SOMMERBRØDET
- saftig og holdbart
LETT TYP
RUGBR
• Smaker godt sammen med alle typer pålegg.
• Svak syrlig smak som er til passet norske forhold.
• Enkel produksjon av et spesialbrød som garanterer er godt bakeresultat.
• Dansk rugbrød har god referanse hos forbruker og tåler derfor «god» utsalgspris.
Vi skaffer fullt markedsføringsopplegg - poser - plakaterannonseforslag - forbrukerinformasjon m.m.
Kontakt din lokale Pals-representant og be om nærmere informasjon, resept og prøver.
HOVEDKONTOR : (02) 60 18 90 - PRØVE BAKERI : (02) 84 66 60 - ORDREKONTOR: (02) 84 89 50
BAKER°KONDITOR
NR 5 - MAI 1986
85.ÅRGANG
Organ for Baker- og Konditormestrenes Landsforening
Ansvarlig utgiver:
Direktør Svein Flesland
Redaktør: Rune Squibb
Redaksjon og Abonnementsavdeling : Hoffsbakken 1, Skøyen, 0277 Oslo2
Tlf . (02) 50 40 80
Abonnement kr. 160.- pr. år fritt tilsendt
Vanlig opplag 1700 eks pl.
Annonseavdeling :
Soelberg Trykk A/S Fagpresseavdelingen
Øvre Slottsgt. 12, 0157 Oslo 1 Tlf. (02) 42 96 50
Annonsepriser (pr. 1/1 1986) sort/hvit
1/1 side kr. 3 020 ,3/4 side kr. 2.520 ,2/3 side kr. 2.340,1/2 side kr. 1.640,1/3 side kr. 1.420,1/4 side kr 960,1/8 side kr 540 ,Hertil kommer satsomkostninger Repro etter regning
For- og bakside-annonser, farver, bilag, etc. på forespørsel.
5-19
NNHOLD
2 Aktuelt tema
5 Leder
7 Vi er med
9 Kvalitet over opplæringen
11 Bulkleveranse av matmel
13 Norsk bakersvenn vekker oppsikt i Danmark
15 Elevrapport om spesialisering i bakverk
19 NAF's opplæringspris 1986
21 Faglig møte i Konditoriog finbakerigruppen
25 Konditori- og finbakerigruppen satser på bredere produktutvalg
31 Pals ruster opp
Lay-out/repro/trykk:
Soelberg Trykk A/S, Oslo
ISSN 0005-4062
Baker & Konditor 5/86
Aktuet tema
Også i 1985 var pågangen fra nyetablerere økende i INKO. Mer enn 1000 henvendelser var fra personer som ønsket å starte for seg selv. Dette er 360 flere enn året før, og en økning på 17 %. Foreløpig undersøkelser viser at omkring halvparten av de som setter igang lykkes, noe som resulterer i mange nye arbeidsplasser. Dette er meget gledelig i en tid da norsk næringsliv er på jakt etter arbeidsplasser uavhengig av oljen.
INKO - tjenesten har etter 6 års drift hatt kontakt med bortimot 8500 norske småbedrifter. Dette er svært god dekning ettersom en regner med at hele målgruppen består av ca. 11000 , og at Oslo og Akershus samt de tre nordligste fylkene ikke er med
Mange vil starte egen virksomhet viser INKO's årsmelding
i dette tallet. I Nordland , Troms og Finnmark er det Statens veiledningstjeneste for industrien i Nord-Norge (VINN) som har ansvaret for INKOtjenesten og er derfor ikke med på INKO sin statistikk I Oslo og Akershus har det ikke lykkes å få INKOkontoret i virksomhet da det lave lønnsnivået ikke har gjort det mulig å få tilsatt kvalifisert leder Dette er svært uheldig tatt i betraktning av at en regner med at 1/5 av den totale målgruppen befinner seg i dette området. INKO har sin målgruppe i de små håndverks- og industribedriftene hvor 9/10 av kontaktene tilhører dem med mindre enn 20 ansatte Bortimot 3/4 har færre enn 5 ansatte, dette skyldes selvsagt den store pågangen fra nyetablerere
I årsmeldingen for 1985 som er kommet ut i disse dager, kan en lese om de forskjellige INKO-kontorers aktivitet i året som gikk. Hvert kontor presenterer sin virksomhet i 1985 fra de fylkene INKO er representert i: Østfold, Hedmark , Oppland , Sør-
Trøndelag , Nord-Trøndelag , Sogn og Fjordane , møre og romsdal , Hordaland , Rogaland , Agder, Buskerud , Vestfold og Telemark
Kontorene står til tjeneste med informasjon og veiledning til interesserte. Årsmeldingen inneholder adresser og telefonnummer til de forskjellige kontorer , og kan bestilles over telefon 02/419510 eller ved henveldelse til det lokale INKO-kontoret.
Oslo mai 5.86. A.Hansons Bakeri A/S og Ritz Conditorier A/S har inngått et samarbeide, idet A.Hansens Bakeri A/S har overtatt en minoritetspost av aksjene i Ritz Conditorier A/S. HGensikten er å utvide et samarbeide innen produksjon og salg Firmaene styres som tidligere men man vil etterhvert ta opp felles arbeidsoppgaver for å utvikle en samordnet funksjon hvor vi ginner dette formålstjenlig
A.Hansens Bakeri A/S Ritz Conditorier A/S
Møte i Hedmark og Oppland Bakerisammenslutning
Hedmark og Oppland Bakerisammenslutning hadde møte tirsdag 4 februar. Stedet var Biri Travbane og vertskap for møtet var Stormøllen. Konsulent Bjørn Blomsø presenterte Stormøllen og disponent Roger Amundsen, HEBA, lot tankene få fritt spillerom og kåserte om bakerbransjen i dag og hva vi kan vente oss i fremtiden
Fra Landsforeningen var direktør Svein Flesland tilstede. Han orienterte om aktuelle arbeidsoppgaver innenfor Landsforeningen.
Disponent Roger Amundsen kom i sitt kåseri inn på forskjellige sider ved bakeribransjens struktur og hvordan den vil utvikle seg i fremtiden. Amundsen tror at vi fortsatt bl i r færre bakeribed rifter , men at vi vil få beholde stort sett den struktur vi har i dag med noen få større bedrifter, noen flere mellomstore bedrifter vil oppstå , og fortsatt et meget stort flertall av mindre bakeribedrifter. Hans synspunkter skapte en ivrig debatt. Svein Flesland
Baker & Konditor 5/86
Formannen i Hedmark og Oppland
Terje Kristiansen, Moelv, ser vi i fremkant til høyre på bildet.
Oversiktsprogram for BKLF's 47.
landsmøte, BKS's 8 generalforsamling
og andre arrangementer i Trondheim
i tiden 30. mai til 2. juni 1986
Fredag 30 mai 1986 :
Kl. 15 00 Landsmøte sekretatiat åpner i resepsjonen i Hote! Royal Garden.
Kl. 15.30 Styre møte
Kl. 17.30 Representantskapsmøte (84-86 representanter) Baronen og Baronessen
Kl.
Kl. 20 00 Bakertreff i Krovertens hus
Lørdag 31 mai 1986 :
Kl. 09.00 Fagl i g kongress i regi av Brødfakta
Kl. 13 00 Lunsj
Kl. H "00 Offisiell åpning av BKLF 's Landsmøte.
Kommunalråd Anders Binde i Binde i Trondheim hilservelkommen til byen og Royal Garden Hotel.
Kl. 15 30 Kaffepause
SAM-BA-KO 86
Til høsten er det duket for nok en Sarpsborgmesse for bakererg, og konditorer. Den 2. oktober åpner Sam-Ba-ko 86 sine dører for alle interesserte innen bransjen. Messen vil vare i syv dager frem til onsdag 8.oktober.
Sam-Ba-Ka-messen er som k jent spesielt rettet mot baker- og konditorbransjen . Messen er blitt avholdt to ganger t i dligere , i 1981 og 1983 Begge ganger med stor suksess , og man regner ikke med at årets messe vil ende opp med noe dårligere resultat. 11983 ble Sam-Ba-Ka-messen besøt av 850 personer som kom fra 250 baker- og konditorbedrifter fra hele landet. I år regner arrangørene med et ennå høyere besøkstall . Sam-BaKo 86 vil omfatte stort sett alt som bransjen måtte ha behov for , blant annet maskiner , utstyr , transport , råvarer , vas k eutstyr , butikkinvetar , data osv I tillegg til selve messen er det lørdag 4 oktober planlagt et samvær i Festiviteten ' s lokaler , hvor utstillere og messebesøkere kan hygge seg i en uformell atmosfære
Baker & Kond itor 5 / 86
Kl. 18 00 Møtet awsluttes
Kl. 19.30 Festmiddag som avslutning på landsmøtearrangementene Antrekk smoking eller mørk dress Aperitif serveres før middag fra kl. 19 00.
Søndag 1. juni 1986 : Kl. 09 00 Representantskapsmøte
( representantene for 1986 til 1988).
Kl. 09 .30 Generalforsamling i Bakerienes og Konditorienes Arbeidsgiverforening (BKAF) .
Kl. 10 30 Sosiale arrangementer resten av dagen ( sightseeing i byen).
Lunsj serveres på Tavern
Landsmøtedeltagerne har kvelden til egen disposisjon
Mandag 2 juni 1986 :
Kl. 07 00-10 00 Besø k i Trondheims bakerier
Kl. 10.00-13 .00 Faglig kongress i Kokk - og Stuertskolen i Trondheim Fastfood-presentasjon Avslutning med lunsj
REtt til endring i programmet forbeholdes.
Arsmøte i Møre og Romsdalssammenslutningen
Årsmøtet ble awiklet i Parken Hote/ i Ålesund 5.april. Møtet behandlet de vanlige postene som beretning, regnskap og valg.
Av beretningen fremgikk det at styret har awiklet tre styremøter i perioden
Av foreningssaker har styret blant annet vært vertskap for representantskapsmøte i Ålesund Dette ble meget vellykket. Videre har det vært et høstmøte i Kristiansund hvor deltagelsen var stor og programmet godt. Et kurs som ble awiklet av A/S Pals i Ålesund samlet også god deltagelse og var lærerikt.
