NR. 7 - JULI 1972 - 71 . ÅRG.
Dimensjon: 700 x 420 mm (Totalt vegg utspring 780 mm}.
Farger: Sort vegg brakett/ bronsefarget kringle.
Pris: Kr. 165,- ekskl. moms , emballasje og oppmontering, FOB Halden.
Se forøvrig inne i bladet vedr. fasademarkering og uthengsskilt.
Leveres av:
Postboks 23, 1751 Halden. Landets største produsent av lysreklame.
Avdelingskontorer:
Trondheim: NORLUX AS, v/avd.sjef Lian , Postboks 967, (Søndregt. 12) Tlf : 20 414.
Bergen: NORLUX AS, v/avd.sjef Willard, Strandgt. 19, Tlf.: 21 73 24.
Oslo: NORLUX AS, v/salgssjef Strømme , Bygdø Alle 5, 2. etg., Tlf.: 44 69 67 44 22 67
Ungdom er store brødspisere, - og morgendagens fo~ brukere. Det er viktig å få unge mennesker i tale
Vi har derfor laget to morsomme, aktuelle plakater som vi håper vil finnes på veggene i alle barneværelser i høst. Plakatene gjengis her.
Full størrelse er A3, ca. 29x42 cm.
Meningen er at disse plakater skal deles ut til unge mennesker i bakerbutikkene eller i dagligvarebutikkene.
Vi har bestilt hele 300.000 plakater, og disse distribueres gjennom laugsformennene. Alle henvendelser om plakatene skjer derfor til laugsformennene, som har ansvaret
for fordelingen i sitt distrikt Alle som ikke er tilsluttet laug henvender seg til Brødfakta, Drammensveien 43, Oslo 2, tlf. 44 59 60, snarest.
Oppgi antall plakater du. ønsker tilsendt.
baker • konditor
Nr. 7 - JULI 1972 - 71 drg.
Organ for
Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør og ansvarlig utgiver Svein Flesland
Redaksjonell tilretteleggelse: Press Transmitter A/S
Redaksjon , abonnement og annonser
St. Olavs gt. 28, VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49
Postgiro 12529
Redaktøren privat: Tlf. 53 93 37.
Abonnement kr. 60,- pr. dr fritt tilsendt.
Opplag: 1900 eks.
Annonsepriser:
½ side kr. 660,-
½ » » 360,-
½ » » 300 , -
¼ » » 240,-
¼ » » 125,-
Klisje etter regning
Farver, bilag etc. pd forespørsel.
I DETTE NUMMER LESER VI: Side
Salg er positivt! 219
Finske probl emer hos oss? 220 Lillehammer 1972 bekreftet vdr forenings store verdi og innsats 222 Formannens dpningstale ved det 39. Land smø t e 224
Valgresultater 233
Nordiske Cerealkjemikere har holdt kongres s 235
Endelig skal fa sa den til pers! N d skal den selge! . . . . . . . . . 236
Spar aldri pd l yset 240
Hvor meget bør vi satse? 243
Det er ikke pent 250
OG I TILLEGG:
En mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!
- Huff, det er bare en se lger. Jeg har ikke tid til å snakke med ham, la ham komme igjen en annen gang! Hvor ofte har vi ikke selv brukt dette uttrykk, hvor ofte har vi ikke irritert oss over «påtrengende selge re » -
Like ve l, salget er vårt eget være eller ikke væ re Selgeren er vå r bedrifts «infanteriso ldat » ; det er han som erobrer kunden og trygger vå r eksistens. Salg er derfor nødvendig, det er ønskelig og det er morro. Ingenting er så interes sa nt so m å ha kontakt med si ne kunder, sp esie lt når vi har et så godt p roduktut va lg som brød og kaker.
Hva er det vi selger?
Jo, vi selger velvære, vi se lger hygge, vi selger sk jønnhet, vi selger trygghet, vi se lger kvalitet, vi se lger en meget vesentlig de l av det menneskene trenger for å opprettholde livet.
Det er neppe noen salgsmann som har et bedre utgangspunkt i sin salgsinnsa t s.
Dette nummer av « Ba ker-Kond itor » tar fo r seg en rekke ting som vi i vårt daglige salgsarbeide må væ re meget oppmerksom på og utnytte best mulig. I en rekke artikler og infor merende annonser pekes det på grunnleggende ting for et ve llykket salgsar be ide
Jeg v il nevne reklamen på våre biler. En god reklame på våre varebiler som ferdes i trafikken hele dagen har en større kontaktflate enn noe annet reklamemiddel.
Fasaden på vår butikk er den informerende? Vekker Vennligst blad om!
Av fagtidsskriftet «Leirpuri» nr. 5 1972 og som er organ for den finske bakerorganisasjon har vi tillatt oss å ta ut følgende lederartikkel. Vi synes den inneholder en rekke meget interessante tanker og mener at den også har interesse for norske lesere.
«Ty ske eksperter i bedriftsøkonomi påstår at den største mangel og fare for små og mellomstore bakeribedrifter er at de ikke har skolert personell i ledende stilling. Bare den beste yrkesutdannelse rekker ikke til. Ledel sen bør også ha kjennskap til bedriftsledelse på ulike områder så som beregningsarbeide, kalkulering,
produktutvikling, organisasjon, ledelse m.m.
I løpet av det siste år har vårt forbund gjort adskillig for å øke bedriftenes kunnskap, men bransjens sen tral iser te utdannel se og rådgivningsvirksomhet befinner seg ennu i barnesko. Mange store bedrifter driver en beundringsverdig videreutdannelsesvirksomhet og produktutvikling og mange andre forsøker å gjøre sitt beste ved siden av sitt øvrige arbeide, men en stor gruppe har ennu ikke våkn et og blitt klar over visse behov.
Forbundet har nu en tung avgjørelse foran seg, skal man i fremtiden samle alle sine krefter og midler for å tjene bare de bedrifter som er våkne eller lønner det seg bedre å arbeide til alles fordel. Imidlertid er tvangsmatning i lengden ulønnsomt. Det synes å være klokest at forbundet øker sin service og standarden hos alle medlemmer so m vil ha nytte av den.
Det vik tig st e er nu at forbundet ordner bedriftenes vider eutdannelse og begynner produktundersøkning og pro du ktutvi kli ngstjeneste. Forbundets økonomiske stilling har bedret seg under det sist e å r såpass meget at det finnes muligheter til dette Ved siden av bransjekunnskap, konsulentvirksomhet er det viktig å begynne å utvikle holdbare produkter. Dette er nødvendig av hensyn til det stadig synkende brødforbruk og på grunn av at annen nærliggende næringsmiddelindustri stadig har kunnet
øke sitt salg og trygge sin eksistens på vå re naturlige markeder. Vi kan jo ikke skylde på konsumentene om våre ferske produkter som bakes torsdag eller fredag ikke smaker mer på søndag Vi bør endre på situasjonen, men det er ikke lønnsomt eller meningsfylt at hvert bakeri lønner f.eks. en kjemiutdannet person for produktutvikling mens forbundets service avdeling kunne ta hånd om det og enda tilby individuelle tjenester. En slik serviceavdeling skulle ha et omfattende arbeidsfelt. Finlands bakerorganisasjon ska l vurde re disse forhold ved sitt årsmøte i Va sa den 3. juni. Vi håper at vi da forstår å begynne å bygge for fremtiden.» D
Gjelder disse tankevekkende linjer også hos oss?
KØBENHAVN
Hvis Danmark kommer med i EEC vil de danske bakerne og deres brød få sterke konkurrenter utefra, lyder en av spådommene som vi leser i en dansk a vis. Mens tiden er god bør derfor danske bakere komme konkurrentene i forkjøpet og begynne å lage flere typer brød. Men det er nok ikk e så enkelt so m så
Oldermannen i Arhus Bakerlaug er Forts . side 246
den oppmerksomhet? Er den pen, er kringlesymbolet på plass utenfor butikken, uthengsskiltet (med eller uten lys), eller fasademarkeringen? Har vi utnyttet disse hjelpemidler?
Utstillingsvinduet , butikkens ansikt, er dette ordentl ig belyst, om dagen og om kvelden? Benytter vi de salgsmuligheter som lyset kan gi, og har vi et innholdsrikt og godt vareutvalg i vinduene? Holder vi det rent og ordentlig?? Hu sk, vi selger mat, og mat skal behandles med den største omsorg med hensyn til hygiene og renhold. Ingenting virker mer negativt på publikum enn en rotet og snusket matvareforretning.
Og så selve butikken, interiøret, utstillingsdisken og damene bak disken. Er disse pent antrukket, selger de våre varer på en best mulig måte? Har vi utnyttet de muligheter som vår e salgskurs gir til å skolere damene?
Salg er ikke noe som er medfødt hos alle, salg må læres, det må trenes, det må instrueres. Damene er «hjer tet » i selve buikken, la oss stelle pent med disse damene vå re. De er meget avgjørende for et godt eller dårlig resultat. Har vi tenkt på lyset i butikken, på bakgrunnsmusikhm?
Publikum som kommer inn for å kjøpe et brød eller en kake skal føle at her er det hyggelig - her er det miljø - her vil jeg gjerne komme tilbake for å kjøpe mine brød og kaker. Når den heldige kjøper forlater vår butikk, skal han bære våre varer i en informerende og tiltalende bærepose, eller -eske. Kunden som går gjennom byen, på ve ien hjem reklamerer for våre varer hele veien, såfremt bæreposen, eller papiret, eller esken gir de nødvendige informasjoner om innholdet.
Jeg vil så sterkt jeg kan understreke verdien av vi rkelig
Reaksjonen var ellevill bege is tring med bred amerikansk aksent blant de mange skolebarna som deltok på avslutningsfesten ved den amerikanske skolen i Yng ling en i Stavanger forleden:
- Oh, boy, WHAT a cake: Du verden for en kake!
Og virkelig amerikanske dimensjoner hadde den også, sjokoladekaken som konditor Tore Warland ved Bolla Konditori hadde laget i anledning avslutningsfesten.
- Med en lengde på 150 cm og en bredde på ca. 70 cm er kaken den absolutt størs te jeg noengang har laget. En dag gikk med til baking og pynting, forteller Warland.
Det kan man forstå når man vet at det bare i selve grunndeigen gikk med 6 kg mel, 6 kg sukker, 6 kg egg, 6 kg smør og ca. ½ kg kakao. Forøvrig kommer som fyll- og tre kkmasse mellom 6 og 7 kg sjokolade-smørkrem og mellom 3 og 4 kg sjokoladeglassur i tillegg til marsipanen som er brukt til dekorasjonene. Tatalt veide kaken ca. 40 kg.
Kaken ble bakt i tre seksjoner og dekorert som et amerikansk flagg. Den hadde påskriften «Congratulations graduates», som oversatt til norsk skulle bety noe sånt som «Gratulerer avslutningselever», mens den på midten i en sirkel omkran-
å selge våre produkter. I tidligere år kom publikum til oss, i dagens samfu nn er situasjonen totalt forandret. Publikum tilbys i dag så mange «substitu tter » for våre varer, vi har fått et utall konkurrenter so m vi tidlige re ikke hadde.
Våre konkurrenter har vært flinkere til å se lge sine varer ved hjelp av reklame og va rierte salgstiltak enn vi med våre varer!
Vår redning ligger i å lære av våre konkurrenter hvordan dette skal gjøres og det synes klart at vi må ut og aktivt selge våre varer, og husk det er ikke noe mindreverdig i det å selge.
Det er en profesjon som står på samme nivå som å produsere.
SVEIN FLESLAND
150 cm lang var vidunderkaken, forteller konditor Tore Warland. Ellevill begeistring blant skoleelevene. Du verden for en kake !
set av små amerikanske papirflagg var påsprøytet boksta vene «S.AM.S.» - so m til uinnvidde s orientering er en forkortelse for Stavanger American School.
Jo, det var så ut vil so mt amerikansk alt sammen.
- Ungdom er store brød s pi sere, - og m orgen dagens forbru,ere, fortelier Per Agnalt, derfor er det vik tig å få unge menne sk er i ta ie
Vi har der for laget to morsomme, a kt uelle plakater som ska l finnes på vegger i a lle barneværelser i høst.
- Disse p lakater skal de les ut til unge m ennes ker i bakerbutikkene el ler i brøda vde lingene i da g lig v areb utikkene.
- Vi i Brødfakta har besti lt hele 300,000 plakater, og disse distribueres gjennom laugsformennene.
- Al le hcnvandelser om plakatene skjer der for til laugsformennene, som har ansvaret for fordelingen i sitt distrikt.
