Baker & Konditor 6 . utg. 1978, 77. Årgang

• Formann Haakon Hals og viseformann Roy Tellefsen ble begge gienvalgt for to nye krevende år • Faglig Kongress i Tromsø om produktutvikling og nytenkning i bransien, en suksess!

Kornartene vi baker med

Kornartene hører til grasfamilien og blir dyrket fordi de har store, næringsrike frø som i moden tilstand nyttes til mat og for. Noen kornarter, som bygg, hvete og rug, hører til de eldste kulturplanter og ble dyrket for flere tusen år siden. Kornet er også i dag den viktigste matveksten i verden. Hveten er den viktigste matplanten. Som god nummer to kommer ris. Omtrent halvparten av verdens befolkning har ris som hovednæringsmiddel. Alle kornarter kalles med en fellesbetegnelse for cereal ier. Navnet cerealie kommer fra den romerske gudinne for korndyrking som het Ceres.

I vårt land dyrkes kornartene bygg, havre, hvete og rug. Ris er tropenes kornart, og mer enn 98 % av all ris avles i Asia. En annen viktig kornart er mais. Halvparten av verdens maisproduksjon foregår i USA, og der brukes mesteparten til dyrefor. Mindre kjent hos oss er kornarter som hirse og sorg hum.

Botanikerne kaller kornplantenes frø nøtter, men i dagligtale blir de kalt korn. Kornet utmerker seg ved at opplagsnæringen vesentlig er stivelse som fyller det meste av frøet. Av den grunn regnes kornartene til gruppen av stivelsesrike planter. De kornarter som betyr mest i vårt kosthold i dag er hvete og rug. Tidligere var det bygg og havre.

Hvete og rug kalles med en fellesbetegnelse for brødkorn fordi begge gir

mel som er egnet til baking av gjæret brød. Mel fra disse to kornarter har det en kaller bakeevne. Mel fra andre kornarter kan vanligvis ikke brukes til gjærbakst.

Hva mener BKLF egentlig i sitt ,, næringspolitiske dokument"?

Herr Redaktør!

Næringspolitisk dokument for BKLF utarbeidet 1978 er et verdifullt dokument , men på side 2 under punkt 2 anføres følgende , jeg siterer:

«De små bakerier og konditorier forsvinner ikke fordi de blir utkonkurrert av store Bakerier» Sitat slutt ????

Denne påstand må bestemt tilbakevises da den ikke kommer til å stemme med de faktiske forhold, og gjør det neppe nu Bevislig er at det nettopp er her hunden ligger begravet , fordi industribakere med sine lav- og dumpingstilbud snart ikke lenger gir håndverksbedrifter muligheter til å eksistere . Dette gjelder såvisst ikke bare for mindre bedrifter. Når det videre står nevnt i samme dokument at i 1976 var der en nedgang på 36 bakerier, så medfører jo dette riktighet, - en meget alvorlig sådan Man bør huske på at det nå blir stadig færre å ta av. Nye håndverkmestere tør under de nå rådende forhold ikke lenger starte opp, mens andre kapitalinteresser som kjent kan etablere hel-automatiske brødfabrikker og unngå arbeidstidsbestemmelser som vi andre er bundet av.

Før industribakerne gjorde seg gjeldende, var det hyggelig både for oss småbakere samt småkjøpmenn å drive, mot nå, da varehus og kjeder får konkurranseløse tilbud fra våre nådeløse konkurrenter - industribakerne, som vel ikke kaller seg for våre kolleger , skjønt de som sant skal sies baker brød av jevn kvalitet. Men nedslag til over 50 % av maksimalpriser gir oss intet næringsgrunnlag .

Det er sikkert gr;inriet disse forhold at det etterhvert regnes for risikabelt , både for håndverksbedrifter og lærlinger, å inngå nye kontrakter for opplæring Vanskelig vil det også bli for våre forhandlere hos myndigheten, å kreve prisløsninger for stigende omkostninger sålenge der foregår dumpingsalg av brødvarer

Det bør nå bli forbud mot å bake billig brød som «lokkemat» til supermarkeder, så også småbakerne og småkjøpmennene på hjørnet og i utkantstrøk kan overleve La oss slippe støtteordninger som antydet. Vi vil klare oss selv om det til tider kan være slitsomt å være baker. Men la oss frem for alt bli ferdig med priskrigen , så vil mange problemer bli borte av seg selv og millioner godt brød år om

annet havne på et bedre sted enn i grisetraug og pl\ fyllingen.

Ønskelig var · det om BKLF sendte en inntrengende henstilling til samtlige brødprodusenter om å holde skikkelige maksimalpriser

Selv om enkelte dermed kommer til å bake noe mindre, vil den skattbare inntekt bli så mye større ,, Det er vel ikke det siste man er mest redd for????

Det kunne i hvert fall interessere skattemyndighetene og tjene samfunnet i det lange løp!

Konditor- og Bakermesterenes

Håndverksgruppe i Sandefjord

Vennlig hilsen

Josef Lang (sign.)

Tusen

takk til

alle kolleger!

Hrr Redaktør.

Undertegnede , Arve Ødegård og Harald Raasok, blir pensjonister dette året. Av denne grunn nedlegges vårt bakeri på Strømmen. Vårt medlemskap opphører 31 mai 1978 Dette er også meddelt Håndverkernes Arbeidsgiverforening i Oslo.

Vi takker for alle skriv vi har mottatt i årenes løp med innformasjoner om varepriser, lønninger, overenskomster osv som det vesentligste. Dette har vært til stor betydning for oss

Vi vil ønske gode år for Landsforeningen, og for de som til enhver tid er i styre

Strømmen , den 13. mai 1978.

Med vennlig hilsen

Fa Ødegård og Raasok Arve Ødegård (sign.) bakermester

Brød er da menneskeføde!

Hr. Red!

Jeg jobber i et bakeri , og der blir det laget både grisemat og menneskemat. Dette høres utrolig ut , men det er sant. Nesten hver dag blir det laget for mye brød, og de blir så samlet opp i sekker (også ferske brød) Det kan bli ganske mange sekker i løpet av en uke, og i slutten på uka kommer grisemannen og henter sekkene Dette foregår i mange bakerier. Vi har spurt arbeidsgiveren om vi kan få kjøpe brødene til den samme pris som grisemannen betaler, men det

Her er bransjens nye

NS-standarder:

Den standardiseringskomite som ble oppnevnt av Norges Standardiseringsforbund med medlemmer oppnevnt av Helsedirektoratet, LO, BKLF, NCI/STI og maskinprodustene/importørene har foreløpig avsluttet sitt arbeide. Med i komiteen har vært disponent T. Hanæs (formann), instituttsjef L. 8 Knutrud (viseformann), kontrollveterinær I. H. Berg, direktør R. Botheim, ingeniør O. J. Johnsen, ingeniør 8. Eide, disponent A. Sørensen og ingeniør R. Darring (sekretær)

Følgende stardarder foreligger for bakerimaskiner og utstyr:

NS 4450 Generelle hygieniske bestemmelser.

NS 4451 Hygieniske bestemmelser for utstyr for håndtering og lagring av mel og lignende tørre stoffer.

sier han bestemt nei til. Han kunne like godt sagt at grisene trenger brødet bedre enn oss mennesker. Det snakkes i dag om å spare på ressursene, men dette synes jeg er toppen på galskap. Brød som er spiselig, er ikke grisemat , det er menneskeføde.

Dagbladet, 13. februar

Er dette sant?

Baker

Hr. redaktør Aftenposten for 17. januar refererer et foredrag i Oslo Militære Samfund om vårt sivile beredskap. Her opplyses det at det samlede svinn av våre matvarer fra «engros-nivå til konsum» tilsvarer 45 % av hele vår kraftforimport. Bare usolgt brød fra bakeriene utgjør et svinn som tilsvarer 6700 tonn matkorn.

Var det ikke så at vi måtte spnne livremmen inn?

Melsomvik, Augun Parmann.

NS 4452 Hygieniske bestemmelser for elte- og deig kar

NS 4453 Hygieniske bestemmelser for mekaniske hvileskap og -baner.

NS 4454 Hygieniske bestemmelser for mekaniske brett-stativ og redskapsvaskere.

NS 4455 Hygieniske bestemmelser for porsjoneringsutstyr, ifylle re og glasurmaskiner for kaker.

NS 4456 Hygieniske bestemmelser for horisontale og vertikale blandere.

D NS 4457 Hygieniske bestemmelser for transportører.

NS 4458 Hygieniske bestemmelser for deigdelere, rundvirkere og bollemaskiner.

NS 4459 Hygieniske bestemmelser for utlangere og avsettere.

NS 4460 Hygieniske bestemmelser for prefabrikerte raskebaner og luftkondisjoneringsutstyr for gjæring, hviling og kjøling

NS 4461 Hygieniske bestemmelser for vannkjølere og ismaskiner

NS 4462 Hygieniske bestemmelser for overtrekksog glasurmaskiner.

NS 4463 Hygieniske bestemmelser for brød-, kake-, og rulloppskjæringsmaskiner, posepakkings- og svøpe maskiner

NS 4464 Hygieniske bestemmelser for mekaniske ovner.

D NS 4466 Hygieniske bestemmelser for smultringutstyr.

NS 4467 Hygieniske bestemmelser for smøreapp rater og former.

NS 4468 Hygieniske bestemmelser for utstyr for

emulgering og homogenisering.

NS 4470 Hygieniske bestemmelser for utstyr for gjærsats og kontinuerlig blanding.

NS 4471 Hygieniske bestemmelser for deigstyrtere, deigtrakter, eltekarelevatorer og eltekartippere.

NS 4472 Hygieniske bestemmelser for formtømmere og lokkavtagere.

NS 4473 Hygieniske bestemmelser for vekter og tilhørende utstyr

NS 4474 Hygieniske bestemmelser for hyHestativer, formvogner, traller og paller for flere gangers bruk

NS 4475 Hygieniske bestemmelser for kar og karrørverk.

NS 4476 Hygieniske bestemmelser for volummåleutstyr.

NS 4478 Hygieniske bestemmelser for utstyr for håndtering og lagring av flytende produkter.

NS 4480 Hygieniske bestemmelser for transportemballasje.

NS 4481 Hygieniske bestemmelser for paimaskiner.

NS 4483 Hygieniske bestemmelser for utstyr for svaling av bakeriprodukter.

NS 4484 Hygieniske bestemmelser for transportable ingrediensbeholdere.

Standarden er ikke noen lov (ennu). Det kan selges utstyr som ikke tilfredsstiller denne. Standarden angir det man bør sette som minimumskrav, nemlig mulighet for relativt lett å kunne demontere utstyret for rengjøring.

Lettvint renhold bedrer arbeidsmiljøet og arbeidsgleden , stabiliserer kvaliteten og reduserer faren for ulykker

Levarandører bør ti Ipasse utstyret til de nye standarders minimumskrav. Det kan ofte betale seg å gå ut over minimumskravene. Om dette orienterer NCI/STI Forts. side 4

Per Andersen & Co. iim1~ærr-koba ,

MASKINER & OVNER

Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier, konditorier, restauranter og hoteller. Markvn. 42, Oslo 5.

