Baker & Konditor 6. utg. 1975, 74. Årgang

baker • on itor

Nr. 6 - Juni 1975 - 7 4. årg. - Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Konditormester Rolf Bjercke, en kunsthåndverker med sukker, krem og marsipan

i 1955, var det Rolf Bjerke som fik k i oppdrag å lage festkaken Det var han som laget bryllupskaken til kronprinsparet Sonja og Harald Og han har høstet medaljer i konditorkonkurranser i Tyskland, Østerrike, England, Danmark, Sverige og Finland Bjerke :; kaker kan være de reneste lcun :; tverk.

Ja, det hender de er så forseggjort at folk ikke har hjerte til å sette kn ;ven i dem Av og til gjør det ham selv vondt, forteller han, når han har lagt mye arbeid i dem Vel, Rolf Bjerke kan også lære sin kunst fra seg. Han har blant annet skrevet tre bøker om faget. Sist i april måned var han bl. a i Haugesund som kursleder i Norsk Cerealinstitutts regi etter invitasjon fra konditorsvennene i Haugesund og Karmøy.

I denne forbindelse laget Haugesund Avis et hyggelig intervju med mesteren selv, hvilket Baker - Konditor har tillatt seg å gjengi her.

Han er slett ikke så sint som han ser ut , Rolf Bjerke Snarere tvert imot. Når han snakker om bløtkoker , formelig lyser hans snillhet,

En kunstner med marsipan, sukker og krem, kan vi med rette kalle ham, konditormester Rolf Bjerke. Han er Europas fremste i sitt fag, fortelles det. Kongelig leverandør. Da det ble feiret 50-års jubileum for Kong Haakon 7, som konge i Norge

Rolf Bjerke har åpenbart ikke vært nødt til å gjøre som Inger Hagerups stakkars gamle baker på en bitteliten øy - nemlig å spise sine kaker selv Han er tynn som en strek. Han innrømmer imidlertid gjerne at han er veldig glad i kaker. Særlig setter han pris på en god kremkake med marsipan En blir i godt humør av en god kake, sier han

Men når vi er inne på Inger Hagerup - hennes kunnskaper om bakere og konditorer må nok ha vært

Forts. side 248

Noe å tenl<e på

KOSTHOLD OG HELSE

Sammenhengen mellom riktig kosthold og god helse og mellom feil kosthold og sykdom er noe som stadig flere er opptatt av; b å de fordi vår kunnskap oker, men også fordi problemene oker i forbindelse med okt varetilbud og tiltagende velstand.

Ernæringsekspertene er enige om

• at kaloritilforselen i kosten i mange tilfeller bor senkes,

• at for stor del av kaloriene kommer fra fett,

• at bruk av mettet fett bør minskes og at forbruket av flerumettet fett samtidig bor okes,

• at forbruket av sukker og suk kerrike produkter bor minskes.

• at kosten inn eholder for lite jern,

• at tilforselen av B- vitaminer er for snau.

Ernæringsekspertene tilråder økt forbruk av brød og melvarer på bekostning av fett- og sukkerrike matvarer. Grunnen er at brød og mel

• inneholder lite fett 0-2 % ) men likevel gir et vesentlig bidrag til vår forsyning av flerumettet fett,

• ikke inneholder sukker,

• er en av våre viktigste kilder for jern ,

• er vår viktigste kilde for B-vitaminer .

DUELL-

ei stopp! I kke alt må deklareres!

Herr Redaktør!

Baker - Konditor nr. 4 / 7 4 bringer en alarmerende melding om at Byve terinæren i Tønsberg har foreslått fo r byens helseråd å påby at bake rne og konditorene skal varedekl arere de varer som er tilsatt tilset ningsstoffer og hjelpestoffer. Han he vder at Helserådet har hjemmel til å kreve at deklarasjonsplikten bli r etterkommet, og om så ikke skj er antar en at Helserådet har anle dning til å forby produktene omsa tt i kommunen. Det heter uansett at produkter som inneholder tilsetni ngsstoffer som ikke er tatt med i fo rtegnelsen over godkjente såda nne, vil bl i forbudt å bruke i næ ringsmidler i Tønsberg. Dette si ste er en selvfølge - helserådene ha r i alle år slått ned på f eks. ul ovlig sozolit i kjøttdeig, som tjener til å friske opp farven når deigen bli r gammel og grå. Men mitt inntry kk er at de firmaer som lager ha lvfabrikata og hjelpestoffer til ba kerier og konditorier er meget nø ye med ikke å bruke tilsetningsst offer som ikke er tillatt.

M EN HVA ER DET SÅ SOM M A DEKLARERES?

Hjemmelen til påbudet er gitt i Ru ndskriv I - 1015 / 73 om endring er i alminnelige forskrifter om tilvir kning og omsetning av næringsmi dler m. v. av 3. mai 1935 I disse

forskrifter handler § 7 om tilsetningsstoffer. medhold av 4de ledd i denne paragraf har Helsedirektøren bestemt:

1. « Utbys eller omsettes et preparat som inneholder tilsetningsstoffer til næringsmidler, skal stoffene angis på pakningen i fallende orden etter mengden med de betegnelser som er anvendt i den til enhver tid gjeldende fortegnelse over godkjente tilsetningsstoffer, inneholder preparatet tilsetningsstoffer som er mengdebegrenset i fortegnelsen, skal mengden angis i vektprosent av blandningens totalvekt. »

Det må være klart at deklarasjonsplikten bare gjelder tilsetningsstoffene, ikke de øvrige ingredienser, dvs. de råstoffer som inngår i et produkt.

MEN DETTE MED TILSETNINGSSTOFFENE ER ALT ANNET

ENN KLART.

Hvor langt skal bakeren / konditoren gå? Hvis han for eksempel bruker et emulgatorfett, skal han da deklarere at varen inneholder f.eks diacetylvinsyreester av monoglyserid, eller polyoksyetylensorbitanfettsyreester? Ser vi på listen over godkjente tilsetningsstoffer for 1975 finner vi at konserveringsmidler er påbudt deklarert, det vil for bakervarer si propionsyre og dens kalsium- og natriumsalt, sorbinsyre og

dens kalium, kalsium - og natriumsalt, og parahydroksybenzoeestre og deres natriumsalter. Påbudet er gitt i form av en fotnote for de nevnte stoffer, men for de øvrige tilsetningsstoffer innen gruppen mel, gryn, kjeks, baker- og konditorvarer, er noe slikt påbud ikke gitt

FARVESTOFF SKAL IKKE DEKLARERES

I det før nevnte rundskriv heter det : « Varer som er tilsatt kunstig farve skal påføres : Tilsatt godkjent farve Unntatt herfra er alkoholfri vin, kandiserte fruktvarer, kaker, konditorvarer, konfekt, marsipan, sukkerkremer, drops, pastiller og tyggegummi, sagogryn, griljermel og osteovertrekk. » Essenser skal ikke deklareres. Herom heter det i rundskrivet under Smaks- og aromastoffer: « Tilsetning av kunstig smaks- eller aromastoff skal angis på varen eller innpakningen for:

* hermetiske konserver av fisk og skalldyr, * erstatninger for frukt-, bær- og grønnsa kkonserver, * kullsyreholdige leskedrikker, * desserter, supper og sauser og for smørbrødpålegg.

Som man ser, er kaker og konditorvarer ikke nevnt blant de varer hvor smaks- og aromastoffer skal deklareres.

Det er under arbeide et lovutkast om tvungen

KVALITETSMERKING AV FERDIGPAKKEDE NÆRINGSMIDLER

Dette utkastet var ute til uttalelse for et par år siden, og det fikk en temmelig hard medfart. Blant annet ble gjort oppmerksom på at fullstendig deklarasjonsplikt i mange tilfeller var ensbetydende med utlevering av resepter, og at et påbud om dette ville bli møtt med stor motstand. Det forlyder ennu ingenting om hvorvidt og i hvilken form dette lovutkastet vil bli fremmetmen om og når det kommer, ville det være naturlig om det ble samordnet med Helsedirektoratets forskrifter Så lenge situasjonen er så uklar som den er ,og så mange tvilsspørsmål som reiser seg, skulle det ikke være noen grunn til å presse hardere med deklarasjonskravene enn det man er sikker på er holdbart

Oslo. Arne Schulerud ( ,sign.)

Loffeller ikke loff?

(et spørsmål .. . )

Herr redaktør!

- Den som agit ere r for el bedre kosthold overfor tannråte , bør rette skytset mol sukkeret og ikke spille tiden med propaganda mot siktet mel og loff , skriver Agnes Moe i Handelsmøll ene s felleskontor på familiesidene i « Aftenposten » l 7 febr

Del var utmerket al han tok med ordene « overfor tannråte » og dermed begrenset seg til loffens manglende betydning for tannråte For nå kommer forskere og viser at loff og siktet mel er helsefarlig I I en t ap port som b es krives som « mill livs vikt ige dokument » , advarer dr Dennis Burkitt mol å spise mat som inneholder små mengder fibre , fortelle r tidsskriftet « N ew Sc ientist » 31 , l 0 l 97 4 Tidsskriftet henviser til rapporten i « Journal og American Medicol Association » vol. 229

Den vestlige skikk med å spise foredlede kullhydrater, « spesiell hv ilt brød i stedet for brød aY sammalt mel » , spiller en viktig rolle i utbredelsen av ikkeinfektive sykdommer i larmene og når det gjelder hyppigheten av koronarlrombose, heter det

Videre:

Burkilt som er forsker ved Medical Resea rch Council i London , har foretatt undersøkelser sammen med kollegene dr A R P Walk er og dr N. S. Po i nter, De har selt på sykdomskarakter is tikker i industriland og U-land og sammenholdt dem med spisevanene Visse utbredte hjertesykdommer i USA er ukjente i Afr i ka Kreft i tykktarmen ag reclum slår bare bak lungekre ft når det gjelder utbredels e i Vesten , mens sykdommene er sjeldne i Afrika Mange andre sykdommer faller inn i dette bildet (gallesten, blindtarmsbetennelse etc.), og Burkitt mener han kan tilbakeføre årsakene til manglende kornfibre Folk som flytter fra fiberrike kostholdsområder til rike land, slår raskt i fore for å få disse 'sykdommene , noe som skulle støtte teorien om al årsakene mer er miljø- enn genetisk betinget

Burkilt hevder ot faren oppstår på grunn av den lille mengde og lange t id på passering i fordøy e lsessystemet som følger av fiberfri mal Bakteriefloraen i tarmene endres , noe som gir bakteriene mulighet er til å omdanne gallesyre ( nødvendig for fordøyelse av mat) til mulige kreftfremkallende stoff er (carcinogenic compounds) Den trege avføring betyr at slike stoffer er i lengre og mer konsentrert kontakt med tarmveggenes slimhinner

Eksperime nter på dyr vise r ol selv små mengder OY avføring av denn e fiberfattige type lell øker mengden av kolesterol.

Burkitt hevder al kornfibre er vikt ig ere e nn fibre i grønnsaker, og « New Scientist »

si e r at hans forsøk og rapport må f& stor in n flydels e på d e n omfatt e nd e d e batt om brødets e rnæri ngsverdi.

De nne debatten har nærmest rasl i Storbritannia sisl høst , e ll er ot regjeringens malvarekomitå la frem sin annen rapport om brød og mel. I denn e rapporten har man forsakt å samle alle vite ns kapelige og medisinske forskningsresultat er omkr i ng brød og mel, men det påpekes al del ennå er for mange ukjente faktore r når d e t gj e lder ernæringsverdien

Derfor e l spørsmål som synes ad e kvat : Kjenner norske møller denne rapporten og har norske hand elsmøller t il hensikt å sette i gang samme seriøse medisinske forskning som britisk e kollege r har meldt at d e setter i gang? »

Ell er mener man i Norge at vi vel nok om brødets mange velsignelser? Som altfor stor tilhenger aY brød e t (hvis det er fetende) , ville jeg sette pris på en liten redegjørelse Frogner DANIEL LISETH , journalist.

Loff og siktet mel

( og et svar)

Hr. red.!

I sitt i nnlegg om « Loff - eller ikke lof f» stiller Daniel Liseth en del spørsmål som jeg gjerne vil besvare. Men først noen kommentarer til dr. Dennis Burkitts undersøkelser, som Handelsmøllenes Felleskontor er kjent med:

Burkitt og hans medarbeidere har foretatt undersøkelser i ,samfunn med ulike spisevaner og funnet at en rekke sykdommer som opptrer i industriland er sjeldne i U-land.

For omtrent hundre år siden spiste folk i dagens industriland bortimot tre ganger så mye kornprodukter og bare en tredjedel av det sukker og fett som vår tids kosthold inneholder. Kostho ,ldet har forandret seg ved at fett og sukker har fortrengt kornvarene.

Denne utvikling har ført til at kosten inneholder mindre fibermateriale enn tidligere Av den grunn trenger maten lengre tid for å passere fordøyelsessystemet, noe som kan medføre treg avføring.

Samtidig med denne utvikling har en større andel av det synkende melforbruket vært siktet mel. Sammalt mel, som er det samme som det hele korn, inneholder mer fibre enn siktet mel. I Norge er forskjellen mellom sammalt og siktet mel mindre enn i de fleste andre land. Britenes siktede mel har en utmalingsgrad som ligger betydelig under 78 ¼, som norsk hvetemel er utmalt til. For fiberinnholdet har dette en særlig

stor betydn 'ing - det er snakk om en mangedobling

I tillegg må vi huske på at i Norge inneholder de fleste brødtyper en del sammalt mel.

Kostens totale innhold av fett og fettsyresammensetning er de dominerende faktorer for blodets kolesterolnivå Fordi matvaregruppen gryn, mel og brød inneholder ubeteydelig fett ( 1-2 ¼) som også har en gunstig fettsyresammensetn1 i ng, er den vurdert som en kolesterolsenkende matvaregruppe Brø d er ikke fetende Det inneholder som sagt ubErtydelig fett og består av ca 35 ¼ vann, ca 10 ¼ protein og resten er stivelse foruten fibre, mineralstoffer og vitaminer. Fordi det er dobbelt så mye energi (kalorier) i fett som i protein og stivelse, er brød i seg selv ikke fetende på samme måte som fettholdige matvarer En brødskive gir ikke mer enn 6070 kalorier, og kan med fordel gå inn s,om en viktig del av slankedietten. Det er overdreven bruk av smørefett og pålegg som bringer kaloritallet i været Loff er bra brødmat selv ,om grovt brød er bedre.

Til slutt vil jeg si at møllene i Norge ikke har til hensikt å sette i gang fors•kning slik britiske kolleger gjør Vi har tillit til våre egne norske internasjonalt anerkjente ernæringskapasiteter og overlater til disse å forestå nødvendig seriøs medisinsk forskning og følge med i hva som blir gjort i andre land

Oslo

HANDELSMØLLENES FELLESKONTOR

Agnar Moe (sign )

Gjengangere som må stoppes,

Herr Redaktør!

En gjenganger i komikken er bløtkaken som blir kastet i ansiktet på en eller flere av dem som er med i komedien I stumfilmens barndom for omkring 70 år siden ble det nesten ikke laget en komedie uten at det ble kastet bløtkaker i ett eller flere ansikter.

Man skulle tro at bløtkaken anvendt slik i film eller på scene måtte forsvinne. Men nei, den er utrolig seiglivet, og vårt eget TV har ganske flittig anvendt bløtkakeka,sting eller latt de agerende sparke hver -

an dre i baken sl ik det ble gjort på fil m for 70 år siden. Det er ikke så mange dagene siden bløtkaken fo rekom i et TV - program for voksne Oppriktig talt, er de som produse r er den slags naive, el ler tror de at vi som skal se på er naive?

Honningsvåg, Vidi

vorfor skal norsk knekkebrød ut av markedet?

H e rr Redaktør!

I november forrige år stod å lese i l okalavisene i Hedmarken at Norsk K n ekkebrødfabrikk i Moelv skal selg e s ut av landet - og at lokalene sk al nyttes 'til å pakke spekemat.

I januar hadde jeg et innlegg i en O slo-avis om Knekkebrød og Borreg ård. Det er nemlig Borregård som ei er Stabburet og Nor-sk Knekkeb rødfabrikk. Jeg pekte på at kne 'kk ebrødet er anerkjent godt og at d et produseres etter en metode som b edriften i en årrekke har vært alene o m.

MANGE BETRAKTET DENNE

INNSATS SOM ET PIONERARBEIDE

I stedet for en nedleggelse har d e fleste ventet en kraftig utbyg,ging a v produksjonslinjene Knekkebrød et var ofte vanskelig å finne i hyll ene Dette hadde angivelig sin årsak i stor eksport til Holland At e ksporten har vært så framifrå drev et at til og med hele fabrikken med m askiner og oppsamlet erfaring går samme veien, vil mange mene er en n oe for sterk sa 'lgsaktivitet

Ut fra beredskapsmessig hensyn, for sivile og militære formål, burde d et være av nasjonal ressursmessig b etydning å opprettholde egen produksjon.

KNEKKEBRØD ER EN VIKTIG

BESTANDDEL I ALLE KRISELAGRE og vil dessuten i økende grad gå i nn som ønsket del i fellesspisninger Alt dette er gjort kjent og burde ha en Y'iss tyngde ved vurdering av være eller ikke være for norsk knekkebrød

Hvis det tidligere var vanskelig å finne norsk knekkebrød i hyllene, blir det snart umulig. Detrte spif lfer selvfølgel i g ingen rolle i et storkonserns betraktninger.

Når det gjaldt A / S Klevfos Cellulose og Papirfabrikk på Ådalsbruk, lovet og -så Borregård, ifølge « Østlen dingen » , å hjelpe med å etablere ny industri i Løten. Men Borregård har ikke anstrengt seg for å innfri dette 1føftet. Løten almenning har derfor kjøpt Borregårds andel av aksjene, sli1k at bedriften nå eies av almenningen.

Når det gjelder knekkebrødet, synes ingen hjelpeaksjon å være i gang. Dersom Borregård hadde vært interessert i å endre eierskapet i norsk retning, burde det med noen godvilje vært mulig. - Men å benytte spekematpakking o. I. ,i tidligere lokaler som fullverdig alternativ til norsk knekkebrødproduk,sjon, er vel for å rettferdiggjøre seg i publikums øyne

DEN STORE KNEKKEBRØDREKLAMEN I FARGER på Østlendingens første side noen u ker t'ilbake, viser hvorledes salgsreklame bør drives. - Kjedelig bare, at reklamen ikke gjaldt norsk knekkebrød, dessverre! Ikke hermed ment at det utenlandske er dårlig. Det burde imidlertid være mul,ig for en stor bedrift å opprettho,fde norsk produksjon på en slik måte ot publikum har på følelsen at salget blir godt drevet Produiktet er nem 1fig drivende godt, men markedsføring og salg av det må vel heller sies å være dårlig.

