Baker & Konditor 7. utg. 1970, 69. Årgang

sales promotion

Forslag til somm«!r plakater: Hfl[(JJJ

til CM

Uenne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle AjS, Aktieselskabet Christianssands Møller Fritzøe Møller, A/S Hæggemæs Valsemølle, Peter Larsen & Co. A/S, Lysaker Mølle 1/ S, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/ S, Skiens Aktiem"11e, Aksjeselskapet Tou, A/ S Vaksdal Mølle. -

Automatic inn-ut eller gjennomgående ovner fra Elektro-Dahlen AB, eventuelt med raskebane, elektrisk eller olje, 2 eller 3 herter. - Dahlen tunnelovner, med raskebane foran eller over ovnen. Mange referanser

HVA ER TIDENS LØSEN .... ?

RASJONALISERING,

Velg da de riktige maskiner for Deres behov

Velg STEPHAN universalmaskin

UMB-25 , UMB-40

STEPHAN universalmaskin brukes til : alle sorter deiger, sjokoladeovertrekk, emulgere, homogenisere, syltetøyer, grilliermel, etc

Velg STRØMMEN piskemaskiner Disse piskemaskiner blir levert med variabel hastighet og innebygget arbeidslys .

Velg, DONUT ROBOT helautomatisk smultringmaskin Denne smultringmaskin går fullstendig helautomatisk bortsett fra at De må fylle masse i trakten.

ENEFORHANDLER

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Sp esia lforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

Akersgt. 1 - Oslo 1 - Tlf. 4212 49 - 42 02 43

baker • konditor

Nr. 7 - Juli 1970 - 69. drgang

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Medlem av

Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver

Heinz-Georg Windingstad

Redaksjonssekretær

Paul de Glasenapp jr.

Redaksjon, abonnement og annonser

St. Olavs gt 28 VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 12529

Redaktøren privat 15 3516

Abonnement: kr. 40.- pr. dr , fritt tilsendt

Annonsepriser fra 1I 1. 1970:

½ side kr. 660 -

½ « « 360.-

½ « « 300 -

¼ « « 240.-

¼ « « 125 -

Klisje etter regning

Farver, bilag etc. pd forespørsel.

INNHOLD

Lands møtet

192

Tenk mer pd de e nsli ge 197

Massesalg og selvbetj e ning 201

NKL-bakeri i Lillehammer og Hamar

Vellykket landsmøte

203

Nytt storbakeri i Kristiansand 205

Hel-automatisk supermarked 207

Duell 209

Automater skap e r myntbehov 211

Emballasje og miljøvern 212

Smdplukk 214

Godnatt! 215

BKLF' s 38 Landsmøte er gått o ver i historien Både forhandl i nger og en lang rekke arrangementer hie av v iklet etter progr a mmet

Land s møtet fattet flere viktige v edtak, men det ubet i nget mest po s itive var den en stemmighet og den s amarbeidets ånd som preget forhandlingene. Det var på forhånd antatt at det motsetningsforhold som etter manges mening ek s isterte mellom industrigruppen og de «s må» bakere, ville resultere i en amper debatt og uo ver v eiede a vs temninger. Desto gledeligere at dette ikke slo til, men at man tvertimot fikk en etterlengtet a v klaring på en rekke spørsmål. Nok en gang viste bransiesamarbeidet seg å være den avgiørende faktor

STRENGERE KONTROLL MED BRØDPRISENE

Det vil nå bli innført strammere prisbestemmelser på brød, opplyser pris- og lønnsministeren Dagfinn Vårvik. Prisd i rektoratet arbeider for tiden med forslag om hvilke praktiske tiltak som skal innføres slik at myndighetene får bedre kontroll over utviklingen, sier statsråden.

Bakgrunnen for at prismyndighetene har gått til aks;on er at brødprisene er gått opp flere ganger i år, ved enkelte Oslo-bakerier tre ganger. Den siste tiden har man hatt søkelyset rettet mot utviklingen nettopp på dette vareslaget, sier Vårvik, som personlig synes at prisene har gått vel raskt i været. (Nationen)

Vellykket innslag under faglig kongress: Fesjå av

Praktfullt forsommervær møtte de første deltakere som ankom til BKLF's 38. Landsmøte i Kristiansand. Det var søndag 31. mai, og Sørlandets hovedstad viste seg fra sin aller beste side for å hilse landsmøtedeltakerne velkommen.

Det var først en lunsj for styrets medlemmer med damer før styret begynte behandlingen av landsmøtets omfattende sakliste. Styremøtet ble avviklet akkurat tidsnok til den annonserte pressekonferanse, hvor formannen, viseformannen og kontorsjefen besvarte interesserte spørsmål fra representanter for den fremmøtte lokalpresse. I det hele må sies at Landsmøtet fikk god dekning i byens aviser.

Klokken 19.45 samlet de ankomne deltakerne seg i Caledonien Hall. Det var trangt om sitteplassene, noe som fortalte at de aller fleste hadde valgt å ankomme tidsnok til Landsmøtets uoffisielle åpning - det store trekkplaster var nok lysbildeforedraget til konservator Carsten Hopstock. Og de som var møtt frem, fikk da også en interessant opplevelse og en minnerik stund i selskap med bakere og konditorer helt fra det gamle Egypts dager og frem til våre moderne bedrifter.

Hopstock er en spirituell forteller som alltid forstår kunsten å fengsle siH publikum. Han høstet da også langvarig bifall. Og damene var de mest heldigeneste formiddag fikk de gleden av en omvisning på Gimle Gård hvor Frk. Titti Arnfeldt-Omdahl og Carsten Hopstock var ciceroner. Turen gikk deretter videre til Dyreparken. Også et vellykket arrangement. Søndagskvelden ble avsluttet med en uformell sammenkomst i Caledonien Dancing, som var reservert for BKLF. En lett varmrett ble servert, og dansen gikk muntert over gulvet mens deltakerne gjenoppfrisket kontakten med gamle og nye venner innen bransjen.

Mandag morgen åpnet så den 7. Faglige Kongress: «Vi ruller - vi serverer». Titelen henspilte på at Kongressen var delt opp i to hovedavdelinger, en som omhandlet transport-komplekset og en som tok for seg konditorinæringens spesielle problemer. En lang og givende rundebordsdebatt omkring forskjellige spørsmål vedrørende transport, flittig supplert av spørsmål fra salen, ble avsluttet tidsnok til at deltakerne kunne ta i øyesyn en lang rekke ,av de seneste varebilmodeller som

Og så er det klubbe·t for BKLF's 38. Landsmøte. Ved styrebordet Chr. Jørgensen, !Ørvar Helgesen, Per Samson og H.-G. Windingstad. Formannen Bjarne Landvik p& talerstolen.

tidens aktuelle varebiler.

Landsmøtesakene gjennomgås på forhånd av Representantskapet. - Utsnitt av forsamlingen - for bordenden ordføreren, Kaare Nordby.

Landsmøtet i Kristiansand samlet bransjen

VIKTIGE PRINSIPPVEDTAK BLE FATTET ENSTEMMIG

stod oppstilt utenfor hotellet. Litt av hvert å velge i for den som måtte omgås planer om å fornye bilparken.

Etter lunsi var det så konditorinæringens tur. En rekke innlegg skulle tiene til å belyse hvilken spesiell situasion bransjen sto overfor idag, og ut fra personlige erfaringer forsøke å skissere et mønster for morgendagens konditori. Meningene var flere og tildels delte, men diskusjonen medførte ikke at man kom frem til spesielle konklusioner, hvorfor mange mente at man nok hadde fått et rikere faglig utbytte av Kongressens første del. Den utstilling som endel maskin- og råvareleverandører hadde arrangert i tilstøtende salonger, ble imidlertid flittig besøkt av bransiens folk, og en god del ideer ble nok her overført i løpet av den tiden utstillingen varte.

Mandag kveld var deltakerne innbudt av en råvarele verandør til en festlig Sørlandsaften i re staurant Vindmøllen.

Her fikk man spise store, fine reker - så meget hiertet begiærte og magen kunne overkomme (det siste holdt dessverre for de flestes vedkommende ikke tritt med det første) . Også her gikk dansen lystig over tilje, avbrutt av enkelte musikalske og sanglige innslag. Stemningen var munter, og hvitvinen fløt i strømmer (det var de salte rekene so m fikk skylden).

Tirsdag formiddag bød på flere alternativer. Representantskapets medlemmer møtte til forhandlinger og gjennomgåelse av Landsmøtesaker, mens de øvrige deltakere hadde valget mellom å utdype sitt besøk fra utstillingen dagen før eller å følge damene på en 3-timers hyggelig sightseeing gjennom Kristiansand og omegn. Det viste seg at de fleste valgte det siste alternativ. Samtlige møtte så på Klubselskabet til en bedre lunsj.

BKLF's formann, bakermester Bjarne Landvik under sin beretning om «rikets tilstand ».

«HO VEDOPPSTILLING » utenfor Caledonien Hotell, hvor en fotograf høyt til værs i en brannbi/stige tok et større gruppefoto (se forsiden av dette nummer).

Og så kunne formannen omsider klubbe for åpningen av BKLF's 38. Landsmøte. Han mintes de kolleger som var gått bort siden forrige Landsmøte, og nevnte spesielt bakermester Willi Hoff, Trondheim, og bakermester Asbjørn Skoglund, Sarpsborg, som begge hadde nedlagt et stort arbeide i organisasjonen.

Etter at de formelle godkiennelser av innkalling og saksliste var behandlet , gikk man over til å behandle

Pals sto for serveringen av en enorm Landsmøtekake. Konditormester Frium deler ut med gavmild hånd.

Reker er godt! Fra « Sørlandsaften » på Vindmøllen Restaurant.

STADIG FÆRRE BAKER VÅRT DAGLIGE BRØD!

Synkende forbruk bidrar til rask sanering innen bransjen

Hver uke opphører gjennomsnittlig to bakeribedri~er her til lands. Baker- og konditormestrenes landsforening har for tiden 604 medlemmer, hvilket er omtrent halvparten av medlemsstokken for bare få år tilbake.

Tilbakegangen har vært spesielt merkbar de siste fire år med tap av omtrent 250 bedri~er. Virksomheter basert på mann-kone-innsats klarer seg ikke i rasjonaliseringskampen. Bakerfaget går over fra å være håndverk til å bli industri.

Men d e t er ingen fare for a t man en dag s kal stå uten det dagl ige brød fordi det ikke finnes noen igjen som vil ba ke det. På en pre ss ek o nferan se i forbindel se med året s Land smøte i Kri stian s und , kunne faget s tal s me nn o pply s e at faren for o ss sel v s narere ligger i at v i s piser for lite br ø d Men s vi under krig sårene s ra s jonering fortærte 96 kg br ø dmat pr. hode, har vi i dag redu sert forbruket til ca. 70 kg, og det er uhel -

dig etter som kornet inneh o lder næring ss toffer v i ikke kan få på annen måte H va pri sen anbelanger, så er og blir brød billig mat, s el v med en beregnet oppgang på I O % som fø lge av det si ste lø nn soppgjøret .

- Når det gjelder tilgangen til yrket, så er det vår politikk som organisasjon å arbeide for at opplæringen i sin helhet overtas av yrkes:.kolene, sa landsforeningens formann, bakermester Bjarne Landvik, Notodden, til «Fædrelandsvennen».

- Det vil gjøre faget mer attraktivt for de unge. Etter tradisjonen skal jo en håndverker læres opp innen bedri~en, men med det tidspresset vi nå har, kan vi ikke få tatt oss av lærlingene slik som før. Derfor mener vi skoleveien er den rette, og vi ser helst at de unge kjøres helt fram til svenneprøven på yrkesskolen, men at det skal kunne gjøres på 2 år, mot nå 3 år.

Rent prakt is k er det intet i veien for at vi kunne lø se noe av

BKLF's hederstegn til disponent Gosta Werngren, bakermester Reidar F. Christensen og bakermester Rolf Holm Hederstegnet ble også tildelt bakermest&r Martin Smith-Sivertsen og dr. techn. Arne Schulerud, men disse var ikke tilstede på Landsmøtet .

HVA SKJEDDE?

Det går to år mellom hver gang baker- og kond itorme strene a v holder land smøte. Foreningen Bl(LF repre senterer halvparten av landets bakeribedrifter, men hele 90 % av salget

Som innledning til årsmøtet ble holdt en faglig kongre ss der man d r øftet tran s portproblemer og det moderne konditori

På selve land s møtet tok man opp en rekke organisasjons s aker, d,eriblant utka st til et nytt lovverk som tar sikte på å modernisere organisasjonen.

rekrutteringsproblemet ved å anvende ufaglært arbeidskraft, tilføyer foreningens ne stformann, Per Samson, O s lo Men vi er tariffmessig bundet til å bruke utelukkende faglært arbeidskraft. Det er et faktum at det læres opp alt for lite folk. Hvert år er det ikke mer enn til sammen 70 som avlegger svenneprøven med omtrent en halvpart hver på bakerfaget og konditorfaget. Av landet s ca. I 00 yrkesskoler er det bare s ju som har baker og/eller konditorlinje

SUPER ARRANGEMENTogså for damene!

