NCI
INVITERER TIL KONKURRANSE
OM BESTE PRODUKTER
NCI inviterer alle landets bakere og konditorer til e n morsom konkurranse om den eller de bes te ideer til nye produkter som egner seg for rasjonell produksjon og massesalg.
Under bedømmelsen vil det bli tatt hensyn til produktets smak , aroma og utseende , samt til brø det eller kakenes publikumsappell. De premierte ideer vil offentli g gjøres i dette blad , slik a t a lle landets bakere får anledning til å produ se re disse
I jury en sitter:
bakermester Bjarne Landvik, B.K.L F
dr. tekn. Arne Schulerud , Bakerlaboratoriet , hu ss tell æ rer Li se A g nalt , [S .T.I. direktør Audun Bo yse n , Nor s k Ma t centrum.
De beste a v d e innkomne forslag v il sti lles u t p å ided ag ene p å S .T . I. 6 . til 9 . september. ( Om dette senere )
Pr øv en sammen med oppskrift m å s endes
B a kerlaboratoriet v ed S.T I. seneste innen 1 5. august , idet Bakerl a boratoriet m å pr øv ebake for s l a get.
Premiene blir som følger: lste premi e kr. 1.000 ,2nen premi e 3 stk. a kr. 500,10 trøstepr e mi e r a kr. 100,-
Vi h å per at alle med g ode ideer og s port y inn st illin g v i l del ta.
N ORSK CE R EAL IN STITU1T
Venne oms lagsside er stillet til disposisjon for N.C.I. av Norsk Mølleforening ved Bjølsen A/S, Aktieselskabet Christiansands Møller , Fritzøe Møller, A/ S Hæggernæs Valsemølle, Peter Larsen & Co. A/ S, Lysaker Møll e 1/ S , Moss Aktiemøller , 1. C. Piene & S øn A/ S, Skiens Akti em
ll
>1kS1ese lskapet To u, A/ S Vaksdal Mølle. -
DAHLEN ovnsanlegg
Elektriske TUNNELOVNER i alle størrelser. Også spesialutførelser. RASKEBANER, foranliggende eller overliggende med automatisk overføring. - Bildet viser 2 tunnelovner, begge med foranliggende raskebane (Trondheim).
«AUTOMATIC» INN - UT OVNER ELLER MED GJENNOMLØP, 2 eller 3 etasjer eventuelt med RASKEBANE foran. Elektriske eller oljefyrte. Mange størrelser. - Bildet viser en tunnelovn med foranliggende raskebane og en «Automatic» ovn i 2 etasjer og med gjennomløp (Voss).
Vi leverer komplette deigdeleaggregater med automatisk overføring til raskebanen.
D.A. presenterer:
pakkemaskin FP- 6
er en helautomatisk pakkemaskin for brød og kaker. Hurtig omstilling for de forskjellige størrelser.
FP- 6
FP-6
FP- 6
FP-6 pakker alt innenfor: lengde 80 - 400 mm bredde 50 - 300 mm høyde maks 100 mm
har høy kapasitet - 1650 pakker/time . ,,
kan benytte de fleste filmer på markedet, også trykt film , som krympbar polyetylen, vanlig polyetylen , PVC og polypropylen.
leverer fra rull enten sveisede poser - eller poser som lukkes med clips.
DIOR. ANDERSEN & SØN A S
Rådhusgt. 8 Oslo
Bergen , Foreningsgt. 3. Tlf (051) 15 090
Stavanger , Verven 9 - 11 Tlf (045) 24 444
baker
• konditor
Nr. 6 - Juni 1971 - 70. drgang
Organ for
Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør og ansvarlig utgiver Svein Flesland
Redaksjonssekretær
Paul de Glasenapp jr.
Redaksjon, abonnement og annonser
St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49
Postgiro 12529
Redaktøren privat: Tlf. 53 93 37.
Abonnement kr. 60,- pr. dr fritt tilsendt.
Opplag : 1900 eks .
Annonsepriser
½ side kr. 660.-
½ « « 360.-
½ « « 300.-
¼ « « 240.-
¼ « « 125.-
Klisje etter regning Farver, bilag etc. pd forespørsel.
I DETTE NUMMER LESER VI :
Om d være konditor !
NCI kur s i oktober
Dypfrysing av brød Kalorifattig iskr e m
Spiser vi oss syke .. ..... . .. . .
Harmonisering av brød i EEC
50 dr og 3 mill brød
188 Holdbart brød 191
+en mengde gode og informerende
a.ooooser fra velkjente bransjeleverandører - godt spredt over hele bladet!!
FREMTIDEN - PLANEN. • •
I tidligere nummer av Baker. Konditor har jeg skrevet om«løypeplan» - «målet» - «fakta - analyse - konklusjoner». Når vi har vært igjennom denne prosess er vi klar til å legge den endelige plan. Planen vil inneholde forskjellige momenter, avhengig av hva slags plan vi har til hensikt å utarbeide. Vi har i hovedtrekk to slags planer :
I. Langtidsplaner - for en årrekke, la oss si for 5 år fremover.
2. Korttidsplaner - for kommende år, gjerne delt opp i enda kortere tid, f. eks. kvartalsplaner.
Jeg vil først nevne noen momenter til I a n g t i d s p I a n e n .
På grunnlag av den analyse du har gjennomført om egen bedrift og om markedet og de k o n k I u s jo n e r du har trukket, kan du nå bygge opp en plan. En plan er et arbeidsgrunnlag som du må holde fast ved og ikke endre uten at det skjer helt uforutsette begivenheter. Selvsagt kan det hende ting du ikke har kontroll over og som tvinger deg til å vurdere pånytt, og langtidsplanen må derfor stadig føres a jour og fornyes etter de aktuelle forhold. Det er imidlertid en stor styrke å ha en fast plan og følge den.
Langtidsplanen må starte med en innledning som forteller hvilken hensikt du har med den. Hensikten blir det «mål» som du har satt deg.
De neste punkter i langtidsplanen blir så de h o v e d s k r i t t du må ta innenfor egen b e d r i f t , hvilke h o v e d t i I t a k du skal foreta overfor m a r k ed et og til slutt hvilke ti It a k du må sette i verk for å få den planlagte utvikling i· gang .
Vi er nå i den samme situasjon som en arrangør av et orienteringsløp - han har kartet - han vet hvor målet er - han har bestemt seg for at løypa skal være så og så lang - og han har bestemt seg for hvilke momenter selve løypa skal inneholde. Han plaserer postene på kartet på grunnlag av dette.
I neste nummer skal vi se på korttidsplanene som utfyller langtidsplanen.
Svein Flesland.
OM Å VÆRE KONDITORI
I sin orient e ring til de nye elever skriver Konditorfagskolen i Uppsala følgende :
A vær e konditor - å kunne kalle seg konditor - innebærer å beherske et av våre fin e st e og mest interessante y r ker
A være konditor - innebærer kompetanse til å kunne ha en st illi ng i livsmiddelbransjen og serviceyrkenes kanskje mest stimulerende område.
A være konditor - åpner døren til å kunne drive egen bedrifi- , å få oppleve hele verden som konditor i hotell, re stau ranter, verdensomseilende båter, flyselskaper , m. m.
A være konditor - gir mul igheten
Uinnpakket brød representerer ingen fare som smittekilde,
Granly H usmorlag i H o rten har se ndt Helserådet en henvend e lse angående salg av uinnpakket brød.
Av svaret fr e mgår de t at Næringsmiddelkontr o llens labor a torium har svart at b akteriene på overflaten av brødvarer synes å ligge på et så lavt nivå at d e t neppe representerer noen fare som smittekilde.
for å komme inn i livsmiddelindustrien og å kunne a van sere til konsul e nt, utvi kl ing ssj ef, fabrikk s jef, m. V.
A være kond itor - gir mul ighet til på b ransjens stud ie veg å kunne bli livsmiddelingen iør
A være konditor g jø r det mul ig t il stad ighet å v ar iere si tt arbeide, å komme i konta kt med mennes ker når de er på si tt beste - under fest - på ferie - på famil iehøyt id sdager.
A være konditor tror mange innebærer ba re å lage bo ll er - ne i - å være konditor - er å kunne arbeide med finesser i terter, bakverk, mange ulike småka ker, å kunne
HAR DU BETALT KONTINGENTEN?
PS . Medlemmer som ikke betaler i tide , bl ir sjelden "gamle medlemmer"!
Amerikanske matvareprodusenter og 70-årene
Hva vil b li de store forandr inger og nyh e ter på matvaresiden i løpet av komm e nde å r? En undersøkelse blant matv a rep ro dus e ntene, utført av « C hain Sto re A g e » fant ut at d e fleste produsent e r var enige om at convenience-pr e gede produkter kan se en lys fr e mtid i mø t e Det er også ventet at de såkalte « gourmet »produkter vil bli en hovedartik kel og erobre en større del av salget enn i tidligere år. Samme med nye produkter sier produsentene at ny emballasje vil bli et spesielt område for deres 19 70-planlegging.
Und e rsøkelsen re sulterte i tre hovedkonklusjoner:
I Færre emballasjestørrelser Pre ss fra myndighetene og ønsker om automatisering vil re s ultere i standardiserte emballas jestørrelser.
2. En avgjort overgang fra glassflasker til bokser og fra returfla s ker t il engang semballa sj e, sammen med ø ket bruk a v pla stemballsje .
3. En trend mot por s jon spakn inger i boks med LETT-O PP lokk. F. ek s supper «ca ss erole s» , desserter og andre conven iencepregede produkter.
dekorere, å kunne modellere i bl. a. marsipan til alle de forskjellige høytidene, å kunne lage praliner, konfekt, m m.
Spørsmålet etter dyktige konditorer er enorm Dagens krav til den grunnutdannede kondito r er store og det er nødvendig for en konditor å lære sitt fag i skolem es sig form.»
Konditorfagskolen i Uppsala starter, som tidligere, med første høstkurs den 30. august d. å. Dette varer i 3 måneder. Det blir videre arrangert et vinter- og et vårkurs.
Fra høsten 1972 blir skoleplanen lagt om og det blir innført I årige kurser.
De som er interesser vil få alle opplysninger ved å henvende seg til Konditorfackskolan i Uppsala, Postfack 13051 , 750 13 Uppsala 13, Sverige, telefon er 018/148001 - 148002
UVENNLIG HILSEN .
DERES BAKER"
KØBENHAVN
Nytt, friskt initiativ Dansk MelCentrals bakervennlige «Sp is- merebrød»-kampanje:
I. Ny, flott fargeannonse på giganthelside i den danske « Fami li eJournalen» 18. mai. « Fam ili eJournalen» leses ukentlig av ca. 1,2 millioner dansker.
