En dag er det også Din tur! Har Du virkelig tenkt på at det kan skje?
Som Du vet, foregår det meste av nedvalsingen , «omforladels» , asfalteringen nettopp nå på forsommeren! Mens solen står som høyest på himmelen.
Tenk på det, Du!
Hvordan skal jeg klare meg, tenker Du kanskje?
Ikke vet vi, men kanskje Du skulle prøve å lese hvert nummer av B-K nøyaktig . Et kurs også.
Og et møte i ERFA-gruppen snarest!
Bare ring 44 59 60.
Et kontaktmøte koster i et hven fall ingen ting.
om Lillevik kunne analysere de siste 3 års regnskaper og trekke opp retningslinjer for fremtiden .
Og det kunne selvfølgelig Lillevik gjøre, og det har vi nå gjort Vi har pekt på mindre heldige sider ved utviklingen , påvist de positive sider som det kan bygges videre på.
En økonomisk analyse av denne an burde alle bedrifter foreta. Man må vite hvor man står og hvor man går. Det er etter vår mening altfor mange som overlater bedriften sin mer eller 1nindre til en tilfeldig
uten å ha et program for fremtiden.
Selvsagt kan Lillevik hjelpe Den1 også!
RIMELIG PRISKLASSE
AVLASTER DET TYNGSTE ARBEIDE SOM GJENSTÅR
• Passer /or de fleste typer eltegryter
• Stasjonær eller kjørbar
• Kan stoppes i alle tømmestillinger
Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane (Trondheim).
«AUTOMATIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en «Automatic» ovn i 2 etasjer og med gjennomløp (Voss)
Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen
Nr . 7 - Juli 1971 - 70 . drgan g
Organ for
Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør og ansvarlig utgiver
Sv ein Flesland
Redaksjonssekretær
Paul de Glasenapp jr
Redaksjon , abonnement og
annonser
St Olavs gt. 28 VII , Oslo 1
Tlf. 20 23 25, 20 22 49
Postgiro 1 25 29
R e dakt øre n p riv a t: Tlf 53 93 37.
Abonn em ent k r. 60,- p r. dr fr i tt t i lsen dt.
Oppl ag : 1900 e k s
Annonsepriser
½ side kr. 660.-
½ « « 360.-
½ « « 300 -
¼ « « 240.-
¼ « « 125 -
Klisje etter regning
Farver, bilag etc. pd forespørsel.
I DETTE NUMMER LESER VI : Sid e
Br ød er slank ekost 204
H al vs ki t n e fe ll es h ånd k lær . . . . . . . 206
M a rg ar in f a bri k k b lir b a k e ri 208
F ers k t br ød d ag en la ng e r v i kti gs t 21 0
Me r PR for uå r bransje 2 16
H ua betyr E EC f o r m eg og min bed rif t 2 18
Sl ik l ages e n vare un dersø k e/se 226
H ua gjø r O slo's husmødr e 227
Dagligvare bransjen h a r uært i «to rn e r osesøv n » ! 22 8
B ed re e n n i Sve rige 232
+en mengde gode og informerende annonser fra. v elkjente bransjelevera.ndører - godt spredt over hele bla.det!!
Korttidsplaner er selve innholdet i Langtidsplanen
Ved hjelp av korttidsplaner går vi alle de små skritt som må til for å nå frem til MALET i Langtidsplanen.
- Hvordan legger du så opp en korttidsplan?
- Jo, ved å ta langtidsplanen, - og stykke den opp mindre deler
Måle+ i DIN langtidsplan kan eksempelvis være at bedriften i løpet av et antall år skal rasjonaliseres, og antallet ·av forskjellige produkter skal skjæres ned til det halve.
Her vil en av korttidsplanene bli: Hvilke produkter skal kuttes ut i løpet av f . eks. et år? Det må så lages en tempoplan for denne operasjon. Videre må endel personale plasseres på annet sted i firmaet. Her kommer spørsmålet inn om opplæring i nye jobb, kanskje vil vi gå til det skritt å si opp en eller flere av vårt personale (hva sier arbeidervernloven om det?)
Neste punkt blir : Hvilken baker kan selge meg de produkter som jeg kutter ut og som jeg ønsker å ha i mitt varetilbud til mine kunder (opprette avtale med ham).
I en korttidsplan vil det bli bestemt hvilke nye maskiner jeg eventuelt skal anskaffe og videre vil denne plan fortelle -hvordan det nye utstyr skal innpasses i det allerede eksisterende anlegg. Finansieringsmåten kan bli en selvstendig plan, eller en del av de øvrige planer.
Når vi på denne måte bryter med et problem og avdekker de enkelte faktorer og samtidig finner løsninger som passer inn i helhetsbildet får hele denne operasjonen et nytt og interessant perspektiv. Og det viktigste av alt: DU HAR FREMTIDEN UNDER KONTROLL - DU ER HERRE I DITT NYE OG FREMTIDIGE HUS
Planlegging = sparte utgi~er = sparte ergrelser og større fortjeneste.
Svein Flesland
Den tyske dagspresse, ja også radio og fjernsyn be skj eftiger seg året rundt med spørsmålet om en sunn og riktig måltidsfrekvens. Herunder blir også forskjellige næringsmiddel, melk og melkeprodukter, men også brød og brødvarer i forskjellige forhold kommentert. I det etterfølgende blir det gjengitt en artikkel som stod i «Aug sbu rger Allgeme inen»:
« Den slanke linjen gjelder som vår tids skjønnhets ideal. A bli slank er for mange korpulente fruer et alvorlig problem . De kjemper mot overvekt med piller og sultekurer, som
ofte gjør vondt. Slapphet og ulyst til arbeide er likevel de mest harmløse følger av disse sultekurer.
Derfor ligger hele hemmeligheten med slankhet i en fornuftig ernæring . Kroppen trenger mange viktige vitaminer og mineraler. På grunn av dette har en vendt tilbake til et grunnernæringsmiddel som har holdt menneskeheten sunn og frisk i årtusener. Nemlig: BRØD.
Brødet inneholder alt hva kroppen trenger: Eggehvite og kullhydrat, vitamin Bog glutaminsyre. Vår tankevirksomhet og konsentrasjonsevne av-
Til våre emballasjeleverandører!
Vi arbeider nu med et ekstra nummer av Baker-Konditor. Ekstranummeret kommer ut i oktober og skal omfatte alle sider av emballasje- og innpakningsspørsmålet for vår bransje. Stoff - artikler og annonser må være redaksjonen i hende innen 15/8 d. å.
Oppri ktighet, evnen til å arbeide i lange timer og et talent for å behandle mennesker. Dette er egenskapene som gjør en mann til en god sjef - sier sjefene.
« Hode-jegerne» i London, firmaet Kierman & Co som formidler jobber i I00.000 kroners klassen, intervjuet 75 britiske sjefer for å få vite hvordan de klassifiserer kandidatene for styrerommet.
De ble også spurt om hvilke kvaliteter som var ønskelige for mannen som ville til topps - og hvilke som kunne være et hinder for ham.
Politiske og sosiale fordommer ble fordømt. De så det som meget galt at en mann skulle bli sjef på grunn av hans fine skole-slips. De var interessert i mannen som kunne løse arbeidsproblemer, samme hvilke politiske ideer han hadde.
Svarene viste at de foretrakk mannen med den menneskelige touch. En av sjefene kommenterte: - Den fremtidige leder må ha en brennen-
de lyst til å takle problemer i forbindelse med fagforeningene!
LEVEMANN
Mange av dem satte mer pris på praktisk evne enn akademiske kvalifikasjoner. Menn sku lle snarere være ærlige enn humoristiske, hardt-arbeidende snarere enn glimrende, og ikke altfor ambiøse.
De fleste var enige om at sjefen in-spe skulle kommunisere personlig med de underordnede, ikke bare skriftlig eller gjennom telefonen.
Den fremtidige direktørs privatliv?
Det var få motforestillinger mot mannen som levde livet ved siden av jobben, som kjørte en rask bil eller som tok seg et par drinker.
Det var ventet at han var gift. Om kring halvparten av de som ble spurt mente at konens personlighet var viktig, men ikke av aller største betydning så lenge ekteskapet bare var lykkelig.
- Det er ønskelig at han har barn (ikke mer enn to) ut fra synspunkt et om mental balanse, men det kan ofte
henger av dette. Bare et stoff mangler brødet, nemlig fiende nummer en, Fettet.
For en slanke-kur er små brødmåltider det beste. 5 ganger om dagen kan en spise fullkornbrød, ost, melk og Quark. På denne måten får man i seg ca. 1200 kalorier om dagen. Kroppen blir tilført tilstrekkelig eggehvite for alle kroppsfunksjoner i tilfredsstillende virksomhet. Testpersonen tok med denne dietkur av I kg i uken, en fordel til ved denne metode er: Den er en minimal belastning for pengepungen.»
være vanskelig å forene familielivet med den mobiliteten og det sosiale livet som følger med en sjefsstilling, sa en av herrene.
- Ungkarsmannen og den fraskilte er ofte mistenkel ig, kommenterte en annen.
De 75 viste en tydelig aversjon mot mannen som viet seg kun til jobben. Bare fire av sjefene mente at direktøren in-spe ikke skulle ha noen andre interesser.
Mannen som gjør en dyd av å arbeide dag og natt, som venter tålmodig på forfremmelsen og som konstant passer på sine manerer og sin konversasjon, vil ikke nå høysetet.
Lederne var mer interessert i mannen som beholdt sin interesse for sport og personlige hobbier, som ikke ville bli helt oppslukt av konsernet.
Hvordan sjefen in-spe skulle gå kledt?
Sjefene var klar til å ukonvensjonell klespryd, stemt mot Langt hår.
akseptere men de
«A Graduation Exercise» er ikke vanlig kost i Stavanger . Men forleden formiddag skjedd e det. To amerikanske skoleelever «graduated», det vil si at de fikk sin avsluttende eksamen, etter 12 års skolegang.
De to pikene Dionna Reynolds og Mary Bergh er 18 år gamle, og døtre av oljefolk i Stavanger.
Samtidig som «the graduation»
ble markert i Stavanger, feiret man også avslutningen på skoleåret for de andre I00 elevene ved den amerikanske skolen . De er i alderen fra 6 til 18 år. Både venner og foreldre av elevene var til stede under tilstelningen i Ynglingen i formiddag, der man forsynte seg av en kjempediger bløtkake, beregnet på om lag 200 personer og var ca. 125 cm lang.
- Nærhetsbut ikk ene betyr at tusener av eldre mennesker kan fortsette sin eksistens i deres egen leilighet, og ikke belastes pleiehjemmene, fremholdes det i den danske av is «Børsen». - Forsvinner mulighetene til å handle på hjørnet melder de
gamle seg til pleiehjemmene. Hver plass koster godt 200.000 kroner og 75.000 kroner om året. Nærhetsbutikkene sparer med andre ord samfunnet og skattyterne for milliardbeløp.
- Nå skal damene kunne spise seg slanke på iskrem, sa direktør Odd Sjetne da han forleden tok imot representanter for landbruksdepartementet, Nittedal kommune og forretningsforbindelser for å vise dem rundt på NL Diplom-Is' nye anlegg på Gjelleråsen i Nittedal like nord for hovedstaden.