Brans jeut øvere som iHe er ti lslu ttet noe Laug henven d er seg direkte tii Brødfakta, Drammensveien 43, Osl o 2, tlf, 44 59 60, snarest Oppg i anta ll plakater ciu øn ske r ti ls endt.
- A lt er selvs agt gratis! slutt er kampan jem annen Agna lt.
Fra åpningen av B.K.F.L.'s Landsmøte i Maihaugen/ De Sandvigske Samlingers prektige kongresshall.
I forrige nummer av « B-K » ble det gitt en oversikt over det stoff som ble presentert under Faglige Kongress og videre en kortere gjennomgåelse av de viktigste sake r som ble behandlet under det 39 Land s mø te. Sammen se tningen av Landsforeningens nye styre ble også referert.
På de neste side r følger en oversikt so m viser hve m som ble val gt i en del vikti ge ombud.
Ved slutten av Land s mø tet ble følgende
tildelt BKLF's hederstegn:
P. A. Hermansen, Bre vik Chr Jørgensen, Arendal
Utdeling av BKLFs hederstegn.
Fra venstre : Landsforeningens formann Bjarne Landvik deler ut BKLFs hederstegn til : Bakermester Ole Chr Myhre, Lillehammer, bakermester P. A. Hermansen, Brevik, bakermester Erik Bekkevold , Gjøvik , konditormester Chr Jørgensen, Arendal.
( Bakermester Knut Skjeldal, Stavanger, var ikke tilstede p. g. a sykdom).
Knut Skjeldal, Sta van ger Erik Bekkevold, Gjøvik Ole Chr . Myhre, Lillehammer
Land smø tet ble a v rundet med en meget stil ig bankett, hvo r det helt sto re antrekk va r tatt frem, både for damer og herrer. Landets baker- og konditormestere holder tradisjonen høyt, og trekker alltid i kjole og hvitt ved denne anledning
Under banketten var det hilsningstaler fra inn- og utland og Landsforeningens formann, bakermester Bjarne La nd vik ble t ildelt Norge s Hånd verk s- og Industribedrifters Forbunds medalje for sin innsats innen organisasjon en.
Dansen gikk til langt ut i de små timer og for noens vedkommende ble det hele avsluttet i Hotell Kronen s intime nattklubb.
Fra vå re naboland deltok følgende som gjester:
Holg er Er iksson m/ frue, Sver ig e Svante Lindskog, Sverige
B.K.L.F.'s styrebord under åpningen av det 39. landsmøte.
Fra venstre: Konditormester Tore Sigernes, bakermester A. Fredriksen, konditormester Chr. Jørgensen, direktør S. Flesland, bakermester Bj. Landvik (formann), baker og konditormester H. Hals, bakermester H. Sørum, bakermester Th. Lillegaard.
Bemerk spesielt den åpne «Lade» som står foran styrebordet. Bak styret sees maleren Weidemanns praktstykke, fresken «Våren».
Lennart Swenninger m/frue, Sverige
Gi:ista Werngren m/ frue, Sverige
Fru Eva Frisk, Finland
Kjeld Poulsen m/ frue, Danmark
Jørgen Winther m/frue, Danmark
En av de mange konklusjoner som kan trekkes etter Faglig Kongress og Landsmøte er at det er viktig å komme sammen og diskutere felles problemer og interesser.
Behovet for å stå sammen og å styrke sin organisasjon viser seg å være av større verdi i dag enn enn tidligere.
Vi lever i organisasjonenes tidsalder. Påstanden, mennesket i sentrum, kan i dag forandres til organisasjonen i sen trum. Enkeltmenneskets røst har vanskelig for å hevde seg uten en sterk organisasjon i ryggen. Det er bare gjennom en sterk organisasjon at næringens utøvere kan trygge sin egen posisjon og fremtid
SVEIN FLESLAND D
Baker- og Konditormestrenes Landsforening vil rette en varm takk til Lillehammer Baker- og Konditorlaug som ved hjelp av Lillehammer Tiltaksråd tok på seg og gjennomførte et utmerket arrangement i anledning vårt landsmøte og den faglige kongress. Alt var gjennomtenkt og forberedt i detalj og deltakerne gikk overalt til «ve/dukede bord» . En spesiell takk til Ole Chr. Myhre og Terje Mehlum for deres innsats.
Et Landsmøte med Faglig Kongress er et stort økonomisk løft. Vi vil derfor takke følgende bedrifter som enten ved direkte bidrag eller på annen måte gjorde det m·u/ig for oss å tilrettelegge dette Landsmøte:
Hj. A. Amundsen A/S
De norske Gjær og Spritfabrikker
Forenede Margarinfabrikker
Norske Meieriers Salgssentral Oslo Kjemiske Industri A/S Handelsmøllenes Felleskontor A/S Pals
Werner & Pfleiderer Norsk A / S
En spesiell takk rettes til firma Werner & Pfleiderer Norsk A/ S som gjorde det mulig å dele ut en gedigen og innholdsrik mappe til alle deltagere under den Faglige Kongress.
Det er alltid vanskelig å nevne alle som bør takkes etter et så stort arrangement. Imidlertid rettes herved en takk til alle og til deltakerne som deltok med mye godt humør .
Bjarne Landvik (formann) Svein Flesland (direktør)
Det 39. landsmøtes eminente møteleder, formann B K.L.F. , Bjarne Landvik.
Kiære venner!
Jeg skal på Baker- og Konditormestrenes Landsforenings vegne få lov å ønske dere alle velkommen! Jeg vil rette en spesiell hilsen til våre innbudte, det gielder våre æresmedlemmer, John Møllhausen sen. m/ frue, Arnt Hansen m/ frue, Victor Holte m/ frue og Kaare Nordby m/ frue. Jeg vil også ønske våre utenlandske gjester velkommen til vårt landsmøte. Fra Sveriges Bageriforbund viseordfi:iranden Gosta Werngren m/ frue, Sveriges konditorforening med Holger Eri ksson m/ frue, dir. Lennart Swenn inger m/ frue, våre danske venner fra Den Danske Bagerstand Fællesorganisation, Jørgen Winther m/ frue og Kield Poulsen m/ frue.
Vi har også en kvinnelig representant fra Finland som er tilstede her på Lillehammer, men for øyeblikket ligger i sengen. Hun har sendt oss vakre blomster som står her oppe. Videre så vil ieg ønske velkommen
Per Agnalt fra Brødfakta, Eivind Halle fra Norges Håndverk og Industribedrifters forbund og Arne Schulerud
fra Statens Teknologiske Institutt.Jeg ønsker dere alle hiertelig velkommen til vårt 39. Landsmøte. Vi setter meget stor pris på at dere har hatt anledning til å komme hit og være med oss her i disse festlige dager på Lillehammer
Og så alle dere, mine kiære kolleger fra vårt langstrakte land. Jeg ønsker dere hiertelig velkomm en til et forhåpentlig arbeidende Landsmøte som vil gi hver av oss impulser til nytt liv i hverdagen. Jeg håper at dette samværet, kolleger imellom vil inspirere hver enkelt i den daglige jobb og i det organisasionsliv som man betjener seg av på si ne hiemst eder. Og ikke minst og til slutt, det som dere alle vet jeg setter så veldig pris på: Dere mine kiære damer vil jeg ønske hjertelig velkommen her til åpningen av dette Landsmøte. Vi synes det er et festlig innslag at dere viser den interesse nemlig å følge deres menn på arbeidsveien. Hjertelig takk for at dere kom så mannsterke!
vi holdt vårt Landsmøte i Kristiansand. Det var et arbeidende landsmøte og det ble fattet vedtak som har hatt og fremdeles vil ha stor betydning for vår organisasion i fremtiden. Jeg vil nevne den omorganisering som vi fikk med hensyn til opprettelsen av Baker- og Konditorbransjens Servicekontor.Dette har resultert i at vi i dag praktisk talt har I00 prosent tilslutning av alle bakeri- og konditoribedrifter. Hvilken betydning det har for det fremtidige arbeide i organisasjonen kan enhver tenke seg. Vi giorde også et viktig vedtak i det vi kalte Policykomiteens innstilling og som da ble vedtatt på Landsmøtet som trekker opp de fremtidige linjer for vårt organisasjonsarbeide.
Vi vet alle at
innenfor bransiene. Det er noe som skjer, det er noe som vil skie og det indikerer at vi som er valgt til t illitsmenn må etter beste evne forsøke å følge med i det som skjer og informere om dette ut til våre medlemmer.
Det er ikke alltid så lett, men jeg vil understreke at Styret ser det som en meget viktig oppgave med all den informasjon som vi har muligheter for å gi. Etterhvert bygger vi opp en infor masjonslinie på mange felter som vi mener vil tiene våre to bransier, og dermed den enkelte utøver.
Vi vet også at på det politiske plan skier der mye som har betydning for våre bransjer bl. a. avgifter og pålegg som vi har fått fra myndighetenes side. Jeg tenker da på folketrygdavgiften som har vist en stadig økende tendens. Vi er nu kommet opp i 14,8 %, det er bebudet fra I januar en ytterligere 4 % økning. Prognosen sier at innen 1980 så vil vi ha nådd 45 %-
Videre har vi nu i det siste både lest og hørt fra Stortinget om folketrygdens fremtid, det er jo et av de største underskuddsforetagende i samfunnet i dag, men regningen må betales og den må da betales av Vennligst blad om I
REVENT 2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.
iTIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller eilek!trisitet. Derfor kan vi i h·vert enkelt tilfelle foreslå den riktige .bvn, Tl PE REV ENT med rever1,serende luftstrøm, TIPE-SNURIRAN med traller som rot,erer ,sakte rundt inne i ovnsrommet :Under stekningen.
TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig plateb,1kst, brød i form, sammenskj"vet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.
TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.
TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.
Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.
Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkosi'ningene med ovnsarbeidet radikalt ned.
TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nuticlens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet. Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.
REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.
Forts. Formannens tale næringslivet hvor vi tilhører. Det skal ikke politisk modenhet til å kunne si, at det er byrder som burde deles på hvert enkelt individ i samfunnet og ikke bare pålegges næringene i dette samf unnet som har betydning for den samlede samfunnshusholdning.
Jeg vi l også nevne den enorme økningen vi etterhvert har fått med hensyn til sykelønnen. Vi kjenner til at den blir ytterligere styrket i det felles tariffoppgiør mellom NAF og LO nu ved siste tarifforhandling. Vi vet erfaringsmessig også at når det blir lettelser i denne ordning så stiger sykefraværet. Det er også en regning so m skal legges på bordet og vi vet at det er næringslivet som må betale det.
Vi fikk for ikke lenge siden noe moderne, nemlig demokrati på arbeidsplassen. Man må vel kanskie kunne si at dette pendler vel ikke akkurat i øyeblikket så stort inn på våre bedrifter, men vi vet at den politiske uttalelse på dette felt er, at det er bare en begynnelse på vei, etter min private oppfatning, mot et mer sosialisert samfunn i fremtiden.
Det er de politiske aspekter som vi nu er i ferd med å møte med full tyngde og dette må anspore oss som et ledd av næringslivet til å delta aktivt mot denne ensidige infiltrering. Mens ieg er inne på dette med samfunnet og dets organer, så vet vi at vår hele økonomiske situasion er i dag lagt i hendene på politikerne.
FORTSATT PRIS~
REGULERING PA BRØD
Vi hadde etter forrige Land smøte fri prisfastsetning innen vår næring. I mellomtiden fikk vi den såkalte Pr istopp som hadde innvirkning på næringen. Når myndighetene fant ut at de kunne oppheve denne, så stod vi allikevel igien med prisstopp på kanskje den største del av vår sektor nemlig stort brød.
I denne periode siden dette skiedde, fra 20. november for halvannet år siden, så har vi kiempet med myndighetene for å bedre den økonomiske situasion for næringen.
Vi i styret har fått liten respons.
Vi har iallfall ikke fått den respons på våre krav som vi mener at vi må ha for å få den nødvendige inndekning for våre utgifter. Vi har ikke engang fått matematisk inndekning
for de lønnsomkostninger som var tilstede, og da vil jeg i parentes bemerke at ikke engang i indeksoppgiøret for funksionæravtalen som skiedde ifior, fikk vi ikke noen inndekning.
I dag har vi mottatt melding om at kravet som vi stilte ovenfor prismyndighetene med 7, 15 % inndekning på stort brød og som var en matematisk utregning fra vår side, nå er avspist med 5 %- Det er ikke tatt hensyn heller denne gang til de indirekte omkostninger som vi vet kommer.
