B E N I E R
Moderne formgivning - Solid konstruksjon - Alltid nøyaktige deigvekter - Sikkert og automatisk smøresystem - Plassbesparende - Særdeles drihsikker - Enkelt renhold.
Kapasitet fra 700 til 1800 deigstykker pr. time - om ønskes med hastighetsvariator.
Chr . Krohgsgt . 30, Oslo - Telefoner 20 42 43 - 20 42 60 Telegramadresse , FINBOFLEX
10 maskiner i 1 MIXER KUTTER BLANDER VISPER PISKER RIVER ELTER HAKKER EMULGERER
HOMOGENISERER
Spø r en av Deres kolleger som allerede har anskaffet en Stephan universalmaskin
Vi garanterer et positivt svar
Anbefalte størrelser.
UMB-25 - UMB-40 HJALMAR A. AMUNDSEN A/5
Spesialforretning for BAKERIER OG KONDITORIER
JUNI 1968
S ide
Baker- og konditorlinje ved Oslo Yrkesskole 157
Tariff- og prisoppgjøret 159
Tomme og fulle brødhyller 159
Bryllupskaken 160
Kornreise i Frankrike 163
På min sommerøy er en baker 164
Kooperasjonen konsentrerer videre 169
Duell 170
Bakerihygienen et u-område 173
Fy, bakere! 176
Blir bøndene overflødige? 179
Ernæringsperspektiver 180
Organ for
Baker- og Konditormestrenes Landsforening l\'Iedlem av Den Norske Fagpresses Forening
Meget er hendt side,n landsmøtet. Bakertariffene er vedtatt, og mange vil trekke et lettelsens sukk over at en arbeidsstans lykkelig er unngått. Lønnsstigningen har gitt seg utslag i prisøkning på en rekke varer, foreløpig på den frie sektor, men også de maksimalprisbelagte varer må vel følge etter - når og med hvor meget vet vi i skrivende stund ikke.
I følge avisene ser det ut til at man stort sett har tatt pristilleggene med ro, man begynner å venne seg til dette at når lønningene går opp, følger prisene etter. Derimot ser vi at enkelte bakere begynner å få betenkeligheter, vi ser således at man på Eidsvold vil forsøke ikke å legge på varene inntil videre. Motiveringen er at om prisene går for meget opp, vil salget gå ned og hjemmebakingen overta. Dette er en vurderingssak som nok vil arte seg forskjellig fra sted til sted, og det tør være en meget vanskelig sak å finne det gunstigste prisleie. Ellers har vi merket oss det meget betydningsfulle faktum at Osloområdet fra høsten av skal få sin tidsmessige skole for opplæring i baker- og konditorfagene. Det er ikke spart på noe for at utstyr og maskiner skal være så moderne og tidsmessige som mulig, ja , vi tror knapt at noen annen yrkesskole i landet kan oppvise maken. Nå gjelder det bare at ungdommen får øynene opp for dette opplæringstilbud, og vi vil på det innstendigste anmode mestrene om at også de slutter opp og gjør hva de kan for at elevtilgangen skal bli tilfredsstillende. Altfor lenge har søkningen til fagene i Oslo-området vært altfor liten , og det er på høy til å tenke på å skaffe de folk som skal overta. Kravene stiger - vi tror den nye skole betyr meget for å skaffe kvalifiserte nye krefter.
Redaktør :
Dr. techn Arne Schulerud
Teknologisk Institutt - Oslo Dep. Tlf 20 45 50
Annonser og abonnement:
Sr. Olavsgr. 28 Tlf 20 22 49 - 20 23 25
Forretningsfører og ansvarlig utgiver:
Heinz-Georg Windingsrad Telefon privat 26 92 36
NR. 6 - 1968
med
1-2 eller 3 kummer
Type N I-kummer
Solid konstruksjon, lang levetid, nøyaktige vekter, enkelt vedlikehold, sentralsmøring, krever meget liten plass.
Eneforhandler for Norge
I flere år har det vært arbeidet med planer for en tidsmessig verks tedskole for baker- og konditorlærlinger i den nye yrkesskole på Sogn , hvor en hel etasje i ett av byggene er stilt til rådighet. Skolens rektor. Klaus Torg å rd. henvendte seg til Oslo-lauget som nedsatte en komite for å hjelpe til med utarbeidelsen av planene. Senere ble ogs å Bakerlaboratoriet trukket inn s om konsulenter , og ved samarbeide mellom di ss e parter og skolens arkitekt , professor Grevstad , ble de planer utarbeidet som i alt vesentlig er blitt fulgt.
Den 19 juni var så laugets medlemmer innbudt til å ta de nye lokaler i øyesyn , og selv om det ennå gjenstod endel tilkoblinger og oppryddingsarbeide , var man så nær fullføringen at man fikk et meget godt inntrykk av hva disse nye undervisningslokaler vil bety . La det med en gang være sagt at dette inntrykk var det aller beste , og det rådet alminnelig tilfredshet både over de rummelige lokaliteter og det rikholdige utstyr. Den store tilslutning omvisningen hadde fått , talte også sitt tydelige språk om de forventninger man med rette kunne stille.
I hovedsaken er det store undervisningslokale delt i en bakerog en konditorside ved en midtseksjon , hvor en del fellersrom er skutt inn. Undervisningen i de to fag kan derfor foregå samtidig ,
mens det også er god kommunikasjon mellom de to avdelinger.
Man kunne ikke annet enn å bli imponert over alt hva skolens energiske rektor hadde klart å skaffe til veie av utstyr På bakeris iden var der således siloanlegg for hvetemel, en Unimix eltemaskin , samt et fullstendig van Dijk oppslagsaggregat bestående av de igdeler , rundvirker , hvileskap og utlanger Videre fante s en Dahlen ut/inn-ovn som også kunne betjenes med skyvebretter fra stillbart stativ , og dessuten en roterende Tipe tralleovn. Der var også en mindre ovn med faste herder Disse ovner kan brukes av begge avdelinger.
På konditorsiden fantes en egen avdeling for koking og med oppvaskbenker m v. som med skyvedører kunne deles av fra det store, rummelige verkstedlokale Her fantes arbeidsbord og kjevlemaskiner ( Rollfix) , mens en del mindre maskiner og utstyr ikke var kommet ennå Der var også et tredje rom som er tenkt som lager for emballasje og for ting under arbeide.
Fra verkstedene fører en korridor til butikklokalet , som skal brukes til opplæring av butikkpersonale Det er meningen at det daglig skal produseres varer til Yrkesskolens 2000 elever , og da dessuten en del av Studentbyens bygninger ligger midt imot kommer det knapt til å mangle kunder.
Dette med at det daglig skal produseres v arer i større målestokk til salg vil virke stimulerende både på elever og lærere, både gjennom bevisstheten om at det som lages skal hold e mål for en kundes ø y ne , og den oppstrammer for tempoet som butikkens krav fører med seg. Det er klart at ved begynnelsen av nye skoleår må lærerne ta st ø yten , men elevene skal neppe bli gamle f ø r de trekkes inn.
Det bør til slutt nevnes at skolens lokaler også hygienisk holder en meget høy standard. Gulvene er fliselagt , og veggene også fliselagt fra gulv til tak , likeså butikken. I etasjen under verkstedlokalene finnes rommelige garderober for 2 x 12 mann , og der er grei forbindelse fra verkstedene til auditorier for den teoretiske undervisning. En gammel praktiker kan kanskje spørre seg selv hvordan det v il gå når de uteksam inerte elevene skal gå over i praksis og komme i verksteder som kanskje ikke på langt nær er så komfortable som de har vennet seg til i opplæringstiden . En overgang kan det kanskje bli , men vi tror det er riktig at de som kommer inn i faget som unge får se det beste som kan skaffes. Heri ligger sikkert en spore til at også hverdagens arbeidende verksteder gradvis bringes opp på et høyere nivå
Med dette har endelig Oslo(Forts. side 178)
TARIFF- OG
PRISOPPGJØRET
Som vanlig når det skjer noe av betydning omkring vårt daglige brød, gjenspeiles begivenhetene på mange vis i dagspressen. Arbeiderbladet kan således fortelle:
Bakerne vedtok ny tariffavtale med ½ flertall
Bakerne har vedtatt forslaget til ny tariffavtale for bakeriene med noe slikt som ½ flertall , opplyser sekretær Johan B. Magnussen i NNN til Arbeiderbladet.
Selv om vi fikk et oppgjør utenom både de 10 og de 6, synes jeg dette resultatet viser at det er lettere både å få frem og å få vedtatt et tarifforslag når partene kan forhandle på fritt grunnlag. Bakeriavtalen omfatter om lag 2300 bakere i NAF-bedrifter. I tillegg kommer om lag 700 bakere i kooperative bakerier som får den samme avtalen , men her er det ennå ikke formelt i orden - vi venter fortsatt på protokollen fra forhandlingsmøtene, og svar skal utveksles 25. juni for dette området. Med NAF skal vi utveksle svar lørdag den 15. juni, sier sekretær Magnussen.
Samtidig orienterer Bergens Arbeiderblad om den forandrede arbeidstid:
Odelstinget vedtok 10. juni enstemmig kommunalkomiteens innstilling om endring av loven om arbeidstiden i bakerier. Endringen innebærer at fagforbund med forhandlingsrett kan slutte avtale med arbeidsgiver om forandring av arbeidstiden i bakerier også innenfor tariffperioden.
Lovendringen har sammenheng med innføring av 42.5 timers arbeidsuke fra 1. juli i år, og i motsetning til andre fagforbund, har bakerf agene ikke hatt noen slik
adgang. Forslaget om endringene i denne loven ble lagt frem av Kommunal- og arbeidsdepartementet etter en felles henstilling fra Landsorganisasjonen og Norsk Arbeidsgiverforening.
Endelig kommer en rekke aviser inn på prisøkninger som følger av tariffoppgjøret. Stort sett er tonen saklig, man forteller at de nye priser inntil videre er falt på den fri sektor, og at tilleggene skyldes økede lønninger og sosiale ytelser. Maksimalprisene er inntil videre uforandret, heter det, men en må nok regne med snarlige økninger også her. Og noen indignasjon over de nye prisene fant vi ikke i de avisutklipp som vi har sett, et godt tegn på økende forståelse for bakernes problemer?
