Baker & Konditor 6. utg. 1967, 66. Årgang

VÅR LEVESTANDARD ØKER. -

Spisevanene blir av den grunn annerledes og forbruket vil derfor endre seg, også forbruket av brød og bakervarer. Publikum vil i fremtiden forlange mer avanserte produkter , større vareutvalg, spesialiteter og variasjonsmuligheter.

Kravene til produktutvikling og markedsføring vil stige også i bakeribransjen samtidig som større produksjonsenheter vil kunne gjennomføre en landsomfattende distribusjon av ferdigpakkede varer. Vi må også vente en markant stigning i importen fra andre land.

På omslagssiden har vi denne gang noen få tilfeldig valgte artikler kjøpt i en forretning i Oslo. Forretningens vareutvalg av disse produkter er meget stort. Og alle disse produkter konkurrerer med bakerens produkter. Her er det behov for nytenkning og nyskapning , planlegning for fremtiden skal man ha muligheter for å overleve . Kanskje vil det være lønnsomt å spesialisere seg, kanskje vil det være lønnsomt å gå sammen om å legge en plan for utnyttelse av flere småbakerier.

Hvilke planer har De?

Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk M ø lleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S, Aktieselskabet Christianssands Møller , Fritzøe Møller , A/S Hægge rnæs Valsemølle , Peter Larsen & Co.A/S, Lysaker Mølle 1/S, Moss Aktiemøller, I. C. Piene & Søn A/S , Skiens Aktiemølle , Aksjeselskapet Tou , A/S Vaksdal Mølle -

Vi løser Deres kievleproblem med ROULETTE

kievler alt, også lomper og lefser

LYX ROULETTE

hånddreven maskin uunnværlig i ethvert bakeri og konditori.

ROULETTE JUNIOR

gulvmodell eller bordmodell med motordrift leveres med transportbånd i flere lengder etter behovet.

R O U LE T TE Mod/ 60 Special med patentert skjæreverk og utskiftbare skjærevalser.

Den kjevler alt og skjærer opp wienerbrød, butterdetig m. m. i forskjellige størrelser og vekter.

Kutter lengder og firkanter. Kan påmonteres langrullingsbord for utlanging av fletteloff, pølserundstykker m.m.

STOR VALSEBREDDE OG KAPASIT iET. SPARER TID, ARBEIDSKRAFT OG RASTOFF.

ROULETTE betaler seg fortere enn De aner!

Benytt vår erfaring i kjevlemaskiner og be om tilbud og forslag.

Specielforretning i maskiner :

Chr. Krohgsgt . 30 - Oslo - Telefoner: 424391-421185 - Telegramadr esse : FINBOFLEX

"SKORPOR" eller mer norskbetonet "SKORPER" selges det meget av her i landet.

DESSVERRE er disse importert.

HVORFOK ikke produsere skorpene selv? VI har maskinen som bryter skorpene.

BRYTER BOLLEN - rund eller avlang - VARM!

Porøs og bølget snittflate.

Ved tørking ristes bølgene lett slik at skorpene får et lekkert utseende

Fordeling av over- og underskorpe

Betjenes av 1 mann . 2 hastigheter

Kapasitet : ca 10 000 skorper i timen

Vekt: ca. 80 kilo

DATA

Høyde 920 mm . Bredde 615 mm

Lengde 980 mm

Motor 0 25 HK

HJALMAR A. AMUNDSEN A.s

JUNI 1967

I NN HO LD

Side

Tomme brøddisker 516

Hurtigelting en - en vurdering 519

Se p å Amerika 520

Rekrutt e ring til fag e n e 523

Svenneprøver i Nord-Troms 523

I Wiener - bakernes høyb o rg 524

Brødaroma - hva er d e t ? 526

Gløtt bak jernteppet 528

Apropos produ kt utviklin g 529

Styremøte i BKLF 531

Amerikatur ? 531. 541

H va med verdens matforsyning ? 53 3

Har bakeren em balla s jeprobl eme r ? 535

N y tt om innpakking av brød 538

Lettere me d arbeidstidsdi s pensasjon er 54 0

Norg e har godt mel 542

O rgan for

Baker- og Konditormestrenes

Landsforening

Som meddelt gjennom Landsforeningens sirkulære nr. 8/1967 til medlemmene , trådte den nye prisløsning i kraft fra 1 juli Vi skal ikke kommentere den , men nøye oss med å konstatere at det som er oppnådd er resultatet av et langvarig og krevende arbeide fra våre forhandlere s side . Vi noterer med i ntere ss e m y ndighetenes tilsagn om full opphevelse av maskimalprisene på et senere tidspunkt. Adgangen til å opph ø re med prisnoterings v irksomheten er et skritt på veien mot større bevegelsesfrihet . Overføringen av adgang til å gi dispensasjoner for arbeidstiden til Arbeidstil sy net betyr en forenkling og mulighet for ra s kere ekspedisjon, som man skal glede seg over.

Vi bringer i dette nummer en reportasje om oppbrakte hu s mødre i utsolgte bakerbutikker , og den va nskelige balansegang mellom utbud av va rer og etterspørselen Vi tror at mange bakere har sine bestemte oppfatninger om hvordan man skal takle problemet , og ser gjerne at de meddeler s ine erfaringer gjennom bladet.

Redakt ø ren har væ rt p å utenlandsreise , og stoffet er til en viss grad preget av de inntrykk han har samlet. Dette preger ogs å det faglige stoff vi har tatt med , for interessen utenlan d s samler seg om de samme emner som vi ogs å her hjemme beskj~ftiger o;s med p å det tekniske plan , hurtige deigføringer, emballasjespørsmål , og sist , men ikke minst , den interesse man nu i alle land ofrer på spørsmålet om en god brødaroma Dette siste er en faktor som ikke må neglisjeres, om man skal h a h åp om å stanse det neda d gåen d e b rø d forbruk

God sommer!

R edaktør :

Dr. techn Arne Sch ul erud Teknologisk Institutt Oslo Dep Tlf 20 45 50

Annonser og abonnement: Se. Olavsgc. 28. Tlf . 20 2249 - 20 23 25 Forretn ings/ører og an.warlig u tg iver:

Hein z- Georg Winding stad Te lefo n privat 46 28 10

NR. 6 - 196 7

Oppbrakte husmødre i kø ved tomme

brøddisker i Moss

Storsalg til utenbys-boende sprengte beholdningene tidlig på dagen

Lørdag 29. april gikk « det store brødslaget» av stabelen i Moss! Allerede ved 11.30-tida på formiddagen måtte flere forretninger meddele at de var utsolgt på alle sorter brød , og ved 13-tida måtte en være mer enn heldig for å komme over et eksemplar av arten i forretningene i sentrum.

- Vi ble utsolgt før klokka 13, men det lykkedes oss å skaffe noen få brød i tillegg litt senere , forteller varehussjef Nilsen i Domus til « Moss Dagblad ». Men pågangen var ekstraordinært stor lørdag , og man hadde merket seg at mange utenbysboende kjøpte brød i betydelige mengder i forretningen En så stor ekstra-etterspørsel er det selvsagt helt umulig å forutsi , og det var nok dette som førte til at vi for første gang ble utsolgt på brød , sier varehussjefen.

I EPA - som har eget bakeri - var det også helt blåst for brød

klokka 13, og varehussjefen i EPA kan opplyse det samme som sin kollega i Domus Man har ellers vanligvis brød til enhver tid , men lørdag ble det altså for snaut.

En rundtur i sentrum lørdag ved 13-tida overbeviste vår medarbeider om at de som ikke hadde skaffet seg brød til da , måtte regne med å spise annen mat i helgen. En rask telefonrunde tydet på det samme

Etter at « brødsalget » var gått over i historien , forespurte « Moss Dagblad » de forskjellige bakerier om hvordan brødsituasjonen var for hver enkelts vedkommende

- Vi hadde et par sekker brød til overs ved stengetid lørdag , forteller bakermester O. Ah 1sen hos Brehmer . Stort sett kan man alltid regne med at vi har brød nok , uansett hvilken dag det er , men det kan forekomme at det blir snautt en stund på formiddagen , før neste sending kommer fra bakeriet ved middagstider , sier bakermesteren , som ellers forteller at det var meget stor brødomsetning for forretningene sist lørdag. Likevel har vi også denne gangen problemer med at folk bestiller brødvarer , som de så unnlater å

hente , sier han Dette er noe s om faller både dyrt og ubeleilig for bakerne , for varene blir jo ødelagt , og noe snakk om betaling av slike varer blir det sjelden , sier bakermester Ahlsen . Hos Frellumstads Efterfølger , Trygve Andreassen , får vi opplyst at det var utsolgt på brød en kort stund fra klokka 12, men allerede ved 13-tida var det atter brød å få i forretningen . Men de som kom i denne kritiske timen , måtte nok dessverre gå med uforrettet sak , opplyses det. Også i Andreassens forretning var det eksepsjonelt stort brødsalg lørdag , og man hadde også der merket seg at det var massevis av utenbysboere som skulle være på hytter på Jeløya som kjøpte 4-5 brød hver , uten at det var bestilt på forhånd Dette - sammen med det faktum at det ble brødtomt i sentrum tidlig - medførte ekstra pågang i Kanal-området Man hadde ellers veldige bestillingslister som ble levert denne dagen , og etter at salget var slutt , var det enda noen varer igjen

Bakermesteren i Moss kooperative Bakeri forteller at det ble levert mye brød til forretningene lørdag. Men når det likevel ble for lite , skyldes det på ingen måte at bakeriene ikke klarer å bake brød nok. Feilen ligger i at forretningen ikke kan bestille mer brød enn det de erfaringsmessig får solgt . Og da vil en slik pågang som den man hadde lørdag føre til brødknapphet etter at bakerne er gått hjem for dagen , sier han

Det er med andre ord ikke tvi l om at byens bakere kan skaff e mer enn nok brød til byens befolkning. men etter hva vi fikk høre de fleste steder , bør folk absolutt benytte seg av forhåndsbestilling. Derved er man sikr e

å å f å brød uten vanskeligheter , g si tuasjonen blir lettere også for de forr e tninger som skal vid ere se lge brødene

V i gjengir ovenst å ende artikk el. s om er hentet fra « Moss Dagb la d », selv om den ikke er helt « da gs -fersk» , fordi den rører ved et p roblem som er brennaktuelt fora n alle større høytider og ikke min s t i ferietiden.

S o m Br ø dfakta gjorde oppme r k som p å da man sendte oss arti k kelen , pleier det å være temme li g utplukket i bakerbutikkene h en i mot stengetid , og sene kunder r isi k erer å få svært lite å velge me ll om , eller nesten ingenting

D e t aller meste av det som ikke er s olgt når dagen er slutt har mis t et sin verdi , og mon ikke

s v æ rt mange bakere ser det som det ideelle å beregne sin produksjo n slik at man er så å si utsolgt v e d stengetid

På den annen side er det svært li te s timulerende for kunden å bli møt t med tomme hyller Det ville væ r e meget mer oppmuntrende h vi s man til enhver tid har følel-

s en av at her har man virkelig n oe å velge i , og det skal være d e b akere som mener at disse mulig he ter for mersalg og kundeser v ice veier mer enn verdien av d e usolgte varer som går tapt. S pø r smålet er interessant , og vi s er gjerne om representanter for b eg g e syn ville gi uttrykk for sine erfa r inger her i bladet.

U ansett hvilket syn man heller ti l , så er det flere ting som kan g jø r e s for å lette situasjonen på d ag e r hvor pågangen er uventet s tor Vi vet for eksempel at bak ern e i en mindre tysk by hadde o pp re ttet en « clearingsentral » som en a v dem hadde påtatt seg ålede N år det led utpå dagen telefonert e de enkelte bakere til sentralen o g me ldte fra om hva de mangle t , o g h v a de hadde rikelig av ,

og så kunne de enten hente ho s hverandre eller henvi s e kundene til andre butikker , hvi s de ikke lå for langt unna

Et problem for seg er det som oppstår i de typiske feriebyer , hvor befolkningen plutselig kan bli fordoblet med store turistinnr y kk , og etterspørselen blir større enn de stedlige bakerier kan makte. Finnes det da et storbakeri i n æ rliggende by , er dette sikkert mer enn villig til å levere tilskuddsvarer - om det blir nødvendig å tilkalle slik «assistanse » lar seg vel bringe på det rene nokså tidlig på dagen.

Ellers vil vi minne om de muligheter som frysingen gir. Har man et fryserom , kan man fryse inn ferskt brød på de dager man har bedre tid og stable det godt sammen når det er frosset , så plassen blir fullt utnyttet. Skal slikt brød

bli liggende noen dag e r bør det pakkes i plastfilm eller tildekkes godt , så det ikke t ø rker ut og s lipper skorpen

Men det frosne brød må behandles pent før det leveres til kundene. Er det uinnpakket , bør det få fem minutter på ovnen så den ytre delen er opptint - resten tiner nok før kunden kommer hjem med det. Er det pakket i plastfilm tåler den ikke ovnsvarmen , og man må da gjøre kunden oppmerksom på at brødet er frosset, men at det blir helt ferskt etter opptining. Man må for all del ikke fremstille det frosne brød som noe sekunda, for det er det ikke på noen måte , når det behandles riktig. Det galeste man kan gjøre er å si som den ekspeditrisen vi engang hørte : Dessverre, nu har vi bare dypfrosset igjen!

SIC TRANSIT NOTERINGSLISTEN

REVENT

2 x 2 B for 2 dobbelttraller eller 4 enkelttraller.

