OM VEILEDENDE VIDEREFORHANDLERPRISER FOR BRØDVARER
Fastsatt av Prisdirektoratet den 22. juni 1973.
§ 1.
Leverandører av brødvarer må ikke oppgi høyere veiledende videreforhandlerpriser for slike varer enn de veiledende priser som de lovlig hadde pr. 22. juni 1973 med tillegg av 4 ¾. Ved beregningen av nye veiledende videreforhandlerpriser avrundes til nærmeste 5-øre.
Med brødvarer menes varer som går inn under Lønns- og prisdepartementets forskrifter av 16. april 1962 om salg av brød etter vekt. Dette er således mykt, gjæret brød, som må selges i standardvektene 2080, 1560, 1040, 780 og 520 gr, men ikke vare som selges i stykkvekter under 350 gr og heller ikke loff stekt i lukket form
§ 2.
Prisdirektoratet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i § 1.
§ 3
Disse forskrifter trer i kraft 25. juni 1973. Samtidig oppheves midletrtidige forskrifter om veiledende videreforhandlerpriser for baker- og konditorvarer, fastsatt av Prisdirektoratet 31 mai 1972
Forskriftene vil bli tatt inn Pristidende.
Prisdirektoratet, Oslo, 22 juni 1973.
RED'S BEMERKNING
Redaktøren gjør oppmerksom på at begrepet « veiledende viderefarhandlerpris » betyr det samme som kjøpmannens utsalgspris til forbruker. Det er altså lovlig utsalgspris pr 31 /5 - 72 som kan plusses på med 5 %-
,,NAVIGARE NECESSE EST~"
Vi trenger alle å ha mål å styre mot. Det gjelder for vårt liv - og det gjelder for vår bedrift -. Et mål gjør all « navigering~ enklere og vi unngår den planløse sløsing med krefter og hjelpemidler. Et mål for en bedrift kan være så mangt. Målet kan være å bygge ny produksjonsbygning , anskaffe nytt produksjonsutstyr. Målet kan også være at omsetningen skal økes med 50 ¾
De forskjellige mål krever en analyse av hvordan man skal nå dit man ønsker seg. Mitt poeng er at vi må hver på vårt sted analysere bedriftens situasjon og marked og finne ut hva som må gjøres for å nå de mål som settes, og det på den enkleste, - billigste - og mest effektive måte.
Dette nummer av « Baker-Konditor » er viet markedsføring. Et område som blir stadig viktigere for oss alle og et område hvor vi bør bruke meget tid og omtanke for å finne frem til den riktige kurs med tanke på fremtiden.
SVEIN FLESLAND 0
SALGS-SPESIAL
Slik kan det sies, av en finsk kollega med salgslokaler midt i Helsingfors sentrum. Han tror tegninger kan selge Det gjør vi også I
I dette nummer vil vi prøve å gi våre lesere en liten innføring i noe som er minst like viktig som produksjonnemlig salg og reklame, ofte kalt markedsføring.
I flere artikler tar vi for oss nettopp det som berører den enkelte baker og konditor hva angår hans varer, medarbeidere, distribusjon og utsalgssteder.
« B-K » gjør ikke krav på å gi svar på alt i denne sammenheng, men håper at den enkelte bransjemann og leser vil finne inspirasjon i disse viktige emner og selv sørge for snarest å kontakte NCI / STI eller BKLF, eller kanskje helst skoler og kurs som måtte ha mere praktisk opplysning på denne sektor
baker • konditor
Nr. 7 - JULI 1973 - 72 årg.
Organ for Baker- og Konditormestrene s Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Suksess med BKSplastbæreposer I
Baker- og konditorbransjens medlemmer har til nu kjøpt 2 millioner plastbæreposer gjennom firmaet Fritz Rambeck i Trondheim. Opplegget har med andre ord vært en formidabel suksess og overstiger langt
Det har vært flere forspørsler etter adressen til nordmannen i Spania som er på jakt etter en baker.
SENOR SVERRE BJERKE, Ave. de la Estacion 2, FUENGIROLA (Malaga), Spania.
de tall som vi hadde regnet med fra starten av!
Medlemmene orienteres herved om at ny produksjon og utkjøring av plastbæreposer settes i gang til høsten - i månedskiftet september/ oktober - og da også med ny forside. Prisen regner vi med skal kunne bli noenlunde den samme som dette første parti.
Baker- og konditorbransjens medlemmer kan gjerne allerede nu sende inn sine bestillinger på poser for levering til høsten, men medlemmene vil i alle tilfelle bli varslet om innsendelse av bestilling senere.
BKS ' SEKRETARIAT
Er det bakernes skyld at brødforbruk.et går ned?
JA! - det vil si, han får ta sin del av skylden. Sjefen for det amerikanske Institute of Baking hevdet et slikt syn i en tale han holdt for en klasse som hadde gjennomgått et omfattende kursus i bakeriteknologi, og han underbygget sitt syn med et illustrerende eksempel:
I 1920-årene var en formloff på ett pund ( ca. 450 gram) 20 cm lang. Den var mye løsere og lettere enn et tilsvarende hjemmebakt brød, men den var en tett og kompakt loff i forhold til det brød som produseres i dag. Den gang veide en skive på 1 cm tykkelse 28 gram, dens volum var 95 kubikksentimeter, og skivens overflate var 75 kvadrat-
sentimer. Dagens brødskive kommer fra en loff som er 25 cm lang eller mer, den veier 22 gram, volumet er 150 kubikksentimeter og overflaten er 100 kvadratsentimeter. 1920årenes brødskive ga 78 kalorier, mens dagens brød bare gir 63 kalorier. Men er ikke dette bare bra?
La oss nu huske at dagens brødskive er så meget større enn tidligere. Det vil si at det går mere smør til å dekke denne flaten, og tilsvarende mer pålegg. Det betyr at hvis amerikaneren lager en « sandwich » med smør og peanutsmør, så fikk han i 1926 279 kalorier, hvorav 56 ¼ kom fra brødet. Gjør han det samme i dag, så representerer sand-
Brød og kaker inn i bakerisammenslutningen
KONGSBERG
A.s Brød og Kaker på Kongsberg har solgt 20 ¼ av sine aksjer til den store bakerisammenslutningen Bakers som har en totalomsetning på 20 millioner kroner Bakers består av ~eks hovedbakerier der en blant annet finner Sørums Maskinbakeri i Lier og Møllhausen i Oslo. For tiden er det 20 ansatte ved Brød og Kaker, men det vil ikke få noen som helst innvirkning på arbeidsstokken etter at Bakers har kjøpt opp aksjer, forteller « Fremtiden »
Årsaken til det samarbeid som nå blir inngått er at man ønsker en me,· rasjonell utnyttelse a.- bakerianlegget i Kongsberg. Det arbeides nå med installasjon av nytt poseutstyr og etterhvert vil man også satse på nye produkttyper. Brødproduksjonen vil bli intensivert, og man vil muligens også satse på spesialisering av en del kakesorter
Bakers forhandler også med en del andre mindre bakerier i Østlandsområdet om samarbeid, og
wich 'en 289 kalorier, men bare 43 % av dem er brød! Med andre ord, bakerne har klart å sette ned brødforbruket til fordel for de som selger smør og pålegg!
Mon tro om vi ikke har hatt en lignende utvikling hos oss? Det har gått i retning av stadig mer hvetemel i brødet, og tilsvarende lette og luftige brødtyper. Det store volum har vært det ideal man har strebet etter - den eneste bremse har vært når brødet ble for stort til å gå i posene Og det er ikke til å komme forbi at de store, løse skivene trekker mer smør enn de litt mer kompakte. Men folk vil ha det sånn, sier bakerne. Kanskje det, men er det bare det? Kan det ikke ha spilt en rolle at et brød som ser stort ut tilsynelatende selger bedre? I øyeblikket kanskje, men som det amerikanske eksempel viser kan resultatet i lengden bli mindre brølforbruk. Og dette til tross for at alle ernærings-
man satser sterkt på å rasjonalisere salget. En slik sammenslutning vil også kunne oppnå store fordeler på innkjøpssektoren, sier Hans Sørum jr. Det vil bli store innkjøp av margarin, mel og forskjellige andre varer der man kan oppnå gunstige betingelser.
A.s Brød og Kaker ble opprettet i 1966 som en sammenslutning av de fleste bakeriene i Kongsberg Om kort tid vil også kundene bli orientert om det nye opplegget som blir satt i verk.
SLUTT PÅ FERSKT LØRDAGS BRØD
TROMSØ
Om noen dager er det slutt på å få ferske lørdagsbrød i Tromsø Etter initiativ fra Tromsø Baker- og Konditorforening er det inngått en avtale med bakermesterlauget om lørdagsfri for bakerne fra 16. juni til 8. september
Ordningen innbefatter også at bakernes hovedutsalg holder lukket på lørdagene i dette tidsrommet, mens publikum kan få kjøpt fredagsbrød i de matvareforretningene som ikke har lørdagsstengning.
Insektutryddelse med elektrisitet
LONDON
Ved hjelp av et apparat utviklet av det engelske firma Rentokil Labo · raetories Ltd. er det nå mulig å utrydde flyvende insekter med elektrisitet, melder « Farmand » Apparatet henges opp som en lykt, og består av en ultraviolett lyskilde omgitt av et elektrisk ladet gitter.
eksperter gir bakerne de beste kort på hånden ved å propagandere for alle verden at forbruket av fett og sukker bør ned, og brød med selvfølgelig rett peker seg ut som det næringsmiddel som må komme inn isteden.
Dette er altså målet, at brød må utgjøre en større del av måltidskaloriene enn det gjør. Men skal man oppnå det, må brødet gjøres så godt at det har en verdi i seg selv, at man har lyst til å spise det fordi brød er brød. Og her mangler det meget! For noen år siden brakte en Gallup-undersøkelse for dagen at den gjennomsnittlige amerikanske husmor ikke lenger betrakter brød som et selvstendig næringsmiddel, men som et underlag, et lettvint middel til å få bløte og klissede påleggsvarer inn i munnen uten å grise seg til.
Fullt så galt er det vel ikke hos oss, men dessverre, meget av det
Insektene tiltrekkes av lyset, flyr inn i gitteret, og faller døde ned i en skål på 1Jndersiden. Strømmen er for svak til å kunne skade mennesker alvorlig, og apparatet er ikke minst velegnet til større kjøkkener, hospitaler, skoler og fabrikker, hevder « British lndustrial and Trade News »
brød som er i handelen er ikke av en slik kvalitet at det frister til å spise en skive ekstra Årsakene til dette skal vi la ligge. Vi kjenner alle sammen argumentene om forbudet mot nattarbeide, leveringsfrister og så videre Men la oss i alle fall nevne bruken av natthev, og tilstrekkelig steketid for å gi brødet mer aroma. Det er det smakog aromaløse brød som preger meget av dagens produksjon, det blir noe i retning av det uvedkommende underlag for annen mat som amerikanerne lever med til glede for all verdens andre matvareprodusenter.
Vel er det problemer forbundet med å lage godt brød, men her er det den faglige dyktighet kommer inn, og kvalitetsfaktoren må for all del ikke negligeres hvis man vil snu strømmen og forsøke å la brødet gjenvinne noe av sin velfortjente plass i kostholdet.
ARNE SCHULERUD
0
DAHLEN ovnsanlegg
Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesial utførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overli ggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggend~ raskebane
« AUTOMATIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en « Automatic » ovn i 2 etasjer og med gjennomløp
, Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen.
HAR DU GLEMT Å SELGE VARENE DINE?
Det spørsmålet som er stilt i overskriften kan kanskje lyde underlig. Når detaljhandelen i lange tider år etter år har kunnet fremvise en kraftig stigning i omsetningen, må det da være uttrykk for at man forstår å selge.
Naturligvis utføres det flere steder innenfor detaljhandelen et utmerket salgsarbeid. Ser man spesielt på det egentlige salgsarbeid, som finner sted, når kunde og selger står overfor hverandre i butikken, må man imidlertid innrømme at denne del av salgsarbeidet kunne være langt bedre. I dag hører det likefrem til sjeldenhetene å oppleve et virkelig godt salgsarbeid. langt hyppigere opplever man et direkte dårlig salgsarbeid. I de aller fleste tilfeller ligger salgsarbeidet naturligvis et sted mellom disse to ytterpunkter, men med avgjort slagside mot det dårlige, leser vi i « Butikknytt »
I årenes løp er det gjennomført atskillig større eller mindre under• søkelser med det formål å undersøke kundebetjeningen og salgsar• beidet.