Av hyggelige tilstelninger for de 220 land s møtedeltakerne kan ne v ne s « Sørland saften på Vindmøllen », s ight seeing i Kristiansand og omegn , middag på Christiansholm etterfulgt av skjærgård stur og festbankett i Caledonien Hotel. For damene ble arrangert et spesielt besøk på Gimle gård med omvisning ved frk. Titti Arenfeldt Omdal og konservator Car sten Hop stock. Den mangfoldige Hop stock muntret også forsamlingen med et kåseri om baker- og konditorfagenes utvikling fra det gamle Egypt til våre dagers brødfabrikker.

Banketten i Caledonien Hall fant sted ved intime småbord som sveiset deltakerne enda bedre sammen.

Og her er det klart for holmefart til « Dvergsøya » - som forøvrig fikk et dramatisk forløp.

Landsmøtets mest dramatiske

innslag

Det var med bange anelser en stakkars kontorfunksjonær ankom til en sommerlig sørlandsby tirsdag den 2. juni for å overvære sitt livs første Landsmøte. Selve rammen omkring BKLF's Landsmøte var den beste, men hva kom til å skje? Skulle foreningen bli sprengt p.g.a. motsetningsforholdet mellom den lille og store baker?

Første mann som møtte opp i Kongr;-;;len ;~;-ti feldigvis (??) industrigruppens energiske formann Trygve Hanæs. H an spratt rundt og laget moro, man stilte seg spørsmålet: Skulle den første bli den siste?

Første dag av forhandlingene forløp smertefritt. De brennbare saker skulle behandles på Landsmøtets siste dag. Etter en enkel og primitiv potetmiddag på Fe stningen, gikk de som teller innen den norske baker- og konditorstand til sjøs - til Dvergsøya.

Ingen matet krabben, men så ver vel heller ikke bølgene så mange meter høye. Kaldt ble det for mange under båtturen ut til øya, men hva gjorde vel det når man fikk servert sterke drinker til halvparten av prisene man måtte betale på Caledonien. Man koset seg og slappet av, det ble tent bål og det ble sendt opp raketter. Trekkspilfmusikk, sang og muntre rop hørtes i sommernatten.

- Da hendte noe. Øya brant! Så skulfe altså dagen få en dramatisk ende allikevel. En rakett ( eller var det gnister fra bålet?) hadde antent den tørre lyngen oppe på en haug, og mer og mindre animerte bakere stormet frem - klar til innsats. Enkelte ganger har man denne standen mistenkt for å være kun håndverkere, organisasjonstalent har vært mangelvare.

Hva hendte når det først gjaldt? Jo, i en fart ble det organisert et effektivt brannkorps. Haakon Hals ble selvbestaltet brannmester. Man dannet en rekke fra sjøkanten og opp til ilden - her sto den store og den lille baker side om side - de samarbeidet! Palsbøttene gjorde nytte sammen med kaffekjel, panner og mye annet rart.

På den mest utsatte plassen nede ved sjøkanten fant man Oslo-laugets oldermann Per Samson, han fikk nok dagens store trimaksjon. Oppover svaberget skimtet vi den kraftige korpus av Reidar Helgesen, også Kjersem fra Ålesund viste at han hadde stått på glatte svaberg før. Karlsen fra Kløfta benyttet pausene mellom bøttelempingen til å styrke eventuelle svake ledd i rekka med en topp med no' godt i. Ikke rart at han driver godt denne karen - slik som han motiverer sine medarbeidere til innsats! Vi visste fra før at Ørvar Helgesen kunne svinge pisken i øst og vest, men at han var så lite redd ilden overrasket nok de fleste. Ilden var snart under kontroll, og man kunne bare konstatere at samarbeidet igjen hadde båret frukter.

At det samme frivillige brannkorps neste dag skulle sprenge Landsforeningen anså undertegnede som meget tvilsomt, og neste dags forhandlinger viste jo også at samarbeidstanken hadde slått igjennom. Var det brannen på Dvergsøya som berget BKLF??!!

A. LILLEVIK

En tiltalende stand under Faglig kongress' utstilling.

styrets beretning for perioden fra forrige Landsmøte. Formannen åpnet her med en lengre redegiørelse for de store saker i perioden, flere av disse var fortsatt ulø st, men på god vei til en avklaring i nærme ste tid. Deretter ble den fyldige beretning giennomgått og vedtatt med noen få bemerkninger. -

Regnskapene var neste post. I likhet med beretningen var regnskapene utsendt på forhånd til deltakerne, og kontorsiefen foretok en sum mar isk giennomgåelse. Økningen i det generelle omkostningsnivået, samt en uventet sterk økning i utgiftene ved utgivelsen av fagbladet « Baker-Kond ito r», hadde resultert i tildels betydelige underskudd for de to siste regnskapsår. Dette var delvis også bakgrunnen for de stramme budsiettforslag som styret fremla for de kommende to regnskapsår. Både regnskaper og budsiettforslag ble enstemmig ved tatt av Land smøtet .

Den siste saksposten man rakk å behandle tirsdag, var forslag til ny kontingentordning for BKLF. Etter en omfattende diskusjon sluttet Landsmøte seg til den innstilling som et eget utvalg hadde avgitt og som var tiltrådt av styret. Styret vil etter dette fortsette arbeidet med henblikk på å avklare alle detaljer for å kunne gå over til indirekte kontingentinnkreving med virkning fra I. januar neste år.

Om ettermiddagen møttes m an til en lapskaus-middag på Christiansholm Festning, hvor en av råvareleverandørene hadde bakt en formidabel festkake som ble servert til kaffen. Deretter innskipet man seg i et antall egnede kystfartøyer, og kursen ble lagt rundt leden og ut til Dvergsøya, hvor det var landgang med bål, kafferast og festfyrverkeri - som fikk alvorl ige følger (se egen melding). Stemningen var upåklagelig og været godt, om enn noe kiø lig.

Neste dags forhandlinger var viet de 3 store saker Retningslinieutvalgets innstilling, For slag til ny lov for BKLF, og spørsmålet om Ba kerlovens fremtid. Behandlingen av disse sakspostene vil bli viet behørig omtale i augustnummeret.

Og så var det duket for valg Valgkomiteens formann Eugen Gundersen var dessverre forhindret fra å

BKLF's nye styre for per ioden 1970-1972: Foran viseformannen, baker- og konditormester Haakon Hals, Oslo, form a nnen, bakermester Bjarne Landvik, Notodden, og 2. styremedlem, konditor m ester Chr. Jørgensen, Arendal. Bak kontorsjef H.-G. W in dingstad , I varamann, konditormester Thorleif Lillegaard, Bodø, 3. styremedlem, bakermester Alfred Fredriksen, Stavanger, 2. varamann, konditormester Tore Sigernes, Asker , I. styremedlem, bakermester Hans Sørum, Lier , og Representantskapets ordfører, bakerog konditormester Kaare Nordby, Oslo

møte på Landsmøtet, og Valgkomiteens medlem Alf Røed, Oslo, hadde på kort varsel måttet overta ve rvet. Formannen, bakermester Biarne Land vik, Notodden, var innstilt og ble enstemmig gienvalgt som Land sfo reningens formann for kommende 2 års periode Likeledes ble nåværende I. varamann, baker- og konditormester H aakon Hal s, Oslo, innstilt og enstemmig va lgt som viseformann for samme periode . Av styremedlemmer trådte konditormester Ørvar Helge sen, Trondheim, og bakermester Knut Skieldal, Stavanger, ut, mens konditormester Chr. Jørgensen, Arendal, ble gienvalgt. Nye medlemmer av styret ble etter forslag bakermester Han s Sørum, Lier , og bakermester Alfred Fredriksen, Stavanger. Som varamenn va lgte s konditormester Thorleif Lilleg aard, Bodø, og kondito rme ster To re Sigernes, Asker. De videre valg og oppnevninger av medlemmer i komiteer og utvalg ble som vanlig foretatt i det etterfølgende Representantskapsmøte.

Dietgodtgiørelsen ble hevet med kr. I 0,- pr. døgn. Forøvrig ble Landsforeningens reiseregulativ vedtatt uforandret.

Og så var man kommet frem til avslutningen av det 38. Landsmøte. Formannen kalte frem og tildelte med velvalgte ord BKLF's hederstegn til Disponent Gosta Werngren, Sverige, bakermester Reidar F. Christensen, Gresvik, og bakermester Rolf Holm, Tromsø, for mangeårig innsats og interesse for bransjen og organisasjonen. Bakermester Mc1rtin Smith-Sivertsen, Bergen, og dr. techn Arne Schulerud, Oslo, ble også tildelt hederstegnet in contumaciam.

Nok en velsmakende lunsi ble gitt av en maskinleverandør i Handelens Hus' vakre lokaler, hvoretter Landsmøtets deltakere hadde ettermiddagen til fri disposision før Fes tb anketten. Styret møttes imidlertid til et kort m øte, hvor formannen ønsket de nye sty remedlemmer velkommen og skisserte retningslinier for styrets arbeid i den nærmeste tid. Deretter var det Representantskapsmøte, hvor en rekke valg og oppnevninger ble foretatt. Baker- og ko nditormester Kaare Nordby, Oslo, ble gienvalgt som Representantskapets ordfører. Som ny varaordfører valgte Representantskapet bakermester Kiel! Th oen, Drammen. (Forts. side 199)

INTERESSANT SVENSK ANALYSE:

Dagligvare/or retningene bør tenke mer på de enslige

Det svenske Brødinstitutt har i samarbeide med Statens lnstitut for folkhalsan gitt ut en rikt illustrert brosjyre på nesten I 00 sider, med diagram, tabeller, oppskrifter og råd i forbindelse med ensliges kost og kostvaner, som ikke alltid er de beste.

Stadig flere personer i Sverige - som i Norge - bor enslig. Det blir stadig flere en-persons husholdninger. I 1965 var det i Sverige totalt 2,8 mill. husholdninger, av dem var 620.000 enehusholdninger. Sifrene for enslige beregnes i 1980 til å ha steget til 1,2 milllioner.

Arsakene til dette er mange. Det blir stadig flere eldre som bor alene etter at barna er fl yttet hjemmefra, og mannen eller hustruen er død. Det blir stadig flere studenter som bor enslig på stud ies tedet, stadig flere unge flytter hiemmefra i ung alder, mange fraskilte bor enslig, osv., skriver 0 . R. i «Aftenposten »s Families id e.

En-per sons-husholdninger øker hurtigere i antall enn det totale antall husholdninger. De to største grupper ensligboende, er eldre mennesker over 65 år, og unge menne sker. Antallet pensionister i Sverige fordobles nesten fra 1965 til 1980, fra 280 000 til mer enn 500.000.

I tettstedene bor nesten halvparten av de ensomme helt moderne, mens over 40 % bor umoderne og dårlig i mer grisgrendte strøk.

Blant de sosiale spørsmål i forbindelse med det økende antall mennesker som bor enslig, er matholdet et av de viktigste. Her spiller mange

økonomiske, sosiale og psykologiske faktorer inn, og den statistiske undersøkelse som Brødinstituttet har gjort, taler klart om det omfanget vanskelighetene har.

DYRERE MAT FOR EN, ENN FOR FLERE

Vi kan straks slå fast at det er dyrere å lage mat for en person enn for flere. Pakningene er ikke tilpasset dem, det blir prosentvis mer svinn ved matlagningen, osv. Denne ulempe forsterkes ytterligere ved at det ofte er lavtlønnede som bor enslig, - hverken pensjonærer eller studenter har i alminnelighet godt med

De svenske småhusholdninger øker, og ventes å nå opp i 1,2 millioner innen 1980.

penger. Fordyrelsen av matutgiftene rammer altså dem hardere.

Dessuten blir de enslige rammet av andre faktorer som ikke kan måles i kroner og ører. Man har ikke så stor lyst til å lage mat bare til seg selv, man slurver både med råstoffer, tillagning og måltider. Og dette har sine virkninger. Man blir ikke så sterk hverken fy sis k eller psykisk som om man hadde spist riktig sammensatt og vellaget mat.

URASJONELT MATSTELL

Det er både bes værligere og dyrere å kiøpe mat til enehusstander. Det tar samme tid og anstrengelse å gå i butikken for en som for flere. Oppbevaringen av maten blir ofte mindre rasionell, og dermed dyrere. En umoderne ett-roms leilighet eller hybel har ikke fryseboks, knapt et kiøleskap

Også for unge mennesker blir innkiøpene dyre og besværlige, og for gamle og syke blir de uendelig mye vanskeligere. Ofte er det nettopp de eldre som bor i de dårligste og mest primitive boligene

BUTIKKENE DER ELDRE BOR, LEGGES NED

Det faktum at butikker legges ned og handelen konsentreres til snarkjøpssentre i nye bydeler, gjør det enda verre for eldre i gamle bydeForts. side 199

ATT V ARA KONDITOR

Att vara konditor, att kunna kalla sig konditor, innebar att beharska ett av våra finaste och mest intressanta yrken.

