Baker & Konditor 6. utg. 1969, 68. Årgang

baker• konditor

Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening

NR . 6 - JUNI 1969 - 68 . ÅRGANG

Utnytter De s9mµifrsesongen

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselsltabet Chrislianssands Møller , Fritzøe Møller, A / S Hæggernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co. A / S. Lysaker Mølle 1/S , Moss Alr.tiemøller. I. C. Piene & Søn A/S. Skiens Aktiemølle , Aksjeselskapet Tou, A / S Vaksdal Mølle. -

Rasionaliser Deres produksion av FORMKAKER og KAKEBUNNER

med BENIER fylle- og veiemaskin

* NØYAKTIGE VEKTER

* MEGET ARBEIDSBESPARENDE

* KAPASITETEN ER REGULERBAR VED FOTPEDAL

* MAKSIMUMSKAPASITET: 40 SLAG PR. MINUTT

* VEKTOMRIDE: 100-800 gram

* TAR OGSÅ MASSER MED FRUKTER OG KORINTER

* ENKELT RENHOLD

* MEGET LETT Å BETJENE

* KJØRBAR PÅ HJUL

* LITE PLASSBEHOV

GULVPLASS : 50 x 80 cm

Flere maskiner er nu i drift også i Norge. Be om tilbud og la oss forklare alle fordelene nærmere for Dem.

Spesialforretning i maskiner :

Konsulenttjenesten

Oslo - Fredrikstad

baker • konditor

Nr. 6 - Juni 1969 - 68 drgang

Organ for

Baker- og Konditormestrenes Landsforen ing

Medlem av

Den Norske Fagpresses Forening

Redaktør og ansvarlig utgiver Heinz-Georg Windingstad

Redaksjonssekretær

Paul de Glasenapp jr.

Redaksjon, abonnement og annonser

St. Olavs gt. 28 VII, Oslo 1 Tlf. 20 23 25, 20 22 49

Postgiro 12529

Redaktøren privat 15 3516

Abonnement: kr. 40.- pr. dr, fritt tilsendt

Annonsepriser:

½ side 550.-

½ » 300 -

½ » 250.-

¼ » 200.-

¼ » JOD -

Klisje etter regning

Farver, bilag etc. pd forespørsel.

INNHOLD

Side

F æ rre. men dyrere kalorier ... .... . 164

Synkende margarinforbruk 164

Utilfredsstillende avskrivningsforslag fra Regjeringen 165

De mindre bedrifters status 165

Frolunda Torg 166

Selgeren p å besøk! 168 Internasjonale kontakt e r for ungd o m 173

W B. Samson 75 år 174

«Citykampanje» i Trondheim 176

Vi er for fine i brødveien 177

Skattefrie fondsavsetninger 179

Brødet er livet 180

Litt om diskriminering 184

Våre yrkesskoler: Kristiansand 186

Sørlandsprat og matprat 188

Brødet i diet og kosthold 190 f a det var dengang 192

Får vi maksimalprisene tilbake?

Under Stortingsdebatten 12. juni kom Lønns- og prisminister Vårvik inn på det harde angrep som nylig var blitt rettet mot prismyndighetene fra presidenten for Norges Handelstands Forbund Det var blitt hevdet at prismyndighetene opprettholdt de mest frigorøse forbud mot nær sagt enhver form for samarbeid om salg og markedsføring.

Statsråden forsvarte Regjeringens syn. som var bestemt av et ønske om å ha en rimelig mulighet for å følge med i partenes samarbeidsordninger om priser og avanser. Den viktigste prisregulerings{ aktor er og blir konkurransen, og myndighetene må da naturlig sikre seg at en be g rensning i konkurransen ikke resulterer i samfunn s messig sett uheldige prisforhøyelser, uttalte Vårvik. Prismyndighetenes vurdering måtte til enhver tid preges av at det var mange samfunnsmessige interesser å ta hensyn til, og gjeldende bestemmelser kunne etter statsrådens mening ikke sees som noe forbud mot samarbeid i næringslivet , hverken om salg eller markedsføring.

Det siste var jo vakre ord, og vi får bare håpe at prismyndighetene , sentralt som lokalt , besjeles av den samme romslige oppfatning som sin øverste sjef.

Men deretter kommenterer Statsråden en nylig avsluttet undersøkelse for virkningene av fri prisdannelse på bakervarer etter nesten 30 års regulering. Undersøkelsen viser en prisoppgang på 10 til 15 øre pr. brød, eller gjennomsnittlig ca 9 % på forbrukerprisen Lønns- og prisministeren uttalte i denne forbindelse at hvis konkurransen ikke skulle holde seg tilstrekkelig fri til å sikre et forsvarlig prisnivå, vil det bli nødvendig på ny å gjennomføre maksimalpriser for brødvarer, og da for et større spektrum.

Det er ord som bør mane til ettertanke. BKLF understreket allerede dengang maskimalprisene ble opphevet ifjor høst at den frihet til fastsettelse som bransjen nå hadde oppnådd, var en frihet under ansvar. Den mangeårige skjeve prisutvikling tatt i betraktning må man si at bransjen har vært seg dette ansvar bevisst. Men man må heller ikke glemme at det er forbrukerne som registrerer prisforhøyelser , og for dem teller bare ører, ikke beveggrunner. Og det blir i siste instans dette som prismyndighetene legger til grunn for sine vurderinger.

UTVIKLING MOT FÆRRE~

MEN

DYRERE KALORIER

Mens det samlede matvareforbruket pr. innbygger uttrykt i kalorier viser svak , men stabil nedadgående tendens, har matvareutg:ftene ( uttrykt i 1961-års pengeverdi) økt jevnt fra år til år. Denne utviklingen henger bl. a. sammen med høyere foredling av råvarer i næringsmiddelindustrien, økt bruk av emballasje. bl. a. engangsemballasje. bedre varekvalitet. større matvareutsalg og økte distribusjons- og omsetningskostnader.

Bud sjettnemnda for jordbruket som nå er klar med sine prognoser for utviklingen av matvareforbruket fram til 1980, regner med at kaloriforbruket da vil ligge på rundt 2850. Nemnda mener nedgangen i kaloriforbruket vil bli noe svakere enn den vi har hatt i etterkrigsperioden. I 1938 lå det gjennomsnittlige kaloriforbruket på 3207.

Når det gjelder de enke lt e matvarer, regner man med at utviklingen med mindre forbruk av korn og poteter vil fortsette, mens forbruket av frukt som har økt med hele 31 % fra 1957 til 1967 vil fortsette med å stige. Vi vi l også ta mer til oss på grønnsaksektoren.

Fleskekonsumet v il øke, mener budsjettnemnda for jordbruket. mens kjøttforbruket pr person vil forandre seg lite. Nemnda kalkulerer med økt forbruk av egg. selv om forbruket av denne varen er

gått bet ydelig opp de siste årene. I 1980 vil vi etter disse prognosene spise 11.4 kilo egg i året.

På melkesektoren går prognosen ut på at forbruket av melk vil gå ned samtidig som fløteforbruket vil fortsette med å øke slik at vi i 19 80 vil ha et fløteforbruk ( hovedsa kelig 35 o/c) på 7.8 liter pr. person.

Den utvikling Budsjettnemnda kalkulerer med i sin langtidsprognose er generelt sett en utvikling mot mer kostbare matvarer. en utvikling som blant annet henger sammen med den forutsatte økning i le vestan darden .

AMERIKANSKE HUSMØDRE TAR DE SMÅ PRIVATE FORRETNINGENE TIL NÅDE IGJEN!

Fra «over there» hevdes det at den koselige , gammeldagse forretningen - nede på hjørnet - vil komme igjen!

De fleste kunder som vanligvis nå benytter supermarkedet . får etterhvert mer og mer imot køståingen ved utgangskassene, i følge en rapport fra California. Husmødrene blir rett og slett forbannet over å måtte vente. De betrakter kassa-apparatene og damene som betjener disse. som en mur mellom dem selv og «friheten»! Paul.

MARGARINEN I SAMME BÅT SOM CEREALIER

- synkende forbruk

I Norge nådde margarinfabrikkene en produksjons-topp i 1956 med 97.000 tonn margarin og 3500 tonn matfett. Senere har tallet falt, og margarinproduksjonen i 196 8 lå på 84.000, matfett på 3400. Fettforbruket pr. innbygger gikk totalt ned fra 1956 til -66 med 10 o/r I denne perioden gikk forbruket pr. innbygger pr. år ned fra 29 kilo til ca. 26 kilo , herav margarin henholdsvis 25 og 20 kilo.

I 1939 var det 1500 ansatte i margarinfabrikkene her i landet, som produserte vel 60.000 tonn margarin og matfett. I 1966 var det 800 ansatte som produserte 95.000 tonn. Det blir henholdsvis 40 og 120 tonn pr. ansatt pr. år.

I 1920 var det 20 margarinfabrikker. i 1939 ca. 90 , i 1966 var det 35 og i dag 31.

Eksport av norsk margarin av betydning kom først igang i 1949. Da ble det solgt til utlandet 2000 tonn margarin. Men det ble ikke fart i sakene før i 1953. Da begynte man et mer sys tematisk eksportarbeide, nye markeder ble åpnet. Året etter ble det solgt 6000 tonn , og man fikk en økning oppover til 10 .000 tonn for eksport i 1956. England hadde opphevet rasjoneringen i 1953 og Sverige opphevet importforbud. i 1956. Kanariøyene ble også et interessant marked for norsk margarin.

Etter et lite tilbakeslag i årene som fulgte. har eksporten de senere årene stabilisert seg på 9000 tonn i året. Hovedmarkedet er i dag Sverige. som tar 5000 tonn. Deretter kommer Kanariøyene. Ellers blir det solgt margarin til land nærsagt over hele kloden.

Lekkert - ikke sant?

Et slikt bakverk får De med

Konsistator

Konsistator gir kvalitetsmessige fordeler til en rimeligere pris doseres kun med 25-40 gr pr. liter deigvæske.

Konsistator gir konstant deig hele året - økt gjæringsevneredusert deigmodningstid - saftigere bakverk - jevnere paring og sprøere skorpe.

Hvis De ikke allerede bruker Konsistator - gjør et forsøk straks, og De vil få bekreftet at våre påstander holder i praksis.

Lett og delikat med

Alt-i-Ett krempulver for kaldpisking.

Tilsettes bare kaldt vann - piskes godt i 3 minutter - blandes umiddelbart med pisket kremfløte eller smørkrem.

Fylles straks i kakene - avstivningstid 5 - 10 minutter. ( Se resept på emballasjen.)

Kremolett-kremen skiller ikke ut væske!

Enklere og sikrere kan ikke en vaniljekrem lages!

Disse lekre formkaker er bakt med

Palsankrem!

Like godt r esul t at får De i bunner og rulader med dette P a ls~produkt!

Enten De nu bruker Palsankrem sa mmen med Pals Cakepudder, eller om De foretrekker Combilett ( se reseptene på emballasjen), får De et førstekla sses kvalitet s produkt.

Palsankrem er en spesialemu lgator som binder fuktigheten, og bakverket h olde r seg derfor len gere ferskt!

Palsankrem mulig gjør pisking og røring und er ettdet vil si en enkel og praktisk produksjon.

Pa lsankrem aktiviserer egge n es virkning!

Derfor bruker minst 90 % av landets bakeribedrifter Palsanpulver eller Palsankrem!

REGJER I NGENS SKATTEFORSLAG

U tilfredsstillende avskrivningsforslag for de mindre bedrifter.

Skattekomit e en a v 19 6 6 foreslo at åpn ingsavskrivninger begrenset til in v esteringer over 500 000 kroner skulle falle bort.

Men Regjeringen har ikke fulgt dette for s laget og dermed er vi tilbake til nuværende system som er absolutt u tilfre d sstille nd e. Det innebærer en diskriminering av de mindre bedrifter som er utålelig skriver «Håndverk og Industri» på lederplass .