Slanke-iskremen, som selges under
navnet «Lettis», er 25 prosent fattigere på kalorier enn vanlig fløteis, samtidig med at den er eggehviterik. Dermed skulle også folk som er vare for den slanke linje, trygt kunne gi seg dette nytelsesbetonte næringsmidlet i vold, mente dir. Sjetne.
Og hva som ikke er helt uvesentlig, den nye slankekosten er uteksperimentert av bedriftens egne folk på Gjelleråsen.
Det er gjennomført mange videnskapelige undersøkel ser for å br i nge folk s «h åndkle- v aner >> på det rene, og for å fastslå i hvor stor utstrekning håndklær kan b idra ti l overføring av smitte Det er nok så rystende, fremholder heisedirektør Ka rl
Evang , å konstatere at bare en beskjeden prosent er oppmerksom på nødvendigheten av å vaske hendene etter å ha vært på toalettet.
Ved en undersøkelse i London av per sone r som hadde be søk t tre offentlige toaletter, fant man således at 6-10 % av kvinnene og 19- 37 % av mennene vasket hendene etterpå A v menn som hadde brukt urinalene, var det bare 4 % som vasket seg etterpå Dette er særdeles beklage-
lig, idet di ss e menn burde ha vasket hendene både før og etter.
Slik slendrian fører t il at det stadi g overføres smitte med tarmbakterier fra den ene person til den annen. Man har i hyg iene ns historie svæ rt mange eksempler på at ep idemier av farlige ma ve- tarm syk dommer (som tyfoidfeber, dusenter i o I.) kan føres tilbake til at per soner med slike farlige bakterier i kroppen ikke har vasket seg etter å ha vært på WC
Nå hjelper det imidle rt id lite å vaske seg, hvis man deretter tørker seg på et hånd kle som er innsatt med bakterier fra andre so m tidligere har brukt det samme hånd kle ·
Også i Norge har man kunnet fastsl å at håndklær kan være farlige
s m itte spr edere. Verst er sel vfølg elig felleshåndklær, og d isse bør bannlyses overalt, sier helsedirektøren. Dette gjelder ikke bare syk ehu s, arbeidsplasser og andre steder hvor mange folk ferdes, men også i hjemmene
Under søk elsene har også vis t at ring-håndklær er lite betryggende og likeledes bør sjaltes ut. Det er riktignok s å at mange av disse håndklær er slik innrettet at hver ny bruker som kom mer til, skal få disponere et stykke på håndkleet som ikke er brukt av andre. Men for å komme til dette rene stykke, må man so m regel med egne hender ta tak i den del av håndbiede+ so m allerede er brukt, og trekke i det.
Undersøkelser har vist at felleshåndkler kan være farlige smittekrlder. Etter overgang til engangs papi r håndlkler har en kunnet registrere en reduksjon i antall sykedager grunnet smittsomme sykdommer som f. eks influensa.
Det tryggeste er engangs hygienehåndkler av papir Papirhåndkler er også den rlimeligste løsning av Deres håndkleproblem. Et papir'håndkle koster kun 1,5 - 2,5 øre pr stk.
Vi 1kan tilby flere kva,liteter - på ruller eller i ark. Ta kontakt med oss for nærmere opplysnlinger.
Papirindustri - Papir engros
Tlf 55 35 90 - Hoffsveien 13 - Postboks 128 - Skøyen O slo 2
Hv is man vi l b ruke vanlige håndklær, må de være til individuelt bruk - dvs. at hver person har sitt eget hå ndkle som ingen andre bruker. Man vil da iallfall være garantert bar e å o m gås med de bakterier man aller e de har.
Det tryggeste er imidlertid å gå over t il bruk av håndklær som anvendes bare en gang Det v il i alminneligh e t si papirhåndklæ r. Det er etterhvert utarbeidet typer som er behageligere i bruk enn de litt harde man kunne få tidligere, som gir god tørk, og som dessuten er så bl ø te a t selv per soner som stadig må v a s ke seg, kan bruke dem uten at huden blir sår.
Det er også innført varmluftt ø rrere, hvor hendene t ø rke s ved at m a n holder dem under en v arm luftstr ø m. Men di ss e har den ulempe a t de lett hvi rvler opp st øv som har s amlet se g, f eks. på gulvet
Særlig viktig er det at alle som
Følgende bakerimaskiner se lges for levering fra septembe r d. å.:
Glimåkra deigdeler ny i 1967.
Hakon Rundvirker ny i 1965.
Haton hvileskap ny 1965.
Junior Langrulle ny 1964. Rollfix kjevlemaskin ny i 1967.
Kjø lebord ny i 1962.
Rekord bollemaskin ny i 1967 . type Snurran kalleovn (olje) ny i 1966.
Bjørn Piskemaskin 40 I ny i 1961.
3 X 12 Arnt Han sen ovn direkte fyrt ny i 1966.
Henv Baker- Konditor
s teller med husdyr , bruker engang shåndklær, idet både dyrene selv og foret kan inneholde bakter ier og kanskje også v i rus som kan fremkalle sykdom hos mennesker, eller som via mennesker kan o verføre s fra det ene dyr ti l det annet Personer som er plaget a v uren hud, b ø r også allt id b r uke engangshåndklær, helst av papir s om kan brennes etter bru k Da barn og ungdom ik ke s jelden er plaget a v kviser eller kan ha urene s krubb sår o I., må sko ler vis e sær li g omhu.
Engang shå nd kl ær er og s å den be ste lø sn ing for a ll e so m steller med kjø tt, f is k, melk og andre næring smid ler , og sel vf ølg elig for alle som i arbeid s medfør er nødt t il å komme i d i rekte ber ø ri ng med ure ne s aker, som søppel og klo a kk
La det trad isj on s rik e hal vsv arte, hal vfu kt ige felle s hå nd kle t i lh ø re fortiden! er hel sedirekt ø r Ev ang s a ppell.
I de siste år er utp lasseri ng a v e le ve r i a r b ei d sl iv et b litt sv ært p o p ul æ rt. I di sse dager har Ko rgen framhald ssk oles e le ver ha tt si an se n. Te rie Jørgensen og Tr ond Ner leirmo ha v net ved G om an-ba ke riet i M o i Rana G uttene så ut t il å g li go dt in n i det tra vl e mi liø et i d en stor e baker ih allen.
- Det var kie kke g utt er som g jo rd e go d nytt e fo r se g. Ingen t vil om de t, fo rsik re t e n a v de fa st ansatte v ed bakerie t oss o m
Ut plass e ring en va rte e n u ke, og guttene hadd e fo r å u nngå r ut e trafik k Mo-K or g e n, o rd ne t seg me d fa st b olig i M o så le nge det varte
- Kan d ere nå som d ere ha r fått en liten forsmak , t enke dere d e tt e som varig y r ke ?
- Jo da , va r sv ar et, d et ku n ne d e viss t go dt
FLISA
Arne Kr istiansens bak e ri har i diss e dager tatt i bruk nye lokaler i eget nybygg i Kaffegata. Kristiansen h ar i 25 år dre v ået sitt bakeri i Produks jonslagets gård, men da det ble besluttet at denne gården skulle rives, måtte Kristiansen se seg om ett er nye lokaler.
For bare noen måneder s iden startet han så med et t i lbygg til Steinar Kri stian sens gård lenger nede i Kaffegata, og her har så bakeriet fått vel 17 0 kvadratmeter til di s posisjon. Her er ly se og tri v elige lokaler for produk sj one n Pla ss er det også for et ut salg som s kal komme. Foruten Kr is tian sen sel v be s kjeftiger bedriften tre bakere og en sjåfør For personalet er det nå garderobe med du s j og toaletter samt spirerom. Bygget som foreløp ig er ført opp i en eta s je , har kostet noe slikt som 150 .000 kroner . De ma s kiner man hadde fra før , er pusset opp og flyttet o ver til nybygget. I de nye lokaler står bakeriet godt ru stet til den v idere produk sj on
OPPDA L
En ga v e utenom det alminnelige fikk fru Tordis J ohnsen ved Turistheimen i Oppdal da bakermesteren ved Valdres Samvirkebakeri kom på ge søk forleden. Han hadde med seg et selvlaget finbrød på en lengde av 2,5 meter. Opp s kåret skulle det bli omkring 300 brø d s kiver.
Det var kanskje ikke så hyggel ig for de t kjøpmannseide Harstad-firmaet Senja Margarin A/L da det ble klart at man måtte innstille drift en i 1968, - etter mange års trofast tjeneste for kjøpmennenes sak Det kunne være mange interessante momenter å trekke fram og belyse nærmere i den forbindelse, men vi får la den side av saken hvile, skriver «Norges Kjøbmandsblad».
A komme igang med noe nytt er slett ikke så enkelt som det kan fortone seg, selv om man har til di s posisjon utmerkede lokaler beliggende på et sentralt, aktivt og livlig sted. Det var mange hensyn å ta og mange drøftinger og v urderinger måtte g jøres, før man endelig kunne samles om en hovedting : bakverk. Og i 196 9 kom nybedriften i gang for al vor, og etter en tid med et nytt navn - det velklingende og karakteristiske navnet - MØLLA.
Det ble star t et meget forsiktig med 2 mann i bakeriet og med 2 da me r i pakkea rb eidet . Sjåfør hadde man ikke råd til å ansette i første omgang, men den side av saken bød ikke p å problemer: Sjefen selv, Ingemann Lind, b le alt muligmann i videste forstand, og han var «både sjef og sjåfør». Slik det gjerne bør være i en nystar t et bedrift som må gå fram med forsiktighet, men heller ikke nøle.
Disponent Lind forteller t il « Kj ø bmannsbladet » at man startet med vanlige baker ivarer bl. a. brød og rundstykker, men gikk etter hvert inn for nye produkter som igjen ga enda bedre kontakt med kundene . Ikk e minst innen kakesektoren ble det satset på nye områder, og i lø pet a v et halvt års tid var man oppe i ca 30 000 formkaker. Og det ble betraktet som et bra resulta t etter så kort tid . Øket produk s jon bet ø d at man kunne ansette en mann til, en utvikling i riktig retning! dag er det
ved A/ L Mø lla hvora v 7 i p roduks jonen. Det er en f in ek s pansj o n, ikke min st sett på den bakgrunn a t produk sjonen stort sett har holdt seg t il samme va re slag. Omtrent 40 sorter kaker produ sere s daglig ved siden av de mer trad isjonelle ting som brød, rund stykker etc De nå værende lokaler er ikke større enn at man i høyden får plass t il I o v n mer enn i dag, og dette ig jen kan gi 1- 2 arbeidsplasser til.
Disponent lngemann Lind pe ker på at man snarest må komme igang med ka v ring - og lefseproduksjon, og det er kun mangelen på faglært arbeidskraft som har forsinket igangsettelsen.
