baker• konditor
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening NR. 6 - JUNI 1970 - 69. ÅRGANG
lrikl: Skogaholms Sandwichbri:id. P11ligg : Ki:ittsås Kan atas varm eller kall
••
[n Skogaholmare ar en rejal, naringsriktig smorgås utan krusiduller
Den passar bra vid alla tillfallen, till morgonmålet , matsacksmålet , mellanmålet eller kvallspratstunden.
Pålagget varierar man enligt Kajsa Wargs
lrlkl: Skogaholms Thekakor P'11:lgg: Marmelad.
monster, man fager vad man haver t.ex. kyckling, kåldolmar, ost, prickig korv. Kort sagt - goda måltidsrester och alla de vanliga smorgåspålaggen . Brodet kan man variera inom det stora Skogaholmssortimentet - det basta ar ju gott nog.
Brod: Skiva! tormfranska som innehåller Cheddarost Jattegott att rosta En nyhet du måste prova
• I
Svensk bakerifirma presenterer brød som merkevare ukepressen
Denne firefargede annonsen har vi "klippet" fra svensk ukepresse (det er bare synd at vi ikke kan gjengi den i farger).
Sett på bakgrunn av den diskusjon som her i Norge har vært om bet y dningen av ukepressen som reklamemedium for brød, må vi konstatere at meningene dog er noe forskjellige her og i Sverige. Ikke bare bruker svensk fellesreklame for brød ukepressen i meget stor utstrekning , men også det enkelte firma som reklamerer merkevarer på landsbasis bruker firefargede annonser i ukepressen.
Hva skjer hvis denne annonsen kommer i norsk ukepresse? Hvilket firma her i Norge vil først markedsføre brød som merkevare på landsbasis?
Utviklingen går sandelig fort!
Brod: Skivat formfranska som innehåller Cheddarost. Jattegott att rosta. En nyhet du måste prova . Pålagg: lnbakat i brodet.
Med hilsen, BRØDFAKTA .
Spesielt interessant nyhet -detalj fra annonsen
REVENT
2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.
TIPE tralleovner spissen for utviklingen • I
TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfell,e foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende luftstrøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.
TIPE egner :seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resL1ltat.
TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.
TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.
Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.
Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.
TIPE leverer også bl. a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.
Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.
REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.
Eneforhandler for Norge
baker • konditor
Nr. 6 - Juni 1970 - 69. drgang
Organ for
Baker- og Konditormestrenes
Landsforen ing
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Redaktør og ansvarlig utgiver
Heinz-Georg Windingstad
Redaksjonssekretær
Paul de Glasenapp jr.
Redaksjon, abonnement og annonser
St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49
Postgiro 12529
Redaktøren privat 15 3516
Abonnement: kr. 40.- pr. dr, fritt tilsendt
Annonsepriser fra 1I1. 1970:
½ side kr. 660.-
½ « « 360.-
½ « « 300.-
¼ « « 240 -
¼ « « 125 -
Klisje etter regning
Farver, bilag etc. pd forespørsel.
INNHOLD
Side
Tariffoppgjøret vel i havn 163
Prestasjonslønn i produksjonen? 164
Nytt konditori i 300 dr gammelt hus 167
Lite misbruk av momsen 168
Brødet i butikkene 171
Jo det nytter : 6. artikkel 174
Hva var vel livet uten deig ? . . 179
Husmorspalten 182
Det er ikke pent 185
Tariff-overenskomst i 1900 .. l 187
Tariffoppgjøret vel i havn
29. mai var endelig avstemningsresultatet klart - den nye tariffavtalen var vedtatt av begge parter med solid margin. Annet var vel for så vidt heller ikke å vente - alle forhold tatt i betraktning måtte det sies at svennene fikk et godt oppgjør.
Det vil nødvendigvis ta noen tid før de nye tariffer foreligger klar til utsendelse fra Norsk Arbeidsgiverforening.
I likhet med forrige gang vil BKLF ta sikte på å sende sine medlemmer den nye tariffen i lommeformat. Denne vil neppe foreligge trykt før tidlig på høsten, og i mellomtiden henvises medlemmene til å bruke NAF's B-sirkulære nr. 45/1970 av 8. mai (baker- og konditorsvenner, sjåfører og lagerarbeidere m. v.) og B-sirkulære nr. 51/1970 av 8. mai (butikkdamer, funksjonærer m. v.). De nye tariffer skal gjelde f.o.m. 9. mai, og de viktigste bestemmelser er følgende:
Ukelønnen for svenner heves med kr. 61 , 50. Lærlinger får lønnssatser fra kr. 200,- pr. uke i I. halvår, stigende til kr. 260,i siste halvår. Lærlinger som fortsetter direkte i det annet fag etter utstått læretid i det første, skal lønnes med kr. 350,- pr. uke det første år og kr. 380,- i det neste I ½ år.
Konditorene har fått fremmøtetillegg på kr. I 0,-, og alle svenner skal nå ha en klesgodtgjørelse på kr. 55,- pr. mnd . , hvor bedriften ikke selv holder arbeidsdrakt med vask. Skogodtgjørelsen er hevet til kr. 65,- pr. år.
Butikk- og ekspedisjonsfunksjonærene får følgende :
Oslo Andre byer Oslo, fra Andre byer og steder 15 / 4 - 71 og steder fra 15 / 4 - 71
Begynnerlønn: kr. 980,- 950 , - 1000 , - 970,Etter 1.år: « 1030,- 1000,- 1050 , - 1020 , -
« 2 « « 1130,- 1100.- 1150,- 1120,-
« 3 « « 1330 , - 1300 , - 1350 - 1320,-
« 4 « « 1580,- 1550.- 1620,- 1590,-
« 5 « « 1680,- 1650 , - 1720 , - 1690,-
« 6 « « 1800.- 1770.- 1840.- 1810,-
I utsalg med minst 3 funksjonærer skal en av dem betraktes som førstedame og gis et tillegg til foranst. lønninger på minst kr. 85,- pr. mnd.
Sjåfører og lagerarbeidere m. v. vil få nye lønnssatser fra kr. 333,40 pr. uke i gruppe 1, stigende til kr. 446,76 pr. uke i gruppe 4. Prosentkjørersatsen ( fra de byer hvor avtale foreligger) heves med kr. 45,- pr. uke.
Hva oppnådde så arbeidsgiverne? Skuffende lite. En mindre utvidelse av lærlingeskalaen og et tilsagn om felles henvendelse til myndighetene for å utvide overtidsadgangen til 60 timer pr. kvartal pr. arbeider. Men de hellige kuer bakerloven og bestemmelser om faglært arbeidskraft stevner like uangripelig som før.
PRESTASJONSLØNN I PRODUKSJONEN?
Dette er et tema som opptar stadig flere i vår bransje, og vi bringer derfor et referat av det foredrag som Direktør Gosta Ejermark, Sveriges Bageri- och Konditorarbetsgivareforbund, holdt i tilknytning til BKLF's Representantskapsmøte 11. november 1969.
Foredraget var kunngjort åpent for alle interesserte i BKLF, OBKL og NAF, og hadde samlet ialt 42 tilhørere.
Direktør Ejermark ga innledningsvis en oversikt over medlemsfordelingen i det forbund han representerte:
Antall ansatte bedriften 1-5 6-10
11-25
26-50
51-100
101 -200
201-500
501 - 1000 1001-
Sverige innført e i perioden 1957 til 1969 prestasjonslønn i 36 bakerier og 13 konditorier. 16 av bakeriene og 5 av konditorene var i størrelsesorden I 1-25 ansatte. Foredragsholderen understreket at det tar forholdsvis lang tid å innføre prestasjonslønn, og det vil for mange bedrifter være et økonomisk spørsmål da de nødvendige foregående arbeidsstudier er meget omfattende.
Det ble også presisert at man i Sverige stilte stren ge krav til bedriften før man tok fatt på de forberedende arbeider med studier og eventuell innførin g av prestasjonslønn. Det som etter norske forhold kanskje kan virke litt paradoksalt, er at det fra arbeidstagernes side ofte fremkommer ønske om innføring av pres-
Totalt antall bedrifter ansatte
tasjonslønn, og direktør Ejermark nevnte at man ved tariff -forhandlingene ikke beskjeftiget seg alene med de rent lønnsmessige spørsmål, men også var opptatt av forskjellige lønnssystemer og deres konkrete anvendelse.
Dette at arbeidstageren ofte tok initiativ et til et prestasjonslønnssystem, lettet selvfølgelig det senere arbeide i og med at man i verkstedet var samarbeidsvillig istedenfor å motarbeide innføringen av et eventuelt nytt lønnssystem.
Som tidligere antydet,må man foreta en omfattende arbeidsstudie før man kan ko mme frem til data som kan danne grunnlaget for gjennomføringen av et prestasjonslønnssys-
tem. Denne arbeidsstudie kan inndeles slik:
I. Organisasjonsstudie
2 Analyse av resultatet av organ isasj onsstudi et
3. Endringer
4 Akkord setting (prestasjonslønn er en slags blandet akkord)
5. Oppfølging av akkordene.
Ved slike arbeidsstudier får man et bilde av hele bedriften, og foredragsholderen påpekte at en slik studie meget vel kunne stoppes ved pkt. 3 ovenfor, uten at det ble innført prestasjonslønn. Dette ville for dei aller fleste bedrifters vedkommende være vel anvendt tid og penger. Ikke så rent lite kunne spares på kostnadssiden når utenforstående spesialister foretok en kritisk studie av bedriften.
Man kan vel si at det sentrale fra bedriftens synspunkt er de tre første punkter, innføring av prestasjonslønn er i seg selv intet mål. Selv en bedrift med bare 4-5 ansatte vil kunne ha stort utbytte av en arbeidsstudie. Med ca. I 0 ansatte bør man overveie å innføre et akkordlønnssystem. Det er selvsagt vanskelig å sette faste grenser, men i Sverige betraktes de ovenfor nevnte tall som nedre grenser . Når en arbeidsstudieingeniør skal gli igjennom bedriften for å kartlegge den, må eieren nødvendigvis regne med vi sse ubehagelige opplevelser både av menneskelig og mer teknisk natur. Man bør på forhånd spørre seg selv hvordan en slik kartle gging vil virke på a) meg selv?
b) bedriftslederen?
c) de ansatte?