E n undersøkelse av de begrun-

neiser som ble b rukt den gang åpningsa v skrivningss y stemet ble innført . viser at man tok sikte på en situasjon som ikke lenger eksisterer hvor det var et sterkt misforhold mellom betalingsmidlene og mengden a v varer og tjenest e r. Ett a v argumentene - nemlig at det trengtes en skattelettelse ved investeringer som representerer en forholdsvis større byrde - er fullstendig uholdbart Hvilken belastning en in v estering b lir for en bedrift er uavhengig av investeringens størrelse Avgjørende er

først og fremst investeringens størrel s e i forhold til bedriftens b æ reevne

En annen muligh e t. men prinsipielt mindre riktig . er å neds e tte grens e n for åpningsavskrivninger til f. eks. kr. 50 000 - noe som gjør d e t mulig for et flertall a v bedrift e ne å nytte denne adgang til av s krivninger.

Vi vet dette e t ter en analyse av de mindr e bedrifters rolle , muligheter og betydning for norsk okonomi , - og de s ærlige vanskeligheter de også står overfor.

DE MINDRE BEDRIFTERS STATUS

F or hol d ene be dres me n fort nok ?

I anledning opprettel s en av en selvstendig industrigruppe innen Norske Håndverk- og Industribedrifters Forbund er det naturlig å sette opp en balansekonto over aktiva og pas s iva for de mindre bedrifter i det store s amfunnsregnskap . skriver Hånd v erk og Industri i sitt mai-nummer.

P å aktivasiden som er tilgjengelige for de min d re be d rifter står en del institusjoner kontorer og fonds til dels nyopprettet som Statens Oppfinnerkontor . Vi har Statens teknologiske institutt , som ikke minst ved sin bedriftsøkonomiske veiledning gir et viktig tilbud til de mindre indu s tribedrifter Vi har fått det utvidede fond

for Småindustri og Håndverk og større muligheter for bransjeforskning og bransjetiltak.

På passivas id e n må føres b l. a diskriminering av de min d re bedrifter und e r post e ne skatt og fi nans iering

Stigende vansker med å følge med i produktutvikling og marked s føring . s ærlig ut s att ved den inflative vek s t i arbeid s kostnader.

FROLUNDA TORG

KOMPLETT

INNENDØRS

KJØPESE~~TER

Markedsplass for hundretusener gøteborgere

VÅR UTSENDTE MEDARBEIDER I GØTEBORG MARKEDSØKONOM PAUL DE GLASENAPP JR.

For s nart 3 år siden slo Frolunda Torg opp sine porter for en fantasti s k publikumstilstr ø mning s om ikk e har avtatt senere , men tvert imot ø ket og øket.

Vi vil i en liten reportasje nedenfor forsøke å fortelle litt om dette merkelir,e se nter som ligger i kanskje Sueri ges mest interes s ante by, b å de n å r det gjelder mennesker , handel og samferdsel

Frolunda Torg best år av to store varehus, omlag 40 spesialforretninger i forskjellige bransjer; apotek, bank, tannleger , vinmonopol, bowling-hall og en serie med service-institusjoner. Alt dette gjør Frolunda Torg til Nord-Europas største kjøpesenter under ett tak.

100.000 mennesker , hvorav man regner at nesten 60.000 bor innen gå-avstand fra senteret, betjenes av Frolunda Torg , som det har kostet nærmere 80 millioner svenske kroner å bygge. Et halvkommunalt selskap i Goteborg ved navn Fastighets AB Goteborg Bostader har vært byggherre , og det er det svenske arkitektfirmaet

på bildet ser vi en

vindeitra pp opp til de fors~jellige forretningsnivåene. Dot er telefonbokser under trappen, og benker hvor man kan slappe av innimellom all shoppingen, eller før man begir seg inn i en av restaurantene.

Til venstre foran. Et morsomt arrangert, eksotisk springvann med fremmedartede fisker i behagelig temperert vann, og festlig oppbygning av blomster.

SAMARBEID OVER ALLE GRENSER!

Det skarpe øyet vil legge merke til at foruten det private Tempo-magasinet finnes her også det kooperative Domus. Det sies at svenske private varemagasin, når de blir tilbudt plass i et nytt område, alltid spør om Domus skal være med. Skal de ikke det, kommer ingen kontrakt iorden. Og historien forteller også at Domus benytter seg av samme prinsippet. Dermed kan man kanskje lese mellom linjene at disse varehusgigantene forstår at skal man skape et aktivt forretningsmiljø, så må det være konkurranse til stede, og man må være mange om kundene. Først da blir det interessant for kunden å komme og handle!

Flemming & Thelaus som har hatt ansvaret for den arkitektoniske utformingen av senteret.

Selvom Frolunda Torg består av en mengde forskjellige forretninger og institusjoner , kan det hele nærmest betraktes som et st ort varehus, med en samlet butikkutsalgsflate på 45.000 kvm.

De to varehusene Domus og Tempo er plasert på hver sin side av en sentral bygning som inneholder det overbygde torget og de forskjellige forretningene : spesialbransjer som er fint fordelt i to etasjer. På et tredje plan finner vi restaurant, kontor, diverse sosiale institusjoner o. I. På kjellerni vå ligger bowling-hall, lager for alle forretningene, bakeri, kjøre-

veier for laste- og varebilene etc. Alt nøye overvåket av TV-kameraer.

I forbindelse med denne sentrale, store bygningen rundt torget finner vi en lang arm (se bildet) som inneholder bl. a. postkontor, apotek, vinmonopol, tannleger og politistasjon.

3.000 PARKERINGSPLASSER GRATIS FOR PUBLIKUM

Ja , det er sant. Det finnes 3.000 parkeringsplasser på ett plan for alle kunder som kommer med bil. Det viser seg, forteller vår kontakt. tidligere kaptein Sixten Westman, som bl. a. viste oss rundt på senteret da vi besøkte det en gang i vår, at senterets erfaring er at kun-

Interiør fra torget. Midt

morsom

FREMTIDSORIENTERT SALGSMASKIN"

• PÅ RETT VEI MOT MORGENDAGEN?

dene må få lov til å besøke det på en behagelig måte De må få plassere sine biler på parkeringsplasser som ligger i ett plan, og i dagslys Han kunne fortelle noe interessant, nemlig at det ikke har lykkes for varehus som ligger midt i city i Goteborg å trekke kunder til seg ved hjelp av parkeringshus som har parkeringsplasser i mange plan , både over og under bakken.

PAULI ORD TIL VA.RE BYPLANLEGGERE!

Husmødrene er ikke interessert i å begi seg inn med bilene i disse store, mastodontiske lagerhallene og sette fra seg bilene for å besøke varehusene. De tror, og det med rette, at de kan bli overfalt av raggare, løsgjenger og ramp. Slikt har skjedd, og det er nok til at husmødrene heretter bare vil parkere i friluft.

Dette er noe å tenke på for våre hjemlige by-planleggere som snakker så meget om parkeringshus som skal «rette opp» handelsmiljøet i nåværende utdøende sentrumsmiljøer!

Men tilbake til Frolunda Torg. Vi ser på bildet at sporvognslinjene kommer inn under senteret. To forskjellige sporvognslinjer har sin ankomst hit, og det bidrar også til at kunder uten bil kan ta seg frem hit til kjøpesenteret som ligger omlag 8-9 km utenfor sentrum.

Her ser vi Sveriges fineste handelsmiljø i fugleperspektiv så sier i hvert fall søta bror selv. Vi ser 4--5 høyblokker, 2 store parkeringsplasser som rommer over 3 000 biler Til høyre en sirkelrund forsenkning eller «brønn», her er det publikum kommer opp fra de to trikkelinjene som kommer gjennom senteret. Disse trikkesporene kommer inn fra venstre

I den store bygningen til venstre for oppgangen fra sporveiene, er e·:· varehus, likeså øverst til høyre. Mellom disse to kommer selve Frolunda Torg som vi kan se er overdekket. Vi skimter også den firkantede bygningsmassen som inneholder omlag 40 spesialforretninger De 6 lukene på hver side av torget er store air condition-uttak.

Dessuten finnes det meget gode bussforbindelser med bussterminalen i direkte tilslutning til torget

Til og med inne på Frolunda Torg er det gode kommunikasjoner for de handlende. Heiser, rulletrapper og brede trapper forbinder de forskjellige etasjene. Innen varehusene finner vi spesielle transportbånd, som gjør det lett å ta seg frem mellom de forskjellige etasjene til og med med en fulllastet shoppingvogn foran seg

Frolunda Torg tilbyr gøteborgerne og alle fra omegnen rundt byen et helt nytt handelsmiljø, hvor det foruten moderne arkitektur er tatt med mengder av trær og planter som omkranser gå-gatene og parkeringsplassene. Spesielt må nevnes luftkondisjoneringen inne i torget, slik at man året rundt har samme « klima ».

ÅPNINGSTIDER

OM KVELDEN

Dette ganske unike handelsmiljøet gir også publikum anledning til å handle etter vanlig butikktid Det har vært praktisert med hell at alle forretningene har hatt « kveldsoppet » til kl. 20.00 på alle fredager , og så snart man har kommet overens med myndighetene kommer det til å bli forlenget åpningstid i forretningene flere kvelder i uken.

( Forts. side 171 )

EN HEL MINIATYRBY MED EGET

KLIMA!

Det merkeligste med Frolunda Torg er ikke at det er størst , heller ikke at det er det største i Sverige av alle kjøpesentre og ligger utenfor sentrum i byen , heller ikke at det er det største i Skandinavia. Det merkeligste er at det er en hel by innenfor fire vegger.

I hele Europa finnes det ikke noe lignende. Samme hvordan været er , selv om det regner eller er kaldt og fuktig, eller varmt - så er det bestandig konstant behagelig klima på Frolunda Torg. Vi finner alltid blomster og busker , velluktende og festlige farger på torget.

Vannet i fontenen med alle de eksotiske fiskene er sommervarmt. Skule det være mørkt ute om vinteren, er det bestandig lyst på F rolunda.

BAKER'S REVIEW

For våre lesere som ønsker å holde seg orientert om utenlandske "trender", har vi i dette nr. av BK tatt med en oversettelse fra det amerikanske fagbladet Bakers Rewiev.

RAPPORT NR. 4

Leserutvalgets Rapport nr. 4, ledet av BAKERS REVIEW . To medlemmer av utvalget var klare i sine kommentarer . Den første ønsker at selgeren skal komme med et bestemt formål. ikke bare for å være hyggelig Den andre er av den oppfatning at det er mange « bestillings-tagere» idag som spør bakeren: Hva trenger De av meg idag?» men få selgere som selger ham en ide og skaper et ønske om å kjøpe

Oversikten viser tydelig det som salgsdirektører har fortalt s ine folk i lengre tid: « Kjenn Deres produkt , hold Dem ajour om nye ideer og følg med i tendensene innen bransjen .»

Innledningsvis ble bakerne spurt: Tilbyr de selgere som besøker Dem , sin hjelp til å forbedre Deres bakemetoder , eller å lede Deres forretning?

Nesten 20 % svarte « Ja », og bekreftet det faktum at de virkelig får tilbud om hjelp. Av dem som

NÅR SELGEREN KOMMER

PÅ BESØK

Ønsker bakerne at han skal informere dem om nye produkter, tendenser innen industrien.

Ønsker bakerne at han skal gi dem ideer, ikke bare ta opp bestillinger.

Bakerne ønsker virkelig inspirerende selgere på besøk, ikke slike som bare tar opp bestillinger. De liker å bli informert om virksomheten innen faget, og de får aldri nok oplysninger om nye produkter, . markedsføringsideer og tips til bedring av sine arbeidsmetoder. Dette er den generelle oppfatning hos nesten 65 % av de bakerne som besvarte

svarte «Nei, selgerne tilbyr ingen hjelp », var det uttalt ønske om å få slik hjelp. Spesielt ville de like å høre detaljer om produktene , både gode og dårlige. Bakerne ønsker at selgerne skal skaffe dem salgsfremmende hjelpemidler og vise dem hvordan de kan bruke selgerens varer i sin produksjon.

Bakerne ble bedt om å antyde hvor stor prosent det er av de selgere som besøker dem , som virkelig tilbyr hjelp. Ikke en svarte at alle selgerne som kommer , tilbyr hjelp. 44 '1/c av de spurte sier imidlertid at de fleste av selgerne tilbyr sin assistanse.

37 o/c svarte at noen av dem tilbyr hjelp. Legger vi disse tallene sammen ser vi at de fleste bakerne får enkelte tilbud om hjelp til for-

bedring f. eks. av sine arbeidsmetoder.

