Baker & Konditor 6. utg. 1984, 83. Årgang

BAKER° KOND TOR

VEBA SØKER

TOPP FAGMANN

A/S Vestlandske Bakeriartikler er en kjent produsent av bakefett, bakemargarin og halvfabrikata til bakere og konditorer. Vi har også eneagentu:-et for Puratos, Brussel, internasjonal ledende produsent av brødforbedrere og halvfabrikata i over 50 land i 5 verdensdeler

Arbeidet vil være aktivt salgsarbeid, videreutvikling og utvikling av nye markeder i Norge. Vedkommende må være mobil.

Det vi søker er en topp fagmann med baker / konditorutdannelse , helst bosatt på Østlandet. Vedkommende bør ha erfaring innen markedsføring, ha utadvendt legning, språkkunnskaper og evne til å arbeide selvstendig Grundig opplæring vil bli gitt. Gode betingelser for rette vedkommende.

Nærmere opplysninger angående jobben fåes ved henvendelse J. A. Iversen tlf 05 - 29 97 87. Skriftlig søknad med attester og fagbrev sendes oss snarest mulig.

Haugesund fø rst ut:

Varmtsøndagsbrød

Kommandittselskapet Nybakt i Haugesund skal for første gang i Norge tilby det som er helt v anlig i andre land rykende v arme brod og rundstykker på søndager. Torsdag 5 april åpnet et for Ola Nordmann uvanlig mathus i Strandgata. Det skal ha åpent fra halv 9 om morgenen til 12 om k v elden - h v er eneste dag i uka Underetasjen får na v net « Nedenom og Hiem » Men baker Hanssen og Sønn og andre støttespillere spår en motsatt skjebne for sitt foretak som de også har planer om å spre til Oslo , Bergen , Sola - og Stavanger , på sikt.

Bakerne - organiserte og ikke -

organiserte - setter seg ikke imot prosjektet. For det er halvsteikte brød v arer det dreier seg om. det v il si noe:1 dager gamle brød-produkter som blir steikt ferdig mens kunden venter Det eneste som kan sette en stopper for brød-salg tidlig søndag formiddag. er kommunens serverings v edtekter Dette blir undersøkt grundig i kommunale instanser i Haugesund om dagen. Men etter klokka 13.00 søndag er det fr itt fram uansett

- I forkjøpet

- Vi har studert og forberedt dette i utlandet og hjemme i to år nå , og vet

Brødfakta

at denne type utsalg/konditori/bistro kommer for å b l i også i Norge. SAS Catering forbereder noe lignende i Oslo , men vi kommer dem i forkJøpet på landsplan. sier Jakob Hanssen til Rogalands Avis. Jakob Hanssen og Sønn har ansvaret for iverkse t ti n gen av dette konseptet som firmaet B. Hanssen og Sønn har utviklet gjennom lang tid.

(Rogalands Avis)

BRØDET SKAL FRAM

GJENNOM POSTEN -

- Brødet ska l fram , og da er Postverket tingen sier baker Trygve Bårdseng og klistrer frimerker på sine bakverk

- Når det går an å se l ge kjøtt og pølse pr postordre så hvorfor ikke brød? spør Gausdals - bakeren. som nå satser på at salget skal ese etter at han begynte å markedsfø re sine produkter som postordreartikler Bakgrunnen for dette opplegget er at en helsekostforretning skulle ha enerett på salget av visse brødsorter som Bårdseng baker , men det skar seg etter at helsekostforretningen fl y ttet fra distriktet. Da hadde 1m1dl e rtid en del k un de r a lt ve n n t seg til å ha Gausdal-produktene på menyen og begynte å klage på at de ikke lenger v ar å få tak i

- Derfor beg y nte jeg å sende kartonger i posten til disse kundeneog så slo ideen meg om at dette kunne systematiseres

Ikke muggent

- Du er i kke redd for at det ska l lukte muggent av saken?

- Nei , dette er brød som holder seg Vi selger enheter med åtte brød i pakken , og kunden kan da velge mellom tre sorter : Kjernebrød. dan s k rugbrød og Gausdals - brød Kjerne -

Baker · Konditor 6/84

brød er rugbrød laget av hakket rug og havsalt. og er ikke fullt så tungt og su rt som det danske rugbrødet. I og med at jeg bruker he l e rugkornet , får man i seg alt av vitaminer og mineraler som finnes i kornet. Og brødet garanteres i fire uker

- Du har ruget lenge på denne saken?

Ja både Gausdalsbrødet og kJernebrøde t har det tatt sin tid å komme fram til.

- Hvorfor tror du fo l k v i l kJøpe disse brødene pr postordre , det finnes da bakerier overalt?

Skit-prat

- Ja , men disse brødene er spesielle - de får det liksom til å skli lettere

- Skli ?

- Ja , de hindrer at det blir bruk for kl y ster , om du skiønner hva jeg sikter til.

- Dette begynner å ligne på skit-prat.

- Ja nettopp Jeg har ikke tall på de som har sagt at de kunne slutte med av føringsmid ler ette r at de begynte med Gausdalsbrød

- Om det nå blir storsalg får du vel ikke tid til annet enn å klistre frimerker?

Mjølgamp

- Går dette bra , skal det snart være full aktivitet ved begge bakeriene her i Gausda l , og igangsett in g på Vinstra igJen. sier Bård seng og legger til at det også er andre bakervarer som egner seg for postordre - sa lg , som for eksempel mjø l gamp og andre sukkerkaker. Men først og f remst er det altså avføringsmiddelet» Gausdalsbrød og to utgaver av rugbrød som skal fram til de trengende.

- Gjør som russen , h old orden på stussen , spis Gausdal brød , sier bakeren med sans for gratisreklame , Trygve Bårdseng.

Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer

Aktuelt tema

Bakeri

Grimstad får et nytt bakeriutsalg.

Det er bakermester Tore Sam

Berg som skal ha en av forretningene i det nye bygget som Grims tad Hånd ve rker- og Industriforening setter op p i Storgaten som et tilbygg til Håndve rkergården

Helserådet har godkjent tilbygget på nærmere angitte vi l kår, men bedt om å få detalIerte tegninger når det gIelde r bakeriutsalget fordi dette omfattes av bestemmelsene om salg av næringsmidler.

generasjon

digitaltermometer!

Det bor en baker ...

På Nordsinni bor baker A rvid Raaholt , og forleden var det mer liv og røre i bakeriet hans enn vanlig Da hadde han besøk av 16 elleville unger fra Dokka barnehage. Klart det var en stor opple ve l se å se hvordan et virke l ig bakeri så ut, og hvordan boller og brød ble til. Beundringen steg etter hvert som baker Arvid viste dem sine kunster. A t det gikk an å trille ut et helt brett med boller i samme slengen , ja , det var helt fantastisk Åsså brødet da. han bare s lengte en kjempebrøddeig i maskina , og vips der kom brødene ut som erter fra en sekk -

Det var vel mer effek ti vt enn da mor baker brød det vel , va r en av kommentarene som fa lt. Ungene fikk se hvordan han laget en mar sipankake med roser og det hele, og da han lagde marsipanroser begynte ungene å lure på o m han var tryllekunstner, for av en li ten kule marsipan greide han å få fram en rose på null komma null. Og den ferdige marsipankaka , Ia den ble den lykkelige eier

av lodd nummer 44 i gratislotteriet vinne r av. Men man blir s lit en av å være på bakeribesøk , så det var fint at bakeren bevilget dem saft og så mange ferske boller som de bare orket å spise Så hos baker Arvid er det ikke som hos bakeren i Øs tre Aker som ikke deler ut varer uten betaling , - ne i baker Arvid va r kIempegrei , han var bare blid og sa bare spis.

(Samhold/Velgeren

Ny hyllemarkør

Moderne elektronikk tilpasset dine krav

• Måleområde: - 55 ° + 180 ° C

• Oppløsning : 0 ,1° C

• Energikilde : 9 V batteri

• Vekt : 100 g inkl. føler og batteri

Unngå forurensning av produkter og miljø. Vi har løsningen: TTY 181 digitaltermometer Et av markedets mest bruker og prisvennlig instrument.

11:dm

Postboks 31

3505 Krokkleiva

T lf. 067 - 39 975

Bildet viser en ny hyllemarkør som er laget Den kan bestilles gjennom Brødfakta.

BORGERMESTERMASSE

En universalmasse for den kresne fagmann - landets mest solgte i denne sektor.

9-klassinger medernæringskampanje i Tana : - Fram for fiber!

Heimkunnskapsgruppa i 9. klasse på Tana Ungdomsskole har satt i ga ng en ernæringskampanje i Tana kommune. De har laget en folder hvor det blir forklart hvorfo r det er viktig å være kostholdsbevisst og spise mer fiberholdig mat. Denne folderen er lagt ut i alle forretningene i Tana kommune

- Formålet med kampanjen er å få fo lk til å spise mer fiberholdig mat , først og fremst grovbrød, sier Kirsten Tapio som er lærer i heimkunnskapsgruppa.

Tapio kan fortelle at de har hatt et godt samarbe id med Mølla Bakeri i Vadsø. - På grunnlag av oppskriftene v i fikk fra bakeriet , har vi regnet ut fiberverdiene i de brød som bakeriet selger.

Undersøkelsen v iser at det er grovbrød som har mest fiber verdi med 8 ,89 % fiber. På andreplass ligger klibrød med 8 ,07 % fiber. De brødtyper som folk vanligvis kjøper , kneipbrød og vitam inbrød , hadde en

fiberverdi på henholdsvis 6 ,3 % og 6 ,0 7 %. På siste plass lå helkornbrød med 5 ,84 % fiber

Folder

- Det er ønskelig at folk kjøper brød som har høyest fiberverdi. Heimkunnskapsgruppa har laget en folder som er lagt ut hos alle kjøpmennene i Tana Der forklarer vi hva fiber er , hvor det finnes og hvorfor vi trenger fiber i kosten. I folderen har vi også tatt med oppskriften på grovbrød. Videre har vi delt ut opplysningsplakater som v i har fått fra «Brødfakta » i Oslo , sier Tapio.

- Jeg vil understreke at dette er ment å være kun som et tilbud til befolkningen i vår kommune. Men v i håper sel vs agt at kjøpmennene plasserer materiellet mest mulig tilgjengelig slik at folk kan ben ytte seg av det, sier lærer Kirsten Tapio (Sa.gat)

Fra Håndverksmessen

Baker·Konditor

NR. 6 - JUNI 1984 83 . ÅRGANG

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland

Redaktør : Knut Uller

Redaksjon og Abonnementsavdeling: Hoffsbakken 1, Skøyen, Oslo 2 Tlf. (02) 55 87 80

Abonnement kr 140 , - pr. år fritt tilsendt"

Vanlig opplag 1825 ekspl.

Annonseavdeling : Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen Øvre Slottsgt. 12 , Oslo 1 Tlf . (02) 42 96 50

Annonsepriser (pr. 1/1 1984)

1/1 side kr. 2600,3/4 side kr. 2160,2/3 side kr. 2020,1/2 side kr.1400,1/3 side kr. 1220,1/4 side kr. 840,1/8 side kr. 460 ,Hertil kommer satsomkostninger. Repro etter regning

For- og bakside-annonser, farver , bilag, etc på forespørsel.

Trykk: Soelberg Trykk A/S , Oslo

ISSN 0005-4062

i Sandvika utenfor Oslo.

Her finner du representantene:

Bjørn Arnesen Torgt'ir Vraas gt. 4. 3700 Skien. tlf. 035 / 24 703

Odd Jan Bre nd e n. Vardestien 17 2800 Gjø,ik. tlf 061 175 571

.Jan Jørgen Pett e rsen. N atlands, e ie n 155. 5030 Land ås Bergen , tlf. 05 /2 8 69 90

'\ il, Kabbe Isaks e n. Børkern. 26 2380 Brumundd a l tlf. 065 / 41 959

Ø rnulf .Jan se n Po s tbo ks 52. 1741 Borgenhaugen. Sarp s borg. tlf. 03 2/ 63 774

Lar, Tore Madsen. T,emn 17 4260 Tonaslad , tlf. 047 / 39 405

Em Ombust, e dt SnorreS\ei 66 1500 Moss. tlf. 032/52 849

Re a lf Ottese n Østre Rosten 26. 7075 Tiller. Trondheim. tlf. 0 75 / 85 630

Johnn~ Ra mse ~ Brnnngt. 90. 4000 S ta rnnger tlf. 04 / 52 96 47

Kjdl har Sim o nwn Postboks 1036. 4601 Kristians a nd tlf. 042/21 361

Skarodd Agentur. Postboks 296 6001 Ålesund. tlf. 071 / 21 218

.-\nid Stubberud. S tubberudrn 195 303iii(;;;;-ne rud. Drammen tlf. 0 1188 .n 76

.-\ H S æ ther Postboks 131 , 6401 Mo lde. tlf 072 / 51 184

Konsmo -\ g<ntur \'all.hen 4480 K~I. tlf 04J / S0 4J3

Thor Wennernd. Nedre Aasem e i 32. 3200 Sande~~ord. tlf. 034 / 64 242

Odd Ø,tigaard. Postboks 450. 6501 Kristiansund ! tir 073 /7 1 360

Pil e stredet 75 c

Postboks 5885 Hegdehaugen, Oslo 3. Telefon (02) 60 18 90 kontor.

