Baker & Konditor 7. utg. 1969, 68. Årgang

baker• konditor

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

NR. 7 - JULI 1969 - 68 ÅRGANG

EBERHARDT KOMBINERTE

RUND- og LANGRULLEMASKIN

Maskinen med de mange fordeler:

• Den mest riktige og beste rundvirker som er på markedet

• En utlanger for kvalitetsbrød

• Enkel i betjening - Rimelig pris

TEKNISKE DATA :

Høyde 1270 mm

Bredde 8 60 mm

Dybde 920 mm

Vekt 405 mm

Husk nå yder vi den beste service med dyktige fagfolk Serviceverksted 37 33 58

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretn ing for BAKERIER OG KONDITORIER

Akersgt. 1 - Oslo 1 - Tlf 4212 49 - 42 02 43

For de bakerier som ikke ønsker hvileskap, viser vi her et aggregat for direkte kjøring, uten hviletid

bestående av deigdeler, rundvirker, transportbånd, langruller.

• Meget rimelig pris

• Båndet leverer deigstykkene til langruller eller bord

• Et utall av kombinasjonsmuligheter

• Oppstillingen varieres og tilpasses kundens ønsker og behov

• Driftssikkert , fleksibelt

• Kan brukes i forbindelse med de fleste maskiner

• Ønskes hvileskap senere kan de samme maskiner benyttes , ingen kostbare utskiftninger

• AKTI

baker • konditor

Nr. 7 - Juli 1969 - 68. drgang

Organ for

Baker- og Konditormestr e nes Landsforening

M e dlem av Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver Heinz-G eor g Windingstad

Redaksjonssekretær

Paul de Glasenapp jr.

Redaksjon, abonnement og annonser

St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf 20 23 25, 20 22 49 Postgiro 1 25 29

Redaktøren privat 153516

Abonnement: kr. 40.- pr. dr, fritt tilsendt

Annonsepriser:

½ side 550.-

½ » 300.-

½ » 250.-

¼ » 200.-

1/s » JOD.-

Klisje etter regning

Farver, bilag etc. pd forespørsel.

INNHOLD

Side

Konditorfackskolan i Uppsala fortsetter 196 Er Deres brød for gammelt? 196 Lokkevarer? 197 Kunden ser først butikkpersonalet 197

Direktoratet for Arbeidstilsyn e t 199 Har lærlingordning en spilt fallitt? 200 Tur til Interbake-messen i London 204

Internasjonal kakekonkurranse 205 Priskalkulasjon 206

Elektron-server De ogsd! 208 Vil automater overta serveringen? 200 «Til at forekomme sygdomme af frosne kornvarers brug» 211

Smdnytt -fra hele verden 213 Nesten alltid slette varer i Bergen 215

Hvad er produktutvikling? 217 Tariffavtalen av 1905 219

Priser

vi oss ut av markedet?

Norge har idag ca. 1200 baker- og konditorbedrifter med en årlig omsetning på over 800 millioner kroner.

Brød og bakervarer har alltid vært regnet som den mest sentrale og billigste spise. Tidligere var dette argumenter gode nok, men i dag er de ikke lenger holdbare Forbrukernes økte kjøpekraft fører til en omlegning av spisevanene, og konkurranse på kvalitet er blitt vel så avgjørende i kampen om kjøperens gunst.

Men når kvaliteten så er tilstede - hvilket gjelder de aller fleste av de produkter som vår bransje kan tilbykommer prisen inn som en viktig faktor

En rask prisrunde kan fortelle oss at f. eks . kneippbrød koster kr. 1,82 i Stavanger , kr. 1,75 ( og lavere) i Oslo og Østlandet forøvrig, unntatt Buskerud og Telemark, som noterer seg helt nede i kr. 1,5 5 - samme pris holdes i Trøndelag og Møre og Romsdal. På Oppdal får man kneipp til kr. 1,45 , og priskrigen i Kristiansand har medført at man der kan reklamere med «landets billigste kneippbrød» - kr . 0 ,99 , værsågod.

Utglidninger eller en riktig utvikling som følge av maksimalprisenes opphevelse ifjor høst?

Litt statistikk fra Statens kornforretning bringer imidlertid tall som gir grunn til alvorlig ettertanke.

Melforbruket pr. innbygger faller jevnt og sikkert. Fra 1960 , da man registrerte 74 ,8 kg pr. hode , er vi i 1968 nede i 70,0 Og omsetningen av 2½ og 1 kg's poser (populære hjemmebakingsstørre/ser) øker på bekostning av mel levert i bulk 09 sekker.

Flere aviser kan berette om husmødre som åpent uttaler at de er gått over til - eller tilbake til - hjemmebaking. da brødet etter deres mening er blitt for dyrt

Selvfølgelig må bransjen sikre seg en rimelig avanse. Selvfølgelig må en mangeårig skjev prisutvikling under maksimalprisperioden rettes opp. Selvfølgelig er brødet fortsatt en av de aller billigste ( og mest næringsrike) spise man kan få.

Men - det er i siste instans forbrukeren som bestemmer Og mener han at prisen er høy nok til at endrede spisevaner bør komme i betraktning, er det grunn for den enkelte bakerbedrift til å vurdere sin prispolitikk med nye og kritiske øyne - før forbrukerens syn gir seg utslag i stagnerende omsetning.

Konditorfackskolan i Uppsala fortsetter I

Driften overdras til Uppsala kommune fra 1/1 1970

Det har en tid versert rykter om at driften ved den populære Konditorfackskolan i Uppsala må tte innstilles på grunn av økonomiske vanskeligheter. En nyhet som sikkert vil glede mange norske konditorhjerter, er at Sveriges Konditorforening fra 1 1 1970 har overdratt skolen til Uppsala kommune , som vil fortsette driften og bygge undervisningsperioden ut til ett år. Selve undervisningen vil gå som vanlig, men i et meget større omfang enn tidligere Skolepengene skal falle bort , og skolen skal stå åpen for alle som ønsker å utdanne seg videre innen faget.

Dette er noen av de momenter som en av BKLF's stipendiater,

frk Bente Hoff, Trondheim , trekker frem i et brev til «Baker-Konditor ». Hun takker for s tipendiet og fortsetter : « Jeg er nå kommet hjem fra mitt 3 måneders opphold i Uppsala , ved Sveriges Konditorforenings Fackskola Det har vært tre meget vellykkede måneder , som har gitt meg et rikt utb ytte. Kurset omfatter:

1) Baking av wiener/-hvete og butterdeig.

2) Div kaker og bakelser.

3) Småbrød (Mandeltebrød, Schweiziske tebrød, tørre kaker).

4) Sjokolade ( Konfektfremstil-

Er Deres brød for gammelt?

Ja , kjære leser, tro nå ikke at vi beskylder Dem for å bake og markedsføre gammelt brød Nei , det vi v il fram til , er at De muligens har bakt den samme brødtypen altfor lenge. Det er tross alt forbrukeren som be stemmer, og markedsundersøkelser fastslår gang på gang at de aller fleste, enten det er industribedrifter eller håndverkere , produserer et produkt altfor lenge

Dette var noen av de interessante synspunkter som direktør A. Hansen-Bauer , Fakt a, In sti tutt for Markedsforskning fremla under NCI's produktutviklingskurs Sandefjord i april. Forsamlingen ble holdt i ånde gjennom en dr øy times foredrag , fremført så sprudlende elegant og lett-for ståelig at man ikke engang merket de små hint med snert i som hadde adresse ikke bare til næringslivet generelt , men også til vår bransje

Hanssen-Bauer begynte med å resymere de fire avgjørende kriterier for markedsføring , nemlig valg av

1) produkt

2) marked

3) distribusjonskanaler og

4) konkurranseprofil.

Man skulle tro at disse ting for en baker eller konditor var gitt på forhånd, men så er ikke tilfelle. Et brød er ikke alltid brød, mente Hanssen-Bauer . eller rettere sagt · Man må appellere til forskjellige sider av forbrukeren alt etter som hvilken brødt ype man går inn for å selge. Foredrag sholderen karakteriserte det morsomt som

1 ) nødvendighetsmat

2) vane-mat

3) kose-mat

4) prestisje-mat

5) lettvinthets-mat , bare for å indikere noen av de

!ing , fondantgjutning, dypping , sprøytning, kandering m.m ).

5) Marsipan .

6) Karamell ( gjuten, dragen og blåst).

7) Dekor .

Elevene arbeider sammen to og to. Samtlige produkter blir frosset ned , og en gang hver 14 dag blir det avholdt « Gesallprov », hvor elevene se lv stiller ut sine arbeider. Dette fører til et fullstendig konditorkurs , som gir « Gesallprov ».

Skoledagen er lang, fra klokken 8.00-17 00 , og omfatter It teori og praktisk arbeide. Alle måltider blir servert i et av skolens mange hyggelige rom. »

Vi takker for hyggelig hilsen og ønsker både frk. Hoff og andre nyutdannede konditorer lykke til i fremtiden.

mange forskjellige måter å appellere til forbrukeren på.

Vi kan ikke vente at forbrukeren selv skal gi oss ideer til nye produkter. Vi må rett og slett gå på en slags irritasjonsleting : Hva savner De ( som forbruker)? Som et godt eksempel nevnte foredragsholderen en arkitektskonk urranse for en tid siden, der arkitektene spurte en rekke husmødre: Hvordan tenker De Dem det ideelle kjøkken? Dette var helt galt grepet an, og de svarene de fikk inn, var også ufullstendige og svevende. Adskiilig mere greie på det ble det da man sp urte hu smødrene: Hva irriterer Dem ved det kjøkkenet De har? På samme måte måtte en baker spørre sine kunder ikke etter hva de ønsket av nye eller supplerende brødtyper og bakverk, men hva de savnet på det daglige frokost-, lunsj- og aftensbord ( samt ikke å forglemme middagsbordet!) .

Vi skal ta opp endel av disse synspunktene nærmere i en senere artikkel.

LOKKE-VARER?

Lokkevare. Denne annonsen beretter om en mengde av våre varer ( meis pi se og konfekt).

Hvorfor skal ikke også vi benytte oss av slike lokkevare-annon ser , for for eksempel å selge mer br ød og kaker!

Paul.

Kunden

ser først butikkpersonalet

Hvorfor kommer publikum inn i en forretning! Selv{ ølgeli g for å se på og eventuelt kjøpe varer forretningen fører, vil de fleste au oss si . En statistiker som har gjort seg det til profesjon å betvile alle gjengse oppfatninger, har ifølge «Papirhandleren » gjort en statistisk analyse for å bringe på det rene hua kundene i virkeligheten f ø rst ser på når de kommer inn i en forretnin g. Han fant resu ltater som viser seg å være kjønnsbestemt.

Ikke så overraskende er det vel at hele 67 % au alle menn som kommer inn i en forretning f ø rst ser på ekspeditrisene , mens bare 22 % straks konsentrerer seg om varene. Hua de resterende 11 % er mest interessert i, ble ikke fastslått.

K uinnens før s te blikk er litt

ØSTERÅS KJØPESENTER

mer differensiert, 47 % ser først på innehaveren, mannlig personale eller ekspeditrisene. 32 % viser påfallende interesse for gulv og hyller. 11 % lar blikket straks undersøke de utstilte varene, mens de resterende 10 % er mest opptatt au seg selv. Vi skal ikke trekke kortslutninger au en slik undersøkelse. men tar den til inntekt for det syn at personalet er au augj ørende betydning i en forretning. Tro nå bare ikke at det for en herreek viperi ngsforretning hjelper å ansette et dusin pinupper. Poenget er jo at skal det bli noe salg , må kundenes interesse vendes bort fra personalet og over på de varer forretningen fører. Vi sku lle tro at den oppgavens vanskelighetsgrad øker med den ansattes evne til å fenge kundens personlige oppmerksomhet.