Borregård har gjort en 1-iten norsk bedrift en bjørnetjeneste ved å opptre som en slags stefar i noen år

Hamar Karl G. Arnestad.

Støyen er ødeleggende I

Herr Redaktør!

Som åpenbart en av de få som frekventerer norske kafeer og konditorier har jeg oppdaget at det går an å løfte stolen en smule både når man setter seg og senere reiser seg fra bordet. Derved vil disse gjøremål bli noenlunde lydløse og ikke være til sjenan •se for andre i lokalet

Det kunne jo tenkes at noen av dem var fredselskere

De aller fleste sørger imidlertid for å frembringe mest mulig støy både n,år de kommer og går, og ryddedamene ligger så visst ikke etter i så måte Jeg er ingen tilhen-

ger av vegg-til-vegg-tepper i sin alminnelighet men må medgi at jeg iblant ønsker meg at noen av de kafeer jeg besøker var utstyrt med dette nymotens gulvbelegg Skjønt da ville vel « stolskraperne » finne på enda mer støyende måter å markere sitt revier på Vikersund K. A . T.

En takk til Utne og Thune for fin

,,BRØD-UKE"!

Herr redolotørl Vi på Lillehammer hor nylig hatt vår Brøduke som bl. o. startet med annonsen: « De fleste som tror brød er fetende, smører for tykt på - » , og som ble etterfulgt av andre annonser som olle konkluderte med slagordet : « Kjøp brød hos bokerenl » Konsulentene Thune og Utne trålet dessuten avisenes redaksjoner og fortalte om brødet og om Uken Første aften vor det møte for betjening og bakermester e , mottoet vor : Jeg vil vite hvo jeg selger , og hvorledes - Fremmøtet vor d e ssverre i kk e så stort men vi som møtte fr e m, hodde utbytte av •møtet. Og så etter no e n doger ble det arrangert « Brødmøt e » i Handelens og Håndverkets Hus en formiddag i 11 30-tiden By e ns bakere skaffet t i lveie forskjellige brødtyper som ble utstilt midt i lokalet, Thune og Utne fortalte om de forskjellige slagenes , og publikum fulgte interessert med Ved hjelp av morsomme plansj e r , fikk våre gjester vite meget om vårt dagl ig e brød som d e i kk e vist e før , om olle mi neralene og vitam i nene som f i nnes i brød e t , og sisl men ikke minst fikk vi fortalt at brød ikke er fetende , og det betyr mye i dog

Konsulent e n e Utne og Thun e utfyll er hv e randre på en ofte humørfylt måte, morsomme historier serv e rt ved siden av litt tyngre stoff gjør seg godt , slik al t i lhørerne følger lette r e med

Etter denne orienter i ngen fikk husmødrene

s e rv e rt kaffe og koker av by e ns bok e r - madam e r , noe de solte stor pris på Alle brød og kok e r bl e så d elt ut som b e lønning til d e som svarte r ett på spørsmål , som refererte s e g til for e drag e n e Til slutt ble e n stor kran s ekake loddet ut , olle lodd vor grat is som ble utd e lt ve d inngangen

Alt i alt en meget hyggel i g og godt tiltok, som vi tokker meget for Det er ikke

tv il om al opplegget er en r i kt ig ve i å gå , for å komme i kontakt me d d e n person som kjøp e r brødet , nemlig husmoren

Li ll e hamm er. Medh i lse n ARNE MÆHLUM (s i gn )

BAKER-KONDITOR

( Balc.er-C onfedioner J

Officia! publi cation for B aker- og Konditormestrenes

Landsforening - BKLF( The Norwegian Association of Master Bakers and Confectioners)

Address: Kr. Augustsgate 23

Oslo 1 , Norway

Telephone: (02) 20 22 49 (02) 20 23 25

Postal cheque account: 12529

Type of publication:

Professional periodical

Page size: A - 4

Print size: 176 x 239 mm

No. of issues annually: 12

No. of copies: 1.700

Method of printing:

Letterpress

No. of pages: 36- 60

Readership: Bakers and Confectioners, most firms providing the professions with machinery, raw materials, packaging etc. , both in Norway and the other Scandinavian countries

Ad,·ertisement rates:

(From september 1st 1975)

1 / 1 page (176 x 239 mm)

N. kr. 1.200 ,-

1 / 2 « (176x117mm)

N. kr 660,1 / 3 « 54 x 239 mm)

N. kr. 560, -

1 / 4 « ( 81 x 117 mm)

N. kr. 450,1 / 8 « ( 54 x 85 mm)

N. kr. 230 , -

Additional colour:

N. kr. 350 , - per colour.

Bled edges: N . kr . 90, -

Cost of blocks: Additional

Deadline for copy: 20th of the previous month. We welcome Your Order!

I høst blir det nye annonsepriser for annonsørene i Baker-Konditor

Styret i BKLF har besluttet at annonseprisene i bransjettidsskriftet Baker - Konditor skal heves. Dette skyldes vesentlig de nylig økede papir- og portopriser, samt de nye lønninger ifølge tariffavtalen i de grafiske fag.

De nye priser skal gjelde fra 1. september d. å. og betyr i praksis at det er annonsene i Baker - Kon-

Vanlig plass: Sort Sort + 1 farve

1/ 1 side 1.200,- 1 550,1/ 2 (( 660,- 1.010,1/ 4 (( 450,- 800,1/ 8 (( 230,- 580,1/ 3 (( 560,- 910,2/ 3 (( 840,- 1.190,-

Omslagssidene: Forside Bakside kr. 2.250,kr. 1.500,-

De oppgitte priser gjelder kun selve annonseplassen I tillegg debiteres for sats og klisjemateriell,

Bilag : Omfang: Løst 1 sides 1 350,2 sides 2.000,4 sides 3.350,-

ditor's septembernummer ( 9 / 75) som vil bli belastet ett er de nedenstående priser.

For ordens skyld skal gjøres oppmerk som på at 'bekreftede annonsebestillinger pr 1. juni i,kke vil bl i berørt av prisforhøyelsen. For disse s vedkommende gjelder de gamle priser ut inneværende år

Sort + 2 farger

1.900,1.360,1.150,930,1.260,1 .540,-

Sort + 3 farge r 2.250,1.710,1.500,1.280,1.610,1.890,-

samt teknisk layout Dette betyr at det vil lønne seg å benytte reklamebyrå eller konsulent.

Tillegg for utfallende trykk : kr 90,-.

Farvetillegg : kr 350,- pr farve Fire-farversannonser etter avtale

Limt 1 850,2.500,3.800,-

Stiftet 1.760,2.400,3.780,-

BAKER-KONDITOR'S 75-ÅRGANG SKAL GRANSKES I SPEILET

1 Trill gryten inn i maskinen

2 Trykk på startsknappen

3 Hodet med spiralen senker seg ned i gryten og og spiralen og gryten starter i langsom gange, for blanding av våt- og tørrstoff Miksingen starter, og i noen minutter bearbeides deigen intensivt

4 Maskinen stopper, hodet med spiral hever seg og en ferdig deig ligger klar i gryten etter 3-8 min .

spiraleltere med løse gryter

Kemper

DAHLEN ovnsanlegg

Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane

«AUTOMATIC » INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en « Automatic » ovn i 2 etasjer og med gjennomløp

Vi leverer komplette de : gdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen

St r uktur0ppfølging

~ed rørende ø onomianalysen

i baker- og konditorbransjen

Ra p port fra økonomiana1lys en for ba ker - og konditorbransjen basert på r egnskapsåret 1973, er i løpet av vå ren sendt ut til alle bransjens be d ri f ter De resultater som er fremko mmet skulle således være tilgjenge l ig e for alle næringsdrivende i ba ker- og konditorfaget.

De t te betyr imidlertid ikke at arbei de t med analysen må betraktes so m a vsluttet!

N o rsk Cerealinstitutt vil gjerne væ re aktivt med i bransjens videre arb ei d med resultatene, og vi anser de t som viktig at hver enkelt bedri f ts eier benytter analysen til et stu d i u m av sin egen bedrift. Samme nli gninger mellom egne tall og de g jennomsnitt som presenteres i rap p o rten bør kunne gi visse holdepu n kt er for å vurdere økonomien i eg et bakeri eller konditori

Ko nsulent Harald Henriksen, kjent for si ne mange tankevekkende artik l er i Baker - Konditor vil i tiden fre mo ver gjerne besøke de enkelte lau g, områdesammenslutninger osv. for å gjennomgå og diskutere de res ult ater økonomianalysen har gitt Sli ke møter bør kunne bidra til å av i()a re eventuelle spørsmål som er op pj t ått ved gjennomlesing av rappo r tl n.

o, som måtte være interessert i et sji kt arrangement, bes kontakte ko ns u lent Henriksen direkte på NCI / STI Jå snart som mulig og i god tid fø r møtet skal holdes Dersom det er $p esielle sider ved analysen som mo n særlig ønsker tatt opp , vil han så la ngt det er mulig rette seg etter di t se ønsker

N o rsk Cerealinstitutt vil belaste møfe arrangørene for rei se og oppho ld sutgifter, mens selve gjennomgå els en av analysen er gratis. Vi hå pe r dette blir betraktet som en tilfre d sstillende ordning

HVEM BØR INFORMERE OM VÅRT

DAGLIGE

BRØDl OG HVORDAN?

Ernæring:sproblemene er blitt vesentlig fors terket i de senere år, bla nt anne'I p•å grunn av det stadig økende antall hjerte/ karsykdommer

Studiet av hva v; i •spiser og hvilke k onsekven1ser dette får for 'kroppen er blitt sterkt intensivere! i de senere år Selv våre 1leger fikk ,ingen opplæring i ernæringsspørsmål før nå i løpe't av de siste 2-3 år. De studier som er gjort omkring ernæri ng, har frembragt meget interessante resultater, spesiielt for vårt 'hovedprodukt mel og brød ,Informasjon om ri1ktig ernæring blir nå gitt langt hyppigere i vår presse enn tidligere, og ernæringsek•spertene anbefaler at vi må spise mere av brød og melvarer på bekostning av fe.ti og sukkerriIke ma'tvarer

Denne positive inn:stillin1g hos forbrukerne som Ntt etter litt bygges opp av ernæringsekspertenes uttalelser, bør selvsagt v i som har vårt virke innenfor denne næring , trlnytte t.il vår forde l. Mel- og brødforbruket er allerede på vei oppover, og vi bør arbeide aktivt for å forsterke denne tendens. Og på •hvilken måte kan vi gjøre det?

Jo, v:i må bru ke de informasjoner som gis av ernæringseksperter, forsterke •dem, og bringe disse informasjoner ,ut til alle forbrukere og på en slik måte at olle forstår v:årt budskap

Vi må øke vår informasjonsvirksomhet og påvirkning på våre kunder. l i l dette arbeide har vi iblant annet Brødfakta Vi tror at Brødfakita har noe av æren for den økte forståelse av verdien 1 i mel og brød, og vi tror at Brødfokt a 1 i årene fremover vil få en enda større betydning for vår bronisje.

Ill

Q Ill ...I

Brødfakt,as arbeide i dag foregår på en rekke områder, blant annet har Brødfakta tatt for seg alle lærebø ker fra fol1kes,ko<le n og ,opp til universi'tetsn1ivå Brødfakta arbeider med å korrigere feilaktige informasjoner som gis ,i di-sse bø1ker Brødfokta •sø1ker kontakt med ernæringsekspertene, og Brødfakta arbe'ider gjen1nom a ~ser, demonstrasjoner og opplæringsvirksomhet overfor de ansatte ,som selger våre produk,ter.

Behovet for å følge opp i den « popularitetsbølge » bransjens hovedprodu,kt er ,i nne ,i, er i dag sil ørre enn noen gang før Det er derfor vik'tig a t aHe støtter opp om Brødfaktas informasjonsarbeide på alle plan. Dersom vi 1i1kke utnytter denne ø kte forståel •se for brødets verdi, er det ingen andre som gjør det for oss Derfor, støtt opp om 1bransjens PR -1ti lt ,a•k!

SVEIN FLESLAND

baker• konditor

Nr . 6 - JUNI 1975 - 74 . årgang

Organ for Baker- og Konditormestrenes

Lands{ orening

Medlem au

Den Norske Fagpresses Forening

Maten teller mindre på index'en

Grunnlaget for den ajourfø rt e konsumprisindex er hentet fra St a. tisti,sk Sentralbyrås forbrukerund ersøkelse i 1973. Utgiftene for gj e nnomsnittsfamilien i 1967 med 3 , 0 6 personer var 20 967 kroner, me n s 2,88 personer i 1973 hadde utgif t e r på 36.660 kroner.

Andelen av matvarer i gjenno m snittsfamilie n i 1968-indexen v a r 29,6 prosent og i 197 4-indexen 2 4 prosent. Drikkevarer og tobakk ø kt e fra nesten 4, 1 til vel 4,9 pros e nt, klær og skotøy gikk ned fra 12,3 ti l nesten 10,6, bolig, lys og bre n se l økte fra 11,5 til 12,9, mens rei se r og transport, særl1ig på grunn a v bilkjøp, økte fra nesten 16,2 til o mtrent 19,6 prosent.

Frokost-på-sengen A/S

SAN FRANCISCO

••

Ansvarlig utgiver :

Direkt ø r Svein Flesland

Redaktø r : P. Glasenapp

Redaksjonell tilretteleggelse :

Press Transmitter A / S

Redaksjon, abonnement og

annonser :

Kr Augustsgt 23, Il. Oslo 1

Tlf (02) 20 22 49 - 20 23 25

Postgiro 1 25 29

Abonnem~nt kr. 80.- pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1700 ekspl. N otarialbekref tet opplagskontroll

Annon se pri se r :

1/i side kr 915 , -

½ » » 420 , -

½ » » 505 , -

¾ » » 335 , -

½ » » 175,-

Klisje etter regning.

Farver , bilag etc. på foresp ø rsel

Trykk : Soelberg-Trykk A IS.

Det er mange måter å tjene penger p å. Her på vestkysten har en konditormester ved navn Merill Shindler s~ortet Frokost-på --sengenservice. Nå skal han utvide virksomheten til også å gjelde Los Ang -eles. For fem doll-ar kommer nemlig Shindler hjem til sine kunder, serverer en god fro kost, og holder dem med selskap Servicen h•a-r slått meget godt an,

Kundene vil holde liv i nærbutikkene

* Kundene er sterkt motivert for å bevare nærbutikken når del blir gjort kjen t med hvor vanskelig driftssituasjonen egentlig er Åpenhet mellom handelsmann og kunde er derfor nødvendig, slik at alle til enhver tid er klar aver hva som krev~ av begge parter for at forhalt drift skal sikres , heter del i en rapport om landhandelen i utkantbygder eller en farbru ke,u ndersøkelse på Stadtla ndet og Herefoss

* De fleste kunder mener det er riktig å yde offentlig stølte til landhandelen når lønnsomheten blir så liten at nedleggelse er på tale Delte gjelder steder hvor landhandelen er den eneste og hvor avstanden til nærmeste forretning er mer enn fire kilometer

* I rapporten, som er utarbeidet eller en undersøkelse foretatt i samarbeide mellom Norsk institutt for by- og regionforskning , Norsk Kjøpmannsinstitutt og Norsk Produktivitetsinstitutt ov cond. reol. Vidor Vanberg,

men enkelte av kundene 'hor i k k e fordøyd hans humor på morg e nkvisten Shindler har også e-t sp esialmåltid : « Den siste frokost » som inkludrerer biltur til selvmordsbro e n - Gol-den Gate bridge! Shind le r gjør hva som helst for å få fornøy d e kun der Derfor tar han -ikke noe e kstra tillegg ( risi,ko) fra sine kvin n elige kunder, selv om de lukker o p p tidlig om morgenen, iført kun si n aller vakreste stas

COCA-COLA BARE PÅ BOKS I USA

MOSS

Coca - Colo-flasken - kjent over hele verden som et slags amerikansk symbol s ka l nå iflg « VG » (20 / 1) forsvinne i USA Selskapet har ikke råd til å bruke den len g e r og går over til å selge drikken på boks Bakgrunnen er ifølge Noblikk-Sannem , a l amerikanerne tross økte pantepriser ikke leverer den tilbake. De bare kaster den n å r den er tom

Den i dag så berømte flasken ble før st e gang lansert i 1916 , og den i seg selv ha r fått mye av æren fo r at firmaet utviklet se g fra et beskjedent foretagende til el av landets største

· blir det pekt på al · virkemidler og støtte o rdn i nger og bestemte t iltak generelt for a ll e utkantforretninger ikke må komme på ta le.

* Det må tas særlig hensyn til de lok al e forhold Eventuelle tilleggsoppgaver som handelsmannen skal utføre , bør tilpasses del stedet ellers har av servicetilbud

LE GER HAR VISST fO R LITE OM KOSTEN

STA VA NGER

N o r sk e leger nar hatt far d6rlige kunnsko p er om ernæring til 6 gi skikkelig r6d om ri k tig kosthold. Dette har virket forvirren d e p6 mange pas i enter, men er i dag el tilb a k ela gt stadium.