• mer for pengene

• selskapskaffe i porsjonsposer etter ditt ønske 90 - I 000 gram

• økonomisk kontroll og mindre svinn

• malingsgrader etter retningslinjer trukket opp a, Den norske Komite for Kaffeopplysning

• rask og pålitelig leveranse av nyprodusert vare direkte fra eget brenneri

• konsulenthjelp til sjekking a, trakterutstyr og til opplegg a, · økonomiske kafferutiner.

Vil du bli bedre kjent med PALS?

T il A / S PALS. Postboks 5885 H eg d e haugen. Oslo 3

Je g ,il bli bedre kjent med P ALS-produktene o g øn s ker til,e ndt :

Brosh rer D P e rsonlig besøk D Prislister D

Na\n :

Kontaktperson :

Adresse:

1u :

Prisrådet har talt

Prisrådet behandlet nylig en sak som kan få store konsekvenser for bakerbransjen

Saken gjaldt en klage fra en kjøpmann som ble nektet levering av kransekakemasse til detaljutsalg. Forretningen ønsket å selge kransekakemasse i småpakninger i årets to siste måneder. Leverandøren av kransekakemassen nektet å levere kransekakemasse i forbrukerpakninger, og hevdet blant annet at kransekakemasse er en vare som prinsipielt må betraktes som råvare til bakerier og konditorier , og videre at den kun selges i store pakninger som ikke er egnt til detaljomsetning Baker- og Konditormestrenes

Landsforening hadde også fått anledning til å gi uttrykk for sitt syn i denne saken. Landsforeningen stillte seg selvsagt på leverandørens standpunkt , og hevdet at dette er et produkt som er beregnet på bakeriproduksjon.

Prisrådets vurderinger i denne saken er interessant lesning for bakerbransjen , og gir tydelige signaler

om hvilken fremtid vi kan vente. Det sies blant annet følgende: «Leveringsnektelsen overfor såvel klager som andre dagligvareforretninger synes etter dette blant annet åta sikte på å beskytte bakerier og konditorier mot konkurranse Prisrådet har normalt grepet inn mot forretningsnektelser som har vært forårsaket av press og lignende fra klagers konkurrenter , der disse nektelser normalt strider mot almene konkurransehensyn i relasjon til prislovens paragraf 23.

Generelle forbrukerhensyn taler også i denne saken for at utvalget av kransekakemasse i dagligvareforretninger utvides fra et eller et par merker som i dag selges i disse forretningene.

Jeg er etter dette kommet frem til at nektelsen strider mot almene interesser og virker urimelig og jeg vil tilrå at Prisrådet tatter vedtak i overensstemmelse med dette.»

Prisrådet fattet følgende vedtak: I medhold av prislovens paragraf 23 forbys firma NN å nekte å levere

Generalforsamling i Borgar Fabrikker A/L

Representantskapsmøte og generalforsamling fant sted den 9. april i Fredrikstad und er ledelse av representantskapets ordfører kjøpmann Hans Balstad

Resultatet for ekstraordinære poster er 3 ,8 mill kr. hvilket er noe bedre enn fjorårets resultat.

Det deles ut kr. 100.- pr andel 1 utbytte.

Det har vært hyppig prisstigninger på margarin i å ret pga avlingssvikt av råstoff.

Nedgangen i margarinforbruket har fortsatt mens det totale fettforbruket i Norge er like høyt som tidligere

Annet fettforbruk enn myk margarin fører til ugunstigere fettsammensetning av kosten.

Produksjon av Millsprodukter v/Borgar har øket sterkt i 1983 . speBaker • Konditor 6/84

sie lt juice og nektar På grunn av avlings sv ikt på appel si ner er det i 1984 oppstått knapphet og sterk prisstigning

Etter valget består s tyret av Kjøpmann Hans Bøe Notteroy formann

Kj øp mann Geirmund Skaalen. Dalen. viseform

Kjøpmann Kjell Skarpengland , Øvrebø

Kjøpmann Kai Tangen , Torsgrunn Kjøpmann Alf Erik Bjørnstad Sarpsborg

kand .mester Fredrik Jørgensen . Arendal

rørlegger Øyvind Larsen , Fredrikstad operatør Gunnar Ovell , Fredrikstad Representantskapets ordfører frasa seg gjenvalg og som ny ordfører i representantskapet ble valgt: kjøpmann Ivar Tangen , Fredrikstad.

t.st~ \') 00 1

' ~

kransekakemasse til X forretning A/S for videre salg.

Landsforeningens styre har diskutert prisrådets avgjørelse som i sin videste konsekvens kan få meget store følger for baker- og konditorbransjens bedrifter. En konsekvens er ihvertfall klar. Bakeri og konditoribedriftene må i fremtiden regne med at flere av de råvarer og halvfabrikata som hittil har vært forbeholdt bakerbransjens bedrifter, nå blir å finne i kjøpmennenes salgsreoler.

Økt konkurranse med hjemmebakt er et klart resultat av denne saken Baker- og konditorbransjens bedrifter må møte denne utvikling aktivt , det er alltid mulighet til å beholde sin omsetning dersom en er våken og villig til å vurdere nye veier. Det gjelder innkjøp , produksjon og salg. Baker- og Konditormestrenes Landsforening skal i tiden fremover komme nærmere inn på den utvikling som er i gang og hvordan vi bør møte den.

Svein Flesland

Som ny va raordfører ble valgt : kjøpmann Harry Schierning Oslo

Som nye medlemmer i representantskapet ble valgt. kjøpmann Hans E Næss Trogstad kjøpmann Edgar Berger. Kråkstad prod .sjef Knut Øs tb y. Oslo kjøpmann Leif O Gythri Oslo kjøpmann Øivi nd Larsen , Lofts -E ik kjøpmann Nils Hegna Eidanger kjøpmann Aage Andrese n. Skjels vik kand mester Gunnar Dahl. Porsgrunn kjøpmann Asbjørn Lillemo. Ubergsmoen kand.mester Walter Bredo Larsen , Lyngdal kjøpmann Knut Rygnestad , Søgne

2E raskeskap er forsynt med klimaanlegg, system 8300, som styrer raskeskapets varme og fuktighet uavhengig a,· hverandre. Klimaanlegget leveres også til innbygging i eksisterende raskeskap.

2E anlegg til rasking eller kjøl/rasking med fullautomatisk kjøle- og klimaanlegg oppfyller alle betingelser for en lett og rasjonell arbeidsgang.

2E vannblanderen gir deg mulighet til alltid å få ensartet og riktig konsistens og temperatur på deigen. Måling av vannmengden skjer via elektriske impulser, som sikrer korrekt tapping av det ønskede kvantum.

2E dekker det moderne bakeri's behov

2E platepusser kjennetegnes bl.a. ved det meget lave støynivå, samt den effektive reseeffekt. Platepusseren er forsynt med sikkerhetsautomatikk, overløp og spyletett start/stopp kontakt.

E. FRIID · OLSEN

Du kan også velge en elektronisk styrt vekt. Til industribakerier kan den elektroniske vekten leveres med stempelverk for stempling av kvantum ved hver innveiing (det lille bildet).

2E leverer melsiloer helt opp til 50 tonn. Inntil 15 tonn leveres siloene i aluminium, over 15 tonn i rustfritt stål. Siloene er bygget i moduler, slik at de kan tilpasses ethvert plassbehov, såvel uten- som innendørs.

Tegn en egen arveavgiftsforsikring

Det finnes i dag svært mange familiebedrifter i landet , der det er meningen at barn eller barnebarn skal overta bedriften . Et problem som da ofte melder seg er hvordan skalle penger til arveavgift? Dette problemet dukker også opp for overtakelse av annen næringsvirksomhet som gårdsbruk og fiskerier. Arveavgift skal betales til staten.

Denne avgiften er større enn de fleste er klar over. For en arvelodd på kr. 1 000 000 , - er avgiften kr. 173 .000 ,. Er derimot arven på 3000000 , - vi l avgiften væ re hele 673 000,- Disse avgiftene skal også som hovedregel beta les innen et år. Det er derfor lett å forstå at det kan bli problemer

Den enkleste måten å løse dette på

er at arvingene tegner en arveavgiftsforsikring på arvelaters liv. En slik forsikring kan ordnes ved at man tegner en forsikring som ska l komme til utbetaling ved død , e ller tidligst fy lte 90 år Denne forsikringen betales av arvingene , og er deres eiendom. Dersom arvelater dør kommer denne til utbetaling , og summen er selvsagt skattefri. Nå skulle man ha penger til å betale statens arveavgift. Denne disposisjonen belaster ikke likviditeten til bedriften, fordi man slipper åta opp store lån

S iden denne premien ikke kan utgiftsføres, må vi løse dette ved å tegne denne forsikringen med en engangspremie finansiert ved lån Har arvingen høy marginalskatt , vi l det meste av de betalte rentene være

Aktuet tema

spart skatt. Premien er også lavere når hele beløpet beta les i en gang (15 %)

Hva som er det genia le ved denne måten å gjøre det på? Jo hv is (livs) forsikringen istedet tegnes av arvelateren selv med arvingen/arvingene oppnevnt som begunstiget. må arvingen(e) betale a rveavgift også av forsikrings summen. Dette slipper man når forsikringen tegnes på arvelaterens liv. Da er det arvingen som er forsikringstaker, han/hun som betaler premien han / hun som står som eier av polisen og han / hun som ved dødsfall får forsikringssummen utbetalt direkte til seg - uten avgiftsbelastning

(Bladet Godt næringsliv)

Generasjonsskiftet må forberedes

Selv om Willochrerneringen har foretatt visse lempninger i arveavgiften. er dette fremdeles en forhatt avgift som v irk e lig svir for dem den rammer . Der hvo r det dreier seg om betydelig formue , kan staten komme ut som en svæ rt så betydelig «arving », kanskje endog den største. Tenker man seg en privateiet bedrift , kan problemene for arvingene fortsatt bli så store at de rett og slett må gå til det skritt å selge bedriften fremfor å føre den vide re i familiens eie.

Bare i de færreste tilfeller etterlater arvelater seg likvide midler av et så stort omfang at avgiften kan betales uten videre Regelen er dertil at avgiften skal betales i løpet av 12 måneder Å ta pengene fra bedriften for å betale avgiften , er som regel heller ingen god løsning.

En arveavgift på 200.000 kroner krever f.eks. et lønnstillegg på 675.000 kroner dersom marginalskatten hos arvingen er 70 prosent. I til-

Baker • Kand itor 6/84

legg må bedriften ut med 110.000 kroner i arbeidsgiveravgift i forbindelse med lønn suttaket Å betale arveavgiften gjennom uttak fra bedrift e n kan altså bli en alvorlig tapping av bedriften. Etter arveovergangen ska l arvingene dessuten betale formuesskatt av sin arvelodd.

Hva kan man så gjøre for å forberede seg på en slik situasjon?

Noe kan selvfølgelig gjøres for å redusere avgiftsbelastningen (oppnå en eiersituasjon hvor den vesentlige verdistign ing finner sted på arvingenes hender ). Vi nevner : Opptagelse av ett eller flere barn i relativ ung alder som ansvarlige deltagere og medeiere i bedriften. Eierandelen til barna økes deretter suksessivt over en periode

I aksjeselskaper skjer suksesjonen ved overføring av aksjer (ved salg eller gave) til etterfølgere. Aksjeoverføring kan Skje i forbindelse med oppdeling av aksjekapitalen i aksje-

gruppen og s lik at den eldre generasjon beholder den bestemmende myndighet i selskapet rnennom besiddelse av et forholdsvis lite antall aksjer (styringsai<s1er)

Denne løsning kan også oppnås gjennom inngåelse av aks1onæravtaler.