Sammenslutningen har i perioden hatt 29 medlemmer
Ved valget fikk styret følgende sammensetning: Formann , bakermester Jon Egil Johansen , Sunndalsøra nestformann , siviløkonom Svein Ranvik , Molde.
Styremedlemmer ble bakermester
Eldar Westre, bakermester Jan Olav Løseth , bakermester Reidar Kj ersem og ba k ermester To r Jan Sevaldsen Fra Landsforeningen var direktør Svein Flesland til stede. Han orienterte om aktuelle foreningssaker Årsmøtet ble avsluttet med middag hvor også fruene var til stede. Svein Flesland
Maskinene er bl.a. levert til:
Brønstads Bakeri - Grong
Samtlige EPA Bakerier
Geheb Konditori A/S - Kristiansand S.
Kjelstad Bakeri - Skreia
LE-NI Bakeri - Tønsberg
Nilsen Bakeri - Åsgårdstrand
Pedersens Bakeri - Notodden
Samv. Laget - Rjukan
Setesdalen Bakeri - Hovden
Myklevolds Bakeri - Ballangen
Parkgården Bakeri - Rena
Fellesbakeriet - Arendal
Firings Bakeri - Tønsberg
ENEFORHANDLER :
LUNDCHOINI
Oppslagningslinje S 1
Prof Birkelandsv. 24 c, 1081 Oslo 10 ' Tlf . 02 - 30 77 18
Arnulf Hamstad - Namsos
Nøtterø Bakeri - Borgheim
Uggdal Dampbakeri - Uggdalseid
Øvstetun Sogndal
Bodø Bakeri - Bodø
Østlyngen - Alta
Hansen ' s Bakeri - Fåvang
K. Aarskog - Hermansverk
R. Nilsen Bakeri - Kvinesdal
Gustav Bøhn - Drammen
Nome Bakeri - Ulefoss
Tinnholt Bakeri - Skien
Voss Fellesbakeri - Voss
Hardanger Bakeri - Nordheimsund
Verksted tlf (03) 88 00 69 Privat tlf. (03) 80 07 88
VELMØ
Igjen står et landsmøte for døren. Det er allerede to år siden vi besøkte "det blide Sørland" som den gang ikke var så veldig blidt.
I år er det altså Trondheim med Domkirken og alle sine andre severdigheter som skal huse oss.
Våre fag har lange tradisjoner i denne byen. Våre verter, Trondheimslauget, kan føre sine aner tilbake til 1656. Men lauget er på ingen måte tynget av alderen. Tvertimot.
Bedriftene i Trondheim er meget interessante med mange utsalg både i supermarkedene og ellers, og hvor utstyret veksler fra det helt særpregede med praktfulle, store prismekroner til siste skrik i utstyr. Mandag morgen venter de alle besøk av oss. Her er meget å se og lære, så benytt sjansen.
Landsmøtet er Landsforeningens høyeste myndighet og følgelig det viktigste av hele arrangementet. Her kan og bør alle synspunkter komme frem så styret får klare signaler om hva medlemmene ønsker. Hendelsene i vår har med all tydelighet vist hvilken makt organisasjonene har, men de har også like tydelig demonstrert hvor sårbar en organisasjon er, når kontakten mellom ledelse og medlemmer ikke er god nok. Det bør vi merke oss.
I vår forening er landsmøtet en viktig faktor når det gjelder å opprettholde kontakten. De som har noe på hjertet bør derfor benytte anledningen til å "synge ut".
Det faglige program er denne gang stort sett delt i to. Lørdag formiddag kjører Brødfakta en ny sekvens om dette å utnytte sine egne ressurser maksimalt. Med tanke på suksessen i Kristiansand, gleder vi oss til det. Mandag formiddag skal så våre danske venner demonstrere fast-
food. Her blir det meget nytt og meget å lære. Kokk- og Stuertskolen som også har bakerlinje har påtatt seg dette arrangementet og bestreber seg virkelig på at det hele skal bli vellykket. Vi er meget takknemlig for det.
Jeg vil gjerne understrek::: at det faglige program denne gang i høy grad retter seg både mot kone og mann.
Det sosiale samvær er heller ikke glemt. Sightseeing og sammenkomster vil gi oss rik anledning til å treffe gamle venner, vinne nye , og bli en enda bedre sammensveiset enhet. Og selvfølgelig skal vi prate fag, utveksle erfaringer og ellers gi oss god tid til bare å ha det hyggelig. Det siste er ikke det minst viktige.
Kort sagt: Dette møtet skal bli en riktig "vitamininnsprøyting" for alle deltakere.
Vel møtt alle sammen' Roy Tellefsen formann
HVORFOR LÆRLING I BEDRIFTEN
I forordet til "Lov om Yrkesopplæring i Arbeidslivet" står det blant annet: Fagopplæring i arbeidslivet er en videreføring av den gamle lærlingeordningen med tradisjoner i Europa tilbake til middelalderen. I de sentraleuropeiske landene er idag lærlingeordningen en utbredt utdanningsform som omfatter 55-80% av ungdomskullet, og som for mange danner basis for videre yrkesmessig og høyere utdanning.
Altså hele 55-80% av ungdommen får sin utdannelse og livseksistensgrunnlag lagt ved fagopplæring Dette er med andre ord et særdeles viktig tilbud til vår ungdom, og som vi bedriftsledere bør ta hensyn til. Også overfor oss selv, vårt fag og bedriften vår, bør vi vite viktigheten av å utdanne fagfolk som kan konkurrere om arbeidsplasser i våre bedrifter.
Baker & Konditor 5/86
Frisk arbeidskraft vil komme bedriften tilgode, og nye og eldre fagfolk som arbeider sammen vil tilføre den annen part både erfaring og nytenkning.
De statlige og fylkeskommunale tilskottsordninger som blir gitt i dag, er en stimulans for å øke utdanningen av fagarbeidere. I Sør-Norge er det statlige tilskudd kr.900,- pr. måned, i Nord-Norge kr.1.000,-. I enkelte fylker
gis det også et fylkeskommunalt tilskott for å stimulere inntak av lærlinger. I mitt fylke, Aust-Agder, gis det f.eks. ytterligere kr 300,- pr. måned slik at det samlede tilskudd blir kr.1.200,- pr. måned. I tillegg blir det gitt et statlig tilskudd på kr.2.000 , - til avleggelse av fag- og svenneprøver Der hvor det er tre lærlinger i samme bedrift gis det ytterligere kr.10.800,pr. år som instruktørtilskudd.
Noen av yrkesskolene har som kjent linjer for bakere og konditorer , og har etter min mening forbedret kvaliteten på de unge som ønsker å utdanne seg i et av våre fag. Jeg har inntrykk av at lærlingene blir mer bevisst for faget når de har gjennomgått ett-årig yrkesskole. De har der fått en faglig innsikt ikke minst i råvare- og yrkeslære.
At ungdommen av i dag er mer villig til å satse på fagutdannelse enn for noen få år siden, har vel mange merket. Dette bør vi bakere og konditorer benytte oss av ved åta lærlinger inn i bedriften.
Tore Sam.Berg
Elektro-Dahlen tunnelovnsanlegg
• I Norge har vi levert 80 komplette tunnelovnsanlegg , og har flere anlegg i ordre.
• Anlegg med foranliggende raskebane.
• Anlegg med overliggende raskebane med automatisk overføring til ovn (krever kortere lokale).
• 2 komplette anlegg bygget over hverandre (plassbesparende)
• Stålbåndsovner og andre ovner for spesialformål.
Vår mangeårige erfaring kommer våre kunder tilgode ved prosjektering og levering av komplette tunellovnsanlegg og alt tilhørende maskinelt utstyr for automatisk drift.
Uforbindtlig råd , veiledning og prosjektering .
D Trøndelag og Nord-Norge: Roar Hoff
Magnus den Godesgt.1 , 7000 Trondheim
Tlf. (075) 27 804
D Vestlandet: Hans G. Fristad
V. Torggt. 16 , 5000 Bergen
Tlf. (05) 21 22 99
Eneforhandler for Norge
<<Vi mangler faglært arbeidskraft>>
Mange bedrifter har i lange tider fremsatt denne påstanden. Ofte kan de ikke påta seg nye oppgaver som krever høy fagkompentanse.
Skolen kan ikke alene løse dette problemet. Det utdannes ikke nok elever med kvalifikasjoner som bedriftene har behovfor.
Fagopplæring i arbeidslivet gir bedriftene enestående muligheter til selv å kvalifisere de fagfolk som trengs.
"Ungdommen er ofte ustabil - de har for stort fravær fra arbeidet. Dessuten mangler de praksis og tempoet er heller ikke bra nok!" Opplysninger fra næringslivet viser imidlertid at lærlinger i virkeligheten har lite fravær.
At de mangler praksis er selvfølgelig riktig, det er nettopp dette bedriftene kan rette på gjennom sin opplæring.
I skolen har lærlingen heller ikke hatt mul i gheter til å opparbeide det tempo og den erfaring som kreves
"Jeg blir aldri kvitt lærlingen igjen." Målet med å ansette lærlinger er først og fremstå sikre rekrutteringen til bedriften Noen bedrifter tar inn flere lærlinger enn de selv trenger Dette gjør de for å styrke rekrutteringen til faget og gi ungdommen en fagutdanning Lærekontrakten er tidsbegrenset , og arbeidsforholdet kan heves når dette avtales.
"Det går nedover med bransjen. Vi har nok fagarbeidere i øyeblikket og kan derfor ikke ta inn lærlinger." Det kan nettopp i slike tider være nødvendig å tenke utdanning/ fagopplæring. Med mangel på faglært arbeidskraft vil man aldri kunne snu en slik trend. På sikt vil dette skape enda større problemer for såvel den enkelte bedrift som næringslivet i sin helhet.
"Vi klarer oss med spesial- og hjelpearbeidere."