Sakl ig informasjon til de ansatte på et tidlig stadium er en vesentlig forutsetning for å kunne løse den menneskelige del av saken på en tilfredsstillende måte. Det er viktig å få de ansatte til å forstå at det som skal foregå kan være en nødvendighet for bedriftens fortsatte eksistens
Antall
PRESTASJONSLØNN INNFØRT I SVERIGE:
Inntil 5 ansatte i produsjonen 6-10
Inntil bakeri 5
1967 konditori
1967-1969 bakerier konditorier
Under bakerier forberedelse konditorier
Ved saklig informasjon vil man også kunne få de aller fleste av de ansatte til å foretrekke et delvis akkordsystem istedet for en fastlåst timelønns s ats eller ukelønn.
Når selve arbeidsstudiene er avsluttet, står det igien å velge eventuelt nytt lønnssystem. Det er ingenting i veien for at man her kan velge fast timebetaling (arbeidsstud iene kan komme godt med likevel), men svakheten ved dette er åpenbar: De ansatte vet at de har den sa mme lønn enten de gjør en ekstra innsats eller ikke.
En annen mulighet er et premielønns s ystem Her går man ut fra en viss standardproduksjon som basis , og en vis s merproduksjon vil da føre til en økning i timebetalingen.
Direkte akkord g ir en lineær stigni ng i relasion til antall produserte enheter. Denne lønnsform egner seg
dårlig i bakerier hvor arbeidsoppgav ene vil variere.
Blandet (delvis) akkord er grunnlaget for et moderne prestasionslønns sy stem Man regner her ut en fast lønn (ca halvparten av vanlig timelønn). Bare den ene halvpart av lønnen vil således variere i takt med produksionen Vi skal vise et ek sempel på hvorlede s dette virker i praksis (se rammen nedenfor):
Som et ekstremt ek sempel på hvorledes en omlegging av lønnssystemet kunne virk e i en bedrift, refererte foredragsholderen et firma med en årlig omsetning på 1.700.000 kroner, som hadde 17 ansatte med en timelønn på kr. I0,66.
Dette utgiorde årlig kr. 21 320 ,pr mann, totalt kroner 362.440 ,-. Lønn sk o stnadene utgiorde 21,32 % av bedriftens omkostninger. Etter i nnføring av akkordlønn på kr. 12,22
Tidsforbruk for en samling arbeidsoppgaver, Ifølge foretatte arbeids st udier . . . . ..... . .. . .
Reelt an v endt tid iflg. stemplingsur
Opparbeidet akkordtid dv s 33 % av reelt anvendt tid.
Lønn ss ats: Kr. I 0,- pr t ., fordelt på :
Fast sats kr. 4,80
Variabel sats » 5,20
Utregningen av total timelønn blir da:
200 timer
150 » 50 timer
Fast lønn kr. 4,80
Variabel lønn 5,20 + 5,20 X 33 100 = 5,20 + 1,72
» 6,92 kr. 11,72
pr. time , st eg lønn s utgiftene pr. år pr . mann til kr. 24.400,-.
Man kom imidlertid ned i bare 9 an sa tte , og lønnsutgiftene ble således kr. 219 600,- totalt, til tros s for at om setningen var den samme som ovenfor Lønnsomkostnadene ble dermed bare 12,92 % av bedriftens samlede omkostninger
Etter direktør Eiermark' s foredrag ble det stilt en rekke spørsmål fra tilhørerne Det ble bl.a. spurt om hvordan en bedrift som følge av arbeids studier kunne redu sere arbeidsstokken fra 17 til 9 mann uten å komme i konflikt med arbeider siden. Svaret var at det sv enske LO hadde gått inn for akkord sy stemet - motparten var med andre ord til stre kkelig interessert i det nye systemet. Andre innlegg reiste tvil om man tok tilstrekkelig hensyn til kvaliteten ved å innføre et akkordlønn ss ystem, det ble svart at man i Sverige hadde gode erfaringer i så hen seende Representantskapets ordfører Kaare Nordby takket tilslutt direktøren for det intere ss ante foredraget som etter han s mening enda en gang hadde bekreftet antagelsen om at svenskene var kommet et godt stykke lenger også på dette område enn os s, noe som ikk e minst skyldtes et aktivt s amarbeid mellom arbeid stager og arbeidsgiver. En nytenkning vil før eller siden også finne sted her i landet - vi har io allerede to bedrifter i O s lo som driver forsøk med prestasionslønnssystemer
Det er kullsyreutvikl i ngen som hever deigen . Av god gjær må man derfor kreve en tilfredsstillende kullsyreutv i kling Vi kontrollerer vår kraftgjær med de mest moderne hjelpemidler Med
kraftgjær er man derfor sikret en rask og stabil DE NORSKE GJÆR- l~ SPRITFABRIKKER A/S hevning av baksten. OSLO - BERGEN - TRONDHEIM
Nytt konditori • I 300 år gammelt hus
Jubileumskonditormester Kjell Berentsen, Bergen, kjent for sin 9-etasjes hvite dame til 900-års jubileumselskapet i Håkonshallen nyttårsaften, kan også feire et jubileum i år. Riktignok er det noe mer beskjedent i forhold til Bergens 900 år, men 50 år for et firma er likevel en ganske anselig alder.
Det var hans far Reinart Berentsen som begynte konditoriet, men ennå er en ikke kommet til selve 50-års festlighetene.
Det som skjedde i går var at Berentsen åpnet konditoriet på hjørnet av Kong Oscars gate og Nedre Korskirkealmenning etter at det har vært stengt i to år. Dette huset er 300 år gammelt og et av de eldste i denne bydelen
I tillegg til det som tidligere var konditori er det kommet en ny del med interiør i tømmerpanel og trehvite bord og stoler Han har også innredet et moderne kjøkken. Hele ominnredningen har kommet på 75 000 kroner
Forleden kveld ble det nye konditoriet høytidelig åpnet, og blant gjestene var også skuespiller Rolf Berentzen som også underholdt og sørget for en ekstra festlig spiss på åpningen
AMERIKANSK FERDIGMAT FORDOBLER OMSETNINGEN INNEN 1980
Ifølge Herb Moffat , Vic e Pre sident, vi l markedsføringen av Continental Coffee i år merke en betydelig øk ning på ferdigmat-markedet. Det er spådd at omsetn ingen over alt vil vokse fra i dag $40 billioner til over $ 75 billioner innen 1980. I løpet av 1970-årene vil størrel se n på det beløp de amerkan sk e husstander bruker til mat , stige 26 % fra hva forbruket er i dag.
Nasjonale daglig vare kj eder vil tjene det meste, og vil ta så mye som
75 % av dagligvarefortjenesten. En nøkkelfaktor når det gjelder industriens vekst er de fri villige kjeder. Ca I000 nye frivillige kjedeforetak åpner hver uke, og det er mindre sannsynlig at disse ska l slå feil enn andre nye forretninger.
Konkursstatistikken for frivillige kjeder viser 5 % etter et år og 12 % etter 5 år. For andre forretningsforetagender er tallene 35 % etter et år og 92 % etter 5 år.
Det ble tidl ig klart at det omfattende pri Jontroll-a pparatet som ble bygd opp etter siste krig, ikke svarte til forventningene. Her som på andre områder viste det seg at en detaljregulering fra statens side i beste fall var på sin plass i en vanskelig overgangstid, skriver VG i en lederartikkel forleden.
Etter hvert førte dette til at priskontrollens virksomhet ble skåret ned. Det kan i den sammenheng være grunn til å minne om at deler av prisloven som Arbeiderpartiet drev igjennom under så voldsom politisk strid, aldri ble tatt i bruk. Den bygde på teorier som ikke lot seg gjennomføre i det praktiske liv.
Men priskontrollen har vi frem-
NYTTIG RIS BAK SPEILET!
deles, og at den kan komme til nytte, viste seg da momsen skulle innføres ved siste årsskifte
Tidlig i høst giorde det seg gieldende visse tendenser blant forretningsdrivende til å ta momsen på forskudd. Det vakte naturlig nok uro, og Regieringen fant det nødvendig å sette i verk prisstopp.
Både før og etter at prisstoppen ble giennomført, ble priskontrollen mobilisert , ' og nå foreligger det melding om dens innsats både ut over høsten 1969 og etter at momsen var innført.
De tall som er lagt fram, viser at det var gledelig få prismisbruk. Men det er tillatt å tro at dette ikke bare skyldes de forretningsdrivendes holdning. Det kan knapt være tvil om at den omfattende
kontroll som var varslet, gjorde sitt til at sluttresultatet ble så godt.
Alt i alt ble det kontrollert ikke mindre enn 130.000 pri ser ved nær I 0000 forretningsbesøk rundt i landet. Det vitner om at priskontrollen fremdeles er ganske slagkraftig når det gjelder
En så omfattende kontroll må gi et pålitelig grunnlag for å vurdere hvordan prisforskriftene ble etterlevd i denne særlig vanskelige overgangstiden. Det viser seg at prisstigningen ut over høsten i fjor alt i alt var beskieden. I den store massen har nok forsøkene på å sko seg på momsen
fra årsskiftet, skyldtes ikke mindre enn tredjeparten feilaktige veiledende priser. All den stund disse prisene vel stort sett blir regnet ut av folk med større forutsetninger enn handlende flest, må en si at svikten her er forstemm ende.
Den tyder på at det er grunn til stadig å holde vei ledende priser under oppsikt. De spiller jo en svært stor rolle i helhetsbildet.
Prisdirektoratets opplysninger viser at moms-tillegget ikke kom til å slå fullt ut i prisene over hele linjen De som på forhånd regnet med en slik utvikling, fikk altså rett.