TIPE tralleovner • I spissen for utviklingen

TIPE tralleovner leveres i 6 modeller, for olje, gass eller elektrisitet. Derfor kan vi i hvert enkelt tilfelle foreslå den riktige ovn, TIPE REVENT med reverserende luftstrøm, TIPE-SNURRAN med traller som roterer sakte rundt inne i ovnsrommet under stekningen.

Tl PE egner seg for allslags bakverk: Frittstående brød, småbrød og all vanlig platebakst, brød i form, sammenskjøvet brød, tørkebrød, alt med utmerket resultat.

TIPESNURRAN for I eller 2 roterende enkelttraller

TIPE innførte baking med tralleovner i 1959. Dermed skapte TIPE et nytt begrep innen bakeriteknikken. Siden 1959 har Tl PE levert flere hundre tralleovner og har samlet stor erfaring som kommer våre kunder til gode i form av vel gjennomtenkte ovnskonstruksjoner kjennetegnet av høy kvalitet både når det gjelder materialer, utrustning og funksjon.

Fra oppslag til rask, ovn og ekspedisjon i samme tralle, uten omplassering.

Eneforhandler for Norge

Med TIPE REVENT og TIPESNURRAN skjæres omkostningene med ovnsarbeidet radikalt ned

TIPE leverer også bl.a. raskerom som oppfyller nutidens krav. Helautomatisk regulering av temperatur og luftfuktighet.

Leveres helt i lettmetall I ønsket størrelse og form.

REVENT SPECIAL for I dobbelttralle eller 2 enkelttraller.

HURTIGELTINGEN -

en vurdering

Selv om ultrahurtig elting av de iger ennu ikke har fått innpass he r i landet , så er den på rask fr e mmarsj b åde i USA og i Engla nd , og den vekker interesse i M ellom-Europa , foruten at den o gså begynner å komme inn i S v erige .

Det dreier seg her ikke om eltemaskiner av de typer vi er fort rolige med, selv om de kalles «hurtigeltere » og har to hastigh e ter. Det skal innrømmes at vi o g så hos oss når teknisk sett gode re sultater med våre maskiner , når v i lar dem løpe et kvarters tid , b ruker mye gjær og dertil et godt e m ulgatorfett eller et av de deigmodningsmidler som er i handele n , men de utenlandske systemer by gger på et helt annet prinsipp

D e t er særlig Chorleywood-metod en vi tenker på .

Som vi tidligere flere ganger ha r nevnt , har man ved det enge lske forskningssentrum i Chorle y wood funnet ut at hvis en deig el t es så kraftig at den tilføres 11 w a tt-timer pr. kilo i løpet av høyst fe m minutter , og dertil bruker en ok s yderende melforbereder og en vis s mengde fast fett , så får man en deig som kan gå umiddel b art til oppslag , og den gir brød med sto rt volum og særdeles jevn og fi n paring. Dette betyr særlig meget i England, hvor man kan spare inn den vanlige tre timers lig g etid.

Ingen av de vanlige eltemaskiner kan levere så meget energi pr. tidsen h et, det kreves ganske særlige konstruksjoner Mens en alminnelig eltemaskin kanskje har et par hesters motor , så må en tilsvarende eltemaskin som skal gi den nø d vendige høye ydelse ha en motor på 50-60 HK. I tillegg kreves adskillig kontrollutstyr for regulering av eltetid osv ., hvilket betinger en temmelig høy pris.

Man kan si at de amerikanske anlegg for kontinuerlig deigfremstilling oppfyller kravene til energitilførsel , og av mere kjente maskiner for små deiger som kan brukes , h ar vi Stefan-mikseren. Engelskmennene har gått inn for å bygge relativt små eltemaskiner for porsjonsvis bruk, passende også for min d re bedrifter, efter det prinsipp at siden hver deig tar så kort tid , kan man lage mange pr. time og dermed få stor ydelse av en mindre maskin. D en største modell av de vanlige typer er således beregnet for I sack lik 280 pund lik 125 kilo mel , men ellers finn es maskinene i flere størrelser nedover.

U nder vårt besøk i Potsdam hadde vi anledning til å se demonstrert to av de mest kjente maskiner , en Tweedy og en Gilbertmaskin. Begge var små modeller , for ca 15 kilo mel.

Tweedy - maskinen har form av en sylinder , som sammen med mo-

toren er innbygget i en opphengt kappe så deigen kan tippes ut i et deigkar for transport. I bunnen av sylinderen ligger en åttekantet plate , og på fire av kantene står små skråttstilte plater som bearbeider deigen når platen roterer. Midtakse len raker et stykke opp over platen , og på den er anbrakt to skråttstilte, litt skrueformede armer ikke langt fra sentrum. Dessuten er der omtrent midt oppe på sylinderveggen tre skråttstilte , lave ribber som holder imot deigen under gang

U nder drift lukkes sylinderen med et lokk , og der påsettes et 15 tommers vakuum ,......., dette skal være for å sikre mot huller i brødet Kontrollinstrumentene sørger for innkoblingen når man trykker på en knapp, og de kobler også ut og slipper av vakuumet etter riktig eltetid Akselen og bunnplaten roterer med ca. 400 omdreininger i minuttet.

Gil b ert-maskinen ligner en vanlig piske- og røremaskin , bare er motorhuset forstørret til en stor , firkantet flat kasse hvor også kontrollinstrumentene befinner seg

Ned fra denne kassen raker en loddrett akse l med en meget enkel rørearm med en kort og en lang gren, bøyet oppover så de kan gå langs kjeleveggen . D eiggryten, som minner om en vanlig piskekjel, går på hjul og kjøres på

pla ss i maskinen Når man trykker p å knappen , l øftes gryten opp og presses fast mot undersiden av motorkassen , så den slutter helt tett når eltingen begynner

Ved slutten senkes den igjen og frigjøres så karet kan kj øres bort.

I denne maskin skal man og så med fordel kunne kjøre kakedeiger. Har man stor produksjon av fruktkaker , kan man få tilleggsutstyr i form av en beholder i overstykket , hvor frukten tømmes . Frukten slippes så automatisk nedi n å r 95 prosent av energien er tilført. Ellers ville frukten bli mast helt i stykker ,......, maskinen roterer med 450,......,500 omdreininger i minuttet.

Vi fikk se deiglagning med en av disse maskiner. Der ble brukt en gjærmengde på ca 60 gram pr liter , og deigen, som kjentes meget behagelig, gikk direkte til oppslag , femti minutters rask og så i ovnen. Brødet var meget pent , med jevn , fin poring , og det viste meget god holdbarhet med hensyn til mykhet i krummen.

Brukte man den vanlige tyske oppskrift uten fett, fikk man ikke større brødvolum enn vanlig , men brukte man fett ( som ikke må være smeltet ved deigtemperaturen) og den foreskrevne mengde ascorbinsyre som melforbereder , ble volumet noe nær fordoblet.

Mange vil spørre hvordan det går med brødaromaen ved slike korte føringer. I England er der utf ø rt mange prøver med grupper av smakere , som ikke kunne finne noen forskjell p å Chorleywoodbrød og brød bakt på vanlig måte, mens en håndverksbaker i « Baker' s Review » like bestemt hevder at der er stor forskjell. En forutsetning må det i alle fall være at brødet er tilstrekkelig stekt , fordi ved disse milde , lite utpregede lofftyper en vesentlig del av aromaen nettopp oppstår i skorpen.

Det beste svar på aroma -s pørs -

m å let er kan h en d e d ette: All e engelske bak e r e som h ar anskaffet de n ye eltemaskiner har øket sitt salg, og femti pro sent av alt br ø d so m frem st illes lage s nu etter Chorleywood - metoden . Passer så det nye systemet og de nye eltemaskinene hos oss? At d e lager uklanderlig utseende hvetebrød er sikkert , og at de selv i s m å størrelser kan le ve r e en anselig mengde deig pr time er like sikkert. En fordel kan det ogs å væ re at deigene ikke rekker å forandre seg på den korte tid det tar å slå dem opp. Når vi lager en stor deig som det kan s kje

tar en hal v time å s lå opp , v il der a ll t id være forskjell p å den fø r ste og den siste del.

P å den annen side m å man tenk e p å prisen En av de små modeller vi så kostet ca. 900 pund eller 18 000 kroner fob London , og en større type , montert her hjemme kunne raskt komme opp i 50,......,60 000 kr Og en ting til : Skal der lages en deig hvert femte minutt , binder man en mann ve d eltemaskinen hele tiden

Det er som man ser momenter som taler både for og imot , og hvilke som veier mest tør være v anskelig å avgjøre .

SE PA AMERIKA

VOICE OF AMERICA Ill : A MERIKAN SKE BAKERE

SAMLE R PENG E R T IL

F OR SKN IN G

Fra det Amerikanske tidsskrift « Bakers Rewiew » nr. 3 / 67 sakser vi og oversetter følgende leder :

Det er nå offisielt at The American Institute of Baking ( Det Amerikanske Bakeriinstitutt) vil spørre bakerindustrien om 2.2 mill. dollar som skal brukes til en sterk utvidelse av en vitenskapelig forskning

,......, Det er ingen liten sum 2.2 mill. dollar , spesielt ikke fra en industrigruppe som har sett sin fortjenestemargin smelte som smør i varm sol. ,......, Styret i instituttet må meget godt ha visst , n å r de overveiet dette tiltak , at det ville bli en del murring. Likevel kom ikke offentliggjørelsen av denne kampanje som noen overraskelse , den ble offentliggjort for flere må neder siden da forarbeidet ble gjort. Medlemmene av A I.B

har hatt rikelig anledning til å komme med innvendinger , eller gi sin tilslutning.

Bakerne som blir spurt om å delta i finansieringen av denne forskning, har krav på å vite hva pengene skal brukes til. A.I.B har vært åpen også i dette spørsmål , og nedenfor finner De en liste over de fundamentale forskningsoppgaver som de skal ta fatt på:

I Grunnleggende studier av sammensetningen av hvete og mel.

2. Studier av de fysiske , kjemiske og kolloidale forandringer som oppstår i løpet av dannelsen og modningen av deigen.

3. Studier av det innb y rdes forhold mellom melkomponentene og andre produkter som blir brukt i bakeriprosessen.

4 Studier av de kjemiske, fysiske og mikrobiologiske forandringer som oppstår under lagringen av bakervarer

5. Studier for å bestemme om det er mulig å forbedre næringsForl side 544

Skal De kjøpe ny ovn?

HVILKE KRAV KAN DE SOM FAGMANN FORLANGE

AT EN GOD OVN SKAL OPPFYLLE?

KRAV: SVAR:

1. Solid konstruksjon

2 Driftssikker

3 Rasjonell drift

4 Passende for Deres produksjo~

5 Lett å betjene

6 Service

7 . Pris

1 SENATOR er bygget på Werner & Pfleiderer' s mange-årige erfaringer.

2 SENATOR er gjennomprøvet og levert til over 400 fornøyde kunder

3 SENATOR leveres med syklotermsystem og kan således leveres med olje- elektris k- eller gassfyring, og har innebygget kaldtvannsteam.

4. SENATOR leveres i 3 størrelser : 13 , 2-16 - 20m2 stekeflate (ca 4 plater pr m2)

5 SENATOR betjenes med skyvebrell, og tømmes ved utkjøring av nettbånd

6. SENATOR har årlig kundeservice , som utføres av fabrikkens spesialutdannete folk

7 SENATOR er billigere enn De tror og vi yter fordelaktige betalingsbetingelser

RESULTAT: SENATOR ER OVNEN FOR

:: Ovnen er patentsøkt i l de fleste industriland

står

Spar arbeidskraft, ROTA TOR er revolusjonere nde

Vi har allerede 80 ovner i drift fra Hammerfest ti l

Kristiansand S.

Dette resultatet har ovnen æren for

Se den i drift

Da blir De og overbevist

Ovnen baker alle bakevarer

Oppvarming elektrisk eller olje

Fronten i rustfritt stål.

Automatisk temperaturregulering - Innebygget ka ldt· vannssteam

Ovnen er forsynt med tidskontrollur

REKRUTTERING TIL FAGENE

Tilgangen av ungdom til våre fa g kan være noe forskjellig ut ov e r landet ,......., noen steder er det br a , andre steder er der mangel. I e n melding sendt ut fra Yrke ssk o len i Kristiansand den 8 juni fre mgår det at der er innmeldt 11 elever til baker- og konditorkla s sen , mens der er plass til 12 V e d andre skoler kunne nok tilga ngen vært bedre.

I Haugesund har man slått inn på en original vei for å gjøre ungdo mmen kjent med næringslivet . D e r har man innbudt elevene ved av gangsklassene i Framhaldsskole n til å ta på seg en «prøve-uke » i fo rskjellige virksomheter . De få r ingen beta ling for denne uken , me n det tjener ungdommen til ære at de viste stor interesse for å bli plasert , og de fleste fikk det ar be idet de hadde lyst på.

Blant de bedrifter som var ute ett er slike elever var bakeriet B

Ha nssen & Søn , som gjerne ville ha s yv , og fikk fem . Også tidlige re har firmaet interessert seg for å ta inn framhal d sskoleelever, se lv om det reelt sett ikke er stort å t a inn i direkte vinning - det b lir jo liten anledning for de unge t il å trene seg opp på den korte t ide n , men det er heller ikke for vin ni ngs skyld man tar dem inn

Ma n regner på lengre sikt , at noe n av de unge skal få interesse for yr ket og senere gå inn i det , gje rne som ferieavløsere til forskje llige jobber til å begynne med.