VIDERE INNGÅR PRØVEINNKJØP OFTE
som et ledd i forskjellige kurser. Resultatene av disse undersøkelsene og prøveinnkjøp viser alltid at selve salgsarbeidet ikke er nær så godt som det burde være og slett ikke så sjelden ligger langt under hva man kunne vente.
For noen år siden ble det gjen• nomført en stor undersøkelse som omfattet 500 innkjøp i størr, og mindre butikker innenfor forskjellige bransjer. Blant de viktigste resultatene fra denne undersøkelsen kan nevnes følgende:
1 Kun i 18 % av tilfellene viste ekspeditørene så stor interesse for kundene og deres problemer at de søkte å finne frem til kundens egentlige behov.
2. I 40 % av tilfellene var ekspeditørene avventende og passive i salgsarbeidet.
3. Kun i 14 % av tilfellene ble det benyttet salgsargumenter.
4. I 64 % av tilfellene var ekspeditørene overhode ikke opp-
merksom på mulighetene for impulssalg, selv ikke der hvor de ble provosert til det.
5. Kun i 7 % av tilfellene la ekspeditørene selv opp til impulssalg.
Når man lever av å selge, må det være ubehagelig og sjokkeren- · de å konstatere at salgsarbeidet foregår på denne måten. Et salgsarbeid av denne karakter skaper ikke alene liten omsetning, det ska-
DET Å TREFFE MIDT I
Kremfløteautomat
Trykk på knappen og tapp ut den stivpiskede fløte De behøver, resten ligger igjen i beholderen med konstant kjøletemperatur
klar til å tappes ut når De behøver den .
Tross høyeste kvalitet uten konkurranse i pris!
Kan også leveres for posjoner ing
Mod. Electronic - 8 I med trykknappbetjent uttapping . Kapasitet 60-70 I pr. time.
Nå også i størrelse 2 I i normalutførelse med tappekran.
Besøker De oss demonstrerer vi gjerne automaten for Dem eller De kan se den i drift hos en kollega .
per tidlig alt for mange engangskunder, og den slags kunder kan man ikke leve av i det lange løp.
Enhver detaljist (les: et medlem med konditori eller bakeriutsalg)
må strebe etter å få flest mulig kunder til regelmessig å foreta sine innkjøp i nettopp hans butikk. Dette skjer kun når kundene føler seg tilfredse.
SKAL MAN SKAPE TILFREDSE
KUNDER
må man sikre seg at kundene får de varer som tilfredsstiller deres behov. Formålet kan ikke kun være å få kunden til å gå med en vare. Det må derfor være sjokkerende å vite at ekspeditørene gjennomgående ikke viser større interesse for kundene, men bare i 18 ¾ av tilfellene prøver å finne frem til deres egentlige behov.
Skal man kunne anbefale kunden
den varen som er best egnet til formålet, forutsetter det at man er klar over hva kunden egentlig har bruk for. I noen tilfeller volder dette ikke større problemer, idet kunden selv gjør rede for sitt problem eller på annen måte klart forteller hvilken vare det dreier seg om.
I andre tilfelle uttrykker kundene seg imidlertid ikke tilstrekkelig klart. Ved disse anledninger kan man ikke foreslå og anbefale den rette vare hvis man ikke gjør seg det bry å prøve å finne frem til behovet. I de aller fleste saker er det imidlertid ikke særlig vanskelig. Det forutsetter i alminnelighet kun at man stiller et enkelt eller et par spørsmål.
Salgsarbeidet består i å skape kundens interesse for en vare, eller i å forøke den interesse kunden på forhånd møter opp med Man må derfor undre seg over at ekspeditørene i 40 ¾ av tilfellene forholder seg avventende og passive.
Naturligvis er man de fleste steder parat til å svare kunden på de spørsmål som blir stillet. Man foregriper imidlertid ikke begivenhetenes gang så man kommer i forkjøpet. Når «salgsarbeidet» foregår på denne måte har man helt og holdent overlatt initiativet til kunden. Går kunden med en eller flere varer, skyldes ikke dette salgsarbeidet. Det er simpelthen kunden som har kjøpt.
AKTIVT SALG ELLER LATTERILIG PASSIV EKSPEDERING
Det er avgjørende forskjell på om en vare er blitt SOLGT eller om det er kunden som har KJØPT den. Kun i førstnevnte tilfelle er det tale om salg. I det andre tilfelle er det rett og slett tale om «utlevering» av varer. I disse tilfellene er det samtidig stor risiko for at kunden går med en vare som ikke er best egnet til formålet. Av undersøkelsen fremgikk det tidligere at butikkpersonalet kun i 14 % av tilfellene benyttet salgsargumenter.
Da salg som nevnt består i å skape eller forøke kundens interesse for varene, må det være et helt naturlig ledd i salgsarbeidet å benytte salgsargumenter.
Det er ikke alene selgerne som er, eller rettere sagt bør være in-
teressert i at det benyttes salgsargumenter. Kundene er fullt ut like interessert.
DET SOM ER SALGSARGUMENTER FOR SELGEREN er forbrukerfordel for kunden. Først når man som kunde har hørt om varens fordeler og egenskaper kan man bedømme om man er interessert i den. Riktig bruk av salgsargumenter vil derfor av kundene bli oppfattet som god kundebetjening. At impulssalg er viktig, behøver man ikke å diskutere nærmere. Enhver detaljist vet at det faktisk er her fortjenesten ligger. Den øvrige del av omsetningen tjener egentlig kun til å dekke de alminnelige omkostninger. Impulssalg og dets størrelse gir et godt bilde av det egentlige salgsarbeid. Denne del av salget viser for alvor hvor dyktig personalet er til det egentlige salgsarbeid.
Slik planlegger en av våre største leverandører sine forskjellige kampanjer
MED GODE SALGSTILBUD
- når BAKER - KONDITOR kan gjøre det! - HURTIG - RIMELIG - OFTE - GREIT - TOTALT
• Kontakt istedet B-K's ekspedisjon over tlf. 02 / 20 25 50.
REKLAME NETTOPP I MITT FIRMA - GIR STØRRE SALG OG HØYERE FORTJENESTE
Reklamens hensikt er i første rekke å utbre kunnskap om eget firma og egne produkter til et størst mulig publikum. Gjennom reklamen ønsker man å informere flest mulige kunder om hvilke fordeler de får ved å handle hos f. eks. meg. Det er viktig å huske at kunden alltid er ute etter å kjøpe fordeler og bekvemmelighet.
På hvilken måte kan man så reklamere for sitt eget firma og egne varer? Spørsmålet er lett å besvare.
Alle ting som kunden ser vedrørende mitt firma og mine varer er automatisk en god - middels eller dårlig reklame.
Følgende ting legges spesielt godt merke til:
* Varebiler og sjåfører,
* forretningene, herunder har utstillingsvinduer og
* innredningen i lokalet meget stor betydning,
* betjeningens antrekk,
* betjeningens evne til å informere kunder om forretningens varer og kvalitet.
BIL- REKLAMEN :
Firmaets biler er en særdeles verdifull reklameplass. Et reklamefelt på bilen må være godt utformet og det må være pent Bilen er stadig på farten og blir sett av mange mennesker, og de aller fleste har behov for mine varer og tjenester.
Er varebilene representative dag? Hvis ikke, er det på tide at det foretas en ansiktsoppløfting som gjør bilene til det reklamemedium, som de bør være.
«Baker-Konditor» presenterer ofte i form av annonser en rekke firmaer som gjennom gunstige tilbud på bil -r eklame - sektoren kan hjelpe oss i denne saken.
Spesielt skal nevnes to muligheter som i dag tilbys: Reklame bestående av løse bokstaver laget av selvklebende plastfolie og reklame magnetskilt.
Med den selvklebende plastfolie kan man selv lage de reklametekster som ønskes, og på spesiell be~tilling kan firmaet lage spesialutforminger etter nærmere avtale.
Med den selvklebende plastfolie kan man selv lage de reklametekster som ønskes, og på spesiell bestilling kan firmaet lage spesialutforminger etter nærmere avtale.
Dekorasjonene holder seg like pene i 5 til 8 år og det er meget vesentlig. En stor fordel med dette system er den enkle montering, mens man før måtte unnvære bilen i flere dager hos skiltmaleren, kan den enkelte baker eller konditor nå selv på et par timer montere reklamen.
De magnetiske reklameskilter kan lages helt etter kundens ønske og her har man muligheten for å kombinere firmabil med privatbil. Skiltene settes nemlig på bilen i løpet av to sekunder om morgenen og tas av like raskt etter arbeidstidens slutt De magnetiske skiltene setter ingen merker i lakken, de kleber fast til bilens side eller dør uten å skli
Spesielt ved leiebiler er denne skilttype meget aktuelle. Man kan i den perioden man benytter leiebil sette på skilter. Sjåførene har intet å innvende mot dette da skiltene kan tas av i fritiden eller ved overgang til annen arbeidsgiver.
SJÅFØRENE:
Sjåførene på våre varebiler sees over alt; inne i forretningene, og
ute på gaten. De er firmaets representanter utad i første rekke og kommer i kontakt med de aller fleste av våre kunder. Har vi sørget for at sjåførene til enhver tid er pent kledd og har et preg som firmaet kan være kjent av?
Vi har i dag en rekke produsenter av arbeidstøy som kan tilby gunstige betingelser ved kjøp av kjørefrakker og eller arbeidstøy til produksjon, lager og ekspedisjonspersonale. Ønsker firmaet sitt merke og navnetrekk på frakken, lar det seg enkelt utføre, og til en billig penge.
Uttrykket: « Klær skaper folk » , inneholder mer sannhet enn vi daglig tror. Ved å utstyre personalet på en pen og tiltalende måte, vil man automatisk få medarbeidere som fører en høyere standard og som oppfører seg bedre. Det hele virker tilbake på salget og omsetningen.
BUTIKKREKLAMEN:
Hvordan ser skiltet ut på butikken? Er det pent - er det rent, og er det i øynefallende? Bør vi ikke nu snarest få fellesskiltet for våre baker- og konditorutsalg opp på fasaden?
Er ikke den gylne kringle et symbol som er godt innarbeidet og har et godt renomme i publikums bevissthet? « Baker-Konditor » vil spe-
DET ER HELT
Å BLA' VIDERE OG VIRKELIG FÅ NOEN
GODE RÅD!
(ANNONSE)
Middelalderkringlen er blitt suksess. De første 100 er allerede revet bort og Norlux / BKS forbereder nå sin neste produksjonsrunde. Begeistringen er stor både hos bakere / konditorer og hos publikum. Kringlen er el symbol på noe kjent og kjært: varmt, duftende bakverk. Også over Kjølen er man begeistret og BKS planlegger eksportfremstøt i nærmeste fremtid - Pris for herligheten er kun kr. 265 Bruk bestillingskupongen.
NÅ SKAL FASADEN TIL PERS!
Type: 2-sidig uthengsskilt
Alle konditorier og bakeriutsalg er selvsagt « gjennomdekorert » etler alle våre påminnelser, men hva med de kjøpmenn og andre detaljutsalg De leverer til? Burde ikke også disse kunne få smykke sin fasade med f.eks « Brød fra Gundersens Bakeri » ? Pris for el slikt skilt er ca kr. 550. Benytt kupongen
Slik bør man dekorere en større fasade. Vær oppmerksom på at sommeren i Norge er kort og at også kundene « handler » på biltur etler mørkets frembrudd. Og hva er vel da mer naturlig enn en lysende, innbydende fasade. Illustrasjonen viser et anlegg til ca. kr 2 000,-. Kryss av på kupongen dersom De ønsker nærmere opplysninger.
SALGS-SPESIAL
sielt vise til den mulighet som våre lesere tiJ&ys i dette nummer av fagtidsskriftet.
HENG DEN GYLNE KRINGLEN OVER INNGANGSDØREN:
Til et rimelig beløp vil De nå kunne anskaffe et meget pent og tiltalende laugsmerke, uthengsskilt ( av plast) eller langsgående fasademarkering til Deres forretning Vi er overbevist om at de fleste av våre kunder vil hilse en ansiktsløfting på nettopp dette området med glede. La oss gå inn for å markere vår bransje i det travle gatebildet på den best mulige måte.
BRUK LYS - DET SELGER!
Utstillingsvinduene er dernest det publikum legger merke til. Er disse tiltolende og fikst laget istand og fremfor alt med mye godt utstillet, er man sikker på å få kundene inn i forretningen. Men ikke bare om dagen må utstillingsvinduene være tillokkende og pene.