Att vara konditor innebar kompetens att kunna inneha en befattning i livsmedelsbranschens och servisyrkenas kanske mest stimulerande område.

Att vara konditor i:ippnar darren till mi:ijligheten att driva egen ri:irelse, at få uppleva hela varlden såsom konditor i hotell, restauranger, var ld somseglande båtar, flygbolag m.m

Att vara konditor ger mi:ijligheten att standigt variera sitt arbete, att komma i kontakt med manni sk an nar den ar som ba st, på fest, på semester, på familjara hogtidsdagar.

Att vara konditor tror många innebar enbart att geira bullar

Men att vara konditor ar att kunna arbeta med finess i tårtor, bakelser, många olika småkakor, att kunna dekorera, att beharska efterrattsområdet, att kunna modellera i bl. a. marsipan till alla de många hi:igtiderna, att kunna geira praliner och konfekt.

Bagare och kondi torer utbildas de sta tliga grundskolorna.

80 % av utbildningen ligger på bagarsidan, som anses såsom grunden aven for konditoryrket.

Efterfrågan efter duktiga konditorer ar enorm.

Dagen s jakt ger den grundutbildade konditorn foga tillfalla att forkovra sig. Det ar darfor ni:idvendigt att ge eleverna tillfalle att lara aven de svåra områdena i en skolmassig form.

Branschorganisationen Sveriges

Konditor-Forening ar huvudman for Konditorfackskolan i Uppsala. Till dags dato har 650 elever lamnat vår skola, nojda med tro på yrket. Nas-

tan alla har avlagt gesallprov på skolan.

Konditorfackskolan ar den enda sko lan i branschen som har en toppmodern affar med servering dar all+ som eleverna tillverkar saljs. Hog sta kvalitet och tidsenlig kalkylering geir, att eleverna med egna i:igon kan se om de hogvardiga produkterna kan konkurrera i dagens samhalle. Vår

skola vill vara levande och forutom de praktiska kunskaperna ge aven en tidsenlig teoretisk u+b :ldning , något som ar ni:idvand ig kunskap for den som vill gå vidare.

Viir mål ar att geira livsbejakande, intresserade yrkesman av våra elever.

Ekonomiskt sett ar sko lan ytterst fordelaktig och battre kan Du inte arbeta for Din framtid an att genomgå en fullstandig konditorkurs vid Konditorfackskolan i Uppsala. Migg Sporndly rektor

Konditorfackskolans

Nr. Kurs

I. Bakning

2. Tårtor, bake/ser

3. Småbrod

4. Choklad

5. Marsipan

Datum

24/ 8-5 / 9 7/ 9-19 / 9

21 / 9-3 / 10 5/ 10-17/ 10 19/ I0-24/ I0

6 Karamell och glass 26/ I0-31/ I0

7 Kurs dekor 2/ 11-7/ 11

8. Gesallprovskurs 9/ 11-14/ 11

høstkurs 1970

Kursens omfattn ing

Wienerdeg, vetedeg, smi:ird eg, (brioches, croissantes: div. specialiteter, vol-au-vent, salta bakverk och ostbak verk

Olika sorters anslag, bakelser och tårtor.

Småbri:id, Schweiziska tebri:id, torra kakor, bitar m m

Olika sorters pralinfyllningar, fondantgjutning, temperering, doppning, spritsning, kandering m.m.

Modern formgivning i marsipan for hi:igtider och andra tillfallen.

Specialiteter i marsipan.

Dekorationer i karamell til glass och vid hogtider. Olika sorters glass. Pa rf a itkombi nationer

Pikering, chokladarbeten, karamellblåsning, karamellgjutning, krokanarbeten.

Kur s en ar i forsta hand avsedd for ele ver som genomgår Full standig kondi torkur s. (For dem som avlagger prov tillkommer 20:- i granskningsavgift.)

Den fullstandiga konditorkursen kostar 500:-

Frukost, lunchmiddag och eftermiddagskaffe under kursdagarna ingår i priset for den fulls+andiga kursen.

Skolan hjalper till att anskaffa rum under kurstiden. Pris ca. 160-190 kr. per månad.

Samtliga elever som besøker den full standiga konditorkursen och inte ar bosatta i Uppsala erhåller 525 kronor i statlig+ studiebidrag.

(Forts fra side 196)

Festbanke tt en som dannet avslutningen på Landsmøtedagene, fant sted i Ca ledonien H all. Man hadde fo rlatt hes t eskoform -oppstil lingen til fordel for en rekke mindre bord, noe som utvilsomt skapte et intimere preg ove r a rr angemente t og sve ise t de enkel t e de lt ake re fas t ere sammen. Kon t o rsjefen hadde store proble me r med å få denne siste kabalen til å gå opp, noe som resulterte i nærmest total forvirring ved bordplase ringen. Men og så dette tok man med godt humør, og en velsk re vet prolog fra Kristian sands-laugets sekretaria t satte deltakerne i en utmerke t stemning. Talene va r mange, men ko rt e og gode, og alle f ikk sine behø rige velvalgte ord. Sanger og annen underholdning bi dr o til å løfte stemningen, og dans en og konversasjo nen varte ti l ut i de små timer. Nok et vellykket Landsmøte var gått over i historien

PØLSEBRØDBAKEREN A/S

FIKK IKKE KONSESJON

Vi minner o m re po rt asjen i B K 's fe br uarnummer vedrørende det svenske fir ma som ville etablere seg i S ki under navne t Pølsebrødbakeren A / S.

Ind ustrid epart eme nt et ha r nå avs lå tt firm aets søknad om kon sesjon, etter at saken og så har vært behandlet av Regjeringen

ler eller samfunn. Eldre mennesker har som regel ikke bil som de kan kjøre til forretningen med

Den enslige har også ofte dårlig uts t yr for matlagning. Det resulterer ofte i at man lager mat når man blir tvunget, ikke til rege lme ss ige t ider. Man hopper over mål t ider , man spiser le tt vint mat. De t resu lterer i sin tu r i en mange l på viktige næring se mner, og neste ledd i kjeden blir a t ma n føler seg då rligere, ikk e kjenner seg så vi t al, at man blir mindre mot standskr a ftig mo t infeksjone r, at kon d isjonen og prestasjonsevnen blir d å rl ige re , og i at man får mangelsykdomm er av forskjellig e slag

Se l vfølgelig ha r vi brød so m er enn å mindre stelct - har D e i kke hø rt om dem ? De kall es de i g -

INFORMASJON OG LETTELSER ER AV STØRSTE VIKTIGHET

Denne utvikli ng er uro vekkende, spe sielt for de som arbeider for å holde folk så fr iske som mulig , og he ll er gjø r det gjennom å forebygge sykdommer enn å helbrede dem . Det b lir stadig fler e ensl ige i vårt samfunn. Gjennom stadig informasjon må man øke kunnskapene om hvor viktig det er at maten er næringsrik, riktig sam mensatt, - og at den smaker bra Har man ikke kjøle skap eller fryse b oks, må man kunne få låne penger t il det.

BAKERNE OG ANDRE FERSKVAREPRODUSENTER, MA STIKKE FINGEREN I JORDEN!

Enda en måte å gjøre det lettere på for de ensl igboende - og der har detaljhandelen et stort ansvarer å øke den ikke helt gode service for en-persons-husholdningene . Først og fremst gjelder dette pensjonister som har vanskelig for å komme til forretningene Disse legges ned i samme takt som de eldre får det vanskeligere med å komme til forretningen . Også produsentene av halvferdig mat må innse at det blir stadig flere enslige som ikke har behov for pakninger til 3-4 personer, men til 1-2. 0. R.

HISTORIE I TRONDHEIM:

Svenneprøven • I konditorfaget

For første gang i Trondheims historie er det to kvinnelige læ rlinger som går opp til svenneprøven i konditorfaget samtidig. Det er blitt uteksaminert noen ganske få tidligere, men for tiden er det bare en kvinnelig konditor i arbeid her i byen. Tilgangen til faget er liten, og det er ikke hvert år man har svenneprøver. I år er det seks lærlinger oppmeldt til prøven. Fru Bente Hoff er arvelig belastet, hun representerer det eldste bakerdynastiet i Trondheim. Nå går hun inn i faget som 5 . generasjon baker-Hoff

Ingrid Sørli fattet interesse for faget etter sin tid som ekspeditrise Etter et år i bakerfaget begynte hun som lærling.

På bildet ser vi fra venstre konditormester Ørvar Helgesen, Bente Hoff, konditor Johan Evensen og Ingrid Sørli Herrene er sensorer.

lnternatlonale Fachausstellung fur Grill- und lmbiBbetriebe 7. -11. November Koln 1970

International Trade Exhibitlon for Grill and Snack Bar Servlces Cologne, November 7 to 11, 1970

Salen international de la restauratlon-express Cologne du 7 au 11 novembre 1970

Kjøpekort blir stadig mer brukt

Vanlig betalingsmiddel for 75.000 mennesker

Kjøpekort blir i stadig større utstrekning betraktet so m et hendig betalingsmiddel, og er i ferd med å erstatte kontantene - se lv om det nok ennå vi l gå noen år før disse har ut spilt sin rolle, fremgår det av en meld ing fra Bo kreditts La ndsforb und A/L . Man regner med at ca. 75 .000 forbrukere nå benytter kjøpekort so m betalingsmiddel, og omsetningen er stigende. I de to første måneder av 1970 lå den 51 % over tallene for tilsvarende periode av fjoråret.

I fjor ble det kontoført 413 900 kredittkjøp på slike kjøpekort med et samlet beløp på kr. 54.572.500en stigning på 30, I % i forhold til det foregående år.

Ved bruk av kiøpekort som månedskonto oppnår man uten omko st-

ni nger kreditt i kjøpemåneden pluss 30 dager, og innenfor rammen av den avtalte kredittgrense kan brukerne planlegge sine innkj øp på kortere og lengre sikt

I 1969 fordelte kjøpekortomsetningen se g med 70 % på tek stil- og utstyr sva rer, I0 % på skotøy og ca. 20 % på sportsartikler, ur, kjøkkenutstyr og jernvarer, samt kjøp i varemagasiner.

Bokreditt selska penes omsetning knyHet til avbetalingskontrakter utgjorde i fjor ve l 124,5 mill ioner kroner, eller 22,5 mill ioner kroner mer enn i det foregående år. Sel ska pene diskonterte i alt 77.862 kontrakter, og det gjennomsnittlige kredittbeløp steq i løpet av året fra 1415 kroner til 1600 kroner.

MASSESALG OG SELVBETJENING MÅ VI HA IDAG I -

hevder salgssjef Arne F. Dahl, NCR

ALTFOR MANGE HAR FORTSATT SKYLAPPER PÅ:

Det er de stadig tiltagende butikktyverier og den manglende reaksjon når det gjelder å forsvare detaljhandelen som er bakgrunnen for denne «frimodige ytring» som salgsleder ARNE F. DAHL presenterte i radioen forleden. Han forsøker her å klarlegge begrepene litt for dem som ikke har satt seg så grundig inn i massesalgets betydning. I pressen ser man stadig at man prøver å unnskylde butikktyveriene fordi varene ligger fristende og åpent eksponert, men skyldspørsmålet skal ikke fordunkles av den grunn, sier forfatteren. Og han håper at hans lille «frimodige ytring» kan bidra noe til å klarlegge begrepene for dem som ennå ikke har satt seg inn i forholdet mellom masseproduksjon og massesalg.

Salg skaper arbeide, og arbeide skaper salg, sier salgsleder Arne F. Dahl i denne frimodige ytring om selvbetjeningssystem og massesalg

Moderne detaljhandel har gjennom lengre tid vært i søkelyse t med bakgrunn i de stadig tiltagende butikkty verier og årsaken til at så mange lar seg forlede til uhederlighet ligger etter de flestes mening i selvbet jeningssystemet med de store, åpne vareutstillinger. I dette skulle det da ligge en tenden s til å frikjenne butikktyven og ve lte ansvaret over på forretningen som se lv skaper situasjoner ved å legge frem store og fri st ende varemengder. De moderne omsetningsformer er med andre ord med på å gjøre gode borgere til forbrytere. En noe lettvint forklaring vil nok mange si, og det må ve l derfor være av interesse å belyse problemene fra en side som jeg ikke kan se har vært tilstrekkelig fremme når plasseringen av skyldspørs målet diskuteres.

DETALJHANDELEN IKKE SKYLDIG

« Led ikke dine kunder i fristelse» er tydeligvis anklagernes råd til dagens kjøpmenn og skulle disse kunne dømmes etter den noe ensrettede argumentasjon konsentrert om butikkene s åpne utstillinger og fristende varemengder så ville dommen utvilsomt lyde: SKYLDIG. Men før dommen faller b ør det vel finne sted en votering? Detaljhandelens folk bør vel her kunne få en anledning til å være med å uttale seg om problemet butikktyveri, og jeg etterlyser i denne sammenheng den forsvarstale som moderne detaljhandel rettelig burde ha so m hovedanklaget i dette spørsmål. For å få noen flere lodd i vektskålen for «IKKE SKYLDIG » og dermed gjøre et ærlig forsøk på å

frifinne moderne detaljhandel eller i det minste bringe mer balan se i bildet føler jeg meg her utfordret til å vitne til fordel for den anklagede Det har vært en ab solutt mangel på forsvarstaler for sistnevnte samtid ig som jeg tror at det er på tide at det kjøpende publikum - for den saks skyld gjerne og så butikktyveneblir litt orientert om år sak og virkning når det gjelder de moderne om setningsformer i dagens detal jhandel.

