Både min familie og jeg har i alle år, som en tradisjon, kjøpt honningkaker på Skiensmarken. Jeg gjorde det også i år i en bod som reklamerte med « Ekte honningkaker» Den kom fra en bakerforretning i Stokke i Vestfold. Men koken var nok ikke ekte. Det kunne jeg konstatere temmelig fort. Og Skiens-bakere som jeg har vist kaken til, sier at den er bakt på Sunda og andre ting - men neppe på honning. Så det var ingen ekte honningkake jeg kjøpte til tross for reklamen. Dette er lureri som vi her i Skien burde protestere mot.
SKIEN Konservativ abonnent
Villedende veiledning?
Herr Red.
Jeg leser i annonser: Koteletter; veiledende pris kr. 17,50, vår pris 11,90, ti kg sukker: veiledende 57,00, vår pris 39, helkornbrød: 2,45, vår pris 1,40 osv.
De med « veiledende priser» må lo ila bra avanser, men de med «vår pris» må vel også tjene en del? Hva med grossistene, som nadvendigvis må selge sine varer en god del under « vår pris » ?
Prismyndighetene blir bønnfalt fra det velsignede næringsliv om å få heve prisene.Jeg tror mange av oss er mer villedet enn veiledet.
OSLO ARNE THORESEN
Er norske forbrukere spurt?
Hr. redaktør!
Når begrepet sosialisering har mistet populariteten finner man en ny betegnelse. Man kaller det deprivatisering. Det tar litt tid før folk skjønner hva det st&r for. I dag lanseres det som el nytt begrep som skal innebære «samfunnsmessig kontroll » , hvilket i praksis betyr mere makt for færre mennesker.
Reelt sett er vel samfunnet blitt svært « deprivatisert » i de siste &rtier. Avstanden mellom den byråkratiske makt og den jevne borger blir større dag for dag. Nå er det bankene som st&r for tur.
Det er i dag minst en million nordmenn som har konto i en bank Hva kan nå de vente seg? Har noen interessert seg for det?
Det ser ut til at våre offisielle institusjoner til forbrukernes beskyttelse har valgt å ligge lavt. Ingen der bryr seg om hva banken betyr for den enkelte, om den tradisjon av kontakt og tillit som eksisterer mellom bank og menigmann. Vi er nokså mange som forstår hva banken har betydd for lokalsamfunnet og for den enkeltes økonomi, og ikke minst for villigheten til å ta en risiko på meg og titusener av andre som trengte et sted å bo, en traktor eller hjelp i en krisesituasjon.
For politikerne er bankvesenet utelukkende et spørsmål om penger og makt. For den enkelte småborger er det faktisk noe mer.
Man stiller seg uvilkårlig spørsmål om fra hvilket tidspunkt Statens tjenestevirksomhet ga bedre service enn private bedrifter. Og på hvilke områder er det? Er statsfunksjonærer hyggeligere, mer omtenksomme, enn si mer hjelpsomme?
Som småsparer, husbygger, familiefar, etterlyser jeg opplysninger om hvordan jeg gjennom deprivatisering oppnår bedre banktjenester. Postsparebanken er neppe noe overbevisende eksempel
Banken, slik vi kjenner den, spiller en vesentlig rolle i de fleste privatpersoners liv,
og det er vel ikke minst med lanke på dem at de er opprettet Jeg står som de fleste i el helt personlig forhold til « min bank » , og frykter det verste når statsfunksjonærene skal overta.
Nå bør vi brukere av banktjenester våkne. Stol ikke på den offentlige forbrukeromsorg så vesentlige ting
Oslo TYGE FILSETH
Om daglig
brød
Halden • I
Hr. redaktør.
Maten er halve fø'a, heter el gammelt ord. Og av denne halvdel utgjør det daglige brød en meget viktig del. Bokstavelig talt: bred olts&. Vi starter opp med dagen med brød !li frokost, vi har brød med som skolemat. Svært mange bruker flatbrød til middagsmaten Og de fleste av oss avslutter dagens næring med en skive brød eller fem
Av denne grunn er vi temmelig kresne når det gjelder brød Noen liker det hvite, næringsfattige, andre foretrekker det groveste, eller iallfall helkornbrødet. Eller kneipp. Men forøvrig er det utallige varianter av halv- eller heikorn, sunnhetsbrød, surbrød, gangbrød og hva de nå m&tte ha som betegnelser.
Personlig er jeg kommet til det resultat at man skal variere Bruker man en brødtype for lenge ad gangen, så blir man muligens kjed av den, og så en dag liker man den kanskje ikke lengere Saken er jo den, med brød som med alle fødemidler , at man skal ikke overdrive. Alle bakere har sin egen resept, det blir som regel forskjell i de ingredienser man lager deigen av, det blir forskjell på elting og steking. Og denne lille forskjell utfordrer våre smaksnerver. Det kan gjøre hver smørbrødpakke til en oppdagelse, en ny kulinarisk nytelse. Undertiden kan brødet danne grunnlaget for studium og ettertanke. Ikke minst var det så i krigsårene, hvor de mange variasjoner av helkornbrød gjorde brødet til gjenstand for daglig konversasjon: « Har De hørt det nye brødet? » Nå, så ille er det jo ikke i fredens tider, men man kan ganske ofte høre folk diskutere bakere med samme ærbødighet, som vi omtaler våre leger.
Men jeg er altså kommet til det, at man skal variere. Dog er det allikevel en brødsort, som jeg hele mitt liv har forsøkt å ha permanent i min husholdning, og det er baker Alf Hanssens mørke grovbrød. Det kan høres som tekstreklame og gid det var så vel. Men Alf Hanssens bakeri er nedlagt, så dette brødet er ikke lenger på markedet. Dette saftige, fasle neslen sorte brødet, som kunne skjæres i løvtynne skiver og som med ekte gjetost på , var en av ukens kulinariske høydepunkter. Tarmtottene åpnet seg beredvillig, og viderebefordret næringsstoffene til krappens fjerneste kanaler Hjernen registrerte et velvære i topp form. Alt var såre vel Og så kommer jeg da til konklusjonen: Er resepten på dette Alf Hanssens brød
«lopp hemmelig»-slemplet, eller kunne han, hvis han ikke selv skal lage del, være villig til å betro en annen baker den, slik at den kan fortsette videre til menneske~eteas beste.
La ikke disse ord forbli en nekrolog over en avholdt brødsort, men se det som en høysang til noe som har livets reit , til fordel for oss virkelige brød-gourmander.
Halden. PEDER.
Pizza og arkitektur
Herr redaktør.
Endelig!
Nu er det kommet, Byggverket, prikken over i'en, som herrene Kong
Carl Johan og Slottsarkitekten glemte da hele landets hovedgate ble anlagt.
En virkelig verdig motvekt til Slottets klassiske fasade.
Pizza-baren, på Egertorvet! Flott plassert midt i gaten, festlig gul og brun, med morsomt blafrende vimpler.
Til daglig glede for tusenvis av Osloborgere, og heldigvis på denne årstid, også for et utall turister, som riktig kan glede seg over det beste i norsk arkitektur.
Karl Johan har riktig hevet seg fra småbygate til kosmopolitisk boulevard.
Et hederlig tiltak som riktig bør påskjønnes og man ser med spenning og forventning frem til det neste påfunn.
Hva med Universitetsplassen? Behovet er sikkert stor, vi har jo fått en av byens største bu~sholdeplasser der.
Eller kanskje Vigelandsbroen? Turistene strømmer jo over den ustanselig.
Ja, disse pizza-barene kan virkelig se fremtiden lyst i møte i denne trivelige byen vår.
Karl Johan, Oslo. Med vennlig hilsen Frank Hallen.
Forbrukerrapportens • prismysterium
Hr. redaktør.
I nummer 4 spør Forbrukerrapporten hvorfor man skal gi 10 kroner for et par strandsandaler av gummi «når man kan få samme slags skotøy for 98 øre». Videre forteller rapporten at en større butikkjede i landet har solgt sandalene til «lokkepris», mens skoforretningene i samme kvartal ville ha en tier for «nesten identiske sandaler». Skohandleren hevdet, forteller rapporten videre, at hans sandaler har bedre kvalitet, mens Forbrukerrapportens «varetekniske ekspertise» hevdet at kvalitetsforskjellen ikke er så stor at den skulle betinge en slik prisdifferanse. Vi har skriftlig spurt Forbrukerrapporten om dokumentasjon av hva som skjuler seg bak rapportens varetekniske ekspertise, og hvilke prøver som ligger til grunn for uttalel sen om kvalitetsforskjellen, men har foreløpig ikke mottatt noe svar.
Imidlertid har vi på annen måte fått oppklart prismysteriet. Sandalene til 98 øre ( en gummisåle med en stropp over tærne) ble importert til Norge i 1970. Innkjøpsprisen lå dengang langt over 98 øre, men sandalene viste seg tunge å selge, og det var restpartiet som til slutt ble solgt ut for 98 øre pr. par.
Når Forbrukerrapporten hevder al sandalene «neslen er identiske» med de sandaler som koster «en tier», går vi ut fra at dette refererer seg til utseende. Kvaliteten omtales nemlig særskilt bedømt av Forbrukerrapportens varetekniske ekspertise. Dette viser seg å være en funksjonær i Forbrukerrådet, som innrømmer at ingen prøve er foretatt.
Vi synes det er et stivt stykke å kalle delte for vareteknisk ekspertise. Selv om artikkelen betegnes som redaksjonell og ikke en vareundersøkelse, vil bruken av ordet vareteknisk ekspertise i et presumptivt seriøst blad som Forbrukerrapporten, lede folks oppfatning hen på at det er foretatt en troverdig undersøkelse ved sakkyndige personer. Etter vår oppfatning overtrer Forbrukerrapporten reglene for anstendig journalistikk ved å henvise til en ekspertise som ikke finnes
Hvis Forbrukerrapporten hadde anstilt de
Dette
hevdet
F-rapporten: ,,ET PRISMYSTERIUM"
« Hvorfor gi ti kroner far et par strandsandaler av gummi når man kan få samme slags skotøy for 98 øre? spør Forbrukerrapporten i nummer 4.
Dette spørsmålet er det sikkert mange forbrukere som har stilt når de har vært på jakt eller billig og behagelig sommerskotøy. Det er en større butikkjede her i landet som har solgt sandalene til <<lokkepris», mens skoforretningene ville ha en tier for neslen identiske sandaler. På forespørsel svarte skohandleren at han hadde gitt en femmer for varen i innkjøp, og at den veiledende pris ble oppgitt til ti kroner og femti øre. Skohandleren hevder videre al « hans » sandaler er av bedre kvalitet og derfor betinger en høyere pris. I følge Forbrukerrådets varetekniske ekspertise, er kvalitetsforskjellen ikke så stor at den skulle tilsi en slik prisdifferanse. Vi forbrukere må åpenbart stadig holde øynene åpne og huske på at det kan dukke opp overraskelser på prisfronten, skriver Forbruker-rapporten i sitt siste nummer.»
BK's kommentar:
Visse institusjoner her i landet setter seg tydeligvis fore å ødelegge alle typer. ofte mindre, spesialforretninger. Man får en mistanke om at all handel ønskes « utført » gjennom statsdirigere « lavpris - varehus »
mest elementære undersøkelser før artikkelen ble skrevet, ville man lett ha funnet løsningen på prismysteriet
1 Sandalene til 98 øre var en gammel overliggende vare fra 1970 med de svakheter som en på forhånd billig og senere i fire år lagret gummi lett vil vise.
2. Sandalene til aktuell dagspris er en fr isk gummi, hvor sålene ikke la r seg pille i stykker med neglene Det skulle ikke engang være nødvendig med vareteknisk ekspertise for å konstatere dette
For oss ser det ut som Forbrukerraporten har vært så oppsaM på å drive hets mot handelsstanden, i dette tilfelle sko,kjøpmenn, at man ikke har ansatt det opportunt å fremskaffe fullstendige opplysninger.
Vi har alltid trodd på rapportens redelige hensikter!
Har vi vært for godtroende?
Oslo, 27 mai 1974. Norges Skokjøpmenns Forbund Reidar Bjelke.
Om slanking og slankebrød
Hr redaktør
Artikkelen « Spekulasjon i dumhet » i « Baker-Konditor » nr 5/74 kan gi litt å tenke på for de bakere som befatter seg med fremstilling av « slankebrød » og lignende produkter. En liten orientering kan derfor være på sin plass
* Fedme, overvekt, oppstår ved at man spiser mer enn man forbruker. Ideelt sett skulle det her være en naturlig balanse, så man avpasser sitt næringsinntakt etter den fysiske aktivitet og dermed holder seg i likevekt. Men ikke alle er så heldige å ha en slik naturlig regulator innebygget, og så kommer overvekten snikende. Og er den først kommet, så er det bare en eneste utvei til å bli kvitt den : Man må spise mindre enn man forbruker, og dette må gjennomføres konsekvent gjennom lang tid, ja, egentlig må man for all tid holde sin appetitt i tømme.
Dette er naturligvis forbundet med ubehag, og det stilles større krav til viljestyrken enn godt er. Dermed er grunnen lagt for forskjellige tiltak som skal gjøre det lettere å minske kaloriforbruket , ja, å lure seg selv, kan man si.
* Hvis man går inn for hovedprinsippet, å ta inn færre kalorier enn det brukes, så kan det stilles opp massevis av « slankedieter »
Det er vanlig å høre at brød er fetende, men det er ingen ting i veien for å sette opp en slankediet med brød som en viktig bestanddel. Dette skal være gunstig for så vidt som en brødskive holder seg en stund i mavesekken, så man ikke så fort blir sulten igjen
Men sultfornemmelsen blir man ikke kvitt , og det er den som er plagsom og er den største belastning på viljestyrken. For å motvirke den prøver man på forskjellig vis å fylle maven med ufordøyelig substans, så man ikke skal kjenne seg så sulten.
Det er lansert forskjellige tabletter
som skal svelle opp med vann i maven og fylle den - men å avertere og si: Ta disse tablettene og spis som du er vant til, det er utillatelig Hadde man sagt : Spis mindre, ta tablettene og se om de demper sulten , så kunne det ennå ha passert.
* Man kan også legge om sitt kosthold og spise matvarer som fra naturens hånd har lavt kalori-innhold, fortrinnsvis grønnsaker som generelt sett inneholder mye vann og en del cellulose, og lite fordøyelig substans Men samtidig må dieten være sHk sammensatt at den gir nok uunnværlige næringsstoffer, dvs protein, mineraler (fortrinsvis kalk og jern) og vitaminer. Hvis man skal gå inn for en drastisk reduksjon av kaloritilførselen for å nå et hurtig resultat, er ikke dette så enkelt, og det er derfor slike dietter bør settes opp i samråd med en lege.
* Det er mye lettere hv i s man nøyer seg med en mindre reduksjon og nærmer seg målet langsommere, med en fornuftig omlegning av det daglige kosthold Da er det godt å ha litt peiling på hvor mange kaloriear de vanlige matvarer inneholder Vi går da ut fra de tre hovednæringsstoffer protein, fett og karbohydrater (kullhydrater) Disse siste omfatter stivelse og sukker.
Proteinet bru kes i første omgang til å bygge opp nye celle r i kroppen til erstatning for dem som slites u t , men overskuddet kan forbrennes. Man regner da at ett gram protein, eller ett gram karbohydrat, gir 4 kalorier, mens ett gram fett gir hele 9 kalorier. Vann gir ingen kalorier, og derav følger Qt vannrike matvarer gir få kalorier, men de fettrike gir mange.
* Det er vanlig å angi kaloriinnholdet i en matvare pr. 1 00 gram av varen, og hvor høyt dette innholdet er kan man finne for alle vanlige vareslag i Statens ernæringsråds næringsmiddeltabell.
BAKERNE ER NATURLIGVIS
INTERESSSERT I HVORDAN DERES
PRODUKTER LIGGER AN I DENNE
SAMMENHENGEN
* Ett hekto mel gir ca 350 kalorier, det er lite forskjell på grovt
og fint mel. Ti l brøddeigen setter vi vann, og brødet inneholder derfor færre kalorier : De fleste vanlige brødsorter kan gi 250-260 kalorier pr. hekto, mens hveteloff og lignende hvor deigen e r t i lsatt litt f ett, kan ligge omkring 280
Tørkebrød, herunder også knekkebrød og flatbrød, må være helt tørre om de skal være sprø De kan holde bare 5-6 ¾ vann , mens det er ca. 15 ¾ i melet, og derfor ser vi at knekkebrød og flatbrød gir fler kalorier enn melet, kanskje omkring 370-380
Kavringer og skonrokker kan være like tørre, men fordi de også er tilsatt noe fet , kommer kaloritallet ennu høyere, la oss si 400-420.
