Baker & Konditor 6. utg. 1972, 71. Årgang

Dette nummer av vår bransies informative fagorgan, kan Du la være å lese~

Du har io så dårlig tid p.g.a. alle "de andre"

En dag får du kanskie bedre tid, fordi Du ikke fulgte med i Din Egen Bransie~

3 GAMLE KJENDISER I "NYE KLÆR"

Vørterkake - hvetekake - julekake

Har ikke salget av disse artikler dabbet av hos Dem i det siste?

Trenger de ikke til en ansiktsløfting og en eventuell kvalitetsforbedring?

Vi tror at det er mulig å skape nytt liv i disse gode, gamle artikler igjen. Prøv å bak i aluminiumsform som på illustrasjonene.

Ideen skal prøves av et Oslobakeri. Vi kommer senere tilbake til resultatene. Men prøv selv i mellomtiden . Her skulle også ligge muligheter for plussalg.

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen A/S , Aktieselskabet Christiansands Møller, Fritzøe Møller , A/ S Hæggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co. A/ S, Lysaker Mølle I /S, Moss Aktiemøller , I. C. Pi ene & Søn A/S , Skiens Aktiemølle, Aksjesselskapet Tou, A/ S Vaksdal Mølle. -

Enhver butikk-ethvert kontor

trenger en glemmebok

- en bok hvor De så å si kan «arkivere bekymringer» og ellers bare glemme dem. De vet De er effektivt beskyttet økonomisk mot risikoer som truer Dem og Deres virksomhet.

Glemmeboken er den hovedmappe De får

De blir planforsikret med en basisforsikring (kombinert butikk- eller kontorforsikring), og en eller flere av de andre forsikringene. Undersøk hva de aktuelle forsikringerfor Deres firma vil koste. Kryss av på kupongen de forsikringer De er interessert i. Vi sender Dem fullt orienterende brosjyremateriell.

NB. Husk at De kan få det samme opplegget også for Deres private forsikringer Sett kryss for Familiens Planforsikring, så får De materiell også for denne.

utlevert når De er planforsikret. I den har De samlet alle Deres forsikringer, oversiktlig og greit. En gang om året blir mappen ajourført ved EDB-styrte oversikter fra oss.

Planforsikringen kan omfatte både skadeforsikring (Storebrand) og livsforsikring (Idun).

Premien er gunstig, og det koster Dem ikke en øre mer å være planforsikret.

- den ledende gruppe i forsikring

Til Storebrand og Idun , Postboks 1380, Vika, Oslo 1

Jeg er interessert i opplysninger om

D Kombinert Butikkforsikring

D Kombinert Kontorforsikring

D Hus (gård)-eierforsikring

D Garantiforsikring

D Ulykkesforsikring

D Bilforsikring

D Reiseforsikring på årsbasis

D Gruppelivsforsikring

D Kollektiv pensjonsforsikring

D Individuell pensjonsforsikring

D Nøkkelmann-kompanjongforsikring

D Familiens Planforsikring Navn:

Adr.

Poststed og nr.:

presenterer:

Eneste maskin med hvilebane.

Ingen fetting - Ingen strøing - Renhold etter bruk ikke nødvendig . Kan brukes alene eller i forbindelse med avveiemaskin.

baker • konditor

Nr. 6 - JUNI 1972 - 71 . drg .

Organ for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver

Svein Flesland

Redaksjonell tilretteleggelse:

Press Transmitter AIS

Redaksjon, abonnement og annonser

St. Olavs gt. 28, VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 12529

Redaktøren privat: Tlf 53 93 37.

Abonnement kr. 60,- pr. dr fritt tilsendt.

Opplag: 1900 eks.

Annonsepriser:

½ side kr. 660,-

½ » » 360,-

½ » » 300,-

¼ » » 240,-

¼ » » 125,-

Klisje etter regning

Farver, bilag etc. på forespørsel.

I DETTE NUMMER LESER VI:

Side

«Bakers» skal barnet hete 184

Fasit etter Landsmøtet 185 Lønnsomt brødsalg 186

Noen tekniske og økonomiske synspunkter ved frysing og kjøling 188

Et hdndverk blir industri . . . . 193

Bagehuset i Kristiansand . . . . 197

Endelig skal fasaden til pers . . 200

Bruk av verktøy i smdkakeproduksjonen

Kan ikke du gjøre dette enklere ?

OG I TILLEGG:

202

204

En mengde gode og informerende annonser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!

Sett deg ned - og tenk matll

OGSÅ VI PRODUSERER JO NÆRINGSMIDLER!

«Baker-Konditor» har produksjonsspørsmål i bakerier og konditorier som spesielt emne i dette nummer. I en rekke artikler pekes det på forskjellige problemer som det sikkert er nødvendig å se på fra tid til annen.

Spørsmålet produksjon er et vidt omfavnende saksområde i hvert fall hvis man lar assosiasjonene arbeide ved siden av de tradisjonelle refleksjoner som man gjør seg.

I våre bakerier og konditorier produserer vi hovedsakelig forskjellige former for brød og kaker , og etter hva undertegnede litt etter litt har erfart, er det et særdeles stort utvalg, innenfor både brød- og kakesektoren.

Det er vanskelig å spå om fremtiden! Dette problem ble det spesielt pekt på under den faglige kongress i Lillehammer og under selve landsmøtet etterpå. Den strukturanalyse som bransjen også har satt igang vil ha som mål å forsøke å løse noen av fremtidsproblemene.

En ting vet vi imidlertid helt sikkert i dag. Spørsmålet om samarbeide bedriftene imellom vil bli langt større i fremtiden og hvorfor ikke begynne å tenke på det allerede nu.

Spørsmålet om hvilke produkter vi skal lage vil også bli større i fremtiden, det vet vi helt sikkert, så vi kan derfor begynne å tenke på det også.

Innenfor baker- og konditornæringen produserer vi næringsmidler.Næringsmidler, ja, hva er det? Vi

vet i alle tilfeller at det omfatter mange andre ting enn våre tradisjonelle brød og kakesorter. Akkurat her i denne erkjennelse ligger en utvei, tror jeg for en rekke av våre bedrifter.

I overskriften er det antydet hva vi skal gjøre. Vi skal sette oss ned og tenke i næringsmiddeltankebaner. Vi skal tenke på mat.

Er det andre produkter som vi kan ta opp og produsere? Ser vi på det vareutvalg som er i kolonialhandlernes hyller vil vi finne at det i løpet av de IO siste år har skiftet totalt og at de «gammeldagse» varer er byttet ut med nye varianter.

Ser vi til andre bransjer vil vi også oppdage at de ting som produseres i dag ikke ble produsert for I 0 år siden.

Hvilken utvikling har skjedd på brød- og kakesektoren?

Det er sannsynlig at våre tradisjonelle brød og kakesorter fortsatt vil bli produsert i store mengder. Konkurransen øker imidlertid, presset på pris- og lønnssektoren vil også komme til øke i tiden fremover. Spørsmålet om fortjeneste kan kanskje for mange løses best ved å sette seg ned og tenke ut nye produksjonsveier og nye produkter.

Vi må tenke på MAT - ikke bare brød og kaker.

La oss gjøre et forsøk, det kan kanskje komme noe ut av en rolig meditasjon i sofakroken!

SVEIN FLESLAND

''BAKERS'' SKAL BARNET HETE,

Sørum i Lier blir også fadder

Det nylig i «B-K» omtalte samarbeidet i Oslo-området, har nå fått navnet «Bakers».

Asbjørn Kolstad, Kapellvn. 13, Oslo 4 , vant navnekonkurransen for salgssammenslutningen mellom bakeribedriftene Bratsberg NS, Olav H Hoel NS, Møllhausen NS og Erling Østby NS.

Etter at konkurransen var avgjort har H. Sørum NS sluttet seg til. Designeren Odd Ousland har utformet sammensl utningen s navnetrekk som vises over disse linjer Bedr iftene har ved vurdering av de omlag 2000 forslag hatt sakkyndig assistanse.

Som takk for publikums hjelp og levende interesse ved utformingen av sitt nye navn tilbød « Bakers» i tiden

fra 6 . t il 17. juni, et spesielt vinnertilbud, nemlig Vinnerkneipp t il 1,95 og IO boller til 2, 95.

PLANER OM FABRIKK FOR ,,HOLDBARHETSKAKER"

En eventuell norsk kakefabrikk som skal ta opp konkurransen med de importerte «holdbarhetskaker» var blant de spørsmål landets baker- og konditormestre drøftet på landsmøtet på Lillehammer. Møtet vurderte også spørsmålet om en videreutdannelse av svennene gjennom kursusvirksomhet.

Det ble på landsmøtet uttalt at bransjen ser med en viss bekymring på den økonomiske utvikling som krever store investeringer.

Didrik Andersen omorganiserer i Bergen og Oslo

Firmaet Didrik Ander sen & Søn har sagt opp 30-40 av de ansatte ved bedriften i Bergen og avdelingene i O slo og Stavanger. Ar saken til oppsigelsene er omlegging av salgs- og produksjonsarbeidet som følge av omkostningspress og likviditetsvanskeligheter.

Bedriften dr iv er i tillegg til velrenommert salg til vår bransje , en omfattende virksomhet innen produksjon og salg av glass- og fasadekonstruksjoner og utstyr til næringsmiddelindustri. Omleggingen fører til redusert aktivitet på enkelte sektorer, mens den på andre områder blir intensivert.

Firmaet er solvent - ikke konkur s. Man arbeider nå med reorganisering og så vidt vi erfarer berører omlegningene ikke salg og servic e til bakere og konditorer, slik at vår næring kan regne med samme gode service fra Didr. Andersen også i fremtiden.

FASIT ETTER BKLF/BKS' 8. FAGLIGE KOi

BKLF/BKS' 8. Faglige Kongress ble holdt på Lillehammer den 29 mai i år. Mottoet for den faglige kongress var « Det gjelder bedriften». Hovedpunktene under kongressen

var:

a) Styrer du din bedrift, eller styrer bedriften deg.

b) Modellbedrifter - her får du en titt over gjerdet til dine kolleger

c) Det gjelder bedriften.

Programmet under den faglige kongress ble gjennomført ved hielp av fagfolk fra NCI/STI. Hovedtemaet var: Regnskapet og den betydning det har for bedriftens ve og vel. I løpet av den faglige kongress ble det utallige ganger understreket at regnskapet er grunnlaget for å kunne lede sin bedrift, og at regn-

ska pet må gi de nødvendige opplysninger på de forskjelligste områder. Regnskapsforhold kan ofte synes å være en «trøtt og tung» materie

Representantene fra STI var imidlertid særde le s dyktige og stoffet ble lagt frem på en interessant og engasjerende måte De unge foreleserne fra STI skal ha all mulig honnør for sin innsats.

« Baker-Kond itor» tror det ble lagt et meget godt grunnlag for en videre utvikling på dette området i tiden fremover

Konklusjon:

Det synes å være behov for å legge vesentlig mere vekt på regnskapet i tiden fremover. Regnskapsføring over Elektronisk Databehandling er sannsynligvis et meget aktuelt al-

SPØK I KRISTIANSAND?

En kjøpmann rapporterte forleden til sin bakeriforbindelse at han hadde ha tt besøk av en indignert kunde som hadde innlevert en avskåret loff, hvor det stakk ut en innbakt strikkepinne og en tre toms spiker.

Kjøpmannen ble bedt om å få loffen innsendt til nærmere analyse

Det er ganske klart at man sto overfor en sak som i høy grad krenket bakerens yrkes-ære .

Bakermesteren bebudet at loffen ville bli sendt inn til Oslo for å få fastslått om fremmedlegemene hadde vært i loffen da den ble stekt.

Historien lyder jo helt utrolig, og det er den da også.

Da vedkommende kunde fikk høre hvilken vending saken hadde tatt, gikk en angrende husmor til bekjennelse

Det hadde bare vært en spøk!

En eventuell analyse må etter dette rettes mot vedkommendes humoristiske sans.

Brødet 10 øre oppi

Prismyndighetene har samtykket i at bakerne forhøyer sine veiledende videreforhandlerpriser på brødvarer med omkring 5 %- For publikum betyr de nye prisene at et brød av vanlig størrelse blir I O øre dyrere.

Disse bestemmelsene omfatter mykt, gjæret brød som selges i standardstørrelsene 2080, 1560, I040, 780 og 520 gram, men ikke varer i stykkvekt under 350 gr (f. eks. rund-

FERSKE

STOCKHOLM

stykker), og heller ikke loff stekt i lukket form.

Det er Baker- og Konditormesternes Landsforening som har søkt om en forhøyelse av de veiledende videreforhandlerpriser på brødvarer, på grunn av økede lønninger og sosiale utgifter etter den siste tariffrevisjonen. Den gjennomsnittlige økningen på 5 % er en delvis imøtekommelse av søknaden.

RUNDSTYKKER

I noen av Stockholms forsteder kan man nå få ferske rundstykker til døren om morgenen. To firmaer - det ene kaller seg «Cityposten» og det andre «Morgenservice» - bringer

duftende, nybakte rundstykker på dørhåndtaket mellom kl. 6 og 7. Det er faktigs ikke så dyrt heller - ti øre mer for hvert rundstykke enn i brødbutikken.

ESS OG BKLF'S 39. LANDSMØTE

ternativ og kanskje det som er mest fremtidsrettet.

FRA DET 39. LANDSMØTETS SAKSLISTE

kan kort refereres at styrets beretning for tiden 1/5-70 til 1/ 5-1972 ble godkjent, det samme gjaldt regnskapet for de 2 år . Om budsjettforslaget for 1973 og 1974 ble det en del diskusjon i forbindelse med spørsmålet om å forhøye kontingenten for perioden 1973 og 1974. Landsmøtet vedtok å forhøye kontingenten på margarin og olje fra 3 til 5 øre pr . kilo. Forhøyelsen gjøres gjeldende fra I. januar 1973 . Hensikten med forhøyelsen er at Landsforeningens sekretariat skal styrkes med en økonomisk utdannet medarbeider. Landsmøtet vedtok likeledes å etablere

ET GARANTIINSTITUTT FOR BRANSJEN.

