Sommer - sol - ferie Men mat skal vi likevel h~ både familiens medlemmer og de gjester som stadig ko111mer Også husmødrene skal imidlertid ha ferie - Derfor må matstellet være lettvint At brødet av den grunn kommer mer og mer i forgrunnen også på ))sommerbordei>: sier seg selv
Brød er god ma~ sunn mat og fremfor alt lettvint mat Men selv om husmødrene gjerne vil ha sommermåltidene hurtig og greitt unnagjor~ skal serveringen være lekker og fristende Kravet til kvalitet vil husmødrene alltid opprettholde
Bakere : Utnytt det opplagte behov som finnes for god~ lekkert småbrød av mellomeuropeisk typej. De burde få et storsalg av slikt småbrød i feriemånedene
Produksjonsvanskeligheter? Javel - men det er alltid noen som klarer de~ og det er disse ))noen)) som bygger sin forretning på fremtidens marked
; Oppsknftene fåes ved henvendelse til Statens Teknologiske lnstitu!f, Bakerlaboratoriet, A kersveien 24 C, Oslo-Dep.
Denne omslagsside er stillet til disposisjon for Brødfakta av Norsk Mølleforening ved Bjølsen Valsemølle A/S , Aktieselskabet Christianssands Møller , Fritzøe Møller, A/S Hæggernæs Valsemølle , Peter Larsen & Co. , A/S Lysaker Mølle , Moss Aktiemøller , I. C. Piene & Søn A/S, Skiens Aktiemølle, Aksjeselskapet Tou, A/S Vaksdal Mølle -
10 maskiner i 1 MIXER KUTTER BLANDER VISPER PISKER RIVER ELTER HAKKER EMULGERER HOMOGENISERER
Spør en av Deres kolleger som allerede har anskaffet en Stephan universalmaskin.
Vi garanterer et positivt svar.
Anbefalte størrelser . UMB-25 - UMB-40 HJALMAR A. AMUNDSEN A/5
Spesialforretning for
Vi løser Deres kievleproblem med ROULETTE
kievler alt, også lomper og lefser
LYX ROULETTE
hånddreven maskin uunnværlig i ethvert bakeri og konditori.
ROULETTE JUNIOR
gulvmodell eller bordmodell med motordrift leveres med transportbånd i flere lengder etter behovet.
R O ULET TE Mod/ 60 Special med patentert skjæreverk og utskiftbare skjærevalser.
Den kjevler alt og skjærer opp wienerbrød, butterdetig m. m. i forskjellige størrelser og vekter.
Kutter lengder og firkanter.
Kan påmonteres langrullingsbord for utlanging av fletteloff, pølserundstykker m.m.
STOR VALSEBREDDE OG KAPASITET. SPARER TID, ARBEIDSKRAFT OG RÅSTOFF.
ROULETTE betaler seg fortere enn De aner!
Benytt vår eir faring i kjevlemaskiner og be om tilbud og forslag.
Specielforretning i maskiner:
JUNI 1965
INNHOLD
Varedekl. for brødvarer Side 184
Er bakerbrødet godt nok 188
Pakking av varmt brød
Om smaken av rugbrød 191 195
Lønn e r det seg å bake hjemme 201
Finne s det smakbevisste brødspisere 203
Berget som fødte en mus 204
Har rugbrød noen berettigelse idag 211
Fra b edriftslivet 214
Det nytter med opplysningsarbeide ...... .. ........ 215
Organ for Baker- og Konditormestrenes
Landsforening
Det er brødet som er i søkelyset i dette nummeret. Vi bringer artikler som forteller om nedgang i brødforbruket , og vi omtaler forskjellig slags propaganda for å stanse eller snu denne utviklingen. Men vi refererer også uttalelser fra forskjellig hold som stiller en del av «kjøpebrødet» i et lite flatterende lys. De stammer fra dagsa vis og dameblad , og tar ikke utelukkende opp det noe tvilsomme spørsmål om det lønner seg å bake hjemme, men vel så meget den ting at de som skriver synes at det hjemmebakte brød er bedre - eller for å si det på en annen måte. det er ikke alt kjøpebrød som holder mål overfor en kritisk kundekrets At slike kritiske kunder finnes , kan vi også bringe bud om , og våre streiftog i utenlandske forhold viser at brødets velsmakende aroma også der kommer inn som et vektig sa lgsfremmende argument.
Vi har derfor reist spørsmålet : Er bakerbrødet godt nok , og kommer inn på e~ del forhold som kan bidra til å holde det på høyden. Man kan gjøre tekniske forbedringer , herunder velge sitt innpakningsmateriale med forstand . Emballasjespørsmålet er i det hele stadig viktigere, og vi vil ogs å i neste nummer komme inn på dette med pakking av varmt brød . Publikums interesse for brødet mener vi kan utnyttes ved enkle former for opplysning om brødets sammensetning , slik som det er vist med Brød-Faktas billeder .
Ansvarlig utgiver:
Direktør A. de C. D aw es
Redaktør :
Dr. techn. Arn e Schul e ru d
Teknolo g isk In st itutt
Oslo D e p Tlf 3 3 08 80
Annonser og abonn ement : St. Olav sgt. 28 Tlf 20 22 49 - 20 23 25
Dir e ktør Daw cs pri va t 44 66 45
NR. 6 - 1965
Varedeklarasjon for brødvarer·
Det hever seg stadig røster fra publikum og fra organisasjoner : Kan vi ikke få varedeklarasjon på brødvarer ? Kan vi ikke få vite f.eks. hvor meget sammalt mel det er i de enkelte brødsorter? Man vil erindre at Norges Husmorforbund lenge har interessert seg for denne sak , og husmorbrødet hadde jo også en slik deklarasjon Denne var underlagt Hovedkomiteen for varedeklarasjoner , som skulle føre den nødvendige kontroll med at den deklarerte sammensetning ble overholdt Selve de kjemiske analyser skulle utføres av Bakerlaboratoriet.
Nu falt jo husmorbrødet raskt ut av billedet, og siden har vi ikke hatt noen deklarasjoner før BrødFakta og bakerne sammen lanserte sigdalsbrødet. På grunnlag av de erfaringer man hadde gjort , ble deklareringen forenklet til bare å omfatte innholdet av sammalt mel, som skulle være 55 prosent av det hele. Direkte analytisk kontroll var ikke forutsatt , idet man mente det fikk være en tillitssak mellem bake r en og hans kunder - når bakeren brukte de spesielle poser for sigdalsbrødet med påtrykt 55 % sammalt mel , så skulle kunden også kunne stole på at det stemte. Har bakerne vist seg denne tilliten
Fine tertevarer frister til gjen kjop og skaper den jevne, gode ettersporsel. Og den sikre kvalitet er avhengig av råstoffer som passer for formålet. KONDITORI margarin er spesialvaren for tertedeiger: Riktig konsistens - ren i smak!
·s110Al1lØIIP
sammalt sarnmalt 1;-1gmel - hvetemel
voksen? Fra tid til annen leser vi i avisene innlegg fra folk som har gitt uttrykk for tvil. De synes brødet er blitt lysere, og det hender at innsenderne har hatt brød liggende lengre tid i fryseboks , så at de har kunnet gjøre direkte sammenligninger. Personlig har vi sett «sigdalsbrød» i poser av den type som vedkommende baker bruker til alle sine brød, uten noen som helst opplysninger om innholdet av sammalt mel. Hvor
blir det av tilliten i dette tilfelle ? Vi må for all del ikke la det bli noen utglidning her . En svikt i tilliten mellem bakeren og hans kunder vil spre seg og kunne ha skadevirkninger for hele standen. For lengre tid siden har Norges Husmorforbund sendt en henvendelse til Utvalget for mel og brødtyper , som sorterer under Statens ernæringsråd, og bedt om at varedeklarasjoner for brød blir innført i større utstrekning . Ut-
valget behandlet denne henvendelse på et møte i vår, men fant ikke å kunne gjøre annet enn å oversende den til Baker- og Konditormestrenes Landsforening , og her ble den så diskutert på styremøte den 19. mai. Man ble enig om å sende sirkulære til medlemmene om individuell merking, og forøvrig å omtale saken i Baker & Konditor
Det ble fremholdt på møtet i Utvalget for mel og brødtyper , hvor også en representant for Husmorforbundet er medlem, at en landsomfattende fast deklarasjon av de gjengse hovedbrødtyper ikke er gjennemførlig , fordi sammensetningen av disse brødtyper , f.eks. kneippbrød , varierer fra sted til sted. Det må bli den enkelte bakers sak om han på frivillig basis vil gå til å gi sin kundekrets opplysninger om sine varer. Selvsagt er det ikke meningen at bakeren skal sette sine resepter til skue for alle og enhver , men man kan gjøre det slik som det er gjort for sigdalsbrødet, at det trykkes på emballasjen : Inneholder så og så meget sammalt mel. Det er dette som interesserer. Bakeren må da også sette sin ære i å overholde det han på denne måten garanterer overfor kundene
Man skal ikke undervurdere det salgsmessige moment som ligger i et slikt tiltak. Det viser seg, når samtalen kommer inn på brød , at forbausende mange mennesker interesserer seg for det brød de spiser , og de vet meget godt hva de vil ha og ikke vil ha. Men kjennskapet til de brødsorter som bakerne fører er det smått stell med , og folk er mer enn villige til å la seg opplyse om dette. Dessuten tilgodeser man den kostholdsbevisste del av publikum , de som vet at sammalt brød er sundt og vil vite hva de får. De
er kanskje ikke så mange, men deres ord har vekt.
En oppgave over innholdet av sammalt mel på emballasjen vil derfor væ're en nyttig foranstaltning Der hvor brødet ikke er innpakket , kan man ordne seg med oppslag i butikken , eller man kan gjøre deklarasjonen til gjenstand for en slående vindusutstilling : Man stiller ut et brød av hver sort , og ved siden av lager man en pen liten tekst som viser melsammensetningen
Vi har vært tilstede på et par offentlige møter hvor Brød-Fakta i tilslutning til opplysende foredrag om brød har arrangert utstillinger av gjengse brødsorter med skilter som angir navn og melsammensetning, og vi kan forsikre at det efter foredragene har vært likefrem kø rundt utstillingsbordene
Vi vil altså oppfordre bakerne til. i egen og kundenes interesse, å drive opplysningsarbeide om
1 sammalt rug frvetemel
melsammensetningen i de brødtyper de leverer. Det kan gjøres uhyre enkelt , og det er den eneste praktiserbare måte til å imøtekomme et utbredt ønske hos det kjøpende publikum. Brød-Fakta
DET EKTE FRANSKE FRANSKBRØDET
Hva kommer det av at vi her hjemme aldri kan få det ekte, franske franskbrødet , - det sprø , delikate , velsmakende og lette hvite brødet som selges i hver eneste liten fransk bakerbutikk ?
Man kan faktisk med hellog med et minimumskrav av utgifter og anstrengelser - bake det selv En av de viktigste hemmelighetene ved det franske brødet er at det ikke bakes med en dråpe melk, men med rene , klare vannet , noe enhver fransk baker med selvaktelse holder seg strengt til.
Her er oppskriften på et virkelig fransk franskbrød , det kan nærmest ikke mislykkes , hvis man
bare husker på at det settes til meget 1 ang som heving, og at det får heve lenge i to omganger. Så beregn at det tar sin tid . Med langsom hev menes her heving i vanlig stuetemperatur, altså ikke kjøkkenets varmeste krok, eller enda mindre med bollen nedsenket i varmt vann !
Når oppskriften sier 8 gr. gjær - så er det 8 gram gjær og ingen trykkfeil. - umulig å veie opp hvis man ikke har brevvekt, men ta en vanlig 50 gr. pakke med gjær, del den i 5 deler, og ta den minste biten.
3 dl. lunkent vann , 1 ½ ts salt , 7 ½ dl. hvetemel , 8 gr. gjær er alt som skal til. Hverken sukker eller
vil hjelpe bakerne med dette, og har trykt plakater hvor bare tallene behøver å settes inn Vi viser til B-F's innlegg i Baker & Konditor nummer fem , og til billedene.
smør hører hjemme i det virkelige franske franskbrødet. Løs gjæren opp i litt av vannet og bland så med resten av vannet før mel og salt has i. La deigen heve i 2 timer i vanlig stuetemperatur. Deigen virker fastere enn vanlig norsk gjærdeig . Kna så deigen smmen på bakefjelen , del den ut i en lang og smal pølse Snitt dem med kniv og sett dem til ny hev på smurt plate , også denne gangen ca . 2 timer i vanlig stuetemperatur . Sett dem inn i 300 gr. varm ovn og skru varmen helt av efter nøyaktig I O minutter . Pensle så raskt med kaldt vann og sett brødene inn i ovnen igjen ( uten varme på) , og la dem få stå der i 20-25 minutter.
Og så kan De servere det virkelige franske franskbrødet. (Verdens Gang)
ER BAKERBRØDET
GODT
NOK?
Vi har fått tilsendt et utklipp av damebladet Kvinner og Klær , som begynner slik :
B a k i k k e b r ø d : 1. Hvis familien teller kalorier , og er så karaktersvak at den spiser dobbelt så meget av mors egne , håndbakte s o m a v b a k e r e n s upersonlige brød
2 Hvis De er ultratrave! , dobbelt ute- og hjemmearbeidende.
3 . Hvis De synes det er kjedelig.
4 Hvis De ikke gjør noen glad med det , Dem selv iberegnet .
B a k b r ø d s e I v : 1 Hvis familiens appetitt trenger å stimuleres
2 . Hvis De v il spare penger.
