Baker & Konditor 6. utg. 1980, 79. Årgang

v 11:am1ner

som løses i fett kan lagres i kroppen.

Vitamin A

Regulerer lysinntrykket til øyet.

Holder slimhinnene hele og glatte.

Vitamin A-mangel:

Vi ser dårlig i mørket.

Vi er mer utsatt for infeksjoner .

Inneholder vitamin A:

Karoten (vitamin A)

Vitamin D

Uten vitamin D kan ikke kroppen utnytte kalsium.

Vitamin D-mangel gir kalsiummangel.

Inneholder vitamin D:

Ultrafiolett lys (sollys) omdanner et stoff i ffl'I~~~ huden til vitamin D.

a) Hva er forskjellen på vitaminer som løses i fett og vitaminer som løses i vann?

b) Hvilke vitaminer løses i fett?

c) Hvilke vitaminer løses i vann?

d) Hvorfor trenger vi vitamin A? utgi tt ~v Landsforen i n g en fo r kost~old og helse

e) Nevn 3 matvarer som inneholder vitamin A

f) Hva skjer dersom vi får for lite vitamin D? • Kommentarer til plansjen finnes litt lenger bak i blade t.

De Norske Handelsmøller

Hva nå?

Herr Redaktør!

Jeg referer til Baker-konditor nr. 12/ 79 og artikkelen «Forsøk på egen industribakerforening » på side 1 under referatet fra BKLF's Rep.skapsmøte

I referatet fra Representantskapet kan man ikke se at gruppen har begrunnet sitt krav og hvilke positive saker og ting de mener å kunne tilføre BKLF av felles interesse og heller ikke kan jeg se hva det ville tjene gruppen tilbeste Under ordskiftet ser det faktisk ut som representantene har mistet hode og stirret seg blind på den fare at gruppen skulle melde seg ut og så ble det gjort det de ikke skulle

«Henvise saken til lovkomiteen med ønske om å sikre gruppen lovmessig hjemmel til foren i ngens diverse ombud » Blir en slik tilføyelse i loven vedtatt legges kimen til splid og meningsløs mistenklighet og misforståelser. Når det gjelder gruppens krav om ad lovens vei å bli representert i landsforeningens tillidsverv , fortoner det seg for mei:i som litt av en parodi. Gruppens medlemmer er da ikke fratatt sin valgbarhet. I så måte står de da på linje med de øvrige medlemmer. Og ser vi på det fra en annen side , har da ikke et medlem krav på å bli valqt.

Konklusjonen må bli at vi tar sterk avstand fra Representantskapets måte å løse saken på. Den vil bare gjøre ondt værre

Personlig har j eg liten tro på at industri-gruppen vil gjøre alvor av truselen. De kommer sikkert på bedre tanker så vi i fellesskap kan arbeide oss ut av de uholdbare driftsforhold som hersker innen bransjen idag.

En måte å få våre hjernevinn i nger inn i den rette bane er å tenke på våre henfarene yrkesbr ødre som i 1898 dannet Bakermesterenes Landsforening hvor alle Norges bakermestre

Baker / Konditor 6 / 80

ble samlet til felles sak ug med et fremskrittsrettet arbeidsp r,)gram som har satt spor etter seg O!J høynet standens verdighet!

Vi skutler ikke bort en s1;1c; arv!

Gressvik

REIDAR F. CHRISTENSEN 0 (Sign)

Klemming på varer

Herr Redaktør!

Det har vært skrevet atskillig om butikktyveri i den senere tid, men jeg vil påpeke en sak jeg tør påstå er mye mer utbredt blant kundene i dagligvarehandelen enn dette Saken gjelder den stygge uvanen mange har, nemlig å trykke og klemme på ømtålige varer for så å legge dem tilbake. Jeg har utallige ganger vært vitne til at enkelte tar for seg hele brødhyller , klemmer på hele rekken , før et brød finner nåde for vedkommendes følsomme fingre Flere brød står så igjen med dype merker.

Etter å ha handlet i påskekøen er jeg blitt enda mer oppmerksom på dette En dame foran meg klemte nesten hull i flere pakker kjøttdeig som var på tilbud , før hun bestemte seg Nydelige pærer ble liggende igjen med merker etter både fingre og negler, og to røde paprika ble i samme frukt- og grønnsakavdeling klemt så grundig at en kunne høre det.

Det er da en begynner å lure på om butikkpersonalet ikke bare bør se etter kleptomanens fingerferdigheter når varer forsvinner, men også når den blir lagt tilbake - ofte i skadet tilstand. Dere som beføler varene på denne måten bør huske at andre kunder ser hva som skjer, og er lite interessert i kjøpe deres fingermerker

Stavanger

ANNE MARGRETE AASLAND 0 1

Formuesskatt av driftsmidler

Herr Redaktør!

Aftenpostens gjesteskribenter på «Næringslivssiden» setter fingeren på konkrete , viktige saker Fredag 1. jebruar var det siviløkonom Per Gundhus som skrev om den urimelige skattlegging av en bedriftseier. Med hele formuen bundet i tiltak som gir arbeidsplasser er vedkommende «kapitalist» omtrent nødt til å låne penger til det daglige brød

Det er urimelig å skattlegge formue som er bundet i arbeidsplassgivende driftsmidler.

Gundhus ramser opp flere negative konsekvenser av de nåværende skatteregler. Vi venter spent på forslaget til skattereformer. Det spørs om sosialistene har forståelse for den minoritetsgruppe i samfunnet som eier produksjonsmidler og fremdeles orker å drive dem Slik virksomhet er formue på skatteseddelen, men i realiteten er det arbeidsplasser som hele samfunnet nyder godt av. Bare et lite naivt spørsmål til slutt :

Må Staten betale formuesskatt av de statlige produksjonsmidler?

Oslo EVA FOSSE 0

Postanvisninger og rettigheter

Herr Redaktør!

Det er både underlig og skremmende at penger sendt på postanvisning gjennom postverket, hvis anvisninger kommer bort på veien (hekter seg opp i en eller annen maskin , blir tatt av vinden , stjeles etc ) først kan heves efter to-tre måneder da revisjonen er avsluttet! Og anvisninger foreldet. Duplikat (ny anvisning) utstedes vanligvis ikke før efter to-tre måneder nemlig I heldigste fall kan du få pengene ut litt før (efter mye mas og skriverier), men neppe før efter en måned En postanvisning er gyldig innbetalingsmåneden og måneden efter Dersom du i god tro benytter postverket for å sende penger og beregner deres ankomst til adressaten , kan dette systemet bringe alle og enhver til fortvilelse.

Renter er umulig å få Likeså godtgjørelse for tort og svie . Bare når det bevislig har skjedd grov uaktsomhet forts. side 21

FØRST

Brød og kaker

blir dyrere

Prisene på de viktigste brødlagene gikk fredag 2. mai opp med 10 øre , mens en del andre typer brød og alle kaker ble fem prosent dyrere.

- Prisøkningen skyldes lønnstillegg som er avtalt i oppgjøret mellom LO og N .A .F. og som prismyndighetene har gitt bakermestere anledning til å ta igjen i form av høyere priser, sier direktør Svein Flesland i BKLF Stigningen på 10 øre gjelder de maksimalprisregulerte brødtypene . O Kneipp, O Fullkorn, 0 Vitabrød , O Husholdningsbrød , O Grahambrød og 0 Loff

Dette utgjør en stigning i underkant av tre prnsent, mens den for andre brødtyper og kaker altså blir på fem prosent.

- De bransjebedrifter som nå ikke benytter anledningen til å justere opp sine priser , kan ikke regne med noen særbehandling fra prismyndighetenes side - ved f eks. en kommende prisstopp el. lignende , slår dir Flesland fast overfor BK ' s lesere

Bak heller brød !

- Eg trur brødbaking er ein fin måte å få ut aggresjon på , seier Ingrid Espelid Hovig til Klassekampen.

- Tenk kor deilig det er å få arbeid med brødvarer , å ta tak i deigen og kna den Om du er i dårleg humør er det betre å la det gå ut over brøddeigen enn folk Eg kunne kanskje la dette vere ei oppfordring til ungdomen: «I staden for hærverk , bak brød! »

NKLF vil ha fraktutjevning

Norges Kolonial- og Landhandelforbund har sendt en henstilling til myndighetene om å få en fullstendig fraktutjevning på drivstoff.

- I dag har vi en soneinndeling som gjelder for frakter på drivstoff , der Staten nedbetaler til maks i mum fire øre pluss moms Vi kan ikke forstå at det skulle være uoverstigelige problemer forbundet med å utjevne de resterende fire øre, heter det i henvendelsen til Forbruker- og administrasjonsdepartementet og Handelsdepartementet.

• En utjevning vil i praksis utgjøre ca 1 øre i prisøkning pr liter.

Varekoding på forsøksstadiet

Tradisjonell prismerking på dagligvarer holder på å forsvinne enkelte steder. Prisen erstattes med tallkoder eller strekkoder Foreløpig er det europeiske varemerkesystemet ikke tatt i bruk her i landet, selv om mange utenlandske varer er merket med koden. To andre systemer prøves ut , men de vil ventelig ikke få noen særlig spredning .

• Innføringen av strekkodesystemet vil føre til andre arbeidsplasser i varehandelen , hevder Forbruker-rapporten i siste nummer. Forbrukerrådet har forøvrig ment at innføringen av kodesystemet kan aksepteres , forutsatt bl.a. at hyllene i butikkene merkes tydelig med det varene koster.

Hydro med banebrytende

livsforsikring

Norsk Hydro har inngått en avtale med forsikringsselskapene Norske Folk og Samvirke om en gruppelivsforsikring, som vil komme til å gjelde for omkring 8 000 av konsernets ansatte. Denne avtalen betyr at etterlatte etter alle ansatte i konsernet under 58 år vil få utbetalt full årslønn For de eldre aldersgrupper blir de en årlig prosentvis nedgang til fylte 67 år Den nye banebrytende forsikringsordningen vil koste Norsk Hydro

omkring fem millioner kroner årlig i premiebeløp Konsernet vil betale premien til den enkelte arbeidstager, som imidlertid vil få påført forsikringspremien ved årsligningen Dette er etter gje!dende skatteregler Livsforsikringspremier er fradragsberettiget på selvangivelsen.

Mer mel nordover

Statens Kornforretning har fått etableringssamtykke til å oppføre kornsilo på Bergeneset i Balsfjord. Siloen vil få en kapasitet på ca 20 000 tonn og inngår som en del av planene for lagring av matmel , matkorn og kraftfor i Nord-Norge. Når anlegget blir ferdig , vil det gi arbeid til 5 eller 6 personer.

Utnytt alt salgs-

Hos Bakers i Oslo-omr å det vet man å utny tt e a l le aktuelle tiltak for å øke eget salg Her viser di s ponent Arvid Fjære frem noe av det mater i ell salgskjeden har benyttet i vår Foruten egn e store og oversiktlige pristavler har også Brødfaktas kampanje vært med p å å understreke at «her og nå gjelder det brød !"

Renholdsmaskiner skifter representant

Denofa-Lilleborgs «avdeling for storforbrukere » har tatt op Taskis renholdsmaskiner og - midler i sitt produktspekter Maskinene som produseres av det sve itsiske firma A. Sutter A G ., er nøye knyttet sammen med Taskis vaske- og rengjøringsmidler Produktspekteret omfatter et bredt sortiment spesialmaskiner, som kan løse rengjøringsproblemer i forbindel-

Bake r! Konditor 6/ 80

Siste:

Landsforeningen drøfter fraktproblemet med stortingsrepresentantene

Baker·Konditor

NR 6 - JUNI 1980

79. årgang

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Fraktutgifter ved forsendelse av bakervarer med offentlige transportmidler har i visse deler av vårt land (NordNorge , Vestlandet og deler av Sørlandet) blitt meget store. BKLF har i løpet av siste halvår arbeidet meget aktivt med dette spørsmålet. Vestlandske Bakerforbunds formann , Thor Jarle Eriksen og NO-BA- KO ' s formann , Rolf Holm har begge også vært meget sterkt engasjert i arbeidet. Bakermester Rolf Holm har arbeidet med saken overfor statsminister Nordl i bl.a

• Siste nytt i dette problemområdet er at Finnmarks-bakeriene 15 juli i år slutter med sine leveranser av baker-

se med forskjellige belegg , som : linoleum, stein tepper etc

Maskinene er av den proffesjonelle traktor-typen med lett skiftbar «møkkbeholder»

• Dessverre mottar ikke BK 's redaksjon noen opplysninger eller informasjoner om renhold og maskiner fra Lilleborg ' s informasjonsavdeling , slik at vi heller ikke kan br i nge bilder eller nærmere detaljer I midlertid finnes det en rekke gode , utenlandske produkter som importeres eller representeres av andre seriøse norske agenter. Forhåpentligvis vil disse g i bedre og fyldigere opplysninger!

Bake r/ Konditor 6 / 80

varer til dagligvarekjøpmennene hvor forsendelsen må skje pr rutebil eller båt. De offentlige fraktutgifter medfører at brød i de tre nordligste fylker blir vesentlig dyrere for forbrukerne enn ellers i landet.

• Finnmarksbakerne krever nå å få de fraktugifter som medgår m offentlige transportmidler refundert direkte fra Staten Finnmarksbakerne ønsker således at forbrukerne i Finnmark ikke skal betale mer for sitt daglige b rød enn forbrukere ellers i Norge!

• Mandag 5. mai arrangerte BKLF et møte med Finnmarks stortingsrepresentanter hvor fraktproblemet ble tatt opp De folkevalgte forsto godt bakerienes problemer og det ble avtalt at saken skal tas opp på nytt med Forbruker- og administrasjonsdepartementet (FAD) i et møte hvor stortingsrepresentantene også skal være til stede.

Bildet ovenfor viser tre av Finnmarks stortingsrepresentanter sammen med Landsforeningens formann, baker- og konditormester Haakon Hals og bakermester Ulf Sandberg fra Hammerfest.

Stortingsrepresentantenes navn er sekretær Valter Gabrielsen (A). distriktssekretær i LO , Per Alfred Utsi (A) og elektrotekniker Thor Listau (H) .

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Ansvarlig utgiver: Direktør Svein Flesland

Redaktør : Markedsøkonom Paul de Glasenapp jr

Redaksjonell tilretteleggelse: Press Transmitter A/S

Redaksjon og abonnementsavdeling: Akersgt. 16, Oslo 1 Tlf (02) 20 22 49 - 20 23 25

Abonnement kr. 100 , - pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1775 ekspl.

Annonseavdeling : Soelberg Trykk A/S

Fagpresseavdelingen

Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1 Tlf. (02) 33 51 80.

Annonsepriser fra 1/ 1-1980 1/i side kr. 1.900,½ » » 1 000 ,1/J )) )) 900 ,¼ » » 600,1/ a » » 325,-

Hertil kommer satsomkostninger. Klisjeer etter regning

For- og bakside-annonser , farver, bilag , etc. på forespørsel.

Trykk: Soelberg Trykk A/S.

ISSN 0005-4062

Elektro-Dahlen tunnelovnsanlegg

• I Norge ha vi levert 53 komplette tunnelovnsanlegg, og har en rekke anlegg i ordre.

e Anlegg med foranliggende raskebane

• Anlegg med overliggende raskebane med automatisk overføring til ovn (krever kortere lokale).

• 2 komplette anlegg bygget over hverandre (plassbesparende).

• Stålbåndovner og andre ovner for spesialformål.