DET ØKONOMISKE KRETSLØP

I vår tid er massesalg en livsnødvend ighet for samfunnet . Masseproduk sjon er le vestandarden s kjerne , men produksjonsteknikk er en ufruktbar faktor hvi s den ikke utløses i ma sse salg - eller sagt på en annen måte: Varen er først ferdig produsert når den har nådd frem til forbrukeren I mange år var oppmerksomheten konsentrert om å søke produktiviteten innenfor indu strien. Dette har gitt seg et naturlig uttrykk i kjøpers marked som igjen krever en optimal innsats på salgs sektoren for å opprettholde sysselsettingen innenfor produksjonen. Detaljhandelen som skal selge varene er i dag like så betydningsfull som industrien s ingeniører som produserer varene. Salget er livsnerven i ethvert lands økonomi. Hvi s produksjonen ikke skal gå ned eller stoppe helt opp må varene omsettes Vare salget er viktig for detaljisten - men ikke bare det. Salget i detaljforretningen er like så betydningsfullt for fabrikkene og grossistene, for hvis kjøpmannen ikke får om satt varene slår det tilbake på produk s jon, sys sel setting og inntjeningsevnen overalt. I vår moderne verden arbeider vi ikke bare for o ss selv. Det er av avgjørende betydning at vi alle forstår denne fundamentale leksjon i økonomi. Kjøpekraften er særdeles viktig for alle detaljister for jo flere penger folk har til disposisjon - de sto mer varer kan og vil de kjøpe i våre but ikker. Kjø-

pekraften er a vhengig a v befolkningen s inntekter og inntektene i sin tur avhenger igjen i høy grad av hva som selges. Man skal hu s ke på at inntektene for de menn og kvinner som arbe ider i fabrikkene, i tran s port og i engro sha ndelen alle er avheng ige a v hva detaljisten selger til forbrukerne Har man arbeide og tjener penger så vil man kjøpe fle st mulig a v de ting man ø nsker seg og dermed være med virkende til å ø ke detaljhandelen s omsetning. Det økonomi ske kret slø p er sluttet når detal jis ten kjø per nye varepartier til erstatning for de varer som er solgt. Salg skaper arbeide og arbeide s kaper salg!

Da hjulene - etter den annen verdenskr ig - kom igang for al vor meldte det seg etterh vert et s pør smål for norsk detaljhandel: «Hvordan kan vi forbedre teknikk og metoder på salg sområdet like virkningsfullt som det er lykke s produk s jonen å forbedre metoder og teknikk? »

FORHASTET DIAGNOSE

Her måtte detaljhandelens og også engro shandelens organisa s joner være villig til å ofre t id og penger på et system skifte som skulle bringe salget i takt med produk s jonen Med bi stand a v Nor sk Produkti v itet sin stitutt og med støtte fra private foretak ble det satt i gang kurs virksom-

Er her musikk?

Nej, hr.

Så giv mig et horn til kaffen

het samtidig som man organiserte stud iereiser til de land som lå lengst fremme på områdene varedistribusj on og ma ss e salg Da landets første sel v bet jen ing sbutikk åpnet i O slo i 1947 ble denne nye form for butikksalg betraktet med stor skepsi s. En s li k ut vek st innenfor butikk- sektoren ble d ø mt t il undergang både a v k:øpmenn og forbrukere som nektet å adoptere dette kommende barn av tiden. « Ikke le vedyktig » var den noe forhastede diagnose som ble stillet. Gradvis ble imidlertid inn still ingen endret etterh vert som man fikk anledning til å studere de nye ste omsetn ingsformer på nært hold, fikk se hvordan teoriene forlengst var omsaH i praksi s og hvilken innflytelse di ss e forhold hadde på en økt levestandard. Ra s jonelle but ikker for ma ss e-salg ble svaret på det etterhvert økende tempo i produksjonen. Man oppdaget at dette er en uendelig kjede som b inder oss sammen i en økonomisk og sosial enhet.

Detaljhandelens rasjonali sering betyr åpne salg sutstillinger, sel vbetjening og selvvalg og selvfølgelig åpningstider når kundene har tid og ly st t il å handle. I vår tid er det ikke detaljhandelens oppgave å selge 50 pakker vaskepul ver, I00 hermetikkbokser eller 25 par strømper men I000-2000-3000 eller flere pr. varn-enhet.

SVERGER TIL GODE GAMLE DAGER?

Bilen har også sin selvfølgelige pla ss i bildet når man v urderer endringene i forbrukernes innkjøp svaner. I d ag ønsker man ra s jonelle butikker hvor man kan kjøpe flest mulig varer under samme tak - kall dem for supe r markeder, varehus eller om man vil «salgsmaskiner» - hovedsaken er at man har oppnådd en bedre balan se mellom produk s jon og salg Når vi h ar industrialisert produksjonen må vi også være vill ige til å «industriali seire» distribusjonen og vareflomForts. side 211

Efter att ha parkerat bilen strovade jag omkring i den gamla staden med anor onda tilibaka till romerska tiden, då staden hette Basilea.

En konditor marker omedelbart att han har kommit till ett konditorland, dor grillad korv annu ar oandligt avlcigsen från konditorierna. Det kan vol knoppost vara så att Basel or sote till den internat i onala betalningsbanken som ar anledningen till den hoga standarden i alla offerer~ Men en konditor frågar sig: Vern koper alla fina specialiteter i dessa fina konditorier? Jag vill just derfor belyse ordet »specialiteter » Ty vor finns så otroligt mångo specialiteter? De saljas till belopp som ibland, på ett forsaljnigsstalle, kan komma upp till miljonbelopp i omsattning. Kanske Wien med sin sachertårta? Men det or ett enda exempel Kommer man till Schweiz så finns det en mångfald specialiteter av denna typ.

Låt oss plocka fram en: Baselerleckerli, en relativt enkel kaka som hor till honungskakstypen. En sa reg en smak: honunq och mandel, en otrolig lång hållbarhet I varje konsistens , hård eller mjuk , anses den underbart god Men personligen tror jag att målmedveten lansering och reklam har gjort Baselerleckerli vad den ar i dag

Alla konditorier i Basel lanserer denna specialitet som sin stads specialitet. Framfor allt forpackad i stadens beromda varumcir-

Mecl Migg Spirn8-l11 genom Europa

En upptrocktsresa bland kontinentens konditorier

ke, en trumma - Basel ha r hela orke strer med enbart trummor. Upptornade som apelsinlådor i Skandinaviens snabbkop står Lcckerli i alla fonster. Men mitt i Basel finner vi Leckerlihuset, ett konditori som e nbart seljer Leckerli. Fardigpackade , med utskriven tulldeklaration och frankerode, står hundretals paket i afforen.

Man frågar sig igen, Var kommer alla manniskor ifrån som dag efter dag koper denna specialitet? Vagen till denna framgång var scikert lång men den ar scikert mero tillfredsstollande on det svenska nodropet efter grillad korv

Del· skulle gå for lå ngi" aH rada upp alla de små spec ia liteter som konditorer med sjalvaktning for i sina offerer. Om deros offerer ligger på en historisk plats så ligger det noro till hands att toga något vapen, något hus , något namn och goro en specialitet dcirav. Konditori Troendle g jorde så bland många andra. Fonstren var fulla av en sigilliknande, fylld chokladspecialitet. Omvaxlande ljus och merk choklad med en verkligt underbar fyllning som smalte på tungen

Alla dessa specialiteter or ingalunda under av yrkeskunnande, det ar helt enkelt vol avvagda konditoriprodukter kulinarisk! och utseendemcissigt - men framfor al It en hel , hjartad satsning på yrket!

Leckerli i ett skyltfonster Alla starlekar skores, helt beroende p å forpackningen

Leckerlihuset i Basel seljer sin specialitet i specialforpackning, som kan sandas over hela vorlden En minutios forpackning goranterar att den kommer fram till alla vorldens horn i somrna skick

Basler l.eckerli

1.850 g okto hanung och 1 000 g socker blandas och u ppvormes under omrorning till 80 ° C.

1 125 g grov, hackad mandel iblandas och upphettningen fortsotter igen till 80 ° C.

300 g syltade apelsinskal och 300 g syltade citronskal hackas tomligen grovt. Åter varmes det hela upp till 80 ° ( under noggrann omrorning

Blandninqen halles nu i maskinkitteln och foljande ingredienser lillsottes och blandas på 1 :ans voxel : 40 g kanel

12 g nejlikor

5 g muskotnot rasp av en citron

11 / 2 dl Kirschwasser

1.250 g mjol

20 g hjorthornsalt som loses i 1 dl mjolk.

Degen skall upparbetas medan den or varm. Vid stora degar skall den derfor forvaras i vormeskåp, overtockt med en duk under upporbetningen

Degen kavlas 4 mm tjock i plåtstorlek på kantplåt och på silikonpapper

Degen rnJggas vol och bokas i 210 ° C. Leckerli har en soregen glasyr som glanser som mott marmor l kg socker blandas med vatten till en tjock grot och kokos till 109 ° (. Lite Kirschwasser och ett blad upplost gelantin blandas i sockret. En del av den kokta sockerlosningen halles på bordet och arbetas med en pensel till den » dor », alltså blir mjolkvit Sockret skrapas tillbaka i den ovriga sockerlo sningen som blandas vol och antager en mjolkaktig farg

Under tiden har Leckerli vormts upp i ugnen. Hela plåtar penslas nu tunt medels! en stor mjuk borste med sockerlosningen Sockret dor och den marmoraktiga glasyren håller sin glans i månader

Leckerli skores i bitar nosta dag.

Fordigforpackad, med porto och tulldeklaration samt utforlig forklaring vad Baslerleckerli or och var den kommer ifrån, upptager hela baksidan av paketet, fullondar denna genomtonkta satsning på en konditorispecialitet

Alf Svensson:

Fyra bakverk från Konditori Plaza i Tranås

Gunilla-Tårta

Sockerkaksanslag delas i t r e delar. Underslo bolten bestrykes rikligt m e d citronmarmelad.

Andra bolte n kupos m e d greidde och tackes med bolten nummer tre Tårton strykes upp med greidde och garneras med en spiral av greidde med sleit tyll och s piralerna markeras med chokladhrun pikering s gele Tårtan overgjutes med citrongele, garneras med blemma och sigill. I kanten rostat r is

Supreme-Rullar

;4:gg-Fragilite

2 kg mandelmassa

7,5 dl hela agg

Apelsinsmak

Kores posi~t med vinge

1,5 I vita

2 hg torrvita

Vispos

l kg socker inkores nor vitan ar fast

Det hela blandas samman med 3 hg mjol.

Slås upp på se x sil i konpapper , dammas och bokas 180 ° Forvaras i kyl.

Supreme-Rullar

Ovanstående bottnar slrykas forst med ett mycket tunt lager av moccacreme , derefter med ett lager greidde Bottnen delas på lengden och rullas till två rullar som streckas med choklad , dammas och skares upp till bitar

J(ppel-Ma.z:ariner

1,2 6 7,5 7 9 50 kg mandelmasse hg margarin dl egg hg socker hg mjol gr vaniljsocker

Kores s om mazarinsats och fylles i kap s ler Ovenpå två cippelklyftor och litet kanelsocker Ugn 200 ° Strykes efte r avbakningen med het aprikos och gla s eres med arrakfondant

Butelapest-Bakelser

Till bottnar:

1 I ciggvita

3 dl vatten

1 hg torrv ita

1,5 kg socker

Vi.spas till marcing

5 hg finrivna notter

2 hg mjol

1,5 hg kakao

Nedrores for hand

200 ° ugn

Bottnarna strykes med ett ganske tjockt lager av grodde ach rikligt med ma n dariner logges på grcidden. Rulles som rulltårta, streckas med choklad , dammas med kakao och skores till bakelser och lengder

NKL BYGGER BAKERI I LILLEHAMMER FOR OMRÅDENE

FRA TOTEN TIL VINSTRA,

- Det er nå klart at vi kommer til å bygge et av landets mest hypermoderne bakerier i Lillehammer. Prosjektet er forhåndskalkulert til ca. 3 millioner kroner, opplyser konsulent Willy Ruud Hansen i NKL på henvendelse fra Dagningen. Bakeriet vil kunne være dri~sklart sommeren 1971, og grunnarbeidene er planlagt påbegynt i august/ september. Ifølge «Dagningen» vil bakeriet i Lillehammer dekke et større område innen Oppland fylke, nærmere bestemt fra Toten-Gjøvik-Lilleham-

mer og opp mot Vinstra. Man ser heller ikke bort fra å kunne levere bakervarer helt opp til Dombås.NKL har videre planer om et større bakeri et sted på Hedmarken som er tenkt reist innen en 3-årsperiode. Leveranseområdet skal strekke seg helt opp til Trysil. Både det nær forestående Lillehammer-bakeriet og det litt mer fjerne på Hedmarken blir I 00 % automatiserte bakerier.

