Baker & Konditor 6. utg. 1981, 80. Årgang

Fra den nye læreboken «Mer om Bestevenner og lørdagsvenner»

NÆRINGS-STOFFENE

Matvarer

Næringsstoffer Oppgaver

Karbohydrat

Fett Protein

Mineralstoffer kalsium

byggemateriale

Vitaminer A B-gruppen C

Læreboken med tilhørende lærerveiledning o,g arbeidshefte er laget for Landsforeningen for kosthold og helse, av Anne Grete Taugbøl. Dette undervisningsmateriellet er utviklet og produsert med tilskudd fra handelsmøllene Det er beregnet for aldersgruppen 10 til 12 år, og klassesett bestående av 30 lærebøker , lærerveiledning og 30 arbeidshefter er sendt samtlige skoler

Selvsagt får næringsstoffene bred omtale - og her heter det bl.a.:

Næringsstoffer trenger vi.

Disse tre gir energi: fett , protein og karbohydrat, som du kan finne i all slags mat.

Til nye celler trengs protein, og cellene fins i kroppen din. Kalsium fins i knokler og ben. Jernet i blodet frakter oksygen.

Hver celle er som en liten maskin , som styres a1v mineralstoffer og vitamin. Næringsstoff må cellene ha. vannet frakt ,er dem sikkert og bra.

Mat og drikke skaffer alt slik at ingenting går galt

For å være frisk og mett bør vi derfor bruke vett.

Brød. . .Kommunikasjon!?

Posemel

tar nå 40°/

o av mel sal-

get, fordi bakerens brød er for dårlig!?

Brød - brød overalt i blader og aviser - i radio og TV; brød-brød!

Vi møter en glitrende mangfoldighet i uttalelser og artikler - oppskrifterbilder og kommentarer fra dyptpløyende artikler og utredninger skrevet av forskere og andre fagfolk til innsehdte kjerringråd.

Det mest synbare på brødhimmelen er ukebladenes og forlagenes satsing på brød Salgsfolkene har for lengst oppdaget at brød er bestselger. Brød og kake-oppskrifter med fine fargebilder selger flere ukeblader enn strikke- og sømservice! Forlag som satser på hjem og familie konkurrerer om å komme først ut med oppskriftsbøker og hefter

Ernæringsutdannelsen har fått vind i seilene de senere år, og mange ser naturlig nok brød som en perle som de k~n satse på med «Ernæringsmeldingen» i ryggen

Så, vær trygg, det skrevne og fotograferte brød kommer fortsatt til å flomme ut over markedet.

Et tankedrypp! Tenk at en bibelsk lærdom er blitt så populær, - kanskje finnes det andre visdomsord i denne boken også?

Hva finner vi så I denne brødflora?

Hvis man orker å følge med, - sammenligne og tenke litt , kan man som på loppemarked finne noen få overraskende godbiter - en del gode bruksgjenstander - og en masse skrot.

Et loppemarked kan være et sjarmerende rot og man må lete for å finne. Godbitene , - bruksgjenstandene og skrotet finner man ikke sortert i bestemte faste publikasjoner , men man kan finne noe på forskjellige steder. Et slikt rot av opplysninger kan virke på flere måter

Den erfarne, søkende fagmann kan få

ideer og inspirasjon og med faglig dømmekraft rette opp umulige oppskrifter og arbeidsmåter , mens den uerfarne kan føres rett i uføret med oppskrifter og framgangsmåter som slik de er ikke kan føre fram til et godt resultat.

Fellaktlge og misvisende opplysnlngerl?

Jo , - da, i fin stafasje når det gjelder papir - farger og trykk , og med så fristende bilder at tennene løper i vann , finner vi oppskrifter som etter baker-kjemiske-tekniske lover ikke kan gi et godt resultat, og slett ikke ligne på bildet.

Påstanden er drøy, men forklaringen enkel

Pågangen etter brød og kakestoff er så stor at blader og aviser, ja enkelte «brødeksperter» også, rett og slett kjøper en ferdig «tekstpakke» fra f.eks SverigeDanmark - Tyskland eller England, med oppskrifter - bilder m.m Her hjemme oversetter man til norsk og trykker hele pakken Det gjør man uten' å vite eller sette seg inn i, at alle land har forskjellige kornblandinger og utmalingsgrader og dermed helt forskjellige mel (bakeevne)

Danske oppskrifter med siktemel (rug) har på norsk også siktemelbenevnelsen og her blir det naturligvis brukt hvete.

Det kommer snart ut en «Bakebok for hjemmet». Forlaget har ansatt en ung filolog som skal oversette fra engelsk til norsk

- Har dere fått prøvebakt alle disse oppskriftene da? spurte jeg blåøyet.

- Nei, jeg kan ikke bake i det hele tatt jeg, var svaret.

Jeg fortalte henne at det etter min mening var umoralsk å sende ut en oppskrift som ikke var prøvebakt minst tre ganger, for å ta med den menneskelige

feilmargin. Hun ble enig med meg etterhvert, men måtte jo fullføre den jobben hun hadde påtatt seg.

HJemllge eksperter

Vi har heldigvis mange flinke, velutdannede fagfolk Forskerne på Blindern har stor faglig kompetanse vedrørende melkjemi. NCI (nå STI) arbeider med forskning og publikasjoner og «Statens Ernæringsråd» og andre ernærings~ og husholdningsutdannede grupper har store kunnskaper på sine fagområder. Landets fagutdannede bakere som skulle ha litt kunnskap om sitt fag og særlig om det som er mulig å omsette i sitt distrikt , blir tilført opplysninger fra forannevnte grupper, som gjerne er skrive- og taleføre personer med muligheter for å få publisert sitt stoff

Spørsmålet er nå, om det bakerne, og la oss ta med husmødrene , blir tilført fra «ekspert»-hold er det.

Godbiter,bruksgjenstander eller skrot?

Oversatt, stokket og forklart vil jeg tro at langt det meste er godbiter og bruksgjenstander, men det kommer an på hvordan man definerer skrot

Forts. side 21

I

I PASS PÅ!

1 Rimelige tyske 1 I og italienske I kjøledisker

1 • Vi kan nå levere 2 meter lange & KOFI klima-kjølingsdisker fra Ber- [!!!i; J ner Laden bau Pris kun kr 33 800- [ :E FOB fabr i kk i Vest-Tyskland & I I

I•

Italienske kjøledisker på 140 cm I lengde koster kun kr 18 500 FOB Oslo (Til den første som ringer , har vi en i taliensk demonstrasjonsmo1 dell som selges for kun kr. 14 000) 1 & J • Dessuten leverer vi alle typer [ :E danske , tyske og hollandske disker & I eller komplette innredninger I

I•

Ta kontakt loe eo n mef,g pcal' I iirn1it®rr - koba , - [ ::E Enebakkveien .110 - Ryen , Oslo 6 & I Te le fon (02) 67 4678

I

C:,~Nå er det skjedd!

Bransjens

«Grand Old Man», Kaare Nordby er 75 år!

--

• Her er 75-års jubilanten fotografert I sitt barndomshjem, bellggende I annen etasje over bakeriet i Hagegaten på Tøyen. {Foto: Svein Flesland)

BaKer- og konditormester Kaare Nordby , i Oslo, fyllte 75 år mandag 4. mai.

Nordby er født i Oslo, har eksamen fra Olso Handelsgymnasium 1924 , tok svennebrev i bakerfaget 1928 , i konditorfaget 1934 og håndverksbrev i begge fag i 1935

Siden 1935 har han vært innehaver av bransjefirmaet karl P Nordby i Oslo

Nordby har i årenes løp innehatt mange tillitsverv , bl.a . som styremedlem og olderman i OBKL. Styremedlem , fo~mann og representantskapets ordfører i BKLF, styremedlem i Håndverkernes Arbeidsgiverforening, (HAF), medlem av sentralstyret i Norsk Arbeidsgiverforening, representantskapsmedlem og styremedlem i Norsk Håndverk- og industribedrifters forbund og styremedlem i bakerlaboratoriet ved NCI på Statens teknologiske institutt.

Kaare Nordby er æresmedlem av OBKL og BKLF Videre innhar han Fortjenestemedalje i gull fra Sveriges Bageriidkareforening og fra Finlands Bakermesterorganisasjon , og han fikk Arkitekturvernprisen i 1978. SV.FL.

Innskjerping av forbudet mot prissamarbeid

Prismyndighetene akter, ifølge NTB, å føre samtaler med representanter for bransjeorganisasjonene i næringslivet for å klargjøre konkurranseforholdene i den enkelte bransje og for å informere om de regler som gjelder på dette området.

Prisdirektoratet understreker i en pressemelding at forbudet mot prissamarbeid vil bli innskjerpet , samtidig som direktoratet vil vurdere å fjerne etableringshindringer i næringslivet. Også andre konkurransereguleringer, som avdeling av markeder og kvoteavtaler, vil bli vurdert

Ther-Fa A.S har

fusjonert og øker

tilbudet til brødutsalgene

1 juli i fjor fusjonerte Ther-Fa A S med Norpe Oy som er en finsk spesialbedrift for kjøle- og frysemøbler, prefabrikerte kjøle- og fryserom med innredning , samt butikkinnredninger Norpe Oy i nngår i Holming-gruppen som bl.a. eier Salora's fabrikker for farge-TV og radiotelefoner.

11 februar i fjor flyttet Ther-Fa A S til Tverrved, som ligger ca 9 km utenfor Tønsberg, like ved Oslofjorden, og tett ved Esso-Raffineriet på Slagentangen. Her disponerer man 1300 kvm lokaler, hvor det finnes kontorer og lager under samme tak

Bjørn Østbye , som er Ther-Fa A.S nye disponent, forteller til BK at firmaet nå arbeider på tre hovedfelter.

Spesialinnredninger til bakerier og konditorier fra Fremo Inventar i Danmark , samt prefabrikerte kjøle- og fryserom i fra Norpe.

Industrisalg, dvs salg til bryggerier, mineralvann-fabrikker samt iskremfabrikker.

Norpe kjøle- og frysemøbler, samt prefabrikerte kjøle- og fryserom til butikker og storhusholdninger . Dette blir solgt via forhandlere over hele Norge

Salgskonsulent Trond Haraldsen som har ansvaret for Fremo-salget i Norge, forteller til BK, at han mad Fremo kan skreddersy den enkelte butikk etter kundens ønske, og at han føler et ansvar for at investerte kroner står i samsvar med muligheten til å tjene dette inn igjen Det er en kjent sak at de fleste bakerier og konditorier som har fornyet seg , uten unntak har fått en pen omsetningsøkning , hevder Haraldsen

Sørlandsk dekorasjonskurs i høst

Sørlandsringen arrangerer kurs i dekorasjon primo oktober på Kristiansand yrkesskole. Både svenner og mestere forutsettes som deltagere

- Alle trenger vi en oppkvikker , opplyser formannen, Walter Larsen i Lyngdal, til BK

• Invitasjon til deltagelse sendes ut fra Sørlandsringen på ettersommeren

To typer datomerking

Det er mange nyttige opplysninger å hente i teksten på de ferdig pakkede matvarene, melder Forbruker-rapporten Merkingen forteller ikke alt om varene , og en del varer har også fått dispensasjon fra noen av bestemmelsene Likevel vil man på mange varer bl.a finne datomerking og opplysninger om hvilke ingredienser som er brukt. Det siste er nyttig blant annet for allergikere, og for de kunder som vil unngå for mange tilsetningsstoffer

Det minnes også om at det er to typer datomerkinger.

• «Holdbar til » innebærer at det er ulovlig å selge varen etter denne datoen.

• Varer som er merket «Best før » kan trygt spises og selges etter at datoen har gått ut. Det er i slike varer ikke fare for bakterievekst, men varen kan f.eks være blitt forringet på grunn av harskning

Fransk

produsent

søker kontakt i Norge

Royen's Handels- og Industrikammer i Normandi søker, i samarbeid med direktør Bernard Royconet i Fransk-Norsk Handelskammer , etter en norsk importør og distributør for en fransk «melkeprodukt-fabrikant» som gjerne vil introdusere sitt helsekostprodukt «BARRE NOVA» på det norske marked Det søkes etter en forhandler eller eventuelt et firma som vil produsere varen på lisens («Barre Nova» er et melkeprodukt, men det skal introduseres som søtsak. Produktet er rikt på proteiner og A-vitaminer.

• Interesserte lesere av BK bør kontakte Mr B Roycourt i Fransk-Norsk Handelskammer på telefon (02) 20 37 21

Baker · Konditor 6/81

Endelig alt til conditoriet

fra et sted!

Rigmor Aabel og Sverre Ho l m har i løpet av våren slått sine kreative hoder og miljøfirmaer sammen . Ikke økonomisk , men på salgss iden, for derved lettere å kunne tilby komplette gjennomarbe idede «offentlige milj øer »

For baker- og kond itorbransjen betyr dette samarbeidet at Rigmor og Sverre kan b istå bransjen med alt fra pakkeløsninger for både serveringskjøkkener , konditorverksteder, server i ngslokaler , konditor ier og brødutsalg

I det hele tatt tar de to sikte på å kunne levere «miljøinnredninger til fingerspissene ».