Vår mangeårige erfaring kommer våre kunder tilgode ved prosjektering og levering av komplette tunnelovnsanlegg og alt tilhørende maskinelt utstyr for automatisk drift.

Uforbindtlig råd , veiledning og prosjektering.

Trøndelag og Nord-Norge : Bernh. M. Røst Kristianfeldsgt. 7 B . 7000 Trondheim

Tlf. (075) 24 987

0 Vestlandet:

Hans G. Fristad

V. Torggt. 16, 5000 Bergen

Tlf. (05) 21 22 99

Eneforhandler for Norge

"- I verste fall får jeg vel ta en baker!"

«Svenska Dagbladet» hadde onsdag 16. april en artikkel fra sin medarbeider, Griggs, i Frankrike. Den har Aslaug Nydegger i Bergen klippet ut og sendt BK's red. ' Eftersom mange norske påstår at de ikke skjønner svensk, har hun tillatt seg å oversette:

I Frankrike betyr vårt daglige brød vårt daglige ferske brød. Og ikke bare daglig, men tre ganger om dagen: En nybakt croissant til morgenkaffen, en rykende fersk baguette til lunch og en omgang nybakt igjen til middagen. Et bortskjemt folk!

Kan det være tilfelle at bakerne tjener store penger? Tvertimot. Man har her med brødmysteriets uforklarelige hemmelighet å gjøre Alle bakerne har lave inntekter og den ene eller de to svennene som er ansatt har enda lavere inntekt. I Frankrike er bakerne alene om en arbeidstid som ikke har forekommet i andre yrker siden tredveårene.

Ikke desto mindre er denne slavetilværelsen basert på at bakeren har en kone som godtar å stå i butikken fra 8 om morgenen til 7 om kvelden. Så lenge har man åpent. Og hun ber ikke om lønn.

Når en gammel baker føler at han ikke orker mer, overlater han bedriften til en av sine svenner mot en viss sum på avbetaling.

Hvis den unge mannen ikke er gift, er det første han gjør å se seg om efter en pike som er giftelysten nok til å påta seg å passe butikken. Blant pikene i byen står ikke slike ekteskap høyt i kurs «I verste fall får jeg vel ta en baker.»

Men takket være dette frivillige og ubegripelige proletariat, er det franske brødet bedre enn noe annet sted i verden. Og verdsatt efter fortjenesten. Hvor ser man ellers folk med armene fulle av lange pariserbrød som om det var et knippe ved til peisen?

Og nu legger jeg fra meg pennensom det het før - og setter tennene i en aldeles fersk croissant som er myk og varm og nettopp kommet ut av ovnen.

Bør vi få en syke- og ferieordning i baker- og konditorbransjen?

Innenfor handelens organisasjoner har en i den senere tid arbeidet med spørsmålet med å få istand en avløserordning for kjøpmenn. Innenfor landbruket har en i en rekke år hatt en avløserordning som visstnok fungerer bra.

Handelen vil forsøke innen hver kommune å finne frem til egnede personer som kjenner området og butikkene i området. Når det gjelder avlønning er opplegget at staten skal betale en del og kjøpmennene i distriktene den resterende del.

En tilsvarende ordning er det innenfor landbruket.

Baker- og Konditormestrenes Landsforening har tatt denne saken opp med Norges Håndverkerforbund og også med Industridepartementet.

Baker og Konditormestrenes Landsforening er av den oppfatning at en slik ordning må være av stor verdi, spesielt for våre mindre bakeribedrifter hvor eier og familie sjelden får ferie og hvor det også kan oppstå store problemer ved sykdom.

Vi vil be det enkelte medlem om å tenke igjennom dette forslag. Saken bør så tas opp i laug- og områdemøter for diskusjon og Landsforeningen vil gjerne ha tilbake impulser fra den enkelte lokale organisasjon om hvordan de ser på denne saken.

SVEIN FLESLAND

Baker/Konditor 6/80

I likhet med så mange andre land har Frankrike ikke unngått sin skjebne: Mekanisering, automatiserin, supermarked i stedet for småforretninger osv. Alt det som ekspertene sier høyner levestandarden. Det måtte være en bra skjebne som det moderne menneske burde akseptere.

Men franskmennene, som jo alltid har hatt vanskelig for å stå ordentlig i geledd , er som vanlig plagsomme. I alle fall når det gjelder brødet.

At landets næringsmiddel-industri fremstiller pølser kilometervis, posteier og sylter i hundretusentall , desserter i det uendelige ja, til og med oster av kjente merker som maskinene stempler «Bondegårds-ost» - får oss til å skyte rygg. Men bakerne lar seg ikke bortrasjonalisere. Her møter den moderne tid en motstandsbevegelse loke sterk som under okkupasjonen.

Forleden offentliggjorde bakerinæringen en statistikk. Det er tall man blir forbauset over. I Frankrike er det fremdeles 45 000 småbakere. Og like mange brødbutikker som står for 95 % av hele brødproduksjonen Det er

det eneste rike land i verden som har beholdt sine bakere!

Til alle tider og i alle land er brødet blitt tillagt en mystisk og symbolsk betydning. Men i det jordnære Frankrike er «Gi oss i dag vårt daglige brød» en bokstavelig ment bønn I fall franskmannen ikke skulle bli bønnhørt, ville han gripes av en opprørstrang.

Under alle revolusjoner har makthaverne hatt skrekk for tanken at det skulle bli slutt på brødet og de har gjort hva de har kunnet for å awerge et slikt katastrofe-perspektiv. Urolighetene i mai 1968 er det siste eksempel på det. Det ble oppfordret til generalstreik og oppfordringen ble fulgt over hele landet.

Men bakerne ble bedt om å bli ved sine ovner. Man var redd for at situasjonen skulle ende i kaos.

ASLAUG NYDEGGER BAKERJOMFRUEN

• Bakerjomfruen og sikkert mange med henne som de siste 5 årene har levet med lørdagsfri i bakerfaget her i Norge - vi synes de franske tilstander er eventyrlige.

Hva kan det komme av? Er det fremdeles noe som heter yrkesstolthet?

God nyhet ti I al le

BAKERKONER!

Kjenner du deg igjen?

Har du en trøtt og sliten bakermann hver kveld?

Kunne du tenke deg en «sprekere» kar?

Du trenger ikke bytte ham ut -

bare ta ham fatt en kveld han er ekstra sliten, og overtal ham til å anskaffe

PACO APT system

Et funn for tralleovnsbakere (- og bakerkoner)

... Hør med to bakerkoner om hva de synes: D Ragnhild Gjengedal, Gol Tone Aasmundsen, Flatdal Er bakermennene Deres blitt mer opplagt om kvelden?

Vi har oppskriften:

Jølster Bakeri A/5 med 950 brød i omnane på ein gong

Problemfri innkøyring i dei nye , store lokala som har gjeve godt arbeidsmiljø etter investeringar på 3,5 mill. Bakarane Oddne Fimland og Arne Leste har i dag fått langt større armslag enn det hadde for kort tid sidan. Tidlegare dreiv dei kvar sitt bakeri her i distriktet. Kapasiteten var for lengst sprengd , arbeidstilhøva var lite tilfredsstillande og drifta tungvint. Det vart anten å auke produksjonen og bygge større eller å trappe ned. Det vart det første , då Fimland og Leste vart samde om å bygge opp eit nytt firma saman - Jølster Bakeri A/ S , meldar «Firda ».

Anlegget, som ligg ikkje langt frå Åsen Hyttebygg , to km nedanfor Vassenden, vart oppstarta i desember 1978. Ein ekstraordinær vanskeleg vinter seinka framdrifta eit par månader, men 12 november 1979 kunne produksjonen startast i det 750 kvm store industribygget.

Godt med plass er det inne i den store bakerihallen, der det først og fremst er tre store omnar som ruvar midt i lokalet. I tillegg til to tralleomnar som tidlegare stod i bakeria i Førde og på Vassenden , har dei kjøpt inn ein svær gjennomløpsomn med to etasjar Kapasiteten? 950 brød kan steikast samstundes i dei tre omnane tilsaman

Mindre nattarbeid.

- Arbeidet er blitt så mykje meir

Baker/ Konditor 6/ 80

rasjonelt. Vi kan no langt på veg unngå nattarbeidet , som elles pregar yrket. Tidlegare måtte vi innrette oss på å arbeide om nettene , men dette er no avgrensa til dei tidlege morgontimane , forte! Leste . - Dessutan kan vi ligge litt på forsket med produksjonen, slik at presset ikkje vert så stort , legg Fimland til. - Fram til jul brukte vi t.d like mange timar som vanleg, men vi var på langt nær så slitne Vi slepp den fryktelege varmen og har mykje betre plass. Arbeidstilhøva er i det heile blitt langt betre , og vi meiner sjølv vi ligg bra an når det gjeld arbeidsmiljø.

Men morgontimane er som før dei mest hektiske . Då skal dagens brød produserast og leverast til forretningane i Førde og Jølster og til forhandlarane på Breim. Kapasiteten er ikkje noko problem. Det er heller transporten som er nålauget. To varebilar skal ha levert brøda innan klokka er vel ti om føremiddagen, og berre på dei første turane om morgenen skal det vere pakka brød til 20 forretningar

Foruten dei mange brødsortane, har Jølster Bakeri lagt opp til å varriere produksjonen over heile spekteret når det gjeld bakeriprodukt. Smak og behag er elles med og avgjer kva som skal produserast , forte! dei to bakarane til Firda. På kakesektoren har dei såleis sin eigen distributør som tek seg av marknaden

Heile 750 m2 er det nye bakeriet på , og det er lite å utsetj e på a r beidstilhøva i de i romslege lokala Den totale kostnaden lyder på r undt 3 ,5 mill. kroner Her er sju av dei tilsette ved Jølster Baker i. Frå v Ragnh i ld Kvammen , Bø r ge St randos , Oddne Fi mland , Knut Grane , Malmfrid Søgnesand , Arne Lesto og s j åføren John Wie - som saman med Atle Re i dar Paulen syter føre transporten. Oppunder taket ser ein delar av det omfemnande varmegjenv i nningsanlegget som utnyttar sp i llvarmen frå dei store omnane

Oddne Fimland og Arne Lesto tar imot f e rd i gsteikt e kavr in gar fr å gjennom l øpsomnen , s om har vo r e ei av dei større investeri ngane i s amband med opprettinga av J ø lster Baker i.

Å utnytte arbeidstida på ettermiddagen er ikkje lenger noko problem I tillegg til sjølve produksjonslokala har ein nemleg gjeve plass til kjøle- og fryserom , og dette saman med omnkapasiteten og den større plassen karakteriserar Lesto og Fimland som dei største endringane frå arbeidet tidlegare

- No kan halvfabrikata nedkjølast og frysast , slik at vi sjølve avgjer når vi vil fullføre produkta Men det er alltid ferske varer vi leverer ut, aldri frosne , påpeikar Fimland , som seer seg godt nøgd med den utforming bygget har fått.

B

spesialisten i krydder

Landets ~tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. · Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:

• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma-tette

H. CHR. OLSENS EFTF. A/S

Grundsetmoen, Postboks 203 , 2400 Elverum Tlf 064 -12 833

Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov.

Bakeri-fusjon i Sandefjord:

John Iversen Eftf. går sammen med H. M. Hansen & Sønn A/5

John Iversens Efterfølger går nå inn i firmaet H.M. Hansen & Sønn A?S. Det var bakermster John Iversen som etablerte firmaet i 1922 og selv drev det helt frem til 1967 Da overtok den nåværende innehaver Herbert Andersen som sammen med sitt personale på ni ansatte følger med ved fusjonen med H.M. Hansen & Sønn A / S. Den nye sammenslutningen i Sandefjord må ses som et naturlig resultat av de markedsforhold som etter hvert har gjort seg gjeldende innen bransjen. De nye forhold krever , ifølge

Gode utsikter for dei åtte tilsette.

I tillegg til grunnflata på 750 kvm , er der 105 kvm kontorflate med sosialrom som kantine, garderobe og toalett. Totalinvesteringa medrekna tomt lyder på om lag 3,5 · mill. kroner. Dette er finansiert gjennom DU-tilskot, lån og garantiar i Statens industribank og lokal sparebank

- Hovudentreprenøren F Selmer kom tidleg med i prosjekteringa og det er etter godt samarbeid med dei at bygget vart som det vart. Eit pluss for bygget er nok også varmegjenv i nningsanlegget som utnyttar spillvarmen . Berre den store gjennomløpsomnen yter 170 kW og i tillegg kjem dei to andre med 90 kW For ein stor del vert oppvarminga på denne måten løyst ved spillvarmen , bortsett frå på de i kaldaste vinterdagane , opplyser Lesto

Tekniske problem i i nnkøyringsfasen har vore minimale , etter det Firda får opplyst , men ein reknar med å måtte nytte endå nokre månader før bakeriet kan seiast å vere innkjøyrt. Arbeidsrytmen er ein heilt annan enn tidlegare og omstillinga er såleis ikkje uvesentleg Men produksjonen har vore bra i høve til forventningane og det trass i at ein no har vore gjennom den tradisjonelt stillaste tida på året. Så utsiktene ser lyse ut for dei 8 tilsette i Jølster Bakeri A/ S.

Vestfold Fremtid - organ for Arbeide paritiet, gjennomrasjonaliserte produksjonslinje r i riktig kombinasjon med den tradisjone!le håndverkskunst som er knyttet til baker- og konditoryrkene.

I de store , rasjonelle og moderne produksjonslokalene på Prestehagen håper de to firmaer at man her sammen skal kunne utvikle et stadig større og bedre produktutvalg . Det kan også nevnes at det nye firmaet allerede i februar tok i bruk sitt nye data-anlegg som ikke bare skal ta seg av de van-

Forandringer i Tromsø:

lige bokførings- og lønnsregnskaper, men også ved ordregistrering og fakturering skal kunne yde bedriftens bortimot 200 forhandlere , fra Homestrand i mord til Stavern i sør , en strand i nord til Stavern i sør, en serv i ce.

Firma H M. Hansen & Sønn A / S ble etablert av H M Hansen som kom fra Holtet i Stokke i 1913 Selv var H.M Hansen aktiv til sin død i 1941, og senere har sønnen Victor H. Holte - og fra 1970 hans sønn igjen, Haakon Holte og svigersønn Kjell Nilssen deltatt i ledelsen av firmaet.

H M Hansen åpnet sin bakerbedrift i Storgaten 9 , men siden 1924 har firmaet hatt sine lokaler i Gokstadveien 2 på Prestehagen , og lokalene er stadig blitt utvidet for å dekke en økende etterspørsel etter firmaets produkter fra store deler av Vestfold fylke .

Nøstmyrs bakeri legger

Jeg har nå drevet på i over 40 år i denne bransjen og det får være bra nok Sier baker og konditor Ivar Nøstmyr , og bebuder samtidig at han nå legger inn årene . Sist i juli går det siste brødet ut av ovnene i det tradisjonsrike bakeriet i Tromsø , og samtidig forsvinner endel av byens historie

Fra 1. august skal nemlig firmaet Norcatering leie lokalene , tilsammen omlag 250 kvadratmeter Og utpå nyåret engang håper man å være i gang med en annen virksomhet. Og er det noen som lurer på hva Norcatering er , kan vi fortelle at det er firmaet som driver blant annet Peppermøllen og Fiskekrogen i Tromsø Dermed skulle vi også ha antydet at bakerilokalene heller ikke i framtida vil bli noen ølpub , diskotek eller bingolokale

Nøyaktig hva vi skal starte opp med, kan jeg ikke si på nåværende tidspunkt. Men at det blir noe som har med mat og miljø å gjøre , kan jeg røpe , sier styreformann Jan Mæland i Norcatering til «Nordlys » Vi trives nemlig godt med mat og miljø , og de som kjenner oss vet at vi ikke vil satse på respatex , neonlys eller

dansebarer Dessuten skal dette bli en selvstendig bedrift , selv om den båce v i l sam2 r b3 ' de med Peppermøllen, Fiskekrogen og Maritim , sier Mæland.