Historien om et helgebrød
Vi manglet et brød forleden lørdag. Klokken viste et kvarter før stengetid , og vi ilte til nærmeste bakeriutsalg. I sine nyervervede lokaler tilbyr man her lettere servering av kaffe, sjokolade og mineralvann sammen med salg av alle slags brødsorter og mer eller mindre kostbare konditorvarer. Her er alltid stor trafikk, og ventenummer-tablå på veggen. Og ikke minst: det er en viss atmosfære i lokalet der røffe brødkurver, fargeglade plakater og kose-lamper over de små kaffebordene gir butikken «profil».
Etter to minutters opphold i salgslokalet denne lørdagen så vi imidlertid ingen sjarm i hverken brødkurver eller kobberlamper. Vi var på jakt etter et brød til helgen, - og ble møtt av totalt tomme hyller.
- Desverre nei , alt utsolgt. Men det er jo så sent på dagen .. Resten hørte vi sant å si ikke, for vi var allerede langt på vei
inn i naboforretningen. Denne er et supermarked som selger nær samt samtlige produkter mellom parfymeflasker og ost via havemøbler og grammofonplater, men hovedvekten er lagt på matvarer. Ti minutter før stengetid ble vi observert i seiersstolt firsprang hjemover med et deilig helgebrød i nettet , innkjøpt i supermarkedets velfylte brødhylle. Her var alt hva hjertet begjærte fra de groveste rundstykker til loff og julekake, - og klokken var også her bare noen stakkars minutter før stengetid.
Refleksjonen gjør seg kanskje selv , men vi kan ikke dy oss for å tenke på hvilke fenomenale salgsmuligheter som forspilles i et tomt bakeriutsalg der kunder med lange ansikter møter tomme brødhyller. Tenk om dette bakeriet også hadde hatt forhåndspakket brød i emballasje som gir brødvarene lengre holdbarhet. Man skulle jo tro at en spesialbutikk burde kunne tilby kundene bedre service enn som så. Vi har da sett bakeriutsalg med rorhåndspakket brød i hyllene andre steder. Men selvfølgelig er han som driver supermarkedet ved siden av glad til for vi grep med oss en fløteflaske, en kvart kilo kaffe og en pakke servietter ved siden av søndagsbrødet.
Eva.
Ovenstående har vi fra Norges Kjøbmannsblad , Oslo. Det rører ved et sentralt problem, som vi skulle like å ta opp til bred debatt ved en senere andledning: Skal bakernes utsalg være «blåst» for alle varer ved stengetid, eller går man glipp av vesentlige salgsmuligheter om man følger denne linjen? Vi er ikke kompetente til å uttale oss, men saken berører jo hver eneste baker i hele Norges land. Finnes det ingen som har lyst til å gi sine synsmåter til kjenne?
I et tidligere nummer brakte vi en beskjeden notis om at kaken til kronprins Haralds og frk. Haraldsens bryllup skulle bakes av konditormester Rolf Bjerke. Ettersom begivenheten rykker nærmere, er alt som har med bryllupet å gjøre blitt « godt stoff», og et omfattende intervju med konditormesteren har funnet plass i en rekke av landets aviser.
Nå er jo Rolf Bjerke en så kjent mann innen sitt fag, både innenlands og utenlands, at en presentasjon i dette blad er helt unødvendig, men intervjuet gir også så mange opply sninger av faglig art, at vi har tillatt oss å sakse det :
Hvem som skal betale kaken til kronprins Haralds og Sonja Haraldsens bryllup er ikke lenger noen hemmelighet. I dette intervjuet forteller konditormester Rolf Bjerke alt om bryllupet og om store begivenheter på Slottet som han har levert kaker til.
Vi traff konditormester Bjerke i hans hyggelige hjem midt i Oslo. Veggene er prydet med antikke våpen og med malerier han selv har malt , og som beviser at hans kunstneriske åre ikke begrenser seg til « kongelige kaker »
Stuen domineres av et stort flygel som han behersker mesterlig Ved siden av flygelet henger en gitar og en banjo , og i reolene står album etter album de fleste med bilder av kaker levert til Slottet og til større arrangementer andre steder
Rolf Bjerke er 58 år gammel og født i Holme strand. Han er et godt bevis på sannheten i det gamle ordtaket «Eplet faller ikke langt fra stammen». Hans bestefar var en av Holmestrands eldste h åndverkere, og hans far var også baker. Selv kom han i lære hos faren da han var 16 år gammel. og nå kan Bjerke se tilbake på 42 års virke som konditor derav 17 år som landets første faglærer på konditorlinjen ved den tekniske skolen i Oslo . I november 1967 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull for sin faglige innsats.
Ja , sier Rolf Bjerke , nesten alle menn i familien har vært bakere, men nå ser det ut til å være slutt, mine sønner vil iallfall ikke den veien.
Min far er vel den som har vært mest knyttet til Slottet, han var ansatt der en del år. Jeg kan huske min mor fortalte meg at når de kongelige etter middagen trakk seg tilbake til dansen, fikk personalet lov til å dele restene av de fine kakene. Far drev som baker i 35 år og komponerte en kake til ære for dronning Maud. Det var en ren sandkake med vanilje og sitron, og den ble siden en stor «slager» i forretningene
- Hvordan begynte leveransene til Slottet?
Tja , si det Jeg hadde interesse for kaker litt utover det alminnelige , og « mitt » firma, som leverte til Slottet , ga meg opp-
dragene som oftest kom gjennom Oslo Baker- og Konditorlaug.
Kaker til konger og kronprinser
Den første kaken jeg laget var i 1939 til daværende kronprins Olav og kronprinsesse Martha som kom hjem fra en goodwillreise i Amerika. Kaken var formet som kongeriket Norge 1.25 meter lang og 20 cm høy Den var laget av fyrstemas s e og krem , og vekten var 80 kilo.
Den største oppgaven var nok kaken til kong Haakons 50-års jubileum som monark . Denn e kaken var formet som en bauta med tallene 1905---1955 På sidenevar den pyntet med petits fours, oppover var våpenskjold og rikseplet plassert, og aller øverst en kongekrone - alt utført i rød karamell og gull. I hjørnene var det små runde kaker med sukkerarbeider som forestilte Trondheims domkirke og Oscarsborg
Personlig var jeg mest engasjert i prinsesse Ragnhilds bryllup på Skaugum. Her sto jeg for hele anretningen, da var det ikke kaker , men is som ble servert.
To kaker har jeg laget til kronprinsen , sier Rolf Bjerke , - men det er vel heller tvilsomt om han husker den første, for det var dåpskaken. Den var pyntet med sukkerarbeider formet som forskjellige dyr en riktig barnekake. Men den laget jeg ikke alene, en kollega hjalp meg.
Den neste kaken var til hans 18 års-dag. Den var pyntet med
symboler for kronprinsens hobbies - seilbåter , biler osv. Jeg tillot meg forresten en liten frihet, sier Rolf Bjerke smilende: - Jeg laget et lite våpenskjold med en «H» inni. Prinsen hadde jo ikke noe monogram, men noe som var personlig preget skulle han ha
Slik blir bryllupskaken
Vi får øye på en liten serviett med tegning av en kake i flere etasjer - den er datert 22/4, og vi spør hva det er for en kake.
- Det? sier Rolf Bjerke og ser lurt på oss. - det er selve bryllupskaken. Jeg tegnet et riss da jeg fikk oppdraget fra Oslo Baker og Konditorlaug, som gir kaken til kronprinsen.
Det blir en tradisjonell engelsk weddingcake, laget av plumcake. Jeg regner med at den blir 1, 75
meter høy, og den nederste etasjen blir ca. 65 cm i diameter. Pynten kommer til å bli duer i hvit karamell. og sidene av de forskjellige etasjer blir pyntet med seilbåter, blomster og hjerterpå toppen skal brudeparet selvsagt stå. Monogrammet kan jeg ikke antyde , det ligger til utarbeidelse hos en gullsmed. T egningen er heller ikke endelig , den skal godkjennes av lauget før jeg setter i gang.
Takknemlige kongelige kunder
Man kunne kanskje tro at de kongelige var svært bortskjemte , at de tar alt for gitt og ikke bryr seg med menneskene på kjøkkenet , men slik er det ikke, forteller Rolf Bjerke.
- Overfor meg , og det tror jeg
også gjelder alle andre , har de bestandig vært snille og greie Spesielt må jeg si at prinsesse Ragnhild og kronprinsesse Martha var veldig hyggelige. Rett som det var kom de på kjøkkenet og takket for kaken.
A lage kaker for de kongelige er en takknemlig jobb De gir som regel noen få retningslinjer om hvordan de har tenkt seg kaken , forøvrig har jeg stått fritt og de har bestandig vært tilfredsevar bare alle kunder som dem Rolf Bjerke er en travel mann . Om kort tid drar han på sjøreise til Middelhavet. For å holde ferie? Nei, for å lage kaker . Og når den turen er over, står hans livs største oppgave for døren - bryllupskaken til kronprins Harald og hans utvalgteP. Koster Jacobsen
10.-20. oktober. Spesialutstilling for: dagligvarer - husholdningsmaskiner og -apparater - kjøkkeninnredninger - kjøkkenutstyr og -redskapm.m. for hjem og familie. Påmelding: Oslo Kolonialkjøpmenns Forening, Akersgt. 32 IV, Oslo 1. Tlf. 331248.
Spar arbeidskraft, ROTA TOR er revolusjonerende.
Vi har allerede 100 ovner i drift fra Hammerfest til Kristiansand S.
Dette resultatet har ovnen æren for.
Se den i drift
Da blir De og overbevist
Ovnen baker alle bakevarer.
Oppvarming elektrisk eller olje
Fronten i rustfritt stål.
Automatisk temperaturregulering - Innebygget kaldtvannssteam.
Ovnen er forsynt med tidskontrollur
Her ser De dreieskiven trallen står på
Kemperanlegg11 Rotator" tralleovn og 11 Rego Libelle" hurtigeiter gir Dem en sikker produksjon.
Vi kan vise Dem maskinene og ovnene i bruk.