Konsulent Ruud Hansen understreker at man også får en ganske avansert konditori-avdeling. Kort sagt,

man vil kunne levere all slags bakervarer.

Tomten bakeriet skal bygges på ligger i Nordre Al mellom jernbanen og Moavegen. NKL har lenge vært på jakt etter en velegnet tomt og de har blant annet satt krav om jernbanespor av hensyn til meltransport med tog. Bygningssjef Odd Rønningen i Lillehammer kan bekrefte at man har hatt flere befaringer over et lengre tidsrom for å få en løsning på dette spørsmålet.

NKL PLANLEGGER OGSÅ KJEMPEMESSIG BAKERI I HAMAR

SKAL FORSYNE STØRSTEDELEN AV HEDMARK!

Et kjempebakeri på Storhamar som skal forsyne Hedemarken, Elverumsområdet opp til Trysil og Glåmdalen er under planlegging. - Konsulent Willy Ruud Hansen ved NKL's hovedkontor opplyser til «Stiftstidende» på Hamar at planene foreløpig ikke er konkrete, men at man har sikret seg tomt. Han utelukker heller ikke mulighetene av en fellesutbygging av bakeri og lager. Det har lenge vært på tale å bygge et større NKLlager på Hedemarken.

- Haken ved planene er at det

eksisterer tre samvirkebakerier i Hedmark som hvert år viser brukbart dri#sresultat. I lokallagene er det en viss motvilje mot å nedlegge disse. Så planene blir neppe realisert før disse tre enhetene blir urasjonelle, sier Ruud Hansen. - lmidlertld mener jeg personlig at det vil skje i løpet av få år.

Et nytt NKL-bakeri i Hamar vil bli drevet etter høyt automatiserte prinsipper.

- Vil mengden og automasjonen innebære prisfall på NKL's brød?

- I første omgang har vi så store investeringer at det neppe vil bety noe direkte prisfall. Men når vi kan oppnå full kapasitetsutnyttelse er det ingen umulighet at brødprisene vil gå litt ned, sier konsulent Ruud Hansen til pressen.

- En annen fordyrende årsak ~r at nordmennene er en brødspisende overklasse som forlanger et utall av brødsorter å velge mellom. I USA for eksempel er 95 % av brødomsetningen fordelt på en brødsort.

FRA EMBALLASJEAVD.

CELL-PACK-POSER

PLAST- OG CELLOFAN POSER

FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP

AERO-RAPID PAKKEAPPARATER

MED STOR KAPASITET

FOR BRØD OG KAKER

TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK

Storms chem. Laboratorium ½

Enda en nyhet i "Baki" -serien:

RIPPEL

1 ass. nyanser

BAKI-kvalitet med riktig konsistiens og smak

BRØD OG MELMATEN dekker omlag 23 pst. av vårt kaloribehov

I 1969 ble det omsatt 269 .600 tonn matmel og gryn her i landet. Det er noe mer enn forrige år. Av de mel- og grynvarer som omsettes er rundt regnet 75 pst. hvetemel, 9 pst. rugmel, 13 pst. sammalt hvete- eller rugmel og 3 pst. gryn.

Samtlige kvaliteter av mel som føres av detaljistene, leveres nå posepakket fra møllene og med varefakta trykt på posene. Omsetningen av posepakket mel var i 1967 71.200 tonn eller 26 pst. av hele matmelomsetningen.

Forbruket av matmel pr. person var i 1969 70 kg, og mel- og brødmaten dekket 23 pst. av kaloribehovet.

STATINS

LANDSMØTEBYEN HVILER IKKE LENGE:

GEHEB OG FØRELAND BYGGER STORBAKERI I KRISTIANSAND S.

en samlet omsetning på 4,5 millioner kroner.

De to kjente Kristiansandsfir~ maene, Gehebs konditori og Ivar Førelands bakeri går fra neste år av sammen i et nytt aksjeselskap.

Begge firmaene er nå helt «sprengt» og konsekvensen av dette er strukturendring - og et større firmabygg

Denne artikkel og bilde har B· K måttet klippe og stjele fra den lokale avis - Hvorfor, jo fordi at B·K ikke hører et kvekk fra aktive bransjefolk som setter igang med noe nytt!

Sic.riv til oss!

Kommende høst setter man således i gang med bygging av Sørlandets største og mest moderne bakeri og konditori på Holskogveien ved Kjos i Kristiansand, melder «Fædrelandsvennen». Det blir i første omgang et bygg på 1300 kvm med en grunnflate på I 000 kvm. Fullt ferdig utbygd vil det bli nærmere 4000 kvm. Kostnadskalkylen for første byggetrinn, som beregnes ferdig i løpet av høsten 1971, er 4,3 mill. kr.

De nåværende forretninger i bykjernen blir opprettholdt, og begge konditormesterne presiserer at det ikke skal bli noen forandring på den daglige kvalitet og service. - Vi kjører i det samme spor som tidligere med en stor manuell konditoravdeling, sier 0. Geheb jr.

Firmaet satser på å yte full service i hele varespekteret for bransjen. Brød vil utgjøre ca. 40 % av produksjonen, og man regner første år med

Kristiansand får med dette et virkelig storfirma innen bransjen. Arkitekt Jan Landsverk - som har spesialisert seg på moderne og rasjonelle industribygg - har nedlagt et kjempearbeid og er tydeligvis kommet fram til en fremtidsrettet og fleksibel løsning. I ukevis har arkitekten arbeidet etter en spesiell metodikk og gjort en grundig analyse av strukturen innen bransjen, behov, produksjon osv. Utbyggingen av de forskjellige trinnene er lagt opp slik at man kan utvide de respektive avdelinger og sektorer i takt med hverandre.

Begge konditormestrene er strålende fornøyd med prosjektet - og nå venter man bare på å komme i gang så fort som mulig. Såfremt kommunen ordner med adkomstvei til byggeplassen vil arbeidene som nevnt starte opp til høsten.

De to firmaene representerer nå et ganske merkbart trafikalt problem med sin beliggenhet i sentrum, og det vil i så måte utvilsomt bli en fordel å få all inn- og utkjøring plassert i utkanten av bykjernen. Det er planlagt en industrivei til området, og denne må kunne gi den nødvendige atkomstvei i første omgang. Tomten er på 7 mål.

ALLE VEIER

FØRER

TIL

ROM! - Javel, men hva koster det av tid og bortkastede penger .

MEN KUN ET ANN<)NSEMEDIUM

FØRE:R

DIREJ(TE TIL H[ELE DEN :NORSKE

BAKER og KONDITORNÆRING - Fagbladet

BAKER - KONI)ITOR

Kontakt B-K's ekspedisjon over tlf. 02/20 22 49 og De får de siste annonsetariffer og materiellfrister.

FREMTIDENS SUPERMARKED

BLIR HEL-AUTOMATISK

I en lengre artikkelserie i «Progressive Grocer» har en rekke amerikanske eksperter trukket opp retningslinjene for hvordan supermarkedene vil fortone seg i slutten av 1970-årene. Det har hittil vært en klar tendens, nemlig at jo større et foretagende er, desto større inntekt kan man regne med pr. kvadratmeter sal1gsflate og i forhold til investeringene, leser vi i «Norges Kjøpmannsblad».

Videre har våre dagers supermarkeder og shoppingsentre lagt meget stort beslag på tomtearealer til sine byggeformål og til sine parkeringsplasser. Men tomtearealene som man i fremtiden får å bygge på blir mindre og mindre. Det blir dyrere og dyrere å gå i bredden, følgelig gjelder det å utnytte de kvadratmeter man disponerer til det ytterste.

Det er ytterligere en faktor som også blir bestemmende for utviklingen. Hittil har innehavere av supermarkeder og lignende foretagender kunnet basere sin lønnsomhet på prisnivå, stedets beliggenhet og lokalenes utstyr for å trekke kundene til seg. I dag har konkurransen medført at publikum søker den butikken som har særpreg og karakter. Det betyr igjen at innehaveren må sørge for å følge med så godt han kan for å kunne by kundene førsteklasses kvalitet når det gjelder varer, utstillingsmuligheter, service etc.

For bare I O år siden ble

25 % AV ALLE MATVARER

I USA

kjøpt av familier med en inntekt på over I0.000 dollar pr. år. I dag utgjør denne kjøpergruppen hele 40 %, og i 1970-årene vil den komme opp i over 60 % av alle matvareinnkjøp. Denne inntektsgruppen har bedre anledning til å være kresen I sine innkjøp enn før.

En annen ting som i dag faktisk er en flaskehals for detaljister er manglende plass. Man får en ny

vare inn og har faktisk ikke noen hylle å anbringe den i. Den forsvinner i mengden. Folk spør ikke etter den fordi de ikke finner den. Kjøpmannen har ikke plass til å skape armslag for romslig reklame og utstilling. Dessuten må man være oppmerksom på at for en husmor er det i dag et ork å gå innkjøpsrunden i de store supermarkeder. Antall produkter er så mange at

HUN -GAR VILL I DEM

Det som nå er en plage for de fleste kunder i et stort varemagasin er køen foran kassaapparatene. Her vil fremtidens kunder bli stillet overfor automasjon på et høyt teknisk plan. Innføring av elektrostatiske instrumenter som overfører prisen på hver enkelt artikkel som kjøpes til en komputer, vil sørge for at summen er klar i det øyeblikk man har hentet den siste varen ut av hyllen. Innpakningen vil også bli automatisert og idet kunden passerer kassaapparatet hvor hun betaler for sine innkjøp, vil den rullende kurven kjøre rett ut til bilen som står utenfor.

Man må også regne med at en

rekke typiske stabelvarer som hermetikk, sigaretter, kaffe osv., ikke behøver å oppta verdifull plass i selve butikklokalet. De kan hentes inn fra lageret automatisk så snart det er behov for dem. Derved vil det bli frigjort gulvplass til andre formål som er adskillig viktigere f.eks. demonstrasjoner, fremvisning av nye varer etc.

Fremtiden vil også by på salg i det vertikale plan fremfor som i dag i det store horisontale, som særpreger supermarkeder over hele verden. Tomteverdien er som nevnt ovenfor for stor til at man kan ture fram som man har gjort hittil.

La oss ta en titt på et fremtidig supermarked. Det

SAKALTE SUPERSENTER er ikke bare et stort bebygget område, men det har flere etasjer. Parkeringsplass for kundens biler finner man på taket, langs ytterveggene i hver etasje samt i kjelleren.

Idet man nærmer seg Supersentret blir man straks fascinert av alt det mangfoldige og lokkende som rommes her. Store, eggende plakater

frister med retter som får en til å bli sulten. Og hele atmos færen innbyr til behagelig avkob ling fra hverdagen.

MAN FØLER VELVÆRE

ved å ferdes i slike omgivelser. Supersentret er slik anlagt og utstyrt at det lokke r fram bortgjemte d o llar s fra kundenes lommer.

Et t verrsnitt gjennom et Supersenter viser flere etasjer, men i midten er det en stor åpning som fører helt opp til taket . Fra fø rste etasje komme r man inn i et mesaninnivå, hvor man tar sin innkjøpsvogn og begynner å hente de varer man trenger ned fra hyllene.

Ved hjelp av heiser og rullende trapper f øres man så opp i etasjene over. Fra me sa nin-etasjen har man full utsikt over oppvisningsplassen nede i første etasje. He r er det underholdning av forskjellig art. Her er det også diett-senter som g i r alle opplysni nger om kalorier og opp sk rifer.

Her er også stedet hvo r nye va rer introduseres av vedko mmende produsent som sørger for at alle blir gjort oppmerksom på det nye produkts verdifulle egenskaper ved hjelp av demonstrasjoner, oppvisninger osv.

Her er også kjøkkensentret som demonstrerer nye former fo r salater og dressings og so m viser hvordan steken ska l tilberedes

I den borte ste ende av første eta sje ligger komputerveggen hvor stabelvarene hente s fram id et man trykker på en knapp. Varene sam le s automat isk og blir ført fram til kunden, idet han forlater me sa nin-eta s jen og skal gjennom betaling ssentral en.

Komputerveggen med sta bel varene er et kapitel for seg Her er det sto re, anskueliggjørende bi lde r av de respektive vare r som man kan få ved bare å trykke på en knapp. Ingen behøver å være uvitende om hva veggen romm e r

Med hensyn til bygning stypen må man regne med at de blir på fra 3 til 5 etasjer, hver på ca. 2500 kvm. De forskjellige var e sorte r vil kunne sam le s i avdelinger som fordeles oppover mot toppen. Øverst b ø r det ligge en restaurant. Her er også de forskjellige kontorer. Komputer systemer holder hele t iden kon ta kten med de respektive avdelinger og eta sje r.