Vi leser i avisen i dag at nu er jordbruksoppgjø ret på 186 millioner ferdig i disse dager. Vi vet det indikerer at vi får ytterligere økning på råvareprisen på en del av vårt varespekter.
Dog - man skal ikke tegne situasjonen for dyster; vi har møtt mange, mange skjær giennom tidene. Vi har stort sett klart å styre skuta godt og jeg er sikker på at det vil også fagets utøvere klare denne gang.
Jeg tror at ved hjelp av en enorm innsats fra den enkelte og jeg vil nu
klare også denne gang, men det er en grense hvor langt man kan trekke i disse tråder. Vi har nu se tt den utvikling vi har vært oppe i når det gielder bedriftene. Jeg nevnte at av et antall bedrifter på I I00, har vi hatt en avgang den siste tiårsperiode på gjennomsnittlig 50 bedrifter pr. år. En utvikling som vi vet fortsetter og vil fortsette.
Man kan si at det sto rt sett har vært bedrifter hvor vedkommende eier på grunn av alder, helse osv. har opphørt med sin bedrift, men ieg vil også med dette indikere at det foregår en enorm omstrukturering på dette felt innen våre næringer.
I denne 2-års periode har Styret hatt mange viktige saker oppe t il behandling . Jeg trekker frem de matnyttige som vi er stolte av i Styret. Før st og fremst gjelder det sjokoladeVennligst blad om!
av nær sagt alle småkakedeiger, stratsburgere, berlinerkranser, makronkon/ekt , kokosmakroner, tyske skiver, peppernøtter o.s.v.
Eneimportør
Etablert
avgiften som ene og alene er Landsforeningens skyld at vi ikke nu har fått. Det er kun Landsforeningens skyld at vi i dag ikke bet~ler 5 krone~ pr. kilo nøtteprodukter 0 1 No~ge. V1 har i Styret rettet en sa kraftig motstand overfor Finansdepartementet, at denne proposisjon og det pålegg som forelå ble trukket tilbake og en ny nevnd som ble opprettet til å utrede dette førte til at vi ble representert. Status quo var resultatet og i ti Ilegg får vi fra første januar 1973 også avgiftsfrihet på hvite masser, som alltid har vært pålagt sjokoladeavgift.
Jeg vil driste meg til å si, at dette her hadde en meget stor økonomisk betydning for bransjene. M~d denn: avgift ville man ha vært I den situasjon at det å snakke om lønnsomhet hadde vært et meget relativt begrep.
Jeg vil også nevne en annen _matnyttig sak, nemlig avtalen som ~1 _har oppnådd med Norske Meieriers Salgssentral, hvor nå landets bakere og konditorer får fløten hele 2-kroner billigere. Dette gjelder millioner for bransjen.
Jeg håper at alle medlemmer rundt omkring i vårt vidstrakte land har forståelsen av at vi som er valgt til tillitsmenn og har påtatt oss disse verv, forsøker etter beste evne å føre en linje og en politikk som skal tjene bransjene som helhet.
Det er en rekke av saker jeg kunne stå her og nevne opp, men v i _får det opp i den videre saksbehandling på vårt Landsmøte Jeg n~vner bl. ~garantiinstituttet, emballas1espørsmalet som har utkrystallisert seg i samarbeide med emballasjeleverandører, en videreutdannelse av våre ansatte Det siste er en meget vi ktig post for fremtiden.
Hva vil det fremtidige skoletilbud bli? Vi vet at utdannelsessamfunnet i dag er en realitet, og at vi vil få et langt annet utdannelsestilbud for den oppvoksende ungdom. Vi vet at Sten-komiteens innstilling mener at man skal beholde ungdommen i skole helt opp til 16 eller 18 års a!~eren. Den opplæringsform som trad1s1onelt har fulgt for håndverket, vil dermed etter hvert folle bort
Ved opplæringen i den enkelte be-
drift kommer vi dit hen at det blir skolen som får ansvaret for opplæringen og da melder spørsmålet seg om vi er attraktive nok, for at den utdannede ungdom vil gå inn i v åre bedrifter. Det er bakgrunnen for at vi allerede nu har startet opp med kursvirksomhet for våre svenner slik at våre fag med tiden kan bli statusfag.
Jeg vil gjøre alle våre medlemm er oppmerksom på a'. dette er e'. vik; tig felt for fremtiden, so~ v1 rna interessere oss for allerede I dag og når vi nu sender disse kurstilbudene rundt omkring i vårt land, så vil jeg håpe at dere sende~ deres sv~nner på disse kursene. V1 har erfaringer fra kursdeltagere som enstemmig bekrefter at dette var alle tiders.
Vi må også være klar over at vi i vårt siste tariffoppgjør i vår siste tariff avtale har fått bort den klausulen som har vært en hemsko gjennom mange år ved at vi ikke har lov til å bruke ufaglært arbeidskraft. Dette vil vel også animere til at vi nu har muligheter til å bygge opp vårt utdannelsestilbud slik at vi får to skikt og dermed et skikt som vi kan gi mere statuspreg og betale deretter!
Jeg vil nevne samarbeid~+ m~d Norges Håndverk- og lndustr1bedr1fters forbund og med PR-opplegget. Man har startet opp med kurs for butikk-medarbeiderne og der hvor det har vært arrangert har vi inntrykk av at det er blitt meget vel mottatt: Et kursopplegg som er noe annerledes enn det som ble benyttet tidligere og vi har inntrykk av at dette blir godt mottatt og vi vil derfor fortsette med det.
Nu i disse dager er det lagt en videre plan om hvordan vi har tenkt å benytte massemediene, hvor vi bl.a gjennom kringkasting o sv ., får PR for våre næringer.
Vi har interessert oss for en yrkesopplæring gjennom brosjyrer. Jeg vet ikke om det har fått noe respons, men det som iallfall har skjedd om vi skal tillegge det den utmerkede brosjyren som er sendt ut, at det nu vil bli elever på Oslo Yrkesskole allerede fra førstkommende høst og det på begge linjer! Jeg vil være så freidig å si, at jeg mener denne PR-brosjyre er en del av årsaken.
Jeg skal la være å nevne . noen flere saker nå, for vi kommer tilbake til dette når vi åpner den videre behandling på Landsmøtet, men noe jeg vil trekke fre~: og det e~ det samarbeide som v1 • 1 denne perioden etterhvert har fått med våre leverandører. Et samarbeide som har enenorm betydning for fremtiden. Det betyr at vi tidligere trakk i hver vår ende mens vi nu trekker lasset sammen og bruker våre ressurser slik som de bør brukes og dermed får den største effektivitet ut av de begrensede ressurser som er tilstede hos både våre leverandører og oss selv. Jeg vil trekke frem emballasjefolkene og hele margarinindustrien når vi nu diskuterer planer om å opprette et kakeråd. Det er viktig at vi får koordinert denne markedsføring fra våre margarinleverandører og andre som allerede er inne på dette feltet Nevnes skal også møllene og jeg vil ikke underslå at vi har hatt flere møter og at det nå begynner å utVennligst blad om!
på en ny måte, 91ør maling eller påklebing av firmamerke gammeldags.
* Skiltet tas av og settes på - på et sekund.
* Firmabil om dagen, privatbil om kvelden.
* Setter ikke merker.
* Ingen redusert bruktbilverdi
Ring for demonstrasjon
Kongensgt. 4 - Oslo 1 Tlf. 41 04 08 - 4110 lS
Se nd kupongen i da g t il Quality Products Ltd., Kon gen sgt . 4, O slo I .
Herved be stilles sett (2 st k.) MAGFAST magnetiske re kla me skilt.
Fir manavn:
Nav net ønskes i følgen d e farger:
(rød, blå, sort, grønn , gul)
Pris kr. 2 75 , - pr. sett eks. moms.
Firmastempel og underskrift
Kontakt oss, vi kan kanskje gi Dem en tilfredsstillende løsning når det gjelder:
- KJØLE- OG FRYSEANLEGG
- RUSTFRIE KJØLESKAP, KJØLEBENKER, SMØREBORD
- RUSTFRIE ARBEIDSBENKER
- CAFETERIADISKER TIL ALLE FORMAL
- SERVERINGSVOGNER FOR SYKEHUS
SKI -
Telefon 86 I 5 60
Konditorfackskolan i Uppsala, skolan for den ambitiosa fackmannen
Vastertorg 5 c, 750 13 Uppsala , Sverige Telefon O18 - 148002
Avg iftsfri skolgång Internat.
Fullstandig Konditorkurs med avslutande gesallprov.
Undertecknad anmaler sig till foljande kurs :
D 21 augusti - 11 november 1972
D 8 januari - 24 mars 1973
D 26 mars - 16 juni 1973
Namn
Adress
UP os t nr. och o rtsnc1mn
Tel.: ____ .
Var god sand prospekt.
Forts. Formannens tale krystallisere seg interessante ting på grunn av den markedssituasjonen som de i dag er kommet i. De konkurrerer med de kooperative møller og de venter en hardere konkurranse om vi kommer med i EF. Møllene begynner å interessere seg for vår bransje på en ny måte. De er ikke fornøyd med bare å være leverandører, men de vil engasjere seg direkte i bransjen.
For å forhindre at vi skal trekke i hver vår ende har vi inngått et samarbeide for å komme frem til former so m kan aksepteres fra begge sider. Det skulle være den beste løsning for fremtiden.
UNDER ARBEIDE
Innlednings vis nevnte je 0 g den strukturra sjonalisering som vare næringer er midt oppe i. Styret har tatt en konsekvens av dette og har engasjert Norsk Produktivitets Institutt for å utarbeide og være med på å styre en strukturanalyse for vår næring. Vi er nu ferdig med innledningsfasen, og er kommet over i prosjek ter ingsfasen. Hvis vi greier å skaffe de økonomiske midler, så vil denne bli ferdig avsluttet i løpet av første halvår 1973. Vår hovedhensikt med dette er å se noe lenger inn i fremtiden. På denne måte har man et hjelpemiddel for den enkelte baker og konditor utover vårt langstrakte land, til å sette seg inn i de forhold som kan påventes i tiden fremover.
BAKERLABORATORIET /STI
Vi har fått et samarbeide med Statens teknologiske Institutt ved at vi har trukket Norsk Cereal Institutt ut av Brødfakta og fusjonert det med Statens Teknologiske Institutt. Alt er fremdeles i sin vorden, men vi håper at denne fusjonering skal kunne få tilført såpass økonomiske midler, at man kan realisere de intensjoner vi har og at vi vil få et konsulentorgan for bransjen. På lang sikt er det viktig å være med og styre den fremtidige utvikling.
MED NY GIV
Brødfaktas funksjoner er fortsatt reklame og markedsføring og vi for-
søker innen Brødfakta å lage en ny giv, å gjøre noe som er annerledes enn det som er gjort tidligere, hvilket vi har fått sterk kritikk for. Styret har tatt seg dette ad notam og forsøker etter beste evne å gi Br ødfakta en ny giv. Vær tålmodige, se resultatet og så kritiser!
Hvis vi da ikke har oppnådd det som var vår intensjon bak dette.
Jeg var så vidt inne på fremtiden og det å se inn i fremtiden er jo alltid vanskelig. Men vi ser ikke bare på den samfunnsmessige utvikling også det næringspolitiske og det bedriftspolitiske plan må nøye overvåkes. Vi vet at i velstandssamfunnet så endrer forholdene seg ganske raskt. Det som engang var, det er ikke «up to date» lenger Det skjer noe nytt . For vårt marked har alltid industrier og mennesker som vet «å fiske i dette» og få frem produkter som folk vil ha og som folk liker
Har vi i vår bransje, med de tradisjoner som vi har, klart å holde på vår kundemasse? Har vi fått den profitt av velstandsøkningen hittil? Da må vi dessverre svare nei.
Er ikke dette som nu må skje, at vi må starte med å tenke annerledes Vi må ikke tenke baker eller konditor, men vi må tenke mat, eller næringsmidler.
Dette er noe vesentlig som må bankes inn i vår bransjes terminologi
Jeg trekker det frem fordi den tradi sjonelle måte som vi har drevet vår næring, ikke er fremtiden. Fremt iden sier noe annet, og det skal vi være åpne for. Mitt håp er at ved felles hjelp kan bygge opp en sterk
organisasjon, en I 00 % organisasjon som den vi har i dag.
Samfunnet og de politiske myndigheter vil ikke forstå noe annet; de forstår det ikke i dag. Men i fremtiden v il hele vårt samfunn bli bygget på organisasjonene. Den enkelte er et null! Han er et nummer i datamaskinen, men organisasjonen vil bli tatt hensyn til, og derfor er det så viktig at vi bygger ut disse organisasjoner som vi er nødt til å betjene oss av.