Noen sier imidlertid rett ut at svært få frivillig tilbyr sin tid og sine e v ner når det gjelder forslag om opplæring i bedring av salgsmetoder.

Bakerne ble så spurt om på hvilke områder selgerne hjelper mest. Markedsføring og bedre anvendelse av produktene blir fremhevet som områder hvor selgerne gir ganske god støtte. Denne omfatter diskeutstillinger , reklametekster , brosjyrer til bestemte anledninger. og rettledning til bakerne om hvordan de kan anvende råvarene bedre

80 7c svarte at selgerne var hjelpsomme når det gjaldt å takle produksjonsproblemer. Iføls:ie utvalget i BAKERS REVIEW er det ingen som tilbyr hjelp angående regnskapsføring eller når det gjelder det livsviktige spørsmål å finne nye medarbeidere

Men noen salgsrepresentanter er tydeligvis foretaksomme og finner andre måter å hjelpe sine kunder på. Noen kommer med ideer om nye bakervarer som de har sett andre steder. Andre foreslår at de tar i bruk nytt utstyr, og noen selgere viser bakerne hvordan de nye ideene kan tilpasses deres egne vareslag.

Bakerne ble også bedt om å svare på spørsmålet: Hva slags hjelp ønsker De at selgerne skal kunne gi Dem når de besøker Deres butikk eller kontor?

På dette spørsmål ga nesten 65 11/c bestemte svar om at de ønsker å høre mer om nye produkter, markedsføringstips, og hva som foregår innen bransjen.

Her er noen svar: De fleste , om enn ikke alle selgerne som besøker oss , kommer med forslag og forteller hva andre bakere gjør. Dette liker jeg! Edward Albert , president og generaldirektør , Alberth Bakeri, New Philadelphia , Ohio.

Jeg så gjerne at selgerne kunne skaffe særskilte ideer til ferieartikler , Carl Riechmann , eier, Carl' s Konditori , San Francisco Kom ikke inn uten et formål. ( Forts side 171 )

Krefter

i gjære!

-1 kg kraftgjær · nor

Det er kullsyreutviklingen som hever deigen . Av god gjær må man derfor kreve en tilfredsstillende kullsyreutvikling . Vi kontrollerer vår kraftgjær med de mest moderne hjelpemidler . Med kraftgjær er man derfor sikret en rask og stabil hevning av baksten

GJÆRFABRIKKEN

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A/S OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

REVENT

2 x 2 B for 2 dobbelttraller ell er 4 enkelttraller.

TIPE tralleovner • I spissen for utviklingen

TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende lu~strøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

TIPE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst , brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller.

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har TIPE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Eneforhandler for Norge

Med TIPE REVENT .og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned.

TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.

Leveres helt i lettmetall i ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.

Forts fra side 168

NÅR SELGEREN KOMMER

PÅ

BESØK

Bare å si « Hallo » er bortkastet tid. - Richard C. Freihofer , president , Michigan Bakerier A/S. Grand Rapids.

Mange selgere er ikke fullstendig kjent med sine produkter og deres anvendelse Jeg er også skuffet over at ikke flere av distriktsselgerne deltar mer aktivt i våre lokale bakerlaug .Ronald D. Danko, kasserer og sekretær, Danko's Konditorer A/S. Arnold, Pa.

Mange såkalte selgere komm;; inn og spør: « Hva kan jeg sende Dem idag?» Dette er ikke å selge - dette er simpelthen å ta opp bestilling . Jeg ønsker en selger som kan selge meg en ide eller et produkt, en som kan skape hos meg et ønske om å kjøpe , eller bruke hans produkt eller ide , slik at vi begge kan dra fordel av hans besøk. - E. Erie Birk eier , Birk's Bakeri, Hyattsville, Md

Selgeren burde presentere sitt selskap og sitt produkt uten å kaste bort tid. Jeg setter også pris på at han holder meg å jour om

Forts. fra side 167

FROLUNDA

HER HENDER DET BESTANDIG NOE MORSOMT

Kundene kan hver fredag oppleve de såkalte Frolunda-fredagene, med masser av spesialtilbud i forretningene. Her er alltid en utstilling. et marked , en moteoppvisning, en demonstrasjon, eller et musikkorps som underholder Artistopptreden har det også vært flere ganger .

Kort sagt, F rolunda Torg er et helt uvanlig sentrum. De må reise helt til Amerika for å finne noe som ligner, i hvert fall et slikt sentrum med en slik service, med slik trivsel og så mange forretninger og et slikt enestående klima Paul

alt nytt , og at han kommer med de ideer han måtte ha. - Robert V Johnson bakeriets overoppsynsmann, Fernandes Supermarkeder A/S , Norton , Mass .

Vi liker at de utarbeider n ye ideer med hensyn til produkter og pakking - Menno Ditmar , generaldirektør, Polly Anna Konditori A/S. Grand Rapida , Mich Skaff oss nye vare-ideer og nye eller uvanlige synspunkter innen markedsføring. - Dick Brodbeck , Dick' s Supermarked , Flatteville, Wis

Hold meg informert om den siste utvikling innen bransjen. Gi meg også råd angående kommende markedstendenser. - Laurent Utsey jr. visepresident, Nancy Lynn Bakerier A/S , Bridgeport , Conn.

Uttømmende opplysninger om deres produkt , både gode og dårlige , er hva jeg ønsker å høreLorrin W Dolim , Holsum ( Havaii) Baking A/S , Honolulu.

Nye produkter, nye og forbedrede produksjonsmetoder, nytt utstyr og nye råstoffer - dette er ting vi ønsker opplysning om fra selgerne. - Charles D Hatherly , direktør , Baldulf Bakerier . Maumee , Ohio.

Det er viktig for oss å høre om

ideer til praktiske nye produkter , ikke nødvendigvis slike som kre ver de ingredienser som selgeren kan skaffe. Tanker og ideer angående personalforhold er alltid velkomne. Vi skulle også gjerne høre om de motiverings-programmene og undervisnings-filmene som vi vet mange store selskaper har og bruker - Joseph C. Busken jr kasserer-sekretær, Busken Bakeri A/S, Cincinnati.

Selgerne kan være oss til virkelig hjelp ved å br inge oss mer opplysning om landsomfattende og regionale problemer , såvel som ideer til løsninger og til forandring av publikums etterspørsel.George Emrich , president , Emrich Baking Co ., Minneapolis

Vi ønsker at selgerne skal skaffe oss utstillinger , reklametekster , brosjyrer , og at de viser oss hvordan vi best kan anvende deres produkter - Daryl Erdmann, eier, Erdman Supermarkeder A / S , Kasson , Min.

Bring oss nye vare-ideer.J erold Lamb , bakeridirektør, Woodman 's Bakeri , Jane sv ille , Wis.

Vi ønsker å høre om nye bakervarer, og få en pekepinn om produksjonen. - John Luteyn , eier. Bake Rite Bakeri , Waupun , Wis Vi ønsker å høre om nye markedsførings-tiltak, brosjyrer om nye produkter - ideer som kan gjøre oss litt forskjellige fra den nærmeste konkurrenten - Russel H. Van Vilder jr Comber & Fox Supermarked A / S , Penton, Mich.

MAXIVECTOR - MINIVECTOR

TRALLEOVNER MED ROTERENDE TRALLER

Ovnene er utstyrt med automatisk oljefyr, men kan ellers leveres for elektrisk- eller gass-oppvarming.

Ovnene leveres med kaldtvanns -dampsystem.

Følgende utstyr hører med til kontrollpanelet på frontsiden av panelet : tidsur for steketidkontakttermometer - start-trykknapp for blåser inklusiv signallamper - lysbryter - steamvent i l - steam eksosventil.

Trallene leveres for norske bakeriplater av vanlig norsk standard 630 x 470 mm - i hver tralle er det plass til fra 13 til 40 plater.

I den dobbelte tralleovnen, MAXIVECTOR , er det en spesiell anordning som gjør at De slipper å gå inn i ovnen for å hente den innerste tralle.

Veljet Saario Oy

ENEF ORHANDLER

HJALMAR A. AMUNDSEN A/S

Akersgt. 1 - Oslo 1. Tlf. 4212 49 - 42 02 43

UNGDOM I PRAKTISKE YRKER TRENGER

FLERE INTERNASJONALE KONTAKTER

TILTAK FRA NHIF OM FLERE UTVEKSLINGSPROGRAM

,......, Endelig ser det ut til at ungdom i de praktiske yrker også skal få rimelig anledning til utveksling med ungdom i andre land , sier presidenten i Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund (NHIF) , murmester Ola Frost til Baker-Konditor

Som representant for NHIF har Frost på en internasjonal kongress for representanter for v est-europeiske og oversj ø iske lands håndverks- og industriorganisa s joner fremmet fors lag om en konkret utvekslingsordning for ungdom som h a r valgt et praktisk yrke. Fra Norge var foruten Fro s t , NHIF's adm direktør Einar Høstmark tilstede på kongress som ble arrangert i Bonn nylig

,......, Det v ar etter i n itiativ fra Gunnar Sætherhaug i Trondheim a t saken ble aktualisert ved dette møte , forteller Frost. Spørsm å let har opptatt NHIF i lang tid , men på bakgrunn a v den konkrete hen v endelse fra Sæther haug , fremmet Norge forslag om en spesialkomite som skal samarbeide med Europarådet om utv ekslingssp ø rsm å l for ungdom i praktiske yrker

Gjennom mange år har det vært arrangert tilbud for ungdom s om deltar i politisk arbeid , og for den studerende del av ungdommen . Ungdom s om har valgt et prakti s k yrke og s om ikke har enga s jert seg i de organisasjoner som tradisjonelt har vært med i ungdomsutveksling s programmene har det ikke vært noe tilbud til, understreker Frost .

Dette er etter v å rt skjønn et meget beklagelig forhold ikke min s t s ett p å bakgrunn av den

oops, unnskyld, men jeg visste ikke at den var ladd!

utvikling mot stadig bedre almenutdannelse som all norsk ungdom får . Dermed er også mulighetene for et rimelig utbytte av slike utvekslingsprogrammer betydelig bedret . Sett i et større perspektiv er vi naturligvis interessert i at alle mennesker får bedre forst å else for de forhold som råder i andre land , og det er tross alt mer som binder oss sammen enn det som skiller o s s ad, presiserer Frost

Forslaget fra Norge vakte begeistring under den internasjonale kongress i Bonn, og det er grunn til å håpe at tilbud om videre utdannelse , kurser og utvekslinger nå også får gyldighet for flere ungdommer

* Landsforbundet vil selvsagt være behjelpelig med kontakt mellom NHIF og interess erte ungdommer innen bransjen.

HVEM LÆRTE WIENERNE Å BAKE WIENERBRØD?

UTROLIG, MEN SANT

Utrolig , men sant , det var en nordmann som lærte wienerne å bake wienerbrød , nemlig Oslomannen W B Samson

For 75 år siden ,......., den 3. juni 1894 startet han sin bakeribedrift i Oslo. Noen år før oppholdt han seg i Wien , og det var der han til sin forbløffelse oppdaget at

bakerne i byen ikke kunne bake wienerbrød. W. B. Samson viste dem hvordan det skulle gjøres, og etter kort tid var dette nye bakverk en populær spise blant Wiens innbyggere

Glemmes skal heller ikke at W. B. Samson også bidro til at østerrikerne begynte med ski-

Baker Wilhelm B. Samson, som lærte wienerne å bake wienerbrød. Bedriften han grunnla fyller nå 75 år

I gamle dager så det slik ut i hovedutsalget til Samson på Egertorvet, Karl Johan.

sport. Sammen med Wedel Jarlsberg sørget han for å få ned endel par ski fra Norge, og ikke lenge etter var den østerriske skiforening et faktum. Fridtjof Nansen ble ærespresident og de to initiativtagerne Jarlsberg og Samson æresmedlemmer.

I dag er det de to sønnesønnene Per og Willy Bernt Samson som driver bakeribedriften W. B Samson I alt 115 mennesker har sitt daglige arbeide her , og åtte bakeriutsalg er spredt rundt i hovedstaden. Ett av utsalgene drives som en selvbetjeningsforretning

Prisene på brød og kaker var noe anderledes - naturlig nokda bedriften ble startet med fire medarbeidere Store brød kostet 20 øre , små 10 øre , mens wienerbrød lå på 2 til 3 øre Kavringer ble solgt i løs vekt og ble betalt med 1 øre pr. stk.

