Baker & Konditor 6. utg. 1974, 73. Årgang

Til BKLF's styre for velvillig videresendelse

Herr redaktør,

Områdesammensluteningen i Hedmark og Oppland har på årsmøte 8 mai enstemmig besluttet og oversende Landsforeningens styre følgende uttalelse:

Vår sammenslutning vil skarpt ta avstand fra myndighetenes forsøk på å tvangsdirigere vår bransje.

For det første har vi ennu ikke diktatu~styre her i landet, og for det annet har vår bransje den samme og selvfølgelige forhandlingsrett som andre grupper i vårt samfunn.

Vi henstiller til Landsforeningens styre i de påfølgende forhandlinger med prismyndighetene og i lønnsforhandlingene og i nnta en fast holdning, slik at også vår næring fortsatt kan få et sunt økonomisk livsgrunnlag.

Hedmark og Oplands Baker- og Konditormestere er innstillet på med alle lovlige midler å kjempe for våre samfunnsrettigheter og vår eksistens.

Braskereidfoss 10. mai 197 4. KRISTIAN KLEVEN ( sign. l formann.

Om brødpriser tilbud - sirkus og krig~

Herr redaktør

Trodde faktisk det bare var meg som var gal av bakerstandens utøvere, men jeg er nå blitt klar over at det må gjelde hele standen, i hvert fall i Drammen La oss begynne med begynnelsen til miseren : Det var en tid da bakerne tjente penger En del av standen var så fornuftig å investere i ny bygning og maskinelt utstyr, ofte for å spare på skatten. Resultatet var at kapasiteten ble for stor til salgapparatet. Så kom kampen om forhandlerne. Her opplevet vi at de såkalt store fikk ordnet med kontrakter om leveranse. Selvfølgelig med ekstra tilbud av forskjellig slag Resultatet var at ca. 30 mestere i Drammen sank til i dag syv, inklusive Lier. De små er borte, men i dag slåss 3-4 store på kniven. Og kniven er det supermarkedene som setter dem på strupen Vil du ikke levere for det, går vi til en annen Ja, jeg finner ingen bedre betegnelse enn sirkus.

Drammen. JUEL JOHANSEN baker- og konditormester

Fra

roteloftet i Brevik :

Brød er vel ikke bare brød?

He r r redaktør

Her forleden fikk jeg tilsendt i posten et hyggelig lite hefte, « Jeg vil vite hva jeg selger - og hvorfor » het det

Så koselig det var at noen ville beskjeftige seg med noe så banalt som å prøve å selge brødvarer Jeg hadde akkurat lurt på å sende ut et slikt hefte selv, hadde tenkt å kalle det « Jeg vil vite hva jeg spiser - og hvorfor ». Men så tok dere fra meg sjølve essensen, det var bare en liten ting jeg savnet, nemlig : Hva slags brød bør man spise, skal det være grovt, fint eller hva?

Brød er vel ikke bare brød?

Når man har gått over hovedsakelig til kneippbrød fordi det er enklest å serieprodusere, nytter det vel ikke å påpeke at nettopp rugbrød har de fleste, verdifulle egenskaper når det gjelder byggende elementer i kroppen, jeg tenker da i første rekke hva som skjer i hevleggingen, de verdifulle syredannelser som oppstår og som følger brødet gjennom hele fordøyelsesprosessen.

Bruker man denne fremgangsmåten mon tro? Jeg for min del anvender hev i fint, groft og kneipp, og det smaker brød, ikke å forglemme rughev. Skal man direkteføre all brødproduksjon tror jeg bestemt at brødforbruket fortsatt vil minke Brød bakt ved syring, er ikke det samme som en neve kornflakes i melk eller pulverbrød eller noe av det nymotens tullet som er ute å går. Ved direkteføring av brødbaking blir det vanligvis brukt noen hjelpestoffer for deigmodningen, hvilke virkninger har dette på fordøyelsesprosessen?

Kjenner man til dette?

Jeg tror at denslags brød overbelaster enkelte edlere detaljer i skaperverkets største og mest interessante prosesser, man er ingen Uri Geiler som kan forandre naturlovene med et pulver

Det høres for enkelt ut, man gjør ikke noe ustraffet her i verden, i takt med forbedringer og forenklin -

ger i levesettet følger en eller annen mangelsyke En kan tenke på hjerteinfarkt og den kolossale allergiepidemien som går, praktisk talt annet hvert menneske er berørt av det i en eller annen form

Brevik.

P.A. HERMANSEN

Hva jeg ellers steller med på Roteloftet

Herr redaktør.

Bl. a. for å komme frem til riktig ernæring, noe som Ola Nordmann er svært opptatt av for tiden, må man begynne i den rette enden. Man toger rugmel og legger god gammeldags hev. Tilsetter litt ruggrøp, hvetegrøp og litt hvetemel. Det siste stjal man gjerne et par skuffer av, og hadde i seinere, de noe tilårskomne husker sikkert noen av sine gamle tricks fremdeles. Men godt brød ble det, virkelig godt La brødet være utgangspunktet, og spe på med « noe attåt » , ikke omvendt.

At vi vil gjøre oss så små som å neglisjere brødet og dets nødvendighet, er for meg helt ufattelig. Mange folkesykdommer har sin rot nettopp i dette problem. « Vann og brød er særskilt velsignet », dette skulle innebære at det er en livsbetingelse å gi akt på dette.

Og som min gamle, salige bestemor sa : « Salt og brød gjør kinden rød » ( et gammelt, sikkert tegn på god helse).

Bestemors uttrykk kan konsulent Utne anvende?

Det er ikke bare «for å kanskje (gratis) mele mi eia kake » , som er det vesentlige for meg, men la oss mens det ennu er tid, slå et slag for brødet. Når videnskapen har tuklet tilstrekkelig med oppgaven presenterer de sikkert i plasteske « tabletter » tre ganger daglig, og etter behov. Og vi kommer forsent til toget, og går det da etter det samme opplegg som NSB bruker, så spørs det om det går flere tog Sett alle krefter inn på analyse av brødet og dets næringsverdi og publiser dem.

Beste hilsener fra ROTELOFTET I BREVIK

,,Mitt bakeri" har miljø!

Hr redaktør.

Det er meget vanskelig å oppdrive en forretning i Oslo som lager fristende brødvarer. Etter adskillig prøvespising hist og her har vi funnet frem til en utmerket en i Sorgenfrigaten, like rundt hjørnet ved kleshandler Øye. Mitt Bakeri med undertittelen Hjemmebakeri, er forretningens krevende navn. Allerede ved den første inntreden strømmer vellukten mot den brødsultne kjøper. Særlig god er stedets spesialloff, en av de få loffetyper vi har spist som også går an en dag eller to etter. Hjemmebakeriets rugbrød og heikorntype kan også trygt anbefales. Kakene har vi ikke våget å smake på - man har jo sine linjer å tenke på - men de ser virkelig lovende ut!

Om man tilhører de fiskematfrelste og kanskje kunne tenke seg en varm fiskekake på den nyss ervervede brødskive fra Sorgenfrigaten skal man bevege seg noen kvartaler bortover. Ved siden av Majorstuen skole holder lkra delikatesse til. De har spesialisert seg på fiskemat Og varene er virkelig førsteklasses. Husets nystekte fiskekaker og digre fristende fiskeboller og -puddinger har karakter. Og om man har lyst på en rødbete attåt, kan lkra by på store og nykokte.

Bon apetit!

Morgenbladet, Oslo.

St. George.

* Godt miljø kan ingen av oss unnvære! Les ellers vår artikkelsamling på sidene 214 til 232.

Varehusene og nærhetsbutikkene

Hr. redaktør.

- Hvordan kan vi tenke oss å opprettholde gode lokalsamfunn når daglighandelen blir sentralisert til store varehus?

Det er årsmøtet i Telemark Arbeiderpartis Kvinneutvalg som stiller spørsmålet i en skarp uttalelse, som retter seg mot det pris- og avansesystem vi har i varehandelen, som

gjengis i « Telemark Arbeiderblad »

Uttalelsen har denne ordlyd : Telemark Arbeiderpartis Kvinneutvalg ser med bekymring på det som skjer i våre bomiljøer - det være seg i byer, tettsteder eller på landsbygden. Tendensen er over alt, - det rasjonaliseres og sentraliseres, slik at våre bomiljøer etterhvert forringes i den grad at det er foruroligende. Hvordan kan vi tenke oss å opprettholde gode lokalsamfunn når f. eks dagligvarehandelen skal sentraliseres og rasjonaliseres inn i store varehus?

NKL har også benyttet seg i mye sterkere grad enn nødvendig av sentraliseringsmetoden Det skulle være nok å peke på steder som Porsgrunn Åmdals Verk, Lørdal.Hvor blir det av nærbutikkenden lille kjøpmannen som vi alle så sårt trenger, eller vi iallfall trenger når vi blir eldre - og hverken kan bile eller gå lange strekninger lenger?

Vi tror bestemt at dette henger sammen med den pris- og avanseutvikling vi har hatt i den senere tid. Vi tror bestemt at den flom av tilbudsvarer som tilbys kjøpmannen ikke er av det gode. Den lille kjøpmannen har ikke anledning til å kjøpe inn alt han kan få av slike varer, til fortrengsel for ordinære varer, og derfor kommer han i en vanskelig situasjon overfor sine kunder når det gjelder disse tilbud, og han vil dermed ingen mulighet ha konkurransemessig sett.

Vi ber derfor kvinnesekretariatet rette søkelyset på hva det kan gjøres for å rette på dette. Kanskje vil en fast pris og avanse for de enkelte bransjer være løsenet?

Hva kan vi som enkeltmennesker selv gjøre for å opprettholde bomiljøet? Jo - handle det vi kan i lokalsamfunnet, altså utvise den rette samfunnsånd

Oslo, i april Familiesiden (Aftenposten)

Hva er da mer naturlig enn å

investere noe av fl dette i ~ \ 1-~lle\ils l<'rner

Vi viser her en rekke maskiner som er uunnværlige i et moderne bakeri, alle av kjent Kemperkvalitet. Foruten disse består Kemperfamilien av de fleste maskiner som kan gjøre bakerens arbeid lettere og mer innbringende.

De kjenner sikkert Kempers kombinerte rundvirker og utlanger som kombinert med Kemper deigdeler gir det beste bakeresultat. En gryteløfter i tillegg og De kan disponere Deres tid til annet arbeid.

ENEFORHANDLER

Skal vi utveksle gode ideer?

Hr. redaktør!

Vi kommer herved tilbake med en del bilder og «stoff» omkring vårt ett år gamle konditori som nå har « rotfestet » seg.

Vi er selvsagt takknemlige for at « B-K » vil ha inn noe om vår lokale suksess, men vi tror også at å utveksle ideer og vise hverandre hva som kan lages til og gjerne da med et tilsnitt av lokalt miljø og kultur, kan ha stor betydning når man tenker på å lage til et konditori.

Florø - Kakebua.

BRØDR. TROVIK

* Brødrene Trovik minner oss aUe på noe vesentlig: Informasjon om hvorledes naboen driver er av største viktighet. Men det er altfor sjelden at leserne (medlemmer) frivillig sender så gode reportasjer og fotos. I dette nr. er heldigvis det motsatte tilfelle.

Red. er takknemlig og håper andre lar seg inspirere til lignende også i tiden fremover.

Fagpresseannonser og industrireklame lønner segl

Hvor får de potensielle kunder pli det industrielle marked sine produktinformasjoner fra?

49 % flis fra tidsskrifter og fagblader

26 % fås fra salgskonsulenter 16 % flis fra kataloger og brosjyrer 9 % fås fra salgsbrever og utstillinger.

Kilde: Harvey Research Org. Derfor er det ikke vanskelig li se, at industrireklame kan betale seg. OGSÅ DU

Den omtolte ropporten i lederorlikkelen, kan bestilles d i rekte fra BKLF 's sekretariat. Interesserte bransjeutøvere kan benytte kupongen p6 side 238.

FINN DIN PLASS I DAGI

Hovedrapporten fra Landsforeningens strukturanalyse er i disse dager sendt ut til hvert enkelt medlem av BKLF og BKS. Aldri tidligere har det vært samlet så mange konkrete data og vært lagt ned så mye arbeide i å kartlegge bransjen i dag og bransjens utvikling i fremtiden.

Hovedrapporten er et meget interessant lesestoff som bør interessere hver eneste en av fagets utøvere. Også våre leverandører vil ha den største nytte av å studere denne analyse.

Rapportens siste del inneholder et handlingsprogram, hvor en bl. a. forsøker å skissere en fremtidig struktur innenfor vår bransje, det vil si den utvikling som en kan regne med i løpet av en 10-års periode. Innen bransjens struktur venter en fortsatt sterke endringer i tiden fremover, og det understrekes at om en bedrift vil overleve så er det avhengig av i hvilken grad den enkelte utøver er i stand til å møte de utfordringer som kommer. Når det gjelder den store bakeribedrift pekes det på behovet for reklame og satsing på merkevarer. Fordelen til den lokale og den mindre baker er at han kan levere dagsferske varer, og at denne · bedriften i større grad er i stand til å tilpasse seg spesielle krav som forbrukerne har på det enkelte sted. Den lokale bakeribedrift bidrar også til å opprettholde sysselsettingen lokalt og kan således spille sterkt på lojalitet hos den stedlige befolkning.

Den lille kvalitetsbaker vil tilfredsstille de kundegrupper som er villig til å betale for kvalitetsvarer. Den lille kvalitetsbaker må i stor grad selge seg selv ved å satse på nærservice, skreddersydde tilbud og leveranser av hel- og halvfabrikata til storhusholdningene.

Når det gjelder den fremtidige forbruker vil han bli bedre utdannet og ha mer fritid til disposisjon. Den enkelte forbruker vil få større mulighet til å skaffe seg opplysninger over det store varetilbudet på markedet. De kan legge mere arbeide i å planlegge innkjøp, studere og sammenligne de forskjellige varer. Dette kan føre til økt differensiering i pris / kvalitet, og til økt konkurranse blant produsentene og de handlende.

Hovedrapporten peker ellers på behovet for å utnytte ekspertisen i større grad enn tidligere. Ekspertise er kostbart og i den anledning er det naturlig å vurdere samarbeidet og spesialisering bedriftene imellom. Samarbeidet kan foregå på innkjøpsområdet, produksjonssamarbeide og i salgssektoren. Hel fusjonering mellom forskjellige bedrifter er selvsagt en del i dette bildet.

Hjemmebaksten er en vesentlig faktor for baker- og konditorbransjen i dag. Fakta-undersøkelsen som viser produktprofilen på henholdsvis hjemmebakt brød og kjøpebrød er særdeles interessant lesning, og gir den enkelte av fagets utøvere mye å tenke på.

Misforståelser og manglende informasjon er vesentlige grunner til at husmorens produkt faktisk vurderes høyere enn den det baker bakte. Her ligger store oppgaver å løse for organisasjonen, og den enkelte utøver innen bransjen.

Konklusjonen må derfor bli: Sett deg ned og studer det interessante og meget verdifulle materiale som du har fått i hende. I denne hovedrapporten finnes nøkkelen til fremtiden for hver enkelt av oss. SVEIN FLESLAND

baker• konditor

Nr. 6 - JUNI 1974 - 73 årg.

Organ for Baker~ og Konditormestrenes

Lands[orening

OGSA VÅR BRANSJE I TVI

Norsk Rikskringkasting har i den senere tid arbeidet med el TV-program vedr. bakerog konditorbransjen. Programopplegget er nu ferdig og resultatet vil bli presentert i TV i slutten av denne måned, kanskje i begynnelsen a•, juli.

TV-filmen viser fremstilling av brød i første rekke, men også kakeproduksjonen vises i en viss utstrekning

Program:>ppleggel er meget godt laget i stand, og er en særdeles g:,d PR for vår næring

Medlemmene oppfordres til å studere programoversiktene i siste halvdel av juni slik al dette programmet ikke går forbi usett

Kjøpmannsbakeri har suksessl

NARVIK

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

•Ansvarlig utgiver:

Direktør Svein Flesland

Redaktør: P Glasenapp

Redaksjonell tilretteleggelse:

Press Transmitter Aj S

Redaksjon, abonnement og annonser:

Kr. Augustsgt. 23, Il, Oslo 1

Tlf. (02) 20 22 49 - 20 23 25

Postgiro 1 25 29

Abonnement kr . 60,- pr. år fritt tilsendt.

Vanlig opplag 1800 ekspl. ifølge fagpressens notarialbekreftede opplagskontroll.

Annonsepriser:

1/i side kr. 760,½ » » 420,½ » » 350,-

¼ » » 280,¼ » » 145,-

Klisje etter regning.

Farver, bilag etc. på forespørsel.

Trykk: Soelberg~Trykk AJS.

Den bakerivirksomhet A/ L Håko storle! med for ca. fem år siden har hall slik suksess at virksomheten utvides nå med raske skritt. I Harstad er « Møllabedriften, som denne virksomheten kalles, under utvidelse og vil pr 1. juli fremstå med fordoblet kapasitet. Virksomheten i Vardø og Honningsvåg utvikler seg tilfredsstillende og øker omsetningen. Og nå har A/ L Håko sikret seg leierett til lokaler i el industribygg i Narvik, der en ny virksomhet skal startes når lokalitetene slår ferdig. I første omgang vil Narvikovdelingen av « Mølla » kunne beskjeftige 6-7 ansatte , men påregner å utvide eller hvert.