ENEFORHANDLER FOR NORGE: D I D R. A N D E R S E N SØN A/5
- TELEFONCENTRAL 15090 -TELEX 2192 OSLO - SKIEN - STAVANGER - ÅLESUND - TRONDHEIM - HARSTAD Serviceverksted også i Lillestrøm, tlf. 715012
Det er alltid stimulerende å reise. Man ser nye ting, treffer mennesker av de forskjelligste slags , samler opplysninger og inntrykk som man lenge vil ha glede av. Nå må det medgis at noen særlig fornøyelse var det ikke å reise til Paris midt under den verste streikebølgen , da flyet ikke gikk lenger enn til Brussel og man etterpå ble sittende og skumpe i en buss som greide å bruke 11 timer før man endelig var i Paris nærmere klokken seks om morgenen. Men da man først var fremme , ble man tatt hånd om på be s te måte
Det var en norsk delegasjon på fem medlemmer som var in v itert på besøk av en fransk landbrukskooperasjon ( vi kjøper jo fransk hvete!), og blant disse var også en kjent representant for Bakerog Konditormestrenes Landsforening. Hvis han skulle føle seg kallet til å skrive, vil vi på ingen måte gå ham i næringen , men noen spredte inntrykk hadde vi lyst til å nevne
Det fra bakersynspunkt ubetinget interessanteste v ar et besøk i en brødfabrikk , som hadde spesialisert seg på noen ganske få hovedtyper . Den viktigste var den såkalte baguette , en nesten meterlang pariserloff på 250 grams vekt, og det var meget morsomt å studere fremstillingen. Noen stor fabrikk var det ikke, produksjonen ble drevet av en mester og tre mann, men moderne metoder og hjelpemidler var,.tatt i bruk. Det eiendommeligste var deigføringen: Man laget deig av mel. vann , salt og gjær med en liten tilsetning av matmel og et bønne -
mel. som blant annet skulle bidra til å gjøre brødet lysere ( slike mel kan inneholde diverse enzymer , så det er trolig det kan ha heldige virkninger). Deigutbyttet ble holdt på 160 , og med det forholds v is svake mel fikk man ganske løs deig. Eltemaskinene var av en helt ny fransk modell , med roterende kar og en skråttstilt, tofingret klo som roterte nedi karet på den ene siden. Maskinen gikk på minste hastighet i fem minutter og deretter hele 23 minutter på største. Med dette ble dei gen helt som kitt , samtidig som den ble meget lysere , og temperaturen steg 6- 7 grader på grunn av den tilførte mekaniske energi. Som et v iktig poeng ble fremholdt at saltet først ble tilsatt under de siste fem minutter av elteperioden.
Gjærmengden var 25-30 gram pr. liter , og deigen fikk ligge en time før oppslag , deigtemperaturen kunne være 26-27 grader. Siden deigen var så løs , bruktes ikke delemaskin , men håndbrekkmaskin. Så hadde man hvileskap og en utlanger som ga lange, tynne strenger, og disse ble strakt videre for hånd til riktig lengde, uten at deigemnene viste noen elastisk sammenkryping. Deigstrengene ble lagt på lange smale remser av bomullsstoff som var spent mange sammen i rammer. Disse remsene var festet slik at de med et håndgrep kunne tippes over , og rammene tjente dermed også som skyveapparat. Rammene kunne stables oppå hverandre i stor høyde , og hele stabelen kjøres inn i raskerommet som holdt 32 grader Her ble deigemnene stående og raske i 2 ½ time -
dette forefalt oss så merkverdig at vi måtte spørre om igjen for å få det bekreftet - men denne deigføringen var avgjørende for for at brødet skulle få riktig smak, og denne smaken måtte for alt i verden ikke forringes!
Så ble rammene med oppraskede emner tippet av på en gjennomløpsovn og bakt ved 270 grader i 25 minutter - det er vanlig å bruke varm ovn i Frankrike. Vi så ingen rakede emner, men vi så ferdig brød , og var forbauset over hvor meget de hadde gått opp. Matmelet er naturligvis forklaringen på at deigen ikke gjærer ut under den lange rasketiden, men at emnene holdt seg så godt uten å falle sammen var forbløffende
La oss med det samme nevne en form for lunsj som virkelig kan sies å stimulere brødforbruket: Man tager en pariserloff , kan hende litt tykkere enn v år, skjærer et stykke ca 15 centimeter langt og skjærer det igjennom fra den ene siden, så skorpen på den andre siden blir igjen som et hengsel. Inni dette smører man smør , legger inn en skive skinke eller pølse og klapper brødet sammen igjen, og lunsjen er ferdigsannelig en rett hvor brødet virkelig er hovedsaken. Det var litt uvant å gape over en slik affære , men det smakte virkelig godt når bare brødet er godt - og det var det.
Noe vi snappet opp på en annen reise, var en opplysning om at det nå lysner for bakerne i ØstTys'kland. Privat foretaksomhet er generelt ikke velsett i landene øst for et visst teppe, og dette har også de bakere fått erfare som fortsatte å eksistere på tross av all statlig regulering . De ble imidlertid tålt, fordi man ikke hadde kapasitet nok til å dekke brødbe(Forts side 178)
På min sommerøy er en baker. En som baker annerledes. Tross dette er han en respektert og anerkjent mann. Eller kanskje nettopp derfor: fordi han baker skikkelig brød
Hans kakekunst er ikke særlig å kimse av. Det vet alle , men det er noe rent udefinerbart , noe riktig spiselig ved hans brødkunst. Hans brødvarer smaker saftig , og holdbare er de også; kort sagthans brød er noe man får lyst til å spise. Spise mye av Egentlig vet jeg aldri hva barna gleder seg mest til når ferietiden nærmer seg. Kan det være hagen sjøen , huset , kameratene ? Det er i hvertfall brødet de snakker om ; det er ærendet i bakeriet som er første gjøremål på fridagene.
Noen egentlig brødspise re er vår lille familie ikke. Det daglige brødet skal konkurrere med så mange andre fristelser. Frukt . knekke- og flatbrød, hyppige måltider som lages makelig til på noen korte minutter , gir god metting og rikelig næring Noen sunnhets-apostler er nå barn ikke . men de vet ganske bestemt hva som er godt eller ikke likendes. Etterhvert har de en smak og
sans for kvaliteter som er bestemmende og ganske påtagelig.
Så skjer altså dette forunderlige: de lange vår- , sommer- og høst-weekendene skaper en ny appetitt for brød Nettopp fordi vi alle vet at den bakermanns brød er godt. Det smaker av noe. Det er brød Det er liksom virkelig brød , ikke syntetisk i smaken , det har karakter og en konsistens av noe ganske annet enn tyggegummi.
Å si at brød er en delikatesse ville falle meg vanske li g, men jeg er den første til å forfekte gode bakervarer. Godt sur deigs-brød med smør er så menn på det sublime plan . Lenge nok har bakerfolket vært opptatt av å fortelle hvor sunde og nærende varer de fabrikerer at de nesten har glemt at det viktigste egentlig er at br ød skal smake godt.
Hvilken rolle spiller vel tariffer og transportspørsmål, så lenge det ikke smaker noe av brødet. Riktig bakt. gjerne nybakt ferskt brød er snart en raritet. Hvorfor hjemmebakeriene etter h va jeg forstår skal ha en stigende suksess , kan vel være et tegn å tyde.
Det skulle ikke undre meg om såkalt hjemm ebakt brød kjøpes , betales og spises rett og slett fordi det er godt. Kort sagt at det har
I 4 uker fremover får nå enhver leser gratis til s endt 237 av de vakreste østerrikske frimerker, spesialmerker og bedre eiterkrigsverdier ved kjøp av vår store Luxus-pakke med 3150 forskjellige, herlige samlermerker og bildemerker (katalogverdi elter Michel mer enn 450 mark) til en spottpris av bare 75 norske kroner i postoppkrav Fullstendig bytterett - ingen risiko! Alle er begeistret!
Send omgående et postkort hvor De forlanger Luxus-pakke nr 239 , bare fra
MARKENKONIG, Braendstromgasse 4, Mozartstadt Salzburg , ØSTERREICH .
smaklige kvaliteter som annet « moderne br ød» ikke har Når forbrukerne lenge nok blir foret med slik vare, kan de nok sikkert venne seg til nye smaker og nye spisevaner.
Det er selvfølgelig en mulighet for at man kritikkløst og stilltiende fortsetter å sette til livs dårlig brød. Seige skorper og smakløse deigklumper som bar e gir dårlige tenner , svak ånde og svekket helse Men det er også en annen og mer nærliggende mulighet. at de andre spisevanene rett og slett forankrer seg. ja forplanter seg, eller hvorfor ikke, at forbrukerne rett og slett lar være å kjøpe Da skal det sterke argumenter til for å få dem til å kjøpe brød igjen Å si at klokken er fem på tolv er gammelt og virker lite advarende , kanskje også lite relevant i denne sammenheng. Kanskje. Men er det ikke det mine barn er i ferd med : å få nye spisevaner De venner seg av med å spise brød for en stor del av året, blant annet fordi de ikke synes godt om det. Nå spiser de faktisk bare brød fra baker - mannen der noen mil lengre syd. fordi han baker brød med smak og saft Det er brød de liker. ikke syntetisksmakende deigklumper. bakt hverken med surdeig eller dannelse
Det å la være å kjøpe er ennå en rett forbrukerne har . En stille protest de gir uttrykk for , eller en begeistring når de finner noe de synes om eller liker
Da nytter det ikke med allververdens kampanjer med forlokkende slagord , premier eller Mallorca-reiser , hvis varen ikke holder mål. Slik er det med brødet også Således er det bakerne selv som bestemmer om vi skal øke forbruket eller ikke , eller hva som nok mer sant er: fremtiden ligger i godt brød . - Det som alle vil ha Selvfølgelig
Vi begynner denne gang presentasjonen av dele~ maskiner for brøddeig. De fleste moderne delemaskiner arbeider etter innsugningsprinsippet , dvs . at deigen fra trakten suges inn i et kammer som når det er helt fylt avskjæres fra resten av deigen , og det avskårne deigstykke støtes så ut. Dette prinsipp menes å gi en skånsommere behandling av deigen enn ved de eldre delemaskiner , hvor deigen ofte ble presset inn i kammeret. Deigen avdeles altså ikke etter vekt, men etter volum. Størrelsen av dette volum kan varieres, og det som interesserer er bredden av området for av-
delte størrelser, og antall stykker pr. time. Disse data finnes angitt for hver enkelt maskin.
De firmaer som leverer delemaskiner , fører ofte også rundvirkere, eventuelt hvileskap, og utlangere . Gjerne vil man se på et slikt sett som en enhet, men det forekommer også at en deigdeler kan kombineres med rundvirkere/utlangere av andre fabrikata. Det kan diskuteres hva som er å foretrekke , enten å behandle det enkelte firmas oppslagsaggregat som en enhet, eller å behandle delemaskinene som en gruppe for seg. Vi har valgt det siste, og kommer senere til å behandle det øvrige oppslagsmaskineri
Fabrikant: n.v . Benier, den Haag, Nederland.
