I I I I I I I I I I I I I I I I I 11 H-C-C-C-C-C-C-C-C-C-C-C-C-C-C-C-C-C-C-0-H
I I I I I I I I I I I I I I I I I
H H H H H H H H H H H H H H H H H
STEARINSYRE er en mettet fettsyre (bare enkeltbindinger C-C). H H H H H H H H H H H H H H H H H 0 I I I I I I I I I I I I I I I I I li H-C-C-C-C-C-C =C-C-C
I I I I I I I I I I I I I H H H H H H H H H H H H H
LINOLSYRE er en fler-umettet fettsyre (mer enn 1 dobbeltbinding C = C). C = karbon H = hydrogen O = oksygen
Ønskemål for norsk kosthold:
MINDRE forbruk av fett i alt. STØRRE andel avfett med fler-umettede fettsyrer.
Alt fett - uansett mettet eller fler-umettet - · gir like mye energi.
a) Hva er forskjellen på en mettet og en fler - umettet fettsyre?
b) Hva kalles fett som inneholder mest fler - umettede fettsyrer?
c) Er det likegyldig hva slags fett vi bruker? .--------------,
d) Er det nok fett i norsk kosthold? Fra overhea d -seri en
• Kommentarer til plansjen finnes litt lenger bak i bladet L-' ____.
kal dyr strøm knekke akeriene?
Her r Redakt ø r !
Med tanke p å de nye termostatst yrte ovner som idag monte r es , e r de t en viss fare for at mange som i kke har s pesielle avtaler med sine lokale s t rø mleverandører kan få seg en dyr overraskelse
A / S Bømlo Fellesbakeri flyttet i 1975 inn i nye moderne lokaler Baker iet er utstyrt med en ut og inn (autom at i kk) ovn , og en tralleovn på tilsammen 235 kW. Strømtariffen er ordinær T-3 tariff for næringsdrivende
Fra starten av ble det registrert høye strømkostnader, noe som senere er bekreftet av regnskapsdata Strømkostnaden har utgjort hele 6-7 % av bedriften sine totale dr iftsutgifter En «normal » strømandel på 2- 3 % ville for vår del innebære en årlig kostnadsreduksjon på ca 20 000-25 000 kroner
A/S Bømlo Fellesbaker i reiste derfor på et generelt grunnlag spørsmålet om strømkostnader og -tariffer for baker i bedrifter under Vestlandsk Bakerforbund sitt årsmøte i sept. 1978 Årsmøte vedtok å legge saken frem for BKLF
Gjennom landsforbundet ble det i slutten av j anuar 1979 organ i ser t et møte på A/S Bømlo Fellesbakeri mellom direktør Svein Flesland , representanter fra Vestlansk Bakerforbund , leverandører , det lokale kraftlag og bakeriet. Problemet ble diskutert ut fra A/S Bømlo Fellesbakeris spesielle s ituasjon idet en antok at denne var av generell i nteresse , og at mulig løsning for A/S Bømlo Fellesbakeri derfor også må kunne anvendes av andre bedrifter i bransjen
Resultatet ble et opplegg der leverandører og kraftlag sammen med bakeriets t i lsette skulle gjennomgå produksjons-utstyret for mulig å få ned effektuttaket. Kraftlaget hevdet neml ig fra sin s i de at de høye strømkostnader
Baker-Konditor 6 / 79
for stor del måtte skyldes «unormalt » høyt effektuttak
Jeg gjør her oppmerksom på at kraftlaget før dette hadde innrømmet oss en m i dlertidig redusert effektavgift , under den forutsetning at en slik gjennomgåing av produksjonsutstyret i mellomtiden skulle gjennomføres
Ovnsmateriellet er nå gjennomgått , og resultatet i dag er ca. 20 % reduksjon i strømkostnaden Uten problemer for bedriften er effektuttaket på de to nevnte ovnene redusert fra 235 t i l 200 kW
Sett på bakgrunn av det som er blitt gjort for A/S Bømlo Fellesbakeri fra BKLF's side , er det en god ting å ha en organisasjon som vil være med å løse problemer for de enkelte Vi får da en følelse av at det har sine verdier å stå tilsluttet en landsorganisasjon , selv om vi velger å slå oss ned på det høyeste fjell , eller den ytterste øy Finnås.
KJELL SINNERUD (sign )
• Se også reportasje på side 14 om «strøm-saken ».
Er datomerkingen en dyr form for sløsing?
Herr redaktør!
Aftenposten i Oslo har hatt innlegg om datomerking av matvarer (reportasje 13/ 12 1978 , byveterinæren i Oslo , dr.med vet. Tore B Tjaberg , 18/ 12 1978 og Alf R. Bjercke, 28 / 121978)
I tilsvar til byveterinær Tjaberg hevder Bjercke at Sos i aldepartementets bestemmelser om datomerking av lettbedervelige næringsmidler er rigide og fører til enorm sløsing
Ferdigpakking av matvarer og kjølekjede har ført til at lettbedervelige matvarer som kjøtt og kjøttvarer , kan omsettes fra vanlige butikker For å trygge forbrukerne har næringsmiddel-
kontrollens personale i mange år lagt ned et stort arbeid fo rat datomerkebestemmelsene for ferdigpakkede , lett bedervelige næringsmidler skal bli fulgt. Lettbedervelige matvarer skal merkes med: «Holdbar til » og «Må oppbevares kaldt ». Det er bestemmelsen om at varen ikke kan selges eller omsettes etter at datoen er ute som blpir sterkt angrepet.
For å sikre en hygienisk forsvarlig omsetning av ferdigpakkede , lettbedervelige næringsmidler , har man måttet gi en rekke tilleggsbestemmelser Innen det kom forbud mot retur av lettbedervelige kjøttvarer , var de t vanlig at kjøttdisken kritikkløst ble fylt opp med ferdigpakkede varer Når holdbarhetstiden var ute , ble varen sendt tilbake til produsent , som kasserte den eller brukte den i produksjonen. Bruk av returvarer nedsatte holdbarheten på varene . Varer med utgått holdbarhetstid , som ikke ble returnert , ble som oftest p•lasert i frysekabinetter , som bare var beregnet for oppbevaring av allerede frosne varer Av flere kvalitetshensyn tr slik innfrysning forbudt. Det er produsentene , og ikke Sosialdepartementet , som angir holdbarheten på en vare Helserådene fører kontroll med produksjon og omsetning av varen Har varen en dårligere holdbarhet enn angitt , undersøker helserådene forholdet og gir de nødvendige pålegg. Holdbarhetsdatoen er produsentenes opplysning og garanti overfor kunden Omsetningsleddets ansvar l i gger i å oppfylle lagringsbetingelsene og passe holdbarhetstiden
Som et argument for at bestemmelsene er for strenge , brukes det faktum at forretningsinnehavere og betjening , uten synlig risiko , stadig spiser mat hvor «holdbarheten er utgått » Hvis det ikke var mulig , ville systemet med datomerking vært forfeilet. Når betegnelsen «Holdbar til » betyr at påførte dato er siste salgsdag , er det klart at produsenten må innebygge i holdbarhetsangivelsen en nødvendig tid for at kunden skal kunne anvende varen Videre må produsenten innebygge e nsikkerhetsmargin Bestemmelsen sikrer at kunden nyter godt av denne sikkerhetsmargin
For en del år siden kom det en del berettigede klager på kvaliteten av ferdigpakkede , lettbedervelige næringsmidler Det er nå uhyre sjelden at en mottar slike klager Sløsing er også unødvendig tap hos forbruker og produsent.
Jo lenger holdbarhet en vare har , forts. side 18
~~Nåer det skjeddl
Kooperasjonen og private vil overta Ditlef Martens
En gruppe med interesser fra kooperasjonen og private , arbeider med en løsning som kan sikre de 140 arbeidsplassene i det konkurstruede Ditlef Martens Bakeri A / S i Bergen Også brødutsalgene vil bli opprettholdt , ifølge et forslag fra kjøpergruppen , som består av Bergen og Omegn Samvirkelag , Nordkronen Mølle i Stavanger , som eies av kooperasjonen , Stormøllen Salgsselskap og en større matvarekjede De fire selskapene skal skyte inn like store deler kapital i det nye selskapet.
Ditlef Martens Bakeri ble som kjent overtatt av Bergensmeieriet i 1975 , og det er klart at Bergensmeieriet vil bli påført et betydelig tap ved salg av bakeriet.
Det er en gruppe med interesser fra kooperasjonen og private som står bak den løsning som det nå arbeides med En forutsetning for etablering av det nye selskapet er at det kommer istand en akkordavtale mellom Martens og selskapets kreditorer
Avgjørelsen ventes å falle innen St. Hans.
SISTE:
Martens-akkord ble akseptert
De 210 kreditorene aksepterte et akkordforslag for Ditlef Martens A / S i Bergen som gir uprioriterte fordringer en dekning på 35 %. Akkorden er garantert av Bergen Bank , og utbetalingene skal skje i to terminer , siste gang 15 oktober iår 184 av kreditorene sa ja til akkordforslaget på en kreditorsamling onsdag , mens de resterende unnlot å stemme Samlede krav i boet er 22 millioner kroner
• Bakeriet er nå kjøp av en gruppe som er representert ved Bergen og Omegn Samvirkelag for 25 millioner
kroner Overtagelsen skal skje 1 juli. Som en del av «pakken » skal de nye eierne også overta de 18 brødutsalgene som til n å ha r vært administrert av salgsselskapet Gastronom som eies av Bergens-Meieriet. Den endelige sammensetning av gruppen er uklar , men Nordkronen Mølle i Stavanger blir med Stormøllen Salgsselskap har sagt nei takk , mens Vaksdal Mølle , som er en av de største kreditorene , ikke har tatt endelig still i ng
Dansk-norsk kakefabrikk i Kragerø
Det viser seg å være en dansk-norsk kakefabrikk som planlegges reist på Stabbestad i Kragerø kommune I løpet av april og mai var man igang med å innhente omkostningsoverslag for reisning av nye fabrikkbygninger som v i l dekke en gulvflate på vel 1300 m2 • Det regnes med at byggeomkostningene vil ligge på rundt 2 ,5 mill. kr og etter alt å dømme vil A / S Panderol stå for byggearbeidet.
Kapital til den nye fabrikken er allerede sikret og man tar sikte på at det nye firmaet vil bli 51 0/o norskeiet, mens de danske kapitalinteressene vil utgjøre 49 0/o.
Bak dette prosjektet står det danske storkonsernet Dan-Cake og et Kragerø-firma, Erik Rønning & Co. Ifølge de foreløpige planer skal det installeres maskinelt utstyr for ca. 3 mill. kr.
Arbeide for 25-30
Bakgrunnen for den nye industrietableringen som i første omgang vil gi arbeide for mellom 25- 30 personer , er den nye avgift som ilegges importerte kaker Hver kake som importeres bl i r heretter ilagt en eggavgift på en krone pr kake og det er Landbruksdepartementet som står bak den nye avgiften
I tretten år har grosserer Erik Rønning vært eneimportør for Norge av kaker fra Dan-Cake og salg av kakene formidles av 25 grossister her i landet. Kakeslaget gir en omsetning på omkring 8 mill. i året.
Den nye eggavgiften har fremskyndet planene om en kakefabr i kk som skal produsere de samme typer varer som Dan-Cake-fabrikken i Give på Jylland
Omsetning på 12 mill.
Det legges opp t i l en omsetn i ng fo r den nye kakefabrikken på ca 12 mil l. kr pr år.
Den planlagte fabrikken v i l skap e behov for betydelige eggleveranse r Det regnes med at man trenger ca 20 000 høns for å skaffe tilstrekkelig e eggtilførsler når fabrikken er kommet i full drift.
Ette r planen vil fabr i kken bl i start e t med e narbeidsstyrke på 27 persone r , vesent l ig kvinner Men det er lagt op p til at driften vil bli utvidet i løpet av en to-års periode og da vil man beskjeftige ca. 45-50 personer
Egen konferanse om bakerloven og miljøloven
Oslo-svennene er meget opptatt av Bakerloven og en eventuell overgang til Miljøvernloven Oslo-laugets styre anser dette for å være en sak av meget stor viktighet og med store konsekvenser Lauget har derfor anmodet BKLF om å arrangere en konferanse hvor Bakerloven og Miljøvernloven blir tatt opp til bred diskusjon Fles t mulig av bransjens utøvere bør være tilstede og gi uttrykk for s i n mening i denne saken.
NO-BA-KO:
Tre ukers bakerferie i protest mot eggprisene
Styret i No-Ba-Ko , som har over 80 % av de nord-norske bakerier bak seg , mener at bransjebedriftene skal ta tre ukers fellesferie fra 1 juli av. Det er 87 bedrifter som står tilsluttet NoBa-Ko. Dersom medlemmene går inn for forslaget blir nok dette en fellesferie som vil gjøre landsdelen mer eller mindre brød - og kakeløs
De tre ferieuker vil også innebære en protestaksjon mot den egg - politikk som landbruksmyndighetene og Eggsentralen fører overfor baker og konditorene Mestrene må betale 14-16 kr for et kilo egg samt i dig som overskuddet av norske egg i tusenvis eksporteres til bl. a Sverige og Danmark for 5 kroner kiloet.
- Returen merker bakerne i form av import av utenlandske bakerivarer p å det norske marked og ikke minst på det nord-norske der man kommer en vanskelig konkurranse-situasjon
Baker-Konditor 6 / 79
Bedre varedeklarasion på brødposene
Statens Kornforretning og Statens ern æringsråd har bedt BKLF om bed re gradering av sammalt mel i brød Sta t ens ernæringsråd e ropptatt av at alle bransjens bedrifter skal anføre på embal lasjen hvilken mengde sammalt! mel s om er i brødet. Ernær i ngsr ådet vur dere r og s å å gi bestemmelser om at kneipbrød skal inneholde minst 50 % sammalt mel. Rådet har også vur dert spørsmålet om å senke utmalin gsgraden av mel til 85 %.
BK LF's retningslinjer og næringspolitiske dokument skal drøftes
BKLF's styre vil på landsmøtet i 1980 foreslå opphevet de retningslinjer s om Landsmøt!3t vedtol< i 1968 Det Næringspolitiske Dokument som BK LF lot utarbeide i 1978 vil fortsette so m et arbeidsdokument for styret , hv or man til enhvertid kan gjøre endrin ger og tillegg
H va skjer julen 1979?
Landsforeningens styre har diskute rt de problemer som oppstår i forbi ndelse med Julen 1979 Julaften falle r nemlig på en mandag , Lillejulaf ten på en søndag , og samtidig er det lø rdagsfri. BKLF har vurdert forskjelli ge alternativer til løsning og ønsker åta saken opp med svenneforeningen o g NKLF .
Oslo-lauget mener at den beste løsning for hovedstadsbedriftene vil være at produksjonen kan starte kl. 22.00 sø nda g af• en, for å ku nM ba ke b r salg på mandagen (julaften) Lauget s styre anser det for helt nødvendig å yde denne service til forbrukerne Man ser det ikke som noe problem at julaften er en relativt kort salgsdag
Felles innkjøpskontor for bransen?
BKLF vurderer for tiden spørsmålet om å etablere et innkjøpskontor for bransjen Det er nedsatt en komite til å arbeide videre med saken.
Fagpressen med et opplag på 1,5 mill.
Den Norske Fagpresses Forening har gjenvalgt redaktør Aage Møst som formann. 132 fagblad med et samlet opplag på 1 ,5 millioner er .;medlemmer i foreningen #
Siste år har foreningen særlig engasjert seg for å skape større forståelse blant rikspolitikere og i statsadministrasjonen for fagpressens samfunnsoppgaver og problemer Dessuten har foreningen tatt opp spørsmålet om muligheter for profesjonalisering av de enkelte fagblad , og det er nå blitt anledning for fagpressefolk til å delta på kursus som arrangeres av Institutt for Journalistikk og Norske Avisers Landsforbund Det er også bevilget midler til en forskningsoppgave for fagpressen
Baker·Konditor
NR 6 - JUNI 1979
78 årgang
Organ for Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening
Ansvarlig utgiver : Direktør Svein Flesland
Redaktør : Markedsøkonom
Paul de Glasenapp jr.
Redaksjonell tilretteleggelse :
Press Transmitter A/S
Redaksjon og abonnementsavdeling : Akersgt. 16 , Oslo 1. Tlf (02) 20 22 49 - 20 23 25
For- og bakside-annonser , farver , bilag , etc på forespørsel.
Trykk : Soelberg Trykk A/S
ISSN 0005-4062
1~.c..1
J~ LOf"fl-lElt'I
JE NS BJ ELKESGT 15 - OSL O 5 - NORWAY
TEL (02) 67 96 08
Jeg represent ere r b l. a .:
SEEWERAG Maschinenfabrik
:Z, C B urgdor f/ Sve i ts
o.~
1a;;m '®J
1 • Ma s ch :nenfa b r: k
DIPL.l~G. HEL~UT KONIG
G ra z/ O sterrike
- DIERKS & St!HNE
'Ma schine nfa b rik
O sna b ruck / T ysklan d
lien
BENIER B V ie, Mas c hinenfa b rik
S- Hertogen bo sch Ho llan d
DIETRICH REIM ELT KG
• r -Ma sch in en u An la ge n b a u g. Rode r mar k / Ty sk l and
kontinuerlig bollemaskin fortsetter sin seiersgang i Norge!