3. Hvis det gleder Dem selv eller andre
4 Hvis De synes det styrker « rennomeet »
Dette med «bakerens upersonlige brød » virker foruroligende , så meget mer som det slett ikke er f ø rste gang vi hører den påstand at br ø d bakt i hjemmene er meget bedre . I alle fall burde det stemme til eftertanke. Det n y tter lite å drive propaganda for ø ket brødforbruk , hvis brødet selv ikke holder slik kvalitet at folk vil kjøpe det Ikke så å forstå at bakernes brød er dårlig , men hvis det hjemmebakte er bedre, hva kan det så komme av ?
Den brødoppskrift som bladets medarbeider bringer , er ikke på noen måte sensasjonell , for den går ut fra ett kilo hvetemel, ett
halvt kilo sammalt hvete, 50 gram gjær og 1 liter kulturmelk ( eller melk som er blitt sur på annen måte). Innholdet av sammalt , grov og fin , kan økes så det blir like deler hvitt og sammalt mel , og det fremheves at det er en fordel å bruke kald hev , som vel må forstås som natthev
Damen med oppskriften har også nøyaktig målt den medgåtte arbeidstid , og funnet ut at det alt i alt tar henne en halv times effektiv arbeidstid å lage de tre brød hun får ut av en slik porsjon, heri medregnet rengjør ing , og hun hevder at at hun slett ikke er profesjonell baker på noe vis , men 95 % amat ø r Hvis hun ikke beregner seg noe for arbeidstiden , men regner med 10 øre for elektrisk strøm , finner hun at hennes hjemmebakte brød kommer på kr. 1 ,04 pr . kilo mot kr. 2,13 for kjøpebrød (men riktig nok ikke billigste br ø d)
Motiveringen for å bake hjemme er ganske lærerik , og hovedtyngden ligger i at hennes eget brød er bedre De penger man sparer teller vel ikke så meget for mange mennesker i dag, i alle fall blir det en beskjeden timelønn , men en del økonomiske husmødre vil nok regne med det. Dette med økonomien kan bakerne ikke gjøre noe med , men kvaliteten , det vil her si smaken ?
Vi kjenner til de vanskelige produksjonsforhold i bakeriene , mor-
genjaget , hastverk med å få brødet ut - men det lar seg ikke nekte at nettopp disse faktorer frist e r til hast v erksarbeide Kortest mulig deigføring, ko rtest mulig s tekning . kj ø ring av v armt brød , alt motvirker kvaliteten
Vi kjenner også disse gjeng s e svar : Det er utviklingen , eller : Folk v il ha det sånn. Ja , vil de det ? Den tin g at man ikke klager , beh ø ver ikke å bety at man er tilfreds Folk kjøper bare mindre av det « kjedelige » eller « upersonlige » br ø d og mere av andre mat v arer , og så « utvikler » man seg til et punkt da man ikke har noe morgenjag lenger.
Er det utenkelig at man selv kan være med på å dirigere utviklingen ? Kan man ikke legge sin produksjon s lik an at man tar alle rimelige hensyn til de kvalitetsfremmende faktorer ?
Vi merker oss at den bakende dame fremhever kald hev som fordelaktig , og vi tror selv at deigføringen ikke er uten bet y dning for br ø dets smak. Hvor mange bakere bruker natthev i dag ? Steketiden står det ikke noe om i oppskriften , men enh v er baker v et h v a tilstrekkelig stekning og v elutviklet skorpe betyr for br ø dets velsmak og kvalitet. Velbakte br ø d tåler også transporten bedre , selv om de er varme Som vi e rfarte ved vårt bes ø k i Polen i de statsdre v ne br ø dfabrikker , så hadde man der ikke foreskrevet noen bestemt ovnstemperatur eller steketid , men rundst y kkene skulle ha et v ekttap efter steking på 21-22 prosent , nettopp for å sikre tilstrekkelig skorpedannelse Sandelig et positi v t utslag av statsdrift !
Nu er også innpakkingen a v br ø det komm e t til. Vi v il ikke ha sagt noe v ondt om pla s ten , den har s in store misjon når den brukes p å rette m å te til pakking av de varer som tåler det , men ukri-
tisk pakking av varmt brød i v anndamptett plast er ikke av det gode. Skivepakket loff i plastfilm mister raskt enhver karakter av loff Slik pakking er en amerikansk foreteelse , med et brød hvor skorpen på grunn av et høyt
innhold av melk og sukker ikke kan bli noen skikkelig skorpe . Men amerikanerne spiser sine loffskiver ristet og varme , hvilket tross alt gir dem smak , men hvor mange norske familier gjør det ?
Hvis det fortsetter som hittil ,
er vi redde for at folk som bryr seg om brød med karakter, i stigende grad vil gå over til å bake sitt brød selv , tross all propagandaen Og det er vel ikke meningen?
Hvorfor vil ikke
kundene ha frosne brødvarer?
Kundene klager over at de ikke får ferske brødvarer foran høytidsdager - kan en lese i Aftenposten .
- Men hvorfor er så mange imot å benytte frosne brødvarer. Det er da tidens løsning på sl ike problemer Og det er da langt å foretrekke den løsningen frem-
for å t v inge bakerne til å arbeide ekstra på fridager for å skaffe varme varer Jeg sier v arme , for det er faktisk den eneste forskjellen på frosne varer at de er kalde efter å ha blitt tint opp og dermed ferdige til bruk For de er helt ferske og meget gode bare de har fått den tiden på seg til å tine opp som trengs.
Forsøk dere som fremdeles tviler. V ær ikke redd for å kjøpe dypfryste brødvarer . Det er alle tiders
Misforstått melsilo
Vår bakermestervenn tvers over gaten nektet forleden at det han bygde på taket var en brødutskyter til hjelp for månebeboere, men etterat vi har fulgt utviklingen en tid fra vårt loftsvindu , begynner vi å dra hans ord i tvil. I går rigget bakkemannskapet til blanke metallhylser på det skyskrapende monstrum og vi har regnet med at en vakker dag smeller det.
( Hamar Stiftstidende)
Billig krig/øring - Solide seire
AUTOMATISK - UGIFTIG - SIKKERT
fjernes ALL hveps, fluer, melmøll o.a . flyvende innsekter med
•) F r esh Aire luftrense-bomber går i samme apparat.
Dreper all slags dårlig lukt meget effektivt.
BAKEFETTBLANDING
Har De prøvet vå .r resept på SPESIAL-RUNDSTYKKER med P.T. og SW E ETE X Balc.ef1etfblanding?
Med denne resept får De velutviklede, korte og lettspiste rundstykker med en utpreget sprø skorpe
PRØV RESEPTEN DE OGSÅ - HER ER DEN!
Direkteført deig med 15 min. hviletid:
1000 g vann
100 g gjær
25 g salt
30 g P T. Bakefettblanding
100 g Sweetex eller P B. Bakefettblanding ca. 1700 g hvetemel til passe konsistens
Hold kold deig, ca. 24 ° C. Deigen eltes i 10 min og ligger 15-20 min før oppslag Rasketemp 35-40° C. Avpass rasken Avbakes ved ca 240-250° C.
Legg merke til den friske, naturlige smale. på rundstykker med P.T. Bakefettblanding!
PAKKING AV VARMT BRØD
Strengt tatt bør alt brød være avkjølet før det pakkes. Det bør i alle fall ikke være varmere enn 35 grader i det indre, men som vi vet er det meget sjelden en baker har anledning til å vente på det. At dette har uheldige følger for kvaliteten er vel også de fleste på det rene med, men de lukker øynene og sier at vi må følge med utviklingen. Det de ikke tenker på er at de tross alt dog kan gjøre en del for å avbøte de verste ulempene.
Pakker man varmt brød i vanndamptett plast, får man kondens inne i pakningen, eller i heldigste fall en fuktig luft som er det rene drivhus for muggveksten. Noe hjelper det selvsagt å la plastpakningen være åpen i den ene enden , så overskuddet av fuktighet får en sjanse til å forsvinne , men det finnes også andre muligheter .
En av disse mulighetene er å velge innpakningsmaterialet riktig efter de egenskaper man ønsker at det innpakkede brød skal ha. Mange bakere er ikke oppmerksomme på at det finnes et rikt utvalg av filmer med ganske forskjellige forhold overfor gjennemtrengning av vanndamp.
Kort fortalt kan vi si det slik at filmer av polyethylen og polyvinylidenklorid ( saran og flere andre handelsnavn) er meget tet-
te og prakitsk talt ikke slipper vanndamp igjennem, mens cellofan og lignende filmer kan fåes i flere grader , hvorav noen ikke holder vanndamp inne, mens andre ved lakkering med plastlakk er gjort mer og mindre vanndamptette.
La oss så se på de praktiske konsekvenser av dette En tett film vil holde all fuktighet inne, brødet bevarer sin mykhet, men skorpen blir også hurtig myk og lefset , og som vi har sagt , muggen trives ekstra godt i slike pakninger Derfor må vi advare mot bruk av filmer av denne typen til varer som skal ha sprø skorpe , først og fremst loff og rundstykker. Heller ikke bør de brukes til brød som må pakkes meget varme, men som er beregnet på å holde seg noen dager , for her vil faren for muggvekst være fremtredende .
Derimot egner disse filmene seg godt for brødsorter som skal holde seg myke, og som man har tid til å gi i alle fall en viss avkjøling før de pakkes, det vil først og fremst si sorter som inneholder noe sammalt. Her har man heller ikke det samme krav om sprø skorpe.
Både saran og polyethylen leveres nu som krympefilm, og disse kan med stor fordel brukes til innpakking av holdbare bakerva-
rer. De sammalte brødsorter går bra , likeså julekake , vørterkake etc. Men man må passe seg for å bruke krympefilm på varme , myke varer. Hvis man da ikke legger filmen ganske løst , strammer den så sterkt ved den efterfølgende varmekrymping at den kan klemme bakverket sammen og gi det dype folder og skrukker i overflaten, noe som skjemmer utseendet i aller høyeste grad .
Cellofan, som slipper vanndamp igjennem , hindrer ikke uttørring i særlig stor grad. Derfor egner den seg best for varer som ikke skal ha lang «levetid», og den klarer også å bevare skorpen sprø i ganske stor utstrekning. Dessuten er den glassklar og presenterer varene pent. Synes man at uttørringen blir for stor , så kan man få delvis lakkerte cellofankvaliteter som holder noe bedre på fuktigheten.
I Tyskland har man gjort forskjellige forsøk med pakking av varmt brød i filmer , ja brødet kan ha vært så varmt som 90 grader eller direkte fra ovnen. For ulakkert cellofan fikk man da et vekttap innen 24 timer på nesten 4 prosent eller 40 gram for et kilos brød. Dette er praktisk talt det samme som om brødet ikke skulle vært innpakket. Enten man pakket ved 90 eller 60 grader ble vekttapet praktisk talt det
Nyhet! Tralleovnen "ROTATOR"
Ovnen er patentsøkt i de fleste industriland
Spar arbeidskraft. Eliminer ovnsarbeidet. Den nye tralleovnen ROTA TOR er revolusjonerende.
Ovnen baker alle bakevarer , stort brød og småbrød Bygges i 3 størrelser fra 1 til 4 traller hver på 13-18 plater , garantert jevn bakning
samme , og selv om man lot brødet kjøles til 30 grader før pakking. letnet det vel 3 prosent. Med en modifisert cellofan fikk man redusert vekttapet til 1,5-2 prosent. og selv da greide man å bevare en viss grad av sprøhet i skorpen.
Polyethylen og lignende filmer ga under tilsvarende forhold bare ett grams vekttap på et døgn om brødet ble pakket ved 90 grader men skorpen var helt myk. Man kunne også konstatere en viss fremmedsmak i brød som var pakket varmt i slik film. Forklaringen kan være at flyktige stoffer som normalt forsvinner ut av brødet holdes tilbake i den tette pakning Om folk vil akseptere denne fremmedsmak , eller om de vil foretrekke annet brød eller ikke kjøpe brød i det hele tatt. er et åpent spørsmål.
Ser vi nu på hvordan man skal forholde seg for å unngå muggvekst så er tilstrekkelig stekning det første punkt. Jo kortere steketid desto mer damp vil brødet slå av seg og desto større fare for mugg i en tett pakning . En tett . fast skorpe byr også muggkimene mindre sjanse til å sette seg fast
Men alle muggkim som setter seg på brødene kommer seilende med lufttrekken før de slår seg ned Derfor spiller det en stor rolle hvor brødet ligger og hvordan det ligger , før det pak-
Trelast er dyrere enn brød!
At det er dyrt å bygge i dag vet alle Men at trelasten er kommet så høyt opp i pris at den konkurrerer med br ø dprisen har sant å si ikke falt oss inn før v i ble gjort oppmerksom på det. Meterprisen på trelast varierer
kes. I det øyeblikk brødene kommer ut av ovnen er de sterile men jo lenger de ligger i luften desto flere muggkim kan slå seg ned på dem , især hvis de ligger i et støvet og trekkfullt lokale. De tyske forsøk viser at efter to timer. mens brødene holdt ca 50 grader fikk man den verste muggvekst. Hvis det dreier seg om brød hvor man ikke bryr seg om skorpen kan man med fordel pakke dem rett fra ovnen i en film som øyeblikkelig krympes , man får da nesten som en hermetisk pakning. for mugg kim utefra har ikke fått tid til å slå seg ned og nye kan ikke komme inn gjennem den krympede film som slutter stramt om brødet.