Bedriftsintern opplæring har i mange
bedrifter nådd et høyt faglig nivå Likevel synes kravene til formell utdanning å øke. Bedriftene må oftere omstille seg i et skjerpet konkurrerende marked I slike situasjoner er de ansatte fagarbeiderne bedriftens v iktigste ressurs.
"Nei, fagarbeidere får andre eller skolene utdanne!"
Skolen vil aldri kunne erstatte den opplæring av lærlinger som skjer i bedriftene. Årsakene er mange: Produksjon , maskiner og utst y r , arbeidstid og tempo.
Det blir for dyrt. Lærlingens lønn er for høy. Dessuten er statens tilskudd til inntak av lærlinger for lavt."
De bedrifter som har lærlinger synes ikke dette er dyrt. Å investere i lærlinger betyr å investere i fremtiden. Selvfølgelig kunne en ønske at tilskuddene var større. Imidlertid har det vært en betydelig økning av tilskuddene de siste 2-3 årene , ja , faktisk opp til en 6-dobling
VIER MED
Med loven om fagopplæring av 1980 har man ment å videreføre den gamle lærlingeordningen som har tradisjon i Europa helt tilbake til middelalderen.
I Norge har ordningen først og fremst tradisjoner fra de større bysamfunnene: Nåværende lov som er gjeldende for hele landet er fra 1 januar 1981 Den kan også gjøres gjeldende for alle arbeidsområder der det er behov for systematisk opplæring over minst to år.
Loven tar sikte på å utvikle faglig dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn. Den gir bestemmelser om lærlingers og bedrifters rettigheter og plikter , og om arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoners medvirkning til utforming og gjennomføringen av opplæringen Lovens hensikt er ellers å gi næringslivet større innflytelse på opplæringen. Det er derfor opprettet et råd, " Rådet for Fagopplæring i Arbeidslivet" , som skal bistå departementet med råd og initiativ, og ellers føre til-
Baker & Konditor 5/86
syn med gjennomføring av loven og bestemmelser gitt i medhold av den. Mer en halvparten av medlemmene skal representere næringslivet med et likt antall representanter fra arbeidsgivere og arbeidstakere. Vår bransje er ikke representert i det nåværende råd.
Det er vi derimot i Opplæringsrådet for fagene våre. Det består av et likt antall medlemmerfra N.N .N . og fra oss, samt et medlem med god kjennskap til skolen
Rådet skal utarbeide forslag til opplæringsplaner for den praktiske opplæring og rammer for den teoretiske opplæring Det skal dessuten utarbeide forslag til forskrifter for svenneprøver og eller holde seg orientert om den yrkesmesssige og skolemessige utvikling Det skal dessuten gi råd om både grunn-, etter- og videregående utdanning i faget. Rådene er fagenes viktigste mulighet til å styre og påvirke opplæringen. Vi må være oss dette bevisst og utnytte det maksimalt. Rådene består i inneværende periode av bakere og konditorer Landsforeningens kontor er sekretariat.
På fylkesplan er det yrkesopplæringsnemnda som skal ta seg av y rkesopplæringen. Også her er næ~ingslivet med, men vår bransje er her trolig dårlig representert.
De rådgivende yrkesutvalg som oppnevnes for hvert enkelt fag , består derimot av fagenes representanter Som en praktisk ordning oppnevner man i noen fylker svenneprøvenemnda som yrkesutvalg . Områdesammenslutningene bør sørge for å utpeke interesserte og dyktige representanter til disse utvalg
En av intensjonene bak loven , var at næringslivet skulle få større innflytelse. Skal dette bli en realitet , må nok arbeidsforholdene for opplæringsrådene bli bedre. Den nåværende sekretariatordning er , ihvertfall for de mindre fag, ikke god nok. Den sittende regjering , som jo er meget positiv når det gjelder opplæring , vil sikkert finne en løsning også på dette området.
Vi bør for vår del huske på at også vi har forpliktelser for at opplæringen skal bli så fremtidsrettet og god som mulig.
DOMSAND-MASKINER
Deigdeler
Rundvirker/langruller Maskiner for bakeri og konditori
Rundvirker
Langruller
Kombimaskin
KVALITET OVER OPPLÆRINGEN
Som alle vet har våre myndigheter i de senere år virkelig satset for å bedre opplæringen innen yrkeslivet. Det har ført til at antall elevplasser ved de yrkesfaglige skoler er sterkt øket og at tilskuddet til lærebedriftene er betydelig hevetldagerdetderforlangt flere ungdommer under utdanning enn noen gang tidligere.
Allikevel er vi betenkte over utviklingen Det synes som om man nå er så optatt av kvantiteten at man tilsynelatende glemmer kvaliteten av opplærinngen.
Når man nå vil redusere lesetiden i Videregående kurs I fra40 til 35 timer pr. uke og ta alle disse timene fra den arbeidstekniske opplæringen, betyr det i høy grad svekket opplæring. Etter vår mening er dette et alvorlig tilbakeskritt. Vi har protestert og hevdet at hvis timetallet må reduseres, bør det kunne erstattes med utplassering i bedrift Det fradrag i læretiden som kurset nå gir, må dessuten reduseres. Uheldig er også den nåværende ord-
ning med felles teoriundervisning for baker- og konditorlærlingen. Vi har akseptert at dette kan gjøres for grunnkursene . For de øvrige kurs bør imidlertid undervisningen deles , i hvert fall der hvor det er store klasser
Vi håper dette er " glipp" som kan rettes opp. Ellers er det tydelig for alle at våre skoler har for små ressurser. Utstyret er nedslitt og gammeldags, lærebøkene svært gamle og etterutdanning av lærere er i høyeste grad forsømt. Rom ble ikke bygget på en dag, men vi håper ihvertfall at de bevilgende myndigheter nå vil begynne å gjøre noe med manglene.
Når alt dette er nevnt må vi for vår del erkjenne at i spørsmålet om god opplæring spiller lærebedriftene en avgjørende rolle. Og her kan det nok være ønskelig med litt selvransaking Tiden da lærlingene kun skrapteplater og sopet gulv er jo ugjenkallelig forbi Men har vi selv maktet å tilpasse oss den nye situasjon? Klarer vi, utennom det rent tekniske , å gi våre lærlinger en dypere innføring i yrket slik at de kan utvikle seg , at arbeidet kan bli meningsfylt , at de kan komme inn i miljøet og lære hva god arbeidsmoral er?
Dette bør være vår store utfordring i årene fremover .
VIDEREGÅENDE UTDANNING
Gjennom tidene har det alltid vært slik at de unge etter å ha avlagt en svenneprøve, har ønsket å lære mer. I gamle dager gjorde de det ved å dra ut som "vandrende geseller".
Det var en god måte å lære på, men farlig, farlig.
I dag går vi andre veier. Vi vil i det følgende peke på noen av de muligheter som foreligger. Her i Norge har vi en videregående skole som også girtilbud til vår bransje. Det er den næringsmiddeltekniske skole i Stavanger. Den har en egen linje for vår bransje.
Ellers har vi kursene på NCI. De spenner over mange aktuelle emner. De er relativt korte, men gode, med dyktige lærere, og kan trygt anbefales. Kursene kan også kjøres lokalt i Baker & Konditor 5/86
et bakeri eller skole Det kan bli rimeligere for hver enkelt deltager.
I Danmark har vi Tønders Tekniske skole med kurser av 1-2 ukers varighet for skandinaviske bakere. Flere av våre medlemmer har frekventert denne skolen og er blitt meget fornøyde.
I Sverige har man fagskolen i Uppsala. Det er en anerkjent skole som gjennom årene også har hatt mange norske elever. De fleste europeiske land har forøvrig alle sine gode fagskoler
En annen og relativt rimelig måte å skaffe seg kunnskaper og erfaringer på, er å arbeide i utenlandske bedrifter Sekretariatet kan muligens være behjelpelig med å ordne slike utplasseringer
Mulighetene er i det hele tatt mange Det gjelder å gripe dem mens en er ung . Senere blir det vanskeligere å rive seg løs .
FORDELARNA MED VÅRA KAK- OCH
KYLDISKAR ÅR BL.A. FOWANDE:
* Valfria utfbranden och farger
* Med eller utan vaskhylla
* Tre galler- eller glashyllor
* Utdragbar bottenhylla
* Fallbart frontglas
* Stabil konsruktion
* Belysning
FOR KYLDDISKEN GALLER VIDARE,
* lsoleringsglas
* Effektiv kyla i hela disken
* God fuktbalans
* Automatisk avfrostning
* Elektronisk styrning av kylan
* Tillverkas aven for centralkyla
* Servicevanlig konstruktion
Bulkleveranse av matmel til bakere
Om kort tid vil Statens Kornforretning gå ut med et tilbud om melleveranse med tankvogn til bakere i deler av Nord-Norge. Det opplegg som er under forberedelse går ut på at tankbiler skal kjøre ut fra en bulkstasjon i Balsfjord. Man regner med at denne stasjonen vil kunne dekke det meste av Troms fylke og deler av nordre Nordland. Bulkstasjonen vil være driftsklar i løpet av et års tid.
Det er Statens Kornforretning, representert ved sitt distriktskontor i Harstad, som har ansvaret for bl.a. beredskapslagring og løpende forsyning av matmel i Nord-Norge. I Kornforretningen har man med bakgrunn i ønsker fra bakere i Nord-Norge arbeidet meget aktivt for å etablere et tilbud om melleveranse med tankbil i
tillegg til sekkeleveranser som er dagens leveranseform. Et slik tilbud er vanlig i deler av landet ellers. Når det har tatt tid å etablere samme tilbud for deler av Nord-Norge, så har det sammenheng med de spesielle forhold som følger av spredt befolkning, store avstander og mange små bakerier.
Det opplegg som nå forberedes går ut på at matmel skal transporteres med båt til Balsfjord hvor det blåses oppistore lagringstanker. De melsorter det vil dreie seg om er siktet hvetemel , sammalt hvete og siktet rugmel.
Fra lagringstankene vil melet bli tappet på tankbil for transport til bakeriene. En meltank på bil tar vanligvis i overkant av 10 tonn, og er oppdelt i flere rom En tankbil med tilhenger vil således kunne transportere 20 tonn mel om gangen
For å kunne ta imot mel fra tankbil, må bakteriene installere siloer med tilstrekkelig kapasitet. Tankbilen blåser så melet opp i disse siloene ved hjelp av eget maskineri.
