning i Europa har hele sin maskinpark på ell eneste gulv. Ellers er det vanlig at møllene er henvist til 6 benytte opptil 6 etasjer. Det ligger store driftsmessige fordeler i å kunne ha hele produksjonen gående pli en sammenhengende gulvflate, i motsetning til å m6tte « bemanne » flere etasjer, sier disponent Kaare Dahl.

SKAL DET V ÆRE ET STYKKE

PLA TTFORMKAKE? D

Kunne De tenke Dem å spise en boreplattform? Et dumt spørsmål, ville man si - inntil man blir presentert for den boreplattfo rmen som er laget hos Henry Helgesens konditori i Bergen På en sjøbunn av marengs står søyler, plattform og bo rerigg med utstyr i marsipan, alt laget i nøyaktig målesto kk 1 : 125 etter tegninger og fotografi Det er

gått med rundt 100 arbeidstimer til verket, og konditoriet har laget ikke bare en, men to slike plattformer. Hvorfor? Jo , både for å la konditorene få prøve sine ferdigheter på noe annet enn kransekaker og hvite damer og for å vise hva firmaet kan lage om man nå skulle ønske en kake eller hva man skal kalle det, utenom det vanlige Konditoriet har levert tilsvarende ting tidligere, vanligv-is på be stilling, men boreplattfo rmene var egen ide

Trond'hjems Baker - og Konditorlaug avholdt den 11 juni valg av tillitsmenn, og resultatene ble : Oldermann : Ørvar Helgesen, bisittere : Torleif Hoff, Karl Otto Køhler, nestoldermann bl. bisitterne : Torleif Hoff, varamenn til bisitterne : Carl Lein, Magnus Helgesen Rev is or ble Kaare Sand Laugsskr i ver : Reidar Helgesen (gjenvalg). Skattmester : Eyolf Erichsen ( gjenv.) Festkom : Magnus Helgesen , Torle i f Hoff, Reidar Helgesen, Eyolf Erichsen.

LAUGSSKRIVER

FORSLAG TIL BEDRE LØNNSOMHET :

NÆRINGSRIKE KORNPRODUKTER

Ifølge Vereal lnslilute, USA, er folk gått tilbake til forbruk av kornpradu kler til frokost , tilsynelatende på bekostning ov andre frokostretter melder Noblikk-Sannem

For året 1973 var forbruket av kornprodukter steget med 15 % til et 1 , 4 milliarder punds nivå (fra 1971-72-nivået på 1 , 2 milliarder pund) , mens per capita forbruket i samme periode ble målt til 6 , 9 pund (opp fra 6 , 1 punl).

Tre faktorer ble pekt på som hovedårsak: 1) Øket næringsverdi for karnprodukter på grunn av tilsetning av vitaminer og mineraler , 2) den økede popularitet far « naturlig » karn , som f. eks. granola og ter sammenlignet med andre frokostretter. 3) de fordelaktige prisene på kornproduk -

Reklameplakater for kaker

For en tid tilbake fikk landsforeningens sekretariat laget i stand to kakeplakater som kan kle'bes på biler, vinduer · eller på vegg inne i våre utsalg Hensikten var å få våre kunder til å kjøpe mere kaker.

Sekretariatet har fortsatt et restopplag av disse meget gode reklameplakater. Våren står for døren med turister og glade dager. Pynt app bedriftens brød - og kakebiler , utsalgets vindu eller butikkens vegg! Ta konto kt med sekretoriatet og be om å få tilsendt plakater De koster bare kr 15,- pr stk. ( kr 30 , - pr sett)

BKLF's styremøte

lettest mulig kan bake hjemme. Landsforeningen har tatt saken opp med Statens Institutt for Forbruksforskning og informert om bransjens problemer med hensyn til hjemmebaksten. Sekretariatet skal arbeide videre med saken. Det er vanskelig å finne mottiltak som kan være effektive og som kan føre noe av hjemmebaksten tilbake til bakeren.

* Det ble opplyst at statistikken fra Statens Kornforretning viser en nedgang i melsalget i de tre første måneder av 1975. Det ble fastslått at tre måneder ,er for kort tid til å trekke noen sikre konklusjoner i denne saken.

DEKLARERING AV

INGREDIENSER

I VÅRE RÅVARER

Helsemyndighetene krever at ingredienser i våre råvarer skal varedeklareres og at bakerne skal tvinge sine forhandlere til å gjøre det. Saken har vært diskutert i Konditorgruppen som er meget sterkt for at Landsforeningen tar saken opp med råvareleverandørene og myndighetene. Styret var enig i Konditorgrupgens syn og møte vil bli arrangert REF

PAI - med hva som helst en vesentlig mindre slitasje på la ger og kjeder.