E n morsom ting er at elevene s ka l få karakter for sin innsats i prø ve uken På et skjema som A r be idskontoret får skal der sett es kara kter for elevenes orden o g pu nktlighet , oppførsel , evne t il å innordne seg på arbeidsplas -

sen , arbeids- og tilt a kslyst, interesse for arbeidet og eventuelle merknader.

De erfaringer man har gjort , er meget bra En ung pike ble satt i pakkea v deling e n , h v or det for det meste går i pakking av kavringer, og etter to dagers erfaring angrer hun ikke på at hun søkte seg til et bakeri Når hun er endelig ferdig med skolen , akter hun å fortsette i bakeri.

En gutt ble pla s ert i selve bakeriet , hvor han pu ss er plater og fetter former og gjør annet ufag -

læ r t ar b e id e , og h an s ier at h an lik er jobben, se lv om han ikke komm er til å gå i bak e rl æ r e. D et er s jøe n s om lokk e r ,......., han v il p å tokt med s kole s kip og derett e r gå på kokkeskole , så vil han til s jøs igjen , som skipskokk.

En pike hadde søkt konditori eller barnepleie , men fikk jobb bak disken i et bakeriutsalg , og det va r hun p å ingen m åt e lei for Det var første gang hun var ute i arbeide , og syntes det var alle tiders.

Selv om bare en mindre del av de unge s om får prøve seg kommer til å bli knyttet mere varig til baker- og konditoryrkene , tror vi kontakten er meget v erdifull , og vi synes tiltaket innbyr til oppfølgning andre steder også

Tre tok svenneprøven i konditorfaget ved Nord-Troms Yrkesskole

Svolvær-piken Merete Marhaug er en av de tre som har avlagt svenneprøven i konditorfaget på Nord - Troms Yrkesskole i Tromsø. De to andre var Øystein Semundseth , Hemnesberget , og Ivar Moe , Herøyholmen. Foruten at Nord-Troms Yrkesskole er den eneste i landet som har konditorlinje , hører det med til den ytterste sjeldenhet at en pike avlegger svenneprøven i dette yrke og dertil med så utmerket resultat som Merete oppnådde Skolen fikk departementets tillatelse til at de tre elevene fikk avlegge svenneprøven Alle hadde den læretiden på tre og et halvt år som skulle til.

Skolens lærer , konditormester Kåre Krane , sier til « Lofotposten » at søkningen til konditorlinjen har væ rt meget tilfredsstillende , og siste skoleår var det hele 17 som gikk på denne linje Man har tid-

ligere hatt piker i baker- og konditorlinjen , men det er kun Merete som har avlagt svenneprøven

Merete sier til « Lofotposten » at svenneprøven var hard. I løpet av fem timer skulle hun lage to kg butterdeig og av denne en rekke små saker , en kransekake , en marsipankake , en tårnkake og fem sorter småkaker , herav to sorter makroner Dersom man gjorde en fei! fikk man ikke anledning til å gjøre nytt forsøk Men det gikk fint og jeg er meget godt fornøyd selv.

Merete har opptjent sin læretid ved Jen s ens Bakeri i S v olvær og har nå planer om videre utdannel se i faget , og det blir da i tilfelle i Uppsala h v or verdens fineste s kole ligger. Men , sier hun , flinke og hyggelige skal de lærerne væ re om de skal kunn e overg å vå r lærer her , Kåre Krane Han er toppen på kran s ekaken .

I WIENER-BAKERNES

HØYBORG

Wien er en b y med eldgamle bakertradisjoner. Dette får man et levende inntrykk av når man bes øker laugets representanter i Wiener Backerinnungs eget hus i Florianigasse 13 Dette er en eiendom som organisasjonen har hatt i mange mange år, og den b ærer preg av det Man har for eksempel den store møtesal med rikt utskåret treverk og malerier som skil drer viktige situasjoner hvor bakerne har medvirket, for eksempel deres kamp på ba stionene mot tyrkerne i 1687 , hvor de hadde store og blodige tap, men forsvarte s in posisjon med stor tapperhet. Det skal være et minne om denne begivenhet som er foreviget i de såka lte « Kipferl », svarende til våre horn , som symboliserer den tyrkiske halvm åne.

Den samme fane som bl e brukt under kampen den gang, er fremdele s i behold og kan be sees av besøkende i huset .

H er finnes også en mengde andre ting av historisk interesse , blant annet det første skrevne om lauget , som hvis vi ikke husker feil går tilbake til det 13 århundre. Der er også kongelige manifester som stadfester bakerne s rettigheter , og mengdevis av laugsprotokoller som går hundrer av år tilbake i tiden. Noe bakerutstyr er der også , blant annet den første hånddrevne avbrekkmaskin som noen gang er konstruert. Den

var i god stand og så ut til å være fullt brukbar fremdeles

Naturligvis har foreningen sine kontorer i huset. Men der er meget mer: Der finnes b åde et bakeri og et laboratorium som arbeider til bakernes be ste. Når man makter dette økonomisk, skyldes det særegne bestemmelser : Medlemskap i lauget er obligatorisk og omfatter idag 510 medlemmer , h vorav de fleste dog representerer mindre bedrifter. Kontingenten er gradert etter størrelsen , og en fast del av denne er avsatt til drift av b akeri og laboratorium Til gjengjeld får medlemmene gratis utf ørt de undersøkelser de ønsker

Nu er det slik at organisasjonen som sådan ikke har adgang til å drive forretningsmessig virksomhet Derfor er bakeriet, laboratoriet og fagbladet « b sterreic hische Backerzeitung » eta bl ert som eget selskap under en felles ledelse. Laug sformannen er formann i selskapet s styre Bladet gir noe overskudd , som hjelper p å økonomien for d e andre sider av virksomheten , og noe skatt b art overskudd fremkommer derved ikke.

Bakeriet er ganske rommelig og har vanlig teknisk utstyr , men såvidt v i kunne se ikke noe hypermoderne på maskinområdet. Her gis opplærings- og treningskurser , og her avlegge s også svenneprøver. I svenneprøven inng år også ~n teoretisk prøvning , som foregår

i h øy tidelige form e r i det rikt utstyrte styrerom.

Laboratoriet lede s a v en hø yskoleutdannet kjemiker som ogs å har s vennebrev, en mann til. og en dame som utfører analysearbeider Ho vedoppgaven er å vurdere brød fra de enkelte bakere D ette er en frivillig sak , og noen medlemmer benytter seg flittig av denne adgang til kontroll og sender inn pr øv er et par ganger i uken , mens andre tar det mere tilfeldig. Laboratoriet kan også se lv kjøpe inn stikkprøver til kontroll. Det forekommer at bakerier utenfor Wien , som ikke er medlemmer av lauget , sender inn sitt brød og får det vurdert , uten at det kreves betaling av dem.

Der arbeides med br ød og finbakverk , men ikke med konditorvarer , da de to fag i Østerrike holdes strengt adskilt. Foruten laboratoriekontrollen av ferdig v arer tar man seg også tid til konsulentvirksomhet ved besøk ute i b e driftene , når de tte er påkrevet , men man kan ikke overkomme alt - man kunne trengt mange flere folk. For skningsoppgaver har man ikke tid til å arbeide med. Laboratori et har nær kontakt med møllene , del s i forbindelse med reklamasjoner , dels også som løpende kontroll - de fleste møller har lab oratorier , men ikke eget bakeri. Pr ø vebakningen foregår da alltid i halvteknisk målestokk. Oppdrag fra slike utenforstående betale s det for, og dette bidrar vesent lig til bakeriets og laboratoriet s økonomi.

Vi har alltid visst at bakverket i Wien er av hø y klasse , kanskje spesielt de fortreffelige Kaisersemmel som man allti d får til frokost. Publikum er meget kresent med hensyn til kvaliteten av disse varer , og at bakerne også stiller krav til seg selv , fikk vi et levend e inntrykk av ved vårt be søk

A. Schulerud

FRA EMBALLASJEAVD.

CELL-PACK - POSER

PLAST- OG CELLOFAN POSER

FORHANDLER AV MASTER FLØTEHJELP

AERO -RA PID PAKKEAPPARA TER MED STOR KAPASITET FOR BRØD OG KAKER

TAPE MED OG UTEN FIRMATRYKK

Storms chem. Laboratorium AJ

Enda en nyhet i "Baki"-serien:

ANANAS SYLTETØY

BAKI-kvalitet med riktig konsistens og smak

REPARASJONER/SERVICE

Vår utbygde serviceavdeling med førsteklasses fagfolk

står fortsatt til Deres tjeneste

Ved å benytte våre fagfolk og service

sparer De tid ... som betyr penger .

Brødaroma - hva e r det?

Ja , dette spørsmålet er det mange som gjerne vil ha svar på Det er bare ikke lftt å gi dette svaret Store forskningsinstitutter rundt om i verden arbeider med aromaproblemer , og redaktøren deltok ifjor i et nordisk symposium for aromaforskning. Inntrykket var at selv om man h ar funnet ut ganske meget, så er det ennu mere som mangler før man kan gi et fullstendig billede av det som preger enkelte matvarers typiske aroma

Saken er at selve b egrepet «aroma » i seg selv er vanskelig å forklare. Det er ikke bare smak , heller ikke bare lukt, men et samlet resultat av påvirkning av både smaks- og lukteorg anene. Det er denne samtidighet som er så vanskelig å bestemme Alle aromastoffer inneholder en hel del lett flyktige bestanddeler som lett går over i gassform , og i denne form påvirker de først og fremst lukteorganene. Ettersom man har fått et måleinstrument ( gasskromatograf) som gjør det mulig å identifisere gassformige stoffer i uhyre små mengder, er det forståelig at kjemikerne først og fremst har kastet seg over de flyktige aromastoffer , og på det nevnte symposium ble det redegjort for en hel del funn av definerte stoffer som inngikk i den flyktige aroma i kaffe , i solbær og meget annet. Men di sse bestemmelsene henger så å si i luften , fordi man ikke har midler til å se dem mot dere s egentlige bakgrunn , sammenhengen med innvirkningen på smaksnervene. Sammenligner man et sterkt søtt og et lite søtt sy l tetøy av samme parti bær , kan h el het s-

inntrykkene bli ganske forskjellige , selv om de flyktige aromastoffer er de samme .

Noe lignende gjelder også for brødets aroma . Også her har man i noen av de største forskningsinstitutter for brød gått løs på de flyktige aromastoffer og hittil funnet ca. 40, men forsøkene på å lage en kunstig br ø daroma og sette den til deig har hittil ikke falt særlig heldig ut . Her må man jo huske at de aromastoffer man har kunnet påvise i ferdig brød for en stor del er oppstått under b akingen, og om man setter dem til deigen og lar dem gjennomgå b akingen en gang til, kan det være at en del av dem forsvinner eller omdannes så det som kommer ut av bakeprosessen er forskjellig fra det som gikk inn.

Og så kommer den annen side av saken til , nemlig de komponenter av den samlede aroma som ikke kan måles i gasskromatografen, d . e. de ikke flyktige smaksstoffer. Og vi kommer ikke forbi at disse også må ha sin store betydning for sluttresultatet

Vi vet at den engelske Chorleywoo d -prosess h ar gjort det mulig å sløyfe tre timers liggetid for deigene og la deig en gå til oppslag like etter eltingen. Man får et teknisk sett perfekt brød , og metodens forsvarere he v der at også aromaen er like god som i brød · bakt på van lig måte. Til dette svarer en engelsk bakermester av den gamle sko le i sitt fagblad et like bestemt nei .

Ho s oss har vi ingen bakerier som bruk er Chorleywood-metoden , men det er nok av dem som

har sløyfet nattheven og bruker meget korte føringer, med hj elp av lang varig kraftig elting og spesielle hjelpestoffer. Samtidig er det et faktum at folk med interesse for godt brød i områder hvo r disse korte føringene er særlig utbredt, klager over at br ø det er flaut, smak løst og uten aroma . Vi tror det er noe i klagene. Alt mel inneholder enzymer som fremkaller forskjellige forandringer i deigen mens den ligger: Stivelse omdannes til sukker , fytinsyren spaltes og avgir fosfater , og bakterier produserer melkesyre og etter en tid også små mengder eddiksyre og andre syrer. Men alle disse prosessene tar tid , og det er fysisk umulig å fremkalle dem i deiger som bare ligger en hal v time Det er klart at sukker , fosfater og syrer tilsammen gir en smaksmessig bakgrunn som den kort førte deig mangler. Flyktige aromastoffer dannes under steki ngen , først og fremst i skorpen , og disse har sin meget store del i aromaen av nybakt br ø d . Derfor bør også god steknin g av brødet være en uf ravikeli g regel. Man kan ikke ustraffet korte inn på steketiden uten at det går ut over aromadannelsen, og den baker som lar seg friste til å spare fem minutter på steketiden for å vinne en leveranse , kan merke at det straffer seg i det lange løp.