Restaurantsjefen i mathuset, Åsmund Simonsen skal stå for driften i det nye stedet.

Det blir nok litt vemodig å slutte. Og skal jeg være ærlig gjør jeg det med blandede følelser, sier Ivar Nøstmyr Men før eller siden må man gå til et slikt skritt, og det er kanskje best å giøre det før man fyller 60 år Nøvaktig når Nøstmyr bakeri startet vet ikke Ivar Nøstmyr. Men like etter krioen heiv vi ut en ovn som var over 100 år gammel.

Det en vet er at Rotvold overtok bakeriet ved århundreskiftet. Han døde, oq enka giftet seg så med faren til Ivar Nøstmyr

Selv stepper jeg inn i bedriften i 1940, sier Ivar Nøstmvr. Og ieg svnes vi har hatt et veldig fint miljø innen bakeryrket i Tromsø Selv om mange har sluttet etterhvert, har samarbeidet vært godt. Vi har ikke opplevd priskrigene som har herjet sørpå , sier han

Konditor

STRØSSEL OG DRAGERTE NØTTER

Delikat, velsmakende og rimelig. Stort anvendelsesområde.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/5

DARRES GT. 3 - TLF.: SENTRALBORD (02) 20 8918 - OSLO 1

QUALITEX P - LACTOTEX P - VEBAGO - AKSELERATOR

BAKEFETT I PULVERFORM

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot ba keribransien.

Deres problemer er også våre problemer

A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt. 36, 5000 Bergen Tlf (05) 29 97 87

BAKEFETT

DACAPO - SPESIAL - BINGO - QUALITEX - LACTOTEX - SHORTEX

Foruten våre smakspastaer i særklasse, tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur, kaker og kremer.

• Kardemommeblanding med ekte olje og kardemomme

Baki-produktene garanteres av

Postboks 2804 - Tøyen Oslo 6

Sentralbord (02) 19 24 10

• Aprikosmarmelade

Bake/ ast og strykevillig

• Overtrekkgele

Brukes med fordel til kremfløte -maskiner

Grei orientering om fytinsyre

For BK's lesere ved can. real. Wenche Frølich, Norsk Cerealinstitutt

Fytinsyre er en hexafoforsyreester av den seksverdige alkoholen inositol. Det finnes 9 mulige isomere av inositol men bare en har bilogisk aktivitet. Denne kalles myoinositol og er strukturelt beslektet med D-glukose. lnositol er noen ganger blitt klassifisert som et vitamin fordi mus trenger spormengder av det i sin kost, men det er ingen bevis for at det er essensielt i den humane ernæring . Myoinositol eksisterer i dyrevev hovedsaklig som en komponent av phospoholipider i membraner.

Men først og fremst finnes fytinsyre i aleuronskallet hos frø , ofte i kombinasjon med proteiner. Den er hovedsaklig tilstede som salter av Ca, Mg og K, kalt fytater. En av fytingsyrens rolle i frø ser ut til å være som lagringsorgan for disse ionene, for under spiring spaltes fytinsyre og frigjør ionene, så

de kan delta i reaksjoner for å bygge opp planten.

Videre er fytinsyre ansett som lagringsorgan for fosfor. Opp til 90 % av fosforet i planten forekommer i denne formen Forsøk som har vært gjort med poteter har vist at fosfor til å begynne med er stivelsesbundet, men

Tilsammen er det omlag 20 ansatte i bakeriet i dag, en del av disse jobber riktignok på deltid.

Utenom brød går det mye konditorvarer, sier Nøstmyr Men dette behøver du jo ikke å skrive. Det er jo likevel for seint å drive reklame nå, ler han - skjøntt, føyer han til, alle gamle oppskrifter følger med i leieavtalen. Så nå kan du tillate deg å sove lenge om morgenen?

Du vet, det blir jo en vane å stå tidlig opp også.

Ditt inntrykk av bakerkunsten i Tromsø nå. Du sitter jo også i lærlingenemnda for konditorer?

Tilgangen har vært bra de siste åre-

Baker!Konditor 6 / 80

kommer raskt tilsyne som fytinsyre . Denne dannelsen hindrer også akkumulering av høye nivåer av uorganisk fosfat.

Enzymet fytase spalter fytinsyre i dens komponenter inositol og uorganisk fosfat. Fytase har et pH-optmum på ca. 5.2 og den største aktivitet mellom 43-59°C. Over denne temperaturen blir enzymet svært raskt ødelagt. Spalting av fytinsyre kan skje under bearbeiding av maten, og noen grupper hevder (bl. Reinhold) at den også skjer en viss spalting i tarmen. Det siste er en meget tvilsom påstand i humane systemer, men

man vet at rotter har fytase i tarmen.

Rug er den kornsort som inneholder mest fytase. I hvete og bygg er de noe mindre, mens det i havre og mais ikke skjer noen spalting i det hele tatt.

I 1925 viste Mellanby at hundevalper som ble gitt en kost som hadde et lavt D-vitamin og Ca-innhold og en stor mengde grovt brød, utviklet rakitt. Valpene som spiste mest brød vokste raskest men hadde mest utviklet rakitt. Mellanby tilskrev dette til å begynne med, en vekstfremskyndende faktor i brød, som gjorde at

ne, noe ikke minst yrkesskoleutdanningen har bidratt til. Læretida er tre år, skal en bli både baker og konditor er læretida dobbel så lang, det vil si at første året er felles.

Det er altså et tradisjonsrikt hus Nøstmyr nå leier ut.

Hvor gammelt det egentlig er vet jeg ikke. Men det ble restaurert omkring 1910 da det fikk den skikkelsen det har nå. Egentlig er det et hus oppført av grovt tømmer, som siden er påbygd. I grunnen er det to eiendommer i huset, også Strandgata 21 hører med, sier Ivar Nøstmyr.

Det er med andre ord en tradisjon i huset vi forplikter oss å ivareta, sier Jan Mæland Det er også en del mor-

B·K rapport

hundene vokste så raskt at bena ikke klarte å følge med i Ca-opptak.

Men han fant snart ut at hvitt mel var mindre rakittogent enn sammalt mel, og havremel verst av alt. Etter hvert ble det antatt at faktoren som forårsaket dette var fytinsyre, som bandt Ca og gjorde det utilgjengelig. Men noe undret Mellanby. Hvorfor var ikke denne sykdommen vanlig i Skottland, hvor man til en stor del ernærte seg på havregrøt? Dette ble forklart med at melken som man spiste sammen med grøten ga nok Ca til å hindre de rakittogene egenskapene hos havre.

Senere eksperimenter på rotter og høner underbygget Mellanbys forsøk med valper. Det ble også påvist lav biotilgjengelighet av sink. i tillegg viste også andre studier at fytinsyre i cerealier og soya ikke bare binder sink og calsium, men også andre mineraler som er tilstede.

Reinhold et al viste kliniske defekter i sing, jern og

calsium-balansen i den iranske befolkningen hvor opptil 75 0/o av deres energi knm

somme ting i huset, så forholdene ligger godt til rette for å lage noe helt spesielt der, sier Mæland.

Når det gjelder de 20 ansatte som i dag jobber hos Nøstmyr, sier Mæland: Disse er informert om at vi overtar. I nær framtid skal vi også ha møte med dem. Vi regner med å kunne tilby noen arbeid i det nye prosjektet.

Når Ivar Nøstmyr ved utgangen av juli legger inn årene, vil det være tre bakerier igjen i Tromsø. Like etter kriqen var det 12.

Det tyder jo på at det også i dag bakes en god del hjemme, sier Nøstmyr.

J~ LOF'"f)-IEI t'I r

FRYSJAVEIEN 23 - Oslo 8 - NORWAY

TEL. (02) 23 78 80

Jeg representerer bl.a .:

SEEWERAG Maschinenfabrik :D C:, Burgdorf / Sveits

-

l;\iliuij e'::~~~n~-n~~~~~UT KONIG Graz / Ostemke

SPAR RYGGEN

DIERKS & SOHNE Maschinenfabrlk Osnabruck / Tyskland

• BENIER B. V. enier Maschinenfabrik S-Hertogenbosch Holland

c/t'III:•

DIETRICH REIM ELT KG

'I:. r Maschinen u. An lagen bau

y. Rodermark / Tyskland

~MI~ I~ 31

BRØDRENE MEINCKE A.S coPENHAGEN København / Danmark

9r

SCHWEITZER LADENBAU &.J& Ges.m b.H & Co KG ,~, •- Wels/ Osterrike

JEG KAN TILBY DEM :

• Prosjektering

• Tekn veiledning

• Tekn. service

• Leveranser av maskiner

• Leveranser av deler

• Takstforretninger

TA KONTAKT!

for unødvendig belastning - - - og DIOSNA EL TEMASKINER for alle formål:

WENDELKNETER SPIRALEL TER

HURTIGEL TER

Maskinene fra DIOSNA leveres med kjørbare eller faste gryter rustfritt stål.

FRYSJAVEIEN 23 - OSLO 8

TEL. (02) 23 78 80

fra uhevet brød som var bakt på hele kornet. Fytinsyre har en evne til å binde sea til mineraler og sporelementer som bl.a. Fe, Cu, Pb, Zn, Ca, Mg, K. Disse &alter er mer eller mindre tungtløselige.

I korn finnes som nevnt fytingsyre i aleuronskallet. Dette blir fjernet under utmaling og siktet mel inneholder lite fytinsyre i forhold til sammalt mel og kli. Av denne grunn er de to sistnevnte produktene blitt satt i forbindelse med den negative mineralbalansen som kan utvikle seg hos personer som hovedsaklig ernærer seg av brød bakt på sammalt mel.

Dette har dessverre kastet en skygge over det grove brødets verdi i vårt kosthold.

I nyere publikasjoner vil man finne stor divergens med hensyn til hva som er av største betydning for nedsatt biotilgiengelighet i cerealieprodukter. Reinhold et al hevder i en publikasjon fra 1977 at det er mange observasjoner som ikke kan forklares ut fra fytathypotesen. Flere funn reiser tvil om fytat er den viktigste kompleksbinderen i mel med høy utmalingsgrad. Som tidliqere nevnt peker mange tidligere publikasjoner på

nedsatt biotilgjengelighet hos personer som spiser mye grovt brød.

Widdowsen og medarbeidere (1942) observerte bl.a. lavere jernbalanse hos personer som spiste grovt brød enn de som spiste hvitt brød. Senere viste de også at konsumpsjon av hvitt brød hvor en hadde tilsatt natriumfytat minket jernabsorbsjon. Derimot har studier hvor mørkt brød er blitt sammenlignet med hvitt brød, hvor begge ble tilsatt like mengder fytat, vist at tilsetningen ikke i noen tilfelle hadde innvirkning på jernopptaket. Det er også vist at havre ikke minket jernabsorbsjon mer enn melk.

Videre er det vist av bl.a. Callender (Am. J. Clin Nutr. 1968) at grovt brød, selv med svært små mengder ftyinsyre interfererer med jernabsorbsjon. Stort sett ser det ut til at fytinsyre som konsumeres i ren form er mindre effektiv i å minke opptak av sink og kalsium, enn om man spiste helkornbrød med tilsvarende mengde fytinsyre. Det ser faktisk ut til at fullstendig defytinisert helkornsbrød og kli viser en øket tendens til metallbinding. Dette har ført til at det er blitt under-

Baker!Konditor 6/80

søkt andre komponenter i sammalt mel som mulige metallbindere. Stivelse, protein, og fiber har vist seg å kunne binde mineraler og sporelementer. Noen forfattere går faktisk så langt at de sier at det er kostfibere som er hovedsaklig ansvarlig for metallbindingen, om dette er av betydning for biotilgjengeligheten av mineralene er ennå uvisst. Man skal i denne sammenheng være klar over at grovt brød inneholder betydelig mer mineraler enn kvitt brød, og selv om noe av mineralene bindes, vil vi alltid tilgodegjøre oss mest mineraler fra det grove brødet. Men selv om forsøk kan tyde på at fiber mer enn fytinsyre binder mineralene i grovt brød, vet man at fytinsyre interfererer med absorbsjonen av metaller som sink, jern og Ca, selv om det i dag ikke legges så stor vekt på fytinsyrens negative effekter blir allikevel en kartlegging og kontroll av fytinets rolle ansett som heldig i næringsmidler.

Fytinsyre finnes i flere metningsgrader med mineraler. Monojernfytat er et vannløselig kompleks med jern som ser ut til å ha biologisk tilgjengelighet. Jernfytat med 3 og 4 mol jern pr. mol fytinsyre er derimot uløselig og som jernkilde har den lav biologisk tilgjengelighet.

Motstridende rapporter i litteraturen

kan bero på at fytinsyre forelå i ulike metningsstadier. Monojernfytat ser ut til å være den dominerende form i hvete, og er trolig bundet til protein. Det er mulig at det samme er tilfelle også for andre mineraler i kornet.

Flere forfattere rapporterer at monojernfytat ser ut til å ha større biologisk tilgjengelighet enn uorganiske jernsalter. Dessuten ser det ut til at monojernfytat er relativ stabil i de pHområder som forekommer i tarmen. Jern er her tilstede i en løselig form som er tilgjengelig for absorbsjon. Det tyder på at monojernfytat kan til og med ansees som jernkilde hos mennesket.

Rotter har fytase i tarmen. Dens aktivitet mener man kan være grunnen til at rotter kan utnytte jern i fytatrike cerealiprodukter. Som nevnt har det vært rapportert av en gruppe at det også er funnet fytase i tarmslimhinner hos mennesket. Men spørsmålet er om fytaseaktiviteten er noe hjelp for jernabsorbsjon.

Det kan altså se ut til at det ikke er ønskelig å nedbryte fytatkompleksene

fullstendig. Frigjøres nemlig mineraler kan disse binde seg til fiber som er utilgjengelig for absorbsjon. I denne forbindelse har det vært trukket ganske vidtgående konklusjoner som sier at

fullstendig nedbryting av fytat, enten ved enzymatisk eller eller kjemisk hydrolyse under baking,

kan ha en ødeleggende effekt på den biologiske tilgjengelighet av jern som monojernfytat i brød.

Selv om litteratur i dag peker dit hen at fiber mer enn fytat bestemmer biotilgjengeligheten av bivalente metaller i brød, vet man som nevnt at fytat interfererer med absorbsjon av Fe, sink og Ca. Av denne grunn kan det være ønskelig å behandle fytatene slik at de forekommer i den mest biotilgjengelige formen.

Fytasens temperaturoptimum er rundt ca. 55°C og temperaturer over dette vil ødelegge enzymet. En må derfor etterstrebe en så optimal spalting som ønskelig før produktet utsettes for sterk varmebehandling, f.eks. ved baking av brød.

Produkter som inneholder relativt mye av ytre deler av kornet, har et høyere innhold av både total fosfor og fytinsyre. Det har vist seg at utvasking og dampbehandling har ubetydelig eller ingen innvirkning på disse parametre.