Skal man la brødene ligge må man altså være forsiktig med brødtemperaturer omkring 50 grader , for slikt brød gir fra seg en hel del fuktighet inne i pakningen Lar man derimot brødene ligge så lenge som tre timer ( til 30-35 graders temperatur) . har de slått av seg den verste dampen så at det ikke blir så fuktig inne i pakken og sel v om det i mellemtiden har slått seg ned fler e muggkim , så vil den lavere fuktighet forsinke muggveksten .
En utvei, hvis man m å pakke varmt er å bruke perforert film for den slipper ut en del av dampen og gir mindre fuktige omgivelser .
Sammenfattet kan det sies at
med dimensjonene. men man skal ikke kjøpe særlig grov boks før den kommer opp i fem-seks kroner. Legger vi tre husholdningsbrød efter hverandre har vi omtrent en meter , og prisen ligger omkring fem kroner.
Sammenligningen er kan hende noe søkt Men n å r vi tenker på at akeren skal pløyes tilsåes , gjødsles og høstes. at kornet skal
muggtendensen var meget liten , når brødet rett fra ovnen ble pakket i en film som slipper noe vanndamp igjennem. Filmen burde være så pass gjennemtrengelig at vekttapet i 24 timer var større enn en prosent. Hvis derimot vekttapet var lavt ( 0 1 prosent) var muggtendensen svær. Ved avkjøling til 30 grader i et støvfritt rom var mugningen ikke generende selv om vanndamptett film ble brukt . Luftblest for å påskynde avkjølingen kan bare anbefales , hvis luften kan filtreres, og rommet er støvfritt.
Grove brødsorter , og især sammenskjøvet brød , kan bare pakkes varmt hvis man bruker en meget gjennemtrengelig film Men grove brødsorter som skal skivepakkes bør lagres både ett og to døgn i kjølerom før de skjæres. forutsatt at selve skjæringen og pakkingen gjøres under renslige forhold. Da er man selvfølgelig ikke avhengig av å bruke et materiale som slipper fuktighet igjennem, det riktige er en tett film
For rundstykker endelig regner man at skorpens naturlige sprøhet holder seg i ca 4 timer hvis luften ikke er altfor fuktig. Skal de pakkes kan det skje i ulakkert cellofan som slipper fuktigheten igjennem eller i papirposer. I begge tilfeller bevares skorpen nesten like godt som uten innpakking mens en pakning av tett plast ville være ødeleggende
fraktes lange veier , renses og formales. at melet skal sendes ut til bakerne og gå gjennem hele bakeprosessen og brødet transporteres til butikkene før det kan selges , så er det nesten ufattelig at et verdifullt næringsmiddel som det ligger s å meget arbeide bak kan s elges så billig. Tømmerstokken har knapt så lang vei fra skogen frem til ferdig skurlast.
Cn ny landevinning., ,_
Elektriske nettbåndovner
Vi har den store glede å presentere våre moderne EL VA elektriske nettbåndovner. Med dette produkt har norsk industri gjort en ny landevinning , og vi er stolte over å kunne meddele at ovnene driftsmessig og bakerteknisk står fullt på høyde med de beste utenlandske.
Under konstruksjon og fabrikasjon av disse nettbåndovner har vi valgt utelukkende å gå inn for beste sort materiell og høyeste faglige standard i utførelsen.
Allikevel ligger våre priser rimelig an i forhold til utenlandske ovnsfabrikata
Vi tilbyr gunstige betalingsvilkår og hurtig levering. Vi står til tjeneste med utarbeidelse av prosjekter
Ved kjøp av en norsk ovn vil De kunne dra nytte av vår servicetjeneste.Lang garanti.
I tillegg til disse ovner leveres også automatiske raskeskap , varmevekslere , transportanlegg og annet spesialutstyr
Om slllaken av rugbrød
Man hører så ofte eldre folk si at brødet var bedre i gamle dager. Om dette er riktig , er selvsagt umulig å avgjøre , for det er ingen gitt å huske og sammenligne hvordan brødet smakte for bare la oss si ett år siden , i forhold til i dag. Likevel hører man ofte fra kompetent hold at de moderne bakemetoder gir et brød som er flaut og aromafattig , og vi er for vår egen del ikke i tvil om at de korte deigføringer og avknappede steketider har sin del av skylden for dette. Nu leser vi imidlertid i et ø sttysk tidsskr ift at man der har gjort studier som avklarer en del av spørsmålet med gamle dagers br ø d
De undersøkelser som er gjort gjelder bare rugbrød , og da naturligvis surdeigsbakt . Smaksmessig kommer dette brødet i en klasse for seg , for det vi har å stille opp med av slikt brød hos oss er mere enn tynt , men saken har likevel sin interesse Et surdeigsbrød er surt , men det behøver ikke å v ære generende surt . En omstendighet som bidrar til dette er at den rug som brukes i Tyskland ofte er mer eller mindre råberget , hvilket i seg selv nødvendiggjør bruken av sure deiger Men de grodde korn
tilfører melet et overskudd av diastiske enzymer , som o v erfører en del av stivelsen til maltsukker under deigføringen. Dermed får man en viss søtsmak ved siden av , som mildner den sure og gjør den mindre skarp , og vi kan gi det råd til de norske bakere som befatter seg med pumpernickel, grovbrød av dansk type og lignende , at de i deigene bruker ca . 25 g d i a s t i s k maltekstrakt pr liter eller litt maltmel i deigen for å få den dannelse av maltsukker som vår importerte rug ofte mangler .
Det sies at deigføringen spiller en stor rolle for smaken av grovt rugbrød . Surdeigsføring gjennem flere trinn efter den gamle metode ga de egentlige surdeigsbakeri e r gode arbeidsvilkår , og dermed ble utviklet en rikere og mere allsidig aroma enn den man kan få med en koft deigføring og et syrepreparat Nu søker man jo over alt efter forenklede arbeidsmetoder , og det er kanskje ikke noe å gjøre ved at man må ofre den tradisjonsbundne deigføring på utviklingens alter Men selv i den nuværende situasjon kan andre faktorer spille inn . Det er kjent at steketiden og temperaturforløpet i ovnen har
innflytelse på aromadannlesen, og noe som indirekte påvirkes av dette er brødenes form og størrelse Det er nettopp disse forhold , som er studert v ed den omtalte tyske undersøkelse
Nødvendig steketid tiltar som kjent med størrelsen av brødene Dette kan illustreres av følgende tabell :
Brødvekt
1500 gram - 60 min steketid
2000 » - 70 » »
3000 » - 85 » »
Br ø d ble bakt av samme deig , men med de ovenfor nevnte vekter og steketider . Smak og aroma av de enkelte br ø d kunne dermed sammenlignes
Det gamle tyske «landbrød » som bondekonene bakte i sine murede vedovner på gårdene var store , runde kaker på flere kilos vekt. Senere har man gått over til utlanget brød , men ved sammenligning av runde og lange brød av samme størrelse fant man ingen klar forskjell på smaken
For nu å finne ut om størrelsen av brødene spilte noen rolle, brukte man et system for prøvesmaking, som er almindelig ved denslags sammenligninger: Ti
,,AUTOMATIC"
bakerovner med rullende herter fra Elektro-Dahlin
A/B
Direktevirkende, termostatregulert ELEKTRISK oppvarmning eller cyklothermsystem med OLJEFYRING og KALDTVANNSDAMP
2 ELLER 3 HERTER FLERE STØRRELSER. I Norge levert " Automatic" fra 7,7 til 16 , 5 m2 pr heri , tilsvarer 24 til 55 bakeplater i nor s k format pr heri Meget gunstige herthøyder Inn- og utgående eller gjennomgående berter.
Meget hurtig skyving med avdragsbrett Plater og former settes direkte på nettbåndene Staken bort• faller Automatisk tømming For alle sorter brød , også sammenskjøvet, småvarer , tørkebrød, og kon• d itorvarer
Hurtig oppvarmning og temperaturvariasjon Hertene er uavhengig av hverandre , også med hensyn til temperatur og damp, derfor utmerket egnet til blandet bakst
Økonomisk, tar liten plass.
"AUTOMATIC", den moderne halvautomatiske bakerovn er ovnen for norske forhold Ovnen er levert til en lang rekke no r ske bakerier og flere er i ordre De bør se " Automatic" i drift og bli overbevist
Dahlen leverer også tunne lovner, raskebaner , etasjeovner og konditorovner i sto rt utvalg
Dahlen kvalitet og service er den beste garanti for driftssikkerhet .
personer fikk seg forelagt tre prøver av brødkrumme, hvorav de to stammet fra 1.5 kilos brød, den tredje fra 3-kilos brød, og uten å vite hva som var hva, skulle så smakerne peke ut en eventue11 smaksforskjel1. Prøvene ble gjentatt flere ganger.
Det viste seg nu at i 77 prosent av tilfellene ble krummen fra de 3-kilos brød erklært for å være best, og dette er en så stor majoritet at tendensen må være klar. Dette ble bekreftet ved kjemisk analyse av en del stoffer som man vet bidrar til brødaromaen, og det ble funnet vesentlig mer av dem i de store brød.
Så nu kan vi kanskje si at når det hevdes at brødet var bedre i gamle dager, så kan det for en del ha ligget i at man på landet gjerne bakte store brød.
Hvilke lærdommer kan vi trekke av dette ? Det vanlige hvetebrød, loff og rundstykker, kom-
30 - 45 - 60 liter
mer i en klasse for seg. De store størrelser faller vekk, og lange steketider kommer ikke på tale. Men vi vet at aromaen for en vesentlig del dannes i skorpen, og man må for all del sørge for at disse varene stekes tilstrekkelig til å få dannet en god skorpe. Sjarmen ved rundstykkene er jo nettopp en sprø, solid skorpe med den fristende aroma som følger med den, og - det lar seg ikke nekte - meget av den loff som selges i dag kunne uten skade vært stekt meget bedre.
I sin almindelighet er det galt å knappe av på steketiden, det gjelder for alt brød.
For rugbrødet, det grove brød, sku11e altså store størrelser være de fordelaktigste, men dette er ikke forenlig med folks krav på små størrelser av brødet. De som arbeider med skivepakket grovbrød, har likevel sin sjanse : Brødene kan lages ganske store,
og skivene skjæres tilsvarende tynne , som det jo også er vanlig. Husmoren kan nok selv halvere en skive hvis den virker for stor for henne.
Konditormester
Erik Bekkevold
ble den 12. mai intervjuet av Kringkastingens Gjøvikmedarbeider i programposten «Folk i forbifarten». Bekkevold fortalte interessant om sine oplevelser som musiker i fangeleiren Sachsenhausens leirorkester, der han bl.a. spilte og bodde sammen med Peter Sjukov, en brorsønn av Sovjetmarskalken. Bekkevold fortalte også om den gang han til sin store forskrekkelse ble stilt opp på plassen for de dødsdømte som skulle henges. Istedenfor henging ble han beordret til å bake bløtkaker for de tyske leir-offiserer.
))MAREN)) piske-) elte- og røremaskin
10-16-20-30-45-65 og 90 liter
• Hypermoderne utførelse
• Sentralsmøresystem
• Automatisk clutch
• Usedvanlig kraftig
20 liter
Eneforhandler for Norge: Søren Is vald' s eftf.
Rådhusgt. 4 - Oslo - Tlf. 4142 82
Bakerforhold • 1 Polen
I forbindelse med den internasjonale rugkongress i Poznan ble det arrangert en del bedriftsbes ø k, hvoriblant ett mindre og ett st ø rre bakeri. Vi er vant til å forestille oss at alt næringsliv er kollektivisert i jernteppelandene , men det er ikke bestandig tilfellet , i hvert fall ikke i Polen For å ta landbruket først , så fikk vi opplyst at det finn es ikke ett eneste kokhos Bøndene er selveiende , og brukene er for det meste små De få kooperativer som finn es , og som ikke svarer til mer enn et par prosent av det hele , er paradoksalt nok opprettet av storbønder.
På bakeriområdet er riktig nok mesteparten av produksjonen samlet i statsbedrifter , men det ble meddelt at ca 25 prosent av brødproduksjonen dekkes av private bakerier , og man regnet med at disse fortsatt ville bestå, i hvert fall hadde man ikke til hensikt å innlede noen kampanje mot dem Bare på kvalitet ville man konkurrere ; ved hjelp av de laboratorier og den driftskontroll som statsbedriftene rådet over skulle man lage bedre brød enn de priv ate
Man har ingen begrensning a v arbeid s tiden i Polen utover at arbeidsdagen skal være 8 timer .
Det første bakeri vi fikk se i Poznan var et litet bakeri som produserte 6000 kilo brød om dagen i to skift. Det ene arbeidet fra 10 aften til 6 morgen , hvorpå neste skift arbeidet til kl. 14. Men det var mange større bedrifter som arbeidet i tre skift , altså døgnet rundt.
Brødproduksjonen i statsbedriftene er meget standardisert og omfatter gjerne bare et par sorter stort brød og en type småbrød , men så lages det tilsvarende mer av hver sort Derfor bygges også statsbakeriene efter standardtegninger for døgnproduksjon av forskjellig størrelse.