Siste fra Tromsø:

Formann Hals og viseformann Tellefsen ble begge gjenvalgt

BKLF's 42. ordinære landsmøte i Tromsø valgte 14. juni følgende nye styre for den kommende toårsperiode med Haakon Hals , Oslo, som formann og Roy Tellefsen, Kragerø , som viseformann. Styremedlemmer ble Otto Geheb jr. fra Kristiansand S, Knut Skjeldal , Stavanger (ny), Asbjørn Hansen, Tromsø (ny), Reidar Helgesen, Trondheim , Arvid Raaholdt, Norsinni (ny). Harald Henriksen, Fitjar, og Helge Skarrud, Lillestrøm, gikk begge ut av styret etter henholdsvis 4 og 2 års helhjertet innsats i BKLF's tjeneste Styremedlemmene Geheb og Helgesen fortsetter med den erfaring de har opparbeidet i forrige styreperiode.

Ser man samlet på BKLF's ledende organ, så må det sies å være en god geografisk spredning landsmøtets Valgkomite hadde kommet frem til. Valgforhandlingene ble forøvrig ledet av Svein Arne Næss, Larvjk, og Kåre Søren Kristiansen, Kristiansand S, idet både Valgkomite~ns formann og viseformann, henholdsvis Kjell Thoen, Gulskoger), og Einar Eidsvåg, Sauda, dessverre var blitt forhindret fra å møte frem under Tromsø-møtet. Komiteens siste medlem, Rolf Holm, hadde tydelig gjort alt det han kunne, idet han oppnådde å få sitt bysbarn, Asbjørn Hansen, inn i det nye landsstyret!

BKLF vil ha regulering av pris- og rabattforholdene

I forbindelse med sitt 42. landsmøte i Tromsø i dagene 10 til 14 juni vedtok BKLF denne resolusjon, som er sendt Forbruker- og Administrasjonsdepartementet:

Baker- og Konditormestrenes Landsforenings landsmøte 1978 uttaler sin dype bekymring for de rabatt- og prisforhold som hersker innen bransjen.

Den sterke konkurransesituasjonen, fremtvunget av utviklingen innen varehandelen, fører til at forholdene blir uholdbare for en stor del av bransjens bedrifter. Skal denne utvikling fortsette, er det åpenbart at mange av bedriftene innen relativt kort tid vil måtte innstille Det vil innebære at et stort antall arbeidsplasser i distriktene vil gå tapt, og at nærbutikkenes stilling i lokalsamfunnet blir vesentlig svekket.

Ut i fra samfunnsmessige hensyn, mente møtet at det er tvingende nødvendig at det offentlige må gripe inn med effektive tiltak for å styre utviklingen Da situasjonen er meget alvorlig, ber baker- og konditormestrenes landsmøte , om at det blir handlet omgående.

Litt om den nye sykelønnsordningen

De fleste er formodentlig oppmerksomme på at Stortinget har vedtatt temmelig omfattende endringer i Folketrygdens sykelønnsordning, likeledes som det - har vært debattert i mange fora om denne lovendringen bør iverksettes som planlagt den 1 juli i år Om Stortinget skulle endre selve tidspunktet for iverksetteisen av loven, formoder jeg at den allikevel før eller senere dukker opp igjen, og det kan derfor kanskje være av interesse å se noe nærmere på hovedpunktene i materien.

• For det første nevner jeg at sykepengenivået for arbeidstagere nå heves til 100 % av brutto arbeidsinntekt. Disse sykepenger skal regnes av årlig arbeidsinntekt inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp , dog således at bare 1/ 3 av inntekten mellom 8 og 12 ganger grunnbeløpet regnes med. (Pr. 1/ 4-78 er grunnbeløpet kr. 14 400 ,. )

• Av disse sykepenger skal det betales vanlig skatt/arbeidsgiveravgift , og syke...

på forespørsel.

Kjøpere av teknisk utstyr bør be om alternative priser, heter det i en pressemelding fra NCI/STI.

• Standardene fåes kjøpt i Norges Standardiseringsforbund , Haakon Vll's gt. 2, Oslo 1. Prisen pr standard varierer fra kr 8 ,10 pr. stk. til kr 20,- og samlet sum for alle standardene er kr 271,30 { + moms)

Forbrukerpolitikken viktig

emne på Forbrukerrådets seminar

Ekspedisjonssjef Lars Oftedal Broch , Forbruker- og administrasjonsdepartementet, orienterte om innholdet i Stortingsmelding 44 / 77-78 «Om forbrukerpolitikken» på Forbrukerrådets seminar 23. januar på Leangkollen utenfor Oslo.

I denne meldingen foreslår regjeringen å slå sammen de fire forbrukerorganisasjonene : Forbrukerrådet , Forbrukerombudsmannen, Statens institutt for forbruksforskning og Varefakta-Komiteen.

pengene blir samtidig pensjonsgivende i folketrygden

• Sykepengene skal videre utbetales fra 1 sykedag - altså uten noen karensdager , og det er arbeidsgiveren som skal betale disse i opptil de første 14 dagene av sykefraværet (den såkalte «arbeidsgiverperioden »). Etter nærmere bestemmelser kan det gjøres unntak fra bestemmelsene om arbeidsgiverperioden dersom en arbeidstager lider av langvarig eller kronisk sykdom med risiko for særlig stort sykdomsfravær Sannsynligvis vil det også bli foreslått at arbeidsgivere med få ansatte skal kunne forsikre sitt sykepengeansvar i folketrygden , likeledes som det vil bli foreslått en tilsvarende forsikring for arbeidsgivere som sysselsetter arbeidstagere i kortvarige arbeidsforhold (under 3 mnd.)

• Etter at sykefraværet har vart i 14 dager , utbetales sykepengene av trygdekontorene.

• For arbeidsgivere ytes det sykepenger med 65 % av inntekten , men her gjelder en karenstid på 14 dager. Det skal være adgang for arbeidsgivere , etter nærmere bestemte regler , å tegne frivillig forsikring for sykepenger i de første 14 dagene og / eller for sykepenger svarende til 100 % av inntektsgrunnlaget

• Selve fastsettelsen av den enkeltes inntektsgrunnlag kan mange tilfelle være problematisk , og det er gitt detaljerte regler herom , men det ville sprenge rammen for denne fremstilling å drøfte dette nærmere.

• En annen endring er at det skal innføres en egenmeldingsordning ved sykdom , slik at det ikke skal være nødvendig med sykemelding fra lege i de tre første sykdomsdager.

• Normalt skal den syke arbe i dstager g i beskjed til arbeidsgiver første f raværsdag , og normalt plikter ikke arbeidstager å utbetale sykepenger før sådan beskjed gis

• For øvrig kan det kreves av arbeid stager at han/hun underskriver en erklæring om at fraværet fra arbeidet skyldtes sykdom

• Det skal også nevnes at det skal opprettes et såkalt arbeidsgiver/ arbeidstagerlister, som blant annet skal hjelpe til med kontrollen ved utbetaling av sykepenger

• Til forskjell fra selve reglene om sykelønnsordningen , skal dette reg ister opprettes allerede fra 1. mai i år.

• Jeg gjør avslutningsvis oppmerksom som på at Ri kstrygdeverket har under arbeid en håndbok for arbeidsgivere , med opplysninger om rutiner , rettigheter og plikter vedr. sykepengeordn i ngen m v Boken vil etter planen bli distribuert i løpet av mai måned Alt avhengig av om loven blir iverksatt eller ei , vil denne spalte ta for seg forskjellige sider ved den nye ordningen i fremtidige nummer (Kafebladet)

Håndverksfond fra 1914 hjelper dagens mestere,

Håndverks- og småindustrifondet kan søke sin opprinnelse tilbake til 1914 da det ble opprettet som en støtte for håndverkerne og de mindre industridrivende «i den altid vanskeligere konkurranse med den voksende fabrikdrift». Fondets vilkår og virkeområde er senere endret ved stortingsbeslutninger En reorganisering av fondet fant sted i 1967 da fondet fikk et eget styre, og sekretariatet ble lagt til Den Norske Industribank Så sent som i 1974 var utlånsrammen for fondet 11 millioner kroner, mens rammen i 1977 har vært 30 millioner.

• Fondet har til oppgave å medvirke ved toppfinansiering av nyetableringer eller utvidelser i mindre håndverks- og industribedrifter. Fondets virkemidler består av direkte lån og/eller garanti.

• Fondet kan i en viss utstrekning også garantere for driftskreditt , da fortrinnsvis i forbindelse med investeringskreditt / garanti gitt av fondet. Ved garanti for driftslån forutsettes det at den långivende institusjon selv bærer minimum 10 % av risikoen.

• Etter vedtektene har lån vært begrenset til bedrifter med mindre enn ca. 20 ansatte , og maksimalt lånebeløp har vært 300 000 kroner.

• Lån {og eventuell garanti) til investeringsformål skal ikke overstige 75 % av anskaffelsesverdien. Avdragstiden er inntil 8 år for lån til maskiner og inntil 15 år for lån til bygningsmessige investeringer Styret kan i en viss utstrekning innrømme avdragsfrihet.

• Renten har vært 7 % (pr 1 mai 1978)

Firmaets utvikling og protll puratos er Europas ledende bedrift når det gielder regulering av giærbakst og giæringstekno· logi. Med 60 års erfaring kan vi nå markedsføre en rekl<e produkter som forbedrer brødl<valiteten over hele verden.

I Tromsø øns1<er vi å dele denne erfaring med de norske bakere På denne kongressen vil de bli invitert til å smake på produkter bakt med S500 og også å diskutere med våre fagfolk puratos-produktene blir distribuert i Norge av vår eneimportør:

scanbake a.s.

Frognerveien 4 - Oslo 2

Tlf. : (02) 44 05 92 • (02) 44 25 45

Universal RE 22 Piskemaskin

i særdeles gunstig prisklasse er maskinen for Dem

• 60 eller 30 liter kjeler i rustfritt stål

• Nå med 3 motorhastigheter uten gear

• Oljeomløp med oljepumpe

• Automatisk heving ~g senking av kjelene

• Uttak for tilsatsapparater

• Kjelevogn

• Signallampe lyser når maskinen er startet

• Stor trekkraft

Vi kan ta Deres gamle piskemaskin i innbytte

En~representant for NORGE

SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER Chr. Kroghsgt. 30 - OSLO - Tlf (02) 20 42 43 - 20 42 60

Arets

Faglige Kongress ble et vendepunkt

Tromsø-møtets pretensiøse arbeidstittel «Produktutvikling er fremtids-sikring» snudde opp ned på den vanlige oppfatning av hva et faglig møte skal innebære. I tilknytning t i l Kongresskomiteens teoretiske del med diverse inspirerende foredrag , hadde våre gode leverandørvenner arrangert en utstilling som overgikk meget av det vi er vant med å møte på selv de største internasjonale utstillinger.

Spesielle, for anledningen nye «produktutviklede » fantasifulle brødvarer, pizzaer og kaker ble presentert i fleng av Møllesentralen , Forenede Margarinfabrikker, Pals, samt på Brødfaktas internasjonale produdktsamling Emballasjeleverandørene lnpak , Raackmanns Fabrikker, Borden Kjemi, Sigurd Ecklund og Era-Pak fra Finland bidro alle med sine delikate innpakningsog merkingsopplegg Det hele ble presentert i en del i kat ramme, laget av innredningsfirmaene Ladenbau Maier/ H Bohl & Co ., Berner Ladenbau / lnter-Koba , Per Andersen & Co. og Ther-Fa.