Utrøring med vann har derimot en varierende innvirking på fytingsyreinnholdet. Fytingsyrefall beror som nevnt på kornslag men også på gjæringstype og gjæringstidens lengde.

Som nevnt er også enzymet pH-avhengig og fytingspalting kan altså påvirkes av variasjoner i surhetsgraden. Av denne grunn vil surdeiggjærete produkter med lav og riktig pH, ha et lavere innhold av fytin enn gjær-gjærete produkter.

Likeledes er gjæringstidens lengde viktig. For å få nedsatt fytininnholdet kan en summarisk si at en bør tilstrebe en temperatur rundt 40°C, surdeig gjærete produkter, høyt vanninnhold og lenger gjæringstider.

Forsøk gjort på vårt laboratorium ser ut til at liggetider på 1 1/2-2 timer vil spalte vel 50 % av fytinsyre. Ved tilsetning av surdeig vil man få en ytterligere 1O% spalting.

WENCHE FRØLICH

Stopp • press;n! ~•

~~Nåer det skjedd!

Spesielt vanskelig for de små bakerier

Dårlige resultater for bakerbransjen over hele landet I

- Er den aode aamle håndverksbakeren med ;tor m~ge og mel i håret på vei ut til fordel for store industribakerier hvor tvistdotten og oljekannen er vel så viktige redskaper som mel og gjær?

Det kan se slik ut, mener Fredrikstad Blad.

- De små og mellomstore bakeriene driver dårlig. Det er trist å si det, men i overganaen fra håndverksbaking til industribaking har ikke småbakernes økonomiske kunnskaper helt fulgt med i utviklingen. Dette dystre utsaqnet kommer fra formannen i Fredrikstad baker og konditormesterlaug, Øystein Bakken. Fra BKLF er det kommet krav om å få leqqe på prisene på brød med 25 % for å bedre bakernes kår. Øystein Bakken har følgende kommentar til det:

- I daqens situasion med priskrig og maksimalpriser på kneippbrød er det helt urealistisk å vente en prisoppgang. Mvndiqhetenes maksimalpriser på kneippbrød er på kroner 3,50.

Allikevel har vi opplevet at enkelte har solgt brød for kroner 1,20, sier Bakken.

Han kan videre fortelle at de fleste små og mellomstore bakerier opererer med svake kalkvler. - Reqnskapene viser lav likviditet i en del bakerier forteller han oq tøver til at denne si~ tuasionen også gielder for Fredrikstad-distriktet. - Men de fleste av oss lever io. oq etter at vi fikk innført lørdagsfri i baker- oq konditorfaget opplever vi at rekrutteringen tar seg opp igien. Så det er jo noe å glede seg over tross alt, sier Øystein Bakken til FB.

- Bakeribransjen kom i 1979 ut med det dårligste resultat i etterkrigstiden. Mange av de større bedriftene har kjørt med betydelige underskudd, og mange av bakeriene har store økonomiske problemer, sier formannen i Stavanger og omegn Baker- og Konditorlaug, Knut Skjeldal, til Rogalands Avis.

- En del bakerier har hatt brukbare overskudd, men generelt er inntjeningsevnen i bransjen alt for lav, slik at dette går ut over bedriftenes lønnsevne og fornyelsesevne, sier Skjeldal. I dagens samfunn stilles stadig sterkere krav til næringsmiddelindustrien generelt. Miljølov og nye helseforskrifter skal følges opp og medfører betydelige investeringer. En hel del bedrifter har store vansker med å overkomme dette rent økonomisk.

- Det vi som arbeidsgivere er opptatt av sentralt og lokalt er å få høynet lønnsnivået i faget. Vi ligger for langt etter industrien De ansatte i bakeriene har en lønn som i gjennomsnitt ligger på 80---85 % av industriens. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og Baker- og Konditormestrenes Landsforening er meget opptatt av å få

en nivåheving av lønninger og inntjeningsevne

Vi går derfor inn for en drastisk heving av prisene på bakervarer, sier Skjeldal som er styremedlem i BKLF.

- Skal vi komme på linje med industrien, må prisene heves ganske betydelig Landsforeningen er innstilt på at lønnsforholdene må bedres vesentlia og det snarest.

- Hvordan harmonerer lav inntjeningsevne med brødkrigen?

- Vi arbeider både lokalt og sentralt for å få slutt på dette uvesenet, men vi opplever den ene skuffelsen etter den andre. Så snart vi tror å ha fått orden på dette, så glir det ut igjen.

Dette med tilbud er blitt en psykose i samfunnet.

Det er ikke lett for bakeribedriftene å stange i mot. Man har ikke råd til å miste leveransene til supermarkeder og andre som har tilbud som lokkemat. Men det er klart at det ikke blir noen foitjeneste på et brød som i utsalg koster kr. 1,90 Forretningene kjører på tilbud for å trekke folk. Mange føler seg tiltrukket, men i det lange løp tror jeg ikke forbrukerne er tjent med dette. Nærbutikker må legge ned. De klarer ikke tilbudskonkurransen. Dette går i første rekke ut over eldre og handikappede. Mange butikker overlever foreløpig fordi de er mann/kone butikk og

subsidierer driften med e111 egeninnsats som går langt ut over det forsvarlige.

Etter krigen er 60 kolonialbutikker lagt ned i Stavanger. Bare på Våland gjelder det sju butikker Også i bakeribransjen har det vært nedleggelser og fusjoner. Siden 1970 har det i bransjen vært en avskalling eller nedleggelse av om lag 40 bakerier hvert år.

- Hva tynger mest for bakeriene?

- Det er de sosiale utgiftene. Sykelønnsordningen koster bedriftene enorme summer. Det er de mest arbeidsintensive som lider mest. For bakeriene utgjør lønnsandelen om lag 50 %. Et sosialt gode bør ikke resultere i bedriftsnedleggelser og arbeidsledighet, men det er det som er i ferd med å skie i vår bransje, sier Skjeldal. Myndighetene planlegger nå å la bakeriene - i forbindelse med sykelønnsordningen - overta det økonomiske ansvar fra og med 11. til 14. dag ved ansattes fravær. Dette vil bli en ytterligere belastning på driften.

- Hva med råvarestigningen og kompensasjon?

Baker/Konditor 6/80

- Råvarestigningen nar vært tormidabel på f.eks. sukker, rosiner, krydder, sirup o.l.

Bakeriene er store kraftslukere.

Vi bruker enormt med strøm, og her har prisene vært stadig oppadgående Vi er også store brukere av transport. Om lag 70 brødbiler går i Stavanger.

Dette er også en tung utgift med sta-

Veien til Alexandra og Loen

Der er mange ruter å velge mellom Alle går gjennom vakke r norsk natur , der hver landsdel har sin sjarm. Reisen blir en spe nn ende inn ledningog en ve ll yk ket avslutning på din Al exa ndra-feri e'

Oslo-Otta-Grotli-Loen: Ca 500 km. (H elårsvei fra 1977 / 1978).

Oslo-Dombås-Åndalsnes-Stordal (Overåneset).

Stranda-Loen: Ca. 650 km.

Oslo-Fagernes-Lærdal (Refsn es), Kaupang erHell a. Dragsvik-Moskog-Loen: Ca 590 km (Vei åpe n fra primo mai til ultim o novem ber).

Bergen -Steinestø-S ævrå svåg- Brekke-Lavik -F ørde-Loen : Ca. 270 km.

Bergen -Voss-Vangs nes, Dragsvik-MoskogLoen: Ca. 310 km (Ve i åpen fra prim o mai til medio november).

Bergen. båt ti l Rysjeda lsvi ka/ Lavik. Buss eller bil til Loen.

Bergen, båt til Nordfj ordeid / Sandane. Buss eller bil til Loen.

Trondheim-Otta-Grotli-Loen : Helå rsvei fr a 1977/1978.

Ålesund-Magerholm , Sykkylven (Aursnes)Stranda-Hellesylt-Stryn-Loen: Ca. 140 km

Fly:

Til Vigra (Ålesund). 31/z time til Loen , vi a Magerholm - Aursnes-Srranda

Ti l Førde. Videre til Loen. ca. 2 timers biltur.

Til Sandane (Anda) , ca. 1½ time med bil til Loen

dig økende drivstoffpriser. Myndighetene har gått med på en kompensasjon på fem prosent av prisen før prisstoppen , men det bidrar lite til å bedre inntjeningsevnen.

- Hva vil dere så gjøre konkret for å bedre situasjonen?

- Vi vil forsøke i fellesskap med arbeidstagerne å få myndighetenes forståelse for den situasjon som bedrifter og ansatte er oppe i. Regjering og LO går inn for å tilgodese de lavlønnede ved årets tariffrevisjon Dersom det skal skje for vår bransje må det kompenseres ved høyere priser. Bedriftene tåler ingen lønnsøkning som ikke kompenseres. Dette har vi gjort klart for myndighetene.

- NNN er også innforstått med dette, sier Knut Skjeldal, som i 18 år har vært laugsformann i Stavanger, i det interessante intervjuet i RA, Arbeiderpartiets hovedorgan i Rogaland

God orientering om våre kjemikalier

Når vi sp i ser selv dagl i ge matvarer, får vi ofte i oss mer enn bare mat. Ulike stoffer tilsettes et større antall næringsmidler enn mange kanskje er klar over, selv om vi i Norge har lagt strengere bestemmelser om slik enn andre land Tilsetningsstoffers berett i gelse og omfang blir stadig debattert, og informasjonsbehovet er stort. 1 boken «Kjemikaliene i maten vår » gir Oslo ' s byveterinær Tore B Tjaberg en uttømmende oversikt over slike tilsetningsstoffer. Det gjøres rede for v i rkning og bruksområde, og stoffene som er tillatt brukt i Norge, blir særlig grundig behandlet. • Boken gir også en innføring i bestemmelsene om merking av matvarer. Leseren får vite hva som er riktig merking , og man lærer også å forstå merkingen. 1 slike varedeklarasjoner skal det fra i år benyttes E-nummere som kode for tilsetningsstoffene Systemet forklares, og listen bringes i sin helhet. Tjabergs bok vil bedre forståelsen for hvorfor kjemiske tilsetninger brukes, og den vil også forklare årsakene til at vi her i landet har så strenge bestemmelser om bruken. Men boken har nok for mange likevel sin største verdi som oppslagsbok, for den enkelte mester og bedriftens mange ansatte Det er for den alminnelige leser boken er skrevet , for å gi ham eller henne lett tilgjengelig informasjon om et emne som angår oss alle.

• Bak i boken finnes en fyldig studieplan Denne vil være til stor hjelp for bransjefolk som vil sette seg mer systematisk inn i stoff e t og danne seg selvstendige meninger om bruken av tilsetningsstoffer.

e Tore B. Tjaberg er dr. med vet., og som byveterinær i Oslo er han også leder for k j øtt- og næringsmiddelkontrollen i hovedstaden. Tidligere har han utgitt en rekke vitenskapelige arbeider.

ISBN 82-03-101267

KJEMIKALIENE I MATEN VÅR

Byveterinær Thore B. Tjaberg Aschehoug, januar 1980 86 sider.

«Brødet som går og kaken som smaker» De fleste av kundene kjenner slagordet og vet å plassere det der det hører hjemme, nemlig hos firma Jørgensen & Co. på Torget, Arendals største bakerforretning Ikke bare Arendals, forresten. Når det gjelder kontant salg over disk er baker Jørgensens forretning en av de største i !andet. Og firmaets produksjon på de virkelig store salgsdagene, onsdag tør Skjærtorsdag t.eks., lå i fjor på 9000 brød. Den gjennomsnittlige brødproduksjon pr. dag er til vanlig 2000 brød og noe over 3000 rundstykker, for bare å nevne noe av sortementet. I tillegg kommer en stor produksjon av kaker. Og gode og velsmakende kaker , ja, se det er et av

Jørgensen&.

Co. i Arendal har rundet 75 år:

Det begynte med 13 kr. i startkapital

Jørgensenfirmaets kjennemerker Det er ikke bare «kjyd» det slagordet sier om «kaken som smaker».

- Gode blir våre kaker fordi vi bare bruker beste sort råstoffer, ekte saker alt sammen Her går det på mandler, egg og meierismør, det er ganske sant , sier en av seniorene i firmaet , Kaare Jørgensen, i en flott jubileumsreportasje skievet av jouinalist Bitte Førland i «Agderposten».

At de gode kakene dermed nødvendigvis må bli dyre, er bare et beklagelig faktum som man dessverre er nødt til å leve med Likevel tror han at publikum foretrekker kvalitet, firmaets omsetning i årenes løp kan tyde på det, mener Jørgensen senior. Det velrenommerte firma som ligger så

Som fedre så sønner I

• Som far så sønn, sier ordtaket. Her passer det å omskrive dette til å lyde: Som far, så sønner og sønnesønner. Dermed sikter vi til det faktum at de to som i dag driver firma Jørgensen & Co. på Torget i Arendal, Fredrik og Per Jørgensen, er sønnesønner av grunleggeren, den danske bakersvenn Fredrik Jørgensen.

• Og mellom dem er det på ingen måte noe manglende mellomledd. Tvertom. Mellomleddet, deres fedre, Christian og Kaare Jørgensen, drev med dyktighet firmaet fra farens død i 1937 frem til 1978, da de syntes tiden var moden for å slippe den unge generasjon til.

• Og kan dagens ansvarshavende sjefer klare å ri stormer og komme seg ned på beina, slik deres fedre i disse årene har klart gjennom sin forretningsdrift, bør de være vel tilfredse. Da kan deres etterkommere overta det som - i alle fall for utenforstående - ser ut til å være en solid bedrift.

- Men bare solskinn har det neppe vært?

- Selvsagt ikke, svarer Kaare.

- Vi har stått på. Men jeg tror det er umåtelig viktig for den som skal være leder i en slik bedrift å arbeide sammen med de ansatte, være med «på gulvet» som det heter nå. Da føler en på en spesiell måte bedriften på pulsen. Man får også et helt annet forhold til sine ansatte enn ved bare å bli sittende på sitt kontor og administrere.

• Både Christian og Kaare er selvsagt bakere. Kaare tok dessuten sin spesialutdannelse som konditor i Tyskland, mens Christian dro til København for å «utdanne seg videre I wienerbrød».

- Er man spesielt dyktige i Danmark uti hagekunsten?

- Danske bakere er kjent for å kunne sine ting, særlig wienerbrødbak-

- Det er derfor ikke sjelden at man bruker danske bakere og konditorer I

strategisk plassert midt i Arendals bygryte, har forøvrig funnet det for godt å runde 75-årsmilepælen. I all stillhet riktignok i 1975 , og jubileumsomtalen kommer dermed noe post festum; bedre sent enn aldri mener lokalavisen

13 kr i startkapital

Baker Fredrik jørgensen, ia oss kalle ham «den første» , kom fra Danmark, først til Horten, senere til Arendal der hans bror Emil drev en mindre bakerforretning på Torget. Nå gikk det slik som det så ofte gjør : Fredrik ble alvorlig interessert i en Arendalspike , For å skaffe seg litt kapital , både for å kunne gå inn i den hellige ektestand og for å ha litt startkapital

norske bakerier. Da min far kom fra Danmark i sin tid, var det nok helst fordi det var vanskelig for bakere å få arbeid der. Ellers var det jo på den tid flere danske bakere i Arendal. Nærmeste nabo, Liltved, kom også derfra.

• - Hvor gamle var dere to da dere tok over forretningsdriften?