Men den flyktige aroma som man får frem , gir ikke det samme inntrykk om den finn es i brød med svak smaksmessig bakgrunn Vi har i bokstavelig forstand snust litt på denne saken, og er sa mmen med andre kommet til at et brød som er bakt med lang deigføring, eller aller helst med en god he v , har en ganske annerledes fyldig aroma enn et hurtigbakt brød

Dette er ikke bare vårt inntrykk. Vi finner så lede s i en rap-

por t fra e t kjent østty k forsknin gsinstit utt følgende: « Bestrebe ls ene etter å lage br ø d i en aut omat isk prosess f ører for det mes te til et produkt som teknisk set t fyller kravene , men som sm aksmessig står t il bake » . Kan hende kan probl emet løses en dag. Kan hende k an man finne fre m til enzympreparater som kan tilse ttes d eigene , og som er effektive nok til å fremkall e d e t ønske de smakspreg ogs å i deiger me d korte liggetider. Inntil vid e re fi nnes i kke slike prep arater, og m an gjør derfor vel i å ofre sin de ig føring all oppmerksomhet

Den som har innført de korte fø ringer , kan ha blitt avhengig av de m og kan ikke forlenge liggeti den for deigene Men en ting ka n han gjøre: I en hev ut vi kles de ønskede smakskomponenter go dt, og hevtilsetning er et utm erket middel til å he ve aromani våe t også i brød med kort føri ng. Natthever er særlig effektiv e En natthev m å legges stiv og kald ( ca. 22 grader) , og gjærm eng den skal være liten , fordi gj ære n formerer seg sterkt under de n lange liggetiden

En natt h ev av rug bør bruke s til alt husholdningsbrød, og gjerne og så til kneippbrød og annet som in neholder sammalt. Natthev av hv etemel går det an å bruke til lo ff o I. Denne må alltid holdes kj ø lig , så den ikke får sursmak. Sy stemat isk bruk av he v gir også an dre fordeler : Er den riktig fø rt , så gjæringen er i god gang , ka n den gi så god drift at man ka n unnvære gjær i tilslaget. De ss uten gir natthev god sikring mo t trådtrekk , og hvis man tenke r på hva det tar av tid å måle op p midler mot trådtrekk , og h va dis se midlene koster , så finner ma n lett ut at bruk av natthev ka n være en lønnsom affære. Des sute n når man hovedhensikten : Et aromarikt brød

presenterer:

BAKEFETT-BLAN Dl NG

ET DANSK PRODUKT I TOPPKLASSE

Fra Thorsens Emulsionsfabrik - København

Deigen kan slåes opp strakseller ligge - med samme gode resultat

Deigføringen blir lett - brødet stortlekkert - saftig - og knasende sprøtt

1 kilos pakninger - rimelig pris

Statens teknologiske institutt uttaler : Resultatet viste at man v e d bruk av 2 - rin bakefett - blanding kunne regulere vo lum , skorpe-sprøhet m. v. omtr e nt som en ønsket og som en finner ideelt for sin eg e n kundekrets Resultatet h ar v æ rt helt ut tilfredsstillende

ENEFORHANDLER : Søren lsvald' s Eftf.

RÅ DHU SGT 4, OSLO - TLF 42 0 1 28 - 41 42 82

Gløtt bak jernteppet

Er det vanskelig å komme bak jernteppet? Igrunnen ikke, hvis man er innstilt på å gå gjennom en del formaliteter . For vår del var formålet å delta i en internasjonal mel - og brødkongress i Potsdam , og da vi var anmeldt , fikk vi straks tilsendt et skjema i fire-fem eksemplarer som skulle fylles ut og innsendes sammen med fire passfotos Ganske raskt fikk vi så tilsendt et innreisevisum og et skjema for påføring av hva vi aktet å bringe med oss av verdigjenstander ( fotoapparater og så videre) samt fremmed valuta. Og kontrollen på flyplassen i Schønefeld utenfor Øst-Berlin var ikke mer enn man gjennomgår andre steder. Når man så vel er inne, kan man veksle til seg det man trenger av øst-tysk valuta for reisesjekker og kontanter, også norske kroner kan brukes , og det man har til overs av østtysk valuta ved avreisen får man vekslet tilbake igjen ( det er ikke tillatt å ta tyske mark med seg ut av landet) .

Men .- det må vi si .- var det relativt ukomplisert å komme inn , så var det adskillig mer innviklet å komme ut . Foruten passet hadde vi fått oppholdstillatelse og et utreisevisum som vi måtte ta godt vare på , likesom vi måtte vise frem kvitteringene for alle valutavekslinger.

Allerede da bilen vi kjørte med nærmet seg flyplassen , måtte vi stoppe ved første kontrollpost og vise pass og visum , og inne i selve ekspedisjonsbygningen gikk vi fra den ene skranke til den annen med våre papirer , men da alt var i orden slapp vi lett ut i ventehallen for internasjonal trafikk. Nu, tenkte vi, må vi vel være ferdig

med kontrollene , men nei : Ved foten av flytrappen stod tre uniformerte og forlangte å se passet enda en gang til.

Alt dette er satt i scene for å passe på landets egne borgere Til de « sosialistiske » land får de reise så meget de vil, men til Ve ste n reiser bare enkeltpersoner i offentlig oppdrag , og de får ikke lov til å ta noen familiemedlemmer med seg. Refleksjonene gjør seg selv

Når dette er sagt, så skal det sies at man gjør alt mulig for at utenlandske gjester skal trives Maten var god og billig , vinen likeså (NB fra de «sosialistiske » land) , og hotellprisene bare halvparten av hva vi var vant til i andre land

Og at man ikke ser på pengene når det gjelder et nyttig form å !. viste seg klart på det institutt hvor kongressen fant sted. Her har man på få år bygget opp et forskningssentrum for mølleri og bakeri som var ikke mindre enn imponerende , med forsøksmølle i tre fulle etasjer , bakeri, laboratoriefløyer og store foredragssaler foruten kontorer for de ca 120 ansatte Vi tenkte med skam på vårt eget Bakerlaboratorium , som fremdeles står med samme bemanning som i 1930.

Men så gjøres der også meget arbeide , ikke bare i form av vitenskapelige arbeider , men også på det praktiske plan , som utarbeidelse av typetegninger for bakerier , studium av praktiske problemer og meget mere. Instituttets medarbeidere skriver også flittig i det østtyske fagblad « Der Backer und Konditor » som faglig s ett holder høy standard.

Litt ondskapsfullt kan man s i

at det er bare høyere opp det klikker Landet må importere en del h ve te , og der kjøpes både Manitoba - og russisk hvete , så betingelsene for å lage et godt bakedyktig mel skulle være tilstede. Men impor.t og fordeling foreg å r uje v nt , så hvetemelet s nart er ganske strevt, til andre tider helt svakt , noe som må være til stor ulempe for bakerne

Offi s ielt skal all industri være «folkets eiendom », det vil si statsdrevet. Likevel eksisterer der stadig et stort antall privateide bakerier , de fleste av dem formodentlig små .- men hvordan de eksisterer tør vi ikke ha noen mening om

Der var arrangert et studiebesøk til et mekanisert storbakeri nær den polske grense, 2 ½ times busstur på motorvei , fire filer uten biler , vi hadde veien så å si for oss selv. I det hele var det påfallende meget mindre biltrafikk enn der vi kom fra

Bakgrunnen for brødfabrikken var at en liten by på grunn av et nybygget jernverk i løpet av få år hadde øket sitt innbyggertall fra 7 000 til 35 000 , og myndighetene avgjorde da at de forhåndenværende småbakere umulig kunne forsyne en så stor by med nødvendige baker - og konditorvarer Så dekreterte man en brødfabrikk for 35 .000 mennesker . med leveranseområde 25 km i omkrets Produksjonsprogrammet omfattet 25.000 kilo brødvarer pr. døgn, hvorav Ys hvetevarer , og dertil 5.000 kilo konditorvarer Produksjonen ble besørget av 250 personer, som arbeidet i tre skift i døgnet uken igjennom. Søndagen ble brukt til rengjøring og vedlikehold

Av størst interesse var anlegget for kontinuerlig surdeigføring : Surdeigsmassen , som var ganske løs så den kunne pumpes , ble fylt opp i en sylinder delt i tolv kamre

Nor arbetskraften blir dyrare okar automatisk! hetsen i arb c t e t och dormed minska r precisionen och omsorgen i dekoren

Så har noggrcnt arbetor vi numera bora till utstallningar. Men andå ar denna dekor (utom placeringen av onanasbitarno) mycket snobbt gjord » med maskin » !

~r det rationellt att garnera tårtor med maskin?

Nor man diskuterer rationaliseringsmojligheterna i vårt yrke ligger det naro till hands att sago :

- Det finns ingen mojlighet att garnera t årtor med maskin!

Lange hor vi trott att detta var sjalvklort m en vi hor fått modifiero vår installning Någon maskin som levereror gornerode tårtor

i en stendig strom finns inte , men daremot orbetsbesporande redskap. Vi visar har en » motoriserad gornerplatto » som for många kon bli arbetsbesporonde Men man måste tanka sig in i anvandningsområdet Det finns bagerimaskiner som ar vardelosa darfor att det tar langr e tid att goro iordning, disko och stalla bort det »orbetsbesporande » redskapet an att goro orbetspracessen for hand.

Det ha r redskapet blir vardefu llt fors t niir tårttillverkningen helt anpassats och nyheten smidigt flyter in i produktionen

En stor fordel med det har redskapet iir att det tvinger fram exakthet och diirmed aven spar so mhet med dyrbora råvar er Konditoriinneh avare kalkyleror ibland striing! och affiirsmiis sigt men a llt detta stupar

Dii rigen o m åstadkommer man att tårton står exakt milten på skivan

på medarbetare som antingen sl arver eller in te har tillriicklig precision i hiinderna

f-'å de foljande sido rna ska vi ge vå ra liisare en bild over vad de n garneringsmaskin kan åstadk omma som utexpe r imenterat s vid de n viilkiinda La mbr e cht sko lon i Wolfenbuttel. D et kan niimnas att direktor Bernhard Lamb recht har patent på maskin en.

For att åstadkomma olika former av dekor på over sid en anvender man profi l eringsskivor

Man borjar med att stryka sidorna innan man overgår till dekoren på tårtans overdel. Man håller en ple xig laspl att a lod riitt vid kanten och spritsar mellan platten och tårtan grodde med un va nli g spritss trut

Profilb lad et kan siittas in vridarmen med e nda st eti enda hand grepp.

M ed ytterligere ett handgrepp kan man sanka profilbladet ned på t årtans overdel.

Ett underla g lika stort som tårton fost s på den roterande skivan.

Med hjalp av en speciell fininstcillning lyfter man sedan profilblodet 2 mm ach man får då ett 2 mm tjockt skikt av den kram man vill stryka på tårton.

Man ger profilbladet en svag !ulning och faster det derefter med en speciell fasthållare

Samtidig! som tårton roteror spritsar man med en grov tyll grodde på oversidan av tårton. Mon borjor från milten

Blodskruv

Finin stal lning

Dr ejskivo

Grovinstallning

Kontakt

Mask i nen uppifr ån

Och man kan darefter bara lotta på skruven och lyfto b ort profilbladet och tårtan ar perfekt profilerad.

Ge nom att anvanda plexiglasskivan som man tidig are nyttjade nor man strek sidorna får man en perf e kt avslu t ning vid ka n ten av tårtan

Har ser man ett exempel på e n sådan dekor och man hor utnyttjat den har flata eller ska vi saga brede dalgången genom att belagga den med pistagekrom

M an kan sedan ge en extra touche på den hor tårtan ge nom att belegga dalgångarna i profilen med t ex ap rikosgele och dekorera med någon fr u kt i milte n

Av e n smorkrom kan anvandas och profileringen sker på precis samma sott som tidigare Hor anvander man ett profilblad, som ger en slot yta på en del av tårton. En yta som kan anvondas till specie l l dekor

Hor har man profilerat oversidan med ma r iingmassa, ett material som också ar utomordentligt lompligt for sitt ondamål.

Efter profileringen bestredde man den har jordgubbstårtan med hackad mandel " dammade ov e rsidan latt med f l orsocker och placerade en jordgubbe i milten

Olika t yper av profilblad

Det finns 16 olika men varje yrkesman kan givetvis komplettero st a ndardso r ti mentet med he l t egna som passar just hans sortiment

Har har tårton strukits med chokladkram och man kan naturligtvis på samma satt anvanda nougat for att fi:irhoja dekorens effekt.

l nnan man profilerar med mandelmassa 50 / 50 stryker m an forst ett tunt skikt av samma massa jamnt over o versidan. Detta gor man med den raka sidan av prof ilbladet

Se dan vander man profilbladet på nytt och stryker mandelmassan med den vanliga tyllen.

Man kan naturligtvis också med hjalp av ett profilblad profilera sidorna på tårton

H a r har man fortsatt dekoren genam att mittpartiet st r ukits med aprikosgele

En graddtårta bestrodd med hasselnotter och profilerad sida

Det ar helt likgiltigt vilken storlek tårton har. Man kan utnyttja maskinen under alla omstendigheter Har visar vi profilering av en liten tårta

Aven om man vill geira en tårta i kupolform finns det profilblad som lamper sig harlill.

Har ser vi hur man i sådana fall anvender sig av ett plexi-profi Iblad far att få kagelform.

Man kan också profilere bakverk som ska serveres i formor Hjalpmedel finns far att få dem exakt centrerade

Olika former far profilering av bakverk som serveres i kapsler. Ett enkelt och lattvindigt satt att t ex dekorere glass-couper

- Me d tillstånd återgivet ur vårt ty sk e broderorgan Di e Konditor ei.