Foruten ferske brådvarer har « Mølla » -bedriflene Ialt sikle på å forsyne dagligvare -

HAGGES OG INDERØY-PLANEN:

forretningene i Nord-Norge med kaker av ulike slag, som for en stor dels vedkommende tilføres landsdelen utenfra. Dette er ikke gjort over natten Men med den utvikling og omsetningsøkning vi har kunnet registrere ved alle våre avdelnnger i NordNorge mener vi å være på reit vei Med den nye bedriften i Narvik har vi toll sikte på å dekke etterspørselen i Narvik og Ofotendistriktet, sier dir Olsen i Håko. Disp. lind ved A/ L « Mølla » i Harstad , opplyser al det er investert ca. 1 ,5 mill. i utvidelsen av bedriften i Harstad. Fra fabrikken der forsyner man Sør-Troms og deler av Vesterålen saml Lødingen med ferske brødvarer og kaker. Det er nå 16 ansatte i Harstad, og man venter å øke arbeidsstyrken der etter utvidelsen, sier disp. lind.

,,VI HAR IKKE BESTEMT OSS"

STEINKJER

Planen som det svenske bakerifirmaet Hogges Specialbogeri A/ B la fram i fjor for en eventuell utbygging i Inderøy, ligger fortsatt på is. - Vi fikk i august i fjor el års respil Vi har ikke bestemt oss ennå, sier direktør Morten Hciggslrom i det svenske firmaet ved Ørnskjøldsvik til T-A. I løpet av august kommer vi til å gi beskjed når det gjelder prosjektet

Dypfryste smørbrød

Felix i Sverige har introdusert 3 varianter « Varme Smørgåser » : Med champignon , ost & skinke og egg & ansjos. Produktene har ubegrenset holdbarhetstid i fryseboks, melder Noblikk-Sannem.

Smørbrødene er pakket i aluminiumformer som inneholder 2 smørbrød, emballert i sjaktel, påtrykt innholdet og næringsverdien. Utinede smørbrød trenger 10-16 minutter i ovnen før servering. Utsalgsprisen er ca. kr. 4 ,50

I samtalen med T-A sier Hciggstrom al man har i gang en større utbygging ved moderfobrikken, og spørsmålet er om det er forsvarlig å satse på lo steder. Derfor har Norgesplanen inntil videre vært lagt på is. - På den annen side har utviklingen på det norske markedet vært meget tilfredsstillende for vårt vedkommende, og om det ikke skulle bli et bakerianlegg vil vi to stilling til spørsmålet om å bygge el lager

SLANK MED BRØD

LONDON

Britiske bakere blir i en offisiell rapport anklaget for å villede forbrukeren ved å reklamere for slankebrød med høyt proteininnhold , mindre stivelse og som er luftigere enn annet brød

Disse brødene er bit for bit ikke mer næringsrike enn vanlige brød, heler det. Bakerne hevder al folk spiser brød i skiver og ikke etter vekt, og al slankebrødet derfor vil gi mindre kalorier.

Men rapporten sier al samme effekt kan oppnås ved å skjære tynnere skiver av vanlige brød Så der står saken.

VELLYKKEDE PRØVEDEMONSTRASJONER HOS RITZ

OSLO

Del ble holdt prøvedemonslrosjon i 5 av Ritz's ulsolg i Oslo-området. Målsetningen vor ot mon skulle solse på produkter baki med smør, saml ekte kremfløte, som forøvrig Rilz kun bruke i sin produksjon Av produkter volgle mon ul:

- « Bokt med smør » - Wienerkringle, wienerstang, wienerbrød og julekoke.Det må nevnes ot all wienerbakst ble bakt med smør denne uken. Julekaken bruker man alltid smør i.

- « Ekte kremfløte »:Her volgle Ritz en liten bløtkake til kr 15,- som var pokket i en spesiell embollasje som egnet seg til frysing.

Man valgte å starte demonstrasjonen på en mandag og avslutte på fredag. I tiden fra kl. 11.00 til kl. 16.30 var det to demonstrasjoner samtidig Hver dame hodde en dag med « Bakt med smør » , og en dag med « ekte kremfløte » i de 5 utsalgsstedene NMS dekorerte utstillingsvinduene med materiell som brukes til kampanjen, samt stilte ul va• rer « Baki med smør », og imitasjoner av bløtkaker.

Hele prøvedemonstrasjonen ble en stor salgssuksess « Boker-Konditor » har intervjuet Johansen jr. som var helt målløs av det gode resultatet som disse demonstrasjonene ga. Man ga ingen pristilbud, - men solgte på kvalitet! Det er tydelig at folk begynner å bli kvalitetsbevisste på bakervarer

Firmaet har forsøkt å selge bakervarer « Bakt med smør » tidligere Da hadde mon ingen demonstrasjon , men bare utstilling, og salget go den gong en økning på co 100 prosent Denne gangen vor det ikke snakk om en økning på bare 100 prosent, men flere tusen prosent.

Selve kampanjen startet opp en mondog, da olle lnig målte klargjøres på forhånd. Dette førte til ol mon ikke fikk vorer til ul · stillingen, slik som planlagt, men istedet måtte selge all sammen.

Det kon kort nevnes ol Rilz i Bygdø Alle solgte 54 wienerstenger på demonstrasjonsdagen mol normalt co 8 stk saml 25 bløtkoker, mol normolt en diskekake Filiolen slo forøvrig uten vorer en del av dagen, slik ol salget sikkert hodde blitt mye større

Salget i Vinkelgården på Majorstuen var på 32 wienerstenger mol normalt en slang , samt 15 bløtkoker Her ble også varene for • sinket. Filialen fikk ikke wienerstenger før kl. 14 00, så olt salget foregikk på co. 1 ½ time Det vor også det samme med bløtkokene.

Solget i Stortingsgaten var 56 wienersten• ger mot normalt 20 Dessuten 30 bløtkoker, så man slo også her uten bløtkoker en lang stund

Salget i Skippergalen vor 40 wienerstenger mot 6 ellers og 30 bløtkoker

Vel salget på St Honshougen gikk det 55 wienerstenger mot normalt 12, somt 45 bløtkoker

Dette er toll som !oler for seg Del som denne demonstrasjonsuken go i mersalg er imponerende, men del som konskje er enda mer positivt er al enda en uke etterpå får Ritz bare på en dag bestillinger på 105 bløtkaker med ekle kremfløte ( dvs demonslra• sjonskaker).

Disse demonstrasjonene var så vellykkede al Johansen jr. tror ol man bør følge en slik linje for alle bokerier og konditorier Demonstrasjoner og smoksprøver gir el vesentlig mersalg

SV FL.

SNACK-SALG VIL ØKE

Større firmaer i USA har undersøkt hvilke vorer som vil bli mest interessonte i de nærmeste årene. Det er vorer som kjeks , sjokolode, drops og andre slikkerier, videre lettvinte motvarer som dypfrosne middoger, ferdige deserter, kake-mix, leskedrikker i pulverform (kommer v6rl gode gomle bruspulver til heder og verdighet igjen?), ferdige salotdressinger og spesielle reiter som pizza m. v. I USA synes disse felter sl, lo•

vende ol ogsl, firmoer utenfor malvareseklo• ren har engasjert seg, melder Næringsmiddelindustrien.

Videre venter amerikonerne en sterk økning i salget ov ferdigmat over diskgjerne av billige og raskt serverte retter til folk som ikke vil lage middag hjemme En rekke alkoholholdige drikkevorer viser ogs6 tegn til fortsatt solgsøkning i USA.

FRYSEPROSESS FOR EGG

UTVIKLET I CANADA

Dr. Moustafa Aref ved Research lnstitue, Ottawa, har utv iklet en prosess som muliggjør lagring a v egg og flytende melkeprodukter.

Egg, kremfløte og andre lignende meieriprodukter, dyppes i flytende nitrogen og fryser øyeblikkelig. Varene kan da lagres i nesten ubegren-

set t id i vanlige fry se bokser. Egg, f. eks. ser ut som pop-corn etter å ha blitt dyppet i nitrogen.

Denne prosessen gjør det mulig for hu smoren å oppbevare frosne egg i pla stposer i fryseboksen, slik at hun bare trenger å ta ut med en skje det ønskede kvantum etter behov

Jernberiket brød mel er under overveielse

OSLO

Hygienisk institutt ved Universitetet i Oslo har nylig gjennomført omfattende undersøkelser for å bringe på det rene hvordan man best kan tilsette nødvendig jern j brødmelet, skriver dosent, dr. med. Odd D. Vallar i siste nummer av Forskningsnytt. De avsluttende resultater vil snart foreligge og bli oversendt helsemyndighetene.

Jern - berikning av kostholdet har vært un • der debott i lengre tid, og det har vært forelott en rekke undersøkelser som viser underskudd på jern i det doglige kosthold. Det er bl. o. i denne forbindelse man i flere l,r hor kunnet kjøpe jernberiket brunost.

Under vonlige forhold absorberes pl, en gjennomsnittskost ca 10 % ov kostens lo· lale jerninnhold. På dette grunnlag bør voksne menn ho en daglig tilførsel pl, 10 milligram og kvinner i alderen 1 2-55 år hele 18 milligram jern. Barn i alderen 1-12 l,r bør få 10 milligram jern daglig på grunn av den raske vekst, skriver dosent Valler. Grunnen til al det er påkrevet med jerntilskudd i kosten, er bl. a. al et moderne kosthold - med høyt innhold av felt ag sukker - indirekte betyr el jernfottig kost • hold. Tidligere ble malen tilblandet jern ved tillagning fordi kokekar , stekepanner og en rekke husholdningsredskaper var laget av jern En del av dette jernet gikk over i maten og ble opptatt i organismen. I våre dager har andre metaller fortrengt jernet. Jernpannene og andre jernredskaper burde av denne grunn komme til heder og verdig• het igjen, hevder dosent Veller.

Salgs- og produksjonssamarbeid

mellom Guddings Bakeri og Ditlev Martens A/S

SØFTELAND

Der foregår for tiden forhandlinger mel• lom Odd Guddings Bakeri, Søfteland i Os, og Ditlef Mortens A / S, Minde, vedrørende bedriften pl, Søfteland. Partene regner med å komme frem til en avtale som vil styrke utviklingen og beskjeftigelsen. Odd Gudding skal fortsatt være eneeier av eiendommene pl, Søfteland. Der skal stiftes el nytt aksjeselskap Guddings Bakeri A / S, som vil overla produksjonen av lefser og leie fabrikklokalene.

Ditlef Mortens A/ S vil bli hovedinteressenten i det nye selskapet.

Driften skal fortsette uforandret med Odd Gudding som daglig leder Der regnes med at salget v i l bli økt vesentlig. Ditlef Mortens A / S ' salgsapparat, som dekker hele Norge, skal selge produktene der hvor nl,værende distribusjon ikke allerede ivaretar dette. Også nye produkter vil komme i tillegg til lefseproduksjonen etterhvert som delte kan tilrettelegges. De som nå er ansatt er underrettet om at de kan regne med fortsatt beskjetigelse, 0

FARLIG MYE BLY I KERAMIKK OG TINN

VELDIGE MENGDER OPPDAGET VED UNDERSØKELSE!

Forbrukerrådet har ved en undersøkelse av en del keramikk og tinngjenstander påvist at enkelte av dem har et blyinnhold som langt overstiger det som er tillatt f. eks. i Finland, som er et foregangsland på området Norge har ikke tilsvarende bestemmelser, men Helsed irektoratet ser alvorlig på problemet og arbeider med å få innført overvåking av kvalitetskontroll av produksjon og omsetning av keramikk melder Forbrukerrapporten. En sentral oppgave blir å finne frem til de grenseverdier som må settes for konsentrasjonen av de aktuelle metaller For tiden er det for tidlig å si noe sikkert om hvilke verdier so m bør fastsettes, opplyser Hel sedirektoratet.

Bly blir brukt i glasuren på enkelte keramikkgjenstander, og til dekor på keramikk og fajanse brukes ofte pigmenter av bly og andre tunge metaller, som kadmium, sink, kobolt og mangan. Glasuren kan i enkelte tilfelle avgi så mye bly at gjenstandene er uegnet til oppbevaring av mat og drikke som inneholder syrer, f. eks. syltetøy og saft. Forbrukerrådets undersøkelse, som ble utført ved Sentralinstituttet for Industriell Forskning, omfattet også kadmium, sink og kobolt.

Tinnvarer inneholde r av og til bly loddingene, men også i selve legeringen. Bly er langt billigere enn

tinn, og det kan være fristende å «drøye» tinnet med bly. Det ble undersøkt 12 keramikkgjenstander , og to av dem hadde et blyinnhold som var henholdsvis I00 og 80 ganger høyere enn de~ som er tillatt i Finland Den utvendige dekoren på den ene av gjenstande ne, et krus, hadde et bly innhold I000 ganger det «tillatte ».

Blant de åtte undersøkte tinngjenstander, var det en skål og et krus som hadde en blykonsentrasjon over

det «tilla tte ». Skålen, som tydeligvis hadde bly i legeringen, hadde en blykonsentrasjon som var mer enn 300 ganger så stor som det finnene tillater.

En blyforgiftning kommer vanligvis etter at kroppen har vært tilført blyholdige stoffer over en viss tid. blyet lagres i kroppen, og symptomene kommer gjerne gradvis. I våre dager forekommer blyforgiftning meget sjelden, men i tidligere tider har den vært meget utbredt.

Forbrukerrådet vil undersøke utbredelsen av tungmetaller i en rekke gjenstander som brukes i matvareproduksjon

Bly og flere andre tungmetaller finner i dag økende anvendelse ved industriell fremstilling av en rekke varer. Da mange av disse metaller under uheldige omstendigheter kan tenkes å gi opphav til kroniske forgiftninger, er det av betydning å få kartlagt i hvilken utstrekning de kan finne veien inn i organismen.

Ved en stikkprøveundersøkelse av keramikk- og tinngjenstander, gjengitt i Forbruker-rapporten nr. 3, 1971, ble det påvist at enkelte av disse

kunne avgi bly i mengder som var helsemessig betenkelige.

I samarbeid med Sentralinstitutt for industriell forskning har Forbrukerrådet nå vedtatt å foreta en utvidet undersøkelse hvor det tas sikte på å klarlegge om lignende forhold gjør seg gjeldende for andre gjenstander, særlig slike som kommer i kontakt med matvarer eller små barn, så som emaljerte kjeler og boller, plastemballasje med fargetrykk, plastleker og malte treleker.

RIKTIGE YRKES KLÆR

bidrar til trivsel og godt

miljø i bedriften

Synfiber Konfeksjon A .S

Sveriges g a t e 15 - O sl o 6 O r d rete l efo n (02 ) 6 8 9 6 86

Kontakt oss og v i sender Dem ' / 1

En liten rask en.

Vår nye helautomat iske D-12 vasker og skyller en kurv oppvask på 2 ½ min Den tar 50x50 cm oppvask-kurver

Maskinen er utført i rustfritt stål , og har regulerbare ben Den kan plasseres under benken

Driften er rimelig , vann f orbruket er lite - og prisen er hyggelig. Ring en av våre konsulenter i dag

D-12 er en nyhet som vi med glede demonstrerer

Maskinen leveres med innebygget gjennomstrømmer. P"'J"'i ELECTROLUX ru INDUSTRIER A/S

Drammensvn 154, Skøyen , Oslo 2 Telefon 55 52 80

Kristiansand S Stavanger Bergen Tlf 25 322 Tlf 36 B82 Tlf 23 25 00

Åles und

Med et teykkverk på dispenseren og

en grunnetikett merker de hele sortimentet

Endring av priser, mange og små serier, forandringer i produktsortimentet eller varedeklarasjonen er noen eksempler der stor fleksibilitet i merkingsrutinen er nødvendig.

Mange firmaer har forenklet sin produktmerking ved å anvende en grunnetikett og tiltrykke denne med nødvendige informasjoner, f eks varenavn , vekt, pris etc ALIU-trykkverket er ett av våre fem ulike trykkverk, med en kapasitet på opptil 80 etiketteringer/minutt Som trykkmedia kan man bl.a benytte løse typer , sette 0 maskinrader, sportyper, gummityper, klisjeer , magnetgummiklisjeer og adresseplater Man kan dessuten kombinere flere trykkmedia Tiltrykket skjer umiddelbart før påsetting av etiketten

A-56-dispenseren kan tilkoples eksisterende pakkelinjer eller utrustes med egen transportør Forsyntmed bevegelig dispensertunge kan også etikettering av uregelbundne produkter gjøres

Grunnetiketten er forsynt med dekor og opplysninger som er standard for hele sortimentet.

Hvetemel , sammalt hvetemel, rugmel, gjær, margarin, salt

Grunnetiketten etter at den er tiltrykt i ALIU-trykkverket.

ROMERIKE

Årsmøte i Romerike baker- og konditorlaug ble avholdt i Lillestrøm Conditori 25 / 3-7 4. Det var 13 medlemmer tilstede. Oldermann Helge Skarrud ønsket velkommen og refererte den oppsatte dagsorden. Den ble vedtatt med følgende bemerkning: Arve Ødegård og Helge Skarrud velges til å underskrive protokollen

1. Årsberetning. Årsberetningen ble lest av skriveren og vedtatt uten bemerkninger.