- Jeg var 26 og min bror 24 da min far døde, og vi drev forretningen videre sammen med min mor.

- Og dagens sjefer, er de like llnge?

- Ikke riktig. svarer Fredrik og Per som var 31 og 30 år da de slapp til på egen hånd.

- Jeg har tro på at det er riktig å la de unge få ansvar, sier Kaare Jørgensen.

• Og begge fedrene er nå ansatte hos sine sønner og står på firmaets lønningsliste.

• Begge generasjoner forsikrer at dette er en fin ordning. Selvsagt er man ueninge om ting til tider. Men det går heldigvis an å diskutere seg frem til enighet. Og slik det hewe nå fungerer, nyter firmaet godt av eldste generasjons erfaringer, mens de ung pågangsmot og dristighet er verdifull å ha med.

Baker/Konditor 6/80

Med «b rø d so m g å r og kake r s o m sma ker » st evne r d e n 75- å r ig e be d r i ft J ø rgen s en & Co. p å Torge t i Ar e nda l , fremover med f ri sk t mo t og so m a ns va rs havende sjef er t redje ge n eras jon , Fredr i k og Per J ø rgensen

i yrkessammenheng, dro imidlertid Fredrik en tur til Amer i ka før det kom til giftemål. Men han kom ikke hjem igjen med lommen full av dollarsedler Tvertom Han opplevde det forsmederlige å bli lurt «over there » Da han vendte tilbake til Arendal og sin hjertenskjær , Karen , hadde han bare 13 kroner i lomma. Karen hadde heldigvis likevel ingen betenkeligheter med å gi den danske bakersvennen sitt «ja », og i 1904 overtok paret bakerforretningen på Torget etter broren. Det kan som en kuriositet nevnes at omsetn i ngen på deres første dag som selvstendige forretningsdrivende var - 13 kroner! De så dermed på dette tallet som sitt lykketall , og hva var mer naturlig enn at Karen Jørgensen ønsket seg bilnummeret «13 » da familien fikk sin første b i l.

Ekteparet Karen og Fredrik Jørgensen drev firmaet i fellesskap , han i bakeriet og hun i forretningen. I 1914 kunne de gå til innkjøp av gården på Torget , for den nette sum av 63 000 kroner , og allerede i 1920 kom den første ombygging og utvidelse

- Jeg synes nesten vi har holdt på med ombygginger og utv i delser til denne dag , sier senior med et lite sukk. Men det har vært nødvendig , vi har måttet våge å satse for å følge med i utviklingen , som også på bakeri fronten har vært rivende .

Først i Norge

Ved den første ombyggingen rev baker Jørgensen vekk alt det som var i bakgården , bl.a flere buer, der man også hadde husets «dumpedo » I stedet bygget han her et moderne - etter den tids målestokkbakeri , la inn vannklosett og andre lignende innretninger

Og som det første bakeri i Norge fikk man elektrisk grisleovn! At man samtidig fikk den tredje elektriske stekeovnen som kom til landet , er også vel verd å notere som et tegn på at den første baker Jørgensen på Torget var fremsynt og villig til å satse Hittil hadde man brukt en gammeldags vedovn Det sier seg selv at dette var

Baker/Konditor 6/ 80

tungv i nt, og ikke småtteri av hunved g i kk til for å bake opp dagens brødog kakeproduksjon. Det kan også nevnes at ved denne første ombyggingen ble bakeriet fliselagt både på vegger og gulv Og disse flisene står fremdeles!

Arendal Trikotasjefabrikk holdt på den tiden til i Jørgensens gård , men i 1923 flyttet firmaet tvers over Torget I de fraflyttede lokalen innredet nå baker Jørgensen et konditor i, og det ble i tillegg t i l forretningen fru Jørgensens ansvarsområde Her serverte man kaffe , rundstykker og wienerbrød

Iskremen kom

Forretningen gikk godt , og i 1927 investerte baker Jørgensen i en isfryse-maskin Det angret han neppe på senere , for fra nå av kom iskremen for fullt. Iskremsalget ble stort , og denne delen av bedriften utviklet seg stadig I 1946 bygde bedriften om sin 4 etasje , og her ble det en egen iskremfabrikk. Da overtok de den tidligere iskremfabrikken «Sørlands-is » og noe senere også «Hav-is ». I de årene bedriften drev det som størst med iskrem , leverte de sine 17

varer over hele Sørlandet. De tilsatte en dansk i smester , og Jørgensens «Sørlands-is » fikk et meget godt renomme I 1960 solgte de imdilertid iskremfabrikken til «Diplom-is ». Det var da blitt en såvidt hård brans j e at firmaets ledelse fant å ville satse på bakerivarene istedenfor på isen Riktignok selger de fremdeles iskrem i forretningen , men det er bare iskakene de produserer i egen bedrift.

Det kan ellers være artig å nevne at det var i 1929 det første kjøleskapet kom i Jørgensens bedrift. Og dagens innehavere spør seg na t u r lig nok hvorledes man i all verden klarte seg uten en så uunnværlig ting

«På Jørgensen»

Konditoriet ble utvidet til 2. etasje i 1926 , og i 1933 ble hele 2 etasje kafe Da begynte man å servere smørbrød også Senere har kafedriften utviklet seg i sto r st i l, til man i dag sitter med en moderne kafe med server i ng både av varmretter og det som ellers høre r til. A gå «på Jørgensen » for å innta sin formiddagskaffe , har nå ellers i mange år vært populært i Arendal. Da man i 1967 overtok den tilstøtende Kaffistova, la kafeen mange

alen til sin vekst - i alle fall hva plass angikk. I 1968 fikk man nytt kjøkken, og ideen med å bringe ut smørbrød og varm-retter til private selskap vant stadig terreng. Den siste obbyggingen av kafeen foregikk i april 1979, og Per Jørgensen, restauratør og ansvarshavende for en del av bedriften, regner med at nå skal man ha det slik en tid fremover.

- Men en må jo følge med. Det nytter lite om en blir hengende etter i utviklingen, sier han.

Syv filialer

Ikke å bli hengende etter - det kan på mange måter stå som en karakteristikk av den linje Jørgensen & Co. har fulgt i årenes løp. I sin tid betød det blant annet at man fant det tjenlig å satse på en utstrakt virksomhet via filialer på forskjellige steder i byen og omegn. Ikke mindre enn syv av det slag hadde man : Barbu , Blødekjær og Øvre Tyholmen kom først. Senere fulgte Strømsbu og en på toppen av Bendikskleiv.

I 1938 overtok man Grøntofts bakerforretning på Langbrygga og i 1951 Andresens på Tyholmen. Sistnevnte ble forøvrig drevet som eget bakeri helt frem til huset brant i 1962. Og med Andresens bakeri, fulgte filial på Langbrygga Her fikk man senere også en delikatesseforretning, som ble forsynt fra firmaets kjøkken på Torget Til slutt overtok man da Kagebua i 1972, og med den filial også i Kolbjørnsvik

Denne store satsingen på filial-virksomhet førte med seg at firmaet måtte kjøre med ikke mindre enn 5 biler for å forsyne alle butikkene med varer 100 ansatte hadde man den gangen.

- Det vil si : Vi hadde egentlig 99, men det var litt besnærende å komme opp i et tall på 100, og vi fant ut at vi nok hadde arbeid for en til, sier Kaare Jørgensen.

Ledelsens disposisjoner i alle år har ellers vært siktet inn på å gjøre bedriften til en trygg og sikker arbeidsplass for alle - fra yngste læregutt og opp til ansvarshavende.

At det har vært et trivelig sted å arbeide, tyder da også mange ting på. I alle fall har man hatt to ansatte med over 50 års tjeneste bak seg , hvilket de er blitt behørig hedret for med Kongens fortjenstmedalje Dessuten er det nå flere som nærmer seg 50 års ansettelse, og mange har 30 år bak seg. Firmaet har i dag 40 ansatte , 60 i sommersesongen da omsetningen nesten fordobles.

Jo da , det går greit med fedre og sønner i samme firma. Nå er det riktignok blitt slik at fedrene er kommet på sønnenes lønningsliste , er blitt ansatt hos yngste generasjon. Men seniorene tror det er nyttig og godt at de juniorene får ansvar og myndighet. Her er far og sønn, Christian og Fredrik i full sving i bakeriet.

(Tekst: Bitte Førland og foto: Stein Harald Øigård , Agderposten)

- Marsipanen er nå blitt mitt spesielle gebet, sier senior Kaare Jørgensen og viser frem brett på brett med kyllinger, haner og høner, for ikke å glemme påskeegg i mange størrelser. Og Kaare Jørgensen har lært alt om marsipan da han var i Tyskland i sin tid. Derfra har han også sine spesielle oppskrifter , som helst er for hemmelige å regne. Han kan ellers fortelle at Jørgensen & Co. er en av de meget få bakerier i landet som lager sin egen marsipan. Men det er en av de gamle tradisjoner bedriften ønsker å holde i hevd. Der har man både til jul og påske fristende bord og disk med marsipanfigurer27 forskjellige til jul, 15 til påske. Og at kundene liker marsipanen som Kaare lager, viser det faktum at alt pleier å gå ut.

- Men så er den god også da - og ekte, smiler konditormesteren.

Ca. 7 mill.

Etter i en del år å ha drevet i stor stil med filialer, har man imidlertid i de senere år funnet det hensiktsmessig å forlate den linjen. I stedet har man valgt å konsolidere stillingen ved å konsentrere seg om bedriften på Torget. I 1958 foretok man således en ny storstilt ombygging av gården , fikk 5 etasjer og hele 1400 kvadratmeter til disposisjon. Inventar og maskinpark ble fornyet , og foruten selve bakeriet , forretning og kafe , fikk man nå plass til bowl i ngrom og selskapslokaler. Foruten egen kontoravdeling

Det kan ellers være verd å nevne at bedriften har investert i helt moderne maskiner og utstyr, bl.a. et avansert silosystem for hvetemel. Melet blåses via slanger fra tankbiler inn i siloen og gjennom et rørsystem føres det direkte til eltemask i nene.

Siste ansiktsløftning av butikken foreg,kk i 1977, og den fremstår med en moaeme design og med alt det som man regner med skal høre til i en velutstyrt bakerforretning. Både hva angår brød eg kaker - forut e n et hyggelig personale til å betjene kundene. Alt sammen verdig en godt og vel 75-åring

Sortimentet har ellers ikke forandret seg så mye i årenes løp.

- Det er kneip folk vi ha , sier Fredrik, ansvarlig for bakeriet og forretningen. Man har prøvd med mange nyere brødsorter, men det er visst ingen som klarer å slå ut den gamle , gode kneipen

- Hva foretrekker bakerne selv , da?

Det høres ut til å være enighet om at sunnhetsbrød og halvgrovt er det gjeveste , med litt grovgrovt innimellom.

- Og av kaker-

- Jeg tror vi må kunne si at en av våre spesialiteter er wienerbrød. Dessuten er vi nok kjent for våre Napoleonskaker, smiler Kaare

Og da forretningen for en tid tilbake hadde et spesialtilbud nettopp på Napoleonskaker , hadde de inntrykk av at hele Arendals befolkning spiste Napoleonskaker til kaffen De klarte faktisk ikke å lage mange nok. Men da var de jo ekstra billige.

- Så billige kan vi ikke lage dem bestandig Råstoffene er dyre Felles sukk fra de jubilerende bakere.

blir det utenlandske arrangement som hittil har trukket flest norske baker- og konditormestere til møte i Tyskland med all verdens kolleger!

Alle som jobber med innkjøp bør ha en venn på si. Tybring-Gjedde's

Kleenex ansiktspapir, kleshengere o.l. Kunder i kategorien industri/lager/ kontor kan vi tilby et bredt spekter i nye varekatalog med mer enn 3000 produkter er et godt valg. Den gjør innkjøpsarbeidet av forbruksvarer til ulike bran-

av pussepapirvarianter, kontorrekvisita som penner, blokker, i permer, tape, avfallssystemer og sjer vesentlig enklere fordi den inneholder overlappende stikkordregister, fullstendig produktinformasjon og enkle illustrasjoner av de fleste produkter.

Sykehus/institusjonskunder vil bl.a. finne aktuelle produkter som hygienehåndklær, toalettpapir, avfallsposer og -sekker, kompresser, bandasjer, prosedyresett.

Våre catering-kunder vil bl.a. ha glede av produkter som : Servietter, engangsservise, aluminiumsformer, emballasjefilm og andre spesielle hotellprodukter som

Du får Tybring-Gje

Våre avdelinger i Oslo , Bergen, Fredri Halden, Hamar, Kristiansand S, pør§ Stavanger står til tjeneste med kyndig hjelp og rask ekspedering fra velfylt Distribusjonen til våre kunder skj med egne biler fritt tilkjørt på gje

Navn:

Firma:

Adresse:

Postnummer:

emballasjeprodukter.

Ulike detaljistkunder vil i første rekke kunne dekke sine behov av poser, pakkpapir, tape og andre emballasjeprodukter

V åre forhandlere og grossistkunder forsynes med poser fra egen posefabrikk og agenturprodukter som engangsservise og fatpapii'. . Skolemateriell inngår også i vårt grossisttilbud .

Priser 0 mel til pa bakerier

Priser på matmel i sekk og bulk fra handelsmøller og grossister:

Hvetemel sekk kr. 76,00 pr. 100 kg

)) bulk

Sammalt hvete sekk

)) bulk

Rugmel, hveteblandet sekk

)) bulk

Sammalt rug sekk

)) bulk

Byggmel sekk

)) bulk

)) 74 ,60 )) ))

)) 68,00 )) ))

)) 66,50 )) ))

)) 70,00 )) ))

)) 68,50 )) ))

)) 63,00 )) ))

)) 61,50 )) ))

)) 76,00 )) ))

)) 74,50 )) ))

Ved uttak av minst 2.000 kg i en levering gis en kvantumsrabatt på kr. 1,10 pr. 100 kg.

(I 1021 16 os 30 Stålfjæra 12 - Oslo 9 Tlf. (02) 16 08 30

KLIPP

forts. fra side 1 fra funksjonærenes side gis der erstatning for slikt. Men hvordan bevise noe i det hele tatt? Leddene er jo mange. Og landet langt. Riktignok er det greit nok. Forståelig er det at postverket utviser forsiktighet, men det måtte da gå an å få forbedret dette system fra hesteskyssens dager.

Postverket er ved lov av 1928 ikke ansvarlig for forsinkelser eller feilsendinger. Men vær da klar over eventuell to-tre måneders ventetid når du neste gang sender noe over postanvisning Det står nemlig ikke noen advarsel på posthuset , noe det burde gjøre.

I en vanlig bank ville dette system neppe overlevd to-tre måneder engang, for alle ville si opp. Er det fordi det vanligvis er en annen gruppe, en annen ressursgruppe som bruker postverkets tjenester når slikt fremdeles står ved lag? Noe burde snarest gjøres med dette.

Oslo

ODD SIVERTSEN 0

Lavere pensjonsalder

Herr Redaktør!

Det både forbauser og skuffer meg at ingen synes å ha oppmerksomheten rettet mot ønsket om å senke pensjonsalderen, til tross for at vi i oljealderen burde ha råd til det. En rekke land med til dels dårligere økonomi enn vår, og med lavere levestandard , har gjennomført en til dels betydelig lavere pensjonsalder enn vi har i Norge.