HELE NORD-NORGE LEVERANSEOMRÅDE
Den meget verdifulle tomt man dispnorerer i byen s sentrum er bare halv t ut nyttet, og det skulle være gode muligheter til nye « lande vinninger». Et åpent spørsmål er det
imid lertid om ut vik lingen ka nskje går i den retning at man må bygge nytt for å klare ettersp ø rselen. I dag leverer man baker varer i et stort område a v land sdelen, noe som skulle tyde på innsats og ekspansjon. For en så ny bedrift som Mølla er det vel i «t idligste laget » å v ise til tall for årsomsetningen. Men svært interes sant er det å konstatere at da
ble satt på papi ret , regnet man med 3 år for å nå en om setning på I mill. kroner Dette tall kunne man registrere allerede ved utgangen a v før ste regn ska p sår, og utv iklingen har fort satt, sier di sponent Lind Når v i sp ø r om hvordan han ser på muligheten og ut siktene i tiden fremove r, sv arer han omtrent slik:
- Under forut setn ing a v bra arb ei d stilg a ng, tr o r jeg ikke det skal by på problemer med avs etningen. Hitt il har vi klart o ss meget bra, men det er på den annen si de ganske innlysende at t ilgangen på faglært arbeid sk raft innen faget er for liten.
- H va med bedriften som « hele land sdelen s le verand ø r» ?
- Dette er det vanskelig å svare på, ikke minst fordi brødvarer innebærer et frakt- og transportspørsmål. Men i den grad vi kan nå kjøpmannen på en tilfredsstillende måte, har v i følelsen a v at vi kan konk u rrere med andre firmaer, også utenlandske.
- H va med ut vi klingen på lengre sikt?
- Jeg ser optimist isk på det hele under forutsetning av at de t ikke oppstår stopp i tilgangen på faglært arbeid s kraft Et lyspunkt er yrkesskolen der det i dag gis muligheter man ik ke hadde for få år siden, sier disponent lngemann Lind ved den nye A/L Mølla i Har stad t il «Kjøbmannsbladet ».
natur1ige brikker i STOREbest's innredningsprogram.
En av Etiropas største Produsenter av tilbehør, BrUder Slegel KG, er nå representert
i Norge av STOREbest butikkinnredning.
Send Inn kupongen idag, og få tilsendt pris/iste el/er be om besøk av en av Våre konsulenter.
medlem av HANNING-gruppen Innsend vennligst denne kupong til oss
Utfylt stand
STOREbest butikkinnredning
Østre Aker ve; 203 Oslo 9
Sandgata 30 C 7000 Trondheirn Tit. (075) 30 872
Konsulen~ nord (075)57718 Konsu1en1, syd (033)835:;3
Send meg vennligst Pris/iste
Jeg ønsker besøk av en konsulent
Navn
Adresse
Att brod finns att få hela dagen och att det år absolut dagsfarskt upplever en konsument som det vasentligaste når han handlar mjukt matbrod. Darnast vardesåtter han mest ett brett sortiment samt att brodet salufors i lagom format. Priset ar dåremot av underordnad betydelse, liksom vern som ar tillverkaren.
Så uppfattar 72 av livsmedelshandelns och varuhusens brodchefer allmanhetens krav på mjukt matbrod, i varje fall som dessa kommit till uttryck i en omfattande enka+ som Handelns Utredningsinstitut genomfort på uppdrag av Brod information. Butiksfolk från hela landet med ansvar for respektive forsaljningsstallens brodavdelningar har intervjuats och fått besvara en mangd vasentliga frågor. Fac it har bl ivit en interessant och avslojande bild av hur en grupp nyckelpersoner ser på bageriernas, butikernas och konsumenternas umgange med mjukt brod.
Uppenbarligen motsvarar brodd is -
72 brødsjefer fra Sverige gir sitt syn på bakerienes, dagligvarekjøpmennenes og konsumentenes omgang med "mykt brød":
(Fra "BRØD" 6-7/1970)
karna tamligen val koparnas krav. bver 80 procent av de tillfrågade uppger sålunda att de sallan eller aldrig hor några klagemål. 8 procent medger att de forlorat publik darfor att sortimentet inte varit tillfredsstallande, medan over 60 procent bestamt havdar att de tack vare en god sortering vunnit kunder från konkurrenterna - hur nu en sådan ekvation går ihop i praktiska livet.
Samt idig+ tillstår en del att det understundom , och då foretrådesvis på morgenen och kvall en, kan vara si och så bestallt med urvalet och belaggningen av hyllorna. 25 procent ger också den husmor ratt som anser att det efter klockan 16 kan vara svårt att finna just en speciellt eftersokt brodsort .
De 72 butiker som ingått i undersokningen representerar såval pri vatagd som kooperativ livsmedelshandel och har handplockats från femton storre stader runt om i landet: Stockholm, Goteborg och Malmo med for-
orter, Falun, Gavle , Halmstad, Jonkoping, Karlstad, Krist ia nstad, Luleå, Norrkoping, Sund sva ll, Uddevalla, Uppsala samt brebro. Det finns ingen anledning tro att ett annorlunda urval skulle ge ett vasentligt avvikande utslag.
Mjukbrodssortimentet, inklusive skorper, tacker i genomsnitt 85 procent av dessa butikers egentliga brodavdelningar (rakna+ i hyllmeter) enl igt foljande procentuella fordelning: vitt mjukt matbrod 11,9, ljust mjukt matbrod 14,9, morkt mjukt matbrod 6,0, hår+ matbrod 16,4, wienerbrod och anna+ kaffebrod I0,5, kakor och konditorivaror 20 ,9, skorper 7,5 samt ovrigt I I ,9.
Dartill kommer det extra utrymme som sarexponeringarna ger. bver halften av but ik erna saluforde intervjudagen brod i stortstall. Samforsaljningarna var dåremot overraskande få. Endast 8 procent lockade med brod i anslutning till ostdisken, dubbelt så många vid kott och charkuteri.
Den brødvennlige dagligvareforretningen slik en av annonsebyrået Landias tegnere opplever den
Lejonparten av brod c heferna har va rit aktiva nar det galler att oka avdelningens lonsamhet 90 procent sager sig således ha tagit initiativ i den riktningen under de senaste två åren, och 95 procent av dessa havdar också att åtgarderna - vars karakter varierar avsevart - har givit onskat resultat. A andra sidan umgås endast 40 procent med aktuella planer på nye ingrepp i syfte att ytterligare starka lonsamheten.
75 procent av butikerna får 75 procent av sitt matbrod, kaffebrod och sina konditorivaror från tre huvudleverantorer. For den skull kan man emellertid intet tala om inkopskoncentration. Många småleverantorer tillkommer och det finns relativt många butiker som betjana s av over femton bagerier
26 % har 1-5 le verantorer
36 % har 6-10 le verantorer
21 % har 11-15 leverantcirer
8 % har 16-20 leverantorer
8 % har flere leverantorer.
Det finns butiker som håller sig med mer an tio leverantorer uteslutande for mjukt matbrod, for endast kaffebrod eller for bara konditorivaror. Statistiken ger en vision av en brodhantering som på sina håll måste vara orimligt tidsodande (MM mjukt matbrod, KF kaffe- och wienerbrod, SK skorpor, KO kakor och konditorivaror, DF djupfrysta produkter) :
Lev 1-3 4-6 7-9
SK 46 % 44 % 10%
KO* 51 % 36 % 8 % 3 %
DF 100%
*) a ven egen ti llverkni ng fo rek o mmer.
Vad an ser då brodcheferna om det sortiment av e xempelvis mjukt matbreid som de kan erbjuda sina kunder? Trots rådande inkopsspridning tycker 12,5 procent att det ar for lite+. Det stora flertalet har emellertid en avvikande uppfattning och menar att det ar lagom (58 procent) eller tom for stort (28 procent).
Halften av butikscheferna bestammer sjalv om en ny produkt skall inforlivas med sortimentet eller ej. Ovriga ar mer eller mindre beroende av centrala beslut och rekommendationer eller av någon annans synpunkter.
Orderrutinerna uppratthålls vanligtvis av brodleverantoren 80 procent uppger sålunda att det ar bager ierna som tar kontakt - de ringer
Forts neste side
å få mange ansøkere til en ledende stilling.
Det er vanskelig å få de riktige.
Stillingsannonser i 8- K: Telefon (02) 20 22 49 (forts.)
"ofta" - medan drygt 85 procent påstår att det sallan eller aldrig hander att de sjalva telefonerar in sina bestallningar. Få, eller endast 14 procent, har stående order.
Aven om flertalet ar nojda sakna s inte kritiska roster vad galler tidpunkterna for leveranserna. 11 procent sager mer eller mindre kategorisk+ ifrån om att de inte ar tillfreds med bageriernas service harvidlag.
Det omsesidiga fortroendet ar emellertid ofta stort. 40 procent av brodcheferna tillåter utan vidare att leveran+orens repre sentant skoter om påfyllningen av hyllorna, 29 procent gor det under vissa omstandigheter och beroende på vern saljaren ar, medan 31 procent vill skota den saken sjalv
Nastan uteslutande ar det bagerierna som sorjer for brodchefernas vidareutbildning i fråga om har aktuella produkter; livsmedelshandelns organisationer och deras tidskrifter spelar tydligen klart underordnad roll.
Samtliga intervjuade bedomer de merkunskaper man fått sig till livs som nyttiga. Den gladje man har av dem i praktiken varierar emellertid starkt: 26 procent uppger exempelvis att kunder ofta frågar dem till råds vid inkop av mjukt matbrod, 53 procent sager att så sker ibland, 21 procent att det hander sallan.
6verskottsbrodet och dess hantering upplever blott ett fåtal ( 15 procent) av brodcheferna som något vasentligt problem. Det somm till aventyrs finns kvar nar butiken stanger ar vanligtvis mjukt matbrod och annet kaffebrod an wienerbrod.
I bortåt halften av de berorda butikerna saljer man dessa restprodukter dagen efter till reducerade priser. Andra utnyttjar avtalad ratt t ill returer, medan 13 procent fortsatter att salufora brodet till oforandrat pris. 4---6 procent fryser ner overskottet, 7 procent maler skorpmjol av matbrodsresterna.
Den undersokning som Brodinformation låtit genomfora ar av konfidentiell natur men har andå till stora delar frigivits for publicering i brod. Den har beror+ 12 Domus-varuhus, 17 Epa- och Tempo-varuhus, 15 konsumbutiker och 28 privata livsmedelsbutiker. De har avsiktligt valts på så satt att man erhållit en så repre sentativ fordelning som mojligt med hansyn till ortstyp, foretagsform och butikstyp. Atskillig+ av vad som framkommit i intervjuerna med brodcheferna bor med andra ord vara applicerbart på flertalet av de salustallen i landets stader som har bageriprodukter i sitt sortiment.
Karl-Erik Rosenlund
( Balc.er-C onledionerJ
Profe ssion periodical BKLF Baker- og Konditormestrenes
Landsforening (Norwegian Union of Master Bakers and Confectioners).
Adress : St. Olavsgt. 28, Oslo I, Norway. Telephone: 20 22 49 - 20 23 25. Postgiro: 12 529.
Size: A4 (211 X 297 mm)
lssue: Ultimo each month, 1600 ex. Number of sides: Usually 32 + 4.