* Hvis en vare skal kunne kalles « slankemiddel» vil det forlanges at den skal inneholde betydelig færre kalorier enn den vanlige type av vedkommende vare. Vi skjønner da at betegnelser som «slankebrød» og «slankekavring» er ytterst uheldige og bør utgå snarest mulig.
Det er ikke lett å lage bakeriprodukter med vesentlig redusert kaloriinnhold. En tid forsøkte man å lage kavringer med ufordøyelig renset pa r afin i steden for fett , og dette ga nok en viss reduksjon av kaloritallet, men det er forlengst forbudt
Vennligst blad om !
*
Det finnes i korn og mel en del cellesubstans som kalles hemicelluloser og pentosaner, og som er lite fordøyelige for mennesker. Det finnes lite av dem i hvetemel, men i sammalt rug er det så meget at det kan ha betydning - ifølge forskningsresultater som ganske nylig er kommet fra Tyskland er det sannsynlig at kaloriinn'holdet i grovt rugbrød er lavere enn det man hittil har regnet med.
Det eneste formalingsprodukt som er virkelig kalorifattig, er kli. Ikke bare inneholder kliet kornskallene som for en stor del består av ufordøyelige cellulose, men der er også meget av disse hemicelluloser og pentosaner som vi altså kan regne som ufordøyelige.
* Forbrukerombudsmannen har i den senere tid rettet oppmerksomhetenmot den reklame som drives for matvarer. Det forlanges at reklamen skal være vederheftig, den skal gi klare opplysninger som ikke kan misforståes, og det som sies skal være riktig, alle påstander må kunne dokumenteres, og opplysningene skal gi best mulig rettledning tli forbrukeren.
* Det er altså ikke så rart at «slankemidlene» er kommet i søkelyset, selv om vi først er blitt kjent med det gjennom den artikkelen som ble sitert i «B-1(» nr. 5. Det vil vel fra forbrukerhold bli et utbredt ønske om at kaloriinnholdet for en vare blir angitt på pakningen.
* For tørkebrødpakninger vil det da være en fordel at man angir ikke bare kaloriinnhold pr. hekto, men også antall stykker i pakningen, og vekten og kaloriinnhold av hvert enkelt stykke, så forbrukeren har noe å holde seg til. For slanking oppnår man ikke uten en personlig innsats, og ingen matvare i seg selv «virker slankende». Det er mengden det kommer an på, og det er slett ikke likegyldig om man spiser ett eller to stykker av et bakeriprodukt. Folk bør få de opplysninger de har bruk for.
Oslo, juni. Arne Schulerud, dr. techn.
Gå i butikken
Herr Redaktør.
Så skal også vår kjøpmann nedlegge. Vi kan ikke hindre utviklingen, men allikevel føles det som noe verdifullt blir borte. Fra min barndom kan jeg huske hvordan dagens arbeide og program ble lagt opp etter butikkturen. Det var høydepunktet, når vask og husarbeide var unnagjort og klart for nye dyster. Da bli husforkledet lagt vekk og penfrakken tatt på, og så kom den store slitte handlebagen frem fra kroken. Den rommet mer enn tre plastposer, og var langt mer å stole på.
Som ofteest måtte vi vente på tur, og da ble mange verdifulle tanker og ord utvekslet om hvordan livet artet seg blant folk i nabolaget. Så var det vår tur. - Og så skal jeg få en hekto stabburpølse takk. Og min kjøpmann visste godt at hele uken skulle skivene være tynne, så det ble to til hver i familien, men om lørdagen da skulle det være tykke gode skiver til søndagsfrokosten. Og så var det bestillingen, våre personlige notater i bestillingensboken: Kjøttstykke slik som vi ville ha det, fersk vørterkake og så kremfløten til lørdag.
Vi takker for oss, og begir oss på hjemvei med våre dyrebare varer
og møter vi noen til eller fra i samme ærend blir den store brune forsiktig satt ned ved veikanten, mens meninger om mangt blir utvekslet. En kontaktstund som vi alle trenger - den minner litt om bildet av konene ved vannposten. Behovet vil vel al Itid være der, det er bare kulissene som forandrer seg. Kanskje kan vi møtes på hjørnet av tredje hylle bak den lange kjøledisken på supermarkedet? -
Oslo.
Vennlig hilsen mor til fire.
FRANSK "THON"
PARIS
Takket være en kambinasjan av målbevissthet ag farretningsteft har Jacque Borel i løpet av 15 år bygget app den største og hurtigst voksende restaurant-kjede i fransk historie. Hans imperium, bestående av nesten 700 kafeteriaer, snack-barer og restauranter, brer seg ikk bare ul aver Frankrike, men også 5 andre europeiske land, melder «Farmand».
Borel gikk til stormangrep på de gastronomiske tradisjoner etter å ha gått lei av å leve i skyggen av sin far - direktøren far IBM Frankrike - der Jacque var ansatt sam toppselger.
Han foretok grundige undersøkelser og konkluderte med at franskmannen faretrekker å hoppe over grande cuisine til lunsj til fardel for lettere og raskere tilberedte måltider, forteller «Newsweek».
Men Borel tror også at den ne form for restaurant-drift er i ferd med å miste en stor del av sin papularitet - eg han har derfar planlagt å åpne en r;,staurant-kjede langs Frankrikes matarveier der menyen vil bli basert på en kombinasjon av lokale, velpreparerte retter og snack-betente måltider.
Den rett han for tiden tjener mest på er minutt-bifi med pommes frites, sam det årlig selges tyve millioner av. Til sammen kan man på hans restauranter finne mer enn 118 farskjellige retter. «Man skal ikke standardisere all,» forklarer Borel, «det har man sluttet med endog i USA.»
Etter at han forlot IBM har han 18 timer daglig studert restaurantl:ransjen og f.eks. funnet ut at det i lengden var mer økonomisk å ansette kvinnelig oppvaskhjelp fardi d:a arbeider fire ganger raskere enn me:in.
I tillegg til alt del han fra før eier har han nylig åpnet 3 haute cuisine restauranter far å bli kvitt sitt rykte som forræder mot de franske kulinariske tradisjoner. «Den eneste form far sport jeg interesserer meg for,» farklarer han, «er å øke omsetningen i mir.e bedrifter med 50 % i året.»
signal fra diplom-is
Diplom-Is signaliserer og averterer, publikum reagerer og konsumerer, forhandlerne supplerer og innkasserer.
Vips-hve s-v
UNIKUM INSEKT-FANGER
er af Statens Skadedyrlaboratorium anerkendt til bekæmpelse af gedehamse (hvepse) i konditorilokaler og til bekæmpelse af spyfluer i vildt- og fiskeforretninger samt andre lokaler, hvor der arbejdes med varer som tiltrækker de nævnte dyr.
kterne tiltrækkes som hypnotiserede ampen med ultraviolette stråler (»sort ), hvorfra de suges ned i en opsamlingsv af en kraftig luftstrøm. Over 1.800 bagermestre o.a. anvendte sidste sommer UNIKUM insekt-fanger - til stor glæde for både kunder og personale. Også De kan nu blive fri for den generende insekt-plage. Bestil UNIKUM insekt-fanger allerede i dag.
UNIKUM insekllangeren
» Vi er færdige med hvepsene .• ·" siger bagermester A. Rindbøl i Sorgenfri og fortsætter: » - jeg fik tilbudt at afprøve UNIKUM insekt-tanger for Statens Skadedyrlaboratorium Virkningen var forbløffende: Hvepsene blev indfanget, når de dukkede op i forretningen. På 22 dage blev der udryddet 9 682 hvepse p/us en del andre insekter. På en enkelt dag blev der tanget ikke mindre end 1.484 hvepse Vi undgik helt en forringelse at brødets kvalitet. Kunderne var ikke længerf! nervøse for at komme ind og personalets sygedage som følge at hvepse-stik blev helt undgået.
ENEFORHANDLER
Maskiner og utstyr for bakerier og konditorier
Månedens
"tilbuspris"
BKLF's styre senker prisen på den store
Strukturanalysen,
Heretter vil alle interesserte, så langt opplaget rekker, få anledning til kjøpe analysen til kun kr. 100,pr. stk. BKLF- og BKS-medlemmer får den gratis tilsendt. Interesserte bes ta kontakt med sekretariatet.
Heng den gyldne kringlen over inngangsdøren
Til et rimelig beløp vil De nå kunne anskaffe et meget pent og tiltalende laugsmerke, uthengsskilt ( av p last) eller langsgående fasademarkering til Deres forretning. Vi er overbevist om at de fleste av våre kunder vil hilse en ansiktsløfting på nettopp dette område med glede. La oss gå inn for å markere vår bransje i det travle gatebildet på den best mulige måte.
Se bestillingsseddel på side 119.
Bjarne Landviks tale ved åpningen av Landsmøtet på Geilo: OM OLJE I BAKERMASKIN-
ERIET OG BRØD SOM MAT,
Kjære kolleger, mine damer, kjære gjester.
Jeg vil på Baker- og Konditormestrenes Landsforenings vegne få ønske dere hjertelig velkommen. En spesiell hilsen til våre damer som vil være med oss her i arbeid og fest Til dere våre æresmedlemmer, til våre gjester fra Danmarks Konditorforening, Den Danske Bagerstands Fællesorganisation, og Centralforeningen av Bager- og Konditormestre i Jylland. Samtidig vårt æresmedlem, mangeårig formann i Sveriges Konditor-Forening, Sven Larson, dens direktør Lennart Swenninger og assisterende direktør Stig Plobeck i Sveriges Bakeriforbund. Jeg ønsker dere hjertelig velkommen og vi gleder oss meget over at dere har anledning til å være tilstede her i kollegialt vennskap og i samarbeide, og hvor vi har anledning til å trekke ut av deres viten fra deres respekteive land
Det har gått en to-års periode siden sist dere var samlet til arbeid til felles beste for næringen og det fag som vi har valgt som vårt livsyrke. Det er skjedd mange ting i denne to-års periode som vil være interessant å gi nærmere redegjørelse om.
Jeg vil begynne med å ta de nære ting Det som har skjedd i det siste er det lønnsoppgjør som nu er brakt til ende.
Lønnsoppgjøret ble rodd i land under meget vanskelige forhold. Kravene som forelå var meget høye. Dere kjenner resultatet som er sendt ut til dere alle Jeg vil ikke gå i detaljer, men bare berøre et meget viktig og et vesentlig spørsmål for våre næringers fremtid, og som (Forts. side 274}
Swenninger, Sverige
baker• konditor
Nr. 7 - JULI 1974 - 73. årg.
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
VAAnsvarlig utgiver:
Direktør Svein Flesland
Redaktør: P. Glasenapp
Redaksjonell tilretteleggelse:
Press Transmitter Aj S
Redaksjon, abonnement og
annonser:
Kr. Augustsgt. 23, Il, Oslo 1
Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25
Postgiro 1 25 29
Abonnement kr. 60,- pr. år fritt tilsendt.
Vanlig opplag 1800 ekspl. ifølge fagpressens notarialbekreftede opplagskontroll.
Annonsepriser:
1/i side kr. 760,-
½ » » 420,-
½ » » 350,-
¾ » » 280,-
½ » » 145,-
Klisje etter regning.
Farver, bilag etc. på forespørsel.
Trykk: Soelberg-Trykk A!S.
Dagligvarekjøpmennene ønsker offentlig forbud mot diskriminering fra leveran-
dørene overfor mindre butikker
BEITOSTØLEN
- Vi bør få forbud mot leverandørdiskriminering her i landet. I dag driver leverandørene i stor utstrekning forskjellsbehandling av de ulike kjøpergrupper, ble det fremholdt på Norges Kolonial- og Landhandelforbunds generalmøte. Dette er imidlertid ikke noe typisk norsk problem. Det viser seg at diskriminering i priser og salgsbetingelser er et av de alvorligste problemer for dagligvarehandelen i de fleste vest-europeiske land. Både USA og Frankrike har, ifølge «Aftenpaslen»s medarbeider Fred. Mathisen, innført ikke-diskrimineringslover. Generalmøtet
i NKLF har nå anmodet Norges Handelsstands Forbund om å fremme forslag overfor myndighetene om en norsk ikke-diskrimineringslov.
Det man ønsker med en slik lov er å longe opp alle former for skjult favorisering. Man ønsker videre at variasjonene i priser til den forskjellige kjøper skal være i samsvar med leverandørenes omkostninger. NKLF har arbeidet med denne saken i lengre tid. For seks år siden foreslo forbundet et offentlig påbud om full åpenhet i leverandørenes salgsbetingelser og andre ydelser. Siden da har imidlertid leverandørenes forskjellsbehandling bare øket. Dette fører igjen til ubalanse i strukturutviklingen, og en diskriminering i el start omfang som rammer de forbrukergrupper som er svakest stilt hardest, mener NKLF.
Også industriens organisasjon - Dagligvare Leverandørenes Forening - har i den senere tid vært sterkt opptatt av skjevhetene i sine offisielle og uoffisielle salgsvilkår. Det er også gjort bestrebelser for å nå frem til åpne salgsvilkår og like tilbudsrabatter. Norges Kolonial og Landhandelforbund vil nå gjennomføre en undersøkelse som kan gi mest mulig grunnlag for en prisdifferensiering fra leverandørene, basert på omkostningsprinsippet. Dette arbeide vil foregå i samarbeide med leverandørgrupper og forskningsinstitusjoner. Utredningsarbeidet vil starte med de varegrupper hvor skjevhetene i prisdifferensieringen er meget stor.
SVENSKE LOVER FORBYR KUNSTIG FARGE
I BRØD- OG BAKERVARER
STOCKHOLM-PT
Det svenske livsmedelverkets styre har i prinsippet nå fallet vedtak om forbud mot kunstige farger i næringsmiddelproduksjonen. Når forbudet skal tre i kraft og i hvilke tilfelle det skal kunne gis dispensasjon er for øyeblikket under behandling. Styret var enstemmigi i sitt vedtak, som trolig innebærer al kunstige farger og farging vil forsvinne helt fra olle vesentlige dagligvarer som kjøtt, fisk, ost og brød.
Der hvor visse farger tillates, må disse nøye angis på varens etikett.
Snart skal verkets styre behandle farger i snacks og mineralvann.
Debatten om næringsmiddeltilsetninger har
vært intens i løpet av de senere årene og genelikforskeren og miljøpolitikeren Bjørn 0. Gillberg har slått blant de fremste på barrikadene i disse spørsmål. Nå sier han: - Del borde ha varil sjiilvklarl for myndighelerna att agera långt tidigere - men man har nu iintligen lvingals la sliillning då en all! slorre opinion viixt fram och fort ut problemen i debatten. Mycket återslår att giira: Vietrilel bort ur charkuterivaror, begrensning av anviindningen av emulgeringsmedel och oversyn av konserveringsmedlens anviindning och risker som detta kan medfora. Det iir barn som iiter och dricker liiskedrycker - det bor man tanka på i det fortsatt beslutandet. (PT). D
Brød bakt etter Leningrad-oppskrift
STOCKHOLM-PT
Den berømte Leningrad-limpan skal nå selges her i Stockholm. Sjokolade- og næringsmiddelfobrikanten Karl Fazer AB i Helsingfors har nylig gjort avtale med V/ 0 Licensintorg om produksjon og markedsføring av denne spesielle brødtypen i både Finland
og Sverige. Utsalgspris er ennu ikke avgjort. Allerede for flere år siden forsøkte Fazers bakerier å bake Leningrad-limpa, men uten særlig godt resultat. Nå har man istedet tatt kontakt med to doktorer ved Leningrads og Moskvas Brødinstitutter om hvorledes oppskrift og fremstilling skal foregå.
«VG» og «Alt om Mal» snur på flisa: "Sørums slankekavringer er ikke fetende"
«Sørums slankekavringer er ikke fetende». « Bladet « Alt om Mat » publiserte i sitt marsnummer en artikkel hvor forskjellige typer slankebrød og slankepiller ble omtalt. Den 27. mars brakte « VG » et utdrag av e~ artikkel.