Skyldes det at de innflytelsesrike mennekser som er priviligerte, dvs. at de har et høyt gasjert og såkalt meningsfylt arbeide, ikke selv ønsker lavere pensjonsalder? Så burde de samme mennesker forsøke å forstå at der finnes en lang rekke her i landet

Baker/Konditor 6/80

som har et anstrengende, ubehagelig og støyende arbeide, og de bør få avløsning mens de ennå har krefter og helse , så de kan få noen års hvile med andre sysler i en trygg pensjonisttilværelse

Blant de priviligerte med meningsfylt arbeide, er politikerne. Det er de som bestemmer. Politrkerne bør erverve seg en så stor porsjon sosial samvittighet at de innser nødvendigheten av en lavere pensjonsalder i mange slitsomme og støyende yrker En nedsettelse av pensjonsalderen med 4-5 år vil bringe glede og oppmuntring til mange utslitte og trette mennesker - samtidig som det blir flere tilbud til og bedre plass for de unge i arbeidslivet.

ARBEIDSTAGER

0

Løfter som ble brutt

Herr Redaktør!

Det er mange som husker de gylne løftene man fikk av de styrende den gang oljeeventyret begynte. Det skulle komme hele folket til gode, den jevnet mann skulle få det så bra, og alt var herlighet og glede Kanskje skulle det også bli skattelettelser Vel, nå Vit vi aJJij at løfter er til for å brytes. Men likevel, dette går over alle grenser. Det må da kunne gå an å bruke noen av millionene på en fornuftig måte I stedet for å kutte ned på helsestellet, burde man øke tilskuddet der og ikke la folk ligge syke i korridorene, eller la eldre ligge uten tilstrekkelig stell i sykehjemmene pga manglende bevilninger. Momsen burde sløyfes, for den fører bare til misbruk likevel. Noen penger burde gå til strøm-forsyningen, så man ikke får enda høyere regninger der Det er ille nok i alle hullene i kommunekassen , så folk slapp enda høyere avgifter . Og skattene kunne med fordel bli satt ned

Det er et spørsmål om prioritering. Vi vet jo alle at det går manqfoldiqe millioner til belt unøpvendige ting (Jeg vii jo også hevne" at utbyggingen av Holmenkollbakken i Oslo efter min meining er helt unødvendig).

Det er klart at en hel del qield må tilbakebetales, men la oss få litt glede av pengene også, så ikke hele lønningen qår ut iqjen med en gang La oss få litt igjen for strevet.

LØNNSMOTTAGER

Nei til sinnsykt MOMS-fengsel og ja til finansiering av lærlingeplasser,

Under Norges Hånderkerforbunds Generalmøte i Skien vedtok man enstemmig å sende to resolusjoner til regjeringen. Generalmøtet hadde delegerte fra 35 bransjeorganisasjoner , samtlige fylker i landet og fra vel hundre lokale håndverk- og industriforeninger.

«Resolusjon I:

«Norges Håndverkerforbunds Generalmøte protesterer mot bruk av fengselsstraff i momssaker hvor det ikke foreligger vinnings hensikt, men hvo, småbedriftseieren har kjempet for redde bedriften og arbeidsplassene En slik bruk av fengselsstraff er urimelig og blir ikke praktisert i de øvrige nordiske land. Håndverkerforbundet ber regjeringen fremme forslag til lovendring som endrer denne urettferdige ordning. »

«Resolusjon li:

«Norges Hånderkerforbunds Gene ralmøte finner det ønskelig at rekrutteringen til de praktiske yrker stimuleres. Det er bred enighet om at opp læring i bedrift er likeverdig med sko leopplæring. Likevel utgjør det offent liges tilskudd til bedriftene bare er brøkdel av hva opplæring i videre gående skole koster samfunnet. Et øket tilskudd til lærebedriften1 vil sette samfunnet i stand til å holdt en del av dets løfter til ungdommen Det vil innebære en økonomisk be sparelse, og det vil gi en fullverdi! opplæring .»

Nytt undervisningstilbud ved

Landbrukshøgskolen -

Studieretning næringsmiddelfag

-Våren 1981 vil de første kandidatene med standard studieplan «næringsm iddelteknologi / -industriell økonomi » fra studieretning næringsmiddelfag ved Norges Landbrukshøgskole være ferdig ut dannet. V i vet ikke hvor godt kjent disse nye studietilbud er utenfor vårt ege t miljø , derfor har det blant studentene vokst frem et ønske om å orientere aktuelle deler av næringsmiddelindustrien og andre intereserte om studieopplegget , forteller student Einar Strand i lnformas jonsgruppen for Næringsmiddelfaget ved NLH . I løpet av s i ste tiiår har flere komiteer nedsatt av Landbruksdepartementet og NLH utredet spørsmålet om ~t bredere undervisninqstilbud i næ' ingsmiddelfag på høgskolenivå Re:;ultatet av arbeidet var en beslutning )m at daværende studieretning meie·i fag, skulle utvides Den skulle byg1es ut med undervisninqstilbud for rndre deler av næringsmiddelsektore n =mn meieribruk

Studiet ved NLH

Før vi kommer med en beskrivelse w studieretningen næringsmiddelfag ,jf vi fortelle litt generelt om studie)pplegget ved NLH

I Studiet ble fra høsten 1971 utv i de t il 5 år Det første studieåret er lagt i l noen av landsbrukets fagskoler , nens de 4 siste er ved høgskolen på \s. Søkere med t il strekkelig teoreiske og praktiske kunnskaper kan ;øke om opptak direkte i 2 stud i eår t Studiet ved NLH er inndelt i 11 ;tud i eretninger , hvorav en nå er næingsmiddelfag Innen hver studieret1ing kan så studentene velge mellom lere standard studieplaner Det er ,gså anledning til å legge opp indiiduelle studieplaner t Arbeidsmåten ved skolen er en ,landing av forelesninger , laboratoieøvelser, semesteroppgaver og eksursjoner Siste semester brukes ,I.a. til en hovedoppgave.

Studieretning næringsmiddelfag

- Som nevnt er første året av høgskolestudiet lagt utenfor NLH, for vår studieretning er det forkurset ved Jæren Me i eriskole på B ryne , fortsetter Strand Her gis det en praktisk og teoretisk innføring i meierifag , samt en orientering om norsk landbruk Halvparten av tiden går med til arbeid i meieriet hvor studentene tar del i den vanlige produksjonen Vi ser det som ønskelig at forkurset i fremtiden også kan gi et tilbud om praksis innen annen næringsmiddelindustri og at den teoretiske delen kan gi en innføring i generelle næringsmiddelfag Dette er da også forutsetn i ngen i innstillingene fra de komiteene som har arbe i det med forberedelsene til den nye studieretn i ngen Flere studenter tas opp direkte i 2 . studieår Disse har først og fremst Statens næringsmi deltekniske skole som bakgrunn

Studentene kan velge mellom fire standard studieplaner:

1 Meierik iemi / -bakteriologi

2. Meieritekno logi

3. Næringsmiddelteknologi

4 Næringsmiddelindustriell økonomi 2 og 3 studieår er likt for alle fi r e studieplaner Her finnes hovedområder som kjemi/biokiemi / næringsmiddelkjemi , matematikk/statistikk , mikrobioloqi / næringsmiddel - mikrobi-I ologihygiene , sam t økonomiske fag Et kurs i ernæringslære er også obligatorisk De tekniske fag omfatter termofysikk , varme og kuldeteknikk , næringsmiddelmaskiner og bygn i nglære.

Næringsmiddelindustriell økonomi

Denne studieplanen omfatter i 4 studieår økonomiske fag som : sosialøkonomi , markedsføring , operasjonsanalyse , organisasjonslære og kurs i arbeidsorganisering / rasjonalisering.

I hovedkurset skjer en fordypning i v i ktige emner innen næringsmidde li ndustriell økonomi, så som:

D Næringsmiddelindustriens st illing i verdensøkonomien og nasjonal t.

D Markedsteo r ier

D Organisasjonsteori.

D Privat og samvirkemessig omsetning

D Offentlige bestemmelser om omsetting og produksjon

D Regnskapslære

D Finansiering Investering.

D Arbeidsledelse Personalforva lting

D Produksjonspl anlegging

I tillegg til ovennevnte kurs blir det i 4 studieår for begge studieplaner , gitt obligatoriske kurs i emballasjeteknologi og sensorisk kvalitetskontroll

Hovedopp~aver med cases fra virkeligheten

Siste semestret er for alle studieplaner avsatt til arbeid med hovedopppaven Det er lagt opp til selvstendig arbeid under ve i ledning av lærer ved det fagområde studenten er tilknyttet.

• Hovedoppgavens tema fører noen ganger til at studentene utfø r er arbeidet i tilknytning til industribedrifter og forskningsinstitusjoner utenfor NLH som for eksempel Norsk Institutt for næringsmiddelforskning.

• I denne forbindelse er studentene i nteressert i å utvide kontakten med industri og næringsliv fo r å konkretisere aktuelle hovedoppgave-emner

• Studentenes Informasjonsgruppe treffes lettest pr brev til postboks 190, 1432 As-NLH

BLOMSTERVOGN ,, BAKERMAN N"

ll~tP& f.c•i-11,,

SMIDSRØDVN , 14, TEIE , TØNSBERG (033 ) 21 435

Spesialist i emballasie

PAPIR OG PLASTPOSER

til alle formål

Film i plast, cellofan og polypropylen til automatisk pakking

(i) INl1AI{ J~•S

Østmarkvn. 25, Oppsal , Postboks 8, Oslo 6. Tlf. (02) 26 29 90 Ryfylkegt. 22 , 4000 Stavanger. Tlf (045) 26 530.

Kjevlemaskin Ostali type «L»

ENEFORHANDLER I NORGE •

D frem- og tilbakegående

D total lengde 3,30 meter

D bredde 0 ,60 meter

D fotpedal

D lavt støynivå Gladengvn. 14 , Oslo 6 - Tlf (02) 67 99 42 - 67 42 81

Hva er finansmegling?

- Vi bør være orientert

før vi går i

banken I

Finansmegleren og finansmegling er et supplement til det eksisterende , offisielle marked , som omfatter banker av alle slag, forsikringsselskaper, kredittforeninger og fonds

Det er kanskje noen som betrakter finansmegleren som et suspekt individ som opererer på det grå eller sorte marked med ågerrenter og knallharde betingelser og metoder, men realiteten omkring den vanlige finansmegler er en ganske annen og mindre spennende. Otter er han (hun) ansatt i selskaper, som både har banker og forsikringsselskaper som aksjonærer, og av utdannelse er mange økonomer eller jurister. Rekrutteringen til yrket skjer gjerne fra banker.

Som nevnt innledningsvis , betrakter mange det åpne / frie marked som et alternativ eller supplement til det bestående Det tenker ikke her kun på ren finansmegling, men også på finansieringsselskaper som har oppstått i forskjellige former - som diskonterings- eller avbetalingsselskaper, leasingselskaper , factoringselskaper m.m.

I den forbindelse kan det nevnes at i Scandinavian Brokers A / S er finansmegling bare en av aktivitetene - det arbeides også med sjøforsikringsmegling , selskapet er firmaagenter i livsog skadeforsikring og driver direkte utlånsvirksomhet og leasing.

Hva gjør så en finansmegler - er det behov for ham?

For å ta det siste først - et ubetinget , subjektivt JA. I Norge omsettes eller formidles av finansmeglere hvert år for mange hundre millioner kroner, både i inn- og utland. Bare det i seg selv burde indikere et behov. Skiller egentlig finansmegleren seg ut fra andre meglere, som eiendomsmeglere , fonds- og aksjemeglere, valutameglere , skipsmeglere, som alle synes å ha sin etablerte funksjon på markedet.

Finansmegleren megler penger og lån. Skipsmegleren megler frakter og

båter - det er hele forskjellen. Begge lever av provisjoner Men tilbake til spørsmålet, hva gjør - mer spesifikt - en finansmegler?

Tradisjonelt og fremdeles som en av hovedbeskjeftigelsene driver finansmegleren med pengemegling. Han søker altså å knytte sammen ledig kapital et sted med kapitalbehov et annet sted I alt overveiende grad er disse omsetningsgjeldsbrevene , sikret med selvskyldnerkausjon fra bank, forsikringsselskap eller annen kreditt garanti-institusjon, og er således

på ingen måte tvilsomme transaksjoner

Løpetiden varierer - fra de helt korte penger, likviditetslån til kredittinstitusjoner, til de mer langsiktige engasjementer med en 5 års fast løpetid eller mer Tyngden av lånene ligger stort sett på fra 1-2 år, gjerne med en påheftet oppsigelsesklausul på fra 1 uke til 3 måneder. Dette vil si at hvis begge parter ønsker å fortsette engasjementet utover den faste løpetid , vil lånet fortsatt automatisk rullere på markedet i x antall år.

Det er 2 grunner til at investor eller kreditor ønsker å si opp låneforholdet, enten fordi han trenger midlene selv, eller fordi han ønsker å regulere den fastsatte rente i overensstemmelse med dagens marked Imidlertidog la oss ikke glemme det, det er kausjonisten, altså banken eller forsikringsselskapet som av naturlige årsaker i en stor grad bestemmer lånets løpetid og rentesats Man må også huske på at

finansmeglerens oppgave Ikke bare er å være behjelpelig med å fremskaffe lån til sine kunder. Han arbeider også med å plassere ledig kapital. Det betyr at personer eller bedrifter, som for en kortere eller lengre periode har ledig kapital, kan kontakte en megler som da vil gi et plasseringstilbud, som når det gjelder renteavkastningen og bin-

dingstiden vanligvis er gunstigere enn f eks. å sette kapitalen inn på en bankkonto

Sikkerhetsmessig er det heller ingen grunn til å være bekymret, da slike plasseringer sikres med garanti fra bank eller forsikringsselskap

Meg 1eren søker derfor å etablere et forhold som alle parter er fornøyd med , eller som i hvertfall kan aksepteres av alle

• En finansmegler har dog mange andre jern i ilden Ofte virker han som konsulent eller rådgiver, i økonomisk sammenheng - og hvor det ikke bare er snakk om hjelp på lånekapitalsiden - men også på egenkapitalsiden. Dette vil vi imidlertid få komme tilbake til i et senere nummer .

SVEIN FLESLAND 0 kilde : Scanbroker 0

Åpnings- og lukningstideret aktuelt problem i

90 år

• NSB kan i år feire sitt 125-års jubileum, men det spørs om BK ' s lesere er klar over at det var Christiania Handelsstands Forening som i sin tid tok initiativet til opprettelsen av landets første jernbane mellom Oslo og Eidsvoll?

- Dette er et artig poeng og et godt eksempel på handelsnæringens betydning for samfunnsutviklingen når vi nå skal markere Norges Handelsstands Forbunds 90-års jubileum, sier avdelingsdirektør Rolf Oulie i NHF.

• Det var imidlertid Drammens Handelsstands Forening som i 1869 først lanserte tanken om en landsomfattende organisasjon som skulle ivareta handelens interesser. Først 20 år senere , i 1889 ble Den Norske Handelsstands Fællesforening dannet, forløperen til NHF Hensikten var å få samlet handelsnæringen under felles flagg og «virke hen til et frugtbringende samarbid mellem Landets Handels-

Baker/Konditor 6/80

Bakteriolog Else Jansen

Vi synes ikke det. Gjær er levende vesener. Det vet vi som arbeider med den. Derfor steller vi så godt med gjæren vår. Det kreves neml i g meget av en god gjær. Den skal være så lett håndterlig som mulig og ha en rask og stabil heveevne , god holdbarhet og jevn konsistens Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn, sørger for at den «trives». Og hele tiden kontrollerer

vi , om og om igjen Vi synes at det er best å være sikker Derfor er vår kraftgjær av høy kvalitet.

OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

stands Foreninger og udøve ledelsen at dette» , som det het i foreningens prgrf. 1.

• - I dag fyller Norges Handelsstands Forbund de samme funksjoner og tilfredsstiller de samme behov som sin forgjenger , fortsetter avdelingsdirektør Rolf Oulie, med det unntak at dagens handelsnæring i enda sterkere grad er utsatt for reguleringsinngrep og pålegg fra myndighetenes side . Men likhetspunktene trer klart fram hvis man blåser støvet av noen gamle saksdokumenter. Mange grunnleggende spørsmål har gått igjen opp gjennom årene , helt fra «fællesforeningens» spede barndom

• Et eksempel er spørsmålet om åpnings- og lukningstider som nå kanskje er mer aktuelt enn noen sinne. I gamle dager hadde man ingen regulert åpningstid og butikkene var som oftest åpne fra grytidlig til sent på kveld. En arbeidsdag på 14-15 timer var ikke uvanlig. Så kom lukningslov og kommunale lukningsvedtekter. Idag er temaet igjen i søkelyset da det fra flere hold ivres for lørdagslukning, sier direktør Oulie. D

Handelsmøllenes levering av brødmel og byggmel i 1. kvartal 1980 sammenlignet med samme tidsrom i de tre foregående år (i tonn)

Hve t emel

Sammalt hvete

Rugmel hveteblandet

Sammalt rug

Sum brødmel

sekk 12 573 bulk 20.737 pose 21.381

sekk 4.276 bulk 2.188 pose 3.081

sekk 1 863 bulk 3.331 pose 634

sekk 841 bulk 1.700 pose 833 73.438

0. van Vuuren

KONTOR - LAGER - VERKSTED:

Ny adresse:

ROSENBORGGT 19, OSLO 3

TLF (02) 69 50 33

PRIV : (02) 718060 - (83 80 60)

BANK : FET & RÆLINGEN SPAREBANK

BANKGIRO : 1275 06.01039

Ny adresse og telefon:

I forbindelse med en utvidelse av firmaet har vi flyttet inn i større kontorer og et effektivt verksted med god lagerplass

Vår nye adresse er : Rosenborggt. 19 - OSLO 3

Telf. (02) 69 50 33

Nå kan vi tilby et allsidig program!

Fra siloanlegg til ferdigpakket brød. Komplette kakelinjer. Komplette formbrød anlegg med helautomatisk formfetting. Brødkjøle anlegg for direkte plastpakking. Kontakt oss!

BEKJENTGJØRELSE!

Werner & Pfleiderer's komplette program har fått ny eneforhandler i Norge!

Ønsker De å modernisere?

Enkelte maskiner?

Eller et hel-automatisk anlegg, for brød eller kaker?

Vi har bl.a. et rikholdig elte-p .rogram.

KONTAKT OSS

Vi planlegger, konsulterer, - men De bestemmer. Erfaring fra inn- og utland.

0 . van Vuuren

Rosenborggt. 19

Oslo3

Tlf. (02) 69 50 33

Trøndelag

Årsmøtet 26. april i Trøndelag-sammenslutningen av baker- og konditorbedrifter ble ledet av formannen, bakermester Hans Olav Sørensen

Her ble årsberetningen vedtatt uten kommentarer. Regnskapet ble referert og vedtatt enstemmig. Ved valget fikk sammenslutningens styre følgende sammensetning.

Formann : bakermester Hans Olav Sørensen (gjenvalg)

Styremedlemmer - Sør-Trøndelag: Harald Lund og Lium

Varamann : Hjertaas

Styremedlemmer - Nord-Trøndelag: Odd Brønstad og Vidar Heiberg

Varamann : Emil Sæther

Styremedlemmer - Fosen : Isak Selven

Varamann: Bjarne Hasselvoll

Styremedlemmer - Røros: Helge Dahl

Varamann: T. Trygstad

Områdesammenslutningens representanter til BKLF's representantskap for perioden 1980-82: representant : bakermester Hans Olav Sørensen , Selbu

1. varamann : Isak Selven, Hasselvika

2. varamann: Hans Nervik, Verdal delegert: Vidar Heiberg, Stjørdal 1 varamann: Emil Sæther , Stjørdal BKLF ' s direktør orienterte de fremmøtte om lønns- og prissituasjonen. Flesland kom under sin orientering videre inn på Landsforeningens organisasjonsforhold og de endringer som sannsynligvis må gjennomføres i tiden fremover.

Når det gjaldt rekrutteringssituasjonen til bakeribedrifter, oppfordret han medlemmene til å ta inn lærlinger i større grad enn hittil. Det vil være av vesentlig betydning for bransjens bedrifter at inntaket av unge arbeidstakere økes vesentlig

Etter direktør Fleslands orientering

ble ordet gitt til bakermester Rolf Holm, NO-BA-KO. Rolf Holm orienterte om den betydning økonomien i laug- og områdesammenslutningene har for aktiviteten. Han oppfordret områdesammenslutningene om å kreve inn kontingenten over melnotaene Han foreslo eks vis en% på den enkelte melnota. Dette ville gi områdesammenslutningen en langt større slagkraft og mulighet for å hevde seg innenfor Landsforeningen .

Etter årsmøtet demonstrerte firmaet A / S Pals ferdige produkter. A / S Pals var også vertskap under den etterfølgende middag

Bakermestere innenfor Trøndelagsammenslutningen samlet til årsmøte i Sørensens Bakeri , Selbu Formannen , Hans Olav Sørensen ser v i stående midt i flokken helt inn mot veggen

K Bjørken Bakeri & Konditori i Åsen har ekspandert sterkt i den siste 10-års periode Produksjonsanlegget spesielt beregnet for kaker er topp moderne og har stor kapasitet. Her viser Sverre Bjørken frem det nybygde lokalet. Bak seg har han tunnelovnen hvor kaker produseres på løpende bånd. Bedriften er imponerende på alle måter, både når det gjelder selve produksjonsopplegget med utstyr , lagerforholdene, d i stribusjon og ikke minst det sosiale tilbudet til de ansatte Årsmøtedeltakerne i Trøndelagsammenslutningen var invitert for å bese produksjonslokalene og da spesielt den nybygde delen av disse

*

Dagllgvarekjøpmann og supermarkedseler Aslak 0. Lefdal I Nordfjordeid har nå tatt i bruk en ny bakerovn i tilknytning til sitt administrasjonskontor!

- Vi stiller etter dette med et bedre tilbud i bakervarer. Om noen vil ha noe særskilt, kan vi ha det ferdig, rykende ferskt, på omlag ti minutter, sier Lefdal til lokalavisen. Det nye tilskuddet i Lefdal Matsenter er en produksjonsovn for halvferdige bakervarer, og er en av de omlag 20 ovnene som finnes i Norge Ifølge kjøpmannen finnes det halvfabrikat av omlag alt han kan tenke seg av bakerivarer , og disse halvfabrikata får Lefdal fra et Haugesundsbakerl I

Ovnen som trenger vel 10 kilowatt til driften , er i bruk hver dag , og både Lefdal og kundene er fornøyet med det resultat ovnen gir Aslak Lefdal opplyser at prisen på anlegget var overkommelig, og at grunnen til at han gikk til i nnkjøp av et slikt «minibakeri» var for å yde bedre service

- Tidligere måtte vi selge brød fra fredag på lørdagene, men nå lager vi selv ferske brød hver dag hele uken gjennom, slutter Lefdal , som nå altså er blitt «baker» i Nordfjordeid!

• Vi grøsser I ! !

FØRST

* Det nå sagnomsuste og meget omtalte dansk/norske firmaet Nor-Cake som skal sette igang med kakefabrikk på Fikkjebakke, hadde planlagt å komme i gang i år, men Kragerøbygg A/S tar nå sikte på ferdigstillelse i løpet av 1. kvartal 1981. Det er visse ting som må være lorden før prosjekteringen kan ta til. Konsesjon er gitt av Landbruksdepartementet, men fordi det er over 50 0/o utenlandsk kapital bak bedriften, trenges det også konsesjon fra Industridepartementet.

• Som tidligere omtalt i BK, ønsker her danske interesser å igangsette kakeproduksjon i norske lokaler og eventuelt med norsk offentlig støtte!! Alt sammen, bare fordi Kragerø's myndigheter ønsker å skaffe flere arbeidsplas-

Baker/Konditor 6/80

ser og muligens nye skattebetalere Hva som, etter kommunens mening , skal skje med nåværende bransjebedrifter , har dessverre ikke kommet BK's red. for øre!

* Det hender ikke ofte at noen avlegger en god, gammeldags svenneprøve I Lyngdal, men forleden møtte bakerlagets prøvenevnd opp i Walters bakeri for høytidelig å vurdere Torbjørn Opsahls bakverk. Det var Per Smidl, formann i prøvenevnden, som så til at den kommende bakersvennens loff-deig holdt mål. Med seg i prøvenevnden hadde Schmidt, også Trygve Tjomsås og Edgar Udø.

* Solsiden Conditorl og Cafe I Arendal (også kallet «Pernille» tidligere), akter å drive fortauservering i sommersesongen, og dette har formannskapet i Arendal ingen innvendinger imot dersom Bygningsråd og politi også gir sitt samtykke.

* Svein Lund fra Titran har søkt Holtålen kommune om å få leie Engan skole for sin bakeribedrift. Bakeren akter til å begynne med å starte v(rksomhet i begrenset omfang. Lund skal betale eJJ år-lig leie på ~r. 4 800,for de gamle skolelokalene og leiligheten i bygget.

* Verdal Håndverk og Industriforening har nylig hatt årsmøte , og ved valgene ble bakermester Hans Nesvik gjenvalgt som varamann til styret, samt til formann i valgkomiteen.

* Det skal bli store forandringer på Sunndalsøra om Sunndalsøra Samvirkelag får det som de har planlagt med utvidelse av Domusvarehuset. Meningen er å bygge på ut mot Auragaten og så oppover mot Nergårdsgaten. Inn i det nye bygget skal også et nytt Sunndalsøra Samvirkelags bakeri.

* Meierienes Fabrikker All, som er en sammenslutning av de to tidligere iskremfabrikkene for henholdsvis Østfold og Vestfold, Telemark, Agder-fylkene, har hatt konstituerende årsmøte og valgt styre.

Johs. Wastvedt, Østfold er formann i styret, !:Jjarne Hisdal, Vestfold er nestformann. Øvl'ige ittyremedlemmer, er Hans Hurien og Inger Johanne Skjellln, begge Østfold, Halvor Kvæslad, Telemark og Olav Løland, Agder.

De omkring 200 ansatte ved de to fabrikkene på Rakkestad og i Brevik har tre representanter i styret. Det er Sverre Knutsen og Ole Johnny Ødegård, begge Brevik og Arne Morthaug, Rakkestad Til kontrollkomite ble valgt Ole Wole, Agder, Stein Gjefsen, Vestfold og Ivar Molteberg, Østfold.

Det er meieriene i de fem fylkene som står bak Meierienes Fabrikker A/L. Sammenslutningen trådte i kraft fra årsskiftet.

* Det var to stolte faglærere Karl Johan Olsen og Francke Gullichsen som tidligere i vår kunne vise frem hva elevene ved Glemmen yrkesskole ved Fredrikstad kunne vise av ferdigheter. Et flott vikingskip i kransekakemasse, tre etasjes bryllupskake, lekre marsipankaker og andre innbydende småkaker. Det er altså inken fare med rekrutteringen i bakerog konditorfaget syd i Østfold, da elevene Knut Erik Andersen, Yven, Lars Erik Svendsen, Lande, Arnfinn Holen, Slevik, Liv Amundsen, Rolvsøy og Tore Hansen, Hannestad hva de har å by på

* Når dette skoleåret er over, slutter faglærer Francke Gullichsen etter å ha vært ved Glemmen yrkesskole i 14 år Sammen med faglærer Karl Johan Olsen står han nå for undervisningen ved baker- og konditorlinjen.

* En aldri så liten begivenhet i den bergenske konditor-verden var det som ble markert forleden middag, da Reimers konditori på Øvregaten ble åpnet igjen etter å ha gjennomgått en meget vellykket «ansiktsløftning». Dette konditoriet , som nå drives av konditor Nydegger, har gjennom alle år hatt en stor og takknemlig kundekrets , og det er all grunn til å tro at stedet vil bli populært blant såvel gamle som nye gjester i fremtiden.

Konditoriet holder til i en bygning som er godt og vel 200 år gammel, og på en fin måte har det lykkes å skape en atmosfære I loka• lene som riktig innbyr til en fredelig og avslappet stund. I Øvregaten er man som i en «oase•, temmelig fjernt fra den mer eller mindre forkavede hverdag , og den slags oaser er det åpenbart flere og flere av oss som setter pris på

Det er fru Aslaug Nydegger og datteren Engeleke, for ikke å snakke om de to sønnene, Victor og Claus, som har ansvaret for produksjonen av de smakfulle varene.

* Bjørn Grønland er innehaver av det nye utsalget som er åpnet nylig i Chr. Løchens tidligere lokaler, og han forteller hvorfor Halden Bakeri og Conditori nå har etablert seg i Tistedal:

- Vi har rett og slett fått en mengde henvendelser fra listedøler som har bedt om at det blir et bakeriutsalg i Tistedal igjen Tidligere leverte vi brød til en forretning her som nå er nedlagt, og det virker som om folk virkelig savner en butikk som spesielt satser på bakeri- og konditorivarer, sier Bjørn Grønland som legger til at de som kontaktet ham, også anbefalte de lokalene der man nå har etablert seg.

* - 1979 var et tilfredsstillende år for Berthas Bakerier I Søndre Land. Salget av våre produkter økte 35 0/o og regnskapet er gjort opp med overskudd, sier disponent Arne Johan Jørgensveen.

- Vi er i gang med å flytte inn i nytt bakeri. En del av nybygget ble tatt i bruk etter påske, mens hele produksjonen skal være overflyttet etter sommerferien. Det nye anlegget er omkostningsberegnet til 14,6 millioner kroner, opplyser Jørgensveen

* Farsunds bygningsråd behandlet i siste møte de nye planene til Harald Langemyr for bakeri i Kjørestad plass nr. 3. De foreliggende planer gjelder en ominnredning/omdisponering til bakeri av 1. etasje i eksisterende bygg, og bygningsrådet godkjente planene. Bygningsrådet behandlet og godkjente de tidligere planer for et bakeri i møte 3 mai 1978. Det gjaldt da et tilbygg for bakeri på eksisterende hus.

* Forleden lørdag natt ble en tunnelovn i Gudesens bakeri i Borge totalt ødelagt av brann. Ovnen hadde en verdi av over 200 000 kroner. Lensmannen i Borge sier at mye tyder på at en feil i en varmluftsvifte er årsak til brannen. Det ble ikke forårsaket andre skader ved brannen.

* Der det på Birkeland i Arendal før i tiden bie proåuseri dører og vinduer skai det med tid og stunder lages napoleonskaker og tertestenger, males karbonadedeig og labrikeres fleskepølse. Dessuten skal det selges dagligvarer av alle slag fra moderne lokaler. Birkelandsmannen Svein-Harald Hansen, som driver Kvikk Kjøp 700 har nemlig kjøpt hele Uldal Trevarefabrikk's gamle fabrikkbygg i sentrum, der Brødrene Larsen i dag har rørleggerforretning.