Men da må man og så være villig til å ofre, man må være villig til å ta den belastn ing, hvi s man mener det er noen belastning å delta aktivt i organisasjonsarbe ide reg ionalt og helst også på riksplanet
Til sl utt vil jeg få lov å takke alle dere som kommer fra de forskjelligste steder i landet, for den innsats som dere viser hver for dere, hver dag, tidlig på'n, sent ferdig! Dere som tenker og trekker organisasjonen fremover på deres hjemsteder, dere er villige til å komme hit for å snakke og samtale om hva vi alle har som det felles mål, nemlig å g jø re det beste for bransjene og derved deres utøvere.
La dette væ re den organisasjonsmes sig e målsetting og så i fremtiden.
Helt til slutt vil jeg takke dere alle sammen for den intere sse som dere har vist ved å komme hit til dette Land smøte.
Med disse ord erklærer jeg det 39. Landsmøtet i Baker - og Konditorme st renes Landsforening for åpnet.
Utnytt Deres emballasje maximalt til reklame - kombiner kampanjen og emballasjen.
Vi trykker gjerne til « Brød er max! » på pakkpapir og poser i plast eller papir. Klisjeen har vi klar.
Hvorfor ikke utnytte serviettene også til diskret, pen reklame? Reklame på emballasjen er rimelig og god reklame.
Kontakt oss - vi utarbeider gjerne forslag til emballasje og forslag til dekor.
Det lønner seg å handle hos speialisten !
HOFFSVEIEN 13, POSTBOKS 128 SKØYEN
SENTRALBORD 55 35 90, OSLO 2
Seksjonsovner for det lille bakeri og som supplement i det store bakeri
Beha seksjonsovn bygges opp av selvstendige enheter med fra en til fire ovner i høyden.
Den seksjonsvise oppbygning forenkler transporten
Innvendig mål på bakerom : 48 cm bredde, 60 cm dybde , 20 cm høyde Wattforbruk 3000 W pr rom.
Stekerommene inn- og utvendig samt stativer er laget av rustfritt stål. Hvert stekerom har utvendig plasserte over- og underelementer med 3 trinns regulerbryter for hvert element og termostatstyrt fra 75-300 ° C
Selvlukkende og avbalanserte dører er også i rustfritt stål.
Hvis tilførsel av vann er ønskelig under baking , kan påmonteres vannbeholder med kran p å venstre side
Raskeskap for hevning av deig kan monteres på toppen av seksjonsovnene .
REPRESENTANTSKAPET 1972-1974:
Ordfører Per Samson, Oslo
Viseordf. Ei vi nd Karlsen, Akershus
Trygve Berven, Bergen
Carsten Westerlin, Østfold
Kjell Johansen, Hedemark
Wilhelm Andresen, Oppland
Kjell Thoen, Buskerud
Oddvar Warsla, Vestfold
P. A. Hermansen, Telemark
Chr. Jørgensen, Aust-Agder
Kåre S. Kristensen, Vest-Agder
Arne Vinje Lindaas, Rogaland
Harald Henriksen , Hordaland
Bjarne Ravnestad, Sogn og Fjordane
A. Schistad, Møre og Romsdal
Tor Spjøtvold, Trøndelag
Ørvar Helgesen, Trondheim
Wilhelm Hansen, Nordland
Klaus Johnsen, Troms
Alf Rushfeldt, Finn mark
TIDLIGERE FORMENN
OG ÆRESMEDLEMMER:
Fridthjof Martens, Bergen
Arnt Hansen, Oslo
Victor H Holte, Sandefjord
Kaare Nordby, Oslo
John Møllhausen sen ., Oslo.
KONTROLLKOMlnEN:
Eivind Karlsen, Kløfta (formann)
Harald Henriksen, Fitjar
Kjell Thoen, Drammen.
VALGKOMITEEN:
Ørvar Helgesen, Trondheim, formann
Erik 0. Hauge, Stavanger, visefo rmann
Chr. Hal vorsen, Sarpsborg
Per Samson, Oslo
Ole Chr. Myhre, Lillehammer
FORHANDLINGSKOMITEEN
VED TARIFFREVISJONEN:
Per Samson , Oslo
Ørvar Helgesen, Trondheim
Bjarne Landvik, Notodden
Rolf Botheim, Bergen
Chr. Halvorsen, Sarpsborg.
REVISOR:
Stats.aut. revisor Ketil! Arneholdt , Oslo.
REPRESENTANTER
TIL HAF'S STYRE:
Per Samson, Oslo
Bjarne Landvik, Notodde n.
Bjørn Bratsberg, Oslo
Haakon Hals, Oslo.
REPRESENTANTER TIL
HAF's GENERALFORSAMLING:
Kaare Nordby, Oslo
Ørvar Helgesen, Trondheim
Erland Lindal, Porsgrunn
Halvor Brun , Oslo.
REPRESENTANTER TIL
NAFs GENERALFORSAMLING:
Haakon Hals, Oslo
Trygve Berven, Bergen
Per Samson, Oslo
REPRESENTANTER TIL
NHIF's REPRESENTANTSKAP:
Bjarne Landv ik, Notodden
REPRESENTANTER TIL
NHIF's GENERALMØTE:
Hans Nalum, Stavern
Anker Jenseg, Sarpsborg
P A. Hermanse n, Brevik
John Møllhausen jr., Oslo.
MEDLEM AV STATENS
TEKNOLOGISKE INSTITUTTS
STYRE FOR BAKER OG MEL.
LABORATORIET:
Kaare Nordby, Oslo
BKLF's REPRESENTANTER TIL BRØDFAKTAS RAD:
Han s Sørum, Lier
Per Samson, Oslo
Bjarne Landvik, Notodden
Haako n Hals, Oslo
Ørvar Helgesen, Trondheim
Tore Sigernes, Asker.
ARBEIDSUTVALGET i BRØDFAKTA:
Per Samson, Oslo
Bjarne Landv ik, Notodden
BKLF's REPRESENTANTER Tl L NORSK CEREAL INSTITUTT/ STI STYRE:
Per Sa mson, Oslo.
REPRESENTANTER I RIKSYRKESUTV ALGET FOR BAKERNE:
Victor H. Holte, Sandefjord
Bjarne Landvik, Notodde n FOR KONDITORENE:
Eyolf Erichse n, Trondheim
Otto Johansen, Oslo
KONDITORGRUPPEN:
Tore Varland, Stavanger, formann
John Møllhausen jr., Oslo
Th. Falleth, Fredr ikstad
Terje Helgesen, Bergen
Otto Geheb jr., Kristiansand
INDUSTRIGRUPPEN:
Trygve Hanæs, Oslo, formann
Bjørn Bratsberg, Oslo
Erik Hauge, Stavanger
Paul Martens, Berge n
Han s Sørum, Lier.
Å være liten og lyk.k.elig!
Huorfor uære stor når man er lykkelig som liten?
Dette slagordpregede spørsmålet er langt ifra nytt, men s tilles stadig og har åpenbart ennu et langt liu foran seg. Det kan spores tilbake til to t i Id e I s uavhengige fenomener: (unødig) sterk ekspansjon innen den enkelte bedrift og den uopphørlige strømmen av sammensluetninger , vert ikalt og horisontalt
Berøringspunktene til tross, springer de to ut av ganske forskjelligartedet årsaksforhold. Etter alle solemerker har dette siste i større grad preg au nøduendighet enn den rene ekspansjon. Forklaringen på denne er ofte så enkel som at meget uil ha mer har man en gang fått smaken på suksess, er det fristende å la ruletten gå l'idere. Men selufø lgeli g er dette en nokså grovkornet betraktning, for mange bedriftsledere er alternativene simpelthen ekspansjon eller kontraksjon. Å være fornøyd med det man har blir i praksis en utuei som bare eksisterer på papiret.
For sammens lutningene eller fusjonene er årsaksbildet gjerne mindre sammensatt: de er etterhuert kommet til å fortone seg som den eneste forsvarlige «way of surviual». Den euig tilbakevendende s tru k tur rasjon ali sering ( mer realitet enn floskel enn noensinne, skjønt det motsatte kan synes å være tilfellet) grauer dypt i bedriftsrekkene, og sikring a() v erdier til beste for eiere og ansatte søkes realisert som deltaker i større og bedre enheter. Å fortsette å være liten og lykkelig er ikke lenger gangbar vei.
Er derfor vårt innledningsspørsspørsmål fremdeles en interessant spørsmålsstilling? Eller er valget i det enkelte konkrete tilfelle nokså illusorisk? Vi tror ikke det finnes noe gitt svar, og vi mener også det har (lært «forsket» for lite i materien. KILDE: MONITOR
Det å vaske er en kjedelig jobb - med den gamle metoden Med Euroclean -systemet reduserer De arbe i dsti den vesentl i g, og jobben blir faktisk trivelig. En annen si de av saken er at høytrykksrengjøring med de rette kjemikalier gjør det renere enn noen annen metode
God hygiene gjør arbeidsplassen trivelig Euroclean -systemet h ar en rekke anvendelsesområder foruten lokaler og maskiner. Den egner seg f.eks. glimrende til bilvask . Lyst til å v ite mer om Euroclean-systemet? Send inn kupongen eller ring oss i dag
Jeg ønsker å vite mer om Eurodean -metoden fo r renhold
Navn
Adresse
Poststed
Sigge Lundins specialiteter:
Rulltårta på gammaldags satt
mixernas tidevarv, prova det gamla hederliga receptet. Smakar som en drom och kunderna kanner skillnoden, forsaljningen okar.
1 liter agg
5 hg socker vispos upp
(rocker till 7 plåtar)
4 hg vetemjol
1 hg potatismjol
2 tsk ba,kpulver
siktas och blandas ned i den uppvispade aggmassan - bokas
Bestrykes med ett lunt lager god smorkram och ett lunt lager god apelsinmarmelad, det ar mycket gott och inte så vanligt. Rullas ihop.
Vi har alltid filmforpackade, vagda och prismarkta rulldromtårtor i frysen i vårt konditori.
1 kg smor 1 kg socker
4 hg glykos
lagges i en kastrull - kokos upp och får puttra några minuter
I en vispkittel lagger man:
2 kg kokos
14 st agg (samt lite gul farg)
Blandas med den uppkokta masson och kores med vinge.
Nor satsen har svalnot laggs den upp med en krusig tyll. Bokas av i 200 grader
1 liter agg
5 hg socker vispos upp
3½ hg potatismjol
1 hg vetemjol
½ hg kakao
2 tsk bakpulver
siktas och blandas ned i den uppvispade aggmassan - bokas
Rullas ihop med en god smorkram " Av denna sats skall det bli 7 dromtårtbitar
Konditormcistare Carl-Bertil Widell, Konditori Kronprinsen, Malmo :
TODDY-BAKELSE
Detta ar en gammal klassisk bakelse som numera ar nastan helt bortglomd Gor man den efter recept behover den dock inte ta många extra minuter i anspråk D e n som vi ll kan ta ut ett »delikatesspris » for denna verkligt goda bakelse
På en mordegstallrik spritsas en kraftig ring hallonsylt och en ring grodde. En marangbomb doppas i toddygradde och laggs ovanpå.
Toddyg radde
5 aggulor blandas med l 00 g florsocker och vispos over vattenbod Får stå och kallna (eller ev. vispos i ett kallt vattenbod). Blanda i vispod grodde och en aning gul farg , derefter arraksmak. Gradden skall vara krami1=1 och en aning los, så att den ej blir » raggig » vid doppningen
Detta ar en modern cakes som lativt rationell i tillverkningen man måste hålla i minnet att skall bokas med korlek och c for ett gott resultat
Ingredienser
850 g strosocker
1000 g margarin
900 g vetemjol
200 g potatismjol
5 teskedar bakpulver
150 g kakaopulver
400 g agg (8 st)
500 g ljum mjolk Litet apelsinpasta
Ka v la ut mandelmassa (lost med I i tet a1=1 gv ita) 3 mm tjock. Lagg ett smora t silikonpapper i bolten på en kapsel och lagg i massan. Baka av i het ugn och låt k al l n a
lschoklad
750 g kokosfett
450 g florsocker
150 g torrmjolk
135 g kakao
3 teskedar rom
4 agg
2 dl kaffegrodde
Blanda de torra ingredienserna i maskinen och kor runt med kokos, agg och rom Allra sist tillsattes gradden. Stryk ut massan på en mandelbolten och kyl den Kubba upp i 4x4 cm - bitar (l3 J<l0). Doppa i choklad upp till kanten Spritsa over litet choklad och garnere med några korn gron mandel.