M i ndre fettmat og mer brød , andre kornprodu k t er , poteter og grønnsaker er hovedpu n k te ne i den moderate omlegging av kostho l det som fagfolkene anbefaler

- Vi vel med silcke rh e•I at en endring i v6r e ko stvaner vil b i dra til 6 stanse den øk e nde utbredels e av hjerte-k arsykdommer , sa le der en av Institutt far ernæringsforskni ng, professor dr med. Kaare Norum foran 6 re ts hjer teaksjon

A k sjonen som ble arrangert i Stavanger ha d d e kosthold og hjertesykdom som hovedtema. Nasjonalforeningen og Del ,norske r6 d f or hjerte - og karsykdommer , arrangerte ak sjo ne n med innsamling over hele landet og op plysningsvirksomhet til allmennheten og sko le un gdom

Oblat-nytt:

1/AlVSTE/tTE ( RfJNDSTY/tltER

A / S Pols har en tid arbei det med 6 lage en del oblater som kan være nyttige for bakerne til bruk ved salg av en del hovedprodukter Obla'lene er beregnet på 6 g i publikum nytt i ge tips om oppbevaring og behandling Oblatene 16 kjøpt av A/S Pol's representanter til en meget rimelig pris

SYNKENDE BRØDFORBRUK

I EF-LANDENE

LU XEMBURG

I fagbladet til våre kolleger i Lu xemburg har vi lest litt om det sy nk ende brødforbruket i EF-landene . Forbedret •levestandard i EFla nd ene har etterhvert ført med seg en forandring i ernæringsvanene De t blir fortæret mindre karbohydr a t er i form av korn, ris og poteter . O gs å forbruket a ,v fåre- og hestekj øtt i de tradisjonelle områdene , h a r gått tilbake. På den annen side ha r det vært en generell ø •kning i fo rb ruket av storfekjøtt og svinekj øt t, og med dette og -så opptaket a v f ett Dessuten regner man med at et te rspørselen etter egg vil stagnere i d e kommende år. Generelt sett ka n man si at det europeiske kostho ld viser et mindre opptak av karb oh ydrater og en økning i proteinene s andel.

Det gjennomsnittlige årlige kornfo rbr uk blant innbyggerne i EF-land e n e var i midten av 60-årene på 8 5 , 4 kg. Man regner med at det i 19 77 vil det årlige forbruk være ne d e i 77,2 kg.

Endringen i forbruk av korn pr in n b ygger i året for de enkelte land fr a 1965 frem Hl 1977, er som følg e r :

* Vest- Tyskland

*Nederland

*Danmark

* Belgia / Luxemb.

*Irland

* Storbritannia

« 66,5-49,0 «

« 70,0-60,6 «

« 78,4-73,4 «

« 87,9-71,8 «

« 73,9-68,3 «

Forbruket av sukker blir ogs å nevnt. 1 1965 var det på 37, 1 kg pr. innbygger i året og det er ventet å stige til 38,3 kg i 1977.

Det ble også nevnt som en redaksj onell bemerkning t.i.l ovennevnte artikkel at det så 1.1t som om man kunne regne med at grunnæringsmidler som brød og poteter vllle komme mere til heder og verdighet enn tallene i tallmaterialet skulle tilsi

,,Sonderingar" mellom

Mortens og lokale bakarar

FLORØ

Etter det « Firdaposten » fretter er det førebels på heilt laust grunnlag, i gang ein del «•sonderingar » mellom Ditlef Martens A.s . i Bergen og lokale bakarar i Florø, med sikte på ei mei r økonomisk utnytting av Sentralbakeriet A.s.

Prosjektleiar Svein Tøshaug svarar ja på spørsmålet om der er slike ting i gang, men han strekar under at det er på eit heilt førebuan de stadium Han vil ikkje ha noko meining om kva utfallet kan bli.

Elles se ier han at det må vere ei føremun å få i stan •d eit •slikt samarbeid Sen 'tralbakeriet A.s. der Mortens har aksjemajorifet, er e it heilt moderne anlegg med stor kapasitet, og burde kunne utnytt.ast betre enn det blir gjort no, til føremun for begge partar.

Sentralbakeriet A.s . er eit eige selskap, men blir naturleg nok dominert både teknisk og forretningsmessig av Martens etter at dei overtok aksjemajoriteten.

Dei lokale bakarane vil førebels ikkje seie noko om det som er • i gang.

* 1 tilknytning til meldinga i « Firdaposten » om « Sonderingar » mellom Martens og lokale bakarar i Florø opplyser A Myklebust til « B-K » at han i<kkie har hatt kontakt med Marten,s og heller ikkie har søkt kontakt Han ,har teke avpierd om at han vil halde fram med baker iet som han har qiort oq har ikkie tenkt å endre meining på dette punktet, legg han fil.

* Frankrike fra 68 , 7-59, 1 kg

« 71,2-62,7 «

Dette tallmaterialet fra EF-landene bekrefter godt den utvi-klingen vi h·ar vært vitne til i Norge i de senere år, nemlig en nedgang i forbruket av korn. På den annen side så det ut til at tendensen i Norge har snudd seg. Det laveste lavmål ble nådd i 19 .. og var da på . .. . kg pr. innbygger i året og de siste tallene fra Statens Kornforretning viste at forbruket av korn pr. innbygger i året, lå på 71,5 kg. Det er bare å håpe for bransjen at denne tendensen vil fortsette Meget tyder på at den vil gjøre det. I den senere tid har man •stadig kunnet lese om ernæringseksperters råd til

det norske folk Øk for-bruket av brød! Dette har sin bakgrunn i at man her i landet får i seg altfor mye fett og man spiser for mye sukker. Den enkleste måten å rette på dette på, er å øke forbruket av blant annet brød

POLLY

Polyetylen-poser for emballering av brød , loff etc - også på bøyle for automatisk pakkean legg

Wienerbrød, boller , rundstykker, smultringer , lefser, lomper etc. - Poser med eller uten klaff. Blokkposer leveres om ønskes. Lettere og mer velordnet lagerhold

Kenguru-systemet egner seg ypperlig for pakking av mindre serier Passer også utmerket som tilleggsutstyr til automatiske pakkeanlegg

Kenguru-maskinen er enkel og rimelig i innkjøp. En dame pakker lett 600-700 enheter pr. time Kenguru-poser er sammenhengende bunnsveisposer - åpnes automatisk - lette å fylle - lette å rive av .

Er teno eneren blant bæreposer?

Prøv dens enestående styrke og utrolige bærekapasitet. - Kanskje svaret blir JA.

Vi leverer også POLLY bæreposer med det tradisjonelle ovalt utstansede bærehåndtak.Egner seg godt til lettere varer som tekstiler etc

Poser for alle formål - med og uten trykk.

Ta kontakt med oss.

EIS MED BKLF TIL

I NTERBAKE I LONDON

I samarbeide med den engelske

arr a ngør av INTER BAKE ITF ( lndustri a l and Trade Fairs LTD.) arranger er Baker - og Konditormestrenes

Lan dsforening en spesialre i se med fly til London og den store internasjo n a le baker- og kond : tormesse

INT ERBAKE som finner sted i dagene 21. til 26 oktober

Prisen for arrangementet som om fatt er flyreise, hotellopphold, busstra nsporter og adgangskort til messe n er særdeles rimelig kun kr. 1450,- pr. person (charterfly)

Ordinær flypris med SAS eller BE A koster pr 1. april kr 2152,og denne pris, som kun omfatter flyrei se ( ikke hotellopphold) vil antage li g stige til kr. 2300,- innen okto b er.

TA MED DIN KONE

Ta med din kone og benytt denne fin e anledning til å besøke en inte ressant messe i verdensbyen Lond o n i hyggelig samvær med kollege r.

Prisen inkluderer flyreise OsloLo ndon og retur, servering ombord, bu sstransporter ti I og fra hotellet ve d ankomst og avreise samt første me ssedag dessuten til messen, oppho ld inkl. frokost på hotel Picsadilly b e regnet etter dobbeltværelse med b a d, adgangskort til messen samt as sistanse av tolk, reiseleder og repr esentanter for messen og landsfo reningen

Tillegg for enkeltværelse.

3 0 % tilslutningsmoderasjon med Braathen Safe

Deltagere som er bosatt i eller i n ærheten av byer som trafikeres av Br aathen Safe innrømmes 30 ¼ mod e rasjon på tur / retur tilslutnings -

reise på selskapets innenriksruter. Benyttes SAS innrømmes kun 50 ¼ ektefellemoderasjon eller 25 ¼ gruppemoderasjon såfremt min 10 deltagere reiser samlet fra hjemstedet tur / retur Oslo

8 dagers reise er også mulig

Deltagere som ønsker en hel uke i London tilbys flyreise med opphold på I. klasses hotell for ca. 1300,kr. pr person (Selskapsreise).

Ansvar

Baker- og Konditormestrenes Landsforening og ITF påtar seg intet ansvar for prisstigninger, forhøyelse av valuta kurser eller forsinkelser på ruten Videre forbeholdes det rett til å annullere turen ( evt. overføre deltagerne til rutefly) el ler foreta mindre pri sforhøyelser, såfremt mindre deltagerantall melder seg enn beregnet.

* Avbestilling senere enn 30 dager før avreise : Depositum tapes.

* Avbestilling senere enn 14 dager før avreise : Turprisen 7 depositum refunderes kun hvis plassen videreselges.

Det anbefales å tegne avbestillingsforsikring som trer i kraft i forbindelse med avibestilling ved sykdom. ( Premie kr. 12,- se inntegningskupong).

Inntegning

Send kupongen på side 233 til Baker - og Konditormestrenes Landsforening, Kr. Augustsgate 23, Oslo 1, snarest slik at du kan sikre deg plass på dette fine arrangement

Depositum på kr. 300 , - må vedlegges.

Reiseplan med Braathen Safe. (Alle tider er lokaltider).

M andag 20.

* ) Fornebu eller Gardermoen avhengig av myndig hetenes bestemmelser Pris pr person kr. 1450,- .

FELLESREISE MED FLYI. KLASSES HOTELLOPPHOLD

20. - 23. oktober 1975

Pris kun kr. 1450,-

HJALMAR ER BLITT ENEFORHANDLER

FOR ELTEMASKINER

produserer Wendelknetere, Spiraleltere og Hurtigeltere av flere størrelser

~BARE NAVNET BETYR KVALITET .

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER

Lofotgt. 2 - Oslo 4 - Tlf. (02) 37 18 46 *

A LTFOR LITEN

RO M A

Rå de t i FAO - FN 's matvar e- og jord -

b r uks o rganisasjon - som før påske holdt e n k o nferanse med r e presentant e r fra 42 la nd fo r å følge opp erfar in ge ne fra malva rek o nferansene i Roma, konstaterer at det fo rtsa tt man gler mye på at verde ns matvarela gre e r stare nok Særlig kornlagrene e r fa r et ru ende små.

Ut sik ten e for kornproduksjonen i 1975 synes for eløpig å være ganske gode , men den sva ke produksjonen i 1974 førte til en alvo rli g tapping av lagrene, og det e r langt fr em før årets avling er i hu s.

Et av de mest urovekkende tegn er at matv are produksjon e n p r. hode i utv ikli ngsla nd e ne var lavere i 1974 enn i 19 1 0o g t alle t på undere r nærte menesker i verden er fø l gelig økt utover 460 millioner som man d e ng ang anslo det til

Til Baker- og Konditormestrenes Landsforening, Kr Augustsgate 23, Oslo 1.

Vi ønsker å delta på foreningens fellesreise til INTERBAKE i London:

Rapport fra Lofoten:

TRE SMÅ BAKERIER BLE ET STORT,

SVOLVÆR

Lofoten Fellesbakeri A / S er navnet på det firmaet som bakermestrene Olvar Sandberg, Harald Forsoa og konditormester Svein Jensen har gått sammen om å danne Alle tre hadde tidligere eget bakeri her i Svolvær Bedriftene var gamle og tildels urasjonelle å drive, og dermed så de nødvendigheten av å innlede et samarbeid som tiden krevde for å fremskaffe en moderne bedrift. En bedrift som er mer konkurransedyktig og hvor det er mulig å drive mer rasjonell produksjon med tidsmessige tekniske installasjoner Produksjonskapasiteten ved fellesbakeriet kommer opp i flere tusen enheter brød og konditorvarer pr dog. Dagsproduksjonen av brød er

LONDONKUPONG

Navn : - Firma :

Navn : Adresse :

Navn : Postnr. og sted :

Navn : Telefon :

Vi ønsker fortrinnsvis dobbeltrom (antall)

Vi ønsker fortrinnsvis enkeltrom (antall)

Tilslutningsbillett med fly ønskes fra følgende by for (navn)

Vi ønsker avbestillingsforsikring forolle påmeldte ( Premie kr. 12,- pr person)

Vi ønsker kombinert f.orsikrin ,g for følgende ( Premie kr 60 ,. Ektepar kr. 100,-). ( Reisegods, sykeutgifter, hjemtransport, ansvar samt ulykke for kr 50 000 ).

Navn:

Vedlagt i sjekk kr 300,- pr. person i depositum :

Ansvarlig underskrift :

Sted / dato :

ca 1000 stykker, og om nødvendig kan kapasiteten økes utover dette Den største brødovnen har en kapasitet på 500 brød pr. time.

Dessuten har bedriften tralleovner der brødene ligger på hyller på en tralle som så kjøres inn i ovnen

Brødene dampstekes og prosessen går helt automatisk ved hjelp av en termostat som er tilkoblet ringeklokke som varsler når steketiden er over. I de såkalte tralleovnene er det for det meste rundstykker og boller som stekes. Ovnene er også meget velegnet til tørking av kavringer.

Bedriften har også anskaffet en helautomatisk maskin for produksjon av småkaker. Maskinen vil bli installert i nærmeste fremtid Videre er det installert tre bollemaskiner. Bolledeigen jevnes utover en metallplate som så stikkes inn maskinen og bollene er klar til steking på få sekunder Bedriften har også en helautomatisk smultringmaskin som kan produsere mellom 3000 og 4000 smultringer pr dag Dessuten er det installert en pølsebrødmaskin som kutter pølsebrødene på langs slik at de er ferdig tli bruk.

Bedriften har også fått gode fryse- og og kjølelokaliteter. Her oppbevares ferdig oppslått deig til wienerbrød, rundstykker og boller hovedsakelig fra slutten av arbeidsdagen til tidlig neste morgen da de stekes.

Det er 1 2 personer ansatt i bedriften De tre driftige initiativtagerne til fellesskapet, bakermester Olvar Sandberg, bakermester Harald Forsaa og konditormester Svein Jensen leder bedriften

Det første driftsåret regner bedriften med å ha en omsetning på 1, 5 millioner kroner. Bedriften leverer brødvarer ikke bare i det nære distriktet. Det leveres også varer til Vesterålen, Hamarøy, Vestvågøy og østre del av Vågan samt Lødingen Vestbygd Kundene får dagferske varer På et senere tidspunkt tar bedriften sikte på forsendelser også til andre distrikter.

,,- Det skulle være strengt forbudt å drive et konditori''

eller forslag til en oppskrift på en miljøforretning

At det e r en positiv utvikling i gang er sikkert nok Fler og fler vettuge forretningsfolk prøver å f i nne sin plass i konkurransesamfunnet.

Like sikkert er det at uhyre mange ikke finner den riktige og forsvarlige løsningen på sitt ansikt utad til publikum. Med rene ord, de ka ,ster bort masse penger på anonyme standardløsninger de aldri vil være tjent med Det er ikke tilstrekkelig å stille opp med nye vareplasseringer, noen pene stoler og bord og røde plastskilt på fasaden

Vi må starte med å bryte ned noen fordommer For det første hører man at våre varetilbud er blitt så voldsomt dyre Det gjør i alle fall sitt til at vi selger mindre av visse varer

La oss ikke glemme, - ALT er blitt dyrere! -

Andre bransjer innser dette og innreder og utstyrer sine forretninger etter dette De lager sine varetilbud mer a,ttraktive

PUBLIKUM MÅ MOTIVERES TIL Å

HANDLE HOS OSS.

Vi kan ikkeslå oss til ro med at hjemmebaking skal overta for oss.

Da kan vi like gjerne markedsføre mel og sukker i kilovis!

Så litt om betegnelsen MILJØFORRETNING.

Eller som det er blitt uttrykt tidligere i bladets spalter, rammen omkring salget av våre produkter Uansett bransje er det det samme publikum v i henvender oss til. Vi skal dele kundenes kjøpeevne, eller skal vi driste o s,s til å si kjøpelyst.

Et innlegg av butikkdesigner Svein Bjørnstad, idemaker i innredningsog miljøfirmaet «24 timer A/S»

Det er vel ikke så rart at publikum ønsker å bruke penger på steder som er hyggelige og tiltalende Og fremfor alt viser hva de selger -og hvor de er i bybildet

HVA ER DET SÅ VI SELGER I BAKER- OG KONDITORBRANSJEN?

Svar nå ikke brød og kaker Svaret er

* HYGGE

* TRIVSEL

* SMAK og

* LUKT

Disse fire tingene skal rammes inn i SYNSBILDET eller MILJØET!

Det skulle være strengt forbudt å dri ve baker - og konditorforretninger

som ikke bruker friske farger og festlige dekorasjoner fra fas -eden og inne i bahommet

For meg er det ubeg ri pelig at en bran 1sje med så mye fremrage nde fantasi og sans for form og fa rge ikke har overført noe av de tte t i l forretningsmiljøet eller ramm en rundt ,det hele

Miljø•et starter med varene vi ska l tilby. Videre k an man ve lge en , v i kan kalle det, redaksjonell r-am me rundt de• t hele.

Historie er et aktuelt stikkord Er det mulig å trekke frem hyggel ige og interessante ting fra bransj e ns fortid? Kan deHe i tilfelle anven d es i min forretning kombinert med al-

sken s moderne remedier? Vil dette p ass e mitt publikum?El ler skal je g ha en ultramoderne lø•sn i ng som tillater den gruppen av k jøp ere jeg vil nå -

U ansett miljøv alg bør man så tidli g som mvlig ,diskutere sine ideer med fagfolk på innredningsområdet.

HER KOMMER VI INN PÅ ET SÅR BART TEMA

Vi kjenner til skepsisen hos mange Pen gene ruller ut • i et supertempo med en gang interiørfolkene ramler in n gjennom døren Det er ikke rikti g bestandig. Det finnes folk i den b ra nsjen som ikke -tar betalt før de fø rs te I-ange møtene er overstått Hus k det. - En del folk i interiøry rke t er dyktige. De har evnen til å l y tt e etter hva kunden har å fortelle. De er med på å bygge en miljøforre t n ing sammen med oppda •gsgiver en

Bygge en forretning som publikum sna kker ,om. En forre,tning som o msetter mer og tjener mer. Likel ed es er det nødvendig å kalkulere d et aljert og reali sti-sk Det er ikke sna kk om å spare penger i første re k ke. Det er snakk om å bruke d em riktig

Har vi for eksempel en ide om å utst yre fasaden i fr,iske farger og mø nstre, vil vi i samarbeid med tegner en lage så mange forslag at vi b lir fornøyd. Vi diskuterer materialv al get i forhold til utseendet og,hv or lenge fasaden skal ha dette uts eendet.