EKSPEDITRISEN:
Undersøkelser som er gjort viser at 80 ¼ av de kunder som kommer inn i forretningen først legger merke til medarbeidernes antrekk. Er ekspeditrisens forkle eller kjole renpen og smakfull? «Baker-Konditor»s annonsører kan i dag tilby forkle eller kjoleantrekk i meget smart utførelse og til en gunstig pris. Det er hevet over tvil at medarbeidernes innsats bak disken i høy grad inspireres av at de føler seg vel i det antrekk de har på seg.
Ekspeditrisens antrekk kan med fordel utstyres med firmaets emblem og navnetrekk. Dette vil ikke fordyre antrekket noe vesentlig, men publikum legger merke til disse detaljer og undersøkelser viser at disse ting virker inspirerende på kjøpelysten Ekspeditrisen bør likeledes være utstyrt med personlig navneskilt.
Ekspeditrisens frisyre spiller også en stor rolle.
Ekspeditrisen og hennes betydning for forretningens daglige drift og resultat, er nærmere omtalt i en annen artikkel i dette nummer av « Baker-Konditor».
MESTERMERKET:
Vi er en yrkesgruppe som setter store faglige krav til våre arbeidstagere i produksjonslokalene og til våre produkter. Vi liker å fremheve vårt faglige grunnlag. Vårt mestermerke som er et synlig selgende bevis på dette, er imidlertid sørgelig forsømt. Hvor mange har i dag mestermerket satt opp i sin butikk - bakeri eller kol).titori?
Så raffinert og delikat har en Helsingfors-konditor på Jernbanetorget - der borte dekorert sine vinduer, biler, poser, esker, annonser og brevark. Det viser tydelig at han tror på gjenkjennelsesmomentetl
Mestermerket er rimelig i anskaffelse, og man kan få det i forskjellige utførelser. En utførelse av merket er i plastfolie, og lar seg enkelt lime fast til et utstillingsvindu eller rute i inngangsdør. «Baker-Konditor» mener det bør være en oppgave for bransjens utøvere å vise våre kunder at vi er mestere i faget. Kan vi greie å opparbeide yrkesstolthet og firmastolthet blant våre medarbeidere, vil det være et stort og viktig skritt fremover for bransjen.
SVEIN FLESLAND D
KUPONG MIDDELALDER-KRINGLE
sendes BKS, Kr. Augustsgt. 23, Oslo 1.
D Undertegn~de bestiller stk. uthengskringler, a kr. 265,-
D Undertegnede bestiller stk. lysende uthengsskilt a kr. 550,- med tekst Fabrikken vil ta kontakt om dette.
Publikum er ute og promenerer om aftenen - og i mange tilfeller for å titte i butikkvinduer for derved å få ideer. Neste dags innkjøpsrunde blir ofte bestemt på grunnlag av promenadeturen kvelden i forveien. La utstillingsvinduet derfor bli et blikkfang til fordel for forretningen døgnet rundt
( ekskl. mbms, frakt, emballasje og montering)
D Vennligst kontakt meg om en hel lysende fasade og hva det vil koste. ·
Navn•
Firma:
Adresse:
Postnr. og sted:
REN HOLDSPROBLEMER?
Det å vaske er en kjedelig jobb - med den gamle metoden. Med Eurodean-systemet reduserer De arbeidstiden vesentlig , og jobben blir faktisk trivelig . En annen side av saken er at høytrykksrengjøring med de rette kjemikalier gjør det renere enn noen annen metode
God hygiene gjør arbeidsplassen trivelig. Eurodean -systemet har en rekke anvendelsesområder foruten lokaler og maskiner . Den egner seg f.eks. glimrende til bilvask. Lyst til å vite mer om Eurodean-systemet? Send inn kupongen eller ring oss i dag.
Jeg ønsker å vite mer om Euroclean-metoden for renhold
Navn
Adresse
Poststed
SALGS-SPESIAL
Meget brødsalg her i landet skjer fortsatt over disken på tross av hva selvbetjeningsbutikkene kan by på av sortiment og kvalitet. Det er flere årsaker til dette. En av dem er etterspørselen på spesielle brødsorter og den håndverksmessige utforming av standardsorter, selv om ingrediensene ikke alltid er andre eller bedre enn i varehusets sortiment. Mye taler for at den menneskelige kontakt er like så viktig: Kunden vil gjøre sine innkjøp av en person, som kan besvare spørsmål og kanskje hjelpe en til å velge.
En amerikansk undersøkelse har gitt til resultat, at det ikke så meget kommer an på varens kvalitet og pris, om en butikk skal svare seg, men desto mere betyr salgspersonalet s opptreden og butikkens atmosfære.
Ekspeditrisen bak disken er likeså viktig for den lille butikks fremgang som bakeren eller konditoren og kunden.
Det er hennes oppgave å hjelpe kunden, få henne til å føle seg velkommen, gi henne hva hun vil ha, selvom hun kike selv vet det, når hun kommer inn i butikken. Og at dette gjøres på en måte, slik at hun kommer igjen en annen dag og gjør nye innkjøp.
Derfor veier et godt salgspersonale like så tungt som andre betydningsfulle faktorer for et bakeris eller konditoris fremgang:
1 ) kvalitet og tilstrekkelig utvalg. 2) pen og hyggelig butikk, 3) lokkende plassering og utstilling av varene
Alle disse momenter er avhengig av hverandre.
Ettersom bakeren eller konditoren normalt er for opptatt til å kunne spandere tid ute i forretningen, er det medarbeideren som er hans viktigste forbindelse med kundene. Derfor bør oppgaven å velge den rette person til arbeidet, trene og forberede henne på den riktige måte, ofres den aller største omtanke.
Salgspsykologer har satt opp en oversikt over en rekke egenskaper, som en god ekspeditrise bør ha for å lykkes i sitt arbeide.
DINE KVINNELIGE BUTIKKSELGERE MEGET MER ENN PRISER OG KVALITET,
MENNESKEKUNNSKAP
Kundene i en butikk er ikke bare ulike i sine ønsker, men også i temperament. Derfor må hver kunde behandles på hver sin måte. De usikre, de som ennu ikke vet hva de vil ha, er takknemlig for bestemte forslag, mens en annen, som bare stoler på sitt eget omdømme,
gjerne vil ha faktiske opplysninger, denne kunde blir skeptisk og mistroisk, hvis ekspeditrisen gir gode råd.
En god ekspeditrise har tilstrekkelig menneskekunnskap og følsomhet for å kunne behandle hvert menneske på en individuell og personlig måte.
For en ekspeditrise som barsk avviser kundenes spørsmål eller bare mumler svaret frem, er der ikke noen plass i en butikk som vil beholde sine kunder.
Mens derimot en vennlig mine, en behagelig måte å tale på, en positiv innstilling selv til mennesker, som kan oppfattes som vanskelige, kan gjøre meget for at besøket i butikken skal bli en fornøyelse for kunden.
Naturligvis har også en dame bak disken sorger og bekymringer, men det rette menneske for arbeidet glemmer disse i arbeidstiden eller viser i hvert fall ikke kunden sine problemer.
ET VELSTELT UTSEENDE
Den gode ekspeditrise er ' velstelt og vennlig; hun er pent kledt, men det bør ikke være et for påfallende antrekk. Hun er godt frisert og har en passende make-up, kort sagt, hun ser ren og velstelt ut.
Er det ikke en motsigelse i det at så mange butikkeiere gjør seg all mulig umak for å holde butikken pen både inn- og utvendig, men finner seg i at ekspeditrisen ser uordentlig ut?
SELVBEHERSKELSE
På samme måte som en ekspeditrise må være omhyggelig med sitt utseende, bør hun passe på å ha kontroll over sine følelser. Det er naturligvis ikke alltid så lett å være tålmodig og vennlig mot kunder som er sure og utfordrende og skal ha alt forevist uten å kunne bestemme seg. Den gode ekspeditrise mister ikke roen selv i slike situasjoner. Hun hisser seg ikke opp og lar seg i hvert fall ikke merke med irritasjon.
Meningsforskjell med kunden skal uttales saklig og vennlig, oppstår det vanskelige situasjoner, har hun
Markedets rimeligste prisetang?
Fuskefrie etiketter
leveres som standard
D.v s ·etikettene kan ikke byttes fra en billig vare til en dyr vare.
Sett opp de kravene De stiller til en god prisetang (gjerne punktvis).
De vil finne at NOR fyller dem alle.
Rimelige etiketter, flere farger og forhåndstrykket etter ønske.
Fryselapper uten pristillegg 1500 etiketter pr. rull
Størrelse 12 x 22 mm
store tydelige tall 5 eller 7 sifre NOR prisetang kr. 290,eks. moms.
Bestill NOR fra Deres grossist.
Importør:
STORM SYSTEM A/S
Mariboesgt. 11, Oslo 1 Tlf 20 40 30
SALGS-SPESIAL
butikkens eier, som hun kan hen• vende seg til.
FAGKUNNSKAP
Det er ikke nok at ekspeditrisen er vennlig, behersket og ser pen ut, hun må også kjenne så meget til den bransje hun arbeider i at hun vet hva hun selger, hvordan det er laget, og av hva, hvordan det smaker, hvordan det kan benyttes.
Solide bransjekunnskaper er en viktig forutsetning for at hun skal kunne gi kundene den service de vil ha, når de kommer til butikken. Det bør ikke forekomme, at en ekspeditrise ikke kan svare på spørsmål om, hva hun selger, og ennu mindre, at hun ikke virker interessert i å få det oppklart
VITEBEGJÆRLIGHET
OG INTERESSE
En god ekspeditrise slår seg ikke til ro med , hva hun tidligere har lært seg. Hun er nysgjerrig og interessert i alt, hva som skjer omkring henne, ikke minst i bakeriet. En ekspeditrise som betjener sine
kunder mer eller mindre likegyldig og forøvrig er uinteressert i den plass, hun arbeider på og den bransje hun tilhører, har butikkeieren bare liten glede av.
Den gode medarbeider føler at hun hører til bedriften og synes om å arbeide nettopp der. Og den atmosfære hun formidler til kundene, er på mange vis avhengig av den atmosfære som finnes i selve bedriften og hvordan lederen selv behandler henne
MERSALG
Det finnes mange muligheter for en dyktig og interessert ekspeditrise til å støtte opp om nye varer, gi ideer og forslag om å prøve også noe annet enn det kunden har ønsket, uten at dette virker påtrengende.
Hun bør ha fantasi og innlevelse nok til å kunne gi kunden impulser til kjøp, som kanskje ikke kommer istand samme dagen, men som likevel blir til noe senere. Det må bare i kke skje upersonlig eller likegyldig. Et interessert og vennlig forslag
om at kunden skal prøve en sort eller en påminnelse om at det kunne være deilig med kuvertbrød til middagen, eller en kake til kaffen tas sjelden ille opp.
Vanligvis er selgerne i bakeri og konditoributikker for passive. Om en kunde vil ha et forslag, er det bedre å ta frem og vise det man vil foreslå enn bare å peke på det Beskrivelse av innhold og smak er også meget viktig
KLAGER
Hverken klager eller forslag til endringer skal behandles lettvint; begge deler skal mottas med oppmerksomhet og beklagelse dersom det passer Deretter noteres ned sammen med dato og detaljer
Når det gjelder klager , må kundens navn og telefonnummer alltid noteres Dette er spesielt viktig dersom klagemålet ikke er endt med kundens tilfredshet , og lederen eller eieren selv skal foreta undersøkelser. Ingenting - uten en tapt kunde - kan oppnås ved at ekspeditrisen diskuterer med kunden!
,,Den behagelige kunden"
Til sist en liten betraktningfritt etter et kjøpmannsblad: - Jeg er den behagelige kunde. De kjenner meg sikkert: ingen bryddeiri og ingen klager fra min side, uansett hvor dårlig jeg blir behandlet. Når jeg går inn i en butikk for å kjøpe noe, og ekspeditrisen blir irritert og sur fordi jeg ikke kjøper det første hun foreslår, gjør jeg ikke forsøk på å irettesette henne.
Meget sjelden går jeg inn i en butikk for å få noe byttet. Jeg har oppdaget at folk alltid er ubehage-
lige, når jeg gjør det. Jeg lager aldri ubehageligheter, skjenner ikke, og kritiserer aldri. Jeg vil ikke noen gang drømme om å lage en scene.