Man er ikke et øyeblikk uvitende i ledelsen om hvordan stillingen er på lager og i buti kken. Kundene transporteres fra etasje til etasje ved hjelp a v sinnrike, automatiske innretninger. Og kunde ne kan kjøre sin bil opp til den døren hvor man lette st kommer fram til de varer man ønsker. De t kan også være mulig at man kan få sendt hele sitt innkjøp direkte til bilen ved hjelp av et slags rørpostsys tem

Altså litt av en drøm det hele.

Hva med oss bakere og konditorer hvis vi går inn i EEC

Hvis v1 går inn i EEC

Skal vi inn som medlem i det eu ropeiske fellesskapet, må vi se i øyinene at en rekke avgjørende viktige saker for norsk varehandel vil bli avgjort eller i avgjørende grad bli påvirket av Kommisjonen i Brussel og av våre samarbeidspartnere i EEC. Skal den private no rske varehandels interesser kunne bli ivaretatt i denne sammenhe ng, må vi også på organisasjonsplanet delta aktivt i det europeiske samarbeidet. Vårt organisasjonsapparat er i dag ikke rustet for denne oppgave, sa Handelsstandsforbundets president dire~:tør Arne Z. Tro sd a h I bl. a. i sfo åpningstale ved dette forbunds generalmøte den 25. mai. Senere i talen sa han bl. a.:

- Under de perspektiver som lig ,ger foran oss, fortoner ofte den hjemlige markedsdebatt seg som både fantasiløs og livsfjern. Alle ve t at arbeidsplassene i jordbruksnæ,ringen vil avta drastisk såvel i vå1rt land som i andre europeiske land i årene som kommer. Allikeve l fortoner det seg som om varige særordninger for jordbruket ska1I være hovedkravet når vi går inni i det europeiske samarbeidet.

Problemstillingen turde heller være hvordan vi skal sikre oss alternative arbeidsplasser i de berørte distrikter for alle dem som går ut av primærnæringene. Industri- og servicenæringer er de eneste som da kan opprettholde en befolkningsstruktur omtrent slik vi har den og ønsker å beholde den.

Den reelle problemstilling kan kanskje vise seg å være hvorvidt det er mulig å opprettholde vår bosettingsstruktur slik vi ønsker den dersom vi ikke kommer med i det økonomiske samarbeide i Eu ropa.

DUELL

FORUM FOR

FRI MENINGSUTVEKSLING

RØ STEN FRA STOC KHOLM:

KANSKJE NORSK YRKESSKOLEUTDANNELSE TRENGER MODERNISERING?

Herr Redaktor!

Må det tillåtas en svensk bagerioch konditorifackman att något lite+ blanda sig i det intressanta meningsutbytet i yrke sskolefrågan, +rots medvetandet om skillnaden i norska och sven ska utbildningsforhållanden .

For att avlagga prov for mastarbrev i Sverige fordras en total utbildningstid av c :a 3 år Som påbyggnad av grund kolan finnes i Sverige 9 yrkesskoler dar eleverna utb ildas 2 lasår, I år inom bageribranchen och I år inom konditoribranchen

Efter denna t id går eleverna ut i «verkstaderna » dar den praktiska utbildningen fortsatter. Larlingarna erhåller efter 3 månader anstallning avtalsenlig B-lon . Utbildningen ar grundlig och « Larlingarna » eftersokta nar de går ut i forvarvslivet.

lnom konditoriutbildningen har vi aven Konditoriskolan i Uppsala, dar eleverna har ett flertal kurser med olika utbildningstid att valja på Statlig+ studiebidrag kan aven erhålla s.

Många av de synpunkter som framfores av insandarna i Eder arade tidning, aro enligi· min mening riktiga, exempelvis nar det galler utbildningen for framstallning av råvarer. Kannedom och kunskap om dessa ting genom några praktiska ovningar bor naturligtvis forekomma men icke dagligen under utbildningstiden, vil-

ken måste utnyttjas på ett rationellare satt.

For att overleva i dagens hårda marknad tvingas numera bagare och konditorer att på all+ satt rat ionalisera sin produktion och hit hor bl.a . inkopa och utnyttja forstklassiga halvfabrikat - rationellt framstallda inom modema industrianlaggningar.

Den skicklige yrkesmannen har dock alltjamt samma mojligheter att individualisera sina produkter som tidigare då han sjalv tvingades framstalla bl.a. bakmassa och marzipan, vilken numera inkopes både billigare och battre.

Vi maste dock betanka att vid kalkylation rakna med en minut kostnad av c:a 50 svenska ore. I denna summa ar inraknat spilltider, sociala kostnader av alla slag, semester o. s.v. Kostnaden for framstallning av halvfabrikaten inom små hantverksmassiga konditorier med så hoga arbet slonekostnader som nyss påvisat s blir alldeles for hog. Om det overhuvudtaget forekommer i Sverige, ar det dock i mycket obetydlig utstrackning.

Jag ar alltså anhangare av gedigen, forstklassig larl ingsutbildning och dar erhållna kunskap e r skall utnyttjas for framstallning av lockande och aptitretande varor, med kunskaper och formåga till standig produktfornyelse, men utbildningstiden skall

utnyttjas for lardomar anpa ssade for dagens automatik och maskinteknik och for att tillverka « harl iga» varor till lagsta kostnad

Aven inom små foretag kan modema men enkla hjalpmedel utnyttja s dar dock mojligheterna inom det renodlade konditoriet aro mer begransade an inom foretag med blandad tillverkn ing eller ren a mjukbrodsfabriker.

Kanhanda behov s en moderni sering av yrke sutb ildn ingen i Norge

Hjartl iga halsn ingar från vannen och kollegan i Stockholm

Erl a nd Jarvi n

DIAB ET IKERN E o g TILBUDE N E

Herr redaktør!

Men s forretninger og mat varesentra overgår hverandre i tilbud på de forskjell igste varer, er det en gruppe som aldri får være med på leken , neml ig diabetikerne

Er det ikke sn a rt på tide at denne gruppen av befolkningen som mer enn noen andre får føle hvor dyrt det er bl itt å le ve får sine tilbud?

Vi har flere st ore br ø dfabrik ker her i Stavanger, ikke en a v dem baker diabetikerbrød. Det er en skam, en diskriminering av en gruppe som helst vil være anonyme . Jo

R ed oppfordrer herved leserne til å svare JO på spørsmålet

Hvem leverer hva , hvor i lan~ det?

Er diabetikerne helt uteglemt?

Spalteplassen er fri!

DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUEILL - DUELL

NORSK SPISEVOGNSELSKAP UTVIDER TOG-SERVERINGEN

Men når kommer SAS eller helst vår bransje inn i bildet!

Hr. Redaktør!

«Norsk Spisevognselskap skal utvide den ambulerende servering i togene, kom det frem på selskapets årsmøte avholdt i Andalsne s i slutten av mai. Den ambulerende serve ring består i at de reisende kan få kjøpt lettere mat fra trillevogner i togene. Spisevognsel skapet har også planer om å sette selvbetjeningsvogner inri i noen tog

Selskapet er i gang med å leqge opp et moderni seringsprogram som bl. a. går ut på å opprette en kafeteria-kjede . I Trondheim skal det bygges et spises ted med plass for 270 mennesker i en kafeteria og 70 i en restaurant.

På årsmøtet i Andalsnes deltok selskape ts hovedadministras jo n, 38 bestyrere og avdelingsledere fra de fo rskjellige hoteller og kafeteriaer som Norsk Sp is evognselskap driver rundt om i landet .»

Således slutter pressemeldingen.

For en vanlig normalt utrustet iakttager (?) er det vanskelig å for stå hvorfor ikke Spisevognselskapet snarest kaster alle tradisjonelle metoder «ov erbord» og sette r igang med virkelig moderne catering etter beste flyselskap-oppskrift.

Se hva 2-3 søte unge damer er i stand til å utrette på en knapp utenrikstur med et moderne flv. H va ville ikke disse «g ledes- skape;.C>> og livg ivende unge uniformerte feer gjøre av underverker i en stor vanlig spisevogn med all den plass man kan ønske seg?

Kanskje et elektronkjøkken, hvor sentra lisert produsert mat kunne bli anrettet.

Vi tør ikke tenke tanken helt ut! Synet av en velple ie t damehånd med et la vt glass med singlende isbiter

og gylden væsk e, får de t til å bri ste for noen og enhver.

- Ska're væra potitter å brun saus - a-Di?

de Glasenapp

For ytterligere å spenne stren~ gen til det ytterste, tillater vi oss å bringe denne noe kjetter s ke 09 kanskje litt mi s unnelige melding fra Kongens Glade K ø benhavn ( I parentes må dog bemerkes at våre ska ndin aviske naboer i syd har andre drikkevaner enn oss « fjeldaber», men det får dog være g renser!:

DANSKE TOG ER RULLENDE BARER

- De danske statsbaner har erstattet vannkaraffelen i togkupeene med salg av brennevin, vin og øl . 80 smarte piker i tog-stewardessuniform er satt inn for å kunne forvandle togene t :I rullende barer - endog

FORRETNINGENE I KABELVÅG

Hr redaktør

Kabelvåg har en ganske god forretningss tand med solide forretninger so m har vær t drevet i generasj oner, og de har alle etter som tidene endret seg søkt å møte dagens krav fra kundene, dette har medført at man i de se nere årene har modernisert forretningene s lik at de i dag fyller ethvert krav til konku rr ansedyktig het.

Før holdt hve r forretning seg innen sitt område når det gjaldt vares lag, men i dag fører man nær sag t alle slags varer so m manufaktur, trikotasje, kolonial, glass, stentøy, melk, kjøtt, fiskeprodukter og brød vare r.

Blant stedets forretninger har man a llt id hatt flere bakerier, men nå er bare ett tilbake, dette har i mange år

til populære priser. Brennevin selges i små flasker, de såkalte «kyllinger» som rommer tre (danske) drammeglass Mindre porsjoner selges ikke, så en lett beruselse er man sikret

OSB har fått sin ide fra SASselv om man ikke kan tilby tollfrie vare 1r. Tog-stewardessene tilbyr rødvin, hv itvin, cognac, whisky, øl og dram. Dessuten kan passasjeren kjøpe tobakk og smørbrød, anrettet a la SAS En dram koster 7,25, en øl 3,50 og 1/s flaske rødvin 8,75 . Nyordningen har vært i gang i noen dager, men har allerede vært en kjempesuksess for OSB.

Fl,ere avholdsorganisasjoner er bekymret over DSB's initiativ og frykter at de ellers normalt tørrlagte tog nå blir rullende drankeanstalter med fulle passasjerer. DSB svarer at man ikke kan være barnepiker og at tilbudet er en naturlig service på det danske tognett.

betjent stedets befolkning til alles tilfredshet, fra sitt eget utsalg har det frembudt et varie rt utvalg av brødvarer, og driften har vært lønn so m.

Nå ser det imidlertid ut til at man skal miste dette ene bakeriet, idet et par forretninger har begynt å føre brødvarer med det resultat at omsetn i ngen i bakeriets eget utsalg har minket så sterkt at driften er blitt ulønnsom og bakeriet stenger fra 30. mai.

Omsetningen av disse brød var ene spiller ve l liten rolle for forretningenes drift og må nok ses som kundeserv ice Om man slu ttet å føre bakeriproduktene og lot bakeriet forestå omsetn ingen av brødvarene fra sitt utsalg som før, er de t vel temmelig sikke rt at bake riet ville fortsette, og det er noe st edet og innbyggerne vil le være best tjent med K.væring

Forts. fra side 202

men fra fabrikkene eller kan det tenkes at noen ennå sverger til «håndarbeide» på denne sektor? Neppe, hvis man ser det hele i et videre per- · spektiv. De såkalte «gode gamle dager» med salgspersonalet og varene på den ene siden av disken og kundene på den annen vil muligens redusere fristelsen for svake sjeler til å begå kriminelle handlinger men neppe være egnet som middel til å opprettholde eller å utvikle videre vår le ve standard. Det ville vel igrunnen være like utenkelig som om man i dag ville bytte om de elektroniske datamaskiner med gammeldagse, ura sjonelle mekaniske regnema s kiner.

PRESENTERE HELE VAREUTVALGET

Selvbetjening har eksistert I arhundrer. I de arabiske « Bazarer», i de spanske « Plazas» og på våre egne torv og marked splasser. Ja , effektive utstillinger går vel helt tilbake til skapel sen. Slangen som fikk Eva til å bite av eplet brukte denne metode med hell. Selvbetjening er den eldste form for varedistribusjon Det vil neppe lykkes og heller ikke være lø nn somt å motarbeide sel vbetjeningssystemet som har befe stet sin posisjon som et velegnet salg ssystem i detaljhandelen. Hos majoriteten av forbrukerne er det i dag et naturlig ønske å kunne vandre rundt i de velfylte but ikker i nær kontakt med varene for å kunne velge og vrakehovedsaken er at man på en enkel måte presentere s for hele vareutvalget og så er det o pp til kunden å vurdere om produktene pla ss eres i kurven eller vognen eller om de blir satt tilbake i hyllen.