Rigmor og Sverre leverer alt i komplette «pakkeløsninger » med møbler , tekstiler , lamper , tepper og detaljer for øvrig

Selvsagt leverer også de to, hver for seg gjerne enkeltarbeider og nødvendige detaljer

- La oss to få regne på total-entrepriser for konditoriet, kafeteriaer og gjerne den restauranten du alltid har drømt om, sier Rigmor og Sverre til BK

Kjøkkenleverandørene har valgt ·ny formann

Bransjeforeningen for storkjøkkenleverandører i Norge har hatt generalforsamling og valgt disponent Jon Schøning fra Essnor A S & Co. til formann

Styredlemmer ble servicesjef Per Johannessen fra Møglestue A.S , direktør Per Walter Larsen fra Pewal Catering Utstyr A.S , .disponent Bernhard Moe fra Bernhard Moe A.S og disponent Egil Undrum fra Brita Salgskontor A.S - Foreningen som nå har 29 medlemmer , har bred oppslutning fra bransjens leverandører, forteller Schøning i en samtale med BK

Foruten interne saker av bransjemessig karakter , arbeider man med å vinne Baker · Konditor 6/81

forståelse for bransjens betydning overfor offentlige myndigheter, som helsemyndigheter, arbeidstilsyn, o.s.v Bransjeforeningen er også opptatt av samarbeide og kontakt med foreninger og organisasjoner som organiserer de forskjellige kundegrupper , slike som BKLF , Norges Kokkemesteres Landsforening , Forbundet for Serverings- og Overnattingsbedrifter og Norges Hotellog Restaurantforbund

Hans Lerengen ble dagligvareformann

Under generalforsamlingen i Dagligvare Leverand ørenes Forening (DLF) nylig ble soussjef Hans J. Lerengen valgt til ny formann Varaformann ble disponent Thor Gulbrandsen fra Forenede Margarinfabrikker A S og de øvrige styremedlemmer ble adm direktør F W Ball fra Norsk Johnson ' s Wax A.S ., direktør K. B . Holmsen fra A.S Nestle-Findus , adm. direktør J. Nygaard fra Norske Meieriers Salgssentral, direktør K Vestberg fra A S Freia og direktør A. H Vigdal fra Møllesentralen i.s.

Direktør Frederick Schaefer i Rieber & Søn A.S, som stiftet foreningen i 1962 og har ledet den i 19 år , ble behørig hyllet av generalforsamlingen , som utnevnte ham til DLF's æresmedlem nr 1. Også Norges Kolonial- og Landhandelforbund viste ham ære ved å tildele ham Forbundets hederstegn i gull.

DLF har i dag 88 medlemmer Disse representerer hovedtyngden av leveransene til norsk dagligvare-engros og -detaljhandel.

Gratis aksjer til ansatte i Frankrike

• Ansatte i franske aksjeselskap skal nå få gratis aksjer i egen bedrift Staten betaler 65 prosent av omkostningene Aksjene blir liggende i bedriften den første tiden , men de nye aksjeeierne får full stemmerett med det samme

• Det er tidligere president Va lery Giscard d ' Estaing og hans parti som står bak det nye tiltaket, som man håper skal være med på å øke de ansattes forståelse for bedriften , samtidig som det skal gi dem medansvar under mottoet : «Gjør alle franskmenn til eiere av Frankrike»

• Ordn i ngen kommer i form av en lov om frivill ig utskrivning av aksjer til de ansatte.

• Ifølge den nye loven skal ingen aksjeposter få bli større enn 5 000 francs. Heller ikke får noen ansatte sitte med aksjeposter som er mer enn tre ganger større enn noen annen aksjepost i samme selskap. (Næringspolitisk pressekontor)

Baker·Konditor

NR. 6 - JUNI 1981

BO.ÅRGANG

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland

Redaktør : Markedsøkonom Paul de Glasenapp jr

Redaksjonell tilretteleggelse : Press Transmitter A/S

Redaksjon og abonnementsavdeling : Akersgt. 16 , Oslo 1.

Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25

Abonnement kr 100,- pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1775 ekspl.

Annonseavdeling : Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdel ingen Øvre Slottsgt. 12 , Oslo 1 Tlf. (02) 33 51 80

Annonsepriser fra 15/10 1900 :

1 /, side kr 2.000,-

1 /2 side kr 1.000,-

2 /s side kr 1.540,-

1 /s side kr. 940,-

1 /4 side kr. 640,-

1 /s side kr. 340,-

Hertil kommer satsomkostninger Klisjeer etter regning

For- og bakside-annonser, farver , bilag, etc på forespørsel.

Trykk : Soelberg Trykk A/S

ISSN 0005-4062

TYPE K 801 med utstansevalser (også runde)

ROLLFIX kjevlemaskin

TYPE 3 V Automatik med trinnløs variabel automatisk valseinnstilling

ROLLFIX-MASKINENE LEVERES OGSÅ I EN REKKE ANDRE MODELLER OG STØRRELSER

Eneforhandler for Norge : Tlf (02) 20 50 40

Repr Trøndelag og Nord-Norge : Roar Hoff , Hans Finnesgt. 29 , 7000 Trondheim T. (675) 19 295.

Repr. Vestlandet : Hans G Fristad , V.Torvgt. 16 , 5000 Bergen T (05) 21 22 99

Baker · Konditor

« Helsekost»preparater kan ikke bedre prestasjonene

f Tvilsomme «helsekost» preparater

• 1drer ikke idrettsprestasjonene, hevder Forbruker-rapporten. Reklame for forskjellige produkter har vært distribuert til flere idrettslag Enkelte av preparatene er der forbud å selge utenfor apotek fordi preparatene blir definerte som legemidler. Reklamen er også ofte holdt i en ulovlig form, mener bladet.

• Russisk rot og ginseng er eksempler på legemidler som det er ulovlig å selge i helsekostforretninger. Helsedirektoratet ber nå helserådene skjerpe salget av slike preparat. Direktoratet vurderer også å justere regelverket.

• Bladet skriver videre at det er lovlig å selge proteinpreparater fritt, for dette blir definert som matvare .

• Proteinpreparater er derimot helt unødvendig med den proteinrike kosten vi har i Norge. Overskuddet av protein blir bare forbrent som energi. Proteinpreparater blir dyre kalorier. Det nytter altså hverken å spise seg sterk på proteinpreparater eller øke prestasjonene med «helsekost»-piller, fortelles det i artikkelen.

• Bladet tar derimot for seg hvordan en idrettsmann eller kvinne bør spise. Blant annet er det bra med en karbohydratrik og fettfattig kost. I musklene er det lager av glykogen som det både gjelder å bygge opp og bruke på best mulig måte.

• For utrenede gjelder det å ikke gå i for høyt tempo. Forut for løp eller konkurranser bør man ikke spise større mengder søtsaker eller druesukker, det kan gjøre at man bokstavelig talt «henger på stavene» etter et kvarter. Barn og unge reagerer særlig sterkt her.

• Når vi skriver om det i BK, er det fordi at en del av våre medlemmer idag produserer, pakker og leverer helsekostartikler i stadig større mengder.

• Nettopp derfor er det viktig at bransjen er kjent med karbohydrater og myndighetenes velvilje

Baker · Konditor 6/81

De små og mellomstore bedrifters problemer

Det er ikke mangel på tilbud til SMB·ledelsen, men havet av tilbud kan virke mot sin hensikt dersom det ustrukturert strømmer inn over bedriften kanskje INKO-kontorene kan virke som gunstige filtre her?

Industriøkonomisk Institutt (i Bergen) har i flere år hatt et par mann beskjeftiget med å studere de mindre bedrifter i Norge En rekke studier er nå avsluttet. For Landsforeningen inneholder ikke disse studier noen nye erkjennelser, men det vi alltid har visst, er nå mer videnskapelig presentert.

Studiene viser at de mindre bedrifter er prinsipielt forskjellige fra store bedrifter, og på en lang rekke områder kan typiske forskjeller tallfestes. Et gjennomgående trekk er, at de mindre bedrifters ledere hverken har tid, anledning eller lyst til papirarbeid - det alt vesentlige av kontakten skjer uformelt og muntlig. Hvis brev i det hele tatt skrives, er de vanligvis bare på et par linjer. Langsiktig planlegning vil mangle, dvs det er mange som har en ide om hvor de vil hen ,

men dette er ikke mulig å fastlegge på papiret. Lederens dag vil være ustanselig oppstykket, det går ikke mer enn noen minutter mellom hver gang man må se på et nytt problem.

Det er imidlertid feilaktig å se dette mønster som noe uheldig, tvert imot er dette en fornuftig tilpassing til de faktiske forhold de mindre bedrifter lever under, - med et dominerende marked . Den svære informasjonsstrømmen gjør det umulig å fange opp denne, selv bare delvis, uten at det går på bekostning av inntektsgivende arbeid Det er derfor bare å ta til etterretning at skriftelig informasjon ikke blir bevart eller studert

Det som de mindre bedrifter trenger er kontaktpersoner i nærmiljøet som de kan ringe til og som har de nødvendige informasjoner , bl.a om lånekilder, eller kan rettlede videre til andre kilder. Statens Teknologiske Institutt, INKO-tjenesten og Industribanken vil forsøke så langt mulig å ta konsekvensene av disse undersøkelser ved å legge mer vekt på muntlig og uformell kontakt- og oppsøkende virksomhet.

Medlemmene er nylig tilsendt en brosjyre som viser INK0-tjenesten oppgaver og muligheter. Det kan være lønnsomt å se på denne brosjyre en gang til!

Sekretariatet har flere dersom den første er blitt borte!

Det er umulig for bedriftslederen alene å ta seg av alle de problemer som berører en liten bedrift

SVEIN FLESLAND 0

Baketeknisk problematikk omkring grovere brød

Spesielt for BK's lesere fra

Kjell M. Fjell, Statens Kornforretning

Fra et em•rlngssynspunkt vll det, utfra det som tldllgere er nevnt (W.F.'s artikkel I BK 5-81), v•re ønskelig med et størst mullg Innhold av sammalt mel I de grovere brødtypene I Norge. Det er likevel en grense for hvor grove bakeren kan lage brødene. Forbrukerens smak og kjøpelyst splller en avgjørende rolle I denne forbindelse. En annen avgjørende faktor er bakerens egen holdning, hans lyst og muligheter tll å skifte over tll grovere brødsorter.

En av de brødtypene det selges mest av i Norge i dag, er kneipp Opprinnelig skulle denne brødtypen ha et meget stort innhold av sammalt hvete Automatiseringen av bakeriene har imidlertid ført til at et større innhold av siktet mel vil forenkle bakingen. I dag ligger det gjennomsnittlige innholdet av sammalt mel i norske kneipptyper på 30-35 prosent. Dette tallet varierer likevel nokså mye, fra 20 til 50 prosent. Statens Ernæringsråd har satt opp et ønskemål at kneipp og andre grove brødtyper bør ha et sammaltinnhold på minst 50 prosent.

Spørsmålet er om bakeren uten videre vll etterkomme et sllkt ønske

Et vanlig motargument har vært : «Våre · kunder ønsker et lyst kneippbrød!» En slik påstand går på tvers av de kundeundersøkelser som har vært gjort de senere år. Disse tyder på at folk begynner å sette likhetstegn mellom grovhet og kvalitet. M a o. ønsker folk flest et grovere kneippbrød! Dette underbygges av den kjennsgjerning at det meste av det som bakes hjemme, er grove brødtyper, til dels meget grove! Og hjemmebakt er godt - bedre enn kjøpebrød, mener mange. Andre innvendinger fra bakerens side kan være av teknologisk art : «Grove kneippbrød lar seg ikke kombinere med en høyautomatisert maskinpark i et moderne bakeri!» «Sammalt mel er av en slik kvalitet at for mye av dette vil føre til bakeproblemer!» Her vil jeg peke på at bakeren selv har muligheter for å legge forholdene bedre til rette for bakingen. Selv en meget grov deig kan det være

Baker · Konditor 6/81

% P o tein (basis torrst.)

1978

o---o = hvetemel

• samria 1t hvete

l J : forelopig trend

1980

Oversikt over proteinnivået i nors k hvetemel o~ sarimalt hvete de tre siste år.

mulig å lage til en maskinvennlig deig, ved å gjøre den tilstrekkelig stiv, dvs . bruke mindre væske, og ved å unngå å overelte deigen. For sammalt mel av svak (proteinfattig) kvalitet, kan dette være vanskeligere enn for en god kvalitet, men ikke umulig

På den annen side har bake-egenskapene i sammalt hvete vært i svakeste laget de siste årene Dette skyldes at melet stort sett har vært laget av ren svensk høsthvete Europeisk høsthvete hører generelt til de hvetetypene som har lavest gluteninnhold av hvete som brukes i

(Denne artikkelen må settes i sammenheng med Wenche Frølich ' s artikkel i BK 5-81. «Hvorfor øket andel sammalt mel») \., y I

norsk matmel , og er følgelig av en svak kvalitet. Ved å bruke et baketeknisk sterkere hvete med mer og bedre gluten, vil kvaliteten i sammalt hvete kunne forbedres

For at bakeegenskapene ved baking av grovere brød Ikke skal slå negativt ut

ved en såpass høy innblanding som 50 prosent sammalt mel eller mer , bør det også stilles krav til kvaliteten av hvetemelet. Det må være sterkt nok til å «bære» en stor innblanding av sammalt mel, m.a o må proteinmengden holdes på et jevnt og relativt høyt nivå. Men denne faktoren er ikke lenger så kritisk, når også, styrken i den sammalte hveten forbedres Det er nemlig denne meltypen som utgjør hovedinnblandingen av det

Figur

Man skal trives på begge sider av disken . Når vi innreder et konditori eller et brødutsalg tenker vi ikke kun på kundene , men i like stor grad på de som står bak disken.