En suksesjon vil ofte være enklere og mindre økonomisk belastende i et aksjeselskap , og det kan derf or være aktuelt for et ansvarlig selskap å gå over til aksjeselskapsform i forbindelse med et generasjonsskifte

«Arveavgiftsforsikring»

Likevel kan det v ære grunnlag også å skape e t økonomisk grunnlag for å betale arveavgiften når den tid kommer - og også dekke utløsning av medarvinger Og her fremtrer arveavgiftsforsikring som en meget god løsning (Bladet Godt næringsliv)

Hva ville livet vært uten gode bakervarer?

Og hva skulle bakeren gjort uten gode hjelpere?

Vår oppgave : A b idra med det store utvalget av varer som letter det daglige arbeid for bakeren og gjør resultatet vellykket.

Vår stolthet: A løse oppgaven pålitelig, hurtig, riktig. Alltid på plass med det som trengs - når det trengs Bare en telefon unna.

Bakeren Fleksnes

Slik kan det gjøres

Ska l man b ruke materi ell fra Brødfakta , kan det godt gjøres på denne måten Noe å tenke på for andre ?

lslandsbrød

- Et ualminnelig velsmakende og spennende brød , som ikke smuldrer Det er morsomt at det går an å hjemmebake et virkelig mørkt brød til sild, ost og mye mer

Dette var juryens «dom » over et av vinnerbrødene i en oppskriftskonkurranse som bladet Kvinner og Klær arrangerte for en tid tilbake Den som står bak vinnerbrødet - lslandsbrød - er Ellen Alm fra Rrandbu , som nå er bosatt i Asker

Et produkt som står sentralt i hennes oppskrifter er honning Hun og mannen driver med birøkt og hun bruker honning i mange slags matvarer.

Om noen av bakerne har lyst til å prøve og lage dette brødet , gjengir vi oppskriften her

Du trenger:

1 kg grov sammalt rug , 1 kg fin sammalt rug , 300 g hvetemel , 3 ts salt , 2 dl honning , 50 g gjær , 16 dl skummet søt melk

Fremgangsmåte:

Vei opp melet, tilsett saltet og honningen Rør gjæren ut i litt melk Bland i resten av melken og arbeid dette til en glatt deig, som skal være temmelig fast. Arbeid deigen godt på bakebordet. Del den i tre og form glatte , sprekkfrie brød. Putt dem i

Fleksnes alias Rolv Wesenlund er en gjennomgangsfigur i den nye videofilmen som er laget for Brødfakta. Filmen ble første gang presentert under den faglige kongressen på landsmøtet i Kristiansand , og den tar opp enkelte problemer som man til daglig møter i servicesituasJoner i bakeriene og konditoriene

- Men , poengterer Tor-Hermann Næss i Brødfakta , filmen gir ikke noen entydig svar Derimot skal den danne grunnlaget for diskusjoner Det blir derfor laget et arbeidshefte i tilknytning til filmen.

Wesenlund er altså en mennomgangsfigur Hans innslag (som ikke utgjør noen stor del av filmen ) er såkalte gags Mesteparten av filmen er tatt opp i bedrifter og utsalg. I tida framover b lir det anledning for bedrifter og laug å leie filmen , som har en spilletid på ca. 20 minutter. De Wesenlund ' ske innslag ( pluss noen i tillegg som ikke er med i filmen ) blir det også anledning til å leie / kJøpe på en egen kassett.

Tittel på denne filmen er for øvrig «Du er serv ice 1»

godt smurte former eller melkekartonger. Pakk formene godt med dobbe lt folie og sett brødene inn i stekeovnen med termostaten på 100-125 grader. La dem stå i ovnen i 12 timer Setter du det inn i o v nen om kvelden , lukter det herlig nybakt o ver hele huset om morgenen I Ta så brødene ut og avkjøl dem på rist med klede over . (Marianne Wahl) .

Det er meget velsmakende , !standsbrø det til Ellen Alm (Foto Knut Heibak )

Husk utstyret til sommerens kampanjer

n snar est mulig til Brødfakta, Hoffsbakken I, Oslo 2. '

Brød er grillmat - brød er sommermat

Men dette slagordet går A/S Pals i spissen for en kampanje som skal få folk til å bruke mer brød til maten Nå står sommeren og grillsesongen for døren , og hva er da mer naturlig enn å servere brød til maten , et godt , velsmakende og ikke minst lettvint alternativ til poteter . I løpet av det siste tiår har det oppstått nye spisevaner, og smaksretninger fra mer sydlige strøk er b l itt populære i Norge. Det mest illustrerende eksempel er kanskje Pizzaen som er blitt den store favoritt blant store deler av befo l kningen. Pals har tatt konsekve n s e n av dette og lanserte for en tid tilbake en krydderbrødbase som gir også bakerne mulighet til å møte et nytt marked i utvikling. Krydderbrødbasen inneho lder bl.a. oregano, grø n n og rød pepper , sa mt bake-aktive stoffer som gir saftighet , mykhet og stort volum Denne krydderbasen gir en fin og artig kryddersmak på bakverket og passer ypperlig t il rundstykker , kuvertbrød og hamburgerbrød. Basen kan også inkorporeres i eksisterende brødresepter , - og dermed har man en ny brødvariant. Når det gJelder hamb ur gerbrød er vel dette et marked der bakerbransjen ikke har fått sin naturlige og rettmessige andel. Hva er vel mer naturlig enn å gå til bakeren og kjøpe ferske , gode hamburgerbrød til kve ldens hyggestund , istede t for «ve l lag-

rede» plastpakkede hamburgerbrød hos kjøppmannen I tillegg til å kunne konkurrere med en langt bedre kva l itet på produktet, har man med denne krydde rbasen også en mulighet ti l å lage en spennende variant.

Til markedsføringen av brød som sommer- og grillmat er det ut v iklet en art ig plakat som v ist nedenfor. Her kan man anbefale sine produkter til forbruker f.eks. hamburgerbrød , baguette , krydde rbrød oJ Det er også laget ett informasjonsark til forbruker , hvor man gir gode råd om

hvordan man benytter brød ti l grillmaten. Materieller og resepter kan man få ved å henvende seg til Pals

STRANDBRØD

Et annet tips som ellers bør tas med når det gjelder sommeren , er salg av brød på strendene. I Baker-Konditor brakte vi i fjor høst en melding om et tiltak i Østfold , der representanter fra et bakeriutsa lg tok med seg brød , boller oJ , samt drikkevarer , dro til stranda og solgte Et tiltak som var meget populært blant de som lå på stranda.

1~-'!-1

J l Of '"f ~I EI t'I ~(;'r

Jeg representerer bl. a :

SEEWERAG Maschinenfabrik :Ill C Burgdorf / Sveits o.~

1:J;;m(@j KCNIG Graz / Os temke

-DIERKS & SUHNE

Maschinenfabrlk Osnabruck / Tyskland

lien

BENIER B. V ier Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland "'1/P

DIETRICH REIMELT KG Maschinen u. Anlagenbau Roderma rk / Tyskland

~: I I~ t, 31

BRØDRENE MEINCKE A.S.

ccPENHADEN København / Danmark

9r

SCHWEITZER LADENBAU

CJ M I Ges m.b.H & Co KG .,_ Wels/Osterrike

JEG KAN TILBY DEM :

• Prosjektering

• Tekn veiledning

• Tekn service

• Lever anser av ma skiner

• Leveranser av deler

• Takstforretninger

TA KONTAKT!

Medf;[1)(/•l_•] er kjevlingen intet problem!

med RONDO er kjevling en lek

med RONDO får en et tiltalende jevnt oppslag

med RONDO effektiviseres Deres arbeide

med RONDO vil De ha den kanskje nødvendige tilleggskapasitet

Frysjaveien 23 , 0883 Oslo 8 - Norway Telefon (02) 23 78 80

Norsk daglig varehandel:

Store endringer er ventet

Forventede endringer i norsk dagligvarehandel er temaet for denne artikkelen , som er fra et foredrag som ass. direktør Agnar Øverbø i Norges Kolonial og Landshandlerforbund holdt for en t id tilbake Han beskrev først kort dagens situasjon med noen nøkkeltall :

Tota l dagligvareomsetning 32.6 milliarder kroner

Antall butikker 79 12

G Jennomsnittsom se tning 4.1 millioner.

Omsetn ing sfo rd e lingen er i hovedtrekk slik

6156 butikker har en omsetning på under 5 millioner , med en markedsandel på 34 %

968 butikker har e n omsetning på mellom 5-10 millioner , og en markedsand e l på 20 %

788 butikker har en omsetning på ove r 10 millioner , og en markedsande l på 46 %

Altså Ca 10 % av forretningen e har nesten 50 % av markedet.

En annen oppdeling av markedet er denne

Samvirkelagene har en markedsandel på ca. 2 5 %

Fil i a lforetak har en marked sande l på ca. 16 %

Frivillige kjeder har en markedsandel på ca. 13 %

K-kampanjen utgjør ca. 11 % av markedet

Øvrige uavhengige har følge l ig ca. 35 % av markedandel

Ass direktør Agnar Øve rb ø summerte opp næringsanalysens kon -

klusjoner i 10 hovedpunk t er og hovedtrekkene i utviklingen fra norsk dagligvarehandel i de neste 10 år

Markedskreftene vil få friere spillerom. Den generelle utvikling som vi ser i samfunn e t rundt oss vil selvfølgelig også påvirke dagli gvarehandelen Troen på markedskreftene ø ker i n æ r sagt alle politiske leire , og v il generelt på vi rke rammebetingelser og holdninger.

Sterkere bruk av prisen som konkurransemiddel. Tildels betydelig overkapasitet. stagne rt marked og i beste fall en stagnasJon i levestandarden mør dette nesten selv fø l gelig

Sterkere bruk av åpningstidene i konkurransen. Uansett hv ilket utfall behandlingen av lukke/o v en v il få , er det helt klart at vi s t å r foran en liberalisering , samtidig so m dagligvarehandelens egen inn sti lling til å bruke de rammer man har , e r klart m e r positiv enn tidligere

Sterkere leverandørintegrasjon - og styring. En rekke f o r ho ld påvirker i denne retning som fek s marked s makt. kapitalstyrke søken etter ekspansjonsmuligheter og muligheter for slagkraftig markedsføring

Støtteordningene for utkantbutikkene nedtrappes. Det e r sannsy nlig at det offent l ige i sin Jakt på muligheter for å redu se re utgift ene på s tat sbu dsJettet , vi l måtte trappe ned de støtteordninger vi har

Leverandørenes forskjellsbehandling opprettholdes eller økes.

Kampen om å levere til de største forretningene og kJedene - som vi l øke sin totale markedsandel - fører til dette samti dig som ove rk apasitet på pr od uk sJon- og g ross istleddet gir de store forretningene en sterk posisJon i forhandlinger o m betingelser

Ingen fraktutjevning. Spørsmål om fraktutjevning v ar fremme ti l diskusJ on i forbindelse med daglig va remelding en. men førte da ikke frem til noen konkrete resultater , og slike forvente s heller ikke

Forsterket filial - og kjedeutv ikling. Ø n sket om å s lå seg sammen for å stå sterke i forhandlinger med leverand ø rene og mulighetene for slagkraftig marked s foring er den v iktigste drivkraft. Spørsmålet må se lvfølgelig også sees i sammenheng med det som er nevnt under sterke leverand ø rintegrada sjo n og styring Utvikling av filialer og kjeder er selvfølgelig også i seg se lv en ekspansjonsmulighet for den d y ktige kjøpmann

Sterk tilbakegang i mindre omsetningsgrupper - Anslagsv is 300 pr. år frem mot 1990. Dette er en naturlig konsek v ens av al le de forannevnte forhold , og vi l naturlig føre til et mindr e antall butikker. og akende markedsandel for de s t ørste

Familie - og arbeidsstrukturen begunstiger trafikkorientert handel. Mer fleksible åpningstider , begge ektefeller i arbeid , ønsket om å benytte fritiden til noe annet enn å handle er blant de forhold som vil føre i denne retning .