Rex-Au t omat i dr ift hos A/ S Br ødfabrikken , Trondheim Spør gjerne Ørvar Helgese n om han s erfari nger
TEKNISKE DATA :
* Deleområde : 30- 80 g r - 45-120 gr
* Kapasiteter : 4 rader = 7000 stk / t
5 r ade r = 8500 stk / t.
6 rader = 9500 st k / t
* VEKT : Grunnmaskin m/ sp r edebånd 700 kg
M1 1 1BRØDRENE
MEINCKE A.S
coPENHAGEN Køben havn / Danm ark
SCHWEITZER LADENBAU .!iLJ.& 1 Ge s. m b H & C o KG - We ls_i d st err ik e
JEG KAN TILBY DEM :
• Prosj ek t e ri ng
• Te k n ve ile dn i ng
• T ekn se rvice
• Le ver an ser av ma s ki n er
• Lev e rans er av d e l er
• T aks tfo r ret nin g er
TA KONTAKT!
SPESIELLE FORDELER:
* Kan betjenes av 1 mann :
* Enkel k onstruksjon
* Ingen v i rketromle r - intet v ir kebånd
* Ingen vanskel i ge j ust eri nger eller o v e r gange r
* Ingen monteri ngs - eller i gangkjøring - problemer
* Kan lever e s med av setn app og om øn sket med uti ange r
* Utrolig enke l reng jør i ng og nesten vedl i keholdsfr i
* Mask i nen bearbe i de r a ll e de i ge r
Jens Bjelkes gate 15 , Oslo 5 - Norway Telefon (02) 67 96 08
ø sT FOLDKJØPMANNEN SOM NEK T ES BRØD:
f o reløpig ordning~ men
sa ken til Prisrådet
I n r 16 av Norges Kjøbmannsblad k unne man lese om et bakeri i Moss som nektet å kjøre brød til en mind re nærbutikk i Hobøl. Kjørestoppen b le begrunnet med at butikken lå for avsi des til for bakeriets nyetablerte kjør erute
Nå er partene kommet frem til en f o reløpig ordning Denne går ut på at dag li gvarekjøpmann J A. Pedersen selv kjører ned til et avtalt møtepunkt f or å hente sitt brød Til Kjøbmannsb ladet sier Pedersen at ordningen på kor t sikt er tilfredsstillende Men han kan ikke godta ordningen som permanent. Saken er nå til behandling NKLF og i Prisrådet.
• Disponent Finn Albert Coates I Brehmers Bakeri tilbakeviser bestemt Kjøbmannsbladets bemerkning i nr: 16 om at dette bakeriet gjennom sin stø rrelse har utkonkurrert flere småbakerier i fylket.
- Vår politikk går nærmest ut på de t motsatte, sier Coates. - Vi mener at de små bakeriene har sin helt naturlige og viktige plass i markedet. De rfor har vi i alle år samarbeidet med disse mindre bakeribedriftene. Brehmers Bakeri har levert brød til mange sm åbakerier både i ferie- og sykdomspe rioder, og vi har kjøpt kaker fra mindre bakerier som ligger rundt os s.
Brødstoppen på Vestlandet er utsatt - lokal lø sning mulig?
• Den varslede leveringsstoppen på Vestlandet for brødvarer som Ditlef Martens A / S skulle effektuert fra 1 ap ril ble som kjent utsatt e Ifølge Forbruker- og administras j onsdepartementet som har fått sak en oversendt fra NKLF , arbeides det nå lokalt med å komme frem til en o rdning med nye leverandører av b rød til de områder det her gjelder.
• Departementet har forelagt saken fo r Prisdirektoratet som nå vil holde seg orientert om de resultater de loka le forhandlinger bringer
B aker-Konditor 6/ 79
Bakerlov eller arbeidsmiljølov
Det foregår for tiden en intens diskusjon omkring bakerloven og dens berettigelse i dag i forhold til arbeidsmiljøloven. Blant bransjens bakersvenner synes det som om oppfatningen er den at bakerloven har overlevet seg selv og at også vårt fag nå bør komme inn under arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser
Nylig ble det gjennomført en stor konferanse omkring dette spørsmål i Rogalandsområdet. Det var svenneforeningene i Stavanger og Sandnes som sto bak arrangementet og tilstede under konferansen var representanter fra blant annet Statens Arbeidstilsyn, de lokale svenneforeninger , og Landsforeningen.
Fra de ansattes side ble det uttalt at det er rovdrift på arbeidsfolk i bakerinæringen. Nattarbeid benyttes maksimalt og ulovlig , og dette er noe som ikke lenger kan aksepteres
Fra mesterhold har vi ennå ikke gitt uttrykk for vår innstilling i saken. Landsforeningen har anmodet laug - og områdeformennene om å ta bakerloven og arbeidsmiljøloven opp til grundig debatt blant medlemmene Det nødvendige grunnlagsmateriellet til å gjennomføre denne diskusjon er utsendt.
Baker- og Konditormestrenes Landsforening vil be den enkelte utøver innenfor bransjen om å tenke grundig gjennom denne saken , som vil kunne få de aller største konsekvenser for bakerbransjens fremtidige utvikling og struktur.
Vi tror det er nødvendig at de lokale organisasjoner prøver å danne seg en oppfatning om hvordan en ønsker at bakerbransjen skal utvikle seg , og så må vi tilpasse arbeidsforholdene slik at denne utvikling oppnås Landsforeningen ser det som meget viktig at medlemmene engasjerer seg i denne saken , og at Landsforeningen blir informert om det syn som er rådende
HAAKON HALS formann
• Svært mange dagligvarekjøpmenn og deres kunder i lokalsamfunnet vil bli berørt hvis den varslede leveringsstoppen skulle effektueres
• Visse bakeribedrifter finner leveringer til utkantbutikkene svært kostnadskrevende , og er derfor lite interressert i å opprettholde eller å etablere nye kundeforhold i disse strøk.
• Dagligvarekjøpmennene er selvsagt fortvilet over den truende situasjonen som vil kunne frata dem en så viktig dagligvare som brød . 5
Per Andersen & Co.
for plastfilm og plastposer
Baker- og konditor mestere!
Vi produserer alt i traller, bakeplater, transportører, og hvilebaner, De kan bestille mange eller få, store eller små.
Vårt firma utfører alt etter Deres ønske
Videre leverer vi alt i former , og ikke å forglemme de velkjente ruladeautomater.
Ellers utfører vi alle reperasjoner og tar service på alle ovnstyper, maskiner og utstyr.
Vi produserer både plastfilm og plastposer , Derfor yet vi hva som er best til forsegling.
SANDVIK A.S
SPES~FIRtv\A FOR BAKERIER OG KONDITORIER K.TRIBERt
Åm odt & Vikersund
Baker- og ko nd ito rm es t re n e i Åm o d t- og
Vikers und-o m rådet hol d t la u gs møte 19. mars
Forma nnen , b aker meste r Iva r Åshei m , ø ns ket ve l ko mm e n og tak ket f or e t m e g e t go d t fr em møte f-' a n g a d ere tt e r or d e t t i l d i r ek t ø r
Flesla nd so m orie n ter t e om fo rs kjelli g e s aker Han kom bl. a inn på pris- og lø nn s-
stoppe n Rab a t t - ko n ku rr anse n b le d i sku t ert.
Rekr utteringss p ørsmål o g b ed r e ut d a nn else av bake r- og ko nd i t orsve nn er ble n ev nt sammen med en la ng rekke a nd r e s a ker
Sa lgs kurset fo r betjening i b ake r- og kondi tor i b utikker ble p rese n tert, og d et b le godt motta tt. L auge t b estemte å k j øpe ett a v salgsk urs ene , som m ed l e mme n e ka n g j øre seg nytte av
S lik ser st yret i Møre og Romsdal ut. Fra v e n st re Odd Lysgå rd , J E Joha
øre & Romsdal
Årsmøte i Sammenslutningen av ba ker- og konditorbedrifter i Romsd a l ble arrangert i Molde lørdag 28 ap r i l på Hote l l Alexandra. Under årsmøtet ble de vanlige poster som årsb eretning og regnskap referert. Videre b l e det enighet om å arbeide videre med en serviceordning fo r bakerimas kiner Opplegget tar sikte på å etab lere en avtale med en servicemann s om bereiser distriktet og besøker bake riene med jevne mellomrom T i lsvare nde opplegg er gjennomført med god' r esultat i andre deler av landt.
Sammenslutningens ø konomiske s it uasjon ble diskutert , da økonomien e r grunnlaget for all aktivitet. Det økonom iske grunnlag for sammenslutn ingen er i dag dårlig , og det ble eni ghet om å etablere et nyt opplegg hvor blan anne melleveransen til den e nkelte bakeribedrift blir grunnlaget fo r kont i ngen t. Det nye ø konom i ske o pplegg vil gi grunnlag for en langt høyere aktivitet til beste for medlemsb edriftene.
St rø msaken ble grundig d i skutert. Li keledes vann- og kloakkavgiftsp ø rsmålet. De kommunale myndigheter monterer etter hver t vannmålere i bed riftene Dette gir seg ofte utslag i sterkt økte utg i fter Medlemsbedriftene må være oppmerksom på at fra 2030 % av vann i nntaket i bedriften blir i
Baker-Konditor 6/ 79
brød og kaker Utslippet er derfor vesentlig m i ndre enn vanninntaket og skal selvsag t også ha i nnflytelse på kloakkavgiften
Fra Landsforen i ngens side orienterte direktør Flesland om forskjellige aktuelle spørsmål. Han kom blant annet i pp på begrepet «kostnadsjakten », og viste nøkkeltall fra de 8 beste og de 8 dårligste bed ri fter i Landsforeningens ø konom i analyse 1976 Han presenterte også de tilsvarende tall for bedriftene i Møre og Romsdal. Dette ga grunnlag for en lang diskusjon
Etter at å rsmøte t var avsluttet , presenterte A/ S Pals ved markedsfø ringssjef Per Bergfjord , firmaets produkter , spesielt med tanke p å frosne de iger og halvfabrikata A / S Pals var også ver t skap under en meget velsmakende middag.
Styret i sammenslutningen av baker og kond itorbedr i fter i Mø re og Romsdal fylke har følgende sammensetning :
Formann : Bakermester Magnus Larsen , sekretær Sverre Outzen , kasserer Håkon Ranvik , styremedlemmer Odd Lysgård og John Eg i l Johansen
Årsm øtet var meget godt besøk t av medlemmene , og viser at det er et behov for å komme sammen for å diskutere felles saker og problemer
ARGUS 0
Hedmark & Opland
Årsmøtet i Sammenslutn i ngen av baker - og konditorbedrifter i Hedmark og Oppland fant sted på Lillehammer Turisthotell , lørdag 31 mars De v anlige poster som årsberetn i ng , regnskap ble behandlet. Hele det s ittende styret ble gjenvalgt , og det består nå av : Fo r mann : Nils-Erik Eggum, Fagernes , nestformann : Kjell Johansen , Brumunddal , kasserer: Åge Tømte , Bir i, sekretær : Leif H Granli , Hamar , styremedlem : Arne Sandbek , Skreia , styremedlem : Ola Ødegården , Vinstra , varamann : Jørgen Pellegård , Reinsvoll, varamann : Ola Mathisen , Hamar, varamenn : Kjell Sveum , Lillehammer , og T. Tonander , Skarnes
På bildet ser vi en del av styret , forrest fra venstre formann Nils-Er i k Eggum , til høyre Le i f Granli. Stående bak til venstre Kjell Johansen og Arne Sandbek. Til stede var også Åge Tømte og Ola Mathisen (Begge to har dessverre falt ut av bildet på
Møtet ble avslu tt e t ved at tid og sted for la u gets årsmøte ble fastsatt. Et hyggel i g la u gs møte ble avsluttet me d sn i tter og kaffe.
nsen , Sverre Out ze n , Magnus L arse n (for m an n) og H åko n Ra n vik
grunn av en feil fra fotografens side Det var beklagelig , men slikt skjer når fotografen bare er amat ø r )
Under årsmøtet ble det opplyst at Ola Ødegården , Vinstra , går inn som områdets representantskapsmedlem i stedet for Arvid Raaholdt som er valgt inn i Landsstyret.
Direktør Svein Flesland fra Landsforeningen var også til stede , og han or ienterte om aktuelle saker Han kom blant annet inn på strømprissituasjonen Det v iser seg at mange baker iog konditoribedrifter betaler uormalt mye for strømmen. BKLF har samlet sammen materiale som viser dette , og er også behjelpelig med å kontakte de lokale E-verk for å få bedre strømtariff for bakeribedriftene
Spørsmålet om energisparing , varmegjenvinning , ble diskutert , og for øvrig de kostnader som er i bedrif:tene Han oppfordret medlemmene til grundig å studere bedriftens kostnader Økonomianalysene som Landsforeningen har gjennomført kan være en god rettesnor i det arbeidet. Arbeidet med å redusere kostnadene i bedriften er viktigere nå enn noen gang tidligere blant annet på grunn av prisstoppsituasjonen
Andre saker som ble nevnt var utdannelses - og rekrutteringsproblemene i bransjen. Flesland oppfordret områdesammenslutningen og det enkelte laug om å være aktive når det gjaldt rekruttering Det viser seg nemlig at det er aktivitet fra den lokale organisasjon som har lettest for å vinne fram overfor yrkessøkende ungdom
Etter årsmøtet ble det gjennomført en kakedemonstrasjon i regi av Forenede Margarinfabrikker ved salgssjef Henrik Scharf. Middagen som ble servert av Forenede Margarinfabrikker , var likeledes meget velsmakende.
Det var møtt frem et stort antall medlemmer fra områdesammenslutningen
Konditorgruppen møtte
Danmarks konditorforening
Det ble arrangert et faglig møte mellom Danmarks konditorforening og BKLF's Konditorgruppe i dagene 27 og 29. mai. Arrangementet foregikk i Saga Hotel i Sarpsborg , med Konditorgruppen som arrangør
Vestlandske
Vestlandske - Bakerforbund arrangerte et distriktsmøte i Førde lørdag 21 april. Møtet ble ledet av formannen i forbundet, bakermester Thor Eriksen Innledningsvis ga han uttrykk for ønske om at disse distriktsmøtene måtte føre til at det enkelte medlem fikk en bedre kontakt med organisasjonen og at problemer som var tilstede i bedriftene kunne bl i tatt opp og diskutert , og eventuelt ført videre til Baker- og Konditormestrenes Landsforening Er i ksen ga uttrykk for sterk støtte til Landsforeningen og mente også at det ville være av stor verdi å kunne bygge opp en sterkest mulig organisasjon b åde lokalt og på sentralt hold
Han diskuterte en rekke organisasjonssaker før han ga ordet til direktør Flesland fra BKLF , som orienterte om saker Landsforeningen arbeider med Flesland kom inn på forskjellige områder som pris- og lønnssituasjonen , konkurranse og rabatter ble diskutert , og likeledes ble utgifter til elektrisk kraft og olje tatt opp Spørsmålet om vann- og kloakkavgift ble belyst og rekrutteringssituasjonen til bransjen Brødfakta var representert ved informasjonssjef Bente Fuglestad , som presenterte salgskurset for betjening og kom også inn på guiden vedr «Bedre salg av bakervarer ». Salgskurset for betjening vakte stor interesse og det er å håpe at flest mulige av medlemmene v i l benytte dette overfor sin butikkbetjening. Det er meget enkelt å gjennomføre og er en god støtte i skoleringen av butikkbetjeningen
A / S Pals var representert ved markedsføringssjef Bergfjord Han presenterte bedriftens råvarer , halvfrabrikata og frosne deiger. Han viste også en rekke nye ferdigvarer som bakeribedriftene kan gjøre seg nytte av Spesielt på grunn av manglende arbeidskraft vil mange med fordel kunne
benytte ferdig-produserte varer fo r derved å skape et større utvalg p å kakesektoren Pal ' s klibrød ble ogs å lansert.