Bakingen var langt mer preget

FERSK 75-ÅRING JUBILERER!

av tungt håndverk enn i våre dager , og arbeidstiden begynte klokken 2 om natten.

I dag får bakerne en mer normal døgnrytme og stiller på jobb klokken 6

Kaker bakes stadig for hånd - stort sett. Men så er også konditoryrket et håndverk, med krav både til fantasi og erfaring

Også selskapsmat hører med til dagens produksjon hos W. B. Samson I tillegg til serveringsstedet i hovedutsalget på Karl Johan overtok man for relativt kort tid siden tidligere restaurant « Floris » lokaler i gården ved siden av under navnet << Samson ' s ». Baker-Konditor kommer senere tilbake til gamle « Floris » i en reportasje om serveringssteder.

Selvbetjening har gjort sitt inntog også hos 75-åringen! Her tar vi en titt inn i Samson ' s utsalg i Frognerveien.

Brødrene Per og Willy Bernt Samson står i spissen for bakeribedriften W B. Samson A/S når 75-års jubileet nu skal feires.

Dagens ledere i bakeribransjen står overfor store problemer med å utvikle brødvarene fra nødvendig mat til tilbud i luksusklassene « kosemat» og «statusmat» - en utfordring såvel for 75-åringer som for de øvrige ca. 1200 bakeribedrifter i vårt land.

nCITYKAMPANJE"

SKAL SKAPE LIV I TRONDHEIMS

HANDELSSENTRUM

63 kjøpmenn med 15.000 kvm

salgsflate skal samarbeide!

En del Trondheimskjøpmenn innledet for noen måneder siden et samarbeid med sikte på gjennom forskjellige former for fellesog spesialtiltak å gjøre Trondheim sentrum til et virkelig levende handelssentrum. Utløsende for initiativet har antakelig vært det forhold at Domus • har åpnet et svært varehus i byens utkant og bl. a. opererer med lengre åpningstid enn sentrumsforretningene . Men helt uavhengig av slike forhold er det sikkert naturlig for sentrale forretningsstrøk i andre byer å følge opp eksemplet fra Trondheim hvor 63 forretningsdrivende i Nordre gate, Olav Tryggvasons gate og sentrale deler av tilstøtende gater er med, melder «Manufaktur».

Det første samarbeidstiltak ble satt i verk torsdag 10. april da man lanserte utvidet åpningstid til kl. 19 under mottoet «Torsdag er CITY-dag » . Det ble virkelig slått på stortrommen med en helsides fellesannonse i byens aviser og de deltakende forretninger .deriblant et stort antall NTFmedlemmer .- fulgte godt opp med en mengde egenannonser I fellesannonsen nøyet man seg

ikke med å slå fast at fra n å av kan byens befolkning handle i city til kl. 19 på torsdager. Det ble også understreket at byens city har forretninger med service utenom det vanlige ved at 480 « hyggelige fagutdannede ekspeditører står til tjeneste med veiledning og råd » . City har også utvalg v ed at de 63 forretningene som deltar i kampanjen er fordelt på 22 bransjer , har 190 ut s tillingsvinduer hvor tilbudene kan ses og en samlet salgsflate på 15.000 kvm. 10 kafeer og kafeteriaer i strøket har åpent etter kl. 17 .

Som ekstra trekkplaster for å stimulere publikum t il å benytte torsdag ettermiddag s om innkjøpsdag for hele familien i samlet tropp , inngikk i kampanjen et

gratis reiselotteri hvor loddsedler ble delt i alle CITY-butikker. At det er fri parkering i Trondheim sentrum etter kl. 17 er et moment som selvsagt også ble sterkt fremhevet. Musikk i gatene bidro til å skape fest over lanseringen av torsdag som CITY-dag.

Det viste seg at kampanjen ble en nesten for stor suksess fra starten De fleste forretninger hadde regnet med at de ville kunne klare seg med redusert personale fordi dette med sen handel på torsdager er noe nytt i byen Mange erfarte imidlertid at de kunne hatt behov for fullt personale selve åpningsdagen. På lengre sikt er det vel imidlertid sannsynlig at man kan gjennomføre planen om å ordne personalspørsmålet ved å la en del av personalet komme senere torsdager mot å arbeide til kl. 19. Det hele må jo gjennomf ø res innen rammen av 42 ½ timers arbeidsuke , og personalet har gjennomgående vært positivt innstilt til en noe forskjøvet arbeidstid torsdager, slik at de får noen timers formiddagsfri. Man er likevel innstilt på at det blir nødvendig med økt bruk av deltidshjelp for å opprettholde ordningen

Bak lanseringen av torsdag som CITY - dag med lengre åpningstid står det bl. a ønsket om å spre kundetrafikken Særlig når det gjelder kapitalvarer , men også for forbruksvarer , er det blitt noe av et problem at lørdagsfriordning i så mange bedrifter har medført en voldsom l ø rdagstrafikk Trondheims forretninger

Det kastes bort meget tid med å lete etter ledig parkeringsplass og med å stå i k ø i forretningene Presset de få handletimene lørdag skaper også ulemper for forretningene Man ser det derfor som et tiltak i alles interesse å stimulere til utnyttelse av den lange åpningstid torsdager. Det er grunn til å understreke at dette med lansering av torsdagsåpning ikke er noen endelig målsetting for « CITY-kampanjen » i Trondheim

En aktiv aksjonskomite vil stadig søke frem til nye tiltak som kan rette publikums oppmerksomhet mot byens sentrum som det naturlige innkjøpssted. D

Fodra små formor (ca 4 cm) med mordeg och baka av. Fyllning: l kg mandelmassa ; 7 hg rostade , krossade netter 2,5 hg socker Loses med f r ukt s aft Massan lagges i med stor slet tyll. Kyles och doppas i notglasyr. Streckas med merk choklad Fryses med fordel ned odoppad

Sture Svensson, Stockholm: Notkrokant

- Foto Konditorn .

Cakes - vilka moiligheter att variera !

Notcakes

Cokes or den fronsko bencimningen på små tårtor i olla varianter. Det behover inte vara tårtor i vonlig bemarkelse med smi:irkrom och sockerkako, uton garna av typ tung mandel eller wieneranslag med helt vorieronde fyllninqar.

(ake s hor en fast foronkrod po sition på den kontinentolo konditordisken. Ger fritt spelrum for olla tankbora voriotioner och ar i dog en mycket bro giv mot snobbki:ipsdiskens fantasilo sa fobriksprodukter.

Notcakes

Utmorkt till alla tillfollen och lott att dekorere Kan bokas i staro satser, nerfrysas och efter slussning i 24 timmor i kylrummet vid c:a 5° gi:iras fordig som ongives.

Nor canachen hor stelnot logges e n pappskiva over holften och halva kakan dommos med florsocker so mt morkeros

Ingredienser:

240 g smi:ir

600 g mandelmassa 16 ciggulor 10 ciggvitor

50 g socker

200 g mjol

300 g hasselni:itter

300 g socker

Arbetsbeskrivning: Hassel ni:itterno rostas lott, skolen ovlogsnas och natter-

na hockas tomligen grovt. 1/ 3 av de 300 g socker, som or ovseddo for ni:itterna, smaltes guldgult Notterno logges i och ri:ires tills sockret forst »dor » och sedan åter borjar smcilta. Ytterligere l / 3 socker lillsotte s och nor oven detta bi:irjor smolta, blondes den återslående tredjedelen i. Notterno som på detta sott »drogerots » kan med fordel framstollos i sti:irre satser på en gång for att hållos i loger Smi:ir och mandelmossa ri:ires till en mossa och ciggulorno till sottas efterhand Vitorno vispos med 50 g socker och tilHitta s. Ailro sist iblandos mji:ilet och de krossode, drogerode ni:itt e rno Ovola, minst 3 cm hi:iga ringor klodes med popper. Masson fylles i och bokas vid svaq ugn svarme. Efte r bokninq vondas kakorno upp och ner på galler. Nor de kallnot bestrykes i:iversidon och konten med conache och innon denno steina!, bestros konten med rostod mandel. Nor conachen steina!, dommos i:iversidon _ till halften med florsocker och med kniv markeros ett raffelmi:inster Garneringen utgi:ires av en enkel mor si ponblommo

Apricoscakes

Typisk sommarcakes lamplig att toga med på landet då det ar varmt, saftig oom. Kan vtterl i gare gi:iras attraktiv genom att latt syltode opricoser finhockos och fordelos i fyllningen

Ing red i enser:

350 g smi:ir

4 aggvitor

300 g mjol

Apricossylt

Hyvlad , rostad mandel

8 aggulor

450 g socker

150 g vetepuder 50 g kakaopulver

Aprikoscakes

Arbetsbeskrivning: Smi:ir och aggulor ri:ires och 400 g socker tillsattes under ri:irningen. Aggvitorna vispos upp med 50 a socker och blondos i tillsommons med det siktode mjolet och vetepudret Mosson delas i två delar och i den eno blondos kokaopulvret De bådo mossorno blondos latt och fylles i val smordo och mjolode formor I stallet for att blanda ma ss orno kon mon fylla dem vorvvis i formorno Bokas vid 200° C.

Efter bakningen klyver man kokorno på lanqden och sotter åter sommon de båda delorno med litet opricossylt. Hela kokorno oprikoteros latt och rullos i hyvlad , rostad mandel.

Karamellcakes

Mycket fornam I ig konditoriprodukt dor en sober och enkel stil visar att det ar en yrkesmon som står bakom bokverket

Farskhållning mycket lång, vintertid minst en vecko.

:lens bakverk från Sveriges Konditor-Forenings fackskola Uppsala

Copyright Konditorlackskolan

Ingredienser:

450 g mandelmassa

125 g finhackade rostede netter

60 g mjol

300 g ciggvita

110 g smalt smor

250 g aggulor

100 g kakaopulver

30 g bakpulver

100 g socker

Karamellkram:

200 g mjolk

300 g socker

120 g smor

300 g smor

Mjolken koko s upp med de 120 g smor Sockret smaltes brunt ach mjolken slås, under standig omroring , i sockret som darefter lages från elden. Efter avkylning lillsottes de 300 g smor och alltsammans vispos upp.

Arbetsbeskrivning: Aggulorna och mandelma ss en vispos och under tiden smaltes smoret. Mjolet och bakpulvret siktas och blandes med hasselnottema och kakaopulvret. Aggvitan vispos fast med sockret. Med en trasked blandc;s den forsto massan med c :a 1/ 3 av den uppvispade vitan, darefter de ovriga ingredien serna, resten vita och sist det smalta smoret. Mcssan fylles i en 18x36 cm kapselplåt och bokas i medelvarm ugn.

Karamellcakes ( langder)

l·iur fylles karamellcakes?

Kapseln dela s i tre lika tjocka de!ar och fylles med kramen samt tryckes plan. Sedan overstrykes den med ett tunnt lager kram. Svagt mockafargad marsipan kavlas ut och lagges overs! Kapseln dela s i 6 bitar av 6xl8 cm storlek och bitarnas kanter overdrages med ett rutmonster av couverryr. I rutornas horn spritsas en punkt av couvertyr som avslutning på dekoren

Fantasicakes

(Skoldpadda)

Kul Fantasicakes som mest lampar sig till vinterhalvåret, samma variant kan med lite fantasi andra s till andra djurarter genom enkla knep.

Mycket uppskattad och typisk fackmannaprodukt

Ur reklam- och uppmarksamhetssynpunkt eir det alltid fordelaktig! att kunna presentere någon nyhet i samband med speciella hogtider, e dyl. En specialitet »slår » på ett helt annal satt an de mera vanliga bakverk, som saljes året runt. Ncturligtvis ar det utmark! om bakverket har en ny smaksammansattning men detta ar inte ali s någon nodvandiahet. En ny originell farm ar ofta fullt tillracklig och uppskattas livliqt av kunderna.

Det ar viktigl, att man forsaker nå god effekt med enkla medel och inte går i n for en alltfor arbetsam specialitet.

Karamellcakes (ring)

Fantasicakes

Konditormastare Curt Andersson, Konditori Re sidens i Malmo, visar har ytterligere några variationer på sina dekorer for barntårtor. De ar trevliga att skylta med och ger konditoriet en personlig pragel.