Bulkstyasjonen for matmel vil bli bygget av Stormøllen Industriselskap A/S i forbindelse med den kraftforfabrikk som Stormøllen nå bygger på Bergneset i Balsfjord stormøllen Industriselskap A/s vil drive stasjonen for statens Kornforretning på kontraktmessig basis.
Jeg var også med til ... ~ "VSITAN
tre dages V N -kursus •
Jeg var også med til VSITAN tre dages V N -kursus
Jeg var også med til ...
Gevaldig undervisning; storartet udbytte; fint arrangement. Knud Wulsten , Silkeborg
Jeg har lært meget og er tilfreds Det er interessant meden fagmand Chr Jacobsen, Odense
Et udbytterigt kursus Absolut det bedste jeg har deltaget i Søren Lauritz Laursen, Veile
~YSITAN
C Lindamsvej 9 - DK 7000 Fredericia
Over 300 danske bagermestre og svende har gennem de sidste år besøgt lynkurser ved ~ VSITAN. Og har udtalt sig som disse kollegaer
YN-KURSUS FRA FAGFOLK-TIL FAGFOLK:
Kursuset går over 2 eftermiddage Mandag + Tirsdag eller Onsdag + Torsdag fra kl. 16.00 til kl. 20 00. På en fagskole eller også i et passende bageri, alt efter tilslutning og muligheder i området, ~VSITAN kommer gerne - vi kører kursuset helst i samarbejde med din forening - tal med din forening - skriv, eller ring til ~VSITAN telt .nr. 095 45 940144 eller Arne B . Corneliussen, Oslo telt .nr. 02 659050. Aftal tid med ~VSITAN; samme I kollegaer~VSITAN kommer.
Omkostningsbidrag 100.00 N. Kr. pr. person.
Jeg var også med til "0 YSITAN tre dages V N -kursus
Jeg var også med til ... "VSITAN tre dages V N -kursus
Jeg var også med til tre dages
Vi har fået indblik i en ny dejføringsmåde og dens mange nye muligheder. Jeg er meget tilfreds med kurset. M Spottag , Arhus
It.i. ., ~ø-il Interessant og lærerigl. Alfred Iversen, Oragør
Vel tilrettelagt, godt disponere!, stort perspektivfor individuel brødfremstilling. Opfylder håndværksmæssigt ambition Westergilrd, Arhus
Norsk bakersvenns rapport vekker oppsikt i Danmark
- Som lærlinger må vi styrkes til å tackle fremtiden utradisjonelt. Det er for dyrt, både menneskelig og økonomisk, å etterrasjonalisere. Derfor bør enhver utdannelse gi grobunn for en opposisjonell holdning til en selv, såvel som til det fag man skal gå inn i, hevder Tove Hagen i danske utgaven av "Baker og Konditor,,. Hagen har tatt svenneprøven som baker ved den tekniske skolen i Ringsted, Danmark, og har nedfelt sine synspunkter i en rapport som « Bager og Konditor» mener fortjeneer å bli gransket inngående.
Tove Hagen mener at utdannelsen har flere alvor! ige mang ler , og at den rutinemessige erfaring er viktig, men ikke nok. Hun er opptatt av at bransjen nå må tenke i nye baner
- I tiden før svenneprøven står mange med ideer og illusjoner. Fremtiden ligger rett rundt svenneprøvens hjørne. Den første hjørnesten til et aktivt yrkeslig er lagt , et yrkesliv hvor arbeidsgleden skulle fremme den faglige utfoldelse. Den neste sten skulle også gjerne legges riktig til rette, og her nytter det ikke kun å tenke praktisk håndverk. I vårt moderne samfunn er det mer som må til for å klare et rimelig yrkesaktivt liv, skriver Tove Hagen.
Kvalitetsbevissthet
- Det er dette som vi gjennom tre års læretid skulle vært skolert til. De forskjellige små og store læresteder har gitt oss det eksisterende syn på tilbud og etterspørsel. vi har fått et grundig innblikk i arbeidstempo, fagområde (om enn noe begrenset), og sist , men ikke minst, har vi vel ikke unngått å se den, noen steder, sviktende konkurranseevne : Brødet og kakene i supermarkedene ligger både prisog ernæringsmessig langt over hva den lille baker kan prestere , det er her en teoretisk overveielse, samt noen tekniske vurderinger, bør sidestilles med den faglige innsats.
Kvalitetsbevissthet har noe å gjøre med kundenes krav til innholdet, i like stor grad som det ytre, synsmessige inntrykk. Bakerutdannelsen skulle i langt større grad legge vekt på disse nye tendensene i samfunnet.
Baker & Konditor 5/86
De tre læreår, med til sammen tyve ukers skolegang, synes jeg ikke har klart å gi oss et puff i riktig retning. Hvis skole og lærested ikke engang tør vise oss fallgruvene - og heller ikke inspirere oss til en for;mdring, hvordan skal vi da se behovet før det erfor sent.
Tove Hagen kommer også i sin rapport med ulike forslag til forbedringer. Blant annet etterlyser hun undervisning i salgsteknikk og regnskapsføring Selv om riktignok ikke alle svenner stiler etter mesterbrev, og dermed status som selvstendig , mener hun forståelse for arbeidsstedets mangeratede funksjoner, vil gi langt dyktigere og mer ansvarsbevisste ansatte. Kjenneskap til arbeidsmiljø og hygieniske foranstaltninger er av stor biktighet, også i økonomisk henseende selv om bakere arbeider i le av nattens dekkende mørke, burde fagets produksjon tåle å se dagens lys og stå for kundens kritiske øyne. Derfor burde også regler , lover og Næringsmid- · delkontrollen ses på som hjelpemidler i fremtidig arbeid.
Mer praksis
Slik undervisningen foregår i dag , mener Tove hagen at stoffet kjedeliggjøres til det uforståelige i lange teoritimer.
Med en grundig innføring i materiallære, vil skoletiden kunne gi lærlingene en mulighet til i praksis å se og erfare virkningene.
- Kanskje kunne forståelsen bli bedre hvis man kjørte hele arbeidsdagen med-ren praksis. Elevene ville være mer interesserte - de ville føle seg på hjemmebane, og lærerne ville anstrenge seg ytterligere for å gjøre materiallæren forståelig rent praktisk.
Hvordan skal vi lære å bevare en ekte interesse, også klokken to om natten, om tyve år? Kan vi stimulere hverandre? Kanskje skal vi som kommer inn i faget nå, tenke i helt nye baner for å få en sikker andel av den omsetning som finnes innenfor nytelsesmiddelbransjen . Til det trenger vi en utdannelsesform og en faglig støtte som er villig og kompetent til å gå nye veier. Lærlingene må bli i stand til å tenke utradisjonelt og selvstendig. Den rutinemessige erfaring skal vi ikke vike utenom. Gjentagne øvelser gir den sikkerhet man trenger til personlige prestasjoner. Det opprinnelige i ethvert håndverk er unikt. Falske etterlikninger, godt hjulpet av ti Iset-
ningsstoffer og andre kvalitetsforringende hjelpemidler , vil aldri gavne faget på lang sikt. Det er bakerens markedsandel i dag et tydelig bevis på.
Utdannelsen faller igjennom. Som det ser ut nå, vil en alternativ tankegang omstilt til det virkelige liv, møte stor og massiv sløvhet innen både skole og lærested. For i siste instans dreier det seg om kroner og øre. Økonomi, enten den er god eller dårlig, har en evne til å overskygge og dominere progressive ideer.
Allikevel vil jeg påpeke muligheten av en mer allmenn og bred skoleundervisning, slik at alle samfunnets fasetter tas med i betraktning. Det er nemlig en voksende forståelse og krav fra visse deler av befolkningen om en mer ernæringsriktig kost , en bedre deklarert vare - og dermed blir bakere uvilkårlig dratt med. For å kunne fremstille en slik produksjon , kreves et langt større innblikk i råvarenes sammensetning og produsentenes mangeartede tilbud. Her burde, uten reklamehensyn, leverandørene dras inn i undervisningen.
Konklusjon.
Som skole og lærested eksisterer i dag, har vi bare et mønster som skal følges og etterliknes til punkt og prikke. Det kan ofte virke hemmende på den selvstendige beslutningsfase. Svenneprøver blir en slags oppskrift man får tredd ned over hodet, i motsetning til mitt ønske om en kvalitetsbevissthetsprøve av mer individuell karakter, ved aktivtåtrekke inn små enheter på fem- seks lærlinger til ansvarsbevisst å styre egen produksjon, og dermed utdannelse, slik at mål og mening følger hverandre.
Selvsagt skal dette struktureres. Vi skal kunne innordne oss faste ordre, bestillinger og tider, før vi er i stand til å utnytte fagets utfoldelsesmuligheter.
Men utfoldelse må og skal ikke begrenses eller innsnevres av gamle normer elelr for letthets skyld. Hvis unge mennesker gang på gang møter denne sløvhetstilstand hos de yrkesaktive - aldri blir faglig stimulertaldri får muligheter til å prøve sine erfaringer før de er for gamle til å revudre og fornye seg, ja, så ender svenneprøven faktisk med å bli en avslutning på en utdannelse som i realiteten først starter på dette tidspunkt.
Bakermaskiner som ulandshjelp
Elevrapport om spesialisering i bakverk
I spesialiseringsgruppen for baking har undervisningen omfattet:
- En del av kjemien bak bakingsprosessen
- Små forsøk som f.eks virkningen av tilsettelse av gluten i deigene , virkningen av forskjellige saltmengder i
deigene
- Opplæring i bruk av farinograf, deigutviklingstid, deigstabilitet og svekking.
- Gjennomgåelse av en del faglitteratur, rapporter fra forsøk gjort blant annet ved Norsk Cereal institutt og Lund Universitetet.
I forbindelse med Næringsmiddelteknologien er det gjort forsøk med forskjellige nedfrysningshastighetertemperaturers virkning på gjærcellene.