Readership: Bakers and Confectioners, most firms providing the professions with machinery, raw materials, packings etc., both in Norway as in the other Scandinavian countries.
(pr. 1/12 - 1970):
l/1 side ( 166 X 240 mm) N.kr. 660,½ » (166Xll8mm) » 360,l!J » ( 80X 240 mm) » 300,¼ » ( I 66 X 58 mm) » 240,1/8 » » 125,-
Colours: each N.kr. 225,- addition.
Torn edges: N.kr. 50,-
Cost of clichees: additional. Deadline for manus/material: I. each month.
We welcome Your order.
La CL6AN~ -systemet for kiemisk høytrykksrengiøring løse dem - enkelt og effektivt .
EUROCLEAN kiemisk høytrykksrengiøring bygger på kombinasionen av høyt vanntrykk og effekten av kiemisk-tekniske produkter.
Vi rettleder Dem gierne i valg av riktig renholdsprogram for Deres spesielle behov .
Sjokolad e industri, bryggerier, tobakkfabrikker, hermetikkfabrikker, kjeksfabrikker, makaronifabrikker og mange, mange andr e Brødfabrikker hørervel også med til denne gruppe.
Det jeg denne gang lurer på, er om all næringsmiddelindustri ansetter svenner med 4 års læretid som arbeidere i sin bedrift? Finnes det noe som heter sjokoladesvenn? Såvidt jeg vet ikke. Men hvorfor da bakersvenn? Konditorsvenn kan jeg til nød forstå.
Mitt spørsmål er.
Kan en mann med praksis fra en hvilken som helst næringsmiddelindustri, la o ss nå ta e n kj e ksfabrikk f.eks., for ikke å gå for la ng t, b li en like g o d bakeriarbeid e r e tt e r kort tids opplæring i den b ed riften han skal ansettes i som en sv e nn med 4 års yrkesutdannels e og læretid?
Jeg spør, jeg spør, o g er spent på svaret, og det hele har noe me d rekrutteringssituasjon e n å gjøre selvfølgelig.
Med hilsen, A.G .
Svenskene har hatt en lukkelovskomite i arbeid gjennom lengere tid og man regner med at den vil avgi sin innstilling med det første. I denne forbindelse skriver det svenske LO-organet «Fackforeningsrorelsen»:
««Expressen» (svensk avis som har engasjert seg sterkt i propagandaen for å sløyfe den eksisterende loven helt) har hele tiden gitt skinn av at avisen kjemper for konsumentenes interesser når den driver sin kampanje for søndagsåpne butikker For vår del tror vi at resultatet blir økte omkostninger for kjøpm e nnene, dyrere varer og en økt konsentrasjon innenfor varehandelen.Hvem som enn kommer til å tjene på det, blir det iallfall ikke kons um entene.»
Vurderer norsk LO saken på samme må te for vårt vedkommend e , spør bladet «Handel og Kontor».
Tlf. : SENTR.8. 20 89 18
Tl
i mange varia nte r får De hos
Oslo Kiemiske Industri
L'Orsa & Clausen Naringsmiddelfal:d:
DARRES GT 3
Under Asker-messen 1971 hadde bakermester Karl Sigernes en egen stand. Standen var laget istand av en profesjonell arrangør og var på 24 m2 • Den kostet i leie kr. 3.800,og til dekora s joner, plakater og ly s ble betalt kr. 4.000, -
Sigernes solgte brød og kaker fra et lite utstilling smonter og ved siden av hadde han en liten helautomatisk sm ultringsmaskin i gang.
På de IO dagene som me ss en varte ble det forbrukt 800 kg smultringrøre og i alt ca. 23.000 smultringer ble laget og solg t Inntekten av dette sa lget ble ca. 9.000,- Utg iftene og inntektene med standen gikk herved stort sett opp i opp
De praktiske erfaringer Sigernes fikk var at standen ble en av de me st populære på messen. Den ble besøkt av svært mange og det var til stadighet kø foran smultringsmaskinen Publikum var begeistret og Sigerne s' smultringer ble spis t over hele messen og ro st opp i skyene.
Tiltaket viser at en med
GANSKE SM A OG ENKLE MIDLER
kan gjøre god reklame for vår næring og våre produkter. I alt 97.000 mennesker besøkte messen og Sigernes vil anbefale alle andre bedrifter som har den samme mulighet, om å sette i gang. Det er ingen fare for at det skal bli mislykket. Tvert imot vil man kunne tjene penger der som det legge s mer an på akt iv t salg. Sigernes mener at det ville vært en
Tønsberg-me ss en gikk av stabelen i tiden 15 -31 mai d.å. Tøn sbe rg
og Omegn s Baker- og Konditorme sterlaug hadde en egen stand, som
enkel sak for ham å ha to smultringmaski ner og likevel fått solgt alt sammen.
« Ba ker- Ko ndito r» håper at dette tiltak og likelede s ut stillingen i Tønsberg gir mersmak og blir fulgt opp av mange andre innenfor vår næring. Mottoet må være «Mer PR - God PR og Riktig PR» om vår næring og våre produkter.
S. F.
de hadde laget selv. Til det bygningsmessige arbeidet hadde de hatt en byggmester. Utgiftene til stanForts. side 226
900 g mandelmassa
550 g margarin (Vera) eller
ev. smor
275 g socker
200 g reda bigarråer
250 g frukttarningar
650 g agg 2 msk vanilj mjol
I en kapselplåt lagges mordeg, cirka 4 mm tjock. Ovanpå fylles massan - darpå mordegsremsor i rutmonster.
Efter bakningen aprikoteras och glaceras kapseln.
Kapseln delas i 7x3,5 cm.
present till en gammal sockerbagare
Nor en sockerbagare skulle fylla 80 år fick han denna chokladskulptur i present. Den ar utferd av havkonditor J.-Ewe Rundberg, numera innehavare av Haga Chaklad AB i Stockholm.
Arbetet eir utfort på fri hand i madelleringschoklad (enligt span•skt recept) och uppbyggd på två rostfria pianotrådar som borjar nere I platton, fastes ihop i bålen ach går ut i armarna.
- Man arbetar med chokladen ungefar som med l,era och anvander modelleringspinne, sager J.-Ewe Rundberg, som privat har skulptering till hobby.
Gu n Svensson , Eks
Lora re på S IFU :s kurs »smorgåsmork nod » Foto Ko nd itorn
Krabbsmo rgås:
Sollod , oggskivor mojoncis krobbitor sporrisknopp dillkvist
Raksmorg å s:
S allod , ci g g s kivor mojonos rokstjartor snittede forska gurkskivor d ill kv ist
Sillsmorgås:
Soll o dsblod , ciggskivor inlogd si ll med lokringor tomotskivor st r imlod pur jolok
Konditormasta re Hans Eichmuller
Ramklints Konditori, Lund
I en kapselplåt 60x45 cm lagges 4, 5 cm tjock mordeg - derpå fylles mazorinmassa 5 mm.
På mazarinmassan lagges ett tjockt lager av grovhackade forska applen och litet kanelsocker
1 kg anslag (Ovalett) och 300 g smalt smor blandas och strykes ovanpå applena
Efter bakningen penslas hela kapseln med smalt smor och bestros med kanelsocker. Delas i bitar 7x5 cm.
Konditormastare
Hans Eichmuller
Ramklints Konditori, Lund
efter bokningen, glaserad och apricoterad
Til ostens venner!
Norske Meierier innbyr til alle tiders ostefest. Den vil bli holdt på Sjølystsenteret i Oslo i dagene fra 3. til 7. november d.å. og være en del av utstillingen «Oss verter imellom».
Vi er tidlig ute med innbydelsen fordi vi samtidig vil kåre
OSTEMESTER 1971
I konkurransen om denne tittel - samt 1. premien på kr. 1.000 , - kan alle deltaforutsatt at de er matglade
og at de har litt fantasi og skaperglede.
Det er ikke avgjørende hvor original retten er. Poenget er at osteretten skal smake godt , se delikat og fristende ut, og sist, men ikke minst, egne seg til servering på norske spisesteder.
Det er 60 norske ostevarianter å velge mellomså det er nok av muligheter
Fristen for innsendelse av forslag ersatttil 1. september . Oppskriftene vil bli vurdert av en jury, sammensatt av eksperter fra hotell- og
restaurantbransjen og fra Norske Meierier.
Vinneren vil i tillegg til premiebeløpet få dekket reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med deltagelse på utstillingen «Oss verter imellom». Det er også satt opp 2 annenpremier og 25 ekstra premier.
Forslag sendes:
Norske Meierier, storhusholdningsavdelingen, Postboks 9051, Vaterland, Oslo 1.
Lykke til!
En klar, entydig og målbar angivelse av hvilke følger en inntreden i EF ( tidligere kalt EEC) vil få for norsk håndverk, lar seg ikke gi. Imidlertid vil de momenter som er av vesentlig betydning for produksjonshåndverk bli omtalt i dette P.M., som er utarbeidet av Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund.
«Baker-Konditor» vil i de kommende numre gjengi i sin helhet denne interessante orientering.
Innen norsk lovgivning er det en rekke spesialbestemmelser av særlig betydning for utlendinger eller utenlandske selskaper som enten alene eller sammen med norske interessenter, tar sikte på å etablere næringsvirksomhet i Norge. Slike bestemmelser finner man blant annet innen fremmedlovgivningen, valutalovgivningen, selskapslovgivningen og innen de mer spesielle næringslover, bl.a. håndverksloven og entreprenørloven.
Først og fremst er det imidlertid konsesjonslovgivningen som regulerer utenlandske etableringer i Norge. Deler av denne lovgivning gjelder for øvrig også for norske borgere og selskaper.
De forskjellige konsesjonslover, som i vid utstrekning supplerer hverandre, har alle som utgangspunkt å regulere retten til å erverve de nødvendige eiendommer eller andre rettigheter som skal danne basis for virksomheten. Dette er dog ikke mer enn et utgangspunkt, idet konsesjonslovgivningens hovedformål forsåvidt angår utlendingers etableringer i Norge, er å gi myndighetene anledning til å vurdere virksomheten som sådan.
Lovgivningen gir således hjemmel til å vurdere eierforhold, ledelse, finansiering og andre kapitalforhold, lokalisering, produksjon m. v. Konsesjonslovgivningen kommer også til
anvendelse ved utlendingers overtakelse av bestående bedrifter, eventuelt aksjeposter i slike,samt erverv og utnyttelse av de mere verdifulle naturressurser, såsom vannfall, kraft, bergverk, dyrket jord, skog m. v.
For utlendingers etablering innen vanlig industri og håndverk er det normalt den alminnelige konsesjonslovs kap. Ill om erverv av såkalt «annen fast eiendom» som kommer til anvendelse. Dette vil hovedsakelig si slike eiendommer som ikke kommer inn under konsesjonsplikten i lovens kapitler om vannfall og bergverk eller særkonsesjonslovene om skog og dyrket mark. All annen grunn, bygninger, og også rett til lokaler etter leiekontrakt, fanges opp av bestemmelsene. Man kan gjerne kalle dem konsesjonslovgivningens sekkebestemmelser.