Men rent forsaljningsmassigt forsvarer också denna dekor sin plats En marsipanplatta med hu v ud (15 g) okar tårtpriset med cirka två kronor och gor man huvudet storre kan merpriset bli fem kronor. Merkostnaden accepte ra s utan vidare av kunderna. Bilderna visar tydligt tekniken och det går fort att producera dekoren nor man fått in vanan

Konditormasta re Curt Andersson, Malme:

Dekor for barntårtor

Foto Kond it o r n

Forbruker-rapporten:

I BRØDVEIEN ER VI

ALTFOR FINE PÅ DET

Vi spiser for lite brød her til lands, konstaterer Forbrukerrapporten. Mens gjennomsnittsnordmannen før krigen konsumerte vel 100 kg mel varer i året, har forbruket pr. person de siste par tre årene ligge på omkring 71 kg. Vi trenger imidlertid langt mer av dette viktige næringsmiddel, og helsemyndighetene går derfor hardt inn for at vi skal øke forbruket. Årsaken til tilbakegangen er blant annet at brødet nå må konkurrere med et voksende tilbud av varierte matvarer.

Fra et ernæringssynspunkt er brød- og kornprodukter langt mer betydningsfulle enn de fleste er klar over, skriver Forbrukerrapporten, som gjør oppmerksom på at her i landet dekker de 25 % av kaloribehovet og gir oss et rikt og variert tilskudd av viktige næringsgrupper som protein, jern og vitaminer . Videre kullhydrater, framfor alt i form av stivelse, og dekker til lav pris en betydelig del av vårt proteinbehov Brød og andre kornprodukter hører dessuten til de viktigste jernkildene i kosten og gir også rikelig tilskudd av B-gruppens vitaminer.

Nå er ikke alle brødtyper like rike på disse næringsstoffenederfor er det ikke likegyldig hva slags brød vi velger. Jo hvitere mel i brødet , jo mindre vitaminer, heter det bl. a. i omtalen av de forskjellige brødsorter som finnes på markedet i dag. Forbrukerrapporten gjør for øvrig oppmerksom på at når det ikke har lykkes å gjennomføre noen landsomfattende varedeklarasjon på selv de alminneligste brødsorter skyldes dette bl. a . at den enkelte baker kan benytte grovere eller finere sammaling i sine brød.

.j.

presenterer:

ET DANSK PRODUKT I TOPPKLASSE

Fra Thorsens Emulsionsfabrik - København

Deigen kan slåes opp strakseller ligge - med samme gode resultat

Deigføringen blir lett - brødet stortlekkert - saftig - og knasende sprøtt

1 kilos pakninger - rimelig pris

Statens teknologiske institutt uttaler :

Resultatet v iste at man ved bruk av 2-rin bakefett-blanding kunne regulere volum, skorpe -sprøhet m v. omtrent som en ønsket og som en finner ideelt for sin egen kundekrets. Resultatet har vært helt ut tilfreedsstillende.

ENEFORHANDLER:

li'l'l,\u@IJ

Godt bakverk krever riktig verktøy

BJØRN

MIKSEREN

oppfyller alle krav

Hurtigere bearbeiding gir større volum .

Se maskinens nette form, studer dens verktøy.

Trinn løst gear.

Enkel å holde ren.

Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud.

Didr. Andersen & Søn A/5

BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM

HVETEN - verdens mat

Verdens hvetehøst for produksjonsåret 1968/69 er beregnet til 292 mill. tonn. Det er ny rekordavdeling - 10 mill. tonn mer enn i det tidligere rekordår 1966/67. Det var Australia og Asia som viste den relativt største stigning.

Den internasjonale hvetehandel som i 1967 /68 lå på 52 mill. tonn, ser ut til fortsatt å ligge på noenlunde samme nivå.

Den norske importen av hvete til mat var i 1968 267.400 tonn. Importen av matkorn i alt var dette året 317.500 tonn.

De viktigste leverandørland til dette var Sverige med 19 ,0 %, Canada 18,2 %, Australia 17,7 %, Frankrike 14,8 %, USA 14,3 % og Sovjet~Samveldet 11,3

STATENS KORNFORRETNING

FOLKETRYGDFONDET OG

DE MINDRE BEDRIFTER

Innbetalingene til folketrygden er større enn nødvendig for å makte utbetalingene. Differansen går til oppbygging av veldige fonds. Disse fonds blir i løpet av få år vår største kredittinstitusjon, skriver «Håndverk og Industri».

Det er to ting som er særlig interessant. For det første finansieres oppbyggingen av fondene i stor utstrekning av de arbeidskrevende mindre bedrifter, for det annet vil lånene neppe direkte eller indirekte øke lånemulighetene for de samme mindre bedrifter. De mindre bedrifter kommer ikke med i køen ....

Samtidig lanseres et Strukturfond av meget store dimensjoner og uttrykkelig forbeholdt de større bedrifter.

Det er ganske klart at ikke minst den nåværende regjering, som i sin tiltredelseserklæring gav uttrykk for et meget positivt syn på de mindre bedrifters betydning for det norske samfunn, er nødt til å ta konkrete skritt for å skape balanse i bildet.

DU SOM ER UNG!

• LES SIDE 173

Den løsning som trenger seg frem, er at Håndverksog småindustrifondet får adgang til å låne av folketrygdfondene. Og at lånebeløpene blir av en størrelse som er i samsvar med de virkelige behov.

Myndighetene vedtok høsten 1968 at de midler som er avsatt av opptjent inntekt i perioden 1962-1965 skal være anvendt til anskaffelse av nye driftsmidler innen utgangen av 1969 - om skatteleggelse vil unngås.

Norske Håndverks- og Industribedrifters Forbund (NHIF) har i den forbindelse gjort en henvendelse til Finansdepartementet der det heter at det er et klart og øyeblikkelig behov for at departementet får en dispensasjon i tilfeller hvor bedriften trenger flere års avsetninger til en bestemt investering.

Ordningen med skattefrie fondsavsetninger har stor betydning for de mindre bedrifter. Men det har i stor utstrekning vært en stilltiende forutsetning fra bedriftenes side at de avsetninger som etter hvert blir frigitt kan bli stående inntil et tilstrekkelig beløp er samlet opp til å foreta den investering som er påtenkt. Forholdet er at mens mange bedrifter, kanskje særlig de store, hvert år må foreta investeringer av betydelig omfang, er det også mange bedrifter særlig av de mindre, som bare sporadisk har investeringer, men da ofte av betydelig størrelsesorden, heter det i henvendelsen fra NHIF.

Storms chem. Laboratorium ¾

Enda en nyhet i "Baki"-serien:

BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak

ROULADEFYLL

• MÅNEDENS KRONIKK AV LOUIS BROMFIELD

Om brød er det skrevet oftere or, mer enn om noe annen føde. Brødets vitale betydning for menneskehetens utvikling har medført at det gang på gang er omtalt f. eks. i Bibelen og såvel i gammel som ny litteratur. En av de vakreste tributter til brødets hyldest er skrevet i de senere år av Louis Bromfield. den verdenskjente forfatter Den er gjenfortalt på norsk i det følgende.

BRØDET - GRUNNLAGET FOR MENNESKETS EKSISTENS

Brød er mel - mel er korn og korn er jord, den gode jord, den gode sorte jord. Fra den kommer menneskets føde, helse, styrke, og lange liv.

Opp av jorden kommer først et enslig grønt blad, utsprunget fra det spirende, bristende frø, symbolet på oppstandelsen i all tro og i alle religioner helt fra den gang tankens og troens ånd oppsto i mennesket.

I dette spirende frø og lille sverdlignende blad finner vi livets mening.

Korn og brød er en del av den syklus som er universets lov,loven om fødsel, liv og død, den lov som gjør at vi lever på denne jord og at slekt følger -slekters gang, - den store, evige og skjønne lov om fødsel, vekst, forfall og gjenfødelse.

Og det spirende korn er symbolet på denne evige lov.

Gjennom alle tider har brødet vi lever av vært et symbol. I gammel tro har brødet vært en guddom , og i deler av verden hvor livet er hårdt og jorden er karrig er brødet fremdeles en gud.

Brød har skapt imperier, og mangel på brød har forårsaket hungersnød og revolusjon, tilbakegang og fall for store folk og nasjoner

Brødet er bordets konge i mange land Alt annet på bordet er bare det hoff som kongen omgir seg med. Suppen, kjøttet, grønnsakene, salaten ... det er hoff et. Men brødet er kongen.

Når det er nok brød vil livet gå sin gang ... fordi brød er kongen og livets forankring.

Fra tidenes morgen har Kong Brøds tjenere vært mølleren og bakeren. I det gamle romerriket ble mølleren og bakeren aktet og æret. De hørte allerede den gang med til de mest betydningsfulle borgere, for det var mølleren og bakeren som sørget for det brød som alt liv var avhengig av.

I middelalderens Europa var ikke mølleren bare aktet, men og-

så fryktet, som den som temmet det strømmende vann og den som forvandlet de store hveteakrer til det mel som bakeren bakte sitt brød av

Møllerens liv var knyttet til jorden og dens rike grøde, til den store elven og til skogene. Mange så på ham som bindeleddet mellom menneskene og den utemmede natur og de guder som menneskene bad til. Mølleren var halvgud.

Hvem av oss vet noe om det første brød?

Fortellingen om det første brød er tapt i tidenes og tradisjonenes tåke. Den begynte når det første villniss ble ryddet eller når slettens svarte jord ble vendt for å ta imot den første sæd. Brødets historie er historien om kultur og sivilisasjon. Brødets historie begynte da det halv-ville vesen, det første primitive menneske stoppet sin ferd i villnisset, den ene dag overmett , den neste sulten , med ly i den vindblåste hule eller under en skjerm av døende grener.

Med det første brød lærte mennesket å spise hver dag, for nå var det ikke lenger avhengig av jaktens utbytte . Med brødet kunne mennesket avslutte sin vandring , det kunne slå seg ned og vite at det kunne ete året rundt, enten jakten var god eller dårlig

Og således ble brødet konge , og all annen mat bare ydmyge tjenere.

Og således begynte mennesket å leve på ett sted, familier og stammer kunne leve sammen, og omkring nattens ild begynte de å snakke sammen og skape et rikere språk med nye ord om ting som var nye og fremmede, om abstraksjoner og ideer.

Det gamle farefulle liv i de ensomme sumper og skoger var ( Forts. side 183)

47. INTERNASJONALE BAKER-OG KONDITOR UTSTILLING OLYMPIA, LONDON 6.-11.

SEPT. 1969

Jnterbake '69 blir den største utstillingen bakeriindustrien noensinne har holdt i Storbritannia.

Besøk lnterbake '69 London for å se et komplett utvalg anlegg, maskineri og utstyr for produksjon av brød, kjeks, kaker og andre konditorvarer.

Demonstrasjon av bakeri og forretning i drift. Råmaterialer og ingredienser for bakeren og konditoren.

lnterbake '69 vil interessere alle innen bransjen fra den faglærte håndverkeren til lederen av store produksjonsanlegg.

Arrangert av Bakery Equipment Manufacturers' Society, National Association of Master Bakers and Confectioners.

Organisert av The Trades ' Markets & Exhibitions Ltd., Commonwealth House, New Oxford Street, London, W.C.1, England. Telefon: 01-242 9011. Telegramadresse : lndatfa London WCI. Telex: 262567.

I Karl Johans Gate 33, P.0. Box 1705, Oslo.

I Jeg er interessert i a besøke den 47. Internasjonale Baker- og konditorut- I stilling, Olympia, London, England, 6--11 september 1969. I

Denne interessante annonse har vi funnet i det svenske forretningsbladet «Yeckans affarer» for 13 mars i år. Hvorfor skal ikke nordmenn også søke denne fascinerende stilling? I hverfall bør man holde seg ajour med hva som foregår hos naboene.

Bro .. d,·n s,,·tute t

Brodinstitutet driver sedan 1957 en intensiv upplysningsverksamhet for brod. lnstitutet foljer och initierar naringsfysiologisk forskning och experiment samt studerar behoven på marknaden.