Kontrollen gav til resultat at tre
LITE MISBRUK AV
MOMSEN
vært forsvinnende få. Men både den kvasse kritikken i pressen og den skierpede kontrollen som ble satt i gang, gjorde nok sitt til å hindre en mer omfattende utglidning.
Særlig omfattende var kontrollen etter at prisstoppen var satt i verk. Men det ble bare funnet for høye priser i 4 % av de nær 5000 forretningene som ble kontrollert i denne tiden, og bruddene på prisstoppen førte ikke i noe tilfelle til at saken gikk til politiet.
På denne bakgrunn er det uventet at en del veiledende priser ble satt opp i strid med bestemmelsene. Den eneste anmeldelsen i samband med hele moms-kontrollen finner en her.
Av de feil som ble giort da momsen skulle regnes inn i prisene
fjerdeparter av prisene var satt opp etter bestemmelsene, mens en siettepart lå under det tillatte . De lvis ble det ikke lagt til noe for momsen, og i noen få tilfelle ble prisene rett og slett satt ned.
For høyt moms-tillegg var det på 6 %, av de varene det ble tatt prisprøve av, og i noen få tilfelle var det ulovlige tillegget på minst 5 %, altså dobbelt så stort som det skulle være eller enda mer. Men direktoratet forklarer dette dels som feilregning og dels som resultai· av uriktige veiledende priser.
Det som må stå fast, er at moms-tillegget ble giennomført uventet knirkefritt, og at det ikke var noe grunnlag for de skremslene motstanderne av den nye skatteordningen kom med i denne sammenheng.
RIMELIG PRISKLASSE
AVLASTER DET TYNGSTE
ARBEIDE SOM GJENSTÅR
I BAKERIET
• Passer /or de fleste typer eltegryter
• Stasjonær eller kjørbar
• Kan stoppes i alle tømmestillinger
F. K. FINBORUD A.S
Volkswagen topper også salgsstatistikken for varevogner 1969!
1. plass Volkswagen Transporter. 2. plass Volkswagen 1600 Varevog 1 ri.
En slik markedsposisjon tar vi som en tillitserklæring for bilens usedvanlig gode egenskaper.
FORNUFTIG KONSTRUKSJON: Karosseriet har kassefasong. En kasse er praktisk til transport. Mest mulig plass inne i bilen , minst mul i g plass ute i trafikken Store skyvedører. Enkel å laste og losse Slitesterk , luftkjølt hekkmotor på 57 HK SAE. Motoren belaster drivhjulene og sikrer godt veigrep - også på sne og is. Rustbeskyttet bunnplate av stål beskytter vitale deler mot stensprut, velsalt , sne og is.
KJØREKOMFORT:
Volkswagen Transporter er basert på 8 timers daglig kjøring. Behagelige regulerbare seter Store vinduer. For god sikt. Dobbeltleddet bakaksel (Porsche konstruksjon) gir fremragende kjøreegenskaper.
EN VARM BIL:
Volkswagen Transporter leveres med kupevarmer. Som gjør bilen varm før motoren starter De kan kjøre i skjorteermene selv om vinteren, fordi kupeen er sommervarm.
ØKONOMISK:
Vol~swagen er gunstig i innkjøp. Drifts- og vedlikeholdsutgiftene er rimelige. Og det er sjelden noe kluss
med en Volkswaqen Den er til å stola på. Derfor står den høyt i kurs som bruktbil også.
GOD SERVIC::E:
Hvis det likevel skulle hende et eller annet: Volkswagen har over 100 autoriserte serviceverksteder i Norge.
STORT UTVALG:
Volkswagen Transporter-serien omfatter fire hovedtyper: varevogn, pick• up, 5-seters p,ick-up og 8-seters buss. Og en rekke varianter av disse typene. For spesielle behov. For Deres også? VI viser Dem gjerne 1970-modellene Så kan De se Velkommen innom.
For yrkessjåfører betyr det meget hvor sikker og komfortabel bilen er. Næringsdrivende kan trøkka fra moms og legge 11113 0/o Investeringsavgift.
Volkswagen Importøren
Norge: HARALD A.
EVA TØRNQUIST
(Tekst og bilder)
Spesielt for dem som har
BRØDET I BUTIKKENE
En amerikansk undersøkelse har vist at brødsalg ofte er impulssalg. Dette vil si at de færreste kundene vet hvilken brødsort de skal kjøpe før de kommer t il brødhyllen. Noen tilsvarende undersøkelse er ikke g lort her i landet , så vidt vi vet. Men skal vi dømme etter egne e rfar inger er kundens brødV ALG ofte et impulsvalg . De brødtypene som presenterer seg best i selvbetjeningshyllen, blir oftest foretrukket!
A t b rødet er en typisk dagligva re, vet vi alle. Og a t dagligvarebrans ien altfor ofte neglis jerer denne viktige varen, f å r vi gode eksempler på når v i titter på brødhyl lene rund t omkring i ulike daglig vareforret ni nger Svær t ofte ha r vi inntrykk av at innstillingen: - « Br ø d er en vare som kund en må ha, så den b ehøver vi ikke giøre noe med»e r a lt fo r utbredt O g sdet er synd For brød er
EN MORSOM VARE
å ar be ide med og d e t er en vare som ha r så sto r omse tning shas ti g he t at d et aldri b lir kiedel ig å ha ansva re t fo r br ød et i b ut ikken Nye for syninger og stadig salg gjø r a t « br ødsi e fens» pe rsonlige initiativ og oppfinnsom het kan giø re u nde rve rke r i en daglig vareforretnings brødavdeling e ll er b rødhyl leseksion.
- G odt b rød t re nger godt underlag , sa en b rødkiø rer. H a n la var me du fte nde brød opp p å en massiv trehylle i en dagligvarebutikk . - Te nk om kjøpmennene kunne for stå at ferske brød tre nger luftsirkulasjon for å beholde sin s prø s korpe , mu mle t han vi d e re mens han skiøv de v arme brødrene litt fra hverand re.
Slik merker dagens moderne dagligva rekjøpmann sin a vdeling
varer
Hjelp e r vi ham noen ganger med
Har i kke bu ti kken returre tt p å brød , kan en ordning som denne kansk je være en id e å f ores lå fo r Deres kjøpmann s kunde.
SLIK
Denne brødkjøreren hadde så evinnelig rett i at mange dagligvarebutikker fremdeles byr brødvarene for
DARLIG HYLLEPLASS
Mange har massive og tette hyller der smuler og støv samler seg, og ofte er det stor avstand mellom hyllene slik at brødene må legges oppå hverandre i flere lag for å få plass.
Men heldigvis ser det ut til at flere forretninger nå anskaffer stålkurver og luftige nettinghyller til bruk også for brødvarene. Kurver og hyller blir slik plassert at det ikke blir mulig å stable flere brød i høyden.
At det forhåndspakkede br ødet har bidratt meget til at dagligvarebutikkenes brødpresentasjon er blitt bedre, tviler vi ikke på. Men at brødemballasjens selgende dekor ikke all-
Renslige, luftige og lette å flytte er stålkurvene som egner seg godt for skikkelig eksponering av brødvarer.
tid utnyttes riktig , må vi ogsa innrømme etter å ha vært en runde omkring til forskjellige dagligvarebutikker Den ansvarlige for brødavdelingen kan vel her gjøre meget bare ved å plassere brødvarene annerledes.
At opplysende varehenvisningsski lt på brødhyllene ofte er mangelvare, er også noe som lett burde kunne rettes på.
SJEF FOR BRØDET
Vi spurte i flere butikker etter vedkommende som har ansvaret for brødvarene, men fikk altfor ofte til svar at - «det er brødkjøreren. Ha n er så flink så!»
Ja, det finnes mange flinke og hyggelige brødkjørere so m plasserer brød og andre bakervarer i dagligvarebutikkenes hyller.
AVlrALE MELLOM BAKER OG KJØPMANN MA TIL!
Men brødkjøreren kan jo ikke være til stede hele dagen og passe på at
brødavdelingen alltid ser presentab"el og riktig ut! Det må være en av det faste butikkpersonalet som har til oppgave å sjekke brødhyllene med jevne mellomrom hele dagen. Her skal fylles ut og holdes orden Smuler skal feies vekk og når hyllene begynner å bli tomme, skal det resterende brødvareutvalget legges eller settes slik at det fyller mest mulig. Ikke la de seneste kundene få inntrykk av at det er «tomt » i brødhyllen.
La eventuelt andre brødvarianter som kjeks og knekkebrød, rugbrød i pakker og halvstekte rundstykker og boller fylle ut tomrommet og bli gode erstatningsvarer. Dette rådet bør man gi en aktiv kjøpmann.
PLUSS-SALG
i brødavdelingen er det store muligheter for. Brødkn iv er, bordpakninger med smør, marmelade, syltetøy og ost i tuber og esker er fine kombinasjonsvarer. Leverpostei og annen fin påleggshermetikk kan også med
IKKE SLIK
fordel eksponeres i nærheten av brødet. Kom med forslag til butikken, og De er sikret en fornøyd kunde.
Miljøet omkring varene er viktig. Et stort flettet kurvfat med en rutet blåtøysbrikke i, kan være en god eksponeringsdetalj for ferske rundstykker. De siste årene er det laget en rekke meget gode store fargeplakater for bruk av ulike brødsorter. De viser brødet i riktig matmiljø og skal skaffes av brødleverandøren. Forleden ble kjøpmennene via Norges Kjøpmannsblad oppfordret til å snakke med rette vedkommende hos den eller de bakere som leverer brødvarer til butikken, da disse sikkert er interessert i å hjelpe til med å skaffe materiell som kan gi butikkens brødavdeling
MER APPELL
Men det hjelper ikke stort å anskaffe koselige brødkurver og fine plakater hvis ikke vareutvalget alltid er på topp.