Polen dekker bare en mindre del av sitt hvetebehov med egne avlinger , og denne hveten er som meget annet av den mellemeuropeiske hvete svak og ofte forringet av grodde korn Den hvete som importeres var ikke heller alltid av beste kvalitet , ble det sagt , og ved en brødfabrikk som vi besøkte unnskylte man seg for dagens hveteloff fordi melet var så dårlig. Den var da heller ikke bra , tung og tett
Dermed er ikke sagt at alt brød er dårlig. Blandingsbrød av rug og hvete spilte en stor rolle , og omenn skivene kunne klebe litt til bordduken , så var det i alle
fall saftig , og det hadde smak og aroma uten å være merkbart surt.
Det lille bakeri vi først besøkte hadde vanlig elte- og oppslagsmaskineri og en oljefyrt gjennemløpsovn som var kortere enn noen annen vi har sett. Man bakte stort brød på nattskiftet , bare to sorter, og da vi kom på formiddagen var man i gang med småbrødet . Dette var et imitert flettebrød , hvor avlange deigemner ble « påtrykt » et flettemønster i en egen maskin . På grunn av deigens slappe karakter holdt dette mønstret seg uten å gå sammen under stekningen.
Vi så ca. 15 personer i sving i dette lille lokalet , hvorav en god del kvinner På et litet, enkelt laboratorium som hørte til , var det tre unge piker , og det var ikke godt å forestille seg hva de alle skulle ha å gjøre. Forklaringen ligger kanskje i at skoleelever som et ledd i skolegangen er pliktige til å arbeide en måned i en bedrift, uten lønn eler godgjørelse av noe slag , og vi så dem i flere bakerier jobbe med å flytte brødemner over på ovnsbåndet , tømme former og lignende
Turen gikk så til et større bakeri som produserte 26 000 kilo brød i to skift Man hadde tre produksjonslinjer , en for hvert av
Ett graciost rådjur
Bildsviten nedan visar de olika arbetsmomenten for kropp och huvud. Borjo med att rulla ut brun marsipan till en elipsformod rulle, som tunnos ut i bådo andorno. Skar upp till » benen » i bådo andarno, och klipp upp en kort »svans » med hjalp av en sox samt plocero kroppen i dess ratta lage. Lagg på en refflod och utstucken rod marsipanplotta ovonpå
Forma huvudet av brun marsipan. Borjo med att forma till ett paron, morkero nosen, och orbeto ut två tjockore punkter på vordero sidon om ansiktet till oron Tunno ut halsen, klipp upp oronen, som framgår av bilden, orbeto
ut hornen f och klipp upp »toggor » på desso. Morkero nu oronen något storkore med en modellerpinne, och fortsatt att orbeto ut halsen till ratt tjocklek. låt huvudet på figuren hanga upp och ned medon detta orbete pågår. Låt huvud och kropp torko till något , innon de sattes somman med choklod. Doppo forst figurens ben i choklad. se till att halsen hor en pion snittyto innon den doppos i chokl od och fastes på kroppen. For att forsterka der relativt lunna huvudet, kon detta doppos i choklod på boksidon, och på så satt goros mero h å llboro. Spritsa på ogon av kristyr och choklod, och till sist en choklodpunkt p å nosen.
INGEFARS-TUNGOR
Aterigen ett annarlunda bakverk från Konditorfackskolan ! Konske reserverad till en begrcinsad kundkrets , ty så snart det galler utprciglade krydder så finn s det lika många entusiaster som motståndare till smaken.
Med sleit tyll spritsas ca 9 cm långa s mala strcingar på silikonpapper
Tungorna bokas i 200°( ach toges ifrån poppere! innan de eir riktigt kalla
Recept:
300 g smor och
300 g socker vispos
120 g mjol
15 g ingefora blandas i och till sist tillscittes
300 g hårdvispode ciggvitor
• Månadens bakverk från Sveriges Konditor-Forenings Fackskola
Forpackad i varmeforslutna påsar håller sig lngefarstungorna mycket lange. Det ar ett pikant bakverk som kan finna många passande anvandningsområden vid bjudningar dor man begar något utover det vanliga, till the, Coctail och vispgrodde t. ex. smakar lngefarstungor alldeles utmark!.
Sotter man samman 3 tungor med vispgrodde och placerar dem i en bakelseform som bilden visar samt garneror med vispgrodde och en chokladrulle så får man en verkligt god och mycket ovanlig bakelse. Att upplysa kunderna att det smakar ingefara ar dock att rekommendera. Ty nor det galler så utpraglad smak skall man vara absolut saker att i nte nå fei person
Uppsala
Fyllning
10 st aggulor
100 g socker
10 st aggv itor
200 g socker
300 g rostade, finhackade hasselnotter
125 g mjol nejlikor, kanel , vanilj
Beredning:
Vispa upp guler ech secker. Vispa upp aggvita och socker samtidigt. Blanda dessa två masser med varandra och itag till sist under omrorning for hand de ovriga ing r edienserna. Fyll i smerdo , mjolade formor och baka av Garnera efter avbakningen med florsocker, fondant och rostade, halverade hasselnotter.
FI asselnots-bakelser
Grazer Notformar
300 g smor
250 g socker
50 g agg (2 st)
25 g aggulor (2 st)
100 g mjol
150 g grovhackade, restade hassel netter
150 g fin hackade, rosta de hasselnotter
150 g hackade apelsinskal
250 g mjol
Beredning:
Vispa upp smor och socker och tillsatt succesivt agg, gulor och mjol. Iblanda till sist forsiktig! de ovriga ingredienserna Fyll i smorda mazarinformar, vand dem efter avbakningen och pudra, som framgår av bilden med hjalp av ett galler over florsocker
de to blandingsbrød med henholdsvis 60 og 80 % hvete , og en for smått hvetebrød . Deigene for storbr ø det var så løse at br ø demnene ikke kunne raskes frittstående , men måtte ligge i avlange , flettede kurver Efter rasken , som foregikk i et automatisk raskeskap , måtte disse kurvene hvelves for hånd over på ovnens nettbånd.
På tilbakereisen hadde vi noen timer i Warszawa , og takket være tidligere bekjentskaper fikk vi utnyttet dem på beste måte. Vi hadde nemlig to polske FN-stipendiater på besøk i Norge , hvor de også var en tid ved Bakerlaboratoriet. Den ene var leder av sentrallaboratoriet for de statsdrevne brødfabrikker , og den annen var teknisk sjef for brødfabrikkene i Warszawa-området Disse tok oss sammen med noen tyskere med på en runde til noen av brødfabrikkene, deriblant en som var under montering , og som representerte det aller nyeste med melsiloer og trykknappstyrt automatikk over det hele. Vi merket oss med interesse at hele produksjonslinjene fra eltemaskiner til gjennemløpsovner levertes av Werner & Pfleiderer , som hadde en montør i full sving med innkjøringen
Andre steder så vi oppslagsmaskineri og eltemaskiner av tsjekkisk og ungarsk fabrikat , men dette bød ikke egentlig på noe nytt Ellers fikk vi opplyst at man i Polen også laget maskineri , blant annet gjennemløpsovner på lisens fra Winkler. En ting var meget interessant : Sjefen for sentrallaboratoriet hadde til rådighet et litet , arbeidende bakeri , ikke større enn at det hadde en vanlig innskuddsovn , og dette ble brukt til forsøksbakeri. Var det tale om import av en ukjent maskintype så kjøpte man ett eksemplar som ble oppstilt i dette bakeriet , og
først når maskinen var blitt inngående studert og gjennemprøvet og funnet tilfredsstillende , ble videre importtillatelse gitt.
Driftskontrollen innen de statsdrevne brødfabrikker virket vel oppbygget. Hver fabrikk , selv de mindre , hadde et eget laboratorium for løpende , enklere driftskontroll. Disse laboratoriene sto i stadig kontakt med sentrallaboratoriet i Warszawa , som kontrollerte deres resultater og ga forskrifter for hvordan bakingen skulle legges an , for eksempel med tider og temperaturer for surdeigføring, deigstivheter og utbytter Et godt poeng var følgende : Det ble ikke foreskrevet noen bestemt steketid , men derimot et visst vektsvinn under stekingen , idet brødene ble kontrollveiet like efter at de var kommet ut av ovnen. For rundstykker var det for eksempel påbudt at stekesvinnet skulle være 21-22 prosent , og dermed sikret man seg at brødene fikk tilstrekkelig skorpe - en kvalitetsfaktor av stor betydning
Konditorvirksomheten var , efter hva vi fikk opplyst , utelukkende på private hender, og det fantes her bare små bedrifter. I det lille bakeri som vi besøkte ble det også laget konditorvarer, og litt så vi også på våre turer gjennem gatene eller på restaurantene. Vi la merke til at fløtekrem overhodet ikke var å se , til tross for at været var mer enn kaldt nok til å sikre holdbarhet Isteden bruktes smørkrem og sjokoladesmørkrem , vaniljekrem, syltede bær og frukter , og geleer i forbindelse med bunner av de vanlige slags. Fyllinger basert på smuler bruktes meget , i det hele fikk vi inntrykk av at bransjen var preget av streng økonomi. Prisnivået er det nær sagt umulig å sammenligne. Zloty er overhodet ikke notert hos oss , og det
er vanskelig å snakke om faste vekslingskurser Men en viss hovedlinje kan man følge : Innenlandske produkter , eller det som importeres fra andre østlige land er billig , i hvert fall efter våre forhold , mens det som importeres fra vestlige land nok kan fåes , men til meget høye priser Timelønnen for en arbeider er 10 Zloty , og ett brød koster 4-6 Zloty , men en sjokoladeplate kostet ca. 22 . Det gikk an å få kjøpt franske viner , men de var meget dyre , blev vi advart . For et større fjernsynsapparat måtte man betale 10 til 12 000 zloty , en folkevogn kunne vistnok fåes for 100 000, mens de større biler kunne komme opp i 150 000 Så hvis man ser en Mercedes, er det nok helst en statsvogn ! Likevel finnes det en del privatbiler - merkelig nok , sa vår hjemmelsmann . Bakeriene hadde i hvert fall sine biler , og her arbeidet man systematisk for å gjøre dem så rasjonelle som mulig Dette gjaldt ikke minst utnyttelsen av lasterommet Man eksperimenterte med br ø dkurver a v standardformat , laget av tykk ståltråd , og for å få dem prøvet under de verste forhold , hadde man samlet de mest medtatte og ille håndterte kurver som fantes , fylt dem med brød og tatt med ut på en lang kjøretur. Man eksperimenterte også med standardbeholdere for transport av konditorvarer , og vi så noen slike i det lille eksperimentbakeriet De var laget av aluminium og slik konstruert at de kunne stables på hverandre , samtidig som det var lett å legge varer i dem og ta varene ut De var ennu på forsøksstadiet , men vi fikk inntrykk av at det nok var noe å gjøre på dette området Vi har også våre problemer på transportsektoren , og det ville sikkert lønne seg å ta dem opp til systematisk studium.
Eksempler fra vårt leveringsprogram: 3 typer eltemaskiner i tilsammen 8 forskjellige størrelser
er verdenskjente
Liten eltemaskin
ROTEX RK 10 S, kjørbar, med avtagbar eltekar for 13 kg melinnhold
2 Hurtigeiter
ROTONDA 35 S og 50 S med 4 eltemetoder, 2 hastigheter, kjørbar, 2 størrelser for 35 og 50 kg melinnhold
3 Hurtigeiter ROTON DA 75 S og 100 S som ovenfor, men med kjørbart eltekar, 2 størrelser for 75 kg og 100 kg melinnhold
4 VI ENNARA, robust eltemaskin for tunge deiger og store krav 3 størrelser for 150 kg, 250 kg og 300 kg melinnhold
Lønner det seg å bake hjemme?
Dette er et evig tilbakevendende spørsmål. som husmorbladene aldri blir ferdig med. Det drøftes i husmorforeninger , og det tas også opp i dagspressen fra tid til annen. Nylig fikk vi fra en Trondheims-baker ved navn Willy tilsendt et utklipp av Adresseavisen, med overskrift : De kan spare mange penger ved å bake grovbrødet selv. Det lønner seg heller ikke å kjøpe suppe i blokker, surkål på boks eller ertestuing i pakker. For å få dette klarlagt har avisen henvendt seg til en husstellkonsulent , som har foretatt beregninger av hva det koster å lage produktene selv , basert på detaljpriser for råvarer pluss et tillegg for elektrisk strøm. Arbeidstiden for baking av grovbrød og loff er notert , men ingen timelønn er beregnet for husmoren.
Det fremgår at hun ved baking av et grovbrød på 1150 gram kan spare nesten en krone pr. kilo , og om man regner ca. en halv time for selve bakingen pluss ren-
Bakermester
P.R. Liltvedt død
En høyt ansett håndverker og kjøpmann i Arendal, bakermester P R. Li 1 tv ed t er avgått ved døden , 87 år gammel etter et langt og hardt sykeleie.
Liltvedt var født i Danmark, nær Randers , og kom tidlig ut i arbeidslivet , først som gartner , siden i bakerlære. Det var som bakersvenn han i unge år kom til Arendal hvor han giftet seg. Han dro så til Holmestrand og Sande-
gjøring, så kan man si at hun har en timelønn på ca 2 kroner Tilsvarende besparing pr. liter suppe av egen produksjon kontra suppeblokk er beregnet til kr 1,27 pr. liter kr 1,34 for ett kilo surkål. og kr. 1,04 pr kilo ertestuing.