B E N I E R

NYE DEIGDELER

Moderne formgivning - Solid konstruksjon - Alltid nøyaktige deigvekter - Sikkert og automatisk smøresystem - Plassbesparende - Særdeles driftsikker - Enkelt renhold.

Kapasitet fra 700 til 1800 deigstykker pr. time - om ønskes med hastighetsvariator.

F. K. FINBORUD A/5

Chr. Krohgsgt . 30, Oslo - Telefoner 20 42 43 - 20 42 60

Telegramadresse : FINBOFLEX

64 nattarbeids-dispensasjoner ble

mens 4 ble avslått i 1966

Direktoratet for Arbeidstilsynet har mye å gjøre § 3 i Bakerloven er mest "populær"

For kort tid siden fikk vi oversendt årsmeldin{ler fra Arbeidstilsynet og Arbeidstilsynsrådet 1966 Publikasjonen kommer faktisk over 2 år etter at statistikken burde kunne være avsluttet, noe en forespørsel til rette vedkommende dessverre bekrefter. Årsmeldingen inneholder imidlertid mye interessant stoff, og vi bringer i det følgende noe som kanskje i første rekke måtte interessere våre lesere.

Søknader om dispensasjon fra Bakerlovens arbeidstidsbestemmelser.

Nattarbeid I lnn: 96L,I. I lnn: 9t:v,I. I lnn: 9 ~:v,I.

a) Ombygging eller reparasjoner av maskiner, ovner eller lokaler ..........

b) transport av oppslåtte bakervarer fra kjøle- eller fryseinnretninger

c) arbeidsgivers sykdom

ferie

annet strengt nødv. fravær

d) arbeid på 2 dagskift

grunnerl)

1 ) Begrunnelse for søknaden var ønske om lørdagsfri for arbeidsgiver.

2 ) Bedriften ønsket å sette i gang arbeidet til kl. 18.00 om søndagene som fast ordning av h e nsyn til rasjonelt produksjonsopplegg med utnyttelse av kostbart utstyr.

I perioden 1962 til 1965 var det ingen anmeldelser av bakeribedrifter for overtredelser av Bakerlovens bestemmelser. I 1966 ble en bedrift anmeldt av direktoratet for å ha overtrådt bestemmelsene om arbeidstiden i bakerier. Forelegg på kr. 500.- ble vedtatt.

STATENS ARBEIDSTILSYN er organisert med Direktoratet for Arbeidstilsynet i spissen for 9 distriktskon torer.

Statens arbeidstilsyn har Arbeidstilsynsrådet som sin øverste myndighet . Arbeids tilsynsrådets medlemmer er valgte tillitsmenn. For tiden er

hr.adv. Brynjulf Bull formann.

Det faste personale ved Statens Arbeidstilsyn besto i 1966 av:

I. Direktoratet for Arbeidstilsynet:

1 direktør underdirektør kontorsjef

3 konsulenter

1. sekretær sekretær

2 overingeniører

2 avdelingsingeniører samt 31 andre fast ansatte.

2. 9 distrikter: 9 distriktssjefer

10 distriktsingeniører 24 andre ansatte

3. Arbeidstilsynets kjelekontroll : Ved hovedkontoret: 8 organiserte stillinger Ved 12 distrikter: 12 kjeleinspektører

ARBEIDSTILSYNETS VIRKEOMRADE:

Følgende lover faller inn under Arbeidstilsynets virkeområde:

1. Lov om Arbeidervern av 7 / 12. 1956 med senere endringer, 2. Lov om ferie av 14. november 1947 med senere endringer og 3. Lov om arbeidstiden i bakerier av 18. juni 1965.

Videre skal Arbeidstilsynet ta seg av særlige Arbeidervernsaker, som utredning om kvinners, barns og ungdoms anvendelse i arbeidslivet , behandling av spørsmål vedrørende arbeid og arbeidsforhold av hygienisk og sosial karakter, opplysnings- og rettledningsvirksomhet, inspeksjoner i samarbeid med distriktstilsynene og de kommunale arbeidstilsyn osv Det kan også nevnes at Arbeidstilsynet år om annet foretar telling av industri- og håndverksbedrifter i Norge"

En sak som har vært viet spesiell interesse i de senere år er utplassering av skoleelever fra den 9-årige skolen i arbeidslivet for kortere tid. Etter årsmeldingene fra de forskjellige distriktstilsyn å dømme, har utplasseringen av skoleelever gått meget bra. Det synes å ha vært relativt god kontakt mellom de respektive offentlige organer som er pålagt gjennomføringen av ordningen. Mange bedrifter er interessert i å få elever, og de gir oftest en meget god instruksjon. Når det gjelder ut-

Har lærlingordningen spilt fallitt?

«Lærlingloven har spilt fallitt.» Ja , så hevder rektor Karstad ved Larvik yrkesskole. Han hevder også at skolen i dag er for lite effektiv og fremfor alt for lite produksjonsrettet

- Rektor Karstad, De har markerte synspunkter om yrkesskolen. Hva er bakgrunnen for disse synspunkter, og hva er Deres bakgrunn?

- Selv er jeg opprinnelig mekaniker. Siden jeg ble rektor ved Larvik yrkesskole, har jeg vært med i Lærlingnemnda og i prøvenemnda for mekanikere. Dessuten har jeg det siste året vært medlem av et utvalg som Industriforeningen har opprettet for å komme med forslag til rekrutteringsplan for industri e n i Larviks-distriktet. Dette sammen med min erfaring som lærer og rektor har gitt meg visse meninger om hvordan opplæringen ved yrkesskolen bør legges opp.

- Først noen ord om lærlingloven - hvordan fungerer den i dag? Hvordan er praksis? Eventuell e

plasseringen av elevene i 8. og 9 klasse med sikte på prøvet potensielt yrke, har man i enkelte mindre kommuner hatt vanskeligheter med å skaffe et differensiert tilbud .

Mange ytrer ønske om å få sin utplasseringstid i et bakeri eller konditori. Blant de som oppnår dette, er det svært mange som godt kunne tenke seg baker- eller konditoryrket som livsstilling. En rekke av de mestre som har hatt slike elever på besøk, er også blitt positivt overrasket.

Når de nye informasjonsbrosjyrene om baker- og konditor{ agene foreligger fra BKLF's side utpå h øs ten, vil disse bli sendt både til skoler og interesserte medlemmer , og kan sikkert bidra til å by gge opp under den interessen som allerede måtte være tilstede.

tanker om hvordan ordningen bør være i fremtiden?

- Som medlem av lærlingnemnda i vårt distrikt har j eg oppdaget at det er svært få læreko ntrakter som blir skrevet, og j eg er nesten sikker pd at Lærlinglov en i mange tilfelle er e n brems pd utviklingen. Bedriftene er engstelige for å ta inn lærlinger, særlig nå e tter at læretiden skal nedsettes fra 4 til 3 år. Skal da lærlingen få 12 mån e der for gjennomgått 1-årig skole eller 22 måneder for 2 år, vil resten av opplæringstiden i bedriften bli såvidt kort at de er engstelige for at de ikke skal greie jobb e n s in Likeledes er ungdommen i dag ikke særlig villig til å binde seg til no e n kontrakt. Ungdommen vet at ska l de følge den lønn som lær egutt -s kalaen tilsier, tjener de ikk e sd mye som de har behov for i det velstandssamfunn vi lever i.

- Synes De det nå er p å tide å ta hele spørsmålet om Lærlingloven opp til realitetsdebatt m ed næringslivets folk og andre?

- Ja, det mener jeg a b so lutt. Det høres kanskje rart ut at j eg som medlem av lærlingn e mnd a tar opp dette her, men vi md vel se i øynene at Lærling/ov en har spilt fallitt. I butikk-, lager- og kontorarbeid er det nesten ikke lærling er på kontrakt, og i håndverk har vi, i alle fall i vårt distrikt , svært få. Det er bare lærlinger i spesielle fag hvor det er tradisjon at man s kal gå sin læretid I industrien er s ituasjonen elendig I alle de bedrift e r v i har i vårt distrikt, er det faktisk bare et par bedrifter som i d et hele tatt har lærlinger i industris e ktoren Hvis vi skal fd en skikkelig opplæring av ungdommen, md vi by dem noe som er attraktivt.

- Kan De løst skissere a lt e rnativer til den nåværende lærlingordning?

- Je g tror vi fortsatt m å ha en opplæringsplan for d e forskjellige fag, men jeg tror opplæringen og de planer som blir lagt, må knyttes mer direkte til det yrket det gjelder. For eksempel at man i tømrer200

faget får en tariff-festet avtale mellom p arte n e i arbeidslivet om hvordan opplæringsplanen der skal være, likedan i jern- og metall -industrien f.eks Vi vet at i Sverige er det ingen lær linglov , de har likevel sine opplæringsplaner, og ungdomm e n går p å s kole . De t bevirker at b edriften e ikke har motvilje mot å ta inn unge arbeidstakere - hvilket de her i landet er avskåret fra hvis det ikke skrives kontrakt.

- Med endring av læretiden fra 4 til 3 år forutsettes det likevel at lærling e n e skal lære like mye på 3 år mot tidligere 4 år. Hvilke kons ekvens er vil dette måtte få for opplæringen ved yrkesskolene?

- Det nedsatt e pensumutvalg i jern- og m e tall, som jeg for øvrig har d e n glede å være medlem av, avgav våren 1968 sin innstilling. Pensumplanene for maskin- og m ekanik e rlinjen og for sveise- og konstruksjonslinjen har nå vært ute på skolene til uttalel se Det skal nevnes at det her er foreslått en øvingsrekke i praktisk arbeid som forventes å v ille bidra til økt effektivitet. Jeg vil også gjerne nevne at det under diskusjonen i komiteen var ønsket om å få øvingsrekken enda m e r produksjonsrettet sterkt fremme

De er av dem som hevder at yrkesskolen må være mer produksjonsrettet/produksjonsfremmende. Kan D e begrunne dette syn?

- Når man spaserer rundt på en yrkesskole - det er likegyldig hvilken - unngår man ikke å legg e m e rke til at d et ved enkelte avdelinger er livlig virksomhet, mens det i andre avdelinger kan virke dødt og passivt. For meg ser det ut som om d e kl asse r som driver med de tradisjonelle øvingsrekkene, har størst pa ss ivitet De som driver med en øvingsrekke, har lett for å tape målet av sikte. Det de arbeider m e d, er jo et middel , men det har så lett for å bli et mål. Ta for eksempel mekanik erfag et som jeg kj e nn er b est. H er står elevene og filer og dreier, puss er og pusser og tenker kanskje mer på lærerens el-

KEMPER ANLEGGI

Kemperanlegg - ,,Rotator" tralleovn og "Rego Libelle" hurtigeiter gir Dem en sikker produksjon.

Vi kan vise Dem maskinene og ovnene i bruk.

KEMPER BRØDAGGREGAT

KEMPER ELTEMASKIN

KEMPER SIKTEMASKIN

Tenk Dem tanken: forenklet produksjon

Spør Deres kolleger om Kemper-produktene !

Lengst fremme - Kvalitetsmessig ingen bedre!

Splrolknotø

Der gikk resten - allerede!

Fristende FAVORIT-wienerbrød selges hurtig unna.

Gode wienerbrød til kaffen blir fort en vane. r· Jevn, høy kvalitet bygger opp sikk~r avsetni_ng \fl1 dag etter dag. F AV OR IT margann er et vik- 1 tig råstoff i gode wienerbrød: Myk, lett å ar- 1 heide ut - bordmargarinens smak og rulle- ' margarinens egenskaper. Det merker man lett på wienerbrødene! - og på salget!