Den daglige tilførsel av brødbarer
må stilles pent og skikkelig fram for kundene og det kan også være viktig med spesielle brødvarianter. Kanskje brødleverandøren og kjøpmannen i fellesskap kan komme fram til en noe utradisjonell brødvariant eller lettselgelig kakevariant som det kan gjøres noe ekstra for i brødvareavdelingen. Vi vet om kjøpmenn som med stort hell har opparbeidet seg et stort pluss-salg på denne måten. Men det må initiativ og salgsinnsats til fra den eller de som har ansvaret for varene. Det er med en positiv daglig salgsinnsats man bygger opp en god brødavdeling!
EVA.
HYSJ! HYSJ!
Plutselig har Pettersen og Jensen betalt medlemskontingenten!
Jo det nytter:
ARTIKKEL NR. 16
DENNE GANG:
* Annonser for bakervarer.
* En feberkurve.
* Harde bud.
* Annonse med særpreg,
* Hvordan forme teksten.
* Når virker den best?
* Stor eller liten annonse.
* Konsentrer innsatsen.
* Kunden vet ikke alt.
* Gode annonser koster ikke -
* G1ør noe mer.
* En kampenje i en annonse.
* En annonse er god reklame.
* Et tydelig eksempel.
* Tenk annerledes.
* Moi's kilder.
Livet er for kort til å gjøre alle erfaringer alene. I denne artikkel er hentet fram stoff dels fra boken «Kampen om kunden» av J. Fr. Loennechen og «Vit hvor haren hopper», annonseinformasjon fra Norske Avisers Landsforbund.
([Wlll)
~.":::"~"::'.:",.,;'""' '"- Det~Hle juleinnki9'd lår De ved åbenytte "" •~N - •--- Yårt rabattsystem som eir 5-6 eller 7'}I, :,- =:,~:,. ..,.,.N, ekstra rabatt pa al~ ,arer, 01så bllla4smene l'l'lld~ogiodlilllbuCI.
Lutoflok I 5.00) 4,95
C-rpostol I !onn I 4.25) 2.95
~l=sk~ (13.75) 9.95
Kott, ¼ kg I 3 95) 2.98
J,I_ I 4.- ) 2.95
Ban'"" I 3 85) 2.95
Spe.aant•Wr fra IIIRGENSMEIIRIET
ANNONSER FOR BAKERVARER
- «Nei, det passer nok ikke for oss», hevder mange i protesterende selvforsvar. «Riktignok kan vi gå med på det andre nevnt i serien, med direkte reklame, lokale markedsundersøkelser, kundeaktivisering, budsjetter og alt det der - men annonser? Ikke i denne bransjen! Sist vi prøvde forresten, var annonsenotaen eneste synlige resultat.»
Ja, denne oppfatning har vi hørt gang på gang, fra bransje til bransje i brytningstider. For såvidt er det en gunstig oppfatning - for den aktive, som får fritt spillerom og mindre konkurranse.
ANNIONSESPALTEN - EN FEBERKURVE
Vi husker vel alle priskrigens «herjinger» i den elektriske bransjen , så i møbl,9r og tepper, dernest i andre sektorer hvor andre ser muligheter og vil gjøre forretning - kanskje på tvers av bran sjens alminnelige syn. Når konkurransen er som hardest, blir tilbudene og annonsemengden villest.
Baker vareannonser fra detaljister er påfallende hyppige og yppige. Montasjen her er hentet fra en tilfeldicJ Osloavis onsdag aften og torsdag morgen. Men det er fredåg som er den virkelige store annonsedag!
V1 har fremdeles gode beholdninger av NØTTER - FIKENtil lave EKKO priser.
HARDE BUD I OSLO-GRYTA
Karakteristisk nok ble denne annonseform behørig omtalt under tittelen «Harde bud i Oslo-gryta» i «Kjøbmannsbladet». Det fantes også andre aktive matvareutbydere som ikke kommer fram i montasjen her - nemlig: lrma, Samvirkelaget, K-tilbud. Tenk også på S-tilbudene.
Det aner oss at vi om ikke lenge vil forstå hvorfor dagligvaredetaljister representerer de fleste avis-annonsespaltemillimetre i Sverige idag.
Det kan bli dyrt å annonsere. A visen tar seg betalt enten annonsen er godt eller dårlig laget. Populært sagt menes halvparten av alle annonser og reklame å være bortkastet.
Ingen vet imidlertid hvilken halvpart. Her fristes vi til å påstå: Den halvpart det ikke følges opp om!
Gl DERES ANNONSER
SÆRPREG
- og hold fast ved det. For avisleseren er annonsen et utstillingsvindu hvor han ubevisst danner seg et bilde av Dere s firma. Gi derfor annonsen samme stil, tone og romsli~het som særpreger Dere s forretning
Bruk alltid samme navnetrekkutførelse og arrangement. Da ser publikum straks hvem som annonserer. Bruk eventuelt leverandørenes og avisenes matriseservice. Husk at luftige flater kan ha større effekt enn tettpakkede annonser. Glem ikke å ta prisene med i annonsen
HVORDAN FORME TEKSTEN
Vær personlig - men ikke for original. La andre « ikke-reklamemakere» lese manus før st. Gjør som salige Fader Holberg: Kast manu s kriptet om vanlige mennesker ikke forstår innholdet. En enkel «oppskrift» finnes imidlertid i den såkalte AIDAformelen:
A = Attention (Oppmerksomhetsvekkende og aktuell overskrift eller illustrasjon).
= lnterest. (Holde interessen. Overføre denne til salgsbudskapet)
D = Determination . (Kjøpsbeslut ning. - Få leseren til å innse behovet).
A = Action (Handling - sl uttappell).
Eksempel: (fra dagligvarebransjen , men De som baker forstår dem sikkert, allikevel!)
e LEN JU
nærmer seg med raske skritt
V4re bakere og konditorer er n4 i full mng mea et rikholalø utmlg ap julebakst Alt t be,tUllngsoarer: Kransekaker og ,tenger. Kaker og kringler.
STORT UTVALG av kmlfelct, mar.tlpan, dr{)Ja , sjokolade 0(/ Is.
E. N. Nikolaisens Bakeri
Årnes tlf. 3016
llllllllllllillll!JW!lllllllll!llllillllllmm111111111m11111111111lllll111JJ1ml!!lllllllilllllllllllllmlllllllllmllllllllllllllll
Slik kan en god bransjeannonse se ut. Konsulent Moi har plukket ut denne fra vår store analyse over baker- og konditorvarer i avisannonser. Undersøkelsen gjelder nov. og des. 1969 . Denne annonsen har meget godt i seg, hevder Moi, men den mangler opplysninger om priser!
A - Bedre påske for kr. 25,- pr. kasse. (Illustrasjon - Appelsin på ski).
-Appel siner smaker best med ski på beina!
D - Sikre Dem en kasse hos oss. Nå kr. 25,- pr. kasse . Kun kort tid. A- Ring i dag - og gled barna med påskens rimeligste C-vitaminer .
NAR VIRKER DEN BEST?
Velg den minste motstands vei. Annon ser når publikum føler en naturlig kjøpelyst i forbindelse med sesonger, bestemte ukedager og begivenheter. Det faller dyrt å forsøke å utjevne sesonger og trafikk i butikken. Utnytt lokale begivenheter som kan gi Deres tilbud ny aktualitet Før en salgsoversikt og se hvor og når salget er best hos Dem Sammenlign fra år til år og noter årsakene til uventede svingninger på salgsk urven. (Ferie, Værforhold, Skatteoppgjør etc.).
STOR ELLER LITEN ANNONSE?
Større annonser gir de beste øyeblikkelige resultater, men mindre annonser er som murstein i byggverket Resultatene viser seg best på lengre sikt Sørg i alle fall for flyt i Deres annonseplan med en gunstig varia-
sjon mellom de standardformate r som passer best. La innrykningene skje i b ølger - med bevisste opphold. Finn Dere s annonserytmemen se opp for vanedanne lser Studerer man de ulike fremgangsmåter for annonserytme, finner man 4 populære metoder:
I) Rullende torden - skaper forventning (ny avd. åpner, f . eks.).
2) Takdrypp - vedlikehold av innarbeidet bud ; kap.
3) Stort plask, drypp og etterdønning - åpningsannonse med oppfølgende smådrypp og avsluttende tilbud (v . utsalg, spesia laksjoner).
4) Evig kretsløp - stor ukedagsannonse og mindre oppfølgningsannonser (etterfølges av opphold og så NY stor ukedagsannonse osv.).
KONSENTRER INNSATSEN
Kon sen trasjon øker gjennomslagskraften. Dette gjelder også reklame For detaljisten kan avisannonsen ofte være den mest lønnsomme reklame, men la ikke annonsene flyte rundt i byens aviser uten fast plan. Foreta en omhyggelig utvelgelse av den eller de aviser De mener er velegnet for De res forretning og hold Dem der - i alle fall over et lengre tids-
rom. Det viser seg gang på gang at det er først når annonsene har fått anledning til å innarbeide seg som «fast inventar» i avisen at man får det fulle utbytte av dem.
Selv om De ikke oppnår den store knallsuksess i første omgang, betaler det seg å holde ut. Det v iser all erfaring.
KUNDEN VET IKKE ALT
I baker og konditor-annonser gjelder det først og fremst å komme med aktuelle tilbud og avertere varer De vet det er behov for, eller som De naturlig venter at folk er interessert i. Mang en kjøpmann går vanemess ig ut fra at folk vet hva de kan få hos ham. Det er slett ikke sikkert. Det som er rent selvfølgelig for kjøpmannen, kan være nytt for kunden. De kan aldri få fortalt folk nok om Deres varer - spesielt ikke nå når nyheter presenteres på løpende bånd.