2. Stor fargeplakat for opphengning hos bakerne med samme fristende motiv, pluss følgende hyggelige verselinjer:
NCI arrangerer store kursdager
10. 11. og 12. oktober
RESERVER DAGENE ALLEREDE NÅ!
NCI arrangerer sitt årlige høstkurs i dagene 10., 11. og 12. oktober på Sole Turisthotell, Krøderen. Det har lykkes oss å få tak i en rekke landskjente foredragsholdere, som hver innenfor sitt område skal belyse fremtidsproblemer innen bransjen under motto: «HVA VI VET OM FREMTIDEN».
Nærmere enkeltheter kommer vi senere tilbake til, men som sagt: reserver dagene I0., I I. og 12. oktober allerede nå!
Vi tror det kommer til å bli trangt om plassen denne gang, idet vi ikke kan ta imot mer enn 50 deltakere.
Jo før De be stemm er Dem, desto bedre , og vi tar gjerne imot påmelding allerede nå, hvis De skulle ønske det.
Bare ring 44 59 60 eller skriv et par ord.
Med hilsen
Norsk Cereal Institutt Per Agnalt
«Hør hva vitenskapen forteller:
Hvetebrødet nå det gjelder, det gir energi og vitaminer, kalk, pluss jern og mange proteiner.
Vårt hvite hvetebrød er kjernesunne saker.
Vennlig hilsen ... Deres baker.»
Vi spår det nye danske fremstøt samme suksess som den festlige fastelavns-kampanjen som ble gjennomført tidligere i år.
Til våre emballasjeleverandører I
Vi arbeider nu med et ekstra nummer av Baker - Konditor. Ekstranummeret kommer ut i oktober og skal omfatte alle sider av emballasje- og innpakningsspørsmålet for vår bransje. Stoff - artikler og annonser må være redaksjonen i hende innen 15/8 d. å.
DYPFRYSING AV BRØD -
Frysing av brød kan by på problemer ved at brødene etter tining har lett for å slippe skorpen. Dette kan skje på to måter : Enten at den ytre skorpe flasser og faller av i flak, eller ved at innmaten i sin helhet løsner fra sko r pen.
FLASSINGEN HAR MED
UTTØRKING A GJØRE
Luften ifryseren er meget tørr, og u innpakkede brød som legges i fryser vii · avgi fuk t ighet fra skorpens ytters t e lag ved at isen s ubl imerer, dvs. den går direkte over i dampform uten først å smelte. De tørre skorpeflakene som derved dannes har lett for å falle av.
Bote m idlet e r først og fremst å beskytte b rødet mot uttørki ng, ved at det legges i plastpose før det fry~es, så ingen fuktighet kan unnslippe.
Også ved baketekniske forho lds-
regle r kan flassing mo t virkes: Om man tilsetter deigen et par prosent sukker, hjelper det til å holde skorpen fuktige re så flassing uteblir. Kuvertbrød f.eks. flasser nesten aldri. Det er helst hvetevarer, loff og franskbrød som viser flassing, ja også kneippbrød i blant.
DET ANNET TI LFELLE, MED
FRAFALT INNMAT , kan treffe alle brød t yper. Grunnen til dette er at brød trekker seg sa~me n når det fryser, og utvider seg igjen når det tiner Er skorpen stiv, som den er i et velbakt brød, kan den ikke følge med under disse bevegelser, og resultatet er at innmaten river seg løs Det mest nærliggende fra bakerens side e r da å steke lite det brød som skal frysees, skorpen blir da mykere og har lettere for å følge med. Brødet kan da tå le å ligge frosset en tid, men en
V .ÆRSÅGOD:
Ernæringskonsulenter har i den senere tid etterlyst en magrere iskremtype. Førsteamanuensis Kjell Steinsholt ved Norges Landbrukshøyskoles avdeling for meieriteknologi tok opp utfordringen I syv måneder har han drevet systematisk forskning på dette felt, til glede for folk som har problemer med idealvekten.
Steinsholt kan nå tilby iskremfabr i kantene oppskrihen på et nytt produkt , som i smak og kvalitet synes å ligge fullt på høyde med de fløteistyper som i dag finnes på markedet
Forksriftene varierer sterkt fra land til land når det gjelder minimumsgrensene for fettinnholdet i iskrem.
I Norg e er grensen nedad satt til
skal me r ke seg at jo lengre brødet ligger i fryseren, desto lettere vil det slippe skorpen.
Bakeren står seg på å tine frosne varer i ovn som er godt fylt med damp for å motvirke uttørring. Selv fem minutters opphold i ovnen vil friske opp skorpen så den ikke virker seig, og mer enn ti minutter er sjelden nødvendig selv for stort brød - om det blir en frossen kjerne igjen rekker den som regel å tine før brødet er kommet på bordet
! alle tilfeller må brød som skal fryses beskyttes mot uttørring. Gjelder det å bevare ferskheten best mu lig, og det bør man jo, så legges brødene i fryseren så snart de er blitt håndvarme, og så kan de ligge enkeltvis for å gi kulden god adgang. Men når de er fro s set, må de enten dekkes godt med plastfilm, eller stues sammen i kasser for å beskytte dem mot den tørre luften.
NÅ OGSÅ
4 % for melke is og I O % for fløteis, mens fettinnholdet softis var ierer fra 6 til 10 %-
Str ukt ur en i den magr e iskre men er b ygget opp ved tilsetning av kaseina+ , som er e t rent melkeprotein . Kjell St einsholt har b egrens e t fettinnholde t i iskremen til ca 4 ,5 % Innholdet av eggehvitestoffer (protein) er heve t fra 4,3 % - som e r det vanlige - til ca 7 ,6 %- Blant ingrediensene er også druesukker.
20 % FÆRRE KALORIER
Oppskriften reduserer kaloriinnholdet i iskremen med 2 0 %, sammenlignet med vanlig fløteis. Førsteamanuensis S teinsh o lt påpeker at mange
KA
e ldre mennesker får i minste laget av protein i sitt kosthold. Mager iskrem kan få en viss bety d ning so m tilleggskost i sommerhalvåret.
Naturlig nok nyte r førstea manuensen en helt spe s iell popularitet i høyskolekretser. Han hadde således ingen problemer med å sikre seg atten offisielle «fo rsøkskaniner», med de t krevende oppdrag å f inne fre m t il den mest vels m ak e nde iskremtype. S tudenter og personell ved meieriavdelingen har stått i kø for å få gratis softis
Kjell Steinsholt komponerte et utall av oppskrifter, mikset og blandet og varierte ingrediensene og produserte iskrem i bøttevis. Store deler av ar-
iALGSMOMENT?
Etter at vi nu har fått FLERE HUNDRE TUSEN HJEMMEFRYSERE
her i landet, er mange husmødre interessert i å lagre brød i sin egen fryser, og dermed kommer de også bort i problemer med brød som slipper skorpen. Bakeren kan da yte service overfor kunden ved å gi råd om hvordan hun skal bære seg ad.
Også i hiemmefryseren er det viktig å hindre uttørking, og det giør man best ved å putte hvert enkelt brød i plastpose som lukkes godt igien. Det samler seg gierne litt rim inni posen, især hvis den blir liggende lenge. Er brødet ikke altfor stort, kan man med fordel la det ligge og tine på kiøkkenet i plastposen. Hvis man tar det opp et par tre timer før bruken. Derved hindrer man at skorpen blir enda tørrere, samtidig som det er liten fare for at den virker seig.
Folk som driver med hjemmefrysing av brød har foreslått
A SKJÆRE SKALKENE AV BRØDET
før de legges ned. Hvor effektivt dette er har vi ikke prøvet, derimot har vi sett meget gode resultater av å skiære br;z,det over på midten og legge det i plastpose. Selv ganske velstekt brød pleier da å klare seg bra.
Endelig har man den utvei, før man legger brødet ned,
A SKJÆRE DET HELE OPP I SKIVER
som foreslått av fru Martha Hanssen Bauer, da skulle man være temmelig sikker Dette siste har forresten også en adresse til bakerne: Hvorfor ikke propagandere for skivepakket brød til frysing?
Arne Schulerud
1 RIFATTIG ISKREM,
beidstiden ble tilbrakt ved softismaskinen. Det er ikke alle forunt å spise iskrem i vitenskapens tieneste, med tungespissen som viktigste instrument. -
Iskremproduksjonen ved Norges Landbrukshøyskole har skiedd i nær forståelse med formennene i Meierienes Iskremforening og Norske Iskremfabrikkers Landsforening. Meieritekniker Eivind Tronhus har vært Steinsholts nærmeste assistent.
OGSA SOFTICE
Den nye oppskrift kan benyttes til såvel softice som vanlig, dypfrosset is. Kvaliteten antas å bli best i siokoladeis, fordi tilførselen av tørrstoffer
giør isen mindre vannholdig. Foreløpig har man ikke helt sikre erfaringer om lagringsevnen for den nye iskrem i frosset tilstand, men Ste insholt tror ikke at det vil oppstå problemer.
- Når kommer den magre iskrem i forretningene?
- Det vil nødvendigvis ta relativt lang tid. Endel iskremfa brikker har allerede vist seg interessert i de nye iskremtyper, men det må først foretas prøver i større målestokk, varene må innpasses i fabrikkenes produksjon og det må eksperimenteres med emballasie og lagring
Dette gielder frosset is. Mager
NY KAKEPYNT
General Mills, USA, annonserer at de følger opp sin Betty Crocker
Ready-to-spread serie på boks med en kirsebærglasur. Den nye glasuren trenger ingen bearbeiding eller kjøling. Alt husmoren giør er å åpne boksen, skrape ut innholdet og fordele det på kaken.
IMITASJON AV SUR KREM
Pet , Inc., St. Louis, testmarkedsfører nå «Shelf Stable», en sur kremimitasion. Produktet er pakket i 8 oz og 16 oz bokser med plastlokk. Det sies at «kremen» har smak, utseende og alt som ellers karakteriserer ekte sur krem. «Kremen kan oppbevares i vanlig romtemperatur til boksen er åpnet.
MEN DET ER LENGE FØR DEN KOMMER I SALG
softice vil kunne tilbys publikum på et tidlig tidspunkt.
Prisen? Den blir neppe høyere enn for vanlig iskrem. Råstoffene er i hvert fall noe billigere enn ingrediensene i ordinær fløteis, sier Steinshola.