Nei, jeg er en behagelig kunde. Og så er jeg enda mere: Jeg er kunden som aldri kommer igjen! Det er min måte å reagere på, når jeg blir dårlig behandlet. Jeg kan finne meg i meget fordi jeg vet at jeg ikke kommer igjen. Det er sant at jeg ikke får samme avreagering som de mennesker, som skjeller og
smeller, men i det lange løp er dette et meget mer raffinert og virkningsfull metode.
For saken er jo den at en behagelig kunde som jeg, sammen med andre av samme slag, er i stand til å ødelegge et foretagende. Det finnes tusener av kunder, som har det på samme måte som jeg, og tilsammen råder vi over en kjøpekraft på millioner av kroner.
Bare her i landet?
Når vi blir dårlig behandlet gjør vi bare våre innkjøp i en annen butikk, hvor vi merker at vi er velkomne.
Den ler best, som ler sist, heter det. Jeg ler, når jeg ser, hvordan foretagender bruker kjempebeløp på reklame for å få oss til å komme tilbake Når alt, hva de trenger å koste på seg, for å beholde oss som kunder, er et lite smil og noen vennlige ord! BR Ø D
John Sonnbjer, Vaxjo:
Två
snabba "vardagsbitar"
VALNOTSTRYFFEL
Mandelmassa (lost med vaniljkram, svag apelsinsmak) spritsas på kexplatta, doppas i grovt krossade valnctskarnor, doppas i utspadd chok lad
RYGGASA
Mordegslangd 3 mm x 4 cm, halvbakad s t ruken med hallonsylt. Do refter : Kokos i n 1 kg, 85 g kakao lost med vatten till smidig konsiste.is, spri tsas med påse (grov stam) flammas i ugn, kyles, strykes med choklad , stros med rostade natt er.
Foto Kond i torn
Mi uk-Kokos
Ingredienser:
300 g kokosflingor
350 g socker
300 g agg
100 g mjol
100 g margarin
lngredi e nserna blandas tillsammans, bor ei arbetas for mycket i maskin.
Små mazarinformar fodrade med mordeg fylles till 2/ 3 I mitten lagges en klick syltade katrinplommon eller kompott
Bako s derefter i ca 200 ° C.
Colorado
Ingredienser:
1500 g mandelmassa
800 g margarin
2 dl vatten
800 g socker
18 si agg 800 g mjol 6 tsk bakpulver
Rus sin , hackade apelsinskal och frukttarningar.
Beredning :
Bokas i kapsel, aprikoteras och gloseras Skares upp i rektangulara bitar Kan aven doppas i choklad som på bilden.
Konditormasta re Owe Dackås, Hudiksvall:
Vanlig ambrosieform fodras med mordeg, fylls med anslagssmulor, konserverade 6ppelklyftor lagges ovenpå, lagen av iippelklyftorna eller litet soc!<ervatten stankes over om smulorna kiinns 1orra. Bokas av, kan forvares i kyl eller frys lange.
Fardigstallandet
Stryk iippelsylt ovenpå , stro kanel på iippelsylten och stryk diirpå vispod grodde i viilvd form, stro sist lite anslagssmulor ovanpå samt damma med florsocker.
MANDELBITAR
l kg mandelmassa l hg socker 3 dl vita mandariner hyvlad, orostad mandel
Mandelmassa, socker, vita blandes
Spritsas i lagom klickar direkt på den hyvlade mandeln, en mandarin tryckes ner i mandelmassen som sedan rullas spolformig i den hyvlade mandeln, bokas av på silikonpapper i 225-250 graders varme. Doppas till hiilften i chok lad
POLSK ~PPELTARTA
Hiortron-fromage-tårta
Ingredienser:
Anslagsbottnar
50 g vaniljkram
300 g vispgreidde
100 g hjortronsylt
2 sl gelatinblad
25 g hyvlad choklad
3 sl syltede ki:irsbar
Beredning:
Runt en lunn anslagsbotten sattes en tårtring. Av vaniljkrcimen, vispgradden och gelatinet blandes en gelatingreidde.
Halften av denne fylles i ringarna Hjortronsylten spritsas i spiraler på fyllningen. Den återstående gelatingrcidden fylles i. Sist en lunn anslagsbotten. Kyles.
Dekor:
Tårton strykes upp med greidde Kommas I milten en plotta av hjortronsylt och gjutgele i en ring av gri:in mandelmassa
Foto Kond i torn
TEIE PR TØNSBERG - TLF {033) 21 435
• Bygg miliø og trivsel for Deres kunder og betiening med Ther-Fa bakerbutikkinventar.
• Vi vet det lønner seg.
• Dette er en behagelig og riktig måte å øke Deres omsetning på.
• Ring eller skriv til oss, be om tilbud eller avtal tid for besøk.
EN INNFØRING I AMERIKANSK DETALJIST/KJEDE-DRIFT:
SØRG FOR Å SKAFFE DEG EN GOD ADVOKAT
FØR DU STARTER OPP MED SMULTRINGFILIAL ELLER SMØRBRØD-BAR, OG DA KAN
DU KANSKJE TJENE GODE PENGER!
1. Prinsippielt om franchising. al Definisjon.
Franchising er et distribusjonssystem hvor individuelt eide detaljistutsalg drives som om de var deler av en sentralt eiet kjede med standardiserteopplegg, varemerker, fasader, innredning, butikkutstyr, varer og driftsopplegg.
bl Franchising i USA.
- Antall franchise-kontrakter har steget fra ca. 120.000 i 1950 til 600 000 i 1970 og man regner med et antall på 800.000 i 1980.
Det som kalles «fr anchise-industry » har i USA en totalomsetning på ca. 750 milliarder dollar, utgjør 13 o/o av brutto nasjonalprodukt, og har andel av detaljistomsetningen på 34 ¾. el Hvorfor franchising? «Dødeligheten» av detaljistforetak totalt i USA er på ca. 80 o/o, mens tilsvarende « dødelighet » for detaljistforetak i franchisingregi ligger på 10 o/o over en 10 års periode.
FRANCHISING I OSLO-LAUGET:
Oslo Baker- og Konditorlaug hadde på sitt første laugsmøte bedt marketing-direktør Kjell Erik Berntsen om å fortelle om franchising som har fått en enorm vekst spesielt i Amerika, m e n som også har gjort sitt inntog i Norge. Dir . Kjell Erik Berntsen er selv leder av et
Fordeler for «franchisor» dvs. kjedeleder:
Innmeldingsavgiften ( franchise fee) betyr en rentefri likviditetsøkning.
« Kunden » bindes sterkt til kjedeleder.
Sterk motivering hos eierne/lederne av det enkelte utsalg.
Fordeler for «franchisee» dvs. detaljisten:
- Går inn i et system som har bevist lønnsomhet i driftsopplegg. Mulighetene for å lykkes er vesentlig større enn i detaljhandelen forøvrig. Man finansieres lettere enn normalt.
firma som er bygget på franchisingsystemer.
Dir. Kjell Erik Berntsen har nylig vært på en studiereise til USA sammen med en rekke andre norske bedriftsledere for spesielt å se på dette systemet og sin rapport fra denne studiereise la han frem for Oslo Baker- og Konditorlaug og her er den.
Oppnåelse av «the American Dream» dvs. bli sin egen herre. dl Hovedelementene i et franchsing-forhold: Kjedeleder (franchisor) stiller til rådighet:
- Tomt og lokaler. Finansiering.
Opplæring av innehaver og betjening. Markedsføringsstøtte. Regnskapstjenester. lagerkontroll.
Kjøp av kjedeleders varer eller tjenester Royalty av omsetningen. Betaling av service-tilbud til kjedeleder.
Ovenstående beskrivelse av hovedingrediensene i et franchisingforhold må kun oppfattes som en modell, ettersom det finnes mange grader og former innenfor begrepet franchising.
Hovedideen med det hele er pr. definisjon at man for det første skal få inn en meget sterk grad av motivasjon hos den person som eier/leder det enkelte detaljistforetak, og dernest at man driver detaljistvirksomhet i industriell skala fordi man utnytter felles varemerker og driftsmetoder helt standardisert i mange detaljistforetak over et stort geografisk område.
I de fleste franchising-forhold avhenger detaljistens suksess i stor grad av kjedeleders dyktighet, hvis
denne er svak, går det utover detaljisten.
Kjedeleder må «være foran» i konkurransen, med avanserte markedsføringsmetoder, kreativ forbrukerannonsering og god økonomisk styring. Kjedeleder må planlegge og drive produktutvikling, og fremfor alt, han må ha evnen til å finne gode detaljistledere og motivere disse til å gjøre en best mulig jobb
Det blir sagt at den beste detaljist, er en som er flink nok til å drive etter og forstå de prinsipper som kjedeleder legger opp til, men ikke så dyktig at han vil prøve å forbedre dette.
STORE
DEG
Personer som ønsker sin egen virksomhet for å bli « sin egen herre» ser franchising som en løsning
For kjedeleder kan situasjonen etter en id bli den at detaljisten etter å ha kjøpt « pakken » og fått sin finansiering og opplæring, lett blir så selvstendig at han kun ønsker å ta de tjenester som han mener han trenger fra kjedeleder.
Sitat fra en kjedeleder « Hvis detaljisten gjør det bedre nå enn før han inngikk samarbeidsavtalen, fø. ler han ikke noe behov for oss lenger. Hvis han oppnår et skuffende resultat, får jeg skylden ».
Kontrakten er ryggeraden i fran-
chise-avtalen. Den gir en detaljert beskrivelse av hvordan detaljisten skal drive sin forretning, samt hva kjedeleder skal bidra med av tjenester.
Startkostnadene - ( innmeldingsav giften) kan løpe fra 10.000 til 100.000 dollar. Detaljisten kan betale på mange måter, avhengig av hva slags varer eller tjenester det dreier seg om, hva som skal ytes av kjedeleder og hvordan eiendomsforholdet er ordnet, f.eks.:
For bensinstasjoner kreves hverken innmeldingsavgift eller prosent av salget. Her kan kjedeledernes gevinst ligge på utleie samt inn-
-
NÅ ER DET "FRANCHISING"
tekter av bensin og andre varer som leveres.
Innmeldingsavgiften dekker vanligvis retten til å bruke varenavn, ferdige driftsopplegg, og opplæring etc. I noen tilfeller blir denne tilbakebetalt av kjedeleder. I tillegg til innmeldingsavgiften vil kjedeleder ofte kreve en royalty på 2 - 14 ¾ avhengig av typen varer eller tjenester Slike tjenester kan være EDBregnskapsopplegg og lagerstyring, ledertjening, produktutvikling og annonsering Andre måter som det kan betales royalty på er i form av rente på utlånt kapital, provisjoner på utstyr og leie av lokaler hvis kjedeleder står som utleier.
Opplæring er ofte et sentralt punkt i avtalen. Mange kjedeledere foretrekker her personer uten tidligere bransjeerfaring fordi man da lettere får en indoktrinering i sitt eget system Opplæringen består oftest i et tren i ngsprogram f.eks 6 ukers varighet hos kjedeleder; oppholdet må oftest betales av detaljisten. I treningsprogrammet inngår gjerne et oppholdhos en annen detaljist som er i drift Når detaljisten selv er igang, får han oftest tilleggsopplæring på stedet av representanter fra kjedeleder, får skriftlig kursmate r iell fra tid til annen, og gjennomgår også oftest periodiske oppfriskningsprogram hos kjedeleder
2. Eksempelet «Seven-Eleven».
South land Corporation var opprinnelig en kombinert i skremprodusent og dagligvaregrossist Omkring år 1960 iverksatte man et stort franchisingprogram som etterhvert har ført til en stor kjede av dagligvareforretninger i de fleste stater i USA. Ideen man gikk ut fra var en liten såkalt « convenience store » dvs en nærhetsbutikk lokalisert midt i boligstrøkene som skal tilby et enkelt vareutvalg og åpningstid fra 7 om morgenen til 11 om kvelden. Franchising-opplegget er her gjennomført i to stadier, dvs at man har såkalte områder eller distrikter som igjen oppretter konkrete avtaler med de enkelte detaljister. For å antyde vekstraten i dette foretaket kan
nevnes at omsetningen i 1962 var 175 mill. dollar med en fortjeneste etter skatter på 2 mill. dollar I 1971 var omsetningen ca. 1, 1 milliarder dollar og fortjenesten ca. 17 mill dollar.