Konsesjonsplikten gjelder for fremmede statsborgere og for selskaper som har mer enn 20 % utenlandsk kapital (eller med noe utenlandsk styremedlem). Noen tilsvarende konsesjonsregler for norske borgere og selskapers etablering i Norge har man ikke.
I motsetning til hva som er tilfelle f.eks. for handelsvirksomhet vil det være nødvendig med konsesjon for en utenlandsk industrietablering i Norge selv om nødvendig grunn eller lokaliteter bare er leiet for et kortvarig tidsrom.
Skulle arten av vedkommende faste eiendom være slik at f. eks. jord- elVennligst blad om!
Enda en nyhet i "Baki" -serien:
BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak
Det alt vesentlige av vårt matkorn blir i dag importert
Det er bare små mengder norskavlet bygg og havre som nyttes til gryn og grynmel.
Importen av matkorn var i 1970 343 .400 tonn h v ete og 34.300 tonn rug.
Dette året var Canada vår største matkornleverandør med 31 ,2 % av samlet kvantum . Deretter kom Sverige med 28 ,6 , % Australia 14,5 %. U .S .A . 12 ,4 % . Vest~Tyskland 8 ,4 % Argentina 4 ,0 % og fra andre land fikk vi 0 ,9 %.
I 1970 leverte landets handelsmøller 257 800 tonn matmel og gryn Til dette kom 4.300 tonn levert fra bygdemøller og havremøller slik at samlet omsetning av matmel og gryn dette år var 262.100 tonn
Norske handelsmøller lever te i 1970 7.560 t onn mel under V er dens matvare~ program
forts .
ler skogkon sesjonsloven kommer til anvendelse, spiller dette liten rolle i praksis, rdet vedkommende utenlandske industrietablering i alle fall vil bli vurdert etter de samme retningslinjer og av den samme konsesjonsmyndighet (Indus tr id epa rte mente t ).
Konsesjon kan gis når ikke almene hensyn taler imot det og det kan fastsettes slike konsesjonsvilkår som finnes påkrevd av almene hensyn, derib lant a t eiendommen ikke skal brukes til andre formål enn fastsatt.
Mens selve eiendo mservervelsen danner det formelle grunnlag for konsesjonsplikten, er det so m tidligere nevnt den næringspolitiske vurdering av vedkommende utenlandske foretak som er primær ved myndighetenes avgjørelse av saken.
Konsesionsvilkårene har vanligvis detaljerte bestemmelser om sammensetning av styret (norsk flertall), aksj ekapital, egenkapi t al, lå ne kapital (minst 5 0 % ut enla nd sk ), prisav t aler med utenlandsk moderselskap, og meget mer.
UTNYTTER
NATURRESSURSER
Ved erverv av vannfall kreves konsesjon fo r såvel norske som frem mede statsborgere og selskaper. Selskaper
som ikke har helt norsk styre og I 00 p rosent norsk kapital kan dog bare gis konsesjon når det foreligger «særlige omstendigh et er». En ufravikelig foru t setning er i alle fall at vedkommende selskap etablerer seg med ~ete i Norge og med norsk styreflertall. Foru t en ko nsesjonsvi lkår o m h jem fa ll sre tt for st aten, konsesjonsavgifter m. v., kan det for kombinerte vannfalls- og industriprosjekter fastse tt es vilkå r av sa mme art som nevnt ov e nfor.
Ett er den nylig vedtatte konsesjonslov skal også kommuner måtte ha konsesjon ved erverv av vannfall. Konsesjon til personer og se lskaper (uansett nasjo nali t et) skal kunne gis under særlige omstendigheter. Forutse t ningen er dog at vedkommende se lskap har sete i Norge og et styre hvor flertallet, formannen innbefattet, er norske statsborgere.
Ved eta b lering av bedrifter som krever kraft over I 000 kW kreves konsesjon for såvel norske so m utenlandske borgere og selskaper. Konsesjon t il selskaper kan dog ba re gis d erso m se t et er i Norge og det er et flertall av norske borgere i styret. Konsesjonsplik t en tar ikke bare sikte på å sørge for en rimelig fordeling av den elektriske kra ft , idet forutsetningen er a t det skal foretas en industripolitisk v urderi ng av konsesjonssøkere ns plane r i for b inde lse med kraf t leiespørsmå le t
Særlig innen t refore d lingsindustrien og in nen elektrokjemisk og elekt ro me t a ll urgisk ind ustri har konsesjo nslovens kraf t leiekapitte l ha tt stor betydning som reguleringslovgivning.
Drift av bergverk , er undergitt ko nsesjonsplikt for såvel norske som fremme d e b orgere og se lskaper. Me ns no rske selskaper fritt kan erverve b ergre tt igheter med muting, he nvises ut enlandske bor g ere og selsk ap er med ikke helt norsk styre til å e rverve be rgrettighe t e r ved kjøp av andre (konsesjonsplikt). Det kan blant annet o p pstilles ko nse sjo nsvil-
kår av samme art som nevnt ovenforunder et ablering av vanlig industri . Ifølge lovfo rslaget skal statens hje mfa llsr e tt til b ergverk oppheves, o g dessuten foreslås innfø rt konoesjonsplik t også fo r norske borgere og sel skaper ved kjøp av bergrettighet e r.
Ved erverv av skog kan det bare gis konsesjon til utlendinger og selskaper med me r enn 20 % utenlandsk kapita l d e rso m skog g runnen skal b eny tt es t il an net enn skogsdrift, f.eks . til industritomt. I så fall blir saken som nevnt foran å vurdere omtrent på samme måt e som forsåvidt angå r ut lending e rs erverv av annen fas t eiendo m.
Ifølge den alminnelige konsesjonslov oppstår konsesjonsplikt dersom et aksjeerverv medfører at mer enn 20 prosent av vedkommende norske selskaps aksjer alt i alt kommer på utenlandske hender. De t kan fastsettes konsesjonsvilkår omtrent på samme måte som forsåvidt angår nyetableringer. Ved overdragelser av st ørre aksjeposter (over 35 %) i norske selskaper mel lom ut lendinger er det også nødven d ig med konsesjon. Sistnevnte regel gjelder for øvrig også rent norske kjøp av større aksjeposter i vannfal lsselskaper, kraf t leiebedrifte r og b ergverksselskaper.
Etter lovforslaget er den nevnte grense på 3 5 % foreslått nedsatt til 20 %-
Hovedprinsippet i Roma -traktaten går ut på at medlemsstatene skal oppheve alle gjeldende restri ksjoner so m stiller de øvrige medlemsstaters b orgere eller selskaper ug uns t igere en n landets egne borgere og selskape r b lant annet når det gjelde r adgangen til å e t ablere næringsvi rksomhe t Det er sål e des ikke disk rimi-
nasjonsprin sippet som gjelder, og ikke først og fremst noe prinsipp om harmonisering av næringslovgivningen i de enkelte medlemstater. Men det kan nok allikevel sies at det også på dette felt arbeides for en tilnærming mellom landene .
Mens det vel kan kon stateres en noe strammere holdning fra konsesjonsmyndighetenes side med hen syn til betingelsene for utenlandske etableringer i Norge, er det fortsatt sjelden at en konsesjonssøknad i sin helhet blir avslått.
I 1966 innkom 42 kon se s jon ssøknader , hvorav 2 ble truk ket tilbake og 2 av slått. Det ble meddelt 5 konsesjoner til dan ske intere ss enter, men s I sø knad ble trpukket ti lbake. Til sven ske interes senter ble det meddelt 15 kon se sjoner (herav 7 ak sjeo vertakel ser), men s 2 søknader ble avslått
I 1967 kom det inn 39 søknader, hvorav I ble trukket tilbake Ingen avslag . Det ble meddelt I kon se s jon til f inske intere ss enter , 3 til danske (hvorav et ak s jee rver v) samt 21 konsesjoner t il svenske intere ssenter (hvorav 9 aksjeovertakelser). I sven sk konsesjons søknad ble trukket tilbake.
Konsesjonssakene blir undergitt en dealjert behandling. Saker av større betydning, her iblant alle saker som gjelder utlendingers overtagelse av betydelige ak sjeposter i norske selskaper, b lir vurdert av Regjeringen før Indu str idepartementet treffer den formelle avgjørelse . Det kan tilføyes at Handelsdepartementets praksis med hen syn til dispensasjon fra innvånerbestemmelsene i handelslo ven og aksjeloven har vært forhold sv is liberal i saker som ikke kommer inn under konse sjonslo vg ivningen Likeledes er det svært få avslag i forbindelse med å få godkjent eksamener i utlandet for å få handelsbrev.
For hånd verksdrivende har vi sjel-
den spør smål om fravikelse av innvånerbe stemmel sen Når det gjelder å godkjenne utenlandske fagprøver, er man - overen ss temmende med fagenes syn - temmelig re strikt iv
a) Norske bestemmelser. For s krifter for bortsettelse av leveran ser og arbeider for statens regning e r fastsatt ved kgl. re solu sjon av 3 I. august 1928 med senere endringer Forskriftene gjelder bare for
statlige innkjøp, ik ke for kommunale e ll er f yl ke sk ommuna le inn kjøp. Fo rs kr iftene inneholdt t idligere en be stemmel se om preferanse for norske varer. Be stemmelsen ble endret ved kgl. re solu s jon av 21. april 1967, og st iller nå leverandører i EFTA-land på like linje med norske leverandører. O verfo r le verand ø rer i land utenom EFTA g is det he ll er ingen alm innelig preferan se, men der som leveran sen i det en ke lte t ilfel le må anta s å vi lle væ re av særl ig betydning for oppretth o ldel sen a v stab il sys se ls ett ing
Forts side 230
Trekkfri innblåsing av ren og svalende luft gir bedre trivsel. Apparatet kjøler og filtrerer luften effektivt. Driftssikkert og elegant. - Passer i alle rom: Butikker, kiosker, restauranter, venterom, kontorer, boliger m. m. Apparatet har luftspredere som enkelt innstilles for best mulig luftsirkulasjon. Kjøling eller ventilasjon velges på manøverpanelet, hvor også viftenes omdreiningshastighet stilles inn. Innebygget termostat holder romtemperaturen automatisk på innstilt verdi
A/S NORSK VIFTEFABRIKK
1,1 En miljøvernsbedrift
Forhandler:-----------------
221 Tharaldsen & Nordskog A/S
Elektrisk - kjøling
Frydenlundsgt. 14, Oslo 1. Tlf. 60 16 72
• Arbeidsbesparende
• Kraftig konstruksjon
• Rustfri front
• Stort inspeksjonsglass
Leveres i mange modeller både forelektrisitet, olje eller gass.
Egner seg til allslags bakverk. Et funn for den kresne.
I tillegg til innebygget kaldtvannssteam er det innlagt rør for tilkopling av eget steamanlegg.
Automatisk temperatur-regulering, lysbryter og tidsur. Fabrikkgaranti.
,
Didr Andersen & Søn A/ S
Foreningsgt.
I 5000 BERGEN
I Vennligst send oss ytterligere opplysninger
I om Holli tralleovner.