Garantiinst ituttets oppgave er å yde garanti for lån til finansiering og ras jonaliseringstiltak i baker- og konditorbransjen. Fortrinnsvis til toppfinansiering i forbindelse med modernisering av forretningslokaler, produksjonsanlegg m.v. samt maskiner og annet tilbehør

Salgs s jef Skomsrud/ NCR orienterte om

REGNSKAPSFØRING OVER EDB.

Bokføring ved hjelp av EDB er den hurtigste form for bokføring, ingen dobbeltregistreringer vil finne sted idet debetkonto, kreditkonto, kundeeller leverandørnummer blir registrert samtidig og beløpet derfor bare reg is trert en gang for hvert regnskaps-

bilag På grunnlag av denne ene registrering skrives automatisk ut alle andre regnskapsrapporter. Dette vil i praksis si at en mengde registreringer, overføringer og summeringer spares og en rekke feilkilder elim ineres.

Regnskapssystemet er meget fleksibelt når det gjelder kontoplan, det er stor valgfrihet med hensyn til rapporter som hver enkelt vil ønske og regnskapet kan bli avsluttet hver måned eller annenhver måned dersom det er ønskelig. Opplysninger som før ikke kunne fåes til rimelig pris, vil ved hjelp av EDB regnskapsføring kunne foreligge til faste tider

STATISTISK MATERIALE

ER

ET STORT SAVN

og et hinder for et effektivt arbeide Forts neste side

LØNNSOMT SVENSK BRØ[

KJØPMENN OVER KJØLEN GÅR PÅ KURS. ,,NORGES KJØBMANNSBLAD'

Med utgangspunkt i opplysninger som er kommet frem i intervjuer med butikksjefer, avdelingssjefer og forbrukere, har det svenske Brødinstituttet lagt opp et

TRE DAGERS KURS FOR ALLE I SVERIGE SOM STELLER MED INNKJØP OG SALG AV BRØD I STØRRE BUTIKKER

I samarbeid med kooperasjonen og den private handel skal Brødinstituttet ifølge bladet «Fri Kopenskap» holde kurs 6-8 forskjellige steder i Sverige, skriver signaturen Eva i «Norges Kjøbmannsblad».

Mye penger og tid blir sløst bort fordi bestillingsrutinen i butikkene er for dårlig, heter det i en omtale av kurset. Brødinstituttet anbefaler bl.a. at man fører en skikkelig salgsstati-

i sekretariatet, behovet for et bedre tallmessig grunnlag viser seg klart i Landsforeningens samtaler med de offentlige myndigheter og andre institusjoner som interesserer seg for våre produkter

Ved hjelp av en felles regnskapsføring over EDB vil man kunne greie å få frem normtall for de viktigste deler av bedriftens produksjon og salg, likeledes som vi kan skaffe oss det statistiske materiale vi trenger og dette vil være av overordentlig stor betydning for næringens utøvere.

Landsmøtet ga sin tilslutning til at styret fortsetter arbeidet med denne viktige sak.

FELLESINNKJØP

AV EMBALLASJE

ble også diskutert. Våre Emballasjeprodusenter gir uttrykk for at bakerog konditorbransjen gir emballasjeindustrien for små ordrer enkeltvis. Ordrenes størrelse gir ikke grunnlag for noen spesiell interesse fra embal-

stikk og kontrollerer at man ikke har for mange leverandører. Som et eksempel på hvordan man kan oppnå raskere og enklere bestillingsrutiner for brødvarer, anbefaler man bl. a. at

BUTIKKEN BØR RINGE OPP LEVERANDØRENE NAR DET GJELDER

BESTILLING ER. og ikke omvendt. Arsaken til dette er at butikkpersonalet ikke alltid er helt klar over hva butikken behøver av brødvarer når leverandøren ringer. Erfaringer viser at samtaletiden blir kortere når det ringes fra butikken.

- BEHOVET FOR INFORMASJON OG

OPPLÆRING OM BRØD og brødvarer, innkjøp, bestillings-

lasjeindustriens side i form av produktutvikling m. v. Emballasjen blir derfor dyr p. g. a. for små ordre. Emballasjeindustrien anbefaler en sentralisering av emballasjeinnkjøp. Det må også skje en rasjonalisering av de emballasjetyper som kreves Styret har arbeidet med denne saken vel et halvt års tid, og Landsmøtet ga sin tilslutning til at arbeidet med å komme frem til et positivt resultat på dette området bør fortsette.

VIDEREUTDANNELSE

AV VARE SVENNER

ble også diskutert. Hensikten med videreutdannelsen er å gi våre bakersvenner en høyere teoretisk utdannelse innen de viktigste områder av vår næring. Hele næringslivet er inne i en periode der kravet til våre bedrifter stadig blir større. Oppgavene blir blant annet å bygge opp moderne og strømlinjede organisasjoner både i den administrative, produktive og

rutiner osv. er stort også innen norsk dagligvarehandel, sier direktør Per Agnalt i Brødfakta, det norske opplysningskontoret for bakervarer. - Kurs av liknende type som svenskene har, hadde vi for noen år siden, og vi vil nå ta opp kursplanene til revisjon. Inntil vi kan tilby kjøpmennene hele kursopplegget over flere dager, noe Brødfakta gjerne skulle kunne legge opp til, f. eks. sammen med de lokale bakervareleverandører, har vårt kontor

ET ST AENDE TILBUD TIL DE LOKALE KJØPMANNS~ FORENINGER OM BL. A. LYSBILDESERIER OM BRØDSALG

som delvis er hentet fra Sverige. Her kan vi foruten lysbilder også tilby

salgsmessige del av bedriften. Dette krever at våre svenner er utdannet til å ta på seg større ansvar og mer kvalifisert arbeide. Konkurranse om arbeidskraften er hård og det blir stadig vanskeligere å beholde de svenner vi allerede har og rekrutteringen er dårlig Vi tror at dette t iltak v il gjøre vår næring mer tiltrekkende og interessant både for våre svenner og den yrkesvelgende ungdom. At baker- og konditorfaget gir utviklings og avansementmuligheter vil bety mye for oss alle.

Landsmøtet sluttet opp om styret s tiltak og vil anbefale alle å benytte seg av dette utmerkede tiltak etter hvert som kursene tilbys rundt i forskjellige deler av vårt land.

LO / ~~AF's dvtale om

A FLYTTE KRISTI HIMMELFARTSDAG

til fredag ble diskutert Landsmøtet vedtok en enstemmig resolusjon hvor det anbefales at Kristi himmelfartsdag blir sløyfet som fridag eller flyt-

iET INTERESSERT

foredrag og samtaleprogram over emnet «Brød i butikken».

Så langt direktør Agnalt som nevner at nå som Kjøpmannsinstituttet er kommet inn i nye lokaler på Rykkinn kan man kanskje også der få istand et samarbe id om kurstilbud.

I god tid før høstens møtesesong kan det kanskje være en god ide for kjøpmannsforeningen å få en programpost om brød inn på møtelisten, mens vi altså venter på et større og mer omfattende kurstilbud .

Så langt, vår kollega Eva i «Kjøbmannsbladet». Skal vi ta appellen til følge? - og kontakte nærmeste kjøpmannsforening?

tes til mandag. En flytting til fredag som har vært nevnt, vil bare forverre arbeidsforholdene for næringens utøvere.

VED VALGENE

fikk Landsforeningens styre følgende sammensetning:

Styreformann Bjarne Landv ik, Notodden

Viseformann Haakon Hals, Oslo

I . styremedlem Han s Sørum, Lier

2. styremedlem Alfred D. Fredriksen, Stavanger

3. styremedlem Otto Geheb jr., Kristiansand (ny)

Varam.: Knut Olsen, Mo i Rana (ny) og Tore Sigernes, Asker. Som

NY ORDFØRER

I REPRESENTANTSKAPET

ble valgt : Bakermester Per Samson etter bakermester Kaare Nordby, som hadde frasagt seg gjenvalg. Utførlig referat fra Landsmøtet vil komme i neste nummer av «BakerKonditor». SV. FL.

A/L Håko etablerer sentralbakeri i Vadsø

Engrosbedrift kjøper bakermester Henriksens eiendom

A/L Håko har inngått avtale med bakermester Petter Henriksen om kjøp av Henriksens bakeri- og forretningsbygg i Vadsø. Den formelle overtakelsen vil skje engang i løpet av sommeren. Bakermester Henriksen skal fortsette som faglig leder av bedriften. Driften vil fortsette i samme spor som hittil. Planene går imidlertid ut på en utvidelse av distribusjonsområdet og av bakeriets produksjonskapasitet, forteller administrerende direktør i A/L Håko , Abel Olsen, til «Finnmarken».

Abel Olsen sier at man tar sikte på en betydelig modernisering og utvidelse av maskinkapasiteten, samtidig som man vil foreta en del bygningsmessige forandringer og utvidelser De planlagte utvidelsene vil også innebære en utvidelse av arbeidsstokken.

Moderniseringsarbeidene vil neppe komme i gang før på slutten av året.

A/ L Håko som driver engrosforretning i hele Nord-Norge, har fra før

av lager og agenturforretning i Vadsø for Øst-Finnmark. Heretter vil avdelingen også kunne forsyne sine mange kunder i Østfylket med ferske kaker og brødvarer fra sin egen bedrift. Bakeriet blir et sentra/bakeri for store deler av Varangerområdet.

Henriksens bakeri, som Håko nå skal overta, har lange tradisjoner i Vadsø . Bedriften ble etablert som familieforetagende for 96 år siden og har vært drevet som sådan i tre generasjoner. Den nåværende eier, Petter Henriksen, har arbeidet i bedriften i 46 år.

På spørsmål om hva som kommer til å skje med den nåværende arbeidsstokken ved bedriften, svarer administrerende direktør Abel Olsen at han håper på at flest mulig av de ansatte vil fortsette under de nye eierne Det er en kvalifisert arbeidsstokk som vi håper på å kunne få beholde i størst mulig utstrekning. Konditoriet vil bli drevet som tidligere.

Kakeprodusjonen fra Fellesbakeriet over all forventning

ARENDAL

- Vi har ikke hatt noen problemer med omsetning av formkakene våre, etter at vi satte i gang produksjonen i september, sier bakermester Magne Hell ved Fellesbakeriet i Arendal.

- For oss virker det som om vi har klart konkurransen med de utenlandske kakene meget bra. For øyeblikket er vi riktignok inne i en dødperiode hva kaker angår

DE FØRSTE 3-4 MANEDENE

AV ARET ER TRADISJO~

NELT DARLIGE FOR SALG

AV KAKER

Vi har imidlertid en produksjon på ca. 2 .000 formkaker i uken, noe seom overstiger de forventninger vi satte oss i september.

- Har det vært vanskelig å komme inn på markedet?

- Vi hadde en omsetning på ca. 6.000 kaker i uken, de første økene etter at vi startet opp, så det gikk over all forventning. Vi regner nå med at gjennomsnittsproduksjonen vil ligge på rundt 3.000. Selvfølgelig vil vi få store topper f. eks. om sommeren.

- Kvaliteten, har den holdt mål?

- Ingen har sagt noe annet. Hos oss er det ikke råstoffene det kommer an på Det er produksjonsmengden som avgjør om vi kan gi konkurransedyktige priser.

Vil kakeproduksjonen bli utvidet?

- Ja, vi er nå igang med produksjon av kakebunner og ru/lader. Vi kommer til å lage et godt utvalg, det hele er avhengig av mengden vi kan selge.

NOEN TEKNISKE OG ØKONOMISKE

SYNSPUNKTER VED FRYSING OG KJØLING I NORSKE BAKERIER

AV DRIFTSBESTYRER BERNT OWREN, Samvirkeselskapet Nordkronen

Den tekniske utvikling har i de senere år også satt sitt tydelige preg på norske bakerinæring. Riktignok har den lille baker fremdeles en betydelig markedsandel, men han er stadig på vikende front.

Mest markant er utviklingen av Gomanbakeriene som i første rekke har til oppgave å forsyne samvirkelagene med bakervarer. Det har her gått forholdsvis smerte[ ritt å eliminere småbakeriene til fordel for en sentral industriell produksjon innen distrikter tilstrekkelig for en rasjonell enhet .

Særlig interessant er imidlertid de tiltak som er effektivisert på Odda og Voss. Her har private og kooperative bakere gått sammen om sentrale anlegg som dekker behovet på stedet og det naturlige omland. Er[ aringene fra disse to anlegg er oppmuntrende. I vårt vidstrakte og grissgrendte land vil det kunne utpekes en rekke distrikter hvor lignende arrangements vil passe inn.

Jeg tror vi kan vente en ganske livlig utvikling av bakerier tilsvarende fellesbakeriene på Odda og Voss.

BESKRIVELSE AV BAKERIENE

I grunntrekkene er både disse sentralbakerier og Gaman-bakeriene

bygget over samme lest. Riktignok er disse siste av forskjellig størrelse, men på grunnlag av det som er sagt ovenfor, bør det være grunn til å fe ste seg ved den minste industrienhet vi bygger i dag og i denne forbindelse antyde det omfang kjøleog fryseanleggene har i en slik.

Det består av en tunnelovnslinje for vanlige brød , det vil for norske forhold si rundstekte kneippbrød og loff, dertil et tralleovnssystem for de mer spesielle brødtyper, småbrød etc. og et konditori.

Det må innrømmes at

KJØLEINSTALLASJONENE

I EN SLIK ENHET HAR ET RELATIVT BESKJEDENT OMFANG

Det overveiende produksjonsvolum be står av storbrød og disse leveres så å si utelukkende i nybakt tilstand.

Av fig I framgår at den bakerienhet vi har festet oss ved, har ett kjølerom for råvarer, vesentlig for konditoriet, og ett kjølerom for ferdigvarer, også vesentlig for mer konditorbetonede varer. Ytelsen for disse rom kan i gjennomsnitt settes til ca. 1.500 kcal/h for råvarerommet og ca. 2.500 kcal/h for ferdigproduktene. I ekspedisjonen legges også normalt et fryserom. Det er tydelig tendens til økning av både romstørrelsce og ytelse på frysesektoren, og med det frysebehov vi nå regner

li li

I prinsippet fremgår arrangementet av fig. I.

med, er en ytelse på ca. 6.000 kcal/h ved ---;- 30 ° C fordamper-temperatur passende.