Et stort antall baker- og kondito rmestere med fruer fra Sogn og Fjordane- området var til stede Møtet bl e avsluttet ved at Pals , som vertskap , serverte deltagerne en deilig middag Arrangementet i Florø viser at de t er et stort behov for bakermestren e ute i distriktet å komme sammen fo r å diskutere felles saker og problemer. Det sosiale samvær under o g etter møtet er kanskje av den alle r størstae verdi for den enkelte , som d a får anledning til å snakke fritt og t a opp de spørsmål som en sjelden få r anledning til å d i skutere med kolleger SVEIN FLESLAND
BKLF
Styret har gått i vannet
Ma ng e me ne r v is st at sty ret i B K LF «g år i va nn et » m ed jevn e me ll o mrom He r ha r (fr a v ) Re i d a r Helge s en , As bjø rn Hansen o g fo rmann e n H å ko n H a ls v i r ke l ig gå tt i v a nn et ette r et s tyr e møte s is t høst De rv e d sk ull e ;påst anden v æ re bevi st ! Fo rø vr i g fore gik k bad et hjemme hos baker- og kond it orm es t er Håko n Hal s etter styr e møte t og før m i dda g bl e serv e rt. ( Foto : Arv i d Raaholt , st y re me dle m i BKLF )
Baker-Konditor 6/ 79
Tore Sam Berg ' s konditori i Grimstad ble eta blert i 1916 I 1930 g i kk banken i Gr i mst ad ko n ku rs og konditormester Sam Berg kjøpte da bygningen
B ildet til venstre viser hvordan bygn inge n så ut før o mbygg i ng A n nen etasje var da i del vesentlige benyttet til lagerlokale Det var og så en leilighet der
Sørlandet
Sørlandsringen hadde møte i Grimst ad 23. april i konditormester Tore B e rg ' s nye konditori.
Under medlemsmøtet ble forskjellige medlemssaker behandlet. Direktør Fl esland fra Landsforeningen var tilst ede og orienterte om saker som arb eides med på sentralt hold Sverre Holm og Per Andersen fra lnter-koba p r esenterte problemløsninger både i b utikken og i produksjonen
Konditormester Tore Sam Berg p resenterte sitt nye konditori som nå b estår av selve utsalget i første etasjen og med produksjonslokalene inn enfor En ny trapp fører opp til ann en etasje , hvor det er servering og p lass til ca 70 gjester. Det nye lokalet i annen etasje er holdt i sørlandsstuestil. Teppet p å gulvet er i en beige farge, veggene er belagt med malt strie, og gardinene er holdt i samme lyse farge Taket med takbjelker har f ått en sterkere farge.
Bord og stoler , og det hele er pynt et opp med blomster og lys En del av lokalet er delt av I dette nye lokalet b lir det servert enkle varmretter og de vanlige konditorvarer Stedet har vært meget godt besøkt og fru Tore
Sam Berg, som har fått det meste av arbeidet i det nye lokalet , var meget begeistret over suksessen
Ombygging har kostet familien Tore
Sam Berg ca kr. 700 000 ,-, og res ultatet er blitt meget tilfredsstillende Utsalget i første etasje er blitt romsl ig, produksjonslokalene bak er også b litt vesentlig større Det er likevel
Baker-Konditor 6 / 79
Familien Sam Berg inviterte til møte i Sørlands-Ringen
Den «nye » bygningen er holdt i en typisk sørlandsstil og byark i tekten var meget opptatt av at denne sær pregede bygn i ng skulle bevar es best mul i g Bak skimter vi det nye tilbygget , som opptar en vesentlig del av den tidligere gårdsplass Bemerk spesielt utsk i ftning av nye vinduer i korrekt gammel stil.
Her har v i samlet hele familien Sam Berg i det nye konditor i et. De tre generasjonene er fra høyre Sam Berg senior , barnebarnet , fru Berg og n åvære nde leder og eier Tore Sam Berg
Slik ser det ut i den «nye annen-etagen » hos Tore Sam Berg i Gr i mstad Riktig et friskt sørlands- og skude-miljø er det blitt Nedenfor er s en ior selv på vei opp trappen fra utsalget
annen etasje som er det helt nye bedriften.
Baker- og konditorbransjen i Norge har fått en meget verdifull og fin tilvekst , og noe vi alle vil være stolt av Baker / Konditor gratulerer familien Tore Sam Berg med dette strålende 9
tiltak og håper at det vil bli til glede og nytte for alle - Utøvere innen bransjen som ønsker å se hvordan det kan gjøres , er hjertelig velkommen for å se det nye konditoriet i Grimstad , sier Tore Sam Berg med frue SVEIN FLESLAND 0
Elektro-Dahlen tunnelovnsanlegg
• I Norge ha vi levert 53 komplette tunn~lovnsanlegg , og har en rekke anlegg i ordre.
e Anlegg med foranliggende raskebane
• Anlegg med overliggende raskebane med automatisk overføring til ovn (krever kortere lokale)
• 2 komplette anlegg bygget over hverandre (plassbesparende)
• Stålbåndovner og andre ovner for spesialformål.
Vår mangeår i ge erfaring kommer våre kunder tilgode ved prosjektering og levering av komplette tunnelovnsanlegg og alt tilhørende maskinelt utstyr for automatisk drift .
Uforb indtl i g rå d , ve i ledn i ng og prosjektering
0 Trøndelag og Nord-Norge : Bernh. M. Røst
Kristianfeldsgt 7 B
7000 Trondheim
Tlf (075) 24 987
CJ Vestlandet :
Hans G. Fristad
V Torggt. 16, 5000 Bergen
Tlf (05) 21 22 99
Baker-og Konditormestrenes Landsforening
Vå re Ombudsmenn i p eripden 1978-79
S T YRET : f or mann:
Bak e r- og konditormester H aakon H a l s
A Hansens Bakeri A / S
Bo gs tadvn 54 , Oslo 3
T lf. (0 2) 46 13 13 , priv 14 14 17
Vis efo rmann :
Bak er mester Roy Tellefsen
Te llefse n & Sønner
Ki r kegt. , 3770 Kragerø
T lf. (036) 82 069 , priv. 81 769
1 s tyremed lem : Ko nditormester Otto Geheb jr
Ba geh uset - Føreland og Geheb A / S
KJ OS 4620 Vågsbygd
Tlf. (0 42 ) 23 002 , priv. 52 057
2 styremedlem : Ba kermester Knut Skjeldal Gr ænse ns Dampbakeri og Kneipbrødfa b rikk Musegt. 70 4000 Stavanger
Tl f (045) 22 422 priv. 20 397
3 styremedlem : Ba kermester Asbjørn H ansen As bjørns Baker i og Konditor i Hansjordnesgt. 7 9000 Tromsø
T lf. (083) 83 544
1. varamann : Bake rmester Reidar He lgesen He lgesens Bakeri & Co nd i t o ri
l le vollen 9 , 7000 Trondheim
T lf. (075) 21 021 , pr iv. 38 503
2 varamann : Baker me ste r Arvid Raaholdt A. Raaholdt Bakeri & Konditori 28 74 Nordsinni
Tl f (06 1) 13 559
R EPRESENTANTSKAPET:
Ordfører : Ko nd itormester Ørvar Helgesen
B rødfabrikken A/ S l ngv Ystgaardsvei 17 , 7000 Trondheim
T l f. (075) 18 075 , priv 24 264
Vi seordfø rer :
Ba kermester Per Samson
W B Samson A/ S
Gy ldenløvesgt. 8 , O slo 2
T l f. (02) 56 56 80, priv 56 33 75
Baker-Kondit or 6 / 79
BKLF' s lokale • • organ1sas1oner planlegger sitt arbeide
Den 9 januar i år ble det gjennomført et planleggingsmøte for Landsforeningens laug og områdeformenn Hensikten med møtet var følgende bl.a å
• orientere laug og områdeformenn om oppgaven å lede en organisasjon
• orientere formennene om de spesielle saker BKLF ' s sekretariat arbeider med i tiden fremover
• orientere de forskjellige formenn om programpakker Landsforeningen tilbyr , leverandørenes aktiviteter og kurstilbud innenfor kalkulasjon og plakattegning.
• bidra til gjensidig erfaringsutveksling formennene imellom
• la hver enkelt planlegge sin egen organisasjonsvirksomhet første halvår 1979.
Landsforeningens formann , bakerog kond it ormester Haakon Hals , ønsket velkommen, og direktør Aksel Bye k åserte deretter om møteledelse og møtevirksomhet. Videre ble gitt en oversikt over formelle ting ved møtevirksomhet som for eksempel formannens oppgaver , styrets plikter o .s v Økonomien i laug og områder ble spesielt diskutert , og økonomiopplegg i Stavanger baker- og konditorlaug ble presentert ved ba -
kermester Knut Skjeldal og innenfor No-Ba-Ko ved bakermester Rolf Holm
Stikkord for den dyktige oldermann/ formann er:
D administrasjon
D kontroll
D inspirasjon
D r epresentasjon
Styrets oppgave er:
D å lede laugsvirksomheten etter de retningslinjer som er trukket opp av årsmøtet.
D å utrede spørsmål og legge frem forslag
D å planlegge laugsvirksomheten
D å sørge for nyrekruttering til faget og lauget.
Tips til oldermannen:
D søk råd hos d i ne forgjengere og andre erfarne medlemmer
D få deg en «aldermannsmappe » der du har viktige pap i rer samt en a jour ført oversikt over de saker dere arbeider med og har under observasjon
D sette seg inn i reglene for korrespondanse og oppsetting av brev
D forbered en standardorientering om lauge t/området ditt og aktiviteten der , slik at du kan snakke greit om det på stående fot.
D gjør alt du kan for at styret skal gå godt sammen som arbeidsgruppe Hva med en hyggelig aften en gang i blant?
D informer styremedlemmene om alle saker Sitt ikke på dem alene.
D sørg for at enhver får et spesialområde de r han er ekspert.
D innkasser ikke all ære selv Del med dine medarbeidere
D glem ikke at mange danner seg sitt bilde av la uget etter hvordan du er.
Gangen i en større sak:
1 . Forberedelse: a. Innsamling av alle tilgjengelige opplysn i nger om saken Samtaler med personer som kan gi informasjoner av int eresse b Bearbeidelse av stoffet. forts side 13
Handelsmøllenes levering av brødmel
og byggmel
i 1. kvartal 1979 sammenlignet med samme tidsrom i
de tre foregående år (i tonn)
Hvetemel
* Handelsmøllenes melleveranser i 1 kvartal er tilnærmet som i fjor
* Overgangen fra sekk til bulk fortsetter , mens salget av posemel er uendret.
De Norske Handelsmøller
Dette er Molde Bakeri og
Konditori,
Molde Bakeri og Konditori ble startet i 1917 av søskene Edvard og lldrid Ranvik Gjennom årene har bedriften ut viklet seg , og er i dag etter hva v i ha r fått opplyst den største baker i- og kond i torbedrift me ll om Bergen og T rondhe i m. Bedriften er meget mod erne og har en stor kapasitet. På ovnsomr ådet har bakeriet en tunellovn , e n inn- og utovn og t r e tralleovner , og e llers det t i lleggsmaskineri som trengs f or en effektiv og rasjonell produksjon Bedriften holder i øyeblikket på å montere to melsiloer som i alt vil r omme 23 tonn mel.
Bedriften ledes av Håkon Ranvik og Magnus Larsen og det er ansatt rundt 35 til 40 personer Brød og kaker blir kjørt ut ved hjelp av tre sjåfører og tre biler Bedriften har i alt c a. 100 engros-kunder og et eget utsalg som er moderne og pent innredet.
Bedrften har satset på en stor kake- ,---- -produksjon , men hovedtyngden er likevel på brødsektoren Bedriften har egen kakerute som kjøres to ganger i uken , og under samtale med d isponent Ranvik blir det opplyst at en i stor utstrekning har greid å holde utenlandske kaker borte fra Moldeområdet.
Molde Bakeri og Konditori fusjonerte for få år siden med Schistads bakeri og konditori. I Schistad Baker i s Baker- Kondi tor 6 / 79
forts. fra side 11
c Saksbehand l eren veier momentene og finner frem til sitt syn på saken
2 Saksbehandleren presenterer saken i styret.
3 Diskus j on i styret.
4 Styret bestemmer sin innstilling
5. Medlemmene informeres om saken , styrets innstilling og forslag.
lokaler er det nå innredet en stor matvareforretning I matvareforretningen er det også en egen avdeling for bakeri- og konditorutsalg Denne avdelingen syntes å være meget populær Køen var stor utenfor diskene da Baker/ Konditor ' s medarbeider besøkte stedet.
• I Molde finner vi også Outzen Bakeri og Konditorbedrift som er ledet av brødrene Outzen.
iljø-co ndito r iet h os Quizen i Mo lde e r e t koselig m øte ste d )
6 Medlemsmøte fatter vedtak
7 Saken går tilbake til styret som setter i verk vedtaket.
8 Styret orienterer om resultatet i saken. Den som har forberedt saken i styret , bør også foredra den på medlemsmøtet.
M
Strømsaken:
Felles tiltak skaper styrke
A/S Bømlo Fellesbakeri som starta opp i juni 1975 - var ein sammensl åi ng av fire sm å-bakerier som alle dreiv i små og ut ilfredstillande lokaler Dersom tanken p å sammenslåing ikkje hadde komme var det vel og fare for at 1-2 bakerier ville verta nedlagt p å grunn av manglande rekruttering
A/S Bømlo Fellesbakeri sine lokaler som rommer produksjonsavd pakkeavdl. og 3 melsiloar på tilsammen 40 tonn er på 800 m 2 • I tillegg kjem e it bygg på 2 etasjer , der 1 etasje rommer konditori , kjølerom , fryserom, toaletter og garderobe , samt eit større lokale med plass til ca 60-70 personer Dette vert leigt ut til lagsmøter og mindre selskaper
Bakeriet er utstyrt med to elte -
Det er utrolig hva en god diskusjon kan avstedkomme!
D eltagerne i aktiv diskusjon omk r ing strøm- og energiproblemet i Bømlo Fellesbakeri. Si t tende ved bordet midt på b ildet med ansiktet vend t mot leserne , sitter Everksjefen og studerer Landsforen i ngens innsamlede m ater i ale sammen med bakermester Th or Eriks e n I b a kgrunn e n til venstre ser vi inge n iør Per Andersen sittende , bakermester Harald Henriksen står , og derpå følger to av e i erne i Bømlo Fellesbakeri. Sitt e nde m ed ryggen mot døren ser vi b ake rm ester Årskog fra T yssnes. Helt fremme på · bilqet til høyre sitter bakermester Kjell S i nn erud
Det er å bemerke at Bømlo Fellesbakeri har oppnådd vesentlige forbedringer i strømtariff og b esparelse r internt i bedriften
Hovedaktørene under møtet m e d de kommunal e mynd i ghete r Fra venstre , b a kermester Kjell S i nnerud B ø m l o Fe lle s baker i, og til høyre bakerm es t e r Thor Eriksen , formann i Vestlandske Bakerforbund Bildet er tatt i bedriftens moderne kantine
moderne anlegget
maskiner på 200 kg og 450 kg deig , to oppslagsagregater , ein ovnskapasitet på 1500-1700 brød i timen og ein pakkemask i n til rundsteikte brød (Alt brød som vert levert ut fra bakeriet vert pakka i posar ) Transport : 3 varebiler + 1 leigebi l (vareb il).
A/S Bømlo Fellesbakeri har i dag 6 heiltids ansatte + 1 konditor og 3 stk. på deltid
Av dei 6 faste ansatte som går på full lønn er det lagt opp til ein mest mulig fleksibilitet , der alle startar i produksjonen , og etter kvart som der vert ferdig går 3-4 mann over til pakkeavd. og derfra er med på utkjøyring av brød
Bømlo kommune som bakeriet dekkjer med br ød er på ca 9000 innbyggere.
Ved sammenslåingen av Als Bømlo Fellesbakeriet vart det vedteke å ha med ein svenn fra kvar t av bakeriene , og at alle de 8 (mestrer og svenner) skulle ha lik aksjekapital. Dette med tanke på å behalde den yngre arbeidskraft , og at dei unge dermed fekk større interesse og ansvarsfølelse for bakeriet og dets fremtid
De fire tidligere baker i e i ere stiller utenom aksjekapital og med eigenkapital og produksjonsutsty r (fra sine bakerier) noko som ikkje vart pålagt svennene Lønnsmessig stiller alle likt.
Dette må vel kalles demokrati på arbeidsplassen , og A/S Bømlo Fellesbakeri har til idag stort sett gode erfaringer
Svein Flesland
Det
til Bøml o Felle
Hvetemel
Sammalt hvete
» Rugmel , hveteblandet
))
Sammalt rug
)) Byggmel
))
Priser på mel til bakerier
Pr i ser på matmel i sekk og bulk fra handelsmøller og grossister : sekk
bulk sekk
bulk sekk bulk sekk
bulk sekk
bulk kr 76 ,00 pr 100 kg » 74 ,60 »
68 ,00 »
» 66 ,50 »
70 ,00
68 ,50 »
63,00
61 ,50 »
76 ,00
74 ,50 » »
Ved uttak av minst 2 .000 kg i en levering gis en kvantumsrabatt på kr . 1,10 pr. 100 kg.
JEROS PLATEPUSSEMASKIN
med 1 stk platevogn SPAR TID OG PENGER
Kapasitet : 1200 plater i timen
Hele maskinen i rustfritt stål og kjørbar på hjul.
Med eller uten automatisk olje-innfettingsapparat
Hårbørstene avtagbare for rengjøring
Innhent tilbud og referanse.
Støynivået minimalt, kun 88 DB .
Søren lsvald' s Eftf.