ANNONSENS RYGGRAD
De som baker må betrakte annonsene som butikkens talerør for kunde-
Annonserte varer bør presenteres tydelig og selgende også i butikkklokaie+ slik at kunden straks kjenner igjen tilbudet fra annonsespaltene.
kretsen. La teksten inneholde saklige og fullstendige vareinformasjoner fortalt på en hyggelig måte. Da kan De øse av Deres kunnskaper som bransjemann. Skriv i annonsen det samme som De forteller kundene hver dag Om utvalg, kvalitet, størrelser, priser, nye bruksområder, hvor festlig brød kan serveres, små praktiske finesser, kort sagt alt det som kunden må vite for å få lyst på varen og treffe sitt valg. Finn en fast måte å sette opp annonsene på og la innrykkingen skje regelmessig. Da gir De forretningen et ansikt og bygger den opp på lang sikt.
GODE ANNONSER KOSTER INGENTING
- de bare lønner seg. Er det kostbart å annonsere? Still Dem selv et spørsmål:
Er det dyrt å kjøpe inn varer og råstoff som omsettes med fortjeneste? Det finnes vel neppe en baker som vurderer om et vareparti er dyrt bare på grunnlag av innkjøpsprisen - uten å ta utsalgsprisen og fortjenestemulighetene med i betraktning?
En liknende tankegang må brukes ved innkjøp av annonser. I begge tilfelle er det nødvendig å vurdere utsikten til fortjeneste mot den risiko De tar, og plassere Deres innkjøp riktig. Selve beløpets størrelse er i og for seg avhengig av hvor meget De ønsker å investere. Hvis De har kjøpt annonser riktig vil det øke Deres nettofortjeneste mere enn utlegget.
Når De annonserer inviterer De i virkeligheten Deres kunder til å komme til Deres butikk eller filialer for å se på disse varer. Og De har vel ikke tenkt å lure folk?
Har De alltid annonsevarene i det utvalg og til de priser De lover i annonsen?
Er nettopp disse varene utstilt i vinduet, oppå disken, fremme på gulvet? Er personalet orientert grundig Ofl klart til å ta imot forventningsfulle kunder? Fint - da kan De trygt åpne døren.
GJØR NOE MER
Den virkelige aktive baker og konditor gjør imidlertid noe mer enn det å annonsere. Han går bevisst inn for å utnytte annonseeffekten til siste trevl ved å følge opp med en velfundert reklameplan. God planlegging gjør avisannonsen til fundamentet i detaljistreklamen. Avisens leve-
Jo, det nytter!
Nye kunder venter på Dem!
tid er selvsagt begrenset. Det er synd, for det ligger ofte utrolig meget· arbeid og oppfinnsomhet nedlagt i en annonse. Men hvorfor skal avisannonsene bare kunne leses i avisen?
EN KAMPANJE I EN ANNONSE
Effektiv utnyttelse av den gode avisannonsen kan forlenge dennes levetid og la annonsen bli lest av andre enn avisleserne.
I} Annonsens plass i butikken. Vedstå Dem Deres annonse. Gi den en fremtredende plass i butikk og vindu i nær kontakt med den averterte vare. Fremhev dagens annonse og still ut varene med plakaten «Dette er den averterte vare». Bygg vinduet opp etter hovedannonsen - eller la annonsene følge vindusutstillingene!
2} Annonsen som blikkfang. Ved lyskopiering kan selv mindre annonser forstørres i kjempeformat til blikkfang på fasade og i vindu, samt til innvendige reklamefelt på buss og trikk (liggende formater, ca. kr. 45,- pr. 'h m2 ferdig oppklebet inkl. moms). NB! Silketrykk ved opplag over 40 eks.
3) Annonsen som direkte reklame. Gi annonsen et format og innhold med tanke på videre bruk. Føy gjerne til litt tilleggstekst og en ny aktuell overskrift. F. eks.: Tilbudet gjeld eir ennå. Så De denne annonse i Deres avis? Trykk opp noen tusen eksemplarer på godt papir og kanskje en ekstra farge. (Rødt og svart har vist seg å være mest effektivt). Fa ls (brett) trykksaken til en hendig brosjyre. Send den til Deres kunder med varene De bringer og på annen
li'IIM,JI/HI
Godt bakverk krever riktig verktøy
BJØRN
MIKSEREN
oppfyller alle krav
Hurtigere bearbeiding gir større volum
Se maskinens nette form, studer dens verktøy.
Trinnløst gear.
Enkel å holde ren.
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.
Didr. Andersen & Søn A/5
BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEI:.\
BRØD OG MELMATEN dekker omlag 23 pst. av vårt kaloribehov
I 1969 ble det omsatt 269.600 tonn matmel og gryn her i landet.
Det er noe mer enn forrige år. Av de mel~ og grynvarer som omsettes er rundt regnet 75 pst. hvetemel, 9 pst. rugmel, 13 pst. sammalt hvete~ eller rugmel og 3 pst. gryn.
Samtlige kvaliteter av mel som føres av detaljistene, leveres nå posepakket fra møllene og med varefakta trykt på posene. Om~ setningen av posepakket mel var i 1967 71.200 tonn eller 26 pst. av hele matmelomsetningen.
Forbruket av matmel pr. person var i 1969 70 kg, og mel~ og brødmaten dekket 23 pst. av kaloribehovet.
STATENS KORNFORRETNING
Forts. fra side 17 6
måte. Del dem ut og så ved hver eks ped :sjon
EN ANNONSE ER GOD REKLAME
Det er nå engang slik at kundene liker å handle hos populære detalji ster, som gj ø r noe og som er aktive
Det at De annon seres er derfor god PR for Dem Derfor gjelder det å vise fram annon sen til flest muligog bygge opp flere uker s aktivitet omkring innr y kningene.
ET TYDELIG EKSEMPEL
TIL SLUTT
En bakerforretning i en av storbyen s drabantbyer vurderer ved sin åpning hvilken avis det skal satses på «for å nå flest mulig til rimeligste pris ».
* Den stør ste a visen kan ti lby laveste kontaktpris - d vs den pris hver fore s peilet le serkontakt ko ster
* Avi sen dekker dessuten 90 % av det strøk «v år mann» kan betrakte som sitt marked. Avis nr. 2 dekker bare 75 %-
Tradi s jonelt sett burde det ikke være t vi l tilstede . Det er vanskelig for 90 % -a vis en å forstå at 75 %a visen får annon sen
KJETTERSK, MEN VIRKNINGSFULLT
Dette er imidlertid et enkelt regnestykke:
I) Annonsen blir riktignok dyrere pr . kontakt i 75 %-avisen Men p g a mindre annonsemengde vil s jansene være større for at le serne a v den min ste avi sen vi l reagere enn le serne a v den største
2) Differan sen mellom total annonsepri s i de to a v iser står ikke i rimelig forhold til den merpri s det vil være å forsøke å nå de re sterende 15 % i distriktet
3) Den be sparelse i kroner man oppnår ved ikke å ta utgiftene ved å påvirke ytterligere 15 % av kundene, gir oss anledning til å bruke disse pengene til oppfølgingsak s jonen:
Annon se sat sen blir utnyttet t il egen trykk sak utstyrt med aktuell ek stratekst og forbruker-vinnerkupong (til adre ss earkiv og kontroll), og den sende s ut til husstander i distrikter rundt forretningen.
Annonsefor størrel ser finne s i vinduet sammen med de a verterte tilbud - og premien t il forbruker-trekningen. Dette blir påvirkning for dem som ikke har notert seg annonsen eller tilsendt bro s jyre
TENK ANNERLEDES!
Ved å tenke litt annerlede s og logisk markedsstrategi s k, forhindre s bakeren kontakt med 15 % le sere som naturl ig og geografi sk også forhindres i å gjøre bruk a v han s tilbud. Istedet velger han å nøye seg med
litt mindre - for å oppnå å forlenge ann o nsen s le vetid og st y r ke den s effekt. Fordlene han an ser er : oppnår ra sj onell utnyttelse a v ko stbart tekni s k annon semateriell, oppnår selektiv og dobbelt påvirkning a v ønskede husstander , oppnår mulighet for kontroll ved innkomne kuponger og adresser til vi dere oppfølgn ing.
Kan skje noe å tenke på til ne ste gang?
FREMOVER- FREMOVER- FREMOVER?
UTVIKLINGEN INNEN AMERIKANSK MARKEDSFØRDING
Produktendringer i 70-årene. En undersøkelse blant dagligvareprodusenter foretatt av det amerikanske tidsskriftet: «Chain Store Age» fant at de fleste produsenter var enige i at ferdigvarer vil komme til å telle mest i produktracet i tiden fremover. De såkalte «gourmet»-varene, som begynner å bli en viktig varekategori, påberoper seg stor aktivitet, og oppnår konsekvent en større salgsandel enn i tidligere år. Forhandlerne hevder at sammen med me nye varene vil nye pakninger bli en vesentlig del av deres planer for 1970-årene.
Tre hovedtendenser blir definert:
I) Færre pakningsstørrelser. Ledelsen presser på, og etterspørselen etter automatisering vil resultere i øket standardisering av pakningsstørrelsene.
2) Avgjørende er også skrittet fra glassflasker til bokser og fra returflasker til engangsflasker, sammen med den økede bruk av plastemballasje.
3) Det er også en markant bevegelse mot enkeltporsjoner av matvarer i emballasje som lett kan åpnes, i form av individuell
:;ervering av supper, kasserollemat, desserter og andre ferdigvarer.
FORSEGLING AV BRØDPOSER AV POLYETHYLEN
En maskin , som bærer navnet Twis Tie, forsegler med en fart av 80 enheter i minuttet de på forhånd fylte br ødposermed klips, le s er vi i tidskrift for Emballering. Klipsene som brukes er 4 mm brede, og har et plasto v ertrekk. Innf ø ring av br ø d i posen kan s kje enten manuelt eller Twis Tie kan kobles til en automatisk posefyltemaskin
Det oppgi s at posen er meget lett å åpne og lukke igjen, sålede s at den også kan tjene som oppbevaring av det resterende br ød , slik at dette ikke t ø rker ut
NY FILM SOM IKKE KLISTRER TIL SUKKER
Ved pakking av bakervarer som har et overtrekk av sukker, har det len~ie vært et problem å finne en film som ikke fester seg til dette sukkerovertrekk. Det opplyses nå at Reynolds Metals Company har kommet med en ny PVC-film som eliminerer dette drawback.
deig?