Overingeniør Schulerud nevnte

OPPBEVARING AV DEIGEMNER FOR SMABAKST

Disse slås som han nevnte opp i den rolige del av arbeidsperioden mot slutten av dagen for å være klar til steking dagen etter. Deigemnene legges på brett som staples i traller og skyves inn i såkalte antiraskerom. De kjøles ned til O° C for å undertrykke gjæringsprosessen og holdes på denne temperatur fram til et fastsatt tidspunkt på morgensiden. Da koples kjøleanlegget automatisk ut, og varme tilføres rommet tlistrekkelig for opphetning til passende gjæringstemperatur Trallene kan så overføres til tralleovnene for steking tidlig på morgenen. I forbindelse med oppvarmingen, befuktes også rommet, fortrinnsvis med dampinnsprøyting.

Det ligger i sakens natur at slike rom på grunn av temperaturveksling bør bygges med

MINST MULIG VARMEKAPASITET

Som regel brukes isolasjon av polystyren og innvendig kledning av sammenfalsede aluminiumplater. Som regel legges slitedekke av betong på gulvet, men dørkeplater har også vært prøvet. Luftsirkulasjon i slike rom må bli relativt stor. Legges det omtanke i luftføringen, oppstår ingen problemer med bakverk som har passert slike rom

Kuldeytel sen for antiraskerommene i vårt bakerieksempel dreier seg om 2.500 kcal/h ved ---;- 10° C. Kjølebatteri og varmebatteri bygges sammen i en enhet, og varmeytelsen dreier seg om I O kW.

Bakeritypen vi har behandlet ovenfor vil med dagens priser koste kr. 3 mill. komplett. Kjølenistallasjonene

.:& Ba-go Tralleovner

Elektrisk eller oljefyrt, enkel eller dobbeltovn. 20 o/o større kapasitet enn noen annen tralleovn. Fremragende dampsystem - både håndbetjent og automatisk. Trallene stopper automatisk i utkjøringsstilling når dørene åpnes. Førsteklasses dansk kvalitet - solgt i hundrevis over hele Europa . Innkjøres av fagfolk . Innhent tilbud.

Eneforhandler for Norge :

Gladengvn . 14 - Oslo 6 - Telf. 67 99 42 - 67 42 81

Smør Setertype smaker av norsk tradisjon. Det er en kraftigere, mer gyllen smørtype, som bør finnes på alle norske hoteller og restauranter.

Den fine smaken skyldes at det ved kjerningen bl.a. brukes litt surere fløte og noe mer sa llt enn til vanlig Smør.

Smør Setertype hører sammen med lefser og flatbrød. Til sildebord, spekemat og rakfisk - og overalt ellers hvor vi setter pris på Smør med kraftig smak.

Gjestene vil huske Dem for ekstra omtanke når De serverer norsk mat med Smør Setertype. Norske Meierier

med isolasjon beløper seg til kroner 120.000-1 50.000.

I denne sammenheng kan det være inte res sant å drøfte

MULIGHETER FOR VIDERE UTNYTTING AV FRYSING OG KJØLING

Det ligger da nær å kaste seg over storbrødene som utgjør det overveiende største produksjonsvolum Disse brød produseres på tunnelovn sli njene, og disse har en urimelig lav driftstid. Dette har sin grunn i vår bakerlov og i de krav til tidlig levering som vanligvis stilles fra butikkene. Bakerloven tillater ikke bakerne å begynne dagens arbeid før kl. 06.00 om morgenen . I mange tilfelle kreves brødene levert før kl. I 0.00 om formiddagen og resultatet blir da en driftstid på 3-4 timer pr. dag.

En tunnelovnslinje koster fra ¾ til I mill. kroner, og det er da klart at de moderne bakelinjer er belastet med uforhold smessige kapitalkostnader. Riktignok har en kunnet utvide produksjonstiden noe med steking av spesialprodukter.

Et moment som er utnyttet, er også at

BAKERMESTERNE

IKKE ER UNDERLAGT

BAKERLOVEN

og således kan purres ut før kl. 06.00. Dette forhold er utnyttet på den måte at tunnelovnslinjene automatiseres slik at de bare betjenes av en mann fram til brødpakkingen. Dermed kan det fremskaffes ferdige brød til kl. 06 00, og på den måten utvides driftstiden med bortimot I½ time. Men fremdeles står fast at en disponibel driftstid på kanske 5 timer står unyttet

Det er klart at det ligges betydelig gevinst om disse timer kunne utnyttes rasjonelt. Brødets aldring kan motvirkes med forskjellige tilsetningsstoffer, men virkningen er neppe tilstrekkelig til at folk vil godta brød som er bakt dagen i forveien.

Om en da skjeler til frysing som en mulighet for å forlenge brødets holdbarhet støter en straks på de fenomener som allerede er ne v nt av overingeniør Schulerud, nemlig løsning eller flassing av skorpen som særlig er et ubehagelig fenomen når en tiner opp rundstekt loff.

DET ER EN KJENT SAK AT SKORPELØSNING KAN UNNGÅS

om brødet skjæres over eller helst deles opp i skiver. Oppskåret brød i s må fry se pakninger er en artikkel i andre land, men foreløpig ser det ut til at mulighetene for å markedsføre oppskåret brød på lønnsom basis ikke er til stede her i landet. Foreløpig tror jeg vi må regne med å omsette brød i den hittil vanlige form.

Vi har derfor fortsatt interessert oss for mulighetene for å fry se rundstekt brød. I første omgang tok vi sikte på å registrere ferskheten av frosset brød sammenlignet med nybakt Re sultatene har vi tatt opp med panimeter, et instrument som måler brødkrummens elastisitet, og de er gjengitt i tabell nedenfor for fire forsøk for fersk og fire for frosset brød:

I FERSKT BRØD

4 timer 8 t i mer 24 timer etter u ttak etter u ttak etter u ttak

Il FROSSET BRØD

4 timer 8 time r 24 timer etter uttak etter uttak etter uttak

BRØDENE BLE FROSSET

INN I PAPIR ELLER

PLASTPOSER

Brødene kom direkte fra ovn. De sto 24 timer i fryseren og ble opptint i varmeskap ved + 40 ° C i 120 min. Uttakspunkt for frosset brød refererer seg til endt opptining

Det vil framgå av tabellene at den forskjellen panimeteret registrerer er ubetydelig for korresponderende tidspunkter Organileptisk var vi heller ikke i stand til å fastslå noen forskjell.

UNDER DISSE FORSØK

OPPDAGET VI NOE SOM FOR OSS VAR OVERRASKENDE

For mange av de undersøkte fros-

ne brød var skorpen ikke løsnet. De videre undersøkelser ga oss en pekepinn på hvordan problemet skorpeløsning skal takles. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette, men bare uttrykke min oppfatning, nemlig at resultatene oppfordrer til å vurdere frysing av storbrød videre.

Rent teknisk er problemet i sin enkleste form å fryse ned det brød som blir produsert på tunnelovn i siste halvdel av arbeidstiden. Dette brød tines så opp igjen tidlig neste morgen for levering parallelt med det brød som kommer fra ovnen i morgentimene. Arrangementet vil praktisk tilsvare det som ble beskrevet for antiraskerommet.

DET ER DOG KLART

AT DEN FØRSTE NEDKJØLING ETTER TUNNELOVNEN BØR GJENNOMFØRES

MED UTELUFT

Jeg vil her foreslå en kjøletunnel som i konstruksjon tilsvarer gjærbanen foran tunnelovnen. En slik tunnel er i alle fall ønskelig også for det brød som skal sendes ut ferskt. Brødpakking er nå vanlig og det er naturlig å innrette pakkemaskinen for å ta imot brødene i den orden de kommer fra tunnelbåndene

Fra pakkemaskinene føres brødene ned i de brødbakker som nå nyttes i bakeriene, under transport og i reoler i butikkene.

For frosset brød stues bakkene inn i en frysetunnel for nedfrysing. De blir stående i tunnelen til et passende tidspunkt om morgenen da fryseanleggene stanses. Tunnelen varmes så opp med et varmebatteri i tunnelen for opptining av brødene til passende utkjøringssted.

En del forsøk er utført som et foreløpig grunnlag for dimensjoneringen av en passende frysetunnel. Vi er kommet til at kjøletunnelen med utelufttemperatur 20 ° C kan kjøle brødene fra 90 til 40° C i løpet av 45 min. Vi har nyttet lufttemperatur 40° C ved opptining, og temperaturen i brødkrummen etter to timer er da ca. 20 ° C.

OPPSUMMERING

Vi har vurdert hva det vil koste å fryse og tine brød slik jeg har forsøkt å beskrive det ovenfor og er kommet til at utgiftene inklusive amortisasjon, kraft- og varmeforbruk

Forts side 216

Vi kjørte en Ford Transit Diesel non-stop i syv døgn

20.000 km i 120 km/t uten et feilslag

Den nye 2.4 liters Transit diesel-motoren er en helt ny konstruksjon. For å bevise at den holder mål i ytelser, driftssikkerhet og økonomi kjørte vi den non-stop i syv døgn på Monzabanen i Italia. Med 22 av Europas beste og mest drevne sjåfører bak rattet.

Resultatet var overbevisende nok. Hver bil gikk nærmere 20.000 km med en gjennomsnittsfart på ca. 120 km/t. Seks måneders vanlig kjøring på syv døgn.

FIA kontrollerte testen og kunne notere to nye verdensrekorder for dieseldrevne varevogner. De noterte også et gjennomsnittlig forbruk på 1 liter pr. mil. Med full gass non-stop.

på Monza

Motoren var like sprek ved mål · som ved start

Etter den krevende testen ble de to motorene tatt ut av bilene og demontert. De kunne uten vansker ha fortsatt syv døgn til. Med samme behandling. Fordi det er en dieselmotor som er bygget for å vare. Femlagret rekkemotor på 62 HK DIN.

Gå innom nærmeste Ford-forhandler og få Transit Diesel demonstrert. Den ble testet for Deres skyld. Så De er sikker på å gjøre et riktig valg.

FORD MOTOR NORGE A/S 9/4•

Produksjonssjef Trygve Hanæs demonstrerer kontrolltavlen for melforsyning til eltemaskinene. Her har man trykk-knappper. I resten av systemet er det vesentlig hela utomatiH.

Et håndverk blir industri men utviklingen hemmes av foreldede bestemmelser

INTERVJU MED PRODUKSJONSSJEF TRYGVE HANÆS, MØLLHAUSEN

«Baker~Konditor» vil i dette nummer av fagtidsskriftet ta for seg noen produksjonsspørsmål. I den anledning har redaksjonen fått tillatelse til å gjengi et inter~ vju som «Teknisk Ukeblad», nr. 4 av 27. januar, hadde med produk~ sjonssjef Trygve Hanæs:

Faggrensene faller. Nylig ar~ rangerte Norsk Kjøleteknisk For~ ening tilknyttet N.l.F. et felles~ møte med Baker~ og Konditor~ mestrenes Landsforening, som samlet fullt hus. Blant foredrags~ holderne fant vi NITO's presi~ dent, ingeniør Trygve Hanæs, medlem av styret for Ingeniørfor~ laget A/S, i det «sivile» produk~ sjonssjef i Møllhausen A!S, Nor~ ges nest største bakeri. Foredraget førte bl.a. til en prosjektoppgave med sikte på en diplomoppgave ved Kjøleteknisk institutt, NTH.

Firmaet Møllhausen ble etablert i 1853, og er i dag et aksjeselskap

med vel 300 ansatte og en års~ omsetning på ca. 22 mill!. kroner. Firmaets daglige leder er Martin Møllhausen, en av tre juniorer i Møllhausen~familiens fjerde ge~ nerasjon.

- For vårt vedkommende ble brødbaking moderne prosessindustri i 1964, da vi bygget et forholdsvis stort industri- og kontorbygg på Skøyen. Vi hadde også tidligere stor produksjon, men den skjedde ved en serie småbakerier spredt rundt i Oslo, forteller ingeniør Trygve Hanæs.

- Kreves det fortsatt håndverksbrev for å industribake brød?

- Ja. Vi har en bakermester hvis håndverksbrev er båndlagt for bedriften. I relasjon til håndverksloven er bakermesteren bedriftens daglige leder, og også medlem av bedriftens styre.

- Er det også andre foreldede bestemmelser i bransjen?

- Ja, etter en meget gammel «Lov om arbeidstid i bakerier» er det ikke tillatt å arbeide mellom kl. 18.00 og 06.00, og det heter i en

tariffbestemmelse at fremstilling av bakervarer bare kan skje ved bruk av faglært arbeidskraft. Dette er et problem for bransjen, som nu industrialiseres. Det oppstår her en rekke arbeidsoperasjoner som ikke krever lang læretid. Opplæringen kan skje på bedriften, og spesialarbeidere kan gjøre fyldest for seg i løpet av relativt kort læretid. Men gjeldende tariffbestemmelser hindrer oss fra dette.

- Disse restriktive bestemmelser må da vanskeliggjøre en rasjonell produksjon?

- Ja, og disse restriksjoner gjelder ikke næringslivet forøvrig, og altså heller ikke annen matvareproduserende industri, som i større eller mindre grad må sies å være konkurrenter til produsentene av det daglige brød. Vi har imidlertid nu i bransjen etablert et industriutvalg der jeg for tiden er formann. Utvalget ser det som en oppgave å skaffe forståelse for vanskeligheten ved videre industrialisering av dette gamle håndtverk, hvis man ikke får tilsvarende vilkår som næringslivet har forøvrig.

Vårt nye disksystem

,,R" står for:

Rasjonelt! Rimelig! Riktig! ,, R"

Seksjoner a 72 cm med eller uten kjøling, fleksibel i alle retninger.

TA KONTAKT MED OSS FOR NÆRMERE OPPLYSNINGER

Produ sent : Reenskaug

Eneforhandler :

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

Spesialforretning for B A KERIE R OG KONDIT ORIE R Lofotgt 2 - Oslo 4 - Tlf (02) * 3718 46

Imidlertid utgjør den industrialiserte del av bransjen et relativt lite mindretall på landsbasis, men representerer særlig i de større byene en betydelig andel av produksjonen.

- Hvor meget brød spiser det norske folk?

- Vi regner bransjens årsomsetning til ca. I milliard kr. Imidlertid har brødforbruket vært stadig synkendegjennom mange år, til fordel for andre og dyrere næringsmidler. Dette bekymrer bransjen noe, og det bør også bekymre publikum, for denne utvikling er neppe sunn for folkehelsen.