Vag i alla ingredienserna på en gång i kitteln , kor ihop ett par varv och låt massan sedan vispa på treans vaxel under cirka två minuter Smeten laggs i valsmorda kupol- eller fromageformar (50 mm djupa , 460 mm lånoa). Givetvis kan var och en anvanda formor efter 6nskan. Jamna till smeten med ett skrapkort, baka av i 190 till 200° Efter bakningen dammas latt med vetemjol och plåten vandes. Blanda till apelsinsaft och pensla de va r ma bakverken rikligt Nor de kallnot penslas de med varm aprikos och klas over med marsipan som penslas med choklad och rondos med skrapkort. Str6 litet gren mandel i milten som garnering och kubba upp i tre lengder. Satsen rocke r till 6 formor med tre lengder
P:.XRONHATTAR
Kavla ut volnotsmosso 5 mm tjock och stick ut med 35 mm slet utstickore. Doppa upp ~ill konten och spritsa på en kula paronmasso Str6 over med strosocker, satt i en » paronstjalk »
Val nots-massa
1000 g mandelmassa
200 g krossade volnotter
50 g kakao
Loses med votten.
Pcironmassa
1000 g mandelmossa
100 g margarin
Paronsmak (posta)
Loses med vatten
» Dekorotivkoko » kanske litet val sot, men mångo kunder gillor den typen av bokverk
Kavla ut notmossa 5 mm tjock och stick ut med 35 mm slet utstickore. Dop pa upp til I konten och spritsa på en kula jordgubbsmasso. Str6 over Sfr0- eller parlsocker Satt i en » jordgubbsstjalk ».
l'i!o tmassa
liQQ0 g mandelmossa
~ 00 g krossode, skolade netter : 50 g:kakao
Loses med litet vatten
Jordg~bbsmassa
1000 g mandelmossa
:50-75 · g margarin
Litet vinsyra plus jordgubbsposto. Lose,s med votten
Victor Gruter: Två schwei.ziska lantbrod
1 I votten
100 g jast
40 g solt
900 g vetemjol
900 g bogerisikt
Blondos till en smidig deg. Degtemp. 27° C. Liggtid 30 min Degen vagsov i 750-1.GOO-gromsbitor. Rundrivs, tryckes på milten med en kovlingspinne Penslos med sotten fore och efter ovbokningen. Bokas med ångo i 230° C.
SMA COR:NiETI
1 I votten
100 g jast
40 g solt
20 g mcilt
2000 g ve t emjol
150 g olja
Blondos til I en styv deg Deg temp. 27° C. Ruillos, snittos langsgående. Kort liggtid , co 15 min Kringlorno : Strykes med votten Efter ovbokning och ovsvolning kon kringlorno fyllos med ostkn:im om så onskos
RØROS
125 cerealkiemikere og mange med sine fruer var samlet til Nordisk Cerealkiemikerkongress på Røro s i dagene 14., 15. og 16. iuni -72. Kongressen markerte forøvrig også foreningens 40-års iubileum
Som vi vet er det cerealkiemikerne som sørger for at bakerne får godt mel , og på kongressen fikk man et levende inntrykk av hvilket kolossalt arbeide som nedlegges innen dette område. Her var samlet cerealeksperter fra alle nordiske land o t o m. fra Australia, og de temaer som ble behandlet i foredrag og di skusioner omhandlet alt fra foredling sproblematikk og korntyper til cerealenes betydning for ko stholdet. « Viden s kap » er et ord som dekker det inntrykk
man sitter igien med etter å ha vært til stede som gies+ i disse dager, og man fri stes til å spørre i hvilken grad det er mulig for bakerinæringen , å utnytte all den erfaring som ligger innenfor cerealkiemiens område
Under alle omstendigheter vet vi at vi er i trygge hender, og at det melet vi kan arbeide med her i landet er a v aller beste sort.
Foruten de faglige foredrag og interessante diskusjoner er kongres ser også hygge og fe stlig sammenkomst, noe som også er vikt ig. Internordisk forbrødring i en EF-tid er hyggelig i og for seg.
Arrangementet, både det faglige, det festlige og damenes sight seeingprogrammer var meget godt tilrettelagt og vel planlagt og ikke minst meget dykt ig giennomført, og sel v
om det vel her som så ofte ellers har vært et teamwork, har vi mi stanke om at en herværende laboratorie sief hvis na vn begynner med boksta vene Møin har vært en krumtapp i arrangementet.
Disponent Halvor Norheim, Vestfold Flatbrødfabrikk A/S, har vært president i Nordisk Cerealkiemikerforening de siste 3 år, og ble behørlig takket for sin nin sats i sin pre sidentperiode Som ny president ble valgt ingeniør Ole Tolboe, Danmark , som forøvrig og så in v iterte til neste kongress i Danmark om 3 år
Et slikt arrangement som dette koster selvsagt penger og blant b idragsyterne er BKLF å finne. Norsk Cerealkiemikerforen i ng benytter anledningen til å takke for bidraget . Ref. D
Firma distribuerte bakervarer - hadde ingen aktiva
A/S Kagro i Sykkylven er gått konkurs , fortalte en annonse i « Sunnmørsposten » forleden. Midlertidig bobestyrer er ikke beskikket. Det betyr at der antakelig ikke er noe å dele, slik at man heller ikke har noen midler til å lønne en bobestyrer med. Firmaet ble st iftet i fior. Det består av en mann fra Sykkylven, en ma nn fra Skien og deres fruer. Fir-
maet har dre vet med oppki ø p av bakervarer og videre salg av di sse, særlig på Østlandet Til distribusionen har firmaet brukt leiede biler.
Det var firmaet s ledel se som nå levert oppbud og ba om å bli tatt under konkursbehandling. I oppbudserklæringen er det angitt en underbalanse på ca. 170 000 kroner. Av a kti va er det oppgitt 5 .000 kroner i ute stående fordringer, samt I000 kr.
i bank Ellers intet Intet kontor og intet kontorutstyr.
Etter den oversikt s kifteretten har fått, er de største kreditorene · i Skiens - og Por sgrunn-di str iktet.
Fordring sha verne i boet er innkalt til rettsmøte i Ålesund den 9. iuli. De opplyøsninger som hittil er fremkommet tyder på at behandlingen a v boet vil bli innstilt, i medhold av den paragrafen som sier at hvor intet er, o sv.
sjef Ingar Strømme i en sam tale med « B- K».
Landet s baker- og konditorstand har virkelig fått et godt tilbud på uthengsskilter, kringler og fasademarker inger , etter at BKS i vår gjorde avtale med vår bedrift, Lysreklamefabrikken i H a lden, sier dens salgs-
- Det er i dag av aller største viktighe t at den enke lte forretning eller utsalg vi rkelig får øynene opp for ve rdien av å bekjentgjøre på fasaden hva man egentlig steller med og dermed har å tilby det kjøpende publikum .
- Med hånden på hiertet, må vel de fles te bakere o g konditorer bekienne at de res u tsalgsf a sader oft e er a ltfor anon y me og intetsigende.
Van ligvis er det vel kun de he lt fastboende og tr oi astee kunder som frekventerer mange a v landets flere tusen bake riog konditoriutsalg, fortsetter sa lgssjef Strømme
- Dette er hårde ord fra en leverandør?
- Ja, des sv erre! Kanskje sku lle bran s jefolk se på den revolusjon som har foregått innen kooperativ og privat dagligvarehande l. Se på sam vi rke lagenes n ye S-lagsmarker i ng i se lgende orange Li ke godt synes alle K-kjøpmennene og Viva-forretn i nge n s skilter. Pub li kum , ikke bare faste, men
Pri s kr. 390 + moms FOB Halden . I tillegg kommer teksten.
ogs å nye so m kjø rer forbi i bi l, forstår at her får de kjøpt dag li gvarer inkl usive brød og kaker
Men det er kansk je meningen i det lange løp , å overfø re a ll omse t nin g til dagl igv arefo rretning ene ?
- Vi tror ikke det . Det ligger større forteenestemuligheter på detaljplanet fortsatt.
- Da vi l jeg fo reslå, sier akt ive sa lgssjef Strømme. at den s am lede s tand nå går u t på gaten og tar en titt på fasaden, og noterer hva som trengs a v kr i ngler, uthe ng sski lt og f a sade-marker i nger.
- TaH for tipset!
PETER PAN 0
Fra I. mai ble felleskampanjen mellom Norsk Meieriers Salgs sen tral og BKS satt igang Kampanjen tok sikte på å øke salget av kaker med fløtekrem, hvilket i høyeste grad ser ut til ha lykkes oss.
Reklamemateriellet le veres so m kjent gjennom de lokale meierier hvor man kjøper kremfløte og konsulentene fra Norske Meierier s Salgssentral hjelper våre medlemmer med å få materiellet arrangert i de enkelte ut salg på en pen og informerende måte
Vi har tidl igere anbefalt denne kampanjen på det var me ste og ber igjen om at hver enkelt av våre medlemmer utnytter denne mu lighet som nu tilbys for øk t salg og større fortjeneste.
Gå inn for kampanjen - presenter kaker - reklamer for disse i forretningene - og et li te - men v iktig tips i forbindelse med dette: Ta kontakt med dine kjøpmenn og anbefal disse å selge de samme typer kaker spesie lt på fredagene og lørdagene Vi er overbevist om at alle våre medlemmer har mulighet for å skafte seg et sto rt plussalg uten at dette går ut over salget i egen butikk
Forsøk også få sa tt opp reklamemateriellet i kjøpmannen s forretning og pa ss på at de kaker so m selges ut stilles pent og iøynefallende i kjøpmannens kjøledisk.
Firmana vnet BAKERS (uttales på norsk Bakers) tar sikte på: Produktene, ekspo rt Det gir assosiasjoner til bransjen, det er enkelt.
Bakers Aksjese lskap er organisert på følgende måte:
- Bratsberg - Hoel
STYRET
BAKERS
Salgsd isp onent Fjær e
- Møllhausen - Sørum
..... Salgssjef H a ug e ._ Salgssjef Sundby
- Pr o d .sjef Schultz ..... Pr od.s je f Koppang '- Økonomi '- Økonomi
..... Salgssjef Møllhausen Salgssjef Boman Larsen
Salgssjof Br ekko
Det nye selskapets primære oppgave er bl. a.:
Budsjettering
Markedsundersøkelser
Reklame
Sales Promotion
Produktutvikling
Emballasje
Produktfordeling
Distriktsfordeling
Kampanjeopplegg
Prod.sj e f Østby Økonomi
- Prod.s jef H anæs Pr od.sjef Braath en - Økonomi ..... Økon o mi,-Konlord ame I Østby
Som sa lg sdispone nt i firmaet er ansatt Arvid Fjære. Han s persona lia er følgende: Fjære er født 25/4- 19 32 o g er 40 år. Han kommer fra Hedrum i Ve stfold, han er bondegutt og yng ste mann i barneflokken A v utdanne lse har Fjære eksamen a rt ium, infanteriet s befal sk ole, Oslo akademiet fo r næringslivet og han har vært i Nor sk Feltsykeh us i Korea. Tidligere sti llinger har va riert fra sa lg ssje f i dagligvare i O slo Kjek sfabri kk og sist so m markeds sjef i O s lo S-lag . Den 2/ 5 . d.å . t ilt rådte han som sa lg sd ispo nent i Baker s Aksje selskap . Han bor i A ske r med sin kon e og 3 barn Bakers aksjeselskap har etablert seg i enkle, trivelige lokaler i det nye bakeriet til Erling Østby A / S i Bærum .
men bruk det riktig
God butikkbelysning er effektiv reklame - ta fagfolkene med tidligst mulig.
Er norske forretningsdrivende flinke nok til å utnytte elektrisk belysning i sine forretninger? Hvilke muligheter har man, og hvilken belydning kan riktig belysning ha for salget?
Dette er noen av de spørsmål som overingeniør Arne Ruud ved OsramFabrikken NS forsøker å gi leserne av «B-K» et fyldestgjørende svar på.
- Som belysningsmann har jeg festet med ved forretningenes bruk av elektrisk lys, sier overingeniør Ruud. Det elektriske lyset er utvilsomt en av de viktigste faktorer i en butikks reklamearbeid. Derfor er det sørgelig at riktig forretningsbelysning ofte ikke ofres den nødvendige oppmerksomhet.
- Hva vil riktig forretningsbelysning si?
- Det vil si å benytte seg av lyset for å gi et så tiltalende preg som mulig. Vi mennesker tiltrekkes av de mest belyste områder i synsfeltet, og dette psykologiske moment må utnyttes. Med lysreklame og opplyste fasader vekkes publikums interesse på avstand, og godt belyste utstillingsvinduer fenger umiddelbart på nært hold.