ALLTID EN LØSNING

for Bakerier

Maskiner, ovner og teknisk utstyr

Per

Andersen

& Co. A/S

ENEBAKKVEIEN 110 - RYEN, OSLO 6

Tlf. (02) 67 46 78 MILJØ-MILJØ-MILJØ

DET ER ENNÅ IKKE FOR SENT-

å få levert før $Ommertrafikken begynner

e DISKER eller KOMPLETTE INNREDNINGER

e HYLLER

e BORD/STOLER

e DEKORASJONER

e SERVICE

e KAFFETRAKTERE,SAFTKJØLERE

e ISBARER, SOFT-ICE etc.

e ISTERNINGSMASKINER

SAMT MYE ANNET

Kjevlemaskin Osta li type « L»

frem- og tilbakegående total lengde 3,30 meter bredde 0,60 meter fotpedal lavt støynivå

Støtte til utviklingsarbeid

Bedrifter kan få faglig og økonomisk støtte til kartleggings- og analysearbeid eller til gJennomføring av utviklingstiltak. Aktuelle prosiekter skal fortrinns vis ha utgangspunkt i spørsmål om produktivitet , arbeidsmiljø , systemutvikling , Jobbutforming , innføring av ny teknologi eJ. enten som enkeltprosjekter eller som en kombinasjon av flere av de nevnte områder. Spørsmål om endringer i bedriftsorganisasjonen som gir den enkelte ansRtte medbestemmelse og innflytelse skal være sentrale i disse prosjekter

Økonomisk støtte kan etter søknad gis til•

1. Kartleggingskonferanser

Ho vedorganisas ionene forplikter seg til i samarbeid med partene i de forskjellige avtaleområder å gjennomføre felles kartleggingskonferanser

Konferansenes hens i kt er å finne frem til utviklings- og samarbeidsområder i den enkelte bedrift , den enkelte bransje , oJ

2. Ut viklingsstipendier

For å øke kompetansen og bredden i ut vik ling sarbe idet iverksetter partene en stipendiatordning

Stipendium kan tildeles personer som arbeider med eller er avsatt til å arbeide med ut vi klingsprosjekt i egen bedriftsorganisasjon Stipendiene bør fortrinnsvis fo rdeles med like antall på henholdsvis tillitsvalgte og personer utpekt av bedriftsledelsen.

3. Jobbutfo rmingsprosjekter 1arbeidet med organisasjonsutvikling og demokratisering av arbeidssituasjonen , sp iller hensynet til utforming av det enkelte menneskes konkrete arbeidssituasjon en grunnl eggende rolle Partene forplikter seg til i fellesskap å utvikle opplæringstilbud og understøtte prosjektgrupper som har ansvar for utviklingsarbeid i egne bedrifter på dette område.

Forutsetninger for økonomisk støtte er at tiltakene skier i samarbeid mellom bedriftsledelsen og de ansatte og deres organisasjoner, er drøftet og anbefalt i avtalefestet organ i bedriften , at det foreligger en plan og et budsjett for tiltakene og at resultater

Baker• Konditor 6/84

og erfaringer dokumenteres i samarbeid med LO og NAF. med tanke på videre erfaringsspredning. Det er utarbeidet egne regler for stønadsordningene. Nærmere opplysn inger kan fås hos LO og NAF

Landsorganisasionen i Norge

T lf. (02) 40 10 50

Norsk Arbeidsgiverforening

Tlf. (02) 20 25 50

Utstillingsvinduet

Utstillingsvinduet denne gang kommer fra Sogn Videregående Skole i Oslo. Arbeidene er utført av elevene ved den videregående lin1a for konditorer. Det er Hans Sickel som er lærer for elevene.

For øvrig gjentar vi oppfordringen: har dere bilder fra egne eller andres utstillingsvinduer send bildene til bladet med en liten tekst'

NOTATER FRA ITALIA

som har et melforbruk på opptil tre tonn pr. dag.

Dette er et av de

I Italia som i Norge er det stor forskjell på såvel bakeriene som bakeriutsalgene. Fra de aller minste, der det kun jobber en person, til de store industribakeriene

mange inntrykkene en sitter igjen med etter et besøk i Italia. Hensikten med turen, som ble arrangert av firmaet Hakon Lund-

de AIS, var å se næmere på produksjon av utstyr til bakerier og på italienske bakerier generelt.

Til sammen finnes det ca. 35.000 selvstendige bakere i Italia. De aller fleste arbeider på den «gammeldagse» måten Det vil si , for noen år siden sank brødkonsumet i landet. Dette skyldtes blant annet at supermarkedskjedene hadde begynt å lansere industrifremstilt brød. Dette falt åpenbart ikke i forbrukernes smak , og dermed gikk forbruket ned. Samtidig fikk hjemmebakerne problemer fordi de ble klemt fra flere sider i konkurransen.

Kort forklart førte dette til et behov for nytenkning. En nytenkning som blant annet ga seg utslag i nye maskiner og nye måter å innrede utsalgene på.

En av dem som fra før og som nå i kanskje enda sterkere grad fikk betydning her , var POLIN En maskinfabrikk , der de lager alle typer ovner og forskjellige andre maskiner til bakerier og konditorier Fabrikkene (tre til sammen) ligger alle i området rundt Verona, i Nord-Italia.

Poling (ledes nå av andre genera.sjon) har til sammen 450 ansatte

Med andre ord en temmelig stor bedrift, som siden starten i 1929 har vokst jevnt og trutt. I dag har firmaet en årlig omsetning på 30 billioner lire pr år. I norske kroner tilsvarer dette ca. 120 millioner Videre eksporterer de utstyr til nær sagt alle verdenshjørner.

Finske bakerier har allerede i noen år brukt ovner fra Pol in , mens det i Norge først nå kan bit aktuelt å begynne og importere ovner.

De første 23 årene produserte Pol in kun for det innenlandske markedet. De fikk sitt internasjonale gjennombrudd på !BA-messen i Stutgart i 1962. Det var også fra den tid at

2

1

bedriften begynte å vokse til den størrelsen den har i dag. Fortsatt utgjør ovner hovedvekten i produksjonen , men etterhvert har også andre produkter fått plass. Blant annet gjelder dette miksere. De selges for øvrig først et par år på det innenlandske markedet , før de blir eksportert.

3

Notater fra Italia

Bakerne i Italia, i samarbeid med produsenter av maskiner og utstyr, har gått nye veier i markedsføringen av brød. I enkelte distrikt er brødforbruket langt mindre enn gjennomsnittet av landet, og for å få opp forbruket både der og ellers i landet, gikk man til det skritt å leie et sirkustelt som man reiser rundt med. Ideen kommer fra presidenten i det italienske bakerforbundet, Mr. Marodoni.

I dette teltet er det så satt opp et bakeri, der publikum kan se hvordan bakingen foregår. De blir dessuten presentert for det mangfold som finnes når det gjelder brød og andre bakervarer.

Den som tror at italiensk brød er ensbetydende med en type hvitt brød , må nemlig tro om igjen. Riktignok dominerer det hvite, men det finnes i et utall varianter, både hva angår smak, form og sammensetning. I tillegg finnes det også en del grove typer. Men når det gjelder det grove

Baker.Konditor 6/84

brødet, er det nok ennå langt igJen før italienerne kommer opp på vårt nivå. Såvidt vites, har heller ikke de italienske myndighetene engasJert seg i nevneverdig grad for å få folk til å spise fiberrikt brød.

Utgiftene til dette teltet betales av bakerorganisasjonen, som altså på denne måten mener de får mer reklame enn om de skulle kJøre landsomfattende reklamekampanjer i avsiene.

Nattbaking

I de små og mellomstore bakeriene i Italia, begynner arbeidsdagen vanligvis mellom 2 og 3 om natta. Da slutter de å bake ved halv ni/ni-tiden. Med 2-3 ansatte ligger produksJonen av brød vanligvis på ca. 300 kilo. Med en linje kan de samme bakerne produsere opptil 600 kilo. Men da må de også investere mer. Alle disse tallene gjelder folk som har anskaffet seg moderne produksjonsutstyr. Ennå foregår nemlig en god del baking

Forts. s. 21

Lederen for konsernet. Mr. Polin , var selv med på en av omvisningene. Her ser han på en av de ovnene som det er aktuelt å innføre til Norge , en Scooter, sammen med tre av de norske deltakerne på turen(/).

Mest hvitt, men også en del mørkt brød å finne i Italia (2).

Dette er den først bakerovnen som grunnleggeren av Palm-konsernet laget i 1929 (3).

Glimt fra en av Pa/in-fabrikkene. Her produseres bl.a. alle typer ovner, de1gdelere og deigeltere (4)

Mye godt å plukke fra disse hyllene (5).

Som i Norge - heller ikke i Italia unngår man å bli både varm og hvit i bakeriet (6).

Kontrolløren

Du kjenner ham sikker fra før.

Det er han som kommer og kontrollerer at du lever opp til intensjonene og bestemmelsene i næringsmiddelloven.

Noen ser på ham som en pirkete politimann, mens andre etter hvert har oppdaget at industrien og kontrollen arbeider for samme sak.

Loven er til for å sikre gode og helsemessig trygge næringsmidler, og for å sørge for redelighet i produktmerking og markedsføring.

Siden loven er lik for alle (konkurrentene dine også) reduseres mulighetene for konkurransevridning og forskjellsbehandling.

Så ønsk kontrolløren velkommen. Han har reddet bedrifter fra situasjoner som kunne fått langt alvorligere konsekvenser enn bare de økonomiske ...

. · .

nSulenten

Fler og fler har oppdaget fordelene ved å bruke · gsmiddelkontrollen som rådgiver. Det kan være i ' · gsfasen av et nytt anlegg, ved produktutvikling, edpinger eller ved installasjon av nytt utstyr. Ved å gjøre det riktig med en gang, ·. .. - kan det spares både tid og penger.

"

Det mange ennå ikke vet, 'de kan kontakte næringsmiddelkontrollen et oppstår produksjonsproblemer. Enten :oblemer med smal(, holdbarhet, bunnfall, · -~de eller væskeuttrekk. Næringsmiddeltrollen har kontakt med laboratorier og f orskilingsmiljøer over hele landet. · en kan de ~alysere og finne r på produksjonsproblemene dine. selv generell informasjon . i form av kurs eller fore drag, kan næringsmiddelkontrollen hjelpe deg med. _ Så ikke la navnet forlede deg til å tro at det er et stivbent kontrollorgan.

_ Målet er å være et samarbeids- og serviceorgan. For dem som vil bruke det.

Bruk næringsmiddelkontrollen - der er gode råd billige.

nye

MATPAKKA

- bør avsynges når skolebarna besøker bakeriet.

Melodi: Vandringsvisa.

Den første skiva spiser jeg med største appetitt.

Den andre skiva henger fast i matpapiret mitt.

Den tredje ligger underst , og så flat som den er blitt , så flat som den er bl i tt.

Jeg lager en p~kke som skal være god Hvor mange skiver trenger jeg tro , en eller to eller tre eller fem?

Det er ganske lenge t i l jeg kommer hjem.

Jeg skjærer en skive som er passe tykk, og prisen er bare no ' n øre pr. stykk.

Pålegg er ost, en sardin i tomat.

Brødet er vokse- og arbeidsmat.

Læreboken med t ilhørende lærerveiledning og arbeidshefte er laget for Landsforeningen for kosthold og helse , av Anne Grete Taugbøl. Dette underv isn ingsmateriellet er utviklet og produsert med tilskudd fra handelsm ø llen e Det er beregnet f o r aldersgruppen 10 t il 12 år

etter gammeldagse metoder. I disse bakeriene kan produksjonen pr. dag ligge på 1-200 kilo

17 millioner dollar for Polin Tilstandene i Italia kan som kjent være temmelig tøffe Ekstremistiske grupper både på høyre og venstresiden skyr ingen midler for å oppnå det de ønsker. Dette har blant annet gitt seg utslag i flere kidnappinger av politikere og industriledere. Og selv om situasjonen har blitt bedre den siste tida , er det fortsatt mange topp-

folk i Italia som er nødt til å leve med kidnappingstrusselen hengenede over hodet på seg . En av dem som dette gjelder er Polin , eieren av fabrikkene i Verona. Han er så og si blitt vurdert økonomisk i forhold til en eventuell kidnapping (i likhet med svært mange andre) Og den summen som er satt på ham , er 17 millioner dollar .

Noe å tenke på i den meget stille og rolige de av verden som vi lever I

Fra Polins prøvebakeri (8).

I en konditori som ble besøkt i Milano, drev de også med produksjon og salg av pasta. Virkelig en lekkerbisken å tilby kundene (9).

Fra produksjonen av konditormaskiner hos Polin. Nok småkakeformer å velge mellom (10).

Fra et bakeri i Verona som ble besøkt (7).

TOYOTA LITE ACE

-DEN LILLE VAREBILEN SELV STORE MENNESKER TRIVES MED

Sore

mennesker har ofte problemer når de skal kjøre «små» varebiler Man sitter trangt og ofte bøyd for i det hele tatt å kunne se ut. Toyota Lite Ace har et utrolig romlig førerhus i forhold til størrelsen. 2 komfortable seter og god sikt gjør Lite Ace behagelig for fører og passasjer

En annen fordel Toyota Lite Ace har nettopp p.g a. sin størrelse, er ekstra god fremkommelighet i bytrafikk, i trange passasjer og ved lukeparkering

Samtidig har den et effektivt lasterom på hele 3,9 m~ flatt gulv og doble vegger som gjør den til en

funksjonell varebil.