2. Regnskap. Regnskapet ble gjennomgått av skattmesteren. Innestående i bank og kontanter viste en beholdning på kr. 3792, 12. Regnskapet ble enstemmig godkjent

I anledning av at skattmester Gunnar Jansen nå slutter i lauget, fremførte oldermannen en takk for hans innsats i lauget gjennom mange år, og overrakte et tinnfot med innskripsjon. Jansen takket for gaven, og sa at den ville få en hedersplass i hjemmet.

VESTFOLD

54. generalforsamling ble avholdt på Park Hote(, Sandefjord, lørdag 16. mars 197 4. Det var 30 medlemmer tilstede. Årsberetning og regnskap ble lest opp og godkjent. Styret ble i sin helhet gjenvalgt, så nær som styremedlem Samuelsen, Horten, som går ut av styret da han skal slutte i faget.

Roger Amundsen, Horten, ble valgt til nytt styremedlem.

Styret i Vestfoldlauget 1974-1975: Formann Kjell Sjuve, Holmestrand. Viseformann Kristian Vigulf, Tønsberg.

Sekretær Allan Utberg, Hof. Kasserer Svennung Torstensen, Ringshaug.

Styremedl.: Herr Nalum, Stavern, Herbert Andersen, Sandefjord, Bjarne Jakobsen, Horten. Varamenn til styret: Odvar Sæther, Sem. Schrøder Jensen, Larvik. Edgar Johansen, Sandefjord. Roger Amundsen, Horten (ny)

3 Valg.

Valgkomiteens formann refererte komiteens innstilling.

Følgende ble valgt:

Viseoldermann : Jan Erik Nicolaisen Skattmester: Dag Hauer.

Styremedlem: Karl Havn ås. Varamenn: Magne Moen og Arve Ødegård.

Gjenstående i styret : Oldermann Helge Skarrud, skriver Arild Andersen, styremedl. Odd Thorsen.

Valgkomite: Olav Skarrud, Trygve Thorsen og Magne Moen.

Varamann: Harald Hauger.

Revisorer: Helge Hauer og Hans Haugan.

Festkomite: Helge Hauer, Helge Skarrud og Hans Haugan.

4. Valg av representant til representantskapet :

Valgt ble Helge Skarrud.

Varamann: Arild Andersen.

Valg av 1 delegert til landsmøtet : Valgt ble Dag Hauer.

Varamenn : Jan Erik Nicolaisen og Arild Andersen.

Revisorer: K. Aschim, Horten

Bjune Frantsen, Åsgårdstrand

BKLF var representert ved formann Bj Landvik og Asmund Utne.

Landvik redegjorde for den vanskelige tariffperiode vi har i år.

Brødfakta ved Amund Utne har sammen med Vestfoldlauget lansert en brøduke i Vestfold med bl.a. plakater og skriv, som er delt ut til kundene, om hvor viktig brød er i det daglige kosthold. Det ble også arrangert kurser for betjeningen i våre forretninger om hvor viktig det er å informere våre kunder om brødets verdi

Brøduken som ble lansert i uke 10, fra 5.-9 / 3-7 4 fikk en hederlig omtale på generalforsamlingen.

Møtet ble avsluttet med en meget hyggelig middag, hvor medlemmenes damer var tilstede.

Aftenens vertskap var Fritzø Møller v / herr disponent Eggen, Larvik.

ALLAN UTBERG (sign.) sekretær

5. Innkomne skriv:

Oldermannen refererte takkeskriv fra Magne Moen i anledning oppmerksomheten ved hans 60-årsdag.

Ref. tilbud om reise til !BA-messen i Diisseldorf.

Ref. skriv fra Oslo baker og konditorlaug ang. gave til Landsforeningen.

Ref. meningsmåling ang lørdagsfri i bakerfaget.

Ref. fra siste styremøte i Landsforeningen.

Det forelå 3 forslag som ble vedtatt å oversende Landsforeningen

6. Forslag om kalkulasjonskurs i lauget.

Det ble vedtatt at styret arbeider videre med saken.

7. Eventuelt.

Det fremkom ingen forslag under dette punkt. Møtet hevet.

Etter årsmøtet hygget deltagerne seg ved et veldekket bord.

HELGE SKARRUD

Oldermann ARVE ØDEGÅRD, ARILD ANDERSEN

Skriver

LARVIK

Onsdag den 12/3 - 74 avhold Larvik og Omegns Baker- og Konditormesterlaug sitt årsmøte - det 73. i rekken Tilstede var 12 medlemmer da formannen ønsket velkommen. - Dagsorden ifølge lovene. Årsberetning og Regnskap ble referert og godkjent.

Valget ga følgende resultat: Formann: Rolf Henriksen ( ny) Nestformann: Hans Nalum Kasserer: Jan Rauan (ny) Sekretær: Svend Svendsen ( gjenv.) Svein Arne Næss.

Varamenn til styret:

1. Håkon Larsen

2. R. Unneberg

3. Knut Brestrup.

Revisorer: R. A. Næss, R. Unneberg. Varamann: Chr. Jensen.

Valgkomite: Finn Sjølyst Arild Thorstein

Etter møtet var det varm aftens med etterfølgende kaffe. Sekr.

FINN DIN PLASS I MILJØET!

SATS PÅ MILJØET

VI ALLE LENGTER ETTER I

En baker eller en konditors liv er ikke bare produksjon og regnskap.

- Det er også et liv i kontakt med kunder, naboer, ja nettopp mennesker!

På de følgende sidene har vi samlet en rekke reportasjer, betraktninger og facts om hvorledes våre kolleger i Lillestrøm, Florø, Fredrikstad, Larvik, samt Sverige og Danmark driver sine bedrifter midt i nærhetsmiljøet Går vi disse våre venner nærmere på klingen, viser det seg at alt dreier seg rundt et trivelig miljø!

God lesning! God fornøyelse.

Miljø er blitt et fornyet begrep i dagens debatt på nær sagt alle områder innenfor vårt samfunn Mennesket er i dag på vei bort fra det sterile og kalde. Mennesket ønsker seg tilbake til forhold hvor særegenheter og spesiell livsstil er fremherskende.

Baker- og konditorbransjen har et produkt som appellerer til publikum Lukt, smak, fasong og farger er miljøskapende faktorer i seg selv. La oss utnytte disse ting sammen

med en rekke andre ytre faktorer som vi også må tenke på, og skape et miljø hvor publikum trives og hvor publikum kommer for å kjøpe våre varer.

I dette nummer av « Baker - Konditor » forsøker vi å vise hvordan noen av våre kolleger har løst dette problem, og med suksess Hvem som helst kan gjøre det samme Det er bare å sette igang Lykke til med å skape miljø i baker- og konditorutsalgene.

nSMULTRINGFABRIKK" MIDT PÅ TORVET

FRED RI KST AD

Jens Petter Han sen, et av byens danske innslag, er en mann som ikke går av veien for noe. Han prøver alt, i mange yrker, han har vært vert på Sk ihytta, han har hatt pennyer, prøvet seg som forfatter og ungdomsleder, han popper corn (som en av de første i landet) og nå har han sørget for et nytt fint innslag på

Fredrik stad blomstertorg. Der har han faktisk opprettet en smultringfabrikk i en tidligere campingvogn/ kiosk. På torget kan man kjøpe varme smultrin ger av fortreffelig kvalitet. Et godt og bransjevennlig alternativ til varme pølser; brødene kommer io so m kient fra Sverige . D

La naboene bli kjent med mennesket bak kakene -

Heng opp et bilde av fagmannen

Såvel kundene som butikkinnehaveren kan ha nytte og glede av et bilde av den som baker brødet Et portrett og kanskje en liten, hyggelig tekst som f. eks. « Det er jeg som baker brødet » , kan være en salgsstimulans, en enkel metode som kan gi en personlig touch til bedriften, og som kan styrke utsalgets, filialens eller konditoriets ferskvareprofil. Et større skilt, rundt, ovalt, eller en annen form, festet med en tråd på et passende sted, gjerne over disken, kan være virkningsfullt.

Det er unektelig også en fordel om bakeren eller konditoren selv viser seg nå og da i sitt rette utstyr ute i butikken. Men er man litt tilbakeholden og / eller synes man har for liten tid og anledning, så kan jo denne metode være en løsning. Begge deler kan naturligvis anbefales, ikke minst i kombinasjon.

Slik kan det gjøres; det har vi sett prøve på i et svensk konditori, hvor man nettopp satset på en personlig touch. God fantasi har aldri skadet noen - eller hva?

Sommeren er kommet:

SJEKK

FASADEN I

DAG~

- DEN ER

HALVE SALGET

Hvorfor ikke moderne, men menneskelig middelaldermiljø?

Bakermester Per Samson har, som en av mange, ogsli utsmykket sine utsalgssteder med de elegante gullkringlene som Servicekontoret er behjelpelig med li skaffe. Ved utsalget i Frognerveien er montert et helt nytt sett med blide kringle og spyd

Utenfor produksjons og administrasjonslokalene hadde man fra tidligere et godt gammelt spyd fra den gang Oslo Bakerlaug distribuerte slike. Dette har man nli frisket opp med en ny gullkringle.

At publikum og kunder i Frognerstrøket legger merke til « gullet », vil BK's utsendte gjerne bekrefte. Blide eldre som yngre bemerker uthengsmateriellel og snuser inn « godlukten »

DE ENGELSKE LYONS-

BAKERIENE SATSER

NA PA WIMPY-BARER HER I LANDET~

første utsalget i Universitetsgt

LONDON-OSLO

Den kjente bransjekjeden Lyons som leverer en stor del av bakverket pli de engelske øyer, samt driver en omfattende ka feteria-, lunchbar- og cateringvirksomhet , har nå bragt liv i det gamle Wimpy-na1net.

Man er i ferd med å bygge ut en franchisingkjede over hele Europa, bestående av barer ( som på illustrasjonen) som selger diverse typer « kjøtt-burgere »

Hittil har man åpnet 1.400 Wimpy-barer , hvorav nærmere 700 bare i England Egentlig var det amerikaneren Eddie Gould som fikk rettighetene til bruk av tegneseriefiguren Wimpy, her hjemme kjent som « Toms i Skippern » Senere har han innledet el for ham meget fruktbart samarbeide med Lyons I den nyåpnede baren vi har besøkt i Oslo satser man på en spesiell innredning med standard opplegg av tilberedningsmaskiner

Avtale er inngått med følgende leverandører :

* A / S Finsam - grillutstyr og kjøkkeninnredning.

* Thorgersen & Yggeseth A/ S, Chefkjøttvarer.

* Henning Olsen - iskrem

* Torgersen & Co ., A/ S - kaffe , kolonial og dypfrosne produkter.

* Westend Bakeri A / S - bakervarer

Under slagordet « Wimpy-rent oksekjøtt og ikke noe annet » lanserer kjeden her i Norge via sitt første « utsalg » , fire hovedprodukter :

okseburger svineburger frankfurter « fiskekaker » På spørsmål fra « B-K » s utsendte , svarer representanten for Wimpy i Norge, N H. Bernau A/ S, Oslo, at man gjerne ser at bakere og konditorer med egnede lokaler i trafikerte strøk, lar kontakt for nærmere diskusjon om målsetting, miljø drilt , hjelpemidler , regnskap, markedsføring, og reklame, engangsutlegg og royalties.

Man regner at 3 damer fint vil kunne betjene ca 75 sitteplasser Dessuten tas det sikte pli intenst salg av konditorvarer I eks i nedkjølt servicevagn med glassvegger, ikke så ulikt det engelske pastry-system

Fra det

Oslo. Like ved restau r ant Ribo og Karl Johansgt

Årets miljøkonditori

Ekteparet Larsen på Lillestrøm har funnet sin plass i byens miljø

* Willy's Conditori i sentrum av Lillestrøm vil uten tvil kunne stå som et eksempel på « årets miljøkonditori ». Konditormester Willy Larsen åpnet sitt nye konditori for noen

Konditoriets « mor » fru Else Larsen har den « helt stare » hånd med i driften

Et vennlig kond i tori med rolig, avslappende miljø

uker siden, og her er noen konkrete opplysninger om konditoriet:

* Arkitekt og leverandør av stort alt interiør fra gulvbelegg, veggbekledning, lamper, stoler, bord, diskarrangement, oppvaskmaskin, kopper, tallerkner, kniver, gafler, skjeer og alt smått og stort som hører inn er levert av firmaet MK i Sverige Konditoriet er delt i to avdelinger, med en salgsdisk og en disk for servering når gjestene ønsker å spise. I konditoriutsalget er det et meget rikt spekter av kaker og brød, og alt laget i Willy Larsens verksted Konditormester Larsen understreker at han legger avgjørende vekt på stort utvalg og høy kvalitet.

* Lokalet er på 130 m 2 • Gulvbelegget består av marmorfliser i selve salgsseksjonen. I avdelingen hvor kundene sitter ned og spiser er det gulvtepper i fargene blått og sort Stoltrekk er holdt i rød plysj og stolene er meget gedigent utført med

armlener og usedvanlig gode å sitte i Det er satset mye på friske blomster, lyslampetter med gulltone henger over hvert bord. Det er deilige sofaer å sitte i, og i alt er det sitteplass for ca 50 personer. Tapeten på veggen er i aluminium og holdt i gull. Et stort bilde fra produksjonen i et meget gammelt bakeri pryder veggen.

* Av utstyr er det satset sterkt på kjøling og frysing og i spiseseksjonen er det monteert en Litton elektronovn som fremskaffer de lekreste karbonade- og skinkeomelettsmørbrød Han selger også rekesmørbrød og smurte rundstykker Ved serveringsdisken er det lagt opp meget rasjonelt og med selvbetjening på kaffe og andre drikkevarer.

* Smørbrødene oppbevares i en kjølegondol. Når en kunde bestiller et karbonadesmørbrød stikkes dette først inn i elektronovnen som i løpet av 20-25 sek. skaffer frem det lekreste varme smørbrød lnredningsomkostningene har beløpt seg til ca 300.000 kr. og konditormester Willy Larsen regner minst med en omsetning i konditoriet på kroner 800.000,- i året

* Willy Larsen satser på husmødre som gjør sine innkjøp, kontorfolk som ønsker å spise lunsj på et hyggelig sted, og prøver å unngå for mye ungdom som bare skal drikke en cola Kundenes uttalelser har vært meget rosende. De blir meget overrasket over å komme inn i et så stort og hyggelig lokale og de aller fleste benytter anledningen til å sette seg ned å ta en kopp kaffe og en kake. De hygger seg i de nydeligste omgivelser og til en rolig bakgrunnsmusikk. I konditoriet er

det to damer i heldagsstilling og en dame på deltid.

* Konditormester Willy Larsen med frue er meget godt fornøyd med resultatet og kan ikke rose høyt nok arkitekten og firmaet som har skaffet utstyret Han sier selv at svenskene synes å være flinkere enn oss på dette området, og de er også

kommet lengre synes det for han Firmaet har i dag to serveringskonditorier og to vanlige utsalg. Firmaet satser i hovedsak på å selge sin produksjon gjennom egne utsalg, men har også et par andre supermarkeder som det leverer varer til Willy Larsen og frue har tro på konditoriets fremtid Han tror imidlerteid at hvis en skal gre i e seg i konkurransen med andre spisesteder så må konditoriene utvide sitt sortiment og det er mulig at han i fremtiden vil tilby litt flere varme retter. Det vesentligste er imidlertid at kundene tilbys et hyggelig og godt miljø og at kvaliteten på de varer som selges er av høyeste kvalitet

* Når det gjelder aktiviteter i konditoriet for å dra kunder til seg vil Willy Larsen sannsynligvis satse på tilbud på brød Det er mulig at også andre aktiviteter kan bli aktuelle, men inntil i dag har tilstrømningen vært så stor at han har i kke hatt

Fra miljøkonditoriets utstillingsvindu e r Den ne dagen satses det på det florlette og elegante

Til høyre konditormester Willy Larsen, eier a v årets mi ljøkonditori.

hverken tid eller behov for å tenke på det

* Willy Larsen har med sitt nye konditori beriket Lillestrøms miljø og mange av hans kunder har takket ham før dette nye tilbud som Lillestrøms befolkning har fått

Og vi i « B-K » s redaksjon kan bare si til våre medlemmer, reis til Willy Larsen og se selv! Lær av hans tiltak og gjør likedan selv! D

REVOLUSJONERENDE

NYHETI

LITTON elektrono v ner som bruner , steker , koker - alt i en operasjon

U S A.'s ledende produsent av elektrono v ner gjør nå sitt inntog i Norge , til markedets desidert gunstigste priser.

Priser fra kr. 4.550,- , opptil kr . 8.500 ,. Ekskl. m .v . a .

Med LITTON elektron/stekeovner å pnes n y e uanede muligheter for kafeer , restauranter , hoteller , snack-barer, gatekjøkken , kantiner etc

Ovnene leveres i flere størrelser og dekker s å ledes ethvert behov. Økonomisk , hurtig matlagning med en LITTON elektronovn.

Kontakt oss omgående for en uforbintlig demonstrasjon, eller be om brosjyremateriell m/ priser .

Norwegian Catering Services a.s.

Villa Granberg/ Cardinal , Drammensvn. 41 - Oslo 2 Tlf 56 30 80 - H 63 10 - 44 55 22

ELECTROWAY FRITYREN

Deklarasjoner uten spesielle krav til varens kvalitet

VAREDEKLARASJONSFORMU LAR

Næringsmidler BRØD

VDF: A 50

Utgave: 1

Vedtatt: 6.12.1973

GYLDIGHETSOMRÅDE

Dette varedeklarasjonsformular gjelder for ferdigpakkede myke brød og tørkebrød (kavringprodukter).