Undervisningen i spesialiseringsgruppen har gitt en bedre forståelse av hva som skjer under bakingsprosessen, hva som virker positivt og negativt på bakverkets kvalitet og baketekniske fordeler og ulemper.
Utplassering fra skolen i tre uker i vårsemesteret har omfattet Norsk Cereal institutt , Lund Universitet og Næringsmiddelkontrollen.
Ved Norsk Cereal institutt fikk vi orientering om instituttets oppgaver, og analyser som ble foretatt der. Vi fikk også være med på noen analyser , bl.a : -Amylograf som brukes til å måle forklistringstemperaturen i melet. - Falltall som brukes til å måle enzymaktiviteten i melet.
Ved Lund Universitet pågår det et prosjekt som går på cerealer. Ganske mange avdelinger er involvert i dette prosjektet, bl.a. næringsmiddelkjemi, teknisk mikrobiologi og næringsmiddelteknologi.
Baker & Konditor 5/86
Vi ble vist om på de forskjellige avdelingene og fikk en orientering om hva disse avdelingenes prosjektdeloppgaver gikk ut på.
Noen av prosjektoppgavene er:
-Kostfiber
Bl.a. kostfiberets innvirkning på insulinproduksjonen (spesielt med diabetikere som målgruppe}
-Surdeig.
Bl.a. å finne bakteriekulturer som kan brukes til brødbakst uten gjær, men med surdeig
-Stivelse.
Bl.a dannelse av resistent stivelse.
- Gjærtyper.
En prøver bl.a. å finne gjærtyper som egner seg til fryste deiger. I dette delprosjektet skal man samarbeide med Norsk Cerealinstitutt.
I Næringsmiddelkontrollen fikk vi opplæring i noen av de kjemiske og bakteriologiske analyseprøver som de utfører. Vi fikk bedre forståelse av viktigheten med en god hygiene i næringsmiddelfremstilling.
Erling Stensrud Jostein Hug/en
Få studenter fra bakerindustrien ved Norges Hermetikk Fagskole
Det er fortsatt for få studenter fra bakerindustrien ved den 2-årige Tekniske fagskolen i Stavanger Antall studenter fra denne industrien burde være 4-5 stk., som vil danne en spesialiseringsgruppe andre skoleår og gi gruppen større faglig sammensetning.
Det er selvfølgelig en fordel om studentene har fagbrev, men det er ingen betingelse for å komme inn på
skolen. Imidlertid kreves det minimum to års praksis fra yrkesskole eller industri for å bli opptatt på to-årig linje.
Det er i dag 55 elever ved Næringsmiddelteknisk skole i Stavanger hvorav 16 studenter gjennomgår ett-årig Grunnkurs, 20 elever gjennomgår 1. klasse Teknisk fagskole, og 19 studenter gjennomgår 2. klasse Teknisk fagskole.
rER/WP HA TON BV.
1ELLEVEEN B. V.
kombinerte anlegg
1rgerbrød, pølsebrød m.m .
.RDIGPAKKEDE VARER
nt for AMF kkeutstyr
3 fulltreffere fra
J, LOF'"f 1-IEI t'I
F rys 1aveien 23 0883 Oslo 8 - No rwa y Telefon (02) 23 78 80
Vi representerer bl. a .:
Backofenbau
FRANZ DAUB u SC>HNE (Gmbh & Co.)
Hamburg/Vest-Tyskland
( tunne l o vner o g ra s kebaner)
BOKU
MASCHINENFABRIK
Stuttgart/Tyskland
( eltema s kiner, piskemaskiner og gryteløftere)
SEEWERAG
Maschinenfabrik
Burgdorf / Sveits
(kje vlema s k i ner, a rbeidsb ord og produksjo ns -anlegg )
DIPL.ING H6LMUT KC>NIG
Maschinenfabrik
Graz / bsterr i ke
(ko n t. b o ll emaskin e r o g -a n l egg)
DIER KS & SC>HNE
Maschinenfabrik
Osnabr u c k / Tys k land
( eltema skine r gry teløft e re )
BENIER B. V.
MqSChinenfabrik
S - Hertogenbosch
Holland / b ro dopps lagsaggregater)
DIETRICH REIMELT KG
Maschinen u Anlagenbau
Rodermar k / Tysk land ( s ilo anlegg)
Diosna SPIRAL eltemaskin i moderne utførelse , med automatisk grytelåsning. Modellen for middelsstore og større bedrifter.
Diosna PLUS eltemaskin i tradisjonell , robust utførelse.
Modellen som passer inn i ethvert mindre bakeri.
Leveres med fast eller l~s gryte
Diosna WENDEL elter er maskinen for de helt store produksjonskrav.
Fremragende kvalitet sikrer hel-kontinuerlig drift.
NAF's opplæringspris 1986
- Vi håper å få inn mange interessante forslag på håndverksbedrifter som har vært aktive i arbeidet med lærlinger og fagopplæring. Vi er ikke i tvil om at det finnes mange slike håndverksbedrifter rundt om i landet. Og en av dem skulle ha store muligheter til å vinne Norsk Arbeidsgiverforenings Opplæringspris 1986.
Det er avdelingsleder i NAF, med spesielt ansvar for fagopplæring i arbeidslivet, Jørgen Bjelke , som sier dette.
For tredje gang skal NAF's Opplæringspris deles ut.
Stimulans og vekker
Opplæringsprisen ble innstiftet i 1984 for å stimulere arbeidet med opplæring , særlig fagopplæring i bedrift og skole. Prisen er ment å være en stimulans og vekker. Den går til bedrifter, arbeidsgiversammenslutninger, skoler eller personer som har utmerket seg i arbeidet med å gi særlig unge mennesker en yrkesrettet utdanning
Prisen , en bronseskulptur av Sivert Dona/i, viser mor og barn i en av de viktigste læresituasjoner i et menneskes liv; da barnet lærer å gå.
Ungdomskullene faller radikalt
- Har en slik pris noen som helst hensikt, Jørgen Bjelke?
- I aller høyeste grad I dag er rekrutteringen av fagfolk et rammevilkår som bedriftene må ta alvorlig. Vi vet at antallet 17-åringer vil falle radikaltfra 68 000 i 1989 til 53 000 i 1994. Konkurransen om ungdommenes yrkesvalg og faglært arbeidskraft vil bli stadig større. Hvis ikke bedriftene kjenner sin besøkelsestid nå, og sørger for rekruttering og opplæring , kan vi risikere å stå uten tilstrekkelig faglært arbeidskraft i 1990-årene . Opplæringsprisen setter fagopplæringen først på dagsorden i mange fora Tidligere var f.eks. NAF's generalforsamling i hovedsak opptatt av økonomi og lønnsspørsmål. I og med utdelingen av denne prisen er nå også fagopplæringen blitt en viktig del av debatten
Hensikten med prisen er å øke forståelsen for hva kunnskap og kompetanse betyr for en bedrift og for den Baker & Konditor 5/86
enkelte medarbeiders utvikling. Hensikten er også å styrke interessen for fagopplæring og yrkesrettet utdanning, blant annet ved å stimulere bedriftene til å stille til disposisjon læreplasser og opplæringskapasitet.
Håndverksbedrifter har store sjanser
Jørgen Bjelke forteller at alle NAF's medlemsbedrifter, landssammenslutninger, distriktskontorer og medlemmer av NAF's Centralstyre og Arbeidsutvalg har forslagsrett. Det samme har lokale industri- og håndverkerforeninger, yrkesopplæringsnemnder og skoler
- Er kravene for å få prisen høye?
- Vi legger vekt på måten opplæringen blir gjennomført på, dvs. både mål og innhold Det er av betydning at bedriften har brukt lærlingeordningen i flere år Vi legger også vekt på samarbeidet mellom bedrift, skole
A vde/ingsleder i Norsk Arbeidsgiverforening, Jørgen Bjelke .
og andre utdanningsinstitusjoner . I tillegg legger vi selvfølgelig vekt på antallet lærlinger i forhold til bedriftens størrelse.
- Så det er ikke bare større bedrifter med egne opplæringsavdelinger som har sjanse til å vinne prisen?
- Nei, vi bedømmer bedriftens innsats ut fra de ressurser den har til rådighet. Vi har sagt at en tommelfingerregel er at minst 10 prosent av produksjonsarbeiderne børvære lærlinger Vi synes det er rimelig at en bedrift med 10 ansatte har en lærling. Så kravene er slett ikke uoppnåelige for små håndverksbedrifter. Det er tvert i mot slik at en håndverksbedrift skulle ha store muligheter for å vinne i år, sier Jørgen Bjelke og oppfordrer til å sende inn forslag til Norsk Arbeidsgiverforening.
\1'. SPIRAL ELTEMASKIN
200- OG 240 KG.
Maskinen vises på IBA i Hamburg 19-27 april, i Hall 2 stand nr. 2021.
Vi betjener standen fra og med 21-til og med 23 april, og ønsker Dem velkommen til en hyggelig maskinprat.
Norsk i mport ør :
Brødr Nullmeyers Maskinverksted
Niels Juelsgt 37 , 0257 OSLO 2 Nyt t ti l nr .: (02 ) 55 89 ?J •
Priser på mel til bakerier
Priser på matmel i sekk og bulk fra handelsmøller .
Siktet hvetemel kr 237,- pr. 100 kg
Sammalt hvete kr 204 , - pr 100 kg
Siktet rugmel
Sammalt rug...
kr . 220, - pr. 100 kg
kr . 195,- pr. 100 kg
Byggmel kr. 200,- pr. 100 kg
Det skal g is kvantumsrabatt etter f ølgende skala :
Uttak av 2.000 kg - 4 999 kg kr 3 , - pr. 100 kg mel
Uttak av 5.000 kg - 7.999 kg kr 5,- pr 100 kg mel
Uttak av 8 000 kg - 15 999 kg kr. 7,- pr 100 kg mel
Uttak av over 16 000 kg kr 9,- pr. 100 kg mel
Faglig møte konditori og finbakerigruppen
Møtet ble denne gang arrangert i lokalene til AIS Pals som også var vertsskap. Første post på programmet var konditormester Ingvar
Thornberg fra Halmstad i Sverige. Han orienterte om utviklingen innen konditornæringen i Sverige. Innledningsvis orienterte han om sitt eget konditori, Regnbågen Konditori, som ble startet i 1958. Konditoriet ligger i sentrum av Halmstad.