Skyvedør på høyre side og en topp-hengslet bakdør med fri arbeidshøyde på 192 cm , gjør det enkelt å få store kolli inn og ut av bilen

Lite Ace er en fullblods Toyota kjent for kvalitet og driftssikkerhet. Du kan velge mellom en sterk dieselmotor eller en fleksibel bensinmotor

Pris fra kr 57.700,-.*

• Vei l. lev F. E Dahl & Co NS ' anlegg i Drammen Frakt og omkostn inger kommer i tillegg

Generalimportør : F.E. Dahl & Co A/S, Boks 665 Tangen, 3001 DRAMMEN. Tlf (03) 8115 80

Frosne bløtkaker:

Hva slags fyll kan vi bruke?

Av baker og konditormester H. Raae-O/sen

I to tidligere artikler har jeg beskrevet forhold rundt marked, import og egenproduksjon av frosne bløtkaker. Denne artikkelen skal dreie seg om forslag til hva man kan fylle den type bløtkaker med.

De fleste bakeribedrifter og fagfolk har som regel sine egne spesialiteter. Disse er for det meste bestemt av geografisk plassering eller hvilken læremester man har hatt. Vi kan således si at utformingen av de bløtkaker hver og en lager til daglig , ofte bygger på tradisjon.

Det finns neppe noe område innen konditoryrket hvor det er så store variasjonsmuligheter som ved bløtkakeproduksjon , det gjelder både fy ll og de ko r Beg y nner man først å eksperimentere med forskjellige nye typer , vil man fort finne ut at dette er det veldig morsomt og tilfredsstillende å drive med. Ved å bruke fr yseren er det god grunn til å tro at også finnes marked for ny e ty per bløtkaker

Mange av leserne vi l nå kanskje tenke: det har jeg ikke tid til? Vel, til det er kun å si: produktutvikling tar tid og det må prior iteres hvis man vi l være med på dansen

Kakenes størrelse, kalkyle og emballasje

De følgende forslag er basert på mellomstore kaker d v.s 20 cm kakeFlg I

bunn. Og råvareprisen på alle oppskriftene ligger på 12 - 14 kroner pr stk Ska : kakene kunne tåle frysing og opptining, må de emballeres på en tilfredstillende måte Kakene settes i en vinduseske og pakkes i film Bruker man vinkelsveiser og krymper filmen etterpå vil kakene tåle fryselagring og tining Vindusesken koster ca kr. 2 ,30 pr stk. og film kommer da i tillegg

Valnøttkake med enkel dekor

Innhold :

- kakebunn 20 cm

- bringebærsyltetøy

250 g ferdigstekt

men gjør det enkelt og stilrent (Fig 1)

Fruktkake med gele

Innhold: kakebunn

250 g ferdigstekt - aprikossyltetøy 90 g vaniljkrem 220 g krem , stivpisket 150 g ananas

Mellom 1 og 2 lag strykes aprikos, mellom 2. og 3. lag strykes blandingskremen av krem/vanliljekrem. Kaken strykes opp med smørkrem , men kun på siden. Ristet mandiflan 50 g strøs på kakens side . Ikke fall for fristelsen til å bruke mandiflan som ikke er ristet. Ikke er det pent og ikke smaker det av noe

Dekor : Som på bildet. Kan også dekoreres med sesongens frukt evt. frosne jordbær eller bringebær. Frosne bær er ypperlige til dette formål , men må da legges på i frossen tilstand. (Fig 2 og 3 .) Overtrekksgeleen kan støpes separat eller has på direkte

100 g krem med fond

- valnøtter

- marsipan

- smørkrem

250 g

30 g

200 g

50 g

Kremen til kaker egnet for frysing blandes med Døhler fond etter denne oppskrift : 125 g Døhlerfond , 125 g vann, 15-1800 g krem.

Alternativt brukes 1-2 blader gelatin pr liter krem. I de følgende oppskrifter hvor det står krem med fond brukes nevnte oppskrifter.

Mellom 1. og 2. lag fylles bare syltetøy. Mellom 2. og 3 lag fylles krem med fond

Strykes opp med rette kanter og smørkrem strykes tynt på kant og lokk Smørkremen brukes kun for å hindre kontakt mellom krem og marsipan

Denne kake kan brukes som utgangspunkt for kaker til spesielle anledninger som f eks. mors-dag. Lag din personlige dekor på kaken ,

Vanlig kremkake

Innhold: kakebunn 20 cm

250 g jordebærsyltetøy 150 g krem med fond 350 g (incl. krem til dekor) - bigaro kirsebør 25 g (8 stk . til dekor)

Mellom 1 og 2 lag fylles bare jordbærsyltetøy og mellom 2. og 3. lag fylles kremen

Stryk ikke krem rett oppå syltetøyet da vil kaken lettere skli på lagene og bli skjev. Både under produksjon , når den tiner og når den skal skjæres opp av konsumenten . De deler av kaken som måtte kunne skille ut væske må settes sammen slik at kakebunnen kan suge opp væsken

Kaken strykes opp og mandiflan (røstet) strøs på siden. Som strøssel kan også bruke malte kakesmuler av

Fig Ill

BAKERENS NYE SPAREGRIS!

bwdk,tte, AZ

\l\

Ny maskin for finhakking av gammelt brød. Alle brodsorter kan finmales.

Nybakt , gammelt , fuktig eller tort brod , går raskt og lett gjennom maskinen

Finkutter også kaker , kjeks , notter etc.

Finhetsgraden kan lettvint reguleres

Panermelfremstilling - ingen problem

FANAL - et vesttysk kvalitetsmerke innen bakerbransjen

Kontakt oss , og vi gir Dem gjerne ytterligere opplysninger om FANAL brødkutter

Norsk importor :

lil1ILU

Brødr. Nullmeyers Maskinverksted

Niels Juelsgt 37 , OSLO 2

Tlf (02) 56 65 67

SMR25

Produserer fløte og iskremmix til utrolig lav pris

Planløsning Levering Montasje Service

Med disse maskinene produserer du vaniljekrem, eggekrem, kokkosmakroner, fløte og iskremmix

Avd. kontor: 2150 Årnes

Tlf (06) 90 06 52

makroner, kransekake eller akemunner.

Dekoreres som på bildet med revet Sjokolade i midten. Sjokolade spon strøs på før rosettene sprøytes på. (Fig. 4)

Operatorte

Innhold:

Flg V

Dekor Enkel rose som på bilde og Sjokoladedekor.

Marsipanen må ikke kjevles ut for tykk! 2 mm er passende En kake med for mye marsipan blir lett for mektig å spise. Siden det er smørkrem under marsipanen tåler den frysing selvom den er kjevlet ut meget tynnt. (Fig. 5.)

Fig. VI

flan has på siden eller strøssel som til fruktkake.

Dekor: Marsipanlokk legges på og dekoreres etter fri fantasi. Marsipanlokket kan produseres på forhånd og lagres for siden å bli lagt på kaker av denne type. Også marsipanlokk som er industrielt fremstillet kan brukes. (Fig. 6.)

kakebunn 20 cm 250g bringebærsyltetøy 100 g grønn marsipan 200 g krem med fond 250 g litt romsmak smørkrem marsipanrose sjokladedekor

Konditorens egen spesialitet

Innhold:

kakebunn 20 cm

50 g 3o g

Oppskrift på krem som for valnøttkake.

Mellom 1. og 2 lag fylles bare syltetøy, mellom 2. og 3. lag fylles krem tilsatt romsmak. Kaken strykes opp med rette kanter og et tynnt lag smørkrem.

- krem med fond

250 g ferdigstekt

250 g ananas

50 g sjokolade revet

100 g

50 g marsipan

Fremstilling: Kakebunnen deles i to deler og fylles med krem med fond som de øvrige typer nevnt, denne kremen blandes med ananas og sjokolade som på forhånd er hakket. Kaken strykes opp og røstet mandi-

Ad ledere og ressursforvaltning

Jeg reagerte på intervjuet med Jarodd i april og mai-nummeret. Han påsto at alt kan bli fryd og gammen om vi alle er snille og greie som ledere. Det var nesten som å høre politimester Bastian i Kardemomme by Vær snill og grei 1

Det er fjernt fra vår virkelighet. Vårt problem er å få bedriftene til å overleve med dagens konkurranse , og da er det nødvendig å følge opp kostbare medarbeidere - spesielt de som stadig lurer unna - slik at vi får noe igjen for lønnskostnadene

Jeg skulle rnerne sett Jarodd gå rundt i et konkurranseutsatt bakeri og smilende spørre: Har dere det bra idag? Jeg tviler på om bedriften had-

de blitt noe bedre. Nei, medisinen er nok hardt arbeid. Da forvalter vi ressursene riktig.

Kjære NN

Redaktøren har sendt meg ditt innlegg som er lest med interesse og forståelse. Du har valgt å sette det litt på spissen , men da får du meningen frem.

I intervjuet som Flesland hadde med undertegnede var kun et element i lederjobben berørt, men det er kanskje det viktigste spørsmålet: Hvordan skal vi få mer igjen for de kostnader vi har på lønn og sosiale utgifter til personalet?

Det er selvsagt mange måter å løse problemene på når det gjelder produksjon og markedsføring av frosne bløtkaker , Mange har sikkert allerede års erfaring med dette. Disse tre artikler om frosne bløtkaker representerer således ikke noen revolusjon Men det er mitt inderlige ønske og håp at flest mulig av bransjens utøvere vil ta det som skjer på markedet med hensyn til frosne bløtkaker , som en utfordring. Finn en løsning som er optimal for deg. Ikke sitt på gjerdet og vent til det er for sent. Bløtkaka er vår.

Duell

I ditt leserinnlegg hevder du at det er hardt arbeidende medarbeidere som er medisinen for en konkurranseutsatt bedrift, og det er nettopp her vi er helt enige. Vår meningsforskjell ligger i metoden for å få medarbeidere til å yte maksimaltog nå og da litt mer.

Jeg føler at du sier streng disiplin og nitid kontroll må til. Da vil jeg spørre deg om du liker å jobbe under sterk overvåkning og en streng mine (fra eks. ektefellen)? Tror du ikke ektefellen - eller hvem det nå Forts. s. 27

- Hvorfor slite seg ut, når det finnes gode maskiner?

0. 9 p ' I

Eneforhandler i Norge:

Langrullemaskin kan også leveres med formbrødlinje.

• Maskinen er levert i følgende bakerier:

Bakehuset A / S - Tromsø

Brødfabrikken A / S - Trondhe i m

Ekco Bakeriet A / S - Kløfta

Fellesbakeriet A / S - Bodø

Gravdal Bakeri - Lierskogen

Gudesens Sønner - Sellebakk

A Hansen A / S - Oslo

Helgesens Bakeri - Trondheim

0 Hoel A / S - Oslo

W Hoff A / S - Trondheim

Kristiania Brødfabr - Oslo

Martin Nordby - Oslo

Rosenborg Dampbakeri - Trondheim

Soelstad-Nielsen - Drammen

Joh S Sæther A / S - Sem

Erling Østby A / S - Gjettum

Sentralbakeriet A / S - Bryne

Reidar A. Næss & Søn - Larvik

Heba - Brumunddal

Stavanger Kneipbrødfabrikk - Stavanger

Molde Bakeri - Molde

Heistad Bakeri - Heistad

Ugdal dampbaker i - Ugdalse id

Richvoldsen - Kråkerøy

Solbrød A / S - Bergen

Møllhausen - Oslo

AD LEDERE OG RESSURSFORVALTNING

kunne være - hadde fått deg til å yte mer om du selv hadde blitt tatt med på råd om hva målet var , og ved å la deg styre deg selv?

Hvorfor skulle det være anderledes for dine medarbeidere? Det er normale mennesker som deg og meg Dessuten kan du jo lave deg et lite regnestykke som : Antall medarbeidere x minutter arbedst id pr dag x arbeidsdager i uken = antall arbe idsminutter / uke.

Så tar du din egen tid og vurderer hvor mange mi n utter i uken du kan være tilstede for å overvåke medarbeidere

Når du så regner ut prosent av total arbeidstid for alle medarbeidere og når du kan være tilstede og overvåke , får du sikkert en prosentsats som er godt under 10 %

Spørsmålet må da bli: S k al jeg utvikle metoder som gjør under 10 % av arbeidet mer effekt ivt , eller skal jeg forsøke å lære meg en lederstil som gjør mer enn 90 % av arbeidstiden til mine medarbeidere mer effektiv?