Bakerimaskiner og Lund & Horni hadde ikke egne stands denne gang, men bidro med sine meninger og alltid hyggelige nærvær. I en annen del av hotellet utstilte det nyetablerte firmaet Scanbake sine hollandske tilsetningsstoffer Idet bladet går i trykken, melder BK ' s utsendte medarbeider at de 260 deltagerne var mer enn fornøyd med den måte møtets viktige tema ble behandlet på. - Men , som en av bransjens møterepresentanter sa , dette er bare starten Nå vil sneballen rulle. Alle seriøse , fremskrittsrettede baker- og konditorer og leverandører vil arbeide med seriøs produktutvikling i årene som kommer Det vil bli spennende å se resultatet til neste Kongress To år fra nå av!

BKLF' s landsmøter vil bli arrangert i Norge

Landsmøtet behandlet et forslag om å henlegge kommende møter til f eks sydligere trakter Etter en rundspørring blant de tilstedeværende medlemmer , v i ste det seg imidlertid at det overveiende flertall helst vil opholde seg innen rikets grenser. Det ble også besluttet at møtene arrangeres slik som hittil i løpet av mai eller j uni måned

Om å følge spillets regler

Et samfunn ledes av lover , regler og andre bestemmelser gitt av offentlige myndigheter og av andre institusjoner. Innenfor baker- og konditorbransjen gjelder blant annet regler som Landsforeningens medlemmer har formet ut for bransjens bedrifter. Innenfor bransjen har vi også en spesiell arbeidervernlov som kalles for bakerloven.

Bakerloven regulerer spesielt arbeidstiden innenfor bakerier. Videre har vi tariffbestemmelser som regulerer forholdene innenfor lønnssektoren. Vi har spesielle bestemmelser om lørdagsfri og i den senere tid har vi fått bestemmelser om merking av varer og bestemmelser som forbyr bruk av kunstige fargestoffer i våre produkter

Det er mange ting en i våre bedrifter skal ta hensyn til og etterleve

Vi tror det er viktig å være godt kjent med de bestemmelser, lover og regler som regulerer forholdene på de forskjelligste områder innenfor våre bedrifter og produkter. Vi tror også det er meget viktig at vi etterlever og gjør disse bestemmelsene til noe viktig for oss selv, for våre ansatte - og for de varer vi produserer.

Vår evne til å følge «spillets regler» markerer i høy grad hvor dyktige vi er innenfor vår bransje. Hvis vi følger «spillets regler» , vil vi skape tillit til oss generelt sett - offentlige myndigheter vil ha tiltro til oss - og forbrukerne vil stole på at våre produkter til en hver tid er slik de skal være.

Vi tror at de aller fleste av bransjens utøvere ønsker å følge «spillets regler » På grunn av den mangfoldighet som litt etter litt oppstår på dette området, har vi kanskje en tendens til å gi opp. Vi orker ikke å følge med og vi anser det ene og det andre for å være unødvendige bestemmelser , og noe som det ikke er viktig å følge.

En slik oppgivelsens ånd tror vi er meget uheldig, og vi tror det er viktig at vi alle forsøker å leve opp til de krav samfunnet setter til oss, og at vi gjør det med en positiv og aktiv innstilling.

SVEIN FLESLAND 0

baker• konditor

Nr. 6 - JUNI - 1978

77. årgang

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Nordmenn spiser importkaker for 1S millioner kroner

Ifølge direktør Svein Flesland er bransjen noe bekymret for det store importinnslag i tilbudet av pakkede kaker i dagligvareforretningene. Han mener at publikum gjerne vil ha et så stort utvalg som mulig, men sier at man innen foreningen etterhvert er blitt betenkt over omfanget av importen. Det næres en viss engstelse for at norsk kakeproduksjon kan bli sterkt redusert.

Ansvarlig utgiver:

Direktør Svein Flesland

Redaktør: Markedsøkonom

Paul de Glasenapp jr.

Redaksjonell tilretteleggelse:

Press Transmitter A!S

Redaksjon og abonnementsavdeling:

Akersgt. 16, Oslo 1.

Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25

Abonnement kr. 80,- pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 177 5 ekspl.

Annonseavdeling: Soelberg Trykk A!S Fagpresseavdelingen

Øvre Slottsgt. 12, Oslo 1

Tlf. (02) 33 51 80.

Annonsepriser fra 15/10-77

1/1 side kr. 1.600,½ » » 850,1/a » » 750,¼ » » 575,1/s » » 300,-

Hertil kommer satsomkostninger. Klisjeer etter regning. For- og bakside-annonser, farver, bilag, etc. pi! forespørsel.

Trykk: Soelberg Trykk A/S.

I Norge produseres vesentlig for det lokale marked, med små og relativt kostbare serier. De svenske og danske fabrikkene har større serier og produktene faller derfor rimeligere.

Videre peker direktør Flesland på at BKLF har hatt visse problemer når det gjelder prisene på egg. Eggprisen er øket sterkt siden 1974. Dette har stilt norske bakerier i en vanskelig konkurransesituasjon, spesielt vis-a-vis danske firmaer.

Siste: Rolf Holm ble

æresmedlem I

nytt

Under en høytidelig seremoni i forbindelse med BKLF's landsmøte i Tromsø, ble Tromsøgutten, bakerikonsulent og mester, Rolf Holm, utnevnt til nytt æresmedlem i vår forening. Rolf Holm er mest kjent for sitt enorme arbeide for bransjen og NO-BA-KO i særdeleshet.

2. og 3. generasjon Hals i Sveits

Gjærfabrikken markedsfører en del kvalitetsprodukter fra den kjente sveitsiske bedriften Max Felchlin. Gjennom denne kontakten fikk Morten Hals fra Oslo anledning til et studie- og arbeidsopphold ved bedriften for å perfeksjonere seg i sitt fag i et land hvor konditorkunsten står høyt. Vi ser her Morten Hals, hans hustru og lille datter i samtale med Max Felchlin.

Over 250 deltok i Tromsø~

Idet BKLF ' s 42. landsmøte startet opp i Tromsø , var hele 260 mestre, bedriftsleder e , l everandøre r , agenter , ektefeller , ledsagere og foredragsholdere sam let i «Nordens Paris » til bransjens antagelig mest vellykkede møte , hva angår ihvertfall kreativ skap ende og fr e;n t ids : ettet tenk ning

BKLF' s flotte pokal

har fått sokkel

Landsforeningens tradisjonsrike velkomstpokal har f å tt en nydelig sokkel tegnet av BKLF ' s formann , baker- og konditormester Haakon Hals Velkomstpokalen kommer på denne måte bedre til sin rett og sokkelen forsterker bedre inntrykket av den stilrene velkomsten.

Brødfakta i Stortinget I

Her diskuteres Brødfaktaproblemer på høyeste politiske plan i selveste Stortinget. Vi ser fra venstre stortingsmann Carl-Fredrik Lowzow (h} i ivr i g samtale med sin svoger , bakerog konditormester Haakon Hals Med ryggen til sitter stortingsmann Ulf Lid (h} og ved vinduet ser vi Brødfaktas informasjonssjef Bente Fug l estad og kontorsjef Agnar Moe fra Handelsmøllenes Felleskontor i ivr i g samtale med Lid Møtet foregikk i Stortingets kantine og Landsforeningens formann og Brødfaktas ledelse sammen med Handelsmøllene , tar her opp spørsmålet om offentlig støtte til Brødfaktas virksomhet. Ernæringsmeldingen forut;e tter neml i g samarbeide med blant annet organer som Brødfakta (Direktør Flesland sto som vanlig bak kame r aet.}

Vi trøstespiser fettholdige snacks i nedgangstider

- Hvorfor spiser nordmenn så så mye snacks? Dette er et av de spørsmål som stilles i siste nummer av Norges Kjøbmannsblad . I løpet av de siste fem-seks år har nemlig snacksmarkedet i Norge økt kraftig Salget har økt raskere enn i de fleste andre varegrupper i dette tidsrommet.

Nordmenn ligger høyt på verdensstatistikken , heter det videre i bladet. Det er bare i USA , Canada og England at folk spiser mer snacks pr. år enn her i landet. I Norge , som i USA , utgjør potetchips den største del av markedet , med hele 45 prosent. Derefter følger peanøtter

I en tid da alle snakker om kosthold, slanking og helse, propper vi altså i oss sterkt fettholdige produkter som har liten næringsverdi. En amerikansk undersøkelse antyder en av de mulige årsakene til dette Det sies at maerikanerne spiser mer snacks i nedgangtider enn ellers , både fordi de på denne måten sparer inn en og annen middag , og som ren trøstespising

I nedgangstider går folk mindre ut på restauranter og andre steder De tilbringer mer tid foran fjernsynsapparatet og vil ha noe å kose seg med.

Denne oppfatning deles av blant andre marketingsjef Kalle Høglund i Progress Snacks. Han sier : - Folk har øyensynlig mer behov for å erstatte lavere forbruk av andre materielle goder. Snacks hører med til de rimeligere former for kompensasjonsmidler.

Marketingsjef Per Søderstrøm i Maarud A I S mener at både fritidsvaner og nye omgangsformer teller med blant årsakene til den sterke økningen forbruket av snacks

Han mener at det kan bli en utflatning i salget i løpet av noen år , men en langsom vekst vil nok fortsette ennå - Det vil ganske sikkert bli forskyvninger i markedet , sier han - Særlig tror jeg at fettfattige varianter vil fortsette å stige Vi kan allerede notere oss verdens sterkeste økning denne gruppen her i landet.

DAHLEN ovnsanlegg

Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overforing. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane

~AUTOMATIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en « Automatic» ovn i 2 etasjer og med gjennomløp. Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen

rn. (02) 20 50 40

Repr. Trøndelag og Nord-Norge : Bernh. M. Røst, Kristianfeldsgt 7B, 7000 Trondheim. Tlf. (075) 24987

Repr Vestlandet: Hans G. Fristad, V Torvgt. 16 5000 Bergen. Tlf (05) 212299

40 års samhold blandt bakere i Hordaland og Sogn- og Fjordane har gitt styre

li Vestlandske Bakerforbund feiret 40 års-jubileum i slutten av mars i å r I forbindelse med jubileet ble det også arrangert et informas j onsmøte i regi av Brødfakta. Vi ser her fo rmannen i sammenslutningen , bakermester Thor Eriksen snakke til en lydhør forsamling på ca 120 personer av bygdefolk fra Granv i n kommune Flere journalister fra de lokale bygdebladene var til stede og det ble arrangert en pressekonferanse etter ernæringsmøtet.

Det er 300 km fra Måløy til Etne, det distriktet som omfattes av Vestlandske Bakerforbund På denne strekningen bor en åttendedel av landets befolkning , det er hundre bakere i dette forbundet. Det vil si at hver bakerbedrift gjennomsnittlig betjener 5000 personer, fordi forbundets oppgave er å forsyne denne landsdelen med brød og kaker . Det var direktør Svein Flesland i BKLF som sa dette på 40-årsjubileet til Vestlandsbakerne, som ble feiret på Mælands Turisthotell Granvin tidligere i vår

- Store transportproblemer har måttet løses for å få det til å gli. Jeg har aldri hørt at noen manglet brød i landsdelen, og vi i landsforeningen er stolte av dere Vestlandske Bakerforbund er

skapt av roende og seilende bakere over vestlandsfjordene. I dag kommer dere sammen med fly og bil, og alt dette har skjedd på 40 år Det var et storartet tiltak å stifte forbundet, for vi vet at bakerne er en beskjeden yrkesgruppe , de kalles sogar «nattmennesker », sa

Flesland og ønsket til lykke videre frem

Feiringen startet med at Granvin Skulemusikklag spilte våren inn i feiende toner på skoleplassen I gymnastikksalen var det utstilling og demonstrasjon av alle varesorter fra L/L Voss Fellesbakeri , og foredrag ved informasjonssjef Bente Fuglestad i Brødfakta Hun slo fast at

«brød er inderlig godt når det er riktig brukt .»