FASADEN KALLES OFTE
BUTIKKENS «V ISITTKORT » og sammen med vinduene gir den et førsteinntrykk som bestemmer om kunden får lyst til å gå inn eller ikke. Dessuten kan riktig belysning være med å skape en spesiell atmosfære i selve forretningslokalene. Lyset gir trivsel og følelse av velvære, både for kundene og de ansatte.
- Hvordan skal et godt lysanlegg være?
- Det bør være variert og lagt opp slik at man ikke reagerer på hvor lyset kommer fra, men bare oppfatter virkningen av det. Lyskilde og armatur må monteres slik at biending ikke forekommer.
Det er viktig å sørge for
men man må også være klar over farene ved det. Kraftig almenbelysning alene kan virke «flatt» og monotont. Forholdene vil bli kjedelige, og publikum vil ganske snart bevege seg videre. Det må lages liv i vinduene, og dette kan gjøres ved hjelp av spotlights i tillegg til almenbelysningen. Et utstillingsvindu kan sammenlignes med en teaterscene, hvor lyskasterne skaper nyanserte virkninger og fremhever spesielle objekter. (Se forøvrig de interessante tallene i rammen)
- Enn lyset i selve lokalene?
- Det har som oppgave å gi gode synsbetingelse r generelt. I dagens forretninger, hvor hele gulvflaten utnyttes maksimalt, er det
NØDVE:NDIG MED HØY ALMENBELYSNING OVERALT
Man får et inntrykk av mye luft under takett og rommelige forhold, mens lav belysningsstyrke på sin side kan virke trykkende. Men også her gjelder regelen om at en kraftig almen belysning vil ofte gi «flatt» og monotont inntrykk. Man bør forsøke å skape «liv» i lokalet ved bruk av tilleggsbelysning (armatur). Spotlights kan selvsagt benyttes her også for eksempel for å gjøre oppmerksom på plakater og spesie lle produktgrupper.
- Styrken på almenbelysningen?
- Aldri lavere enn 500 lux Eller s avhenger det en del av forretningens beliggenhet. Ved sterkt trafikkerte gater må den være høyere enn ellers, for eksempel.
- Skal man velge lysrør eller vanlige glødelamper?
- Lysrørene representerer absolutt den mest effektive og økonomiske løsningen. Men det kan, som sagt, være en fordel å montere enkelte former for tilleggsbelysning - for å bryte ensformigheten. Fornuftig va lg av armatur og avskjerming kan også hjelpe på dette
- Nå varierer jo fargenyansen i de forskjellige lysrørtypene. Hvilke kriterier skal man gå etter her?
- Det kommer an på hvilke produkter man selger. I en dagligvareforretning vil valget oftest stå mellom de typene som går under betegnelsen Gulhvit de Luxe, Hvit de Lu xe og Natura. En spesialbutikk for f.eks . kjøtt, fisk og grønnsaker vil imidlertid være best kjent med den siste av de tre. Det finnes 8-9 lysrørfarger å velge mellom som alle gir fargegjengivelser av varene. Dessuten er lysstyrken heller ikke den samme for de forskjellige lysfarger, noe det er meget viktig å huske.
- Hva med interiøret i forretningen - har det også noe å si i forbindelse med lysvalget.
- Ja, både fargen på tak, gulv og vegger. Regelen er: jo mørkere farger, desto kraftigere lys.
For snart et år siden begynte man å selge brød i ny forpakning. En plastpose konstruert spesielt for brød. Flere svenske bakerier markedsfører idag flere typer brød i denne type forpakning.
Hva synes De om Deres egen emballasje?
Den nye plastposen gir nye dekormuligheter, ikke bare på sidene, men også i bunnen. Bunnen er nemlig firekantet. Ofte ligger brødene stablet på hverandre i butikkhyllene. Med dekor i bunnen på forpakningen synes varemerket selv da. Og posen er til å oppbevare brødet i til den siste skive er forsvunnet.
- Lysanlegget skal selvsagt holdes ved like , men hvordan?
- I nær sagt alle lokaler vil det foregå en viss nedstøving av vegger, tak og inventar. Dette gjelder selvfølgelig også armatur og lyskilder, og man bør være oppmerksom på at støvlag kan redusere lyssty rken betydelig. Det er derfor viktig å etablere en skikkelig vaskeru t ine. En annen ting man bør være klar over, e r at
etter hvert - dessverre uten at strømregningen går ned av den grunn Normalt regner man med et lystap på 20-30 % for lysrør etter ca. 9000 brenntimer. Den mest økonomiske er å foreta en utskiftning av lysrørene på det tidspunkt - sammen med glimttennerne .
- Er en belysning noe som skal velges etter at en butikk er oppført
eller bø r fagmannen inn i bildet på et tidligere stadium.
- Det er ikke tvil om a t belysningseksper t en må inn så tidlig som mulig , allerede mens forr e tningen befinner seg på tegnebrettet Det må være muligheter for en variert og god belysning i en moderne forretning, og dette krever egentlig et samarbeide mellom arkitek t og lysfagmann.
- Det samme er t ilfelle ved modernisering av eldre lokaler. Det koster så lite å kontakte en fagmannog det gi r som oftest temmelig mye 1g1en. En kan ikke vente a t butikkeier e n alltid kjenner det beste svaret på belysn ingsspørsmålet. På den annen side er d e t av sto r betydning at enhver moderne but ikk satser på et godt lysanlegg.
- En forretning sm ann har ikke råd til å spa re på lyset, sier overingeniør
Arne Ruud t il « B- K»
- Hvor mange stopper foran
Deres vinduer?
2- 3 sekunder tar det å passere et vanlig utsti llingsvindu På denne korte tiden skal belysningen bevirke a t fl est mulig forbipassere nde stopper og betrak t er utst illingen.
Blomsterforretning
Fiskefor re t ning
Vinhandel
Konfeksjon sforretning
U rmakerforretning
Tilsvarende tall fo r konditorier har vi dessverre ikke!
Den forøkel se av stoppevnen som ble oppnådd skyldtes utelukkende et nytt og bedre belysningsanlegg. Alle levende vesener tiltrekkes av lys . Dette fak-
PAN 0
At en god belysning har stor betydning for å øke vinduets stoppevne viser en undersøk e lse som er foretatt i U.S.A. Man talte opp hvor mange prosent av de forbipasserende so m stopp et fo ran vinduet før og etter insta llasjon av et ny tt og bedre be lysningsanlegg .
Øket stoppevne
Bedriften var en fortsettelse av den vidt kjente Hans Ande rsens forret ning.
A rsakene til konkursen er at bedrif te n N J ohanse n ikke har maktet de be t ydelig utgiftene som fø lger bakeriene, det gjelder lønnsomkostninger og sosiale utgifter . St illingen ble til slutt så håpløs og for ikke å skuffe kundene b le det bakt og solgt konfi rmasjonskringler helt til det siste, men e tt er det var det ikke mulig å holde bedriften økonomisk «oven vanne».
For alle kundene som har sogne t til «Johansen» kommer konkursen som en stor overraskelse, ikke minst fordi bakeriet hadde opparbeidet et godt renomme både for sine b rød og konditorvarer . For kreditorene er det etter hva « Dagbladet » får opplyst , lite å hente.
turn må Du utnytte. Det vil med andre ord si at Ditt utstillingsvin du må være lysere enn alt annet i området såvel om dagen som om aftenen
(Kilde NOR LUX)
OS LO
En a v Oslos største baker ibedrifter, N. Johan sen, med hovedkonto ret i Ryens vingen, er slått konkurs og høy e sterettsadvokat Pe tter W. Due er oppnevnt som bobesty rer.
Bedriften hadde f ilialer over hele byen, på Drammensveien, i C hr. Michelsens gate, Grorud sentrum, Grønland 30, H enrik Ibsens gt., Magnus Bergs gt., Sandstuveien, Thv. Mey e rs g t ., Tullins gt., Ullevålsvn. og Valkyrie gt .
Firma Sv Kl u ngtveit & C o. er over t att av ingeniør Per Andersen. Ingeniør A nde rsen, er sønn av tidligere bakermes t er H ans Anders e n, Oslo, og han har vært ansatt i firma et fra starten i august 19 69. H an er således godt kjent av «Baker-Konditor»s lesere.
Tore Farturn fortsetter som servicesj ef og det nye firmaet under sin nye eier vil følge Sverre Klungtveit s motto «at det viktigste er ikke å selge, men å skaffe kunden det han vi rkelig trenger».
Det nye firmas adresse er: Strøm sveien 26, 20 IO Strømme n, telefon 71 50 12.
« Baker-Konditor » ønsker den nye eier tillykke med arb e idet for vår næring.
Reklame er ikke noe tryllemiddel som man tyr til i nødsituasjoner. Skal reklamen bli rentabel, bør den aksepteres som et redskap i salget på linje med andre livsviktige investeringer i forretningens daglige drift. Imidlertid, et reklamebudsjett kan både være vår venn og vår fiende, påviser marketingkonsulent Thv. Moi i denne artikkel om reklamebudsjettering.
DERES NYE MEDARBEIDER.
Kjenner De Deres nye medarbeider?
Deres nye, effektive butikkselger vil uttrettelig virke når og hvor De selv ønsker det. Han blir etter hvert Deres uadskillelige kompaniong som stadig skaper nytt liv i Deres forretning. Alle vil komme til å kienne ham og ta vel imot ham. Leverandørene vil kanskie uttale seg positivt og anmode om et utbedret samarbeid - til Deres utbetnigede fordel. For Deres kunder blir han selve forretningens «siel» - selv om han ikke er til å ta og føle på.
Denne mann er beredt til å gå i Deres tieneste nå! Gi ham en sianse som bare De vil ha fordel av. Hans navn er Reklame, og hans ydelser vil alltid stå i et visst forhold tilog være avhengig av Deres innsats .
REKLAME = INVESTERING.
Alle reklamefremstøt fra aktive bakere selger ikke bare de tilbudte varer, men selger ogs åfirmaet til kunder som ikke har de øyeblikkelige behov. 25 % av innsatsen kan derfor anses som investering for fremtidig salg. Ta dette i betraktning når resultatene skal kontrolleres.
AKSEPTER REKLAMENS PLASS.
Det har vært en tendens, særlig blant kiøpmenn og tildels også blant grossistene, til å betrakte reklamen som en belastning for firmaet - en belastning i betydning av et forbruk. Så lenge man også har denne innstil-
ling, vil reklamen for en stor del virke som et forbruk, fordi den vil være tilfeldig, sporadisk, planløs og uten mål. Vær villig til å akseptere reklamen som en investering - dvs. utlegg man tar for å tiene penger. Dette syn vil straks bidra til å lage lønnsom reklame. Reklameutgiftene er like nødvendige for forretningens fremdrift so mutlegget til innkiøp av varer. Men i begge tilfeller må man kiøpe med sunt vett!
LAG REKLAMEBUDSJETT.
Reklamebudsiettet er ikke noen giettekonkurranse om tall som det gielder å komme nærmest. Dett er en plan over hva De har tenkt å gjøre og planen er laget for å få oversikt.
For en vanlig baker og konditor
* Deres medarbeider.
* Reklame = investering.
* Aksepter reklamens plass.
* Lag reklamebudsjett.
* Hvor meget?
- Erfaringsbudsjett.
- Prosentmetode.
* Lær å si nei!
* 5 hensyn å ta.
* Venn og fiende.
* Et budsjett-eksempel.
* Verd å huske.
* Moi's kilder.
kan budsjetteringen gjøres forholdsvi enkel, men den må likevel gjøres, og De må ta Dem tid til å tenke.
Bruk gierne denne fremgangsmåten:
a) Reklamebehov. Lag en liste over hva De mener er nødvendig av reklame for neste budsjettperiode og regne ut hva det vil koste.
b) Reklameevnen. Skaff rede på hva De mener å kunne investere i reklame i denne periode.
c) Arbeidsgrunnlag. (Reklamebehov + reklameevne).
HVOR MEGET?
«Mitt årlige reklamebudsjett er ca. 15.000 kroner,» fortalte en aktiv dagligvarekjøpmann. «Det er samme beløp som en virkelig god ekspeditør forlanger i gasje her på stedet .»