al Hovedinnhold distriktsavtale:
Innmeldingsavgiften er minimum 25.000 dollar eller 500 dollar pr forretning, totalt maksimalt 50 000 dollar. Royalty skal utgjøre 1 ¾ av distriktets totale bruttosalg pr. mnd
og lager innkjøpssystemer. Lønnsomhetskontroll: Systemer tilbys. Øvrige tilbud: Dette inkluderer råd om forsikringssystemer, driftsopplegg for butikksjefer, opplæring, juridisk bistand, markedsføringsprogram, til kost-pris
Som det fremgår ytes en vesentlig del av tjenestene på konsulent basis, og honorarer for dette når det gjelder Southland Corporations personale ligger på 150 dollar pr. dag + alle utgifter dekket, og ytes kun for maksimalt 20 dager i året, utover dette heves honornret til 250 dollar dagen
bl Hovedinnholdet detaljistavtale:
e og la Dem ikke lu r e eller imponere av utenla n dske faguttrykk.
som kompesasjon for bruk av varemerke. Antall forretninger skal i distriktene være en pr. 15.000 innbyggere Forkjøpsrett tilkommer Southland Corporation ved eventuelt salg av forretningene i området Organisasjonshjelp ytes av Southland Corporation ved opprettelse av de enkelte forretninger Finansieringshjelp ytes kun på konsulent basis Tomt/bygninger. Assistanse gis på konsulent basis. Innredninger og konstruksjon : Hjelp på konsulent basis Innkjøp og display: Southland Corporation hjelper distriktslederne i forhandlinger med lokale grossister
Tomt/bygg leies ferdig utformet og oppsatt Inventar leies under ett, og vedlikehold dekkes av detaljisten Varer: Åpningsbeholdningen fremskaffes av kjedeleder, men innkjøp foretas deretter av detaljisten selv Kjedeleder anbefaler leverandører med den beste service, gunstigste priser og beste kvalitet. Betjening: Ansettes, trenes og betales av detaljisten. Opplæring: Gis ved et sentralt trenings-senter for detaljisten ; de må selv dekke opphold samt gebyr for kurset. Regnskap / økonomi : Samtlige kostnader og fakturaer betales av kjedeleder som har full styring av økonomifunksjonen Finansiering: Nødvendig startkapital er 15 til 17 .000 dollar som delvis finansieres av kjedeleder. Fortjenestedeling: Kjedeleder tar 55 ¾ av forretningenes bruttofortjeneste Dette skal dekke leie for bygninger med inventar, vedlikehold av bygninger ( men ikke inventar), forsikringer, reklame, regnskaps-og konsulenttjenester. Detaljisten betaler selv lønninger og ellers alle andre kostnader i forbindelse med driften av fo r retningen.
el Opp:ummering.
Ovenfor beskrevne avtale innebrærer en meget sterk binding, og kan betegnes som en meget « ren » franchising - avtale Det interessante ved formen er at man for å få maksimal ekspansjonstakt har tatt inn mellomleddet distriktsleder som selv må sørge for finansieringen i sitt distrikt. Et annet moment som er vert
OBS
Vær meget observant ved ko n trakt-inngåels
Kjempe-salg • I baker- og konditorbøker
Nordisk Baker- og Konditor-Leksikon (bind 1-11) kr . 130 ,- pr. bind
V e d i11nsendelse av betaling samtidig med ordren, sendes bøken e portofritt
Nord isk Baker- og Konditor-Leksikon
Verket er på 1400 sider i stort format og med 2000 illustrasjoner - herav 52 helsides, 4-farvede plansjer, trykt på kunsttrykkpapir, heftetinneholder bl. a. ca 2000 verdifulle oppskrifter. Ca 70 medarbeidere - videnskapsmenn , bake- og konditorieksperter - har medvirket ved leksikonets oppbygging og gjort det til et for baker - og konditorfaget uunnværlig faglig verk.
- Ingen bakerfrue bør være i tvil om at dette leksikon er den beste og mest kjærkomne gave til mesteren, og han vil også bli klar over at dette verk er den riktige og nyttige gave til svenn og lærling. Her er hjelpen i mange vanskelige situasjoner.
Bløtkakeboken
240 sider, trykt på godt kunsttrykkpapir - 230 illustrasjoner + 8 helsides 4-fargede plansjer. Innbundet med rygg og hjørner i ekte skinn og preget med gull. En inspirerende håndbok - en flott gavebok.
Tegn ing og dekorasjon
200 illustrasjoner (sjablonger), trykt på kartong i 4 farger, spiralinnbundet med solid kartongomslag. En god støtte for svenner og lærlinger som er interessert i å lære tegning, komposisjon og dekorasjon.
Ved kjøp av N.B.K.L. og BLØTKAKEBOKEN får De gratis DESSERTKAKER PETITS-FOURS SJOKOLADE- OG MARSIPANARBEIDER (85 ill.) så lenge restopplaget var e r
N B ! - Kjære bakermester! Vennligst vis denne annonse til dine svenner og lærlinger . - Takk. -
Ill.: Nordisk Baker- og Konditor -Leksikon.
-
NÅ ER DET "FRANCHISING"
å tenke på er at kjedeleder, dvs. Southland Corporation beholder kontrollen ned på den minste enhet dvs. 7/11-butikk gjennom sin forkjøpsrett.
3. Eksempelet IGA.
IGA er en relativt ordinær dagligvaregrossist som hor gått veien om en noe løsere tilknytning, og som ov type minner om den form vi hor i Norge ved systemgrossistene på dagligvaresiden.
Avtalen betegnes her « detaljistkontrakt og samarbeidsplan for markedsføring »
bl Detaljisten plikter å yte :
kjøpe og sette opp IGA-skilt på fasaden
Male forretningens fasade i henhold til !GA-spesifikasjoner
Innrede butikkene i henhold til IGAonbefalinger
Kjøre anbefalte spesialtilbuds-program
Kjøpe varer en gong pr. uke på spesielt bestillingsskjema
Levere ordren til IGA innen avtalt tid Betale kontant med sjekk sammen med ordren
Hjelpe med utlasting av leverte varer Delta i avtalt onnanseringsprogrom og betale avtalt forholdsvis andel ov kostnadene i forbindelse med dette.
De enkelte S-log er oftest lokalt e iede, (selv om bestyreren ikke hor eierinteresser, men kon være avlønnet etter et resuliiitavhengig system), det er en felles identifikasjon av forretningene gjennom S-sym~olet, mon tilstreber ved konsulenter å heve og standardisere driftsopplegget i den enkelte forretning , det tilstrebes fro sentralt hold en styring av vareutvalgets sammensetning, og det ytes sentral opplæring, det kjøres lokalog rikspresseannonsering med felles identitet.
Den største forskjellen mon finner ved NKL ' s opplegg og det « ekle » fronchiseringsystemel er at mon ikke hor den lokale eiers sterke motivering gjennom eget utbytte av driften og personlig kopitalopplegg
el Frivillige fagkjeder : Frivillige fagk jeder av type Somtex hor mange likhetspunkter med franchising-forhold.
Vareutvalg: I mange tilfeller opptil 7080 % varedekning gjennom kjedekjøp som sikrer ensor• tet varetilbud i den enkelte forretning.
Pilot-shop: I eksemplet Somtex finnes en pilot-shop hvor mon kon eksperimentere seg frem til en bevllykket driftsform som igjen kon overføres til den enkelte detaljist. Dette er i U.S.A et meget vesentlig punkt i utviklingen av et franchising-opplegg.
Opplæring : Sentralt utarbeidede og styrte program for betjeningen hos deltakende detaljister.
Morkedsfering: Sentrale tilbud om annonsering , butikkmateriell og bu• tikkoktiviteter
o l Grossisten plikter å yte :
Konsulentbistand for innreding av butikken
Planlegging av den enkelte forretnings markedsføring
Ukentlige markedsføringsbulletiner
Fullstendig annonseringsopplegg
Ukentlige vindusplakater og spesielt displaymateriale
Trykte bestillingslister
Opplysninger om konkurrentenes prisnivåer
Bistand til regnskap
Lønnsomhetskontroll ov den enkelte foretning
Generell konsulentbistand
Ovenstående avtale innebærer i realiteten hverken hjøpeplikt eller noen form for fortjenste -deling.
Prinsippet i denne formen er at detaljisten ved å gå med på felles identifikasjon på fasaden og standard butikkinnredning vis-o-vis forbruker oppfattes som et kjedeforetog, og hvor forretningene gjennom deltakelse i avtalte markedsføringsaktiviteter bindes fi_/ grossisten.
4. Noen paralleller til norske forholc;I.
o l Dagligvaregrossisten : Som nevnt ovenfor er den norske dagligvaregrossisten til en viss grad sommenlingningsbor med IGA. Det finnes visse bindinger gjennom finansiering av varebeholdning, eieforhold til lokaler som leies ut til detlojisten, koordinerte pristilbud som f. eks. Joh. tilbud, kjedebøker for programmerte varebestillinger etc
Det må vel her likevel kunne sies at formen er noe løsere og mer tilfeldig enn det som egentlig kon betegnes som franchising • avtale.
bl NKL:
Den største enkeltstående kjede innenfor norsk detaljhandel, S-logene, hor mange likhetspunkter med franchising - forhold.
Regnskap: Generelle tilbud om økono • miske styringssystemer, og også i visse tilfeller fullstendig overtagelse av regnskapsfunksjonen.
Finansiering : Tilbud om topp-finansiering fro opplagte fonds.
Profilering : En viss form for felles-profilering gjennom Monstyle Svakheten med tanke på sentralstyring fro Somtex ' s side er at dette er et andelslag, og at mon hele tiden må ha et flertall av medlemmene med seg, uten å kunne presse hardt på. Her hor man i meget stor grad den individuelle motivasjon , men paradoksalt nok er denne motivasjon p.g.o. systemets utforming slik at den vil sinke utbyggingstakten av det ensartede preg, fordi det er en høy grad av sakskunnskap hos det enkelte medlem.
dl Grossistledede kjeder : G - Sport er et eksempel på en grossistledet kjede som langt på vei er el typisk fronchisi ng-foreto k
Felles identifikasjon: Gjennom G-Sportskiltet.
Felles innkjep : På sentrale messer.
Felles varemerking : Såkalte « private bronds ».
Felles annonseringsaktiviteter : Gjennom ensartede annonseringsutforminger, og kampanjetiltak
EFFEKTIV PANNEKAKESTEKING MED MAGICREPE
ENEFORHANDLER I NORGE :
• Kapasitet : 4 pannekaker pr. minutt.
• Max. strømforbruk 1.400 Watt
• Magicrepe er kompakt og lett å håndtere, presenteres i meget tiltalende design, og er enkel og rimelig i bruk og vedlikehold .
• Noe å tenke på - også for Dem?
SALGSKONTOR A/S
Torvgaten 10 - Oslo 1 - Telefon 33 33 00
OMSETNINGEN AV
MATMEL OG GRYN
var i 1972 praktisk talt den samme som året før. Det var økning i omsetning av posepakket mel og bulklevering av mel.
Tonn
Av dette omsatt fra 33 mellagre i Nord-Norge
Levert som posepakket mel
Levert mel i bulk
Forbruk av matmel og gryn pr. person var i 1972 68 kg (det samme som året før).
Hertil kommer ca. 2,0 kg pr. person i form av importerte brødvarer og makaroni.
VAREMERKE-DESIGN - ET ALTFOR LITE PÅAKTET MIDDEL
I MARKEDSFØRING AV BRØD OG KAKER
INTERVJU VED EN SPESIELL MARKEDS-MEDARBEIDER
*
Den 1 , november 1972 så et nytt firma dagens lys:
Jan Gaugin ( Design + Kommunikasjon l Jan Gaugin har etter et lengre Englands-opphold åpnet en konsulentvirksomhet som tilbyr tjenester innenfor området GRAFISK KOMMUNIKASJON.
Gaugin har studert design og kommunikasjonsteoretiske fag ved SHKS og Hochschule fur Gestaltung, Ulm, Tyskland.
Han var deretter aktiv i London som dosent ved Kingston Polytechnic og som designer for bl. a. Hoechst og IBM. De siste 3 årene var han medarbeider i et konsulentfirma hvor han bearbeidet oppdrag innenfor produktutvikling, emballasje og profilprogrammer for firmaer i England og på kontinentet. I Norge har han assistert reklamebyråer med lignende oppdrag inntil etableringen av eget firma.
- Hvordan opererer et designfirma og på hvilken måte adskiller det seg fra f.eks. et grafisk atelier eller et reklamebyrå?