Svaret gir seg selv

Jeg vil gi deg en utfordring: Ko m på lederseminaret som foreningen arranger på Nye Dovrefjell hotell 7-9. okt. 1984 , og diskuterer med meg der

Jeg vil gi deg et løfte også : Kommer du dit med åpent sinn , v il du reise derfra med kunnskaper og ideer som blir nytt ige for deg og for dine medarbeidere , og derved din bedrifts resultater

Jeg gleder meg til å treffe deg. Med hilsen

Leif Jarodd

Takk fra Holland

Aktuet tema 0 BRØDMALTIDENE

Et eksempel på en god frokost - en god start på dagen - er en frokost bestående av grovt brød med fiskepålegg eller en tallerken havregrøt med syltetøy, et

Hvordan

glass skummet melk og et glass juice. Dette trenger alle, enten de spiser hjemme eller på kafe, restaurant eller kantine. Den gode frokosten er det dessverre ikke så lett å

kan kafe- og restaurantbransjen bidra til å bedre kostholdet?

- Det har lenge vært snakket om sammenhengen mellom kosthold og helse . Flere va nlige sykdommer og plager I Norge i dag har sammenheng med svakheter ved kostholdet. sa professor Kåre R Norum. leder i Statens Ernæringsråd. i sin innledning

Ifølge Norum er det i kostholdet i dag - for mye fett - for mye sukker

for lite stivelse for lite av enkelte vi taminer og minera l stoffer for mye salt for lite fiber.

- Vi kan rette opp disse svakhetene ved å• spise mer brød , poteter , fisk. grønnsaker og frukt bytte ut fete melkeprodukter og kJøttvarer med magre typer spise mindre smør og margarin

ROLLFIX

salt , sukker og sukkerholdige varer.

Da v il vi få et kostho ld som er magrere og som inneholder mer næringsstoffer Dette kan b i dra til å forebygge sykdom og andre plager som har sammenheng med kostholdet.

Kostholdsutvik linge n i No rge i de senere årene viser en del positive trekk Bla har forbruket av brød og kornvarer steget i løpet av 70 - årene

kjevlemaskiner

leveres i mange modeller , 52 cm 63 og 80 cm arbeidsbredde

Ny modell med automatisk valsenedtrapping med trinnlø s innstillbar skala , og også nå ...

Eneforhandler for No rge • MED AUTOMATISK OMSTILLBAR DREIERETNING , med andre ord , DEN FØRSTE HELAUTOMATISKE KJEVLE MASKIN

;TORHUSHOLDNINGEN

finne ute. I stedet blir vi ti lbudt loff eller fint kneippbrø d, helmelk og cornflakes.

Ønsker og virkelighet om frokosttilbudet p å nor ske spisesteder ble presentert på et

( 1983 - 76 5 kg mel pr person) og det brukes stadig mer skummet melk på bekostning av helmelk. (Skummet melk økte med 6,4 % mens helmelk sank med 2.4 % i 1983) Samtidig har dødeligheten av hj e rte - karsykdom gått tilbake i alle aldersgrupper i Norge. Vi er ikke bare blitt flinkere til å behandle , det forebyggende arbeidet gir også resultater ved at færre yngre blir rammet av sykdom .

Kafe- og restaurantbrans jens betydning

De samme svakhetene som preger det norske kostholdet , finner v i igjen i storhusho ldningene. Det e r ingen ny ide fra Ernæringsrådets side å rette sø kelyset p å kafe - og rest aura ntbransjen Allerede i 1936 ble det satt i gang en kampanj e for å bedre kost -

møte i Oslo for en tid tilbake. Det var Statens Ernæri ngsråd som hadde tatt initiativet til en diskusjon med kafe- og restaurantbransjen og næringsmiddelindustrien om

holdet i spisestedene særlig ved «å foreslå praktiske direktiver for norske restauranters frokostservering» Flere av de rådene som ble gitt da ut fra den tidens ernæringsproblemer , er de samme som vi gir her i dag

For dem som e n s jelden gang spiser en bedre middag på en restaurant , s pill er det selvfølgelig ingen ro lle hvordan måltidet er sammensatt ernæringsmessig. Da ska l det først og fremst s mak e godt og væ re lekkert Fo r dem so m derimot av praktiske grunner ofte må eller v il spise ute , vil restauranten eller kafeens tilbud få s tørre bet ydn ing for ko s tholdet De t samme gjelder f.eks . ungd om so m har det lokale gatekjøkkenet som si tt faste tilholdssted i fritid eø. Det er fo r å kunne bedre disse gruppenes kosthold at Statens

hvordan brødmåltidene i storhusholdningen kan forbedres.

Vi presenterer her utdrag fra de forskjellige innleggene som ble holdt på møtet

ernæringsråd har startet diskuSjOnen med kafe- og restaurantbransjen og med industrien som leverer mat va rer til storhusholdningene. De t er en forut se tning for å oppnå forbedringer at industrien kan følg e opp ønskene om et bedre produktutvalg for storhusholdningene

Vi ønsker fortsatt at den mat en som tilbys i storhusholdningene skal være god - smak e godt Og med den store ku nn skapen om tilber ed n i ng og servering av mat som fagfolkene innen denn e bransjen har.

Fo rts s. 31

Innlederne på konferansen tok opp forsk1ell1ge sider ved brodmåltidene , storhusholdningene

Har du behov for Rask-anti rask-rom

Kjøle-arbeidsbord

Kjøle-Fryse-skap

Kjøle-Fryse-rom

Fryse-tin-anlegg

Komplette pakkeløsninger for Industribygg inkl.

Bakerimaskiner

Ovner - utstyr

Butikkinnredninger

Kontakt oss

burde det ikke være noen umulig oppgave å kombinere ønskene om god mat og bra mat.

De som arbeider i storhusholdninger , har direkte kontakt med kundene i valgø ye blikket og s pise s ituasjonen. Det gir dem en god mulighet til å kunne på v irke nettopp når en person er opptatt av mat og inn s tilt på å spise Dette burde kunne utn y ttes i markedsføringen Et bredere tilbud betyr også større valgmuligheter og bedre service overfor dem so m skal spise Det kan igJen føre til at måltidet blir bedre ernæringsmessig

Wenche Frølich :

sammensatt , f.eks hvis kunden i stedet for et lite rundstykke av fint mel , ve lger et stort , grovt rundstykke

Forbruket av mat i storhusholdningene har også direkte betydning for det totale forbruket av mat va rer på landsbasis . Forbruket av fisk vi l f.eks . kunne økes betydelig ved mer aktiv bruk av fisk i storhusholdningene. Sett fisken øverst på men yen , tilby flere var ianter og tilb y fiskepålegg til brødmåltidene 1

Det opplysningsarbeidet om kosthold og helse som Statens ernæringsråd og andre institusjoner og

organisasjoner har drevet til nå , har ført til økt kostholdsbev issthet i hvert fall i deler av befolkningen Det er også gjort forsøk på å forbedre mattilbudet i spisesteder , bl.a. i noen av Statens kantiner Gatekjøkken og kantiner som i de senere årene har forsøkt med alternative tilbud, f.eks. med salater eller med grovere brød og mager melk , kan melde om nye kundegrupper og økt salg på grunn av slike tilbud Dette burde være et interessant moment for dem som har det økonomiske ansvaret for driften av spisestedene , sa Norum

Ernæringsmessige forbedringer ved frokostmåltidet

Cand. real. Wenche Frølich ved NCI åpnet sitt innlegg med å stille følgende spørsmål: Hva kan det komme av at vi e r så likeg y ldige med et av de viktigste mål tidene på hele dagen? En kopp svart kaffe og muligen s en skive brød med syltetøy hvis det er tid Slik er frokosten for svært mange Og det er vel ikke noe måltid so m er så utsatt for stress og dårlige unnskyldninger som frokosten : Jeg har ikke tid til å spise om morgenen , jeg har i kke appetitt, jeg slanker meg 1

Men dess ve rre , man blir ikke s lank av ikke å spise frokost , bare uopplagt med dårlig humør og nedsatt arbeidskapasitet. En svensk undersøkelse om kontorfolks frokost va ner viste ganske nedslående at bare 30 prosent av mennene mellom 20 og 40 år , og 25 prosent av mennene over 40 år. spiste en ernæringsmessig tilfredsstillende frokost. For kvin nene var ta llene 45 og 15 prosent. Det er vel neppe noen grunn til å tro at vi nordmenn er bedre enn våre naboer på dette området.

Breakfast - å bryte fasten

Det enge lske ordet breakfast betyr å bryte fasten. Det er mange som ikke har spist på 10-12 timer . Kroppen trenger ny energi og næringsstoffer for å kunne fungere bra og prestere så mye som mulig. Derfor er det vik-

Baker- Konditor 6/8 4

tig å spise en frokost som er satt sammen av forskjellige matvarer , slik at vi får tilført de ulike næringsstoffene Dessuten bør omtrent en fjerdedel av den energien vi skal ha i oss i løpet av dagen, komme fra dette måltidet.

Når vi spiser på restaurant eller hotell , er vi helt avhengig av hvilke matvarer som blir tilbudt. Dette matva retilbudet kan også ha bet yd ning ut over det enkelte måltidet som spises der og da. Storhusholdningenes mattilbud er et forbilde. Derfor er det v iktig at de v aner og ideer som man eventuelt tar med seg hjem , er gode vaner. Dessuten må den frokosten som settes fram for gJestene , være appetittvekkende og gi dem lys t ti l å spise maten.

Frokostens sammensetning Et av de største ønskene om forbedringer for frokostmåltidet , er at tilbudet av grove , samma lte brød- og kornprodukter blir bedre Det bakes nå mange ulike ty per brød i alle grovhetsgrader. Det burde derfor ikke være vanskelig å tilby et variert ut valg av brødt y per som også inkluderer grovere brød enn det som er vanlig i kafeer og restauranter i dag. Større variasjon i brødtypene gjør og så at en får lys t på selve b rødet. I tillegg bør brødski vene være tykkere. Hvorfor ikke gi gjestene mu -

lighet til å sk1ære brødet selv slik at de kan velge den tykkelsen de måtte ønske

I tillegg til brød finnes det også andre kornprodukter som kan bidra til å gi variasjon. Både flatbrød og knekkebrød er laget av sammalt mel , og slike produkter har lange tradisioner i vårt land. Dessuten er grøt til frokost en tradisjon vi burde ta opp igJen Grøt laget av havregryn og sammalt mel er et meget godt alternativ , både istedenfor eller i t i llegg til brød Kornblandinger er også bra å bruke Men det er selvfølgelig en forde l å velge dem uten sukker og heller søte selv med frukt , bær eller syltetøy Kornblandingene bør være sammalte produkter av hve te , ha vre , rug og bygg Dessuten kan det tilbys kli om noen ønsker blandingen enda grovere

Når v i bruker ulike kornslag , får v i variasjon både i smak og i innhold av u li ke nær ingsstoffer fordi de u li ke kornariene har ulike egenskaper. Pålegget gir gode muligheter til variasjon i b rø dm å lt ide ne, og det e r viktig å tilby også de magre påleggsortene Det finnes f.eks mange magre typer av hvit ost , som med forde l kunne være representert på et frokostbord .

Ønsker vi sen kveldshandel?

Fristen for å uttale seg om Forbrukerog administrasionsdepartementets (FAD) utkast til ny åpningstidslov er utløpt. Departementet opplyser at 24 av 40 høringsinstanser støtter departementets lovforslag , et fåtall går imot, mens andre går inn for visse modifikasIoner i departementets forslag Blant d i sse siste finner vi de organisasjonene som representerer dem som har sitt yrke i handelsnæringen - som lønnstakere eller eiere - omfattende så vel den kooperative som den private varehandel.

Norges Handelsstands Forbund (NHF) som representerer de private handelsbedriftene i vårt land , er enig i at det i dag er behov for å åpne adgang for mer fleksible åpningstider i de deler av landet som har restriktive lokale bestemmelser om lukketid. NHF er også enig i at det i denne sak er riktig å legge avgjørende vekt på forbrukernes behov for tilgjengelighet til varer og tjenester og at man også må ta hensyn til detaljhandelens behov for fleksibilitet , handlefr i het og dens muligheter for rasjonell og lønnsom drift.

Mange av dem som har sitt levebrød i varehandelen frykter at en utvidet adgang til å holde butikkene åpne kan føre til at strukturutviklingen i næringen kan gjøre tilgjengeligheten for forbrukerne dårligere enn den er i dag - føre til uttynning av but i kknettet. Noen frykter at utvidet adgang til åpning vil gi økte kostnader i detaljhandelen og høyere priser for forbrukerne Noen fremhever at en liberalisering vil tvinge mange mindre næringsdrivende til en arbeidstid som ikke er forenlig med de krav til arbeidstid og arbeidsmiljø som stilles for andre yrkesgrupper i samfunnet.