I samme åndedrag kan jeg nevne a t det finnes forretning sdrivende som alvorlig vurderer å

FO RANDRE HELE FASADEN ETTER ÅRSTID OG SESONGER.

Tekniske og praktiske løsninger f.i n s det mer enn nok av. Ideer er ma ngelYare. Da men -er vi de aller b es te ideer. Vi har ikke råd til å l i g n e naboen. Det er fullk,omment b or tkastet å høre på salgsargument er som : «- V •åre ly sskilt bør De k jø pe. De er fabelaktig populære, d e fleste 1i gaten har kjøpt dem! » Vi s•kal :istedet finne vår egen stil. V i må bygge opp en bransje med mu ntre og hyggelige forretninger V i må kaste hemningene og eksponer e et varetilbud som bo,kstavelig t al t er godt.

Det bør jo eg entlig være slik at Pu b lik,um orienterer seg etter din

SATS PÅ PIZZA I SOMMER!

Materiellet /år du her

Hvem spiser PIZZA? Alt vesentlig de unge Med hånden på hjertet : Tenker du noen gong på din unge målgruppe? Ungdommen er en kjøpesterk kundegruppePizza spises til enhver anledning i alle unge hjem fordi det er god, rimelig og populær mat Pizza er lett å lage og derfor bakes det mye pizzabunn e r i hjemmene Men hvorfor? Jo , fordi det i dagligvare butikkene selges bare ferdigfylte pizzaer , mens forbrukernes ønsk e er selv å kunne velge ingredienser.

butik'k. Spør man etter kolonialen eller fargehandleren skal man få til svar at det er ingen sak å finne

DEN LIGGER VED SIDEN AV BAKERBUTIKKEN!

Publikum refererer til den butikk som syns best. Den de hvsker. Vi blir snakket om

A holde seg streng,t innenfor temaet ominnredning / fornyelse er ikke så lett Forretn ingens ansikt utad består av så mye Vi må se helheten i •det vi ønsker å fore~a oss. Samarbeid med vårt personale, ( hvorfor ikke tegne helt spesielle drakter i forretningens farger) annon•sering, spesielle tilbud, sesongmarkeringer, varebiler o •sv . Det er mye å henge fingrene i, men vi behøver nødvendi,gvi1s ikke gjøre att på en gang. Men planlegg-ingen skal inneholde alt

Vi kan senere komme inn på spesielle tekniske og prakti-ske løsninger for våre forretninger lmidl•ertid skal vi slå fost at det finnes måter å bygge og dekorere på som stort sett ikke blir brukt i dag, dessverre. Skulle man f. eiks. ønske å h•a en fosade som ligner inngangen til en grotte, med hvit tung mur og sirkelrunde vinduer, kan dette gjøres enklere enn mange tror. Eller er ønsket en forretning med et utseende i gullplater og purpur, så er det muligheter for det også innen avgjort forsvarlige økonomiske grenser. Man må ,bare l a ønskene flomme La lysten til å virkelig ta et langt skritt fremover være primært. Gjør man det, er halve slaget vunnet Baker- og Konditorforretningene har nå fått et attraktivt tilbu ,d.

Bruk det!

SVEIN BJØRNSTAD

Vær derfor salgsaktiv! Bak pizzabunner som er ferdig til fylling , og distribuer til dagligvarehandelen. Gjør forbrukeren oppmerk s om på at lettere kan det ikke gjøres: Kjøpe pizzabunner som er ferdige til fylling

* Til hjelp i •salgs- og reklamepåvirkning en av ferdige pizzabunner , har Storhusholdningsavdelingen i Norske Meieriers Salgssentral utarbeidet en oblat ( ikke kleb en de) med forslag til pizza-fyll som skal legges under emballasjen , samt en plakat til å markere salgsstedet i forretningene

* Oblaten er i friske farger, og virker således appetittvekkende. M. a a her blir alle bakere og konditorer tilbudt ferdig salgsopplegg Oblatene som selges til selvkostpris, kan tbestilles has : Alftsen , Beker & Bates A/ S ved herr Arne Jacobsen, Postboks 2464 - SOLLI OSLO 2

* Minimumsbestilling er 500 stk. Pris pr stk kr 0,22 ekskl. moms (Gjeldende pris pr. i dag) Plakaten som har følgende tekst : « Pizzabunner - ferdige til fylling » , kan fåes ved henvendelse -til Storhusholdningskonsulentene i Norsk Me ie riers Salgssentral eller ved direkte henvendelse til hovedkontoret

* Pizzabunner er meget rimelige å produsere - så her ligger en meget god fortjeneste - Bekjemp utviklingen av hjemmebaking : bok og selg pizzabunner!

* Les også hva baker- og konditormester Sigernes hor å si om •sine erfaringer med produksjon og salg av pizzabunner :

JEG TROR PÅ PIZZA, SIER KONDITORMESTER TORE SIGERNES som forteller til « Baker-Konditor » at han har startet opp produksjonen av pizzabunner og sendt ut prøver av disse til kolonialforretninger Reaksjonen derfra ser meget lovende ut Han forteller videre at han i en av de nærmeste doger skal demonstrere steking av pizza i' en av de største forretningene i Oslo Han benytter da den halvstekte pizza,bunnen, og en pizzaovn På den halvstekte pizabunnen drysser han de forskjellige in gredienser som hører til i den ferdige piza , og steker dem i pizzaovnen. Demonstrasjonen gjennomfører han sammen med Norske Meieriers Solgs,sentrol.

Sigernes forteller også at det i dag importeres pizzabunner i stare mengder fra Chicago Det selges visstnok 40 000 bunner i uken her i Norge

Sigernes mener for øvrig at salget av pizza vil stige sterkt etter hvert som publikum blir oppmer~som på de halvstekte bunnen e som kon kjø pes , og han vil anbefale baker - og konditormesterne am å benytte seg av det reklametilbud som Norske Meieriers Salgssentral tilbyr hele bransjen på dette området.

Plast poser i blokk

"Baki" -produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804 K

Oslo 5 (sentr.bord 19 24 10)

Poser i blokk. Det betyr orden i posene. Og rask pakking. Det er praktisk. Og billig. Blokkposen leveres i forskjellige størrelser. Og gjerne med trykk.

Blokkposen leveres av CHRISTIANIA ÆSKE-

& CHRISTIJ\Nli\ ÆSKE-

tl1 :JU ·JMWBtlJU ,1·u:W •!EW•J.1(• Gladengveien 1, Box 6129, Oslo 6. Telefon (02) 67 25 80

Nye annonsepriser i 8-K:

FRA 1. SEPTEMBER

KOSTER DENNE KVART-SIDEN

KR. 450,- (+ moms)

For nærmere detaljer, kontakt B-K's annonseavdeling i tlf. (02) 20 22 49

TRENNWAX - skillemidlet i særklasse

Selv det tynneste belegg på plater, former og nettband er nok Uunnværlig til perforerte plater og former Brennes ikke - danner ikke belegg

Behøver ikke varmes opp. Tyntflytende over 10 ° C.

Ulvenvn 92 , Økern , Oslo 5 Telefon 67 87 81 - Telex 16779.

KAMPEN FOREGÅR I BUTIKKEN

In teressant analyse fra NMS:

Hv or i butikken bør baker- og k onditor-varene plasseres?

I l ø pet av 1972 og 1973 gjenno mfø rte Norske Meieriers Salgssentr a l e n vareplasseringsundersøkelse fo r meieriprodukter Undersøkelsen bl e g jennomført i regi av Norsk Kj ø p m annsinstitutt. Denne undersø ke l se gir en rekke meget interessa nt e opplysninger og anbefalinger med hensyn til plassering av meierip ro d u kter

N o en tilsvarende undersøkelse er ik k e gjennomført for brød og kakers vedk ommende. Vi tror imidlertid at me lk eprodukter og brød- og kakep r od ukter •stort sett kan stilles likt. Fo rb r ukerne skal hver dag ha melk, o g d et samme gjelder brød. Når d et g jelder omsetningsandel ar det o g så en stor grad av lik1het idet omse t n i ngsandelen for melk, brød og ka k e r svarer for ca. 6-8 ¼, hver p å sitt område Omsetningshastighet e n er og relativt lik

M ed grunnlag i NMS's vareplasse ri n gsundersøkelse har derfor Baker - Konditor gjort seg følgende refl e ksjoner når det gjelder brød o g k aker :

HVO R I BUTIKKEN BØR VÅRE

PRO DUKTER PLASSERES?

Ba kerproduktene bør plasseres p å e t sted hvor man ønsker å få ku n d ene til å stoppe opp Slike sted er er i begynnelsen av kundenes na t u rlige innkjøpsrunde, innerst i loka le t og på slutten av kundenes in nk j øpsrunde Brød bør også plassere s slik at det blir kort gangavst a n d fra salgslokalet til lagerloka l e t

En hver butikk har imidlertid sitt sæ r p reg. Det finnes derfor ingen un i v e rsal løsning

Ba ker- og konditorprodukter behøv e s ikke plasseres samlet, men ka n deles i bruksområder og eksponer e s sammen med andre samhørend e produkter Spesielt for større f o rr e tninger er dette aktuelt. Sam -

hørende varer for brød vil være : skummet kulturmelk , rømme, smør, ost, desserter, middagsmat. Samhørende varer for kaker vil være: desserter, sauser, dres singer, krem, fløte, smør m m

Ett er imidlertid sikkert, plasseringen påvirker varegruppens omsetning.

HVOR ER DET GUNSTIG Å PLASSERE BAKERPRODUKTENE?

Bakerproduktene er en selvstendig varegruppe. Hovedvarene er behovsvarer som « trekker » kunder til seg. Enkelte av produktene er imidlertid impulsbetonte varer Spesielt boller, rundstykker og spesialbrød: Behovsvarene benyttes som magnet for å få kundene til å stoppe opp i butikken De impulsbetonte produktene må derimot plasseres slik at de innbyr til impulskjøp, og ikke slik at kundene må lete etter disse varene Varene må « søke » kundene Impulsvarene bør plasseres på steder med høy kundefrekvens, og hvor kundene stopper opp eller beveger seg sakte

Når kunden kommer i butikken er det vanligvis bare brød hun / han allerede ha r bestemt seg for å kjøpe. Dette gjelder de typiske « magnetvarer » Erfaringen viser at under innkjøpsrunden beveger kundene seg raskt til å begynne med Deretter mer langsomt, for så i siste, tredje del av runden å øke tempoet igjen. Denne innkjøpsrytme må man forsøke å dempe på Kundene må med en gang « bremses opp ». Dette kan bare oppnås ved en riktig vareplassering totalt sett. En daglig behovsvare plasseres ved i nngangen for å oppnå denne ønskede stoppvirkning Brødproduktene er en slik gruppe. Varegruppen egner seg derfor til en plassering først i innkjøpsrunden En ting en skal være

oppmerksom på er at kunden tenker først og fremst på behovsvarene og dernest tilleggsva r ene.

Butikkens vareutvalg deles inn i behovsvarer, også kalt « magnetvarer » , og tilleggsvarer som er mer impulsbetonte. - « Magnetvarene » plasseres rundt i lokalet etter bruksområde r, og på en slik måte at kundene må bevege seg over hele salgslokalet Det er ønskelig å unngå « dødsoner ». For å trekke kundene helt inn i salgslokalet , plasseres vanligvis middags - og / eller brødprodukter her.

Samh ørige varer, f. eks. ost, syltetøy, påleggshermetikk og annet pålegg, bør om mulig plasseres ved siden av Dette øker tiltrekningen på kundene, samtidig som det fo r enkler innkjøpet for kundene

KOMPLETERENDE VARER

PLASSERES

også ved •siden av hverandre for å gi tilleggssalg. Hovedvarene plasseres fortrinnsvis først

Når en vare selges både manuelt og ved selvbetjen i ng, bør vanligvis selvbetjeningsinnredningen plasseres slik at kundene først møter denne , og så den manuelle disken Ikke alle varer egner seg for dobbelteksponering. Dobbelt-eksponeringsvarer må være varer utenom normale nødvendighetsartikler Dette er f eks . forskjellige sorter kaker. For disse peker tre områder seg ut som plasseringssted : begynnelsen av siste tredjedel av salgslokalet, soner med høy besøksfrekvens og hvor kundene « stoppetr opp » , oppgjørsområdet eller ved selve kassen

HVORLEDES BØR VARENE

PLASSERES?

Ytterkantene av en varegruppe er minst påaktet Midten tiltrekker seg større oppmerksomhet, spesielt i « gripehøyde » ( 1,3-1,4 meter over gulvnivået) For å utnytte oppmerksomhetsverdien bør de mest etterspurte brødvarer plasseres i ytterkanten av varegruppen Dette bremser kundestrømmen.

Varer med liten omsetning, impulsbetonte varer, og et eventuelt

Aluminium transportkasse

Art nr. 5 90

fra NORDISK • ALUMINIUM

• Heipresset utførelse • Hygienisk • Glatt overflate uten skjøter og lommer gir lett renhold • Solid konstruksjon •Godestableegenskaper

• Leveres i tre størrelser som stables sammen • Leveres også med lokk

h øyd e m m

T y k k el se 1,2 mm

L ok k til kass e ne - ar t. nr 591

V i leverer også aluminium kasser med andre dimensjoner - også etter kundens egne må l. Be om brosjyre og tilbud.

Aluminium tilfredstiller de strengeste krav til hygiene, kombinert med lav vekt og stor styrke

A/S NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI

Hovedkontor og fabr i kk : Postboks 222 , 3081 Holmestrand - Tlf : 033-51480 - Telex : 11373 alumi n - Telegramadr. : NOR A LUMIN

Avdelingskontore r : STAVA NG ER , Kongsgårdbakken 1 - Tlf. : 045-23 618 - B ERGE N , Ha g erupsvei 32x - Tl f .: 05-28 26 00

TRONDHEIM : Olav Trygvasonsgt 3 - Tlf. : 075 - 22195 - 30 790

( f o rts fra forrige side)

sp e si alsortement plasseres « gripehø y d e » i den midtre del av vareg r up pen. De mellomstore typer, med h e n syn til omsetning, plasseres mello m de hyppigste etterspurte og de min st etterspurte.

V ertikaleksponering ( der dette er mul i g) selger best

D e mest omsatte varianter bremser opp kundestrømmen Dette medf ør er at de øvrige grupper blir lagt mer ke til i større grad enn ellers. En kunde som stoppes av en hove d v are, blir erfaringsmessig ofte st å e nde og betrakte de øvrige vare n e Den tid som anvendes til dette, o v e r stiger sjelden 20 sekunder. Kund en foretrekker å flytte blikket horiso n talt fremfor vertikalt. Blikket søke r også erfaringsmessig inn mot mi d ten av avdelingen. Den beste p la ssering er derfor inn mot midten o g i « gripehøyde » ( 1,30-1,40 met er ) Vertikal plassering i tillegg til en konsentrasjon av samhørige vare r, f eks ulike typer oster, gjø r i n n kjøpet enklere for kunden og virker samtidig salgsfremmende

Vindusbroer med og uten kjøling

HVORLEDES ØKER VI AVDELINGENS ATTRAKTIVITET?

Av eksisterende salgsaktiviteter må følgende nevnes: annonser i dagsaviser, kundebrev, demonstasjoner i husmorforeninger o. I.

Interne aktiviteter :

oppslag av annonser og kundebrev, plakater, informasjonsmateriale , forbedring av interiør, spesielle interiør - og eksponeringseffekter i kortere aktivitetsperioder, demonstrasjon, konkurranser, fast brøddag, tilbud, brødprodukter demonstreres og eksponeres som tilleggsvare til andre produkter som eventtuelt selges til redusert pris, utstilling / salg av brød o I.

Salg av hele retter, dvs kombinasjon av flere varer.

BAKERBUTIKKINVENTAR

Hyller og bakdiskarrangementer

I det lange løp er det ikke nok å ha en tiltalende og pen brødavdeling Dersom avdelingen virkelig skal være god, 1bør det stadig skje noe i den. Den må gjøres « levende » Dette kan oppnås på mange forskjellige måter Det mest nærliggende er å variere interiøret og vare-eksponeringen Unødig endring av vareplasseringen, spesielt flytting av hovedvarer, bør man være forsiktig med da det vanskeliggjør inn kjøpene for kundene, og skaper irritasjon.

Dette var refleksjoner omkring brød- og kakeavdelingen i en kjøpmannsforretning. De samme refleksjoner kan en gjøre seg omkring vareplasseringen i et konditori- og bakeriutsalg. Også der er det bedre og dårligere vareplassering, og det gjelder å plassere varene på en slik måte at de selger best mulig. Spesielt utstillingsvinduene er av avgjørende betydning. Varene i utstillingsvinduet skal stoppe kunden på gaten og trekke ham inn i lokalet. Dette skal vi komme tilbake til i en annen artikkel.

PETER PAN

Importør med lager :

SPESIALFIRMA I KJØLING

Boks 40 , Teie pr. Tønsberg , Tlf (033 ) 21435

Utstillingsmontre med og uten kjøling

, Fem år er gått siden den første Bedford CF så dagens lys på markedet. I mellomtiden har bilen gjennomgått et knallhardt program på et av Europas hardeste testsentre. Rundt 700 mill. kroner er investert i GM's Millbrookbane - en prøvebane der bare det sterkeste overlever. Der testkjørere og teknikere er i full sving døgnet rundt for å presse frem og forbedre eventuelle svakheter. Etter flere års hardkjøring på denne banen har vi bygget opp den nye Bedford CF. Bitfor bit.