Det som smaker best, selges mest

VG 2-4 -69

De baker Ovnsrengjøring •I ETT år!

Den som vil lære bakerfaget her i landet må være mer enn usedvanlig sterkt motivert for oppgaven.

Ifølge den opplæringsplanen som Kirke- og undervisningsdepartementet har fastsatt må lærlingen hele det første året drive rengjøringsarbeid, pusse stekeplater og fette former.

Først ut I det tredje læreåret fA.r vedkommende prøve seg pa skjæring av kavringer og skonrokker, for A. nevne en av oppgavene planen stiller opp.

platepu.ss kan virke avskrekkende på noen og enhver, kons;ta,terer ha,n

Egentlig er vi ikke bakere selv og burde kanskje av den grunn avstå fra å uttale oss, men siden vi er sl ustyrtelig gfad i rosiner anta.- vi at det gir en vis.s kompetanse, skriver redaktøren.

En baker-lærer har sendt lærerplanen til bladet Yrke som Norges Yrkeslærerlag utgir. Han spør om bladet tror planen vil virke tiltrekkende på ungdom som har lyst ,til A. lære dette faget. Her er I allfall læreplanen foc bakerfaget fastsatt i 1967:

- Opriktig talt så tror vi il<lre det, sva.rer redaktøren. - A bli stilt i utsikt at hele det første læreåcet skal nyttes til rengjøring, orden og

c) Platepuss og feWng av former for hånd og maskin d) Stryking av brødemner. c) Fyring av ovner og dampkjele.

el T il bere delse av sukkerglasur. f) G laserin g av ferdigvarer.

Z. læreår. a) Oppveiing av råvarer og deiger.

b) Deiglagning ( hjelpearbeid).

c) Oppslag og avsetning av småbrØd på blater og brett.

d) Oppslag av stort brØ<l

d) På.s et ning og skyvning av ovner

e) Opplæring I bruk av de maskiner som anvendes i bakeriet f) Baking og tørking av kavring og s konrokker

g) Skjæring av kavring og skonrokker , h f V e kklegging, rulling og OPIJ6lag av wien er brød 1. læreår.

a) RengjØringsa,beid, også av r,vner.

3 læreår .

a ) Sur- og hevlegning (SY'J"ing). i) Bedømme lse av rask.

b) Selvstendig de1'glagningarbeid j) Steking av a,JJ slags bakerverk: b) Orden og ren s lighet.

ler sensors ørneblikk, eller på at det skal ta seg pent ut på utstillingsbordet enn hva formålet med øvelsen egentlig er. Hva er det de skal? De skal oppøves til å arbeide , slik at industrien snarest mulig kan sette dem i produktivt arbeid.

- Er det ikke en fare for at vi kan få for effektive, produksjonsrettede roboter som riktignok kan stupe rett ut i produksjonslivet, men som på den annen side har fått et for snevert grunnlag i sin utdannelsesperiode i unge år?

- Vi har lett for å bli kalt fagidioter i yrkesskolen, men den nye grunnopplæringen forutsetter at d e t skal være halvparten av tiden til praktisk undervisning: I den teoretiske undervisning har vi ganske mang e timer med språk og samfunnsfag, og det skal også være undervisning i yrkesetikk og yrkesøkonomi. Men alle disse timene må tas et sted fra. Nåværende normalplan har 24 timer med praktisk arbeid. De n nye normalplanen får bare 20 timer med praktisk arbeid. Og når vi da tenker på at skoleåret kanskje går ned fra 41 til 39 uker , og at uk eti m e -tallet skal ned fra 42 til 40 , så vil en uvegerlig stille seg spørsmålet om hvordan vi skal klare å lære elevene nok på disse 20 timene , slik at industrien er fornøyd m e d dem. Og må vi ikke snart begynne å tenke på at vi skal gi e leven e den opplæring på y rk ess kolen so m tilfredsstiller fradragsreglene? Da må vi satse på en 2-årig grunnopplæring.

- De hevder altså skolenes omlegging til det produktive og det effektive. Hvordan skal skolene finne

høvelig produktivt arbeid og hvordan skal de kunne omsette eventuelle salgbare produkt e r?

- Jeg tror enhver skole har vært på jakt etter arbeidsoppdrag til sine elever. I snekkerfag e t f.eks. kan det være forholdsvis enkelt å skaffe arbeidsoppdrag på dører , vinduer og innredninger, eller hva det nå måtte være. I mekanikersektoren kan kanskje en enkelt skole skaffe seg litt seriebetont arbeid for e n b e drift i nærheten, men det er mer sporadisk. Skal vi derfor komme frem til en løsning , ser jeg ikke noen annen måte enn at vi må produ sere noe som kan selges gjennom e n sentral yrkesskolebedrift f.eks. La oss fortsatt holde oss til m e kanikerfaget. Kunne det ikke tenkes at mekanikerne bearbeider d e t som de på grunnopplæringsstadi e t kan greie, så kan videregående mekanikere viderebearbeide det som hører under deres pensum. Derett e r kan en samlebedrift sette sa mm e n disse maskin-elementene eller ma s kindelene eller hva det mått e være, og vi har en salgsartikkel. Da vil e levene til enhver tid forstå at dett e j eg står og arbeider med , skal bli en del i et maskinelement eller e n f er dig maskin. De vil dessuten gjøre samme øvelsen flere ganger og merke progresjonen i en arbeidsutførelse. Endelig vil skolene spare b e tydelig e utgifter på materialer som nå blir skrot.

- Hva sier Normalplanen til Deres tanker om disse ting?

- Av Normalplanen for verkstedog lærlingskolen kan j eg sitere fra side 6 om den praktisk e opplæring: 1. Opplæringen skal legges opp slik

at den svarer mest mulig til forholdene i en b e drift. 2 Det må stilles strenge krav til riktig utføring i forhold til det trinn opplæringen står på , og det må legges vekt på å øve elevene opp til å arbeide planmessig og raskt 3 Såfremt det ikke går utover opplæringen hverken faglig eller pedagogisk , bør øvingsarbeidet være nyttig og salgbart.

- Dette er gjeldende normalplan Hvorfor er da dette ikke med i pensumutvalg e ts innstilling?

- Som jeg nevnte tidligere, ble dette diskutert i pensumutvalget Det var stort sett enighet om disse prinsippene , men vi må vel si at en slik plan forutsetter en noe lengre bearbeidingstid , og for å by noe som kanskj e var b e dre enn det som gjelder i dag , mått e vi utarbeide den undervisningsplanen som foreligger. Men jeg er gjerne m e d på å diskutere hvordan vi på lengre sikt kan legge opp til e n plan etter de retningslinj er jeg har skissert, hvor effektivitet og produktivitet kommer sterkere frem enn tilfellet er nå.

pH.

Denne artikkel sto opprinnelig «Yrkesopplæring» nr 10/1968, som utgis av Yrkesopplæringsrådet Flere av de synspunkter rektor Karstad gjør seg til talsmann for, deles sikkert av mange av våre medlemmer , mens andre kanskje er uenige Vi stiller gjerne spalteplass til disposisjon i «Baker-Konditor » for utveksling av m en inger! Hva sier f.eks . våre yrkeslærere på baker- og konditorfaglinjen?

Red.

J/leJJett- O-fJ ul1lillin(Jett-

INTERBAKE '69

den 47. internasjonak baker- og konditorutstillingen, holdes i år i London 6. -11 . september.

Utstillingen i år sprenger alle tidligere rammer. Området vil vise produksjonsanlegg, maskiner og utstyr for fremstilling og pakking av brød , bakervarer , kaker, kjeks og konditorispesia'liteter.

Et demonstrasjonsbakeri med utsalg vil være i full drift, og råvarer og halvfabrikata vil få en bred plass på utstillingen.

lnterbake '69 vil bli lagt opp slik at alle skal finne noe av interesse , fra en konditormester i en mann/konebedrift til leder av en større brødfabrikk.

Ansvarlig for utstillingen er : Bakery Eguipment Manufacturer 's Society

National. Association of Master Bakers, Confectioners and Caterers

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening vil i samarbeid med et reisebyrå legge opp en fellesreise til utstillingen.

Spesialreise med fly INTERBAKE '69,

BAKERI OG KONDITORUTSTILLING

London 7 .-11. september 1969

Baker- og Konditormestrenes Landsforening tilrettelegger i samarbeide med American Express og med FAIRW AY Reisebyrå som teknisk arrangør, en spesialreise med fly til den store internasjonale baker- og konditorutstilling som finner sted i Olympia Messehaller i London.

På utstillingen demonstreres et fullt arbeidende bakeri og de siste nyheter i driftsanlegg, produksjons- og pakkemaskiner og utstyr sam't råmaterialer og ingredienser vises.

Reisen er med hensikt tilrettelagt med avreise fra Oslo søndag ettermiddag slik at flest mulig skal få anledning til å de'lta.

Reiseplan: Søndag 7. Avr. 16.00 Oslo

September Ank. v 19.15 London

Pris per person kr. 1.165 , -.

18.15 A I 1s.oo I Ank. Torsdag 11. Avr. September

Prisen inkluderer flyreise Oslo-London og retur, servering ombord, hotellopphold inkl. frokost beregnet etter dobbeltværelse , busstransporter mellom flyplass og hotell v.v inngangskort til messen samt assistanse av norsk reiseleder.

ANSVAR:

Det forbeholdes rett til å foreta endringer som ansees nødvendig for gjennom'føring av turen. Intet ansvar påhviler arrangøren for evt. forsinkelse som skyldes transportsselskapene.

Inntegning innen 15. august til FAIRWAY Reisebyrå, Veitvedt Shoppingsenter , Oslo 5 , Telefon 25 68 10.

Konditormestre, Se her!

INTERBAKE '69 INNBYR TIL INTERNASJONAL LAGKAKEKONKURRANSE

I forbindelse med den 47. Internasjonale baker- og konditorutstilling i London 6 - 11. 9 arrangeres det en internasjonal lagkakekonkurrans e.

H v er deltaker kan sende inn flere objekter , men de skal være laget av mester per s onlig eller hans mesters v enn

Ytre mål ikke over 30 cm i diameter , stativ /plate iberegnet.

Deltakerne står fritt med hensyn til fyllmasse , men det anbefales å bruke fyll som holder seg godt.

Deltakerne må overfor dommerne kunne dokumentere sin rett til å delta i konkurransen (mesterbrev)

Deltakere som sender inn flere objekter, kan bare motta 1 premie .

For hvert innsendt objekt betaler et geb y r p å 1 Pund.

Siste frist for innsendelse er 1. august 1969 .

Deltakers'kjema og nærmere opplysninger fåe s ved henvendelse til BKLF' s sekretariat , eller d i rekte til

The Competition Secretary, The Trades Markets & Exhibitions Ltd ., Commonwealth House, New Oxford Street, London, W. C . 1., England.

Av andre utstillinger og messer merker v i o s s:

Orgatechnik Utstilling for organisasjon og teknikk i konter og bedrift

Køln , 7 .-10 . septemb e r

Anuga - Internasjonal næringsog n y telsesmiddelutstilling

Køln, 4 -10 oktober

Denne messen vil bli nærmere omtalt i neste nr. av bladet .

47. INTERNASJONALE BAKER-OG KONDITOR UTSTILLING OLYMPIA, LONDON 6.-11. SEPT. 1969

Jnterbake ' 69 blir den største utstillingen bakeriindustrien noensinne har holdt Storbritannia.

Besøk lnterbake '69 London for å se et komplett utvalg anlegg, maskineri og utstyr for produksjon av brød, kjeks, kaker og andre konditorvarer . Demonstrasjon av bakeri og forretning i drift. Råmaterialer og ingredienser for bakeren og konditoren.