Et godt Interiør motiverer til mersalg.

Vi leverer total - løsninger som omfatter alt fra gulv til tak Dermed får du lat som hører med i et selgende og fremfor alt harmonisk m ilj ø Inte t overlates t il t il feld ighetene Alt skjer t il avtalt tid og pris

Elegant og rasjonell utførelse

Vi har kombinert det rasjonelle med det elegante Alt inventar er utformed med tanke på effektiv rengjøring Til g lasshyllene kan også leveres aluminiums- eller trebrett.

Kontakt oss nå for planlegging av ditt nye konditori og/eller brødutsalg. I tillegg t il de danske innredninger som er vist her , leverer vi også komplette tyske miljøinnredninger , eller om du bare vil ha

hjelp til en enkel ansiktsløftning med dekorasjoner, kurver , lamper og andre salgsfremmende hjelpemidler.

grove melet i det kneippbrødet som lages.

For å finne ut hvor gode de baketekniske egenskaper i sammalt mel bør være i forhold til siktet mel, benyttet vi oss av to forbrukertester. I en av disse ble 14 bakerier av varierende automatiseringsgrad bedt om å bake kneipp med minst 50 prosent sammalt hvete. Det sammalte melet som ble brukt , hadde varierende innhold av sterk oversjøisk hvete I den andre forbrukertesten ble 29 husstander bedt om å lage sitt eget brød med de samme sammalt-typene som nevnt ovenfor Hver husstand fikk tildelt ferdige blandinger til baking av brød med 50 og 75 prosent sammalt mel.

Begge testene peker i samme retning:

Inneholder sammaltmelet ca 50 prosent av sterk, oversjøisk vårhvete, gir dette en kvalitet på melet som klart overskrider det vi har hatt før Spesielt interessant var det at bakerne rapporterte om meget gode bakeegenskaper

Å bake kneipp-brød I et bakeri, setter strengere krav tll melet enn baking hjemme på kjøkkenet

Baking av sammalt hvete med betydelig mer enn 50 prosent oversjøisk hvete , ga ikke tilsvarende økning i bakeegenskapene

I det nevnte prøveopplegget fikk vi også utprøvet hvordan granuleringen av det sammalte melet virket inn på bakeegenskapene Innvendinger mot for grove brødtyper er at de er tette og små i volum , at de smuler ved skjæring , og at brød med grovt utseende bare tiltrekker sunnhetsfanatikere. Ved bruk av fint sammalt vil både volumet og spenstigheten kunne økes, og smulingstendensene til en viss grad elimineres , forutsatt at kvaliteten på melet ellers er godt nok Et brød med bare fint sammalt mel har imidlertid lett for å bli grått og trist, uten særlig kjøpeappell. For å friske opp produktet, og for å gi det et sunnhetspreg, bør det blandes inn grovt sammalt mel. I våre forsøk fant vi at en blanding på 1/3 fin og 2/3 grov sammalt hvete ga et utmerket resultat både utseendemessig og baketeknisk Ved at bakerne kombinerer finere og grovere typer sammalt , vil det være mulig å fremstille en grov kneipp som gir inntrykk av å være lysere enn den er På den måten vil en dyktig bakerkunne

tllfredsstllle både det sunnhetsmesslge og folk som liker et lyst grovbrød

På vår illustrasjon er vist den grafiske fremstillingen over utviklingen av styrken

Baker · Konditor 6/81

på siktet hvetemel og sammalt mel. Tidligere i 1970-årene var det vanlig å bruke europeisk høsthvete i sammaltblandingene Utover i ~978 og 1979 ble det også brukt nordamerikansk hvete og europeisk vårhvete ved siden av den svake hveten Dette hadde bl.a. forsyningsmessige grunner Dermed ble den sammalte hveten sterkere, dvs mer proteinrik. Endel av de proteinvariasjonene som sees på kurven , kan dessuten tilskrives kvalitetsvariasjoner i hvetetilførselen til møllene Som vi ser, gir slike variasjoner seg også utslag i hvetemel-proteinet. Sammensetningen av forskjellige hvetetyper i hvetemelsframstillingen har vært relativt jevn i perioden

Etter at vårt tidligere nevnte prosjekt var avsluttet, våren 1980, ble møllene bedt om å legge om sine blandinger til 50 prosent oversjøisk hvete i sammaltmelet. Vi ser at dette har resultert i en betydelig økning i proteinnivået i den sammalte hveten Vårt siktemål er en sammalt hvete på gjennomsnittlig 14 prosent protein, og samtidig holde proteinnivået i hvetemel på rundt 13 ,5 prosent. Dette tror vi vil gi gode baketekn i ske betingelser også om innblandingen av sammalt i brødet blir meget stort

Forholdene

på den baketekniske siden er med andre ord lagt godt tll rette for den norske bakeren

De forbedrede bakeegenskapene merkes imidlertid først når sammalt-innholdet i brødet kommer over 50 prosent. Et høyt innhold av sammalt hvete av svak kvalitet kunne ofte være enstydende med et dårlig bakeresultat , dersom bakeren ikke passet godt nok på under deigtillagingen Det melet vi produserer i dag, har en større baketoleranse , og sjansen for at resultatet skal bli godt er meget bedre .

Tilbake står interessen og viljen blant bakerne til å følge opp i praktisk baking Vårt mål er at først og fremst kneippbrødet skal bli grovere. Dette er den brødtypen som dominerer det norske brødmarkedet, og en gjennomsnittlig økning i sammaltmengden her vil gi et markert utslag på det totale sammaltforbruket. I dag er det kneippbrødet blant bakervarene, som konkurrerer med det hjemmebakte grovbrødet.

Men salgsvolumet skyldes for en stor grad det store tllbudssalget på kneipp

neppe det at kvaliteten er god. Det kan synes som om norske forbrukere legger liten vekt på brødkvalitet, i alle fall hvis

alternativet er pris. Folk regner gjerne brød som underlag for pålegg, og få vil ta seg bryet med å klage på et billig næringsmiddel, særlig når de vet at de neppe kommer lengre enn til kassadamen i butikken.

Bakerne vil neppe være tjent med en slik holdning blant forbrukerne. Kvaliteten er en viktig salgsfaktor i sin alminnelighet , og bransjen bør derfor se det som sin oppgave å arbeide for en aktivere og mer kritisk holdning blant publikum i forhold til brødkvalitet. Tegn tyder på at en endring i denne retning er i ferd med å komme Interessen for brød, særlig grovt brød , er i ferd med å våkne I løpet av de siste ti år har matmelforbruket pr innbygger hatt en betydelig økende tendens, og lå i 1979 på 75,5 kg. De siste par år har også den prosentvise andelen av sammalt mel steget med nesten 2 prosent, etter å ha ligget på et konstant nivå i mange år Det vil nå bli interessant å se om bakerne greier å utnytte mulighetene som ligger åpne

KJELL M FJELL D • Artikkelen er skrevet med bakgrunn i et arbeid utført av Statens Kornforretning etter oppfordring fra Statens Ernæringsråd, i tiden januar 1979 - aprilmai 1980)

Arne Myhre

Konditormester Arne Myhre avgikk ved døden tirsdag 14 april. Han ble begravet den 28 april.

Konditormester Arne Myhre ble født 16 februar 1908 Han er godt kjent som eieren av Vindern og Allianse Konditorier A.S i Oslo Myhre var en meget aktiv organisasjonsmann Bl.a var han medlem av Prøvenevnden fra 1938 til 1948, og medlem av riksyrkesutvalget 1952 Den første tid som formann og etter anmodning som formann igjen fra 1960

Nestformann i Oslo Håndverks- og Industriforenings sentralstyre for håndverkere fra 1952-54 da han ble formann Han gikk av som formann her i 1957

Styremedlem i Oslo Konditorlaug fra 1939 Nestoldermann i 1948 og oldermann fra 1949 til 1958.

Kasserer i Norges Konditormestres Landsforenings hovedstyre fra 1948 til 1957 Landsforeningens viseformann fra 1957 og formann fra 1961 til 1964

For sine fortjenester for faget og Oslo Konditorlaug er Arne Myhre blitt dekorert med laugets hederstegn «Den gyldne Kransekake ». Han var en serdeles dyktig fagmann og produktenes kvalitet og utførelse betød meget for ham

Med konditormester Arne Myhres bortgang har faget mistet en meget dyktig fagmann og organisasjonsmann. Vi lyser fred over hans minne!

SVEIN FLESLAND D

TRØNDELAG

Trøndelagsbakerne samlet seg til årsmøte i et vær som ikke viste Trøndelag på sitt beste Føret hadde på nytt skiftet til piggdekkføre tross datoen 25 april. Årsmøtet ble awiklet på Selbu Turiststasjon hvor 11 bedrifter var representert

Formannen bakermester H 0. Sørensen ønsket velkommen og åpnet med å minnes to av sammenslutningens medlemmer som hadde gått bort siden siste årsmøtet. Bakermestrene Sverre Bjørken og Harald Johnsen. Førstnevnte hadde også i en årrekke vært formann i sammenslutningen Begge vil bli dypt savnet.

Årsmeldingen viste at det nå var 33 betalende medlemmer Medlemskontingenten har vært forsøkt omlagt slik at dette legges på uttak av mel, men da forespørsel ble utsendt var det kun 4 bedrifter som reagerte på dette Senere i møtet ble det vedtatt å innkreve kontingent som nå og øke denne til kr 150,-

Årsmeldingen konkluderte også på et punkt om priser at mange medlemsbedrifter tross frie priser enda ligger for lavt.

Foreningen har gitt sine medlemmer tilbud om et skattekurs, men som formannen uttrykte det så «er det kjørligt træligt» å få til noe. Kun to bedrifter meldte seg på. Han mente at dette var et tilbud som måtte gjentas i håp om større respons . Han kastet hansken til den nye formannen.

Årsmelding og regnskap ble enstemmig godkjent.

Valgene ga det nye styret denne sammensetning :

Formann: Bakermester Hans Nervik.

Styremedlemmer fra Nord-Trøndelag: Odd Brønstad og Vidar Heiberg. Emil Sæther (varamann)

Styremedlemmer fra Sør-Trøndelag: Harald Lund og Toralf Lium. Hjertås (varamann)

Styremedlem fra Fosen: Isak Selven Bjarne Hasselvold (varamann)

Styremedlem fra Røros: Helge Dahl. T. Trygstad (varamann)

• •Avtroppende• formann i Trøndelag holdt tale for damene , og på vegne av • baker-konene • fikk Astrid Raaholdt overrakt en flott blomsterbukett (AR-il 7 5 81)

• Elleve bedrifter var representert i årsmøtet i Trøndelagssammenslutningen.

Her foregår formannsskiftet , Protokollen går over i en ny hånd

Etter årsmøtet var det en meget hyggelig middag Den nye formannen holdt sin «tiltredelseserklæring» og den avgående formann holdt tale for bakerfruene som han mente gjorde en meget stor innsats ikke minst med å påvirke en ny generasjon til å gå inn i yrket. Han markerte bakernes takk til damene ved å ,overrekke en blomsterbukett til Astrid Raaholdt.

Arvid Raaholdt som for øvrig var IBKLFs styres representant ved møtet takket for maten

Festen etterpå med allsang, svingom og hygge gikk langt ut i de små timer.

REF D

BORGAR

Ny

margarinfabrikk

er innviet

Treårsperioden fra 1978 til 1980 har vært den kraftigste utbyggingsperiode i Borgars historie. I 1977 ble bestemmelsen tatt om bygging av ny margarinfabrikk, med hovedbegrunnelse de dårlige arbeidsmiljøforhold i den gamle fabrikken i Fredrikstad.

Byggingen under den hårde vinteren 1978 bød på mange problemer for entreprenøren, og det ble en del forsinkelser fordi flisegulvene måtte legges om

Det er valgt en høy standard i produksjonsrommene for å skape hyggelige, lettstelte og rasjonelle lokaler Det totale areal er 2220 kvm

I den nye margarinfabrikken ble det planlagt både å kjøpe nytt utstyr og å bruke en del av maskineriet fra den gamle fabrikken.