Gladengvn 14 - Oslo 6
Tlf. 67 42 81 - 19 44 53 - 67 99 42
BRØD
De nn e fasi n e rende og spe n ne n de artikke l en om vårt l evebrød , er o p p r i nn elig skrevet av de n t yske journalisten Joseph Wecksberg f or uk e m agasi n et «Q u ick Sene re h a r Ørvar Helgesen i T ro n dheim oversatt og b ea rb eidet de t h ele for B aker/ Konditor ' s l esere
Egentl i g er det bare en enkel blanding av mel , vann og salt. Likevel ha r alltid brødet vært menneskene hellig , - symbolet på deres forbindelse med Gud Brødet var alltid holdt for å være særlig verdifullt - « Brød kaster man ikke » - og brødets verdi visste man alltid «- br ødprisen er en politisk pris » Så godt som hver eneste tysker spiser daglig brød - ca 200 gram , og han kan velge mellom akkurat like mange sorter - 200 Tyskland har det største utvalg i verden.
Mange mennesker husker det brødet som de sp i ste hjemme som barn som det beste De blir nostalgiske ved tanken på det h j emmebakte br ødet som mor , bestemor eller en eldre hush jelp bakte Hos oss i Mahren laqet vår hushjelp Marie hver torsdag en de i g og lot den stå i nærheten av den varme ovnen. Om vinteren lukket hun alle dører og vinduer , og i kjøkkenet hersket en lun varme Marie forklarte meg at «deigen går bedre op p når det er varmt »
Tidlig fredaq morgen satte hun deigen i ovnen Noen ganger laget hun alle brødene runde , andre ganger ovale - uten at jeg noen gang egentl iq har forstått hvorfor Når jeg ved middaqtid kom tilbake fra skolen var hele huset giennomtrengt av en herliq duft , en duft som jeg bare finner i g j en i butikken hos de virkeliq qode bakerne På kjøkkenbordet lå ferskt , brunqvldent br ød , fullt av duft og smak Mar i e skar «skalken » av oq smurte på smør eller ferskt svinesmult med salt. Det var h&rlig Det finnes i ngentinq nå som smaker meg så godt som Maries ferske brød gjorde Brød er det beste og alminneligste nærinqsm i ddel i verden - Det gir 4 milliarder mennesker 500/o av den energi de trenger. Brød har vært spist nesten overalt , og til alle tider Forstenede brødbiter fra brød bakt for over 10 000 år siden har man funnet på boplassene til prehistoriske huleboere
I Abrahams tid , s ie r Bibelen , va r de t enn å i k k e syret , og Bibelen ha r alltid rett. Men allerede Moses forbød isralittene å nyte syret br ø d i Passahtiden , s å alle r ede da fantes det. Det syrede brødet ble utviklet i Egypt , sannsynligvis ved et tilfelle. Egypterne dyrket hvete i Nil-deltaet , og malte hvetekornene mellom stener til et mel som de blandet med vann og salt ; det ble til et usyret br ød. Slike flate brød i forskjellige former kan man se i British Museum i London Muligens lot en eller annen - og Gud velsigne ham - deigen stå i den varme solen en dag , og glemte den der Da han omsider kom tilbake , var de i gen «oppgått » - de hemmelighetsfulle , usynlige bakteriene i luften hadde bev i rket en narulig giæring. Til slutt oppdaget man at bakerovnens hete gio r de deigen lett og luftig og dekket den med en brun skorpe .Brødets vidunder var blitt til sannhet.
Meqet snart hørte 3 brød til den daqlige rasjon for de egyptiske soldater. Farao Ramses den 3. (11841154 f K ) greide å forsyne templene oq kultstedene i sitt rike med 6 ,5 millioner brød Ol'.J 300 000 kaker i løpet av de 30 årene han regjerte Seg selv oq s i ne nærmeste glemte han heller ikke : Når hoffet var på reise , måtte det ligge beredt 30.000 brød og 4.000 kaker på de steder re i sen gikk til. Et par århundreder senere skapte Gallerne brødhistorie . Et par av dem fikk den fylleide å blande det fine skummet som man fikk ved ølbrygpinnen , med mel. Gjærdeigen var oppståt t.
De gamle romere markerer seg sterkt i bakerbransjens historiehos dem oppsto de første storbakeriene I Pompei , som Vesuvs aske og lava senere skulle begrave , eide f eks en bakermestermillionær en hel gate I eqen mølle malte han eget korn , og i butikken solgte han selvbakte brød Hvilken aktelse man i Middelalderen hadde for mennene som sørget for det daglige brød , forstår man ut fra tidens lover : Å slå ihel en baker ko -
stet tre ganger s å meget i bot som det kostet å slå ihel en vanlig borger
På den ann en side måtte en baker forlate sitt fag om han giftet seg med en kvinne viss rykte ikke va r det beste - Og om han bakte brød som var for små , ble han senket i sp,rinkelkasse ned i elven til han nesten druknet og i dødsangst hadde svoret å være ærl i g for fremtiden.
I det 19 århundres tekniske rus forsø kte man naturligvis også å modernisere bakerfaget. «Uberørt av menneskeh å nd » lød devisen. - Ikke alltid t i l br ø dets fordel. For å virkeliggjøre dette , trengte man først av alt en eltemaskin
Mannen som til slutt fremskaffet den , var egentlig vant til å arbeide med st ø rre enheter enn rundstykker ; og istedenfor å være stengt inne i et trangt bakeri , var han vant ti l å skue verdensrommets endeløse dimensjoner Dom i n i que F Arago - ber ø mt fysiker , direktør for Pariser - observatoriet - oppfant den første mekaniske deigeiter - en slags trommel ; til å begynne med et ganske primitivt apparat. I året 1850 presenterte han personlig maskinen for de høye medlemmer av Det Franske Akademi.
I gammeldags bakerovner som var fyrt med ved direkte· på herten , qikk varmen stadig tilbake fra ca 250° C - og det er viktig om man vil ha et godt brød . Oppfinnelsen av dampbakerovnen ruinerte mange bakere Ovnen var konstant 220° C va r m , og brødet ble ofte for lite stekt eller fo r brendt. Da kom Alois Linder i Munchen med sin «Monsun » etasjeovn Hvitt brød , bakt av rent hvetemel var tidligere adelens og de rikes privilegium De fattige spiste «svart » brød som besto av rug , havre , bygg , og som i hungerstiden sogar inneholdt bark
Hvitt brød var det første statussymbol. Gjennom årtusener har det hatt «snobb-appeal » for den vestlige verdens mennesker I Tyskland og Skandinav i a er rugbrød fremdeles popu -
Baker- Konditor 6/ 79
lær t, men ellers kan man si at Europas brød blir mørkere dess lenger os t og nord man kommer
De som er glad i brød , ser ikke på fargen, men er mere interessert i sm ak og konsistens Det finnes intet «verdens beste brød »; det beste br ødet er det som smaker en selv be st.
B rød er i grunnen en enkel blandi ng : Mel , vann , salt , litt gjær eller su r deig Likevel er det merkelig nok va ns kelig å lage godt brød Det finne s utallige metoder
I dagens situasjon holder jeg likeve l en knapp på det virkelige origina l e franske brødet. Drar man gjenno m en landsby ved middagstid og ser ba rn eller eldre damer på vei hjem med fersk «Baquettes » (pariserloff) e ll er menn med ferske brød på sykke len, vet man at man er i Frankrike Fr anskmennene som forstår seg på g od mat - selv om ikke alle franskmenn er født gourmeter - vet to san nheter om brød. For det første at s k orpen er det beste på brødet, og fo r det annet at godt brød må være fe r skt. Selv idag , i automasjonens tidsal der, finnes det bakere i Frankrike so m baker tidlig om morgenen , ved mi ddagsleite , om aftenen og sogar på søndager. Ved brødbaking kommer ofte den t e kniske utvikling til kort, det er tyde lig Amerikanerne har spasert på månen , men de kan ikke bake et slikt b rø d som man kan få i en hvilken so m helst fransk landsby - selv om b akerne der sikkert ikke har badeværelse med W C. Jeg har allerede uttalt at det ikke finnes noe «verdens b este brød ». Men det sletteste er i al lfall den vakkert parrede, skårne t oastloffen i de amerikanske supermarkedene - et brød som det angivelig selges 60 millioner stykker av hver dag. I en brødfabrikk så jeg eng ang en kjempemaskin som var i virksomhet dag og natt og spyttet ut tusener p,å tusener av disse loffene. Et monstrum!
Det diamentralt motsatte fant jeg i b akeriet til Monsieur Piolanes på den venstre Seinebredd i Paris , nærmere bestemt i Rue de Cherche-Midi nr 8. Butikken ser ut som et museum , med g amle fliser på gulvet og etsede glassd ører Fem bakere arbeider dag og natt og fremstiller 8 000 brød i uken. Bakeriet ligger under butikken i en 200 år gammel klosterkjeller Der er halvmørkt. Veggene er dekket av en svart mugg og gulvet er bestrødd med r ugmel. Amerikanske helseinspektør er ville ha falt i avmakt.
B aker-Konditor 6/ 79
Også de prominente restaurantene vet idag hvor viktig det er med godt brød Mange restaurantder i Vest-Tyskland t i lbyr opptil 8 sorter brød og rundstykker på sitt frokostbord - og vanligvis ser man mere på kvaliteten enn på prisen I Køln og Berlin skal det være «Roggenbrotchen » (Schusterjevning). De holder seg relativt lenge ferske (en ekte Kaisersemmel er passe etter 4 timer og blir anvendt til griljermel)
Kulinariske Mekkaer , så som «Tantris » i Munchen , lager sitt eget brød , eller har en avtale med en dyktig baker som lager et spesialbrød kun for dem (som hos «Girardet » i Crissier ved Lausanne). I Fritz Freys Burgenstock-Hoteller baker en baker daglig ferske «Wasserbrotli », - også på søndager og andre helligdager Det er idag den rene luksus , og langt fra det vanlige.
Tyskland er en brød-stormakt : Tyskerne er Europas førende brødkjennere og brødentusiaster De spiser per Capita nesten 70 kg brød i året, derav 1/ 3 «ute », dvs. i kantiner, restauranter og lignende
Brød av hvete og hvete / rug-blandinger (som det tyske Bauerbrot) har stiqende omsetning I Sveriqe er årsforbruket 55 kg , i Belgia 87 kg , slik at Tyskland ligger sånn omtrent midt imellom. Bare for 25 år siden lå forbruket p å 97 kg i året. Siden dengang har forbruket av kjøtt , sukker o g fett steget. Det er følgen av velstandsøkninqen
Nå spiser også tyskerne brød til de varme måltidene slik det er vanlig i romanske land Unge mennesker liker særlig godt ristet brød og alle slai:is former for kjøttpaier og piroger. 60 % av alle tyske forbrukere anser brød for å være det viktigste levnedsmiddel etter grønnsaker og kjøtt. Sammen med frukt, grønnsaker og melk , betraktes brød som den sunneste næring man kan få To tredjedeler er overbevist om at brød ikke kan erstattes med noe annet næringsmiddel.
Idag tilbyr 35 000 tyske bakerier , fra det minste landsbybakeri til fullautomatiserte fabrikker , det største brødutvalg i verden Offisielt lages i Tyskland over 200 sorter brød og ca 1.200 sorter småvarer , men i virkeligheten er det langt flere , med lokale spesialiteter og variasjoner Teoretisk kan den tyske forbruker spise en ny brødvariant hver eneste dag et helt år
I Bayern og Hamburg spør man etter «god smak» , Nordrhein-Westfallen skal ha brød med «kraft og fullkorn », berlineren skal ha sin kna-
sende sprø skorpe , og sydbayeren vil ha det «spesialkrydret » I to tredjedeler av alle husholdninger settes daglig flere sorter brød på bordet. Stadig flere husmødre vil ha «saftig og sprøtt » brød.
Som om i gamle dager lages også idag mange steder brød på gammeldags naturlig vis , ofte med surdeig , ofte etter originalresepter. De tyske bakerne har forblitt de mangesidigeste og flittigste b r ødkunstnere I en god tysk bakerbutikk er det kjøperens kval : Hva skal man kjøpe?
• Det storporede rugbrød , fullt av hele korn og aroma ;
• Rug / hvete-blandingsbrød , desto mer rug, desto mer aromatisk , dess mer hvete , desto mildere ;
• Fullkornsbrød av fullkornsmel og kl i som inneholder alle kornets bestanddeler ;
• Toastbrød , som man ofte tilsetter fett og sukker ;
• Grahambrød av fullkorns hvete , opp,kalt etter presten Sylvester Graham , en amerikansk diet-fan fra det 19. århundre;
• Det søtlig-aromatiske Schlutterbrød , kalt så etter oppfinneren , et rugbrød ti Isatt ren kl i;
• Simonsbrød (brødrene Ernst og Gustav Simons » et rug eller hvete fullkornsbrød uten skorpe , søtl i g modent;
• Steinmetzbrød , av et mølleprodukt av rug og hvete , fremstilt ved at kornene blir skrellet i oppfløtet tilstand ;
• Pumpernickel , av rugkli og mørkt rugmel, bakt ved lav temperatur 16-24 timer i dampkammer, svart , skåret i tynne skiver , ofte sur / søtt av smak ;
• trekornsbrød av linfrø , sesamfrø og rugkli ;
• mørkt rugbrød med hvetekim;
• knekkebrød , opprinnelig fra Sverige, hardt, men samtidig mørt , nøytralt i smaken
Dette er bare noen eksempler Det finnes utallige karvebrødsorter , valmuefrøbrødsorter , Eiweckerten , W iener Saltstenger , Aacheren Printen , Liegnitzer Bomben , Pepperbrød fra Køln , Spekulantis fra Rheinland, Hamburger Schwartsbrot , Badischer Landbrot. Dertil kommer de forskjelligste sorter diet og vitaminbrød , kalorifattig brød og slankebrød Listen er endeløs
Det er tegn i tiden som tyder på at brødets venner blir flere og flere De t er utmerket - for med sin holdning til brødet , sine kvalitetskrav som kjøpere , oppmuntrer de bakerne til å gjøre godt brød ennå bedre
forts fra side 1 : DUELL
Datomerkingen
jo mindre behov er det for datomerking , og det er fortsatt delte meninger om datomerkingen av ikke lettbedervel i ge næringsm i dle r. Handelens organisasjoner går fortsatt sterkt imot datomerkingen og hevder at den fører til sløsing og fordyring av matvarene Ekspedisjonssjef Lars Oftedal Broch i Forbruker og administrasjonsdepartementet beregner brutto-omkostningene med datomerkingen til 42 mill i oner kroner Broch presiserer at i de 42 millionene inngår utgifter som en tidligere også hadde til merking og rullering , det vil si nødvendige utgifter Til sammenligning kan opplyses at Statistisk Sentralbyr å opplyser at omsetningsverdien av nærings- og nytelsesmidler i 1976 blir beregnet tii 20 226 millioner kroner Datomerkingen av ikke lettbedervelige matvarer , som ble innført for ca 1½ år siden , har nok kostet bedriftene en del. For store varegrupper må imidlertid investeringskostnadene ha vært de vesentligste. Den offentlige kontroll utføres av organer som også har andre oppgaver Selv om man lar kontrollen gå inn i et rutinemessig opplegg , vil den likevel bli ganske effektiv all den stund de fleste holdbare produktene gjenfinnes i flere forretninger. Opphevelse av datomerk i ngen av ikke lettbedervelige matvarer vil neppe gi , slik det hevdes , merkbare utslag på skatteseddel eller pris på varene. Småbutikkenes problemer fremheves , men disse kan ved datomerking i det minste kontrollere at de ikke f å r tilsendt gammel vare . Det er fortsatt forretningsdrivende som tror at det er forbudt å selge en ikke lettbedervelig vare når påstemlet dato er ute Uttrykket : «Bør brukes innen » st å r egentl i g for «Skal varen ha fullgod 'kvalitet bør den brukes innen » Påstemplet dato er veiledende Merkingen representerer ikke noe omsetningsforbud
En av å rsakene til misforst åel s en k an være at uttrykkene «Holdbar til » og «B ør brukes innen » kanskj e er s å lik e at man m å sette seg godt inn i forskriftene for å forst å at uttrykkene representerer to prinsipielt forskjellige holdba r hetsangivelser. Datom e rkingen etter merkeforskriftene e r i ferd med å bli effektivt gjennomført. Ønsker man å forandre forskriftenes reelle i nnhold , m å erfaring og fakta legges til grunn , og ikke u sakelige p å stander
ARNE KYRKJEB Ø 0 byveterinær
• Artikkelen er noe forkortet.
La oss få kundestoler butikkene
Red
Før i tiden var det vanlig at forretninger var velutstyrt med stoler hvor ventende k under kunne sitte og hvile sine slitn e ben Slike stoler savnes nå nesten overalt. Derfor vil jeg henstille til innhavere av forretninger å sørge for at der igjen blir plassert kundestoler i lokalene Spesielt er det nødvendig for handicappede og eldre personer
Lulla Koren.
« Alt for Norge »og alt for Baker'n
Herr redaktør!