Bladet « skjøt » hardt på enkelte slankemidler, og verst gikk det ul over Sørums Maskinbakeris slankekavringer som ble 1:etegnet som felekavringer. - Vi må bare beklage denne villedende opplysningen i « Alt om Mat » , sier Kai Munthe ved Sørum Maskinbakeri. - Denne grove form for villedning har også « Alt om Mat » trukket tilbake. Hvert stykke av slankebrødet ble oppgitt til å inneholde 85 kalorier, mens et stykke knekkebrød av vanlig størrelse har 44 kalorier. «Alt om Mat» skriver ingenting om vektforskjellen av disse stykkene. »
* Slik omtaler «VG» sin dårlig funderte reportasje for noen måneder siden. En unnskyldning for egen del hadde også vært på sin plass.
Selges Jastbolaget til staten, kooperativen, landbruket og Sveriges Bageriforbund?
STOCKHOLM-Pl
lnvestbolaget Pribo forhandler i disse dager om å selge den store svenske gjærfabrikken Jåstbolaget til et konsortium bestående av KF, Statsforetag, Lantbrukskooperationen, og Sveriges Bakeriforbund. Meningen er at hver av partene skal eie 25 ¾ av aksjene. Ifølge planene skal styreformannen i Statsforetag, ordforande Bertil Olsson, bli den nye styreformann i nydannelsens styre.
Det var på senhøsten i fjor at Pribo meddelte de statlige myndigheter og sine kunder at gjærfabrikken var altfor nedslitt til at man stort lengere kunne fortsette med en forsvarlig drift. Til dette skulle det eventuelt kreves nye investeringer på ca. 50 millioner svenske kroner.
Kornforretningen øker lånerammen med 30 mill. kroner
OSLO
Stortinget har godkjent ot Statens Kornforretning kan oppta lån på inntil 700 mill. kroner til finansiering av driften. Lånerammen er tidligere satt til 400 mill. kroner, men den sterke prisøkning på importert korn og kraftfor har ført til øket lånebehov.
Det er nødvendig å utvide låneremmen for al Stolens Kornforretning skal kunne følge opp stortingsvedtaket om beredskapslagring av matkorn og kraftfo r
DE SISTE VALGRESULTATER:
Her begynner listen over Landsforeningens nye og gjenvalgte ombudsmenn under årets Landsmøte
på Geilo:
REPRESENTANTSKAPET 1974-1976 .
Trondheim:
Trøndelag:
Rogaland :
Oslo :
Bergen:
Ørvar Helgesen, Trondheim
Sverre Bjørken, Asen
Harald Romsøe, Stavanger
Per Samson, Oslo
Møre og Romsdal : Terje Helgesen, Bergen
Akershus : Nordland:
Troms :
Finnmark:
Buskerud :
Aust-Agder:
Herbert Nielsen, Ålesund
Helge Skarrud, Lillestrøm
Arne Bræck, Sto'kmarknes
Asbjørn Andersen, Harstad
Paul A Hildonen, Vadsø
Kjell Thoen, Gulskogen
Chr. Jørgensen, Arendal
Vest-Agder: Kare Kristensen, Kristiansand S.
Østfold:
Vestfold:
Telemark:
Hordaland:
Anker Jenseg, Sarpsborg
Hans Nalum, Stavern
P A. Hermansen, Brevik
Harald Henriksen, Fitjar
Sogn- og Fjordane: Bjarne Ravnestad, Nordfjordeid
A. Raaholdt, Nordsinni
Oppland: Hedmark: Torstein Thonander, Skarnes.
Representantskapets ordfører: Per Samson, Oslo - » - varaordfører: Kjell Thoen, Gulskogen
LANDSFORENINGENS STYRE 1974-1976
Formann : Viseformann:
Bjarne Landvik, Notodden, (gjenvalg) Haakon Hals, Oslo (gjenvalg)
1. styremedlem: Otto Geheb jr., Vågsbygd, (gjenvalg)
REPRESENTANTER VED TARIFFREVISJONEN FOR FUNKSJONÆRER
Karl P. Nordby, Oslo
Erik O. Houge, Stavanger
Varamann: Per Samson, Oslo.
FRA FORSIDEN:
Høyfjellsluften skjerpet
Landsmøtedeltakernes diskusjonslyst
vært meget sentrale saker i perioden. Under dette punkt tok
BAKERMESTER BRUN OPP LØRDAGSFRI SPØRSMÅLET
i det nye forslag til tariffavtale for perioden 1. 5. 197 4 - 1. 5. 1976. Bakermester Brun tok spesielt for seg spørsmålet om full lørdagsfri fra 1. april 1976 og pekte på at de mer håndverkspregede bedrifter ved gjennomføring av en slik avtale blir stilt overfor uløselige problemer. Videre mente han at en rekke bedrifter vil få ulemper med den foreslåtte innføring av nattarbeide. Han mente at den avtale som er inngått i varehandelen vedr. fridager gir et langt bedre grunnlag for rasjonell og lønnsom drift.
Halvor Bruns forslag om å finne frem til en bedre løsning fra 1. 4. 1976 ble debattert meget inngående og ved avstemning falt forslaget mot et relativt stort flertall.
Bakerloven og arbeidet med å få den opphevet har også medført mange forhandlingsmøter mellom Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og Landsforeningen. Lørdagsfrispørsmålet har vært knyttet til denne saken, samtidig som spørsmålet også har vært mye diskutert i forbindelse med tariffoppgjøret. I anledning lørdagsfrispørsmålet er det gjennomført to meningsmålinger innen bransjen.
Bransjens rabattpolitikk er også omtalt i beretningen og ble videre kommentert under selve Landsmøtet.
DEN GJENNOMFØRTE STRUKTURANALYSEN
for baker- og konditorbransjen er grundig referert. Hovedrapporten
samlet til råd: Fra venstre fru Sæther, Oddvar Sæther, fru Thorstensen, Sveinnung Thorsteensen, Hans Nalum, Erland Alfheim, fru Nalum, Kristian Vigulf og fru Vigulf.
GEILO - MØTET
sendes alle medlemmer av Bakerog Konditormestrenes Landsforening og Baker- og Konditorbransjens Servicekontor Rapporten inneholder mange interessante opplysn i nger om bransjens struktur og bransjens fremtid.
En lang rekke saker er også berørt i Landsforeningens beretning som ble vedtatt med noen få kommentarer.
Landsforeningens forskjellige regnskaper viste meget gode overskudd for 1973 Formannen opplyste at forskjellige årsaker var grunnen til dette, og han ga uttrykk for at en neppe kan regne med å oppnå de samme gode resultater i tiden fremover Budsjettforslag for 1975 og 1976 ble vedtatt uten kommentarer. Det samme gjaldt forslaget om uendret kontingent for perioden 1975 og 1976.
I sitt innledningsforedrag kom bakermester Halvor Brun inn på hvilke momenter som i dag talte for å gjøre om dette vedtaket som han forøvrig mente var en meget forhastet beslutning i 1970 I debatten som oppsto etter bakermester Bruns innlegg ble det hevdet forskjellige syn, bl.a. ble det gitt uttrykk for at BKLF's styre ønsket å stille Landsmøtedeltakerne fritt og at styret på nytt ønsket å høre Landsmøtets syn i denne saken Etter debatten ble Halvor Bruns forslag satt under avstemning Forslaget ble stemt ned med betydelig overvekt.
Fra Oslo Baker- og Konditorlaug forelå forslag til endring i BKLF ' s lov § 11, pkt 3. Dette punkt inneholder
BESTEMMELSER OM FUNKSJONSTIDEN
for Landsforeningens formann, viseformann og øvrige styremedlemmer. Forslaget ble presentert ved disp. Trygve Hanæs som bl. a. ga uttrykk for at man med dette forslag tar sikte på å legge grunnlag for en bedre rullering innenfor Landsforeningens forskjellige tillitsmannsposter Han understreket at forslaget ikke ga uttrykk for mistillit til noen av styrets nåværende tillitsmenn, men at det var det prinsipielle i saken forslaget tok sikte på.
I debatten etter innledningsfore-
Bakermester Per Samsan , Repre sentantskapets ardferer , gjør seg klar til å hils e representantskapets medlemmer velkammen t i l årets landsmøte
droget ble det bl. o. opplyst at ytterst få organisasjoner har tilsvarende bestemmelser i sine lover, og at det i fremtiden vil bli et langt større problem å finne tillitsmenn som var vilig til å ta på seg noe verv i det hele tatt, enn det forhold å bli kvitt en tillitsmann etter et visst antall år. Ved avstemning ble OBKL's forslag til endring i BKLF's lov nedstemt med stort flertall.
Siste post på programmet var
VALG AV LANDSFORENINGENS STYRE
Landsforeningens nuværende formann, bakermester Bjarne Landvik, Notodden ble gjenvalgt med sterk akklamasjon Styrets øvrige sammensetning ble:
Viseformann : Baker- og konditormester Haakon Hals, Oslo, ( gj.v.)
l. styremed I.: Konditormester Otto Geheb jr., Vågsbygd, ( gj.v. l
2. styremed!.: Bakermester Harald Henriksen, Fitjar, (ny)
Ved Landsmøtets avslutning takket formannen for den tillit Landsmøtets deltakere viste ham ved å gjenvelge ham som formann. Han lovet å utføre sitt arbeide til Landsforeningens og medlemmenes beste, og han ba om at Landsforeningens medlemmer måtte støtte han i dette arbeide. Formannen takket forøvrig de uttredende medlemmer av styret for godt og kollegialt samarbeide Han ønsket samtidig de nye medlemmer velkommen og håpet at samarbeidet med disse skulle bli godt og til Landsforeningens beste.
Etter at BKLF's Landsmøte var avsluttet ble BKS generalforsamling formelt åpnet og sakslisten behandlet Ved avslutning av BKS Generalforsamling takket Landsforeningens formonn Landsmøtets deltakere for fremmøtet, samtidig som han ga Landsforeningens sekretariat ros for godt gjennomført arrangement på Geilo Han ønsket deretter medlemmene vel møtt til Landsmøtets bankett om aftenen på Holms Hotell
DAHLEN ovnsanlegg
Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane
«AUTOMATIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en « Automatic » ovn i 2 etasjer og med gjennomløp.
Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen
GEILO - MØTET
Bakermester Ei vind Karlsen , formann i faglig Kongresskomite h i lser deltakerne velkomm e n til G ei lo
Landsmøtets yngste deltaker Fru Kari Nordby viser stolt frem yngste skudd på stammen som vi r ker noe betenkt over bransj e ns s ituasjon
Landsmøtet ble avrundet med en meget stilig bankett hvor det helt store antrekk var tatt frem både for damer og herrer. Landets baker - og konditeaormestre holder tradisjonen høyt og trekker alltid i kjole og hvitt ved denne anledning. Under banketten var det hilsningstaler fra innog utland og
BANKETTEN BLE GJENNOMFØRT I DEN BESTE NORDISKE FORBRØDRINGENS ÅND
Dansen gikk til langt ut i de små timer.
Fra våre naboland deltok følgende som gjester : Sven Larson med frue, Sverige Lennart Swinninger mf frue, Sverige, Stig Plobeck med frue, Sverige Gunnar Sørensen med frue, Danmark Kjeld Poulsen med frue, Danmark Jørgen Winther med frue, Danmark Wagn Eriksen, Danmark.
Bankettens toastmaster var konditormester Kjell Thoen, Drammen. Han og hans frue sammen med en rekke andre Buskerud-bakere var landsmøtets festkomite og sto ansvarlig for de forskjellige festlige opplegg. Landsmøtets deltakere var enige om at
FESTKOMITEEN GJORDE ET STRÅLENDE ARBEIDE.
Under Landsmøtet ble det gjennomført to arrangement for damene. Mandag gikk ferden gjennom Hardangerviddas storslåtte natur, via Vøringsfossen, ned gjennom Måbødalens skrekkinngydende svinger til det vennlige og smilende Eidfjord. Den neste dag ble det gjennomført en vellykket utflukt til det levende museum Gudbrandsgård Sv . Fl.
Konditormester Tore Warland, bakermester Asle Skoglund og bakermester Bakkegård viser fornøyd frem nybakte wienerbrød som ble laget i anledning Bør Børsons wienerbrødsang. Senere var det allsang om « Størens Bageri » Wienerbrødene ble bakt tiden kl. 11-13.00, søndag 9/6.
HALLINGDALS-MILJØ
,,DISTRIKTS-BAKERNE" FØLGER USEDVANLIG
GODT MED,
Her presenterer «B-K » s utsendte Hallingdals-kollegene fra Geilo til Nesbyen. Vi starter med Landsmøtets « nærmeste nabo » :
* bakermester Reidar Bakkegård, eier av Geilo Bakeri og konditori.
Reidar Bakkegård er født 23. 3. 1928 han har full baker- og konditorutdannelse Sin konditorutdannelse fikk han i Sverige og i Tyskland.
Geilo bakeri og konditori ble etablert i 1926 av Olav N. Bakkegård. Bakkegård var Geilo-gutt. Hans kone kom fra Søndre Land. Faren var opprinnelig lærer på Geilo
Reidar Bakkegård overtok bedriften i 1964 og har etter den tid drevet den sammen med sin kone Solveig som er fra Høyanger Fru Solveig er daglig fullt opptatt i bakeriet, ekspedisjon, utsalget og i distribusjonen Familien har tre barn. den eldste heter Nils Petter og har allerede utdannet seg i konditorfaget og skal også ta fagbrev i bakerfaget. Bente Marie er 14 år og Ole Bjørn er 9 år.
Geilo Bakeri og Konditori er meget godt utstyrt med 2 rotatorovner det nødvendige raske-, kjøle- og fryserom og ellers det maskinelle utstyr som trengs i et moderne bakeri Bedriften produserer et varierende antall brød om dagen, men i gjennomsnitt kan en beregne ca. 1 .000 pr. dag. Leveransene går til butikker i Hol kommune og til Finse. Firmaet har et bakeri- og konditoriutsalg og en filial hvor det også selges kolonialvarer. Bakeriet beskjeftiger ialt 4 svenner, medregnet Reidar Bakkegård
Her ser vi en del av Gal Bakeri ag Kanditaris utsalg med en meget ve llykket plassering av salgsdiskene legg merke til selvbetjen i ngsreolene for brød og diverse annet i bakgrunnen
* Gol Bakeri og Konditori, innehavere er Egil og Ragnhild Gjengedal. Gjengedal er født i 1932, men flyttet allerede som 4 år gammel til Gol. Hans far er fra Nordfjord. Fru Ragnhild er født i 1939 og kommer fra Vestre Slidre. Egil Gjengedal er den første bakerutdannede i sin slekt. Sin interesse for bakeri fikk
God markering av Geilo Bakeri ag Konditori, utsalg
Geilo Bakeri og Konditori. Bakermester Reidar Bakkegår foran den gamle ovnen som fortsatt benyttes i hans bakeri på Geila.
han via John Møllhausen sen som i hans barndom ferierte på Gol. Det ble naturlig for han å starte opp sin utdannelse som baker- og konditormester i firmaet til John Møllhausen i 1949. Egil Gjengedal har svennebrevmedaljen i begge fag, i henholdsvis 1955 og 1958
Familien Gjengedal leide bakeri
HALLINGDALS-MILJØ
på Gol fra den 1. 1. 1958 til oktober 1968. 7. 10. 1968 var det stor åpning av eget nybygg med bakeri og konditoriutsalg. Det nye bakeriet har en grunnflate på vel 400 kvm. I tillegg kommer konditoriutsalget med 130 kvm., og det er , i løpet av de senere år utvidet med enda et nytt lokale
Oppførelsen av bakeribygningen for vel 5 år siden kostet 440 000 kr. Dette var meget rimelig, og bl. a. ligningsmyndighetene stillet spørsmål om dette kunne være riktig.
Omkostningene var imidlertid helt riktig oppgitt, og det hele skyldtes Gjengedals egeninnsats og hans evne til å administrere byggearbeidet
Bakeriet er utstyrt med de mest moderne hjelpemidler. Han har tre doble tralleovner av rotatortypen, Kemper Oppslagsmaskin og en helt ny Kemper deigløfter. Han har de nødvendige eltemaskiner, bollemaskin, kjøle- og fryserom.
I bakeriet bakes det daglig fra 7002 000 brød. Produksjonsmengden er sterkt avhengig av turisttrafikken Hans salgsområde er Gol Herred , Ål og Østre Hol Ca
Gol Bakeri og Konditoris moderne og velegnede bygning , Legg merke til den iøynefallende og gode markering av bakeriet.