Av produksjonsutstyr må nevnes spesielt de nye maskinene som blander margarinresepten. Etter tidligere å ha benyttet vekter til dette , er man nå gått over til å benytte doserpumper som doserer med høyt trykk gjennom rørkjølerne og helt inn i pakkemaskinene.

Denne prosess ga bedre muligheter for effektivisering, og derfor valgte Borger et data-anlegg til hjelp til styring og registrering av forskjellige oppgaver i produksjonsprosessen

Reseptinnstilling, reseptvalg, temperaturkorrigeringer, produksjonsprotokoller med forbruk råstoff, driftsprotokoller med tapstider, svinnberegninger etc. blir gitt av data-anlegget.

Går De med investeringsplaner?

Over 20 års erfaring i rasjonalisering av mindre og mellomstore bedrifter kommer Deres bakeri eller konditori tilgode. Budsjettering og finansieringsbistand er noen av våre spesialområder

Alt i miljøinnredninger, maskiner for bakerier , konditorier og bryggerier Kalkulering, budsjettering, planlegging og oppføring av komplette produksjonsanlegg.

Spesialist

PAPIR OG PLASTPOSER til alle formål

Film i plast, cellofan og polypropylen til automatisk pakking

Komplette planer og pakkeløsninger gjør eventuelle problemer til hyggelige løsninger!

Vårt motto er: - En leverandør og en faktura! Derved skulle unødvendige overraskelser unngåes i fremtiden.

H BOHL&CO

. Agdeåsen , 3480F1ltvedt

. Tlf (03)796412

, Bergenskontor (kun innredninger) :

· Hans G Fristad, Vestre Torvgt. 16,

5000 Bergen Tlf (05) 21 22 99

Østmarkvn. 25, Oppsal, Postbaks 8, Osla 6, Tlf. (02) 26 29 90 Ryfylkegt. 22, 4000 Stavanger. Tlf. (045) 26 530.

EKSPRESS 15kW-1,5bar

Spør Deres maskinleverandør- eller ta kontakt

I selve produksjonssalen eller pakkesalen er det installert gamle og nye pakkemaskiner Borgar trenger tre produksjonslinjer for å dekke sin produksjonskvote i Forma, inkludert 30 til 40 prosent maskinell overkapasitet.

Fra pakkesalen løper varene på transportører over til eksisterende palleterings- og krympeanlegg - for deretter å gå videre på transportører inn i Forma ' s lager

Ferdigvarelager og fryseri

De siste to år har lagersituasjonen vært sprengt , og Forma har måttet leie annen lagerplass i Fredrikstad Borgar besluttet derfor etter anmodning fra Forma , å bygge ut ferdigvarelageret.

Fryselageret for juiceproduksjon var også for lite for nåværende produksjon, og man bestemte seg derfor samtidig for å bygge et fryselager slik at man fikk en gunstig utnyttelse av tomten, gunstigere byggepris og mulighet for så rasjonell produksjon som mulig

Plasthallen kan nå demonteres , og innholdet lagres i ledige arealer i Borgars lokaler. Utvidelsen dekker totalt ca. 2 850 kvm

I kontordelen på rundt 250 kvm er innredet egen demonstrasjonssal, som Forma vil benytte i sitt i nformasjons- og opplysningsarbeid.

- Treårsperioden som vi har karakterisert som Borgars største utbyggingsperiode, har i penger betydd en total investering for firmaet på over 30 mill. kroner, og utbyggingen har kunnet skje med en akseptabel økonomi for firmaet. Vi håper å ha skapt basis for en fremtid for Borgar. Utbyggingsperiodens avslutning er planlagt markert i mai 1981 , sier adm direktør til BK.

BK's redaksjon og sekretariat venter spent på referater fra lengst nord og sør i landet!

MØRE OG

ROMSDAL

Sammenslutningen av baker- og konditorbedrifter i Møre og Romsdal holdt sitt årsmøte den 25 april i Kristiansund. Her ble de vanlige poster som årsberetning, regnskap og valg behandlet. Videre gjennomgikk man en ny organisasjonsplan for BKLF, plassering av linje for baker- og konditorelever ved en yrkesskole i Møre og Romsdal, samt endring av lover og eventuelt.

Av årsberetningen fremgår det at sammenslutningen, som har 22 medlemmer, i beretningsåret har holdt fem styremøter og to medlemsmøter Sammenslutningen har fra 1. januar i år gått over til å trekke en avgift på en halv prosent på alle melkjøp Hensikten er selvsagt å skaffe organisasjonen en bedre økonomi og grunnlag for et mer aktivt arbeide

Videre har byveterinær Mølmen og kontrollveterinær Bjørnøy holdt foredrag om hygiene i bakeri og konditori og svart på "Spørsmål under medlemsmøtene Sammenslutningen planlegger en brødkar,:ipanje til høsten 1981 .

Fylkessammenslutningen er nå 30 år og i den forbindelse vil styret arbeide for en markering av dette til høsten

Under valget fikk styret denne sammensetning:

Magnus Larsen (formann), Kåre Walderhaug, Sverre Outzen, Jan Olav Løseth, Jarle Thingnæs og Hans P Grønvik.

SV FL.

ÅLESUND

I Ålesund Baker- og Konditormesterlaug 's årsberetning for 1980 og 81, heter det at styret i perioden har bestått av: oldermann Kåre Molnes, kasserer Kåre Walderhaug, og skeretær Andrew Almås. Valgkomiteen har bestått av Øy-

Deltagerne under årsmøtet , Sammenslutningen av Baker- og Konditorbedrifter i Møre som ble holdt på Grand Hotel i Kristiansund N Sittende i midten formannen , bakermester Magnus Larsen fra Molde. Øvrige medlemmer av styret, til venstre Jon Egil Johansen og Jan Olav Løseth Til høyre Odd Jan Thingnæs og Kåre Walderhaug

stein $linning og Torfinn Bø Revisorer har vært Karl Molnes og Olav Clausen Varamenn har vært Torfinn Bø og Malvin Valaker.

Det har i perioden vært avholdt seks styremøter, fire medlemsmøter , samt flere komitemøter Lauget har vært representert på Landsmøtet som ble holdt i Loen, samt på møter som har vært holdt i Oslo. Lauget var ellers representert ved Kåre Molnes og Reidar Kjersem senior i et radioprogram den 23 mars , hvor de representerte baker- og konditorstanden på en meget fin måte.

- Som vi alle vet , har vi i denne perioden hatt store økninger i våre råvare-, lønns- og driftskostnader Svennene og betjening fikk en meget høy lønnsstigning, og fra 1. januar i år tok Staten bort subsidiene på fett og mel, heter det videre i beretningen

Men ifra 1 januar 80 til 31 desember 80 har vi imidlertid fått kompensert for en del av denne kostnadsøkningen Det utgjør 14,5 prosent på det frie varespekteret og en del mindre på de max-prisbelagte varespekteret. Fra 1 januar 81 ble pris- og avansestoppen opphevet , så fra da av ble det anledning til å kalkulere sitt frie varespekter fortsatt. Ellers ar- · beider BKLF med å få bort det maxprisbelagte varespekteret , en innstilling om dette skal være ferdig i august.

Og som tidligere år ble Ålesund-lauget tilgodesett av BKLF's alders- og sykefond ' s juleutdeling også i år. Man fikk tildelt i alt kr . 16.800,- fordelt på 14 søkere. Og etter de takkebrev som er kommet styret i hende, ble pengene meget godt mottatt.

Laugets medlemstall er pr. 1 mars i år 44, hvorav to er æresmedlemmer, nemlig Erling Flem og Reidar Kjersem senior Baker · Konditor

Nå

boller med din rundstykke-eksponering!

Jumbo-tårnet har ø" gjort rundstykkesalget til «rundstykker for alle».

Det fine med Jumbo-tårnet er ikke bare en helt ny måte å eksponere rundstykker og boller på, men tårnet er også enkelt å betjene, lett å distribuere og enkelt å gjøre rent, slik at det tilfredsstiller helsemyndighetene.

« Vi har femdoblet vår omsetning av ferske rundstykker siden vi satte inn et rundstykke-tårn», sier disp . Fritz Bergstrøm i Park Matsenter, Halden.

Enda en displaynyhet fra:

Postboks 25, 1751 Halden ,

Til ombygging i MØLLERGT 19, Oslo, har ESSNOR levert:

Kjøkkenutstyret

Oppvaskutstyret

Det evige eventyr stc1r for døren:

Nå må det satses nier på rekruttering

Nye lærlinger skal gi næringen en sikker fremtid

Problemer er til for å løses. Utfordringer venter på den faglærte. Ja, melodlen er kjent, nå som våren banker på er det tid for å tenke lltt på rekrutteringen tll håndverksfagene. På skolebenkene sitter tusenvis av unge mennesker og vrir seg I underlng.

Hva skal jeg nå gjøre, hvilken yrkesvel skal jeg legge ut på, er spørsmål som svirrer I en søkende tankeverden. Svarene og rådene kan bll mange og ofte fører de el heller til større klarhet. Felles for håndverksfagene er at de ofte konkurrerer om de unge som nå skal treffe sine valg. Noen kan tilby en fremtid med gode fortjenester, andre et sikkert livsgrunnlag.

En framtid I sus og dus?

Ungdommens motiver ved valg av yrke skifter over tid. Når det er nok av arbeid å velge mellom vender man blikket mot yrker som raskt kan gi gode fortjenester, hvor man ikke må utsette seg for slit. Men når arbeidsløsheten truer tilværelsen blir realismen satt i fokus De unge søker i større grad yrker hvor de er sikret arbeid

Men valg av fremtidig yrke er likevel et komplisert samspill mellom enkeltfaktorer Historien har vist at yrkesvalg er

bestemt av forventninger og drømmerier om en fremtid som ofte bare finnes i Utopia Ungdom tar hensyn til sosial prestisje som følger med et yrke , de lønninger som kan forventes og den behagelige arbeidstid som kan bli morgendagens virkelighet. Men samtidig er de unge påvirket av det miljø de er en del av, hvilke evner og anlegg de besitter

Det er i en slik kryssende tilværelse de unge ofte må foreta sitt yrkesvalg Og nettopp derfor velger mange yrker som de kanskje aldri vil trives i. De har valgt yrke utfra troen på en fremtid som ikke finnes

De mange faktorer som spilte inn ved yrkesvalget har skiftet betydning Troen på høye lønninger og et behagelig arbeid var kanskje bare en illusjon? Faktorene so'm var avgjørende ved yrkesvalget har fått en annen betydning , et annet innhold, ettersom samfunnsutviklingen har skiftet karakter Og det er nettopp i et slik perspektiv man kan betrakte rekrutteringen til bakeryrket.

Bakeryrket har i motsetning til andre håndverksfag et råstoff i produksjonen som er livsnødvendighet for menneske. Brødet har vi gjennom århundrer hatt som en viktig ernæringskilde og det er ingen grunn til å tro at det ikke vil være slik i fremtiden Men hva hjelper det med slike filosoferinger om brødets verdier?

Det er neppe noen som vil tro at betydningen av brød får de unge til å storme til bakeryrket?

Nei, slett ikke fordi det som før nevnt er de mange samspill mellom enkeltfaktorer som kan slå ut i en positiv holdning til bakeryrket hos unge mennesker som skal velge yrkesvei. Og det er nettopp med dette som utgangspunkt , man må rekruttere til håndverksyrkene

De velger nå!

De unge som nå skal legge ut på sin fremtidige yrkesvei trenger utvilsomt informasjon Men dette er ikke nok Brosjyrer som flommer , skaper sjelden, som før nevnt, noe mer klarhet i en søkende tankeverden. Derfor er det nødvendig å søke ut til de unge i deres skolesituasjon. Når håndverkets folk ruster opp til rekrutteringsløpet er det først og fremst den personlige kontakt de kan skape med de unge som er den viktigste ressurs Ved å trekke søkende ungdom til bedriftene får man vist hva en fremtid i bakeryrket virkelig innebærer.

Men de unge setter som sagt frem en rekke krav til sitt fremtidige yrke Og det blir de grupper som kan tilfredsstille flest av disse krav som ofte vinner i kampen om den ventende arbeidskraft Det blir i denne sammenheng nødvendig for de enkelte håndverksfag å fokusere bestemte fordeler ved de respektive fag Ved å lage rekrutteringskampanjer vil man kunne vinne gehør blant de søkende elever.

I bakerfaget er konkurranse mellom de beste fagfolk og forskjellige kakeutstillinger tiltak som f.eks. kan vekke oppmerksomhet blant de unge

Det må handles!

Det er få ord det er blitt skrevet så mye om som nettopp rekruttering. I utallige skrifter er det blitt oppfordret til å handle

- Intet er bedre enn å få Inn positive, unge mennesker I bedriften. Lærlingene har vlrkellg Interesse for faget, og de gir utvilsomt en mesters hverdag et mer verdifullt Innhold, understreker baker- og konditormester Tore Slgernes I en samtale med BK's medarbeider.