Varene må være fremstilt, pakket og merket i overensstemmelse med de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og bestemmelser. De må for øvrig være produsert i samsvar med de krav som settes til fagmessig fremstilling med hensyn til sammensetning, steking m. v.

DEKLARASJONENS INNHOLD

Deklarasjonen skal inneholde opplysninger om:

1. Varens navn eller varebetegnelse

2. Ingredienser

3. Vekt

4 Antall

5. Næringsinnhold

6. Oppbevaring

7 Holdbarhet

8. Produsent, importør eller ansvarlig selger.

EKSEMPEL PÅ DEKLARASJON

(De angitte tall er tilfeldig valgte)

Vareopplysning etter regler fra Varefakta-Komiteen

KNEIPPBRØD

Ingredienser: Hvetemel, sammalt hvetemel, rugmel, gjær, margarin, salt

Nettovekt : Ca. 780 g

Næringsinnhold: 1 00 g brød gir ca 260 kcal. ( 1090 kJ) og inneholder ca.:

9 ,5 g prote i n

1 ,5 g fett

23 g karbohydrat

2,5 mg jern

0,3 mg tiamin (vitamin B,l

Oppbevaring: Bør opbpevares i lukket beholder (15-20°C)

©

Utarbeidet av Varefakta-Komiteen, Oslo. Copyright by Varefakta-Komiteen. Ettertrykk uten tillatelse forbudt.

Opplysningene gis etter følgende regler:

1

VARENS NAVN ELLER VAREBETEGNELSE

Iikke obligatorsk i deklarasjonen hvis opplysningen fremkommer annet sted på varen l al Navnet på varen skal angis spesifikt og gi uttrykk for det virkelig innhold. bl Hvis definert betegnelse finnes, skal denne benyttes. el Hvis ikke definert betegnelse finnes, skal alminnelig kjent betegnelse benyttes. dl Fantasinavn kan bare benyttes dersom det er ledsaget av en identifiserende beskrivelse deklarasjonen.

Uttrykk, bilder, tegninger etc som er egnet til å gi uriktige eller misvisende inntrykk av varens opprinnelse, sammensetning, mengde eller andre forhold må ikke nyttes.

2.

INGREDIENSER

2.1 Generelt

Alle inngående ingredienser skal angis i fallende rekkefølge etter inngående vekt. Melsortens navn skal angis. Er det brukt flere melsorter, skal hver enkelt av disse angis i fallende orden etter inngående vekt. Melkeprodukter angis som «skummet melk» eller « helmelk». Tilsatt fett- eller oljesort skal angis spesifikt.

Sukkermengde I søtningsmiddel l skal angis per 100 g ferdig vare Hvis sukker e. I. ikke er benyttet, kan dette angis med f.eks. « Ikke tilsatt sukker ».

Det totale saltinnhold I beregnet som NaCl l kan angis Hvis saltinnholdet utgjør mer enn 2 % av den vare som normalt fortæres, skal saltinnholdet angis.

Krydderslagene kreves ikke spesifisert.

2.2 Tilsetningsstoffer

Hvis tilsetningsstoffer er benyttet, skal dette angis i samsvar med Sosialdepartementets bestemmelser om godkjente tilsetningsstoffer. Det anbefales dessuten å angi tilsetningsstoffets kjemiske navn og prosentvise vektandel i umiddelbar tilknytning til tilsetningsstoffets gruppenavn Hvis godkjente tilsetningsstoffer ikke er benyttet, kan dette angis f.eks på følgende måte.

« Fri for tilsetningsstoffer »

2.3 Prosentvis mengde av ingredienser

lngrediensenes prosentvise vektandel I basert på mengden av inngående råvarer) kan angis i tilknytning til ingrediensenes navn som:

Gjennomsnittsverdi ved bruk av betegnelsen « cirka » I ca. l

Tallene angis avrundet etter følgende regler:

Innveid vektandel: Avrundet til :

Toleranse fra angitt verdi : Under 10 ¼

Nærmeste hele tall +2 prosentenheter 10- 20 ¼

Nærmeste hele tall +3 Over 20 ¼

Nærmeste hele tall +s delelig med 5

3. VEKT

Total nettovekt på tidspunktet for pakking skal angis kilogram eller avledede enheter

Vekten angis som:

Gjennomsnittsvekt med betegnelsen « cirka » I ca l » »

Vekten må ikke i noen pakning være mindre enn 97,5 ¼ av den som er oppgitt deklarasjonen.

4. ANTALL

Hvor det er av betydning for forbrukeren angis antall på en av følgende måter : al Det eksakte antall angis. Ingen toleranse fra det angitte tall.

bl Både maksimums - og minimumstallet som kan forekomme i pakningen angis Ingen toleranse utover angitt maksimums- og minimumstall.

c l Settes ordet « cirka » ( ca. l foran tallet, er toleransen:

Antall

Lavere enn 10 11-20

Over 20

5. NÆRINGSINNHOLD

5. 1 Generelt

Toleranse

ca.- angivelse kan ikke benyttes + 1 stk +5¼

Angivelse av næringsinnhold settes opp på grunnlag av analyse av den ferdige vare.

Protein, fett og karbohydrat angis alltid samlet i nevnte rekkefølge

Protein- , fett- og karbohydratinnhold angis i g og energiinnhold i kilokalor i er ( kcal I og kilojoule ( kJ I per 100 g vare Ingen av disse opplysningene kan utelates

I tillegg til angivelse av nærings i nnholdet per 100 g vare, kan angis:

a I Pakningens totale innhold av protein , fett, karbohydrat og energi.

b I Energiinnhold per porsjonsenhet eller onnen nærmere definert enhet

5 2 Protein, fett og karbohydrat

Innhold av protein, fett og karbohydrat angis som gjennomsnittsverdi med betegnelsen « cirka »

(ca.I og beregnes på grunnlag av følgende analysemetoder:

Protein: Kjeldahl-metoden, NMK nr 6, 1970 Nitrogeninnholdet multipliseres med faktoren 5,70.

Fett: American Association of Cereal Chemists metode nr. 30 - 10

Karbohydrat : Beregnes som rest etter at vannprosent + askeprosent + fettprosent + proteinprosent + fiberprosent er fratrukket. ( Er fiberstoffet ubetydelig, kan det ses bort fra dette I

Vannprosent bestemmes etter NMK nr 14, 1953. Askeprosenten bestemmes etter NMK nr. 7 1952. Fiberinnhold bestemmes etter Weende-metoden.

Tallene som fåes ved analysene avrundes etter følgende regler :

Tallverdier:

10 og høyere

Lave r e enn 10

Under 0,5 * I

* ) Kan alternativt ang is som « M i ndre enn 0 ,5 g »

5.3 Energi

Avrundes til : nærmeste hele tall nærmeste halve tall nærmeste tideler

Det totale energiinnhold beregnes som kcal på følgende måte :

Toleranse fra de angitte tall: + 10 ¼ + 1 g

Analyseverd i ene ( i g per 100 g vare I for protein multipliseres med 4, for fett med 9 og for karbohydrat med 4.

De utregnede kcal adderes og avrunde s slik :

kcal høyere enn 100 angis med nærmeste hele tall delelig med 10, kcal lavere enn 100 ang i s med nærmeste hele tal I delelig med 5 Energiinnholdet skal tillegg til angivelse i kcal også angis i kilojoule ( kJ I eller i megajoule ( MJ), som settes i parentes. kJ avrundes som kcal ( se ovenfor I ( 1 kcal = 4, 1868 kJ I ** I

** ) Energ ieenheten kalor i erstattes nå etterhvert med joule (enhet i Det i nternasjonale målesystem, Sl - systemet) Den n e enhet er tatt i bruk i undervisningen og blir offisiell energ ienhet i Vest - Europa fra 1 1 1978

Enheten joule bør der/ar etterhvert erstatte e n heten kalor i i deklaras jonene. 1 joule (J) = 1 newton mete r (Nm) = 1 wattsekund (Ws) = 0 , 23885 kalorier

6. OPPBEVARING

Varens oppbevaringsbetingelser skal angis i tilknytning til eventuell holdbarhetsangivelse. Dette kan angis f.eks. på følgende måte: « Bør oppbevares i lukket beholder ( 15-20 ° () » Det oppgis om varen egner seg til frysing.

7 HOLDBARHET

Holdbarhet skal angis i samsvar med « Forskrifter om merking av ferdigpakkede næringsmidler ». Dersom det av tekniske grunner er vanskelig å angi opplysninger om holdbarhet i deklarasjonen kan dette angis annet sted på pakningen. I så fall skal det fremgå av deklarasjonen hvor slik deklarering finnes

8 PRODUSENT, IMPORTØR ELLER ANSVARLIG SELGER

Deklarasjonen skal inneholde opplysninger om produsent, importør eller ansvarlig selger, hvis dette ikke tydelig fremgår annet sted på etiketten eller emballasjen I stedet for firmanavn kan det, etter nærmere avtale med Varefakta-Komiteen, brukes varemerke.

KONTROLL

MED OPPLYSNINGENES RIKTIGHET

Rettighetshaveren skal påse at varen har den sammensetning og / eller de egenskaper som er angitt i deklarasjonen. Varefakta-Komiteen kan kreve at rettighetshaveren fremlegger rapport som viser at opplysningene er basert på utførte målinger. Har rettighetshaveren ikke selv anledning til å foreta slike målinger, kan Varefakta-Komiteen være behjelpelig med å få utført målingene for hans regning ved en nøytral prøvningsinstitusjon.

Varefakta-Komiteen har rett til selv eller ved andre å foreta kontroll med alle deklarerte va r er.

AVGIFTER

Som vederlag for de tjenester Varefakta-Komiteen yter, samt for retten til å bruke Varefakta-Komiteens varedeklarasjoner uten spesielle krav til varens kvalitet, betaler rettighetshaveren (produsenten) en årlig registreringsavgift på kr 500,-. Denne avgift inkluderer samtlige deklarerte vareslag.

Registreringsavgiften betales forskuddsvis etter regning. Avgiftsterminen løper første gang fra rettighetshaverens mottakelse av Varefakta-Komiteens tillatelse og til 31 desember.

Det betales ikke kontrollavgift for varer som deklareres i henhold til dette formular.

MÅNEDENS RESEPTFORSLAG

Høsten 1973 foretok A / S Pols en markedsundersøkelse blant landets baker- og konditormestere om hvilke reseptforslag man helst ønsket. Resultatet ble: FORMKAKER - GJÆRBAKST - SMÅKAKER.

Vi har derfor plukket ut en PRODUKT- KVARTETT blant våre nye produkter, og laget et variert utvalg av resepter som skulle passe for enhver smak.

Den store omkostningsøkningen som har funnet sted, ikke bare på direkte lønninger, men også strøm, brensel, bensin o. I., gjør at råstoffene bør være mest mulig ferdige til bruk før fagfolkene begynner « finarbeidet».

A / S Pols har i alle år bestrebet seg på å fremstille slike arbeidsbesparende produkter, og kan i dag tilby totalt over 200 forskjellige produkter.

PALS' KVARTETT består av: PASCO BRØDMIX - NØTTEMASSE - FORMKAKEMIX - KOKOSMIX

Alle reseptene som her presenteres er grundig gjennomprøvet i vårt prøvebakeri, samt ute i praksis. Vi håper De vil få glede og nytte av reseptforslagene. Ønsker De flere opplysninger, så kontakt en av våre 17 stedlige representanter eller vårt prøvebakeri direkte, tlf . 02 - 78 66 60, v/ bakermester A Nielsen eller konditormester H Raae-Olsen.

OSLO 3

TLF (02) 6018 90 - 69 48 95

PASCO-BRØD

Resept : 1 .000 g vann

50 g gjær

1.700 g Pasco-Brødmix

Deigtemperatur 26-27 ° C.

Eltetid 10-15 minutter

Deigmodningstid ca. 35 minutter.

Rasketemperatur 35-37 ° C.

Rasketid ca. 35 min

Ovnstemperatur ca. 240 ° C.

Avbakningstid ca. 30 minutter.

Deigvekt 600 g, frittstående eller sammenskjøvet.

Det er meget viktig at man gir godt med damp når brødene skyves, og at all dampen trekkes hurtig ut av ovnen etter ca. 2 minutter.

HASSELBLOMSTER

Resept : 1 .000 g Nøttemasse

100 g Farin

100 g Eggehvite

150 g Nøttiflan

150 g Appelsinskall

NØTTEMASSE, farin og eggehvite blandes. Runde kuler ( 15-20 g) av den ferdige blandede massen sprøytes ut oppi Nøttiflanen.

Kulene avsettes på platen med Nøttiflanen opp og gis et lite trykk for å gi plass til aprikossyltetøy e. I.

Avbakes på 230-240 ° C. Egner seg for frysing

NØTTEMASARIN

Resept : 3.000 g Nøttemasse 1 000 g Margarin

1.500 g Egg

200 g Hvetemel

Nøttemassen og margarinen kjøres forsiktig sammen, deretter has eggene i litt etter litt og til slutt melet.

Massen må ikke overarbeides.

Avbakes på 190-200 ° C i ca. 20 min. Når kakene er avkjølt, dyppes de i Pals sjokoladeovertrekk og dekoreres etter eget ønske.

NØTTETOSCA

Resept: 2.000 g Nøttemasarinmasse ( resept ovenfor)

600 g Toscapulver ( resept nedenfor)

Nøttemasarinmassen avbakes i en kanteplate ved 190-200 ° C. Deretter strøs toscapulveret oppå og avbakes i sterk varme, ca 240 ° C, til lys brun farge Kapselen avkjøles før den deles opp.

NYHET!

Pals Toscapulver : Ferdig til bruk, ingen oppvarming, ikke noe svinn, tidsbesparende, første gang i Norge.

Resept : 1.000 g Toscapulver

500 g Nøttiflan e I.

PINEN

Resept: 3.000 g Pols Formkakemix

1.500 g Margarin (temperert)

1.000 g Egg

300 g Vann

150 g Mørk Sirup

25 g Krydderblanding

Resept Krydderblanding:

3 deler Kanel

3 » Koriander

3 » Ingefær

2 » Nellik

Alt helles i kjelen og røres « Alt-i-Ett» i 3-5 minutter ved høyeste hastighet.

NB! Det er viktig at ingrediensene er temperert ved vanlig romtemperatur (20-22°() før massen røres sammen. Man oppnår da en lettere og mer homogen masse og pen struktur i kaken.

Pols' silicon-behandlede former med avrundet bunn, som er sprayet med Spray Formfett, fylles 7 50 g masse, som avbakes ved ca. 160 ° C.

PLAGEN

Resept: 3.000 g Pols Formkakemix

1 .500 g Margarin (temperert)

1.000 g Egg

300 g Vann

200 g Syltede appelsinskall 15 g Fruto appelsin

Fremgangsmåte som ovenfor.

KOKOSFORMKAKE

Resept: 3.000 g Pols Formkakemix

1.500 g Margarin (temperert)

1.000 g Egg

300 g Vann 15 g Vanilje

Kaken bakes ferdig i panne. Tynn Kokosmix, 1.000 g Kokosmix, 350 g vann, strykes oppå i ønsket tykkelse og etterbakes i varm ovn ( ca. 240 ° C) til gylden farge Kaken avkjøles, skjæres opp og er ferdig til pakking.

KOKOSTOPPER

Resept: 1 .000 g Pals Kokos mix

280 g Vann

Blandes godt sammen kaldt, sprøytes opp i topper ( a 25-30 g) og avbakes på dobbelt plate ved 180-200 ° C.

EPLEFRYD

Resept pr. form Haustrup Ekco nr. 7796

100 g Linsedeig

90 g Pols Eplemarmelade

150 g Kokosmasse (ferdiglaget)

Resept Kokosmasse: 1.000 g Pols Kokosmix

350 g Vann

Formen fores med linsedeig.

Den ferdigblandede kokosmasse og eplemarmeladen sprøytes opp som illustrert. Avbakes ved 180-200 ° C.

SOLSIKKE

Resept pr. form Haustrup Ekco nr. 7145

100 g Linsedeig

70 g Pols Aprikosmarmelade

130 g Kokosmasse ( se resept over)

Fremgangsmåte som ovenfor.

KAKEBUA I FLORØ med

ekte seilskutemiljø og stekeovn

Ett-åringen har hatt suksess~

Man ønsket « Baker-Konditor » hjertelig velkommen til Norges vestligste konditori, som nå har eksistert i et år. Det er naturlig at en stanser litt opp for å se hva denne « første runde» i et forhåpentlig langt løp har gitt av erfaringer.

De to brødrene, Ragnvald og Jørund Trovik, som driver konditoriet ved siden av bakeriet og utsalgskonditoriet vil gjerne dele sine erfaringer med andre.

UTEN KONSULENT-HJELP!

Den merkantile leder for firmaet, Jørund Trovik, kan redegjøre for opplegget og den daglige driften, og han forte I ler: « Et år er selvsagt ingen alder for inngående analyser, og så lenge noe har nyhetens interesse, er det naturlig at folk samles. Vi var veldig spent på hvordan dette konditoriet ville bli mottatt av publikum. Vi hadde jo uten konsulent-

Alfred Trovik - bakeri & Konditorible grunnlagt den 4. mai 1908 av bakermester Alfred Trov i k Det drives i egen gård midt i Florø sentrum. Gården er stor og har gitt plass til utvidelser etter sam del har vært pc'ikrevet Og det har det vært olle gjennom årene. Ledelsen har fulgt opp den stadig raskere utvidelse og utvikling sam har skjedd på stedet, med nye maskiner og metoder. Den eneste vanskelighet man har hatt har vært tilgangen på faglært arbeidskraft.