Forhandler: F. K. Finborud A/ S.
Modell B 62.
Leveres i følgende utførelser :
A 300-1400 g deig
B 200-1100 » »
C 400-1900 » »
Ytelsen kan etter valg innstilles fra 700 til 1800 stk. pr . time , med en viss mulighet til å forandre ytelsen. Etter forlangende kan leveres reguleringsanordninger for hastighe ten mellom 600 og 1300 gram, eller 850-1800 stk. pr . time .
Nøyaktig innstilling av deigvekten , skånsom behandling av deigen. En beskyttelsesanordning hindrer skader på viktige maskindeler, hvis en fremmed gjenstand skulle komme i deigtrakten. Sentral oljepumpe for automatisk smøring av kammeret. Motor og driftsmaskineri innkapslet , men lett tilgjengelig Solid konstruksjon, arbeider stille.
Nettovekt 700 kilo , kraftbehov 1.5 HK.
Modell B 63.
Leveres i tre utførelser:
B 6320, 2 kammer: min. 1200 stk./time, vekt min. ca. 350 g max. 2400 stk./time, vekt min ca. 1800 g
B 6330, 3 kammer: min. 1800 stk./time , vekt min. ca. 250 g max. 3600 stk./time, vekt min. ca. 1200 g
B 6340, 4 kammer: min. 2400 stk./time , vekt min. ca. 150 g max. 4800 stk./time , vekt min. ca. 850 g
Deigemnene faller helt atskilt på transportbåndet , og transportporten reguleres så de kommer med jevne avstander til rundvirker. Transporten kan reguleres i høyden, så maskinen kan tilpasses forskjellige rundvirkere.
Nettovekt henholdsvis 1100, 1300 kg. Kraftbehov 3 HK. Tekniske data forøvrig som for B 62
Forhandler: Hjalmar A. Amundsen A/ S.
Maskinen arbeider etter et tokammersystem.
Deigen suges ned i et deigkammer hvorfra den trykkes ut i et målekammer som sikrer nøyaktig vekt. Innstilling av deigvekter via et ratt kombinert med en lett avlesbar skala.
Smøring av kamrene med en sentral oljepumpe med regulerbart trykk. hvorved fås ønsket oljemengde og driftssikker smøring. Rustfri deigtrakt.
Høyde 153 cm
Bredde 58 cm
Lengde 117.5 cm
Motor 1,5 HK.
Deigvekter 150-1600 g
Ytelse opptil 1200 stk . /time.
Kan leveres med variator. så hastigheten kan innstilles mellom 900 og 1500 stk./time.
Fr å n kursverksomheten
på Stat e ns ln stitut for Hentverk och Industri i
Sto ck hol'l1
Foto Konditorn
Notmordeg Aprikossylt Appelkompott
Mo rang Hyvlad mandel Socker
Av n6tm6rdeg bokas 7 cm stora runda bottnar. 2 sl sommansottes med aprikossylt På milten lagges cippelkompott, varefter en rosett av marang påspritsas. I toppen stros litet hyvlad mandel.
Hela bakelsen bestros med litet strosocker, bokas vid 160-170°( i nastan 6ppen lucka Går att djupfrysa fore bakningen.
:.Xppelkompott :
1500 g appelklyftor
150-200 g socker
250 g russin
80 g rom 60 g smali smor Kanel
Applen, socker och russin roslos tills applena nastan faller sonder. Efter avsvalning tillsattes rom och smor.
Skar upp av en kapsel ca 50 mm breda langder och bestryk dem med smorkram. Lagg på varje langd 2 st 15 mm breda kapselremsor så att det bildas en ranna Fyll rannan med forgod gjutgele och låt
steina. Stryk upp langden med smorkram , kleid med lunn marsipan och bestryk med choklad. Str6 med hac,kad, gren mandel. Langderna kylas och skaras darefter upp i bitar.
1
Gor en mordeg av foljande ingredienser:
250 g smor
100 g florsocker
150 g tamligen grovhackade natter
1 agg 300 g mjol
,eriges Konditor-Forenings Fackskola Uppsala
Copyright Konditorfackskolan Foto Kond itorn
de hasselnotter och skakes runt ,> dragerade med
4
Avbakas i 190° C och doppas upp till kanten i choklad Enkelt, men vilken liten lackerhet! 3
varefter de med en sked laggs klickvis på verje degbit
Tryffelsnitt-Vanilj
850 g florsocker
450 g torrmjolk KS
550 g mandel, skalad, riven
750 g kokosfett 34 /36
400 g agg, 8 st . Romsmak
Obs! Kokosfettet smaltes och får svalna.
Blandes forsiktig!
Tillsattes portionsvis
Lagg upp satsen på fardigbakad bolten av mazarinkapsel eller mordeg Denne bolten kan med fordel bestrykes med ett lunt lager aprikossylt for att den ej skall » lossna ». Anvand ca 700 g mazarinmassa eller mordeg for kapseln och ca 1000 g massa. Biten kan chokladdoppas ned till for boltre hål lbarhet på mordegen.
1000 g toscana
500 g hackade netter
100 g hackade apelsinskal
100' hackade bigarråer
lngredienscrna blandes utan varmning
Kavla ut massen i kavlingsmaskin ca 8 mm tjockt Stick ut med sleit utstickare (ca 40 mm i diameter) runda biter
Placera dessa på silikonpapperskladda plåtar och baka av i ca 220° C ugnstemperatur.
Efter avbakningen formas florentinerne med rund utstickare eller bojes over rannor. Baksiden kan bestrykes med choklad.
750 g florsocker
600 g torrmjolk KS
750 g mandelmassa 50 /50
750 g kokosfett 34 /36
Arrak Vanilj Ki rschwasser
350 g agg (7 st.) Rod farg (ev.)
Obs! Kokosfettet smaltes och får svalna.
Blandes forsiktig/.
Tillsattes portionsvis.
Lagg upp satsen på fardigbakad bolten av mazarinkapsel eller mordeg Denne bolten kan med fordel bestrykes med Elt tunt lager apr,ikossylt for att den ej skall »lossna». Anvand ca 700 g mazarinmassa eller mordeg for kapseln och ca 1000 g massa. Biten kan chokladdoppas ned till for boltre hål lbarhet på mord egen.
Från kursverksamheten på Statens lnstitut for Hentverk och Industri i Stockholm. Recept !rån Margarinbolaget.
TYPE "UNIVERSA"
Fabrikant: Fr. Winkler K. G., Villingen / Tyskland.
Forhandler: Winkler norsk A / S.
Maskinen arbeider med stempler og egner seg for alle sorter deiger , Maskinen kan lett omstilles fra ett til to eller tre stempler
Kapasitet : inntil 1200 stk./time pr. stempel.
Vektområde:
med stempel 1.200 stk å 500-2 200 gr
med 2 stempler 2 400 stk å 150- 800 gr
med 3 stempler 3.600 stk. å 50- 100 gr
Bredde : 600 mm
Lengde : 1500 mm
Høyd e: 1650 mm ( inkl. deig trakt)
Oei gtrakt: ca : 55 kg deig
Denne maskin er Winklers n y e s te modell.
Fabrikant: Emil Kemper, Neuenkirchen, Tyskland.
Forhandler: Didr. Andersen & Søn A / S.
Maskinen arbeider med innsugning og kan bearbeide alle deiger av middels konsistens
Smøringen a v delekammeret skjer via et sentralt trykk-oljesystem, som skal hindre tilstopping av oljekanalene Oljetrykket reguleres for hånd , hvorved man selv kan regulere graden av smøring.
Dimensjoner: H øyde 160 cm
Bredde 66 cm
Lengde 145 cm
Kraftbehov 1.5 HK
Vekt m. motor 570 kg
Arbeid s område ca. 180 g - 2 kg.
Ytelse normalt ca. 1000 stykker pr. time , men dette kan om n ø dvendig økes til ca. 1500 .
Kemper deigdeler kan kombineres med enten rundvirker og utlanger, eller med kombinert rundvirker og utlanger kalt BW VI-R 1, eller BW VI - R 2. Ei slik kombinasjon er v ist p å b i ldet.
TYPE ULTIMA
Bruksområde : hvetedeiger , blandingsdeiger og rugdeiger.
Kapasitet: I 000-2500 stk ./ time, trinnløs variabel.
Vektområde: 600-3400 gr eller
450-2800 gr.
Motor : inntil 2000 stk ./ time = 1.5 HK. over 2000 stk./time = 2 ,0 HK.
Bredde: 66 cm
Dybde: 95 cm
Høyde : 164 cm ( inkl. deig trakt)
Deigtrakt: ca. 60 kg deig.
Forhand ler : Sør en ls valds Eft f., Oslo
HATON avveiemaskin for alle brøddeiger, er presisjonsverktøy som muliggjør veining av stykker mellom 250 gr og 2200 kr , automatisk og kontinuerlig.
Kapasitet er cirka 1500 stk. i timen.
Maskinen har 2-kammer system som garanterer den mest nøyaktige vekt.
Trakten er av rustfritt stål og maskinen har bruddpinner som hindrer beskadigelse av maskineriet ifall noe fremmedlegeme skulle falle ned i trakten.
Trakten er tippbar over på siden så man behøver ikke å løfte den ned under rengjøring.
Kan leveres med eller uten automatisk smøring
Mål: 100 x 50 cm Høyde 152 cm.
Nettovekt 580 kg.
Motor: 220 volt , 1.5 HK.
KOOPERASJONEN KONSENTRERER VIDERE
I den siste tid har kooperasjonen åpnet to nye, tidsmessige brødfabrikker, eller Goman-bakerier som de også kalles etter de tilsvarende bedrifter i Sverige. Det ene er på Lade ved Trondheim, det annet på Rolvsøy i Østfold, og begge har fått en fyldig omtale i dagspressen, hvorfra vi henter noen opplysninger: Bakerne har vært en mennesketype som har holdt til i kjelleren. De er blitt trukket opp bare hver gang de skulle ha kjeft for dårlig drift, og så er de blitt puttet i kjelleren ig_jen. Dette bakeriet som KL her har bygget, er et av de gledeligste beviser på at også bakerne i sitt yrke nå for alvor er på vei opp i lyset, romsligheten og trivselen, sa en veteran i faget, tidligere bakerikonsulent i NKL, 0. C. Stenseng ved innvielsen av NKL' s Goman-bakeri på Rolvsøy i Østfold. Dette er det femte Goman-bakeri som er blitt tatt i bruk i løpet av kort tid.