I Vennligst kontakt oss for avtale om de-
I monstrasjon av Holli tralleovner
(Stryk det som ikke passer)
Firma
Adresse
Tlf.
(stryk det som ikke passer)
En demonstrasjon vil overbevise Dem om Holli tralleovns fordeler.
Fabrikken leverer også suverene klimarask og konditorovner.
Har De Kemper automatisk oppslagsanlegg, vil De med anskaffelse av Holli tralleovn ha egen «fabrikk» som i konkurransen gir Dem store fordeler .
Kontakt oss
Bergen , Foreningsgt 3 Tlf. (051) 15 090
Stavanger , Verven 9 - 11 Tlf (045) 24 444
I dagspressen og ukepressen er det i den seneste tid gjengitt e n del uttalelser som en sve n sk dosent, Bjørn G illberg, er kommet med om tilsetni n gsstoffer i næringsmidler Uttalelsene har ført til misfo rståelser blant publikum o m bruken av tilset n ingsstoffer i n orske næringsmidler.
VIL DERFOR GJERNE PRESISERE :
Den for tiden gjeldende liste over tilsetningsstoffer som er tillatt brukt i næringsmidler som omsettes i Norge omfatter 148 stoffer, fordelt blant annet på konserveringsmidler, fortykni ngsmidle r, hev e midler og andre bakemidler, antioksydasjonsmidler, smaksstoffer og søtningsstoffer. I t illegg kommer listen over fargestoffer Den vil fra I. juli 19 71 inneholde IO kunstige fargestoffer . En vesentlig del av tilsetnings st offene på den nor ske listen har til alle tider forekommet i våre naturlige næringsmidler, og menneskene har derfor alltid fått dem i seg gjennom si mat Når de allikevel er ført opp på listen, er det ikke fordi det knytter seg noen hel sefare til dem, men fordi de kan brukes til å gi nærings-
midlene andre egen sk aper enn de vanli g vis har
Li sten fa stsetter hvilke tilsetning sstoffer som kan nyttes, eventuelt i hvi lke mengder i de enkelte vareslag, og innebærer en vesentlig betryggelse for at publ ik um ved kjøp av be st emte mat va rer får de næring smidler de ønsker og i holdbar form Den er et vesentlig fremskritt nå i forhold til tidligere tider da regler om tilsetningsstoffer ikke fante s
Det er grunn til å understreke at den lov som gir helsemyndighetene rett til å lage en slik liste ble gitt i 193 3 for å sikre at publikum i en økonomisk sett vanskelig t id var garantert forsva rlige produkte r for sine utlegg.
Den norske li ste er etter hvert
BLITT STADIG INNSKRENKET
og er i dag blant de korteste og muligens den korteste som er i bruk i land som overhodet har laget en slik. Dette er uttry kk for Helsedirektoratets bevisste forsøk på dels å redu se re den unødige bruk av til setning ss toffer som fant sted i tidligere tider, del s å innskrenke listen til stoffer som i kjemisk henseende er klart definerte, slik at produsentene nøy-
aktig vet hvilke som er tillatt. Listen er derfor i kjemisk henseende særdeles detaljert.
Ved utarbeidelsen åv listen b lir stoffenes medisinske skadevirkninger nøye vurdert. Til grunn for denne vurdering ligger de sis t e an be falinger fra ekspertkomiteene til Verde ns Helseo rganisasjon (WHO) og den internasjonale ernæringsorgani sasjon.
(FAO).
Disse ekspertkomiteere r sammensatt av de frem ste eksperter i verden på alle de medi si nske og ernærin g sme ssi ge spesialområder som må trekkes inn i arbeidet , herunder områder som forgiftningslæren og arvelighetslæren Den norske liste o mfatter imidler t id ikke alle de stoffe r so m medis insk sett er uskadelige , men b are de som under våre kostholdsforhold og samfunnsforhold ans e es nødvendige av hensyn til et riktig kosthold.
I omtalen i pressen er blant annet nevnt tilsetningsstoffet
som stå r op p fø rte p å de n no rsk e liste. Dett e stoff er natriumsaltet av glutam ins y re. Stoffet vil i fordøyelseskanalen spaltes til natrium og gl utaminsyre for så å bli opptatt i organismen. Na t rium finnes i alle våre viktigste naturlige nærings midle r o g også i koksalt, og vil også fra diss e avspa ltes i fordøyelseskanalen.
Glutaminsyre er den alminneligste forekommende aminosyre i våre e ggehvitestoffer, og f in nes i ekse m pelvis fisk, kjøtt og egg. Også glutaminsyren i disse råvarer vil bl i frigjort under fordøyelsen og blir tilført organismen som glutaminsyre uansett hvilket eggehvitestoff den
skriver seg fra. Den mengde av natrium og glutaminsyre som blir tilført organismen gjennom natriumglutamat som tilsettes enkelte av våre næringsmidler i minimale mengder som smaksstoff, er helt ubetydelig i forhold til den mengde man får i seg selv gjennom vanlige råvarer av kjøtt og fisk, melk, ris og melvarer.
Derimot gjelder for natriumglutamat som for ethvert annet stoff, det være seg naturlig forekommende eller syntetisk, at man ved å gi det i svære mengder til forsøksdyr og for så vidt også til mennesker, vil kunne fremkalle skader.
Det er således påvist at man ved å gi nyfødte mus svære mengder natriumglutamat kan skade hjernen på disse nyfødte mus. Hvorvidt dette har noen betydning for menneskene er uvisst. Ihvertfall er det ikke tillatt å sette natriumglutamat til spebarnmat som omsettes i Norge fordi slik tilsetning er unødvendig. Problemet er derfor uten praktisk interesse hos oss.
presseomtalen er også nevnt at
som er tillatt omsatt i Norge, inneholder enkelte stoffer som også inngår i vaskemidl e r. Det er riktig for så vidt som disse stoffer foruten vaskemidler også inngår i de fleste av våre naturlige matvarer, eksempelvis i melk og fløte og i produkter av disse. Disse produkter har som kjent menneskeheten spist eller drukket i uminnelige tider og til stor gagn når de blir brukt med rimelig måtehold. Fløtepulver som omsettes i Norge atskiller seg for så vidt angår de nevnte kjemiske stoffer ikke fra naturproduktene. Det gjelder også de som er fremstilt på basis av matoljer.
Helsedirektoratet skal til slutt bemerke at den rent vitenskapelig begrunnede del av de uttalelser som er tillagt dosent Gillberg er Helsedirektoratet enig i. I det vitenskapelige grunnlag som Helsedirektoratet har basert sitt arbeid med tilsetningsstoffene på inngår således også den faktiske viten innen arvelighetslære som dosent Gillberg refererer til. (klippet fra NK-18/71)
I vikingetiden spiste man i Norden bjørnehjertet for å bli sterke og modige, i dag er det protein-preparater som er på mote. Den reklame som bedrives av helsekostforretninger og endog av sportsjournalister for proteinpreparat som egnet kostsupplement for fysisk aktive personer, vitner om uvitenhet om kroppens næringsbehov, sier professor i fysiologi ved gymnastikk- og idrettshøyskolen i Sverige, P. 0. Astrand, ifølge en pressemelding fra Landbrukets Sentralforbund. - Hvis man vil ha garanti for en tilstrekkelig proteintilførsel i forbindelse med muskeloppbygging, ved rekonvalesens eller i oppvekstårene er det unødvendig å gå til dyre preparater, ettersom nødvendige aminosyrer finnes blant annet i kjøtt og melk.
Husholdningskandidat Lillemor Abrahamsen og professor Leif Hambræus, som begge arbeider ved den nye avdeling for ernæringslære ved Uppsala universitet tar enda hardere i, idet de karakteriserer helsekosthandelens utvikling som næringskvak-
salveri. I siste nummer av «Naringsforskning» gjengir de en tabell over prisene for de forskjellige proteintilskudd og konvensjonelle matvarer, hvor de siste uten unntakelse faller tildels meget rimeligere ut, beregnet pr. gram protein.
- Men et proteins næringsverdi for menneskelig bruk er ikke bare innholdet av livsnødvendige aminosyrer. Endog faktorer som aminosyrenes tilgjengelighet og proteinets muligheter for å bli opptatt i kroppen har betydning. Ved undersøkelser om dette nådde ingen av de tilgjengelige preparater opp mot melk i økonomisk sammenlikning.
I artikkelen stilles også spørsmålet om det finnes noen saklig grunn til å påstå at ekstra proteintilskudd kan stimulere eller medvirke til en økning av muskelvolumet eller gi øket muskelkraft.
- Allerede for hundre år siden ble det bevist at proteinforbrenningen ikke øker med arbeidet hvis kaloritilførslen er tilstrekkelig, påpeker forfatterne. - Den mengde protein pr. dag som anbefales som normalt forbruk er I gram pr. kg kropsvekt Anbefalingen overstiger med bred margin det som behøves for å opprett holde kroppens proteinbestand. Overskuddet brukes som «brensel» akkurat som fett og uullhydrater. Da doseringen på proteinpreparatets pakninger pleier å tilsvare b-9 gram protein pr. dag er det åpenbart at for kropsarbeidere og idrettsfolk er disse mengder helt betydningsløse næringstilskudd, sier Abrahamson og Hambræus.
MED GODE SALGSTILBUD
- når BAKER - KONDITOR kan gjøre det! - HURTIG - RIMELIG - OFTE - GREIT -TOTALT
• Kontakt istedet B-K's ekspedisjon over tlf. 02 / 20 22 49.
Ved å installere OASIS drikkevan-nskjølere i bedriften bedrer De arbeidsforholdene for Deres ansatte, Is-kaldt drikkevann til enhver tid. OASIS er lett å plassere, hygienlsk, robust og dr iftsikker.
EN OASE I BEDRIFTEN!
Telf. 33 50 76 - Pilestredet 7 - Oslo 1
Forts fra 216 MERE PR , , ,
den utg iorde ca. kr 1600,- og inntekten balanserte stort sett med dette beløp.
Tøn sberg -me ssen ble besøkt av 130.000 mennesker og det var til st adighet kø foran bakermestrenes stand.
Bakermester Vigulf forteller at han har fått en rekke hen vend elser fra kunder senere so m ønsker å få de samme kaker som ble in trodu se rt på me ss en Hele arrangementet var en suksess som Tønsb erg-b ak erne ster kt anbefaler andre å gj ø re etter.
Tø nsberg og Omegn s Ba ker- og Konditormesterlaug vi l giennom Baker-Kondi tor sende følgende firmaer en spesi ell takk for god hielp under dette arrangement:
Den norske Giær- og S pritfabrikk, O slo Kiemi ske Indu stri, Fr itzøe Møller, Skiens Aktiemølle, FK. Finborud, Hi almar Amund sen, Firma Sig urd Ecklund, A/S Pals.
Forenede Margarinfabrikker og
Rådet i Brødfakta
Postboks 3 ØKERN Telt 213739 - 213702
Uten disse institusioner ville ikke lauget m;iktet arrangementet økonomisk Lauget er derfor meget takknemlig for den hielp de har fått og bringer på denne måte sin takk.