50 % av produksjonene selges gjennom hans eget utsalg og en filial.
I bedriften er beskjeftiget 3 svenner , samt Gjengedal med frue. Fru Gjengedal er daglig fullt opptatt i ekspedisjonen og konditoriutsalget. I alt er det 1 0 fast ansatte i bedriften og om sommeren kan det være opptil 18-20 personer inkl. ekstrahjelp.
Kondi,toriutsalget er meget moderne i sin innredn i ng Det er i alt 3 salgsdisker som danner en 4 - kant En dame kan betjene alle salgsdisker. I turistperioden betjenes diskene av 2-3 damer. I konditoriet selges de ordinære brød - og kaker. I tillegg
Bakermester Gjengedal, Gal Bakeri og Konditori i full virksomhet.
Her kan kundene i kanditoriutsolget slappe av i et særdeles trivelig miljø. Legg merke til vevd teppe på veggen og teppebelagt gulv
Kremfløteautomat
Trykk på knappen og tapp ut den stivpiskede fløte
De behøver, resten av den flytende fløte ligger igjen i beholderen med konstant kjøletemperatur klar til å tappes ut når De behøver den.
Tross høyeste kvalitet uten konkurranse i pris!
Kan også leveres for posjonering
Mod. Electronic - 8 I med trykknappbetjent uttapping. Kapasitet 60-70 I pr. time.
Nå også i størrelse 2 I i normalutførelse med tappekran.
Besøker De oss demonstrerer vi gjerne automaten /or Dem eller De kan se den i dri/t hos en kollega.
Titusener har ~llllg. fløteautomat i bruk --
Eneimportør g_ æ. g1i1mbo1'lll!d {fl.§
Etablert 1883
Chr. Krohgsgt. 30 - Oslo 1 - Tlf. 20 42 43 - 20 42 60
HALLINGDALS-MILJØ
kjeks, is, mineralvann, snacks og påsmurte rundstykker. Arkitekt for bakeriet og konditoriet har vært E. K. Enja. Han har også tegnet i nventaret som forøvrig er bygget på Gol.
Konditoriet er meget smakfullt og miljøvenlig innredet. Det er lagt stor vekt på å skape hyggelige omgivelser med blomster , lys , teppebelagte gulv, og vevede tepper på veggene. Man forsøker å unngå det mast ungdommelige klientel i konditoriet som i dag besøkes av et stort antall frokost- og lunsjgjester. De faste gjester lår kjøpt kaffe til en rimelig pris.
Gol bakeries konditoriutsalg har markert seg som et meget hyggelig sted i Gol og er godt besøkt. G;engedal med frue har tro på kondietoriets fremtid, og mener at man ved å satse på hyggelig miljø og et rikt vare·,tvalg har den beste fremtid foran seg S F
Johs. Olsens Eftf. - Bakeri og konditori - Nesbyen
Johs. Olsens Eftf. fører videre en 100årig !rasjon Bakeriet ble startet omkring 1870 av nåværende eiers oldefar, Hans Andreas Olsen, som drev det til 191 0. Da overtok sønnen Johs. Olsen som førte firmaet frem til ca. 1950. Harald Olsen overtok deretter bakeriet og drev det frem til 1959, da nåværende eier Hans Andreas Olsen trådte inn sammen med sin kone, Åse Olsen.
Bakermester Hans Andreas Olsen er født 23. 8. 1931. Sin Baker - og konditorutdannelse har han fått i sin egen bedrift. Hans frue , Åse Olsen, er født på Gol og de ble gift i 1953. Familien har 3 barn på henholdsvis 19 , 18, og 2 år De to eldste er gutter og har til hensikt å fortsette i bedriften Den yngste er jente Eldste sønn skal nu i militære, den mellomste ska l l::egynne på yrkesskole. Den yngste vil foreldrene sannsynligvis ha glede av å ha hjemme ennå i mange år.
Bakeriet ble brannskadet i 1959. Bakeriet var også på det daværende tidspunkt relativt nybygd i det bakeribygningen var oppført i 1949.
Samtidig med brannen i 1959 overtok nåværende eier, Hans Andreas Olsen bakeriet og bygde da opp den bygning som bakeriet og konditoriet nu driver i Da ba ke riet ble bygget ble det gitt uttrykk for at det måtte være urimelig stort, og det ble spurt om bakerne skulle benytte rulleskøyter i sitt arbeide Utviklingen har vist at det var riktig å satse stort, og bygningen er dag ikke større enn det som trengs Bakeriet er meget godt utstyrt med maskiner Det som skal satses på i tiden fremover er kjøle- og fryserom Bakermester Olsen tror at kjøl og frys vil bli den vei en må gå i fremtiden, spesielt p. g a problemene med å skaffe arbeidskraft
Bakeriet leverer sine produkter først og fremst i Nesbyen, men også både sydover og nordover i Hallingdal. Hallingdal er først og fremst en jordbruksbygd hvor bl. a hjemmebakst har vært en naturlig del av gårds-
Hr. og fru Olsen slapper av foran bakeriet i Nesbyen Legg merke til den utmerkede form for skilting av 1. etasje Bygningen forøvrig er skiltet på den samme måte.
konenes arbeide. Det har neslen vært en skam å kjøpe ferdig bakte brød og kaker
Tendensen synes å snu seg i dag, spesielt de yngre generasjoner og i særdeles grad ved inllyttere scam kommer til bygden Bakermester Olsen og frue har derfor stor tro på bakeriets fremtid, og mener at ferdigbakte brød og kaker vil bli stadig mer brukt på Hallingdølens spisebord
Ekteparet Olsen satset meget sterkt ag meget riktig når det gjaldt selve utsalget av brød og kaker. Her ble det på et tidlig tidspunkt skapt en perle hvor publikum har anledning til å kose seg med en kake , kaffe-
koppen og levende varme på peisen Grønne planter og hyggelige gardiner skaper en intim stemning i lokalet
Fru Olsen som arbeider averolt i firmaet forteller at firmaet har forsøkt å satse på et voksent klientell og at dette har lykkes i stor grad
En spesiell ting som må fremheves er den utvendige markering av bakeriet og konditoriet Ekteparet Olsen har lunnet frem til en skiltform som er meget iøynefallende, samtidig som den passer inn i det lokale miljø
Sv Fl
Olsens Bakeri, Nesbyen.
For 58,4 øre pr. km kan De dekke
både finansiering og vedlikehold av denne VW-transporteren i 3 år og 75000 km.
Dette er et nytt tilbud til firmaer fra VW-forhandleren,
39,1 øre pr. km + 19,3 øre pr. km = 58,4 øre pr. km. og kommer i tillegg til gjenkjøpsavtale, vanlig service -
De vet hva bilholdet vil koste Deres firma de nærmeste avtale, finansleasing, langtidsutleie og bilutleie. Tilbudet
3 år Det eneste som kommer i tillegg er forsikring (De ovenfor har som utgangspunkt at De beholder bilen nyter godt av opparbeidet bonus), skader, årsavgift og i 3 år og kjører 75 000 km . (Ved annen kjørestrekning - drivstoff. oppgi denne og få et konkret tilbud.)
NB! Avtalen berøres ikke av normale prisstigninger i Ved overlevering av bilen betales kr. 5.348, - kontant, perioden. deretter betales kr. 1.047,- pr. mnd. i 36 mnd. I leie-
Den kapital De frigjør med en slik leasingordning kan beløpet, kr. 1.047,-, inngår finansleasing med kr. 645,- utnyttes til andre investeringer med høyere rentabilitet. samt kr. 402,- eller 19,3 øre pr. km til dekning av repara- Og merverdiavgiften som kommer i tillegg til det ovensjons- og vedlikeholdsutgifter, diagnose, oljeskift, smø- stående beløp, er fradragsberettiget i sin helhet for ring og bytting av dekk. registrerte næringsdrivende (for varevogner).
Kontantbeløpet med 9 % beregnet rente av dette beløp Selvsagt må De vite mer om tilbudet før De kan ta i 3 år sammen med det månedlige finansleasingbeløp, stilling til det. Send oss kupongen eller slå på tråden. vil tilsvare 39,1 øre pr. km. Så får De vite alt De trenger.
Send
inn
kupongen i dag!
Det kan resultere i en mer økonomisk ordning med firmabiler.
Jeg vil gjerne ha nærmere opplysninger om gjenkjøpsavtale
D serviceavtale
D serviceleasing
D langtidsleie
D bilutleie
Navn:
Firma :
Adresse :
Vennligst send kupongen til
Frysjaveien 31 Oslo 8
INGEN BAKERE HAR VEL PROBLEMER MED BILPARKEN SIN?
For 8-K av en spesiell transportmedarbeider
* For mange bedrifter er anskaffelse og drift av en bilpark en dyd av nødvendighet for å kunne drive effektivt og lønnsomt. Det gjelder både produksjonsbedrifter, handelsbedrifter og tjenesteytende bedrifter, for eksempel konsulentfirmaer. I hvert fall er dette tlifelle for norske bakere og konditorer. Dette er nå bekreftet i bl.a. den store strukturanalysen!
* I beste fall kan man si at Norge er et langstrakt land. Det er, for å bruke et moderne uttrykk «ymse» med offentlige kommunikasjoner landet rundt. Bilen er en alternativ løsning på transportproblemet, og for de fleste ferskvareprodusenter den eneste alternative løsning til å utnytte tiden mest mulig effektivt og lønnsomt. «B-K» har i denne forbindelse intervjuet en representant for varebilavdelingen hos Harald A. Møller A/S, sonesjef Trond Magnussen. Han spør hver enkelt leser direkte:
Med hånden på hjertet: Er den bilparken De har i dag den mest effektive og riktige? Har De oversikt over avskrivninger, drifts- og renteutgifter? Er person bilen like effektiv som en stasjonsvogn? Benytter De en alt for stor varebil, der en mindre ( og rimeligere I transporter kunne gjøre samme nytten?
Det er sonesjef Trond Magnussen i nevnte bilfirma som spør om dette.
Det er ukjent for de fleste at det i dag finnes muligheter for å forenkle og derigjennom oppnå en bedre økonomisk løsning på
bilproblemet, samtidig som man kan oppnå administrative lettelser ved å velge den rette måten å «kjøpe» på, sier Magnussen. Man må her ta hensyn til om man skal kjøpe bilen, lease eller langtidsleie bilen, leie bilen for en kortere periode, eller velge en kombinasjon av gjenkjøpsavtale / serviceavtale eller en kombinasjon av leasing/serviceavtale.
- De norske forhandlerne av Volkswagen er nå gått sammen om å utarbeide et system som gjør det enklere for en bedrift å kjøpe og holde en bilpark. Hensikten har vært å skape klarhet og kaste lys over hvilke faktorer som spiller inn. En annen hensikt har vært å vurdere alle andre kostnader ved bilholdet, og om ønsket, overta hele administrasjonen for den saks skyld, forteller Magnussen til «B-K»s lesere.
M.a.o. la varebilforhandleren ta seg av bilproblemet så kan De bruke tiden I og pengene I til å løse viktigere problemer for firmaet
La oss se kort på hva en VW-forhandler kan tilby baker- og konditorbedriftene i dag:
* Gjenkjøpsavtale
- som garanterer avskrivningene eller verdiminskningen.
* Serviceavtale
- som garanterer mot uforutsette vedlikeholds- og reparasjonsutgifter.
* Leasing og langtidsleie
- som reduserer eller fjerner kapitalutlegget som igjen kan investeres i andre driftsmidler.
GJENKJØPSAVTALE
- Gjenkjøpsavtale går ganske enkelt ut på at VW-forhandleren garanterer en viss gjenkjøpsverdi eller innbyttepris for bilen, etter en på forhånd avtalt periode og kjørelengde, for eksempel i 3 år - eller 80.000 km, eller 2 år og 40.000 km. Dette betyr at De vet nøyaktig hva avskrivningene blir for den avtalte perioden. Likeledes blir det enklere å budsjettere, fortsetter sonesjef Magnussen.
SERVICE-AVTALE
- Men utgiftene til det daglige eller ukentlige vedlikeholdet, spør «B-K».
- VW-forhandleren er villig til å garantere at kundens reparasjonsog vedlikeholdsutgifter ikke overstiger en viss sum pr. år etter en på forhånd avtalt periode og kjørelengde. Inkludert i avtalen er alle utgifter til mekaniske reparasjoner, smøring og oljeskift, diagnose, reservedeler, arbeidspenger og gjerne også gummiutgifter. Ikke minst viktig er det at alle prisstigninger i perioden er «innbakt» i avtalen, hevder vårt intervjuobjekt.
Det bør også nevnes at avtale-beviset som medfølger bilen, gjør det unødvendig å utstyre sjåføren med penger når bilen må en tur på verkstedet.
LEASING
Leasing vil si å leie «bruksretten» til bilen i en periode. I Norge lovbestemt til minium 3 år.
Man kan si at leasing er et alternativ for firmaer som er finansielt sterke, og som vil bruke kapitalen i transaksjoner som gir en høyere
Kan De finne en 0 enn vare bedre løsning skap for:
Bakerier
Konditorier
Hoteller
Restauranter
Storhusholdning
Vi kan ikke!
Har De øynene åpne for miljø og rasjonell arbeidsgang, ja da må GRAM-skapene komme med i Deres nyinnvestering !
Og hvis De vurderer riktig, gjør De som WILLYS KONDITORI, Lillestrøm.
og mange, mange andre
Husk bare hos oss får De mange kilo i ett GRAM .
Se forøvrig artikkel i juni-nummeret om Willys Konditori.
700 ltr. kjøle-/ eller /ryseskap på kun 0,8 m gulvplass
Osterhaugsgt 6 Oslo 1
Tlf. 02 / 20 60 40 - 20 63 63
NORG,EA/4-
Sundtsv 2 , 5050 Nesttun Bergen Tlf05 / 273219
Den beste hjelp i storkjøkkener , restauranter , hoteller og institusjoner m v
APRIKOS-DESSERT
Månedens reseptforslag
GJÆRFABRIKKENS FROMASJ
- et produkt med rike variasjonsmuligheter
På de neste sider viser vi endel eksempler på de mange mulighetene man har til å variere med Fromasj. Prøv selv og se om De ikke blir glede I ig overrasket over resultatene Fromasj har lang holdbarhet og er enkel og arbeidssparende å gj ø re klar
APRIKOS-DESSERT
Bak av en mørdeigsform med masarinsats. Legg en konservert aprikos oppå. Smaksett Fromasj med smeltet sjokolade og appelsinrasp. Sprøyt Fromasjen med en grov stjernetyll oppå. Garner med ett sjokoladeblad siktet over med florsukker eller som bildet viser med et kirsebær eller ananas .
GJÆRFABRIKKEN
DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S
BERGEN OSLO TRONDHEIM MOSS
SYLTET ANANAS
Legg avrent ananas-skriver og sukker i en stor panne og strø rikelig med sukker oppå. Sett pannen i ovnen en time Ovnstemp. 1750c Spar laken av ananasen til Fromasjen.
SOLØYE
(Tips : Små ananasringar finns hos Eriksson & Zell)
SOLØYE
1. Pensle en mørdeigsplett med sjokolade.
2. Legg på en utstikket anslagsbit og dynk den med ananaslake .
Kjør en Fromasj:
5 dl vann
5 dl ananaslake
500 g Fromasj
Sprøyt i formene, legg på en syltet ananasskive og et kirsebær i hullet
SYL TET ANANAS
ANANASKAKE
Del et anslag i tre deler, stryk opp med et rikei ig lag med Fromasj. Garner med ananas-skiver og pomesingele, stryk opp med kremfløte og ha rystede mandler på kanten Skjær opp i biter.
MANDELNOUGAT
Kjør opp masarinmassene Mazza eller Mazzegg etter grunnoppskrift . Trekk en kapselplate med papir og fyll i masarinmassen . Til sjokoladebynnene tilsettes 40 gr. kakao pr. kg masse Bakes lett i 200°c. Vendes på papir.
MANDARINEFROMASJ
1 ltr. iskaldt vann 500 g Fromasj 1/1 boks mandarinbåter, (hell godt av saften).
Visp opp Fromasjen, men vent med å tilsette mandarinene.
Stryk en cm trykt lag Fromasj på masarinbunnen og legg på en sjokoladebunn. Bland mandarinene i resten av Fromasjen og stryk den ut på sjokoladebunnen.
Legg på den andre sjokoladebunnen.