ØSTFOLD
REIDAR F. CHRISTENSEN BLE HYLDET AV ÅRSMØTET
Østfold Baker - og Conditorm e stres S ammenslutning avholdt i år sitt årsmøte i Moss i slutten av mai.
Formannen, Reidar F. Ch rist e nsen, G ressvik, ønsket velkommen representanter fra hele fylket samt de in n budte gjester, Baker- og Konditormesternes Landsforenings formann:
Bjarne Landvik, og direktør Svein
Flesland BKLF .
Det fremgikk av årsberetningen at den siste perioden har vært preget av en rekke betydningsfulle saker. Vi nevner behandlingen av bakerloven med sikte på en inkorponering i Arbeidervernloven, utarbeiding av nye retningslinjer for Landsforeningens fremtidige virke samt nye lover.
Det er blitt eta b lert konsultative konditor- og industribakerigrupper og opprettet et servicekontor for baker- og konditorbransjen. Dette vil kunne yte bistand både på det teknisk-faglige og merkantile område. Prisstoppen har medført problemer som nødvendigvis snarest må drøftes p å top p lan dersom ikke faget skal bli alvorlig skad e lidende.
Landsforeningens formann, Bjarne Landvik, orient e rte om aktu e lle saker.
OSLO
Han kommenterte sæ rlig prissituasjonen og dessuten en del andre interne problemer og bes va rte spørsmål fra en engasjert forsamling.
Som ny formann b le valgt konditormes t er C arsten Westerlin , Moss Styret for øvrig består av de respektive laugsformenn , nemlig
Arne Tr e imo, Fredrikstad (varaform.), Anker J enseg, Sarp s borg, Øivind Wille, Halden, Henry Bråthen , Rakke stad og
Jørgen Sjolte, Mo ss.
Den avgåtte formann, Re idar F Christen sen , som ikke ønsket gjenvalg , ble sterkt hyldet for sin mangeårige, aktive innsats både på lokal-, fylkes- og land s planet. Hans lange og banebrytende virke i de forskjellige faglige organisa s joner er høyt verdsatt.
Vi nevner at han blant annet er tildelt Baker- og Konditorme strenes Landsforenings hederstegn og Norske Håndverk- og Industribedr ifters Forbunds medalje. Han er æresmedlem av Fredrikstad Håndverk o-g Industriforening og har F redrikstad Bakermesterlaugs høyeste utmerkelse.
HVA VIL FREMTIDEN BRINGE FOR VÅRE BEDRIFTER?
Ble diskutert under møtet i O slolauget den 2 6 mai 1971. Møtet ble ledet av oldermannen, bakermest e r Per S amson og debatt e n startet med innlegg fra et panel hvor følgende deltok:
direktør Karsten Klingenberg, De Norske Gjær- og Spritfabr.,
direktør Jens Raanaas, A / S Pals, direktør Fr. Wilberg, Forenede Margarinfabrikker A/S , direktør Steen, Steen & Strøm A/ S , bakermester Bjarne Landvik, BKLF.
I sine innlegg kom paneldeltakerne inn på forskjellige sider av vår næring, bl.a. at kaloriforbruket hos den
enke lte går ned og at det g jelder å vinne husmødrene for våre produkter Vi må også utvikle nye varer som kan ha større appell til konsumentene
Bedr ifts-strukturen i vår næring ble diskutert og i den forbindelse ble det fortalt hvordan margarin industrien hadde løst si ne problemer ved å da n ne et felles salgsselskap og samordning a v produksjonen. Vil dette opplegg også kunne være aktuelt innenfor lokale områder i vår næring? Fusjoneringsspørsmålene er og en aktuell utvikling og det ble i den forbindelse s agt at de menneskelige problemer som en fusjonering forårsaker, må være løst før en slik integrasjon s ettes i verk.
Langt idsplanlegging er moderne og det ble pekt på at små og store bedrifter i stadig større grad må forsøke å se fremover for derved bedre kunne styre sine investeringer på de forskjellige områder. En 5 -års periode er et passende tidsintervall. En langtidsplan må imidlertid være lett å forandre slik at en kan møte uventede si tua s joner som oppstår
Problemet med å tilpa ss e en bedrifts produks jon til marked og s alg er et aktuelt spørsmål som må løses i en hver bedrift Størst mulig produksjon- og sa lgsvolum er således ikke et mål i seg selv - overskuddet i bedriften er det avgjørende. I den forbindelse ble rabatt-spørsmålet diskutert og det ble understreket at konkurransen mellom næring s utøverne ikke bør ligge på pris, men på kvalitet og service. På lang sikt vil konkurranse på pris føre til forhold i vår næring , som vi ikke er tjent med
Behovet for å bruke de beste råstoffer i våre produkter blir stadig større. Det vis er seg at utenlandske produ senter sl år oss ut på grunnlag av kvalitet Denne utvikl i ng må en forsøke å h indr e og det vil koste lite å benytte de beste råstoffer i vår produksjon
For ts side 178
elta
Har De problemer med å få deigen hevet?
Beha raskeskap løser problemet. Det gir deigen den riktige temperatur og fuktighet.
Beha raskeskap er utført i rustfritt stål inn- og utvendig.
Størrelsen er tilpasset Beha bake/stekeovn type 20 og 32, og raskeskapet kan derfor monteres frittstående på stativ eller på toppen av bake / stekeovnen efter ønske.
Temperaturen kan reguleres av en termostat fra Q-40 " C.
Utvendig på høyre side er plassert en dampfrembringer.
Vi har de riktige apparater for baking, steking, koking og til å holde mat i den riktige temperatur.
NORGES LEDENDE FABRIKANT FOR ELEKTRISKE STORKJØKKENOG BYSSEAPPARATER
BEHA-HEDO A.5
Postboks 82 3701 Skien- Tlf. 035 - 25 546
VÅRT MATMEL
Det alt vesentlige av vårt matkorn blir i dag importert. Det er bare små mengder norskavlet bygg og havre som nyttes til gr y n og grynmel.
Importen av matkorn var i 1970 343.400 tonn hvete og 34.300 tonn rug. Dette året var Canada v år største matkornleverandør med 31 ,2 % a v samlet kvantum. Deretter kom Sverige med 28 ,6 ,% Au s tral ia 14.5 %, U S A.12,4 % . Vest-Tyskland 8 ,4 %, Argentina 4,0 % og fra andre land f ikk vi 0 ,9 %.
I 1970 leverte landets handelsmøller 257 .800 tonn matmel og gryn. Til dette kom 4 .300 tonn levert fra bygdemøller og ha v remøller slik at samlet omsetning av matmel og gryn dette år var 262.100 tonn.
Norske handelsmøller leverte i 1970 7.560 tonn mel under Verdens mat v areprogram
STATENS KORNFORRETNING
Det er et problem å skaffe tilstrekkelig tilgang av ung e fagfolk til vår næring og det er behov for å gi våre yrkesutøvere mulighet for høyere fagutdannels e , d e tt e vil igjen gi vår næring en høyere status i de unges øyne, og gi en større rekruttering.
De b atten var saklig og laugsmedlemmene ga uttrykk for at det hadde vær t en meget interessant og givende disk usjon, som hadde gitt impulser til nye tanker og vurderinger.
Medlemmene i Drammens- og Romerikslauget var invitert til møtet.
S. F.
NÅ ER DET LIKE FØR "BAGEHUSET" STARTER OPP
KRISTIANSAND S
Bolle- - og for den saks skyld også kake- og b rødprodusjon i stor stil skal det bl i på Kjos ved Kristiansand S til høst e n. Da re gner man med at Føreland og G ehe b A/ S skal ha sitt nye produks jonssenter ferdig til bruk, et bygg på 1600 kv m
På g runn av totalt spreng t e produksjonslokaler i byen har de nå slått seg sammen og dannet det nye firmaet og aksjene er fordelt fifty fifty Sist i mai kunne de to feire et litt for si nket kranselag, og når det hele står ferdig vil det i alt ha kostet ca 4,6 mil lioner kroner og være det stør ste konditorianlegg på Sørlandet og skal for enkelthets skyld gå under navnet « Bagehuse t ».
Man vil for en stor del basere seg
på maskinell og helautomatisk drift, selv om noe skal foregå på den «gamle» måten fremdeles. Bl. a skal det installeres en 40 meter lang produksjonskj e de for b rødbaking. En spesiell innretning som skal ta seg av de små runde bakervarene, som boller, kavringer etc ., skal kunne levere et antall småvarer på 18 000 i timen.
Det nye sentret vil omfatte all produksjon som tidligere har holdt til i byen, likeens administrasjon og distribusjon, slik at de nå værende lokaler i sentrum av Kristiansand S. for fremtiden kun bl ir for utsalgssteder å regne.
A rkitekt for det nye bygget på Kjos har vært Jan Landsverk
SPISER VI OSS SYKE?
« Det sies at soldatene i den romerske legion hovedsakelig spiste fullkornbrød, og at de erobret et verdensrike med en dagsrasjon på mer enn 800 gr. korn. H vis soldatene i dag skulle ernæres med en tilsvarende mengde av vårt vanlige hvite og halvhvite br ød, så ville vel en stor del av hæren ligge på sykehus med mangelsykdommer.
Full korn br ød er et meget høyverdig næringsmiddel som inneholder en hel serie livsviktige vitaminer og mineralsalter. Men ved den formalingsgrad so m anvendes i dag, går størstedelen av di ss e verdifulle bestanddeler +apt for menne skene og blir brukt til dyrefor. Med disse ord begynner prof. Fleisch , direktør for fysiologisk institutt ved universitetet i Lausanne sin avhandling: « Vårt brød og andre forfinete næringsmidler.»
Et bedrøvelig fremskr itt i løpet av 1500 år: Ved stadig mer avanserte frem still ingsmetod er er menne sk ene s hovednæringsmiddel blitt dårligere. I de utvalgte mel sorter som vanligvis brukes ved brødbak ing i dag er det ikke meget igjen av de verdier som ru gen og hveten hadde i sin e aks.
Ved fremstilling av hvetemel går den overveiende del av de minst 50 forskjellige og viktige næringsstof-
Fru Aslaug Nydegger i Bergen har vært så snill å oversette denne interessante artikkelen som nylig var å lese i «Die Welt».
De fleste mennesker spiser brød fremstillet av mel som er behandlet på så avanserte måter at kvaliteten i melet er blitt vesentlig forringet, hevder avisen «Die Welt». Fullkornbrød blir man tykk av, sies det. Men tykk blir man av det altfor høye fettforbruk. Fremfor alt blir man tykk av det «skjulte fett». At dette også inneholder kolesterol har gjentatte ganger foranlediget «blind alarm». Ernæringseksperter gjør i denne artikkelen rede for hvorledes man kan spise brød og fett og allikevel beholde en god helse.
fer tapt, sie r professor Thomas ved den tekniske høyskole i Berl in.