Hvor mekanisert og automatisert bakeri-bedriften på Rolvsøy er, får man en forståelse av når man hører at de 10-11 personene som arbeider i selve produksjonen, allerede etter en kort tids innkjøring av bedriften , i løpet av noen få morgen- og formiddagstimer kan bake ca. 5500 brød. Og i tillegg til dette finere bakverk, som utgjør 25-30 prosent av den samlede produksjon. Forklaringen er blant annet at noe av automatikken trer i funksjon og begynner med det tunge forarbeidet et par timer før bakerne kan starte sitt arbeid ved den av Bakeriloven tillatte tid, nemlig kl. 6 om morgenen. Og selvsagt ikke minst: Den ene brød-ovnen som er foreløpig innstallert i bakeriet på Rolvsøy, har en kapasitet på 1200-1300 enheter i timen. Men så skal da bedriften
også forsyne samvirkelagene i både Fredrikstad- og Sarpsborgområdet, Indre Østfold, Domus i Moss. og dessuten er inngått avtale om levering av kneipbrød og liknende brødtyper til kooperasjonen i Sverige. Denne leveransen vil sannsynligvis begynne straks over pinse. Brødvarene skal leveres plastpakket. Særlig i grensetraktene er «det norske osotadc: brodet» populært.
Å komme inn i et Gomanbakeri er å komme inn i en lys , tiltalende romslig og meget hygienisk bedrift. På Rolvsøy dekker bakeri-salen med kjøle- og fryserom I 060 kvadratmeter. Samlet gulvflate er 1420 kvadratmeter. Tre melsiloer rommer tilsammen 60 tonn, og bedriften koster nærmere tre millioner kroner, for å nevne noe i tillegg til den omtalen av bedriften som VÅRT BLAD tidligere har brakt.
I en tale ved innvielsen , hvor ca. 90 gjester var til stede, opplyste direktør Knut Moe , NKL , at det i dag er 112 kooperative bakerier her i landet. Når man ser at de fem Goman-bakeriene som til nå er tatt i bruk har 20 prosent av de kooperative bakerienes omsetning. forstår man at det blant de 112 er mange som er for små.
Om bakeriet på Lade heter det i følge Adresseavisen:
Det er omkring 10 år siden Norges Kooperative Landsforening tok opp tanken om å bygge et moderne storbakeri for Trondheim og de omliggende distrikter. Allerede da var man klar over at det i den følgende tid ville bli vanskeligere og vanskeligere å drive mindre bakerier. Riktignok anskaffet man etter hvert noe maskinelt utstyr for på denne måten å holde tritt med utviklingen, men utnyttelsesgraden av disse kostbare maskinene ble liten. De
1,n lOY
fleste innen NKL var derfor klar over at løsningen måtte være i en stor sentral bedrift som kunne dekke et større distrikt og oppnå den omsetning som gjorde det mulig å utnytte den moderne teknikk og de nye moderne maskinene.
Den bedriften NKL nå presenterer, er av de mest moderne i Norge. Det er anskaff et de mest avanserte ovner, maskiner og øvrig utstyr. Bedriften er lagt opp etter rasjonelle prinsipper: Råstoffene kommer inn i produksjonssalens begynnelse, passerer de forskjellige bearbeidingsmaskiner og etter stekingen går de ferdige produkter over ekspedisjonen og ut til de ventende varebiler som fordeler det hele på de forskjellige S-lagene
Bakeriet opptar 1800 kvm og er lagt opp slik at vi i første omgang har 4 linjer, nemlig 2 brødlinjer, I finvarelinje og I konditorlinje. To store tunnelovner på 2,5 m x 18 m og 2,5 m x 16 m kan produsere 1800-2200 brød pr. time avhengig av brødenes størrelse og steketid , og mellom bakerilinjene og finvarelinjen er det et stort åpent område hvor NKL om nødvendig kan få plass til ytterligere 2 store tunnelovner. dersom det skulle vise seg nødvendig å øke kapasiteten ytterligere. Bedriften har fått navnet Goman-Bakeriet A/S etter de tilsvarende bakerier i Sverige.
Ved åpningen var ordfører Odd Sagør til stede i spissen for NKL-representanter fra Oslo og mel-leverandøren i Nordkronen Mølle i Stavanger , i tillegg til en rekke NKL-folk fra Trondheim og de nærliggende distrikter.
Vi begår ingen indiskresjon når vi nevner at sjefskonsulent Willy Ruud Hansen i NKL har en vesentlig del av æren for at de nye bakerier er kommet i sving.
",Til lags åt alle kan
•
Om reklame er det lik e mange meninger som pilegrimmer Mekka Noen tror det ene , andre det annet. Det er - også blant fagets spesialutøvere - delte meninger om hva som er riktig effektivt i hver situasjon og for enhver vare. Det fortvilede er at resultatet av reklameinnsatsen ikke kan måles i eksakte tall.
Vi synes f eks de fleste av oss at dette med «9 av I O filmstjerner bruker Lux » er noe våsnoe forbannet sludder. Ikke desto mindre år etter år etter år i Norge som i Australia som i India som i Paraguay , det samme tema , det samme image som det heter på fagspråket , og Lux selges over hele verden. Ellers ville man vel for lengst forlatt dette slitte tema . Men nei -
Eksempler kunne nevnes i tusenvis uten at vi ble stort klokere av det. Og hva så med reklame for brød?
La oss ennå en gang slå fast at meningen med å reklamere er å selge mer enn før. Reklame er et ledd i et salgsarbeide og ikke noe annet. Vi skal forsøke å få forbrukerne - 3.8 mill. mennes ker - til hver dag å spise mere brød enn det de nå gjør Og da
de fleste mennesker får flere kalorier enn det de har behov for må en eventuelt økning i brødkaloriene føre til reduksjon av kalorier fra andre matvarer f. eks fett og sukker. Vi må med andre ord endre våre spisevaner i stor grad.
Brødfaktas bestrebelser skal konsentreres om å endre folks spisevaner.
Ta nå deg og din familie som et eksempel. Du vet at du og din familie bør spise mindre fett og sukker og mere brødvarer , helst av sammalt mel. ( B 1 vitaminer og jern). Du vet at dine barn bør spise minst 2 skiver brød mer enn det de gjør i dag. Brødet er for deg og din familie en tradisjonell selvfølge , og dessuten vel ekstra billig mat. Like vel tviler vi på at du gjør særlige forsøk på å innføre en systematisk økning av ditt eget og din families br ødkonsum. H vorfor? Tja - årsakene er mange og kompliserte Når du ikke gjør det, må det være ennå vanskeligere å få en million andre familier til å gjøre det. Vi kan og bør jo ikke spise oss mer enn mette Hvis vi nå tenker oss følgende annonse i dette blad hver måned:
Gå foran med et godt eksempel. Spis 2 skiver brød mer pr. dag og be alle i familien om det samme. Brød er godt , sundt og billig .»
Ville du da gjøre dette? Ville fruen og barna også gjøre det?
Og forbrukerne rundt i de tusen hjem er da ikke annerledes enn deg og dine , og meg og mine?
De ssverre er nok ikke endring av folks spisevaner så enkelt som det , men hva skal vi da gjøre?
En markedsundersøkelse som ble foretatt her i landet før vi begynte vårt arbeid konkluderte med følgende :
« Totalforbruket av brød til frokostmål , formiddagsmat og aftensmat kan neppe økes vesentlig. Derimot må man på lengre sikt kunne håpe på å forandre matvanene i retning av større brødforbruk i forbindelse med middagsmåltider .»
Dette stemmer overens med resultatet fra liknende undersøkelser i andre land. M . a. o.: vi må først få det norske folk til å erstatte noe av potetspisingen med brød Det å spise brød til middag er ikke ukjent her i landet. Flatbrød spiser vi jo uten kommentar, og har gjort så siden Vikingtiden . Og hvorfor ikke spise et stykke loff istedenfor et stykke flatbrød ? I
andre land er jo brødet alminnelig på bordet til alle måltider.
Derfor følger Brødfakta en konsekvent linje og konsentrerer all sin virksom h et om dette å endre folks spisevaner derhen at de spiser brød istedenfor poteter en gang i mellom til middag .
Derfor forsøker Brødfakta også å få bakerne til å hjelp e oss og seg selv med å fremstille brødtyper som er velegnet til å servere til middagsmåltidet, som f. e k s. « P arisette». Det er nemlig ikke alle brødtyper som er velegnet til dette
Derfor tror vi at vi begynner å se resultater av vårt arbeide
Det er meget ofte å se i ukebladenes matspalter at brød blir anbefalt til diverse retter istedetfor poteter
Og det er ved å oppnå et plusforbruk at vi kan stoppe nedgangen i brødforbruket.
Deres eget forbund - Bak erog Konditorm es trenes Landsforening - har el omfattende arkiv, som er av s tør ste verdi bl. a når det g jelder å s krive foreningens hi stor i e. Allerede nå må vi tenke på at vi skal feire BKLF 's 75-årsjubil e um i 1973.
Den viktigste delen av arkivet er tidsskrift et «Norsk Conditortid e nde» for e ligger komplett, lik el edes «Bak er - Konditor » (fra
196 5). Men av «No rsk Bakertidende » savner vi 3 - TREenkle nummer , nemlig nr. 8 og 9 for 1939 og nr 1 for 1940. Med diss e vil tidsskriftet fore li gge kompl e tt i vårt arkiv HELT FRA 1898.
Kan De hj e lpe oss? Vi bytter gjerne med yngre, innbundne årganger!
Konklusjon
D et er vanskelig å f å publ ikum til å spise mer brød til frokost og kvelds og mellommat og til andre tradisjonelle måltider hvor det
Vennligst kontakt sekretariatet snarest. allerede spises meget brød enn å få folk til å innføre brødet som attåtspise til middag.
D et er derfor vi reklamerer som vi gjør!!