I 1947 spiste hver person i landet 125 kg brød. I 1974 var konsumet 68 kg , mens det i 1978 ligger på 72 kg Øket brødforbruk gir bedre helse , slo hun fast , og viste til en opplysningsfilm om brød , som de mange innbudte husmødre, bondekvinner og andre fikk se. Salen var fullsatt av interesserte i lokalsamfunnet og andre , som tok veien til Granvin lørdag

40 år for bedre brød og bakervilkår Jubileumsmøtet hadde samlet ca 40 medlemmer med ektefeller , og ble ledet av forbundets for-

Ordfører Seim i Granvin holdt festtalen under sammenslutningens bankett Under banketten ble han også utnevnt til æresbaker- og konditormeste r av Vestlandske Bakerforbund Som tegn på sin verd i ghet ble han p å kle dd et nordisk bakerslips med kr i ngle og krone I h ånde n holder han sitt vanlige , her avtatte , festslips · ·

mann Thor J. Eriksen Han sa at bakeribedriftene på Vestlandet gikk sammen i 1938 for å styrke yrkesgruppen faglig og økonomisk Forbundets vugge sto på Utne i Hardanger , der Hardanger Bakerisamskipnad ble stiftet 1935 Vestlandske Bkaerforbund ble stiftet i Bergen 8 mai 1938. Eriksen sa at det er viktig med et godt økonomisk grunnlag for bedriften, som gjør det mulig å lønne de ansatte skikkelig og for at man skal kunne følge med i den tekniske utvikling.

Forbundet hadde 123 medlemmer i 1938 og 100 i dag.

- Vi hører lite om alle våre medlemmer med sine hundrevis av arbeidsplasser , mens de store får publisitet , sa Eriksen , som fremhevet at disse mindre bedriftene er hver på sine steder med å prege bygdemiljøet og holder arbeidsplasser oppe rundt om Han

Kont·rollerer . vi for meget?

Bakteriolog Else Jansen

Vi synes ikke det. Gjær er levende vesener. Det vet vi, om og om 191en. Vi synes at det er best å være vi som arbeider med den Derfor steller vi så godt sikker Derfor er vår kraftgjær av h c y kvalitet med gjæren vår. Det kreves nemlig meget av en god gjær Den skal være så lett håndterl i g som mulig og ha en rask og stabil heveevne, god holdbarhet og jevn konsistens. Med de mest moderne hjelpemidler følger vi gjæren på alle utviklingstrinn, sørger for at den « trives ». Og hele tiden kontrollerer

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A / S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

rettet en varm takk til Granvin for den festlige mottagelsen og all god hjelp

Lønnsoppgjør og bakerkonflikt

På det faglige møte hvor formannen i BKLF, baker- og konditormester Haakon Hals og direktør Svein Flesland deltok, sa Hals at man vil arbeide for at de ansatte må få en bedre plass på lønnsstigen så langt det er mulig Vestlandske Bakerforbund er en god støttespiller til BKLF, sa Hals som overrakte en sjekk på 500 kr til et formanns-kjedefond.

Styremedlem i forbundet, Sigvald Hellevang, redegjorde for bakerkonflikten som pågår for tiden Hals sa at lørdagsfri er et absolutt krav fra svennene . For fagets og rekrutteringens skyld mente Hals det var en god ting med lørdagsfri, det må respekteres Han la sterk

vekt på at bakerne viste kollegialitet.

Direktør Flesland sa at under forhandlingene som forestår er det krav fra Landsforeningen at bedriftenes egne sjåfører stilles likt med leiesjåfører om lørdagene, og at tillegg i lønninger måtte kompenseres med høyere priser på bakervarer . - Vi vil også be om kompensasjon i form av pristillegg når det gjelder lønnsglidning, sa Flesland

Sigurd Kjær/and og

Olav Christiansen utnevnt til æresmedlemmer

På jubileumsfesten om kvelden ble to av forbundets stiftere hedret med tildeling av diplomer som æresmedlemmer . Det var Sigurd Kjærland, Granvin, og Olav Christensen , Ølen, som ikke kunne være til stede. I velvalgte ord overrakte

Sigvald Hellevang diplomene for særdeles verdifull innsats gjennom mange år i forbundets tjeneste. De var pionerer i en vanskelig tid og det var godt gjort å samle bakerne på Vestlandet i et felles forbund Det har gitt styrke i disse årene, sa Hellevang.

Sigurd Kjærland ga til beste historier fra pionertiden og takket for æren. Ragna Kjærland fikk blomster fra formannen, som hyllet bakerhustruene som fine samarbeidspartnere. Møt ppp å Landsmøtet i Troms 10.-12. juni og vær med på landsmøtets avgjørelser, sa Haakon Hals til avslutning.

Det ble båret frem hilsener fra Margarinsentralen ved Odd Leikvoll og fra Storemøllen ved Per Holme. Ordfører Torbjørn Seim holdt festtalen, som slo svært godt an.

Bakermester Sigurd Kjærland har f ått utlevert sitt æresmedlemsbrev i Vestlandske Bakerforbund. Det var den tidligere formann i sammenslutningen , bakermester Sigvald Heilevang , som overleverte æresbrevet. Vi ser Heilevang i ferd med å overrekke blomster t i l fru Kjærland

Brødets forsvarere i aksjon i Granvin Fra venstre formannen i Vestlandske Bakerforbund - bakermester Thor Eriksen Deretter ser vi Landsforeningens formann baker- og konditormester Haakon Hals , Sigvald Heilevang og Sigurd Kjærland

Den årlige pressekonferanse i Statens Kornforretning gikk av stabelen i slutten av mars i år Statens Kornforretning presenterte her beretning og resultatet for 1977 Pressekonferansen var som vanlig meget godt besøkt av presse og andre offentlige publ i kasjoner V i ser fra venstre direktør E Haugland , direktør Bjørn Krokan , direktør Arne Engh, gårdbruker Inge Bartnes - formann i styret , adm. direktø Thorleif Wolden og direktør Knut Wardenær

LOFF OG WIENERSTENGER BAKT I FOLIEFORM

IDEEL TIL FRYSING I FORBINDELSE MED LØRDAGSFRI. VELASSORTERT UTVALG PÅ LAGER

Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1, Tlf. (02) 20 42 63

Jeg vil med dette kunngjøre at jeg i disse dager starter nytt firma som leverandør til baker- og konditorbransjen. Vareutvalget vil bestå av:

• Råstoffer

• Emballasje Verktøy

Min adresse er som følger:

SCANBAKE A/S

• Utstyr

• Pynteartikler

• m.m

ved disponent Erik B Magnussen og salgssjef Bjørn Enholm Frognerveien 4 , Oslo 2 Tlf .: (02) 44 05 92 , og fra den 10/ 8-78 tar vi i bruk også 44 25 45

Ønsker med dette alle mine tidligere kunder og forbindelser velkommen til fortsatt samarbeide med oss

Vennlig hilsen Scanbake A / S ved (innehaver) disp Erik B. Magnussen Salgssjef Bjørn Enholm

Elektro eller oljefyrte kjeler, for høy eller lavtrykk damp

Vi har de fleste størrelser på lager.

Kontakt oss for tilbud

- og Vanneindustri

Konditor-gruppen hos SAS

Aktiviteten i BKLF 's Konditorgruppe er stadig på topp Konditorgruppens medlemmer , ca. 35 stykker, besøkte 4 april SAS Catering på Fornebo hvor de bestå konditoriet og cateringavdelingen Vi ser her gruppens medlemmer samlet i SASkantinen , hvor de fikk en orientering om bedriften.

Konditorgruppen samlet i SAS-konditoriet hvor de studerer produkter og produksjonsopplegg.

Konditorgruppen hos

Gjærfabrikken

i

i

En del av konditormøtets deltagere lytter oppmerksomt til demonstrasjonen som G jærfabrikken gjennomførte.

Her ser vi produktene som Gjærfabrikkens flinke konditorer viste for konditorgruppens medlemmer. Vi ser fra venstre konsulent Tom Elverum og konditormester Thor Hammer

Den aktive Konditorgruppen

BKLF er her samlet

møtelokalet til De norske Gjær- og Spritfabrikker hvor man lytter til formannen konditormester Helge Skarruds orientering

Glåmdal

Deler av styret i Hedemark og Oppland Bakersammenslutning unde r årsmøtet i Brumunddal den 31 mars i år Vi ser fra venstre , kasserer bakermester Åge Tømte , Biri. I midten sitter område-

Fra siste medlemsmøtet i Glåmdal Baker- og Kond i torlaug Vi ser formannen bakermester Henriksen , Flisa , til høyre Brødfakta og Landsforeningen var til stede med sine representanter som or i entert e om de forskjellige aktuelle oppgaver

Her ser vi Borgar Fabrikker som er kjøpmanns - og bakermester-e i et. Borgar Fabrikker er noe vi alle kan være meget stolte av Den går forretningsmessig meget godt og produserer førsteklasses produkter Baker- og konditor-bransjen er sterkt representert i ledelsen av fabrikken Konditormester Tore Sigernes er styremed l em og konditormester Harald Romsøe jr er varamann til styret.

sammenslutningens aktive formann bakermester Nils Erik Eggum , Fagernes og til høyre sekretæren , konditormester Leif H. Granli , Hamar

Her ser vi årsmøtedeltagerne som lytter til formannens orienteringer Legg merke til at kvinnene etter hvert gjør sitt inntog i våre lokale organisasjoner. De ønskes hjertelig velkommen

Hedmark & Oppland

A/ S Pals er stolt av sine produkter som ble presentert under Hedemark- og Opplandssammenslutningens årsmøte Representantene fra leverandørbedriften er tydeligvis godt fornøyd med sin presentasjon og sine produkter

Arsmøtet

i Borgar fabrikker A/L

Borgar Fabrikker ' s nye direktør Ørnulf Lande leser årsberetningen for et resultatrikt år i 1977. Bildet er tatt under generalforsamling i Fredrikstad i april. Tore Sigernes sees ytterst til høyre

Maskinen leveres i følgende størrelser :

20 /12 ltr.

30 / 15 ltr.

40/20 ltr.

60 / 30 ltr.

100 / 40 ltr.

150 /70 ltr.

Vi har enesalget til BAKERIER og KONDITORIER i Norge for BJØRN piskemaskiner

AUSTRALSKESULTANAS

1978 høst produksjon er av utmerket kvalitet, lyse og fine med høyt sukkerinnhold og god bake-evne De første partier av ny høst ble sk i pet i mai fra Australia med ankomst til Norge i juni.

Når De skal lage noe riktig godt så bruk Australske Sultanas.

Hvis De ikke allerede bruker Australske Sultanas så gjør et forsøk . ,, En sultan blandt rosiner"

Kontakt Deres grossistforbindelse!