Resultatene er ikke forbausende. Det skulle jo bare mangle at næringsmiddelfabrikkene kunne levere varene så å si bare for råvarenes kostende - når man tenker på alt som ligger bak fra råvareinnkjøp gjennem produksjon og omsetning , transport og forhandleravanse pluss omsetningsavgift , er det nesten rart at ikke forskjellen er ennu større. En økonomisk anlagt husmor som ikke har annet å bruke sin tid til vil nok legge vekt på de kroner hun kan spare ved å gjøre mest mulig selv, men vi tror ikke man skal tillegge dette momentet altfor stor vekt. Vi har inntrykk av at folk flest har penger nok eller i alle fall ikke betenker seg på å bruke dem til å skaffe lettelser i husarbeidet eller mere fritid
fjord , men han vendte senere tilbake til Arendal, og med stor flid og dyktighet opparbeidet han sin forretning i Havnegaten hvor han også drev konditori.
Det var noe traust over Liltvedt , både over hans bredskårne skikkelse og over hele hans måte å være på. Han var en klok mann som hadde lært meget gjennem sit lange liv. I den store familieflokken var han det selvskrevne midtpunkt , avholdt og respektert som den gode familiefar han var. Liltvedt så alvoret ved livet, og han hadde et våkent øye for det
Hjemmebakingen ut fra en økonomisk begrunnelse tror vi ikke betyr så svært meget.
Selvfølgelig kommer besparelsene til som et pluss i tillegg til de andre motiver som en husmor har for å bake sitt brød selv, men hvilke motiver er det egentlig som er drivkraften ? Vi har annet steds i dette blad en artikkel om en husmor som finner at det hjemmebakte brød er bedre enn kjøpebrødet, og hvis denne oppfatning skulle vise seg å være almindelig, da er det på tide at noe gjøres. Det kunne ha meget stor interesse om man underkastet hjemmebakings-spørsmålet et nærmere studium f.eks. gjennem en Gallupundersøkelse for å få rede på hvor stor del av husmødrene som baker hjemme, hvor ofte de gjør det , og hvorfor de gjør det Resultatet av en slik undersøkelse ville sikkert være en god pekepinn for hvordan bakeren bør legge an sin produksjons- og salgspolitikk.
vakre i skaperverket Det er ikke så mange år siden vi fikk artikler fra hans hånd , og alltid dreiet det seg om Arendal , den vakre naturen her, og svært ofte dro han tilfelts mot den mangel på respekt som mange viser overfor skjønnheten i byens parker og landlige områder.
P. R. Liltvedt vil bli dypt savnet av sin store slekt , sine mange venner og forretningsforbindelser og alle andre som kom i berøring med ham og lærte ham å kjenne som et fint og kultivert menneske.
E.G.
Nytt dansk rugbrød
« Rugbrød » på dansk vil uten videre si grovt brød som i alle år har vært husholdningsbrødet fremfor noe annet. I den senere tid har man imidlertid registrert en merkbar tilbakegang i forbruket av dette brød Enkelte mener det skyldes at man har gått over til fabrikkmessig fremstilling og forenklinger ved fremstillingen som skulle ha ført til at brødet ikke lenger har den samme velsmakende aroma som før På forskjellig måte har de danske bakere søkt å finne frem til brødtyper som mere skulle falle i forbrukernes smak
Vi har tidligere berettet om en baker i København, som hadde begynt å lage håndfremstilt rugbrød og selge det til den pris som de høyere fremstillingsomkostninger betinget. Han ble snart stanset av Monopoltilsynet , som svarer
til vårt Prisdirektorat , og som forlangte at hans brød ikke skulle koste mer enn det vanlige maksimalprisbelagte fabrikkbrød Bakeren svarte at dette var umulig og stanset sin produksjon. Dette vakte oppsikt , det kom inserater i avisene hvor kjente folk spurte hvorfor man ikke skulle kunne få godt brød hvis man ville betale for det . og enden på visen ble at Monopoltilsynet trakk sitt påbud tilbake.
Dermed var veien åpnet for nye varianter av rugbrødet , og flere slike har sett dagens lys Ett slikt brød er Luxus-rugbrød , som leveres av firmaet Bruuns Bagermester Brød . Foruten sammalt rug inneholder det noe hvetemel ( hvor meget vet vi ikke) . og dessuten litt sirup , så smaken er søtere enn i det vanlige grove rugbrød Fabrikkens markedsun-
dersøkelser skal ha vist at folks smak går i retning av et søtere brød Produktet er pakket i saran krympefilm , som slutter seg stramt om brødet , og det er sterilisert efter pakkingen , så det skal kunne holde seg i fjorten dager efter at husmoren har åpnet pakken ( den siste påstand tror vi må tas med en klype salt, for det vil jo avhenge av rensligheten på kjøkkenet og oppbevaringstemperaturen).
Prisen for et helt brød er oppgitt til danske kr . 1,40-1.50 for et brød som veier 688 gram, svarende til en kilopris på kr. 2.11. Brødet kan også fåes i skivepakninger En pakke med 14 skiver svarer til kilopris 2,70, mens en pakke vanlig mørkt rugbrød skiver gir kilopris kr. 1,85.
Kostholdet undersøkes
For en tid siden fremkom melding nr . 9 i serien Forskningsresultater fra Landsforeningen for Kosthold og Helse som redegjør for en undersøkelse foretatt av 19 husstander på Herøy på Vestlandet . Undersøkelsen bekrefter at det er et hovedmønster i den måten nordmenn innretter seg på og at måltidsoppbyggingen , valget av retter , tillagingsmåtene osv er temmelig lik hvor i landet man kommer . Resultatene fra Herøy byr ikke på sensasjoner, noe som heller ikke var ventet . Hensikten med kostholdsundersøkelsene er jo først og fremst å føye trekk til det store bildet av norsk kost-
hold. Men tross den store utjevning som har funnet sted, er det fremdeles bevart lokale skikker som henger sammen med varetilgang og leveforhold på stedet og med eldre tradisjon.
Litt uventet var det at ikke fersk fisk spilte en mer dominerende rolle i et så utpreget kystdistrikt som Herøy og i en gruppe hvor så mange av mennene var yrkesfiskere. Forholdet henger bl.a sammen med at mye av fisket foregår i fjerne farvann og at ferskfiskforsyningen til distriktet derfor ikke er så regelmessig . går det frem av meldingen
Under undersøkelsen fikk man igjen dokumentert hvor stor rolle
kvaliteten av brødet spiller for kostholdet. Innholdet av bl.a. jern og vitamin B 1 kunne vært vesentlig høyere om det var blitt valgt grovere brødtyper . Også Herøygruppen hadde dessuten et betydelig høyere fettkonsum enn det som må anbefales. De yngste familiene hadde gjennemgående den feteste kosten
Landsforeningen opplyser at kostholdsundersøkelsene forskjellige distrikter fortsetter I løpet av dette året håper man bl.a. å kunne sende ut resultatene fra den siste undersøkelsen i Finnmark ( Karasjok - Kautokeino) og den første i Troms ( Målselvdistriktet).
FINNES DET
SMAKSBEVISSTE
BRØDSPISERE?
Brødforbruket er i tilbakegang og det ser ikke ut til at forholdene på dette område har stabilisert seg ennu. Brødtypene forandrer seg , og den c,mseggripende emballering bidrar til å prege brødets karakter, i noen tilfeller til det værre. Folk foretrekker hvitt brød, sies det, innholdet av sammalt i de grove brødsorter er blitt mindre Deigføring og steketider knappes av, og resultatet blir mer og mer nøytralt smakende brød , som byr seg frem som underlag for diverse pålegg uten at br ø dets egenverdi kommer tydelig frem Er da brød blitt en likegylidg vare for alle forbrukere? Vi tror ikke det Vi snakket nettopp med en forbruker som var meget skuffet efter å ha kjøpt en plastpakket lefseloff , vi treffer iblant kostholdsinteresserte som har mistanke om at det puttes for meget hvetemel i sigdalsbrødet , at ba-
kerne legger usolgte varer i fryserommet ved steng e tid så at de frembyr seg for kundene som halvgamle ved opptining , og det ene med det andre Følgelig eksisterer der en kvalitetsbevisst gruppe av forbrukere , og siden det her dreier seg om folk som blir hørt både når de roser og kritiserer , så bør det være enhver bakers sak å strebe efter kvalitet.
En rapport fra Tyskland som vi har mottatt , tyder på at man også der har oppdaget den kvalitetsbevisste forbruker , og at han er mere tallrik enn man skulle trodd. Markedsundersøkelser har bragt for dagen at det er i ferd med å utvikle seg en ny forbrukertype , som alt nu kan sies å omfatte hele 25 prosent av befolkningen , og denne forbruker tillegges følgende egenskaper :
1. Han er glad i å spise godt , og han har glede av godt brød. Tildels er han sterkt opptatt av gode brødsorter , han driver likefrem en slags brødkultus Han pr ø ver forskjellig slags brød , og er glad for tips om hvor han kan få kjøpt gode brødsorter Hos disse familiene finner man jevnlig flere forskjellige brødsorter på bordet
Denne konsumenten har matkultur , og er han på reiser tar han gjerne med seg hjem prøver av utenlandske spesialiteter
2. Han er oppmerksom på brødets verdi , ikke bare som underlag for pålegget , men som en viktig bestanddel av dagens kost Han har sans for å velge riktig brødsort i forhold til påleggets art . Mange av disse brødkundene finn er man i de høyere sosiale samfunnslag , de har råd til å velge sin mat uten å tenke på prisen , og har kultiverte spisevaner
3 Brødet er for denne kunden ikke bare et grunn-næringsmiddel.
4 Han spiser gjerne en ordentlig frokost , hvor brødet selvsagt er hovedbestanddelen , og han vil også gjerne ha brød om aftenen Han kan godt tenke seg å variere sitt aftensmåltid , f.eks. - med en « fransk aften » med brød , ost og rødvin
Denne nye kundetypen er toneangivende på mange måter , og tidens bestrebelser for å leve sundt, sammen med opplysningsarbeidet for brød , fremmer utviklingen. Interessen smitter over på andre samfunnslag , og det sies for eksempel at industriarbeiderne mer og mer interesserer seg for å variere sitt brødkonsum med blandingsbrød av rug og rene hvetebrødssorter. Særlig i de store byene er utvalget av brødsorter stort, så det gjør valget lettere for den rask voksende kundekrets som interesserer seg for godt brød.
Veldrevet og velrenommert bakeri i Oslo's n æ rhet ønskes bortleiet inntil videre i 5 år, med evtl. forlengelse av leieforholdet og evtl. forkjøpsrett.
Årlig omsetning ca 1 ,5 mill.
Stor leilighet skaffes i tilknytning til bakeriet.
Lov om arbeidstiden i bakerier er vedtatt av Stortinget, og når dette blad når leserne er saken forlengst studert og behørig drøftet av alle den angår. De avisutklipp vi har mottatt nøyer seg stort sett med et mer eller mindre korfattet referat av forhandlingene. Den eneste avis vi har mottatt som har gitt antydning av en kommentar er Lofotposten, hvorfra vi henter følgende : Odelstinget har vedtatt lov om arbeidstiden i bakeriene. Det gikk ikke anderledes til under debatten enn at tinget delte seg i et sosialistisk flertall og et ikke-sosialistisk mindretall i denne saken.
Det var særlig debatt om spørsmålet om å tillate at en bakersvenn skulle få stå opp klokken fem om morgenen for å fyre opp under ovnene.
Odelstingets flertall sa nei til dette ønsket. Vi utenforstående har grunn til å tro at dette n e i vil resultere i dårligere service fra bakeriene og kanskje at vi må nøye oss med gammelt brød mandag morgen.
Vi synes direktøren for Arbeidstilsynet, som ikke bare har sittet som medlem av utvalget som har gitt lovforslaget, men også er en erfaren baker, kan kommentere saken for oss bedre enn
Pakk ikke loffen i plast
Plastfilmen har mange gode egenskaper, men den må brukes med forstand. Vi var innom en selvbetjeningsbutikk forleden for å kjøpe brød, og i brødreolene var alt innpakket, som det jo skal være i slike tilfeller, og det meste var pakket i papirposer med på-
noen annen. Direktør Dahlberg sier:
- I bakerfaget har vi det faktisk som fiskeren. Vi må slite og streve når det er kunder og sesong. Den nye loven skulle alldeles ikke innebære noe særlig nytt. Det er bare en sproglig fornyelse , og vil neppe føre til dårligere service i bakerbutikkene.
- Men vi må vel frykte for dypfrosset brød og gamle boller på mandag morgen ?
- Hvis dere i Nord-Norge ikke liker dypfrosne brød så må jeg bare beklage det faktum at dere ligger etter i utviklingen. Dypfrosset brød er morgendagens brød og smaker meget, meget godt.
Dessuten er bakerne normalt så tjenestevillig at det blir nok en råd iallefall, sier den gamle baker.
Vi takker for den pene attest til bakerne, og vi vil også gjerne takke direktør Dalberg for hans rehabilitering av det dypfrosne brød
Men bortsett fra dette har bakerne egentlig ikke meget å takke for. Når man tenker på den allsidig sammensatte og ganske store komite som i lange tider hadde
trykt firmanavn og brødsort Men så kom vi over en loff , eller noe som skulle forestille en loff , pakket i en klar plastfilm som lot alle produktets svakheter komme til syne.
En god loff bør som kjent ha en sprø skorpe , og den forsvinner , hvis den overhodet har vært der, meget raskt hvis loffen pakkes i vanntett plast. Men i dette
arbeidet med innstillingen , må man si at resultatet er temmelig magert. De reelle lempninger og lettelser i forhold til den tidligere lov må sies å være små, og vi tror nok at mange bakere vil føle seg skuffet over at det ikke skulle være mulig å få noen flere lettelser i et yrke hvor mesteren selv må spenne seg til det ytterste for å få tingene til å gli.