Vi er meget fornøyd med det nye kurset og vil gjøre bruk av det i Sandefjordsbedriftene slik at de ansatte får repetert elementære regler om salg For nyansatte bør det være obligatorisk
Grunnen til at vi skriver til B . K. er for å gi Bente Fuglestad noen «blomster » til. Hun har jammen satt se godt inn i baker ' ns problemer og vet å gi de rette impulser for økt innsats. Jeg håper at disse blomster ikke v isner og at de kommer til å stå lenge M a o betyr det at hun like uredd fortsetter å «arrestere » bakern og at vi får beholde henne lenge i BKLF Lykke til videre med det «daglige brød » !
Med vennlig hilsen
Konditor- og bakermestrenes Håndverksgruppe Sandefjord Hans Martin Lang (sign.)
"Nordbag" viste mange inspirerende nyheter
Friske jordbær hele året
På Dansk Kond i torforenings årsmøde p å Hotel Nyborg Strand i september i fjor udtalte ko n ditormester A Baunsgaard , at jo rdbær e r de n fr u gt , som er mest eg net til py n t p å b ag vær
America n Foods C o m pany Da
A p S, påbegyndt levering al friske jor d bær e n -to gange om ugen t il bagerier , kondi torier o resta u ranter over hele landet udenfor den d an ske jord bærsæson. J o rdb æ r e n e dy r kes på store mar ker p å bj erg si d erne ud m od Sti l le h avet i Ca l i f orn ie n og Mexico H er har man fremavlet en sort , der er særlig velegnet til den lange transport. Straks efter plukni n gen b liver jordbærene stillet i kjølerum og er i løbet at et par timer n ede p å en temperatur al 2-3 °c . Heref t er tra n sporteres d e i kjø le b i l er til lu ft hav n e n , hvor L ufthansas s tore D C 10'er står klar til start mod Fra n kfur t Ef t er an komste n læsses jo rdbære n e i store , h u rtige varevogne , der bringer dem rund t i E uropa D e er således ude hos for b rugerne inden for en t i d sperio d e på under 8 timer • Fi r maet vil væ r e at li n de bl an d! udstille rne p å bage rfa gm esse n NORDBAG i dage ne 4.-12 mar t s
Ny utraditionel stikovnstype
På NORDBAG i H e rn in g- H alle rn e 4 -12 ma rt s p ræse nte rer m aski nfa b rik k en St rømemn A/ S , Ra nd e rs, e n ny , pa t e n tere! stikovns t y p e, der h ar !ået b eteg n else n «MI DI » De n a d skil l er sig fra de ko n ven t io nelle slikov n st y p e r d erve d , a t st ikvog n e n i ov n en ik k e ro t ee rr o m s in eg e n læ ng dea k se
Ov n s bund e n e r h æ v et over gulv area le t , så led es at d e gu m m i b e lag t e s t ikvo gnh j u l ikke ko mmer i n d i det varme ov n sr u m Slikov ne n i ov n rumme t er stil l es t åe nd e, og to sto re ve rtikale blæsere sørge r fo r , at d en opva r me d e luft c irku lerer i nd unde r ba g epl ade rn e Ovne n k ræve r ku n e t gu lv ar ea l p å 1, kva dr a tm ete r.
• Fir mae t v ise r også e n h e lt ny t yp e ru gb rødsa nl æg og r ug b r ødsæ l ter R u gb røds deje n kommes i en rustfri tragt og de les og ops lås automatisk I øv r igt udstiller Strømmen A/ S en række mode rn e b ageovne , b agerimaski n er og b uliksi nve nt ar. D e f leste b age r i maski n er ka n ses i d ri ft i e t a rb ejde nd e ba ge r i p å stand e n , o g d e r bag es i i kk e fær re e nd to ov ne p å sta nde n
Nyt modulsystem til etikettering
Ave ry Et ikette r i ng A / S har la n cer e t e t nyt mo dul sys t e m, so m i nd eh ol d e r så ma ng e Forts s 26 Baker-Konditor 6/ 79
G GLIMÅKRA
deigdeler i ny utførelse!
* Enkel betjening
* Nøyaktig avveining
* Lett rengjøring
* Sentralsmøring for kniv og stempler
* Rustfr i firkantet deigtrakt
* Hastighetsvariator
* Total høyde 155 cm
LUNDCHORNI BAKERIAGENTUR AIS
Holmenåsen 1 - 1360 Nesbru Tlf . (02) 78 69 94
Foruten våre smakspastaer i særklasse, tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur , kaker og kremer.
• Kardemommeblanding
med ekte olje og kardemomme
Baki -produktene garanteres av
Postboks 2804 - Tøyen Oslo 6
Sentralbord (02 ) 19 24 10
• Aprikosmarmelade
Bakef ast og strykevillig
• Overtrekkgele
Brukes med fordel til kremfløte-maskiner
MÅNEDENS FORSLAG TIL BEDRE LØNNSOMHET : Råndel-kandis
Norske mestre på besøk i Ralph Nader's forbruker• • organ1sas1on
Groteske kjemikalietilsetninger i visse næringsmidler.
Ett av formålene med den nordiske markedsførertur til USA var å kartlegge i hvilken grad forbrukerne nå påvirker markedsføringen. De fleste av oss har kanskje hørt om Ralph Nader , advokaten som gikk til kamp mot hele den amerikanske bilindustrien under slagordet «Unsafe at any speed »
Rundt Ralph Nader er det vokst opp en forbrukerbevegelse med mange underlige avleggere Hvis man forestiller seg en stor og effektiv organisasjon , tar man feil. Rundt Ralph Nader arbeider en flokk unge idealister i dårlige og trange kontorer , med små ressurser , men også med en merkelig evne til å få markedsført sine meninger.
De går til angrep på industrien , myndighetene og helsevesenet. De engasjerer seg i alt fra kjernekraft til sigarettrøyking I et land hvor politikk og utvikling mer eller mindre er kontrollert av gigantene i næringslivet , er det et nødvendig innslag
Baker- og konditorgruppen besøkte en av disse gruppene , Public Citizen , hvor sjarmerende Martha Leone fortalte om hvordan forbrukerbevegelsen arbeidet og hvilke resultater som var oppnådd.
Forholdene i USA er selvfølgelig helt anderledes enn i Europa Når vi f. eks snakker om tilsetningsstoffer , kan våre problemer synes ubetydelige
De eksempler vi fikk høre på k j emikalier som ble tilsatt mat , var så groteske at v i vel neppe kjenner hjemlige paralleller til dette
Vi skal likevel være klar over at mange av de bestemmelser vi etter hvert får i Europa når det gjelder fargestoffer , konserveringsmidler , søtningsstoffer og andre tilsetn i nger , delvis har bakgrunn i forskning som har utgangspunkt i amerikansk forbrukerforskning
Undertegnede ble forøvrig henvist fra miss Monteleone til dr Michael F Jacobsen , en ung vitenskapsmann som bl. a har utgitt boken «Eater ' s Di gest », en oversikt over tilsetningsstoffer som brukes i USA med vurde r inger om stoffenes helse- og ernæringsmessige betydning.
Dr Jacobson var et interessant bekjentskap Han driver et eget opplysningskontor , Center for Sc i ence in the Public lnterest , som sprer forbrukeropplysning i form av tidsskrifter , plakater , brosjyrer og bøker.
Amerikanerne er nå veldig opptatt av bruken av «whole grains », dvs sammalt eller helkornmel. Dette er kanskje ikke særlig originalt for oss , men i USA med sitt tradisjonelle hvite brød , må det store forandringer til i folks forbruksvaner før sammalte brødtyper slår igjennom. «Fiberfeberen » raser i det amerikanske samfunn minst like hardt som i Europa
- Har v i noe å lære i USA nå r det gjelder brød og ernæring? Snevert sett kan ikke amerikanerne lære oss noe om dette Europa er kommet meget lengre , dette skyldes ikke mi nst våre politiske systemer som gjør at vekslende befolkningsgrupper kontrollerer landets politikk og dermed også helsepolitikken
På den annen side skal vi være klar over at USA ' s enorme påvirkningskraft overfor resten av verden fører til at de signaler vi får derfra må tas høyest alvorlig
Konklusjonen på inntrykkene fra USA må derfor bli at fremtidens markedsføring av brød må bygge på et troverdig produkt på forbrukernes egne premisser I USA har delvis konflikten mellom industriens interesser og forbrukernes interesser kommet så langt at forbrukerorganisasjonene får et radikalt , politisk preg
Resultatet av forbrukerbevegelsens arbeid er l i kevel at de profesjonelle markedsførerene nå må innrette sin produktutvikling i retning av de krav som Ralph Nader og hans tilhengere forlanger (Fotos : Otto Geheb jr )
Styringsfaktorer ved produksjon av b rød er et forskningsprospekt ved NCI s om blir støttet av Norsk Teknisk Nat urvit enskapel ige Forskningsråd (NTNF). Hens ikten med prosjektet er ved hjelp av teknologiske metoder å minimalisere bruk av tilsetningsstoffer og v ed ny prosessteknikk å forbedre b rødets aroma og andre kvalitetskriteri er. Prosjektet vil strekke seg over 4 å r
Aktiviteten i 1979 vil være konsentr ert om en undersøkelse av kommers ielle tilsetningsstoffer i Norge Undersøkelsene vil gå ut på bakeforsøk , s ensorisk bedømmelse av ferdige produkter og kjemisk analyse av tilsetningsstoffer Det siste leddet vil bli utført i samarbeid med Statens tekni-
Baker-Konditor 6 / 79
ska forskningssentral , livsmedellaboratoriet i Finland
Bakeforsøkene vil bli utført med loff som forsøksmodell. De egenskapene som vil bli undersøkt er volum , poring , mykhet i krummen (fersk og lagret vare) Den sensoriske analysen vil bli foretatt av et smakspanel som er trenet opp av NCI , og disse skal uttale seg om de kan kjenne forskjell på loff med og uten tilsetningsstoffer. Doseringen av tilsetningsstoffene vil være den som fabrikantene oppgir , samt et lavere og et høyere nivå - Vi regner med at de fleste tilsetnings-stoffene skal bli testet i 1979 , forteller konsulent Randi Torgersen ved NCI til BK
Matmelomsetningen i Norge i 1978
Kvantum
Fra midten av 50-årene og frem til 1970 var det her i landet en rekke år med fallende matmelforbruk pr person
I 1955 var melomsetningen pr individ ca 110 kg , og da det var på det laveste omkring 1970 var omsetningen nede i ca. 68 kg norskprodusert mel pr. person De siste årene har det igjen vært en økning i melforbruket. I 1978 var den samlede omsetning av norskprodusert mel 296.011 tonn Dette gir et forbruk på 73 kg pr person. I tillegg til dette kommer importert mel og melprodukter Netto import var i 1978 ca. 6 900 tonn eller i underkant av 2 kg pr person. Totalt melforbruk blir etter dette ca 75 kg pr person Omregnet til korn tilsvarer dette ca 94 kg
Sammenlignet med våre naboland har vi et høyt melforbruk og det kan i denne forbindelse nevnes at melforbruket i Sverige og Danmark ligger på 60-65 kg. Selv om vi allerede har et høyt melforbruk er intensjonen i Ernæringsmeldingen at vi i perioden frem til 1990 skal øke vårt matmelforbruk med ca. 20 % pr. person
Mel og melproduktenes betydning i vårt kosthold kan uttrykkes ved den andel de representerer av kostens totale energi - og proteininnhold I følge melding nr 20 i serien forskningsresultater fra Avdeling for kostholdsforskning Odontologisk Institutt for fysiologi og biokjemi ved Universitetet i Oslo får vi 25 0/o av vår totale energitilførsel og 26 % av proteinet fra kornvarer
Til sammenligning kan nevnes at melk og kjøtt hver gir ca. 11 % av energien og ca. 20 % av proteinet.
Meislag
Formalingsprodukter av hvete er dominerende i vår matmelomsetning og dens andel av omsetningen i 1978 var følgende :
Hvetemel og semule
I
Sammalt hvete
De resterende 14 0/o fordeler seg med 11 ,5 % på forskjellige rugprodukter og 2,5 % på ulike produkter av bygg og havre
Fordelingen mellom de forskjellige formalingsprodukter har endret seg lite de siste årene , men det arbeides nå for å øke forbruket av sammalt mel. Dette spørsmål vil vi komme tilbake til senere i orienteringen
Kunder
Bakernes andel av melomsetningen var i en periode frem til 1975 nedadgående. De tre siste årene har andelen igjen vært stigende
Foreløpige oppgaver for 1978 viser at det også dette året var økning i bakernes melforbruk Økningen var på ca 2 500 tonn og bakernes samlede melforbruk var 144.500 tonn eller ca . 49 % av totalomsetningen mot ca . 48 ,5 % i 1977
Kjeks og flatbrød og annen melforbrukende industris melforbruk var på ca 28 500 tonn eller ca. 9 5 % av den totale melomsetning Dette er en økning på ca. 1 000 tonn fra foregående år.
Resten av melomsetningen eller 123 000 tonn ble omsatt til husholdninger eller storhusholdninger Dette er 41 ,5% av den samlede omsetning i 1978
Leveringsmåter
Av den samlede omsetning er vel 36 % levert bulk , ca 28 % i sekker og i underkant av 36 % i poser Bulkleveransene har i løpet av året økt sin andel med ca. 2 % og det har vært en tilsvarende nedgang i sekkeleveransene
Poseomsetningen ser nå ut til å ha stabilisert seg og den dekker ca 83,5 0/o av omsetningen til husholdninger og storhusholdninger
Priser
Det har heller ikke i 1978 vært endringer i melprisene og disse har nå stått uendret siden 1964 I 1964 dekket prisene noenlunde råvare- og produksjonskostnadene
B·K rapport
I perioden fra 1964 og frem til i dag har det vært store økninger i produksjonskostnadene og kornprisene har også økt. Dette har medført at det årlig må bevilges store beløp for å kunne holde prisene stabile
I 1978 var dette beløp 221 ,2 mill. kroner eller ca. 71 øre pr kg
Tilskuddene fra Staten er nesten like store som inntektene ved melsalget
Beholdninger av matkorn -og mel
Stortingsmelding nr 43 (1976 / 77) er det trukket opp retningslinjer for de kvanta matkorn og mel som skal finnes på lager De krav som der ble stillt medførte at våre beholdninger måtte økes vesentlig Statens Kornforretning har i samarbeid med handelsmøllene og våre lagerholdere arbeidet for å øke beholdningene så raskt som mulig og det har allerede skjedd betydelige økninger i beholdningene både i Nord-Norge , ved handelsmøllene og på distriktslagrene i Sør-Norge. I tillegg til dette arbeides det med utvidelse av lagerkapasiteten p-å en rekke steder slik at vi også i inneværende år regner med å kunne øke beholdningene vesentlig I tillegg er det lagt inn betydelige kornkvanta for ekstraordinær beredskapslagring ved flere siloer De samlede beholdninqer av matkorn og mel beregnet som korn var ved årsskiftet ca 317.000 tonn Dette tilsvarer vel 10 mndrs normalforbruk
Beredskapslagring sukker
Statens Kornforretning er av Handelsdepartementet gitt i oppdrag å administrere en begrenset beredskapslagring av sukker Etter de nødvendige forberedelser , startet innleggingen på lagrene like før årsskiftet 77 17 8 og arbeidet er fu IIført i løpet av 1978. Totalt er det lagt inn ca 5 200 tonn fordelt på 6 lagre Oslo , 30 mars 1979
EVEN HAUGLAND 0 di r ek t ør i St a te ns Ko rnf o rretn i ng
Baker-Konditor 6/ 79
Thor Dahl transportkasser
i hård polyetylen
Art. Utvendia mål
/kasse\ nr. LenQde Bredde
180- 7 630mm 420mm
180-11 600mm 400mm
180-12 400mm 300mm
180-14 600mm 400mm
180- 4 420mm 320mm
180- 5 420mm 320mm
180- 6 420mm 320mm 204 740mm 440mm
TO-kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel tran sport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav
TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra +40°C til + 100 ° C Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.
Pals gir oss flere gode alternativer for å kunne øke sortimentet, samtidig kan produksjonen forenkles vesentlig
Allerede for ca to år siden begynte A/S Pals test-markedsføringen av ferdige , frosne deiger Ferdige , forede mørdeigsformer var det første produkt som ble presentert for landets mestere , og kort tid etter kom de første ferdige småkakedeiger Reaksjonen på disse nye produkter var forskjellige. Naturlig nok følte enkelte at med ferdige frosne deiger gikk man for langt i utviklingen av halvfabrikata , og at dette kunne virke som en trusel på et tradisjonelt og stolt håndverk Andre så straks mulighetene som lå i frosne de iger , spesielt i perioder med problemer med for lite faglært arbeidskraft , ferier , sykdomsfravær etc
I Pals var man fullstendig klar over at reaksjonene ville være både positive og negative , og under kundemøter der man presenterte de nye produkter , la man vekt på å invitere til diskusjoner for å kartlegge reaksjonene
Stort sett positive reaksjoner
Selv om enkelte viste en viss skepsis til de nye produkter , var tross alt de positive reaksjoner i var tross alt de positive reaksjoner i flertall , og man innlemmet flere produktvarianter i testprogrammet. Idag , ca to år etter at Pals tok det første initiativ til å presentere de nye produkter for bransjen i Norge , teller firmaets varespekter ikke mindre enn 16 forskjellige frosne deiger , og nye varianter er under utvikling
Betyr så dette at det gradvis vil komme et så stort spekter av frosne deiger at hele sortimentet av ferdigvarer kan baseres på frosne deiger?