I Brodinstitutet samarbetar: Sveriges Bageriidkareforening, Kooperativa Forbundet, Wasabrod AB, Svenska Kvarnforeningen, Svenska Lantmannens Riksforbund, Svensk

Spannmålshandel, Jastbolaget /Esseli AB, Margarinbolaget AB, Semper AB, Svenska Mejeriernas Riksforening.

verlc.stiillande direlc.tOr

Den nye VD'n skall kunna befasta och vidareutveckla institutets starka stallning som objektivt upplysningsorgan. Mer specifika krav ar:

* att sjalvstandigt lansera nya ideer likaval som fullt utnyttja redan beprovade erfarenheter i upplysningsverksamhet

* att vara oppen och lyhord for allt vasentligt som ror sig i dagens samhalle, i opinionsbildning, massmedia och kommunikationsteknik och de stromningar som pekar framåt mot morgondagens miljo

* att kunna engagera sig i och hålla kontakt med naringsfysiologisk forskning, samt initiera nya forskningsprojekt

* att på djupet intressera sig for konsumenternas - små- och storhushållens - produkt- och informationsbehov på brodområdet

* att befasta och vidareutveckla institutets kontakter med myndigheter, utbildningsorgan, organisationer och massmedia

Skri~lig ansokan sandes till ordforanden i Brodinstitutet, Nybrogatan 59, 114 40 Stockholm. Telefonupplysningar lamnas av civilekonom llmar Roostal, Bohlin & Stromberg Marketing AB, telefon 08 /83 44 60.

* att med fasthet och objektivitet leda institutet och samordna de synpunkter som institutets intressenter har på dess verksomhet och utveckling

Den man vi soker ar sannolikt relativt ung men kan andå tillfredsstalla flertalet av ovanstående krav. Hans utbildningsnivå ar hog.

Forts. fra side 181

BRØDET

ER LIVET

slutt. Snart kunne man se en liten grend og deretter landsbyer og tilsist store byer, ,......, alle grunnlagt på brødet, fordi kornet kunne høstes, lagres og males til mel og endelig bakes til brød

Og så kunne kornet lagres i fete år for å bli brød i de magre, det kunne transporteres på flåter og i skip over elver og hav fra land med rike avlinger til land med nød og magre år.

Da Romerriket var den vestlige verden , seilte galeiene fra Afrikas nordkyst, fra De Britiske øyer, fra Frankrikes åkrer, fra den syriske kyst og fra Nildalen, ,......, alle for å skaffe mat til de store byer, først i Italia, siden på de bysantiske kyster.

Da skipene ikke lenger seilte trygt på det blå middelhav, ble det store rike rammet av strid, av hungersnød , av revolusjon , ,......,

inntil det tilsist, ,......, når det ikke var brød nok , ,......, sank ned i middelalderens mørke. Bare flyktninger og munker, spredt omkring i befestede klostre, holdt oppe kunsten å dyrke kornet, male melet og bake brødet.

Uten disse mennesker og hva de evnet kunne sivilisasjonen ha gått til grunne og menneskeheten igjen ha falt tilbake til de veseners stadium som bare levde av å drepe.

Fra tidenes morgen har kunsten fremstilt kornet og brødet på malerier, veggdekorasjoner, ,......, i bildetegning og i skulpturer. Det modne kornaks har vært motivet på kongers og krigeres skjold. Det har blitt gravert i sten og bearbeidet i gull til dekorasjon av kongers, adelens og de rike kjøpmenns palasser.

Idag er sigden ikke lenger innhøstingens redskap. De store maskiner har tatt dens plass, store

lulrbgar'n blrmed

Ni vaknar på morgenen i Er fritidsvåning m\gonstans I Span ien , Frankrike ell er ltalien. Det forsta Ni ser lir bagaren, Som levererar ert dagliga bred. NI avnjuter det till Er torsta frukost. : På den trevtigt mob!erade bal kongen som de allra fiesta vån l ngama har. - Visst år det i;A Ni vlll ha det under semestem? \ <\ Er våning år vålinredd. Ni sakn ar varken kyl, dusch eller balkong. SåNl czy kan kånna Er som hemma. I servicen ingår bl. a. stådnlng, bi!ddniog x och diskn i ng Hos Friti dsresor kan Ni vålja b land llera lockande rasmål. Vi ll NI i nte bo i egen fr iti dsvåning kan Ni boka Er for något av de modema hotell en. Begir virt nya IMehållsr!ka sommarprogram. >·

Sll9<1 (Ylnlng) 'r ;;.••. 410:- Al-lo~ tr / , ffl;.7/i tbt.ta (dntng) fr '." \ --· 425 :- Terrac~ (v6ntng) f,r 415;7:· M•II- (YlnlnS)l< 525:- Manfon {ri/llng) fr • • • 535:-2;/

AtmadiT099ia (',in.Jfr ff5:- Nlzn (høleff) fr , , •. /, 43&;.,,, ., - (holtll)t, • ffl :- eo... ."" SOi fr' i:a,SÆ t

lllm!nl (hotell) fr .,. m :- • Slcllian (holtll) fr • GS:"-

Ovan angivnå· priser galler ~agarsresor halvpension ; trål'l Kopenh&Jl11'li( Anslutnin flnns från stø,p.kholm, Gotebor11,p eh Jonk6

_________, Vi arrangera{ 1Ci\"i!'Gs88,

maskiner som duver gjennom de gyldne hvetehav som et skip i sjøen

Nå males ikke lenger kornet av de ru møllestener. Stenene er erstattet av stålet i valser og i hjul drevet av krefter som våre forfedre fryktet og tilba uten å forstå.

Og bakerens verksted er ikke lenger en liten mørk hule i den trange, travle gaten, men en stor skinnende hvit bygning , ,......, et slott verdig Kong Brød.

For etter ti tusen, femten tusen år er brødet fremdeles konge. Det velsigner både den rikes og den fattiges bord, for mennesket har med sine evner og sin styrke gjort brødet til en del av selve livet for den fattige, som en delikatesse på gourmetenes bord.

Brød er menneskets eksistens. Brødet er fremdeles kongen og vil alltid være det. Brød er liv.

DA BAKER'N BLE "PIN-UP"!

Visst går det an! Hvem har sagt at ikke vi bakere kan være en vel så god lokkevare som en ung velskapt, halvnaken, brunsvidd senorita.

Dette svenske reisebyrået som vi gjengir en annonse for, har tydeligvis innsett, at veien til kundenes hjerter, går vel så meget igjennom maven (les: gjennom god mat og appetittvekkende frokost) som bare via synet av nøgne pigebarn i varm sand.

Det er unødvendig å nevne, at vi selvfølgelig har oversendt prøve på dette blad til vår mangeårige reisebyråforbindelse.

Hvorfor kan ikke flere innen bransjen gjøre det?

Ville det ikke kvikke opp litt i lokalavisene med noen tilsvarende morsomme annonser ?

Paul

En god service er den beste garanti for lønnsom produksjon Bru

A/S AKERSELVENS MASKINVERKSTED

WM. THRANES GT. 77 - OSLO 5 - TLF. 20 6110

Litt om diskriminering

Hva menes med diskriminering av de mindre bedrifter? F.eks. dette:

Noen bedrifter får myndighe~ tenes tillatelse til å legge ut obli~ gasjonslån. For slike lån er det et nøye kontrollert kredittmarked med hyggelige forhold for den som først er blitt utvalgt. Men det er ellers ikke noe mystisk ved finansieringen av obligasjonsmar~ kedet. Obligasjonene kjøpes av forsikringsselskaper, banker og Folketrygdfondet for midler de har fått fra kunder, innskytere og

Ønskes kjøpt

Brukt kjevlemaskin

ønskes kjøpt.

Bill. mrk. ,,Kjevlemaskin" til baker-konditors eksp.

avgiftsbetalere, altså i hovedsaken fra den jevne bedrift.

Men den vanlige bedrif t - hvis den først får lån på det ordinære kredittmarked - må betale som absolutt minimum 6 eller 7 % rente og tilbakebetale lånet , selv om det er langsiktig kreditt , o v er la oss som et grovt gjennomsnitt si 10 år, uten noen utsettelse

Men hvis vi ser på det siste industriobligasjonslån som er utlagt. er vi over i en annen verden. Her er renten 5¾ % og det er avdragsfritt de første fem år Et lite regnestykke vil vise hva dette betyr:

Renter og a vdrag pr. år for en vanlig bedrift de første fem år av lånets løpetid:

Må betale : renter 6½ % avdrag 10 %

Tilsammen 16½ %

Renter og avdrag pr. år for en priviligert bedrift de første fem år av lånets løpetid: Må betale: renter avdrag

Tilsammen

Over tre år som er en mer alminnelig avdragsfri periode for industriobligasjonslån, blir den likviditetsmessige belastning henholdsvis ca . 49 % og 17.25 % av lånets pålydende. Dette er for å bruke et svensk uttrykk - en tanks talla re .

Når skatter tas med i regnestykket blir misforholdet enda krassere. Norsk næringsliv arbeider stort sett under vanskelige forhold. og det er ingen tvil om at de bedrifter som er så heldige å komme inn på obligasjonsmarkedet til dels har behov for rimelige lånevilkår Men andre bedrifter som riktignok ikke hver for seg ruver slik i landskapet , har like stort og større behov .

Tiden er inne til å kreve at ka~ pitalstrømmen bl. a. gjennom Fol~ ketrygdfondet går tilbake til be~ driftene, også den vanlige bedrift, og på vilkår som gjør det mulig å ekspandere.

Skjell. Vol-au-vents. Posteier. Alt er solgt!

Lett, sprø butterdeig - lettest å selge!

Fine tertevarer frister til gjenkjøp og s kaper den jevne , gode etterspprsel. Og den sikre kvalitet er avhengig av dstoffer som passer for formålet. KONDITORI margarin er spesialvaren for tertedeiger: Riktig konsistens - ren i smak! Det

VÅRE

YRKESSKOLER

VI: KRISTIANSAND

De kursaktiviteter som førte til Kristiansand yrkesskoler , startet allerede i 1936.

Skolens rektor fra 1947 har vært siviling Olav Engan. Etter en rivende utvikling ved yrkesskolen , fikk man i 1963 linjen for bakere og konditorer.

Som lærer ved avdelingen ble tilsatt faglærer Leif Christiansen, som tidligere hadde vært ansatt ved yrkesskolen i Fredrikstad i .:, år.

Yrkesutvalget for avdelingen er baker- og konditormester Ivar Føreland, konditormester Otto Geheb, samt baker Laurits Lauritsen

Elevtilstrømmingen har helt siden avdelingen startet vært relativt god. Elevtallet har variert fra 8 til 13 elever . I de fleste år har det også vært

Verkstedskolen og lærlingeskolen.

en del kvinnelige elever , fra 2 og opp til 5 pr. år.

Så godt som alle elever som har ønsket å komme i lære etter skolegangen har fått læreplass. Det må allikevel innrømmes at plassering av kvinnelige elever har vært problematisk. Dette har selvsagt flere årsaker, men hovedårsaken er etter min mening vår holdning eller innstilling til kvinnelig arbeidskraft i våre bakerier. Forøvrig er det et problem som burde tas opp til grundig behandling hurtigst mulig.

Baker- og konditorfagets almenne prestisje er for tiden oppadgående. Men på tross av dette så har våre fag lett for å drukne i mengden av arbeids- og skoletilbud som strøm:mer til ungdommen i dag. På dette felt burde det utvilsomt dri ves mer opplysningsarbeid blant ungdommen, f. eks.

ved foredrags- og demonstrasjonsvirksomhet, brosjyreutdeling m.m.

Klarer man å motivere den nødvendige del av ungdommen til å søke opplæring innen våre fag, og beholde dem der, så tror jeg ikke at rekrutteringen vil volde noen særlige bekym'ringer i fremtiden.

Den praktiske undervisning drives i store og lyse lokaler i skolens 2. etasje Avdelingen er godt utstyrt med maskiner og utstyr. Man har og'Så moderne fryse- og kjølerom, videre våt- og tørrrask , 2 lagerrom , samt kontorer for faglæreren.

Den yrkesteoretiske undervisning foregår for det meste i et teorilokale i skolens 4. etasje, hvorfra det er en herlig utsikt til sjøen, byen og distriktet. De trivelige lokaler er i høy grad med på å skape et godt og hyggelig miljø på skolen. Elevene liker seg på skolen.

En del ganger i løpet av skoletiden er elevene ute i arbeidslivet, opp til en uke ad gangen , for at elevene skal bli kjent med det praktiske liv i bakeriene , og for at bedriftene skal bli kjent med elevene.