Trondhjæmsk
Hoff-reportasje ved
Anjo Nylund og Trond Alm {foto}.
Bakerlærling Hoff og hans ektevidde konditorsvenn.
De har i grunnen svært meget til felles, de to unge menneskene vi traff på et loft i Olav Trygva son sgate i Trondheim.
- De er gift med hverandre
- De praktiserer i samme bransje. Dermed har de kvalifisert seg til presenta s jon i dette blad . Men Bente og Tholeif Hoff har for sikkerhets skyld enda mer til felles : De har samme oldefar.
Ikke slik å forstå at de har kjent
hverandre hele sitt liv, gått i familieselskaper sammen og feiret jul og fød sel sdager sammen . De traff hverandre da Bente Hoff var rundt de femten, og selv om det ikke er så lenge siden, har de rukket mye p å di sse årene. Hun er bl :tt konditorsvenn - siden hun ikke har noen brødre, er det nemlig hun som skal overta familiebakeriet . Og som den fornuftige unge mann han er, fant Thorleif Hoff ut at han ville hjelpe sin kone, dele det ansvar som engang ville ligge på hennes skuldre. Han er læregutt i bakerfaget
HVEM SOM BESTEMMER
Man kan kanskje tro at det medfører problemer at hun er svenn, men:; han bare er læregutt. Ekteparet Hoff tar imidlertid en sl ik rangfordeling med knu sende ro. Det innebærer i hvert fall ingen vanskeligheter med hensyn til hvem som bestemmer i huset Hoff. For der regjerer Gerhardsen med hå d labb.
Skal man før:;t pre :; entere en familie, må man ta med familiemed-
Hele familien samlet: Bente Hoff med setteren Laila, og Thorleif Hoff med huskatten Gerhardsen.
hva var vel livet uten deig?
lemmene. Gerhardsen er firmakatt, og er, til tross for sitt maskuline navn (som er adoptert fra en ikke ukjent person i norsk politikk) svært feminin. Og har dessuten en utmerket nese for bakeriprodukter, er sikker i sin kvalitetsbedømmelse, og foretrekker julebrød og napoleonskake - av husets egen produksjon, naturligvis.
Det fjerde familiemedlem er Laila. Det indikeres ikke her til noe trekantdrama, Laila er en sort og hvit setter med bedende brune øyne som sender talende blikk i retning av kakefatet. Hun er dessuten trenet til jakt, og unge Thorleif kan fortelle at hun under siste rypejakt var utrolig
fornærmet fordi hun ikke fikk en eneste ordre om å hente skutt fugl.
- Det er vår vanlige fordeling i jakttiden, ler fru Bente. Jeg skyter ikke i det hele tatt, Thorleif skyter og bommer, og Laila blir fornærmet i sitt setterske jakthjerte. Men vi liker å gå på jakt likevel.
De to Hoffene er relativt nygifte, og loftet over forretningen i Olav Tryggvasonsgate er deres første krypinn. Loft er forresten litt drøyt sagt, for selv om de har skråtak og vinduer som bare viser blå aprilhimmel, har de plass nok både for seg selv, Gerhardsen og Laila.
BOR I TIDLIGERE KAVRI NGLAGER
Dette er også noe de har gjort i fellesskap. Leiligheten var tidligere kavringlager, og det må vel passe bra for en baker og en konditor å flytte inn med yrkesmiljøet i veggene, så å si. Og hele innredningen har de selv planlagt. De har tegnet og foreslått, valgt maling og tapeter, og kavringlageret er blitt en hyggelig, lys leilighet helt etter deres egen unge smak. Og så behøver de bare gå rett over taket for å komme seg på jobben om morgenen.
- Det er den største fordelen ved å bo her, sier bakerlærling Hoff. Vår
Og kjevlet er hittil ikke blitt br ukt til annet enn bakin g
arbeidsdag begynner grytidlig, klokken seks om morgenen setter vi i gang både i bakeriet og konditoriet . Wienerbrød og boller skal før st ut, så loff og kneippbrød I konditoriet begynner de med kakebestillingene klokken syv, det er de kakene som s kal ut med før ste bil. Og sel v om utstyret både i bakeri og konditori er moderne - det hele går mer og mer maskinelt for seg - er det et hardt yrke vi to har gitt oss ut på
- Og når vi er ferdige for dagen, er det en ulempe å bo så nær bedriften, sier konditorsvenn Bente. Det hender ofte at noen ringer angående ting som er glemt, eller at noe spesielt skjer i forretningenvi slutter jo arbeidet lenge før stengetid - og da blir det til at vi tar ekstra tørn. Det blir lange dagermen vi liker det .
- Vi forsøker også å være med på de for skjellige ledd i forretningens drift, for å lære det hele å kjenne innenfra, fortsetter Thorleif Hoff. Vi kommer stort sett til å beskjeft ige oss med admini stra s jon, og da mener vi det er klokt å ha et størst mulig kjennskap til den bedrift vi engang skal lede.
«PRØVEBAKTE» ET HALVT AR
Det tar tre år å få svennebre v både i konditor- og bakerfaget. Hun ble altså ferdig før påske i år, mens han ikke får sitt svennebre v før i 1972. Da Thorleif Hoff ble klar over at han ville gifte seg med en konditor, begynte han å «prøvebake» et halvt år, for å se om han likte yrket
NA VIL OGSÅ STAVANGERS BENSINSTASJONER FØLGE LOVEN
Bensinhandlernes landsforbund s avdeling Rogaland har enstemmig vedtatt at bensinforhandlerne i Sta vanger skal holde lukket om søndagene, heter det i en NTB-melding.
Vedtaket er gjort etter en henvendelse fra frukt- og tobakk sforhandlerne i Stavanger til Stavanger politikammer at de gjerne ser at
Hjemme hos seg selv - leiligheten var tidligere kavringlager.
Det gjorde han, og i januar i fjor begynte han som læregutt. Og at de begge er le vende intere ssert i si tt felle s arbeid sområde, be vises a v hvordan de t ilbrakte bryllup sreisen: På bakerimaskinut stilling i London!
Det er forre sten ikke småting som sk al til for å få et sv ennebre v i konditorfaget, og Bente Hoff har litt a v et arbeid bak seg. På våre forespørsler om eksamen soppgaven forteller hun noe om to kilo butterdeig i forskjellige terteoppslag, en stor bløtkake og en enda st ø rre kransekake, tre kjekssorter - der mister vi tråden og prøve smaker i stedet noen a v konditors vennen s ferske produ kter Vi sier ikke noe på at hun bestod prøven -.
Og når de ikke går i hvitt med mel på hendene og melis på nesen,
bensinforhandlerne · o verholder lu kningsvedtektene.
110 FLASKER MINERALVANN PÅ HVER KUNDE I FJOR.
Om setningen a v kullsyrehold ige leskedrikker har økt voldsomt i de siste IO år. Men s forbruket her i landet i 1960 lå på 61 mill. liter var det i fjor kommet opp i hele 148 mill liter
hva gjør de da? Når de har funnet på no e såpass orig inalt som å bedri ve felle s baking i felle s forretning og in nrede ka v ringloft til felles bol ig - for ikke å ne v ne at det har kalt en hunkatt for Gerhard sen - har de kan s kje noen originale fritidsinteresse r og så?
Nei, de for sikrer at de er som folk flest. Sjøen om sommeren, fjellet om vinteren, som alle andre mennesker Ik ke noe spes ielt intere ss ert i noen spe s iell s port, liker fri sk luft og a ndre me n ne sk er - og har kans kje som oftest nok med hverandre, og med å mele hverandres kaker, på byens koselig ste lo ft H vor hunkatten Gerhard sen slikker seg tilfreds om munne n, med en mine som tyder på at den har funnet frem til det siste stykket napoleonskake.
Det tils varende 38,5 liter pr. innbygger eller I I O vanl ige mineralvannfla sker a 35 el. Dermed passerte v i sv ene s kene på stati stikken for første gang . Men interna s jonalt sett ligger vi ikke på toppen.
Nederlenderne f.eks. har et gjennom s nitt sforbruk p åikke mindre enn 157 fla sker minera lv ann årl ig, forteller marketingsjef Gunnar Nil sen Nora Fabrikker NS, til bladet.
Ved elskverdig imøtekommenhet s akser vi fra «A lle Kvinne r»s nr. 12/70 følgende artikkel av husstell-lærerinne Elsebeth Kleppa:
Brødet vi kiøper i selvbetjening;forretn'.ngen m~ av hygieniske grunner helst komme ferdigpakket fra bakeriet. Til bakverk med sprø skorpe som vi gjerne spiser ferskt, er poser av papir eller cellofan det beste pakke-materiale man hittil har funnet frem t il. Pla:;tfllm er så tett at fuktigheten fra brødets indre ikke slipper ut og skorpen blir myk. Plastposer bør derfor bare brukes til grovbrød som man kan ta seg tid til å avkjøle før det pakkes, det blir jo allikevel gjerne noen dager gammelt.
Men selv den tynneste papirpose som brødet puttes i, - på de store bah~riene går det på løpende bånd omtrent direkte fra stekeovnen - tar bort noe av den fineste aromaen i skorpen, og den herlige duften av nystekt, hvor blir den av?
At mange foretrekker å kjøpe sitt brød i et spesialutsalg selv om håndteringen av brødene kan kritiseres, er forståelig.
Utvalget av forskjell ige grove og fine brødsorter er stort. Det er lett å variere, og brødet er stort sett lyst, lett, porøst og velsmakende slik de fleste liker det. For hel se ns skyld vet vi at grovt brød er best, det gir mest jern og B-vitam iner, og derfor kjøper vi brød med ve lklingende navn som Kneippbrød, grahambrød, helkorn osv.