Kjøl ned kapselen og skjær den deretter opp i ønskede stykker. Stryk opp med en smørkrem blandet med nougat Stryk rikelig på oversiden Slå med flate siden av paletten så et bølgemønster vises.
ANANAS KAKE
SJOKOLADE-FROMASJ
SJOKOLADEFROMASJ
Sjokolade/mandelanslag
Kjør opp masarinmassene Mazza eller Mazzegg etter grunnoppskrift, og tilsett 40 g kakao pr. kg masse.
Trekk en kapselplate med papir og fyll i masarinmassen.
Avbakes lett. Ovnstemp. 200°c.
SJOKOLADE KREMEN
1 ltr. iskaldt vann
500 g Fromasj 100 g kakao
Stryk et lag apricossyltetøy på det ene anslaget og deretter Fromasjen. Legg på det andre anslaget.
Kjøl ned og skjær deretter opp i passe størrelse.
Vend kaken i rystede høvlede mandler.
Bland smeltet nougat i smørkrem og sprøyt med stjernetyl I rundt oversiden av kakene Fyll midten med sjokoladefondang.
GJÆRFABRIKKEN
Våre salgskontorer og agenter står gjerne til tjeneste med ytterligere opplysninger.
-
TRANSPORT OG DISTRIBUSJON
forrentning enn det å investere i biler. La oss kort bare minne om at noen av de andre fordelene er, at her gjelder det ingen avskrivningsproblemer, vesentlig forenklet bokholderi og budsjettering.
La oss også tilføye at leasing også kan kombineres med en serviceavtale, og da heter det gjerne service / leasing. I motsetning til langtidsleie, som dekker alle utgifter bortsett fra bensin og vask, dekker man ved service / leasing selv også årsavgift og forsikring, og nyter godt av opparbeidet bonus.
Den enkelte baker eller konditor kan gå et skritt videre og ønske seg å bli kvitt alle administrasjonsomkostninger i forbindelse med bilparken. Da kan man lease eller langtidsleie biler, hvor bare bensin og vask kommer utenom
LANGTIDSLEIE
- De kan også langtidsleie biler i 1, 2 eller 3 år og gjerne også lenger ved spesial-avtale, sier sonesjef Magnussen Velger man en slik langtidsleie, er også denne avtaleformen avhengig av år og kjørelengde.
Man kan si det så enkelt at ved
langtidsleie overtar leverandøren alle problemer med bilholdet. Leieren bruker tiden til noe mer fornuftig. Og husk: Her er det ikke snakk om investering av kapital!
- Hvorfor er leasing og langtidsleie så interessant for bedriftene?
- Fordi de fleste bedrifter gjerne vil ha mer kapital til å investere i produksjonsutstyr, innkjøp av rasjonelle kontormaskiner m.v., samtidig som de ikke ønsker å ha for meget kapital bundet i biler. Og la meg tilføye en ting til, sier Magnussen, for varevogner er merverdiavgiften fradragsberettiget i sin helhet, hvilket desverre ikke er tilfelle ved kjøp av personbiler.
KORTTIDSLEIE
Bilutleie er ikke et ukjent begrep
nå lenger, og det blir stadig mere utbredt Hva enkelte bransjeutøvere kanskje ikke vet, er at hvis man kommer til en fremmed by, for eksempel med fly eller tog, vil utle:ebilen stå der kjøreklar og i bra stand. Ved henvendelse til en VWforhandler på hjemstedet kan man uten videre bestille den bilen man ønsker, hvor som helst i Norge eller i utlandet.
Ellers er det vel mange som le :er en bil for å ta «toppene». Vi vil tro at dette er adskillig mer økonomisk enn å kjøpe en bil som står stille utenom sesongen.
PRISER OG BETINGELSER
- Det viktigste er naturligvis å vite behovet for biler med hensyn til kjørelengde, og helst da kjørelengde pr. år. Hos de fleste VW-forhandlere er det spesialutdannete folk som kan svare på hva som lønner seg for den enkelte Og de fleste vet kanskje at det er 63 VWforhandlere i Norge, og 100 autoriserte verksteder, som står til disposisjon, enten bilen er kjøpt eller leiet i - la oss si Kirkenes eller Mandal, slutter sonesjef Trond Magnussen i Harald A Møller A I S.
Musikk til arbeidet under vitenskapelig kontroll
I juni-nummeret av «Baker-Konditur» presenterte vi begrepet miljøkonditoriet. Forskjellige konditorier som har hatt suksess i den senere tid ble fremstilt og vi forsøkte også å fortelle hva disse har gjort for å skape miljø omkring sin kaffe, kaker og andre varer.
Felles for alle er bruken av bakgrunnsmusikk. Det er vitenskapelig bevist at bakgrunnsmusikk er av stor verdi for trivsel, både hos de ansatte og hos publikum som kommer for å handle.
Ba,kgrunnsmusikk kan være så mange ting. Det er vesentlig å finne frem til den musikkform som skaper hygge og som virker avstressende på tidens jagede mennesker.
Det finnes firmaer i dag som har spesialisert seg på å skape den riktigst mulige musikk, og tar en for seg musikkprogrammene fra den spede begynnelse og frem til i dag, vil en legge merke til den utvikling og forskning som har foregått på dette området.
De som i dag eller i fremtiden forsøker å skape miljø hvor bl.a. musikk går inn som en del av det hele, må derfor være oppmerksom på dette forhold. Ikke alt er like godt. Det råd vi kan gi i denne saken er derfor å be den en keite om å ta kontakt med de firmaer som har dette som spesialområde.
Det siste nye på bakgrunnsmusikkområdet er musikk som sendes fra et
sentralt studio og hvor det alltid er nye programmer. Samme dagsprogram gjentas aldri Bedriften kan selv bestemme når de vil ha musikk, og musikken går over 24 timer i døgnet. Denne form for bakgrunnsmusikk går via telelinjer Problemet med bånd, avspillingsutstyr etc. eksisterer derfor ikke.
Denne form for bakgrunnsmusikk synes å ha mye for seg og firmaet Metronome A/S som presenterer dette i Norge har hatt en eventyrlig rask utvikling.
«Baker-Konditor» har i tidligere artikler vært inne på begrepet bakgrunnsmusikk og betydningen av dette. Bakgrunnsmusikk basert på vitenskapelige undersøkelser har imidlertid ikke vært nevnt tidligere. Vi synes derfor det er meget vesentlig å gjøre oppmerksom på dette moment som sikkert har langt større betydning enn det vi daglig tenker på. Sv.A.
DISTRIBUSJONSFUNKSJONEN
ER AV STØRSTE
VIKTIGHET FOR DAGENS BAKEROG KONDITORBEDRIFTER
DEL 1
Av Petter Nordstrøm, Transportøkonomisk Institutt
INNLEDNING
Det legges i disse dager frem resultatene av en strukturanalyse i baker- og konditorbransjen. Som en del av denne strukturanalysen har Transportøkonomisk institutt analysert distribusjonen i et antall bakerog konditorbedrifter. En del av resultatene fra denne analysen og den kunnskap man fikk om distribusjonsforholdene i bakerbransjen vil bli tatt opp i denne artikkelen.
3 hovedavsnitt skal beskrives:
* dagens forhold
* fremtidsperspektiver innen bransjen og disses konsekvenser for distribusjonen
* aktuelle tiltak for å møte fremtidige utviklingstendenser, og for å effektivisere og rasjonalisere distribusjonsprosessen.
Hva er så distribusjon, og hvilke aktiviteter omfatter distribusjonsprosessen? Det finnes varierende definisjoner, men vi velger å konsentrere oss om den fysiske distribusjonen som omfatter aktiviteter som knytter seg til å få de ferdige produktene frem til detaljistene. Vi tenker kun på aktiviteter som er ledd i selve den fysiske levering. Således er alle markedsføringsaktiviteter holdt utenfor.
På bakgrunn av ovenstående avgrensing kan man dele inn distribusjonsprosessen i 3 ulike funksjoner:
a ) Ordrefunksjonen
Aktiviteter som inngår: ordremottagelse ordreutskriving ordreutregning ord rereg istreri n g bokføring i kundebokholderi
b) Ekspedisjonsfunksjonen
Omfatter aktiviteter som finner sted fra produktet kommer ut av ovnen til det er lesset på bil.
c) Utkjøringsfunksjonen
omfatter transporten av produktene frem til kundene
ORDREFUNKSJONEN
Ordrerutinene har ulik utforming, men distribusjonsanalysen viste at de fleste bedrifter følger disse mønstrene:
* Sjåføren har som oppgave å oppta bestilling fra butikkene. Ofte vurderer han butikkenes behov for bakervarer og til dels på egen hånd fastlegger leveringens størrelse og sammensetning
* Telefonen er det mest benyttede kommunikasjonsmiddel mellom kunde og bakeri ved varebestilling. Enten ringer bakeriet opp kundene eller så ringer kundene selv inn sitt behov. I mange tilfelle hadde man en kombinasjon av disse, og kundene ringer som regel inn suppleringsleveranser.
Kostnadsmessig utgjør ordrefunksjonen en liten andel av de totale kostnader. Figur 1 viser kostnadsstrukturen for distribusjonsfunksjonen i 4 case-bedrifter fra distribusjonsanalysen. Tallene viser de ulike funksjoners kostnader i ¼ av netto salgsverdi. Netto salgsverdi er omsetningen fra bakeri eksklusiv moms og til engros-priser, dvs. den pris som f. eks. en dagligvarekunde (kjøpmann) må betale. Ulikhetene i kostnadsandelen skyldes ordrerutinens utforming og er avhengig av om bedriften selv ringer opp kundene eller ei. Dessuten har kundenes geografiske plassering betydning for telefon kostnaden ( utenfor eller innenfor lokalsamtaleområdet).
EKSPEDISJONSFUNKSJONEN
De fleste bedrifter har en ekspedisjon som teller ut varene og pakker dem i kasser eller kurver til den enkelte ordre. Vanlig er også at
li NYHET"
Hvilebane av ny konstruksjon!
Teflon trykkvals med egen drift for bratte baner (utprøvet)
Stillegående elevatorer med nylonføring.
Brødtransportører med spesialbånd!
Spesialtransportører for prisdispensere for pakkemaskiner med låsbare hjul.
BE OM REFERANSE!
Ellers: Traller, for ovner og brødkasser . Plater, aluminium og perforerte.
Deigdelere, rundvirkere, utlangere, mm.
0. van Vuuren
Blomsterv 4 2000 Lillestrøm Telf 71 60 81
AROMAER OG ESSENSER
Pastaer i ren naturvare. Alle typer essenser av toppkvalitet.
Oslo Kjemiske Industri
L' Orsa & Clausen A/S
TLF. : SENTR B. 20 8918 DARRES GT 3
- TRANSPORT OG DISTRIBUSJON
man sender et visst vareutvalg for fremplukking på stedet som supplement t i l de ferdigpakkede ordre r.
Personalet i ekspedisjonsfunksjonen er i de færreste bedrifter kun sysselsatt i ekspedisjonen, men har kombinerte arbeidsoppgaver. Erfaringen fra distribusjonsanalysen er at det i ekspedisjonsfunksjonen ligger en flaskehals. Man savner effektive arbeidsrutine r, og rasjonaliseringsmulighetene syntes store
Den tilsynelatende store « forvirring » som råder i pakke- og ekspedisjonsfunksjonen ligger antagelig til grunn for de «høye » kostnader som fremtrer. Figur 2 viser den interne fordeling av distribusjonskostnadene på de 3 funksjonene Kostnadene er angitt i prosent av den totale distribusjonskostnaden Når man sammenligner ekspedisjonens andel med utkjøringsfun ksjonens kostnadsandel, synes ekspedisjonen høy når man tar i betraktning at utkjøringsfunksjonene tross alt binder stor kapital i bilparken. Hvorvidt dette er norm· tall for bransjen er vanskelig å si da lignende analyser tidligere ikke er gjort.
Aktuelle rasjoneringstiltak i denne sammenheng bør først og fremst legge vekt på å organisere arbeidsrutinene rasjonelt slik at man oppnår en optimal utnyttelse av personellet og tiden. På sikt kan en automatisering av pakkeprosessen i større grad enn i dag være aktuelt. Høy automatiseringsgrad forutsetter imidlertid andre forandringer, f. eks.
* standardisering av pakninger, 10-20 brød i hver.
* ettergivelse av dagsferskhetskravet hos konsumenten slik at en viss lagring blir godtatt og em· ballering med plast blir benyttet i større utstrekning.
Forskjellige former for kasser eller kurver brukes i alle bakerier:
trekasser, finerkasser, plastkasse r , aluminiumsbakker, nettingkurver og kartonger.
Plastkasser og netting kurver er i fremgang og trolig på vei inn. Kur-
vene er velegnet til å plassere i salgshyller eller salgsstativer i butikkene.
Ved emballering av selve brødet er poser av plast eller papir aktuelt En stor del av brødene sendes imidlertid ut uten innpakning, spesielt i de bedrifter som omsetter mye gjennom egne utsalg.
UTKJØRINGSFUNKSJONEN
Utkjøringsfunksjonens opplegg varierer i de ulike bedriftene. Variasjonen har årsak i 2 forhold:
* Egen eller leiet bilpark
* Sjåføren har fast lønn eller provisjon
Visse bedrifter leier sin bilpark med sjåfør. Denne løsningen har bl. a følgende egenskaper.
Man slipper investeringer og binder dermed ingen kapital
Ingen faste kostnader og ingen uforutsette kostnader Lett å budsjettere
Sjåførene er av god kvalitet, stabile og ansvarsfulle
Få styrings- og administrasjonsproblemer.
Kostnadsfordeling
Ordrefunksjonen 1
I mange tilfelle faller denne transportløsningen noe dyrere, men de individuelle forholdene har ofte stor betydning I figur 1 ser man på bedrift 1 som har dette transportopp· legget, at den relativt sett har de laveste kostnadene
Spørsmålet om hvorvidt sjåførene skal kjøre på fast lønn eller ha provisjon, ga ikke analysen noe entydig svar på. Individuelle forhold har også her stor betydning. Salgssjåførprinsippet syntes imidlertid lite utbredt i de større byene, og årsaken var bl. a at påkjenningen på bi l ene var mye større Sjåførene kjenner kanskje mindre ansvarsbevissthet overfor sitt kjøretøy når den personlige gevinstinteressen blir prioritert. Salgssjåførløsningen har imidlertid andre egenskaper: Lavere kontorkostnader. Sjåføren utfører det meste av ordrefunksjonen
Salgsarbeidet utføres av sia• fø ren som er personlig interessert i å selge så mye som mulig Derved innspares en salgslederfunksjon.
En oppfatning er at salgsarbeidet likevel blir forsømt og bør legges opp mer systematisk og seriøst, spesielt med tanke på at man har innsett viktigheten av markedsføring av baker- og konditorprodukter
Ved vurdering av hvilken løsning som er den beste, må man betrakte en rekke faktorer: Kundestruktur, distribusjonsområde, ruteopplegg, kundebesøk, varesortiment.
Figur 1 : Kostnadenes fordeling på de 3 funksjonene. alle tall i % av n e tto salgsverd i.
Andel av de totale
Ordrefunksjonen
Ekspedisjonsfunksjonen
Fi g 2 : Intern fordeling av distr i b u s jonskostnadene Alle tall i % av totale distr i busjonskostnader
- når BAKER - KONDITOR kan gjøre det! - HURTIG - RIMELIG - OFTE - GREIT - TOTALT
• Kontakt istedet B-K's ekspedisjon over tlf. 02/202249.
-
TRANSPORT OG DISTRIBUSJON
ANTALL KUNDER HAR EN TENDENS TIL Å ØKE MED ØKENDE OMSETNING
Analysen viste en variasjon fra 10-15 faste kunder og opp til 100-150. Stort anta I I kunder kan føre til lavere lønnsomhet for bakeriet og man kan anta at mange bakerier har flere kunder som ikke bidrar til bedriftens lønnsomhet.
Distribusjonsområdet for det enkelte bakeri er fremdeles sterkt begrenset i utstrekning. Til tross for den store nedgang i antall bakerier i de senere år, har bakervarer en svært lokal distribusjon Hovedtyngden av omsetningen leveres innen 1 mil fra bakeriet. Brødbilens leveringsrute går sjelden utover 2-milsgrensen. Det finnes imidlertid bedrifter som har begynt å praktisere fjerndistribusjon i stor skala, og distribusjonsformen har trolig utviklingsmuligheter
Hovedtyngden av vareomsetningen skjer gjennom rutekjøring med egne eller leide biler. Antall ruter er avhengig av produksjonsstørrelsen, mens antall kunder pr. rute synes å være uavhengig av bakeriets størrelse Ruteopplegget er basert på stort sett kundenes geografiske beliggenhet og kjøredistanse pr. rundtur varierer fra 15-135 km mellom de undersøkte bedriftene.