Profe ssor Haub old, ernæringsekspert i Munchen, har utarbeidet en tabell over hvilke vita m iner som går tapt når hvetemel formales til 60 %Hvetemelet er et skoleeksempel på hvorledes næringsmidler taper i kvalitet når de foredles.
Før i tiden var det både besværlig og tidkrevende å fremstille mel til hvitt brød. Derfor var det dyrt Ba re de rike hadde hvitt br ød på bordet. Med den likhet for alle som den franske revolusjon i 1789 forlangte skulle også «the upper ten»s hvite brød bli brødet for alle.
Da de første kun st møllene kom i bruk i Schweiz omkr i ng 1835, ble hvetemel en masseforbruksvare. Det b le b il ligere I Wien ble snart hvetekornet formalt til 41 %- Dette « Kaisermel » ble det verdens ber ømte wiener-bakverk laget av H vit ere var det ikke mulig å få det
Hvitt syne s å være en t itre kkende farge når det gjelder næringsmidler. Det som er hvitt det er edelt. Det er kvalitet og det er godt. Denne feiltakelsen er seig. Den holder seg også i våre dager.
Leger og næringseksperter er enige om at de sivilisasjonssykdommer vi har i dag hovedsakelig sky lde s at menne sk et har ødelagt det hele og fulle korn, berøvet det dets viktigste
bestanddeler og kimen. de ytterste lagene
Hvis man vil gjøre noe for sin sunnhet så skal man gå over til bare å spise fullkornbrød. Så må det bli slutt med alt snakk om at man blir tykk av brød Det er tøv. Pålegg so m pølse, spekk, skinke og marmelade med meget sukke r i blir man tykk av.
Ikke av det livsviktige fullkornbrød! hevder « Die Welt » . Aslaug Nydegger
Frok.ost reit fra fryseren i USA
I den senere tid har endel størr e mat vareprodu senter introd usert frosne frokostprodukter, som et convenience produkt. « The Swan son -department» ved Cambell Soup s har startet produksjon av forskjellige fro sn e froko stprodukter, som be stå r bl.a. av pannekaker og posteier, stek te poteter, egger øre og french toa st med postei.
Hvert frokostbrett er pakket i folie, og to brett ~elg e s for 98 cent
Egge Food s i San Jo se, Cal ifornia, har introdusert « frokost for to», et dypfrosset frokostmåltid som be står av to individuelle brett. H vert brett inneholder en vaffel ,o pølser, smør og sirup.
MEN MAN MA FØLGE FORSKRIFTENE!
LESKEDRIKKSD ISPE NS ER E
er en pryd for ethvert serveringsmiljø
Cornelius leskedrikks-dispensere er lette å installere og krever minimalt med plass
Vi fører ogs å Corne l ius f atøl-utstyr for ethvert behov.
Ønsker De nærmere opplysninger , slå på tr å den , eller send kupongen.
J e g øn s k e r o pp l ysn i nge r o m CORNELI US l es k ed rikk s-di s pense re D fatø l -ut st yr D
Navn : .......• ..•. ........•.
Adresse:
PRIMULATOR A/5
Ens jøv e i en 18 , Os lo 6 T ele f on
Leve
Mod Post m ix Dr aft A rm Separat kjølee n h et og karbonator EN VOY 200 Separat kjøleenhet
Mid t i mai startet man i det nye fellesbakeriet i Tyssedal. Fire f irm aer - tre private og Sam vi rkelaget har gått sammen om et kiempesvært felle s bakeri. Et bakeri som antakelig er et av landets mest velutstyrte 3,2 mill ion er kroner har bakeriet kostet og det har en golvflate på I 000 kvadratmeter.
Bakerme ster Alfred Rosseland sier at bakeriet skal forsyne hele Odda og indre Hardanger. Kapasiteten vil tilsvare en omsetningsøkning på ½ mill ion i forhold til det de fire gamle bakeriene hadde. Så å si alt er automatisert. Det er nattautomat for deigene, heiseapparater og automa-
Et av landets flotteste bakerier ligger i Tyssedal
Odda Fellesbakeri i drift
t isk påsetting · og sni tt ing. Deigene gå r gjennom tunnelovner som har en samlet lengde på 32 meter. 9 bakere, en læregutt og 2 pakkedamer utgiør staben. 3 biler skal for syn e distriktet med brød og kaker og hva det nå måtte være.
Pro siek tet i Ty ssedal startet i fior vinter. Da begynte planene å ta form. I august i fior startet byggearbeidet, og i disse dager er bakeriet ko mmet så langt at man kan ta det i bruk. Men det står fortsatt en god del arbeid igien. Både innvendig og utvendig.
For uten det store bakerirommet er det et rom med fire siloer som hver tar I O tonn med mel. I kielleren er det avkledningsrom og garderober med dusi og bad for de ansatte. Like over bakeriet er det
HARMONISERING AV BRØD I EEC
Vår danske kollega « Dan sk Bagerog Konditor Tidende» nr. 10/ 1971 gir følgende referat fra IBA'7I messen i Berlin:
Ved åpningsfesten av !BA i Berlin d.å. 8 5 -71 uttalte den int ernasionale bakerorganisasjonens visepresident Bolmer, Lu xemburg, at det er et spørsmål hva man forstår ved fellesmarkedets krav om harmonisering av brød, og hvorledes denne skal finne sted.
Brød indus trien har en annen anskuelse enn håndverket om brødharmonisering. Man kan bl.a. spørre, hvor mange prosent fett og sukker må brød inneholde. Det må likevel væ re slik at kundene kan finne det brød de ønsker, sluttet Bolmer.
Man forstår at det fine ord harmonisering i fellesmarkedet s sp rog kan over s ette s ved standardisering også av br ød.
BERLINS O VE RBORG ER MESTE R
TAL TE OGSA!
Langt bedre lød det da Ber lins overborgermester Klaus Schutz sluttet sin tale med å si: « Hvordan enn den tekniske utvikling vil gå, må vi håpe at bakeri- og konditorivarer alltid vil be va re mesterens håndsk rift.»
Overborgmesteren sa også at kontakten mellom berlinerne og bakerog konditoryrket er meget god Det hører til berlinernes yndede giøremål å hente rund styk ker og konditorvarer. Berlin s 700 bakeri virksom heter bidrar avgiørende til forsyningen av 2-millioner-byens innbyggere med variasionsrike tilbud i baker verk.
Be søk ende i Berlin imponeres stadig over hvor mangesidig og hvor velsmakende produkter våre berlinbakerier har. Det spises daglig Forts side 186
spiserom med utsikt over hele bakeriet. Det er vifterom for et vifteanlegg som kan skifte luft i hele det store rommet fire ganger i timen Ellers er det kontorer og skapram og andre rom. T il og med egen transformator har baker iet
A lfr ed Ro ss eland s ier at det så vi dt han v et er første gangen i Norge at samtlige bakerier på et sted har gått sam men om et felle s bakeri. Arsaken t il at bakeriet ble plassert i Tyssedal og ikke i Odda er naturlig nok tomteplassen. Men like vik tig er det at i Tyssedal kunne man få billigere strøm. Og det betyr jo ikke så lite i en automatisert verden.
Samarbeidet mellom de fire har gått usedvanlig godt, sier Ro ss eland Samvirkelaget eier 40 %, de tre andra eier 20 % hver.
- Dere vil vel kunne klare å få unna all bakingen foran de store helgene nå - uten å slite dere ut?
- Ja, her bl ir det ikke noe problem. Vi har foruten den økte kapasiteten stor e kjøle- og fryserom til oppbevaring av varer.
Ro sselan d legger t il at han tror dette bakeriet representerer det ypperste som f innes i land et I hvert fall kan han ik ke komme på noen bakerier som er bedre utstyrt.
Og det skal vel også godt gjøres. Det er nemlig ikke s måtter ier de har slått seg på disse bakerne. Og at et slikt bakeri trengtes trenger ingen å t vi le på. De gamle bakeriene so m nå er forlatt var ikke svære greiene - selv om man laget gode saker der også. Man bakte jo hele 19 forskj ellige sorter brød der, og det skal man fortsette med. Plus s at kakesektoren skal vies større oppmerkso mhet enn før.
lAFOLK HYGGE SEG
MED
MUSIKK! -ogøk fortjenesten!
Det er noe eget ved musikk Folk hygger seg Anspores. Arbeidet glir lettere. Fordi musikk stimulerer Til glede og trivsel. Produksjonen øker. Kjøpelysten også. For ikke å snakke om fortjenesten. Og det har De velstrengt tatt - Ikke noe Imot?
Musikk - det kan være så mangt. Riktig bakgrunnsmusikk skal stimulere - ikke distrahere. Følgelig skal den anes mere enn den høres. Med •Cantata» 700 vil De skape en Inspirerende ramme om Deres kunders og ansattes hverdag, Nå kan alle lytte til bakgrunnsmusikk fra •Cantata» 700 I supermarkeder, industrihaller, kontorer, banker, venteværelser, snackbarer, hoteller, kafeer, restauranter og på bensinstasjoner. Og mange andre steder, 3M ,cCANTATA» 700 - spiller kontinuerlig I 24 timer - med lydklang og styrke som ikke •forstyrrer» - med muslkkasetter som Inneholder 700 melodier.
Slottsgt. 7 - tlf 41 0714
40 - tlf 68 59 64
Storms chem. Laboratorium ¾
Enda en nyhet i "Baki"-serien:
DRYPAN
BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak
BETAL KONTINGENTEN
Konditormastare
Hans Eichmuller
Ramklints Konditori, Lund
Mandelsplitter
Mandelmasse kavles ut 2,5 mm.
Stick ut bottnar med en krusig utstickare
Dessa tryckes i en liten folieform
Darovanpå lciggs litet tryffelmassa och en tunn mazarinbotten.
Topper av tosca och rostad strimlad mandel fylles ovenpå med en tesked
Kaken flammes av i varm ugn
Konditormasta re Hans Eichmuller
Ramklints Konditori, Lund
Lundensa re
Chokladanslag
Pralinosagradde
Mandelbolten
Groddloppa r
Notdekor
Kapseln fryses och deles i biter 5x5 cm Doppas i choklad till ovre kanten Fyra siala groddtopper och en liten mordegsplatta med lre rostede netter (kokade i losca) som dekor.