- Hvor stor del av brødproduksjonen er industriell?

- Det er vanskelig å trekke grensene, men jeg vil si at industriproduksjonen neppe utgjør mer enn 20-25 prosent av totalproduksjonen Imidlertid går industrialisernigen hurtig fremover. Gjennom noen år er det årlig gått inn ca. 50 mindre bedrifter.

- Det er altså forbudt å arbeide mellom kl. 18.00 og kl. 06.00. Likevel får vi ferskt brød om formiddagen?

- Nød lærer naken kvinne å spinne, og oss å automatisere Enkelte deiger tar det opptil et par timer å fremstille før vi kan begynne selve bakingen. Vi veier derfor opp alle tørrstoffer og setter maskinene klar før vi forlater bakeriet om ettermiddagen, og i 4-tiden om morgenen starter maskinene automatisk, doserer riktig vannmengde, elter deigen 15-20 minutter, hvoretter deigen «hviler» en times tid. Så foretas en ny kortere elteprosess fulgt av en ny «hvile», inntil bakerne på lovlig vis stiller i bakeriet kl. 06.00.

- Hvordan lager man et «hjemmebakt» brød?

- Melet kommer til bakeriet i tankbiler og blåses inn på lagersiloer, hvorfra det igjen blåses ut via en syklon som skiller luft og mel. Melet veies automatisk og fylles i eltegrytene sammen med de andre tørrstoffer. Så foregår eltingen automatisk, slik jeg før har fortalt. Deretter går deigene til avveiningsmaskiner som gir deigstykkene den riktige vekt, videre til rundvirkemaskiner som bearbeider det enkelte deigstykket for å få en mer homogen deig , få ut

luftblærer osv. Så går deigstykkene til et «hvileskap», hvor de ligger 8-10 minutter for å normalisere de spenn inger som denne nokså hårdhendte rundvirkingen har forårsaket Deretter går deigstykkene til en langrullemaskin, som først valser ut deigstykket til en rund, flat leiv, som så rulles opp, og maskinen leverer deigstykke} fra seg i den form det så skal

Noen stadier ved produksjon av dagens «hjemmebakte» brød : En bakersvenn inspiserer en av de automatiske eltemaskinene (fig. 2). Deigen tømmes ned i en sjakt (fig 3) ved hvis utløp (fig. 4) automatisk avveining skjer av de enkelte deigbiter, som etter automaisk forming legger seg pent på plass på et bånd, som fører gjennom en lang hevningstunnel og deretter til steking. Underveis er det mange fine reguleringssystemer.

ha for heve- og stekeprosessen. Heving og steking foregår på løpende bånd, slik at varene overhodet ikke er berørt av menneskehånd før det kommer til forbrukerens bord.

- Er det mange fine tekniske finesser underveis?

- En hel del «hverdagsautomatisering» har avløst manuelle operasjoner. I bakerovnene brukes enkelte spesielle trick for å fange opp det varmesjokk som ellers ville nå de etterfølgende brød, hvis en del av det stålbånd som varene stekes på, har gått tomt. I tunnelen foran steketunnelen styrer vi damptilførselen med motorstyrte shuntventiler, som sikrer en fuktighet mellom 85 prosent og 90 prosent. Temperaturen holdes automatisk i området 38-40° C. Ovnene har meget fin temperaturregulering over tretrinns termostater.

- Så det industrielt produserte «hjemmebakte» brød er ikke dårligere enn mors?

- Ære være mors hjemmebakte brød, men det ville jo være ille om vi ikke med våre millioninvesteringer i teknisk utstyr i alle fall skulle kunne konkurrere.

- Hvor mange er ansatt i den rene brødvareproduksjonen?

- Ca. 80 mennesker med smått og sort. Produksjonsvolumet svinger meget sterkt over uken, men dreier seg i gjennomsnitt om ca. 30.000 brødenheter pr. dag. I tillegg er det store mengder småvarer som boller, rundstykker og wienerbrød. Pr. år bruker vi ca. 3000 tonn mel.

- Hvor mange arbeider med ekspedisjon og transport?

- Ca. 30 personer.

K. ENDRESEN D

Prestair * LUFTKONDISJONERING

Komplette apparater som kjøler - varmer - avfukterrenser - ventilererl

e NORSKE BUNNPRISER

e ENGELSK TOPPKV ALITET

e LAVESTE LYDNIVÅ

e ENKEL MONTERING

e ENKEL BETJENING

e MINIMALT VEDLIKEHOLD

IKKE VENT bare på varmen! Dette er også et spørsmål om fuktighet , forurensning og lukt

Økt VEL V .ÆRE og EFFEKTIVITET i rom med frisk PREST Al R luft som er billigere enn

De tror

Alle spesifikasjoner og opplysninger om lokale forhandlere omgående fra eneimportør

GRENSEN 5 - OSLO 1 - SENTRALBORD 33 14 85

7RANSllDN®TRADSPORTIÅDD

Også Deres transportproblemer løses med TRANS I LON. For all slags transport innen næringsmiddelbransjen og industrien.

Fordi: Det er målstabilt, olje- og fettbestandig, smak-luktfritt.

Leveres i bredder opp til 3 000 mm, glatt, med tverr- eller langsgående profiler, etter ønske antistatisk.

Husk også: Siegling flatremmer og maskinbånd i alle aktuelle bredder.

Repr. Bergen: Tlf. 21 22 99 Trondheim: Tlf. 21 087

Alfsen og Gunderson I

Bagehuset i Kristiansand S.

- et idealprosjekt

Sørlandets største og mest moderne bedrift i sin bransie ble høytidelig åpnet i begynnelsen av mai

- Den offisielle åpning av Bagehuset - Geheb & Føreland - 3. måi - fire måneder etter starten - skjedde i de festligste former. Ombølget av duften fra fristende ferske kneippbrød og nystekt bakverk av mange slag, vandret de ca. 50 gjestene gjennom de åpne, lyse, vennlige og vakre bakeriet, Sørlandets største og mest moderne, og et av landets fremste, skal vi tro formannen i landsdelsorganisasjonen, skriver «Christiansands Tidende» på fremtredende plass over fem spalter.

- Med Otto Geheb jr. som cicerone startet man oppe på det såkalte deig-galleriet , der ingrediensene til de vellykkede kneippbrød lå hver for seg, mel, bakefett, gjær og hva det nå måtte være. Undrende fulgte forsamlingen prosessen herfra og videre gjennom samlebåndenes og de hypermoderne maskiners mysterier.

SPORTY ORDFØRER

I 050 brød i timen kan dette anlegget bake, minst. Så hva farten angår, faller Kristiansands ordfører, bakermester Einar Hansen fullstendig igiennom når han med øvet hånd triller ut det ene kneippbrød etter det andre . Hva han derimot ikke mangler er sportsånd, som det vil fremgå av bildet. Iført konkurrentens kledebond bidrar han tvert imot til både produksion og demonstrasjon, til stor jubel for giestene - konsulenter, entreprenører og repre sentanter for byens myndigheter . Om noe er automatisert, må det være dette anlegget . Selve brødet blir ikke berørt av menneskehender

- selv pakkingen skier automatisk ved hjelp av fotocelle som regulerer en «brødheis». Hva bollemaskinen (hvorvidt dette er den rette tekniske betegnelse på innretningen, skal vi ikk e kunne si) angår, så kan den greie 20.000 boller i timen

Dette anlegget er særpreget forsåvidt som det forener hypermoderne bakemetoder med det solide håndverksmessige innslag. Bakeri og konditorivirksomhet under samme tak. Samtidig som brødmaskinene produserer i tusentall, er konditorvirksomheten like håndverksbetont som før. Behendig trilles bløtkakenes marsipanroser, kaker fylles og brettes og kles, besmøres og bestrøs, og alt skier i hyggelige omgivelser

INGEN «KLATTEBAGING»

Ikke minst de mell oms tore bakerier ville på grunn av utviklingen bl i skadelidende på lengere sikt, mente Geheb, noe som den tekniske utvikling medførte. Dette var også endel a v grunnen til sammenslutningen.

- Det nytter ikke «å klattebage» - virkelig størrelse er det som trengs, sa Geheb jr.

For Bagehusets vedkommende utgjør brødpr o duk sjo nen ca. 50 prosent av omsetningen I teorien kan , med det utstyr man nå har - to-tre bakere greie denne pr oduksjon. Man har imidlertid ialt 18 bakere, så mye går ennå manuelt, her er adskillig solid konditorarbeide ennå.

- Men den bredde vi har i produksjonen står vi sterkt i konkurransen, sa han videre. Dette anlegg er så nær idealprosjektet som mulig

ET AV DE BESTE

Kond itormester Jørgen se n, formann i Sørlandets Konditorforening og medlem av landsstyret, sa i sin hilsningstale at dette bakeriet er et av de beste i hele landet. Han overrakte en praktfull blomste rkurv til Ott o Geheb jr. som ga den videre til sin far.

Som representant for den yngre genera-

sjon vil jeg si at far, som nå er fylt 70 år, har satset hele sitt livsverk på dette, sa han. Han har sto lt på oss, på at v i skul le klare dette , og jeg vil gjerne få gi di sse blomster videre til ham, sa Geheb jr

MØNSTERBEDRIFT I EN ULVETID

- Vi lever i en ulvetid, o g eksponent fo r den er Kr is tiansand, sa Jørgensen med tydelig adresse t il b rø dkrigen. Når man vet at et kneippbrød som i Oslo koster kr 2,45, koster kr. 1,75 i Kristiansand , ja da Formannen i Kr .s andslauget, bakermester Kåre Kristensen, frembar si ne hilsener til bakeriet, som han ka lte en mønsterbedrift. Byggelederen , siv. ing. Grødum i UN ICO , takket på vegn e a v konsulentene for ualminne lig gode arbeidsforhold, og ville gjerne komme inn i b il det igjen ved første utvidelse Han sa at dette var et vakkert bakeri. En ordkombinasjon man sjelden hører, men fullt berettiget i dette tilfe lle

Banksjef Thorud hilste fra Sørlandsbanken og sa bl.a. at dette prosjekt alltid hadde virket tillitvekkende og fornuftig, og gledet seg over at både prognoser og forventninger ikke alene var blitt innfridd men også overtruffet.

Byveteri nær Hans Sandbu hilste fra helsemyndighetene og sa at det ikke bare var Geheb og Føreland som trakk et lettelsens sukk over overflytningen fra overfyl te lokaler. Nå hadde man istedenfor to overbefolkede anlegg fått et godt, stort og m oderne sådant.

DAHLEN ovnsanlegg

Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane (Trondheim).

«AUTOMA TIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en «Automatic» ovn i 2 etasjer og med gjennomløp (Voss).

Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen

Rektor Migg Sporndly:

Frys ned fromage - och du har alltid

låckra bakelser i sortimentet

Foljande tips for fromagebakelser ar inte enbart avsedda att ge noggranna anvisninger till en del typer. De skall också stimulere till egna uppslag.

Kravet att kunna framstalla stora enheter på en gång blir allt storre, men graddbakelser har darvidlag kanske efta varit ett hinder i detta rationaliserillgsstravande. Alla har vi ju hort i foredrag, att det ar otankbart, att framstalla just bakelser i mindre enheter och samtidigt med stor variation

Fromagebakelser ar en vag att delvis losa problemet Fordelen med metoden ar att man kan forberede en stor del (oftest den storsta) av tillverkningsprocessen genom att frysa ner stora enheter och utan att behova inskra,nka på kvalitetskraven.

Några viktiga grunder for hog kvalitet

Bottnar till fromagebakelser kan kombineres helt efter onskan. Har på bilden har v i stuckit ut smordegsbottnar med en oval anslagsring och runda ringar ur vanligt anslag. Men det går lika bra med mordegsbottnar i alla variationer, det går med alla marangbottnar och mandelmarangbottnar Har finns otreliga mojligheter for fri fantasi och sortimenten kan bytas ur samma grun,drecept till många specialiteter Kraven ar dock att bottnen skall passa till kombinationen och att den ar forsk

Till den stora sorten av våra fromagebakelser har vi valt jordgubbsfromage. Anvend ej es senser och smaker. Hål •I dig till kvalitet, det ar faktisk! inte dyrare, men ack så myc,ket bottre . Skall man goro jordgubbsfromage så tog en pås-e av de billiga, djupfryste jordgubbarna, låt dem toa upp, hall i lika delar florsocker, vispa om som bilden visar och låt blandningen stå några timmar Bottre jordgubbssmak till fromage finns ej

Det kan verka tjatigt att upprepa hur man skall blanda fromage Men har man en skeia, och kommer i beroring med elever som kommer direkt från »feltet » lar man sig att vissa saker bor sagas så ofta som mojlif:lt . Fromage och fromage - inte alltid samma sak En fromage skall smaka » rund », sager fransmannen, alla smaker skall kombineres till en enhet Lika underbart som en fyllig » rund » fromage smaker, lika intetsagande ar en tunn, for litet sotad och for litet smaksatt framage

Hur man haller gelantin till fromage eir viktigt. Gelantinen skaH vara val urpressad på vaHe,n, den skall varn långsamt smalt och tamligen varmt Den blandes fors ,iktigt och val i gradden som forst har blivit smaksatt med jordgubbar

Har finns många mojligheter att variera !

Fromagegradde fylles nu i vanliga anslagsringor som står på silikonpapper. Hur många som helst kan fyllas. Ringarna fylles till något over halften och fryses snabbt ner i -30° C.

Nor som helst , då man nu skall goro fromagebakelser av denne typ, sattes forst en bolten i en kapsel - i detta fall en smordegsbotten. Man kunde aven fryse ner fromagebakelser direkt på bottnarna och rationaliserar darigenom cinnu mera men det blir alltid på bekostnad av kvoliteten, framfor allt då det galler bottnar av typ smordeg, mordeg etc.

Ett lite! underlag ov vaniljkram spritsas på bottnen Har finns nu mojligheter till en rik variation med olika sorters kremer och sylter allt efter den fromagekombination man onskar

De djupfryste fromageringarna toges ut. Efter några minuter i rumstemperatur kan fromagen latt losses ur ringarna genom en latt tryckning. Fromage lagges direkt på bottnen

Med en slot tyll spritsas ett ornament i vispod grodde och en klyfta mandarin avslutar den enkla och Jackra bakelsen.

bøtten kan frysas ned

Chokladfromagebakelse

En annen variant av fromagebakelser. Ringarna ar fyllda med chokladfromage Samme forfaringssatt Bottnen består av en vanlig anslagsring med en klick hallonsylt på. Fromageringarna, som lages på samme satt ur ringarna som jordgubbsfroma ge, doppas i vispad greidde och sedan i chokladspån.