* Kommunestyret i Orkdal har enstemmig stilt garanti ved simpelt forløfte for lån inntil

Spennende lnternorGa i Hamburg!

130 000 kr som skal brukes til delvis finansiering til kjøp av maskinelt utstyr fra A/S Kjøpmannsbakeriets konkursbo i Orkdal. Det er Steinar Grande som søker. Han står for firmaet Grandes Bakeri og Konditori A/S som er under forberedelse. Det er stilt visse vilkår til garantien. Kommunen har tidligere stilt garanti for kr. 200 000 til søkeren som har et kapitalbehov på tilsammen 2 450 000 kr for å realisere sine planer

* Jølster Bakeri A/S I Vassenden er bevilget 30 000 kroner i opplæringstilskudd fra D.U.

* Nestformann i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelforbund (NNN), Rolf Frøysland, Oslo , fylte 50 år torsdag 10. april. Han er født og oppvokst i Laksevåg og kom i sin tid i konditorlære hos Martens & Co. Her engasjerte han seg snart i det faglige arbeid i bedriften og var i åtte år formann i Baker- og Konditorsvennenes Forening i Bergen. En tid satt han også som styremedlem og nestformann i Bergen faglige Samorganisasjon. Likeledes var han med i representantskap og styre i Bergen Arbeiderparti. Frøysland var aktivt med i forhandlingene som førte frem til sammenslutningen til ett stort fagforbund innen næringsmiddelbransjen i 1961, da han ble valgt inn i landsstyret. På landsmøtet i 1965 ble han valgt til faglig sekretær i forbundet, og siden 1977 har han vært forbundets nestformann Han representerer forbundet bl.a. i LOs representantskap og deltar i de sentrale LO / NAF-forhandlinger. Han representerer også forbundet på det faglige plan internasjonalt og sitter her bl.a. i styret for Nordisk Union. likeledes er han med i en rekke bransjeråd og andre offentlige utvalg og råd.

Et større antall nordiske baker- og konditormestere benyttet anledningen til å besøke lnternorGa-utstillingen i Hamburg litt tidligere i vår. Denne gang hadde arrangørene virkelig lagt seg i selen for å tilgodese de mange både spesialiserte og krevende interessegrupper som invaderte utstillingsområdet i «Pflanzen und BIurnen» Etter det BK erfarer var det mange av de norske mestere som nå virkelig benyttet anledningen til å lære seg hvorledes tyskerne lager sine mange morsomme «utstillingsbrød». Dvs. brødtyper som egner seg godt for dekorasjon både i vinduet og inne i butikken, gjerne hengende ned fra taket over disken o.l.

* Det nye storbakeriet HEBA i Brumunddal ble offisielt åpnet midt i april etter en tids innkjøring. HESA står for Hedemarksbakerne A.S og er en sammenslutning av fire bakerier og konditorier i Hamar-distriktet. Bakeriet produserer nå rundt 20 000 brød pr dag og produksjonen omfatter 130 vareslag av brød og kaker.

* Siste dag i mars lukket porten seg for siste gang hos A/S Brød og Kaker på Skavanger i Kongsberg. Seks av de ti er allerede sikret nytt arbeid, mens de fire siste må foreløpig ut i arbeidsledighet. Bedriften har ikke klart seg i konkurransen med de større bedriftene i bransjen, som er istand til å gi dagligvareforretningene større rabatter.

Det er nå bare Lampeland Bakeri i Kongsberg-distriktet som baker brød, men de har ikke kapasitet til å dekke hele området. Baker Olaf Sørensen har også tatt oro igjen noe brødbaking for å dekke sine egne utsalg. Men i det store og hele må Kongsberg nå få brød uten ifra

Brødfabrikken på Skavanger klarte seg i 14 år. Den gangen var det tre av byens bakere som slo seg sammen , men for noen få år siden tok Bakers I Drammen over aksjemajoriteten i taoriKken.

* Etter 55 år i Romsøe-familiens eie, er nå Haralds Conditori i Stavanger overlatt ti I nye eiere. Konditoriet har skiftet tilholdssted tre ganger i løpet av disse årene, og det er tre generasjoner som har stått for driften.

- Min far, Peder N. Romsøe, åpnet sitt konditori i Laugmandsgården i Stavanger i midten av 1920-årene Jeg selv startet utsalg i Sandnes i 1934, og flyttet konditoriet til Romsøe-

Vi gratulerer i juli: ·

Harald Fongaard , 3370 VIKERSUND

gården da annet byggetrinn var ferdig i 1965 , sier Harald Romsøe I de siste årene er det sønnen Harald Romsøe jr. som har drevet forretningen, men sammen har nå far og sønn kommet til at de ikke ønsker å fortsette virksomheten

Det er bakermester Kjell Finnestad som nå har overtatt v i rksomheten , og de 18 som er ansatt i forretningen fortsetter sitt arbeid under den nye eieren

* Ut på ettersommeren vil Mosjøen få en tidsmessig bakeribedrift. Det skjer når firmaet Kr. Wangen tar i bruk sine nye lokaler i C. M. Havigs gate i Mosjøen. Det nye anlegget gjør det mulig for bedriften å øke kapasiteten med det tredobbelte. Samtidig vil også forretningene kunne skalles ferske bakervarer til de å pner om morgenen , sier i nnehaveren bakermester Henry Blaafjell. Det nye anlegget er om k ostningsberegnet til rundt 2 millioner kroner Investeringene var nødvendige for at bakerivirksomheten kunne fortsette , sier Blaafjell. De nåværende lokalitetene er alt for små og utstyret er ikke tilfredsstillende for dagens behov Dette blir rettet på når det nye anlegget kommer i bruk Med det får bedriften nytt bakeri , bedre og større lagerplass og et større butikklokale

* Svein Harbo Larsen ble 14 apri I overrakt Kongens fortjenstmedalje I sølv. Og det er for plikttro arbeidsinnsats i konditor- og bakerfirmaet Ivar Halvorsen A/S i Sandefjord i femti å r Medaljen ble overrakt av ordfører Per Odberg.

Svein Harbo Larsen begynte ved fastelavnst ider i 1930, så første jobben hadde nok noe med boller å gjøre. Han var også den første som kjørte firmaets brødbil. Vesentlig har han hatt sitt arbeide i konditoravdelingen og har også laget bakverk Ill de kongelige. Josef Lang , seniorsjef i firmaet , har regnet ut at

Nye kjøle-fryseskap på markedet

GRAM Norge Als in t roduserer to nye kj ø l e- og fryseskap , GRAM Gastronorm 80 , type K-720 og FS-720 , rominnhold 720 liter, som avløser for modellene FS-790 og K-790. De nye skapene er konstruert slik at de passer til de internasjonale «Gastronorm-mål » for hyller , skåler og brett , som passer til både kjøle- og fryseskap , ovner og salgsdisker m v Arbeidet med håndteringen blir derved langt lettere

En av nyhetene ved Gram-skapene er den utvendige stålbekledningen Det er en vaffelmønstret stålplate som er meget motstandsdyktig overfor støt og riper og den er heller ikke særlig mottagelig for lettede fingrer Innvendig bekledning er blank aluminium i sider og dør, og bunnen er av rustfri stålplate.

Baker/Konditor 6/ 80

55 år 25 juli

Svein Harbo Larsen i løpet av de femti årene må ha brukt fire millioner egg til baking Josef Lang overrakte også et gullur til Svein Harbo Larsen

* Ungdommen har tatt over bakerie t på Kolvereid ved Namsos Nesten på dagen da Tronn Møllevik fylte 50 år , tok Gunnar Biavik (28) over det velrenommerte bakeriet som Møllevik har bygget opp Virksomheten vil fortsatt gå under samme navn, foreløpig skal Biavik leie lokaler og utstyr for fem år fremover Akkurat nå er det seks som er beskjeftiget med bakev i rksomheten og samtlige er under 30 år. Gunnar Biavik har vært knyttet til bakeriet i ti-elleve år , men nå blir det helst mest administrasjon , forteller han

* Rundt 45 medlemmer og innbudte gjester var tidl igere i vår samlet for å feire Tromsø (NNN-LO) Baker- og Konditorsvenners 70å rsjub i leum Gjennom 70 å r har f ore n ingen ført et aktivt liv for å ivareta baker- og konditorsvennenes arbeids - og lønnsforhold. Og nå i det foreningen står i ferd med å oppløses for å gå inn i NNN avd 8, ble også jubileet brukt ti l å gjøre opp status

* I løpet av de siste månedene er det blitt foretatt omfattende u\by ggings- og moderniseringsarbeider ved Schmidts Dampbakeri I Mandal. Hele bake r iet i første etasje i Giert Glertsens gate er b l itt gjenstand for utvidelse, - og man har således i dag fått et tipp-topp moderne bakeri med t i lhørende utstyr. For at utvidelsen skulle la seg gjennomføre måtte man r i ve et nabohus På dette stedet er det nå ført opp et hus i betong , men kledd med trepanel , slik at helheten i denne gamle bebyggelsen er blitt bevart Utvidelsen har tatt flere måneder og de totale investeringer løper opp i ca 1 mill. kroner

Schmidts Dampbakeri i Mandal b l e startet av oldefaren til den nåværende eier , baker- og

Rettelse

I BK's april-nummer har vi gratulert Harald Firing med 75 års dagen den 4. mai. Han døde dessverre for tre år siden , og vi beklager feilen

SEKRETARIATET 0

konditor Per Schmidt. Den gang holdt bakeriet til på Malmø, neml i g i lokalene som er kjent som baker Jakobsen 's Det må f orøvrig skytes inn at nettopp denne butikken nå er et av utsalgene t i l Schmidts Dampbakeri. De nåværende lokaler i Ytrebyen ble kjøpt like etter århundreskiftet av bestefaren t i l nåværende eier , hv i s far begynte sitt eget konditor i i gågaten rundt 1930 Etter krigen ble de to forretn i ngene sl ått sammen og Hans J. Schmidt overtok d et hele.

Etter som årene har gått er det stadig blitt foretatt utvidelser for å møte et økende behov S å ledes består forretningen i dag av hovedbakeriet og tre utsalg i Mandal. Alt i alt er det 12 personer ansatt i forretningen

* C. Tybring-Gjedde A/S - med hovedadm inistrasjon og lager i Oslo og syv av delingslagre i Syd-Norge - har med virkning fra 1 juli i å r overtatt hele papirengrosv i rksomheten i Sven Winger & Co. A/S. C. TybringGjedde A/S har i den senere tid omorgan i sert sin salgsavdeling for bl.a spesielt å ivareta salget til catering og helsesektoren , og det er særlig på disse områder Sven W i nger & Co. A/ S har sitt engrossalg Sven Winger & Co A/ S - som ble etablert i 1913 og holder til på Ryen ved Oslo - har en forvente t engrosomsetning i 1980 på bort i mot 10 mill. kr - Efter overtagelsen blir Sven Winger & Co A/ S en ren trykker i bed r ift.

''B ''ørsen

Lesernes marked

$ Medlemmer i BKLF, BKS og Brødfa:kta annons€rer gratis i denne faste spalte.

• Tydelig mc:nuskript sendes BKLF, Akersgt. 16, Oslo 1 innen 25. i måned f:ør utgivelse.

li Husk adresse, kontaktperson og telefon med retningsnummer.

Rimelig til salgs

Agder tunnel-ovn 13 m. I. Stekebredde 4 pl.

Holmstrøm kakemaskin.

Bilwinco: veie og doseringsmaskin.

Forøvrig: Deigdeler, Traller, Plateformer etc.

Alt selges meget rimelig.

• Nærmere opplysninger i tlf. ( 02) 88 16 59 og 94 65 22 etter kl. 19.00.

Sandar

Yrkesskole

3200 Sandefjord

3. kl. lærlingskole for baker / konditorlærlinger begynner 18. august 1980. Undervisning 1 dag pr. uke.

• Søknadsskjema fås ved henvendelse til skolen tlf. (033) 66 962.

Betal

kontingenten - og se glad utt

Det blir lettere å holde høy hygienisk standard I

Det reorganiserte A/S Auto Supply i Oslo slår i løpet av sommeren et kraftslag for et av sine eldste og beste agenturer. Denne gang er det høytrykksrenseren KEW fra den danske fabrikken av samme navn som int roduseres i næringsmiddelbransjen over hele Norge.

- Bruk av høytrykksrensere blir stadig mer en naturlig del av vår arbeidsdag, sier markedssjef Leif Strand I en samtale med BK. - Dette med å anvende høytrykksrensere til de forskjellige rengjøringsoppgaver innenfor industri, jordbruk, i bakeriene eller nær sagt hvorsomhelst har vist seg å være et godt og nyttig hjelpemiddel ute i Europa i en årrekke. Dessuten opplever vi stadig nye krav til arbeidsmiljø og øket effektivitet. Ved hjelp av våre enkle maskiner kan disse forhold nå kombineres.

Ifølge Strand kan Auto Supply tilby salg og service fra over 50 forskjellige distriktsrepresentanter Endelig ber han BK om å skrive at de danske høytrykksrensere/spylere også kan benyttes til både ut- og innvendig vask av brødbiler og kasser!

frys-kjøl for bakeri og konditori

Stor innfrysningskapasitet.

Enda lavere temperatur-18-30 ° .

Helautomatisk avrimning.

Ingen ekstra installasjon.

e ENKLE SKAP

Plass for 35 bakeplater. e DOBBELT SKAP

Plass for 70 bakeplater.

720 ltr. Kjøl og Fryseskap.

God nytteplass til forskjellige innredninger. Skapet er utført i rustfritt stål. Alt utstyr kan tas ut av skapene. Skapene har fotpedal for åpning av døren, når De selv har begge hendene fulle. Døren er selvlukkende.

Servicetelefoner:

Brekke & Sønner - Oslo, tlf . (02) 20 41 82

Sverre Vikheirn - Tomter, tlf (02) 92 11 96 Kronvn 12 - Oslo 12 - Tlf (02) 2815 63

SUPER PAI.S

For mange fettprodukter i bakeriet?

SUPER PALS

- universalfett for alle typer matbrød , både for dagbakst, kjøling og frysing.

- stor gjæringstoleranse, deigene kan slåes opp direkte eller l i gge opptil 1-1 ½ timefør oppslag

- en type fett til alt matbrød gir lettere kontroll , lettere lagerhold , frigjør lagerplass og blir derfor rimeligst i lengden.

- GIR BAKVERKET ØKT HOLDBARHET, SPESIELT VIKTIG FRA FREDAG TIL MANDAG.

DOSERING :

Loff

Småloff, pariserloff, frøloff m m.

Rundstykker, horn, gifler m.m.

Brød, alle typer

DEIGTEMPERATUR:

Dagbakst: 26° C.

Kjølebakst: 20-22° C

Frysing: 26° C

Dagbakst:

50g

50 g

50-100 g pr . literdeigvæske

100-200 g pr. liter deigvæske

50- 75 g pr. liter deigvæske

100 g 25-50g Kjøling: 50- 75 g pr Iiter deigvæske

I kjølerommet bør temperaturen være 0° - + 2° C, og den relative luftfuktighet bør være ca 70%

SUPER PALS leveres i 5 kg's stykker i kartonger a 20 kg.

,'9A"4,

Pilestredet 75 c - Postboks 5101, Majorstua - Oslo 3 Telefon (02) • 50 18 90 kontor Telefon (02) 78 66 60 fabrikk/ prøvebakeri