,,JE ROS " platepussemaskin
Innhent uforbindtlig tilbud og betingelser
PRESENTERER :
" HA TON " brødskjæremask in forskjell ige skivetykkelser
4, osLo , nF 420128 - 414282
Enda en nyhet i "Baki" -serien:
I PLATER OG STENGER
BAKI-kvalitet med riktig
konsistens og smak
DAMP·
GENERATOR
helautomatisk oljefyrt vannrørskjele med tvu ngen sirkulasjon for fremstilling av hoytrykksdamp
Kapasiteter 100-2000 kg damp pr. time
Enkel installasjon .
Lev eres som en kompakt ferdigkoblet enhet.
Rens li g og sikker drift
Trenger ikke eget kjelerom.
Hurtig start
Full yte!se p å mindre enn 2 minutter. Automatisk drift bet y r enkel betjening
Aut o ri sert kjelepasser ikke p åkre vet.
Med ROPAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet. ROPAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten holder seg , og De får ingen misfornøyde kunder.
Ulvenvn 92
Postboks 70 - Økern - Oslo 5
Sentralbord 67 87 81
Etablert 1896
Telefon 20 71 04
Telegr adr. « BU C H HOLDT• Keysersgt. 3, Oslo 1
Essemer for Baker og Konditorbruk
Hygiene vil si renslig stell, og våre helsemyndigheter har etablert strenge regler for renholdet i næringsmiddelbedrifter. Strengest er de naturlig nok overfor de mest ømfintlige matvarer , melk, iskrem, kjøttvarer. Disse har så liten holdbarhet at man er nødt til å passe på dem for at de ikke skal bli åpenbart bedervet , men helsemyndighetene må gå ennå et skritt videre for å slå ned på den urenslighet man ikke ser i form av urovekkende bakterievekst som følge av for dårlig renhold og utilstrekkelig avkjøling av varene. Gjør man ikke det, kan det få skjebnesvangre følger i form av alvorlige matforgiftninger , fremkalt av sykdomsvekkende bakterier som har fått utvikle seg.
På bakeriområdet er kravene ikke fullt så strenge, dels fordi gjæringsprosessene hjelper til å holde uønskede bakterier nede, og dels fordi bakervarene til slutt blir stekt og gjennomvarmet slik at bakteriene dør Men dette bør ikke være noen sovepute. Vi har hørt rystende historier om gamle, nå nedlagte bakerier hvor man gikk på et gyngende underlag av nedtrampede deigrester , og hvor veggene hang grønne av mugg. Slikt ser man heldigvis ikke lenger, men kors på halsen: Hvor mange bakerverksteder ser slik ut at bakeren på korteste varsel kan innby en interessert husmor til å ta en titt innenfor og se på hvordan varene lages ?
Vi så en gang en bakersvenn som hadde tatt seg en tur ut på
gaten i sitt arbeidstøy. Det var i slutten av uken , og mannen var så visst ikke noen reklame for sitt yrke . Den eneste trøst var at tøyet var så svart at en legmann kunne ha visse vankeligheter med å forestille seg hvilken bransje han egentlig tilhørte Amerikanerne har ganske annerledes strenge regler for hygienen i bakeribedrifter, og myndighetene påser nøye at de følges.
Så vidt vi erindrer er der vanlig å regne med at bedriftene bruker et beløp svarende til ca. 1 ½ prosent av omsetningen til renhold.
Nylig mottok vi en folder fra American Institute of Baking med en « Sanitation check list » som er meget instruktiv Vi gjengir en del av innholdet , da det i høy grad også har interesse for norske bakere:
Safety first:
Ta ingen unødige sjanser.
Ikke løp.
Ikke bær løse eller flagrende klær. Gi alle besøkende overtrekksklær
Hold salgspersonale og andre folk i gateklær borte fra produksjonsområder og uinnpakkede produkter .
Ta ikke bort beskyttelsesskjermer. Rengjør ikke maskiner som er i gang.
Ikke « rengjør » med trykkluftslange.
Fei ikke gulv med trykkluftslange. Sperr ikke nødutganger.
Hold trapper , korridorer og lagerrom fri for tomemballasje og annet brennbart materiale
Du skal:
Rapportere uhygieniske tilstander til sjefen straks
Børste støv av sekker og kasser før de åpnes
Hold alle beholdere lukket unntatt når det tas av dem.
Ikke søl oppslagsmel på varene
Hold gulvet og arbeidsplassen ryddig.
Hold lite holdbare varer nedkjølt ( under 4 grader) .
Sett varene i kjølerummet så den kolde luft har fri adgang.
Bruk ikke om igjen emballasje til engangsbruk
Alle beholdere til oppbevaring skal være lette å holde rene
S ø rg for rullering av råvarelageret.
Sett ikke nye råvarer oppå eller foran de eldre.
Rengjør beholderne når de er tomme , eller minst hver tredje uke
Du skal. ikke:
Bringe gjenstander av glass inn på produksjonsområdet.
Ikke fingre med produktene.
Ikke kaste tilsmussede emner tilbake i produksjonen.
Ikke ta i ferdige varer uten å ha vasket hendene .
Ikke la ledige former stå og samle støv.
Ikke vaske hendene i oppvaskbenken.
Ikke lagre råvarer og produkter på steder hvor de kan tilsmusses.
Ikke la kar og redskaper ligge og slenge , men bringe dem på plass
Ikke ta med personlige klær og eiendeler til produksjonsområdet.
Ikke sitte på arbeidsbord og lignende.
Ikke tørke over rent utstyr med skitne filler.
Ikke trå på sekker eller beholdere. (Fortsettelse neste side)
Ikke hoste eller nyse på produktene
Ikke la brukt råvareemballasje hope seg opp
Ikke la avfallsdunker stå åpne , men holde dem lukket og tømme dem ofte.
lli:ke greie håret på produksjonsområdet .
Jl.>ersonlig hygiene:
Vass godt på helsen ( bedriftslegekontroll er utmerket hvis mulig).
lkke arbeid med råvarer og produkter når du er syk.
Ikke arbeid tilsvarende med åpne eller verkende sår på hendene.
V ær velbarbert , bad daglig .
Hold neglene korte og rene
Hold hendene borte fra munn , nese , ører og hodebunn.
Ikke tygg , spis , røk eller spytt i produksjonslokalene
Skift arbeidstøy så ofte som nødvendig.
Ikke bruk brystlommer.
Vask hendene før arbeidet beg y nner og etter pauser.
Vask hendene etter besøk på toilettet.
Sørg for at håndvaskene er rene.
Til damene:
Ikke bruk neglelakk
Ikke bruk løse smykker , eller armbåndsur under arbeidet.
Bruk hårnett eller luer som dekker håret
Ikke bruk lodne gensere eller strikkejakker utenpå forkleet.
Denne overskriften satte bladet Telemark på følgende notis : - Jeg vil ikke p å stå at det strider mot helseforskriftene , men det er i alle fall mer enn uappetittlig når forretningen der vi kjøper våre matvarer plasserer de tomme brødkassene like ved inngangsdøra På samme sted bin -
der kunden sine hunder i en vannkran , hvis de ikke tar dem med inn Og så er brødkassene et yndet mål når hanhundene løfter på bakbeinet , sier en porsgrunnsmann som er innom redaksjonen.
- Forretningen eller bakeriet v il kanskje skyte seg inn under at brødet eller andre matvarer som leveres i disse kassene er innpakket. Det er forsåvidt riktig, men likevel virker dette uhygienisk , for det er så vidt ikke noe særsyn at hundene skvetter på kassene - for vi vet jo alle at har først hundene funnet et sted å skvette på , ja , så følger de andre godt opp etter hvert.
- La meg forresten også ta med, sier mannen , - at ungene i området har funnet ut at disse br ø dkassene egner seg utmerket som akebrett og det gjør dem jo ikke akkurat penere og mer appetittlig å se på. Og vi vet jo dessuten at ikke alt som finnes i gatene og veiene er bakteriefritt.
- Hva sier De til mannens iaktagelser , byveterinær Einar Lysnæs Larsen i Porsgrunn?
- Den forretningen som mannen nevner er nok ikke alene om et slikt forhold. Jeg har sett det flere andre steder og har påtalt det , men det synes ikke å hjelpe , for en kan ikke vise til noen bestemt regel i helseforskriftene og da blir det gjerne til at brødkassene behandles stort sett som annen emballasje. La meg imidlertid få si at jeg synes det er svært uappetittlig selv om matvarene pakkes inn og kassene nok til en viss grad gåes over og vaskes. Man burde vise mer finfølelse enn å plassere matemballasje slik at hundene kommer bortpå dem. Det burde både forretningen og bakeriene være oppmerksom på.
Hunder i matvareforretningen?
- Ja , det er i følge helseforskriftene forbudt Men når en frue kommer drassende med en hund inn i forretningen , tør ikke forretningsmannen si noe av frykt for å miste kunden . Det er beklagelig, men faktum. Forretningsfolkene burde gå sammen om å få slutt på utglidningen i forhold til loven , sier Lysnæs Larsen
Vi har tidligere omtalt den internasjonale konditorutstill ing som skal arrangeres i Japan og nevnt at man blant annet regnet med britisk deltakelse Den engelske baker- og konditormesterforening ga oppdraget til den nasjonale bakeriskole ved Borough Polytechnic i London , som ble anmodet om å lage en representativ vindusutstilling
Oppgaven var ikke så lett. Det var for det første ingen som kunne reise til Japan , så sendingen måtte gå med vanlig flyfrakt , og de varer som skulle presenteres måtte være robuste nok til å tåle en slik transport. Dessuten skulle utvalget være typisk engelsk . og det hele måtte være lett å montere på utstillingsplassen
Man søkte hjelp av en japaner som tidligere hadde vært elev ved baker - og konditorskolen , som nå arbeidet i Japan , og han gikk med på å ta imot sendingen og få den vel oppstilt
De typisk engelske konditoriprodukter som ble sendt var en tre-dekks bryllupskake, mandelprodukter , diverse « fancies », en oppskåret bryllupskake , sultana slab cake, dundee, genoa , cherry og madeirakaker samt swissroll og sjokoladekaker Med sendingen fulgte også britiske vimpler for å markere nasjonaliteten.
Ved riktig oppbevaring øker gjærens holdbarhet og heveevnen bevares usvekket. Derfor anbefaler vi at De straks De mottar gjæren, tar de enkelte pakkene ut av kartongen og legger dem på et kjølig og luftig sted.
Man må ikke glemme at gjær er levende celler. Gjær tåler ikke høy varme. Gjærcellene dør hvis de i noen tid utsettes for temperaturer over 45-50 ° C. Best trives gjærcellene ved ca. 30 ° C. Da opptar de næring lettest, og utviklingen av kullsyre er størst. Derfor bør deig som står til heving, helst holde ca. 30 ° C.