- Så langt ifra , sier konditormester Nils Frium i Pals til BK ' s medarbeider - Selv om mulighetene er mange og nye varianter vil komme , er det kun de virkelig tidkrevende produkter som vil være aktuelle. Selv om konditoryrket er et typisk kreativt yrke , kommer man ikke bort ifra at også i dette håndverk er det tidskre-
vende grovjobber , som må gjøres , f .eks . foring av former , kjevling av deiger etc
- Det er nettopp disse tidkrevende prosesser vi ønsker å løse med ferdige deiger. Med vår teknologiske utvikling idag er det en rekke prosesser som kan overlates til maskiner med stor kapasitet og gi samme resultat som et godt håndverksarbeide Imidlertid , maskiner vil aldri kunne erstatte konditoryrket dersom man skal opprettholde fantasi og variasjon når det gjelder både smaksetting og utførelse og dekor , slår Frium fast.
Forutsetningen for at frosne deiger også skal ha livets rett,
er at man benytter førsteklasses råvarer , slik at produktenes kvalitet ligger fullt på høyde med konditorens egen produksjon. Pals frosne deiger produseres i dag i samarbeide med en av Sevirges ledende leverandører til baker og konditorbransjen i Sverige , men man fant snart ut at kvalitetskriterier i de to land kan variere sterkt , og Pals-produktene er idag produsert spesielt for det norske marked , og i stor utstrekning benyttes det også Pals råvarer. Firmaet planlegger imidlertid å etablere produksjon i Norge .
Hvem anser så Pals å være de potensielle kunder for frosne deiger?
- Er det den lille eller den store bedrift?
- Produktene har sin berettigelse hos samtlige kunder , da frosne dei ~ ger kan være en permanent eller midlertidig problemløser uansett bedriftens størrelse Det er innlysende at en enmannsbedrift vanskelig vil klare å produsere så mange varianter at asortimentet blir fristende og selgende , mener marketingssjef Per Bergfjord
- Jo større asortiment , jo flere kunder , - smaken varierer jo sterkt.
I den middelstore bedrift med re l ativt få ansatte vil sykdomsfravær og f eks. avvikling av fer i e ofte by p å store problemer . En eller to man n borte betyr ofte at en ganske stor prosent av produksjonskapasiteten bli r redusert. I den store bedrift har ma n tilsvarende problemer I tillegg har oft e den store bedrift en omsetningsfor m som ofte er basert på forhandlere so m sjelden vil forstå at man av forcema j eure grunner
ikke alltid klarer å levere det avtalt e kvantum til avtalt tid.
Argumentene for frosne deige r er mange. men spesielt vil vi fremhev e asortiment , og dette er viktig i dagen s situasjon med hård konkurranse fr a andre fristende nærings - og nytelsesmidler Dessverre har vi i de siste t iår måttet se en rekke konditorvarer forsvinner , på grunn av de tidkrevende arbeidsprosesser som ligger bak Ofte kan man rett og slett ikke skaffe den kvalifiserte arbeidskraft som er nødvendig eller selve fremstillingen krever så meget manua l t arbeide at kalkylen og dekningsbidraget ikke lenger er interessant , fortsetter Frium Er frosne deiger kommet for å bli?
Den utvikling vi har hatt siden vi startet testen for ca 2 år siden viser klart at stadig fler finner produktene hensiktsmessige og uunværlige , både ut fra det produksjonsmessige og det markedsmessige. Apropos det siste så gir ferdige deiger muligheter for alle bedrifter , uansett størrelse , til å gjennomføre salgs- og kampanjeaktiviteter , uten at dette medfører særlig ekstra belastning på produksjonen - Vi kan ikke unngå å referere noe til det svenske marked , skyter Bergfjord inn , der de fleste konditorer i stor utstrekning benytter frosne halvfabrikata idag Samtidig registrerer man en positiv utvikling i bransjen Nye konditorier etableres , og man ser
Baker- Konditor 6/ 79
at k afeteriaens gullalder tydeligvis er ove r. Disse ominnredes og får en mer i nti m og nostalgisk innredning, og
konditorvarene blir viet større oppmerksomhet.
Frosne deiger er kommet for å bli o g vil i fremtiden være et like naturlig h al vfabrikata som ferdige fyll- og bak e masser , mener Pals. En viss konservat isme må de nok regne med den første tiden, men firmaets aktive ledelse f øl er at skal de opprettholde sin levera n dør-posisjon er det nødvendig at de investerer i denne produktgruppen, så v el med hensyn til produksjon og di stribusjon
Det er å håpe at tilgang på faglært ar beidskraft vil bli bedre i fremtiden , me n det er nok ønsketenkning. Vårt marked oversvømmes idag med industr iproduserte importerte konditorvare r , til dels også av meget god kvalite t. Imidlertid, nybakte konditorvarer vi l alltid ha sitt store publikum. Det gj elder imidlertid å holde sortimentet ve dlike , og det klarer man når man sl ipper det tidkrevende «grovarbeid e t. »
- Apropos investeringer. Vår tro på pr oduktenes berettigelse allerede idag , be vises gjennom at vi i disse dager in stallerer
fr yselagre hos alle våre utenbys representanter.
f o rteller direktør Jens B Raanaas til B K ' s medarbeider
- De første 13 lagere er allerede m ontert og i full drift. Ytterligere 4 Jag ere kommer til, men er blit noe fors i nket på grunn av flytting av lagere , b yggetekniske problemer etc
Forutsetningene for å distribuere fr osne deiger er at man disponerer en v el utbygget frysekjede De fleste deig ene bår både oppbevares og transp orteres ved + 18-20° C Selv om d et dreier seg om meget store invest eringer er det nødvendig for å kunne ti lby en førsteklasses deigkvalitet , med
B aker-Konditor 6/ 79
bakeevne og smak som en nylaget konditordeig. I distribusjons-opplegget inngår også thermo-containere, som benyttes i distribusjonen fra lagrene til kundens lager. Disse containere kan plasseres på vanlige biler , og holder forsvarlig temperatur på de frosne deiger i ca. 24 timer.
Det har vært mange skjær i sjøen under testperioden på ca. to år.
- Vi har imidlertid lært meget, og mener at vi i dag kan tilby våre kunder de riktige produktene , og en forsvarlig distribusjonsform , fortsetter Per Bergfjord - Vårt lands geografi er imidlertid vanskelig, og i enkelte områder med vanskelige transportforhold vil vi nok ennå ikke kunne tilby våre frosne deiger, men problemer er til for å løses
- Til slutt, er det ikke en viss fare for at det nå blir så enkelt å bake hjemme , at frosne deiger kan være en trusel for konditornæringen? spør BK ' s medarbeider.
- Vi tror ikke det. Riktignok tilbyr en av de store leverandører av frosne
Dette er det viktigste ledd i Pals ' nye frysekjede. Kjeden starter i fryselageret på Billingstad , fortsetter med containere på moderne kjølebiler til de omtalte distriktslagrene (se bildet). for så endelig å bli distribuert til den enkelte mester
Billingstad , fortsetter med transport i frysebiler til de omtalte distriktslagrene , for så endelig å bli distribuert i moderne termocontainere til den enkelte kunde
husholdningsvarer også f. eks. frossen butterdeig til hjemmebaking Imidlertid , avbaking av butterdeig til et godt resultat krever også sin fagmann
- Forøvrig når det gjelder Pals trone deiger inngår disse i vårt konditorartikkelsortiment , kun beregnet til baker- og konditorbransjen , og opplegg og pakningsstørrelser er tilpasset produksjonsutstyr som er vanlig i denne bransje , og vi er oss vårt ansvar her fullt bevisst , slutter konditormester Nils Frium.
NKLW:'
s ass. dir. har alltid tilgodesett de mindre mestere og dagligvarekjøpmenn!
Nå runder han 50 år
Assisterende direktør Agnar Øverbø i Norges Kolonial- og Landhandelforbund kunne feire sin 50 årsdag som «dagen derpå », - for han hadde altså fødselsdagen den 18 mai.
BK gratulerer hjertligst!
For dem som interesserer seg for denne blide og hyggelige karen , kan vi opplyse at hans vugge sto like i nærheten av skisportens. Agnar Øverbøs vugge sto i Seljord i Telemark. I en utkantgrend av denne utkantkommunen vokste han opp som sønn av en småbruker og veiarbeider , - ikke noe rart I at utkantproblematikken senere ble en av hans spesialiteter (Det er noen som kaller ham «Distrikts-Agnar » !)
Han måtte ut av kommunen for å gå på realskole , og da han senere skulle inn på gymnaset , måtte han ha sin skolegang på Rjukan hvor han bodde på internat. Som skiløper og friidrettsmann lot han seg senere friste til å søke luftvernartilleriets befalsskole i Stavern , og fremdeles er han vernepliktig kaptein i luftvernet.
I 1956 fant en viktig debatt sted på NKLF ' s generalmøte i Ålesund Det var foreslått at forbundet skulle an-
- Forts fra side 18.
,~Nordbag" - nyheter
grundelementer , at det nu er mul ig! at komponere halv- eller helautomatiske anlæg for påsætning og tiltrykn i ng af selvklæbende et i ketter til praktisk laget enhver opgave , uden at udstyret i egentlig forstand skal specialfremstilles Anlæggene kan p åbygges alle eksisterende produktions - og pakkel i nier På fagmessen NORDBAG vil firmaet bl.a vise sin nye , fuldautomatiske etiketteringsmaskine , model 6000 M , med transportør og integrere! rotationstrykværk beregnet for tiltrykning at deklaration , dato , salgspriser m v på etiketterne Maskinen er konstruere! til påsætning af selvklæbende etiketter på toppen eller på siden af produkter med flad eller kurvet overflade. Såvel dispenserhoved som transportør har regulerbar hast i ghed Maksimum etiketteringshastighed er 5000 cm pr minut
At andre maskiner , som firmaet viser på standen , kan nævnes:
sette en organisasjonssekretær som skulle reise omkring og virke ute i lokalforeningene I den anledning var det foreslått å heve kontingenten for hvert medlem med kr. 5,-. Ideen vakte slik begeistring at et benkeforslag om kontingentheving på det dobbelte gikk rett igjennom Som organisasjonssekretær ansattes Øverbø, og på denne begeistringsbølgen reiste han omkring på kryss og tvers i vårt langstrakte land.
Det finnes vel ikke en eneste lokalforening som Øverbø ikke har besøkt , og personlige venner har han fått overalt. Som Dagligvareforbundets første organisasjonssekretær ble hans virksomhet temmelig grunnleggende , og de organisasjonskurs han fikk arrangert , er for ettertiden blitt mønstre for slike opplegg I 1960-årene engang fikk han avløsning, og ble da daglig å se i forbundet som dets kontorsjef I 1973 ble han forfremmet til assisterende direktør I sin daglige virksomhet i NKLF har han bl. a markert heg som sekretær i Rådet for Distriktsforretninger (som tidligere het Landhandlerrådet) De evner han måtte besitte i retning
- Halvautomatisk etiketteringsanlæg med specielt «brødsegment-trykværk ».
- Halvautomatisk etiketteringsanlæg med Metronic varmeprægeværk - To forskellige maskintyper for f i ltrykning at etiketter med !lydende farve
- Computerstyret matrix-printer Computeren programmeres v i a tastaturet , hvor de ønskede informationer indtastes som p å en skrivemaskine Pr i nteren udskriver derpå det ønskede antal et i ketter med en hastighed p å 200 tegn pr sekund T i dligere benyttede t e kster kan lagres og kaldes frem , når der er behov for det.
• På firmastanden vil to layout-folk være i funktion , og interesserede er velkomne til at henvende sig med en etiket , som man kunne tænke sig gjort mere spændende Det færdige udkast vil så kunne lages med hjem straks efter
av clairvoyance , drar han nytte av i sin stilling som sekretær i Komite e n for Langtidsplanlegging Han streb er etter å opprettholde et butikknett so m ikke er for grovmasket , og som best år av forretninger av alle typer og stø rrelser , vel avbalansert etter forbru kernes behov . Når Øverbø skal karakteriseres , må man straks peke på at den sukses s han har hatt her i verden , ikke skylde s spisse albuer. Det er få mennesker i dagligvarebransjen som i den gra d unnlater å fremheve seg selv Han bar e sørger for å være uunnværlig. Et annet trekk ved Øverbø er at ha n er en meget temperamentsfull herr e, men han kan beherske sitt temperament. Det vil si : Han kan le høyt og hjertelig av en god spøk , og han ka n se ut som et lykkelig barn når no e gledelig inntrer Når han har grunn t i l å bli sint , bevarer han imidlertid fatningen Men da tror vi at den gode Øve rbø i sterk grad utfolder det man ka n kalle «innvortes mimikk »
* C. Tybrlng-Gjedde A/S med datterselsk aper oppn ådde i fjor en omsetning på c a 16 mill. kr Dette er ca. 6 mill. kr mer en n å ret før Vareutvalget omfatter ca 4000 varearier i nnen papir , rekvisita og kort evare Det ble i nvestert for ca 4 m i ll. kr Bl. a ble det oppf ø rt et tilbygg ved Hamar-avdelingen som en erstatning for en bygn in g som brant i 1977 Avdel i ngene i Fredriksta d og Bergen flyttet i løpet av fjor å ret i nn i nye , tidsmess i ge lokaler ; begge steder i utkant en av by e n I Bergen og Porsgrunn bl e det åpnet ny e «cash & carry » engrosavd el inger Papirgross istfirmaet Rolf Christense n i Fredrikstad ble overtatt 1 september i fjor Det er inng ått kontrakt om leie av ny e , moderne lokaler for Stavanger-avdelingen på Forus utenfor Stavanger , hvor det ogs å vil komme en «cash & carry » engrosavd eling På generalforsamling 27 mars i år b l e hele styret gjenvalgt : h.r.advokat Øystein Eskeland, formann, adm. dir. L Bernh Bjørnstad, direktør Bjørn A. Søsveen og grosserer Harald Tybring-Gjedde.
ranary brød i det rette miljø
- en suksess
Granary kampanjen fortsetter med nye akt i v i teter Møllesentralen følger opp løftene om op pfølging av Granary-kampanjen med ny ak t iv i tetspakke som skaper miljø.
- Granary har utviklet seg til å bli et fast p ro dukt i mange bakeres brødsortiment Vi ve t nå at Granary har fått sitt publikum og at e n rekke butikker har suksess med salget av G ranary-brød Derfor kan vi pr. idag sl å fa st at totalt for landet er omsetningen av G ranary stigende , forteller produktsjef H H. Raae Olsen til BK
Der hvor bedriftene har bakt et godt brød o g jobbet aktivt med produktet , benyttet r e klamemateriellet og -mulighetene maksimalt , h ar de oppnådd et godt og stabilt tilleggssalg 10 0/o av det totale salg er pålitelige tall. En o msetningsøkn i ng som i kke har gått på bek ostning av andre brødsorter , mener talsm annen for Granary-kampanjen
- Nesten alle bakere , kjøpmenn og for d en saks skyld , leverandører ogs å, har lyst t i l å lage akt i viteter , tror v i, fordi det så o fte er dokumentert at nettopp en aktivitet g ir mersalg Men ikke alle har kapasitet til d et , r idet salgsaktiv iteter krever ressurser bå de menneskelige og økonomiske. Derfor h ar vi laget en aktivitetspakke best ående av :
• Granary-brødkniver
• Kjerre med baldakin , laget i smijern og flette pilekvist
• Bakermester i plast (full størrelse) e Lydbånd og
• Plakatmateriell.
s om stilles grat i s til disposisjon i en beg renset periode , for de mestere som vil utnytte muligheten til å gjøre noe ekstra i f orretningen.
Baker-Konditor 6 / 79
NYTT NAVN I OSLO-POLITIKKEN:
Rune Yalestrand
bakersvenn som vil bygge flere boliger i Oslos villastrøk.
- Det er viktig at det blir bygget flere boliger i Oslo enn i dag, mener bakersvennen Rune Valestrand, som fra neste år vil være en av de nye i Arbeiderpartiets bystyregruppe i Oslo Ett av de virkemidler han mener det nå er på tide å sette inn for å øke boligtallet, er fortetning av villaområder. - Dersom vi gjør dette har vi arealer nok i mange år fremover, hevder han i en samtale med Aftenposten.