Baker · Konditor 6/81

BK's medarbeider har søkt ut til en av håndverkets aktive representanter, baker- og konditormester Tore Sigernes i Asker. Sigernes er levende engasjert i opplæring innenfor sitt fag I sin bedrift med 32 ansatte har han tatt inn lærlinger for å sikre fremtiden for bransjen. Vi har tatt en prat med Sigernes og hans lærlinger

- Hvilke forutsetninger mA ligge til rette for at man kan ta inn lærlinger i dag?

- Det viktigste er at man må kunne oppfylle retningslinjene for opplæring i faget. Du må da ha en produksjon som dekker de krav opplæringsplanen setter.

- Men samarbeid om opplæring gjør det vel nA ogsA mulig for de som ikke kan dekke hele opplæringen, A ta inn lærlinger?

- Dette har til nå vært lite praktisert i vår bransje Men ettersom dette blir mer kjent og det kan la seg gjennomføre vil det kunne lette på opplæringssituasjonen i faget.

- Det vil kanskje ogsA bli mulig A fA til en større fleksibilitet i opplæringen gjennom samarbeid?

- Ja, det er jeg overbevist om. Det er viktig i denne sammenheng at lærlingene etter en tid i bedriften gjør nytte for seg. Våre bedrifter er ofte i en presset arbeidssituasjon og lærlingene faller etter en tid inn som en nødvendig del av produksjonen.

Lærlinger gir Inspirasjon

- Hva er i dag de største fordeler ved A ha en lærling?

- Det som virkelig er interessant er å få inn unge mennesker som er positive og som virkelig har interesse for fager Dette gir utvilsomt dagen mer innhold for en mester

- Hva er sA de største ulempene?

Morten Fjære tar sikte på bakerfaget:Mange av oss som søker til håndverket, tar sikte på å bll selvstendige næringsdrivende, betror han oss.

Baker · Konditor 6/81

Dag Petter Hornl vil bll konditor : - Stadig skjer det noe nytt, både Innen bedriften og faget, og det stimulerer til videre Innsats, sier han til BK.

-,- Jeg vet ikke riktig hva jeg skulle nevne i en slik sammenheng. Jeg kan ikke se noen økonomiske ulemper ved å ha en lærling i dag. Men dette kan nok skyldes at jeg alltid har hatt lærlinger som har vist stor interesse for sitt fag

- Hvilke rAd vil du gi til en mester som i dag kan tenke seg Ata inn en lærling?

- En regulering av arbeidstiden er etter min mening et svært viktig punkt. Her har vi på vår bedrift lagt opp til at lærlingene i den første del av læretiden kan begynne klokken 7.00 isteden for klokka 6.00. Det er viktig å få lærlingen langsomt inn i rytmen i bedriften.

Nye opplæringsformer kan gl styrke

- Baker og konditorfagene er blant annet blitt hemmet av opptaksvilkArene ved de videregAende skoler Det er fA av de som begynner pA f.eks. bakerlinjen som fullfører utdannelsen. Har du noe forslag til endring av dette forhold?

- Organisasjonsmessig har vi gått inn for full opplæring i skole. Men ute i marken møter vi en rekke unge mennesker som ikke er interessert i å gå på

B·K rapport

skole Vi må kunne opprette lærlingskoler hvor elevene kan skifte mellom opplæring i bedrift og på skole

- Kunne du tenke deg ordninger hvor bedriftene tok over hele opplæringen, slik at de unge ute i distriktene slapp A dra til skolen for A fA opplæring?

- Ja, jeg kunne godt tenke meg en slik utvikling. Men det er klart at vi her måtte etablere ordninger slik at ungdommen fikk den nødvendige teoretiske utdanning ved siden av opplæringen i bedriftene.

Kunstneriske evner teller

NAr det gjelder forholdet mellom bakerog konditorfaget, hvilket fag er i dag mest i skuddet?

- Konditorfaget har vært mest i skuddet i mange år. Faget vinner utvilsomt meget på at det ser kunstnerisk ut. Men i dag har den økte interesse for bl.a. korn og fiberprodukter ført til en økt interesse for bakerfaget. Det er få bransjer som kan vise så mange positive trekk som denne bransjen, nettopp i nedgangstider

Strukturelle endringer kan skape problemer

- Er det da slik at de unge som velger denne yrkesvei, vil fA en sikker fremtid, med nok arbeid?

- Ja, dette vil jeg føle meg ganske sikker på Men bransjen er jo ikke derfor

Kassene kan stables i hverandre. Vi har langt på vei løst problemet med transport av tom asser.

er laget i Polyetylen HDriale som er meget slagfast ;tandsdyktig både for høye • temperaturer, - +120"C).

Trådkasser for transport og eksponering har lenge vært standard for brød- og konditorvarer her i landet.

Det trådkassen mangler på holdbarhet, lettvint håndtering og enkel tomtransport tar den igjen på bra eksponering og god avkjøling av varene.

Vi tok mål av oss til å konstruere en kasse som svarte til de første kravene, uten å renonsere på de siste, og resultatet foreligger her.

Ved å bygge på erfaringer gjort med transportkasser til andre formål, kom vi ganske raskt frem til et produkt som er: l. Meget robust. 2. Lett håndterlig. (Ingen skarpe kanter eller hjørner - lav vekt) 3. Plassbesparende ved tomtransport. Kassene stabler 50% når de er tomme.

Avkjølingen ivaretas gjennom nettingbunnen, ovale åpninger i kortsidene, og lave sidevanger. Eksponering av varene er meget tilfredsstillende samtidig som kassen i seg selv er et blikkfang. To ord om prinsippet ved stabling av kassene. I kortendene er det montert solide stålbøyler som slåes opp når fulle kasser stables på hverandre, ned når tomme kasser stables i hverandre. Like enkelt som genialt. Fordelene vi hittil har nevnt bør være mer enn nok grunn for å ta kontakt med oss, men før du sender inn kupongen har vi et par poeng til:

Du kan bestille kassen i nær sagt hvilken farge du vil (kvantumsbetinget). Standardfargene som lagerføres er imidlertid brun, gul og rød.

I kortendene kan vi prege eller trykke firmanavn for å forenkle identifikasjonen av kassene.

Vi har hele tiden snakket om brødkasser.

Selvfølgelig kan du bruke dem til andre varer. For boller, rundstykker og kaker i løs vekt har vi utprøvet et meget enkelt ilegg i kartong med muligheter for dekortrykk.

Det er videre produsert spesielle traller og pallebrett som forenkler behandlingen både i produksjonsbedriften, under transport og på utsalgsstedet

Nå kan du sende inn kupongen

Stålbøylen oppslått for stabling på hverandre. Stålbøylen nedslått for stabling i hverandre. $

11\\[]((J)[m[)J)[]_[~§lf/A] §lflm(Ø)[M]lffilElmG /Ƨ

DATTERSELSKAP AV DYNO INDUSTRIER A.S Leiraveien 12, 2000 Lillestrøm Tlf. (02) 716760

r-------------------------

1 Kupong / Jeg ønsker kontakt med Norplasta-Strømberg for nærmere informasjon.

devanger gjør det å forsyne seg med stabel.

/ Navn: _ _ / Adresse: ______

/ Postnr./sted: ____________________ I / Telefon: _______

problemfri. Vi har en del strukturelle problemer å hanskes med. Utviklingen går mot større enheter i bransjen.

- Når det da gjelder dette forholdet mellom store og små enheter i bransjen, kan det få innvirkning på rekrutteringen fordi mange som søker seg til håndverket, selv i fremtiden ønsker å være sin egen herre? Tror du ikke da, at utviklingen mot større enheter kan virke negativt på rekrutteringen?

- Ja, det er nok en mulig konsekvens vi ikke kan lukke øynene for.

- Hva tror du er den viktigste motiveringsfaktoren ved de unges yrkesvalg i dag?

- I første rekke er det nok tale om lønnsbetingelser Tilgangen på lærlinger i faget er derfor slik jeg ser det først og fremst et lønnsomhetsproblem. Men det er selvsagt også viktig med miljø og at du kan se resultatet av det arbeid du utfører.

- Hvordan er forholdet mellom svennene og lærlingene?

- Svennene er veldig aktive og slutter fullt og helt opp om opplæringen, avslutter Tore Sigernes

For å danne oss et bilde av lærlingens situasjon har vi tatt en prat med to lærlinger i Sigernes' bakeri, Dag Petter Horni har tatt fatt på konditorutdanningen, og Morten Fjære som vil utdanne seg til baker.

- Hva synes dere om opplæringsformen i baker- og konditorfagene?

- Opplæringsformen er tilfredsstillende. Det skjer stadig noe nytt og det stimulerer til videre innsats, sier Dag Petter Horni.

- Er det noe dere spesielt savner ved selve opplæringen?

- Det hadde kanskje vært en fordel med mer praksis mens vi gikk på skolen.

- Hvorfor har du begynt som konditorlær/ing?

- Jeg har godt kjennskap til yrket, fordi min far er konditor. Før jeg begynte i faget hadde jeg vært mye rundt omkring i bakerier og sett hvordan produksjonen foregår

Praktisk yrkesvellednlng gir resultater

- Tror dere det er en god måte å drive yrkesveiledning på å trekke ungdom direkte til bakeriene ved for eksempel å arrangere omvisninger?

- Ja, det er uten tvil nødvendig at ungdommen får en praktisk innføring i hva yrkene innebærer.

- Har dere selv fått noen veiledning om for eksempel baker- og konditoryrkene eller håndverket i sin helhet på skolen?

- Nei, det har vært svært dårlig med slik informasjon. Det eneste brukbare tiltak var en arbeidsuke i syvende klasse.

- Tror dere valget av yrkesvei i ung alder, kan føre til en binding som kan være negativt på fremtidsmulighetene?

- Nei, ikke nødvendigvis. I dag kan vi ta etterutdanning som kan gi oss valgmuligheter, skulle vi ønske det. Jeg skal for eksempel starte på kveldsgym og ta handelsbrev, sier Dag Petter Horni.

En fremtid med muligheter

Tror dere ønsket om å være sin egen he"e, er et viktig moment ved rekrutteringen til håndverket?

- Ja, det tror jeg. Mange som i dag vil søke til håndverket vil bli selvstendige næringsdrivende, fastholder Morten Fjære

- Hvilke forutsetninger må ligge til rette hvis dagens ungdom skal velge disse yrkene?

- Det viktigste er at de har fått utførlige opplysninger av fagfolk. Svært mange vet ikke en gang hva disse yrkene innebærer.

- Hvordan bør man gå frem for å motivere ungdom til å søke til disse yrkene?

- En måte å drive PR på er å trekke frem noen flinke fagfolk som kunne konkurrere og vise frem sine produkter. Vi kunne for eksempel lage forskjellige utstillinger i supermarkedene for å markere oss, fastholder Horni.

- Hvilke egenskaper må en som skal bli baker eller konditor ha?

- Man må være glad i å stå opp om morgenen og samtidig være et energisk menneske, avslutter de to lærlingene hos Tore Sigernes i Asker.

OLA GULBRANDSEN

1 dobbel Tipe ovn, type 1 x 2, oljefyrt, 8 år gammel, i utmerket stand ,

• Henv.: Hr. Hjermstad, Favorit Konditori og Lompeba~ceri, Myrsetveien 1, 2010 Strømmen. T. (02) 71 26 72.

LAGMANSHOLMSVERKEN

Alingsås/Sverige (etasjeovner konditorovner butikkovner)

MASCHINENFABRIK

Stuttgart/Tyskland (eltemaskiner gryteløftere)

SEEWER AG

Maschinenfabrlk Burgdorf / Sveits (kjevlemaskiner arbeidsbord)

DIPL.ING. HELMUT KONIG

Maschinenfabrik Graz / Osterrike (kont. bollemaskiner)

DIERKS & Sl:JHNE

Maschinenfabrlk Osnabruck / Tyskland (eltemaskiner gryteløftere)

BENIER B. V. Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland /brødoppslagsaggregater)

DIETRICH REIMEL T KG Maschinen u Anlagenbau Rodermark / Tyskland (siloanlegg)

SCHWEITZER LADENBAU Ges.m.b H & Co. KG Wels/Osterrlke (butikkinnredninger)

Med

med RONDO er kjevling en lek

med RONDO får en et tiltalende jevnt oppslag

med RONDO

effektiviseres Deres arbeide

med RONDO vil De ha den kanskje nødvendige tilleggskapasitet.

intet problem!

• Rondo Automat i normalutførelse

Rondo kievlemaskin type Motorex er ,,storebror i familien"

- og er allerede levert i et betydelig antall i Norge!

• 80 cm kjevlebredde, meget store kjevle-Ø {175 mm Ø) og 6,5 cm maks. kjevlespalte gjør det mulig å bearbeide store deigstykker og derved effektivisere produksjonen betydelig.

r • Motorex 803 gir bedre personalutnyttelse . • BE OM TILBUD!

JEG KAN TILBY DEM:

• Prosjektering

• Tekn. veiledning

• Tekn. service

• Leveranser av maskiner

• Leveranser av deler

• Takstforretninger

TA KONTAKT!