Gjennom årene er det gått både opp og ned innenfor svensk konditorbransje. Årene fra 1965 til 1980 var svake for næringen, men tiden etter det har forholdene endret seg vesentlig. I dag ser svensk konditornæring meget optimistisk på fremtiden -Ukebladene er fylt med resepter og pene bilder av kaker, sier Thorn berg.
- Dette øker interessen for brød og kaker. Det er meget positivt. Ukebladene gir oss faktisk en meget god gratisreklame, ikke bare for produktene våre, men også for bransjen som helhet.
Thorn bergs eget konditori beskjeftiger i dag 25 personer. Tresvenne-
Her ser vi et utdrag av de tilstedeværende under Konditorgruppens møte hos AISPals
prøver ble avlagt nylig. Han har god kontakt med lokalradio, og forsøker å komme inn der så ofte som mulig. Hver gang merker han en vesentlig større interesse for konditoriet.
Thornberg understreket nødvendigheten av aktiv markedsføring. Den velvilje han selv hadde møtt fra mas-
semedia, var han meget takknemlig for Han vil imidlertid henstille til leverandører å snakke mer sammen slik at alt skjer på en gang. Han understreket den praktiske hjelp hans konditori har fått fra meieribruket. I mange år var meieriene i Sverige passive i forholdet til konditoriene. I dag har meieriene lagt ned mye arbeide for bransjen i resepter og annet utstyr som bakeribedriftene kan gjøre seg nytte av. Blant annet er det laget i stand silkeflagg som kan benyttes. Dette er blitt en meget populær sak.
Thornberg er forøvrig med i en Erta-gruppe som heter Kaka på kaka. I alt 45 bedrifter er med. Bedriftene baserer seg på høy kvalitet og produserer alt selv Halvfabrikata eller fryste kakeemner benyttes minimalt. Medlemmene i Erta-gruppen møtes i konditoriene. Under disse møtene blir næringen drøftet, produkter diskutert og resepter utvekslet. Hver enkelt medlemsbedrift forsøker å gi sine kolleger den hjelp og støtte som man anser er nødvendig slik at utviklingen kan gå i positiv retning for alle medlemsbedriftene. Månedens bløtkake er en av Erta-gruppens tiltak
Under møtet understreket Thornberg spesielt nødvendigheten av fagkunnskap.
- En må aldri glemme at enfagmann gjennom sin faglige dyktighet
Kommuneveterinær Gunnar Langeland i Asker og Bærum kåserte om hygiene i konditoriet.
Thor Dahl transportkasser -de holder
TO-kassene er laget i hard polyetylen og fåes i 9 størrelser - alle ypperlig egnet til såvel transport som lagring. Dimensjoner, styrke og vekt er basert på et nøye studium av industriens og handelens behov og krav
ID-kassene tåler syrer, alkalier og andre løsningsmidler, de er lette å holde rene og tålertemperaturer fra 7 40°c til+ 100°c Noe å tenke nærmere på? Ta kontakt med en av våre agenter eller direkte for nærme re opplysninger.
034/58
først og fremst skal sette sitt preg på de forskjellige produkter, sa han
-Jeg anbefaler likeledes at man stadig skal plukke frem gamle resepter
Begynner man å bruke disse på nytt, og bruker litt fantasi , kan man skape nye smaker og nye former på varene.
Thorn berg understreket også at han ikke var glad for å ha alt for mange leverandører Han innrømmer at han har valgt ut et visst antall , og holder seg trofast til d i sse
Når det gjelder fremtiden mener Thornberg at bransjen er i fremgang - Det etableres stadig nye konditorier , og gamle butikker pusses opp , sier han .
- Jeg ser meget postivt på fremtiden, og mener bestemt at at bransjen går en god tid i møte Det er imidlertid meget viktig at vi følger opp Det er blant annet av stor betydning at våre butikker og utsalgssteder er pene. Snobbisme er jeg imidlertid i mot. Disker kan kjøpes for dyrt. En god , normal standard holder. Man skal imidlertid sørge for at lysene i disken holder mål.
Kafekulturen er kommet tilbake
Det er populært blant ungdommen å gå på konditori Bakeoffer også noe som kan være interessant. Manuell disk i supermarkeder er noe som også øker i Sverige. Forbrukerne er lei av plastpakket brødvare Morgenbrød til hoteller og restauranter er noe som Thorn berg mener er verdifulle leveranser.
Spesielle ting som Thorn berg har gjennomført i sitt lokale , er blant annet klippekort. Kunder kan kjøpe klippe-
Formannen i Konditori- og finbakerigruppen, konditormester Tore Sam. Berg, overrekker her blomster til disponent Ranaas hos A / S Pals
kort for 12 serveringer, og betaler kun for 10 Til lotterier og lignende gir han små kort hvor vinnerne kan komme å få en kopp kaffe og et wienerbrød eller bolle
Når det gjelder bruk av fløte gir Thorn berg uttrykk for at " jernkuprodusert " fløte ikke er populært i Sverige . Forbrukerne registrerer det umiddelbart og omsetningen går ned Thorn bergs kåseri ble etterfulgt av mange spørsmål. Det syntes klart at tilhørerne satte meget stor pris på den orientering som var gitt.
Hygiene på konditoriet var neste post på programmet. Kommuneveterinær i Asker og Bærum, Gunnar Lan-
Konditormester Thorn berg fra Halmstad i Sverige snakker her om utviklingen innen konditorinæringen i Sverige.
Konditormester Per Fredriksen orienterer om videofilmer for svenneprøven i konditorfaget.
gel and, kåserte. Her viser vi til egen artikkel som Langeland har skrevet om dette temaet. Det synes klart at Næringsmiddelkontrollen har skjerpet sitt arbeide overfor bakeriene og konditoriene , og vi må være helt enig i at hygiene er meget viktig når det gjelder produksjon av matvarer. Baker- og konditorbransjen har sikkert mye å gjøre på dette området for å få standarden best mulig.
A/S Pals presenterte krem pakket i plastposer og frosset ned. Hensikten er å redusere bakteriefloraen i kremer og A/S Pals mener med dette at de har funnet frem til en løsning som bakeribedrifter og konditorier kan ha nytte av.
Under det faglige møtet var det også premiere på videofilmen "Svenneprøven i konditorfaget". Medlemsbedriftene kan nå bestille denne filmen fra Landsforeningens sekretariat. Den vil være et ypperlig hjelpemiddel i utdannelsen av konditorlærlinger.
Det ble også orientert om opplegget som nå er i gang for å høyne vitsenivået i kransekake knall bon-banene. Opplegget settes i gang i begynnelsen av september og vil vare frem til oktober. Egne orienteringer om dette vil bli sendt medlemmene
Til høsten vil det også bli satt i gang en wienerbrødkampanje Det er A/S Pals som utvikler hjelpemateriell i den anledning .
Faglig kongress som vil bli avviklet under landsmøtet 2 juni ble også omtalt under det faglige møtet. To danske konditormestere vil presentere fastfoodprodukter i et stort antall varianter
Svein Flesland
Esker Kake- og pizzabrett for
Baker Konditor
Catering
Esker med klemmefeste
Esker som er lette og hurtige å sette sammen
Esker som er stødige og solide
Firmatrykk og design etter ønske
Spesialutførelse i små og store kvanta
*
Vær individuell og fremhev ditt særpreg.
Vi trykker dekor og firmamerke på eskelokk og kakebrett.
Ta kontakt med vår emballasjekonsulent, og la oss
høre om dine ønsker og behov
Vi selger direkte, med hurtig og sikker levering til avtalt tid
Onnland
a.s
2600 Lillehammer - Telefon (062) 51 361
Spør etter
AUSTRALSKE
når De trenger ROSINER Føres av grossistene
~LAUSSEN; Agenter for AOFS, Melbourne, Australia
Vet du at.....
- vi i Norge mangler faglært arbeidskraft
- avgangen av fagarbeidere er langt større enn tilgangen
- vi trenger flere personer i nøkkelstillinger som har praktisk-teoretisk utdanning.
- det i dag er ca 17 000 ungdommer som arbeider på lærekontrakt.
- kun 1 av 5 elever i yrkesfag får anledning til å fullføre sin påbegynte yrkesutdanning.
- politiske myndigheter , NAF og LO har arbeidet sterkt for å styrke yrkesutdanning og fagopplæring
- lærlingeordningen gjelder hele landet og omfatter i dag 170 fag
- stadig flere bedrifter samarbeider i opplæringsringer eller opplæringskontorer om opplæring av fagarbeidere
- det finnes flere tilskuddsordninger for bedrifter som tar inn lærlinger
- det for 1986 er bevilget 193,5 millioner kroner i tilskudd til lærebedrifter.
- utdannede fagarbeidere ikke har problemer med å skaffe seg videre arbeid eller utdanning.
- LO og NAF. mener det er nødvendig åta et krafttak for å bygge ut fagopplæringen i arbeidslivet ytterligere og skaffe plass til flere lærlinger
FLØTEBLÅSER
hagesana
med spesialkjøling gir en ullen , finporet krem av høyeste kvalitet og holdbarhet
Hygienisk og rengjøringsvennlig
Spar fløte - tid og penger! BE OM TILBUD!
Konditori og finbakerigruppe satser på
bredere produktutvalg
Konditori og finbakerigruppens besøk i Sveits i 1985 la grobunn til det arbeide som Landsforeningen nå gjennom en rekke faglige møter har arbeidet med, nemlig å skape et bredere utvalg blant konditoriproduktene, og en stadig bedre kvalitet.