Man hører straks på «målet » at Rune Valestrand ikke er født i Oslo Derimot så han dagens lys for 29 år siden på Osterøy utenfor Bergen Nå bor han trygt og godt på Sageneen tradisjonsrik bydel i hovedstaden
Rune Valestrand er bakersvenn og bakt har han gjort siden 1965 da det hele begynte hjemme på Osterøy. Valget av yrke medførte også et sterkt engasjement i bakernes faglige organisasjoner. Idag er han formann i Oslo Baker- og konditorforening (LO) som har rundt 400 medlemmer. Det vervet har Valestrand innehatt i ett år i disse dager. Han er også formann i Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbundets fellesutvalg for Oslo På toppen av det hele er han også medlem av faglig-politisk utvalg i Oslo Arbeiderparti Aktiv blant innflytterne har han også vært , bl. a som formann i Hordalaget.
Den andre av Valestrands hjertesaker er industriens arbeidsvilkår i hovedstaden , enten det nå gjelder store eller små industribedrifter.
Særlig mener ha ndet er viktig at småindustriens plass i Oslos indre bydeler bevares, selv om mange strøk i disse dager gjennomgår en ganske omfattende rehabilitering og sanering
* Regnskapet ved årsskiftet viser at konkursbedriften Otto Konditori A/ S i Haugesund har en udekket gjeld p å 3.3 m i llioner kroner
Den bokførte g j elden var p å 10 8 millioner kroner , mens verdien p å eiendelene var stipulert til 7 5 m i llioner kroner Det er i midlertid ting som tyder p å at gjeldsbeløpet kan bli en del større enn 3 3 millioner kroner
For det første har man enn å ingen oversikt over om Otto Konditori har gått med underskudd fra årsskiftet til bedriften ble begjært konkurs den 15 mars i år Dessuten er det høyst usikkert om man f å r solgt eiendelene for 7 5 millioner kroner som de er verdsatt til.
Midlertidig bobestyrer, advokat Harald Eikesdal, sier til Haugesunds Avis at kreditorene er innkalt til skiftesamling i begynnelsen av april. Det er Bergensmeieriet, som i 1972 overtok Otto Konditor i , som er den klart største kreditoren med et krav på over 5 millioner kroner. En del lokale bedrifter er også kreditorer i boet , men beløpene er av beskjeden karakter
Driften ved Otto Konditoris avdelinger bortsett fra Chapl'lnn i Kopervik vil fortsette som normalt i nntil v i f å r en avklaring. Det gjelder Otto Konditori og Ottos Salong i Haugesund, Oasen kafeteria på Norheim og Lanternen Kro I Skudeneshavn som er le i d bort
* I begynnelsen av apri I var det byggestart på HEBA-bakeriet i Brumunddal. Disponent Roger Amundsen forteller at det tilsammen skal investeres 9 ,5 millioner kroner De som er med i den nye storbedriften er baker Simensen i Moelv, baker Johansen i Brumunddal, Hoels Bakeri i Hamar og Bekkelagets Bakeri. I tillegg er det tre andre aksjeeiere : Leif Granli, Hamar, Magne Bjerkeli, Bekkelaget og Roger Amundsen.
* - Hvordan var det å treffe Kongen , Einar Jansen?
- Jo , det var som å snakke med en snill bestefar, det Han imponerte med i midlertid med sin viten om mange ting. I 16 minutter satt vi og snakket sammen om litt av hvert. Han virket hele tiden levende interessert og han både spurte og fortalte
Det er baker Einar Jansen som s i er dette til Sandefjords Blad etter at han kom hjem fra fortrede hos H. M. Kong Olav. Jansen fikk Kongens fortjenstmedalje for sine mange å r hos bakermester Josef Lang.
- Jeg fikk telefon en uke før jeg skulle komme og var selvsagt spent på hvordan dette ville arte seg Jeg dro innover og møtte til avtalt t i d utenfor Slottet. Her ble jeg møtt av vaktsjefen som presenterte meg for vaktene som gjorde honnør for meg. Vaktsjefen v i ste meg deretter ve i en , tok av meg yttertøyet og ba meg vente til Kongen var ledig. Det gikk bare fem m i nutter og så kom det ..
store øye blikket. Men som sagt : Han er like hygge li g som han ser ut. Kongen visste overraskende mye om håndverkenes u tv ik ling generelt og bak erfaget spesielt
Kong Olav fortalte ellers at det har v ært et betydelig lavere antall hå ndv e rkere so m har f ått hans medalje de siste åre ne , enn tilfelle var tidligere. V i var fire som hadde foretrede sam me dag , og Kongen be k lag et at hans ti d var knapp den d age n på grunn av mange gjø re mål.
* Omkring årsskift et overtok Harstadbotn Bakeri og Konditori Lars Larsens bakerforretning I Samagaten 18. Ut fra prinsippet o m å rasjonalisere , valgte bakermester Ivan Andreassen å flytte produksjonen fra de nåværfende lokaler til bedriften i Seljestadveien 63. Ledig gulvareal på Sama gikk senere med til utvidelse av salgslokalet , slik at man nå kan presentere et forholdsv i s tidsmessig utsalg og tilsvarende utvalg pår det gjelder bakervarer
* Disponent Sigurd Grindheim i den kooperative Margarinfabrikken Norge A/S er valgt som formann i Margarinfabrikkenes Landsforening.
* Etter 42 år i bakerfaget trekker Trygve Hauge I Sigdal Handelslag seg tilbake fra sitt yrke Hauge er en ekte sigdøling , og han begynte som lærling i begynnelsen av 1930årene , for bakermester Ellefsen på Prestfoss. Han hadde først prøvd et par år som skogsarbeider , men så spurte bakermester Ellefsen om Hauge kunne tenke seg en jobb i bakeriet - og siden kom han til å bli i det faget
* Før årsskiftet kunne det nyetablerte Skibotn bakeri og konditori vise fram en flott kransekake som tegn på at første byggetrinn er tatt i bruk. I bedriften finner vi bl. a. Svein Helge Olsen, Arild Samuelsen, Hugo Mortensen, Karin Mortensen , Åshild Karlsen og sjåføren Jan Åge Mortensen.
* Etter at bakermesteren i Lonevåg la ned , er det bare tre bakerier igjen i dr ift i Osterøy-området , nemlig på Tysse , Valestrand og Haus. Ved det største av disse , Tøsse bakeri, påg å r det utvidelser Thor Jarle Eriksen som er innehaver av baker i et sier at han regner med å få bruk for større plass i februar
* I d isse dager er arbeidene på Industribakeriets nybygg i Lakselv i full gang De nye lokalene og mer moderne utstyr vil gjøre produksjonen langt lettere , forteller Petter Movik. Sammen med fru Trude står han bak det nye bakeriet. Hittil har Indus tri baker iet holdt til et stykke utenfor Lakselv sentrum I nybygget blir det foruten bakeri , også konditori og bakevareutsalg Samlet grunnflate blir på ca 540 m2 og bygget er i en etasje Tre millioner kroner vil nybygget koste , og finansieringen er ordnet gjennom Industribanken, Distriktenes utbyggingsfond og DnC - Det største problemet har imidlertid ikke vært finansieringen , forteller Movik - Langt verre var det å skaffe entreprenør til å reise bygget. Egentlig er det to år siden byggingen skulle kommet i gang , men først sist høst var det mulig å f å folk til å ta seg av arbe idet
* Bakermester Hans Yddal har gitt opp planene om å reise en brødfabrikk i Vågsøy. Han vil i stedet gå i gang på Askøy.
Vår illustrasjon er «stjålet» fra en tilsvarende reportasje i Morgenavisen , hvor det også hyldes til familien Nydegger og skrives bl.a. følgende :
Og hvilke tradisjoner! Og hvilket bakverk!
Selv med arkitektkonkurranser og nabobyggeplaner ba kes det stadig videre i det markerte lille trehuset på hjørnet. Ut fra døren til bakeriet strømmer duften , den ene mer spennende enn den andre , og vi skimter sveitsisk bondebrød, løsebrød, «Direktørens spesial» - for ikke å snakke om kakene! Bioches og Crolssants, eplepai, svelt• sermakroner , linser, honningkaker og pontekorver.
Og det er bare det vi ser Hos Nydegger er spesialiteten og håndverktradisjonen det viktigste , i en tid der bakekunsten er blitt fabrikkvirksomhet. Derfor kan man rolig komme til disken til fru Nydegger og bestille en ekte Dresdener Chrlststollen , en julekake med over fem hundre å rs historie bak seg - Kort sagt , her møtes kontinental konditorkunst med gammelt godt bergensk lynne
* NNN avd. 98 i Brumunddal har 305 medlemmer , 141 kvinner og 164 menn Disse er fordelt på bedriftene Nora-Sunrose , Hedmark Tørrmelk , Brumunddal Potetmelfabrikk, Lottes Hjemmebakeri , Bultekvern mølle, Felleskjøpets lager, bakeriet ved EPA og Dal mølle, Nes
* Ansøkningen fra Ha-Ka Produksjon A/S om plassering av en utsalgsvogn for smultringer på Torget I Halden ble utsatt i Formannskapets møte i november etter henstilling fra Helserådet. Nå ha r Helserådet behandlet saken i et nytt møte Søkeren har opplyst at det brukes ferdig medbrakt de ig som fjernes fra vognen om kvelden Videre at vognen ønskes plassert i åpningen mellom Tollboden og Basarene rett mot H A .' s bygning i Torggaten Saken vil derfor ikke berøre Helser ådets henvendelse til ordføreren om en omdisposisjon av tidligere slakte butikk til fiskeforretning Helser ådet finner i prinsippet å kunne godkjenne plasseringen av produksjonsvognen på dette stedet , men det forutsettes at ansøkning fremmes på vanlig vis etter Alm forskrifter om tilvirkning av næringsmidler m v § 9 Rådmannens innstilling lød etter dette på at Ha-Ka Produksjon A / S får tillatelse til å plassere spesialvognen på den åpne plassen mellom Basarene og Tollboden. Videre at administrasjonen utarbeidet en leieavtale som forutsetter at leieforholdet gjøres oppsigelig med en måneds varsel , og at leien følger satsene for faste torgplasser som for tiden er kr. 500 , - pr. år
Det forutsettes videre at virksomheten fø lger «lukningsvedtekter for utsalgssteder i Halden kommune », og at helserådets godkjennelse må foreligge før virksomheten trer i kraft
* Flere ganger i løpet av de siste åren e har Tønsberg Helseråd pålagt et baker i i bye n å forbedre ordens- og renholdsmessige forhold. Ved inspeksjon i ja nuar kunne ikke Næringsmiddelkontrollen se at påleggene va r etterkommet. Bakeriet fikk derfor frist til 5 februar for å foreta en omfattende ryddin g og rengjøring Ved ny i nspeksjon 7 februa r viste det seg imi dl e rtid at orden og rensli ghet fortsatt var meget slett. I i nnstill i ng en t il Tønsberg Helseråds møte 23. april blir de t foreslått at saken nå sendes til politiet med forslag til dagmulkt inntil forholdene er ti lfredsstillende. I in nstillingen heter det at råvarer oppbevares på gulvet , at det er dårli g renhold i hyller og ellers i bakeriet - spesiel t på gulv og i bakerimaskinene , melder Vestfol d Arbeiderblad
* Svein Stubseid (eigaren til Askvellir Kaf e og Pens)onat)har kjøpt Askvoll Meieri og ska l starte bakeri til sommaren Han har spurt seg for med forretningane i distriktet , og ha r rekna ut at han skal få selt ein produksjon på 800 brød om dagen. Dertil kaker og andr e bakerivarer Askvoll Meieri vart bygd i 1955 og kom i drift året etter E it pent og praktisk bygg , erist av Bergensmeier iet - 2.2 milliona r var prisen Men eg skal glatt selje ståand e mask i ner og utstyr for halvparten. Dessut an fylgjer ein vertikaltdelt to-mannsbustad me d på kjøpet.
- Skal du selje den og?
- Nei , nei. Det er ikkje nødvendig
- Men det vil vel koste ein god del å skaffe nye maskiner til baker iet?
- Det skal vi nok greie Martens I Berge n gjekk nettopp konkurs , og der får eg sikker t kjøpt maskiner for ein overkorneleg pris Ei n del av dei er så nye at dei knapt er utpakka
- Det er ikkje så lenge sia Sunnfjord Bakeri i Florø gjekk konkurs, og no Marten s Skremmer ikkje desse spora?
- Ein får halde seg langs marka. Eg ha r tenkt å dr ive med eit par-tre menneske i førstninga. Så får v i sjå , seier Stubseid optimistisk Det går elles fram av samtalen at han ogs å har visse andre planer med bygget. Men det vil han ikkje in på no Askvoll Meieri h ar e i grunnflate på ca. tusen rutemeter i to høgder , så der er saktens plass til meir enn e1 t bakeri!
* Lervik Dampbakeri & Konditori på Leirvi k utvidar Til årsskiftet v il verksemda flytta i nn i eit nytt bygg med samla golvflate på 1500m ' i tre høgder Produksjonsflata vil utgjera 500 m', ei dobl i ng i høve til nå Den resterand e golvflata skal brukas! til lager og kontor , og det er også meininga å leiga ut ein del av lokalet, opplyser bakarmelster Karl Johan Bore - Totalkostnadene går opp i 4 ,5 m ill. kro · ner , og sjølv om vi har fått tilsagn om 1 ,6 mill. frå Distriktenes Utbyggingsfond, er dett e eit stort øko nom isk løft for oss
* Ålesund formannskap foreslår at Kåre Wa l· derhaug som har søkt om en tomt på o m lag to mål i Breivika , der et interessentska p med fire deltakere ønsker å oppføre et felle sbakeri , får in nvilget sin ansøkning
* Bud Bakeri ved Odd Lysgård, Bud , er inn · vilget lån og i nvesteringstilskudd i Distrikte · nes Utbyggingsfond på tilsammen kr. 140 000 tli utvidelse av bakeribygningen.
* Siden nyttår har det vært driftsstans ve d A/S Johnex kjeksfabrikk I Finnfjordbotn. De bortimot 20 delt i dsansatte har derfor væ rt permittert. Årsaken til stansen skyldes in n·
Baker-Konditor 6/ 79
Spesialist i emballasie
PAPIR OG PLASTPOSER
til alle formål
Film i plast , cellofan og polypropylen til automatisk pakking
Legg UNISUP mellom så kan du steke uten smøring eller engangspapir.
INl1AI{ J.\•S
Østmarkvn. 25 , Oppsal , Po st bok s 8 , Oslo 6. Tlf (02) 26 29 90
Ryfylkegt 22 , 4000 Stavanger. Tlf (045) 26 530.
I I DAMPKJELER
Elektro eller oljefyrte kjele,, for høy eller lavtrykk damp.
Vi har de fleste størrelser på lager.
Kontakt oss for tilbud.
Anders Halvorsen A/S
Damp - og V armeindustri
Postadresse Postboks 173 4401 Flekkefjord
Tlf. (043) Oslokontor 22866 Telefon (02) 539061
Gamle Drammensvei 35A 1320 Stabekk
1 Til C . Tybring-Gjedde A/5, I Postboks 128, Skøyen , Oslo 2
Følgende varer bestille s for lever ing
omgående eller ca 19
Sendes pr
A NT ALL VARETEKST
Firma ,
Adre sse ,
Poststed , pk UNISLIP bakepap ir 47 x 63 cm
Under sk rif t ,
pakket a 1000 ark Kr 350 , - pr 1000 -i mv a
Hoffsveien 13 · P boks 128 SKØYEN · OSLO 2 Tlf .: 55 35 90
kjøringsproblemer på maskinene , og l i tt eksper i menter i ng som har p å gå tt i samme t i dsrom!
Viktor Johnsen i Johnex sier til Nye Troms at kjeksfabrikken sannsynligvis snart vil gå for fullt igjen Da vil forhåpentl i gvis produksjone n gå som d en skal. Og etter hvert vil man også komme inn på det svenske og finske markedet , men her er ventet iden på tekstet e mb allasje også en hemsko Et prøvesalg av tidligere blitt foretatt i Hels i ngfors
Det var i oktober if j or at kjeksproduksjonen startet opp ved fa b rikken , og av det lageret som ble kjørt opp er det ennå endel i g j en
siste møte i Nordland fylkes arbeids- og tiltaksnevnd ble det bl. a innvilget støtte til Fauske bakeri og konditori , Fauske , i form a v et innvilget lån på 25 500 kroner og i nvesterings t i lskudd m ed 17 500 kroner t i l nye maskiner og utstyr til bakeriet.
* Magnor Garthe skal flytte sitt bakeri fra Øra t i l kjelleren i det nye forretningsbygget som heter «Senteret Vårt » I Surnadal
* Formannskapet i Bjugn ser etter alt å dømme pos i t i vt p å planene om å s t arte bakeri i Botngård. På et møte forleden gikk de e n stemmig i nn for å innv i lge ansøkningen t il Trond Pedersen , Trondheim , om å f å kjøpe e n forretningstomt i Bo t ngård sentrum t i l etablering av kombinert b akeri , baker i forretning og bol i g
* Høylandet kommunestyre har pålagt formannskapet å arbeide for at bake r Odd Brønstad opprett h older bakeribedriften i kommunen Etter alt å dømme er man for sent ute Brønstad sier at han har planene klare for bygging av nytt baker i på Medjå i Grong Det er snakk om en investering p å rundt 600.000 kroner
Det er mange l på passende tomt so m gjør at Brønstad har valgt seg Grong i stedet for Høylandet.