La meg derfor til slutt - på vegne av den anklagede - komme med denne ærbødige påstand : «Vår moderne detaljhandel er en absolutt nødvendighet som vi ikke kan unnvære uten at det resulterer i store skadevirkninger for hele vårt samfunn. Tyveri fra åpne vareutstil-

AUTOMATER SKAPER STØRRE MYNTBEHOV

Men fremmede mynter misbrukes i Norge

- Mynter har i dag en meget liten del av pengemarkedet i forhold til sedler, sjekker og andre betalingsmidler, men det er stadig større behov for mynter til småkjøp og automatkjøp.

Det er direktør Arne Bakken i Den Kongelige Mynt som uttaler dette til NTB. På bakgrunn av dette mener Bakken at mynten vil erobre tilbake en del av markedet. Han peker bl. a. på at det stadig utstedes mynter med større og større pålydende.

Ledere for mynt verk i 14 europeiske land, USA og Japan har i tre dager vært samlet i Oslo til den femte konferanse for myntverksdirekt ø rer. Søndag drog de til Stockholm for å fortsette drøftelsene Det er særlig opprettelsen av et europeisk registreringskontor for mynter og det stad ig økende interna sjonale problem med bruk av fremmede mynter i automater som har vært d øftet

- Myntautomater av alle slag har i de senere år fått en voldsom utbredel se, særlig i nordvest-Europa o g Skandina via, sie r direktør Bakken til NTB. - Og med bruken av automater følger og så misbruk av fremmede lands mynter a v lavere verdi i automatene.

Konferansen har fått flere henvendel ser fra myndigheter om å ta opp til d røftelse opprettelsen av et europeisk registrering ; kontor for mynter.

linger er fortsatt å betrakte som en kriminell handling, hvorfor den anklagede - Kjøpmannen - må kjennes : IKKE SKYLDIG!

Arne F. Dahl.

Et slikt kontor er det meningen skal ha omtrent samme funksjon som Den Internas jonale Telekommunikasjon sunion i Gene ve, som har til oppga ve å fordele rad iobølgelengder til land- og sjøformål. Noen konvensjon regner man ikke med å få istand foreløpig, men kontoret skal iallfall kunne bi stå med råd og informa sjon slik at kollisjoner når det gjelder myntenes egenskaper i automater skal kunne unngås, sier direktør Bakken.

Sølvet er etter hvert blitt for dyrt som myntmetall, og i denne forbindelse har myntautomatene skapt et annet problem. - De er basert på et meget enkelt magnet system som reagerer på myntens tetthet og lignende egenskaper Når sølvmynter skal erstattes, er det derfor, på grunn av automatenes store utbredelse, nød vendig å finne en legering som har samme egenskaper som vedkommende lands sø lvmynter, og her er ikke de vanlige kobber-nikkel-legeringer brukbare, sier direktør Bakken

Han er selv med i en tremann skomite som la frem inn stillingen om våre kobbermynter høsten 196 7. Der konkluderte komiteen med at en- og toøringene skal ta s ut a v systemet, og I. juli regner komiteen med å ta fatt på sluttbehandlingen av dette spørsmål, etter at uttalelser nå er kommet inn fra forskjellige hold.Men vi regner og så med å kunne legge frem innstilling om ny serie kobber-nikkel-mynter til høsten, sier direktør Bakken. - I dag opererer vi med tre serier, alle med forskjellig vekt og tykkelse , noe som skaper problemer for automatene.

Emballasje og miljøvern

Den økende levestandard har medført krav om en ra sj onell distribusjon av forbruksvarer. Den høyere tekniske standard har gjort det mulig å imøtekomme de økede krav til ararbeidssparende omsetning av forbruksvarer.

Plastmaterialene, den nye teknikks fremste frembringelser, har her vært av utslagsgivende betydning. Man kan trygt si at uten plast - ingen moderne varehandel. Tenk om det hadde vært så vel, sier mange uten å reflektere nærmere over hva det hadde kostet å opprettholde de gamle omsetningsformer Den manuelle innsats man tidligere hadde mellom produsent og sluttkonsument var så stor at våre tiders krav om

høyt lønnsnivå for alle mennesker uten tvil hadde drevet opp prisene på forbruksvarer til et nivå som hadde gjort våre lønnskroner enda mindre.

Plastemballasjen har hatt og vil ha en etablert plass i vårt system, og det må vi avfinne oss med. Men med økning i anvendelse av plastemballa sje øker plastandelen i de forskjellige former for avfall, som jo er et mer eller mindre uavvendelig biprodukt av vår tilværelse. Det kontrollerte avfall, husholdningsavfallet, er uavvendelig og representerer problemer for seg. Det ukontrollerte avfall, natursvinenes udisiplinerte tilgrising i skog og mark, ved elv og sjø, er ikke uavvendelig, men skaper i

Sesam engangsbrett for snitter,

koldanretninger og kaker

Norsk Plastic Co. har nylig lanser t Sesam engangsbrett i sprøytestøpt, elfenbensfarge+ polystyren. Brettene er runde og leveres i 2 standardstørrelser, 35 cm og 38 cm diameter. Brettene er meget rimelige og returneres ikke.

Der ved reduseres distribusjonsomkostningene ganske vesent lig

Allerede nu kan vi slå fast at Sesam-brettet tilfredsstiller et stor t behov hos restauratører og konditorer

dag i stigende grad miljøvernproblemer.

Ved sin holdbarhet, sin fargerikhet og glans er plastmaterialene blitt en del av naturforurensningene som faller i øyet, og en stor del av «Hold naturen ren»-problematikken er konsentrert om plastemballasjen.

Endel synes nu å mene at forbud mot plastemballasje vil være den beste løsning, men vil dette resultere i mindre tilgrising? Neppe, idet andre emballasjematerialer ville komme inn, blikk, papir. Blikkemballasjen vil bli lakkert, kanskje med plastlakk, og papiret vil bli vokset, til og med plastbelagt, og man ville få naturen forurenset på stort sett samme måte, eller kanskje mer. Plastemballasjen er nemlig lettere enn de fleste andre emballasjetyper. De lar seg derfor lettere frakte hjem eller til nærmeste opp s amlingssted

Løsningen på problemene ligger så i\penbart i å få innpodet i alle innbyggere at avfall ikke må kastes ute i naturen, men tas hjem eller føres til første oppsamlingssted, som gir be stemt inntrykk av å bli tømt og tatt hånd om av ansvarlige myndigheter. Men da må disse også finnes, dvs. vi må ha myndigheter som kjenner sitt ansvar og er villig til å organ isere oppsetting av passende innsamlingssteder for avfall, tømme dem regelmessig og forføye over søppelet på en forsvarlig måte.

Samt idig bør det komme en internasjonal konvensjon som forbyr tømningi av søppel i sjøen En ikke uvesentlig del av det avfall som nå pryder våre strender er tømt fra skip utenfor våre kyster og i våre fjorder

(Kilde: Spinas nytt)

SYLTETØY PAKKES I PAPPMELK-KARTONGER

For tiden finner det sted en meget interessant pakkeprosess ved A / L Trønderfrukt på Røra. Neppe noe produkt har blitt pakket i så mange fors kjelligartede pakningstyper som

nettopp syltetøy, og det er derfor interessant når en storprodusent av syltetøy tar i bruk en allerede eksiste rende pakningstype, nemlig de velkiente pappkartonger for melk, melder Emballering. Vi vet fra før at i USA pakkes bl.a. juice e. I. produkter i tilsvarende kartonger, og det skal bli spennende å se hvorledes syltetøy pakket på denne måte vil bli mottatt her i landet.

Foreløpig har bedriften leiet et produksjonsutstyr til en ve rdi av over 200.000 kroner, og om prøvepakkingen gir tilfredsstillende resultater, vil man gå til innkjøp av det nevnte produksjonsutstyr.

SPESIALUTSTILLING OM TRANSPORT, LAGRING OG

EMBALLASJE I 1971

Transportkostnadene utgjør opptil 80 % av en vares pris.

- Når man vet at transportkostnadene ofte utgjør 60-80 % av en vares pris, er det innlysende at alt som har med transporten å giøre er et viktig felt å utforske når en bedrift vil gjøre sine lønnsomhetsberegninger. Det er på denne bakgrunn at Studieselskapet for Norsk Indu stri (SNI) i samarbeide med Norges Varemesse har gått inn for å arrangere spesialutstillingen «Transport, lagring & emballasje 1971 » på Sjølyst i Oslo 29. mars til 3. april neste år, sier administrerende direktør, dr. techn. Wilhelm Hol st ved SNI, til «Bake rKonditor».

Direktør Hol st forteller at man på utstillingen legger opp til en bred presentasion av hele transportkjeden med alle dens ledd for en vare. Naturligvis hører også enkeltkomponenter som gaffeltrucker og annet utstyr med i bildet, men bare som en del av helheten .

Både norske og utenlandske utstillere er velkomne til å presentere det som finnes av rasjonelt utstyr på markedet i dag.

HVA MED TRYKKSAKENE?

Et stadig tilbakevendende tema fra våre medlemmer er: «Hvorfor er ikke vi gjort kjent med dette»?

Undersøkelser viser at det vedkommende forlanger svar på allerede er sendt medlemmene, enten som post eller gjennom «BakerKonditor»

Etter hvert som det blir dyrere å sende meldinger i posten, blir det mer og mer nødvendig å benytte de sparemuligheter vi har i kommunikasjonen med våre medlemmer: Trykksaker, enten i form av direkte post, eller kommunikasjon gjennom «Baker-Konditor». Vår forbund må benytte seg av de utgi~sbesparelser den rimeligere trykksakporto gir ved meldinger til medlemmene kontra vanlig porto samt å benytte vårt eget fagblad når det er hensiktsmessig.

- Som teknisk informasjonsinstitusjon ser SNI det som en sentral oppgave overfor næringslivet å belyse problemstillingen innen denne sektoren. Vi vil derfor i forbindelse med utstillingen arrangere en del studiekonferanser om aktuelle emner innen transport, lagring og emballasie, sier dir. Holst.

VERDENS STØRSTE BRØD

Det er slett ikke i Amerika at v1 finner verdens største brød. Det kan beskues av en varemesse i Milano i disse dager, hvor man påstår at man har satt rekord i så måte. Brødet er det lengste som noen gang har vært tatt ut av en bakerovn. Det er 7,30 meter langt og veier 52 kilo. Den forrige rekorden ble sa tt på New Zealand, der det ble bakt et brød på 22 kg og med en lengde av 6,22 meter.

Det sørgelige er at enkelte mottakere av slike forsendelser legger dem vekk eller kaster dem uåpnet i papirkurven. Mange tenker som så: «Det er jo bare trykksaker». Alt for mange verdifulle informasjoner går derfor hus forbi. Vi får stadig henvendelser fra medlemmer som mener at de ikke har fått de opplysninger vi sender ut.

Betrakt der{ or all mottatt post som like viktig. Dette gjelder trykksaker, vanlige brev og de opplysninger vi gir gjennom vårt blad.

En regel tror vi det er grunn til å understreke: Det gis aldri opplysninger eller sendes aldri ut trykksaker eller meddelelser fra BKLF uten at man regner disse som viktige for medlemmene!

VIL VI FÅ ØLBOKSER SOM OPPLØSES AV V ÆR OG VIND I LØPET AV KORT TID?

Vitenskapsmenn ved Oregon State University har lenge arbeidet med å komme frem til en plast, som når den utsettes for vær og vind, blir til kompost i stedet for å vare evig og bli en torn i øyet på publikum.

Et foreløpig resultat foreligger nå, og hvor merkelig det enn kan høres er det nye plaststoff laget av strå Bokser produsert av dette materiale viser seg å kunne tåle det nødvendige trykk som kreves ved påfylling av øl, og boksen vil ha en levetid på opptil 3 år hvis den blir beskyttet mot naturens forskiellige elementer. blir den derimot utsatt for sollys, vind og regn, vil den oppløses i løpet av 18 måneder.

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Brødfabrikken i Kalkovnen på Skrukker ø d har ø kt omsetningen betydelig siden den startet opp for fire år siden. Netto-år somsetningen er kommet opp i to millioner, opply ser senior s jefen, Rolf Lindahl , som t irsdag 2. juni fylte 60 år. Han driver brødfabrikken og to filialutsalg sammen med sin bror og sine to sønner.

* Baker Jul. Olsen, Lillehammer, er død , 791f2 år gammel. Han v ar født i f is ke været Grøta vær i Troms, men kom til Lillehammer omkring 1930. Han dre v eget bakeri og utsalg, og var kjent for sine gode bakervarer.

* Konditormester Karl Myrland , Krager ø, v il nå leg g e opp. Myrland har virket i faget i hele 60 år. I de første 20 årene fra 1910 til 1930 var han ho :; Thor vald Hansen, senere har han dre vet for seg selv - Jeg synes nå det er på tide å legge opp, sier My rland Jeg går i mitt 76. år, og min kone blir 78 20. juni er det nøkkelen i døra, - jeg vil ikke ha sommer kjøret en gang til.

* Arnes Handel i Åfjord har ennå en gang lagt en dr ø y alen til sin vekst. I tilknytning til forretningen har Arnes Handel også fått bakeri og bensinstasjon med service verksted Hele forretningen er på nærmere 800 kvm. gulvflate , hv ilket igjen vil si at Arnes Handel er en av de største på landsbygda i Trøndelag.