I den offentlige debatt som disse spørsmål har påstand stått mot påstand. På objektivt grunnlag tror jeg raskt man kan enes om at ingen

vet hva virkningen av mer liberale reguleringer vil bli. Ingen vet heller om de ulike lovforslag som er satt frem , vil føre til mer eller mindre byråkrati og offentlige kontrollproblemer

NHF har i denne situasjon anbefalt at man går skrittvis frem med liberaliseringen. Forbundet anbefaler for det første at over halvparten av landets kommuner 9Jennom lovrevisjonen nå tvinges til å liberalisere sine lokale lukningsbestemmelser på den måte at ingen utsalgssteder lenger skal kunne tvinges til å stenge før kl. 19.00 på vanlige hverdager Alle kommuner i landet skal dessuten kunne gi utsalgsstedene i kommunen rett til å stenge senere enn kl. 19.00 , e ller de kan helt unnlate å ha lukningsbestemmelser, slik at stengetidene blir helt frie .

I de kommuner som måtte velge 19-stengning som hovedregel , kan det forekomme at det allikevel oppstår behov for senere kveldshandel. For at utviklingen ikke skal låses fast i disse kommuner , foreslår NHF at de enkelte utsalgssteder skal ha en ubetinget rett til å holde åpent til kl. 2100 en av ukens vanlige dager. Den praktiske konsekvens av dette forslag vil bli at publikum kan vente å finne åpne butikker frem til kl. 21.00 i alle kommuner alle vanlige virkedager dersom det på vedkommende sted er marked for slik kveldshandel. I de kommuner som ønsker det , kan butikkene som nevnt også holdes åpne etter kl. 21 00.

I de få kommuner som i dag tillater åpne butikker etter kl. 19.00 , forutsetter NHF at noen tilstramning ikke bør skje dersom erfaringene og handelens eget behov tilsier at de friere forholdene fortsetter

NHF ' s forslag betyr en meget sterk liberalisering fra den vedtektspraksis som har vært fulgt i det store flertall av landets kommuner frem til i dag. Allikevel kan man ikke helt utelukke at det kan oppstå behov for ytter ligere liberalisering Før man går til et .__ _ slikt skritt , anbefaler NHF at man

ØNSKES KJØPT

1 deigdeler.

1 run d fi r ker / langer

1 piskemaskin med krok.

1 bollemaskin handvirker.

Tlf (047) 52 572

analyserer erfaringene fra den liberalisering som nå bør gjennomføres, undersøker hvorledes en eventuelt senere lukketid påvirker butikknettet , kostnader , priser og forbrukernes situasjon Da vil man vite noe mer om virkningene , og vi kan eventuelt

foreta ytterligere libera lisering dersom erfaringene skulle tilsi det. Jeg kan ikke se annet enn at alle påviste og til og med langt de fleste påståtte forbrukerbehov vil bli imøtekommet gjennom den betydelige liberalisering som NHF anbefaler i denne saken Man er innstilt på ytterligere liberalisering men da med bakgrunn i større kunnskap om de faktiske konsekvenser. Et slikt skritt allerede i dag vil i tilfelle skje uten slik kunnskap , og det vil skje mot det råd som er gitt fra samtlige organisasjoner som representerer dem som har sitt yrke knyttet til varehandelen.

Det er mit t håp at departementet nå følger de råd som er gitt fra næringen . Gjennom hele dette århundre har det eksistert offentlige reguleringer av åpningstidene uten at dette har påført samfunnet synbare skader. Departementet og næringen e r enige om at de någjeldende reguleringer er for restriktive i en rekke kommuner og bør liberaliseres I synet på graden av takten i liberaliseringen er det uenighet. Ingen kan ta skade av å følge handelens råd om å vise en viss varsomhet med å bryte av en århundrelang tradisjon Den anbefalte varsomhet vil ikke føre til mer omfattende byråkrati enn departementets noe dristigere linje vil resultere i - i begge tilfeller vil det være opp til kommunen å bestemme byråkratiets omfang. Ingen forbrukerinteresser skulle ta skade På de steder der handelen og forbrukerne mener det er marked for sen kveldshandel, må vi kunne ha den til lit til det lokale selvstyre at kommunestyrene sørger for at butikkene får.lov til å dekke dette behovet. Følger man NHF's fors lag , vi l departementet få tid til å vurdere de samfunnsmessige konsekvenser av liberaliseringen Denne tiden bør departementet få tid til å vurdere de samfunnsmessige konsekvenser av liberalise ringen. Denne tiden bør departementet også bruke til å konsentrere innsatsen om å etablere et åpnere samfunn på de mange andre samfunnsområder hvor publikums muligheter for å få nytte av samfunnets service , i dag er vesentlig dårligere enn det tilbud som foreligger fra handelens s ide.

Når det rnelder kjøttpålegg, er det ofte tilfeldig hva som velges , og med litt omtanke kunne muligens de magre sortene presenteres slik at det blir lett ere å ve lge dem.

Det er mye godt fiskepålegg som vi med fordel kan bruke mer av. Pålegg av fet fisk , f.eks sursild , og mak rell eller sardiner i tomat og pålegg av fi skeleve r/ rogn er særlig ve rdifullt bl.a fordi det inneholder vi tamin D og flerumettet fett. Fiskep ålegget bør få en li ke framtredende pla ss på frokostbordet som kjøttpålegget har . Samtidig kan majone s og remul ade oJ med fordel skyves litt i bakgrunnen

Glem ikke å sette farge på frokosten

Grønnsaker og frukt setter farge på froko sten , er appetittvekkende og skaper varias jo n De inneholder mye vann og gi r derfor lite energi i forhold til volumet. Grønnsaker og frukt gir en del fib er og er dessuten en god kilde for vitamin C Det er ikke nødvendig å bruke dyre. importerte grønnsaker og frukt De norsk e fruktog grønnsakslaqene er like bra I sesongen er det fint å tilby fris k frukt og bær , men syltetøy hører også naturlig hjemme på frokostbordet. Selvfø lge lig bør det ikke inneh olde alt for mye sukker . Juice av sitrusfrukt bør også stå på froko stborde t. Det smaker· fri skt og g,r et god t tilskudd av v itamin C Restauranten eller kafeen kan selvfølgelig ik ke diktere hva gjestene skal spise , men ved å tilby et utvalg av matvarer som gjør det enkelt å ve lg e de beste alternati v ene kan de bidra til å innarbeide bedre kos tvaner blant gjestene sine.

BAKER SØKER ARBEIDE

25 ars erfaring $Om selvstendi g næring sdri vende I B akeri Daglig varefor retning I Bred erfaring fra privat og o ffent lig organIsas1onsa r be1de Alder 52 ar Salg : konsulentvirksomhet er ogsa av rnteresse

Kristia n Kl even 2435 Braskereidfoss

Tlf 064 - 23 145

OPP MED BRØDETS STATUS!

Under en debatt på konferansen sa Wenche Frølich blant annet at noe av det vi ktigste som kan gjøres , er å få opp brødets status. - Et grovt brød kan koste opp mot 10 kroner Men er dette dyrt spu rt e hun og ga

selv svaret Nei I Ikke når man ser på hva man kan få for ti kroner i dag Og man blir verken fet eller dum av å spise br ød. Faktisk er det en god slankemetode

Hun mente el lers a t brødet burde marked sføres enda bedre , både med tank e på frokost og and re måltider. - Nordmenn må lære seg å bruke brød , også til de varme måltidene , sa hun

Knut Sæ th er i Forbundet for overnattings - og servicenæ r inge n mente at brødtilbudet i kafeer og restauranter var avhengig av hva bakerne kunne gjøre. - Jeg inviterer derfor BKLF til å sette seg ned og diskutere

Forts s 34

Hva må bakerne gjøre for å oppfylle storhusholdningens krav?

Det var baker - og konditormester

Otto Geheb som stilte dette spørsmå let i sin innledning på konferansen Ikke et godt spørsmål , mente han , fordi bakerne kanskje ikke har oppfattet at storhusholdningene har satt særlig krav til dem , bortsett fra den rent forretningsmessige krav. Nå r vi i dag snakker om en bedring av brødmåltidene i restauranter , kafeer og hotellbedrifter , så innebærer dette et samarbeid mellom brødprodusent og storhushodning

Brødkvalitet , både ernæringsmessig og på annen måte , har vært ofret lite oppmerksomhet fra brukerne i storhusholdningene Man har stilt krav til pris, leveringstidspunkter , skivetykkelser og tilpasning til automatiske skiære- og smøre-maskiner , men jeg har aldri møtt vesentlige krav til det man vanligvis legger i begrepet «brødkvalitet » Krav til smak , skorpe og utseende har v ært l ike sjeldne som krav til innhold av sammalt mel og andre ernæringsmessige kvaliteter.

Fordi vi alle ønsker å øke brødets status i frokostmåltidet , (og andre måltider for den saks skyld) må søkelyset rettes mot brød og rundstykker som av konsumentene , dvs 9Jestene , oppfattes som høykvalitetsvarer. Dette er den eneste måten å øke forbruket på

Vi opplever i dag at restaurantmaten generelt er blitt av mye høyere kvalitet. Dette QJelder hele spekteret fra høystatusrestauranter til gatekjøkken.

Likevel kan vi oppleve at hotellfrokosten byr tørt og smulete brød , på rundstykker som har hatt en lang og skummel fortid i et fryserom , på

Forts. fra s. 33 med oss , og se om vi kan finne fram til alternati ve brødtyper for kafe og restaurant som kan gjelde o v er hele landet.

Lars Storvestre fra restaurantbransjen mente det var et problem å få brød på døra når de trengte det. - Det er ikke noe vits i å få varmt og ferskt brød klokka 11 om formiddagen , når vi skulle ha hatt det klokka 09 00 , sa han

«gummiloff » som t y del i gvis er kjøpt fra en grossist som markedsfører sentralt produsert ski v eloff garantert fri for skorpe , smak og duft.

Bakerne har det utvalget som storhusholdningen trenger for å forbedre brødmåltidene. Vi har også nærmere 1000 bakerier landet over som markedsmessig burde dekke nesten alt av storhusholdninger. Hvorfor har vi da problemer med å la landets hotellfrokostbord bugne av ferske , sprø og duftende brød varer?

Problemene er i ho vedsak ·

1 Tid. Det største ut valget av ferske varer er ikke ferdig tidsnok ti l frokostbordet.

2. Pris . Storhusholdningene oppfatter et rikelig brødutvalg som fordyrende.

3. Konservatisme . Brødets status er ikke stor nok i storhusholdningene.

Kan v i gjøre noe med disse tre problemområde n e, så vil kanskje resultatet bli en positi v ut v ikling. Problemløsningen er likevel avhengig av en holdningsendring både fra bakernes og storhusholdernes side.

Problemløsninger

Leveringstidspunktet for ferske bakervarer er en stor hindring for en bedring av brødutvalget til frokost. Vi har i Norge meget begrensete muligheter for nattarbeid i bakeriene En hotellfrokost beg y nner v el fra kl. 7 00 og bakervarene bør v ære i hus før denne tid Jeg kan ikke se annen løsning på dette enn et samarbeid med bakeren om produkter som egner seg for frysing eller halvsteking. Teknikken er ikke vanskelig, og den kJøkkensjef som virkelig ønsker å servere sine frokostgjester ferske og velduftende brød og rundstykker kan løse oppgaven hvis d e n blir prioritert

Økonomien i et stort brødut valg kan sikkert diskuteres Problemet er å holde svinnet på et akseptabelt nivå. Hvis dette gJøres , så kan ikke Jeg skJønne annet enn at et økt brødkonsum må føre til nedgang i konsumet av andre og dyrere varer Brød er billig mat og selv om et stort utvalg koster mer så kan ikke totaløkonomien påvirkes negati vt

Det tradisjonelle storkjøkken har etter min mening en altfor konser v ati v holdning til brødets plass i måltidene. Brød oppfattes som underlag for pålegg , som et nødvendig onde på et frokostbord som bugner av mat vi kanskje burde spise mindre av. I vil/nisset av pålegg , mer eller mindre akseptable frokostblandinger , juicer og fancymat , så finner vi ofte ikke annet enn det mest beskjedne brødutvalg

Hvor er de sprø rundstykkene (gjerne grove)? Hvor er den ferske loffen og skikkelig norsk gro v brød?