Når ett kammer var fylt , dreide s ylinderen seg 1/ 12 omdreining , og s åledes videre så at en hel omdreining , og dermed utviklingen av suren i hvert kammer , tok 3 ½ time Samtidig ble der tappet sur fra det kammer som var « modent ». Av denne ble ½ tilbakeført til en beholder hvor den ble frisket med mel og vann og pumpet over i det rette sylinderkammer , mens resten gikk til en lukket eltemaskin , hvor der også ble tilført mel og saltoppløsning i faste forhold. Eltemaskinen besto i prinsippet av to skruer som arbeidet mot hverandre , og deigen ble presset ut som en jevn streng på et skråttstilt transportbånd og løftet opp på et større , overbygget samlebånd som rykket langsomt fremover , så deigen etter ca. ½ times hvile falt ned i de lemaskinens trakt. Oppslagsmaskineriet var av tsjekkisk fabrikat , raskebane og gjennomløpsovn østtyske, alt sammen kjente konstruksjoner.

Det «sensasjonelle » ved metoden er altså at det går an å lage surdeig kontinuerlig , men det ble sagt at surdeigsbakteriene på en måte tapte seg under prosessen , så kulturen måtte fornyes hver uke . Dette gikk også ut over aromaen, som angivelig ikke var like god som i brød bakt på vanlig måte

Hvetebrødproduksjonen virket primitiv Her var ikke kontinuerlig arbeide, men deigene, som var ganske streve , ble eltet i maskiner s om lignet meget på Werner & Pfleiderers Der var ingen rundv irkning eller utlanging, stykkene fra delemaskinen ble bare rullet l itt mellom to vandrende bånd og s å slengt rett i formene. U tseendet ble deretter.

Som nevnt ble der produsert fem tonn konditorvarer i døgnet , d enne avdelingen beskjeftiget ca. 60 personer. Der ble laget store p orsjoner , men der var ingen me-

kanisering eller rasjonalisering. Masse til kokusmakroner for eksempel fantes i deiggryter på flere hundre kilo , men de ble satt av p å plater for hånd med sprøyteposer. Og varene som helhet var av middelmådig kvalitet, mens utseendet v ar langt fra raffinert.

Dette var stort sett også vårt inntrykk av hele bedriften For brødproduksjonens vedkommende var hovedvekten lagt på mekanikken , men vi tror at meget kunne gjøres for å heve både ut s eende og kvalitet.

Apropos produk.tutvik.ling

Nedenstående lille epistel har vi oversatt fra en liten trykksak , som er utgitt av den internasjonale mølleforening og som heter « Le Pain et L'Opinion ». Det snakkes så meget her i Norge om store og små bedrifter, om hvilken linje man skal følge i utviklingen av sin egen bedrift , om man skal fusjonere , om man skal kjøpe brød hos større bedrifter , og om de store skal kjøpe konditorvarer hos de små bedrifter etc. etc. Tiden vil vise hva resultatene av all denne virksomhet vil bli.

Uansett hvorledes vi snur og vender på det er det imidlertid nødvendig at man hele tiden har klart for seg at det er forbrukerne som er den bestemmende part når det gjelder i hvilken grad brødet skal konsumeres her i Norge , og vi tror den franske baker som man forteller om nedenfor er inne på noe av det riktige -« Deigen ,» sier denne bakeren som er lidenskapelig begeistret for baking, « er et menneskelig vesen , den lever .» Øynene hans lyser , ansiktet hans lager grimaser av bare begeistring, hendene hans elter deig i luften. « Det er med disse ,» gjentar han , ( han viser

frem hendene) « at jeg har lært alt sammen Det å bake , enten kan man det , eller man kan det ikke .»

Den kunsten kan denne bakeren bedre enn noen annen For 10 år siden kom han som en beskjeden bakersvenn fra Sarthe , gikk i lære i et bakeri i omegnen av Paris. Noen måneder senere hadde han fordoblet omsetningen . I løpet av kort tid hadde folk funnet ut at det brødet som denne lill e, smilende mannen bakte var det beste der omkring . «Alt jeg forsøker går bra ,» sa han Han begynte så for egen regning i Paris På grunn av de angrep som ble rettet mot v å rt daglige brød fra folk som holdt diet , bestemte han seg til å komme ut av den daglige rutine og vekke oppmerksomhet. Så begynte han å improvisere Først nye brødsorter : « Fougasse fra Sete » ( med flesk) , brød med Brie (ost) {grovt brød) , cantal (med valmuefrø) og særlig hans største triumf , Sarthois-brød med nøttesmak ( han lot gjærsoppen gjære for seg selv og blandet den inn litt etter litt under eltingen)

Samtidig moret han seg med å bake brød (som var gjort mykt ved å blande inn olje) som hadde de merkeligste former. Ialt 70 former og 12 sorter forskjellig brød og laget nydelige kurver med et brød for hver rett: « fougasse » til aperitiffen - rugbrød til skalldyr - Brie og «bagnat »-brød til delikatesser - kuvertbrød til stek - brød fra Sarthe til retter med s aus - og rugbrød eller hvetebrød til ost .»

Hvor mange norske bakere driver en effektiv produktutvikling ?

Hvor mange norske bakere bringer nye produkter frem i markedet fra tid til annen?

Med hilsen , B r ø d - F a k t a Per Agnalt

Gjær må oppbevares kjølig og luftig

Ved riktig oppbevaring øker gjærens holdbarhet og heveevnen bevares usvekket. Derfor anbefaler vi at De straks De mottar gjæren, tar de enkelte pakkene ut av kartongen og legger dem på et kjølig og luftig sted.

Man må ikke glemme at gjær er levende celler. Gjær tåler ikke høy varme. Gjærcellene dør hvis de i noen tid utsettes for temperaturer over 45-50 ° C. Best trives gjærcellene v ed ca. 30 ° C. Da opptar de næring lettest, og utviklingen av kullsyre er størst. Derfor bør deig som st å r til heving , helst holde ca. 30 ° C.

Ved lagring a v gjær bør temperaturen være adskillig lavere - omkring + 2 - + 5 ° C., som i vanlig kjøleskap eller i en god kjeller.

Gjær t å ler godt kulde. Det benytter man seg av ved å fryse gjær som skal oppbevares i lengere tid. Når frossen gjær skal brukes , må den først tines opp ved værelsestemperatur. En tinet gjær må brukes straks , og den må ikke fryses igjen.

Om det har dannet seg mugg på gjærens overflate , er det helt uten betydning for gjærens heveevne. Muggen fjernes lett med en ren , fuktig klut.

DE NORSKE GJÆR- & SPRITFABRIKKER A-S

OSLO - BERGEN - TRONDHEIM

Styremøte • I BKLF

Styret har kommet p å den gode ide å holde enkelte styremøter utenfor Oslo. Der ve d kan man tre i kontakt med de lokale laug , og i tilknytning til selve styremøtet får man anledning til fruktbringende gjensidige informasjoner ute i distriktene Denne gang hadde man valgt Stavanger som møtested , og på hjemturen grep man anledningen til også å hilse på sørlandsbakerne i Kri stiansand.

Styremøtet ble holdt den 5 juni A v protokollen fra forrige møte fremgikk at en henvendelse fra No-Ba-Ko om å få et medlem i melforsyningskomiteen for NordN orge var blitt møtt med et begrunnet avslag Med henblikk på den planlagte faglige kongress i tilslutning til neste års landsmøte i Bergen har det vært holdt en del muntlige konferanser

Siden forrige møte forelå tre utmeldelser og to innmeldelser i landsforeningen

Der ble redegjort for prisforhandlingene , forhandlingskomiteen hadde bl. a. hatt et møte i Prisdirektoratet den 24. mai Saken ble inngående drøftet i styret.

I forbindelse med en hen vendelse om rabattordning ve d melkjø p fant styret at der må tas t ungtveiende hensyn til de bakere som driver sin virksomhet i b yer uten møller . Disse bedrifter , som hove dsakelig omfatter små og mi ddels st ore bakerier , har i dag ve sentlig større utgifter ve d melkjø p enn de som ligger i mølleby er Styret stiller seg imidlertid positivt til en ordning som v il

medføre øket kontantrabatt , idet denne v il komme samtlige bakere tilgode, uan sett bedriften s størrelse .

En melsak fra Finnmark , som har fremkalt en del skriverier i dagspressen , ble referert og tatt til underretning Etter hva det forlyder er forholdene nu klarlagt og saken ordnet i minnelighet . NHIF hadde bedt om en uttalelse fra styret i forbindelse med dispensasjon fra H ån dverksloven s §8 , 2 ledd , for EPA ' s bakerier ( gjelder krav til aksjeselskaper om å ha håndverksberettiget medlem av styret etc . ) . Styret v edtok å svare at man ikke hadde noe å bemerke til at det ble gitt dispensasjon

Landsforeningen s regnskaper for 1966 ble gjennomgått. Man vedtok overføring av kr 10 000 fra Kapitalkonto Norsk Conditortidende til dekning av de store engangsutgifter i forbindelse med kakeformidlingen , og kr 10.000 fra Særfondet på grunn av de store engangsutgifter v edrørende landsmøtet i Troms ø . Man vedtok å kj øpe en leilighet s om bolig for en av kontorets funksjonærer , idet leieforholdet skal opphøre hvis ve dkommende fratrer sin stilling i Land s foreningen eller inngår ekteskap Kontorpersonalets lønninger ble forhø yet i forbindelse med indeksreguleringen av 16 mai. Kontoret holdes å pent i sommerti den , v anlige dager fra 9 til 16 , og lørdag fra 9 til 13 . Feriene for personalet a v passes deretter av kontorsjefen

Det har vært arbeidet med en

omforming av forsiden p å bl adet «Baker- Konditor », etter forslag av Brødfakta . Formannen og kontorsjefen fikk i oppdrag i fellesskap å ar beid e for en akseptabel løsning , med den forutsetning at bladets ø konomi ikke svekkes Emblemkomiteen har nu fremlagt det endelige forslag til nytt emblem og hederstegn , og dette ble enstemmig godkjent av styret. Kontor sjefen fikk i oppdrag å utarbeide forslag til diplom for h ederstegnet

En del referatsaker ble fremlagt. Under eventuelt opplyste formannen at konsulent Jørgen Moen , som var engasjert til å utrede spørsmålet om nye kontoplaner , ville ha sin innstilling klar i løpet av sommeren Forslaget til nye kontoplaner ville så bli fremlagt for Land sforeni ngens medlemmer i form av et praktisk kursopplegg , og man ville forsøke å holde et kursus i oktober .

BKLF' s lover er nu ferdigtrykt . Det ble ve dtatt at man etter hefting av omslag med det nye emblem sen d er lovene ut til Land sforeningens medlemmer .

Vil De på

Amerika-tur ?

S veriges Bageriidkareforening arrangerer en fellesreise til USA til h østen i forbindelse med utstillingen i Montreal og bakeriutstillingen i Atl antic City . Det er adgang for en del norske bakere til å bli med Programmet for reisen kan fåes ve d henvendelse til BKLF' s kontor

F .O .K.U .S . arrangerer også en USA -re ise for norske bransjeforbund

Se program side 541

Hva betyr en ny fabrikk for Dem - et viktig fremskritt - Resinite produseres nå i NOR G E

Resinite PVC filmenes gode mottagelse i Skandinavia er gr u nnen til at vi n å har bygget egen fabrikk i Norge The Borden Chemical Company ' s nye anlegg på Gjøvik er nå i full produksjon Alle de velrenomerte Resin i te PVC filmene leveres nå fra denne fabr i kke n - Euro p as s tørste og mest moderne i sitt slag

Merk Dem fordelene - enda bedre service - sikrere levering - stabile priser - den samme gjennomarbeidede kvalitet som den vi tidligere har levert fra fabr i kker i U SA , Canada og England

Resinite produseres også i Mexico og Australia og er verdens mest benyttede PVC film for kjøtt , grønnsaker og n æ ringsmidler

Klipp ut og send til oss

1R®~TIIIDilli(8) borden kjemi li

FIRMA :

ADRESSE :

1) Hvem er min nærmeste Resin i te-forhandl e r ?

2) Hvilke Resinite filme r ska l brukes til v årt b e hov ?

3) V i l De a utomat i ser e Deres p a kkemetoder ?

P.S V år e k onsul e nter h jelp er De m gratis og ut e n forpl i kt el ser med r åd o m v a lg av maskiner og filmer

BORDEN KJEMI NORGE A/S - KONTOR : SAGVN. 23 F, OSLO 4 - FABRIKK : GJ Ø VIK

De mest kjente

Resinite

PVC filmer

Resinite matvarefilm AF 5050 gauge. Filmen for ost , - delikat esser - og m a t varer .

Resinite bakerifilm VF 70 - 75 gauges - filmen for baker og kondi t orvarer

Hva med verdens matforsyning

Resinite matvarefilm TPF 84 -

7 5 gauge Krympefilmen for ost ,delika t esse - og bakervarer

Resinite Frukt- og grønnsakf i lm VF 71 - 60 gauge F i lmen fo r frukt - og gr ø nnsaker .

Resinite

Frukt - og grønnsakf i lm. TPS 84 - 75 gauge Krympefilm for hel- og halvautomatisk maskinpakking av frukt - og gr ø nnsaker

Resinite kj ø ttfilm RMF 61 - 75 gauge Fi lmen for h å ndpakking av fersk t kj ø tt - og fersk f isk .

Resinite kj øttfil m RMT 12 - 65 gauge Krympefilmen for hel- og halvau t omat i sk mask i npakking av f erskt k j øtt - og fersk f i sk . Kan brukes p å al le k j e nte m aski nt yper

Befolkningseksplosjonen med d e ns ubønnhørlige krav om bedre matforsyning står foran døren . For oss , som har det godt på alle måter , er d et fristende å skyve tanken fra seg , men det uhyggelige faktum gjenstår , at i vår egen levetid , kanskje bare om få år , kan v i bli st ilt overfor en s ituasjon som ang år hele ve rden , og hvis konsek ve nser v i ikke kan ane .