En variant fromagebakelser dor aven bottnen ar nerfrusen. For att inte riskera kvaliten toger man med fordel en beittre bolten an en vanlig anslagsbotten, som garna torkar ut for imycket. En mandelanslagsbotten eller ett wienerrulladanslag passer boltre till andamålet.

En hel kapsel har har fyllts och i frnmagen har man tagit aven en del hela jordg,ubbar, som man har preparernt som i det tidigere receptet. Den fryste kapseln skares i tarningar nor den har ratta konsistensen och bakelserna gores fardiga allt efter behov genom en enkel dekor i vispad greidde.

Dommas latt och en underbar fromagebakelse ar fardig.

Enklere kan val knappest en bakelse goras, i-nte snabbare heller och fordelen ar att man kan goro små enheter så snabbt.

Lamplig

Hovkonditor

J. Ewe Rundberg:

Gåva till Prins Bertil

Nar Prins Bertil fyller år hor det till traditionen att det finns något vackert arbete från vårt yrke blond gåvorna. Vår tidning kunde presentere ett sådant till 50-årsdagen och har kan vi visa en gåvo till 60-års'dagen.

Det ar havkonditor J Ewe Rundberg, innehavere av Haga Choklad AB i Stockholm, som i båda fallen utfort arbetena. Reliefskulpturen - ett portratt av prinsen - ar modellerad i marsipan och utgor locket till en chokladbonbonjar

Då prinsen firede sin bemarkelsedag i sin villa i Antibes, Villa les Mirages Ste Maxime, uppstod problem med transporten men detta lostes genom att en av de uppvaktande vannerna tog med sig gåvan i bagaget.

Bland de ovriga gåvorna marktes 200 rosenbuskar från konung Gustaf Adolf.

Foto Konditorn

BAGEHUSET TEKNISKE

SPESIFIKASJONER ER

VERDT ET LITE STUDIUM

De to bedriftene, Ivar Førelands Bakeri og Konditori A/S og

Gehebs Conditori A/S oppdaget /or et par år siden at de snarest måtte foreta seg noe dersom produksjonsvolumet skulle fortsette å stige, da de ellers ville nå sine kapasitetsgrenser såvel bygningsmessig som produksjonsmessig innen kort tid.

Siden begge bedriftene hadde de samme problemer og eierne dessuten godt kunne tenke seg en form for samarbeid, bestemte de seg for å danne et nytt felles firma. Dette nye firmaet Føreland og Geheb A/S, skulle ha som formål å bygge og drive et nytt, felles bakeri til erstatni ng av de to gamle, skriver « C.T.».

I denne forbindelse kom man så raskt inn på problematikken forbundet med hvor et s likt bakeri skulle pla ss eres. De to bedriftene var begge kjente og tradisjonsrike deler av gatebildet, og ut salgene var meget sentrale og veletablerte. Imidlertid ble en stadig større del av produksjonen fraktet ut for salg andre steder, og den sentrale beliggenhet var dermed ikke fullt så heldig trafikkmessig sett, idet parkeringsproblemer og trafikkorker ble en stadig større plage. Man kunne dermed godt tenke seg å beholde se lve utsalgsstedene, men helst flytte selve produksjonen For å unngå trafikkproblemer, men samtidig ligge «midt» i lever ingsdistriktet, kjøpte byggherrene en industritomt på ca. 6 mål i Kjos.

PLANLEGGING OG PROSJEKTERING

Etter at tomten var sikret gikk man igang med planleggingen. Første fase a v denne besto i en nøktern og nitid vurd e ring av bestående produksjon og utstyr. Basert på dette laget man oppstillinger over nødvendig produksjonsutstyr i det nye fel le s anlegg e t, samt fastla rammer for ønsket pro • duksjonskapasitet og bemanningsbeho v Der•

etter bl e det bygning s messige plassbehov vurdert, og til slutt kunne man så sette opp en øk o nomisk ramm e over de t o tale ut gift e r for b un d et med e tabl e ringen a v et n ytt, felles bakeri Til d ette arbeidet hadde b yggh er ren meget god hjelp a v arkitekt en. Selve pr osje ktering sa rbeidet startet v ed årsskift e t 1970/71 og var avsluttet i mai 1971. Den bygningsme ssig e del av pr os jP-kteringen v ar en forholdsvis enkel oppgave i og me d at man va r komme t fr em til et enke lt ra sjonel t b yggesys t e m, og arbe id stegn inge r fo r di sse arbe idene forelå a llerede i februar/ mar s. De tekn iske insta ll asjonene, samt krav ti l oppvarming o g ventilasj o n i et bakeri er imidlertid forh o ld sv is kompl ise rt e , så pros je ktering e n t ok her noe mer tid

BYGGING

Utsprenging a v tomten t o k t il i siste ha lvdel a v januar -71, sa mtid ig som man start e t o pp med bygging av adk o m st vei 22. februar beg ynte forskalingsarbeidene, og b ygget var klart for tekk i ng 10 mai Da b ygni ngsferien startet 9 ju li v ar b ygge t tett og prakti sk talt ferd ig ut ven d ig Den 22 oktober v ar bygg e arbe id ene ferdige, og man kunne da bare konstatere at entreprenører og leverandører hadde gj o rt en utmerket jobb og fulgt e de o pp satte terminer og leve ringst ider til p u nkt og prikke

De t er her nød ve ndig å gjøre oppmerksom på at ferdigstillel ses dat o en 22 okto ber var fastlagt omtrent samtidig med at man påbegynte sprengningsarbeidene, og at det ikke va r nødvendig m e d e n eneste jus tering av fremdriftsp la ne n u nd erv e is i b yg getiden!

ENTREPRISEFORMER

Byggearbeidene ble utført i sidestilt e entrepris e r (altså ingen hovedentreprenør). Entreprenørene b le knyttet direkte til b y ggherren me d hver sine kontr akter og avtaler o m le veri ng st ider og dagm ulkte r Administrasjonen av arbe iden e g i kk gjenn o m undertegned e firma, som ogs å sto som an-

svar s havende, samt hadd e økonomisk kontroll og foresto utbetaling e r gjennom byggherrens bank

Man har så vel på pr osjekte ringsstad ie t so m b y ggestad iet lagt sto r ve kt på nøkt e rn ø ko no mi sk vu rd e ring og ko ntr oll a v de forskjellige arbeider. Dette har ført til at overslaget so m ble lag e t før byggearb eidene tok til har holdt, o g de tradisjonell -, overs kr idel se r er unngått.

ENDEL NØKKELTALL

To mte st ørrelse ca. 6 mål.

Park e ring, traf i kkar eal o g grøntareal ca. 5 mål.

Bebygget gr u nnflate ca. 1100 m2 brutto Bygg ets volum, brutt o c a 7.000 m3 •

Bygge t er oppført me d bærend e konstru ksjone r a v armert b e t on g.

Da d et er lagt stor vek t på fl eksib ili t et og m uli g he ter for utvi d else r er de deler a v ve gg ene som eventuelt må kunne rives/fl ytte s sa mt tak e t, utført av lette, isole rte plat eko nstru ks jo ne r

Anl eg get s la you t er b ase rt på det prinsi pp at pro d uks jo nen s kal starte med råvarene i d en ene enden a v b ygget og ende med ferdig pakkede pr o d uk ter i den andr e enden.

Bygget i nneh ol der foruten produksjonshall på ca. 800 m2 et g a lle ri fo r blandin g av d e ig , fr yse- og kjøl e rom , va s ke rom, ko ntorer, ve lferdsrom, lag e r ro m, tilflukt s ro m samt et stort og mege t veluts tyrt fyrr o m. Des su t e n er mels i loen e plassert i et eg e t « bygg » på I 00 m2 oppå taket over deigga lle ri et.

STABBUR-KNEKKEBRØD HEVDER SEG UTE

Stabb u r- ~lilsen gjør d e t godt med sin e knekkebrød. Til Vest-Tysk land er levert 250 000 pakker, Da n mark har best ilt 100 000 pakker, og en enke lt i mportør i USA har ant ydet m ulig marked fo r I mi ll ion pakker pr. år.

ENDELIG SKAL FASADEN Til

I SOMMER SATSER VI PÅ ET VIRKELIG "SELGENDE ANS

SPESIALFORRETNINGEN FOR MELVARER SKAL OG MÅ

ENDELIG SLITNE TURISTER FINNE ET STED OG SLAPPE

AV! ALTSÅ: VASK, MAL OG HENG OPP SKILT.

STATENS TEKNOLOGISKE INSTITUTT

tjener arbeids- og næringslivet ved å tilby et bredt spekter av fag- og yrkesorientert etterutdannelse og ved konsulent-, forsøks- og utviklingsoppgaver på oppdragsbasis. Denne spesielle kombinasjon av aktiviteter er særpreget for instituttet.

Etterspørselen etter slike tjenester er stor, og i nstituttet må øke staben av dyktige medarbeidere

I dag har STI ca 260 ansatte

INSTITUTTLEDER

Til Norsk cerealinstitutt ved Statens teknologiske institutt skal ansettes en daglig leder som etterfølger for den nåværende , som faller for aldersgrensen i september 1973 Det er ønskelig at den nye leder tiltrer i god tid før dette for innføring i stillingen.

'GAVEN omfatter ledelse av Cerealinstituttets tjenester overfor de melbearbeidende industrier i form av kurser, rådgivning, forsøks- og utviklingsarbeide

:EREN må ha universitets- eller høyskoleutdannelse i kjemi , fortrinnsvis med erfaring fra næringsmiddelindustri.

Lønn kr 62 840 - kr. 66 820 avhengig av kvalifikasjone r.

Lønnen justeres fra 1 mai 1972.

Vennligst merk søknaden med nr. 25

Søknadsfrist : 15. august 1972

Søknad på ovennevnte stilling sendes til Statens teknologiske institutt, Akersveien 24 C, Oslo-Dep ., Oslo 1 , tlf 20 45 50.

FASADEN

A. En sidig lysende fasadeseksjoner dimensjon: 1020 X 410 mm , utf ørt i gul, gjennomfarget Perspex acrylplast fra I.C I. , England Bestykning: I X 25 W lysstoffrør

Seksjonen utstyres med emblem av kringle i sort, utført i cut og påsveiset skiltfron ten Pri s vil bli kr. 390,00 pr. stk.

B. Samme seksjon som under punkt A, men utført nøytralt uten emblem eller tekst, og koster da kr. 330,00 pr. stk.

C. Bo kstaver utført i cut, beregnet fo r montering på seksjonene under punkt 2. Bokstavhøyde: 25 cm og koster omlag kr. 25,00 pr. stk.

Pri sene er eksklusive moms, emballasje og oppmontering, inkl u siv e lysstoffrør, fob Halden

UTHENGSSKILTET

Skilttype:

2-sidig lysende uthengsskilt, type UP-I.

Dimensjon: 730 X 730 mm.

Bestykning: 2 X 20 W lysstoffrør.

Tekst:

Emblem av kringle med stativ i fargene gull og sort, utført i silketrykk, på hvite skiltfronter.

Silketrykkarbeidet utføres med spesielle plastfarger som etser seg inn i materialet, og denne utførels e er derfor meget holdbar.

Pris:

Kr 390,00 pr. stk.

~ERSI DEN SKAL SELGEI

PÅ VÅRE UTSALG.

A I LYSET. NÅ MÅ

I tillegg til prisen kommer omkostningene for undertekstene , som f. eks. BRØD, KAKER, BAKER, osv. Disse tekster vil variere endel fra skilt til skilt og vil derfor bli utført i cut-bokstaver som påsveises skiltfrontene. NORLUX beregner et gjennomsnittstillegg pr. skilt på: kr. 140,00.

Denne prisen betinger et normalt antall bokstaver plaser+ på en tekstlinje, uansett farge på bokstavene.

Prisene er eksklusive moms, emballasje og oppmonternig, men inklusive lysstoffrør, fob Halden

BRØD

kaker

Fastsatt av Prisdirektoratet den 31. mai 1972.

§ I.

Leverandører av brødvarer må ikke oppgi høyere veiledende videreforhandlerpriser for slike varer enn de veiledende videreforhandlerpriser for slike varer enn de veiledende priser som de lovlig hadde pr. 31. mai 1972 med tillegg av 5 %, Ved beregningen av nye veiledende videreforhandlerpriser avrundes til nærmeste 5-øre.

Med brødvarer menes varer som går inn under Lønns- og prisdepartementets forskri~er av 16. april 1962 om salg av brød eller velet. Dette er således mykt, gjæret brød, som må selges i standardvektene 2080, 1560, I040, 780 og 520 gram, men ikke vare som selges i stykkvekter under 350 gram og heller ikke loff stekt i lukket form.

§ 2.

Prisdirektoratet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i § I.

§ 3.

Disse forskrifter trer i kra~ I. juni 1972. Samtidig oppheves midlertidige forskrifter om veiledende videreforhandlerpr,iser for baker- og konditorvarer, fastsatt av Prisdirektoratet I I. november 1971.

Forskriftene vil bli tatt inn i Pristidende. Prisdirektoratet, Oslo 31. mai 1972.

RED'S BEMERKNING.

Redaktøren gjør oppmerksom på at begrepet «veiledende videreforhandlerpris» betyr det samme som kjøpmannens utsalgspris til forbruker. Det er altså lovlig utsalgspris pr 31/5-72 som kan pluses på med 5 %,

Demonstrasjon og instruk-

sjon i bruk av spesialverktøy for småkake-produksjon

Kakemaskin med seks utskiftbare profiler for raskere produksjon av «lengder».

I tiden 2. og 3. mai ble det holdt demonstrasjonskurs ved Statens Teknologiske In sti tutt s bakeriavdeling i bruk av ve rktøy og maskiner for fremstilling av tørre småkaker m. v. Det var konditormester Tage Stalfors fra Sverige og USA som demonstrerte maskinene fra sitt firma Scandinavian Import & Export Company.