Det eksisterer ikke noe forbud mot nattarbeide for en bakermester, og det finnes ingen lov som kan hindre ham fra å arbeide seg ihjel om han så vil - eller må. For han har ikke bare seg selv å tenke på. Bedriften må ikke gå i stå, kundene må ha sine varer på tiden , og de ansatte må være trygge på sin arbeidsplass. Hvem kan hjelpe mesteren til å holde det gående hvis han blir syk ? Og hvilken bakermester kan tillate seg å nyde godt av den lovfestede fire ukers ferie ?
Noen bakere hadde kanskje håpet på at den reviderte bakerlov skulle bringe dem noen lettelser , men de langvarige drøftelser har ikke gitt noe bidrag til løsning av problemene. Vi må erklære oss helt ut enig med direktør Dalberg, når han sier at den nye loven skulle ikke innebære noe særlig nytt.
tilfelle var det til og med en krympefilm, som strammer seg rundt brødet når den oppvarmes efter pakkingen, og vi kunne gjennem filmen se hvordan strammingen hadde klemt den tynne, motstandsløse skorpen sammen så den dannet store skrukker og folder over hele brødet.
Vi gikk til et annet sted efter loffen.
NY DANSK BRØDFABRIKK
Sist i mars måned ble innviet en ny brødfabrikk
Aalborg med navnet NOBA Fra vår kollega
Kristelig Bager- og Konditortidende har vi tillatt oss å gjengi noen data , da de sikkert også vil interessere norske bakere : Produksjonskapasiteten er 1200 2-kilos rugbrød i timen på hver av de to gjennemløpsovner. eller i alt 20 000 stykker 2-kilos brød i løpet av en åtte timers dag Sammenlagt dreier det seg om 10 kilometer brød , og timeproduksjonen skal være nok til å bespise ca. 40 000 personer.
Ovnene er henholdsvis 21 og 30 meter lange , og det interessante ved dem er at de er forsynt med kjølesoneanlegg. Her blåses det inn steril. kald luft , og der er plasert ultrafiolettlamper , hvorved muggfaren reduseres til et minimum De hele brød føres via transportbånd og elevatorer til pakkemaskinene
Tidligere måtte rugbrødene kjøles i tre døgn før de kunne skjæres i skiver. I den nye fabrikk settes brødene i et eget kjøleanlegg i 36 timer og er dermed klare for skjæring. Risikoen for muggvekst skulle være minimal. Fabrikken selger hvert år noe slikt som 4.5 millioner pakker skåret rugbrød.
Man har konstatert en liten tilbakegang i efterspørselen efter rugbrød til fordel for «fransk-brød», som vel svarer til vår loff. En av grunnene skal være at mange av de store landsens husholdninger er forsvunnet , og dessuten hevdes det at det er blitt vanlig for danskene å reise på ferie i utlandet , hvor de lærer nye spisevaner uten rugbrød
Den omtalte fabrikk har imidlertid hatt en sterk ekspansjon , og den har idag 12 biler kjørende omkring i et område som går fra Skagen i nord til Mariager i syd. I leveringsdistriktet har man ca. 400 avtagere, hvorav de fleste er aksjonærer. Man tar sikte på å produsere de varer som aksjonærene ønsker , og blant dem er nevnt «skærekager» som det er stor avsetning på. Videre tar man opp produksjonen av franskbrød , som mange bakere vil ha , da det er mangel på svenner Da kan det være greit å få levert fersk franskbrød direkte fra fabrikk. Hvor vidt man vil begynne å levere også franskbrød i skivepakning er det ennu for tidlig å si noe om.
i1J;ltc:t•
:i 1r=4 , 1~•41
Whirlcool
- en NY saft/melkekjøler
De bør satse på!
Enhåndsbetjent tappekran gir raskere servering
Motordekslene er enkle å demontere for vask og vedlikehold
Beholder for saft er utført i acryl-plast, kjølesylinder og røreverk i høyglanspolert rustfritt stål
Roliggående røreverk gjør kjøleren ideell for både saft og melk
Kjøleren er inspisert og godkjent av el.verk og helsemyndigheter
Tekniske data:
Kapasitet 26 liter
Høyde 61 cm, bredde 40 cm, dybde 43 cm 1/5 HK sealed unit, termostatstyrt
FRIGOTERM/Whirlcool saft/melkekjøler stimulerer kjøpelysten - året rundt
Fyll ut kupongen - eller ring om nærmere opplysninger
Grensen 5 - Oslo - Sentralbord 3314 85
Venn~gst send meg nærmere opplysninger om
FRIGOTERM saft/melkekjøler:
Brød-Fakta
Brød-Fakta kalles en organisasjon opprettet av landets bakermestre med det formål å arbeide for økt konsum av brødvarer Og det er sannelig heller ikke noe ub e skjedent mål den har satt seg. Stikk imot alle bunnsolide kjennsgjerninger hittiltrodde vi i alle fall - har den nå s att seg fore å overbevise oss om at en omlegning av kostholdet til mer melholdig mat er å anbefale fra et ernæringssynspunkt . Når det lenge har vært forfektet noe annet beror dette kun på fordommer , hevder man. Disse fordommene er det da BrødFakta vil komme til livs . På et orienterende møte om opplysningsorganisasjonens virksomhet for byens bakermestre på Hote! Norge ararngert i samarbeid med Stormøllen Salgsaksjeselskap , uttalte således BrødFaktas leder , direktør P e r A gn a 1 t , Oslo at en rekke norske ernæringseksperter på grunnlag a v inngående undersøkelser i det siste har pekt på at vi i dag spiser for lite brødmat her i landet. D e t p åv ises således at man i Gudbrandsdalen , på Vestlandet og i Nord-Norge hvor man fortsatt holder seg til gammel norsk bondeko s t med mye brødmat , grøt og vellinger m .m. har den laveste prosenten av kostholdssykdommer som hjerteinfarkt o l.
Resultatet av disse undersøkelsene er da at Brød-Fakta har funnet det n ø dvendig å ta initia-
orienterer Bergens-bakerne
tivet til å få lægenes lærebøker revidert på dette punktet Man har fastslått a t det i disse nemlig står direkte misvisende ting om brødmatens helsemessige virkning. Man er allerede kommet så langt i denne saken at man har fått Statens Kornforretning til å bevilge midler til trykking av de nye lærebøkene, uttalte direktør Agnalt
Bakgrunnen for disse bestrebelsene fra bakerstandens side er den kolossale nedgangen i landets melforbruk de siste femti årene Mens man i 1910 hadde et melforbruk i Norge på 132 kg. pr. hode , var forbruket i fjor sunket til bare 72 ,5 kg. pr. hode Denne utviklingen har sine mange forklaringer, men må i fø rste rekke tilskrives den økende levestandard med omlegging av kosten til andre næringsmidler Landets helsemyndigheter er imidlertid enig med bakerstanden om at dette nå holder på å bære galt av sted. Målet man i første omgang har satt seg er følgelig å stoppe nedgangen i forbruket slik at det ikke blir lavere enn nåværende nivå
Foruten ernæringsekspertenes tydelige tale , håper man da også på at økt reiseaktivitet og kontakt med andre folks kosthold med betydelig st ø rre vekt på brødmaten også som supplement til dagens varmretter, skal gjøre sitt til å endre folks spisevaner i mer brødvennlig retning Atskillig
propaganda vil i tiden fremover bli satt inn for å fremskynde denne utviklingen I S v erige der forholdene er stort sett som i Norge ernæringsmessig sett , merker man således nå en t y delig tendens til økende forbruk av såkalte småbrød i tillegg til annen mat , noe som i gjen er en fø lge av økningen i levestandarden , mener man En annen vei som likeledes vil bli fors ø kt er å satse på utvikling av nye innbydende brødtyper . BrødFaktas innsats på dette området har mø tt stor forståelse over hele landet også innen mange andre bransjegrupper , kunne direktør Per Agnalt fortelle I den efterfølgende diskusjon om saken uttalte bl.a. bakermester Martin Smith Sivertsen - oldermann i Bergen Bakermesterlaug - at han nok likevel ville tro forbruket av brødvarer i Bergen er noe høyere enn i resten av landet Dette har sammenheng med at man her lager endel andre brødtyper enn i landet ellers, og at man også har noe andre omsetningsformer . Personlig tvilte han på at propaganda for bruk av mer småbrød var den rette linjen å slå inn på. Han var også skeptisk til reklame som går ut på at man skal spise mer brød Eksakt opplysning og reklame for den enkelte bakers varer må være eneste riktige løsning , uttalte han.
(Bergens Tidende)
KONDITORI
EN AV DE FA BUTIKSTYPER
SOM I DAGENS LAGE KAN HA SIN SPECIELLA PRAGEL
ETT SLAGKRAFTIGT ARGUMENT
I EN ALLTMER HARDNAD AFFARSVARLD
OVER 130 KONDITORIINREDNINGAR LIGGER SOM GRUND FOR VART UTIALANDE
VI ARO SPECIALISTER PA PERSONLIG STIL
VI KONSULTERAR & LEVERERAR INREDNINGAR TILL
HOTELL - RESTAURANTER
KONDITORIER - SPECIALBUTIKKER
30 TALET INREDNINGAR ARO LEVERERADE TILL NORGE 1964-1965
SVERIGE
Av 6 m/m vannfast finer
Egner seg utmerket for lengre transporter. Forskjellige størrelser. Fåes også med løst lokk. Be om brosjyre.
BRØDERNA NORDGIREN A/B
Solbergliveien 91 d, Oslo - Telf. 26 23 73
-lukker tett -aipnes
Ideal Eltemaslkin
for 130 brød, tilsalgs.
ANFINN VILAND
EGERSUND
ROPAL
DET BESTE MIDDEL MOT TRÅDTREKK
Med ROPAL i deigene er De garantert 100 % effektivitet mot trådtrekk i brødet. ROPAL er smaksnøytralt og har ingen innvirkning på volumet. Brødkvaliteten holder seg, og De får ingen misfornøyde kunder.
BAKERI
i egen eiendom på 2 etasje1· tilsalgs i Skiptvet. Særskilt bygg for forretningslokale. Ledig leilighet for kjøper. Eneste bakeri og konditori i bygda. Tilsalgs ved konstituert lensmann Asbj. Ruud, Skiptvedt, telefon 96. eller
advokat Arthur Heistad, Dronningensgt. 21, Oslo, telefon 42 21 17.
Lørenvangen 39
Postboks 69 - Økern - Oslo
Sentralbord 21 83 20
Arnold Zurcher avgått ved døden
Konditorer over hele Europa , Skandinavia medregnet , vil med vemod motta budskapet om at ærespresidenten i den sveitsiske og internasjonale konditorunion , Arnold Zurcher , er død den 23 . mai.
Han var først og fremst en fremrakende fagmann, som bidro sterkt til å gjøre sveitsisk konditori verdenskjent, men ved siden av innla han seg også store fortjenester på det organisasjonsmessige område. Han var medstifter og den første president i den internasjonale konditorunion, og da han trakk seg tilbake fra denne stilling ble han utnevnt til unionens ærespresident Den internasjonale kakeformidling , «Praline and Cake International Service», ble i følge Schweizerische Konditormeister-Zeitung til som følge av Zurchers personlige innsats. Denne institusjon sto han som leder av inntil siste høst. Også innen den sveitsiske konditormesterorganisasjon hadde
han i årenes løp en rekke tillitshverv
Fra en høyt ansett norsk kollega har vi mottatt følgende minneord:
For noen dager siden innløp den sørgelige og meget triste meddelelse til monsiur Zurchers norske venner at han var avgått ved døden efter et ulykkestilfelle på gaten, som dessverre var så alvorlig at døden var uunngåelig .
Monsiur Zurcher var en høyt ansett personlighet innen vår stand. For sin store interesse og dyktighet var han i Sveits utnevnt til æresmedlem i de derværende konditormestres landsforening. og han var en av medstifterne av det nye internasjonale konditorforbund.
Monsiur Zurcher var en strålende venn. og han var alltid tilstede ved alle møter. Han var bereist , hadde bestandig noe å tale om , og sitt yrke skjøttet han på en fremrakende måte. Hans kafe i Montreux var en stilig salong ,
og bestillingsforretningen var kjent langt utenfor landets grenser. Den prektige forretning vil bli ført videre av den eldste sønn Edouard Zurcher og frue til glede for den store kundekrets. Vi , Arnold Zurchers mange norske venner , takker den avdøde for alt vennskap gjennem mange år , og ønsker fred over hans minne Hugo Tobiasson
Vellykket billedkampanje for Brød/akta
De oppdap:et noe i Kobenlzavn
Brød-Fakta gjør seg mer og mer gjeldende, og ett av de synlige tegn på virksomheten er den kampanje for brød til varm mat som man har gått inn for, ut fra den erkjennelse at her ligger nye muligheter for brødkonsumet. Før i tiden var det vanlig å spise brød til varme måltider også her i landet , men skikken er efterhvert gått i glemmeboken. Det er den derimot ikke i utlandet , og dette har vært ledemotivet for den billedkampanje som Brød-Fakta
Nc1r ritfmouner
0111 (i1st;i Dr/ Sol
har satt i gang i form av farvelagte billeder i ukebladannonsene
Det er da hyggelig å se at kampanjen har vunnet anerkjennelse på høyeste sakkyndige hold I bladet Markedsføring nr . 5 finnes således en artikkel med tite! «Årets utvalgte reklamearbeider », og her finner vi innen gruppe 6, Kampanjer , at BrødFaktas billedserie er belønnet med diplom Dette er ingen liten utmerkelse , når det fremgår at av 283 innsendte arbeider var det
Bruk hrod til , ·arm mat
bare 8 som fikk denne hø yeste belønning , mens 68 fikk « hederlig omtale ».