Det er en fordel både for elever og arbeidsgivere at elevene får anledning til å prøve seg i forskjellige bakerier. Ordningen har vist seg overmåte vellykket.

Yrkesskolens baker- og konditoravdeling skal, i den utstrekning det kan la seg gjennomføre, dekke behovet for lærlinger innen baker- og konditorfaget for Vestog Aust Agder. Avdelingen har gjennom årene også hatt elever fra andre deler av landet. Hittil er det særlig Kristiansandsdistriktet i Vest-Agder som har forsynt skolens linje med elever.

En noe større spredning når det gjelder elevtilgang ville være ønskelig , slik at man lettere kunne

etterkomme behovet for lærlinger fra begge fylkene .

Søkningen til avdelingen har øket jevnt år for år. Til skoleåret 1969-1970 har det foreløpig meldt seg ca. 20 søkere til 12 elevplasser.

En del av fagets råvareleverandører holder demonstrasjoner på yrkesskolen for mestre, svenner og skolens elever. Det er tiltak som er hyggelige, lærerike og interessante.

At fagets utøvere setter pris på disse tilstelninger vitner den store oppslutning om.

Skolen arrangerer også kontaktmøter med foreldre, man tar i mot tusener av besøkende gjennom skoleåret. Videre arrangeres det Yrkesskolens dag, hvor de besøkende ser skolen i drift, og skaffer seg de opplysninger om skolen som de måtte ønske.

I løpet av skoleåret besøker avdelingens elever mølle, iskremfabrikk , bakerier m. m. Videre pleier man å arrangere en Oslotur sammen med Kokkeskolen i Kristiansand.

I Oslo besøkes margarinfabrikk , hvor man ser produksjonen av margarin, man er tilstede ved en førsteklasses bakedemonstrasjon, videre besøkes gjærfabrikken, hvor man ser hele anlegget for produksjon av gjær Man besøker maskinfirmaer m. m. Overalt blir man vennlig og hyggelig mottatt, man blir bevertet etter alle kunstens regler.

Jeg vil i denne forbindelse ikke unnlate å trekke frem en som har vært til uvurderlig hjelp for oss ved våre Osloturer , bl. a. har han tatt seg av hele opplegget, ordnet med besøk på de forskjellige bedrifter, skoleteaterforestillinger og innkvartering for opp til 40 personer. Dette ikke til forkleinelse for noen andre. - Mannen er avdelingssjef Scharff ved Margarincentralen. Vi vil gjerne takke

Scharff for den velvilje og det arbeid han gjennom flere år har utført for oss ved yrkes- og kokkeskolen i Kristiansand. Det er et arbeid som ligger langt utover hans arbeidsfelt, og som vi vet å sette pris på.

Yrkesskolens bakeriverksted med sin gode plass og sitt bra maskinelle utstyr egner seg utmerket til kursvirksomhet, som f. eks. praktiske kurs innen baker og konditorsektoren, dekorasjonskurs eller mer rent teoretisk betonte kurs.

At innføringen i baker- og konditorfaget skjer ved våre yrkesskoler tror jeg det hersker enighet om. Hvordan opplæringen i fremtiden kommer til å bli - er det muligens noe for tidlig å uttale seg om. Den grunnopplæring i våre fag som skjer ved verkstedskolene foregår over 10 måneder. Man bør i forbindelse med dette være oppmerksom på følgende: at man fra høsten 1969 sannsynligvis vil få 22 timer praksis og 18 timer teori pr. uke. Senere er det mulighet for en ytterligere nedskjæring av praksistimeen.

Hvis man regner med et un-

dervisningsår fra høsten 1969 , på 39 uker, pluss 1 eksamensuke, tilsammen 40 ukers skole, og regner ut det timetall som elevene ved verkstedskolene har i praksis , så får man 39 uker x 22 timer = 858 timer pr. år . Fordeler man disse på normalarbeidsuker på 421/:! time pr. uke , så får man en samlet praksis på ca. 20 uker , med andre ord 4-5 måneders praktisk arbeid.

Hvis man ser nærmere på utdanningsplanen for 1. år på verkstedskolen for bakere og konditorer, så mener jeg at planen er moden for en ny vurdering.

Skulle man spå inn i fremtiden så antar jeg at man vil få et år med en felles grunnutdannelse for en del av næringsmiddelfagene , deretter det andre år som en spesiell faglig utdannelse innen de respektive fag.

Andre felter som jeg i denne forbindelse vil peke på er teoriog tegnepensumet ved skolene , revisjon av svenneprøveplakatenc , lederutdanningen innen næringsmiddelfagene o.s.v. Dette er felter av våre fag som man bør se nærmere på. Leif Christiansen .

Fra verkstedet.

NB! DETTE MÅ KUN LESES AV

MATELSKERE

Alle kjenner vel signaturen PUS på Familiesiden i Aftenposten's aftenutgave. Jevnlig besøker hun spaltene der, og får oss lesere til simpelthen å gispe etter pusten. Munnen blir nemlig full av vann, forstår De!

Vanliguis pleier hun å beskrive fantastiske fiskeog sjødyr-anretninger, slik at vi formelig lukter salt sjø.

D e nne gang har hun noen Pauli ord om brødet , og hvem vil ikke lese om det :

En dag S tephensen kom , stod jeg og overvåket 3 stekepanner, tomater i en , potetkake i en og f inc lammekot e letter i den tredje. Alt skulle være klart samtidig. Han merket seg at salatbollen stod ferdig til å ta imot dress : ng , tallerkene p å varmeplaten. og desserten med sitt tilbehør parat på trillebordet. Jeg var alene den dagen. men det skulle ikke være noen form for flying fra og til , av den grunn

Jeg var livredd for kotelettene. De måtte passes nøye på så de fikk den rette lyserøde tone innenfor den brunstekte overflate. Slakteren hadde saget dem jevne tvers over sadelen, altså dobbelt koteletter med slagsiden rullet opp og festet med stekenål.

Riktig stekt blir det et morsomt pluss , delikat og sprøtt.

Av annet tilbehør hadde jeg blomkål og grønne erter, de fineste som finnes , nemlig «Fins Fleurs» Jeg skjærer da ut toppen av blomkålhodet så det blir en grop til ertene og legger det avskårne omkring hodet i pene bu-

ketter , litt smør i ertene, persillehakk over. Dette stod klart i serveringsfatet over vanndamp. På samme vis presenterer jeg også blomkål og reker. Rekene varmes forsiktig i en fin fløte-stuing.

En god aften-snack sammen med bittesmå parisere.

Pariserne lages på vanlig loffdeig, men her brukes vann istedenfor melk, foruten gjær tas også litt bakepulver. Deigen trilles ut som små pølser som igjen strekkes ut til små kuvertbrød. Pensles med vann. Hurtig skarp stekning i ekstra varm ovn . Men lag ikke større porsjon enn det som går med. På grunn av vanntilsetningen blir de tørre og hårde av å ligge. Det er grunnen til at franskmannen henter ferskt brød til sine måltider. Norske parisere er for bastante, og sprø er de langtfra. Ja, det er vel best å ta med at deigen i første omgang skal heve til det dobbelte, dertil ekstra god hevning på platen før de går i ovnen.

Brødet «Vårt daglige brød» vises liten respekt. Meget havner

dessverre i søppelkassen. I en husholdning, stor eller liien, er der alltid bruk for oppmalt brød. Jeg kan ikke unnvære det. Utmerket i forskjellige farser, til griljering, desserter, og småfuglene mine kvitrer fornøyd når jeg legger ut en neve til dem. Denne gamle bordbønn har bud til alle store og små:

Noen har brød , men kan ikk e sp i se Andre kan spis e , men har ikk e brød. Vi har brød , og vi kan spis e, derfor vil vi H erre n prise.

Brød i supper brukes lite ta etter franske husmødre, de veksler med en skive uristet , tørristet eller smørstekt. i terrinen eller tallerkenen . Det passer til grønn sa ksuppe, ertesuppe løk- og tomatsuppe Hvorfor den franske husmor får så mange hugg for sin sparsommelighet, er meg en gåte. Jeg vil heller si hun har mer respekt for mat i sin alminnelighet - brød i særdeleshet. Det er ikke for intet hun slår korsets tegn over sitt brød, før det deles opp.

- V ærsgo ! her er persille. Sinnataggen!

Jeg tok imot uten å kny Han smeltet som smør over det fine torskehodet. Det er ikke mye låt i ham når han sitter med torskehodet. det spises med andakt. Han fikk øl og dram , mens jeg holdt meg til rødvin som fremdeles erholdes til en menneskevennlig pris. Dette velsignede måltid ble avsluttet med ost og frukt . Akkjasan, det er vel sant det gamle ordsprog: veien til mannens hjerte går gjennom maven, slutter «Snill kokke-Pus» sin lille « vandring » rundt brødet.

AV DE SOM HAR LEST HELE BLADET!

(ordentlig - alle artiklene, ikke bare overskriftene!)

KLIPP UT~

GODE VITSER

ER TIL FOR Å BRUKESI

Klipp ut disse, og benytt dem på neste laugsmøte.

Skulle noen le ubehersket , betyr det bare at DE er den eneste som leser bladet vårt grundig!

KLIPP UT~

To karer kom i prat på en bar, og den ene sa:

- Det forekommer meg at jeg har sett Deres ansikt et annet sted.

- Det kan jeg ikke tenke meg , svarte den annen - det har alltid befunnet seg på samme sted !

Lille Anne var i stort barneselskap, og en av mødrene spurte:

- Hvor mange barn er det i din familie, lille venn ?

- Vi er syv! svarte lille Anne.

- Du store all verden, det må da koste mange penger.

- Nei da, vi kjøper dem ikke , vi lager dem selv!

MÅNEDENS SKARPE

REPLIKK

- Tenk , min utdannelse har kostet over 50 000 kroner , sa den forvcrpne konditor-sønnen.

- Ja, det er skrekkelig hvor lite man får for pengene nå til dags !

MIS FORST ÅTT REKLAME

Sett i bakeriutsalg:

Er De misfornøyd ?

Si det til andre - vi har plager nok allikevel!

BRØDET I DIET

OG KOSTHOLD

Siden Nicolaysen-komiteen anbefalte en omlegning av vårt kosthold i retning av et lavere forbruk av fett og sukker, har mel- og brødvarene tiltrukket seg stigende oppmerksomhet. Om mengden av fettkalorier reduseres fra 40 til 30 prosent av totalbehovet, oppstår der et «hull» som med fordel kan fylles av mel- og brødvarer. Brød gir nemlig ikke bare kalorier: Det inneholder 7 -9 prosent protein, det er en sikker daglig kilde for flere av de viktigste B-vitaminer. det gir et like sikkert tilskudd av jern og - sist, men ikke minstde 1,5-2 prosent fet olje som melet inneholder, er meget rik på linolsyre.

Melprotein inneholder noe lite lysin og methionin, og det regnes av denne grunn ikke som fysiologisk fullverdig. På den annen side skal det lite til for å komplettere det. Mesteparten av det man pleier

AV ARNE SCHULERUD

å se som brødets faste følgesvenner er rikt på animalsk protein: Melk, ost, kjøtt- og fiskepålegg har så meget av de nevnte aminosyrer at et sammensatt brødmåltid gir et verdifullt tilskudd til dagens eggehvitebehov. Det er for øvrig interessant at melproteinet også kan kompletteres med vegetabilsk materiale: 5 prosent soyamel tilblandet hvetemel skal være tilstrekkelig til å gi et aminosyremønster som kan sammenlignes med de animalske proteiner.

I USA og til dels i England har man lansert «highprotein bread» med tilsetning av tørret hvetegluten, melkeprotein eller soyamel. Tiltaket er nærmest merkantilt begrunnet, da det knapt er noen alminnelig eggehvitemangel i kostholdet. Også hos oss har vi god eggehvitedekning, og vi har da heller ikke noe brød av denne arten, men som middel til å øke pro-

V ed et blikk på balansekontoen vil vi se at de beløp som går fra bedriftene til det offentlige bl. a. i form av avgift på arbeidskraft og avgift på investeringer, er ruvende. Men legger vi sammen de årlige bevilgninger til de tiltak som spesielt tar sikte på de mindre bedrifter, blir totalen ganske liten. Lite blir beløpet også hvis vi anslagsvis plusser på for andel i alminnelige bevilgninger til industriformål. Det skal godt gjøres å komme opp i mer enn femti millioner kroner, hevder «Håndverk og Industri».