Interbake ' 69 vil interessere alle innen bransjen fra den faglærte håndverkeren til lederen av store produksjonsanlegg

Arrangert av Bakery Equipment Manufacturers' Society , National Association of Master Bakers and Confectioners

Organisert av The Trades ' Markets & Exhibit ions Ltd ., Commonwealth House , New Oxford Street, London , W.C.I, England. Telefon: 01-242 9011. Telegramadresse : Indatfa London WCI. Telex: 262567.

I Karl Johans Gate 33 , P.O. Box 1705, Oslo.

I Jeg er interessert i a besøke den 47. Internasjonale Baker- og konditorut- I stilling, Olympia, London , England, 6-11 september 1969. I I Navn I

Bedriftsøkonom ARNE F. LILLEVIK:

Priskalkulasion Vi rusker opp fordommer • L gamle

Det reiser seq manqe problemer ved fastsettelse av produktpriser. Dette kalkyleområde er vel f ø rst og fremst dominert av selvkostkalkyler - med de svakheter denne kalkqlemetode innebærer. F ør vi qår nærmere inn på svakhetene ved selvkostkalkyler, b ø r vi ha klart for oss at hvis priskalkulasjon skal ha noen inteeresse i denne sammenheng, må en forutsette at bedriften har muligheter til selv å påvirke sine produktpriser - i motsatt fall vil jo bedriften drive ren kvantumstilpassing.

SEL VKOSTKALKYLE

En priskalkyle basert på selvkost vi l oftest innebære at salgsprisen for det enkelte produkt bestemmes ved at man til selvkost legger et tillegg for fortjeneste og eventuelt omsetningsavgift. Et vesentlig spørsmål i denne sammenheng er hvordan fortjenestetillegget fastsettes. Dersom vi antar at tillegget bygger på ledelsens oppfatning av hva som er, eller bør være, normal fortjeneste i bedriften eller bransjen , vil en lett kunne reise kritikk mot anvendelse av selvkostkalkyler i prissettingen. Man merker seg først og fremst at som følge av at totale kostnader alltid fordeles på produktene , vil man under ellers like betingelser i

en pereiode med liten etterspørsel og lav produksjon, få en høy selvkost og dermed en høy pris. Tilsvarende vil man i en periode med særlig stor produksjon få en lavere selvkost og pris som følge av at de faste kostnader fordeles over et større antall produktenheter. Dette er et forhold som baker- og konditorbedrifter med store sesongvariasjoner i produksjonen bør ta hensyn til i sin prisfastsettelse. Det kan vel også sies at prispolitikk basert på selvkostberegninger vil føre til en dårlig utnyttelse av salgsmulighetene på markedet.

NORMALKALKYLE

For å motvirke slike svingninger i selvkost og fremme en mere stabil

pris som ikke blir berørt av variasjonen i produksjonen, finner man ofte anvendt det man kaller normalkalkyle eller normalisert selvkost. Man baserer seg da på en oppfatning av hva som vil være et normalt eller gjennomsnittlig produksjonsvolum for bedriften , og de faste kostnadene fordeles på produktene ved dette produksjonsvolum. Det tillegg som da fåes for faste kostnader pr . enhet av produksjonen , nytter man så i selvkostkalkylen ved et hvilket som helst produksjonsvolum som oppstår. Ved bruk av en slik normalsats for faste kostnader , vil man få nøyaktig inndekning av de totale kostnader bare når produksjonsvolumet tilsvarer det antatte normalnivå. Det vil her selvfølgelig være nokså avgjørende hvordan man fastsetter det normale produksjonsvolum. Problemer i denne forbindelse tas ikke opp her.

Selv om selvkost normaliseres, vil mange med en viss rett kunne hevde at man ikke får noe særlig bedre grunnlag for prisfastsettelse. Hovedinnvendingen vil være at en ikke bør se prispolitikken isolert utfra et kostnadssynspunkt. En kan vel gå ut fra at målet for de fleste private bedrifter er maksimering av overskudd , og da må man også trekke inntektene inn i vurderingen.

GRENSEBETRAKTNINGER VED PRISKALKULASJON

Et hjelpemiddel i denne forbindelse er anvendelse av grensekostnader og grenseinntekter. Det kan først være på sin plass med en definisj on av begrepene grensekostnad og grenseinntekt: Med grensekostnad mener en den økning i totalkostnadene som oppstår ved at produksjonen økes med en enhet. Grensekostnadene vil således

Sture Svensson, Stockholm

Arrakstoppar

Kanter m. m. som blivit over vid renskcirning ov andra bakverk kores ihop med cippelmos och smorkrcim till en smidig och spritsbar konsistens.

Spritsa upp toppar med stor sidt tyll.

Kyles.

Doppas och sattes i rostad kokos innan chokladen steina!. Ncir chokladen steina! doppas toppen i choklad och rostad kokos.

Foto Konditorn

1 Fyll 3 st. relativt tjackt bakade »dromtårtor » med god smorkram smaksatt med chaklad eller tryffel.

Denna kapsel bor fylld vara ca. 10 cm hog.

Kyl kapseln val, skar darefter upp till langder ca. 10 cm breda.

Stryk nu tjackt av kramen på oversidan, deppa en palettkniv i hett vatten, och reffla »vågform i gt » ovanpå langden.

2

av kanterna så att de blir jamna, kubba av till lampliga langder och kyl dessa.

3 Tvarsnitt av fyllningen i

Rolf Loharg:

Stryk

Caken.

4 Bes-tryk d kh?klad ;;~rr ·· 1sidorna med n1v Pudr 1° P av I pulve a till sist ,.J pa eitr ovenpå me -, cacao-

Chokladfromage-bake ls e

Anslag

Vaniljkram

G e latin

Chokladtryffel

Anslag placeras

Pomosin Marsipan Cacao

kapselplåt

Chokladfromcge ifylles, overdrages med marsipan, fryses , skares sedan i 8 cm lengder, vilka i sin tur skares i 3--4 cm bitar.

Dammas med cacao.

Romkakor

Smordeg

Petit-choux-massa Vani l jkram

Pudersock e r Rom

Krusig form fodras med smordeg.

Petit-choux-massa och vanilikram 50 / 50 blandas och spritsas i smordegsfodrade formor. · ·

Efter avbakningen gloseras bakelsen me d romglasyr (akta rom med pudersocker).

Foto Kond i torn

variere med forskjellig kapasitetsutnyttelse. Grenseinntekt er på tilsvarende måte den merinntekt man oppnår ved at salget økes med en enhet. Da vi vet at de totale inntekter vil være avhengige av faktorene pris og kvantum, vil en økning i grenseinntekten bare finne sted når økningen i kvantumet kan skje uten at prisen må senkes tilsvarende eller omvendt.

Det vil imidlertid ofte være vanskelig å finne brukbare kvantitative uttrykk for grensekostnadinntekt i en konkret kalkylesituasjon På kostnadssiden må man søke å få fastlagt de variable kostnader (jfr. definisjonen ovenfor) ved alternative produksjonsvolum. På denne måten vil en få enkelte punkter i en kostnadskurve, slik at denne kan trekkes dersom kravet til nøyaktighet ikke er altfor stort. Når det gjelder salgssiden , må en regne med at de fleste bedrifter bare har vage forestillinger om hvordan endringer i pris/kvantum påvirker salgskurven innenfor det aktuelle variasjonsområde.

Ved en analyse og vurdering av markedsforholdene skulle det imidlertid la seg gjøre å anslå hvilke kvanta bedriften kan selge ved forskjellige nivåer for produktprisen. På dette grunnlag skulle en ha mulighet for å danne seg et bilde av salgsinntektskurven. I en situasjon med monopol skulle ikke salgsprisen ha noen innflytelse på omsetningen. Man kan da tenke seg salgsinntektskurven som en rett linje. Ved en større grad av konkurranse, vil et øket kvantum sannsynligvis bare kunne avsettes til lavere priser.

Som antydet tidligere, finner en ikke punktet for maksimal fortjeneste pr. produkt der hvor grensekostnadene er lavest. Den maksimale fortjeneste forekommer ved

det punkt grensekostnadene er lik grenseinntekten. Dersom grenseinntekten er høyere enn grensekostnaden, vil en økning av salg/ produksjon lønne seg, da merinntekten ved å selge den siste enhet overstiger merkostnadene for å produsere denne.

Disse to-sidige grensebetraktninger bør ofres stadig større oppmerksomhet i dagens konkurranse , mens det ensidige kostnadskriterium som uttrykk for fortjeneste bør legges på is.

Man kan reise en god del innvendinger mot et kalkylesystem som dette. Det kan nevnes at man vil få vanskeligheter med å skaffe data som er gode nok, og slike marginalbetraktninger vil kreve mer økonomisk innsikt hos den som skal utføre kalkylene enn tilfellet kan være med de mer rutinepregede selvkostkalkyler.

Dette kan gjøre kalkylearbeidet uoverkommelig i bedrifter med stort antall produktvarianter og skiftende markedsforhold. Et annet moment er at mange bedrifter ikke er interessert i profittmaksimering på kort sikt (med de derav følgende relativt hyppige prisforandringer) Salgspolitikken - i den grad den eksisterer! - vil omfatte flere virkemidler enn pris.

Ofte vil man finne det hensiktsmessig å holde stabile priser og istedet satse på reklame og andre former for salgsfremmende virksomhet. En selvkostkalkyle ( normalkalkyle) vil i slike tilfelle være en brukbar kalkyleform, da den kan gi et tilnærmet uttrykk for de forskjellige produkters kostnader på lang sikt. En sådan anvendelse av selvkostkalkyle for bestemmelse av langtidspris, innebærer imidlertid at det er bidrags- eller marginalprinsippet som kommer til anvendelse idet de kostnadskompo-

nenter som er faste i en selvkostkalkyle på kort sikt , vil kunne anses som variable under en langtidsbetraktning.

ANBUDSKALKULASJON

Når bedriftene skal bestemme prisen for et produkt som ikke tidligere er markedsført, vil den ofte bli stilt ovenfor vanskeligheter med å finne noen holdepunkter til å vurdere prisenes betydning for etterspørselen etter denne vare. Problemer av denne art kan reise seg ved anbudskalkulasjon.

Selvkostkalkyler vil muligens gi en antydning på kostnadsnivået og sannsynlig anbudssum for de andre bedrifter som konkurrerer om anbudet. Det vil imidlertid føre galt avsted å basere seg ensidig på selvkostkalkyler ved anbud. Man vil her ofte være interessert i å få vite hvor lavt det vil være nødvendig å sette prisen for å ha sjanse til å få anbudet. Om man da kommer til at denne pris ligger på eller under selvkostnivået, er det ikke sagt at saken ikke er av interesse for bedriften. Dersom bedriften har ledig kapasitet , vil det nok være bedre å få anbudet og dermed få dekket noen a v de faste kostnader, enn ikke å få noen dekning i det hele tatt. I et slikt tilfelle vil det da være vesentlig å vurdere hvorvidt anbudet kan gi et positivt dekningsbidrag.

Problemet ved prisfastsettelse er mangesidig, og la det være klart at denne artikkel ikke er ment å være uttømmende. Selv om de marginalbetraktningene som her er nevnt neppe lar seg praktisere hos de fleste norske baker- og konditorbedrifter i dag , er det vårt håp at leseren vil dra nytte av noe av tanken bak metodene i sine beslutninger på det prispolitiske plan.