- For den uinnvidde kan kanskje nyansene fortone seg utydelige. Forskjellen ligger hovedsakelig i måten å arbeide på og i rekkevidden og kvaliteten av de tjenestene som tilbys, sier designeren Jan Gaugin i en samtale med «Baker-Konditor». Vår arbeidsmetodikk adskiller seg lite fra den som blir benyttet av de fleste konsulentfirmaer i dag: I korthet omfatter virksomheten analyse av f. eks. bakeren eller konditorens situasjon og behov, fastsettelse av målsetting, utarbeidelse av aktivitetsplan, gjennomføring samt tilrettelegging og kontroll av produksjonen.
Det grafiske atelieret er kun i
stand til å yde sine kunder bistand i en del av denne prosessen.
Reklamebyråene er i sin natur media-orienterte og vil utfra !ønnsomhetshensyn konsentrere seg om kampanjer for produkter, et arbeidsområde som et design-firma har liten eller ingen befatning med.
- Hvordan engasjerer man et design-firma?
- Man kan knytte det til seg på ba5is av enkeltoppdrag eller på årlig kontrakt. Arbeidet honoreres pr. jobb eller etter medgåtte arbeidstimer. Det har ingen provisjons-inntekter.
- Hvilke fordeler kan en baker- eller konditorbedrift ha av å gå til et firma som ditt?
- Det er ofte vanskelig å måle effekten av god design i rene penger, fortsetter Gauging. Det jeg hjelper mine klienter til, er å forstå og definere forholdet mellom bedriften og dens omgivelser. At forholdet til de som kommer i kontakt med bedriften og dens produkter kan styrkes gjennom riktig og målrettet kommunikasjon er nokså opplagt. Jeg hjelper i korthet mine oppdragsgivere med å forbedre denne kommunikasjonen ved hjelp av visuelle og verbale midler.
- Finnes det eksempler på at design kan ha vært en medvirkende faktor til et firmas suksess?
- Ja, en rekke. Man kan styrke publikums bevissthet et firmas eksistens. Det er ikke lenge siden store deler av befolkningen antok at Spigerverket var en bedrift som produserte spiker.
Et omfattende profilprogram i konsernregi er nå i ferd med å forandre holdningen til El kem-Spigerverket som bedrift, og en relativt
liten bedrift som Bang & Olufsen har gjennom en bevisst design-politikk greid å hevde seg i konkurransen med gigantene på markedet.
Eksemplene er mange og forskjellige.
- Hva er norske bedrifters forhold til design?
- Inntil nylig har holdningen vært preget av en blanding av uvidenhet og skepsis.
Det har vært glimrende unntagelser som f. eks. Hadeland Glasverk og Mustad, men i det store og hele er norsk industris design-innsats et bedrøvelig kapitel, hevder designeren Jan Gaugin. Inntreden av kvalifiserte marketing-folk i en rekke bedrifter vil nok endre dette bildet noe.
- Hva er grunnen til at man her til lands er kommet så sent i gang?
- Forholdet har mange årsaker. Designere som har hatt evnen til å se sine ydelser i sammenheng med bedriftens totale målsetting har hittil vært mangelvare. Industrien på sin side har lidd under den oppfatningen at design er noe fint og dyrt som bare internasjonale stor-konserner har råd til.
En grafisk tiltalende og markedsbevisst presentasjon av ens varer og tjenester er en investering som ethvert dynamisk foretagende uten videre bør regne med.
Markedets størrelse er ikke av primær betydning. Det eksisterer ikke noe likhetstegn mellom effektivt arbeid og bedriften og budsjettenes størrelse.
- På hvilken måte kan en mindre bedrift profilere seg?
- La oss ta et nærliggende eksempel: Et bakeri.
Pol~
Driftsingeniør
IPo1r! Ramberg & Sønner AS r
Deler fra et designprogram for Ramberg & Sønner A/ S, Skien. Firmaets varenavn « Polly » er gitt en ny og styrket form og anvendes konsekvent på bedriftens produkter, trykksaker og andre meddelelser.
Pakningene for Potet-Løv er gitt en klar farvedifferensiering samtidig som de i utformingen føyer seg til firmaets totale produkt- og bedriftsprofil. ( Farvene på pakningene er fra venstre gylden / grønn / rød. Her kun gjengitt i sort / hvitt. I
Dette er i høyeste grad en utadvendt virksomhet i og med at alle som kjent trenger brød og svært ja, riktig!
mange spiser kaker. Vi forutsetter at bedriften er både produsent, distributør og detaljist.
Det er derfor av vital betydning
A·S VOPA DRAMMEN
i emballasjens tjeneste
Våre fagområder : Bæreposer i plast , plastposer for pakking av brød , lomper, lefser, boller etc , etter kengurusystemet (pakker ca.1200 brød i timen)
Plast flatposer cellofanposer , kasjert aluminiumsfolie , vokspapir m m
Snakk med oss om Deres emballasje - problemer.
A-S VOPA · POSTBOKS 2070 ·
TLF .: 83 57 85 · 3001 · DRAMMEN
at produktenes kvalitet og egenskaper lett kan føres tilbake til produsenten: bakeren.
Forts. side 242
"Baki"-produktene garanteres av
Storms chem. Laboratorium A/S
Postboks 2804 K
Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)
-
NÅ ER DET "FRANCHISING"
Råd med detaljistrepresentasjon : Innenfor områdene markedsføring og innkjøp Regnskapsopplegg : Tilbys sentralt Antall detaljister : Er avtalt utfra en forutsatt markedsdekning i det enkelte handelsdistrikt.
el Bransjeorienterte opplegg.
Det finnes også i Norge eksempler på helt løse samarbeidsformer som har visse l i khetspunkter med franchising, men hvor deltagelse krever lite økonomisk og hvor standardisert driftsform kun i meget liten utstrekning er oppnådd. Et eksempel på dette er K-kjøpmannen hvor samarbeidet skjer gjennom butikkmateriell, tilbudsopplegget etc , men avtalen griper svært lite inn i det enkelte medlems daglige arbeide.
d I Konklusjon Norge.
Etter ovenstående noe spredte betraktninger om visse norske paralleller tror jeg det er riktig å si at det uansett eierforhold og formelle samarbeidsformer, har man stort utbytte av å studere selve teknikken ved franchising-systemet. Som nevnt ovenfor har man her utnyttet nær sagt industrielle prinsipper i detaljistdrift, og det er her jeg ser de store fordelene og de store tilpassningsmulighetene. Poenget er imidlertid at man som enkeltstående enhet må være villig til å underkaste seg et felles opplegg for drift fra varene kommer inn i butikken, og til de er solgt til forbruker. Man skal
selvsagt ikke undervurdere de fordeler som ligger i innkjøpssiden i retning av storkjøpsfordeler, men jeg tror dette altfor ofte har vært det dominerende element i spesielt de frivillige organisasjoner i Norge, og at det er vesentlig mer å hente på riktig innkjøp, kvalitets- og kvantitetsmessig, god lagerkontroll, effektive rapporteringssystemer på økonomisiden, felles identifikasjon overfor forbruker når det gjelder inredning og utvendig fasadedekor, standardiserte markedsføringsopplegg som alle står bak, felles betjeningsopplæring etc. Jeg tror den enkelte i alt for stor grad har beholdt sin egen identitet, og at dette har skjedd på bekostning av sentralt utviklede og mer effektive former for drift.
Etter direktør Kjell Erik Berntsens meget interessante orientering ble det en rekke spørsmål om systemet, bl.a. mente han at franchisingsystemet godt kan utvikles innenfor baker- og konditorbransjen.
Franchisingsystemet synes å være basert på sunne og riktige samarbeidsforhold og da selvsagt på et best mulig økonom i sk grunnlag. Bedriftsledere som vurderer spørsmålet om samarbeidsform vil sikkert kunne finne et godt grunnlag dette system
S. Flesland
MANGE AKTUELLE "FRANCHISING"-
MULIGHETER I NORGE
I et foredrag i Oslo Handelsstands Forening nylig opplyste direktør Per Reidarsan , Norges Grossistforbund , ot vi må regne med at amerikanske franchise-foretagender vil etablere seg i Norge og direkte elle r indirekte g i konkurranse til de norske frivillige kjeder og til filialkjeder. Som et konkret eksempel nevnte han at Holidoy lnns , som i dog har 1400 moteller , har gitt uttrykk for at man er interessert i å etablere seg her
Reidarson påpekte at det er dårlig med gode hoteller og restauranter langs vår e hovedveier, og mente at en profesjonelt drevet motellkjede burde ha gode mul igheter her
Det samme gjelder smultring- og kyllingbarer, eventuelt også annen konditorvirk-
somhet. Hurtiglunch-barer burde kunne slå an, spesilaforretninger innen f eks ost, kaffe og delikatesser burde også kunne drives på franchise-basis
I tekstil burde fronch iseboutiques i high fashion, mor- og barneartikler , omstendighetsklær , stoffer og garn ha store muligheter
Franchising innen bilutleie og temporær arbeidsassistanse er introdusert i Norge , og ellers mente Reidarson at følgende tjenester skulle kunne drives som franchise i Norge : Verktøyutleie, møbelreslaurering og tepperens , helseinstitutter og trimutstyr , hjeminnredning, park- og havearbeide , kommunikasjonsservice , hjemmehjelp , barnevakthjelp, hurtigvask og renserier, sko - og hælborer, antikvitetsforretninger og automatleie 0
Norsk
Franchise-Forening
under dannelse i Oslo
Forretningsvirksomhet etter franchising-metoden er definitivt på vei inn i Norge. Opplysninger om at en norsk franchising-forening i disse dager er under dannelse i Oslo, bekrefter dette Et utvalg sammensatt av representanter fra forskjellige sektorer av norsk varehandel har arbeidet med saken siden oktober måned ifjor, og det tas nu sikte på å arrangere en konstituerende generalforsamling i løpet av kort tid
NORSK FRANCHISE FORENING vil hovedsakelig basere seg på bedriftsmedlemskap, og det er sendt ut invitasjoner til en rekke firmaer som man regner med vil være interesserte. I første omgang håper man å rekruttere et sted mellom 30 og 50 medlemmer
En av representantene i arbeidsutvalget, salgssjef Willy Sæbø i A/S Elektrokjøp, sier til bladet at NFF er ment som en ideell sammenslutning med det formål å tilby sine medlemmer service innenfor franchise-metodikk, samt å drive informasjonsvirksomhet om denne forretningsmetode
Foreningen har også som målsetning å fremføre synspunkter på norsk lovgivning slik at man sikrer seg at franchising vil bli drevet på en etisk uklanderlig måte her landet.
ENDEL AV DE MER ELLER MINDRE SUSPEKTE UTENLANDSKE DISTRIBUSJONSKJEDENE SOM I DE SENERE ÅR HAR DUKKET OPP I NORGE har yndet å bruke franchise-begrepet i forbindelse med sin virksomhet, noe som har medvirket til å gi det dårlig rykte.
- For å verne om den seriøse franchising ser vi det som en hovedoppgave å få skallet av uverdige foretagender, sier Willy Sæbø.
Han opplyser at arbeidsutvalget allerede har etablert kontakt med International Franchise Association og de europeiske søsterforeningene.
Når det gjelder spørsmålet om å opprette et fast sekretariat sier Sæbø at responsen må vise om det blir økonomisk grunnlag for dette I første omgang tar man sikte på å drive uten sekretariat. D
Service i fremtiden er dyrt, men viktig!
I takt med bedre utdannelse og mere fritid vil forbrukerne bli mer varebevisste og mer kritiske. Velstanden vil øke, og de rikere forbrukere vil være innstillet på å prøve nye varer, men da må kravene til hygiene , friskhet og design oppfylles. Varer med mangler, og utiltalende butikker vil ikke kunne klare seg. Reklamen må bli enda mer ærlig, enda sakligere.
Servicen vil bli dyrere. Service koster penger, ikke minst i form av arbeidskraft, og den blir heller ikke billigere i tiden fremover. Etterhånden vil færre og færre betale den dyre service. Men omvendt vil det, være en kanskje mer velstillet gruppe forbrukere, som vil finne frem til butikker, som nettopp for å kunne konkurrere tilbyr en servicestandard ut over det normale.
I service inngår også åpningstidene. Det er ikke ubetinget riktig å tale om lengere åpningstider. Er det ikke snarere et spørsmål om å tilpasse butikktidene til de perioder i døgnet, hvor folk har tid og lyst til å handle. Som i USA vil det bli mer deltidspersonale i butikkene. Med
en forkortet arbeidstid er det langt fra utelukker, at mange vil finne jobb nr. 2 i butikkyrket.