Det er i~e mange år siden U SA hadde store bekymringer med sine overskuddslagre av hvete og andre land b ruksvarer , det ble sagt at bare lagringsomkostningene utgjorde en mi ll ion dollar om dagen. I dag er dette knapt noe problem lenger. Etter fjorårets sesong var lagrene av hvet e ikke større enn hva landet selv mente å måtte ha som en rimelig reserve , idag leser vi at U SA leve rer h a lva nnen million tonn hvet e til India i tillegg til de millione r som allerede er kontrahert - og ennu er behovet skrikende .

Riktig nok leser vi også oppmuntrende meldinger : Sovjetsamve ldet, som inntil gan s ke nylig m å tte importere hvete , later til å ha overvunnet sine problemer og For ts si de 54 3

asse''

D.:itte er den ideelle transport~asse for bakerier, hermetikkfabrikker, anstalthusholdninger, sjokoladefabrikker , slakterier , restauranter, pølsemakere og alle andre som vil spare penger ved effektiv varehåndtering.

H Ø Y A NG Tr ansport ka sse r er velegnet for all slags transport og lagring De er solide - nærmest evigvarende. Den glatte aluminium-overflaten gir ingen grobunn for bakterier og er derfor meget hygienisk De er lette i vekt, stabler godt og gir god utnyttelse av transportmidler og lagerplass

Høyang Transportkasser produseres i tre størrelser, alle med utvendige mål 594 x 394 mm , med høyder på henholdsvis 80 110 og 160 mm og vekt

1.2 1.4 og 2 1 kg De kan leveres eloksert med eller uten farge , og om ønskes med lokk Firmanavn kan preges inn i kassesidene.

A / S Nordisk A luminiumind ust ri Drammensvn 40 , Oslo 2 Tlf. 56 42 90

D istriktskontorer :

Stavanger - tlf 23 618

Bergen - tlf 10 551

Trondhe im - tlf 30 070

HAR BAKEREN

EMBALLASJE-PROBLEMER?

Den danske emballasje-eksperten Kaj R iedewa ldt-Sch ø tt mener Ja! Han er redaktør av Emballage-Hå n dbogen, so m trykkes i Danmark, men har stor utbredelse i Norge. Dessuten er han medarbeider ued Tidsskrift for Hermetikkindustri og Norges Utenrikshandel og ofte benyttet som foredragsholder under kurser arrangert av Studieselskapet for norsk Industri. Hans emballasjetekniske interesse i uårt yrke bygger på er[ ari n ger fra utlandet.

« Her kommer Ladegaardens kransekake » stod det på en pyramideformet bølgepappkartong , som ble belønnet med Nors tardiplom i den norske emballasjekonkurranse 1966. Her forelå altså et et behov og en bra løsning. Juryens motivering er denne: God beskytt~lse for en ømfintlig vare. Ved en enkel konstruksjon har man oppnådd et overraskende godt resultat. Krit eriet for bedømmelsen var et transportbehov Det skal dog frem h eves at et pent trykk på emballasjen virker som rek I ame for vare og konditor. Emballasjer kan ti ll egges flere funksjoner, som kombinert kan gi klare fordeler i forbindelse med produksjon , t ransport og salg. Derfor tror forfatteren på en særlig emballasjeu tvikling av interesse for medlemmene av Baker- og Konditormestr enes Landsforening. Disse ans kuelser står selvfølgelig helt for

forfatterens egen regning uten å forplikte dette fagtidsskrifts redaksjon Nå er det ofte slik at dagens emballasjer kan gi impulser til ~orge n da gen s utvik I ing. Den raske vekst i utviklingen av hensiktsmessige salgs- og forbrukeremballasjer skyldes ikke noen revolusjon, men en evolusjon i rytme med behovet. Den danske emballasjehåndbok , som kommer med det tiende bind i desember i år , viser dette. Slår en opp i stikkordregistret under « bageriprodukters emballering » viser de forskjellige bind nettopp en interessant utvikling.*)

* ) Emballage Håndbogen. E. Weilskov, Bladforlag, København K.

Forbruks bekv emme li gh et e r k omme r fø rs t

« F in vare og en vakker emballasje! » sier husmoren , « men hvordan får jeg den opp? » For å tekkes husmoren anvendte H art' s Bakery I nc. i U SA. en selvklebende ende- og lukkeetikett av Kleen-Stik typen på plastfilmpakkede brød oppskåret i skiver. Pakken kan åpnes og atter gjenlukkes. En forbrukeranalyse ga til konklusjon , at salget steg . Husmødrenes kommentar kan sammenfattes i en setning : «Vi kan like den nye etikett , så vi kan lukke pakken igjen! » Berndts Bakeri i Karlshamn i Sverige utnytter nå kommersielt en ny Cryovac-S-f ilm til pakking av både

fullkornbrød og et mørkt , grovt brød oppskåret i skiver Pakkingen skjer i relativt varm tilstand i den nevnte krympefilm. Etter forseglingen passerer brødet for annen gang bakeovnen, hvis ettervarme utnyttes . Nå er temperaturen ca . 100 ° C og tiden 20 minutter A ll e muggsporer drepes Sterilisert utenfra kan brødet i kke mugne eller tørre ut. I Vesttyskland brukes også filmtyper av polypropylen.

Me r le ttvint med alum in iumfo lie-·bakker

En særlig interessant utvikling er bruken av nye typer av aluminiumfolie- b akker og skåler I D anmark ble en slik HaustrupEcko a l uminiumbakke til marengsbunner premiert med det fornemme Emprix-diplom i den danske emballasjekonkurranse 1967. D et er vel og bra med en emballasjepris . Det viktigste er dog , at for eksempel b akermester A. J aco bsen , formann for bakermestrenes forening i Esbjerg , frem h ever en rekke for de I er Han oppsummerer disse slik :

Før i tiden hadde vi et svinn av revnede eller knekkede marengsbunner på opp til 15 til 20 %. Dette unngås nå helt. HaustrupEkco-bakken beskytter den ømfintlige vare under transporten fra butikk til hjem En husmor kan lettvint lage en fiks dessert ved

Den premierte danske emba lla sje til de ømf intlig e marengsbunner. Alwniniumbakken brukes til d bake i og dessuten til transport, sa lgsutst illin g og hjemtagning.

Formannen for Esbje rg Bak ermesterforen in g A Ja cobsen viser her den fine emba lla sje og oppsummerer d enne artikkel dens fordeler.

Til ~øyre :

Dia gram for alumin ium emba lla s j ens arbeidsbesparende egenskaper. Det blir mer lettvint med disse

En «e mballasj ef ilm » for d e norske lesere Punk t 1 øverst er rasjonaliseringstiltaket pd produksjonss t e d et. D er und er som billede 2 vises d et viktige sa lgsarg um en t. Nederst em ballasj ens bruk i hj emmet, når den er klar til å settes på kaff e bord et.

Det bliver meget lettere med aluminiumbakker

å pynte marengsbunnen med frukt e r eller is og vispet krem Hun be høver ikke å ta bunnen ut av fo rmen D et forminsker risiko for b rekkasje, og så er bakken i seg s elv vakker og hendig, li ke ti l å s ette på kaffebordet eller som dessert etter middag. Butikksalge t skjer i plastposer av hygien iske grunner. Vi sparer d essuten an nen emballasje som kake-esker og papirposer . Derfor spiller pris en på Ekco-a l uminiumbakkene ikke noen større rolle.

Be s parels er i arbeid s kra ft o g t id

D et er anført foran at en emballasje skal ha mange funks joner D ette kommer tydelig frem nettopp ved bruken av de nye og spesielt konstruerte Ekcobakker. Nå har jeg ikke forstand på Deres yrke. Men en emballa sjeekspert må likevel sette seg inn i mange bransjers forhold

Dette angår også produksjonsryt me, transport og salg. D erfor b ad jeg tegneren hos A JS Haustrup-Ekco Aluminiumemballage i Odense om å illustrere firmaets r asjonaliserende tankegang. D et b le et skjema for Før og Nå! Det fremgår av skissen , at en gammeldags 8-trins metode ved bruk av a luminiumbakker er avløst av en 4-t rins metode med derav følgende bespare Iser i arbeidskraft og tid. Tekstene er på dansk , men v il neppe gi vansker for en norsk les er .

Dette er kun en side av emballas jeutviklingen. Men først må de t understrekes at vår informas jo n tar sikte på det håndverks-

mes s ig drevn e baker - og konditoryrke Industri og butikkjeder har andre problemer Da alle baker- og konditormestre skal konkurrere med produkter fra industrielle virksomheter må emballasjeproblemet løses etter behov og i overensstemmelse med forbrukernes ønsker. I vår innledning har vi pekt på problemstillingens allsidighet. Aluminiumbakker løser ikke alle problemer . Men det er forfatterens erfaringsmessig vel begrunnede mening at denne emballasjeform byr på så mange fordeler , at et latent behov dermed kan oppfylles

Sal g e t o g forbru ke ren

Målsettingen for enhver emballasjeplanlegging må være Sa 1g et Og skriv gjerne dette med stor S ! Willumsens Konditori i Odense er berømt! Jeg har bodd i Odense , så jeg er altså kjent med de lokale forhold. Ifjor lanserte Willumsen en bryllupsdessert i anledning av den danske prinsesse Anne-Marie 's bryllup i Grekenland. Den var fremstilt og emballert i en Ekco-aluminiumsfolieskål. På selve dagen so l gtes 800 stykker! Firmapersonlighet og kvalitet står bak salget, men den bekvemme emballasje hadde sin andel , sier konditormester Erik Rasmussen.

Emballasjen skal alltid være en del av produktet. D en skal også gi produkt- og firmapersonlighet. Emballasjen skal beskytte og selge. Men den skal også være bekvem. Dette kan bety rasjonalisering i produksjonen , men skal

OKI GLASURMASSE

alltid v irk e som forbruk s b ekvemmeligh et.

En dan s k hu s mor i K ø benha vn forteller i « Dansk Bager - og Konditortidende » ifjor, at hun i forveien kjenner aluminiumbakker fra salget av 61. a. leverpostei og ferdigretter fra delikatessebutikkene Hun spør: Har De noengang prøvet å kjøre en halv time i en overfylt buss eller trikk med et barn i den ene hånd og paraply , innkjøpsnett og bakerbrød i pose i den annen? De kan tro, at det er bekvemt , når brødet eller kaker er emballert slik at det ikke blir maset innen hjemkomsten - !

Forbruket i hjemmet er også interessant. En husmor kan varme en smørkake i sin egen ovn , når den er i Ekco - bakke Hun kan sette den direkte på kaffebordet . Og da hin gamle kineser har hevdet , at et billede forteller mer enn tusen ord , har vi samlet en rekke fotos sammen til å supplere denne artikkel. Det er altå også impulser å hente i billedtekstene.

Nå er det slik at emballasjens pris i mange tilfeller kompenseres ved de besparelser og økt omsetting som aluminiumbakkene bidrar til. Prisproblemet skal vi derfor ikke gå nærmere inn på i denne artikkel. Avsluttende bør det vel anføres at Ekco-bakkene fåes i et meget stort antall former og størrelser , hvorved ethvert behov er dekket. I Skandinavia er Haustrup-Ekco bakkene allerede under introduksjon og i Norge er Haustrup representert av Bjørn W elin Larsen A / S i Oslo.

(Copyright)

NYTT O M INNPAKKING

AV BRØD

I slutten av mai ble det holdt en internasjonal pakkeutstilling i London , og vi har sett noen prospekter om nye materialer og maskiner til pakking av brød.

Som kjent har vi to hovedtyper av innpakkingsfilm: De vanlige plastfilmer, som er vanndamptette og ikke slipper fuktighet igjennom, og ubehandlet cellofan , som gjør det Den siste typen anbefales til brød h vo r man ø nsker å bevare skorpen sprø så lenge som mulig. Nu kan cellofanen behandles på forskjellig v is , f eks. ved lakkering med oppløsninger av plaststoffer , så man kan regulere fuktighetsgjennomgangen og få akkurat den grad av tørrhet

som man ønsker. Foruten den meget brukte MSA T-film har man således nu utviklet en ny type som går under navnet PSAT / 1.

P å utstillingen ble v ist maskiner som var tilpasset til cellofanfilmer av forskjellig s lag Cellofan er et forholdsvis stivt materiale , og pakningene kan få en holdbar lukking ved tvisting Så holdbar ska l denne lukkingen væ re , at kunden i se lvbetjeningsbutikken skal kunne gripe den tvistede ende av en br ø kpakning med en hånd uten at lukkingen påvirke s.

British Cellophane Ltd . og Unimachine Sales Ltd har bygget om en meget brukt pakkemaskin , For -

grove BW 5, s lik at den kan lag e tvistlukkede pakninger av cellulosefilm , opp til 35 i minuttet. T v ist-l ukkinger er meget populære i USA og nu også i England , siden de altså kan gripes med en hånd , de er lette å lukke etter at de har vært åp net ( sæ rlig lettvint når man har skivepakket brød) , og de kan brukes om igjen til innpakking av smørbrød o. I.

Tidligere har man brukt tvistlukking i forbindelse med poser av plastfilmen polyethylen. Ved den før nevnte ombygging a v Forgrove-maskinen , kombinert med en tvistlukker Burford Mode! 56 , har man redusert omkostningene vesen tlig , idet ombyggingen og tvistlukkeren tilsammen kan skaffes for under kr. 30.000, hvilket sies å være en br ø kdel av prisen for nytt maskineri til skjæring , putting i poser og lukking .