Konditormester Christian Halvorsen fra Sarpsborg, Willy Larsen fra Lillestrøm og formannen i gruppen , Tore Sam. Berg fra Grimstad, har stilt seg i spissen for dette arbeidet. De har gjennomført møter i Østlandsområdet , Rogaland som rådet, og det siste møtet ble gjennomført i Trøndelag like før påske
Som lokal representant for Kondi-
møter har vært hvordan skal vi skape bedre produkter og et bredere kakespekter. Synspunktene på dette spørsmålet har vært mange , men det dominerende syn har vært at ekte råvarer i størst mulig utstrekning bør benyttes . Halvfabrikata kan være en hjelp for mange i en stresset arbeidssituasjon , og som et supplement. Kaker tilsatt forskjellige smaksstoffer som f.eks likør , konjakk , kirchwasser og lignende , ble presentert som meget gode eksempler på kakevarianter Kaker som inneholder dissChristian Halvorsen i aksjon under Trøndelagsmøtet I bakgrunnen konditormester Ole Erichsen
Konditormester Willy Larsen har sterke og klare synspunkter på konditorens produkter og råvarene som bør benyttes Han bekjenner seg kompromiss/øst til de rene råvarer, og mener at det gir det beste resultatet og også den beste økonomi for konditoren.
torgruppen, stilte Konditormester Åge Fredriksen opp i Stavanger under møtet der og presenterte sine beste kaker, og ga uttrykk for sine synspunkter på hvordan utviklingen bør bli
I Trondheims område stilte Konditormester Ole Erichsen opp som representant for de lokale konditormestere.
Hovedtemaet under disse faglige
Baker & Konditor 5/86
Spesialisten på kakepynt
Alt i roser, blomster, blader, marsipanfigurer, gelefrukter, krymmel, sjokoladeovertrekk, krokan, plastfigurer, knall og bryllupspynt
Chr. Krohgsgt. 30, Oslo 1, Tlf. (02) 2042 63
TRENNAKTIV B 100 for alle BRØDFORMER
Dette er et rimelig smøremiddel fremstillet vesentlig for toastbrød og grovbrød. - Det er fremstilte! av rene planteprodukter , er vannfritt , smaksnøytralt , (ryker og oser ikke). - Det er også fremstillet med tanke på å brukes i sprøyteanlegg , og har de egenskaper man krever av et godt smøremiddel.
1··,SÆS~~
Leveres i 20 liters kanner 200 liters fat FOR BAKERIER OG KONDITORIER K.1RIBERt
Damfaret 43, 0682 Oslo 6 Tlf (02) 27 83 74
@@IJ[/{g)@ HORNVIKLER «RONDIN»
i bordmodell er enkel - effektiv - arbeidsbesparende! BE OM TILBUD I
23 - 0883 OSLO 8 TEL. (02) 23 78 80
NÆRINGSMIDDELTEKNISK SKOLE STAVANGER
Skolen er en del av den selveiende st iftelsen NORCONSERV og er tidligere kjent som NORGES HERMETIKKFAGSKOLE. Hermetikkindustriens Laboratorium og Reklamefondet for Den Norske Hermetikkindustri er også innlemmet i Stiftelsen Stiftelsen har til formål å fremme , tilrettelegge og gjennomføre virksomhet innen områdene forskning og utvikling , opplæring , teknologiformidling og informasjon innen hermetikk- og næringsmiddelindustrien
Undervisningen ved skolen dekker i dag de aller fleste områdene innen næringsmiddelindustrien og har følgende LINJETILBUD fra høsten 1986:
1-årig Grunnkurs, næringsmiddellinje
2-årig Teknisk fagskole , næringsmiddellinje
Spesialmuligheter andre skoleår : Kjøtt - Fisk - BakverkMeieri - Driftsleder / kvalitetssikring.
Søknadsfrist : 1 juni.
NORCONSERV
Klipp her
Næringsmiddelteknisk skole Postboks 327 - 4001 STAVANGER Tlf 04 - 52 90 44
Vennligst send meg studieplan og søknadsskjema.
Navn:
Adresse : Skriv tydelig
En del av møtedeltagerne i Stavanger ly tter til konditormester Willy Larsen 's orientering . Fremst til høyre i bildet ser vi konditormester Chr Halvorsen , Sarpsborg
se ingredienser har lett for å bli noe dyrere , men forbrukere som ønsker seg noe spesielt , er villige til å betale for det beste
Is , isanretning og sorbet har vært et av hovedtemaene under disse faglige møter. Det er i dag mask i ner på markedet som meget lett og hygienisk kan produsere is. Fersk is produsert av disse maskiner viser seg å være en meget attraktiv artikkel. Stadig flere konditorier og bakeribedrifter får øynene opp for denne nye mulighet og har satt i gang egen produksjon. Denne produktgruppe ble imidlertid overtatt av industrien , men er nå på vei tilbake til konditori og bakeribransjens bedrifter
Siste tema som ble tatt opp under
disse faglige møtene, var fremtidsutsiktene for bransjen Landsforeningens formann , bakermester Roy Tellefsen , har kåsert omkring dette tema , og det har vært ivrige diskusjoner omkring hans synspunkter. Konklusjonen på dette området har blitt at konditoribedriftene, produktene og konditormiljøet har hatt en meget positiv utvikling de senere år. Forbrukerne er på vei tilbake til oss , og v i må benytte oss av denne positive bølge Det er også blitt konkludert med at bransjens bedrifter har vært flinke til åta opp nye produktideer som fastfood , salater og is Det gjelder å utnytte disse muligheter på en fornuftig måte slik at det er vi som tar hånd om produksjon og salg
Svein Flesland
sine synspunkter om baker- og konditorbransjens fremtid.
BAKERMASKINER SOM U-LANDSHJELP
Organisasjonen U-landshjelp fra Folk til Folk henvender seg til norske bakere og konditorer for å få tak i maskiner og utstyr eller hele bakerier for å sende til prosjekter i Mozambique, Tanzania, Zimbabwe og Zambia. Utstyret skal være gratis, men vi sørger for eventuell demontering og frakt.
U-landshjelp fra Folk til Folk er en partipolitisk- og re l igiøst uavhengig organisasjon som hjelper folk i Den
Tredje Verden Her i Norge organiserer U.F.F innsamlinger av mat , klær og produksjonsutstyr til sendinger , baking av proteinkjeks , drift av landbruk, syfabrikker , møbelfabr1kker o.l. , samt alfabetisering og forebyggende helsearbeid
11985 fikk U-landshjelp fra Folk til Folk et nedlagt bakeri av herr Linehausen i Dverberg på Andøya Bakeriet ble demontert av Rotary på Andøye flystasjon. Ovnen var laget av Arnt Hansen el. apparatfabrikk og omfattet to ganger seks plater oppbygd av teglsten Nødvendige reservedeler ble skaffet til veie fra fabrikken
før bakeriet ble sendt til Zimbabweder i november 85 Bakeriet er nå under oppbygging på yrkesskolen Ponesai Vahnu i den nordligste del av Zimbabwe , der det vil bidra til matforsyningen til elevene ved skolen og til folk i området rundt. Dette er u-landshjelp som tar utgangspunkt i at folk selv skal lære seg å produsere og drive virksomheter.
Henvendelse bes rettet til : U-landshjelp fra Folk til Folk , Postboks 4707 Sofienberg , 0560 Oslo 5 Telefon 02-678905 el. 383436 v/ Thomas Gregersen.
Formannen i Landsforeningen, bakermester Roy Tellefsen , legger frem
Fra boller til dieselolje og 40 tonn på belter
Lagerog industri
Her vil kravene ofte være mange og forskJellige fra bedrift til bedrift. Stikkord: Slitestyrke, renhold og hygiene , motstandsdyktighet ovenfor kjemikalier osv.
Laboratorier
Bestandig mot de fleste kjemikalier og løsningsmidler. Lettere renhold og hygiene.
Fjøs
Velegnet i surforsiloer, på forbrett og i melkerom.
Bakeri
Fettstoffer. mel osv
Sklisikkerhet og mulighet for enkel rengj øring er viktig
Bilverksteder
Piggdekk. store trykkbelastninger Oljer, bremsev æsker og syrer.
Næringsmiddelindustri
Melkesyrer, fruktsyrer. fettsyrer, va rme væsker og mekani s ke bela stninger. Store krav til sklisikkerhet i «våte » rom. renhold og hygiene.
Sykehus
Løsemidler, vaskemidler og desinfeksionsmidler Store krav til renhold og hygiene.
Permadekk gir slitesterke, hygieniske gulv som tåler syrer, baser, oljeprodukter og kjemikalier. Binder betongstøv og er
så godt som vedlikeholdsfritt.
Permaproduktene
Permadekk, Permacoat og Permaflex er fugefrie belegg - flytende herdeplaster - som gir en varig behandling tilpasset forskjellige forhold og påkJenninger. Tette. lettstelte og ekstremt slitesterke flater som også tåler varmt vann og de all er fleste kjemikalier. Brukes i første rekke på ny el ler gammel bet o ng for å for st e rke og beskytte betongflatene. samt for å gi funksJonelle gulv med tanke på sikkerhet, renhold og hygiene. Beleggene leveres klare. ensfarvede el ler marmoriserte i et utall farver og mønsterkombinasjoner Med eller uten sklisikring
Permasystemene
Permaprodukten e bygges opp i systemer avhengig av de aktu elle mekaniske/ kjemiske forhold de skal virk e under.
Normalt omfatter de:
1. Permadekk SL-2 tynnsjiktsbehandling
Behandling for lager og industrigulv hvor betongen bør forsterkes og hvor det samtidig er viktig med en støvfri overflate.
2. Permadekk SL-2 selvutjevnende belegg
Den m est brukte beleggstype i bl.a. næringsmiddelindustri og annen kjemisk industri .
Gulvtyp e Spesielle krav
Lage rgulv Støvb indi ng f o rst e rki ng av be t ong fl at en
Sli t es t y rk e. hygiene. kjem fasthet
Laboratorier Slites t yrke. hygiene. kjem fasthet
Verksteder Stavbinding. forsterking av betongflaten Stør re mek belastninger. kjem fasthet
3. Permadekk SL-2 Slurry belegg
Anvendes vesentlig hvor det i første rekke er tale om større mekaniske belastninger, evt. kombinert med kJemiske påkjenninger.