Ved siden av verkstedslokalene ligger ulsalgslokalene, og nå vegg i vegg det nye - Kakebua Konditori. Firmaet omsetter direkte og ved salg til dagligvareforretningene på stedet og i distriktet.

Innehaverne er baker- og konditormester Ragnvald Travik , som har tatl sine papirer i begge fag, og er faglig leder Merkantil leder er broren Jørund Trovik med eksamen fra Bergens Handels-gymnasium Begge har kurser og studieturer fra inn- og utland i forbindelse med faget.

hjelp tegnet og planlagt og gjennomført hele opplegget som amatører, noe som i seg selv var både morsomt og anstrengende. Men det viste seg at all bekymring ble feiet vekk av full oppslutning og begeistring fra publikums side. La oss så fortelle litt om det vi har satset på når det gjelder selve driften.

KUN VANLIG ÅPNINGSTID

Vi har bare åpent i vanlig forretningstid, selv om det nok kunne tenkes å være et behov om kveldene

også. Da får man imidlertid problemet med skift-betjening osv., og det ville vi nødig ta i første omgang. Vi tror det lønner seg å gå litt forsiktig til verks her.

Publikummet vi har satset mest på, er da også blitt mye « voksne folk » og de eldre. La meg her med en gang si, at i motsetning til mange andre steder der vi har hørt at ungdommen herjer og ødelegger inventar m.v., kan vi si at vi er mektig imponert av ungdommen vi har på besøk hos oss. De herjer så visst (Vennligst blad am)

HJALMAR

A. AMUNDSEN A.s

forhandler og lagerfører disse velkiente svenske rengiøringsmidler fra

DX50 I

er et konsentrert flytende oppvask- og rengjøringsmiddel med biologisk nedbrytende tensider, pH 7. DX 50 er kraftig fettløsende og derfor blir det ikke noen fettrand igjen i oppvaskvannet.

@·KEMI ·"'

HEMPOREX I

er et flytende alkalisk rengjøringsmiddel med biologisk nedbrytende tensider. Hemporex gjør effektivt men skånsomt rent alt f eks. linoleum, PVC-plater, stengulv, mur, gummi- og asfaltgulv, malte gulv m.m.

HEMPOCID I

er et flytende rengjørings- og kalkoppløsende middel med meget kraftig bakteriedrepende desinfeksjonseffekt. Løser hurtig opp smuss, kalk og annet belegg. pH 2 passer spesielt for daglig rengjøring i næringsmiddelindustrien.

2 - Oslo 4 - Tlf. (02) *3718 46

JEROS PLATEPUSSEMASKIN

med 1 stk. platevogn

SPAR TID OG PENGER

Kapasitet: 1200 plater i timen

Hele maskinen i rustfritt stål og kjørbar på hjul.

Hårbørstene avtagbare for rengjøring.

Innhent tilbud og referanse.

ENEFORHANDLER

Søren lsvald' s Eftf.

Hvorfor

la giestene

ta frityrlukten med hiem?

Prøv den nye Raffinol.

Luktfri og osefri; også mindre ventetid for Deres gjester. Meget økonomisk.

Hvorfor ikke også prøve våre andre produkter i STORKJØKKEN gruppen: Majones - soya-olje - jordnøttolje - matfett - bordmargarinstekemargarin.

Vi er kjent for gode varer og god service. Prøv oss, det kunne lønne seg.

ALNA MARGARINFABRIK A/S

Hj. Brantings vei 11

Postboks 3 - Økern - Oslo 5

Telefon 21 37 39 - 21 37 02

-

FINN DIN PLASS I MILJØET

ikke, de koser seg, forteller Jørund Trovik til « B-K » 's utsendte.

Som vi tidligere har vært inne på har vi villet skape en koselig stemning i lokalene, uhøytidelig og greit, slik at alle kan finne seg til rette. Vi har bord for to, tre og fire, og reservestoler som folk selv tar bort til bordet når behovet er der. La meg med en gang nevne at vi også har en barnestol, av den typen som kan være bord-og-stol eller legges sammen til en stol i vanlig bordhøyde. Denne ideen kom fra en våken dame blant betjeningen som hadde sett noe lignende et sted.

Dene stolen nevner vi spesielt, fordi den dekker et behov, og hadde vi hatt plass, skulle vi hatt flere

ORANSJE ER GRUNNFARGEN

På bordene har vi en liten duk 1 oransje stoff. Oransje er gjennomgangsfarge på tapet, betjeningens forklær og delvis i belysning. Så sant det kan skaffes, har vi små blomsteroppsatser på hvert bord. 17. mai hadde vi fullt utsprungne syriner og norske flagg.

Hva serveres? Vi satser naturligvis setrkt på kaker, men det er her naturlig at konditormesteren selv, Ragnvald Trovik, forteller om dette.

Ragnvald Trovik: « I disken på Kake-bua sier det seg selv at der må være et godt utvalg i kaker, det er jo først og fremst kake-bu vi driver, men ellers så har vi et rikt utvalg av rundstykker med forskjellige sorter pålegg. De er populære, og må selvsagt være både ferske og nysmurte. Så har vi deilige hjemmebake lefser og pannekaker, og ikke å forglemme vafler Jeg har også moro av å lage små dessert-kaker med nye vrier for å få frem noe nytt

DEMONSTRASJONER MÅ TIL!

La meg her nevne at vi på Kake-bua har hatt demonstrasjon av to konditorer fra Gjærfabrikken som etter et avtalt opplegg produserte lekrerier av mange slag, mens vi i lokalene hadde en dame ved et eget bord som delte ut smakebiter. Stor tilstrømning av publikummere og stor stemning.

Vi har vært meget forsiktig med smørbrød eller snitter, og plasshensyn i disken må vi også ta. Men vi

IBrødrene Trovik's « Kakebuo » i Florø er virkelig et eksempel på maritimt seilskutemiljø. På de foregående bilder hor vi sett ovnen som bakte brød for sultne sjøfolk ag detaljbilder fra lykter, vinner , klokker, ratt og modeller. Til og med stolene er i beste skipperstil. På dette bildet merker vi oss tønnene og den store skøytemodellen innerst inne i lokalet har, også i pakt med sjø-miljøet, laget ekstra

LEKRE REKE- OG KREPSARRANGEMENTER PÅ PYNTEDE FATER

Dette er populært. Det er naturlig å spørre om vi har varm-retter. Her vil vi si det slik at mens vi tenkte på dette, kom svært mange av våre faste kunder og uttalte bl.a sin begeistring for at de her kunne komme inn i et lokale uten å få løk-lukt og matos rett i nesa, når de ville kose seg med en napoleonskake.

For å kunne servere et utvalg småretter og varme smørbrød, tror vi det ville være bedre med et eget lokale, eller iallfall et lokale som halvveis var skilt fra konditoriet. Vi har selvsagt et åpent øye for dette og det er godt mulig at vi omgås skumle planer i den retning. Men her er det et spørsmål om tid og krefter til å overkomme alt Til det vi serverer drikkes brus, kaffe og sjokolade og te. Vi har nevnt det tidligere, men vi vil gjerne gjenta, at

det betyr mye for trivsel og hygge at det er betjent disk vi har. Kan damen bak disken sitt fag, betyr det mye. Så her gjelder det å selge. Vi har plenty kapasitet til å lage mere, » fremholder Ragnvald Trovik Mener brødrene Trovik så at det lar seg gjøre ved forholdsvis enkle midler å skape slike små populære steder? Jørund Trovik uttaler her : « Det er temmelig opplagt at på mange steder rundt om i landet vårt må det kunne gå an å lage til noe lignende, der en søker å skape god stemning ved hjelp av ting fra det lokale miljø, og vi tror at mange småbakere kunne lage seg en liten «attåt-næring » med et konditori. Det trenges ikke alltid så stort lokale. Det er atmosfæren og hyggen det kommer mest an på. Lokalene bør hel ler ikke være for store. Hos oss har vi i dag ca. 50 sitteplasser

SATS PÅ NORSKE SKIKKER OG TRADISJONER

Det er i de siste årene dukket opp så mange steder med utenlandske (Forts. side 234)

Philips Office Computer med magnetkort er Europas og Norges mest kjøpte.

Vi har en effektiv organisasjon med kvalifiserte medarbeidere Som følge av mange leveranser , har vi etterhvert tilegnet oss solid erfaring innen en rekke ulike bransjer Vi «snakker kundens sprog». Det er viktig. Det skaper tillit.

For kort tid siden fikk vi den største data-kontrakt som noensinne er undertegnet her i landet. Mange faktorer ble vurdert - også tillit.

En moderne kontorcomputer er et effektivt rasjonaliseringsverktøy , den er rimel i g, og den er enkel å betjene Men for at en kontorcomputer skal være lønnsom og effektiv , må den utstyres med et program-

system som er riktig og individuelt tilpasset brukerens rut i ner og oppgaver Et godt resultat avhenger følgelig vel så mye av computerens programsystem - og dermed personellet som utvikler dette - som av computeren selv Våre mange leveranser og gode referanser har vi ikke fått bare fordi vi har pålitelige og brukervennlige computere, men fordi våre kunder har tillit til oss. Vi vil gjerne bevise at vi er denne tilliten verdig. Synes De at de markantile/administrative rutinene i Deres bedrift - regnskap, lønn , fakturering , inkasso m m - kunne vært mer effektive? Kontakt oss , og vi viser Dem gjerne hva en Philips Office Computer - med et gjennomtenkt program - kan utrette

Philips Office Computer

Philips , samarbeidspartner i Unidata.

Un id a ta e r n av n e t p å orga ni sasjo n e n b es tående av Cif, P hi lip s og Si e m e n s inn e n o m rå d e t e l e ktroni s k d atab e h a n d lin g

Norsk Aktieselskap Philips , Philips Data Systems

Oslo : Nils Hansens vei 2

Tlf. (02) 67 93 80

Bergen : Torvalm. 4 - Tlf. (05) 21 29 70

Stavanger : Kirkebakken 8 - Tlf (045) 24 652

Trondheim : Ranheimsveien 7

Tlf. (075) 16 280

DIN PLASS I MILJØET!

Fallets Wienerkonditori

Blinkskudd på miljøfronten

Den 26. august 1971 åpnet Th. Fallet sitt nye «Wienerconditori» i Fedrikstad. Åpningen ble feiret med 60 innbudte gjester samt byens forskjellige offentlige representanter. Fallets Wienerconditori etablerte seg tidlig som et sentrum i Fredrikstad og konditoriet er blitt Fredrikstads møtested, hvor publikum etter f.eks. en hyggelig teateraften fortsetter avkoplingen.

Familien Thorleif og Gerd Falleth har høstet erfaringer gjennom vel to år av driften i sitt nyoppbyggede wienerkonditori i Fredrikstad « Baker-Konditor » har besøkt ekteparet og her er hva fru Falleth sier i den anledning:

B-K: Hva mener du, fru Fallet er det viktigste når det gjelder å drive et konditori?

Fru Falleth: - Ja, det er mange ting som er viktig i den anledning, men i vår bedrift har vi lagt vekt på følgende: For det første må det være et koselig og et tiltalende interiør. Det skal være oversiktlig for

Fredrikstad

kunden, og man skal føle hygge ved å sitte i konditoriet. En annen ting som vi anser for å være av avgjørende betydning det er at alle disker skal være fulle av delikate, ferske varer og at kvaliteten er førsteklasses.

B-K: - Hva legger dere vekt på når det gjelder service?

Fru Falleth: - Servicen anser vi for å være av den aller største betydning. Våre ekspedietriser blir således opplært til å vite hva alle varer består av, og at de kan veilede kunden angående spørsmål om selskaper Videre instruerer vi ekspeditrisene om at en aldri skal anbefale en kunde å kjøpe mer enn hans behov for anledningen

Forøvrig ber vi ekspeditrisene om å lære seg kundenes navn Kundene får derved en følelse av spesiell behandling. En må også gi seg tid til å snakke med kunden og høre på hans problem. Ekspeditrisene må være tålmodige og det skal være en rolig og hyggelig atmosfære.

B-K: - Det ser så rent og pent

Fra den lekre salongen i Fallets « Wienerconditori » i Fredrikstad Bemerk gulvteppet og plas s for dansegulv Vi tror Fallet har tenkt p6 visdomsordet : - om ot folk kjøper ikke bore kaffe og kaker , de kjøper ogs6 i nnpokninge ~. I dette tilfelle er Wienerconditoriet en glimrende innpakning

ut over alt. Hva sier kunden til det?

Fru Fal leth: - Ja, rensligheten er satt i høysetet i vår forretning, og vi har mange ganger fått høre fra våre gjester og våre faste spisegjester at det er hyggelig å ha det så rent og pent omkring seg.

8-K : - Hvordan greier dere å få inn el· personlig forhold ved kafeteria-disken i 2. etasje?

Fru Falleth: - Ja, det kan lett bli upersonlig ved en kafeteriadisk. Vi forsøker imidlertid alltid å gi kunden en personlig service så langt vi rekker Vi passer alltid på å spørre kunden hvordan maten smakte. Vi forsøker å holde disken full av varer, og så pen som mulig. Vi ønsker en kunde som går alltid velkommen tilbake.

Vi forsøker i det hele tatt å få en best mulig kontakt med kundene våre, slik at de føler stedet som et slags hjem hvor de kan komme og gå Atmosfæren skal alltid være preget av godt humør, og så en vik-

i fast materiell må innleveres senest den 1. i ønskede månedsutgave.

som skal i korrektur eller sats hos oss, må leveres den 20 i foregående måned

KORNBLANDINGEN FOR VÅRT HVETEMEL

Det er Kornforretningen som kjøper det brødkorn som nyttes her i landet. Utgangspunktet er å skaffe handelsmøllene et korn som gir et godt mel med jevn og god bakeevne.

Rundt 90 ¼ av vårt brødkorn er hvete. Den inmporteres i form av hard hvete fra Canada og USA, mellomhard fra Australia og soft hvete fra Sverige Den svenske hveten har forøvrig de siste år i kvalitet ligget nær opptil mellomharde typer.

For øyeblikket er det forslag til kornblanding som Kornforretningen har satt opp for handelsmøllene:

30 ¼ US Northern Spring/Canada Western Red Spring

20 ¼ Hard Winther/Finsk og svensk vårhvete

50 ¼ Svensk høsthvete

Fra Th Fallets kanditarutsalg i hovedbygningens første

Dette er et minimum av service, synes ikke også du? Vi er i

tig ting: vi legger meget stor vekt på at det skal lukte godt i våre lokaler. Ferskt bakverk i butikken gir kunden en følelse av at det er ferske varer og det øker lysten til å kjøpe.

B-K: - Hva med blomster, lys og farger? Hva betyr det for publikum?

Fru Falleth: - Mye mer enn en skulle tro. Etter min mening er det sannsynligvis noe av det publikum legger merke til først Det er de ting som skaper hygge og kos. Det er rammen omkring et godt varetilbud som er prikken over i'en. Vi kan ha de varer, men noe vesentlig vil mangle dersom miljøet omkring varene ikke er av samme høye kvalitet Interiøret og alt sammen med

En tankevekker og en form for miljø :

MELKEBUTIKKEN SKAFFET HJELP

TIL SYK KVINNE

Politiet måtte for noen dager siden bryte seg inn til en 83 år gammer Oslo-kvinne som hadde ligget syk og alene i sin leilighet i flere dager uten å kunne tilkalle hjelp. Det var betjeningen i melkebutikken der kvinnen handler som varslet politiet da de ikke hadde sett henne siden lørdag Kvinnen var i live, men sterkt forkommen, da hun ble funnet Hun er nå innlagt på sykehus.

* Hadde det ikke vært for den PERSONLIGE kontakten mellom menneskene i dette nærmiljøet, så vet ikke vi

det må være samstemt og harmonisk, og her har vi vært heldige Vår interiørarkitekt har funnet en stil som publikum trives med.

B-K: - Driver dere noen aktivitet utad for å dra publikum til konditoriet?

Fru Falleth: - Ja, vi averterer i lokalavisene og foreningsblad. I utsalget i 1. etasje har vi bilder fra serveringsavdelingen i 2. etasje Andre aktiviteter er også aktuelle, men det skorter på tid

B-K: - Benytter dere bakgrunnsmusikk i lokalene og hva sier kundene om dette?

Fru Falleth : - Ja, vi har et opplegg som sender musikk fra morgen

til aften. Anlegget er på leiebasis og vi har et såkalt musikkabonnement Kundene setter meget stor pris på dempet musikk. De slapper av og nyter maten bedre.

B-K: - Hvordan ser du på konditoriets fremtid?

Fru Falleth : - Jo, vi tror på fremtiden for konditoriet Vi må imidlertid følge med i tiden og utvikle oss i takt med den. Publikums krav er i dag annerledes enn for 30 år siden. De forlanger mer og det må vi gi dem

Våre varer er gode og skaper så mye hygge. Ved å lage til koselige omgivelser i tillegg tror jeg at publikum handler brød og kaker i bakerog konditoributikken enn i supermarkedet!

Nemlig!

•Sv. Fl.