Men det er mange år siden noe brød ble bakt etter de originale oppskriftene med bare sammalt hvetemel. Sammalt vil si mel som er malt av hele kornet, og som inneholder alle kornets verdifulle bestanddeler. Det inndeles i tre grupper, grovt, mellomgrovt og fint. i Sammalt fint
Ved hustellærerinne Elsebeth Kleppa
HUSMORSPALTEN
ER DET GRC-VBRØD
DE VIL HA?
er skal/delene meget finknust og melet ser adskillig ly ser e ut og har en noe bedre bakeevne enn grovt og mellomgrovt, men fint vi l ikke si at melet er siktet.
Siktet hvetemel kalles i dag bare hvetemel. Det har en utmalingsgrad på 78 %- Det vil igjen si at 78 % av kornets vekt er matmel, resten blir skilt fra og brukt til dyrefor. Rundt regnet inneholder det siktede melet omtrent halvparten av de Bvitaminer og noe over tredjeparten av det jern som finnes i det sammalte melet.
For rugmel er utmalingsgraden 75 %, for å bedre melets bakeevne tilsettes 15 % hvetemel. Når rugmel allikevel er mørkere enn hvetemel til tross for at utmalingsgraden er lavere, er det fordi det er vanskeligere å skille skallet fra melkjernen. Sammalt rug får vi som grovt, mellomgrovt og fint.
HVOR STOR PROSENT SAMMALT MEL INNEHOLDER GROVBRØD?
Et brød som blir bakt med bare sammalt mel blir tett og tungt For å gjøre det lettere og mer porøst, blander bakerne stadig mer hvitt mel i brøddeigen. Kneippbrød inneholder i dag sjelden mer enn 50 % sammalt mel. Det bakes også ofte med bare 25 % sammalt mel, men da burde vel heller brødet kalles kneipp- eller grahamloff.
Vitabrød som ser ut som vanlig kneippbrød, er til sa tt A- og D-vitaminer men innholdet av sammalt hvete er ikke mer enn 25 %-
Helkornbrød av forskjellig sort ser adskillig grovere ut enn det er. Dette brødet inneholder opptil 25 %
val set, splittet eller knuste hele hvete- eller rugkorn, resten er hvitt hvetemel. Deigen blir oftest satt med melk og tilsatt en fettemulsjon
Selv om navnene på brødene er de samme, varierer de forskjellige bakerier, ikke bare mengden av sammalt mel, de kan og , å bruke grovere eller finere sammaling. Det eneste brødet bakerne garanterer å inneholde 55 % sammalt mel er Sigdalbr121d. Sigdalfrokosten er som kjent en varian t av skolefrokosten ba sert på at barna har med seg et sunt og godt brød hjemmefra. Dette brødet ble lansert i håp om at det sku ll e bli mere populært enn «husmo brødet», men er det blitt det?
Det finnes imidlertid bakere som ikke har gitt opp tanken på å lage velsmakende og ernæringsmessig riktig brød, et spesialbrød med 2/J eller helst enda mer sammalt mel og gjerne satt med skummet melk. Men et slikt brød krever påpasselighe t og nøyakt ighet og det ville sikkert være en fordel om enkelte bakerier spesialiserte seg, slik som f.eks. med mørkt grovbrød. Og la oss få opplysning om brødets innhold, det er pla:;s til tekst på posen. Mange av oss er interessert i å få vite hva vi spiser.
Den eneste brødtype som bakes av bare sa mm a It ru g , er det mørkeste grove rugbrødet med syrlig smak. Men det lages også lettere grc)vbrødtyper uten sur smak og med tils,etning av hvetemel.
OKI SPESIALPULVERE
"KAMEL" bakepu lver, Vanilje krempulver, Småkakepulver og Cakepowder
Oslo Kjemiske Industri Reg varw__..
TLF. : SENTR.B. 20 8918 L'Orsa & Clausen Naringsmiddelfabrik DARRES GT. 3
BAKERI TIL SALGS
lgangv . velrenomm. bakeri sentr. beligg, i Vestfoldby i 2 etg murbygn m/2 forr lok og 2 leil.h. samt 2 etg. trebygn m/3 leil.h. og 2 uthus p5 1,2 mål tomt, selges snarest.
H .r.adv. KURT STARRE, Storgt . 6, Horten , Tlf. 41323
Storms chem. Laboratorium A/2
Enda en nyhet i "Baki" -serien :
RIPPEL
i ass . nyanser
BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak
BAKERI/ CONDITORI til salgs
i Lar vik. Eldre, velrenommert forretning so m drives i egen eiendom i sentralt strøk. Mulighet for lokale for utsalg/servering i sentrum.
H.R.ADVOKAT KNUT LEINÆS ADVOKAT KNUT SOLUM Larvik - Tlf. 81985 - 82285
Til salgs:
BLOME KJEVLEMASKIN M/BORD .
Lars Aas , Strømnesgården , 313 6 Melsomv ik
' presenterer en NYHET
ELEKTRISK
Vepse & insektdreperapparat
Eliminerer øyeblikkelig all veps - klegg - fluer - møll m.m.
Leveres
fra lager
Eneforhandler:
SØREN ISVALD's EFTF.
Rådhusgt. 4 - Oslo - Tlf. 4142 82 42 01 28
VAIR ANDRE ..\
HØYANG BRØDFORMIER med TEFLON* - en revolusjon i bakingen.
HØYANG BRØDFORMIER er innvendig innbrent med TEFLON * - «verdiens glatteste materiale,,, Derfor er smoringen unodvendig - man får en fin , jevn steking - in t et henger ved, og bakverket tippes rett ut n år det er ferdig.
PRØV - SÅ SKAL DIE SE HVOR LETT BAKINGEN GÅR. " TEFLON - DU PONrS v a remerke
!KUPONG - - -
7
I Send GRATIS informasjoner , med priser, om I HØYANG BRØDFORMER med TEFLON til I NAVN I I ADRESSE I I I
A/S NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI 3081 Holmestrand - Tlf. (033) 51 480
A V DELING SKON TOR D I STRIK TSKON TOR ER STA VANGER Tlf .2 3 618
RG EN Tlf .(051)8 26 00
(02 ) 564290
DET ER IKKE
Å LESE SLADDERSTOFF OM ANDRE KOLLEGER!
* Jondal heradstyre har halde møte og vedlteke å gje trygd for eit lån på kr. 50.000,- som Arne Ellingsen tek opp i samband med utbetring av bakeriet sitt. Det gjeld eit tilbygg til bakeriet, ny bakaromn og ein del nye bakerimaskiner, melder vår agent i Norheimsund.
* Det klages fra Moss, over at ikke bakere og kjøpmenn har nok brød i hyllene før de store høytider. En brødløs, men ikke helt motløs Mossemann, skriver til en av byens aviser at dagen før I. mai dro han på brødjakt i byens sentrums-butikker. Fire butikker eide ikke en smule, men i den siste butikken kunne mannen få et 3-dager gammelt brød. Og sulten som han var spanderte han en krone på det.
- Hvorfor kan ikke kjøpmennene sørge for å bestille mer brød foran slike høytider. Problemet gjentar seg år etter år, sier mannen som føyer til, at han ikke var alene om brødjakten.
Men det var nok ikke bare byens menn som har gått på brødjakt uten resultat. En dame som hadde lest nødropet fra den brødløse før I. mai, forteller at hun både torsdag, lørdag og mandag løp rundt i butikkene for å få kjøpt brød. Det var etter arbeidstid, klokken 16.00, men alt var utsolgt.
- Hva er grunnen? spør damen, og vi sender spørsmålet videre til rette vedkommende.
Er det kjøpmennene som ikke tør bestille rikelig med brød eller er det
bakerne som ikke makter å dekke behovet?
* På generalforsamling i Da g ligvare Leverandørenes Forening er dette styret valgt. Formann : direktør Fr. Schaefer. Varaformann: direktør J. H. Lindem Styremedlemmer: disponent G. Barlaug, direktør Fr. Bugge, direktør D. Ø. Dverg sten, direktør A. Hauge, disponent T Skjeggestad. Varamenn: disponent J . W. Mollerup, direktør G. Nilsen, marketingsjef B. Stokke , disponent B. A. Søsveen, disponent M. Snilsberg.
* Høyesterett sa dvokat Erik Gjem sOnstad, Den norske Creditbanks juridiske konsulent, er ansatt som administrerende direktør i A/ S Vaterland - selskapet som er stiftet av Creditbanken for å bygge ut bydelen Vaterland til et moderne butikk og kontorsentrum.
H øyesterettadvokaten er også den rette person til å komme med opplysninger til aktive bransjefolk, som vil sikre seg god plass til konditori, kafeteriaer og brødboutique.
* EPA på Tveita (der hvor Windingstad bor) åpner i november 1970. Det nye varehuset får et allsidig vareutvalg i bl. a. mat, tekstil og bekledning, kosmetikk, leketøy, elektrisk, kjøkkenredskap, sport og fritid. Eget bakeri og kafeteria hører også med. Luftkondi sjonering får man attåt.
Personalet får eget spise rom med
spesialpriser, fritt arbeidstøy og personalrabatt. 5 dagers uke.
Allerede nå søker man medarbeidere til bl.a bakeriet som søker kond itor /baker og noen pakkerske r Kafeteriaen trenger kokk/kokke, koldjomfru og damer til oppvask og rydding. Fl ere av stillingene vi l passe godt for erfarne husmødre som vil ta arbeide utenfor hjemmet, mener EPA. - Søknadsfristen var 11 mai 1970, men det er sikkert plass for noen «busserullere» som EPA allerede har tatt knekken på. Det hevder og prøver de ih ve rtfall!