Velkommen inn til en prøvetur hos oss og bli overbevist: ALTA: Maskinforretningen A/S. ARENDAL: A/ S Bil. ASKER OG BÆRUM: A/S Sørensen og Balchen , avd. Billingstad ASKIM : A/ SV Askim. BARDU: Bardu Auto A/S. BERGEN : J. 0. Jæger BODØ : 0 P. Fure A/S. BRANDBU: Br ænden Auto A/ S. BRØNNØ YS Edmund Sande A/S DAL : Romerike Motor A/S. DRAMMEN : AutomobilkompanietA /S. ELVERUM : A/S Elverum Bilsalg FLEKK EFdJO Axelsens Auto A/S. FREDRIKSTAD : Stangeland Auto A/S. GJØVIK: Topp Auto A/S. HALDEN : H Thanstrøm A/S HAMAR : Ou sta FO Verksted A/S. HAMMERFE ST: A/ S Roy Rønquist. HARSTAD : Harstad Bilsalg A/S. HAUGESUND : Tinney Rasmussen A/S. HØ NE N Brødr ene Østvold A/S. KIRKENES: Bilrek. - Bj ørn Rist & Co. KJELLER : Kjeller Bil A/S. KONGSBERG : Hal vor Sælebakke & Co . I<~ VINGER : Alf LundgrennA/S. KRISTIANSANDS.: Ole A. lglebækAJS. KRISTIANSUND N.: A/S Autoservice LARVIK: A/S Bil klilll

Varer om met i Bedford CF er konstruert for å gj ore lasting og loss ing så lett som mulig Dø rene bak h ar fire låse punkter, og kan å p nes i 180 ° vinkel. Effektiv bredd e blir da 122 cm , mens s idedøren måle r 91 cm. Alle d orene h ar kraftige gum mipa kninger. Som navnet forteller, har Bedfo rd CF 1100 nyttela s t på 1100 kg , og et vo lum p å 5 ,2 m 3 Tils varende tallfo r 13 00 og 1800 modellen er 7,1 m3 og7, 0 m3 •

I førerhuset er det god plass til tre (i die se lutgaven er det to plas ser). En skikkelig polstring i tak og s id er redus e rer st øyni våe t til et minimum Armh v ilerne er hen siktsmessig pla ssert. Og nok et plu ss for den so m legger vekt på kj ørekomfort: Fordi ingen sjåfører er like, k a n førerstolen regulere s tre ve ier. In strumentpanelet er ov er s iktlig og lett å betjene.

For å gj øre inn- og utstigning så lettvint som mulig, er den nye Bedford CF utstyrt med et ekstra innvendig s tigtrinn. Sikkerhetssonen i fr onten gjor at sjåfør og hjelpemann ikke s itt er så ut sa tt til. Men benytt allikevel s ikkerhetsselenei CF 'e n er d et se ler til a lle.

Mot et ri melig tillegg i prisen, leveres Bedford CF med automatgir. En kjærkommen avla stn ing for yrkessjåføren, og et 0.ko~ omis k pluss fordi giringen skjer ved nktig tu rta ll og motorbelastning. Man unng år u nødig motorslitasje og clutch• Probl eme r. Stor vindusflate gir godt utsyn. Elektrisk vindusspyler.

Servobremsene på den nye Bedford CF er myke, behagelige og drift ss ikre - noe som er helt n ødvendig for en transporter med så kraftig motor. I tillegg er 1100 og 1300 modellene utstyrt med radialdekk. Uavhengig forhjulsoppheng og presis tannstangstyring gjør den nye CF 'en lettkjørt som en personbil. Og med en s v ingradius på bare 5,2 meter tar den inner· svingen p å de fleste. Svingradius for 1300 og 1800 modellen er 6,1 m.

Den kraftige 2 ,3 liters motoren utvikler 80 hk (DIN), og har en trekkraft som ligger et hakk over konkurrentenes: 16,9 kpm ved 1700 omdreininger forteller sitt om s midighet og akselerasjonsstyrke. Alle bensindre v ne modeller levere s med fullsynkroniserte girkasser og går på lavoktan b ensin. Som nevnt levere s også Bedford CF med dieselmot or.

Kort s agt en transporter sjåføren vet å se tte pri s p å .

}EKN ES: Joh. Vian & Co tlLLEHAMMER : Hell e berg A/ S LOMEN: Lomen Auto , K. Magi stad & Sønn LYNGDAL: Axel sens Auto, LyngFal A/S MO: Bilhuset. MOLDE : Wiigma s kin A/ S MOSS : Moss Bil -Vulkan, A E. Jonsso n NARVIK: Narvik Aut o A/ S. NOTODDEN : A N. sÅ_~e mark A/S. OSLO : A/ S Chrico. PORSGRUNN : A. N. Funn em ark s Aut omo bilforr. A/S. SANDEFJORD : Sa ndefjord Bilcentral A/S. stea DNE S: Sven Kvia SARPSBORG : A/ S Østlandsk Auto SANDNESSJØEN: Sandnes sjøe n Auto A/ S. SKARNES: G. Løkkens Autoverks11nci S~J: Ski Autom obilforretnin g. STAVANGER: Th orl eif Sunde Aksjeselskap. STRAUMSJØEN: Karl Strømme & Co. TROMSØ : Bangl\..-; Bil A/ S. TRONDHEIM : A/ S Anco . TØNSBERG: Jøntvedts Auto A/S . VADSØ: Leif Haldorsen . AL : Al Bilverksted. ALESUND: Karl UcUen A/S

Belysningen i konditoriet eller filialen er viktig både som salgsfremmende middel og miljøskaper

Planlegging og vedlikehold må til, for å få mest mulig effektiv

utnyttelse av "kilowattene"

- Det kan neppe herske tvil om at det er stor uklarhet på mange hold når det gjelder belysning av butikklokaler. Mange kaster penger rett ut av vinduet ved dårlig planlagte anlegg eller ved dårlig vedlikehold, hevder ingeniør Einar A . Jovild, som har vært formann i en komite som har utarbeidet stoffet til en publikasjon om butikkbelysning som nettopp er utgitt av Selskapet for Lyskultur

- Belysningen er et viktig salgsfremmende og miljøskapende virkemiddel, som - hvis det skal virke etter hensikten - krever en nøyaktig planlegning og bevisst «follow up» for å virke etter sin hensikt. Komiteen som har utarbeidet publikasjonen har bestått av ingeniør Einar A. Jovild, formann, ingeniør Jacob L. Røed, NEMKO, sekretær, arkitekt Arvid Faye-Bisgaard, sjefkonsulent Jarle Rystad, Norsk Kjøpmannsinstitutt, og elektroinstallatør, ingeniør 0. Stabell.

- ,Man må heller ikke glemme at butikken er en arbeidsplass og et sted hvor det ferdes mange mennesker. Dette spil ler en vesentlig rolle for planlegningen, spesielt når det gjelder arbeidsmiljøet. Særlig viktig i denne forbindelse er blending og varme, sier Jovild i en samtale med « B-K » -

Det er selvsagt ikke mulig å utarbeide spesifiserte og entydige retningslinjer for bruk av lys under alle forhold Lokalenes form og beliggenhet, deres estetiske utforming, butikkens spesielle funksjon som salgsmedium, bruk av farger og utstyr, er med på å gi hver en keit butikk dens særpreg - og virker inn på de t lysanlegg som bør velges.

SAMARBEID I PLANLEGNINGSFASEN

I publikasjonen blir det pekt på nødvendigheten av et omfattende samarbeid mellom byggherre, arkitekt, konsulent, el-installatør, fargespesialist (interiørarkitekt) og leverandør av belysningsutstyr på et tidlig tidspunkt i planlegningsfasenog at dette følges skikkelig opp i byggeperioden Målsettingen må være å sikre at anleggene blir både teknisk, estetisk og ikke minst økonomisk tilfredsstillende Publikasjonen er ment som veiledning for alle som arbeider med mi,ljø- og salgsforholdene i butikken ,e og begrenser ikke mulighetene for valg av stil eller miljø i forhold til oppdragsgiverens intensjoner.

VARENE SKAL FREM I LYSET!

- Vi legger særlig stor vekt på at salgslokalene skal domineres av godt belyste varer og ikke av selve lyskildene, sier ingeniør Jovild.Videre legger vi stor vekt på variasjon og tilpasning til vareslag og butikktype I stør re varehus vil det således ikke være mulig å finne et enkelt belysningsanlegg som kan dekke behovene i alle avdelinger Varene varierer fra avdeling til avdeling, og belysningen må tilpasses etter det.

Farger og lys er beslektede komponenter. Det er uhyre viktig at man helt fra starten er fullstendig oppmerksom på sammenhengen her og tar tilstrekkelig hensyn til dette samspillet for å skape den tilsiktede effekt eller harmoni V.ed riktig behandling av belysningen i forhold til fargevalg i vegger og gulv, utstillingsmontre og varene selv kan en arkitekt eller dekoratør ha mu -

lighet til å forandre butikkens atmosfære fra dag til dag, uke til uke og sesong til sesong.

LYS GIR OGSÅ VARME

Det er viktig å legge el helhetssyn ti l grunn ved planlegningen av nær besl ektede områder som lys , varme og ventilasjon Det ligger betydelig e muligheter for innsparing av energi ved å utnytte lysvarmen til oppvarming av lokalene. Vi har selt mange skremmende eksempler på at mon har måttet i nstallere dy re vent il as j onsanlegg for å føre bort varmen - selv på kaldeste vinteren - ford i man ikke har planlagt ut fro helhetsløsningen på dette felt Ikke minst

Vår viktigste venninne , husmoren, sko l føle seg hjemme når hun kommer på besøk til oss D et være seg i bak eri utsalget eller konditoriet , Hor du tenkt over at lyset betyr meget for el menneskes velbefinnende To en titt ut i lokaletl Er kundene grønne i ansiktet?

Vilduvite hvor Perma gulvbelegg kan brukes, se tabellen:

Enhver gulvtype stlller bestemte krav til beleggstype - og beleggs• type er kombinasjon av binde· middel og system. Oversikten til høyre omhandler de fleste gulvtyper og deres krav Samtidig vil vi gjøre oppmerksom på at Salgsavdeling Bygg vil kunne utarbeide beskrivelser i hvert enkelt tilfelle.

Gu lvtype

Lagergulv

Laboratorier

Verk ste der

Næringsmid.· ind ustri

•••••••••••,v

Til NS JOTUNGRUPPEN

Salgsavde lin g BYGG

Postboks 6, Risløkka, Oslo 5

O VI ønsker tilsendt katalogen

•Fu gefrie gulvbelegg».

O VI ønsker besøk av Salgsavdeling

• Bygg.

Navn :

• Stilling:

Firma:

Adresse:

Postadresse :

Storkjøkken , bakerier

Slakterier

Buti kker

Korridorer

Kontorer

Bad , garderober

Tak

Kjemisk industri

Farm industri

Spesielle krav

Binde · middel

Støvbinding, forsterking av Permadekk betongflaten Kla r eller pigmentert

Slitestyrke, hygie ne, kjem Permadekk fasthet

Slitestyrke, hygiene, kjem Permadekk fasthet

Støvbinding , forsterking liv Permadekk betongflaten

Klar

Slitestyrke, flexibilitet, Permaway kjem fasthet

Større mek belastn inger', Permadekk kjem fasthet Permaway

Ekstreme mek belastninger, Permade kk kjem fasthet Klar

Permaway

Hygiene , slitestyrke, kjem Permadekk fasthet, tett b ele gg

Hygiene , slitestyrke, kjem. Permadekk

• fasthet

Hygiene , slitesty rke , kjem Permadekk fasthet

Hygiene , slitestyrke, kjem Permadekk fasthet

Store mek belastninger, slite- Permadekk styrke , kjem. fasthet, tett bel.

Hygiene , tiltalende , slitesterkt, Permaflex tett belegg

Hygiene , tiltalende , slitesterkt, Permaflex tett belegg

Tett , værbestandig, flex i belt Permaway

Store mek belastn i nger, store Permaway kjem belastn ing er LT

Hygiene , meget kjem fasthet , Spesial· tett belegg produkt

Man forbeholder seg retten til uten varsel å forandre de oppgitte data.

System-henv. be skrive lse lmpregn

Selvutjevnende

Selvutjevnende lmpregn

Slitebelegg

Slurrybelegg

Mørtelbelegg

Gla ss f i berarm selvutjevnende

Se lvutj~ vnende

Selvutjevnende

Glassfiberarm , selvutjevnende

Slurrybelegg

Perm aflex

Permaflex

Takbelegg

Slurrybelegg

Glassfiberarm sel vut jevne nde

-

KAMPEN FOREGÅR I BUTIKKEN

i dagens situasjon - med økende energipriser og klore ønsker om å redusere og spare på energiforbruket - er det viktig ot mon husker på disse forhold

SVIKT I VEDLIKEHOLDET

- Vi hor kunnet konstatere et sørgelig lavt nivå når det gjelder vedlikehold av lysanlegg ved våre besøk i en rekke forretninger under utarbeidelse av publikasjonen , sier ingeniør Jovild. - Ikke minst er svikten stor når det gjelder renhold , utskifting av lyskildeer og bruk av riktige lyskilder Når det gjelder lysrøranlegg , som er mest anvendelige når mon skol opp i høye belysningsstyrker som almenbelysning , ser mon stadig vekk blanding av lysrør med forskjellige lysforger. Ved større anlegg anbefales gruppeulskifting som en økonomisk forsvarlig løsning istedet for tilfeldig utskifting etter hvert som rørene brenner ut. Mange er ikke klor over hvor i stor sterk grad nedsløving bidrar til å redusere lysanleggenes effekt. Ofte kan virkningsgraden være bore halvparten av det anlegget er prosjektert for, men strømforbruket - og lysregningen I - blir like stor soin ellers

Vi henviser her til den spesielle publikasjonen « Vedlikehold av lysanlegg » som nylig er utgitt av Lyskultur og hvor disse forhold behandles detaljert og inngående, også ut fro en økonomisk synsvinkel. - Vi hor i publikasjonen « Butikkbelysning » lagt vekt på å gi informasjoner og råd ut fra butikkinnehaverens interesser, men publikasjonene er gitt en praktisk utforming som gjør den nyttig for såvel byggherre som arkitekt , konsulent og installatør , sier ingeniør Jovild D

SLIK SNAKKER BUTIKKEKSPERTENE SEG IMELLOM:

Disse uttrykk bør benyttes ved f.eks. brevveksling med forbindelser

Nedenfor er vist endel uttrykk som blir brukt i forbindelse med butikktyper, og som bør benyttes ved beskrivelse av disse. Listen er sammenfottet av Studieselskapet for lyskultur:

1 BUTIKKTYPER

* Spesialforretninger

* Dagligvareforretninger

* Fagforretninger

* Utvalgsforretninger

* Supermarkeder

V1inimum salgsflate 3-400 m 2 med stor selvbetjeningsgrad, fullt sortiment av matvarer, samt andre lettselgelige varer.

* Stormarkeder

!Minimum salgsflate 2500 m2 • Det vesentligste av salget skal skje på selvbetjening og betales ved utgangsoppgjørsdisker. Vareutvalget skal ha minimum 20 varegrupper, og omfatte matvarer. Lokaliseringen skal være utenfor bykjernen og i utkanten av boligbebyggelsen. Det skal være minst 500 parkeringsplasser.

* Varehus A

iMinimum 'salgsflate på 3000 m 2 • Avdelinger tilsvarende spesialforretninger innen tekstil, sko, kjøkkenutstyr, glass / stentøy, sport, elektro og møbler, kortevarer, parfyme, mote, matvarer etc., servering og gjerne andre servicefunksjoner

* Varehus B

Minimum salgsflate 1800 m 2 • Vareutvalget omfatter de viktigste dagligvarer, ikke motebetonte tekstiler, kjøkkenutstyr, glass / stentøy, sport, mindre elektriske husholdningsapparater, kortevarer, parfyme etc.

kenutstyr, lettselgelige sesongvarer.

2 . BUTIKKLOKALISERING

* Byens forretningsstrøk

* Butikkstrøk

* Enkeltstående butikker

* Forretningsgater er gater hvor det er lokalisert forretninger sammenhengende over flere kvartaler. Gatene har stor gjennomgangstrafikk til og fra byens forretningsstrøk.

* Butikksenter er planlagte senter med detaljhandel og servicefunksjoner som ligger utenfor byens forretningsstrøk, enten i forbindelse med bolig områder eller hovedveier_

3. BUTIKKAREALER

* Salgsareal

* Utstillingsvindu

* Vareinntak, lager

* Søppelrom

* Personalrom

* Dekorasjonsrom

* Rulletrapper

* Kundetrapper

* Inngang er selve inngangspartiet til butikken eller butikksenteret. Den har ofte et utbygget tak, vindfang eller varmluftsport.

* Inngangsareal er arealet mellom inngangen og salgsarealene. I innelukkede butikksenter er det gågaten eller torget.

De mer erfarne salgsfolk blant bransjens utøvere, vel å verdsette et godt varemerke og en lett gjenkjennelig profil. Dette firmamerket font vi hos en konditormester i Helsingfors

* Varehus C

/Minimum salgsflate 600 m 2 • Vareutvalget omfatter dagligvarer, ikke motbetonte tekstiler, kjøk-

* Transportareal er arealet som kundene går på til og fra avdelinger og varegrupper og det arealet som personalet transporterer varer på fra lager til vareareal.

* Kjølerom Nedkjølte rom fra + 1 ° C til ca

Den av vårt er det De som/år:

Forenede Liv og Trondhjems Forsikring er gått inn i et utvidet samarbeide. Det har blant annet resultert i at vi har flyttet sammen i Trondheim og Os lo. Likeledes har vi felles regions- og distriktskontorer rundt om i landet. Det viktigste er likevel at vi kan gi Deres bedrift et bedre tilbud :

Vurdering og rådgivning i forsikringsspørsmål av kvalifiserte rådgivere To rådgivere - en for livs- og pensjonsforsikring og en for skadeforsikring - som arbeider sammen.

Det sikrer Dem en helhetlig vurdering av Deres forsikringsbehov. Dessuten kan de gi kvalifiserte råd og vurderinger i blant annet følgende spørsmål:

Generasjonsskifte

Arv-og gaveskatt

Formuesspørsmål

Kompanjongforhold

Sikring av bedriftslede/sen

Alternative plasseringsmuligheter

Riktig skattebelastning

Pensjonsspørsmål

Sikring av kundefordringer

Sikring av likviditeten

Av-og nedskrivninger

Riktig aksjefordeling

Registrering av verdier

Riktige forsikringsbeløp

Forsikringsteknisk bistand

Registrering av verdier

Forsikringsoversikt for bedriften

Riktige premier

Bedriftens risikopolicy

Tekniske råd

Alle forsikringer på ett sted - i en samarbeidende forsikringsgruppe - betyr god kontakt , orden og overs i kt.

Riktige forsikringer gir økonomisk trygghet

Hovedkontorer :

Oslo: Stortingsgt. 22, tlf (02) 414650/ 410360

Trondheim : Munkegt 22, tlf. (075) 31690/ 25040

+ 10 ° med en relativ fuktighet på 70-90 ¼

* Fryserom

Rom med en temperatur på + 1 8

grader C og lavere

4. INNREDNINGSENHETER

* Utstillingsmontre

* Demonstrasjonsdisker

* Kassaregister

* Prøverom

* Veggreoler

Hyllearrangement som er festet på vegg eller som er selvbærende.