Leverandør :

CO-OPERA TED DRIED FRUITS SALES PTY LTD Melbourne

Agenter for Norge :

ETABL. 1889

Stavanger

Styret i Stavanger og omegn baker- og konditorlaug har ved flere anledninger drøftet rekrutteringen til våre fag og har under løpende vurdering tiltak som kan bedre rekrutteringen. Styret har i dette et godt samarbeide med Yrkesskolen i Stavanger Det har vist seg ønskelig å få en oversikt over arbeidskraftssituasjonen i våre fag og styret har derfor besluttet å sende ut et spørreskjema om dette Man ber alle bedrifter å sende inn svar så snart som mulig - Vi kan ikke ofte nok understreke betydningen av en god rekruttering til våre fag, sier Knut Skjeldal til BK.

Styret vil også tilby seg å formidle kontakt mellom bedrifter som ønsker flere folk og ungdom m .v . som kan tenke seg å gå inn i faget. Dette vil skje i samarbeid med Yrkesskolen og Arbeidskontoret i Stavanger

For ordens skyld minner Stavangerlauget om at det skal være en gjensidig prøvetid på 1/ 2 år ved lærekontrakter Man viser også til lærlingeskalaen som sier at : Bakerier :

1-5 svenner/ mestre gir rett til 1 lærling

6-9 svenner / mestre gir rett til 2 lærlinger Konditorier :

1-3 svenner / mestre gir rett til 1 lærling

4-7 svenner/ mestre gir rett til 2 lærlinger

Med hilsen Knut Skjeldal

Miljølovens forskrifter

- Jeg vil gjerne understreke at arbeidsmiljøloven er viktig for baker- og konditorfaget , s ier ass. direktør Steinar Opstad i Norges Håndverkerforbund til «BakerKonditor». Den har i seg elementer som gjør at baker- og konditorfatet vil kunne stå overfor krav om spesiell ventilasjon , arbeidsforkortelse på grunn av eventuell langvarig opphold i mørkerom , plassering av oppholdsrom i forbindelse med spisepause m v. og ikke minst kravet til separate garderober og toalettanlegg for kvinner og menn

En rekke spørsmål som hittil har vært løst på den praktiske måte , er nå tatt inn i arbeidsmiljøloven som en forutsetning for næringsdrift. Spesielt for såpass små bedrifter som håndverksbedrifter innen baker- og konditorfaget of t e er , kan dette bli en alvorlig belastning, og ikke minst medføre kostnader som kan sette bedriftenes eksistens i fare.

- Arbeidsmiljøloven gir klare betinge !ser om miljøforskrifter , og Norges Håndverkerforbund har uttalt seg meget positivt om intensjonene med denne loven Vi mener det er riktig at det offentlige stiller bestemte krav til bedriftene som minimumsforutsetninger , sier Opstad Men i praksis har de fleste bedrifter allerede påtatt seg forpliktelser gjennom daglig praksis som ligger over de krav loven stiller.

- Jeg har et inntrykk av at det innen bkaer- og konditorfaget og

en rekke fagområder i håndverkssektoren er så oversiktlige forhold og så enkle organisasjonsmønstre i bedriftene at en rekke av disse egentlig ikke kommer i noen konfliktsituasjon. Men på den annen side inneholder lovens bokstaver så mange spissfindigheter at vi av og til synes det kan grense mot det latterlige , sier Opstad.

- Jeg tenker på en detalj som vi forleden dag ble gjort oppmerksom på fra Kjøttbransjen Der har man krav om vinduer i fryse- og kjølerom Bransjen vet at det ikke går mange timene før slike vinduer fryser til, og dermed har de liten hensikt. Noe annet er at det ofte er vanskelig å sette vinduer inn i fryse- og kjølerom som ligger midt inne i en bygning, der man ikke har mulighet for å føre inn dagslys i det hele tatt.

Samtidig er kravet til hygiene i slike bedrifter så strengt at man må ha lett rengjørbare arbeidsbord Men dette kolliderer med arbeidsmiljølovens krav til gulv som ikke er glatte og farlige å bevege seg på Da blir det altså et spørsmål om man skal følge arbeidsmiljøloven eller de hygieniske forskrifter

Det er også til å smile av når man ser at en bedrift med to eller tre medarbeidere , hvorav den ene e~ kvinne, må bygge garderobeog toaletter separat for hvert kjønn for å oppfylle lovens bokstav, sier ass.dir. Steinar Opstad til slutt.

Oslo Baker- og Konditorlaug hadde generalforsamling i Oslo Håndverks- og Industriforening i april måned. Vi ser laugets medlemmer samlet rundt et hyggel i g bord I bakgrunnen ved vinduet ser vi laugets æresmedlemmer, fra venstre baker - og konditormester Kaare Nordby , baker- og konditormester Arnt Hansen , laugets gjenvalgte formann d i sponent Karl-Petter Nordby , videre Landsforeningens formann baker- og konditormester Haakon Hals , og til høyre for ham konditormester Arne Myhre (æresmedlem)

Thor Dahl transportkasser

Art Utvendiq mål

(kasse) nr. Lengde Bredde

180- 7 630mm 420mm

180-11 600mm 400mm

180-12 400mm 300mm

180-14 600mm 400mm

180- 4 420mm 320mm

180- 5 420mm 320mm

180- 6 420mm 320mm

204 740mm 440mm

TO -kassene fåes i 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Oimensjaner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav

TO-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra + 4D°C til + 100°G Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.

Over 80 år i den gode smaks

tjeneste

Baker-Konditor har besøkt det tradisjonsrike firmaet Storms chem Laboratorium A/ S , som holder til på Tøyen nær Munchmuseet i hovedstaden.

BK : Hva er egentlig bakgrunnen for etableringen av dette firmaet?

Storms : Firmaet ble grunnlagt 1. mars 1897 av nåværende eieres bestefar , kjemiker Alf Storm , og representerer en naturlig fortsettelse av mineralvannfabrikken Storm først drev For å oppnå bedre kvaliteter begynte han selv å lage essenser til mineralvann men da han ikke kunne regne med noen større avsetning t il konkurrentene , ville han heller ofre seg bare for essensfabrikasjonen , som

særlig interesserte ham Hans sønn Einar Storm overtok ledelsen i 1917 , og med sin utdannelse som cand real med kjemi som hovedfag hadde han de beste forutsetninger for å bringe firmaet videre . Nåværende ledere er Alf og Kaare Storm som tar seg av henholdsvis det produksjonsmessige og det merkantile I de senere år er også 4 generasjon kommet inn i bedriften ved Einar og Rolf Storm

BK : Firmaet begynte altså som essensprodusent til mineralvannindustrien, men når kom bakernæringen inn i bildet?

Storms : Helt siden 1920 har vi hatt egen prisliste for bakere og konditorer , men først endel år senere ble det satset mer bevisst på denne sektor . Siden laget vi en egen avdeling for produkter til bakernæringen og en rekke nye produkter ble utviklet. Det første som kom fra denne såkalte BAKI-avdelingen var smakspastaene, som var mer egnet enn essenser til visse formål.

BK: Hva er egentlig så spesielt med disse smakspastaene?

Storms : Hovedpoenget er at aromaen skal være bakefast , dvs at den ikke skal fordampe under ste -

Et morsomt minne fra h i ne , hårde dager i gamle Kr istiania Denne prisliten er fra 1920 Bemerk romessensen til kr 8 , -

Far og sønn , begge kjemikere , d i rektør All Storm og Einar Storm , tar en siste sjekk på en ny stor produksJon av et av bedriftens kjente hjelpemidler

Konditormes te r Stig Abelson , en av Storm s chem Laboratoriums salgskonsulenter i prøvebakeriet hvor han viser frem noen av produktene

Foruten våre smakspastaer i særklasse, tilbyr vi alle typer flytende essenser til glasur, kaker og kremer.

Baki-produktene garanteres av

g'TOB.~Ø CHE~ ® -

· 1897 J~,ORAT9RJtrU,K ,At ~

Postboks 2804 K, Oslo 5

Sentralbord (02) 19 24 10

• Kardemommeblanding med ekte olje og kardemomme

• Eple og ananasmarmelade

Bak/aste

• Overtrekkgele

Brukes med fordel til krem/løte-maskiner

La oss få være med når De tenker kvalitet og økonomi.

Vår produktutvikling er 100 o/o rettet mot bakeribransjen.

Deres problemer er også våre problemer.

A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER

Bjørnsonsgt. 36 , 5000 Bergen

Tlf. (05) 29 97 87

FYRSTEKAKE MASSE

Uovertruffen i kvalitet.

Trygg og sikker i produksjonen.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/S

DARRES GT. 3 - TLF : SENTRALBORD {02) 20 8918 - OSLO 1

kingen. Aromastoffene bindes i emulsjonsform i små dråper med en diameter på 2-10 tusendels millimeter. For ytterligere å binde aromastoffene tilsettes naturlige plantestoffer (plantegums)

BK: Hvilke andre produkter kan tilbys bakerbransjen?

Storms : Firmaets hovedstyrke ligger naturlig nok i essenser og aromastoffer, som har bidradd til også andre produkter. Syltetøyer og marmelader har hatt stor suksess og er blitt en betydelig artikkel. De viktigste BAKI-produktene for øvrig er forskjellige pulverartikler, krydderblandinger , geleartikler og naturlige farger En av våre nyeste a rtikler bør nevnes , nemlig BACKaromaSAUER, som vi får fra Østerrike Dette produkt er en flytende surdeig fremstilt av rugmel med mikroorganismer, hvor det er tilsatt organiske syrer som eddiksyre og melkesyre for å standardisere syregraden . BACKaromaSAUER gir en bedre aroma i brødet og erstatter en rekke andre tilsettingsstoffer, og best av alt, det er et 100 % naturlig produkt.

BK : Tilsetningsstoffer er man stadig på vakt overfor , er dette noe som opptar firmaet?

Storms: Ja i høy grad tas dette alvorlig Lovgivningen på dette området er meget streng, så alle våre produkter utvikles nøye i samsvar med disse. Mange av aromastoffene man finner i naturen er så konsentrerte at de ikke kan anvendes som de er, men må fortynnes ved hjelp av godkjente opp-

løsningsstoffer En annen viktig gruppe tilsetningsstoff er konserveringsmidler, men at vi ikke kan unnvære disse er vel alle enige om For øvrig begrenser vi selvsagt bruken av tilsetningsstoffer til det absolutt minimale.

BK: Men det tilsetningsstoff som kanskje opptar bakerbransjen mest for tiden er vel fargene?

Storms: Før 1. januar 1978 kunne man bruke farger i flere hundre nyanser, mens man i dag kun har en håndfull naturlige farger til disposisjon Problemet er at disse har begrenset bruksområde og holdbarhet, samtidig som det krever større kunnskaper av brukeren enn før Helt fargeløs behøver likevel ikke baker- og konditorvarer bli, idet vi har funnet frem til naturlige farger som rød , orange, gul, grønn og brun. Imidlertid er vi ikke fornøyde med dette , så vi arbeider målbevisst i vårt laboratorium for å utvide spekteret.

BK : Hvordan er det med forskningsvirksomhet og produktutvikling , satses det mye på dette området?