* In s tituttet for læ repro g rammer

A JS har nettopp flyttet til Sandakerveien 56 A , Oslo 4. Ny telefon er 211411.

* 22 . ma i kunne baker Kristian Karlsen fra Storløkka feire jubileum. Han hadde da arbeidet 50 år i Bjerkes Bakeri i Hønengaten . A være i samme yrke og firma i 50 år er en pre sta sjon, og den blir ikke mindre når vi kan legge til at Karlsen på alle d iss e årene ikke har vært sykemeldt mere enn fem dager

Det var 22. mai i 1920 at han som 15-år ing begynte i lære ho s Bierke, og har altså siden hatt sin arbeid spla ss der.

- Det er et trivelig yrke, som har hatt en stor ut v ikl ing på di ss e årene , og jeg angrer ikke på at jeg valgte å gå denne veien , si er Karl sen.

* Spjelka vik fikk 9 juni sitt før ste ko ndit o ri . Det er kj øpmann P . Myrstad som har ominnredet en del a v buti kk en og laget en ko selig liten krok ved bakerdiske n

Dette spi se stedet er det før ste i Ale sund s-området som ikke har noen opp va s k. Både kopper og a s jetter er til engang s bruk

* Mandag 29 juni var pepperkake[ abrikken på Laberg i Salangen oppe til auk s jon og dermed er det forel ø pig satt s lutt strek for kakeproduksjon i den gamle skolebygningen De ssverre har ikke fabrikken blitt den

ø kon om isk e su ks e ss ma nge hadde håpet på , etter et par år s drift stan set ma s kinene like før jul. Det var Salangen Sparebank som hadde begjært tvangsauksjon o ver ut styret i bedriften

G A M LE BOLLER BLIR SOM NYE - TRODDE BAKEREN

- Kan virkelig bakerne gjøre som de sel v vil med kundene sine? Og forleden fikk jeg meg nok en ubeha gelig o verra skel se - forteller en dame til den lokale avi s - et sted på Mø re .

Med tanke på barnesel skap 17 mai var jeg tidlig ute lørdag formiddag for å sikre meg boller, og stor var min glede da jeg oppdaget at b ak eren s disk bugnet a v hveteboller Jeg kjøpte et dusin, men ble overra sk et og forbitret da jeg en time senere smakte på en av bollene. Dei"te måtte være gamle varer.

En telefon t il bakeren oppklarte d e t hele Man «hadde trodd » at det ble ba kt boller om natten, men det ble det altså ikke. For ikke å skuffe kundene t ø mte man så fryseren for boller, og d iss e var det som ble solgt ut, uten et ord i forklaring. Jeg tror ikke det var ma nge a v de som kjøpte «ferske formiddagsboller» som var tak knemlig for denne formen for « hjelp » Sel v vi lle jeg heller vært fo r uten den slag s hjelpe a ksjoner fra b a keren s side i hvert fa ll så lenge dei· er jeg som må betale gildet ,sier den sinte damen.

GODNATT!!

Jeg leste forleden dag at søvnløshet skyldes et eller annet med sukker i blodet. Jeg husker ikke om det var at gehalten var for stor eller for liten, men i ethvert fall mente vedkommende vitenskapsmann at ma:i snart sk ulle kunne kontrollere dette med en tablett, og presto ikke mer søvnløshet. Men vi mange som lider av søvnløohet har selvfølgelig en skummel mistanke om at denne allvitende b io-kjemisten bare er en hevngjerrig lidelsesfelle som ikke har greid å finne frem til et personlig tellesystem som virker. Som årelang praktikant anser jeg meg imidlertid nå som ekspert på området, og skal i det etterfølgende få komme med noen gode råd.

Jeg må da først og fremst understreke at selv om telling inngår som en integral del av alle søvnbefordrende systemer, så nytter det ikke med en hvilken som helst slags form for telling. Det må være telling med vilje. Ta for eksempel Den Enkle Metode, med å telle sauer. En mann som anvendte dette system, brukte bare 6 sauer. Følgen var selvsagt at hver gang disse seks ble påkalt, var de utslitte før de begynte, og ledesauen sa allt id til flokken: «Huff a meg, Hansen blir vi ikke ferdig med på over tre ti mer.»

I mine eksperimenter kom jeg meget tidlig til at jo flere sauer des s bedre. Men etter hvert som flokken vokser, møter man det problem at dyrene blir vanskel;g å holde rede på hvis en ikke anvender gjeter og fårehunder. Men det i seg selv er også kompliserende, for med en flokk på et par hundre dyr trenges minsi to gjetere og ca. IO hunder. Og da blir det nokså meget å holde styr på. Særlig hvis begge gjeterne er unggutter - det er beedre å ha en gammel, erfaren gjeter, og en assistent. For å kvitte seg med gjetere og hunder, oppfant jeg kakse-systemet. Jeg konstruerte en stor innhegning hvor alle dyrene var samlet. Ideen var da at de skulle slippes ut av en passelig trang port hvor jeg

skulle stå og telle dem. Prøv det en gang, det er slett ikke ueffent. Imidlertid, siden sauer er hva de er, blir det ganske snart kork i porten, eller presset blir så stort at flere sauer slipper ut av gangen, og så går de+ straks surr i tellingen.

Jeg utviklet derfor denne metode videre (Hedmark-Systemet) slik at det fra den første, store innhegningen ble konstruert en konisk trakt frem til en litt mindre innhegning, hvorfra der igjen ledet en ny konisk trakt til en ennå litt mindre innhegning, og så den minste koniske trakten frem til en ganske liten innhegning med en liten port i. Nå kunne jeg kvitte med med alle hundene, og ved hjelp av en rask gjeter få sauene ledet uten kork og opphold frem gjennom de tre innhegningene, og ut av porten i den siste. Men selv dette system anser jeg for gammeldags, idet jeg nå ved hjelp av Fellessambandet og Telekrafverket virkelig har et genialt system, det s. k. XY I 00 I Z. Det består av en liten, elektronisk sender, omtrent på størrelse med en reiseradio. Dessuten en ballong med en tallerken-antenne anordnet under. Ballongen slippes opp til passende høyde, et par hundre meter, den elektroniske sender startes. Den prosjekterer det ønskede bildet opp til tallerkenantennen under ballongen, og antennen kaster dette bildet ned igjen mot bakken. Bildet består simpelthen av det rektanglet, eller den firkant eller sirkel som man ønsker prosjektert mot saueflokken, samt trakter og tilstøtende innhegninger nøyaktig som etter Hedmark-Systemet. Det geniale er imidlertid at man via apparatet på bakken også kan sende dette impulser, og bremseimpulser ned på saueflokken slik at der jeg står ved den siste utfallsporten med senderen ved siden av meg, nøyaktig kan regulere sauenes hastighet. Kommer for mange, slik at jeg ikke kan holde orden på tellingen, sender jeg bare en liten bremseimpuls , kommer for få, slik at jeg holder på å våkne, sender jeg

bare en liten dytteimpuls, og der står jeg og teller og tiler og teller og teller.

Men kanskje har De det som meg, at De har tellet så mange sauer i Deres liv at De en vakker natt ikke orker tanken på å telle en eneste sau til? Tell da noe annet, tell rensdyr. Dette gjøres på to måter. I. De får flyttsame Nils Matti til å jage frem villrenen for Dem. De står klar med lasso. De teller til De har tellet I00 ren, den 101. tar De i lasso. De griper hornene, vrir nakken rundt og feller den med et stikk. De teller videre til I00, den IOI. tar De på ny med lasso, vrir hornene og stikker den ned. Slik fortsetter De. De feilede dyr gjør net mulig for Dem etterpå å finne ut hvor mange hundre ren De har tellet i alt. Selvfølgelig, hvis De ikke er god til å hive lasso, vil nokså mange ren løpe forbi Dem, mens de forsøker å fange en. Det spiller ingen rolle. Det viktige er at De til slutt, glad og fornøyd, like før De sovner ,kan konstatere at De har tellet 11.20 I ren. Selvfølgelig finner mange dette systemet noe bloddryppende. For dem kan jeg anbefale Den stereoskopiske Metode. Men den er imidlertid temmelig dyr. Man allierer seg da med Viggo Widerøe, og leier et fotofly. Man blir med opp til Hardangervidda, og hvis man ikke finner ren der, flyr man til Bardufoss Heretter vil det med jetflyene bli meget kortere, og også meget dyrere. Alt man så behøver å gjøre er å finne seg en passelig stor rensdyrflokk, gjerne et par tusen dyr, som så fotograferes etter Den Stereoskopiske Metode. Man flyr tilbake, bildene fremkalles, og hvis man ikke allerede er i besittelse av det nødvendige utstyr, lånes dette på Widerøes fotolaboratorium. Man er nå klar til å telle Man setter de stereoskopiske bilder sammen, monterer brillene, og teller ren. Selv når gjengivelsen er meget god, blir man til slutt så lei av å stirre på disse små prikkene som representerer ren, at man begynner å telle fluer, og som De vet er dette det siste stadium!

Med søvnig hilsen

Ole Lukkøye, tellesjef (fritt etter NLT)

NYTT DRIKKEBEGER

N o rsk Pl as t ic C o tilb yr nu e n ny t ype drik ke b e ger Begere t e r på 2 d ecili t er og v akuumfo r met i 1, 5 m m slag f ast poly styren. D rikkebegere t er spesiel t beregnet på f y ll ing av me l k, stilldrink s og leskedrikker og lu kkes v ed p åsv ei si ng av alumin i um sfol i e. I ut la ndet er d ett e bl i tt e n meget populær em b a l la sje , spe si e lt fo r sa lg av melk til kan t in er , skoler, syke hus o I. Begeret ka n leve re s med i nn ti l 4-f arget trykk

(() Ml ttikelltf-Øe f-eJ ~Jft ~t/

(Til oppklebing på kakebrikker, poser etc.)

Også alle sorter selvklebende •~tiketter.

JOHAN MICHEL ET A.S

GRAFISK INDUSTRI

- Tromsøgt 5 b, Oslo

Forretningseiendom i Giøvik

Bel. i Storgt. m/ bakeri- og konditorivirksomhet, til salgs, p. g. a. eierens helbred Gun st ige vilkår.

Henv. H.R.ADVOKAT SVERRE ASKVIG, GJØVIK Tlf. 71 668.

En velfortjent takk til Hotel Caledonien Kristiansand S. for et i alle henseender vellykket arrangement, Landsmøte for bakere og konditorer!

TUSEN TAKK.

STYIUT I B.K.L.F.

Formann : Bakermester Bjarne Landvik , 3670 Notodden Tlf 10 186 - privat 11 710

Nestformann : Baker- og konditorme ster Haakon Hals , Bogstad v n. 54 , Os lo 3 Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54.

I styremedlem : Bakermester Hans Sørum, 3400 Lierbyen. Tlf 84 65 80 - pri vat 84 69 13

2. sty remedlem : Konditormes t er Chr Jørgensen , Torvet , 4 800 A rendal. Tlf. 23 283 - privat 22 516.

3 styremedlem : Bake r mester Alfred D. Fredriksen, Normannsgt 38, 4000 Stavanger Tlf. 21 312 - privat 29 361.

I. varamann : Konditcirmester Thorleif Lillegaard, Dronningen s gt 26, 8000 B,odø. Tlf. 22 256 - privat 22 167

2 varamann : Kondito ir mester Tore Sigernes , Semsvn. 156, 1370 Asker. Tlf. 78 16, 12 - pri vat 78 23 69.

Representantskapets ordfører : Baker- og konditormester

Kaare Nordby , Hagegt. 25 , Oslo 6. Tlf 67 55 86p ri vat 6 7 55 86

Represen t antskapets viseordfører : Konditormester

Kjell Thoen, Prof Smiths all e 48 , 3000 Drammen. Tlf. 83 63 93 - priva t 83 63 93

BKLF's sekretariat / Baker - Konditor : Kontors jef H. G. Windingstad, St. Olavsgt 28 VII, Oslo I. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25 - privat 15 35 16.

KEMPER ANLEGG!

KEMPER BRØDAGGREGAT

KEMPER ELTEMASKIN

KEMPER SIKTEMASKIN

Forenkler Deres produksjon

Spør Deres kol leger om Kemper-produktene !

Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!

Kempers mest moderne hurtigeltere gir Dem en sikker produksjon Vi kan vise maskinene i arbeid.

Direkte kjøring uten hviletid. Referanse fra over 200 anlegg i drift.

B E N I E

R

DEIGDELER

Moderne formgivning - Solid konstruksjon - Alltid nøyaktige deigvekter - Sikkert og automatisk smøresystem - Plassbesparende - Særdeles dri~sikker - Enkelt renhold.

Kapasitet fra 700 t il 1800 deigstykker pr time - om ønskes med hastighetsvariator.

F. K. FINBORUD A/S

Chr Krohgsgt. 30, Oslo - Telefoner 20 42 43 - 20 42 60 Telegramadresse : FINBOFLEX