Velstanden vil likevel ikke bli så overveldende at prisene kommer til å spille en underordnet rolle. Med høyere inntekter følger også behovet for å kunne kjøpe allsidig inn, ikke bare de daglige varer, men varige forbruksgoder i et bredt utvalg. Kampen om forbrukernes pengepung blir ikke svekket. Bare derfor vil prisforholdene stadig være en viktig faktor.
VARER FORSVINNER HURTIGERE
Man kommer til å venne seg til at varene hurtig forsvinner i butikkene. Varenes levetid, det vil si den tid de inngår i butikkenes sortiment, var omkring 1960 omkring 8-9 år. Nu er de nede på i gjennomsnitte 5-6 år og levetiden blir ennu kortere frem til 1980.
Dette henger sammen med at emballasjeteknikken utvikles, det blir flere varianter av samme vare, varene vil ha innebygget service. En undersøkelse har vist at i en butikk med 4000 artikler ligger ikke mindre
enn 55 % av det samlede salg på omkring 200 artikler. Det er ofte dyrt med en for lang omsetningstid på et lager og på varene, som allerede er utstillet i reoler og hyller.
Det kan være fristende for butikkeieren, som har penger nok til investeringer, å omdanne forretningen til et teknisk vidunder. Hvor grensen går for mekaniseringsgraden, tør ingen uttale seg om, men man er klar over at hvis man overlater kunden for meget til seg selv, utvider stordriften og satser for hardt på effektiviteten, kan man skyve forbrukerne ·fra seg. De trives ganske enkelt ikke i salgsmaskinen!
Man vil uten tvil bli stillet over for to muligheter: en del forretninger vil velge dat helt store salgslokale med minimal service og lavere priser. Andre vil legge vekten på en god atmosfære, service, god kundekontakt, og til gjengjeld noe høyere priser.
Det vil være marked for begge former.
Dette mener i hvert fall de Danske konditormestrenes medlemsblad.
i fast materiell må innleveres senest den 1. i ønskede månedsutgave.
som skal i korrektur eller sats hos oss, må leveres den 20. i foregående måned
Norsk fabrikant av yrkesklær markedsleder
AKTIV INNSATS GJENNOM 8 ÅR GIR _ RESULTATER!
VED EN SPESIELL MARKEDS-MEDARBEIDER
Syn Fiber konfeksjon A / S er et forholdsvis ungt firma, bare 8 år Ledelsen i firmaet er også meget ungdommelig og direktør Knut Grindheim som startet og leder firmaet var i lang tid den yngste i staben som etablertes etter hvert « Baker-Konditor » har besøkt firmaet som holder til i egne nyoppussede tidsmessige lokaler, og spør direktør Grindheim hvordan dette begynte. Hva betyr nå egentlig Syn Fiber, ville v i gjerne først vite.Det er en forkortelse for syntetisk fiber, sier direktøren, som legger til at dette nok var opprinnelsen, men man leverer yrkesklær i mange andre stoffer også.
- Kan D e karakteri sere Deres bedrift litt n æ rmere ?
- Vel det er ikke noen fabrikk vi har og heller ikke noen butikk, svarer Grindheim Det er en handelsbedrift som er salgsleddet for en industrikjede av småfabrikker. Riktignok har vi en virksom systue her, men den begrenser seg til å sy på emblemer og å foreta lignende mindre arbeider
- Har D e la g er i hu s et?
- Ja, en meget stor prosent av vårt areal her er reservert for lager, hvor vi har verdier for store beløp av mange typer uniformer, arbeidstøy og yrkesklær for alle mulig formål. Ikke minst hva personalet i buHkker og lager har behov foG forklarer disponenten
Ved selvsyn fikk vi senere konstatert at dette lager er meget representativt og en stab med funksjonærer var beskjeftiget med registrering og ekspedisjoner
Også egen fabrikk. Direktør Grindheim forklarer videre at Syn Fiber selv driver en fabrikk, nemlig Luster Konfeksjonsfabrikk i Sogn Denne fabrikk har eksistert i 2 ½ år og kom i stand ved et samarbeid med de kommunale instanser
- Hvor d an g reier D e e ge ntli g åv f ø lge m ed i ut v iklin g en p å et så s p es ielt om rå de s om yrke s kl æ r ?
- Jo, jeg har for det første en stab av selgere som holder kontakt med forbrukeren, som er industrien, handelsbedrifter, butikker og mange andre etater, og et viktig poeng er at våre selgere ofte ledsages av vår egen produktutvikler En dame som er høyt kvalifisert for sin oppgave. Hun søker til enhver tid å finne forbedringer og utviklinger av de tilbud vi legger frem.
Vi besøkte senere denne produktutvikleren, en meget ung og søt dame som het fru Wenche Olsen. Hun er fra Saltdalen og har en meget solid utdannelse bak seg. Via realskole, 1 år industr i/ husflidsskole deretter 3 år på kunst - og håndverksskole og til slutt yrkesskolen for modellører i konfeksjon i 1 årHun forteller at det er mange hensyn å ta når en skal utvikle nye produkter på dette området. Det er først og fremst økonomien kontra kundens ønsker som ofte er meget bestemte og det er konfeksjonsfa-
brikkenes maskinopplegg og muligheter Stoffvalget er meget viktig og hensyn må her tas til plaggets funksjon.
- Hvordan starte r utviklin g en a v en ny modell?
- Jo, forteller hun, fø r st tar vi kontakt med kunden og på grunnlag av samtalen lager vi i stand en tegning som vi så syr opp et forslag etter. Dette diskuteres så med kunden som foretar de rettelser som er ønskelig. Den nye modell tegnes på nytt og det syes opp et revidert forslag Dette presenteres så på nytt. Hvis kunden nå er fornøyd blir det laget mønster som så sendes til fabrikkene sammen med en prøve av modellen.
Tross sin unge alder har Syn Fiber allerede rukket å etablere en datterbedrift i Goteborg. Denne datterbedrift har vært en suksess og direktør Grindheim venter seg store resultater av dette tiltak.
Under samtalen med direktør Grindheim og disponent Finn-Erik Levin blir det understreket at stikkordet for yrkesklær er TRIVSEL. Forts s ide 240
Her skapes nye modeller til bruk i konditorier og bakeriutsalg. Fru Wenche Olsen er ansvarlig far utform i ngen
STRØMMEN PISKEMASKINER
Hva ønsker De av en piskemaskin?
• Robust?
• Lite vedlikehold?
• Lang levetid?
• Stille gang?
• Stort hastighetsområde?
• Enkelt renhold?
• Størrelse 12 l-;60 I?
• Riktig pris?
Da tror vi at dette er maskinen for Dem.
- Lei av å måle opp vann i bøtte?
. - slumpe på temperaturen?
Still inn vannmåleren på ønsket antall Liter, trykk på startknappen,og riktig mengde vann med rett temperatur, rett i gryta.
Der tiente De 3 minutter.
Hva vil De tiene på et år?
Kl ungtve it' s eftf.
Per Andersen & Co .
Teglverksgata 2 - Oslo 5
Størrelser i fra 12 I til 60 I.
Ny eneforhand ler for Strømmen bakerimaskiner
Forts. /ra side 238
Riktige yrkesklær skal ha god pa~sform, det skal være pene stoffer, det skal være en smart design og stoffet skal ha hensiktsmessige og gode egenskaper.
Et vesentlig poeng med yrkesklær er også at de skal ha særpreg. De skal være tilpasset miljø og virksomhet og Syn Fiber mener med sin
Direktør Knut Grindheim (I. h.) og disp. Finn-Erik Levin diskuterer et nytt antrekk til en kafeteria.
produktutvikler å kunne møte og løse alle disse krav. Han understreker den salgsmessige betydning av pent antrekk på ekspeditrisen. Undersøkelser viser at 80 ¼ av kundene først legger merke til betjeningens klær og vesen.
Direktør Grindheim understreker sterkt at pris og kvalitet er knyttet til hverandre. Syn Fibers produkter er hovedsakelig laget av anerkjent~ norske kvalitetstekstiler, mens hans pris er blant de laveste på markedet.
Hurtig service og rask levering er Syn Fibers prinsipper og fra firmaets rikholdige lager på ca. 40.000 plagg ekspederes bestillinger på lagervarer i løpet av et par dager.
Direktør Knut Grindheim understreker til slutt at det synes som om de forskjellige næringer i stadig større utstrekning forsøker å finne frem til sine spesielle yrkesklær både når det gjelder snitt, stoff og farge. I de aller fleste tilfeller er det også et felles emblem med i bildet.
«Baker-Konditor» takker for et interessant besøk og vil håpe at Syn Fiber som gjennom en årrekke har hatt god kontakt med baker- og konditorbransjen fortsatt kan utvide og styrke denne forbindelse.
PETER
Valsemøllens årsberetning: STADIG ØKENDE SALG
AV MATMEL I NORGE!
Av Bjølsen Valsemølles årsberetning har « Baker-Konditor » notert seg følgende :
Konsernet beslår i dag av Bjølsen Valsemølle A/ S, Petter Larsen & Co A/ S, Moss Aktiemøller, Møllesentralen 1/ S.
Moderselskapet i konsernet Bjølsen Valsemølle A/ S har 100 % av aksjekapitalen i Peter Larsen & Co A/ S, og Nedre Foss Mølle A/ S, 90 % i Hombledal Mølle A/ S, og sammen med andre konsernselskaper ca. 95 % av aksjekapitalen i Moss Aktiemøller. Moss og Romedal Aktiemøller og Theodor Thoresen A/ S er i sin tur heleide datterselskoper av Moss Aktiemøller. Bjølsenkonsernets selskaper har siden 1959 hatt et samarbeide med Skien Aktiemølle gjennom Lysaker Mølle 1/ S som til vel 80 % eies av Bjølsenkonsernet. De resterende ca. 20 % eies av Skiens Aktiemølle.
Dette samarbeide er nu ytterligere styrket og utvidet i del Skiens Aktiemølle fra 1. januar 1972 er gått inn som interessent i det markedsføringsorgan, Møllesentralen i/ s som Bjølsen-Konsernet har etablert et år tidligere.
Møllesentralens andel av totalomsetningen i hele )ondet av de viktigste varegrupger er følgende:
Matmel 39,3 %
Kraflf6r 8,3 %
Kunstgjødsel 6,6 %
Havregryn 46,00 %
Ris 50,00 %
Totalomsetningen av matmel fra konser• nei økte fra 84.922 tonn i 1971 til 86.432 tonn i 1972 Konsernets andel av handelsmøllenes totale salg var i så vel 1972 som i 1971 32,8 %.
Konsernets andel av Møllesentralens omsetning eks. merverdiavgift utgjorde i 1972 kr 189,2 mill. mens tilsvarende tall for 1971 var 186,8 mill. kr.
Bjølsen Valsemølle A/ S avslutter sitt årsregnskap med følgende:
«Melet og brødet har siden tidenes morgen utgjort en meget vesentlig del av menneskets føde. Kornet har en meget stor plass i v6r kulturhistoriske utvikling. Dessverre går forbruket av cerealer, dvs. kornog melprodukler tilbake i alle land med høy materiell levestandard. Slik som her i Norge Fremdeles utgjør cerealmelet hele 25 % av v6rt totale kaloriforbruk. V6re ernæringsfysiologer hevder at vår kosthold er ule av balanse. Vi spiser far meget fett og sukker, for lite brød og melvarer. Brødet er en av våre viktigste kilder til B-vitaminer, jern og umettede fettsyrer og egentlig burde hele 35 % av v6rl !atale kaloriforbruk komme fra disse produkter, sier prof. Nicolai EegLarsen, en av v6re fremste ernæringsfysiologer Vi i Bjølsen-konsernet tror al melet og brødet fortsatt vil være stammen i v6rt kosthold. Tidene forandrer seg imidlertid, folks spisevaner er annerledes nu enn tidligere og vi ser klart at kravene til produktutvikling ag kravene til kvalitet vil skjerpes hvis v6re produkter fortsatt skal innla den plass i kostholdet som synes 6 være riktig. I denne forbindelse er del av stor viktighet for oss at vi følger med i utviklingen pl, bakerisektoren. »
Administrerende direktør i Bjølsen Valsemølle A/ S er fra 1 1. 1973 Hans F. Halvorsen.
BJØLSEN VALSEMØLLE· KONSERNLEDELSE
BJØLSEN VALSEMØLLE A/ S PRODUKSJONSBEDRIFT
LYSAKER MØLLE 1/ S
HOMBLEDAL MØLLE A/ S
PETER LARSEN & CO A/ S
NEDRE FOSS MØLLE A/ S PRODUKSJONSBEDRIFT
MØLLECENTRALEN 1/ S
MOSS AKTIEMØLLER PRODUKSJONSBEDRIFT
MOSS OG ROMEDAL AKTIEMØLLER
THEODOR THORESEN A/ S
Mutter og unger går på tå hev for fatter baker brød i sitt ansikts svedeller er det aggresjoner han avreagerer?