Dette syn erkjenner reklamens plass i dette firmas drift. Selve spørsmålet om «hvor mye?» er helt individuelt. I tillegg til den fremgangsmåten som er nevnt ovenfor, brukes to hovedfremgangsmåter: *
Prosentbudsjettet er en brukbar veileder for alle som begynner en bevisst reklamepolitikk. Det forutsetter et salgsmål hvorav en viss prosent av forventet fortjeneste avsettes til velfundert reklame. Prosentsatsen varierer fra distrikt til distrikt og bør være gjenstand for kriVennligst blad om!
ti s k vurdering. Hvis ikke, vil fremgangsmåten bli mi svisende. Pro sentsatsen er et gjennomsnitt som ikke passer alle og følgelig bør tas som en forsiktig veileder. *
Erfaringsbudsjettet blir gjerne en fortsettelse av prosentmetoden da De etter hvert ser hvilke beløp som passer for Deres forretning. Husk ihvertfall at det kreves forholdsvis mer i reklame de før ste investeringsår.
LÆR A Sl NEI!
Hvis De bruker mindre reklame enn det De har planlagt, så er det i alminnelighet ikke noe De b ø r sk ryte av . Det betyr enten at Deres firma ikke har klart å gjennomføre sitt årsprogram, slik at enkelte deler av reklamen ikke er blitt aktuelle, eller firmaet nok har fulgt årsprogrammet, men at De er en do ve n reklamesjef som ikke har fått reklamen fram.
En sammenligning mellom reklameutgift og reklamebudsjett vil avsløre hva som er årsaken. A sø rge for at budsjettet ikke overskrides be står i kunsten å si ne i til tilfeldige reklametilbud som kommer inn døren.
Si altså NEI til de ikke koordinerbare reklametiltak. Tilbud som «bare koster en bagatell» - spiser opp budsjettet. Veldedighet hører heller ikke med på reklamekontoen. Støtt eventuelt den gode sak med andre midler.
Si nei - og fremhev at Dere s bud s jett skal følge s. La Dem ikke
friste til å betale med midler fra noe område å være snill på. De kjø per a ldri med hensikt mindreverdige va rer til Deres butikk for å være s nill mot selgeren. Bruk samme rettesnor for innkjøpet av reklame - det vil lønne seg!
5 HENSYN A TA.
Det er realistisk a innrømme at uan sett metode, f innes det ingen rask og « bred » vei til fa st settel sen av reklamebud sj ettet s størrelse.Mange faktorer influerer på be stemmel sene - og her er i alle fall 5 hen syn å ta:
I) Forretningens alder. Forretninger eller avdelinger som nettopp er åpnet, trenger relativt store reklamebud s jetter for at man gjennom dominerende annon ser sk al bli fort kjent i det området hvor man søker si ne kunder. Når man så har sikret seg si n po sis jon, kan man kanskje foreta visse ju steringer av reklameprosenten.
2) Forretningens politikk. En mere aggressivt drevet forretning, som sa mtidig henvender seg til et massemarked, bygger ofte sin fort jeneste på høy om setn ing sha stighet og forhold svis lav brutto-a van se Denne type trenger vanligvis en hø y reklameinvestering, sett i relasjon til salgsvo lumet.
)3) Forretningens størrelse. Mindre forr etn in ger bruker gjerne pro sentvis mer t il reklame i forhold t il sin omsetning sammenlignet med større forretninger.
Nå er det ofte slik at større forretninger nettopp er blitt så store fordi ledelsen har hatt klart for seg verd ie n av jevnlig annonsering, og a t dette betyr ø ket salgsvolum.
Kan de brukes til radio, også 7
En annen ting er at ettersom forretningen vokser, må den søke lengre og lengre ut for å skaffe stadig flere kunder og kundeemner. Dette krever igjen at man må ta flere media i bruk for å nå fram med salgsbudskapene.
4) Forretningens beliggenhet. Den tenden s som gjør seg gjeldende når det qjelder utbygg ingen av detaljhandelen utenfor de gamle bykjerner, og den transportmessige fleksibilitet som preger dagens kunder, betyr at man må bruke en relativt stor andel av sa lget til reklame - til å gjøre forretningen og vareutvalget kjent.
Den høyere reklameinvestering som « utkant-forretningene » må gjøre regning med, kan i mange tilfeller ko mpi~n se re s ved la ve re leie og gunst igere tomtepriser
5) Konkurransen. Pågående reklame fra en forretning pleier å trekke andre kjø pmenn med seg, og det betyr so m regel større reklamein vesterinq for alle forretningene i et område Et godt , reklamebevisst va remaga sin , f.eks. kan gjøre det nødvendig for såvel store som små forretninger å sat se mer på reklamesektoren, for dreved å understreke verdien av sine egne tilbud, og trekke tl i seg kundenes oppmerksomhet - og penger.
I spørsmålet om konkurransen gjør man en fundamental feil hvis man ene og alene ser på sine kolleger i bransjen som prospektive konkurrenter. Konkurrenter er alle som forsøker å sikre seg en rimelig - og helst voksende andel - av de midler som kundene har til disposisjon.
VENN OG FIENDE.
Reklamebudsjetter er vår fiende først og frem st når det er så stramt oppsatt at det ikke tillater skapende tenkning og en utstrakt fleksibilitet. en fiende er det også når det administreres så løst at man ikke kan føre den nødvendige kontroll, - eller om det er så innviklet at det krever for meget av kjøpmannens tid til å holde det i orden Da er det ofte bedre å bruke tiden til direkte inntektsskapende salgsarbeid.
Riktig planlagt og administrert vil OG SKAL budsjettet være en meget verdifull del av forretningens drih. Budsjettet skal være en sann ven.
ET BUDSJETTEKSEMPEL.
Vi har hele tiden holdt oss til en form og tone i denne artikkel som sk ulle passe for de fle ste. Likeledes har vi slått et slag for beho vet for budsjettering i det store og hele. Med utgangspunkt i den første artikkelens kampanje, kan vi imidlertid bringe et praktisk eksempel på denne kampanjens budsjett For å friske på hukommelsen hen vis es interesserte lesere til « Ba ker-Konditor» nr. 11-1969 .
Foruten å gi en oversikt over rekla mein vesteringen, gir bud s jettet en tiltaksplan so m også vis er hvilken vekt v i legger på de for skjellige reklametiltak
Budsjett for reintroduksjon av Bakerfirma Nils Fredriksen:
4 a 330 mm a vis ann o nser
Kinoplatefrem sti llin g
Annonseforsteørrel se t il
s p o rve i- e ll er bus s rek lame
o g b uti kkdek o rasjon
2 år s kontrakt Sp o rveisrek lame (I år)
10.000 foldere med fo rtløpende n ummer o g i nnkle b ede « ge vin st - ko rt »
Bok b i nderarbe id og
d is trib us jon
kr. 2.161 ,50
» 150 , -
» 144 , -
» 150 , -
» 2 500 ,-
» 1.150 ,Klisjematerie ll (eg en regn.)
» 350,-
Br os jyrestat iv er
)) 45 ,Serv icemøte for 15 p ers.
+ di ver se
» 559 , 50 kr. 7 000,-
De kjenner ikk styrken av Dere s egen innsats før den kan måles med konkurrentenes. Følge med og følge opp. Ha alltid ca. I O % reserve til uforutsette oppfølgingstiltak og strategiske mottrekk.
Ta ikke av reklamebud sj ettet til veldedige formål.
MOl'S KILDER.
Foruten artikkelforfatterens mangeårige erfaring i reklamebudsjettering, har det her vært hen si ktsmessi g å fremheve stoff fra boka:
* « Kampene om kundene» av J. Fr . Loennec ken, s. 45-50 .
* «Vit hvor haren hopper» - brosjyre fra Avisenes Informasjonskontor om « I O beste hare-poster i detaljistreklamen » og
* «A ktiv detaljist-reklameinformativt hefte fra A-a visene.
Forts . fra side 220
ikke så lett å skremme, leser vi i bergenske B.T. Han slår fast at det er meget vanskelig å få nye brødtyper til å slå igjennom på det danske marked . Dan skene er nemlig meget konse rvative «i munnen» og en dansk baker kan ikke komme utenom de tradisjonelle brødsortene rugbrød og loff .
Hvis det lønner seg, kan man spe på med en og annen spesialitet, men det er ikke noe som gir penger i kassen. Mange prøver nok de nye brødtypene, men de faller fort tilbake til de velkjente sortene. Om setningen blir minimal og opphører oftest av seg selv
En stund ble det importert brød både fra Sverige og Tyskland men det ble ikke den suksess som man hadde regnet med.
Ba kerne har etter hvert lært at det ikke er det store utvalget, men brødets og kakenes friskhet det kommer mest an på. Velferdsstaten har også satt opp kravet til kvalitet. Når unntas et par brød- og kakeso rter ska l brødet være ferskt og fra samme dag. Det er ingen lov som påbyr det, det er et krav fra forbrukerne. I dag er det ingen som vil kjøpe et brød fra dagen før selv om de får et stort avslag i prisen.
Så det skulle altså heller ikke være store sjanser for å selge gammelt brød fra andre fellesmarkedland De danske bakerne kan foreløpig ta anti -EEC-kampanje n med ro.
Festkledd i forklær og frakker fra
Bestillingstelefon
Oslo 68 96 86
Vi leverer forklær, frakker og tilbehør i ulike kvaliteter
100o/o nylon, trevira, polyester, diolen, bomull m. fl.
De som ikke kjenner oss, håper vi blir kjente
Vi står til tjeneste
Sverigesgt. 15, Oslo 6 Telefon 68 96 86
Ønsker De en prat om forklær, frakker m.m., ring, skriv eller på annen måte kontakt oss
Hr. redaktør.
De fleste næringsdrivende kan vel miste motet hvis påstanden om at bare ca ; 20 % av rekla me n påvirk e r kundene er riktig.
A viser
Ukepresse
Fagpresse
Prod. omk. vedr. pressemedia
Utendørs- og transpor t reklame
Kinoreklame
Direkte reklame
Utstillinger , messer
Aviser, ukeblad og fagpresse inkludert produksjonsomkostninger tar vel 3/4 av « reklamekaka»
Pressemedia kjemper innbyrdes om reklamekronene med opplagstall, dekning og ikke minst kontaktpris. De mest utbredte tidsskrifter opererer med kontaktpriser på ca. 2,5 øre.
Den mest opprinnelige reklameform med varigste virkning for alle bedrifter er vel transport- og utendørsreklamen
Utendørs- og transportreklamen tok i 1970 kun 3 % av reklamemidlene !
H ar byråene og reklameavdelingene tildels skjøvet de gode muligheter for informativ reklame som utendørs- og transportreklamen gir, helt i bakgrunnen ?
Vi kan vel dessverre s lå fas t at dette lenge har vært tilfelle.
Bortsett fra en rekke hederlige unntak fra firmaer med stort transportbehov som f. eks. oljeselskapenehar tran spor treklamen og utendørs-
Om noen kunne vite hvilke 80 % som kunne spa re s ville det uten t vil revolusjonere reklamebudsjettene såvel so m re kla meindustrien.
Reklameinnsat sen i 1970 ba sert på 425
målinger foretatt av Norsk Annonsestatistikk og oppgaver fra formidlingsfirmaer er anslått til ca. 800 mill. kro ne r som fordeler seg s li k :
reklamen tildels vært overlatt til amatører eller i beste fall t il en skiltmaler i samarbeid med oppdragsgiveren.
I de senere år har interne reklameavde linger og design e re og t ildels reklamebyråene i stadig økende grad fått øynene opp for de store muligheter so m bruken av nye permanente, selvklebende materialer gir.
Vanntransfers og silketrykte emblemer er allerede t ildels skjøvet helt i b akgrunnen av industriproduserte selvklebende bokstavsystem e r, vare merker, firmalogoer og bomerke r Selvklebende bokstavsystemer og produkter er meget lett å arbeide med og mon te ringen er basert på gjør det selv prinsippet. Magn et skilt kommer med i den samme kategori.
De beste selvklebende produkter garanteres en utendørs holdbarhet fra 8- 10 år De krymper ikke, falmer ikk e og løsner ikke. Man er derfor alltid sikker på et godt resultat
Utendørs- og transportreklamen er uten t vii de reklamemedia so m har
den varigste virkning. Transportreklamen lever fra 3-5 år, mens pe rmanent utendørs reklame lever mer enn dobbelt så lenge
Dette stiller store krav til såvel design - som utseende og holdbarhet. Om vi bruker pressens egne mål for reklamens effektivitet, vil vi oppdage at transportreklamen såvel som utendørs-reklamen kan operere med b røkdelen av selv de b e ste kon t ak t priser En amerikansk undersøkelse viser at en bil som kjører 40.000 km årl ig i by og tettbygd strøk sees 7 millioner ganger.