Ved lagring av gjær bør temperaturen være adskillig lavere - omkring + 2 - + 5 ° C., som i vanlig kjøleskap eller i en god kjeller.
Gjær tåler godt kulde. Det benytter man seg av ved å fryse gjær som skal oppbevares i lengere tid. Når frossen gjær skal brukes, må den først tines opp ved værelsestemperatur. En tinet gjær må brukes straks, og den må ikke fryses igjen.
Om det har dannet seg mugg på gjærens overflate, er det helt uten betydning for gjærens heveevne. Muggen fjernes lett med en ren, fuktig klut.
I blant er det sunt å bli konfrontert med visse ubehagelige fakta, og når det finnes aviser og enkeltpersoner som finner grunn til å si våre venner bakerne et Pauli ord, så skal vi ikke bli sure for det , men gi kritikken en positiv retning og prøve å forbedre oss.
Verdens Gang viser stor interesse for mat-spørsmål, og under rubrikken «Gastronomisk rundskue» finner vi følgende kraftsats:
Det er ikke så mange gastronomiske begivenheter i dette landet, men et og annet skjer det jo på næringsmiddelindustriens initiativ. Nylig kom bakerne sammen til landsmøte i Bergen. Hva som skjedde der eller hvilke problemer de diskuterte aner jeg ikke, men jeg kan tenke meg en sak de ikke diskuterte: Hvordan det kan ha seg at utmerkede brødoppskrifter kan lanseres og prøveutsendes til alles velbehag. og så når det er gått en tid og brødene produseres hos de mange bakere, så er all egenart, all brødglede forsvunnet fra dem.
Ta et nylig eksempel, den Parisette , franskbrødet til middagsbordet, som så lovende ble demonstrert. Nå er den til å forveksle med enhver annen seig masseprodusert norsk loff.
Neppe heller, vil jeg tro, spurte de seg selv: Hva kan det komme av at norsk brødindustri for hvert år bare fremstiller kjedeligere og mer smakløst brød. At det virker som bakerne aldeles holder på å
glemme at det er kornet som er det viktigste i brødet.
Desto besynderligere er dette. for flatbrødbakerne synes jo å gå den motsatte vei. Her er det i de siste år nådd bemerkelsesverdige resultater i å fremstille det «hjemmebakte» flatbrød industrielt. Stadig lykkes det over all måte. Ligger forklaringen i at man her også skal konkurrere på utenlandske markeder, mens brødbakerne ikke behøver å ta det så nøye fordi det bare dreier seg om et sløvt hjemmepublikum som tar det de får.
Dessverre kan vi ikke unnlate å erklære oss enige med det som sies. selvsagt uten å generalisere. Vi er fullt oppmerksom på at det finnes massevis av fagbevisste bakere som setter sin ære i å bake godt brød, og vi har ofte gleden av å høre husmødre og andre rose brød fra en navngitt baker.
Men -
Det finnes meget brød i handelen som vi nødig ville kjøpe, slapt. dårlig stekt. karakterløst og med dårlig utviklet skorpe. Vi vet at travelheten får ta sin del av skylden. plastpakkingen av varmt brød sin, men likevel, skulle det ikke la seg gjøre å ta litt hensyn til kvaliteten uten at det koster for meget av tid og omtanke?
La oss ta hvetevarene først. Det er blitt alminnelig å gå inn for kraftig elting og korte liggetider for hvetedeiger, og det er ikke noe å si på det, dette er en utvikling vi også ser i andre land.
Erfaringene tyder på at det spiller liten rolle for brødets aroma , om en hvetedeig ligger en time mer eller mindre. Men stekingen må man ikke slurve med. Det er fastslått at en vesentlig del av hvetebrødets aroma dannes skorpen under stekingen, og så får man da endelig sørge for at disse varene får den stek som fra et fagmessig synspunkt er påkrevet. Om så leveringen blir fem eller ti minutter forsinket, kunne man ikke vinne forhandlernes forståelse, hvis man forklarer dem at det skjer for å høyne kvaliteten?
Så har vi de finere hvetevarer. Det er lettvint, naturligvis, å ta en klatt av loffdeigen til rundstykker, parisette eller hva det nå måtte være, men det er det galeste man kan gjøre hvis man vil bygge opp sitt salg på lengre sikt. Det er den spesielle deigsammensetning og deigføring som gir disse varene sitt preg, og hvis man avviker fra dette, får man akkurat den situasjon som artikkelen i Verdens Gang peker på. at varene til forveksling blir lik den (karakterløse?) hveteloff. og hvorfor skulle man da kjøpe dem? Vi skal huske på at det er godt betalte varer det dreier seg om. og hvis man vil prøve å bygge opp et godt salg av dem, da finnes det bare en måte å gjøre det på, nemlig ved å sørge for at kvaliteten forsvarer prisen. Et renomme for gode varer er gull verd! Så er det husholdningsbrødet og de grovere sortene. Så mye
- Godt bakverk krever riktig verktøy
Hurtigere bearbeiding gir større volum
Se maskinens nette form , studer dens verktøy Trinnløst gear.
Enkel å holde ren
Kontakt oss - Vi gir Dem tilbud .
Didr. Andersen & Søn A/S
BERGEN - STAVANGER - OSLO - TRONDHEIM
Vår utbygde serviceavdeling med førsteklasses fagfolk står fortsatt til Deres tjeneste.
Ved å benytte våre fagfolk og service sparer De tid som betyr penger.
A/S AKERSELVENS MASKINVERKSTED WM THRANES GT. 77 - OSLO 5 - TLF 20 6110
hvetemel som brukes i vanlig husholdningsbrød i dag , lar det seg godt gjøre å føre frem også dette brødet med en kort, direkte deigføring , men blir det godt? Vi tror det neppe, og sant å si , har vi hatt besvær med å finne frem til en baker som lager husholdningsbrød med smak i. Her vil vi anbefale nattheven som et godt hjelpemiddel, laget av blandet siktemel. Hvis man har vanskeligheter med å få den til , kan Bakerlaboratoriet gi råd - den kan også føres over fra lørdag til mandag som « todøgnssur» uten at den løper løpsk og blir for «sterk».
Vi har mange uttalelser om at brød med natthev får en bedre karakter og aroma, og vi minner om at natthev av rug også med fordel kan brukes i for eksempel kneippbrød , som blir saftigere og mindre smulet med en slik bakemåte.
Endelig har vi en fordel til: Det har vist seg at bruk av natthev gir øket sikkerhet mot trådtrekk i brødet, noe som betyr særlig meget i sommertiden. Brød bakt med korte , direkte føringer er fullstendig ubeskyttet mot denne brødsykdommen , mens natthevbrød står seg atskillig bedre. Selvfølgelig forekommer det at heller ikke dette er nok, men først da blir det nødvendig å ty til spesialmidler mot trådtrekk , som tilsetning av melkesyre, edikksyre eller de ferdige midler som er i handelen.
I det hele opfordrer vi bakerne til å være særlig på vakt mot trådtrekk i sommertiden. En lettvint prøve er følgende: Pakk et brød i plastpose og la det ligge varmt i bakeriet eller dampskapet ett døgn eller to. Består brødet denne prøven , er det neppe fare på ferde. Men merker man en fremmed eller ubehagelig lukt , da bør man snarest ta forholdsregler ved å
tilsette deigene melkesyre , 2-5 gram pr. liter, eddiksyre (iseddik) det samme , eller av vanlig husholdningsedikk 20-25 gram pr. liter Foretrekker man å bruke et av de ferdige midler som er i handelen , må man selvsagt følge bruksanvisningen for disse
Oslo får sin verkstedskole(Forts. fra s. 15 7) regionen fått en undervisningsanstalt for lærlinger som man kan være stolt av Nå gjelder det bare at skolen også får den søkning den fortjener. I de senere år har elevtilgangen til den tidligere Oslo Lærlingeskole vært skral hva bakere og konditorer angår , og det er kanskje ikke til å undres over at elevtallet til første årskull i den nye verkstedskole hittil er altfor lavt , men når det nye undervisningstilbud blir kjent , og med målbevisst støtte fra Oslo Baker- og Konditorlaug , vil vi håpe at skolen også når det forutsatte elevtall, 12 baker - og 12 konditorlærlinger pr. år . *
Dag_en etter , den 20 . juni ble det holdt et nytt møte i Håndverkeren. Her møtte foruten styrets medlemmer repre ~entanter
for Kirke- og Undervisningsdepartementet, direktør Høstmark fra NHIF , rektor Torgård , folk fra Riksyrkesutvalget med flere. Man diskuterte her tiltak for å få full utnyttelse av det nye skoleog undervisningsopplegget . Der foreligger sålede s planer om å gjøre skolen toåri g, så at den kan føre frem til en eksamen , eventuelt svenneprøve
Inntrykk fra utlandet(Forts. fra s. 16 3) hovet gjennom de statseide fabrikker. Det er blitt planlagt og bygget mange slike , blant annet så vi en i fjor i en by nær den polske grense . Her ble etablert et statlig jernverk , hvorved innbyggertallet ville øke fra 7000 til 35 000 , og siden de eksi s terende bakere på stedet umulig kunne klare å forsyne en slik befolkning , b y gget man en statseid brødfabrikk på stedet. Men de østtyske myndigheter er n å blitt klar over at hvis de skulle bygge brødfabrikker nok til å dekke behovet for hele landets befolkning , ville det koste mer enn man hadde råd til. Så nå får de private bakere ikke bare være i fred , de får til og med støtte , og det er godt for dem!
Til 7. juni hadde det meldt seg fire interesserte personer til å overta Alen Hjemmebakeri , en av dem Albygg Søknadsfristen for interesserte bakerbedriftsledere er berammet til 12. juni istedenfor 10. juli , som ved en lapsus kom til å stå i utlysinga Det er derfor grunn til å tro at enda flere s ø kere vil melde seg før formannskapet foretar noen innstilling.
Det er etter dette også all grunn til å tro at bakeriet kan komme i gang igjen ut på sommeren.
TLF.: SENTR B. 20 89 18
Dette spørsmål kan man nesten stille seg. når man ser hvilken vei utviklingen er gått i Tyskland. Av landets befolkning på 59 millioner arbeider ca. 2 millioner i landbruket , og disse leverer ialt ca 80 % av det samlede matvareforbruk. Med hensyn til brødkorn dekkes 68 % av behovet ved innenlandsk produksjon.