Varesortimentet er omfattende hos de fleste bedrifter. Andelen av konditorvarer varierer imidlertid sterkt fra bakeri til bakeri, men ofte finnes et visst basissortiment. Bedrifter med høy omsetning viser en tendens til flere produktvarianter enn små bedrifter. I praksis finner man likevel en meget sterk konsentrasjon om noen få varianter av brød og loff i hvert bakeri.
ET OMFATTENDE SORTIMENT VIL
ALLTID VÆRE ET PROBLEM FOR DISTRIBUSJONEN
Den største delen av omsetningen faller likevel på et snevert sortiment, og distribusjonen blir derfor ikke så komplisert som man tror ved første øyekast. Det er grunn til å tro at bakeriene fører mange ulønnsomme produktvarianter, men det er forbundet med store vanskeligheter for det enkelte bakeri å følge opp lønnsomheten for de enkelte produkter.
Varebilen har i praksis overtatt
TRANSPORTKOSTNADER I BAKEROG KONDITORBEDRIFT
Kostnaden ved å holde bil omfatter drift vedlikehold og avskrivninger. Denne bilholdskostnaden varierer meget sterkt fra bakeri til bakeri. De små bakeriene viser de laveste kostnadene og det har sin bakgrunn i at disse ofte bare har en bil som får god omsorg, samt noe kortere kjørelengde.
all transport av bakervarer. Bakeriene benytter for det meste den vanlige lukkede varebilen med en lasteevne fra ¾ tonn og opp til 1 ¾ tonn. Stadig flere bakerier går over til biler med dieselmotor De hevder å oppnå betydelige besparelser ved dieseldrift i forhold til bensindrift. ~ntall biler varierer sterkt, fra 1 til 12 i analysens bedriftsutvalg. Bakeriets størrelse spiller selvsagt stor rolle for bilbehovet, men distribusjonsopplegg og effektivitet synes å bety minst like meget. Større biler reduserer bilbehovet og senker transportkostnadene forutsatt at omsetningen er stor nok og distribusjonen forøvrig kan utnytte økt lasteevne.
Nå er kostnaden ved selve bilen kun en mindre del av de direkte kostnader er nesten 4 ganger så manning og ekspedering kommer i tillegg, og disse direkte transportkostenader er nesten 4 ganger så store som bilholdskostnadene viser analysen. En reduksjon av dette forholdstallet uten at antall biler endres, dvs. en mer effektiv anvendelse av personellet f. eks gjennom rasjonell ekspedisjon, vil medføre betraktelige kostnadsreduksjoner. En lignende effekt kan oppnås ved tiltak som sparer inn en eller flere biler. Det behøver imidlertid ikke å være uheldig å ha et høyt forholdstall. Det er de totale transportkostnader man må søke å holde nede.
Med den kostnadsstruktur man har i bransjen, betyr transportavstanden forholdsvis lite. Man fant ikke i analysen noen sammenheng mellom distribusjonskostnad og transportavstand Dette betyr at det er andre faktorer ved distribusjonen enn avstand som teller mest.
Bedriftene viste sterkt variasjon i transportkostnadene, noe som skyldtes ulik intensitet i bruken av sin bilpark, transportopplegg og anvendelse av sjåførgruppen
( forts. neste nr.) D
Herer alternativet
En flunkende ny ttansporter som gjør det billigere, lettere og mer komfortabelt å kjøre varebil.
En varevogn skal være hendig i bytrafikken
- Lettkjørt og lettsnudd. Og samtidig må den være sterk. Den må kunne trekke opp motbakker med fullt lass
- Uten å miste farten. Inn- og utlastningen er også viktig. Enkel og oversiktlig skal den være.
Toyota Hi-Ace
Motorytelse: 90 HK (SAE)
Dører: 5
Lasterom: 4,8 m 3
Brutto nyttelast (inkl. fører): 1050 kg
Plant lasterom: Ja
Pris : kr. 33.900,- (inkl. moms) (Oslo priser des. 73)
Hi-Ace varebil har et selvbærende karosseri med kraftige bærebjelker som går-helt ut i fronten på bilen. En viktig sikkerhetsdetalj. Sammenlign bilene punkt for punkt før du prøvekjører. - Helst begge to.
Og se om du ikke er enig i at Toyota Hi-Ace er et godt alternativ.
BAKGRUNN FOR BRØD
SKIKKELIG SMØRBRØD ER
NYTTIGERE
ENN VARMT MÅLTID,
Skolebarns kostholdsvaner i søkelyset
Vanlige mennesker er i dag langt mer opptatt av å spise det de har lyst på enn å tenke over hva de spiser. Det er en av grunnene til at mange tenåringer sliter med overvektproblemer samtidig som de føler seg slappe og trette fordi de ikke får riktig sammensatt kost, skriver Astrid Gjerde i «Nationen». For voksne menesker gir et for stort fettforbruk seg utslag i hjerte-kar-sykdommer, mens undersøkelser blant små barn har vist at mange er blodfattige av mangel på jernholdig kost.
Bak disse synspunktene står ernæringsfysiolog Marianne Rykke, konsulent i Statens ernæringsråd. Hun er blant dem som er særlig opptatt av å informere om riktig kosthold og motivere folk til å endre sine spisevaner. Det har hittil gitt seg utslag i en « slankebok » hvor
PEKEFINGEREN LØFTES ADVARENDE MOT OVERDREVEN BRUK AV FETTOG SUKKERHOLDIGE STOFFER
Hun ivrer for melkesalg i skolen og lengre spisefrikvarter og er i godt selskap med det økende antall småbarnfamilier som sukker over prisene på frukt og grønnsaker. Kunne vi bare komme dit at myndighetene subsidierer frukten slik at mødrene får råd til å sende med barna epler og appelsiner på skolen, sier Marianne Rykke.
Det er etter hennes mening også atskillige oppgaver som venter på informasjonsfronten. Massemedia har riktignok i økende grad fått øynene opp for kostholdets betydning, men folk flest vet ikke på langt nær nok. Det bør først og fremst foretas undersøkelser av kostholdvanene
MEN UNDERSØKELSER KOSTER
PENGER OG DET GJELDER Å FÅ MOTIVERT POLITIKERNE, SIER HUN
Men i første omfang gjelder det
skolemåltidet, det vil si innholdet av matpakken som barnet har med seg. Skal vi ha håp om å få stoppet det store forbruket av de såkalte tomme kaloriene, i form av Cola, skolebrød, o I., må vi begynne med de mindre barna, sier Marianne Rykke, som helst ser at matpakken består av grovt brød med skrapet smør Som pålegg hvit ost, kaviar, sardiner og kjøttpålegg.
Den tradisjonelle brunosten, alle nordmenns gode venn fra barneårene, blir levnet liten ære av ernæringsfysiologen. Den vanlige mysosten består egentlig bare av sukker og det hjelper lite at den nå er tilsatt jern. For den saks skyld kan man like gjerne spise syltetøy med jern i, sier hun. Det gjør omtrent samme nytte.
NÅR DE GROVE BRØDSORTENE ER LANGT Å FORETREKKE FRAMFOR DE VANLIGE, skyldes det primært at grovt mel inneholder dobbelt så mye B-vitaminer og jern som vanlig brød. En annen grunn til å satse på brød er at kornproduktene inneholder flermettet fett.
I tillegg til matpakken bør barna få melk. I mange videregående skoler står elevene selv for organiseringen av salget, og man har hittil en rekke gode erfaringer på dette området. I grunnskolen byr melkesalget ofte på et problem fordi barna er for små til selv å kunne ta på seg denne opgaven. Man har en viss erfaring for at lærerne er lite villige til å ta jobben, og det har også forekommet at
RENGJØRINGSHJELPER HAR PROTESTERT MOT DET EKSTRA ARBEID SOM MELKEKARTONGENE REPRESENTERER
Et annet praktisk spørsmål er hvem som skal stå for selve tilsynet. Det har enkelte steder vært forsøkt å samle barna i et større lokale, men
rent trivselsmessig har det kanskje mer for seg at barna spiser i sine respektive klasserom, mener hun. En slik ordning vil kreve at det er voksne til stede. I de tilfelle hvor lærerne eventuelt ikke vil påta seg dette kan det være et spørsmål om å engasjere folk utenfra. Det blir i så fall en ekstra utgift for kommunene.
Et tredje spørsmål er at det kvarteret, som er avsatt til spising, er for knapt.
VOKSNE MENNESKER HAR SOM REGEL EN HALV TIME SPISEPAUSE,
og barna som er i voksealderen er det ennå mer påkrevet at de får den nødvendige tid til å spise.
- I et land som Sverige satser myndighetene på et varmt måltid i skoletiden. Bør Norge følge Sveriges eksempel i denne forbindelse?
- Det er også enkelte her i landet som mener at smørbrødene bør erstattes med varm mat. Bak denne tanken ligger blant annet den kjensgjerning at mange barn har lang vei til skolen og at innføringen av 5-dagers uke fører til en forlengelse av skoledagen. Men til tross for disse argumentene tror jeg likevel at et skikkelig smørbrødmåltid kanskje er nyttigere enn et varmt måltid. Det skyldes bl.a at mat som må varmes opp, vil få ødelagt en del av vitamininnholdet, sier Marianne Rykke
Tonn
Omsetning av matmel og gryn
Omsetning av matmel og gryn
økte i 1973 med 3,5 ¾ i forhold til året før. Omsetning av posepakket mel og bulklevering av mel økte også .
Av dette omsatt fra 33 mellagre i Nord-Norge
Levert som posepakket mel
Levert mel i bulk
Forbruk av matmel og gryn pr. person var i 1973 70 kg (ca. 2 kg mer enn året før)
Hertil kommer ca. 2,0 kg pr. person i form av importerte brødvarer og makaroni.
Bakgrunnsmusikk
Postboks 2804 K
Oslo 5 (sentr .bord 19 24 10)
Formkakene hos Martens er tilpasset den europeiske transportpallens mål!
Fremsynthet har gitt "strømlinje/ormet" pakkelinje
* Det finnes heldigvis firmaer hvor ledelsen har et våkent øye for de muligheter til besparelse som ligger i rasjonell emballering. Et slikt firma er Ditlef Mortens A/S.
Det har innen bakeribransjen vært gjort mange forsøk på å skape hensiktsmessig emballasje og rasjonelle pakkeprosesser, - men med vekslende hell.
Hos Ditlef Mortens, hvor innkjøpssjef Kjell Nilsen aktivt deltar i all emballasjeutvikling, gikk man meget grundig til verks før det ble fattet vedtak om hvilke emballasjetyper og hvilke pakkemaskiner det skulle satses på.
Først ble det utarbeidet en detal-
jert analyse av eksisterende emballasje og pakkeprosess, og dette ble vurdert i sammenheng med firmaets distribusjonsopplegg.
For å kunne forstå de problemer som skulle løses, bør det nevnes at Ditlef Mortens har en meget stor produksjon av formkaker og rullader fordelt på mange varianter. Dessuten selges produktene gjennom egne utsalg, gjennom agenter, og dertil firmaets salgssjåfører.
Med et slikt opplegg vil de fleste transportformer bli aktuelle, og emballasjen må tilpasses disse.
IMPONERENDE PAKKEOPPLEGG
Ved vårt besøk i bedriften, hvor innkjøpssjef Nilsen selv var vår
guide, ble vi imponert over hvorledes det er mulig, ved hjelp av moderne pakkemaskiner og en gjennomtenkt layout å oppnå en jevn og rask flyt i pakkeprosessen.
Ved hjelp av fotos skal vi her forsøke å forklare hvorledes en pakkelinje hos Ditlef Mortens virker.
I illustrasjon nr. 1 fastslår innkjøpssjef og emballasjekonsulent Odd Storlid at traureisemaskinen virker tilfredsstillende. Denne maskinen arbeider ut fra stansede trauemner, helautomatisk påfører den disse lim, reiser dem i korrekt posisjon, og bringer dem ut på et transportbånd frem til pakkestedet. Trauene har en betydelig stablestyrke, og er utført med stableken-
- EMBALLASJE OG TRANSPORT
lllusterasjan 11: Fra Forgrave-maskinen strømmer kakene svøpt i cellafan frem til pakkebardet, hvar det foregår visuell kantr:,II ag nedlegging i trau.
llustrasjon I: Innkjøpssjef Kjell Nilsen (t v ) og emballasjekonsulent Odd Storlid konstaterer at alt virker perfekt.
ter. Det er benyttet hvit papp påtrykket firmamerke i korrekte farger. Operatørens eneste oppgave ved denne maskin er å fylle magasinet med trau-emner.
I illustrasjon nr. 2 er de ferdig oppsatte trau kommet frem til pakkebordet, - og hit bringes kakene, i dette tilfellet swissrolls, frem på et skråttstilt transportbånd. Detaljemballasjen, som består av saranbelagt cellofan, formes om produktet i en Rose Forgrove maskin, som er koblet sammen med en automatisk etikettdispenser. Det bør her nevnes at etikettene blir trykket på en spesialmaskin hos Martens selv.
Ved pakkebordet foregår det en visuell kontroll av produktene, hvoretter disse legges ned i trauene etter et på forhånd fastlagt mønster.
Illustrasjon nr. 3. Tre og tre trau blir satt på hverandre, og takket være spesialkonstruksjonen, danner de en stødig transport-enhet. Over de tre trauene tres deretter en sjaktelkasse uten bunnklaffer, hvoretter hele transportenheten langs et transportbånd føres gjennom en forseglingsmaskin som uten noen form for betjening påfører transportenheten tape i bunn og topp.
Fra forseglingsmaskinen kan transport-enheten stables direkte på pall for lagring eller utkjøring.
Å dømme etter de blide ansikter, som de kvinnelige operatører viste, synes hele pakkeopplegget hos Ditlef Martens å være av en slik art som både er bekvemt for den som skal pakke og et insitament til stor innsats
En ting er å se et pakkeopplegg, en ganske annen ting er å høre fra en som har vært med på opplegget, hva man har oppnådd med ombyggingen Vi spør innkjøpssjef Kjell Nilsen:
«B-K»: - Hvorledes klarer De å
holde Dem ajour med den utvikling som finner sted på det pakketekniske området?
Kjell Nilsen: - Foruten å følge utviklingen gjennom god litteratur og fagtidsskrifter, får vi verdifulle impulser fra messer og bedriftsbesøk. Leverandørkontakten er også viktig, og her vil jeg spesielt fremholde de mange dyktige emballasjekonsulenter som yter oss verdifull bistand. I dag er det jo slik at man
ikke bare selger emballasje, men hele pakke-opplegg.
«B-K»: - Hvor langt tid tok det å komme frem til det opplegget som vi her har sett, og hvorledes så firmaledelsen på de investeringer som var nødvendige.
Kjell Nilsen: - Fra vi startet analysearbeidet i april 1971, tok det ca. 1 år til vi hadde det nye pakkeopplegget klart og alle pakkemaskiner og annet hjelpeutstyr på plass.
Illustrasjon Ill : Tre og tre trau plasseres i en sjaktel kasse påtrykket alle nødvendige opplysninger
-
EMBALLASJE OG TRANSPORT
Våre beregninger og kalkyler viste at vi ville få et langt mer rasjonelt og lønnsomt pakke-opplegg enn tidligere, og på grunnlag av dette hadde ikke ledelsen noen betenkel1igheter med å investere det som var nødvendig
« B-K »: - Kunne De kort fortelle hva firmaet har oppnådd ved dette opplegget, og hvorledes kundene har reagert på denne form for emballering?
Kjell Nilsen: Med utgangspunkt i Europapallen, 80 X 120 cm har vi satset på en standardkasse, 40 X 30 X 25 cm, som går ut på pallemålet Denne kassen med åpen bunn pakkes over 3 standard stable-bare terau med høyde 8 cm Til dette trau med høyde 8 cm. Ti l dette våre formkaker og rullader, for tiden 20 varianter
Fordelen med dette opplegget er for det første at vi kan bruke maskinelt pakkeutstyr til alle operasjoner i prosessen. Videre oppnår vi store besparelser ved gunstige rasjonelle kjøp av emballasje. Vi selger i dag
våre formkaker og rullader på hele riksmarkedet, og jeg har inntrykk av at våre kunder er godt fornøyd med emballasjen. Kassen er håndt eringsvennlig og gir god beskyttelse under forsendelse, og de hvite dekorerte trauene kan settes rett i kjøpmannens hylle og har god display-virkning.