Med vanlig av sk rivningsperiode på 3 år vil b ilen i amerikanske b yer kunne sees over 20 mill. ganger! Selv omregnet til norske forhold betyr dette at reklamebudskapet på en bil eller p~ fasader , vinduer, skilt og dører blir meget ri melig og bør vies langt større oppmerksomhet fra baker- og konditormestrene såvel som rek lamefolk
Dette er billig reklame og en god inv e st ering WILLY OTT D
Det er harde tider for bakere og konditorer. Dette er noe alle er blitt klar over etter hvert. Ofte leser vi om bedrifter som enten har måttet nedlegge eller gå til innskrenkninger. Moms, stigende driftskostnader, større konkurranse. Vi kjenner til det alt sammen, og De har vår sympati og forståelse Men det er vel ikke tilstrekkelig med sympati og forståelse. Det er effektive tiltak for å styrke driftsgrunnlaget som kreves - rasjonalisering som gir lavere kostnader og/eller større inntekter.
Her kommer vi inn . Vi kjenner bransjen, og vi kjenner problemet og vet at i svært mange tilfeller kan automater være svaret. Moderne, stilrene, driftsikre og populære automater som gir sikre inntekter med minimal innsats fra Deres side. Det finnes mange alternativer å velge mellom :
* De kan kjøpe automater og ta hele inntekten selv, - men også risiko og drift.
* De kan leie bort plass til oss mot en andel av inntektene Da får De lavere bruttoinntekter, men ikke nødvendigvis mindre netto
• Musikkautomater • Bowling-baner forskjellige simulatorer som for eks. bilbane
kanskje cl kan kommemed et godt forslag?
* Vi kan utarbeide spesialavtaler innenfor et videre samarbeidsopplegg med ungdomssenter i tilknytning til servering - for eksempel.
I det hele tatt - det finnes et utall valgmuligheter. Hvis De forteller oss om Deres spesielle problem eller behov, så kommer vi gjerne med et forslag - uten forbindtlighet for Dem Og automatene? Ja, der kan De velge mellom så mange at vi ikke kan ramse opp alle her, men vi nevner -
• Slot-maskiner • Billiard-spill • Flippers • En rekke
• Mange, mange andre typer
* Lørdag 13. mai fylte Olav N. Skar, Hauan i Vestfold, 75 år. Skar var ansatt som baker hos John luersen i 37 år, og i 12 var han formann i Sandefjord avdeling av Norsk baker- og konditorforbund. Olav N. Skar er også kjent for sitt store og verdifulle arbeid for byens musikkliv. I I Sår var han formann i Sandefjord guttemusikkorps.
* Kåre Magnar Slåttedalen har tatt svennekrev i konditorfaget Han er an satt i EPA i Skien. Prøven ble avlagt i Oslo og svennebrevet utdelt i Rådhuset forleden
* I siste møte i Kragerø bygningsråd forelå det en forespørsel fra arkitekt Engedahl på vegne av Kjell Vidar Andreassen om bygningsrådets uttalelse til oppføring av bakeri med bolig i Kil. Bygningsrådet uttalte at en har ikke noe imot at det oppføres bakeri med bolig på stedet, men vil ikke ta stilling til endelig plassering før det er lagt frem reguleringsskisse som viser veiføringen, slik at de bakenforliggende arealer kan utnyttes. Det dreier seg om eiendommen gnr. 65, bnr. 3.
* Halden Arbeideres Handelslag la ned sitt samvirke-bakeri i slutten av mai. Fem mann ble førtidspensjonert Handelslaget får nå sine bakervarer fra det kooperative bakeriet «Gaman» på Rolv søy.
* Et kjent ektepar i Sande i Vestfold, Agnes og Alf Eriksen, Klevjerhagen, kunne 2. juni feire diamantbryllup I 29 år drev paret eget bakeri og kafe i Sande sentrum, men på grunn a v sykdom måtte de for en del år tilbake selge sin virksomhet.
Paret kom til Sande 18. mai 1929 og brudgommen er snart 85 år og fru Agnes snart 80 år
* Veiby's bakeri og konditori i S. Høland har kjøpt Solum Landhandleri og ønsker å innrede kjelleretasjen til bakeri. Både helserådet og bygningsrådet har godkjent planene til forandringer i kjelleren, men bygningsrådet tar forbehold om at brannstyret må godkjenne bl.a oppvarmingsmåte, bakerovner m v.
* Falleth A ! S i Fredrikstad anmelder til firmaregistret at selskapets styre nå er : Konditor Thorleif Falleth, formann, fru Gerd Falleth, begge Bjørnefjell I I, Fredrikstad.Den Cato Holm meddelte prokura er tilbakekalt.
* Kragerø formannskap har gitt serveringsbevillinger til Børresens konditori, Tellefsens kafeteria, M. Svendsens eft , Hestøya Ungdomsherberge, Berg kafeteria, Grand kafe, Kragerø Cafe, Helle kafe, Terna Isbar og Haga kafe. Bevillingene gjelder for perioden 1972-76.
* Samvirkebakeriet på Os ved Hamar skal nå sette i gang flatbrødproduksjon, og det skal i første rekke leveres flatbrød til NKL, Trondheim.
Virksomheten vil foreløpig gi beskjeftigelse til en person, men vil senere bli utvidet med maskinelt utstyr, og forhåpentlig også med flere mann.
* Gårdbruker Simen Fougner i Follebu som driver større grisefarm med ca. 1.200 svin, har begynt å f6re grisene med brød fra Oslo. En gang i uken går Fougners lastebil med gris til hovedstaden og med 2,5 tonn gammelt brød som returlast. Fougner har autorisasjon til å samle skyller i Lillehammer og Sør-Gud-
Ola Skjeldal, Stavanger W. Andersen, Flekkefjord, Wilhelm Hansen, Bodø, Olaf Haarr, Stavanger
født 6. 7 . 1922, født 16.7.1907, født 31.7.1907, født 8. 7. 1907 ,
50 år. 65 år. 65 år. 65 år.
Bruk
Australske Sultanas
Betegnes av fagfolk
Selges gjennom bakerigrossistene
i Deres bakverk som det beste. Agenter for Norge : HANS CLAUSSEN A/S, Oslo - Bergen
OKI marsipan og sukkerdekor for alle anledninger. Tidsbesparende - salgsfremmende.
TLF : SENTR.B. 208918
Oslo Kjemiske Industri L'Orsa & Clausen A/S
heter det i «Markens Grøde».
Og nettopp beredskapen - sikringen av vårt daglige brød - er en av de viktigste oppgaver for Kornforretningen.
Landets silokapasitet for korn og kraftfor er blitt fordoblet de siste 10
år, 510.000 tonn i 1961 - 1.050.000 tonn i 1971. Kapasiteten er beregnet på tungt korn og mye av kraftforet er nokså lett, så i praksis kan en lagre 7-800.000 tonn matkorn og kraftfor i disse siloene. Det vil kunne svare til 7-8 måneders forbruk under rasjonering i krigstid.
Nord-Norge er særskilt sikret gjennom Statens Mellagre. Det er for tiden 33 av dem fordelt utover landsdelen. Her er 3-4 måneders forbruk av matmel til enhver tid lagret.
Bakeriovner
Gjennomløpsovner
Lavtrykks steamkjeler
samt diverse til bakerier
"Baki"-produktene garanteres av A/s STAVANGER
Nymannsveien 159
STAVANGER - Telefon 28 743
b rand sdal, men dette har vis t seg ikke å være særl ig regn ings sva rende
* S ørum s bak eri i L ierbye n som le verer brød og b ak verk bl.a til bak erme s ter D arre Gr ø nlie i H o l -
m estr an d , har nå omfattende ut vid el se sa r beider i gang For ut e n sin egen kundekret s sk al det nye ba keriet so m bl ir bygget , om f atte fire andre kjen t e O slobedrifter i bra ns1en Det bli r ett er dette landet s st ø rste baker ib e dr ift
* Jære n F e ll es bake ri A / L kom i fjor opp ein omse t nad på 3.8 9 0 000 kroner utan meirverd ia vgift. Det var ein auke på kr. 200.000 frå året før
O ver sko te t var 3 82.869 kroner , og al t saman vart b ruk t ti l a vs krivingar
* Det har vært valg i IOGT - lo sjen
«H e nr ik W e rgel an d -J o nas L ie »
i Ski e n , og som ny leder a v los jen er va lgt ko n d ito r B e rn h. M y d lan d
Postboks 2804 K
Oslo 5 (sentr .bord 68 34 71}
Et godt innarbeidet bakeri, eller konditori kjøpes av dyktig fagmann. - Betaler inntil kr . I 00.000 - kontant.
Bill. mrk «Ordensmann». til «B-K»s ekspedisjon .
Den ny e ledere n Skie ns lo sj en er egenli g fr a Karm ø y-d is tri ktet
* Kond it o rmest e r G eorg J. No rdg row, S lage n veie n , T ø n sber g , fylte 70 år tor sdag 25 . mai . Nordgrow er fø d t p å Eik i I90 2 og b egynte i konditorl æ re hos kon d itormester E Christiansen , Tønsberg, da ha n v a r 16 å r g a mmel. H an gjennomgikk sa mti d ig Tønsb e rg Tekniske Aftenskole, og tok sv e nnestykket i 1921.
Deretter reiste han t il Os lo fo r å pr a kt isere og d elta i kurs i mo d e llerin g sa mt karam ell og sukker a rb ei d e , b le ute ks am inert fr a handels kole me d ka lkulasjon i b a ker - og konditorfaget og løste håndverksbrev i Oslo. Han startet i I926 eget bakeri og konditori. I 1937 flyttet Nordgrow til ba ke ti l sin hjemby, Tøns b er g , og st a rt et « Victor ia C on d itori» i St o rga ten, me d b a ke ri i S la genveien. Han over d ro b edriften ti l sin sønn i fjor.
Nordg row ha r i a ll e år hatt ti ll itsverv innen
b a ke r- og kon d itorstanden , har b l.a. vært formann i Tønsberg og Ome g ns Ba ker- og Kon d ito rm este r Laug, for mon n fo r Ves t fol d Bak e r- o g Ko nd it o rme st eres Sam me nslu tning, styreme d lem i Tø ns b erg Hå nd verk og Ind ustri Forening , ma ngeå rig fo rmann fo r prøvenevn d en i konditorf a get, fo rmann i yrkesu t va iget i Lærlingesko len for b a ker- og ko nd itorf a ge t sa mt fa gli g ka lkul a sjo nslæ re r. No rd grow har som ho bb y tegni ng og maling.
Innehaver av firma Sv. Klungtveit & Co. , døde plutselig 31 mai d. å. Han er velkjent innen vår næring og vi lyser fred over hans minne
Vedr. firma Klungt veit & Co . se meld ing annet sted i dette nr .
Cer enkel å fylle Takket være (om vi skal si det selv) denne smarte lille innretningen Den ene hånden er alltid fri til varene, og bæreposen kan ikke velte.
SHOPPY et rimelig kvalitetsprodukt
Våre poser produseres i et meget stort antall , og en rekke anerkjente firmaer nytter dem. Derfor kan vi levere posene til såvidt vennlige priser Kvaliteten er garantert av a/s Fjeldhammer Brug.
SHOPPY er effektiv reklame
Vi hjelper Dem gjerne med en utforming som er den best mulige reklame for Deres produkter og Deres firma Bæreposene er et levende reklamemedium som brukes igjen og igjen
SHOPPY
tåler tunge løft
15 kg varer i en plastpose? De leste riktig. Våre poser er testet for 15 kg. De former seg etter varene og brister ikke. De bærer trygt i Shoppy.
De risikerer ikke å stå med deler av posen i hånden , og varene i en haug på gaten, om De blir utsatt for en overraskende regnskur.
SHOPPY seks fargers trykk
Vi vil gjerne at Deres poser skal være så tiltalende som mulig. V i trykker med presisjon opptil seks klare lysekte Flexo farger.
La ikke utviklingen overraske Dem
Bakefast, kaldrørt krempulver til wienerbrød, skolebrød, linser o.l.
1000 g BAKE-KREMOLETT
3000 g kaldt vann
Vannet helles i piskekjelen. BAKE-KREMOLETT tilsettes, og det hele piskes 2-3 minutter ved høyeste hastighet. Kremen er straks klar til bruk. I mindre porsjoner kan BAKE-KREMOLETT godt piskes opp med håndvisp.
BAKE-KREMOLETT kan også blandes med pisket kremfløte til alle formål hvor vaniljekrem brukes! Reseptforslag finner De i Pals KREMAVIS .
Topp kvalitet og beste utvalg i bakemasser, fettprodukter og råvarer.
-Henvend Dem til vår stedlige representant eller direkte til