Det er reklamebyrået Alf sen & Becker A/S som har stått for saken, visualizer var Egil Jacob, sen , copywriter Kaj Hafr , foto Tor Øveraas og konsulent Eigil Strand V ed elskverdig imøtekommenhet fra bladet Markedsføring har vi fått uttlånt klisjeene , og kan dermed gjengi alle seks billeder på ett brett.
Brødet vårt
Statens veiledningskontor i husstell har utgitt et meget vakkert hefte med ovenstående tite!. vel forsynt med smakfulle ( i dobbelt forstand) farvebilleder av brød og brødanretninger , og med forklarende tekster til hvert billede Forrest finner vi et forord av professor dr med Eeg - Larsen , som peker på at brødet bør finne
- en vakker publikasjon
en bedre plass i kostholdet og erstatte en del av det helsemesig sett uheldige overdrevne forbruk av fett og sukker.
Brød-Fakta har sørget for å sende heftet ut til alle landets bakere , som bør være oppmerksomme på den reklameverdi det har å bestille et opplag som kan deles ut til kundene Billedene i
publikasjonen er hentet fra en film som Veiledningskontoret i husstell har latt ta opp, og BrødFakta ber oss opplyse at man der har sikret seg tre kopier av denne filmen som kan lånes ut til bakere til fremvisning i laugene eller ved kontaktmøter med deres kunder
Forsok h,ud I il 111iddag
Har rugbrød noen berettigelse i dag?
En vesttysk forsker , dr B Thomas , har i mange år interessert seg for brødet og dets næringsverdi, først ved det østtyske ernæringsinstitutt i Potsdam , og siden ved universitetet i Vest-Berlin. Denne vitenskapsmann , som forøvrig for ikke lenge siden har utgitt en meget interessant bok om brød som næringsmiddel, ga på rugkonferansen en oversikt over rugbrødets stilling og h va man kan vente seg i fremtiden . Det fremgikk av alle foredrag på konferansen at rugbrød-forbruket er i tilbakegang. De som holder på rugbrødet er faktisk i en tvangssituasjon , hvis de skal kunne gjøre noe for å bremse en utvikling som muligens er uønsket. Skal det fortsette som hittil, kan man regne seg til at i Vest-Tyskland vil forbruket av rugbrød i Vest-Tyskland være lik null omkring 1975 , til tross for at det ikke er noe å si på rugbrødets næringsverdi. Sammenligner man rugbrød og hvetebrød , kan det ene ha litt fordeler med hensyn til enkelte næringsstoffer , mens det andre vinner litt på andre områder. Sammensetningen av hele vårt kosthold gjør det ønskelig at det innføres en del grovt brød og særlig rugbrød som har en bedre stimulerende innflytelse på fordøyelsen enn hvetebrød Rugbrød av god
kvalitet kan ha en fremrakende smak som stimulerer fordøyelsesvæskene, og den omstendighet at rugmelet er rikere på mineralbestanddeler og cellulose enn hvitt hvetemel gjør også sitt.
Rugbrød er alltid noe mere kompakt enn hvetebrød, men dette kan være en stor fordel når man nu i mange land går inn for et minsket fettforbruk Det blir mere brød og mindre fett pr skive når brødet ikke er så svampet og porøst som hvetebrød oftest er Når folk mange steder foretrekker blandingsbrød eller lyst hvetebrød , så kan det ha psykologiske grunner . Inntil for ikke så lenge siden var grovt rugbrød brødet for fattigfolk , mens det hvite hvetebrød var overklassens og rikmennenes brød, og det ble et tegn på sosial posisjon å spise hvitt brød. Blandingsbrødets seierstog kan ha andre årsaker. Mange steder i Mellom-Europa er rugkvaliteten ikke tilfredsstillende, blant annet som følge av grodde korn. Skal man lage et godt , ublandet rugbrød , så kreves det omhu og dyktighet ved fremstillingen, mere arbeide og påpasselighet, og det er ikke så lett å lage mekanisk som hvetebrød. Risikoen for mindre godt brød er større , og det krever adskillig tid Bakeriindustrien foretrekker
GLASURMASSE
brødsorter som er lette å fremstille , og blanding s brødet byr s e g her frem som fabrikasjonsmessig fordelaktig Skal man motvirke dette , trenges det teknologisk forskningsarbeide for å utvikle automatiserte metoder for rugbrød som er like sikre som hvetebakemetodene
Det har vært hevdet at forbrukerne foretrekker blandingsbrød. Man kan strides om hvorvidt dette er et virkelig uttrykk for publikums smak , eller om det er et resultat av en tilvenning fordi det nu engang er blandingsbrød som blir budt frem Interessant er i denne sammenheng en større ty s k forbrukerundersøkelse som viste at minst 50 prosent av de tilspurte foretrakk rugbrød , vel å merke når dette var godt.
Skal man gå inn for rugbrød er dette en ufravikelig betingel s e. Man må ha førsteklasses råstoff og unngå grodd korn , møte kvalitetsfeilene. Smaksmessig har deigføringen stor betydning , og tyske forsøk har vist at en flertrinns surdeigsføring gir en bedre smak enn de syrepreparater som mange bakere bruker idag
Et godt rugbrød øker utvalget og stimulerer det totale brødforbruk , og vi vil forarme vår spiseseddel den dag rugbrødet er forsvunnet.
Korn- og melforbruket
Alle oversjøiske eksportland og Europa hadde ifjor en god kornhøst, og ver d ens hveteproduksjon i 1964 / 65 er anslått til rekordtallet 236 millioner tonn
Det er antatt at Sovjet-Samveldet ikke vil opptre som importør av hvete i samme store omfang som i forrige sesong, slik at verdenshandelen av hvete ikke vil nå de rekordhøyder den hadde forrige år. Den er for sesongen 1964/65 anslått til 47 millioner tonn mot 56 millioner året før. Importen av matkorn til landet i 1964 var 345 000 tonn , herav 295 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug. Av vårt matkorn kom 32 ,4 pst. fra Australia , 29 ,6 pst. fra USA. 16 ,9 pst fra Canada , 10 ,7
pst. fra Frankrike , mens andre (Argentina , Sverige m.fl.) tilsammen leverte 10,4 pst. Norsk korn brukes for tiden ikke til brødkorn, det er bare små mengder havre og bygg som nyttes til gryn og mel. heter det i en melding fra Statens Kornforretning. Våre 12 handelsmøller leverte 262 000 tonn matmel og gryn I tillegg kommer 6000 tonn levert av bygdemøller og havregrynsmøller , slik at samlet omsetning av matmel og gryn dette år var 268 000 tonn. Av dette ble 30 000 tonn omsatt gjennem de 36 mellagrene i Nord-Norge og 8000 tonn gjennem melgrossistene. Av de mel- og grynvarer som omsettes , er rundt regnet 71
pst hvetemel , 11 pst. rugmel. 14 pst . sammalt hvete eller rug og 4 pst. gryn.
Samtlige kvaliteter av mel som føres av detaljistene , leveres nå posepakket fra møllene og med varefakta trykt på posene . Det ble i 1964 levert 55 000 tonn posepakket mel. Rundt 9 pst. av melet ble levert i bulk.
Forbruket av matmel pr innbygger var 72.5 kg. , og mel- og brødmaten dekket ca. 25 pst av vårt kaloriforbruk Tendensen er fortsatt nedadgående . Prisene på matmelet har dette året vært uforandret, inntil de som et ledd i subsidiepolitikken, ble satt ned fra 1. desember ifjor
I det franske bakerblad finner vi en oversikt over håndverkets kår i en del av jernteppelandene :
I Sovjetsamveldet tar man sikte på å samle all produksjon av bakE:L va,~ -s i:ore , statsdrevne fab- ·· rikker , og disse øker stadig i størrelse I løpet av de ti siste år er produksjonen pr. fabrikk om dagen i gjennemsnitt øket fra 30 000 til 60 000 kilo med tre skift i 24 timer. Der finnes fabrikker så store at de produserer opp til 270 000 kilo i døgnet
På den annen side har husmødre lov til å bake sitt brød selv, og i landdistriktene finnes det « Kolkhos »-bakerier som kan levere varer innen en omkrets på 30 kilometer
Brødet fra br ø dfabrikkene , med kilos vekt , legges efter at de kommer fra ovnene i antall på 18 stykker i trekasser eller plast , eller i metalltrådkurver, og sendes på transportbånd til lasterampene
Hele brødfabrikasjonen organiseres og ledes av en statsetat Produksjonen foregår i spesialiserte bedrifter som hver især bare lager ganske få artikler, men i store mengder Håndverksbakerier hører vi ingenting om .
I Jugoslavia derimot finner vi nesten bare små og middelsstore bakerier, men det finnes noen få store kooperative bakerier som tilhører staten , med en døgnproduksjon på opp til 30 000 kilo . Det
planlegges å bygge flere slike
Polen mønstrer omkring 2 600 små og middelsstore bakerier , i gjennemsnitt finnes det ett bakeri pr 11 000 innbyggere. Det sies at ca 25 % av produksjonen er på private hender , og at man ikke har til hensikt å ta noen forholdsreg ler for å utrydde denne , hvis det ikke skulle komme som resultat av en naturlig konkurranse.
I Romania dominerer fremdeles de små håndverksbakerier. Det største av storbakeriene har en produksjon på ca. 20 000 kilo bakervarer pr dag
I Ungarn er situasjonen noe lignende , men der planlegges en om-
legning i retning av store , statsdrevne brødfabrikker under en sentralisert og laboratoriekontrollert ledelse Det er den utilstrekkelige kapasitet som hittil har sikret småbedriftenes eksistens.
I de siste år er det blitt skapt en del industrielle bakerier i Bulgaria, og noen av dem produse-
Vi har tillatt oss å «låne» følgende fra vår kollega Dansk Bager- og Konditortidende , idet vi gjør oppmerksom på at signaturen hj står for Holger Jensen : På den fynske Centralforenings generalforsamling var der - som det fremgår av referat i bladet , en lokalforeningsformand, der stod op og advarede sine kolleger med hensyn til at have forsikringspolicen i orden på dette området : Tyveri af rede penge ! Pågældende støttede sine betragtninger på et konkret tilfælde fra sin hjemegn.
Dette indslag var både aktuelt og morsomt , og undertegnede har tilladt seg at versificere det , da vi jo ikke har for megen poesi, der direkte omhandler branchens folk , udover Wessels : smeden og bageren !
Sel v om hændelsesforl ø bet ikke er helt det samme her , er der dog visse lighedspunkter - i hvert fald et, og det er dette, at det altid skal gå ud over bageren , hvilket er både synd og skam - Alts å:
rer opp til 60 000 kilo med tre skift i døgnet
Vi kan oppsummere denne oversikten med å si at mange av de østlige land streber efter å legge all bakerivirksomhet inn under staten, men man legger ikke over alt samme vekt på å gjennemføre denne omlegning I Polen
Poetisk baker
er forholdene ganske rommelige , i andre land er håndverkerne fremdeles tålt , fordi man ikke kan unnvære dem. Dette er for eksempel tilfellet i Østtyskland
Men det kan ikke være hyggelig å være håndverker med slike fremtidsperspektiver.
Tyven og bageren
En bager forlod en morgen sin alkove og gik ned for at bage , men Jod konen soveUnder hendes seng stod forretningens pengekasse , for den - mente bageren - kunne hun godt passe imedens hun lå i sin søde slummer ; men hvad sker: en tyveknægt laver det nummer , på hosesokker at indf inde seg på pladsen , og han - ja , han valgte altså pengekassen.
Nu kan bageren efter sine penge kigge , for et sådant ran dækker forsikring ikkeDer er dog den trøst for husets herre , at der ku ' ha' sket det , der var værre , for i betraktning af. at der også lå en »Skat « reden , må tyven karakteriseres som absolut beskeden.
A pro pos »Rede-penge« - forsikringen si' er : der gi' es erstatning for alle private værdier , som stjæles under en eller anden form , det er en uomtvistelig norm.
Se , det gi'er straks et helt andet perspektiv, for hvis nu tyven havede taget bagerens »Viv «, så var forsikringen altså erstatningspligtig , det må da være følgerigtig.Men hvordan med at honorere det evt.krav , der kom? ja, - det må I spørge Karl Erik om !
OKI SYLTETØY
Bringebær, aprikos, ananas, jordbær og rulladefyll Oslo Kjemiske Industri
FRA BEDRIFTSLIVET
Moderne hos Smith Sivertsen
Efter hva Bergens Tidende kan fortelle vil innredningen i de lokaler som Smith-Sivertsens Bakerier og Konditorier A/S overtok i Bergen Samvirkelags tidligere eiendom bli meget moderne. Den nye brødfabrikken vil blant annet bli utstyrt med gjennemløpsovner for direkte gassfyring. det skal være de første av denne art som leveres her i landet. Ovnene er hollandske, men de vil bli kombinert med automatiske raskebaner av svensk fabrikat. Oppslagsmaskineriet er hollandsk.
Forøvrig vil det bli installert tankanlegg for mel av tysk fabrikat, med pneumatisk fremføring av melet til lagersiloer og videreføring av melet gjennem automatiske vekter til deigkarene. Eltemaskinene får automatiske igangsettingsanlegg for nattbruk.