BW5-maskinen bruker film fra rull istedenfor som tidligere fer-

Øverst til venstre : EPO pakkema s kin

Øverst til h ø yre : WRAPIDA pakkemaskin

Nederst til venstre : BURFORD tvistlukker

Forgrove pakkemaskin

diglagede og sammenfoldede poser. Den kan brukes både til MSA T-cellofan og den nye PSA T / I-cellofan. Ombyggingen av maskinen er ikke mer gjennomgripende enn at den kan føres tilbake til den opprinnelige form , hvis man vil.

Også for pakking i mindre målestokk ble der vist nyheter , særlig med henblikk på brød med sprø skorpe. Det var tre modeller fra det franske firma W olweg og Stains ved deres britiske representant, Ralph Hazzan & Co. i Manchester. Her ble brukt to nye typer av cellofan.

Den ene maskinmodellen heter EPO B og bruker flat film som trekkes fra en rull. Filmen, den før nevnte PSA T / 1 kan varmesveises , og maskinen kan pakke brød av forskjellig lengde uten å s tilles om. Når brødene tilføres for hånd kan der pakkes 25 i minuttet , men ved automatisk tilfø-

ring kan tempoet økes noe PSAT / I-filmen har en regulert gjennomtrengelighet for vanndamp. Den lar overskudd av fuktighet unnslippe fra pakningens innside, og der er ingen risiko for at skorpen blir bløt På den annen side er uttørkingen begrenset , så brødets holdbarhet skulle være god.

Hvis man ønsker å selge brød i film som kan brukes om igjen, kan man bruke en Holweg-maskin ved navn W rapida Også denne kan greie brød av alle fasonger og størrelser , og den kan levere 15-30 brød i minuttet. Her brukes ferdige poser av cellofan PVVT, som også har en regulert fuktighetsgjennomgang. Denne filmen sies å ha meget gode slippeegenskaper, så posene ikke klistrer seg sammen i magasinet.

W rapida-maskinen tilføres brød med hånden , og posene blåses automatisk opp med luft , i lik-

het med de håndpakkeapparater som er kjent hos oss Posene kan etter valg lu~ckes ved knytting , stifting eller vai·meforsegling, og lukkingen kan skje automatisk eller med pedaltrykk

Holwegs tredje maskin , modell BP, er en enkel, håndbetjent innretning for mindre bedrifter Den har tre innføringssteder, hvor der finn es ferdiglagede poser for brød av forskjellig størrelse. Toppen av posene holdes åpen ved luftblåsing , og brødene slippes rett ned i dem. Når de fylte poser tas vekk og lukkes , er straks en ny oppblåst pose klar for neste brød

De omtalte typer av cellofanfilm egner seg utmerket til trykking i farger, likesom de cellofanmaterialer som allerede er i bruk hos oss .

Vi bringer en del billeder av maskinene , som er stilt til rådighet av British Cellophane Co

Pakkemaskin modell BP.

Lettere med arbeidstidsdispensasjoner

Som det fremgår av nedenstående melding er bemyndigelsen til å gi særlig tillatelse til nattarbeid

m v. fra 6. juni overf ø rt fra Kommunal- og Arbeidsd e partementet til Direktoratet for arbeidstilsynet.

Ordningen vil sikkert bli hilst med glede av våre medlemmer, da dette utvilsomt vil medføre en raskere behandling i slike saker , hvor tidsfaktoren ofte er avgjørende .

Medlemmene er blitt orientert gjennom et medlemssirkulære , men vi gjengir det også gjerne her i bladet .

Bemyndigelse til å gi dispensasjoner fr a B akerlovens §§ 3, 5 og 8.

Kommunal - og Arbeidsdepartementet har den 6 juni bemyndiget

Direktoratet for ar beidstilsynet til å kunne gi særlig tillatelse til nattarbeid, søn- og helligdagsarbeid og overtidsarbeid etter Bakerloven av 18. juni 1965 §§ 3 , 5 og 8

Disse lyder: § 3.

Departementet ,......., eller Direktoratet for arbeidstilsynet etter fullmakt fra departementet ,......., kan tilla te bedriften

a) å sysselsette arbeidere om nat-

ta i særlige tilfelle såsom ve d ombygging eller reparasjon av maskiner , ovner eller lokaler , b) å sysselsette 1 ar beider før kl. 6 om morgenen med transport av oppslåtte b a kervarer fra kjøle- eller fryseinnretninger , c) å sysselsette 1 arbeider om natta under arbeidsgivers sjukdom , ferie eller annet strengt nødvendig fravær , d) å holde arbeidet i gang på 2 dagskift som legges mellom kl. 6 og kl. 24.

Arbeiderne skal ved sine tillitsmenn ha h øve til å uttale seg før di spensasjonen blir gitt

§ 5.

Særlig tillatelse til søn- og helgedagsarbeid

H v is offentlige e ller almene interesser eller andre viktige omsyn gjør det særl ig p å krevd, kan departementet ,......., eller Direktoratet for arbeidstilsynet etter fullmakt fra departementet ,......., tillate sønog helgedag sa rbeid i den utstrekning som det etter forholdene trenges.

En tillatelse til søn- og helgedagsarbeid gjelder ikke tida mel-

lom kl. 15. jul- , påske - eller pinseaften og kl. 22 dagen før neste virkedag, og heller ikke tida mellom kl. 18 onsdag i påskeveka og langfredag kl. 22, medmindre dette er sagt uttrykkelig i tillatelsen .

Arbeiderne skal ve d sine tillitsmenn ha hø ve til å uttale seg før dispensasjon gis

§ 8.

Lengden av overtidsarbeid

1 O verti d sarbei d kan være opptil 2 timer pr dag , men ikke over 40 timer pr k varta l for noen arbeider

2 For bedrifter som til enkelte tider av året har b ehov for en lengre arbeidstid , kan departementet ,......., eller Direktoratet for arbeidstilsynet etter fullmakt fra departementet ,......., fastsette andre regler for overtidsarbeid enn nevnt i punkt 1

3 . A rbeiderne skal ved sine tillitsmenn ha h øve til å uttale seg før bestemmelser etter punkt 2 settes i verk

De av våre medlemmer som måtte få beho v for å søke dispensasjon etter ovennevnte §§, skal a lts å for fremtiden sende sin søknad direkte til:

Direktoratet for Arbeidstilsynet , Boks 8103 , Oslo - Dep .

( sTELATEN) Pakker De i plastfolie?

Øk Deres salg - legg produktene frem hygienisk og de l ikat pakket i Stelaten folie _Vi leverer poser i alle dimen-

(). i~,, sjoner , enkelt flatlagt , med inn- \~ - ·

vik og rundsveis Våre maskiner - -:utfører også trykk i fire fargerStelaten plastemballasje er kva_ _ litets e mball as je B e om tilbud

Tlf Hamar 41 751 - Postb. 115 - Brumunddal

Forts. fra side 531

Studiereise

Oslo - Nlontrea l - New York 9 . - 23. september 1967

REISEPLAN:

( alle tider er lokaltider)

Lørdag 9/ 9:

Avreise Oslo, Fornebu kl. 09.20 med DC 7 C SK 641

Ankomst København, kl. 10.45 Kastrup

Avreise København, kl. 12.30 Kastrup med SAS DC 8 Jet SK 941 direkte uten stopp

Ankomst Montreal kl. 15.10

Under oppholdet avlegges besøk på verdensutsti llinge n EXPO -67 samt evt. den store jernvareut st illingen som finner sted i Montreal på samme tid. For deltagere som ønsker det vil det bli arrangert tur til Niagara Fall s.

Torsdag 14 / 9 :

Bu ss fra hotellet til flyplassen

Avreise Montreal flyplass kl. 11 .40 med AC 764 - Coron ado Jet

Ankomst New York, J F. Kennedy flyplass kl. 12.55

Bu ss til hotellet.

Opphold New York 14-23/ 9. Under oppho ld et arrangeres s ightseeingturer, samt bedriftsog studiebesøk i New York og omegn. Det vil dessuten bli anledning til å be søke den meget interessante internasjonale utsti lling « INVENTORS AND NEW PRODUCTS EXPOSITION » , som viser de nyeste oppfinnelsene og produkter på en rekke områder i New Yorks kjempestore utstillingshall Coliseum . Denne utstilling støttes av en rekke land , bl.a Norge Deltagere som ønsker å besøke Washington, kan under New York oppholdet delta i en 2 dagers tur til USA 's hovedstad etter nærmere program (ekstra)

Lørdag 23/ 9 :

Buss fra hotellet til flyplassen kl. 17 .30

Avreise New York, J. F Kenned y flyplass kl. 19.30 med SK 912 - DC 8 Jet Ankomst København, kl. 08.00 Kastrup Flybytte.

Avreise København kl. 09.20 Kastrup med SK 450 - Cara velle Jet Ankomst Oslo, Forn ebu kl. I 0.25

237 østerrikske frimerker GRATIS!

I 4 uker fremover får nå enhver leser gratis tilsendt 237 av de vakreste østerrikske frimerker , spesialmerker og bedre etterkrigsverdier ved kjøp av vår store Luxus-pakke med 3150 forsk jelli ge , herlige samlermerker og bildemerker (k atalogverdi etter Michel mer enn 450 mark ) til en spottpris av bare 75 norske kroner i postoppkrav . Fullstendig bytterett - ingen risiko! Alle er begeistret!

Send omgående et postkort hvor De forlanger Luxus-pakke nr 239 , bare fra

MARKENKONIG , Brandstromgasse 4, Mozartstadt Salzburg , ØSTERREICH .

PRIS PR. PERSON KR. 3 .665.-

Prisen ink lud erer flyreisen OsloKøbenhavn - Montreal - New York - København - Oslo med SAS , servering ombord, hotellopphold i Montreal og New York. Inngangsbillett til EXPO -67 og de øvrige utstillinger, 2 sightseeingturer i New York inkl. billett til Radio City Hall , transport i forbindelse med bedrifts og studiebesøk samt assistanse av representant for F O.K U S

TILLEGG:

Enkeltværelse i Montreal og New York ca. kr 500 -.

Tilleggstur til Niagara Falls

Tilleggstur til Washington

Prisen for disse avhenger av anta ll deltagere

FORSIKRINGER :

Vi vil anbefale at det tegnes forsikring ved inntegning da det ytes I O% rabatt av forsikringsselskapet

En forsikring som dekker I 00.000 i reise / ul ykke (død og invaliditet) 3 000 i reisegods, 2.000 i sykeforsikring og 20 000 i hjemtransport koster pr. person kr. 109 .-.

Dette er en gruppeforsikring og er basert på minimum 15 personer. Disse forsikringssummer kan forhøyes om dette ønskes.

INNTEGNING TIL:

F. 0. K. U . S.

Nedre Vollgt. 20, Oslo

Telefon: 41.41.43 e ller 42.23.13.

MESSER SOM ER AV INTERESSE FOR BAKER- OG KONDITORBRANSJEN:

Pari s 9/ 9 - 13/ 9 INTERSUC

Køln 30/ 9 - 8/ 10 ANUGA

Hamburg 14 - 20/ 3 68 INTERNORGA

Stuttgart 11 - 19/ 5 68 IBA

Pari s 13 - 28/ 5 68 EUROPAIN

London 8 - 12 / 9 68 Int. Baker's Exhibiti o n

Norge har godt mel,

men bruker lite av det

I Statens teknologiske Institutt i Oslo finnes et helt bakeri. Men det er ikke noe vanlig bakeri hvor baksten selges. Det er et prøvebakeri som driver ren service overfor bakerinæringen , forteller A r n e S c h u I e r u d . Han er knyttet til Næringsmiddelavdelingen ved Instituttet , og har korn og melvarer som spesiale. Her i landet har vi ti handelsmøller , som alle er underlagt kontroll fra Statens kornforretning Til dette trengs en rekke spesialapparater , målingsmaskiner for melets vanninnhold , gjæringsevne og så videre, maskiner som hver for seg koster det samme som en Volvo personbil.

Laboratoriet , som er knyttet til N æ ringsmiddelavdelingen , deles av baker og kjøttvareavdelingen Og innenfor dette finner vi prøvebakeriet Her er en rik v ariasjon av forskjellige hjelpemidler og maskiner , men det nyttes altså

ikke til jevn , industriell fremstilling av brødvarer . Men det kostbart utstyrte bakeriet har to funksjoner. Her samles bakerne til kursvirksomhet, nye metoder for baking og råstoffutvikling og nye brødvarer demonstreres . Og ikke minst har bakerne her anledning til å bli kjent med nye maskiner, som etter hvert tilvirke s : kjevleog eltemaskiner , maskiner som knar , deler deigen opp i like tunge emner og former brød , og ikke minst bakerovnene Alt dette er maskinelt utstyr som er meget kostbart , og her kan bakerne få gode råd og vink når de står foran valget når det gjelder nyanskaffelser.

En maskin som Næringsmiddelavdelingen vil legge særlig vekt på å gjøre kjent , er en steriliseringsovn som dreper muggkim i ferdig oppskåret brød . Enkelte slike typer mørkt brød , f. eks. Pumpernickel, har vært importert

H. A. J. BUCHHOLDT

Etablert 1896

Telefon 20 71 04

Te legr.adr « B U C H H O L DT » Keysersgt 3, Oslo 1

Es.renser for Baker og Konditorbruk

hit til landet i mange år Nu har også norske bakere så vidt forsøkt markedsføring av grovbrød ( rugbrød) i skiver Og med en slik steriliseringsprosess kan de gjøre brødet holdbart i mange måneder

Ellers finnes det en utstilling av halvfabrikata , essenser, farger og slikt , til hjelp for bakerne , og ikke minst rådgivning med hensyn til emballasjen er viktig , forteller overingeniør Arne Schulerud.