* Gondoler

Hyllearrangement stående fritt på gulv, med eller uten rygg

* Kjøle-enheter har en temperatur på + / + 1 ° C til + 6 / + 8 ° C.

* Fryse-enheter har en temperatur på 19 ° C og lavere.

* Oppgjørsdisken er disker som er plassert i utgangssonen i selvbetjeningsbutikker Ved diskene summeres prisene for de varer som kundene har kjøpt, betaling mottas, og varene pakkes slik at kundene kan ta dem med seg.

* Impulsdisk

Enhet som varene er plassert på for lettvint salg (impulskjøp)

ET UTVALG FORENKLEDE

DEFINISJONER

* Manuell betjetning

Kundene blir betjent ved disk av en butikkselger

* Selvvalg

Varene er utstilt slik at kundene kommer i kontakt med dem, men salget avsluttes ved at en butikkselger hjelper til.

* Selvbetjening

Kundene ekspederer seg selv og betaler ved utgangsoppgjørsdisker.

* Kundeareal er det arealet som kundene fritt kan bevege seg på.

* Serviceareal er det arealet som butikkselgerne disponerer.

* Vareareal er det arealet som opptas av varene

NOTERT PÅ BLOKKEN:

nPRISOPPLYSTE BRØD?"

Hersker det full prisforvirring på utsalgsstedet?

« Arbeiderbladet » s forbruker-redaktør etterlyser en bedre prismerking for brød v arer. Mens så godt som alle andre varer i dagens selvbetjeningsforretninger er krone- og øremerket, er det vanligvis ikke noen form for prisveiledning å få ved brøddiskene,skriver han. Det er vel noe som henger igjen fra den tid brødvtvalget innskrenket seg til tre-fire typer og prisene på disse var så stabile at man kunne ha prisen på sitt eget daglige i hodet.

I dag er situasjonen dessverre en helt annen I hyllene finnes et mylder av typer og vekter Noen priser er direkte regulerte, mens produsentene står noe friere til å fast•sette pr isen på andre typer. Som avisen nylig fortalte om i reportasjeform kan man oppleve tilfeller da det lønner seg å kjøpe _ to små brød fremfor ett brød av samme deigen som er dobbelt så tungt.

De mangle nde prisene ved brøddiskene i forretningene er kilde til daglige ergrelser. Man griper et fullkornbrød istedenfor kneippbrø d for så å oppdage ved kassen at brødet man har tatt er vesentlig dyrere. Da skal det mot til å si stopp og trosse irriterte øyeka st fra trippende medkunder og gå Hlbake til brødhyllene og skifte brødtype.

Forbrukerredaktøren i « Arbeiderbladet » har opplevd kunder som uten å -skjems foretar en slik spissrotgang. De har hans sympati så lenge forretningene ikke sørger for skikkelig prisveiledning der brødene ligger.

NATURLIGE FRUKTDRIKKER

De svenske bryggeriene Sandwalls og Griinges vil om kort tid introdusere en ny type kullsyreholdige leskedr i kker. Den nye serien kalles « Ren » og vil omfatte 4 sorter til å begynne med (bringebær, appelsin , sitron og fruktsodo) Produktene inneholder ikke kunst ig aroma eller farge, men inneholder konserveringsmiddel Produktene hor høyt råsaflinnhold slik al lovens krav om rå -

saltinnhold på min 6 o/. for citrusdrikker og 9 o/. for øvrige , fora! man kan vise bilde av bær og frukt på etiketten , oppfylles Sukkertilsetningen er ca 10 o/. mindre enn i vanlige drikker, melder « Markedsnytt » Man håper på al « Ren » ikke bare kom · mer til å ta marked fra tradisjonelle leskedrikker o I. , men gir hele mineralvannmar • kedet el puff oppover etler noen års stillstand

STAVANGER BY 850 ÅR

Yrkesskolen "utnyttet" jubileet,

STAVANGER

« Yrkesskolens dag 1975 » her i « Oljehovedstaden » torsdag 17 ap ril, ble en suksess, i det anslagsvis 4000 til 5000 menne,sker tok 1 m ot innbydelsen til å ,se elevene i a1ktivitet i undervisningsl okalene Komiteen for dagen ,hadde laget e n festlig ramme rundt arrangemente t Fol k som var i Stavanger sentr um fikk en morsom opp le velse. Først møtte de en « Vægter » i full mundur, med kappe, lykt og stav Senere fikk de ise dikteren Alexander L. Kielland i egen høye person sp asere i gatene. « Vægter » og « dikter » avla banker og forretninger besøk og henledet folk oppmerksomheten til hvilken dag det var på Stavanger yrkesskole Ved åpningen av « dagen » tok « vægter » og dikter » i mot byens ordfører på skolens kontor.

Stavanger yrkesskole er i år 55 år og er fylkets eldste. Skolen har 30 avdelinger fordelt på 60 klasser og samlet elevmasse på ca 1600 ( kortere kurs 1innkludert). Skolen har i

mange år drevet under vanskelige forhold når det gjelder undervisningslokaler Første byggetrinn av den nye skolen ble tatt i bruk i 1968 og annet byggetrinn vil ventelig stå ferdig om ca. 3 år.

Statens Kornforretning over

I anledning « Yrkesskolens dag » laget skolens baker - og konditoravdeling en større utsti lling av sine produkter i verkstedlokalet. Utstillingen ga et tversnitt av det avdelingen driver med i løpet av året. De utstilte varer, som var pent laget og pent utstilt, vakte beundring hos de mange besøkende og blant disse var det hyggelig å •se så mange svenner og mestre fra faget På grunn av den store tilstrømningen av publikum til verkste,d og utstilling var det vanskelig for elevene å få vise sine ferdigheter.

Men alt i alt en stor dag fo r skolen! Og våre fag!

En takk!

I dagene 22.-23. april var lærer og elever ved Stavanger yrkesskoles baker- og konditoravdeling på besøk i hovedstaden hos bl.a firmaene Pals, De Forenede Forenede Margarinfabrikker og De norske Gjær- og Sprifabrikker. Vi benyttet også anledningen til å besøke baker- og konditoravdelingen ved Oslo yrkesskole på Sogn. - Vi hadde en meget hyggelig Forts. side 254

2,7 milliarder kroner i omsetning i 1974

REKORDAVLING AV KORN216.000 TONN, ELLER 23,7 % OVER FJORÅRET

KORNFORRETNINGENS KJØP AV NORSK KORN FOR SESONGEN 1974/ 75 SANNSYNLIGVIS OPP I RUNDT 800.000 TONN

Statens Kornforretning har i en melding - KORN MEL KRAFTFOR - s-ummert opp resultatene for korndyrkingen i 1974 Det var lite snø, mild vinter ,og tidlig vår i korndistriktene. Tidlig såtid og en :heller kjølig sommer ga lang veksttid for kornet og rekordstore avlinger Statistisk Sentralby r,å har beregnet samlet kornavling til 1 128 000 tonn. Det er 216 000 tonn, eller 23,7 ¼ over 1973 •som også var et rekordår Den store avlingen skyldes for 20¼ ø,kt areal og 80¼ større avling pr dekar. Denne er for 1974 beregnet til 388 kg mot 326 kg i 1973 og 353 kg i 1968. * Salgskornets kvalitet var jevnt

over bra i Trøndelag og for det som ble høstet først over Østlandet. Men langvarig regnvær ( september h adde bare 6 nedbørsfrie dager i Osloområdet) førte til nedsa.tt kvalitet på det som ble høstet sist Ifølge L1andhruksdirektørens melding ble omlag 100 000 dekar korn stående uhø•stet i det indre Østlands-området.

* Ved utgangen av året var det av 1974 års avl levert 615.000 tonn til Kornforreningen. De-t er 135 .000 tonn mer enn året før og det er sann 1synlig at for hele sesongen vil en komme opp i rundt 800 000 tonn. Av oljefrø var det ved årsskiftet tatt imot 6.400 tonn, praktisk t•al.t det samme som året før.

* Hveteavlingen ble vel tredoblet i 1974 - 19.800 tonn i 1973 mot 62.100 tonn i 197 4 I de gunstigste strøk av landet var kvaliteten meget god og rundt 30 .000 tonn vil bli brukt i brødmelet.

* De rekordstore kornmengder og til dels vanskelig bergingsvær skapte store problemer for mo-ttaket av korn Det illustreres best ved noen tall: 277.000 tonn norsk korn ble overført importsiloene, 145.000 tonn ble skipet fra pressområdene på Østlandet og Vestlandet og rundt 90 000 tonn ble lagret ekstrao~dinært i binger, lagerskur og pl asthaller. Gårdstørkenes store betydning i denne sammenheng er det også verd å merke seg. Vi regner at l andets 10 500 gårdstørker og delvi s lagrer 300.000 tonn korn i sesongen

* Den samlede silo kapasitet i landet er nå oppe i 1, 12 mi ll. tonn. Av dette utgjør Kornforretningens egne lager 247 .000 tonn

* Kornforretn ,ingen hadde i 197 4 en omsetn i ng på 2.766 mill. kr.en økning på 749 mill i forhold til året før.

En del av de utstilte elevarbe i de n e

Forts fra forsiden Konditormester, kunsthåndverker Rolf Bjerke

omtrent like mangelfull som h o s folk flest , skulle vi t r o For den samme stakkars baker må utvilsomt ha vært kondito r.

- Vi er jo først og fremst kakebakere da Og v i pynte r kake r og desserter, og lager is, sel kapsis Det er et morsomt yrke , si er Bjerke

- Men hva skiller en baker og en konditor?

- En baker brukte særl i g mel, og dessuten gjær og vann og salt. De baker brød Vi konditorer bruker sukker som hovedbestanddel o g marsipan Gjæ r bruker -.> i bare ti l wienerbrød. Tidligere var det forresten en veldig tautrekn i ng mellom bakere og kond i torer om akkurat wienerbrød Når vi kunne bake wienerbrød, måtte bakerne kunne få bake småkaker, mente de Men denne striden har lagt seg nå Grensen mellom baker og konditor ligger på begge sider av wienerbrødet kan en si

- Men konditorfaget har m i stet svært mye ( av sin produksjon) til industrien, fortsetter han - Nå har vi kakefabrikker, iskremfabrikker, dropsfabrikker og konfektfabrikker. Alt dette var tidligere kond i to r arbeid. Vi er nokså ribbet Det v i har igjen er stort sett bare kransekaken, bryllupskaken o. I. , kake r til spes ielle anledninger I USA har de omtrent ikke håndverkere igjen, og det går vel den veien her også. Vi må jo innrømme at i ndustr i en gjør det nesten like bra

- Men når det gjelder den helt personlige utformingen, må konditoren til?

- Nettopp Det er det vi har 1g1en Det er omtrent som med skredderfaget Og jeg tror det alltid vil være plass i alle fall til noen av oss.

- Men sukker er jo egentlig noen fæle greier. Det lager hull i tennene, omdannes til fett i kroppen, trekker kalk ut av skjelettet osv Føler De det ikke da som litt

DEKORASJONSKURS

I BERGEN

Det nyl ig avholdt e ma i- ku rs bl e a rr ang e rt a v NCI i sama r b ei d e me d Ber g e ns Bak e r - o g kond it o r me s te rlaug Kond i to rmester Ro lf Bjerke vo r i n st ruktør til 13 delta kere u n der k urset som g ik k o ve r 4 kv e ld er. Bjerke p re s en te rt e d ek o r asjo ner ut fra sjablongpr in s i pp et, hvo r delta ,kern e fikk en grund ig i nn fø r i ng i bruk av mars i pan , glossur og gele t i l overflat e beh andl ing Hv is t ide n h odde st r ukk et t il , hadd e de ltag er ne h åp et p å e nn u fl e re pra kti ske ø vels er M en en god « smak e b i t» va r d e ll P,å bil d e t ser vi en d e l av d e ivri g e k u rs d el tag erne. -

betenkelig å få folk til å spise søte kaker?

- Sukke r innholdet i kaker er ikke så høyt. Jeg synes ikke det er r ikttig å sammenlikne med slikkerier Jeg tror faktisk kaker kan være sunt Og en blir i godt humør av en god kake - eller dessert Jeg v i l betegne kaker som nær i ngsm i dler - med en viss grad av nyte,lse

- Det er kanskje ikke så farlig med smaken, bare kaken ser fin ut?

- Det hender vi får i oppdrag å lage kaker som bare skal væ r e en slags dekorasjon Men så sant kaken skal spises, legger v i først og fremst an på at den skal smak e godt, selv om vi legger mye arbeid i dekorasjonene Kurset jeg bl a holdt i Haugesund dreiet seg imidlertid først og fremst om dekorasjoner, moderne kakedekorasjoner etter nye rasjonelle metoder Det omfattet tegn i ng , utkast , demonst r asjoner av meg , komposisjon og modellering av marsipanfigurer

Han viser oss i en av sine bøker hvordan han i alle marsipanfigure r bruker forskjellige kjente figurer som utg an gspun kt.

- En bør være litt kunstnerisk anlagt for å bli en god konditor?

- Det kommer godt med Jeg har selv levd av tegning i 12 år Så jeg hadde et veldig godt utgangspunkt

For øvr i g har han drevet i fage t i ikke mindre enn 50 år, si den han var 16 Og han er meget arvel i g belastet.

Både hans far og bestefar va r konditormestre De var opprinnelig fra Holmestrand. Selv har han vokset opp i Oslo Han har ikke angre t en dag på yrkesvalget , forteller han Så har han også fått mer u t av det enn de fleste. Han har væ r t sjefskonditor på Ritz i 30 år, arbeidet på cru i seskip I 1 7 år har han vært 1. lærer i konditoravdelingen på Oslo Elementærtekniske ,skole De si ste 11 år ha r han arbeidet som konsulent. Reist omkr i ng

Men fremdeles tar han enkelte oppdrag Således skal han lede konditorarbeidet til åpningsdage n for det store SAS-hotellet i Oslo , Hote! Scandinavian. Det skal åpnes i juni

- Det er et r i kt og morsomt håndverk Og jeg har vært veldig heldig Jeg har fått gjøre det jeg vi lle

B

spesialisten i kcydder

Landets i:,tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. ·

Dette er fordeler vi kan ti lby våre kunder:

• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.

• For industrien: Ferdige krydderblandinger - også etter Deres egen resept - i aroma -tette

H. CHR. OLSENS EFTF. A/S

Østerdalsgaten 1 , Oslo 6 Telefon 19 19 00

Det e r hos oss industrien dekker sitt krydderb e hov. ·

,,FOTBALL-CONDITORI ET"

PÅ LILLESTRØM RUNDER 56 ÅR - OG

BLIR STADIG ET MER AKTIVT STED,

I Lillestrøm Conditori får De v ite alt som skjer i fotball-Lillestrøm og litt til. På « Konten » er det fast fr okostbord fra kl. 09 .00 og en nok så drøy time ,utover. Her samles de ivrigste tilhengerne og enkelte av spillerne, Hl sammen 15 -20 i vi ntermånedene, men stadig flere utover i sesongen. En gang Lillestr ø m vant 10-0 var det gratis bløtka ke og ballen på bordet. Her prates d et om så mangt, spesielt gamle fotDa llhistorier støyer seg frem : - Husk er

T.v De Norske Gjær og Spritfabrikk ers demonstrasjonsdame delte ut smaksprøver på nye kran ,sekakestenger og linser T.h k o nd it ormester Skarrud var meget godt fornø yd. Varedemonstrasjoner ,bør vi ha mye mere a v, sier han

OSLO-LAUGET ER SNART 275 ÅR GAMMELT,

Hvem vil gi oss noen tips om feiringen?

OSLO

Oslo Baker- og Konditorlaug har bestemt seg for å sl ,å på stortrommen ( mel dunken) i forbindelse med 275- ,års jubileet som er planlag,t om vel halvannet år, nærmere bestemt dagene 5 og 6. november 1976.

Oslo-la,ugets aktive styre med formannen, konditormester Tore Sigernes, tar si1kte på « å tromme » jubileet inn hos all verden via aviser, ukeblader, radio og fjernsyn. Til å ta seg av disse omfattende arbeidsoppgaver, er allerede en rekke komiteer oppnevnt av Hovedkomiteen for arrangementet I « tromme »og public relations-komiteen sitter følgende personer : disponent Bjørn

Bratsberg (formann), informasjonssjef Braathen, NHIF, fru Karin Sigernes og redaktør P,aul de Glosenapp, Baker - Konditor.

PR-komiteen har til oppgave å skaffe tilveie bredest mulig omtale i masse- og nyhetsmedia, samt å arrangere « århundrets bursdagsselskap » i SAS Scandinavia Hote! fredag 5 november 1976 i tiden kl. 12,00 til kl. 15.00. I løpe,! av for~ sommeren må PR-komiteen ha sin inn ,stilling og « mer eller mindre gode forslag » klare til presentasjon for Hovedkomiteen. Derfor ber man allerede nå om gode råd fra B K. 's lesere

- Hva bør vi fortelle om OBKL

til resten ov Norge? Er det en 27 5års rhistoriefortelling folk og kund er ønsker seg?

- Vil kanskje alle våre venn er ha en liten gave ( f eks bo,k ell er kransekakering)?

- Hva er det vi egentlig ønsk er å fortelle alt godt-folk » ?

- Hva er hensikten med aM bl æsten rundt jubileet? ( f. eks. å sel g e mer brød og kaker el ler å gjø re bransjen kjent, med tanke på rekru ttering o. I.).

- Hvem srkal inviteres til « bursdagsselskapet » vårt? (f.eks. g aml e, handikappede og barn under 5 å r, alle barn i Oslo som har fødsel sda g i november og desember måned l.

Nettopp slike spørsmål er det PRkomiteen i disse dager skal di -sk utere. Hva synes DU om hele op plegget? Har DU noen gode forsla g til feiringen av Norges kanskje el dste laug?

Send noe nord til B. - K. ell e r ring direktør Svein Flesland tel efon (02) 20 22 49 Takk!

Den som arver en formue, må

ofte realisere

vesentlige deler av den for å betale arveavgiften.

Det er de rfor fornuftig å sør ge for at arv ing en tilgod eses med en Iivsforsikring som blir utbetalt når den formuende dør. Da er det lettere å sitte med ·huset eller føre videre forretningen som arves.