Konditor

BK har vært på «Åpent hus» i Fredrikstad

Stor aktivitet på bakerlinjen på

Glemmen ViderEtgående skole

Ti elever, med faglærer Karl Johan Olsen i spissen, gjennomførte 8 og 9 april et to dagers åpent hus med full aktivitet fra morgengry til sent på kvelden på Glemmen Videregående skole ved Fredrikstad . Skolen har en bakerlinje hvor elevene kan ta ett-årig grunnkurs. For skoleåret 80-81 var det 70 elever som søkte, hvorav kun 10 ble tatt opp ved skolen.

Under de åpne dagene var ungdomsskoleelever fra hele fylket invitert til sko-

len, for å få et bedre bilde av hva de enkelte fag står for

Som den ildsjel faglærer Karl Johan Olsen er , hadde han lagt meget arbeid i disse to dagene I samarbeid med representanter fra bransjens leverandører , elevene på bakerlinjen og teorilærer Kai Svendsen, hadde han laget et virkelig fint opplegg for de mange og nysgjerrige ungdomsskoleelever som besøkte klassen for informasjon . Foruten at det bugnet av kaker og Baker · Konditor 6/81

Aktiviteten ved Glemmen videregående skole kan man ikke klage på Faglærer Karl Johan Olsen står ved enden av bordet og tar en oversikt over det arbeidet som pågår Til høyre for Olsen ser vi konditor Per Hammer fra Idun - Gjærfabrikken Mannen til venstre er teorilærer Kai Svendsen

Formannen i Østfold - sammenslutningen , konditormester Thorleif Falleth , var også til stede for å se på aktivitetene under «Åpent hus ». Han sees her i samtale med lærer Kai Svendsen brød, stod elever og representanter for leverandørene og arbeidet mens de besøkende var innom Dette skapte stor interesse og mange ble stående å titte langt lenger enn tidsplanen tilsa.

Alle bakermesterne i fylket var også invitert til skolen under disse dagene Dessverre var det ikke så mange som hadde anledning til å komme , men noen var til stede

Karl Johan Olsen selv er både baker og konditor Han er da,nsk, men trives (selvfølgelig) utmerket i Norge Olsen er av den oppfatning at elevene må få lov 'til

å arbeide med ting de har lyst til. Likeledes mener han at de stadig må få anledning til åta fatt på nye oppgaver

På Glemmen videregående skole i Fredrikstad er det som tidligere nevnt stor søkning til bakerlinjen Man må hvert år awise mange ungdommer. Så vidt Baker-Konditor forstod skulle alle de 10 elevene som nå gikk på skolen over i bedrifter for å fortsette i faget.

Vi ønsker Glemmen videregående skole's bakerlinje og de to lærere til lykke med sitt videre arbeid på skolen

BENTE FUGLESTAD

Fire av elevene på bakerlinjen i Fredrikstad tar en siste oversikt over kakebordet før ungdomsskolelevene rykker inn i lokalene

Noen mener at skrot er det som ikke er brukbart Det man ikke kan anvende, nyttiggjøre seg Sett på denne bakgrunn kan mange fine formuleringer bli skrot for oss.

På den annen side kan manglende vilje, evne og tiltak hindre oss i å tilegne oss noe nyttig og godt og det bør ikke dømme opplysningene. Vi bør vel også være så ærlige at vi innrømmer at det som kanskje er skrot for oss, kan være godbiter for andre

For en tid tilbake ble «Cerealiedagen» (Korn-dagen) awiklet på Blindern i Oslo. Alle de forannevnte grupper var representert og dagen ble avsluttet med rundbordsdebatt. En av bakernes representanter i panelet kom med dagens forløsende ord:

- Det mangler kommunikasjon mellom gruppene

Terje Kristiansen (dengang på NCI) fortsatte : «De problemstillinger og ønskemål vi har hørt her i dag tilsvarer ikke de problemstillinger som jeg møter når jeg besøker bakerne!»

Kommunikasjon: «Kanskje et unødvendig vanskelig ord, men det betyr noe fint og enkelt, - bølgelengde Det at man forstår hverandre, at ord ikke bare kommer ovenifra og nedover, men at ord og meninger går frem og tilbake. Resultatet av det kan jo ikke bli annet enn kjennskap til hverandre, og det skulle undre meg meget om ikke opplysningene til publikum da ville bli mer avbalanserte og riktige

Det er ikke mer enn to eller tre måneder siden en av våre fremste forskere på området sto frem på «Ernæringsdagen» og sa : «Posemelet er nå kommet opp i 40 prosent av det totale melsalg på grunn av bakernes dårlige kvalitet på sine produkter»

Tenk om det hadde vært den rette, eller gale, journalist til stede?

Nei-

Brød .. . Kommunikasjon!?

Neste gang, om jeg får lov etter disse frimodige ytringer, noe enkelt mel m.m.

ROLF THUNE

er forre~i bryllupskager, er det måske på tide at opfinde flyttesammen-kagen.

Det gammeldags kirkebryllup me<l det hele er ikke, hvad det var engang. Det kan man så beklage. Eller man kan glæde sig Men ham, som har levet godt og længe af at lave små figurer til toppen af kransekagen, har problemer med sit personale.

Hvad skal han stille op? Afskedigelse er en mulighed. Den dårligste. Der er heldigvis også en anden. At bruge fantasien og opfinde noget som ingen har tænkt på før. En polsk kage til at skylle ned med vodka. Pakket godt ind i denim og pyntet med forbuden frugt. Det må da kunne lade sig gøre.

Vi tror, at alle virksomheder har plads til mindst en ekstra succes i deres sortiment. Et godt reklamebureau kan hjælpe med at se , hvor den skal placeres. Og hvorfor. Og hvordan forbrugeme får forklaret denne nye mulighed blandt alle tilværelsens øvrige.

Kreativ tænkning om nye produkter til en ny tids forbrugere er en oplagt bureauopgave. Og der er ingen, der siger, at man behøver at vente , til man står med et forældet produkt.

9 J.WalterThompson

Her er flere messer å besøke

20.-23. sept. Dortmund

11. -13. oktober Frankfurt

10.-15. oktober Køln

13.-16. oktober Malmo

GEFA - utstilling for bakerivirksomhet

BAKO-HESSEN - fagutstilling for bakeri- og konditorihåndverk

1982 : ANUGA - verdens næringsmiddelmarked

RESTA - international messe for hotell-, restaurant og cateringvirksomhet.

12.-17. mars Hamburg INTERNORGA internasjonal fagutstilling for gastronomi og catering, for bakeri og konditori

22.-28. april Stuttgart

INTERGASTRA internasjonal fagutstilling for hotell-, restaurant og konditori

28. juni-2. juli Praha Den 7. Verdens cereal- og brødkongress BKLF's sekretariat har fått låne listen fra J. Loftheim A/S.

22

Sllk gjør våre danske kolleger det, når Ingen fler vll gifte seg. Våre sydlige laugsbrødre og deres venner blant kjøpmenn og forretningsfolk har all sin tid vært vant med å måtte tilpasse seg markedet og den aktuelle, reallstlske konkurransesituasjon.

Forskjellen på en dansk og en norsk mester, kan ofte forklares med, henholdsvis den som elsker utfordringer, og den som Ikke alltid forstår vitsen med stadige forandringer og annet herk.

Milliarder av unødvendige snacks-kalorier!

- Vi spiser snacks for godt over 50 milliarder kilokalorier i året, skriver Forbruker-rapporten og viser til en salgsstatistikk som Norsk Kjøpmannsinstitutt (Kl) har utarbeidet. Dersom en tredjedel av befolkningen spiser all snacksen, blir det nok kalorier til 20 dagers forbruk for hver.

Konsulent Kari S. Møllen i Statens ernæringsråd forteller at man vil ta opp det økende forbruket av snacks. Blant annet er man interessert i å finne ut hvem som spiser snacks.

- Snacks er ikke noe «farlig» produkt, sier hun, men det kan på ingen måte erstatte vanlige matvarer. Hun er lite glad for den altfor aktive markedsføringen av disse produktene.

Sameksponering og fremvisning av snacks og brus eller snacks og pølser sammen i butikken - er en av måtene å lokke frem kjøpeimpulser på. Andre metoder er store stabler av for eksempel potetchips, eller tilbud i hyllene.

Selv om de fleste forbrukere vet at det er meget fett og kalorier i snacks, lar de seg likevel lett påvirke til å kjøpe Av og til kan markedsførerne komme med kjærkomne unnskyldninger gjennom reklame for «fettfattige» produkter. Det sies bl.a. at enkelte produkter inneholder «lite» fett. Sannheten er jo «mindre» fett, det er ikke det samme som lite så lenge det er meget i det man sammenligner med.

leser nå et av de 155 medlemsblad i Den Norske Fagpresses Forening

Det er visse krav som stilles til medlemsskap i D.N.F.F., og bare

D.N.F.F. fagblader er forpliktet av disse kriterier:

Presseetisk standard:

Følge Fagpressens Redaktørplakat

Følge Fagpressens Tekstreklameregler

Følge avgjørelser i Faglig-etisk utvalg

Vi har enesalget til BAKERIER og KONDITORIER i Norge for BJØRN piskemaskiner

Som annonseorgan:

Opplagskontrollert av Norsk Mediakontroll Med i Fagpressens Reklamasjonsnemnd Med i Fagpressekatalogen

Bymiljøkampanjen 80/81

Forfall kan ta livet av bydelen din

Hva skjer i byen der du bor? Forfaller eldre bygninger? Legges nærbutikker ned som brød- og melk-utsalg, slakterforretninger, fisk & vilt-butikker og lignende «serviceinstitusjoner» ned? Og øker trafikken med fare for liv og helse?

Om et bystrøk erklæres saneringsmodent, blir det som regel slutt på vedlikeholdet. Det blir en ond sirkel hvor tilstanden gradvis forverres. Saneringstrusselen kan henge over området i ti-år uten at noe gjøres.

Dette rammer både byen og beboerne og de som har sine firmaer der. Byen forfaller og bebyggelse med særpreg går tapt. Beboernes boligforhold forringes. Men forfallet kan stanses og skadene kan rettes opp.

En nylig inverksatt «Bymiljøkampanje» vil stimulere til innsats for å bedre miljøet i byene våre. Men kampanjen er avhengig av at det tas lokalt initiativ i byer og bydeler som har behov for miljøforbedring.

Myndighetene har ansvaret for miljøet i byene, men din innsats kan føre til raskere og bedre resultater der du bor, og driver bakeri eller konditori. Derfor bør du snarest mulig ta et initiativ. Bymiljøkampanjen utgir et informasjonsblad som heter «Bybudet» Der finner du opplysninger om kampanjen og veiledning for fornyelsesarbeidet.

Det er også viktig å ha kjennskap til de statlige tilskuddsordningene for boligutbedring, bedring av bo- og lekemiljø, fornyelse av forsamlingshus og for trafikktiltak. Videre kan Husbanken bidra med utbedringslån.

• Nærmere opplysninger om slike muligheter, samt gratis abonnement på «Bybudet» får du ved henvendelse til

Bymiljøkampanjen 80-81 Josefinegt 32, Oslo 3. Tlf (02) 60 22 90. Baker · Konditor 6/81

STRØSSEL OG DRAGERTE NØTTER

Delikat, velsmakende og rimelig . Stort anvendelsesområde .

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/S

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransjen.

Deres problemer er også våre problemer . A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt 36, 5000 Bergen Tlf. (05) 29 97 87

BAKEFETT

HEDMARK OG OPPLAND

Årsmøtet i Hedmark og Oppland Ba-

kersammenslutning ble arrangert 28 mars på Grand Hotel i Gjøvik Man hadde valgt Gjøvik denne gangen, fordi bakerilinjen på yrkesskolen kunne feire sitt 25-års jubileum i år og sammenslutningen syntes dette var en god anledning til å skape enda bedre kontakt mellom skole og bedrifter

Styret med formannen, Nils-Erik Eggum, i spissen, hadde lagt opp til et meget fint faglig møte på skolen om formiddagen I samarbeid med Møllesentralen I.S og Torbjørn Ecklund A.S , ble det her demonstrert baking av grove brødtyper og likeledes bløtkakepynting

Det var stort fremmøte til det faglige møtet , da det var mange aktuelle saker som ble tatt opp

Selvfølgelig var både lærere og elever fra yrkesskolen også til stede Om et-

Faglærer Skaare-Botner ønsker velkommen til Yrkesskolen i Gjøvik og sier seg glad for at Hedmark og Oppland Bakersammenslutning har laget i stand dette arrangementet på skolen

I bakgrunnen ser vi konsulent Rolf Thune fra Møllesentralen

termiddagen var det årsmøte på Grand Hotel hvor det ble valgt ny formann , nemlig disponent Roger Amundsen fra HEBA. Om kvelden var det festmiddag samme sted.

I alt et meget hyggelig og fint arrangement.

BENTE FUGLESTAD

En høytidelig stund , under festmiddagen om kvelden, men allikevel lokkes smilet frem. Den tidligere formannen i sammenslutningen , Nils-Erik Eggum overrekker her klubben til den nye fo r mannen , Roger Amundsen (med briller). Vi ønsker Amundsen tillykke med arbeidet som formann !