Mordegsplatfan med ni:itterna som kokats i losca.
Mi:irdegsplatta
Kapseln deles biter 5x5 cm effer frysningen
- Foto Kondilorn
Graddtopparna spritsas ovenpå efter doppningen .
MANDELBOTTEN
l 000 g aggv ita \
l 000 g socker Jvi spas
l 00 g po tatismjol 2000 g mandelmassa
lagges på Så har eir kakan uppbyggd
Bakelsen klar till forsaljn ing
tter
Gun Svensson, Eks jo:
La rare på SIFU :s kur~ »Smorgåsmarknad »
Fyllda frukostbrod for konditoriet
(smor på båda halvarna)
Frukostgiffel: D
Skinka eller ost Ostkra msrosetter En vindruva
Rågbitar:
Ost med tomatskiva , eller Agg med sill och skivad lok
Voll mobrod:
O s t med tomatskiva, eller
Skinka med tomatskiva eller cittiksgurka Fo
REN HOLDSPROBLEMER?
6URO:
La CL6AN_. -systemet for kiemisk høytrykksrengiøring løse dem - enkelt og effektivt
EUROCLEAN kiemisk høytrykksrengiøring bygger på kombinasionen av høyt vanntrykk og effekten av kiemisk-tekniske produkter.
Vi rettleder Dem gierne i valg av riktig renholdsprogram for Deres spesielle behov
HARMONISERING
Forts. fra side 18 3
500.000 ferske rundstykker, hvilket bidrar til god morgenstemning i Berlin.
Og sluttet overborgermester Klaus Schi.itz: «Brød er et begrep - brød er en forutsetning - det står ennu i verden i verdi på en førsteplass. Vi tjener vårt brød - og det går oss absolutt ikke dårlig, når vi har det. Omvendt: Den som er uten brød, har nådd et null-punkt.»
DR. FRITZ LOGEMANN FRA DET TYSKE ERNÆRINGSRÅD UTTALTE
BL.A.:
Brød har i mer enn 6000 år vært et symbol for menneskeheten. Brød er livet. Utviklingen har vist at storvirksomhetene overtar det spesielle av varesortimentet, mens derimot
håndverksvirksomhetene dyrker det manges:d :ge og friske sortiment.
Nettopp bakerfaget er et iøynefallende eksempel på at i næringslivet med fri konkurranse kan industrivirksomhet og håndverksvirksomhet eksistere ved siden av hverandre.
Til tross for at paletten med brød og bakerverk er stor, vil forbrukerønskene sikkert stadig vokse. I hvert fall skjer det stadig endringer. I dette ligger det for den godt ledede og tilpasningsdyktige bakerivirksomhet - uansett størrelse - en fremtidssjanse for å bygge opp sin markedsandel og gjennom det bidra til at det samlede brødforbruk ikke faller mere, men tvert imot kan stige på nytt.
VARE TYSKE KOLLEGERS FØRSTE-
MANN, PRESIDENT HERMANN SCHL0TTER
v iste i sin tale bl.a. til det tyske bakerhåndverks mangesidighet. Det finnes i vårt land 200 brødsorter og I 000 småbrøds-arter, selv om de tekniske fremskritt er trengt inn i vårt fag i de senere år.
Dert il kommer at vi kan glede oss over at våre leverandørindustrier har forstått gjennom løpende tekniske Forts. side 188
Utviklingen viser også at kravene til bakerbransjen idag er vesentlig større enn tidligere. Man konkurrerer ikke bare innbyrdes, men også med andre bransjer innenfor ernæringssektoren. Derfor er de tekniske og økonomifke spørsmål så viktige for alle i bakerbransjen, og det krever igjen et velutbygget utdannelsessystem.
Air Condition
Trekkfri innblåsing av ren og svalende luft gir bedre trivsel. Apparatet kjøler og filtrerer luften effektivt. Driftssikkert og elegant. - Passer i alle rom: Butikker, kiosker, restauranter, venterom, kontorer, boliger m. m.
Apparatet har luftspredere som enkelt innstilles for best mulig luftsirkulasjon. Kjøling eller ventilasjon velges på manøverpanelet, hvor også viftenes omdreiningshastighet stilles inn. Innebygget termostat holder romtemperaturen automatisk på innstilt verdi.
A/S NORSK
1,IF.n miljuvernsbedrift
VIFTEFABRIKK
Forhandler:-----------------
Tharaldsen & Nordskog A/5
Elektrisk - kjøling Frydenlundsgt. 14, Oslo 1. Tlf.
7lår Jet gjelder innredning kontakt pe111a/
Astoria Hotell, Oslo. Bildet viser kjøkkensjef Reinschmidt i full aktivitet med å bruke Market Forge convectionovn.
Kjøkkenet har også fått Market Forge steamkoking og oppvarmningsovn.
Vårt firma har dessuten hatt gleden av å være hovedleverandør av alt i maskiner, disker, benker, kjøling, frysing m.m. til kjøkkenet , baren og serveringsstasjonene . Vi har videre utført kjøkkenteknisk konsultasjon.
CONVECTION OVN
Produsent: Mar ke t Fo rg e, US A
STEAMKOKNING OG OPPVARMNINGSOVN
R asjonaliser Deres kjøkken med den ideelle ovn for oppt i ning , steking , roast ing og baking . Kontrollpanelet inneholder: Hovedbryter, termostat, kontrolllampe, varmluftsviftebryter. Bryter for innvendig lys. Tidsur for 60 min. kontroll og tidsur for 5 t imers kontroll.
Ovnens utv. mål 92 x 84 x 150 cm
Ovnens innv. mål 68 x 61 x 55 cm
Stekerist mål: 66 x 46 cm
Hyllekapasitet: 9 stk.
Arbeidstemperatur: 97 til 260° C
Tilkopling: 13 Kw - 3 fase
Leveres ogs& for gasstilkopling
RASJONALISER Deres kjøkken me d den ide e lle ovn for kokning og oppvarmning av såvel friske som frosne og allered e stekte produkter.
Ingen krympning eller forringelse av varene.
Automatisk koke- (oppvarmnings) regulering. De innstiller «timeren>> på den ønskede koketid og ovnen kobler se g automatisk ut. Ovnen betjener 3 bakker ad gangen Det leveres perforerte og tette bakker.
End el koke tider
Poteter:
Blomkål:
Erter :
Fisk:
Kjøttboller: Kylling hel : ( fri ske vare r"): 10-15 min 2-3 mi n 2-3 min 3--4 min
Stek, hel (oppvarming) 12-15 min 30-35 min 6-8 mi n
Tekn is ke da ta:
Ovnens mål: 48 x 65 x 68 cm.
Bakkenes mål: 30 x 50 x 6 cm.
Elektr. tilkobl.: 12 kW.
Vanntilkobling: Ingen
De heller kun 7 liter vanr, i kokekammeret ved bruk. Ovnen leveres også med ben til gulv om ikke benkmodell ønskes.
SOAR OG 3 MILL. BRØD
MOSS
I juli måned 1920 1920 begynte
Sverre M. Jenssen å kjøre brød for F. Brehmers Bakeri A/S. Forleden ble han ved en enkel høytidelighet tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin innsats gjennom femti år i firmaet.
Jen sen har opplevd alle utviklingstrinn i sitt yrke. Med hest og brødvogn gikk turen fra bakeriet rundt om til de mange forretninger i byen og distriktet. Arbeid sdagen var ofte lang. Såvel Son som Larkollen hørte nemlig med til Jen ssens daglige rute. Det forhindret imidlertid ikke Jenssen i å ha tid til en hyggelig prat med de mange kjøpmenn.
Til tross for over femti år i firmaets tjeneste har Sverre M. Jens-
HARMONISERING
Forts fra side 186 forbedringer å begunstige fremskrittene og øke dem. Denne prosess håper vi vil fortsette og bli forsterket.
La meg her benytte anledningen til å understreke at et stort antall håndverkere og mange middels- og småindustrier med en desentralisert oppbygning er særlig egnet til å motvirke kriser og b idra til å sikre befolkningens forsyning med brød.
Viktig er det også at en utstilling som denne gir anledning til tankeutveksling med den internasjonale bakerve rden . Vi håper at vennskapet
sen fortsatt sitt daglige arbeid i Brehmers Bakeri A/S. Hver dag kjører han ruten til byens kjøpmenn, og han har ingen grunn til å gi seg, han skjøtter sitt arbeid på en utmerket måte, noe som forøvrig alltid har preget hans virke .
Det faktum ble også sterkt understreket av formannen i arbeidsgiverens st yre, Eyolf Kristoffersen som ved en tilstelning i firmaets lokaler sterkt hyldet jubilanten. Kristoffersen kunne fortelle at Jenssen i løpet av de femti år hadde kjørt ut over 3 millioner brød, og at han allt id hadde tjent firmaet på en måte som hadde blitt høyt verdsatt såvel av Brehmers Bakeri som av de mange kjøpmenn som til daglig sto i kontakt med ham.
skal bli sty rket mellom alle kollege~. Vi kan bare drive bakerier, når vi virkelig følger utviklingen på brødmarkedet.
DEN FRIE PRISDANNELSE ER GARANTI FOR KVALITET
Denne uttalel se falt også i Berl in, og der har man rik anledning til å undersøke riktigheten av den Man trenger bare ta S- eller U-banen til Øst-berlin, hvor frihet - dessverre heller ikke menneskelighet - finnes. Men så dårlig kvalitet - ja ordet er nærmest et skjelsord - for det meste av brød og kaker jeg så var
.
Kristoffersen takket Jenssen for den innsats han hadde gjort og fortsatt gjorde for firmaet og overrakte jubilanten Kongens fortjenstmedalje.
Jen ssen fikk også overrakt en gave fra Breh mer Bakeri A/ S. På vegne av kolleger takket Carsten Westerlin Jen ssen for det gode samarbeid som alltid hadde preget deres forhold, og understreket kollegen es takk ved å overrekke Jenssen en gave . Jubilantens frue ble også tildelt blomster og Eyolf Kristoffersen kunne fortelle at de var en påskjønnelse for den tålmodighet fru Jenssen alltid hadde vist ved de mange anledninger hennes mann hadde ofret sin fritid for sitt- arbeide.