Storms: Ja, i vårt eget laboratorium har vi til enhver tid nye produkter under utvikling , men det er en lang prosess før produktet kommer frem til forbrukeren

En lang rekke kvalitetstester må gjøres først. Videre gjøres en betydelig forskning for oss ved Sl (Sentralinstitutt for Industriell Forskning) på Blindern. Vi har vært oppdragsgiver for aromaforskning i over 15 år, og flere av våre produkter er blitt utviklet der I denne sammenheng er det naturlig å nevne at vi ikke har som mål å forandre produkter for forandringens skyld Vi har således en rekke essenser som er uforandret opp gjennom årene. Men vi lager gjerne nye varianter og smaksretninger som tilpasses endrede ønsker fra forbrukerne.

BK : Hvilken service har dere å tilby landets bakere og konditorer?

Direktør Kaaer Storm.

I prøvebakeriet hos Storms foretar ingeniør Einar Storm laboratorieunder~økelser som et ledd i kvalitetskontrollen.

Salgssjef Arne Oddevald er vel kanskje den som våre lesere oftest har kontakt med hos Storms.

Bernier produserer bl.a. • Deigdelere

• Rundvirkere

• Hvileskap

• Langrullere

Undertegnede representerer idag bl.a. følgende kjente og anerkjente maskinleverandører :

Fa BERNIER b.v. -S-Herlogmbosch - Holland

Fa Dierks & Sohne (DIOSNA) - Osnabruek - Tyskland

SPONSTUVN . 21 - OSLO 12 - NORWAY

TEL. (02) 28 29 14

En kuriositet fra firmamuseet er dette l aboratoriedestillasjonsapparatet i messing eg kobber fra begynnelsen av dette århundre , som ble b r ukt til å bestemme spritinnhold i vin og brennevin

Storms: Blant våre sterkeste kort i konkurransen regner vi høy kvalitet på våre produkter og hurtig effektuering av ordrene . Enkelte synes at vi til og . med strekker oss vel langt , når det gjelder å yde service , men det er en del av vår policy, og i lengden er vi nok tjent med det.

Ellers kan nevnes at kontakten med landets bakernæring er me-

Storms chem. lager meget godt

Her er man opptatt med syletøyproduksjon , hvor konditormester Bjørn Thorsrud (til venstre) er i ferd med kvalitetskontrollen

get god gjennom våre salgskonsulenter og distriktsagenter. Det er kanskje ikke alle som er klar over den service vårt laboratorium og Sl kan tilby våre kunder , nemlig forskjellige mikrobiologiske eller andre undersøkelser som bransjens utøvere selv har små muligheter til å gjennomføre

Til slutt vil vi gjerne fremheve at vi ikke føler alderen tyngende , og 4. generasjon i firmaet ser frem til å fortsette den gode kontakten med landets konditorer og bakere, og å leve opp til de trad~ sjoner som er skapt i firmaets 80· årige historie SVEIN FLESLAND D

Siviløkonom Rolf Storm (sønn av Rolf Stnrml.

Laboratoriet hvor det meste av produksjonen foregår er hjertet i bedriften - til høyre sees destillasjonsapparater

Siste nytt fra Tromsø:

BKLF's formann skal kun sitte

i 3 perioder

Landsmøtet i Tromsø vedtok at formannsstillingen kun skal kunne besettes seks år sammenhengende av samme tillitsmann. Hvis særlige forhold inntreffer kan han eventuelt sitte en ekstra to-års periode Likeledes skal styrets medlemmer heller ikke kunne velges for mer enn tre perioder. Men når ett av styremed lemmene velges til formann i

BKLF, etter å ha fungert som styremedlem i f.eks. 4 år, så er formannsvervet en helt ny funksjon, og den nye formann får derved anledning til å sitte tre perioder her også. Dette innebærer i praksis at våre mest brukte tillitsmenn kan sitte i 12 år i BKLF's øverste ledelse

Forslag om endret forhold til Håndverksforbundet

Under landsmøtets annen dag ble det fremmet forslag om kollektiv utmelding av Norges Håndverkerforbund, med den begrunnelse at det var BKLF og HAF/NAF man var medlem av. Forslagsstilleren mente det ville være mer tilfredsstillende om hver enkelt bedrift ble stillet fritt med hensyn til betaling av kontingent til Håndverkerforbun-

det, idet alle bransjens bedrifter sikkert forsto dette forbunds innsats

Ellers ble det hevdet at den kollektive kontingent BKLF betaler til NH med fordel kunne benyttes til å lønne en ekstra funksjonær ved sekretariatet.

Forslaget ble ikke realitetsbehandlet.

MAREN PISKEMASKINER

FRA 14 TIL

- ,,det er mere futt i deg om aftenen , siden du kiøpte deg en MAREN "

Mortens nedlegger 14 bakeriutsalg

Martens i Bergen - en av de største i landet - skal legge ned 14 av sine 34 brødutsalg. Femti kvinner, vesentlig deltidsansatte, har mottatt oppsigelser Årsaken til nedleggelsen er stort underskudd i butikkdriften for 1977

Etter at Bergensmeieriet i 1976 kom inn som hovedinteressent i bakeribedriften, er seks utsalg blitt nedlagt. Det er forøvrig kjent at Bergensmeieriets totale drift for tiden skaffer konsernet store økonomiske problemer

størrelser i hypermoderne utførelser. NYHET: 4 gear og tidsur - Ingen kileremdrift.

ENEFORHANDLER,

Er hemmeligheten for bedre helse mer fiber i kosten?

Av cand. real

Wenche Frølich Norsk Cerealinstitutt v/STI

«An apple a day»

Ofte kan vi lure på hvor dette ordspråk kommer fra. For faktum er at epler har lite vitaminer og mineraler, og praktisk talt ikke inneholder noe proteiner og fett, men derimot fiber, et begrep som er blitt velkjent etter hvert for de fleste.

Nesten daglig i en eller annen aviskolonne eller i et populærmagasin blir verdien av fiber i kosten priset. Fiber blir satt fram som en «mirakelsubstans » som kan hindre alt fra tykktarmsykdommer (som kreft , hemorroider og colondivertikler) til overvekt , gallesten og coronare hjertesykdommer, som infarkt og angina pectoris

Ideen om at mangel på kostfibre kunne relateres til noen av disse sykdommene ble hovedsakelig basert på observasjoner av dr Denis Burkitt , en britisk medisinsk misjonær , som tilbrakte en de l år i Afrika . Han påpekte at en del av disse sykdommene var sjeldne blant afrikanere hvor kosten hadde et stort innhold av fiber , mens de var svært vanlige i den vestlige verden hvor fiberinntaket var ge-

nerelt lavt. Økning av de nevnte sykdommer var mindre markert , ja, endog

avtagende under den annen verdenskrig, hvor jo forbruket av fiber var forhøyet i vår kost. De epidemiologiske undersøkelser av bl.a Burkitt har vist at det kan eksistere et «fibermangelsyndrom » som er betinget av den økte raffinering av kosten

Alle har en ide om hva fiber er, men i øyeblikket er det ikke fullstendig enighet når det gjelder definisjon og terminologi av fiber Forskjellige betegnelser som plantefibre, råfibre, kostfibre og utilgjengelige karbohydrater har alle noe forskjellig betydning og er " :. ':' : C::-~ '.:: 2 vanligvis ikke godt nok definert. Vanligvis vil man støte på to definisjoner av fibre, en kjemisk og en fysiologisk Den kjemiske definisjonen omhandler såkalte råfibre (crude fiber) og omfatter den del av plantematerialet som er igjen etter en hard kjemisk behandling Denne bestemmelsesmetode , den

såkalte Weende-metode , har siden forrige århundre vært anerkjent som den offisielle fremgangsmåte til bestemmelse av råfiber

Det ble fremhevet at denne verdien har en usikker og variabel reiasjon til den næringsmessige og fysiologiske verdi av fiber , og at metoden bare gir en antydning om det reelle fiberinnhold

Av denne grunn har man forsøkt å komme frem til en fysiologisk definisjon som ideelt skal omfatte alle fibre som finnes i kosten og som kun i liten grad påvirkes av de humane gastrointestinalkanals fordøyelsessekreter Den betegnelsen som brukes er kostfiber (eng dietary fiber)

Det er gjort flere forsøk på å erstatte råfibermetoden med et analysesystem som skulle gi en bedre karakterisering av de mindre fordøye!ige deler av maten Men det er flere problemer , ikke bare av analyttisk natur.

Det er altså relativt lett å bestemme råfiber , men derimot vanskelig å bestemme de såkalte kostfibre

Siden denne interessen for fiber er relativt ny og analyttiske teknikker er kompliserte og dyre , er det svært begrenset kvantitative data tilgjengelig på kostfiber Næringsmiddeltabeller gir verdiene for råfiber , det uløselige materialet som blir igjen etter en meget røfl kjemisk behandling . Stort sett har kostfibrene en vektmessig verdi som kan være opptil 6 x råfibrenes Forskjellen er svært stor når det grelder cerealier

I sammalt hvete er f.eks. den virkelige mengde fiber ca 11 %, til sammenligning med råfiber som er 2-3 %. Men tross alt vil Weende-metoden gi et relativt brukbart inntrykk om kostens fiberinnhold , selv om det er grovt tilnærmet.

Etter definisjonen skulle kostfibre ikke nedbrytes av våre mave / tarmsafter Hos en del dyrearter , som drøvtyggere med flere mavesekker og gnagere med stor blindtarm, skjer nedbrytning av plantefibre ved hjelp av spesielle vomog tarmbakterier. Dette kan også til en viss grad skje i vår tykktarm Fibre er altså ikke helt ufordøyelige som man antok tidligere

37 og 74 platestikk

Stor innfrysningskapacitet (99,5 kg/24 t. for 1 fags)

-endda lavere temperatur (-18°C til-32°C)

Helautomatisk avriming

Ventilert kulde

Ingen ekstra installasjoner

225 B: 78 D : 84 cm

790 og 1620 liters bakerifryseskap.

Gram fryseskap har et stort rominnhold med god nytteplass til henho l dsvis 37 og 74 plates ti kk Skapene er utført i rustfr itt stål , som holder til mange års sl it. Med tanke på dett er de to modeller derfor også konstruert med fremtidssikre gastronorm-mål.

Alt utstyr kan taes ut av skapene , for grei og hurtig rengjøring.

Betjen i ngen er enkel, Gram-skapene har fotpedal for åpning av døren , når De selv har »begge hender fulle« , og døren er selvfølgelig også selvlukkende

Vil De vite mer om alle de andre fordeler , så be om vå r spesialbrosjyre

Rasjonaliser med GRAM

- vi er spes i al i ster for alt som er kaldt, og løser gjerne Deres evt. kjøle- og fryseproblem

GRAM NORGE A/S MALMØGT. 3

OSLO 5 · NORGE · TLF. (02) 350815

H:

H. 225 B: 150 D :84 cm

Det som dannes er overveiende flyktige fettsyrer De virker sannsynligvis irriterende og har osmotisk aktivitet , og virker på denne måten lakserende

I tillegg til dette vil fibrene virke romoppfyllende og derved fremmende på tarmsammentrekningene Den oppfyllende effekten er langt mere enn hva fibervekten tilsier, plantefibrene har stor evne til å binde vann

Vi kan altså si at det er en kjensgjerning at fiber virker avførende. Men det eksisterer også en rekke mer eller mindre godt underbygde hypoteser om sammenhengen mellom lite fiber i kosten og en del sykdommer, som tidligere nevnt.