ET HVILKET SOM HELST FL YTENDE STOFF

som kjøtt og saus, eggekrem, v a. niljesaus, syltetøy, mos, fruktfyll og tynne deigmasser blir deponert ( avgitt) i nøyaktige mengder fra en enkel eller en dobbel deposit or Fyllehodene kan fylles uavhen gig av hverandre, og et håndhjul le tt er innstillingen til den ønskede meng de. Delemaskinen for kjøtt og pa sta er utstyrt med utskiftbare deler fo r samtidig å kunne dele enkeltvis , i par, eller i 4 deler. Begge mas kinene er flyttbare og når de b li r koplet til hovedmaskinen blir de automatisk synkronisert og vil ik ke avgi produktet uten at foliofor mer eller kakeformer er ført inn un d e r fyllehodet.

Hele maskinen er utført særde le s hensiktsmessig og prakti'sk, foru t e n at den har et meget tiltalende utseende Maskinen krever et minim al t vedlikehold og alle deksler og beskyttelseskaminetter er lette å fje rn e for enkel tilgang til elektriske o g mekaniske deler.

PETER JOHN D

Kupong for sjokkselgere

Jeg / Vi bestiller herved stk. sjokkselgere, komplett a kr. 35,stk sjokkselgere, trau + bakplate a kr. 25,-

Firma :

Adresse : Send kupongen Hl BKS / Brødfakta Kr. Augustsgt. 23

OSLO 1

Kupong middelalder-kringle

BKS, Kr. Augustsgt 23 - Oslo 1 - Tlf (02) 20 25 50.

Undertegnede bestiller stk. uthengskringle a kr. 400,( eks kl. moms, frakt emballasje og montering).

Navn :

Firma :

Adresse:

Postnr. og sted:

Enkeltetinger det vanskeligåsnakkeåpent utom.•. Særlig mellom gode kompanjonger.

Blant norske bedrifter, og særlig de små og mellomstore, har vi i Hygea følt stadig sterkere at noe mangler, og som forsikring kan avhjelpe Vi satser derfor målbevisst ved utdanning og spesialisering, for at våre representanter skal kunne snakke spesialforsikringer med næringslivet. Derfor kan Hygea i dag presentere likviditetsforsikringer som i gitte situasjoner kan bety være eller ikke være for bedriften

Kompanjongforsikring

Arveavgiftsforsikring

Førtidspensjon

Nøkkelmannsforsikring

Topp-pensjonering

Kollektive forsikringer

Dette er forsikringer som er så fleksible at de kan tilpasses på individu ell basis

Kanskje store ord , men vi har også et stort stykke arbeid bak oss Og store forventninger foran oss La oss starte med en samtale.

Kompanjongforsikring i Hygea

AKERSGT.18, OSL O 1, TLF 4179 80

ØSTRE STRANDGT 31, 460 0 KR.SANDS Tlf. 26640

KLUBBGT 9 4000 STAVANGER TLF 29 09 0

OLAV KYRRESGT 7, 500 0 BERGEN TLF. 21 8000

KEISER WILHELMSGT. 2 5, 600 0 ÅLESUND TLF 25 785

OLAV TRYGGVASO NSGT 26 7000 TR O NDHEI M. TLF 21 59 1

SANDGT 3 8 0 00 BODØ. TLF. 24 314

KIRKEGT 2 9 000 TR OM SØ TLF 84 580 MER ENN 80 KO NTOR ER OVER HELE LANDET

C!l a: 0 z :.:: CJ z

Kjære

kunde

P ALS KOKOSMIX

PALS KOKOSMIX er en ferdig kokosmix som ikke ska l røstes, n1en bare røres opp med vann.

PALS KOKOSMIX består av fineste sort filippinsk kokosm asse blandet i riktig forhold med andre råstoffer og tilsetninger som gir en fin og fyldig smak og gode bakeegensk aper.

PALS KOKOSMIX gir kokostopper som både utseendemessig og smaksmessig er like gode som kokostopper lager av røster masse .

PALS KOKOSMIX kan brukes til alle typer kokoskaker .

PALS KOKOSMIX gir kokoskaker med ekstra lang holdbarhet. Koko skakene tåler dypfrysing og kjøling uten å bli bløte eller klisne i overflaten.

PALS KOKOSMIX passer utmerket til småkakemaskiner eller andre auto1natiske sprøyteanlegg for framstilling av kokostopper e.l.

PRØV V ÅRE RESEPTER MED PALS KOKOSMIX . VI TROR DE VIL V ÆRE ENIG I AT DE GIR SAFTIGE OG VELSMAKENDE BAKVERK!