I ET GODT GAMMELDAGS

KONDITORI

HØRER OGSÅ 0 SMAGODT MED

Som den observante leser av bladet allerede har bemerket har vi i dette nummer en annonsør for pastiller

Etter vår mening vil denne form for « smågodt » naturlig høre med i et konditori og en « sjokkselger » med disse varer vil gi plussalg som kan være godt å ta med.

etasje. Bemerk de vel fylte hyller.

hvert foll imponerte!

Med automatisk nedtrapping av valsene i 3 trinn . Programvelgeren kan stilles på fin-middels-grov nedkjevling.

RONDO KUTTE- OG ARBEIDSBORD

Sammen danner disse den ideelle ferdigbearbeidingslinje.

,,Velkommen til Carina"

Larviks nye konditori-restaurant satser på publikums stadig

mer krevende smak

* Firmaet Reidar A. Næss & Sønn, Larvik, åpnet like før 17. ma i sin nye restaurant i Larvik Restauranten har 220 sitteplasser, og har fullstendig restaurantpreg og restaurantutstyr. Det serveres full middag og 17 mai menyen var kokt laks, stekt kylling, svinekam og wienerpølser.

* Restauranten er tegnet og innredet av inter i ørarkitekt Ruud, Gjøvik . Arkitekten har lagt meget stor vekt på å skape et i ntimt og rolig i nteriør. Det relativt store lokalet har han delt opp i en rekke m i ndre seksjoner ved hjelp av buearrangement I tilknytning til disse er det så benyttet mye spesialformet og dekorat i vt glassarrangement

* Gulvet er dekket av et nydelig

Reidar A N••· a a.nn

Slik s e r servietten og trykksaken hos nye « Car i na » ul. Mon har bygget opp kond itor iets p r ofil rundt det luksuriøse.

rødt, mykt teppe som også går igjen i stolseter og på veggene Gulv som ikke er dekket av teppe er innlagt med et spesielt gulvbelegg, og gir en meget dekorativ v i rkn i ng. Gardinene er holdt i burgunderrød plysj. Arrangement av levende blomster skaper liv og trivsel. På hvert enkelt bord er det også blomster Lokalet er utstyrt med meget dekorative lamper.

* Selve kafeteriadisken har et meget rikt utvalg av kaker og oppskårne smø r brød. Av teknisk utstyr inneholder restauranten det mest moderne, bl.a. elektronovn , rikelig med kjøle- og fryserom , oppvaskmaskin og de mest moderne kokemuligheter.

* Restauranten ligge r like ved siden av et stort, nytt matsen t er og tilstrømm i ngen til restauranten har hittil vært langt over all forventning. I den nye restauranten er det ansatt en fullt utdannet restaurantsjef som kommer fra Grand Hotel, videre en kokk, en kassedame og en diskedame, samt to rydde- og oppvaskdamer

* Restauranten har søknad inne om øl- og vinrett om kvelden, og i 2-3 kvelder av uken vil det sannsynligvis bli arrangert dans Det vil bli laget show av forskjellige slag Gammeldans er meget populært i distriktet og vil bli en del av innslaget. Viseaftner og forskjellige andre arrangementer er planlagt.

* Larvik by har med denne nye konditor-restaurant fått en vesentlig berikelse i sitt tilbud til byens befolkning og sommerens fer i egjester « Baker-Konditor » ønsker eierne Svein Arne Næss med frue hjertelig tillykke med en nydelig restaurant og en spesiell hilsen t i l datteren som arbeider der, og som har fått restauranten kalt opp etter seg

( Forts fr o sid e203)

En del av barn og ungdommer har jernmangelanemi Andre påviselige tegn på mangelsykdommer forekomknapt. Kostholdsundersøkelser tyder imidlert i d på at innholdet av bl. a. vitamin D, kalsium og jern i kostholdet hos mange barn og unge ligger i underkant av det som kan være ønskelig. Fettinnholdet i norsk kosthold e"r vesentlig høyere enn anbefalt. »

På bakgrunn av dette fremgår det at det e r behov for en bedring av kostholdet, både når det gjelder vaner og valg av matvarer. Skolemåltidet kan selvfølgelig ikke rette på alt som kunne væ r t gjort bedre, men med de konklusjoner utvalget har trukket bl i r ma t pakken et viktig utgangspunkt for opplæring om hvordan et hensiktsmessig kosthold bør være Det kan i denne sammenheng være inetressant å se

EKSPERTENES OMTALE AV BRØD

« BRØD . Det er ønskelig å forskyve forbruket i retning av grovere (mørkere) brødtyper Det har imidlertid foregått og foregår stadig endringer i sammensetningen av flere av de vanligste brødslagene som er i handelen Forbrukeren har små mul i gheter for å vurdere de forskjellige brødtypene som tilbys. Forskjellen mellom de markedsførte hovedtypene er blitt mindre enn tidl i gere Ernæringsmessig betyr det derfor ikke så mye hvilke av de vanlige brødtypene som kjøpes De som baker h j emme , har naturligvis mulighet for å bestemme hvor grovt b r ød de vil ha. »

Uttalelsen legger opp til en betydelig informasjonsvirksomhet ove rfor lærere, elever og hjem. Hva matpakken bør bestå av, blir her et viktig tema.

Dokumenter eller uttalelser av den type som Statens Ernæringsråd har gitt om skolemåltidet er gledelig for oss som arbeider for å øke brødets renomme som næringsmiddel.

AGNAR MOE

TIPE REVENT tralleovner

(,,Tipesnurran") i spissen for utviklingen

Revent bakesystem, den rullende produksjon

oppslag kjøling rask bakning avkjøling

I tillegg til sin produksjon av tralleovner bygger Tipe heiautomatiserte raskerom ( som ikke skal ha damptilførsel I, kombinerte helautomatiske kjøle- og raskerom og avkjølningstuneller for avkjøling av ferdig bakte varer. Tipes spesielle luftsirkulasjonssystem med lav hastighet gir mindre uttørring, saftigere varer og jevn fargesetting. Dampsystemet gir rikelig og hurtig damp, pene blanke varer og hindrer sprekkdannelse. Systemet er sterkt arbeidsbesparende, og krever dessuten liten plass.

TYPE 1x 1

Tralleovnene bygges i en rekke modeller, olje-, elektriskeller gassfyrt.

Konstruksjonene er gjennomtenkte, solide og bygger på lang erfaring.

Den popularitet disse ovner har oppnådd, også her i landet, er vår beste referanse.

1 x 2

Eneforhandler for Norge

TYPE

MILJØ OG TRIVSEL?

«Dagbladet»s Simen har vært på besøk hos broderfolket. Hans tanker om sterilt og menneskefiendtlig miljø er verdt mange kveldstimers nøye ettertanke! Har du også respatex-innredning?

DEN

SVENSKA SYNDEN

Stopper vi på torget i Kristinehamn gjør vi en annen observasjon som skal følge oss på reisen. Det er regn, det er kaldt - men det kan forandre seg. Den lille elva som deler torget i to setter farge på byen

Men så det karakteristiske for så mange svenske byer : Her ligger gammel , stilsikker og fornem bebyggelse side om side med nye bygg, først og fremsi Domus- og Epa-bygg som bryter fullsleendig med den tradisjonelle byggestilen

Moderne, store , prangende og provos erende ligger massesalgsinstitusjonene der, bygg fra en annen tid med andre idealer enn de stillferdige og stilrene bygningene

Effektivitet og troen på « framskritt » , tro e n på den livlige handelen har forført arkitekter og kommunalpolitikere her i landet som hos oss Ikke at vi har illusjoner om den sosiale og demokratiske ideologi bak de gamle byggene, men de represente r er en anti-sentral isering , en tradisjonsbevissthet som vi ikke skulle ha råd til å kv itte oss med

Det er i kke tilfeldig at de byggene som dominerer stilløsheten og trenger seg i nn i miljøer hvor de ikke hører hjemme, er Domus - og Epabygg, skriver Simen i sitt reisebrev

Domus er kooperativens billigforretninger her som h jemme i Norge, Epa er billigforretninger drevet av et privat selskap. Begge er landsomfattende kjeder Og disse organisasjonene er også politiske indisier : de forteller om sentralisering og effektivisering , om den stadig hardere komp den lille kjøpmannen må kjempe for å holde seg i live Kooperat iven skulle iallfall ideologisk være være med å bekjempe sentraliseringen Epos ideologi er mer enkel, den går ul på å tjene penger Men vi ser altså , hvordan de lo kjedene forenes i en feller anstrengelse : bekjempe hverandre far å få det økonomiske overtaket

Vi ser i tilfelle Domus hvordan økonomiske realiteter vinner over ideologiske målsettinger I Sverige som i Norge: Kooperativen er ikke lenger med å opprettholde lokalsamfunnet. Det må lønne seg å drive handel. Nå ja, men grillbaren ligger der En hver nordmann som har besøkt Sverige på annet enn forretningsreiser kjenner grillbaren Rimelig spisested hvor man bestiller ved disken , plukker sammen kniv og gaffel og tallerken, kapp eller glass, bestiller sin rett, betaler og seller seg for å sp ise Effektivt og greit , som på en no r sk kafeteria - hvilket het kafe før vi ble erobret av anglos ismene , eller kaffistove fremdeles

far den som ønsker å beva r e vårt språk Eller som heter grillbar også hos oss Hvorfor blir man så depr i mert på en slik bar?

Ikke av samme grunn som som på en norsk - ja altså kafeteria. Flagget som annonserer grill utenfor døra vifter i vinden. Vi stryker fingeren langs bordkanten, det er velstelt og velholdt. Det er pent her, bevisst fargevalg , myk belysning, som alle andre steder musikk fra skvalradion Gode stoler Det lukter ikke kjøttkaker og stuede erter som på en norsk kafe. Det er i kke sjusket som på en norsk grillbar Det står ikke brukte spisebestikk igjen på bordene , en effektiv ung dame med brunt sympatisk kort skjørt som følger kroppens linjer meget seervennlig, rydder bo r t så snart gjestene er forsvunnet, merker Simen seg.

En ung kvinne slår seg ned med s i n rett og sitt melkeglass ved nabobordet. Sv e nskene drikker melk til s i n lunsj - det het da også m jolkbar før

Den unge damen trekker fram speil og kam , glatter håret, strammer genseren over brystene Hva venter hun på? Sin kavaler

som kommer med en flaske av en eller annen fruktdrikk, rister den omsorgsfullt før han tar korken av

Og du? Du må gjerne ta deg en pils eller mellanøl selv om du skal kjøre videre. Promilleg r ensen i Sv e rige er nå like lav som hos oss , men en mellanøl tåler du. Og du blir også gledelig overrasket over hvor billig det er på grillbar Fra sv kr. 7,50 og oppover for en rett , det er omkring 9 norske kroner

Likevel, cenne depresjonen? undrer « Dagbladel » s Simen seg

Lar den seg kansk je ikke forklare rasjonelt? På en norsk kafeteria med plastik , grammofonmusikk , stålrørsmøbler og vond lukt forstår man den Likeså på en norsk grillbar hvor brukte tallerkener og brukt bestikk står utover bord e ne, hvor sammenkrøllede servietter ligger i askebegrene og hvor lukten av grillet pølse fyller lokalet

Men her?

Det er tross alt noe forlatt ved en slik effektiv måle å sp ise på Selve spisingen er rasjonell , målet er å bli mett.

(Vennligst blad om)

"Baki" -produktene garanteres av

Storms chem. Laboratorium A/S

Postboks 2804K

Oslo 5 (sentr.bord 68 34 71)

MEDARBEIDER ABONNEMENT

Bestillingskupong på MEDARBEIDERABONNEMENT PÅ BAKER-KONDITOR

Bestillingen sendes: 8-K, Kr. Augusts gt. 23, li, Oslo 1.

Medlemmets navn:

Adr.:

Telefon :

Postnr./ sted:

Baker-Konditor bes sendt til disse medarbeidere :

Navn :

Adr .:

Navn :

Adr.:

MAKRON FYLL

FYLLMASSE TIL KRINGLER OG WIENERBRØD

KVALITET TIL RIMELIG PRIS

Fåes i lengder fra 60 til 360 cm. Aluminium eller rustfritt stål. For omgående pristilbud, kontakt oss.

ANDERSENS KJØLETEKNISKE A.S

(Tidl. Didr . Andersen & Søn a/s, kjøleavdeling) Foreningsgt. 3 , Boks 2 Telefon (05) 2311 29 - 5001 Bergen

- Vi må bygge opp publikums konditorikultur og vårt eget avstressende

miljø,

- Hva selger et typisk svensk konditori?

- Kaffe, kaffebrød, konditorvarer, lettere retter, som pølse og potetstappe, og øl og matbrød. Det vanlige utvalg, pluss diverse spesialiteter bl.a. en rik flora av marsipanfigurer ved større høytider. Vi har egen sjokoladeproduksjon hele året.

- Har du noen problem med mellomølet?

- Litt irritasjon har det skapt. vi forsøker likevel å mestre det hele ved restriksjoner. Et smørbrød til hver øl forlanger vi. Høyst to øl blir servert pr person. Det er mest ungdommer som er interessert i øl. Våre vanlige kunder holder seg til kaffe med kaker. Vi har ikke noe omfattende ølsalg, ca. 25 flasker i uken. Øl eller ikke øl betyr ikke så mye for oss.

- Konditoriet er innredet i et gammelt hus og bebyggelsen omkring er også av eldre data, men du har ikke fulgt tradisjonene, men har i stedet innrettet selvbetjening.

- Serveringshjelp er passe. Det er et utlevet system å ha oppasser, en herre- og tjener-mentalitet som jeg ikke liker. Jeg synes faktisk det er kultur at folk serverer seg selv, det er en tilfredsstillelse å få helle

Forts. /ra forrige side DEN SVENSKA

Men gleden ved maten, roen ved måltidet har ikke rom her Det er en slags Domus og Epa i spiseveien. Men tross alt, ha, man knapt om tid og penger anbefales grillbaren Særlig for falk som ikke har anlegg for melankoli

Vi har spist, vi reiser oss for å gå Dette er ikke stedet hvor man sitter og lar maten synke Men kanskje er hele vår filosofi feil. Mellom melkeglasset og låskdrycken har de to unge funnet hverandre. Sitter de ikke der og knuger hender?

Kanskje bor de i rekkehus også, når alt kommer til alt.

Den svenska synden

1 sin egen kaffe, og slippe å vente. Grunnlaget for en slik virksomhet er og forblir en vel tilrettelagt servering, gode bakverk, med eventuelt tillegg av matretter. Når vi innrettet oss her forsøkte vi å avpasse innredningen etter husets karakter. Vi forsøkte å opprettholde en tradisjonell atmosfære. Men vi har også bekvemme, moderne, nye stoler, trukket med ekte skinn.

- Det er mange bilder på veggene og til og med et stort gobelin. Er utsmykningen av lokalet viktig synes du?

- Ja, absolutt. Et konditoribesøk er ikke bare å helle i seg en kopp kaffe på en pinnestol. Det trenges også noe å spise på, og et lunt og avstressende miljø omkring. Slikt kalles konditorikultur og verdsettes høyt, det vet vi.

- Hvordan går cateringsalget?

- Det går bra. Vi leverer mat og kaffebrød til en rekke bedrifter og til og med til nærmeste militærleir. Vi har en bil og en sjåfør og han trenger ikke være arbeidsløs Vi har mange typer brød, grovt, syret, hvitt, etc. Volummessig har frokostbrødet økt mest.

- Hvordan tror du det vil gå med din bedrift i fremtiden. Småbedrifter er jo nedtynget av påbud og avgifter av ulike slag.

- Jeg tror på bedriftens fremtid Det kommer sikkert til fortsatt å finnes en liten enhet i vår by Men vist merker jeg som mange kolleger, et sterkt trykk. Mine barn er ikke interessert i denne bransjen, men det er jeg ikke lei meg for. Det er ikke jeg som skal styre og råde for dem.

- Kommer du overens med helsemyndighetene?

- Ja, absolutt Vi har de beste forbindelser. Grunner er kanskje at vi har bra lokaler og bra utstyr, og

Et konditoribesøk er ikke bare å helle i seg en kopp kaffe på en • pinnestol. Det er mye mer, synes Lennart Svensson, innehaver av det veldrevne Lennarts Konditori i Eksjø. Han mener at man skal fremheve konditorikultur, at man skal gi gjestene et lunt og avstressende miljø, med ekte peis og kunst på veggene.

er fullt oppmerksommme på hygienen og renholdet. De prøver som har vært tatt, har vært gode

- Du har en av de bedrifter som har lykkes i å få god og omfattende publisitet i pressen. Hvordan gjør du det?

- Det er blitt skrevet adskillige spaltemetere om vårt konditori og det er jeg glad for. Det er en billig og bra reklame. Men det gjelder å sørge for at noe skjer. Journalistene kommer ikke uten at det er en anledning. Vi har jo også hatt fordelen av å ha en 1600-tall gård ninpå oss, og det har lokket pressefolk hit. Til og med vi har da kommet med i bildet Ved et tilfelle ble jeg forøvrig døpt til « kulturbakeren » og det er jo bare hyggelig. Det gjelder å holde seg inne med avisene. Blir man glemt er man død.

- Bruker du å lokke dem med en terte eller •?

- Nei, jeg lokker dem ikke, men det gjelder å ha god kontakt. Det er viktig. Men glem ikke at det for oss på mindre steder er mye lettere å få publisitet.