* Forleden morgen ble dørene slå tt opp for Stafne & Raphaug 's nye foretagende og dermed er en ny dagligvareforretning presentert på Ho vi n ved Støren i Trøndelag. I forbindelse med åpn ingen ble servert kaffe, mens barna fikk brus og bananer. Det va r åpningstilbud på varer fra samtlige le verandører og et større gratislotteri. - Det er Kolbjørn Stafne og Bjarne Raphaug som har gått sammen om dette tiltaket, førstnevnte har drevet bakeri og kafe på Hovin, mens Raphaug har lang erfaring bak seg innen handelen. Det er hele første etasje i Stafnes bygg midt i Hovin sentr um som er tatt til dette formålet Det so m før var kafe er nå med noen utvidelser blitt forretningen, og resten brukes til kontor og lager. Med innehavern e vil det nå i starten bli 5 ansatte i butikken. Bakeridriften vil gå som før.
•
ai centrum: Rådhusgt. 8, Oslo - Nygårdsgt. 6, Bergen
Krafteiter Kemper modell Superior S.P.L.
Maskinen arbeider deigen ut på 3 til 8 minutter.
Leveres i størrelsene 80 - 120 - 160 og 200 kg deig, med motoreffekt 9 Hk.
2 hastigheter på eltearmen, dreieretning begge veier på gryten for forskjellig bearbeiding og innebygget automatisk tidsur som stopper maskinen etter endt bearbeiding av deigen .
Kan også leveres med kjørbare gryter i størrelsene 160- 200- 300 og 360 kg deig, motoreffekt 15-24 kW.
H urtigelter type S.
leveres med kjørbar gryte, fra 22 til 300 kg deig med større motoreffekt for en hurtigere bearbeiding av deigen.
Maskinen som gir større volum og reduserer bearbeidingstiden.
Avanserte maskiner gir større muligheter også med tanke på fremtiden.
VI STÅR TIL T}ENESTE, KONTAKT OSS
PAPPEN ER MED
I NATURVERNÅRET!
Tusenvis av tilskuere ble under Holmenkolldagene minnet om Naturvernåret mens de drakk varm buljong eller solbær-toddy av papirbegre. Disse papirbegre, spesielt fabrikert av Lily Cups and Containers (England) Ltd., hadde nemlig emblem som viste hoppbakke samt slagordet «Hold Naturen Ren».
Begrene ble levert til Holmenkolldagene, samt til forskjellige skistuer i Nordmarka av grossisten for Lily Cups i Oslo, Anders Lorange A/S.
Papirbegre er ideelle overalt hvor det serveres varme og kalde drikker.
Warif- oocrcuskomsf
mellom l&risfiauia ~agermestres ~oreuiug
og
~agersfteuoeues ~oreuiug i l&ristiauia 1900.
Dags dato er der mellom Bagermestrenes og
Bagersvendenes foreninger, hersteds, indgaaet følgende overenskomst, der ogsaa skal være gjældende for de øvrige bageridrivende i Kristiania og omegn.
Paragraf 1.
Ingen betragtes som svend, før den ifølge plakat af 11. september 1901 foreskrevne svendeprøve er aflagt.
Paragraf 2.
Der betales en mindsteløn pr. uge:
a, for ansvarshavende, saasom ovnsog traugssvende kr. 25,00
b . - nye udlærte svende det første aar efter aflagt svendeprøve « 20,00
c. - de øvrige i bageriet beskjæftigede svende « 22,00
d. - de bagersvende, der indehaver borgerskab og indtager stilling som mester for aktieselskaber, koopera-
tive selskaber eller private, skal garanteres en mindsteløn af « 35,00 e. Hjelpetropsarbeide skal betales efter:
Enkelt dag i ugen. « 4,00
Enkelt dag før søndage « 5,00
Enkelt dag før høitider « 6,00
Med høitider forstaas mindst 2 paa hinanden følgende helligdage samt fastelavns lørdag.
Hjelpetropsarbeide for hel uge eller dele deraf betales efter mindstelønstarifens sats kr. 25,00 pr. uge
Paragraf 3.
For ældre svende, og svende, der viser sig ikke at besidde den fornødne arbeidskraft, skal spørgsmaalet, om vedkommende kan komme ind under tarifen, af gjøres af begge foreningers formænd i forening med arbeidsgiveren, og for det tilfælde, at vedkommende ikke indgaar under tarifen, afgjøres lønningsspørgsmaalet af arbeidsgiveren og arbeideren.
Fortsettelse fra forrige side :
De gode, gamle dager I
Paragraf 4
Ikke at yde kost og logi til nævnte arbeidere
Paragraf 5.
a Ingen bageridrivende, der selv har borgerskab, kan i sit bageri benytte mester saaledes, at denne arbeider udover den i bagerloven for bageriarbeidere bestemte tid. Bedømmelsen af saadanne spørgsmaal afgjøres af de respektive foreningers bestyrelse i fællesskab
b. Begge foreninger forpligter sig gjensidig til at passe dette punkt i overenskomsten overholdt. Opstaar der brud paa dette punkt, maa vedkommende verksted blokeres af Bagersvendenes Forening. Bagersvende , der trodser en saadan blokade, kan ikke antages i arbeide hos de øvrige bageridrivende før mindst et aar efterat han har fratraadt sin plads paa det blokerede sted Undtagelser heraf kan kun ske, naar begge foreningers bestyrelser er enige herom.
c. Forudsætningen er , at der møder lige mange medlemmer fra hver bestyrelse. Som formand ved avgjørelser af de i denne paragraf nævnte sager skal altid et medlem af Bagermestrenes Forenings bestyrelse fungere , der i tilfælde af stemmelighed af gjør dette sp ørgsmaal.
Paragraf 6.
Arbeidsgiverne anerkjender arbeidernes ret til eftel' egen vilje at være eller ikke være medlem af en fagforening , ligesom Norsk Bagerforbund anerkjender den samme ret for arbeidsgiveren.
Paragraf 7.
Enhver arbeidsgiver har ret til at anvende arbeidere, mænd eller kvinder, uden hensyn til hvorvidt vedkommende er medlem af fagforeningen eller ikke , og kan streiker ikke iverksættes med det formaal at tvinge nogen ind i organisationen.
Paa sin side skal en arbeidsgiver ikke kunne
negte at anvende nogen arbeider af den grund , at vedkommende er medlem af en fagforening.
Paragraf 8.
I arbeid s givernes og arbeiderne s gjens id ige ret til opsigelse skal ingen organisationer kunde gribe ind. Dog har organisationerne gjensidig paataleret, forsaavidt der for e kommer opsigels er, hvis foranledninger formene s at str ide mo t nærværende overenskomst
Paragraf 9.
Hvis der skolde opstaa tvist om et eller andet punkt i nærværende o verenskomst, skal denne afgjøres af begge foren i ngers bestyrelser . Forøvrigt gjælder den mellem Norsk Arbeidsgiverforening og 5 Fagforbund oprettede overenskomst angaaende forhandlinger og voldgiftretter
Paragraf 10.
Nærværende overenskomst træder i kraft den lste mai 1910 og er b ii ndende for 3 aar med 3 maaneders gjensidig opsigelse, der maa ske skriftlig og inden lste februar 1913. Hvis ingen af parterne opsigel' denne overens koms ;; inden nævnte tid , ansees den for fremdeles gjældende 1 - et - aar ad gangen o. s v.
I anledning af lønstari fens vedtagelse har Kristiania Bagermestres Forenings bestyrelse og underhandlings komite indbudt Bagersvendenes Forenings bestyrelse og underhandlingskomite til sexa i Haandværks - og Industriforeningen iaften.
STYRIET I B.K.L.F.
Formann : Bakermester Bjarne Land vik, 3670 Notodden. Tlf 10 186 - privat 11 710.
Nestformann : Baker - o g konditormester Haakon Hals, Bogstadvn 54, Oslo 3 Tlf 46 16 13 - privat 60 92 54. I styremedlem : Bakern,ester Hans Sørum , 3400 Lierbyen. Tlf. 84 65 80 - privat 84 69 13.
2. styremedlem : Konditormester Chr. Jørgensen , Torvet, 4800 Arendal. Tlf. 23 2 83 - privat 22 516
3 styremedlem : Bakermester Alfred D Fredriksen , Normannsg t 38, 4000 Sta vanger Tlf 21 312 - p r ivat 29 361
I varamann: Konditormester Thorleif Lillegaard, Dronningensgt. 26, 8000 Bodø. Tlf 22 256 - privat 22 167.
2. varamann : Konditormes t er Tore Sigernes , Semsvn 156, 1370 Asker. Tlf. 78 16 12 - privat 78 23 69
Represen t antskapets ordføre r : Baker- og konditormester Kaare No r dby, Hagegt 25 , Oslo 6. Tlf 67 55 86privat 67 55 86.
Representantskapets viseordfører: Konditormester
Kjell Thoen , Prof. Smit h s alle 48, 3000 Drammen
Tlf 83 63 93 - pr i vat 83 63 93
BKLF's sekretariat / Bak e r • Konditor : Kontors jef H G. Windi ,ngstad, St. Olavsgt. 28 VII , Oslo I. Tlf. 20 22 49 - 20 23 25 - privat 15 35 16
En pose Minutt-visp
+ en liter vann
+ 5-8 minutter visping
5 liter ferdigpisket visp I
Prisen?
Ca. en krone pr. literl
Poser a 340 grkartonger a 12 poser.
Importør : Collett & Fernand A /S
Utallige anvendelsesområder :
De kan blande MINUTT-VISP med PALS KREMOLETT eller med kremfløte
MINUTT-VISP har nøytral smak De kan variere smaken med våre forskjellige aromaeir
MINUTT-VISP gir lette og f i ne fromasjkremer Det ferd i ge p r odukt kan oppbevares i kjøleskap i flere dager
Stort volum , derfor lav pris pr. lite r i oppisket stand
MINUTT-VISP
VELSMAKENDE, DRØY, HOLDBAR, LETTVINT, KALORIFATTIG
ØKONOMISK I BRUK MARKEDETS RIMELIGSTE
Våre representanter står til t i eneste med reseptforslag.