I sannhetens navn må det ve l innrømmes at noen storhusholdninger ilar greid å oppfylle kravene til gode brødmåltider Spesielt gje lder dette bedrifter som har skjønt at brødet har sin plass , også til varm mat

Bakerne har selvsagt sin andel av skylden for brødets svake posisJon i storhusholdningen En hovedgrunn kan være at man oppfatter disse kundene som kra v store når det gjelder leveringstidspunkter og service , men relativt uinteressante på grunn av lave omsetningsnivåer Det er et faktum at selv en stor hotellbedrift kjøper mindre bakervarer enn en beskjeden dagligvarekjøpmann.

Det blir av denne grunn ekstra interessant hvis baker og storhusholdning kan finne samarbeidsformer v ia frysteteknikk , som muliggjør konsentrerte le v eringer til tidspunkter som ikke fordyrer transportomkostningene

Jeg for min del har så stor tro på markedsmekanismens funksjoner , at hvis storhusho ldningene k an endre holdninger til brødet så vil det alltid være bakere som kan levere. Jeg vil derfor vende tilbake til den tittel man ga meg i oppdrag å innlede under. Hva kan bakerne gjøre for å oppfylle storhusholdningenes krav? Svaret er at vi kan QJøre mye , men at kravene først må stilles Jeg v il derfor takke Statens Ernær i ngsråd for det i n itiativ det har tatt bl.a. i forbindelse med dette møtet, og Jeg håper at de utfordringer som både sto r husholdning og baker stilles overfor vil gi positive resultater

Frokosttilbudet til de som spiser ute

Eva K Harbitz fra No rsk Hotell o g Restaurantforbund kunne fortelle at hun i forbindelse med denne konferan s en hadde foretatt en undersø kelse i 14 Oslo - bedrifter om hvilken frokost de hadde å t i lby Undersøkel s en omfatter 14 bedrifter, både store , mellomstore og små

Vårt utvalg av bedrifter representerer en overnat ti ngs kapasitet på

2000-3000 senger pr. natt og dekker forretningsreisende , kurs / konferansegjester og ferie / rekreas j onsgjester

Skjemaet som vi brukte var meget detaljert med god plass til supplerende opplysninger Det var egne rubrikker for brød / rundst y kker , fo r kjeks / knekkebrød og for cerealstilbudet.

Tilbudet tilfredsstiller neppe de kriterier og anbefalinger vi har å holde oss til. For dersom v i ser hva 13 og 14 bedrifter hadde likt, skulle «den norske » frokosten bestå av : Brød : loff , cereals: cornflakes , melk : H-melk , ost: gjetost , meierismør , kokt egg , sursild og appelsinjuice

Hvis vi måler dette mot Statens Ernæringsråds målsetting , har vi for dårlig utvalg av ernæringsmessige produkter med lite fett og mye fi -

Baker- Konditor 6/84

ber i nnhold i det gjennomsnittlige frokosttilbudet.

Bare et fåtall bedr ifter hadde tilbud til diabetikere. Tilbudet til diabetikere må forbedres gjennom diabetikersyltetøy og kunstig søtningsmidler

Når vi ser bort fra de nakne fakta rundt undersøkelsen som er noe vi felles kan gjøre noe med , har vi gjennom den personlige kontakt , intervju med over halvparten av kjøkkensjefene , hatt en meget positiv dialog og konstruktive samtale r.

Et av de spørsmål jeg stilte kjø kkensjefene var hvilken filosofi som lå til grunn i bedriften for frokosttilbudet.

Her var det varierende svar som at «vi vil markedsføre , markere oss nettopp gjennom frokosttilbudet », «frokosten er det viktigste måltidet på dagen », «far skulle få det litt bedre vekk fra mors nøkterne gryter », «gJestene var internasjona le » og til

Andre vurderte å ansette egen baker både for å få den brødsorten de ønsket og som en annen sa «vi kan spare ca 150 000 kroner i året på å bake selv ».

Godt eller mindre godt forhold til bakeleverandørene , så opplevde vi gjennom undersøkelsen et l ite variert og kjedelig brødtilbud I tillegg savnet vi et utvalg av grovt brød Mul ighetene til forbedring ligger både i brød , cereals og melketilbudet.

Fra sentralt hold vil vi gå inn for 4 sorter melk - helmelk , kefir , skummet sur og søt melk som et minimum. Mere variert og grovt brød og større tilbud av grove cereals.

(Mussli)

Nå r det gjelder brød , ligger det her en utfordring til bakerne å selge inne nye brødtyper av grovere kvalitet, f.eks av surdeig som en kjøkkensjef nevnte Eller er det opp til kjøkkensjefene å foreslå nye brødslag

«et generelt variert utvalg av mattilbudet inklusive det ernæringsmessige »

Som jeg ser det er det ikke noen konfl i kt i det å legge vekt på det ernæringsmessige , selv om vi skal ta hensyn til ovenstående utsagn Dette var alle kjøkkensjefene også enige om

Gjennom samtalene med kjøkkensjefene , var vi også ute etter å få rede på positive og negative erfaringer med leverandører og hva de nå la vekt på som ønsker for oppfølging Brødtilbudet er ifølge samtalene avhengig av k undeforholdet til leverandøren En sa det slik : «Det er bedre å være stor kunde hos en liten baker for å få det en ønsker» Denne bakeren leverte ferske bakevarer samme dag til frokos t , m.a o ved 6-tiden om morgenen

med oppskrifter for bakerne og er bakerne innstilte på denne utfordringen?

Vi var også inne på andre forhold i samarbeidet med bakerne som størrelsen på rundstykker (bør være mindre) Vi opplevde at bedrifter som bakte selv valgte en mindre størrelse

På landsbasis har vi fra NHRF i samarbeid med Opplæringsrådet for kokk- og servitørfag tatt initiativ til en serie brød/bakekurs med en kjent og engasjert kjøkkensjef hvor det ernæringsmessige har fått en stor plass Vi ser nå flere muligheter for økt forståelse og engasjement fra næringens side også på landsbasis ikke minst p g a. oppslutningen til bakekurset.

«Børsen»

Lesernes marked

Brukt Elektro-Dahlen direktevirkende konditorovn, type 4 x 2 plater, med underbygget raskeskap, selges.

Henv. A/S Bakerimaskiner, Storgt. 51, Oslo

Tit.: (02) 20 50 40

Til salgs:

1 stk. Van Dijk deigdeler med transporter.

1 stk. Eberhardt rundvirker - utlanger komb.

1 stk. Kemper bollemaskin, manuell.

1 stk. Hobert piskemaskin med 2 stk. kjeler.

1 stk. Haton deigdeler god som ny.

Henv. Bakermester Malvin Valaker , 6280 Syvikgrend Telet.: 071 - 12 344.

SELGES:

1 stk. 350 kilos Ideal eltemaskin m/gryte

1 stk. Werner & Ptleiderer vannmålertårn m/termostat

Henvendelse: Martin Nordby A/S Søren Bullsvei 27 1051 OSLO 10 Tit.: 02/30 50 78

Til salgs

1 Kemper eltemaskin - type 125 A m / 2 rustfrie kar.

1 Gram kjoleskap type 720 K.

1 Renskaug eltemaskin m/3 kar.

Henv. Martin Hjelle's Bakeri, Klokkervik Tlf. (05) 33 90 80

KJØPER BRUKTE BRØDKASSER AV PLAST TYPE DYNO

Henvendelse: Kåre Rang øy 6533 KÅRVÅG Tit. (073) 12 121

Brukt Elektro-Dahlen direktevirkende konditorovn , type 3 x 4 plater, med dampinntak, selges.

Henv. A/S Bakerimaskiner, Storgt. 51, Oslo

Tit.: (02) 20 50 40

BAKERKONAS KLAGESANG

At bakerlivet ikke har vært noen dans på roser , kan vel de fleste si seg enig i. Og slettes ikke mens bakingen foregikk hele natta. Dette rammet ikke bare bakeren , men også bakerkona

Det fikk nå avdøde Åse Paulsen i Tønsberg til å skrive en prolog , som heter «Bakerkonas Klagesang ».

Den ble skrevet til 75-årsJubileet for Baker- og Conditorsvennenes forening i Tønsberg i 1975.

Prologen skulle få noen og enhver til å nikke gjenk1ennende

Ja , hvorfor ikke klage litt , som alle andre gJør. Jeg fikk så lyst til å syte litt , om bare her jeg tør

Men ett jeg mener her i denne stund en bakerkone klager aldri uten grunn.

Den gang han fridde og fikk ja , da så jeg livet rosenrødt og alt så bra

Jeg drømte om en kosestund til langt på sene kveld , tenk bare vi to - han og så meg selv.

Jeg skulle koke kaffe , noe attåt fikset han for lage kaker , kringler det er noe som han kan Jeg drømte om hver morgen før han gikk , en kaffekopp på senga nok Jeg fikk.

Men drømmen min tok ganske snart slutt for den som dr ø mte var en bakergutt. For bakermannen han er alltid sliten , trøtt og trenger søvn og hvile både titt og støtt. På kosekvelden sa han ganske tidlig stopp , du må da huske at jeg skal ti d l ig opp 1

Med kaffekopp på sengen , det blev ikke flust med dem , han v ar nesten ikke v åken når han startet til fem Og spurte Jeg om kaker , ja da var Jeg nesten sprø - nei finn fram noe som smaker på et stykke brød Det finns ikke mange kake , der i bakerkonas hus Det er nesten ikke smuler fo r en enslig liten mus

Og var det helg og høytid , når andre hadde fest da var bakermannen utslitt , så han trengte hvile best. Som tiden gikk vi rytmen tar og ten k er mer og mer på far

Hy ss , hyss til barna - husk nå på at far må søvn og hvile få.

Han vil helst ha sengen for seg selv , bak ryggen ligger bakerkona musestill hver kveld

Men klage og klandre , og legge sk y ld på andre og legge grått til grått det lysner ei opp dagen , mitt sinn er hovedsagen.

Blir Jeg kun god er allting godt.

Og rett skal være rett , den sak er sanni hele verden finns det ingen som en bakermann. For den som jobber , sliter og blir trøtt han tenker jo i grunn på alle støtt.

Og tenk jeg våger her å sihan tenker aller. aller mest på bakerkona si

COJFUJI

FUJI PACKAGIIG MACHllfS,llD.

JAPAN

Pakkemaskiner er vårt fagområde Vi har mange års erfaring og «knowhow » fra norske og utenlandske produsenter.

lmportor for Norge :

Hall 9, FUJI ~ t a:-i J 9A39

ln.lfilfffllIK

Hans Grubelnik

Maschinenbau fur Bakereitechnik GmbH

BOLLEMASKINER OG

RUNDSTYKKEANLEGG AV

HØY KVALITET

UTSTYR TIL FREMSTILLING

AV FORM- OG PRESSRUNDSTYKKER

ENEFORHANDLER FOR NORGE :

SCHLOTIERBECK MASKIN A/S

SAGAVEIEN 13

1440 DRØBAK

TLF.: 93 19 54 - 93 23 73

Maskiner og utstyr til næringsmiddelindustrien

Pålitelige Polin!

Nå kommer de italienske bakeri- og konditorimaskinene som har gjort suksess i USA , Japan, Østen og i resten av Europa. Forklaringen på suksessen er ganske enkel : Polin hjelper deg å lage gode varer. Maskinene er pålitelige, økonomiske i drift og gunstige i pris.

Bakerovnene leveres i mange modeller

Alt fra små butikkovner, til roterende tralleovner og opp til 24 meters tunnelovner

Deigelterne, rundverkerne og utlangerne finnes i flere utgaver, med stor fleksibilitet og med variabel kapasitet.

Konditormaskinene, med utskiftbare munnstykker, kan bake det meste

- Du bestemmer selv .

Vi i Hakon Lunde A/ S forhandler Polins maskiner i Norge Det betyr at du er sikret skikkelig service og oppfølging. Ta kontakt med oss, så skal vi fortelle deg mer . Både produktene og prisene er verdt en telefon.

DEPOSITOR En enkel, lett betjenelig kakemaskin som, ved valg av forskjellige munnstykker, gir mulighet for produksjon av alt fra sukkerbrød til pikekyss.

PISTON DROP. En velegnet maskin for produksjon av alle slags småkaker Munnstykker og former skiftes med enkle grep Automatisk fremdrift av stekeplatene.

POCKET Roterende tralle-ovn i rustfritt stål. Sirkulasjonen av damp . Temperaturregulering med termostat Elektrisk ventil sørger for automatisk dosering av damp Elektroventil med varselklokke. Energisparende

- Eller et besøk HAKON

Hoffsvn. li, 0275 Oslo 2 Telefon (02) 55 4190.