Bl.a. kan en del plantefibre binde gallesyrer i tarmen Gallesyren er nedbrytningsprodukter av kolesterol, og man har derfor lurt på om ikke bindingen mellom gallesyrene og plantefibrene fører til et nedsatt innhold av kolesterol i kroppen Men noe sikkert kan ikke sies I denne forbindelse er det også trukket

en forbindelseslinje mellom fibre og hjerte-karsykdommer.

Denne teorien har dog bare vært støttet epidemiologisk 4 grupper matvarer er av hovedsakelig betydning når det gjelder tilskudd av fibre i vår kost , nemlig poteter , grønnsaker , frukt , bæ r og cerealier (mel , gryn , brød m v )

Det er skjedd to vesentlige endr inger i nordmenns fibe r ti! f ørsel i f:osten. For det -første ha r råfiberinnholdet i kosten blitt reduser t til ca . halvparten fra 1890 fre m ti I våre dager . (Fra 8 ,7 g p r . p rs on p r. dag til 4,9 q pr . person pr. dag). For det andre er fiberinntaket av en annen opprinnc :s e c-nn tidligere Før var hovedmengd e n fr a cerealier , nå er den vesen tli g fra bær , frukt og grønnsake r. I tillegg til at brødforbruket har gått ned , er

brødet også biiH mindre fiberholdig i løpet av denne perioden siden man har gått over fra sammalt hvetemel til fint hvetemel. Det er grunn til å peke på at totalfiberinnholdet er lite sammenlignet md de andre komponentene i kosten vår. Inntaket blir redusert ved

at fibrene blir fjernet fra brødet ved maling, og skrelling av grønnsaker og frukt. Til sammenligning kan nevnes at en vanlig frokostporsjon av en av «høyfiber » frokostcerealene inneholder så mye fiber at det fordobler vårt daglige inntak Det bør understrekes at disse forandringer i fiberinntaket ikke kan betraktes isole r t fra endringene i resten av dietten vår Over den samme periode har det også markert seg andre betydelige forandringer med bl.a en vesentlig økning i forbruk av fett og sukker

For fiberinnholdet har det ikke noen betydning om det blir brukt rug eller hvete i brødet. Det som betyr noe, er andelen sammalt mel. Det har vært diskutert om partikkelstørrelsen er av betydn i ng for fibrenes tarmregulerende effekt. Visse undersøkelser tyder på at finere partikkelstørrelser gir mindre effekt , og det betyr at grovt sammalt mel vil være å foretrekke. Det er vanskelig å si noe om

fibe rinnhold i kjøpt brød. Ingen faste reg l er foreligger om hvilke mengder som skal inngå i et brød Og det er ikke nødvendig for bakere å deklarere hvor mye av de forskjellige melsorter som inngår i brødet.

Kerstin Trygg , ved Universitetets avdeling for kostholdsforsk-

ning i Oslo , har gitt en oversikt ove :· rå-fiber i kjøpt brød (i Osloomr .'.l clet) og i hjemmebakt brød Sammenfattende kan vi si at vi spiser i dag mindre og forskjellige f i bre enn tidligere Selv om vi vet lite om plantefibrenes effekter , vet vi alle c1t en tirg er sikkert , plantefibrene er bra for tarmfunksjonen , og vi burde spise langt mere av mat,:arer som inneho lder p ' antefibre Lettest gjøres dette ved å øke mengden av grøt, havregryn , sammalt hvete og grovt rugmel. Det er enklere å spise 20 g kli for å øke fiberinntaket , enn å spise t i lsvarende mengde fiber fra grønnsaker og frukt. Dessuten bør man i tillegg regne med den spesielle , positive effekt som cerea!fibre har. Man kan altså øke klimengden ved å tilsette kli til brød , blande det i frokostcerealier eller b!ande kli i havregrøt.

• Men en ting må vi være klar over : A få bestemt verdien for kostfibre (d i etary fiber) i matvarene er ennå et problem Det som i øyeblikket eksisterer på «markedet » er hovedsakelig råfiberverdier , noe som i alle fall i en overgangsperiode gir oss en retningslinje om hvor mye fiber som er tilstede i kosten vår.

WENCHE FRØLICH

Dir. Gjedrem fratrer i Bergensmeieriet

Direktør Tor Gjedrem i Bergensmeieriet sa på styremøte mandag 6. juni opp stillingen sin. Han skal fratre i september På et almannamøte rett etter styremøtet ble de ansatte i Bergensmeieriet gjort kjent med direktør Gjedrems beslutning Etter det Bergens Tidende har brakt i erfaring , ga de ansatte til kjenne en varm sympati- og tillitserklæring til direktøren Gjedrem selv vil ikke på det nåværende tidspunkt kommentere sin beslutning , ut over at han har funnet det riktig overfor konsernet å stille sin plass til disposisjon . Stillingen som ny direktør blir nå lyst ut på vanlig måte.

Halvannen uke før dette styremøtet ble det va!gt nye styreformann for Bergensmeieriet. Med en stemmes overvekt ble tidligere varaformann Peder S Hage fra

Viksdalen valgt i stedet for Olai Samnøy fra Fusa , etter at de ved første avstemning på rådsmøtet i meieriet hadde fått likt stemmetall. Formannsskiftet og direktør Gjedrems fratreden e r den foreløpige konsekvens av all kritikken mot de siste års disposisjoner innen Bergensmeieriet. En kritikk som dels har kommet fra endel av melkeleverandørene til meieriet , men særlig fra de ansatte i Ditlef Martens A/ S.

Det har lenge vært kjent at Bergensmeieriets overtakelse av aksjemajoriteten i Martens har ført til stort øl<0nomisk underskudd for meieri-konsernet. Dette er nå forsøkt rettet opp ved at en r ekke Martens-utsalg i Bergen er lagt eller skal legges ned De ansatte i Martens har tildels reagert meget sterkt på dette

IKKE BARE BONG OG

JOURNALRULL

NCR 2115 elektronisk kassaregister for kafeteria og gatekjøkken

• 4 varetelleverk m/ antall og beløp

• Kontant - Kreditt

• Avslag (f eks flaskepant )

. Pris: Kr. 6100,-

• Rabatt (programmerbar % -sats)

• Innbetalt - Utbetalt

• Au tomatisk avlesingNullstilling Be om nærmere opplysninger

NCR Norge A.S rnr3@

Lagerkapasitet for korn og kraftfor

landet vårt er høstetiden kort og været ustabilt. Det er derfor av grunnleggende betydning å ha en rommelig tørke- og lagerkapasitet for å ta hånd om kornet.

Silokapasiteten for korn og kraftfor er fordoblet de siste 10 år, 625 000 tonn i 1966årsskiftet 1977/78 hadde vi en total lagerhsskiftet 1977/ 78 hade vi en total lagerkapas it et på ca. 1.370 000 tonn Kapasiteten er beregnet på tungt korn - hvete og ma i s. Mye av kraftforet er lett i vekt , så i praksis kan det lagres ca. 960 000 tonn matkorn og kraftfor i disse siloene. Dette tilsvarer ca. 10 måneers forbruk av matkorn og 6 måneers kraftforforbruk

Nord-Norge er sikret matmel gjennom Statens Mellagre. Det er for tiden 33 av dem fordelt utover landsdelen Her blir det til enhver tid lagret matmel til ca. 6 måneders normalforbruk.

PerfoCut for bedre økonom i

• Selvklebende film i praktisk metalldispenser

• Størrelser tilpasset alle bruksområder for matvarer som kjøtt, ost , fisk , delikatesser og rester.

• Hygienisk - hindrer luktoverføring og beskytter mot uttørring.

• Gir matvarer lengere levetid og friskere utseende

• Filmen er antiduggbehandlet og glassklar

• Ved kjøp av 6 ruller i en bredde Ur De en gratis dispenser

• Selges av papir- og dagligvaregrossister.

• Leveres i bredder - 20 , 30, 45 og 60 cm , 300 meters rullengder.

BORDEN KJEMI NORGE A.S

Lilleakerveien 31 , Oslo 2 • Tlf. (02) 55 85 90

Hovedkontor : Stortingsgt. 28 , Oslo 1. Tlf. 41 .45.00

Avdelingskontorer : Moss, Kongsvinger , Hamar, Gjøvik , T ø nsberg , Forus , Trondheim , Verdal.

Mer viden om det

•

• v1 spiser

«Mer viden om det vi spiser» av dr. tech Arne Schulerud, heter en ny bok som nettopp er kommet ut på Landbruksforlaget.

Vi har ingen problemer med å skaffe oss nok mat , men vi må lære oss å spise riktig Dessverre kan forskerne påvise at alt for mange lever på et ensidig kosthold Dette har igjen betydning :or vår helsetilstand. Vi har etterhvert overlatt mye av matlagingen til industrien. Produktene selges i lukket emballasje slik at det er umulig å vite hvaa de består av Produsentene er derfor pålagt å trykke fyldig vareinformasjon på emballasjen Dette forutsetter at vi som forbrukere forstår de opplysninger som gis.

«Mer viden om det vi spiser » gir forklaring på navn og begreper som forekommer i varedeklarasjonene , men tar også sikte på å utvide kunnskapene om kosthold og ernæring mer generelt.

Det er lagt vekt på å forklare hvordan matvarene er sammensatt og hvilken betydning næringsstoffene har for kroppen. Boken inneholder også stoff om sammensetting av måltidene ut fra daglig behov , og hvorledes vi bør oppbevare og tilberede maten for å ta vare på næringsstoffene

Boken burde være av interesse for alle som er opptatt av kosthold og ernæring. Den er delt inn i 4 lærebrev og kan også tas som brevkurs ved Landbrukets Brevskole

Fra ERFA-møtet i København 15/4 - 18/4 1978

God dansk inspirasjon !

Turen startet fra Oslo med dan, skebåten lørdag 15. april. På båten ned diskuterte vi året 1977, og de ' resultater gruppens bedrifter had- ' de oppnådd Gruppens medlemmer har hatt et tilfredsstillende resultat , alle regulerende forhold tatt i betraktning. Aret 1978 blir sett på med forsiktig optimisme

Søndag morgen kl. ni la vi til kai i København ,i nydelig vårvær Dagen ble brukt til å bese byen, ettermiddagen til gjennomgåelse av økonomianalysen Denne er gruppen enig om å gjennomgå nøye på neste møte , da man savner en del opplysninger

Mandag morgen møtte vi opp hos Fransk Flute, hvor man produserte «bagetter» 4 varianter og i tillegg rundstykker. Det ble produsert i alle ukens dager, og døgnproduksjonen lå på ca 30 000 enheter Om formiddagen møtte vi hos Nordisk Biscuits, hvor vi fikk presentert hele vareutvalget , og diskuterte eventuell import av enkelte typer Ettermiddagen ble brukt til å bese en del mindre konditori utsalg

Tirsdag morgen kl. seks møtte vi opp hos Trianon hvor Winther tok imot oss med morgenkaffe Vi fikk først en orientering om bedriften, så en omvisning fra kjeller til loft av Winther. Deretter

' :kk vi selv gå rundt på de steder vi ønsket, slik at vi kunne se det v i ville og prate med de som jobbet der Klokken ti kjørte vi ut til Den Røde Vejrmølle , et baker i Winther kjøpte for noen år tilbake . Et meget pent anlegg , med en enkel produksjon. Etter befaringen bar det inn til København igjen, hvor Winther hadde ordnet med en lett lunch i et nydelig konditori, midt på strøket. Han hadde de pc,meste og mest delikate varer undertegnede har sett.