La han drive på og hold god avstand så lenge det står på!
Om ingen andre vil så kommer han i alle fall selv til å ete sitt eget brød.
Det har fatter godt av. Å avreagere altså!
BRØDVARER til det jevne, daglige forbruk får du i bakerbutikken.
Psykologer hevder at baking hjemme ikke bare har økonomiske lirsaker, men al ogsl, mange ved knaing av deig får avreagert opphopet aggresjon og at baking gir meningsfylde.
Me d s ommerli g hilsen BRØDFAKTA
Klipp ut, få beskied og bli med!
Klipp ut, bestill, og heng opp salgsplakater!
LEDIGE BAKERMESTERSTILLINGER
Til planlagte Goman-bakerier forskjellige steder i landet søkes ledere. Det er ønskelig at søkere har fagbrev som baker og konditor, men visse unntak kan gjøres. Søkere må være forberedt på betydelig arbeidsinnsats i innkjøringsperioden. Stillingene blir lønnet etter gjeldende tariff for Goman-ledere.
Interesserte bes sende skriftlig henvendelse med de viktigste opplysninger om utdannelse, alder, familieforhold o. I. til Norges Kooperative Landsforening Bakeriavdelingen
Stavangergt. 42, Oslo 4.
Jeg vil vite mer om hvilke fordeler et medlem av BKLF har?
Til BKLF, Kr. Augustsgt. 23, Oslo 1.
Vennligst send opplysninger til undertegnede.
Firmanavn
Innehaver
Adresse :
Postnr. og sted
Denne kupongen koster DEG 30 kroner og gir
det
100-dobbelte i retur
Til BKLF, Kr. Augustsgt. 23, Oslo 1.
Selvsagt skal også jeg slå et slag for våre kaker! Undertegnede bestiller sett a kr. 30,-
Navn ,
Adresse:
Postnr. og sted
Forts. fra side 235 - VAREMERKE-DESIGN
hov ,r selvfølgelig forskjellig men jeg kunne tenke meg å foreta en vurdering av
navnetrekk * fargebruk
butikkfasader
lysere og komme med forslag til forbedringer. Dette referanseforholdet er nødvendig hvis bakeriet ønsker en lojal kundekrets og enda viktigere hvis man vil utvide markedet. Konsumenten kjøper derved ikke bare et produkt men også firmaet bak produktet.
- Hva kan bedriften gjøre for å styrke dette som du kaller «referanseforholdet» og hva ville du som konsulent anbefale?
- Firmaenes kommunikasjonsbe-
TLF.: SENTR.B. 20 8918
varevogner * display
forretningstrykksaker * og andre komponenter som publikum kommer i kontakt med. Disse ville jeg så ana-
OKI marsipan og sukkerdekor for alle anledninger. Tidsbesparende - salgsfremmende.
Oslo Kjemiske Industri
L'Orsa & Clausen A/S
Målsettingen er et presist og tiltalende bilde av bedriften og dens produkter.
Vi kan også på denne måten gjøre innkjøp av brød og bakervarer til en morsommere og mer lystbetont opplevelse enn tidligere, hevder Jan Gaugin, internasjonalt anerkjent norsk designer av bl.a. filmpakninger og varebiler.
PETER PAN 0
Reg varemerke DARRES GT 3
Brødavdelingen har høy rentabilitet
INTERESSANTE OPPLYSNINGER FREMLAGT PÅ «BRØD-SEMINAR»
På et seminar som nylig ble arrangert av Bakers A/ S for kjøpmenn og ledere av supermarkeder ble det lagt frem en del interessante opplysninger om lønnsomheten av de ulike vareslag i et supermarked, spesielt da naturligvis brød og kaker
Leder av kurset var konsulent H. B Nielsen som vil være kjent fra mange års arbeide innen detaljhandelen. Dessuten deltok endel av Baker's egne folk som orienterte om firmaet og det samarbeide som man nu etter hvert etablerer med matvarebransjen, hete r det i et referat « Fr i tt Kjøbmannskap ».
Baker's A / S er som kjent en
SAMMENSLUTNING AV SEKS
STØRRE ØSTLANDSBEDRIFTER
Gjennom utvekslinger av erfaringer både innenfor området markedsføring og på den produksjon smessige sekto r har disse bedrifter ytterligere forbedret sin posisjon og er i dag istand til å tilby sine kunder et godt utvalg, samtidig som de kan yde kjøpmennene en effektiv hjelp i forbindelse med varepresentasjon og salg sfremmende tiltak butikken
Konsulent Niel s en har samlet
OPPLYSNINGER FRA TRE KJØPMENN I OSLO-OMRÅDET for å danne seg et bilde av lønnsomheten for de ulike varegrupper De avansesatser han hadde kommet frem til hadde han så anvendt på forbrukerundersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå og på denne måte kommet frem til hva et supermarked kunne regne med å ha i fortjeneste på en families normalforbruk av matvarer. De typiske middagsmatvarer kom her på toppen Grønnsaker, kjøttvarer og fiskevarer var de varegrupper som ga de høyeste for ~ tjene s ter i kroner Det var vel også naturlig resultat, der etterspørselen etter disse varer er særlig stor, slik at den kompenserer de forholdsvis lave avanser som gruppene kan ha
SOM NR 4 KOM BRØD OG KAKER
MED HØYESTE RABATTSATS
og som n r 5 kom b r ød og kaker e tl er d e n laveste rabattsatsen
Konsul e nt Ni e lsen und e rstreket at m a n ikke bare må se på fortjenesten i krone r, men også på de res s urs e r som medgår for å skape denne fo r tjeneste Det e r res s urse r i fo rm av kvadratm e t e r arb ei dskraft e ll e r kapital som i særl i g g rad utgjør de begrense de foktor e r - Konsul e nt Niels e n tok for se g rentabiliteten for de ulike varegrupp e r
Rentabilit e t e n bl e i d e nn e forbindels e d e f inert som forholdet mellom fo r tjeneste og den kapital som e r i nv e st e rt i var e grupp e n i fo r m av varebehold n ing Det viste seg da at brød kom me get langt opp på list e n
Konsulent N i elsen presiserte at de re s ultat e r som ble pr e se ntert i kk e kunn e b e traktes som sikre normtall , men at
UNDERSØKELSEN HADDE TIL FORMÅL Å Gl EN PEKEPINN OM LØNNSOMHETEN A V
AVDELINGEN SETT I FORHOLD TIL ANDRE
AKTUELLE VAREGRUPPER
Det som imidl e rtid syn es h e lt klor t p å
bas i s av det mote ri ale som foreligger er al brød er en meget v e rd i full varegruppe , både når det gjelder fortjeneste i kroner og når d e t gjelder r e ntabilit e t. I den forbindelse må man ja også understreke at
BRØD ER EN RELATIVT ENKEL VAREGRUPPE
Å BEHANDLE , BÅDE FORDI DEN KREVER LITEN ARBEIDSINNSATS VED BESTILLING, VAREMOTTAGELSE, PRISING OG SALG og fordi gruppen h e ller ikk e har krav til i nstallasjoner i forretning i form av kjøleeller fryseanlegg I løpet av seminaret ble også spørsm å let r e ist om hva man kunne for e ta seg i de e n• keite forretn i nger for å ø ke omsetninge n av brød og kaker Kursd e ltag e rn e ble her anmodet am å delta i en ide - time Det viste seg at forslag e ne kom villig v e kk Dispon e nt
Fjære i Baker ' s A / S lovet at man ville ta seg d e mange verdifull e forslag ad notam og komme tilbake til spørsmålet om hvorl ed e s man kunne v id e r e ut vi kl e d e t sama rbeid som n u var etablert mellom Bakers og d e en k e lt e forhandl e r e.
- Smultringene dine kan bare pakke sammen mot krumkakene til Fredriksen.
Brød - Butikk - Kunde
En huskeliste for butikkens ,,brødsief"
Dagligvarekjøpmennenes tidsskrift i Sverige « Livs » hadde i nr. 2/ 73 en huskeliste far « brødsjefen » i de mange forretninger sam selger brød « Livs » skriver følgende am hvorledes den ansvarlige for innkjøp og eksponering a v brød. Dette skal De derfor fortelle Deres detaljister am:
MOTTAK AV BRØDET
Lag i stand plass slik at brødleverandøren kan sette fra seg varene. Er brødet uinnpakket må ikke brødkassene stilles direkte på gulvet.
Se til at tom-emballasje er klar til avhenting ag rengjort for papir ag smuler.
Kontroller de mottatte leveranser.
Prismerk det brød som ikke allerede er prismerket fra leverandøren
PLASSERING AV BRØDET
Still ut brødet gruppevis i brødavdelingen Pass på at eksponeringen er oversiktlig
Plaser ikke brødet slik at kvaliteten eller utseendet blir negativt påvirket.
Plaser ikke brødet for nær gulvet. Foreta forskyvninger jevne mellomrom utstillingen med
Bestem sammen med butikksjefen plass for det forskjellige brødtypene
Arranger i samarbeide med leverandørene brøddemanslrasjan ag spesialutstillinger
Samordne ulike brødtyper sammen med andre næringsmidler (sam I. eks ast)
STELL AV BRØDAVDELINGEN
Pass på at brødavdelingen alltid er velfylt
Påse at de forskjellige brødslag holdes sammen
Pass på at smuler ag brødrester fjernes fra hyller ag korger
Kontroller at det finnes mye å velge mellom for de siste kunder
Varier am mulig utstillingen i løpet av dagen Pass på at sjakkselgere er godt plassert ag fylte
BESTILLINGSRUTINER
Før innkjøp ag salgsstatistikk for å få el begrep om omsetningshastigheten for de forskjellige typer og for å få en oversikt over hvor mye brød som selges på de forskjellige dager i uken
Gjør klar bestillingen i god tid før leverandøren tar kontakt.
Farsøk å få et så variert utvalg sam mulig
Farsøk alle nyheter Gi disse den samme sjanse som de andre artikler.
Lag i stand varebeskrivelser slik at kundene lår en best mulig informasjon om produktenes sammensetning Prøvesmak alle typer for å kunne gi tips ut fra egen erfaring.
NATTOPPBEVARING
Ta bort det brød som bør selges dagsferskt. Holdbare artikler kan gjerne bli liggende
Oppbevar brødet i romstemperatur, 1820 ° C., men ikke sammen med varer med sterk lukt eller smak
Dypfrys under rette betingelser og bare i fryserom som utelukkende er laget for dypfrysing Et brød som har ligget i hyllen hele dagen egner seg ikke for innfrysing om kvelden.
RENGJØRING AV HYLLER OG MONTRE
Rengjør om mulig brødavdelingen hver dog med el svakt rengjøringsmiddel. Gjør rent under brødposer og andre artikler med lav omsetningshastighet. Rydd i brødavdelingen ved stengetid, slik at den ser velordnet ut, spesielt dersom den kan sees gjennom utstillingsvinduet av forbipasserende om kvelden
BRØDETS BETYDNING FOR KJØPMANNEN
Lønnsomhetsanalyse dagligvareforrelni nger i Oslo-området viser følgende resultat :
Brød har stor omløpshastighet. Brødet gir en avanse langt over gjennomsnittet Brødet er en daglig behovsvare Det er ikke arbeidskrevende og står i en meget gunstig situasjon sammenlignet med andre varer. lønnsomhetsundersøkelsen viser at brø-
det normalt gir en avanse som ligger mellom 30 og 40 % , avhengig av hvilke betingelser som gil fra produsenten. dersom en fører statistikk over de forskjellige varetyper vil en finne al rentabiliteten på brød ligger nest høyest av alle de forskjellige varegrupper som føres i en kolonialforretning Det er derfor all grunn til for våre forhandlere av brød å legge størst mulig vekt på salget av denne varegruppe
HER ER NOEN MOMENTER SOM KAN ØKE
SALGET AV BRØD:
En best mulig selgende emballasje
Størst mulig assortement
Sjokkselgere
Porsjonspakninger av brød.
Mere informativ reklame for brød og kaker i forretningene
Brødkurs for ekspeditørene
Smaksprøver av brød og kaker til kundene
Øke den faglige kunnskap om brød og kaker hos ekspeditørene.
Best mulig plassering av brødavdelingen i butikken
Brød plassert sammen med andre varegrupper som for eksempel pålegg