Baker-Konditor som besøkte Tønsberg-messen kan bare underskrive dette Det hele var riktig lagt opp og det ga vår næring den gode PR som vi ønsker vår stand må f å over alt i vårt vids tra kte land.
For å kunne planlegge et boligområde, bør man vite mest mulig om hva som skal foregå der. Et sentralt spørsmål blir da husmødrenes aktiviteter - hva foretar de seg til de forskjellige tider av dagen?
Norges Byggforskningsinstitutt valgte en av Oslos drabantbyer, kontaktet et representativt utvalg av gifte kvinner der og bad dem fylle ut tidsdagbøker, leser vi i «Dagbladet». Illustrasjonen viser gjennomsnittsdagen for husmødrene for en dag i november 1969. En tredjedel av husmødrene har åpenbart et yrke, som nest etter husarbeidet legger beslag på mest tid. Et annet karakteristisk trekk er den dominerende plass som de passive aktiviteterførst og fremst TV - har fått.
Denne statistikken bør gi mye stoff til ettertanke, både for de faglige planleggerne , politikerne, kjøpmenn og bakere.
Riktignok går vi ut fra at alle voksne mennesker skal få bestemme hvordan de vil bruke sin tid, spesielt da hva de vil gjøre i fritida. Samfunnet er imidlertid interessert i at forholdene blir lagt til rette, slik at de enkelte individer kan trives. Vi regner med at en aktiv fritid er langt verdifullere enn en passiv. Mange er bekymret for at hele samfunnet kan fordummes av å sitte foran fjernsynsskjermen hver eneste kveld. Hva kan man gjøre for å bringe mer harmoni inn i bildet av en dag i november?
Innkjøp
Måltider og personlig hygiene
Samvær og sosiale aktiviteter
Passiv fritid {TV)
Aktiv fritid
- Jeg tror neppe at jeg støter noen i vår bransje om jeg sier at svært mange i dagligvarebransjen har vært lullet inn i Tornerose-søvn de siste årene. Vi har faktisk «sittet» på et marked som vi mente var vårt eget, og drevet varehandel på gammel, god tradisjonell måte, med handling på bok og tidkrevende og kostbar ordreekspedisjon. Etter min mening har de aller fleste kjøpmenn i bransjen strukket seg meget langt for å tilfredsstille det kjøpende publikum. Men det later til at det hele ikke er populært nok i dagens moderne varehandel.
Publikum vil tydeligvis ha mer show, liv og tilbud, og ut fra dette har en del såkalte rabattforretninger dukket opp på forskjellige steder i distriktet Forretninger som satser på et begrenset antall varesorter. Og konkurransen i dag er selvfølgelig blitt noe tilspisset. Ja, den er hard, men meget interessant og utfordrende . Det er daglig leder i Firma Walther Larsen i Mjøndalen, Eivind Larsen, som sa dette i en samtale med Drammensavisen « Fremtid en» forleden.
I VAR BRANSJE
har vel i dag ikke stort mer enn 450650 varesorter, mens en dagligvareforretning vanligvis har 2500-3000 varesorter. Ja , enkelte er også helt oppe i 6000-7000 va resorter , fortsetter Larsen. Dette med rabattforretn'inger er for øvrig ikke noe nytt, og la meg også understreke at det alltid har vært og fortsatt er behov for denne type forretninger i samfunnet. Men etter de undersøkelser som er foretatt, viser det seg at det kjøpende publikum likevel gjør en samlet ukehandel rimeligst i en dagligvareforretning med fullt varespekter. Dette er selvfølgelig en påstand som vil skape diskusjon, men rent
personlig er jeg ikke det minste i tvil om at den er holdbar. Vi er imidlertid alle klar over at dagens varehandel er i støpeskjeen, og vi kommer selvfølgelig til å følge utviklingen med et våkent øye. I vårt firma kommer vi til å legge opp driften slik det kjøpende publikum ønsker det, sier Larsen.
- Så denne driftsformen kommer altså ikke brått på kjøpmennene i dagligvarebransjen?
- Nei, på ingen som helst måte. I henimot I O år har i hvert fall vårt firma vært klar over at vi ville få denne driftsformen å konkurrere med Og for en del år siden gikk da også landets dagligvarekjøpmenn sammen i gruppen K-kjøpmenn for å markere seg rent utad med faste tilbud osv.
- And re problemer i dagligvarebransjen?
- Ja, et av de aller
STØRSTE PROBLEMER I DAG
etr kapitaltilgang for videre ekspansjon. Vi vil så gjerne gjøre handelen til en mer lokkende arbeidsplass, for på denne måten å sikre best mulig kvalifisert arbeidskraft.
- Men nå er vel Firma Walther Larsen i den heldige stilling at de har et meget stort ferskvareopplegg ved siden av en velassortert dagligvareforretning?
- Ja, det er ingen som helst tv il om at det er ferskvareopplegget so m er firmaets ryggrad i dag, og vel også sannsynl igvis vil være det i tiden som kommer. Vi har et tidsmessig pølsemakeri, og satser stort på dette med hjemmelagede produkter. Og nå ruster vi til å møte den store etterspørsel etter hele og halve dyr, et salg som vanligvis begynner ved månedsskiftet september/oktober.
- Hvor mange personer beskjeftiger firmaet i dag?
- VI HAR RASJONALISERT
ganske kraftig den siste tiden, og vi har i dag 18 personer på våre lønningslister. I tillegg til dette har vi en del ansatte på deltid.
- Fremt idsutsikten e?
- Sel v om konkurransen er knivskarp, er det ingen som helst grunn til å se mørkt på situasjoen. Vi har nemlig en velutbygget og tidsmessig forretning og en meget bra utgangsposisjon for øvrig, sl utter Ei vin d Larsen, som nå har hovedansvaret for driften i Firma Walther Larsen.
La oss til slutt nevne at Firma Walther Larsen nå meget raskt nærmer seg 45 års sa mmenhengende drift, og er blant de aller eldste dagligvareforretninger i Mjøndalen, skriver « Fremtiden ».
Hva betyr EEC
Fo rts. fr a side 22 1 dyktig norsk industri, kan Industridepartementet etter innstilling fra Statens Anbudsråd bestemme at konkurransen om leveransen skal begrenses til å omfatte norske leverandører samt leverandører i EF TA-land.
Anbudsforskriftene inneholder i § 13 en bestemmelse om at anbud på utførelse av arbeider ikke uten departementets samtykke må innhentes fra noen som ikke har fast bopel i landet.
Høsten 196 7 ble det oppnevnt et utvalg som skal fremkomme med fo rslag om en revisjon av anbudsforskri#ene med sikte på å tilpasse disse forskrifter til de oppgaver og funksjoner som de statlige forvaltningcog innkjøpsorganer er stillet overfor undor de nåværende økonomiske og tekniske -forhold. Utvalget skal også komme med forslag om bestemmelser vedrørende utviklingskontrakter.
Anbudskomiteen har ennå ikke avgitt sin innstilling, men det er grunn til å tro at den i sitt forslag komme r til å skille mellom de r egler som skal gjelde for bygge- og anleggsarbeider og forskrifter for kjøp av varer og tjenester. Forsåvidt gjelder kontrak t sbestemmelsen vedrøretnde b ygg og anlegg har Anbudskomiteen akseptert NS 3401 - dog med de nødvendige tillempninger for Staten - og har anbefalt statsetatene å legge standarden til grunn. Slik vil nok også den endelige innstilling fra komite e n bli , samt a t det i tillegg b lir laget anbudsregler og saksbehandlingsregler.
b) EF's regler.
Den offentlige anbudspolitikk er ikke spesielt nevnt i Roma -traktaten. Spørsmålet er imidlertid tatt opp i det alminnelige prog ram av 18. desember 19 61 for opphevelse av restriksjoner på etableringsretten.
Når det gjelder offentlige anbud heter det i programmet at forskjellsbehandling ved fremsettelse av an-
bud eller deltakelse som medkontrahent eller underleverandør i kontraktsarbeider for staten eller andre rettssubjekter som hører inn under den offentlige rett skal oppheves.
Markedsutvalget har i sin rapport gitt en fremstilling vedrørende offentlige anbud i EF-landene. Det fremgår herav at arbeidet med gjennomføring av nasjonal likestilling for offentlige arbeidskontrak t er bare såvidt er påbegynt .
De norske anbudsforskrifter inneholder ikke generelle diskriminerende bestemmelser overfor EF TA- land, men en adgang til preferanse for norske leverandører under særlige omstendigheter, jfr. foran.
c) Norsk praksis
De norske anbudsforskrifter forutsetter som hovedregel offentlig anbudsinnbydelse. Adgangen til begrenset anbudsinnbydelse er imidlertid temmelig vid, og i praksis er det denne form som blir mest benyttet. En undersøkelse som ble gjort vedrørende anskaffelser i 19 63 viste følgende fordeling i prosent av innkjøpsverdien:
Offentlig anbudsinnbydelse: 20 %
Begrenset anbudsinnbydelse: 50 %
Underhåndskjøp: 30 %
Undersøkelsen i 1963 omfattet 20 av de største etatene. De saml e de innkjøp for disse ble anslått til ca 650 mill. kroner. Herav falt ca. 400 mill . krone r på innkjøp av innenlandske varer, og ca. 250 mill kroner på utenlandske varer.
Gjennom sin innkjøpspolitikk søk~r staten i noen utstrekn i ng å støtte opp under norsk industri , først og fremst ved å la norske bedrifter få sjansen til å komme med anbud. Dette vil ikke si at utenlandske bedrifter utelukkes fra konkurransen. De praktiske hensyn tilsier imidlertid at man ikke er interessert i å sende anbudsinnbydelse til alle som måtte ønske det, en viss b egrensning må foretas. Begrensningen vil som regel bli foretatt
ut fra en faglig vurdering . Det er imidlertid klart at utenlandske bedrifter i enkelte tilfelle vil ha vanskeligheter med å komme inn på dette marked. Dette er imidl e rtid ikke særegent for norsk forhold, det gjør seg enda sterkere gjeldende i andre land, f eks. Sverige, blant annet forcli industrien der står sterkere og dekker et større område
Når det gjelder offentlige byggeog anleggsarbeider, benyttes offen tli g anbudsinnbydelse i ganske stor utstrekning. De fleste bygge - og anleggsarbeider blir overlatt til norske entr ep r enører, jfr. bestemmelsen anbudsforskriftenes § 13 .
d) Konklusjon .