Bedrift: LENNARTS KONDITORI,Stora Torget i Eksjo ( mellomstor svensk stasjonsby)

Eiere : - Lennart og Gun Svensson

Antall ansatte : - t i lsvarende 20 heltidsansatte.

Bedriften omfatter: - 450 kvm selvbetjenning i 1 elg , bakeri i kjelleren.

Omsetning: - 1 , 5 millioner kroner (svenske)

Spesialiteter: - ved større høytider lages mengder av fantasifulle marsipanfigurer, poteter, epler, varm pølse med sennep, smørbrød med pølse og ost Hele året har man egen sjokoladeproduksjon.

Organisasjonstilknytning : - Sveriges Konditorforening, Lennart Svensson er ordfører i syd-østre distrikt

Har du planlagt dine avisannonser?

-

EN ANNONSE SKAL GJENGI BAKERIET

ELLER KONDITORIETS PROFIL -

- Annonsen er kjøpmannens ansikt utad - slik kundene ser og oppfatter ham. Det er derfor viktig at annonsene først og fremst gjengir forretningens profil. Det er soussjef Hans Jakob Matthiasen i reklamebyrået Myres/Lintas A I S som sier dette. Han er medlem av juryen for «Norsk Høyrepresses pris for god kjøpmannsannonsering 197 4».

Ved innkjøp av et bestemt vareparti må man i samme åndedrag ta stiling til hvorledes varen skal komme ut av forretningen. Vi kan ikke bare håpe at varen lar seg selge med rimelig avanse, men man må bevisst planlegge hva som skal gjøres for å selge varen når den kommer i hus. Hele innkjøpspolitikken må være preget av forretningens profil.

- Man har alltid med to typer lesere å gjøre, sier soussjef Matthiasen, det er de som virkelig studerer annonsespaltene, og øyeblikkelig fester seg ved et godt tilbud - og reagerer! Men det finnes også avislesere som bare kaster et raskt blikk på annonsene før det bles videre.

Detaljistannonser bør derfor være så karakteristiske, at også siste gruppe lesere vil huske forretningen og tilbudet når de engang gjør sine innkjøp.

- Det er naturlig å se reklamen som en del av forretningens drift, og

FORRETNINGENS PROFIL

bør prege såvel innkjøp som service, som salgs- og annonsepolitikken. En bestemt grafisk profil i annonsene - ramme, størrelse, farve og utforming av navnetrekk - gir kunden en formening om «hva slags» forretning som skjuler seg bak annonsen. En planmessig annonsering vil alltid lønne seg. Ved å annonsere på en bestemt dag el ler på en bestemt side, vil annonsene tre frem som faste spalter i avisen, og kundene vil etterhvert bli fortrolig med forretningens annonsering.

Det er en kjensgjerning at familiens innkjøpssjef i stor grad studerer dagligvarebutikkens tilbud før innkjøpsrunden tar til. Disse annonser har derfor til oppgave å dekke et vesentlig informasjonsbehov.

- Noen fasit for «gode» og « dårlige » annonser finnes imidlertid ikke, men det er en del elementære ting som en bør passe på når en utformer f.eks. matvareannonser.

ANNONSEN MÅ FØRST OG FREMST

HA ET BÆRENDE BUDSKAP

Bakeren eller konditoren må ha noe å fortelle, og det må være en grunn for at kundene skal komme

KAKER OG LYS TIL ROMSDAL

MOLDE

I disse dager starter en ny salgsrute for Romsdalshalvøya opp. Det er Moldegutten Tor Egil Heimen som skal forsøke å arbeide seg inn på dette markedet med kaker i alle fasonger. Ferdigprodukter og kakebunner, alt så enkelt at det er bare for husmoren å «smelle» opp en kake på bare noen minutter.

Det er dagligvarekjøpmennene

på Romsdalshalvøya med Vevang, Eide, Botnfjord til Kvernesfjorden som vil få besøk av den nye salgsruten. Produktene er «Hogges bakeværk».

Ruten vil bli lagt opp slik at den skal kjøres en gang i uken, forteller Heimen. De samme produktene er allerede godt utbredt på Nordmøre og Sunnmøre. Bilen vil foruten de forskjellige bakervarer også ha med seg stearinlys i alle fasonger. D

nettopp til hans forretning. - Er det p g.a. varens pris, eller er det fordi betjeningen sitter inne med svært god bransjekunnskap, og derved kan veilede kundene i deres kjøpssituasjon? - Eller er det utvalget som er så spesielt?

Vi har vel alle sett annonser som f eks.: «Alt i mat. » - jeg tror neppe at noen bak slike annonser noengang har satt seg inn i kundens sted, og f.eks. spurt seg selv:Har dene annonsen noe spesielt å tilby meg, som jeg ikke kan få hos andre?\f,~f"J.t,-t, \ , - -

BEGRENSNINGENS KUNST

kan også være vanskelig å styre. Man skal ikke på liv og død presse alt en vil si inn i en liten annonse. Tvertimot for at en annonse skal kunne skille seg klart ut fra andre tilbud, må den bygges opp rundt et vesentlig budskap, slik at den får den nødvendige slagkraft.

Annonsene slåss seg imellom om opmerksomhetsverdi, derfor er det om å gjøre å finne sin spesielle stil, som skiller nettopp «din» annonse fra de resterende. Det er derfor svært viktig at selvom varetilbudene skifter, må den «lest» annonsene er bygget opp rundt, holdes uforandret. D

MANGE VIL HA HELSEMAT I USA

En voksende interesse for biologisk dyrkede produkter trer klart frem i USA. I 1965 var det 500 butikker som spesialiserte seg i såkalt helsemat i USA, melder Forbrukerrapporten I 1972 var det mer enn 3000 Den raske vekst er kommet til tross for høyere priser enn vanlig på disse produktene. Produksjonsomkostningene for organisk-dyrkede produkter ligger ca. 30 prosent over de vanlige, og detaljprisen er i mange tilfelle det dobbelte av markedsprisen ellers.

NÅ KAN OGSÅ BRØDET DITT

FÅ VAREFAKTA PÅ POSEN

I dette nummer er inntatt Varefakta-Komiteens nye regler for frivillig deklarering av brødvarer. Bakerne kan nå hvis de ønsker det, gi forbrukerne ensartede opplysninger om brød og brødvarer.

Vareutvalget og formene for markersføring har i de senere år endret seg radikalt. Gamle omsetningsformer blir borte og nye kommer til. I våre dager omsettes mange varer, også brødvarer, etter selvbetjeningsprinsippet, noe som krever ensartede og standardiserte pakninger. Systemet er hurtig, effektivt og tilfredsstiller sannsynligvis de fleste forbrukerne, men det stiller samtidig også store krav til forbrukernes varekunnskap. En tilfredsstillende vareinformasjon er derfor helt nødvendig.

Varefakta-Komiteen - et samarbeidsorgan

Varefakta-Komiteen har som oppgave å arbeide for bedre vareinformasjon og bygger sin virksomhet på et nært samarbeid med bl.a. næringslivets organisasjoner. Et slikt samarbeid er en betingelse for å oppfylle målsettingen.

Varefakta-Komiteens nye deklarasjonssystem

Det finnes to forskjellige Varefakta - deklarasjoner. Deklarasjonstype A gir ~esentlige opplysninger om varen og kjennetegnes ved en tekst som forteller at opplysningene er gitt etter regler fra VarefaktaKomiteen. Deklarasjonstype B gir også opplysninger om varen, men i

Forts /ra side 222. Kakebua j Florø , navn, utenlandske retter og utenlandks innredning. Hva i all verden skal en i grunnen med alt dette? En kan med innredning og med ting fra godt norsk miljø og kultur, skape noe som vi mener er enda bedre. Vil man søke det fremmedartede, gjør man det lettest og mest grundig ved å sette seg i fly noen timer. Til slutt vil jeg gjerne komme inn på kanskje det mest interessante ved

tillegg er det satt minstekrav til noen egenskaper ved varen. Kravene varierer fra varegruppe til varegruppe. Disse deklarasjonene bærer Varefakta-Komiteens nye merke. Hvilken deklarasjonstype som velges er avhengig av mange faktorer, bl.a at det kan etableres en tilfredsstillende kontrollordning. For mange næringsmidler er det valgt deklarasjonstype

A og dette gjelder også brødvarer.

Nye regler for deklarering av brødvarer

Utarbeidelsen av regler for deklarering av brødvarer har skjedd i samarbeid med følgende som er oppnevnt av sine respektive organisasjoner : Baker- og konditormester Haakon Hals, BKLF

Bakermester Eivind Karlsen, BKLF

Konsulent Hans J. Aschim, Norges Kooperative landsforening

Overingeniør Arne Schulerud, Norsk Cereal Institutt

Avdelingsleder Rolf Biørnstad, Forbrukerrådet

Siv. ing. Gudrun Rongerud, Statens institutt for forbruksforskning.

Man har blitt enige om at Varefakta-deklarasjonen for brødvarer skal inneholde opplysninger om ingredienser, nettovekt, næringsinnhold og oppbevaring. Informasjon om næringsinnholdet er særlig viktig ettersom forbrukerne i økende grad er opptatt av den ernæringsmessige sammensetning av kostholdet Fullstendige regler for deklare-

å drive; hva har man igjen for strevet, lønner det seg? Med godt besøk og gode varer, skulle det så absolutt svare seg. Imidlertid har vi her et problem, idet prisene på sammenlignbare varer her, faktisk ligger mye under det som en tar andre steder Dette er ofte slik i bygder og på mindre steder, og selv om en driver med de samme omkostninger som ellers i landet, er denne « lav-pris » -uvanen vanskelig å få bukt med. Det økonomiske re-

ring av brødvarer er inntatt i dette nummer.

Hvem kan få Varefakta på brødvarer?

Enhver produsent eller handlende som ønsker å få Varefakta på sine brødvarer, kan henvende seg til Varefakta-Komiteens sekretariat for å få tilsendt informasjonsmateriell og søknadsskjema. Sekretariatet vil være behjelpelig med utformingen av deklarasjonene og kan formidle kontakt med aktuelle laboratorier.

For retten til å bruke VarefaktaKomiteens deklarasjoner betales en årlig registreringsavgift på kr. 500,-. Denne avgiften inkluderer samtlige deklarerte vareslag Varefakta-Komiteen har rett til å foreta stikkprøvekontroll av deklarerte varer

En frivillig ordning

Varefakta-deklarasjonen er en frivillig ordning som De selv kan bestemme om De vil bruke. Det foreligger imidlertid forslag om påbudt merking av alle ferdigpakkede næringsmidler, og dette forslaget er under utarbeidelse i Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Den produsent som tar i bruk Varefaktadeklarasjonen kan regne med også å fylle kravene til forslaget til de nye forskriftene.

Alle henvendelser i forbindelse med Varefakta på brødvarer kan skje til VAREFAKTA-KOMITEEN, Munkedamsveien 53 b, OSLO 2 Tlf. (02) 42 70 67.

sultat av driften blir derfor ikke som det burde være, men en håper etter hvert å få rettet på dette, og få prisene inn på et forsvarlig nivå. Inventar og driftsmidler på serveringssteder slites forholdsvis raskt ned, og en bør ha en fortjeneste som tillater avskrivning i samme takt.

Om noen skulle ha lyst til prate om disse tingene, så er de hjertelig velkommen til oss og til Kake-bua, » slutter Jorund Trovik.

B spesialisten i krydder

Landets 1,tørste spesialfirma i bransjen med direkte forbindelse til verdens kryddersentra. ·

Dette er fordeler vi kan tilby våre kunder:

• De beste råvarer • Rimelige priser • Et varespekter som omfatter alt innen krydder porsjonspakninger.

• For industrien: Ferdige krydderbla nding e r - ogs å etter D er e s eg en resept - i aroma-tette

H. CHR. OLSENS EFTF. A/S Øs t erd alsga t e n 1, Os lo 6 Te lefo n er 68 48 33 - 68 48 34.

Det er hos oss industrien dekker sitt krydderbehov. ·

ALLE VEIER

FØRER

TIL

ROM! - Javel, men hva koster det av tid og bortkastede penger

MEN KUN ET ANNONSEMEDIUM

FØRER DIREKTE

TIL HELE DEN NORSKE

BAKER og KONDITORNÆRING - Fagbladet

BAKER - KONDITOR

Kontakt B-K's ekspedisjon over tlf 02/20 22 49 og De får de siste annonsetariffer og materiellfrister.

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Torbjørn Myklebust har søkt om å føre opp tilbygg til forretningshuset sitt på Byrkjelo i Sunnfjord - lager, bakeri og forretning. Bygningsrådet har imøtekome søknaden Når det gjeld symjebasseng, vert det godkjent, på vilkår at byggherren retter seg eller forskriftene for basseng

* Prøvenemnder for baker og konditorfaget i Gjøvik er valgt Bakerfaget: Reidar Pettersen, Harald Moen og Rune Skumlien. Konditorfaget : Wilhelm Andresen, Odd Solum og Borger Dahl

Sist i april feiret Per Kullerud sin svenneprøve med brask og bram : Bløtkake, kringle kransekake, tertebunn, gitterlokk, wall au vent, terteskjell, kokosmakroner, mandelmakroner, strasbourgere, smørstjerner og berlinerkranser stod på kandidatens bord da juryen innfant seg. Alt bakverket var ikke laget for 19 - årige Per, men av hamFra nå av representerer han fjerde generasjon av bakere i familien Kullerud. Han ble svenn med glans, ingen grunn til å legge skjul på det, selv om ikke karakteren foreligger ennå.

- Slett ingen liten dagsproduksjon?

- Nei, det var hektisk så lenge det varte, men jeg ble ferdig ti minutter før de fastsatte fem timene. Og da har en saktens lov til å være sliten, svenneprøven ble utført etter at han hadde gjort unna sitt daglige virke i bakeriet i de årle morgentimer.

Tre og et halvt år har han tilbrakt på skolebenken og i lære for å bli svenn , og hos sin far skal han fortsette, for med tiden å overta det som har vært tradisjon i slekten siden lenge får århundreskiftet

* Advokat Finn Rime, som har vært midlertidig bobestyrer for Grunerløkkens Aktiebakeri siden 3. april, ble sist i april i skiftesamling av kreditorene oppnevnt til bobestyrer Han opplyste at bedriftens stilling var langt verre enn antall ved konkurskjennelsen 3 april. I alt har det offentlige utestående i bedriften bortimot 800 000 kraner. Som kjent var det skattefogden som begjærte bedriften konkurs på grunn av 200.000 i ikke innbetalt momsavgift

* Naustdal bygningsråd i Sunnfjord har godkjent byggjemelding frå Naustdal Dampbakeri for tilbygg i ta høgder. I første høgda er det planlagt utviding av bakeriet

og råvarelager, i andre etasje kantine, kontor, toalettavdeling og lager for emballasje m. m. Tilbygget kjem nærere nabogrensa enn 4 meter, og naboen har gitt skriftleg løyve.

Jostein Sollid er hovudansvarleg for bygget. Bygningsrådet selle som vilkår m a. at ventilasjonsanlegg med tilstrekkeleg kapasitet vert ført tover taket.

* Siden Christiansens Konditori åpnet sine dører i Horten den 11 november 1934 er meget vann rent i havet, tusenvis av lekre bakervarer er forsvunnet i mange tusen maver, ag konditoriet har holdt sin virksomhet gående i fred såvel som i krig. Christiansens Konditori er faktisk blitt litt av en institusjon i Horten by , en institusjon byens borgere vanskelig kan tenke seg uten. Christiansens Konditori rommer et helt hav av minner for minst et par generasjoner , de aller fleste hyggelige minner.

Idet konditormester W. Samuelsen legger årene inn, etter 52 år i faget , derav 40 år som eier av stedet, vil nå bakermester Roger Amundsen overta butikken.

Kafeteriaen i 2 etasje skal overtas av innehaverne av City Bar, Erik Olsen og Tore Andersen. De kommer til å fortsette driften i samme spor

* Torsdag 4. april var den offis ielle opningsdagen for Kjell Larsen sitt nyreiste bakeribygg i Skånevik på Stord. Ny i bakerifaget i bygda er ikkje Larsen, det er denne familien som har stått for bakerverksemda i Skånevik i generasjoner. No har ein investert i nytt bygg og nye maskiner midt i sentrum, og ikkje mindre enn 200 mennesker var innom nybutikken og fekk servert kaker og kaffi opningsdagen

* Tomsefjord Bakeri skal nå gå til utvidelse Firmaets innehaver Gunnar Lund opplyser at det skal reises et tilbygg i en etasje med en grunnflate på 86 kvm. som bl a skal romme bakeri, og man har til hens i kt å anskaffe en ny ovn med en kapasitet på 300 brød pr. innlegg. Bygget er omkostningsberegnet til 200.000,- kroner I tillegg kommer så installasjon av utstyr Firmaet ble etablert i 1945, man startet med et bygg på 1 20 kvm. Her var det både bakeri, butikk og leilighet I 1950 ble det bygd på en og en halv etasje , og sokkeletasjen ble ominnredet til å omfatte bakeri

og forretning. Ved overflytting til nybygget blir det nåværende bakeri benyttet til råvarelager og pakklager Tilbygget er tegnet av arkitekt Haakon Skaraastad

* Rettssaken mol den tidligere styreformannen i Moss Kooperative Bakeri er utsatt. Retten skulle ha vært satt midt i mai i Moss byrett som hadde avsatt 2 dager til saksbehandlingen.