Til venstre ser vi en del av hovedbordet (fra v ) Salgssjef Raa Olsen fra Møllesentralen , bakermester Arvid Raaholdt som er styremedlem i BKLF, Astrid Raaholdt , faglærer Skaare-Botner, fru SkaareBotner og formann i BKLF , bakermester Roy Tellefsen.

God PR under Oslo-laugets jubileum

Gratisboller til hovedstadens borgere og utnevnelse av ordfører Albert Nordengen til «Årets Kakemons » var rammen rundt markeringen av Oslo Baker- og Konditorlaugs 280 års jubileum

- Garantert rykende ferske, kunne flinke yrkesskoleelever fra baker- og konditorlinjen ved Sogn forsikre Fra en veteranbilkortesje delte de ut 10.000 boller til bollehungrige og småtrippende husmødre og barn på bytur

Kortesjen endte ved «Samson» på Egertorget , der Albert som for fem år siden ble utropt som laugets æresbaker og -konditor - ærbødig mottok den nye hederstittel.

- Selvskreven , kunne oldermann Karl-Petter Nordby konstatere Siden æres-titlene for fem år siden har «Den smilende Albert» hyppig vært registrert ved festlige bord fylt av konditorvarer.

En god ide til de andre laug rundt om, som nå planlegger sin jubileums- og PR-aktiviteter.

Baker · Konditor 6/81

ET SERI ST FAGBLAD

gir ikke redaksjonell omtale for å få solgt annonser

EN SERIØS ANNONSØR

forlanger ikke redaksjonell omtale for å annonsere

Det er kobling, og svekker lesernes tillit både til fagbladet og annonsøren. Bladets lesere bør ha krav på at redaksjonelt stoff ikke har noe med annonsesalg å gjøre

Kobling eksisterer når det er tilstede betingede vilkår fra en av partene ved

• ingen annonser uten redaksjonell omtale , eller

• ingen redaksjonell omtale uten annonser .

Den Norske Fagpresses Forening med sine over 130 fagblad arbeider bl.a for å holde en høy presseetisk standard innen fagpressen i Norge , og tar avstand fra kobling av annonser og redaksjonell omtale . Vi er glade for at også Autoriserte Reklamebyråers Forening (ARF) støtter vårt syn.

DEN NORSKE FAGPRESSES FORENING

Norges eldste ·Nf · presseorganisasjon , • F , • stiftet 1898

Pilestredet 15 B , Oslo 1, tlf (02) 20 4185

Det finnes fortsiatt mange

ledige stillinger i baker- og kondi"toryrkene

En orientering fra BKILF's sekretariat

Det er i dag mange ledige stillinger i baker - og konditoryrkene Behovet er stort både for lærlinger , svenner og arbeidsledere.

Utdannelse

Det er flere måter å bli baker-konditor på.

A. Den ene måten er å begynne på baker- eller konditorlinjen på en yrkeskole. Grunnkurset strekker seg over 1 år og deretter kan eleven gå et videreutdanningskurs som også er 1 år Det 3 året arbeider vedkommende som lærling i en bedrift.

B Den andre måten er å gå grunnkurset som i alternativ A , men deretter begynne r i en baker-konditor-bedrift Der arbeider vedkommende i 2 år som lærling , men går samtidig på et v idereutdanningskurs en gang pr uke i 1 år.

C. Som et tredje alternativ kan man først begynne som lærling i en bedrift. Der arbeider lærlingen i 3 år , samtidig som han-hun får teoretisk undervisning en gang i uken i 3 år.

Alle alternativene gir rett t il å avlegge eksamen etter 3 år og få svennebrev Dessuten gis det lønn for den tiden vedkommende arbeider som lærling Lærlinglønnen er pr 1.4.1981 minst kr.

660 , - pr uke , stigende til kr. 840,-. Ofte betaler bedriftene mer Lærlinglønnen justeres hvert halvår

Fakta om yrkene

I en tid med nedleggelser og permitteringer i industrien , er det gledelig å kunne tilby unge mennesker arbeidsplasser som er nesten 100 prosent sikre Bransjen produserer varer som alle må ha - uansett gode eller dårlige tider Baker og konditor er to forskjellige yrker. Baker lager brød og rundstykker, dvs. produkter som lages av gjærdeig Maskinene har overtatt de arbeidsoperasjonene som tidligere var ensformige og tunge I større bakerier er selve fremstillingsprosessen bortimot heiautomatisert. Bakeryrket passer for ungdom, som vil arbeide innendørs i et rent miljø - og som har interesser i retning mat og teknikk.

Konditoren fremstiller et stort antall kakevarianter og arbeider med forskjellige typer deiger, kremer, marsipan , osv. Konditoryrket er noe mer selvstendig enn bakeryrket , og det stilles større krav til nøyaktighet og kreativitet. Konditoryrket passer derfor ungdom som, i tillegg til bakerens interesseområde , har en viss kunstnerisk legning

En bedre rekruttering må til!

•·- Som kjent er mangelen på faglært arbeidskraft følbar over hele landet. Gjennomsnittsalderen er dessuten så høy at vi må vente stor avgang i årene fremover. Det er derfor med stor bekymring BKLF's styre ser at heller ikke i 1980 er tilgangen til fagene øket. Dette til tross for at lærlingelønningene er hevet med ca 50 prosent og at det er stor arbeidsledighet blant ungdommen

• Etter dette bør vi kanskje stille spørsmålet om det er oss selv det står på. Er vi ikke flinke nok i rekrutteringsarbeidet eller er vi rett og slett ikke i nteressert i å ta inn lærlinger?

• Styret har vurdert ulike måter å bedre tilgangen på Det synes imidlertid innlysende at hvis vi innen overskuelig

fremtid skal få nok fagfolk, må vi lære dem opp selv

• Altså , at bedriftene må ta inn lærlinger i langt større grad enn nå

• Vi kan vel for øvrig alle sammen være enige i at dette også er den opplæringsform som passer best for våre yrker. Etter styrets mening er det av den største betydning at dette nå blir gjort.

• Vi oppfordrer derfor alle medlemmer til å ta inn lærlinger allerede nå. Ved skoleårets slutt er det alltid store ungdomskull som søker ny beskjeftigelse Vi bør i denne forbindelse nytte anledningen til å knytte til oss en del av denne ungdommen.

• - I håp om at mange vil ta opp utfordringen, ønsker vi lykke til! sier BKLF ' s formann Roy Tellefsen.

Mennesket • I

bedriften

Begge yrkene passer like bra for kvinner som menn. Arbeidstiden kan variere noe fra bedrift til bedrift, men er vanligvis fra kl. 06.00 til kl. 14.30 I likhet med andre yrker har også bakeren-konditoren fri hver lørdag.

Lønn og avansement

Lønnen for en nyutdannet baker- eller konditorsvenn varierer fra bedrift til bedrift. I tillegg betaler bedriften arbeidsklær og sko Lønnen er for tiden under revisjon.

I baker- og konditoryrket er gjennomsnittsalderen for de ansatte relativt høy, og det er derfor muligheter for å avansere raskt.

Ellers har en utlært baker eller konditor store muligheter også utenfor de tradisjonelle bedriftene. Det er stor etterspørsel etter faglært ungdom innenfor f.eks. catering , næringsmiddelindustri og skipsfart.

Videreutdannelse

En bakersvenn som ønsker det, kan gå videre i en avkortet læretid på 2,5 år for å bli konditorsvenn. (Eller en konditorsvenn gå 2,5 år å bli bakersvenn) Med denne tilleggsutdanningen vil vedkommende kunne lage alt hva et kombinert

bakeri-konditori produserer. Dessuten

arbeides det med planer om etablering av kurs for utdanning av formenn og bakeriteknikere. Disse kursene vil bli på henholdsvis 1 og 2 år.

For å bli mester kreves 5 eller 6 år i faget, avhengig av bakgrunn, dessuten kunnskaper i regnskap og økonomi. Det er også anledning til å spesialisere seg gjennom ytterligere utdanning på fagskoler i inn- og utland.

Bakerier og konditorier over hele landet ønsker lærlinger velkommen

• Ytterligere opplysninger kan fås ved henvendelse til Baker- og Konditormestrenes Landsforening , Akersgt. 16, Oslo 1. Tlf. (02) 20 23 25

Baker · Konditor 6/81

Kjevlemaskin Ostali type «L»

ENEFORHANDLER I NORGE :

frem- og tilbakegående total lengde 3,30 meter bredde 0,60 meter fotpedal lavt støynivå

Pris, kun kr. 19.500,-

<ekskl. m.v.a.)

Søren lsvald' s Eftf.

Gladengvn. 14, Oslo 6 - Tlf. (02) 67 99 42 - 67 42 81

Statens Kornforretning, Harstad er opprettet

Statens Kornforretning har som oppgave å forsyne landet med matkorn og kraftfor. I NordNorge skjer omsetningen av matmel fra 32 mellagre hvorav 14 ligger i Nordland , 7 i Troms og 11 i Finnmark. Målet er å bygge ut beholdningene tilsvarende ett års forbruk, noe som nå nærmer seg fullføring.

Planen for utbygging av siloanlegg for matkorn og kraftfor går bl.a. ut på at et større anlegg i Balsfjord med plass til 20.000 tonn skal stå ferdig i 1983. Senere følger tre anlegg av tilsvarende størrelse slik at kapasiteten i 1990 skal dekke ett års forbruk

For lettere å kunne utføre sine oppdrag i Nord-Norge, har Kornforretningen opprettet distriktskontor i Harstad

Tilfredsstillelse i jobben er en forutsetning for øket

lønnsomhet

Av ingeniør Jon Arne Hagene, HA 0-konsult, Oslo

Resultatet av den enkelte medarbeiders Innsats er avgjørende for organisasjonens totale resultat. Derfor må lederne legge forholdene sllk tll rette at den enkelte medarbeider føler tllfredsstlllelse I jobben. Først da kan det oppnås en produktivitetsforbedring, som er helt avgjørende for en positiv utvlkllng av lønnsomhet og arbeldsmlljø.

Det eneste som holder seg konstant, som er vårt faste holdepunkt når alt annet svikter, er forandringen Dette er et forhold som synes klarere og klarere etter hvert som vi ser utviklingen gå videre Samfunnet utvikler seg og teknologien utvikles Vi blir utsatt for flere og oftere påvirkninger i og fra vårt miljø, ikke minst fra massemedia Lederne vil føle at bedrifts-organisasjon møter stadig mer kompliserte oppgaver og at de må kommunisere med stadig flere interessegrupper

Disse interessegrupper er bl.a. ansatte og deres organisasjoner, samarbeidspartnere, brukere av produktene, !distribusjonsleddene og underleverandører

Dette er forhold som krever stadig større evne til bedre og hurtigere tilpasning. Etter hvert som teknologien utvikles, stilles det stadig større krav til utvikling og forvaltning av menneskelige ressurser. Ledelse har vært utøvet av fagfolk på forskjellige områder.

Produksjonsfunksjonen ledes av produksjonseksperter, f.eks. sivilingeniører Markedsføringsfunksjonen ledes av markedsføringseksperter Økonomi- og finansfunksjonen ledes av økonomer Lederne arbeider ofte på hvert sitt område der de gjør sine jobber utmerket teknisk sett.

Men dagens, for ikke å snakke om morgendagens, ledere skal ikke bare lede funksjoner, de skal også lede mennesker. De skal lede mennesker som på mange måter er flinkere, har mer erfaring, er sikre på seg selv, - eller som også kan være usikre, ha liten eller ingen erfaring og er tilsynelatende lite flinke

Da kan det bli vanskeligere å oppnå rasjonaliseringsgevinster ved hjelp av ny og bedre teknologi.

Det vil være nødvendig for lederne, i tillegg til faglig kompetanse, å ha forstå-

else og evne til å koordinere menneskelige og materielle ressurser mot et mål som medarbeiderne også er seg bevisst. Da bør også ledere velges ut fra andre kriterier enn hva otte er tilfelle i dag.

Det er ingen hele og tette skott mellom de forskjellige ledelsesfunksjoner. Innsatsen i hver av funksjonene vil gjensidig påvirke hverandre og hele organisasjonens resultat. Dette bør komme til uttrykk i budsjettering, planlegging, styring og kontroll og i ledelse. Ledelse og koordinering av innsatsen bør styrkes og påvirkes av prosessforståelse. Denne prosessforståelse er altså, slik jeg ser det, grunnlag for ledelse.