Kaster vi blikket over på andre store balansekonti i samfunnsregnskapet, er det tankevekkende. For eksempel; den årlige over-

teintilførselen i dietetisk øyemed vil slikt brød være utmerket egnet. Vårt egentlige brødkorn er hvete og rug, med sterk overvekt for hveten, som i dag dekker vel 80 prosent av melforbruket. For 50-60 år tilbake var forholdet omvendt, men rugen har vist sterk tilbakegang, i vårt som i andre land. Ernæringsmessig spiller dette liten rolle. Der er ikke stor forskjell på næringsverdien i de to kornsorter, kan hende er det en liten fordel for hveten.

Derimot spiller utmalingsgraden av melet ( det antall kg mel som tas ut av 100 kg korn) en viktig rolle. Både vitaminene og jernet er rikest representert i kornets ytterste lag ut mot skallet, og jo mer som fjernes av disse lagene, desto lavere blir melets innhold av disse stoffene. Hos oss er utmalingsgraden for hvetemel høyere enn i de fleste andre land, hele 79 prosent, og melet inneholder vel halvparten av de B-vitaminer som finnes i kornet, og en snau halvpart av jernet.

føring (tap) fra skattebetalere til jernbanen er innpå 500 millioner kroner. Ved et pennestrøk økes tilskuddet til en spesiell type driftsbygninger i en annen næring med like meget som STI' s årlige budsjett, o.s.v.

Det er ikke mulig å unngå den konklusjon at tatt i betraktning de mindre industribedrifters betydning for beskjeftigelse og vekst er det et grovt misforhold mellom hva denne gruppen gir og hva den mottar og i det hele tatt mellom den behandling de mindre industribedrifter får og hva som blir andre til del.

Det har vært verre før, det er så. Det er riktig at det går den rette veien, men går det fort nok?

Med lavere utmalingsgrad blir melet hvitere, men også fattigere på vitaminer og jern. Det har vært rettet mange angrep på det hvite melet av grunn. I den utstrekning disse bygger på utenlandske arbeider, som er basert på lavere utmalingsgrader, er de ikke relevante for norske forhold.

I engelsktalende land er det vanlig å bleke hvetemelet med sterke oksydasjonsmidler, som ødelegger en større del av melets E-vitamininnhold. Slik blekning ansees unødvendig hos oss og er derfor ikke tillatt. Derimot blir vårt hvetemel behandlet med kaliumbromat, som forbedrer bakeevnen ved å gi et mer porøst og velhevet brød. Vanlig dosering er 3 g pr. 100 kg mel. Bromatet omdannes etter bakingen fullstendig til bromid, og man har ikke kunnet påvise noen som helst skadelig virkning. Hverken vitaminer eller umettede fettsyrer påvirkes av bromatet, og det gjenværende bromid er betydningsløst, noen få milligram pr. brød.

Hel hvete og rug inneholder ca. 4 mg jern pr. 100 g, og da dette jernet er relativt godt resorberbart, er kornprodukter en god jernkilde. Imidlertid fjernes en god del av jernet ved utmaling til hvitt mel. slik at vårt vanlige hvetemel inneholder omkring 1,5 mg Fe pr. 100 g.

Mel og brød gir et sikkert, daglig tilskudd til jernforsyningen, og det betyr tilsvarende meget for forsyningen med thiamin og niacin, foruten flere andre B-vitaminer. Nå har melforbruket vært nedadgående i en årrekke. Fra ca. 100 kg pr. innbygger pr. år i 1955, er det nå falt til ca. 74 kg, og hvis dette konsum har form av hvitt mel, blir tilførslene av B-vitaminer og jern med brødet relativt små. En vurdering av det nasjonale kosthold fører til at for landet som

helhet er det så vidt balanse, og hvis melforbruket skulle fortsette å synke, kan det bli nødvendig å slå inn på samme vei som i land hvor man har hvitere mel og lavere melforbruk, nemlig en kunstig berikning med B-vitaminer og jern. Dette er en sikker vei til å nå store befolkningsgrupper, og den kan lettest gjennomføres ved at doseringen foretas i møllene. Teknisk er dette ikke noe problem, men materialene og det nødvendige kontrollapparatet vil koste en del penger.

Man kunne oppnå det samme hvis man fikk folk til å spise mer brød av sammalt mel, men tross en menneskealders propaganda for grovt brød, går folks smak stadig i retning av lysere brød - en tendens som går igjen i alle de land der ikke hvit hveteloff allerede er hovedtypen. Riktignok har vi hos oss usedvanlig mange «grove» brødsorter, men bortsett fra grovt rugbrød, er det ingen av disse som består av bare sammalt mel.Kneippbrød f.eks., som ifølge pater Sebastian K neipps oppskrift skulle bakes av bare sammalt hvete, holder i dag høyst 50 prosent - ja, i enkelte distrikter ikke mer enn 25 prosent sammalt. Andre populære sorter som vitabrød og helkornbrød holder heller ikke mer enn 25 prosent sammalt hvete, og husholdningsbrødet, som egentlig skulle være et rugbrød, er blitt så oppblandet med hvetemel at innholdet av dette ofte er over 50 prosent.

De eneste brødsorter scm inneholder bare sammalt mel, er grovt rugbrød og vanlig tnekkebrød, som også er bakt av rug. Forsøk på å vekke interessen for annet brød med høyt innhold av sammalt mel har ikke falt særlig heldig ut. Husmorbrødet, som skulle holde 73 prosent sammalt hvete og 3 prosent hvetekim, falt ikke i smak og

bakes nå knapt lenger, mens bakernes «sigdalsbrød», oppkalt etter distriktslege Lien i Sigdal, som først lanserte sigdalssystemet i skolefrokosten, synes å ha fått en permanent, om enn beskjeden plass blant brødsortene.

Sammalt mel selges i 3 forskjellige grader: Grov, mellomgrov og fin. Tidligere betegnelser som «samfengt» og «grøp» skal utgå. Felles for dem alle er at de er utmalt av det rensede korn i sin helhet, så de inneholder alle kornets bestanddeler.

Mavepasienter tåler ofte grove brødsorter dårlig. Dette kan i mange tilfelle ha sammenheng med granulasjonen: Grov sammaling med store kornfragmenter kan passere langt ned i tarmen før de fordøyes, og vil her kunne fremkalle gjæring og uro. Jo mer fingranulert melet er, desto bedre tåles det. Under krigens første år ble de til Rikshospitalet levert brød av en særlig fingranulert sammalt hvete, nesten med melkonsistens, og dette tålte til og med de fleste mavepasienter, selv om brødet var temmelig kompakt.

Står man overfor pasienter med hvete-allergier, må man erindre at knapt noe brød i dag er uten hveteinnblanding. Selv for grovt rugbrød er det sikrest på forhånd å forhøre seg hos den lokale baker.

Velkjent er cøliaki-pasienters reaksjon på hvetegluten, dvs. melets eggehvitestoffer. H vetestivelse derimot, som er vasket fri for gluten og er en handelsvare, kan tåles, og det går an å bake et slags brød av hvetestivelse eller potetstivelse med potetmelklister eller johannesbrødkjernemel som bindemiddel. Slikt brød er dog ikke i vanlig handel.

( Artikkelen sto opprinnelig i «Tidsskrift for Den norske lægeforening», nr. 5, 1967.)

j}a. bet \lar bengang

FRA NORSK BAKERTIDENDE FOR 60 ÅR SIDEN

Herr formand!

Takkende modtaget Deres ærede skrivelse af 6te april og bemærket mig indholdet af samme.

Jeg har intetsomhelst imod at min skrivelse bliver benyttet i fagbladet. Skrivelsen er korrekt, men paa grund af liden tid var den meget kort affattet; jeg afskriver derfor alle paragrafer og er der plads i fagbladet, saa lad det hele gaa ind,

®ucrcnskomsf

det kan jo være godt for andre kollegaer at se det rette forhold. Her følger de oppstillede krav fra svendenes tarifoverenskomst mellom de bageridrivende og bagersvendenes forening:

Undertegnede bageridrivende i Trondhjem indgaar herved paa følgende overenskomst med nævnte forening af Norsk bager- og konditorforbund.

§ 1.

a. At betale en mindsteløn af kr. 20,00 - tyve kroner - til bager- og konditorsvende det første aar efter læretidens udløb og efter denne tid kr. 24,00 - fireogtyve kroner.

b. For mes t ersvende skal minstelønnen være kr. 27,00 - syvogtyve kroner.

e, De bager- og konditorsvende der indehar borgerskab og intnr stilling som mester for aktieselskaber eller private, skal garanteres en mindsteløn af kr. 30,00.

§ 2.

For ældre svende der viser sig ikke at besidde den folde arbeidskraft kan lønnen nærmere fastsættes ved overenskomst mellom arbeidsgiver og Bagersvendenes forenings bestyrelse.

§ 3.

a. At udbetale fold ugeløn hver fredag.

b. Ikke at yde kost og logi til nævnte arbeidere.

§ 4.

At bagerloven skal respekteres og overholdes og ingen forfølgelse skal finde sted ligeoverfor anmeldere af et paavist lovbrud.

§ 5.

a. At glve de faste arbeidere en uges ferie hver sommer og med bibehold af fold løn.

b. At indrette arbeidet paa Iste mai saadan at samtlige arbeidere er fri kl. 12 middag.

§ 6.

Fordres at svendenes forening strengt paaser at denne overenskomst opretholdes hos samtlige bageridrivende.

§ 7.

Forpligter mig til kun at beskjæftige bager- og konditorsvende der er medlemmer af Norsk bager- og konditorforbunds afdeling i Trondhjem.

§ 8.

Ikke at antage i lære gutter under en læretid af

tWron04jrm

4 - fire - aar. Læretiden før fyldte 18 aar betragtes 1 aar for ½ læreaar, der ogsaa gjælder for gutter der har lært paa landet, f. eks. 2 aar for 1 aar o.s.v.

§ 9.

Denne overenskomst træder ikraft den lste mai 1909 og er bindende for 2 aar med 3 maaneders gjensidig opsigelse, der maa ske skriftlig inden 1ste februar 1911. Hvis ingen af partene har opsagt overenskomsten inden nævnte tid, ansees den fremdeles gjældende 1 aar ad gangen o.s.v.

Som bageridrivende: (N.N.)

For Bagersvendenes forening: (N.N.)

STYRET I B.K.L.F.

Formann: Bakermester Bjarne Landvik, Notodden. Tlf 10 186 - privat 11 710.

Nestformann: Bakermester Per Samson, Gyldenløvesgt. 8, Oslo 3 Tlf 56 56 80 - privat 56 33 75.

Styremedlemmer: Konditormester Ørvar Helgesen, Brødfabrikken A/S, Brattørgt. 2, Trondheim. Tlf. 28 649privat 24 264

Konditormester Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co., Arendal. Tlf. 23 283 - privat 25 516.

Bakermester Knut Skjeldal, Grænsens Dampbakeri og Konditori, Musegt. 70, Stavanger. Tlf. 22 422 - privat 55 953.

Varamenn: Baker- og konditormester Haakon Hals, A. Hansens Bakeri A/S, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54.

Bakermester Rolf Holm, Tromsø Tlf 81 020 - privat 81 021.

Representantskapets ordfører: Baker- og konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf kontor og privat 67 55 86.

DA-KVALITET I SENTRUM

VI HAR FLYTTET

TIL NYE UTSTILLINGSLOKALER

I RÅDHUSGATEN 8, OSLO.

Her kan De se utstilt og ferdig montert maskiner for bakeri og konditori.

Vi vil gjerne gjennomføre demonstrasjonskjøring - også hos Demså ta kontakt med vår avdeling i Rådhusgaten 8, Oslo 1.

Telefoner 33 11 35 - 33 11 36

Telegramadr ,,deakvalitet" Telex 16135 "oglas n".

Dl DR. ANDERSEN & SØN A/5

BERGEN - TELEFONCENTRAL 15090 - TELEX 42192

OSLO - SKIEN - STAVANGER - ÅLESUND - TRONDHEIM - HARSTAD