* Ved utgangen av 1973 var det 8 Gomanbakerier i drift, og de hadde en samlet omsetnting på 25,9 mill. kroner NKL's produksjonsbedrifter hadde i 1973 en totalomsetning på 277,6 mill. kroner mol 257,2 mill. kroner året før. De tre nordiske felleseide kooperative fabrikker, A/B Nordchoklad, Nordkronen Kjemisk-Teknisk Fabrikk A/S og OY Nordspray AB har også hatt en gunstig utvikling i 1973 , fremgår det av NKL 's årsberetning.

* Samvirkeselskapet Nordkronen, Stavanger, hadde i fjor en omsetning på 46,3 mill. kroner mot 44,4 mill. kroner i 1972. Etter at bonus og samarbeidsrabatt til S - lagene er godskrevet med til sammen kr 566 000, viser regnskopet et overskudd på kr 60 197

* A/S Margarinfabrikken Norge hadde i fjor en omsetning på 41 , 3 mill. kroner, mot 42,4 mill. kroner året før. Dette er eksklusive merverdiavgift og subsidier Etter at det er avsatt 1 prosent samarbeidsrabatt med kr. 400.000 og 3,5 prosent eller 1,4 mill. kroner til tilbakebetaling på kjøp i Slagene, er regnskapet gjort opp med et overskudd på kr. 46 554

Den Kooperative Landsforenings Sjokoladefabrikk A/S hadde en omsettning i fjor på 16,6 mill. kraner mol 16,3 mill kroner i 1 972. Etter foretatte avskrivninger og bonus til S-lagene med kr 198 000 er regnskapet gjort opp med et nettooverskudd på 38.775 kroner.

* Namsos kommune har teke til med byggearbeidet på bygget som skal huse Goman-bakeriet Dette skal og stå driftsklart i september i år, då vil dei som arbeider på S-laget sitt gamle bakeri bli overført til Gomon-bakeriet. Netto-omsetnaden var på vel 9 mill. kroner i 1973.

*

Innehaver av Strømgatens Bakeri og Konditori, Strømgalen 33 , 5000 Bergen , fru Astrid Johannessen, opphørte sin virksomhet 28/2 • 1974. Fra 1/ 3 - 1974 overtok konditormester Kjell Myhre bedriften

* Det bygges i Moelv sentrum Nli er det tilbygget til bakermester Simen Simensens glird som skyter i været Tomten til høyre har Erling Vold sikret seg til varehus Reguleringsplanen for sentrum er ennli ikke stadfestet av fylkesmonnen, men ligger foreløpig hos vegmyndighetene der den har ligget en stund.

* Forleden ble en fransk tunnelovn latt i bruk i L/S Fjæstads lefse- og lompebakerl I Lumoen ved Vinstra Ovnen er den tredje i silt slag her i londet og har en stekeflate pli 600 ganger 60 cm. Det vil si en kapasitet på tolv tusen lomper i timen. Stekingen foreglir med propanflammer som over- og undervarme og er like effektiv blide for flatbrød og tykkere lefsesorter. Men så koster ogsli hele moroa 30.000 kroner. Denne ovnen vil kunne firdoble produksjonen ved bakeriet, sier Steinulf Fjæstad og ville altsli kunne tilsi en sterk reduksjon i arbeidsstokken som i dag er pli 10, men i fønte omgang vil vi se hvor mye vi kan øke salget, sier Fjæstod B. Brynteson fra firmaet F. K. Finborud som har levert ovnen, sier of bakeriet i Lomoen uten tvil er landets største og mest moderne bakeri i sitt slag. De fleste av slike bakerier fører en heller kummerlig tilværelse i trange lokaler , mens produksjonshallen i Lomoen gir rikelig arbeidsplass og virker lys og vennlig

* Det gamle glirdsbakeriet fra Glømmen I Overhalla som skal reises ved Namdasmuseet i Namsos er nli i sin helhet lall ned og brakt fil Namsos , hvor oppsettingen vil starte sli snor! telen hor glitt ut av jorda, forteller formannen i museumsstyret, Synnøve Misvær. - Folk fra byggelinjen ved Namdal yrkesskole har sagt seg villig til li fore • ta arbeidene, og innen turistsesongen starter for fullt vil huset være ferdig sott opp og det øvrige av utstyret montert.

Mikrobølge-ovner revolusjonerer cateringmarkedet

« Mikrobølge-ovner» innen catering er allerede vel etablert i Amerika, og salget av mikrobølge-ovner til kommersielt bruk har nlidd 18 000 enheter pr lir. Tidl ig i 1972 annonserte firmaet Litton lndusries al de skulle gjennomføre en fullstendig markedsføringskampanje for sine kommersielle ovner i Europa, hvor solget var pli ca. 15 000 enheter pr. lir, noe som tilsvarer situasjonen i USA i 1965.

Mikrobølge-ovner bruker høyfrekvent radiobølger som glir gjennom papir, porselen eller glass og reflekteres av metall og kan absorberes av fuktigheten i maten hvor energien blir omdannet til varme

I juni måned gratukrer vi-:

Gunnar Iversen, Bodø

Arthur E. Størksen, Bergen •

Ola Hellebostad, Oslo

Ivar Iversen, Bodø •

Otto Johansen, Oslo • Finn Bø, Volda • .....•..

Ragnvald Trovik, Florø

f. 20 6 1 895, f. 10.6.1904, f. 15.6.1909, f. 11.6.1914, f. 13.6.1919, f. 7.6.1924, f. 14.6.1924,

TIL SALGS

elektrisk ovn - Stavanger Elektroindustri, 2 år gammel, 2 x 6 plater

stk. Stefan Mixmaster stk. Benier veiemaskin

stk. eltemaskin 300 kg. m/ 2 kar

stk. piskemaskin 40 I. + diverse utstyr meget rimelig til salgs

Henvendelse Ola's Dampbakeri Randabergvn. 5 4000 STAVANGER, tlf. 045 / 21 737

KUPONG FOR STRUKTUR-RAPPORT

Til Baker- og Konditormestrenes Landsforening

Kr. Augustsgt. 23, OSLO 1

Firma:

Adresse:

Postnr. og sted:

Tlf .:

ønsker å kjøpe - eksemplarer av BKLF's hovedrapport av strukturanalysen for baker- og konditorbransjen.

Dato : _ _ Underskrift:

eksemplar koster kr. 500,-. Øvrige eksemplar~r koster kr. 100,- pr. stk.

Rapporten sendes i postoppkrav

Om /BA-messens "nyheter": - Er vi allikevel lengst

fremme her i Norge?

Norsk Cerealinstitutt v/ STI besøkte IBA-Messen i Di.isseldorf i de skjønne varme maidager. Av messeområdets 12 haller hadde Bakerimessen lagt beslag på 8 slik at den totale benyttede utstillingsflate var ca. 40.000 m 2 •

Dette er jo ganske imponerende og overveldende for en besøker. Det aller meste av utstyret som presenteres nikker man gjenkjennende til, man kjenner det fra bakeribedriftene, fra leverandørenes salgsbrosjyrer og fra annonser i fagpressen.

Ser man etter nyheter er de ikke så lett å finne og ov virkelige nyheter med mer revolusjonerende preg var det bare en:

VAKUUMKJØLEREN FRA TWEEDY

Siden NCI har hatt en parallell utvikling med Tweedy for et slikt apparat er det naturlig at vi hørte og så med skjerpet interesse på Tweedy's stand

Det konkrete fra Tweedy er en eksperiment-modell, et vakuum-kammer på ca. 20 liter som brødene føres inn i Etter 2 ½ minutt er brødene nedkjølt tilstrekkelig for pakking. Tweedy's representanter rapport,,rte om meget stor interesse for apparatet på kontinentet. Det er da også å vente fordi det betydelige innslag av pakkeapparat på messen er avhengige av at brødene er nedkjølt på forhånd. Eksperimentmodellen kunne vi altså se, men en industriell utnyttbar modell fantes bare på tegnebrettet.

Der regner man med vakuumskap som tar en trallevogn ad gangen ( fra en rotasjonsovn) eller en vakuum-kanal i to etasjer som fylles fra en transportør som brødene går inn i, seks i bredden.

Et vesentlig punkt i Tweedy's presentasjon er påstanden om at steketiden kan kuttes til 70 ¾ av normal ved vakuumkjøling Dette kan vi

bekrefte fra forsøk med vår egen modell.

UTSTILLINGEN GA LITE

HOLDEPUNKT FOR AT MASKINPRODUSENTENE BEVISST ARBEIDER FOR Å LETTE RENHOLDET AV UTSTYRT

Tar man i betraktning at de fleste land forbereder strengere regler for renhold i næringsmiddelbedrifter føler man her en ubalanse med tidens krav.

Lengst på dette område er man kommet i USA, der bakerinæringen gjennom sitt institutt har dannet en komite ( Bakery lndustry Sanitation Standards Committee) som allerede har utgitt en lang rekke forskrifter Disse standarder forteller hvilke hensyn maskinkonstruktøren skal ta for å lette bakerne i renholdsarbeidet. Når man tydeligvis ikke har tatt hensyn til disse regler, kan det skyldes manglende kunnskap om renholdets betydning, men selvfølgelig også manglende spesifisering av disse detaljer fra kjøperen.

Noen eksempler : Trakten til deigdelere er ofte høyglanspolerte utvendig. Kikker man innvendig finner man falser, skarpe hjørner, hjørnesveis, uslipbare sveisenater og sveisesprekker.

Klaringen mellom maskinfundament og gulv er så liten at maskinen må flyttes for at gulvet under kan bli gjort rent

MASKINEN TÅLER STORT SETT

IKKE VANN

på grunn av ubeskyttet elektrisk opplegg og bruk av filt.

Man må formode at mange av maskinprodusentene har marked i USA. De må da fremstille den bedre standard for en del av sin produksjon. Jeg vil råde kjøperne til å be om en alternativ pris

Mens silo for mel var viet stor plass med elegante opplegg for datakort-system og pneumatisk transport var selve siloene tildels ubeskrivelig slurvet utført.

AV BETYDELIG INTERESSE FOR NÆRINGEN I DE SISTE 20 ÅR HAR VÆRT MULIGHETENE FOR FRYSING AV BRØD

Dette er også et område man setter forventninger til i Tyskland etter at bakerloven også der forbyr arbeide før kl. 6.00. I Detmold i Bundesforschungsanstalt fur Getreideverarbeitung ble vi fortalt at loven har sterkt redusert salget av rundstykker som tradisjonelt har vært tilgjengelig kl. 6.00. Når man nå kjører ut med rundstykkene møter man folk allerede på vei til arbeidet, og dagens viktigste Brotchen-måltid er passert.

Vi tror derfor at vårt eget arbeide med frysing vil få betydning også internasjonalt.

LEIF KNUTRUD

AKTUELT REKLAMEMATERIELL ØKER SALGET!

Det sies at reklamens makt er stor Noen teviler på at reklame har noen avgjørende betydning, men ser vi på de enorme pengebeløp som brukes til reklame, er det klart at reklamen har stor betydning for å fremme øket salg.

Våre leverandører lager i stand mye godt reklamemateriell. De klager imidlertid over at baker- og konditormestrene ikke bruker materiellet i den utstrekning som er ønskelig og som vil være til fordel for våre utsalg.

Det blir hevdet fra baker- og konditormestrenes side at reklamemateriell med leverandørenes firmamerke er dårlig egnet For vår del tror vi ikke at det har noen avgjørende betydning for publikum. På den annen side leveres det i dag mye helt nøytralt materiell og som etter vår mening bare vil virke positivt for salget. Vi vet også at reklameplakater pynter opp og gjør våre utsalg mere interessante og fargerike.

« Baker-Konditor » vil gjerne slå et slag for dette reklamemateriell som tilbys. Benytt det tilbudte reklamemateriell og skift utstillingen forholdsvis hyppig. Publikum ønsker å se nye ting i utstillingsvinduet og salgslokalet. La oss få inn mere reklame i de kommende vår- og sommermåneder.

Et riktig ka/f emiljø er viktig:

Ny og lovende kafferutine ved nHotel Norge" i Bergen

Kiøkkensjefen samarbeider med "Kaffe Tilberednings Senteret" om bedre opplegg

BERGEN

Det konsumeres store mengder kaffe daglig i landets kond i torier, restouronter og kafeer Det later også til at det å spise ute etterhvert blir mer og mer vanlig her i landet. En slik utvikling byr på interessante og store utfordringer for vår bransje. I erkjennelse av ot kaffen ofte er ov stor betydning for et « utesteds » renomme samarbeider

Kaffe Tilberednings Senteret i Oslo med storkjøkken-etablissementer over hele landet.

Det siste eksempel på et vellykket somorbeide for alle berørte parter er de resultater som er oppnådd på Hotel Norge i Bergen. et hotell i denne størrelsesorden tilbereder og omsetter i overkant av 10 tonn kaffe årlig. Det sier seg selv at det her må stilles store krav til en velsmurt tilberedningsrutine for at kaffen skal kunne serveres hurtig og effektivt - og det viktigsteat kaffen skal bli førsteklasses tilberedt og følgelig god

Kjøkkensjef Gunter Erlbech ved Hotel Norge innledet følgelig et samarbeide med konsulent Tronberg i Kaffe Tilberednings Senteret. Han ønsket å studere den eksisterende kafferutine i hotellet og komme frem til eventuelle forbedringer Med enklere midler fant man en VED Å GÅ TIL DESENTRALISERING AV KAFFETILBEREDNINGEN

Hotellet disponerte store kaffemaskiner som ofte viste seg uhensiktsmessige ved servering av kaffe når trafikken ikke var stor nok, og man måtte følgelig slite med mange problemer som at f. eks. kaffen måtte stå for lenge i tilberedt tilstand osv Etter anbefaling fra Kaffe Tilberedning,

Senteret installerte man 1,8 liters kolbetraktere i Grillen og i restaurant Ole Bull. I Grillen betjenes trakteren av grill-kokken og kjøkkensjefen forteller at man så absolutt er fornøyd med dette systemet Gjestene skryter av kaffen , omsetningen viser økning, og det betyr ikke noe merkbart ekstroarbeide hverken for kokk eller servitører. Ved å benytte en slik tilberedningsmetode vil man til enhver tid ha nylaget kaffe og man kan selv bestemme hvor meget kaffe som skal lages om gangen, avhengig av antall gjester En tilberedningsmetode som er fleksibel på en sl i k måte er ofte avgjørende for et vellykket resultat.

Alle større hoteller må imidlertid ha store pendeltraktere i tillegg til kolbetraktere for betjening av større selskaper og i situasjoner hvor store mengder kaffe skol serveres på en gang Kjøkkensjef Erlbeck kan imidlertid fortelle at man klarer å betjene frokostserveringen ved hjelp av en 1,8 liters kolbetrakter , og man er spent på om dette også vil holde når sommer - trafikken setter inn for fullt. Kjøkkensjefen understreker at kolbetrokterne og desentraliseringen ov kaffetilberedningen har vært et meget nyttig eksperiment, og at man i Hotel Norge sannsynligvis vil gå videre på denne veien Kjøkkensjefen har bedt sin kaffeleverandør om å levere 110 grams ferdig-pakkede poser med kaffe til kolbetrakterne, og dette har vist seg å være en dosering som gir utmerket kaffe med hensyn til styrke , og han understreker at man nå vil « fordøye » de resultater man har oppnådd så langt med dette nye opplegget og se hvordan man videre kan dra nytte av en desentralisert tilberedningsrutine.

THON FAR IKKE OVERTA SVENNEN ES PRODUKSJONSLOKALER

OSLO - Grunerløkkens Aktiebakeri a l s, som eies av bakernes fagforening, Oslo Baker- og Konditorforening, sliter med økonomiske vansker og stor gjeld, men det er ikke riktig at Olav Thon skal overta bakerigården i Markveien 42. Han har kommet med et bud på 1,5 millioner kroner, men tilbudet er for lavt, så vi vil finne andre finansieringsmåter, sier fagforeningens formann Odd Hubenbecker til pressen.

Bakeriet som ble startet for 50 år siden har ca 50 ansatte, som er representert i bedriftens styre og generalforsamling. Da man for 10 år siden trengte utvidelsesmuligheter ble Sim Solbergs bakeri kjøpt opp, og man regnet med en økning av omsetningen på ca. en million kr. Men da satte det inn « en stygg kampanje » fra konkurrentene. Den gikk ut på at de oppsøkte Solbergs tidligere kunder og agiterte mot et « fagforenings-eid bakeri » , og det virket. Svært mange av Solbergs kunder forlot oss, og det ble underskudd i stedet for ekspansjon, hevder bl. a. « Arbeiderbladet »

- I det hele tatt er det store vansker i hele bransjen. Det er en benhard priskrig som har ført til at over 100 bakerier er nedlagt i løpet av et år, sier Hubenbecker. Også større bedrifter har hatt store problemer og har sluttet seg sammen for å klare seg i konkurransen - f.eks. kjedene NORBAKST og BAKERS. Også ut over landet skjer det slike sammenslutninger, bl.a. i Telemark, der man har fått kjeden TELE-BAKST

- Vi ser meget alvorlig på situasjonen. Men i fjor ble vår bedrift omorganisert og rasjonalisert, og vi fikk det beste årsresultatet på lenge, selv om det ikke er tilfredsstillende. Bakernes tariffkonferanse i januar i år vedtok en kraftig uttalelse, der det ble henstilt til bakerne om at de innstiller « krigen » da ingen kan tjene på det, sier Odd Hubenbacker