Bakerilokalene vil bli luftkondisjonert. Det er meningen at brødfremstillingen skal overføres til den nye fabrikk. mens bedriften fortsatt vil bruke sine nuværende lokaler i Kong Oscars gate til konditori og wienerbrødfremstilling.
Nyinnredning på Greåker
Bakerfirmaet Høydal og Sandstad på Greåker har nå flyttet inn i nye lokaler i kjelleren under Samvirkelaget. Og ikke bare det, firmaet har anskaffet nytt og helt moderne bakeriutstyr. Firmaet leide før lokalene til Normans bakeri.
Det er anskaffet moderne oppslagsmaskineri og en tre herders ovn.
Før utstyret ble installert måtte Høydal og Sandstad utføre ganske omfattende ombyggingsarbeider i kjelleren. Bl.a. måtte gulvet i en stor del av kjelleren senkes for å gi plass til maskinene og få den høyde arbeidervernloven krever. Det samme er tilfelle med slikt som lysflate. Det er satt inn store vinduer i den ene veggen. ,...., Vi har forsøkt å få til et helt ut moderne bakeri, sier Ole Sandstad til en avis. Det er viktig i dag av konkurransemessige hensyn og ikke minst fordi vi vet at det kjøpende publikum liker å vite at det de spiser er fremstilt på best mulig måte
Samvirkebakeriet på Os
som er et andelslag og eies i fellesskap av samtlige samvirkelag i Nord-Østerdal har den siste tiden gått til store nyinvesteringer. Lokalene er modernisert helt i pakt med tidens krav og i tillegg er bakeriet utvidet med et tilbygg på ca. 45 kvadratmeter.
Videre er det innkjøpt en ny ovn i tillegg, utlangermaskin er anskaffet og egen bil. Tilsammen korner nyinvesteringene den siste tiden opp i 60----- 70 000 kroner. Bakeriet forsyner samtlige samvirkelag i hele Nord-Østerdal med bakervarer. Tidligere har denne transporten foregått med jernbanen, ledelsen har funnet ut at det ikke var noen tilfredsstillende ordning og det ble derfor anskaffet egen bil som nå settes inn i denne transporten Det kjøres nå ut varer hver dag til samtlige samvirkelag helt ned til Alvdal.
Planene om fellesbakeri i Arendal
Forhandlingene som blir ført mellem en del av Arendals bakermestre og eieren av fabrikkbygningen til den tidligere Arendals Møbelfabrikk med tanke på anleggelse av et sentralbakeri for Arendal og distriktet, er ennå ikke ført i havn. Såvidt Agderposten får opplyst har man imidlertid godt håp om at det skal gå i orden.
Innen Arendals bakerstand er det delte meninger om man skal gå over til mer industriell fremstilling av brødvarer og kun la produksjonen av konditorvarer forbli hos den enkelte. Imidlertid er interessen stor nok til at kjøp av møbelfabrikkens tidligere driftsbygning er mulig.
En ny paragraf i bakerloven gjør nå en toskiftsordning mulig. Sett på bakgrunn av at man over hele landet går over til mer industriell produksjon av brød da det er mer lønnsomt, er det fare for at Arendalsdistriktet kan bli forsynt med brød fra Kristiansand eller Oslo hvis man ikke klarer å holde tritt med utviklingen i Arendal.
,...., Dette med industriell fremstilling er ikke noe nytt. Det har vi drevet med i lang tid og vi kommer til å bruke det samme maskinelle utstyr, bare med tillegg av en ovn, så det er klart at kvaliteten ikke blir forringet.
,...., Kan ikke vi lage ordentlig brød , ja , da kan man bare komme og hente fagbrevene våre. Det er for å få en samlet omsetningskjede at dette samarbeidet er forsøkt istandbrakt, sier hr. Jørgensen.
Tun e garanterer for lån til bakeri-aggregat
Bakermestrene Ole Sandstad og Henry Høydal har søkt om et lån på 30 000 kroner i Håndverks- og Industrifondet, og Tune formannskap har enstemmig anbefalt at kommunen garanterer som selvskyldnerkausjonist for dette lånet
Beløpet skal brukes til innkjøp av et aggregat for brødproduksjon.
Firmaet begynte sin virksomhet i 1957 Nå har det startet i Tune Samvirkelags lokaler på Greåker. Antall ansatte er 2 bakere pluss eget utsalg , der også to er ansatt
NKL ,j kje111pefabrikk på
H amar er sikringlagt
Men det blir kjøpt tomt
Norges Kooperative Landsforbunds sjefskonsulent, Arne RuudHansen , var i vinter i Hamar for å drøfte igangsettelsen av en br ø dfabrikk i distriktet . Resulta-
tet av forhandlingene ble negativt , da sjefskonsulenten ikke fikk med seg lokallagene på prosjektet.
- Jeg var optimist og håpet på et positivt resultat , sier sjefskonsulenten til Stiftstidende , men under forhandlingene reiste det seg så mange vanskeligheter at vi fant å måtte skrinlegge prosjektet
- Var det vanskeligheter med tomtespørsmålet?
- Nei , det var greit , og vi kommer til å kjøpe en av de tomtene vi er tilbudt .
- Så dere har ikke slått helt fra dere å bygge ?
- Ikke aldeles, men foreløbig ligger saken på is
I første omgang var brødfabrikken basert på en produksjon innenfor rammen av en omsetning på 5 millioner kroner Den tok da sikte på å dekke hele Hamarområdet opp til Lillehammer og den andre veien til Trysil.
Vår tanke var at produksjonen skulle spenne over hele spektret av baker v arer Fremstillingen av brød er sterkt automatisert. S ågar
pakkingen foregår automatisk i de moderne bakeriene. Konditorvarene derimot vil fremdeles være et håndverksarbeid .
Odda-bakeri mekaniserer
Rita Bakeri- og Konditori skal installere en ny rundvirke- og langrollmaskin og ble i formannskapet anbefalt garanti for et lån på 18 000 kroner i Håndverksog Småindustrifondet. Maskinen koster ca. 24 400 kroner.
Bakeri skal settes opp på »Kringla»
Bakeriet vi i nr I O av FosnaFolket plasserte i Høybakken , må vi nok flytte over til Bjugn Ottar Moen som skal starte bakeri er riktignok fra Høybakken , men bakeriet skal ligge på hans eiendom « Kringla » i Bjugn. (Det m å t t e jo før eller senere bli bakeri på en tomt med et slikt navn!)
(Fosna-Folket)
Det nytter med opplysningsarbeide
Hvorfor skal det dri ves brødpropaganda ? Naturligvis for å få folk til å spise mer brød Hvorfor skal de spise mer brød? Til glede for bakeren , det er klart , men også til glede for seg selv, fordi brød er sundt og en god matvare Det er dette siste det gjelder å innprente publikum , men hvordan skal det gjøres? Noen tror på den sterke reklame , og reklame må det selvsagt til, men all verdens reklame nytter lite i det lange lø p hvis man ikke har solide fakta å bygge på. Dermed kommer vi inn på det saklige opplysningsarbeide . Dette kan dels ta
sikte på å fremheve br ø d ets gode egenskaper som n æri ngsmiddel. hva brød er , hva det gir og så videre. Men det kan være like nødvendig å rydde av veien misforståelser som kan væ re årsak til at en del mennesker inntar en avvisende holdning overfor brødet.
En slik misforståelse , som er ganske utbredt , er dette at man skulle bli tykk av br ø d . For dem som stiller seg t v ilende overfor muligheten til å r y dde bort denne misforståelsen kan det være nyttig å høre om en tysk undersøkelse som klart og tyd e lig viser at
system a tisk og vedvarende opplysningsarbeide virkelig har klart å snu opinion e n p å dette punkt. En institusjon som presenterer seg som « Foreningen for markedsundersøkelser på korn- og melområdet » hadde for ti år siden gjennemført en unde-rsøkelse som viste at flertallet av befolkningen mente at man virkelig blir tykk av brød . En ny undersøkelse gjennemført som en Gallup og nylig offentliggjort , viser at oppfatningen om dette spørsmål har snudd helt om, idet nu hele 76 prosent eller tre fjerdedeler av alle som ble spurt , mente at man ikke blir
tykk. Det var bare ni prosent som mente det motsatte. Så var det ti prosent om mente at man kunne bli tykk under visse forutsetninger, for eksempel hvis man spiste bare hvitt hvetebrød , og forskjellige andre årsaker. En nærmere gransking av svarene fra de tilspurte viste at oppfatningen var overraskende jevn innen alle samfunnsgrupper , ulær-te arbeidere , fagarbeidere og håndverkere, funksjonærer, bønder , selvstendige næringsdrivende osv. De som mente at man ikke ble tykk av brød utgjorde tem-• melig nær samme prosentsats i samtlige kategorier Alderen spil -
ler heller ingen nevneverdig rolle. Man må spørre seg selv hvordan det i løpet av en tiårsperiode har vært mulig å snu strømmen så fullstendig som det er skjedd i dette tilfelle, og svaret blir : Gjennem jevnt opplysningsarbeide , som kunne drives fordi ernæringsfysiologene var blitt oppmerksomme på brødets verdi og ville bidra til at publikum fikk en rikigere vurdering av dette næringsmiddel. Deres arbeider ble godt støttet opp av en interessert dagspresse og tidsskrifter, og radio og fjernsyn tok også emnet opp, så behandlingen av brødspørsmålene fikk en meget stor
bredde. Den saklige opplysningsvirksomhet må i dette tilfelle sies å ha ført til meget gode resultater. I Tyskland er den ovennevnte kampanje muligens medvirkende til at en hel del mennesker har gått over til å spise brød om aftenen . For ti-tolv år siden spiste nesten hver annen familie varm mat om kvelden , men nu er det knapt mer enn hver fjerde . Medvirkende til denne forandring er forresten også noe annet : Det er lettvint og raskt å lage istand et brødmåltid , og husmoren får derved bedre tid til å følge kveldens fjernsynsprogrammer.
Vi piser for lite brød
M eljorbruket pr innbygger i dag nær 20 kg lavere enn i krigsårene
Synes De vi hadde lite brød og mel under krigen ? Det var vel en følelse de fleste hadde , og litt forbausende v irker det da å høre at mens vi i krigsårene hadde et melforbruk på 91 kg. for året pr. person her i landet så er det nå nede i 72.5 kg. - alts å nesten 20 kg. mindre. Og går vi tilbake til 1910 brukte vi her i landet 132 kg melvarer årlig pr. person . De var bakermester Kaare Nordby , Oslo , formannen i arbeidsutvalget for Brød-Fakta, som kunne gi denne opplysningen på et møte som Stormøllen hadde fått i stand for de bergenske bakermestre den 25 mai , og der problemet med det stadig syn-kende forbruk av brød og andre melvarer ble diskutert. Bakermester Nordby og Brød-
Faktas direktør Per Agnalt redegjorde for grunnene til det synkende brødforbruk, og hva man kunne gjøre for å stoppe denne nedgangen - og helst få øket forbruket, til glede for såvel kunder som bakere og melleverandører. Årsaken til det minkende forbruk mener man ligger i den økende levestandard og økende tilgang på andre næringsmidler , som tildels også vinner frem takket være bedre reklame. Det bakermestrene nå støtter seg til i sin reklame, er vår tids kosholdseksperter som også mener at vi nordmenn bruker for lite melmat. Problemet er hvordan man skal kunne påvirke husmoren til å kjøpe mer brøddet er jo tross alt begrenset hva som kan spises til frokost og kvelds - og derfor forsøker man
nå å animere folk til å bruke mer brød til varm mat. Det hevdes med bestemthet at brød er langt bedre for å bevare den slanke linje enn poteter er Og nå når nær sagt alle mennesker drar til utlandet og lærer nye spiseskikker å kjenne - med brød til ethvert måltid , håper man at dette etterhvert vil vinne innpass også her - det skal som nevnt være sundt også Møtet ga et godt innblikk i hvilke problemer bakermestrene strevet med for å sikre sittbokstavelig talt - levebrød Og forøvrig ble yrkets utøvere informert om Stormøllens virksomhet av styreformann , direktør Ivar Hald" og den daglige leder , direktør H . Sverdrup.
( Morgenavisen , Bergen)
H. A. J. BUCHHOLDT
Etablert 1896
Telefon 33 2117
Telegr.adr. « BU C HOLDT » Keysersgt. 3, Oslo I
Essenser for Bak e r og Konditorbruk
SANDAR YRKESSKOLE
SANDEFJORD TLF. 66 962
Forskole for bakere og konditorer.
Et par led :ge elevplasser for skoleåret 1965/66.
Skolen skaffer hybler.
Eta blert 1897
Spesialilel:
Vi anbefaler i dag:
Bakepulver SPECIALE
Telefon i; ij 34 7 1
Norge har alltid vært et kornimporterende land
Så langt tilbake vi kan sies å ha drevet handel med utlandet , har vi importert korn Fisk og trelast u t, og korn inn - har vært et typisk trekk ved vår utenrikshandel gjennom å rhundrer.
I dag importerer vi alt v årt brødkorn Det norske kornet brukes stort sett til kraftfor for husdyra , det er bare små mengder havre og bygg til gr y n og mel som nyttes til mat av det norske kornet.
Canada , USA og Australia er Yå, e viktigste br ø dkornle v erandører Den årlige import ligger på rundt regnet 300 000 tonn hvete og 50 000 tonn rug.