,,Elektron-server De også,,,

Tid er penger - også i små og store kjøkkener

Spredte inntrykk fra den svenske kjøkkenmessen "lnterest 69"

Daglig serveres mer enn 3.5 millioner måltider utenfor hjemmene i Sverige. Storkjøkkener sørger for barnas skolemåltider, for trakteringen i sykehus og andre institusjoner, på personalkantiner, i forsvaret, i hoteller, restauranter. kafeteriaer og veikroer. - Den største fagmesse for storkjøkken som er holdt i vår verdensdel. ble avviklet i Gøteborg i begynnelsen av mars. Under den noe diffuse fellestittelen «Interest 69» viste ca. 550 utstillere fra 21 land varer og utstyr for storkjøkkenets behov i Svenska Massans haller.

«Interest 69» omfattet også konditorier og kiosker, men helhetsinntrykket av messen var allikevel meget lite søtt - selv om Goteborg konditorfagskole viste de lekreste bakverk fra fantastiske påskekaker og bryllupskaker med krone og flagg. til en sjokoladetrukket skånsk vindmølle! skriver signaturen /. Aa. W. i Aftenposten.

Derimot var virkningene av den medisinske propaganda for kalorifattig kost med mindre fett og sukker, lette å spore i tilbudene av hel- og halvfabrikata og i de utarbeidede programmene for næringsrik porsjonsmat til storkjøkkenene.

Dessuten fikk man befestet inntrykket av at tid er penger - og menneskelig arbeidskraft dyrebar - i storkjøkken som på andre arbeidsplasser i vår del av verden. Derfor alle disse omhyggelig uttenkte finesser for å rasjonalisere og praktisk tilpasse seg nye spisevaner.

Fløte i engangspakning

Mange har kanskje sluttet å bruke fløte i kaffen, men noen holder stand - og fløtemuggen valser inn og ut i varme rom. Svensk meieriindustri tilbyr nå engangs-p.::!<ker av kaffefløte som er holdbare i måneder uten å ligge i kjøleskap. En pakke rekker til to kopper kaffe. Vaniljepudding og sjokoladepudding i tetrapakning holder seg også et par måneder uten kjølelagring.

Dypfrosset sauce hollandaise og sauce bearnaise - med lavere kaloriinnhold enn hjemmelagetselges i plastposer og varmes lettvint opp i varmt vann. Flere porsjoner i hver pose - arbeidsbesparende både for små og store kjøkken. Spaghetti som ikke blir klissen selv om den kokes for lenge, er en beroligende nyhet.

Mikrobølgeovner av forskjellig størrelse og kapasitet varmer i løpet av sekunder opp industrielt ferdiglagede, frosne eller nedkjølte matporsjoner. Blant de mange kaffemaskinene fantes også en mokkaautomat som bare trakter en kopp ad gangen - og attpåtil trakter den av flytende helsevennlig kaffe som er berøvet sin garvesyre!

Fet nyhet kan man vel kalle den nye pommes-frites-automaten. Men godt smaker det - når man har puttet på en mynt, og et øyeblikk senere står med en fresende fersk porsjon pommes frites i hånden. Den saltes etter ønske ved et håndgrep på automaten.

Automater fantes det selvsagt

en hel del av på messen - automater til å få noe nyttig ut av, og automater til lek og tidsfordriv for barnlige sjeler i alle aldre.

Amerikanerne spiser nå fire ganger mer fritert kylling enn grillstekt, opplyste en herre i cowboydrakt. Hvorfor? - Det tar en time å grille kylling, bare 10 minutter å fritere den med moderne trykkfritering. Hollenderne lager potetpulver som blir velsmakende pommes frites på null komma null. En ny lekkerbisken fra frityrkjelen, ute som hjemme, blir sikkert kinesiske vårruller, dypfrosne, produsert av kinesere i Danmark!

Ved et nytt topprasjonelt anlegg for skole- eller personellbespisning kan to ansatte servere 2-300 mennesker i timen for rimelige omkostninger.

Pølseboden

Gatekjøkken blir den nye betegnelsen i Sverige på en tidsmessig ajour-ført pølsebod. Utvidet og ombygget og utstyrt med tidens moderne hjelpemidler skal gatekjøkkenet tilby sin service til alle dem som fortsatt føler seg presset i hjemmets små-kjøkken. Fra gatehjørnet skal man kunne kjøpe med seg hjem ferdig middagsmat som man bærer i varmebevarende spesialemballasje.

Men storkjøkken og storhusholdninger trenger selvsagt en hel del annet utstyr enn maskinerog matvarer. Badehåndklær av papir for skolebarn skal gjøre slutt på den tvilsomme oppbevaringen av vått håndkle og utsvettet gymnastikkdrakt i fortrolig fellesskap. - Et tiltalende servise setter alltid prikken over i'en. Det er nok å velge mellom i plast som i porselen.

Man fikk også skue den første kaffekopp på planeten Tellus som er blitt til etter en datamaskins utregnede ønskemål. Det var den unge svenske designeren Bengt Berglund som fant på å mate en datamaskin med spørsmål om hvordan en kaffekopp bør være. Svaret er blitt en uvanlig kopp, særlig er hanken helt ny og annerledes enn det tilvante - men den er slett ikke dumt komponert av datamaskinen.

I.Aa. W.

Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN

MIKSEREN

oppfyller alle krav

Hurtigere bearbeiding gir større volum

Se maskinens nette form, studer dens verktøy.

Trinn løst gear

Enkel å holde ren

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.

Didr. Andersen & Søn A/S

HVETEN - verdens mat

Verdens hvetehøst for produksjonsåret 1968/69 er beregnet til 292 mill. tonn Det er ny rekordavdeling - 10 mill. tonn mer enn i det tidligere rekordår 1966/67 . Det var Australia og Asia som viste den relativt største stigning.

Den internasjonale hvetehandel som i 1967 / 68 lå på 52 mill. tonn, ser ut til fortsatt å ligge på noenlunde samme nivå.

Den norske importen av hvete til mat var i 1968 267.400 tonn. Importen av matkorn i alt var dette året 317.500 tonn.

De viktigste leverandørland til dette var Sverige med 19 ,0 % , Canada 18 ,2 %. Australia 17,7 %. Frankrike 14 ,8 %. USA 14 ,3 % og Sovjet~Samveldet 11,3 .

Vil automater overta serveringen - og

gjøre bl.a. pølsemannen arbeidsløs?

ISKREM-

OG PØLSEAUTOMATER

SISTE SKRIK OGSÅ I NORGE

Folk liker å kjøpe fra automater, er en konklusjon man har trukket i England - basert på erfaring og undersøkelser. I USA har man alt i mange år hatt rene «automatvarehus». og i de fleste tilfelle har man lykkedes over alle forventninger.

I Norge har man vært mer tilbakeholdende - og godt er kanskje det.

Baker-Konditor har vært i kontakt med salgsdirektør Egil Tunsvoll i A/S Inter-Trade Automatics - et Trondheimsfirma som i dag er Skandinavias største automatimportør. Tunsvoll understreker at automater krevet sin innkjø-

ringstid på det norske marked . Det har betalt seg godt for norske automatinteresserte å se tiden an, slik at man i dag kan få automater som har kvittet seg med alle barnesykdommene

- Liker så nordmenn å kjøpe fra automater ?

- La oss i alle fall slå fast at de ikke liker å vente på å bli ekspedert - eller å bli møtt av stengte butikkdører.

Selvsagt liker de heller ikke å hamre på automater som ikke funksjonerer, eller å bli stående med mindreverdige varer i hånden - uten øyeblikkelig reklamasjons-

mulighet. Det behøver man imidlertid ikke risikere i dag, hevder Egil Tunsvoll, og legger til at det er mange gode automater å få på det norske marked Dog er det fortsatt viktig å sikre seg leverandører med et pålitelig serviceapparat, og garanti for at man kan få varesorter som holder seg i automatene, og som helst er spesielt tilpasset denne salgsform.

- Hvilke typer automater kan så ska{ fes i dag?

- Så å si hva man måtte ønske. Vare- og serveringsautomater, flaske- og sigarettautomater , ja , til og med iskrem- og pølseautomater. De sistnevnte er nye av året på det norske marked, men har allerede vakt betydelig interesse.

Et av argumentene for automatsalg av iskrem og varme pølser er at det representerer en mer hygienisk serveringsform, og det kan jo være godt å vite.

- Vil så automatene gjøre pølsemannen arbeidsløs ?

- Sikkert ikke - men det er utvilsomt riktig at automatene kan være et lønnsomt alternativ i salget, særlig sett på bakgrunn av de stadig økende omkostninger i detaljhandelen. Hertil kommer at selv den flittigste pølsemann ikke alltid kan stå til sitt publikums disposisjon. Men det kan altså automaten - også fordi mange av de nye automater i sin konstruksjon tar sikte på å eliminere risikoen for «selvbetjening» av pølse- og is-hungrige klåfingrede.

Så får vi bare se om ikke is og pølser fra automat vil smake oss minst like godt som over disk og fra pølsebod. Utspillet er i alle fall automatenes !

- Javel, sd har du bakt verdens største kransekake og dertil pd verdens mest idiotiske mdte ! '

* NAR KOMMER BRØD- OG «KAFFEKAKE»-AUTOMATENE UTENFOR V ARE UTSALG ?

Kornet har i tusenår spela ei hovudrolle i hushaldet. A bli kornlaus varsla naud og undergang. Kven er det ikkje som ser noko trist og botnlaust i tanken på borkebrødstider i landet. Dei fleste har vel da i minnet Terje Vigen som drog ut på den vågsame ferda over Skagerak i open båt til Danmark for å henta korn til livberging for kone og barn.

tider, og mange er dei råder som har laga seg for å gjera det lettare med tilverkinga av råstoffet til brød og etande mat, eller å gjera det betre skikka til menneskeføde så ikkje helsa kunne ta skade. Her kom sikkert rettleiingane både frå vitskap og som « kjerringråder ».

I 1830 vart det trykt eit skrift som bar titelen:

keite Dele m. m .» Om det ikkje kom straks eller dei fleste unngjekk dei mest alvorlege tilfella , så ville helsa bli veikare og skadene koma etter ei tid. Skriftet hevdar at det var dei fattige som var mest utsette da dei ikkje hadde høve til å skaffa seg betre varer og for det meste var vist til «Brød og Meelspiser som eneste Føde ».

"Wil at forckommc sllgOommc af frosne kornoarcrs brug"

I bokverket Ann-Magritt av Johan Falkberget les ein om korleis Ann-Magritt bryt ny jord til kornåker og oppmuntrar dei andre til å gjera det same. Berre dei hadde korn , så overlevde dei

Men det var ikkje alltid den gode kvaliteten dei fekk å stella med. Under nordlege klimatilhøve og med seine kornsortar var det ofte vanskeleg å få god grøde, og uår var det ofte. Mange av oss også minnes «råranda» i brødet når mjølet var dårleg og bakaromnen slurva med overvarmen og undervarmen . Eller best hugsar vi vel brødet « med lokk på » frå siste krigen med brødmjølet og dårleg heving.

Strevet med brødmaten har såleis fylgd menneska gjennom lange

«Anviisning for Almuen til at forekomme Sygdomme af fugtige , umodne og frosne Kornvarers Brug».

Skriftet er forfatta av Det medicinske Facultet og utgitt av den kongelige norske Regjerings Departement for Kirke- og Underviisningsvæsenet.

Det heiter her at « når Hvede , Rug , Byg, Havre eller Blandingskorn der er blevet raat, umodent eller frosset indhøstet , benyttes til føde for Mennesker , kan det foraarsages Qualme , Brækning, Kolik ( Knib), Trykning i Underlivet (Maven), især under Hjertet, Svindelhed , og med mere vedholdende Brug tillige Durchløb (Mavesyge, Tyndt Liv) , Forrådnelsesfeber, Sprinkler, Koldbrand i en-

For å unngå dei nemnde sjukdomane blir det i 22 «Forsigtighedsregler » gitt rettleiing i stellet av «disse bedærvede Kornvarer». Det vil føra for langt å ta med alt, men noe av det er interessant å ta fram

God lagring av kornet er sterkt poengtert, og ein bør sørgja for at det korkje « regner eller sneer paa Kornet i Laden» , men at det blir god lufttrekk «for at faae det deer liggende Korn til at dunste godt».