Stalfors bor van lig vis i California, hvorfra han driver sitt firma, men var nu på be søk i Sverige og kom over

Kakekutteren sparer tid og er meget nøyaktig, da den er bygget over en stålramme.

hit for å vise sine produkter, samt omtale utviklingen innen faget i USA, og gi råd og vink med henblikk på mere effektiv produksjon av kaker etc.

At produksjon av kaker kan gjøres lønnsom også for mindre håndverksbedrifter når man går over til bruk av hans verktøy virket overbevisende, idet man ka n tredoble d et man produserer på gammeldags håndverksmessige produksjonsmåte.

Produktenes mere avanserte og delikate utseende gjør dem konkurransemessige fordelaktig fremfor mere fabrikkmessige produkter. Man behøver heller ikke være så avansert konditor når man benytter disse mask iner i fremstillingen slik at nesten hvem som helst kan i løpet av kort tid lære seg å s lå opp de mest delikate ting. Det ble laget produkter som vil le pynte opp ethvert kaffebord og man var imponert over hvor lettvint produksjonen foregikk.

Demon stra sjonen sa mlet ialt 27 deltakere og flere gikk inn for anskaffelse av utstyret. Tørre kaker som er noe annerledes enn de vanlige, pynter i et vindu og på et bord. Kvalitetsvarer øker også omsetningen av andre vanlige salgsvarer. Når arbeidsetiden kan reduseres, blir produksjonen mer lønnsom.

Vi fikk det inntrykk, at kursdeltakerne viste sann begeistring og øynet muligheter for mere innbringende kakep roduksjon.

WILHELM CLAUSEN D

Han kan godt eksponere seg, han den gode Tage Stalfors fra Sverige/USA.

Resultatet av mer avansert og gjennomtenkt småkakeproduksjon er udiskutabelt.

RONDO-AUTOMAT

Med automatisk

nedtrapping av valsene i 3 trinn .

Programvelgeren kan stilles på fin-middels-grov nedkjevling .

RONDO KUTTE- OG ARBEIDSBORD

Mod . 603 K, lengde ca . 2,Sm

Mod. 603 L, lengde ca. 3,Sm

Sammen danner disse den ideelle ferdigbearbeidingslinje .

F. K. FINBORUD A/5

KAN IKKE DU GJØRE

DETTE ENKLERE?

Om produksionsproblemer i bakerier og konditorier,

ved dr. tech. Arne Schulerud, NCI/STI

Det var en svensk professor som pleide å si , når studentene tumlet med et problem: Kann Ni inte gora det en klare? Man kan også si det på en annen måte : Det er den høyeste grad av dovenskap å gjøre t ingen ri ktig med en gang. Den som kan leve ette r disse to gullkorn klar er å gjøre livet lettere på mange måter Men det er ikke alltid så lett . Den som dag etter dag går i den samme rutine har vanskelig for å løfte blikket ut over de nærmeste ting. Man blir lett fagblind, og mister sansen for det som ofte med enkle midler kunne gjøre arbeidet lettere Selv om han har nok å g jøre med å få dagens produksjon unna, ville det være bra om han kunne stanse opp et øyeblikk og prøve å se sin bedrift med nye øyne, slik som en fagkollega utenfra ville se den, så ville han kanskje si: Ja, selvfølgelig, dette kan gjøres bedre.

EN GOD PLANLEGGING AV PRODUKSJONSGANGEN er forutsetning for en grei avvikling, men i hvilken ende skal man begynne? Ofte vil det lønne seg å begy nne utefra, med salgsstedene og deres krav. Hvilke va rer og hvor meget av hver sort forlanges, og til hvilket klokkeslett skal de være på pletten? Disse enkeltopplysningene slås sammen og danner grunnlaget for morgendagens produksjon

All e rede her kan det være noe å gjøre. Er det et utsalgssted som vil ha lite grann av en vare som de andre tar senere på dagen, får man prøve å snakke med vedkommen d e og komme til en ordning, så man kan konsenterere produksjonen og mest mul ig få avviklet samme sort i en vend in g. O g kjø rer ut ene, e r de slik lagt opp at man unngår unødig kjøring og bortkastet ventetid?

Iblant oppstår det

VANSKELIGHETER

FORAN H Ø YTIDENE

Man skal omsette så meget som mulig, men ikke risikere å brenne inne med usolgte overskudd. Her har man god nytte av en pålitelig produksjonsstatistikk, så man kan slå opp på fjorårets tall og støtte se g på de erfaringer man da gjorde.

I det jevne daglige kjør innarbeider det seg gjerne en fast rutine, betinget av når de enkelte vareslag skal være klare til ut kjøring. Men er opplegge t også det beste? H vilke deiger skal tas på nattautoma t , og hvilke skal legges etter at arbeidet er begynt? H va slags deigføring gir det beste resultat produksjonsteknisk uten at det går ut over kvaliteten?

H er vil vi legge inn

ET GOD T ORD FOR

NA TTHE V EN AV RUG , som nu dessverre er sløyfet mange steder. Den gir husholdningsbrødet en friskere aroma, og litt rughev i kneippbrøddeig og lignende gir et saftigere brød med mindre smuling,

samtidig so m den gi r en viss b eskyttelse mot trådtrekk. Den bety r ikke så mye mera rbeide Man har i alle fall god tid t il å le gge den , når d et finnes le d ige hend er mo t slu tt e n av dagen. Og det er fort gjort å fordele den på de deiger hvo r den skal være med.

De øvrige deiger, sæ rl ig t il d e hvetevarer som skal ut så fort so m mulig, vil man gjerne ha unna med kortest mulig ligg e tid. Her må man være o p pmerkso m på e ltem a sk in e n og det den kan utr e t te . Lan g som tgående maskiner utvikler deigene lite, så forholdsvis lang ligge t id er nødvendig. De vil lett b li streve og kan gi vanskeligh e ter i oppslagsmaskinene, hvis det ikk e innskytes rundeiige hvilepauser me llom rundvirker og utelanger. Maskiner med to hastighe t e r utvikle r d e igene god t hvis de går lenge nok, for eksempel ett kvarter. Man kan da korte inn tilsvarende på liggetiden.

Skal man skifte ut e n el t emaski n bør man overveie å anskaffe en av de hurtiggående moderne typer som knar en hvetedeig fe rdig på 3- 6 min utt e r Den kan da gå til oppslag praktisk tal t uten ligge t id , og den er så «dau» at den ikke behøve r hvile mellom rundvirker og utlanger. Men hvis en slik deig får ligge b li r den strevere , og da kan hvilep a usen bli nødvendig. To mindre deiger er da å foretr e kke for en stor. Med slike korte føringer må man na t url igvis br uke my e gjær.

Et stadig tilbakevendende problem er

Vennligst blad om

De harvel sett den nye brødposen?

For snart et år siden begynte man å selge brød i ny forpakning. En plastpose konstruert spesielt for brød. Flere svenske bakerier markedsfører idag flere typer brød i denne type forpakning.

Hva synes De om Deres egen emballasje?

Den nye plastposen gir nye dekormuligheter, ikke bare på sidene, men også i bunnen. Bunnen er nemlig firekantet. Ofte ligger brødene stablet på hverandre i butikkhyllene. Med dekor i bunnen på forpakningen synes varemerket selv da. Og posen er til å opp· bevare brødet i til den siste skive er forsvunnet.

UJEVN RASK I DEIGENE

Systematisk bruk av mål og vekt er det sikreste middel til å motvirke dette. Standardre septer bør stilles opp og brukes, og en bør ikke forandre på til slag smengdene uten at større forandringer i melegenskapene gjør det nødvendig. Systematisk bruk av de ig termometer bør innarbeides, så alle deiger holder den foreskrevne varmegrad. Da vil de også ra ske likt. Det må ikke hete at « jeg har ikke tid» til å bruke termometer. Tvert imot, man vinner tid og unngår forsinkelser ved å bruke det

ER BRØDET SMÅTT

OG TETT

bør løsere deiger prø ve s. Man har som regel adskillig å gå på før det blir fare for klistring i maskinene, og mange bakere ligger nok heller for langt på den stive siden. Stive deiger gir også lett oppslagsblærer ved at emnene ikke lukker seg ordentl ig i ut/angeren.

For å få produksjonen greit unna må man

GÅ PÅ JAKT ETTER FLASKEHALSENE

Hvor er de, og hvorfor oppstår de?

En må legge an på å disponere ma sk inene rik t ig, så de blir fullt utnyttet i den tiden det haster mest, men selvsagt må produk sjons opplegget tilpasse s leveringsfri stene Ikke mindre viktig er disponeringen av ovnene. H ar man rikelig med ovner bør produksjonen på vanlige dager legges opp slik at man slipper å fyre opp fler enn nødvend ig, alt annet er dårlig økonomi.

Produksjonen må også planlegges på lengre sikt og st or pågang forberedes i tide Stor hjelp er det å

HA RIKELIG MED FRYSEROM

En bør fortrinsvis fryse ting so m krever mye håndarbeide og som egner seg for frysing, fortrinsvis småbakverk med rik oppveining: Jo mere fett og sukker, desto lettere er det å få gode resultater

RUNDSTYKKER ER

VANSKELIGE A FRYSE de har lett for slippe skorpen, men dette kan unngås ved å halvbake dem, bare så pass at de såvidt er avbundet inni, og kaste dem av før det er dannet skorpe. Etter avkjøling kan de puttes i tildekkede kas -

ser eller plastsekker og fryses. Samme morgen som de skal selges kan de gis noen minutter i en varm ovn med damp til skorpen er dannet.

Alt som skal ligge noen tid i fryserom må beskyttes mot uttørking.

Også i konditoriet må arbeidstiden utnyttes best mulig. Kjøling og frysing er et godt hjelpemiddel. Nattwienerbrød er bare ett eksempel, og kjølingen kan også brukes på annet oppslått bakverk, bare må en være på vakt mot uttørring og hinnedanne/se. Med et større fryserom kan det produseres for lager, så man kan lage en større porsjon i uken istedenfor fem små - arbeidet med oppvein ing og tilberedning er jo det sa mme enten deigen eller massen er stor eller liten. Og

DE FLESTE KONDITOR-

VARER TALER A FRYSES

unntatt vani ljekrem som «sprekker» og ut skiller væske når den tiner. Man må være på vakt mot kondensnedslag, og va rer som vil «svette» eller bli bløte i varm fuktig luft må besk yttes i en tett paknnig under opptiningen. Glasurer og karamell bør ikke føres på før varen e er tint opp. Meget arbeide kan spares hvis det lages en felles grunndeig, for eksempel mørdeig, til flere sorter. Den

kan brukes som den er til noen, og resten kan varieres ved å arbeide inn mandler, kakao eller annet for å variere smakspreget. Li keså med masser: En kjel til pisking av eggehvite, en annen til massene, og programmet legges opp s lik at flere beslektede typer kan gå ettter hverandre i samme kjel så man sparer mellomliggende rengjøring.

I et konditori, hvor håndarbeidet fremdeles spi ller så stor rolle, må en passe på å gjøre det så ra sk t og bekvemt som mulig.

ALT HÅNDVERKTØY MA

HA SIN BESTEMTE PLASS innen rekkevidde fra arbeidsplassen, det må være god belysning, men kunstig lys må ikke blende. Vi bør se på håndarbeidet med rasjonaliseringsmannens strenge blikk: Kan det ikke g jøres enklere? Det finnes også fikse mekaniske hjelpeverktøy som kan lette og påskynne håndarbeidet.

Så må vi se på arbeidsgangen i hele verkstedet . Er arbeidsbord og maskiner riktig pla ser+ så man s lipper unødig løping frem og tilbake, har man et fornuftig opplegg så de forskjellige operasjoner kommer i naturlig rekkefølge og med minst mulig avstand imellom, har arbeidsbordene riktig høyde. kan man unngå tunge løft og unødig bæring og så videre. I det hele gjelder for både bakeri og konditori at vi må se på hele opplegget, det som med et fint ord kalles layout, så man får god flyt i produksjonen fra råvarelager frem til det ferdige produkt og videre til ekspedisjon og pakking Her er det vi virkelig må prøve å se på vår bedrift med nye øyne, og er ikke det nok, kan den enkelte leser sikkert få gode råd og vink fra en ikke konkurrerende kollega eller en institusjon med erfaring i slike ting

ARNE SCHULERUD 0

Moderne bakeri

i Sortland sentrum til leie. Stort butikk-lokale og avdeling for servering.

Søknad med referanser sendes innen 1. juli til A/5 Sortland Bakeri & Conditori

Postboks 25, 8401 Sortland

1 av 999 varianter

NYTTELAST: 2,2 t 2,6 t

TOTALVEKT: 4,5 t 5,4 t

MOTOR diesel : 72 HK 90 HK 4 syl. 4 syl. 3,6 t 6,6 t 115HK 6 syl. 4,5 t

er kvalitet med service

bak. Spør en av våre kunder 5,5 t

Leveres også som chassis m/frontplate for bussoppbygg.

SERVICE OG TEKNISK VEDLIKEHOLD SATT I SYSTEM

IMPORTØRER:----

Rogaland Auto A/ S, Telefon: 37 500, 4000 Stavanger.

Norsk Varebil Import A/S, Telefon: 67 51 12, Ensjøvn. 16, Oslo.

FORHANDLERE:

Alta: A/S Rudolf Bjørkli

Askim: Indre Østfold Karosseri

Arendal: Jeppesen & Co. A/ S

Bergen : A / S Skjelbred & Co.

Bodø : Skjelstad & Co.

Drammen: Centralgaragen A/S

Florø: Standal

Fredrikstad : Rally Bilverksted

Gjøvik: Rimes Auto

Gudbrandsdalen: Ø. Hernæs & Co A / S Harpefoss

Halden: KW-Motor A/S

Hamar: M. Ødegaard A/S

Harstad: Nord-Norsk Diesel A / S

Haugesund: Jacobsen ' s Auto-Verksted

Hønefoss: Høsveis A / S

Kirkenes: A / S Rudolf Bjørk li

Kløfta: Dan Holm & Co.