VI GRATULERER!
dårlig. Bare prisen var høy, «kvaliteten uniformert» og standardisert. Vårt vareutvalg under krigen var en faglig nydelse i sammenligning med dette. Bare prisene imponerte og gjorde en bedrøvet, jeg så f.eks. et stk. bløtkake i et konditori, som kostet 7 kr. fordi - som det ble sagtdet var med sjokolade og det er luksus i Øst-berlin, I00 gram koster ca. 7-8 kr. og f.eks. 200 gram pulverkaffe ca. 75 kr.! Jo - vi har det helt godt, hvis vi kan bevare friheten.
Jubilanten Eyolf Kristoffersen ved Brehmers Bakeri i Moss
DE SKAL BRUKE
TIL VARER SOM KREVER TETT FILM
SARAN = PVDC-film
Vi nevner endel egenskaper for 50 gauge
SARAN-film med tilsvarende gjennomsnittstall for PVC-film i parentes.
Gjennomtrengelighet av :
Vanndamp : 4.65 (19 )
Surstoff : 1 (1400)
Kullsyre : 5 (5500)
SARAN
• for rasjonell pakking
• Lange distribusjonsveier
• og lagring under ugunst i ge forhold.
SARAN bevarer varens normale fuktighet og aroma
Ideell til sterilisering av bakverk
Grønlandsleiret 17, Oslo 1 - Sentralbord 676663 - Telegr.adr «Billtarm» - Telex 11879 0
DUELL
FORUM FOR FRI MENINGSUTVEKSLING
Var det noen
som sa prisstopp?
Hr. Redakt-ør.
På bakgrunn av vår egen knepne 3 % løsning, er det mor so mt og forstemmende å se hva offentlige og halvoffentlige _ institusjoner beregner som « en mindre økning» i prisen.
Om det kan interessere for BK å sette våre priskrav i relieff, må det g jerne bruke s «in extenso» uten at dere trenger å være spesielt beskyttende overfor meg og firmaet.
Vennlig hilsen
« En spe sie ll Trønde r»
« TIL BAKER!
Sta. R K/H- 5 12.
Vi viser til vårt brev av 19 / 11. f. å. vedrørende en mi n dre øk n i n g i strømpr isen, men som p. g. a. prisstoppen ikke ble satt i verk . Lønns- og prisdepartementet har nå vedtatt u nn tak fra kgl. res. om prisstopp og gitt tillatelse til en prisøkning på i nntil 10 %.
Fra 1 /7. d.å. vil derfor prisen for elektrisk strøm til D em bli: Forbruk i tiden 15/10-15/5. mellom kl 0700 og kl. 1900 betales med 8 øre/kWh og i resten av året 3,5 øre/kWh. Betingel$ene ellers er uforandret. Avgift til staten og merverdiavgift holdes utenfor ovennevnte Trondheim Elektrisitetsverk Magne Nordnes.
R. J. Krog. »
En smule PR, også for vår bransje!
Herr re d a kt ør.
I forbindel se med Tøn s berg by s I I 00 års jubileum, hadde Tønsberg og omegn baker- og konditorlaug en arbeidende stand på me ss en i tiden 16. mai til 31 . mai.
Blant meget annet ble det bakt en jubileums wienerstang i t innfoli eform En noget spesiell fyllmasse ble brukt. Denne masse er saftig efter avbaking, og blir ikke seig eller tørr ved oppvarming. Vår P. R. gikk ut på at di ss e stenger burde varmes opp på kakeplaten i ca. 5 min. før anretting. Vi opplevet at dette råd ble fulgt og et stort antall kjøpere kom tilbake og uttrykte sin store tilfred shet Også fra hotell- og re staurant folk kom representanter fra ledelsen og uttrykte stor interesse for de viste bakverk.
I de samme former bakte vi enten 5 sto re boller eller delte d iss e og fikk således I O stk. Også di ss e anbefalte vi va rmet opp 5 min. på kokeplaten På grunn a v formens dybde danne s kondens. Denne væske damper inn i hvete-bakverket ved oppvarmingen og gir kunden et produkt som har karakteren av overferskt varmt hvetebrød. Fritt stående hvetebakverk vil ikke ved oppvarmingen på denne enkle måte få samme kvalitet. Som konklusjon vil jeg anføre at det var forbausende å høre den -takknemlighet en så beskjeden P. R. virkso mhet medførte. Med disse be skjedn e midler utnyttes også formen mak simalt i alle ledd, ikke minst i siste. Dette som en kollegial hilsen S. 0. H
TIL VELVILLIG ETTERTANKE:
lasje etc. etc. Enhver bedrift må med andre ord veie fordeler og ulemper i forbindelse med ferskbrødproblematikken, og jo færre brødbakerier vi blir, jo lengre må hver enkelt bedrift transportere, og jo mindre blir mulighetene for å få ferskt brød.
Når jeg i det hele tatt kommer inn på dette kjente problem nå, er det fordi jeg nettopp er tilbake fra en tredagers tur i Tyskland; rugbrødets hjemland. Jeg skal ikke gå i detaljer her, men viser til en fullstendig
FAGLIG RAPPORT OM RUG OG RUGMEL
som er under arbeide av dr. techn. Arne Schulerud, Statens Teknologiske Institutt, og som skal sendes ut av
HOLDBART BRØD
- Snart et vanlig næringsmiddelprodukt og merkevare /ra /.eks. Toro eller Stabburet?
Egentlig er vi vel enige om at ferskt «lunkent» brød er langt bedre enn brød av hvilken som helst annen alder. Et slikt brød blir etterhvert en sjeldenhet og det er synd, fordi folk, hvis de daglig kunne få et slikt brød, selvsagt ville spise mer enn de nå gjør, til bransjens beste.
Nå vet vi også, at smak, aroma og konsistens ikke reduseres like meget for alle typer brød. Rundstykker, loff etc. bør helst være sprøferske, mens rugbrød derimot vinner i smak etter 12 timer ifølge ekspertene, og enkelte rugbrødtyper holder seg godt relativt lenge hvis det er riktig bakt.
ARSAKENE TIL AT VI
ikke alle kan få ferskt brød til alle tider er vel kjente: baketid i relasjon til transporttid, utnyttelsesgrad av faste anlegg, nye omsetningsfor-
mer i detaljleddet, kravet til embalNorsk Cereal Institutt til samtlige landets bakere. Jeg vil imidlertid fastslå allerede nå at rugbrødet som i dag fremstilles på fullautomatiske anlegg i Tyskland, og det er utrolig mange varianter av dette brød, er meget godt meget lenge.
Ikke vet jeg om vi får invasjon av godt, holdbart rugbrør fra Tyskland i et EEC-marked Det er jo begynt å komme noe utmerket tysk rugbrød på markedet, selv om det importerte kvantum på grunn av tollbestemmelser er relativt beskjedent fordi prisene er så høye. Men det er ikke tvil om at brødet er godt.
Det kan vel derfor tenkes at NOEN BØR FORBEREDE SEG på en slik konkurranse. I så fall er det ikke for tidlig å begynne nå.
Det er nemlig mange skjær i sjøen før man kommer frem til de riktige meltyper, de riktige korntyper hvis man ønsker å lage fullkornbrød, utmalingsgrader, deigføri ngsprosesser. bakeproblemer etc. etc. Jeg tror trygt at de som måtte være interessert kan spørre dr. Schulerud ved Staten s Teknologiske In stitutt, om hjelp.
Men, sier De som leser: Markedet for tyske rugbrødtyper, spesielt på den sure siden, er
ALT FOR LITE I NORGE TIL AT JEG GIDDER A INTERESSERE MEG FOR DETTE
- Det er vel kanskje for lite, men forbrukernes smakspreferenser endres jo som vi vet, hurtigere og hurtigere, så hvem vet? Jo eldre og dårligere det norskproduserte brødet av nåværende typer bl ir før forbrukerne får det ihende, jo større vil mulighetene være for rugbrød av den type det her er snakk om enten det nå produseres i Norge eller importere s.
En ting til. Et slikt holdbart pakket rugbrød kan jo selges på landsbasis som merkevare. Kunne ikke det være noe å tenke på for alle bedrifter som har ledig ovnskapasitet. Det finnes jo bed rifter i Oslo som har begynt å spesialisere seg, og godt er det. Kanskje et samarbeide ville være på sin plass?
INDUSTRIEN HAR TATT FRA BAKERNE
endel produkter etterhvert; sjokoladen som opprinnelig var et konditorprodukt, iskrem, tørre kaker og kjeks, og nå også formkaker og rulader og andre typer kaker. Kan det tenkes at industrien nå også vil overta brødbakingen for fullt? I så fall bør det jo være nor sk industri og helst bakereid nor sk industri. O g rugbrød egner seg utmerket for industriell fremstilli ng . Til velvi llig ettertanke.
Per Agnalt
Jeg på kurs 7 Nei jeg har da folkeskolen, særskolen og all ishockeytreningen ! Det får da være måte på.
TIL NORSK CEREAL INSTITUTT DRAMMENSVEIEN 43 OSLO 2
JEG ER AKTIV,
Jeg /vi er interessert i nærmere opplysninger om NClkurset 10., 11. og 12. oktober 1971, og ber om å få tilsendt program og innmeldingsblankett så snart som mulig!
Dato:
Underskrift :
Firma:
Adresse:
Poststed og nr. :
Telefon:
Amerikanske husmødre bestiller sine • varer gJennom computer
TeleMart Enterprises Ine., San Diego, har lansert fremtidens innkjøpsmetode Deres nye tilbud går ut på at husmoren kan handle fra hjemmet. De ringer til TeleMarts varehus-sentral hvor en kontorist samtidig plugger inn en talende computer som oppgir priser, om produktene kan skaffes og anbefaler forskjellige varer. Et eksempel: «Ja, vi har Del Montes bønner. For tiden er de på tilbud med I 0 bokser for $ I.»
TeleMarts vil sende ut kataloger til kunder med priser på ca. 2.000 forskjellige produkter.
Den nye form for shopping skal gjøres kjent gjennom radio, TV, aviser og via direkte brev til de enkelte husmødre. Man vil legge vekt på egne merkevarer og besparelser ved å lokalisere varehuset i et fjerntliggende område. Rhor Corp. står for computer-tjenesten.
POPULÆRE FRYSETØRRERE SALATER PÅ BOKS
Continental Coffee Co. har introdusert 5 frysetørrede varianter, beregnet for storhusholdningene. Variantene er tunfisk, reke, krabbe, kylling og egg.
Produktene blandes med vann og majones eller salatdressing og er serveringsklare på et blunk. Salatblandingen brukes på smørbrød, som snacks, som vanlig salat eller fylles i forskjellige kjøttpålegg til hors d'oevres. Som en «spesial lunch» serveres salaten på små firkantede loffstykker, pyntet med salat og en ekstra touch av dressing.