En leder må etter hvert tilfredsstill1J stadig flere krav. Det dreier seg bl.a. om faglige krav, krav til koordinering, krav til kommunikasjon, krav til menneskekunnskap. De faglige krav er ikke mindre betydelige enn før, det er bare det at det i tillegg stilles flere og like viktige krav til ledere, noe som relativt sett reduserer betydningen av de faglige krav

Utviklingen medfører altså at flere krav pålegges ledere, i det minste øker bevisstheten om disse kravene Samtidig reduseres ledernes makt og automatiske autoritet som ledere har hatt i kraft av sin stilling

Det er kanskje ikke så rart at en kjent setning er blitt omskrevet til: «Frist oss ikke ut i ledelse». Jeg har imidlertid en optimistisk tro på at det er mulig gjennom «riktig» ledelse, basert på organisasjonsprosessforståelse, å styre utviklingen slik at flest mulig - individer, gruppemedlemmer, bedriftsmedarbeidere og samfunnsborgere - får anledning til å påvirke sin arbeidssituasjon og oppnå best mulig dekning av sine behov. JON ARNE HAGENE D

Arbeidsfraværet i bedriften kan være

et problem

Hvorfor er noen arbeidstagere nærmest kronisk sykmeldt fra jobben sin, mens andre sjelden har noe fravær? Hvor er fraværsprosenten størst - og hvorfor?

Blant lederskribenter og andre kommentatorer med og uten direkte tilknytning til arbeidsmarkedet er det et velbrukt emne for ofte langtrukne diskusjoner. Men saken er at debatten bare kan bli teoretisk og akademisk - dvs. uten reelt innhold - så lenge det ikke er gjennomført omfattende sosiologiske undersøkelser og innsamling av fakta på internasjonalt plan For øyeblikket er det meget få resultater å vise til i så måte. Det skyldes ikke bare at det undertiden er vanskelig å skaffe relevant statistikk, men også at «fravær fra arbeidet» ofte blir definert forskjellig i de forskjellige arbeidsdepartementer.

I noen land medregnes både sykefravær, utdanningspermisjon og streikedager. I andre regner en bare med «ulovlig» fravær fra arbeidet. Til dette kommer at det mellom disse ytterpunkter finnes en lang rekke mellomstandpunkter, som gjør internasjonale sammenligninger høyst usikre

Godt arbeldsmlljø er avgjørende

På tross av disse vanskeligheter kunne

et internasjonalt ekspertmøte i Geneve nylig konkludere med at det er en utbredt enighet om årsakene til unormalt høye fraværsprosenter . I nesten alle industrialiserte land er kvinner og unge de som oftest er fraværende. Det gjelder især i de tilfellene hvor arbeidet er underkvalifisert, hårdt, farlig, monotont eller direkte kjedelig. Meget store firmaer, hvor arbeidstagerne føler seg anonyme eller ikke har noe ansvarsområde, er de hardest rammede av fravær

Folk i ledende stillinger, selv i store firmaer, har en tendens til å være mindre fraværende fra arbeidet enn sine underordnede.

Disse få iakttakelser leder til den konklusjon at fraværsnivået i et ikke lite omfang bestemmes av miljøet på arbeidsplassen, de ansattes moral, ledelsens standard - og den alminnelige holdning overfor det bedriften driver med

Fravær som ccslkkerhetsventil»

Ekspertene på vedkommende møte var imidlertid langt fra enige om hva en skulle foreta seg for å begrense omfanget av arbeidstakernes fravær. Det lot til at det stort sett ikke var andre enn de to «klassiske» metoder å bruke: enten

Baker · Konditor 6/81

Vi gratulerer!

Torstein Tonander , 2100 Skarnes

Birger Strand , 6180 Sæbø

Thorleif Falleth , 1600 Fredri kstad

Henning Harsvik , 8200 Fauske

Hilmar Fredrik Bruen Olsen , 7700 Steinkje r

Kristian Kleven, 2293 Braskereidfoss

Arnt Hansen , Sørbyhaugen 11 , Oslo 3

strenge kontroll-tiltak eller forsøk på å forebygge problemet.

Ekspertene lot til å mene at de strenge kontrollregler er i ferd med å bli umoderne, dvs. at lege-erklæringer for kortere fravær i en rekke land, som f eks. Vest~Tyskland og Storbritannia , ikke lenger er nødvendig. På tross av dette har det f eks. i Storbritannia vist seg at bare 2-3 prosent av medarbeideres samlede fravær fra arbeidet er medisinsk uberettiget.

En del av ekspertene var av den mening at en viss fraværsprosent ikke uten videre kunne anses som noe negativt Muligheten for å kunne ta enkelte «fridager" eller «sykedager» kunne forebygge lengre fraværsperioder , og virke som en slags «sikkerhetsventil» for arbeidstakere som av en eller annen grunn er utilfredse med sine arbeidsforhold , eller har bruk for «tenkeperioder » til å bringe orden i sin tilværelse

Vi leverer alt

De måtte ønske av:

ovner

maskiner og

D utstyr

og selvfølgelig den gode

Service

vi er blitt så kjent for!

P.S. Undersøk hva vi til enhver tid kan levere av brukte maskiner og utstyr

75 år den 2 juli

65 år den 5 j uli

65 år den 7 juli

50 år den 12 j uli

65 år den 15. juli

50 år den 20 juli

85 år den 27 juli

Jeg har nå innstallert to stk hvilebaner , trinnløst variert fra 1 1/2 - 4 1/ 2 m in., sammen med en stk . automatisk elevator som leverer stykkene på øverste hvilebane

Dette gir : Lett variert hviletidsikker transport uten tilsynfrigjør gulvplass - rasjonell grupering av produksjonsmaskiner - mer åpent og oversiktlig baker i.

Ring Per Schmidt i Mandal og spør om han er fornøyd : 043/ 62275.

KANSKJE KAN VI SAMMEN

GJØRE DERES PROBLEM LETTERE?

nytt , moderne utstyr Vi leverer brød og kaker over hele Vestfold

Vi søker en

DYKTIG KONDITOR

f o r t i ltredelse august/september eller tidligere

Vi kan tilby :

1. God lønn etter avtale.

2 Selvstendig stilling med store fremtidsmuligheter for en som er samarbeidsvillig

3. Gode arbeidsforhold i nye lokaler.

4 Fr i tt , ungt og ekspansivt miljø. SPES~FIRt\M

5 Leilighet i Semsbyen , som ligger i nærheten av sjøen

Kontakt oss for nærmere opplysninge r, gjerne noteringsoverfør i ng eller pr brev

Bakeri og konditori 3170 Sem Tlf (033) 32 524/32 085.

JOHS E SÆTHER A/S er et bakeri 6 km fra Tønsberg Vi holder til i nytt bygg på 1600 m' med mye

e Medlemmer i BKLF, BKS og Brødfakta annonserer gratis i denne faste spalte.

• Tydelig manuskript sendes BKLF Akersgt. 16, Oslo 1 innen 25. i måned før utgivelse.

• Husk adresse, kontaktperson og telefon med retningsnummer.

PASS PÅ!

1 Rimelige tyske 1

og italienske

kjøledisker

1 • Vi kan nå levere 2 meter lange & KOFI klima-kjølingsdisker fra Ber- 31: J ner Laden bau Pris kun kr. 33.800- [ i FOB fabrikk i Vest-Tyskland & I I

Italienske kjøledisker på 140 cm

lengde koster kun kr. 18.500 FOB Oslo (Til den første som ringer, har vi en italiensk demonstrasjonsmoI dell som selges for kun kr 14.000) 1 & 31: J

• Dessuten leverer vi alle typer [ i danske, tyske og hollandske disker & 1 eller komplette innredninger I

Takontaktto,en,;meligprat!

ft@~®rr - koba i

"Børsen" Lesernes marked

KAKEDISKER SELGES RIMELIG

To teak kakedisker med kjøling og rustfritt stål , lengde 125 cm pr. disk, i meget god stand, brukt kun i tre år, selges rimelig .

• Henvendelse : Unneberg Larvik

Tlf.: (034) 62 256 (kl. 9 .30-15.30).

Et virkelig godt kjøp!

Stor Van Dijk kjeglerundvirker m/varm og kald luft rimelig til salgs.

eHenvendelse : Bakehuset Bakeri og Conditori A/S Alkeveien 14, 9014 HÅPET

Tlf (083) 71 611 v/ Asbjørn Hansen el. Kåre Tveit

Til salgs:

Langruller, Van Dijk , stor type med 50 cm båndbredde, driftssikker.

Bollemaskin,Eberhart , halvautomatisk 30 deler, mellomstor maskin , drifts klar.

- C :E

Enebakkveien 110- Ryen, Oslo 6 &

Teleton (02) 67 467&

* Tybrlng-Gledde startet i 1980 en ny cash & carryavdeling i Stavanger, og det ble også leiet lokaler i B11n1m for en ny cash- & carry-avdeling. Også i Krlatlennnd vil selskapet få nye lokaler høsten 1981 Engrosdelen av firmaet Sven Winger & Co A.S ble overtatt i midten av året.

Selskapet har nå avdelinger i Halden, Fredrikstad, Hamar, Porsgrunn, Kristiansand, Stavanger og Bergen, og er medeier i flere virksomheter i Drammen.

Selskapet regner med å flytte inn i sitt nybygg på Karihaugen I Oslo høsten 1981 Bygget, som vil inneholde sentrallager, administrasjon og salg:,lokaler - er på 9100 kvm På generalforsamling 31 mars ble hele styret gjenvalgt : h r.adv Øystein Eskeland, formann , adm dir L. Bemh. Bjørnstad, direktør Bl•m A. Søsveen og grosserer Harald TybrlngGjedde. Fra de ansatte er Remy Rasch-Olsen og Stig Varly med i styret

* Uggedal Dampbakeri ved Kristoffer og Sigmund Aarskog fra Uggdalseidet har fått DU-lån og investeringstilskudd på kr 650.000 til investering og utvidelse av bakeriet og produksjonsutstyr

eEkco Bakerier A/S, 2040 KLØFTA. T (02) 98 08 10

Til salgs: Brukt bakerovn og stimkjel.

Bakervirksomheten ved NTH ' s kantine er overført til nytt anlegg ved Universitetssenteret på Dragvoll. Følgende skal demonteres og selges:

stk. Bakerovn, Elektro Dahlen type NIB-33 effekt: 19 KW. 1 stk. Underskap til samme, m/18 hyller

1 stk. Stimkjel, S. Halvorsen & Sønn A/S, 15 KW

Utstyret er inspisert av konditormester R. Hoff som har funnet utstyret i bra stand. Dagens nypris for tilsvarende utstyr er anslått til vel 56 000,-. Det er vel 10 år gammelt. Anslått verdi i dag, 25 % av nypris Universitetet er ikke registrert som næringsdrivende Merverdiavgift vil ikke bli belastet. Ustyret selges til høystbydende etter regler fastsatt ved Kgl.res. av 17 3.78.

Tilbud stilles til UNIT/NTH-Innkjøpsavdeling, 7034 Trondheim-NTH, som også kan gi nærmere opplysninger. Telefon (075) 95 360

"Den skal tidlig opp som skal

- Vi har en rekke bev is for at et Perma-gulv st år for en støyt, sie r Ivar Stulen.

- Arbeidet er hektisk i et bakeri Alt skal skje på en gang. Og det er ikke til å unngå at arbeidsuhell kan forekomme Digre dunker og kjeler på flere hundre kilo, noen ganger fulle av smult, har gått i gulvet med et brak

Det er da vi er glade for å ha et Perma-gulv Ikke et merke å se! Selv ikke etter åtte lange år. Og opptørkingen går som smurt Ikke noe fester seg på den glatte overflaten Selv klumper av deig, som har tilbragt week-enden på gulvet og størknet, fjerner vi lett mandag morgen. Vi er svært nøye med hygienen i bakeriet , og det er aldri noe problem å holde det rent og trivelig på arbeidsplassen vår: Da vi i 1979 utvidet med et større tilbygg, var vi ikke et øyeblikk i tvil om hvilket gulv vi skulle legge:

Permadekk selvutjevnende belegg med glassfiberarmering

Permadekk

* Fugefritt epoxy gulvbelegg

* Tett, lettstelt og ekst r emt slitesterkt.

* Bestandig mot de fleste kjemikalier, baser og syrer.

* Vedlikeholdsfritt.

6JOTUN

For nærmere opplysninger : Salgsavd. Bygg, 3200 Sandefjord , tlf. (034) 61 000.

NA ER DET BRØDTIDER!

BRØD

PRISENE STIGER FARETRUENDE

PÅ DE FLESTE MATVARER

Stadig fler forstår at brød er et velsmakende, ernæringsriktig og rimelig alternativ til andre dyre matvarer.

BRØD ER EN AV VÅRE VIKTIGSTE PROTEINKILDER

Nå kan du tilby dine kunder en brødvariant med ekstra høyt protein-innhold, ca. 100% høyere enn i de vanligste brødsorter.

BAK BRØDET MED

Pals

Protein Brødbase

Protein Brødbase inneholder spesialbehandlede soyakjerner.

Basen gir mer enn et ekstra proteintillsskudd . Den gir også:

e GODT BAKERESULTAT

e SÆREGEN, MEN LIKEVEL GOD, GAMMELDAGS SMAK

e HELT SPESIELL HOLDBARHET

INTET SELGER SEG SELV

Fortell dine kunder om denne tidsaktuelle brød-nyhet.

PALS HAR REKLAMEMATERIELLET

Plakater, Streamer Produktinformasjoner til forbruker, Brødposer.

Snakk med våre representanter- de viil kunne gi deg en utfyllende orientering om det nye Proteinbrødet.