* Birger Buer , kjent lefse- og lompebaker i Askim , begynte sin virksomhet a ll erede i 1957 På d e n tide n var han yrkesaktiv som snekker , og bakte lomper om kv elden Interessen for lompebaking hadde han fått gjennom sin svigermor , hun drev nemlig med lompeog lefsebak i ng i sin egen kjeller Buer sk j ønte imidlertid at han måtte velge mellom snekkeryrket og bakeryrket , og han valgte det siste I 1958 begynte han for alvor , i et l i te lok a le som han fikk leiet gratis I 1959 flyttet han hele forretningen til en villa p å Henstadkollen , h v or han f i kk no e bedre plass til produksjonen. Der v a r han et års t id , og flyttet deretter til et kjellerloka le ved Bergerkrysset. I 1962 bygde han seg en ny villa p å Korsegården , og innredet et eget bakeri i kjellere n Der hadde han 80 m2 til d i sposis j on , men det viste seg at
Vi gratulererl
det var behov for ytt e rl i gere pla ss I -7 2 solgt e han derfor v i ll aen , og kjøpte gamle Askim Frukt- og Bærpresseri I all e di s se å rene hadde omsetningen bare st eget.
B irger Buer har idag 13 ansatte på bakeriet , og disse sørger for at ca 10 000 lomper daglig kan transporteres ut til forretn i ngene i distriktet.
* En elektrisk installatør utførte i 1977 et større arbeid i et bakeri I Ålesund På grunn av lav takhøyde påbød El-verket at en kabel måtte legges i gulvet på grunn av sterk varme fra en bakerovn Fo r dette ble det skrevet en tilleggsregning p å 1 860 kroner Det oppstod imidlertid uenighet me ll om partene om betaling av ov e rtid Installatøren hevdet at det var nødvendig å utføre en del av arbeidet på overt id for å holde bedriften i gang I alt var det vel 10 000 kroner av den endelige regningen som ble udekket , og som førte til søksmålet
Bakerens advokat hevdet i retten at det var f i kset p å timesedlene Arbe id utført p å dagtid var dermed belastet som overtid Ålesund byrett fant å må tte foreta to fradrag. De lene var p å 250 kroner og det andre p å 260 kroner Dessuten nektet El-verket å godkjenne noe arbeid , slik at det m åtte gjøres p å nytt Retten reduserte her regningen med 1 000 kroner Dommen lyder dermed på at bakeren skal betale 8 500 kroner Han m å dessuten ut med renter og 2.000 kroner i saksomkostninger Dette beløpet utgjør en del av i nst allatørens sakførerutgifter Dommer var Morten Borch Advokat Oddbjørn Skjong møtte for installatøren , mens b akerens representant i byretten var advokat Bjarne Rørstad.
* Svendsens bakeri i Alla kan i år fei re sitt 70 - års jubileum som familiebedrift Egentlig startet Sigurd Svendsen opp allerede i 1907 da han begynte som b a ker i Hammerfest , men det var først to å r seinere ha n kjøpte Wiigs bakeri i Alla og startet sin virksomhet her Nå har bakeriet tatt i bruk ny e lokaler og moderne , maskinelt utstyr , og den gamle bakers søn nesønn , Olaf Harald , har overtatt familiebedriften Som nevnt var det i 1909 Sigurd Svendsen startet opp i Alta Med seg fra Hammerfest hadde han baker Bjerring , og da Svendsen senere fikk vervene som herredska s serer og forretningsfører for trygdekassen , fikk han også hjelp av baker Simon Simonsen fra Hammerfest. Baker iet holdt t i l p å Elvebakken i årene før krigen , og her begynte også S igurds sønn , Olaf Svendsen , i lære Han overtok bedr i ften i 30 - årene og drev frem til kr i gen da bakeriet ble overtatt av tyskerne Etter brenningen i 1944 var det bare ruiner tilbake - ogs å av baker i et. Olaf Svendsen fikk tak p å noen feltovner som Finnmarkskontoret hadde beslaglagt hos tyskerne , og der med k unn e bakeriet starte opp igje n i 1945
* Bjerkestrand Baker i og Handel på Nor dKvalv å g st engte sine dører fra 1 ma i. Det h ar vært en svæ rt vanskelig bes l utning å ta f or innehaveren Sigmund Bjerkestrand - Me n som han selv sier , jeg m åtte ta e t valg Dersom jeg skulle fortsette måtte jeg ha investert en del. Vårt utstyr var modent for utskift n ing og jeg har nøye vurdert situasjon e n og ut fra en arbeidsmess i g vurdering kan j eg si : Skulle jeg forts e tte måtte jeg være i nnst i lt p å h å rdt arbeide og samt i dig gi avka ll på frit id og fer i er I dagens samfunn er d et å være en se l vstendig næringsdr i vende inge ndans p å roser Selv om jeg til det siste har betraktet d et å drive et sl i kt baker i som e n sikker og god arbeidsplass er det tross alt grenser f o r hvor langt man vil gå med hensyn t i l å ofre fritid og ferier Fra 1 mai e r jeg derfor å betrakte som vanlig lønnsmottaker ved ett av bakeriene i Kristiansund N , sier Sigmund Bjerkestrand
* Som første baker i i Møre og Romsdal h a r Erling Outzen A/S f ått innstallert det nødvendige mel p å silo Tidligere fikk bakeriet m e l i sekk e r fra Bergen , men dette ble for tungvint i lengden Det ble diskutert bakerne i mellom om man i kke skulle gå over t i l s i l o , og etterfyll i ng av mel fra tankbi l. Dette b le man en i g e om , og som første baker i i fylk et fikk Outzen forleden besøk av meltankbile n fra «Storemøllen » i Trondhe i m Erling Outzen A/ S er imidlert i d bare førs t ut hva montering av anlegget angår. I løp et av meget nær fremtid har også Molde Baker i fått montert s i n silo , og videre kommer Ålesund Dampbakeri og Bud Bakeri
* Åse og Reidar Volden ved Lom Heimebaker i har i desse dagar starte opp produksjone n av smultringar Ein b åde god og ettertrakt a kaffemat oppi dalom , og vidare rundt i v årt stor e kongerike Men smultringproduksjon en foregår i kkje p å gamlemåten , m å tru. Ne i , h er er teknikken tatt i bruk til b åde 15 og 20 tusen kroner. Automatisk smultringmaskin fr å England er p å plass i kjelfaren hos Åse o g eRidar. Og n å r denavanser te maskina g år , sprett det ut fle i re hundre smultringar i timen Og salget går fi n t. Dei første 5000 smultringane gjekk ut alt etter tre dagar
* Ålesund Baker- og Konditormesterlaug h a r valgt som prøven e vnd til svennebrev i bake rfaget: Kå re Walderhaug og John Walderhau g jr. - med John Walderhaug og Reidar Kje rsem som varamenn Prøvenevnd i kondito rfaget : Erling Flem og Arne Frantzen Eidsvol d , med Jens Kjersem som varamann
* L/L Voss Fellesbakeri og Konditori h ar meldt at styret no er : Bjarne Nåmdal , Vos s, formann , Sigurd Kjerland , Granvin , Eilif He nriksen , Voss , Leiv Istad , Voss , Kåre Taul e , Voss , og Norvald Møen , Voss , som også er disponent.
Baker-Kond i tor 6/ 79
Hans Øst by , Hauger Skol evei , 1346 G jettum
• Bruk MOLAGEN
mot muggl
Det finnes to typer :
Molagen til gjærbakverk
Molagen F til kaker
Gulvproblemer?
- Bakeri?
- Konditori?
- Kjøkken?
- Laboratorier?
- Ekspedisjon?
- Kjølerom?
- Slakteri?
flRNEE) CORNELIUSSEN 41 S
Ulvenvn 92, Økern , Oslo 5
Telefon 67 87 81 - Telex 16779
FORT
Acrydur industri
fugefritt to-komponent gulvbelegg
Av referanser kan nevnes:
• A. Hansen Bakeri A/S, Oslo
• W. B. Samson A/S, Oslo
• Eggums Bakeri , Fagernes
• Aasmundsens Bakeri, Flatdal
• Sagene Aktiebakeri, Oslo
Kommentarer til Handelsmøllenes plansje :
Fett
Vanlig fett , eller triglyserider , består av to deler Den ene delen er glyserol som er en treverdig alkohol , og den andre delen består av tre fettsyrer som er bundet til glyserol.
Det finnes mange forskjellige fettsyrer og det er disse som avgjør fettets egenskaper.
Fett syre ne kan være lange eller korte , alt etter hvor mange karbonatomer de in neholder De kan være mettede , en-umettede eller fler-umettede avhengig av antall dobbeltbindinger
Plansjen viser to fettsyrer Stear insyren er en mettet fettsyre fordi den inne holder bare enkeltbind inger (c-c}
Linolsyren er en fler-umettet fettsyre fordi den inneholder mer enn en dobbeltbinding (c = c}
Fettsyrer som inneholder en dobbeltbinding , kalles en-umettede fettsyrer.
Fett som inneholder mest mettede fettsyrer , kalles mettet fett , og det er som regel fast ved romtemperatur
Når fettet inneholder mest en- eller flerumettede fettsyrer , er det flytende ved romtemperatur (olje}.
Fettherding er en kjemisk preses hvor umettede fettsyrer bl i r omdannet til mettede fettsyrer (o lje går over til fast fett}. Hydrogenatomer blir presset inn i en umettet fettsyre , dobbeltb i ndingene brytes og fettsyren blir mettet.
Linolsyren blir ved herding omdannet til stearinsyre Når fler-umettet fett blir utsatt for temperaturer over 220° C , vil fettsyrekjedene gå i stykker , og de !har ikke noe med fettherding å gjøre (Da er fettet brent og kan ikke brukes
Fettet i matvarene virker inn på blodets ko-
lesterolinnhold. Et høyt inn hold av kolesterol i blode t betyr økt risiko for hjerte-karsykdommer. Mettet fett bidrar til å øke blodkolesterol , mens fler-umettet fett virker kolesterolsenkende En -umettet fett verken øker eller senker kolesterolinnholdet i blodet. Det er allikevel det totale fettinnhold i kosten som har størst betydn ing
Fettinnholdet i norsk kost bør gjennomsnittlig reduseres med ca 20 g pr. dag , mens andelen av fler-umettet fett bør bli noe større
L inolsyren er den fler-umettede fettsyren som er vanligst i matvarene Et unntak er fiskefett som inneholder andre fler-umettede fettsyrer med samme virkning som linolsyre Fig uren viser hvor stor del linolsyren utgjør av det totale fettsyreinnholdet i en del fettslag
Matvarer som inneholder lite fett vil inneholde tilsvarende lite linolsyre , selv om den utgjør en stor del av fettsyreinnholdet.
Det er en utbredt m is forst åe lse at all slags plantefett inneholder mye linolsyre
Ove rsikten viser at linolsyre innholdet varierer b åde i vegetabilske og animalske matvarer
Av vegetabilsk fett inneholder kokosfett lite linolsyre , mens soya- og maisolje har et høyt innhold Begermargarin vil ha et noe høyere linolsyreinnhold enn pakkemargarin av samme merke (Sammenlign varedeklarasjonene på margarin } De vanligste fettypene i animalske matvarer i nneholder stort sett lite linolsyre Broiler og kylling l igger gunstigst an med ca 20 prosen t.
De største feltkildene i norsk kosthold er margarin, melkefett og fett fra kjøtt
Ønskes kjøpt
En Diosna gryteløfter ønskes kjøpt.
Henvendelse :
Brødfabrikken v / Ørvar Helgesen
Trondheim
Tlf (035) 18 075
Den hollandske produsenten Ri jkaart la nserer nå «annen generasjon » av autom atiske pizza -maski ner , fortelle r bedriftens t o le dere , H L Rijkaart og A. P Sc halk t il BK
- Med det avanserte utstyret kan man nå produsere opptil 8000 pizza 12 tomme rs folie pr time
Nærmere opplysninger kan fåes fra Pre ss Transmitter A/ S , over telefon (02) 56 65 73 mellom kl. 10 og 14
Denne emballasjen er utformet for å ro mme et komplett måltid Den lukkes samm en til en lett bærbar eske og i åpen tilsta nd fungerer den som et prakt is k brett , fortell er Kjell Dybdahl i Pluspack til BK Esken g ir f eks konditoret en fin mul i gh et t i l å ti lb y sine kunde ren delikat anretning som og så inkluderer drikke
Opplegget kan med fordel anvendes på kontorer , som «turist-proviant » ved bil- , to gog b åtreiser , på stranden , under konferan ser og ved i drettsarrangementer, på diskotek og når man selv går på visitt I
Plus Pack Al s , Oslo , har tatt opp embal lasjen i sitt sortiment for å hjelpe cateri n gbransjen til en mer rasjonell og present a bel distribus jo n
Her er "bruksanvisningen" for PACO's APT-system
Produksjon : e 1lrlP
·~ ~ , .5alg og s e rvic e : Pe r Ande r s e n & Co
Kj ø r inn platevognen med 130-150 plater i magasinet. __ ,- -/Jmj'/~~)
2
3
Bestill hvor mange brød du v i l ha p å platen .
5
v' • pJ S /Jff f
Sl å p å snitteapparatet om du vil ha snittet br ødet.
Tr i ll p å plass en tomtralle
Start opp deigdeler og oppslagsmaskin
Slik var det i «gamle dager » før vi fikk APT!
Hele dagen gikk med til håndstabling av brød på plater - og plater i traller
kr. pr. år! 6
Ta deg en kopp kaffe og en røyk (om du rø yker) , eller
du kan gjøre en deig , passe rask og ovn - eller - -?.
Om 5 m1nuner eller sa rmger en klokke et ti te 1g1en - for den er hensynslu11 den stenger oyebhkk og forteller deg at na e r 78 brod av deigdeleren narden er me11 " og tommer pent p lasse rt pa p a er og fe rdig serven utlangeren (s l ik at ikk e noen emner hgge trallen klar for a kJores raskerommet der og kliner til) - Ne, nei bare drikk kallen din eller g1or PACO s APT system kan mye mer eks deg ferdig med det du driver med , du har • set 1e av former enna 5 minutter til rad1ghet for PACO s • ett e APT system fyller na opp sitt bufle rmaga~,n • !ell e med plater for ytlerhgere en tralle Nar dette • se tte av boller rundstykker ma re ngs er fyllt ringer den av v1ldens sky (e ller fryd) kaker etc til du bytter tra ll e - og slar pa de1gdeleren • og mer er pa gang
PACO s APT system produseres hos AB Svenska Bakungslabnken (SVEBA) og er sydd !or RO TATOR (den ekte) og KEMPEAanlegg men den trives godt sammen med var u tmerked e kollegaovn T1pe som den na har jObbel sa mmen med 1 3-4 maneder Den vil forre s t en kunne samarbei de med de fl este and re ovne r ogsa men nar det gjelder opps la gsmaskiner er den noe kresen pa op pslag e t Utlangeren bor ha begrensn1ngss1ykke og kunne 91 noenlunde syl1ndr1ske emner (ikke tykke pa m1d1en og tngent1ng 1 endene)
v,1 du vite mer om en mvestenng som kansk1e kan spare deg !or etthund ret usen I aret og som kan tiene seg selv inn pa 1 'h -2 ar? - Saer du hjertelig velkommen 111
K ungtveit s eltf
PER ANDERSEN & co/ iim1~®1r - koba :
Ene b akkveie n 110, O s o 6 Tlf. (0 2 ) 6 7 4 6 78
Konditorproduksjon er tidkrevende , og arbeidskost utgjør of t e en stor del av den totale produksjonskalkyle Ved vurdering av problemer knyttet til produksjonskapasi te t og lønn s omhet , bør du ogs å vurdere FERDIGE FROSN E DEIGER!
Det finnes mange grunner:
• Selger du lite konditorvarer p å grunn av mangel på faglær t arbeidskraft?
• Kjøper du konditorvarer fra andre og «deler » fortjenesten ?
• Kan du bruke din faglærte arbeidskraft mer effektivt t il andre gjørem å l som gir bedre fortjeneste?
• Har du for lite arbeidskraft og «brenner ditt eget lys fra t o ender » ?
• Kunne du selge mer ved ukeslutt da kjøpelysten er størst ?
• Må du redusere ditt assortiment og omsetning under ferieavvikling og sykefravær?
Må du svare JA på et eneste ett av ovenstående spørsmål , bør du svare JA også til ferdige frosne deiger
PALS har utvalget :
n Ferdig forede mørdeigsformer , runde - ovale
0 Ferdig forede fyrstekakeformer
D Ferdig forede butterdeigsformer
D Sm å kakedeiger , 7 varianter
D Napoleonsbunner
D Tertefirkanter
[7 Franske vafler
Parisienner
D Savariner
• Se a rtik k el inne i bladet.
• På forsiden vil du se en del fristende konditorvarer base rt p å f e rdige deiger.
• Inne i bladet vil du kunne lese om Pals ' nye fryse-kjed e