"Den er vi enige om!"
Både siåfør og eier går inn for Volkswagen Transporter
Volkswagen Transporter er nummer en i Norge. Mest kjøpt og mest kjørt. De som eier den og kjører den vet hvorfor
Sjåføren liker at Volkswagen Transporter er komfortabel. Med behagelige seter. At den har gode kjøreegenskaper og er smidig i trafikken.
Eieren vet at Volkswagen Transporter er til å stole på Driftssikker. Pålitelig. Og økonomisk . Nå er 1971-modellene kommet. Med viktige nyheter:
• Sterkere motor. 60 HK SAE. 1,6 I.
• Skivebremser på forhjulene. Og forsterkede trommelbremser på bakhjulene.
• Kraftigere støtdempere . Både foran og bak. Og bedre demping av motorlyden.
Volkswagen Transporter kan nå også fåes med vinduer på sidene bak, som på Kombi-modellen - Volkswagen 8-seters buss
Volkswagen har service over hele landet. Utleieservice også. Hvis det skulle skje noe med bilen , kan De leie en annen. Så taper De ikke inntekter mens bilen er på verksted.
Volkswagen Transporter-serie omfatter fem typer: Varevogn, varevogn med vinduer, pick-up , 5-seters pick-up og 8-seters buss.
Når en først er enig om Volkswagen er det lett å finne en type som passer.
Volkswagenimportøren i Norge: HARALD A. MØLLER A/S • Oslo 8
- Godt bakverk krever riktig verktøy
BJØRN
MIKSEREN
oppfyller alle krav
Hurtigere bearbeiding gir større volum
Se maskinens nette form, studer dens verktøy
Trinn løst gear
Enkel å holde ren
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud .
POSTBOKS 161 • N-3001 DRAMMEN
TELEFON • 83 57 85
Didr. Andersen&. Søn A/5
BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM
PRODUKT-ANNONSE I
DET ER IKKE PENT
Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!
* Det arbeidende konditori på Tønsbergmessen er i full sving og har vakt sto r oppmerksomhet.T ø nsberg Bakerlaug har fått i stand en fin avdeling, hvor man altså kan se konditor i arbeide - fra deigen eltes til kakene er ute av ovnen. Det gis anledning til smaksprøver, og de ss uten selges produktene. Faste konditorer er engasiert under mes setiden.
* Magne Henriksen på Kjellmyra ved Åsnes kunne 23. mai feire 30 -å rsiubileum so m selvstendig baker. Han begynte i lære hos Ola A. Biørneby på Kiølen i 1939, og 23. mai 2 år senere tok han over i Sentralbakeriet, som det ble kalt den gang
Fra 1946 til 1952 leide han et bakeri på Kjellmyra , men bygde seg da egen gård på Klokkermoen med bakerilokaler i kjelleren. I O år senere sto hans store og moderne bakeribygg like ved ferdig og der holder han til i dag med 4 ansatte. Henriksen markere jubileet med en tilstelning for sine ansatte med fruer og ga sine kunder et jubileumstilbud i uken etter!
* Det dufter deilig fra kjelleretasjen i forsamlingshuset « Allhe im » i Nordli ved Trondheim. De tre fruene Jo sta Nordback, Jorid Woldse th og Tordi s Brenne har startet bakeri og produserer hve r dag brødvarer som leveres til kjøpmenn i Lier-
ne. Bakeriet eies av kommunen, men har de siste årene ikke vært i drift. Fruene syntes det var for galt, da gode brødvarer er et sav n i kommunen. Bakeriet ble pusset opp og damene satte igang å bake Omsetningen øker for hver dag som går og fruene har en stri arbeid sda g fra klokken fem om morgenen til langt ut på ettermiddagen.
* Bj ørn Kr. Nilsen skal bygge ny baker ibygning på I I O kvm. i Asgårdstrand i I. byggetrinn og har fått grønt lys for planen i bygning srådet.
* Reguleringsrådet i Tromsø har anbefalt at det blir g itt byggetillatelse for bakermester Leif Wilhelmsen på eiendommen 17,447 ovenfor A. Jakobsens vei i Tromsdalen på diver se vilkår.
* På en konferanse i Brussel 24. og 25. mai er det annet en ny europeisk handelsorganisasjon under navnet Organisation lnternationale du Commerce (OIC) Til organisasjonens første president ble valgt disponent Per Kolseth , Norge, og et a v styremedlemmene er ass. direktør Thor St.øre i Norges Handelsstands forbund . Adm. direktør L. W. Aagaard i Handelen s Arbeidsgiverforening ble valgt til varamann i styret.
Tidligere var det to europeiske handelsorganisasjoner, forkortet
CFCE og CIEC - den siste var en organisasjon for arbeidsgiverforbund innen handelen Disse to organisas joner er nu avviklet, og den nye organisasion, OIC, er kommet isteden Den omfatter altså både handelsorganisa sj oner og arbeidsgive rorgan is asjoner innen handelen
Di s ponent Kolseth var som kient president i CFCE i en årrekke , men gikk av for en tid siden. Ved siden av seg i OIC har disponent Kolseth tre visepresidenter.
Første bakersvenn i Steinkjer siden 1967
Bakerfaget er ikke blant dem som har den be st e rekruttering, men Lar s Erik Bartne s i Steinkier tok forleden si n svenneprøve. Det var da ikke holdt prøve i Ste inkjer siden i 19 6 7 da to tok prøve. Formann i prøvenevnden, Ingolf Danielsen, sier at avgangen fra yrket er langt større enn tilgangen.
En av årsakene til den lave tilgangen er at det ikke har vært mulig å få til lørdagsfri for bakere og man begynner også arbeidet klokken 6 hver morgen
Ikke rart at Bartnes ønskes hiertelig velkommen som utlært baker.
Læretiden er egentlig tre og et halvt år med lærl ingeskole på kveldstid Bartnes forteller at han har holdt på i bakeri siden i 1962 , men at det har halt ut en del før han tok svenneprøven. På prøven var det vørterkake og finbrød som ble bakt .
Alltid aktive Fongaard jubilererl
De tte bi ldet b le tatt av baker- og kondi t or meste r Hara ld Fongaa rd og frue fo r e t par å r siden Det frem a dstrebende eHeparet hadde da i nn viet sitt nye kond it or i p å «ves tsi de n»
I disse dager kan Harald Fongaard i Vikersund se t ilbak e på 2 5 års vi rke som baker - og konditormester. Han ut dannet seg hos Sim. Solberg i Oslo i 1940--4 6 der han tok sitt håndve rksb rev som konditor , og senere etter at man var kommet tilbake til sitt barndomssted Vikersund der han skulle føre familie t radisjonen videre, fullført e han også b ake rmesterutdannelsen.
H arald Fongaard driver sin produksjonsbedrift på Tangen i Vikersund, der han også har utsalg og kafe. Han har også innredet et smakfullt konditori på vestsiden i en forretningsgård han har overtatt sammen med sin svoger.
Vikersund .
- Hvilk e muligheter har de «små»
Der e s gesjeft i dagens sentraliserte og såkalt rasjonaliserte t idsalder? spør DT & BB den jubilerende «mester» mellom duftende eplekaker og anne t godt over bakstebordet på Tangen.
- Nettopp fordi vi er små og fordi je g tror vi har funnet vår rette form, ser vi fr e mtiden lyst i møte. Vi er seks ansatte , og jeg er me d i alle faser i virksomheten . C a. 9 0 % av alt vi produserer selger vi ut over egen disk.
Nettopp på denne bakg runn er det at vi har funnet vår plass på tradisjonsrikt hand e lssted som er i stadig utvikling.
Fongaard setter håndverkstradisjonene høyt . I tråd med dette er at hans baker sv enn som begynte ho s ham for 12 år siden, har tatt sine mesterbrev. Likeså har han tatt ivrig del i bygdens håndverkerforening Han følger også interessert med i stedets og bygdens utvikling - ikke minst innenfor tur is t- og service-sektoren - et område han mener har store muligheter i Modum Harald Fongaard er vikersunding i sinn og skinn, og alt som angår stedet og stedets ut vikling, opptar ham av hele nans hjerte
- Men man ska l aldri glemme å vende blikket utad, det er alltid noe å lære, sier den jubilerende «bakern » i Vikersund som nylig har vendt hjem fra en større utst illing i Vest-Tyskland.
NYTT HOS HJALMAR A. AMUNDSEN A /S
Hjalmar A. Amundsen A/S, Oslo, har utvidet sin forretning til også å omfatte innredning og totalutrustning av kjøkken og serveringsrom. Den nye storkjøkk enavdeling har spesialister innen området innredning og stiller fagfolk til disposisjon.
Daglig leder a v den nye storkjøkken avdeling i hovedstaden er Einar Bak kehaug .
Einar Bakkehaug
« Baker-Konditor» synes det e r hyggelig at vår gode forbindelse nu også kan yde våre medlemmer service på dette området og ønsker lykke til.
I USA betaler flere stater kompensasjon til ofrene for forbrytelser. Utlegg til medisinsk hjelp og inntektstap blir refundert. Her gjengis en artikkel i «Wall Street Journal» som viser at ofrene for forbrytelser ofte kommer i meget store vanskeligheter. Også her hjemme kan det bli aktuelt å støtte ofrene for brutale overfall, leser vi i forretningsbladet «Farmand».
STØTTE
TIL OFRENE
Og vi tillater oss å sitere:
Da den 67 år gamle skredderen holdt på å stenge den lille forretningen han hadde på West Side for dagen, kom det inn en mann som slo ham brutalt ned, stakk ham med kniv og forsvant med alt skredderen hadde av penger. Dette var ingen uvanlig forbrytelse i byen, og for skredderen, som så mange andre som blir ofre for forbrytelser , betydde det økonomisk ruin
I løpet av de åtte månedene han va r arbeidsufør, måtte han ut med penger til medisin og legehjelp som langt oversteg den forsikringen han hadde. Mens han ennu var rekonvalesent, brant forretningen hansS kredderen, som nå hadde mistet alt han eide og attpåtil var kommet i gjeld til oppover ørene, hen vendte seg til « Crime Victims Compen sati on Board » - en organisasjon som ble opprettet for tre år siden i New York for å hjelpe dem som var blitt ofre for voldsfor brytel ser.
Rådet vurderte hans stilling, ga ham en erstatning på 3.133 dollars. Av denne summen var 2.266 dollars refundering av hans utlegg til medisinsk hjelp, og de gjenstående 867 dollars for tap av inntekt (dette siste beløpet kunne ha vært satt mye høyere, men skredderen, som var gammel nok til å få sosial trygd, valgte å ta denne, noe rådet tok med i beregningen av erstatningen.)