NKP har ansvaret for en rekke slike arveforsikringer Vi har vært vitne til hvor godt de kommer med når arvinger plutselig sitter der med en formue og et krav fra myndighetene som de i kke kan møte med egne midler.

Vi

må

ha et signal for å kunne arbeide for Dem .

Ring til oss , skriv eller send inn kupongen , så setter De i gang en avklaring av problemene og mulighetene omkring arveforsikring Og den som vet , er i stand til å bevare sin formue også for etterslekten

Hvis

De føler at denne situasjonen kan oppstå for Deres arvinger, bø r De kontakte NKP .

Vi stiller en konsulent til Deres tjeneste Han redegjør , uforbindtlig , for arvebeskatningen og mulighetene for å møte den med livsforsikring. Han kjenner ogs å reglene for beskatning av premie og utbetalinger , kan fortelle Dem om mulighetene som ligger i premiefond NKPkonsulenten er fast ansatt i heldagsstilling og spesialutdannet i forsikring.

Norsk Kol l ektiv Pensjonskasse A / S , Lars Hillesgate 22 , 5000 Bergen , telefon (05) 21 10 20

Kronprinsensgate 9 , Oslo 2 , telefon (02) 33 76 80.

NKP i et nøtteskall

NKP er et privat aksjeselskap som forvalter over 2 milliarder kroner for v å re kunder En del av vå r m å lsett i ng er å m a k si mal iser e overskuddet. Stort overskudd gir store avsetn i nger til fremtidige bonusutbetalinger I 1974 utbetalte vi 13 ,6 mi li. kroner i bonus og garanterte tillegg , penger som i sin t i d ble skapt av overskuddet.

- Ca 1350 bed rifter har kollekt i v e pensjonsordninger i NKP Disse ordningene ha r o v er 40 000 forsikrede

- Over 14 000 personer mottar pensjon fra NKP

- Over 700 bedr i fter og foren inge r h ar g r uppelivsforsikring i NKP D i sse har over 70 000 for s ikrede

- Over 15 000 personlige fors ikringe r er t e gnet i NKP

T i l Norsk K o l le kt iv

Pe n sj o n s k a s se A/ S

L a r s H i l les g a t e 22 , 5000 Bergen

J e g o n s k e r k o nt ak t med en NKPk o n s ule nt i a rv e for s i k ring

N av n : Adr ess e :

Pos tnr s t e d :

T e l e fon :

du det straHesparket i 1956? Ballen slo i bøylen inne i målet og ut igjen uten at dommeren reagerte Eller da vi 1ledet 1-0 til det gjensto 6 minutter, og tapte 6-1 Les ellers om Lillestrøm Condiiori, Tom Lund og kameratene hans i A-maga,sinet nr 14 / 1975

Slik er miljøet i « Konten » , konditoriet til Helge Skarrud med frue Liv fra Fetsund. Pågangsmot og arbeidslyst lyser av dem begge, og aktive tiltak er populært der i gården Baker - Konditor ble denne gang invitert til å være til stede under en varedemonstrasjon som ble gjennomført i butikken For tredje år på rad inviterte Næringslivets tiltaksråd for Lillestrøm distriktets publikum til « femmer - marked » I tre dager i slutten av april var det frembudt en mengde tilbudsvarer i alle forretninger. Ikke minst « femmer-tilbudene » var interessante tilbud Vinduene i « Konten » var også prydet av femmer-markedets spesielle opplegg Varedemonstrasjonen som ble gjennomført i selve conditoriet, var i regi av De norske Gjær- og Spritfabrikker, og de spesielle tingene som ble demonstrert, var en ny type kransekakestenger med nugatmasse og linser

Helge Skarrud forteller til BakerKonditor ' s utsendte medarbeider under besøket at det hadde vært rene 17 mai - stemningen i hans konditori i flere dager. Det hadde stått kø foran inngangsdøren og publikum hadde vært så begeistret

I LØPET AV 2-3 DAGER HADDE HAN SOLGT 1200 MASSARINER, 500 formkaker, 50 kransekakestenger og masse, masse andre konditor og brødvarer

Helge Skarrud med frue kan ikke sterkt nok understreke betydningen av å demonstrere sine varer, og samtidig gi smaksprøver Ekteparet tror at det på dette området er det kanskje våre bedrifter bør satse vesentlig sterkere i tiden fremover Under samt,alen med Helge og Liv Skarrud fikk Baker - Konditor ellers en rekke meget interessante opplysninger om bedriften, som ble startet i 1919 av herr og fru Johansen Fru Johansen lever fortsatt, og er nå 90 år Olav Skarrud senior stammer opprinnelig fra Kongsberg ,

men kom 1. desember 1938 og overtok konditoriet. Olav Skarrud med frue lever begge fortsatt i beste velgående Hun er 68 år og han er 71 år

Konditoriet ble modernisert 1941, og allerede i 1943 kom sønnen Helge inn i bedriften som 15 år gammel. Han er født 6. november 1928. Sin utdannelse skaffet han seg på kveldsskole i Oslo, samtidig som han gikk på yrkesskolen. Hans utdannelse ble hyppig avbrutt av flyalarmer og sprengningsaksjoner

Skarrud senior sluttet i bakeriet i 1952 og sønnen har drevet bakeriet senere. I 1956 giftet ,han seg med Liv De har to barn Den eldste Bård går i konditorlære og er 1 8 år. Den yngste Erik er 8 år Fru Skarrud er i det vesentlige med i bedriften hele dagen, og hennes arbeidsplass

varierer fra hovedutsalget til filialen i Storgaten.

Familien Skarrud har tro på konditoryrket og at det vil ha fremtiden for seg De er likevel også klar over at lønnsomheten i spesialkonditoriet stadig vil være et problem på grunn av den høye grad av manuelt arbeide, og de høye lønninger som etter hvert må betales. Å finne frem til en best mulig løsning på dette problem, vil være av vesentlig betydning for denne bedrift, og alle tilsvarende bedrifter innen bransjen i tiden fremover

- Konditoriet er et vesentlig moment i det lokale miljø, mener Skarrud - Det vil derfor være av meget stor betydning at spesialkonditoriet kan gis grunnlag til å o•verleve i fremtidens samfunn!

PETER

Thor Dahl transportkasser

i hård polyetylen

Art.

Utvendig mål {kasse) nr Lengde Bredde

180- 7 630mm 420mm

180-11 900mm 400mm

180-12 400mm 300mm

180- 14 600mm 400mm

180- 4 420mm 320mm

180- 5 420mm 320mm

180- 6 420mm 320mm 204 740mm 440mm

TO-kassene fåes I 8 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye stud ium av Industriens og handelens behov og krav

TO- kassene tåler syrer, alkalier og endre løsningsm i dler, de er lette å holde rene og tåler temperaturer fra + 40°C til + 100°c. Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærmere opplysninger.

Høvde Volum Farge 170mm 38 liter Hvit 150 mm 27 liter Hvit eller lysegrå 290mm 27 liter - •-

290mm 54 liter - •125mm 13 l i ter Hvit 210mm 23 liter· -

300mm 33 liter -·173mm 42 liter Hv it

Agenter: Trondheim 1 Hanssen & Haugan A/S. tlf. 1075) 21645 Troms,1 Vega Nord tlf. (083) 81800 A.S. THOR DAHL "* PLASTINDUSTRI

Tlf (033) 78293 • Telex : Oslo 187TT. Tlgr.adr.: Thoren • 3201 Sandefjord

"BJØRKEN I ÅSEN" EKSPANDERER

STEINKJER

- Min far, Karl Bjørken, og jeg etablerte oss i leide lokaler i Asen januar 1942 Lokalene var små, ca. 60 m 2 , og de sk,ulle romme bakeri, pakkerom og utsalg, vedovn var der også, den skiftet vi ut med elektrisk ovn straks, forteller bakermester Sverre Bjørken i en samtale med Baker - Konditor.

- Da krigen sluttet og vi kunne begynne å tenke fremover igjen, meldte plas sbehovet seg straks. Vi måtte ha maskiner og det var å bruke tommestokken flittig for å kunne plassere det nødvendigste av utstyr. 1. april 1963 overtok jeg driften av bakeriet, da min far måtte slutte av helsemessige grunner.

Sverre Bjørken har hele tiden interessert seg for en mer rasjonell

Forts. fra side 247 og lærerik tur, og vi er firmaene og Oslo yrkesskole stor takk skyldig for den fine mottagelse vi fikk, heter det i et hyggelig brev til «B-K» fra hovedlærer Helge Mikkelsen

- Jeg synes det er riktig at de personer som hadde alt arbeidet med oss blir nevnt. De fortjener det.

Fra De Forenede Margarinfabrikker A/ S: salgssjef H. Scharff, konsulent Frøshaug og konsulent Tømmereide.

Fra Pals A/ S: salgssjef Nils Frium og konsulent Raa-Olsen.

Fra De Norske Gjær- og Spritfabrikker A/ S: salgssjef P. Hamre og laboratoriesjef Sandberg.

Fra Baker- og konditoravdelingen ved Oslo Yrkesskole: faglærer Odd Brustad og faglærer Finn Christensen.

produksjon, så han begynte tidl-ig med lefser, lomper, formkaker og annet bakverk som var holdbart og pakket dette i plast, dette slo godt an. Snart måtte han for alvor tenke på nybygg, men tomtespørsmålet var meget vanskelig Han kontaktet de kommunale myndigheter i Levanger for å høre om de hadde en utvei for han. Slik produksjon utviklet seg, var han ikke bundet av å bygge i Asen. Men da familien hadde sin privatbolig her, passet det stedet ham egentlig best. Levanger kommune var meget hjelpsom. De ønsket at bedriften skulle fortsette i Åsen. Og høsten 1972 skaffet de en sentral tomt på 5 mål til K Bjørkens Bakeri og Konditori's nye bygg.

20. okto'ber 1973 flyttet vi så inn i det nye anlegget. Anlegget er 450 m 2 med full kjeller under for garasjer og lager. En fløy på 80 m 2 leier jeg bort til ,kontor for distriktslegen. Dessuten har vi 2 hybler for våre ansatte, fortsetter Bjørken.

- Mitt salgsdistrikt er nu fra Namsos i nord til Røros og Oppdal i sør, ca. 200 butikker, som jeg betjener med 3 biler.

- Dette må vel kalles en familiebedrift; foruten min kone har min eldste sønn, KjeM vært aktivt med siden 1968. I 1970 kom en svigerdatter, og i juni i år begynner min yngste sønn Leif eMer endt skol egang, så vi blir 5 familiemedlemmer i tillegg til 6 ansatte, slutter Sverre Bjørken

AV VÅRT MATKORNFORBRUK

Verdens hvetehøst for sesongen 1974/ 75 er anslått til 346 mill tonn. Det er 22 mill tonn mindre enn i forrige sesong Nedgangen skyldes reduserte avlinger i Sovjetunionen men heller ikke Canada og USA fikk den avlingsøkning de hadde ventet Verdensproduksjonen av r ug ligger på 28 mill tonn.

Samlet import av matkorn til Norge var i 1974 312.000 tonn - 22 . 800 tonn hvete, resten rug Basert på forbruk av matkorn ved møllene var Sverige i 1974 vår · største matkornleverandør med 40, 1 % , dernest USA med 32 2 o/. og gledelig nok vår egen pro-

duksjon på tredjeplassen med 7,5 % • Egenproduksjonen er i første rekke norsk hvete i brødmelet , men også en del havre og bygg til gryn og mel

Prisene på verdensmarkedet har ligget relativt høyt og har for hvete variert mellom 85 og 110 kr pr. 100 kg cif Norge Verdenslagrene av hvete ligger fortsatt på et lavmål og er ved sesongslutt registrert til 22 mill. tonn

For Norge har tilførslene vært gode De innenlandske lagrene for matkorn har jevnt over ligget på 260.000 tonn - noe som svarer til ca 8 måneders forbruk

RONDO-AUTOMAT

en sveitsiske kvalitetsmaskin i særklasse

AUTOMATISK NEDKJEVLING AV DEIGTYKKELSEN MED PROGRAMVELGER

Det vil si at man innstiller programvelgeren på grov - middels eller fin. Derved endres va lseavstanden automatisk hver gang bå ndene gjør «helt om » Den endelige sluttykkelse kan innstilles på fo rhånd.

AL LE BEHOV FOR KJEVLING DEKKES AV RONDO!

De t er en selvfølge at man bruker Rondo til in nrulling av fettet i wiener- og butterdeigene.

Bedre kvalitet - tidsbesparelse - og nø yaktig samme tykkelse hver dag.

O VER 300 RONDOMASKINER I NORGE

Leveres i en rekke forskjellige modeller også som bordmodell.

Referanser ov e r h ele landet. g_ !lll. gi,mlborllltd !ll.s ETABL. 1883

SPESIALFORRETNING I MASKINER OG OVNER Chr. Kroghsgt. 30 - OSLO - Tlf. 20 42 43 - 20 42 60

Bjølsen Valsemølle

: IDAG MÅ MAN SELGE

KAMPANJER OG IDEER RUNDT

SINE PRODUKTER

Av interessante opplysninger fra årsberetningen noterer vi oss at konsernene uten bygdemøllene i alt hadde 278 ansatte, herav ved Bjølsen Valsemølle A / S 119 personer Totalomsetningen av matmel fra konsernets bedrifter utgjorde 86.989 tonn i 1974 mot 86.492 tonn i 1973. Konsernets andel av handelsmøllenes totale salg var i 197 4 31 ¼ mot 31,7¼ i 1973. Når den relative andel er noe mindre enn året før, henger det blant annet sammen med at konsernet ikke helt ut maktet å møte hamstringstendensene fra publikum i aug ust og sep· tember Møllesentralens totale salg utgjorde i 1974 107.50T tonn mot 107 . 294 tonn i 1973 .

Styreberetningen forteller ellers at det har vært et stramt arbeidsmarked og tydeligvis vanskeligheter med å skaffe arbeidskraft. Videre har det vært tariffoppgjør med betydelige lønnsforhøyelser fra 1 mai.

Melsalget

øker~

Bjølsen Valsemølle A / S som konsern hadde i fjor et samlet overskudd før skatter på 6, 1 mill. kr mot 4,3 mill. kr i 1973. Det er foreslått 10 pst utbytte med tilsammen 1,8 mill. kr Omsetningen øket fra 201 mill. kr i 1973 til 217 mil I. kr. i fjor.

Konsernets andel av han- • delsmøllenes totale salg var 31 pst. mot 31,7 pst i 1973 Når den relative andel var noe mindre, hadde dette sammenheng med at Bjølsen ikke maktet å møte hamstringstendensen fra publikum i augustseptember i fjor

ETTERSPØRSELEN ETTER VARER HAR

OGSÅ VÆRT MER VARIERT ENN VI HAR VÆRT VANT TIL

Vi har dessuten vært rammet av brann Tross disse momenter kan vi si at vi -har hatt et godt driftsår ved alle våre anlegg med høye omsetningstall og hyggelige arbeidsforhold Vi 1har mer-ket tendensen i tiden til oppmerksomhet på miljø og vern, og søkt å møte de krav som stilles med positiv vilje. Det er særlig støyproblemer vi har, og som ofte er vanskelig å løse, heter det i styrets beretn i ng.

Når det gjelder merkevarene og salget på den sektoren sies følgende og som Baker • Konditor synes er av meget stor interesse : Konkurransen på dagligvaresektoren setter store krav til vårt salgsapparat. Vi har i 1974 ikke øket bemanningen i felten, men søkt å efrfektivisere arbeidsformenn Det nytter ikke lenger med kundebesøk for å hente ordres.

I DAG MÅ MAN SELGE KAMPANJER OG IDEER RUNDT VÅRE

PRODUKTER

Dette setter også større krav til systematisk planlegging. Vi ,har derfor valgt å styrke markedsføringsadministrasjonen. Vi har i 1974 kommet et godt -stykke på vei med omleggingen av vårt merkevareap· parat Vi har som målsetting for 197 5 å skape en middels stor, men kvalitetsmessig effektiv markedsføringsorganisasjon på riksbasis. På denne måten skulle vi bli en mer attraktiv organisasjon for andre samarbeidspartnere og for egne nye produkter i fremtiden .»

Årsberetningen for 197 4 fra Bjøl • sen Valsemølle A / S er interessant lesestoff som gir en mange tanker omkring vårt hovedprodukt, mel, og de bedrifter som leverer denne råvare til oss. Det er -hevet over tvil at våre handelsmøller er ledet av personer med innsikt, dyktighet og evne til å se fremover

Sv. Fl 0

Ny korntype fra USA til Norge

Nærmere 4000 tonn rugh-.. e te blir nå losset ved havnesiloen i St a. vanger , som er Norges største i m portsilo. Rughveten er importert fr a USA, og skal brukes i foringsfors ø k og bakeforsøk. Det dreier seg o m kornarten triticale, som er en kry sning mellom rug og hvete. State ns Kornforretning stiller betydelige fo rventninger til denne kornarten p å norsk jord. Den er hardfør og ka n dyrkes over større områder enn de m som egner seg for -hvetedyrking i Norge.

Kornforretningen har også fått tilsendt e n liten prøve av såkorn fra Ci mmyl - sentrel i Mexico , hvor dr Norman Barlaug driver sin kornforskning Her ligger hovedkvarteret fo r nobelpri svinnerens mais- og hvetefordelin g

- Vi skal bruke prøvene på små fell er ved k-ornforretningens forsøksgård Staur i Stange Av det store part i et som nå er i havn , vil vi foreta endel bakeforsøk ve d vårt eget bakelaboratorium i Oslo , opplys e r forsøksleder lar• Sogn i Statens Kornforr etning til « Aftenposten ». - En rekke and r e laboratoriundersøkelser skal også foreta s Noe av kornet v i l bli brukt som dyrefor i forsøk ,som også utføres på Staur. Det vi h a r fått , er en hø,ttype av triticale, dyrket i Oklahoma

- H i ttil er det bare gjort spede forsø k med å dyrke triticale i Norge. Det er bond e Jon Koller på Ne• i Hedmark som har fo r•økt •eg etpar ,esonger, og da med en kan adisk vårtype , som har ,lått bra an No r•ke ek,perter har vi,t interesse. Nå •omarbeider Staten• Kornforretn i n g med Sveriges Utsiide,forening , som i fler e år har forsøkt å foredle rughvetetyper v idere , slik at de passer bedre for dyrk i n g under sven•ke klimaforhold Sven,kene p å sin side har et nært samarbeid med dr Fran k J Zillinsky ved Cimmyt -sentret

Lars Sogn i Kornforretningen sier t il « Aftenposten » at det ilkke lenger hersker tv il om at tri-ticalen e r kommet for å bli Den få r sin plass blant de mer kjente kornslag ette r • hvert som våre kornforskere klarer å tilpass e den i Norge Både her og i andre land v il triticale først og fremst få sin chanse p å område r hvor hvete og andre tradisjonell e kornslag ikke så lett finner fotfeste. Vi ha r fått en proteinrik vekst , rik på smaks - o g aromastoffer, som gi r brødet en mi ld rugbrødsmak , I USA har triticalen lenge væ r t brukt til måkakebakst og pannekaker I stedet fo r å kalle det « pancake » har amer i • kanerne g i tt produktet et nytt navn - « t r iticake >, Det selger nært godt

Dette bakverk

kan friskes opp i ovn,eller på kokeplate ved hielpav rist eller aluminiumsform (@

Når det gjelder selvklebende etiketter ...