Men tilbake til brødmelet, som her i Norge vesentlig er hvete og rug, med sterk overvekt for det første , som i dag dekker vel 80 prosent av forbruket. For 50-60 år tilbake var forholdet omvendt , men rugmelet har vist sterk tilbakegang. Ernæringsmessig sett spiller dette liten rolle

D erimot utmalingsgraden (hvor mange kilo mel som tas ut av 100 kg korn) er meget viktig. Bå d e vitaminene og jernet er rikest representert i kornets ytterste lag

B A KERMESTRE S E HER !

Landsforeningens arkiv mangler følgende årganger av « NORSK BAKERTIDENDE » :

1926 - 1939 - 1940 - 1941 - 1951

Sekretariatet vil være meget takknemlig for opplysninger som fører til at vi kan komplettere arkivet

Henvendelse bes rettet over telefon Oslo 20 22 49

ut mot s kallet , og jo mer som fjerne s av disse lagene , desto lavere b lir melets innhold av disse stoffe ne Hos oss er utmalingsgraden fo r hvetemel 78 prosent , og d et s ikrer oss vel hal vparten av de B-v itaminer og en snau hal vpart a v jernet som finnes i kornet Og dette er en meget h øyere utmalingsgrad enn de bruke r i de fleste a ndre land

Med lavere utmalingsgrad blir a lts å h v etemelet hvitere (finere)

Og etterspørselen blant forbrukerne krever sta dig h vitere mel og brød I land som U S A. , Canada , Sverige og Danmark nytter de hvitere mel , med lavere B-vitamin- og jerninnhold.

Jerne t og vitaminene blir imidlertid igjen tilsatt melet gjennom en forholdsvis enkel prosess i møllene. Fors øk med jerntilsetting i melet dri ves nå også hos oss , ved sykehusene Det er en meget enkel prosess, og om jern skal tilsettes vårt mel, vil Statens

Ernæringsråd avgjøre

Ernæringsmessig er altså sammalt mel å foretrekke Men på tross av en menneskealders propaganda for grovt brød , går vår smak stadig i retning av finere brød Riktignok har vi hos oss usedvanlig mange « grove » br ø dso rter , men bortsett fra rugbrødet er det ingen av disse som inneholder b are sammalt mel. Kneippbr ø d , som ifølge pater Sebastian Kneipp ' s oppskrift skulle bake s av b are sammalt hvete , inneholder i dag høyst 50 prosent , og i enkelte distrikter helt ned til 25 prosent sammalt h vete.

De e ne ste br ø d sor ter som inneholder bare sa mmalt mel er grovt rugbrød og van lig knekkebrød , s om ogs å er bakt av rug Forsøk p å å ve kke interesse for annet brød med høyt innhold av sammalt mel har ikke falt særlig heldig ut. Husmorbr ødet, som inneholdt 73 prosent sammalt h v ete og tre prosent hvetekim , falt ikke i smak. Men Sigdalsbrødet , oppkalt etter distriktslege Lien i Sigdal , har faktisk f ått en sikker , men beskjeden pl ass blant vå re brødsorter

Vi takker Norsk Matcentrum for en interessant publikumsorientering Red

Forts. fra side 533

Hva med verdens matforsyning?

kan igjen opptre som eksportør , men sett i forhold til det faktum at to tredjedeler av jordens befolkning er kronisk underernært , forslår det lite Og vi kan tenke oss at et misvekstår i ett av de store kornproduserende land kan ha alvorlige følger for den allerede anstrengte balanse

Det har ikke lykkes å øke matproduksjonen i takt med befolkningsøkningen Er idag 67,......., 70 prosent av de 3 , 5 milliarder mennesker underernært , så vil av de 6-8 milliarder vi må regne med omkring år 2000, 80-85 % ha for

lit e m at , om vi s kal holde sa mme takt s om hittil.

H va k an nu gjøres for å møte en slik si tuasjon ?

Her s kal vi huske at det finnes to slags underernæring. Den ene er dette , at man får for lite mat i det hele , dvs for få kalorier. Den annen form er kanskje verre : Man får for lite eggehvitestoffer , eller de eggehvitestoffer som finnes er ikke full ve rdige Slik utilstrekkelig eller mangefull eggehviteernæring kan føre til b å de fysiske skader og intelligenssvikt

Der er en markert forskjell p å effektiviteten av dyriske eggehvitestoffer ( kjøtt , fisk, egg , melk) og de fleste planteeggehvitestoffer. Alle eggehvitestoffer er b ygget opp av aminosyrer , og av de ca. 25 kjente regnes 8 -9 som livsviktige . Av disse må vi få tilført visse kvanta gjennom kosten h ver dag

Etter s om mange planteeggehvitestoffer inneholder mindre av de li vsv iktige aminosyrene enn den d y riske eggehvite , må man spise forholdsvis mere plantekost om man skal få nok av dem I mange utviklingsland , hvor behovet for en bedre ernæring er størst , er man i høy grad hen vist til å leve av plantekost , si den tilgangen p å dyrisk eggehvite er knapp , og den dessuten faller altfor kostbar for de lutfattige masser Det er derfor i dis se land vi ser mest av utilstrekkelig eller mangelfull egge h viteernær ing

Sukkerrørsaft , poteter eller rna-

" KAMEL" bak e pul ver, Van ilje krempulver , Småkakepulver og Cakepowde r

Oslo Kjemiske Industri L'Orsa & Clausen Næringsmiddelfabrik

Reg

niok-r ø tter gir ves entlig kullhydrater , s om metter i maven og gir kalorier nok , men helt utilstrekkelig eggehvite. Mais som er meget utbredt i mange land , er bedre , men innholdet av noen livsviktige aminosyrer i maisens eggehvite er så lavt at man måtte spise 5-600 gram om dagen for å få dekket det nødvendigste behov .

I denne situasjon er det oppmuntrende å lese at det ved foredlingsarbeide er lykkes å frembringe nye varianter av mais , hvor innholdet av den livsviktige aminosyre I y s i n er øket ti l det do bb elte. D ermed skulle man kunne dekke sitt egge h vite b ehov med halvparten av den mengde mais som man måtte be h øve idag, men ennu gjenstår det å få d isse nye maissorter utbredt og gjort til gjenstand for alminnelig dyrking. Sannsynligvis vil det også kreve meget arbeide å tilpasse dem så de kan vokse under de veks len d e klima- og jordbunnsforhold i de enke l te land , og h ertil kommer den passive motstand som ligger i de fattige bønders konservatis-

Fo rts fra sid e 520 SE

me , pa ss ivit e t el ler mi st ro mot a lt so m er nytt.

S o y a m e 1 er en va re som det e r naturlig å gripe til n å r det gjelder å gjøre en plantekost rikere. Det er for det første meget rikt p å eggehv i te , og for det annet er denne eggehviten så rik på livsviktige aminosyrer at soyamelet er utmer k et egnet til å gjøre en mangelfull planteeggehvite så å si fullverdig. Blant annet i LatinAmerika har man arbeidet meget med å konstruere nye meltyper på basis av mais og annet, tilb landet soyamel. D et det gjelder er å lage melet så vidt l ikt det tilvante at fo l k også vil b ruke det - og dette er ingen lett oppgave. Ofte vil menneskene være så fulle av fordommer at d e hell er sulter enn å spise noe de ikke er fortro li ge med .

Det nytter lite å satse på å øke pro d uksjonen av dyrisk egge h vite , b ortsett fra en økning av f iskeriene Land b ruksøkonomisk er det s løseri å satse på husdyrpro d ukter som kjøtt og me l k. A v d e næringsstoffer som man via kraft -

PÅ AMERIKA

verdien i hveten ved hjelp av genetiske m id ler .

6. Studier av effekten på h else og kosthold bygget hovedsaklig på h vete.

7 S tu d ier av inn h o ldet og d en biologiske anvendelighet a v næringsverdien av mat laget av h vete.

Ti l alle som kanskje vil nøle med å yte økonomiske mid ler ti l denne forskn ing har vi en påminnelse :

« Sett fra et forretningsmessig synspunkt er det ikke noe som er mer vikt i g for b akerne enn bakeriin d ustriens fremti d D erfor la oss gå sammen om å skaffe de

nødvendige midler. V å r in d ustri h ar nø l t for l enge, mens an d re industrigrupper øser mi ll ioner inn i forskn ingsar b eidet , et ar b eide som har skaffet nye pro d ukter som vokser opp som pa dd e h atter. Mange av disse produkter erstatter varene fra b akeriind u strien

S l ik ser man a l tså på b ety d ningen av forskningen i A merika H er hjemme k larer selvfølgelig bakeriindustrien seg med for h oldene s li k som de er. Et fe ll es l øft for å intensivere forskningsar b eide og kons ul entvirksom h et sk ull e vel ikke være nødvend ig h er hjemme? D et er b are tøys det som amerikanerne gjør , ikke sant?

for tilfører kuene , få r man bare en liten br ø kdel igjen gjennom kj øttet og me l ken Skal man ha utsik t til å møte den truende h ungerk ata s trofe , m å man legge ho ve dvekten p å å fø menneskene direkt e fra åkeren.

Her kommer kornproduktene inn som de viktigste , hvete , mais og ris. Man kunne h a b ruk for 450 millioner tonn om året , men hittil dekkes bare 40 prosent av dette behov.

D et man kan gjøre er to ting : For det første å øke avkastningen ved bedre jord b ruksmetoder og mere b ruk av kve lstoffgjø d sel ( konferer d e norske sendinger av kunstgjødsel til I ndia) og dessuten ar b e id e for å øke egge h v i teinn h oldet i det korn som d yrkes.

D ette kan gjøres , dels ved å utvikle nye h vetesorter , d els o gså ved ekstra ti lskudd av kvelstoffgjø d sel på det rette ti d spun k t.

Men veien frem er lang , og d en vanskeliggjøres d essverre av det faktum at menneskene synes mer innsti l t p å å kr i ge mot h veran dr e enn å samle kreftene for å møte den fare som virkelig truer D et er s l ike fo rh ol d som avgjør om vi ska l vinne eller tape kappløpet med hungerkatastrofen

STYRET I B.K.L.F

.

Fo r ma nn : Bakermester Bja r ne Landvi k, Notodden , tlf I O 186 - pr iv at 11 710

Nes t forman n : Disp Alf Røed , B Merke!

A/S , Pi lestrede t 25 , Oslo I , t lf. 20 30 29. Kond itormes t e r Ø rva r He lgesen , c/o Brødf a b r ikken , Bra tt ørgt 2 , Trondheim, tlf 28 1>49 - pri va t 24 21>4.

Ba ke r mester Ja kob Hanssen , Nordbergs Ma s ki nb a ke ri, Kolbo t n, tlf 80 I O 85p r ivat 80 16 45

Ba ke rm e ste r Ch r. Jørgensen , Firma Jør • gen sen & Co ., Are nd a l, tlf. 23 283p riva t 25 516.

Va ramenn : Bak e rme st er Knut Hernæs , Rathkes gt 9 , Oslo 6 , tlf 37 03 77. Bakerme ster Rolf Ho lm, Trom sø , tlf 81 021

Re presentantskape ts ordfør er : Bak erog konditorme ster Kaare Nordby , Hagegt 25, Oslo 6 , tlf. 67 55 86.

ROPAL

DET BESTE MIDDEL

MOT TRÅDTREKK

Med RO PAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet. RO PAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten h o l d er seg , og De får ingen misfornøyd e kunde r

Norge har alltid vært et kornimporterende land

Så langt tilbake vi k a n sies å ha drevet handel med utlandet , har vi importert korn Fisk og trelast ut , og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom århundrer.

I dag importerer vi alt vårt brødkorn . Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er bare små mengder havre og bygg til gryn og mel som nyttes til mat av det norske kornet.

U .S .A ., Canada og Argentina v ar si s te år våre viktigste brødkornleverandører. Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug

Lørenvangen 39

Postboks 69 - Økern - Oslo

Sentralbord 21 83 20

Hvilken service byr De egentlig Deres kunder?

Kan man i dag bygge opp en god forretning - uten å bringe sine varer ut til kundene? Det er vel klart nok at den som gir god service , lettest holder på sine kunder , også når konkurransen blir skarpere

Altså : På den ene side går det ikke uten kundeservice Kundene forlanger det. I alle bransjer Man v i l merke at man er kunde På den annen side koste r kundeservice penger.

Så den må ikke ba r e b e sluttes , den m å ogs å innkalkul e res Heldigvis kan man regne med VW-Transporteren

De bringer lett dens fordeler p å det rene Spør de mange , mange (det er over 1 million!) som daglig bruker den. Har De ikke tid til det , så k j øp en VW Transporter og ta den i bruk i Deres kundeservice. De vil fort merke hva det bor i den - og hva De kan legge

i den ! Og hva De slipper å legg e i d e n! Fordi den nemlig er uhyre fordringsløs Fordi den yter meget og krever lite Fordi den er modnet frem. Fordi den er t e knisk riktig. Fordi den er en Volkswagen . En Volkswagen • - i deell t i l kunde- .~ · D service eres ,,.. kunder vil sette pris p å den

Volkswagenimportøren i Norge: HARALD A. MØLLER A / S · Oslo 1