For ikke lenger enn fire år siden,
ville hverken skredderen eller noen andre, som var blitt utsatt for voldsforbrytelser i USA, ha oppnådd noen offentlig støtte av denne art. Myndighetene var mer opptatt av å få tak i forbryteren enn å hjelpe dem som var blitt offer for ham Siden da har imidlertid New York, California, Hawaii, Maryland og Mas sa chu setts begynt å gi erstatening til folk so m blir hardt rammet av forbryter sk e overfall, og har utbetalt ca. 1,8 mill. dollars til omkring ett tu sen søkere hittil.
Når man tar i betraktning virkningen av s like forbrytelser, kan antallet synes lite. Men de som steller med dette sier at det ikke skyldes at de har så lite å rutte med, eller at hjelpen blir begren set til bare noen få av ofrene. « Fo lk vet så altfor lite om di sse tiltakene,» sie r Stanley van Rensselaer, leder for New York State Compen sa t ion Board.
Men dette vil forandre seg når ordningen blir mer utbredt. I andre stater, som Penn sylvania, Illinois og New Jersey, er det fremsatt forslag til lignende ordninger. Og « Natio nal Commission on the Causes and Prevention of Violence » har i en rapport anbefalt at et føderalt program b lir etablert.
Ideen om å gi ofrene for forbrytelser erstatning er ikke ny. Lovbøker fra det gamle Babylon inneholder bestemmelser om at staten sk ulle erstatte stjålet gods hvis ty ven hadde
greid å komme seg unna. I århundrenes løp endret synet seg imidlertid, slik at tyveri g ikk o v er til å bli betraktet som en forbrytelse mot samfunnet, ikke moi" det individ tyveriet var gått ut o ver På denne måten ble den be stjålne nødt til selv å bære tapet. A anlegge erstatnings s ak mot forbryteren vil i de aller fleste tilfelle vise seg å være dårlig forretning, av den enkle grunn at slike folk som regel ikke e ier « nåla i veggen ». De ssuten er det jo en hel del som aldri blir tatt.
New Zealand var det første land som gjennomført en slik er statning sordning. Det var i 1963. I New York ble det i 1965 gitt 4 200 dollars i erstatning til enken etter Arthur Collin s , som ble stukket ih jel på undergrunn sbanen, da han forsøkte å hjelp to damer som ble forulempet. Guvernør Nelson Rockefeller utpekte i forbindelse med dette en komite, som utformet det nåværende er sta tning sprogrammet for staten New York.
Nå gir hverken New York eller andre stater er statning for tilfeldig tap - f. eks. hvi s en lommety v tilegner seg en velfylt lommebok, eller en innbruddstyv tar med seg et TV-apparat fra en leilighet. Ordningene med ersetaning tar bare sikte på å gi ofrene kompensasjon for tap av inntekt og utlegg til medisinsk hjelp, som er forårsaket ved voldsforbrytelser. Men bortsett fra dette er det store variasjoner med hensyn til hvordan bestemmelsene praktiseres, og li kedan når det gjelder størrelsen av erstatn ingene.
Maryland, som har en lignende ordning som New York, har den høyeste erstatning som er tillatt45.000 dollars for total uførhet. Tapet av et ben, som følge av et forbrytersk overfall, gir en kompensasjon på 9.400 dollar s.
I New York, Ma ss achusetts og Maryland må en som søk er om kompensasjon bevise at han har lagt ut minst I 00 dollar i utgifter til medisinsk hjelp som han ikke har fått godtgjort , og at han har minst to ukers
Forts side 200
HVA ER TIDENS LØSEN ... ?
RASJONALISERING I
Velg den rette kombinasjon av maskiner /or brødproduksjon!
Velg derfor TRI PLO DEIGDELERMASKIN
Sammen med EBERHARDT KOMBINERTE RUNDOG LANGRULLEMASKIN
Maskinene med de mange fordeler:
TRIPLO deigdelermaskin er en tostemplet maskin som garanterer rette vektermaskinen blir levert med automatisk oljepumpe.
EBERHARDT kombinerte rund- og langrullemaskin er de,, mest riktige og beste rundvirker som er på markedet - en langruller for kvalitetsbrødenkel i betjening.
ENEFORHANDLER
HJALMAR A. AMUNDSEN A.s
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
Akersgt . 1 - Oslo 1 - Tlf. 42 12 49 - 42 02 43
Støtte til ... rfo,ts.J
tapt arbe idsfortjene ste. Ne w Yor k, Maryland og Californ ia kre ver at søkeren står o verfor al vorlige økonomiske vanskeligheter Dette er det enkelte lo vek s perter som be strider berettigel se n a v, fordi er statn ing e n da får karakteren av velferd stiltak, noe som ikke er i o verensstemmel se med ideer bak kompensas jon sordningen
«Dersom De blir påk jørt a v en bil så a vv ise s Dere s kra v på er statn ing med den begrunnel se at det ikke s kyldes økonomi s k nød stilstand, » sier Abraham Gold ste in, dekanu s ved Yale Uni versity Law School, som imidlertid me ner at det ikke burde være noen for s kjell om man blir o verfalt av en banditt eller påkjørt a v en b il. Herbert Sigurd son, profe ss or ved Southern California Sc haal of Publ ic Admini strat ion , he vd e r: « Er statning burde være en menne s kerett Øk onomi sk nø dstil stand skulle ikke ha noe å gj ø re med det. »
Hawai har et program som er ansetet for å være meget liberalt Her er det ikke noe kra v om at den som søker om erstatning s kal være i ø konomi sk nø d. Det kan her g is er st a tning for « mentale lidel ser » som er påført offeret ved et forbryter s k o verfall. If jor ble en kvi nne, som var vold-
OASIS
Ved å i nst a llere OASIS drikkevanr,skjØlere i bedriften bedrer De arbeid sforholdene for Deres ansatte
Is-kaldt drikkevann til enhver tid
OASIS er lett å pl a ssere, hygienisk, robust og driftsikker
EN OASE I BEDRIFTEN!
JAN STAUBO A/s
Telf. 33 50 76 - Pilestredet 7 - Oslo 1
tatt og ranet i s itt hjem, tilk jent I 08 dollar s for legehjelp, og 2 .200 doll a rs for smerte, o verl as t og mentalt sjokk.
Men generelt forto lk er de fle ste stateer begrepet økonom isk nød liberalt.
Go'lukt på Hauger når Østby tar det nye bakeriet i bruk
BÆRUM
-H vis alt går so m de t hitt il har gått, flytter vi inn i vå rt nye ba ker i i midten a v oktober, si er Han s Ø stb y t il Baker - Konditor. Dermed forsv inner go'lukten a v fers ke ba ke varer fra Sand vika til Hauger Ca. 3400 kv m tar da firmae t Erling Ø stby A / S i bruk , hvora v 2100 kvm i før ste-et asj e , I000 kvm i annen-eta s je og re sten i
kjelleren. To store lango v ner for steki ng av brø d vi l s py ut ve l 3000 br ød i t imen , de ss ute n vi l ma n ha se ks a ndre o vner i rbuk til kaker, finb rød og f inere ba ke varer, forteller Han s Ø stby vid ere Det nye b ak er iet på Hauger er kal kul ert t il 7,5 mill . kr. inkludert tomi- , inv entar etc. , o g kran seskål v il markeres i ne ste uke
200
STYRET I B.K.L.F.
Formann : Bakermester Bjarne Landvik, 3670 Notodden. Tlf. IO' I86 - privat 11 710.
Nestformann : Baker- og konditormester Haakon Hals, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54.
I. styremedlem : Bakermester Hans Sørum, 3400 Lierbyen. Tlf. 84 65 80privat 84 69 13.
2. styremedlem : Baker- og konditormester Chr. Jørgensen, Torvet, 4800 Arendal. Tlf. 23 283 - privat 22 516. 3. styremedlem : Bakermester Alfred D. Fredrihen, Normannsgt. 38, 4000 Stavanger. Tlf. 21 312 - privat 29 361. I. varamann : Konditormester Thorleif Lillegaard, Dronningensgt. 26, 8000 Bodø. Tlf. 22 256 - privat 22 167.
2. varamann: Konditormester Tore Sigernes, Semsvn. 156, 1370 Asker. Tlf. 78 16 12 - privat 78 23 69.
Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. 67 55 86 - privat 67 55 86.
Representantskapets viseordfører : Konditormester Kjell Thoen, Prof. Smiths alle 48, 3000 Drammen. Tlf. 83 63 93 - privat 83 63 93.
BKLF's sekretariat / Baker - Konditor : Direktør Svein Flesland, St. Olavsgt. 28 VII, Oslo I. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25.
Rasjonaliser Deres formkakeproduksjon med den sveitsiske kjeleløfter
X 17/250 og Benier "Cake-O-Matic"
• Løfter inntil 250 kg
• Løftehastighet 8 m/min
• Flyttbar på hjul
• Spar arbeid
• Senk omkostningene
• Vektområde 100- 800 g
• Kapasitet maks. 2 .400 pr. t.
• Nøyaktige vekter
• Brukes også for syltetøy
• Et større antall maskiner i drift
KREMOLETT KALDRØRT KREMPULVER
p iskes bare me d kaldt vann i 2- 3 mi n" o g kre me n er stra ks fe rdig til br uk Tilsat t ek t e va nilj e so m g i r en r und, fin va ni ljes ma k. Yppe rli g t il kjø li ng og fr ysi ng Fler o g f ler br u ker d e nne lette , fi ne kv a li tetskrem, enten a len e e lle r i b la nd i ng me d p is ket kr em fløte el le r sm ø rkrem, Bru kes på wiener brød , s kol ebrø d, fl ett er o. I.
NY CREMIN KREMPUL VER
Alt -i-ett , ko kes me d vann - b ar e e n oppveiing, vårt sens a sjon e ll e kr e mp ulv er. En hel t ny innf arg in g smeto d e g ir e n lett jevn , g je nn o mf arget v a ni ljek rem Fr e mra g e nd e s mak - tilsatt ek te van ilj e De b ø r prø ve N Y C REM IN , de o e r virk e li g G O D !
PALS VANLIG KREMPULVER
kokes me d melk. Smaks a tt me d ekte van il je. Lav d os ering og meget rime lig pris g i r st o re økono miske for d eler, uten at De b ehøve r å s lå a v på kv a lit etskravet
PALS KREMPULVERE - BEDRE KREMSTØRRE SALG