Dersom det må malast av rått korn, bør mjølet som ikkje blir brukt straks , lagrast på ein tørr plass. I rettleiinga blir det vist til at det er best å blanda med mjøl frå tidlegare års grøde « når denne har været god », men i dei fleste høve hadde dei vel ikkje det. Til

deigen blir det da rådd å setja til «noget meere god , skarp Suurdeig og dobbelt saa meget Salt» som elles. I vatnet som skal brukast i deigen, kan det hengja ein pose med «Træaske, Bøge, Ege eller Birke-Aske een, og Granaske to gode Haandfulde for hver Skjeppe Meel». Når vatnet skal brukast, «tar een Posen bort og hælder noget Brændevin i Vandet». Karve gjer deigen «mindre opblæsende og letttere fordøielig».

Riktig temperatur i steikeomnen var avgjerande for eit godt resultat, og trass i mangel på termostat i steikeomnen, kunne ein setja prøve på når omnen hadde den rette varmen. Ein kunne leggja «een Haandfuld Meel i Mundingen; bliver det strax sort (brændt) da er Ovnen for hed, bliver det ved at vært hvidt, da er den ei varm nok; bliver det brunt, da er den passende varm »

Det er sjølsagt at det medicinske Facultet har det helsemessige for auge, og her er det i sitt syn svært «moderne». I avsnitt 13 heiter det såleis: «Saadant Brød maa ei spises varmt, og end mindre dette, man gjør vel i at lade det ligge 1-2 til 3 Dage , inden man nyder det.»

Det blir peikt på at umogent og frose korn best kan brukast til flatbrød. Her er «Liinfrøkager, eller det som bliver tilhage naar Olien er udpresset af Liinfrøe, et herligt Middel til at hæve de skadelige Virkninger af frosset Kornog erstatte den Mangel af Næringsstof der gjør frosset Korn til et slet Fødemiddel». Poteter er også tilrådd som blanding i flat-

brød Av mangel på anna kan «et varmt og stærkt Afkog af Islandsk Mos» tilsett mjølet gi flatbrøddeigen ein høveleg samanheng. Likeså er karve tilrådd som tilsetning.

I siste avsnitt av skriftet er vist til at det er naudsynt med tilleggskost av andre kraftige og nærende «Spiser», og her blir rekna opp mange av dei vanlege matslaga som høyrde til naturalhushaldet, smør, flesk, kjøtt og spekesild Tilsetning av krydderier til maten er tatt med slik som «afkogt Torsk med Senop, Smør eller Matfedt blandet med lidt Senop eller Peber». Grønnsaker er tilrådd som sikringskost, og ein får kjensle av å lesa eit helseskrift av i dag der kål, gulerøter, erter, løk og andre hagevekster er opprekna. Ja, umogen frukt er det endåtil åtvara mot

Men så merker ein brått at ein likevel er i gamle dagars vanar der «det er derhos gavnligt een gang daglig at drikke en Dram, - og for at slukke Tørst, at drikke en Blanding av een Spiiseskje Brændeviin og een Pægel Vand». Eller kanskje er det også i dag for mange vanleg tenkesett?

Men eitt er sikkert, dersom «Almuen» retta seg etter dette, skulle dei nemnde sjukdomane for det meste bli «til at forekomme».

Det kunne være morsomt å bruke våre dagers viten til å kaste lys over de anbefalinger som er gjort i det gamle skrift.

Det korn som man fikk som råstoff i dårlige år, var vært råberget eller umodent, hvilket nesten kommer ut på ett. Stivelsen

er i begge tilfeller lite forklistringsdyktig, og der er for meget diastatiske enzymer.

Når man skulle bake ovnsbrød, dvs. hevet brød, av melet fra slikt korn, er det riktig, som skriftet anbefaler, å bruke mere surdeig og fordoble saltmengden - begge deler bremser på enzymenes nedbrytende krefter og hjelper til at brødet blir mindre rått. Men når det tilrådes samtidig å henge en pose med treaske ned i det vann som skal brukes til deiglagingen, er man på gale veier. Treasken, som er ultaktig, ville nemlig nøytralisere syren i surdeigen og ødelegge virkningen av denne. Det hadde vært bedre i tilfelle å sløyfe surdeig og bruke treaske-uttrekket alene, for da får deigen en alkalisk reaksjon som også kunne motvirke en overdreven enzymaktivitetmen så er det dette, at på de tider hadde man ikke annet hevemiddel enn surdeig, så man kanskje ville fått dårlig «gang» i deigen.

Og dette med å helle brennevin i deigvæsken - vi kunne tenke oss brennevin anvendt på bedre måte. At ovnsbakt brød av råberget mel ikke bør spises varmt, er i pakt med alle moderne anskuelser, og at tilblanding av poteter eller malte linfrøkaker kunne hjelpe til at brødet blir mindre deiget er også riktig. Likeså, at et konsentrert avkok av islandsk mose kan få flatbrøddeigen til å henge bedre sammen.

Tross en del misoppfatninger hadde de gamle en rik sum av erfaringer å bygge på, ervervet nødsår gjennom århundreder.

A. Sch.

- Smånytt fra hele verden -

DYPFRYSING AV BRØD

I England er det nå etablert et nytt foretagende som skal markedsføre maskiner som fryser næringsmidler ved hjelp av flytende nitrogen. Prøver bl. a. med brød har vist seg fullt ut tilfredsstillende. Foreløpig er metoden ennå for kostbar, men undersøkelser pågår for å kunne eliminere dette.

TRENGER DE GJERDE RUNDT EIENDOMMEN?

«Plankegjerder» laget av plast markedsføres nå i England. Plankene består av PVC, er værfaste. ruster ikke og kan ikke råtne.

KORNPRODUKSJONEN ØKER

Verdens produksjon av hvete (herav unntatt Sovjet-Unionen og Mao-Kina) vil i kornåret 68/69 ligge på over 208 millioner tonn. Det er en økning på 9 ,5 % sammenlignet med foregående år. Når det gjelder kornåret 1969 /70 registreres en sterk nedgang i de tilsådde arealer på den nordlige halvkule.

Den amerikanske hvetehøsten vil i -69 etter planene bli ca. 10 % mindre enn i 1968.

I Australia har man p. g. a. de store avlinger vesentlige vanskeligheter med å kunne lagre all hveten.

Canada har også store vanskeligheter med lagerplass for kornet. En av hovedgrunnene er at Sovjet-Unionen ikke har oppfylt sine forpliktelser ifølge en inngått 3-års avtale om å avta store mengder kanadisk hvete.

Japan øker stadig sin hvete-

import. 1968 lå den på 3,9 mill. tonn, og vil i neste periode gå opp til 4 ,3 millioner.

Frankrike skal levere 800.000 tonn hvete til Mao-Kina innen januar måned.

Kornprisene er forhøyet i EEClandene, og dette ventes å vanskeliggjøre importen, særlig fra USA.

MEIERISAMMENSLUTNING I SVERIGE?

Det forlyder at de svenske meieriforeninger, som i dag utgjør ca. 70, skal gå sammen til ett eneste foretagende. Svenska Meieriernas Riksforening skal forøvrig begynne å markedsføre matfett av en ny type. En av grunnene til dette tiltak er et ønske fra Statens Folkehelseinstitutt om økning av andelen av flerumettet fett i kosten. I likhet med i Norge i fjor, skal man i Sverige i år den 4. juni sette i gang salg av 6,5 tusen tonn smør til en pris som ligger to svenske kroner lavere enn prisen for vanlig smør.

OVERSKUDD AV SMØR I EEC-LANDENE

EEC har også store problemer med å bli kvitt de store overskuddslagrene av smør. De vil ved utgangen av året utgjøre minst en halv million tonn.

NY MELKEERSTATNING

I Chile har man nå utviklet en melkeerstatning som ser ut som melk, smaker som melk og inneholder flere proteiner. Den er i første rekke bestemt som for for kalver, som i Chile slaktes ned i

et antall av 350.000 om året fordi kuenes melk skal reserveres for befolkningens forbruk. Melkeerstatningen er et hvitt pulver som fremstilles av fisk. Det tilføyes at den kunstige melk også kan brukes til fremstilling av ost, iskrem og andre næringsmidler som bygger på melk. *

SVENSK MELKEPRODUKSJON PÅ RETUR - MELKEPULVER I FREMGANG

I slutten av 1970 årene ventes Sverige å bli importør av smør, istedenfor som nå eksportør. Melkeproduksjonen synker markert fra år til år.

På den annen side meldes det at Aksjebolaget Milkfood som tilhører Mazetti-konsernet står foran store utvidelser. Bedriften fremstiller bl. a. melkepulver for bakerier. *

VEGETABILSK MARGARIN PÅ MARSJ FREMOVER

A/S Margarincentralens omsetning av margarin gikk i 1968 ned med ca. 5 % på grunn av det store salg av subsidiert smør. Fettkonsumet pr. innbygger i Norge har nå stabilisert seg på 26 kilo pr. år, men margarinens andel er sunket fra 21 til 19 ,5 kilo. Den vegetabilske margarins andel av markedet steg i fjor til 24 %. mens de øvrige kvaliteter gikk tilbake, både absolutt og relativt.

EKSOTISK BRØD

Et nederlandsk korn-, mel- og brødforskningsinstitutt foretar på

FRA EMBALLASJEAVD.

CELL-PACK-POSER

PLAST- OG CELLOFAN POSER

FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP

AERO-RAPID

PAKKEAPPARATER

MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER

TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK

Storms chem. Laboratorium ¾

Enda en nyhet i "Baki" -serien:

ROULADEFYLL

BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak

oppdrag fra FAO undersøkelser vedrørende baking av brød av ris , yams og cassavamel. Vanskeligheten har bestått i at de nevnte råstoffer praktisk talt ikke inneholder protein slik at de må blandes med mel fra peanøtter eller soyabønner Instituttet er kommet til at den idelle blanding består av stivelse isolert fra cassavamel pluss selve cassavamelet og soyamel. Protein-gehalten i dette brød er høyere enn brød som bakes av hvetemel.

DET BLIR MYE KJEKS

United Bisquits ( Holdings) verdens største kjeksforetagende utenfor USA , erverver Crimp yCrisps for ca. 500.000 pund ( 8.5 millioner kroner). Cr impy- Cri sps har hittil vært et heleiet datterselskap av Pepsi-Cola.

ENGELSKE KAKER TIL EEC

Fra England meldes at det store firma J. Lyon s nå har skaffet seg fotfeste innenfor EEC, idet de har kjøpt 51 % a v aksjekapitalen i et av de største kakeproduksjonskonsernene i Nederland for ca. 2 mill . gylden Lyons akter å utnytte det stigende behov i Europa for ferdigpakkede kaker.

ØKENDE MARKED FOR KAKER OG KJEKS

England eksporterte i fjor kjeks og kaker til en verdi av 11 mill. pund. Eksporten øket vesentlig i første kvartal i år , 11 ,9 % i vekt og 9 ,4 % i verdi.

STORE PENGER I BRØD

Tre store engelske brødbakerier , J. W. French & Co Granfield

Brothers og J. Lyo ns fører for tiden drøftelser om en eventuell fusjon av sine bedrifter. Det eventuelle nye konsern vil da få en årsomsetning på over 33 mill. pund. eller nærmere 600 mill. kroner.

FERDIGE MALTIDER

I KASSEROLLEnoe for serveringsbedriftene blant våre medlemmer?