For sammenligning opererer tyskerne med noe de kaller « kornenheter ». og det viser seg at i løpet av 13 år er årsproduksjonen av slike kornenheter økt fra 36 .8 millioner tonn til 41,2 millioner tonn til tross for at antallet beskjeftigede i landbruket i samme tid gikk ned fra 3 ,6 til 2 0 millione:.'..
I 1950 produserte en landbruksarbeider omkring 8 tonn kornenheter, og i 1966 ca. 26 tonn kornenheter. Målt i penger dekker den samlede landproduksjon 26 3 milliarder mark Dette er mer enn den samlede tyske jern- og stålindustri som står for 22 ,3 milliarder mark , og mer enn dobbelt så meget som kullindustrien med sin e 13 ,5 milliarder.
Denne enorme produksjonsøkning innen landbruket skyldes en utstrakt rasjonalisering og mekanisering samt omfattende bruk av
et kvalitetsprodukt til glasering av kaker og is
L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik
driftsmidler, og den er naturligvis betinget av store og kostbare investeringer. Herav følger igjen at bøndene i dag er blitt storkunder i industrien, de avtar ialt for 19 milliarder mark
Samtidig holder prisene for landbruksprodukter seg lave. Bøndenes andel i salgsprisene for matvarer under ett beløper seg til 53 pfennig for hver mark som kunden gir ut - når det gjelder brød, får bonden bare 23 pfennig
Vi har ingen tilsvarende tall for norske forhold. men det er verd å minne om at aldri har vi hatt så få melkekuer, og aldri er det blitt produsert så meget melk. Mekaniseringen innen landbruket går sin gang. Dermed er ikke sagt at bøndene er blitt overflødige. Det blir færre folk på landsbygden , men til gjengjeld stiger kravene til dem som blir igjen. Den som skal drive gårdsbruk idag må kunne mer enn sitt fadervår
Det er fristende å trekke en parallell til bakeryrket. Antall svenner i dag er knapt større enn ved århundreskiftet, men se på produksjonen pr svenn! Og vi har lyst til igjen å trekke frem en utvikling som vi tror må presse seg frem: Større adgang til bruk av ufaglært arbeidskraft. men stigende krav til evner og kunnskaper hos dem som skal lede fremtidens bakerier.
Nylig flyttet bakerforretningen «Kakebua», som tilhører Arthur Ø. Pedersen, fra sine lokaler i Vestregate i Arendal til nye, fine lokaler i Østregate - og ikke nok med at bakerforretningen flytter, men man vil i 2. etasje åpne et koselig konditori, riktig av den gode gammeldagse typen . Konditoriet har plass til 60 gjester - og disse får nok av albuerom i det lyse , trivelige lokalet som har vinduer ut mot Østregate. Her vil man få servert smørbrød, kaker, kaffe, is, mineralvann osv., men konditoriet vil bare være åpent i forretningstiden - altså fra kl. 8.30 til 17.00.
Noen jukeboks vil ikke Pedersen ha i lokalet, men han kan fortelle at man vil legge inn stereoanlegg slik at de besøkende kan kose seg med dempet hyggemusikk.
Hele arealet, bakerforretningen i 1 etasje, kjøkken og garderobe iberegnet blir på ca 139 kvadratmeter. Den ene av konditoriets langvegger er laget av røde murstein - noe som gir en lun effekt og en gild bakgrunn for de nærmest teak-fargede bord og stoler.
« Kakebua» vil åpne 2. maiog da vil det bli gratis kaffe for alle de besøkende .
Med befolkningseksplosjonen for øye må vi regne med et raskt stigende behov for næringsmidler. Størst mangel er det på eggehvitestoffer eller protein, som er uunnværlig til å bygge opp organismen og sikre en fullverdig legemlig og mental utvikling . I utviklingslandene er eggehvitemangelen allerede i dag det største problem , og det er påvist at hvis småbarn får for lite eggehvite i de første kritiske år, får de heller ikke cle-n åndeli~e .utvikling som deres bedre ernærte medsøsken i de vestlige land norm a lt vil nå De viktigste eggehvitekilder er kjøtt , fisk , egg, melk og ost. De fleste planteeggehvitestoffer deriblant også hvetens , er ikke regnet som fullverdige, om enn det finnes unntakelser , især soyamel. Derfor regnes det for nødvendig at et fullverdig kosthold må inneholde noe eggehvite av dyrisk opprinnelse - men alle di s se eggehvitekilder er dyr mat og derfor vanskelig tilgjengelig for de fattige millioner i utviklingslandene
Intet under at man derfor ser seg om etter nye eggehvitekilder. En interessant mulighet er utvinning av protein fra mineraloljer, som allerede befinner seg på et langt fremskredet forsøksstadium. Råmaterialet er dieseloljer. Disse oljene inneholder et par prosent fast parafin. og dette bør fjernes, da det gjør oljen seig og tyktflytende ved lave temperaturer. Man har nå funnet at det parafin som fjernes ved raffineringen kan utnyttes av visse mikroorganismer. og av disse organismene kan igjen utvinnes et eggehvitekonsentrat i form av et gulaktig, luktfritt pulver. Dette skal både i kvalitet og pris være jevnbyrdig med fiskemel eller soyamel, og man regner fra 1970 med en årsproduksjon på I 6 000 tonn , som i første omgang skal brukes til for for svin og fjærkre. Senere håper man å kunne lage produktet så godt at det også kan brukes til ernæring for mennesker, og dette gir unektelig perspektiver : I dag regner man med at jordens samlede befolkning får 3 millioner tonn eggehvite for lite om året. Denne mangelen kunne dekkes med bare en
har sommermånedene juni, juli og august følgende kontortid:
Mandag - fredag
Lørdag (som før)
St. Olavsgt. 28, Oslo I kl. 08.30 - 15.00 kl. 09.00 - 13.00
Tlf. 20 22 49-20 23 25
pros en t av den årlige mineraloljeprod u ksjon!
En annen mulighet til utvinning av eggehvite går over visse sorter av grønne alger. Hos noen slike algearter består halvparten av tørrstoffet av protein. og av mineral s toffer inneholder de en god del fosfor Det disse algene trenger for å vokse, er vann , sollys og mineralstoffer. Disse mineralstoffene kan skaffes fra avfallsvann: Et hovedproblem ved forurensingen av våre vassdrag og fjorder er nettopp de utslipp av oppløste mineralstoffer som kommer ut med kloakkvannet Dette gir øket algevekst som gir vannet et uklart , skittent utseende , og når disse algene dør og råtner. forpester de vannet
Alt s å foreligger muligheten for å bruke forrenset kloakkvann som næring for de alger man ønsker å dyrke under kontrollerte betingelser , og man oppnår to ting: Rensing av vannet. og produksjon av protein. Også på dette område er forsøk i gang. I første omgang tenker man på dyreforom produktene også kan spises av mennesker, avhenger naturligvis av smak med mere .
Formann : Bakermester Bjarne Landvik, Notodden. Tlf. 10186-privat 11710. Nestformann : Bakermester Per Samson, Gyldenløvesgt. 8, Oslo 3. Tlf. 56 56 BOprivat 56 33 75.
Styremedlemmer : Konditormester Ørvar Helgesen , Brødfabrikken A/S, Brattørgt 2, Trondheim. Tlf. 28 649- privat 24 264. Konditormester Chr. Jørgensen, Firma Jørgensen & Co , Arendal. Tlf. 23 283privat 25 516.
Bakermester Knut Skjeldal, Grænsens Dampbakeri og Konditori, Musegt. 70, Stavanger. Tlf. 22 422 - privat 55 953. Varamenn : Bakermester Haakon Hals, A Hansens Bakeri A/S, Bogstadvn. 54, Oslo 3. Tlf. 46 16 13 - privat 60 92 54. Bakermester Rolf Holm, Tromsø. Tlf. 81 020 - privat 81 021.
Representantskapets ordfører : Bakerog konditormester Kaare Nordby, Hagegt. 25, Oslo 6. Tlf. 67 55 86privat.
I 1967 ble det importert ca. 320.500 tonn hvete og 28.700 tonn rug til matbruk til landet.
Selv om mel- og brødmaten ikke lenger har den dominerende plass i vårt kosthold som den engang hadde, dekker korn og kornprodukter fortsatt 25 % av vårt kaloribehov. Samlet omsetning av matmel og gryn her i landet i 1967 var 269.400 tonn. Forbruket pr. person var 71 ,2 kg
Av de mel- og grynvarer som ble omsatt i 1967 var rundt regnet 74 % hvetemel. 10 1/c rugmel, 13 % sammalt hvetemel eller sammalt rugmel og 3 % gryn.
Samtlige kvaliteter av mel som føres av detaljistene leveres nå posepakket fra møllene og med varefakta trykt på posene. Av omsetningen utgjorde dette ca. 24 %.
STA. TENS KORNFORRETNING OSLO
Stor styrke - lav vekt - enkelt renhold. Transportkassen av aluminium for all slags transport og lagring med ekstra gode stableegenskaper. Kassen leveres i 3 størrelser, alle med utvendige mål 594 x 394 mm og høyde på henholdsvis 80, 110 og 160 mm Lokk kan leveres til kassen. Kassen kan også leveres eloksert, med firmanavn preget på sidene og med perforering forskjellige mønstre.
A/ S Nordisk Aluminiumindustri, Holmestrand
Salgskontor: Drammensveien 40 , Oslo 2, tlf. 56 42 90
Stavanger , tlf.: 23 618
Bergen , tlf.: 10551
Trondheim , tlf.: 30 070
3000 gr vann 1200 » KREMOLETT
1500-3000 » stivpisket kremfløte 6- 10 » FRUTO Rom
Kremolett og kaldt vann røres eller piskes sammen i 2-3 minutter og får etter kort tids henstand en passe konsistens
Kremolett er meget holdbar - særlig nå i den varme i\. rstid lønner det seg å arbeide med et krempulver som gir en EKSTRA GOD HOLDBARHET!
TIPS I SOMMERVARMEN:
Napoleonskake i sommervarmen kan være temmelig mektig, men kaker av denne resept servert halvfrosne - eller i hvert fall godt nedkjølt - er en virkelig delikatesse.
Settes Napoleonskakene i dypfryseren, så vil de være akkurat passe til å spises en halv time etterat de er tatt ut derfra!