« B-K »: - Har De nå slått Dem til ro - eller har De tanker om yt -
terligere forbedringer av emballasjeprosessen her i bedriften?
Kjell Nilsen: - Det vi nå er i gang med, er et pakkeopplegg for brød og småbrød Det er produkter dels for riksmarkedet og dels for lokalmarkedet Også for dette opplegget legger vi stor vekt på variant-begrensning og standardisering.
INGE HØIVIK D
MEDARBEIDER ABONNEMENT
Pris kr. 60 pr. år
Bestillingen
Illustrasjon IV : I en automatisk forseglingsmaskin p å føres tape i bunn og på topp
Vanskelig med faghielp?
INVESTER I MASKINER
HJALMAR HAR MANGE ST JERN EAGENTURER
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for BAKERIER OG KON DIT ORIER
Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) * 3718 46
Fortsatt
/ra leder-siden /or mannens tale:
Om olje i bakermaskineriet og brød som mat ...
har skapt en del ura innen bransjen, og det gjelder lørdagsfrispørsmålet
Utgangspunktet far vår motpart var
KRAV OM LØRDAGSFRI
HVER UKE
Dette var utgangspunktet da vi møttes ved forhandlingsbordet.
Vi som var i forhandlingsutvalget var klar over hvilke problemer de enkelte bedrifter ville komme i ved fri hver lørdag, og vi forsøkte i første omgang med andre løsninger som vi mente ville tilfredsstille vår arbeidsgruppe Alt ble avvist til vi til slutt sto igjen med det anbefalte forslag med fri annenhver lørdag. I de fora som allerede har fått anledning til å uttale seg, har dette skapt en viss uro og det er naturlig nok Det har ikke gått hverken styret eller forhandlingsutvalget forbi. Men av de muligheter som vi ble forelagt måtte vi velge dette Om man ønsker det eller ei så er det to parter i en sak, og det er vår oppgave å forsøke å ka-ordinere og samarbeide slik at vi kan komme frem til kompromissløsninger som ikke alltid er de vi ønsker.
Den videre utvikling : Vi vet at fra 1 april 1976 får vi 40 timers arbe idsuke i Norge Det er allerede lagt på bordet av vår nuværende statsminister at det vil skje I forbindelse med en nedsettelse av arbeidstiden så må vi regne med at enda flere næringer muligens må gå over til fullstendig lørdags-
fri. Og vi fant at vi måtte akseptere denne løsningen slik at vi fra 1 april 1976 får fullstendig lørdagsfri i våre bedrifter Foreløpig vet vi at dette gjelder kun produksjon Når det gjelder våre utsalg og serveringssteder så gjelder dette ikke. Vi vet at Handelag Kontor ved siste tariff-forhandlinger satte det samme krav om lørdagsfriordning, men det ble ikke akseptert De kom frem til en annen kompromissløsning som også vi foreslo, men med negativt resultat.
Jeg skal ikke beskjeftige meg mer ved denne saken, vi kjenner hele problemkomplekset, ag det blir mulighet til å kamme tilbake til disse spørsmål under selve behandlingen på landsmøtet
Det er en annen ting som følger i el lønnsoppgjørs spor, og det er prisene.
FOR Å KOMPENSERE LØNNSOPPGJØRET MÅ VI HA
EN PRISØKNING PÅ VÅRE PRODUKTER
Jeg vil gi uttrykk far at etter våre beregninger så utgjør en maksimal utnyttelse av lønnsoppgjøret, inkl. sosiale omkostninger ca kr 13 600,- pr. ansatt. Hvis man utnytter lønnsoppgjøret 50 % utgjør det kr. 10.000,-, inkl. sosiale kostnader Dette gir seg utslag på våre priser med ca 14 % Vi har fremmet krav overfor prismyndighetene at vi får lov til å legge på denne prosentsatsen. Vi har hatt to møter med prismyndighetene hvor de vurderte vårt krav Prismyndighetene hadde ingen bemerkninger til vårt regnestykke.
En stor del av dere kjenner utgangspunktet med det notat som forelå overfor bransjen i mars i år hvor prismyndighetene ville gå tilbake til den pris som gjaldt pr 31. mai 1 972 + 1 0 % Vi protesterte kraftig mot det Jeg ga uttrykk far på styrets vegne den gang at delte var ikke akseptabelt, men vi kunne tenke andre løsninger, eventuelt at vi målte gå så langt at maksimalprisordninger måtte bli innført eller det som i dag er vårt primære forslag , nemlig å låse prisene fast ved en bestemt dato med tillegg av siste lønnsoppgjør Der står vi i dag Hvorledes myndighetene, Prisdirektoratet og de politiske myndigheter i Forbrukerdeparteme a tel vurderer dette, det er en ukjent sak. Jeg håper det nye styret vil takle denne vanskelige sak, og jeg regner med at vi blir innkalt til et møte far å diskuterte problemene
Vi har i de sisle årene fått en nytenkning i samfunnet. Alle kjenner begrepene mlijø og ressurspolitikk
RESURSPOLITIKKEN STÅR VÅR BRANSJE GANSKE NÆR
Vi er interesserte i denne forbindelse Vi forvalter et råstoff som er meget viktig, ikke bare i samfunnshusholdningen, men også i verdenssammenheng Fra visse hold spås det at det blir mangel på denne ressurs i verden, og dette indikerer vel at man vil få en politisk nytenkning , som kanskje vil influere på denne bransjens struktur. Hvorledes samfunnet skal styre dette det kan jeg ikke gi
Glade deltakere under Landsforeningens bankett, fra venstre: Lennart Svenninger, Sverige, fru Klingenberg, Kaare Nordby, Anita Plobeck, Kaare Nielsen , fru Paulsen, Danmark, Haakon Hals , fru Winter, Danmark
Formann og viseformann foretar den høytidelige seremoni laden åpnes - ved landsmøtets åpning
GEILO - MØTET
uttrykk for, men at samfunnet ag politikerne vil engasjere seg langt sterkere i dette , finnes det ingen tvil om, Jeg tror også at vi på andre hold vil få samfunnets inngripning Jeg tenker da på vår næringspolitikk og de stadige restriksjoner vi blir pålagt Vi som er små i denne sammenheng, og som har arbe ids i ntensive bedrifter plages stadig sterkere av de statlige påbud og krav Spesielt problematisk er beskatningen av de firmaer som pr ivate driver, og familieselskaper i særdeleshet. Jeg tror vi bø r være oppmerksomme på disse ting i hele vår styring av bransjen i fremtiden. Jeg tror vi skal prøve etterhvert å selle oss inn i det polit iske syn på dette området, og ul fra det vurdere he l e situasjonen og ad den ve i prøve å komme frem til det som t jener oss som bransjeutøvere og som næringsutøvere
Jeg vil videre med hva sam nu er på trappene, og det er en ny næringsmiddellov. Vi vet hva som har skjedd i våre naboland, og vi må regne med at
EN NY NÆRINGSMIDDELLOV I NORGE
IKKE VIL BLI NOE MILDERE
Skal man følge de intensjoner som trekkes opp vil det koste bransjen enorme summer Etterhvert vil man få en inngr i pen hve r man direkte kan bli pålagt å nedlegge bedriften
Mens jeg holder på med dette vil jeg også trekke i nn en vesentlig faktor som vi kommer til å stå overfor. Vi snakket i hele går om bransjen. Vi forsøkte å trekke opp de fremtidige målsetninge r om hvorledes bransjen vil gå inn i fremtiden Men etter min oppfatning glemte vi et vesentlig punkt , og det er arbeidskraftspørsmålet De som har lest oljemeldingen fra regjeringen vet at det ikke er lyse perspektiver. Politikerne sier de skal styre denne utviklingen , men vi seller et stort spørsmålstegn ved denne styr i ngen Jeg tror v i kommer opp i en problematikk i fremtiden som v i l avfolke ikke bare vår næring, men også de næringer som i særdeleshet har sitt marked på hjemmemarkedet
Dette er således ikke et spørsmål bare for denne næringen Våre hovedorganisas joner, Arbeidsgiverforeningen , Håndverkerforbundet ser meget alvorlig på denne sak, og har stadig sendt henvendelser til politikerne om saken Jeg vet det sitter mange i denne sal som allerede nu har følt dette problem på pulsen, og da kommer vi inn på den sak som jeg begynte med, nemlig lørdagsfriordningen , en vesentlig sosial fordel også i denne bransjen , som må vurderes i denne sammenheng Jeg tror jeg vil be alle tenke på det problem som ligger i arbeidskraftspørsmålet Har vi mulighet innen vår bransje til å løse dette? Jeg er meget betenkt.
VÅRE FAKTA AD FRIVILLIG VEI
Jeg vil nevne en ting som stod i siste nummer av « Baker-Konditor » Det var om Varefakta. Foreløpig så er dette en frivillig sak. Jeg vil be am at man i de enkelte bedrlifter se r på dette. Jeg tror det er blitt el alment ønske og krav fra store grupper i nger i dette landet at man ønsker en deklarasjon agså når det gjelder våre varer Jeg ber dere tenke på dette spørsmålet , ta det under overveielse - om vi ikke skal imøtekomme dette på frivillighetens vei slik at vi kan slippe å få det som et påbud Jeg vil ta frem en ting som har blitt dratt mye frem i debatten i går og i særmøter i dag Det er produktutvikling, forskning osv Det er jo klart at når vi tenke på vårt vareslag og det vi har stått for gjennom generasjoner så er vi blitt meget stereotype Jeg tror det må skje noe i vår bransje også Styret og andre har interessert seg mye for dette , men jeg må beklage, mine kolleger , del har stått på pengemessige ressurser Jeg vil be dere lenke over om ikke dette er el område for den fremtidige bransjestruktur, og at dere alle spontant sier « kom og be am mere penger hvis dere trenger dem » Da skal vi løse det
Jeg vil i den samme anledning nevne det som ble tatt opp på semi-
Ideal f fatbrødfabrikk 50 år:
Lanserer nytt helsekostprodukt som skal på verdensmarkedet!
HAMAR
Samtidig med sitt 50-års jubileum lanserer Ideal Flatbrødfabrikk i disse dager et nytt produkt på verdensmarkedet Produktet er blitt betegnet som helsekost , ag er utviklet i samarbeid med en stor institusjon i Sve its. Produktet produseres vesentlig av skallet på ris, som er meget næringsrikt Dette er så komponert sammen med andre kornprodukter og soya Og resultatet er altså blitt meget næringsrikt ag velsmakende Til tross for at skallet på ris er så næringsrikt, har det frem til i dag vært betraktet som avfallsprodukt. Fi1kemel er en annen viktig bestanddel i
el nytt produkt som er under utvikling ved fabrikken i Hamar Bedriftens ledelse sier at intensjonene ved disse to nye produktene er å skape holdbare og næringsr i ke produkter
Produktutviklingen ved Ideal har fått høy prioritet, og mange arbeidstimer er lagt ned for å finne frem til nye og bedre produkter Fabrikken på Hamar har et intimt samarbeid med forskere for å finne frem til et brød som har den optimale sammensetning av viktige næringsstoffer, og resultatene har heller ikke uteblitt.
naret på Sole fra en foredragsholder, hvorfor skal vi tenke på brød med mel og gjær,
HVORFOR SKAL IKKE OGSÅ
DENNE BRANSJE TENKE MAT?
Vi ser meieribruket, vi hørte om det produktmønsteret disse etterhvert har utviklet av sitt tradisjonelle varespekter. Er det noe i veien for at vår bransje kan gjøre det samme? Våre muligheter ligger ubenyttet Det må en nytenkning til i denne bransjen for å føre den videre. Aksepterer man dette så må man skaffe pengeressurser tilveie. Uten penger blir det fortsatt bare ord.
Når vi snakker om bransjestruktur, så er det en sak jeg har vært opptatt av i mange år, og det er samarbeidsformene. Jeg tror at skal vi kunne greie oss i den utvikling som jeg etter beste evne har forsøkt å trekke opp, det gjelder i våre konkurranseforhold, det gjelder dette med arbeidskraften, så anser jeg det for meget vesentlig, at man er villig til å vurdere spørsmålene omkring samarbeide. Derfor mine kolleger, la oss få en nytenkning inn også her la oss gå videre på dette området, Vi har fått visse samarbeidsformer,
LA OSS LAGE EN NY STRUKTUR OG EN SOLID STRUKTUR I PAKT MED SAMFUNNSUTVIKLINGEN
Jeg vil med disse ord få takke for at mange kolleger med damer, og dere våre gjester er kommet hit til Geilo for å være med for å diskutere våre problemer sammen Jeg takker for at dere avser tid til dette, og at dere er interesse r te, at dere lar dere velge som tillitsmenn, tar deres jobb i laug og områder, og i landsdelen. Jeg vil takke dere hjertelig alle sammen for det og håper at vi også ved neste korsvei kan møte i samme gode kollegiale miljø og også at vi som er valgt som tillitsmenn har klart å styre denne bransjen enda bedre
Jeg erklærer det 40. landsmøte for åpnet.
BJARNE LANDVIK
DET ER IKKE PENT
Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!
* En kjent monn i Sandviken ved Bergen, bakermester Arthur E. Størksen, Hellevn. 30 k, fylte 70 år 10. juni. Størksen kunne samtidig feire 55 års jubileum i bokerfaget med egen bedrift i 40 år. Læretiden hos bakermester H. Wiese, og svennebrevet ble bestått i 1922. I 1934 startet hon Helleveiens Bakeri- og Konditori som et av første elektrisk-drevne i byen. I de senere år hor hon drevet bakeriet sammen med sønnen Arne Størksen.
* Baker'n i Heradsbygda, Sigurd Gjerde, fylle 75 år mondog 3. juni. Hon hor vært boker'n i bygda i over 35 år, og til leross for of olderen skulle tilsi pensjon og tilbaketrukket tilværelse, hor han ikke umiddelbare pioner om å sluffe jobben.
- Jeg er i fin form, og of jeg føler meg frisk og godt til mote tror jeg mye kommer av at jeg fortsolt kon arbeide, sier den blide og omgjengelige bakermesteren.
Gjerde er født og oppvokst på Jevnaker. Som 17-åring reiste han til Oslo og begynte som bokerlærling. Tre år senere vendte han tilbake til Jevnaker som ferdig svenn. Men det vor vanskelige tider innen bokerfaget, mangel på råstoffer som del vor, og han måtte lo til anleggsarbeide inntil han i 1923 kunne begynne å bake. Han ble onsoll i Eriksens bakeri i Hønefoss, og her ble han feil han storle! sitt eget bakeri i Herodsbygdo i 1938. Siden do hor han trofast vært bygdens dyktige leverandør av brød og koker i olle varianter.
* disse doger etableres i Kragerø el lompe- og flatbrødbakeri, under firma Grillo A/S, som skol drive i Wilfred & Co.s tidligere produksjonslokaler på Borthebryggo. Daglig leder for foretagendet er Åse Eriksen som hor 10 års praksis i en lignende bedrift.
I det tidligere salgslokale i somme bygg åpnes om kort tid el delikotesseutsolg, hvor mon får kjøpt f.eks. grillkylling, is, mineralvann, pølser, og dessuten lomper/flatbrød av egen produksjon.
* Tønsberg Handelsstands Forening og Tønsberg Junior Chomber arrangerte midt i juni den første Tønsberg-dogen. Med musikk, barnetog, rabolter og onnet hor mon soll Tønsberg helt på ende. Den største attraksjonen vor kanskje en to og en halv meter høy bløtkoke, som ble dell
ut gratis til kundene av byens største varehus. Neslen 1000 egg, 40-50 liter fløte og 50-60 kilo marsipan gikk med. 1500 stykker ble delt ul, og konditor Firing som vor «monnen bok» anslo en normal salgspris på drøye 6000 kroner for hele bokverket!
* Arbeids- og tiltaksnemnda i Sogn og Fjordane hor gjeve lån kr. 75.000,- og investeringstilskol kr. 65.000,- til Johan Aorskog i Gaupne, til utviding av bakeriet
* Industribyggefeltet på Kvål i Gonddol skol nå opparbeides etter en ny pion som byplanrådet i Sandnes har godkjent. Formannskapet har nylig gift Olav Skretting tomt til bakeri.