Det store firma Cerebos i England har i år investert 200.000 pund i markedsføring av såkalte boil-in-the-bag måltider. Dette er første trinn i en 5-års plan som forutsetter investering av et meget stort bel øp. Markedet for slike ferdige måltider som kokes i emballasjen utgjør i øyeblikket 6 mill. pund om året i England, og det vokser med 20 % om året. •

SMØR OG BRØD FOR .ZOO AR SIDEN

,,Nesten alltid slette varer i Bergen''

Fyr-Diriks var ikke nådig i sin kritikk

Jeg har gravet frem noen betraktninger av Fyr-Diriks, fyrdirektøren som for hundre år siden for kysten rundt på lange og hårde reiser - ofte i åpen båt - og skrev og tegnet om sine opplevelser.

Smør og brød er i dag noen av de mest typiske dagligvarer som vi venter å få til hver tid i nærmeste butikk, ferske og friske. Våre forventninger skuffes av og til som når smør-monopolprodusenten plutselig forteller at det er innført «nykjernet smør» fordi husmødrene ønsket det. Var det gammelt det smøret vi var henvist til å kjøpe før da? Like gammelt eller vel så det, som det brødet vi er henvist til i påsken for at alle bakerne skal få sammenhengende fri ? En annen hindring for ferskt brød er forøvrig loven om arbeidstid i bakeriene som ikke tillater ordinære nattskift.

Men det var altså fyrdirektør Diriks' smør og brød.

Han skriver i sin dagbok fra 1869 om en tur på kysten . Et kapitel handler om bergensk mat. Det innledes med : - Nu har jeg endt mit enslige og tarvelige aftensmåltid : bergensk brød og bergensk smør , begge deler smakende av ingenting. Nesten allid slette varer i Bergen. Han filosoferer over en påstand fra en venn som hadde bodd noen

år i Bergen : De sletteste varer på det europeiske marked føres til Bergen og de sletteste av dem igjen førtes i nordlendingen.

For en salve !

Og bergenserne som alltid det jeg kan minnes - har vært stolte av brødet sitt og er det fremdeles.

Vel. det er vesentlig smøret Diriks skriver om i Bergen. Han forteller at 8 år tidligere var han i Bergen og skulle proviantere Fra butikk til butikk gikk han og spurte etter smør. Nei fikk han overalt og det syntes til og med som man ble forundret over spørsmålet. Så traff han en kjenning og spurte : - Spiser man ikke smør her i Bergen?

Jo.

Hvor kjøper man det da?

Gå ned gjennom de og de smauene og til den og den bryggen hvor strilene pleier å ligge med smør. Men neppe på denne tid av dagen og dessuten er det nesten like meget snaus som smør.

Som sagt så ikke gjort, og de lette isteden i « Adressemutter» og fant en adresse på Øvregaten. Det var ingen butikk. men et alminnelig bolighus. De gikk inn i dagligstuen, som var full av fatter og mutter og unge damer Der fikk han da kjøpt såkalt delikatessesmør som var alt annet enn delikat. Prisen var dessuten like høy som kvaliteten var lav.

(forts. neste side)

Derfor betrakter Diriks det som et fremskritt at det i 1869 er mulig å få kjøpt smør i Bergen, formentlig i butikk.

Et annet kapitel heter « Ferskt brød». På sine reiser p å kysten var det jo ikke byer han fortrinnsvis besøkte og brødet han førte med seg, kunne jo bli nokså gammelt. Han innleder kapitlet med :

- I morgen gjorde jeg et fund, et franskbrød - 3 uker gammelt !

- Jeg skulle naturligvi s - skriv er han videre - ha ansett det som «gefundenes Fressen », om det ikke hadde vært hårdt som ben

Han stod i begrep med å tilby det til en led s ager som en generalprøve på hva hans unge kjever med tilhørende hengsler formådde Imidlertid betenkte han seg, vætet det og varmet det .

Han kommer så inn på brødbaking ombord og tviler på at det er noe norsk fartøy hvor det overhodet forekommer Han tenker videre tilbake tyve år i tiden da han lå i New York som skipper på et norsk fartøy og tygget beskøyter. Ved siden lå en liten amerikansk skonnert, hvor kokken hver morgen kl. åtte kom ut av kabyssen med et fat rykende ferske franskbrød . Med atskillig bitterhet konstaterte han at vi er langt tilbakeliggende og forteller en opplevelse som bevis

En gang fulgte han dampskipet - til en forandring - fra Helgeland til Hammerfest. Det var sommer og fullt av amerikanske og engelske turister som etterhvert fant brødet gammelt og hårdt. Da båten nærmet seg Tromsø, ble det en forventningsfull glede - ferskt brød. Imidlertid , ved aftensbordet flere timer etter ankomsten , bare gammelt brød. Frokost neste dag, skuffelse igjen. Først ved middagstid kom brødet .

I Hammerfest lå Vadsø-dampskipet ferdig og ventet på brødet

fra Tromsø. Hammerfest - brødet ville ikke restauratøren ha , så dårlig v ar det.

Så få passasjerer det var med Vadsø-båten , spurte Diriks om restauratøren ikke kunne bake selv.

- Bake - her ombord - jeg!

Han sa det med et uttrykk av den ytterste forundring som kunne tyde på at han mente Diriks var gal.

Diriks konkluderer slik :

- Der lå den slusk med to tjenere og kokk flere dager ledig ved Hammerfest, og så godt som ledig hver tur Men å anvende noe av

IDE

denne overflødige tid til å bake et brød. Det var uoverkommelig, utenkelig.

Muligens har Diriks ' utgydelser for noen vært en utfordring Hele hans måte å berette, gir inntrykk av at han ikke underdrev. Og bergenserne stod tydeligvis ikke fremst i kritthuset hos ham . P å den annen side er vel ikke hans skisser fra reiselivet uten en viss bakgrunn og kresen har han neppe vært til daglig . Vi må bare glede oss over at forholdene ikke er slik nå og håpe at alle skikkelige utfordringer virker befordrende. J.

TIL ETTERFØLGELSE?

Når vi er inne på smørbrødog da fortrinnsvis danske, så tør vi henlede oppmerksomheten på «Smørrebrødbaren » vi har fått i Oslo.

Reklamen lover en « kulinarisk oase med herlige, danske smørrebrød til usedvanlig lave priser » . Man kan velge mellom 67 lekkerier , enten man nyter dem på stedet , eller tar dem med . Her er åpent fra klokka 8 morgen til kl. 20 om kvelden I vinter var det sågar åpent til klokka 23, men dessverre har man tydeligvis funnet å måtte stenge på et tidligere tidspunkt.

Det er Christiania Dampkjøkken som står bak « Smørrebrødbaren », etter vårt skjønn et meget vellykket tiltak I hvert fall er smørbrødenes kvalitet og pris upåklagelige. Ja, her er enkelte lekkerbiskener til spottpris

Som rødspettefilet med remoulade for eksempel. For et stykke brød med en hel , stor rødspettefilet betaler man kr . 2.50 ! Enn «dyrlegens nattmat » til s amme pris : En skive smurt med svinefett , dek-

ket med leverpostei, salt kjøtt , sky og løk.

Eller smørbrødet med hjemmelaget leverpostei med sjampignon og bacon - også til kr. 2.50 . Det er utmerket - og populært. Vi smakte dette smørbrød tidligere i vinter, men syntes ikke leverposteien var av en slik kvalitet som den nå er

Man kan velge om man vil ha loff, fint rugbrød eller dansk rugbrød Det siste er imidlertid som seg hør og bør mest populært.

Nå er smørbrødene riktignok halve brødskiver, men så selges det da også 400-500 hver dag, og det øker stadig. Prisene varierer fra kr. 1.50 til kr . 6 ,75. Og sistnevnte er en ren unntakel s e, en luksus landgang med en mengde pålegg.

Man kan også få kjøpt smørbrødpakker til henholdsvis fire og fem kroner

Den største pakken inneholder smørbrød med skinke, salami, stek , gaudaost og tunge.

Så man skal ikke klage p å en slik «skolematpakke »!

Hvad er produktudvikling?

Produktudvikling er et af tidens slagord. Mangen gang bliver det trukket frem som det middel, der skal trække en branche op af dets dødvande og bringe den fremad, og sandt at sige, nytter det ikke at sidde og sove i dagens situation

På alle områder bydes der på nye produkter, og hvis de slår an, går de gamle ud, hvilket næsten altid er en ubønnhørlig lov.

Ethvert nyt produkt, som lanceres, har en levetid, kortere eller længere, som på mange måder kan sammenlignes med menneskets.

«Barndommen», fra ideen fødes, prøves og udvikles, til et salgbart produkt, og arbejdet med at bringe produktet på markedet, er første trin.

Ligesom mennesket må koste på sin uddannelse, før det kan begynde at tjene penge, således må man også regne med store investeringer til et produkt er så udbredt og selvbærende, at det kan begynde at give udbytte, afkaste noget af det, der er ofret på produktet.

Så kommer, forhåbentlig, den periode, da mennesket eller produktet har sin folde ydeevne, men før eller senere kommer alderdommen, da udgifterne med at holde det gående bliver større og større i forhold til indtægterne.

Livslængden for industrielle produkter er stadig bleven kortere og mere hektisk. Går man ind i en selvbetjeningsbutik og studerer varerne, vil der findes en hel del artikler, som ikke var der for ti eller fem år siden, medens andre som havde en fremtrædende plads dengang, da denne form for butikker eksisterede, knapt findes længere.

Gælder dette så også bager- og konditorvarer?

Det er ikke let at skabe noget

nyt, som virkeligt slår an på brødmarkedet, af det, som betegnes som dagligt brød.

Helt udelukket er det naturligvis langtfra, der er set nye brødtyper, der i det mindste lokalt, har været fuldtræffere, men selv det virkeligt store fornyelsesklap bliver også dagligdags.

Det gælder om at fremstille noget, der fremkalder behov hos det købende publikum, og det behøver ikke være noget, der ligger i selve brødtypen. Man må ligesåvel se på forbrugerkategorierne og deres sammensætning.

De store familier med de mange børn, dem, der har brug for det lidt grovere brød, er bleven i fåtal. Derimod er der langt flere små familier, samt en hel del enlige.

I relation til dette ligger det nogenlunde klart, at mindre pakninger og brødstørrelser er lettere at afsætte, hvilket gælder alle brødsorter.

At det dermed fra et produktions- og indpakningsmæssigt synspunkt er dyrere at fremstille, er en anden sag.

Den produktionsudvikling kan der ikke stampes imod , man må indrette priserne, så fortjenesten finder det leje, som er nødvendigt.

Produktionsudvikling er mange ting. Ved indpakningen er det fuldstændiggjort, ikke alene udseendet, men holdbarheden er af allerstørste betydning. Tænk blot på skivebrødet (rug) o.s.v., hvilken succes, selv om mange, hvor der skal smøres madpakker, med stor fordel køber hele brød.

N oget af nyere dato er franskbrød i skiver, solgt i hele brød, som nok skulle kunne finde afsætningsmuligheder, er der dog tillige et indpakningsspørsmål. Arbejdet skal betales, og af hvem?

Emballagen til denne kategori af brødarter må være hensigtsmæssig og kunne bevise sine egenskaber.

Plastfilmen er jo nok den indpakning, der fremhæver varen mest, men er ikke lige anvendelig til alt i vor branche.

Kort sagt, på emballageområdet er der et væsentlig behov at finde frem til, altså produktionsudvikling.

Det finere i kagesorter.

Det er som alt er opfundet; gennem konditorbøger og fagskrifter i tusindvis af opskrifter vil man finde sideløbende variationer faktisk alt, hvad der er brug for, derfor er nyhederne også vanskeligt at lancere, uden at der skimtes gengangere.