Vi tok adjø med Winther ca kl. tolv , og hadde da noen timer ledig til å gå litt rundt i butikker , evt. kjøpe det man ville ha med hjem. Undertegnede har sendt et takkebrev til Winther for all hans vennlighet. Svein Flesland har sendt en hilsen på vegne av gruppen , som takk for at han hjalp til med opplegget.

Neste møte er berammet til høsten 78. Når og hvor er ikke bestemt, men man er enig om å ta sine koner med. Forslag til opplegg og tid bedes sendt formannen

• Eget forslag herved : London even t uelt Antwerpen i uke 40, 41 eller 42 . Takk for turen.

TORLEIF HOFF D

Arne Schulerud : Mer viden om det vi spiser

ISBN - 82-529-0287-1 »»

74 sider ill., kr. 35,- Hft.

LANDBRUKSFORLAGET

Oslo 1977

Oslo-formannen på nye områder :

K.-P. Nordby blir

formann

Samarbeidsutvarg i NH.

- Opplæringstiltak for de ansatte innenfor butikkfagene er en av de hovedoppgaver vi skal beskjeftige oss med, ved s i den av næringspolitiske oppgaver som berører våre fag, sier disponent Karl-Petter Nordby, den nyvalgte formannen i det nyetablerte Butikkfagenes Samarbeidsutvalg Utvalget er opprettet av Norgt:ts Håndverkerforbund og i alt deltar et par tusen bedrifter innenfor fagene som er tilsluttet Håndverkerforbundet gjennom Baker- og Konditormestrenes Landsfor. , Kjøttbransjens Landsforbund, Norges Gullsmedforbund, Norges Optikerforbund , Norges Urmakerforbund ,

i Butikkfagenes

Pelsvarehandlernes og Buntmakernes Landsforening og Norges Fotografforbund - Dette utvalget er ment å være et fagorgan for bransjer som har bestemte fellestrekk og som ønsker å løse disse i et nært og praktisk samarbeid , sier Nordby t i l BK Når vi i første rekke har kastet vårt blikk på utdannelsesspørsmålene, er det forci vi ønsker at betjeningen i de butikkene som våre medlemsbedrifter omfatter , skal markere seg som ekstra dyktige i å veilede kundene ved valg av prod~kter. Til dette kreves en bevisst opplæringsplan også når det gjelder de krav og rettigheter

kundene har etter nye lover og forskrifter.

Det spesifikke faglige innhold i en slik opplæring , eller spørsmålet om varekunnskap om man vil , er allerede ivaretatt av de forskjellige bransjer, derfor ønsker vi på felles basis å fremme betjeningens innsikt i juridiske og forbrukerpolitiske spørsmål.

Vi har allerede innledet samarbeid med Forbrukerombudsmannen og det er et samarbeid vi stiller forhåpninger til. Det er vår hensikt å innrette oss etter de voksende krav som vi vet varehandelen vil bli stillet overfor. Ved bruk av felles ressurser har vi anledning til det , sier Nordby

Dette ti Itaket e r el ters av ny dato , og vi har i innledningsfasen konsentrert oss om «de nære» arbeidsoppgaver Det er imidlertid også klart at det næringspolitiske arbeid som fagene utøver gjennom Norges Håndverkerforbund vil bli tilpasset butikkfagenes spesielle behov gjennom dette organ , og i så måte har vi flere framstøt under planlegging

En annen sektor er den informasjon som vi har behov for å rette mot forbrukeren , og det er naturlig at vi i fellessaker også samarbeider om aen , understreker Nordby. Dessuten har vårt sekretariat kapasitet til å gi kommentarer til pågående utredninger og selv utrede bestemte saker. Rekruttering og opplæring er også saker som vi vil engasjere oss i, sier Nordby

Norges Håndverkerforbund har det daglige sekretariatsarbeid for samarbeidsutvalget.

Bras . er en kalddrikksdispenser for juice, saft, te, kaffe eller melk.

Meget plassbesparende ,_ serverer 2 for skjelhge kalddrikker på 25 cm bredde.

Utsøkt finish og teknisk utførelse.

Leveres fra lager i følgende modeller: lx20 r, 2x101, 2x201.

Fordelaktige priser.

Kontakt oss for nærmere opplysninger.

Leveringsvilkårene for el-varer forbedrdt

Norske Elektroleverandørers Landsforening har endret leveringsvilkårene for elektriske husholdningsapparater Forbrukerrådet har forhandlet med NEL om leveringsvilkårene siden april 1977

Striden om leveringsvilkårene , som har pågått siden begynnelsen av 1975, har særlig stått om rorbrukernes rettigheter ved feil eller mangler ved produktene. NEL har forlatt sitt tidligere opplegg , og fra årsskiftet har medlemsbedriftene brukt et nytt sett med leveringsvilkår som er langt mer forbrukervennlige og i bedre samsvar med det Forbrukerrådet har hevdet er en riktig forståelse av kjøpslovens bestemmelser .

På enkelte punkter har Forbrukerrådet fortsatt reservert seg, men Rådet vil avvente erfaringene fra klagesaksbehandlingen -før en eventuelt ber om nye forhandlinger om leveringsvilkårene.

Et nytt etiketteringssystem for «Wraparound » av selvklebende etikett til kone pakninger som f.eks yoghurt - begre , hals på flasker o.a introduseres nå av emballasjefirmaet S. Larner A/S i Bergen Systemet benytter et spesielt HelixAire «hode » som påfører etiketter ved å luftskyte etikettene på produktet. Etiketten, som kan være opp til 300 mm x 150 mm, blir holdt i en passende vinkel ved et vakumsystem. Den fremste del av etiketten blir luftskutt på produktet, som så blir transportert på et transportbånd. Det er den samtidige bevegelse av transportering og rotering av produktet som trekker etiketten fra overlfaten av det vakumiserte Helix-Aire «hodet », slik at det sikres presis påføring uten forvridning eller rynkning, med etikettendene møtende rett mot hverandre idet de er bl i tt «Wrapped-around », heter det meldingen fra S Larner A/ S På bildet her er youghurt-begre påført toppetikett og komplett «Wrap-around » etikett

Kirkevri

MUjøvernkurs for Østlandets baker- og konditormestere

hotell i Brumunddal var vel 30 baker- og konditormestere og flere fruer samlet til miljøvernkurs i månedskittet mars/ april i år. Våre bilder viser deltagerne i aktivt gruppearbeide. Humøret var på topp og utbyttet av kurset var det aller beste

Miljøvernkurset ble arrangert i tilslutning til årsmøtet i Hedemark- og Oppland Bakersammenlutning Sammenkoblingen av årsmøtet og kurs viste seg å være meget god.

* På årsmøtet i Voss Fellesbakeri og Konditori nylig vart Norvald Møen tilsett som ny disponent frå 1. april etter Jon Ystaas som har fylt 67 år og heller vil overlata til yngre krefter , men han held fram i administrasjonen I styret sa Magne Vik frå seg attval som formann etter 8 år og Bjarne Nåmdal vart vald til ny formann. Kåre Taule og Møen er nye i styret der Sigurd Kjerland, Eilif Henriksen og Leiv Istad vart attvalde Varamenn no er Jon Ystaas, Olav Draugsvoll , Olav Kvarekvål og Egil Holmefjord Rekneskapen for 1977 viser overskol før avskriving på 518 000 kr. Brutto-fortenesla auka med 422 600 kr. , noko p.g.a prisauken , men det er og ein tydeleg auke i produksjonen. Ved årsskiftet hadde verksemda 27 tilsette , derav 12 i bakeriet og brutto løns- og sosialutbetalingane nærmar seg 2 mill. kr Avskrivingane på bygQ , anlegg og maskiner er på 387 000 kr.

* Sarpsborg Papp har overtatt Oslo-bedriften Hallan Papp med anlegg i Oslo og på Åmot i Modum Driften ska:I opprettholdes begge steder og -det er aktuelt med utvidelser.

* C. Tybring-Gjedde A/S med datterselskaper oppnådde i 1977 en omsetning på ca. 100 mill. kr. , som er en fremgang på 22 mill. kr eller 28 0/o fra året før Overskuddet - efter ordinære avskrivninger , men før avsetninger og skatter - utgjorde ca 3 mill. kr. Fremgangen gjelder alle deler av firmaets virksomhet : papirengrosomsetning med papirindustriell produksjon , cash & carry engrosomsetning og trykkerivirksomhet. Ved årsskiftet var det 176 ansatte i selskapene tilsammen, fordelt på selskaper og avdelinger i Oslo , Hamar , Drammen , Fredrikstad , Halden , Bergen og Stavanger.

I 1977 gikk firmaene Sørbye & Skatturn i Oslo, samt Blgum & Lie og Theo. Grøt-

Trygve Thorsen , 2020 Skedsmokorset

Kristian Johnsen, 9301 Finnsnes

Per Aasmundsen , 3694 Flatdal

ting Emballasjefabrikk A/S I Halden inn i gruppen Nytt sentrallager på Økern ble tatt i bruk i 1977, mens hovedkontoret fortsatt er på Skøyen I april og mai 1978 vil firmaet åpne nye cash & carry-avdelinger i Bergen og Porsgrunn.

Potetmel av 73 000 tonn poteter er produsert

Produksjonen av potetmel ved de norske potetmelfabrikkene ble avsluttet ved årsskiftet , og bare to fabrikker har vært i gang på nyåret. Hele 73 000 tonn poteter av fjorårets avling er blitt foredlet , og 13 000 tonn potetmel er blitt produsert Av dette er omkring 1 000 tonn blitt laget av matpoteter som er «blitt regulert bort » gjennom markedsregulerende tiltak etter vedtak i Omsetningsrådet.

Spritproduksjonen er også en viktig del av optetindustriens arbeidsområde. Foruten det velkjente Løiten Brænderi på Løten, har Norske Potetindustrier brennerier i Moelv , Lillehammer , Gjøvik , Lena, Røykenvik på Hadeland og Sakshaug i Nord-Trøndelag Spritproduksjonen på potetavlingen i 1976 ble 2,9 millioner liter 100 prosent sprit , noe som er litt under normalnivået. På fjorårets avling har man hittil produsert ca. 1,5 millioner liter , men disponent Kåre Lyngstad regner med at man vil komme opp i omtrent tre millioner liter

PALSETT FROMASJ

FAGPRESSENS <<adelsmerke>>

Dette er en sikkerhet for at fagbladet har en høy pressestandard og et faglig akseptabelt nivå - enten du er leser eller annonsør. Det er visse minimumskrav som stilles til et fagblad for å kunne bli medlem av Den Norske Fagpresses Forening:

Presseetisk høy standard:

Følge Fagpressens Redaktørplakat

Følge Fagpressens Tekstreklameregler Følge avgjørelser i Faglig-etisk utvalg

Bare D. N. F. F. fagblader oppfyller alle disse kriterier. Den Norske Fagpresses Forening har over 130 medlemsblader, som alle er rettet mot yrke, næring eller faglig interesseområde.

Høy standard som annonseorgan: Opplagskontrollert av Norsk Mediakontroll Med i Fagpressens Reklamasjonsnemnd Med i Fagpressekatalogen

Fagpressens Informasjonskontor. Noraes eldste Fagpressens Kurssenter. 'tY Fagpressekatalogen presseorganisasjon Fagpressens Reklamasjonsnemnd • Pilestredet 15 B, Oslo I. Tif 02/204185. 1898 - 80 år- 1978