* Det nye Hardanger Bakeri og Konditori A/S i Norheimsund brann ned til grunnen onsdag før 17. mai. Brannen braut ul i 13-tida, og eller ei! par timar var det berre nokre forkoia vegger som stod all. Brannvernet i Øystese og Norheimsund rykte ut med same og utførte ei! godt arbeid trass i at resultatet vart negativt. Den store bygningen var av Ire, og på kort tid fekk elden stor maki og var ikkje til å stogga.
Etter det vi får opplyst på Kvam lensmannskontor var det under elektrisk sveising al brannen oppstod. først prøvde ein å sløkkja med brannsløkkingsapparatet på staden, men i det knusklurre trehuset greip elden om seg med rasende fart, og snart stad heile den stare bygningen i ljos lage.
Ein av medeigarane, bakermeister Arne Magnussen, forfei al huset var trygda, men fruleg for lite. førebels kan ein ikkje seia kar start tapet vil verlo, men ein av dei nye am nene vor kom en på pl oss ag slrau k med. Heldigvis vor storparten av maskinparken ikkje kamen på plass enna, ag vart såleis spart. Det store tronspartbandet rekner ein med skal vero berga, men kanskje det er nako skadd, seier Magnussen.
Det er seks bakere i Kvam som har gått samen om å byggja del nye bakeriet, og planen vor at det skulle prøvekøyrast no i sommer og vero i full drift ut på hausten i år. Sjølve bygningen vor det tidlegare Kvam Ullspinneri, men bokarane hodde bygt ein god del på huset pluss oppussing og ominnreiing. Fleire av eigarane hadde lagt ned ei! start arbeid sjølve. No vart alt saman lagt i grus på ei! par timor. Dei seks
bakorone vil fruleg ikkje gje opp planen, men i olle høve må dei no byggja alt soman oppal frå grunnen. Dette vil ta minst eitt til la år. På denne tida vil alt verta dyrore, og delte må og takost med på tapssida.
* Etter atskillige overveielser er det nå avgjort of bakermester Wilhelm Andresen skal flytte inn i nybygget i Storgaten 10 i Gjøvik med silt konditori. Eller del «B-K» erfarer er det i første rekke husleien i nybygget som hor gjort Andresen så betenkt of det en stund skal ho vært meget usikkert om hvorvidt konditoriet overhode ville bli flyllel fro Storgaten 21 til nybygget lenger ned i gaten.
Bokermester Wilhelm Andresen bekrefter at beslutningen om innflylling ble tott meget nylig. Når lokalene ved «Torvet» i bygget tas i bruk, er ennå ikke avklart, men det skjer trolig i august.
Andrsen fremholder al det er flere forhold som hor fåll hom til å nøle med å to den endelige avgjørelsen. - Leien er høy, men på lengre sikl vil den jevne seg ut. På den annen side må vi vel si vi hor el velrenommert ag tradisjonsrikt konditori, som mange sikkert ser flyllel til mer romslige lokaler.
Konditoriet i «gomle» Storgaten 10 hodde 150 silleplasser. De nye lokalene vil romme mellom 200 og 250 gjester samtidig. Bakermester Andresen antyder at det muligens ikke bore kommer til ·å dreie seg om et konditori i tradisjonell forstand. Trolig vil menyen også inneholde småretter av ymse slag. Løsningen kon bli en kombinasjon av konditori og restaurant.
Hvorvidt stedet blir holdt åpent på kveldstid, er ennå ikke avklart. - Jeg håper vi kon klare oss med åpning bare om dagen, sier Andresen, som opplyser at det ikke er tall stilling til om etablissementet vil søke alkoholbevilling.
* Frank Sinatra hadde selskap på Sands Hotel i Las Vegas for noen dager siden, og bestilte 50 liter frossen spoghelli i saus fra Vineyards i Philadelphia.
Regningen kom ikke på mer enn litt over 5000 kroner
Hvorfor i all verden nevner vi dette?
Er ikke spaghetti melmot do?
* Direktør Johannes Kobro fratrådte stillingen som leder av Fellesmeieriet i Oslo
etter avtalt aldersgrense den 19 juni Han er fortsatt t i lknyttet bedriften som konsulent Fra samme tidspunkt tiltrådte sivilingeniør Ole Nygaard som Fellesmeieriets nye direktør. Direktør Nygard er 49 år og ble ansatt som driftsingeniør i bedriften i 1954, ble soussjef i 1964 og assisterende direktør i 1972
* Ungdommer må p. gr. a. forskjelskjellige forhold i lærlingenevndene i Bærum avlegge sine svenneprøver utenfor Bærum. Dette gjelder bl.a. Knut Østby som må avlegge svenneprøve i konditorfaget i Asker.
STILLING SØKES
* Sigmund Aasnes er tilsatt som bakermester ved det nye samvirkebakeriet i Namsos, og slutter nå sitt agentur i Namsos.
Det er Ivar Lyster og Per Brattgjerd som overtar agenturet i Namsos Skiftet skjer med det første.
* Det var en dag utenom det vanlige i Grenland Samvirkelags Bakeri i Hovenga i Porsgrunn da Hans Karlsen og Reinert Øren, henholdsvis 28 og 26 år, avla svenneprøve i bakerfaget.
Tysk baker med konditorkjennskap og -praksis, søker stilling
Norge fra november d å.
Billett merk .: « B-K's eksp. »
* Månedens innsendte danske skilt, av hensyn til innsenderen ( som er nestkommanderende!) ansatt i en gammel familiebedrift like utenfor hovedstaden, skal vi ikke røpe hans identitet. Denne kan istedet fåes over telefon (02) 20 22 49.
I juli måned gratukrer m:
Bakermester Karl Sigernes, Asker, Fr Sylvi Olderkjær, Sunde i Sunnhordland, Erling Østby, Hans Østby,
f. 2. 7. 1904, f. 31.7.1919, f. 29. 7 1894, f. 5. 7 1924,
Kupong middelalder-kringle
BKS, Kr. Augustsgt. 23 - Oslo l - Tlf. ( 02 l 20 25 50.
70 år. 55 år. 80 år. 50 år
Undertegnede bestiller •.... stk. uthengskringle a kr. 265,( ekskl. moms, frakt emballasje og montering).
Navn:
Firma :
Adresse·
Postnr. og sted:
Som prøvenemnd fungerte Roy Tellefsen, Kragerø, som er formann i nemnda, Thorolf Hernholm, Eidanger (nestformann) og Roar Bøch, Brevik. Under prøven som besto i å bake et antall kneippbrød, vørterkaker og kavring fikk man også besøk av sekretæren i lærlingenemnda for Porsgrunn, Kragerø og Bamble, Rolf Skoglund.
Prøvenemnda kunne til slutt overfor bakermester Harry A. Haugen, Grenland Samvirkelags bakeri, konstatere at alt hadde gått meget tilfredsstillende for de to «nybakte» bakersvennene.
* Utenom de store høytidene, jul og påske, er sommeren den travleste tiden for bakerne, sier Oddvar Engebretsen, som driver Nes Hjemmebakeri på Hvam ved Årnes. Han er glad han nå kan møte kjøret i sommermånedene med et nytt moderne tilbygg som har gitt de ansatte ca 80 kvadratmeter mer gulvplass å snu seg på. Nes Hjemmebakeri startet beskjedent for ca. 20 år siden og ble ganske fort populært for sine « hjemmebakte » varer.
« BRØD » FIKK ET TAP PÅ 3,4 MILL. KØBENHAVN
Københavns Brødfabriker er gått ul av regnskapsåret 1973 med el driftstap på 3.446.881 kroner mol el overskudd året før på 1 , 4 mill. kroner
Før dette resultal fremkommer er det foretatt avskrivninger på i alt 3,6 mill. kroner Styret for Københavns Brødfabriker foreslår tapet dekket ved en overførsel fra reservefonds For kort t id siden ble en betydelig post aksje r i Københavns Brødfabriker avhendet til Faxe Bryggeri.
OBS.! OBS.!
Vennligst noter at Storms Chemiske Laboratorium A/S nye sentralbordnummer er (02) 19 24 10.
BRØDSKJÆREMASKIN, som ny, samt eldre VALSEMASKIN rimelig til salgs.
BAKER BRUN, Bogstadveien 30, Oslo 3.
FAMILIE-FIRMAET SOM ER DYPT UENIG
MED DOMMEDAGSPROFETENE
I VÅR BRANSJEI
OSLO
Firmaet Klungtveit's Eftf. ved Per Andersen & Co. er blant de yngste av våre maskinleverandørbedrifter. Per Andersen ( 29 år) overtok firmaet til Sverre Klungtveit for 2 år siden, og kan i dette tidsrom se tilbake på 2 meget aktive og interessante år. «Baker-Konditor» har besøkt ham for å få del i hans erfaringer hittil.
«B-K»: - Per Andersen, hvordan var det i så ung alder å overta denne bedriften?
Per Andersen: - Jeg tok det som en utfordring fordi jeg hadde tro på bransjen. Jeg er født og oppvokst i en gammel bakerfamilie og er vel av den grunn blitt smittet av melstøvet.
«B-K»: Ja, hva er egentlig din bakgrunn, Per Andersen?
P.A.: - Som jeg sa er jeg født og oppvokst i et bakeri, og jeg har suget lukten av ferske brød og kaker inn sammen med morsmelken. Av utdannelse er jeg havnet langt fra min barnelærdom og bransjens produkter, men likevel tror jeg at den er riktig i min situasjon i dag. Jeg er ingeniørutdannet, og da denne bransjen blir stadig mer teknisk passer jo det bra.
«B-K»: - Ja, den tekniske utvikling innenfor bakerbransjen er meget sterk. Hva mener du bransjens utøvere bør gjøre i denne situasjon?
P.A : - Jeg mener det er av avgjørende betydning at den enkelte bedrift i detalj lærer seg behandling og vedlikehold av det verdifulle maskineri som daglig kjøpes. Det forebyggende vedlikehold er avgjørende for driftssikkerhet og lave reparasjonsutgifter er vesentlig for bedriftens overskudd Min erfaring er at en stor del av de reparasjoner vi har på bakerimaskiner kunne vært unngått ved et planmessig tilsyn av maskinene.
Bakerne må derfor be leverandørene om å bli grundig instruert i det tilsyn som må utføres og likeledes be om å få lagt opp en vedlikeholdsplan for enhver ny maskin som kjøpes. Vedlikeholdsplanen bør faktisk henge på, eller i nærheten av den enkelte maskin.
En maskin som ved riktig vedlikehold og ettersyn skal gå i bortimot 10 år uten reparasjoner, kan meget lett kjøres ned i løpet av en 2-års eller kortere periode dersom viktig tilsyn sløyfes, og da blir det for kostbart for bedriften.
selv,
mer del driftige firmaet er i vesentlig grad madernisert ag pusset opp av Andersen og hans nærmeste medarbeidere.
Jeg ser det som meget positivt at Norsk Cerealinstitutt har startet opp med vedlikeholdskurs for bakerbransjens utøvere, og jeg ser det som helt avgjørende at leverandøren er tilstede ved ennver levering av maskiner og påser riktig montering og at det gis en grundig instruksjon i bruken og vedlikehold. Når det gjelder service er det meget viktig at bransjens utøvere selv utfører det enkleste tilsyn og kontroll, men det er mitt ønske at bakerne skal kunne abonnere på en serviceordning på samme måte som vi i dag abonnerer på service av kontormaskiner.
«B-K»: - Fortell oss litt om oppbygningen av ditt firma.
P.A.: - Jeg har 5 faste ansatte medarbeidere, og to selgere på deltid. Av de 5 er 3 stk. servicefolk, min kone som administrerer kontoret, og meg selv som ikke riktig vet hva jeg gjør.
«B-K»: - Din far, bakermester Hans Andersen som snart fyller 84 år, er han også med i dette teamet?
P.A.: - Ja, som bakermester
Sjefen
ingeniør Per Andersen viser frem endel av sitt utstyr. Lakeiene sam ram-
gjennom et langt liv har jeg meget stor nytte av hans fagkunnskap og rådgivning Han er en fast og kjærkommen gjest i Teglverksgt 2
« B-K » : - Og din kone administrerer kontoret, er det en fordel for deg?
P.A.: - Ja, det betyr alt for mitt firma. På samme vis som bakerkonene i de aller fleste tilfelle er meget aktive i driften av bakeri og konditori gjør min kone det langt enklere for meg. Det hele går mer knirkefritt. Det å dra lasset sammen er en avgjørende ting hvis man skal få noe ut av det.
« B-K » : - Ja, det var vakre blomster til din kone. Hvilke råd vil du så gi bransjens utøvere ved kjøp av maskinelt utstyr.
P.A.: - Inntjeningsevnen - det være seg i hva man kan spare av folk - tid eller eventuell produksjons økning Videre er det vesentlig å holde seg til kjente merker og hvor vedlikeholdet er enkelt, og servicen fra leverandøren er god. Det gjelder generelt for all investering i nytt maskineri
« B-K » : - Er det noe nytt teknisk utstyr i sikte innen bransjen?
P.A.: - Nei, jeg tror ikke vi kan vente noen revolusjon på den tekniske sektor for de tradisjonelle bakeribedrifter. Den største utvikling
foregår på spesialmaskiner til helt spesielle produkter for industriell fremstilling. Disse er neppe aktuelt i Norge p.g a. markedet som er for lite
« B-K » : - Vil EDB-styrte maskiner gjøre sitt inntog i bakerbransjen innen overkommelig tid?
P.A . : - Utviklingen når det gjelder miniatyrdata-anlegg er så rask og griper mer og mer om seg på alle områder. I dag finnes det allerede data-anlegg for lagerekspedisjon for utsortering av varer i forbindelse med pakkemaskiner m.m. og jeg tror vi må gjøre regning med at EDB også blir aktuelt innen bakeribransjen, bl.a. personellmangel som vil komme til å oppstå i tiden fremover. Vi så bl.a programstyrt maskineri i Amerika under utstillingen i Atlantic, og det finnes også på en del eltemaskiner
« B-K » : - Hvilken profil tar du sikte på å skape med hensyn til ditt firma?
P A.: - Poenget er ikke å selge for enhver pris. Målet er å gi kunden det han trenger både på kort og lengre sikt, samtidig prøve å bevirke til at flest mulig av bransjens utøvere skal fortsette å eksistere i fremtiden. Jeg har stor tro på mindre bakerier og disses eksistens Jeg er uenig med « dommedagsprofe-
Her presenteres gedigent butikkutstyr til dagens og morgendagens miljøkonditori
tene » , som ser for seg et lite antall store enheter og korset over de øvrige - jeg påstår de tar feil. Selvfølgelig vil det bli en viss avgang i bransjen, men dette skyldes neppe at disse blir utkonkurrert, men heller av at en del eldre utøvere trekker seg tilbake og har ingen til å overta.
Med det utstyret som finnes på markedet i dag - og da først og fremst tralleovner, viser det seg at mindre bakerier kan oppnå en rasjonaliseringsgrad nær opp til de største automatiske anleggene, samtidig som disse ( mindre bakerier) som regel har en vesentlig kortere og billigere distribusjon Det disse eventuelt skulle tape i produksjon, vil de vinne 1g1en i distribusjon, for ikke å snakke om administrasjon.
« B-K » : - I en mappe som du har gitt ut om ditt varetilbud anfører du også noe om konsulenthjelp Hva går det ut på?
P.A. : - Det går ut på å skreddersy et bakeri og servicen omfatter : Alt fra bygningsmessige spørsmål til den innredning som trengs i det enkelte tilfelle. Finansieringsog forsikringsproblemer løses også. En ting vil jeg likevel understreke, vi ønsker ikke å spre oss på for mange områder, råvarer etc etc.). Vi vil heller perfeksjonere vårt nuværende opplegg i størst mulig SJrad Det eneste vi har gått inn på av andre produktgrener er kjøling og frysing. I disse dager kommer vi ut med kjøleutstyr, hvor krem og bløte kaker kan oppbevares opptil 8 dager uten merkbar forringelse, hvilket vil være en liten revolusjon om man tenker på alt svinnet som på slikt sett kan reduseres, og at disse varer trenges kun å produseres en til to ganger i uken
« B-K » : - Vi takker for interessant samtale og ønsker den unge bedriften lykke til i sitt viktige arbeide for vår bransje.