Krisliansand S.: J. J. Jernes

Lakselv: A / S Rudolf Bjørkli

Larvik : Hovland Auto A / S

Lillehammer: A~tocenteret

Mandal: Vestnes Auto A / S

Mo i Rana: Grundnes Auto

Molde: Jørgen · Lange

Mosjøen: Solheim Karosseriverksted A / S

Moss: Ro lf Johansen Auto A / S

Namsos : Hans Evensen

Narvik: Nord-Norsk Diesel A/S

Oslo: Søgaard Auto A/S

Oslo: lglebæk A / S

Sandefjord : Bilforretningen A / S

Sandnes: Autoco A / S

Skarnes: Ivar Schøyen

Skien: Haugerød & Nilsen A/S

Strømmen: Henning G. Jensen A/S

Tromsø: Tromsø Diesel A/S

Trondheim: Bilcentrum A / S

Tønsberg: Vestfold Auto A / S

Ålesund: Rørstad & Sønn

DUELL

FORUM FOR

FRI MENINGSUTVEKSLING

Kjøp norske varer

Hr. red

Vi leser ofte i avisene triste meldinger om at norske bedrifter nedlegges. Sist var det en norsk skofabrikk med I00 ansatte som måtte innstille på grunn av konkurranse med impo rtert skotøy.

Kan så ikke norske fabrikker lage gode sko? Jo, sikkert. Det må være noe feil med vår innstilling når vi kjøper importerte varer. Det gjelder at vi blir klar over at vi derved svekker norsk industri, setter norske arbeidsplasser i fare. Det var for mange år siden en agitasjon for minsket forbruk, og man laget et merke som mange brukte.

H va om man laget en liten når med bokstavene KN (kjøp norsk)? La oss se etter i butikkene om varen er laget i utlandet, er det noe norsk som er like godt, bruker vi det.

Vi har et voldsomt importoverskudd her i landet. Det må være en oppgave for oss alle å få det ned.

Oslo 4. mai. T. Aanland.

Ungdom og skillingskaker

Hr. redaktør.

Skillingskaker. Jo da, de er i handelen ennå. I gamle dager kostet en skillingskake 7 øre, ventet en til de ble daggamle fikk en dem for 5 øre.

Nå kostet de 75 øre pr. stk. Så her var det prisforskjell.

Men det var egentlig ikke om dette vi ville skrive noen ord, men om den stygge sløsing med maten en del skoleungdom praktiserer.

Vi fikk oss fortalt ved forretningen hvor en del ungdom nyter sin mat, at en rett som det er finner halvspiste ferske, fine kaker ungdommene har slengt fra seg Da vedkommende antydet at slikt ikke burde forekomme, og henviste til de mange i verden som sulter, fikk en til svar, at det var ikke noe som vedkom dem Ikke noe særlig pent svar synes vi. Kristiansund N

Butikkmedarbeider.

Vår utrettelige brødambassadør i T ronheim, har oppdaget et «skittent, anonymt» innlegg i «Arbeideravisa» mot byens bakerstand. Svaret er så knallende godt og tankevekkende at vi likegodt gjengir hele salven her i Duell; god fornøyelse!

Verdens "beste brødtilbud" og

PR. i Trondheim

Hr. redaktør.

I Deres innlegg om «brødet i Trondheim» i «Arbeider-Avisa» 25. 3. karakteriserer De brødet i Trondheim som «total t uten smak», «bleike og uappetittlige», «gamle», «mugne», «dyre» og « uten næringsverdi».

På standene er så generelle, så lite

209

underbygget og så negafive at de vel selv karakteriserer brevskriveren som naturlig nok foretrekker å være anonym. Følgelig, man svarer ikke på et anonymt innlegg, men griper likevel begjærlig anledningen til litt gratis P.R. for brødet.

Lothar E. er vel neppe trønder, han har i «lengere tid» (er det 14 dager - I år - IO år?) prøvd å finne brukbare brød i Trondheim. Bakernes brød er selvsagt prøvd tilpasset det vårt Trondhjemske publikum vil ha, den enkelte bedrifts eksistens er avhengig av at den lykkes så noenlunde med det.

Byen s bakerier ( 15 i tallet fra store bedrifter ned til enkeltmannsforetak) produserer et av verdens største brødtilbud. Bare i endel tyske storbyer vil man finne et brødutvalg som er større enn det som tilbydes i større norske byer. De fleste bakerier i vår by lager 20-25 brødslag eller varianter og dertil fåes også kjøpt brød produsert i Oslo, i Danrna rk og i Tyskland her.

Ikke to bakerier får til samme brød / smak av samme oppskrift, så De kan i tillegg gange antallet brødsorter med antallet bakerier for å finne frem til hva byen tilbyr Dem av valgmuligheter. Lothar E. må i sannhet være vanskelig å tilfredsstille.

Brødets smak vil alltid være avhengig av deigmodningstider, hevetider og steketider. Særlig vil steketiden være av vesent lig betydning for smaken . Eller s er naturlig nok alt brød basert på en viss væskemengde, med mer eller mindre rik tilsetning av soyao!ie, margarin, tørrmelk, sirup osv. De råstoffer som brukes er av vanlige handelskvaliteter so m man ellers kan få kjøpt i en hvilken som helst dagligvareforretning.

Vi så gjerne som Lothar E fore-

DUELL - DUELL - DUELL - DUELL - DUELL DUELL

slår, at brødet ble gjenstand for en næringsmiddelteknisk undersøkelse fordi vi vet at man derigjennom får fastslått at brød for eksempel er vår kanskje viktigste kilde til viktige stoffer som bl.a. jern - og fordi vi tror vi ville få bekreftet vår påstand om at man i dag ikke kan kjøpe et næringsmiddel som gir større næringsverdi igjen for hver anvendt husholdningskrone.

Vi bakere er heller ikk e særlig begeistret for å pakke brødet i plast som ødelegger den sprø skorpen vi tilstreber. Det er imidlertid slik at publikum later til å sette større pris på at brødet beholder sin saftighet enn å få sprø skorpe.

Selvsagt så vi gjerne at brødet var billigere, men heller ikke vår bran sje har kunnet holde seg utenom den alminnelige stigning i kostnader og lønninger. Dog allikevel - billigere brød enn i Trondheim får De bare på Notodden ifølge de statistikker v: kjenner til

For Trondhjems Baker- og Konditorlaug Ør var Helg e se n (laugsekretær).

P S. Skulle Dere s stadig søken etter et tilfredsstillende brød fremdeles ikke gi positivt re sultat, tilbyr undertegnede å bake et brød etter Deres egen oppskrift og det t il den pris De sel v finner rimelig ut fra bakeriets omkostningstall. Om salget av dette brødet viser at flere enn Dem selv lik er det ville vi syns at det var helt utmerket.

D S.

Verdenskjent fagtidsskrift

Dear Sirs,

I am writing here with the hope that you may be conversent with English language I have learnt to read a little of your language, but cannot write it yet.

I am very intere sted to learn more about your publication « Baker-Konditor», May I ask for a sa mple copy of the same with your foreign sub-

script:on rates! It shall be very kind of you, if you oblige me. Thank in g you very much and awaiting to receive your favourable attention soon.

Very truely yours

SATISH K SUSHIL ' SUSHILARTS'

783 / I8A/, Mahabir St ., Gandh i Nagar( Dehl i-31 Dehli, 5th May 1972.

Et sted

å være i skogen

Herr redaktør!

Jeg har oppdaget uanede muligheter for den som savner «Et sted å være» for barnene. For noen dager siden var jeg på aftentur t il Stend i Fana En stor flokk ivrige barn holdt på å plukke opp boss: papir, plast , sykkelvrak m.m. En liten tass med kinner som var røde av iver og begeistring, utbrøt : «Gå mann kor fint her ble no. Og tenk, når vi er ferdig får vi to flasker brus. Grat is !»

Han kunne fortelle at en ungdom so m likte å ha det fint, hadde organisert arbeidet, og en større mineralvannfabrikk hadde stilt forfr iskningene til disposisjon. Min og alle s honnør til disse som kort og godt gi kk i gang og ikke bare skriver stort og hyler høyt om alt som skulle ha væ rt gjort - av andre.

Ideen er gratis. Alle som savner et sted å være: Ut av de stinkende hus, i disse vakre vårkveldene, og gjør noe so m er virkelig positivt. Ta gjerne kontakt med de lokale Velforen inger eller skoler rundt omkring. Disse har jo allerede vist et betydelig organisasjonstalent. Lykke til. Nesttun. Frid t jov N. Sør bøe.

* Red. synes at ideen er meget god. Etter siste års natursvineri trengs sikkert en aldri så liten opprydning i skog og mark. Aktive baker- og konditormestre vil sikkert høste laurbær og popularitet for initiativ til en aksjon som omtalt ovenfor

EDB-utstillerne

oppnådde

positive resultater hos oss

Hr. Redaktør.

«Vi takker for at vi fikk delta på den faglige kongress på Lillehammer den 29. og 30. mai.

For Philips Data Systems var utstill in gen meget positiv, og vi håper at kongressdeltakerne hadde utbytte av de ma sk iner og systemer de fikk se ved vår stand

Med vennlig hilsen

No rsk Aktieselsk ap Philips Ph ili ps Data Systems Jon-Erik G. B. Ro ss, konsulent.»

Jubilanter mai og juni 1972

Henry Schulstad, Berlevåg, født 31. 5. 1922 - 50 år.

Gunnar Dammen, Koppang, født 4. 5. 1917, - 55 år.

Knut Wessel Andresen, Raufoss, født 2 5.1917 - 55 år.

Reidun Stormo, Sandnessjøen, født I. 5. 1917 - 55 år

Peder A. Stenvåg, Alesund, født 11.5 . 1912 - 60 år.

Kaare Strand, Oslo, født 21.6.1912 - 60 år.

Ola M. Riise , Tolga, født 29 6 1912 - 60 år.

Karl Aug. Karlsen, Halden , født 18. 6. 1907 - 65 år.

Wilhelm Samuelsen, Horte n, født I I 6. 1907 - 65 år.

Men ikke i hvilken som helst papp. Nei, her er bare det beste godt nok: Mini-Papp!

Norges Makrellag S/L pakker og fryser makrellen i egne fryseformer av plast. Deretter pakkes den over i de langt rimeligere (men mer enn sterke nok!) Mini-Papp-kasser. Dermed er makrellen vel bevart i standsmessig emballasje på sin videre ferd.

Send bud på våre spesialister. De kan hele emballasjesektoren. For vi er gjerne først med nyhetene. Som vi var det med Mini-Papp.

Dillingø e n

DET ER IKKE PENT

Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!

* Aalesund Dampbakeri al s er innvilget et ameta investeringslån på kr. 200.000,- fra Håndverk-industr ifondet v/ Industribanken, Aalesunds Sparebank og bakermester Reidar Kjersem Pengene skal for en overveiende del benyttes til ekspedisionsfronten samt pakkeinnredninger for brød og kaker. Produksjonsavdelingen mister ett større gammeldags ovnsanlegg som må rives, men får t il erstatning en tralleo v n av nyeste type.

Det blir vaktskifte ved bedriften I juli d.å. idet bakermester Reidar Kiersem som har fylt 67 år overlater den tekniske og merkantile drift til sine to sønner produksjonssjef Jen s Kjersem og salgssjef Reidar Kjersem jr. Senior fortsetter som styret s formann.

* I mai måned for femti år siden startet Anton Skaugrud bakeri på Jaren Dette var noe nytt på stedet, og Jaren var heller ikke det store tettsted som det er i dag. Men Anton Skaugrud hadde tro på en levedyktig bedrift og det viste at han hadde forsynet i orden . Ett er hvert har bedriften utviklet seg til å bli meget moderne og har nå i alt I I ansatte.

Etter en tid i Jørgensen-gården begynte Anton Skaugrud å sysle med planer om utvidel ser og i 1932 flyttet han bakeriet inn i nybygget på

hiørnetomten nede på Jaren-tråkket.

I dag er det sønnen Trygve som står for bakeriet, men tredje generasjon Finn er allerede bas i bakeriet.

* Arvid Fjære, 40 år, er ansatt som disponent i Bakers A / S, som er stiftet av bakerne Brat s berg, Hoel, Møllhausen og Østbye, og som nå også har fått tilslutning av Sørum Disponent Fiære kommer senest fra Oslo S-lag der han var markedssjef I Oslo Kieksfabrikk var han salgssief

* På årsmøtet i Skien Håndverksog Industriforening kom det frem at foreningen har hatt et rikt - arbeidsår med mange medlemsmøter hvor det er tatt opp temaer av vital interesse for fagenes utøvere i distriktet.

På årsmøtet ble det ellers avduket tre nye portretter i hallen, bl.a. av bakermester Arthur Nilssen.

* Rådmannen i Tinn innstiller på at det komm unale slaktehuset i Tinn blir bortleid til gårdbruker Johannes Lurås, som vil bruke kjøle- og fryselagrene i forb indel se med vareomsetningen Asbjørn Nygård har også søkt om å få leie lokalene for å utvide sitt bakeri. Det krever en ombygning til I00.000 kroner, men en stiller seg skeptisk til om det er bruk for et bakeri til ved siden av SAMVIRKELAGET.

* Odda Meieri har slått seg på krotekaker i det siste. Meieristyrar Bjarne Sandve forte! at ein sette i gang dette nærmast for å få nytta eit ledig lokale, laboratoriet som fiøskontrolløren held til i tidlegare.

- Vi har i grunnen ikkie anna mål med dette enn å få ei aldri så lita husleige for lokalet ut av denne produksjonen. Til nu har vi ikkje hatt noko forteneste, men det kan vel koma seinare, vonar vi.

* Forhenværende Bracks bakeri på Lyngseidet ved Tromsø har hatt endel vanskeligheter etter at de nye eierne overtok bakeriet i fior, men etter modernisering og ansettelse av ny bakermester er bedriften igjen tilbake i faste former.

Bakermester Magne Olsen er opprinnelig fra Egersund og har arbeidet i flere bakeribedrifter rundt om i landet bl.a. Haugs bakeri, Øverbygd, og nå sist i 6 år sammenhengende i bedrift i Sverige. Bakermester Olsen bygger nå bolighus på Lyngseidet og skal slå seg ned, forøvrig gift med en kvinne fra Lyngen, så det passer io godt

I sammenheng med moderniseringen tar bakeriet sikte på å bli leverandør av bakervarer for en stor del av Nord-Troms. I og med den nye stekeo vnen har bakeriet en kapasitet på 300 brød i timen.