Godt at der kan varieres med udbudene, og der bliver flere og flere til at købe.

Endelig var det måske på sin plads med lidt mindre kager, det burde være således, at appetitten vokser, mens man spiser, eventuelt få lyst til en til, af anden art. Kager i dessertstørrelse opmuntrer ikke til doubletter.

Et nordisk fagblad skrev tillige, at hvis man skal forsøke med noget virkeligt nyt på konditorområdet, ville man foreslå kaloriefattige kager.

Der hersker for manges vedkommende udbredt modvilje for kalorier, og det må indrømmes, at smør, sukker, chokolade, nødder i koncentreret form , er kaloribomber, mens luft og vand er uden kalorier og desuden billigere, så den konditor, der kan skabe gode varer med størst muligt anvendelse af sidstnævnte og få den til at slå an, vil uden al tvivl få succes og gøre sig selv og de kalorieskræmte kunder en tjeneste.

Det vil kræve en hel del arbejde og medvirkning fra eræringskyndig hånd, men det er så absolut produktudvikling, skriver bladet.

Altså, der er massevis at gøre.

Ovenstående artikkel sto i «Kristelig Bager- og konditortidende» for mai 1969.

FØRSTEMANN TIL MØLLEN

FÅR FØRST MALTI

GAMMELT BAKERI TIL MAIHAUGEN

Lillehammers eldste bakeribygning hvor bakermester 0. F. Myhre begynte sin virksomhet i 1857, vil trolig bli flyttet til Maihaugen. Lillehammer Håndverkerforening skal med det første oppnevne en

komite som skal ta seg av arbeidet med å finansiere eventuelt flytte den gamle bakeribygning fra byens sentrum til Maihaugen, skriver « Dagningen », Lillehammer .

De /ørste positive personer har allerede meldt . seg som gtvere av gammelt bakerog konditorutstyr, til Maihaugens nye bransjeavdeling.

]a. bet uar bengang

FRA NORSK BAKERTIDENDE FOR 60 ÅR SIDEN

Il. TILLÆGSBESTEMMELSER

til tarifen af 1. april 1905, vedtaget af tarifkomiteen og godkjent af massernøder.

1. Brødudsalg, som ligger paa bygrænsen, skal regnes som hørende under tarifen. (Besluttet 5/4. 05).

2. Givning af rabatmerker betragtes som ekstrarabat og er saaledes stridende mod tarifen. (20/4. 05).

11. Udsalgspriserne paa kneipbrød skal være 10 og 20 øre pr. stk. med sædvanlig rabat til forhandlere. (20/5. 09).

12. Massemødet har udtalt sin tilslutning til den af tarifkomiteen praktiserende maade, at, naar der foreligger aabenbart brud, der med vedkommendes vidende er overtrædelse af tarifen, saa skal der ikke gives yderligere varsel. ( 11 / 12.07).

IV. Som yderligere bestemmelser i tarifen kommer:

1. Mindre rundstykker end 1 øres er ikke tilladt at hage, ei heller 3 øres fyldte Napoleonsog Æblekager.

W:ariffautalen 1905

3. Brød maa være mindst 48 timer for at kunne regnes som gammelt og sælges til en lavere pris end 20 øre. Brød fra den foregående dag regnes ikke som gammelt, og skal ikke sælges til underpris. ( 30 / 6. 05).

4. Bortgivning av julekager saavelsom anden tilgift eller atpaagivning i hvilkensomhelst form betragtes som tarifbrud. (26/10. 05).

5. Det ansees som tarifbrud, at en bager eller hans kjører giver gratialer til betjeningen paa steder, hvor vedkommende har eller søger at faa leverance af brødvarer. (6/6. 07).

6. En bagermesters filialer skal ikke erholde høiere rabat end andre brødforhandlere. (13/11. 07).

7. Udsalgsprisen paa de større brødsorter skal være 20, 30, 40 og 50 øre pr. stk. med sædvanlig 10 - ti - procent rabat til forhandlere. (11/12. 07).

8. Det ansees som tarifbrud, at sælge julekager til lavere priser end de almindelige gjængse udsalgspriser. (18/12. 07).

9. Det ansees som tarifbrud, enten at utlaane penge til handlende for derved at erhverve vedkommende som kunde, eller at indrømme en vedvarende kredit, som ikke reguleres paa sædvanlig maade. ( 4 / 3. 08).

10. Det ansees som tarifbrud at indrømme en større rabat end tarifen tilsteder til udenbysboende forhandlere, der selv afhenter sine brødvarer. (17 /3. 08).

2. AI slags husbagst er forbudt saavel til handlende som private.

3. Enhver bageridrivende staar ansvarlig for sin kjører og butikbetjening, at disse ikke undersælger eller overtræder ovenstaaende saaledes, at han forpligter sig til at afskedige den kjører eller betjening, der forsætlig handler imod overenskomsten og kan ingen anden bager engagere samme før 1 - et - aar efter afskedigelsen.

4. Til udsælgere, der undersælger tarifen kan ingen bageridrivende levere varer.

5. Enhver bageridrivende forpligter sig til at yde et bidrag af kr. 15,- - femten - pr. ar til at dække de udgifter, der er forbundet med opretholdelsen af tarifen; dette beløb erlægges paa foreningens kontor ukrævet med kr. 5,- fem - hver lste april, august og december, første gang lste april 1905, dog kan bestyrelsen og tarifkomiten for mindre begeridrivende gjøre undtagelser for dette. Skulle denne kontingent ikke strække til har bestyrelsen og tarifkomiteen ret til at udligne underskudet paa de respektive bageridrivende.

6. Offentlige anbud er tarifen uvedkommende. Som offentlige anbud forstaas leverance til stat og kommune - ikke private foreninger eller selska ber.

7. Enhver overtrædelse, der ved paatale ikke straks rettes, bliver at anmelde for d'herrer mølleeiere og melgrosserere, som da ifølge

Nytt regnskapssystem for norske kjøpmenn

Kjøpmannsinstituttet har tatt nytt iniativ

Over 1000 kjøpmenn fra forskjellige bransjer, har i løpet av 1968 vært i kontakt med Norsk Kjøpmanns Institutt, fremgår det av årsberetningen for 1968, som ble fremlagt på generalforsamlingen nylig. Den lederopplæring kjøpmennene lenge har savnet, er nå kommet godt i gang. Siste året satset Instituttet over ¼ million kroner på videre utbygging av sin butikklederskole. På programmet står nå utbyggingen av en opplæring for de ansatte.

Efter initiativ fra bransjeorganisasjonene har Kjøpmannsinstituttet utarbeidet et nytt regnskapssystem basert på EDB Systemet ventes tatt i bruk fra neste år. Instituttet har også gjort forsøk med vareopptelling via hullkort , og erfaringene er gode.

Årsberetningen bærer ellers preg av kjøpmennenes store interesse for effektivisering av sine butikker. Nye butikker bygges , gamle utvides og moderniseres og nye organisasjonsformer og systemer tas i bruk. Styret gir her

uttrykk for ønske om å nå frem til stadig flere kjøpmenn og detaljis ter innen alle bransjer med informasjon og veiledning. I den anledning er personalstaben blitt utvidet og teller nå 29 personer.

At også industri og engroshandel er interessert i Kjøpmannsinstituttets arbeide, fremgår bl. a. av at en rekke av kjøpmennenes leverand~rer i 1968 er blitt aksjonærer. Aksjekapitalen det med kr. 335 000 1 645 000. er utvitil kr.

Ved bidrag fra leverandørhold er det også opprettet et eget undervisnings- og forskningsfond. Fondet skal i første rekke nyttes til stipendier til elever ved Instituttets skole- og kursvirksomhet.

HAR DE HUSKET

å melde Dem på til INTERBAKE ...-69?

disses forpligtelse maa stoppe alt melsalg til vedkommende, samt stryge alle i ordre havende varer, saalænge bestyrelsen og tarifkomiteen finder dette tjenligt for tarifens opretholdelse. Ligeledes bliver altid at deponere hos bestyrelsen i Kristiania Bagermestres Forening som sikkerhed for overholdelse af tarifen, en sigt-accept stor kr. 500,00 - femhundrede. Denne accept bliver ved overtrædelse, efter at tarifkomiteens flertal har bestemt det, at datere og uopholdelig gjennom bank at inkassere. Er denne accept ikke udstedt, bliver beløpet kr. 500,00 uopholdelig at indbetale til bestyrelsen for hver gang overtrædelse har fondet sted.

8. Nærværende tarif er enstemmig besluttet at træde i kraft den 14. juni 1909.

tFridolin Winkler, seniorsjef og stifteren av Fr. Winkler K. G., spesialfabrikk for bakerimaskiner og bakerovner, er avgått ved døden i en alder av 86 år. Han vil alltid bli husket som en av de store pionerer i innføring av maskiner og automatisering i bakeriene.

Fridolin Winkler kunne se tilbake på et rikt liv. Allerede som ung konstruktør kom han i kontakt med bransjen i bakerovnfabrikken Gebr. Oberle i Villingen. Hans utpregede tekniske evner og skaperånd førte til at han i 1923 startet sin egen bedrift . Resultatet av hans første anstrengelser var den helautomatiske bollemaskinen Derby, den første heiautomat som fantes. Den ga ham ikke bare suksess i Tyskland, men snart også i utlandet. Ennå leveres denne maskinen i en videreutviklet modell og i stort antall over hele verden.

Firmaet som ble grunnlagt av avdøde har i dag over 800 ansatte , og det regnes blant de toneangivende spesialfabrikker for bakerimaskiner og bakerovner

STYRET I B.K.L.F.

Formann: Bakermester Bjarne Landvik, Notodden Tlf. 10 186 - privat 11 710.

Nestformann: Bakermester Per Samson, Gyldenløvesgt. 8, Oslo 3. Tlf. 56 56 80 - privat 56 33 75.

Styremedlemmer: Konditormester Ørvar Helgesen, Brødfabrikken A/S , Brattørgt. 2, Trondheim. Tlf. 28 649privat 24 264

Konditormester Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co., Arendal. Tlf. 23 283 - privat 25 516.

Bakermester Knut Skjeldal, Grænsens Damp bakeri og Konditori, Musegt. 70, Stavanger. Tlf. 22 422 - privat 55 953.

Varamenn: Baker- og konditormester Haakon Hals, A. Hansens Bakeri A/S, Bogstadvn 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54.

Bakermester Rolf Holm, Tromsø. Tlf. 81 020 - privat 81 021.

Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. kontor og privat 67 55 86.

Werner & Pfleiderers fabrikkanlegg i Stuttgart

Å KUNNE YDE VÅRE KUNDER

AROMATISERT MED EKTE VANILJE

FERDIG TIL BRUK PÅ FÅ MIN.

BAKER UTMERKET OGSÅ PÅ WIENERBRØD o.l.

PRØV DENNE USEDVANLIGE GODE RESEPT TIL:

Napoleons-fromasj

3000 gr vann 1200 » KREMOLETT

1500-3000 » stivpisket kremfløte 6- 10 » FRUTO Rom

Kremolett og kaldt vann røres eller piskes sammen i 2-3 minutter og får etter kort tids henstand en passe konsistens.

Kremolett er meget holdbar - særlig nå i den varme årstid lønner det seg å arbeide med et krempulver som gir en EKSTRA GOD HOLDBARHET!

KREMOLETT GIR ubegrensete variasjonsmuligheter.

TIPS I SOMMERVARMEN:

Napoleonskake i sommervarmen kan være temmelig mektig, men kaker med denne resept servert halvfrosne - eller i hvert fall godt nedkjølt - er en virkelig delikatesse. Napoleonskake fra dypfrysere kan serveres etter ½ t:me.