4. Permaflex SF-1 m/farveflak
Et slit esterkt og samtidig dekorativt belegg. Korridorer. velferdsrom. forretninger. baderom og garderober er typiske brukssteder.
5. Permacoat
Klar. tiksotrop tykkfilmbehandling for bl.a. renseanlegg , forbrett og surforsiloer
I spesielle situasjoner kan beleggene forsterkes med glassfiberarmering for å oppnå maksimal styrke Videre finnes det spesia lsystemer som mørtelbelegg for områder med ekstreme mekaniske belastninger. og til bruk som reparasjonsmasse i større sår o.l
Vårt mål er å tilfredsstille dine krav som bruker av gulvflaten Ta kontakt med Salgsavdeling Bygg, og vi vil gi deg forslag til løsning i samarbeid med våre konsulenter.
Bruksområder
Enhver gulvtype stiller bestemte krav til beleggtype - dvs. kombinasjonen av bindemiddel og system. Oversikten nedenfor omhandler de fleste gulvtyper og deres krav
B1ndem1ddel Systemhenv bes kri velse
Pe rmad ek k kl a r Tynns ji kt be h
e ller pigm ente rt
Pe rmad ekk SL - 2 Se lvu t je v ne nde
Perm adekk SL - 2 Selvu t) evnen d e
Pe rmadekk SL - 2 Tynns pktbeh
Pe rmadekk SL - 2 Slurrybe legg
Ekst reme mek belastni nger. kj em fast het Pe rmadekk SL - 2 Mørtelbe legg
Næringsmidde lindustri Hygiene. slitestyrke. kjem fasthet. tett belegg Permadekk SL - 2 Glassfiberarm Selvutjevnende Storkjokken. bakerier Hygiene. slitestyrke. kjem fasthet Permadekk SL - 2 Selvutjevnende Hygiene. slitestyrke. kjem fasthet Permadekk SL - 2 Glassfibera rm. selvu tjevn ende
Slakterier Sto re me k be las t ninge r sl itestyrke. kjem fas t he t. te t t belegg
Pe rmadekk SL - 2 S lurrybeleg g
B utikker. korridorer Hygiene. tiltalende. slitesterkt. ten be legg Pe rm aflex SF - 1 Perma f lex
Bad. garderober Hygiene. ti ltale nde. slitesterkt. tett belegg Pe rm aflex SF-1 Perma fl ex
Fa rmasøytisk industri Hygiene. me g et kj em fast t e t t be legg Per m ad e kk SL - 2 Glassf ibe rarm. selvutj evn end e
Ma n f orbeho lder seg ret t en til uten varse l å fo randre de oppg itt e data
Hamburg
19.-214.1986
HE-KO 25 liters glaseringsbeholder
Med vår HE-KO g laserin gsmaskin vil De opp n å en rask og effektiv glasering av D e res hakverk som wienerbrød wienerstenger o.l.
Med vår HE-KO glaser in gsmask in vil De med et lett h å ndtrykk p å g laseringspistolen tilførc dcn ønskedc glasurme n gde p å Deres produkter sa mt oppn å e n j ev n fordeling p å produktet.
HE-KO g laseringsmaskin er utført i rustfritt stål m e d en kapa si te t p å 25 liter fe rdi g g lasur.
P å vår HE-KO g lase rin gsmaskin vil ikke Deres g la sur stivn e e ll e r klump e seg. da det her ikkc hlir tilført luftsirkulasjon som for å rsaker dette.
HE-KO glaseringsmask in gjør Der e s rengjøring sa rbeid nest e n ove rflødig , maskin e n hør vaskes I ga ng pr. ukc
Tekniske data:
Luftdr eve t max 10 Bar.
Brutto vekt. 20 kg.
Carpigiani Pastocrema
HELAUTOMATISK
Unik pasteuriseringsmaskin. Og lønnsom!
Pals ruster opp
I løpet av de første måneder i 1986 har det internt i Pals foregått en del endringer i bemanningen innenfor avdelingene salg , markedsføring og produktutvikling.
Markedssjef
Det er ansatt ny markedssjef Han heter Stein Diesen, er 33 år og kommer fra Nora-konsernet hvor han ar-
beidet i seks år som produktgruppesjef. Diesen er handelsøkonom med markedsføring som spesialfelt. Ved siden av sitt arbeide i Nora har han også vært faglærer og klasseforstander i fagkurs for markedsføring ved Wang Handelsskole og Gymnas.
Møte ved
Sogn Videregående skole
Den 13 februar ble det avviklet et møte mellom representanter fra baker- og konditorfagenes representanter , yrkesopplæringsnemda og lærere ved Sogn videregående skole i Oslo. Under møtet ble det diskutert forskjellige spørsmål knyttet til lærlingeutdannelsen, lærebedriftenes oppgaver og saker av skolemessig art Bildet viser representantene som deltok i møtet.
Baker & Konditor 5/86
Salgssjef
Ove Ødegård er nå den nye salgssjefen i A/S Pals Han er 39 år , bakermester og har sin yrkesbakgrunn fra
lingssjef. Her må vel Pals ha fått rett mann til å følge opp kvalitet og standard på produktene , for med sine 23 år i Pals er det vel ikke et produkt han ikke kjenner til bunns. Han har derfor de beste forutsetninger til å bistå med utvikling av nye produkter Det at han har sluttet i salgsavdelingen og gått over til produktutvikling, betyr ikke at kundene ikke lenger får kontakt med Frium , for han vil fortsatt ha et nært samarbeide med salgsavdelingen
familiebedriften på Strømmen. De siste åtte år har han vært fagkonsulent hos A/S Pals, og de fleste av BakerKonditors lesere har nok truffet Ødegård i hans arbeide som faglig konsulent ute i marken eller i forbindelse med et kunde- eller laugsmøte
Produktutviklingssjef
Hva så med den tidligere salgssjefen , hvor er det blitt av Nils Frium? Han har ikke forlatt Pals , men har gått over i nyopprettet stilling som produktutvik-
Vi ønsker disse tre fremragende "Palsere" lykke til fremover og måtte disse bli til nytte for Pals ikke minst for den norske baker og konditor.
Til salgs
2 stk. brukte eltemaskiner.
Type: Werner & Pleiderer DK 200/250.
Henv.: Ideal A/S
Boks 128 , 2301 Hamar
Tlf. 065 - 25 150
Avsetter for brød , type PACO APT , selges rimelig. Maskinen setter automatisk av brød på plater, og platene på plass i tralleovnstraller.
Henvendelse: Aasmundsens Bakeri, 3841 Flatdal , telefon 036/52 124
Baker/Konditor
Til vårt Møllabakeri i Vadsø søkes baker/konditor. Bakeriet har en moderne maskinpark , og trivelige arbeidsforhold. Bolig kan skaffes
Henvendelse: A / L Håko , Tromsø, v / Trygve Iversen , tlf (083) 82 040.
TILSALGS
«Dinoser» eltemaskin til salgs
Reinsvoll Bakeri, Tlf. 061 - 97 749
KONDITOR SØKES
Konditor ønskes snarest til bakeri og konditori
Stor leilighet til disposisjon.
Einar Karl Lind Bakeri og Konditori
Oberst Rodesvei 66 8, 1165 OSLO 11 Tlf : 02 - 28 66 21
Til Salgs
1. Tevira silo 6 tonn
2. Oljefyrte tralleovner.
3 Sputnik for kransekakemasse Former Kransekakesett ringer etc.
Henvendelse : Bragernes Hjemmebakeri, v/Dahl. Tlf.: 03 - 89 21 24
ALT SKAL VEKK SÅ PRISENE ER DERETTER
1 van Dijks utlanger
1 Høytrykkskjele
1 Bollemaskin
1 Pølsebrødutlanger
1 Platepusser
1 Konditorovn
Div. motorer 1 Brødskjærer
2 Glassdisker. Div. motorer
A/S Jørgensen Bakeri og Konditori
Hestehaugveien 18 , 5095 ULSET
Tlf. : 05 - 18 17 50
Til våre kunder og leverandører.
VI FLYTIER !!
Vi er igang med innflytting i vår nye fabrikk pa Kokstad, og vår nye adresse er:
Kokstaddalen 24
Postboks64
5061 Kokstad
Alle varer hentes/leveres Kokstaddalen 24 allerede fra idag.
Vårt gamle telefonnummer brukes inntil 1/4-86, deretter nytt nr. 22 96 21.
Vi gleder oss til å yte våre kunder enda bedre service
Vennlig hilsen
A/S VESTLANDSKE BAKERIARTIKLER
Aase Iversen
Bakerimaskiner + div. Bakeri og forretningutstyr til salgs
Henvendelse : KNUT's BAKERI, tlf. bakeri tlf. forretning tlf. privat (047) 51 320 (047) 52 860 (047) 52 572 spør etter «KNUT».
TILSALGS
Dahlen tunnelovn med overliggende raskebane , og alle overføringer inntakt rimelig til salgs
Molde Bakeri A/S, v/Magnus Larsen Telefon072-51416
SG.-Ols
Kvaefri skille- og glideolje for deigdelere og brødskjæremaskiner.
SG-oljen er en høyverdig planteolje fremstillet for smøring og glideeffekt Dette er et rent ernæringsmiddel, og kan anvendes med største trygghet.
Den er fullstendig lukt- og smaksnøytral.
Leveringsembalasje: 10 liters kanner 200 liters fat.
Damfaret 43 , 0682 Oslo 6 Tlf (02) 27 83 74
& Konditor 5/86
Du kaq også dra nytte av lnter-Koba ' s erfaring og ekspertise når du måtte ønske det - som diskusjonspartner på idesiden , som leverandør av innredninger eller at vi utarbeider den totale løsningen
BAKE-OFF, KONDITORI ELLER BAKERIUTSALG?
Vi sender deg gjerne brosjyrer på dekorasjoner, rundstykk-tårn , bakerfigurer , kurver eller andre hjelpemidler for økt omsetning .
Spesialfirma i innredninger og salgsfremmende hjelpemidler for bakerier, konditorier, cafeer og restauranter
ENEBAKKVN. 110, 0677 OSLO 6 . TLF. (02) 68 72 50