MAKRON FYLL

FYLLMASSE TIL KRINGLER OG WIENERBRØD

KVALITET TIL RIMELIG PRIS

Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1, Tlf. (02) 204263

Bruk Australske Sultanas

Betegnes av fagfolk

Selges gjennom bakerigrossistene.

i Deres bakverk som det beste. Agenter for Norge : HANS CLAUSSEN A/S, Oslo - Bergen

OKI syltede kirsebær, røde, gule, grønne .

Kirsebær med kirsebærsmak . Norsk produsert, rimelig pris.

Oslo Kjemiske Industri

TLF. : SENTR.B. 20 8918

L'Orsa & Clausen A/S

KORNBLANDINGEN FOR VÅRT HVETEM~L

l

Det er Kornforretningen som kjøper det brødkorn som nyttes her i landet. Utgangspunktet er å skaffe handelsmøllene et korn som gir et godt mel med jevn og god bakeevne.

Rundt 90 % av vårt brødkorn er hvete. Den impor t eres i form av hard hvete fra Canada og USA, mellomhard fra Australia og soft hvete fra Sverige. Den svenske hveten har forøvrig de siste år 'i kvalitet ligget nær opptil mellomharde typer.

For øyeblikket er det forslag til kornblanding som Kornforretningen har satt opp for handelsmøllene:

Ca. 35 % hard hvete (Manitoba), 40 % mellomhard (Australsk FAQ) og 25 % soft/mellomhard hvete (svensk).

leg. varemerke DARRES GT. 3

sLaDDer • sLaDDer

* På siste kommunestyremøte i Hareid låg føre framlegg til kjøpekontrakt mellom Thor Alvestad og kommunen om overdraging av forretningstomt på kommunens eigedom. På tomta skal Alvestad reise bakeri. Kontrakta går m. a. ut på at Al vestad skal få kjøpe ein parsell på ca. 1360 kvm. av kommunen og betale 20 kr. pr. kvm. - samla kjøpesum ca. kr. 27.000. Attåt dette kjem kloakktilknyttingsavgift 1500 kroner.

Samrøystes vedtak: Avtalen mellom Thor Alvestad og Hareid kommune dagsett 17. mars 1972 om overdraging av forretningstomt, vert godkjent.

* Arvid Nil se n har sendt søknad til D rangedal kommune (like ved Kragerø) om bevilling til salg av kaffe i M. Jansens bakeri og konditori. Han opplyser at det er mange av kundene som spør om å få kjøpe en kopp kaffe, og at han gjerne vil yte denne service til kundene Søknaden ble behandlet i helserådet 25. februar der det ble vedtatt at søkeren må sende inn en plantegning over kafeens innredning.

* Østfolds største bakeri Gudesens

S ø nner s Bakeri på L øe nfeltet i Borge, kunne 15. april feire 50 års jubileum. Fra Peder Gudesen overtok bakeriet i Apotekergården på Selbak i 1922 og fram til i dag har det vært en voldsom utvikling i firmaet.

Opp gjennom årene har firmaet stadig ekspandert og utv idet. I dag er svært få bakerier her i landet som kan vise til slikt utstyr som Gudesen har på Løen. Tre store tunnelovner som har en kapasitet på 5.500 enheter i timen, samt flere ut- og innovner er daglig i bruk. I fjor kjøpte firmaet biler for ½ mill. kroner, og disponerer nå 14 vareb iler.

Gudesen leverer brød i hele Øst-

folk. Alle de største dagligvareforretningene og varehusene, bortsett fra kooperasjonens, er mottakere av brød fra Borge. De fleste sykehusene i Østfold får også brød fra samme bakeri.

I dag er det br ødre ne Gunnar og Kjell Gudesen som driver firmaet. De har 32 mann i arbeid. For kuriositetens skyld kan det nevnes at jubilanten bakte hele 47 000 brød til påske, det skulle fortelle ikke så rent lite .

* Under firmanavnet « Rogers » etablerer i disse dager Ro ger Amundsen seg i Horten med hva han kaller finere bakervarer. Det omfateter så å si alle kakesorter, men ikke brød. Amundsen har tatt over de gamle lokalene til Charles Christensen i Langgaten, og foreløpig har han åtte an satte fordelt på ulike sektorer

- H vorfor bare kaker, Amundsen?

- Tidl igere drev jeg som bakermester ved Samvirkebakeriet i Gron g, og før det igjen som konditor. Da jeg overtok disse lokalene

tBakermester Sverre J. Hem, Skotfoss, er gått bort. Vi som kjente ham som kollega vil savne ham; den bramfri og staute skikkelsen er ikke mer.

Sverre kom tidlig inn i faget, allerede som 14-15 åring begynte han i sin fars bakeri på Skotfo ss og har inntil i fjor høst vært å finne på samme sted, inntil sykdom satte en sl utt for det.

En trofast sliter, som alltid hadde tid når det gjaldt Sammenslutningen, en kollega man alltid kunne stole på.

Sverres andre store lidenskap var hytta ved Nordsjø. Dit reiste han så snart han hadde tid, en umistelig oase, for en sliten kropp, her kunne

her i H orten , hadde jeg lyst til å spesialisere meg på et felt Derfor ble det til at jeg valg te kaker.

* På ekstraordinært medlemsmøte Lundemo Samvirkelag ved Støren ble styrets forslag om nedleggelse av baker iet vedtatt med 32 mot 2 stemmer og en stemmeseddel blank.

Samvirkelaget har inngått avtale med baker Peder L y nge n , som har påtatt seg å levere brød til laget. Samvirkelagets nåværende baker Odd Gjersvold får arbeide ved Lyng ens bakeri.

NYUTNEVNELSER HOS DITLEF MARTENS A/S

Styret i Ditlef Martens A/S, har besluttet å utnevne:

Kontor- og økonomisjef W. Gullaksen til Økonomidirektør, produksjonssjef R. Botheim til Te knisk direktør og marketingsjef R. Bjørndal til Salgsdirektør.

« Baker-Kondito r» gratulerer!

han koble av fra strevet og maset i en herlig natur.

Som formann i prøvenemnda i sitt fag var han med i en mannsalder, og det er ikke få prøver han har vært med på gjennom tidene.

Sverre var aldri på jakt etter de store ombud, men han ville gjerne være med å gjøre noe for faget og standen, og det fikk han. Som varamann til styret i Sammenslutningen var han med i nesten 20 år. Dessuten var han medlem av Skien Håndverkerforening hvor han rakk å få ve teran-nålen før han forlot oss her på ettervinteren.

Vi som kjente deg vil savne deg umåtelig, alltid hyggelig og fintfølende. En god kollega og venn er ikke mer.

Vi lyser fred over ditt minne. petter

nyhet til DEM:

GRAM setter 730 I kiøl eller

700 I frys på høykantpå et minimum av plass

GRAM kjøleskap

TYPE K 730

GRAM fryseskap

TYPE FS 700

NORGB-¾

Osterhausgt . 6 Sundtsvei 2 Oslo 1 5050 Nesttun, Bergen (02) 206040 2063 63 (OS) 27 3219

Representant i Vestfold: Ther-Fa A/S - Teie pr. Tønsberg. Tlf . (033) 21435

*

Konkursboet til b akermester Joha n K. Johanse n , Husebybakken 37, Oslo, - innehaver av N. Joha nsens Bakeri og Ko n ditori, R yensvingen 1, O slo, er 5. mai tatt under skifterettens behandling som konkursbo.

* Va ldres Bakeri A l l, Fagernes, øker produksjonen for hvert år og sender daglig ut store mengder bakervarer til hele Valdre s, heter det i Valdres Samvirkelags årsmelding for 1971. Hvilken fortjeneste og omsetning man har oppnådd" blir det imidlertid ikke opplyst om!

* Mandag 24. april rundet P eder

Seh l i Skien 90 år og er tilsynelatende sprek som en ungdom når man mø t er ham på hans daglige spaserturer. Ennå bobler den gode

Peder over av sitt sprudlende humør som han gjennom hele sitt liv har vært kjent for.

En behøver ikke be lenge før Peder Sehl tar frem gitaren eller fela og synger fulltonende av et velment hjerte.

Sang gi o rde han so m barn o g gutt, sa ng gi o rde han da han med he st o g ei «s t o mpevo gn » kiørte brød ru ndt t il fo rretn i ng er o g til mange h je m. Og sang gj o rde p o p ul ære « Baker Seh l» fo r fo lk i de fattigste hytter o g i de rikes t e hus.

Peder Se hl er født i Arenda l der f aren var kiøpmann Sen e re flyttet f am ilie n t il Kragerø, og Sehl hadde noen år i fo rr e t ning e n innti l han dr o t il s jøs, o g det var der han o gså f ik s in før ste lærd o m i ko kek u nst e n noe han forandr e t ti l utdannel se so m baker da han kom t il No t odden o g han slo seg ned i Hedda l o g b le b ygda s baker midt u nder fo rr ige ve rden s kr ig med ra sjonering o g van s ke lighet e r. Ti l beg y n ne med dre v Se hl si tt bake ri hos Ha lvo r Ha nsen , men sener e kjøp t e han seg hu s d e r han bakte , so lgt e o g sa ng i 35 år

Moss kooperative bakeri overdras til Coates

170 .000 kr. i underskudd i fjor

MOSS

På årsmøte i Mos s kooperative bakeri ble det bestemt at sel s kapet nå skal avvikles og overdras til Frank Coates. Da regnskapet ble gjennomgått viste det et underskudd på kr 170 000,-. Det ble valgt et avviklingsstyre, hvor advokat Terje Lund ble formann Bakeriets utsalg i Dron-

ningensgate skal også overdras til Coates og skal fortsette til Brehmers Bakeris regning.

Da bakeriet ble overtatt av Coates ble alle de ansatte tilbudt nye stillinger i Brehmers Bakeri, og det samme vil skje for de to ansatte i bakeriutsalget.

Riks-, Goman og NKL-fabrikkene omsatte for 275,5 mill. kr . i 1971

OSLO

NKL's 10 fabrikker og 6 Gomanbakerier hadde en omsetning på 275,5 millioner kroner. Det er en økning på 11 mill. kr. fra år e t f ør.

Fabrikkenes eksport økte fra 12,2 mill. til 15,3 mill. kroner, eller tilsvarende 25 prosent.

NKL har lagt Gaman -planene for Røros /Nord-Østerdal på ts :

For liten omsetning til et moderne bakeri

RØROS

Saken ble nylig drøftet på et møte i Norges Kooperative Landsforbund der det ble vedtatt at saken utsettes inntil videre. Konsulent Ruud-Hansen opplyser til « Fjell - Ljom» at det trolig vil ta ett eller to år før den blir tatt opp på nytt.

Bakgrunnen er først og fremst at distriktet har for liten omsetning til å lage et topp moderne bakeri Når det gjelder striden mellom Tynset og Røros Samvirkelag om å få dette bakeriet v ille NKL blitt tvunget til

å ta en avgjørelse i ethvert tilfelle. Det er liten grunn til å tro at det forholdet retter seg med tiden

Men det er i dag behov for et Goman-bakeri, sier Ruud-Hansen, det er bare det at et bakeri med en førsteklasses standard som har livets rett i fremtiden, koster såvidt mye å bygge, at vi må ha en bestemt omsetning, foreløpig er den noe for liten i dette distriktet. Vi hadde et møte forleden der vi bestemte at saken foreløpig skulle legges på is. D

Forts . fra side 191 Noen tekniske og økonomiske

etc., vil dreie seg om ca. 3 øre pr. brød. Vinningen i produksjonskostnader ved den forlengede driftstid vil være forskjellig fra sted til sted. I alle fall tar jeg ikke for hardt i om jeg sier at lønnsomheten ved utvidet driftstid forbedres med 6 øre pr. brød. Om det da ofres 3 øre på

frysing vil den samlede gevinst for et år bli over kr. 60.000 for den bakerienhet vi har behandlet.

Mulighetene for å utnytte et slikt system er selvfølgelig avhengig av bakeriets situasjon og da i første rekke mulighetene for å avsette tilleggsproduksjonen som frysingen kan

gi høve til.

Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at mine overlegninger baserer seg på foreløpige forsøk og at det bør gjøres mer omfattende undersøkelser for å verifisere de resultater vi mener å være kommet til.

BERNT OWREN

Tra eovnene me

~e store on eer

For alle plassforhold - Be om tilbud

Rotor-tralleovn er dobbel med 2 traller i samme stekekammer

oljefyrt - gas fyrt

• fremragende dampapparat uten vannsol

• kan også utstyres for oppvarming og befuktning av sidestående raskerom

• robust, driftsikker og lett å betjene

Rototherm-tralleo v ner leveres i 2 storreiser:

I. Rototherm I= enkel oljefyrt- gasfyrt-elektrisk

2. Rototherm li= dobbel (2 stekekammer med I tralle i hvert kammer) oljefyrt -gasfyrt-elektrisk

Rototherm - ovnene har

• hengende traller!

• fremragende dampapparater uten vannsol

Werner & Pfleiderer

Norsk A/S

Karl Staaffs vei 2, Oslo 6 Tlf. 688753

Rototherm I (Ny)

(Jl(IC,JJB

HEL-MIX TIL KAKEBUNNER, RULADER OG LETTE

FORMKAKER

Inneholder alle ingredienser, inkludert tørkede helegg, og skal bare tilsettes vann!

ORKIDE er blomsten blant alle blomster.

Navnet ORKIDf: fikk vi registrert for mange år siden. I de senere år har vi lansert en lang rekke nye produkter med nye navn, men det er først dette hel-mix produkt vi har funnet verdig til denne dronningtittel , etter at produktet har vært gjennomprøvet både i vårt prøvebakeri og ute i en rekke bakeribedrifter gjennom lengre tid.

ORKIDE gir et 100 % vellykket ferdig produkt med en førsteklasses smak og til en meget rimelig pris !

ORKIDE gir stort volum, intet svinn, og innspart arbeidstid ! Kalkuler selv og sammenlign !

Be vår representant eller oss direkte om en gratis prøve av ORKIDE. Vår representant vil også forevise Dem en prøve av en ferdig bakt kakebunn, rulade eller formkake.

PRØV SELV ! VI ER OVERBEVIST OM AT DE VIL BLI BEHAGELIG OVERRASKET OVER DEN GODE KVALITET !

SPØR OSLO 3

TLF. (02 ) 6018 90 - 69 48 95

Bakernes og Konditorenes Spesialleverandør