Dersom ikke-diskriminasjonsprinsippet skal utvides til også å gjelde offentlige bygge- og anleggsarbeider, må bestemmel se n i anbudsforskrif t ene s § 13 endres
Norske bedri#er vil neppe kunne høste særlige fordeler på dette felt i andre land På den annen side synes det heller ikke å være noen særlige betenkeligheter ved å oppheve bestemmelsen om fast bopel I anbudsforskriftenes § 13 . (Forts. i neste nr )
komplett
ISKREM-MASKINERI med kokekjele, ariator , homogenisator , frysemaskin, 3 SOFTISMASKINER , en BENIER deigdeler. 3-5 I. alumin i um melkespann
Grensevn 86 / 88, Oslo 6 , Tlf 67.31.72 - herr Torv ik
V AREUNDERSØKELSER
er unders ø kelser a v be s temt e merkevarer - eventuelt også artsbestemte v are r - hvor resultatene publiseres med varens na v n / merke og/eller med angivelse av produsent/importør, eventuelt forhandler
SLIK LAGES EN VAREUNDERSØKELSE
Ofte er det økende antall forbrukerhenvendelser som får Forbrukerrrådet til å bestemme seg for å undersøke produktene innen en varegruppe. Men spørs mål om slike undersøkelser kan også tas opp av en -keltpersoner i eller utenfor Forbrukerrådet
Det er en ufravikelig grunnregel at va reunder søkelse r skal foretas av ua vhengige, faglige anerkjente in stitutter eller laboratorier. Når et forslag om vareunde rsøkelse er godtatt, er sekretariatets første oppgave å finne et slikt institutt eller laboratorium som kan utføre undersøkelsen Denne uavhengige sakkyndige bl ir så bedt om å ut arbeide prøveprogram og omkostningsoverslag. G jennom
prøveprog rammet tar man sikte på å finne opplysninger som kan ha direkte verdi for forbrukerne. Produsen ter og importører får t ilsend t programmet for kommentar, før det hele igjen legges fram for Rådet Rådet vurd erer da det innsa mlede materialet og tar den endelige avgjørelse om igangsetting av va reundersøkelsen
Produ ktene som skal undersøkes, kjøpes vanligvis i en eller flere detaljforretninge r av en repre sentant for Forbrukerrådet. Representanten betrakter seg selv som va nl ig forbruker og forteller derfor ikke hvor han eller hun kommer fra. A v og til står den sakky ndige selv for innkjøpene. Er sj elden gang hender det at varene må lånes av importører/produsenter bl.a. p. g. a tidsnød. I slike tilfelle plukker en repre sentant for Forbrukerrådet ut et tilfeld ig valgt eksemplar på produsentens/importørens lage r. Av mange årsaker prøver Forbrukerrådet hel st å unngå dette
Så overtar instituttet A gå nærmere inn på hva som skj er her vi l bli for teknisk . Fremgang s måten og prøvemetodene vari erer jo også med
va rene som undersøkes. Men en sak er sikke r : Det ta s forholdsregler, slik at hver ene st e trekk i undersøkelsen skal kunne reprodu se re s om nødvendig.
Når under søke lsen er ferdig, sendes enkeltrapportene til de berørte produsenter/importører. De får ikke se rapportene for andre produkter enn sine egne Produ sentene/importørene har nå anledning til å protestere mot re sul tat, men proesten må begrunnes H vis den tas til følge , blir det foretatt ny prøving av ett eller flere nye eksemplarer av produktet.
For å gjøre instituttets rapport lettere å forstå for forbrukerne, må den bearbeides . Førs t behandles den i va retekn isk avdeling, deretter i red aksjonsavdelingen i Forbrukerrapporten. Redak sjo nen må også lage utfy llende stoff hvis det er behov for det. Det fullstendige manusk riptet skal til slutt godkjennes av det sakkyndige instituttet, For bruke rrådets juridiske avdeling, Rådet og redaksjonsutvalget.
Den endelige avgjørelse om offentliggjøri ng av stoffet tas a v sekretariatets adm inis t rative lede r, som samtidig er ansvarlig redaktør for Forbruker-rapporten. Og til slutt kommer den lange try kkt e knisk e vei fram til at vareund er søk el sen er presentert i Forbruker-rapporten.
Mange vil synes at en vareund ersøk el se er en tungrodd og omstendelig affære. De har rett. Men for å sikre at slike under sø kelser blir så korrekte og rettferd ige som det er mulig å få dem, mener Forbru kerrådet at fremgangsmåten må væ re slik.
Tysk kiøpmenn imponert over Jens Evensens supermarked på Tveita
- I 3 dager har vi fartet rundt om i Sv er ige og sett på en mengde moderne daglig v areforretn i nger og varehus med mat varea vdel i nger. Jeg tror mine kolleger er enige med meg i at ingen av de butikkene vi så på den andre siden a v grensen kommer opp mot denne daglig v areforretn ingen.
Det var kjøpmann Horst Peters fra Padhorn som uttalte dette til gros s istorganet FK i O s lo. Og den forretning han s i ktet til v ar Jen s Even sen s Supermarked på Tv e ita i O s lo. Sammen med 21 andre tyskere, de fleste dagligvarekj ø pmenn, deltok han i for rige uke i en studierei se i Skandina v ia, arrangert a v ln st itut fur S elb stbedien u ng i Koln.
De startet i Stockholm forrige mandag og kom til O s lo onsdag kveld, hvor de så v idt rakk å se Vigelandsanlegget før mørket falt på. Allered e kl. 9 tor s dag morgen startet de så på sin en dags b utikk -sigh t seing i O slo, som va r lagt opp av MMM - klub b en.
Den svensk t al e nde re is el e der, dr. Pe t er- Paul Wrede, ble a s siste rt a v salgssje f Kn ut He yerdahl i N C R som representerte MMM - klubben under O slo -visitten Fø rste po st på dagen s program v ar butikksentret på Tv eita hvo r delegas jon e n med stor interesse studert e Jens Evensens s upermarked, Epa- v arehu set og anlegget som helhet.
Bladet vekslet noen ord med et par av deltakerne i bu ss en på vei til ne ste butikk-be sø k som gjaldt CC C olos seum Kjøpmann Hor st Peter s , som er sitert o v enfor, driver en lavp risbutikk i Padhorn, og han var full
a v lovord o v er det han hadde sett på Tv eita
- Jeg er i kk e et øyeb li kk i t vil , sa han, dette s upermarkedet t i l J en s
Even sen er bedre enn noe jeg s å i S verige . Hele opplegget er så gjennomført, og butikken har tro ss si n st ø rrel se en used vanl ig t ilt a lende atmos fære. But ikk ene i S ver ige vi r ker meget kaldere og mer uper sonlige Sel vs agt kan det finne s lik e gode forretninger i Sver ige som dette s upermarkedet, men i så fal l inng i kk de ikke i vårt pr o gram
- O g butikk sentret som helhet?
- Ar ki tekton is k er det meget i ntere ss ant, og man har funnet frem til en re kke gode løs ninger Det ene ste jeg kan ha å invende er at det innebyggede torvet vi rker for kaldt. Ma n s a v ner litt a v det som s uperm a rkedet står som ek s p o nent for. Men det er jo noe som kan komme ette r hv ert, litt blom ster, noen benker og an ne t som kan bryte den store, en sformige flaten.
Norbert Pltziger fra Solingen-Ohlig s er ansatt i et butikk i nnredning sf irma og ser kan skj e på forretn i nger med noe andre øyne enn kjø pmann Peters Men når det gjelder s upermarkedet på Tveita var han I 00 prosent enig
- Dette er ab so lutt de n pe ne ste dagligvareforretn ingen vi har sett hitt il på v år rundre is e i Skand i na vi a , sa han. Det jeg særlig v il fremhe ve er at butikken er så o ver s iktlig, det er lett å f i nne frem sel v for en som be søker den for første gang Inter iøret er meget s m akf ullt og far vene utsøkte . Varepla ss er ingen er utmer ket, jeg festet meg særlig v ed pla ss eringen og ek s poneringen a v impul sv arene, det v ar noe som man i kke så ofte ser maken til. Og la meg for a ll del ikk e glemme be ly s ningen - « he r vorragend » , s a herr Pletziger.
- Kan De ikke trekke frem et aldr i så lite m i nus, dette bl i r jo så alt for mange b lom ster?
- Nei , jeg vet fakt isk ikke hva det skulle være Dere er øyen synlig kommet meget lenger i Norge når det gjelder dagl ig vareforre t ninger enn jeg kunne forest ille meg på forhånd.
H v a Norbert Pletz iger s a etter å ha be søkt CC Colo ss eum, Nor s k Kjøpman nsin stitu tt s nye anlegg i Bærum og ierra ss ene og tor vet i Vika v e t vi ikke Det s pil ler heller ikke så stor rolle, alle den st und v i allerede hadde fått kon sta t er t at vi her i landet har daglige vareforretninge r av en standard som og så kan imponere ute nland sk e fagfo lk.
Formann : Bakermester Bjarne La ndv ik, 3670 Notodden. Tlf. I O ' I 86 - pri vat 11 7 10
Nes tfo rmann : Baker- og kondito rme ster Haakon Ha ls, Bogst advn 54 , Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - pr ivat 60 92 54.
I. sty remedlem: Bake rm ester Hans Sør u m, 3400 Lierbyen. Tlf. 84 65 80privat 84 69 13
2 st yremedlem : Baker- og kondito rmest er Chr Jørg e nsen , Torve t, 4800 A r endal. Tlf. 23 283 - privat 22 516 3 styremedle m : Bakerme st er A lfred D. Fredr iksen , Normannsgt 38 , 4000 Stavanger. Tlf. 21 312 - p r iva t 29 361 I. va ram a nn : Kond itormester Thor leif Lill egaard , Dro n ni ngensgt 26 , 8000 Bodø Tlf 22 256 - privat 22 167. 2. va ra man n: Kond it o r mester Tore Sigerne s, Sem svn. 156 , 1370 Aske r. Tlf 78 16 12 - p r ivat 78 23 69. Representan ts kapets ordfører : Bake r- og kond it ormester Ka a r e Nordby , Hageg t. 25 , Os lo 6. Tlf 67 55 86 - priv at 67 55 86
Re pre se ntan tskapets vis eordfører: Kon • ditormeste r Kje ll Thoen , Pr of. Sm iths a ll e 48 , 3000 Drammen Tlf. 83 63 93 - pr ivat 83 63 93
BKLF's sekre t ar iat / Ba ker - Konditor: Direkt ør Svei n Fle sl and , St. Ola vsgt. 28 VII , Os lo I Tlf. 20 22 49 - 20 23 25
Eneforhandler :
D De nye plastkasser fra Norplasta A / S er et markert framskritt i distribusjonen av brød og bakervarer.
D Kassene har lang levetid uten vedlikehold.
D Plastkassene gir høyt hygienisk nivå og enkel rengjøring.
D Plastkassene tar liten plass ved tomstabling.
D Kassene har 2 brukshøyder - 65 mm og I05 mm.
D Plastkassene fremstilles av lavtrykkspolyetylen - H OPEog tåler de mest ugunstige temperatur -forhold
D Kassene har stor slag - og støtstyrke og er allikevel lette.
D Praktiske, pene og økonomiske.
D Be om tilbud med brosjyre som viser de 3 typer illustrert med dimensjoner og data. Hja l ma r A. A mundsen A .S
Sp csi~lf orrc rnin g for
BAKERIER OG KONDITORIER
gir de beste MARVPOSTEI
enten De vil ha dem hvite eller brune.
Hvit: innehold skåld
Ny: inneholde · uskåldede
GOD SMAK - RIKTIG "RIVNING"RIMELIG PRIS - DE SELGER MER!