Det er vi som er produsenter av denne selvklebende etikett som leveres bakerier over hele landet Baker - og Konditormestrenes Landsforening valgte oss som leverandør på grunn av kvalitet og pris Vi har spesialisert oss på etiketter for bakerier Har De behov for en lekker etikett, f eks i gull og farger? Kontakt oss. Rimelig , kort leveringstid.

ERIK W. ARNESEN A/S

Vitaminvn 11, Oslo 4, Telefon 15 34 45 - 15 64 50

FYRSTEKAKE MASSE

Uovertruffen i kvalitet.

Trygg og sikker i produksjonen.

Oslo Kjemiske Industri

L'Orsa & Clausen A/S

TLF.: SENTR.B. 20 8918

DARRES GT. 3

PAKKE· LØSNINGER

Vi leverer emballasje til en rekke bransjer i norsk industri

Våre konsulenter kan hjelpe også med Deres emballasjeproblemer

Pakninger. Etiketter. Pakkemaskiner. Design

ECKHOFF & NIELSEN

Dronningens gate 28 , Oslo 1, Telf : (02) 33 65 26

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Det er nå falt dom i saken som en kjøper av bakeriet i Horten hodde anlagt mol selgeren, med krav om erstatning , idet han mente at han iloke hodde fått de leveransene han hevder han vor blitt lovet, til et konditori som selgeren også hodde hatt. Konditoriet vor blitt overtatt av selgerens dotter, som sel v vor begynt å produsere vorer for salg ,i konditoriet ' Selgeren ble frifunnet i søksmålet, og saksøkeren som hodde kjøpt bakeriet , ble dømt til å betale saksomkostninger med kroner 2.700,-. Retten bemerker i dommen at selv om kontraktsbestemmelsen ikke kan sies å uttale seg helt klort om spørsmålet (levering til konditoriet) , har det etter retten s men i ng mest for seg å fortolke den slik at den bare gir en enerett t i l levering av bakervarer til konditoriet i den utstrekning sl i ke vorer blir kjøpt utenfra , melder « G je ngang eren ». Reiten bygger på denne forståelse og finner således at det med hjemmel i avtalen ikke er grunnlag for å kreve erstatning Selv om det kon ho blitt levert ut vorer fro konditoriet tli kunder i byen og andre steder , synes denne utlevering å ho vært liten Under enhver omstendighet hor den neppe vært av et slikt omfang at d e t er rimelig å benevne konditoriet so m et butikklokale Lokalet hor overhodet ikke hatt noe salg over disk , men hor bore fungert som et bevertningssted Retten font o t det heller ikke med hjemmel i Husleiel ovens paragraf 30 vor grunnlag for noe erstatningssøkmål fro saksøkerens side

* Bokersvennene ved Narvik Samvirkelag er blitt enige om å gi en timelønn til Vietnam-innsamlingen

* Det er nå klort at Samvirkebakeriet i Os vil bli nedlagt i løpet av sommeren Etter at Nord-Østerdal Samvirkelag for kori tid siden undertegnet en kontrakt med et privateid bakeri i Alvdal om levering av brødvarer , derfor er det i kke lenger g r un nlag for fortsatt drift ved Samvirkebakeriet i Os Etter hvo « Arbe idets Rett » kjenner til vil Nord -Ø sterdol Samvirkelag begynne å ta brødvarer fro d e t privateide baker iet i Alvdal allerede fro 1 juli i år. Bakermester Georg Korban ved Samvirkebakeriet er oppsagt fra s in stilling med virkn in g fra samme dato

Det vil med det første bli innk,olt til et

represento nis kaps møte i Sa mvirke bo keriet hvor det vil bl i tatt still in g t i l hvordan avviklingen av dr iften ve d bakeriet skal foregå Det er de tre kooperative logene Nord-Østerdal Samvirkelag , Vingelen Forbruksforening og Os Samvirkelag som står som e iere a v Samv irke bakeriet i Os

* Bakermester Gunnar Marcussen i Stokke ved Tønsberg fortelle r at han håpet å kune to i bruk det nye tilbygget til ba keriet allerede i ma i. Som en følge av at d e t stadig hor blitt mer å gjø r e , ble det nødvendig å få bedre plass til virksomheten I t i lbygget finner mon bl. o. to moderne bakerovner med en timekapasitet på co 300 brød Fra før av er det i baker iet tre brødovne r , slik at det e r plass til co 500 brød i ovn e ne på en gong Gunnar Marcussen mener at bakeriet nu er meget godt utstyrt. Ser mon bort fro helautomatiske anlegg , hor baker iet i dog alle de hjelpemidler som trengs i et tidsmessig bakeri Bedriften beskjeftige r i dag 7 personer 5 av dem arbeider i bakeriet, og blant dem har Marcussen sine to sønner, Svein og Kjell Bakeriet leverer varer kun innenfor Stokke , og har holdt på de

Vi gratulerer

Harald Fongaard, 3370 Vikersund

trad isjonell e brødruten e to gong er i uk entirsdager og fredager På spørsmål om i kke konkurransen i b ransjen er hård , svarer Marcussen at ha n i gru nne n ikke merker dett e så sterkt I perioder etter prisstign i nger kan det nok v irke som om husmød rene i større utstrekning boker selv , men etter en tid jevner dette se g u•t Men Marcussen legger stor vekt på rasjonell drift , noe som er meget viktig fo r e t godt resultat, Om fremtiden tror Marc u sse n at man nok i stø rre grad vil kunne me rk e konkurranse fra de såkalte brødfabrikk ene , man han har tro på at det i oversku eli g fremtid vil være plass også for det lille , lokale bakeri

- Man må ha tro på det man d r iver med, og satses må det for å følge me d i utviklingen , hevder bok e rmester Marcu ss en.

Helt fra vi så vidt kunne nå opp til disken , har vi vært innom Kiil lmanns konditori når vi har vært i Chorlottenberg O g d e t kommer vi til å fortsett e med , fo r d e t e r el lysp u nkt i hverdagen å fo ll e fo r fr is telsen ved kaker man i kke er riktig vant til o g få kalle i gammeldags blomstrete kallek on -

25 juli, 50 å r

STILLING SØKES:

Erfaren bransjemann i Oslo eller omegn. i begge fag

ønsker stilling i bakeri- eller konditoribedrift Innehar både svennebrev og håndverksbrev

Jeg er 42 år og har 26 års erfaring i bransjen, hvorav 10 år som selvstendig næringsdrivende Vennligst kontakt baker- og konditormester Odd $kjerva 3370 VIKERSUND - Telefon ( 02 J 85 71 56

ne r, Og man treffer neslen alltid kjente , far ma ng e nordmenn liker å slappe av der når de e r en tur over grens e n.

- Konditoriet er et familieforetagende , fe m f amiliemedlemmer arbeider her , forteller ko ndit ormester Sigvard Kallmann. - ellers tro r je g ikke det hadde vært mulig å drive ste de t , fortsetter han - Det kreves mye ar b ei d utenom den egentlige arbeidstiden

Men vi som driver stedet, oppfatter det som en h obby samtidig som det er en jobb , og da te ller man ikke timer

Ko nditoriet ble opprettet i 1933 og besto da b a re av et lite rom. I 1943 ble det bygd o m, o g i 1967 ble det bygd moderne bakeri p6 b aksiden

- All bakerarbeidet foregår nå med ma· sk iner, sier Kallmann og viser oss moderne ov ner, kjøle- og fryselagre og maskiner som ru ller boller.

- Man er nødt til 6 drive moderne, skal de l g6 , sier han

- Men oppskriftene teller mye , man må br uke førsteklasses råvarer til bakverket , far fo l k er kritiske

Etl h ederlig unntok, sier byveterinæren :

HAM AR

De t er en rekke forhold som taler far ot d e n hygieniske tilstanden ikke er tilfredsstille nd e hos bo-kere og konditorinnehavere. Det

e r byveterinæren i Hamar som skriver dette i sin årsberetning.

Byveterinæren lenker i særlig grad på kremfylle konditorprodukter som regelmessig har inneholdt enorme mengder med kolibakterier og totalkim. Dette er el forhold mon stusser over, skriver byveterinæren , alle den stund Helsedirektoratet har gitt klarsignal far maksimale verdier n6r det gjelder melk og fløte , mens denne politikk frafalles når det gjelder de samme produkter i kombinasjon med bakervarer

Laboratoriet har invitert samtl ige kond i tor mestere til el samarbeid - noe som bare har lykkes i etl tilfelle , heter det i beretnin gen. Byveterinæren mener dessverre 6 kunne konstatere at konditorbransjen generelt ikke er tilstrekkelig oppmerkso,m på verdien ov en gjennomført hygiene i sine verksteder, noe som neppe tjener utøverne til særlig heder Mens alle andre tilvirkere av næringsmid ler , såvidt vites , er aktivi engasjert i rengjø ring av sine arbeidssteder og dermed i be driftens og produktenes alminnelige hygiene er konditor - og bakerbransjens falk i mange tilfeller fritatt for direkte befatning med ren gjøringsprosessen, hevder byveterinæren , som mener det ikke er riktig å skjære alle ave en kam Det finnes et bestemt konditori Hamar som regelmessig produserer varer av absolutt beste hygiene Som en formildende omstendighet viser byveterinæren til al de konstruerte maskiner for tilvirkning ov krem og fyllmasse er 'slik konstruert at de er van skelig å holde rene

TIL SALGS:

BAKERIBEDRIFT SOM OPPHØRER PR 1. JULI HAR FØLGENDE

UTSTYR TIL SALGS:

Deigdeler, Piskemaskin, Smultringkoker, Bollemaskin, Lompetakke samt en del vanlig butikkinventar som , • kjøledisk, kakedisk, flaskekjøler, kassaapparat, ca 30 stoler · ca. 10 bord

Interesserte bes vennligst kontakte

BJARNE LARSENS EFTF. v/ herr ODD SKJERVA

3370 VIKERSUND - Telefon ( 02) 85 71 56

BAKERI TIL LEIE

og eventuelt fremtidig overtagelse. og store muligheter for ekspansjon. legging.

Håndverksbrev er ikke nødvendig

Henvendelse:

Bakeriet har god omsetning

Nytt bakeri er under plan-

ODD LIAN

7200 KYRKSÆÆTERØRA - Telefon nr. 85

PAVELIG MÅTEHOLD

ROMA

190 000 liter alkoholholdige drikkevarer , 134 tonn søtsaker og 919 ,5 tonn pasta (spagetti-deig) slo på Vatikanets innkjøpslister i de første 11 månedene av 1974, opplyser « B-K » s spesielle kontakt i det italienske statistiske sentralbyrå , Vatikanet har 350 innbyggere og 1000 ansatte Ved Vatikanet blir del imidlertid påpekt at en del ov innkjøpene er beregnet på den nye selvbetjeningsreslauranlen for pilegrimer

H-,a de stakkars vatikanske bakere og konditorer sier til olle denne spagetti-pastaen, hor vår kilde ikke lykkes å snappe opp Men følg medl Nye avsløringer i senere nummer ov « B- K».

FAST ABONNEMENT

HOS DAGLIGVAREKJØPMANNEN?

Standardpakker med « rutinevarer » om 10 år?

- Problemet med mange utkantbutikker i dog er ot de er smittet ov supermarkedbasillen og leker storbutikk uten å ho forutsetninger for det

Etter min mening hor utkan-tkjøpmennene to veier å gå: Å fortsette landhandlerprofilen eller legge opp til en linje som går ut p6 å supplere det som ikke finnes i supermarkedet Men i det siste tilfelle kon kjøpmannen bli sittende igjen med et varesortiment av uinteressante varer

Det er professor Johan Arndt ved Markedsøkonomisk institutt ved Handelshøgskolen som sier dette til fagpressen

Om forbrukeren om 10-20 år sier han:

- Forbrukeren vil få dårligere lid til å handle, tiden vil ganske enkelt bli en knapphetsfaktor, Stadig flere gifte kvinner vil gå ut i arbeid, og delte vil blant annet føre til ot mon ikke lenger vil ho den tidsreserven som husmoren representerer Det vil derfor bli nødvendig å rasjonalisere innkjøpene.

- Rasjonaliseringen vil trolig utvikle to typer innkjøp, fortsetter Arndt: På den ene siden rutinekjøpet, som omfatter del ukentlige f orbruk av dagligvarer. Her vil mon muligens komme from til en slags abonnementsordning , en utvikling av melkemannens funksjon Hver dag vil husholdningen få levert sin standardpakke Dermed vil husholdningen kunne konsentrere oppmerksomheten om den andre type kjøp: Nemlig suppleringskjøp og anskaffelse av kopi<tolvorer Dette sisle vil lo del meste av tiden

- Hvo med f.eks. store hutikkoutomaler hvor alt kjøres på dato?

Det ligger even tuelt langt inn I fremtiden I det hele tott tror jeg ikke dogligvorehondelen vil gjennomgå noen radikal endring I de - tjo, lo oss si kommende 10 år. Og hvo den lille kjøpmanns fremtid angår, ligger den i å være der hvor kunden er, sier professoren,

Fra bar til kakefyll - foreløpig~

TRONDHEIM

Fra bar-fyll til kakefyll! Det var den sy r lige kommentar til at Evald lngdalen 1 februar i år forlot jobben som bartender på Britann i a Hotel i Trondheim, for å ta over Erichsens Kond i tori i Nordre lngdalens egen reaksjon på fleipen er et lett overbærende smil. Trondheims Evald lngdalen er en vaskeekte barkeeper med internasjonalt sølv og gull for cocktail mix,ing

Men i alle fall , det var et tradisjonsrikt etablissement lngdalen tok over En liten oase i qsfaltørkenen, hvor alle glade « Tronnhjæmmera » møtes om formiddagen for å slå av en prat med kjente over en kopp kaffe eller te, eventuelt også et lite

kakestykke « Konditoriet » fr i stet til det

I løpet av etterjulsvinteren har « Erichsens » gjennomgått en omfattende interiørmessig forbedring , samt i dig som etablissementet har fått helt nytt kjøkken.

- Vi opprettholder konditor i et om dagen, og håper publikum trives like godt som før. Om kvelden har vi åpent for vanl i g restaurantdr i ft, bl. a med « a la carte » Så vi kaller da også stedet « Erichsen Konditori og Restaurant » , sier lngdalen

Modern i ser i ngen har avstedkommet litt neserynking, men de aller fleste finner at opp - pussingen har vært vellykket Det de fleste savner, er de smilende, serverende damer, som har veket plassen for et mer tidsmessig ( les : besparende) kafeteria-system.

I mai vil man gå enda et skritt videre, og etablere uterestaurant i Nordre Det skulle ligge vel til rette

for det, ikke minst fordi Nordr e e r en g -ågate

- Den gamle barkeeper, m e d internasjonale sølv- og gull-me d aljer for cocktailmixing, har mixet si n siste drink? - Neida, « Erichs e n » skal også få bar med t i d og stun d er vær siikker, bedyrer Evald lngda l en '.

Har DU besvart leserundersøkelsen som lå vedlagt i mai nr . av 8-K?

Gjør det snart!

Redaksjonen

Med ROPAL i brødet er De garantert mot trådtrekk

Fjerner og beskytter mot trådtrekk uten smak og bivirkninger. 100 ¼ effektivt med liten tilsetning •

Ul venvn 92 , Økern , Oslo 5 , Telefon 67 87 81 - Telex 16779 MÅNEDENS FORSLAG TIL BEDRE LØNNSOMHET:

DET NORSKE BRØDET

-

et gjærhevet , ovnstekt hvetebrød

Før den siste krigen brukte vi om lag l i ke mye r ug b rø det som hvete Men i dag er hvet e n det domi n erende brødkorn Av de mel - og grynvarer som ble om satt i 197 4 var 7 4,8 ¼ hvetemel , 8,2 ¼ rugmel , 14,5 ¼ sammalt hvetemel og sammalt rugmel, samt 2 , 5 ¼ g r yn og mel av bygg og hav r e

HVETEN VÅRT BRØDKORN

Norges import av matkorn :

V i vil hermed meddele at vi fra 1. juni 1975 har overtatt salget av pynteartikler til enhve r anledning fra det velkjente firma Anniversary House i England. Vi får dermed det største utvalg som finnes i pynteartikler Det skulle glede oss å motta Deres forespørsel.

NORSKE BAKERIARTIKLER

Briskebyveien 26 - Oslo 2 - Telefon 44 43 60 - 56 52 28

Sats på kvalitet-vinn kunder!

Prisen er viktig - men mange er det som har erfart at kvaliteten er enda viktigere!

I forretn+nger som har ry for kvalitet er det alltid «fullt hus», og folk venter så gjerne litt ekstra, når de venter på noe godt

Bakeren har jo et fordelaktig utspill for sine varer: både utseendet og duften lokker, og hvis smaken oppfyller eller kanskje overtreffer forventningen, ja da kommer kunden igjen. Han har funnet sin leverandør.

Men ikke bare det: budstikka går - har du smakt DE marvposteiene og DET wienerbrødet og alle de andre fine varene - ringene sprer seg: flere kunder, større omsetning.

Lokkende toner? Nei, realiteter for den som vil satse!

Vil DU satse, har VI råvarene og bistår gjerne med faglig assistanse.

Sats på kvalitet-vinn kunder!

Pilestredet 7 5 c Oslo 3

Tlf (02) 60 18 90 - 69 48 95

Bakerens og kond itorens spesialleverandør